Naturterapeuten 01 2022

DERFOR BØR DU VELGE FLYTENDE TILSKUDD

Det er flere gode grunner til at så mange går over til kosttilskudd i flytende form. Å ta tilskudd som dråper kan gi deg både raskere opptak og færre tilsetningsstoffer, for å nevne noe.

BEDRE OPPTAK

Flytende tilskudd trenger ikke løses opp på samme måte som kapsler og tabletter. Næringsstoffene tas raskere opp gjennom tarmslimhinnen og over til blodbanen. Dette har flere fordeler som at næringsstoffene absorberes bedre, samtidig som de ofte er snillere for magen.

RENHET

Tabletter og kapsler inneholder også ofte forskjel lige tilsetningsstoffer og allergener, som man ikke finner i flytende tilskudd. Personer med allergier,

eller følsom fordøyelse kan ha god nytte av at kost tilskuddene er så rene og enkle som mulig.

LETT Å SVELGE

Mange opplever også ubehag ved å svelge tablet ter og kapsler. Dråper kan dryppes rett i munnen, eller blandes i annen drikke som vann eller juice. Dråpeteller gjør det enkelt å variere dosering. Tilskudd i flytende form er derfor også et utmerket alternativ for barn.

BIOCARE NUTRISORB

Nutrisorb® er en ny serie med moderne, sterke, flytende tilskudd fra BioCare. Produktene er basert på det siste innen forskning, med næringsstoffer i aktive former fra naturlige kilder. Nutrisorb® serien har unike tilskudd som krom, selen, A-vitamin, Bkompleks og Trace Minerals (spormineraler).

• Effektive

• Høy obsorbsjon

• Rene

• Drøye i bruk

• Aktive former

• Dråpeteller

• Fleksibel dosering

• Lett å innta for voksne og barn

A-vitamin

A-vitamin Nutrisorb® i en base av Extra virgin oliven olje. Vitamin A har flere viktige funksjoner i kroppen, og kan bidra til nydannelse og opprettholdelse av hud og slimhinner. Vitamin A brukes mye i hudpleie, og er en godt dokumentert ingrediensene mot hudaldring. Også for nattsynet er vitamin A viktig. Inneholder hele 750 µg per døgndose. Døgndose: 2 dråper (ca. 6 mnd. forbruk)

Trace Minerals sporstoffer

Trace Minerals Nutrisorb® er et rent multiminer alkompleks i en renset vannbase. Mangan kan bidra til normal energiomsetning, og krom kan bidra til å opprettholde et normalt blodsukkernivå. Inneholder mangan, selen, krom, molybden og bor. Døgndose: 4 dråper (ca. 2,5 mnd forbruk).

Selen

Selenium Nutrisorb® inneholder 90 µg selen per dråpe i renset vannbase. Antioksidanten selen kan bidra til å beskytte celler mot oksidativt stress, samt til å opprettholde normalt hår og negler. Selen bidrar også til normal spermatogenese og til normal funksjon av skjoldbruskkjertelen og immunforsvaret. Døgndose: 2 dråper (ca. 4 mnd. forbruk).

B-kompleks

Methyl B Complex Nutrisorb® inneholder metabolsk aktive former av B-vitaminer inkludert B12 og folat. Et B-kompleks med næringsstoffer i naturlige aktive former (metylkobalamin og metylfolat), som er klar enkel absorbering. Kilden til folat er Quatrefolic® (metylfolat 5-MTHF). Dette er den naturlige formen for folat som finnes i grønne grønnsaker. Døgndose: 4 dråper (ca. 1,5 mnd. forbruk)

Krom

Chromium Nutrisorb® er en svært biotilgjengelig flytende form av krom i en base av renset vann. Krom er et sporstoffmineral som er viktig i forbren ningen av karbohydrat og fettstoff i kroppen vår. En voksen person har rundt 14 mg krom i kroppen, men med tiden kan mengde krom reduseres betydelig. En økt trang til søtsaker er observert hos personer med krom-mangel, og tilførsel av krom kan bidra til å redusere søtsug.

Hele 110 µg elementært krom per dråpe. Døgndose: 2 dråper (ca. 5 mnd. forbruk)

Nutrisorb® flytende tilskudd er tilgjengelig hos:

UTGIVER

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon Karl Johans gate 5, 0154 Oslo Tlf. 22 33 32 20. E-post: post@nnh.no NNHs nettsider: www.nnh.no

REDAKTØR

Bente Wemundstad, Drammen Tlf. 461 28 773 | bentewem@gmail.com

NETTREDAKTØR

Svein Johannessen, Bergen nettredaksjon@nnh.no

ANNONSER

Ole Jørgen Strømberg Tlf. 41 27 10 75 | annonse@nnh.no

Leder

Naturterapi må med i framtidige folkehelsemeldingar

• NNHs generalsekretær setter sin lit til at de politiske partiene 10

• Intervju med Oddveig Myhre 16

Nevroradiolog og naprapat i tett samarbeid 22

• Det logiske grunnlaget til helse og sjukdom 26

• Klassifisering og behandling av sykdom ifølge dr. Samuel Hahnemann 30

• Joik som folkemusikk og terapi 34

• Er poteten lavkarbo likevel? 38

• Etablerer globalt kunnskapssenter for naturterapi i India 41

• Kanskje det viktigste naturterapeutiske dokumentet som er skapt

42

• Kommunikasjons- og informasjonsbehov om alternativ behandling blant foreldre med barn som har kreft. En kvalitativ studie 44

• Kinesisk astrologi som terapeutisk redskap 48

• Sirkulær økonomi og bærekraft 54

• Dr. Bachs Blomsterremedier, yoga og chakraene 58

• Hjernens lymfesystem 64

• Gode tilbakemeldinger etter Terapeutdagene i Tønsberg 66

ARTIKLER OG TIPS

Artikler, bilder, tips og andre henvendelser sendes elektronisk til redaksjon@nnh.no Redaksjonen tar forbehold om redigering og nedkorting av artikler og stoff som publiseres. Meninger som ytres i bladet representerer ikke nødvendigvis NNHs syn.

Til alle artikler bør det foreligge foto/illustrasjoner eller henvisning til hvor slikt kan hentes i høyoppløst format.

Abonnement: Kr. 300,- pr år. Bestill via e-post post@nnh.no

GRAFISK DESIGN

Stine-Merethe B. Johansen Tlf. 93 43 79 42 | stimeret@gmail.com

Utgivelser: 2 utgaver pr. år. Opplag: Ca. 2.500

Trykk: BK Grafisk | Forsidebilde: Øystein Jensen

med fokus på miljø

Kjære alle sammen!

Snart er det sommer, og for mange er ferien rett rundt hjørnet. Sommerferie oppleves ekstra hyggelig når man er i mål med arbeidsoppgavene og kan se tilbake til gode resultater i vinter og vår.

Utvikling

For vår organisasjon har det siste halvåret vært travelt. NNH gjennom førte sitt landsmøte digitalt 29. april, der vi evaluerte resultater og satte nye mål. Tillitsvalgte for den neste perioden ble valgt inn, og vi gratule rer og ønsker dem alle lykke til med utviklingsarbeidet. I denne anlednin gen ønsker jeg å rette en stor takk til vår egen Gunnar Pedersen som var villig til å ta på seg ordstyrerrollen og ledet oss trygt gjennom landsmøtet.

I januar flyttet NNH i nye kontorlo kaler. Dette medførte mange tilleggs oppgaver for administrasjonen, som ellers har en hektisk hverdag. I for bindelsen med flyttingen ble NNHs arkiv gjennomgått og satt i et bedre system, noe som bidrar til mer effek tivt arbeid på kontoret.

Vi kan også se tilbake til to webinarer i regi av NNH sentralt: «Naturterapi og psykisk helse» og «Naturterapi og kreft». Tilbakemeldingene vi fikk fra deltakerne var svært positive. I høst planlegger vi flere lignende webinarer som omhandler aktuelle temaer og danner en digital arena for kunn skapsutveksling. Det positive med webinarer er at alle kan delta, uansett geografisk tilhørighet. Dette styrker NNH som en landsorganisasjon. I tillegg har NNH deltatt på internasjo nale og bilaterale møter og webinarer blant annet med World Naturopathic Federation (WNF) og kollegaer fra

nordiske land. Dialog med organisa sjoner utenfor Norge gir oss mulighet til å holde oss oppdatert om utviklin gen av naturterapi og naturmedisin i Europa og verden for øvrig. Det er mye spennende som skjer internasjo nalt, spesielt i WNF, hvor NNH også er representert i WNFs Executive Committee.

Registerordningen og mva-saken

NNH jobber aktiv for bedre ramme betingelser for NNH- godkjente tera peuter og studenter, og vi har jevnlig dialog med politiske representanter på Stortinget. NNH er svært opptatt av saken om registerordningen, og vi har stilt krav om mvafritak for NNHterapeuter og andre kvalifiserte tera peuter i Norge som står i registeret. Gjennom NNHs politiske undersø kelse som fant sted før stortingsval get, fikk vi tydelige signaler fra Ap, Sp, SV, FrP og MDG om at de vil ta handling for en grundig og ansvarlig

behandling av saken. Våre forvent ninger til disse partiene er at de retter opp skadene Solberg-regjeringen har påført kvalifiserte terapeuter som gjør hverdagen bedre for mange pasienter. Det er ikke tusener, men mange hun dretusener vi snakker om.

«URKRAFT»

Vi kan informere om et spennende prosjekt som NNH og Riksscenen står sammen om. Prosjektet har fått titte len «URKRAFT» og gjennomføres på Riksscenen i Oslo 16. september i år. Det er et todelt prosjekt som består av dagsseminar i regi av NNH og kon sert på kvelden i regi av Riksscenen. Seminaret «Samisk folkemedisin –arktisk naturterapi» er ment å skape arena der NAFKAM-forskere, tera peuter og andre utveksler erfaringer og kunnskaper. Hovedtema er tradi sjonell bruk av urter, joik og annen behandling sett ut fra samisk forstå else av menneskets plass i naturen. Etter seminaret blir det storslagen dobbeltkonsert med kjente samiske artister. Vi gleder oss stort og håper at mange vil ta del i dette unike pro sjektet om samisk helsetradisjon og kultur.

Til slutt ønsker jeg å takke alle våre medlemmer, tillitsvalgte, fag gruppekontakter, fagskoler og våre samarbeidspartnere Pharma Nord og Biosan for jobben dere gjør og for et godt samarbeid. Jeg benytter anled ningen til å ønske alle sammen en riktig god sommer!

Lidia Ivanova Myhre Generalsekretær NNH

Tranebær er rik på plantestoff som kalles pro-antho-cyanidiner forkortet PAC, og er tradisjonelt sett brukt for å opprettholde sunne urinveier. Tranebær er i samme familie som tyttebær og blåbær.

og inneholder en høy styrke på 36 mg PAC.

1. Drikk mye væske

2. Ikke hold deg, gå på toalettet når du kjenner at du må

3. Bruk alltid sitteun derlag når du er ute, og unngå å fryse på beina

4. Gå på do etter sex

5. Ta et tranebærtil skudd som f.eks. Intim Comfort™

De er stappfulle av antioksidanter, C vitaminer og mineraler. New Nordic har utviklet en kapsel som er basert på et innhold som kombinerer tranebær med natt lysolje, karvefrøolje, niacin og vitamin B6. Produktet anbefales til å opprettholde sunne og friske slimhinner og hormonell balanse,

Intim Comfort™ er kapsler du kan ha behov for hvis du trenger et ekstra sterkt tranebær supplement. Nattlysolje er rik på omega 6 fett syren GLA, som prostaglandiner. Disse opprettholder en normal hor monell balanse. Niacin bidrar til å opprettholde sunne slimhinner.

HVOR FÅR DU KJØPT

INTIM COMFORT™ ?

Intim Comfort™ fås kjøpt hos din nærmeste helsekostforretning og på newnordic.no

Naturterapi må med i framtidige folkehelsemeldingar

av John Petter Lindeland

NNH meiner at med det brukaromfan get som naturterapi og alternativ behand ling har i samfunnet i dag, er det på tide at denne behandlingstradisjonen blir omtalt i framtidige folkehelsemeldinga. Naturterapi er ein del av det totale helse tilbodet, og er for fleire hundre tusen av det norske folk eit verdifullt tilskot til det som det offentlege helsevesenet kan tilby. Mange nyttar også denne behandlingstra disjonen som førebyggjande tiltak. Både behandling, livsstil- og kosthaldsråd er vik tige tema i høve dette.

Fakta

For å illustrera litt av omfanget, er blant anna denne undersøkinga frå NAFKAM relevant: Use of comple mentary and alternative medicine in Norway: a cross-sectional survey with a modified Norwegian version of the International Questionnaire to Measure Use of Complementary and Alternative Medicine (I-CAM-QN)1).

Ei spørjeundersøking frå NAFKAM 2018, viser at 63% meinte dei hadde fått ein betre helsetilstand ved bruk av naturte rapi/alternativ behandling. Rapportering om forverring eller biverknadar var mini male2)

Internasjonalt

NNH er fullverdig medlem av World Naturopathic Federation (WNF). Dei har i desse dagar levert eit omfattande HTH-dokument3), som omhandlar prak sis, effekt/dokumentasjon, økonomi og tryggleik innan naturterapi/naturopati. Dette 750 siders dokumentet stadfestar verdien og omfanget av denne behand lingstradisjonen verda over, og at for skingsstatusen er langt betre enn det

ein kan få inntrykk gjennom media. Ein norsk versjon av samandraget er også publisert4).

Forutan at WHO gjennom mange år har sett verdien av det dei nemner som tradisjonell medisin gjennom fleire rap portar5), har dei nyleg også teke initi ativ til etablering av eit globalt senter for tradisjonell medisin i India 6). Det nye senteret fokuserer på fire strategiske hovudområde: dokumentasjon og læring; data og analysar; berekraft og rettferd; og innovasjon og teknologi for å optimalisera bidraget frå tradisjonell medisin til global helse og berekraftig utvikling.

Sosial ulikskap

NNH har i Strategisk handlingsplan formulert fylgjande visjon:

Alle innbyggere, uavhengig av geografi og økonomi, får tilgang til et trygt natur medisinsk tilbud både innenfor helsein

stitusjoner, bedriftshelsetjenester, hel sefremmende institusjoner og i privat praksis. Ved innføring av meirverdiav gift på alternativ behandling, opplever NNH at den sosiale profilen blei forster ka i negativ lei. Med det honorarnivået som er vanleg i dag, ekskluderer dette allereie mange som ynskjer og ville hatt nytte av naturterapeutisk/alternativ medisinsk behandling. Dette er spesielt bekymringsfullt, ettersom ein veit at dei med låg inntekt har gjennomsnittleg større helseutfordringar.

NNHs generalsekretær setter sin lit til at de politiske partiene står ved sine uttalelser om registerordningen og momsfritak

I 2021 gjennomførte Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon en skriftlig undersøkelse blant de politiske partene i forbindelse med stortingsvalget. Undersøkelsen handlet om de ulike partienes holdning til saken om regulering av alternativ behandling, herunder den velkjente merverdiavgift-saken. NNH stilte konkrete spørsmål og fikk konkrete svar.

– Det har nå gått ett år siden undersø kelsen, og vi ser behovet for å komme med noen momenter vi mener er viktig å belyse, sier generalsekretær i NNH Lidia Ivanova Myhre

NNHs undersøkelse i 2021 [1] involverte alle politiske partier på Stortinget, unntatt de daværende regjeringspartiene Høyre, Krf og Venstre. Begrunnelsen var at disse partiene tok initiativ til innføring av mer verdiavgift på all alternativ behandling, uten at de fremla en fullstendig konse kvensutredning og uten at de involverte de berørte organisasjonene i prosessen. NNH mener konsekvensene av forrige regje rings håndtering av saken er synlig i dag, og konstaterer at disse partiene fremdeles har den samme holdningen til pasientsik kerheten og terapeutyrket i bransjen, nå som for ett år siden.

– Det kan se ut som om Høyre, Krf og Venstre heller vil legge hele saken i en skuff fremfor å ta ansvar, sier Myhre.

Det som NNH er mest opptatt av fremover, er hvordan den nåværende regjering skal løse utfordringene som har vært belyst i mange år og hvordan organisasjonene skal involveres for at man skal lykkes med å løse disse utfor dringene.

Involvering av organisasjonene

Undersøkelsen før stortingsval get ble besvart av Arbeiderpartiet,

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne. I sine svar forsikret disse parti ene oss om at de ville følge med på davæ rende Solberg-regjeringens behandling av saken.

Arbeiderpartiet påpekte at for dem er det alltid en selvfølge å inkludere berørte organisasjoner i utviklingsarbeid, og at de ville gått i dialog med bransjen der som de satt i regjering:

– Dagens regjering har ikke tradisjon for å inkludere organisasjonslivet på samme måte som vi ville gjort om vi styrte landet, sa daværende helse- og omsorgs komitemedlem Hege Haukeland Liadal (Ap) om Solberg-regjeringens håndte ringen av saken.

Generalsekretæren i NNH mener Arbeiderpartiet har fremlagt et tydelig budskap og håper at helse- og omsorgs minister Ingvild Kjerkol (Ap) vil følge opp.

– Jeg setter min lit til helse- og omsorgsministeren, og jeg håper at hun i sin behandling av saken vil vise hvordan en god involveringsprosess skal gjennomføres i praksis.

Sp, SV og MDG ønsket at det skulle nedsettes et bredt sammensatt utvalg der også organisasjonene er represen tert. SV mente at det er organisasjonene som best kjenner bransjen og utfordrin gene, og det derfor er viktig at de blir involvert.

– Det vil SV jobbe for, forsikret davæ rende helsepolitisk talsperson i SV, Nicholas Wilkinson.

MDG svarte at de forutsetter forsvar lighet fra daværende regjerings side. De mente at en forsvarlig behandling fra regjeringen forutsetter at man involve rer organisasjonene og andre aktører i behandlingen av saken.

– Om det viser seg at dette ikke er tilfelle, vil vi støtte forslag om å nedsette et innspillsutvalg på Stortinget, skrev MDGs leder Une Bastholm.

Fagkrav til registerordningen

Undersøkelsen stilte også spørsmål om fagkrav til Register for utøvere av alter nativ behandling. Ap, Sp, FrP og MDG mente at fagkrav er en forutsetning.

– Et slikt utvalg må ta en bred gjen nomgang av hele registerordningen for alternativ behandling med tanke på

Ingvild Kjerkol

endringer som kan styrke pasientsikker heten og forbrukervernet og stille krav til kvalitet i tjenestene som tilbys. Fritak for merverdiavgift for registrerte utøvere av alternativ behandling som oppfyl ler nye kvalitetskrav, vurderes i en slik gjennomgang, sa Kjersti Toppe som var daværende helsepolitisk talsperson i Sp. Videre forklarte Toppe at når fritaket for merverdiavgift ble tatt bort, forsvant også dagens ordning der det faktisk var mulig å stille kvalitetskrav til utøvere for å bli registrert i registeret og få fritak for merverdiavgiften. Hun skrev at Senterpartiet mener at grunnlaget for å ivareta pasientsikkerheten i Norge hovedsakelig ligger i grunnmedisin (grunnmedisin, patologi, mikrobiologi, førstehjelp) og VEKS-fagene (vitenskap, etikk, kommunikasjon, samfunnslære).

I tillegg påpekte hun behovet for å sette nye krav knyttet til minimum medlem stall i en utøverorganisasjon:

– Vi mener at det også må kunne settes krav til minimum medlemstall for orga nisasjonene. Det viktige er at oppføring i registeret og momsfritaket må brukes til å styrke pasientsikkerheten for de som oppsøker legale alternative behandlings tilbud utenfor helsetjenesten, og at bran sjen stimuleres til seriøsitet, kvalitet og ordna forretningsforhold. Senterpartiet støtter ikke regjeringspartiene (davæ rende red. anm.) sin argumentasjon om

at det å sette ned slike krav til basal kunnskap, er det samme som en offentlig godkjenning, skrev Toppe, som i dag er barne- og familieminister i Støreregjeringen.

FrP tok til orde for at registerordnin gen må være en oversikt over seriøse aktører som er fritatt for merverdiavgift.

– For å få til dette må man sette krav om at en rekke fag skal være dokumen tert bestått før en utøver får anledning til å tilby behandling uten merverdiavgift, skrev daværende helsepolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, Kari Kjos.

Arbeiderpartiet ville komme tilbake til spørsmålet om fagkrav i forbindelse med utvalgets arbeid. De var imidler tid tydelig på at styrking av fagkravene alltid vil være viktig for Arbeiderpartiet og er naturlig å se i sammenheng med for eksempel autorisasjon og fritak fra merverdiavgift.

Også MDG var tydelig på at de vil styrke fagkravene, og påpekte at de har stemt for en gjennomgang av register ordningen med mål om å styrke pasient sikkerheten og forbrukervernet.

– Da kan man også sette krav til kva liteten i tjenester, og beholde mva-fritak for de som oppfyller disse kravene. Dette bør gjøres i samarbeid med organisasjo nene, skrev MDGs leder Une Bastholm i sitt svar.

SV mente derimot at for de står helse

hjelp som en viktigere faktor i vurderin gen fremfor fagkravene.

– Det er helsehjelpen, ikke fagkravene, som vi mener kan få fritak fra merver diavgiften. Vi mener det alltid er fint å styrke fagkrav, men vi foreslår ikke å binde fagkrav med merverdiavgiften, skrev Nicholas Wilkinson (SV).

