Naturterapeuten 01 2016

TIDSSKRIFT FOR NATURMEDISIN

N R . 1 / 2016 – 22. Å R G A N G

Studietur og Bilateralt Naturmedisinsk Symposium med NNH i Bulgaria

Stiftet 1994

Løssalg kr. 75,-. www.nnh.no

NNHOLD

|

Studietur og Bilateralt Naturmedisinsk Symposium med NNH i Bulgaria 5 Mine første 60 dager i NNH 6 Skal vi naturterapeutar heia på Joralf Gjerstad? 8 Innspill til artikkel i Naturterapeuten nr. 3/2015 av Elin Vestli Berkers: «Fokuserer alternative terapeuter for sterkt på symptombehandling?»

13

Tanker om forskning på naturmedisinske metoder

17

Den kan påvirke personligheten din

18

Sunn tarm – klart hode

20

Kan du bidra med klientcase?

23

Utdanning til Refleksolog er NNH-godkjent

27

Til ettertanke: Hjertet og blodet.

29

Tilbakemeldinger ønskes!

29

Sjarmen med tarmen

35

Introduksjon til refleksologi for soneterapeuter

37

ADHD, myter og viten

40

Et skjelett til et forskningskurs

44

Trenger vi flere behandlerorganisasjoner?

46

Farlige kostholdsråd for kreftpasienter

47

NNHs landsmøte 2016

49

Sveits ønsker permanent refusjonsordning for komplementære behandlingsformer

54

Stress gir utslag i smaken

56

Faglig oppdateringskalender

57

2 Naturterapeuten • April 2016

www.nnh.no

Utgiver Annonser Utgiver Gunnar Johan Helliesen, Stavanger Redaksjonen tar forbehold om Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon Ole Jørgen Strømberg Norske Naturterapeuters redigering og nedkorting av Skippergata 9, 0152 OSLO. Tlf. 22 33 Telefon 32 20. 52 98 25 23 Tlf. 41 27 10 75. E-post: annonse@nnh.no Hovedorganisasjon Maria Hauge, Moss artikler og stoff som publiseres.

Skippergata 9, 0152 OSLO Telefon 990 28 416Artikler & tips Meninger som ytres i bladet Kontortid: Tirs., ons. og tors. kl. 11.00–16.00 Tlf. 22 33post@nnh.no 32 20.

Nettredaktør Johannessen ikke nødvendigvis E-post: NNHs nettsider: www.nnh.noSveinArtikler, bilder, tipsrepresenterer og andre henvendelser sendes E-post: nettredaksjon@nnh.no NNHs syn. elektronisk til redaksjon@nnh.no E-post: post@nnh.no Redaksjon Redaksjonen tar forbehold om redigering Til alle artikler bør detogforeligge Kontortid: Tirs., ons. og tors.

Annonser Redaktør Helen T. Holm, Gjøvik nedkorting av artikler og stoff som publiseres. foto/illustrasjoner.

Til papirutgaven kl.

11.00–16.00 Ole Jørgen Strømberg Mobil : 993 44 388. E-post: redaksjon@nnh.no Meninger som ytresmå i bladet representerer ikke disse være høyoppløselige.

NNHs nettsider: www.nnh.no Tlf. 41 27 10 75. nødvendigvis NNHs syn. Til alle artikler bør det Viviann Alexandra Knutsen, Oslo E-post: annonse@nnh.no foreligge foto/illustrasjoner.

Til papirutgaven må disse Formgiving viviannalexandraknutsen@gmail.com Redaksjon være høyoppløselige.

Ingund Svendsen. Tlf. 480 55 068.

Mari G. Jerstad, Oslo. morgiana21@gmail.com Redaktør Helen T. Holm, Gjøvik Artikler & tips E-post: design@nnh.no Trine :Hamnvik, Oslo. post@nnh.no Artikler, bilder, tipsFormgiving Mobil 993 44 388 og andre Utgivelser: 4 ganger pr. år.

E-post: redaksjon@nnh.no henvendelser sendes elektronisk til Tlf. 480 55 068.

Nettredaktør Svein Johannessen Ingund Svendsen. redaksjon@nnh.no.

E-post: nettredaksjon@nnh.no E-post: design@nnh.no 3 Naturterapeuten • April 2016 3 Naturterapeuten • April 2016

 

www.nnh.no www.nnh.no

Meld deg på studietur til Bulgaria!

Stiftet 1994

Bilateralt naturmedisinsk symposium med NNH Vi tilbyr våre medlemmer og samarbeidspartnere en studietur med faglig påfyll og etablering av nye kontakter innenfor naturmedisin og naturterapi – og ikke minst sol og varme ved Svartehavskysten i feriebyen Albena. Medlemmer kan ta med seg familie så langt plassene rekker.

Bulgaria er et land med lange naturmedisinske tradisjoner og er verdens største produsent av roseolje. NNH samarbeider med det anerkjente helsesenteret Medica Albena, hvor fagaktivitetene vil finne sted. Der blir det også mulighet for få gjort en medisinsk vurdering med behandling for den enkelte.

Alt er lagt til rette – du trenger bare å møte opp på Gardermoen!

Avreise: 31.aug. OSLO – VARNA kl. 07.00–11.15 (Ving charter) Hjemreise: 07.sep. VARNA – OSLO kl. 23.35–01.45 (Ving charter) Pris pr person i dobbeltrom kr 6 750.- (medlemmer og deres familie) Pris pr person i dobbeltrom kr 7 750.- (ikkemedlemmer) (Tillegg for enkeltrom er kr. 1 750.-) PRISEN INKLUDERER: ! r a s k ser r æ V s • Fly tur/retur med 15 + 5 kg bagasje ll pla et. a t n A s • 7 netter på all inclusive hotell g ren e b r e • Transport til/fra flyplass • Besøk og dagaktiviteter ved Medica Albena • Deltakelse i bilateralt naturmedisinsk symposium med utstilling • To kulturutflukter: The Palace i Balchik og Varna Cathedral Detaljert program kommer senere.

PÅMELDING: post@nnh.no eller tlf. 22 33 32 20 innen 30. april 2016

AKTUELT

| LIDIA IVANOVA MYHRE, ORGANISASJONSSEKRETÆR/DAGLIG LEDER org@nnh.no

Studietur og Bilateralt Naturmedisinsk Symposium med NNH i Bulgaria NNH har i mange år vært en solid kompetanseyter i planlegging og gjennomføring av Nordisk Naturmedisink Fagkongress på Sundvolden.

De siste årene har det dessverre vært beskjeden deltagelse fra våre medlemmene. I tiden fremover ønsker vi å satse på noe nytt og spennende som forhåpentligvis vil engasjere flere av våre medlemmer.

N

ylig fikk alle våre medlemmer tilsendt informasjon om NNHs studietur til Svartehavskysten i Bulgaria. Under oppholdet arrangerer NNH, i samarbeid med det anerkjente helsesenteret Medica Albena, Bilateralt Naturmedisinsk Symposium. Det blir i tillegg daglige fagaktiviteter sammen med våre bulgarske kolleger fra helsesenteret. De som ønsker det, kan ta med seg familiemedlemmer til medlemspris. Vi har fått en svært hyggelig medlemspris som inkluderer både reise, opphold og aktiviteter. Det er begrenset antall plasser, så det lønner seg å være rask.

Fristen for påmelding er 30. april.

Vi håper at mange vil bli med oss for å oppleve et land med lange naturmedisinske tradisjoner, møte kolleger og bygge kontakter med lokale leverandører, – og sist men ikke minst, et hyggelig opphold med sosialt samvær, sol og varme.

Hjertelig velkommen!

Vennlig hilsen LIDIA IVANOVA MYHRE Organisasjonssekretær NNH

5 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LIDIA IVANOVA MYHRE, ORGANISASJONSSEKRETÆR /DAGLIG LEDER NNH org@nnh.no

Mine første 60 dager i NNH Kjære naturterapeut !

Som ny daglig leder og organisasjonssekretær i NNH har jeg reflektert over den første tiden jeg har tilbrakt i organisasjonen. Jeg ønsker å dele noen tanker med deg.

J

anuar har hovedsakelig gått med til opplæring med stor hjelp fra min forgjenger, tidligere generalsekretær Sigrun Kirkeberg og flere gode kolleger. Fra februar måtte jeg sette meg bak rattet og overta den daglige styringen. Tiden har gått fort. Det har vært hektisk, lærerikt og meget inspirerende. Jeg har møtt mange kunnskapsrike og faglig dyktige naturterapeuter, noe som er gledelig siden jeg arbeider for en organisasjon med Lidia Ivanova Myhre, organisasjonssekretær/daglig leder viktige og solide verdier. i NNH. Jeg har sett at mangeårig innsats har skapt resultater: Et godt omdømme blant forvaltning, politikere og samfunnet for øvrig. Jeg ser en fornuftig og funksjonell organisasjonsstruktur. Det er blitt utarbeidet mange fagretningslinjer, som er en mangelvare hos store deler av bransjen. I alle år har det vært en kompetent ledelse/administrasjon som både har vist god kompetanse og kontinuitet.

For meg som kommer fra offentlig sektor og kommunal toppledelse, er det en positiv overraskelse å oppleve hva NNH har fått til. Jeg tror at mange norske byråkrater hadde hatt stor nytte av å melde seg på en ukers opplæringskurs hos NNH. 60 dager er relativt kort tid. Man kan lykkes med eller feile i sine vurderinger. Likevel kan man danne seg et godt bilde av hovedutfordringene og samtidig gjøre seg noen tanker om hvordan disse kan løses på best mulig måte. Etter landsmøtet i Bergen har dette bildet blitt enda klarere for meg. Vi har vedtatt en strategisk handlingsplan som organisasjonen, med sentralstyret og ledelsen i spissen, skal arbeide etter i de kommende år. Noen har flere oppgaver enn andre, men alle oppgaver er like viktige. For at vi skal lykkes med målene, må vi alle stå sammen og utfylle hverandre.

6 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LIDIA IVANOVA MYHRE, ORGANISASJONSSEKRETÆR/DAGLIG LEDER org@nnh.no

KOMPETANSE PÅ ALVOR En av de største utfordringene jeg har opplevd i den korte tiden jeg har jobbet, er bransjens forhold til, og besittelse av kompetanse. NNH er en tradisjonsrik og faglig sterk organisasjon hvor pasientens sikkerhet står i fokus. Kompetansebygging har alltid vært, er og vil være en grunnpilar i vårt arbeid. NNH har et godt fungerende apparat med faggrupper, godkjenningskomite og utvalg, forskningskomite, etisk råd m.m., som sørger for at kompetansen ivaretas og videreutvikles. Dette kan dessverre ikke sies om mange andre aktører i den naturmedisinske bransjen, både nasjonalt og internasjonalt. Kompetanse er den viktigste faktoren for faglig utvikling, men også et ubestridt «våpen» mot useriøse aktører som ser ut til å ha «sneket seg» inn i bransjen. Slike aktører kan være enkeltpersoner eller grupper, organisert i en eller annen form. NNH ser på dette som en stor utfordring og vil arbeide aktiv for endringer som har kompetanseheving og profesjonalisering som overordnete mål.

HELSEMYNDIGHETENES ANSVAR En annen utfordring jeg har oppdaget er helsemyndighetenes forhold til eksistensen og videreutviklingen av den naturmedisinske bransjen. Det er over 12 år siden Stortinget vedtok Ot.pr. nr. 27 (2002–2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom m.v. Helsemyndighetene har dermed et stort ansvar for å følge opp hvordan lovverket ivaretas i praksis, og å foreta eventuelle justeringer i tråd med dette. Slik jeg oppfatter realitetene, er dette er ikke gjort. Det ser også ut til at myndighetene ikke har vilje til å sette seg inn i bransjens utfordringer for å legge til rette for en forsvarlig forvaltning av lovverket. Dette er en utfordring helseministeren må få på sitt bord og håndtere på en måte som gir helhetlige, koordinerte og trygge ordninger, – også i den naturmedisinske bransjen. NNH vil derfor i nærmeste tid rette fokus mot det politiske arbeidet som må til for å oppnå disse målene.

SPENNENDE TID I NNHS VIDERE UTVIKLING Vi går en spennende tid i møte med NNH. Vi skal ivareta vår naturmedisinske tradisjon, samtidig som vi skal fornye oss. Vi har flere interessante prosjekter i sikte. Bilateralt Naturmedisinsk Symposium og studietur til Bulgaria er årets nye satsing. Videre vil vi arbeide for å gi våre medlemmer et kompetanseløft, både faglig og administrativt, gjennom kurs, konferanser og ikke minst digitalt. Å drive naturterapeutisk virksomhet krever, i tillegg til fagkompetanse, også bedriftskompetanse. Dette handler blant annet om å få en bedre forståelse for hvordan man kan videreutvikle sin virksomhet i en tid og et marked i stadig endring. Faggruppearbeidet er et annet satsingsområde hvor NNH vil gjøre noen grep. Vi vil legge bedre til rette for kompetansedeling internt i faggruppene, og på tvers av disse.

Til slutt vil jeg oppfordre deg til å sette av noen minutter daglig for å besøke NNHs hjemmeside og gjerne også Facebook-siden. Der kan man oppdatere seg på viktige nyheter, både når det gjelder interne og eksterne saker.

Lykke til videre med innsatsen du gjør som naturterapeut!

7 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH

leiar@nnh.no

Skal vi naturterapeutar heia på Joralf Gjerstad?

Joralf Gjerstad, betre kjent som Snåsamannen, har fått mykje mediemerksemd dei siste åra. Det siste er dokumentarfilmen «Mannen fra Snåsa» av Margreth Olin. Reaksjonane på denne merksemda svingar frå latterleggjering til beundring.

F

or dei som har møtt han og fått hjelp, er han vendepunktet i livet – eller i alle fall eit kjærleiksfullt møte som har gjort at dei kan gå vidare i livet, med eller utan smerte og liding. For fleirtalet, er han kanskje eit fenomen som ein kan sortera inn under klisjeen «det finnes meir mellom himmel og jord» - i tydinga av at det ein pr. i dag ikkje har god nok vitskapleg forklaring på - skal ein ikkje forkasta, men ha ei open haldning til. Og 8 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH

leiar@nnh.no

Joralf Gjerstad er ikkje eineståande i så måte. For min eigen del minnest eg godt Vistamannen på Jæren som kurerte årebetennelsen til bestemor og gav tips om kor sylvskeiene hadde «gøymt» seg – og Marcello Haugen som det gjekk gjetord om. I Nord-Noreg og i Finnmark var det ikkje uvanleg ved sjukdom at dei ringa både distriktslegen og «mannen» eller «kona» – samstundes.

GENERALISERING Sidan Joralf Gjerstad ikkje er lege eller innehar nokon autorisert tittel innan helsevesenet, blir han sjølvsagt plassert i den store terapeutsekken alternativ behandling. Kritikarane av både han si verksemd og naturmedisin/alternativ behandling, yndar å generalisera og gjera sekken så stor at den inneheld alt frå sjølvstuderte terapeutar med spesielle nådegåver til terapeutar med mange års utdanning. Skjer det noko med ein av desse i sekken som kan skapa merksemd blant media eller kritikarar, blir alle vurdert som om dei er ein homogen masse. For dei av kritikarane som har bestemt seg kva som er rett forsking og metode når det gjeld vår medisinske tradisjon, er det sjølvsagt nyttelaust og koma med argument eller oppmoding om nyansering.

