NETT NO - ÅRG 2 / UTG 2 / 2014

ÅRG. 2 / UTG. 2 / 2014

8

18

32

44

MER M Ø BE L E K S P O RT M Å T IL

N Y SU PE R M A R KN AD F OR N OR SK F I SK

1800 NYE J OB B AR I NOR DV ES T

S K AL GI P ROTEI N TIL V ERD A

Kraftavtale frå TUSSA Hos oss får du ein aktiv kraftleverandør som held deg oppdatert i ein raskt skiftande kraftmarknad.

Kontakt oss!

MARGRETE HELTNE HOVDE Salssjef energi Telefon 70 04 63 39 / 913 18 340 margrete.hovde@tussa.no FRANK VATNE Energirådgjevar næring Telefon 70 04 61 21 / 913 35 702 frank.vatne@tussa.no

TUSSA BEDRIFT + I tillegg til ein god kraftavtale får du ei rekkje fordelar utan ekstra kostnad. Les om fordelsprogrammet vårt på www.tussa.no

“Vekerapporten og samtalane med fagfolka hos Tussa gir oss den oversikta vi treng. Dermed kan vi sikre delar av kraftforbruket vårt med fastpris når prisen er låg. For oss har det vore både trygt og lønsamt å fordele innkjøpet over tid, i staden for å ‘ha alle egga i same korga’.”

Arnfinn Godø, økonomisjef - Kleven Maritime

“Som storforbrukar av kraft er vi avhengige av ein konkurransedyktig og aktiv leverandør. Derfor er Tussa eit naturleg val for ULSTEIN. Informasjonen Tussa gir bidreg dessutan til å halde oss oppdatert på viktige endringar i marknaden.”

Are Garshol, Purchasing Manager - Ulstein Verft

“Sjølv om vi har stabilt og forutsigbart forbruk er det viktig for å oss å motta oversiktlege rapportar og tilbod frå leverandørane våre.

Vi har valgt å gå tilbake til Tussa som kraftleverandør nettopp på grunn av dette. Tussa gir oss oppfølginga vi treng, noko som gjer oss trygge på at vi til ei kvar tid har den beste løysinga for oss. Vi set òg pris på at vi har etterskuddsbetaling.

Henry Steinsvik, Supply Chain Manager - ABB

“Med Tussa som kraftleverandør og - rådgjevar kan vi konsentrere oss om eiga drift, vel vitande om at Tussa fortel oss når fastprisen er gunstig. Med utangspunkt i spotpris kan vi når som helst sikre til fastpris når vi treng sikring. Trygt, sytalaust og fleksibelt.”

Arne Heltne, Group Procurement & Sales Manager - Ulmatec

Foto: Per Eide

REDAK SJ ON Ansvarleg redaktør: Ogne Øyehaug Nyheitsredaktør: Kjetil Haanes Skribent: Jann Flatval M ARK NAD/ANNONSE Magnus Waad Myklebust magnus@nett.no 952 47 209 H OV UDK ONT OR NETT NO v/Bakkar & Berg Media Fosnavåg Rederipark 6090 Fosnavåg P OSTADRESSE Bakkar & Berg Media Postboks 88 6001 Ålesund DAG L EG L EIAR Eirik Staurset DESIG N Racer T RY K K Trykkmann OP P L AG 8.000 UT G IVAR Bakkar & Berg Media AS Ettertrykk er forbode utan avtale med Bakkar & Berg Media AS

INNHALD

12 22 36 44 48

Kommentar

6

Mer møbeleksport må til

8

Mot tøffere tider

12

Leasingfella

16

Sjømat til Tyrkia

18

Måløy-gründerar

22

Dei 100 største

26

Ventelista

28

Sjå opp for Ørskog

31

1800 nye jobbar

32

Omstilling nummer to

36

Handplukkar fagfolk til Kleven

38

Sunt med nedtur

42

Olympic med gigantsatsing

44

Det store skiftet

48

KOMMENTAR

TID FOR OMSTILLING Fem fantastiske år var konklusjonen då NETT NO-magasinet for eitt år sidan såg attende på utviklinga for næringslivet på Nordvestlandet. Ser vi no fram mot fem magre år?

Analytikarane vi snakka med spådde ei utflating i 2014, og fekk delvis rett.

No er bedrifta i ferd med å omstille seg på nytt, og skaffe seg eit tredje bein å stå på.

Hittil i år har det regionale næringslivet halde koken i forbausande grad. Då Møreforsking la fram si årlege analyse av tilstanden i den maritime klynga i Møre og Romsdal – som sysselset 22.000 personar, melde bedriftene framleis om tru på vidare vekst, om enn ikkje i like stor grad som før.

Ambisjonen vår er også å forklare kvifor ting skjer, slik som artikkelen om resultata i bilbransjen på Nordvestlandet, eller om Tyrkia som no opnar seg som ein ny stor marknad for norsk sjømat.

Men kutta i oljebransjen og fallet i oljeprisen får følgjer også i nordvest, og dei første teikna på det er allereie synlege. Vi ser det både i oljeservice og i møbelindustrien.

Men ein nedtur opnar også opp for nye moglegheiter og får bedriftene til å orientere seg mot nye marknader.

Det kan du mellom anna les om i artikkelen om Sykkylven Stål, som først gjennomførte ei vellukka omstilling frå å vere underleverandør til møbelindustri, til også å bli leverandør til maritim bransje.

6

NETT NO

informasjon om kva som skjer i det regionale næringslivet og ein portal som er med på å binde heile regionen saman.

Magasinet du no held i hendene er det tredje i rekka. Dette magasinet, og det første vi sende ut i fjor haust, tek temperaturen på næringslivet i nordvest.

Og ikkje minst er det viktig å fortelje om nye bedrifter og nye initiativ, spesielt dei som går mot straumen, slik som når tre veninner i Måløy går saman og lagar eit online helsekurs.

Datasettet er levert av selskapet Bisnode og omfattar alle bedrifter på Sunnmøre og i Nordfjord med over fem millionar kroner i driftsinntekter. I alt er det snakk om over 2000 bedrifter.

Det er slike historier vi i NETT NO meiner det er viktig å formidle, historier som gir fakta, men som også fortel om årsaker, samanhengar, trendar og i tillegg peikar framover. Slik vert god næringslivsjournalistikk også viktig for næringslivet.

Mange tok vare på fjorårets NETT NO-magasin, som eit oppslagsverk om næringslivet på Nordvestlandet.

Etter eitt års drift stadfestar tilbakemeldingane vi har fått på at det er behov for ein næringslivsportal som NETT NO for Nordvestlandet, ein portal som gir aktuell

Vi vonar årets magasin både skal gi deg nyttig og interessant informasjon, og vere eit magasin du set i hylla.

God lesing.

Kjetil Haanes og Ogne Øyehaug

STADT ELECTRIC PROPULSION SYSTEM

NO LOSS AC DRIVE

MAGNUS MYKLEBUST TIL NETT NO Frå nyttår vert marknadsavdelinga i NETT NO styrka med Magnus Waade Myklebust.

Myklebust er mest kjend som fotballspelar. 29-åringen flyttar no tilbake til Sunnmøre, og skal på nytt spele for Hødd, som han spelte på frå han var 17 til han var 19.

Deretter vart det over 100 eliteseriekampar for Lillestrøm, der han var med å tape cupfinalen i 2005 før laget vann cupgull i 2007. I tillegg var han med på å vere tapande finalist i Royal League mot København i 2006.

Deretter gjekk turen til Skien og Odd Grenland, medan Magnus sidan 2012 har spelt for Kongsvinger. Magnus har også fått med seg 40 aldersbestemte landskampar.

Parallelt med at han har vore profesjonell fotballspelar, har han utdanna seg innanfor marknadsføring og merkevarebygging.