Dagens status

Den 8. mars i år vedtok Stortinget, med 74 mot 26 stemmer, følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er regis trert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helse hjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ord ningene for autorisasjon, lisens og spesi alistgodkjenning av helsepersonell, her under en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig. [2]

NNHs generalsekretær er usikker på hvordan resultatet av vedtaket vil har monere med det politiske budskapet fra undesøkelsen før valget, men hun håper at partiene vil stå for det de har formidlet tidligere.

– Jeg håper og tror at regjeringsparti ene sammen med SV, FrP og MDG som viste tydelig standpunkt i undersøkelsen, nå vil sørge for å realisere disse >>>

Foto: Esten-Borgos Borgos Foto AS

Foto: Stortinget

standpunktene i praksis, både når det gjelder involvering av organisasjone ne og behovet for fagkrav og krav til minimum medlemstall. Det er en for utsetning for å sikre et godt resultat, og dette har partiene vært tydelig på i undersøkelsen, sier Myhre.

Det haster med politiske grep

I undersøkelsen svarte partiene at de anerkjenner at alternativ behandling oppleves nyttig for mange. Daværende helsepolitisk talsperson i FrP tok til orde at mange bruker alternativ helse behandling og opplever resultater: – Mange nordmenn bruker alterna tiv helsebehandling og opplever at det gir bedre livskvalitet, og at de blir kvitt lidelser skolemedisinen ikke har klart å kurere, skrev Kari Kjønaas Kjos (FrP).

Helsepolitisk barometer har i flere år utpekt helse og omsorg som et av de områdene nordmenn mener bør priori teres høyt i statsbudsjettene. Fjorårets

barometer [3] er intet unntak. Alternativ behandling er ikke innlemmet i det offentlige helsevesenet, men brukes som et supplement og reguleres av Lov om alternativ behandling av sykdom mv. [4] Mange velger denne type behandling, ofte i forbindelse med smerter og pla ger som følge av kroniske sykdommer. Osteopati og naprapati er eksempler på terapier som tidligere sorterte under alternativ behandling i Norge, men som nå nylig har fått autorisasjon. [5] Det samme gjelder kiropraktikk, og hvis vi ser mange år tilbake, gjelder det også fysioterapi. NNH mener at alternativ behandling derfor må ses på som en del av det totale helsetilbudet. Dette er også befestet i WHOs strategier, og organi sasjonen etterlyser snarlig handling. [6]

– Det er nødvendig med en forsvarlig regulering der både pasientene og tera peutyrket ivaretas. Dette er en oppgave det politiske Norge ikke lenger kan utsette, slik Solberg-regjeringen har

gjort i to perioder. Det er nødvendig å ta snarlige politiske grep, sier general sekretær i NNH Lidia Ivanova Myhre og fortsetter:

– Vi har ventet lenge, og det has ter med dette arbeidet om politikerne ønsker å sikre organisasjonene, som er den viktigste garantisten for pasi entsikkerheten og videreutviklingen av bransjen.

Kilder

1. https://nnh.no/aktuelt/politisk-undersokel se-2021-gir-haap/

2. https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/vote ring---detaljer/?p=85860&dnid=1&vt=18312

3. https://nafkam.no/helsebarometeret-2021-nord menn-forventer-kunnskaper-hos-alle-som-til byr-helsebehandling

4. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-27-64

5. https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/nye-per sonellgrupper-i-autorisasjonsordninga-for-helse personell

6. https://www.who.int/publications/i/ item/9789241506096

Une Bastholm

Foto: Stortinget

Kjersti Toppe

Nicholas Wilkinson

Foto: Stortinget

Kari Kjønaas Kjos

Foto: Tonje Hurum

EMF Consult - Soverommet, den viktigste plassen for restitusjon og god helse!

Elektromagnetisk stråling er en miljøstressor som kan forstyrre hvile og god restitusjon , som

viktig

helse Har du mye stråling

boligen anbefaler vi derfor å starte med å gjøre soverommet

en strålefri

Sovetelt – baldakiner

Ønsker

å redusere stråling på soveplass kan vi tilby følgende:

gjerne en baldakin. Denne monteres enkelt i løpet

Det enkleste

drar på

Maling og gardiner

Ønskes en

med skjermende karbonmaling og bruke skjermende

Søvn

eller

klær.

Sjekk

reduserende

H V A I N N E H O L D E R D I N E

O S T T I L S K U D D ?

Hos

tillegg

finner

naturlig hud- og

kun

Det er ganske utruleg kor mykje kroppen klarar å fiksa når den får litt naturmedisinsk støtte

Intervjua av John Petter Lindeland

Ho arbeider i dag også som lærar ved Tunsberg medisinske skole, og undervi ser studentar som tek Ernæringsterapi, Grunnmedisin og i faget Ernæring, livsstil og miljø.

Fortell litt om di interesse for naturterapi/ naturmedisin.

Interessant at du spør om naturterapi. Dette er et uttrykk som jeg bruker lite, da min utdanning egentlig ikke er som tera peut, selv om jeg jobber som det i Norge. Jeg bruker selv begrepet naturmedisin, fordi det er i den definisjonen jeg føler at jeg hører hjemme.

rer i hodet mitt - så jeg sier naturmedisin. Min interesse for denne type medisin kom etter at jeg selv som tenåring ble behandlet med homøopati med veldig gode resultater, i motsetning til hva jeg hadde opplevd hos fastlegen. Den kontrasten jeg opplevde i hvordan man ble behandlet hos disse to helt forskjellige helseekspertene, gjorde stort inntrykk på meg. Med hjelp av min mor, søkte vi mer naturlige behand lingsalternativer for alle mulige helseplager og har vel egentlig bare fortsatt med det. Jeg har stor tro på Hippocrates prinsipp Vis Medicatrix Naturae. Hvis du gir krop pen det den trenger, så kan den helbrede seg selv. Selv om dette høres enkelt ut, og til dels naivt, så ser jeg dette i praksis med mine pasienter. Det er ganske utrolig hvor mye kroppen klarer å fikse når den får litt naturmedisinsk støtte.

Utdanning

Jeg skjønner at dette kan være forvirrende, men jeg identifiserer meg ikke som en tera peut. Jeg er utdannet lege – i USA. Vi bru ker ikke ordet terapi der på samme måten som her. Der er ordet «therapy» assosiert med psykologer og mentalhelseproble mer. Da går man til «terapi». Derfor blir dette helt merkelig for meg. Jeg driver med naturmedisin og gir behandlinger («treat ments»), ikke terapi. Bare en filleting som jeg sikkert burde akseptere, men det skur

Ditt utdanningsløp startar i 1994 ved San Diego State University med ein bachelor i mikrobiologi. Seinare blei det ein master grad i same faget, og i 2006 sluttførte du studiet som kvalifiserer til tittelen Doctor of Naturopathic Medicine ved Southwest College of Naturopathic Medicine (SCNM). Kvifor blei det USA, og kva var avgjerande for at du ikkje stoppa ved mikrobiologien?

Det kan man si kanskje si var det de kaller for «kismet» i USA eller skjebnen som vi sier. Som masterstudent på Arizona State University spesialiserte vårt laboratorium seg på immunologi - og da spesielt med å

prøve og forstå autoimmune sykdommer. Vi hadde også et samarbeid med SCNM, hvor studenter fra den skolen kom til oss, slik at de hadde et laboratorium de kunne bruke for sitt forskningsarbeid. En av disse studentene, Dr. Ann Marie Fine, oppdaget at jeg hadde en skuff full av vitaminer og urter som jeg brukte når jeg eller mine medstudenter ikke følte seg bra. Det var noe jeg startet med etter at jeg fikk behand ling fra den norske homøopaten. Jeg hadde satt meg litt inn i naturmedisin og brukte en del vitaminer og urter for egen helse. De andre studentene rundt meg begynte å skjønne at dette var til hjelp, og kom også innom når de ikke var helt i form. Allerede da hadde de begynt å kalle meg for «doc», et uttrykk vi også brukte for de som tok doktorgrad i mikrobiologi, så jeg tenkte ikke noe mer på det. Det var jo det jeg skul le gjøre når jeg ferdig med mastergraden.

Dr. Fine kommenterte at jeg drev på med naturmedisin og at jeg burde begynne på SCNM. Hun fortalte om skolen og hva de hold på med der og sa at jeg var på feil sted. «You are a naturopathic doctor» sa hun. Jeg husker jeg syntes det var veldig interessant, men tenkte ikke mer på det. Jeg hadde jo minst ett år igjen på masteren min, og den skulle jeg gjøre ferdig før jeg gikk videre på doktorgraden.

Et par måneder senere holdt Arizona State University en stor konferanse hvor skoler og firmaer kom for å rekruttere nyutdannete studenter. Jeg gikk mest innom bare for å se litt og fordi de tilbydde gratis mat. Det var alltid et stort trekkplas

Jeg bruker selv begrepet naturmedisin, fordi det er i den definisjonen jeg føler at jeg hører hjemme.

Oddveig Myhre er oppvaksen i Porsgrunn, og byrja å praktisera som naturterapeut ved Optimalhelse Senter Skien i 2016. Ho har sin naturterapeutiske utdanning frå Southwest College of Naturopathic Med icine (SCNM). I USA gjev dette rett til å bruka tittelen Naturopathic Doctor ND.

ter for en fattig student! Jeg stoppet opp ved SCNM, og de var veldig interessert i min forskning og meg som student. De ga meg all informasjon og sa rett ut at hvis jeg søkte, så var jeg garantert å komme inn. Det var fristende, men utfordringen var at denne skolen var dyr og at søknadsfristen gikk ut om tre uker.

Jeg reiste hjem og fortalte min bror om dette. Han hadde akkurat (faktisk samme dag!) fått ny jobb med betydelig høyere lønn, men den involverte mye reising. Han sa at hvis jeg tok meg av huset, hundene hans, og hjalp til med hans firma, så betalte han for skolen. Jeg husker at jeg tenkte at dette var veldig flaks.

Det neste steget var å få inn søknaden til SCNM så fort som mulig. Jeg hadde et godt forhold til dekanen for mikrobiologi avdelingen på skolen og fikk han til å skrive et «letter of recommenda tion». Jeg fikk også Dr. Fine til å gjøre det samme. I USA er nesten disse anbefalingsbre vene de viktigste for hele søknaden og det er ikke vanlig at dekaner skri ver disse. Igjen, kjem peheldig! Søknaden ble gjort ferdig og levert på under en uke og det i seg selv er utrolig. Jeg ble innkalt til intervju elleve dager etter at de

hadde mottatt søknaden. Som regel så må man vente minst 3 måneder. Jeg reiste på intervju og på slutten av det fikk jeg beskjed om at jeg hadde kommet inn. I hovedsak så var intervjuet bare en formalitet for å finne ut litt om hvordan jeg var som menneske fikk jeg greie på senere. Søknaden min var allerede godkjent.

Det som var merkelig, var at alt gikk så fort og helt uten noen utfordringer og komplikasjo ner. Vanligvis har jeg måttet

«slåss» for å komme meg dit jeg vil, men ikke når det gjaldt dette. Derfor bruker jeg ofte ordet kismet. Det var dette jeg skulle gjøre.

autoimmune sykdommer. De kommer til meg fordi «magen» er dårlig og de har hørt fra noen at det kan jeg hjelpe dem med. De blir ofte overrasket at bedre fordøyelse som regel også forbedrer autoimmunitetsreak sjonene. Faktisk så har jeg enda ikke møtt en pasient med autoimmun sykdom som har en god fordøyelse, så for meg er det helt klart at lekk tarm-syndrom lager mye uba lanse i immunforsvaret.

Pasientgrupper

Har du spesiell interesse for visse pasient grupper, eller har du ein allmennpraksis som handterer ulike tilstandar?

Jeg tar imot alle, bortsett fra barn. Jeg ser kun barn hvis foreldrene enten er pasient hos meg eller hos en av de andre terapeu tene på Optimalhelse Senter Skien – OSS. Det er viktig for meg at foreldrene er trygge på den behandlingen som jeg og mine kol legaer tilbyr.

I USA så var jeg spesialisert innenfor nev rologisk immunologi og endokrinologi. Det vil si at jeg så mest pasienter med kroniske sykdommer relatert til endokrinologiske, nevrologiske og immunologiske sykdom mer. Da snakker vi om parkinson, multiple sklerose, epilepsi, nevropati, revmatisme, infertilitet, stoffskifteproblemer og andre endokrinologiske sykdommer.

Det jeg oppdaget når jeg kom til Norge, er at jeg ikke får tak i de «nutrasøytis ke» (ernæringstilskudd som har farmasøy tisk styrke) midlene som jeg brukte for å behandle nevrologiske og immunologiske sykdommer. Jeg syns fortsatt det er frus trerende å møte pasienter hvor jeg vet at hvis de kunne fått blant annet intravenøs ernæringsterapi, hadde sjansen for forbe dring vært betraktelig større.

I Norge startet jeg med stoffskiftepasien ter. Det skyldtes en venninne av meg som jeg behandlet når hun besøkte meg i USA. Hun satt i styret for det lokale stoffskiftefor bundet og inviterte meg til å holde foredrag. Da hadde jeg plutselig fulle timeplaner med disse pasientene og jeg ser fremdeles mange av disse.

I tillegg ser jeg pasienter med tarm og fordøyelsesproblemer. Det er veldig mange som har irritabel tarm og lignende og dette er også en stor del av årsaken til flere auto immune sykdommer. Det som jeg opplever i Norge, og som er forskjellig fra USA, er at mange tror at de ikke kan gjøre noe med

I hovedsak ser jeg pasienter som har uba lanser i hormonene, fordøyelsen og immun forsvaret. Faktisk ser jeg en økende grad av immunologiske problemer, spesielt infek sjoner, den siste tiden og det trenger jeg vel ikke å utdype.

Behandlingsstrategi

Kan du fortelja litt om korleis du nærmar deg ein pasient, og kva som blir avgjerande for behandlingsstrategien.

Min tilnærming til hver pasient starter for holdsvis likt, selv om hver pasient er unik. Jeg har utviklet et skjema som kartlegger en del symptomer relatert til fordøyelses funksjoner, blodsukkerreaksjoner, stress og stoffskifte. Det skjemaet ligger tilgjengelig på nettsiden vår og er til stor hjelp for meg når jeg skal finne ut av hva som er ubalan sen hos pasienten. Ofte får jeg det skjemaet fra pasientene før de kommer inn på konto ret. I tillegg ønsker jeg blodprøver og kopi av andre tester, hvis de har det. Det gir meg en oversikt over hvor det er sannsynlig at ubalansene ligger i kroppen. Når pasienten kommer inn, undersøker jeg pasienten for normal funksjon av hjerte, lunger, mage og også litt nevrologiske tester. Jeg gjør også andre fysiske tester hvis pasienten har helt spesielle behov. Det viktigste er å finne ut hva som skjer i kroppen.

meg. Jeg gjør en vanlig palpering og aus kultasjon av magen, men jeg sjekker også fordøyelsespunkter og gjør en tungeana lyse som er basert på tradisjonell kinesisk medisin for å bedre forstå hva som skjer i fordøyelsen. Jeg gjør ikke pulsanalysering så ofte fordi det er jeg ikke så flink til. Det jeg er ute etter er å se om det pasienten har svart på skjemaet stemmer med det som kroppen «sier». Hvis man vet hvordan man under søker kroppen så får man mye informasjon.

En stresset kropp reparerer dårlig, og derfor må grunnleggende fysiologiske funksjoner være i orden. Jeg gjør en blanding av vestlig og østlig undersøkelse av fordøyelsen og det er det ikke så mange som gjør. Dette er noe jeg har plukket opp fra forskjellige leger og så har jeg funnet en metode som passer for

Når jeg har gjort undersøkelsen, begyn ner jeg å prioritere. Det viktigste er å få orden på fordøyelsen og balansere det auto nome nervesystemet. Hvis man ikke tar opp maten, medisinene eller kosttilskuddene slik man skal, må det korrigeres. Hvis stress er årsaken til dette, må det roes ned. Jeg prøver å unngå for store behandlingsplaner fordi det ofte øker stresset hos pasienten. Jeg har en regel som gjør at jeg stopper på 5 nye ting de skal gjøre. Det er sjeldent at jeg bryter den regelen, men noen pasienter er mer motivert og klarer det. Vanligvis begyn ner jeg heller litt forsiktig, men fokuserer på det jeg tror er den største ubalansen først. Det er ikke alltid at jeg treffer på hva som er hovedproblemet, men jeg har blitt bedre med årene.

En stresset kropp reparerer dårlig, og derfor må grunnleggende fysiologiske funksjoner være i orden.

Vanligvis har jeg måttet «slåss» for å komme meg dit jeg vil, men ikke når det gjaldt dette.

Jeg bruker også en del urter og jeg får alltid de beste resultatene med urtemedisin. Jeg bruker også homøopatiske midler hvis pasienten trenger det. Noen pasienter kom mer inn og uttrykker seg som om de leser ordene fra en homeopatibok. Da stopper jeg ofte opp med den vanlige rutinen og sjekker om de trenger homøopatiske midler. Jeg har gått i lære hos homeopater i USA i tillegg til at vi studerte homeopati i 4 år som en del av utdanningen. For å kunne ta kroniske caser må man være flinkere enn det jeg er, men jeg hører etter hvis pasienten «snakker» homeopati.

Så selv om jeg har en grunnleggende rutine som er viktig for meg slik at jeg får

god kartlegging, forandres denne i forhold til pasientens behov. Det at ingen pasienter er like, gjør min hverdag både krevende og spennende. Aldri en kjedelig dag på jobb!

Samarbeid

Har du noko kontakt med offentleg helsete neste i kommunen din?

Ikke direkte, og da mener jeg at vi ringer ikke hverandre, men jeg har samarbeid med leger rundt om i Grenland om pasienter. Det er som regel pasienten som formidler kontakten og det fungerer fint. De får av meg et skriv om at jeg ønsker samarbeid fordi det er det beste for pasienten.

Jeg har hatt et par leger hvor vi har kom munisert per epost om felles pasienter. Jeg opplever at når legene ser CVn min (noen pasienter tar den med), så tar de meg mer seriøst. Samtidig så har pasienter opplevd å bli hivd ut av kontoret til legen fordi de går hos meg. Det jeg syns er rart er at dette skjer som regel hvis pasienten har blitt bedre.

Jeg har også blitt anmeldt av en nevro log til fylkeslegen, igjen fordi pasienten ble bedre. Pasienten var kjempefornøyd med min behandling og fastlegen hennes støttet meg, så resultatet av dette var at fylkeslegen

ga meg medhold. Slike ting er selvfølgelig stressende og dessverre går det ofte ut over pasienten. Denne pasienten ente med å bytte nevrolog.

Auka status

Kva strategiar meiner du er viktigast for at naturterapien skal få større legitimitet i samfunnet?

Først og fremst må vi gi terapeuter en god grunnutdanning som gjør at vi kan «snak ke» medisin med leger og annet helseperso nell. Når vi kommuniserer det samme språ ket, blir vi møtt med mer respekt. I USA er vi på lik linje med leger i mange stater, men ikke alle. Det gjør at jeg kunne oppleve noen som syntes at jeg ikke var en «ordentlig» lege. Med to mastergrader, så kan jeg litt om forskning og medisin og etter en kort prat med disse «ordentlige» legene, så har jeg alltid opplevd at holdningen deres snur seg.

Det at jeg kan referere til forskning og «snakke» medisin, er en måte å legitime re min egen utdanning. Vi kan diskutere kvaliteten på en del medisinsk forskning en annen gang. Likevel, jeg opplever det som utrolig viktig er at vi som naturmedisi ner kan grunnmedisin slik at vi kan >>>

forklare oss uansett om det er snakk om anatomi, fysiologi, urter, ernæring eller om energi og frekvenser. Poenget er at vi må kommunisere på en slik måte at vi blir hørt av både leger og pasienter.

Jeg savner også et krav om at tera peuter må holde seg oppdatert når det gjelder medisinsk informasjon/faglig oppdatering. I USA så var kravet at man måtte ha 40 timer med «conti nued medical education - CME» hvert år. Jeg sier ikke at vi trenger 40 timer, men kanskje det burde ligge et krav om 15-20 timer hvert år. Det betyr at hvis man går på to konferanser i året, har man dekt dette kravet. Det burde være innafor og mulig å oppnå fordi de fleste konferanser er nå tilgjengelig digitalt. Det er bare å følge oppsettet som brukes for CMEs stort sett i de fleste land. Jeg tror dette er en viktig måte å sørge for at kvaliteten på kunnskapen blant tera peuter er god.

Vi bør også styrke samarbeidet blant terapeutene, rett og slett fordi vi er ster kere når vi står sammen. Vi får mer gjennomslag som en stor gruppe og blir mer hørt. Her er det kjempeviktig at vi har en organisasjon som setter krav til terapeutene slik at de med god trygg het kan støtte terapeuten hvis det blir behov for det. Verdien å stå sammen i en organisasjon kan ikke overvurderes.

Kjempeviktig!

Samtidig så er det viktig for å bygge det sosiale samholdet blant terapeutene. Nå nylig var det Terapeutdagene i Tønsberg, og det var utrolig hyggelig og veldig inspi rerende å se så mange flotte naturmedi

sinere samlet på et sted. Det er så deilig å få litt påfyll av kunnskap og det inspirerer i alle fall meg. Alltid mer å lære og derfor melder jeg meg til stadighet på konferan ser og webinarer. Jeg satt for noen dager siden og hørte på et webinar fra USA. Det er litt kjipt når det foregår klokka tre om natta, men det går det også hvis det er veldig interessant.