Eg skal difor ikkje bruka tid på å tilfredsstilla denne grupperinga.

NÅDEGÅVE Hovudagendaen min er å stilla spørsmål og å skapa eit medvit omkring vårt «slektskap» med Joralf Gjerstad, og å setja dette inne i eit fagpolitisk reguleringsperspektiv.

Det er ingen tvil om alle terapeutar – også leger og anna helsepersonell – er i «slekt» med Gjerstad i tydinga av at me på ein eller annan måte ynskjer å stimulera dei sjølvhelande kreftene i organismen. Eller at me har ein god intensjon om å gjera det, men med ulike terapeutiske verktøy.

Joralf Gjerstad er ærleg når det gjeld sitt «verktøy»: dette er ein nådegåve som er gjeve han av Gud, og som han ynskjer å bruka til beste for sine medmenneske. Han definerer ikkje si verksemd som eit yrke, med den konsekvensen at han ikkje tek betaling (men innrømmer å ha fått gåver av fleire). Han uttrykkjer stor respekt for moderne medisin, og med eit medvit om eigne grenser for behandling og prognose. Han har heller ikkje noko særleg tiltru til sine «nådegåve-kollegaer» - noko han har åtvara mot i fleire intervju.1 Filmen viser også eit menneske med sterke empatiske eigenskapar, men samstundes også ein uskolert aktør som ville ha mykje att for eit kurs i kommunikasjons- og relasjonslære. Forsøka på «diagnostisering» er heller ikkje alltid like truverdig og konsistent.

På slutten av filmen er det intervju med «pasientane». Og evalueringa viser noko som er ganske vanleg innan medisinsk terapeutikk – det vere seg lege eller naturterapeut: nokre blir kvitt plagene sine raskt og effektivt, andre får ei klar betring og må kanskje ha repeterande behandling med jamne mellomrom, atter andre kan ein berre trøysta og nokre få må ein seia nei til av ulike årsaker. Altså ikkje noko nytt under sola, sjølv om det handlar om Snåsamannen aldri så mykje.

9 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH

leiar@nnh.no

FAGPOLITISK REGULERINGSPERSPEKTIV NNH gjorde på landsmøtet i 2012 vedtak om høve til å tilby godkjenning i terapeutisk healing. Erkjenninga av at det er mange måtar å stimulera dei sjølvhelande kreftene i organismen på – også healing – var bakgrunnen for vedtaket. Fagkravet var på lik linje med dei andre profesjonsutdanningane organisasjonen godkjenner: eit spesifikt omfang timar i terapifaget, grunnmedisin, VEKS-fag og naturmedisinsk grunnutdanning.2 Dette var eit vedtak som byggjer opp under NNH sin prinsipielle haldning: organisasjonen organiserer terapeutar med godkjent fagutdanning – som også inneber generell terapeutkompetanse der pasienttryggleiken har sterkt fokus.

Dessverre ser ein i dag at forskriftene i Registeret for utøvarar av alternativ behandling ikkje støttar opp under denne prinsipielle haldninga. Det er nærast fritt fram for når det gjeld å blir registrert behandlar i nemnde register, som også gjev fritak for meirverdiavgift. Skulle ein overføra denne politikken til offentlege godkjende helseprofesjonar, kunne ein til dømes stilla kandidatar overfor valet mellom å ta sjukepleiarutdanninga på eitt eller tre år (som er standard i dag). Dei fleste hadde kanskje valt den enklaste løysinga, om den gav same tittel, løn og mindre studielån. Ein slik tilstand bryt med det som blir oppfatta som vanleg standard innan arbeids/samfunnsliv: ulike rettar/privilegium – løn, tittel osb. – blir tildelt dei som kan visa til eller dokumentera ein forventa innsats i form av utdanning, arbeidstid osb.

Seriøse organisasjonar/terapeutar får inga «drahjelp» med omsyn til profesjonalisering frå styresmaktene. Reguleringsregimet svekkjar motivasjonen til å ta lengre utdanningar, når ein veit at terapeutar med nokre weekend-kurs får dei same rettane: mva-fritak og offentleg tittel Registert terapeut.

Offentleg «subsidiering» av uforsvarleg kunnskapsnivå er ingen tent med – og er ein fare for pasienttryggleiken.

Reguleringsregimet svekkjar motivasjonen til å ta lengre utdanningar, når ein veit at terapeutar med nokre weekend-kurs får dei same rettane: mva-fritak og offentleg tittel Registert terapeut. Offentleg «subsidiering» av uforsvarleg kunnskapsnivå er ingen tent med – og er ein fare for pasienttryggleiken.

VITSKAP Når det gjeld den vitskaplege kritikken av verksemda til Joralf Gjerstad, kan det i denne samanhengen vera god investering og ta fram artiklar som både professorane Tor-Johan Ekeland og Linn Getz m.fl. har vore med og ført i pennen. Artikkelen Helbredende nytenking3 som stod

10 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH

leiar@nnh.no

i Aftenposten 22. mars 2009 byrjar slik: «Stimulert av Snåsamannen og «helbredende krefter» advarer helsepersonell og forskere mot skadelig overtro. Men slik blir vi ikke klokere». Vidare: «Nyeste kunnskap fra fagfeltet psyko-nevro-endokrino-immunologi gir grunn til å anta at det ikke er et spørsmål om healing kan skje, men snarere under hvilke forutsetninger og hvor dyptvirkende». Sluttsitat: «Vi lever i en dobbelthet; vi er materie, men også en materie som er ånd i den forstand at den skaper mening og betydning som den veves inn i. Å løsrive disse to dimensjonene fra hverandre er en kardinalfeil som har fått skjebnesvangre konsekvenser for biomedisinens forståelse av mennesket».

Det er såleis synd at Bård Larsen, historikar og prosjektleiar i Civita, etter alle døme ikkje har fått med seg innhaldet i nemnde artikkel. Han kunne då ha korta ned på oppramsinga av ulike namn innan vitskapshistoria og sausa dette i hop med anekdotar om kor ille «alternativindustrien» er (kva nå enn som liggja i dette omgrepet når ein veit at inntekta hjå alternative terapeutar ligg godt under gjennomsnittet) i artikkelen sin Komplottet mot Snåsamannen4 – og kanskje interessert seg litt for kva vitskapen finn av interessant kunnskap om ulike måtar å stimulera/påverka ein organisme på – både positivt og negativt.

I tillegg kunne han ha lese Linn Getz sin artikkel Menneskets biologi – mettet med erfaring5.

Den svart-kvite retorikken har god vilkår i media, men om han gjer oss klokare – er eit legitimt spørsmål.

SKAL VI HEIA Tilbake til den litt retoriske tittelen: skal me naturterapeutar heia på Joralf Gjerstad?

Eg meiner me skal heia på Gjerstad si ærlege framtoning og at han ikkje definerer gjerninga si som eit yrke – og tek heller ikkje betaling for slikt. Han viser også respekt for fagutdanningar, som eg meiner skal liggja til grunn for om ein definerer verksemda si som eit yrke – og kan ta betaling for slike tenester. Når det gjeld helsetenester innan naturmedisin/alternativ behandling, bør dette liggja på eit nivå på lik linje med andre helseprofesjonar som har sjølvstendig behandlaransvar. Terapeutar som ikkje ynskjer å etterleva slike krav, fell utanfor ei slik ordning og kan driva si verksemd etter dei føringane som ligg nedfelt i Lov om alternativ behandling – likevel utan mva-fritak. Fornuftige offentlege fagkrav til nemnde register ville vore ei god byrjing på ein slik profesjonaliseringsstrategi innan alternativ behandling.

KJELDER 1. http://www.vg.no/rampelys/bok/bevegelser/snaasamannen-har-hjulpet-50-000-mennesker-gratis/a/534115/ 2. http://nnh.no/article.aspx?mainid=6&id=915 3. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Helbredende-nytenkning-6612524.html 4. http://www.civita.no/2016/01/20/komplottet-mot-snasamannen-2 5. http://tidsskriftet.no/article/2090676

11 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

12 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| EVA SVARVERUD

eva@betterandbetter.no

Innspill til artikkel i Naturterapeuten nr. 3/2015 av Elin Vestli Berkers: «Fokuserer alternative terapeuter for sterkt på symptombehandling?»

Den ovennevnte artikkelen leste jeg med stor interesse, for jeg har lenge stilt meg det samme spørsmålet: Er det for mye fokus på symptombehandling innen den såkalte alternative helsebransjen? Det snakkes og skrives ofte om at det er nettopp her man finner de permanente og gode løsningene. Men da skulle jo kundene bli fort bra, og det gjerne på avgrenset tid (f. eks. ett eller to år, det avhenger litt av tilstanden, men som legen Christian Daling sier, kan man oppnå svært mye på bare tre uker med den rette kosten).

M

itt utgangspunkt er både som mangeårig klient hos forskjellige terapeuter, men også som utdannet ernæringsterapeut og ansvarlig for å bygge opp et friskehus-konsept i firmaet Better&Better AS. Stort sett har jeg sittet i mitt eget lønnkammer og tenkt de siste 7 – 8 årene, selv om jeg også har prøvd ut en del nye behandlingsformer med håp om at økt bevissthet og modning har gjort meg dyktigere til å finne bedre løsninger. Med bedre mener jeg helt dyptgående og grunnleggende løsninger som kan gi varige endringer.

Det er dessverre ikke mange av dem jeg har vært i kontakt med opp gjennom årene som kan sies å ha vært i nærheten av det jeg nå selv mener er løsningen; for lite næring og mye avfallsstoffer som hoper seg opp, – særlig kvikksølv, men det tok mange år å finne noen som kunne sette meg på det rette sporet. Mange bærer preg av å ha dykket alt for langt ned i sitt eget fag uten å kunne samarbeide med andre. Det er noe av det jeg har spesialisert meg på: Å finne de skjulte hindringene som krever at minst to fagfolk ser på den sammen kroppen. Jeg har satt meg i en posisjon der jeg har alt å vinne på at noen er dyktigere enn meg selv, og sånn synes jeg at jeg vokser litt hver dag.

Jeg tror svært mange skoler i den alternative bransjen tilbyr for lite kunnskap om den fysiske kroppens behov for nettopp å få nok næring, -mengde og kvalitet, men det kan også være at noen synes det er for lite prestisje i å snakke om mat og avføring/urin. Men det er jo helt sentralt for oss alle, og det er ikke mulig å komme over på pluss-siden uten. Faktisk er det sånn at dette kan være nøkkelen til å skape barn som ikke blir avhengige av farmasøytisk medisin fra livets start. Og har du et barn i din nærhet som ikke er friskt, så håper jeg at du med en gang blir nysgjerrig på å få vite mer om bedre barnemat.

13 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| EVA SVARVERUD

eva@betterandbetter.no

Et eksempel på dette med næring fra en helt annen bransje, kan jo være folk som arbeider med trær eller blomster: Visner blomster/blader og grener utenfor de naturlige tidspunktene, vil de antagelig se på næringen, røttene og på vekstmiljøet.

Jeg er nok en tålmodig sjel og jeg var godtroende, – trodde jeg skulle bli helt bra og hørte i alle fall ingen tydelige forbehold. I tillegg la jeg ansvaret over på andre, og det kostet meg dyrt. Man kan godt si at det har jo ikke gått helt galt, jeg lever fremdeles og det er mange år siden jeg sist slukte en pille fra et apotek, og faktisk en del år siden jeg stoppet med kunstige vitaminer. Men jeg har ganske sikkert brukt opp mot en million kroner på min egen helse og det er alt for mye.

For et par år siden kastet jeg «alle ballene opp i luften» og besluttet meg for å sette sammen et opplegg som kunne gi varige resultater. Det er det jeg jobber for å kunne tilby mine kunder, hvorav noen kan være like godtroende som jeg selv var. Derfor er mitt første punkt på agendaen å undervise i enkel kvalitetssikring, og ikke minst finne gode verktøy som kan vise et godt nok bilde av hvordan den enkelte har det rent fysisk innen man legger ut på en prosess. Først da kan jeg tilby kunden det som etter min mening er helt vesentlig: Kan du se at du får det bedre, og kan skrive ned noen ord om hvordan du merker det, sånn at du kan se på det om en uke, en måned eller ett år frem i tiden?

Jeg mener at det er ikke nok å utdanne terapeuter som skal ta seg av andre, – folk må selv utdannes i å forstå sin egen situasjon og respondere på kroppens signaler.

Jeg måtte «møte veggen» innen jeg forsto at utdanning var veien til innsikt og nye utsikter til et bedre liv. I 2003 startet jeg på en utdannelse som egentlig bare skulle hjelpe meg å ta vare på meg selv; men det ble også et arbeid ut av det. Da hadde jeg vært på søken etter lindring siden 1985, med et slags klimaks i 1999 da min daværende lege ville uføretrygde meg. Jeg takket altså nei til legens tilbud om å søke uføretrygd, hvilket i seg selv vitner om at det sto ganske dårlig til med meg. Det er jo sjelden at legen foreslår uføretrygd og at «pasienten» takker nei. Jeg ba henne innstendig om å hjelpe meg og støtte opp under de tiltakene jeg selv ville sette i verk. Det gjorde hun, og det skal hun ha takk for.

Så det er nettopp det med den «evig klient» som Elin Vestli Berkers allerede i ingressen fanget min oppmerksomhet med: Hun våger å sette spørsmålstegn ved det å drive en praksis der klienter kommer regelmessig tilbake, – kanskje i mange år, og det synes jeg er modig gjort.

Jeg mener at det er ikke nok å utdanne terapeuter som skal ta seg av andre, – folk må selv utdannes i å forstå sin egen situasjon og respondere på kroppens signaler.

14 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| EVA SVARVERUD

eva@betterandbetter.no

Alle som arbeider innen bransjen, vet hvor hardt det kan være å få inntekter nok til et livsgrunnlag. Men en inntekt basert på «evige klienter» har aldri motivert meg. Jeg kan rett og slett ikke gjøre det som jeg opplevde at andre har gjort med meg, om det så enn var i den beste mening.

Faktisk har jeg tenkt at en god kilde til inntekt for meg ville være en som kom fra kunder som raskt kan gå ut av rollen som klient og blir mennesker som forstår responsen fra sin kropp og gjør noe ved det selv. Vedlikehold er alltid nødvendig.

Selv har jeg valgt å forlate rollen som terapeut for å bli en som underviser. I stedet for å tilby behandling eller terapi, tilbyr jeg kunnskaper de kan bruke på seg selv og andre i hverdagen. For meg er det viktigere å ha gode ambassadører enn å ha et fast klientell som holder gang i en klinikk. Derfor har jeg har opprettet en Facebook-side der jeg legger ut råd og tips som enten ikke koster noe eller som koster veldig lite, men som kan være med på å gjøre en forskjell.