STADT STASCHO drives supplies sinusoidal voltage and current to the electric motor and back to the main switchboard. This gives very low harmonic disturbances without using transformers or filters.

Sustainability • Reliability • Partnership •

Battery power is optional.

Magnus flyttar tilbake til Sunnmøre saman med sambuar Ida Kathrin Myklebust frå Fosnavåg og deira to døtre Anna og Sofia. Ida Kathrin Myklebust jobbar i dag som kontormedarbeidar i revisjons- og rådgivingsfirmaet BDO i Kongsvinger.

I NETT NO får Magnus ansvaret for annonsesalet, der NETT NO har ei rekkje annonseprodukt både på nett, sosiale medier og i magasin.

Vi ønskjer Magnus lukke til både i Hødd og hos NETT NO!

WINNER OF THE ENVIRONMENTAL AWARD

www.STADT.no

MER MØBELEKSPORT MÅ TIL Av: Ogne Øyehaug

Det kraftige fallet i oljeprisen gjør det enda viktigere for møbelbransjen å lykkes på eksportmarkedet, mener leder for møbelindustriens klyngeprosjekt.

Det er vesle Tonning & Stryn i Stryn enig i.

- Vi er i gang med en prosess med to andre firma, sier daglig leder Silje Vollan.

Tonning & Stryn er resultatet av at Tonning Møbelfabrikk og Stryn Møbelindustri slo seg sammen i fjor, etter at begge hadde hatt fall i omsetningen.

Bedriften produserer møbler fra en rekke kjente designere, og konkurrerer i det øvre prissjiktet i møbelbransjen, men bare på hjemmebane.

Målet er å etablere en organisasjon som er sterk nok til å løfte Tonning & Stryn ut i verden, og presentere bedriften og samarbeidspartnerne med ett felles ansikt utad. Å etablere seg i eksportmarkedet er nødvendig, mener Vollan.

- Vi ser at vi må det, for å få flere ben å stå på, sier Vollan.

Møbeleksporten får god drahjelp av

8

NETT NO

fallende oljepris. Baksiden av medaljen er at fallende oljepris merkes det i det norske markedet, der en god del av møbelindustrien henter hele eller storparten av sine inntekter fra.

- Det som skjer nå forsterker behovet for at møbelindustrien får flere ben å stå på, mener Oddbjørn Hatløy, leder for møbelklyngeprosjektet Norwegian Rooms.

- Jeg tror at vi nå vil få se at bedrifter med sterke merkevarer, og som er villige til å satse på eksport samtidig som de bygger

sin posisjon i Norge, de vil klare seg meget godt, sier han.

K LY N G EP R O S J E KT

Bedrifter på Nordvestlandet er sentrale samarbeidspartnere i klyngeprosjektet; Ekornes, Slettvoll, Variér, Fora Form, Brunstad og Wonderland. Poenget med klyngesamarbeidet er å knytte møbel- og innredningsbedriftene sammen i et miljø der bedriftene kan lære av hverandre, både når det gjelder produksjon, produktutvikling,

markedsføring og eksport.

Hatløy tror det er risikabelt å bare basere seg på Norge og det skandinaviske markedet, fordi bedriftene da blir mer sårbare for konjunktursvingninger.

Det handler om å ikke legge alle eggene i en kurv, og det haster.

Finanskrisen i 2008/2009 rammet ikke samtidig over alt. Mens Norge nå kan oppleve en nedtur, er det klare tegn til oppgang i USA og Storbritannia , og positive signaler fra Tyskland, ifølge Hatløy. >>>>

SE R U TOVE R : Daglig leder Silje Vollan i Tonning & Stryn har startet et samarbeid med to partnere for å sikre bedriften fotfeste i eksportmarkedet.

NETT NO

9

HÅNDV ERK SBEDRIFT: Det er mye håndverk i møblene fra Tonning & Stryn. Her monterer Olav Rune Seljeset en av stolene tegnet av designer Alf Sture.

>>>> Konkurranseevnen mot utlandet blir styrket, fordi lavere oljepris har bidratt til en svakere krone. Dermed får møbelprodusentene mer igjen i kroner, selv om prisen på møblene i utlandet ikke endrer seg.

S PA RER PÅ DRIV STOFF

Lavere oljepris hjelper også på kjøpekraften i utlandet fordi utlendingene ikke trenger å bruke like mye penger på drivstoff og andre petroleumsprodukter.

- Når vi får lavere oljepris, vil kjøpekraften i viktige eksportmarkeder øke, fordi vi selger mye til oljeimporterende land, som for eksempel Tyskland, sier Hatløy.

Hos produsentene som lager møbler til privatpersoner, er signalene fra det norske markedet foreløpig blandet. Det er for tidlig å konkludere om det er en reaksjon i den norske møbelhandelen, mener Hatløy.

H A LV ERT E ORDRER

Men for produsenter av kontraktsmøbler, møbler som brukes i forsamlingslokaler og 10

NETT NO

på offentlige og private arbeidsplasser, er det en merkbare endring, i alle fall fra det private næringslivet, ifølge Hatløy.

- Ordrer som før var sagt skulle bli en til to millioner kroner, blir nå halvert, sier han.

Fra finanskrisen startet i 2008/2009 og frem til i fjor, flagget rundt 25 prosent av den norske møbelproduksjonen ut til lavkostland, i følge bransjeorganisasjonen Norsk Industri.

FA LL I 2 0 1 4 Men storparten av nedgangen i norsk produksjon skjedde i starten av finanskrisen. I 2011 og 2012 økte produksjonen i Norge, og i 2013 flatet det ut.

I første halvår 2014 har det vært et lite fall i produksjonen igjen, i følge Norsk Industri.

«Jeg tror at vi nå vil få se at bedrifter med sterke merkevarer, og som er villige til å satse på eksport samtidig som de bygger sin posisjon i Norge, de vil klare seg meget godt» SILJE VOLL AN

www.olympic.no

modern sophisticated fleet - preferred partner in complex projects experienced personnel - meeting future subsea challenges

OFFSHORE - FISHERY

BEST OPERATING PRACTICES

MOT TØFFERE TIDER Av: Ogne Øyehaug

I løpet av fire år ble verdens skipsbyggingskapasitet minst tre ganger større. I dag er kapasiteten dobbel så stor som etterspørselen. Slikt blir det tøff konkurranse av.

- Det blir mer konkurranse, det blir flere som skal slåss om oppdragene. Når overkapasiteten er slik, så gir det normalt grunnlag for prispress, sier viseadministrerende direktør Per Olaf Brett i Ulstein International.

Overkapasiteten hos verftene har allerede slått ut på prisene, i følge Brett.

- Det er billig å bygge båt nå, sier han.

Administrerende direktør Birger Skår i salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft sier norske verft har inngått kontrakter for litt over 19 milliarder kroner i 2014.

- Det er isolert sett bra, men det som er spesielt er at det har vært relativt stille ut over høsten, sier Skår.

TY NN HØST UT EN K LEV EN

Klevens storkontrakt med minst seks ankerhåndteringsfartøy for Maersk Supply Service veier tungt i høst. Etter NETT NOs anslag er Maersk-kontrakten på minst 4,5 milliarder kroner, og kan bli på hele 7,5 milliarder om Maersk bruker opsjonene 12

NETT NO

sine på ytterligere fire fartøy.

- Uten den ville det vært tynt, sier Skår.

2014 er preget av mange kontrakter til Vard og Kleven. Begge verftskonsernene har skrevet kontrakter for over åtte milliarder kroner så langt.

- Samlet sett har ordreinngangen vært god, og ordreboken for norske skipsverft er på rundt 35 milliarder kroner.

