Naturterapeuten 01 2010 by Naturterapeuten

tidsskrift for naturmedisin

Grønt initiativ i Ski kommune

Langtids sykefravær og moderne medisin Nr. 1/2010 - 14. årgang - Løssalg kr. 65,-

www.nnh.no N

NNH styrkar og skjerpar sine fagkrav – set pasienttryggleik og fagkompetanse i sentrum

innhold

naturterapeuten nr.1 – 2010

Vårlig grønt i kjøkkenvinduet

Langtids sykefravær og moderne medisin

• Side 34

• Side 6

•• De små drypp... �� 5 •• Langtids sykefravær og moderne medisin �� 6 •• Historien om et grønt initiativ som falt i god jord �� 8 •• Konfliktråd eller forliksråd �� 10 •• Codex Alimentarius �� 11 •• Ikke friskere på 160 år! �� 12 •• Naturmedisinens historie og utvikling i Norge blir bok �� 16 •• Set pasienttryggleik og fagkompetanse i sentrum �� 19 •• Om terapiforståelse og bevegelsesprosesser �� 21 •• Saborgnytt: Fra årsmelding 2009 �� 26 •• Rapporter fra NNHs faggrupper �� 30 •• Mathjørnet: Vårlig grønt i kjøkkenvinduet �� 34

Ikke friskere på 160 år!

• Side 12

Utgiver

Artikler & tips

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon Postboks 9397 Grønland, 0135 Oslo Tlf. 21 01 37 00. Fax: 21 01 37 05 E-post: post@nnh.no Kontortid: Tirs., ons. og tors. kl. 11 - 16 NNHs nettsider: www.nnh.no

Artikler, bilder, tips og andre henvendelser sendes elektronisk til redaksjon@nnh.no. Redaksjonen tar forbehold om redigering og nedkorting av artikler og stoff som publiseres.

Redaksjon • Redaktør Svein Johannessen, Bergen Telefon 909 33 717 • Gunnar Johan Helliesen, Stavanger Telefon 52 98 25 23

Til alle artikler bør det foreligge foto/ illustrasjoner eller henvisning til hvor slikt kan hentes i høyoppløselig format. Alternativt kan bilder/illustrasjoner sendes pr. post til formgiver Ingund Svendsen, Saudagaten 18, 4012 Stavanger.

Annonser og formgiving

• Torild Schei, Kleppe Telefon 51 42 52 28/971 89 942

Typografisk design Ingund Svendsen. Tlf. 480 55 068. E-post: annonse@nnh.no

• E-post: redaksjon@nnh.no

Utgivelser: 4 ganger pr. år Opplag: Ca. 3.000 Trykk: Stavanger Offset

N Om NNH

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon® Styret

Vedtekter

Faggrupper

Fagartikler

Terapier

Bli medlem

Nyttige lenker

Vi ivaretar dine verdier ➠ N orske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) arbeider for deg for at

du skal få best

mulige vilkår i ditt arbeid som naturterapeut

➠ NNH jobber fagpolitisk og er din

høringsinstans ovenfor styresmaktene.

➠ Vi ivaretar dine rettigheter og arbeider kontinuerlig med å tilby deg gode medlemsfordeler

➠ NNH er en naturmedisinsk hovedorganisasjon som både fremmer en felles identitet nedfelt i vårt Utdanningsdokument, og samtidig tar vare på faglige særidentiteter gjennom våre faggrupper.

➠ NNH har bred internasjonal kontakt gjennom medlemskap i flere internasjonale naturmedisinske organisasjoner.

➠ NNH fremmer faglig kompetanseheving ved kvalitetssikring av studieplaner fra mange skoler/undervisningsinstitusjoner. krif

t fo r

nat

urm

edis

tids

krif

t fo r

nat

urm

Fedon vil

edis

nye ret for ma ningslinj er rkedsf øring folke altern aksjonen for ativ me disin - nÅ 



Ansi avslørtktsdiagnose e gr

avidite Behan t dlings reaksj og heli onar ngspro gnose nr. 4/200

7 - 12. årgan

g - Løssa

lg kr.

50,-

www.

nnh.n

o/natu

rterap

euten N

tids

Trenger med naturterapsaeumatenrbeeide – ikkehelsevesen sykeve sen

krif

t fo r

nat

urm

edis

Progra landsm m nnHs øte



forsk på alt ning behandernativ ling  iris an og ny alyse ttever di 

Miljøkr

iger tre

Altern kkplaster på landsmøtet: bransjeativbli tøffe n må re! Laila Då

vøy KrF

Po : altern litiske men ativ be handliinger om ng nr. 1/200

Elektr – et helomagnetiske seprob felt lem? Enighe gjør osst og felles må sterke l re! NAFKAM en logoby - bare gger?

8 - 13. årgan

g - Løssa

lg kr.

63,-

www.

nnh.n

o/natu

rterap

euten N

Nr. 2/200

8 - 13. årgan

g - Løssa

lg kr.

65,-

www.

nnh.n

o/natu

rterap

euten O

Ansi avslørtktsdiagnose e gravi ditet

tids

NNHs medlemsblad “Naturterapeuten”.

Meld deg inn i NNH i dag. Du finner mer informasjon på www.nnh.no

Leder

svein johannessen , redakt ø r

De små drypp... Etter to år som redaktør for Naturterapeuten og hovedansvarlig for NNHs internettsider kjenner jeg et visst ubehag så snart jeg spør meg selv om tingenes egentlige tilstand. Som rene informasjonsmedier for og innen NNH, ser jeg absolutt potensialet og nytteverdien av det vi holder på med. Men når vi på noen som helst måte ut over vår egen lille andedam? Hvem bryr seg egentlig om hva vi publiserer og hva vi naturterapeuter står for? Og hvem leser det? Når det blåser som verst om naturmedisin og alternativ behandling i media – med alle feiltolkninger, feilsitater og uønskede vinklinger – er jeg faktisk glad for stillheten. Jeg nyter at seriøse utøvere viser en stoisk ro i forhold til oppstyret og kan lene seg tilbake i vissheten om at grumsete vann kun blir mer grumset jo mer vi roter det til. Samtidig kjenner jeg at alt ståket og all feilinformasjonen i media virkelig får pisset mitt i kok og gir meg så mye negativ frasparksenergi at jeg får lyst til å klyve opp på barrikadene og rope ut min vrede og frustrasjon. Som for eksempel her en fredagskveld; jeg hadde satt meg godt til rette i sofaen og så på Nytt på nytt på NRK1. Og hva skjer? Alternativ medisin kommer på banen og en av gjestene lirer av seg en uttalelse om ”hva hjelper det vel med grøtomslag når man har brukket benet”?! En tullete uttalelse i et uskyldig satireprogram. Så hvorfor i all verden bli fortørnet og opprørt over dette? Jo – fordi uttalelsen kom fra en komiker jeg ellers opplever som rimelig oppegående, og fordi dette var i beste sendetid for Kari og Ola Nordmann. Men mest av alt ble jeg opprørt over at det faktisk virket som en oppriktig uttalelse, som om vedkommende ikke visste bedre enn at alternativ medisin kun handlet om grøtomslag og den slags..! Uka etter ble jeg tilfeldigvis og uventet forespurt om å forelese i en natur - og miljøfagstime på 10. trinn på en ung-

tolkninga, som også sto i læreboka deres, om at likt kurerer likt og sammenligningen mellom homøopati og immunisering med vaksine. Svineinfluensaen hadde akkurat hatt sin glansperiode må vite. Dette førte til en lattermild (og lett rødmende) seanse om ISOpati, HOMØOpati og HOMOpati. I ettertid har jeg fått vite at min lille innføring i emnet førte til debatt i klassen, og jeg har selv opplevd å bli spurt om mer informasjon fra enkelte av elevene når jeg tilfeldigvis har møtt de. Det mest interessante med dette er ikke hva elevene fikk ut av skoletimen, men det at elevene kjenner meg fra før, uten at jeg har ”stått frem” som naturterapeut for de tidligere, og at de nå plutselig har fått en konkret representant for dette ukjente og skumle å forholde seg til. En i nærmiljøet deres, som også mamma og pappa har et greit forhold til. En de kjenner og kan stole på. Og her er jeg også ved poengets kjerne. Kanskje skulle vi i større grad våge å stå frem og vise at vi er normalt oppegående og selvtenkende individer i flere sammenhenger? Kanskje er ikke stilltiende overbærenhet den edle egenskapen vi så gjerne vil ha den til? Når jeg i denne utgaven av Naturterapeuten ser hva Berit Strøm Grevstads vågale utspill om grønne paviljonger i Ski kommune kan føre til av holdningsendringer, når jeg ser Anne Victoria Heibergs driv etter å gi naturmedisinen en plass i Norgeshistorien og Vilhelm Schjelderups oppfordring om å sørge for mer informasjon utad om hva naturmedisinen kan utrette, gir det meg blod på tann. Når jeg på samme tid, i den allerede så profilerte Audun Myskjas siste bok, leser at han først nå, etter godt og vel 30 år, våger å stå frem med sin praktisering av og sitt forhold til healing og energimedisin, aner jeg konturene av en ny tilstedeværelse. Hva nytter det om vi ikke prøver? redaksjon@nnh.no

Svein Johannessen Redaktør

domsskole. Temaet var alternativ behandling og naturmedisin og nå ville de for første gang invitere en fagperson til å forelese om temaet. Jeg kunne ikke la en slik sjanse gå fra meg og takket umiddelbart ja. På grunn av kort forberedelsestid bestemte jeg meg for at den beste strategien ville være å møte elevene med et åpent sinn, finne ut hvor i denne begrepsverden de befant seg og ta det steg for steg derfra. Det viste seg at elevene visste svært lite, eller så var de bare beskjedne og valgte stillheten fremfor faren for å dumme seg ut, de også. Det er ikke bare bare å uttale seg i ”det offentlige rom” om noe som ellers stort sett blir latterliggjort, spesielt ikke i den alderen. Noen hadde allikevel hørt om akupunktur, homøopati og Snåsamannen. Til min overraskelse hadde bare en av 26 noen gang fått behandling hos en naturterapeut – og ikke overraskende; akupunktur ved en idrettsskade. Og jeg som lever i en virkelighet der bortimot halvparten av Norges befolkning en eller annen gang har benyttet seg av alternativ behandling og naturmedisin..! På mine tilmålte 45 minutter fikk jeg sagt noe om sykdomsforståelse og kunnskap om kroppens eget immunforsvar og helingspotensiale og fikk klargjort noen begreper i forhold til dette. Som homøopat kunne jeg selvføglelig ikke unngå å ta fatt i den dessverre altfor vanlige feil-

naturterapeuten • mars 2010

aktuelt

V ilhel m S chjelder u p , lege

Langtids sykefravær og

moderne medisin

Langtids sykefravær og antall uføretrygdete øker i et slikt omfang at det skaper alvorlige bekymringer når det gjelder nasjonaløkonomien. Og dette til tross for at levestandarden aldri har vært så høy, og at vi ligger på topp når det gjelder satsning på helsetjenesten. Særlig gjelder denne økningen i langtids sykefravær kvinnelige arbeidstagere. ■ Årsaksforholdene er utvilsomt sammensatte og kan diskuteres fra flere synsvinkler. For meg vekker det likevel i erindringen en del tanker jeg gjorde meg for drøyt 35 år siden da jeg i tillegg til andre verv, var rådgivende lege for trygdekontorer i Akershus. Jeg hadde erfart hvorledes moderne medisin stadig kom til kort i behandlingen av pasienter. Og som rådgivende lege for trygdekontorer, så jeg hvorledes vi i mange tilfeller måtte uføretrygde pasienter uten at vi var i stand til å stille en virkelig medisinsk diagnose, langt mindre gi adekvat behandling. Og til tross for de enorme fremskritt som var gjort i medisinsk forskning, var det mange uløste vitenskapelige problem i legevitenskapen som gjorde at vi måtte se på moderne medisin som en høyst uferdig vitenskap. Slik medisinsk forskning og legevitenskapen utviklet seg, så jeg heller ikke noen snarlig løsning på disse problemene. Snarere fryktet jeg at de praktiske problemene i helsetjenesten ville tilta, og at vi her sto overfor en systemkrise som ville bety en økende økonomisk belastning for samfunnet. Dette var meget av bakgrunnen for at jeg den gang fattet interesse, ikke bare for akupunktur, men for alternative tilnærminger til medisinen generelt (begrepet alternativ medisin var ikke oppfunnet ennå den gangen). Det sto for meg at vi som leger, hadde all grunn til å være ydmyke og åpne for andre tenkemå-

naturterapeuten • mars 2010

Lege Vilhelm Schjelderup

ter og erfaringer når det gjaldt behandling av sykdommer enn de vi hadde lært gjennom det medisinske studiet. For min del innebar dette at jeg begynte å studere og praktisere akupunktur, og at jeg i 1974 skrev boken Legekunsten på nye veier. I denne boken forsøkte jeg å gi en oversikt over alternative former for legekunst, som akupunktur, homøopati, soneterapi, urtemedisin m.m., og mulighetene for å forklare disse innenfor rammene av moderne naturvitenskap. Et stort problem er at vi så langt mangler en vitenskapelig teori for helbredelsesprosessene. Levende organismer har en utrolig evne til å reparere seg selv. Og denne evnen til selvhelbredelse er en forutsetning for livet selv og for all legekunst. Ingen kirurgi kunne fungere om ikke

sårene gror av seg selv. Og spørsmålet om kronisk sykdom eller ikke, er minst like meget et spørsmål om en svikt i organismens evne til selvhelbredelse, som tilstedeværelsen av sykdomsfremkallende faktorer. Dette er gammel kunnskap som alle leger tar som en selvfølge. Natura sanat non medicina (Naturen helbreder, ikke medisinen), er et gammelt medisinsk ordtak. Men fordi vi mangler en vitenskapelig teori for dette, blir det lett til at vi ser på det som noe uvitenskapelig og useriøst. Dette er en problematikk jeg har forsøkt å ta opp i mine bøker, og nå senest på nettstedet www.syntropi. no. Her skal jeg bare ta opp noen erfaringer og refleksjoner som kan ha spesiell relevans når det gjelder den store økning i langtids sykefravær blant kvinner. Fibromyalgi er de siste årtier blitt en vanlig årsak til langtids sykefravær blant kvinner. På grunnlag av min erfaring med akupunktur ved denne lidelse, er jeg kommet til at den er ledsaget av en generell svekkelse av Yin-energiene (Yin står som kjent for kvinnelig energi i tradisjonell kinesisk medisin) hos disse kvinnene, og at den kan behandles relativt effektivt ved å styrke Yin. Jeg bruker da akupunkturpunktene Milt-6 og Pericardium-6 bilateralt som sammen styrker Yin i de 6 Yinmeridianene, samt Nyre-6 som hovedpunkt for ekstramerdianen YinKeo-Mo. Kvinner i vår tid er ofte

