NETT NO - ÅRG 3 / UTG 1 / 2015

ÅRG. 3 / UTG. 1 / 2015

B O DB RING ARANE 18

38

50

62

VERDAS FØRSTE

100 STØRSTE

HEILT SJEF

EIN LYS IDÈ

Marine Harvest Region Vest har 68 matfiskkonsesjoner, 39 i Sogn og Fjordane og 29 i Møre og Romsdal. Anleggene strekker seg fra Sognefjorden og opp til Aukra på Møre. Vi har 460 dyktige og engasjerte ansatte fordelt langs kysten i disse to fylkene. I 2014 slaktet vi ca. 81 000 tonn med laks på fabrikken vår i Herøy kommune som tilsvarer 1,1 millioner måltider hver dag i 2014.

GLOBALT SELSKAP MED STERK LOKAL FORANKRING

Leading the blue revolution Fremtiden ligger i havet - rett under overflaten Kun 2% av verdens matvareproduksjon stammer fra havet. Dette vil endre seg drastisk i årene som kommer. Marine Harvest skal lede an i denne utviklingen.

Vi skal skape det neste kapittelet i norsk matvarehistorie. www.marineharvest.com/bluerevolution HAVNEVIK

foto: Geir Mogen

REVISJON SKATT & AVGIFT RÅDGIVNING FORETAKSSERVICE

BDO ET BEVISST VALG Vi er utfordreren i vår bransje. Vår strategi med lokal forankring og partnernærhet til kundene har bidratt sterkt til vår suksess. I dag er vi 1 200 ansatte, fordelt på 67 kontor over hele landet, og vi vokser stadig.

Nære og gode kunderelasjoner gjør det mulig å være fleksible, løsningsorienterte og reaksjonsdyktige i samarbeidet med kundene.

For mer informasjon om BDO, kontakt en av våre partnere: Ulsteinvik Tlf.: 70 01 81 81 ulsteinvik@bdo.no

Brattvåg Tlf.: 70 20 95 90 brattvag@bdo.no

– Thor Martin Eidem – Eldar Zahl – Einar Giljarhus Løkken

– Erik Langlo-Johansen – Audun Halsen

www.bdo.no

- John Arne Fiskerstrand

Ålesund Tlf.: 70 17 88 80 alesund@bdo.no

REDAK SJ ON Ansvarlege redaktørar: Ogne Øyehaug Kjetil Haanes Journalistar: Jann Flatval Kristin Vidhammer M ARK NAD/ANNONSE Magnus Waade Myklebust magnus@nett.no 952 47 209 H OV UDK ONT OR NETT NO v/Bakkar & Berg Media Fosnavåg Rederipark 6090 Fosnavåg P OSTADRESSE Bakkar & Berg Media Postboks 88 6001 Ålesund DAG L EG L EIAR Eirik Staurset DESIG N Heading FRAM SIDEBIL DE Marius Beck Dahle T RY K K Trykkmann UT G IVAR Bakkar & Berg Media AS Ettertrykk er forbode utan avtale med Bakkar & Berg Media AS

INNHALD

Kommentar 6

12 18 24 46 62

Forsiktig brems

8

Frykter ikke framtida

12

Kraftig fall i lønsemda

16

Først i verda

18

Forsyner Europa med laks

24

Bodbringarane 28 Kysten dominerer

34

Dei 100 største

38

Vil bli best i verda

42

Avfallsvann skal gi grønnsaker

46

Preben er heilt sjef

50

Tøffere tider skaper nye tanker

54

Det smarte badelandet

58

Det startet med en lys idè

62

Kapitalismen tilbake til røtene

66

Vil ta større bit av Norge

70

KOMMENTAR EIT NÆRINGSLIV SOM KAN OMSTILLING Næringslivet har klart seg forbausande bra, sa Ola Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole under eit besøk på Sunnmøre i oktober.

Skulle ein bruke vanlege økonomiske modellar, skulle oljeprisfallet slått hardare inn på ytre søre Sunnmøre - der oljebransjen veg relativt tyngst på Nordvestlandet – enn i Rogaland.

Men slik er det ikkje, og historisk har næringslivet i NETT NO sitt dekningsområde takla økonomiske nedturar betre enn andre delar av landet, fortel professoren.

Det er ord verdt å ta med seg inn i 2016, som truleg blir tøffare enn 2015 for bedrifter som er tett knytte til oljenæringa.

Grytten trur forklaringa ligg i eit fleksibelt og og dynamisk næringsliv, med alternativ å falle tilbake på, kombinert med eit ekstremt godt samarbeide mellom arbeidstakarar og arbeidsgivarar. Kort sagt, næringslivet på Nordvestlandet kan omstilling.

Skipsbyggingsindustrien såg lenge ut til å bli ein del av oljebransjen, der det nesten berre handla om å bygge offshorefarty, og der dei store verftsgigantane stakk av med mesteparten av det som kom av oppdrag.

Hittil i år er det nesten ikkje tinga offshorefarty, men både fiskefarty og ikkje minst brønnbåtar har sikra at 2015 slett ikkje er heilsvart for skipsbyggjarane.

Tvert imot, som ein artikkel i dette magasinet viser, er det fleire verft som auka lønsemda i fjor.

6

NETT NO

Offshorereiarlaga er viktige - både som arbeidsgivar og som skapar av oppdrag for skipsdesignselskap, utstyrsindustri og verft. Det er ikkje til å unngå at prisfallet på olje og nedturen for reiarlaga får ringverknader i det regionale næringslivet. Det er berre å sjå på Rolls-Royce si avgjerd om å leggje ned seismikkutstyrsfabrikken i Hjørungavåg, og nedskjeringane hos konkurrenten Kongsberg Evotec i Ulstein for å skjøne det.

i verda på å produsere. Robotisering og automatisering opnar for nye måtar å produsere på. Dei mogleheitene må vi gripe, for utan produksjon vil vi også bli dårlegare på innovasjon, seier Tande.

Men næringslivet er meir enn olje.

Datasettet bak temperaturmålinga er levert av selskapet Bisnode og omfattar reknskapa til over 2300 bedrifter med over fem millionar kroner i driftsinntekter, fem år tilbake i tid. Datamaterialet finn du mellom anna att i oversikta over dei 100 største bedriftene i vår landsdel.

Preben Moen har bygd familiebedrifta Gloppen Hotell vidare til ei prisbelønt suksessbedrift, blant anna tufta på satsing på lokal mat og drikke og knallhardt arbeid. Han og resten av turistbransjen har dessutan fått drahjelp av ei svak krone. Det er blitt billegare for utlendingar å kome hit, og dyrare for nordmenn å legge ferien til utlandet.

Vi er kanskje litt usexy, seier Polyformsjef Vidar Aasestrand i Ålesund. Selskapet sel garnblåser, bøyer, fendrar og flottørar verda over, produserer på heimebane og har aldri hatt meir å gjere enn no. Polyform nyt blant anna godt av gode tider i fiskeri og havbruk, to næringar som er med på løfte aktiviteten i næringslivet på Nordvestlandet. Å få fleire til å produsere på heimebane er ei viktig drivkraft bak prosjektet der Arne Tande er primus motor. Han vil skape ei klynge på Nordvestlandet, på tvers av bransjar, der målet er å bli best

Magasinet du no held i hendene er det fjerde i rekka frå NETT NO sidan starten i november 2013, og det tredje som tek temperaturen på næringslivet i 23 kommunar på Nordvestlandet.

Mange tok vare på fjorårets NETT NO-magasin, som eit oppslagsverk om næringslivet på Nordvestlandet.

Vi vonar at også årets magasin gir deg nyttig og interessant informasjon, og er eit magasin du set i hylla.

God lesing.

Kjetil Haanes og Ogne Øyehaug

FOTO: VISIT NORWAY/SHUTTERSTOCK

La turene til Bergen-kontoret

betale for det viktige møtet på Stokmarknes.

Bli bedriftskunde og tjen Credits på alle jobbreiser med oss. Se wideroe.no/credits

Hele Norge. Hele tiden.

FORSIKTIG BREMS I 2014 Av: Ogne Øyehaug

Bremsene kom ikkje på for fullt før i 2015. 1500 nye jobbar skapte i fjor.

2014-reknskapa til bedriftene på Nordvestlandet gir berre små forvarsel om nedturen i økonomien.

Faktisk blei det skapt 1.500 nye jobbar hos dei over 2.300 bedriftene som er omfatta av undersøkinga. Det er færre enn dei 1.800 nye jobbane som kom i 2013, men likevel ein klar auke.

Regionen har hatt ein veldig oppgang over fleire år. I åra 2008-2012 vart det skapt til saman 7.000 ekstra arbeidsplassar i desse bedriftene. Med 2013 og 2014-tala på toppen er det snakk om ein vekst på over 10.000 nye arbeidsplassar på seks år.

I år er det meldingar om opplag, permitteringa og nedskjeringar som dominerer i nyhendestraumen frå næringslivet, men allereie utviklinga i driftsinntektene i 2014 bar bod om mindre fart i økonomien.

I åra 2011-2013 var veksten i driftsinntektene til i bedriftene som er omfatta av NETT NO-undersøkjinga mellom 6,7 og 8,9 prosent årleg.

TØ F T F O R O L J E

- Det er ingen tvil om at næringslivet står føre alvorlege utfordringar, seier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank om utviklinga for Nordvestlandet framover. Han har sett på reknskapsmaterialet NETT NO har fått laga og er samd i at 2014 var eit brukbart år for bedriftene, men ser eit klart skilje bedriftene i mellom.

- Blant dei store selskapa er det eit klart skilje der oljen har slått inn, seier Andreassen.

Utgangspunktet for 2015 var klart svakare enn for 2014, og Andreassen reknar med mange får det tøffare.

- Det vi ser konturane av i 2014 vil vi sjå mykje klarare i 2015 (reknskapa, red. merk), seier han.

Men signala frå 2014 gir likevel teikn om at det bremsar opp.

Frå 2013 til 2014 var veksten berre 2,5 prosent.

I 2013 var det tre gongar fleire bedrifter som auka bemanninga enn som kutta talet på tilsette. I 2014 var talet på bedrifter som auka bemanninga redusert til 1,5 gongar så mange som dei som reduserte arbeidsstokken.

På pluss-sida er at lønsemda steig (sjå tabell). Det er verdt å minne om at offshorereiarlaga, som no legg skip i opplag på rekkje og rad faktisk hadde eit godt år i 2014. Det ratefallet som starta i fjor, slo berre delvis inn då, fordi mange reiarlag hadde skipa bunde opp på kontrakter som kasta brukbart av seg i fjor.

Nedturen vil bli djupare framover.

2014 var ikkje eit kriseår, berre eit varsel om at det som skulle kome.

- Først i 2015 vil ein sjå at sysselsettinga går ned og at dei oljerelaterte næringane får svakare inntening. Det er ei veldig

For tredje år på rad har selskapet Bisnode – på oppdrag frå NETT NO - henta inn reknskapstala for bedrifter med over fem millionar kroner i driftsinntekter. Oversikta dekkjer 23 kommunar i NETT NO sitt nedslagsfelt, Sunnmøre og Nordfjord.

8

NETT NO

- Det er all grunn til å anta at det blir nedgang både på topplina, botnlina og i antal tilsette, seier Andreassen.

Det er ei vurdering som blir delt at sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

OPPTUR: Næringsminister Monica Mæland opnar Møbelindustriens kompetansesenter i Sykkylven i september. Svak krone som følgje av oljeprisfallet har gitt møbelindustrien og andre som konkurrerer med import frå utlandet ein fordel. – Vi treng fleire sterke bein å stå på og møbelindustrien er eitt, sa Mæland under opninga.

«Blant dei store selskapa er det eit klart skilje der oljen har slått inn»

tregheit i dette. Den fulle effekten vil ikkje kome før i 2016, seier Holvik.

KA N B L I R M E I R KU T T

Utviklinga i oljeprisen er sentral for kva som skjer i økonomien framover, både i Holvik og Andreassen sine vurderingar.

HAR ALD MAGNUS ANDREASSEN

Blir oljeprisen liggande under 50 dollar fatet kan det bli enda tøffare enn i dag.

Lønsemda til bedriftene på Nordvestlandet Tal i prosent

År

Driftsmargin

Resultatmargin

2010

8,5

10

2011

8,7

8,4

2012

6,9

6,8

2013

7,5

6,3

2014

8,2

7,8

Driftsmargin er driftsresultat i prosent av driftsinntekter. Resultatmargin er resultat før skatt i prosent av driftinntekter. Kjelde: Bisnode

- Då trur eg mange må justere ned aktiviteten enda meir, seier Holvik.

Neste år ligg investeringane på norsk sokkel an til å blir to tredjepartar av toppnivået frå 2013, i følgje Andreassen.

- Dersom ikkje oljeprisen tek seg opp igjen får vi eit nytt fall når Johan Sverdrup er ferdig i 2020, seier han.

NETT NO

9

PRISHOPP: Oljeanalytikar Torbjørn Kjus spådde oljeprisfallet før det kom. No spår han prisauke frå 2016. Eit halvt år med stabil oljepris rundt 70 dollar fatet vil få opp investeringstakten på norsk sokkel, meiner han.

MÅ KUTTE: Mange bedrifter må redusere arbeidsstokken, sjølv om det sit langt inne, ventar sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swed bank.

HEIMFLAGGING: Gunstig valutasituasjon opnar for å reetablere produksjon i Noreg, meiner sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

Andreassen trur mange oljeutsette bedriftsleiarar på Nordvestlandet blir nøydde til å redusere bemanninga framover, og i alle fall om ikkje oljeprisen kryp oppover. Det kan vere spørsmål om vere eller ikkje vere, og då blir det færre tilsette sjølv om kutt sit langt inne.

oljen, meiner Holvik. Det har blitt dyrare å importere, og det er tener alle som konkurrerer med utlandet på.

utan la Opec om politikken og let i fjor haust vere å kutte produksjonen for å halde oljeprisen oppe. Dermed stupte oljeprisen. Det blei for mykje olje på marknaden.

- Dette er verksemder som er avhengige at dyktige og lojale medarbeidarar, og det siste dei vil gjere er å kutte, seier Andreassen.

Men for ein del av eksportindustrien er den gunstige valutakursutviklinga ikkje nok. Det gjeld utstyrsleverandørane til olje- og skipsbygging, som har bygd seg opp til å bli ein stor eksportindustri under oljeboomen, og no taper terreng trass drahjelp frå valutamarknaden, viser konjunkturanalysen for Nordvestlandet, som Sparebank 1 SMN publiserte i slutten av oktober.

D R AUMESIT UASJON

Før oljeprisen stupte frå over 100 dollar fatet i fjor sommar vart det snakka om ein todelt økonomi i Noreg, der alle som fekk ein fot innanfor oljebransjen hadde gode tider og nok å gjere. Resten sleit med stigande kostnadsnivå og hard konkurranse om arbeidskrafta.

No er det omvendt, og tradisjonelle eksportnæringar nyt godt av at ei svakare krone har gjort det lettare å konkurrere med utlandet.

- Dei som driv med tradisjonell eksport og fisk, dei tener på den svake kronekursen og får eit løft, seier Holvik.

- Dette er ein draumesituasjon for dei, seier Andreassen.

Valutasituasjonen og oljeprisfallet kan få stor betydning for bedriftene utanom 10

NETT NO

- Det kan gjere at det kan bli attraktivt å etablere produksjon i Noreg igjen, seier ho.

V EN TA R O L J E P R I S O P P G A N G

Oljeanalytikarane har hatt varierande spådommar om utviklinga framover, med Rystad Energy som dei mest optimistiske. 75 dollar fatet i gjennomsnitt for 2017 og deretter stigande oljepris opp til 100 dollar fatet i gjennomsnitt for 2020, spådde Rystad-analytikar Lars Lysdahl på Klyngekonferansen i Ålesund i slutten av september.

Oljeanalytikar Torbjørn Kjus profilerte seg ved å spå det kraftig prisfallet før det kom i 2014. Bakgrunnen for den spådomen var at Kjus meinte betydninga av den amerikanske skiferoljeproduksjonen var undervurdert. Dess-

No er den amerikanske skiferoljeproduksjonen i tilbakegang og tilbodsoverskotet av olje blir redusert. Det vil gradvis løfte prisen.

Kjus er nokså sikker på prisoppgang, men ikkje like sikker på nivået. Likevel har han eit anslag.

- Noko særleg over 60 dollar får vi ikkje sjå på ei stund, seier han.

Men mot slutten av 2016 vil det stramme seg til på tilbodssida og i 2017 kan det bli snakk om ein gjennomsnittspris på 70 dollar.

Blir det store svingingar i oljeprisen, vil ikkje ein gjennomsnittspris på 70 dollar fatet ha så mykje å bety for investeringsviljen. Held prisen seg derimot stabil rundt 70 dollar i eit halvt års tid, vil investeringsviljen i oljebransjen ta seg opp på ny, trur Kjus.

World leading Offshore companyFounded on a boy´s dream

HAVILA SHIPPING ASA www.havilashipping.no

FRYKTER IKKE FRAMTIDA Av: Kristin Vidhammer

Studentene tror at den maritime aktiviteten tar seg opp igjen. Om ikke, får de ta en master i mellomtiden.

12

NETT NO

Fredrik Ryslett, Tommy Brurberg, Christer Sunde og Kristoffer Hildrestrand tar alle en bachelor innen ingeniørfag ved Høgskolen i Ålesund.

der tre av de har tatt Y-veien med fagskole før ingeniørutdannelse. De har følgelig en bakgrunn som er regnet som attraktiv blant mange arbeidsgivere her i regionen.

Ryslett og Sunde studerer automatiseringsteknikk og Brurberg og Hildrestrand studerer elkraftsystemer.

De mener at nautikk-studentene har det verre slik situasjonen er akkurat nå.

Studentene er ikke veldig bekymret for framtida.

