Flyktige motiver by Natur og Fritid

��

Innhold Forord........................................................................ 7 Om forfatterne.......................................................... 9 1. Fugl vs. fotograf . .................................................. 10 2. Det grunnleggende .............................................. 18 3. Utstyr....................................................................... 30 4. Eksponering .......................................................... 48 5. Skarpe bilder ......................................................... 64 6. Bildekomposisjon ................................................. 78 7. Kom innp책 fuglene . ........................................... 102 8. Fluktbilder ........................................................... 124 9. Blits ....................................................................... 134 10. Spesielle fototeknikker ...................................... 144 11. Fuglene.................................................................. 152 12. Fotoetikk .............................................................. 198 13. Digiskoping ......................................................... 210 14. Fjernstyring.......................................................... 216 15. Video..................................................................... 222 16. Digital arbeidsflyt................................................ 230 17. Bilderedigering ................................................... 242 18. Presentasjon og bildesalg .................................. 280 Stikkordregister................................................... 288 Fotografoversikt................................................... 292

Fugl vs. fotograf

– en introduksjon Hva er et godt fuglebilde? Noen er fornøyd med et noenlunde skarpt portrettbilde, andre ønsker en eksklusiv art eller skikkelige nærbilder. Noen vektlegger mer det rent visuelle, at bildet ser pent ut og har god komposisjon, mens andre igjen søker bilder som forteller historier. Alle har vi ulik smak og forskjellige ambisjoner. Til syvende og sist er det bare du som kan svare på hva som gjør at du blir fornøyd med et bilde. Uansett finnes det flere fellestrekk ved bilder som et stort flertall av oss oppfatter som mer severdig enn andre bilder. Fuglen må dekke en viss del av bildeflaten, belysningen må være god, eksponering skal være riktig, fuglen må gjengis skarpt og bildet må ha en interessant komposisjon for å nevne det viktigste. Alle de momentene som utgjør et godt fuglebilde oppsummerer samtidig det denne boken handler om, hvordan ta så gode fuglebilder som mulig. I dette innledende kapitlet presenteres de mest sentrale rådene vi kan gi til den gryende fuglefotokunstneren. Les dem, tenk over dem og finn mer kunnskap videre i boken.

1. Lær deg motivet – bli en fuglekjenner

 Noen fugler ramler du over ved slumpetreff. Andre vil du aldri oppleve med mindre du oppsøker dem. Uten kunnskapen om årstid, klokkeslett og habitatpreferanse ville bildet av to rivaliserende dobbeltbekkasiner ikke vært mulig. Fuglekjennskap er en viktig del av fuglefotograferingen.

De beste fotografene, uavhengig av motivtypen de foretrekker, setter seg nøye inn i det motivet de skal fotografere. Når du fotograferer fugler er fuglekjennskap et viktig moment for suksess. Du trenger å vite hvor og når du finner fuglene, hvordan du kommer så nær dem som du ønsker og hvordan de oppfører seg i møte med deg som fotograf. Bildene dine vil også bli bedre om du kjenner til

og dokumenterer særpreg ved for eksempel den enkelte art og adferd - som kurtise, hekking og næringssøk. Kjennskap til fuglenes livssyklus, habitatvalg, adferd og toleranse er derfor et meget viktig verktøy for å ta bedre og mer interessante fuglebilder. Bruk litteratur og internett for alt det er verdt. Ved hjelp av nettsider som www.artsobservasjoner.no/fugler, www.artportalen.se/birds eller www.netfugl.dk kan du til en hver tid finne ut hvor nettopp din ønskefugl sist er sett. Kapittel 11 er i sin helhet viet denne delen av fuglefotograferingen.

Naturen er hele tiden inne i en fase eller en syklus. Det er natt eller dag. Lyst eller mørkt. Sol eller regn. Vinter eller sommer. Vind eller stille. Fjære eller flo. Alle faser har sine muligheter og begrensninger. Dette bildet av en fjæreplytt ville sett ganske annerledes ut i strålende middagssol.