belastet gjennom dobbelt arbeid idet det vesentlige av omsorgsarbeidet faller på dem, uansett om de er yrkesaktive eller ikke. Det er derfor ikke urimelig at de tappes for Yinenergier. Erfaringene med akupunktur bekrefter hva vi kanskje kan tenke oss til ut i fra vanlig ”folkevett”. En annen sykdomsgruppe som har økt sterkt blant kvinner i de senere år, er lidelser knyttet til glandula thyroidea. Ifølge den gamle akupunkturlæren, passerer ekstrameridianen Yin Wei Mo over skjoldbruskkjertelen. Det er derfor ikke urimelig at lidelser i thyroidea har sammenheng med forstyrrelser i denne energi-kanalen. Det finner man da og vanligvis i praksis. Oversatt til norsk betyr Yin Wei Mo kanalen for kvinnelig forsvarsenergi. Og i praksis finner man at den svarer til sitt navn. Hos kvinner som har vært utsatt for påkjenninger, det være seg fysiske eller psykiske, som er blitt for stor belastning slik at det har satt seg spor, finner man jevnlig en relativ blokkering eller svekkelse av denne energi-kanalen. Et diagnostisk tegn her er spesifikk trykkømfintlighet over akupunkturpunktet Nyre-9 i leggen. Ved å styrke denne kanalen og oppheve blokkeringer kan man hjelpe dem til å gjenvinne sin funksjonsevne. Dette gjelder og ved thyroidea-lidelser. I tradisjonell kinesisk medisin og akupunktur slik det læres i dag, blir ikke denne sammenheng med kvinnelige forsvarssystemer fremhevet. For meg er dette noe jeg har måttet lære meg gjennom praksis. Det har fått meg til å tenke. Her ligger jo meningen i selve navnet som vi har fått overlevert fra oldtiden. Det har slått meg at kinesiske leger i oldtiden kan ha hatt en innsikt, også når det gjelder behandling av spesifikt kvinnelige problem, som siden er gått tapt i et mannsdominert samfunn, slik Kina også har vært gjennom nyere historie. Her deler vi kanskje et problem med kineserne?

Det store sykefraværet blant kvinner er en tankevekker for oss alle. I alt for mange tilfeller kommer vår medisinske behandling til kort. Min erfaring har vist meg at tradisjonell kinesisk medisin og akupunktur kan bidra til en mer hensiktsmessig behandling, slik at kvinner gjenvinner sin funksjonsdyktighet og kan gjenoppta sitt arbeid. Legeyrket har lange historiske røtter og formidler en stor arv av medisinsk erfaring som i vår tid er kommet i skyggen av hva vi oppfatter som vitenskapelig medisin. Det vi lett overser er hvor ensidig dagens vitenskapelige medisin er blitt og hvor sterkt den er formet av økonomiske faktorer. Jeg minnes igjen fra den gang for snart 40 år siden jeg var rådgivende lege for trygdekontorer, og vi hadde våre årlige møter med Rikstrygdeverkets ledelse. Daværende direktør for Rikstrygdeverket, Alexander, kom stadig tilbake til at han hvert år søkte om penger til å starte forskning i Rikstrygdeverkets regi. Det var penger som han var overbevist om ville gi mangedobbelt innsparing på folketrygdens budsjett. Men hvert år fikk han avslag. Det tror jeg var en stor dumhet. Med et årlig budsjett på 20 milliarder kroner var Rikstrygdeverket økonomisk sett den største bruker av helsetjenester i landet. Dersom de den gangen hadde fått mulighet til å starte forskning i egen regi, ville vi ha fått en tradisjon for brukerorientert medisinsk forskning her i landet. Problemet med moderne medisinsk forskning er nettopp at den ikke er brukerorientert. I overveiende grad er den finansiert av legemiddelindustrien. Og deres interesser er ikke nødvendigvis sammenfallende med brukernes, enten dette gjelder folketrygden eller de enkelte brukere. For legemiddelindustrien er det viktig å opprettholde markedet, ikke å fjerne det. Derfor er det rimelig å prioritere symptomatisk behandling, ikke helbredende tera-

Gjennom våre vitenskapelige holdninger og politiske disposisjoner har vi vært med på å skape forutsetninger for økt langtids sykelighet i befolkningen.

pi. Og de gjeldende regler for vitenskapelig dokumentasjon basert på randomiserte, double-blind studier, favoriserer nettopp symptomatisk behandling. Slik har vi gjennom våre vitenskapelige holdninger og politiske disposisjoner vært med på å skape forutsetninger for økt langtids sykelighet i befolkningen. Kvinnelige arbeidstagere er i stor utstrekning blitt ofre for dette. I stedet for å rette en anklagende finger mot dem, bør vi se på hvorfor vi har fått en slik utvikling, og hvem som har vært ansvarlige for dette. Et organ som Naturterapeuten har her en viktig oppgave både i å gi informasjon som kan komme den enkelte til nytte, og i å bringe disse spørsmål frem i den offentlige debatt.

naturterapeuten • mars 2010

Historien om et grønt initiativ som

falt i god jord Eller: Starten på begynnelsen til hvordan Ski i fremtiden kan komme til å bli en foregangskommune når det gjelder alternativ eldreomsorg. Jeg er ingen politiker, men... …for fire år siden ble jeg med i styret i Ski Venstre. Etter hvert fikk jeg igjennom at Ski Venstre skulle arbeide for å integrere naturmedisin i kommunal helsetjeneste. Jeg visste ikke da at det var jeg som skulle få jobben med å forsøke å gjennomføre denne programerklæringen. Men for to år siden sa jeg ja til å sitte i Ski kommunes Utvalg for Tjenesteytelser som kommunal representant for Venstre. På det første møtet jeg deltok i, spurte jeg daværende leder for helsesektoren i kommunen om man noen gang hadde vurdert noen form

naturterapeuten • mars 2010

for naturmedisin eller naturterapi som mulig behandlingsalternativ i den kommunale helsetjenesten. Det hadde man aldri tenkt på, innrømmet han.

Jeg drister meg til å foreslå det utenkelige...

På et av de følgende møtene i Utvalget for Tjenesteytelser fremmet jeg derfor like godt forslag om at kommuneadministrasjonen skulle vurdere mulighetene for å innføre aromaterapi og massasje som behandlingstilbud for kommunens sykehjemspasienter. Jeg begrunnet forslaget med forskning fra blant

annet England, som har vist at eldre sykehjemspasienter ikke bare sover bedre, men også trenger mindre medisiner, får bedre matlyst og blir mindre deprimerte når de får slik behandling. Etter en del diskusjon frem og tilbake ble forslaget – tro det eller ei – enstemmig vedtatt i utvalget.

Noen uker senere ble jeg oppringt... … av kommuneadministrasjonens kvalitetsrådgiver, som ba meg legge frem forskningen jeg hadde vist til. Dermed satte jeg meg ned og søkte

aktuelt

berit str ø m grevstad , helseterape u t

på nettet. Og ble sittende med min metaforskning (= å forske på allerede eksisterende forskning) i hvert ledige øyeblikk i dagevis. Jeg fant nemlig etter hvert frem til en mengde høyst relevant forskning der ute i nettverket. Etter tre uker kunne jeg legge frem en mappe full av dokumentasjon fra store deler av verden på hvor effektivt massasje, soneterapi, terapeutisk berøring og aromaterapi virker på eldre og syke mennesker.

Administrasjonen har møter og studerer mappa mi... Kommuneadministrasjonens helsesektor hadde flere møter hvor mitt forslag og min mappe inngikk som del av grunnlagsmaterialet for planlegging og utforming av Skis nye sykehjem. Og under over alle undere: Nylig la rådmannen frem et unikt forslag om å utstyre det nye sykehjemmet, som skal fordeles på korttids- og langtidsplasser, med en egen grønn paviljong, hvor ikke bare sykehjemmets beboere, men også kommunens friske pensjonister skulle kunne benytte seg av et moderne varmtvannsbasseng og egen avdeling for massasje og annen naturterapeutisk behandling. Paviljongen skulle videre romme møtelokaler

Helseterapeut Berit Strøm Grevstad er representant for Ski Venstre i Ski kommunes Utvalg for Tjenesteutvikling

hvor det blant annet kunne holdes foredrag om helse og kosthold, vises film osv. Man regnet med, sto det i forslaget, at en slik avdeling på lengre sikt ville kunne forebygge et vesentlig antall innleggelser og dermed faktisk betale seg selv og vel så det, på få år. Det hadde man faktisk innhentet bakgrunnstall for å hevde.

om helse i egen grønn, moderne og innbydende paviljong – og ta et velgjørende luksusbad i varmvannsbassenget etterpå. Artig å tenke på at dette vil bli virkelighet bare fordi jeg tok et initiativ. Må innrømme at det føles veldig godt å ha bidratt til at de eldre i min kommune en gang i fremtiden både vil få verdifull inspirasjon og større muligheter til å ta vare på egen helse – ved hjelp av naturmetoder. At rådmannen og hans medarbeidere raskt innså at denne type investeringer kan bety innsparinger i det kommunale budsjettet på lengre sikt, vitner om åpenhet for nye løsninger. Personlig tror jeg Ski gjennom dette prosjektet kan bli en foregangskommune for en sunnere og grønnere eldreomsorg. For slike helsefremmende tiltak vil sannsynligvis vise seg å bli uhyre smittsomme…

Visst skjer det undere:

Forslaget ble vedtatt i Skis kommunestyre! Så om få år kan Skis seniorer nyte sin massasje og samles til foredrag

Kanskje du også kan g jøre noe sånt? Du kan godt få låne mappa mi... Mappen med forskning har jeg fått tilbake, og hvis noen kunne tenke seg å få bruk for den, er det fullt mulig å få kopiert innholdet. Interesserte kan kontakte meg på helseterapeuten@online.no

naturterapeuten • mars 2010

A k t uelt

S iri Å dnera m , N at u rterape u t M N N H reg . / S t y re m edle m N N H

Konfliktråd eller

forliksråd

– en mulig løsning ved inndrivelse av utestående krav eller andre typer konflikter

Flere har henvendt seg til NNHs sekretariat for få råd og hjelp i forbindelse med inndrivelse av utestående krav eller andre typer konflikter. Da er det primært to instanser det kan være greit å henvende seg til, konfliktrådet eller forliksrådet. Alle kommuner har oppnevnt konfliktråd og forliksråd. Disse organene er opprettet for å bidra til løsning av konflikter på et tidlig stadium og så billig og enkelt som mulig.

KONFLIKTRÅDET:

Konfliktrådet er et alternativ til tradisjonell straffeforfølging, og kan benyttes i både straffesaker og saker som ikke er politianmeldt. Den som har begått et mindre lovbrudd får sjansen til å gjøre opp for seg uten at forholdet kommer på rullebladet. Den som har vært utsatt for lovbrudd, kan forhandle seg frem til en avtale om oppgjør – økonomisk erstatning, arbeid eller annet. Også mange andre typer konflikter egner seg for konfliktrådsbehandling, som er raskt, enkelt og gratis. Alle kommuner har konfliktråd med lokalt oppnevnte meglere. Megling i konfliktrådet er frivillig. Man må være enige om hvem som er part i saken og hva som har skjedd, og om å prøve konfliktrådsmegling. Meglingen er i utgangspunktet en samtale mellom partene. Megleren leder møtet og hjelper til, men parte-

naturterapeuten • mars 2010

Bilddtekst

ne skal selv foreslå løsninger og enes om en avtale som megleren skriver ned. Avtalen kan innebære erstatning i form av økonomisk oppgjør, arbeidsinnsats eller annet. Målet er å komme frem til en avtale som er realistisk, og som begge parter kan være fornøyd med. Konfliktrådet holder kontakt med partene til avtalen er gjennomført. Er saken oversendt fra politiet, skal politiet ha kopi av avtalen og tilbakemelding om avtalen er holdt. Hvis avtalen brytes, kan politiet ta saken opp igjen – eller motparten kan anmelde forholdet, hvis det ikke er gjort fra før. Når avtalen er innfridd, er saken ute av verden.

FORLIKSRÅDET:

Forliksrådet er vår laveste rettsinstans. Behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig.

Kun sivile saker kan behandles i forliksrådet. Tvisteloven skal legge til rette for en rettferdig og upartisk, rask og effektiv behandling av rettstvister. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister. Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet. Man behøver ikke advokat for å fremme en sak for forliksrådet. Partene kan komme til enighet ved mekling. Avtale mellom partene inngås oftest som et rettsforlik som har virkning som en dom. Forliksrådet kan avsi dom dersom en av partene ønsker det og tvistesummen er mindre enn kr 125.000,-. Dersom begge parter ønsker det, kan forliksrådet avsi dom selv om tvistesummen er over kr 125.000,-. Når forliksrådet har avsagt dom, kan kravet tvangsinndrives. siri.adneram@losmail.no

A k t uelt

TURID BACKER, LEDER I BRANSJERÅDET FOR NATURMIDLER

Codex Alimentarius

Det sirkulerer for tiden i mange europeiske land e-poster og innlegg i aviser av enkeltpersoner og grupperinger som setter spørsmålstegn ved hensikten til Codex Alimentarius. Man hevder å mangle innsyn og at det arbeidet Codex utfører, vil ha en meget negativ effekt på kosttilskuddsmarkedet. Nedenfor vil du finne forklaringer til noen av de mange påstandene som sirkulerer: Codex Alimentarius planlegger at alle kosttilskudd kun skal være tilgjengelig på resept innen utgangen av 2009…. Feil. I 2005 godkjente Codex retningslinjer for vitaminer og mineraler som medførte at kosttilskudd kom inn under lov om mat. I tillegg er alle retningslinjer og standarder som er godkjent av Codex frivillighetsbasert i de enkelte land, og det settes derfor aldri deadlines eller datoer. Codex planlegger å begrense innholdet i kosttilskudd til kun å inneholde anbefalt daglig inntak (ADI/RDA). Alle kosttilskudd som inneholder mer enn dette vil bare kunne fås på resept…. Feil. I 2005 godkjente Codex retningslinjer for vitaminer og mineraler som medførte at kosttilskudd skulle vurderes som mat. Retningslinjene spesifiserer ikke grenseverdier for vitaminer og mineraler. Retningslinjene spesifiserer i stedet at maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler skal baseres på en vitenskapelig risikovurdering, som

N B

igjen skal være basert på akseptert vitenskapelig data. Codex baserer sine retningslinjer og standarder på den seneste tilgjengelige viten som er samlet inn fra eksperter over hele verden.

mer i overensstemmelse med internasjonal lov. Codex-standarder og retningslinjer er blant annet blitt brukt som referanse av World Trade Organization (WTO) for å hjelpe til med å løse opp handelskonflikter.

