Blåmeisene i ospestammen by Natur og Fritid

INNHOLDSFORTEGNELSE De som er med En oversikt over blåmeisparene i ospestammeholken ..........................................

Lykkelige glimt av fjør og farger / FORORD ............................................ 9 En ny dag .................................................................................................. 17 Hekkestart med minérfluelarver .......................................................... 21 Humlesurr og ny blåmeisdame ............................................................ 27 De ultrafiolette meisene ......................................................................... 39 Egg på egg ................................................................................................ 45 Professor med fugler i mosen [En reportasje] .......................................... 49 Klekking hos blåmeisene ....................................................................... 55 Utflygning ................................................................................................ 61 Ubudne leieboere og blodsugere .......................................................... 65 Sesongavslutning .................................................................................... 73 Ringmerking ............................................................................................ 79

Heng bjella på katten .............................................................................. 87 Blåmeiskvinnfolk! ................................................................................... 93 Kamp om reirplassen .............................................................................. 98 En ny vår .................................................................................................. 104 Ny og romsligere ospestamme ............................................................. 113 Et nytt år – enda en ny vår ..................................................................... 125 Kamp, signalfjør og katastrofe .............................................................. 161 Høst for holrugere og en «spiderbird» ................................................ 191 Pippen i pappen ...................................................................................... 203 Den rause våren....................................................................................... 211 Gi oss i dag vårt daglige frø / ETTERSKRIFT .............................................. 219 Nettornitologi / ANDRE ETTERSKRIFT .......................................................... 227 Artsregister Botanikk, insekter, dyrearter og andre fugler enn blåmeis, nevnt i boka .................. 238

Kilder ........................................................................................................ 240

DE SOM ER MED

DE SOM ER MED EnE oversikt over D SOover M blåmeisparene ER MED ii ospestammeholken EnE oversikt blåmeisparene ospestammeholken D S O M E D E SO M blåmeisparene ER R M ME ED D i ospestammeholken Året før (2014): En oversikt over En oversikt over blåmeisparene i ospestammeholken Året før (2014): En over i ospestammeholken Åretoversikt før starten på blåmeisparene fortellingen om blåmeisene, holdt dette ringmerka paret til i ospestammen Året starten på fortellingen om blåmeisene, holdt dette ringmerka paret til i ospestammen Åretførfør (2014): (alle ID-ringer er på venstre fot): Året før (2014): (alle ID-ringer erpåpåfortellingen venstre fot): Året før starten om blåmeisene, holdt dette ringmerka paret til i ospestammen Året før (2014): Året før startener påmed fortellingen om blåmeisene, holdt dette ringmerka paret til i ospestammen Blåmeishann ID-ringnummer 8H42500. (alle ID-ringer på venstre fot): Blåmeishann ID-ringnummer 8H42500. Året før starten påmed fortellingen om blåmeisene, holdt dette ringmerka paret til i ospestammen (alle ID-ringer er på venstre fot): (alle ID-ringer er på venstre fot): Blåmeishann med ID-ringnummer 8H42500. Hoe med ID-ring 8H42499. Blå ring på høyre fot. Kallenavn: «499». Blåmeishann med ID-ringnummer 8H42500. Blåmeishann med8H42499. ID-ringnummer Paret satte Norgesrekord tidlig hekkestart. hekkestart. De hadde åtte men kun to unger på Hoe medNorgesrekord ID-ring Blå ring8H42500. på hadde høyreåtte fot.egg, Kallenavn: «499». Paret satte ii tidlig De egg, men fikk fikk kun to unger på Hoe med ID-ring 8H42499. Blå ring på høyre fot. Kallenavn: «499». vingene. I september hannen IDDe 8H42500. Paret satte Norgesrekord i tidlig hekkestart. hadde men fikk kun to unger på Hoe med ID-ringforsvant 8H42499. Blåmed ring på høyreåtte fot.egg, Kallenavn: «499». vingene. I september forsvant hannen med ID 8H42500. Paret satte Norgesrekord i tidlig hekkestart. hadde åtte egg, men fikk kun to unger på vingene. I september forsvant hannen med IDDe 8H42500. Paret satte Norgesrekord i tidlig hekkestart. De hadde åtte egg, men fikk kun to unger på vingene. I september forsvant hannen med ID 8H42500. Første året: vingene. I september forsvant hannen med ID 8H42500.