1. Fugl vs. fotograf – en introduksjon

2. Lær deg å lese naturen

Det å kunne lese naturen er ofte avgjørende for om du i det hele tatt får bilder eller ikke. En rekke forhold spiller inn på fuglenes adferd og dine muligheter for gode fuglebilder. Sjekk for eksempel flo og fjære før du drar for å ta bilde av vadere. Er det flo vil du mange steder knapt se en vader, mens fjære med stigende vannstand vil trekke vaderne rett mot deg. Sjekk vindretningen før du skal ta fluktbilder, fuglene vil nesten alltid lette mot vinden. Ønsker du gode lysforhold må du følge nøye med på værmeldingen. Lettskyet er ofte best hvis du vil ta bilder på dagtid fordi solen kan være altfor skarp. Er det skyfritt må du huske å stå opp tidlig eller dra ut sent fordi sollyset da er mykere og bedre for foto. Planlegg hvor du vil være neste gang det regner eller snør. Flere av de neste kapitlene i boka kommer til å gi deg tips som vil hjelpe deg med å lese naturen bedre.

3. Lær deg fototeori

Skal du bli en best mulig fotograf trenger du en viss dose med fototeori. Fuglefotografering kan være noe av den mest krevende fotograferingen som finnes, og om ikke fuglene samarbeider så må i alle fall du og kameraet gjøre det. Som regel motarbeider fuglene ditt mål. De ønsker ikke å ha deg der, og de gjør alt de kan for å gjemme seg for deg. Hvis du gjør noe overilt eller galt, kan fuglen ta til vingene og muligheten din er spolert for alltid. Dette er altså actionfotografering av høyeste vanskelighetsgrad. De aller fleste fuglebilder ser også best ut når i det minste deler av bildet er skarpt gjengitt og riktig eksponert. Dette må du derfor mestre for å ta gode fuglebilder. Det at du leser denne boken skal være et godt utgangspunkt for de grunnleggende kunnskapene du måtte behøve, og alle kapitlene i boken berører temaet.

4. Kjenn utstyret ditt

Det er viktig å kjenne fotoutstyret godt. Ting skjer fort med fugler, og den som kjenner utstyret sitt og kan stille inn kameraet instinktivt etter de skiftende forhold, vil få flere gode bilder enn den som fomler etter knappene. Tren på hvordan du endrer de ulike innstillingene på kameraet, og da særlig endring av eksponering og autofokus. Prøv å endre innstillingene uten å ta øyet vekk fra

Oppsummert kan man si at de som ønsker maksimal kvalitet og har tid og kunnskap til å redigere bildene, bør lagre bildene som råfiler. Med råfiler får du et betydelig større fargespekter å jobbe med samt fri tilgang til å endre en rekke kamerainnstillinger i ettertid slik som hvitbalansen. De som bør velge JPEG er nybegynnere (som bør bruke tiden i starten til å lære seg å ta bilder), de som ikke ønsker å bruke tid på å redigere bilder samt de som ikke har tid til å redigere bildene slik som pressefotografer. Du kan også vurdere å bruke JPEG ved lite plass igjen på minnekortene eller hvis du tar høyactionsekvenser hvor du trenger flest mulig bilder i bufferen. Et kompromiss som mange benytter seg av kan være å lagre fuglebildene som råfiler, mens andre bilder som familie-, fest- og feriebilder lagres klare til bruk som JPEG-bilder. Du kan også velge å lagre begge formatene samtidig. Du får da dobbelt opp med både fordelene og ulempene, men på grunn av at dette krever mye plass i både buffer, minnekort og harddisk er det relativt få som velger denne muligheten. Dette kan likevel være et aktuelt valg hvis du primært ønsker å bruke JPEG-filene, men samtidig vil ha råfiler tilgjengelig for eventuell senere bruk. Lysfølsomhet - ISO Bildesensoren kan justeres i forhold til hvor følsom den er for lys. Dette gjør vi når vi stiller inn kameraets ISO verdi. ISO er en

Under dårlige lysforhold kan lysfølsomheten til kameraets bildesensor økes ved å øke ISO-innstillingen. Dette gir raskere lukkertider, men dårligere bildekvalitet. Her er to bilder av samme tyvjo blåst opp til 100% visning. Bildet til venstre er tatt med med ISO på 400 og det til høyre på 2500. Bildet med lavest ISO-verdi fremstår med bedre kvalitet, med mindre bildestøy, større kontrast og bedre skarphet.