Codex holder på å utarbeide en liste over vitaminer og mineraler i den hensikt å redusere tilgjengeligheten til kosttilskudd og i tillegg gjøre innholdet av disse så lavt at de ikke lenger er virksomme… Feil. Hensikten til Codex er å beskytte forbrukerens helse samt å sikre reell og rettferdig konkurranse i matsektoren. Retningslinjene for kosttilskudd utarbeidet i 2005 inneholder ingen mulighet for å begrense tilgang til enkeltstående vitaminer og mineraler, ei heller å begrense mengden av innhold i disse. Det foreligger heller ingen planer i Codex for å utarbeide en slik liste.

Codex er en merkelig og mystisk organisasjon... Codex er en høyt respektert internasjonal organisasjon som er opprettet og driftet av United Nations Food and Agricultural Organization og World Health Organization. For mer informasjon om Codex, gå til www.codexalimentarius.net Organisasjonen ble etablert i 1963 for å bidra til å utforme matstandarder, retningslinjer og annen relatert tekst, så som “code of practise” under fellessatsningen av FAO/WHO’s matstandardprogram. Programmet søker å være transparent i sitt arbeid og gi godt innsyn i sine diskusjoner og konklusjoner. Mer enn 160 ikke-statlige organisasjoner deltar i Codex’s diskusjoner som observatører. Disse observatørene representerer forbrukere, universiteter, forskere, industri med mer. Beslutningene i Codex tas av medlemslandenes delegater. turid.backer@brn.no

Codex standarder og retningslinjer er lovbestemt og forpliktende… Feil. Codex’s retningslinjer er verken lovbestemte eller forpliktende i seg selv, og landene er ikke forpliktet til å ta disse inn i sitt lovverk. Men mange land kan og vil ta retningslinjene inn i sitt eget lovverk, da det medfører at deres eget lovverk bli

Har du husket å registrere deg? Fra januar 2011 får du moms på dine tjenester om du ikke har gjort det. Ta kontakt med NNH-kontoret!

naturterapeuten • mars 2010

Kronikk

HILDE SKAULI, FAGSJEF I BRANSJERÅDET FOR NATURMIDLER

Ikke friskere på 160 år! Har virkelig økt velferd, utbygging av helsevesenet og nye legemidler gitt oss lengre og friskere liv? Ny forskning viser at engelske arbeidere verken lever lenger eller har bedre helse i dag enn i viktoriatiden. Snarere er dødsfasen forlenget med 8-10 år. Dagens helsevesen er et ”sykevesen” basert på farmasøytisk symptomlindring av livsstilssykdommer, isteden for å rette søkelyset på forebygging. ■ Våre forestillinger om viktoriatidens England er preget av Dickens’ romaner, med magre barn, sykdom og fattighus. Dr. Paul Clayton, medisinsk farmakolog ved Oxford Brooks University, og Dr. Judith Rowbotham, historiker og spesialist på viktoriatiden ved Nottingham Trent University, presenterer i tre artikler i Journal of the Royal Society of Medicine ny forskning på kosthold

naturterapeuten • mars 2010

og helse i den midt-viktorianske perioden fra 1850 til 1880. Deres grundige dokumentasjon stikker hull på myten om at vi i dag lever lenger og har bedre helse enn alle generasjoner før oss.

Forventet levealder

Kurvene over forventet levealder fra 1900 til 2000 stiger riktignok jevnt, men dersom vi velger å starte på

1850-tallet har kurven en V-form: Den forventede levealderen til den engelske arbeiderbefolkningen var da den samme som i dag, mens den gikk bratt nedover i perioden 18801900. Det er grunnene til dette Clayton & Rowbotham vil forklare. Hvis et engelsk arbeiderbarn på 1850-tallet overlevde de kritiske fem første årene, hadde det gode sjanser til å leve lenge og ha god helse.

En gutt på 5 år hadde en forventet levealder på 75 år og ei jente 73 år. Kvinners lavere levealder skyldtes hyppige dødsfall i forbindelse med barnefødsler. En nyfødt gutt i UK har i dag en forventet levealder på 75,9 år og ei jente 81,3 år når befolkningen ses under ett; for arbeiderklassen er tallene henholdsvis 72 og 76 år. For denne gruppen er det altså ikke stor forskjell i levealder mellom 1850-tallet og i dag. På to felt har det imidlertid skjedd store forbedringer: Barnedødeligheten i alderen 0-5 år er kraftig redusert, hovedsakelig grunnet bekjempelsen av infeksjoner. Dessuten har bedre forhold ved barnefødsler økt kvinners forventede levealder.

Eldres helse

Mens eldre mennesker i dag ofte er plaget av degenerativ sykdom og i økende grad er avhengige av medisiner og helsetjenester de siste 8-10 årene av sitt liv, var eldre mennesker i 1850-årene oftest arbeidsføre til få dager før de døde. Det var vanlig med workhouses der de eldste utførte samfunnsnyttig arbeid for mat og husrom.

nedødeligheten var høy: Ett av fem spedbarn døde det første leveåret, og ett av tre de fem første leveårene. Halvparten av alle dødsfall hos barn i alderen 0-5 år skyldtes infeksjoner.

Energiforbruk og -inntak

Dr. scient. Hilde Skauli, Fagsjef i BRN

De 75 prosentene av befolkningen som tilhørte arbeiderklassen var vant til et høyt fysisk aktivitetsnivå: 10 timers arbeidsdag 6 dager i uka, og ofte en mils gange frem og tilbake. Mange kvinner hadde betalt arbeid og husarbeidet i tillegg. Det store kaloriforbruket måtte kompenseres med et inntak på 3.000 - 4.500 kcal/dag for menn og 2.400 – 3.500 for kvinner.

Sykdom og dødsfall

Kostholdet i byene

På 1850-tallet var degenerative sykdommer som kreft, hjerte-karsykdom, demens og diabetes sjeldne. Engelsk syke (rakitt), på grunn av D-vitaminmangel, hang sammen med mangelen på sollys som følge av lange arbeidsdager, tett bebyggelse og forurenset luft. Den engelske arbeiderklassen døde av infeksjoner, smittsomme sykdommer, barnefødsler, ulykker og vold. Bar-

England var selvforsynt med matvarer som korn, poteter, kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt. Mattilgangen i byene var god fra 1850, da jernbanen fraktet frisk mat fra landsbygda. Prisene på basismatvarer som korn, kokekjøtt, innmat og sild var overkommelig selv for arbeiderfamiliene. Inntaket av grønnsaker og frukt var 8 - 10 porsjoner pr. dag. Smør var dyrt. De drakk ikke mye melk, men

Fordi gjæren ikke var silt fra ølet, inneholdt det betaglukaner som styrker immunforsvaret.

England var selvforsynt med matvarer som korn, poteter, kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt.

naturterapeuten • mars 2010

Kronikk

ost var en viktig proteinkilde. Det fantes ikke kjølemuligheter, så folk spiste maten rå eller kokt. Matauk var vanlig; på en liten jordlapp kunne folk dyrke poteter og grønnsaker, holde høns og kaniner og hadde kanskje noen bærbusker og et par frukttrær. Naboer byttet varer, for eksempel fisk og skalldyr mot egg og grønnsaker. Sild ble spist året rundt som fersk, røkt, tørket eller saltet. Kosten inneholdt mye fiber, mikro- og plantenæringsstoffer og lite salt. Det naturlige innholdet av mikroorganismer bidro til et godt immunforsvar. Maten inneholdt ikke transfett da maten sjelden ble stekt eller grillet, og margarin og vegetabilske oljer ikke var tilgjengelig. Arbeiderne drakk øl med 1 - 2 % alkohol, og fordi gjæren ikke var silt fra, inneholdt det betaglukaner som styrker immunforsvaret. Sukker, tobakk og sterkere alkohol var sjeldne luksusvarer.

Sult og underernæring

Selv om det fantes sult og underernæring i byene, utgjorde det ikke mer enn 1,5 % av dødsårsakene, tilsvarende dagens nivå i UK. Selv med lite

mat, var kostholdet så rikt på vitale næringsstoffer at arbeiderne hadde grunnleggende god helse, selv om de levde harde og strevsomme liv.

Dårligere kosthold og helse

Kostholdet ble sterkt forringet fra 1880-tallet da importert, finmalt hvete, industrifremstilte matvarer, alkohol, tobakk og billig sukker fikk innpass i kostholdet. Levealder og helse sank så raskt at halvparten av rekruttene i år 1900 hadde for dårlig helse til å være stridsdyktige, og minimumshøyden måtte senkes fra 168 til 152 cm. I 1904 følte myndighetene seg tvunget til å etablere Komiteen mot fysisk forfall og foreslo å innføre skolemåltider for arbeiderbarn.

Feilernæring i dag

I følge Clayton & Rowbotham beskyttet det store inntaket av lite bearbeidet mat viktorianerne fra degenerative sykdommer. ”Utviklingen” av raffinert mat og lagringsteknikker startet omkring 1880 og har fortsatt opp til vår tid. Samtidig sank den fysiske aktiviteten på grunn av økt bruk av maskiner, kortere arbeidstid og bedre transport-

PC provides consultancy services to a number of companies in the food and drink, supplement and pharmaceutical sectors, including Coca Cola Ltd, Univite Ltd, Biothera Pharma. JR is a historian who provides no consultancy services to anyone on any commercial basis, but provides academic comment to media and academic outlets, including Woman’s Hour, European Social Science History Conference, etc. Funding No funding or sponsorship was sought or obtained

SERIES

An unsuitable and degraded diet? Part three: Victorian consumption patterns and their health benefits

Judith Rowbotham1

Judith Rowbotham2

School of Life Sciences, Oxford Brookes University

NottinghamTrent University – School of Arts and Humanities, Clifton Lane, Nottingham W8 7NP, UK

Introduction to the series Principal findings In this article we use a multiplicity of sources to document food availability in the period 1850– 1900 and cross-reference this against earnings data to create a qualitative overview of the midVictorian diet, backed up by quantitative data where available and credible. Our findings reveal that in contrast to received wisdom, working-class mid-Victorians ate a superior version of the Mediterranean diet, with a much higher consumption of vegetables and fruits than has hitherto been realized. The positive impact of this diet on midVictorian health is described in the last article in this series, as are the implications for public health policy and research today.

Methods, strengths and weaknesses In reaching the conclusions presented here, a careful set of ‘typical’ weekly menus for the income ranges (calculated on average family incomes for households both in London and provincial urban centres) was drawn up. Although this is one of the strengths of this paper, it has proved impossible to tabulate all these in a useful format and so these cannot be reproduced here in full. The main elements only are presented, but will be amplified in a subsequent book. In commenting on adulteration, a close study of prosecutions for adulteration done by JR reveals that the extent of headlinegrabbing harmful contamination was small, suggesting that before the chemical industry developed, the normal reality was contamination with cheaper foodstuffs/vegetable matter.

Introduction to part two Our objective is to develop our theme that serious cultural biases have been built into popular concepts and public health policy regarding dietary

issues from the nineteenth century on. These have distorted comprehensions of the usefulness of recent state and state-related interventions in improving the health of the nation and the working-class; in particular via nutritional exhortation based on long-entrenched assumptions that the working-classes have always been unaware or unmindful of what constitutes a ‘good’ diet unless ‘taught’.1 In the first paper in this series, we reviewed the broad calorific intakes of the midVictorian working-class population. Here we highlight the main foods items available to them and suggest how they might have been cooked in order to explore the validity of claims that condemn the mid-Victorian working-class diet as seriously lacking in nutritional benefits. We concentrate on what was actually eaten, based on a qualitative but detailed typical menu analysis, utilizing the same range of records as for the previous paper. In the final paper, working from basic nutritional biochemical principles, we correlate mid-Victorian working-class nutritional status with the public health trends of the time. This analysis reveals that ideas about prevalent midVictorian malnutrition need to be revisited, meaning that (contra Fogel)2 they were very unlikely to suffer from the degenerative diseases that have dominated public health concerns since the Edwardian period. The working classes comprised approximately three-quarters of the Victorian population, covering a wide range of incomes and living standards though daily life was arduous and uncomfortable for most. Yet contemporary reports reveal that many women managed their families on very limited incomes without exposing them to starvation or malnutrition. While today’s consumers would regard the mid-Victorian ‘poverty diet’ as unappetising, detailed analysis of typical menus demonstrates its high nutritional value. Admittedly, for the vast majority of the mid-Victorian workingclasses the weekly food bill was a burden. Those at

350 J R Soc Med 2008: 101: 350–357. DOI 10.1258/jrsm.2008.080113

Det bør være en tankevekker at bedre bolig- og arbeidsforhold, et godt utbygd helsevesen, antibiotika, kirurgi, nye legemidler, god hygiene, rent vann og en skolert befolkning ikke har gitt folk lengre og friskere liv de siste 160 årene. Kanskje tiden nå er inne til å fokusere på forebygging av degenerative sykdommer gjennom kosthold og livsstil? hilde.skauli@brn.no

An unsuitable and degraded diet? Part two: realities of the mid-Victorian diet

naturterapeuten • mars 2010

Paul Clayton2

NottinghamTrent University – School of Arts and Humanities, Clifton Lane, Nottingham W8 7NP, UK

School of Life Sciences, Oxford Brookes University,

Correspondence to: Judith Rowbotham. E-mail: jrowbotham@gmail.com

Correspondence to: Judith Rowbotham. E-mail: judith.rowbotham@ntu.ac.uk

DECLARATIONS

Fokus på forebygging

SERIES

Paul Clayton1

Competing interests

tilbud – ikke minst privatbilismen. I dag lever de fleste stillesittende liv på jobben og hjemme, og de færreste forbrenner mer enn 2.000 kcal/dag. Et halvert matinntak, som i tillegg er fattig på fiber og mikronæringsstoffer, beskytter ikke mot degenerative sykdommer. Samtidig som fedmeproblemet øker, får en stor andel briter ikke engang i seg minimumsdosene av vitaminer og mineraler. Feilernæring koster UK i dag 700 000 dødsfall og 7,3 milliarder pund årlig. Clayton & Rowbotham mener berikning av matvarer og bruk av kosttilskudd er uunngåelig for å bedre folkehelsen, i tillegg til økt fysisk aktivitet.

