NETT NO - ÅRG 2 / UTG 1 / 2014 by NETT NO

ÅRG. 2 / UTG. 1 / 2014

FR AM T ID A HANDL ER O M ET G O D T RYK TE

I N N OVA SJ ON PÅ GOLV E T

PÅ TIDE Å LÆ R E AV NATUR EN

S K APER GROBOTN F OR K R EATI VI TETEN

NÅR KVALITET ER LIVSVIKTIG!

Finn vårt nærmeste tankanlegg: bunkeroil.no VI LEVERER DRIVSTOFF SMØREMIDLER! OG DU FINNER OSS LANGS HELE KYSTEN! Våre avdelinger: Bergen:

55 11 95 30

Ålesund: 70 10 47 47 Tromsø:

77 66 41 20

Vi er stolt samarbeidspartner til Redningsselskapet!

www.olympic.no

modern sophisticated fleet - preferred partner in complex projects experienced personnel - meeting future subsea challenges

OFFSHORE - FISHERY

BEST OPERATING PRACTICES

REDAK SJ ON Ansvarleg redaktør: Ogne Øyehaug Nyheitsredaktør: Kjetil Haanes Journalistar: Ivar Myklebust Longvastøl Jann Flatval M ARK NAD/ANNONSE John Birger Våge jbv@nett.no 994 64 700 H OV UDK ONT OR NETT NO v/Bakkar & Berg Media Fosnavåg Rederipark 6090 Fosnavåg P OSTADRESSE Bakkar & Berg Media Postboks 88 6001 Ålesund DAG L EG L EIAR Eirik Staurset DESIG N Racer T RY K K Trykkmann OP P L AG 10.000 UT G IVAR Bakkar & Berg Media Ettertrykk er forbode utan avtale med Bakkar & Berg Media.

INNHALD

Kommentar

20 36 46 54 58

Kaffebar med gründerloft

Framtida handler om et godt rykte

3 FoU-prosjekt

Framtida er her

Innovasjon på golvet

Saumrevolusjon hos Ekornes

På tide å lære av naturen

Hjemmeseier i klippfiskmarkedet

Skaper grobotn for kreativiteten

Seilskip uten seil

Øl, øl og mere øl

Etterlyser større dristighet i oljebransjen

På første klasse på siste reis

Innovasjonsdokteren

Har Ocean Energy funne løysinga?

Ein revolusjon

Vil hauste meir frå havet – forsking gir svaret

LEIAR

INNOVASJON – NETT NO Næringslivet på Nordvestlandet er ikkje berre variert, det er også nyskapande, og det er nettopp nyskaping – innovasjon – som er tema i denne andre utgåva av NETT NO-magasinet. Etter at vi lanserte næringslivsportalen NETT NO 19. november 2013, og det første NETT NO-magasinet, har vi publisert over 1000 store og små artiklar om næringslivet på Nordvestlandet. Det er artiklar om alt frå rekordkontraktar hos profilerte skipsverft til seriekonkursar hos små varmepumpeinstallatørar. Gjennom NETT NO følgjer vi med i næringslivet på Sunnmøre og i Nordfjord for deg. Eit jamt tilsig av nye lesarar og abonnentar viser at det er behov etter ei reindyrka næringslivsportal i regionen. Målet vårt er at NETT NO både skal styrke kunnskapen om næringslivet i regionen, styrke samspelet mellom aktørane i regionen, gi nyttig informasjon til potensielle arbeidssøkjarar og underleveandørar, både i og utanfor regionen.

N E T T N O I N N O VA S J O N

Det første magasinet tok temperaturen på næringslivet i regionen, basert på reknskapstal frå 2012 og prognoser frå ei rekkje leiande analytikarar. Konklusjonen var at både historiske resultat og framtidsutsiktene var gode. Magasinet du held i hendene tek for seg grunnlaget for at Nordvestlandet skal vere ein levedyktig og blomstrande region også i framtida, og for at bedriftene kan fortsette å kjempe i verdstoppen. Det handlar mellom anna om å aldri sette seg ned og vere fornøgd. Eller å gi seg til å kvile på laurbæra, som Schlumberger-sjef Pål Kibsgaard-Petersen åtvarar mot i et intervju med NETT NO-magasinet. God lesing!

Kjetil Haanes & Ogne Øyehaug

KOMMENTAR

PÅ VEG MOT EIT NYTT LØFT INDUSTRI Av: Ogne Øyehaug

Industrien si evne til å skjerpe seg har forbløffa før. No er det på tide den gjer det igjen. På slutten av 90-tallet skreiv eg ein artikkelserie om korleis industrien i Noreg hadde løfta seg ut av pessimismen og vakse. Den produserte meir og hadde fått fleire tilsette. Det var produksjonen, ikkje talet på tilsette, som auka mest. Det vil seie at industrien fekk meir ut av kvar einaste tilsett. Det er slik det helst skal vere, det er det som er å auke produktiviteten. Dette magasinet handlar om innovasjon, oppfinnsomheit som forbetrar produkt, skaper nye ting og – som gjer at vi produserer enklare og billegare.

Les mellom anna om utstyrsleverandøren Seaside på Stranda, som gjer det råd å slakte meir oppdrettsfisk med færre folk, klippfiskprodusenten Dybvik på Sula som har erobra den norske marknaden med ei oppfinnsam innpakning av eit tradisjonelt eksportprodukt, eller innovasjonsdirektør Svein Kleven i Rolls-Royce, som blir inspirert av svalene på himmelen når han klekkjer ut nye idéar. Alt dette er med på å skape eit nytt industriløft. Og etter fleire tiår med snakk om utflagging, er det no fleire som

snakkar om å flytte industri heim. Ikkje rubbel og bit, men noko. Høg oljepris gjorde at Noreg kunne halde fram som om ingen ting hadde skjedd etter finanskrisa, medan arbeidsløysa steig og økonomien bremsa i mange andre land. Gapet mellom kostnadene i Noreg og utlandet auka. For å redusere det gapet et det to alternativ, å kutte kostnadene (lønene) eller å jobbe smartare. Dei fleste vil truleg føretrekke mest av den siste medisinen, og då er erfaringane frå 90-tallet ei påminning om at det er råd å lukkast. >>>> N E T T N O I N N O VA S J O N

KOMMENTAR

>>>> Industrien har: «vist i bedrift etter bedrift at det faktisk er mulig å drive industri effektivt i Norge i dag», sa dåverande rektor ved Handelshøyskolen BI, Torger Reve, i artikkelserien frå 90-tallet. Ei av bedriftene eg brukte som døme i artikkelserien var Grøvik Verk i Ørsta, som lagar takrenner i aluminium. Frå 1990 til 1997 auka produksjonen med 31 prosent, talet på tilsette med berre 4,3 prosent. I vinter stakk eg innom fabrikken på nytt, gjekk gjennom verkstaden der verktøymakarane heldt på med ei ny, lita maskin som skal gjere takrenne8

N E T T N O I N N O VA S J O N

produksjonen enda kjappare, gjekk gjennom fabrikkhallen der det var enda lenger mellom folk på arbeidsstasjonane enn sist, fann trappa opp til sjefen Kåre Liadal, som viste meg ein robot som sto for knekkinga av beslag og jobba utan å kny, passerte lakkeringsanlegget som er blitt så effektivt at det berre er i drift tre dagar i veka, og fekk høyre at bedrifta har auka produksjonen av takrenner (målt i meter) med ytterlegare 30 prosent sidan sist eg var innom. Oppskrifta var den same som sist, mange små steg, og ein kultur for å tenke på korleis produksjonen kan gjerast enklare for kvar gang eit nytt verkty skal takast i bruk.

Og Liadal sit ikkje åleine og klekkjer ut idéane til korleis det skal gjerast. Alle kan vere med. Det er ein ressurs som bedriftene i Noreg har, men som er lett å ta for gitt og undervurdere. Minuset i det heile er at det ikkje er blitt fleire, men litt færre jobbar. Men utan den kontinuerlege effektiviseringa, ville alternativet truleg vore ingen jobbar. I dag sysselset Grøvik Verk rundt 23 årsverk og sender 1,2 millionar meter takrenner ut på marknaden i året. Arbeidet består i å bøye, stanse ut og kappe aluminium som kjem til fabrikken i digre rullar og blir sendt ut som ferdige takrenner. Det er ikkje noko høgtekno-

R OB OTA R I SYN K R ON DA N S : Automatisering gjer at Ekornes held produksjonen i Noreg. Resten av industrien kan vere i ferd med å følgje etter. Foto: Ogne Øyehaug

logi i ei ferdig takrenne. Det er ikkje nok vern mot utanlandske konkurrentar med lågare løner bedrifta kan å gøyme seg bak heller. Men det er mykje kompetanse og teknologi i korleis takrennene blir laga. Det var nettopp det Kjersti Kleven, styreleiaren i bransje- og arbeidsgjevarorganisasjonen Norsk Industri, snakka om i eit intervju med NETT NO i vinter. - Det er eit høgkompetansearbeid å produsere på ein intelligent måte, sa ho. Kleven meiner industrien har forsømt produksjonsutvikling, og i staden samla seg om produktutvikling på 2000-talet. Heldigvis har trenden snudd dei siste par åra.

Kåre Liadal føler seg ikkje så veldig treft av karakteristikken, han meiner han har vore oppteken av produksjonsutvikling heile tida - og det er grenser for kor mye annleis ei takrenne kan sjå ut. Men Kleven har truleg rett om vi ser på industrien i det stor og heile. Etter ein periode med framgang er det lett å kvile på laurbæra. På 90-talet revolusjonerte Ekornes måten møblane blei produserte på. Det store spranget var å sjå på mengda delar som blei brukt for å lage ein Stressless-stol. Frå å byggje dei ulike stolmodellane rundt sju forskjellige skjelett, blei alle stolane heretter bygde rundt den same innmaten. Det reduserte talet

på delar som fabrikken måtte halde styr på med 60 prosent. Tida det tok å lage ein Stressless-stol blei straks kutta frå sju til fire og ein halv time, og blei seinare redusert ned til under tre timar. Sjefen då var Nils-Fredrik Drabløs. No, når han er attende etter eit kort pensjonisttilvære, er behovet for eit nytt, stort løft i måten å produsere på noko av det han meiner han og Ekorneskonsernet må ta tak i. Blant dei som hjelper han er bedrifta Amatec, rett i nabolaget. Hos Amatec blir det bygd ein industrirobot som skal ta over ein jobb industrien for få år sidan berre drøymde om kunne automatiserast - syinga. N E T T N O I N N O VA S J O N

KAFFEBAR MED GRÜNDERLOFT Av: Ogne Øyehaug

Da kaffebaren hennes ble fylt av folk som satt der for å jobbe, skjønte Anne Birte Bjørdal Hanken at hun var på sporet av noe. Bjørdal Hanken sitter på loftet i det som en gang var Tafjord Krafts kontorer i Parkgata i Ålesund sentrum. Vegg i vegg og ut mot gata ligger den gamle transformatorstasjonen. Der er bygningsarbeidere snart ferdig med å pusse opp til det som skal bli Jacus nye lokaler. I slutten av mai åpner dørene. Den ett tonn tunge kaffebrennemaskinen står på bakrommet, kaffeservering blir ut mot gata. Et kaffelaboratorium kaller Bjørdal Hanken stedet. Ombyggingen smelter sammen kontorbygget og transformatorstasjonen til ett bygg, og oppe på loftet er det plass til 12 gründere med hver sin kontorplass - og med mulighet til å spasere tørrskodd til kaffebaren for å treffe kunder. B R E NNERI MED MI LJØ

Kontorfellesskapet skal gi deltagerne et arbeidssted, og samtidig bidra til å skape mer liv og røre i kaffebaren og kaffebrenneriet. - Vi ønsker å være et brenneri der du har et miljø rundt, og der vi gjør noe for byen, sier Bjørdal Hanken. På loftet kommer også et møterom for

N E T T N O I N N O VA S J O N

utleie, og i underetasjen er det planer om et verksted for å kunne lage prototyper av idéene som bli utviklet på loftet. - Det er noe helt annet å sitte i et felleskap enn å sitte alene med de tunge tingene du kan slite med som gründer, sier Bjørdal Hanken. VOK SER FREM

Ideen til gründerloftet har hun hentet fra flere steder, som New York, Oslo og Bergen. - Det er en tydelig trend som kommer

nå. Jeg var i New York sist sommer, og der var det flere slike kontorfellesskap, eller hubber (møteplass/knutepunkt red. merk) som det kalles, sier Bjørdal Hanken. TY V STA RT E T

Virksomheten på loftet i Parkgata startet midt i byggearbeidene. Blant de første som sikret seg en plass, er industridesigner Birgitte Linde Røsvik. Hun flyttet fra inkubatorsenteret, et tilbud til nye bedrifter i Ålesund Kunnskapspark.

Da det ble på tide å komme seg videre, lokket miljøet og mulighetene i Parkgata. - Jeg er industridesigner og jobben min blir en kombinasjon av forretningsdrift og utviklingsvirksomhet. I Parkgata blir det er verksted, og der blir det lettere å trekke frem en symaskin, sier hun. Gjennom selskapet Rom & Tonik har hun utvikle støydempende romdelere og veggplater i filt. Hennes kollega i utviklingen av de >>>>

E G E T B R E N N E R I : Daglig leder Anne Birte Bjørdal Hanken ved kaffebrennemaskinen og kaffebrenner. Medeier Gunnar Lillevold pakker nybrent kaffe. Foto: Ogne Øyehaug

N E T T N O I N N O VA S J O N

SATSER PÅ FELLESSKAP

Kaffebaren Jacu i Ålesund åpner i nye lokaler i slutten av mai. På gateplan blir det kaffebar og kaffebrenneri. Loftet skal huse 12 kontorplasser for gründere og småbedrifter. Plassene blir leid ut for 2500 kroner måneden. Målet er å skape et miljø der leietakerne hjelper hverandre frem.

BE DR E SAMMEN: Anne Birte Bjørdal Hanken vil samle unge gründere og seniorer fra næringslivet på loftet av Jacus kaffebar og kaffebrenneri. - Det er noe helt annet å sitte i et felleskap enn å sitte alene med de tunge tingene du kan slite med som gründer, sier hun. Foto: Ogne Øyehaug

>>>> lyddempende filtplatene, Mads Herding Solberg, sitter allerede i et lignende fellesskap i Oslo. A B O N NERE PÅ KON TOR

I tillegg til de faste leietakerne, planlegger Bjørdal Hanken å tilby abonnement på kontorplasser. - Om du har kontor i Oslo eller Bergen, og skal være i Ålesund noen dager - eller om du har hjemmekontor og ønsker et fellesskap - så kan du booke et kontor for noen dager, sier hun. «Nomade» skal kontorabonnementsordningen hete. - Det ligger i laptopens natur at det er ingenting som sier at vi må sitte der eller der, og det er veldig mye som skjer i møte mellom folk, sier Bjørdal Hanken. Kontorleieordningen skal organiseres gjennom en egen app på mobilen, som også vil fungere som nøkkel til kontorene. S E NI ORKONTOR PÅ M ØRKELOFT ET

Om Bjørdal Hanken klarer å leie ut hele gründerloftet, nomade-kontorplassene og 12

N E T T N O I N N O VA S J O N

konferanserommet, har hun fremdeles litt ekstra plass på mørkeloftet. Der er drømmen å innrede fem kontorer. De vil hun leie ut til folk med lang erfaring fra næringslivet, som også kan ha en veilederrolle for gründerne i etasjen under. FLY TTET H J E M

Sammen med ektefellen Oliver Hanken flyttet Anne Birte Bjørdal Hanken hjem fra Oslo og etablerte kaffebaren Jacu i Løvenvoldgata i Ålesund i 2011. I starten hadde de kaffebrennemaskinen på bakrommet der, men den er allerede flyttet til Parkgata, og snart kommer selve kaffebaren etter. Med seg på eiersiden har ekteparet firmaets kaffebrenner Gunnar Lillevold, også han hjemflyttet fra Oslo. Medeiere er Bjørdal Hankens foreldre Arne og Britt Bjørdal, som driver kaféene Chocolatte i Ålesund sentrum og på Moa. Arne Bjørdal har ledet selve byggeprosjektet i Parkgata. Jacus styremedlem Trond Lervik er også medeier. Han er avdelingsleder i ÅKP (Ålesund Kunnskapspark) og har

ansvaret for inkubatorprogrammet som skal hjelpe frem nyetablerte bedrifter på Nordvestlandet. Men kunnskapsparken har ikke plass til alle, og det uansett en fordel med et fellesskap også etter den aller første startfasen. Lervik vil gjerne at flere følger i Jacus fotspor. - Jeg tror det er svært viktig at man har et miljø. Vi jobber med å få skapt miljøer for bedrifter knyttet til inkubatorvirksomheten vår gjennom Inkubatorforum og ser en fordel i at gründere finner hverandre i ulike fora, sier Lervik.