2. Det grunnleggende forkortelse for International Organization of Standardization og er som navnet antyder en internasjonal standardisering av blant annet lysfølsomhet. ISO er ordnet slik at en dobling av lysmengde gir en dobling av ISO-verdien. Ett trinn opp fra 100 ISO blir således 200, deretter 400 og så videre. Økende ISO-verdi gjør dermed sensoren mer lysfølsom, noe som tillater eksponeringer med tilsvarende mindre lysmengde, det vil si raskere lukkertider og/eller mindre blenderåpning. Å skru opp sensorens følsomhet kommer imidlertid ikke gratis. Justeringen av lysfølsomhet fungerer nemlig slik at man skrur opp «volumet» i bildesensorens signalforsterker. Ved å forsterke signalet, forsterker man også det digitale støyet akkurat som du skulle skrudd opp volumet når du spiller av en god gammeldags vinylplate. Økt digital støy betyr derfor dårligere bildekvalitet i form av tap av detaljskarphet og økt synlig støy i bildet. Det blir mer om praktisk bruk av ISO innstillinger i kapittel 5.

Lysets styrke spiller stor rolle for fotografen og dess mer lys, dess raskere lukkertider og lavere ISO-verdier kan oppnås. Når solen står lavt på himmelen, som på dette bildet, er lyset svakt, men varmt.

Lysets styrke – eksponeringstrinn For å angi lysmengden som kommer på en bildesensor brukes begrepet eksponeringstrinn eller bare «trinn». Eksponeringstrinn angis med betegnelsen EV (exposure value) hvor EV på 0 tilsvarer den lysmengden som gir 1 sekund lukkertid på blender f1.0 og ISO 100. Deretter tilsvarer hver økning av EV med et helt trinn en dobling av lysmengden. I tabellen under ses de ulike EV verdiene og hva de tilsvarer i praksis. Både lukker, blender og ISO benytter seg av eksponeringstrinn som «enhet». For lukkertider vil et helt eksponeringstrinn tilsvare trinnene 1s, 1/2s, 1/4s, 1/8s, 1/15s, 1/30s, 1/60s, 1/125s, 1/250s, 1/500s, 1/1000s, 1/2000s, 1/4000s og 1/8000s. For blenderen blir verdiene f1, f1.4, f2.0, f2.8, f.4, f5.6, f8, f11, f16, f22, f32 og f64, mens for ISO blir tallene 100, 200, 400, 800, 1600, 3200, 6400, 12800, 25600, 51200 og 102400. Det er verdt å merke seg at de fleste kameraer i EV (exposure value) 0 3 6 9 12 15

Lukkertid ved blender f4 og ISO 100 15 sek 2 sek ¼ sek 1/30 sek 1/250 sek 1/2000 sek

Oversikt over lysets styrke under noen vanlige fotosituasjoner.

Lysforhold Fullmånelys på natt Tidlig morgen, sen kveld Skumring, grålysning Etter soloppgang og før solnedgang Dagtid, overskyet Dagtid, sol

O Hvitbalanse Hvitbalanse er fotoapparatets måte å gjengi farger på en mest mulig riktig måte. Det er nemlig slik at lyset ute i naturen konstant endrer sine fargetoner avhengig av tid på døgnet, skydekke og så videre. For eksempel vil en fugls hvite fjærdrakt fremstå varmt rødlig på kvelden, hardt hvitlig midt på dagen og blålig på natten og i skyggen. Vår fabelaktige hjerne har tilpasset seg naturens fargeendringer og har lært seg å tolke farger mer eller mindre uavhengig av disse variasjonene. Fotoapparatene har dessverre ikke samme tilpasningsevnen og må derfor bruke det systemet som vi til daglig kaller hvitbalanse for å forsøke å justere fargene etter de rådende lysforhold. Dette er imidlertid ikke alltid så lett siden ulike lyskilder har forskjellig fargetemperatur. For eksempel er lyset fra et talglys omtrent 1800K, lyspære 3000K, dagslys sol 5500K og dagslys overskyet 6500K. Dessverre vil det ganske ofte oppstå situasjoner hvor kameraets hvitbalanse ikke stiller inn fargene slik du ønsker. Lagrer du bildene som råfiler, kan hvitbalansen justeres fritt i ettertid, mens med JPEG-filer må du selv stille inn riktig hvitbalanse før du tar bildet. Fargestyring Ute i naturen finnes et utall av farger. For å kunne bruke disse fargene i et bilde, må de kodes over som digital informasjon i et bestemt språk som gjøre at både kameraet, datamaskinen og printeren skjønner nøyaktig hva slags farger de har med å gjøre. Denne prosessen kalles fargestyring og er et helt fagfelt i seg selv. Vi skal her nøye oss med å se nærmere på begrepet fargerom da dette er noe du må forholde deg til allerede når du er ute og fotograferer.