- Når det gjelder de oljeavhengige maritime næringene, tror vi det skal ta seg opp igjen. Vi er positive til framtida. Det har vært nedgangstider også tidligere, men det har alltid tatt seg opp igjen, sier de.

- Vi har mulighet til å spesialisere oss slik at vi kan jobbe både på land og sjø, og er ikke så avhengige av de maritime næringene. Vi har også mulighet til å fortsette på masterstudier etter bachelor, sier de.

De er også tidlig i bachelorstudiene, og mye kan endre seg på to-tre år.

G R Ø N N E S KI F T E T O G N Y

HA R Y R K E S E R FA R I N G

T E KN O LO G I

De har alle yrkeserfaring fra tidligere, og

- Vi som går på elkraft, er godt posisjo-

OPTIMISTER 1: Fredrik Ryslett, Tommy Brurberg, Christer Sunde og Kristoffer Hildrestrand tar alle en bachelor innen ingeniørfag ved Høgskolen i Ålesund.

nert i forhold til ny teknologi. Elektrisitet er framtida, og det er jo fokus på det grønne skiftet og bærekraftig utvikling, sier de.

Tre av studentene er fra regionen her, og de vil gjerne bli værende på Sunnmøre.

- Jeg ønsker å være på Sunnmøre, her er mange interessante bedrifter å jobbe for, sier Fredrik Ryslett.

Men de stiller seg heller ikke negative til å flytte.

- Det spørs hvor jobbmulighetene ligger, og hvor vi blir værende er veldig situasjonsavhengig. Vi vet i alle fall at det ikke er alle som går ut fra studiene nå som får jobb her, sier de.

S HIPPIN G ST U DE N T E R L I T T B EKY MRE T

Heller ikke shipping-studenter ser svart på framtida, selv om de er litt bekymret.

Marthe Herdlevær fra Sotra og Karoline Haukeland fra Gursken går andre året på bachelor innenfor shipping.

- Shipping er et vidt yrke, og der man blant annet kan få administrative stillinger innen fiskeri, offshore-fartøy og handelsskip. Dessuten har vi bredde i fagene, blant annet har vi økonomi, og da kan også andre bransjer være aktuelle, sier de.

Men de kunne godt tenkt seg å jobbe i offshorerederi.

- Men der er det jo veldig dårlige tider.

De sier jo at det skal bedre seg i 2017, men vi vet jo ikke det. Vi får håpe, og hvis ikke blir det kanskje å ta en masterutdannelse i påvente av bedre tider, sier de.

Herdlevær tenker å flytte tilbake til Bergen og jobbe i et rederi der. Men hun ser for seg at det kan bli en masterutdannelse i England først.

A R B E I DS M A R KE DE T H A R E ND RE T SEG

De opplever at arbeidsmarkedet har endret seg den siste tida, og er glad for at de har halvannet år igjen før de er ferdig med bachelor-studiene.

- Året før vi begynte, fikk de fleste studentene på shipping jobb før de var ferdig.

Nå tror vi det er bare et fåtall av de som

NETT NO

13

OP T IMISTER 2: Hel ler ik ke sh ip p in g - st ud e n t e r se r sv a r t p å f ra m t i d a , s e l v o m n o e n a v d e m e r l i t t b e ky m re t . H e r er La sse Lei rst ad, Jul ie Ro gne , Mar t h e H e rd l e væ r og Karol in e H a u ke l a n d .

«Jeg er ikke bekymret i det hele tatt»

nettopp har gått ut fra studiene som har fått jobb.

L ASSE LEIRSTAD

- Vi vet ikke hva som skjer i framtida, men slik tidene er, er det mest aktuelt å fortsette studiene ved å ta en masterutdannelse i Storbritannia, sier de.

B O R G J E R N E PÅ S U N N M Ø RE

KA N JOB B E I A N DR E B R A N S J E R

- Men jeg ser for meg å jobbe litt i utlandet først. Og blir det ikke jobbmuligheter lokalt, er det aktuelt å reise til Bergen eller Oslo der det er store shippingmiljø, sier Rogne.

Julie Rogne og Lasse Leirstad fra henholdsvis Fosnavåg og Ulsteinvik er også andre-års studenter på shipping.

Rogne er litt bekymra for framtida.

- Jeg tror ikke bunnen er nådd, men det tar seg forhåpentligvis opp igjen, sier hun.

Hun tror ikke det er lett å få seg jobb nå, med så mange offshoreskip i opplag.

Samtidig er det ikke bare olje- og offshorebransjen studiene åpner for, og det kan være jobbmuligheter innen andre deler 14

NETT NO

av bransjen. Det kan også være aktuelt å bruke utdannelsen innen bank og forsikring eksempelvis.

- Jeg er ikke bekymret i det hele tatt, sier Leirstad.

Men de er glade de ikke er ferdig med studiene ennå. De vil gjerne bo på Sunnmøre i framtida.

tegneren.no Foto: Kleven - Olav Thokle

Vi vil møte morgondagen med gode, trygge arbeidsplassar.

fremst på skipsbygging 100 år i arbeid med skip og skipsbygging gjer noko med kvalitetsforståing og sjølvkjensle. Vi som arbeider i Kleven er stolte av alle dei ulike fartya vi har bygt, og glade over alle oppdraga som skal realiserast i åra som kjem. Vi vil legge oss i selen for å leve opp til vår visjon om å ”gjere godt arbeid og vere til å stole på” - også i framtida.

KRAFTIG FALL I LØNSEMDA Av: Ogne Øyehaug

Skipsverfta fekk eit kraftig fall i lønsemda i fjor, men det er store skilnader mellom bedriftene.

- Dei er meir tilbake der dei brukar å vere, seier forskingsleiar Oddmund Oterhals i Møreforsking Molde om resultata til skipsbyggarane i Noreg.

Han og kollegaene har fylgt verftsbransjen gjennom mange år. Oljeboomen gav uvanleg gode tider for mange av verfta i ein periode, men i fjor enda dei 20 største verftskonserna med eit samla resultat før skatt som tilsvarar 1,4 prosent av driftsinntektene. Det er ned frå 4,3 prosent i 2013.

Historisk har utstyrsleverandørane i maritim bransje hatt resultat før skatt på seks til åtte prosent av driftsinntektene, i følgje Møreforsking sine studiar. I dei beste åra låg verftsbransjen minst på det nivået.

Historisk er det vanleg med to-tre prosent.

STORE SPRIK

Tabellen viser konserntal der det er konsern, mellom anna fordi dei ulike selskapa har vald ulik strategi. Til dømes satsar Ulstein Group mykje på levering av eige design og utstyr, medan Kleven har reindyrka seg som eit reint skipsbyggande selskap.

16

NETT NO

Det er store sprik mellom selskapa. Heile 11 av 20 selskap gjorde det betre enn gjennomsnittet i fjor, med Vegsund Slip, Brødrene Aa og Aas Mek. Verksted på topp.

Alle dei tre selskapa har ein resultatmargin på over 10 prosent. Ni av selskapa betra lønsemda i 2014 samanlikna med året før.

Fem selskap gjekk med underskot, med Bergen Group Fosen og Simek på botn.

KON KU RR E N T T I L S KI F T E R E T T E N

Medan det svake resultatet til Simek i Flekkefjord skuldast store tap på ein kontrakt har skipsbygging på Fosen gått med store underskot i fleire år.

I åra 2011-2014 gjekk verftet på Fosen med til saman 781 millionar kroner i underskot, og tidlegare i haust vart verftet slått konkurs etter at ein offshoreskip-ordre på 700 millionar kroner vart kansellert.

Verftet har etterpå starta opp att med nye eigarar.

Tala frå Noryards-konsernet - som tok over Noryards BMV i Bergen og Noryards Fosen i fjor - er ikkje med i tabellen. Konsernet

har først reknskapstal for 2014, og 2014tala omfattar heller ikkje heile året. Bergen Group Fosen, som omfattar drifta på Fosen i store deler av 2014, er imidlertid med.

N Y E M A R KN A DE R

Under oljeboomen raka dei store verftkonserna, som hadde spesialisert seg på offshorefarty, til seg storparten av kontraktane og hadde gode tider.

No er det dei mindre og mellomstore verfta som gjer det best.

- Viss dei for to-tre år sidan valde ein differensiert strategi, så kan dei hauste av den strategien no, seier Oterhals.

Hittil i år er det inngått ni brønnbåtkontraktar hos norske verft, ifølge Norske Skipsverft. Til saman er det snakk om kontraktar for rundt 2,7 milliardar kroner (NETT NOs anslag).

OVE R T I M I L L I A R DA R

Sjølv om det er brønnbåtar, fiskefarty og farty til offshore vindproduksjon som dominerer ordrelista i år, er det ikkje heilt

GODE TIDER: Ver ft som satsa på fleire hestar har gode t ider, trass offshorened turen.

Vegsund Sl ip er eit t av tre ver ft med resul tat før skat t på over 10 prosent av driftsinntektene.

slutt på bygging av offshorefarty heller.

Med dei to siste konstruksjonsskipa Vard skal bygge for Dubai-baserte Topaz Energy og Marine er ordreinngangen for norske skipsverft 28 skip for til saman 9,6 milliardar kroner ved utgangen av oktober, i følgje sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft. På same tid i fjor var det skrive kontraktar på 40 skip for til saman 16,9 milliardar kroner.

H Å PAR PÅ MEIR

2014 enda med nye kontraktar på 19,3 milliardar kroner.

- Eg håpar vi skal kunne sjå nye ordrar i storleiksorden ein til tre milliardar kroner før året er slutt. Eg håpar eg er veldig pessimistisk no. Det kan fort bli meir, men eg trur ikkje det blir mindre, seier Birger Skår, leiar for Norske Skipsverft.

Ved utgangen av oktober 2015 var ordrereserven hos verfta 32,5 milliardar kroner.

For eitt år sidan var den rundt 37 milliardar kroner.

S P R I KA N DE VE R F T S R E S U LTAT Resultat før skatt i % av driftsinntekter K = konsern 2014 2013 2012 Vegsund Slip (K) 10,7 7,1 7,5 Brødrene Aa (K) 10,5 8,6 5 Aas Mek. Verksted (K) 10,4 10,4 13,2 Ulstein Group ASA (K) 6,2 16,7 9,3 Larsnes Mek. Verksted 5,6 7,1 -7,9 Stadyard 4,9 1,1 4,6 Fitjar Mek. Verksted 4,3 7,8 3,5 Moen Marin Group 4,2 -2,4 0,7 Havyard Group 2,1 9,5 14,2 Vard Holdings Ltd. 1,8 4,5 10,4 Oma Båtbyggeri 1,6 -21,7 -35,2 Kleven Maritime Holding 1 3,4 8,2 Solstrand Verft 1 -18,9 -0,9 Fiskerstrand Verft 0,9 4 -0,2 Båtbygg 0,6 0,2 2,4 Fjellstrand -2,6 -5,6 2,2 Hellesøy Verft -3,1 7,7 8,7 Vaagland Båtbyggeri -9,9 -9,4 -0,2 Simek -12,7 3,3 -0,4 Bergen Group Fosen -16,9 -15,8 -71,8

Kjelde: Brønnøysundregistra

NETT NO

17

FØRST I VERDA Av: Kjetil Haanes

Det er berre å venje seg til tanken.

Det vert hol gjennom Stad, og ein jamn straum av skip vil gå gjennom dette holet.

Det er ikkje lenger mange som stiller spørsmål om Stad skipstunnel vert bygt. No er det fokus på når.

kjem, og då kan ein kan for alvor starte nedteljinga mot ei heilt ny tidsrekning for alle sjøfarande som treng å ferdast rundt den farlege Stad-en.

Dei største optimistane håpar at arbeidet kan starte i 2018 og det første skipet kan gå gjennom den 1700 meter lange og 26,5 meter breie tunnelen i 2023.

Prosjektleiar Terje Andreassen i Kystverket var av dei som syntest det heile var ein vill idé første gongen han høyrde om Stad skipstunnel. No meiner han at tunnelen må byggjast.

Berre ei siste lita hindring gjenstår; at politikarane løyver den siste av dei to milliardar tunnelen vil koste. Den milliarden

MÅ HA DE T I B LO DE T

- Til meir eg har sett meg inn i prosjektet, til klarare har eg sett logikken.

- Dette prosjektet er både rett og nødvendig.

Senioringeniøren i Kystverket bur på Karmøy, men kjem opphaveleg frå Kjeldsund i Nordland. Det siste ser han på som ein fordel.

- Eg kjem frå kysten, og eg kjenner kreftene i havet. Eg trur ein nesten må ha det i blodet for verkeleg å forstå kor viktig dette prosjektet er.

BADEGLEDE I FOSNAVÅG!

18

NETT NO

Sunnmørsbadet Fosnavåg AS, Lisjebøvegen 10B, 6091 Fosnavåg, www.sunnmorsbadet.no

MOLDEFJ ORDEN: Sentrale aktørar bak Stad skipstunnel; tidlegare Selje-ordførar Ottar Nygård, prosjektleiar Terje Andreassen for Stad skipstunnel i Kystverket og dagleg leiar Randi Paulsen Humborstad i Nordfjord Vekst. Bak ser vi Moldefjorden, der tunnelinnslaget vil kome indst i bukta.

www.ulstein.com NETT NO

19

GREITT Å VITE OM STAD SKIPSTUNNEL Av: Kjetil Haanes

20 spørsmål om Stad skipstunnel. Terje Andreassen, prosjektleiar for tunnelprosjektet i Kystverket, gir deg svara.

Nei, det vert gratis å bruke tunnelen.

finne den beste farta for å kunne manøvrere best gjennom tunnelen.

VE RT DET T RAFIKKLY S ?

V ERT D E T STO R E B Ø LG J E R I

Ja, vi følgjer vanleg standard med raude og kvite lys, for å vise når det er klart, men båtane som passerer vil nok få passeringstider frå ein trafikksentral, på same måten som slot-tider for fly.

TU N N EL E N ?

VE RT DE T A L DE R S G R E N S E FOR

Slike hydrologiske forhold skal vi teste ut i modelltanken.

PA S S E R I N G ?

VE RT DET BOMPEN G A R ?

KA N OGS Å F O L K G Å T U N N E L E N ?

Det vert truleg åtte knop for hurtigbåtar, som då vil bruke 10 minutt gjennom tunnelen. Andre båtar skal halde fem knop.

Nei, på kvar side er det ein 3,5 meter brei veg, men dette er mest for at ikkje bruvingane på båtane skal ta bort i tunnelveggane.

I tillegg kan dette feltet brukast ved eventuell evakuering.

KOR L ANG AV STAN D V ERT D ET

KOR LEIS S KA L E I N U N N G Å

M E LLOM SK IPA?

STEIN S P R A N G ?

Truleg vert det rundt 300 meter – som er minimumsavstanden for sikker ferdsel.

Med den avstanden vil vi klare fem skip i halvtimen.

Tunnelen vert dekt med betong over sjøoverflata, men det vert forbode å ferdast på dekk ved passering. Dette for å hindre at ein vert treft av ein stein eller ein isklump frå 37 meters høgde.

KVA V ERT MAK S FA RT?

KOR STOR MARGIN V IL B ÅTA N E

sluser i elvar. Bildekk vil fort føre til at kvite skutesider vert svarte, i tillegg til at friksjonen frå dekka er stor.

Det vert ingen spesiell aldersgrense, men det vert stilt krav om at det er motoriserte fartøy som skal bruke tunnelen. Lovføresegn som gjeld for ferdsel på havet, vil også gjelde i tunnelen.

VE RT DE T M ØTA N DE T R A FI K K I TUNNELEN?

Nei, det vert trafikk i berre ei retning.

Kanskje vert det organisert ved at det er ein halv time eine vegen, og ein halv time andre vegen.

VI L E N KE LT E S KI P H A P R IORI TE T?

Ja, nyttetrafikken – og då spesielt passasjertrafikken - vert prioritert, men lystbåtar og andre fartøy kan også bruke tunnelen.

H A TIL K VAR SIDE?

K VA S LAG S M AT E R I A L E S KA L E I N

Skipa kan vere opptil 21,5 meter breie. Då har dei ei klaring på 2,5 meter til kvar side.

Vi vil også teste dette i modelltank for å

HA PÅ SI DE N E AV KA N A L E N ?

KA N F R I T I DS B ÅTA R B R U K E

Der vil vi truleg bruke tømmerstokkar i tre-fire høgder, på same måten som ved

T U N N E L E N H E I L E DØ G N ET?

20

NETT NO

Nei, vi diskuterer om ein skal ha spesi-

STAD SKIPSTUNNEL

PROSJEKTET

Stadhavet er det mest verutsette og farlegaste havstykket langs norskekysten. Målet med Stad skipstunnel er å sikre ein tryggare seglas forbi Stad.

Kystverket har utarbeidd ei konseptvalutgreiing (KVU 2010) som omhandlar alternativa ”Nullalternativet” (utan nye tiltak), ”Liten tunnel” og ”Stor tunnel” (Hurtigruta).

Den 1,7 kilometer lange skipstunnelen er planlagt å gå mellom Moldefjorden og Kjødepollen i Sogn og og Fjordane for at skipa skal sleppe å krysse Stad-havet. Regjeringa har løyvd pengar til eit forprosjekt i 2015. Stortinget har i siste periode av Nasjonal transportplan 2014-2023 sett av 1 milliard kroner, øyremerka dette prosjektet.

Det er også gjennomført kvalitetssikring (KS1-rapport) etter bestilling frå Fiskeridepartementet og frå Finansdepartementet for KVU 2010.

NØKKELTAL

Samfunnsøkonomiske analyser viser at netto nytte vert minus 910 millionar kroner.