- Det er ingen grunn til å vifte med det røde flagget, sier Skår. Men han vedgår at skjevfordelingene bekymrer ham litt. I gjennomsnitt er verftene godt stillet, men mange har likevel en kort tidshorisont på oppdragene.

Etter oljeprisfallet siden i sommer tror Skår verftene får det tøffere neste år.

- Jeg tror vi går inn i et vanskelig marked, sier Skår.

Men de norske verftene, som er spesialister på å bygge offshorefartøy ble en god stund skjermet mot finanskrisen. Grunnen var en høy oljepris, som drev opp leteaktiviteten og investeringsaktiviteten til havs, og dermed opprettholdt og økte etterspørselen etter offshorefartøy.

De neste to-tre årene tror Brett etterspørselen etter nye offshorefartøy vil falle ned mot nivået fra årene før 1997-2007.

Det betyr mellom 150 og 250 nye skip på verdensbasis i året.

Etter 2007 nådde byggingen av offshorefartøyer opp i hele 450 til 600 i året, før boomen begynte å avta.

Til sammenligning ble det bygget bare mellom 20 og 40 nye offshorefartøy i året mellom 1985 og 1996, i følge Brett.

S K JER ME T M OT F I N A N S KR I S E N

Mens det går fort å øke skipsbyggingskapasiteten tar det lang tid å redusere den.

- Historisk har det vist seg at det kan ta 10-15 år å bli kvitt overkapasitet på verftssiden. Men det kan gå raskere denne

Da skipsbyggingen skjøt i været, var det boom i verdensøkonomien og en veldig vekst i etterspørselen etter nye skip. Så kom finanskrisen og gjorde slutt på det.

L A N G T I D Å KU T T E

FLERE SKYER KOMMER: Skipsver ftene har hat t gode år på rekke og rad, men markedet fremover ser ikke l ike lysende ut.

SPRIKENDE VERFTSRESULTAT Resultat før skatt i % av driftsresultat 2013 2012

gangen fordi Kina er flinkere (enn ellers i verden, red. merk) til å styre kapasiteten sin, sier Brett.

Han peker på at en rekke kinesiske verft ligger i byområder der tomtene er så attraktive at det kan være mer lønnsomt å bygge verftsområdene om til boligområder og annen virksomhet, slik det allerede har skjedd i vesten.

KUTTER PRISEN

Brett anslår at prisen på et nytt offshorefartøy allerede har falt med rundt 100 millioner kroner etter at konkurransen hardnet.

Det er først og fremst de mindre og standardiserte fartøyene som har falt så mye, jo høyere prisklasse og jo mer avansert fartøy det er snakk om jo mindre har prisen falt.

Priskuttet er et bevis på at verftene allerede har tilpasset seg konkurransen og funnet måter å bygge båten på som gjør at de likevel tjener penger, mener Brett.

Ulstein Group ASA 15,7 9,3 Aas Mek Verksted 10,3 13,2 Havyard Group 9,6 14,2 Brødrene Aa 8,8 4,9 Hellesøy Verft 7,8 8,7 Fitjar Mek. Verksted 7,7 3,4 Vegsund Slip 6,9 7,7 Larsnes Mek. Verksted 6,1 -7,9 Vard Holdings Ltd 4,5 11 Fiskerstrand 4,1 -0,3 Kleven Maritime Holding 3,4 8,2 Simek (konsern) 3,3 -0,3 Stadtyard 1,8 4,9 Båtbygg 0,2 2,4 Moen Marin Group -2,5 0,8 Bergen Group BMV -5,3 -28,1 Fjellstrand -5,6 2,2 Vaagland Båtbyggeri -9,7 -0,1 Bergen Group Fosen -15,7 -71,9 Solstrand Verft -19,4 0,9 Oma Baatbyggeri -21,7 -35,5

Kjelde: Bizweb/NETT NO

>>>>

NETT NO

13

JUBEL: Arbeidsleder Tor Gunnar Eriksen jubler over kake og gigantkontrakt. I oktober inngikk Kleven en kontrakt som kan bli på hele 7,5 milliarder kroner og sikre arbeid til ut i 2018.

>>>> Ganske formidabelt, mener han, men det er fortsatt en vei å gå for å opprettholde lønnsomheten.

- Utfordringen er større i dag enn for tre år siden når det gjelder å lage løsninger som er konkurransedyktige, sier han.

S PR I K ENDE RESULTATER

Lønnsomheten hos skipsverftene er på vei ned mot det nivået de historiske har ligget på de siste årene. Det kom frem da Møreforskning i september la frem sin årlige analyse av tilstanden i den maritime klyngen i Møre og Romsdal.

NETT NOs oversikt over resultatene hos skipsverftene viser også at det er store forskjeller mellom de ulike bedriftene (se tabell).

Ulstein Groups tunge satsing på design gav bedre resultater enn Klevens rendyrkede satsing på bygging. Også nummer to og tre i rangeringen, Havyard og Aas Mek. Verksted, satser tungt på eget design.

Konsernsjef Geir Johan Bakke i Havyard Group er overbevist om at det har vært riktig for Havyard Group å satse på mer enn rendyrket skipsbygging.

- Suksessfaktoren vår er at vi har så stor 14

NETT NO

DÅ P: Norske verft har en ordrereserve på rundt 35 milliarder kroner. Det betyr mange dåpseremonier fremover, selv om det blir færre nye kontrakter inngått. Bildet er fra dåpen av Solstad Offshore-fartøyet Normand Vision ved Vard Søviknes sommeren 2014.

kontroll på verdikjeden. Det gir oss bedre lønnsomhet, sier han.

IN G EN V I N N E R R E S E P T

Forskingsleder Oddmund Oterhals ved Møreforsking har følgt verftsindustrien på Nordvestlandet tett i flere år, gjennom den årlige analysen av tilstanden i de maritime bedriftene i Møre og Romsdal.

Han mener det er vanskelig å konkludere med hva som lønner seg best, å bygge opp et konsern som tar hand om alt fra design til skipsutrustning, eller å satse på reindyrket skipsbygging.

- Det er ikke noe som heter vinnerresept, sier han.

ENGASJERT BANK Ein bank som vil bety noko for næringslivet i Møre og Romsdal må by på meir enn berre pengar. Engasjerte og kompetente medarbeidarar som kjenner dei lokale forholda, gir dei beste råda.

Vi høyrer til her.

NETT NO

15

En voldsom økning i leasingavtaler med private sved for bilbransjen på Nordvestlandet i 2013.

FA LLE R : Nybilsalget på Sunnmøre har falt fire prosent ved utgangen av november 2014, sammenlignet med samme periode i 2013. På landsbasis har salget økt med en prosent. Svingninger i nybilsalget kommer vanligvis først på Nordvestlandet.

OVERRASKET AV LEASINGFELLA Av: Ogne Øyehaug

28 bilforhandlere på Nordvestlandet solgte biler og verkstedstjenester for 3,3 milliarder kroner i 2013.

Resultatet før skatt ble bare 42,8 millioner kroner, som gir en gjennomsnittlig resultatmargin på under 1,3 prosent, nesten en halvering fra 2012.

Uventet fall i bruktbilprisen, kombinert med tilbakelevering av mange leasede biler, medvirket til resultatsvikten, i følge bransjen.

For få år siden var det nesten bare bedrifter som leaset (leide) biler. Da ble det leid ut rundt 2000 biler gjennom leasingav-

16

NETT NO

taler i året på landsbasis.

Nå har antallet steget til rundt 20.000 biler i året, og det er privatpersoner som står for storparten av økningen.

MA N G E B I L E R T I L B A KE

En leasingavtale er kort sagt en leieavtale, der bilen leies ut til en pris - typisk i tre år.

De aller fleste som leaser bil velger å levere den tilbake når leieperioden er utløpt, og heller leie en ny modell.

