Den livlige hagen by Natur og Fritid

Fyll hagen med liv! Det går ikke an å plante rødstruper eller så sommerfugler. Men likevel fins det planter som har et så tett forhold til bestemte dyr at de klarer å lokke dem inn i hagen. Disse plantene overvåkes med falkeblikk fra omgivelsene for å sjekke når den første frukten er moden, eller om blomstene endelig åpner seg. Mange villbier trenger helt bestemte blomster for å

leve, og hvis disse ikke fins i hagen, er ikke biene der heller. Etter at biene har unnagjort bestøvningsjobben, er det bær og frukt som frister fuglene. De mest kresne blant insektene i hagen er sommerfuglene, som ikke blir mette uten en diett av helt bestemte blader. Uten et slikt kosthold vil ikke larvene utvikle seg til å bli sommerfugler i all sin prakt. Her kan vi hjelpe til med å forbedre verden med hjelp av et smart planteutvalg. Men ikke alle forhold mellom planter og dyr er like åpenbare som det mellom larve og blader. Visste du at blåmeisen bruker aromatisk duftende blader – for eksempel sitronmelisse – som luftfrisker, for at parasittene skal bli så fortumlet at de flykter? Eller at stærhannen plukker blomster til sin utkårede? Og visste du at det bare trengs en eneste hjerteurt (løvehale) i hagen for at du skal kunne oppleve ullbienes hyperaktive, halsbrekkende bevegelser? Denne boka handler nettopp om hvordan dyr og insekter i hagen er avhengige av bestemte vekster. Den skal hjelpe deg med å lokke favorittene inn i hagen med spesifikke planter, og i tillegg vil du kanskje oppdage andre spennende dyre- og insektarter ved hjelp av de riktige blomstene og fruktene. Du vil helt sikkert lykkes! For når du planter smart, er det nesten mulig å plante yndlingsdyrene også – bare prøv!

t e d r e m m u s g o r e r it I boka kv EN DYREVENNLIG HAGE Side 4

Målrettet innsats i hagen 6

LOKKEMAT FOR BILLER, SOMMERFUGLER OG ANDRE INSEKTER Side 62

LOKKEMAT FOR YNDLINGSDYRENE Ekorn og fugler

Side 16

LOKKEMAT FOR BLOMSTERFLUER Side 92

BYGG SELV

Side 108

Mer informasjon Side 122

G I L N N E V E R EN DY HAGE

Ønsker du deg pelsbier eller lodne ekorn i hagen? Spettmeis eller revunger? Selv den aller minste hagen kan skreddersys for bestemte dyr. Her kan du lese om hvordan du best lokker til deg det dyrelivet du drømmer om.

En dy re vennlig h ag e

Målrettet innsats i hagen

Ingen hager er like, ingen dyr heller. Hvilken art passer best til din hageflekk, og hva trenger du?

Hvilke gjester ønsker du deg? Hvis du har et stort område til rådighet, kan du glede deg over et mangfold av arter ved å anlegge flere biotoper fra hagedam til skogkant. Det er ikke så lett i en liten hage, for sangfuglene elsker hekker, trær og gjengrodde kroker hvor de kan hekke og finne mat overalt. Villbier, firfirsler og sommerfugler er soltilbedere og trenger solrike staudebed eller aller helst en fargerik blomstereng.

» Hagelerkesporen har en kort gjesteopptreden om våren og vokser under busker.

Men med mange busker og trær på liten plass blir det mye skygge og lite sol. Fugler og ekorn bryr seg ikke så mye, de kan varme seg oppe i trekronene. De andre artene vil imidlertid forsvinne. Har du for eksempel forelsket deg i granmeisen eller fuglekongen og har plantet nåletrær for dem, vil disse eviggrønne kjempene kaste skygge i hagen. Og kanskje gjør dette at du også får

»Der John Travolta unter den Langhornmotten:

Adela reaumurella, die den Garten mit glitzernden Flügeln und ihrer Kunstfliegerstaffel in eine Dorfdisco verwandelt.

» Spurvene knasker gjerne frø fra

sommerblomster og andre hageplanter, her en russisk salvie (Perovskia atriplicifolia).

besøk av en hornugle. Granmeisen er derimot ikke så begeistret for stusselige dvergbusker. Dilemmaet starter altså allerede i det små. Skal man beskjære det som er avblomstret slik at det vokser frem nye blomster til biene, eller spare frøene til fuglene? Gleden over fugle maten døyver den dårlige samvittigheten over beskjæringen. Men så oppstår det en ny interessekonflikt når spettmeisen begynner å stappe frøene i de tomme rørene i insektshotellene. I det minste får man håpe at den husker hvor den har plassert lageret sitt. I en liten hage er det altså nødvendig å trikse og mikse litt. Kanskje står det et digert bartre eller en gammel bøk i nabohagen? Eller kanskje vokser det et villnis av bjørnebær og eføy i nærheten? Da er det bare å sørge for at