• • • • •

• •

Lengde: 1700 meter Høgde mellom botn og tak: 49 meter Breidde mellom veggane i tunnelen: 36 meter Arealet på tverrsnittet: 1625 m2 Volum uttak fast fjell: Ca. 3 millionar m3, tilsvarar ca. 7,5 millionar tonn med sprengt fjell Totale kostnader: Ca. 2 milliardar kroner Byggjetid: Ca. 5 år

I NTP 2014-2023 har regjeringa sagt at dei ønskjer å gå vidare med eit forprosjekt til KS2, med utgangspunkt i det ”store” tunnelalternativet.

Positive effekter, som verdien av overført trafikk frå veg til sjø, tryggheit, auka utanlandsk turisme, samt positive effekter for fiskerinæring og øvrige næringar, er ikkje prissett.

Stad skipstunnel vil vere verdas første fullskala skipstunnel av denne dimensjonen.

Prosjektet er no inne i ein forstudiefase til forprosjektet for KS2.

Kjelde: Kystverket

NETT NO

21

elle tider for å ta gjennom fritidsbåtar, til dømes morgon og kveld. Alternativt kan ein få plass i den ordinære køa.

KOR LEIS SKAL T UN N ELA R B EID ET G J E RAST?

Dette vert meir ein stor og lang fjellhall enn ein tunnel. Den øverste delen skal drivast ut som ved vanleg tunneldriving. I tillegg vil ein sprengje seg nedover lag for lag.

KOR LEIS SKAL MA S S A TR A N SP O RT ERAST UT ?

Vi lagar truleg ein servicetunnel ved sidan 1_1_2_DNB_teal_solid_CMYK [Converted].pdf

22

1

12.11.2015

NETT NO

11.48

av, som køyretøy kan nytte til massetransport. Her vert nok dei største lastebilane som finst brukte. Førebels er dette ikkje avklart, men vi vil finne dei mest kostnadseffektive løysingane for å drive tunnelen.

KOR MYKJ E M A S S E E R DE T SNAKK OM?

Totalt er det snakk om rundt tre millionar kubikkmeter fjell, tilsvarande rundt åtte millionar tonn med masse. Rundt to tredjedeler av dette vert større blokker frå sprenging, resten vert mindre masse frå ordinær tunneldriving.

KO R L E I S S KA L E I N S I KR E AT B ÅTA N E T R E F F H O L E T ?

På begge sider vert det rundt 160 meter lange moloar som skråar utover, for å sluse båtane inn mot tunnelopninga. Det vert også eit område som det vert forbode for andre skip å opphalde seg i, og i tillegg vert det eit område som vert ‘point of no return’ for dei som skal inn i tunnelen.

KO R L E I S S KA L E I N H I N DRE S J Ø E N F R Å Å T R E N G E I NN U N DE R BYG G I N G ?

Truleg skal det byggast fangdammar

utanfor tunnelopninga, der ein brukar masse frå tunnelane til å byggje vern mot sjøen, på same måten som ved store kraftutbyggingar. Inne i dei tørrlagde områda kan ein leggje tunnelmasse, som så vert fjerna når tunnelen er ferdig og sjøen sleppt inn.

KOR MANGE BYGN IN G A R MÅ F JE R N AST?

Ein bustad må fjernast i Kjødepollen, ingen fleire.

NÅ R TRUR DU TUN N ELEN V ERT OP N A?

Er ein optimist, så kan det skje i 2023. Det avheng av at departementet bestiller KS2 kort tid etter at forprosjektet er levert, og at det blir laga sak til Stortinget for fullfinansiering slik at vi kan ha byggjestart i 2019.

BEEN THERE. DONE THAT. Siden 1877 har Ahlsell spilt en viktig rolle i utviklingen av industrier på tvers av de nordiske landene. Dette har gitt oss erfaringen vi trenger for å være i front i våre marked.

I dag er Ahlsell et av nordens ledende tekniske handelsselskaper med bredt utvalg av produkter og tjenester til proffmarkedet.

Vi gjør det enklere å være fagmann.

NETT NO

23

FORSYNER EUROPA MED LAKS Av: Jann Flatval

Kvar dag, året rundt, går det ein straum av bilar ned igjennom Gudbrandsdalen med laks som skal ut av landet. 25-30 av bilane kjem frå Marine Harvest sitt slakteri i Herøy. Herøybedrifta gjer dermed sitt til å forsyne laksehungrige europearar med blodfersk laks frå havbrukskonsernet sine anlegg på Nordvestlandet.

- All fisk går ut same dag som den blir slakta, eller seinast morgonen etter, fortel fabrikksjef Svein Erik Nilsen ved verdas største lakseslakteri.

Når produksjonen går med to skift trengst det 28 bilar til å frakte ut laksen som blir slakta i Herøy i løpet av ein dag. Dei fleste av bilane endar opp i Polen eller Frankrike, der Marine Harvest har sine store foredlingsanlegg i Morpol og Bologne.

24

NETT NO

Frå desse anlegga går laksen vidare utover i Europa i form av ferdige middagsprodukt, samt til storhushaldningar og fiskemarknader, under merkenamna til Lidl og dei andre butikk-kjedene som Marine Harvest har avtalar med.

Nilsen fortel at det i fjor gjekk ut 109.000 tonn med ferdigprodukt frå desse to fabrikkane som Marine Harvest no satsar for fullt på etter at fleire mindre fabrikkar er lagde ned.

Nokre av bilane stansar på Gardermoen, der laksen går med fly til England og vidare til USA som er ein stigande marknad for norsk laks.

Tyrkia er ein annan sterkt veksande marknad for laks frå Herøy. Her etablerte

Marine Harvest i fjor sitt eige salsselskap som på under eit år har teke femti prosent av marknaden for norsk laks i Tyrkia.

Medrekna transport av tomkasser inn, samt utsending av biprodukt frå filetproduksjonen, går det dagleg 85-90 bilar inn og ut frå Marine Harvest sitt regionslakteri i Fosnavåg.

U T N Y T TA R H E I L E L A KS E N

Biprodukt som rygg og buklist går ut som frosenvare med kurs for Aust-Europa eller Asia. Nilsen fortel at for austeuropearane er det populært med snacks produsert av røyka lakserygg. Mykje av buklistene går først til Vietnam for bearbeiding, og hamnar deretter i Japan som sushi.

- Vi sender 370 tonn med buklist og 1800

«All fisk som blir slakta går ut same dag eller seinast morgonen etter» SVEIN ERIK NILSEN

NETT NO

25

STØRRE KAPASITET: - Tilgangen på fisk er det som set grenser for produksjonen, fortel fabrikksjef Svein Erik Nilsen.

tonn med ryggbein, så det blir nokre kontainerar det også i løpet av eit år, seier han.

Også feittstoffa blir tekne vare på. Desse blir sende til Stranda for produksjon av mjøl og olje.

UTF ORDRANDE SJØTR A N S PORT

Nilsen er ikkje framand for tanken om meir sjøbasert transport som avlasting for den miljøbelastande trafikken med trailerar. Utfordringa for Marine Harvest i den samanhengen vil bli å få til ein logistikk som fungerer.

- Her hos oss blir produksjonen nøye planlagt og bilane blir lasta opp alt etter klokkesletta som laksen skal vere framme ved endestasjonane ute i Europa. Dei store fabrikkane våre må ha bilane inn til fastsette tider og er avhengige av jamn tilførsel av råstoff med tanke på sine interne produksjonsplanar. For oss blir difor sjøtransport ei utfordring reint logistikkmessig, forklarar fabrikksjefen.

Etter at ein bil forlet fabrikken i Fosnavåg, skal det ikkje gå meir enn 48 timar før fisken er framme i Bologne.

26

NETT NO

N Y E R EKO R DA R

Nyleg sette slakteriet i Fosnavåg ny dagsrekord med 116.463 fisk på ein arbeidsdag.

På det meste er det slakta om lag ein halv million kilo i løpet av ein dag. Produksjonsloggen for i fjor viser totalt 83.400 tonn, eller i overkant av 20 millionar slakta fisk.

Anlegget i Fosnavåg slaktar all fisk som Marine Harvest produserer mellom Sognefjorden og Hustadvika (region vest). På denne kyststrekninga er selskapet ein viktig arbeidsgivar med om lag 440 tilsette fordelt på 14 kommunar. Ved slakteriet blei det i fjor utført 250 årsverk av Marine Harvest sine eigne 214 tilsette og innleigde i tillegg.

På filetanlegget, som blei bygd nytt i 2011, blei det i fjor produsert 23.800 tonn fordelt på fire produksjonslinjer.

Dette gjer Marine Harvest til den største landbaserte arbeidsgivaren i Herøy.

Sjølv om Salmar sitt slakteri på Frøya har like stor kapasitet, er Herøy-anlegget større på filet og blir difor rekna som det største i verda.

Færre enn hundre av dei tilsette er folk med norsk opphav. Resten er fordelt på 14-15 nasjonar, med Litauen som den største, og er folk som er innleigde eller som har vore innlegde og har busett seg i kommunen etter ei tid.

- Vi har om lag 25 prosent av produksjonskapasiteten i Norge, og dermed er det ingen enkeltaktør som er større enn oss, fortel Nilsen.

3 , 1 MILL I O N A R L A KS E M Å LT I D

Frå Marine Harvest sine anlegg frå Flekkefjord i sør til Kvænangen i nord blei det i fjor hausta 258.048 tonn med laks.

Selskapet sin oppdrettsaktivitet skaffar dermed verda om lag 3,1 millionar laksemåltid kvar dag gjennom heile året.

MANGE NASJONAR

Den siste gruppa begynner å bli stor.

Mange kjøper seg eigne hus, og etablerer seg gjerne i utkantane av kommunen.

- Vi reknar oss difor for å vere ein viktig bidragsytar til lokalsamfunnet.

Ei tavle full av babybilde er godt illustrerande for kva Marine Harvest har hatt å seie for folketalsveksten i Herøy.

STORE PL ANAR V I DA R E

Ut ifrå konsesjon og kapasitet kunne anlegget ha slakta 100.000 tonn i året. Så mykje laks finst imidlertid ikkje innafor konsesjonsområdet, og i staden for vidare vekst i volum, er det med tanke på effektivisering at prosjektgruppa ved fabrikken legg sine planar for frmatida.

- Vi ser føre oss at i løpet av dei komande fem åra hat vi fått nytt kjøleanlegg, nytt pakkeområde og nytt sløyeanlegg, samt at her står ein kassefabrikk, seier Nilsen.

Tanken med kasseproduksjon på eige området er å eliminere vegtransporten av tomkasser som representerer 14 bilar inn kvar dag når produksjonen går med to skift. Det er tilfellet 8-10 månader i året, og då trengst det 18-20.000 kasser om dagen.

Nilsen fortel at kommunen er i gang med å skaffe arealet som trengst for at den store og viktige arbeidsgivaren skal få utvikle seg vidare.

LASTEKØ: 28 bilar køyrer dagleg ut frå Marine Harvest sitt slakter på Eggesbønes med laks til Europa.

Noen har mer på lager enn andre Vi i RYDD Reolsystem mener det er viktig at ting alltid havner på rett hylle. Det blir ryddigst og enklest slik. Billigst, også. Derfor ser vi på det som vår viktigste oppgave å forsyne hele Norge med hyller, stålpaller, pallereoler, reoler, kasser – ja, alt folk trenger for å holde orden og system på lager, arkivrom, verksted og garasje. Sjekk vår omfattende netthandel på rydd.no for gode tilbud og kjapp bestilling. Vi leverer på dagen!

Borgundfjordveien 58, 6017 Ålesund | post@rydd.no |

rydd.no

T T 70 N O 172 60 7 | N Etlf 00

BODBRINGARANE Tekst: Kjetil Haanes Foto: Marius Beck Dahle

Dei kjem med bod som har store konsekvensar for mange enkeltmenneske og for heile Nordvestlandet som samfunn.

Dei meiner dei har verdas beste jobb.

- Eg kunne ikkje tenkt meg noko anna. Vi er tett på det som skjer og får vere med på å påverke, seier kommunikasjonssjef Ellen Kvalsund ved Kleven.

- Eg har vakse opp med skipsbygging, og er så heldig å kjenne dette fascinerande miljøet frå innsida. Dette er ein del av livet mitt, seier kommunikasjonsdirektør Hege Akselvoll hos Vard.

- Kommunikasjon må vere ein naturleg del av verdikjeda. God og profesjonell handsaming av kommunikasjon er viktig for den enkelte bedrift, for den maritime klynga og samfunnet forøvrig, seier kommunikasjonssjef Lene Trude Solheim ved Ulstein.

- Siste tida har det vore tøft. Samstundes er det no ekstra viktig å gi dei tilsette internt og omverda rundt god og rett informasjon.

Eg føler at jobben vi gjer vert høgt verdsett, seier kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk hos Rolls-Royce.

S PÅ R EIT VANSK EL EG 2 0 1 6

Bedriftene dei representerer er dei største på Nordvestlandet. Halve Sunnmøre er direkte eller indirekte avhengig av at desse bedriftene har suksess, og at dei fire sentrale bodbringarane kjem med godt nytt.

No er det tyngre tider. Dei fire trur heller ikkje at det vil snu med det første.

- 2016 vert truleg det vanskelegaste året.

Men det vil snu, garantert.

28

NETT NO

MA N G E H E LTA R

Dei rosar dei lokale bedriftsleiarane som står tidleg opp, legg seg seint og heile tida har fokus på å kome seg best muleg gjennom den nedturen ein no er inne i.

Anette hos Rolls-Royce seier at det også har dukka opp mange nye heltar.

- Vi har dyktige leiarar, men det finst også utruleg mange dyktige mellomleiarar og tilsette nedover i organisasjonen, folk som vanlegvis ikkje er så mykje i fokus. No når vi har tøffe tider, har fleire av desse stått fram og tatt ansvar.

- Det er mange heltar der ute.

STOR KU LT U R S KI L N A D

Både Ellen og Lene Trude har tidlegare jobba i Rolls-Royce. Dei seier at det er stor kulturskilnad mellom Rolls-Royce og norskeigde Ulstein og Kleven.

- Det var så mykje større, så mange fleire å forhalde seg til og så mange som skulle seie sitt før ein tok ei avgjersle. Om det er noko no, har eg sjefen min to kontor bortanfor mitt, og det er berre å stikke hovudet inn og spørje, seier Ellen.

- Det er motiverande å jobbe når det er kort veg mellom ulike nivå i organisasjonen. Eg opplever at det er nyttig å vere ein del av leiargruppa, slik at eg til eikvar tid veit kva som skjer, seier Lene Trude.

Ho er derimot svært glad for å sleppe

«Det er ikkje alle beslutningstakarar i Oslo som ville ha kjent så mykje til kva vi lever av her i regionen om vi ikkje fanst» B ODBRINGAR ANE

NETT NO

29

telefonkonferansane med London midt i middagstida.

- Eg husker ein gong eg skulle delta i ein viktig telefonkonferanse. Eg måtte servere borna mine non stop-godteri for å få arbeidsro når eg snakka med London.

Anette kjenner seg att.

- Siste haustferien sat og gjekk eg i telefonen heile fjellferien. Borna mine hadde lyst å kaste mobilen min langt vekk. Men non stop til middag har dei enno ikkje fått, sjølv om dei sikkert hadde blitt lukkelege for det.

Ho er opptatt av at kommunikasjon også handlar om å bygge tillit internt i ei stor og global verksemd.

- Tillit gir handlingsrom, og det ser eg at vi her i den norske leiinga har mykje av.

H E I AR PÅ K VARAN D R E

Dei fire er glade for at mange av dei sentrale bedriftene på Nordvestlandet satsar på å ha eigne kommunikasjonsfolk, og då helst folk med utdanning og erfaring innan faget.

- Her var dei maritime bedriftene tidleg ute i nasjonal målestokk. Dette har vore viktig for omdømet til bedriftene, men også for å skaffe interesse rundt næringspolitikk og den maritime næringa.

- Det er ikkje alle beslutningstakarar i Oslo som ville ha kjent så mykje til kva vi lever av her i regionen om vi ikkje fanst.

Sjølv om fleire av bedriftene er harde konkurrentar, heiar dei likevel på kvarandre.

- Det er ikkje mellom dei norske verfta slaget står, men mellom industrien i Norge og konkurrentar over heile verda, seier Hege.

E R MED OG PÅV ER KA R

Ho har 11.000 tilsette å forhalde seg til i ei lang rekkje land, i tillegg til å ha italienske eigarar og vere børsnotert i Singapore.

- Dette er utfordrande, mellom anna fordi vi ofte må leggje ut børsmeldingar seint på kvelden norsk tid ettersom vi ikkje kan sende ut i opningstida til Singapore-børsen.

- Av denne grunn kjem meldinga om nye kontraktar etter at tilsette og journalistar

30

NETT NO

har gått heim for dagen. Med kollegaer på tvers av kontinent, språk og tidssoner er det mykje som skal koordinerast.

Men ho seier at ho sjølv i stor grad får vere med på å påverke innhaldet i Vard-meldingane.

- Vi har hovudkontoret i Ålesund, med lokal leiing. Det er korte beslutningsvegar og vi er sjølv ansvarlege for all informasjonen som slal ut.

Også Anette i London-styrte Rolls-Royce påverkar meldingane.

- Av og til har vi også eit litt anna innhald i dei norske meldingane enn i dei britiske.

Mellom anna likar vi ikkje så godt alle honnørorda engelskmennene har ein tendens til å bruke. Det likar heller ikkje våre norske leiarar.

B A MS EM U M S

Ho seier at det ikkje er uvanleg at ho får støttande tekstmeldingar frå dei andre av dei sentrale kommunikasjonsfolka når det er vanskelege saker som skal handterast.

Dei søker råd hos kvarandre når det er naturleg.

- Ein dag då eg hadde hatt eit tøft allmøte med nyheiter om flytting og mogleg nedbemanning kom Ellen eins ærend køyrande med ein pakke bamsemums til meg. Slikt varmar.

Også Ellen og Lene Trude seier at dei kan diskutere fagleg, sjølv om bedriftene er konkurrentar.