Jeg tror også vi må utvikle spesialise ringer innenfor naturmedisin slik at vi får økt kompetansen blant våre terapeuter. Her ser jeg for meg en utvidet rolle for NNH, da jeg mener at de må inn som overstyrende organ for å godkjenne spe sialiseringer. Man vil da for eksempel kunne få godkjenning med «Diplom i naturmedisinsk endokrinologi – DNE» eller «Diplom i naturmedisinsk kardio logi – DNK.» Uansett, jeg syns vi skal ha spesialister også innenfor naturmedisin og jeg mener at det er en god måte å gjøre oss mer legitim i samfunnet.

Verdien i å stå sammen i en organisasjon kan ikke overvurderes. Kjempeviktig!

Er du plaget med forstoppelse eller avføringslekkasje?

Lev det livet du ønsker med Peristeen® Plus

Har du noen gang opplevd avføringslekkasje og er du plaget med mye luft i magen på grunn av forstoppelse? Kanskje lever du i frykt for at det kan skje igjen? Hindrer det deg fra å gå på kino, svømme eller reise med fly?

Peristeen Plus er utviklet for å hjelpe deg med tarmtømmingen slik at du unngår disse plagene. Du kan ta kontroll over tarmen og leve det livet du ønsker. Peristeen Plus er en vannbasert behandling utviklet for at du skal kunne bruke det hjemme på egenhånd etter opplæring hos sykepleier.

Ta kontakt med sykepleiere hos Coloplast® Assistanse som veileder i hvor du kan få opplæring. Vi har informasjon du kan ta med til din fastlege. Telefon 22 57 50 20 eller send oss en e-post på assistanse@coloplast.com.

Les mer om Peristeen® Plus og se våre filmer på www.coloplast.no.

David, bruker av Peristeen Plus

Nevroradiolog og naprapat

i tett samarbeid om bildediagnostikk og behandling

av Steinar Kroksæther

Aktuelt: Dr Thomas Alexander Skog er vanligvis overlege på Ullevål Sykehus som nevroradiolog. Bildediagnostikk av rygger, nakker og hoder er hans spesialitet der. Nå jobber han også 50% på den tverrfaglige og helhets baserte Klinikk5029 på Jessheim, sammen med naprapat, ernæringste rapeut, kommunikologer, massør, sexolog og parterapeut. Siste tilbud på Klinikk5029 er utredning, bildediag nostikk og individuelt tilpassa behand ling av vonde nakker og rygger i sam arbeidet mellom dr. Skog og naprapat Morten Aanerud.

«Foreløpig er det mest som funk sjonellmedisiner jeg jobber her da, og oftest i samarbeid med Steinar Kroksæter som er ernæringsterapeut og kommunikolog. Vi jobber mest med kroniske tilstander, betennelser, lavt stoffskifte, fordøyelsesproblematikk, stress og sånne ting.» Sier Thomas Alexander Skog mens han tar en slurk kaffe og kikker lurt på meg. «Men nå har vi også fått på plass utstyr og skjer mer for bildediagnostikk, så nå kan jeg endelig også drive med det jeg virkelig kan!» sier han og ler. Thomas virker som en jordnær mann, og er lett og enkel å prate med. Det lyser ikke akku rat overlege av han, snarere klok, rolig bestefar. Lokalet er luftig og moderne. Ved siden av oss står tre litt merkelige dataskjermer på et skrivebord.

«Hvordan fungerer det i praksis?» Vil jeg vite.

«Kunder eller pasienter booker time direkte her, så har jeg og naprapat Morten en halvtimes undersøkelse og

utredning sammen. Vi har jo litt ulikt fokus og legger merke til litt ulike aspekter. Jeg henviser så til MR eller annet vi tenker vi trenger. Når bildene kommer setter vi opp ny time der jeg, kunden og Morten går gjennom bilde ne på disse spesialskjermene sammen, så det blir helt klart for kunden hvor dan ståa virkelig er.»

«Hvorfor er det et poeng at dere gjør det sammen?»

«Fordi da kan jeg bli mye mye mer detaljert i beskrivelsen, og tilpasse meg til kundens behov og nysgjerrighet og forhåndskunnskap. Det kommer da vanligvis fram mange flere detaljer og sammenhenger enn hvis jeg skul le sendt dette skriftlig til fastlegen. Naprapaten legger også typisk merke til litt andre ting enn hva jeg gjør, som er relevante for behandlinga vi skal sette opp, så kunden blir helt inkludert i hvorfor det er et poeng, og får eier skap til egentrening og behandling.»

« Også gjennomfører naprapaten behandling da eller?»

«Ja, vi starter med en gang vi har det klart, og oftest inkluderer det både naprapatbe handling og massasje hos massøren, og jeg selv driver med en form for bevegelsestre ning som kalles nevromotorikk, som gjør mange ting - men først og fremst roer ned kroppen og skaper avspenning. Morten er meget erfaren og dreven naprapat som virkelig kan sitt fag. Kanskje forstår vi også at stress og uro er et viktig moment som har ligget i bakgrunnen og skapt spenninger som igjen har bidratt til rygg eller nakkeproblemer, så kanskje en kom munikolog må inn i behandlingen for å endre litt på tankemåter og adferdsmøn stre. Innimellom dukker det jo også opp saker som åpenbart skal til spesialisthel setjenesten, og da ordner vi det via fast legen. Vi gjør det som trengs rett og slett. Ikke mer og ikke mindre.»

«Jeg har aldri hørt om et sånt type sam arbeid før, hvorfor gjør ikke flere dette?»

«Det er vanskelig å svare på, men tra disjonelt har jo min faggruppe vært veldig adskilt fra de som driver med behandling, og med fastlegen som mel lomledd. Fokuset er nok ofte at bildene brukes av fastlegen og nevroradiologe ne til å fastslå om det trengs operasjon eller ikke, og at hvis det ikke trengs, men det likevel er et problem, og at hvis det ikke trengs men det likevel er et problem, er det fysioterapeutene hos kommunen som er veien videre. De får i beste fall samme informasjon som fastlegen fikk, altså et litt utvida ja eller nei på operasjon. Jeg føler meg veldig sikker på at vi kan få til mye mer når både jeg og behandleren og pasienten sitter sammen og får en felles bred for ståelse for hva som er virkeligheten og

hvorfor det har blitt sånn, og hva som kan gjøres for å skape motsatt og ønska utvikling.»

«Har dere fått mange kunder til dette da?»

«Vi er i startgropa med å markeds føre, så vi blir ikke rent ned enda,» smiler Thomas. «Men det er mange som tar MR og andre undersøkelser om dagen, så jeg tror dette er et stort marked. Bare folk forstår forskjellen mellom hvordan vi jobber tverrfaglig og hvordan de fleste andre jobber, så tror jeg det er ønskelig. Vi jobber mye nå med hvordan vi skal kommunisere det tydelig.»

«Det høres dyrt ut dette. Hva snakker vi i kroner og øre?»

«Utredning og deretter gjennomgang av bilder koster til sammen akkurat nå 3000 kroner. I den prisen får vi også ofte starta med behandling. Jeg syns ikke det er så ille? I tillegg kom mer prisen for selve bildetakingen, som varierer, og prisen på behandling vil naturlig nok også varierer. Mange får jo dette dekket av helseforsikring nå til dags, og vi syns nå selv vi er ganske resultatorientert» sier Thomas med sitt lure smil.

Hvorfor har du valgt å begynne å jobbe her? Er det ikke nok å gjøre på Ullevål?

Thomas ler hjertelig. «Å jo! Og hel digvis er det mange som ønsker å drive med bare det, og jeg har litt flere interesser. Særlig for natur og helhet og hvordan ulike aspekter og fagfelt henger sammen. Jeg er veldig interessert i sjamansime, og har også videreutdanning i funksjonellmedisin fra USA. Jeg ble kjent med dem som driver Klinikk5029 via vår felles vide reutdanning i faget kommunikologi, og vi oppdaget etter hvert mange fel lesnevnere på mange plan. Takk og lov gav de meg et tilbud jeg ikke kunne si nei til» sier Thomas.

Hit tenker jeg at jeg drar, om ryggen begynner å svikte.

Det logiske grunnlaget til helse og sjukdom

Ein del av utfordringa med menneske, er at det er mange tilgjengelege vindauge eller perspektiv i høve helse og sjukdom - kvar enkelt er unik, spesialisert og ofte uavhen gig av dei andre vindauga. Fysiologi og biokjemi utforskar den indre verkemåten av cellene. Anatomi ser på den generelle strukturen. Tunge- og pulsdiagnose ser på det frå eit kinesisk perspektiv ved å bruka Yin Yang og dei fem elementa. Ayurvedisk medisin brukar ulike fem element og kny ter sjukdom meir saman med livsstilen til ein person og eksterne faktorar. Måten ein person snakkar på, korleis dei tenkjer, kost haldet, livsstilen og miljøet er andre vin dauge. Kvart perspektiv er ein del av pus lespelet og har sitt eige språk. Å integrera dei ulike perspektiva slik at ein endar opp med ei logisk forståing av helsa og sjukdommen til ein person, er ofte van skeleg fordi rammeverket som blir brukt ikkje er det same. For å forstå logikken til helse og sjuk dom, må eit felles språk brukast. Livsspråket er energi.

Alt er energi

Alt er energi. Menneske er ener getiske vesen. Dei er i stadig endring, veks, reparerar, lever og døyr. Kroppen er alltid i ein kon tinuerleg multifaktoriell prosess mel lom helse og sjukdom.

Manifestasjonen av symptom fortel ei his torie og endringane i kroppen er ein del av ein prosess som skjer av logiske årsaker.

Dei fleste vil vera samde om at det er ein samanheng mellom livsstil og helse, sinn og helse, mat og helse, miljø og helse, stress og helse og så vidare. Feilslutning oppstår ofte når fleire faktorar blir vurderte, når verkna den av tid er inkludert og når ein ser på akutte symptom versus kronisk sjukdom. Når faktorane blir sett på som energetiske, heng alle aspekt saman og nærværet og fråværet av helse blir logisk.

Å forstå helse og sjukdom inneber å utforska aspekta som spelar inn i den pro sessen, til dømes:

• Trua på at kroppen er energi og at energi er logisk.

• Bruken av eit felles språk.

• Forstå energetikken til byggjestei nane.

• Setja pris på og ser etter dei mange årsakene til sjukdom.

• Vurdera den fysiske kroppen og fysiologiske prosessar energetisk.

Trua

I kva grad trur du at kroppen er energi og at helse er logisk? Å tru dette betyr å forstå at nærværet eller fråværet skjer av ein grunn.

Når du ser på kroppen som ein manifesta sjon av ein persons energetiske symptom, deira lokalisering, intensitet, frekvens og eigenskapar - er dette ganske enkelt ei synleggjering av ubalansane i energi som kroppen står overfor. Til dømes vil det vera ei anna tyding når psoriasis er lokalisert på olbogane versus på det mediale aspektet av anklane. Ulike organ husar energien til ulike tankar og kjensler. Til dømes blir frykt ofte manifestert i tjukktarmen, frus trasjon og sinne i levra, sorg i lungene.

Uavklarte tankar og kjensler resulterer i fysiologiske og fysiske endringar i kroppen, slik ein ser når ein stressande situasjon for årsakar spenningar i skuldrene eller mage symptom. Kroppen «talar» fortløpande for å informera ein person om nødvendige

Studiet av livssyklusen for plantar og andre levande organismar startar med forståinga av at det er ein grunn til at ting skjer. Plantar og dyr blir forventa å reagera på miljøet rundt seg, og eventuelt endra seg basert på miljø faktorar, å veksa eller døy basert på kva dei får av mat eller kva dei manglar. Det er ein logikk og ein grunn til at alt skjer. Kvifor blir den same logikken etterspurt når ein studerer helse og sjukdom hjå menneske?

endringar i livsstil eller tenkemåte. Når ein person byrjar å kopla symptoma sine med livet, blir dei klar over logikken.

Når helse blir vurdert frå eit perspektiv om at det er logisk, er det håp, moglegheit for endring og ein måte å vera ein aktiv deltakar i prosessen på. Det konvensjonel le helsevesenet, spesielt den farmasøytiske industrien, er basert på trua om at helse og sjukdom stort sett er tilfeldige prosess ar - ting berre skjer. Når helse og sjukdom blir sett på som tilfeldig, skaper det frykt, uvisse – og ein avstand mellom livsstilen til ein person, miljø, tankar, kjensler og helse.

Felles språk

For å bruka energi som fellesspråk må du forstå det. Korleis den rører seg, prinsippa

Kroppen «talar» fortløpande for å informera ein person om nød vendige endringar i livsstil eller tenkemåte.

for tiltrekking og fråstøyting, dei additive effektane av energi, evna energien har til å skapa og modifisera form eller å eksistera utan form og forståinga av at alt består av energi og at energi reagerer og endrar seg basert på alt det kjem i kontakt med. Naturopatisk medisin er basert på trua om at helse er logisk, at det er ei grunnårsak til sjukdom og at kroppen kan lækja seg sjølv. Det som ofte manglar er evna til å knyta alle bitane saman.

Energispråket gir ei ramme for å forstå og integrera alle faktorar som påverkar helse, sjukdom, utgreiing og behandling.

Det dette språket gjev, er ein måte å arti kulera energiske mønster for å beskriva alle aspekt av helse ved å bruka fylgjande fire mønster:

• Fem element

• Yin Yang-teori

• Eksterne og interne faktorar

• Overskot og mangel

Når energetikken til ein sjukdom, symp tom, tankar, vêret, den fysiske kroppsbyg ginga til ein person, maten dei et, miljøet og andre faktorar dei står overfor blir forklart med same språk - kan logikken og saman hengen mellom dei bli forstått.

Byggjesteinane til helse

Det er ti generelle byggjesteinar for helse. Dette er faktorar som påverkar kroppen og som gjev «drivstoff» og struktur til å funge ra i alle stadium av livet og alle stadium av helse og sjukdom. Dei ti byggjeklossane er:

• Miljøet til ein person

• Livsstilen til ein person

• Kroppshaldning

• Tilstrekkeleg kvile og søvn

• Rørsle

• Mat som er sunt for kroppen din

• Vatn

• Uttrykk av kjensler

• God pust

• Positivitet og mental fleksibilitet

Nærværet eller fråværet av ein av desse byggjestein påverkar helsa. Til dømes er mangel på eller overskot av næringsstoff, vatn og rørsle ofte medverkande faktorar til helseproblem. Kvar av byggjesteinane kan beskrivast etter energetiske kvalitetar. Til dømes er varm krydra mat, ein frustrerande samtale, ein varm sommardag, ein mus kuløs kroppsbygning og ein hektisk livsstil alle kjenneteikn ved eld-elementet. Medan ein kald vinterdag, rutine og struktur, lang sam monoton stemme og ein firkanta fast kroppsbygning alle kjenneteikn på jord-ele mentet. Når for mange av byggjesteinane som har dei same energetiske eigenskapane oppstår på ein gong, kan det elementet manifestera seg som symptom, eller bidra til sjukdom. Dette kan ein sjå hjå personar som har irritabel tarmsyndrom (ein indre brannoverskots-tilstand), som blir forverra når dei et «brannmat» eller når dei blir møtt med stress som dei internaliserer. Ved å vurdera alle aspekt som påverkar ein person ut ifrå den energetiske ramma, blir

samanhengen mellom ulike faktorar som bidrar til symptom og sjukdom tydeleg.

Sjukdomsårsaker

Kroppen har ein enorm medfødt evne til å lækja seg sjølv. Den lækjer, reparerer, veks og forandrar seg heile tida. Dynamikken mellom helse og sjukdom er ein prosess som kan skifta i begge retningar. Forsking har berre så vidt byrja å avdekka det enor me potensialet i kroppen og dei ibuande prosessane som skjer kontinuerleg.

Sjukdom er eit teikn på at dei aktu elle faktorane som påverkar ein person ikkje bidrar til å halda oppe helsa. Ved å sjå på sjølve sjukdommen energetisk, blir bodskapen om ubalansen tydelegare. Når meldingane blir adresserte, er kroppen i stand til å lækja. Til dømes, når ein person forlèt jobben eller ekteskapet dei hatar, blir helsa deira forbetra. På den andre sida, når meldingane blir ignorerte og kroppen blir tvinga til endring på grunn av med ikament, kirurgi eller behandlingar som maskerer meldingane, vil den bli verande i ein sjukdomsmodus. Det er ikkje vanskeleg å påtvinge kroppen forandring. Kroppen er trass alt energi og vil reagera på kvar energetisk påverknad den kjem i kontakt med. Det som er vanskeleg, er å få kroppen til å halda oppe endring på cellulært eller energetisk nivå. Innføringa av ulike helse byggjande alternativ kan bremsa, forlenga eller redusera belastninga på kroppen, men dei vil ikkje skapa ei endring som vil halda. For at endring skal gjennomførast, må du ta tak i grunnårsaka til sjukdommen og forstå viljestyrken til personen.

Det er mange ulike, samanhengande årsa ker til at symptom og sjukdom oppstår. Nokon av dei skuldast eksogene faktorar og andre endogene. I kvart tilfelle, må ein sjå etter kor mange av dei som påverkar kroppen bort frå ein god helsetilstand. Her er ei liste over moglege årsaker:

• Eit resultat av tidlegare, nåverande eller framtidige hendingar

• Ein respons på interne og

Av Iva Lloyd, Naturopathic Doctor, Canada

miljømessige påverknadar

• Ein prosess som skuldast umiddel bare, gradvise eller progressive ska der på kroppen

• Under/overstimulering eller mis bruk av sansane

• Ein tilstand av overskot eller man gel på kvart element

• Interne restriksjonar på grunn av frykt og tru

• Undertrykking av naturlege drifter eller symptom

• Skort på samsvar med livsrytmen

• Ein bodskap om endring og person leg vekst.

Den fysiske kroppen og fysiologiske prosessar

Når det blir gjort ei fysisk vurdering, fangar ein opp indikasjonar på kva som skjer med ein pasient gjennom mange vindauge –korleis dei talar, kva dei seier, kva dei har på seg, fysiske endringar på kroppen, tunge og puls, haldning, korleis dei rører seg, ansik tet deira osb. Diagnostisert sjukdom gjev i tillegg ei anna brikke til puslespelet.

Frustrasjon og irritabilitet har ei liknande tone som representerer eld-elementet. Ei historie som fortset og fortset har ein kva litet som høyrer til vatn-elementet. Nokon som talar sakte i ei monoton røyst med mange detaljar, formidlar ein jord-kvalitet. Alle aspekt av korleis ein person talar og kva dei seier formidlar energi. Ein nøkkel til dei grunnleggjande årsakene til sjuk dom, blir ofte avdekka gjennom korleis det påverkar vedkomande når han/ho talar om ulike aspekt av livet sitt.

mønster - mønster som er eit resultat av stressfaktorar eller faktorar som er meir kroniske.

Kvar kroppsdel har ein fysisk funksjon, eit formål og ei energetisk meining.

Kvar kroppsdel har ein fysisk funk sjon, eit formål og ei energetisk meining. Å forstå kva som skjer med dei ulike aspekta av kroppen og korleis dishar moni påverkar ein person, samsvarer med energien i høve personen – og er unik for kvar enkelt. Den fysiske krop pen endrar seg på ein bestemt måte av ein bestemt grunn. For nokon represen terer til dømes ein smertefull skulder manglande evne til å arbeida, for andre er det manglande evne til å klemma nokon dei elskar, tap av sjølvstende fordi dei ikkje kan køyra bil eller føra til at dei blir meir forsiktige. Det som er mest vanleg, er at evna til å gje eller ta i mot blir påverka.

Når ein person talar, kan du høyra ulike energetiske element koma til uttrykk.

Den fysiske kroppen endrar seg som respons på energetiske endringar. Dei akut te stressfaktorane på grunn av kosthald eller stress resulterer ofte i milde endringar og symptom som luft/gass i tarmen, man gel på energi, lett ubehag eller mild hovud verk. Akutte stressfaktorar gjev utslag når ein vurderer tunga og pulsen, rørslene til pasienten eller pustemønsteret. Dei påver kar ofte ikkje den fysiske strukturen eller korleis kroppen ser ut. Forandringar som viser seg i den fysiske strukturen indikerer ofte djupare og meir alvorlege energetiske

Ofte når ein pasient kjem til ein behandlar, har dei allereie symptom eller har blitt diagnostisert med ein sjukdom. Det er mogleg å forstå dei underliggande energetiske mønstera ved å vurdera det energetiske uttrykket til symptom og sjukdommar i seg sjølv. Kvart organ og system kan vurderast energetisk. Til dømes reagerer sirkula sjons- og nervesystemet på ubalansar i luftelementet, luftelementet forheld seg òg til sinnet og rørslesystemet i krop pen. Ulike teikn og symptom formid lar energetiske eigenskapar. Til dømes representerer varme, raudfarge, kløe og symptom som er irriterande - ein uba lanse i eld-elementet; medan det som sit fast, kulde - forheld seg meir til ein jord-elementet. Lokaliseringa i kroppen, frekvensen og intensiteten til systema gjev alle informasjon om det generelle energetiske mønsteret. Til dømes rea gerer høgre side av kroppen meir på Yang-ubalansar og dei mediale aspekta av kroppen og midtlinja relaterer seg meir til indre faktorar. Når sjukdom mar blir vurderte etter same prinsipp og rammeverk som faktorane som bidrar til sjukdom - blir samanhengen mellom livsstil, miljø og helse tydeleg.

Når ein person byrjar å kopla symptoma sine med livet, blir dei klar over logikken.

Ein nøkkel til dei grunnleggjande årsakene til sjukdom, blir ofte avdekka gjennom korleis det påverkar vedkomande når han/ho talar om ulike aspekt av livet sitt.