«Det er en tydelig trend som kommer nå.» ANNE BIRTE B. HANKEN

MED RETT OVERFLATEBEHANDLING VERNER VI OM VERDIER OG MILJØ

SANDBLÅSING - METALLISERING - MALING - LOGISTIKK Dalen Industriservice AS er leverandør av tjenester innen overflatebehandling for industri, maritim næring og subsea. I vårt moderne og miljøvennlige anlegg utfører vi overflatebehandling i henhold til kundens krav og spesifikasjoner. Påføring av malingssystemer skjer i henhold til NORSOK-M501, rev 6, ISO 12944 eller andre kundespesifikke krav. Dersom det ikke foreligger slike krav, kan vi foreslå malingssystemer der NORSOK M-501 og ISO 12944 er retningslinjer for valg av metoder og oppbygging av malingssystemer. Vi har etablert prosedyrer i samsvar med ulike kundespesifikasjoner, blant annet fra Aker Solution, FMC, Statoil, TOTAL, Rolls Royce, Kongsberg Evotec m.fl. Bedriftens medarbeidere er godt kvalifisert innen våre tjenesteområder. Dokumentasjon og inspeksjon blir utført av Frosiosertifisert personell.

Dalen Industriservice AS 6082 Gursken Switchboard: +47 700 25 077 Email: post@@dalen-ind.no Web: www.dalen-ind.no

ISO 9001:2008 og ISO 14001:2004

BODIL PALMA HOLLINGSÆTER Bodil Palma Hollingsæter (55), direktør for Innovasjon Norge i Møre og Romsdal fra 2012. Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og autorisert finansanalytiker. Har jobbet som finanskonsulent og porteføljeforvalter i Kværner og Uni Storebrand, økonomisjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, og har også lang fartstid som banksjef i Romsdals Fellesbank og sist Sparebanken Møre. Innovasjon Norge (IN) skal hjelpe gründere, vekstbedrifter og fremme innovasjon. Har kontor i alle fylker og i over 30 land. IN skal også profilere Norge som reisemål.

FRAMTIDA HANDLER OM ET GODT RYKTE Av: Ivar Myklebust Longvastøl

Framover må næringslivet i Møre og Romsdal satse mer på markedsorientering og omdømmebygging for å styrke posisjonen internasjonalt. Det er ikke lenger slik at gode produkter selger seg selv.

N E T T N O I N N O VA S J O N

Det sier Bodil Palma Hollingsæter, direktør for Innovasjon Norge (IN) i Møre og Romsdal. I fjor delte kontoret ut en milliard kroner i lån og tilskudd til bedrifter i fylket, mer enn noen av de andre kontorene i Norge. - Dette gjenspeiler aktiviteten her, presiserer hun. Hollingsæter vil gjerne skryte av det lokale næringslivet, men i dette intervjuet har NETT NO bedt henne først og fremst peke på utfordringer og forbedringspotensial. SELGER EN V ER D I

- Næringslivet vårt har vært veldig produktorientert. Framover må vi i større grad tenke marked. Ekornes er et eksempel. De selger ikke en stol, men de selger komfort – ”Innovators of comfort”. Ulstein tenker på samme måte når de sier at de selger løsninger – ”Turning visions into reality”. De selger en verdi til kunden – knyttet opp mot et godt produkt, sier IN-direktøren. Ifølge Hollingsæter er nøkkelordene markedsorientering og omdømmebygging. For å ta en strategisk posisjon i et marked, må en ha kunnskap om kunder og trender. - Når vi sier at markedsorientering er en ledestjerne for innovasjon, mener vi nettopp å systematisk innhente kunnskap om kunder og markedsmuligheter hjemme og ute, og å bruke kunnskapen til å konkretisere og ta en strategisk posisjon i utvalgte målgrupper – for så å trekke konsekvenser av denne kunnskapen inn i bedriftens utviklings- og innovasjonsprosesser, sier hun. EN AV SJU SV IK TER

Rådgiverne i Innovasjon Norge møter stadig vekk personer som mener de har funnet opp verdens beste produkt eller tjeneste, men som ikke har tenkt særlig mye på hvem som er villig til å betale for det. En undersøkelse gjort av Damvad (2011) for Innovasjon Norge, viste at bare en av sju norske bedrifter er markedsorienterte og klarer å trekke konsekvensen inn i egen forretningsdrift. Et godt omdømme – et godt rykte – er et annet begrep som vil bli enda tydeligere framover. Det er ikke tilfeldig at store aktører innen oppdrett og oljeservicenæringa stadig oftere snakker om miljøvennlige løsninger og grønn teknologi. - BI-professor Torger Reve sammenligner et godt omdømme med et monopol, og det forteller noe om hvor viktig det er, sier Hollingsæter. HØYERE PROD U K TIV ITET

NETT NO spurte i fjor høst bedriftsledere i alle kommunene på Sunnmøre og Nordfjord om hva som blir

den største utfordringa for deres bedrift de neste åra. Nesten alle svarte kostnadsutvikling og tilgang på rett kompetanse. Hollingsæter understreker at dette selvsagt er vesentlig også i fortsettelsen. - Med fortsatt høyt kostnadsnivå og kostnadsvekst er det i tillegg viktig at produktiviteten styrkes minst like mye, noe den ikke har gjort de seneste årene. Her er tiltak for å bremse kostnadsveksten viktig, som ”lean production” (eliminere sløsing og flaskehalser, red. merk.), effektivisering, lønnspolitikk, men også økt robotisering og automatisering for å styrke produktiviteten, utdyper hun. ST E R KE R E KO N KU R R A N S E

Hollingsæter sier at næringslivet i Møre og Romsdal er vant med tøffe krav til nytenking og omstilling. Som høgkostland er dette et press man til en hver tid må leve med og takle offensivt, noe næringslivet i regionen har vist at de evner. - Konkurransen tiltar fra «nye» land som BRIKS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, red. merk.) og teknologi og kompetanse styrkes hos våre konkurrenter. Dette aktualiserer viktigheten av å jobbe for å opprettholde det forspranget vi har opparbeidet oss innen næringer som eksempelvis olje og gass, maritime og deler av de marine næringene. For å lykkes med dette er FoUi svært viktig, seier hun. M E R F O R S KI N G N Ø DVE N DI G

Hollingsæter sier at de dominerende næringene i fylket bruker mye ressurser på FoUi, og der U og I (utvikling og innovasjon) tradisjonelt har dominert i forhold til F (forsking). - Dette er ikke nødvendigvis negativt, da det skyldes høyt kommersielt fokus – på nye produkter og prosesser - snarere enn på «ren» kunnskapsutvikling. Det synes imidlertid å være et økende fokus på samarbeid mellom bedrifter og økt involvering av utdannings- og forskningsinstitusjoner innen de dominerende næringene, og det er en nødvendig vridning for å opprettholde det nevnte forspranget, mener Hollingsæter. Hun trekker fram kunnskapsbaserte utviklingsprogrammer som NCE Maritime, Legasea (marine næringer), iKuben (materialteknologi og logistikk) og Norwegian Rooms (møbel), der samarbeidet mellom bedrifter, utdanningsinstitusjoner og kunnskapsparker er sentralt. - Hva kan det akademiske og teoretiske miljøet tilføre næringslivet? >>>>

N E T T N O I N N O VA S J O N

>>>> - De kan tilføre forsking som bedriftene kan gjøre seg nytte av, og forskingsmiljøet får tilført relevante prosjekt og innspill fra næringslivet.

er innenfor. I Møre og Romsdal gjelder det blant annet møbel, delvis den marine bransjen og den landbaserte industrien.

PRAKT IK ERE – OG TEOR ETIK ER E

- Derfor er det ekstra gledelig at vi er i gang med et treårig program for møbel, Norwegian Rooms, i forhold til å utvikle et samarbeid utenfor den oljebaserte økonomien, sier hun.

- Hvordan er samarbeidet mellom bedriftene og det akademiske miljøet, en hører eksempler på kulturforskjeller mellom praktikere og teoretikere som hindrer samarbeid? - Når det gjelder det kulturelle aspektet, er dette definitivt relevant, og er blant annet trukket frem av Fagskolen i Ålesund som et område man må jobbe med. Høgskolen i Ålesund har jobbet aktivt med å bryte ned disse barrierene og orientere seg mer mot næringslivet. Dekan Hans Petter Hildre og øvrige ledelse har stått sentralt. Samarbeidet som er etablert mellom høgskolen, Ålesund Kunnskapspark og NCE Maritime illustrerer dette. - Det samme gjør samarbeidet mellom høgskolen og næringslivet om forskningsprosjekter og studentoppgaver, samt næringslivets økonomiske bidrag i form av gaveprofessorater.

«Det er fremdeles mange bedrifter som driver med forsking og utvikling uten å være klar over at de kan få skattefradrag.» B ODIL PALMA HOLLINGSÆTER

- Oppbygging av Offshore-simulatorsenteret i Fosnavåg er et annet godt eksempel, mener Hollingsæter. FORSKING MED S KATTEKU TT

IN-direktøren trekker fram Skattefunn-ordninga som et første steg til å systematisere egen forsking og utviklingsarbeid, også i små og mellomstore bedrifter. Det handler om å løse nødvendige problemstillinger og tilegne seg kunnskap for å utvikle nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Og ved å dokumentere forsking, får bedriften lavere skatt. I 2013 var 219 bedrifter i Møre og Romsdal involvert i Skattefunn, med til sammen 317 prosjekter. Samla investering var 688 millioner kroner, og bedriftene sparte 124 millioner i skatt. Det har vært en betydelig økning som Hollingsæter er fornøgd med. De maritime og marine næringene dominerer. - 219 er likevel en liten del av bedriftene i fylket? - Ja, og vi ser at det er mange som ikke benytter denne rettighetsbaserte ordningen. Det er fremdeles mange bedrifter som driver med forsking og utvikling uten å være klar over at de kan få skattefradrag. Innovasjon Norge arrangerte en åpen dag 25. april der vi fortalte om mulighetene, sier hun.

FoU PROSJEKT

IK K E SOM OLJES MU RT

Hollingsæter konstaterer at bransjene som ikke er en del av den oljesmurte økonomien, opplever en klart tøffere konkurranse om ressurser og kostnadsnivå enn de som

N E T T N O I N N O VA S J O N

Av: Ivar Myklebust Longvastøl

LUKKA ANLEGG: Marine Harvest prøver ut lukka anlegg for smolt. Målet er å evaluere produksjonsparametere, helse og velferd og kostnader ved smoltproduksjon i lukka enhet i sjø frå 100 g til 1 kg. Foto: Marine Harvest

BEDRE FISKEHELSE OG LUSEKONTROLL Marine Harvest Fiskeoppdrett

3 spørsmål til Øyvind Oaland Teknologidirektør 1. Kor stor sum brukar bedrifta på forsking og utviklingsarbeid? - 98,3 millioner kroner (2013). 2. Kan du beskrive eit eller to prosjekt som bedrifta har avslutta eller er i gang med? Pilot-studie med uttesting av lukket produksjonsenhet i sjø. - Prosjektet er et samarbeid med UNI Research og Aquafarms Equipment samt en del av et større NFR-finansiert prosjekt (Norges forskningsråd: Optimalisert Post Smolt). Målet med prosjektet er å evaluere produksjonsparametere, helse og velferd samt kostnadsaspektet ved å produsere smolt i lukket enhet i sjø frå 100 g til 1 kg. - Det er knyttet en Industri PhD (doktor-

grad, red. merknad) finansiert av Marine Harvest i prosjektet som veiledes av Universitetet i Bergen. - Dersom et slikt konsept fungerer ut fra de krav som stilles til helse og velferd og er kostnadseffektivt, kan dette konseptet være en mulighet for å få redusert produksjonstiden i sjø og dermed de biologiske risikoer knyttet til denne oppdrettsfasen. Partner i Salmon Sea Lice Research Center (SLRC). - SLRC er en SFI etablert i 2011 og ledet av Universitetet i Bergen. - Formålet med denne SFI (Sentre for forskningsdrevet innovasjon/Norges forskningsråd) er å bli ledende på forsking innen lakselus. Lus utgjør en av de største utfordringene til oppdrettsnæringen i Norge og internasjonalt. Gjennom senteret vil en utføre forsking for å øke kunnskapen om

denne parasitten og bidra til utvikling av nye metoder for å kontrollere parasitten. 3. Kva legg bedrifta vekt på i utviklingsarbeidet? - Vi er opptatt av å løse biologiske og tekniske utfordringer for å sikre en bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen som støtter Marine Harvest sin visjon ”leading the blue revolution”. Vi har et bredt samarbeid med andre industriaktører, og akademiske institusjoner som SINTEF, NIFES, UiB, HI, NIFES, Norges Veterinærhøgskole og Nofima for å nevne noen samt med internasjonale forskingsinstitusjoner både fra Norge og gjennom våre aktiviteter internasjonalt.

N E T T N O I N N O VA S J O N

FANGST: F/T Juvel har sidan 2009 tråla etter krill i Sørishavet. Foto: Olympic Seafood

KRILL OG MILJØVENLEG TEKNOLOGI Olympic Seafood og Olympic Shipping Fiskebåtar og offshorereiarlag

3 spørsmål til

Kristin M. Lystad

HR & Adm. medarbeidar 1. Kor stor sum brukar bedrifta på forsking og utviklingsarbeid?

har den type produksjon. Og dette bidreg til mindre uttak av biomasse og sparer energi.

- Dei siste tre åra har Olympicgruppa brukt 30-40 millionar kroner årleg på FoU.

Olympic Seafood har som mål å bli den leiande leverandøren av ingrediensar frå antarktisk krill for humant konsum.

2. Kan du beskrive eit eller to prosjekt som bedrifta har avslutta eller er i gang med? - Vi har lagt betydelege ressursar i satsing på ny produksjonsteknologi innan krillfiske og utvikling av krillprodukt under merkenamnet Rimfrost. Krillen vert fiska av Olympic sitt fartøy F/T Juvel, det nyaste og mest moderne fartøyet innan fiske av krill. Dette vert gjort med ein enzymatisk hydrolyse-prosess om bord. Det er det einaste fiskefartøyet i verda som

N E T T N O I N N O VA S J O N

- Olympic Shipping er med på eit prosjekt saman med Rolls-Royce om vidareutvikling av rimthrustarar. Eit stadig mål om å redusere forbruk og auke effektiviteten krev nye innovative propelløysingar. Prosjektet skal også bidra til å vidareutvikle forskingsfartøyet til NTNU, M/S Gunnerus, til eit «eit fullskala laboratorium for testing og utforsking av framtidas maritime teknologi i tett samarbeid mellom næring og akademia». NTNUs forskningsfartøy MS Gunnerus vil utføre målingar før og etter installa-

sjon av dei nye rimthrustarane. Prosjektet vil utfylle NTNU og Høgskolen i Ålesund sine undervisningsopplegg for studentar framover. 3. Kva legg bedrifta vekt på i utviklingsarbeidet? - Miljø. Olympic jobbar heile tida for mindre utslepp, lågare energiforbruk og ei drift av båtane som skånar miljøet.

ENKELT, TRYGT: Brukonseptet Ulstein Bridge Vision skal gjere det tryggare, enklare og raskare å utføre komplekse operasjonar på avanserte fartøy. Illustrasjon/ foto: Ulstein Group

FØRST MED NY BAUG OG BRU Ulstein Group Verft, design, skipsteknologi

3 spørsmål til

Lene Trude Solheim Kommunikasjonssjef

1. Kor stor sum brukar bedrifta på forsking og utviklingsarbeid? - Her viser eg til årsrapporten der det står at «Flere av Ulstein Groups bedrifter deltar i og initierer forskningsprosjekt delfinansierte av offentlige myndigheter og Innovasjon Norge. Innovasjon er realisering og kapitalisering av nyskapning. Ulstein Group definerer FoU som prosessen frem til og med utviklingen av en prototyp. Med denne definisjonen som bakgrunn, investerte Ulstein Group NOK 135,0 mill. i FoU i 2012. Herav ble NOK 7,1 mill. (5,2 %) mottatt i støtte fra det offentlige». 2. Kan du beskrive eit eller to prosjekt som bedrifta har avslutta eller er i gang med?