DECLARATIONS Competing interests PC provides consultancy services to a number of companies in the food and drink, supplement and pharmaceutical sectors, including

Introduction to part three Principal findings Where our previous two papers documented the volume and variety of the mid-Victorian diet, this final paper reveals that the mid-Victorian diet conferred extremely significant protection against the major degenerative diseases, even amongst those who, because of their extremely limited incomes, might be considered to be significantly undernourished and so vulnerable to such afflictions.

Coca Cola Ltd, Univite Ltd, Biothera Pharma. JR is a historian who provides no consultancy services to anyone on any commercial basis, but provides academic comment to media and academic outlets, including Woman’s Hour, European Social Science History Conference, etc. Funding

Methods, strengths and weaknesses We cross-refer dietary patterns against life expectancy figures and public health profiles, drawing together data from the previous papers. Admittedly, detailed quantitative data in readily digestible forms do not yet exist for the whole nineteenth century. Records of causes of death1 are not given in the kind of detail that modern medical specialists would desire. However work, such as ongoing ESRC-funded research on sickness claims, is now amplifying existing records and understanding of morbidity in the nineteenth century.2 Its findings already complement the conclusions about life expectancy highlighted in this series. A further strength of this paper is that it allows us to develop a series of hypotheses about the relationships between diet and health which are eminently testable.

No funding or sponsorship was sought or obtained

Meanings, unanswered questions and future research In looking for lessons from the past for the present, we argue that these findings indicate a need to reconsider how best to achieve equivalent levels of nutrition in today’s population, given that State exhortation has not (despite significant investment) markedly improved the nation’s health. Today’s lower calorific requirements

454 J R Soc Med 2008: 101: 454–462. DOI 10.1258/jrsm.2008.080114

reduce nutrient intake compared to the c3500 to 4500 calorific throughput for mid-Victorians; a problem exacerbated by issues such as food availability, price and choice. In considering the data from a pharmaconutritional perspective, we argue that they provide substantial support for the use of functional foods and/or supplements to improve the nutrient/calorie ratios of the modern diet, as a way of improving public health and reducing health-care expenditure. Future research should focus on multiple-input nutritional intervention studies, measuring the impact of pharmaconutritional support programmes derived from mid-Victorian dietary values on clinical endpoints. If these provide positive results, they should enable a cost-effective shift from the currently-favoured disease management model of healthcare to substantive public health improvement through diet.

Life expectancy, life quality and public health patterns A common view remains that in the midVictorian era life was brutish and short: ‘The average life span in 1840, in the Whitechapel district of London, was 45 years for the upper class and 27 years for tradesman. Labourers and servants lived only 22 years on average’.3 However, these figures rely too heavily on crude averages culled from registers of births and deaths which belie the reality of adult experience of old age, as well as extrapolating for the whole of the century the miseries of the Hungry Forties. The most effective way of assessing the overall impact of the mid-Victorian diet on health is to look first at the available public health data and related data, including the major causes of death and life expectancy, plus recent work on, for instance, working-class height in the nineteenth century.

Digitalisert faksimile av Dr. Judith Rowbotham og dr. Paul Claytons artikkelserie An unsuitable and degraded diet? i Journal of the Royal Society of Medicine kan fås tilsendt i pdf-format ved henvendelse til redaksjonen på redaksjon@nnh.no.

Green Magma – D E T G R Ø N N E P U LV E R E T

NNHs sentralstyre Leder & repr. homøopati: John Petter Lindeland Nestleder 1 & repr. akupunktur NSK: Turid Jacobsen Nestleder 2 & repr. polaritetsterapi: Gunnar Pedersen Styremedlemmer: Styrerepr. aromaterapi: Styrerepr. heilpraktikk: Styrerepr. soneterapi: Styrerepr. ki-terapi: Vararepr. Vararepr.

Päivi Renaa Siri Ådneram Terje Varpe Geir Magne Andersen Gunnar Johan Helliesen Noureddine Anibat

Administrasjon: Generalsekretær: Sigrun Kirkeberg Sekretær: Elisabeth Trøen Postadresse: Postboks 9397 Grønland, 0135 Oslo Tlf.: 21 01 37 00. Faks: 21 01 37 05 E-post: post@nnh.no • www.nnh.no

NNH-kontoret ligger nær Oslo Sentralstasjon. Gå fra Oslo S mot nord, mellom Oslo Spektrum og Radisson SAS Plaza og over det åpne området langs Akerselva. YS-bygningen ligger da rett imot inntil Akerselva der hvor Brugata krysser elva N

Kontortid: Tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.00 - 16.00 NNHs besøksadresse: Brugata 19 i Oslo.

info

• Supernæring • Superenergi Bilder til Naturterapeuten Redaksjonen oppfordrer medlemmer og behandlere til å sende • Superkraft for oss bilder fra egen praksis eller andre relevante situasjoner, for bruk i Naturterapeuten og på våre internettsider. Bildene må være digitalisert og i så høy immunforsvaret oppløsning (så store) som mulig. Send via epost til redaksjon@nnh.no Nå lett tilgjengelig –

Har du spørsmål ring Svein tlf. 909 33 717 eller IngundDistribusjon 480 55 068 gjennom Helios

Hovedingrediensen i Green Magma er råpresset og tørket saft av grønt bygg-gress. Bygg-gress har et næringsinnhold som langt overgår vanlige grønnsaker og frukter. Klorofyllet (lagret solenergi) som virker svært rensende er høyaktuelt i vår forurensede hverdag. Green Magma er et av de mest rikholdige, velbalanserte og lettopptakelige næringsmidlene som noen gang er fremstilt. Mange problemer er forårsaket av mangel på bredspektret næring. Prøv Green Magma – favoritt som styrkemiddel for immunforsvaret Import og markedsføring: Norsk Barley Juice Import 3114 Tønsberg.Tlf. 33 33 15 15, fax 33 33 07 77. Mob. 905 63 075. www.greenmagma.no Distribusjon: Helios Distribusjon as, 3440 Røyken Ordretlf./fax: 31 29 28 51/31 28 18 80

ETERISKE OLJER

materapi o r A Studér via Internett Grunnmedisin 30 studiepoeng Naturmedisinsk grunnutdanning Kostholdsveileder Oppstart og drift for terapeuter Nettskole kombiNert med samliNger: Ernæringsterapi (2-årig med samlinger) Zoneterapi, Auricolumedisin m.m. Medisinfagskolen er en skole som siden 1998 har spesialisert seg på undervisning rettet mot deg som er, eller ønsker å bli naturterapeut. Hovedstudiet er anatomi, fysiologi og patologi på nivå med sykepleierutdannelsen og godkjent av NNH (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon). Våre studier foregår på Internett.

• Over 180 oljer på lager • Naturlig hudpleie • Naturlig badeolje og badesalt • Aromalamper og -dispensere • Røkelse • Kosttilskudd • Bøker og tilbehør GODE PRISER! Rabatt til medlemmer i NNH og til studenter Besøk oss på www.natur-helse.no for informasjon om bruk og egenskaper eller kontakt:

Besøk oss på www.medisinfagskolen.no

Natur & Helse AS, postboks 88, 3475 Sætre Tlf.: 32 79 11 90. Fax: 32 79 11 91

A k t uelt

svein johannessen , redakt ø r

Naturmedisinens historie og utvikling i Norge blir bok

Biopat MNNH, fytoterapeut og nå også forfatter, Anne Victoria Heiberg, har planer om å gjennomføre første del av bokprosjektet ”Naturmedisinens historie og utvikling i Norge” i løpet av 2010 – med utgivelse i 2011. Hun oppfordrer alle som har innspill og historier, og som husker både viktige og morsomme hendelser, om å bidra. For meg høres dette ut som et omfattende prosjekt, og i min nysgjerrighet kontakter jeg Anne Victoria, som allerede er i full gang med å samle og strukturere dokumentasjon, få oversikt over nøkkelpersoner og planlegge intervjuer. Hvorfor en naturmedisinsk historiebok akkurat nå? – Naturmedisinens historie i Norge er omfattende og spennende. Gjennom mitt mangeårige arbeid som terapeut, med å drive skoler og med verv i diverse komiteer, har det stadig slått meg at folk flest bare kjenner til brøkdelen av alt arbeidet som har vært gjort. Det har manglet et samlet bilde. Dette ønsker jeg å gjøre noe med. Vi lever i en tid hvor mange ting er i endring i bransjen, og jeg ser det som svært viktig at historiske fakta kommer med som en plattform for det videre arbeidet. Naturmedisinens ståsted i dag bygger på denne historien og på engasjement og handlekraft fra hundrevis av mennesker. – Historien er også ment å være med på å gi nyutdannede terapeuter og andre nye deltagere i bransjen en identitet å være stolt av, samt at både myndigheter, ”mannen i gata” og brukere av naturmedisin skal få et innblikk i de mange prosessene som har pågått. Dette er derfor en historie for alle – men med hovedvekt på den målgruppen som arbeider med naturmedisin i en eller annen form.

naturterapeuten • mars 2010

Anne Victoria Heiberg

– Det er ikke til å stikke under en stol at det verserer en del myter og holdninger rundt naturmedisinen som jeg har et ønske om å få ryddet opp i. Samtidig er det viktig å få frem at det som skjer i dag ikke nødvendigvis er nytt, men har vært arbeidet med i mange år. Det finnes mange nøkkelpersoner og profilerte terapeuter i Norge som i mange år har kjempet for sitt fag, og som nå bør frem i lyset og få sin heder!

Hva er hovedfokus? Organisasjonene? Lover og regler? Behandlingsformene? – Hovedfokus er å vise selve bransjens utvikling i Norge. I utgangspunktet er tanken at det ikke skal legges så mye vekt på å beskrive hver enkelt behandlingsform, selv om disse selvsagt skal nevnes, ved å skildre hvilke som er gamle, hvilke som har kommet til osv. Andre stikkord, som lover, myndigheter, forskning osv. er ikke til å komme utenom og blir også

en viktig del av prosjektet. Her kommer skoler og organisasjoner naturlig inn som delaktige aktører. Hva er ditt driv og dine forutsetninger for å gjennomføre et såpass stort og omfattende prosjekt? – Først og fremst ivrer jeg etter å dokumentere det store og seriøse arbeidet som har vært gjort og blir gjort, på mange fronter. Og selvfølgelig ivrer jeg etter å belyse den forståelse og de holdninger naturmedisinerne har og har hatt i forhold til helse i mange år, og som nå så smått begynner å sive inn i den skolemedisinske verden også. Jeg vil vise at naturmedisinen har trukket skolemedisinen fremover ved å tørre å være nytenkende og modige, og at dagens helse-Norge skal vite at uten den kunnskapen, kunne mye sett annerledes ut i forhold til hvordan vi i dag behandler livsstilsplager, ser på kosthold og bruker medisiner i det etablerte systemet. – Jeg har vært journalist i seks år og arbeidet både i dagspressen og i fagblader. Da handlet min hverdag om å beskrive andres historier. Jeg møtte mange engasjerte mennesker som hadde gjort store bragder. En dag gikk det opp for meg at jeg ikke bare hadde lyst til å høre om og beskrive hva andre brant for, men også få mitt eget fag å bli god i og brenne for, og kanskje også få beskrive det en dag. Nå har jeg arbeidet som biopat og vært aktiv på mange felt i bransjen i 17 år og har kommet til det punktet hvor jeg er klar for å gjennomføre denne visjonen! Vi er mange som sitter på historier om små og store hendelser som har relevans til naturmedisinens historie i Norge. Hvorfor skal vi gi nettopp deg rettighetene til dette materialet og ikke bli sittende på det i håp om å kunne publisere noe av dette selv en gang? – Vel, jeg ser ikke på det som å gi meg rettigheter, men mer om å informere for å bidra til en så korrekt

beskrivelse som mulig. Det skal legges stor vekt på at mange stemmer skal være med og at selv om jeg på ingen måte kan være helt objektiv, så vil jeg ha som motivasjon å gi et sannferdig og rettferdig bilde av denne spennende historien. – Det er også flott om flere skriver lignende ting, gjerne om de samme hendelsene. De ulike deler av bransjen vil uansett ha godt av å få sine egne historier nedskrevet. Dette arbeidet er i første omgang ment å være ”det store overblikket”. Derfor håper jeg også at alle som kan bidra med informasjon om skoler, foreninger, helsemyndigheter, produktutvikling og forskning, vil engasjere seg og komme med bidrag eller gjerne la seg intervjue. Er det andre ting du ønsker å rette fokus på i denne fasen? – Jeg skal legge vekt på nyere historie i år. Nærmere bestemt fra rundt 1970 til i dag, med hovedvekt på de siste 20 årene i første del av arbeidet. Det vil bli laget kapitler for hvert tiår, med egne avsnitt for hver del. Jeg ser for meg følgende hovedtemaer: Stemninger i tiden, Skoler, Foreninger, Terapiretninger, Media, Myndigheter, Forskning, Statistikk, Produktutvikling og Profilerte behandlere. – Per i dag aner jeg ikke hvor stort det kommer til å bli, men ser helt klart for meg flere bind etter hvert. Senere skal den eldre historie også med. På nåværende tidspunkt i prosessen vil jeg derfor understreke at det er viktig at bransjen selv kjenner sin besøkelsestid, tar ansvar og bidrar med relevant informasjon. – For å gi bokprosjektet et spennende og tiltalende design, har jeg allerede kontaktet en grafisk designer som vil være med i hele prosessen. Det er viktig at de involverte parter er tidlig med for å skjønne viktigheten og alvoret i det som skal formidles, og for å kunne formidle dette stoffet på en både troverdig og underholdende måte.

