Naturterapeuten 03 2015

TIDSSKRIFT FOR NATURMEDISIN

N R . 3 / 2015 – 21. Å R G A N G

Om matvareintoleranse og diagnostikk DEBATT: UTDANNINGSSTRATEGIER SYMPTOMLEKSIKONET – ET UNIKT VERKTØY INNEN HOMØOPATIEN

Nordisk naturmedisinsk fagkongress 30. oktober – 1. november 2015 Stiftet 1994

Løssalg kr. 75,-. www.nnh.no

NNHOLD

|

Er tida mogen for eit felles høgskuleløft?

5

Om matvareintoleranse og diagnostikk

10

Kraniosakralterapi 16 Fokuserer alternative terapeuter for sterkt på symptombehandling?

20

Frå NNH-kontoret

24

Faglig oppdateringskalender

25

Fritt tilgjengelig: Kunnskap som allerede finnes

26

Homøopati og fiskeproduksjon

28

Vaksinasjon – tillit eller tvang?

30

Seriøse terapeuter – hvem er det?

33

Presentasjon av kasus: Symptomleksikonet – et unikt verktøy innen homøopatien

36

Flokkdyret menneske

47

Seriøse organisasjonar treng støtte frå forvaltning og politikarar – del 2

49

Kunnskapsbasert brobygging hele helgen!

52

Helsekampen. Hundre års strid om alternativ medisin

57

Betydelig mer næringsstoffer i økomat

59

Melk & helse

61

Kolesterol: venn eller fiende?

64

Givende seminar for tillitsvalgte

65

Valgkomiteen til NNHs Landsmøte 2016 i Bergen ønsker innspill

66

Den første nasjonale konferansen for kraniosakralterapeuter

67

Å lytte med hender og hjerte

70

Vaksiners plass i helsetjenesten

76

Retningslinjer for utdanning i refleksologi er sluttført og vedteke av sentralstyret

81

Triggerpunkter årsak og behandling

82

Om forkjølelse og homøpati

85

2 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

Utgiver Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon Skippergata 9, 0152 OSLO Tlf. 22 33 32 20.

E-post: post@nnh.no Kontortid: Tirs., ons. og tors. kl. 11.00–16.00 NNHs nettsider: www.nnh.no Redaksjon Redaktør Helen T. Holm, Gjøvik Mobil : 993 44 388 E-post: redaksjon@nnh.no

Gunnar Johan Helliesen, Stavanger Telefon 52 98 25 23 Maria Hauge, Moss Telefon 990 28 416 Nettredaktør Svein Johannessen E-post: nettredaksjon@nnh.no Annonser Ole Jørgen Strømberg Tlf. 41 27 10 75.

E-post: annonse@nnh.no Artikler & tips Artikler, bilder, tips og andre henvendelser sendes elektronisk til redaksjon@nnh.no.

3 Naturterapeuten • Oktober 2015



Redaksjonen tar forbehold om redigering og nedkorting av artikler og stoff som publiseres.Meninger som ytres i bladet representerer ikke nødvendigvis NNHs syn.

Til alle artikler bør det foreligge foto/illustrasjoner. Til papirutgaven må disse være høyoppløselige.

Formgiving Ingund Svendsen. Tlf. 480 55 068.

E-post: design@nnh.no Utgivelser: 4 ganger pr. år.

www.nnh.no

NYHET!

:g Yj eaV\Zi bZY

Bjcci³gg]Zi4 PRØV

Bjai^"DgVa HegVn

Produktene inneholder ikke kjemikalier, konserveringsmidler eller ingredienser av animalsk opprinnelse. De er trygge og ufarlige å svelge og har en nøytral, behagelig smak.

H`VYZi iVccZbVa_Z4 7a³YZcYZ iVcc`_³ii4 HZch^i^kZ iZccZg4

H g! WaZbbZg d\ ^gg^iVh_dcZg ^ ha^b]^ccZcZ ^ bjcc]jaZc4 Bjcch g4 Bjcch`daY4

PRØV

PRØV

Bjai^"DgVa GZb^9Zci

Bjai^"DgVa <Za

<dY`_Zci Vk :J hdb bZY^h^ch` jihing Ä [dg Y^c ign\\]Zi lll#egdbZY"e]VgbV#cd `jcYZhZgk^XZ/ 952 92 509 HZa\Zh ^ ]ZahZ`dhi[dggZic^c\ZcZ

AKTUELT

| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH

leiar@nnh.no

Utviklingsstrategiar for den naturmedisinske sektoren

Er tida mogen for eit felles høgskuleløft?

Som eg tidlegare har hevda: Ynskjer den naturmedisinske sektoren å vera ein subkultur framover, slik fleire organisasjonar ser ut til å meina i høve til fagkrava dei presenterer (eller mangel på slike), kan me slå oss til ro og oppretthalda status quo. Ynskjer me å bli ein livskraftig motkultur og samarbeidspartnar med etablert helsevesen, må me skapa utdanningar som samsvarar med det nivået ein finn innan offentlege helsefagutdanningar.

OFFENTLEGE UTGREIINGAR I samband med gjennomføringa av Ot.pr. nr. 27 Om lov om alternativ behandling, blei det blant anna gjort vedtak om utgreiing av fagstandard i homøopati, akupunktur, osteopati og naprapati.1) Sjølv var eg NNH sin representant når det gjeld homøopati. Alle fire utgreiingane landa på eit fireårig fulltidstudium – ein bachelorgrad med eit års tillegg – totalt 240 studiepoeng.

5 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH

leiar@nnh.no

Arbeidsgruppene hadde i tidleg fase skapt konsensus om at studieomfanget for ein sjølvstendig terapeut med ansvar i eigen praksis burde liggja høgare enn ein bachelorgrad, som i dag er 3 års heiltidsstudium. Samanlikningsgrunnlag var blant anna sjukepleiarstudiet som er ein bachelorgrad – totalt 180 studiepoeng, men kvalifiserer ikkje til ansvar i sjølvstendig praksis.

Det føreligg altså ein utdanningskonsensus med ei rimeleg brei forankring blant dei største organisasjonane innan den naturmedisinske behandlartradisjonen: Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, Norske Homeopaters Landsforbund, Akupunkturforeningen, Norsk Foreining for Klassisk Akupunktur, Norske Akupunktørers Hovedorganisasjon (dei to sistnemnde er gått inn i Akupunkturforeningen) og Norges Landsforbund av Homøopraktikare.

Eg kunne også her teke med Norsk Osteopat Forbund og Norges Naprapatforbund, men er usikker på om dei definerer seg innafor den nemnde behandlartradisjonen.

REALITETSORIENTERING OM FINANSIERING Norge har pr. dato ei høgskuleutdanning innanfor den naturmedisinske behandlartradisjonen ved Norges Helsehøyskole. Dei tilbyr ein bachelorgrad i akupunktur. På nettsidene blir det opplyst at ved sist opptak var det 19 studentar det fyrste året.2) Når ein veit at finansiering av slike offentleg akkrediterte studium ved private høgskuler i hovudsak kviler på eigenbetaling frå studentar, skal det ikkje mykje fantasi til å førestilla seg at eit slikt studentomfang gjev redusert utviklingspotensiale. I tillegg er det også kome kommentarar om ein arbeidsmarknad som ikkje er optimal, noko som kan leggja ein dempar på framtidig rekruttering.3) Offentleg finansierte høgskular er også underlagt ei budsjettramme som kan vera utfordrande, spesielt for nye fagområde der arbeidsmarknaden er ein usikker faktor. Finansieringa har vore delt inn i grunnstønad (basiskomponent) og produksjonstilskot (resultatkomponent) med ei fordeling på om lag 70/30 %. Grunnstønaden blir utbetalt som forskot, medan produksjonsstilskotet blir etterbetalt når godkjenning av denne aktiviteten/resultata føreligg.4) Finansieringsmodellen legg vekt på at utdanningsaktørane må driva kontinuerleg kvalitetsarbeid for å oppretthalda aktiviteten og dei ulike studietilboda.

NYE TANKAR Om ein tenkjer seg ei naturmedisinsk høgskuleutdanning, som både har økonomisk handlingsrom og god fagkompetanse, trur eg ein må ha eit meir fleksibelt perspektiv når det gjeld utdanningsmodell og endepunkt for kompetanse. Skal sektoren få breiare innpass i det offentlege rommet, treng me ulike kompetansar som kan komplettera kvarandre. Difor bør eit slik studium tuftast på ein brei allmenndannande fagkrets lik det ein finn innan andre helsefagutdanningar (sjukepleiar, vernepleiar osb.) med tillegg av naturmedisinsk grunnforståing/kosthald/ernæring og grunnutdanningar innan til dømes to naturmedisinske terapifag. Dette vil kunne danna fundament for ei fleksibel utdanning, som forutan å gje eit godt

6 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH

FAGSKULE VERSUS HØGSKULE/ UNIVERSITET Utviklinga mot at fleire undervisningsinstitusjonar har fått godkjent studietilbod innan naturmedisinske fag på fagskulenivå, er svært gledeleg. Det vil både vera naturleg og sterkt ynskjeleg at ein får eit samarbeid mellom desse tilbydarane og eit slikt høgsku-

7 Naturterapeuten • Oktober 2015

FORSLAG TIL MODELL

grunnlag for vidare spesialisering, også kan nyttast som rekrutterings- og kompetansegrunnlag innan andre relaterte bransjesegment (styringsverk, media, apotek, helsekost, leverandørindustrien, skolering av offentleg helsepersonell/pasientveiledning, undervisning osb.). Eit av hovudpoenga er at ikkje alle treng blir terapeutar, men heller koma ut med eit anna endepunkt for kompetanse som sektoren sårt treng – alt etter kva fagkrets dei vel.

Den relativt spreidde busetnaden i Norge, tilseier også at modellen i neste spalte vil vera gunstig i eit terapeutperspektiv. Behovet for ein meir allsidig kompetanse er fordelaktig ute i distrikta med lange avstandar til andre terapeutar/spesialistar.

Når det gjeld rekruttering, kan det vera greitt å bli minna på at pr. januar 2015, var me 5 165 802 innbyggjarar her i landet – jamstort med folketalet i dei større byane litt sør i Europa. I fyrste omgang vil det kanskje vera nok med ei slik utdanning i Norge på dette nivået, både med omsyn til rekruttering og samling av kompetanse.

Til modellen som er vist her, kan det også føyas til vidare løp mot master/doktorgradsnivå, og dermed rekruttering av forskingskompetanse med god og relevant kompetanse om det feltet ein vil forska på.

leiar@nnh.no

1. år Fellesfag: VEKS-fag, med. fag, nat. med grunnkunnskap/ terapi/kosthald/ ernæring.

60 studiepoeng

2. år Fellesfag 60 studiepoeng

3. år Fellesfag delt mellom spesialisering/fordjuping 60 studiepoeng

4. år Spesialisering/ fordjuping 60 studiepoeng lestudium. Ein kan her få ein god symbiose mellom eit praktisk orientert utdanningsnivå og ei meir akademisk tilnærming for dei som ynskjer det.5) AUTORISASJON OG FAGLEG/POLITISK AKSEPT Det er mogleg at det er prematurt å nemna autorisasjon i denne samanhengen, sidan det



www.nnh.no

AKTUELT

| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH

leiar@nnh.no

er kort tid sidan fleire organisasjonar fekk avslag på sine søknadar. Meldinga frå helsepolitisk forvaltning er at dei på det nåverande tidspunktet ikkje ynskjer fleire grupperingar inn under Helsepersonellova. Frå eit forvaltningsperspektiv kan ein skjøna ei slik vurdering, spesielt med litt kjennskap til det mangfaldet som denne sektoren representerer. I NOU 1998:21 Alternativ medisin, er det presentert 99 terapiformer – meir eller mindre omfangsrike og utbreidd. Om ein tenkjer seg at 15 av desse har potensial for eit høgare utdanningsomfang, vil dette by på utfordringar reint forvaltningsmessig om dei skulle koma inn under Helsepersonellova. Ei løysing kunne då heller vera å autorisera grunnterapeutiske utdanningar innafor ein avgrensa fagidentitet, slik at ein stod att med ei handfull grupperingar – eller færre.

Fleire statar i både USA og Canada har relativ lang erfaring med ei slik regulering6).

Det viktigaste til å byrja med, ville likevel vera arbeidet med å overtyda både forvaltning og politikarar om at samfunnet treng ein medisinsk tradisjon ved sida av den etablerte, som har ei meir økologisk tilnærming til sjukdom og helse. Det biokjemiske hegemoniet i medisinsk vitskap har utan tvil skapt framgang på mange område, men har samstundes svekka fokuset på andre terapeutiske tilnærmingar – spesielt overfor samansette kroniske lidingar. Og sidan folk flest er individ som responderer ulikt, må me difor ha eit mangfald i det terapeutiske feltet. Me treng pragmatiske tilnærmingar, gjerne på tvers av medisinske tradisjonar og fagfelt.

Hovudmålet er at dette skal skje innafor trygge rammar, både fagleg og etisk. Difor er utdanning og kompetanse avgjerande element for om samfunnet vil akseptera ei slik tilnærming.

SAMARBEID MELLOM ORGANISASJONAR NNH har hatt kontakt med høgskule i samband med utdanning på dette nivået. Rådet dei gav oss var: O Lag oversikt når det gjeld kompetanse innan feltet: høgskulelektor, forskarar med doktorgrad, anna fagpersonell som eventuelt kan realkompetansevurderast av høgskulen.

O Laga skisse til ein fagplan med studiepoengfordeling mellom dei ulike faga.

Mange organisasjonar sit på verdifull kompetanse når det gjeld slike prosessar. Om fleire gjekk saman, trur eg dette vil bli oppfatta som ein ny giv mange ville helsa velkommen.

Hansken er hermed kasta, ikkje i tydinga av at ein har resignert, men at ein ny er kasta inn i ringen.

KJELDER 1. D elrapportar om homøopati, akupunktur, osteopati og naprapati – Helsedirektoratet.

2. http://nhck.no/studie/akupunktur 3. Utdanning til fattigdom. De Qi – nr. 3/2011 4. https://www.regjeringen.no/contentassets/95742f2460c74ee5aecf9dd0d2a8fc9f/finansieringuh_rapport.pdf 5. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269378-rammeplan_for_ ingeniorutdanning_05.pdf 6. http://www.fnmra.org/ http://nzamh.org.nz/wp-content/uploads/2015/09/World-Federation-Report_June2015.pdf

8 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

Den store lille banken for bedrifter

Hold fokus på det du kan best, så ordner vi bank og forsikring for deg!

Du synes kanskje ikke det høres så spennende ut, men vi elsker bank og forsikring. Ikke så rart egentlig – det er det vi er best på, akkurat som du er best på det du driver med.

Du kan ditt fag, vi kan vårt fag. Vi tar oss av det trivielle slik at du kan fokusere på det som sikrer bedriften vekst og inntjening.

Ta kontakt med oss for å høre mer om hvordan vi kan hjelpe bedrifter i Oslo og Akershus!

Ring 07050 eller send e-post til 07050@sparebank1.no

AKTUELT

|

FRIDE AASEN, REG. BIOPAT MNNH

frideaas@online.no

Om matvareintoleranse og diagnostikk

10 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

FRIDE AASEN, REG. BIOPAT MNNH

frideaas@online.no

VG slo i sommer stort opp under tema «Gransker matintoleranse». Artikkelen dekket mer enn 7 sider. I kjølvannet av denne artikkelen har mange kastet seg på klagekoret med utrolige kommentarer som blant annet KrF-politiker i Helse- og omsorgskomiteen, Olaug Bollestad: «Nå må det føres tilsyn, og vi må se på hva vi kan gjøre med lovverket.

Dette kan bli så ille at liv står på spill, så her er det politikernes plikt å gripe inn. Vi er nødt til å stille krav til de som tilbyr slike tester, de som tar dem og hva de tilbyr av produkter».

Fride Aasen

P

aul Joakim Sandøy, prosjektleder i Civita sier til VG1): «Rundt 1,2 millioner nordmenn tror de lider av allergi eller overfølsomhet, godt hjulpet av tester og bekymrede behandlere som vil fri oss fra våre lidelser. Problemet er at disse testene ikke har rot i virkeligheten. For å parafrasere epidemiologen Preben Aavitsland2): Epidemien er falsk. Smitten kommer fra internett, og smittekilden er en allianse av alternative klinikker og laboratorier. Med mindre du har fått diagnosen av legen din, er sannsynligheten stor for at du ikke er matintolerant likevel. Varsellampene bør blinke allerede når man ser hvem som tilbyr testene: Akupunktører, homøopater, naturterapeuter, kinesiologer – kjente aktører i alternativfloraen som har gode intensjoner, men det til felles at de ikke er opptatt av dokumentert effekt. I stedet leverer de personlige anekdoter og avanserte begreper som gir håp om bedring, uten eksplisitt å love det».

LETTERE FORVIRRET Som aktør i denne «alternativfloraen av gode intensjoner» gjennom 30 år, satt jeg med åpen munn og var lettere forvirret etter å ha lest artikkel og kommentarer. Jeg kjenner godt til testene og min første reaksjon etter å ha lest dette var bare undring. Jeg gikk derfor rett til selve testene som den gode journalisten hadde lagt tilgjengelig på nettutgaven av avisen. Da ble jeg ennå mer forvirret og spørsmålet hang i luften: Hvordan er det mulig å skrive dette på grunnlag av disse testene?

Jeg er nysgjerrig på om noen av dem som kommenterte artikkelen har lest testresultatet.

Jeg er også nysgjerrig på om skribentene har gode nok kunnskaper om immunforsvaret vårt og hva en intoleranse er.

11 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

FRIDE AASEN, REG. BIOPAT MNNH

frideaas@online.no

FRISK UNG JENTE Journalisten er en frisk, ung jente som via 3 terapeuter/klinikker tok 3 forskjellige tester som ble sendt til laboratoriet EU BioTek (30. september 2014, 11. februar 2015 og 12. februar 2015).

96 matvarer ble testet alle 3 ganger. Reaksjonene blir synliggjort av en horisontal søyle fra 1 til 6. Reaksjoner fra 4 til 6 har fargekode rød og indikerer et varsel om intoleranse.

Artikkelen kommer med en definisjon om hva en matintoleranse er: «Pr definisjon er man syk dersom man har en matintoleranse», ifølge fagpersoner ved allergi- og overfølsomhetsavdelingen ved Oslo Universitetssykehus. Det syntes jeg er en merkelig definisjon og finner den ikke igjen innen relevant forskning. At det kan forårsake sykdom er noe annet. Imidlertid vil de fleste mennesker reagere med langt svakere symptomer. Vi må derfor se mer på hva en matintoleranse er.

HVA ER EN MATINTOLERANSE? En matallergi er ikke det samme som en matintoleranse3). En allergi vil man straks reagere på, og på samme måte hver gang. Er du allergisk mot gulrot reagerer du hver gang du spiser det, uansett om det bare er en liten bit du får i munnen. En intoleranse er blant annet påvirket av fordøyelsen og dens evne til å bryte stoffet ned, blant annet via enzymproduksjon og bakteriefloraens fermentering.4) I en artikkel på nettsiden til Europen Food Information Council kan vi lese blant annet dette om matintoleranse5): «Food intolerance may invoke similar symptoms to a food allergy (including nausea, diarrhoea and stomach cramping) however the response does not involve the immune system in the same way. Food intolerance occurs when the body can’t digest a food or food component properly. While people with true food allergies generally need to eliminate the offending food altogether, people with an intolerance can often tolerate small amounts of the food or food component without symptoms.»

Her er det tydelig å lese at en intoleranse ikke nødvendigvis gir sterke symptomer.

IMMUNREAKSJON For å få en immunreaksjon (dannelsen av antistoffer) må antigen og immunceller møtes – ellers skjer det ingen immunreaksjon. Derfor har vi hud og slimhinner for å beskytte oss mot et fiendtlig miljø utenfor kroppen. Det er her fordøyelsen kommer inn i bildet, med sine nedbrytningsstoffer og beskyttende slimhinner. Optimalt sett skal slimhinnene beskytte oss fra alt truende på samme tid som de skal absorbere næring. Immunsystemets første lov er å skille mellom det som er fremmed for kroppen og dens egne celler. Mat som ikke er brutt ned, oppfattes av immuncellene som «fremmed». Derfor er en god fordøyelse det som forsvarer oss best mot matintoleranse. Det ligger i ordet: «Immuncellene tolererer ikke stoffet og starter en immunreaksjon for å forsvare kroppen fra noe de tror at vi ikke skal ha i oss». I og med at en intoleranse er avhengig av fordøyelsen, vil denne reaksjonen kunne forandre seg, grunnet

12 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

FRIDE AASEN, REG. BIOPAT MNNH

frideaas@online.no

blant annet sammensetningen av maten vi spiser. Spiser vi hovedsakelig det som fordøyelsen effektivt bryter ned, kan vi lettere tåle noe som vi andre ganger er intolerant overfor. Men spiser vi mange matsorter som fordøyelsen ikke klarer å bryte ned, kan vi plutselig reagere på den samme matvaren som vi tålte måneden før. Dette vet vi er med på å gjøre det vanskelig og finne ut hva folk reagerer på. De fleste som har pollenallergi vet godt at selv om man kan tåle epler resten av året, klør det i øynene (eller hvor vi nå får utslag) når vi spiser epler i pollensesongen. Det vil si at vi har lavere toleranse for en matsort når vi samtidig blir utsatt for andre ting vi ikke tåler. Dette vil selvfølgelig også vise seg på prøver. Vi terapeuter er altså ikke ute etter å gå med millimetermål når vi leser tester for intoleranse. De matvarer vi reagerer sterkt på, er det dog viktig å ta hensyn til6).

ANTIBIOTIKA OG TARM I vår tid er det godt dokumentert at antibiotika har negativ virkning på fordøyelsen ved blant annet å forandre sammensetningen av den viktige bakteriefloraen som gjør at vi overlever og holder oss friske7). Det er også godt dokumentert at forandring av bakteriefloraens sammensetning og kvalitet, kan gjøre oss psykisk syke8). Det har i den senere tid eksplodert av forskningsstudier om dette tema.

Tilbake til testen som er nevnt i artikkelen: De tre testene har stor grad av reproduserbarhet. Test 2 og 3 (som er tatt 2 dager etter hverandre) har godt over ca 95 % likhet med hverandre – 96 matvarer og over 90 % likhet9).

«Testene har ikke rot i virkeligheten», påstår Paul Joakim Sandøy. Med over 90 % reproduserbarhet – hvor stor sjanse er det for at dette er tilfeldig? Det er litt større forskjell når det gjelder den testen som ble gjort noen måneder tidligere, men fortsatt høy grad av likhet. Noe forsker og direktør ved NAFKAM Vinjar Fønnebø bemerker: «Jeg syntes at reproduserbarheten var veldig lik i testene», sier Fønnebø. Han mener imidlertid at testen er ubrukelig uten å komme med noen informativ begrunnelse.

I dag står vi overfor en stor trussel forårsaket av vårt offentlige helsevesen, nemlig antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens innebærer at bakterier kan endre sine egenskaper ved at de raskt får overført gener fra andre bakterier10). Det gjør at antibiotika virker dårligere eller er helt uten effekt, og bakteriene er blitt enda mer patogene (sykdomsfremkallende).

KRITIKKVERDIG Det som imidlertid er mest kritikkverdig, er det påståtte utsagnet fra terapeuten som sa at journalisten var veldig syk. Testen viser utrolige små utslag, ingen utslag som jeg ville vurdert som alvorlig, og det er bekymringsverdig hvordan en terapeut kan lese testen slik. Noen få kolonner berører det røde feltet, men går ikke helt inn. Det kritikkverdige er derfor påstanden fra terapeuten, men den rokker ikke ved testens troverdighet som artikkelen og kommentarene viser til. Det er ingen tvil om at terapeuter som skal behandle mennesker, må ha utdanning som gjør dem i stand til å vurdere slike tester og ta syke i kur. Det holder ikke å være sone-

13 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

FRIDE AASEN, REG. BIOPAT MNNH

frideaas@online.no

terapeut/homøopat/akupunktør og plutselig rekvirere matintoleransetester og vurdere etter en fargekode. Skal man vurdere slike tester, må man ha god medisinsk faglig kunnskap om fordøyelse, immunsystemet og dets sykdommer, og også om naturlige variasjoner i hva man tolererer. Da det foregår mye ny forskning innen dette området, er man også nødt til å holde seg à jour. På grunnlag av kommentarer i denne artikkelen vil jeg også påpeke at det ikke finnes bedre tester i dag. Det kan høres ut som at om du bare går til legen, vil han/hun vite hva man skal teste for. Det er også verdt å merke seg at mange leger bruker disse testene. Tester for allergier og intoleranse er et vanskelig tema11). Derfor burde vi samarbeide og dele kunnskap og erfaring.

Min mening er at artikkelen i VG kommer med en uriktig definisjon av matintoleranse. Her burde man gått til flere kilder da det finnes mange relevante fagartikler og studier som belyser tema. I tillegg vurderes også selve testene helt feil. Ut fra testene er det ganske tydelig at journalisten ikke hadde større problemer med matintoleranse. Disse to faktorene får derfor innholdet i artikkelen til å virke meningsløst.

Leger og politikere som journalisten har fått til å kommentere, virker ikke å ha satt seg tilstrekkelig inn i verken testene som ble gjort eller relevant forskning om temaet, men stoler kun på journalistens utsagn.

Det er imidlertid kritikkverdig at en terapeut kaller denne journalisten for syk, dersom vedkommende gjør det på grunnlag av denne testen (vi vet ikke hva som har blitt gjort/sagt ellers i konsultasjonen, som selvfølgelig kan være utslagsgivende for kommentarene).

Vi bør gjøre det vi kan innen vår egen bransje for å utdanne terapeuter med god faglig bakgrunn, til å forstå og vurdere slike tester.

«Skal man vurdere slike tester, må man ha god medisinsk faglig kunnskap.»