- Ulstein X-Bow (ferdig) og Ulstein Bridge Vision (pågår). Sistnemnde er eit konsept der tryggleik, forenkling og effektivitet på brua på ein båt, der det ofte føregår komplekse operasjonar, er målet. Ulstein Bridge Vision fekk DNBs innovasjonsutmerking i 2012. 3. Kva legg bedrifta vekt på i utviklingsarbeidet? - Vi legg vekt på å skape framtidsretta produkt og tenester som er konkurransedyktige internasjonalt. Vi jobbar alltid for å ligge i forkant for å skape morgondagens løysingar. Vi er opptekne av å samarbeide med ulike aktørar både innanfor og utanfor den maritime klynga. Det er i brytninga mellom ulik kunnskap og kompetanse at innovasjon vært skapt.

N E T T N O I N N O VA S J O N

FRAMTIDA ER HER:

KLART FOR MANNSKAPSFRIE OG FJERNSTYRTE SKIP Av: Kjetil Haanes

N E T T N O I N N O VA S J O N

FJERNSTYRT: Ingen mannskap på dekk og ingen offiserar på brua. Skipa vert fjernstyrte frå operasjonssentralar på land. Slik vert framtidsskipa, og framtida er her raskt, meiner Rolls-Royce. Skisse: Rolls-Royce

Dei tenkjer store tankar, og dei tenkjer 20-30 år fram i tid. Og meiner at allereie om fem til ti år vil dei første fjernstyrte skipa vere ein realitet. - Det er ikkje eit spørsmål om vi får skip utan sjøfolk om bord, det er eit spørsmål om når. Teknologien har vi alt. Det seier Oskar Levander, som er direktør for innovasjon i heile den marine delen av Rolls-Royce. Vi møter Levander i sjette etasje i Ålesund Maritime Kompetansesenter, der Rolls-Royce sitt Blue Ocean Team held til. Her har Rolls-Royce samla tung internasjonal ekspertise for å vere i forkant av utviklinga innanfor skipsindustrien, både når det gjeld teknisk utstyr og heilt nye skipskonsept. Teamet består av både svenskar, nordmenn, kanadiarar og dei to finnane Oskar

Levander og Esa Jokioinen, som leier teamet i Ålesund. Levander har bakgrunn frå Wärtsilä, medan Jokioinen har bakgrunn mellom anna frå Kværner Masa Yards og Deltamarin. A RV ELEG B E L A STA

Oskar Levander er son av av den finske legenden Kai Levander, som har stått bak mange nyvinningar og nye design innanfor skipsindustrien. - Eg var med far på jobb om bord i ulike skip frå eg var liten. Det var dette eg ville drive med når eg sjølv vart stor, og eg syntest allereie då at det var moro. - Og det er faktisk moro. Eg kunne ikkje

tenkt meg nokon betre jobb. Her kan ein følgje ein idé heilt fram til ferdig produkt, altså eit fullt ferdig skip. Vi møter også Per Egil Vedlog som er designsjef for handelsfartøy i Rolls-Royce Marine. F Ø R A R L AU S E S KI P

Vedlog og hans finske Rolls-Royce-kollegaer er heilt samde om at det vil skje ei enorm utvikling innanfor skipsindustrien dei neste åra, både når det gjeld design, nye transportmåtar og ikkje minst bruk av nye energikjelder. >>>> N E T T N O I N N O VA S J O N

GASS: Gassdrivne fraktefartøy utan mannskap. Styrehuset med skipsbrua er vekke. Skipet vert i staden fjernstyrt frå land. Skisse: Rolls-Royce

>>>> Dei er ikkje samde i alt, men samstemte på at kapteins- og mannskapslause skip fort vil kome. - Vi har no førarlause fly, helikopter, bilar og ubåtar. Det ligg eigentleg betre til rette for førarlause skip. Ikkje alle skip vil vere førarlause og mange vil framleis ha mannskap om bord i framtida, for eksempel passasjerskip. Men dei ser for seg at ein først vil få fjernstyrte handelsskip, ferjer, taubåtar og kanskje etter kvart også cruiseskip. Dette vil vere skip som går mellom faste hamner innanfor eit land, eller mellom hamner i to flaggstatar. F JE R N KONTROL L A R TEK STY RINGA

I staden for kapteinen på skipsbrua, skal skipa styrast og alt utstyr overvakast via fjernkontrollar frå operasjonssentralar på land, sentralar dei ser for seg etter kvart vert spreidde rundt på kloden. - Ved at ein har mange slike senter rundt kloden, kan styringa av skipa alltid skje på dagtid ved at ein bytter ansvar mellom ulike sentralar. 22

N E T T N O I N N O VA S J O N

Dei trur at dei større selskapa vil byggje opp eigne operasjonssenter, medan andre vil outsource driftsansvaret for skipa. I staden for å ha ansvaret om bord i eitt skip, skal kapteinar og styrmenn sitje på land i slike sentralar og ha ansvaret for fleire skip samstundes. KA PTEIN E N S I T PÅ L A N D

Levander meiner dette er betre utnytting av kompetansen til kapteinen enn kva ein har i dag. - Her får kapteinane gjere det dei faktisk er utdanna til og best på; nemleg å styre skipa. - Om bord i båtane i dag brukar kapteinane ofte berre ein liten prosent av tida på dette. Resten går til andre oppgåver, ikkje minst til papirarbeid og byråkrati. Han trur heller ikkje at sjøfolka etter kvart vil motsetje seg ei utvikling mot mannskapstome skip. - Tidlegare reiste ungdom ofte til sjøs for å oppleve eventyr og sjå nye stader. No er båtane knapt til kai, og hamnene ligg gjerne langt utanom byane.

- I dag kan kven som helst reise når som helst med fly og oppleve fjerne stader, og vi ser at nye generasjonar vil vere meir heime og saman med familie og vener, i staden å vere til sjøs i lang tid. T RYG G LØY S I N G

Levander meiner det er ei heilt naturleg utvikling å gå mot kapteins- og mannskapstomme skip. - Rundt 1900-talet var det 250 mann om bord i et stort handelsskip. No er det kanskje femten. Det går raskt mot null. Han meiner at ei slik løysing også er trygg. - I dag har vi kamera om bord som ser betre enn det menneskelege auge, mellom anna kamera som ser i mørket og ser gjennom skodde. - Kva er tryggast; å ha tjue mann om bord i ein rigg i Nordsjøen i storm eller å ha tre personar i eit kontrollrom på land som styrer riggen? spør han. F RY KTA R DATA A N G R E P

Han meiner også at faren for piratangrep

TIDSREISE: Spranget frå sunnmørsfæringen til førarlause og fjernstyrte skip kan virke stor, men Esa Jokioinen, Oskar Levander og Per Egil Vedlog er klare til å ta det nye store spranget. Foto: Kjetil Haanes

«Om alle er samde med deg, er du allereie for seint ute. Då har du tapt.» OSKAR LEVANDER

vert redusert når det ikkje finst mannskap som kan takast som gislar. Den einaste reelle faren han ser er cyberangrep. - Vi vil vere avhengige av at datasystema fungerer. Dei tre er samde om at utviklinga mot null sjøfolk vil verte styrte av teknologiske framsteg, men også av behovet for reiarlaga om å spare pengar. Ved å fjerne sjøfolka, sparer ein store lønsutgifter, men ein sparer også plass og innretningar om bord som i dag er der for å ivareta behova til mannskapet, mellom anna til overnatting, matservering og fritidssyslar. - Mykje av dette kan fjernast. S EG L B ERR E S O M S U P P L E M E N T

Dei ser også for seg ei lang rekkje andre endringar som er drivne fram av teknologiske framsteg og krav til auka lønsemd. Dei trekkjer fram lettare komposittmateriale i staden for stål, utvikling av magnetteknologi, og ikkje minst bruk av meir miljøvenleg energi.

Seglskip er igjen i vinden, men dei trur ikkje det vil kome reine seglskip. - Segl kan brukast i kombinasjon med annan energi, spesielt for handelsfartøy som skal gå over lange strekningar. - Men vi trur ikkje segl i snitt kan redusere drivstoff-forbruket med meir enn 5 prosent til 30 prosent. - Det alltid vil vere bruk for motorkraft i tillegg til vindkraft, men vi vil sjå stadig fleire eksempel på at ein brukar ulike løysingar på det same skipet T R U R PÅ L N G

Dei meiner det er lite å hente ved bruk av solenergi på skip, spesielt for større skip, men har derimot stor tru på stadig meir bruk av gass. - Mange reiarar ventar på at det skal verte betre tilgang på LNG (Liquiefied Natural Gas, flytande naturgass). Dei er klare til å satse på LNG så fort tilgangen er god nok.

>>>> N E T T N O I N N O VA S J O N

>>>> Medan oljen har internasjonal prising, er LNG regionalt prisa, slik at satsinga på LNG vil vere avhengig av kvar skipa opererer. Men karane i Blue Ocean Team er sikker på at fokuset på miljøutslepp vil føre til stadig meir bruk av gass. - Lenge har det vore fokus på forureining frå NOx og SOx. I framtida vi det vere større fokus på gassutslepp som bidreg til klimaendringar, slik som CO2.

«Vi har no førarlause fly, helikopter, bilar og ubåtar. Det ligg eigentleg betre til rette for førarlause skip.» PER EGIL VEDLOG

N E T T N O I N N O VA S J O N

- I tillegg vil det verte auka fokus på patrikkelutslepp frå motorar, spesielt når skipa oppheld seg nær tettbygde område. TV IN G A T I L Å T E N KJ E M I L J Ø

Sjølv om det er botnlina som er i fokus hos reiarane, meiner Blue Ocean Team at globale klimaendringar og større fokus på miljø vil tvinge reiarar og skipsbyggjarar til å tenkje nytt. - Når det gjeld miljø, er det i stor grad sluttbrukaren som bestemmer premissane. Sjå berre på fiskemarknaden i Paris, der ein no oppgir kvar fisken er fanga, korleis den er transportert og kor mykje CO2 som er forbrukt. Dette er drive fram av sluttkundane. Slikt vil vi sjå meir av. - Reiarane vert tvinga til å tenkje miljø, anten dei vil eller ei. V IK TIG DAG L E G I N N OVA S J O N

Teamet i Ålesund har ei rekkje skisser av det dei trur vert framtidas skip. Endringane frå dagens skip er store, men Esa Jokioinen

seier at ein ikkje må gløyme dei daglege små endringane. - Vi er privilegerte som får lov til å tenkje 20-30 år fram i tid, men det vi lever av er den daglege innovasjonen, dei små endringane som gjer at vi heile tida utviklar oss og plasserer Rolls-Royce i fremste rekkje. - Det er det som gir pengar i kassa i dag. B R A M E D KR I T I KK

Han seier at det er ein stor fordel å vere ein del av Rolls-Royce, og at ein lærer mykje av utviklinga som har skjedd innanfor luftfarten, der Rolls-Royce er ein stor aktør. Oskar Levander legg ikkje skjul på at det finst kritiske røyster, også dei som meiner at mange av planane er urealistiske. Dette tek han med stor ro. - Om alle er samde med deg, er du allereie for seint ute. Då har du tapt. - Vårt mål er å vinne.

We do it Jan-Olav Dagfinrud IKT-rådgjevar - Salssjef partnersal Mob. 982 63 220

Gode IT-opplevingar kvar dag! Vi tek ansvar for at du får gode IT-opplevingar kvar einaste dag, anten du er på kontoret, heime eller på reise. Vi leverer bedrifta sine IT-tenester med sikker tilgang både frå PC, nettbrett og mobil. Om de ønskjer å ha serverparken lokalt, flytte han inn i eit av datasentera våre, eller lage di eiga «sky» med serverkapasitet og tenester frå oss, har vi kompetanse og ressursar til å gjere eit IKTløft i bedrifta di. Sikkert, stabilt og sytalaust!

www.tussa.no

Foto: Marius Beck Dahle

Tussa ikT

KOLLEKTIVT: Nyskaping skjer i tett samarbeid mellom tilsette på golvet og kundane, seier Frode Håkon Kjølås hos Seaside på Stranda. Foto: Ogne Øyehaug

INNOVASJON PÅ GOLVET Av: Ogne Øyehaug

N E T T N O I N N O VA S J O N

Hos Seaside på Stranda er både kundane og heile staben med på nye oppfinningar. - Det som er fint med denne gjengen her er at dei er vande med produktutvikling. Her kjem ikkje ein arbeidsinstruks rett opp i handa, seier dagleg leiar og eigar Frode Håkon Kjølås i Seaside as på Stranda. Av dei 16 tilsette er det berre tre på kontoret, så her er også dei på golvet med i produktutviklinga. Seaside byrja som ein produsent av stanseknivar til møbelindustrien, men er i dag blitt ein lønsam utstyrsleverandør til oppdrettsslakteri og fiskerinæringa. God butikk er det og. I 2013 hadde selskapet 57 millionar kroner i driftsinntekter og eit overskot på 11,8 millionar kroner. B E D ØV ER L AKSEN

Seaside sitt viktigaste produkt dei siste åra har vore ein maskin som bedøver oppdretts-

laksen før den blir slakta. Fisken blir bedøvd ved hjelp av elektrisk støyt og blir heilt roleg før den blir bløgga. Då maskinen kom, gjorde det arbeidet lettare for slaktarane. Dei slakteria som tidlegare hadde nytta CO2 for å bedøve fisken, kunne spare seg den kostnaden. Det neste steget for Seaside var ein eigen bløggerobot, som blir kopla til bedøvingsmaskinane og gjer det råd å automatisere slaktinga enda eit hakk. Den kom på marknaden i 2011/2012. Med bløggeroboten kan slakteriet klare seg med ein person der det før var mellom to og fire i arbeid. U TV IK LAR U N DE RVE G S

- Stuntforsking brukar eg å kalle det, seier Kjølås om prosessen fram mot nye produkt. Bedøvingsmaskina blei utvikla i nært samarbeid med eit større oppdrettsselskap.

- Det har alltid vore eit nært samarbeid med sluttbrukar. Vi har ein idé, eller ser eit behov. Det er ikkje uvanleg at vi lagar ein testvariant, ein første prototype, og så går vi vidare derifrå, men alltid i lag med ein sluttbrukar, seier Kjølås. N Y E M A R KN A DE R

Den elektriske bedøvingsmaskina har i dag vunne innpass hos utanlandske oppdrettsbedrifter, som driv med andre artar enn laks. Bedøvingsmaskina har fått plass i fiskeflåten. - I 2010/11 leverte eg den første om bord i båt. Så gjekk det litt treigt dei første par åra, men no har det losna, og der er det ein stor marknad, seier Kjølås.

N E T T N O I N N O VA S J O N

AUTOMATISERING: Utviklarane Tor Ronny Gjelstenli og Terje Riksheim har laga ein arbeidsstasjon som automatiserer syjobben fire personar gjer i dag. Foto: Ogne Øyehaug

SAUM----------------REVOLUSJON HOS EKORNES Av: Ogne Øyehaug

Ein robot som kan måle seg med ei sydame. Det var oppdraget. No er jobben snart gjort.

Følelsen i fingertuppane, synet av korleis stoffet rører på seg medan du styrer det gjennom symaskina, finmotorikken som gjer at du kan sy rett som ein strek i akkurat passe avstand til kanten, erfaringa som må til for å klare å rynke stoffet når du skal, og halde det slett og glatt når det skal vere det. I tillegg går det fort. Ingen har greidd å lage ein slik robot. Før no. Ekorneskonsernet kunne sendt folk verda rundt for å få tak i ei slik maskin, men fann bedrifta som kan lage den i den andre enden av brua over Sykkylvsfjorden. STO LT

- Så vidt vi kjenner til er det er ingen i verda som er komne så langt teknologisk, seier ein stolt Lars Einar Riksheim, marknads-

N E T T N O I N N O VA S J O N

sjef, medeigar og grunnleggjar av Amatec i Sykkylven. - Amatec og Ekornes har mange dyktige ingeniørar. Eitt prosjekt av denne dimensjonen er med på å løfte den teknologiske kunnskapen lokalt med mange hakk, seier Riksheim. E I T FA R L E G VA L

Han er ein varm tilhengjar av både automatisering, og av å halde produksjonen i Noreg. - Alternativet, som mange bedrifter vel, er å seie at dei ikkje har bruk for automatisering - og heller flagge ut til lavkostland. Eit farleg val, meiner Riksheim. - Den som ikkje har produksjon, vil etter kvart mangle kunnskap om korleis dei skal designe slik at produksjonen blir lønsam.