Jeg tror dessverre ikke at det blir færre som møter veggen på en eller annen måte, og som søker et alternativ til det offentlige tilbudet innen helse. Derfor støtter jeg opp under Elin Berkers oppfordring om å være med på å bidra til at den såkalte alternative helsebransjens rykte blir bedre,- ja, faktisk bedre og bedre. Det beste ville være om vi slett ikke minnet om noe av det som tilbys i det offentlige, = en pille for alt som er ille. Faktisk ønsker jeg ingen innblanding fra det holdet i det hele tatt: Så det med å bli «autorisert» fra det offentlige har aldri vært et mål for meg.

Helt behandlingsfritt blir likevel ikke mitt konsept. Men valg av samarbeidspartnere har falt på fagfolk som jeg hverken vil kalle alternative eller ikke-alternativbehandlere. Og jeg har kommet frem til to som tilbyr behandling som ingen kan utføre på seg selv: En tannlege (Pål Hermansen) og en nevroreflexolog (Ronny Eilertsen). De har begge mulighet til å fjerne hindringer i den fysiske kroppen som kan være vanskelige i få øye på, forstå eller gjøre noe med selv. Ellers er det undervisning opp og i mente.

Målet mitt er både å kunne tilby kunder en prosess som både er avgrenset i varighet og kroner, der selvinnsikt og utvikling står i sentrum, samt å stille krav til kundens egne handlinger og valg. For å oppnå det beste resultatet må det også en oppvåkning til om at ingen kan velge å bruke sine penger på reiser, biler, klær, mobiltelefoner, TV og så kjøpe billig og ofte dårlig mat, og samtidig forvente å bli bra av offentlige tjenester betalt over skattepengene. På mange måter kan man si at det er en myte at de permanente løsningene finnes i den alternative helsebransjen. Det er også en myte at man ikke kan kjøpe god helse: Din helse avhenger faktisk ganske mye av det dine foreldre investerte i sine kropper innen de laget deg! Dog kan du gjøre ganske mye for å rette opp det de ikke forsto: Det handler om å få ekte næring inn i cellene og avfallsstoffer ut av dem. Hvis du i tillegg har overskudd til å bidra til at kommende generasjoner forstår det samme, vil du kunne være med på å gjøre at kommende generasjoner får et mer behagelig liv.

Med ønske om god fordøyelse; Eva Svarverud

15 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

r koster Madrasse 0,fra 5 30 ner fra Sengebun

1 900,-

Er det mulig å sove 30% bedre?

• Hver seng og madrass spesialtilpasses din kropp • Sengen gir optimal liggekomfort og trykkavlastning • Green Sleep’s sovesystem bidrar til at du får mer av den viktige dypsøvnen, samt bedre blodsirkulasjon i rygg, nakke og hofter • 100% pustende, naturlige og økologiske materialer • Ingen syntetiske materialer, springfjærer eller metaller • Alt er håndlaget – vi leverer alle størrelser Fordelaktige priser – rett fra produsent!

Madrassmaterialet består av 100% økologisk rågummi «Hevea Brasiliensis», som er naturlig antibakterielt.

Flexsystemet i sengebunnen tilpasses din kropp: Myk, medium eller fast.

Madrassen tilpasses kroppen din ved hjelp av tre lag, tre soner og tre fastheter: Myk, medium eller fast.

Sengebunnene er laget av bøk. Velg mellom: Insert, sitter eller electro.

Ring 97 99 84 00 så gjør vi en avtale om demo!

Showroom: Kjelsåsveien 114, 2.etg., 0491 Oslo www.greensleep.no

16 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| ESKILD BAKKEN

eskildbakken@gmail.com

Tanker om forskning på naturmedisinske metoder Eskild Bakken jobber på NTNU i en forskerstilling, og har daglig problemstillinger vedrørende forskning på skrivebordet. Han har ingen ferdigløsninger når det gjelder forskning på naturmedisinske metoder, men som svar på en utfordring fra leder John Petter Lindeland, deler han noen av sine tanker med oss.

M

itt utgangspunkt for å bli med i forskningskomiteen i forrige runde, var en tanke om at naturmedisin (komplementær medisin, hva man enn kaller det...) kan bidra til å utvide begreper om hva medisin og forskning er, og hvordan det virker. Stilt overfor mainstream forskning blir vår posisjon ofte som religiøst frelste overfor ateister, - vi er overbeviste om at det vi gjør virker, og at vi har erfaringsbasert kunnskap, men må konvertere til ateisme for å bli trodd, det vil si forske på andres premisser. Evidens blir her omtrent som en trosartikkel innenfor ateismen, der tilhengerne er overbeviste om at evidens er viten og ikke tro.

Min hovedinnfallsvinkel er at avstanden er koblet til en dominerende materialistisk virkelighetsoppfatning, der «virkeligheten» reduseres til sansbare eller målbare størrelser, mens følelser/tanker/ideer havner i placeboskuffen, og anses som sekundær eller subjektiv virkelighet. Et kjennetegn for mange naturmedisinske behandlingsformer er derimot at de ikke opererer med noen avstand her, men er holistiske og integrerer fysiske, emosjonelle, kognitive og spirituelle momenter gjennom ulike sonesystemer eller kontekstforankrede framgangsmåter.

En del av konteksten er naturligvis mennesket, man behandler vanligvis mennesker og ikke sykdommer. Det terapeutiske fokus er derved ikke en sykdom eller en tilstand, men en unik person (eller gruppe). Det synes for meg som jo nærmere man kommer naturmedisinens kjernevirksomhet, jo fjernere kommer man fra mainstream-forestillinger om evidens.

Kanskje en innfallsvinkel kan være å restituere menneskets sjelelige og åndelige sider, gjeninnsette dem som likeverdige med kroppen, og oppheve den nåværende degradering til diffuse kategorier som placebo og psykologi.

Jeg er ikke i tvil om at forskning på naturmedisin - inkludert tilpasning til mainstream- medisin, er nødvendig og viktig. Men dette NNH sin er ikke fordi primærresultatet er viten, evidens eller anerkjennelse, forskningskomité har etter det er snarere at ulike faggrupper lærer å tenke og å samarbeide.

Landsmøtet følgende Reell forskning på naturmedisin tror jeg må foregå ut fra terapisammensetning: formenes egenart, med metoder tilpasset en tilhørende virkelighetsEskild Bakken, Bodil Salomonsen, Una oppfatning som inkluderer menneskets metafysiske sider.

Iversen-Ottne.

Det var bare noen strøtanker...

17 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| HELEN T. HOLM, REDAKTØR

redaksjon@nnh.no

Den kan påvirke personligheten din Sigrid Bratlie Thoresen, ph.d. i molekylær kreftbiologi og seniorrådgiver i bioteknologirådet, skriver i følge Aftenposten 30. mars 2016, – at tarmen er viktigere enn du tror. På vegne av folkehelsa er vi glade for alle som melder seg på.

T

armen «kommuniserer» nemlig med hele kroppen, blant annet gjennom hormoner og immunforsvaret, uten at vi i detalj forstår hvordan dette henger sammen. Det håper forskere å finne svar på i fremtiden. Men når en «dårlig» mikrobiota kan gjøre oss syke, kan en «god» mikrobiota gjøre oss friske. Kan vi da behandle slike sykdommer gjennom mage- og tarmsystemet? - skriver Bratlie Thoresen MIKROBER TIL GLEDE OG BESVÆR Vi har lenge visst at mikrobiotaen er viktig for å bryte ned maten vi spiser, og omdanne den til næring for kroppens celler. Mikroorganismene fungerer også som et førstelinjeforsvar mot sykdomsfremkallende inntrengere ved å hindre dem i å feste seg til tarmveggen og ved å konkurrere om den tilgjengelige næringen.

DONERTE TARMBAKTERIER Probiotika i form av melkesyrebakterier er for mange en del av reiseapoteket. Det kan hjelpe fordøyelsessystemet å håndtere en fremmed bakterieflora, og forebygger infeksjonssykdommer.

Skulle du likevel være så uheldig å pådra deg for eksempel en infeksjon med Clostridium difficile, en fryktet magebakterie som forårsaker diaré og sterke magesmerter, finnes det flere behandlingsmuligheter.

Legen vil først prøve antibiotika. Men stadig flere pasienter opplever at dette ikke er nok, og at plagene kommer tilbake etter en stund. En relativt ny tilnærming er å bytte ut hele mikrobiotaen. Man tar rett og slett avføring fra en frisk person, blander det med en saltløsning, og overfører det til den syke pasienten gjennom et rør inn i magen eller tarmen. Resultatene var så gode at forskerne avbrøt studien, fordi det var uetisk ikke å tilby kontrollgruppen samme behandling. Også andre sykdommer, som irritabel tarm og kronisk tarmbetennelse, ser ut til å kunne behandles på denne måten.

At prosedyren er relativt ukomplisert har ført til et blomstrende privatmarked for kjøp og salg av avføring på internett, med lett tilgjengelige videoinstrukser for «hjemme-transplantasjon». Men før du hiver deg over iPaden for å legge inn en bestilling, så husk at dette ikke er uten risiko.

18 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| HELEN T. HOLM, REDAKTØR

redaksjon@nnh.no

Tenk om donoren har salmonella, kolera eller hiv? Det tryggeste er å la slik behandling utføres av fagkyndig helsepersonell som bruker kvalitetssikret donoravføring.

BEDRE KREFTBEHANDLING? De siste årene har immunterapi gitt svært gode resultater i behandling av noen typer kreft.

Behandlingen gjør at kroppens eget immunforsvar angriper og fjerner kreftcellene. Men ikke alle blir friske med immunterapi, og det er ikke helt klart hva det skyldes.

Det ser imidlertid ut til at mikrobiotaen er viktig for at immunterapi skal virke. Spesielt bakterieslektene Bacteroides og Bifidobacterium, noen av de «gode» tarmbakteriene våre, er gunstige for effekten. Kanskje bør man derfor få en dose av disse før man starter slik behandling?

HJERTET PÅVIRKES GJENNOM MAGEN? Etter hvert som man eldes blir blodårene gradvis smalere på grunn av åreforkalkninger. Dette kan igjen forårsake både hjertesvikt, slag og demens. Hjerte- og karsykdommer tar livet av rundt 13000 nordmenn hvert år.

Den beste måten å forebygge slike sykdommer på er et sunt kosthold. Ny forskning viser at man kan redusere åreforkalkninger også på andre måter, blant annet ved å hemme tarmbakteriers produksjon av et stoff kalt trimetylamin. Kanskje blir dette et nyttig behandlingsalternativ?

LETT TILGJENGELIG Vi har så vidt skrapet i overflaten når det gjelder sammenhengen mellom tarmflora, helse og sykdom, heter det i Bratlie Thoresen sin artikkelen. En av grunnene til at det gjøres mye forskning for å forstå dette bedre, er at tarmen er lett tilgjengelig for medisinsk behandling, med direkte adkomst både ovenfra og nedenfra.

19 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

BOK

| HELEN T. HOLM, BIOPAT, MNNH, REG

redaksjon@nnh.no

Sunn tarm – klart hode

– Vitenskapelig forskning har bidratt til å sannsynliggjøre at opptil 90 prosent av alle kjente, menneskelige sykdommer kan føres tilbake til dårlige forhold i tarmen, sier Perlmutter.

Han har spesialisert seg på sykdommer relatert til hjernen; sykdommer som er sterkt økende i vår tid, mens det er liten fremgang i medisinsk behandling når det gjelder dette feltet innen skolemedisinen. Mange leger mener at det ikke finnes noen kur for autisme og ADHD, migrene, depresjon og multippel sklerose (MS), Parkinsons og Alzheimer. Resultater fra ny forskning stillet sammen med de pasienthistoriene Perlmutter forteller, gir oss et annet bilde av situasjonen. Oppsiktsvekkende ny forskning viser nemlig hvor avhengig hjernen vår er av en sunn tarmflora, og Perlmutter har en strålende evne til å formidle forskningen på en lettfattelig og inspirerende måte. Han forteller om dramatisk bedring av helsen ved hjelp av enkle 20 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

BOK

| HELEN T. HOLM, BIOPAT, MNNH, REG

David Perlmutter: SUNN TARM – KLART HODE. Hvordan gode tarmbakterier beskytter og reparerer hjernen din Utgitt av Cappelen Damm

redaksjon@nnh.no

kostholdsendringer, av og til hjulpet av tilleggsbehandling for å gjenoppbygge en sunn tarmflora.

I boka får du en grundig innføring i de viktige mikroorganismene og deres funksjon. Perlmutter ser på ulike faktorer som kan føre til ubalanse i tarmen, skape betennelser i kroppen og danne grobunn for en rekke uheldige tilstander og sykdommer. Han går grundig inn i hva man kan gjøre for å gjenopprette den indre balansen, hvilke matvarer man bør kutte ned på, og hva man bør spise mer av.

Du finner en plan for måltider du skal spise i 7 dager for å gi optimal næring til tarmbakteriene som hjelper deg. Planen inneholder tarmvennlig mat som yoghurt og kefir, samt syltet, saltet og annen fermentert mat. Boka inneholder en rekke oppskrifter, slik at det er enkelt å komme i gang med å lage god mat for de gavnlige tarmbakteriene.

En av historiene Perlmutter formidler handler om mannen som hadde så kraftig multippel sklerose at han trengte rullestol og blærekateter. Behandlingen etter Perlmutters prinsipper førte til at han kunne si farvel til kateteret og gjenvant evnen til å gå uten hjelp. I tillegg ble han kvitt alle de andre symptomene på MS. Et annet tilfelle som beskrives, er en 12 år gammel gutt med alvorlig autisme. Han kunne knapt snakke i fulle setninger. Permutter beskriver hvordan han endret seg og ble mer sosial og villig til å kommunisere, etter en intens probiotikakur.

Boka er svært aktuell, og fremstår som nødvendig lesning for terapeuter som ønsker å holde seg oppdatert når det gjelder kunnskap om grunnleggende forhold for god helse.

OM FORFATTEREN AV «SUNN TARM – KLART HODE» David Perlmutter (1954) er lege og hjerneforsker ved University of Miami School of Medicine, USA. Han er forfatter av flere populærvitenskapelige bøker om hjernen, blant annet boken Grain Brain.

Han har publisert artikler i en rekke faglig respekterte tidsskrifter og har mottatt flere priser for sin forskning og formidling.

21 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

ANNONSE

Probiotika fra Winclove blir SanBiota:

Nytt navn, forbedret kvalitet og lavere pris i ny probiotikaserie I disse dager ser et nytt probiotikasortiment dagens lys. Det vil si; produktene kjenner du fra før, de har for en tid tilbake blitt solgt under navnet NDS. Når vi nå tar frem probiotikaen fra Winclove under eget varemerke får du tilbake den opprinnelige kvaliteten til en bedre pris under vignetten SanBiota. Og det finnes en type for alle.

S

anBiota-serien består av åtte utvalgte probiotikablandinger fra Winclove. Fem av dem kommer fra Winclove sin terapeutiske serie Ecologic+.

De øvrige tre er kjente produkter med nye navn: Classic (500): For generelt bruk av alle.

Panda+ (340): Tilpasset barn.

StressEnergy (780): For dem som er ekstra utsatt for stress.

Fra Ecologic+-serien er det valgt fem terapeutiske produkter: InFlame 825: Er tilpasset dem med inflammasjon i tarmen, for eksempel IBS , ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom.