KILDER 1 og 2. http://www.vg.no/nyheter/meninger/matintoleranse-og-allergier/matintoleransebloeffen/a/23481289/ 3. http://www.funksjonellmedisin.no/matintoleranse 4. http://physiology.elte.hu/gyakorlat/cikkek/Food%20allergies%20and%20food%20intolerances.pdf 5. http://www.eufic.org/article/en/expid/basics-food-allergy-intolerance/ 6. http://forskning.no/bakterier-menneskekroppen-immunforsvaret-allergi/2008/02/allergimysteriet-lost 7. http://www.apollon.uio.no/artikler/2014/3_antibiotika.html 8. http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1757-4749-5-3.pdf 9. http://www.vg.no/forbruker/matintoleranse-og-allergier/her-er-maries-21-testresultater/a/23457054/ 10. http://forskning.no/helse-bakterier-mikrobiologi/2008/02/bakterier-gode-kommunikatorer 11. http://tidsskriftet.no/article/1618329

14 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

Annonse

Ny importør av NDS-produktene Holum Consulting AS har nylig fått agenturet for NDS’ produkter i Norge.

Vegard Holum, som fra før er kjent for San Omega-3, er personen bak dette firmaet.

Med på laget er Eva Badendyck som også tidligere har jobbet med NDS-produktene.

Hun har vært i kostholdbransjen i en årrekke og er et kjent fjes for mange. Hun er salgssjef og den som er ansvarlig for kundekontakten.

NDS har en serie produkter bestående av vitaminer og mineraler. Det spesielle er at ingen av disse produktene består av isolerte vitaminer eller mineraler, men finnes sammen med matvarestrukturer som protein, fett, karbo­ hydrat, lipoproteiner, glykoproteiner, glykolipider og fosforbundet protein. Produktene er lagd slik fordi ingen vitaminer finnes alene i naturen, men alltid inngår i en helhet. NDS sine tilskudd er derfor sammensatt med de synergister og antagonister som er hensiktsmessig for de enkelte vitaminer eller mineraler.

Kosttilskudd laget på denne måten kalles «Food Structure Nutrients» og produseres ved å la levende organismer ta opp i seg de stoffene som vi ønsker. Deretter lages tilskuddet av disse organismene. Vi kan derfor si at disse tilskuddene er matvarer og ikke syntetiske substanser.

Det hevdes at dette gir et bedre opptak i kroppen og at de ønskede vitaminer og mineraler ikke skilles ut av kroppen på samme måte som syntetiske, noe som gjør at organismen belastes mindre. Dette kan gi bedre utnyttelse av vitaminer og mineraler, noe som kan være en fordel når tillatte daglige doser er lave. I tillegg blir også risikoen for overdosering mindre.

NDS har probiotika for en rekke formål. De ulike bakteries­ tammene er sammensatt for å kunne gjenopprette ulike typer ubalanser i tarmfloraen.

Hvis vi ikke har den rette balansen i vårt tarmsystem, hindres opptaket av næringsstoffer fra mat og fra tilskudd.

De gode tarmbakteriene hjelper med den siste nedbrytningen av kostens næringsstoffer og danner energi til den aktive transporten gjennom tarmveggen og ut til blodbanen.

Uønskede bakterier, sopp, virus eller parasitter i tarm­ kanalen kalles dysbiose. En slik tilstand kan gå kraftig ut over vårt opptak av næringsstoffer. Alt for mange mennesker har dårlig fordøyelse, dysbioser eller nedsatt næringsopptak, og derfor vil NDS probiotika nesten alltid kunne inngå i den grunnleggende tilskuddsplanen.

NDS probiotika er tørkede tarmbakterier som skal gjenopp­ lives ved å bli tilført vann. Det gjøres best ved å tilsette ønsket dose, som oftest mellom 1/2 og 1 teskje, probiotika i et glass lunkent vann. Denne blanding skal stå minst 15 minutter for at bli reaktivert før det drikkes. Det er best å drikke disse rehydrerte tarmbakteriene rett før sengetid, så de har god tid til å passere, og feste seg i, hele mave­ og tarmkanalen i løpet av natten.

Bakteriene i NDS Probiotika blir tørket, eller dehydrert, i sin mest aktive livsfase. Når de blir vekket til live, eller rehydrert, fortsetter de sin naturlige vekstfase. Det er også tilsatt litt prebiotika, som er mat til probiotika, for å gi bakteriene en “matpakke” med på reisen gjennom fordøyelseskanalen slik at de fortsetter å vokse og fester seg til tarmens slimhinne.

Eva Badendyck svarer på dine spørsmål om nds-produktene.

naturen vet alltid best!

Med dette som leveregel ønsker jeg å tilby deg naturlige og virkningsfulle produkter av høy kvalitet. det er mitt ønske å bidra til og sikre deg den beste helsen.

som terapeut vil du få spesielt gode tilbud.

Ta kontakt med Eva på telefon eller e-post.

Foto: Eva Badendyck

Foto: Vegard Holum

Holum Consulting As

san Helse As

www.nds-norge.no tlf: 400 65 333 eva@holcon.no

www.sanhelse.no tlf: 400 75 222 post@sanhelse.no

BOK

| TRINE HAMNVIK, REG. KRANIOSAKRALTERAPEUT MNNH

post@nnh.no

Kraniosakralterapi

16 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

BOK

| TRINE HAMNVIK, REG. KRANIOSAKRALTERAPEUT MNNH

post@nnh.no

Det er gledelig at det har kommet en bok om kraniosakralterapi (KST) på norsk. Boken har fått god spredning via bokklubben Energica. Selv har jeg fått flere pasienter som har fått lyst til å prøve KST etter å ha lest boken. Denne anmeldelsen er skrevet for å få svar på spørsmålet om dette er en bok vi kraniosakralterapeuter kan anbefale til de av våre pasienter som ønsker å vite mer om kraniosakralterapi.

F

orfatteren er utdannet i kraniosakralterapi ved Upledger Institute (UI), – samme skole som jeg har gått. En stor del av forklaringsmodellene og behandlingseksemplene i boken omhandler somatoemosjonell release (SER) og energicyster, som mange terapeuter fra andre retninger innen de kraniosakrale terapiformene ikke vil kjenne seg igjen i. Forfatteren beskriver ikke andre typer rytmer enn den grunnleggende kraniosakralrytmen som vanligvis er på 6–12 sykluser i minuttet, og nevner bare stopp i rytmen indusert av terapeuten (Stillpunkt) og det vi UI-utdannede kaller significance detector, spontane stopp i rytmen når viktige endringer hos pasienten skjer.

Boken har noen svakheter. Den forteller om KST på en lett forståelig måte for alle som er vant til å lese alternativ litteratur, men som kan virke svært fremmed for andre. Det burde vært illustrasjoner til kraniosakralsystemet når dette forklares. Det er vanskelig stoff å Det er ikke forklare bare med ord, selv for de som har gode anatomiske kunnskaper. Oversettelsen er ikke god nok når det mange som vet gjelder anatomi og fagbegrep. Det er ikke mange som hva «respiratorisk vet hva «respiratorisk diafragme» eller «hyoid» er, så hvorfor ikke bruke gode norske ord som mellomgulv diafragme» eller «hyoid» og tungebein? «Stillpoint» har fått sitt navn etter A. er, så hvorfor ikke bruke T. Still, grunnleggeren av osteopati, og skal derfor gode norske ord som ikke oversettes til «stillepunkt». Av en eller annen grunn blir behandlinger konsekvent kalt for seanser mellomgulv og i denne boken. Det kan være forfatterens valg, men jeg tungebein? har aldri hørt noen norske eller nordiske kraniosakralterapeuter bruke dette uttrykket. Til slutt vil jeg foreslå at vi på norsk begynner å bruke «trykkregulator-modellen» som en oversettelse av «The Pressurestat Model», navnet på modellen John Upledger utviklet for å forstå hvordan kraniosakralsystemet og rytmen fungerer.

Forfatteren beskriver hvordan leseren selv skal kunne kjenne kraniosakralrytmen og

17 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

BOK

| TRINE HAMNVIK, REG. KRANIOSAKRALTERAPEUT MNNH

post@nnh.no

indusere Stillpunkt. Vi UI-terapeuter lærer gjerne våre pasienter å kunne dette, men jeg mener at dette er kunnskap som trenger en overføring, det vil si at en lærer eller terapeut viser og lar den som lærer få mulighet til å oppleve det.

Deretter kan skriftlig informasjon brukes som huskelapp når de skal utføre det selv hjemme.

Som oftest er det for at en i familien skal kunne hjelpe et familiemedlem som helst skal ha noe behandling daglig eller oftere, at vi lærer bort enkelte teknikker.

Kate Mackinnon: KRANIOSAKRALTERAPI Oversatt av Kari Kahrs Utgitt av Cappelen Damm

18 Naturterapeuten • Oktober 2015

KONKLUSJON Det meste av boken er lettlest med gode praktiske eksempler. I utgangspunktet passer den best for UI-utdannede terapeuter, men kan anbefales av terapeuter fra andre skoler, dersom de gjør pasienten oppmerksom på at de tilhører en litt annen tradisjon og derfor vektlegger andre aspekter og bruker litt andre begreper.

For terapeuter som ikke bruker somatoemosjonell release eller lignende metoder for å arbeide med restriksjoner som har oppstått på grunn av emosjonelle og/eller fysiske hendelser, er det dog bare første og halve andre kapittel som i praksis er relevant. Dersom leseren er kritisk eller blir skremt av alternativ tankegang, bør nok resten av sidene rives ut av boken før du gir den til ham/henne. Mye av informasjonen senere i boken kunne vært presentert på en måte som hadde vært lettere å forholde seg til for mennesker som ikke er vant til alternativ tankegang.

Jeg er takknemlig for at Cappelen Damm og Enercia har tatt arbeidet med å få utgitt boken.

Håper det kommer flere bøker om KST på norsk, og regner med at fremtidig oversettelse vil bli lettere fordi det vil utvikle seg et norsk vokabular på begrepene vi bruker for å beskrive KST.



www.nnh.no

Gratis vareprøve på

supershift.no

Les mer om SuperNaturlig-D3 på supershift.no

AKTUELT

|

ELIN VESTLI BERKERS, NATURTERAPEUT MNNH, REG. elin@berkers-helse.com

Fokuserer alternative terapeuter for sterkt på symptombehandling?

20 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

ELIN VESTLI BERKERS, NATURTERAPEUT MNNH, REG. elin@berkers-helse.com

Erfaring viser at mange tradisjonelle behandlingsmetoder som massasje, soneterapi, akupressur, øreakupunktur og lignende gir klienten midlertidig lindring. Det å drive en praksis vil si at klienter kommer regelmessig tilbake. Men hvor lenge bør vi fortsette å behandle? Hva skjer med klienten etter en tid? Blir de kvitt sine symptomer? Eller går de til andre terapeuter for å prøve en annen behandling? Hva med klienter som ikke får effekt av behandlingen vi gir dem?

Elin Vestli Berkers

E

r det å ha en klient som kommer tilbake gang etter gang over lang tid ufarlig for klientens helse, men positivt for vår inntekt? Foruten å generere en negativ oppfatning av alternativ behandling, hvor klienten ikke reagerer på behandlingen, er det fortsatt bra for helsen i det lange løp? Dette er viktige spørsmål å stille.

Min erfaring fra kurs i naturmedisinsk muskelterapi er at fokuset går på å behandle symptomer isteden for å finne ut årsaker til hvor disse symptomene kommer fra: på kurs i akupressur får vi utdelt oppskrifter på hvilke behandlingsprogrammer en skal utføre ved for eksempel hodepine Vi lærer teknikker som kan virke på symptomene. På kurset behandler vi hverandre, – og smertene forsvinner. Men smertene var vel et symptom på at noe er galt, – kanskje et annet sted i kroppen?

HVOR KOMMER SYMPTOMENE FRA? Hvor kommer egentlig disse symptomene fra og hvorfor oppstår de? Som friskt født barn er kroppen i balanse, – og hvorfor forandrer dette seg med årene? Mens vi blir eldre akkumulerer vi avfallsstoffer og har opplevd mer stress. Kanskje et dødsfall i nærmeste familie, eller vi havner i en ulykke selv. Slike endringer stresser både den fysiske og den psykiske kroppen, og endrer den biokjemiske balansen. Mange har økt risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer ved å spise usunn mat og holde uregelmessige måltider. Blodsukkeret kan komme i ubalanse, noe som gjør oss humørsyke og ute av form. Vi blir fristet til å spise ferdigmat og industrielt bearbeidet mat når vi har dårlig tid. Denne maten gir oss lite næring og fører til mye slaggstoffer. Uten tilstrekkelig næring vil ikke kroppen produsere nok energi til å opprettholde homøostasen.

21 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

ELIN VESTLI BERKERS, NATURTERAPEUT MNNH, REG. elin@berkers-helse.com

Disse faktorene kan føre til mange ubalanser og problemer. Når ubalansene oppstår, tar vi ikke opp alle næringsstoffer kroppen vår trenger for å gjøre den jobben den er avhengig av hver dag. Den reagerer med å sende ut alarmsignaler, og et av disse signalene kan være smerter i muskler og ledd.

IMMUNSYSTEMET Men hvordan utvikles smerter, betennelser, allergi og matintoleranse som mange er preget av i dagens samfunn? Årsaken ligger blant annet i immunforsvaret vårt, som er av stor betydning. Det består av mange ulike typer spesialiserte celler, som for eksempel granulocytter og lymfocytter. Disse immuncellene finnes overalt i kroppen vår, rede til å beskytte oss og sette inn tiltak når noe angriper kroppen. Tiltakene som iverksettes er det vi oppfatter som intoleranser, allergi og inflammasjoner. I tillegg har vi millioner av gode bakterier som er med å bryte ned maten vi spiser (uansett hvor usunn den er), produsere melkesyre som gir godt miljø for de gode bakteriene, men som sykdomsfremkallende bakterier ikke liker. I tillegg har de mange andre viktige funksjoner. Alle deler av immunforsvaret arbeider sammen for å beskytte oss mot sykdom ved å angripe og tilintetgjøre mikroorganismer og makromolekyler som er fremmede for kroppen.

TOKSINER Problemer kroppen vår står overfor i dag er kjemiske stoffer fra forurenset luft og vann, sprøytemidler og tilsetningsstoffer i maten, og mat som er hel- eller halvfabrikata. I tillegg finner vi kjemiske stoffer i byggmaterialer, møbler og klær som ingen kjenner langtidsvirkningen av. Dette er stoffer som påvirker hormonsystemet og setter immunforsvaret vårt i høygir. Til sammen resulterer dette ofte i et belastet immunforsvar og et hormonsystem som reagerer med feilsignaler og autoimmunitet (immunforsvaret angriper egne celler og vev). Når immunsystemet ikke klarer å hamle opp med infeksjoner fra bakterier, virus og sopp, kapsles mikrobene inn og ligger der rede til å skape en ny infeksjon når vi blir slitne nok. Det utvikles en negativ spiral. De gode bakteriene kan tape i konkurransen med de dårlige, noe som fører til tynne slimhinner i tarmsystemet. Dette fører til at ufordøyde matrester, toksiner og annet siver gjennom en dårlig tarmslimhinne. Det var aldri meningen at disse stoffene skulle inn i kroppen,- de skulle føres ut med avføring. Avgiftningsorganene blir belastet og til slutt må kroppen lagre toksiner i muskler, vev og ledd for å hindre toksiner fra å komme over i blodet.

Depoter i vevet forstyrrer balansen mellom cellen og dens ytre miljø; giftstoffer fra vevet trenger inn i cellen, som igjen kan føre til sykdom på et dypere plan. Dette er et innblikk i hva som kan skje i vår kropp om vi ikke ”snur i tide”.

HVA GJØR VI? Klienten kommer til oss med smerter, og hva gjør vi? Masserer og trykker på punkter. Kan dette skyldes at vi ikke har god nok forståelse av hva som er årsaken til klientens problemer?

22 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

ELIN VESTLI BERKERS, NATURTERAPEUT MNNH, REG. elin@berkers-helse.com

Naturmedisinsk grunnutdanning som Tunsberg medisinske skole tilbyr, var en viktig oppvåkning for meg. Det lærte meg mer om hva som skjer med en ubehandlet ubalanse i kroppen.

Den grunnleggende kunnskapen om naturmedisin og grunnmedisin er viktig å ha før man lærer å behandle problemene klienten måtte ha. Innen naturmedisinsk grunnutdanning lærer vi om helheten i mennesket og å se hvor ubalanser kan sitte. Dette er flere tusen år gammel lærdom som naturmedisin springer ut fra. Det tar tid å lære, men man må forstå kroppen både ut fra et naturmedisinsk ståsted og selvfølgelig også ut fra den vestlige moderne medisinen, for å se sammenhenger og forstå hva kroppen prøver å fortelle oss.

Naturmedisinsk grunnutdanning lærer oss at det er viktig å vurdere klientens sykdomshistorie og hvilke belastninger vedkommende har og har hatt i livet. Vi må forstå at hver person er unik. Vi får et innblikk i forskjellige diagnosemetoder som irisanalyse, tungeanalyse, pulsdiagnose, og mørkefeltsmikroskopi som kan være til hjelp for å finne årsaken bak symptomene.

Viktigheten av naturmedisinsk grunnforståelse er å finne ut hvor symptomene stammer fra og mulige årsaksforhold.

Hvis sykdom som ligger på et dypere plan blir symptombehandlet, vil sykdommen bevege seg innover i kroppen til et dypere nivå og manifesteres på et mer kronisk nivå. Når sykdom går fra det ytre til det indre, vil ofte pasienten tro at han eller hun er blitt bedre fordi symptomene forsvinner. At det dukker opp nye og mer kroniske symptomer, – sees på som en tilfeldighet.

Jeg tok naturmedisinsk grunnutdanning ved Tunsberg medisinske skole våren 2015. Denne grunnutdanningen er nettbasert. Det passet meg bra da jeg kunne studere i mitt eget tempo, samtidig som jeg kunne arbeide i min klinikk «Berkers Helse og Lymfedrenasje». Min erfaring er at det er lett å følge den nettbaserte utdanningen ved skolen. Pensum er bygget opp på en slik måte at kunnskapen er lett å tilegne seg. Samtidig fikk jeg gode tilbakemeldinger og hjelp fra lærer i faget.

Det er lett å finne informasjon på skolens nettside, samtidig som man får man rask tilbakemelding om man sender spørsmål om generelle saker på e-post, eller på forum når man er innlogget. Naturmedisinsk grunnutdanning er et fag jeg vil anbefale alle terapeuter å ta.

Kunnskapen utdanningen gir er utrolig viktig for å forstå og utnytte kroppens egen evne til selvhelbredelse.

Min mening er at terapeuter må ha en grundig forståelse av både grunnmedisin og naturmedisin for å forstå hvilke symptomer som er overfladiske (det finnes jo også) og hvilke som springer ut fra dypere ubalanser.

Mer kunnskap vil gi bedre forklaringer og mer helhetlig behandling til våre klienter, slik at de føler seg godt ivaretatt.

Med dette kan vi bedre ryktet til alternativ behandling og naturmedisin. Snarveier leder til symptombehandling. Vi trenger å gjøre en innsats innenfor utdanning, med å lære og å forstå naturmedisin. Dette vil gjøre oss til bedre behandlere og gi klienten den behandling og omsorg vedkommende fortjener.

23 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

Frå NNH-kontoret Stiftet 1994

John Petter Lindeland, leiar@nnh.no

Trine Hamnvik, post@nnh.no

Sigrun Kirkeberg, sk@nnh.no

LANDSMØTET 2016 I BERGEN: Husk å sette av fredag 11. og lørdag 12. mars. Da møtes vi i Bergen! Som vanlig vil landsmøtet starte fredag ved lunsjtider og avsluttes på ettermiddagen med et foredrag, før vi samles til en felles middag om kvelden. Lørdag formiddag fortsetter vi med flere foredrag, felles lunsj samt presentasjoner fra aktuelle utstillere til utpå ettermiddagen. Detaljert program vil bli sendt ut i god tid før landsmøtet. Valgkomiteen ønsker innspill om personer til ulike tillitsverv!

NNH ARRANGERER KST-KONFERANSE I OSLO 28. JANUAR: Interimstyret for faggruppen i kraniosakralterapi, Rikkeliva Augustine Nygård og Trine Hamnvik, har tatt initiativ til å arrangere en konferanse om KST. Målet er å samle utøvere av KST fra både egne rekker og miljøer utenfor NNH. Program for konferansen og en kort artikkel finner du annet sted i dette bladet.

VIKTIG – ANSVARSFORSIKRINGEN ER FLYTTET TIL SPAREBANK1: Hva inngår i ansvarsforsikringen?

Det er ikke sjelden at vi på kontoret får spørsmål om hva som inngår i ansvarsforsikringen som er inkludert i terapeut- og studentmedlemskap. Vi ber alle lese nøye igjennom informasjonene dere finner på Medlemssidene, se www.nnh.no. Kontakt kontoret om du trenger brukernavn og passord, eller ønsker å få tilsendt informasjonen pr post.

På medlemssidene er det lagt ut: OA nsvarsforsikringen, nytt forsikringsbevis. NNH flyttet ansvarsforsikringen til Sparebank1 fra 17. 07.15 OA nsvarsforsikringen, spørsmål og svar. En del av spørsmålene vi har fått gjennom årene – alle bør lese dette!

OA nsvarsforsikringen, uaktsomhet eller hendig uhell? Det er ikke alle tilfeller hvor en pasient blir skadet, som utløser erstatningsansvar.

DU SOM ER REGISTRERT VIL MOTTA BREV FRA BRØNNØYSUNDREGISTRENE OM GODKJENT FORSIKRING: I forbindelse med at ansvarsforsikringen er flyttet til Sparebank1, vil NNH sende melding til Brønnøysundregistrene om dette sammen med liste over registrerte. Du som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling vil deretter motta et rutineskriv fra Brønnøysund om at du har godkjent forsikring med ny dato.

24 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

Stiftet 1994

Faglig oppdateringskalender Oversikt over kurs og seminarer som er godkjent som faglig oppdatering av NNH, og som blant annet fører til rabatterte priser for våre medlemmer. Denne kalenderen er også tilgjengelig for medlemmer av Norske Homeopaters Landsforbund (NHL) med samme rabattfordel. For MNNH terapeuter, vil kurs godkjent av NHL utløse den samme fordelen. Se deres kalender på nhl.no/events/maned.

Se mer informasjon under Kurs og møter på nnh.no Gjennom NNH sitt etiske regelverk er alle terapeutmedlemmer forpliktet til å oppdatere seg faglig.

Eksempler på slik aktivitet kan være: fagkurs i både inn/utland, egenarrangerte studiegrupper, individuell undervisning hos terapeut/lærer, nasjonale fagsymposier, studieturer med faglig innhold, foredrags/undervisningsvirksomhet, skriving av fagartikler, forskning.

Se NNHs Utdanningsdokument. www.nnh.no - Utdanning

16. – 20. OKTOBER 2015 Naturmedisinsk aromaterapi – oppgraderingskurs. Kursholder: Gry Fosstvedt. Oslo 27. OKTOBER 2015 Seminar om gode sykdomsforløp knyttet til bruk av alternativ behandling.

Kursholder: NAFKAM/Register for eksepsjonelle sykdomsforløp. Oslo 30.–31. OKTOBER OG 1. NOVEMBER 2015 Nordisk naturmedisinsk fagkongress. Sundvolden Hotell 07.–10. JANUAR 2016 Kraniosakralterapi kurs 1 Instruktør fra Upledger Insitute Scandinavia. Arrangør: terapeutkurs.no. Lørenskog 28. JANUAR 2016 Kraniosakral-konferansen NNH. Arrangør: NNHs faggruppe for kraniosakralterapi. Oslo 11.–12. MARS 2016 NNHs landsmøte og seminarer. Bergen

25 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| SIGRUN KIRKEBERG, GENERALSEKRETÆR NNH

post@nnh.no

Fritt tilgjengelig:

Kunnskap som allerede finnes I

Aftenposten 31.8.2015 skriver Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, om den skjulte kunnskap som finnes, men som en stort sett ligger der som en ubrukt ressurs. Han viser til masteroppgaver på ulike felter, som av og til kan være så gode at de blir publisert i gode internasjonale fagtidsskrifter.

Jeg ble nysgjerrig på dette, googlet Universitetsbiblioteket, gikk inn på forsiden og søkte på Alternativ behandling. Fikk opp 690 treff på bøker, tidsskrifter, masteroppgaver mv.

Naturmedisin ga 208 treff. Her kom opp både terapi og kosttilskudd.

Søkte på vaksine og fikk opp 134 treff. (Aktuelt for de som vil følge forelesninger og debatt på Sundvolden senere i høst.)

Ved å søke på intoleranse, fikk jeg opp 58 treff, som handlet om alt fra ernæring til religion og politikk.

Du trenger hverken passord eller annet for å komme inn på disse sidene, som er en stor kilde til kunnskap på mange områder. http://www.ub.uio.no/

26 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

Gi deg selv og dine

En meningsfull gave

Ønsker du en meningsfull gave?

Muskel & Ledd gel med EDTA kan være det beste alternativ. Muskel & Ledd gel kan fjerne plager, lidelser og fremme ro og velvære i kroppen der man har smerter.

Muskel & Ledd gel med EDTA fungerer slik: Når man smører Muskel & Ledd gel på huden der man har smerter eller stivhet, så trenger de aktive stoffer (blant annet EDTA med sin rensende egenskaper) gjennom huden og inn i blodsystem og løser opp avfallstoffer som er årsak til problemene. Blodgjennomstrømning transporterer til lever og nyrer der det blir filtrert og transportert ut av kroppen. Ingefær og chilliolje varmer og skaper behag og ro.

Bestill fra direkte fra vår nettside: universalhelseprodukter.no

AKTUELT

|

Homøopati og fiskeproduksjon Veterinær Anne Viken og professor ved NMBU Veterinærhøgskolen Eystein Skjerve har under temaspalta Vitendebatt i Aftenposten 29. april 20151), skrive eit innlegg dei har kalla Knefall for homeopati og antivitenskap.