Første året: «499» med blå ring på høyre fot. Blåmeishoa Første året: Blåmeishoa «499» med med blå blå ring ring på på høyre høyre fot. Første året: Blåmeishoa «499» fot. Ny hann, umerka. Blåmeishoa «499» med blå ring på høyre fot. Ny hann, umerka. Blåmeishoa «499» med blå ring på høyre fot. Ny umerka. Ny hann, hoe, umerka. Ny hann, umerka. Ny hoe, umerka. hann, umerka. Det i 2015 fortellingen min starter, på side 17. En umerka hann overtar plassen til hannen Ny er hoe, umerka. Ny hoe, umerka. Det er i 2015 fortellingen min starter, på 17. En også umerka hann overtar plassenblåmeishoe til som forsvant i september min året starter, før. I april forsvinner hoahann «499»overtar og ei umerka Det er i 2015 fortellingen på side side 17. En umerka plassen til hannen hannen Ny hoe, umerka. Det er i 2015 fortellingen starter, på side 17.har En umerka plassen til hannen tar hennes plass. Det nye,min umerka egghoa og hann får sjuovertar unger på vingene. som forsvant året før. Iblåmeisparet forsvinner i september året før. april også «499» og ei umerka blåmeishoe Det er i 2015 fortellingen min starter, på side 17. En ti umerka hann overtar plassen til hannen som forsvant i september året før. I april forsvinner også hoa «499» og ei umerka blåmeishoe tar hennes plass. Det nye, umerka blåmeisparet har ti egg og får sju unger på vingene. som forsvant i september før. Iblåmeisparet april forsvinner «499» ei umerka blåmeishoe tar hennes plass. Det nye, året umerka har også ti egghoa og får sju og unger på vingene. tar hennes plass. Det nye, umerka blåmeisparet har ti egg og får sju unger på vingene. Andre året: tar hennes plass. Det nye, umerka blåmeisparet har ti egg og får sju unger på vingene.

Andre året: hannen får ID-ring HE80041 og en rød ring på høyre fot. Den umerka Andre året: Andre året: hannen får ID-ring HE80041 og en rød ring på høyre fot. Andre Den Endaumerka eiåret: ny, ung hoe, også umerka, tar plassen til den umerka hoa fra Den umerka hannen får ID-ring HE80041 og en rød ring på fot. Den umerka hannen ID-ring HE80041 rød ring på høyre høyre fot. Enda ung hoe, får også umerka, tar plassen den umerka hoa fra i fjor. ei Fårny, ring HE80043 og hun får også enog blåentil ring på høyre fot. Enda ei ny, ung hoe, også umerka, tar plassen til den umerka hoa fra Enda ei hoe, også umerka, tar plassen den umerka hoareirsted fra i Paret påung territoriet, men ikkeogså i ospestammen. Har funnet et annet i fjor.holder Fårny, ring HE80043 oghekker hun får en blå til ring på høyre fot. iiParet fjor. Får ring får blå på høyre HE80043 og hun også en ring fot. området. på territoriet, men ikkeogså i ospestammen. Harpå funnet et annet fjor.holder Får ring HE80043 oghekker hun får en blå ring høyre fot. reirsted i

Paret Paret holder holder på på territoriet, territoriet, men men hekker hekker ikke ikke iii ospestammen. ospestammen. Har Har funnet funnet et et annet annet reirsted reirsted iii området. Paret holder på territoriet, men hekker ikke ospestammen. Har funnet et annet reirsted området. området.