Tre versjoner av en råfil av den sjeldne nordamerikanske vaderen gulbrystsnipe med ulik hvitbalanse. Bildet med blåtoner er på 4000 i temp, det optimale på 5500 og det med gule toner er på 7000. Merk at benevnelsen på temperatur i råfilkonverteren og Lightroom er motsatt av Kelvinskalaen.

For å få fargene i naturen riktig fremstilt på skjermer og på papir, slik som denne dvergdykkeren, må farger kodes riktig i alle ledd og det er det fargestyring handler om.

2. Det grunnleggende

Figur som viser alle synlige farger og hvor stor del av disse som sRGB og Adobe RGB dekker.

Fargerom – sRGB eller adobeRGB? Det er ikke mulig for digitale systemer å klare å fange inn alle synlige farger, det er datamaskinene våre for små til. Derfor må det gjøres en begrensning og det er dette begrepet fargerom betegner. Det finnes i dag to vanlig brukte fargerom basert på RGB systemet: sRGB som inneholder ca 35% av alle synlige farger og adobe RGB som inneholder ca 50% av alle synlige farger. sRGB er en forkortelse for «standard Rød Grønn Blå» og er i dag fargeromstandard for utstyr som LCD skjermer, printere, skannere og digitalkameraer. AdobeRGB inneholder et større fargerom, noe som muliggjør noe høyere kvalitet, særlig i forbindelse med trykk av visse grønnfarger og guloransje toner. Som fotograf må du bestemme deg for hvilke av disse to fargerommene du vil bruke. Hvis du hovedsakelig bruker Internett eller ulike skjermer som publiseringskanal for bildene dine, anbefales det å bruke sRGB som standard. Dette fordi sRGB er standard fargerom for dataskjermer, TV-apparater og projektorer. AdobeRGB gjengis med tydelig blassere farger på vanlige skjermer og kan forbeholdes bilder til utskrift. For bilder lagret i råformat kan du for øvrig fritt velge fargerom også i etterkant av fotograferingen.

2.4 Objektivet og dets egenskaper

Bruk av store teleobjektiver er en viktig del av fuglefotograferingen. Her følger en kort gjennomgang av relevant bakgrunnsteori. Konkret informasjon om de enkelte objektivene omtales i kapittel 3.

Et teleobjektiv er fuglefotografens beste venn.

raskt gi deg et inntrykk av tonefordelingen til bildet. Dette vil være til stor hjelp når du skal gjøre riktige eksponeringer eller redigere bilder. Det finnes to typer histogram, enten det enkle gråtonehistogrammet som viser bildets toner samlet eller det mer avanserte RGB-histogrammet som viser tonene til de tre fargekanalene rød, grønn og blå separat. Gråtonehistogrammet er med litt trening lett å tolke og kan brukes av de fleste, mens RGB-histogrammet krever noe mer trening og forbeholdes viderekomne og spesielt interesserte. Histogrammets oppbygning Histogrammet er egentlig et søylediagram hvor oppover viser mengde mens bortover viser de ulike tonene i rekkefølge fra helt svart til helt hvitt. Histogrammet kan også ses på som en boks med et gulv og to sidevegger fylt med 256 søyler, en for hver tone eller tonegruppe. Dess flere piksler et bilde har innenfor en tone, dess høyere blir den aktuelle søylen. Søylene er gruppert slik at søylen helt til venstre i histogrammet representerer de svarte tonene. Deretter følger søylene på rekke og rad mot høyre med gradvis lysere toner helt til vi kommer til den siste søylen, som representerer de helt hvite pikslene. De hvite tonene utgjør således høyre sidevegg. Søylene er også nummerert fra 0 til den svarte søylen til 255 for den hvite. Søyle 128 ligger da midt imellom svart som hvit og utgjør en mellomgrå farge.