– Historien skal også være litt ”se og hør” og så langt fra kjedelig. Dermed kommer bilder og illustrasjoner til å bli en viktig del av innsamlingsarbeidet. Og her trenger jeg virkelig hjelp, og er takknemlig for alle bidrag jeg kan få! – Akkurat nå jobber jeg med struktur og lister over nøkkelpersoner og institusjoner. Ut på våren starter intervjuene. Jeg gleder meg helt enormt til å møte mange av disse menneskene og høre hva de har å fortelle og å få være med på å gi naturmedisinen en plass i Norgeshistorien. Naturterapeuten kan ikke annet enn å ønske Anne Victoria lykke til med det omfattende og spennende arbeidet hun står overfor og oppfordrer alle som kan og vil bidra til å kontakte henne på telefon 41 67 96 33 eller epost norurt@terapeutene.no.

naturterapeuten • mars 2010

Vi gjentar fjorårets suksess Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, Norsk Forening for HelhetsMedisin og Kongresspartner inviterer til Nordisk naturmedisinsk fagkongress også i 2010.

Også i år presenterer vi et innholdsrikt program med dyktige foredragsholdere og relevante utstillere. Hovedsponsor er CareDirect. Følg med i Naturterapeuten og på våre nettsider www.nnh.no utover våren!

Sett av datoene 29. - 31. oktober og blir med på en lærerik og spennende helg på Sundvolden Hotel, som ligger vakkert til ved Steinsfjorden, kun tre kvarter fra Osloog Drammensområdet og bare en time fra Gardermoen!

A k t uelt

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon styrkar og skjerpar sine fagkrav –

Set pasienttryggleik og fagkompetanse i

sentrum

- Som eit ledd i NNHs kvalitetssikring av studietilbud/utdanningar og krav til faglig nivå i grunnleggjande allmenndanande basisfag, har sentralstyret gjort vedtak om at utdanning i Naturmedisinsk grunnutdanning og Generelle fag/VEKS-fag, i tillegg til nåverande krav i Grunnmedisin, skal vera gjeldande for terapeutmedlemskap for utdanningar som startar etter 1. januar 2010. Det seier leiar i NNH, John Petter Lindeland. - Saborgs sitt konsensusvedtak når det gjeld fagplan i VEKS-fag, vil bli implementert i Utdanningsdokumentet. Timeomfanget for denne fagplanen er sett til minimum 50 undervisningstimar. Det er viktig for undervisningsinstitusjonane å vera klar over at dette er eit minimum, og at omfanget bør tilpassast dei ulike terapiformene. NNH gjer også merksam på at Generelle fag i Utdanningsdokumentet inneheld fleire fagemne som kjem i tillegg til Saborg sin VEKS-fagplan. Lindeland kan opplysa at mange undervisningsinstitusjonar allereie har fragmenterte studietilbod i desse nemnde basisfaga. - Vedtaket er eit ynskje om ei synleggjering av dei ulike elementa i studieplanar. Også krav om behandlingspsykologi, ernæring og naturmedisinsk grunnforståing har vore gjeldane for mange terapiformer i lengre tid. Ei synleggjering er eit signal til undervisnings-

– NNH er av den meining at høgare og skjerpa krav til utdanning, styrkar pasienttryggleiken og fagkompetansen til den einskilde terapeut, seier han. - Dette vil igjen føre til trygge terapeutar, styrking av næringsgrunnlaget i bransjen og føra til ei kvalitetsutvikling innan undervisningssektoren, uttalar Lindeland. Å inneha ein brei og allsidig naturmedisinsk kunnskapsbase, aukar sjansen for at ein kan hjelpa fleire pasientar både i eigen praksis, men også vera støttespelar når det gjeld å orientera seg mot andre helsefremjande tiltak. Lindeland synder vidare til at ein på NNH si internettside www. nnh.no, under Utdanning – Studietilbud/Utdanning, vil finna ei liste over undervisningsinstitusjonar som har godkjente studieplanar/utdanningar kvalitetssikra av NNH eller søknader som er under behandling/handsaming.

John Petter Lindeland, leiar NNH. Foto: Christel Slettli Hansen/NIFAB

institusjonane om å ta på alvor dei rettane studentar har når det gjeld informasjon om studieemne og omfang, klageorgan og ryddige administrative rutinar.

vi trenger annonseselger Kunne du tenke deg å selge annonser for Naturterapeuten? Ta kontakt med NNHs hovedkontor eller redaksjonen for nærmere vilkår!

naturterapeuten • mars 2010

Fagutdanninger i soneterapi og massasjeterapi Har du lyst til å bli soneterapeut?

Har du lyst til å bli massasjeterapeut?

Soneterapi er en av de mest brukte formene for alternativ behandling i Norge og er en spennende naturmedisinsk utdanning. Dersom du liker å arbeide med mennesker, er interessert i en helhetlig tilnærming og ønsker å påvirke din arbeidstid selv, kan dette være noe for deg. Hos IFH kan du gjennom en toårig offentlig godkjent fagskoleutdanning utdanne deg til soneterapeut. Utdanningen er godkjent hos Lånekassen. Oppstart i slutten av august 2010

Etterspørselen etter dyktige massører har økt kraftig de siste årene, og arbeidsmulighetene er gode. IFH tilbyr fagutdanning i massasjeterapi og etter fullført utdanning har du kunnskapene du trenger for å praktisere som godkjent massasjeterapeut, og er kvalifisert til medlemskap i Norges Massasjeforbund. Oppstart i slutten av august 2010

Les mer på www.ifh.no

INSTITUTT FOR HELHETSMEDISIN™ Lovisenberggt. 11, Oslo. Tlf. (+47) 22 04 67 00. E-post: ifh@ifh.no. www.ifh.no

Zoner for hjernen

Zoner for bryst og hode

Zoner for indre organer, bekken og hode

Nyttige bøker og plansjer for naturterapeuter til salgs i NNHs nettbutikk www.mamut.net/nnh/

Zoner for armer og bein

1. Sinus sagittalis superior 2. Cortex cerebri 3. Cerebrum 4. Det limbiske system 5. Corpus callosum 6. Thalamus 7. Hypothalamus 8. Hypofyse 9. Pons 10. Cerebellum 11. Epifyse 12. Tonsiller 13. Medulla oblongata 14. Medulla spinalis

Produsert for Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

Ersdal & Varpe Ans 2009

Tegnet: Charles Ersdal (18/3-80) 4/12-89 Digitalisert: Terje Varpe 17/12-08

Produsert for Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

Ersdal & Varpe Ans 2009

Tegnet: Charles Ersdal (1/11-78) 10/8-89 Digitalisert: Terje Varpe 17/12-09

Produsert for Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

Ersdal & Varpe Ans 2009

Tegnet: Charles.Ersdal (1/11-78) 4/6-90 Digitalisert: Terje Varpe 17/1-2006

Produsert for Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

Ersdal & Varpe Ans 2009

Tegnet: Charles Ersdal (1/11-78) 16//9-89

Digitalisert: Terje Varpe 18/3-09

A k t uelt

H eilpraktiker G u nnar J ohan H elliesen , N at u rterape u t M N N H reg .

Om terapiforståelse og bevegelsesprosesser

I anledningen sykefraværsdebatten og myndighetenes ønske om å redusere dette, bidrar jeg herved med erfaringsoverføring fra en gammel helt, professor Wilhelm Winternitz (18341917). Han var tsjekkisk-østerriksk lege med spesiale innenfor hydroterapi og nevrologi. I boka ”Die Hydrotherapie auf Physiologischer und Klinischer Grundalge” kommer han med meget interessante uttalelser om sykdomsforståelse og helbredelse, som er gyldige den dag i dag. Først og fremst vil jeg takke HP Walter Larssen fra Tønsberg for å spore min interesse for hydroterapien og inspirere til dette meget givende arbeidet. Det skjedde mens jeg studerte ved Naturheilschule Skandinavia AS tidlig på 2000-tallet. Det er sikkert flere forskjellige grunner til at mennesker blir sykemeldt. Det er legen som gjør det, men på folkemunne sier man at ”jeg sykemelder meg” i dag eller resten av uka. Legen ordner det formelle. Selvfølgelig må han sette en diagnose, for den skal følge sykemeldingen. Jeg kan ikke slutte å undre meg. Når skal man forstå at for å hjelpe mennesker til å bli friskere (les færre

”Bare i erfaringen finnes sannhet”

sykemeldte), må man lete etter årsaken til lidelsen og slutte å behandle symptomene. Man fikser ikke bilen ved å røske ut oljevarsellampa når den lyser rødt. Hvilke allopatiske medisiner listet opp i felleskatalogen behandler årsaken til lidelsen? Hvilke av disse sørger for kur og ikke en konvertering av den opprinnelige lidelsen? Med dette som et lite forspill, inviterer jeg leseren til diverse betraktninger fra en gammel helt. Fra hans første foredrag for praktiske leger og studenter ”Der Einfluss der Hydrotherapie auf Innervation und Zirkulation” har jeg oversatt følgende uttalelser:

Slik roper vi sammen med Kant og skal konsekvent ikke behandle annet enn erfarte tilstander, slike som man kan liste opp og sortere systematisk. Også i den mest ubearbeidete empirien eksisterer sannhet. Man må bare først og fremst sortere ut det som er sant gjennom logisk tankegang, abstraksjon og gjennom sammenligning. Det er ikke vanskelig å sortere ut det vesentlige fra det uvesentlige ved å lese historiske vannanvendelser. Et eksempel er erfaringene til kirurg hertug von Nemours som i løpet av beleiringen av Metz i 1553, oppnådde glimrende helbredelsesresultater

naturterapeuten • mars 2010

A k t uelt

H eilpraktiker G u nnar J ohan H elliesen , N at u rterape u t M N N H reg .

av forskjellige skader og sår med innvidd vann. Vannet ble påført ved å fukte bandasje, som ble lagt på i en korsform. Tenk på de stadig vekslende oppfatninger relatert til organiske prosesser og mangfoldige kunstige systemer. Ved et slikt vaklende grunnlag er det ikke rart at den mer eksakte forskningen i nyere tid, bare kan oppnå en begrenset utnytting og betydning i forhold til erfarte kjensgjerninger. Århundrer har kommet og gått. Tusenvis av erfaringer er samlet, men tenk hvor lite av det som ble erfart, som kunne utnytte en streng vurdering. Det er ikke noen annen vitenskap hvor dette gjelder mer enn i helbredelsesvitenskapen. Hver skole måtte starte fra begynnelsen, og ofte måtte man være selvlært. Fremmed, gammel erfaring kunne bare benyttes svært begrenset. Ikke i noe helbredelsessystem står lekfolk og leger så langt fra hverandre som i hydroterapien. Originale utviklingshistorier innefor vannbehandling, utenom skolens grenser, førte til at enhver hydroterapeut eller ethvert sykt menneske konstruerte og brukte sin egen vannkur ut fra eget standpunkt. Dette førte til en varig kamp mot denne kaotiske og systemløse tilstanden. På dette sanne babylonske grunnlaget har nå de fleste leger dannet sin mening om hydroterapien. Derfor ble det lett å forkaste et bilde om hydroterapiens helbredelsessystems gangbare ideer og å unngå å verdsette denne. For å klare opp i dette kaosbildet har jeg tatt til orde for å utbre berettigede anskuelser omkring prinsippene for termiske og mekaniske påvirkninger på organismen. Terapi er allment en lære som har krav på seg å være eksakt, men man vet at det ikke er riktig. Forandringene som kan sees ved anskuelse av livsprosesser under forskjellige betingelser, avvikelser

naturterapeuten • mars 2010

naturen. Terapien benytter de organiske prosessene selv som middel til utligning av forstyrrelsen. Terapeuten er da bevisst på at han kun har lov til, og ikke besitter større makt, enn å ta innflytelse på de naturlige funksjonene. Terapeuten søker ikke sykdomsprosessen gjennom spesifika, men omtrent som i ontologisk mening, for å bekjempe det hele. Han søker mer betingelsene for sykdommen enn å lære seg å kjenne det syke. Den funksjonelle terapien søker å forebygge hvordan disse betingelsene trer inn. Her gjelder hygiene og profylakse. Terapeuten søker alle bestemte funksjonsforstyrrelser, erkjente avvik fra organiske prosesser og å føre disse tilbake til norm. Det er den egentlige terapien. Professor Wilhelm Winternitz

fra norm og sykdom, er mulighetene i den egentlige helbredelseslæren. Prosessene er langsomme, og man kan ofte bli ført i galt spor i helbredelsesprosessen.