du har noen solrike områder med ville blomster i din egen hage. Hvis naboen har en hagedam, kan du gjøre tilbudet komplett med en tørrmur. I verste fall er det bare tomme hager med gressplener og grusganger i nærheten. Da kan du plante i det små, eller spesialisere deg på én dyregruppe. Det kan bli et yrende liv i den minste hage ved hjelp av en smal hekk av ville busker med små blader, et tre, noen stauder og et hjørne med hageavfall. Det er mye som passer godt sammen: Tidligblomstrende planter tilpasser seg utmerket løvtrær og skygge, og det samme gjør vårens første villbier som flammesandbien, den røde murerbien eller hornmurerbien. Det er mye du kan gjøre for å øke mangfoldet og lette hagearbeidet, uav-

En dy re vennlig h ag e

hengig av størrelsen på hagen. Hvis du ikke fjerner løvet om høsten, men raker det sammen og strør det over staudebedet, kan svarttrosten rote rundt i bladene av hjertens lyst for å finne noe spiselig. Her yrer det av insekter, skrukketroll, larver, snegler og meitemarker også om vinteren. Neste vår er løvet forsvunnet etter at en usynlig ryddegjeng stille og rolig har fjernet siste rest. Et avslappet forhold til snegler er også til stor hjelp for mange dyr.

» Her har hageeieren tenkt på alle dyr:

Dammen skjermes av en tørrmur som det vokser stauder på.

Dompapen knasker gjerne de frem deles unge og myke hagesneglene, mens nøtteskrike, måltrost og svarttrost med glede knekker de større eksemplarene, eller til nød smadrer dem mot hagemøblene. Og hvis ikke man legger ut produkter til sneglebekjempelse, kan snegle rovbiller og larvene til sankthansormen også finne mat. Plantevernmidler hører selvsagt ikke hjemme i en dyrevennlig hage. Du trenger heller ikke å bekjempe bladlus, som uansett står på menyen til mange nyttige insekter, blåmeis, munker og gransangere.

Hjemlige eller ikke hjemlige planter? Et arsenal av hjemlige planter sørger for næring til villbier og sommerfugllarver, for mange av insektene har spesialisert seg på helt bestemte blomster og blader. Du må ikke kvitte deg med din kjære rododendron av den grunn, men kanskje plante en trollhegg i tillegg? Og i staudebedet ved siden av solhatten er det sikkert plass til en moskuskattost, mens ormehode og mørkkongslys trives like godt i grusbedet som den eksotiske fakkelliljen. Men det fins også fremmede vekster som kan anbefales, som russisk salvie (Perovskia) eller lammeøre (Stachys byzanthina), da de overlever selv de tørreste somre. Konglene til hemlokkgrana fra Asia eller Nord-Amerika byr på mye godt og moro for stillits, grønnsisik og blåmeis. De hjemlige artene er imidlertid viktige for blomsterspesialister og sommerfugllarver. Men her og der kan man unne seg noe ekstra som kanskje bare likes av en eneste art i hagen som vi er spesielt glad i.

» La avblomstrede planter bli stående

over vinteren, for insekter overvintrer i de gamle stenglene og aksene, og fuglene plukker ut frøene.

En hage for pinnsvin Fins det noen som ikke liker dem, disse piggete snushanene som gjør natt til dag? For at pinnsvinet i det hele tatt skal kunne undersøke hagen din, må den ikke være helt avlukket. Hvis gjerdet går helt ned til bakken, kommer ikke pinnsvinet inn. Det holder at du lager 12 x 12 cm store hull flere steder nederst i gjerdet, minst ett mot hver hagegrense. Pinnsvinet følger tett etter en potensiell partner, også når det er et gjerde imellom dem. Men hvis det fins et passelig

hull et par meter unna, vil de før eller siden finne det – og hverandre. Og er dyrene først kommet inn i hagen, gleder de seg over hekker av hjemlige busker, staudebed med mange insekter, en kvisthaug eller til og med et eget pinnsvinhus. Hvis du anlegger en hagedam, bør du unngå for bratte kanter. Pinnsvinet er ingen god svømmer og drukner hvis det ikke raskt kan redde seg opp på bredden.

En dy re vennlig h ag e

Ikke gjør det altfor ryddig i hagen. Når pinnsvinet bygger bo, samler det sammen tørt løv og strå for å lage seg en passende sovehule. Hekksakser, gressklippere og robotklippere om natten er farlige. Se derfor opp for sovende pinnsvin før du kjører på med tungt skyts. Ikke alle dyrene finner seg et sikkert skjulested, men sover bort dagen under den nest beste stauden. Tilleggs kost er til nød velkommen, for eksempel kattemat. Og en skål med vann er mer enn velkommen når somrene er tørre.