Relief: For treg mage.

Performance: For idrettsfolk og andre som har store fysiske belastninger.

Panda: For gravide og barn opp til 1 år for forebygging av allergier, eksem og astma.

Barrier: For gjenoppbygging av tarmveggens barrierefunksjon etter sykdom, og medikamentbruk. Barrier har også vist seg å ha effekt ved migrene.

SanBiotas multistammede probiotika kommer i pulverform. Multistammet probiotika har i flere sammenhenger vist seg å være mer effektive enn enkeltstammet. Forsøk har i tillegg vist at pulver ser ut til å være en mer effektiv form enn kapsler når det gjelder å sikre overlevelse og god nytte i tarmen. SanBiotas probiotikapulver inneholder tørkede tarmbakterier som skal gjenopplives ved å tilføres vann.

S

anBiota har probiotika for en rekke tilstander. De ulike bakteriestammene er sammensatt for å kunne gjenopprette ulike typer ubalanser i tarmfloraen. Hvis vi ikke har den rette balansen i vårt tarmsystem, hindres opptaket av næringsstoffer fra mat og tilskudd. De gode tarmbakteriene hjelper med den siste nedbrytningen av kostens næringsstoffer og danner energi til den aktive transporten gjennom tarmveggen og ut til blodbanen.

Uønskede bakterier, sopp, virus eller parasitter i tarmkanalen kalles dysbiose. En slik tilstand kan gå kraftig ut over vårt opptak av næringsstoffer. Alt for mange mennesker har dårlig fordøyelse, dysbioser eller nedsatt næringsopptak, og derfor vil SanBiota probiotika nesten alltid kunne inngå i den grunnleggende tilskuddsplanen.

SanBiota probiotika er tørkede tarmbakterier som skal gjenopplives ved å bli tilført vann. Det gjøres best ved å tilsette ønsket dose probiotika, som oftest mellom 1/2 og 1 teskje, i et glass lunkent vann. Denne blandingen skal stå minst 15 minutter for å bli reaktivert før den drikkes. Det er best å drikke disse rehydrerte tarmbakteriene rett før sengetid så de har god tid til å passere og feste seg i hele mage- og tarmkanalen i løpet av natten. Bakteriene i SanBiota probiotika blir tørket (dehydrert) i sin mest aktive livsfase. Når de blir vekket til live (rehydrert) fortsetter de sin naturlige vekstfase. SanBiota er også tilsatt prebiotika, som er maten til probiotikaen, for å gi bakteriene med seg en ”nistepakke” gjennom fordøyelseskanalen slik at de fortsetter å vokse og fester seg til tarmens slimhinne.

Eva Badendyck svarer på dine spørsmål om Probiotika.

Vegard Holum svarer på dine spørsmål om San Omega-produktene.

Som terapeut vil du få spesielt gode tilbud.

Ta kontakt med Vegard på telefon eller e-post.

Ta kontakt med Eva på telefon eller e-post.

Foto: Eva Badendyck

Foto: Vegard Holum

Holum Consulting AS

San Helse AS

www.sanbiota.no tlf: 400 65 333 eva@holcon.no

www.sanhelse.no tlf: 400 75 222 post@sanhelse.no

22 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| ANNE-METTE E. HJEMAAS, NATURTERAPEUTE, NNH REG ameriksen@h-nett.no

Karin Lycke SV, Anette Hansen DK, Terje Varpe NO, Ole Jann Malchau DK, Lene Rohde DK Foran: Marianne Ollson SV, Sandra Bengtsson SV, Anne-Mette E. Hjemaas NO, Helene Rühling SV og Leila Eriksen DK.

Kan du bidra med klientcase?

NRN – NORDIC REFLEXOLOGY NETWORK

Å

rets samarbeidsmøte i NRN ble holdt på Kastrup, København 29. januar. Vi var to representanter fra Norge, fire fra Sverige og fire fra Danmark. Dagsmøtet er lagt opp til å være konstruktivt, effektivt og til lavest mulig kostnad. Det viktigste temaet for møtet var om vi vil ha NRN-samarbeid i Norden.

Gjennom diskusjoner ble vi enige om at det er viktig å videreføre NRN-samarbeidet med tanke på politisk arbeid, forskningsmessig og også faglig sett. Vi trenger struktur på møtene våre, og faste temaer kommer til å gå igjen, slik som tilnærming- og innhold i utdanning, 23 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| ANNE-METTE E. HJEMAAS, NATURTERAPEUTE, NNH REG ameriksen@h-nett.no

forskning og felles fagforståelse. Alle er enig om at vi ved et godt samarbeid i Norden kan fremme faget vårt bedre. Vi ønsker også at Finland og Island blir med.

For lettere å kunne ha jevnlig kontakt og for å utveksle informasjon, har vi opprettet en lukket Facebook-side. Der er det mulig for alle soneterapeuter og refleksologer i NNH å være med.

Videre hadde vi en inngående diskusjon om medlemskap i RiEN – er dette et konstruktivt europeisk organ som vi har nytte av? Tilsammen i Norden er vi fem medlemsforeninger som er medlemmer. Det koster mye og alle er kritiske til hva vi får igjen for å være medlemmer. TKZ (Foreningen for traditionel kinesisk zoneterapi) i Danmark skal delta på neste AGM (Annual General Meeting) i RiEN, og legger samlet frem NRNs spørsmål og kommentarer. Det er mulig for NRNs medlemsorganisasjoner å komme med innspill før 1.april til undertegnede. Det er også flere skoler i Norden som er medlemmer i RiEN. Anne-Mette informerte om samarbeidet med NAFKAM i Tromsø og et forskningsprosjekt på akutt bihulebetennelse, som skal settes gang. Hun informerte også om NAFKAMs register for eksepsjonelle sykdomsforløp, REFS. Et lignende prosjekt var også i gang i Danmark i 2007.

Anette Hansen ZCT Danmark, Terje Varpe TunMed Norge, Leila Eriksen forsker Danmark, Karin Lycke SFRF Sverige og Sandra Bengtsson Karion Reflexologiskole Sverige i god dialog.

24 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| ANNE-METTE E. HJEMAAS, NATURTERAPEUTE, NNH REG ameriksen@h-nett.no

Se http://static.sdu.dk/mediafiles//Files/Om_SDU/Institutter/Ist/CCESCAM/ Forskningsprojekter/KAB_rapport_021007.pdf I Sverige lages også en slik undersøkelse.

Leila Eriksen omtalte et migreneprosjekt i regi av NAFKAM som dessverre stadig mangler klientcaser. Kan du «Det melde inn interessante tilfeller? er opprettet en For mer informasjon se: https://uit.no/om/enhet/ artikkel?p_document_id=393608&p_dimension_ lukket Facebook side. id=88112&men=28927 Der er det mulig for I Sverige har skoler og refleksologiforeningen begynt alle soneterapeuter og å slakke på utdanningskrav for å få flere medlemmer.

Detter er NRN bekymret over. Alle er enig om at det refleksologer i NNH å er viktig å ha utdannelse på nivå med andre offentlige være med.» helseutdanninger. Hele referatet for dette møtet blir lagt ut på FB-siden. Neste møte er fastsatt til 28. januar 2017 i Stockholm. Anette Hansen, fra Zoneconnecontion, takket for fremmøtet og bidro til et vellykket møte.

Les og bli litt klokare Naturmedisinsk antologi er i all hovudsak ei samling av publiserte artiklar i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) sitt fagtidsskrift Naturterapeuten, i tidrommet frå 1997 til 2014.

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon: Naturmedisinsk antologi

Antologien er delt inn i tre hovudtema: Naturmedisinske prinsipp. Forsking og Naturmedisinsk antologi dokumentasjon. Naturmedisin, samfunn og helse er i all hovudsak ei samling av publiserte artiklar i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH)

fagtidsskrift Naturterapeuten, i tidrommet frå NNHs ynskje er at sitt antologien skal bidra til eit auka 1997 til 2014. Antologien er delt inn i tre hovudtema: refleksjonsnivå både for dei som til dagleg har • NAturmedisiNske priNsipp • ForskiNg og dokumeNtAsjoN sitt yrke i den naturmedisinske tradisjonen, men • NAturmedisiN, sAmFuNN og Helse også for aktørar som står utanfor og ynskjer meir NNHs ynskje er at antologien skal bidra til eit auka refleksjonsnivå både for dei som til dagleg har kunnskap og informasjon.

Antologien burde også sitt yrke i den naturmedisinske tradisjonen, men også for aktørar som står utanfor og ynskjer meir vera aktuelt for undervisningsinstitusjonar som ei kunnskap og informasjon. Antologien burde også vera aktuelt studentar for undervisningsinstitusjonar som nyttig lærebok for både og lærarar. ei nyttig lærebok for både studentar og lærarar.

Pris: Medlemmer NNH kr. 150,- / Andre kr. 200,2014. isBN: 978-82-999806-0-9

Porto og eksepdisjonsgebyr kjem i tillegg.

Naturmedisinsk antologi John Petter Lindeland (red) Gunnar Pedersen (red)

20 år med fokus på kvalitet og pasientsikkerhet

Bestilling: Ta kontakt med NNH-kontoret: post@nnh.no eller tlf. 22 33 32 20 25 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

Proteinpulver

SYNERGY

- for den bevisste forbruker.

NYHET

Nytt allergivennlig proteinpulver med høyt proteininnhold. Godt egnet for veganere. God smak!

En optimal blanding av plantebaserte og komplementære raw proteiner fra brun ris, erter og økologisk hamp.

Fri for alle allergener som melk, soya, hvete og gluten, og tolereres godt av følsomme individer.

Fås i variantene naturell, vanilje og sjokolade.Vanilje og sjokolade er fremstilt med 100% naturlig smak, søtet med naturlig stevia.

Silkeblødt pulver, lett å blande ut.

www.thirdwavenutrition.com Finnes i alle helsekost faghandler og på www.arnika.no

HJELPEMIDLER

Stort utvalg av små og store hjelpemidler for en enklere hverdag

www.toproshop.no Butikk: Rambekkvegen 5, Gjøvik Kundeservice tlf: 800 99 299 E-post: kundeservice@topro.no

• Ekstra brede og romslige sko • Sokker og støttestrømper • Løfte- og hvilestoler • Smarte småhjelpemidler

• Elektriske scootere • Moderne trillebager • Fargerike spaserstokker • Rullatorer og gåbord

AKTUELT

| STINE RØTHING, REKTOR SIRIUS NATURTERAPEUTISK SKOLE post@sirius-skole.no

Utdanning til Refleksolog er NNH-godkjent Det er med stor glede at det nå kan tilbys en NNH-godkjent utdanning i Refleksologi. Sirius naturterapeutisk skole i Haugesund har fått godkjent fagretningslinjer og studieplan, og studiet starter opp september 2016.

NNH

sine fagretningslinjer i refleksologi setter en standard for et yrkesrettet studium.

Dette innebærer at den enkelte behandler har ansvar for å oppnå av tilstrekkelig faglig kunnskap, etisk etterrettelighet og pasientsikkerhet i sitt fremtidige yrke som refleksolog.

Refleksologi er en behandlingsform som er eldre enn akupunktur. Metoden oppsto i kjølvannet av menneskets berøringsbehov og gjennom 5000 år med praktisering og videreutvikling, fremstår den i dag som både et tradisjonelt og moderne behandlingssystem. Metoden kalles også for vestens akupunktur og har røtter fra mange kulturer. Størst utvikling har imidlertid skjedd i de nordiske landene i løpet av de siste 40–50 årene.

Refleksologien – eller kroppsrefleksologien, som den har utviklet seg til, gjør bruk av hele kroppen, og har en helhetlig forklaringsmodell når det gjelder forholdet mellom soner / projeksjoner og i hvilken tilstand det er mest gunstig å bruke disse. Faget tar utgangspunkt i at alle delene av kroppen har mange terapeutiske anvendelige soner / projeksjoner – både utvendig og innvendig.

Kort definert er refleksologi en behandlingsmetode hvor man ved å påvirke kroppen ett sted, kan forbedre funksjonen et annet sted. Teorien er at hele eller deler av kroppen blir projisert i delområder av kroppen som kommuniserer og vekslevirker med helheten. Den generelle målsettingen med behandlingen er å fjerne spenninger i alle vev og dermed bedre grunnlaget for det en kaller selvheling.

Studieplanen i refleksologi legger til rette for en deltidsstudium over 2 år. Utdanningen gjennomføres med 3 trinn pr semester a 4 dager. Teoretisk / praktisk prøve etter hvert semester. Diplom! Obligatoriske kurs som VEKSfag, Medisinske fag og Naturmedisinsk grunnutdanning utgjør en basiskunnskap i utdanningen og integreres med de teoretisk / praktiske fagemnene i refleksologi.

Samlet gir dette en praktisk rettet utdanning og profesjonelle behandlere som kan anvende sin kunnskap og kompetanse i tråd med utviklingen i et stadig voksende marked for Komplementær Alternativ Medisin (KAM).

27 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

tunsberg Medisinsk skole er en av Norges største private skoler innen helse og ernæring. over 800 studenter tar årlig studier og kurs hos oss. Her er noen av våre nyheter:

Nye studier og kurs!

Helsekostveileder - Jobber du allerede med helsekost eller ønsker å gjøre det?

Er du terapeut eller veileder og ønsker enda mer produktkunnskap? Med dette studiet kan du gi den beste veiledningen til kundene eller klientene dine. Etter fullført studium vil du få vitnemål med tittelen Helsekostveileder TMS. Matintoleranse - Er du utdannet innen helse og ønsker et viktig diagnoseverktøy?

Med dette kurset får du kunnskap om matintoleranse, hvordan avdekke dette og hvordan gjennomføre de nødvendige endringene.

Lær mer om - Er navnet på en serie med samlinger som arrangeres to ganger hvert semester med praktiske og nyttige temaer. Du kan delta i Tønsberg eller følge samlingen via Webinar. Aktuelle temaer er hentet fra ernæring og naturmedisin.

Våre andre studier: Fagskoleutdanning biopati, Kostholdsveileder, Ernæringsterapi, Soneterapi, Optimal trening og ernæring, Naturlig hudhelse, Terapeutisk detox, Grunnmedisin, Naturmedisinsk grunnutdanning, VEKS-fag og Klinikkdrift.

Du kan lese mer om studiene på tunmed.no

TUNSBERG Medisinske skole

28 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LARS MIKKELSEN

lars@t-mikkelsen.dk

Til ettertanke: Hjertet og blodet.

Tilbakemeldinger ønskes!

29 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LARS MIKKELSEN

lars@t-mikkelsen.dk

Hjertet er ikke en pumpe som pumper blodet rundt, men er tvertimot et «møllehjul», som står i blodstrømmen og drives av blodet.

Hjertet er ikke en pumpe, men drives tvertimot av blodet som strømmer gjennom hjertet. Vitenskapen sier, uten tvil, at hjertet er en pumpe. Det er påstand mot påstand.

Hvordan kan vi forsøke å nærme oss en forståelse av hjertet som et «medløperorgan»,- kanskje et sanseorgan? Og et tenkeorgan?