Omsett av John Petter Lindeland.

Illustrasjon: Henrik Mathisen

Tre bøker for å utvikle din praksis som naturterapeut og få sunnere, lykkeligere pasienter

Abram Hoffer & Andrew Saul

Den store boken om vitaminer og mineraler

Mange av oss undervurderer fortsatt hvilken betydningen mineraler og vitaminer har for helsen vår. Å forstå hvilke stoffer hver av oss egentlig trenger, og den avgjørende doseringen, kan være noen av grunnene til dette. Ved riktig bruk kan mineraler og vitaminer ikke bare virke forebyggen de, men også lindrende, kurere og etterhvert erstatte annen medisinering mot fysiske og psykiske plager. Denne boken er den ultimate guiden til riktig bruk av naturlig kosttilskudd, og de ulike stoffene kroppen trenger for å fungere. Kr. 329,-

Bianca Olsson Nordisk keto for nybegynnere

Bianca Olsson er blant Skandinavias dyktigste keto-kokker, og med denne boken hjelper hun oss med å ta det første steget mot et sunnere, velsmakende kosthold. Boken inneholder over 100 oppskrifter, en anvendelig plan for å oppnå vektreduksjon og ketose, og en enkel matvare guide. En lekker bok for deg som ønsker å lære mer om ketose og spise deg til en bedre helse. Kr. 399,-

Iver Mysterud

Demens og Alzheimers sykdom er de nye store folkesykdommene. De biter seg inn i stadig flere liv, og det er få av oss som vet at det faktisk går an å forsvare seg. Forløpet til sykdommene har en rekke fellestrekk med forskjellige livsstilssykdommer, og det finnes flere grep som både kan fore bygge og lindre symptomene. Denne boken gir utfyllende kunnskap, og er en omfattende guide til behandlingsmetoder og forebyggende aktiviteter, som skaper håp hvor mange trenger det som mest. Kr. 399,-

Klassifisering og behandling av sykdom ifølge dr. Samuel Hahnemann

Bokomtale: Hahnemanns homøopati – klassifisering og behandling av sykdom ifølge dr. Samuel Hahnemann av Ewald Stöteler.

Skrevet av Ph.D. Vatsala Sperling. Oversatt av naturterapeut MNNH Svein Johannessen.

Den nederlandske homøopaten Ewald Stöteler har i en årrekke studert og gjort dypdykk i de grunnleggende verkene av homøpoatiens grunnlegger dr. Samuel Hanemann - «Organon» og «De kronis ke sykdommene – deres særegne natur og homøopatiske kur». I «Hahnemanns homøopati» går Stöteler grundig til verks og gir oss en forståelse av Hahnemanns ufattelige kunnskapnivå og en inngåen de innføring i Hahnemanns homøopatis ke behandlingsmetode. «Hahnemanns homøopati» er en inspirerende bok og et «must» for terapeuter som behandler etter homøopatiske prinsipper – og da jeg leste Vatsala Sperlings omtale av boken, tenkte jeg umiddelbart at hennes omtale vil være mer inspirerende og lettere tilgjengelig enn den omtalen jeg selv ville ha skrevet. Jeg gir derfor henne ordet:

Bøker blir skrevet av ulike årsaker, med ulike formål. De ser også ut til å ha en variert skjebne om hvordan og hvor de vil ende opp. Hvilke bøker vil bli lest én gang, og hvilke om og om igjen? Hvilke bøker begeistrer oss med sitt godt presenterte og dypsindige innhold? Hvilke bøker beroli ger oss ved å gi oss et behagelig budskap? Hvilke bøker får oss til å tenke, og hvilke oppfordrer oss til handling? Og selvfølgelig finnes det bøker som vi stiller oss ganske likegyldige til.

Da jeg mottok Ewald Stötelers bok, var jeg sosial distansert, brukte munnbind og renset posten min. Og bare for å ha det sagt, å motta en bok med harde permer, passet meg ypperlig under pandemien – den var lett å tørke av og rense. Nok om det, jeg set ter jeg meg ned for å bla gjennom boken, og sier til meg selv: – Når i all verden skal du få

lest denne boken? 551 sider! Og ja, du gjet ter helt sikkert riktig; boken ble liggende på skrivebordet mitt i flere dager i påvente av å bli lest.

Da jeg endelig fikk samlet mot og begynte å lese den, måtte jeg bare legge andre bøker og prosjekter til side. Jeg viet all min tid til boken. Jeg bare måtte! Boken holdt meg fanget på en uforklarlig trøstende, behage lig måte.

Etter å ha lest boken én gang, er den nå plassert den i en del av bokhylla mi som er reservert for bøker som «leses om og om igjen» - den type bøker som fungerer som verdifulle «sannhetsjuveler», og som gir meg nye perspektiver hver gang jeg leser dem. «Hahnemanns homøopati» er nå meget logisk plassert ved siden av dr. Hahnemanns medisinske verk, «Organon» (6. utg.) og «De kroniske sykdommene, deres særegne natur og homøopatiske kur» (2. utg.) - begge anskaffet etter å ha lest Ewald Stötelers bok.

Et krevende fag

Homøopati er et krevende fag både for stu denter som ønsker å etablere en praksis og for utøvere som prøver å tjene til livets opp hold som homøopat. Det skapes et evig jag etter nye magiske remedier og nye metoder å finne disse magiske remediene på.

I denne prosessen kan det dessverre se ut til at vi beveger oss stadig lenger og lenger fra de faglige røttene. Det er med stolthet vi proklamerer at homøopatien har eksistert i 250 år, og at homøopatien er dannet på solid filosofisk grunn, men i det økende drivet etter alt det nye, glemmer vi å sjekke bakspeilet, studere det historiske perspekti vet på nytt og se nærmere på hvor homøo patien kommer fra og hvilke faglige kamper våre homøopatiforfedre har måttet kjempe og hvilke faglige seire de vant.

Mange nålevende autoriteter innen homøopatien siterer Hahnemann i rikelig monn og oppfordrer oss til å lese hans ori ginale verk. Selvfølgelig nikker vi alle og er helt enige, men så snart vi er tilbake i vår daglige rutine, blekner dette i forhold til den spenningen vi opplever ved å jage etter det siste nye. Hvem ønsker vel å bli fastlåst av historien når nåtiden og fremtiden er så spennende og aktiv? Og, dersom du nå, når du leser disse linjene, kjenner deg igjen, er du velkommen i klubben.

Nitidig fordypning

Men heldigvis kan jeg love deg at denne tilstanden vil endre seg betydelig etter at du har lest «Hahnemanns homøopati». Jeg oppfordrer deg derfor til å gå til anskaffelse av et eksemplar allerede i dag, og her er grunnen:

I over 35 år har Stöteler fordypet seg og formelig marinert seg i Hahnemanns originale arbeider. Den faglige kunnskapen og bevisstheten han på denne måten har tilegnet seg, har så å si trukket inn i ryg graden hans. Og hvor vil jeg så med denne analogien i en bokomtale som dette?

Dersom Stöteler bare hadde lest origi nallitteraturen fordi han måtte, ville hans gjenfortelling av Hahnemanns arbeid vært like kjedelig som et stykke tørt bein.

Men Stöteler har absorbert Hahnemanns arbeids- og undervisningmetoder, fordøyd det med både psyke og hjerte, brukt denne kunnskapen i sin daglige praksis og sett resultatene, før han så har skrevet denne boken.

Som et resultat av dette, er boken blitt levende, med en skarphet, en sammenheng, en appell og et fokus som stammer fra en «levd opplevelse». Derfor er også denne boken en ren fornøyelse å lese og har en fått en rettmessig plass i min «som-skal-lesesom-og-om-igjen-hylle»

Stöteler opprettholder i hovedsak en enkel stil gjennom hele boka. Han berører et emne og kobler så dette enten til «De kroniske sykdommene» eller «Organon» Å lese denne boken, er en fin opplevelse i seg selv, og med sine 551 sider har denne innbundne boken et utseende som en klas sisk, seriøs bok.

At åpningssiden viser et eksempel på Hahnemanns håndskrift, er en nydelig start. Det vitner om skriving utført ved hjelp av en penn med en metallspiss eller en skarp spiss av en fuglefjær, dyppet i et

blekkhus - en metode som ble brukt før fyl lepennenes og kulepennenes tid. I dag ville vi tenke: hvorfor bry seg med penn og papir så lenge du kan nøye deg med to tomler på en liten skjerm? Med en gradvis utfasing av selve kunsten å skrive for hånd, er det ekstra beroligende å se at Hahnemann skrev for hånd, og at eksempler på hans nitidige skri vekunst fortsatt eksisterer, for den som i det hele tatt bryr seg.

6. utgave av Organon

I forordet skriver Frans Vermeulen: «Glemte byggesteiner fra Hahnemanns lære - slik som læren om miasmer, klassifi sering av sykdom og bruken av Q-potenser - har her fått tilbake sin rettmessige plass som grunnleggende prinsipper.» Stöteler har oppnådd denne bragden ved å fokusere på De kroniske sykdommene og 6. utgaven

av Organon. I tillegg kan det sies at han har gjort det på en systematisk og veldig inter essant måte.

Stöteler gjør et poeng av at det å kunne kurere en pasient med bare ett middel, er en myte. Noe slikt var ikke mulig på Hahnemanns tid, og det er garantert ikke mulig i 99 % av tilfellene våre i dag heller. Men Stöteler føler seg på trygg grunn i sin påstand om at Hahnemann har lært oss nøyaktig hvordan vi skal lykkes.

Han sier at dersom vi bare ville praktisere homøopatien nøyaktig slik Hahnemann har presentert den for oss, ville suksessraten vår under behandling vært høy. Hahnemanns faglige grep er grundig beskrevet i 6. utga ve av «Organon», og «De kroniske syk dommene» viser oss hvordan man klas sifiserer sykdommer. Den 6. utgaven av Organon ble ikke publisert før nesten 80 år etter Hahnemanns død. Dermed gikk flere generasjoner av homøopater glipp av den kunnskapen som ble formidlet der.

Da utgaven endelig ble publisert i 1921, fikk dessverre ikke bruken av Q-potensene (LM-potensene) som Hahnemann da beskrev, særlig gehør i de homøopatiske miljøene.

Som et resultat av dette, har denne utga ven av «Organon» ofte blitt utelatt i under visningen på skolene, og de fleste utøve re har dermed praktisert den kentianske måten å repertorisere på – en metode som primært søker etter essensen i sykdoms tilfellet i de mentale symptomene, bruker C-potenser, gir én dose og venter på at kuren skal skje. Og dersom kur ikke skjer med den ene dosen av det ene middelet, ender terapeutene opp med å anse seg selv som «dårlige homøopater som ikke klarer å finne det nøyaktige simillimum»

I de 23 kapitlene som utgjør denne boken, avmystifiserer Stöteler homøopa tien og gir oss ny kunnskap. Kapittel 3 begynner for eksempel med en forklaring av lignendeloven. Deretter lærer vi på nytt om funksjonelle fysiske symptomer, loka lisering, sensasjoner, modaliteter, følge symptomer, særegenheter, emosjoner og følelser, årsakssammenhenger, rasjonelle mentale symptomer, generelle symptomer, biografiske livshendelser, arvelig disposi sjon, blokkeringer og bruk av konvensjonel le medisiner. Alt beskrevet på en grundig måte, og i mange tilfeller siteres «Organon» i en dekorativ tekstboks.

Sykdomsklassifisering

Kapittel 5 må være en tankevekker, >>>

BOKOMTALE

spesielt for amerikanske homøopater. Siden et overveldende flertall av oss ikke er leger, er vi pålagt å si at vi ikke diag nostiserer eller behandler noen sykdom mer, og at vi ikke forordner medisiner. I Hahnemanns dager gikk folk til homøo pater for å få sine sykdommer behandlet med homøopatiske medisiner.

Også nå går folk til homøopater med en eller annen sykdom som de trenger en behandling for. Stöteler har her gjort sitt aller beste for å bygge opp vår selvtillit ved å åpne skattekisten - «De kroniske sykdommene» - der Hahnemann klassi fiserer sykdommer i: akutte sykdommer, sykelige hendelser, epidemiske sykdom mer, kroniske sykdommer og miasmatis ke sykdommer.

Ved hjelp av vår anamnese kan vi forstå hele sykdomsprosessen pasien tene beskriver. Vi kan klassifisere dem på Hahnemanns vis og velge ikke bare ett, men flere midler fra fem forskjellige grupper (planter, dyr, mineraler, nosoder og tautopatiske midler) når vi behandler pasientene våre med Q-potenser.

Akkurat som mange av mine kolleger, har jeg sett mange kasus der symptomer dukker opp på mange forskjellige lokali teter. Ved repertorisering får jeg opp de velkjente polykrestene og opplever at en dose av det mest indikerte middelet, gjør ingenting! I mine mørkere stunder har jeg til og med kontaktet min kloke men tor, ventilert min frustrasjon og til og med innrømmet at jeg ikke vet hva neste skritt er eller hvordan jeg skal løse kasuset.

På en av sidene i Stötelers bok fikk jeg rett og slett tårer i øynene og følte trøst og lettelse i et klargjørende øyeblikk. Her bruker han et blomsterdiagram for å vise at hver hendelse i livet er som et kron blad i en blomst - livshendelser som er i stand til å skape en sykdomstilstand som kan sette pasienten helt ut av balanse.

Blomsten utvikler seg og endrer seg kontinuerlig gjennom livet, og nå og da vil den forstyrrende energien til ett eller flere av kronbladene være domineren de. Dette dynamiske samspillet mellom ulike livshendelser krever ulike midler for å håndtere sykdomstilstanden som har utviklet seg, og ofte må vi bruke flere homøopatiske midler - sammen, veksel vis eller i rekkefølge.

Dette bidraget fra Stöteler var alt jeg trengte for igjen å bli mitt solfylte jeg, som kan håndtere de dominerende kronbladene og velge løsninger for å

rette opp i ubalansen. Heretter trenger jeg ikke å bruke tid på å lete etter «det ene universalmiddelet for enhver uba lanse og forstyrrelse i helsetilstanden» og nærmest drive psykisk selvskading dersom jeg ikke finner det.

Min anbefaling er å gi «Hahnemanns homøopati» full oppmerksomhet –kapittel for kapittel. Dersom du leser boka med tålmodighet, vil du sitte igjen med en rikholdig opplevelse. Les og la sammendragene på slutten av hvert kapittel, synke inn.

Etter at du har brukt tilstrekkelig tid på innholdet i denne boken, les kapit tel 23 på nytt. Her presenterer Stöteler kasus han har løst ved å følge «De kro niske sykdommene» og 6. utgave av «Organon» til punkt og prikke.

Klassifisering i praksis Repertoriseringen han viser er veldig interessant og blir utført under forskjelli ge underoverskrifter eller -punkter (husk blomst- og kronbladanalogien fra tidlige re, der hvert kronblad indikerer en livs hendelsene som skaper forstyrrelser i hel setilstanden og fremkaller symptomer). I et av kasusene har Stöteler repertorisert som følger:

Arvelige symptomer – 8

Iatrogene symptomer —6

Biografiske symptomer – 3

Akutte miasmatiske symptomer – 8

Konstitusjonelle symptomer - 21

Totalt antall repertoriserte symptomer - 46.

Medisinering er så basert på dynamikken i sykdomsprosessen:

• Sulphur Q1, 5 suksesjoner, inhale ring en gang om dagen, om mor genen

• Tuberculinum Q3, 5 suksesjoner, inhalering to ganger om dagen, morgen og kveld

• Apis Q2, 5 suksesjoner, inhalering to til fire ganger om dagen, spredt utover dagen

Alle tre midler har en komplementær effekt, og sammen fører de til en mild og skånsom behandling/kur.

Stöteler presenterer fem forseggjorte kasus som på en vakker måte oppsum merer hele tilnærmingen som er basert på sykdomsklassifisering gitt i «De kroniske sykdommene» og bruken av Q-potenser som beskrevet i 6. utgave av «Organon».

Dette ble kanskje en vel lang bokom tale. Jeg kunne bare ikke styre meg. I stedet for å gi en mekanisk beskrivelse av den fysiske boken, har jeg valgt å beskrive hva denne boken betyr for meg, hva den sier til meg og hvordan jeg vil bruke den fremover.

Dersom du er homøopat som meg, som får sykdomstilfeller og kasus som krever flere forskjellige midler, er denne boken definitivt et ‘must’. Når du først har lest den og lærer å like den, vil du innse at Hahnemanns lære om homøo patisk behandling er fullstendig og kon kret og kan brukes i ditt daglige arbeid – for meg, takket være Edward Stöteler og hans vakre bok om klassifisering og behandling av sykdom ifølge dr. Samuel Hahnemann.

God lesning!

Oversettelsen er gjort med tillatelse av Vatsala Sperling og Hpathy.com Hahnemann’s Homeopathy - the Classification and Treatment of Disease According to Dr Samuel Hahnemann by Ewald Stöteler reviewed by Vatsala Sperling (hpathy.com)

Joik som folkemusikk og terapi

Joik er en samisk musikkform og hører til blant Europas eldste folkemusikktradisjoner. Joik har alltid hatt en særegen plass hos den samiske befolkningen og kjennetegnes av en spesiell syngemåte som brukes i både glede og sorg, i store og små sammenheng, og også som meditasjon. Den bevisstgjør forståelsen for menne skets plass i naturen og skaper indre dialog.

Intervjuet av Lidia I. Myhre

Navn: John André Eira, født: 1991

Bosted: Opprinnelig fra Maze, bosatt i dag i Hønefoss

Yrke: Musiker/joiker, vokalist i bandet Gabba Aktuell: Opptrer på prosjektet «URKRAFT» i regi av NNH og Riksscenen

Hvilke prosjekter holder du på med akkurat nå og hva er dine planer for fremtiden?

– Jeg er med i bandet Gabba som nylig var aktuell med utgivelsen av debut platen «GABBA». Det går i øvelser og forberedelser til fremtidige konserter og opptredener. Vi øver jevnlig i et musik kollektiv på Smestad i Oslo. Jeg har også holdt foredrag om joik for studen ter i Norges Musikkhøyskole, og det er veldig spennende å formidle kunnskap om joik til unge musikere. Utøver det er det ikke så mye tid til andre musikkpro sjekter, da jeg er student på fulltid og

studerer IT ved Universitetet i SørøstNorge. Men jeg er ferdig i juni og da får vi se hvordan fremtiden blir. Kanskje søker jeg meg jobb i Tromsø for å være litt nærmere familien. Men joiken og musikken vil jeg alltid ha med meg.

Kan du si litt om din barndom og opp vekst, og hva som gjorde at du valgte karriere som joikeartist?

– Jeg er nordsamisk og ble født og oppvokst på et sted som heter Maze i Finnmark, omtrent seks mil nordøst for Kautokeino. Familien driver med reindrift, og det har vært veldig fint å vokse opp i slike omgivelser. Man kom mer da mye nærmere naturen. Jeg var mye ute med familien min når de skulle flytte flokken på vår og høst. Det er noe spesielt med vidda og man får et litt annet syn på naturen enn barn som vokser opp i en by, forteller John André og fortsetter: – Joik er noe som jeg har holdt på

med siden jeg var liten, siden jeg tidlig var musikkinteressert. Første gang jeg stod på en scene, var da jeg var jeg seks år gammel. Det var artig. Senere gikk jeg musikklinjen på videregående skole i Alta der jeg også spilte trommer. Senere ble det musikkonservatoriet i Kristiansand. Der ble jeg kjent med andre musike re som var interessert i et spennende musikkprosjekt. Vi blandet joik med andre musikkuttrykk og det var veldig inspirerende og lærerikt. Dette var også bakgrunnen for etableringen av bandet Gabba som jeg i dag er en del av.

Hva betyr joiken for deg, både i profe sjonell sammenheng, men også for egen livsmestring i hverdagen?

– Det betyr veldig mye. Joik er jo på en måte en naturlig del av meg både pro fesjonelt og personlig. Man må jobbe mye med å forberede en konsert eller innspilling, og det krever tid og

John André Eira

Foto: Ola Brandsnes Vårtun

John André Eira Foto: Øystein Jensen

ressurser. Å være musikalsk er en ting, men hardt arbeid og øvelser er det som står bak kulissene for at publikum skal få best mulig opplevelse.

Joik bidrar også til personlig utvikling. Den kan brukes i både gledes- og sorg tider. Hvis man føler seg nedstemt eller man ikke har det så bra, er joiken en fin måte å få trøst på. Mange samer snakker også om, at når man joiker, så glemmer man tid og sted. Dette gir rom for reflek sjon og indre styrke i takt med naturen. Så jeg kan absolutt si at joik bidrar til livs mestring; det å håndtere blant annet per sonlige utfordringer, motgang og alvorlige hendelser på en god måte. Man får en

trygghet og tro på egne evner til å takle vanskelige situasjoner. Og det er en spe sielt ting med joik også; man blir sjeldent lei seg når man joiker, men stort sett glad.

Kan joik sees på som en form for terapi og helseforebygging, og i så fall på hvilken måte?

– Joik er absolutt en helsefremmende fak tor. Jeg pleier å si: hva gjør man når man er glad? Da joiker man. Og hva gjør man når man ikke er glad? Da joiker man, sier John André.

– Jeg har merket det at joik er en veldig bra form for terapi. Man blir sterkere

mentalt. Dessuten får man mye bedre kontroll over pust og lungekapasitet, noe som gjelder for alle sangere generelt. For meg er joiken som terapi først og fremst knyttet til det mentale.

Det har også vært en del snakk om joik som forebygging av demens. Ved å joike personer man har relasjon til, kan man kanskje få tilgang til en side av hukom melsen. Det er det man forsøker å finne ut av i forebygging av demens.