En hage for firfirsler Har du sett firfirsler i nærområdet? Da bør du forsøke å overbevise de små insekteterne om at de skal flytte inn i hagen din. Det vil riktignok bare lønne seg hvis det ikke er for mange katter i nærheten, som med stor glede reduserer bestanden. Firfirslene er vekselvarme dyr som trenger solvarme steiner for å få høy nok temperatur til å bli aktive. Det kan være en steinrøys, en tørrmur eller et grusbed med litt større steiner. For å kunne gjemme seg setter de stor pris på tørre trestammer, trerøtter og hekker. Men kun et slaraffenliv i sola er ikke nok, dyrene skal jo kunne formere seg også. Til det trenger de områder uten vegetasjon hvor de kan legge eggene. Og alt det du gjør for firfirslene, er også bra for villbiene.

» Firfirslene elsker tørrmurer, her er en murfirfirsle.

En hage for bier og sommerfugler Blomsterelskende insekter trenger blomster som ikke er fylte, fra vår til høst, aller helst i solen og i alle høyder, fra tusenfryd til klatrende eføy. Noen av de ville biene hekker i morken, død ved eller hule strå, mens andre foretrekker å bygge jordreir i plenen eller staudebedet. En tørrmur er et fint element i hagen for mange villbier, og hjemmelagde insektshotell med bambusrør kan gjøre hagen til midtpunkt for noen av de vanligste artene. Mens de lodne, summende insektene finner alt de trenger til seg selv og avkommet i selv den minste hage, stiller sommerfuglene høyere krav. I tillegg til blomsternektar trenger de næring til larvene. En hekk av hjemlige busker, mange ville urter som for eksempel løkurt og kanskje brennesle, også i de skyggefulle hjørnene, kan lokke sommerfuglene til å legge egg i hagen. Både bier og sommerfugler lar seg friste av en blomstereng, men den trenger plass og mager jord. Det er kanskje like greit å begynne i det små med et bed med flere ville blomster eller en fargerik rabatt med mange hjemlige stauder. Fôrplanter til larvene trenger ingen gjødsel, snarere tvert imot, siden larvene kan dø av for mye nitrogen. Kjøpte planter kan være en felle for bestøverne hvis de er behandlet med plantevernmidler. Det er best å så selv eller kjøpe

økologisk. Å bytte planter med naboen er til hjelp både for biene og din egen lommebok.

En hage med ildfluer Hell og lykke må man ha – og ildfluer! Lysbiller i hagen skaper det vakreste, biologiske lysshowet sommeren kan by på. Ildfluene flyr fortrinnsvis i de svale nettene rundt sankthans, og det lønner seg å være oppe og ute for å se de gulgrønne lyssporene når det skumres i juninatten. Det er den lille ildfluehannen som lyser mens den flyr. Den store ildfluehunnen lyser mens hun sitter på bakken. Hvis du oppdager et flygende lysshow i hagen, er det altså ildfluen som har slått seg ned hos deg. Larvene til ildfluene er jegere som jevnt over ernærer seg av små snegler med og uten sneglehus. For at de skal ha det hyggelig i hagen, og for at de voksne insektene skal kunne presentere lyskunstene sine, trenger de nok byttedyr. Ikke vær for overivrig i sneglejakten, men kun klipp de store sneglene i to med hagesaksen i stedet for å bruke gift og dermed ta livet av byttedyrene til ildfluene. Fuktige hagehjørner med gamle trestammer, tette hekker og stauder danner det nødvendige mikroklimaet for ildfluene. Og alt lys må være slått av. Hagebelysning irriterer dyrene, og selv blitsen på kameraet gjør at ildfluene umiddelbart slår av sitt eget lys.

En dy re vennlig h ag e

» Rosenknoppen er igjen blank og fin etter

at blomsterfluelarven har satt til livs alle bladlusene.

» Blomsterfluer er lett gjenkjennelige på de store øynene. Her er et eksemplar på en daglilje.

En hage for blomsterfluer Kan disse øynene lyve? Selv om de prøver å få oss til å tro at de er farlige, bevæpnede bier, humler eller veps, er blomsterfluer, eller svevefluer, lett gjenkjennelige på de store øynene. Mens de svart-gulstripete artene kan forveksles med veps på grunn av fargen selv uten noen tydelig talje, fins det også lodne eksemplarer som imiterer humlene. Og den store droneflua kler seg ut som en honningbie. Alle blomsterfluer har det til felles at de liker åpne blomster med lett tilgjengelig nektar. Kurv- og skjermplanter står høyt i kurs. Larvene derimot har helt andre preferanser, avhengig av art. De lever på land eller i vann, i dødt plantemateriale, vepsebol eller inne i bladene. I bladene til oktoberbergknappen henger

det ofte larver av arten Cheilosia semi fasciata (bergknappflue), som har fulgt med yndlingsplanten sin inn i hagen. Larvene spiser opp de kjøttfulle bladene fra innsiden, noe som ikke ser pent ut, men som lokker til seg de oppfinnsomme meisene. De er raske til å plyndre dette lite appetittlige matfatet uten å være så nøye på det. En annen art i blomsterfluefamilien spiser takløk. Vi gartnere liker aller best blomster fluelarver som spiser bladlus og på den måten rydder raskt og effektiv opp i lusekolonien. Dermed trenger vi ikke plantevernmidler heller. Et vannspeil er bra for larver som trives i vann, det er også gamle vedkubber med hulrom hvor regnvannet kan stå og råtne.