--------------------------

Amatec var opphaveleg ein symaskinleverandør til tekstil- og møbelindustrien, men er no i aukande grad ei utviklingsbedrift for industrien - med møbelbransjen og spesielt Ekornes som viktig kunde. Til sommaren startar Amatec testproduksjonen med den nye symaskinroboten, og i løpet av året er målet at Ekornes kan ta den i bruk i produksjonen. J OB BAR FOR FIRE

Den arbeidsoperasjonen roboten er laga for utgjer rundt 20 prosent av saumarbeidet for ei bedrift som Ekornes. Produksjonscella, med fem robotar og fire symaskiner, skal styrast av ein person, og gjere arbeidet som fire personar gjer manuelt i dag. Prosjektleier for syprosjektet i Ekornes, Leif Jarle Aure, seier Ekornes skal auke

produktiviteten med 30 prosent dei komande tre åra. Mykje av gevinsten skal hentast ut i saumavdelinga, som i dag er den minst automatiserte. Aure har allereie augene festa på neste prosjekt, automatisering av jobben med å sy saman fleire delar av trekket til stolane. STA RTA I 2 0 0 6

Ekornes har rundt 100 industrirobotar i sving, om lag 10 prosent av alle industrirobotane i heile Noreg er innanfor dørene til Ekornes sine fabrikkar. Men i saumavdelinga har dei ikkje fått mykje plass. Her er det snakk om å handtere og sy saman mjuke materiale som rører seg i alle retningar, og det er mykje vanskelegare enn å handtere stål og treverk. Jobben til den nye produksjonscella er å

sy fast fibermatta på innsida av huddelane til Stressless-stolane. Fiberen syter for at stolen får ei god og mjuk overflate, og gjer at skinnet formar seg godt på stolen. F OTO G R A F E R I N G

Sjølve arbeidsstasjonen er sett saman av kjent teknologi. Ein seks-aksa robot som legg stoffet på plass, fire symaskiner med kvar sin innebygde robot som styrer og held fast stoffet under syinga, fire kamera og fleire datamaskiner som styrer det heile. Trikset er å få alt dette til å jobbe saman. Jobben startar med at operatøren legg ferdig tilskore fiber og hud på plass på eit bord.

>>>>

N E T T N O I N N O VA S J O N

AVANSERT: Kristina Mackeviciene syr saman hud og fiber på ein del av det som til slutt blir trekk på ein Ekornes-stol. Etter snart ti års arbeid har utviklarane greidd å byggje ein robot som kan klare den avanserte syoperasjonen Mackeviciene gjer. Foto: Ogne Øyehaug

>>>> Kamera over bordet fotograferer og sender informasjon til datamaskina, som kjenner att form og fasong, og gir roboten melding om å føre stoffet fram til symaskina. Der tek symaskina sin robot over, og fører fiber og hud på plass til sying. Over symaskina er det montert eit kamera som fotograferer 33 bilde i sekundet, eitt bilete for kvar femte millimeter symaskina syr. To av utviklarane, Terje Riksheim og Tor Ronny Gjelstenli viser NETT NO ein operasjon der dei har programmert roboten til å sy fem millimeter frå kanten, og all fotograferinga syter for at saumen sit 30

N E T T N O I N N O VA S J O N

der den skal. Kvart bilete blir sendt til datamaskina som styrer roboten som held stoffet fast, og alle avvik frå kursen blir lynraskt korrigert. Vi har fått det til, fortel Gjelstenli, no handlar det berre å sikre at roboten produserer like stablit og feilfritt som ei sydame. LA N G V E G

Vegen fram har vore lang. Den første kontakten mellom Amatec og Ekornes om automatisering av syinga kom alt i 2005, og har ført til fleire nyvinningar, men ingen så store som denne.

- Det gode og konstruktive samarbeidet mellom Ekornes, Sintef, Amatec og andre teknologileverandørar har gjort dette mogleg. I tillegg har det vore avgjerande at Forskingsrådet har hatt trua på prosjektet og har støtta det økonomisk. Frå 2005 har Sintef vore involvert i syprosjektet, og det var testar i Sintef sine laboratorium som overtydde Amatech og Ekornes om at den nye roboten faktisk ville vere råd å byggje. Då tok Amatec over, for å gjere ein laboratoriesuksess om til ein industri-suksess.

LongOrv Design, Foto: Karl Otto Kristiansen

Ser du de enorme mulighetene i dette bildet? Bølgekraft - et nytt, norsk og miljøvennlig industrieventyr DU kan ta del i. Det norske energiselskapet Ocean Energy er en pioner i arbeidet med å sikre tilgang til det som kan bli en av fremtidens viktigste energikilder: Bølgekraft. Nå har vanlige småsparere og investorer mulighet til å ta del i utviklingen av et spennende industrieventyr – med en grønn og bærekraftig profil! Utnyttelse av bølgekraft har til nå vært sterkt begrenset av én stor hindring: Nemlig havari under periodene med ekstremvær til havs. Men selskapet Ocean Energy har de siste årene utviklet og fått patentert en løsning som vil løse dette problemet. Slik fungerer det: Med «The Storm Buoy», stormbøyen, kan et bølgekraftverk motstå de enorme naturkreftene som inntreffer under uvær og stormer på havet uten at anlegget er unødvendig overdimensjonert. Det skjer ved at den flytende delen av kraftverket senkes

under vann ved ekstremsituasjoner, og dermed «rir været av». Selve generatoren er trygt plassert på havbunnen. «The Storm Buoy» utvikles i samarbeid med Universitetsmiljøet i Trondheim og det maritime kompetanse-clusteret på Nordvestlandet. Prosjektet er grundig evaluert og støttes av Innovasjon Norge, og nominert til DNBs Innovasjonspris. Vil du ta del i det som kan bli et nytt, norsk industrieventyr? Det ligger et enormt marked i utviklingen av nye og bærekraftige energikilder. Norske myndigheter har tro på «The Storm Buoy», og ca. 50 % av prosjektet er allerede finansiert

gjennom statlige Innovasjon Norge m.fl. I tillegg er en rekke andre, private og halvoffentlige investorer med. Nå kan også du få din andel av den videre utviklingen. Vi inviterer til en «folkeemisjon», der alle nordmenn kan kjøpe seg inn i selskapet, med små eller større andeler. Det handler både om å gjøre en investering, og om å bidra til utviklingen av grønn energi for fremtiden. Vil du gripe muligheten? Les mer om prosjektet, besøk hjemmesiden på www.ocean-energy.no Motta komplett informasjon ved å sende henvendelse til E-mail: oce@oce.as Eller kontakt vår telefon for komplett informasjon på: 88 00 30 40

w w w. o c e a n - e n e r g y. n o

Den unike overflateenheten «The Storm Buoy»

JA, DETTE ER FREMTIDEN Og DET VIL JEg VÆRE MED PÅ, SEND KOMPLETT INFORMASJON TIL:

NAVN:

Adressate betaler for sending i Norge

Distribueres av Posten Norge

ADRESSE: POSTNR./STED: TLF./MAIL:

Ocean Energy AS Svarsending 8636 0097 Oslo

PÅ TIDE Å LÆRE AV NATUREN

EVIGHETSMASKINER: Tårnseilerne kan være i lufta sammenhengende i tre år uten stopp. Svein Kleven mener at vi bør lære mer av tårnseilerne og andre fugler om hvordan de spiller på lag med naturkreftene rundt seg, i stedet for å kjempe mot naturen. Foto: Wikimedia Commons

Av: Kjetil Haanes

I stedet for å kjempe mot naturkreftene, er ikke tiden kommet for å spille på lag med naturen? 32

N E T T N O I N N O VA S J O N

Dette spørsmålet stiller innovasjonsdirektør Svein Kleven ved Rolls-Royce Marine. - Se på svalene hvordan de manøvrer seg gjennom lufta når det blåser sterk vind. Til sterkere vind, til bedre. Svalene har en utforming som gir gode evner til å manøvrere og holde ut langvarig flyvning samtidig som de kan veksle mellom stadige glideflukter. - Kroppsformen gir grunnlag for svært effektiv flyvning, som koster 50 – 75 %

mindre for svalene enn for andre spurvefugler av tilsvarende størrelse, forklarer Kleven. L ÆR AV TÅ R N S E I L E R N E

Han har også merket seg at en tårnseiler kan være i luften i smått fantastiske tre år uten stopp. - Tårnseilerne utnytter aerodynamikken og energien i omgivelsene uten å kjempe mot.

«Jeg tror at vi har mistet noe vesentlig de siste åra, der fokuset har vært på å overvinne naturkreftene.» SVEIN KLEVEN ENERGIHØSTING: Svein Kleven mener at vi må bli flinkere til å høste, lagre og bruke energien som er i naturen, både i havet og i lufta. En av løsningene er å lagre denne energien på batteri. Foto: Kjetil Haanes

ENERGIFANGST: Rolls-Royce ser på en rekke muligheter for energifangst om bord i skip, blant annet ved å fange og lagre energien som blir frigitt gjennom vinjsutslepp av store torpedoanker. Skisse: Rolls-Royce

- Kanskje vi har noe å lære av å studere biologiske system og se hvordan energien i havmiljøet kan brukes på en effektiv måte? spør Kleven. Han viser til at det i flere tiår har vært utviklet teknologi, produkt og system for å sikre effektiv drift og operasjon i det maritime miljøet. Sikkerhet og miljøvennlighet har vært vesentlige drivere, i tillegg til de grunnleggende forutsetninger om økonomisk drift og avkastning på investert kapital. Denne utviklingen har i stor grad vært dominert av løsninger som kjemper mot naturkreftene og i mindre grad av løsninger som spiller på lag med naturkreftene. - Jeg tror at vi har mistet noe vesentlig de siste åra, der fokuset har vært på å overvinne naturkreftene, sier Kleven. D OB BELT OPP AV U TSTY R

I Rolls-Royce arbeider Kleven til daglig med innovasjonsløsninger rundt skipstyper og utstyr, og da spesielt innenfor offshore.

- Utviklingen har gått mot stadig større og mer effektivt utstyr med redundante løsninger for å sikre at man til enhver tid har et system som fungerer - om det skulle være utilsiktede driftsavbrudd på en motor, en thruster eller en annen kritisk komponent. - Se på de nyeste offshore spesialskipene. De skal gjerne ligge helt stille på en bestemt posisjon, og har gjerne flere sett med hovedmotorer, thrustere og annet utstyr for at de skal være sikret til enhver tid. Selv om disse fartøyene er fulle av avansert teknologi for å sikre effektiv operasjon og sikker drift, er det samtidig ingen effektiv utnyttelse av energien i havmiljøet de opererer i. K JEMPER M OT KR E F T E N E

Kleven viser til at det blant annet blir brukt masse energi for å ligge i rett posisjon. Tross mer avanserte systemløsninger, er det vanskelig å unngå at utstyret tidvis kjøres på lav last med tilhørende dårlig effektivitet.

I tillegg til stort energiforbruk for å ligge i rett posisjon, bruker skipene mye energi for å kjempe mot vind og store bølger når skipene forflytter seg. - Utstyret blir stadig større og mer komplekst. Spørsmålet er om det er lurt å fortsette slik, eller om det er bedre å ta et par skritt tilbake og tenke nytt? Kleven mener selv at svaret er et klart ja. Han mener også at løsningen i prinsippet er enkel. - Vi bør høste mye mer energi, lagre energien og deretter bruke den. T R O R PÅ B AT T E R I

Han viser til at en av utfordringene er at fartøyene ikke nødvendigvis trenger all energien på det tidspunkt det er mest effektivt å høste den. - En av løsningene er batteri, sier han. Rolls-Royce ser nå på en rekke muligheter

>>>> N E T T N O I N N O VA S J O N

BATTERITEST: Island Offshore-skipet «Island Crusader» blir det første til å teste ut den nye batteriløsningen. Foto: Island Offshore

>>>> for å høste og lagre energi, blant annet ved bruk av ny batteriteknologi. I ett av prosjektene har selskapet inngått samarbeid med en av de store batteriprodusentene. - Det er et skikkelig «race» mellom batteriaktørene på å utvikle gode nok batteri til slike formål. R A S K UTV IK L ING

Kleven mener at det er mulig å utvikle små batteri som kan lagre enorme mengder energi. - Utviklingen skjer svært raskt. Teknologien blir stadig bedre og produktene mer kostnadseffektive. Han viser til at det finnes mange muligheter for energifangst og energilagring om bord i fartøy. - Batteria vil være ideelle å bruke for å utvikle en mer effektiv reguleringsteknikk og for en mer stabil drift av dieselmotorene. Dette gir rom for energibesparelse og lavere utslipp av karbondioksid og annen forurensing.

N E T T N O I N N O VA S J O N

KA N STO P P E M OTO R E N E

Kleven mener også at en ved batteribruk kan redusere antall generatorer som er i drift. Ved generatorfeil, kan motorene likevel gå ved at man bruker energi fra batteriene. - Dette vil kunne gi likeverdig sikkerhet og redundans og samtidig være kostnadsbesparende. Han viser til at i dag går tidvis motorene på halv last, mens de er optimalt designet for å gå med 80 -90 prosent last. - Dette er uheldig. I tillegg ser vi ofte at flere motorer er i gang mens båtene ligger til kai, noe som gir forurensing i nærmiljøet. Med batteri tilgjengelig, kan motorene stoppes og det blir null forurensing fra motorene. MILJØN ØY T R A L E S KI P

Siste årene har batteridrevne biler kommet for fullt. Kleven mener at tiden er inne til å ta batteriteknologien om bord i skip. - Vi ser et stort potensiale i denne teknologien, en energi som kan knyttes opp til de

fleste komponentene på et skip. Men han mener at skip aldri vil kunne bli energinøytralt. - Men batteriene kan bidra til mer miljøvennlige og energieffektive skip, i tillegg til at det styrker lønnsomheten. T E ST PÅ I S L A N D C R U S A DE R

I sommer skal Rolls-Royce gjennomføre sin første fullskala test med den nye batteriteknologien. Dette skjer ved at Island Crusader, et av Island Offshore sine gassdrevne fartøy får om bord en kontainer for å teste ut den nye teknologien. - I denne testen vil man kunne koble inn batteridrift på spenningsnettet om bord, og man kan også måle besparelsene dette gir under skipets normale operasjoner. Oljeselskapet Lundin Norway er også involvert i prosjektet. - Så langt har vi møtt stor interesse fra de aktørene som har visst om prosjektet. Selv har vi stor tro på at dette er en løsning for framtida, der vi har lært av fortida, sier Svein Kleven.

This is different

The Vitality of fresh Scandinavian Salmon - preserved within hours of harvesting www.hofsethbiocare.no

HJEMMESEIER I KLIPPFISKMARKEDET Av: Ogne Øyehaug

N E T T N O I N N O VA S J O N

MOTSTRØMS: Vi har satset motstrøms, sier produksjonssjef Jan-Petter Dybvik i Dybvik AS. Kokk og selger Ole Christian Skogen (til høyre) har ansvaret for å klekke ut nye idéer og oppskrifter. Foto: Ogne Øyehaug

Midt på 90-tallet solgte klippfiskbedriften Dybvik 90 prosent av fisken sin til utlandet, og resten i Norge. I dag er det omvendt. >>>>

N E T T N O I N N O VA S J O N

INNPAKNING: Hele klippfisk eller store poser uten egen merking er ikke like fristende som forseggjort innpakning og mindre porsjoner. Det er klippfiskprodusenten Dybviks erfaring. Målet er å også komme seg ut og opp i eksportmarkedet. Foto: Ogne Øyehaug

>>>> - Vi har satset motstrøms, sier produksjonssjef Jan-Petter Dybvik i Dybvik AS på Fiskarstrand. Som en av de mellomstore klippfiskeksportørene tok han og brødrene Sindre og Jakob på 90-tallet et valg om å satse på det norske markedet. Måten de gjorde det på handlet mye om innpakning. I 1997 lanserte de Dybviks gryteklare klippfisk, utvannede og fryste klippfiskstykker - pakket i egen eske med logo på forsiden og oppskrift på baksiden. Så lettvint at du kunne legge fisken rett i gryta om du hadde det travelt. M ØYSOMMEL IG ARB EID

Gradvis har bedriften lansert nye varianter av klippfisken sin. Etter den utvannede og fryste varianten kom lignende innpakninger, med blant annet de fineste stykkene av to års lagret klippfisk (ikke utvannet). I vinter vant bedriften prisen «Årets matfunn», for en posepakket klippfisk for ovnsretter. Du legger fisken til utvanning om morgenen, så er den klar til matlaging når du kommer fra jobben. 38

N E T T N O I N N O VA S J O N

SORTERIN G: Klippfisken blir sortert for hånd før pakking. Foto: Ogne Øyehaug

Neste steg er få i gang av eksport av forbrukerpakningene. MER STAB I L DR I F T

Konsekvensen av satsingen på å pakke og presentere klippfisken på nye og mer forseggjorte måter, er at Dybvik i dag selger rundt 90 prosent av klippfisken sin i det norske markedet.