Et gråtonehistogram viser kun tonene i forhold til en svart hvit skala, mens RGBhistogrammet viser de tre fargekanalene rød, grønn og blå separat.

Histogrammet kan betraktes som en boks med gulv og to sidevegger fylt med 256 søyler, en for hver tone eller tonegruppe. Dess flere piksler et bilde har innenfor en bestemt tone, dess høyere blir motsvarende søyle. Søylen helt til venstre representerer svart, dernest følger gradvis lysere nyanser av grå, til hvit, inntil histogrammets høyre vegg.

Skygger, mellomtoner og høylys Det er vanlig å dele de ulike tonene i et bilde inn i tre deler. De mørkeste tonene som er i den venstre tredel av histogrammet, kaller vi skygger, de midtre tonene kalles mellomtoner mens de lyseste tonene kalles høylys. Disse tre begrepene er godt innarbeidet blant fotointeresserte og er nyttige å kjenne til. Utslukkede og utbrente piksler Når et bilde utsettes for så mye lys at bildesensoren registrerer pikselen som helt hvit, kalles dette for en utbrent piksel. Motsvarende kalles en helt svart piksel for utslukket.

I dette bildet utgjør svarttrosten skyggene, steinen og kvisten mellomtonene og bakgrunnen høylyset.

4. Eksponering Utbrente og utslukkede piksler er helt uten annen digital informasjon enn svart og hvit og kan ikke justeres senere i forbindelse med redigering. I histogrammet plasseres de utslukkede pikslene i søyle 0, mens de utbrente pikslene legges til søyle 255. Siden disse to søylene ligger inntil veggene i histogrammet, sier man at pikslene «klatrer» langs veggen av histogrammet, når bildet inneholder enten utslukkede eller utbrente piksler. Et ideelt eksponert bilde skal derfor ha piksler langs gulvet på histogrammet og ikke langs veggene.

Histogrammet til dette myrsnipebildet har høye søyler langs den høyre veggen. Dette viser at de hviteste områdene i bildet er utbrente piksler. Det hvite området under vingen er derfor utbrent og det vil ikke lykkes å få frem detaljer i fjærdrakten her ved senere redigering. Trekantene i bunnen av histogrammet markerer for øvrig svartpunkt, gråpunkt og hvitpunkt.

Hvitpunkt, gråpunkt og svartpunkt I et bilde vil det alltid være et visst spenn av ulike toner. Noen ganger vil bildet inneholde piksler fra helt svart til helt hvit, andre ganger bare deler av tonespekteret. Begrepet hvitpunkt er grensen for den aller lyseste pikselen i bildet, mens svartpunkt er grensen for den mørkeste pikselen. Gråpunkt angir pikselen i midten av bildets toneskala. I forbindelse med bilderedigering vil du under histogrammet ofte se tre små trekanter som representerer disse punktene. Ved å justere disse trekantene endres de ytre grensene for tonerekken i bildet, noe som er sentralt i forbindelse med bilderedigering og tonejustering. Mer om dette i kapittel 17.

4.2 Hva er riktig eksponering?

Utslukkede piksler: Histogrammet til dette bildet av en ærfugl viser klatring av piksler langs hele den venstre veggen. Det betyr at deler av det svarte i bildet er utslukkede piksler. Dette er piksler som er helt svarte og som ikke kan justeres senere.