2013 var det første året at leasede privatbiler kom tilbake til forhandlerne i større omfang, og det var med å på gjøre resultatet

i bransjen så dårlig som det ble.

Skal regnestykket gå opp med fortjeneste for forhandlerne, er det avgjørende at de har beregnet riktig bruktbilpris på bilen de har leid ut.

Dessverre for bransjen ser det ikke ut til at forhandlerne får den prisen for brukbilene som tidligere var normalt.

P R I S FA L L

En årsak til at bruktbilprisene ikke er så høye som bransjen hadde ventet, er at den reelle prisen på nye biler har gått ned de siste årene. Det har i sin tur virket inn på

OVE RRASK ET: Bilbransjen i nordvest ble overrasket over lave bruktbilpriser i 2013, sier Per Aaland, styreleder i Sunnmøre Bilbransjeforening.

Først i 2015 tror han resultatene blir bedre.

«Mer miljøvennlige biler presser bruktbilprisen ned» PER AAL AND

bruktbilprisene, mener Per Aaland, styreleder i Sunnmøre bilbransjeforening og daglig leder og eier av Aaland Bil. Når forhandlerne må selge bruktbilene billigere enn de hadde tenkt seg, tjener de i beste fall ikke så mye på uteleieavtalene som de hadde beregnet. I verste fall er det snakk om et rent tap.

Han peker på flere nye og mindre energikrevende nybiler på markedet som årsak til den uventede størrelsen på prisfallet.

- Mer miljøvennlige biler presser bruktbilprisen ned, sier Aaland.

Nå er drivstoff-forbruket på biler som

går på fossilt drivstoff presset så langt ned at det ikke er potensiale for en utvikling som kan gi ytterligere uventet fall i brukbilprisene, mener Aaland.

Men han er usikker på hvordan el-biler og oppladbare hybridbiler (som lades som rene el-biler, men i tillegg har motor som går på bensin eller diesel), vil påvirke bruktbilmarkedet.

B ED R E I 2 0 1 5

Aaland tror bilforhandlerne drar med seg effekten fra 2013 også inn i 2014.

Først I 2015 regner han med at tiltakene

for å få opp lønnsomheten kommer til å slå ut i bedre resultater i bransjen.

Ved utgangen av november 2014 var salget av nye biler fra bilforhandlerne på Sunnmøre fire prosent lavere enn på samme tid i 2013. På landsbasis øker salget, med en prosent.

- Det har alltid vært slik med nybilsalget her på Sunnmøre, det har vært et økonomibarometer, sier Aaland. På Østlandet er det mer spredt.

NETT NO

17

VIL HA MEIR NORSK FISK TIL TYRKIA Av: Kjetil Haanes

Er Tyrkia det nye store norske sjømatlandet? Ja, meiner Innovasjon Norge.

FAST FOOD: Makrellburger med norsk makrell har vorte ein svært populær rett i Istanbul.

- Potensialet er stort. Vi oppfordrar absolutt norske sjømatprodusentar til å sjå mot Tyrkia, seier direktør Kristianne Storehaug ved Innovasjon Norge sitt Istanbul-kontor.

Ho var nyleg med på å opne Marine Harvest sitt nye Tyrkia-kontor etter at Lerøy Seafood har vore dominerande på norsk laks i Tyrkia i mange år.

- Marine Harvest si Tyrkia-satsing har skapt ein heilt ny dynamikk. Vi håper andre følgjer etter, også norske kvitfiskeksportørar, seier ho.

Utfordringa er at Tyrkia er det landet i Europa som et minst fisk. I 2013 var fiskekonsumet på berre 6,3 kilo per innbyggjar.

Det er 31 kilo mindre enn snittet i Norge.

Marknadsanalytikar Caglar Erdogan ved Innovasjon Norge meiner forklaringa er enkel.

18

NETT NO

- Tyrkarane kjem frå aust, og er i utgangspunktet eit jordbruksfolk. I tillegg har fisk vore dyrt samanlikna med kylling og tradisjonell bondekost.

Men bildet er i ferd med å snu.

- Spesielt unge menneske, utdanna menneske og middelklassa i byane et stadig meir fisk, seier Erdogan.

Han trur dette vil fortsette.

- Det er også eit auka fokus på helse og sunn mat, spesielt mellom ungdom, seier han.

FÅ KA N L AG E F I S K

NETT NO har vore på besøk hos fleire handlesenter og fiskemarknader i Istanbul for å sjekke interessa for norsk fisk.

Det er laksen som dominerer. All laks kjem frå Norge, både den ferske laksen

og den røykte laksen. Den siste er mest populær.

Seljar Dilent Salduz ved Marine Harvest seier at det er ei utfordring at så få kan å tilberede norsk laks.

- Eigentleg er vi ikkje så flinke med fisk.

Dei aller fleste steiker fisken.

Ho seier at få har kjennskap til laks og lakserettar, men det er tatt grep.

- Vi har no fått laga eit hefte med ulike oppskrifter på norsk laks. Det trengst, seier ho.

På Besiktas fiskemarknad i Istanbul dominerer dei lokale fiskeslaga som seabass, seabream, ansjos, sardiner og atlantisk bonito. Innimellom kan vi også finne ein og annan norsk laks, gjerne oppkutta i skiver.

>>>>

«Det er framleis stor skilnad på tyrkiske kjøtdiskar og tyrkiske fiskediskar» KRISTIANNE STOREHAUG

NORSK SJØMAT: Innovasjon Norge-direktør Kristianne Storehaug og sjømatkoordinator Gülin Kan meiner at Tyrkia er ein kjempemarknad for norsk sjømat.

NETT NO

19

LITT FAKTA OM TYRKIA

Demokratisk republikk President er Recep Tayyip Erdogan Ankara er hovedstad Dei fleste er muslimar Tyrkarar utgjer 70-75 %, kurdarar ca. 18 % 81,6 millionar innbyggjarar (nov. 2014) Grensar til åtte land Er verdas 17. største økonomi Er verdas sjette største turistmål Har frihandelsavtale med Norge Har Europas yngste befolkning Aldersamansetjing: 0-14 år: 25,5 % 15-24 år: 16,8 % 25-54 år: 42,9 % 55-64 år: 8,1 % 65 år og over: 6,6 % Sjømatkonsum: 2010: 6,90 kilo 2011: 6,33 kilo 2013: 7,08 kilo 2013: 6,30 kilo

SILD I TØNNE: Tyrkia er eit land i rask vekst. I Istanbul bur det no rundt 17 millionar. Enkelte stader er det som sild i tønne, som her ved Grand Bazar.

>>>> Ein av dei lokale fiskeseljarane seier at interessa for norsk laks er aukande. Ein av dei som av og til kjøper norsk laks er Gunay Yetiz frå Istanbul. Ho fortel at ho helst kjøper norsk laks dersom ho skal lage noko spesielt.

- I kveld får eg ein god og spesiell ven på besøk. Venen har eg tenkt å overraske med omnsbakt laks.

- Dette er ein spesiell rett, og i tillegg god, seier ho.

I tillegg til laks, er det norsk makrell å få i kjøpesentra. Her finn ein makrell i 20 kiloskasser, og makrell som vert seld enkeltvis til rundt 10 lire per makrell (vel 30 kroner). Til 20

NETT NO

samanlikning kostar tyrkisk bonito, som er ein konkurrent til makrell, rundt ein tredjedel av denne prisen. Ikkje all den norske makrellen ser heller like delikat ut.

- Det trengst å gjerast ein del med korleis vi presenterer den norske fisken, seier Kristianne Storehaug.

- Det er framleis stor skilnad på tyrkiske kjøtdiskar og tyrkiske fiskediskar.