M

e som arbeidar med dette faget til dagleg, er like forundra som desse to når det gjeld tekstformuleringa i forslaget til nye forskrifter for ein økologisk akvakultur. Dette er ein finurleg måte å spreia språklege skoddeheimar om homøopatien på, og viser ei kunnskapsløyse som kan bringa fram både latter og harme samstundes.

Homøopatien byggjer på to grunnfundament: prinsippet liknande kurerar liknande og at dei homøopatiske legemidla skal utprøvast på menneske. Det siste dannar grunnlaget for det me kallar den homøopatiske legemiddelprotokollen – materia medica. Fundamentet her er liknande det ein finn innan andre vitskaplege aksepterte metodar og er reproduserbart. Terapeutikken blir å samanlikna signifikante teikn og teiknkombinasjonar frå materia medica med det karakteristisk/signifikante i symptombiletet hjå pasienten. Når språk er fundamentet for den terapeutiske bruken av homøopatiske midlar, blir det spekulativt å tru at ein kan bruka dette på vesen/organismar utan språk. Unntaket er om ein eventuelt omformar teikn og åtferd hjå dyr til språk i samsvar med den homøopatiske legemiddelprotokollen. Det seier seg sjølv at ei slik tilnærming har sine terapeutiske begrensingar. Me har difor lite tru på at homøopati er spesielt effektiv innan akvakultur. Det ville derimot vore interessant om forskinga kunne vore open for å prøva ut bruk av potenserte sjukdomsagensar2) i ein slik produksjon.

Fagkontaktar i homøopati, Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon:

John Petter Lindeland

Svein Johannessen

Einar Berntsen

KJELDER 1. http://www.aftenposten.no/viten/Knefall-for-homeopati-og-antivitenskap-7997249.html 2. http://www.homeopathyeurope.org/media/news/stunning-cuban-experiences-on-leptospirosis

28 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

Nevrotapper gjør din behandling mer effektiv Nevrotapper avlaster hendene dine Nevrotapper gir deg mulighet til å lære Nevroflexmetoden Nevroflexmetoden er en kraftfull behandlingsmetode, hvor nervepunktene er satt i system og som alle enkelt kan lære.

• Nevroflex holder kurs for terapeuter og sluttbruker/ egenbehandling • Nevroflexmetoden styrker samspillet mellom terapeut og pasient og gir meget gode resultater • Økt behandlingsfrekvens gir resultater • • • •

NevroFlex-metoden bygger på teorien om å påvirke kroppens prosesser refleksologisk for dermed å kunne lege organismen.

Teknologien og designet er under internasjonal patentbeskyttelse.

Med høy grad av innovasjon har Nevroflex designet og utviklet Nevrotapper for terapeuter som jobber med aktivisering og stimulering av nervepunkter, akupunkter og triggerpunkter. Den effektive behandlingsmetoden gjør at brukeren kan stimulere med minimal bruk av smertereseptorer og pasienten tåler lengre behandling. Apparatet er også utviklet for egenbehandling.

Interessert i å vite mer? Ta kontakt: Peder R. Køltzow Tlf.: 93 41 41 51 Mail: prk@nevroflex.no Wenche Wehus Tlf.: 918 02 290 Mail: post@nevroflex.no www.nevroflex.no Følg oss på

Nevroflex

Kurs i Nevroflexmetoden Nevroflex holder 1 og 2 dagers kurs.

Mange terapeuter bruker Nevroflex metoden alene eller i kombinasjon med andre behandlinger.

Hovedfokuset på kurset er praktisk systembehandling på de viktigste områdene , som oppretting av skjevt bekken og balansering av kroppen . Problemer som eks: nakke/ rygg, vondt kne, skulder, arm eller andre livsstils utfordringer vil bli tatt opp.

Områder som mage/ tarm, hormoner, stoffskifte vil også være en del av kurset.

Regionalt Næringsfond

Våre pasienter forventer å møte seriøse og kvalifiserte naturterapeuter

Vil du bli en av oss?

Vi kan tilby samarbeid med faglig dyktige kollegaer

– innovativt og kompetent sekretariat – fagpolitisk talerør inn mot myndigheter og media – fokus på utdanning og kontinuerlig faglig oppdatering – ansvarsforsikring – medlemsblad.

norske naturterapeuters HoVedorganisasjon

Ring oss på tlf. 22 33 32 20, eller send e-post til post@nnh.no Mer informasjon finner du på www.nnh.no

KOMMENTAR

| ELLING ULVESTAD

elling.ulvestad@uib.no

Vaksinasjon – tillit eller tvang?

Å overbevise foreldre om at barna bør vaksineres, krever mer enn faktabasert argumentasjon.

Mye handler om ansvarlighet og tillit. Blant annet derfor får vaksinasjonsdebatter vel så mye en politisk-moralsk dimensjon som en medisinskfaglig. Slike debatter handler dypest sett om hvilket samfunn vi ønsker.

Artikkelen er tidligere publisert i Tidsskrift for Den Norske Legeforening Nr. 12/13 – 30. juni 2015 OM FORFATTEREN: Elling Ulvestad (f. 1958) er spesialist i immunologi og i transfusjonsmedisin. Han er avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, professor ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, og redaktør i APMIS.

30 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

KOMMENTAR

| ELLING ULVESTAD

elling.ulvestad@uib.no

A

rbeiderpartiet grep nylig tak i erkjennelsen av at den norske modellen for vaksinasjon kommer med en kostnad – den åpner opp for individuell nekting ved solidaritetens alter. Og dette mener partiet nå er blitt et så alvorlig problem at landsmøtet i april 2015 fant det nødvendig å vedta at alle barn i Norgeskal vaksineres – om så med tvang (1, 2). I første omgang ønsker partiet at obligatorisk vaksinasjon skal utøves som et prøveprosjekt i Oslo. Argumentene for tiltaket er tre i tallet(1).

Det første skisserer risikobildet – kun 91 % av hovedstadens barn blir vaksinert mot meslinger. Dette er bekymringsfullt, all den tid grensen for flokkimmunitet ligger ved 95 %. Det andre argumentet angir risikobildets årsak og konsekvens – foreldre nekter sine barn vaksiner, dermed legger de forholdene til rette for større utbrudd av meslinger, slik vi blant annet kjenner fra USA og Europa. Det tredje argumentet tydeliggjør skriften på veggen – hvert år dør 122 000 barn av meslinger, og mange flere får varige skader på syn og hørsel.

Som for å bifalle argumentenes relevans for norske forhold og for å skissere vedtakets videre ferd, har Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre lagt til at «vi blir klokere av et slikt forsøk. Vi må vite mer før vi ruller dette ut»(2).

TALLENES TALE Går vi til statistikken, viser det seg at Arbeiderpartiets argumenter for obligatorisk vaksinasjon mangler god samfunnsmedisinsk begrunnelse. I Norge har vaksinasjonsandelen av barn holdt seg stabilt høy – på mellom 93 % og 94 % – gjennom flere år(3). Og for Oslos vedkommende finner vi at mens 90 % av hovedstadens toåringer ble vaksinert mot meslinger i 2010, ble 92 % vaksinert i 2013 og hele 94 % i 2014. Ved det faller også det andre argumentet. For den høye andelen vaksinerte, som så langt ikke synes å være fallende, mer enn antyder at norske foreldre er innforstått med nytteverdien av vaksinasjon.

Styrken til det tredje argumentet – at meslinger er en farlig sykdom som er i ferd med å komme ut av kontroll – kan evalueres ved å telle meldte sykdomstilfeller. Og også her er tallene beroligende – i Norge har det vært langt under ti meslingtilfeller per år siden år 2000, bortsett fra i 2007 og 2011, da små epidemier blant uvaksinerte ga henholdsvis 20 og 39 smittede(4). Relevansen av de høye dødstallene Arbeiderpartiet viser til er også lav – det er mer enn 25 år siden sist vi hadde dødsfall som følge av meslinger i Norge(5).

I et folkehelseperspektiv er de høye vaksinasjonstallene og det lave antallet sykdomstilfeller betryggende. Og selv om sykdommen kan være alvorlig nok for den enkelte, har myndighetene av epidemiologiske grunner unnlatt å sette meslinger på listen over smittsomme sykdommer som krever særlig omfattende tiltak etter smittevernloven(6).

ANSVARLIGHET VERSUS PATERNALISME Påvirkning av andre i helsesammenhenger er en ferd der distinksjonen mellom ansvarlighet og paternalisme er viktig å trekke(7). De etiske aspektene ved grensedragningen blir tydelige dersom vaksinasjon av barn kontrasteres med vaksinasjon av laks i merder eller kyllinger i innhengninger. For mens vaksinasjon av dyr kan utføres uten tanke for hva dyrene selv mener om vaksinen de blir påtvunget, er en slik fremferd knapt mulig overfor mennesker. Dette

31 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

KOMMENTAR

| ELLING ULVESTAD

elling.ulvestad@uib.no

fordi vaksinasjon av mennesker er en særegen sosial handling som involverer reflekterende subjekter med selvstendig evne til å vurdere sitasjonen de står oppe i.

Er foreldrene usikre på om barnet skal vaksineres, er det helsepersonellets oppgave å avklare kildene til usikkerheten. Slike samtaler kan vanskelig gjennomføres i en atmosfære preget av tvang og påbud, og blant annet derfor har Verdens helseorganisasjon presisert at hovedmålet med kommunikasjon under smitteutbrudd er bygging og bevaring av tillit(8). Med det erkjennes at god medisin er tett sammenvevd med etisk ansvarlig fremferd.

Det at vi i Norge knapt har utbrudd av meslinger, viser at myndighetenes satsing på ansvarlighet har vært vellykket. Og nettopp derfor vil helsemyndighetene ha lite å vinne ved å endre dagens strategi. Snarere tvert imot. For skulle myndighetene velge å håndtere mennesket som var det et stykke ureflektert natur, ville tillitsforholdet mellom innbyggere og myndigheter raskt brytes ned(7). Og dermed ville det knapt bli mulig å nå dagens høye vaksinasjonstall uten at tvangen ble understøttet med sanksjoner, for eksempel ved at uvaksinerte barn nektes plass i barnehage, slik Tromsø Arbeiderparti har tatt til orde for(9).

INTERNASJONAL SOLIDARITET Meslinger er en alvorlig sykdom som vil kunne utryddes globalt dersom vaksinasjonsdekningen blir tilstrekkelig høy. Den norske modellen, slik den nå fremstår, kan i så måte tjene som forbilde for nasjoner som strever med å få opp vaksinasjonsraten. Innfører vi tvangsvaksinasjon, derimot, vil det ikke lenger være opportunt å anbefale «look to Norway» overfor land som sliter med vaksinasjonsvilligheten. Tvert imot.

For ser tvilerne i disse landene at norske myndigheter er nødt til å tvinge en av verdens best utdannede befolkninger til å la seg vaksinere, vil de få bestyrket sin antakelse om at vaksiner er noe lureri og uten faglig begrunnelse. Og dermed kan konsekvensen av Arbeiderpartiets bejublede tvangsvaksinasjonsvedtak bli at målet om eliminering av meslinger blir vanskeligere å oppnå. Spørsmålet om tillit eller tvang blir dermed også et spørsmål om evne og vilje til å utvise internasjonal solidaritet.

LITTERATUR 1. A rbeiderpartiet. Innstilling fra redaksjonskomiteen for helse – vedtak. http://arbeiderpartiet.no/file/download/7892/123520/file/En%20helsepolitikk%20for%20v%c3%a5r%20tid.pdf (15.5.2015) 2. K agge G, Tjernshaugen K. Ap vil teste vaksinepåbud i Oslo. Aftenposten 18.4.2015. www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Ap-vil-teste-vaksinepabud-i-Oslo-7986336.html(3.6.2015).

3. Barnevaksinasjon – statistikk. Folkehelseinstituttet. www.fhi.no/artikler/?id=84900 (15.5.2015).

4. MSIS statistikk. Folkehelseinstituttet. www.msis.no/ (15.5.2015).

5. Meslinger (morbilli) – veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. www.fhi.no/artikler/?id=82822 (15.5.2015).

6. Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-01-01-100 (3.6.2015).

7. Ulvestad E. Mennesket og mikrobene. Oslo: Universitetsforlaget, 2015.

8. World Health Organization. 2005. Outbreak communication. Best practices for communicating with the public during an outbreak.www.who.int/csr/resources/publications/WHO_CDS_2005_32web.pdf (3.6.2015).

9. Østvold K. Ap: – Først vaksine – så barnehageplass. www.nrk.no/troms/forst-vaksine---sa-barnehageplass-1.12378065 (3.6.2015).

32 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

DEBATT

| T H O R E K . A A L B E R G , C A N D . P O L I T . , F A G B O K F O R F A T T E R O G H O M Ø O P A T thorekaalberg@gmail.com

SERIØSE terapeuter – hvem er det?

Det norske utdanningssystemet utdanner yrkesutøvere på ulike nivå.

På videregående kan en blant annet utdanne seg til helsefagarbeider (tidligere hjelpepleier) og fotterapeut. Det neste nivået er fagskoleutdanning som er ment å være en yrkesrettet utdanning med en varighet fra et halv til to år. Deretter følger bachelorutdanning og mastergradsutdanning på henholdsvis tre og fem år.

33 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

DEBATT

| T H O R E K . A A L B E R G , C A N D . P O L I T . , F A G B O K F O R F A T T E R O G H O M Ø O P A T thorekaalberg@gmail.com

K

ravet for å bli sykepleier er en bachelorgrad. Sykepleiere kan også spesialisere seg til å bli jordmor og få en mastergrad. Noen utdanninger har mer enn fem år, som f.eks. legestudiet. Den som ønsker å kvalifisere seg til forsker må ta en doktorgrad. Fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning skal godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT. BASISUTDANNING Sykepleiere, som er den største gruppen helsearbeidere, har en basisutdanning hvor omtrent halvparten er fagspesifikk, mens resten er avsatt til samfunnsvitenskapelige fag og naturvitenskapelige og medisinske fag. Et mål for mange alternative utøvere ville være en utdanning som besto av minst et år med basismedisinske fag; og et halvt år med vitenskapsteori, etikk, kommunikasjon og samfunnskunnskap; et halvt år med en biofysikk, altså den energetiske tilnærmingen som er så sentral i alternativ medisin; ett år med basisutdanning i eget terapifag.

Ideelt sett ville, etter mitt syn, osteopater, naprapater, homøopater og akupunktører trenge minst en mastergrad for å komme på nivå med skolemedisinere og psykologer.

SERIØS OG USERIØS Til dags dato har jeg ennå ikke møtt en alternativ utøver som ser på seg selv som useriøs. Det snakkes ofte om å skille mellom de seriøse og ikke seriøse. Men det er sjelden noen sier hvem som er useriøs. Er det noen behandlingsformer som er useriøse eller er det manglende eller for kort fagutdanning som gir denne betegnelsen? Et annet viktig spørsmål som alternative terapeuter trenger å avklare, er om den behandlingen de ønsker å tilby skal være komplementær, altså komme i tillegg til skolemedisinsk behandling som et supplement, eller om behandlingen skal ses på som noe som kommer i stedet for skolemedisinsk behandling, i hvert fall når det gjelder kroniske sykdommer. Jeg er overbevist om at dersom norske alternative utøvere i det hele tatt skal ha mulighet for å bli anerkjente av helsemyndigheter og politikere, må de ha et utdanningsnivå som er sammenlignbart med autoriserte helsearbeideres. Det er neppe nok, men det kan være en begynnelse.

MARKEDSFØRING Jeg skjønner godt at terapeuter som har god erfaring med å behandle sykdommer og plager, gjerne vil at potensielle pasienter skal få høre om det. Problemet er at lovverket er strengt med hensyn til hva du som utøver kan markedsføre. Men siden alternative utøvere blir fulgt med argusøyne, vil det gi våre motstandere ekstra ammunisjon hvis vi bryter lovverket.

Jeg mener at noe av det som står under svar på spørsmålet om hva pasienter kommer for i intervjuet med en av veteranene, Aud Aardal, side 15 i nr. 2 av Naturterapeuten, er brudd på lovverket. Behandling av generelle lidelser er det tillatt å markedsføre, men å markedsføre at man behandler f.eks. allergi og astma, er et klart brudd. Det er kun pasientorganisasjoner som kan skrive nesten hva de vil, siden de ikke er omfattet av markedsføringsbestemmelsene.

Det er altså viktig å sette seg grundig inn i lovverket.

34 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AVANSERT LANGVARIG SMERTELINDRING Skånsomme terapeutiske elektroimpulser .Y TEKNOLOGI FOR KRONISK MUSKEL OG LEDDSMERTER s TIMERS LINDRING s ,EGEMIDDELFRI KLINISK DOKUMENTERT SIKKER OG EFFEKTIV s "IDRAR TIL Í GJENOPPRETTE LIVSKVALITET ActiPatch® er en ny, klinisk dokumentert, legemiddelfri teknologi i kampen mot kroniske smerter. Denne nytenkende teknologien er i form av en liten, lett mikroelektronisk medisinsk enhet som du kan ha på deg. Enheten avgir et pulserende elektromagnetisk felt som penetrerer kroppen uten at du merker det eller føler varme, for å indusere et elektrisk felt i det berørte leddet eller vevet. Denne hittil ukjente behandlingen ved bruk av elektriske felt, reduserer akutte og kroniske smerter og betennelse.

ActiPatch® lindrer kroniske ryggsmerter, knesmerter, skulder- og nakkesmerter, smerter som følge av leddgikt, fibromyalgi, forstuelser, forstrekninger og mer. Færre legemidler, mindre smerter og mer liv.

Ta kontakt om du er interessert i smertelindring uten bivirkninger

TILGJENGELIGE PRODUKTER

4A KONTAKT OM DU ER INTERESSERT I NESTE GENERASJONS MEDISIN Kjelsåsveien 114, 0491 Oslo – Tlf. 22 09 18 80 Epost salgsavdeling: salg@unovita.com Nettbutikk: shop.unovita.com – Hjemmeside: www.unovita.com Copyright © 2014 Uno Vita AS - All rights reserved - ® Klinikk for Integrert Medisin Medical Earthing - Distribueres av Uno Vita AS i Norge.

Virker totalt i

720 timer

AKTUELT

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

eina-be@online.no

Presentasjon av kasus:

SYMPTOMLEKSIKONET – et unikt verktøy innen homøopatien H

ahnemann arbeidet i sin praksis med et symptomleksikon. Franz Hartmann, som besøkte Hahnemann i Köthen, skrev om dette i Allgemeinen Homöopathischen Zeitung:…

Et firkantet bord av middels størrelse nær vinduet med hans skriverier. Ved dette bordet tok han også imot sine pasienter, eksaminerte dem nøye og skrev ned den tilsynelatende mest ubetydelige bagatell hos den syke i en avlang bok i kvadratformat (sykejournal). Denne boken lukket han så snart han skulle gå inn i et annet rom for å hente det nødvendige legemiddel.

Dersom han ikke stolte helt på sin hukommelse eller var usikker på valg av middel, gikk han, før han ordinerte midlet, bort til et firkantet bord som sto midt i rommet, for å søke råd i to store, tykke foliobind der alle symptomene som var fremkommet gjennom egne og elevers prøvninger, var limt inn i alfabetisk orden (symptomet, ikke legemidlet). Et strålende arbeide – inndelingen av symptomene i alfabetisk rekkefølge, noe en av hans medhjelpere sammen med en av hans døtre hadde sørget for!…

Disse foliobindene som Hahnemann søkte råd i, befinner seg i dag på institutt for medisinhistorie ved Robert Bosch Stiftelsen i Stuttgart. Richard Haehl trodde at dette var manuset til et repertorium, men det er faktisk Hahnemanns uferdige Symptomleksikon.

Hahnemann skriver til Bönninghausen om dette verket: «Utarbeidelsen av et symptomleksikon vil beskjeftige en skolert og svært flittig sekretær uavbrutt i et helt år… For 16 år siden skrev jeg selv et symptomleksikon i stort folioformat, på grunnlag av de legemidlene som til da var utprøvd… hvis jeg skulle skrive et nå, ville det bli dobbelt så stort… Alene for de antipsoriske midlene har dr. Rückert… brukt fire år her i Köthen for å skrive for meg…»

M. Sthahl: Briefwechsel zwischen Hahnemann und Bönninghausen s. 91 (Haug 1997) HENSIKTEN MED LEKSIKONET Hva er hensikten med et symptomleksikon? Det handler ene og alene om å kartlegge de karakteristiske tegnkombinasjonene, som gjennom studium av legemiddellæren må bestemmes ved ethvert sykdomstilfelle. For å gjøre dette, må ethvert tegn fra Aconitum til Zincum, fra første til siste symptom, gjennomarbeides i legemiddellæren. Symptomleksikonet er oppbygd etter alle tegn, og ikke anordnet etter organer, som i den rene legemiddellæren eller i repertoriene. I den digitale versjonen av symptomleksikonet, kan vi med et museklikk, fremskaffe samtlige tegnkombinasjoner, og ut fra antallet av symptomer, se om midlet er signifikant eller ikke. I Materia Medicaen fins det tusenvis av kombinasjonsmuligheter

36 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

eina-be@online.no

(tegnkombinasjoner), og på tilsvarende måte måtte de 10 bindene av den rene legemiddellæren gjennomarbeides fra første til siste symptom. En oppgave, som forståelig nok ikke er gjennomførbar. Det eneste praktiske oppslagsverket til dette formålet er Symptomleksikonet, som Hahnemann satte alt inn på å få ferdigstilt. Han skrev til Bönninghausen: Bare et leksikon kan gi den som søker en mer fullstendig opplysning (enn et repertorium). Dette uhyre krevende arbeide kan vi bare overlate til Jahr, som er den eneste som er i stand til å gjennomføre dette, så sant Gud forunner meg noen år til. Han har også svært lyst til dette og vil på denne måten tjene vår kunst mer enn om han dro til Paris, Brüssel eller Amerika.

Slik Gud vil, kommer Jahr til å utarbeide Symptomleksikonet og jeg selv vil bidra så godt jeg kan. Jahr har talent for dette og er i besittelse av en ubønnhørlig flid. Dette vil bli mektig, og et ypperlig verk. [M. Stahl ,,Beiefwechsel zwichen Hahnemann und Bönninghausen S. 102 (Haug 1997)] G.H.G. JAHR SITT FORSØK G.H.G. Jahr fikk aldri utarbeidet Symptomleksikonet. Han skrev i forordet til sitt repertorium (Symptomenkodex): Jeg innrømmer gjerne at et repertorium som burde oppfylle alle krav til en vitenskapelig, logisk–alfabetisk orden, ikke bare måtte inneholde ethvert symptom under hvert ord, men måtte også inneholde så mange underavdelinger som hvert symptom har forskjellige momenter. Hvert symptom måtte da videre komme frem i enhver underavdeling som det måtte tilhøre. Dersom man så skulle oppføre hvert symptom på hvert punkt i sin helhet, ville for eksempel brennende trykk i hode og øyne om kvelden, måtte oppføres åtte ganger bare under begrepet ”om kvelden”. På lignende måte måtte dette også stå under hovedrubrikken brennende, trykkende, hode, øyne, som til sammen ville utgjøre hele 32 ganger. Dersom vi så regner med i gjennomsnitt fire momenter til hvert symptom, som så skulle nedtegnes i hoved- og underavdelinger, for ikke å gjøre den vitenskapelige logikk urett, ville dette i gjennomsnitt utgjøre 24 ganger så mange symptomer som det finnes i de to tekstbindene (Jahrs Symptomenkodex), det vil si til sammen 48 lignende bind i stedet for to. Hvis vi så regner med at forfatteren minst trenger et år per bind, ville jeg gjerne vite hvilken enkeltperson som kunne fullføre et slikt verk, hvilken bokhandel som ville formidle det og hvilken leser som ville være i stand til å anskaffe det! Skulle man her innvende at det kanskje er unødvendig å føre opp hvert enkelt symptom fullstendig mer enn en gang, ettersom man bare kunne henvise til dem på andre steder, ville spørsmålet da bli på hvilket sted det skulle føres opp delvis og på hvilket sted fullstendig. Det ene symptomet vil da stå under omstendigheter, det andre under organer, det tredje under smerte, og skulle vi yte alle rettferdighet, ville vi likevel ende opp med 48 bind.

Samtidig er det ikke til å benekte at vi mest sannsynlig ikke kommer fram til en legemiddelvitenskap som er basert på sine egne prinsipper, før vi har lært virkningen av våre midler å kjenne fra alle tenkelige bauger og kanter hva likhet og motsetninger angår. Det er heller ikke til å legge skjul på at for å oppnå dette, er det nødvendig med et, som tidligere nevnt, verk

37 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

eina-be@online.no

på 48 bind for å dekke alle tenkelige hoved– og underavdelinger fullstendig Alle våre repertorier er så langt bare som overgangsformer å regne, og det kan på nåværende tidspunkt ikke være annerledes.

TANKER FRA C. HERING Etter at Jahr hadde regnet ut behovet for 48 bind og et arbeidsomfang på 48 år, ga han opp symptomleksikonprosjektet. Også Hering hadde en ide om et slikt verk, og offentliggjorde det i en artikkel i tidsskriftet Arkiv: «Om en veiledning til legemiddeltegnene» skrev han: Vi har nå tilgang til flere verker som skal gjøre det lettere å finne ut av de enkelte legemidlene og som ved å sammenligne disse, skal hjelpe oss i valg av middel – men alle er ennå svært ufullkomne. Det må skrives slike bøker, de er nødvendige. Man kunne også unnskylde mange ufullkommenheter ved disse første forsøkene, men ettersom slike registre blir mer og mer uunnværlige for hver dag, og på grunn av det stadig økende omfang av vår legemiddelskatt, blir de registre vi har hatt til nå, stadig mindre anvendelige fra år til år. Det trengs derfor nye utgaver av de gamle verkene, eller noe som ville være langt bedre; helt nye bearbeidelser. Disse må være mer fullkomne og mer i stand til å oppfylle sin hensikt. Det er altså på tide å drøfte dette fra alle sider. Det er overordentlig viktig at en bok som vi alle til daglig har bruk for, blir utformet på best mulig måte. Derfor burde alle krefter settes inn for å bidra til dette. Når slike bøker er mangelfullt utformet, tar de for mye av vår tid og forårsaker unødig ergrelse. Derfor må vi sette alle krefter inn for å få til et mer fullkomment verk av dette slag.