Det skipes fortsatt klippfisk i tradisjonell form ut til kunder i utlandet, men det er inntjeningen fra salget i norske butikker som sørger for at hjulene går rundt. Både salg og inntjening er blitt mye mer stabil i dag enn da bedriften var en typisk eksportbedrift, ifølge Jan-Petter Dybvik.

ENGASJERT BANK Ein bank som vil bety noko for næringslivet i Møre og Romsdal må by på meir enn berre pengar. Engasjerte og kompetente medarbeidarar som kjenner dei lokale forholda, gir dei beste råda. Vi høyrer til her.

SKAPER GROBOTN FOR KREATIVITETEN Av: Kjetil Haanes

SAMSPEL: Konsernsjef Gunvor Ulstein meiner at flat struktur og involvering frå alle tilsette er viktig for innovasjonskrafta. Her i samtale med forretningsutviklar Anne Hestflått og sjefsdesignar Øyvind Gjerde Kvamsvåg. Foto: Kjetil Haanes

Vi må aldri undervurdere innovasjonskrafta som ligg i den gode norske bedriftskulturen, meiner konsernsjef Gunvor Ulstein i Ulstein Group. - Flat struktur, opne dører og høgt under taket. Dette er typiske trekk for den tradisjonelle norske bedriftskulturen. Etter mitt syn er denne strukturen positiv for skaparkrafta. Innovasjon kjem ikkje av seg sjølv, seier Ulstein. - Eit styre kan ikkje berre vedta at bedrifta skal vere innovativ, og så skjer det. Derimot er det mogleg å ha system som er innovasjonsfremmande. - Spesielt har vi sett dette på Sunnmøre. Innovasjonen har skjedd i samspel mellom dei ulike aktørane. S A M SPEL OM X-BO W

Ulstein viser til utviklinga av X-Bow-en, 40

N E T T N O I N N O VA S J O N

den største innovative suksessen til Ulstein Group. - Denne utviklinga hadde truleg ikkje skjedd om vi ikkje hadde ein kultur der samspel mellom ulike aktørar var drivkrafta, slik som samspel med industridesignarar og Bourbon-reiarlaget. - Og sjå kva som skjedde etterpå. Alle andre kom med sine eigne baugløysingar. Vår innovasjon utløyste ny innovasjon hos andre.

skje, må dei også føle at dei vert involverte og er aktivt med i idéskapinga. - Alle har ei kreativ kraft i seg. Vi ønskjer å gi grobotn for denne krafta, slik at dei gode idéane vert følgde opp og nødvendige tiltak sette i verk. Gunvor Ulstein er opptatt av å leggje til rette for eit tett samspel mellom den erfaringsbaserte og den kompetansebaserte kunnskapen. - Vi treng begge deler.

U TN Y TTE P OT E N S I A L E T

G U L L M E D TO R E

Gunvor Ulstein seier at ho har lært mykje av faren Idar om kor viktig det er at alle tilsette opplever arbeidsdagen som meiningsfull og får utnytte potensialet sitt. For at det skal

Ho viser til at broren Tore Ulstein har doktorgrad i hydrodynamikk, men takka nei til ei akademisk karriere for å kome tilbake til Ulstein.

- Dette var gull for oss. Gjennom Tore vart det bygd solide bruer mellom erfaringskunnskapen vi sjølve sat på, og den kompetansebaserte kunnskapen vi hadde behov for. Slik vart det ikkje lenger noko stor barriere å ringje ein professor for å diskutere ei sak. Tore leia oppbygginga av designaktiviteten i nye Ulstein Group. - Han har i dag blant anna ansvar for Marknad & Innovasjon for å synleggjere vårt fokus på dette frå toppleiinga. Gunvor Ulstein meiner at satsinga rundt Høgskulen i Ålesund, Kunnskapsparken og NCE Maritime har vore viktig for at den maritime klynga på Sunnmøre skal halde posisjonen. - På starten av 1990-talet kom Arild Hervik ved Høgskolen i Molde med ei analyse som i kortheit sa at Møre og Romsdal hadde ein underutvikla infrastruktur på formalkompetanse. - No har vi dette på plass i langt større grad gjennom Campus Ålesund. S KA PANDE MØT ER

Gunvor Ulstein meiner også det er viktig å hente inspirasjon frå ulike miljø. Ulsteineigarane har lenge hatt eit nært forhold til International Institute for Management Development (IMD) i Lausanne. Ho seier

at dei tilsette vert oppmoda til å tenkje utradisjonelt og oppsøkje nye miljø. - Det er gjerne i grensesnittet mellom ulike menneske frå ulike miljø at innovasjon oppstår. - Å ha folk rundt seg som tenkjer likt med deg sjølv, kan vere hemmande for innovasjon og utvikling. - Vi må heile tida vere tidleg ute og teste ut det nye, og sjå korleis vi som bedrift kan nyttiggjere oss ny forsking og ny kunnskap. LÆ RT AV FA DE R E N

Gunvor Ulstein seier at også her har ho lært av faren Idar. - Ein gong vi var i New York, stod faderen i kø saman med masse 20-åringar i nesten ein halv dag. Dei skulle ha den første Iphonen som kom ut. - Faderen ville alltid teste ut det nye, nettopp for å sjå om det var noko som kunne vere interessant for konsernet. MEIR PÅ G A N G

Gunvor Ulstein seier at Ulstein Group har mykje spennande på gang. - Ja, vi vil om ikkje lenge introdusere nye løysingar som vi sjølve har god tru på. - Vi har som mål å utvikle den maritime klynga. Då må vi heile tida tenkje nytt.

«Eit styre kan ikkje berre vedta at bedrifta skal vere innovativ, og så skjer det.» GUNVOR ULSTEIN

INNOVASJON: Dette er innovasjon i praksis, meiner Gunvor Ulstein. Her oversikt over utviklinga av dei Ulstein-bygde skipa til Island Offshore i tiårsperioden frå 2005 til det siste som skal leverast i 2015. Skisse: Ulstein Group

N E T T N O I N N O VA S J O N

SEILSKIP UTEN SEIL Av: Ogne Øyehaug

Terje Lade drømmer om å revolusjonere skipsfarten med et seilskip. Uten seil.

I lokalene til maskineringsverkstedet på tidligere Liaaen verft programmerer Leif-Jarle Bjåstad hos modellverksted Shape fresemaskinen som skal frese ut den første modelltank-modellen av Terje Lades vindskip. Fresen jobber seg gjennom plastblokken, runde etter runde. Sakte formes en symmetrisk vingeprofil ut av den kjedelige firkanten. I full størrelse skal skipet være nesten 200 meter langt og romme 6900 biler. >>>>

N E T T N O I N N O VA S J O N

NYE TIDER: En skrogform som utnytter vinden og mer enn halverer drivstoffutgiftene håper ingeniør og utvikler Terje Lade blir å se på verdenshavene. I beste fall selger han den første produksjonslisensen neste år. Skisse: Lade AS

N E T T N O I N N O VA S J O N

>>>> S KR OGET ER SEIL E T

Det er delen i fresemaskinen som er selve seilet - eller vingen - på båten. Prinsippet er det samme som for en flyvinge, som er formet slik at det skapes undertrykk på oversiden når flyet settes i fart - et undertrykk som løfter flyet opp. På et vindskip skal undertrykket som oppstår på ene siden av skroget når skipet går i vinkel opp mot vinden, bidra til å dra skipet fremover. Effekten kommer selv om det er vindstille. Flyvere og seilere snakker om den relative vinden, vindeffekten i forhold til flyets eller seilbåtens fart. Det er den relative vinden som teller. Populært sagt øker den relative vinden jo fortere det går. - Den relative vinden er en avgjørende faktor innen design av fly, propeller og seilbåter. Men for bygging av handelsskip er dette en revolusjonerende måte å tenke på. Med inspirasjon fra flyindustri og seilermiljø er vindskipet designet for å utnytte vind til fremdrift, sier Lade. Skipet skal drives frem av en kombinasjon av vind og LNG (naturgass)-drevet fremdriftssystem. - Det starter skipet fra null og tar det opp i ønsket fart, slik at løftet som blir skapt utnyttes til fremdrift og sparer drivstoff. Det blir et dynamisk system som holder konstant fart på skipet, sier Lade. TR I MARAN-SKROG

Undervannsskroget er formet som en trimaran. Det stikker ikke dypt, men utbalanserer kreftene som virker på skroget over vann, slik at skipet ikke krenger i fart slik en vanlig seilbåt gjør. Like ved fresen står en nesten to meter lang modell som har vært brukt i vindtunellforsøk. Erfaringene derfra - og fra en rekke datasimuleringer - er brukt for å finpusse formen på modellen som skal brukes i modelltanken. Terje Lade har jobbet med å tegne superraske seilbåter helt siden 80-tallet. På et lager like ved Steinvågsbroen står en seilbåt han har bygget, snart klar for sjøsetting. Men den har ikke kommet på sjøen ennå, Lade har fått annet og større ting å tenke på. H E KTET PÅ FART

- Jeg har vært hektet på fart, men bekymringen for miljøet ble større enn hungeren etter fart, og da begynte jeg med vindskip, sier Terje Lade. Tanken om å kombinere vindkraft og

N E T T N O I N N O VA S J O N

moderne fartøy for å redusere drivstoffkostnaden er ikke ny. I 2008 vurderte et av Norges største fiskebåtrederi, Liegruppen ved Bergen, å bruke seil på ringnotskipet Libas. De skulle ha en kjempestor variant av kite-seilene som snøbrett- og skikjørere bruker på fjellet eller windsurfere bruker på sjøen. Tanken var å bruke seilet til å få ekstra trekkraft på transportetappen til og fra fiskefeltene. I Nederland har Dykstra Naval Architects tegnet et seildrevet lasteskip på 138 meter, beregnet for en marsjfart på 12 knop. Går det saktere, skal motorene slå inn. B A R E PÅ T E G N E B R E T T E T

Foreløpig er ikke idéene kommet lenger enn til tegnebrettet. Der vil Lades idé også være, men trolig ikke lenge. Etter at modellen som er frest ut hos Shape er ferdig testet, er tiden inne for en ny skalamodell i 8-9 meters lengde. Også den skal testes ut i løpet av 2014, samtidig som programvaren som skal styre båten og velge den mest økonomiske seilingsruten, utvikles. Når testene er gjort er tiden inne for å se om Lades Vindskip blir noe mer enn en idé. K LA R I 20 1 5

Går alt bra kan Lade selge et ferdig prosjekt i 2015. - Da er vi kommet så langt at vi har definert form og funksjon, og konseptet kan lisensieres til rederi og skipsverft, sier Lade. Det er bilskip og andre typer tørrlasteskip som er mest aktuelle for den nye skipstypen, mener han. Foreløpig har Lade holdt arbeidet på et relativt lavt budsjett, og jobbet ved siden av helt til i fjor. Han er majoritetseier i Lade as, og har med seg familiemedlemmer, industridesigneren Johan Verde og kineseren Harold Ko på eiersiden. Blant støttespillerne er Innovasjon Norge, som har bidratt med rundt en million kroner. Hittil er det brukt to års gratisarbeid og to millioner kroner på å utvikle båten, og Lade regner med at to millioner kroner til går med før de er i mål. PEN G ER Å S PA R E

Det er penger å spare på å seile smart. Kombinasjonen høye drivstoffpriser og den internasjonale finanskrisen fikk ledelsen i Höegh Autoliners til å gå i tenkeboksen i 2008. Rederiet er ett av verdens største bilskipsrederier, og driver cirka 60 bilskip i internasjonal trafikk.

Resultatet av tenkingen ble en rekke store og små tiltak for å redusere energiforbruket. De to viktigste var redusert fart og større skip. Men også rutevalg basert på vær og vindretning, lasting for å få skipet i best mulig balanse (trim), justering av maskineriet, bedre overvåking av begroing på skrog og propeller, og bedre ruteplanlegging var med å gjøre sitt. - Med prinsippet «mange bekker små danner en stor å», realiserte vi målbare forbedringer i størrelsesorden 25 prosent per transportert enhet fra 2008 til i dag, skriver Olav Sollie, leder for skipseiedivisjonen i Höegh Autoliners i en epost til NETT NO. B E DR E S KI P

Nå har Höegh Autoliners kommet så langt at det er på tide å se på selve skipet, med utgangspunkt i at skipene vil fortsette å operere med lavere fart enn de opprinnelig var designet for. Rederiet har identifisert potensiale for ytterligere drivstoffbesparelser ved skifte av bulb (undervannsskroget i baugen). Det første av rederiets skip som skal få ny bulb ligger til dokking i Kina. Med ny bulb-baug regner Sollie med at rederiet kan kutte energikostnaden med ytterligere fem prosent. Rederiet vurderer også å skifte ut propellene på flåten. Høegh har stilt data til rådighet for Lade, men ut over det er det bare snakk om å følge med på utviklingen, ifølge Sollie. Rederiet har valgt å bestille mer konvensjonelle design på skip det nå har under bygging, men tilpasse dem den kommende utvidelsen av Panamakanalen - som åpner for større skip. Det kan også bli aktuelt å erstatte tungolje med gassdrift som drivstoff i fremtiden.

HEKTET PÅ FART: Terje Lade har tegnet superraske seilbåter siden 80-tallet, men ble etter hvert mer opptatt av å overføre kunnskapen om vind og seiling til bygging av store handelsskip. Foto: Ogne Øyehaug

N E T T N O I N N O VA S J O N

ØL, ØL OG MERE ØL Av: Ogne Øyehaug

Småbryggeriene fyker frem der bryggerigigantene står i stampe. Øl er i vinden, og det er bryggere som Jørund Ringset i Trollbryggeriet i Liabygda som erobrer markedet.

Jørund Ringset står i en sky av damp og finjusterer kranen som styrer ølet gjennom kjøleapparatet. I år dobler han produksjonskapasiteten. Ølet fra Ringset og hans kollegaer i bryggeribransjen er blitt et trekkplaster for Frank Lunde i Eurosparbutikken på Moa. Ølet har fått mer hylleplass. I butikken sin har han rundt 250 ulike ølsorter, og det er de nye og små bryggeriene som seiler frem. - Vi selger mer og mer av de lokale. Folk er veldig opptatt av det - det selger pallevis, sier Lunde. KR E V ENDE Å DRIK K E

Det er ikke bare å bestille en halvliter 46

N E T T N O I N N O VA S J O N

på puben lenger. - Nei, du må vite hva du skal ha. Det er blitt et utrolig stort mangfold, sier Jørund Ringset. Han eier Trollbryggeriet i Liabygda 50/50 sammen med kompanjongen Kjartan Lied, og de har nettopp investert i nye bryggetanker for å øke kapasiteten. - Vi har måttet avvise kunder fordi vi ikke har greid å levere nok, sier Ringset. FU LL R U L L E PÅ L E S JA

Avvising har Frank Lunde opplevd hos Hubertus Johannes Huijs på Lesja. Lundes forsøk på å få tak i Huijs øl har så langt vært forgjeves. Nederlenderen, som driver

mikrobryggeri i Lesja Gjestgiveri sier han ikke klarer å lage nok. - Jeg må dessverre skuffe mange butikker, sier Huijs. Til sommeren flytter han inn i nye lokaler i Dovre kommune og øker årskapasiteten fra 17.000 til 50.000 liter. TRENGER FOLK

Utvidelser er regelen i denne bransjen. I 2013 solgte Trollbryggeriet i Liabygda 65.000 liter av sine ulike varianter av Slogen-øl. I år er målet 100.000 liter, men Ringset og Lied har utvidet kapasiteten slik at de kan levere 120.000 liter i året før de når taket.