Tredje året: Tredje Blåmeishannen «041» og og blåmeishoa blåmeishoa «043», «043», med med rød rød og og blå blå ring. ring. Blåmeishannen «041» Tredje året: Tredje året: umerka. To nye nye hoer, To Blåmeishannen «041» og blåmeishoa «043», med rød og blå ring. Tredje året: Blåmeishannen «041» blåmeishoa «043», med Hannen rød og«041» blå ring. Hoa «043» forsvinner iimars og tar og Hoa «043» forsvinner marsog og ei einy, ny, umerka umerka hoe hoe tar plassen. plassen. Hannen «041» og den den umerka umerka To nye hoer, umerka. Blåmeishannen «041» og blåmeishoa «043», med rød og blå ring. hoa iiei hos oktober kommer ei fremmed hoe på To nye umerka. hoahekker hekker eireirkasse reirkasse hosen en nabo. oktoberhoe kommer einy nyog ogHannen fremmed hoeinn innden påarenaen. arenaen. Hoa «043»hoer, forsvinner i mars ognabo. ei ny,IIumerka tar plassen. «041» og umerka To hoer, umerka. Hannen «041» taper kampen omeiospetammen. Han den umerka hoa hansog forsvinner fra Hoanye «043» forsvinner i mars og ny, umerka hoe tarog plassen. Hannen «041» den umerka hoa hekker i ei reirkasse hos enom nabo. I oktober kommer ny og fremmed inn på arenaen. Hannen «041» taper kampen ospetammen. Han ogeiden umerka hoa hoe hans forsvinner fra Hoa «043» forsvinner i mars ognabo. ei ny,I umerka hoe tar plassen. Hannen «041» og den umerka området. Vinnerhoa overtar ospestammen og blir ringmerka i desember. hoa hekker i ei taper reirkasse hos en oktober kommer ei nyumerka og fremmed hoe inn på arenaen. Hannen «041» kampen om ospetammen. Han og den hoa hans forsvinner fra området. Vinnerhoa overtar ospestammen og blir ringmerka i desember. hoa hekker i ei reirkasse hos en nabo. I oktober kommer ny umerka og fremmed på arenaen. Hannen «041» taper overtar kampen om ospetammen. Han ogeiden hoa hoe hansinn forsvinner fra området. Vinnerhoa ospestammen og blir ringmerka i desember. Fjerde året: Hannen taper overtar kampenospestammen om ospetammen. Han og den umerka hoa hans forsvinner fra området.«041» Vinnerhoa og blir ringmerka i desember. området. Vinnerhoa overtar ospestammen blir ringmerka i desember. Vinnerhoa HF88310 med kvit ringogover metallringen på venstre fot. Fjerde året: året: Fjerde

Fjerde året:HF88310 Vinnerhoa med kvit ring over metallringen på venstre venstre fot. fot. Blåmeishann HF88298 med rosa ring påmetallringen høyre fot. på Vinnerhoa med kvit ring over Fjerde året:HF88310 Vinnerhoa HF88310 med kvit ring over metallringen på venstre fot. Vinnerhoa slår seg sammen med enrosa hann ring som i november i fjor. Paret har Blåmeishann HF88298 med rosa ringble påringmerka høyre fot. fot. Blåmeishann HF88298 med på høyre Vinnerhoa HF88310 med kvit ring over metallringen på venstre fot. tolv egg og får fire unger på vingene. I oktober forsvinner hoa «310». Blåmeishann HF88298 med ring påringmerka høyre fot. Vinnerhoa slår slår seg seg sammen med med enrosa hann som som ble ble ringmerka november ii fjor. fjor. Paret har Vinnerhoa sammen en hann ii november Blåmeishann HF88298 med rosa ring påringmerka høyre fot. Vinnerhoa slår seg sammen med en hann som ble i november i fjor. Paret har tolv tolv egg egg og og får får fire fire unger unger på påvingene. vingene. II oktober oktober forsvinner forsvinner hoa hoa «310». «310». Femte Vinnerhoa en hann som ble ringmerka i november i fjor. Paret har tolv eggåret: ogslår får seg fire sammen unger påmed vingene. I oktober forsvinner hoa «310». tolv eggåret: og får fire unger vingene. I oktober Blåmeishannen «298»påmed rosa ring. forsvinner hoa «310». Femte Femte året: Blåmeishoa ring over metallringen på venstre fot. Blåmeishannen «298»med medblå rosa ring. Femte året: HJ79391 Blåmeishannen «298» imed rosa ring. Den nye hoa blir ringmerka februar. Paret har ti egg og får fem unger vingene. Blåmeishoa HJ79391 ring over metallringen på på venstre fot. Blåmeishannen «298»med medblå rosa ring. Blåmeishoa HJ79391 med blå ring over metallringen på venstre fot. Den nye hoa blir ringmerka i februar. Paret har ti egg og får fem unger på vingene. Blåmeishoa HJ79391 med blå ring over metallringen på venstre fot. Sjette året – og litt inn i det sjuende: Den nye hoa blir ringmerka i februar. Paret har ti egg og får fem unger på vingene. Den nyeåret hoa blir ringmerka i februar. Paret har ti egg og får fem unger på vingene. Blåmeishannen «298» ring. Sjette – og litt innmed i detrosa sjuende: Sjette året –«391» og littmed inn blå i det sjuende: Blåmeishoa ring over Blåmeishannen rosa ring. metallringen på venstre fot. Sjette året året –– og og «298» litt inn innmed det sjuende: Sjette litt ii det sjuende: Blåmeishannen «298» med rosa ring.metallringen Paret får ti egg det sjette året, gir opp hekkingen og legger Blåmeishoa «391» medmed blå ring på venstre fot. nytt kull Blåmeishannen «298» med rosaover ring. på grunn av matmangel, Blåmeishannen «298» rosa ring. iParet ei fuglekasse en nabo. Andrekullet er på nimetallringen egg og de av fårmatmangel, fem på Blåmeishoa «391» med blåopp ring over påunger venstre fot. nytt kull får ti egghos det sjette året, gir hekkingen på grunn ogvingene. legger Blåmeishoa «391» med blå ring ring over metallringen metallringen på venstre venstre fot. Blåmeishoa «391» over på fot. Paret får ti egg det sjettemed året, blå gir opp hekkingen på grunn av matmangel, og legger nytt kull i ei fuglekasse hos en nabo. Andrekullet er på ni egg og de får fem unger på vingene. Paret får får ti ti egg egg det det sjette sjette året, året, gir giropp opphekkingen hekkingenpå på grunnav av matmangel,og oglegger leggernytt nyttkull Paret i ei fuglekasse hos en nabo. Andrekullet er på ni egggrunn og de fårmatmangel, fem unger på vingene. ikull ei fuglekasse hos en Andrekullet er påernipå egg på vingene. i ei fuglekasse hosnabo. en nabo. Andrekullet ni og eggdeogfår defem får unger fem unger på vingene.