En hage for sangfugler Hjemlige planter fra urter til trær som har larver, bladlus og bær, er til stor hjelp for sangfuglene. Det er også en tett hekk til å bygge rede i, eller til å avholde spurveseminar i. Og hvis en eføy flørter med en hekkrose i et rolig hjørne, og en kvisthaug inviterer til å leke gjemsel, så har rødstrupe og gjer-

desmett funnet sin yndlingsrasteplass. Vi spanderer egnede fuglekasser på hullrugere som meis, spettmeis, fluesnapper, pilfink og trekryper. Tårn segler, gråspurv og taksvale bygger rede på bygninger og trenger plass under takskjegget. Det trengs ingen minste avstand mellom rugekassene, bortsett

» Til og med i en tørrmur er det plass til en rugekasse.

Lokkem at for y ndlingsdy r

Ekorn

Sciurus vulgaris Det søte ekornet kan tillate seg hva som helst. Ikke noe annet hagedyr kan ustraffet stjele egg og fugleunger fra reirene. Men for det meste spiser det, som det seg hør og bør for en gnager, nøtter, frø og bær. Friske skudd på nåletrær er like populære som sopp, kongler og frukt. Ekorn er eksperter i å hamstre håndfast føde. Om høsten graver det ned nøtter som det koser seg med om vinteren, når det da ikke sover i bolet sitt. Ekornet bygger sitt kuleformede soverom av kvist, løv og mose i hule trær eller på greiner, og noen ganger beskjeftiger det seg som interiørarkitekt i en halvåpen fuglekasse, så slipper det å måtte bry seg om statikken. Ungene fødes og oppfostres i den koselige hulen. Hvis det dukker opp hasselskudd i plenen og unge valnøttrær i blomsterpottene om våren, så er det ekornet som har glemt hvor det har gjemt vinterforrådet, eller håper på en investering for framtiden. Kanskje har du bruk for en ny hasselbusk?

Yndlingsplanter KJ EN NE TEG N Rødbrun eller svart pels, hvit på magen Om vinteren blir pelsen lett grålig, og på ørene vokser det en hårtust som er mindre eller helt borte om sommeren Buskete hale, like lang som kroppen Har kraftige klør til å klatre med, men ses også på bakken når den leter etter mat eller bygger seg et forrådskammer

• Gran (Abies spec.) • Hassel (Corylus avellana) • Bringebær (Rubus idaeus) • Rips (Ribes spec.) • Furu (Pinus spec.) • Vanlig blærenøtt (Staphylea pinnata) • Bøk (Fagus sylvatica) • Ekte valnøtt (Juglans regia) • Hagtorn (Crataegus spec.)

» Nam nam! Et ekorn slikker bjørkesaft fra en kvist.

Dette kan DU gjøre

I en stor hage full av trær kan du fôre opp en hel ekornfamilie. Men dyrene er heldigvis mobile og besøker gjerne mindre hageflekker uten høye trær. Her kan du treffe blink med bærbusker eller nøttebusker. Hvis det er mangel på nøtte-

busker, tar ekornet gladelig til takke med fôringsautomater med solsikkefrø og nøtter. Du kan også gjerne by på en skål med vann, et vannspeil eller en hagedam. En halvåpen fuglekasse på husveggen innbyr til å bygge bol i.

Lokkem at for y ndlingsdy r

Hassel Corylus avellana Hasselnøtter rett fra busken er en delikatesse, særlig når kjernen er helt hvit og saftig. Men konkurransen er stor. Det er ikke bare ekornet, men også spettfugler, spettmeis, nøtteskrike og, der hvor den fins, nøttekråke, som fråtser i nøtter hvis ikke nøttesnutebillen kommer dem i forkjøpet. Som larve spiser denne søte, lille billen med den lange snuten nøtta helt tom. At den er der, ses på det runde borehullet. Men det er også andre insekter som gjør kur til den uanselige busken. Honningbiene samler den overdådige mengden pollen, og sommerfugler utvikler seg på bladene. For oss er de rette kvistene perfekte som plantestøtte, eller til å flette gjerder av.

Tips:

KJ EN NE TEG N Uten beskjæring blir det 5–6 m høyt og 2-3 m bredt Blomstrer tidlig om våren, før løvsprett Hannblomstene er gule rakler, hunnblomstene er små og knallrøde Trives i sol eller halvskygge Liker nesten alt jordsmonn bare det ikke er konstant fuktig Danner ikke rotskudd Lever lenge og er robust Tåler kraftig beskjæring og poding på grunnstammen

Hassel kan være fint som tuntre. Velg en heldig kvist som får vokse seg stor og dele seg. Alle rivalene skjæres bort nede ved bakken. Du kan også kjøpe ferdig oppstammet hassel på hagesenteret.