STERK VEKST

Nye, små bryggerier har hatt en sterk vekst de siste tre årene. Småbryggeriene står for bare 2,2 prosent av den samlede norske ølproduksjonen, men i 2013 økte de omsetningen med 38 prosent. Det totale ølkonsumet steg med 1,5 prosent i 2013, etter å falt med til sammen 10 prosent i de fire foregående årene. Trenden med små bryggerier oppstod i USA for rundt 25 år siden. Vinmonopolet har monopol på sterkøl, øl med en alkoholandel på over 4,75 prosent. Øl er fortsatt er lite produkt i Vinmonopolets hyller, men det er ingen varegrupper som vokser raskere. Salget økte med 23 prosent i 2012 og 25 prosent til i 2013. Vinmonopolet hadde 68 ølsorter i hyllene i 2000. I 2013 var tallet 928 sorter. I alt ble det solgt 1,8 millioner liter øl på Vinmonopolet i 2013, hvorav 58 prosent kom fra norske bryggerier.

Kilde: Bryggeriforeningen/Vinmonopolet

2013 endte med et salg på 3,5 millioner kroner. Regnskapet er ikke klart ennå, men resultatet ble et «lite, koselig overskudd», ifølge Ringset. I år venter han å passere fem millioner kroner i omsetning med god margin. Det er blitt så mye å gjøre at det kan bli snakk om å doble arbeidsstokken. Til to. - Vi må nok til å tenke seriøst på å ansette en person til, sier Ringset. STOREBROR I FLORØ

Holder Trollbryggeriet farten, nærmer det seg en av pionérene i den nye ølbølgen, Kinn bryggeri i Florø. Fra under 300.000 kroner i omsetning i

2009, til ni millioner kroner i 2013, forteller at Kinn har lykkes i markedet. Overskuddet før skatt i 2012 passerte 800.000 kroner, mer enn det dobbelte av omsetningen i starten.

ting og har fått øynene opp for at mat og drikke ikke nødvendigvis trenger å være et kjedelig industriprodukt, som er billigst mulig. Dessuten har også folks kjøpekraft økt, sier Lothe.

N Y TT BYG G

VI N N E R PÅ P O L E T

I fjor og i år investerer Kinnbryggeriet for 6-7 millioner kroner i nytt bygg og utstyr. Kapasiteten er økt fra 4.000 til 20.000 liter i uken. Gründer og daglig leder Espen Lothe tror bryggerigigantenes storproduksjon og priskonkurranse har ryddet en nisje for slike som ham. - Folk er veldig sugne på å smake nye

Blant Vinmonopolets sterkøltilbud (øl med over 4,75 prosent alkoholkonsentrasjon) er sju av de 25 mest solgte ølslagene laget av norske småbryggerier. Nestoren blant de nye bryggeriene, selskapet med det lange navnet Nøgne Ø Det kompromissløse bryggeri as, har til >>>> N E T T N O I N N O VA S J O N

UTVIDER: Jørund Ringset i Trollbryggeriet har nettopp utvidet produksjonskapasiteten, og vurdere å ansette en medhjelper. Utvidelser er regelen for de små bryggeriene. Foto: Ogne Øyehaug

>>>> og med klart å klatre helt opp på fjerdeplass på bestselgerlisten med ett av sine merker. Trollbryggeriet har nettopp fått sitt første sterkøl inn i Vinmonopolets hyller. Vinmonopolet tilbyr små bryggerier en inngang til markedet over hele landet, ved at alle som er godkjent som sterkølprodusenter kan få plass i hyllene, eller i det minste plass i bestillingslisten. Slår ølet an, får produsenten mer plass. - Det begynte å røre på seg i 2007, sier informasjonssjef Jens Nordahl i Vinmonopolet. 48

N E T T N O I N N O VA S J O N

Nordahl mener to trender slår ut til småbryggerienes fordel. Den ene er interessen for kortreist mat og drikke. Den andre er at folk fortrekker svakere typer alkohol. S OLGTE 4 5 F L A S KE R

Stein Harald Døving i Norddal er foreløpig den ferskeste av ølbryggerne på Nordvestlandet som satser på å gjøre butikk av en gammel interesse. Døving har gjort geitefjøsen hjemme på gården om til bryggerilokale. Siste helgen i januar solgte han rundt 45 av de første

800 flaskene sterkøl han har brygget for kommersielle formål. Nå er han i gang, neste år er målet at Tonga Gardsbryggeri skal passere 5.000 liter, slik at han passerer grensen for å bli medlem i bryggeriforeningen. Nye bryggerier er også på vei. Ifølge Innovasjon Norge i Møre og Romsdal har to nye bryggeriprosjekter på Sunnmøre fått støtte til å komme i gang, og flere andre sysler også med planer. - Interessen er økende, det er helt klart, sier Bjarne Øygard i Innovasjon Norge.

K A M P A N J E W W W

O R H Y B M S I U F S

M A E H Y A O K T O O

M C I A R C M A V I S

U E @ G Å V E S I K O

N R R L O L R T K R S

I E A G R N W A L I I

K D C P A D A N I S A

A E E R C E P J N E L

S S R I E L P E G S E

FINN FREM EN PENN

Engasjert byrå søker engasjert kunde

I . X R R E I D E M

O G N O M D Ø M M E A

N N O R Å D G I V E ®

ETTERLYSER STØRRE DRISTIGHET I OLJEBRANSJEN Av: Ogne Øyehaug

Oljebransjen er altfor redd for å ta store teknologiske sprang. Den må blir dristigere, mener Schlumberger-sjef Pål Kibsgaard-Petersen.

- Vi er ikke dyktige nok til å ha høy nok rate på innovasjon, sammenlignet med andre industrier, sier toppsjefen i det verdensomspennende oljeserviceselskapet Schlumberger, ålesunderen Pål Kibsgaard-Petersen. Ingen nordmann har nådd en mektigere internasjonal posisjon i oljebransjen enn Kibsgaard-Petersen. Jobben er også godt betalt, 139 millioner kroner i lønn og andre ytelser i fjor. Han leder et selskap med et svimlende budsjett for å utvikle nye produkter og løsninger i norsk målestokk: Bare i fjor brukte Schlumberger syv milliarder kroner på forskning og utvikling. I august 2011 tok han over som konsern-

N E T T N O I N N O VA S J O N

sjef etter Andrew Gould og ble sjef for et selskap med 123.000 ansatte i 85 land. 3.900 av dem jobber i Schlumbergers 48 norske bedrifter. Selskapet er ikke et oljeselskap, men bortsett fra å eie oljefelt og lisenser, gjør Schlumberger alt et oljeselskap gjør, fra å lete til å utvinne olje. MÅ G JØR E STO R E E N DR I N G E R

Om to år er Schlumberger 90 år, og får Kibsgaard-Petersen det som han vil, blir det blir det store endringer fremover. -Industrien er ganske konservativ. Hvis det er en måte å gjøre ting på som er funnet å være akseptabel, så har vel det vært greit nok, sier han, og understreker at karakteris-

tikken også gjelder selskapet han selv leder. Stigende kostnader i både lete- og produksjonsfasen gjør det nødvendig å tenke nytt og utvikle ny teknologi. - Da mener jeg ikke teknologi som er litt bedre eller litt billigere enn det vi hadde før, men der du har stilt spørsmål ved det fundamentale og har kommet opp med noe helt nytt, sier han. FIRE MÅL

Evnen til å ta store teknologiske sprang er det første av fire mål Kibsgaard-Petersen mener Schlumberger spesielt, og oljebransjen generelt, må nå for å presse kostnadene ned.

MÅ NYTENKE: Kostnadspress gjør at oljebransjen må tørre å satse på store teknologiske sprang, mener Schlumberger-sjef Pål Kibsgaard-Petersen. Foto: Magne Otterdal

Mål nummer to er å heve kvaliteten på arbeidet. Feil koster, færre feil koster mindre. - Der ligger oljebransjen betraktelig bak andre industrier, som bil- og flyindustrien, sier han. Mål nummer tre er økt effektivitet. Det betyr mer standardisering. Mål nummer fire er mer integrasjon. Kibsgaard-Petersen mener det er gevinster å hente ved å samle større deler av ansvaret for ett oppdrag i en hånd. Schlumberger har fjorten ulike produktlinjer som alle har som oppgave å bli best i verden på sitt felt. Det innebærer også å investere i forskning og utvikling, og i

opplæring og utvikling av de ansatte. R OS ER N O R G E

Men selskapet jakter også på å utnytte størrelsen og mangfoldet til å hente og utvikle kunnskap på tvers at de ulike produktlinjene. Det er jobben til den femtende produktlinjen, sier Kibsgaard-Petersen. - Integrasjonsproduktlinjen har ansvaret for kompetansen til å bringe sammen de delene av selskapet som er involvert i ulike typer arbeidsprosesser, sier han. Han roser Norge for et høyt nivå på forskning og innovasjon. - Det som er gjort veldig bra i Norge, er at man har klart å etablere et forsk-

nings- og utviklingsmiljø som gir grobunn for nye selskaper. Enkelte av dem blir kjøpt opp, andre utvikler seg til å bli selvstendige selskaper som står på egne ben. Med tanke på teknologi og innovasjon er Norge et marked vi følger veldig tett, sier Kibsgaard-Petersen. Høyt norsk kostnadsnivå har heller ikke skremt Schlumberger fra å jakte på norske oppkjøpskandidater. - Vi har kjøpt en rekke selskaper i Norge de siste årene. Mange av selskapene vi har kjøpt opp er ”start up”-selskaper der det har vært veldig god nytenkning, og der de har klart å fått idéen ut til noe som kan gjøres kommersielt. >>>> N E T T N O I N N O VA S J O N

PÅL KIBSGAARD-PETERSEN

Født i Ålesund i 1967, sønn av Liv og Per Kibsgaard-Petersen. Sivilingeniør i petroleumsteknologi fra Norges tekniske høyskole i Trondheim. Overtok som konsernsjef i oljeserviceselskapet Schlumberger etter Andrew Gould i august 2011. Bor Houston. Gift og har fire barn. Kom til Schlumberger i 1997, som reservoaringeniør i Saudi-Arabia, senere regiondirektør i Kazakhstan. Har hatt en rekke ledende stillinger i selskapet.

>>>> Der går vi inn og kjøper opp til en pris de er villige til å selge for, og fordi vi har et så massivt nedslagsfelt på verdensbasis, kan vi skape verdier ut over det vi betaler, sier Kibsgaard-Petersen. A DVARER MOT FOR N ØY D HET

Samtidig advarer han den maritime klyngen på Nordvestlandet mot å hvile på laurbærene. Arbeidet med å utvikle en levedyktig næringsklynge tar aldri slutt. - Man blir aldri ferdig med det her. Hvis man skal være ledende på teknologi så er det en kontinuerlig prosess, der man må fortsette å investere både når det gjelder kompetanse, folk og teknologi. Det er den samme utfordringen vi har som selskap, sier han. Den maritime klyngen i nordvest må bare fortsette å skape grobunn for nye selskaper ved å investere i utdanning, teknologi og kompetanse. - Da får du selskap som blir etablert, du 52

N E T T N O I N N O VA S J O N

får dynamikk, og det kommer en industri på toppen av det du setter opp. Det som er viktig er å bare fortsette å legge forholdene til rette for en videreføring av det som er gjort, sier han. R ETT FR A S KO L E B E N KE N

Schlumberger er kjent for å satse på å rekruttere folk rett fra skolebenken. Selv om Kibsgaard-Petersen var innom ExxonMobil noen år før han kom inn i Schlumberger i 1997, har han stor tro på Schlumberger-modellen. Ingeniører og andre som satser på å gjøre en lederkarriere i selskapet må gjennom en omfattende prosess. - Vi gjør det fordi vi har vår egen filosofi med tanke på hvilken trening de trenger for å gjøre en jobb for oss, som vi er tilfreds med. De som kommer innenfor må regne med en trenings- og opplæringsperiode på nesten ett år. Først er de på opplæring ute i felt, så er de inne på et av oljeservicegigantens treningssenter for intens kursing og flere eksamener.

- Det er tøffe uker, med eksamener. Der er en standard, og hvis du ikke passerer den standarden da er det ut, sier Kibsgaard-Petersen. Stresset er en del av poenget. - Det er en del av utvelgelsene går litt på å se hvordan folk håndterer stress. Vi får en oversikt over hva folk er kapable til å gjøre og hva folk er interessert i å gjøre, for dette er ikke en jobb for alle, sier han. Etter ni-ti måneder er de ferske Schlumbergeransatte klar for å jobbe på egenhånd, med gradvis mer utfordrende oppgaver. Etter tre til fem år ute i felten, er grunnlaget lagt for en kontorjobb. - Da fortsetter vi å investere i vedkommende med tanke på trening og utvikling. Vi utfordrer deretter med tanke på flytting. Det å kunne være effektiv i den kulturen du kjenner, er veldig forskjellig fra å være effektiv i en kultur du overhode ikke kjenner. Det er viktig for oss at folk i organisasjonen har kjennskap til mange kulturer, sier han.

Det beste svaret på nye utfordringer

Stad Scotsman – det første UT-fartøyet – ble overlevert i 1974.

Rolls-Royce utvikler design, produkter og systemløsninger

med UT-design – UT 704 – ble satt i arbeid. Det har skjedd

som gjør redere og mannskap over hele verden i stand til å

svært mye fra UT 704 til UT 777, som vi nå designer og utstyrer

løse stadig større oppgaver på bedre og mindre miljø-

for Island Offshore. Men begge ble til for å løse nye store

belastende måter. I år er det 40 år siden det første fartøyet

utfordringer.

www.rolls-royce.com

Trusted to deliver excellence

PÅ FØRSTE KLASSE PÅ SISTE REIS Av: Jann Flatval

«Det handlar om å frakte mest muleg levande fisk til lågast muleg kostnad, utan at det går på bekostning av kvalitet eller fiskevelferd.» B R Ø N N BÅT R E IA R O L AV R E M ØY REIARAR: Søskena og brønnbåtreiarane Kristin og Olav Remøy testar ut Havyard si nye bruløysing. Totalt er det satsa 250 millionar kroner på den nye båten. Foto: Jann Flatval

Olav Remøy meiner dei har skapt ein vinnar i brønnbåtmarknaden med det nye brønnbåtdesignet til Havyard, kalla Havyard 587. Remøy har sjølv vore sterkt involvert i utviklinga av det nye designet, gjennom eit innovativt trekantsamarbeid mellom Herøy-selskapa Fosnavaag Shipping, Havyard og MMC. Prototypen av det nye designet, brønnbåten Stormy, blei levert til Fosnavaag Shipping i slutten av mars. På det tidspunktet hadde Havyard allereie fått kontrakt på levering av eit tilsvarande farty til eit av dei andre leiande brønnbåtselskapa i Norge, 54

N E T T N O I N N O VA S J O N

Norsk Fisketransport. Olav Remøy fryktar ikkje at dei to båtane skal bli åleine med dette designet, der det er tankutforminga og systema rundt som utgjer den store skilnaden mellom Stormy-systemet og tanksystemet som til no har vore einerådande på brønnbåtar. - Både i oppdrettarmiljøet og frå andre aktørar i næringa har prosjektet vore følgd med argusauge. Interessa for det vi styrer med har vore utruleg stor, fortel Remøy, som trur Havyard med god grunn kan snakke om eit gjennombrot i brønnbåtmarknaden. Etter oppkjøpet av MMC har Havyard

fått hand om det meste av teknologikjeda med det som ifylgje Remøy er verdas mest effektive og miljøvenlege brønnbåtdesign. SY L I N DE R F O R M A TA N KA R

Trass i at systemet med sylinderforma fisketankar har vore på marknaden heilt sidan bygginga av Viktoria Lady i 2007, er det ingen andre som har satsa på det same før Olav Remøy tok til å emne på Fosnavaag Shipping sitt fyrste nybyggingsprosjekt. - Systemvalet har eg vore klar på heile vegen, seier Remøy, som på bakgrunn av erfaringar med drift av brønnbåten Viktoria

MOTSTRAUMS: Den 84,6 meter lange brønnbåten Stormy vart overlevert til Fosnavaag Shipping 29. mars i år. På denne båten sym laksen mot straumen i tre runde tankar på si siste reise. Foto: Havyard

Lady har vore med å vidareutvikle systemet i høve til framtidas krav. F I S KEV EL FERD I FO KU S

Frakta i runde tankar kan laksen symje motstraums heile vegen til slakteriet. Dette er den enkle, men likevel så store skilnaden som set heilt ny standard for miljøvenleg og skånsam transport av levande fisk. Ifylgje Remøy har fiskevelferd og miljø gått som ein raud tråd gjennom heile prosjekteringa. Filosofien bak valet av sylinderforma tankar er ikkje meir innvikla enn det klare konkurransefortrinnet som ligg i

å kunne levere ustressa fisk i god kondisjon fram til slakting. Det effektive filtrerings- og vatnbehandlingsutstyret gjer Stormy i stand til å drive lukka transport over langt større avstandar enn båtar med tilsvarande tonnasje. Basert på signala som er kome både frå oppdrettarhald og frå styresmaktene, er Remøy overbevist om at i framtida blir det lukka frakt som vil gjelde for levande fisk. - Å halde kvaliteten på vatnet over tid er det mest krevjande, og denne standarden har vi jobba mykje med for å heve, seier han.