- Det er eigentleg nokså einsame jobbar vi har. Derfor er det godt å ha nokon å prate med når ein støyter på vanskelege situasjonar.

I S A ME B ÅT E N

Sjølv om alle fire er kvinner, og at det finst fleire sentralt plasserte kvinnelege kommunikasjonssjefar på Nordvestlandet, meiner dei at det er tilfeldig.

- At vi er kvinner er ikkje tema, og er nokså tilfeldig. Det er om lag like mange menn som kvinner som jobbar med kommunikasjon i Norge i dag.

- I den maritime næringa skil vi ikkje mellom menn og kvinner. Vi er vi alle i den same båten.

«I den maritime næringa skil vi ikkje mellom menn og kvinner.

Vi er vi alle i den same båten» B ODBRINGAR ANE

NETT NO

31

KVEN ER DEI? Anette Bonnevie Wollebæk (44) B U STAD: Bur i Ålesund, er frå Oslo/Bærum TI TTEL : I Norge; kommunikasjonsdirektør for Rolls-Royce

Marine AS, i konsernet; Senior Communications Manager - Nordics.

UTDANNING: Cand. mag. frå UiO med hovudvekt på

statsvitskap. Etter- og vidareutdanna ved BI i marknadskommunikasjon og styrearbeid.

A R BEIDSERFARING: Ca. 15 års erfaring frå ulike

kommunikasjonbyrå, har vore rådgjever for ei rekkje selskap.

Har jobba i kommunikasjonsavdelinga til Handelshøgskulen BI og ved Universitetet i Oslo. Har også vore deltidstilsett hos Statens informasjonsteneste. Har arbeidd siste fire åra hos Rolls-Royce.

M E R KEL EGAST E SP ØR S MÅ L: Det er alltid gøy når vi

sel brønnbåtar, og dagspressen i London prøvar å forstå kva ein brønnbåt er. ”Why do the fish have to be alive inside the boat?” ”Will the fish sleep and eat during the journey?” ”Does each fish swim into the vessel themselves?”

Lene Trude Solheim (43) B U STAD: Bur i Ulsteinvik, er frå Sykkylven/Ørsta TI TTEL : Kommunikasjonssjef i Ulstein Group UTDANNING: Høgskuleutdanning innan kommunikasjon

og PR, merkevareleiing og IT, samt statsvitenskap frå Universtitetet i Oslo. Har executive master of management program i digital kommunikasjonsleiing frå Handelshøgskulen BI. A R BEIDSERFARING: 18 års erfaring frå kommunika-

sjonsarbeid i maritim industri. Har tidlegare vore kommunikasjonsrådgjevar/leiar i Rolls-Royce, journalist og lærar. Har arbeidd i Ulstein Group i ni år.

M E R KEL EGAST E SP ØR S MÅ L: Det var ein journalist frå

ei nærliggjande kommune som kom og skulle dekke nokre omfattande designkontrakter som vi fekk i Brasil. Han hadde aldri høyrt om Ulstein X-BOW og kunne ingen ting om maritim næring. Då måtte eg gå litt grundig til verks…

32

NETT NO

Ellen Cathrin Kvalsund (44) B U STAD: Bur i Ulsteinvik, er frå Sandsøya TI TTEL : Kommunikasjonssjef i Kleven UTDANNING: Cand. mag. med sosialantropologi frå

Universitetet i Oslo og kommunikasjon frå Høgskulen i Volda.

A R BEIDSERFARING: 14 års erfaring frå kommunika-

sjonsarbeid i maritim industri. Har tidlegare vore kommunikasjonssjef i Rolls-Royce, og drive som sjølvstendig kommunikasjonsrådgjevar. Har arbeidd i Kleven fire siste åra.

M E R KEL EGAST E SP ØR S MÅ L: «Men om kundene dine

ikke finner båtene fra Kleven til salgs på finn.no, hvor skal de da finne dem?»

Hege Anita Akselvoll (45) B U STAD: Bur i Tomrefjord, pendlar til Vards hovudkontor

i Ålesund

TI TTEL : Senior Vice President Corporate Communications /

kommunikasjonsdirektør

UTDANNING: Studier innan IKT, entreprenørskap og

innovasjon.

A R BEIDSERFARING: Har jobba i Vard-konsernet i snart

25 år. Starta i IKT-avdelinga ved Vard Langsten, og jobba der i fleire år før eg etter kvart gjekk over til verftsgruppa si salsog marknadsavdeling. I 2006 fekk eg jobben som informasjonssjef, og er i dag ansvarleg for branding, ekstern og intern kommunikasjon i konsernet.

M E R KEL EGAST E SP ØR S MÅ L: Vi har hatt nokre moro-

same spørsmål og episodar om «TBN», forkortinga som vert brukt i staden for namn på fartøy før det har fått namn (To Be Named). Eg har fleire gongar fått spørsmål om kvifor reiarane vel så like namn på skipa. Har dei gått tom for idear til nye namn?

NETT NO

33

STØR ST AUK E: Myklebust Verft i Sande auka driftsinntektene med over ein milliard kroner frå 2013 til 2014. Dette er sterkt medverkande til at Sande kommune plasserer seg høgt oppe på fleire næringslivsstatistikkar. Foto: Kleven

KYSTEN DOMINERER Av: Kjetil Haanes

Pengane ynglar og aktiviteten er størst til lenger ut på kysten du kjem, men Ørskog og Stryn nærmar seg.

34

NETT NO

Dette går fram av NETT NO sine næringslivsstatistikkar for 2014, der NETT NO har sett på ei rekkje forhold som viser aktiviteten i næringslivet i dei 23 kommunane på Nordvestlandet.

Tala viser at det er stor skilnad mellom kommunane, der kystkommunane dominerer på dei fleste område, spesielt strekninga frå Ålesund via Ulstein, Herøy, Sande og til Vågsøy.

På den andre enden av skalaen ligg

Hornindal og Norddal, men der Stryn i Nordfjord og Ørskog på Sunnmøre kjem høgt opp på enkelte statistikkar.

A KT I V BY

Tala dokumenterer også at Ålesund er ein svært aktiv næringslivsby, både i regional og nasjonal målestokk.

I fjor omsette Ålesund-bedriftene for over 62 milliardar kroner (i talmaterialet er det berre med bedrifter som omsette for meir enn fem millionar kroner). Ulstein-bedrif-

tene omsette for vel 21 milliardar kroner og i Herøy kom ein opp i vel 12 milliardar.

Trass dei høge tala, hadde likevel alle tre ein liten nedgang frå 2013.

Ser ein på resultatgrada, er det derimot Gloppen som kjem best ut, føre Ørskog og Herøy, men her er det verd å merke seg at tala frå Gloppen er prega av gode marginar for energiselskapa som har hovudbase i kommunen.

For å få fram den faktiske næringslivsaktiviteten, er det fleire statistikkar der ein ser på aktivitet i forhold til antal innbyggjarar i kommunen.

Også her er det kystkommunane som dominerer. I snitt omsette kvar Ulstein-innbyggjar for 2,5 millionar kroner i 2014, ned frå 3,2 millionar kroner i 2013. Nest mest inntening per innbyggjar hadde Vågsøy med 1,6 millionar kroner føre Herøy og Sande med 1,4 millionar.

På den andre enden av skalaen finn ein Norddal og Hornindal, der kvar innbyg-

gjar i Hornindal i snitt omsette for 80.000 kroner.

Herøy, Vågsøy, Ulstein og Ålesund er også dei kommunane der det er flest nyetableringar per innbyggjar. Berre i Ålesund har det kome til 529 nye bedrifter i 2014 og til no i 2015. Lavast nyskaping har Hornindal, Haram og Hareid.

STOR E UT S L AG

For fleire av dei små kommunane er det store utslag utfrå korleis enkeltbedrifter gjer det. At Sande skårar høgt på mange av statistikkane kjem mykje av at Klevenverftet Myklebust Verft hadde rekordhøg aktivitet i 2014. Myklebust Verft var også det selskapet med størst auke i driftsinntektene i 2014, opp med vel ein milliard kroner til totalt 2,1 milliardar.

og Domstein Sjømat med 104 personar, men aller mest auka Mørenett med 239 personar.

Elles viser statistikkane at det er stor skilnad i aktivitetsnivået mellom nabokommunar som Ulstein og Hareid på Sunnmøre og mellom Stryn og Hornindal i Nordfjord. Ørsta er meir næringslivsaktiv enn Volda, medan det er nokså jamnt mellom Stranda og Sykkylven.

Bak Myklebust kjem Vard Group, Bunker Oil, Olympic Ship og Domstein Sjømat.

Vard Group og Domstein Sjømat er også i toppen i antal nytilsette frå 2013 til 2014.

Her auka Vard Group med 131 personar

Provider of High-end DP expertise www.sebastian.no NETT NO 35

DETTE ER TALA 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

DRIFTSINNTEKT PER INNBYGGJAR Tal i tusen kr

RESULTATGRAD Driftsresultat i prosent av driftsinntekter

TOTALE DRIFTSINNTEKTER Tal i mill kr

Ulstein 2 588 Vågsøy 1 610 Herøy 1 497 Sande 1 419 Ålesund 1 308 Stryn 780 Stranda 778 Sula 673 Gloppen 639 Ørskog 609 Ørsta 560 Haram 549 Sykkylven 519 Vanylven 453 Hareid 410 Selje 352 Giske 351 Stordal 308 Volda 252 Eid 246 Skodje 225 Norddal 171 Hornindal 80

Gloppen 24,1 Ørskog 20,6 Herøy 18,5 Hornindal 10,3 Volda 10,2 Sande 8,9 Ålesund 8,9 Selje 8,7 Haram 8,5 Ørsta 8,0 Giske 7,8 Sykkylven 6,9 Norddal 6,7 Stranda 5,5 Stryn 5,1 Eid 4,9 Sula 4,5 Vågsøy 4,3 Hareid 4,2 Ulstein 2,6 Vanylven 2,3 Stordal 0,7 Skodje 0,7

Ålesund 60 586 Ulstein 21 465 Herøy 12 568 Vågsøy 9 793 Sula 5 964 Ørsta 5 938 Stryn 5 586 Haram 5 015 Sykkylven 4 001 Sande 3 739 Gloppen 3 674 Stranda 3 584 Giske 2 783 Volda 2 262 Hareid 2 078 Eid 1 477 Vanylven 1 476 Ørskog 1 371 Skodje 1 006 Selje 970 Stordal 321 Norddal 287 Hornindal 98

NYETABLERINGAR 2014—2015 Per 100 innbyggjarar – antal i parantes

BEDRIFTER I HØVE TIL FOLKETAL Per 100 innbyggjarar

RESULTAT FØR SKATT Gjennomsnitt per bedrift i tusen kr

Vågsøy 1,54 (94) Ulstein 1,37 (114) Herøy 1,16 (98) Ålesund 1,14 (529) Ørskog 1,13 (26) Gloppen 1,13 (65) Selje 1,09 (30) Eid 1,08 (65) Norddal 1,07 (18) Stranda 1,02 (47) Skodje 1 (45) Sula 1 (89) Sykkylven 0,86 (67) Giske 0,83 (66) Vanylven 0,79 (26) Volda 0,78 (70) Stordal 0,76 (8) Stryn 0,75 (54) Sande 0,75 (20) Ørsta 0,64 (68) Hareid 0,57 (29) Haram 0,54 (50) Hornindal 0,49 (6)

Herøy 1,98 Vågsøy 1,64 Ulstein 1,56 Ålesund 1,54 Ørskog 1,52 Stryn 1,41 Stranda 1,38 Sande 1,36 Selje 1,34 Ørsta 1,29 Gloppen 1,18 Stordal 1,15 Eid 1,11 Skodje 1,11 Sykkylven 1,03 Haram 0,98 Norddal 0,95 Sula 0,88 Volda 0,86 Hareid 0,80 Vanylven 0,76 Giske 0,75 Hornindal 0,49

Herøy 18 884 Gloppen 18 530 Ørskog 7 353 Sykkylven 6 959 Sande 6 919 Ålesund 5 469 Haram 4 608 Vågsøy 3 573 Sula 3 450 Stranda 3 444 Stryn 3 315 Ørsta 3 165 Hareid 2 710 Volda 2 331 Giske 1 688 Vanylven 1 366 Eid 1 095 Ulstein 1 055 Selje 796 Norddal 687 Skodje 141 Hornindal 88 Stordal -195

Kjelde: Bisnode/SSB 36

NETT NO

HAVNEVIK FOTO: TONY HALL

Forretningsjuridisk spisskompetanse Adviso er et advokatfirma med engasjerte og erfarne forretningsadvokater.

Vi bistår lokale, nasjonale og internasjonale virksomheter i viktige spørsmål.

Løpende rådgivning er kjernen i vår virksomhet. Gjennom tett samarbeid og inngående kunnskap om klientens virksomhet bidrar vi som diskusjonspartner og problemløser.

www.adviso.no / tlf: 70 10 91 91 / adr: Rasmus Rønnebergs gate 21, 6021 Ålesund NETT NO

37

DEI 10 0 STØRSTE BEDRIFT

KOMMUNE

OMSETJING

RESULTAT FØR SKATT

1

Vard Group AS (2)

Ålesund

10056189

-297316

2

Rolls-Royce Marine AS (1)

Ulstein

8432297

-314816

3

Bunker Oil AS (3)

Ålesund

3820228

45267

4

Kleven Verft AS (4)

Ulstein

2951412

41554

5

Coast Seafood AS (5)

Vågsøy

2827513

49894

6

Farstad Supply AS (9)

Ålesund

2629524

112953

7

H I Giørtz Sønner AS (8)

Sula

2544371

91027

8

Nordfjord Kjøtt AS (10)

Stryn

2203621

94809

9

Myklebust Verft AS (20)

Sande

2119988

45202

10

Ulstein Verft AS (11)

Ulstein

2031041

-5729

11

Vard Electro AS (14)

Haram

1707441

178558

12

J E Ekornes AS (13)

Sykkylven

1402241

171269

13

Brødrene Sperre AS (16)

Ålesund

1361736

98343

14

Havila Ships AS (18)

Herøy

1339223

33551

15

Sfe Produksjon AS (23)

Gloppen

1336069

566636

16

Sparebanken Møre (21)

Ålesund

1272000

710000

17

Olympic Ship AS (33)

Herøy

1188264

2140033

18

Brødr. Sunde A/S (19)

Ålesund

1181424

72352

19

Stokke AS (22)

Ålesund

1159246

130163

20

Nils Sperre AS (24)

Ålesund

1121313

30281

21

Rem Ship AS (27)

Herøy

1056888

279276

22

Hofseth AS (31)

Vanylven

944375

65676

23

West-Norway AS (25)

Ålesund

890137

-17926

24

Bourbon Ships AS (17)

Herøy

858160

3247

25

Ulstein Design & Solutions AS (29)

Ulstein

848517

82483

26

Norsk Sjømat AS (26)

Stranda

825682

37035

27

Salmar Organic AS (35)

Ørskog

730334

209539

28

AS Aalesundfisk (36)

Ålesund

683787

1242

29

Normarine AS (32)

Ålesund

679610

507

30

Jangaard Export AS (28)

Ålesund

665952

32898

31

Ocean Supreme AS (34)

Ålesund

661429

14131

32

Tafjord Kraftproduksjon AS (37)

Ålesund

648571

69416

33

Domstein Sjømat AS (125)

Vågsøy

631718

-31937

34

Seafood Farmers Of Norway AS (54)

Giske

630446

18228

35

Vik Ørsta AS (30)

Ørsta

594489

60427

36

Island Offshore Management AS (7)

Ulstein

592384

-34319

37

K A Aurstad AS (39)

Ørsta

573523

40994

38

Blue Ship Invest AS (104)

Ulstein

553042

17002

39

Måløy Havneservice AS (42)

Vågsøy

545613

10038

40

Mørenett AS (–)

Ørsta

544783

13634

41

Platina Seafood AS (74)

Stranda

539097

33371

42

Fjordlaks AS (48)

Ålesund

535785

67100

43

Havila Shipping ASA (44)

Herøy

519829

17843

44

Vartdal Plastindustri AS (41)

Ørsta

507794

24477

45

Thermo-Transit Norge AS (38)

Ålesund

497998

2185

46

Island Offshore Viii Ks (47)

Ulstein

490878

102233

47

Tafjord Marked AS (45)

Ålesund

474682

27253

48

Olympic Crewing AS (56)

Herøy

469360

7040

49

Bertel O Steen Møre og Romsdal AS (40)

Ålesund

456311

7946

50

Hareid Elektriske Teknikk AS (63)

Hareid

445750

19230

Tal i tusen kr

38

NETT NO

BEDRIFT

KOMMUNE

OMSETJING

RESULTAT FØR SKATT

51

Coldwater Prawns Of Norway AS (71)

Ålesund

439439

-691

52

Sanco Holding AS (91)

Sande

423881

158761

53

Brages Bilforretning AS (58)

Ålesund

405329

7003

54

Olympic Holding Chartering AS (–)

Herøy

404865

31830

55

Cod-Export AS (62)

Ålesund

404081

-2148

56

Jets Vacuum AS (65)

Hareid

375820

26225

57

Ulstein Power & Control AS (76)

Ulstein

374993

12841

58

K. Nordang AS (70)

Stranda

373064

18057

59

Vard Accommodation AS (87)

Haram

368224

-13710

60

Island Offshore X Ks (–)

Ulstein

366073

-242416

61

Olympic Nor AS (96)

Herøy

364710

127287

62

Norwegian Seafood Company AS (101)

Ålesund

360944

14224

63

Fjordlaks Aqua AS (48)

Ålesund

350310

102271

64

Villa Sales AS (49)

Ålesund

349402

4780

65

Møller Bil Ålesund AS (69)

Ålesund

349191

8028

66

Ødegaard Engros AS (78)

Ålesund

346457

17743

67

Kongsberg Evotec AS (66)