Terapiforståelse

Terapien må først og fremst være funksjonell. Det betyr at ved sykdom tviler man ikke på at det oftest skyldes en abnorm funksjon, som er et avvik fra den fysiologiske prosess til det organiske arbeidet. Terapien må handle om å føre den abnorme funksjonen tilbake til norm. Fysiologien lærer oss om funksjonen og betingelsene når den er normal, akselererer, retarderer og det skjer en forandring. Sykdom kan bare bestå av funksjoner, forandring av denne, retardasjon og/eller akselerasjon av funksjonen. Såfremt fysiologien lærer oss å kjenne funksjonsbetingelsene, må terapien ta innflytelse her. Terapien bestreber seg på å utligne funksjonsforstyrrelsen gjennom akselerasjon, retardasjon eller forandring av funksjonen. Bare i denne meningen kan man forstå terapi i overensstemmelse med

Bevegelsesprosesser og -forstyrrelser Min oppgave blir nå å vise på hvilken måte de termiske, mekaniske og kjemiske påvirkninger settes sammen innenfor hydroterapien. Jeg må vise hvordan disse påvirkningene virker på organismen. Jeg må vise hvilke funksjoner som virker på organismen, og hvordan disse influerer på den. Ut fra denne analysen, i forening med en klokkeren erfaring, må jeg utlede hvilke hygieniske, profylaktiske og terapeutiske oppgaver som peker seg ut til denne metoden. Om mulig kan også andre agentia med rette understøtte arbeidet her. Alle organiske funksjoner, alle organiske prosesser kan tilbakeføres til bevegelsesfenomen. Alt liv, all vekst og utvikling er betinget av bevegelsesprosesser. Kjemien i organismen er bevegelse. Varme og elektrisitet er bare bestemte tilsynekomster av bevegelse. Avvik i bevegelsesprosesser fra normen i organismen, må ligge til grunn for enhver sykdom. Vi har enda ikke sett på og presisert detaljene til bevegelsesforstyrrelsene. Strevsomt patologisk arbeid bør følgelig og endelig være rettet mot å fastslå vesenet til bevegelsesforstyr-

relsen. Her er vesenet til sykdommen gitt som redusert eller økt bevegelse av cellene. Et eksempel kan være for rask omsetning av hvilken som helst stoffbevegelse til varme. Et annet kan være å erkjenne reduserte forbrenningsprosesser. Det terapeutiske arbeidet rettes allment mot bevegelsesprosesser og etter å lære å rette bevegelsesprosesser i bestemte retninger. Lykkes man i patologien å påvise at sykdomsprosessene som ligger til grunn, er økt eller redusert bevegelse i en bestemt retning, og at terapien vilkårlig tar innflytelse på de berørte bevegelsesprosessene, så er man kommet nær helbredelseslærens ideelle fullføring. Vi er i dag langt fra dette målet, ja nærmest bare i begynnelsen på en lang sti. Vi har et bestemt mål for øyet, og med tillit og utholdenhet kan vi skride fremover på stien som fører oss til målet. Da er man strengt naturvitenskapelig.

Hvordan ser vi for oss denne framtidspatologien? Vital vil si at man rører på seg. Alle kroppens bevegelser er avhengig av bevegelse. Bevegelsen overføres fra ulike legemsdeler. Bevegelsen kan bli innledet, forandret, forøkt eller redusert gjennom forskjellige kvantitative og kvalitative innflytelser – incitamenter. Alle incitamenter, alle skadeligheter, alle patogenetiske momenter, hele årsakslæren blir nøye overprøvd på kvalitet og kvantitet av deres ansporende (incito)motoriske verdier. Patologien blir, jeg gjentar det, nøye å erkjenne de kvantitative og kvalitative forandringene til bevegelsesprosessene. Terapien blir å modifisere alle betingede abnorme bevegelser eller hemming av bevegelse gjennom de forskjelligste bevegelsespirringer. Hvilken natur skulle antakelig få lov til å bygge agentia som i dag fortoner seg kun som en ideal terapi? Antakelig den samme naturen som vi har, som vi allerede har lært kan

være bevegelsespirring for forskjellige organiske prosesser; termiske, elektriske og kjemiske. Nå må samtlige undersøkes i forhold til deres ansporende (incito)motoriske verdier, i begge retninger.

Termiske og mekaniske incitamenter Vi skal her først og fremst befatte oss med de termiske og mekaniske incitamentene for å legge frem vitenskapens nåværende standpunkt så vidt som mulig, deres verdier for bevegelsespirring og bevegelseshemming i forskjellige retninger. Forskjellige temperaturer forårsaker forandringer i alt organisk liv, fra det enkle protoplasma til høyere utviklede former. Disse påvirkninger som bevegelsespirring lar seg lett og tydelig forfølge ved de enkleste organiske betraktningsobjekter, som for eksempel protoplasma legemer. Her ser man i mikroskopet flimmerbevegelse på grunn av varmeimpuls. Hete gjør langsom og fører til stans. Avkjøling litt etter litt gir ny impuls, og kulde vil tilslutt oppheve flimmerbevegelsen. Bevegelsen til amøbene vil stanse i isvann, og ved oppvarming kommer de i gang igjen. ”En økning i noen grader over det som er normal temperatur for livet til de organismene som ble undersøkt øker bevegelsen. En reduksjon i temperaturen vil sinke bevegelsen. Dersom temperaturforandringene overstiger visse grenser, er det fare for livet.” 1) Eksemplene er mange hvor temperaturen påvirker bevegelsen til laverestående dyr. Så fant Rossbach 2 ) på kontraktile blærer til infusorier et svært regelmessig forhold til temperatur. Ved en og samme temperatur er antallet og konsentrasjonen alltid den samme ved samme dyreart. De trives og vokser med temperaturen til 30 grader celsius. Ved temperaturer under 0 grader og over 42 grader opphører de fort å eksistere. Dermed er det likegyldig hvor lenge en bestemt temperatur

naturterapeuten • mars 2010

A k t uelt

H eilpraktiker G u nnar J ohan H elliesen , N at u rterape u t M N N H reg .

virker på dyret. Flimmerhårbevegelsen er derimot normal mellom 15 grader og 25 grader, ved lavere temperaturer blir flimmerhårene lammet, ved høyere temperaturer beveger de seg fortere, etter hvert uregelmessig og til slutt dør de. En enkel celle, blodlegemene, de glatte muskelfibrene og dyremuskler viser samtlige økende eller langsommere bevegelse ved termiske og mekaniske innvirkninger. Under slike innvirkninger ser vi at det opptrer forandringer og tilsynekomster av bevegelser i nesten alle levende substanser og organer. Denne vilkårlig fremkallede og mangfoldige måten å dominere bevegelsesprosesser på, søker vi terapeutisk å utnytte for å ta innflytelse på de forskjellige funksjoner. Den termiske og mekaniske bevegelsespirring, som treffer de perifere nervecellene, virker her som innervasjonspirring og kan forårsake forandringer i innervasjonen. Den termiske og mekaniske nervepirring blir fremkalt gjennom bortledning og reflekser til ulike innervasjonsforandringer, ulike omstemmingsaksjoner i sentripetale og sentrifugale baner, og i sentrum selv slik at trofiske og andre prosesser kan virke. Det termiske og mekaniske bevegelsesincitament for de glatte muskelfibrene kjennes igjen som kontraksjon eller avslappelse, og i blodkarsystemet som forandringer i trykket, spenningen, blodfordelingen, foranlediger strømningshastigheten, på de forskjelligste funksjoner, de mest intime stoffskifteprosesser, på resorpsjon og absorpsjon, vinner innflytelse på ex- og endosmose, ernæringsprosesser og betingelser endres. Likedan tillates innvirkning på organer og de funksjoner som disse er avhengige av, for eksempel glatte muskelfibre, fordøyelsesorganer, syns- og ekskresjonsorganer og hudorganer. Den termiske og mekaniske bevegelsespirring er noe som treffer den

naturterapeuten • mars 2010

Infusorie Tetrahymena thermophila

animalske muskel og bevirker kontraksjon eller avslappelse i denne. Om man bare skal tenke på en virkning her, så frigjøres det eller bindes varme, og slik er det en mektig faktor for hele organismens høyviktige varmeregulering. Temperaturinnflytelse på organismen øker eller reduserer varmebevegelsen i seg selv, men for kraftomsetningen til varme er størrelsen av særlig betydning. Vi vet at alle vital-kjemiske prosesser er gitt av snevre temperaturgrenser. Vi vet at et av sluttproduktene i stoffskiftet, som er en funksjon i nesten alle organer, er varme. Vilkårlig reduksjon eller økning i varmebevegelsen i organismen virker tilbake på funksjonen til nesten alle eller bestemte organer. Man skal selvsagt også ta hensyn til den kjemiske virkningen av den anvendte agens, så langt påvirkingen er gjenkjennelig på blod- og vevssammensetningen og deres funksjon. Følgelig blir det vår oppgave å påvise hvordan termiske og mekaniske inngrep i livsprosessene influerer på friske og syke organismer, hvilke påviselige forandringer, altså bevegelser kan bringes frem, og hvordan og hvor langt normale og unormale ernæringsbetingelser kan endres. Ordforklaringer: ontologisk: Ontologi har gresk opprinnelse, og betyr noe slikt som «slik ting faktisk er». Ontologien er dermed læren om hvordan virkeligheten faktisk ser ut. Det er vanskelig, om ikke umulig å komme frem til en omforent forståelse

av hvordan verden faktisk ser ut. Filosofer har diskutert dette i flere hundre år. Problemet er at det antageligvis er umulig å komme fram til et svar på om det ene eller andre synet er det riktige. Men mye tyder på at man nærmer seg en antagelse om at virkeligheten kan bare undersøkes empirisk i begrenset grad. incito: incitament - noe som virker ansporende og stimulerende, spore agens (pl. agentia): virksom kraft, virksom faktor, virksomt stoff infusorier: flimmerdyr, også kalt ciliater, infusjonsdyr eller infusorier, er en gruppe frittlevende organismer som finnes i alt næringsrikt vann. De beveger seg med en rekke utvekster – cilier. trofisk: som angår vevenes ernæring sentripetale og sentrifugale baner: relatert til sentripetal- og sentrifugalkraft ex- og endosmose: prosesser innenfor begrepet osmose endosmose: siving av en væske gjennom en porøs vegg osmose: Tendensen en væske har til å blande seg ved kontakt. Det ble først observert mellom væsker med ulike tettheter og det skjer typisk gjennom en membran eller en mellomliggende porøs struktur. Den raskere strømmen fra en tynnere til en tykkere væske ble kalt endosmose, og det motsatte, saktere strøm, exosmose. Begge prosessene er resultatet av samme kraft. Osmose kan bli betraktet som en form for molekylær tiltrekning. Elektrisk osmose eller elektrisk endosmose er transport av væske gjennom en porøs membran pga virkningen av en elektrisk strøm. Litteraturliste Wikipedia http://www.mondofacto.com/facts/ dictionary?query=osmose 1) S.Stricker: Handbuch der Lehre von Geweben des Menschen und der Thiere. 1. Lieferung, p.14 2) Die rhythmischen Bewegungserscheinungen der einfachsten Organismen und ihr Verhalten gegen physikalische Agentien und Arzneimittel. Würzburger Verh. 2. 1872 gunnar.helliesen@lyse.net

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon®

Postboks 9397 Grønland

0135 Oslo

Tlf. 21 01 37 00

Faks 21 01 37 05

www.nnh.no

post@nnh.no

Landsmøte og fagseminar 2010 NNH avholder landsmøte og arrangerer fagseminar om ulike tilnærmingar til refleksologi/soneterapi 19. og 20. mars i Stafos møtelokaler i Lakkegata 3, OSLO. Alle som melder seg på til landsmøtet får tilsendt Dagsorden med saker til behandling etter mottatt påmelding. Øvrige medlemmer bes kontakte kontoret hvis de ønsker dokumentene tilsendt. Pris dagpakke fredag kr 150,-. Pris dagpakke laurdag kr 500,- for medlemmer, kr 700 for ikke-medlemmer. Prisen dekker lokalleie, utstyr, frukt, kaffepauser, foredrag. Betales ved ankomst/registrering.

PROGRAM FREDAG 19. MARS 13:00 Landsmøte 18:30 F oredrag ved strukturell muskelterapeut Vegard Furevik: Strukturell integrering/muskelterapi prinsipp og behandlingsmetode. Utvida og nyttig forklaringsmodell for soneterapi/refleksologi? 20:00 Middag på den Røde Mølle

LAURDAG 20. MARS 09:00 Åpning v/John Petter Lindeland – leiar i NNH 09:10 Soneterapeut MNNH reg. Terje Horpestad:

Kordan synleggjera soneterapeutane overfor publikum – marknadsføring. Begrepa soneterapi/refleksologi. 12:00 Lunsj 13:30 Naturterapeut MNNH reg. Terje Varpe:

Tema 1: Presentasjon av sonekartsystem frå boka Ny kunnskap i soneterapi.

Tema 1: Nøyaktighet som grunnlag for vellykka behandlingsresultat innan soneterapi.

Tema 2: Praktisk døme på testing av låst muskulatur, behandling med soneterapi og retesting. Idrettskader, biholer, øyre og hals.

Tema 2: Bruk av kiropraktisk teori som innfallsvinkel til eit betre behandlingsresultat. 15:00 Pause

10:45 Pause

15:30 Refleksolog Arve Fahlvik: Homunculus (område i hjernebarken) – ein av kroppens ”restart-knappar”. Teori og behandlingspunkt.

11:00 Soneterapeut MNNH reg. Evelyn Haukås: Tema: Etterutdanning/fagleg oppdatering. Fagkrav til lærarar.

17:00 Avslutning

Meld deg på i dag. Du finner mer informasjon på www.nnh.no

A k t uelt

Saborgnytt

Fra årsmelding 2009 Utdanning

SABORG har anmodet Helse- og omsorgsdepartementet om å innskjerpe kravene til Registeret for alternativ behandling, ved blant annet å knytte konkrete utdanningskrav til godkjenning av utøverorganisasjoner. Standardisering av og kvalitetssikring av utdanning er sentralt både for å øke pasientsikkerhet og for å ivareta studenters og behandleres interesser.

Felles klageorgan

Et annet viktig tiltak for økt profesjonalisering og styrket pasientsikkerhet er opprettelse av et felles klageorgan overordnet organisasjonene. Vi har tidligere erfart at det er bred politisk enighet rundt forslaget til et felles klageorgan, og dette er avgjørende for å få etablert klageordningen som en bransjestyrt ordning med offentlig støtte.

Målsettinger, prioriteringer og forutsetninger Å sette felles målsettinger, som utvikles til standarder for de ulike organisasjonene og faggruppene, er en sentral del av SABORGs arbeid. Standardene som settes gjennom sammenslutningens utøverorganisasjoner blir formidlet til aktuelle myndigheter og forvaltningsinstanser. De standardene som settes av ulike forvaltningsinstanser blir likeledes formidlet til utøverorganisasjonene gjennom informasjonsskriv, møter, seminarer og innlegg i fagtidsskrifter. SABORG har også levert høringssvar til aktuelle saker.