Leif Gjelseth, som er leiar for Havyard sitt nye forretningsområde Fish handling & refrigeration (tidlegare MMC) fortel at dei har gått vitskapleg til verks og har hatt eit tett samarbeid med forskingsmiljø og miljø med høg kompetanse på fiskevelferd og vatnkvalitet. 40 PROSENT MEIR FISK

Resultatet har blitt eit system med ein vatnkvalitet som tilseier at fisketettheita i tankane kan aukast frå 14 til 20 prosent. >>>> N E T T N O I N N O VA S J O N

PLANLEGGING: Trekantsamarbeid mellom reiar Olav Remøy, designar Kjetil Myren og MMC-sjef Leif Gjelseth. Foto: Jann Flatval

>>>> Det betyr at Stormy kan frakte 40 prosent meir fisk enn båtar med same tankvolumet, og får tilsvarande mindre vatn som skal kjølast ned.

muleg volum, har vi hatt fokus på korleis båten skulle gjerast meir effektiv og miljøvenleg, og istand til å frakte meir fisk med bruk av mindre energi. - Dette meiner eg Stormy vil bevise at vi har lukkast med, seier Remøy.

125.000 L AKSAR

TR EN G F O R N Y I N G

Denne auken i fisketettleiken gjer at Stormy, trass i 1.250 kubikkmeter mindre tankvolum, kan frakte om lag same mengde fisk som verdas største brønnbåt. Det vil seie om lag 500 tonn med full last, eller 125.000 fisk basert på fire kilo slaktevekt. - I staden for å tenke berre på størst

Den norske brønnbåtflåten består i dag av om lag 65 båtar med eit samla volum på 55-60.000 tonn. Trass i den store nybyggingsaktiviteten som har vore dei seinare åra, forventar Remøy at fornyinga vil halde seg på eit høgt nivå også i åra som kjem.

N E T T N O I N N O VA S J O N

Dette forklarar han ikkje berre med den forventa volumveksten, men like mykje som eit resultat av stadig skjerpa krav til transport av levande fisk. Om båtane skal brukast meir til behandling av fisk, er også dette noko som vil krevje auka kapasitet. - Eg vil tru at designet vi har utvikla, vil gi Havyard eit godt kort i konkurransen om dei framtidige brønnbåtoppdraga, seier Remøy.

foto: Geir Mogen

REVISJON SKATT & AVGIFT RÅDGIVNING FORETAKSSERVICE

BDO ET BEVISST VALG Vi er utfordreren i vår bransje. Vår strategi med lokal forankring og partnernærhet til kundene har bidratt sterkt til vår suksess. I dag er vi 1 200 ansatte, fordelt på 67 kontor over hele landet, og vi vokser stadig. Nære og gode kunderelasjoner gjør det mulig å være fleksible, løsningsorienterte og reaksjonsdyktige i samarbeidet med kundene. For mer informasjon om BDO, kontakt en av våre partnere: Ulsteinvik Tlf.: 70 01 81 81 ulsteinvik@bdo.no

Ålesund/Brattvåg Tlf.: 70 20 95 90 brattvag@bdo.no

Ålesund Tlf.: 70 17 88 80 alesund@bdo.no

– Thor Martin Eidem – Eldar Zahl – Einar Giljarhus Løkken

– Erik Langlo-Johansen – Audun Halsen

– Ole Martin Sæter

www.bdo.no

INNOVASJONSDOKTEREN Av: Ivar Myklebust Longvastøl

- Det er forskjell på ein oppfinnar og ein entreprenør. Ein oppfinnar har ein idé, ein entreprenør tek idéen over til handling, seier Jesper M. Ganc-Petersen. Den danske legen fortel at han alltid har hatt ein sterk entreprenør i seg. Han og kona kom til Gloppen legekontor for åtte år sidan – og oppdaga at dei tilsette på legekontoret brukte mykje tid på betaling og fordeling av inntekter mellom lege, legekontor og det offentlege. Og på oppfølging, innkrevjing, purring og rekneskap. Kven har ikkje sete hos legen og sett medisinaren rote i lommeboka etter vekslepengar, eller i ei krukke på pulten til legesekretæren? TI M E TO T REAT

- ”Time to treat”, seier Jesper M. Ganc-Petersen, 39 år og framleis busett mellom frukthagar og pelsdyrgardar på Vereide i Gloppen. M-en står for Melin og har gitt namn til selskapet som i 2013 passerte 60 millionar kroner i inntekter. Nedst på heimesida til Melin Medical går ein teljar som illustrerer kor mykje tid personalet på norske legekontor har spart på å bruke betalingsterminalen frå Sandane. - Vi har frigitt 500 årsverk, og det er eit forsiktig anslag, seier Ganc-Petersen. Han tek då utgangspunkt i at ein lege behandlar i snitt 20 pasienter per dag – og 58

N E T T N O I N N O VA S J O N

tidlegare brukte tre minutt per pasient på betaling og byråkrati. - Og arbeidsmiljøet har blitt betre og sjukefråværet går ned. Målet er å gjere helsesektoren betre. Vi er pasientens representant. Det er litt «show» å få til noko som politikarar og byråkratar ikkje har klart på 25 år. Vi starta utan ei krone i lomma, seier han. U TV IK LA F R Å I N N S I DA

- Nøkkelen til suksessen er at dette er utvikla frå innsida, slik at lege, legesekretær og sjukepleiar kan bruke tid på pasienten, seier Ingvill Hestenes (34), som kom frå leiarstilling i Sparebanken Sogn og Fjordane til Melin i januar 2013, først som økonomisjef og frå september som dagleg leiar. Melin har utvikla tilsvarande terminalar for tannlegane, og jobbar også mot andre yrkesgrupper i helsesektoren. Terminalane er knytte direkte opp mot journalsystema slik at det ikkje er nødvendig med nye program og omfattande opplæring. Jesper M. Ganc-Petersen har slutta som lege i kommunehelsetenesta og jobbar på heiltid med utvikling av nye prosjekt. Med hovudet og PC-en fullt av idéar og planar –

både lokalt og internasjonalt. Då NETT NO snakka med han i byrjinga av april, deltok han på ein verdskongress for helse-IT i Nice. - No kallar eg meg innovasjonsdokter, seier han i spøkefullt alvor. U N N G Å R DU M M E P E N G AR

- Men korleis utvikle ein god idé til ein levedyktig forretningsplan og ei bedrift som er oppe og går? - Du må ha visjonen og tiltrekke deg dei rette menneska. I Norge tener svært mange 500.000 kroner glatt og det kan bli ei sovepute. Du må finne dei som vil gjere noko for å gagne samfunnet, seier han. - Korleis få tilgang på kapital, mange gründerar er redde for å sleppe til investorar utanfrå? - Du må unngå ”stupid money” og finne ”clever money” hos dyktige folk som du kan stole på, seier Ganc-Petersen. Den største investoren fann han i Kjetil Myrlid Aasen (40), eigar og dagleg leiar av Bergen Sports Consulting AS som investerer i ulike bransjar. >>>>

KOM, SÅG: Og gjorde noko med det. Jesper Melin Ganc-Petersen kom til Gloppen legekontor for åtte år sidan. - Vi har frigitt 500 årsverk, og det er eit forsiktig anslag, seier innovasjonsdokteren. Foto: Melin Medical

MELIN MEDICAL AS

Melin Medical AS vart etablert i 2010. Lege, gründer og hovudaksjonær Jesper Melin Ganc-Petersen i Gloppen har utvikla ei ny betalingsløysing for helsevesenet. Betalingsautomatane står i dag på 800 norske legekontor og omfattar 5.500 legar. Selskapet er i full gang med å utvikle liknande løysingar for tannlegar, kiropraktorar, fysioterapeutar og psykologar. Melin Medical har kring 50 tilsette, med hovudkontor på Sandane (10), sal, kundeservice og IT-avdeling i Oslo (30) og åtte tilsette i dotterselskapet Melin Collectors på Hønefoss som følgjer opp og krev inn ubetalte rekningar. Selskapet auka omsetnaden frå ein million kroner i 2011, til 31 millionar i 2012 (med eit lite overskot) og dobla inntektene ytterlegare til over 60 millionar kroner i 2013. Melin Medical fekk Sparebanken Sogn og Fjordane sin nyskapingspris i fjor og er innstilt til Signal-prisen frå Innovasjon Norge.

«Viss det går vår veg, kan vi bli 50-60 tilsette på Sandane.» JESPER MELIN GANC-PETERSEN

N E T T N O I N N O VA S J O N

AUTOMATISK: Melin Medical eig automatane og leiger dei ut til 800 norske legekontor. Produserte i Danmark - med universell utforming. Foto: Melin Medical

>>>> At Aasen kjem frå Sandane, er patriot og har sans for ei god investering i heimbygda, gjorde ikkje valet dårlegare. Aasen har i dag ein eigarpost på 30,24 prosent i Melin Medical AS. TE STMIL JØ I NORDFJOR D

Jesper M. Ganc-Petersen ønskjer å utvikle Nordfjordregionen til eit testmiljø for helseteknologi i Norge. Mykje av infrastrukturen er allereie på plass, seier han, og viser til at Gloppen legesenter truleg er det mest høgteknologiske i sitt slag i Norge. - Kommunen er veldig positiv til det vi gjer her, understrekar han. Ganc-Petersen lovar ei rivande utvikling dei neste åra, og seier at «om eit år 60

N E T T N O I N N O VA S J O N

vil vi vere kjende for noko heilt anna enn det vi er i dag». Planane går også ut over landegrensene. - Der er enorme mulegheiter innanfor standardisering i helsevesenet, og det er vi som jobbar der – og ikkje politikarane – som veit korleis det heng saman. Avgjerda om å byggje konsernfunksjonar på Sandane vart teken i fjor, og i september vart hovudkontoret flytta frå Oslo. Mellom anna gjer videokonferanseutstyret frå måløyselskapet Videonor det enklare å halde til i distriktet. - Viss det går vår veg, kan vi bli 50-60 tilsette på Sandane, seier den energiske innovasjonsdokteren.

«Vi har frigitt 500 årsverk, og det er eit forsiktig anslag.» JESPER MELIN GANC-PETERSEN

SPIRIT OF INNOVATION

ULSTEIN er opptatt av å skape morgondagens løysingar for berekraftige marine operasjonar. Vi tilbyr kostnadseffektive, sikre og pålitelege produkt og tenester til aktørar som tenker heilheitleg og langsiktig. Gjennom satsing på innovasjon, kompetanse og fokus på kvalitet, ønskjer vi å levere meirverdi til våre kundar.

Innovation

Expertise

Quality

Added value

www.ulstein.com

UlsteinGroup

Ulstein

HAR OCEAN ENERGY FUNNE LØYSINGA?

EIT BØLGJEKRAFTVERK SOM DYKKAR Av: Kjetil Haanes

Dei meiner at dei har løyst problemet med at bølgjekraftverk havarerer i ekstremvêr; når uvêret kjem, så dykkar dei flytande bøyene under til uvêret er over. - Ja, vi trur vi har funne løysinga, seier oppfinnar og styreleiar Tov Westby frå Ullern i Oslo. - Ja, eg har tenkt bølgjekraftverk i fleire tiår. Det gjekk lang tid før vi kom på det geniale – å dykke under for uvêret, seier Asbjørn Skotte frå Sjøholt. Dei to forretningskompanjongane er drivkreftene i Ocean Energy, Westby som oppfinnar, styreleiar og nest største aksjonær, Skotte som dagleg leiar og hovedaksjonær gjennom selskapet Greentech Resources. Hittil har alle forsøk med bølgjekraftverk havarert, rett og slett fordi flytebøyene ikkje har tolt ekstremvêr. Det har vorte svidd 62

N E T T N O I N N O VA S J O N

av fleire hundre millionar kroner på ulike havarerte prosjekt. Sjølv har Ocean Energy svidd av rundt seks millionar kroner sidan oppstarten i 2007. No jaktar selskapet 7,5 millionar friske kroner gjennom ein folkeemisjon, men slit med responsen. - Ja, det går tregt. Investorane er skeptiske etter så mange mislukka forsøk. Men Westby og Skotte er sikre på at The Storm Buoy - stormbøya – er løysinga. Og dei har fått med seg sunnmørske interessentar. Ålesund Kunnskapspark er tungt inne på eigarsida, Kongsberg Evotec skal levere vinsjesystem til testbøyene, medan Westplast på Leinøy har vore med på å

utvikle sjølve bøyeløysinga. S KO R P E N H A R T R UA

Dagleg leiar Hallgeir Skorpen i Westplast har tru på konseptet. - Ja, dette er muleg å få til. Vi har utfordringar, men ikkje verre enn kva vi kan løyse. Skorpen har bygt ei prototype av flytebøya i komposittmateriale, ei bøye som ser mest ut som ein flygande tallerken. Denne bøya skal han i første omgang teste i sjøen ved Westpast-anlegget. - Vi kjem til å leike oss litt her framover, køyre bøya ned i stygt vêr og ta den opp att når vêret har roa seg.

OPTIMISTAR: Tov Westby frå Ullern og Asbjøran Skotte frå Sjøholt meiner at dei har funne løysinga på at alle tidlegare forsøk med bølgjekraftverk har havarert; dei har utvikla ei flytebøye som dukkar i ekstremvêr. Her ei testbøye som skal testast ved Westplast på Leinøya. Foto: Kjetil Haanes

«Det er på Kanariøyane vi trur det store gjennombrotet kjem.» TOV WESTBY

Systemet for neddykking er eigentleg enkelt. - Dette vert gjort ved at ventilane til ballasttankane i bøyene opnar seg og tek inn vatn, slik at ei vinsjeanordning dreg bøya rundt ti meter ned under overflata, langt nok til å at ein går klar vind og store bølgjer ved havoverflata medan uvêret pågår. - Når stormen er over, vert trykket i vinsja letta gjennom fjernstyring, og bøya stig til overflata att, seier Skorpen. TE ST V ED RUNDE M ILJØS EN TER

Planen er at det så snart finansieringa er på plass, skal det gjennomførast fullskala testing ved Runde Miljøsenter med ei bøye

STORM BUOY: Eit tverrsnittet av Ocean Energy si nedsenkbare og patenterte flytebøy i plast. Inne i den 3,5 meter breie bøya er det ei sensorstyrt vinsj. Skisse: Ocean Energy

i full størrelse knytt med offshorevinsj til ein botnmontert generator. Senteret har fått Kystverket si godkjenning på å teste bøya på innsida av Treholmane, nokre skjer som ligg med god utsikt frå miljøsenteret. - Dette er ein ideell plass å teste bøya på, seier dagleg leiar Nils Roar Hareide ved miljøsenteret. Senteret har vore involvert i fleire mislukka forsøk med andre bølgjekraftverk. Mellom anna havarerte, bokstaveleg tala, ei satsing der svenske Vattenfall var tungt inne. Men Hareide meiner det er viktig å ikkje gi opp. - Slikt utviklingsarbeid tek tid. Vi må berre halde fram med å prøve oss fram, til

vi får eit godt nok resultat. Det kan absolutt skje no, seier han. S E R M OT KA N A R I ØYA N E

Med dagens lave norske kraftprisar meiner Hareide at det er utfordrande å få bølgjekraft til å løne seg i Norge, men han meiner det finst mange andre stader der bølgjekraft vil vere svært interessant. - Mellom anna vil Kanariøyane vere ein ideell stad å starte. Der er det mykje folk, svært høg straumpris og stort behov for meir energi.