Arter (utvalg i Norge)

• Søyleformet hassel: 3 m høy og 1,5 m bred, slank og rak • Rødbladet hassel: 3–6 m høy og 1,5–2,5 m bred med rødlig bladverk • Vrihassel: slank korketrekkerhassel som bare blir 2–3 m høy og 1–2 m bred

tt regia Ekte valnøJuglans Et ekorn gjør alt det kan for å overbevise oss om nødvendigheten av et ekte valnøttre. Hvis du har rikelig med plass, kan det absolutt være interessant å høste fruktene av ekornarbeidet ved å ale opp et tre som det høyst personlig har plantet. Foredlede trær bærer imidlertid frukt mye tidligere enn før, allerede etter tre år, og det tilbys også mer kompakte sorter som trenger et område på rundt 10 m². Enkelte sorter tilpasser deg til og med det lokale klimaet, siden en frostnatt i begynnelsen av mai kan ta knekken på blomstringen. Valnøttreet er et elegant tuntre. Med sin glatte, lyse bark og store blader bringer det med seg en viss middelhavsfølelse, for ikke å snakke om de deilige nøttene.

Tips: Da det ikke er mye som vil vokse under et valnøttre, kan du med fordel anlegge en skyggefull plass med sittemøbler under det. Hvis det blir lavt under «taket», kan du fjerne de nederste greinene – helst i slutten av juli..

Arter (utvalg i Norge)

• «Broadview»: 10–15 m høy og 6–8 m bred, svakere vekst enn ville trær • «Lake»: opptil 5 m høy og bred • «Franquette»: gammel sort med medium store nøtter • «Haratun»: svært hardfør sort, tåler også norsk innlandsklima • «Loiko»: opptil 4 m høy, ansett for å være verdens mest hardføre valnøttre • Mandsjurvalnøtt, «Juglans mandschurica»

KJ EN NE TEG N Relativt sjelden i Norge – kan dyrkes langs kyststrøkene nord til Trøndelag Høyde og bredde er avhengig av art, ville trær blir 15–25 m høye og 10–15 m, med brede gulgrønne rakler tidlig om våren Spiselig frukt med et ytre grønt lag Trives i sol og halvskygge, på porøs, næringsrik jord Dype røtter Løvfellende tre

Lokkem at for y ndlingsdy r

Svarttrost

Turdus merula

KJ EN NE TEG N 25 cm lang Voksne hanner er svarte med gult nebb og gul ring rundt øyet, hunnen er brun Fløytende og skingrende toner Varselropet låter «tjuk-tjuk-ki-ki-ki-ki»

Den er trøffelsvinet blant sangfuglene og roter målbevisst gjennom bedene etter en lekkerbisken. Og den kan bringe enhver gartner til fortvilelse når den plukker nyplantede stiklinger ut av pottene eller strør komposten fra bedet rundt på plenen. Men alt blir tilgitt når svarttrosthannen slipper løs sanggleden, for den kreative sangen er det vakreste sommeren har å by på. Hver enkelt fugl har sin egen sang. Svarttrosten hekker i hagen i kratt, klatreroser, eføy eller kaprifol, gjerne også i carporten eller i blomsterpotter, når de henger under tak. De fleste reirene plyndres av skjære og ekorn slik at den stakkars svarttrosten strever med nye forsøk til langt utpå sensommeren. Tørkeperioder betyr harde vilkår siden meitemarken, som den så gjerne trekker opp av plenen, ikke kommer opp til overflaten mer. Kirsebær, rips og solbær er ettertraktet erstatning. Om høsten og vinteren lever den av bær, nyper og moden frukt, aller helst epler.

» En hann spiser hagtornbær.

Mat for svarttrost

• Epler (Malus spec.) • Rogn (Sorbus aucuparia) • Eføy (Hedera helix) • Europeisk barlind (Taxus baccata) • Fjellpære (Amelancier spec.) • Koreakornell (Cornus kousa) • Svarthyll (Sambucus nigra) • Rips (Ribes rubrum) • Alpespolebusk (Euonymus latifolius) • Vanlig spolebusk (Euonymus europaeus) • Småklatrerose (Rosa multiflora) • Morell (Prunus avium) • Klatrevillvin (Parthenocissus spec.) • Ekte vinranke (Vitis vinifera) • Hagtorn (Crataegus spec.) • Dvergmispel (Cotoneaster spec.)