LYKKELIGE GLIMT AV FJØR OG FARGER / FORORD Det kan nok være at vi fuglikere, vi som er mer enn gjennomsnittet interessert i fugler, får med oss litt mer enn andre. Både hjemme og på tur. Vi er utrolig vár skygger i flukt og bevegelser i landskapet, og på himmelen. Forskning viser at fuglesang og fuglestudier demper stress. Gir oss mennesker sjansen til å leve lenger. Det har vi fuglikere sjølsagt alltid visst. At bare et lite sekund med sjelden fuglesang kan ha utrolig effekt på en overbelasta hjerne. Og – at noen gram med levende fugl å studere, kan gjøre oss lykkelige. Alle skikkelig fuglefrelste har det på samme måten. Glimt av fjør og farger i nye varianter fascinerer og gir oss lykkerus. Bølger av lykkehormoner strømmer gjennom hjernen vår. Ganske sprøtt egentlig. Mange vil vel si at fugletitting er ganske så spesielt. At voksne kvinner og menn drar ut i buskene for å se på fugler som flakser og skiter, eller bare sitter på greiner eller steiner og ikke gjør noe som helst. I familier og nabolag er det alltid noen med sære interesser. Folk som man bare må forsøke å leve med. Og jeg vil påstå – en ornitolog er ikke det verste du kan møte. Men noen ganger er det ikke lett å leve sammen med en fugliker. Når fuglestudiene blir altoppslukende og langvarige.

EN NY DAG Klokka er rundt sju om morgenen, og vi er i starten av mars måned. I ospestammeholken ute på husveggen, der ei ringmerka blåmeishoe har hatt soverom i heile vinter, forberedes en ny dag. Vi kaller henne «499». Det er de tre siste sifra på ID-ringen, som hoa bærer på venstre fot. Fargeringen på høyrefoten er blå. Før dagen gryr smetter meisa ut etter å ha tatt morgenfjørpuss og en kamerasjekk. Ja, den var oppunder taket og titta inn i kameralinsa, men det var nok mer som en delsjekk av reirholet enn et ønske om å posere. Meisa klatra rundt på veggen. Fikk alle muskler i gang før den smatt ut. Noen sekunder satt den årvåken ved inngangsholet og tok et overblikk. Var hagen fri for farer? Jeg kan nesten stille klokka etter blåmeisa. Den må ha et indre ur eller en nedarva lysmåler som styrer når den skal starte og når den skal avslutte dagen. Jeg har registrert at meisa i vinterhalvåret vanligvis begynner og avslutter i overgangen mellom det som på fagspråket kalles nautisk tussmørke og alminnelig tussmørke. Like før utendørsaktiviteter uten kunstig lys ikke er mulig for oss mennesker heller. Etter hvert kan jeg se at flere meiser er innom fôringsplassen og henter frokost i form av meisefett, solsikkefrø og jordnøtter. De små blåmeisene må utenom kvilepausene nytte hvert minutt med dagslys til å etterfylle drivstoff, for det er ikke plass til å lagre store fettreserver på så små fuglekropper.