Kan du gi en kort definisjon på joik?

– En joik er en måte å beskrive sine omgivelser på. Man lager en joik, for

John André Eira Foto: Mads Suhr Pettersen

eksempel til en annen person eller til natur, dyr og landskap. Joiken skal for søke å gi et bilde av hvordan personen er, og dette gjøres ved bruk av melodi og tekst. Filosofien er den at hvis jeg lager en joik til deg, så er den joiken ikke en joik «om deg», men det er «din joik» og det er du som eier denne joiken. Det blir på en måte som et maleri av deg hvor jeg er maleren og du er objektet.

Men hvordan er det for eksempel å joike seg selv?

– Det er ikke uvanlig å joike seg selv, men dette var lenge sett på som en slags

selvskryt og noe man ikke burde gjøre. Men nå har det blitt mer vanlig.

Kan man lære seg å joike hvis man ikke er samisk?

– Ja, alle kan lære å joike hvis de vil. Da må man lære det av folk som er god på det. Den som skal lære bort må både videreformidle den tekniske biten når det gjelder stemmebruk, men minst like viktig kunnskap om det filosofiske grunnlaget. Man kan ikke lære joik uten å komme til kilden.

Vi i NNH gleder oss til å se deg under

«Urkraft» den 16. september på Riksscenen. Hva vil du presentere for oss på seminaret og konserten?

– Jeg vil presentere en god blanding av både gamle og nye joiker, og ikke minst spre glede og god stemning. På seminarer kommer jeg til å fortelle litt om hva joiken har betydd for meg og hva jeg har fått ut av det. På konserten om kvelden vi jeg sammen med ban det mitt fremføre både tradisjonelle joiker, men også blanding av joik og andre musikkuttrykk. Jeg gleder meg til dette, og jeg gleder meg til å treffe dere, avslutter John André Eira.

Er poteten lavkarbo likevel?

Da lavkarbo-trenden kom for fullt til Norge rundt årtusenskiftet, ble poteten så å si bannlyst. Argumentet er at pote ten inneholder så mye karbohydrater at man «faller ut» av ketose og derfor må den unngås1). Er du en av de som spiser lavkarbo og savner litt potet, og kanskje også pasta og ris iblant, bør du absolutt lese videre!

Næringsinnholdet i poteten

Hvis vi analyserer innholdet i poteten, ser vi at størstedelen av den er vann, faktisk rundt 80%. I tillegg til vann, så inneholder den karbohydrater og flere næringsstoffer. Per 100 gram inneholder poteten rundt 15 gram med karbohy drater1). Til sammenligning er det 20 gram karbohydrater i søtpotet, 18 gram i solsikkefrø, 17 gram i brune bønner og hele 29 gram i cashewnøtter. Det å spise brød laget av nøtter og frø er ofte en del av lavkarbo-kosten, så det kan ikke bare være mengden karbohydrater som teller. Karbohydratene i potet er i form av stivelse, og stivelse er nesten et banneord når man spiser lavkarbo. Nå viser det seg at ikke all stivelse er lik, og dette skal vi komme tilbake til etter at vi har analysert poteten litt mer.

Hvis vi går videre og ser på nærings stoffer i poteter, finner vi at den inne holder 72 kalorier, 1,9 gram protein og 0,1 gram fett per 100 gram matvare2) Dette er mindre kalorier enn det vi fin ner for eksempel i oliven, ost, og nøtter, som er helt vanlige lavkarbo-ingredi enser, så poteten er nok ikke «ute» på grunn av kalorier heller. Når det gjelder mikronæringsstoffer, inneholder pote ten mineralene jern, kalsium og kalium, og noe C- og B-vitamin.

Med skall og uten akrylamid

De fleste næringsstoffene er i eller rett under skallet, det er derfor fordelaktig å spise poteter med skall på for å få disse i seg. Hvis man absolutt vil skrelle poteten, bør man vente til etter at man har kokt den. Da beholder man noen av næringsstoffene3). Den beste måten å forberede poteten på hvis man ønsker å bevare vitaminer og mineralene, er å koke eller bake den i ovnen. Hvis man derimot friterer eller steker rå poteter ved temperaturer over 120 grader, øker man innholdet av et kreftfremkallende stoff som heter akrylamid. Dette er det lurt å unngå4).

stivelse, og er lurt å vite om. Vi vet at karbohydratene i poteter kommer i form av stivelse. Stivelse er en av de karbohydratene som konverterer fortest til glukose i blodet, men så har vi dette som heter resistent stivelse. Resistent stivelse er en form for karbohydrater som kroppen ikke tar opp som sukker i tynntarmen, men derimot som kostfi ber. Det er til og med mulig at resistent stivelse bidrar til å senke blodsukkeret i flere timer etter at man har spist det5)!

Avkjølt gir andre effekter

Ikke all stivelse er det samme Nå kommer vi til det som gjør at pote ten kanskje ikke er så «farlig» for lav karbo-entusiaster likevel. «Smutthullet» når det gjelder poteten heter resistent

Når poteten er rå, inneholder den hoved sakelig resistent stivelse. Mesteparten av denne stivelsen blir «kokt bort» under oppvarming og blir til «vanlig» stivelse. Det som imidlertid er veldig interessant, spesielt for alle som spiser lavkarbo, er at dersom man kjøler ned potetene etter oppvarming, kommer den resistente sti velsen tilbake og forblir selv om den blir varmet litt opp igjen en andre gang. Dette betyr at man skal kunne spise potet på lavkarbo. Du må for eksempel spise tre til fire ganger mer kokt potet enn hvit brød for å få samme blods ukkerheving6). Med andre ord, poteter påvirker ikke blodsukkeret som annen mat høy på stivelse når den har blitt avkjølt.

Dette prinsippet gjelder også for flere andre matvarer som anses å inneholde mye stivelse. Dette inkluderer pasta, ris, belgfrukter (bønner og linser), havre gryn (spesielt ukokt eller nedkjølt i form av kjøleskapsgrøt), og grønne bananer for å nevne noen. Mange sverger også til potetmel utrørt i vann, som er den mest konsentrerte kilden til resistent stivelse vi kan innta5).

«Smutthullet» når det gjelder poteten heter resistent stivelse, og er lurt å vite om.

Av Oddveig Myhre, Naturterapeut MNNH og Naturopathic Doctor (USA)

Du må for eksempel spise tre til fire ganger mer kokt potet enn hvit brød for å få samme blodsukkerheving.

Mat for tarmbakteriene

Poteten er sjeldent også spist alene og matvarene den spises sammen med inneholder gjerne betydelige mengder protein og fett. Dermed er potensialet for økt blodsukker ytterligere redusert fordi dette gjør at magen tømmes sak

tere. I tillegg øker metthetsfølelsen på grunn av kostfibereffekten fra poteten6) Tykktarmsbakterier bruker denne typen karbohydrater og omdanner den til kort kjedede fettsyrer. Enkelte av disse fettsy rene nærer de gode bakteriene i tarmen i tillegg til tykktarmscellene, noe som kan være svært gunstig for helsen din. Poteter er fulle av resistent stivelse6)!

Det betyr at å spise litt potet, og også litt pasta (helst glutenfri) og ris, selv på lavkarbo-kost, enten kald eller lettere oppvarmet etter nedkjøling, kan være en mulighet. Det vil nok være lurt å introdusere resistente stivelser gradvis hvis man vil være sikker på at det ikke forstyrrer blodsukkeret. Man kan også

sjekke ketosenivået sitt for å se om man «faller ut» eller holder seg innenfor. Jeg vil anta at folk vil reagere litt forskjellig her. Noen tåler nok litt mer karbohydra ter, mens andre kanskje ikke. Om dette skyldes variasjon i tarmflora, hormoner eller fordøyelsesfunksjoner, skal være usagt. Uansett så syns jeg det er viktig at vi ikke fordømmer sunne og nærings rike matvarer (når de er tilberedt på riktig måte) som er viktige kilder til god tarmhelse. Jeg har trua på at poteten kan spises, selv om man er en lavkar bo-entusiast!

Artikkelen er tidligere publisert på Tunsberg medisinske skole sin nettside.

Health Technology Assessment (HTA) om naturopati.

Kanskje det viktigaste naturmedisinske dokumentet som er skapt på lang tid

Ei gruppe menneske innan World Naturopathic Federation (WNF) har lagt ned eit enormt arbeid i dette HTH-dokumentet. Finansieringa har i hovudsak kome frå Naturopaths and Herbalists Association of Australia med støtte frå Australian Research Centre in Complementary and Integrative Medicine ved University of Technology, Sydney. Meir enn 50 forfattarar har bidratt i prosjektet – og 40 medlemsor ganisasjonar har vore med og fagfellevur dert materialet, deriblant NNH.

nen i høve forsking er gjort oversiktleg og transparent. Den er også inndelt i kapittel som omhandlar ulike sjukdomskatego riar, og kva type intervensjonar som er brukt. Dette kan blant anna vera svært nyttig i høve NNH sine framtidige dialo gar med pasientorganisasjonar. WNF har også planar om å laga eigne dokument som kan nyttast i slike samanhengar.

Eit døme her kan vera kardiovaskulæ re tilstandar. Dette er ei pasientgruppe som i stort omfang oppsøkjer naturme disin/naturopatar, og som det eksisterer forsking på – både i høve førebygging, behandling og handtering av hyperten sjon og høgt kolesterol - og støtte i sam band med pre- og post-kardiovaskulær kirurgi.

Som tidlegare nemnt i Naturterapeuten, er HTA-dokument standarden som sty resmakter og WHO brukar når dei eva luerer ein profesjon og avgjer korleis den kan samanliknast med andre helsepro fesjonar. HTA skisserer tryggleik, effekt, kostnadar, praksis og forsking som støttar ein profesjon. Dokumentet er eit evidens basert samandrag av naturmedisinsk/ naturopatisk forsking i løpet av dei siste tretti åra som omfattar over 2000 fagfel levurderte vitskaplege artiklar med meir enn 300 kliniske studiar som involverer over 100 ulike helsepopulasjonar. HTAdokumentet har eit omfang på heile 750 sider. Redaktørar for dette storverket har vore Iva Lloyd ND Canada, Amie Steel ND PhD Australia og Jon Wardle ND PhD Australia.

Forsking og innhaldsstruktur

Ei av årsakene til at dokumentet har eit så omfangsrikt sidetal, er at dokumentasjo

Ein eigen seksjon om effekten av ulike terapiformer som oftast blir nytta innan naturopatisk praksis er også utarbei da – som blant anna kosthald og kli nisk ernæring, kompleks naturopatisk intervensjon, urtemedisin, livstilendring, sinn-kropp perspektiv, naturopatisk manipulasjon, hydroterapi, akupunktur og yoga.

Vidare er det kapittel som omhandlar det teoretiske og filosofiske grunnlaget for naturopatien, og korleis reguleringsregi met er i ulike land og verdsdelar.

Andre HTH-dokument

Innan den naturopatiske/naturmedisin ske behandlingstradisjonen er det laga to andre HTH-dokument som omhand lar homøopati og antroposofisk medisin. Den sistnemnde har blitt godt mottatt internasjonalt og gjeve denne medisinske retninga større anerkjenning. Når det gjeld homøopati-dokumentet, har dette –i fylgje kjelder i WNF – svekka anerkjen ninga til faget. Årsaka er forskingsdelen som ikkje held den standarden som er gjeldande internasjonalt.

Styreleiar i NNH, John Petter Lindeland, feirar både 17. mai og HTH-dokumentet.

Responsen så langt i høve WNFdokumentet, er at dette er eit solid doku ment som vil tåla å bli studert av dei som har eit kritisk auga til denne behand lingstradisjonen. Dette vil også vera avgjerande for kva status naturopatien/ naturmedisinen kan oppnå framover.

Lanseringsstrategi

WNF har starta arbeidet med korleis ein på best måte kan lansera HTHdokumentet i dei ulike landa. Rådet er at dette må gjerast individuelt, alt etter kva reguleringsregime som rår - og i tillegg til ressursar og kompetanse hjå dei ulike organisasjonane. WNF stillar meir enn gjerne opp, både når det gjeld materiell og kompetent personell. Mange i WNFleiinga har forskingskompetanse.

For NNH er det også viktig at våre medlemmer ser verdien av eit slik doku ment, og har difor omsett eit samandrag til norsk 1)

Litteratur: https://worldnaturopathicfederation.org/wp-content/ uploads/2022/02/Synopsis_Norwegian1.pdf

HTA skisserer tryggleik, effekt, kostnadar, praksis og forsking som støttar ein profesjon.

åler du maten du spiser?

Reaksjoner på mat har blitt mer og mer vanlig, og kan gjøre hverdagen utfordrende for den Matreaksjoner kan være utløsende årsak til ulike plager, eller bidra til å forverre allerede eksisterende plager. Reaksjoner mot mat bør ses på som et symptom på et underliggende problem.

Mindre alvorlige matreaksjoner kan gi symptomer som f.eks.:

• Hodepine

• Artritt

• Leddsmerter

• Eksem

• Astma

• Væskeopphopning

• Engstelighet

• Depresjon

Hos barn kan matreaksjoner gi symptomer som:

• Tilbakevendende øreinfeksjoner

• Endret humør og oppførsel

• Sengevæting

En enkel blodprøve eller stikk i fingeren med bruk av test kit fra EU BIOTEK, kan identifisere matspesifikke antistoffer som kan assosieres med umiddelbare (IgE) eller forsinkede (IgA og IgG) reaksjoner mot mat.

Laboratoriets unike State of the art robotsystem med ELISA/Chemiluminescence teknologi, analyserer hver blodprøve to ganger for å identifisere mulige antistoffer mot spesifikke matvarer. Alle hovedpanelene tester samtlige valgte antistoffer mot Candida albicans.

• Vektøkning eller vekttap

• Mage tarm problemer

• Kroniske infeksjoner

• Kronisk tretthet

FOR MER INFORMASJON Spør din behandler i dag!

Er du behandler og vil vite mer om verktøyene? Spør oss i EU BioTek!

Kontaktinformasjon: post@eubiotek.net eller telefon +47 63 97 69 90

Du finner mer informasjon om testene våre på www.eubiotek.no

Etablerer globalt kunnskapssenter for naturterapi i India

Verdens helseorganisasjon (WHO) ønsker å utnytte potensialet

naturtera pi/tradisjonell medisin gjennom moder ne vitenskap og teknologi - og oppretter globalt kunnskapssenter i India

25. mars i år signerte Verdens helseor ganisasjon (WHO) og regjeringen i India en avtale om å etablere WHO Global Centre for Traditional Medicine. Dette globale kunnskapssenteret for naturte rapi/tradisjonell medisin, støttet av en investering på 250 millioner USD fra regjeringen i India, har som formål å utnytte potensialet til naturterapi/tradi sjonell medisin over hele verden, gjen nom moderne vitenskap og teknologifor bedret helse både for mennesker og planeten vi bor på.

Rundt 80 prosent av verdens befolk ning anslås å benytte seg av naturterapi/ tradisjonell medisin. Til dags dato har 170 av de 194 WHO-medlemsstatene rappor tert bruken av naturterapi/tradisjonell medisin, og deres regjeringer har bedt om WHOs støtte til å samle pålitelige under søkelser og data om naturterapeutisk/tra disjonell medisinpraksis og -produkter.

– For mange millioner mennesker rundt om i verden er tradisjonell medi sin den primære behandlingsmulighe ten for mange sykdommer, sier WHOs generaldirektør dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus. Å sikre at alle mennesker har tilgang til trygg og effektiv behand ling er en viktig del av WHOs oppdrag, og dette nye senteret vil bidra til å utnyt te vitenskapens kraft for å styrke bevis grunnlaget for tradisjonell medisin. Jeg er takknemlig overfor regjeringen i India for deres støtte, og vi ser frem til å gjøre dette til en suksess.

Begrepet naturterapi/tradisjonell medisin beskriver den totale summen av kunnskap, ferdigheter og praksis urfolk og ulike kulturer har brukt over tid for å opprettholde helse og fore bygge, diagnostisere og behandle fysisk og psykisk sykdom. Dens rekkevidde omfatter eldgamle praksiser som akup unktur, ayurvedisk medisin og urte blandinger samt moderne medisiner.

I dag har nasjonale helsesystemer og -strategier fremdeles ikke fullt ut integrert de millioner av naturterapeuter/tradisjo

nelle medisinarbeidere som finnes rundt omkring i verden - og heller ikke akkre ditert naturmedisinske kurs, helseinstitu sjoner eller helseutgifter.

– Det er oppmuntrende å kunne være med på signering av en vertslandsav tale for etablering av Global Centre for Traditional Medicine (GCTM). Avtalen mellom Ministry of Ayush og Verdens helseorganisasjon (WHO) om å etablere WHO-GCTM i Jamnagar, Gujarat, er et prisverdig initiativ, sier Indias statsmi nister Narendra Modi.

Island og Færøyene

DIREKTEFLY

Gruppereiser

Weekendtur til

Kommunikasjons- og informasjonsbehov om alternativ behandling blant foreldre med barn som har kreft. En kvalitativ studie

av Trine Stub

Barnekreft i Norge og internasjonalt

I Norge får rundt 200 barn og unge mellom 0 og 18 år kreft hvert år(1) Dette antallet er på nivå med resten av Europa(2). De fem vanligste kreftformene blant barn i Norge er leukemi, hjerne svulst, lymfom, beinsvulster og retino blastom (ondartet svulst i øyets netthin ne)(1, 3). Totaloverlevelsen av barnekreft er cirka 85 prosent i Norge. Kreft hos barn er alltid en uventet og utfordrende diag nose for foreldrene (4), og de aller fleste følger en fastlagt behandlingsprotokoll bestående av elementer som cellegift, kirurgi og/eller stråling, alt ettersom hvil ken kreftdiagnose barnet har(3).

Hva vet vi om barnekreft og alternativ behandling

I tillegg til konvensjonell medisin ønsker mange foreldre å benytte alternativ behandling for å lindre plager hos barnet, som smerter, tretthet, emosjonelt stress, mangel på appetitt samt redusere bivirk ninger av konvensjonell kreftbehandling (5). Det er imidlertid vanskelig for foreldre å finne pålitelig informasjon om alterna tiv behandling (6)

Mange foreldre med kreftsyke barn ønsker informasjon om alternativ behandling av høy kvalitet fra påliteli ge kilder. Samtidig er situasjonen ofte slik at helsepersonell mangler kunnskap om alternativ behandling. De er derfor ikke i stand til å diskutere fordeler eller ulemper ved bruk av alternativ behand ling med foreldrene. Forskning viser at få foreldre diskuterer bruk av alternativ behandling med barnets lege. Grunnen til dette kan være at foreldrene ikke synes dette er viktig eller at de er redde for legens eventuelle negative reaksjon. Fra et risikoperspektiv er det imidlertid viktig å drøfte bruken av alternativ behandling med helsepersonell, fordi noen produkter

kan påvirke konvensjonell behandling på en negativ måte (7). På den andre siden ønsker foreldrene at barnets lege skal respektere deres valg og møte deres ønske om informasjon med en åpen og imøtekommende holdning (8, 9) .

Hva mangler av kunnskap på feltet

Det er imidlertid gjort lite forskning i Norge på hvilke informasjonsbehov om alternativ behandling foreldre har. Vi vet heller ikke hvorvidt og eventuelt hvordan foreldrene diskuterer alternativ behand ling med helsepersonell.

For å undersøke dette nærmere gjen nomførte vi en studie der vi intervjuet vi 22 familier med 24 deltakere. De ble rekruttert gjennom Barnekreftforeningen. Majoriteten var kvinner som var gift eller hadde en samboer. De fleste barna var spe barn eller i førskolealder da de fikk kreft. Barna fikk behandling ved Rikshospitalet i Oslo, Haukeland sykehus i Bergen, St. Olavs hospital i Trondheim og UNN (Universitetet i Nord Norge) i Tromsø.

Resultat av studien

«Kommunikasjon med helsepersonell om alternativ behandling»

Foreldrene syntes det var vanskelig å navigere i en uoversiktlig alternativ bransje, og mange fikk råd om å bruke alternativ behandling av venner og fami lie. Disse rådene ble for det meste avvist da de ikke var i tråd med foreldrenes verdier og helsefilosofi. Tre familier ble selv kontaktet av alternative behandlere som tilbød sine tjenester etter at de selv stod frem i media med sine krefthistorier.

Halvparten av foreldrene brukte alterna tiv behandling til barna sine. De under streket viktigheten av å ha en åpen kom munikasjon med helsepersonell om alter nativ behandling, da dette kan avverge følelsen av frustrasjon og maktesløshet som mange av disse foreldrene slet/sliter med (og som førte til bruk av alternativ behandling). Majoriteten av deltakerne var fornøyd med kommunikasjonen de hadde med kreftlegene om konvensjonell behandling. Denne positive kommunika sjonen førte til at foreldrene fikk økt tillit til legene som igjen førte til at de tok opp bruk av alternativ behandling med dem. Andre foreldre opplevde at kreftlegene hadde en negativ holdning til alternativ behandling. En mor oppfattet kreftlege ne som konservative med en holdning om at man ikke eksperimenterer med barn, og derfor var de heller ikke åpne for nye måter å gjøre ting på. Med slike holdninger var hun redd det ville ta tid å få til endringer.

Behov for Informasjon om alternativ behandling

For familier er det å bestemme selv uten påvirkning utenfra (autonomi) viktig når man skal ta behandlingsvalg for sine barn. Lett tilgjengelig, forståelig, tilstrekkelig informasjon basert på forskning kan hjelpe foreldre til å ta frie valg. Det var imidlertid ingen av foreldrene i denne studien som fikk informasjon om alternativ behandling på sykehuset der barna deres var innlagt.