Dette kan DU gjøre

Det viktigste for svarttrosten er tilgang på ulike beskyttede hekkeplasser. Det kan være klatreplanten på en vegg eller en godt bevæpnet klatrerose på en rosebuegang. Er det mangel på mat om sommeren, tar den gjerne imot melormer, mens bærbusker og frukttrær hjelper den gjennom vinteren. La løvet bli liggende på bedene. Svarttrosten roter utrettelig gjennom bladene og bruker vått løv til å bygge reir av, og fuglene er også greie nok til å hente blader i takrenna.

» Svarttrosthunn.

LOKKEMAT FOR BILL ER . SOMMERFUGL ER OG ANDRE INSEKTER

e r fu g l SitronsommGonepteryx rhamni KJ EN NE TEG N Spennvidde inntil 55 mm Hannen har sitrongule vinger, hunnens er hvitgrønne Flyr både om våren og høsten, fra april til september Ett enkelt eller parvise egg i knoppene til fôrplanten Grønne larver med sidestriper på langs Overvintrer som sommerfugl

Larvene til sitronsommerfuglen trenger ingen blomstereng, de er født til oppgaver høyere opp. Eggene blir lagt i bladknoppene til trollhegg og geitved, hvor de godt kamuflerte larvene spiser av bladene. Det gjør sommerfuglen til en takknemlig art som tar til takke med et solitærtre eller en hekk. Aller helst sitter larven på midtnerven til bladene hvor den er vanskelig å få øye på, til tross for den eksponerte plassen. De kamuflerer seg praktisk nok bak sin egen skygge. Sommerfuglen selv besøker mange prydog nytteplanter, som nøkleblomst, hagelerke, breiflatbelg, høstasters, kattemynte, knoppurt eller prydbønne. Til sommerfugl å være blir den eldgammel, den flyr fra den klekkes i april/mai til den legger egg mai neste år og overvintrer som ferdig insekt midt i buskaset. Den liker å flytte på seg og kommer gjerne inn i hagen.

Matplanter for larvene

• Trollhegg (Frangula alnus) • Geitved (Rhamnus catharica)

Dette kan DU gjøre

Et treslag som ikke må beskjæres i larvetiden mellom mai og juni, egner seg som fôrplante. I tillegg til en evigblomstrende hage for de utrettelige sommerfuglene. Eføy med blomsterknopper egner seg som overvintringsplass, gjerne på husveggen.

TrollheggFrangula alnus Trollheggen er kanskje ikke like glamo røs som en rose, men det er mye lettere å «plante insekter» med den. Den hjemlige planten blomstrer med små, hvite blomster fra mai og utover og trekker til seg honningbier, humler og blomsterfluer så det summer i hele treet. Larvene til mange av de prakt fulle sommerfuglene som sitron sommer f ugl, tiriltungeblåvinge, grønns tjertvinge, rødgumpspinner, høstb ørstespinner, rødflekkglassvinge og flere andre spiser av bladene, og det kompenserer for de små blomstene. Og til slutt blir de svarte bærene plyndret av sangfuglene. Treet stiller færre krav enn en rose og tåler ethvert jordsmonn, til og med sand og tørke. Dermed er trollheggen perfekt for vanskelige hageflekker.

Tips: Er hagejorden din sur, fuktig og ikke særlig solrik? Det gjør ikke noe, for her kan du likevel plante trollhegg, krossved, liguster og leddved med røde eller blå bær som en insekt- og fuglevennlig hekk. Et smalt belte med tysbast passer godt foran hekken.

Arter (utvalg i Norge)

• «Fine Line»: spinkle blader, kun 1,5–2,5 m høy og 40–70 cm bred • «Asplenifolia»: liten art med smale blader, inntil 2 m høy og 1,5–2 m bred

KJ EN NE TEG N Vill trollhegg blir 3–5 m høy og 2–4 m bred Røde bær fra juli, som senere blir svarte, giftig Hvite blomster fra mai til utpå høsten Trives både i sol og skygge Trenger en ikke altfor tørr jord, den kan til og med være sur, fuktig og fortettet Gult høstløv Løvfellende

LOKKEMAT FOR BILL ER . SOMMERFUGL ER OG ANDRE INSEKTER

ie PelsbAnthophora plumipes For å lokke til seg pelsbier holder det med en hage som ikke kun består av nåletrær. Biene dukker opp tidlig på året, mens løvtrærne ennå slipper lyset ned mot bakken, slik at vi kan lokke dem med vårblomster. De er runde og lodne, og i motsetning til humlen flyr de raskere og har en ekstremt lang tunge som de når langt inn i blomsterbegeret med uten å måtte anstrenge seg. Dronen flyr lave runder over blomstene på stadig utkikk etter hunnbier. Den hekker i jorda eller i hulrommene i en tørrmur. Ganske snart dukker hekkeparasitten, gjøkbien (Melecta albifrons), opp.