HUMLESURR OG NY BLÅMEISDAME Med fjorårets norgesrekord i hekkestart fikk blåmeisene ungene ut i hagen 14. mai. Tjue dager gamle. Det var på et tidspunkt da mange andre blåmeiser rundt om i landet akkurat hadde kommet i gang med egglegging. Det er tidlig hekkestart i år også, men norgesrekorden blir ikke tangert. Vi får noen soldager, fulgt av kulde og vær som bremser. Reiret blir bygd ferdig, men så stopper alt opp. Når hoa «499» kommer til ospestammen, følger hannen som oftest etter. De holder sammen, men han er sjelden inne. Der er det hun som regjerer. Rydder og bygger og henter alt tilfang. Hundehår og fjør kommer til slutt. I reirgropa og på reirkanten. Men det kommer ingen egg. Så er mars måned unnagjort, og april innledes med regnvær, sludd og temperaturer på bare noen få varmegrader om natta. På dagtid kan hoa av og til sitte i inngangen og hakke med nebbet. Forsøker meisa å gjøre det trange holet litt større? Eller er det bare tidsfordriv? Hakkingen er vel helst en måte å sjekke treverket på. At der ikke er råte som kan gjøre det lett for større fugler og røvere å bryte seg vei inn til husrom, egg og unger. Alt er egentlig sesongklart i reirholet. Nå mangler det bare et vårlig drag i lufta. Men etter hvert skal det vise seg at april blir en svært dramatisk måned for blåmeisene i ospestammen.

KLEKKING HOS BLÅMEISENE Det nærmer seg klekking, og den store spenningen er om de to umerka meisene vil treffe det forskerne kaller larvetoppen. Ungene bør komme seg ut av skallet når det er rikelig med målerlarver i bladverket på trær og busker. Tilgang på andre små insekter og edderkopper bør det også være. Det er uhyre viktig å treffe rett. Mange hekkesesonger har endt med katastrofe fordi mattilgangen svikta. Etter perioder med vind, regn og kjølig vær, kan det ligge døde unger i mange meisekasser. I slutten av mai har vi hatt mye regn og få varme dager. Blåmeisene er ofte innom jordnøttautomaten, og via bildestrømmen fra nettkameraene ser jeg at hannen mater hoa med nøtter ganske ofte. Alt tyder på at meisene finner lite insekter. Etter tretten dager med ruging, klekkes det første blåmeisegget litt før klokka ni om morgenen. Ytterligere tre egg klekkes samme dagen. Hoa eter eggeskallene, for nå trenger hun kalkstoff. Hun må etterfylle kalsium som hun har brukt i eggproduksjonen. Det kan ta litt tid før de nyklekte ungene tar til seg mat, så hoa eter gjerne de første larvene som hannen kommer inn med. Hun må ha næring etter all ruginga. Hannen er ivrig etter å få mate, men hoa vil ha kontroll. Hun overtar maten, gir den til ungene, og han må stikke ut etter mer.