B

lodkretsløpet foregår i to kretser: Det lille kretsløp fra hjerte til lunger og tilbake til hjertet, og det store, – for resten av kroppen. At det er to kretsløp henger sammen med første del av vårt liv; livet før fødslen mens vi ikke puster, og i den perioden er hjertet annerledes innrettet, nemlig med et hull mellom de to hjertehalvdelene. Det strømmer like mye blod gjennom de to kretsløpene, for det er det samme blodet som sirkulerer, så vi kan si at det reelt sett kun er ett samlet kretsløp. Det skal kraft til for å drive blodet rundt. Det kan skje ved sugekraft og trykkraft, og begge deler brukes. For å utøve kraft er vi henvist til å bruke våre muskler.

Jeg har studert anatomi i «Lærebog for sygeplejeelever», forlag A. Busck, 1984. Efterfølgende tall i parentes henviser til sider i denne boken.

BLODKRETSLØPET FORØVRIG Hjertet er helt sentralt. Her samles blodet og herfra spres det igjen. Hjertet selv har størrelse som en knyttet hånd. Det har form som en plump kjegle med spissen nedover. Hjertet er delt i to halvdeler med en vegg for å adskille de to kretsløpene.

Hver hjertehalvdel består av to kamre: et forkammer og et hjertekammer. Blodet strømmer fra venene inn i forkammeret, videre til hjertekammeret, ut i pulsåren og via hårkarnettet tilbake til venene.

TRYKKFORHOLD Ser vi bort fra hjertet, så er trykket i pulsåren i overarmen for eksempel 100–140 mm Hg, det faller til ca 30 før hårkarnettet og er nede på 10 etter å ha passert dette. Ved og i forkamrene kan trykket bli -5 Hg (side 276), altså negativt.

GEOMETRI OG MEKANIKK Mellom for- og hjertekammer er det klaffer, ventiler, som hindrer tilbakeløp mellom kamrene og pulsårerne. Pulsårernes størrelse er fra fingertykkelse ned til ½ mm.

30 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LARS MIKKELSEN

lars@t-mikkelsen.dk

Årer undet ½ mm kalles hårkar, hvor de minste er på størrelse med et rødt blodlegeme: 7,5 my. Etter å ha passert hårkarene samler blodet seg i vener, som blir større nærmere hjertet.

Venene har klaffer, slik at blodet ikke strømmer tilbake. Mellom venene og hjertet er det ingen klaffer.

BLODETS FUNKSJON Det mottar oksygen og avgir kulldioxid i lungene. Den motsatte prosess skjer ute i vevene. Nærings- og avfalsstoffer føres rundt osv.

BLODMENGDEN Normalt strømmer det ca 5 liter blod pr minutt gjennom hjertet. Jeg har prøvd å la vannkranen renne med samme fart – nesten 1 dl pr sek. Det er forbausende mye. Tenk at det suser blod rundt i en slik fart, uten at vi merker det! Og i tillegg kan det presses opp til det 5-dobbelte ved hardt arbeide, med ca 190 slag pr minutt. Den normale hjerterytmen angis som 60–80 pr min. med 70 i gjennomsnitt. Åndsvitenskapen angir 72 å være i overensstemmelse med kosmos.

Fra ledelsen i Steinerselskapet i England fikk jeg fortalt at professor Hildebrandt i København har målt rytmen. Først fant han aldri de 72, men senere viste det seg at rytmen kan være 72 kl. 3.00 om natten.

Etter alle disse innledende opplysninger til det vesentlige: HVA ER DET SOM DRIVER BLODET RUNDT? Jeg vil dele blodets sirkulasjon i 4 avsnitt: Venene, hårkarnettet, pulsårerne og hjertet.

Om venene står det (s. 283): «Veneblodets sirkulasjon fremkalles av to pumpesystemer som er uavhengige av hjertet». Så nevnes det at mellomgulvsmuskelen hver gang vi puster skaper et sug ved lungene (i pleurarommet) som det ene system, og det andre kalles muskelpumpen hvor muskler presser venene sammen og derved driver blodet frem. Det siste virker kanskje ikke når vi sover.

Om hårkarene (kapillærene) står det (s. 271): «Trykkutvidelsen (dvs. pulsen)…vil fortsette…for til sist å bli borte i kapillærene». Altså, pulsen virker ikke i (alle) hårkarene. Hva driver blodet her? «Hårkarene er karakterisert ved at de i forhold til sin størrelse har et meget velutviklet muskellag…. har kontraktsjonstilstanden den største betydning for blodtrykket» (s. 282).

Det står ikke helt direkte, men jeg forstår det slik at blodkarenes muskler driver blodet i kapillærene.

Ca halvdelen av blodmengden finnes i venene, men kan varieres etter behov fordi venene er meget fleksible i størrelse.

Hvor meget blod det er i hårkarrene er ikke oppgitt, men de dekker et overflateareal på ca 6.000 kvm, og det kan ikke være en ubetydelig mengde. Antar vi at det er ¼, så ser vi at ¾ av blodet beveger seg uten hjelp fra hjertet.

31 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LARS MIKKELSEN

lars@t-mikkelsen.dk

HVORDAN ER DET MED BLODET I PULSÅRENE, ARTERIERNE? Ja, her er det noen eiendommelige uttalelser i boken (s. 271): «Den blodmengde som sendes ut fra hjertet, utøver et trykk på de elastiske, ettergivende veggene i aorta. Trykkutvidelsen, fulgt av en elastisk tilbakesvingning i arterieveggen, vil gi blodet et ekstra skyv i fremadgående retning og således bidra til blodets sirkulasjon….for til sist å minske i hårkarene.

Denne fremadgående bølge i arterieveggen kalles pulsen og er uavhengig av, og meget raskere enn, den hastighet blodet har når det strømmer rundt i karene».

La oss først se på pulsårenes fysiologi (s. 282): «Veggene består av 3 lag …innefra….endotel (enlaget plateepitel), et lag glatte muskelceller blandet med elastiske tråder og et lag bindevev…

De store arteriene …..har videre 2 elastiske membraner, én på hver side av muskellaget ( fig.243, neste side her).

Denne elastisitet i karveggen gjør at de utvides under hvert hjerteslag og svinger tilbake under hjertepausen og herved medvirker ved blodets sirkulasjon» Når jeg ser nærmere på arteriefiguren så er tverrsnittet på hullet i midten og arealet av musklene nesten det samme.... fra andre kroppsdeler vet vi at ringmuskler som disse kan utøve stor kraft.

Fra tarmene vet vi at føden føres frem av musklene i peristaltikken.

Ifølge anatomiboken her har de «mektige» musklene i pulsårerne ikke noen omtalt funksjon utover (s. 282): «…. til stadighed lett kontrahert…. å vedlikeholde en viss spenning, som kan varieres av de faktorer som har innflytelse på kontraktsjonen».

Den visdom som har konstrueret mennesket, må have sovet i timen da han skapte dette store muskelpanseret i pulsårene, hvis det stort sett ikke brukes. Det ville være en stor feilkonstruksion, som innebærer flere kilo unødvendig muskelvev?

For meg er det innlysende klart at vi ikke er blitt forsynt med noen store muskler for ikke å bruke dem. Mitt postulat er derfor, at nettopp disse musklene i alt vesentligt driver blodet frem i pulsårene; tilsvarende det som skjer i hårkarene og i tarmene. Det kan opplyses, at det kun er få muskler omkring venene.

Nå har vi egentlig passeret et kardinalpunkt, en grense, i fremstillingen her. Men vi mangler noen betraktninger over, hva det mon kan være som skjer i hjertet. Jeg vil ikke hevde at

Den visdom som har konstrueret mennesket, må have sovet i timen da han skapte dette store muskelpanseret i pulsårerne, hvis det stort sett ikke brukes. Det ville være en stor feilkonstruksion, som innebærer flere kilo unødvendig muskelvev?

32 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LARS MIKKELSEN

lars@t-mikkelsen.dk

det nødvendigvis er helt på den måte det foregår, men jeg tror det går i den retning. Bevisene må finnes ved målinger ute i praksis. Men ingen starter å måle, før man gir energi til tanken om at hjertet ikke er «pumpen».

Vi har sett at det i hviletilstand ikke er noe trykk i hjertets forkamre, – ja, det er enda mindre enn vakum. Det er heller ingen tilbakeløpsklaffer mellem forkamrene og vener, hvilket tyder på at det ikke er noe trykk i forkamrene, ellers ville blodet jo renne tilbake i venene.

Om dette punktet er det skrevet noe uklart i boken (s. 270): «….under forkamrenes kontraksjon vil innmunningene av disse venene – som sitter i kammerveggen – nesten lukkes av den kontraherende hjertekammermuskulatur og tilbakeløpet…vil kun være ubetydelig».

Etter min mening er dette sludder. Det kunne brukes samme argument for ikke å ha klaffer samme sted, hvor de faktisk finnes.

Realiteten er at det aldri er noe trykk av betydning i forkamrene. Hvordan vil blodet da strømme av sted fra forkammer til hjertekammer? Jo, en sugevirkning vil transportere like så godt som en trykkvirkning. I en melkemaskin suges melken frem i systemet.

På samme måte ved blodets overgang fra hjertekammer til pulsårene, – hvis det er pulsårene, som utfører det store blodtransportarbeide – ja, så vil pulsårene kunne suge blodet ut av hjertet. Umiddelbart kan det ikke sees noen forskjell. Klaffesystemet vil fungere likt i begge tilfelle.

Nå påstod jeg før at det ikke finnes muskler uten mening. Hjertets muskler har naurligvis også en funksjon. Og vi opplever jo at hjertet åpner og lukker seg hele tiden. Men det er en prinsippiell forskjell på om hjertet skal pumpe alt blodet i kroppen eller bare sørge for sitt eget interne lille kretsløp.

Ved en puls-start antar vitenskapen at hjertekammeret trekker seg sammen og sprøyter blodet inn i pulsårerne. Ifølge «min» teori er det pulsårerne som starter med å trekke seg sammen, slik at oppstår et overtrykk i pulsåren, – et så stort trykk, at klaffene inn til hjertekammeret lukker, slik at det ikke går blod tilbake inn i hjertekammeret. Når trykkket faller ved pulsårenes begynnelse, så åpner disse klaffene seg igjen, og blodet strømmer fritt fra hjertet ut i pulsårene, inntil disse igjen trekker seg sammen og sender en bølge av blod frem i arteriene.

Realiteten er at det aldri er noe trykk av betydning i forkamrene.

Hvordan vil blodet da strømme av sted fra forkammer til hjertekammer? Jo, en sugevirkning vil transportere like så godt som en trykkvirkning.

33 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LARS MIKKELSEN

lars@t-mikkelsen.dk

Man kan også si at når trykket i pulsåren minsker igjen, så kan hjertet ved sin egen kraft igjen åpne mot det nå lave trykket i pulsområdet, og blod fra forkammeret strømmer inn i hjertekammeret. I boken angis det at ca 70 % av blodet således strømmer inn i hjertekammeret fra forkammeret av seg selv.

Det var hva mitt anatomistutium ga meg. Men idéer er ikke nok. Forhåpentlig er det andre som vil forske i dette!

Et par andre opplevelser: Ved et foredrag om kinesiologi fikk vi vite at det var viktig at pulsene i venstre og høyre side av pannen slo samtidig. Hvis de ikke gjorde det, kunne det rettes ved å holde pekefingrene på hver puls. Det ville ikke ha mening hvis pulsene hadde felles opprinnelse i hjertet.

Det finnes noe som kalles pulsdiagnose. Jeg har latt meg fortelle, at man snakker om forskjellig pulshastighet – altså heller ikke ut fra hjerteslagene. Hvis noen vet mer om disse forholdene, vil jeg gjerne vite mer om det!

Fra åndsvidenskapelig side snakkes det om, at det er jeg’et, som styrer blodet, og at det åndelige jeg`et har sin fysiske bolig i blodet. Det skulle således være jeg’et, som med blodet som redskap, styrer blodet, og at det åndelige jeg delvis har sin fysiske bolig i blodet. Det skulle således være jeg’et, som med blodet som redskap, styrer pulsen og dermed hjerteslagene.

Hvor sitter følelsene? Ja, det kommer også an på hvilke følelser! Har de karakter av sult, begær o.l., må vi nok finne deres opphav i den nedre del av kropppen.

Men tenker vi på høyere følelser som nestekjærlighet og sannhetsfølelser, vil det være klokt å kikke på hjertet. Prøv å kjenne selv! Hvor sitter samvittigheten (den indre stemme, intuisjonen), og hvor finner jeg stedet hvor jeg virkelig «vet» sannheten? Kunne det ikke godt være hjertet?

Hjertet har i hvert fall den aller største kontakt med alle deler av legemet. Alt blod går gjennom hjertet, og blodet har vært alle steder i kroppen og må være preget av et vell av informasjoner om hva som foregår overalt.

Hvis hjertet også er et sanseorgan, har det mulighed til å sanse en mengde indre og ytre informasjon.

Et merkelig faktum er det at hjertets muskler er tverrstripet – i motsetning til alle de autonome musklene omkring blodårene.

De tverrstripete musklene kan normalt styres av viljen. Men det gelder ikke hjertet, – unntatt hos enkelte indiske yogier, som man mener kan holde tilbake hjerteslag.

Rutolf Steiner sier at det i de tverrrstripede musklene i hjertet ligger en fremtidsmulighed for menneskene. Engang vil vi få evnen til å bruke musklene bevisst. Uten Steiners mange opplysninger om at hjertet ikke er en pumpe, hadde ikke denne artikkelen blitt skrevet av meg.

34 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

BOK

| MARIA HAUGE, BIOPAT,MNNH REG.

maria@biopatabm.no

Sjarmen med tarmen

D

et er ikke vanskelig å forstå hvorfor boken «Sjarmen med tarmen» av medisiner og forsker Giulia Enders, har blitt en verdensomfattende suksess. Enders skriver om et tema som for mange kan være assosiert med kroppslige funksjoner som skaper skam, sjenanse og bryderi, eller rett og slett er noe man velger ikke å forholde seg til.

På en leken, inspirerende og lettlest måte klarer hun å innvie leseren i hvordan tarmen kommuniserer med resten av kroppen, hvorfor tarmen blir kalt for vår «2. hjerne» og hvor enkelt det er å bli kjent med denne forunderlige delen av kroppen vår.

35 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

BOK

| MARIA HAUGE, BIOPAT,MNNH REG.

maria@biopatabm.no

Bokens tre hovedkapitler tar for seg tarmsystemets oppbygning og hvordan fordøyelsen foregår, nervesystemet i tarmen og til slutt om tarmens mikrobemangfold. Forfatteren balanserer mellom å underholde og å informere om fordøyelsessystemets geniale oppbygning og dets kommunikasjonsprosesser, samtidig som hun tipser om enkle måter vi kan hjelpe kroppens prosesser på. Det er bare å finne fram krakken neste gang du skal på do!

Enders tryller frem et persongalleri av karakterer for å vise reaksjonene til de forskjellige delene av tarmsystemet, som for eksempel «den lubne tykktarmen», og for å vise dramaet som utspiller seg i mikrobiotaens verden. På en humoristisk måte viser hun hvordan kroppens indre liv spiller en stor rolle i forhold til hvordan våre ytre liv blir påvirket, samtidig som hun trekker opp de større linjene som forklarer hvilket opphav tarmbakterier stammer fra.