Yndlingsplanter

• Hageblåpute (Aubrieta deltoidea) • Hage- eller hul-lerkespore (Corydalis solida, C. cava) • Tvetann (Lamium spec.) • Korsknapp (Glechoma hederacea) • Hagenøkleblom (Primula elatior) • Krypjonsokkoll (Ajuga reptans) • Lungeurt (Pulmonaria spec.) • Abraham-Isak-Jakob (Trachystemon orientalis)

KJ EN NE TEG N 14–15 mm lang Brune hanner, hunnen er brun eller svart Kan likne humle, men flyr fortere Pollen samles på bakbeina Flyr vår, tidlig sommer Hekker i jordhuler som den graver selv

Dette kan DU gjøre

En tørrmur inviterer pelsbiene til å hekke i hagen. I tillegg planter vi vårblomster som tvetann, lungeurt og Abraham-IsakJakob under hekken eller i staudebedet.

t LungeurPulmonaria spec. Lungeurt kan man aldri få nok av. Det synes pelsbiene også, siden de har en tunge som passer til de dype blomstene. Best utbytte får insektene av de rosa blomstene før disse skifter farge til blått – som et trafikklys med feil farger. Pelsbiene konkurrerer med humledronninger, stor humleflue og sommerfugler om nektaren. Etter blomstringen er lungeurten fremdeles en attraktiv skyggeplante med sine hvitflekkede blader. Maurene gjør nytte for seg som pakkebud og bærer frøene hjem til tua med frøvedhenget eller elaiosomet som er så ettertraktet hos avkommet. Senere spirer frøet et annet sted. Lungeurt (P. Officinalis) fins i det meste av Europa.

Tips: Lungeurt passer sammen med kryp jonsokkoll og nøkleblomst. Skjerm tulipan (Tulipa tarda) gir en fin kontrast, og den får også besøk av pelsbiene.

Arter og sorter (utvalg i Norge)

• P. officinalis «Alba»: hvite blomster • P. saccharata «Opal»: blomstrer lyseblått med lang blomstringstid. Sølvaktige blader • P. rubra «Redstart»: rødlige blomster. Melduggresistent med kraftig vekst

KJ EN NE TEG N Høyde og bredde 25–40 cm Rosa blomster som endrer farge til blått, fra mars til mai Kan stå i halvskygge eller skygge under sommergrønne treslag Foretrekker leirjord, men også andre humusrike, kalkholdige og ikke for tørre jordsmonn Sår seg selv og danner korte rotskudd

LOKKEMAT FOR BILL ER . SOMMERFUGL ER OG ANDRE INSEKTER

Humlebille Trichius fasciatus Den lubne humlebillen ser ut som om den ikke kan bestemme seg for om den vil se ut som en humle eller en bie for ikke å bli spist. Samtidig er denne trege sjarmøren blant alle billene totalt harmløs, og man

finner den på de vakreste blomstene. De voksne dyrene ernærer seg av pollen fra ulike stauder og rosevekster. Ofte spiser de opp staudebladene også. Siden de er så hårete, blir både det ene og det andre hengende fast i pelsen, og dermed gjør de nytte for seg som bestøvere – om enn ikke så effektivt som biene. Larvene lever i morken ved.

Yndlingsplanter

• Bjørnebær (Rubus sectio Rubus) • Tistler (Carduus und Cirsium spec.) • Hagestikle (Eryngium planum) • Knoppurt (Centaurea spec.) • Blåknapp (Succisa pratensis) • Ryllik (Achillea millefolium) • Hjortetrøst (Eupatorium cannabinum) • Stjerneskjerm (Astrantia major) • Bakkeknapp (Scabiosa columbaria) • Villgulrot (Daucus carota subsp. carota) • Villroser (Rosa spec.) • Rødknapp (Knautia arvensis)

Dette kan DU gjøre

KJ EN NE TEG N 9–23 mm lang Flyr fra juni til september Dekkvingene er gule med svarte tverrstriper Bryst og hode er brune Hårkledt

Billene lar seg lokke av en blomsterrik hage med skjerm- og kurvplanter og enkle roser. Da larvene utvikler seg i morken ved, kan du hjelpe til ved for eksempel å plassere deler av trestammer rundt i hagen, både stående og liggende. Bjørk ser spesielt dekorativt ut.

r fruticosus agg. BjørnebæRubus Den som en gang har blitt utsatt for den frodige, storvokste armenske bjørneb ærplanten, er antakelig ganske skeptisk til hele familien. De stive, piggtrådaktige greinene med de kant ete skuddene kan bare holdes i sjakk med tykke hansker. Hus- og hage bjørnebær, som plantes på grunn av den deilige frukten, får man imidlertid også kjøpt tornefrie. De blomstrer utrettelig og får besøk av bier, blomsterfluer og biller. De svarte bærene egner seg godt til syltetøy, men man kan også overlate dem til fuglene som gjerne hekker blant torner.

Tips: Bjørnebær vokser fint på espalier, siden de ellers har en tendens til å slå vilt omkring seg. Der kan man også binde fast døde greiner for å tilby humlebillen kost og losji på samme sted. Skudd som har båret bær, skal skjæres bort.