MA K R ELL DU N ST

Men på eine enden av Galata-brua på den europeiske sida av Istanbul er det derimot ikkje tvil om at kva slags fisk som er i sentrum.

Det er ikkje langt til den blå moskeen og den store basaren, og over heile området

dunstar det makrell lang lei. Det viser seg at ein av dei mest populære kjappe utandørsrettane no er makrellburger.

Fleire stader vert det seld makrell-burgarar i stort tempo.

- Det går med rundt 400 makrell om dagen, ofte meir, seier ein av seljarane.

Medan den norske lakseeksporten til Tyrkia i 2013 stoppa på 5.000 tonn, vart det eksportert 18.000 tonn makrell. Kristianne Storehaug meiner at det bør vere store sjansar også for å selje kvitfisk i Tyrkia.

• Logistikk og supply Brønnstimulering - Interessa• for aukande, der vi ser • fisk Lett er brønnintervensjon • Subseainstallasjon og vedlikehald • Ankerhandtering eit stort potensiale både ei hjelpetenester daglegvarenæ• Engineeringi og ring i endring, hos turisthotell og på finare restaurantar.

Ho meiner at det er fleire gode grunnar

til at norske sjømatprodusentar bør sjå mot Tyrkia.

- Her har ein 81 millionar innbyggjarar, ei veksande middelklasse og eit stadig større fokus på sunn og god mat, spesielt mellom unge jenter. Her er absolutt eit stort potensiale.

Også den tyrkiske regjeringa har store ambisjonar for auka tyrkisk fiskekonsum. I 2023 fyller den tyrkiske republikken 100 år.

Då er målet at kvar tyrkar skal ete 16 kilo fisk årleg. I dag er snittet på vel seks kilo.

Sjølv om ikkje den tyrkiske regjeringa når målet, så vil kvart gram auka konsum utgjere 81 tonn med dagens befolkning.

- I Tyrkia tel kvart gram auka konsum.

Det er det som gjer Tyrkia så spennande for norske fiskeeksportørar, seier dagleg leiar Bülent Isik ved Marine Harvest sitt Istanbul-kontor.

- I tillegg ligg Tyrkia ideelt plassert for andre nye norske fiskemarknader, som Syria og Irak når dei landa før eller seinare kjem seg på fote. Heile regionen har behov for norsk fisk, seier han.

OPPSKRIFTER: Sjømatseljar Dilent Salduz hos Marine Harvest meiner at tyrkarar treng å lære meir om å tilberede fisk. I eit nytt oppskriftshefte frå Marine Harvest er det masse gode tips.

Leader in Advanced Marine Operations

Vår mest verdifulle ressurs Ei stadig veksande flåte sikrar spanande oppdrag på alle verdshav- oppdrag som må løysast av vår mest verdifulle ressurs; folka våre. I dag har Island Offshore tilsaman 1200 i arbeid på sjø og land- tilsette som med si erfaring og kompetanse leverer høg kvalitet til kunden; sikkert og effektivt. I løpet av 2015 vil vi trenge endå fleire.

Island Offshore har ei av verdas mest moderne offshoreflåter, fordelt på plattformforsyningsfartøy, ankerhandteringsfartøy, brønnintervensjonsfartøy, subsea konstruksjonsfartøy og brønnstimuleringsfartøy - totalt 34 fartøy inkludert noverande byggeprogram.

Vi skal utvikle selskapet vidare ved å ta vare på og satse på engasjerte, ærlige og kompetente medarbeidarar. Berre slik kan vi sikre lønsam drift for fartøya våre.

www.islandoffshore.com

MÅLØYGRÜNDERANE Av: Kjetil Haanes

Ho hadde tenkt på det i fleire år, fekk med seg to veninner, og dermed såg selskapet Grip AS dagens lys med eit heilt nytt online kurskonsept.

- Så langt har det berre vore ein opptur. Det er så utruleg mange som heiar på oss.

Dette seier Hege Melsether (39) frå Måløy. I tolv år har ho arbeidd som paramedic i Helse Førde, og sett kor mange gongar hjarte- og lungeredning kan utgjere ein skilnad på liv og død.

- Eg har tenkt at dette var noko som alle burde kunne, for plutseleg står du der i ein akutt og dramatisk situasjon. Då er det gjerne for seint å kurse seg.

Ho har sjølv hjelpt mange.

- I Norge er vi veldig flinke på hjarte- og lungeredning, men vi kan alltid verte betre.

Vårt mål er at alle skal kunne hjarte- og lungeredning. Øving gjer meister!

Ho diskuterte først idéen med barndomsveninna Torill Eide Tennebø (43), begge frå gate sju i Måløy. Tennebø er driftsleiar på treningssenteret i Måløy.

- Dette er noko Hege brenn skikkeleg for. Etter kvart tenkte ho at det rette kanskje var å starte eit hjarte- og lungeredningskurs på nett, og ho inviterte meg med.

Under ein lunsj introduserte dei idéen til Marian Sjaastad (45). Ho har media- og marknadsbakgrunn, og flytta tilbake til Måløy for fem år sidan etter 20 år i Oslo.

22

NETT NO

Eg tende straks på idéen. For det første er dette noko nyttig og bra for alle, for det andre er dette noko som vi like godt kan drive frå Måløy som nokon annan stad i landet.

Både Innovasjon Norge, Nordfjord Vekst og Sparebanken sitt Visjon Vest-fond har støtta prosjektet. Endåtil det ettertrakta domenet Grip makta trioen å skaffe seg.

- Avgjerande var nok at han som sat på domenet hadde opplevd ein akutt situasjon i eigen familie, og syntest vårt konsept var spennande, seier Sjaastad.

MIN IA N N E

Trioen er no klare til å starte opp med online kurs i hjarte- og lungeredning. Kursopplegget er klart, inkludert introduksjonsog øvingsfilm.

Ved å kjøpe eit Gripkurs, får kvar deltakar tilsendt øvingsdukka MiniAnne, etter ein avtale mellom Grip og Laerdal Medical.

Den enkelte kursdeltakar kan ta kurset når ein vil, og ein har tilgang til kurset i eit heilt år, samt til ein fagperson som kan gi individuell oppfølging.

- Etter eit halvt år får du ei påminning

om øving. Alt skjer via nett, seier dei.

- Konseptet går ut på å tilby noko enkelt, effektivt og matnyttig, men i ei moderne innpakning, seier Melsether.

KU R S F O R A L L E

Ho ser for seg ein stor marknad hos bedriftene.

- Dette er eit kurs som alle burde ta. For ein bedriftsleiar er det viktig å vite at alle tilsette kan hjarte- og lungeredning. Vi hjelper bedriftsleiaren med dette, og held oversikta over kven som har tatt kurset.

Kursvideoen er på norsk, men er teksta på engelsk.

-Vi ønskjer at kurset også skal vere lett å ta for utanlandske tilsette.

Hege Melsether seier at den store drivkrafta er eit brennande ønskje om å fremme kunnskap og trening om førstehjelp mellom folk flest.

- Grip skal hjelpe deg til å vere klar dersom du hamnar i ein situasjon der nokon treng di hjelp.

Ho har også planar for andre produkt som kan gjere kvardagen tryggare. >>>>

«Det er så utruleg mange som heiar på oss» HEGE MELSETHER

VENINNEBEDRIFT: Med base i Måløy har dei tre veninnene Hege Melsether, Torill Eide Tennebø og Marian Sjaastad starta bedrifta Grip.

NETT NO

23

KURS: Hege Melsether, Torill Eide Tennebø og Marian Sjaastad startar online kurs i hjarte- og lungeredning.

>>>> - Planane er der, men no har vi full fokus på kurset, og byggjer oss opp derifrå.

Torill Eide Tennebø håpar at bedrifta etter kvart kan gi fleire arbeidsplassar.