Drift

Det er varslet at med den offentlige støtten SABORG mottok i 2009, er

naturterapeuten • mars 2010

det slutt på oppstarthjelpen over helsebudsjettet. Dersom medlemsorganisasjonene drifter SABORG uten offentlig støtte, er det likevel mulighet til å søke prosjektstøtte, og forslaget til opprettelse av et felles klageorgan ansees å være en så viktig sak at den ble nevnt i årets statsbudsjett.

Reigsterordninga

SABORG har veiledet organisasjoner som har ønsket det vedrørende søknad om godkjenning fra Helsedirektoratet. Det er nå 19 organisasjoner som er godkjente, og noen er godkjente med flere registrerte titler. Arbeidsutvalget stiller seg imidlertid kritisk til at organisasjoner som har fått avslag på søknad om opptak i SABORG har fått godkjenning, og mener retningslinjene for opptak og godkjenning av nye utøvere må innskjerpes. Registeret må gjøres kjent, og det bør ha mer informasjon tilgjengelig om de enkelte utøverne, slik at det kan virke etter intensjonen om å gi brukere muligheter for informerte valg.

Momsreform

Det har vært et vedtatt mål for SABORG å sørge for at alle alternative behandlingsformer blir fritatt for moms. Finansdepartementet har i denne perioden knyttet momsfritak for alternativ behandling til Registeret for utøvere av alternativ behandling, etter tre år med saksbehandling. Ordningen gjelder fra 1.1.2009, med overgangsordning frem til 1.1.2011. SABORG har henvendt seg til Skattedirektoratet med anmodning om at SABORG og tilsluttede

organisasjoner godkjennes som yrkes- og næringsorganisasjon med fradragsrett for kontingent.

Lov verket for alternativ behandling Justisdepartementet har startet en gjennomgang av lovverket for alternativ behandling, etter medieoppslag om useriøse behandlere. Medieoppslagene viste at det fremdeles er mange som ikke holder seg innenfor retningslinjene for markedsføring, og at behandlere lovet bedring av alvorlige sykdommer. Med lov om alternativ behandling fikk Norge en av Europas mest liberale lover, der det ble vektlagt å støtte opp om selvregulering i bransjen. SABORGs arbeid med standardisering av utdanning, nå med forslag til fagplan for VEKSfag og opprettelse av felles klageorgan, er viktig for å fremme seriøsitet i bransjen og vise at sektoren makter den selvreguleringen som er en forutsetning for et liberalt lovverk. SABORG følger også opp forslagene til innskjerping av registerforskriftene.

Kvalitetssikring av utdanning

Oversikten over fagkrav fra organisasjonene er et godt utgangspunkt for videre arbeid med standarder for utdanningsfeltet. Det er også utarbeidet forslag til innhold i VEKS-fagene, for å gi organisasjonene et redskap til å kvalitetssikre denne delen av utdanningene. NOKUTs styre vedtok 26. januar 2009 nye retningslinjer og endrede kriterier for godkjenning av fagskoleutdanning. Godkjenning fra NOKUT forplikter institusjonene til å arbeide kontinuerlig for å høyne kvaliteten på studietilbudene. Det vil gi studentene bedre rettigheter

SABORGs nye AU: Kirsten Schou, John Petter Lindeland, Berit Skyttern, Anita Hus, Anders Jensen, Svein J. Johansen og Per Gunnar Swahn

og vanligvis muligheter for lån fra lånekassen. Det er et generelt problem at NOKUT har få standarder å forholde seg til ved vurdering av søknader om offentlig godkjenning. Dette kan avhjelpes ved at bransjen setter felles standarder for utdanning slik man har gjort det i andre bransjer.

Informasjon om alternativ behandling Det har vært flere nyhetsoppslag med saker fra SABORG på NIFABs internettsider i 2009, og vi har som før stått for kvalitetssikring av informasjon om behandlingsformer. Kvalitetssikring skjer ved at vi oversender NIFABs utkast til aktuelle behandlerorganisasjoner. Svarene fra organisasjonene sammenfattes

og kontekstualiseres før de sendes til NIFAB.

deller. SABORG er representert i NAFKAMs fagråd.

Samarbeidsprosjekter mellom alternative behandlere, det øvrige helsevesenet og forskningsmiljøer

Kunnskapsformidling om alternativ medisin innenfor ulike samfunnsområder Media har brukt SABORG aktivt, men vi opplever ofte å henvise videre. Journalister er ofte ikke ute etter den saklige informasjon SABORG kan gi om alternativ behandling og prosessene som pågår, men vil heller ha enklere påstander. Det er positivt at media kontakter oss, men vi tror at det vil være mer hensiktsmessig at SABORG videreformidler nyheter og nyhetsbrev, samt informasjon om egne aktiviteter, enn å bruke ressurser på å skrive innlegg.

Samarbeidsprosjekter der SABORG er involvert vil kreve kvalitetssikring på flere plan, både av behandlingstilbudet og av samarbeidet. SABORG ønsker på sikt å kunne samle erfaringer fra etablerte samarbeidsprosjekter for å kunne utvikle nye. Dette er et viktig punkt der målsettingene i Ot.prp. 27 ikke er realisert. SABORG har hatt møte med NAFKAM og understreket viktigheten av at forskningsmiljøer utformer studier som er i tråd med naturmedisinens egenart og forklaringsmo-

2010 og fremover 

naturterapeuten • mars 2010

A k t uelt

Målsettinger

Prioriterte arbeidsoppgaver for våren 2010 er å arbeide med ansettelse av ny daglig leder for SABORG, utforme brev til Helse- og omsorgsdepartementet om status for vårt arbeid, samt anmodning om innskjerping av Registerforskriften, avholde møter med Helsedirektoratet og NOKUT, samt planlegge og gjennomføre Kontaktforumsmøtet i samarbeid med Helsedirektoratet. Prioriterte arbeidsoppgaver for høsten 2010 er blant annet VEKSfag og Klageorgan. SABORGs medlemsorganisasjoner går til avstemming over retningslinjer for et felles klageorgan. Deretter innkalles alle organisasjoner innen alternativ behandling til stiftelsesmøte for klageorganet. Denne felles klageordningen vil kunne: • styrke arbeidet med klagebehandling i de enkelte organisasjonene • gi pasienter og behandlere en ankemulighet • gi uttalelser i klagesaker som blir videreformidlet til myndighetene • sikre at terapeuter som blir ekskludert fra en organisasjon ikke kan få opptak i en annen og dermed heller ikke får adgang til å registrere seg under Registeret for utøvere av alternativ behandling under Brønnøysund.

Nytt arbeidsutvalg

På SABORGs representantskapsmøte 15. januar 2010 ble Anders Jensen (Norges Massasjeforbund) valgt til leder av SABORGs arbeidsutvalg, med John Petter Lindeland (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon) som nestleder. Andre medlemmer i arbeidsutvalget er Kirsten Schou (Det Norske Healerforbundet), Per Gunnar Swahn (Norges Landsforbund av Homøopraktikere) og Berit Skyttern (Norges Massasjeforbund), med Anita Hus (Norske KvanteMedisinere) og Svein J. Johansen (Norske Homeopaters Landsforbund) som vara.

naturterapeuten • mars 2010

”Går signalen fram?” – en bok om multipel skleros (MS), kronisk trøtthet och signalsubstanser Forfattere: Birgitta og Christian Brunes Birgitta Brunes har som allmennlege arbeidet mest med MS-pasienter siden 1987. Hovedsakelig av den grunn at hun selv fikk diagnosen MS. De siste tjue årene har hun vært bortimot symptomfri til tross for at nyere MR-undersøkelser viser at mengden plack i hjernen synes uforandret. Når hun og ektemannen Christian Brunes hjelper og kurser pasienter går det mye på hvordan psyken, nervesystemet og immunforsvaret samvirker. Denne formen for tverrvitenskapelighet omtales gjerne som PNI eller psyko-nevroimmunologi og omfatter i tillegg bl.a. farmakologi og revmatologi. Her kommer hjernens toksiske belastning også inn i bildet. Det sentrale i boken, og i deres behandlingsmodell, er likevel spørsmålet om hva man kan gjøre for å skape balanse i nervesystemets signalsubstanser og dermed oppnå optimal funksjon. Boken tar her for seg en håndfull av disse og beskriver bl.a. metoder til opp- og nedregulering av de enkelte substansers funksjoner. Boken bygger på behandling og til dels kursing av rundt tusen MS-pasienter. I undertittelen og i innholdet kommer det greit frem at bokens synspunkter med fordel også kan benyttes overfor andre «nye sykdommer» som bl.a. medfører mer eller mindre kronisk trøtthet. Spørsmålet om amalgam kan knyttes til MS omtales i tilknytning

til pasienterfaringer. Det presiseres at feilaktig amalgamsanering kan gi forverring og til og med sykdomsdebut. Samtidig belyses resultater av kvalitetssikret sanering med påfølgende avgiftning. Boken har 244 sider. Litteraturhenvisningene er primært knyttet til de enkelte kapitlene. Tilsammen over tre hundre henvisninger. Under overskriften «Bøker av interesse» brukes dessuten åtte sider til å presentere bøker etter emner som: hjernen, bøker av forfattere som selv har MS-diagnose, amalgam, stress, mat m.m. Fire sider er på lignende måte, med grei gruppeinndeling, brukt til å presentere aktuelle webadresser. Kapittelinndelingen, «fremdriften» og innholdsfortegnelsen synes jeg gir god oversikt samtidig som boktittelen «Går signalen fram?» underbygges. Boken anbefales både for fagfolk og pasienter med sammensatte problemer der tverrfaglighet kan være fordelaktig eller nødvendig for å få helbredelsesprosesser i gang. Leger og terapeuter som har løst egne helseproblemer er mine favoritter. Enda bedre blir det når de velger å skrive om sine løsninger på en vel strukturert måte og godt underbygget med tilstrekkelige henvisninger til hvor leseren kan søke mer kunnskap. Boken kan bestilles ved å sende epost til christian@brunes.se Ingeniør Tor Johnsen tor1johnsen@hotmail.com

Prosjekt2:Layout 2

25-11-09

10:52

Side 1

Må du vente på homeopatimedisinen? Ta kontakt for rask levering av homeopatiske midler! N

For gratis kataloger og infomappe, ring oss gjerne på tlf.: 73 90 05 50. bestilling@homeopatiavd.no

Følg med på nnh.no!

Ingen gebyrer, lav porto. Bestill gjerne medisin på SMS! Start tekstmeldingen med kodeord Homeopati - skriv så navn, adresse og medisin. Send til 2097 (kr. 5,-)

Nyheter og aktuelt Kurs og konferanser Nyttig medlemsinformasjon

Åpningstider: Mandag - fredag: 9 - 16

Telefon 73 90 05 50 Faks 73 90 05 51 www.homeopatiforalle.no

Neste nummer av Naturterapeuten kommer i juni

Trine Carstens homeopat og sykepleier trine@homeopatiavd.no

BICOM – ledende innen Bioresonans Det beste for dine pasienter og deg! Antioksidanter kan øde-

Bicom BioResonansTerapi Den intelligente metoden å behandle sykdom. www.bicom.se

BICOM er godkjent for diagnostisering, forebygging og behandling av astma, allergier og andre hverdagsplager. Den er EU-certifisert i klasse IIa, CE0408. Har du lyst å være én av oss – ca. 6 000 i Europa, ta kontakt med Reidun L Dalheim i Nordkjosbotn som har brukt BICOM i 18 år. Ring 77 72 82 80 eller e-post: westbytunet@hotmail.com eller Lars Nemeth med 15 års erfaring av terapi og undervisning. Telefon +46 40 137 765. E-post: lars@bicom.se

naturterapeuten • mars 2010

Aktuelt

Rapport fra nnhs faggruppe i akupunktur ■ Leder i NNH John Petter Lindeland og faggruppeleder Jaigi Enar Tidemand deltok på General Assembly for European Traditional Chinese Medicine Association (ETCMA) i Uppsala 26. - 27. februar. Vi var i alt 17 representanter fra de europeiske akupunkturforbundene i Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Nederland, Norge, Storbritannia, Sverige og Tyskland som deltok. Mer utførlig rapport fra årsmøtet følger i sommernummeret av Naturterapeuten. Faggruppen er involvert i fagseminarer i akupunktur i utlandet, i Stockholm i 20. - 21. mars og i Rothenburg 11. - 16. mai. NNH sine akupunktører kan delta til gunstig pris på begge disse seminarene i vår og faggruppen anbefaler alle som kan, om å delta, for sin faglige oppdatering og nære kontakt med det dynamiske europeiske miljøet i akupunktur. Se www.nnh.no for informasjon og påmelding. Jaigi Enar Tidemand jaigi@online.no

Rapport fra NNHs faggruppe i biopati og fytoterapi Biopatgruppe på Facebook: Biopater i Skandinavia, hvor intensjonen er å samle alle skandinaviske biopater som er godkjente fra en av skolene. Det er per i dag rundt 60 medlemmer i gruppen. Dette er jo ikke direkte i NNH-regi men nevnes likevel da det er til biopatiens fremme og har blitt en møteplass hvor også NNH blir profilert når det kommer interessante artikler og lignende som legges ut på siden. Dette vil igjen kunne skaffe foreningen flere medlemmer. • Hatt dialog med NIFAB - Nasjonalt Informasjonssenter for Alternativ Behandling - gjennom en lengre tidsperiode for å få tekst om biopati til å bli riktig på deres webside. Det var for en tid tilbake tatt bort store deler av terapiformene og gjort svært forenklet. Nå har det begynt å komme seg, selv om det fortsatt er ordlyder som kan virke misvisende og deler av biopatiens prinsipper ikke er tatt med. Arbeidet med dette fortsetter i 2010. • En mal for utdanningen til biopat NNH er under oppbygging. Per i dag eksisterer det jo kun én skole (ABM) i Norge og de har fått godkjent utdanningen sin i NNH. Imidlertid er det behov for en generell mal - et minimumskrav - til hvilken utdanning en biopat skal ha for å bli tatt opp i biopatgruppen i NNH. Dette fordi det kan

komme andre skoler som ønsker å tilby denne utdanningen og også fordi biopater utdannet ved andre skoler i Danmark og Sverige skal kunne søke. Biopatgruppen skal arbeide videre med dette i året som kommer og vi vil forhåpentligvis ha satt en standard i løpet av 2010. • Krav til en biopatisk konsultasjon. Det er sendt ut melding til gruppemedlemmene hvor vi ber om tilbakemelding på hva som skal være standard for å kunne si at klienten får en biopatisk konsultasjon. Dette er viktig fordi så mange av oss også arbeider med andre retninger. På samme måten som vi skal lage en mal for utdanningen bør det også lages en mal for hva en klient får i konsultasjonen. Dette vil vi jobbe med å få presisert skriftlig i løpet av 2010. • Vi har også tatt en kontrollsjekk med gruppens 33 medlemmer for å få alle opplysninger riktige til websiden med oversikt over NNH-terapeuter. Hver og en bes om å gå inn på www.naturterapeuter.no og sjekke at det nå er korrekte opplysninger. Og husk at alle må ha en aktiv postkasse som er tydelig merket på denne adressen da mange benytter terapeutoversikten til å sende post! Anne Victoria Heiberg Biopat post@terapeutene.no

vi trenger annonseselger Kunne du tenke deg å selge annonser for Naturterapeuten? Ta kontakt med NNHs hovedkontor eller redaksjonen for nærmere vilkår!

naturterapeuten • mars 2010

Rapport fra NNHs faggruppe i refleksologi

Et skritt til siden

for soneterapi og refleksologi i Europa

RiEN (Reflexology in Europe Network) avholdt sitt årsmøte (AGM/ annual general meeting) i Louven, Belgia våren 2009. 37 personer deltok. Enkelte organisasjoner stilte med flere delegater, noen av landene var representert ved flere organisasjoner. Fra Norge var bare NNH til stede.