Et tegn lar seg bare betraktes på fire måter og kan alltid bare søkes på en av disse måtene.

Det første er lokalisasjon, hvor dette forekommer i den menneskelige organisme; det andre er karakteren på fornemmelsen, smerten osv.; det tredje er egenarten av dette i forbindelse med andre modaliteter; ro, bevegelse, tidspunkter osv., når fenomenene oppstår, forsterkes eller svekkes, og det fjerde er i hvilken forbindelse de står i sammenheng med andre tegn, og gruppene som dannes. På denne måten må vi kun lage fire store hovedavdelinger…I den første delen vil nå for eksempel alle tegn der vi har henvisninger til lokalitet bli registrert, og alt som ikke er relatert til lokalitet blir slettet og ikke tatt med…

Den andre og største delen inneholder kun alle slags fornemmelser, smerter og forandringer, men gjennomgående kun organisert etter disse. I stedet for at skjelvingen, svakheten, rivingen, den sitrende smerten, kløen, utslettet, den bløende byllen osv. står samlet under for eksempel tommelen, vil man her finne rivende smerte i hodet, i tennene, armene, i tommelen og underlivet, plassert sammen. Er det for eksempel snakk om bløende byller, uansett hvor i kroppen de forekommer, vil man finne dem listet ved siden av hverandre. Kort sagt: rekkefølgen i de oppslagsverkene vi har hatt til nå (repertoriene), er en sammenblanding, mens den her vil være enkeltstående. I de tradisjonelle repertoriene må vi alltid søke fram og tilbake, mens man her alltid lett og raskt vil finne det man søker her og nå…

Den tredje delen er en av de viktigste. Her blir særegenhetene mest fremhevet, og hva som

38 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

eina-be@online.no

oppstår, forsvinner, forverres eller blir bedre om morgenen, om kvelden, når vi er i ro eller ved bevegelse, eller ved varme eller kulde, under arbeid eller ved ergrelse, under full- eller nymåne. Alt dette ville det være lett å overse hvis det ikke var plassert i en egen del…

Den fjerde delen er den som er vanskeligst å bestemme. Men den som har denne anordningen liggende foran seg, vil også raskt kunne finne en forståelig løsning…Verket skulle med dette være fullstendig og hvert enkelt legemiddeltegn nevnt på alle tenkelige lokaliteter hvor det er mulig å søke.

VIKTIGSTE FORDELEN Den viktigste fordelen med Symptomleksikonet er at det er tidsbesparende ved undersøkelse av midlene, ettersom man for hvert enkelt tegn ikke må lese igjennom hele listen fra første til siste side. Her har man mulighet til å kombinere alle tegnene med hverandre. Det finnes tusener av tegnkombinasjonsmuligheter, og det er kun gjennom et leksikon at det er mulig å få en korrekt og rask informasjon om prøvningssymptomene i den rene legemiddellæren.

KASUS Mann i slutten av 30 åra. Kroniker. Han har vært hos flere homøopater og fått forskrevet mange homøopatiske legemidler uten særlig effekt. Jeg har også prøvd å behandle han over flere år, med vekslende hell. Det har hele tiden vært de samme plagene som har kommet og gått.

Vedkommende kontaktet meg igjen den 17.11.2014.

Han forteller at det startet med maveproblem da han var 6 år, så hemoroider, hodepine, allergi og den sist tilkomne plagen er rygg.

Jeg valgte å fokusere på den plagen som var verst her og nå: spennsmerte og type sårhet i korsryggen, verre av å gå. Det var det hele.

Mulige tegnkombinasjoner ble (se fig. 1): spenn – ryggen, spenn < gå, spenn – sårhet, spenn – lenden, spenn – ryggen, sårhet – ryggen.

I tegnkombinasjonen spennsmerte < av å gå må similie være, fordi det er den tegnkombinasjonen som er mest karakteristisk ut ifra problemstillingen. Satt da igjen med to midler, Nat c og Zink, som kunne være aktuelle og som måtte studeres i materia medica. Nat c har 4/1 spennsmerte < å gå og Zink, har 4/0. (4/1 og 4/0 betyr at Nat c har fire prøvningssymptomer verre av å gå, og et prøvningssymptom bedre av å gå. Zink har fire prøvningssymptomer verre av å gå, og ingen prøvningssymptomer med bedring av å gå). Ut ifra totaliteten av hovedproblemet her og nå ga jeg Zink Q 1. Han fikk en tørr dose, og ved tilbakemelding 20.11. kunne han meddele at ryggen er 60–70% bedre. Den første reaksjonen etter dosen var trøtthet og som om kroppen var oppspent. Deretter klarte han å slappe av. Etter tre doser er bedringen 95%. Har økt energi og mer våken.

Etter noen dager kom allergisymptomene fram: kløe med sårhet og brenning i øyne, verre inne i hus og i bil. Bedre med en gang kommer ut.

39 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

Figur 1

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

1. Spannen - Rücken 2. Gehen - Spannen 3. Gehen - Rücken 4. Gehen - Wundheit 5. Wundheit - Rücken 6. Spannen - LWS 7. Spannen - Wundheit 8.

1 2 Acon 2 2 Agar Agn 4 Alum 1 Ambr 1 Am-c 1 Am-m 1 1 Anac 1 1 Ang 1 1 Ant-c 3 Ant-t Arg-m 1 Arn 1 Ars Asaf 1 Asar 1 Aur 1 Bar-c 2 1 Bell 1 2 Bism Borx Bov 3 Bry 1 Calad Calc 2 Camph 1 Cann-s Canth Caps 1 1 Carb-an 2 2 Carb-v 2 Caust 2 2 Cham Chel Chin 1 Cic 1 Cina Cinnb Clem 2 Cocc 1 Coff Colch 1 1 Coloc 1 1 Con 2 Croc Cupr Cycl Dig 1 1 Dros Dulc Eupho 1 Euphr 2 Ferr 2 3 Graph Guaj 1 Hell Hep 1 Hyos 1 Ign 1 1 Iod Ipec 3 Kali-c 2 Kali-n

eina-be@online.no

29.04.15 Bemerkungen:

1 1 2 1

3

3

4

5

1

6

7

1

2

2 1

1 1 3 1 1 1

1

1 1

2 1

1 1

1

2

2

1

2

1

2

2

1 1

2

1 1

2 1

1

1 3 1 1 1 1

1

1 2 1 2 1 1

1

1 1

2

1

1

1 1 2 1 2 1

2

40 Naturterapeuten • Oktober 2015

1 1

1

8

1 2 3 4 Kreos 1 2 2 3 Lach Laur 1 4 1 2 Led 3 1 3 3 Lyc 4 1 1 Mag-c Mag-m 1 Mang 1 3 2 1 Meny Merc 1 1 5 Merc.V Mez 1 2 1 Mosch 1 Mur-ac 1 1 1 4 4 2 1 Nat-c Nat-m 2 5 1 3 3 Nit-ac 1 1 Nux-m 3 4 Nux-v 1 Olnd 1 1 1 2 Op Par Petr 2 1 3 2 2 Phos Ph-ac 1 1 3 Plat 1 1 1 1 Plumb Psor 1 1 Puls 1 1 1 Ran-b 1 1 Ran-s Rheum 1 Rhod 1 2 Rhus-t 2 2 2 Ruta 1 Sabad 2 2 Sabin 1 2 Samb 1 Sars 1 2 1 Scill 1 Sec-c Selen Seneg 2 2 4 6 5 2 Sep 3 1 3 1 Sil Spig 9 2 3 1 Spong Stann 1 2 Staph 1 Stram 3 3 Stront Sulph 6 8 4 2 Sul-ac 1 1 Tarax 1 1 Teucr 1 Thuj 1 2 1 Valer Verat 2 2 1 Verb Viol-o Viol-t 1 7 4 12 2 Zinc SYMPTOMEN - LEXIKON - DIGITAL



5

6

7

8

1 1 1 1 1 3 2

1 1 1

1 4

1

1 1

2

1

1 1 1

1

1 1 1 1 2 1

1

1

1 1

1 1

1

2 (C) Verlag Uwe Plate 2009

www.nnh.no

AKTUELT

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

eina-be@online.no

Mulige kombinasjoner (se fig. 2): sårhet – øyne, sårhet – brenning, sårhet < inne. For meg ble den viktigste symptomkombinasjonen verre av å være inne signifikant. Veldig spesielt å bli verre av å være inne ved allergiproblematikk.

Det ble to midler som måtte studeres, Sep. og Ran-b. Sep. har 2/2 sårhet < inne, og Ranb har 2/0, altså er Ran-b det best passende midlet. (2/2 ved Sepia betyr at i prøvningene har Sepia to symptomer som blir verre av å være inne, og to symptomer som blir bedre av å være inne. Dette utelukker dermed Sepia. Ran-b har derimot to prøvningssymptomer som blir verre av å være inne, men ingen prøvningssymptomer med bedre av å komme ut). Dermed blir Ran-b det mest signifikante middelet å gi. Tok en dose Q – 1, om kvelden. Tilbakemelding dagen etter, er at han er nesten 100% bra.

Etter noen dager kom en gammel skulderskade opp: skjærende smerte i venstre skulder, < løfte arm og < i bevegelse.

Mulige kombinasjoner (se fig. 3): < bevegelse av skulder, skjærende smerte – skulder, skulder – venstre side.

Her ble Caust. Q 1 - en tørr dose gitt. Det ble en kraftig forverring om natten, vondt om belaster eller ikke. Stråling ned i arm og opp i nakke, og smertesensasjonen er kulde (husker at han hadde dette før). Avventer. Dag 2 90% bedre. Etter 3 dager er han fortsatt bedre, men ikke helt.

Ny smertesensajon: dump smerte langt inni skuldra, < i ro, > i bevegelse.

Mulige kombinasjoner (se fig. 4): forslåtthetssmerte – skulder, forslåtthet . Velger å bruke forslåtthetssmerte i stedet for dump, på grunn av at han sier at smerten er dypt inne i skulderen. Da blir forslåtthet mer riktig å bruke.) Altså forslåtthetssmerte < i ro, > i bevegelse, skulder < i ro.

De midlene som nå kom best ut ble Am – m, Asaf. og Spigelia.

Similie må være i tegnkombinasjonen forslåtthetssmerte < i ro, fordi den er mest signifikant i forhold til problemstillingen. Am – m 2/2 verre/ bedre bevegelse, Asaf. 2/0 og Spigelia 1/1. (Se forklaring ovenfor ang 2/2, 2/0 og 2/1). Asaf. ble gitt i Q 1 vått. Ga våt dose, fordi jeg regnet med at jeg måtte gi flere doser etter hverandre, men skuldra ble bra etter første dose.

Timer etter første dose med Asaf., eksploderte hemoroidene og ny episode: rectum klør, sprekker, blod og stikking/sårhet, væske og litt fuktig, < klø, berøre, klart < natt.

Mulige kombinasjoner (se fig. 5): kløe – natt, hemoroider – kløe, sårhet – hemoroider, natt – sårhet, blødninger – hemoroider.

Vurderingen ble at tegnkombinasjonene hemoroider med kløe, og hemoroider med blødning og hemoroider med kløe natt var viktigst. Her ble Pulsatilla det best passende midlet, på grunn av at alle symptomene opptrer samtidig på natten. 3 kuler D 200 ble gitt. Dagen etterpå: sårhet, sprekker og blødninger forsvant i går, samme dag som midlet ble gitt. Fortsatt noe kløe i natt, men klart mindre. Avventer.

Etter noen dager har de gamle mageproblemene begynt å vise seg, de samme som var starten da han var 6 år.

41 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

Figur 2

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

1. Wundheit - Augen / Lider 2. Zimmer - Augen / Lider 3. Zimmer - Wundheit 4. Wundheit - Brennen 5.

6.

7.

8.

1 2 3 Acon Agar Agn 4 Alum Ambr Am-c Am-m Anac Ang 1 Ant-c Ant-t Arg-m Arn 1 Ars 1 Asaf Asar Aur Bar-c 1 Bell Bism 4 1 Borx Bov 1 Bry 2 1 Calad 3 Calc Camph Cann-s 3 Canth Caps Carb-an 1 Carb-v 2 Caust 2 Cham 1 Chel Chin Cic Cina Cinnb Clem 1 Cocc Coff Colch Coloc 1 Con 3 Croc Cupr 1 Cycl Dig 1 2 Dros 1 Dulc Eupho Euphr Ferr Graph Guaj Hell 1 Hep 1 Hyos Ign 1 Iod Ipec 5 Kali-c Kali-n 1

eina-be@online.no

29.04.15 Bemerkungen:

4

3 1 3 1 2 1 2 1 1

2 1 2 4 2 6 1 2 5 1 9 1 2 1 2

1 1 1 1 1 2 2 1 2 1 1 1 1 1 1 2 2 3

42 Naturterapeuten • Oktober 2015

5

6

7

8

1 2 3 4 Kreos 2 Lach 1 2 Laur 1 1 2 Led 1 1 4 Lyc 4 Mag-c Mag-m 1 3 4 Mang Meny 1 3 Merc Merc.V 8 Mez Mosch 3 3 Mur-ac 6 Nat-c Nat-m 4 5 Nit-ac 1 1 Nux-m 1 4 1 Nux-v Olnd Op Par 1 1 Petr 8 Phos 1 Ph-ac 1 6 Plat 2 1 2 Plumb 2 4 Psor Puls 1 6 2 4 Ran-b Ran-s 1 Rheum Rhod 1 2 4 Rhus-t 1 1 Ruta Sabad 1 Sabin 1 1 Samb Sars 1 1 Scill 1 Sec-c Selen 4 Seneg 2 4 2 7 Sep 3 2 Sil Spig 2 Spong 1 Stann 1 1 Staph 1 2 Stram Stront 5 7 Sulph Sul-ac 2 Tarax Teucr Thuj 1 Valer 1 Verat 1 Verb Viol-o Viol-t 5 3 Zinc SYMPTOMEN - LEXIKON - DIGITAL



5

6

7

8

(C) Verlag Uwe Plate 2009

www.nnh.no

AKTUELT

Figur 3

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

1. Bewegung - Schneiden 2. Bewegung - Oberarm 3. Schneiden - Schulter 4. - Schneiden L/R insgesamt 5. - Schulter L/R Schmerzen 6.

7.

8.

1 2 3 Acon Agar Agn Alum 1 Ambr Am-c Am-m 1 Anac 2 1 3 1 Ang Ant-c Ant-t Arg-m 1 Arn Ars Asaf Asar Aur Bar-c Bell 1 Bism Borx Bov Bry 1 Calad Calc 1 1 Camph Cann-s Canth 1 1 Caps 1 Carb-an 1 Carb-v 1 3 2 Caust Cham Chel 1 1 Chin 1 Cic Cina 1 Cinnb Clem Cocc 1 2 Coff Colch Coloc 1 Con Croc Cupr Cycl 1 Dig 1 Dros Dulc 1 Eupho 1 Euphr Ferr 2 Graph Guaj Hell 1 Hep Hyos 1 Ign 1 Iod 1 Ipec Kali-c 1 2 1 Kali-n

eina-be@online.no

29.04.15 Bemerkungen:

4 1/1

5 2/0

1/0 1/3

1/2 0/1 1/1 5/2 4/2

0/2 1/2 1/0 4/2 2/1 0/1 1/0 1/2 1/1 7/5 0/2 2/1

0/1 0/1 1/0 0/1 3/0 1/0 1/0 1/0 0/1 1/1 0/3 1/1

2/2 1/0

2/1 0/1

0/2

1/1

0/1 1/0 0/4

1/8 4/2

0/1 1/0 2/1 1/1 2/3 2/1

2/1 0/1 0/1 3/0 1/0 1/3 0/1

2/0 1/0 3/2 3/2

0/1

1/0 1/0 0/4 1/1 4/2 1/1

0/1 1/1

1/0 1/0

4/4 0/1

7/9 4/3

43 Naturterapeuten • Oktober 2015

6

7

8

1 2 3 4 Kreos Lach 0/1 Laur 1/0 Led 2 Lyc 1 1/2 3/0 Mag-c Mag-m 1/1 Mang 1 0/1 Meny 0/1 Merc 2/0 Merc.V Mez 1 Mosch 1/6 Mur-ac Nat-c 2 1/0 Nat-m 2 1/0 Nit-ac 1 0/1 Nux-m Nux-v 1 Olnd Op Par 2/1 Petr 2 1 1/1 Phos 2/0 3/0 Ph-ac Plat 1 1/1 Plumb Psor Puls 1 Ran-b Ran-s Rheum 2/0 Rhod Rhus-t 1 2 2/1 Ruta 1 Sabad 1 Sabin 1 3 Samb Sars 1/0 Scill Sec-c Selen Seneg Sep 1 2/0 Sil 1 0/1 3/0 Spig 1 Spong 2/0 Stann 1 1 4/4 3/0 Staph 1 2 Stram Stront 0/2 Sulph 1 1/1 Sul-ac 1 2/0 Tarax Teucr 1 0/1 Thuj 2/0 Valer Verat 1 Verb 1/0 Viol-o Viol-t 1 1 1/2 3 2/3 Zinc 1 SYMPTOMEN - LEXIKON - DIGITAL



5 0/1 1/1 9/15 3/2 2/3 2/8 8/4

6

7

8

0/1 1/0 0/5 2/4 2/1 0/2 2/1 1/1 1/1 2/0 1/0 3/5 1/2 1/2 0/4 2/0 0/1 1/1 1/1 2/3 5/0 2/1 0/1

3/1 0/2 3/0 1/0 2/4 3/3 2/6 1/2 4/1 1/1 1/2 1/1 1/1 1/1 7/6 (C) Verlag Uwe Plate 2009

www.nnh.no

AKTUELT

Figur 4

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

1. Zerschlagenheit - Schulter 2. Ruhe - Zerschlagenheit 3. Ruhe - Schulter 4.

5.

6.

7.

8.

1 2 3 Acon 2 Agar Agn Alum 1 Ambr Am-c 2 3 2 1 Am-m Anac 1 Ang 1 Ant-c Ant-t Arg-m Arn Ars 1 Asaf 1 2 2 Asar Aur 2 Bar-c Bell 1 Bism Borx Bov Bry 1 Calad Calc 1 2 1 Camph Cann-s Canth 3 Caps Carb-an 1 Carb-v 1 Caust 1 Cham Chel 1 Chin 1 2 Cic 1 Cina Cinnb Clem Cocc 1 2 Coff Colch 1 Coloc Con 1 1 Croc Cupr Cycl 1 Dig 3 Dros 2 Dulc 1 Eupho 1 Euphr Ferr 2 Graph 1 Guaj Hell Hep Hyos 5 1 Ign Iod Ipec 3 2 Kali-c 1 Kali-n 2

44 Naturterapeuten • Oktober 2015

eina-be@online.no

29.04.15 Bemerkungen:

4

5

6

7

8

1 2 3 4 Kreos Lach Laur 2 Led Lyc 1 2 4 Mag-c Mag-m 1 Mang 1 1 4 Meny Merc Merc.V Mez 2 1 Mosch Mur-ac 1 1 1 Nat-c 1 2 1 5 1 Nat-m Nit-ac 2 1 Nux-m 1 3 Nux-v Olnd Op Par Petr 1 Phos 1 1 1 Ph-ac Plat 2 1 Plumb 1 1 Psor 1 Puls 1 1 Ran-b Ran-s Rheum Rhod 1 1 Rhus-t 1 1 Ruta 1 1 Sabad Sabin Samb Sars 1 Scill Sec-c Selen Seneg Sep 1 2 Sil Spig 1 1 1 Spong Stann 1 Staph 2 2 Stram 1 Stront Sulph 2 1 2 Sul-ac 1 Tarax Teucr Thuj 1 Valer Verat Verb 1 Viol-o Viol-t 1 Zinc 2 SYMPTOMEN - LEXIKON - DIGITAL



5

6

7

8

(C) Verlag Uwe Plate 2009

www.nnh.no

AKTUELT

Figur 5

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

1. Nacht - Jucken 2. Hämorrhoiden - Jucken 3. Wundheit - Hämorrhoiden 4. Nacht - Wundheit 5. Blutungen - Hämorrhoiden 6.

7.

8.

1 2 3 Acon Agar 2 Agn Alum 1 Ambr Am-c 1 1 3 Am-m Anac 1 1 Ang 1 8 Ant-c Ant-t 1 Arg-m Arn 1 Ars 1 Asaf Asar Aur Bar-c 2 1 Bell Bism Borx 1 Bov Bry 1 Calad 1 Calc 2 Camph Cann-s 1 Canth Caps 1 Carb-an 3 1 Carb-v Caust 1 1 1 Cham 1 Chel Chin 1 Cic Cina 1 Cinnb Clem Cocc 2 Coff Colch Coloc 1 Con 1 Croc Cupr 1 Cycl 3 Dig Dros Dulc 2 Eupho Euphr 1 Ferr 1 Graph Guaj Hell Hep 1 Hyos 5 Ign 1 1 Iod Ipec Kali-c 2 1 Kali-n

eina-be@online.no

29.04.15 Bemerkungen:

4 1

1

3

1 3

1 1

3 1 1 1 1 2 1

1

1

1 1

1 1

1 1

2

45 Naturterapeuten • Oktober 2015

1

1

3

5

6

7

8

1 2 3 4 Kreos 2 Lach 1 1 2 Laur Led 1 3 Lyc 1 Mag-c 1 1 Mag-m 1 Mang 2 Meny 4 1 Merc Merc.V Mez 1 Mosch 1 3 Mur-ac 1 4 Nat-c 1 Nat-m 2 3 3 1 Nit-ac Nux-m 3 Nux-v 1 2 Olnd 1 Op Par 1 Petr 1 1 4 1 1 1 Phos Ph-ac 1 Plat 1 1 Plumb 1 Psor 1 3 3 Puls 2 Ran-b 1 Ran-s Rheum Rhod 1 1 Rhus-t 1 1 1 1 Ruta Sabad 1 Sabin Samb 3 1 Sars Scill Sec-c Selen Seneg Sep 1 1 1 1 Sil 2 2 2 Spig Spong 1 Stann 1 Staph 1 1 1 Stram Stront 1 1 4 1 2 Sulph Sul-ac 1 1 1 Tarax 1 Teucr 1 Thuj 2 Valer Verat Verb Viol-o Viol-t 1 Zinc 2 1 2 SYMPTOMEN - LEXIKON - DIGITAL



5

6

7

8

2

1

2 1

1 1

1

(C) Verlag Uwe Plate 2009

www.nnh.no

AKTUELT

|

EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH

eina-be@online.no

SLUTTKOMMENTAR Det jeg vil vise med dette kasuset, er at ved bruk av Symptomleksikonet er det mulig å få en rask kurs i forbindelse med kroniske plager. For meg har det ikke vært mulig uten dette redskapet, noe dette kasuset tydelig viser. Resultatet er at vi i løpet av ca. en måneds tid, har klart å bevege oss i kronologisk rekkefølge bakover i sykdomshistorien – i et tidsrom på over 30 år. Nå skal det sies at det hører med til sjeldenheten at det går så fort, men muligheten er til stede. Dette er i tråd med Hahnemanns måte å jobbe på. Som dere også ser er symptomene av begrenset omfang og karakter. Likevel er det mulig å finne passende homøopatiske midler ved bruk av et slikt verktøy.

DET DIGITALISERTE SYMPTOMLEKSIKONET Den tyske heilpraktikaren Uwe Plate var den som skulle få æren av å skape et moderne symptomleksikon, først i papirversjon og siden som digitalt verktøy. Han har brukt 20 år på utviklingsarbeid, og kommer stadig med forbedrede oppdateringer. Uwe Plate har i all hovedsak fulgt C. Hering sitt forslag til struktur, med unntak av som ordning av organ/kroppsdel.

Han har også utarbeidet verktøy for det han kaller Kollektaner. Kollektaner vil, på lik linje med et repertorium, bare være et redskap til å «snevre» inn antall midler som det kan vera aktuelt å studere nærmere i Symptom-leksikonet (Materia Medica) med similimum som overordnet målsetting. I den siste versjonen er det mulig å overføre valgte symptomkombinasjoner fra Materia Medica direkte inn i Kollektanen. Dette er enormt arbeidssparende, og gir ledig tid til analyse.

SABORG arrangerer årets kontaktforum 27. november: Tema vil bli pasientsikkerhet og presentasjon av forslag til fagstandard i LUB format.

Program vil bli lagt ut på www.saborg.no så snart det er klart.

NESTE UTGAVE Kommer i desember 2015.

Deadline for redaksjonelle innlegg og annonser er 1. november. Kontakt redaksjon@nnh.no ojstroe@online.no (annonsering)

46 Naturterapeuten • Oktober 2015

Tenkjer du på å studera naturmedisin?

SJEKK VÅR SKULELISTE PÅ www.nnh.no - Studietilbud/Utdanning



www.nnh.no

AKTUELT

| HELEN T. HOLM, REDAKTØR

redaksjon@nnh.no

FLOKKDYRET MENNESKE Fagseminaret Vaksiners plass i helsetjenesten var en spesiell opplevelse for meg. Referat fra seansen finnes annet sted i bladet og gjengir blant annet deler av deltakerlisten. Systemet vil oss vel, systemet passer på oss, systemet er enig med seg selv og hekken vokser kjempehøy.