- Det er i alle fall målet. Responsen så langt tyder på at det er stort behov for denne typen kurs.

M A NGE NYE BEDRIFTER

NETT NO sine statistikkar viser at Vågsøy plasserer seg høgt oppe når det gjeld antal nyetableringar per innbyggjar. Frå 1. januar i 2013 til no i desember, er det starta 76 aksjeselskap i Vågsøy. Dei fleste er innafor maritime næringar.

24

NETT NO

Marian Sjaastad seier at det er ei god gründerånd i Måløy.

- I denne prosessen har det vore utruleg kjekt å oppleve kor mange som deler kunnskap og erfaringar med oss. Slikt er inspirerande.

«Grip skal hjelpe deg til å vere klar dersom du hamnar i ein situasjon der nokon treng di hjelp» HEGE MELSETHER

SPIRIT OF INNOVATION

ULSTEIN er opptatt av å skape morgondagens løysingar for berekraftige marine operasjonar. Vi tilbyr kostnadseffektive, sikre og pålitelege produkt og tenester til aktørar som tenker heilheitleg og langsiktig. Gjennom satsing på innovasjon, kompetanse og fokus på kvalitet, ønskjer vi å levere meirverdi til våre kundar.

Innovation

Expertise

Quality

Added value

www.ulstein.com

f

UlsteinGroup

Ulstein

DEI 10 0 STØRSTE BEDRIFT

KOMMUNE

OMSETJING

RESULTAT FØR SKATT

1

Rolls-Royce Marine AS (1)

Ulstein

9993359

−465288

2

Vard Group AS (2)

Ålesund

9399029

694044

3

Bunker Oil AS (4)

Ålesund

3172692

61736

4

Kleven Verft AS (8)

Ulstein

3121639

138108 71815

5

Coast Seafood AS (6)

Vågsøy

2806026

6

Norway Pelagic AS (3)

Ålesund

2749439

−91430

7

Island Offshore Management AS (5)

Ulstein

2631552

7981

8

H I Giørtz Sønner AS (7)

Sula

2455689

78464

9

Farstad Supply AS (9)

Ålesund

2389930

342201

10

Nordfjord Kjøtt AS (10)

Stryn

2241574

164933

11

Ulstein Verft AS (13)

Ulstein

1867363

32101

12

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag Sa (11)

Ålesund

1720655

1524

13

J E Ekornes AS (14)

Sykkylven

1452575

209537

14

Vard Electro AS (16)

Haram

1396696

183227

15

Havyard Group ASA (19)

Herøy

1239297

44954

16

Brødrene Sperre AS (18)

Ålesund

1219925

13961

17

Bourbon Ships AS (26)

Herøy

1145598

376257

18

Havila Ships AS (22)

Herøy

1132680

−61804

19

Brødr. Sunde A/S (17)

Ålesund

1119662

60475

20

Myklebust Verft AS (33)

Sande

1105298

41366

21

Sparebanken Møre (20)

Ålesund

1094000

494000

22

Stokke AS (21)

Ålesund

1061215

109938

23

Sfe Produksjon AS (-)

Gloppen

932782

179590

24

Nils Sperre AS (27)

Ålesund

866909

−3030

25

West-Norway AS (23)

Ålesund

828114

2885

26

Norsk Sjømat AS (31)

Stranda

749232

4054

27

Rem Ship AS (29)

Herøy

662025

175513 −41234

28

Jangaard Export AS (25)

Ålesund

661916

29

Ulstein Design & Solutions AS (24)

Ulstein

631942

75865

30

Vik Ørsta AS (32)

Ørsta

625937

75615

31

Hofseth AS (28)

Vanylven

607084

−4416

32

Normarine AS (35)

Ålesund

603636

4902

33

Olympic Ship AS (45)

Herøy

596062

94253

34

Ocean Supreme AS (36)

Ålesund

580389

8501

35

Salmar Organic AS (-)

Ørskog

564588

163285

36

AS Aalesundfisk (-)

Ålesund

545044

3308

37

Tafjord Kraftproduksjon AS (39)

Ålesund

528422

230765

38

Thermo-Transit Norge AS (42)

Ålesund

524222

−8793

39

K A Aurstad AS (52)

Ørsta

519863

49834

40

Bertel O Steen Møre og Romsdal AS (46)

Ålesund

499714

−296

41

Vartdal Plastindustri AS (38)

Ørsta

497805

18640

42

Måløy Havneservice AS (30)

Vågsøy

493695

9710

43

Fiskerstrand Blrt AS (-)

Sula

467655

11901

44

Havila Shipping ASA (40)

Herøy

463988

−43759

45

Tafjord Marked AS (51)

Ålesund

462914

13440

46

Inmarsat Solutions AS (56)

Ålesund

442253

−131573

47

Island Offshore Viii Ks (47)

Ulstein

438306

92218

48

Fjordlaks Aqua AS (63)

Ålesund

435523

69318

49

Villa Sales AS (43)

Ålesund

430623

2836

50

Sfe Kraft AS (-)

Gloppen

424515

3950

Tal i tusen kr 26

NETT NO

BEDRIFT

KOMMUNE

OMSETJING

RESULTAT FØR SKATT

51

Fjordlaks AS (41)

Ålesund

422194

−68718

52

AS Møre Codfish Comp (34)

Ålesund

421484

4263

53

Island Ventures 4 AS (-)

Ulstein

410007

11263

54

Seafood Farmers Of Norway AS (49)

Giske

407543

−4048

55

Olympic Seafood AS (141)

Herøy

405468

40246

56

Olympic Crewing AS (57)

Herøy

404614

10625

57

Island Offshore III Ks (54)

Ulstein

397576

127511

58

Brages Bilforretning AS (50)

Ålesund

391978

7223

59

Sirena Norway AS (82)

Ålesund

378140

1217

60

Fiskerstrand Verft AS (-)

Sula

375549

4897 86380

61

Tafjord Fibernett AS (-)

Ålesund

373432

62

Cod-Export AS (37)

Ålesund

372051

891

63

Hareid Elektriske Teknikk AS (76)

Hareid

368159

17678

64

Volstad Seismic AS (48)

Ålesund

346924

−1813

65

Jets Vacuum AS (62)

Hareid

346825

36328

66

Kongsberg Evotec AS (66)

Ulstein

342121

−43386

67

Myklebust Nybygg AS (-)

Sande

333638

−2684

68

Tussa Energi AS (64)

Ørsta

331986

54780

69

Møller Bil Ålesund AS (58)

Ålesund

325429

2785

70

K. Nordang AS (119)

Stranda

318029

−5702

71

Coldwater Prawns Of Norway AS (55)

Ålesund

318022

1507

72

Volstad Shipping AS (60)

Ålesund

317468

20572

73

Orion Seafood AS (-)

Ålesund

301645

12326

74

Platina Seafood AS (116)

Stranda

300777

20146

75

Scana Volda AS (65)

Volda

295487

−27182

76

Ulstein Power & Control AS (59)

Ulstein

289762

−25823

77

Island Offshore Crewing AS (71)

Ulstein

284857

−940

78

Ødegaard Engros AS (69)

Ålesund

282631

20159

79

Maritime Partner AS (93)

Ålesund

280995

6900

80

Tess Møre AS (78)

Ålesund

271927

24807

81

Vest Buss Norge AS (75)

Stryn

267568

−2040

82

Tussa-24 AS (87)

Herøy

267434

1554

83

Måløy Sildoljefabrikk AS (98)

Vågsøy

265503

18209 32555

84

Havyard Design & Solutions AS (-)

Herøy

262489

85

Møre Trafo AS (79)

Sykkylven

259481

14000

86

Sølvtrans Rederi AS (70)

Ålesund

259161

72490

87

Vard Accommodation AS (108)