Forskning

Tracey Smith og alltid like engasjerte Leila Eriksen hadde en gjennomgang av det som har skjedd på forskningsfronten i senere tid. Alle delegatene ble oppfordret til å rapportere inn forskningsarbeid relatert til soneterapi/refleksologi som var utført i sitt hjemland, på et skjema som ble delt ut. Tanken bak dette var å la RiEN ha en sentral oversikt over det som var gjort. I en samtale med Leila ga jeg uttrykk for at det ville være mer proaktivt og kon-

struktivt om RiEN hadde en sentral oversikt over planlagte og pågående prosjekter. Dette vil kunne føre til bedre bruk av resurser dersom flere grupper har planer om å forske på liknende problemstillinger. Denne ideen ble positivt mottatt.

tigheten av å ha et samlet talerør for bransjen, for å kunne bli en motvekt til farmasien og skolemedisinen. Mer informasjon om organisasjonen finnes på www.efcam.eu RiEN fortsetter å støtte dette arbeidet økonomisk. Ellers var det den sedvanlige runden med at mange av medlemsorganisasjonene fikk presentere hva som har skjedd på deres hjemmefront siden sist. Stort sett synes alle de er flinke, men vi som representerer nordiske organisasjoner føler at ting går sakte. Vi kjenner vel til at det tar tid å få orden på sprikende staur. Heinrike Bergman og BeVO Belgium sto for en fin gjennomføring av arrangementet. RiEN AGM 2010 vil bli holdt i Barcelona, i regi av Edireflex. Arve Fahlvik arve@fahlvik.org

City&Guilds

Dette er et internasjonalt firma som driver med kunnskapstesting og sertifisering. De har tatt kontakt med RiEN med tanke på å kunne få utvikle en standardisert internasjonal test for soneterapien. Styret presenterte saken og vil diskutere saken videre med C&G frem til neste AGM

European Federation for Complementary & Alternative Medicine (EFCAM) Seamus Connolly informerte om EFCAM sin lobbyvirksomhet mot EU byråkratiet. Han påpekte vik

naturterapeuten • mars 2010

Green Magma – D E T G R Ø N N E P U LV E R E T • Supernæring • Superenergi • Superkraft for immunforsvaret Nå lett tilgjengelig – gjennom Helios Distribusjon Hovedingrediensen i Green Magma er råpresset og tørket saft av grønt bygg-gress. Bygg-gress har et næringsinnhold som langt overgår vanlige grønnsaker og frukter. Klorofyllet (lagret solenergi) som virker svært rensende er høyaktuelt i vår forurensede hverdag.

Oljer til massasje og aromaterapi på

tur-helse.n a n . w o ww Natur & Helse er Norges største leverandør av oljer til det profesjonelle marked. • Bredt utvalg av oljer, naturlig hudpleie, røkelse og tilbehør • Gode priser – topp kvalitet

Green Magma er et av de mest rikholdige, velbalanserte og lettopptakelige næringsmidlene som noen gang er fremstilt. Mange problemer er forårsaket av mangel på bredspektret næring. Prøv Green Magma – favoritt som styrkemiddel for immunforsvaret

RABATT TIL MEDLEMMER I NNH

Import og markedsføring: Norsk Barley Juice Import 3114 Tønsberg.Tlf. 33 33 15 15, fax 33 33 07 77. Mob. 905 63 075. www.greenmagma.no

Registrer deg på www.natur-helse.no og få nye tilbud hver måned!

Distribusjon: Helios Distribusjon as, 3440 Røyken Ordretlf./fax: 31 29 28 51/31 28 18 80

ETERISKE OLJER

materapi o r A

OG TIL STUDENTER

Natur & Helse AS, postboks 88, 3475 Sætre Tlf.: 32 79 11 90. Fax: 32 79 11 91

Green Magma www.greenmagma.no

Norges største skole innen naturterapi - DET GRØNNE PULVERET Kursdrift siden 1981

• Akupunktur • Akupressur/ shiatsumassasje • Anatomi, fysiologi, sykdomslære, mikrobiologi • Antistressterapi • Aromamassasje

• Aromaterapi

• Klassisk muskelmassasje

�• Supernæring Kommunikasjon • Kraniosakralterapi Lymfedrenasje �• Superenergi • Qi-Gong

• Meridianmassasje

�• Superkraft Psykologisk redskap og journalskriving

for immunforsvaret

• Healing

• Soneterapi/refleksologi

• Ernæring

• Thaimassasje

• 5-Elementsloven Råpresset, tørket saft av bygg-gress. Korngress T • Spa-terapier NYHE • Polaritetsterapi overgår alle de andre av nesten 200 planter i • Urtemedisin • Øreakupunktur T bredspektret næring undersøkt av Dr.Yoshihide • Steinmassasje NYHE • Kinesiologi Hagiwara. Høyt innhold av klorofyll bidrar til en Send Bio Medius Akademiet, Krumgt. 7, 0170 Oslo sværttil:rensende effekt. Eller ring: 22 93 13 40 eller send e-post: post@biomediusakademiet.no. Internett: www.biomediusakademiet.no Mange problemer forårsakes av mangel på bredspektret næring. Prøv GREEN MAGMA – mange terapeuters favoritt for å styrke kroppen.

Distributør: Vitalkost AS, 3157 Barkåker, tlf. 33 00 38 70

Importeres og markedsføres av: Norsk Barley Juice Import, 3114 Tønsberg Tlf: 33 33 15 15 Mob: 90 56 30 75 Fax: 33 33 07 77

Naturterapiskolen Nord Velkommen til Nord-Norges egen skole i naturmedisin. Vi har dyktige lærere og et meget hyggelig studentmiljø.

Vi tilbyr følgende kurs og studier:

Koreansk Håndakupunktur ��1 år

Medisinske Grunnstudier �� 1 ½ år

Bach Blomstermedisin ��Trinn 1,2,3

Naturmedisinsk Aromaterapi 1 ½ år

Genuin Homeopati ��2 år

opping, meridianmassasje og fotsoneteknikker K med base i kinesisk medisin ��1 år Oppstart alle studier fra H- 2010: Trondheim, Bodø, Tromsø

nextsys flexi

Ta ko n ta k t f o r en hyggel i g p rat! Journalsystem for alternativ markedet Tlf. 99 27 56 68/ 75 91 44 43. e-post: post@naturterapiskolen.no Orden på regnskap ogwww.naturterapiskolen.no journaler? Nå kan du få et dataprogram til dette!

Nextsys presenterte Nextsys Flexi med stor suksess for tre år siden. Dette er et komplett dataprogram for å holde orden på en hektisk klinikk. Flexi Mini har avtalebok, journal, inntektsregnskap, kassamodul og kontoplan som oppfyller kravene i den nye bokføringsloven fra 1.1.2005 (1.1.2006 for eksisterende klinikker). Programmet er meget brukervennelig og spesielt tilpasset alternative behandlere.

naturterapeuter.no

Akupressur Akupunktur

Ny nettside

PS! Over 300 benytter Nextsys daglig!

Finn din NNH-terapeut

TERApIFORm

▼

FyLKE

▼

pOSTSTED

Her kan søke etter hvilke NNH-terapeuter og terapitilbud du har i ditt nærområde

▼Vi

holder innføringskurs Søk i Nextsys Flexi: - 23.april 2008, Kongsberg - 29.mai 2008, Kongsberg - 26.juni 2008, Kongsberg

NB! Begrenset antall plasser på kurset!

Biopati

Fytoterapi Holistisk hesteterapi Homøopati Ki-terapi Kinesiologi Kopping inviterer til kurs i Irisanalyse

Lymfedrenasje

• Alle NNH godkjente naturterapeuter er underlagt NNHs etiske regler vedr. pasientbehandling

Massasje

• NNH har et eget etisk råd som bl.a. kan behandle klager fra pasienter. Rådet plikter å være upartisk. Alle terapeuter har plikt til å ha oppslag om dette forholdet.

Polaritetsterapi Refleksologi Rosenterapi

• Alle NNH godkjente naturterapeuter har ansvarsforsikring. • NNH er en av de største naturmedisinske organisasjoner i Norge. • NNH har internasjonalt samarbeid med en rekke andre organisasjoner innen bransjen. • NNH arbeider aktivt i SABORG (Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner) opprettet av helsemyndighetene.

Soneterapi

Heilpraktiker

Se etter vår logo. Den står for KVALITET! N

Øreakupunktur

tale

tilk

NNH-terapeutene har fått ny presentasjonsside på internett! For å sikre oss at sidene Be om referanser! • Ta kontakt for demonst rasjon / demoversjon! er mest mulig oppdatert, oppfordrer vi medlemmene til å sjekke egen info ved å klikke på ”Finn din terapeut” på nnh.no eller gå direkte til www.naturterapeuter.no

Frogsvei 41 • 3611 Kongsberg • Tlf 93 28 37 40 •

Ernæringsterapi

Kraniosakralterapi

sav

Vi leverer også PC og backupløsning. Dette kan leases.

Naturmedisinsk aromaterapi

Naturmedisinsk muskelterapi

Kun Vi gjen tar k 299 r. 29 ,- pr 90 sukses mn s d i v ,- in k edli keh l. m va old

Kr.

1. Øyet og nervesystemet 2. Hva man kan og ikke kan se i iris 3. Topografi (kartlegging) av iris 4. Hva er det vi ser etter i øyet? a. Kostitusjon b. Sykdoms/helingstegn, hvilket nivå c. Pupillenes størrelse og bevegelse e. De tre grunntyper og deres kimblad f. De forskjellige ubalansetegn 5. Forslag til fremgangsmåte ved irisanalyse Kurset går over 2 dager. Søn. 20.04 og mand. 21.04.08. I kurset inngår undervisningsmateriale og en iris lupelampe. Det serveres kaffe, te, vann og frukt. Kurset koster kr. 3.000,-, som betales forskuddsvis. Påmelding på tlf. 92 29 79 45 Kursleder er Anne Marie Hansen.

Kurset holdes i “Kurbadet” Akersgt. 74, 0180 Oslo (inngang fra Thor Olsensgt.)

Faks 32 72 12 13 • E-post: info@nextsys.no •

Gi melding snarest på epost post@nnh.no eller faks 21 01 37 05 dersom noe av informasjonen skal endres.

w w w.nexts

M athj ø rnet |

T O R I L D S C H E I , S O N E T E R A P E U T M N N H R E G .

Vårlig grønt i kjøkkenvinduet Når nå vinteren etter hvert slipper taket og våren er i anmarsj, begynner vi gjerne å glede oss til vårens og sommerens grønnsaker.

Vi er gjerne også litt vårslappe på denne tiden, så litt næringsrikt grønt kan være godt for vårslappe kropper. Kanskje er du allerede i gang med å planlegge kjøkkenhagen for å dyrke grønnsakene selv? Nå er det ikke alle som har den muligheten, men er lysten til stede for å dyrke egne grønnsaker, kan du lett sette i gang nå, i ditt eget kjøkken. Tingen er å spire frø. Virkelig in-spir-erende.

naturterapeuten • mars 2010

Ferdigspirede spirer består av den konsentrerte næringen fra frøet og har et mye høyere innhold av vitaminer og mineraler enn ferdig utviklede planter. Av ½ kg frø kan du få opptil 3 ½ kg ferdige spirer. De beste og enkleste å starte med er alfalfaspirer og mungbønner. Ellers er hirse, bokhvete, linfrø, kikerter, gule/grønne erter, kløver og soyabønner fine å spire. Frø, kornsorter og belgfrukter fås kjøpt i de fleste helsekostbutikker. Kjøp frø og bønner som er beregnet for spiring. Du trenger et spireglass. Bruk gjerne et Norgesglass, et klede og en strikk. Kledet som skal dekke spireglasset må ikke være for tett fordi det må god luftsirkulasjon til. ½ dl frø bløtlegges i 12 timer. Skyll frøene, rens bort misfargede

og skadde frø og ha dem på glasset. Dekk klede over toppen og fest med strikk. Sett glasset i en skrå vinkel med bunnen opp, slik at det overflødige vannet renner ut. Skyll frøene 2 - 3 ganger daglig. Siden frø er vant med å spire i jord, liker de at det er ganske mørkt. For å gi klorofyllet en ekstra dytt, settes de lyst i et vindu noen dager ut i spiringen. Etter 3 - 5 dager er spirene spiseklare. Spirene brukes som pålegg, i salater eller som topping på kjøtt og fisk. Spirer egner seg ikke til oppvarming, unntaket er bønnespirene som passer utmerket til wok, fordi de beholder sin fine sprø konsistens. Spirene kan oppbevares i lukket boks ca. en uke i kjøleskap. torisch@online.no