Ulstein

343380

-16572

68

Island Offshore Iii Ks (57)

Ulstein

337034

65850

69

Volstad Shipping AS (72)

Ålesund

333988

38271

70

Sølvtrans Rederi AS (86)

Ålesund

316070

51674

71

Maritime Partner AS (79)

Ålesund

308615

13294

72

Nor Seafoods AS (98)

Ålesund

303093

3997

73

Selected Seafood AS (88)

Vågsøy

296713

1070

74

Scana Volda AS (75)

Volda

292274

3843

75

Island Ventures 4 AS (53)

Ulstein

292099

19341

76

Møre Boligkreditt AS (94)

Ålesund

291000

261000

77

Ulstein Hull AS (102)

Ulstein

290597

1

78

Havyard Group ASA (15)

Herøy

288992

44668

79

Sperre Industri AS (89)

Ålesund

288927

34460

80

Tufjordbruket AS (106)

Ålesund

287892

-8886

81

Island Offshore Crewing AS (77)

Ulstein

283070

-115

82

Olav E Fiskerstrand AS (95)

Sula

282569

18063

83

Fosnavaag Pelagic AS (–)

Herøy

282257

5186

84

Tess Møre AS (80)

Ålesund

277941

21977

85

Sfe Kraft AS (50)

Gloppen

277741

7999

86

Island Offshore Xii Ship AS (107)

Ulstein

274064

87069

87

Ekornes ASA (92)

Sykkylven

270867

254272

88

Tussa Energi AS (68)

Ørsta

268616

32459

89

Møre Trafo AS (85)

Sykkylven

265117

23259

90

Brødrene Aa AS (115)

Gloppen

256484

24561

91

World Wide Supply Shipping AS (–)

Ulstein

253182

18554

92

Roger Hofseth AS (–)

Vanylven

250525

2822

93

Sevrin Tranvåg AS (114)

Sula

243818

4105

94

Nlm-Barnehagene AS (100)

Ålesund

242601

7735

95

West Oil Tools AS (–)

Ålesund

241928

-995

96

Myklebust Nybygg AS (67)

Sande

241120

-809

97

Global Egersund AS (–)

Ålesund

237747

-250

98

Havyard Design & Solutions AS (84)

Herøy

236474

17742

99

Tingstad AS (93)

Ålesund

236377

6826

100

Consto Nordvest AS (117)

Ålesund

233899

2621

Bedriftene er rangerte etter driftsinntekter i 2014. vi har teke utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i til dømes Ulstein-konsernet (t.d Ulstein Verft), Ekornes ASA og offshore-reiarlaga dukkar dermed opp fleire stadar på lista, medan eit selskap som Hexagon Composites med 1,7 milliardar kroner i omsetning ikkje er med. I parantes står plasseringa i statistikken i fjor. Kjelde: Bisnode NETT NO

39

VENTELISTA

Tal i tusen kr

Vedde AS 233769 Poly Har AS 231508 Optimarstette AS 229000 Frydenbø Bilsenter Sogn og Fjordane AS 225672 Sparebank 1 Søre Sunnmøre 223355 Tussa-24 AS 222587 Moods Wholesale AS 218620 Premier Seafood AS 218345 Partrederiet Int. Offshore Services ANS 217456 Båtbygg AS 215000 Ålesund Bil AS 213805 Gustav Stokke AS 211626 Sirena Norway AS 206885 Rem Supply AS 204119 Orion Seafood AS 203742 Nogva Motorfabrikk AS 203576 Havila Chartering AS 201397 Nordic Wildfish AS 200727 Scan Mar AS 194178 AS Mørebunkers 192920 Bama Ålesund AS 192027 Coldwater Prawns Production AS 191021 Phlservice AS 190327 Farstad Shipping ASA 185673 Furuno Norge AS 183991 Ekornes Skandinavia AS 183502 Arctic Linefish AS 182954 Aqua Farms Vartdal AS 182276 Trucknor Sogn og Fjordane AS 180085 Devold Amt AS 175844 Vest Buss Norge AS 175153 Vestlandske Auto AS 174900 Hagen AS 171075 Toyota Nordfjord og Førde AS 170978 Marin Teknikk AS 168305 Volda Maskin AS 168076 Geo Caspian Operation AS 167377 Volstad Seismic AS 164784 Pretre AS 164672 Sunnmørsposten AS 163743 Seaonics AS 159361 Ole Ringdal AS 157669 Stadyard AS 155162 Moods Retail AS 154820 Norgesvinduet Bjørlo AS 153715 Grytestranda Fiskeindustri AS 153143 Emerald Fisheries AS 152087 Haugenbok.No AS 151719 Devold Of Norway AS 150243 Havyard Mmc Fish Handling AS 150140

Størst auke i driftsinntekter 2013-2014 Tal i tusen kr

Myklebust Verft AS 1014690 Vard Group AS 657160 Bunker Oil AS 647536 Olympic Ship AS 592202 Domstein Sjømat AS 454374 Sfe Produksjon AS 403287 Olympic Holding Chartering AS 374691 Hofseth AS 337291 Blue Ship Invest AS 328336 Vard Electro AS 310745 Island Offshore X Ks 256694 Nils Sperre AS 254404 Roger Hofseth AS 245955 West Oil Tools AS 239984 Farstad Supply AS 239594 Platina Seafood AS 238320 World Wide Supply Shipping AS 232792 Seafood Farmers Of Norway AS 222903 Ulstein Design & Solutions AS 216575 Havila Ships AS 206543 Kjelde: Bisnode

Størst auke i tilsette 2013-2014 Mørenett AS 239 Vard Group AS 131 Domstein Sjømat AS 104 Invex Expert AS 64 Rem Offshore ASA 61 Alterra Norway AS 51 Nordfjord Bygg AS 50 Nv Service AS 48 Kleven Maritime Contracting AS 48 Island Offshore Management AS 45 Opus Temp AS 44 Pipe Systems Engineering AS 42 Vard Electro AS 36 Survitec Norway AS 32 Rem-Elektro AS 30 Olympic Crewing AS 30 K A Aurstad AS 26 Adima Energy AS 26 Møre Entreprenør AS 25 Verto Norge AS 24 Kjelde: Bisnode

Kjelde: Bisnode

40

NETT NO

Polyform HDF Series Heavy Duty Fenders

”These have been the best fenders we’ve had!

Both in terms of durability, and the fact that they are easy to handle” Thom J. Djurhuus, Chief Officer on board WSV Island Patriot, describing HDF

COST EFFICIENT - STRONG - DURABLE Strong, durable air-filled fenders for commercial crafts. Produced in one piece with extra reinforced ropeholds. The HDF fenders are roto-molded from a strong, 8/12mm thick semi-soft thermo-plastic material. Made for harsh conditions.

- Light weight (HDF 9-12 below 30kgs).

- Easy handling.

- High energy absorption.

- Long service life - high durability.

- Cost efficient

HDF9

HDF10

HDF11

HDF12

HDF30

NETT NO 41 Polyform AS, Ålesund, Norway, Ph: +47 70 17 25 50 mail@polyform.no www.polyform.no

LÆRINGSARENA OG FABRIKK FOR AUTOMATISERT OG ROBOTISERT PRODUKSJON Drivkrafta bak etableringa er eit ønskje om å bremse utflagging og flytte heim produksjon frå utlandet, skape eit kompetansesenter for produksjon og etablere eit samarbeid om store investeringar i produksjonsutstyr.

22 bedrifter er med i prosjektet. Dei deltek til saman med cirka 1,1 millionar kroner.

Innovasjon Noreg støttar prosjektet med tilsvarande beløp i første fase.

Dei 22 bedriftene har samla 1.250 tilsette og 2,8 milliardar kroner i driftsinntekter.

VIL BLI BEST I VERDA PÅ Å PRODUSERE Av: Ogne Øyehaug

Her er gjengen som vil løfte industrien på Nordvestlandet til eit nytt nivå.

- Vi har allereie ei sterk maritim klynge på Nordvestlandet. Kvifor kan vi ikkje skape ei like sterk klynge rundt å utvikle produksjon, spør Arne Tande, primus motor bak utviklinga av eit kompetansesenter for robotisering, automatisering og maskinering.

Målet er inkludere skuleverk, bedrifter og forskningsmiljø på Nordvestlandet i prosjektet, og samstundes bygge opp ein maskineringsverkstad der små og mellomstore bedrifter kan dele på kostbare investeringar i avansert produksjonsutstyr.

Tanken bak satsinga er at det ikkje er nok å

42

NETT NO

lage gode produkt. Dei skal også produserast billeg og raskt.

Spesialisering, å gå opp i næringskjeda og lage så avanserte produkt at andre ikkje kan konkurrere, har lenge vore mantraet i næringslivet, både nasjonalt og på Nordvestlandet. Standardvarer kan andre ta seg av.

Det er ikkje vegen å gå for å oppretthalde eit solid industrimiljø, meiner Tande. Han er oppteken av samanhengen mellom produksjon og innovasjon. Forsvinn produksjonen, forvitrar grunnlaget for innovasjon også, mellom anna fordi det

blir meir tungvint å teste nye idear, og fordi idetilfanget frå dei som står på golvet blir borte.

Industrien må bli så god at den kan gjenerobre produksjon av typiske standardprodukt, det er ikkje nok å satse på å overleve på skreddarsaum og spesialprodukt.

T E N E R PÅ Å DE L E

No har Tande fått ein av dei større aktørane med på laget.

- Vi hentar ting tilbake no, det er billegare å produsere i Noreg enn andre stader, seier Sperre Industrier-sjef Ole Andreas Nustad.

NY KLYNGE: Arne Tande (foran) vil gjere industrien på Nordvestlandet best i verda på produksjon, og skape ei klynge rundt utvikling av produksjonsteknologi og – metodar. Med på laget er mellom andre Ole Nustad i Sperre Industrier, bedriftsrådgivar Pål Terje Huse i Tripod og dagleg leiar Guttorm Ulla i Haram Næring og Innovasjonsforum.

Han vil meir enn gjerne vere med å på dele kunnskap for at andre bedrifter kan effektivisere eigen produksjon, og reknar med ei slik deling også vil tene Sperre Industrier.

D ØG NDRIFT

I fabrikkhallen ved hovudkontoret hos Sperre Industri på Ellingsøya, går produksjonen 24 timar i døgnet. Startluftkompressorar, som er hovudproduktet, blir typisk levert ein til sju dager etter bestilling.

Det er bra, men langt unna målet.

- Ein vanleg standard kompressor skal vi få ut av døra på ein dag, seier Nustad.

Han ser mellom anna mot bilindustrien, som produserer ein kolossal mengde standard delar, som så blir sette saman til ei rekkje variantar av bilar. Standardisering gir kundane stor valfridom, samstundes som det effektiviserer produksjonen.

I den digre produksjonshallen er Nustad komen eit stykke på veg.

Hallen er delt i to av eit hyllesystem frå golv og nesten til taket.

På den eine sida er maskineringsverkstaden. Her blir det produsert komponentar for lager, på den andre sida blir komponen-

tane sette saman. Først om lag midtvegs i monteringsdelen av fabrikkhallen byrjar monteringa av ferdige kompressorar som har ein konkret kjøpar.

Det er denne, ordrestyrte delen av produksjonen, Nustad jobbar for å kutte tida på.

- Viss vi skal overleve så må vi tenkje: Korleis skal vi jobbe i lag for å få til meir av dette? seier Nustad.

Samarbeid på tvers av bedrifter og bransjar er vegen å gå. Bedrifter har meir å vinne enn å tape på å opne opp, meiner han.

NETT NO

43

AUTOMATISERT: Industrirobotar gjer store deler at det fysiske arbeidet hos Sperre Industrier, trikset er å sikre effekt iv flyt i produksjonen. Målet er å sende kompressorane ut døra innan eit t døgn et ter at dei er best il te.

- Det er litt derfor eg blir tent av prosjektet til Arne, korleis skal vi skape ei klynge i nærområdet som tenkjer sånn som det her, seier Nustad.

LI KE PROBL EMSTILLIN G A R

Tande kjem til møtet på Sperre Industrier etter å ha besøkt Valaker Bakeri i Søvika, eit bakeri som brukar robotar i knekkebrødbakinga.

Det er mange like problemstillingar i produksjonen på tvers av bransjane, meiner han.

I eit intervju med NETT NO i starten av 2014 sa Kleven-styreleiar Kjersti Kleven at industrien forsømte produksjonsutvikling gjennom heile 2000-talet.

- I ein del år levde vi i den villfaringa at vi berre skulle utvikle produkt, sa Kleven.

Nustad meiner det er kome eit klart omslag i industrien, der sjølve produksjonsprosessen har fått mykje større merksemd.

44

NETT NO

- Det har kome for fullt det siste året, seier han.

Betydninga av eigen produksjon var også eit stort tema på Verftskonferansen 2015 i Ålesund i starten av november, der foredragshaldar Göran Roos toppa det heile med å seie at ”outsoucing is the failed and lazy mans solution” (utflagging er den late og mislukka si løysing, red. merk).

Roos er grunnleggjar av konsulentselskapet og tankesmia – Intellectual Capital Services Ltd, og ein sterk tilhengar av at alle land også må satse på produksjon, med nettopp same utgangspunkt som ligg bak kompetansesenteret Arne Tande jobbar for.

IN N OVAT I O N W E E K

I Noreg har Teknologirådet laga fleire rapportar om fornying av norsk produksjon, USA har sitt Advanced Manufacturing Partnership-program, Tyskland sitt Industrie 4.0, Storbritannia sin Plan for Growth, og i Danmark har ein Produktivietskommisjonen.

At Tande & co er ein del av ein større trend vart også stadfesta av programmet til Oslo Innovation Week i oktober.

Tradisjonelt har dette vore eit arrangement som, sett på spissen, er dominert av forsking og app-utvikling.

Men i år var ein heil dag sett av til ein konferanse om produksjon, med slagordet - Hardware now at the speed of software.

Det er mellom anna utviklinga av 3D-printing og bruk av robotar som har opna augene for å produsere ting.

rolls-royce.com

Fully optimised for the mission and the environment Our ship design and integrated system solutions are results of targted research and development over many years. Our designs and solutions meet the challenging combination of high performance and flexibility, reduced fuel consumption and optimised life-cycle costs.

Our wide range of system solutions includes systems for anchor handling, safer deck operations, propulsion and manoeuvring, stabilisation, dynamic positioning and automation and control.

Trusted to deliver excellence

AVFALLSVANN SKAL GI GRØNNSAKER Av: Kristin Vidhammer

Lotics står i startgropa for å bygge pilotanlegg i Stordal. Ideen er et skikkelig kinderegg.

- Mange ser på dette som framtidas matvareproduksjon fordi det er så bærekraftig, det er som en evighetsmaskin. Det eneste man tilfører er fiskefôr, og så får man mat i to ender – både fisk og grønnsaker, sier Vibeke Evensen i Lotics.

Hun er gartner, agronom og entreprenør.

Nå planlegger Lotics pilotanlegg i Stordal der metoden skal testes ut.

Metoden, som heter aquaponic, går altså ut på å kombinere akvakultur med planter i et lukket økosystem, og der vannet fra fiskene gir plantene næring. Dette gir plantene en optimal og effektiv vekst, og når plantene har tatt til seg næringen, pumpes helt rent vann tilbake til fiskene.

NATURL IG ØKOSYSTEM

- Lotics skal inn å bruke avfallsvann fra settefiskanlegg fordi settefisk står i fersk46

NETT NO

vann. Vi vil pumpe vann fra fisketankene over i grobed med grønnsaksvekster.

Der vil røttene stå i vannet og filtrere ut næringsstoffer, og deretter vil vi pumpe rent vann tilbake til fisken, sier Evensen.

Dette er altså et naturlig økosystem, og der man har en symbiose mellom fisk og planter.

- Dette er heller ikke et nytt system, eksempelvis Kina har hatt systemet i årtusener ved at karper har gjødslet de våte rismarkene.

R ES IR KUL E R I N G E N I N N E N OPPD R ET T

Ifølge Evensen legger flere og flere innen oppdrettsnæringen nå om til resirkulering.

- Oppdrettsnæringen ønsker å drive mer bærekraftig ved å bruke mindre vann og å ta ut mer av avfallet sitt, sier hun.

Lotics ble etablert som studentbedrift da Evensen tok en bachelor inne entreprenørskap ved Høgskolen i Ålesund. I år vant selskapet NM i Studentbedrift og fikk også en tredjeplass i EM. FOS FOR -KR I S E

Ifølge Evensen vil fosfor, som man bruker i kunstgjødsel, også være en mangelvare i framtida.

- Det er en ressurs som tar slutt. En del forskere mener at man i verste fall bare har fosfor igjen i femti år, og i beste fall i to hundre år. Når man også tenker på den store befolkningsveksten i verden og der man vil være 9 milliarder mennesker i 2050, er dette en stor utfordring, sier hun.

N O R G E M E D S U VE R E N T U TG A N G S P U N KT

I avfallsvannet fra settefiskanlegg er det derimot mye fosfor, i tillegg til nitrater.

- Det er derfor dette systemet er så bra.

Man driver det også ressursøkonomisk ved at man henter næringsstoffene vegg-i-vegg, sier hun.

Evensen mener at vi her i Norge har et suverent utgangspunkt for denne type produksjon.

- Vi har oppdrett, og det er bortkastede ressurser å dumpe tonnevis av nitrater og fosfat på sjøen.

R E N E , S P R ØY T E F R I E G R Ø N N S A KE R

Ifølge Evensen vil et settefiskanlegg på to-tre millioner fisk, ha potensiale til å produsere store mengder grønnsaker - opp til 450 tonn. Nå importerer Norge femti prosent av alle grønsakene vi spiser.

URBANT JORDBRUK: Vibeke Evensen i Lotics forteller at systemet aquaponic er et lukket, selvrensende kretsløp uten utslipp. Det blir tilført fiskefôr og deretter kan man høste både fisk og planter.