Foreldrene i denne studien ønsket informasjon om alternativ behandling fra Barnekreftforeningen (webside) eller fra helsepersonell (lege, sykepleier og sosio nom) på sykehuset der barna blir behand let. Informasjonen bør være nøytral, basert på forskning og klinisk erfaring. De ønsket seg informasjon om behandlingen er sikker i bruk og ikke medfører ekstra behandlingsbyrde for barna (økt ube

Stub etal.BMCComplementaryMedicineandTherapies (2021) 21:85 https://doi.org/10.1186/s12906-021-03253-x

BMC Complementary Medicine and Therapies

Referanser

1. Barnekreftforeningen. English: Children›s Cancer Society. Barnekreft. English: Pediatric cancer Oslo: Barnekreftforeningen (Children›s Cancer Society); 2019 [cited 2019 06. October]. Available from: https://www.barnekreftforeningen.no/barnekreft

2. De Angelis R, Sant M, Coleman MP, Francisci S, Baili P, Pierannunzio D, et al. Cancer survival in Europe 1999–2007 by country and age: results of EUROCARE5—a population-based study. The Lancet Oncology. 2014;15(1):23-34.

medicine:aqualitativestudyofparentsof childrenwithcancer

Abstract

Background: ManyparentschoosesupportsuchasComplementaryandAlternativeMedicine(CAM)for themselvesandtheirchildrenwhohavecancer.Theaimofthispaperistodescribe,howparentswhohave childrenwithcancercommunicatedwithconventionalhealthcareprovidersaboutCAM,andwhattypesand sourcesofinformationtheywouldliketoreceiveaboutCAMwhenthechildwasill.

Method: Thisfocusedethnographydrawsfromin-depth,semi-structuredinterviewsconductedwith22familiesin Norwaywith24adultparticipants(twocouples),includingtwoindividualswhohadhadcancerthemselves.Four domainswereexploredinthedataanalysis:theuseofCAM,advicefromlaypeopleaboutCAM,communication withconventionalhealthcareprovidersaboutCAM,andparents’ informationneedsaboutCAM.

Results: ManyoftheparticipantshadpersonalexperienceswithCAMbeforethechildreceivedthecancer diagnosis.ThehealthcareprovidersdidnotraisethequestionaboutCAMintheconsultations.However,whenthe parentsraisedthequestion,theyweremostlymetinapositiveway.Theparticipantsdidnotreceiveany informationaboutCAMatthehospital,whichtheywouldhaveappreciated.Instead,theyreceived recommendationsaboutCAMfromlaypersons,whichweremostlyrejected,astheadvicewasnotinlinewiththeir healthvalues/philosophy.

(Continuedonnextpage)

*Correspondence: trine.stub@uit.no

1DepartmentofCommunityMedicine,TheNationalResearchCenterin ComplementaryandAlternativeMedicine(NAFKAM),UiTTheArctic UniversityofNorway,HansineHansensveg19,9037Tromsø,Norway 2WakeForestSchoolofMedicine,DepartmentofEpidemiologyand Prevention,DivisionofPublicHealthSciences,MedicalCenterBoulevard, Winston-Salem,NC27157,USA

Fulllistofauthorinformationisavailableattheendofthearticle

licenceandyourintendeduseisnotpermittedbystatutoryregulationorexceedsthepermitteduse,youwillneedtoobtain permissiondirectlyfromthecopyrightholder.Toviewacopyofthislicence,visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ TheCreativeCommonsPublicDomainDedicationwaiver(http://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/)appliestothe datamadeavailableinthisarticle,unlessotherwisestatedinacreditlinetothedata.

hag, smerte, vond smak på produkt osv.). Videre ønsket de informasjon om behand lingen kan kurere kreft, forlenge overlevel se, styrke immunforsvaret samt redusere bivirkninger av konvensjonell behandling. Foreldrene var også interessert i informa sjon om hvilke vitaminer og mineraler man kan bruke og om mulige interaksjoner med konvensjonell medisin.

Flere ønsket informasjon om alternativ behandling kan være med på å øke barnets livskvalitet, bidra til å støtte familiene, hjel pe barn som er redde og hva man kan gjøre selv når man er redd. Mange ønsket også mer forskning på senskader etter kreftbe handling.

Basert på funnene i studien kan vi konkludere følgende Leger spør sjelden foreldre med barn som har kreft om de bruker alternativ behand ling til barna. Derfor tar foreldrene sjelden opp temaet med behandlende lege eller helsepersonell. Foreldre ønsker objektiv, vitenskapelig informasjon om alterna tiv behandling helst på sykehuset eller via Barnekreftforeningen. Pålitelig informasjon om alternativ behandling og barnekreft er imidlertid mangelfull. Det er derfor viktig å utarbeide et beslutningsverktøy for helse personell og foreldre om dette slik at forel drene kan ta velinformerte valg om bruk av alternativ behandling når barnet har kreft.

3. Lissauer T, Clayden G. Pædiatri. English: Pedriatrics. Copenhagen: FADL’s forlag 2016.

4. Barnekreftforeningen English: Children›s Cancer Society. Barnekreft og familiesamspill. English: Pediatric cancer and family interaction Oslo: Barnekreftforeningen (Children›s Cancer Society); 2019 [cited 2019 08.October]. Available from: https:// www.barnekreftforeningen.no/barnekreft/fami liesamspill

5. Pöder U, Ljungman G, von Essen L. Parents› percep tions of their children›s cancer-related symptoms during treatment: A prospective, longitudinal study. Journal of Pain and Symptom Management. 2010;40(5):661-70.

6. Stub T, Quandt SA, Kristoffersen AE, Jong MC, Arcury TA. Communication and information needs about complementary and alternative medicine: a qua litative study of parents of children with cancer. BMC Complementary Medicine and Therapies. 2021;21(1):85.

7. Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE. Attitudes and knowledge about direct and indirect risks among conventional and complementary health care providers in cancer care. BMC Complementary and Alternative Medicine. 2018;18(1):44.

8. Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE, Musial F, et al. Perception of risk and communication among conventional and complementary health care providers involving cancer patients’ use of complementary therapies: a literature review. BMC Complement Altern Med. 2016;16(1):1-14.

9. Fletcher PC, Clarke J. The use of complementary and alternative medicine among pediatric patients. Cancer Nurs. 2004;27(2):93-9.

TrineStub1,2*,SaraA.Quandt2,AgneteE.Kristoffersen1,MiekC.Jong1 andThomasA.Arcury3

Følg

Edvard GriegsHardanger

komponist

vakre

I 1877 kom den verdenskjente komponisten Edvard Grieg til Lofthus

første gang Flere

hans største verker er inspirert av

naturen, noe som oppleves best på Hotel Ullensvang

Hotellet tilbyr en gratis digital rundreise i Edvard Greigs verden, med unik lokalkunnskap om komponisten og hans tid i Harda nger

+47 53 67 00 00 ullensvang@hotel ullensvang no hotelullensvang.no

Velkommmen til APOTEK 1 SFINXEN

Hos oss finner du et bredt utvalg av apotekvarer – enten du trenger velværeprodukter, behandlingsprodukter eller førstehjelpsprodukter.

Vi fører og et bredt utvalg av homeopati, naturlegemidler samt uregistrerte legemidler. Uansett hva du trenger, kan du være sikker på at du får hjelp av våre hyggelige og kunnskapsrike medarbeidere.

Velkommen til oss!

Åpent

Apotek 1 Sfinxen. Bogstadveien 51. Tlf.: 22 85 39 50. Åpent: mandag-fredag: 9–21, lørdag: 10-20, søn- og helligdager 17-20

Kinesisk astrologi som terapeutisk

Innledning

Astrologi var tradisjonelt et alminne lig medisinsk redskap i både orientalsk og vestlig kultursfære. Hippokrates er tilskrevet utsagnet: «En lege uten kunnskap om astrologi har ingen rett til å kalle seg lege».i Anvendelsen av astrologi ble gradvis faset ut med fram veksten av empirisk og eksperimentell vitenskap, særlig etter opplysningstiden. Avstanden mellom dagens dominerende vitenskapelige paradigmer og astrologi som metode har likevel ikke forhindret at noen fremdeles konsulterer kosmiske konstellasjoner i terapeutisk øyemed. De fleste praktikere finnes nok innen natur medisinske terapiformer. Koblingen mellom astrologi og medisin er spesielt tydelig innen kinesisk tradisjon, fordi begge systemer bygger på de samme prinsipper. Denne artikkelen viser et kort eksempel på hvordan kinesisk astrologi kan benyttes som diagnostisk og terapeutisk supplement i en vanlig behandlingssituasjon.

Kort om sammenhengen mel lom astrologi og terapi

En forståelse av forbindelsen mellom astrologi og terapi kan ligge i at tradi sjonell kinesisk medisin gjennomgående benytter et begrep om livsenergi (qi), en kraft som holder oss levende og friske. Astrologien beskriver den delen av liv senergien som ikke har sin årsak i arv eller miljø, og ikke kan undersøkes med empiriske metoder. En slik forståelse tar utgangspunkt i en virkelighetsmodell der mennesket har en immateriell sjel som inkarnerer i en materiell kropp. Sjelen ikke er tabula rasa (tom) ved fød selen, men har med seg egenskaper som påvirker liv og helse i tillegg til arv og miljø.ii Akupunktører kjenner dette som «før-himmelsk» og «etter-himmelsk» qi, dvs. medfødte og ervervede egenskaper. Et horoskop er derfor ikke deterministisk, det beskriver egenskaper som samvirker med ytre forhold. Horoskopet angir ikke bestemte tilstander, men potensial for visse tilstander. Med elektrikerens språk

kan det beskrives som forholdet mel lom energi og leder. Mennesket har et immaterielt (energibetinget) potensial som kan manifesteres eller blokkeres gjennom jordiske betingelser. Medisinsk anvendelse av horoskop kan sammenlig nes med elektrikerens koblingsskjema fra energikilden til virkningen. Energien gir forskjellige muligheter avhengig av hva slags apparat den kobles til (arv), og hvilke ytre betingelser apparatet befinner seg i (miljø).

Kinesisk astrologi er basert på teoretis ke modeller, blant annet begrepsparet yin/yang og fem-element systemet. Yin og yang er forbundet med klassifika sjon av symptomatikk som henholdsvis underenergi eller overenergi. De fem elementer forholder seg til hverandre i ulike sykluser der de styrker eller svekker hverandre. Dette er alminnelige konsep ter innen tradisjonell kinesisk medisin. Både medisinen og astrologien benytter de fem elementer som kategorier for å beskrive hvordan egenskaper i naturen og i mennesket endres over tid. Hvert element beskriver en årstid, en døgntid, bestemte indre organer, kroppsvev, følel ser, tankeformer, farger etc. Teoretisk sett kan alle forhold i universet katego riseres inn under de fem elementer, som en form for gruppesortering.

Eksempel på bruk av kinesisk horoskop som terapeutisk redskap

Den mest utbredte form for kinesisk astrologi kalles fire pilarer. Her er de fem elementer fordelt på fire tidsenhe ter, eller «pilarer». De fire pilarene er en persons fødselsår, måned, dag og time.iv Hver av pilarene består av en himmelsk stamme og en jordisk gren. Hver stam me og hver gren er polarisert som enten yin eller yang, og er i tillegg tilknyttet ett av de fem elementer. Hver jordisk gren består av ett av de tolv dyretegn i kinesisk astrologi, som også tilhører ulike elementer i yin- eller yang-versjon. De jordiske grener kan også inneholde skjulte elementer, dvs. mindre forekom ster av ulike elementer. Den himmelske stammen beskriver i hovedsak sjelse nergiens karakter, mens den jordiske grenen sier mer om hvordan energien potensielt kan manifesteres.

Nedenfor presenteres et kasus fra artikkelforfatterens behandlingsprak sis. Beregning av kinesisk horoskop kan inngå i en alminnelig anamnese, dersom man inkluderer spørsmål om fødselstids punkt og fødested. Det er ikke nødvendig å informere pasienten om at astrologi benyttes som terapeutisk redskap, dette kan inngå i den generelle «redskapskas sen». Tilfellet her gjelder en kvinne født 17. mars 1972 kl. 23.35. De fire pilarer beregnes da som vist i tabell 1.

I terapeutisk praksis ser man etter nøk kelopplysninger i horoskopet. Et hoved mål er å identifisere elementbalansen,

Tabell 1: De fire pilarer i et horoskop for en kvinne født

Av Eskild Narum

dvs. personlighetens sammensetning av de ulike elementer. Dette gir informasjon om hvilke organer, kroppsvev, følelses grupper m.m. som er sterke eller svake. Et hovedspørsmål er hvorvidt pasientens fordeling av de fem elementer er balan sert eller ubalansert. Elementbalansen kan si noe om hvilke tilstander eller symptomer en person er disponert for. I tradisjonell kinesisk medisin vil man ofte sikte mot styrking av svake elementer og avledning av sterke elementer.

I pilarene hos denne personen er van nelementet sterkt representert, mens flere andre elementer er svakt til stede. Det er vann i tre stammer, i tillegg er det to rotter i de jordiske grener, og rottens eget element er vann. Dette er ekstremt mye vann, en betydelig konstitusjonell ubalanse. Ild og jord er i underskudd, det finnes bare litt i dagspilaren. Metall er helt fraværende. Tre finnes faktisk litt i overskudd, fordi harens treelement i månedsgrenen har høy verdi. I tillegg er det mindre forekomster i såkalte «skjulte elementer». Elementene i stammer og grener har forskjellige verdier som kan beregnes. Samlet blir tallverdiene som i tabell 2.

redskap

Ingen av elementene er helt balanserte, alle er enten sterke eller svake. Det er mer alminnelig i et horoskop at 2-3 ele menter er noenlunde balanserte, mens de resterende er sterke eller svake. Stor elementubalanse innebærer at noen egenskaper eller tilbøyeligheter er svært sterke, mens andre er svake. Stor ele mentubalanse kan gjøre det enklere å forutsi symptomer eller velge behand lingsform.

Neste trekk er å identifisere personens jeg, og beregne jegets styrke. Jeget i fire pilarer astrologi er dagspilarens him melske stamme, i dette tilfelle yin ild (se tabell 1). «Jeget» angir her noe mer enn en psykologisk kategori, men det primære siktemålet er å beregne jegets styrke. Dette kalkuleres ut fra fem-element systemet, der elementene enten styrker eller svekker hverandre.v Jeget kan være balansert, sterkt eller svakt, styrken er avhengig av element fordelingen. Et balansert jeg gir god mulighet for stabil helse. Et svakt jeg kan utvikle symptomer på underenergi med tilbøyelighet til kroniske tilstander, mens et sterkt jeg lettere utvikler symp tomer på overenergi og akutte tilstan der. Symptomer kan primært forven tes i de elementer (organer, kroppsvev, følelsesgrupper etc.) som er svake eller sterke. Hos personen i dette eksemplet er jeget svakt, men ikke ekstremt svakt. Jegets styrke angis som tallverdier, en sum av styrkende (+) og svekkende (-) elementer. Et balansert jeg har en sum omkring 0. Tallverdiene er angitt i tabell 3.

JEGETS STYRKE

+ 130 -196

Sum: -66

Tabell 3: Jegets styrke

Ut fra opplysningene i horoskopet kan det hos denne kvinnen forventes mer kroniske enn akutte tilstander, fordi jeget har unde renergi, og personligheten i tillegg har en svært skjev elementbalanse med overvekt av det myke og yinpregede vannelemen tet. Det kan forventes symptomkonsentra sjon i vannelementet, som dominerer både himmelske stammer og jordiske grener. Nyre/blære-systemet (kroppens vannveier) og tilhørende kroppsvev (skjelett, tenner, hår) m.m. vil være utsatt. Tilknytningen til skjelett/knokler gjør at ryggproblemer er alminnelig ved underenergi i vannele mentet, og bekkenproblematikk ved gra viditet. Underenergi i jeget gjør at man lettere vil være kald enn varm, særlig når jeget tilhører vannelementet. En person med svakt jeg vil gjerne snakke lavt, særlig hvis jeget tilhører det myke vannelementet, da kan det komme et «bølgende» eller melodisk stemmepreg i tillegg. motsatt vil en person med overenergi i jeget oftere snakke høyt, særlig dersom jeget tilhører ildelementet. De indre kjønnsorganer er også knyttet til vannelementet, med rela sjon til befruktning, graviditet og fødsel. Vannelementets følelsesgruppe er frykt/ angst.vi Kombinasjonen av svakt jeg og plassering av jeget i vannelement vil lett gi en sensitiv personlighet. Siden jeget er svakt, og det er mye vannelement, kan det f.eks. forventes at denne personen ved press eller motstand kan trekke seg tilbake og bli passiv eller introvert, og legge mer vekt på omgivelsenes forventninger enn på egne behov. Dette kan f.eks. arte seg som en form for sosial angst eller fobier, særlig dersom det er mer yang vann enn yin vann.vii I til legg kan det forventes symptomer i metal lelementet, som ikke finnes i horoskopet. Visse egenskaper i personligheten vil være lite utviklet eller ikke

Denne kvinnen oppsøkte terapi på grunn av problemer med hofte og bek ken på slutten av et svangerskap.viii Hun hadde også hatt en del vond korsrygg, var mye frossen, særlig kald på bena, og fortalte at hun i mange år hadde slitt med angst. Hun framstod som noe beskjeden og tilbakeholdt, snakket lavt og melodisk. Hun ga selv uttrykk for at hun var sensitiv.

I et svangerskap er det alminnelig og naturlig å anlegge en styrkende stra tegi, fordi det er svært energikrevende å bære fram et barn. Etter fødselen ble imidlertid symptomene verre, både smerter og andre symptomer tiltok. En uheldig behandlingsstrategi man kunne valgt her, uten kunnskap om pasientens horoskop, var å fortsette en ensidig styrkende behandling av vannelemen tet. Det ville vært naturlig fordi proble mene lå her, og fordi pasienten hadde mange symptomer på underenergi. Her gir horoskopet verdifull tilleggsinfor masjon. Pasientens jeg har ganske riktig underenergi, men vannelementet er i

sterkt overskudd. En overdreven styr king av dette kan gjøre vondt verre, det vil øke ubalansen i elementfordelingen. Jegets eget element er ild, og vannele mentet hemmer ildelementet gjennom fem-element syklus. Jeget er svakt fordi vannelementet er sterkt, styrking av vannelementet vil svekke jeget. For å utligne denne elementubalansen må man i stedet styrke treelementet og ildelementet, som begge avleder vanne lementets overenergi gjennom fem-ele ment syklus, og samtidig styrker jegets ildelement.

Det ble i dette tilfelle valgt en strate gi med akupunktur og urter, fokusert mot styrking av ildelementet (jegets eget element) og treelementet. Smerter i bekken og korsrygg ble behandlet dels gjennom punkter langs vannelementets blæremeridian, og dels gjennom treele mentet, som styrer kroppens seneappa rat. Etter 6-8 behandlinger var bekken løsning, korsryggsmerter og angstsymp tomer betydelig redusert. Kort tid etter fortalte pasienten om de forventede

kroniske symptomer fra metallelemen tet, som inneholder lunge, luftveier og slimhinner: Gjentatte halsbetennelser, bihulebetennelser og mye forkjølelse. I denne pasientens tilfelle må man være forsiktig med å styrke metallelementet for mye, fordi metall styrker vann gjen nom fem-element syklus, og kan øke elementubalansen.

Et primærfokus i kinesisk astrologi er å identifisere støttende elementer, dvs. elementer som balanserer jeget og (i den grad det er mulig) utjevner gene rell elementubalanse. Når støttende ele menter er identifisert, vil en styrking av dem bistå pasientens selvhelbredende evner, ofte uavhengig av symptombil de. Dette kan brukes profylaktisk som selvbehandling gjennom f.eks. kosthold, livsstil m.m.

Dette var et relativt enkelt eksempel på hvordan kinesisk astrologi kan gi nyttig informasjon i en vanlig behand lingssituasjon.

Yrkesutdanning

Vi

Våre utdanninger

hyggelig læringsmiljø.

Undervisningen går på deltid

år.

av de mest solide i bransjen og inneholder alle fag du trenger

som terapeut. Begge er fagskolegodkjent, noe som gir en trygg ramme rundt utdanningen, og et godt grunnlag for en yrkeskarriere innen

å kunne starte

helsetilbudet.

Utdanningene

og

kan søke lån og stipend i Lånekassen.

Inviter vennene dine til fjellfest på Bergsjø

Turistvert Kåre Berg arrangerer fest helgen for deg. Det eneste du trenger å gjøre er å invitere vennene dine.

Bergsjø er et fantastisk område med en spektakulær natur. Palmer og strandstoler 1100 meter over havet. En magisk tur i fjellheimen, og badstue med utsikt utover Bergsjø, er noe av det du får oppleve.

Kåre er selvutnevnt Bergsjøkonge. Han er en konge som ønsker å tjene folket.

– Selv om jeg er konge av Bergsjø er det du som skal behandles om konge eller dronning når du er på besøk hos meg, smiler Berg.

– Har du egne ønsker til mat, kultu relle innslag, opplevelser eller under holdning vil Bergsjøkongen selvfølge lig tilpasse seg etter dine ønsker, sier Berg.

Skrevet på oppdrag for Bergsjøstølen

Livskvalitet i kapselform

Noe av det som betyr mest for eldres livskvalitet er evnen til å holde hjulene i gang. Det finnes faktisk en vitenskapelig formel som strekker ut en hjelpende hånd til kroppens energinivå, og forskere har testet preparatet i flere vitenskapelige studier.