Den underholdende og lekne skrivestilen går ikke på Giulia Enders: SJARMEN MED TARMEN bekostning av den seriøse kunnskapen vi blir servert. Det Oversatt av Benedicta Windt-Val er tydelig at Enders har en genuin forkjærlighet for temaIllustrert av Jill Enders et. Ved enkelte anledninger knytter hun holistiske prinUtgitt av Cappelen Damm 2015 sipper opp mot kunnskap om mikrobenes verden sett fra et skolemedisinsk perspektiv. Dette gjør boken interessant for både naturterapeuter og helsepersonell. Det viktigste Enders formidler med denne boken er alle de sjarmerende måtene som kroppen og tarmen arbeider for oss på, og hun gjør det på en måte som gjør at vi alle kan føle oss som eksperter etter å ha lest boken. Den passer derfor like godt til mannen i gata som til fagpersoner innenfor helsearbeid.

OM FORFATTEREN AV «SJARMEN MED TARMEN» Giulia Enders er en kvinnelig tysk medisinstudent med stor interesse for tarmen som forskningsområde. 17 år gammel fikk hun et sår på høyre bein som ikke ville forsvinne, og ingen hudlege kunne hjelpe. Hun ble blant annet spurt om hun stresset mye eller om hun hadde mentale problemer, og legene fant aldri ut hva som var i veien. Hun bestemte seg for å finne ut mer om dette, og kom over informasjon om andre med lignende symptomer. En mann hadde fått slike sår et par uker etter han hadde vært på antibiotikakur, og Giulia mintes at hun også hadde fått antibiotika et par uker før problemet startet. Hun begynte å behandle såret sitt som om det var en tarmsykdom og ikke en hudsykdom. Hun kuttet ut melkeprodukter og gluten, begynte å spise melkesyregjæret mat og ernærte seg i det hele tatt sunnere. Hun fikk i løpet av kort tid bukt med problemet, og erfaringene hun gjorde inspirerte henne til å studere medisin.

36 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| ARVE FAHLVIK

arvefahlvik@gmail.com

Introduksjon til refleksologi for soneterapeuter

Ansiktsrefleksologi.

(Multireflexology Dien Chan av Patryck Aguilar og Anna Roca)

37 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| ARVE FAHLVIK

arvefahlvik@gmail.com

F

Piezogenic pedal papules.

Sarafijn Hand Reflexology av Heinrike Bergmans.

38 Naturterapeuten • April 2016

ørst må en fundamental egenskap ved reflekser fremheves: Reflekser virker i to retninger.

For eksempel om det skulle oppstå en skade i seteområdet så vil reflekser som projiserer seteområdet bli påvirket. Det vil også være tilsvarende motsatt vei. Om det skjer noe på en seterefleks, for eksempel i form av soneterapeutisk behandling, så vil sete bli påvirket.

Om man går til en lege med tilstanden som er vist på bilde 1 kan man få diagnosen piezogenic pedal papules. Det er knuter i huden, i dette tilfellet på helen. I de fleste tilfeller er den idiopatisk, det vil si at legen ikke forstår hvorfor tilstanden har oppstått. Det store spørsmålet for en soneterapeut blir da om det er et seteproblem som kan behandles på seterefleksen, eller om det er et hælproblem som kan behandles på hælrefleksen. Eventuelt om det er begge deler. Men det finnes en tredje mulighet. Om det er snakk om et hælproblem på området for seterefleksen er det mulig å behandle dette på setet, siden refleksene er toveis. Siden foten har soner som representerer hele kroppen og refleksene er toveis, må vi konkludere med at det finnes reflekser over hele kroppen.

Den nesten biten av informasjon kommer fra håndrefleksologi. Området som er markert med 31 representerer bekkenet. Dette vil i vesentlig grad sammenfalle med setet. Det betyr at vi har to soner som representerer sete, et på hand og et på fot. Når så refleksene er toveis betyr det at kroppens sete representerer to områder. Nemlig områdene for seterefleksen på foten og seterefleksen på hånden.

Ut fra dette kan man trekke konklusjonen at refleksene ligger lagvis.

Dette fenomenet åpner for den spennende muligheten det er å jobbe på flere problemer samtidig, på et lite område. Man kan finne et punkt på kroppen som representerer flere av klientens problemer, i hver sin refleksologiske projeksjon. Da



www.nnh.no

AKTUELT

| ARVE FAHLVIK

arvefahlvik@gmail.com

kan man fokusere behandlingen på dette punktet.

Et typisk og enkelt eksempel kan være korsrygg og nakkesmerter.

Det at flere soner/reflekser representerer det samme området på kroppen, åpner for spørsmålet om det er vilkårlig hvilken av sonene som i et gitt tilfelle blir brukt. Det er mange anatomiske likheter mellom de to nevnte refleksene for setet, på samme måte vil det være stor likhet i hvordan behandling på disse vil påvirke kroppen, men den vil ikke være nøyaktig lik. Om man så sammenligner sonen/ refleksen på foten med en sone i ansiktet som også representerer setet, vil det åpenbart være stor anatomisk forskjell. Den terapeutiske virkningen vil være tilsvarende forskjellig. Alle projeksjoner har sine egne styrker og svakheter. Den projeksjonen som gir et bra resultat ved en forbrenning, trenger ikke gi så godt resultat ved en forstoppelse. Dette er grunnen til at det er nyttig å kunne mange projeksjoner.

Mange soneterapeuter bruker allerede to projeksjoner uten å være bevisst på det. Kroppen er nemlig projisert to ganger ganske likt på føttene.

Den ene er høyre side av kroppen projisert på høyre fot, og tilsvarende på den andre side. Den andre projeksjonen er speilvendt, høyre side av kroppen blir projisert på venstre fot. Dermed har vi for eksempel både hjertet og blindtarm projisert på begge føttene.

I eksemplene med hånd og fot har jeg bare nevnt en projeksjon på hvert område. I bildet av ansiktet kan man se antydningen av to forskjellige projeksjoner.

Det finnes et utall forskjellige projeksjoner, også på hender og føtter. Når man blir utdannet i refleksologi, lærer man en del projeksjoner på hver del av kroppen.

Målet er at man etter hvert skal være i stand til å tolke de signalene som kroppen gir slik at man ikke er avhengig av å ha sett et kart over en projeksjon for å gjøre nytte av projeksjonen som kroppen viser frem som symptomer hos klienten.

39 Naturterapeuten • April 2016



Micro- Acupuncture in Practice av Yajuan Wang.

www.nnh.no

AKTUELT

| A F T E NP O S T E N , E MM A T H . H A N S E N P U B L I S E R T: 0 6 . J A N . 2 016 , F O R K O R T E T U T G AV E

ADHD, myter og viten

40 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| A F T E NP O S T E N , E MM A T H . H A N S E N P U B L I S E R T: 0 6 . J A N . 2 016 , F O R K O R T E T U T G AV E

Myter rundt ADHD er at: 1) Diagnosen ikke finnes 2) Barn og voksne med ADHD er mindre intelligente 3) Barn og voksne med ADHD er late og umotiverte 4) Barn og voksne med ADHD er uansvarlige.

Her er det forskerne vet:

1. ÉN I HVER SKOLEKLASSE 3–5 prosent av barn og unge under 18 år, i gjennomsnitt ett barn i hver skoleklasse, har diagnosen ADHD. Bokstavene står for «Attention Deficit Hyperactivity Disorder» og kjennetegnes ved store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Men det finnes store individuelle forskjeller og alle tegn er ikke like iøynefallende.

– Det er ikke alle som er hyperaktive eller impulsive, noen kan også være stille og tilbaketrukne. Har du sett én med ADHD har du kun sett én!, sier Nina Holmen, rådgiver ved ADHD Norge.

2. HJERNEKJEMI, IKKE HJERNESKADE For hundre år siden visste man nesten ingenting om hvordan hjernen fungerte. Man tolket ADHD-symptomer som et tegn på dårlig oppdragelse, og det var ikke før i 1970-80-årene at forskerne begynte å forstå at det dreide seg om hjernekjemi.

Barn med ADHD har ikke en hjerneskade og det er ikke noe i veien med intelligensen, men det er noe galt med overføringen av informasjon i hjernen. Har man for lite signalstoffer, får man en kjemisk ubalanse som kan gi ADHD-symptomer som betydelig konsentrasjonssvikt og impulsivitet.

3. GENETIKK FORKLARER MYE Hyperaktivitet kjennetegnes av en kroppslig uro, for eksempel ved at man løper og klatrer når det ikke er nødvendig, plukker og fikler, forlater pulten i klasserommet ofte, snakker mye og har vansker med å vente på tur.

Impulsivitet viser seg ved en nedsatt evne til å tenke seg om før man handler, at man har en hang til å avbryte og blande seg inn i andres samtaler. Impulsiviteten kan i noen tilfeller føre til at barnet utsetter seg selv for fare.

Genetikk forklarer mellom 70 og 90 prosent av tilfellene. Det vil kun være et mindretall som fyller de adferdsbaserte ADHD-kriteriene uten at det primært er genetikk som ligger til grunn. Miljøfaktorer i fosterlivet, både de som mor inntar (røyk, alkohol, ulike medisiner)

41 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| A F T E NP O S T E N , E MM A T H . H A N S E N P U B L I S E R T: 0 6 . J A N . 2 016 , F O R K O R T E T U T G AV E

eller som mor eksponeres for (miljøgifter, infeksjoner), kan tenkes å spille en rolle. Til nå har slike faktorer blitt tilskrevet liten rolle, men det foregår mye forskning på området.

4. STILLE DIAGNOSE Heidi Aase er psykolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet. Hun leder en pågående ADHD-studie som undersøker barn både når de er tre år og åtte år. Hensikten med studien, som er et samarbeidsprosjekt med Oslo universitetssykehus, er å skaffe ny kunnskap om tidlige kjennetegn, utviklingsforløp, risiko- og beskyttelsesfaktorer.

– Vi valgte å starte med treåringene fordi det er lite kunnskap om mulige symptomer i tidlig førskolealder og fordi det er viktig å finne ut om tidlig uro og konsentrasjonsvansker er en indikasjon på kroniske vansker. Åtteårsalderen er en alder hvor mange av de barna som sliter, blir henvist til hjelpeapparatet for utredning for ADHD. Gjennomsnittsalderen for dem som får diagnosen er ni år. Sikker diagnose settes svært sjelden før seks år, sier Aase.

Så langt har forskerne funnet noe økt risiko for atferdsvansker, engstelse og språkforsinkelse hos barn som har mange symptomer på ADHD og at denne gruppen barn avviker noe på tester som er ment å måle kognitive funksjoner som arbeidsminne og selvkontroll.

– Det som er interessant, er at de kognitive vanskene som er nokså uttalt i skolealder, viser seg allerede tidlig i førskolealder, sier Heidi Aase.

5. UTREDNING Mange foreldre kan bekymre seg for urolige og uoppmerksomme barn, at de ikke greier å konsentrere seg lenge av gangen. Når det gjelder hyperaktivitet, kan små barn slite ut foreldrene lenge før de selv er utslitt og være enda mer aktive når de er slitne, sultne, redde eller i nye omgivelser. Et høyt aktivitetsnivå er naturlig for mange. Derfor tar det tid å stille en ADHD-diagnose. Fra foreldre melder fra om sin bekymring til en diagnose er stilt, kan det ta flere år.

I 2014 utga Helsedirektoratet nye retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging. For å kunne gi en ADHD-diagnose må både konsentrasjonsvansker og overaktivitet som medfører et betydelig nedsatt funksjonsnivå i flere situasjoner, for eksempel hjemme og på skolen, være til stede. Symptomene og nedsatt funksjonsnivå må ha startet før fylte syv år, ha vart i minst seks måneder, være klart avvikende i forhold til alder og utviklingsnivå og ha en negativ innvirkning på sosiale og skolemessige aktiviteter. For barn og ungdom til og med 16 år kreves enten seks symptomer på oppmerksom-

Når det gjelder hyperaktivitet, kan små barn slite ut foreldrene lenge før de selv er utslitt og være enda mer aktive når de er slitne, sultne, redde eller i nye omgivelser.

42 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| A F T E NP O S T E N , E MM A T H . H A N S E N P U B L I S E R T: 0 6 . J A N . 2 016 , F O R K O R T E T U T G AV E

hetssvikt, seks symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet eller begge deler. Det å sette en ADHD-diagnose krever spesialistkompetanse og utføres derfor i spesialisthelsetjenesten.

6. MEDISINERING OG MAT I 2013 ble 16.878 barn og unge under 18 år i Norge medisinert etter å ha fått diagnosen ADHD. 72 prosent av dem var gutter. Etter Island, har Norge vært det landet i Norden som har medisinert flest barn. Det har gjort at mange har vært skeptiske.

– Våre naboland er i ferd med å komme på samme nivå som oss. For barn og ungdom har andelen som får resept på ADHD-medisin vært på samme nivå de siste fire-fem årene i Norge.

Den økningen vi så tidligere var antagelig knyttet til økt kunnskap og bevissthet om diagnosen og basert på forskning som viste god effekt av medisin for denne gruppen, og at mange ikke hadde fått adekvat hjelp tidligere, sier Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet.

Hun understreker at reglene for utskriving av medisiner er strenge og at bruk av ADHD-medisin bør overvåkes nøye.

I en nylig avlagt doktorgrad viser Bjørn Erik Ramtvedt at barn og unge med ADHD kan få bedre nytte av medikamenter dersom man rutinemessig tester ut to ulike ADHD-medikamenter (metylfenidat og dekstroamfetamin). I hans studie ble nytten av ADHD-medikamenter forbedret hos nærmere 40 prosent.

Forskere forsøker dessuten å finne ut om det er noen sammenheng mellom ernæring og psykisk helse. I 2011 så nederlandske leger og forskere på allergi og intoleranse for spesielle typer mat og ADHD med positive resultater. Ved Sahlgrenska akademiet i Sverige har utprøving av omega 3 og omega 6 gitt positive utslag både på konsentrasjon og adferd hos barn med ADHD. Men kan riktig kosthold gi varig endring?

– For noen kan endringer i kosthold ha betydning, særlig for dem som har et kosthold som beskrives som ensidig eller som i liten grad er basert på nasjonale kostholdsråd om variert kosthold. Vi har ikke sikre data på at kosthold kan medføre varige forbedringer i ADHD-symptomer, men det finnes noe indikasjon på at tilskudd av essensielle fettsyrer, som tran, kan ha positiv effekt, bekrefter Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet.

KILDER http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Dette-er-ADHD_-og-dette-er-mytene-667131_1.snd «ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging» Helsedirektoratet www.adhdnorge.no «ADHD – symptomer og tegn» Norsk Helseinformatikk «ADHD-studien» () ved Heidi Aase, psykolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet Helt hyper? av Mariann Youmans, Gyldendal Forlag AS 2008

43 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| TRINE HAMNVIK, SENTRALSTYREMEDLEM NNH OG AU-MEDLEM SABORG post@nnh.no

Et skjelett til et forskningskurs

Forskningsinspiratoren Leila Eriksen og «webinartekniker» Terje Varpe sammen med et skjelettet som gjerne kunne få litt mere kjøtt på beina.