NETT NO

47

INKUBATORBEDRIFT: Lotics er inkubatorbedrift hos ÅKP. Her er Vibeke Evensen sammen med Ellika Cachat i Reinertsen as.

- Både med hensyn på nasjonal matsikkerhet og fordelen med kortreist mat både når det gjelder kvalitet, økonomi og miljø – gjør at dette er veldig interessant.

Dette er vinn-vinn for alle parter.

PILOTA N L E G G I STO R DA L

Både settefiskanlegg og grønnsakshandlere har gitt Lotics positive tilbakemeldinger, ifølge Evensen.

I utgangspunktet er det veldig mange ulike grønsaker som kan dyrkes.

UR BAN T REND INT ER N A S JON A LT

I Norge har Bioforsk i Grimstad også er lite pilotprosjekt gående.

- I utlandet er det flere og flere som får øynene opp for behovet for urban matproduksjon. Eksempelvis er det mange prosjekt i USA der man forsøker seg med matproduksjon i byer, sier Evensen.

Utfordringene med Lotics-prosjektet, vil være å få en produksjon opp i full skala og å få lønnsomhet.

48

NETT NO

- Vi vil bygge et mindre pilotanlegg med 10.000-20.000 fisk, og der vi vil teste ut å produsere salat og jordbær på ca. 200-400 kvadratmeter, sier Evensen.

- Vi vil teste ut ulik teknologi i pilotfasen.

Vi er i ferd med å designe anlegget, og vi har planer om å etablere dette i den gamle Helland Møbler-fabrikken. I tillegg må vi selvfølgelig ha nødvendige konsesjoner og tillatelser til å starte dette. Vi håper å sette i gang på nyåret, og planlegger en pilotfase på 15 måneder, sier Evensen.

G OD D R A H J E L P

Lotics har fått midler av Innovasjon Norge og Vekst i Stordal blant annet.

- Fra Innovasjon Norge har vi fått betydelige midler i form av etableringstilskudd og

tilskudd fra miljøteknologifondet. Det er veldig bra at det nå blir satset på omstilling, nyetableringer og det grønne skiftet, dette er jo veldig i vinden også politisk, sier hun.

Som inkubatorbedrift drar Evensen nytte av kompetanse og nettverk gjennom ÅKP, i tillegg til bistand fra Vekst i Stordal og Innovasjon Norge. Hun har også fått ekstern og relevant kompetanse i styret.

Evensen eier 94 prosent av selskapet, mens tre tidligere medstudenter eier det resterende. Det er Jørgen Skarpnes, Dan Roger Lid og Tomas Pollen Stavik som var med å starte opp selskapet, men de er nå ute av den daglige driften, ifølge Evensen.

PREBEN ER HEILT SJEF Av: Kjetil Haanes

Han har hatt mykje mot seg. Men med hardt arbeid, godt humør og litt galskap går det meste.

- Eg trur nok mange av lærarane mine stussar når dei ser kva eg har fått til her. Eg var dyslektikar, sleit veldig på skulen og sat og kjeda meg på bakerste pulten.

- Men arbeide kan eg, og det er utruleg kva ein kan få til med masse arbeid og litt galskap, seier Preben Moen, som etter kvart utdanna seg både til kokk og ølkelner.

25-åringen driv suksessbedrifta Gloppen Hotell på Sandane. Det var draumen å overta familiebedrifta, men det skjedde altfor tidleg og altfor brått då faren Dag Moen døydde uventa skjærtorsdag i 2013.

- Det er ein draumejobb, men det var ikkje slik eg skulle overta. Eg og far min var bestevener, vi diskuterte alt, ikkje minst hotelldrift, og eg snakka med han minst

50

NETT NO

to timar dagleg i telefon dei periodane eg jobba som soussjef på Dr. Holms og Engø Gård.

To år etterpå har Preben Moen og hotellet fått ei rekkje prisar. Mellom anna har Preben sjølv vorte kåra til «Helt sjef» i konkurranse med over 400 andre leiarar under 30 år.

ROM 105

Preben Moen er oppvaksen med hotell, og har sjølv budd på hotellet store deler av livet. I 1996 flytta Preben som seksåring inn på rom 105. Då hadde familien seld det meste av det dei eigde for å få råd til å overta det ærverdige hotellet midt i Sandane sentrum.

- Mor og far arbeidde heile tida. Frå eg

HEILT SJEF: 23 år gamal måtte Preben Moen ta over ansvaret for Gloppen Hotell. To år seinare leier han ei bedrift i sterk vekst.

var åtte år, henta eg veslebror min i barnehagen og sytte for at han fekk seg mat.

Viltet er skote av lokale jegerar, og alt kjøt vert bearbeidd av hotellet.

No er veslebroren Dag Håkon (21) partner og medeigar.

- Her lagar vi syltaflesk, hamburgerrygg, hjortemôr, bacon og mykje anna.

LOKAL MAT OG DRIK K E

- Både røykalaksen og spekematen er tørka på hotellstabburet frå 1829.

Saman har dei starta selskapa Gloppen Mat og Gloppen Brygg, som forsyner hotellet med lokal mat og drikke.

Totalt er det 36 lokale produsentar som leverer mat til hotellet, noko som har ført til fleire prisar for å satse på lokal mat med eige produksjonskjøken.

Menyen utgjer ei reise i lokale smakar. Her er egg frå Hyen, gris frå Fjellbygda, kje frå Kandalen, fisk frå Måløy, bær frå Gloppen og Breim, medan brødet bakar dei sjølve.

I kjellaren på hotellet putrar det i store bryggekar. Her lagar hotellet sitt eige øl.

- Sidan starten for rundt to år sidan har det gått med store mengder gloppeøl.

Sjølv likar Moen best ølet ”Ticket 217 – american pale ale”. Namnet viser til at i 1923 kosta det 217 kroner å ta den norske amerikalinje sin båt frå Sandane til Chicago.

På hotelltomta var det nemleg skysstasjon og billettkontor for amerikalinja heilt tilbake til 1829. Det er ikkje få nordfjordingar som herifrå forlet gamlelandet og reiste til USA. Men andre vegen kom engelske lakselordar, som la grunnlaget for drifta i forrige århundre.

KL A RT F O R O P P U S S I N G

Seinare er hotellet utvida i fleire omgangar, der det er rom både med klassisk 1800-talsstil og meir moderne rom.

No skal Moen pusse opp ei rekkje av roma etter at hotellet i 2015 set nye rekordar.

- Vi ser ut til å passere 24 millionar kroner i omsetning. Vi tener også bra med

NETT NO

51

PINNEKJØT: På stabburet har slaktar Dimitry Pianov og Preben Moen tørka 300 ribbesider til årets julesesong.

pengar. Desse skal reinvesterast i hotellet, seier Preben.

Han tek sjølv ut ei lita løn, og meiner at det er viktig at han står på maksimalt medan han er ung og full av krefter og pågangsmot.

- Det er litt ”crazy” det heile, men akkurat no kunne eg ikkje tenkt meg å gjere noko anna.

Neste år kan hotelldirektøren og hotellstaben på 22 personar feire 150 årsjubileum.

- Dette skal vi mellom anna gjere ved ei storstilt oppussing.

I første omgang skal 27 av dei 59 roma pussast opp.

- Dette er berre starten. Det vert meir.

Berre vent, seier Preben Moen.

52

NETT NO

ÆRVERDIG: Fleire av romma er innreidd i same stil som då engelske lakselordar var av dei faste gjestene ved hotellet.

Nye Ford Mondeo med firehjulstrekk Nye Ford Mondeo med firehjulstrekk Nye Ford Mondeo med firehjulstrekk

NYE FORD MONDEO NYE FORD MONDEO Nå med firehjulstrekk Nå med firehjulstrekk

Citypakke premium Citypakke premium

KjøperKjøper du Ford med firehjulstrekk får dufår nå du med duMondeo Ford Mondeo med firehjulstrekk nåCitypakke med Citypakke premium for kun 9.000,(Verdi(Verdi 25 500,-).

Pakken inneholder bl.a.: Sony premium forkrkun kr 9.000,25 500,-).

Pakken inneholder bl.a.: Sony navigasjon med 8” berøringsskjerm og USB, Premium SoundSound navigasjon med 8” berøringsskjerm og DAB USB,radio/CD, DAB radio/CD, Premium System med 12 høyttalere, samt samt nødhjelpsassistanse, ryggekamera og System med 12 høyttalere, nødhjelpsassistanse, ryggekamera og parkeringsassistent med parkeringssensorer foran,får bak på sidene. parkeringsassistent med parkeringssensorer foran, bak og på sidene.

Kjøper du Ford Mondeo med firehjulstrekk duog nå med Citypakke

NYE FORD MONDEO

krkr 9.000,9.000,(inkludert i prisen) (inkludert i prisen)

Nå med firehjulstrekk

premium for kun kr 9.000,- (Verdi 25 500,-). Pakken inneholder bl.a.: Sony * navigasjon med 8”*berøringsskjerm og USB, DAB radio/CD, Premium Sound System med 12 høyttalere, samt nødhjelpsassistanse, ryggekamera og parkeringsassistent med parkeringssensorer foran, bak og på sidene. *Mondeo AWD 5-dørs, ink. frakt og lev.ØRSTA. Kampanjen gjelder kun modeller med AWD(stv fra kr 408 000,- lev ØRSTA)

Fra kr Fra398.000,kr 398.000,-

Citypakke premium

kr 9.000,(inkludert i prisen)

*Mondeo AWD 5-dørs, ink. frakt og lev.ØRSTA. Kampanjen gjelder kun modeller med AWD(stv fra kr 408 000,- lev ØRSTA) CO2 -utslipp fra 99 –fra 17499 g/km (1,5 TDCi 120Hk 2,0 EcoBoost 240Hk).240Hk).

CO2 -utslipp – 174 g/km (1,5 TDCi–120Hk – 2,0 EcoBoost BlandetBlandet drivstofforbruk fra 0,38fra – 0,75 (1,5TDCi 120Hk –120Hk 2,0 EcoBoost 240Hk).240Hk). drivstofforbruk 0,38l/mil – 0,75 l/mil (1,5TDCi – 2,0 EcoBoost

Fra kr 398.000,-*

ØRSTA BIL ASAS ØRSTA BIL

*Mondeo AWD 5-dørs, ink. frakt og lev.ØRSTA. Kampanjen gjelder kun modeller med AWD(stv fra kr 408 000,- lev ØRSTA) CO2 -utslipp fra 99 – 174 g/km (1,5 TDCi 120Hk – 2,0 EcoBoost 240Hk).

Blandet drivstofforbruk fra 0,38 – 0,75 l/mil (1,5TDCi 120Hk – 2,0 EcoBoost 240Hk).

HOVDEBYGDA 6160,6160, Langemyra 9- 9HOVDEBYGDA Langemyra Tel. 700 49200, www.orstabil.no Tel. 700 49200, www.orstabil.no

ØRSTA BIL AS

HOVDEBYGDA 6160, Langemyra 9 Tel. 700 49200, www.orstabil.no

Cato Eiksund Rogne Tlf. dir. 700 49240 Mob. 478N38 E T 119 T NO cato@orstabil.no

53

TØFFERE TIDER SKAPER NYE TANKER Av: Kristin Vidhammer

Rekrutteringsbyrå opplever at det er flere folk som er i bevegelse på arbeidsmarkedet enn tidligere. Usikre tider kan også gjøre at folk i faste jobber benytter mulighetene til å tenke nytt.

Proffice driver med både bemanning, omstilling og rekruttering, og har vært i Ålesund siden 2001.

de flinke folkene som forsvinner først.

Dette er også bedriftene redd for, sier de.

- Vi kjenner godt næringslivet i regionen og den utviklingen som skjer i markedet.

Nå er det flere som mister jobbene sine, og vi kan blant annet hjelpe med omstillingsprogram for å få folk raskere ut i jobb, sier salgssjef Bente Anni Ranum og bedriftsrådgiver Kristi Nordstrand i Proffice.

Men noen bedrifter går bra, og skal ansette flere. Det er en kjent sak at mange av stillingene aldri blir lyst ut. Det er også mange som mener at mange av ansettelsene på Sunnmøre går på vennskap og kjennskap.

Ifølge Ranum og Nordstrand, er det også mange som er i fast jobb som er på søk. Det kan være ingeniører som er på leting etter ny jobb, uten å ha mistet den ennå.

- Med en gang det begynner å bli uro, benytter noen anledningen til å tenke nytt og se på nye muligheter. Veldig ofte er det

54

NETT NO

V EN N S KA P O G KJ E N N S KA P

- Vi hører jo dette. Vi vet også at det sitter mange med kompetanse i storbyene, og som uttrykker at de sjelden eller aldri ser at det lyses ut spennende stillinger på Sunnmøre. Vi anbefaler derfor bedriftene å lyse ut stillingene for å få en større tilgang på søkere, sier Ranum.

De oppfordrer også de som vurderer å flytte til regionen om å ta kontakt med

rekrutteringsbyrå da de har god oversikt over næringslivet. Proffice er ofte ute i kundemøter, og kjenner bedriftenes behov.

TØ F F E R E F O R U N G E

Ranum og Nordstrand tror at det blir tøffere i arbeidsmarkedet for en del unge framover.

- De skal konkurrere både med folk som har lengre arbeidserfaring, og med de som har høyere eller mer spisset utdannelse, sier de.

Men det skjer endringer med hensyn på hvor lojale de ansatte er, og det er ikke lenger slik at folk blir værende til de får gullklokke. Det er vanligere å skifte jobb og ønske seg nye utfordringer.

PR OFF IC E: Salgssjef for Møre og Romsdal, Bente Anni Ranum (til v.) og bedriftsrådgiver Kristi Nordstrand i Proffice. Selskapet har seks ansatte i Ålesund.

- Det er nå den siste generasjonen som blir værende veldig lenge i stillingene. Det skjer mye på dette området når man ser på utviklingen siste femten år og hva som vil skje i løpet av de ti neste årene, sier de.

Dessuten tror de det vil komme store forandringer når det gjelder jobbinnhold.

- Det blir blant annet mange flere prosjektstillinger og midlertidige ansettelser. Vi tror også at det blir en utvikling der man i større grad vil løfte fram kvinner og de med lengre utdannelse, og slik at man søkere bredere enn vennskap og kjennskap når man ansetter.

De presiserer at både når det gjelder alder, kjønn og nasjonalitet, skal det ikke bety noe.

JO B B M A R K E D E T: Rolf Klock i Capricorn opplever at folk den senere tid er i mer bevegelse, og der de er offensive og mer nysgjerrige på alternative muligheter på jobbmarkedet.

NETT NO

55

JOBB MARK EDET: Espen Sundgot, Andrea Lothe og Marius Halvorsen i Yapril opplever at det er betydelig flere søkere på tekniske stillinger siste halve året.

5 R ÅD TIL ARBEIDSSØ KE N DE 1. Vær aktiv søker hele tiden, og ta gjerne selv kontakt med bedrifter i bransjen.

2. Tenk over nettverket ditt, og hvem du kan kontakte.

3.

Ta en gjennomgang av CVen. Den må ha en fin struktur, og ikke være for lang. CVen bør være på maksimum to sider og ha med det som er mest relevant.

4.

Jobbsøknaden må være tilpasset til den aktuelle jobben, og ikke være utformet som en generell søknad.

5. I tillegg bør man ta kontakt med bemannings- og rekrutteringsbyrå både for rådføring og fordi de har oversikt over tilgjengelige jobber.

Kilde: Proffice

56

NETT NO

- Vi i Proffice diskriminerer ikke på disse områdene når vi presenterer aktuelle kandidater overfor bedriftene, sier Ranum og Nordstrand.

MER K ER AT F L E R E S Ø KE R

- Antallet med høy utdannelse og god erfaring er et helt annet i dag enn for noen år siden. Antall mulige kandidater til lederjobber har derfor økt, og de fleste blir rekruttert fra regionen, sier han.

Rolf Klock i Capricorn i Ålesund har spisskompetanse og bred erfaring innen rekruttering av toppledere, mellomleder og annet nøkkelpersonell.

Han synes også at holdningene til folk med høyere utdannelse har endret seg siste titjue årene, og der høyere utdannelse ble verdsatt mindre tidligere.

Selv om Klock jevnt og trutt blir kontaktet av folk som er åpne på å skifte stillinger, opplever han ikke at det er et rush nå.

TØ F F E R E I R O M S DA L

- Men jeg ser at vi har fått en del flere og spennende søkere til noen av stillingene som er lyst ut. Jeg opplever i den senere tid, kanskje siste halve året, at folk er i bevegelse. De er offensive og mer nysgjerrige på alternative muligheter, også innen andre bransjer. Folk begynner å skjønne at de endringene som er på gang innen næringslivet kanskje også angår de, sier han.

Når det er flere som søker og en større bredde blant søkere, blir det lettere å rekruttere folk. Klock synes også at det har vært en stor endring de senere årene når det gjelder tilfanget av lederkandidater i regionen.

Klock jobber også mot markedet i Romsdal, og opplever at det er mye tydeligere at det er omstillinger og nedbemanninger innen offshore- og engineering-bransjen der.

- Molde er den største industrikommunen i fylket vårt, og har en rekke bedrifter innenfor disse bransjene.

Han tror også at situasjonen vi er i nå, gjør det ekstra vanskelig for de unge.

M E R KE R AT B E DR I F T E R O M ST I L L E R S E G

Yapril i Ålesund jobber også i segmentet med rekruttering av ledere, styremedlemmer og tunge spesialiststillinger. De har tre fast ansatte, i tillegg til at de benytter seg av internasjonale researchere på kontrakts-

basis. De merker at bedrifter omstiller seg og at folk er på jakt etter alternative jobbmuligheter.