I

psykologien snakkes det om fenomenet gruppetenkning, noe som oppstår når en gruppe holdes sammen ved at medlemmene snakker samme språk, støtter hverandre og baserer seg på de fakta som gruppen selv er enig om å støtte seg på. Utenforstående bør helst holde seg utenfor. Heldigvis tok jeg med meg et eksemplar av Dagens Medisin da jeg gikk, og der, på side 46 fant jeg en artikkel av spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin og fastlege i Skien, Gisle Roksund. Han stiller spørsmålet: «Hva i all verden skal vi tro på?»

47 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| HELEN T. HOLM, REDAKTØR

redaksjon@nnh.no

Han beskriver hvordan Fastlegeforskriften krever at han skal drive sin virksomhet i tråd med krav fastsatt i lov og forskrift, oppdatert kunnskap og nasjonale faglige retningslinjer, og at det er produsert over 5000 sider med retningslinjer. Det demrer for meg hvorfor leger nødvendigvis må være litt forsiktige. Men så kommer det gledelige, i det Roksund tilkjennegir sin bekymring for kunnskapsgrunnlaget til det han holder på med. Han oppfordrer sine kolleger og myndighetene til å gjøre seg kjent med tre bøker og en artikkel.

Den første boka er Ben Goldacres «Bad Pharma. How Drug Companies Mislead Doctors and Harm Patients» (2012), som beskriver en blomstrende 600 milliarders storindustri med korrupsjon og grådighet. Den andre boka er «Deadly medicines and organised crime: How big pharma has corrupted healthcare» av Peter C. Gøtzsche (2013), leder av det nordiske Cochrane-senteret i København. Boka fikk førstepris i BMAs Book Award i 2014. Den tredje boka Roksund trekker frem er Robert Wittakers «En psykiatrisk epidemi, illusjoner om psykiatriske legemidler.» Forfatteren av boka stiller følgende spørsmål: Hvis nyere psykiatriske legemidler er så gode som farmasøytisk industri og psykiatere vil ha det til, hvordan kan det ha seg at psykiske lidelser har eksplodert i samme tidsrom som disse nye legemidlene har vært på markedet? Fikser psykiatriske legemidler en «kjemisk ubalanse» i hjernen, eller er det slik at disse medisinene er med å skape slike ubalanser?

Roksund skriver at han som «gammel» allmennlege, kjenner seg rystet hva gjelder forestillinger om medikamenters effekter og bivirkninger, og anbefaler alle allmennleger og psykiatere å lese boka! Og som om ikke dette er nok, refererer Roksund til Lancets redaktør, Richard Horton, som har hevdet at «mye av den vitenskapelige litteraturen, kanskje 50 %, kanskje rett og slett er usann.» I tillegg nevnes redaktøren av New England Journal of Medicine, dr.

Marcia Angell, som uttaler at det ikke lenger er mulig å tro på mye av den kliniske forskningen som blir publisert. Roksund spør seg om EBM bør omdøpes til Evidence Biased Medicine.

Hvis leger og andre involverte på ulike nivåer i norsk helsevesen tar inn over seg noe av innholdet i nevnte bøker, bør det utløse et krav om uavhengig forskning. Enn så lenge er legene selv bundet av forskrifter som kan vise seg å være tuftet på tvilsomt grunnlag, og regjeringens stortingsmelding om primærhelsetjenesten tyder ikke på at regjeringen har til hensikt å iverksette slik forskning. Fagseminaret om vaksiner var en alvorlig vekker «Hvis leger for meg når det gjelder innsikt i et blytungt helsebyråkrati og norsk helsevesen som ingen av de interne aktørene har interesse av å endre. tar inn over seg noe av Prestisje, gruppetenkning og byråkrati er en sterk blanding, men det gir håp at Gisle Roksund anmoder sine kolleger om å innholdet i nevnte bøker, gå utenfor de opptrukne grensene. bør det utløse et krav Jeg håper du som leser vil glede deg over en fyldig og fargerik om uavhengig nettutgave av Naturterapeuten, og ønsker deg en fin høst med forskning.» rik tilgang på markens grøde. Håper vi sees på høstens Nordisk naturmedisins fagkongress, hvor ett av temaene er vaksiner.

48 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH

leiar@nnh.no

Frå venstre Svein Olav Hansen, seniorrådgjevar avdeling godkjenning og regelverk - Sarwat Ansar, rådgjevar avdeling godkjenning og regelverk - Karin Straume, divisjonsdirektør kompetanse og personell – John Petter Lindeland, leiar NNH. Bak kameraet er gen.sekr. i NNH, Sigrun Kirkeberg – som også var med på møtet.

Møte med leiinga i Helsedirektoratet

Seriøse organisasjonar treng støtte frå forvaltning og politikarar – del 2 Vi viser i denne samanhengen til artikkel i Naturterapeuten nr. 2/15 med same overskrift. Møtet med Helsedirektoratet hadde den same agendaen som vårt møte med leiar i Stortingets Helse- og omsorgskomité, Kari Kjos (Frp): pasienttryggleik og organisasjonsutvikling.

NNH var førespegla å møta Helsedirektør Bjørn Guldvog. Dessverre var han forhindra i å møta oss denne dagen, grunna uventa hendingar. Divisjonsdirektør for kompetanse og personell, Karin Straume, møtte i staden for helsedirektøren.

49 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH

leiar@nnh.no

FORVALTNINGSORGAN Helsedirektoratet har fått delegert arbeidet med godkjenning av organisasjonar for registreringsrett i Registeret for utøvarar av alternativ behandling. Forvaltningsorganet sit difor på verdifull innsikt når det gjeld godkjenningsprosessen basert på det som er nedfelt i forskriftene 1). Ettersom Helsedirektoratet er eit reint forvaltningsorgan, har dei ikkje tradisjon for å «meina» noko om politiske vedtak. NNH sitt mål for møtet, var difor å informera om vår vurdering av utviklinga, og å få dei til å formidla dette vidare til Helse- og omsorgsdepartementet. Dei kunne i møtet opplysa at registeret er på sakskartet i departementet, men ikkje kva prioritering dette arbeidet har. NNH kjem til å fylgja opp denne prosessen framover.

KJELDER 1. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-12-11-1500?q=lov+om+alternativ+behandling

Offentlig godkjent utdanning i biopati Biopati er et helhetlig analyse- og behandlingssystem, og kombinerer det beste fra tradisjonell naturmedisin, orientalsk- og vestlig medisin.

Biopati er en offentlig godkjent fagskoleutdanning på deltid over 4 år. Undervisningen legger vekt på praktisk trening, og foregår som en kombinasjon av nettstudium og jevnlige samlinger i Asker. Mulighet for studielån/stipend i Lånekassen.

Utdanningen inneholder alt du trenger for å kunne bli medlem av NNH, og registrert terapeut i Brønnøysundregisteret. Hvis du er utdannet terapeut kan det også være mulig å ta enkeltfag i biopati.

Våre andre tilbud innen naturmedisin: • Naturmedisinsk hudterapi (4 måneder deltid nett) • Naturmedisinsk grunnutdanning (1 år deltid nett) • Soneterapi (2 år deltid klasserom/nett) • Ernæringsterapi (3 år deltid klasserom/nett) • Detox del 1 og del 2 (nett) Hos oss kan du kan også studere grunnmedisin, klinikkdrift, optimal trening og ernæring, kostholdsveileder, VEKS-fag og forkurs anatomi og fysiologi.

Tunsberg Medisinske Skole er en av Norges største private skoler innen helse, naturmedisin og ernæring, og ble etablert i 1998. www.tunmed.no

50 Naturterapeuten • Oktober 2015



telefon 33 61 10 90

post@tunmed.no

www.nnh.no

plantesteroler

APOTEK 1 NORDSTJERNEN Stortingsgaten 6, oslo

Leo Xpress APO10553

Apotek 1 nordstjernen

er gjenĂĽpnet i nye lokaler i Stortingsgaten 6

Vi har stort utvalg av homøopatiske midler pü lager.

Senker kolesterolet - uten bivirkninger.

For høyt

kolesterol?

Omfattende forskning viser at mellom 1,5 - 2,4 gram

plantesteroler om dagen senker kolesterolnivüet pü en naturlig müte og uten bivirkninger. Zerochol er et kosttilskudd med plantesteroler fra økologiske og ikke genmodifiserte planteoljer. To tabletter Zerochol til dagens hovedmültid, sammen med et variert kosthold og mosjon vil for de fleste vÌre tilstrekkelig for ü opprettholde et sunt kolesterolnivü. Mer informasjon pü www.zerochol.no

Vi sender direkte til büde homøopater oghar pasienter.

Vi stort utvalg av homøopatiske midler pü lager.

Vi sender direkte til büde homøopater og pasienter.

Bestill gjerne pĂĽ e-mail: nordstjernen.oslo@apotek.no

60 tabletter ĂĄ 800 mg plantesteroler

Apotek 1 Nordstjernen. Stortingsgaten 6, 0161 Oslo, tlf. 24 14 61 80, faks. 24 14 61 81.

Apotek 1 nordstjernen.

Stortingsgaten 6, 0161 Ă&#x2026;pningstid: mandag - fredag 9-17, lørdag 10-14.

Oslo, tlf. 24 14 61 80, faks. 24 14 61 81.

Ă&#x2026;pningstid: mandag - fredag 9-17, lørdag 10-14.

Importør: Norges NaturmedisinSentral as, PB 529 Brakerøya - 3002 Drammen.

Kosttilskudd bør ikke brukes som erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil.

AKTUELT

|

Kunnskapsbasert brobygging hele helgen!

De fleste av dere kjenner til Nordisk naturmedisinsk fagkongress, som arrangeres på Sundvolden 30. oktober – 1. november. I år er det 10. gang denne kongressen arrangeres. Vi vil minne om den hyggelig og sosiale stemningen, og ikke minst muligheten til å skape relasjoner kollegaer i mellom!

Programmet er meget variert og spennende – vi anbefaler dere å lese programmet som dere finner i sin helhet på www.kongresspartner.no UTDRAG AV HELGENS PROGRAM: Fredag 30. oktober Hele dagen er satt av til vaksineforedrag og avsluttes med spennende paneldebatt med lege Stig Bruset som ordstyrer. Foredragsholdere er Suzanne Humphries, lege, Lisbeth Meyer Næss, dr. scient, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og Øystein Riise, overlege, avd. for vaksine ved FHI. Lørdag 31. oktober O «Spis fett til hjertets begjær» v/ernæringsterapeut og forsker Johnny Laupsa-Borge O «Takk for maten». Hørt om boken? Forfatter Eva Fjeldstad snakker om giftstoffer i mat O Forfatter og blogger Gry Hammer viser i praksis fermentering av mat OH ovedsponsor EU BioTeks innlegg – presentasjon av ny hormontest ved naturterapeut Stein Flaatrud.

Søndag 1. november OJ ens Veiersted, ernæringsterapeut med foredraget: «Hvordan kan vi påvirke genuttrykket vårt?»

OH ågen Haugrønningen. Problemløser, ressursbooster & pådriver. «Skap et godt liv og den karrieren du ønsker deg« PÅMELDING VIA www.kongresspartner.no VELKOMMEN! 52 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

KUNNSKAPSBASERT BROBYGGING HELE HELGEN!

Lisbeth Meyer Næss, Folkehelseinstituttet - forsker, dr. scient

Øystein Riise, Folkehelseinstituttet - overlege

Stein Flaatrud, naturterapeut

Eva Fjeldstad, homeopat og forfatter

Ingrid Brudevold, 5 RHYTHMS® Teacher in Training

Hågen Haugrønningen, Problemløser, ressurs- booster & pådriver

Jens Veiersted, ernæringsterapeut

Suzanne Humphries, lege- spesialist i indremedisin og nyresykdommer

Gry Hammer, forfatter og blogger

53 Naturterapeuten • Oktober 2015



Les mer om foredrag sho ld er ne

Johnny Laupsa-Borge, ernæringsfysiolog og forsker

www.nnh.no

FOREDRAGSHOLDERE Johnny Laupsa-Borge (47), ernæringsfysiolog og forsker ved hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. “Spis fett til hjertets begjær – nye erkjennelser om fett og hjertehelse fra forskningsfronten og sunt fettvett i hverdagen“. Han har de siste årene vært involvert i diettintervensjonsstudier som har undersøkt effekter av lavkarbo-høyfettkosthold versus høykarbo-lavfettkosthold på blant annet overvekt, kroppssammensetning, metabolske risikofaktorer og hjerte- og karhelse. Nå arbeider han med et nytt prosjekt som skal se nærmere på hvordan omega-3-fettsyrer fra en fiskeolje versus omega6-fettsyrer fra en planteolje påvirker en rekke fysiologiske parametere og risikoen for blant annet hjerteog karsykdom hos en høyrisikogruppe. Johnny har også arbeidet som ernæringsrådgiver ved Medisinsk Helsesenter i Ulvik og vært forskningsjournalist i Mat & Helse og senere i Helsemagasinet vitenskap og fornuft (VOF), hvor han fremdeles bidrar med artikler. Dessuten underviser han på universitets- og høgskolestudier innen mat, matkultur og ernæring og har i en årrekke drevet utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet med særlig vekt på sammenhenger mellom matkultur, ernæringskvalitet og helse, blant annet om økologisk landbruk og tradisjonelle foredlings- og konserveringsmetoder.

Hågen Haugrønningen,Problemløser, ressurs- booster & pådriver.

“Skap et godt liv og den karrieren du ønsker deg.“ Første forelesningen handler om å gå fra å være versting til veileder. Her favner jeg mange av de problemstillingene vi i dag møter i møte med våre kunder. Jeg har gjort alt kroppen og helsa mi ikke setter pris på opptil flere ganger, og deler noen av mine erfaringer fra en skikkelig snuopperasjon. Når helsa var på stell så trengte jeg jobb, og skapte min egen karriere som til nå har tatt meg landet rundt med oppdrag og fulle avtale bøker hver dag.

“Hvordan oppnå tillit i markedet som terapeut?“ I denne prosessen lærte jeg viktigheten av balansen mellom holdning, kompetanse, kunnskap og struktur for å skape tillit i markedet. Øystein Riise, overlege ved vaksineavdelingen, divisjon for smittevern ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Han gir råd til helsepersonell og myndighetene om bruk av vaksiner og bivirkninger.

I forskningssammenheng er han særlig opptatt av vaksinasjon de to første leveår. Han er spesialist i barnesykdommer (2011), har en doktorgrad (ph.d.) fra Universitetet i Oslo (2009) og en Mastergrad i Folkehelsevitenskap fra Universitetet i Tromsø (2003).

“Vaksineprogram i Norge - går det mot “amerikanske tilstander”?“ - Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram?

- Utviklingen av det norske barnevaksinasjonsprogrammet - Hvordan kommer en ny vaksine inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

- Hvordan blir barnevaksinasjonsprogrammet i fremtiden?

Lisbeth Meyer Næss har utdannelse som cand. scient (biokjemi) og har doktorgrad i immunologi fra Universitetet i Oslo (2000). Hun har arbeidet med vaksineforskning i over 20 år: utvikling av vaksiner, kvalitetskontroll av vaksiner, klinisk utprøving og vaksineeffekt i dyr og mennesker.

Hovedfokuset har vært forskning tilknyttet immunresponser etter vaksinasjon. Hun har i en årrekke arbeidet med globale helseprosjekter bl.a. i Afrika og Latin-Amerika hovedsakelig på meningokokkvaksineområdet.

Hun underviser i immunologi og vaksinerelaterte emner på høyskole- og universitetsnivå.

“Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt?“ DET BLIR PANELDEBATT OM VAKSINEPROBLEMATIKKEN MED FLERE SPENNENDE DEBATTANTER! Suzanne Humphries, lege- spesialist i indremedisin og nyresykdommer “Vaccine aluminum and the toxic effects” Hun har mange års praksis i amerikansk sykehusmedisin. Som nyrespesialist gjorde hun etterhvert noen alarmerende observasjoner: Urovekkende mange av pasientene fikk akutt forverret helsetilstand med påfølgende behov for dialyse. Dette sporet Humphries’ nysgjerrighet, og hun satte i gang en systematisk utspørring av sine pasienter. Hun avdekket et gjennomgående mønster av sterkt svekket nyrefunksjon rett etter vaksinering.

Suzanne Humphries har fått en betydelig posisjon internasjonalt som en sterkt faglig fundert kritiker av det svært begrensende kunnskapsgrunnlaget som underbygger dagens vaksineprogram. Humphries er også del av det faglige kollegiet som står bak nettsiden til International Medical Council on Vaccination www.vaccinationcouncil.org . Dette er en nettside som publiserer vitenskapelig forskning og artikler om vaksiner. Humphries hjemmeside: www.drsuzanne.net

54 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

Jens Veiersted, utdannet ved Institute for Optimum Nutrition i London 2000. Arbeidet i privat praksis som ernæringsterapeut i 15 år, lærer i ernæringsterapi siden 2004. Siden 2008 har Jens vært ansvarlig for ernæringsundervisningen på Tunsberg Medisinske Skole. Vi har brukt han som foredragsholder innen kosthold og helse flere ganger og tilbakemeldingene viser stor popularitet!

“Kan vi påvirke vårt genuttrykk?” Epigenetikk er en ny vitenskapsgren som har utviklet seg med stormskritt de siste 5-10 årene. Den viser at miljøet i stor grad påvirker hvordan genene våre uttrykkes, noe som rokker ved den genetiske determinismen som stort sett er rådene i dag. Gjennom sin bok ”The Biology of belief” har den amerikanske biologen Bruce Lipton beskrevet en modell som forklarer hvordan vårt miljø påvirker genene. Og når våre tanker er en del av dette miljøet, har vi en mulig forklaring på hvordan tankene kan påvirke genuttrykket, og derved vår helse.

Eva Fjeldstad, homeopat fra SIKH og aktuell med boka «Takk for maten?».

Med utgangspunkt i boken “Takk for maten?” samt nyere forskning vil hun i foredraget snakket om: “Hvordan giftstoffene i maten påvirker helsa generelt og tarmhelsa og tarmbakteriene spesielt” Det har vært lite fokus på tarmbakterier og deres betydning inntil 2007 i den tradisjonelle medisinske verden.

De siste årene har imidlertid legene i tillegg til de såkalt «alternative behandlere» fått stadig større fokus på dette viktige helsetemaet. Det er nå allment kjent at antibiotika påvirker tarmhelsa. Men det er fortsatt lite fokus på konsekvensene for tarmbakteriene og derved helsa av sprøytemidler, konserveringsmidler og andre tilsettingsstoffer i maten.

Eva vil dokumentere hvordan vi ved et vanlig norsk kosthold bestående av ferdigmat og konvensjonell frukt og grønt overskrider grensen for hva som er akseptabelt av mange ulike stoffer - hver dag.

Stein Flaatrud, naturterapeut ved Helhetshelse i Oslo holder hovedsponsors innlegg, som lanserer ny hormontest. “Er det nyttig å teste hormonstatus?”

Stein Flaatrud viser oss hvilken informasjon vi kan få ved å teste hormoner i urinen. Hvordan kan vi korrigere eventuelle ubalanser. Hormontesting brukes primært for å identifisere mangler og overskudd.

Disse tilstandene gjenkjennes gjennom laboratorietester i tillegg til bevis fra fysiske tegn, symptomer og tidligere helsehistorikk. De danner også grunnlaget for å kontrollere og regulere behandling med hormonerstatning, kost og ernæring.

Ingrid Brudevoll, eurytmist - 5RHYTHMS® Teacher in Training Velkommen til en introduksjon til 5 rytmer - en herlig frigjørende og helsebringende bevegelsesmeditasjon i 5 deler, skapt i USA av Gabrielle Roth ca 1980. En fellesnevner for mange av oss i det moderne livet er for mye stress og press, og for lite rom for pust og bevegelse i hverdagen. Kroppen er lagd for bevegelse, og dans er medisin for kropp, hjerte og sjel. Det handler om å koble seg på, finne pust, nærvær og kroppsbevissthet. Det medfører forebygging, opprettholding og restitusjon av god helse. Det er gøy og du blir glad.

Du trenger ikke være flink til å danse, og du trenger ikke være i god form. Du får enkel instruksjon som er lett å følge. Ingrid er utdannet eurytmist, og har undervist i bevegelse siden 1988. Hun har også hatt roller både foran, bak og på scenen. For Ingrid har 5 rytmer gjennom mange år vært en dyp kilde til fornyelse og inspirasjon. Nå ønsker å dele dette med andre gjennom å sertifisere seg som lærer i 5RHYTHMS®.

Ta på løse behagelige klær, gjerne i flere lag, så du kan ta av deg når du blir varm. Ta gjerne også med deg en vannflaske. Sko er ikke nødvendig.

Gry Hammer, forfatter og blogger “Fermentering av mat” Hun holder kurs i tradisjonelle tilberedningsmetoder over hele landet og er i tillegg frilanser, forfatter, yogalærer og en anerkjent blogger. Fra siden www.frajordtilbord.no finner du oppskrifter, råd og hennes personlige erfaringer med kosthold og helse.

Høsten 2013 ga hun ut 3 e-bøker som omhandler tradisjonelle tilberedningsmetoder. Dette nyskapende prosjektet har høstet mange fine tilbakemeldinger fra fagpersoner, oppmerksomhet i media og har solgt godt. På Sundvolden skal hun demonstrere fermentering i praksis.

HOVEDSPONSOR Bli kjent med p rogrammet

www.eubiotek.no

55 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

PROGRAM 30. oktober- 1. november 2015 Kunnskapsbasert brobygging hele helgen!

Fredag 30. okt.

1130 Registrering og innbydende fingerlunsj blant deltakere og utstillere 1230 Åpning 1235-1315 Suzanne Humphries, lege- spesialist i indremedisin og nyresykdommer Vaccine aluminum and the toxic effects.

Aluminium i vaksiner og toksiske effekter.

1315- 1330 Benstrekk og hente seg litt mer fingermat før den ryddes bort 1330- 1415 Suzanne Humphries fortsetter 1415- 1445 Pause med utstillerbesøk 1445- 1530 Lisbeth Meyer Næss, dr. scient, forsker, ved Folkehelseinstituttet Vaksineprinsipper og immunrespons, hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt?

1530-1615 Øystein Riise, overlege, avd. for vaksine, Folkehelseinstituttet Vaksineprogram i Norge - går det mot “amerikanske tilstander” 1615-1645 Pause med utstillerbesøk 1645-1815 Paneldebatt om vaksine med: Dag Poleszynski, Sølje Bergmann, Øystein Riise, Lisebeth Meyer Næss og Sigurd Nes 1930 Bli kjent aktivitet (årlig gjentagelse pga stor suksess!)

2000 Middagsbuffet Lørdag 31. okt.

0700 Løpetur med Melissa Thelwall Bjargo eller morgentur i gåtempo med Tove Gunn Skjulestad 0730 Frokost 0830 Registrering dagens ankomne 0900-0945 Johnny Laupsa-Borge, ernæringsfysiolog og forsker “Spis fett til hjertets begjær – nye erkjennelser om fett og hjertehelse fra forskningsfronten, og sunt fettvett i hverdagen.”

0945-1015 Pause m/utstillerbesøk 1015-1100 Johnny Laupsa-Borge fortsetter 1100-1130 Pause m/utstillerbesøk 1130-1230 Eva Fjeldstad, homeopat og forfatter “Hvordan giftstoffene i maten påvirker helsa generelt og tarmhelsa og tarmbakteriene spesielt.” Basert på hennes bok “Takk for maten?”

1230-1300 Gry Hammer, forfatter og blogger “Fermentering av mat” Praktisk demonstrasjon!

1300-1400 Lunsj og utstillerbesøk 1400-1500 Stein Flaatrud, naturterapeut, “Er det nyttig å teste hormonstatus?”

Hovedsponsor EU BioTek lanserer ny hormontest

56 Naturterapeuten • Oktober 2015

1500-1530 Pause m/utstillerbesøk 1530-1600 Stein Flaatrud fortsetter Fordrag avsluttes 1600 1600-1615 Utdeling av Brobyggerprisen Nå velges DANS, FRITID eller annet kos 1630-1715 Ingrid Brudevold, 5 RHYTHMS(R)Teacher in Training «Introduksjon til 5 rytmer - en herlig frigjørende bevegelsesmeditasjon i 5 deler», se videosnutt av dansen på www.kongresspartner.no 2000 Middag Søndag 1. nov.

0800-1000 Frokost 0945-1000 Registrering av dagens ankomne 1000-1100 Hågen Haugrønningen. Problemløser, ressurs- booster & pådriver. «Skap et godt liv og den karrieren du ønsker deg« 1100-1130 Pause m/siste handlemulighet hos utstillerne, frukt og drikke samt utsjekking av rom 1130-1230 Hågen Haugrønningen fortsetter 1230-1315 Jens Veiersted, ernæringsterapeut «Hvordan kan vi påvirke genuttrykket vårt?»

Hva sier forskningen 10 år etter Bruce Liptons banebrytende bok The Biology of Belief?

1315-1330 Benstrekk 1330-1410 Jens Veiersted fortsetter 1410-1415 Takk for oss!

1415 Lunsj Forbehold om endringer.

KONGRESS ARRANGØRER Kongresspartner • www.kongresspartner.no Tlf. 922 42 756 Registrering, program, priser, frister for registrering og mer informasjon om foredragsholdere: www.kongresspartner.no Husk rimeligst pris ved påmelding før 15. august.

Tunsberg Medisinske skole støtter TMS studenter med kr. 600,Begrensede plasser – førstemann til mølla…

Påmelding via www.kongresspartner.no Spørsmål kan sendes til christin@kongresspartner.no Priser, klikk HER - Påmeldingsskjema, klikk HER Transportinformasjon fra Gardermoen: Buss direkte fra Gardermoen til Sundvolden Hotel - www.askeladden.net ARRANGØRER:



www.nnh.no

BOK

| T H O R E K . A A L B E R G , C A N D . P O L I T . , F A G B O K F O R F A T T E R O G H O M Ø O P A T thorekaalberg@gmail.com

HELSEKAMPEN

Hundre års strid om alternativ medisin Et gjennomgangstema i boken er forskjellen på en biokjemisk og en biofysisk tilnærming til behandling av syke mennesker. Det er flere grunner til at det er blitt slik.