Vi som er naturterapeuter, blir ofte beskyldt for ikke å ha forskningbelegg for behandlingene vi gir. Forskning er sjelden en del av vår naturmedisinske utdannelse, et dagskurs/webinar ved Tunsberg Medisinske Skole viste at det er interesse for dette temaet.

N

AFKAMs dagssamling om forskningstilgjengelig journal i fjor høst (se Naturterapeuten 4/14) samlet en full sal som først og fremst besto av nøkkelpersoner fra ulike terapeutforeninger. Under NAFKAMs samling ble temaer som hvordan systematisk samle inn opplysninger i journaler og forholdet til lovverket ved forskning behandlet på et mer prinsipielt nivå.

Dagskurset «Naturmedisin og forskning» tok det hele ned på jorda og handlet om hvordan finne og lese forskningsartikler, og hvordan selv kunne øke kompetansen i vår egen praksis – og skisserte en vei fram mot pilotstudier og større forskningsprosjekt.

44 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| TRINE HAMNVIK, SENTRALSTYREMEDLEM NNH OG AU-MEDLEM SABORG post@nnh.no

WEBINARET HVA ER WEBINAR? samlet 8 deltakere i salen i Tønsberg og 21 som valgte å følge Dette er kurs som er kurset hjemmefra. Kursleder var den danske soneterapeuten tilrettelagt for at kursdelLeila Eriksen som faste lesere har møtt mange ganger tidlitakere kan følge et studium gere som forfatter av artikler om forskning og forskningskonhjemmefra. Undervisninferanser her i Naturterapeuten. Kurset var opprinnelig tenkt gen blir filmet slik at deltasom en «bonus-samling» i forbindelse med fullføringen av et geren kan se på undervissoneterapistudium ved skolen, men ble valgt å åpnes for alle ningen hjemmefra, enten naturterapeuter da forskningsproblemstillingene er de samme direkte eller i opptak. for oss alle.

Kurset var preget av at dette var et kurs som ikke har funnet sin form, men det var en meget spennende pilot til noe som kanskje kan bli et litt lengre kurs, eller en kursserie, hvor det finnes tid til å gå dypere inn i materien med praktiske øvelser. Den største mangel var at norske regler på området ikke var tatt med.

Av erfaringene fra egne og andres forskningsprosjekter som Leila Eriksen formidlet, fant jeg spesielt interessant hvilke utslag en unøyaktig utforming av problemstillingen i et forskningsprosjekt kan gi på resultatet, og hvordan manglende samarbeidsavtale ved prosjektstart med forskere som deltar i prosjektet, kan gi problemer senere på grunn av ulike forventninger til prosjektet eller gjøre at de naturmedisinske deltakerne ikke blir kreditert i forskningsartikler.

Etter hennes erfaring kan deltagelse i forskningsprosjekt og på forskningskonferanser gjøre at dører senere har åpnet seg, inn til for eksempel sykehus, men også som påvirkning av makthavere, fordi det øker kredibiliteten og viser at det er substans i det man kommer med.

Et lite, men viktig, punkt som vi naturterapeuter ofte overser, er å bruke referanser når vi skriver om våre terapiformer og forskning. Referanser gjør at våre påstander blir etterprøvbare og gjør at vi fremstår som mer seriøse.

Register for eksepsjonelle sykdomsforløp RESF er viktig! Enkelttilfeller (caser) kan endre forståelsen av en sykdom, derfor mener Leila Eriksen at det er viktig at vi terapeuter gjør det vi kan for at det blir rapportert tilfeller til RESF. Det var en enkel case som gjorde at AIDS som sykdom ble forstått, og det var gjennomlesing av journaler til krybbedøde som ga forståelsen av faren for spedbarn ved å sove liggende på magen. Selv om det nå bare er registrert 412 tilfeller i registret, har den grundige gjennomgangen disse får av forskere, endret undervisningen om alternativ medisin for helsepersonell.

AKTUELLE NETTSTEDER NAFKAM og RESF: www.nafkam.no Den danske sundhetsstyrelsens råd vedrørende alternativ behandling: www.srab.dk International Society for Complementary Medicine Research: www.iscmr.org

45 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

DEBATT

| T H O R E K . A A L B E R G , C A N D . P O L I T . , F A G B O K F O R F A T T E R O G H O M Ø O P A T thorekaalberg@gmail.com

Trenger vi flere behandlerorganisasjoner?

I

følge Brønnøysundregisteret er det registrert 39 behandlerorganisasjoner. 29 av dem har mindre enn 100 medlemmer. Åtte av dem mellom 100 og 400 og tre av dem over 400 medlemmer. Den største har omkring 500 og den minste null. De åtte nest største har flere medlemmer enn de minste og de tre største har nesten like mange som alle de andre til sammen. I tillegg finnes det behandlerorganisasjoner som ikke er registrert i behandlerregisteret.

Det aller siste tilskuddet er i realiteten Norsk Homøopatisk Pasientforening, NHPF. Da foreningen ble stiftet for snart 65 år siden, var grunnleggerne svært opptatt av å unngå at styremedlemmene skulle komme i lojalitetskonflikter. Derfor var det ingen styremedlemmer som kunne være praktiserende homøopater. Av prosaiske grunner ble vedtektene endret. Først til at praktiserende homøopater kunne sitte i styret, men de skulle ikke utgjøre flertallet. Senere ble denne passusen fjernet.

Men fortsatt skulle lederen ikke være praktiserende. Til slutt forsvant også dette kravet.

Frem til årsmøtet i 2015 var NHPF en pasientforening. Men etter det har jeg mine sterke tvil. Av syv styre- og varamedlemmer er fem praktiserende homøopater. Lederen er i tillegg representert i styret i en behandlerorganisasjon. Uten sammenligning for øvrig tenker jeg at det hadde blitt ramaskrik – i hvert fall fra alternative utøvere – hvis et styremedlem i Legeforeningen også hadde sittet som leder av Kreftforeningen.

Hvis målet er å bli hørt av myndighetene, og i det hele tatt få noe gjennomslagskraft for ønsket om autorisasjon på nivå med helsearbeidere, som har utdanning tilsvarende videregående skole, fagskole eller har en universitets-/høyskolegrad, tror jeg tiden for lengst er moden for å legge særinteressene bak seg. I nær fremtid bør det ideelt sett være bare én, men realistisk noen få organisasjoner som representerer behandlerne og én som ivaretar interessene til pasienter som oppsøker alternative behandlere.

46 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

|

Kilde: Nifab

Farlige kostholdsråd for kreftpasienter – Det er hittil lite vitenskapelig dokumentasjon for at spesielle dietter eller annen kostholdsendring kan kurere kreft. Det sier NAFKAMdirektør og lege, Vinjar Fønnebø.

Han er kritisk til at flere aktører, både nasjonalt og internasjonalt, hevder at kosthold kan brukes for å gjøre kreftpasienter friske.

– Det kan se ut til å være en sammenheng mellom enkelte kostholdsvaner og utvikling av enkelte krefttyper, men denne sammenhengen er trolig svakere enn tidligere antatt. Ut fra det vi vet i dag er det derimot ingen grunn til å tro at spesielle dietter eller annen kostholdsendring i seg selv kan gjøre kreftpasienter friske. Likevel finnes det mange råd og dietter på markedet, som hevdes å kunne bidra til å helbrede kreft. Dette kan utgjøre en fare for pasientenes sikkerhet, sier Fønnebø. Om kostholdsendringer kombinert med stråling og cellegift kan bidra positivt, er fremdeles ikke klart.

DÅRLIGE RÅD KAN KOSTE DYRT Fønnebø sier at diettene som tilbys som oftest ikke er farlige i seg selv, men at det kan være en indirekte fare ved rådene som gis.

– Vi ser en del eksempler på at disse diettene hevdes å virke bedre enn annen kreftbehandling, og at det derfor anbefales at man fravelger konvensjonell medisinsk behandling. Dette medfører som oftest alvorlig risiko.

BIDRAR TIL ET MANGELFULLT KOSTHOLD Fønnebø viser også til Helsedirektoratets kosthåndbok: «Kosthold ved ulike diagnoser og sykdommer», som bekrefter at de alternative kreftkurene kan bidra til å forverre helsetilstanden til pasientene: – Det finnes mange alternative dietter som påstås å kunne ha kurerende effekt.

Felles for disse er at de ofte er basert på matvarer som er lite energitette, samt at de ofte utelater store og viktige matvaregrupper. Dette bidrar til et mangelfullt kosthold som gjør det enda vanskeligere for pasienten å opprettholde vekt og ernæringsstatus.

47 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

|

Kilde: Nifab

FORSKERE SAMLET KUNNSKAP OM KREFTDIETTER: INGEN VIRKER En gruppe tyske forskere har samlet og vurdert studier av de mest brukte og omtalte kreftdiettene, slik som Gersonterapi, Budwig-, lavkarbo- og ketogen-dietten.

Kunnskapsoppsummeringen har som mål å gjøre det lettere for helsepersonell å veilede kreftpasienter som ønsker å prøve alternative kreftdietter. Tilsammen 13 dietter ble vurdert. Forskerne fant ingen dokumentasjon for at noen av diettene hadde effekt mot kreft.

Her finner du informasjon: Nifab.no har informasjon om kjente alternative kreftdietter under våre temasider om kreft. NAFKAM drifter også CAM-Cancer, som er et nettsted myntet på helsepersonell, hvor man kan få forskningsbasert informasjon om kreft og alternativ behandling, og deriblant slike kreftdietter. Ingen av kurene som er omtalt på disse nettstedene har solid vitenskapelig dokumentasjon, verken som forebyggende eller behandling mot kreft.

Derimot er det en del risikoer som knyttes særskilt til de ulike diettene, i tillegg til de nevnte risikoene som gjelder bruk av kreftdietter generelt.

48 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LIDIA IVANOVA MYHRE, ORGANISASJONSSEKRETÆR/DAGLIG LEDER org@nnh.no

NNHs landsmøte 2016 ble avholdt i Bergen 11. mars med fagseminar 12. mars. Arrangementet gikk på skinner og føyer seg inn i rekken av vellykkede arrangementer i NNHs regi. All ære til sekretariatet og de som lokalt sørget for tilrettelegging, Evelyn Haukås og Svein Johannessen.

A

propos skinner, så er det en opplevelse å krysse landet med tog. Landsmøtet står som et godt eksempel på at ikke alt skal foregå i Oslo. En lang møtedag ble avsluttet med en særdeles velkommen og velsmakende middag. Gunnar Pedersen, John Petter Lindeland, Terje Varpe og Evelyn Haukås med flere benyttet anledningen til å takke vår avtroppende generalsekretær Sigrun Kirkeberg for samarbeidet i gode og ikke fullt så gode dager, og hun fikk overrakt en gave fra NNH. Vi kommer tilbake til Sigruns innsats for organisasjonen i en senere utgave av Naturterapeuten.

Mari Jerstad avrundet middagen ved å glede oss alle med sin fortellerkunst.

49 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LIDIA IVANOVA MYHRE, ORGANISASJONSSEKRETÆR/DAGLIG LEDER org@nnh.no

Leder John Petter Lindeland og organisasjonssekretær Lidia Myhre overrakte en gave til Sigrun Kirkeberg.

FAGSEMINAR Louisa T Hersvik (elev fra St. Paul skole) åpnet seminardagen med å spille Sæterjentens søndag av Ole Bull.

Seminaret ble så innledet ved at utstillerne fikk presentere seg. Anders Strøm presenterte Pharma Nord og la spesielt vekt på kvaliteten av deres Q 10, Halvard Reiso presenterte Maharishi Ayurveda sine velkomponerte urteprodukter, mens Wenche Vedhus sammen med Peder R. Køltzow fortalte om utvikling og bruk av Nevroflex.

Naturmedisiner Trygve-Olaf Lindvig har sin utdanning fra Tyskland og Sveits og er i tillegg utdannet innen tradisjonell kinesisk medisin og Qigong. Han har i tillegg et års praksis fra fremstilling av legemidler hos produsenten Wala.

Hans tema var: «Urter til mat og medisin / Det naturmedisinske husapotek» Trygve-Olaf presenterte hver plante ved at vi fikk lukte og smake den, før et bilde røpet hvilken plante det var. Det er en interessant oppgave å sette ord på sanseinntrykk. Man erfarer gjerne at det er vanskelig å finne tilfredsstillende ord og uttrykk for å beskrive sanseinntrykket, men vi delte hva vi erfarte og foredragsholderen beskrev hvordan plantens oppbygning med bladform og blomstersetting samsvarte med smak, energi og virkning.

Gulrot er en vekst de fleste av oss tar for gitt, men Trygve-Olaf kunne fortelle at det ligger

50 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LIDIA IVANOVA MYHRE, ORGANISASJONSSEKRETÆR/DAGLIG LEDER org@nnh.no

Louisa T Hersvik (elev fra St. Paul skole) som åpnet seminardagen med Sæterjentens søndag av Ole Bull omkranset av nettredaktør i NNH Svein Johannessen og organisasjonssekretær Lidia Myhre.

en lang kultiveringsprosess bak de tykke og oransjefargede røttene vi nå dyrker, nærmere bestemt har det tatt 4000 år fra roten kun var en tynn, nærmeste trådlignede rot, til vi nå kan nyte saftige røtter med betydelig diameter. Betrakter vi tverrsnittet, kan man observere en likhet med øyets iris, og vi vet at A-vitamin, som gulrot er en viktig kilde til, er en nødvendighet for at nattsynet skal fungere. Det er også en sammenheng mellom øyet, lyset vi oppfatter, og den indresekretoriske hypofysen. Gulrot har vi nytte av hele livet; den bygger opp kroppens nervesystem. Særlig barn er utsatt for å få mark i tarmen. Eterisk olje fra gulrot hjelper til å rense disse ut. Rå gulrot har også antiparasittiske egenskaper. Generelt er gulrot godt for hodet, og kjenner man seg «tanketom» så anbefales det å drikke gulrotsaft.

Neste vekst ut til å bli smakt og luktet på, ble beskrevet som litt snerpende, bitter, varm, tørkende, – og viste seg å være rosmarin. En urt vi kjenner som å virke oppkvikkende og åpnende, en plante som elsker varme og trives spesielt godt på Kreta, hvor Hippokrates i sin tid beskrev plantens medisinske virkninger. Rosmarin er en leppeblomst som henter inn solkreftene. Blomstene sitter tett inntil stengelen. Om du kjenner deg tung om morgenen, kan du nyttiggjøre deg rosmarinens oppkvikkende virkning ved å vaske deg med rosmarinvann eller drikke rosmarinte. Eterisk olje av rosmarin er fin å bruke ved eksamen eller når du kjører bil, for å holde deg våken og styrke konsentrasjonen. Rosmarin er generelt god for sirkulasjonen og 51 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LIDIA IVANOVA MYHRE, ORGANISASJONSSEKRETÆR/DAGLIG LEDER org@nnh.no

styrker hjertet. Du kan lage rosmarineddik ved å tilsette tørket rosmarin til eddik og la den stå i sola i 2– 3uker.