- Vi opplever at det er noe større pågang fra mellomledere og ledere som enten er fristilt fra nåværende stilling eller som aner at de kan komme til å bli det i forbindelse med omstilling-og endringsprosesser i bedriftene, sier gründer og daglig leder Espen Sundgot og konsulent Andrea Lothe.

De opplever også at det er betydelig flere søkere på tekniske stillinger det siste halve året enn tidligere. De tror også at mange av de stillingene som nå blir kuttet, er i stabsog mer administrative funksjoner.

- Det er ikke så mange med tung ledererfaring som mister jobbene, men noen er det, som følge av omstillinger, sier Sundgot.

M A NGE BEDRIFT ER A N S ETTER

Han sier at det fortsatt er etterspørsel etter rekruttering av ledere og tyngre spesialister i den maritime klynga.

- Og selv om det er nedgang i det maritime, er det motsyklisk og bedre tider i fiskeri, akvakultur/havbruk, turisme og møbel blant annet.

Ifølge Sundgot, er det også en økt søkermasse fra internasjonale kandidater.

- Norge oppleves tross alt som svært attraktivt i både en europeisk og global sammenheng.

Yapril løser en del av rekrutteringsoppdragene uten å annonsere stillingene ledig.

- Men det vanligste er å kjøre en mindre annonsering.

- Vi er også veldig aktive i å lete etter kandidater via sosiale media, sier han.

V EN N S KA P O G KJ E N N S KA P

De synes at det er flere og flere av bedriftene som dreier mot å bli mer profesjonelle i ansettelsesprosessene.

- Vi vet at det er bedrifter som ansetter etter vennskap og kjennskap, men de kommer jo ikke til oss. Men vi har kandidater som kommer til oss på jobbsøk, og som uttrykker at det er krevende når det fungerer slik. Og når bedriftene tar slike lettvinte løsninger, vil det jo ofte vise seg selv at det ikke er den beste løsningen etter litt tid, sier han.

SMAKSKONFERANSE SANSELIG PÅFYLL FREMST I HAVGAPET

Thon Hotel Fosnavåg har en fantastisk beliggenhet på kaia i Fosnavåg, fremst i havgapet. Vi har alle fasiliteter og kan tilby unike pakkeløsninger. Vi arrangerer skreddersydde konferanser for grupper opp til 500 personer i moderne lokaler med alle tekniske fasiliteter.

Matopplevelsen skal være annerledes, det legges opp til en energiinnsprøyting i form av spennende smaker.

Vi ønsker at dere skal føle dere velkommen og ivaretatt, alt dere skal trenge å fokusere på er selve konferansen og dens deltagere.

SMAKSKONFERANSE INNEHOLDER: • • • •

Bugnende pausebuffet Smakspause med et utvalg havsmaker Lunsj Middag, vår kjøkkensjef presenterer 3 retters meny bestående av sesongens beste råvarer • Overnatting i enkeltrom • Fri inngang på Sunnmørsbadet

Fra kr 1.595,-

Thon Hotel Fosnavåg

I

700 81 000

I

fosnavag@thonhotels.no

DET SMARTE BADELANDET Av: Jann Flatval

Ein serie med smarte løysingar gjer at Sunnmørsbadet kan drive meir kostnadseffektivt enn nokon av dei andre badelanda det er naturleg å samanlikne med.

58

NETT NO

- Vi har eit mål om å drive billegast i landet, og det er noko vi jobbar med kvar einaste dag, seier dagleg leiar Karl Petter Sortehaug.

Mellom anna blir det jobba mykje med å finne alternative inntekter til bortfallet av 800.000 kroner i inntekter frå kommunen.

Rundt 70.000 besøkande har vore innom i løpet av dei sju første driftsmånadene for det nye badelandet i Fosnavåg. Eit snitt på 10.000 i månaden tilseier at årsbesøket kan kome opp i rundt 120.000. Det vil i så fall vil bety eit meirbesøk på 35.000 personar i forhold til det budsjetterte.

LÅG E PERSONAL KO STN A D ER

Trass i besøkstal som langt overstig prognosene, kan Sortehaug vise til betydelege

innsparingar på personalsida. Så langt i år ligg personalkostnadene 770.000 kroner under det budsjetterte, og lønsprosenten på 36,8 er 12 prosent betre enn det var lagt opp til.

Av ei samla inntekt på 7,6 millionar kroner til og med september, har 2,75 millionar kroner gått ut til lønningar og sosiale kostnader. Til samanlikning hadde Sørlandsbadet i Lyngdal ein personalkostnad på 8,3 millionar kroner av ei samla omsetning på 12,5 millionar kroner (tal for 2014).

- Vi brukar mykje studentar og skuleelevar og kan justere bemanninga etter årstid og trafikk. Dermed er det muleg for oss å drive med eit minimum av fast tilsette, forklarar Sortehaug som til saman har 29 personar i lønssystemet.

S M A RT B I L L E T T SY ST E M

På dei beste dagane kan talet på besøkande i Sunnmørsbadet ligge nærare tusen enn fem hundre. Det er på slike dagar Sunnmørsbadet sitt armbandbasserte billetteringssystem verkeleg kjem til sin rett.

I tillegg til å registrere alt som blir kjøpt av mat og drikke, fungerer armbandet også som nøkkelsystem og fører til redusert bemanningsbehov både i kafé og garderober.

I motsetning til mange andre tilsvarande badeanlegg, har Sunnmørsbadet alt arrangert på ei flate. Alt blir dermed meir oversiktleg, og gjer at til dømes vask og overvaking blir både enklare og billegare. Frå det sentralt plasserte produksjonskjøkenet kan dei same folka ekspedere og servere i både våt og tørr sone. Utforminga av gardero-

NETT NO

59

SUKSESS: Besøket dei sju første månadene tilseier eit årsbesøk på 120.000 ved Sunnmørsbadet i Fosnavåg.

bene er også godt gjennomtenkt med sikte på effektivitet.

F R E KV ENSOMFORMIN G

Av smarte investeringar er det valet av frekvensomformarstyring på pumpene som viser best igjen på kostnadssida.

Denne innretninga gjer at rensing og sirkulasjon justerer seg alt etter kor mykje folk som til eikvar tid oppheld seg i vatnet.

Dermed er det pengar å spare på både klor og gass, og på straum ikkje minst.

- Vi sparer òg mykje pengar på å bruke opp igjen varmen på vatnet som går ut, seier Sortehaug.

Han kan vise til at 80 prosent av varmen i vatnet som blir kasta blir henta ut og brukt om igjen.

SMART: - Klorfabrikken er ei av fleire smarte investeringar dagleg leiar Karl Petter Sortehaug kan vise fram.

60

NETT NO

E I G E N KLORFABRI K K

Du må under bassenga, og ned i det store tekniske området i underetasjen, for å få ei forståing av kva som skal til av maskineri, pumper og rør for å drive eit så stort badeanlegg som Sunnmørsbadet.

Noko av det smartaste her nede, er anlegget som produserer det som trengst av klor.

Klorfabrikken til 1,7 millionar kroner er ikkje berre ei kostnadssparande investering, men er viktig også med tanke på helse og miljø.

- I dag produserer vi ikkje meir klor enn akkurat så mykje som behovet tilseier.

Dette gir ein svakare klor, som er nesten luktfri, forklarar Sortehaug.

Sunnmørsbadet kan difor køyre med ein heilt annan HMS-plan enn om dei dreiv konvensjonelt med flytande klor. Men anlegget må vere av ein viss storleik for at det skal løne seg å produsere eigen klor.

kroner i overskot. Og det ser bra ut vidare også. I alle fall er det alt no selt årskort for neste år for 1,4 millionar kroner.

MEN G JE L DA M Å N E D

Andre badeland det er naturleg samanlikne med har heilt andre og langt meir behagelege kapitalkostnader enn det Sunnmørsbadet må forsvare med 65 millionar kroner i gjeld.

I det lange løpet er det difor ikkje nok å drive smart og kostnadseffektivt. Sortehaug understrekar at gjeldsbyrden er nøydd til å takast ned til eit meir overkomeleg nivå for at det skal vere god butikk på sikt. Difor er det søkt om enda meir i RDA-midlar enn badelandprosjektet allereie har fått. Målsettinga er å få lånegjelda redusert til høgst 35-40 millionar kroner.

- 3-400.000 ned på årlege avskrivingar og renter så vil vi vere på plass, seier han.

Tala viser at på dei sju første månadene har Sunnmørsbadet gått med om lag 400.000

BYGG DIN DIN EGEN REOL PÅ RYDD.NO

Borgundfjordveien 58, 6017 Ålesund | post@rydd.no |

rydd.no

N O 17 660 1 | N EtlfT T70 00

DET STARTET MED EN LYS IDÉ Av: Kristin Vidhammer

En lys idé la grunnlaget for virksomheten til Polyform.

Selskapet har klare vekstambisjoner, og har ingen planer om å flytte produksjonen ut av Ålesund-området.

- Vi har holdt på i 60 år med industriproduksjon her i Ålesund, det er vi stolt av, sier daglig leder Vidar Aasestrand i Polyform.

møtte hverandre i Norsk Hydro. De fant opp verdens første luftfylte garnblåse i plastikk og etablerte Polyform i 1955.

Polyform produserer og selger bøyer, fendere og flottører verden over, og de tre hovedmarkedene er innenfor lystbåter/ fritidsbåter, fiskeri og havbruk.

R EVOLU S J O N F O R F I S KE R N E

Det var en lur oppfinnelse som la grunnlaget for Polyform. Otto Steffensen og Knut Beyer Olsen var to kjemiingeniører som

- Før det ble det jo brukt glass, trefjøler, lerret etc., så dette var en fantastisk oppfinnelse. For fiskerne var det en revolusjon.

Fortsatt er blåsene ett av basisproduktene våre, og Polyform-bøyen er blitt et begrep i markedet, sier Aasestrand.

Selskapet har de siste ti årene doblet omsetningen, og 2014 var et toppår både når det gjelder omsetning og resultat på bunnlinja. Omsetningen rundet da 100 millioner kroner, og resultatet før skatt havnet på ca. 4 millioner kroner. Det er Provinor som er morselskap, og inkludert dette fikk konsernet et resultat før skatt på 9,4 millioner kroner i fjor.

H A R R E KO R DO M S E T N I N G

- Vi er godt fornøyd med veksten, og at det skjer i den tida vi er inne i med utfordringer for deler av næringslivet. I inneværende år vil vi på ny få rekordomsetning, det er vi selvfølgelig glade og ydmyke for, sier Aasestrand.

I motsetning til mange andre industribedrifter, har ikke Polyform planer om å flytte produksjonen. De har hele verdikjeden samlet ved anlegget på Blindheim, fra råstoffet kommer inn til ferdigvarene blir kjørt ut fra lageret.

- Dette er ganske unikt. Vi ønsker å fortsette produksjonen i Ålesund-området, kanskje vi er naive når vi ser hva andre gjør, men dette er altså vår klare målsetting. Vi ruster oss nå for framtida ved å investere ganske mye, sier han.

HELL I UHELL

B ØY ER: Otto Steffensen og Knut Beyer Olsen fant opp verdens første luftfylte garnblåse i plastikk og etablerte Polyform i 1955. - For fiskerne var det en revolusjon. Fortsatt er blåsene ett av basisproduktene våre, og Polyform-bøyen er blitt et begrep i markedet, sier Vidar Aasestrand.

62

NETT NO

Selskapet var på 2000-tallet eid av Sæplast, og som hadde islandske eiere. I kjølvannet av finanskrisa på Island, gikk eierne konkurs. I 2011 overtok Aasestrand og den mangeårige islandske styrlederen, Geir A.

FAKTA O M SELSKAP E T - Polyform ble etablert i 1955 av Otto Steffensen og Knut Beyer Olsen. De fant opp verdens første luftfylte garnblåse i plastikk.

- De to gründerne ble etter hvert uenig om driften, og de delte bedriften mellom seg 50/50. Beyer Olsen reiste til USA og tok over fabrikken de hadde etablert i USA i 1978.

- Dette er grunnen til at Polyforms største konkurrent også i dag heter Polyform US. De har samme produktbenevnelse, og produktene ser også tilnærmet identiske ut.

- Polyform i Ålesund ble på slutten av åttitallet kjøpt opp av Dyno Plast, og tidlig på 2000-tallet overtok islandske Sæplast bedriften. I 2006 skiftet selskapet navn til Provinor.

H AV ROMMET: Polyform er godt posisjonert i forhold til markedet i havrommet. Polyform-navnet er sterkt i mange land og innenfor et bredt spekter av bransjer.

- I kjølvannet av finanskrisa på Island, gikk den islandske eieren konkurs, og i 2011 overtok Vidar Aasestrand og den mangeårige styrelederen Geir A. Gunnlaugsson bedriften med 50 prosent hver. De tok navnet Polyform tilbake.

- Konsernet har 70 årsverk, alle i Ålesund.

NETT NO

63

VE KST: Polyform har 70 ansatte i Ålesund. Her er Geir Indergaard, Geir Ove Haukeberg og Vidar Aasestrand.

Gunnlaugsson, selskapet med 50 prosent hver. De tok navnet Polyform tilbake.

innenfor et bredt spekter av bransjer, sier Aasestrand.

sitet. Det er også god vekst i markedet for fritidsbåter/lystbåter.

- Islendingene var veldig gode industrielle eiere for oss. De investerte og tilførte bedriften ressurser og kompetanse. De er en viktig grunn for at bedriften eksisterer i dag, sier Aasestrand.

Det er vekst i mange av markedene, men i tillegg tar Polyform markedsandeler.

I KKE S Å KO N J U N KT U R U TSATT

- Vi har blant annet opplevd et voksende marked innenfor oppdrett de siste årene.

Vi leverer fortøyningsbøyer til aktører som leverer oppdrettsanlegg verden over, og dette er en vekstnæring. Her er vi godt posisjonert og har god produksjonskapa-

- Vi opplever at vi ikke er så konjunkturutsatt fordi vi er spredt på flere markeder – både når det gjelder produkt og geografi, sier han.

UTVIDER OG INV E STER ER

I løpet av perioden 2014-16 vil Polyform investere 20-25 millioner kroner i blant annet nye maskiner.

Polyform leverer produkt over hele verden.

De har staket ut en vekststrategi fram mot

- Med de vekstplanene vi har, har vi også for liten plass. For oss er alternativet enten å utvide her eller å benytte oss av anlegget vårt på Håhjem. Sistnevnte er anlegget til tidligere Stokke-fabrikker, og som vi har kjøpt for å kunne ha mulighet til å utvide, sier han.

Vidar Aasestrand ser mange muligheter framover.

TR I VES GODT I DET VÅTE E LE MENT

- Vi hører til i markedet som er i havrommet, det er et godt begrep på det våte element. Vi er godt posisjonert i forhold til dette markedet, og Polyform-navnet er sterkt i mange land og

64

NETT NO

LO KA LT FO R A N K R E T: All produksjon skjer på Blindheim i Ålesund. Vidar Aasestrand og Polyform har ingen planer om å flytte produksjonen til utlandet.

år 2020. Målet er da å passere 200 millioner kroner i omsetning.

PR ØV D E S E G M E D K IN A PR O DU KS J O N

Selskapet har 70 årsverk i Ålesund.

De har lite konkurranse fra kinesiske produsenter. De fleste konkurrentene er vestlige, og de opplever konkurransebildet som oversiktlig og uten at det blir prisdumping. Polyform hadde for øvrig et eksperiment med å flytte noe av produksjonen til Kina.

- Vi framstår kanskje som en litt kjedelig, usexy bedrift, men jeg er utrolig stolt over bedriften og de ansatte her. Vi har flere ansatte som har vært med oss i en mannsalder, og jeg tror at de opplever at de har en trygg arbeidsplass, sier Aasestrand.

- Men vi måtte bare stoppe det. Det fungerte ikke, kvaliteten ble for dårlig. Vi måtte bare riste på hodet, men kanskje vi var for små til at det kunne fungere. Vi valgte i alle fall å ta produksjonen tilbake til Norge.

De ansatte jobber tre skift, og det er ulik grad av automasjon på de 40-50 maskinene som Polyform har. En av de større og nyere maskinene er en Polymatic-maskin som ble bygd og patentert i 2005.

MER K EVA R E B E S KY T T E T

- Om vi klarer det, vet vi ikke. Men det som er viktig er at vi har lagt en vekststrategi som vi jobber etter.

STOR BEDRIFT I ÅLES U N D

- Til neste år får vi enda en ny Polymatic-maskin, den dobler produksjonskapasiteten av fendere. Det er ingen av våre konkurrenter som har en lignende maskin.

Det er bedrifter som forsøker å kopiere produktene deres.

- Vi må hele tiden passe på at produktene ikke blir kopiert. Vi har merkevarebeskyttet Polyform-navnet over hele verden. Likevel vet vi at det foregår kopiering. Vår spanske konkurrent er åpen på at de kopierer oss, og de sier at de bare kopierer de beste.

Stolt forvalter

De har også patentert deler av produksjonsløsningene. Polyform jobber også tett sammen med de store råstoffleverandørene og sluttkunder for å stadig utvikle og forbedre produktene. De har produkt i både myk pvc, polyetylen (hardskall) og bacell (ekspandert, lukka celleskum).

N I S J E G J Ø R P R O DU KS J ON H E R MULIG

Ifølge Aasestrand er Polyform et begrep, og er forbundet med høy kvalitet og med lang produktvarighet. Det er også høye inngangsbarrierer for å etablere konkurrerende virksomhet fordi dette er kostnadskrevende maskineri og som krever spisskompetanse.

- Det at vi har funnet en nisje, gjør at vi til tross for høye lønninger i Norge og en arbeidsintensiv produksjon, kan klare å drive plastproduksjon her til lands, sier Aasestrand.

HAVFISK er Norges største fiskeriselskap. Vi har 10 trålere som fisker torsk, hyse, sei og reker. HAVFISK har omlag 390 ansatte. Vårt mål er å bli Norges beste trålrederi, bygget på våre verdier trygghet, bærekraft, lønnsomhet og stolthet.