Når vi blir eldre, er det naturlig at energien vår synker. Vi har ikke krefter til å gjøre det samme som da vi var yngre. Vi blir rett og slett fortere slitne. Men det finnes et preparat som kan gi en hjelpende hånd. Bio-Qinon Active Q10 er kapsler som inneholder det vitaminlignende stoffet koenzym Q10 og vitamin B2. Vitamin B2 bidrar til normal energiomsetning og bidrar også til å redusere tretthet og utmattelse. Preparatet brukes daglig av mange som

en helt naturlig måte for å holde seg aktiv.

Banebrytende svensk studie

Forskere har også fått øynene opp for dette preparatet som er testet i en lang rekke vitenskapelige studier. En av de største og mest banebrytende studie ne er KiSel-10-studien, som den svenske kardio logen Urban Alehagen fra Linköpings univer sitet har gjennomført i samarbeid med kol leger fra blant annet Karolinska Instituttet.

I studien som inklu derte 443 friske eldre menn og kvinner i alderen 70–88 år viste at deltakerne som tok Q10-kapsler sammen med et selenpreparat

hadde målbart bedre livskvalitet enn deltakerne som fikk placebo.

Forskere velger Bio-Qinon Active Q10

Pharma Nords Q10-preparater er også testet på finske elitelangrennsløpere, som er personer med stort behov for

intresserer forskere

mørkebrune kapsler med Q10 har også blitt brukt i den såkalte Q-Symbiostudien som ble publisert i et av de ledende kardiologiske tidsskriftene i verden.

De ulike studiene har ingenting med hverandre å gjøre, men de har én ting til felles; forskerne i studiene har valgt Bio-Qinon Active Q10 som testpreparat og det er en helt spesiell grunn for det.

Patentert metode løser problemet med opptak

Pharma Nord kan dokumentere at inn holdet i Q10-preparatet tas opp i blo det. Dette er ikke noe man kan ta for gitt. Det er vanligvis meget vanskelig for kroppen å absorbere koenzym Q10, da de individuelle Q10-molekylene naturlig klumper seg sammen til store, uløselige krystaller. Disse krystallfor masjonene kan ikke trenge gjennom tarmveggen, men passerer ufordøyd

gjennom tarmsystemet slik at Q10innholdet aldri når blodet.

Pharma Nord har imidlertid løst denne utfordringen ved å utvikle og patentere en spesiell forbehandling av Q10-krystallene, som gjør at de løses fullstendig i magen. I det øye blikket kapselen løses opp i magesek ken vil Q10-molekylene være fri fra hverandre og kan trenge fritt gjen nom tarmveggen og transporteres ut i blodbanen.

Kan ikke kopieres

Mange Q10-produsenter har – uten hell – forsøkt å kopiere Pharma Nords sær egne, mørkebrune kapsler. Preparatene er til forveksling lik originalen og noen bruker til og med nøyaktig samme Q10råstoff som Pharma Nords Q10 prepa rater inneholder. Det som derimot ikke kan kopiere er den patenterte tekno logien Pharma Nord har utviklet som gjør det mulig å unngå krystalldannel

se. Det er på grunn av denne metoden at Bio-Qinon Active Q10 i studie etter studie har vist seg å ha et meget godt opptak og effekt. Til dags dato er BioQinon Active Q10 dokumentert i over 150 publiserte studier hvor sikkerhet, effekt, opptak og biotilgjengelighet av preparatet er dokumentert.

Les mer om Bio-Qinon Active Q10 på www.pharmanord.no

Referenser: T. Ylikoski, J. Piirainen, O. Hanninen, J. Penttinen (1997), The effect of coenzyme Q10 on the exercise performance of cross-country skiers, Molecular Aspects of Medicine, Volume 18, Supplement 1, Pages 283-290.

The effect of coenzyme Q10 on morbidity and mortality in chronic heart failure: results from Q-SYMBIO: a randomized double-blind trial.

Mortensen SA, Rosenfeldt F, Kumar A, Dolliner P, Filipiak KJ, Pella D, Alehagen U, Steurer G, Littarru GP, JACC Heart Fail. 2014 Dec;2(6):641-9.

Cardiovascular mortality and N-terminal-proBNP reduced after combined selenium and coenzy me Q10 supplementation: a 5-year prospective randomized double-blind placebo-controlled trial among elderly Swedish citizens. Alehagen U, Johansson P, Björnstedt M, Rosén A, Dahlström U. Int J Cardiol. 2013 Sep 1;167(5):1860-6.

Sirkulær økonomi og bærekraft

Hele samfunnet omstilles nå til sirkulær økonomi. Det gjelder også helsesektoren. Vi gjør dette for å bremse klimaendringene, minske forurensning og redusere tapet av naturmangfold. Klimabeviste politikere ser også at dette er en mulighet for at det skal bli mange nye grønne arbeidsplasser. Hvilk en betydning har det for oss – er ikke behandlingene vi gir allerede bærekraftige?

Tekst: Trine Hamnvik

Gamle tanker i ny innpakking

Framtiden i vår hender, Natur og ung dom, Naturvernforbundet og Bellona er gamle organisasjoner her i Norge som har i mange tiår fremmet tankegangen som ligger i disse nye begrepene. Fordelen med å innføre nye navn på gamle tanker er at da kan de gis en helt nøyaktig definisjon som letter kan brukes både av politikere og byråkrater. Bærekraftig utvikling betyr at vi skal tilfredsstiller behovene vi som lever nå har uten å ødelegge for muligheten de som kommer etter oss skal ha til å tilfreds stille sine behov.

Sirkulær økonomi er et begrep som har blitt mer og mer brukt de siste årene for å beskrive miljøbevisst tankegang som skal omfatte alt fra produksjon, bruk av det som har blitt laget og tilbake til ny produksjon. Målet er at mest mulig av de tingene vi kjøper skal kunne gjenbrukes av andre når vi ikke lengre trenger dem, eller at de kan bli råvarer til nye produk ter. Det er en tilbakegang til slik vi levde før da vi tok det som en selvfølge at de ting vi kjøpte skulle kunne repareres – og de ble reparert. Varer, med innpakking, skal i dag bli laget på en slik måte at

minst mulig ikke-fornybare ressurser blir brukt.1)

Klimaversting eller utøver av bærekraftig terapi Sykehusinnkjøp, som kjøper inn varer og tjenester på vegne av helseforetakene, ved tok i 2021 en strategi for å begrense bruk av kjemikalier og vurdere om det kan stilles krav til leverandører for å gjøre produkter og tjenester mer sirkulære.2) De fire helseforetakene i Norge (Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-øst) har sammen etabler et ramme verk for miljø og bærekraft med noen konkrete mål. Et eksempel er at direkte klimagassutslipp skal reduseres med 40% (referanseår 2019) innen 2030 og at syke husdriften skal være klimanøytral i 2045. Det skal, ifølge rammeverket, lages årlige klimaregnskap som skal ta for seg alle sider av driften av helseforetakene bortsett fra innkjøp av varer og tjenester som hånd teres av Sykehusinnkjøp. 3)

Er terapeuten jeg tenker å gå til en klimaversting som forbruker de ressurser som kommende generasjoner har bruk

for? Dette er en aktuell problemstilling for våre fremtidige pasienter. Helsevesenet kan vise til at de aktivt arbeider for å forbedre bærekraften. Regner vi som er naturterapeuter det som en selvfølge at vi allerede er bærekraftige og at helseve senet ikke er det – og at våre pasienter vet dette?

Et veldig forenklet «klimaregnskap» for min egen praksis:

For å kunne behandle en pasient trenger jeg kun meg selv siden all behandling utføres ved hjelp av mine hender.

Har eget kontor som jeg benytter to dager i uka. Hvis det ble leid ut de dagene jeg ikke bruker kontoret så hadde det vært mer bærekraftig siden ressursen ble utnyttet bedre.

Bruker elektrisitet til oppvarming, lys og datamaskin. Av hensyn til miljøet burde panelovnen vært tidsstyrt.

Behandingsbenken er av god kvalitet. Den vil trolig derfor ikke behøves å byt tes på mange år. Siden den er av tre vil mesteparten kunne brennes når den tid kommer.

På grunn av koronapandemien bruker jeg engangstrekk av non-woven materi ale (dvs plast) til behandlingbenk. Papir er på grunn av behandlingsformen ikke en mulighet selv om det hadde vært et bedre miljøvalg.

Tre stoler i lokalet: En behandlerstol av god kvalitet som antas å fungere i mange år til, en billig kontorstol som trolig må kasseres i løpet av et år (dårlig miljøvalg) og en stol av tre som forven tes å kunne brukes lenge og som kan brennes når den tid kommer.

Selv om jeg regner min egen praksis som veldig miljøvennlig, viser oversikten at det også for meg er muligheter for å drive min virksomheten mer bærekraftig. Hvis jeg hadde leid ut kontoret til annen tera peut de dagene jeg ikke bruker det selv, så hadde det gavnet både miljøet og min egen økonomi. Hvis jeg derimot byttet til en tidsstyrt panelovn ville jeg ikke fått personlig fordel av det siden strøm inngår i leie.

Hvis behandling hos en naturtera peut virkelig er mer bærekraftig enn

behandling for den samme plagen innen helsevesenet, bør vi fortelle om det. For å kunne gjøre dette må vi vurdere både i hvor stor grad vår egen virksomhet er bærekraftig i dag, og om det kan gjøres forbedringer.

Det hadde vært fint å kunne vise at vi som sektor kan bidra til den sirkulære og bærekraftige økonomien, ikke minst burde det være interessant informasjon for våre politikere dersom min antagelse er sann. Oppfordrer derfor NAFKAM og andre forskningsmiljø til å se om det er mulig å få miljømessig gevinst av å legge til rette for bedre utnytting av behandlingsformer som ligger utenfor det offentlige helsevesenet.

Kilder: 1. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/ avfall/sirkular-okonomi/

2. https://sykehusinnkjop.no/nyheter/sykehusinn kjop-med-revidert-miljopolicy

3. https://helse-sorost.no/Documents/ Milj%C3%B8/21-01308-5%20Vedlegg%201%20 Rammeverk%20for%20milj%C3%B8%20og%20 b%C3%A6rekraft%20i%20spesialisthelsetjenesten.pdf

NNHs nye tillitsvalgte

NNHs landsmøte, som ble avholdt digitalt 29. april i år, valgte sentralstyre, komiteer, råd og utvalg for perioden 2022-2024. Vi gratulerer alle og ønsker lykke til med arbeidet!

Sentralstyre

Styreleder: John Petter Lindeland Nestleder: Jarle Botnen

Styremedlemmer: Eskild Narum Bakken, Bjørn Kaupang, Helga Schöbitz Tverdal og Marianne Solem Varamedlem: Trine Hamnvik

Strategi- og politisk utvalg

John Petter Lindeland Anne-Mette Eriksen Hjemaas

Terje Varpe

Fride Aasen

Etisk råd Heidi Vengsholt

Helen Tønjum Holm Mette Annie Ystgård Henning

Godkjenningskomite

Heidi Schanke Lill-Tove Hansen Solveig Bjerkvold

Forskningskomite

Bodil Salomonsen Gunnar Pedersen

Valgkomite

Gunnar Pedersen (leder)

Heidi Mølnvik

Mette Annie Ystgård Henning Bente Bø (varamedlem)

Revisjon- og kontrollkomite

Heidi Vengsholt

Gunnar Pedersen

Balder

post@balderapotek.no

Åpningstider:

Elektromagnetisk

Somavedic

“Vi tar mål av oss til å bli landets grønneste apotek med et stort utvalg naturlegemidler, og ikke minst en imøtekommende og vennlig betjening”

Bjarne Brudeli, Apoteker

bekymring.

Forskning

Fagfellevurdert

Dr. Bachs Blomsterremedier, yoga og chakraene

I år er det 31 år siden jeg første gang stiftet bekjentskap med Dr. Bach´s Blomsterremedier, og jeg har brukt de på andre terapeutisk i snart 30 år, både innenfor det etablerte helsevesenet og utenfor. I dag er jeg også lærer i Den Internasjonale Bachterapeututdannelsen, Trinn 1-3. Det er 36 år siden jeg startet min reise med yoga, og omtrent 30 år siden jeg begynte å foreslå yogaøvelser for mine klienter, som støtte til de ulike syk dommene og livssituasjonene som gjorde at de kom til meg. I dag har jeg utgitt boken «Lek med yoga», venter på å få utgitt min neste; «Yoga og livsmestring i skole og oppvekst», med forord av Dalai Lama, og med Professor i psykologi ved NTNU Ingunn Hagen og internasjonalt bestselgende forfatterinne, psykolog og yogalærer Anodea Judith som medforfat tere. Og jeg skreddersyr yogaøvelser for de klientene som søker meg, hovedsakelig som en del av traumebehandling og som støtte til livsendringer de er i. Denne artikkelen har som formål å gi en innfø ring i hva Dr. Bach´s Blomsterremedier og yoga er, og hvordan de kan brukes for å harmonisere våre følelser og sinnstil stander, samt gi støtte til temaene vi kan relatere til læren om chakraer.

Hva er Dr. Bachs

Blomsterremedier

Edward Bach var en lege, bakteriolog, immunolog, patolog og homeopat, som på slutten av 1920 tallet og frem til 1936, fant frem til 38 trær, busker og blomster, som han tilvirket de 38 blomsterreme diene fra. Han var langt forut for sin tid, både med tanke på sin interesse for kostholdet og tambakterienes betydning for vår fysiske og psykiske helse, og i forhold til remediene- til sin utforskning av hvordan menneskers sinnstilstand; tanke, handlings og følelsesmessig- direk te påvirker deres helbred. Hans tanke var at dersom ubalanser i følelser og sinns stemninger fikk gå ubearbeidet over tid,

ville det kunne resultere i forstyrrelser i kroppens funksjoner, organer og vev. Behandle personen, ikke diagnosen, var hans tilnærming. Slik som legen Hunter Adams sa det: «When you treat a disease, sometimes you win, and sometimes you loose. But I guarantee you, when you treat a person, no matter what the outcome, you always win».

De 38 Bach´s blomsterremediene adresserer 38 ulike negative sinnstilstan der. Hvert remedie kan avhjelpe en spe sifikk følelse.

Potensialer i våre utfordrende følelser og sinnstilstander

Dr. Bach hadde en viktig tanke, full av håp. Han sa at en såkalt negativ sinnstil stand, eller utfordrende følelse, kun var ett uttrykk for hva du som menneske er i ferd med å utvikle av positive egenskaper, dyder. Hvis du eksempelvis er mye preget av frykt, som du kjenner årsaken til, altså du vet hva du er redd for, så er du på vei mot å utvikle mot. Dersom du har mange bekymringstanker, tankekaos eller tanke spinn, så er du på vei mot å finne mer ro og indre fred. Har du problemer med å like deg selv og din kropp, kan du være på vei mot å utvikle aksept, og å heve blikket.

Ikke skue så mye til at du har strekkmer ker, kviser eller noen kilo for mye, men mer legge merke til de større verdiene i livet. Eller, mangler du tillit til deg selv og dine egne evner, og har lett for å tenke at alle andre er flinkere enn deg, så er mot satsen, dyden, å finne mer tillit til deg selv, få mer selvtillit.

Hvordan brukes remediene i verden og i Norge

I dag bruker mange millioner mennesker remediene, i over 70 land. De brukes både innenfor og utenfor det etablerte helse vesenet. I private hjem, i møte med en Bachterapeut, så vel som ved lindrende enheter, av psykologer, psykiatere, leger, ja selv ved flere dyreklinikker- da de også er veldig nyttige å bruke på dyr. I Norge er remediene ikke like kjent som i mange andre deler av verden (eksempelvis er det i Tyskland helt vanlig at apotek fyller hele utstillingsvindu med remediene). Selv om de også her brukes av noen leger og psy kologer, i tillegg til av legfolk og i møte med en Bachterapeut.

Jeg har selv kunnet foreslå reme diene innenfor det etablerte helse vesenet; ved Follo Akutteam, Aker Universitetssykehus, i samråd med noen av psykiaterne som jobbet der. Og, jeg var i gang med en pilotstudie av remediene i forhold til rusbehandling av ungdom, ved Stiftelsen Fossumkollektivet

Hva er yoga

Selve ordet yoga, kommer fra det gamle indiske skriftspråket Sanskrit, og kan ha mange ulike betydninger. En av de mest kjente betydningene er å forene. Hva er det som skal forenes? Jo, kropp, sinn og ånd, kropp, sinn og hjerte, eller kropp, sinn og selvet- alt etter hvilke ord du føler deg mest hjemme med.

Hvis vi ser til en av de viktigste yoga tekstene, Yoga Sutras, som ble skrevet av Patanjali engang mellom 5000 år før Kristus og 300 år etter Kristus, så heter

selvmedfølelse, medfølelse og empati. Mens de delene som styres av frykt, for svar og vonde følelser, krymper.

I Yoga Sutra, heter det i 1 vers: Atha yoganusasanam. Oversettelsen Michael Stone viser til i sin bok The inner tra ditions of yoga, synes jeg er viktig for å videre forstå hva yoga er: Yoga begins in the present moment. Yoga is the present moment. I øyeblikket, hvis vi er fullt ut tilstede, med nysgjerrighet, og en vennlig, ikke dømmende holdning mot hva øye blikket bringer, kan vi oppleve Yoga som mål, en forening av våre kropp sine sanser og inntrykk, med vårt hjertes vennlighet og empati, og med vårt sinn. Yoga er slik sett ikke å forstå med hva som skjer i en yogatime, men hva som skjer i hvert øye blikk, i våre liv. Økt tilstedeværelse skjer, ved at yoga stimulerer oss til, at vi på yogamatten, og i livene våre, begynner å

tradisjonene, hadde man en teori om at i tillegg til vår fysiske kropp, også har en såkalt subtil kropp. Den subtile kroppen består av energi og livskraftog har med vår psykologiske utvikling og hvordan vi har det i kropp og sinn, energimessig, følelsesmessig og tanke messig.

Chakraene tilhører vår subtile kropp, og kan ses på som energisentre eller livskraftssentre, og ligger langs vår ryggrad og i hodet. De forskjellige tradisjonene beskriver et ulikt antall chakraer. Jeg forholder meg her til 7 chakraer, som alle ligger langs vår midtlinje.

Ordet chakra betyr hjul eller disk. Tanken er, at chakraene spinner, og fordeler energi og livskraft (kalt Prana) ut til resten av kroppen. Til alle organer, til alle kroppsdeler, ned til den minste

kalles for nerveplexus. På hvert av de 7 områdene hvor chakraene sies å ligge, vil vi finne nerveplexus, som hver og en påvirker ulike kroppslige funksjoner. I tillegg vil vi finne hormonproduse rende kjertler tilknyttet hvert område hvor chakraene ligger.

Nerveplexusene, de hormonprodu serende kjertlene og organene relatert til hvert enkelt chakra, påvirker hvor dan kroppen vår fungerer, både fysisk og psykisk.

Innenfor yoga sier en at chakraene tar imot, behandler, lagrer og videre formidler energi og informasjon. Fra våre omgivelser, fra hva vi spiser og drikker, fra hva vi opplever, og hvor dan vi blir møtt av andre.

Anodea Judith sammenligner i sin bok «Eastern body western mind» kroppen vår med maskinvaren/hardware i en datamaskin, hvor chakraene >>>

er software, disketter med informasjon og programmer, og Selvet er brukeren. Informasjonen og «programmene» til de enkelte chakraene, er bygd opp gjen nom vår utvikling, fra barndom til i dag. Samtidig er «programmene» til en viss grad bevegelige gjennom livet. Hva livet bringer og hvilke valg vi gjør kan forandre oss, og dermed forandre «programme ne»

Programmene hun snakker om, kan forstås som det psykologiske begrepet «indre arbeidsmodeller», som barnet pri mært utvikler gjennom oppveksten med basis i omsorgsgivere sin måte å møte barnet på, og relasjonen dem imellom. Arbeidsmodellene, blir måter den enkelte forstår og møter seg selv og andre på, samt livets mange hendelser og utfordrin ger. De er som arbeidsmodeller over livet og tilværelsen, og hvordan møte livet og tilværelsen.

Chakraene kan slik sett ses på som byg gesteiner i vår identitetsutvikling, til å bli den vi er i dag, følelsesmessig, tankemes sig, reaksjons og handlingsmessig.

Dr. Bachs Blomsterremedier og yoga for Chakraene

Dr. Bach´s Blomsterremedier kan virke harmoniserende på våre sinnstilstander og våre følelser, både i et her og nå per spektiv, men også de følelsene og sinns tilstandene vi har en tendens til å havne i, igjen og igjen. Våre tanke, handlings og følelsesmønstre, som kan ha blitt så sementerte at de oppleves som en del av den vi er. Følgelig vil de også virke inn på chakraene, som jo har med den vi er å gjøre, hvilke arbeidsmodeller vi møter verden med.

Yoga vil i seg selv virke balanserende på kropp og sinn og følgelig også på chakra ene, men yoga kan også ha som et uttalt formål å virke balanserende på de ulike chakraene. La oss her kalle yoga med et slikt formål for Chakrayoga.

I det følgende vil jeg først forklare litt om chakraene, relatert til vår utvikling igjennom barndom og ungdomstid, før jeg sammenstiller følelser knyttet til 1 chakra med 2 Dr. Bach´s Blomsterremedier og 1 yogaøvelse.