I gamle dager måtte fotografen vente til filmen var fremkalt før man kunne se hvordan bildet ble eksponert. I dag har vi digitale kameraer med visning av bildet på LCD skjerm knapt et sekund etter det blir tatt. Mange vil derfor spørre seg om vi virkelig trenger å kunne noe om eksponering, siden man uansett får «fasiten» servert rett etter å ha tatt et bilde. Svaret på dette er ja. For det første velger kameraet ofte en annen eksponering enn det ideelle, og for det andre er fugler flyktige motiver som svært ofte ikke tillater tid til å ta prøvebilder for å sjekke eksponeringen. Du trenger derfor å kunne eksponere uten hjelp av skjermen for å bli en god fuglefotograf. Eksponerte bilder kan deles i tre grupper: Riktig eksponert, undereksponert og overeksponert. Med et

2. Du må skille mellom når det er sol og når det ikke er sol. Mange er ikke klar over at kameraenes lysmålesystem fungerer veldig bra i sollys, mens de gjør en mindre bra jobb når det ikke er sol. I situasjoner med sol vil du ofte ikke behøve å eksponeringskompensere i det hele tatt, mens i situasjoner uten direkte sol, slik som ved overskyet vær, skygge, før soloppgang eller etter solnedgang, må du kompensere eksponeringen mer aktivt. Grunnen til dette er at kameraet ikke klarer å lese de lyseste tonene som lyse nok, noe som nesten alltid fører til undereksponerte bilder. Ut i fra disse to hovedreglene kan noen retningslinjer for kompensering av eksponering utledes. Følgende gjelder når du bruker flersegmentell lysmåling: I sollys er eksponeringen stort sett riktig for lyse og mellomtone motiver hvis man ser bildet under ett, mens for mørke motiver må du undereksponere litt. Ved forhold uten direkte sollys må du overeksponere for at de lyseste tonene skal bli lyse nok og dess lysere motiv, dess større grad av overeksponering. En mer nøyaktig liste over anbefalinger gis i tabellen under og i bildefigurserien på neste side. Det må presiseres at disse anbefalingene vil variere noe avhengig av hvilket kamera du bruker samt nøyaktig tone og størrelse på motivet i forhold til omgivelsene. Har du tid når du fotograferer, bør du derfor undersøke eksponeringen du har gjort på kameraets LCD skjerm slik at du unngår å ta mange feileksponerte bilder. Aktiver gjerne kameraets varsling av utbrente områder så ser du lettere hvordan du ligger an i forhold til utbrente piksler.

P I direkte sollys med lyse- og mellomtoner er ofte eksponeringsforslaget fra kameraet korrekt. Her en hann mandarinand eksponert med flersegmentell lysmåler uten kompensering.

4.5 Valg av eksponeringsmetode

Ved eksponering av et bilde, må du og kameraet bli enige om valg av både lukkertid, blenderåpning og ISO verdi. Ved å kombinere mellom automatiske eller manuelle valg av lukkertid og blender, tilbyr de fleste kameraer fem hovedtyper med eksponeringsprogrammer. Disse kjenner du igjen fra tilvalgshjulet på kameraet under bokstavene P, A eller Av, Tv eller S, M og B. Bokstaven P står for programmert eksponering og her er det kamera som velger både blenderåpning og lukkertid. Ønsker du å velge blenderen selv mens kameraet velger lukkertid kalles dette blenderprioritert eksponering og benevnes A (aperture) hos Nikon og Av (aperture value) hos Canon. Velger du selv lukkertid mens kameraet velger blender, kalles det lukkerprioritert eksponering og

Uten direkte sol vil kameraet ha vanskeligere for å gjøre riktige eksponeringer. Det blir ofte for mørke bilder hvis du ikke overeksponerer noe. Slik vil lysmåleren i kameraet eksponere en mellomtonet sivsanger mot en mellomtonet bakgrunn. Ved å overeksponere +1 vil resultatet bli langt bedre.

4. Eksponering  En situasjon hvor det typisk undereksponeres er med overflygende fugler mot en lys himmel. Slik (t.v.) vil lysmåleren i kameraet eksponere en mørk fjellvåk mot en lys bakgrunn. Ved å overeksponere +1,7 vil resultatet bli langt bedre (t.h.). Når en fugl plutselig dukker opp på himmelen slik, kan det lønne seg å refleksivt skru opp på eksponeringen før du trykker ned utløseren.