Olje med smak og duft av rosmarin lager du ved å tilsette rosmarin til olje og la den trekke i 4 uker.

Arnica montana (solblom) er en strålende gul blomst som de fleste kjenner som et førstehånds remedium ved skade, fall, slag og støt. Den er også god i tilfeller hvor skaden ligger tilbake i tid. Arnica kan brukes homøpatisk eller som tinktur til omslag. Arnica forebygger sclerose og anbefales brukt som kur 1 – 2 ganger pr år, Arnica D30.

Arnica er et muskelstyrkende middel og brukes når kroppen kjennes øm, lam eller mørbanket.

Neste plante ble presentert ved et bilde av en blomst, Evelyn Haukås. og blomsterbunnen ligner så avgjort på et pinnsvin, når du blir gjort oppmerksom på likheten. Plantens navn er Echinacea purpurea (solhatt), og i tråd med utseendet kan vi si at den setter piggene ut for å forsvare seg. Foredragsholderen minnet oss om betydningen av thymus og hvordan den hos nyfødte dekker et større område over hjerteposen, og fungerer som «skole» for immunforsvaret. De fleste av oss kjenner bruken av solhatt ved forkjølelse og influensa. Den virker ved å aktivere cellene i immunforsvaret og har i flere undersøkelser vist seg å stimulere fagosytosen.

Belladonna, en vakker plante med forførende sorte frukter, ble nevnt som homøopatisk middel ved feber, Belladonna D6. Middelet virker som spasmolytikum. Den virker avspennende og løser opp blokkeringer skapt av stress. Stoff fra planten (atropin) brukes blant annet ved undersøkelser av øynene.

Lege og naturterapeut Hanna Christine Myhre lot oss få ta del i sin reise «Fra overlege i barnepsykiatri til naturterapeut på hel tid».

Hanna Christine har troen på kroppens selvhelbredende krefter og huser en aversjon mot bruk av medisiner. Hun mener at problemer som oppstår i barnets omgivelser skal løses, for at man unngår å måtte behandle barn. Hun har selv 4 barn og besluttet å avvikle karrieren som lege for å arbeide med fotsoneterapi og barn. I tillegg er hun utdannet homøopat. Hun henvender seg alltid til barnet og lar det tale for seg selv, så langt det lar seg gjøre. Det skal være opp til barnet selv å overlate ordet til den voksne. Barn har ikke samme mulighet til å uttrykke seg verbalt som voksne, og vonde følelser presses ofte inn i kroppen, heller enn å bli uttrykt. Det er lettere å ha vondt i magen enn å uttrykke vonde følelser.

Når barnehagebarn sliter med snørr, ørebetennelser og gråt, er det viktig å se på hele familiesituasjonen. Når mor og far opplever stress i en travel hverdag, lider barnet under det og viser det ved kroppslige symptomer.

Vaksine er for Hanna Christine, som for de fleste andre, et vanskelig tema. Vaksine kan i utviklingsland bety liv eller død for et barn, men i velernærte samfunn har de ikke samme be-

52 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| LIDIA IVANOVA MYHRE, ORGANISASJONSSEKRETÆR/DAGLIG LEDER org@nnh.no

tydning. Markedsføringen av behovet for vaksiner bygger i stor grad på frykt, og Big Pharma har alt å tjene på et høyt forbruk.

Sykdom er en del av livet, og det er viktig at vi lærer oss å ta vare på kroppen og styrke den.

NNHs organisasjonssekretær Lidia Ivanova Myhre holdt foredraget: «Verktøy for næring i et krevende marked og skeptikere som skriker høyt». Foredraget ga et interessant innblikk i viktige saker for organisasjonen NNH og for oss som medlemmer. I et krevende marked er det viktig med næringskompetanse i tillegg til terapifaglig kompetanse.

Det er viktig at NNH bidrar til å sette folkehelse på agendaen i media. Vår nye organisasjonssekretær er opptatt av at vi skal sette kreftene inn overfor politikere slik at kraften rettes fra toppen av systemet og spres nedover.

Når det gjelder å takle media er det viktig å være klar over at man må holde seg til noen få tema, maks 3, og så gjenta hovedbudskapet flere ganger. Det er viktig å være klar over at journalister liker å skrive historier som handler om et offer, en helt, en skurk og en ekspert.

I «tilfellet Gundersen», liker han å fremstille det norske folk som offer for naturmedisinsk kvakksalveri, mens han selv er eksperten, og skolemedisinen/vitenskapen er helten.

Overfor pressen er det viktig å holde fokus på hovedsaken og ikke la seg trekke inn i andre, og kanskje irrelevante problemstillinger.

Våre pasienter forventer å møte seriøse og kvalifiserte naturterapeuter

Vil du bli en av oss?

Vi kan tilby samarbeid med faglig dyktige kollegaer

– innovativt og kompetent sekretariat – fagpolitisk talerør inn mot myndigheter og media – fokus på utdanning og kontinuerlig faglig oppdatering – ansvarsforsikring – medlemsblad.

norske naturterapeuters HoVedorganisasjon

Ring oss på tlf. 22 33 32 20, eller send e-post til post@nnh.no Mer informasjon finner du på www.nnh.no

53 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

| SVEIN JOHANNESSEN, NETTREDAKTØR NNH

nettredaksjon@nnh.no

Sveits ønsker permanent refusjonsordning for komplementære behandlingsformer Sveitsiske myndigheter ønsker å likestille fem alternative behandlingsformer med konvensjonelle medisinske disipliner når det gjelder refusjonsordninger fra den obligatoriske helseforsikringen.

OMFATTENDE EVALUERING På grunnlag av stor etterspørsel og utstrakt bruk av alternativer til konvensjonell medisin i Sveits – ikke bare av brukere av helsetjenester, men også av helsepersonell selv – gjennomførte sveitsiske myndigheter en stor undersøkelse om homøopati og annen komplementær og alternativ medisin (KAM). Som følge av denne undersøkelsen ble rapporten Homöopathie in der Krankenversorgung, Wirksamkeit, Nutzen, Sicherheit und Wirtshcaftlichkeit publisert av den sveitsiske regjeringen i 2006. Denne rapporten er den mest omfattende evalueringen av homøopatisk medisin som noensinne er gjort av en offentlig myndighet, og bekrefter at homøopatisk behandling både er sikker, hensiktsmessig og kostnadseffektiv.

Undersøkelsen viser at omtrent halvparten av den sveitsiske befolkningen har brukt KAM-behandlinger og ser stor verdi i det, og om lag halvparten av sveitsiske leger vurderer KAM-behandling som effektive. Det er derfor ikke overraskende at mer enn 50 % av deltakerne foretrekker sykehus som gir KAM-behandlinger snarere enn de som kun tilbyr konvensjonell medisinsk behandling. Det kanskje viktigste utfallet var at 85 % av deltakerne i undersøkelsen ønsker at komplementær og alternativ behandling skal være inkludert blant helsetjenester som blir dekket av helseforsikringen som er obligatorisk for alle som bor i Sveits, og som dekker utgifter til diagnostisering og behandling av sykdom og følgesykdommer.

KLAR TALE FRA FOLKET Under en folkeavstemming tre år senere (i mai 2009) ble dette standpunktet ytterligere bekreftet gjennom to tredjedels flertall. Som følge av dette ble antroposofisk medisin, tradisjonell kinesisk medisin, homøopati og fytoterapi midlertidig innlemmet i den sveitsiske helseforsikringsordningen i en prøveperiode fra 2012 til 2017 på lik linje med konvensjonelle fagdisipliner.

Akupunktur er allerede inkludert i den obligatoriske forsikringsordningen på permanent basis.

Den midlertidige prøveordningen er tidsavgrenset i påvente av bevisførsel for at behandlingsformene er effektive, hensiktsmessige og økonomisk forsvarlige.

TILLIT TIL FAGMILJØENE 29. mars 2016 skriver sveitsiske myndigheter imidlertid at de har kommet til den konklusjonen at det vil være «umulig å gi slike bevis for disse fagdisiplinene i sin helhet». På visse betingelser 54 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

KILDE https://www.edi.admin.ch/edi/de/home/dokumentation/ mm.msg-id-61140.html

APOTEK 1 NORDS

Stortingsgaten 6, oslo er gjenĂĽpnet i nye lokaler i St

Vi har stort utvalg av homøopatiske midler pü lager.

Vi sender direkte til büde homøopater oghar pasienter.

Vi stort utvalg av homøopatis

Tenkjer du pĂĽ ĂĽ studera naturmedisin?

Vi sender direkte til büde homøop

Bestill gjerne pĂĽ e-mail: nordstjernen.oslo@apotek.no

SJEKK VĂ…R SKULELISTE PĂ… www.nnh.no - Studietilbud/Utdanning

55 Naturterapeuten • April 2016

Apotek 1 nordstjernen

nür det gjelder søknads- og forskningssystemer, vitenskapelig bevisføring, medisinsk erfaring, utdanningsplaner og kvalitetssikring, ønsker de derfor ü godkjenne behandlingsformene pü grunnlag av tillit til de ulike fagmiljøene og deres organisasjoner og behandle de pü lik linje med konvensjonelle medisinske disipliner nür det gjelder refusjoner fra den obligatoriske helseforsikringsordningen.

For ü nü myndighetenes mülsetninger er det nødvendig med endringer av regelverket – büde for ü kunne avgjøre om tillitsprinsippet skal gjelde for tjenester innen et bestemt fagomrüde, og for ü kunne vurdere enkelttjenester innen et enkelt fagomrüde i henhold til kriteriene for effekt, egnethet og kostnadseffektivitet ved eventuelle klagesaker.

Forslag til permanente endringer av regelverket er sendt pü høring som er üpen til 30. juni 2016. Tanken er at ny permanent forskrift skal tre i kraft 1. foto: Wikimedia mai 2017.

nettredaksjon@nnh.no

| SVEIN JOHANNESSEN, NETTREDAKTĂ˜R NNH

AKTUELT

Apotek 1 Nordstjernen. Stortingsgaten 6, 0161 Oslo, tlf. 2 Apotek 1 nordstjernen.

Stortingsgaten 6, 0161 Åpningstid: mandag - fredag 9-17, lørd Oslo, tlf. 24 14 61 80, faks. 24 14 61 81.

Åpningstid: mandag - fredag 9-17, lørdag 10-14.

ď Š

www.nnh.no

AKTUELT

|

redaksjon@nnh.no

Stress gir utslag i smaken F

orsker Randi Seljåsen forklarer at gulrot produserer bitterstoffer som respons på stress.

Lagrer du gulrot sammen med epler eller annen frukt, blir de bitre fordi frukten gir fra seg etylen, mens gulrøttene selv produserer etylen når de blir dårlig behandlet: – Når gulrot får sår i overflaten, kan det bli produsert etylen, og også hvis de får hard håndtering, forteller Seljåsen.

De siste årene har bransjen blitt mye flinkere til å behandle gulrøttene pent: – De fleste vaskeanlegg har nå gode støtdempere og falldempere, rask avkjøling, og lav temperatur i vaske- og pakkeanlegget.

– For gulrot er det viktig at den får tilstrekkelig med oksygen i emballasjen, slik at cellene ikke blir «kvalt», noe som fører til at røttene utvikler emmen smak. Dette har ført til at næringen har høy fokus på at emballasje til gulrot må slippe inn nok luft, sier Randi Seljåsen.

Det kan for eksempel gjøres gjennom ørsmå hull i plasten.

– Den beste gulroten selges i beger, sier forsknings- og utviklingssjef Nina Heiberg i Gartnerhallen. – Forbrukerne liker ikke dobbeltemballasje. Men å selge gulrot i beger har en misjon, og du vil jevnt over oppleve at gulrot i beger er den beste.

Bonde Jens Kase sier at forbrukerne hevder at stresset gulrot smaker som om de skulle vært sprøytet med whitesprit.

KILDE http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/gronnsaker_frukt_og_bar/er_snille_mot_ gulrottene_for_at_de_skal_smake_bedre

56 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

AKTUELT

|

Stiftet 1994

Faglig oppdateringskalender Oversikt over kurs og seminarer som er godkjent som faglig oppdatering av NNH, og som blant annet fører til rabatterte priser for våre medlemmer. Denne kalenderen er også tilgjengelig for medlemmer av Norske Homeopaters Landsforbund (NHL) med samme rabattfordel. For MNNH terapeuter, vil kurs godkjent av NHL utløse den samme fordelen. Se deres kalender på nhl.no/events/maned.

Se mer informasjon under Kurs og møter på nnh.no Gjennom NNH sitt etiske regelverk er alle terapeutmedlemmer forpliktet til å oppdatere seg faglig. Eksempler på slik aktivitet kan være: fagkurs i både inn/utland, egenarrangerte studiegrupper, individuell undervisning hos terapeut/lærer, nasjonale fagsymposier, studieturer med faglig innhold, foredrags/undervisningsvirksomhet, skriving av fagartikler, forskning. Se NNHs Utdanningsdokument. www.nnh.no - Utdanning

22. – 24. APRIL 2016 VegMed Scientific Congress Vegetarian Nutrition and Medicine. Berlin, Tyskland.

23. APRIL 2016 Urter til mat og medisin – Det naturmedisinske husapoteket Arrangør: Trygve-Olaf Lindvig. Holt Gård, Undrumsdal 09. – 11. JUNI 2016 International Congress for Integrative Health & Medicine. Stuttgart, Tyskland 31. AUGUST – 07. SEPTEMBER 2016 Studietur og bilateralt naturmedisinsk symposium med NNH. Albena, Bulgaria

57 Naturterapeuten • April 2016



www.nnh.no

Etabl. 1994

Om NNH

Norske Naturterapeuters ® Hovedorganisasjon Styret

Vedtekter

Faggrupper

Fagartikler

Terapier

Bli medlem

Nyttige lenker

Vi ivaretar dine verdier ➠ Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) arbeider for deg for at

du skal få best

mulige vilkår i ditt arbeid som naturterapeut

➠ NNH jobber fagpolitisk og er din

høringsinstans ovenfor styresmaktene.

➠ Vi ivaretar dine rettigheter og arbeider kontinuerlig med å tilby deg gode medlemsfordeler

➠ NNH er en naturmedisinsk hovedorganisasjon som både fremmer en felles identitet nedfelt i vårt Utdanningsdokument, og samtidig tar vare på faglige særidentiteter gjennom våre faggrupper.

➠ NNH har bred internasjonal kontakt gjennom medlemskap i flere internasjonale naturmedisinske organisasjoner.

➠ NNH fremmer faglig kompetanseheving ved kvalitetssikring av studieplaner fra mange skoler/undervisningsinstitusjoner.

tids

skr

ift

for

nat

urm

M AT – forskn TA RM – HJE ingen velkomRNE, vi hilse r m en e tter edis

in

Sonete histor rapiens tanker ie og i tiden

3 – 19. årga

ng. Løss

alg kr.

75,-

20 års

www.nnh

.no

jubileu

dlag m ed

bladet

m i 20 14

O

ogo ve

N

Nr.4 /201

NNHs

Jubile umsl

N

NNHs medlemsblad “Naturterapeuten”.

Meld deg inn i NNH i dag. Du finner mer informasjon på www.nnh.no