Hvert enkelt chakra kan ses på som relatert til 7 ulike utviklingstrinn, som vi psykologisk sett går gjennom i barn dommen. Hvor ulike kompetanser skal utvikles og mestres. Forenklet sett kan disse kompetansene sammenfattes i disse

overskriftene for hvert enkelt chakra (overskriftene er hentet fra min kom mende bok; Yoga og livsmestring i skole og oppvekst):

• Rotchakra; Trygghet, tillit og tilhø righet.

• Harachakra; Føle, sanse, utforske.

• Solar Plexus Chakra; Selvfølelse, selvstendighet, viljeskraft

• Hjertechakra; Empati, relasjoner, selvregulering

• Halschakra; Kommunikasjon og kreativitet

• 3 øye chakra; Balanse, konsentra sjon, læring, selvinnsikt

• Kronechakra; Integrering, tilstede værelse, visdom

Eksempel på 1 chakra, og hvordan Dr. Bachs Blomsterremedier og yoga kan virke harmoniserende på dette chakraet sine relaterte tema.

HarachakraFøle, Sanse, Utforske

På Sanskrit, kalles Harachakraet for Svadisthana. Det betyr ens eget hjem. På dette utviklingstrinnet (primært 6-24 mnd alder, men også senere i livet), skal barnet blant annet danne en emosjo nell identitet. Hvor barnet forhåpentlig vis får en opplevelse av at det er trygt å ha følelser, og å føle. Denne tryggheten bygger på hvordan forrige chakra sine utviklingsområder ble løst; trygghet, tillit og tilhørighet. Og, på hvordan omsorgs personene møter barnet sine følelsesut trykk. I denne alderen skal barnet utfor ske verden, via sine sanser, via sin kropp, og via sin tiltagende evne til å bevege seg rundt. For å utforske, å være nysgjerrig, å få en appetitt på livet, trenger barnet en trygg base. Det vil si, en trygg omsorgs person å komme tilbake til. Nå er det slik at i alle menneskers liv, vil ikke alle utviklingstrinn forløpe opti malt. Vi vil alle oppleve at i ett eller flere av utviklingstrin nene, vil vi ikke bli

møtt på den måten vi trenger å møtes. Følgelig vil vi alle ha «skjevutvikling» på visse livsområder. Dersom det skjer på

Harachakraet sitt trinn, så vil det kunne føre til at vi blant annet kan få:

• For stort/lite fokus på hva vi sanser og på nytelse, noe som kan gi seg uttrykk på områder som; sex, mat, rusmidler, adrenalinfylte aktiviteter

• Skam i forhold til hva du har behov for, kjenner eller føler

• For sterk/liten kontakt med følelser, dramatiske følelser/skape drama, svingende følelser, avskrudde følel ser, følelseskald, nummen, rigid, for pliktoppfyllende

• Lite glede, energi og kreativitet, depresjoner

• Tilpasser seg andre for mye, kame leon

• Lavt selvverd

2 remedier for Harachakra sine tema

Det er mange remedier som kan adresse re ubalanser i Harachakra som vist over. Jeg vil her nevne 2:

Agrimony

En måte å håndtere følelser på, er å ikke forholde seg til de. Å flykte fra de på ulike vis. Remediet Agrimony, er for de som skjuler vonde følelser og problemer bak en munter fasade, bak smilene sine. De kan tendere til å ville være i lystig selskap med andre, og kan ha lett for å takke ja til rusmidler av et eller annet slag. Vi kan alle i perioder ta på oss en maske, når vi ikke vil at andre skal se hvordan vi har det. Vi vil kanskje heller ikke selv måtte kjenne på, eller forholde oss til vonde følelser, symptomer eller vanskelighe ter. Noen av oss har denne tendensen i sterkere grad. Som om det er en del av vår personlighet. Eksempelvis kan vi ha blitt klovnen, den som muntrer opp våre omgivelser, som en respons på å ha vokst opp i et utrygt hjem, hvor vold og rus var en del av tilværelsen.

Samtidig er det en formidabel egenskap å ha humor og glede!

Det kan smelte hjerter og løse opp i kon flikter. Det er viktig å være en fredselsker, så lenge det ikke kun er en unnvikelses strategi for å slippe å forholde seg til hva som er.

Agrimony kan hjelpe oss til en større grad av aksept også av livets tyngre sider, til å ikke dytte alt under teppet til det velter ut, men kikke på hva som er, litt etter litt. Samtidig som en kan la glede, humor og et ønske om fred være sterkt tilstede, med alle de gaver det bringer.

Crab Apple

Harachakra har som nevnt også med hva vi sanser å gjøre, utforsking av verden gjennom våre sanser, gjennom vår kropp. Ubalanse i dette chakraet, kan også for tone seg som et vanskelig forhold til egen kropp. Eksempelvis kan vi prøve å døyve følelser ved å legge et stort fokus på krop pen istedenfor. Vi kan få et problematisk forhold til mat, enten overspise eller sulte oss selv. Vi kan komme til å ha større fokus på å ha et pent utseende, pene klær, sminke, og en veltrent kropp, enn på vårt indre. Eller vi kan komme til å legge for stor vekt på renslighet, bakterier, ryddig het eller et perfekt hjem. Dette remediet kan hjelpe oss til å få et perspektivskifte, på hva som er viktig i livet. Det er som når vi ser oss i speilet, og utbasunerer at vi «ikke ser ut», men, ved remediets hjelp, blir det som å gå til vinduet- hvor vi fak tisk ser ut. Eller at vi forstår at det er bedre med litt skitt i krokene enn «et rent helve te». Vi kan få hjelp til større aksept, av vår kropp, av oss selv og av våre omgivelser.

Noen få eksempler på andre relevante remedier:

• Remedier som har med rigiditet og perfeksjonisme å gjøre, så som; Rock Water

• Lite kontakt med emosjoner, glede og håp, så som; Wild Rose, Gorse, Mustard

• Remedier som har med sterke følel ser å gjøre, så som; Holly, Willow, Chicory

1 Yogaøvelse for Harachakraet

Harachakraet sitt element er vann. Både smørningen av våre ledd, lymfen og blo det sin flyt rundt i kroppen, har med

Harachakraet å gjøre. Hele bindevevet er forbundet med dette chakraet. Har du mye stive ledd eller muskulatur, vil øvel ser for dette chakraet virke helbredende for deg.

Dermed vil øvelser med mye flyt i seg, slik denne øvelsen jeg vil beskrive under, og som jeg har kalt Livet er i evig bevegel se (sufisircles) være nyttig. Den vil også virke harmoniserende, ved at den åpner/ strekker hofte og bekkenområdet, siden Harachakraet er lokalisert i bekkenom rådet. Alle øvelser som har med bekken, hofte og nedre delen av mage og rygg å gjøre, vil således påvirke dette chakraet.

Å bli kjent med hva du føler og hva du sanser, er integrerte deler av yoga, men også særlig relatert til Harachakraet. Å rette ekstra oppmerksomheten mot hva du sanser og føler mens du gjør øvelsen, vil dermed også virke balanserende på Hara.

Livet er i evig bevegelse (Sufisircles)

• Sitt på stolen din med bena godt plantet i bakken, eller på gulvet i skredderstilling.

• La henda hvile på knærne dine.

• Lukk øynene dine hvis du vil.

• La pusten gå gjennom nesen gjennom hele øvelsen.

• Begynn å lage bittesmå, sakte sirkler til høyre, fra området øverst i magen og få med deg brystet.

• Prøv å la resten av magen og ryggen være mest mulig i ro.

• Etter hvert lar du sirkelen bli bittelitt større, slik at du kom mer til ytterkantene av hvordan det er mulig å bevege denne delen av kroppen.

• Etter noen sirkler på denne måten, lager du nå større og større sirkler, med hele over kroppen din, og med hele ryg graden din.

• Til sist lager du så store sirkler til høyre som det er mulig for deg å lage. Så store at overkrop pen din kanskje møter lårene dine.

• Alt foregår i veldig rolig tempo.

• Kom sakte til en stopp, og til senter.

• Begynn så til venstre, på samme

vis. Fra bittesmå sirkler, til helt store.

Avslutning

De fleste som søker meg, kommer fordi det har skjedd alvorlige hendelser i livet deres nylig, de har det vondt og van skelig. Noen kommer også som følge av fysiske utfordringer, skader eller sykdommer. Eksempler på klienter jeg har nå om dagen; en er pårørende i en drapssak, en kommer som følge av en voldtekt, en er bipolar og kommer på grunn av sterk angst og en er i en livskrise som følge av et samlivsbrudd. Jeg skreddersyr remedier til de basert på en lengre samtale, som innledes av en meditasjon eller pusteøvelse, hvor de så retter fokus mot hva de ønsker å dele med meg. Hva veier tyngst på deres hjerte. Jeg gir de så lyd og vokalhealing (som jeg kan beskrive i en annen artik kel for dere), og velger yogaøvelser for de til hjemmebruk, basert på chakraene som er involvert i temaene de har tatt opp med meg. Hvor jeg har omdøpt øvelsene til å beskrive hva de er ment å adressere. For eksempel «Jeg kan lytte til hva jeg trenger», «Jeg kan finne trygghet» eller «Min kjerne er sterk». Denne kombinasjonen, av terapeutisk samtale, remedier, lyd og vokalhealing og yogaøvelser (til tider også andre terapiformer), når klientene både på et kroppslig, emosjonelt og sjelelig plan. Det har jeg sett virkelig er til hjelp og støtte på deres livsvei.

Om artikkelforfatteren:

Kursholder Isabelle Schjelderup er sosionom med videreutdanning i Akutt og Ambulant krisehåndtering. Hun er Helhet sterapeut, Bachterapeut og Lærer i Den Internasjonale Bachterapeut utdannelsen Trinn 1-3, Yogalærer, Lyd og Vokalhealer, og har videreutdanning i flere alternative og komplementære behandlingsformer. Hun er også forfatter, og har utgitt boken «Lek med Yoga» på CappelenDamm Akademisk. Neste bok heter «Yoga og livsmestring i skole og oppvekst», har forord av Dalai Lama, og medforfat terinner er Ingunn Hagen- professor i psykologi ved NTNU og Anodea Judithinternasjonalt bestselgende forfatter, psykolog og yogalærer.

Hjernens lymfesystem

Kan soneterapi ha innvirkning på sykdomstilstander hvor dette systemet er involvert?

Av Terje Varpe, Naturterapeut MNNH

«Missing link found between brain, immune system -- with major dise ase implications». Dette var overskrif ten på en pressemelding fra University og Virginia 1/6 20151), som igjen viste til en artikkel i Nature i juni 2015 2) Dette fanget min interesse, særlig siden jeg i en årrekke har undret meg over at noen soner på føttene hadde fått over raskende stor plass – spesielt relatert til tærne. Forfatterne av artikkelen, Antoine Louveau og hans stab beskrev i detalj sine funn og hvordan de fant hjernens lymfesystem på mus. De fant dette på mus, og forskningsgruppa antok at dette lymfesystemet også vil kunne finnes på mennesker.

Det er fortsatt ikke akseptert av hele den medisinske verden at vi har et lymfesystem i hjernen.

Det er fortsatt ikke akseptert av hele den medisinske verden at vi har et lym fesystem i hjernen. Likevel har denne forskningen ført til stor endring av hvordan vi ser på hjernens forsvarssys tem. Nettstedet Forskning.no beskrev oppdagelsen som «Ny del av hjernen oppdaget». 3), og mente at vi kanskje må skrive om våre lærebøker når det gjel der vår forståelse av sykdommer som autisme, Alzheimer, demens, MS mm.

Senere har andre forskere funnet fram til metoder som gjør at det er mulig å identifisere dette lymfesystemet også hos mennesker. Tilførsel av prote inrik lymfatisk væske i stedet for kon trastmidler, har gjort at lymfesystemet gir magnetisk resonans og det er da mulig å se dette med 3D MR. Denne forskningen er presentert av ei gruppe forskere så sent som januar 2022 4)

Hjernens lymfesirkulasjon dreneres til lymfeknuter dypt inne i nakken

Jeg tok i 2015 selv kontakt med Louveau og fikk tilgang til materialet tilhørende hans forskning. Jeg satte i gang med å analysere mine tidligere og nye funn, og har siden utviklet sonekart for behandling av soner for hjernens lymfesystem. Dette arbeidet har vært særdeles tidkrevende, men har etter min erfaring brakt behandlingsmulig hetene med soneterapi et langt skritt fremover.

Dette siste skyldes at lymfesystemet i hjernen i tillegg til å følge vene-sinussystemet, også følger enkelte av hjer nenervene, deriblant n. vagus. Andre noe mer underlige symptomer kan være det jeg har valgt å kalle «å høre og se seint». Dvs. at du hører og ser, men hjernen prosesserer ikke kjapt nok til at du registrerer det du hører eller ser før det har gått noen sekunder. Dette kan være både ekstremt plagsomt, men også direkte farlig f.eks. i forbindelse med bilkjøring. Videre vil symptomrekken kunne bli nesten uendelig, dersom dette systemet påvirker funksjonen i n. vagus.

Korona og hjernelymfe

Mine funn som kan relateres til hjer nens lymfesystem i tillegg til forskjel lig immunproblematikk, er symptomer som hjernetåke, hodepine, balansepro blemer og svimmelhet, samt problemer med hørsel og lukt – og mage og tarm.

Koronasykdom gir nye plager for en rekke pasienter. 56% av alle smittede melder om utmattelse, tap av smak- og luktesans, hjernetåke, ifølge Forskning. no 5). Nesten 20% melder om plager et år etter sykdommen. Lignende funn er gjort andre steder i verden 6). Samme nettsted melder om at årsaken til dette oppfattes som et mysterium. Men en

Symptomer som hjernetåke og andre kognitive funksjoner blir ofte raskt bedre ved behandling.

Hjernens lymfesystemets lokalisering på foten

artikkel i Science Daily viser til studier der blant annet hjernetåke kan skyl des forstyrrelser i cerebrospinalvæsken (CBF) 7). Når forskingen til Louveu og hans team mener at hjernens lymfe system drenerer CBF, blir dette en sam menheng som soneterapeuter bør være spesielt oppmerksomme på. I tillegg til gjennomlevd korona-sykdom, registrer jeg også at vaksinene mot korona kan skape de samme symptomene.

bedre ved behandling. Behandlingen bør gjøres med stor nøyaktighet for å få til en god lymfesirkulasjon. Det er naturlig nok litt for tidlig å si om en får til varige bedringer.

riktig, kreves fortsatt en del arbeid og pasienterfaringer.

Behandlingen bør gjøres med stor nøyaktighet for å få til en god lymfesirkulasjon.

Behandling med soneterapi

Heldigvis viser det seg at en rekke av disse pasientene responderer bra på behandling med soneterapi. Symptomer som hjernetåke og andre kognitive funksjoner blir ofte raskt

Hjernens lymfesystem og lokalise ring i sonesystemet Lokaliseringen av sonene til lymfe systemet i hjernen ligger i små struk turer, ofte i forbindelse med tåleddene. Et viktig punkt er lateralt på oversiden i leddet til fjerde tå. Her finner vi sone for nll. auricularis posterior. Det er sannsynligvis til denne lymfekjertelen hjernens lymfe filtreres gjennom før den dreneneres videre inn i halslymfa. Pasienter melder da om at de ofte kjen ner endringer i halsen umiddelbart og at hodet blir klarere. Det må poeng teres at det selvsagt ikke bare holder med å behandle nevnte lymfekjertel. En må behandle hele lymfesystemet i hjernen for å få den rette flyt gjennom hele hjernen. For å være sikker på hvordan en behandler dette systemet

Når vi går tilbake til overskriften på pressemeldinga til Louvue, indikerer den at vi her kan ha «the missing link» mellom hjernen og vårt immunsystem. Mine erfaringer er at når vi får bedre flyt i hjernens lymfesystem, vil det også gi en bedre flyt i resten av lymfe systemet og derved også et forbedret immunsystem.

Kilder:

1. https://www.eurekalert.org/news-releases/710238

2. https://www.nature.com/articles/nature14432? mobile 3. https://forskning.no/immunforsvaret-alzheimer-de presjon/ny-del-av-hjernen-oppdaget/487404

4. https://www.nature.com/articles/s41467-02127887-0

5. https://forskning.no/covid19-hjernen/hjerneta ke-etter-covid-19-infeksjon-kan-skyldes-beten nelse-i-hjernen/1968053https://forskning.no/ covid19-hjernen/hjernetake-etter-covid-19-infek sjon-kan-skyldes-betennelse-i-hjernen/1968053

6. https://jamanetwork.com/journals/jamanetworko pen/fullarticle/2785388

7. https://www.sciencedaily.com/relea ses/2022/01/220118111405.htm

TERAPEUTDAGENE I TØNSBERG

Bare gode tilbakemeldinger etter Terapeutdagene i Tønsberg

– Vi har allerede satt en dato til neste års arrangement, for dette ble en stor suksess, sier Truls Isaksen ved Tunsberg Medisinske skole.

Tekst: Bente Wemundstad

Det var i mars i år at Tunsberg Medisinske skole avholdt Terapeutdagene for første gang utenfor skolen, og inviterte tera peuter fra både inn- og utland. Rundt 200 deltok, og enda flere fulgte foredra gene som ble streamet på nett.

– De som fulgte streamingen fikk jo ikke med seg workshopene, og der var det full aktivitet hele tiden. Deltakerne roterte mellom workshops og foredrag, og jeg tror de fikk faglig påfyll som de kunne bruke allerede mandagen etter i jobben sin, sier Truls Isaksen.

– Spesielt informativt var foredragene

rundt Covid 19 og long Covid – mange terapeuter rapporterer om pasienter som sliter med dette, og det samme med bivirkninger av vaksinen. Symptomene er ganske like, og på Terapeutdagene fikk de konkrete råd om hva slags behandling som kan være aktuell.

Maten viktig

Tidligere har Tunsberg medisinske skole arrangert terapeutdager på sko len, og da hovedsakelig for studentene.

I år bestemte de seg for å lage et større arrangement, og leide lokaliteter på Hotell Klubben i Tønsberg.

Truls Isaksen hadde flere møter med ledelsen på Hotell Klubben, der arran gementet ble holdt, på forhånd for å avtale hva slags mat som skulle serve res deltakerne.

– Mange av deltakerne er opptatt av økologisk og vegansk, samt en del har spesielle behov i matveien. Derfor var

det viktig for oss at maten på hotel let var tilpasset denne gruppen, sier Isaksen.

– Og Hotell Klubben leverte virkelig bra på alle måter, både maten, rom mene og fasilitetene vi brukte under Terapeutdagene.

Årlig samlingssted

Isaksen og Tønsberg Medisinske skole vil gjerne at Terapeutdagene skal bli et årlig, fast samlingssted for faglig påfyll fremover.

– Her kan studentene våre knytte gode, faglige kontakter, og etablerte terapeuter få oppfrisket kunnskap.

For neste års Terapeutdagene vil vi ha fokus på klinikker, og hva de tilbyr.

Det var en lang rekke foredrag alle dagene, og det ble kanskje for mye av det gode.

– Neste år skal vi legge inn lengre pauser, lover Isaksen.

NNHs generalsekretær Lidia I. Myhre holdt et innlegg for fullsatt sal.

Truls Isaksen, rektor ved Tunsberg medisinske skole, og lærer og samboer Signy Skåre.

Foto: John Petter Lindeland

Skandinavias mest komplette

• kan brukes

• kan brukes

kramper

• kan forkorter skadetiden

• kan forbedrer blodsirkulasjonen

• kan fobedrer søvn

• godt for ømme og stive muskel&ledd

er daglig leder ved Visjon Tv & Webshop as, og har i den forbindelse solgt masse av Muskler og Ledd, gel fra Universal Helseprodukter. Den er utrolig bra, jeg har blitt bra i nakken, kollegaer for ryggsmerter. Min svigermor må ha denne for å sove om natta uten plage i nakken. Mange kunder skryter om at den har hjulpet dem. Mange kunder kjøper igjen og igjen.

Jeg er glad for å ha dette produktet for salg, fordi det virker så bra.”

Margun Skevik

Oregano

The Synergy Company har konsentrert de gunstige og aktive forbindelsene til denne kraftige urten med sin potente og sertifiserte organiske CO2-ekstraksjonsmetode. Resultatet er maksimal effektivitet og renhet uten kjemiske tilsetningsstoffer eller løsemidler.

• forbedrer kroppens naturlige forsvar for en sunn immunrespons

• støtter sunn fordøyelsesflora og tarm

• inneholder 36 mg carvacrol pr kapsel

• laget med organiske ingredienser, ikke GMO, SuperPure, glutenfri, vegansk, kosher

The Synergys`SuperPure miljøvennlige ekstraksjonsmetode skiller seg ut ved at det er nulltoleranse for kjemiske løsemidler og tilsetningstoffer.

Astaxanthin

Synergy’s Astaxanthin er den første noensinne som er sertifisert organisk, helt algebasert og har en vegansk astaxanthin-formel.

• fremmer sunn hudfarge, tekstur, elastisitet og fuktighet

• god for øye- og syn

• støtter optimal ytelse og restitusjon etter trening

• sunn aldring, hjerte, mental klarhet og hjernehelse

Hver kapsel gir 6mg organisk astaxanthin fra Haematococcus alger, forbedret med organiske fosfolipider for optimalt opptak.

Rapid Rescue

Med sine ni sertifiserte, organiske urteekstrakter, beskytter Rapid Rescue deg, når du trenger det mest.

• rasktvirkende støtte for en sunn immunrespons

• sunne bihuler, hals og luftveier

• optimalt forsvar under stress, reise og sesongmessige forandringer.

• sertifisert organisk, ikke GMO, vegetar, glutenfri og melkefri