UBUDNE LEIEBOERE OG BLODSUGERE Mindre enn en halv time etter at blåmeisene har forlatt ospestammen, ser jeg at reiret slett ikke er tomt for liv. Fuglelopper på to-tre millimeter, og tynne, gulkvite loppelarver med litt bustehår popper opp av mosen. Om jeg ikke fjerner reiret, vil loppene leve der til neste hekkesesong. Larvene vil livnære seg på organisk materiale, som ufordøyd blod i loppe-ekskrementene, før hver enkelt larve forpupper seg i en kokong spunnet fast i mose, hår og strå. Plageåndene overvintrer som ferdige lopper i kokongene, og når våren kommer er de klar for angrep. Klar til å ta spranget inn i fjørene på en vertsfugl som de kan suge blod av. Ofte er det meisene sjøl som frakter inn loppene. Jeg har filmopptak av fuglelopper som hopper ut av fjørene til en blåmeishann første gangen han er inne i den nye og reine ospestammeholken. Idet meisa lander på bunnen, i begynnelsen av september, hopper fem brunsvarte lopper ut av fjørene og kravler kjapt mot sprekkene i veggen. Ei av loppene blir plukket opp og spist. Hvordan vet loppene at de er kommet til et nytt ynglested? Hva trigger dem til å hoppe av og søke tilflukt i sprekkene, i samme øyeblikk som meisa setter beina på bunnen av reirholet? Det ser jo ut til at de forlater kroppen til blåmeishannen som på kommando.

SESONGAVSLUTNING Mens høstlauvet faller eller blåses av trærne, leser jeg bøkene jeg ikke rakk å pløye gjennom i sommer – og spiller jazzmusikk med høsttema. Lytter til «Autumn Leaves» med Bill Evans trio. Eller – samme låt i et elegant rusletempo ut av tenorsaksofonen til Ben Webster. En tredje og kvikkere variant av «Høstgule blader» leveres fra trompeten til Freddie Hubbard. Alle er jazzmusikere jeg har opplevd å høre og se direkte. Fuglesangen har stilna. Den suverene jazzmusikeren i skogkanten og hagen, svarttrosthannen, har andre gjøremål enn å improvisere i moll fra en tretopp. Tonene som kommer ut av den svarte fuglens gullnebb, om våren og sommeren, er noe av det vakreste å høre på. Mens nettene blir lange, trekker klorofyllet i lauvet på trærne seg tilbake, til fordel for nye kjemiske forbindelser og farger. Trekkfugler, med og uten vinger, setter kursen sørover. Fuglene for å overleve, menneskene for å nyte sol og varme. I alle fall de få av oss som ikke lider av epidemiangst. Trekkfuglene bryr seg uansett ikke med om land er grønne eller koronarøde. Vi bofaste møter høstmørket og morgenfrosne bilruter. Finner fram vinterjakker og varme sko, bjørkeved og opptenningsbriketter. Nå skal sommersesongen arkiveres. Det skal dekkes rundt rosebuskene og i

jordbæråkeren. Ømtålige vekster i store krukker på terrassen skal få litt kuldeisolerende sekkestrie rundt seg, og gressklipperen skal reingjøres. Reingjort er også ospestammeholken til blåmeisene. Ingen har møtt opp for overnatting ennå, men ei kjøttmeis smetter hver kveld inn gjennom en liten åpning i armaturen oppe i gatelysstolpen. Der får meisa gratis vintervarme, mens jeg pent må betale for økende strømforbruk. Ei spettmeis fløyter iltert av og til. Det er sparsomt med fuglelåt, mest lavmælt kvitring. Signal fra flokker som farer forbi. «Her er jeg! Her er jeg!» kvitrer de og unngår å komme bort fra hverandre. Føler seg trygge i et omflakkende fellesskap. Grågjess på rømmen er et annet høsttegn. Da vet jeg at jakta har startet nordpå. Vivendelen, som tilhører plantefamilien kaprifol, står ennå i blomst. Duften av kaprifol er en sann nytelse. Dominerer høstlunkne, fuktmetta luftstrømmer rundt huset. Det vokser et enormt vivendelbuskas rett nedenfor terrassen, og de lange greinene snor seg som tynne ormer inn i utmarka. Klatrer opp i einer og rogn. Lever sitt ville liv i kystnaturen her jeg bor. Noen steder dekker vivendelen nesten vertstreet den klatrer i. Røsslyngen blomster også. Den gir oss alltid et første hint om høst. Det er vakkert, men vemodig å se nasjonalblomsten farge landskapet rødfiolett. Humlene summer og samler nektar i sesongens siste runde. Jeg ser på dem og tenker: «Ja, det var den sommeren!»