D

et knyttes tråder tilbake til tidligere filosofer. Descartes´ skille mellom kropp og sjel har fått stor betydning for dagens skolemedisin. Legenes frykt for å bli slått i hartkorn med kloke koner og hekser, har også hatt stor betydning. Flexner-rapporten fra USA har hatt en skjebnesvanger innflytelse når det gjelder utdannelse av leger. Rapporten ga grunnlaget for samrøre mellom sterke kapitalinteresser og skolemedisinen.

Boken gir et godt innblikk i hvordan det var å drive klinisk praksis, og ikke minst hvordan leger forholdt seg til pasienter da de ble friske. Forfatterne trekker frem flere alternative behandlingsmetoder. Soneterapi, homøopati og akupunktur er de viktigste. I tillegg er et kapittel i boken viet ernæring, urter, vitaminer og mineraler. Bokens del IV handler om helbredelsessystemet i biofysisk perspektiv. Her sies det at dagens forskning ikke er i stand til å gi vitenskapelig forklaring på grunnleggende livsprosser på grunn av sitt forskningsideal. Forfatteren av denne delen mener at det er mulig å forklare homøopati «Boken er ut fra moderne naturvitenskap. full av historier om Forfatterne forklarer på en svært god måte forskjellen på skolemedisin og alternativ medisin. personer som forfatterne Og de skal ha honnør for at de setter begge ser på som unike, men som systemene inn i en forståelig vitenskapsteorietisk ikke har fått den anerkjennelsen ramme. De viser også et samfunnsperspektiv på som de har fortjent. Det er det de skriver. Evidensbasert forskning går hånd i hånd med «New Public Management». Boken er kanskje noe som også full av historier om personer som forfatterne ser på bokens forfattere som unike, men som ikke har fått den anerkjennelsen opplever.» som de har fortjent. Det er kanskje noe som også bokens forfattere opplever.

Jeg finner ingen faktafeil i boken. Det er positivt at en av forfatterne etterlyser forskning på homøopatisk behandling av epidemiske sykdommer.

Han kjenner neppe til det banebrytende arbeid som den australske Isac Golden i den senere tid har utført på homøopatisk profylakse.

57 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

BOK

| T H O R E K . A A L B E R G , C A N D . P O L I T . , F A G B O K F O R F A T T E R O G H O M Ø O P A T thorekaalberg@gmail.com

Vilhelm Schjelderup og Britt Hertzberg Untiedt: HELSEKAMPEN – HUNDRE ÅRS STRID OM ALTERNATIV MEDISIN ISBN 9788293235101 Paradigmeskifte Forlag, 2014

58 Naturterapeuten • Oktober 2015

KRITISKE MERKNADER Når forfattere har mye erfaring og er svært kunnskapsrike, kan det være en krevende øvelse å begrense seg. Spesielt gjelder det del IV. Jeg tror at leseren hadde vært tjent med at forfatteren av denne delen, hadde gått mer i dybden på noen få sentrale og betydningsfulle personer. Jeg synes det er et fornuftig valg å bruke vedlegg. Loven om de fem elementene ville etter mitt syn hørt hjemme der, hvis en i det hele tatt skulle ha tatt det med.

Forfatterne henviser til kilder i mye av det de skriver. Et par steder mer enn antyder de at kontroversielle forskere har blitt tatt av dage. Om dette ikke skal oppfattes bare som en konspirasjonsteori, ville en kildehenvisning vært å foretrekke. Det er fint med kildehenvisninger i fotnoter. I tillegg hadde jeg foretrukket en litteraturliste. Boken inneholder en stikkordsliste. Bokens forord er skrevet av Dagfinn Høybråten.

Forfatterne forklarer stort sett faguttrykk og vanskelige tema på en god måte. Det er klokt å anvende skolemedisinske uttrykk som EKG og EEG når det henvises til biofysikk og kvantefysikk. Å bruke betegnelsen «kunde», vil muligens forsterke det feilaktige synet mange har på alternativ medisin. Det er en pengemaskin. Språket er stort sett godt, men en av forfatterne har en hang til å bruke litt for lange setninger. Det skulle ikke være nødvendig med opptil 50 ord mellom hvert punktum. Spesielt ved komplisert fagstoff er korte setninger å foretrekke. Gjentagelser kan ha en pedagogisk funksjon, hvis det ikke blir for mange av dem. Det skulle ikke være noen som helst tvil om hva forfatterne mener om Flexner-rapporten og hvordan medforfatteren har blitt behandlet av motstandere av alternativ medisin. Boken har noen få trykkfeil. Selv for den kunnskapsrike alternative utøver, vil det være verdt å lese boken. Men de som trolig vil ha størst nytte av den, vil være skolemedisinere og politikere med et åpent sinn.



www.nnh.no

AKTUELT

| MARIT G. WRIGHT/MAIKEN POLLESTAD SELE, OIKOS

NY STUDIE

Betydelig mer næringsstoffer i økomat M

ed økologisk mat får du i deg mer sunne antioksidanter og mindre giftig kadmium og sprøytemiddelrester. Dette viser en ny stor vitenskapelig analyse, basert på 343 fagfellevurderte publikasjoner. Økologiske matvarer inneholder høyere nivåer av sunne antioksidanter og lavere nivåer av giftige tungmetaller og sprøytemiddelrester. Dette er hovedkonklusjonen i den mest omfattende vitenskapelige analysen hittil. Analysen har i hovedsak sett på studier av økologisk korn, frø, frukt og grønnsaker. Resultatene ble publisert av Cambridge University Press i The British Journal of Nutrition nå i juni.

VIKTIG FORBRUKERINFO Når du velger mat som er produsert i henhold til økologiske standarder, kan du få et økt inntak av antioksidanter som knyttes til bedre helse, uten økt kaloriinntak.

– Dette er en viktig opplysning til forbrukerne, mener forskerne ifølge britiske The Guardian.

– Med større næringsinnhold og antioksidant-tetthet, kan hver munnfull av økologisk frukt og grønnsaker bety mer for helsa, samlet sett, mener de.

MER AV DET SUNNE Studien har funnet høyere konsentrasjoner av en rekke viktige antioksidanter.

Mange av disse forbindelsene har tidligere vært knyttet til en redusert risiko for kroniske sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, nevrodegenerative sykdommer og visse kreftformer.

– Denne studien ble publisert nå i juni, altså etter at Vitenskapskomiteen for mattrygghet la fram sine funn i april i år, sier ernæringsfysiolog Kari Tande-Nilsen i Oikos. – Utfra det forskerne har funnet, kan det å velge økologisk frukt, grønt og korn gi viktige bidrag til en bedre helse for folk flest, mener Tande-Nilsen.

59 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| MARIT G. WRIGHT/MAIKEN POLLESTAD SELE, OIKOS

FEM PLUSS TO Analysen er basert på så mange som 343 fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner.

Signifikante forskjeller ble også påvist for andre viktige stoffer som f.eks mineraler og vitaminer.

Det internasjonale teamet som står bak det omfattende arbeidet, mener at deres funn tyder på at å bytte til økologisk frukt og grønnsaker kan gi de samme fordelene som å øke de anbefalte «fem om dagen» med en til to ekstra porsjoner.

MINDRE AV DET USUNNE Studien finner også at innholdet av tungmetallet kadmium, som er giftig for mennesker, var betraktelig lavere i økologisk mat sammenliknet med konvensjonell. Også forekomsten av sprøytemiddelrester var, naturlig nok, betydelig lavere i økologisk mat. Det samme gjelder forekomsten av nitrat og nitritt. Disse funnene er konsistente på tvers av regioner og dyrkingssesonger.

– Det viktigste med denne store analysen er at den knuser myten om at hvordan vi dyrker ikke påvirker kvaliteten på maten vi spiser. Nettopp derfor er en reell valgfrihet et viktig forbrukerkrav. Vi vil ha rett til å velge å kjøpe økologisk mat for å ta vare på vår egen helse, avslutter ernæringsfysiolog Kari Tande-Nilsen i Oikos.

SAMMENDRAG AV RAPPORTEN O Gir en oppdatert analyse av næringsinnholdet i økologisk dyrkede matvarer, sammenlignet med konvensjonelt produserte.

O E r basert på 343 fagfellevurderte publikasjoner, med fokus på økologiske korn og frø, frukt og grønnsaker.

O S øker å identifisere og kvantifisere forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle avlinger av korn, grønnsaker og frukt og foredlede produkter som oljer, vin og babymat, basert på en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig litteratur og data.

O 50% av publikasjonene er publisert etter 2006.

O Undersøkelsen har avdekket følgende forskjeller: – Høyere konsentrasjoner av antioksidanter, – Lavere nivåer av kadmium, nitrat og nitritt, – Mindre plantevernmiddelrester.

MER INFORMASJON Les mer om tungmetaller og helse hos Folkehelseinstituttet.

Kilde: British Journal of Nutrition Hele databasen i denne analysen er fritt tilgjengelig på nettet til Universitetet i Newcastle.

Se også omtale av studien på www.agropub.no

60 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| HELEN T. HOLM, REDAKTØR

redaksjon@nnh.no

Melk & helse

FOTO: TINE

61 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| HELEN T. HOLM, REDAKTØR

redaksjon@nnh.no

I Naturterapeuten nr 3/2014 publiserte vi en artikkel av professor emeritus Dag S. Thelle, «Då vi demoniserte mjølkefeittet». Artikkelen belyser hvordan melkefettet og mettet fett fikk skylden for en hjerteinfarktepidemi som nådde sitt høyeste nivå i Norge i 1975. Nivået av kolesterol i blodet ble knyttet til forekomsten av angina pectoris, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk.

A

merikanske kostholdsforsøk viste at mettede fettsyrer, blant annet de en finner i melk, økte nivået av serum-kolesterol. Med dette var koplingen mellom melk og hjertesykdommer på plass, mente man. Det som ikke ble tatt med i betraktningen var forskjellen mellom transfett og mettet fett. At Norge skilte seg klart ut hva angikk forekomsten av hjerteproblemer, kan spores tilbake til høyt inntak av transfett fra herdet fiskeolje, som ble brukt i produksjonen av margarin. Det er trolig at forbruket av denne type margarin bidro til den raske økningen av hjerteinfarkt både før og etter andre verdenskrig.

REVURDERING AV TIDLIGERE FORSKNING Tidsskrift for Den norske Legeforening nr 19, 01.10.2010, publiserte artikkelen Melk og helse, av A. Haug, O.A.Christophersen, A.T.Høstmark og O. M. Harstad. Artikkelen oppsummerer relevant litteratur fra perioden 1977 – 2006, og artiklene som ble benyttet ble funnet ved søk i databasen PubMed ved bruk av søkeordene «milk», «fat», «atherosclerosis», «omega-3-fettsyrer», «omega-6», «cancer», «allergy», «trace elements», «iodine» og «selenium». Krav til studiene var at de er publisert i anerkjente tidsskrifter, at funnene ikke er enkeltstående og at de støttes av flere undersøkelser.

Resultatene av undersøkelsen viser at melkens innhold av oljesyre, konjugert linolsyre, omega-3-fettsyrer, noen korte og mellomlange fettsyrer, vitaminer, mineraler og bioaktive forbindelser kan tenkes å bidra til positive helseeffekter. Selv om melkefett øker mengden totalkolesterol i blodet, kan enkelte studier tolkes slik at et moderat inntak av melkefett gir lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, muligens via redusert danning av små, tette LDL-partikler. Imidlertid kan både fett, proteiner og karbohydrater i melk gi helseproblemer for personer med genetiske metabolske defekter. I syrnet melk kan både lav pH og stoffer som dannes under fermenteringsprosessen, ha en gunstig virkning. Helmelk og surmelk kan gjøre at magesekken tømmes langsommere, noe som kan gi redusert glykemi og appetitt.

Helseskadelige forbindelser kan dannes når protein reagerer med sukker, spesielt ved høy temperatur, noe som bør vurderes med tanke på et økende forbruk av søtede melkeprodukter. Kuas diett har stor innvirkning på melkens innhold av mange næringsstoffer, som for eksempel fettsyrer, jod og selen.

62 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| HELEN T. HOLM, REDAKTØR

redaksjon@nnh.no

EPIDEMIOLOGISKE STUDIER De siste årene har mange hevdet at melkeinntaket bør begrenses, fordi melkefett er rikt på mettet fett.

Kostråd til befolkningen bør være spesifikke, korte og klare, og det er hevdet at rådet bør være slik: Reduser inntaket av matvarer som er rike på mettet fett, og erstatt disse med mat som er relativt rik på flerumettet fett1.

Nå begynner denne oppfatningen å endre seg noe, fordi enkelte epidemiologiske studier kan tolkes slik at det ikke er sammenheng mellom inntak av melk eller melkefett og risiko for sykdommer2 – 5. Noen undersøkelser kan til og med tyde på at melk og melkefett har en gunstig virkning på risiko for hjerte- og karsykdom og fedme6,7, metabolsk syndrom8 og tykktarmskreft9.

En norsk undersøkelse som nylig er publisert, konkluderer med at resultatene kan tolkes slik at inntak av melkefett, eller eventuelt andre komponenter i melkeprodukter, kan beskytte mot hjerteinfarkt10. Det understrekes imidlertid at flere av de nevnte studiene er epidemiologiske observasjonsstudier2 – 9 eller pasient-kontroll-studier1 og derfor har sine begrensninger.

I artikkelen hevdes det at «et kosthold med mye melkefett kan øke kolesterolinnholdet i blodet. Tidligere studier har vist at totalkolesterolinnholdet i blodet har betydning for opptreden av hjerte- og karsykdommer»11.

Hele artikkelen Mat og helse med fullstendig litteraturliste, finner du på http://tidsskriftet.no/article/1595364 LITTERATUR 1. Shaper AG, Marr JW. Dietary recommendations for the community towards the postponement of coronary heart disease. BMJ 1977; 1: 867 – 71.

2. Willett WC, Stampfer MJ, Manson JE et al. Intake of trans fatty acids and risk of coronary heart disease among women. Lancet 1993; 341: 581 – 5.

3. Fehily AM, Yarnell JW, Sweetnam PM et al. Diet and incident ishcaemic heart disease: The Caerphilly study. Br J Nutr 1993; 69: 303 – 14.

4. S tähelin HB. Nutritional factors correlating with cardivascular disease: Results of the Basel Study. I: Somogyi JC, Biro GY, Hotzel D, red. Nutrition and cardiovascular risks. Basel: Karger, 1992; 24 – 35.

5. N ess AR, Smith GD, Hart C. Milk, coronary heart disease and mortality. J Epidemiol Community Health 2000; 55: 379 – 82.

6. S medman AE, Gustafsson IB, Berglund LG et al. Pentadecanoic acid in serum as a marker for intake of milk fat: relations between intake of milk fat and metabolic risk factors. Am J Clin Nutr 1999; 69: 22 – 9.

7. Warensjö E, Jansson JH, Berglund L et al. Estimated intake of milk fat is negatively associated with cardiovascular risk factors and does not increase the risk of a first acute myocardial infarction. A prospective case-control study. Br J Nutr 2004; 91: 635 – 42.

8. Sjögren P, Rosell M, Skoglund-Andersson C et al. Milk-derived fatty acids are associated with a more favorable LDL particle size distribution in healthy men. J Nutr 2004; 134: 1729 – 35.

63 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| H E L E N T . H O L M , R E D A K T Ø R

redaksjon@nnh.no

Kolesterol: venn eller fiende?

Tor Ole Kjellevand er utdannet lege (UiO 1984). Han har jobbet 17 år med invasiv kardiologi ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus i Oslo.

Helsemagasinet VOF, nr 4/ 2015 inneholder artikkelen «Kolesterol: venn eller fiende?» . I det følgende gjengis noen hovedpunkter fra artikkelen.

H

ypotesen om at kolesterol er et sykdomsfremkallende stoff oppstod i midten av forrige århundre. På grunnlag av sin praksis ved hjertemedisinsk avdeling, begynte Kjellevand å tvile på teorien, fordi det var mye som ikke stemte. Han lurte blant annet på hvorfor pasienter med lavt eller normalt kolesterol fikk hjerteinfarkt.

I boka Good calories, bad calories av Gary Taubes, beskrives det hvordan kolesterolmyten oppstod på grunn av dårlig kontrollerte forsøk på mennesker, observasjonsstudier som ikke skilte mellom årsak og effekt, og dyrestudier uten relevans for mennesker. Legemiddelindustrien så en mulighet til å tjene penger og en myte om at kolesterol er farlig ble sementert fast, slik at det ikke lenger stilles spørsmålstegn ved den.

Kjellevand slår fast at kolesterol er en av de viktigste byggesteinene i cellene, og spesielt viktig er det i cellemembranen som forsvar mot infeksjoner og kreftsykdommer.

Kjellevand hevder at riktig kolesterolnivå er det du har, at du har akkurat så mye kolesterol som kroppen trenger. Det er leveren som regulerer mengden av kolesterol ved enten å produsere stoffet eller bryte det ned.

En studie fra USA viser at 75 % av pasientene med hjerteinfarkt hadde normalt eller lavt nivå av kolesterol. En studie av nyere dato viser at pasienter med diabetes 2 som fikk statiner, fikk mer forkalkninger i hjertes kransårer enn de som ikke ble behandlet. Videre viser studier at forkalkninger i kransårene er den beste indikatoren på økt risiko for hjerte/karsykom.

64 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| TRINE HAMNVIK, SENTRALSTYREMEDLEM NNH OG AU-MEDLEM SABORG post@nnh.no

Givende seminar for tillitsvalgte 11. juni var vi rundt 20 tillitsvalgte fra 5 ulike utøverorganisasjoner, som møttes for å heve vår kompetanse når det gjelder styrearbeid og andre tillitsverv. Christopher Navelsaker fra YS delte av sin lange erfaring fra arbeid i organisasjoner, og satte fokus på hvilke fallgruver tillitsvalgte må se opp for, slik at organisasjonene skal kunne fungere smidigst mulig, samtidig som de demokratiske prosessene blir ivaretatt.

Christopher Navelsaker, YS.

TRANSPARENTE PROSESSER Et nøkkelord for å sikre demokrati, er at prosessene må være transparente, det vil si at alle vedtak som blir fattet, må kunne tåle en kritisk gjennomgang. I den forbindelsen diskuterte salen utfordringer vi kan oppleve når det gjelder habilitet. Siden våre organisasjoner ofte er startet av pionerene og andre nøkkelpersoner som gjerne også er aktive i undervisning eller salg av produkter som brukes av terapeuter, sitter de ofte i styrer og utvalg. Vi trenger deres erfaring og kunnskap i organisasjonsarbeidet, men kanskje bør vi bli mer bevisste på hvordan vi skal håndtere situasjoner hvor enkelte styremedlemmer kan være inhabile.

Navelsakers beste råd til salen var at dette er noe de enkelte organisasjonene må ta opp og diskutere. Hvor bør grensene gå for at et styremedlem bør melde seg inhabil i en sak? En generell diskusjon kan gjøre det lettere å be et styremedlem om å vurdere om han eller hun bør være med i behandlingen av en sak. Det er ikke alltid like lett for en selv å se at andre kan oppfatte en som inhabil.

DEMOKRATI I PRAKSIS I løpet av dagen ble forholdet mellom politisk arbeid og administrasjon tatt opp, eller for å si det på en annen måte, forholdet mellom tillitsvalgte og ansatte. Hvordan organisasjonens høyeste organ, generalforsamling eller årsmøte, gir politiske føringer, fullmakter og økonomiske rammer for styret, og hvordan styret lojalt må ta hensyn til dette i sitt arbeide, 65 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| TRINE HAMNVIK, SENTRALSTYREMEDLEM NNH OG AU-MEDLEM SABORG post@nnh.no

når de sørger for at organisasjonen holder rett kurs til neste årsmøte – og hvorledes styret i sin tur må rapportere tilbake til årsmøtet for at den demokratiske kontrollen skal kunne fungere. Ulike problemstillinger ble tatt opp. Hva skjer om et styremedlem tar revisjonen av regnskapet, – blir det bukken og havresekken? Hvem skal etisk råd rapportere til, styret eller årsmøtet? Hva skjer med den demokratiske prosessen om en valgkomite får føringer fra styret? Vi fikk anledning til å diskutere mange slike praktiske problemstillinger, som er en del av utfordringen med å være tillitsvalgt, – og de ulike tilpassningene de ulike organisasjonene må gjøre når det mangler tid, mennesker eller andre ressurser som gjør at vi kanskje må vike litt fra hvordan vi ideelt sett ønsker at en prosess skal løpe.

SABORG sto bak arrangementet, og forhåpentligvis blir det i årene fremover flere slike samlinger hvor både nye og gamle tillitsvalgte får en sjanse til å øke sin kompetanse uten å måtte bruke av sine egne ressurser for å arrangere kurs. Personlig finner jeg stor inspirasjon i å høre hva slags erfaringer tillitsvalgte fra andre organisasjoner har. Det er mange muligheter til utdypningstemaer for neste tillitsvalgte seminar (som jeg håper kommer), som effektiv møteteknikk og årsmøteforhandlinger, rekruttering av nye tillitsvalgte og valgkomitearbeid og ikke minst, politiske prosesser og hvordan kunne bli hørt i disse.

Valgkomiteen til NNHs Landsmøte 2016 i Bergen ØNSKER INNSPILL VIL DU VÆRE MED Å GJØRE EN LITEN ELLER EN LITT MER KREVENDE JOBB I NNH? Vi i valgkomiteen trenger forslag til aktuelle kandidater til neste to års periode. Det kan være at du selv vil bidra, eller at du vet om andre som kan være en god kandidat. Vi trenger deg som bor hvor som helst i landet, du som tenker at du kan vel ikke bidra, du som har alt for mye å gjøre allerede, eller du som vil være med å gjøre en forskjell. Det er mye å lære ved å delta som medlem i sentralstyret, i en komité eller et utvalg.

Vi vil være tilstede på Sundvolden på Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015. Kom gjerne og snakk med oss der. Vi er også tilgjengelige på epost eller telefon.

Runa A. Tørnby, tlf. 90 58 36 71, epost: runatoe@online.no Turid Jacobsen, tlf 97 51 78 65, epost: turidjac@gmail.com, Anne-Mette E. Hjemaas, tlf 92 03 66 86, epost: ameriksen@h-nett.no 66 Naturterapeuten • Oktober 2015



Runa Tørnby.

Turid Jacobsen.

AnneMette E. Hjemaas.

www.nnh.no

AKTUELT

| TRINE HAMNVIK OG AUGUSTINE RIKKELIVA NYGAARD post@kranio-sacral.no

Den første nasjonale konferansen for kraniosakralterapeuter Konferansen er et møtested for alle som interesserer seg for kraniosakralterapi og som ønsker å få et overblikk over de ulike retningene og hvilke teoretiske og praktiske forskjeller det er mellom disse.

F

or å få belyst temaet har vi hentet inn tre spennende foredragsholdere som til sammen kan ta oss på en spennende reise.

FOREDRAGSHOLDERE Anni Jørgensen og Heather Smith har lang erfaring som terapeuter og undervisere både fra Stanley Rosenberg Institut og fra deres eget Institut for Biodynamisk Kranio-Sakral Terapi.

De vil ta oss med på den historiske reisen fra kraniell osteopati ble utviklet av osteopaten William G. Sutherland (1873-1954), via hans innsikter som gjorde at han senere i livet endret sine metoder til det som i dag har blitt til biodynamisk kraniosakralterapi, og til dagens mange ulike retninger innen kraniosakralterapi. De har begge mottatt undervisning av Alain Gehin, Benjamin Shield, Michael Shea og mange andre lærere som har vært viktig for utviklingen av, og spredningen av kraniosakralterapi.

Vi er så heldige å få med oss Ragnar «Gusti» Axelsson fra Upledger Institute Scandinavia. Han vil ta for seg de hendelsene som gjorde at osteopat John Upledger (1932–2012) rundt

Ragnar «Gusti» Axelsson, Upledger Institute Scandinavia.

Terapeutene Anni Jørgensen og Heather Smith og underviser på Stanley Rosenberg Institut og på eget Institut for Biodynamisk Kranio-Sakral Terapi.

67 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| TRINE HAMNVIK OG AUGUSTINE RIKKELIVA NYGAARD post@kranio-sacral.no

Line Rolvaag Juberg, Norsk Osteopat Forbund.

1980 kom til å lede et forskningsprosjekt ved Michigan State University som studerte kraniet med dens suturer og hvordan kraniell osteopati fungerer,- og som et resultat av dette ble kraniell osteopati endret til det Upledger kalte kraniosakralterapi. Axelsson kjenner Upledger systemet innenfra som instruktør og som ansvarlig for dette internasjonale undervisnings programmet i Norge, Sverige og Finland.

Det er nå klart at Line Rolvaag Juberg kommer fra Norsk Osteopat Forbund og forteller om kraniosakralterapiens plass i moderne osteopati. Line er fysioterapeut og osteopat, og underviser ved osteopatistudiet ved Norges Helsehøyskole Campus Kristiania.

UTVIKLING AV FAGMILJØET I NORGE For 6-7 år siden hadde jeg (Trine) den store gleden av å møte lærere fra noen av de viktigste undervisningsinstitusjoner i kraniosakralterapi på den tiden, for å diskutere mitt forslag til NNHs fagretningslinjer for de kraniosakrale terapiformene. Det viste seg at når de diskuterte hva en utdannelse i kraniosakralterapi burde inneholde, var det lett å bli enig, selv om det var lite eller ingen kontakt på tvers av retningene. Mange av kraniosakralterapeutene i Norge er blitt undervist ved det som i dag heter Sirius Naturterapeutiske skole i Haugesund og det tidligere Bio Medicus Adademiet i Oslo. Det er mange som har fått sin kraniosakralundervisning utenfor Norge eller av utenlandske skoler som har arrangert kurs i Norge. Det er også mange som har tatt den som etterutdanning, slik at de bruker kraniosakralterapi som et ekstra verktøy de kan bruke sammen med den terapiformen som de har sin profesjonsutdanning i, uansett om det er som naturterapeut eller som autorisert helsepersonell. For å gjøre kraniosakralterapi mer kjent i Norge og for å styrke fagmiljøet og inspirere den enkelte terapeut til videreutvikling, håper vi at konferansen vil bli en fin møteplass. Vi ser fram til å møte våre kollegaer!