W W W . H AV F I S K . N O

NETT NO

65

VIL TA KAPITALISMEN TILBAKE TIL RØTENE Av: Ogne Øyehaug

Kapitalismen må reformerast og Jan Emblemsvåg har eit forslag.

Kapitalismen må tilbake til sitt opprinnelege formål for å bli ei drivande kraft i utviklinga av meir miljøvenleg teknologi og berekraftig utnytting av ressursane. I dag er drivkreftene alt for kortsiktige og styrt av særinteresser som først og fremst vil bevare det som er, ofte på bekostning av det som burde vere.

- Viss vi skal få til ei berekraftig utvikling, så kan vi ikkje ha eit bankvesen som tenkjer maks ei veke framover, spissformulerer forfattaren bak den ferske boka ”Reengineering Capitalism”, Jan Emblemsvåg, sjefen for Ship Design and Systems hos RollsRoyce Marine i Ålesund

66

NETT NO

Ved sidan av leiarjobb, fritidssmåbruk i Rauma og firebarnsfamilie tek Emblemsvåg seg tid til å skrive bøker.

Dette er den fjerde fagboka på engelsk, utgitt av det internasjonale fagbokforlaget Springer Verlag. Innimellom har han også gitt ut ei risiko- og tiltaksanalyse om Åkernesrenna og det venta raset der.

- Det som er viktig er å lære seg å kaste bort tida skikkeleg, seier han.

Det handlar om å la veslehjernen arbeide medan du gjer andre ting, i følgje Emblemsvåg.

FOR KORTSIKTIG: Ein alt for stor finanssektor er ei viktig årsak til at kapitalismen er prega av kortsiktig tenking. Jan Emblemsvåg vil ha nye takter, og eit kapitalistisk system som driv utviklinga i retning berekraftig teknologi raskare framover.

STI MUL ERE OG REGU LER E

Emblemsvåg går attende til starten på den industrielle revolusjon og hentar fram ideane om ein stat som fremjar fri konkurranse, hindrar monopol og maktkonsentrasjon, samstundes som den løftar fram nyskaping og utvikling. ”Reengineering Capitalism” er ei fagbok, og språk og begrepsbruk er deretter.

Emblemsvåg seier han er godt fornøgd om han får selje tusen eksemplar, men ut frå debatten han reiser er det litt synd at han ikkje har laga ein populærversjon også.

JAN EMBLEMSVÅG (44) Sivilingeniør frå NTNU og doktorgrad frå Georgia Institute of Technology i USA. Leiar for Ship Design and Systems hos Rolls-Royce Marine i Ålesund og førsteamanuensis ved Høgskulen i Ålesund.

Gav ut ”Reengineering Capitalism” på det internasjonale fagbokforlaget Springer Verlag hausten 2015.

Har tidlegare gitt ut tre engelskspråklege fagbøker om økonomi, miljø og risikoanalyse, samt ei risikoanalyse om det venta raset frå Åkerneset i Storfjorden.

Han vil ha styresmakter som går føre, og driv fram ei teknologisk utvikling ved å NETT NO

67

bruke si rolle som ”lead user”, slik til dømes den amerikanske romfartsorganisasjonen gjorde for å sende folk til månen.

Parallellen i Noreg er mellom anna å skjerpe krava til utslepp frå skipsfarten i norske farvatn og dermed tvinge fram ei teknologisk utvikling som kjem miljøet til gode.

Han vil mellom anna utvikle eit energireknskap, slik at kundane veit energibruken bak kvart produkt dei kjøper, ein reknskap som samstundes opnar for direkte skattlegging av energibruk for å drive fram ny teknologi.

Gjennom si makt til å stimulere og regulere spelar styresmaktene ei sentral rolle, men Emblemsvåg trur ikke det er staten som skal finne løysingane. Det kan marknaden gjere, men staten må passe på at marknaden fungerer, og då er finanssektoren ein god plass å begynne.

F I NANSBRANSJEN FOR STOR

Finanssektoren er den sektoren i nærings-

livet Emblemsvåg brukar mest plass på i boka. Ein viktig nøkkel til å reformere kapitalismen mot ei berekraftig utvikling ligg nettopp der, meiner han.

Fordelen med eit gode aukar mindre og mindre dess meir det blir av det. Kvifor skal likviditet vere noko annleis? spør Emblemsvåg.

Den første innvendinga er at finanssektoren bidreg til ei kortsiktig tenkning, med oppsmuldra eigarskap i børsnoterte selskap, der blikket er retta mot neste kvartalsrapport og der det ikkje er rom for å tenkje år og tiår framover, slik du må gjere for å vurdere store investeringar i banebrytande ny teknologi.

Den kortsiktige tenkinga gjeld og i politikken, slik Emblemsvåg ser det. Fire år er for kort tid mellom vala. Det bør vere seks år, og to valomgangar, for å få eit styringsdyktig fleirtal, meiner han.

Ei rekkje meir eller mindre kortsiktige finansielle instrument, frå aksjar til alle former for derivat, medverkar til å forsterke den kortsiktige tenkinga, slik Emblemsvåg ser det.

«Det som er viktig er å lære seg å kaste bort tida skikkeleg»

Det er kryssande interesser her, på den eine sida bidreg ulike typar finansielle instrument til likviditet. Det gjer det lett for investorar å kome seg ut av ei investering, og senkjer dermed terskelen for å investere.

Men det bidreg og til kortsiktig tenkning, og det har blitt for mykje av det gode.

JAN EMBLEMSVÅG

Elcontact er eit elektroinstallasjons-selskap som heldt til i Saunesmarka

Vi tilbyr også:

i Ulsteinvik. Vi tilbyr alt av produkt og tenester knytt til elektriske instal-

•

El-sjekk

lasjonar. Vi er 17 medarbeidarar som har brei erfaring med både små

•

Komfyrvakter

og store prosjekt. Kompetansen omfattar både sterk- og svakstraums-

•

Serviceavtaler

installasjonar. Kundane våre finn du i privat- og offentleg sektor så vel

•

Rammeavtaler

som i næringslivet.

•

Intern kontroll

•

Tele/Data nett

Går du med planar om nybygg/ombygging eller berre treng hjelp med

•

Brann alarmanlegg

noko lite, så ta kontakt med ein av oss. Vi tar ei synfaring - og i felleskap

•

Nødlys

kjem vi fram til ei god løysing som passer for ditt behov.

68

NETT NO

ELCoNTACT AS / Brendehaugen 16 / 6065 Ulsteinvik / Tlf 70 01 70 10 / post@elcontact.no

tegneren.no

ELEKTRo-, TELE- og DATAINSTALLASJoNAR REHABILITERINg og SERVICE

M Å BERE RISIKO FOR EG N E FEIL

I dag er finansbransjen for stor og har for stor betydning til å tene det formålet den opphavleg skulle, å finansiere investeringa for å skape inntekter i framtida og gi folk med kapital til overs sjansen til avkastning på kapitalen.

Også aktørane i bransjene har fått lov å bli for store, så store at styresmaktene må inn å redde dei ut av kriser finaninstitusjonane sjølve har skapt. Det skjedde etter jappetida i Noreg og det skjedde under den internasjonale finanskrisa i 2007-2008.

Finansinstitusjonane har rett og slett blitt for store til å feile. Det bidrar til uansvarleg framferd, som igjen fører til kriser, og det vil Emblemsvåg ha slutt på.

Idealet er Canada, meiner han, der enkle, men robuste reguleringar gjer at landet ikkje har hatt bankkriser sidan 1830-talet.

VE R N OM DET GAM LE

Særinteressene si makt er det andre store problemet Emblemsvåg tek opp i boka.

Over 10.000 arbeider som lobbyistar i

berre i Washington DC, og USA er ikkje noko særsyn.

Lobbyistane kjempar for oppdragsgivarar i bedrifter, bransjar og organisasjonar – ofte mot endringar som trugar oppdragsgivarane sin posisjon.

Særinteressene kan godt representere store grupper, men det gjer dei nødvendigvis ikkje gode. Emblemsvåg brukar subsidiering av olje og drivstoff som døme på tiltak som dreg stikk motsett veg enn dei internasjonale forhandlingane for å få ned klimautsleppa prøver å få til.

Det er som regel ikkje mangel på utvikling som hindrar innføring av ny teknologi, men motstand mot å ta den i bruk, sjølv om gevinstane for samfunnet samla sett er openberre.

Den motstanden må styresmaktene motarbeide, ikkje støtte opp under.

Og kjem det store teknologiske sprang får eksisterande løysingar ofte overgangsordningar som held dei i live unødvendig lenge.

Styresmaktene burde heller gjere det omvendt, og til dømes skjerpe utsleppskrav i takt med fornying av teknologien for å framskunde omlegging til meir miljøvennleg teknologi.

TRYGGLEIK, PRESISJON OG DEG For å sikre at maten held seg fersk, husa varme og varene på vegen trygge, jobbar vi i Vartdal Plast tett saman med dei ulike brukarane.

Med 98 % luft og innspel frå brukarane, leverar vi løysingar for ei meir berekraftig framtid.

MAT - BYGG - INDUSTRI - LOGISTIKK

VARTDALPLAST.NO

NETT NO

69

VIL TA EIN STØRRE BIT AV NORGE Av: Kristin Vidhammer

Medi 3 har blitt ein stor tilbydar av helsetenester i Møre og Romsdal. No vurderer dei å ta med seg konseptet også til andre fylke.

Medi 3 har dei siste åra ekspandert i fylket, og har no kontor både i Ålesund, Ulsteinvik, Molde og Kristiansund.

igjen bidrog til at dei lange køane vart reduserte, seier han.

- Vi dekker no ein naturleg del av fylket, og har ikkje veldig offensive utviklingsplanar i Møre og Romsdal. Det viktigaste no er å oppretthalde vår posisjon som eit føretrukke alternativ her i fylket. Vi har eit kjent merkenamn og eit godt renommé på Sunnmøre, men det tar tid å bygge opp dette i Molde og Kristiansund, seier administrerande direktør Jan-Terje Teige.

Etterkvart opplevde leiinga i Medi 3 det som risikabelt å vere for avhengig av offentlege avtalar, og frå 2005 og utover valde Medi 3 ein strategi om å diversifisere meir.

Medi 3 er blitt så store at dei no er blant dei større private aktørane i Norge som tilbyr medisinske helsetenester.

VA LD E Å S AT S E B R E I A R E

- Medi 3 byrja å satse litt breiare, blant anna med Ship Med-konseptet. Det er eit tilbod om logistikkhandtering av medisin på skip, samt design og installasjon av hospital om bord. Dette er ein viktig marknad for oss, og der vi har ca. 50 prosent av marknaden for norske offshoreskip, seier Teige.

- Vi ser på moglegheita om vi skal etablere oss også i andre fylke. Vi har eit konsept som er bygd opp over lang tid, og vi har investert mykje i infrastruktur og har dermed eit fortrinn framfor eventuelle aktørar som forsøker å etablere seg no, seier han.

Medi 3 satsa også meir på å tilby kurs og bedriftshelsetenester.

G J E NNOMBROT I 2 0 0 1

Ifølgje Teige, har Medi 3 sidan slutten av 2000-talet blitt meir orientert mot privatmarknaden og næringsliv. No fordeler inntektene seg med ca. ein tredjedel kvar på privatkundar, næringsliv og offentleg kjøp/finansiering.

Medi 3 vart starta på slutten av åttitalet.

- Bakgrunnen var at ein ville etablere eit behandlingstilbod der pasientane kunne få rask diagnose og rask behandling. Det var den gang lange køar og lang ventetid for å få behandling i det offentlege, seier Teige.

Gjennombrotet for Medi 3 kom ifølgje Teige i 2001.

- Då fekk Medi 3 tildelt sjukehuskonsesjonen. Dette betydde at det offentlege kunne kjøpe kapasitet av Medi 3, og som 70

NETT NO

- Vi er no den største tilbydaren av bedriftshelsetenester i regionen, og vi har ca. 800 bedrifter som kundar.

OPPN Å R SY N E R G I E F F E KT E R

- At vi har tenester innafor desse tre områda, gjer også at vi oppnår synergieffekter. Dette er også ein fordel for pasientane, eksempelvis kan ein kunde som er inne til bedriftshelsetenesten raskt få kome til bildediagnostikk, til spesialist og deretter behandling om nødvendig, seier Teige.

Han påpeikar at det er ein fordel for både tilsette, arbeidsgjevarar og det offentlege at folk slepp å gå sjukmelde i påvente av å få behandling.

H A R BYG D ST E R K B E DR I F T S KU LT U R

Medi 3 har ifølgje Teige lukkast med å bygge ein sterk bedriftskultur over lang tid.

- Vi er veldig kundefokuserte, og vi har fokus på god og rask service, seier han.

Ifølge Teige, kan dei hjelpe pasientane med mange av dei mest vanlege sjukdomstilfella, men ikkje med alvorleg og meir komplisert sjukdom som krev innlegging på sjukehus.

- Vårt behandlingstilbod inneberer behandling dei ein kan reise heim same dag, vi har altså ikkje pasientar inneliggjande, seier Teige.

F L E I R E P R I VAT E A KTØ R A R KJ E M T I L

Det er ein helsetenester.

veksande

marknad

for

- Det er befolkningsvekst, levealderen aukar og folk er meir krevjande og bevisst sine rettar. Vi ser også at i mange vestlege land er det ein relativt større del private tilbydarar enn i Norge, seier Teige.

Han trur at private må komplementere det offentlege helsetilbodet i Norge.

- Eg trur også at bedriftene i stadig større grad vil ta ansvar for arbeidstakarane si helse, og treng konsept som er tilpassa til dette, seier Teige.

MEDI 3: Det er totalt 130 som jobbar i Medi 3, og selskapet er dermed ein stor arbeidsgjevar i Ålesund og på Sunnmøre. Her jobbar Arne Roaldsnes, Kari Mette Stang og Kristi-Anne Stendal Lothe med plastisk kirurgi.

NETT NO

71

LOKALE EIGARAR: Jan-Terje Teige er administrerande direktør i Medi 3. Selskapet har ca. 25 lokalt forankra aksjonærar, og mange av desse er næringslivsaktørar

Han påpeiker samstundes at det ikkje er ein lett marknad å vere i.

private aktørar, og der dei ofte er eigd av investeringsfond.

- Vi er til dømes avhengig av skiftande offentlege rammevilkår, understrekar han.

- Medi 3 er derimot eigd av lokalt forankra aksjonærar, alle har adresse på Sunnmøre.

Eg synest det er viktig å ha lokalt forankra eigarskap. For meg betyr lokalt eigarskap nærleik til beslutningstakarar, langsiktigheit og ansvarlegheit, seier Teige.

F R I TT BEHANDL INGSVA L

Frå 1. november i år vart det innført ei ny ordning der tilbydarar av medisinske tenester sjølv kan velge om dei vil vere med som ein aktør innan såkalla fritt behandlingsval.

Det betyr at desse aktørane slepp å gå via helseføretaka sine anbodsprosessar slik det er i dag. Helsedirektoratet må imidlertid godkjenne aktørane som ønskjer å vere med å tilby dei medisinske tenestene.

- Det blir ei gradvis innfasing av dei ulike tenestene som vil kome inn under denne ordninga. Her er det spennande moglegheiter for Medi 3 og som vi jobbar med.

LOKAL E AKSJONÆR A R

Ifølgje Teige, er den private helsemarknaden i Norge prega av få og store 72

NETT NO

Han påpeikar at ein då heller ikkje er avhengig av fortløpande direkteavkastning som til dømes meir profesjonelle eigarar gjerne vil krevje.

- Det er både fridom og eit stort ansvar med dette, seier Teige.

V IL V IDA R E U T VI KL E S E L S KA P E T

Det er ca. 25 aksjonærar i Medi 3, og mange av desse er næringslivsaktørar.

Dei største aksjonærane er Kaston med Sigurd Teige-familien og H.I. Giørtz Sønner/Sundgata 12 A med Hans Joakim Giørtz-familien.

- Eigarane har satsa på Medi 3 og har

ikkje tatt ut utbyte på fleire år. I staden har dei hatt fokus på å utvikle Medi 3 vidare, seier han.

Teige er forøvrig ein av aksjonærane i Kaston.

Omsetninga i konsernet var i 2014 på 157 millionar kroner, og resultatet før skatt vart eit underskot på 1,4 millionar kroner.

Resultatet var i både 2014 og 2013 prega av ekstraordinære omstillingskostnader, noko som påverka resultata i negativ retning.

- Når det gjeld resultatet i inneverende år, ventar vi ei betring på botnlinja og slik at det blir eit greitt år, seier Teige.

KRAFTAVTALE FRÅ TUSSA

Til det beste for bedrifta di!

Tett oppfølging Rett pris til rett tid Kraftrapport kvar veke

Kontakt oss!

FRANK VATNE Energirådgjevar næring

MARGRETE HELTNE HOVDE Salssjef energi

Telefon 70 04 61 21 / 913 35 702 frank.vatne@tussa.no

Telefon 70 04 63 39 / 913 18 340 margrete.hovde@tussa.no

Hos oss får du ein aktiv kraftleverandør som held deg oppdatert i ein raskt skiftande kraftmarknad.

NETT NO

73

TREFF DEI RETTE KANDIDATANE – PRØV OSS FØRST

Kvart år vert millionar av kroner kasta vekk på annonser retta mot folk som ikkje er interesserte i å sjå annonsa dei får servert.

Gjennom Stilling ledig Sunnmøre tilbyr NETT NO eit kostnadseffektivt og målretta annonseprodukt.

Vi nyttar Facebook sin unike segmenteringmodell, slik at du treff eit relevant publikum i forhold til alder, utdanning, geografi og fleire andre variablar.

Har du lyst å prøve?

Kontakt NETT NO Tlf: 95 24 72 09 E-post: magnus@nett.no