 Jo lysere toner, jo mer må du overeksponere for å oppnå korrekt eksponering når det ikke er direkte sollys. Slik (t.v.) vil lysmåleren i kameraet eksponere en lys sangsvane mot en lys bakgrunn. Legg merke til at lysmåleren eksponerer hvit snø mot grått. Ved å overeksponere +2 vil resultatet bli langt bedre (t.h.).

P Eksponeringskompensasjon med flersegmentell lysmåling Direkte sollys A. Mørke toner i både fugl og bakgrunn B. Mellomtoner og lyse toner i både fugl og bakgrunn C. Hvit fugl mot mørkere bakgrunn

Kompensasjon -1/3 til -2/3 0 -1/3 til -1

Ikke direkte sol D. Mellomtoner eller mørke toner i både fugl og bakgrunn E. Lys fugl mot mørkere bakgrunn F. Hvit fugl mot lys til hvit bakgrunn

0 til +1/3 +2/3 til +1 1/3 +2 til +2 1/3

 Slik (t.v.) vil lysmåleren i kameraet eksponere en mørk sothøne i sol mot en mørk bakgrunn. Ved å undereksponere –2/3 vil resultatet bli langt bedre. Blant annet blir det svarte helt svart, og det hvite unngår å bli utbrent (t.h.).

P O

 I direkte sollys med mye mørke toner må du undereksponere litt. Til høyre vises det hvordan lysmåleren i kameraet vil eksponere en lys svartstrupe mot en mørk bakgrunn. Ved å undereksponere –1/3 vil resultatet bli langt bedre (t.v.).

Magentastikk

Cyanstikk

Gulstikk

Rødstikk

Grønnstikk

Blåstikk

Fargebalanse. Her er dvergdykker i nøytrale farger til venstre. Over med avvik i alle 6 fargeretninger slik de kan justeres i forhold til fargebalanse. Blå og gul korrigeres mot hverandre, magenta mot grønn og cyan mot rød.

250

17. Bilderedigering

Sjekk fargebalansen i bildet ved å se på RGB-tallene. Avviker det ene mer enn 5-10 enheter, foreligger et fargestikk. Her er en prøve fra et område som skal være hvitt (markert med rød prikk) som har en blåkanal som viser 25 mer enn rød kanal og 27 mer enn grønn kanal. Dette forteller at bildet har et blåstikk og at det er gul kanal som må økes for å nøytralisere fargestikket.

O P Økt fargemetning gir kraftigere farger og som regel mer tiltalende bilder. Men juster fargemetning med måte, det må se naturlig ut. Nederst er en ung rosenstær med +10 i økt fargemetning. Her viser rød fargekanal i histogrammet ingen tegn til utbrenthet. Bildet over har +30 i metning og fremstår som unaturlig kraftig farget, og har også utbrent rød fargekanal.

For å oppnå en riktig eller ønsket fargebalanse kan det være til god hjelp å finne ut av om det er et teknisk fargeavvik i ulike deler av bildet. I Lightroom gjøres dette ved å gå i Develop modulen og rett og slett bare føre musemarkøren over de pikslene i bildet du vil måle. Under histogrammet vil verdiene til de tre RGB-kanalene komme opp direkte. I Photoshop trykker du på I for å få opp pipetten for så å lese av RGB-verdiene direkte i Info vinduet som åpnes i Vindu-fanen fra toppmenyen. Helt enkelt kan man si at det foreligger et fargestikk når en av fargekanalene avviker betydelig fra de andre på fargenøytrale områder (måler du på en grønnfarge vil selvsagt grønnkanalen vise mest, mål derfor på svarte, hvite og mellomgrå områder). Viser bildet mer enn 5 til 10 enheter i avvik i en fargekanal over et nøytralt område representerer dette et fargestikk som du må bestemme deg for om skal korrigeres eller ikke. Justering av fargemetningen innebærer å enten gjøre fargestyrken kraftigere eller svakere. Bilder med kraftige farger ser ofte tiltalende ut, noe som gjør det fristende å dra hardt i spakene som styrer fargemetning. Vær imidlertid klar over at for høy fargemetning kan se unaturlig ut og føre til at fargene sprekker opp med synlige hakkete overganger. Særlig gjelder dette hvis man redigerer i 8 bit som for eksempel med JPEG-bilder. Bestreb å ha en fargemetning som ser naturlig ut, det vil si nær slik du opplevde det. Sjekk gjerne i et histogram som viser de tre fargekanalene at du ikke kommer utenfor rekkevidde (gammut) og dermed får sprekk i fargene. Fargejustering i Lightroom og råfilkonverter I Adobes Lightroom og råfilkonverter justeres farger ved å bruke en eller flere av i alt syv verktøy. Hvitbalanse justeres gjennom eget verktøy, fargebalanse justeres gjennom verktøyene Temperature (temp), Tint og Hue, mens fargemetning justeres gjennom verktøyene Vibrance, Saturation og Luminance. Hvitbalanse Hvitbalanse justeres i råfilkonverteren med White Balance Tool (eller trykke knappen I). I Lightroom brukes den hvite pipetten øverst til venstre i Basic-fanen i Develop-modulen. Finn et nøytralt område i bildet og trykk på dette som utgangspunkt for riktig hvitbalanse. Du kan klikke fritt på ulike områder til du får en hvitbalanse du er fornøyd med.