Haram

258597

−705

88

Selected Seafood AS (85)

Vågsøy

256711

1948

89

Sperre Industri AS (80)

Ålesund

247813

13589

90

Fjord og Fjell Stasjonsdrift AS (-)

Ålesund

244714

−165

91

Sanco Holding AS (105)

Sande

243870

92564

92

Ekornes ASA (73)

Sykkylven

239879

269641

93

Tingstad AS (-)

Ålesund

237612

−2841

94

Møre Boligkreditt AS (143)

Ålesund

237000

211000

95

Olav E Fiskerstrand AS (89)

Sula

233054

6765

96

Olympic Nor AS (99)

Herøy

231893

64771

97

Island Drilling Company ASA (-)

Ulstein

231863

−93801

98

Nor Seafoods AS (77)

Ålesund

231554

2060

99

Poly Har AS (91)

Ørsta

229072

25292

100

Nlm-Barnehagene AS (92)

Ålesund

228761

10751

Bedriftene er rangerte etter driftsinntekter i 2013. Vi har teke utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i til dømes Ulstein-konsernet (t.d. Ulstein Verft), Ekornes ASA og offshorreiarlaga dukkar dermed opp fleire stadar på lista, og eit selskap som Hexagon Composites (med 1,2 milliardar kroner i driftsinntekter i konsernet) er dermed ikkje med. I parantes står plasseringa på statistikken i fjor. Kjelde: Bisnode

NETT NO

27

VENTELISTA

Tal i tusen kr

Norwegian Seafood Company AS 227119 Ulstein Hull AS 226144 Consorzio Italia 2000 224882 Blue Ship Invest AS 224706 Optimarstette AS 223098 Tufjordbruket AS 219574 Island Offshore Xii Ship AS 219236 Frydenbø Bilsenter Sogn og Fjordane AS 217183 Sparebank 1 Søre Sunnmøre 216922 Moods Wholesale AS 215582 Selstad AS 215454 Vedde AS 213219 Furuno Norge AS 206048 Sevrin Tranvåg AS 205274 Brødrene Aa AS 203270 Emerald Fisheries AS 203210 Consto Nordvest AS 194589 Havyard Power & Systems AS 191941 Ålesund Bil AS 185487 Havila Subcon AS 182902 Nogva Motorfabrikk AS 181769 Partrederiet Int. Offshore Services ANS 179383 Ekornes Skandinavia AS 179212 Moods Retail AS 177541 Domstein Sjømat AS 177344 Sunnmørsposten AS 177141 Bama Ålesund AS 176286 Nettbuss Nordfjord - Ottadalen AS 175223 Bourbon Offshore Iv Ks 174577 Seaonics AS 171363 Devold Of Norway AS 168545 Gustav Stokke AS 167069 Norgesvinduet Bjørlo AS 166821 Byggmann Handel AS 164857 AS Mørebunkers 163990 Larsnes Mek Verksted AS 162810 Farstad Shipping ASA 162704 Acel AS 161458 Pretre AS 160816 Hagen AS 158906 Ole Ringdal AS 158093 Scan Mar AS 155174 Havyard Mmc Fish Handling AS 152829 Farstad Offshore AS 152453 Coldwater Prawns Production AS 151475 Old Golden Energy Offshore Services AS 150745 Vard Piping AS 145281 AS Roaldnes 145259 Brattvaag Electro AS 144712 Sol Bac Export AS 144493

Kjelde: Bisnode

28

NETT NO

Størst auke i driftsinntekter 2012-2013 Tal i tusen kr

Kleven Verft AS 893038 Rolls-Royce Marine AS 547825 Myklebust Verft AS 508750 Bourbon Ships AS 428128 Coast Seafood AS 420748 Fiskerstrand Blrt AS 369513 Myklebust Nybygg AS 333638 Olympic Seafood AS 269473 Farstad Supply AS 249935 Island Drilling Company ASA 231863 H I Giørtz Sønner AS 206513 Island Ventures 4 AS 194860 Havyard Design & Solutions AS 188410 Domstein Sjømat AS 177344 Havila Ships AS 176700 Salmar Organic AS 165700 Bunker Oil AS 163956 Blue Ship Invest AS 163327 Nils Sperre AS 161548 Olympic Ship AS 154139 Kjelde: Bisnode

Størst auke i tilsette 2012-2013 Kleven Maritime Contracting 165 Vard Group 108 Volstad Crewing 105 Alterra Norway 96 Brødrene Sperre 80 Rem Offshore 76 Vard Electro 72 Opus Team 64 Kleven Verft 55 Nils Sperre 51 Farstad Shipping Aalesund 44 Invex Expert 38 Moa Mat 37 Rolls-Royce Marine 36 Medi 3 Klinikk 35 Bertel O Steen Møre og Romsdal 33 Havyard Design & Solutions 31 Moods Retail 30 Brødrene Aa 29 Kjelde: Bisnode

World leading Offshore companyFounded on a boy´s dream

HAVILA SHIPPING ASA www.havilashipping.no

NETT NO

29

DETTE ER TALA 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

DRIFTSINNTEKT PER INNBYGGJAR Tal i tusen kr

RESULTATGRAD Driftsresultat i prosent av driftsinntekter

TOTALE DRIFTSINNTEKTER Tal i mill kr

Ulstein 3 239 Herøy 1 498 Ålesund 1 373 Vågsøy 1 121 Sande 980 Stryn 822 Stranda 769 Sula 747 Gloppen 569 Sykkylven 547 Haram 527 Ørsta 503 Ørskog 470 Hareid 398 Giske 326 Selje 297 Stordal 293 Vanylven 272 Eid 272 Volda 236 Skodje 182 Norddal 168 Hornindal 65

Ørskog 19,3 Herøy 18,3 Gloppen 10,8 Volda 9,8 Hornindal 9,7 Sande 9,4 Ørsta 8,3 Ålesund 8,1 Giske 8,0 Haram 7,4 Stryn 6,4 Hareid 5,4 Stranda 4,8 Norddal 4,4 Eid 4,3 Selje 4,3 Sykkylven 3,5 Vågsøy 3,4 Sula 3,3 Ulstein 1,8 Stordal 0,7 Skodje 0,3 Vanylven -3,4

Ålesund 62 847 Ulstein 26 648 Herøy 13 260 Vågsøy 6 833 Sula 6 465 Stryn 5 868 Ørsta 5 302 Haram 4 728 Sykkylven 4 230 Gloppen 3 245 Stranda 3 199 Sande 2 585 Giske 2 526 Volda 2 111 Hareid 1 999 Eid 1 612 Ørskog 1 081 Vanylven 900 Skodje 887 Selje 826 Stordal 303 Norddal 284 Hornindal 79

NYETABLERINGAR 2013—2014 Per 100 innbyggjarar – antal i parantes

BEDRIFTER I HØVE TIL FOLKETAL Per 100 innbyggjarar

RESULTAT FØR SKATT Gjennomsnitt per bedrift i tusen kr

Ørskog Ålesund Ulstein Stranda Selje Vågsøy Gloppen Sula Eid Hornindal Norddal Stordal Skodje Stryn Sykkylven Herøy Volda Ørsta Sande Giske Haram Hareid Vanylven

Herøy 1,93 Vågsøy 1,77 Ulstein 1,65 Ålesund 1,63 Stranda 1,49 Sande 1,44 Stryn 1,40 Ørskog 1,33 Selje 1,25 Ørsta 1,20 Gloppen 1,19 Sykkylven 1,15 Stordal 1,06 Eid 1,04 Haram 1,04 Skodje 1,04 Sula 1,01 Hareid 0,87 Volda 0,85 Norddal 0,83 Giske 0,72 Vanylven 0,66 Hornindal 0,40