Interimstyret i faggruppen for kraniosakralterapi 68 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

KRANIOSAKRAL‐KONFERANSEN 2016 Historisk innblikk. Presentasjon av ulike retninger. Status/situasjon i Norge og i verden.

Hvordan spre kunnskap om KST. Samarbeid på tvers av retninger ­ utfordringer og fordeler.

Hvordan kommunisere likheter og forskjeller på lett forståelig måte.

KONFERANSEPROGRAM 10.00 – 17.00 HISTORIE, RETNINGER OG UTBREDELSE

UTVIKLING AV FAGMILJØET I NORGE

Kraniell osteopati og biodynamisk KST

Ved Anni Jørgensen og/eller Heather Smith fra Institut for Biodynamisk Kranio­Sakral Terapi

Upledgers kraniosakralterapi

Ved Ragnar A. Axelsson fra Upledger Insitute Scandinavia

Kranosakralterapi som en del av osteopati

Ved Line Rølvaag Juberg fra Norsk Osteopat Forbund

Deltakeravgift 850,

AKTUELT

| HEATHER SMITH, TIL NORSK VED AUGUSTINE RIKKELIVA NYGA ARD post@kranio-sacral.no

Å lytte med hender og hjerte «Den fysiske verden består utelukkende av energetisk informasjon som vibrerer på forskjellige frekvenser. Når vi ikke ser verden som en stor energivev, skyldes det at den vibrerer alt for raskt. Våre langsomt fungerende sanser kan bare registrere «klumper» av denne energien og aktiviteten. «Klumpene» blir til «stolen» – «min kropp» – «vann» – og hvilken som helst annen gjenstand i det synlige universet.»

Deepak Chopra

F

or å sette ting inn i en forståelsesramme, gir jeg her en veldig kort beskrivelse av de forskjellige retningene innen kraniosakralterapi (KST).

I Danmark er det ikke vanlig at osteopater, kiropraktorer eller leger bruker osteopatisk kraniebehandling. Hvis vi ser utenfor Danmarks grenser, undervises det i mange former for KST som stort sett ikke finnes i Danmark.

Disse forskjellige tilgangene til KST er alle virkningsfulle, og man kan kanskje si at det ikke finnes noen metode som er «mer riktig» enn andre til å hjelpe kroppen til selvhelbredelse.

Det handler kanskje dypest sett om å ikke låse seg fast i en bestemt metode og glemme at all helbredelse er universell og uten tilhørihet, og at vi lever i et kreativt univers i kon- Heather Smith. stant forandring.

Et hvert øyeblikk er nytt, og kroppen og psyken vår utfolder og forandrer seg hele tiden.

Det er mitt håp at vi som behandlere åpner oss for denne kreative utfoldelsen med ydmykhet og respekt.

I den følgende beskrivelsen av de tre grunnleggende KST-retningene, understrekes det at de er svært korte, og derfor også mangelfulle.

Det er 3 grunnleggende, primære retninger retninger i KST: O Biomekanisk KST O Funksjonell KST O Biodynamisk KST 70 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| HEATHER SMITH, TIL NORSK VED AUGUSTINE RIKKELIVA NYGA ARD post@kranio-sacral.no

Alle retningene er en del av Dr. W. Sutherlands (1875–1954) utforskning og overlevering, selv om han ikke brukte disse betegnelsene selv – de er kommet til senere.

Sutherland brukte 50 år på å utvikle det han først kalte kranial osteopati og senere hans Cranial Concept. Betegnelsen kraniosakralterapi oppsto først da Dr. J. Upledger begynte å undervise andre enn leger og osteopater i faget.

Dr. Sutherlands arbeid ble til å begynne med undervist som mekanisk manuell terapi, og var basert på de første studiene og kartleggingen hans av kranieknoklenes bevegelser.

Han kalte dette «Primary Respiratory Mechanism», etter hans tilfeldige oppdagelse av at hele kraniet var «designet» til å lage en respiratorisk bevegelse.

Denne forståelsen bygger på en strukturell funksjonsmodell, og fungerer som et mekanisk system hvor hjernens bevegelser skaper en mekanisk bevegelse av knoklene. Dette er den bevegelsen vi kaller kranierytmen, som uttrykkes ved fleksjon/ekstensjon.

Sutherland kalte sphenobasilarleddet kraniets «gir», fordi alle de andre knoklene beveger seg i forhold til sphenobasilarleddet i sekundære bevegelser som: sidebøy, torsjon, lateral forskyvning, loddrett (vertikal) forskyvning, dekompresjon og kompresjon. Disse bevegelsene kalles for lesjoner hvis de er låst i en bestemt bevegelse.

Biomekanisk KST baserer seg på å teste knoklenes bevegelser og så rette eventuelle lesjoner ved en direkte eller indirekte korreksjon. Som en del av den biomekaniske behandlingen brukes også stillepunkt, som settes i gang av behandleren. Tilgangen til kroppen er mekanisk ved at «det som er feil skal rettes». Det har i ettertiden oppstått flere varianter av å bruke og å ikke bruke, Stillpunkt. Sutherland selv la stor vekt på ikke å tilføre kroppen et press/en kraft utenfra.

Funksjonell KST skiller seg fra den biomekaniske ved at man ikke tar hensyn til fleksjon/ ekstensjon, man arbeider ikke i motstand, man overdriver ikke bevegelsen, det presses ikke ut over grensen, holdes ikke ved grensen, og det gis ikke stillepunkt.

Behandlingen er fortsatt orientert rundt sphenobasilarleddet, hvor bevegelsene eventuelt testes, men i selve behandlingen støttes bevegelsen slik den nå er, og det ventes på at spenningen løsner. Klienten bruker samtidig pusten som hjelp til avbalansering, – og også til ytterligere avbalansering av det autonome nervesystemet ved en sympatisk dominans (stress), slik at man med dette demper stressrefleksene.På denne måten lager kroppen sitt eget «Stillpunkt» uten at behandleren setter det i gang.

Det er også her mange varianter av de funksjonelle metodene – hvor det også arbeides med bindevevet og væsken, og en dyp intuitiv «lytting» inn i systemet.

Sutherland låste seg ikke fast i en bestemt metode, og hans Cranial Concept fortsatte å åpne og utvikle seg hele hans liv. Etter å ha hatt fokus på knoklenes bevegelser og rettet lesjoner, utfoldet han sansning til å kjenne bevegelsene i falx, tentorium og Dura Mater. Sutherland la disse delene til sin forståelse av Primary Respiratory System, og kalte bevegelsen av dura mater for Reciprocal Tension Membrane (RTM).

Som 75-åring begynte Dr. Sutherland å behandle ut fra det han kalte «The Tide». Han

71 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| HEATHER SMITH, TIL NORSK VED AUGUSTINE RIKKELIVA NYGA ARD post@kranio-sacral.no

forholdt seg lyttende til kroppen, og sluttet samtidig helt med å teste for lesjoner. Han sanset det han kalte en «intelligens» som skapte alle bevegelser/rytmer i kraniosakralsystemet som helhet. Etter å ha oppfattet kroppen som en materialistisk struktur av forskjellige vev – som knokler, bindevev og væsker, – var det vanskelig å finne ord for det han sanset. Det var en slags livskraft, som han kalte «The Breath of Life». Han opplevde det som om det var denne helende og terapeutiske kraften som utførte korreksjonene, og at «The Breath of Life» hadde sin egen rytme og intelligens, og var mer grunnleggende enn pusten.

Etter dette sa han at arbeidet hans ikke handlet om teknikker eller metode, men om å lytte og være til stede.

«Be still and know I am» står det på Dr. Sutherlands gravsten – hvilket interessant nok, kunne være en setning man fant fra en bok av i dag om Mindfulness, – eller i en av Eckart Tolles bøker om å leve i nuet.

Rollin Becker, James Jealous og Franklyn Sills har i ettertid utviklet denne tilgangen til kroppen. Det er Franklyn Sills som etterhvert har kalt dette for Biodynamisk Cranial Therapy.

I den videre utviklingen har fokuset blant annet vært på de forskjellige måtene «The Breath of Life» manifesterer seg – som dynamic stillness, fluid tide, long tide, midtide og cranial wave (KS-rytmen). Disse ulike rytmene representerer alle forskjellige bevissthetsaspekter og har en «ut-og inn-pust» i sitt eget tempo. De kan kjennes overalt på kroppen, og de ses på som en rytme manifestert i flere rytmer, som et hologram, hvor alle deler inneholder helheten.

«The Breath of Life» ses på som uttrykk for universets kreativitet – en intelligens som gjennomstrømmer universet, og som alle ting organiserer seg rundt.

Vi ser dette beskrevet i mange spirituelle retninger, som f.eks. Prana-energi, Chi/qi-energi fra Taoisme, og i Tibetansk medisin snakker man om vindkraften.

I den biodynamiske forståelse, og i flere av disse spirituelle tradisjonene, ses cerebrospinalvæsken som kroppens energireservoar. Denne væskens pulsering/rytme opfattes som et uttrykk for livsenergien – som hele tiden fornyer og forandrer seg.

Behandlerens trening i den biodynamiske praksisen er å forfine nervesystemet sitt til å kommunisere med «The Breath of Life», og å være til stede i sin berøring – i en åpen og «non-doing» tilstand. Hele ideen er å ikke påføre kroppen noe, men istedet forholde seg lyttende og i resonans med klienten.

Rolin Becker beskriver hvordan behandleren skal legge egoet på hyllen og slutte med å være behandleren. Klienten er ikke lenger klient, men behandler og lærer. Han gikk enda lenger, og sa at hvis man bare lyttet til klientens ord, emosjoner og ego, får man ikke det sanne bildet – det er nødvendig å trenge bakom maskene, – og så forsvinner klienten også.

«Get out of the way and be in tune with the experience», sier han. Han mener også at anatomien/fysiologien varierer hos klientene, og at det ikke er mulig å bruke like teknikker/regler til behandling. Han betraktet seg selv som en anatomistudent hver gang han behandlet!

I praksis har Biodynamisk KST like mange varianter som de andre retningene. Hjertet i biodynamisk KST er likevel en dyp ressonans med «The Breath of Life» og behandlerens evne

72 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| HEATHER SMITH, TIL NORSK VED AUGUSTINE RIKKELIVA NYGA ARD post@kranio-sacral.no

til å være tilstede med den. Og at kroppen trenger en bevisst, tilstedeværende berøring for å mobilisere seg selv.

Dette må være en berøring som kjenner den iboende sunnhetstilstanden, som kjenner anatomien/fysiologien som kommuniserer til behandleren, og som kan se og kjenne helheten.

Grunnen til at ubalanser oppstår er at en del av klienten har mistet sin relasjon til helheten. Behandlingen handler om å reetablere kontakten med helheten.

Det analyseres ikke i behandlingssituasjonen, man venter istedet på hva som utfolder seg. Det er ikke noe ønske om å forandre på en bestemt måte, fordi man som behandler ikke kan vite hva som er best. Det er ikke noe ønske om et bestemt resultat, istedet inviteres «The Breath of Life» til å utfolde seg.

«The Original Matrix» (som betyr stammor på latin) – er en annen gjennomgripende platform i biodynamisk KST. Den opprinnelige Matrixen er «blue-printet» vårt, som var tilstede ved unnfangelsen, da cellene våre begynte å forme den fysiske kroppen.

Det var Dr. James Jealous som gav dette blueprintet navnet «The Original Matrix», og senere er det, interessant nok, blitt en del av forståelsen innen kvantefysikken. (Hvis du er

73 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| HEATHER SMITH, TIL NORSK VED AUGUSTINE RIKKELIVA NYGA ARD post@kranio-sacral.no

nysgjerrig på mer omkring den opprinnelige Matrix, anbefales filmen «The living Matrix – a film on the new science of healing» ) De svært anerkjente embryologene dr. Blechschmidt og dr. Gasser, er inne på at det ikke bare er genene som avgjør hvordan cellene organiserer seg. De mener at det også er et overordnet organiserende prinsipp til stede som transporteres via væsken til alle cellene i kroppen.

I biodynamisk KST ses det som universets uttrykk som former seg fra fødsel til død – og hele livet former cellene seg ut fra dette bluprintet. Med andre ord er det livsenergien, Chi, Prana, eller ganske enkelt energien, som organiserer cellene til å skape kroppen. Et av målene i biodynamisk behandling er å være fasilitator for gjenskapelsen av den patalogiske delen som er ute av balanse i forhold til det opprinnelig Matrix/Blueprint.

Franklyn Sills sier: «No matter how desperate the situation, the information of the whole - its inherent ordering principle, or blueprint – is still available in each part if it can be accessed». Man kan jo stille seg spørsmålet om den ene av disse tilgangene til KST er bedre enn en annen? Vi kan velge å forholde oss åpne for organismens selvutfoldende kreative intelligens.

På Institutt for Biodynamisk Kranio-Sakral Terapi har vi valgt å arbeide med den biodynamiske tilgangen og ta utgangspunkt i å være åpne og lydhøre i samarbeid med livets kreative intelligens. Vi jobber multidimensjonalt med helheten i et konstant forandringsflow, hvor metode og teknikk ikke blir dogmatisk.

Grunnlaget er fortsatt kroppens ABC i form av anatomi/fysiologi og det å kjenne de forskjellige vevene i kroppen – og samtidig forholde seg åpen for den dynamiske utfoldelsen av organismen – som gjennomstrømmes av energi hvert eneste øyeblikk.

Vi jobber helhetsintegrerende både med kroppens og sinnets mange aspekter.

I Biodynamisk KST trenes evnen til persepsjon/sanseobservasjon gjennom berøring, slik at kroppens historie, ressurser, anatomi og iboende sunnhet kan utfolde seg.

Som terapeuter har vi det ofte travelt med å «gjøre noe» med kroppen. Vi fokuserer på strukturelle funksjoner og bruker vår tekniske kunnskap til å «fikse» med. Denne type tilgang har sin primære oppmerksomhet på å løsne spenninger i de forskjellige vevene og kanskje påvirke KS-rytmen og væsken. I biodynamisk KST jobbes det også på denne måten, men det gjøres ut fra en forståelse av den energetiske dynamikken som ligger bak den fysiske strukturen.

I utdannelsen til Biodynamisk KS-terapeut undervises det både i de fysiologiske og energimessige sammenhengene i kroppen. Utdannelsen bygger på en vifte av alle elementene fra utviklingen innen KST og på den nyeste viten omkring kropp-sinn-forbindelsen.

Biodynamisk KST er ikke et behandlingssystem, men en terapeutisk kunst, hvor det arbeides individuelt med den enkeltes helt unike vesen. For å kunne oppfatte disse subtile signalene fra kroppen, trenes det på å «tune» sitt nervesystem til å lytte, kommunisere og samarbeide med de selvhelbredende kreftene i organismen – og ikke å pådytte, tvinge eller forsere en helingsprosess som ikke er bærekraftig. Man lærer med andre ord å kommunisere og snakke med kroppen, og utvikler verktøy til iakttagelse, nærvær og transformasjon via berøring, kropp og bevissthet. Denne formen for dyp «lytting» inn i kroppen skjer utenfor den

74 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| HEATHER SMITH, TIL NORSK VED AUGUSTINE RIKKELIVA NYGA ARD post@kranio-sacral.no

mentale bevissthet og uten analyse av hva som er best å gjøre. Behandleren trenes i å la den mentale strømmen av tanker og analyse bli stille og å hvile i stillheten, slik at det skapes plass til klientens egen høyere intelligens. I dette rommet av stillhet åpner det seg et ordløst rom, hvor sansning, kroppsfornemmelse og kroppsbevissthet kan få plass til å uttrykke seg. Dette trener samtidig klienten i å kjenne bakom det aktuelle symptomet, smerten eller traumet. Vi har vennet oss til å bearbeide og forklare med ord ut fra det mentale.

Under en biodynamisk KSTbehandling jobbes det uten å «vite på forhånd». Dette kan gi adgang til ellers vanskelig tilgjengelige «intelligens-ressurser» i kroppen.

Når man arbeider uten fastlagt protokoll og teknikker, må man våge å bevege seg på ukjent og usikker grunn uten oppskrift. Treningen består her i å lære å «Hvis vi kan oppfatte og å stole på, de signalene som kommer fra den kreative intelligensen i kroppen. akseptere at det er en Disse signalene uttrykker seg mye raskere iboende balanse i naturen, i oss, i enn tanker, og det krever trening å forfine sensitiviteten til å fange opp det som nå livet – kan vi slippe litt av kontrollen, uttrykker seg. Under denne treningen litt av utålmodigheten etter at ting skal styrkes også intuisjonen og gjør det lettere å oppfatte nyansene i «nuet». utvikle seg i vårt tempo, på vår måte. Hvis Å kunne være her, akkurat nå, med vi klarer det, blir det mer plass til andre alle sansene åpne, øker evnen til å fange opp flere signaler. De automatiske tankekrefter, og vi må faktisk anstrenge ne som hele tiden må analysere og vurdere oss mindre.» trer i bakgrunnen. Dette gjør det enklere å være i en åpen, lyttende bevissthet – i en Charlotte Mandrup «non-doing» og «non-knowing» tilstand. I denne tilstanden kan vi oppnå mer med mindre og tillate klienten å folde seg ut i sitt eget tempo. «Be still and know I am».

Utdannelsen er ikke bare en utdannelse i å hjelpe og behandle andre. Den styrker din selvinnsikt ved å gi en bedre forståelse av sammenhengen mellom kropp, tanker og følelser, og styrker bevissthet og intuisjon.

Som en del av denne treningen inkluderes meditative metoder, blant annet Mindfulness, pusteøvelser, visualisering og dybdeavspenning som hjelp til å integrere kroppen, sinnet og det spirituelle. Denne formen for trening optimerer måten å behandle på, og gjør behandlingen dypere og mere effektiv fordi den jobber dypt inn i sammenhengen mellom kropp og bevissthet.

I tillegg til å være effektiv i forhold til fysiske smerter og ubalanser, er biodynamisk KST virkningsfull overfor tilstander utløst av stress, angst og depresjon hos voksne og barn.

75 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| H E L E N T . H O L M , R E D A K T Ø R

redaksjon@nnh.no

Vaksiners plass i helsetjenesten Diakonhjemmet Sykehus 10.09.2015

C

irka 120 personer deltok på dette fagseminaret. 23 personer var påmeldt fra Folkehelseinstituttet, 8 fra Statens Legemiddelverk, 6 fra Pfizer, legemiddelfirma som leverer til norsk helsevesen, 5 fra GlaxoSmithKline, et globalt, forskningsbasert legemiddelselskap, 3 fra Sanofi Pasteur, vaksinedivisionen av det multinasjonale pharmasøytiske selskapet Sanofi, 3 fra Helse- og omsorgsdepartementet, 3 fra Helsedirektoratet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Farmasøytisk Institutt ved UiO, Bufetat, Trygderetten, Kreftregisteret og Kreftforeningen var også blant de fremmøtte sammen med blant andre en homøopat og Naturterapeutens redaktør.

Cecilie Brein-Karlsen (Frp), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, innledet med å slå fast at «Vaksiner er et av de viktigste redskaper for god helse.» Hun gjorde rede for at det er lagt frem en Legemiddelmelding som skal behandles av Stortinget. Et vesentlig forslag i denne meldingen er forslaget om et vaksinasjonsprogram for voksne, en oppfølging av Barnevaksinasjonsprogrammet, - et program som ble introdusert i 1952 og er videreutviklet til 76 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| H E L E N T . H O L M , R E D A K T Ø R

redaksjon@nnh.no

å inneholder vaksiner mot 11 ulike sykdommer. Vaksinene gis ved i alt 9 besøk på helsestasjon eller skolehelsetjeneste fra 6 ukers alder til 15 års alder. Alle barn skal tilbys vaksinasjon etter programmet. Selv om all vaksinasjon er frivillig, har norske barn rett til å bli vaksinert og få den beskyttelse vaksinene i programmet kan gi (jfr. Smittevernloven § 3.8). Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet fastsettes av Sosial- og helsedepartementet.

6 uker

Rotavirusvaksine

3 måneder

Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt og Haemophilus influenzae type b (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom (PKV-13) Rotavirusvaksine

2

5 måneder

Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt og Haemophilus influenzae type b (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom (PKV-13)

2

11-12 måneder

Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt og Haemophilus influenzae type b (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom (PKV-13

2

15 måneder

Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)

1

2. klasse (7 år)

Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV)

1

6. klasse (11 år)

Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)

1

7. klasse (12 år) – jenter

Humant papillomavirus (HPV), totalt 3 doser

1 per dose

10. klasse (15 år)

Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV)

1

0-18 år - vanligvis spedbarnsalder

Hepatitt B - barn fra land utenfor lavendemisk område - 3-4 doser Tuberkulose (BCG) - for definerte risikogrupper

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/vaksinasjonsprogrammet-i-norge-3171.html?page=2

Organisering og finansiering og gjennomføring av vaksinering er viktige forhold som tas opp i meldingen.

John-Arne Røttingen, smitteverndirektør i Folkehelseinstituttet, presenterte «Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer.»

Han fulgte opp Brein-Karlsen sitt innlegg med å fortelle at eldre som er i kontakt med barn, har lavere forekomst av helvetesild fordi de kommer i kontakt med vannkoppevirus, noe som aktiverer deres ervervede immunitet, noe som tas til inntekt for betydningen av 77 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| H E L E N T . H O L M , R E D A K T Ø R

redaksjon@nnh.no

revaksinering av voksne. Vaksinasjoner skal registreres i nasjonalt vaksinasjonsregister, SYSVAK, et register som gir personer født etter 1995, tilgang til egen vaksinehistorikk.

Hensikten med vaksinasjon: O Beskytte den enkelte O Skape flokkbeskyttelse O Endre forekomsten av sykdommer Eksempelvis viser undersøkelser at pneumokokkvaksinering av barn har redusert forekomsten av infeksjonen hos eldre, det vil si personer over 65 år.

Røttingen kom inn på utfordringer når det gjelder å få folk til å forstå betydningen av vaksinasjon. Et vellykket vaksinasjonsprogram forebygger en usynlig hendelse, og fraværet av sykdom endrer folks oppfatning av forholdet mellom nytte og risiko.

Mulige endringer er å vektlegge vaksinasjon av helsepersonell for å beskytte sårbare pasienter og redusere sykefravær, tilgangen til vaksine mot hepatitt B bør forbedres. Migranter representerer en gruppe som har behov for vaksine mot for eksempel difteri, stivkrampe og polio. Røttingen forsikret om at det er løpende overvåkning av vaksineprogrammet og mulige bivirkninger, men slår fast at registreringen i SYSVAK er ennå ikke optimalisert.

Dag Berild, spesialist i infeksjonssykdommer og overlege ved Infeksjonsavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, snakket om «Antibiotika-resistens: Er vaksiner redningen?»

Utsagn: «Vaksiner følger oss hele livet. Antibiotika følger oss gjennom livet.»

Berlid viste en kurve som illustrerte utviklingen i levealderen i USA for perioden 1900 – 2000. Den viste at levealderen steg fra 50 – 80 år i denne perioden. Forbedringen i levekår tilskrives 20 av disse 30 årene og fremskritt innen legevitenskapen 10. 7 av legevitenskapens bidrag på 10 år tilskrives vaksinasjon.

Antibiotika har vært et av legevitenskapens trumfkort. Nå viser tall, at om det ikke skjer nyvinninger, vil det innen 2050 dø flere av antibiotikaresistente bakterier enn av kreft.

Beregninger viser at det på verdensbasis dør 700 000 mennesker pr år på grunn av resistente bakterier. I løpet av de siste 27 årene er det ikke funnet nye typer av antibiotika.

Berlid konkluderte med at all antibiotikabruk fører til resistensutvikling. Vaksinasjon kan redusere antibiotikabruk ved at følgesykdommer forebygges, eksempelvis har vaksinering mot influensa redusert forekomsten av infeksjoner i luftveier og mellomøre.

Andre virkninger av vaksiner er at serotyper endres (serotype: betegnelse på ulike typer mikroorganismer av samme art som bare kan skjelnes ved typespesifikke sera (se serum). Se også serodiagnostikk.), det samme gjelder antigen.

Bjørg Dysthe, smittevernoverlege i Bærum kommune, «Utfordringer og muligheter med vaksinering i primærhelsetjenesten.»

Hun slo fast at Barnevaksinasjonsprogrammet nyter en høy grad av tillit og er et populært

78 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| H E L E N T . H O L M , R E D A K T Ø R

redaksjon@nnh.no

tiltak. I en bisetning ble det nevnt at det overraskende nok fortsatt finnes skepsis til vaksiner på grunn av erfaringene med svineinfluensavaksinen. Utfordringer finnes innen grupper av migranter og for eksempel antroposofer. Forsamlingens sammensetning er beskrevet, og det falt tydeligvis naturlig å uttrykke tilfredshet med at Andrew Wakefield, som forsket på vaksiner og autisme, ble fratatt sin legeautorisasjon og forskning han utførte, fratatt relevans.

(Hans historie er beskrevet i boka Folkefiender (2012), Paradigmeskifte forlag.)

Det er viktig at intervallene for vaksinasjon blir overholdt, og det skal gis tilbud om HPVvaksine til kvinner i alderen 20 – 26 år.

Den gratis vaksinasjonen i Barnevaksinasjonsprogrammet utløper ved 16 års alder, og det er ønske om at det stilles midler til disposisjon slik at ungdom som ikke tidligere er blitt vaksinert, kan få gjort dette uten å betale, såkalt opphenting. Som representant for Smittevernlegene ønsket Dysthe seg mer midler til informasjonskampanjer om vaksiner.