RINGMERKING Den 19. oktober overnatter ei av blåmeisene i ospestammen og flyr ut klokka kvart på åtte neste morgen. Jeg lurer på om det er hoa eller hannen fra det umerka paret som hekka der i vår, og om meisa har tenkt å bruke reirholken til nattkvarter kommende vinter. Blåmeisa har det, viser det seg. 6. desember er det storm og regnbyger fra sørvest, og om morgenen utsetter meisa å starte dagen og matsøket. Smetter ut og inn elleve ganger før den endelig hiver seg ut i vindkasta, litt over klokka ni. Da må den ha mat. Klokka fire om ettermiddagen er blåmeisa tilbake, klar for å gå til ro etter en kort fjørpuss oppe i inngangen. Det er som regel der den sitter og sover. For å skjønne mer av hvem som er hvem, og hvem som gjør hva, ønsker jeg å få blåmeisene merka med farga fotringer. Det har vært nyttig som identifikasjon og referanse tidligere. Da er det sannelig bra å ha en venn som er ekspert på ringmerking, og som har autorisasjon til å bruke fangstnett for småfugler. Fangstnett som er nesten usynlige. Når fuglene flyr inn i dem, faller de ned i lommer og vikler seg fast uten å bli skadd. I slutten av februar fanger vi tre blåmeiser, to godt voksne hanner og ei ung hoe. På venstre fot får de ring av lettmetall, med identitetsnummer og returadresse, og på høyre fot får de en fargering av plast.

160

KAMP, SIGNALFJØR OG KATASTROFE I slutten av juni blir ospestammeholken tatt ned. Reiret med levende fuglelopper og larver blir ikke fjerna, men det blir kameraer og lys, før holken settes inn på fryselager for «avlopping». Siden plasseringen av sidekameraet skal justeres, må reiret være intakt slik at kameravinkelen kan stilles riktig mot reirgropa. Etterpå skal bunnen snevres inn. Jeg vil styre hvor reirskåla skal være og samtidig gjøre det lunere. Men jeg vil ikke ha levende lopper hoppende omkring under arbeidet. Fuglelopper er ømtålige for sterk varme og tørke, men ingen kan fortelle meg om de har et forsvar mot sterk kulde. Jeg lar holken med reiret ligge på fryseriet i en måned. Da er i alle fall alt levende i mosen frosset til døde. Fire uker med minus tjue grader er sikkert mer enn nok. Sjøl ikke en varmeperiode i slutten av juli kan få liv i lopper igjen etterpå. Om morgenen 28. juli, en måned etter at jeg så blåmeisene sist, er paret «298» og «391» brått tilbake. Ser etter reirholken i den lune kråa ute på husveggen. Men holken står på høvelbenken. Er under ombygging. Det blir fortgang i arbeidet, og neste morgen, da de fargemerka blåmeisene kommer tilbake for å sjekke, er ospestammen på plass. I opptak fra nettkameraet ser jeg at hannen er inne og erfarer at reiret og loppekolonien er borte. Hoa nøyer seg med å sitte på utsida.

161

Og blåmeisene holder seg på utsida denne høsten. I alle fall om nettene. Paret er ofte inne i ospeholken på dagtid, men ingen av dem velger å overnatte der. Hannen med rosa fotring og hoa med blå ring må ha funnet seg annet nattkvarter, men det er ikke tvil om at de er i nabolaget og at de hevder territorium. I november begynner ei umerka blåmeis å vise stor interesse for ospestammen. Hannen med rosaringen tillater at den fremmede meisa sjekker holken hver eneste dag. Det ser sannelig ut til at han beiler til flere enn sin ringmerka make, blant annet denne fremmede blåmeisa, som later til å være ei ung hoe. Andre nyttårsdag kommer ei umerka blåmeis inn for overnatting, men ti dager seinere finner hoa med blå ring ut at hun vil ha reirplassen sin tilbake. Det blir kamp på liv og død i ospestammen. Alt er tillatt. Klyp med skarpe klør, hakking og biting. Minst tre ganger i løpet av kampen har meisene mulighet til å stikke ut, men ingen av dem vil gi seg. Etter sju minutter med innbitt strid, gir den ringmerka hoa seg og rømmer. Mens støv og dun legger seg, blir den seirende ungmeisa hengende på veggen oppe ved utgangen. Peser med åpent nebb og forsøker å gulpe opp noe fra svelget eller riste noe ut av nebbet. Er heilt utkjørt etter den lange kampen. Meisa sovner hengende på veggen og setter seg seinere i utgangen. Der har den aldri sovet tidligere.

162

163

216

217