>>>> N E T T N O I N N O VA S J O N

RUNDE: På innsida av Treholmane (i bakgrunnen) på nordsida av Runde, skal testen med dei nye nedsenkbare stormbøyene foregå. Tov Westby (t.v.) og Asbjørn Skotte i Ocean Energy har inngått samarbeid med Runde Miljøsenter og Nils Roar Hareide (t.h). Foto: Kjetil Haanes

>>>>

«Vi meiner at her har vi funne dei beste samarbeidspartnerane vi kunne få.» ASBJØRN SKOT TE

Og nettopp Kanariøyane er også plukka ut av Ocean Energy som eit satsingsområde. Parallelt med at det skal gjerast testar ved Runde Miljøsenter, skal det gjennomførast tilsvarande testar i regi av Plocan, det spanske havforskingsinstituttet. Plocan ønskjer å satse på bølgjekraft som eit alternativ til dyre dieselaggregat og til store vindmølleparkar, som verken fastbuande eller turistar på Gran Canaria synst så godt om. - Om vårt system fungerer tilfredsstillande, kan det vere snakk om å utplassere 64

N E T T N O I N N O VA S J O N

bølgjekraftverk som produserer 200 MW energi årleg. I så fall trengst det 8.000 av Ocean Energy sine stormbøyer. - Det er på Kanariøyane vi trur det store gjennombrotet kjem, seier Tov Westby. SV EN S K G E N E R ATO R

For testen hos Plocan søkjer no Ocean Energy om spesielle EU-midlar, slik at testen kan gjerast saman med partnerar. - Vi håpar midlane er tilgjengelege tidleg i 2015, slik at testen hos Plocan kan starte sommaren 2015. Westby opplyser at selskapet har fått utvikla software som optimaliserer neddykkinga, og som også korrigerer for tidevass-skilnader, slik at det kan produserast mest muleg kraft. For sjølve generatoren som er knytt til kvar bøye gjennom ei vinsj, samarbeider Ocean Energy med selskapet Seabased AB, med utspring i Uppsala Universitetet i Sverige. Seabased har utvikla ein lineærgenerator for direkte induksjon av energi utan andre mekaniske komponentar. Bøya på overflata følgjer bølgjene, og energien som vert

skapt i denne bølgjebevegelsen vert overført gjennom ein stram wire til generatoren som står på botnen. - Ei ideell løysing, som no vert uttesta i stor skala i Lysekil, seier Westby som opplyser at generatoren vert hermetisk lukka inne i eit monteringsrør fylt med nitrogen, for å unngå rustangrep inne i generatoren. - Tidlegare har rust og vedlikehaldsbehov vore ei stor utfordring. Vi meiner vi har funne ei god løysing også på dette. B E ST E PA RT N E R A N E

Innovasjon Norge har støtta prosjektet med fire millionar kroner. Dagleg leiar Asbjørn Skotte håpar og trur at det skal vere mogleg å få inn ein minst like stor sum gjennom teikning av folkeaksjar. - Dette treng vi for å gjennomføre testane på ein skikkeleg måte. Han har tru på samspelet med den maritime næringa på Sunnmøre. - Vi meiner at her har vi funne dei beste samarbeidspartnerane vi kunne få. - Ja, dette hadde det vore umuleg å få til på Ullern, seier Tov Westby.

www.kleven.no

NY KASSE: Den nye kassa fra Vartdal Plast skal halde fisken fersk lenger. Det betyr nye tider for fiskeindustrien og transportnæringa. Foto: Ogne Øyehaug

EIN REVOLUSJON Av: Ogne Øyehaug

For snart 50 år sidan revolusjonerte Vartdal Plastindustri norsk ferskfiskeksport med ei fiskekasse. No kan ei ny kasse starte ein ny revolusjon. Dei første av Vartdal Plastindustri sine små fiskekasser er nettopp sendt ut i marknaden. - Du skal ha tolmod med desse tinga, seier ein spent Jan Endre Vartdal, dagleg leiar i Vartdal Plastindustri. Det ligg arbeid over lang tid og store investeringar bak dei vesle kassene han har liggande på møtebordet på kontoret. 12 millionar kroner anslår han at det har kosta å utvikle det som er den viktigaste biten av produktet, ei lita matte som ligg i 66

N E T T N O I N N O VA S J O N

botnen av kassa. Nofima på Ås har arbeidd i fire år med å utvikle matta for Vartdal Plastindustri. Kassene er laga av styropor (populært kalla isopor), med ein plastfilm som lok. Poenget med matta - absorbenten på fagspråket - er at den skal suge opp fukt frå fiskestykka og skilje ut CO2 som hemmar bakterieveksten i fisken - slik at den held seg fin lenger. I mattene er det mellom anna bake-

pulver og sitronsyre, som reagerer på fukt og skil ut CO2. P O R S J O N S PA KKA

Kassene er tilpassa porsjonspakking av fisk, klare til å leggast rett ut i butikken i det dei blir sende ut frå fiskeforedlingsanlegget. I tillegg til CO2-effekten vil styroporen i kassene redusere faren for at kjølekjeda blir broten - at fisken blir oppvarma - undervegs frå fabrikk til butikk.

FISK: Vartdal Plastindustri er mest profilert som storleverandør av fiskekasser til oppdrettsnæringa og revolusjonerte flyfrakten då bedrifta kom med «Vartdal Airbox» for 18 år sidan. Foto: Ogne Øyehaug

NY FARGE: Grå styropor inneheld grafitt som aukar isolasjonsevna med 20 prosent i høve til den tradisjonelt kvite styroporen. Vartdal Plastindustri brukar det nye materialet i isolasjonsprodukt til byggenæringa. Foto: Ogne Øyehaug

Til saman ventar Vartdal at det skal auke tida fisken held seg i god stand med 3-5 dagar. Den ekstra tida fisken held seg frisk kan få mykje å seie for strukturen i fiskerinæringa. Vartdal fortel om ein kunde i Canada som hadde planar om to pakkeanlegg for å dekkje det gigantiske landet. Då han fekk den nye kassa i hendene og hadde tenkt på kva den kunne ha å bety, endra han planane. No bygger han berre eitt anlegg - og forsyner heile Canada derifrå. Det ville han ikkje greidd å nå over med den gamle pakkemetoden. F O R EDL ING I NOR EG

Den nye matta - absorbenten - er eit eksportprodukt og skal mellom anna også marknadsførast mot kyllingprodusentar. Vartdal vonar den nye pakketeknologien også skal medverke til at det blir foredla meir fisk i Noreg, og at i alle fall nisjeprodusentane vil greie seg. - 60 prosent av verdiskapinga i oppdrett skjer utanfor Noreg, seier han. Vartdal er ikkje åleine om å tru på meir foredling i Noreg.

Fiskebåtreier Per Magne Eggesbø, som er storaksjonær i fabrikktrålaren Ramoen, trur det er grunnlag for å erstatte Ramoen med ein ny fabrikktrålar. Ein av grunnane er at stigande lønsnivå i Kina gjer det mindre attraktivt å frakte fisken dit for foredling, før den blir sendt i retur til Europa og USA. Fleire produsentar lanserer snart nye maskiner som kan konkurrere med manuell filetering i Kina. Til og med filetindustrien i Nord-Noreg kan få seg eit løft med dei nye maskinene, trur Eggesbø. - Eg trur dette vil revolusjonere denne industrien, seier han. Skjer det, kan i så fall Vartdal Plastindustri få ein større heimemarknad for dei nye øskjene. LETTA R E T R A N S P O RT

I dag må daglegvarehandelen få tilkøyrd kjølt mat og tørrmat i separate bilar. Kjølt mat må ha eigne kjølebilar for å hindre at varene bli oppvarma. Dei nye kassene reduserer transportbehovet, fordi fisken kan halde seg kjølt også i ein vanleg lastebil. I 1996 lanserte Vartdal Plastindustri ei

fiskekasse i styropor, spesialbygd for flytransport, Vartdal Airbox. Trikset var enkelt, ein påsveisa tynn plastfilm på både inn- og utside. Dermed blei det ein sterkare konstruksjon, og ikkje minst ei vasstett kasse, som flyselskapa kunne ha i lasteromet. Dermed kunne oppdrettarane nå lakseglade japanarar, og seinare også kinesarar, med fersk oppdrettslaks. I løpet av kort tid var Vartdal Airbox i produksjon hos ei rekkje fabrikkar, og den har blitt standard i bransjen. H A L DE PÅ F O R S P R A N G E T

Å alltid jakte på noko nytt er avgjerande for å greie seg, meiner Vartdal. Det viktige er ikkje å prøve å sikre seg med patentar, men å utvikle nye produkt og ha eit forsprang på konkurrentane. - Den dagen vi sit og seier at vi er fornøgde, den dagen byrjar vi å rulle feil veg, seier han.

N E T T N O I N N O VA S J O N

VIL HAUSTE MEIR FRÅ HAVET – FORSKING GIR SVARET Av: Kjetil Haanes

Europa treng jobbar og verda treng mat og energi. Vår region er godt rusta til å møte desse store samfunnsutfordringane, meiner regionansvarleg Arthur Almestad i Forskingsrådet. - Ja, Møre og Romsdal er ein internasjonal «stormakt» når det gjeld å eksportere sjømat til heile verda, og er ein sterkt bidragsytar i å hente opp store olje- og gassressursar frå havdjupet, seier Almestad. Norske bedrifter og forskingsmiljø kan dei neste sju åra vere med å konkurrere om 660 milliardar EU-kroner (79 milliardar Euro) til forsking og innovasjon. UTNYT TE HAV ROMET

Eitt av fokusområda, Blue Growth, meiner Almestad burde interesse mange bedrifter og forskingsmiljø i regionen. - Her er det fokus på å ta ut potensialet som ligg i havromet. Det gjeld alt frå 68

N E T T N O I N N O VA S J O N

geologien under havbotnen, til livet i havet og til farkostar og installasjonar oppe på havoverflata. G R U V ED R I F T PÅ H AVB OT N E N

Ein av strategiane innan Blue Growth er å verte dyktigare i å operere på djupne ned til 6.000 meter, mellom anna for å gjere seg nytte av mineralforekomstar. Gruvedrift på havbotnen vil om ikkje mange år verte ein realitet. - Her er det eit enormt potensiale der vi har stor ekspertise om subseateknologi i den maritime klynga. EU reknar med at i 2020 vil 5 prosent av all verdas mineralar verte henta ut frå fore-

komstar under havbotnen, og at dette vil stige til 10 prosent i 2030. - Her er det enorme mulegheiter for utvikling av ny teknologi og nye typar havoperasjonar. 1 0 .0 0 0 L I T E KJ E N DE A RTAR

Det er eit mål i satsinga å gjere seg nytte av alt levande i havet på ein berekraftig måte. Dette gjeld ikkje berre fisk og skaldyr, men også andre marine organismar. I dei store havområda som Norge forvaltar er det anslått at det er meir enn 10.000 artar som er lite undersøkte. Ein stor del av desse marine organismane kan ha unike eigenskaper som kan utnyttast og

E U-MIL L IARDAR: Arthur Almestad ser enorme mulegheiter for lokale bedrifter og organisasjonar å vere med å kjempe om 600 EU-midlar til innovasjon og forsking. Foto: Kjetil Haanes

vere grunnlag for ulike produkt og prosessar innan fleire næringsområde som medisin, prosessindustri, mat, fôr, biobrensel og kosmetikk. - Det er havet vi har levd av i vår region. Dette kan vi, og vi bør stille sterkt for å kunne vere i fremste rekkje for å utnytte meir av livet i havet, seier Almestad. Og det skal i tillegg satsast på miljøvenleg energi frå havet. - Midt i blinken for oss, mellom anna når det gjeld utnytting av bølgjekraft og utvikling av miljøeffektive skip, meiner Almestad. G I R KUNNSKAPSLØFT

Verda skrik både etter meir energi og meir sunn og trygg mat, og Almestad meiner at Blue Growth-programmet gir unike mulegheiter for regionale bedrifter og forskingsmiljø til å finne saman, og vere med å konkurrere om EU-midlane. - I tillegg til å vere med på å skape nye arbeidsplassar og få Europa ut av den

økonomiske krisa, vil deltaking i forskingsprosjekt saman med europeiske bedrifter og forskingsmiljø vere med på å gi vår eigen region eit stort kunnskapsløft. S MÅ OG M E L LO M STO R E B ED R IFTE R

Han meiner at vår region har ein stor fordel i forhold til forskingsmiljøa som ligg i dei store universitetsbyane Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. - Vi er tett på naturressursane, og har i tillegg forskingsmiljø og høgskular som er svært tett på det verkelege livet og som arbeider tverrfaglig. Dette gir oss ein konkurransefordel som dei store universitetsbyane i Norge ikkje har. I Horisont 2020 er det ei ekstra satsing på små og mellomstore bedrifter, noko som i EU-samanheng er bedrifter med under 250 tilsette.

«Det er havet vi har levd av i vår region. Dette kan vi, og vi bør stille sterkt for å kunne vere i fremste rekkje for å utnytte meir av livet i havet.» ARTHUR ALMESTAD

>>>> N E T T N O I N N O VA S J O N

HAVBOTN: Ei brosme sym på ein botn der det finst lophelia-korall, risengrynskorall og dvergsjøtre. I EU-programmet Horisont 2020 ønskjer ein å ta i bruk meir av havromet. Foto: MAREANO/Havforskingsinstituttet

>>>> - Også bra for oss, sjølv om også større bedrifter er hjarteleg velkomne til å ta del. U TDANNING FOR FR A MTIDA

Almestad meiner at det er mykje å hente gjennom ei sterk satsing på marin bioteknologi. - Her er vi godt i gang med mange kjempespennande prosjekt innan den biomarine klynga Legasea. På dette feltet trengst det meir forskingskompetanse i bedriftene, og her kan forskingsrådet si ordning, Nærings PhD, der vi støttar forskarutdanning i bedrifter, vere eit godt virkemiddel. Han meiner at bioteknologifaga ved Høgskulen i Ålesund er noko av den mest framtidsretta utdanninga som finst i regionen. - Dei studentane som no studerer bioteknologi stiller svært sterkt i arbeidsmarknaden framover. E NO RMT SPISKAM MER S

Almestad trur at folket på kysten av Møre og Romsdal i land tid framover kjem til å leve av havet, men at dette føreset ei fortsatt sterkt fokus på ny kunnskap. Ikkje minst vert det meir behov for forskingsbasert kompetanse som kan spele på lag med den unike operasjonelle og erfaringsbaserte kompetansen i regionen. - Dette er nøkkelen for vidare vekst og utvikling. Vi har eit enormt spiskammers og energilager rett utanfor stovedøra. Men vi må verte flinkare til å ta i bruk heile havromet. - 71 prosent av planeten består av hav, men vi har hittil utnytta mulegheitene i havromet for dårleg. No er tida inne til å ta eit stort sprang framover, til det beste for oss sjølve, for EU og resten av verda. 70

N E T T N O I N N O VA S J O N

EU-programmet Horisont 2020 er det største forskings- og innovasjonsprosjekt i EU-historia. Totalt er programmet på 600 milliardar kroner (79,4 milliardar Euro), der Norge har gått inn med 15 milliardar kroner. I Horisont 2020 er det eit sterkt fokus på å utvikle innovative løysingar på samfunnsmessige utfordringar som Europa og verda står overfor, samt å gjere Europa til den leiande vitenskapsøkonomien fram til 2020. Horisont 2020 gir støtte i heile prosessen frå idé til marknad. I programmet er det lagt spesiell vekt på støtte til små- og mellomstore bedrifter (bedrifter under 250 tilsette). Det er opne søknadsrunder. Alle kan i prinsippet søkje om midlar, men særleg aktuelle er innovative bedrifter, universitet, forskingsinstitusjonar og ulike foreiningar. Midlane er fordelte mellom programma Vitenskapeleg toppkvalitet (24,4 milliardar Euro), Industrielt leiarskap (17,0 milliardar Euro) og Samfunnsmessige utfordringar (29,7 milliardar Euro). Under samfunnsmessige utfordringar finn ein mellom anna underpunkt som sunnheit, bioøkonomi, energi, transport og klima.

TO BE IS TO DO