Ole-Erik Iversen, professor (em.) og overlege, Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus, gjorde rede for: «Erfaringer med HPV-vaksine.»

Han beskrev sin reise fra skeptiker til entusiast for Vaksinen mot humant papillomavirus (HVP), og gleder seg over å kunne forebygge underlivskreft hos kvinner. Som vist i vaksinetabellen er det jenter som vaksineres til tross for at det største behovet for beskyttelse finnes hos homoseksuelle gutter, men dem er det ikke lett å nå, ble det sagt. Det vurderes også å vaksinere guttene.

Australia hevder at de ville ha oppnådd flokkimmunitet mot HVP i egen befolkning, om de ikke ble besøkt av 500 000 uvaksinerte individer pr år.

Iversen la frem en oversikt over den skepsis media har vist overfor HPV- vaksinen, og understreket med dette behovet for saklig informasjon ved innføring av nye vaksiner.

Virkningen av HVP-vaksinen ble beskrevet som en suksesshistorie og «ryktene om bivirkninger som nå verserer i Danmark, vil selvfølgelig bli fulgt nøye, til tross for at beskrevne symptomer jo forekommer uansett vaksine eller ikke.»

Til debatt om vaksinasjonsprogrammer stilte: Brein-Karlsen, Røttingen, Nasir Ahmed, bystyrekandidat fra Oslo Ap, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder av Landsgruppen av helsesøstre NSF, Tom Ole Øren, nestleder Allmennlegeforeningen, leder Vestfold legeforening og fastlege Nøtterøy legesenter, Gunnar Roland Tjomlid, blogger, forfatter og foredragsholder.

Samtlige paneldeltakere var ening om at tvangsvaksinering ikke er veien å gå, men praksisen i USA med krav om fremlegg av vaksinesertifikat, ble fremhevet. Innenfor denne ordningen gis det mulighet til å søke om fritak etter bestemte kriterier, som eksempelvis tro og overbevisning, eller helseårsaker. Ahmed var den av deltakerne som uttrykte det sterkeste ønsket om å ha en obligatorisk ordning, da han mener det er feil at foreldrene har rett til å frata barna deres rett til vaksinasjon. Blogger og skeptiker Tjomlid mener at press bare vil føre til økt motstand og at veien å gå for å avvenne de sekteriske av oss, er faktabasert kunnskap.

79 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

post@nnh.no

NNHs retningslinjer for utdanning i refleksologi

©Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon 2015 1

80 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

|

post@nnh.no

Refleksologi

Retningslinjer for utdanning i refleksologi er sluttført og vedteke av sentralstyret Forordet til dokumentet skisserer litt av den historiske bakgrunnen for dokumentet: Norsk Refleksologisk Forbund (NRF) gjekk inn i NNH som ei faggruppe i 2004. Som sjølvstendig forbund fylgde det i fotspora til eit avgrensa skulemiljø, og aksepterte disse miljøa si utdanning som definisjonen på kva som skulle til for å kalle seg refleksolog.

Gjennom NNH har refleksologimiljøet lært av dei andre terapiretningane kordan det er mogleg å halda eit ryddigare forhold mellom skuler og fagmiljøet elles. Nå som også refleksologane får på plass sine fagretningslinjer vil det forhåpentlegvis betra konkurranseforholda mellom skuler, og styrke det skuleuavhengige refleksologimiljøet.

Dette dokumentet er meint å danne grunnlag for ei slik utvikling innan refleksologien i Norge. Det er forsøkt å la dokumentet reflektera den utdanninga som føregår i Norge i dag, men også å gi føringar på kordan faget og undervisninga i faget bør utvikla seg i framtida. Dokumentet er meint å væra levande, på same måte som faget vårt er levande og dynamisk.

Læringsutbytteformuleringane er gjort med grunnlag i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dokumentet er såleis ei tilpassing i forhold til det som er krav innan fagskuler og høgare utdanning.

NNH vonar at dokumentet skal føra til eit større medvit når det gjeld fagidentitet og vera med på å auke kompetansenivå og profesjonalisering. Fagretningslinjene i refleksologi dannar grunnlag for vurdering når det gjeld søknad om godkjenning av studieplanar i dette faget.

NNH har valt å laga separate fagretningslinjer i soneterapi og refleksologi, sjølv om desse to fagfelta har mykje samanfallande historie og faglege referansepunkt. Årsaka er ulike forklaringsmodellar og praktisk bruk av kroppsprojeksjonar som vanskeleg lar seg foreinast i eit felles dokument.

SAMARBEID OG VEDTAK Arbeidet med retningslinjene har skjedd gjennom eit samarbeid mellom leiar i NNH John Petter Lindeland og faggruppa i refleksologi – Arve Fahlvik og Siri Brøndelsbo.

Retningslinjene er gjort gjeldande for terapeutmedlemskap der refleksologiutdanninga startar etter 1. juli 2015.

81 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| STINE RØTHING, CAND SCIENT

post@sirius.no

TRIGGERPUNKTER årsak og behandling

Et triggerpunkt kan beskrives som en knutelignende sammentrekning i muskelvevet, det kan kjennes som en ert som ligger begravd i muskelen. Et triggerpunkt påvirker en muskel til å holde den både spent og svak på en gang.

Triggerpunktet gjør at muskelfibrene den inngår i, holdes stramt sammentrukket.

Når muskelfibrene er kontrahert og overspent, er det også et trekk på de steder hvor muskelen hefter til skjelettet, som ligamenter og sener.

D

et har vært skrevet om triggerpunktenes karakteristiske, knutelignende struktur i mer enn 150 år, og deres evne til å utløse reflekssmerter var kjent så tidlig som i 1938. Janet Travel bruket begrepet «triggerpunkt» første gang i 1942 (Travel & Simons, 1999). Triggerpunktets riktigere beskrivelse, er «myofasciale triggerpunkt», som refererer til de tynne bindevevshinnene som omgir hver eneste muskelfiber i en muskel. Har man triggerpunkt i en muskelfiber, blir den tynne fascien spent og stiv, noe som bidrar til problemet. Alle fascier i en muskel, fra de minste til de større som omgir en muskel, utgjør ligamenter og sener som fester seg til bindevevet, periost på knokler og bein.

Den konstante spenningen i triggerpunktets muskelfibre og tilhørende ligamenter, gjør at blodsirkulasjonen til området hemmes. Mangel på næring og oksygen til muskulaturen samt opphopning av avfallsstoffer fra stoffskiftet, kan opprettholde triggerpunktet i måneder og år.

Man vet at triggerpunkter kan være årsak til en hel rekke lidelser som f.eks hodepine, smerter i halsen/nakken og i kjeven og rygg / lendesmerter. Men triggerpunkter kan også forårsake problemer av så forskjellig art som ørepine, svimmelhet, kvalme, halsbrann, falske hjertesmerter og tennisalbue. Og fordi triggerpunkter kan medføre kroniske smerter og i noen tilfeller være invalidiserende, som det tilsynelatende ikke er noe å gjøre med, kan de være årsak til blant annet depresjon.

AKUPRESSURPUNKTER, TRIGGERPUNKTER OG TENDER POINTS Triggerpunkter forveksles ofte med akupressurpunkter. Akupressur, som er kommet til oss fra den kinesiske legevitenskap, har en positiv virkning på de energier, som antas å strømme igjennom hele kroppen. Akupressurpunkter danner ikke reflekssmerter, og de trenger heller ikke å være ømme, når man trykker på dem.

82 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| STINE RØTHING, CAND SCIENT

post@sirius.no

Kunnskap om triggerpunkter er imidlertid et direkte resultat av vestlig, vitenskapelig forskning. Man kan merke dem med fingrene, de sender ut tydelige elektriske signaler, som kan måles med følsomt elektronisk utstyr, og man kan ved hjelp av elektronmikroskop fotografere triggerpunkter i muskelvev (Travell og Simons 1999)1.

Triggerpunkter forveksles også ofte med «tender points» (ømme muskler), som er et av de offisielle kriteriene på fibromyalgi. Mange mennesker får denne diagnosen, mens de i virkeligheten har utbredte triggerpunkter. (Travel & Simons 1999). Det er klare retningslinjer når det gjelder å skjelne mellom triggerpunkter og tender points: Et triggerpunkt krever et fast trykk for å utløse smerte, mens et tender point gjør så vondt, at man knapt nok kan røre ved det. Videre gir «tender points» kun lokale smerter, og skaper altså ikke reflekssmerter andre steder slik triggerpunkter gjør. ÅRSAK TIL SMERTEN Alminnelig smertebehandling bygger som regel på en antakelse om at årsaken til smerten kan finnes der hvor det gjør vondt. Men triggerpunkter sender nesten alltid smertene sine et helt annet sted. Disse reflekssmertene leder leger og helsepersonell på villspor.

I følge Travell og Simons slår alminnelig smertebehandling ofte feil ut, fordi den fokuserer på selve smerten og behandler det stedet hvor smerten kjennes, mens man overser årsaken til smerten, som kan være et stykke vekk. Derfor blir triggerpunktet ofte ikke behandlet.

Enda verre enn rutinemessig å behandle det stedet som gjør vondt, er når man behandler hele kroppen med medisin, for å gjøre noe med et problem som faktisk er lokalt.

Smertestillende midler utgjør en stadig større og foretrukken behandlingsform, og skaper en illusjon om at det skjer noe godt, mens det i virkeligheten bare dekker over problemet.

SMERTEN SOM BUDBRINGER De fleste alminnelige smerter som hodepine, muskelømhet og leddsmerter er en advarsel – en reaksjon, som skal beskytte musklene mot overanstrengelse, overbelastning eller skader.

Smerten forteller oss at det er noe galt, og at vi skal være oppmerksomme. Det er ikke god medisin å drepe budbringeren. Når man ser smerten som budbringeren og ikke selve lidelsen, kan behandlingen rettes mot årsaken til smerten.

I dag vet vi at reflekssmerter opptrer i forutsigbare mønstre. Når man først vet hvor man skal lete, er det lett å finne triggerpunktene gjennom berøring og deaktivere dem ved hjelp av flere ulike metoder.

BEHANDLING AV TRIGGERPUNKTER Både aktive og latente triggerpunkter reagerer på trykk med en lett gjenkjennelig smerte.

Hvis et triggerpunkt befinner seg tett på kroppens overflate, kan følsomme fingre merke at det er litt varmere enn vevet rundt. Denne temperaturforskjellen skyldes økt stoffskifteaktivitet i triggerpunktet (Travel & Simons, 1999).

83 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

AKTUELT

| STINE RØTHING, CAND SCIENT

post@sirius.no

Det er lett å tro at man kan løse et triggerpunkt ved å strekke muskelen, men fiberen er tett sammentrukket (sarcomerene er forkortet), og derfor er muskelen strammet opp på begge sider av muskelens utspring og feste. Det tilrådes derfor at man går meget forsiktig frem og ikke strekker en muskel lenger enn til det punktet hvor naturlig motstand settes inn. Faren er at man kan overstrekke med risiko for å ødelegge ligamentene.

Den sikreste og mest effektive metoden å behandle triggerpunkter på, er ifølge Travel og Simons dype massasjestrøk direkte på triggerpunktet. Det har større virkning enn strekk av muskelfiberen.

Skal man ha suksess med behandling av triggerpunkter, må man finne dem, idet punktene som regel ikke finnes der hvor det gjør vondt. Man må ikke la seg narre av de myofasciale smertene. Reflekspunktene til m.sternocleidomastoideus (figuren), ligger for eksempel på hodet, i pannen og i bakhodet, mens triggerpunktene ligger i muskelens lengderetning.

Triggerpunktene på den sternale delen kan forårsake sterke smerter i øynene, tungen, hodepine over øynene, bak ørene og på issen, mens den klavikulære delen kan gi sterk øreverk og tannpine i de bakerste jekslene.

MASSASJE AV TRIGGERPUNKTER VIRKER PÅ TRE FORSKJELLIGE MÅTER: 1. Den bryter inn i den biokjemiske og neurologiske feedbackmekanismen som opprettholder muskelsammentrekningen.

2. D en forbedrer gjennomstrømningen av blod som har vært hemmet av det sammentrukne vevet.

3. Den strekker direkte triggerpunktets knudrete muskelfibre.

Det er et stort behov for terapeuter som kan lindre smerter ved å behandle triggerpunkter.

Profesjonelle terapeuter med kompetanse til å forstå sammenhengen mellom opplevelse av smerte, identifisere reflekspunktenes plassering og muskelens feste på skjelettet, har et flott verktøy til klinisk smertebehandling.

KILDER 1) Janet Travel, 1983-1992, Myofascial Pain and Dysfunction, The trigger point Manual

84 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

BOK

|

UTDRAG FRA «ERNÆRINGSKODEN» AV AKSEL GJERSTAD

Om forkjølelse og homøpati I Naturterapeuten nr 1/2015 presenterte vi en bokomtale av Aksel Gjerstad sin bok: ERNÆRINGSKODEN. Med tillatelse fra forfatteren gjengir vi her et utdrag fra boka.

Påstander: • Forkjølelse er de kroniske sykdommers akutte fase!

• Forkjølelse utløses av syre • Kroniske sykdommer utvikles av syre • Forbindelsen mellom kroniske sykdommer og forkjølelse er syre • Forbindelsen mellom ernæring og kroniske sykdommer er syre.

Aksel Gjerstad: ERNÆRINGSKODEN Forlag: Vormedal Forlag 2014 ISBN: 978-82-92879-53-5 105 sider Kan kjøpes i bokhandel eller direkte fra forlaget, vormedal@ vormedalforlag.no

Men først: En liten presentasjon av homøopativerdens største alternative behandlingsform (ved siden av akupunktur). Dette for å kunne forklare ting videre.: Du har sikkert hørt om ”Indian Water”, en kjent mineralvanntype. Det indianske ved dette navnet skriver seg fra Peru. En ingrediens i ”Indian water” er kinin fra kinabarktreet som vokser i Peru, en gang oppdaget av en jesuittprest etter conquistadorenes erobringer av Sør-Amerika.

Det var den tyske legen Samuel Hahnemann som i 1790 – årene begynte å fundere over en merkelig egenskap ved kinin, som senere viste seg å være allmenngyldig for svært mange stoffer; mineraler, plantestoffer, men også animalske stoffer, nemlig: Ett og samme stoff har to effekter diametralt motsatt av hverandre, avhengig av styrkegraden (dosen) av stoffet. Her er det en liten og en stor dose av stoffet som sammenlignes.

Et par eksempler; en liten dose alkohol virker stimulerende, det samme gjør en liten dose koffein, men store doser av disse stoffene fører til i verste fall til koma og død. Gradene mellom kjenner de fleste.

Aspirin brukes mot feber, men overdreven bruk av aspirin kan også gi en feberlignende tilstand.

Det stoffet som ble begynnelsen til homøopatien, (homoios er

85 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

BOK

|

UTDRAG FRA «ERNÆRINGSKODEN» AV AKSEL GJERSTAD

gresk og betyr likhet, mens pathos betyr lidelse) var altså kinin (kinatreet kommer merkelig nok ikke fra Kina). Kinin har i mer enn 200 år vært det spesifikke middel mot malaria. Man behandler altså malaria med kinin ved å gi stoffet i fysiske, veibare doser til pasienten. Dersom en frisk person inntar doser av kinin, vil forgiftningssymptomer utvikle seg, og symptomene vil ha malarias kjennetegn. Paradokset er at om kinin fortynnes eller potenseres på homøopatisk måte – slik at knapt noe molekyl er igjen av det opprinnelige kinin), vil denne fortynningen kurere malaria. Eller malarialignende symptomer. På grunnlag av allmenngyldigheten (flere tusen stoffer er utprøvd etter det homøopatiske prinsipp) og det faktum at paradokset var tilstede i alle disse utprøvningene, og at man kunne gjenta utprøvningene så ofte man ville med samme resultat, utformet man i homøopatien likhetsloven på grunnlag av dette: Likt kureres med likt eller lignende!

Prinsippet har vært brukt med hell i over 200 år i homøopatien verden over (En overveldende empiri!)

Likhetsloven har alltid vært der som jordklodens magnetisme, som tyngdeloven. Det var bare snakk om oppdagelse.

Newton oppdaget tyngdeloven, Hahnemann oppdaget likhetsloven.

Likhetsloven utgjør en form for antipatiens lov, som i fysikken uttrykkes med ordene ”Like poler frastøter hverandre. På grunn av dette virker likhetsloven i overensstemmelse med den store og vidt omfattende lov om aksjon og reaksjon. I følge denne lov er aksjon og reaksjon like i beskaffenhet og styrke, men diametralt motsatt når det gjelder retning. På samme måte er det homøopatiske middels virkende kraft og den derved framkalte reaksjon eller tilbakevirkning akkurat like i beskaffenhet og styrke, men diametralt motsatt når det gjelder retning. Siden sykdommene og botemidlene er like, er også årsakene like.

Som jeg var sterkt inne på i kapittel 1, er alle kroniske sykdommer forgiftningsprosesser, en opphopning av sure slaggstoffer, ofte gjennom mange, mange år.

Forkjølelse, som utløses av surhet i cellemiljøene, er det motsatte – altså en avgiftningsprosess.

Siden homøopatiloven ikke er så streng; ”Likt kureres med likt eller lignende,” er det nok at det oppstår en kort og flyktig sur reaksjon i kroppscellene for at avgiftningsprosessen skal starte. Men et inngrodd sykdomsbilde som har brukt kanskje flere tiår på å utvikle seg, vil ikke kunne avgiftes med en flyktig sur reaksjon, med et enkelt tilfelle av forkjølelse, men hensikten er der. Det vi registrerer på et ytre plan er jo all snørra og gørra som kommer ut av kroppen i etterkant av infeksjonen, og som bringer med seg mye surt slagg og avfall.

NB! Når temperaturen i kroppscellene senkes (først og fremst kjernevarmen i bukhule, brysthule og hode), reagerer cellene med å senke pH (cellemiljøet blir surere enn vanlig). At cellemiljøet virkelig blir surere garanterer likhetloven for, fordi en akutt avkjøling som følge av forkjølelse (liten dose), avgifter kroppen. Avgiftning gir den diametralt motsatte effekt på menneskekroppen av hva mange års forgiftning (stor dose) med sure stoffer gir. Med andre ord: Det massive og vedvarende syreinnhold i mat, drikke, miljø og klima (se også kapittel 4), er derfor en garanti for sur reaksjon i kroppscellene ved akutt avkjøling. Den store og den lille dosen har jo diametralt motsatt virkemåte.

86 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

BOK

|

UTDRAG FRA «ERNÆRINGSKODEN» AV AKSEL GJERSTAD

Vi ser en gang til på homøopatiens paradoksale lov; ”Ett og samme stoff har to diametralt motsatt effekter på menneskekroppen; stor dose gir forgiftning, liten dose gir avgiftning.”

I en syre- base- diskusjon er det bare ett forhold som er interessant, nemlig pH. H+ – konsentrasjonen er uttrykk for syre. Det samme er protonkonsentrasjonen. Proton = H+. Protonkonsentrasjonen angis i milliliter/ mol, der ”mol” er uttrykk for stoffmengde av protoner. En stoffmengde kan vi igjen kalle en dose. Dermed går ”dose” rett inn i den paradoksale lov ovenfor. Her ser man at ”Ett og samme stoff” etter den paradoksale lov, krever at pH er under 7. Dette betyr jo bare at ”liten dose” ovenfor må ha syreeffekt. Og det var det som skulle vises.

C- vitamin og forkjølelse En bred folkemedisinsk erfaring de siste fire-fem tiårene har gitt folk klokketro på C-vitaminenes evne til å styrke motstandskraften mot forkjølelse og influensa. Ja, for det er noe ”alle” har erfart at C-vitaminer kan stoppe en begynnende luftveisinfeksjon. Om de tas tidsnok. Dette må være en av de største ”studier” som er gjort på norsk jord, og folkeerfaringen (empirien) sier klart og tydelig at C-vitaminer reduserer eller demper begynnende luftveisinfeksjon. Sagt med andre ord: C-vitaminer motvirker akutte luftveisplager. Motstandskraften blir styrket i det avgjørende og viktige øyeblikk når infeksjonen starter, slik at infeksjonen får et mildere forløp eller kureres helt av C-vitaminbruk. Dette er altså folkeerfaring!

Dette er sannhet!

Neste viktige spørsmål blir; går det an å forebygge luftveisinfeksjoner ved hjelp av C-vitaminer? Dette sier folkeerfaringen ingen ting om. Homøopatiens likhetslov sier imidlertid noe om dette.

I utgangspunktet er en forkjølelse en avgiftningsprosess (se ovenfor), men ved at C-vitaminer stopper forkjølelsen, blir det heller ingen avgiftning. C-vitaminer brukt på denne måten, virker symptomatisk – de bare fjerner symptomene; nesten som hodepinetablett fjerner hodepine, men gjør ellers ingen ting med årsak. Uten avgiftning rokkes det ikke ved årsaken til luftveisinfeksjonen, som er en langvarig forgiftnings-prosess.

C-vitamin (askorbinsyre) er et naturlig stoff som inngår i kroppens stoffskifteprosesser. Mennesket er for øvrig ett av få pattedyr som ikke kan lage sitt eget C-vitamin. C-vitamin er altså en syre (kalt askorbinsyre), og som alle andre syrer gir den forgiftning ved daglig inntak av vitaminet, store doser av vitaminet gir selvfølgelig større forgiftning. Men inntak av både små og store doser C-vitaminer daglig er betenkelig, for virus elsker syre. Virus aktiviseres av syre. Dette betyr igjen at syreoverskudd i kroppssystemet svekker motstandskraften. Da bør man ikke spise unødvendige eller skadelige mengder av C- vitaminet. Hensikten med C-vitaminet var skjørbuken. Man har også funnet ut at C-vitamin har innvirkning på bindevev i tenner og skjelett. Samtidig sier herværende teori at syrer bryter ned bindevev, og kan skape skjørbuklignende symptomer – rett og slett på grunn av overdosering (Likhetsloven). Da bør man være forsiktig med inntak av C-vitamin, fordi symptomer på overdosering kan forveksles med mangelsymptomer. Skjørbuken forsvant med de gamle laste- og fangstskuter. Etter at poteten ble vanlig skipskost var skjørbuken en saga blott. Poteten inneholder nemlig C-vitaminer, ikke mye, men nok for menneskets behov, nok til å holde skjørbuksymptomene borte – dersom man daglig spiser poteter. aksel.gjerstad@gmail.com

87 Naturterapeuten • Oktober 2015



www.nnh.no

Les og bli litt klokare Naturmedisinsk antologi er i all hovudsak ei samling av publiserte artiklar i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) sitt fagtidsskrift Naturterapeuten, i tidrommet frå 1997 til 2014.

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH)

sitt fagtidsskrift Naturterapeuten, i tidrommet frå NNHs ynskje er at antologien skal bidra til eit auka 1997 til 2014. Antologien er delt inn i tre hovudtema: refleksjonsnivå både for dei som til dagleg har • NAturmedisiNske priNsipp • ForskiNg og dokumeNtAsjoN sitt yrke i den naturmedisinske tradisjonen, men • NAturmedisiN, sAmFuNN og Helse også for aktørar som står utanfor og ynskjer meir NNHs ynskje er at antologien skal bidra til eit auka refleksjonsnivå både for dei som til dagleg burde har kunnskap og informasjon.

Antologien også sitt yrke i den naturmedisinske tradisjonen, men også for aktørar som står utanfor og ynskjer meir vera aktuelt for undervisningsinstitusjonar som ei kunnskap og informasjon. Antologien burde også vera aktueltstudentar for undervisningsinstitusjonar som nyttig lærebok for både og lærarar. ei nyttig lærebok for både studentar og lærarar.

Pris: Medlemmer NNH kr. 150,- / Andre kr. 200,2014. isBN: 978-82-999806-0-9

Porto og eksepdisjonsgebyr kjem i tillegg.

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon: Naturmedisinsk antologi

Antologien er delt inn i tre hovudtema: Naturmedisinske prinsipp. Forsking og Naturmedisinsk antologi dokumentasjon. Naturmedisin, samfunn og helse er i all hovudsak ei samling av publiserte artiklar i

Naturmedisinsk antologi John Petter Lindeland (red) Gunnar Pedersen (red)

20 år med fokus på kvalitet og pasientsikkerhet

Bestilling: Ta kontakt med NNH-kontoret: post@nnh.no eller tlf. 22 33 32 20

NYTTIGE BØKER OG PLANSJER for naturterapeuter til salgs i NNHs nettbutikk http://nnh.mamutweb.com

Zoner for hjernen

Zoner for bryst og hode

Zoner for indre organer, bekken og hode

Zoner for armer og bein

1. Sinus sagittalis superior 2. Cortex cerebri 3. Cerebrum 4. Det limbiske system 5. Corpus callosum 6. Thalamus 7. Hypothalamus 8. Hypofyse 9. Pons 10. Cerebellum 11.

Epifyse 12.

Tonsiller 13.

Medulla oblongata 14.

Medulla spinalis

Produsert for Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

Ersdal & Varpe Ans 2009

Tegnet: Charles Ersdal (18/3-80) 4/12-89 Digitalisert: Terje Varpe 17/12-08

Produsert for Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

88 Naturterapeuten • Oktober 2015

Ersdal & Varpe Ans 2009

Tegnet: Charles Ersdal (1/11-78) 10/8-89 Digitalisert: Terje Varpe 17/12-09

Produsert for Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon



Ersdal & Varpe Ans 2009

Tegnet: Charles.Ersdal (1/11-78) 4/6-90 Digitalisert: Terje Varpe 17/1-2006

Produsert for Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

Ersdal & Varpe Ans 2009

Tegnet: Charles Ersdal (1/11-78) 16//9-89

Digitalisert: Terje Varpe 18/3-09

www.nnh.no