Arter (utvalg i Norge)

• «Black Satin»: store, smakfulle bær • «Loch Ness»: tornefri og fruktbar • «Lubera Navaho»: rettvokst, trenger ikke espalier • «Theodor Reimers»: fruktbar klassiker med rik smak

KJ EN NE TEG N Bredde og høyde 1–3 m Hvite eller rosa blomster fra juni til juli Svarte, spiselige bær fra slutten av juli til september Trives i sol og halvskygge Foretrekker næringsrik jord uten stående fuktighet, beskjeden

LOKKEMAT FOR BILL ER . SOMMERFUGL ER OG ANDRE INSEKTER

e HårgullbassCetonia aurata Den er høydepunktet blant de hjemlige billene og har en praktfull fremtoning. Den metalliske, flaskegrønne gullbassen besøker gjerne roser som voksent insekt. Her blir den værende lenge i en og samme blomst, hvor den spiser opp pollenet samt pollenbærerne. Man kan også

se den på moden frukt. De tykke, hvite larvene finner man i muld i hule trær eller i komposthaugen, hvor de livnærer seg av råtnende planterester. De regnes som gode humusprodusenter og skiller seg fra oldenborrelarven med kroppsholdning og en fortykket bakpart. De beveger seg liggende på ryggen. Det er altså et lykketreff å finne dem når du siler komposten. Etter arbeidet bør du sette dem tilbake i haugen slik at de kan vokse seg store og sterke. Til belønning får du billedskjønne biller.

Yndlingsplanter

• Høstanemone (Anemone hupehensis) • Filtsymre (Anemone sylvestris) • Surbær (Aronia melanocarpa) • Pære (Pyrus communis) • Syrin (Syringa spec.) • Svarthyll (Sambucus nigra) • Mjødurt (Filipendula ulmaria) • Roser (Rosa spec.) • Gullknapp (Cephalaria gigantea) • Hagtorn (Crataegus spec.) • Frøstjerne (Thalictrum spec.)

KJ EN NE TEG N 14–20 mm lang 14–20 mm lang Flyr fra april til oktober Metallisk grønn med korte, hvite linjer på dekkvingene Rødgyllen underside Dekkvingene er sammenvokste – bakvingene foldes ut til siden under dem

Dette kan DU gjøre

Alle slags roser lokker til seg billene, spesielt de som ikke er helt fylte. I tillegg liker de blomstene til andre busker eller finner pollen i staudebedet. Død ved og muligheten til å leie seg inn i en komposthaug kan til og med friste dem til å stifte familie i hagen.

e Frøstjern Thalictrum spec. Frøstjerner med ville frisyrer og flikete blader bringer luftighet inn i hagen og kanskje også tungvekteren av en hårgullbasse som kontrast til blomstene. Billene er spesielt begeistret for akeleie-frøstjerna og den gule frøstjerna, og de hybridene som har de mest bustete blomsterhodene. Siden disse hovedsakelig består av pollenblad, og kronbladene faller tidlig av, er de godt egnet som gullhårbassefôr. Også biene besøker blomsterskyene, som med sitt dekorative utseende passer fint sammen med store, solide blomster. De ser fantastiske ut ved siden av roser, liljer eller iris.

Tips: Selv om frøstjerna ikke er så begeistret for tørr jord, tåler den ganske mye, så lenge man ikke setter den i ren sand. Mine gule frøstjerner er svært tørkeresistente og trengte ikke vanning selv under den verste sommertørken.

Arten und Sorten

• T. aquilegifolium: rosa til hvite blomster, 100–120 cm høy • T. aquilegifolium «Thundercloud»: stabil med intenst purpurrosa blomster, 70–90 cm høy • T. flavum ssp. glaucum: sølvaktige blader, gule blomster, 120–150 cm høy • Hybrid «Black Stockings»: 150–180 cm høy, purpurfargede blomster med mørke stengler

KJ EN NE TEG N Avhengig av art eller sort blir den 70–180 cm høy og 30–50 cm bred Rosa eller gule blomster fra mai til juni, den gule frøststjerna blomstrer fra juli til august Trives i sol og halvskygge Foretrekker ikke altfor tørr jord Snegleresistent

Originaltittel: Meise mag Melisse Copyright © Elke Schwarzer 2022 Norsk utgave © Vega Forlag AS 2022 Første gang utgitt i Tyskland i 2020, Ulmer Verlag ISBN 978-82-8211-877-4 Oversatt av Anne Braathen Tekster side 51, 86-88 og 90-91 er skrevet av Elen Zickfeldt Omslag: Henrik Koitzsch Sats: Type-it AS, Trondheim Papir: 130 gr. G-Print PEFC Boken er satt med 9,7 / 12 DIN Trykk/innbinding: HBO Nova print AS Printed in Haugesund Vega Forlag AS Postboks 8814 St. Olavs plass 0028 Oslo Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.