251

Avansert støyreduksjon i Photoshop

Før 1. Åpne Channels-paletten som du finner under Window i toppmenyen, og klikk på den fargekanalen som har minst støy i seg, som regel den grønne. 2. Kopier denne ved å dra den grønne kanalen over Create New Channel-knappen som ligger som egen knapp nede på Channels-paletten. Du skal da få et nytt fargelag som heter Green Copy. 3. Finn kantene i bildet ved å gå på Filter > Stylize > Find edges. 4. Lag en maske som skal beskytte kantene mot senere støyreduksjon. Dette gjør du ved å gjøre kantene svarte, mens det som skal støyreduseres gjøres mest mulig hvitt. Gå på Image > Adjustment > Levels og dra svartpunkttrekanten under histogrammet mot høyre til bildet er rimelig svarthvitt. Dra deretter hvitpunkttrekanten mot venstre på samme måte. Husk at dess lysere et område er, dess mer vil det bli støyredusert. Trykk ok. 5. For å gjøre overgangene mellom det som skal oppskarpes og ikke mest mulig diffus, går du på Filter > Blur > Gaussian Blur og sett en radius på 2 piksler. Trykk så OK. 6. Gå tilbake til Channels-paletten, trykk på kopilaget av grønn fargekanal (Green Copy), sett nå musemarkøren over kanalen og kontrastmarkér denne ved å trykke Ctrl/Cmd og venstreklikk. 7. Gå til Window > Layers-paletten og kopier bakgrunnlaget (Background) ved å dra det over Create a new layer-knappen som ligger nede på menyen i paletten. Du vil nå få et bilde i farger igjen markert med «krypende maur» rundt kontrastområdene du skal spare. 8. Legg så til en maske basert på markeringen du har gjort ved å trykke Add layer

266

17. Bilderedigering mask-knappen nede på Layer-paletten. De «krypende maurene» skal nå forsvinne. 9. I laget Background copy, klikk på ikonet til selve bildet (kalles Layer thumbnail og er til venstre for maskeikonet du nettopp laget) slik at den får en liten svart firkant rundt seg. 10. Nå er du klar til å begynne med støyreduksjon. Zoom bildet inn til 100 %, gå til Filter > Noise > Reduce Noise og sett både Strength og Reduce Color Noise til maksimum eller noe mindre hvis du synes effekten blir for stor (men glem ikke at støyreduksjonen ikke vil virke i områdene som var svarte i masken, dvs. hadde store kontrastoverganger). Preserve Details og Sharpen Details vil på grunn av masken nesten ikke fungere, så de kan stå på 50 og 0 % som vist på figuren. 11. Avslutt med å gå på Layer > Flatten image, så skulle bildet være ferdig støyredusert.

5. 9.

6.-7.

Etter

10.

Med denne teknikken reduseres støy i bildets bakgrunn som inneholder jevne flater, mens fuglen er upåvirket.

267

��

� ��