Herøy 7 549 Gloppen 7 549 Ørskog 6 139 Sykkylven 5 962 Stryn 5 146 Ålesund 5 048 Sande 4 963 Ulstein 3 930 Haram 3 757 Ørsta 3 592 Giske 3 373 Hareid 3 363 Sula 2 282 Stranda 2 051 Volda 1 867 Vågsøy 1 355 Hornindal 1 342 Eid 1 039 Selje 503 Skodje - 0,212 Stordal - 0,224 Norddal -0,723 Vanylven -2,058

1,78 (41) 1,34 (614) 1,30 (106) 1,25 (58) 1,25 (32) 1,24 (76) 1,22 (70) 1,20 (104) 1,18 (70) 1,14 (14) 1,12 (19) 1,06 (11) 1,02 (45) 1,02 (73) 0,98 (76) 0,94 (84) 0,94 (84) 0,91 (96) 0,87 (23) 0,83 (65) 0,78 (71) 0,77 (39) 0,75 (25)

Kjelde: Bisnode/SSB

SJÅ OPP FOR ØRSKOG Av: Kjetil Haanes

Ulstein, Herøy og Ålesund dominerer, men Ørskog yppar seg. Det viser NETT NO sine næringslivsstatistikkar.

HER SKJER DET: Ørskog toppar statistikkane for resultatgrad og nyetableringar per innbyggjar.

Ørskog vart tidlegare i år kåra til den beste kommunen på Sunnmøre og nummer 13 i landet, ifølgje Kommunal Rapport sitt kommunebarometer. Denne kåringa var bygt på Statistisk Sentralbyrå sine Kostra-tal.

Også i NETT NO sine statistikkar over næringsutviklinga på Nordvestlandet, plasserer Ørskog seg heilt i toppen i antal nyetableringar per innbyggjar – føre nettopp Ålesund og Ulstein. I tillegg er Ørskog i tet på driftsresultat i prosent av driftsinntekter.

STØRST HOPP

Sjølv om det berre er 31 Ørskog-bedrifter som er med i statistikken (ein statistikk som tek med alle bedrifter med meir enn fem millionar i driftsinntekter), gir dette uansett ein peikepinn på at det er godt driv i næringslivet i kommunen. Ørskog er uansett den kommunen som har gjort største hoppa sidan siste NETT NO-oversikt for eitt år sidan.

Anført av bedriftslokomotiv som RollsRoyce Marine, Kleven og Ulstein Group er Ulstein klart i tet på driftsinntekter per

innbyggjar. I 2013 stoppa dette på vel 3,2 millionar kroner, opp frå 2,7 millionar året før. Saman med Rolls-Royce Marine er Kleven-verfta i Ulstein og Sande også dei tre bedriftene som hadde høgast inntektsvekst frå 2012 til 2013.

Også i Herøy, Ålesund og Vågsøy passerte bedriftene ein million i driftsinntekter per innbyggjar, medan Sande plasserer seg rett under.

IN D R E S L I T

På den andre enden av skalaen plasserer Norddal og Hornindal seg. I 2013 var driftsinntektene per innbyggjar nesten 50 gongar større i Ulstein enn i Hornindal.

Dette seier litt om dei store skilnadene i næringslivsaktiviteten mellom indre og ytre deler av Nordvestlandet, sjølv om kommunar som Stryn og Sykkylven bryt ein del med dette bildet.

På oversikta over dei mest lukrative kommunane (resultat før skatt), er Herøy og Gloppen på topp, føre Ørskog, Sykkylven og Stryn. Gloppen får god drahjelp av lukrative kraftselskap, medan det er offsho-

rereiarlaga som bidreg mest i Herøy.

Dei fire kommunane Skodje, Stordal, Norddal og Vanylven kjem her dårlegast ut – der gjennomsnittsbedrifta i desse kommunane tapte pengar i 2013.

Herøy har tettast konsentrasjon av bedrifter i høve til folketalet, føre Vågsøy, Ulstein og Ålesund, medan Giske, Vanylven og Hornindal er på andre enden av skalaen.

Stryn er elles ein av kommunane som plasserer seg høgt oppe på mange av statistikkane, anført av Nordfjord Kjøtt.

H Ø G Å L E S U N D-A KT I VI T E T

For å vere ein bykommune, er det svært høg næringslivsaktivitet i Ålesund. Sjølv om bedrifter som Vard, Bunker Oil, H. I. Giørtz og Farstad Supply er dei store lokomotiva, viser statistikkane at heile 749 Ålesundbedrifter hadde ei omsetning på over fem millionar kroner i 2013. Ålesund har også framleis stor knoppskyting. I kommunen er det i 2013 og 2014 registrert heile 614 nye aksjeselskap.

NETT NO

31

1800 NYE JOBBAR I NORDVEST Av: Ogne Øyehaug

Bedriftene på Nordvestlandet skapte 1800 fleire jobbar i fjor. Kva skjer no?

2013 blei eit nytt godt år i arbeidsmarknaden i nordvest.

Ei oversikt selskapet Bisnode har laga på oppdrag fra NETT NO, viser at tre gongar så mange bedrifter auka bemanninga i 2013, som bedrifter som reduserte bemanninga.

I alt er det snakk om rundt 1800 fleire arbeidsplassar hos dei over 2300 bedriftene med over fem millioner kroner i driftsinntekter. Det kjem på toppen av ein lang oppgang. Ei tilsvarande oversikt som NETT NO presenterte for eitt år sidan, viser at det i åra 2008-2012 vart skapt over 7000 ekstra arbeidsplassar i desse bedriftene.

Det er all grunn til å tru at tala hadde vore enda høgare om dei hadde omfatta underskogen av alle dei mindre bedriftene og.

Truleg vil også 2014-tala vise ein oppgang. Dei bedriftene som hittil har meldt om nedskjeringar i år, er først og fremst bedrifter i oljebransjen, med adresse lenger sør på Vestlandet.

I den siste femårsperioden har bedrif32

NETT NO

tene som er omfatta av talmaterialet Bisnode har sett opp - basert på årsreknskapen til selskapa - auka driftsinntektene med 32 prosent.

Sidan 2011 viser veksttakten ein liten nedgang. Frå 2012 til 2013 auka bedriftene driftsinntektene med 6,2 prosent, medan veksten var på 8,5 prosent frå 2010 til 2011.

OLJEPR IS E N AVG J E R

Lønsemda er og på veg ned. I 2011 var resultatmarginen (resultat før skatt i prosent av driftsinntekter) åtte prosent. I 2013 var den 6,1 prosent (sjå tabell) for alle bedriftene samla sett.

Alt i alt er det teikn til den utflatninga analytikarane NETT NO snakka med for eitt år sidan spådde for 2013.

Men kva skjer no?

Mykje kjem an på oljeprisen. Den maritime klynga på Nordvestlandet sysselset over 22.000 personar, og storparten av deira verksemd er retta inn mot oljebransjen, anten det er som reiarlag, verft eller utstyrsleverandør.

Eit oljeprisfall ned til 75 dollar fatet vil vere eit enormt sjokk for norsk økonomi, sa sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik, til NETT NO for eitt år sidan.

Sidan i sommar har oljeprisen falle frå 115 dollar fatet til ned på 60-talet.

Dei mest pessimistiske, som professor Øystein Noreng, seier til Finansavisen at det kan godt hende oljeprisen vil stabilisere seg på 60-talet, men at den kan falle heilt ned på 40-talet i år.

Før oljeprisfallet som starta i sommar, hadde oljeanalytikar Thina Saltvedt i Nordea Markets tru på ein gjennomsnittleg oljepris på 106 dollar fatet i 2015.

Den prognosen er kraftig nedjustert no, til eit snitt på 76 dollar fatet i 2016.

Før organisasjonen av oljeproduserande land (Opec) samla seg til møte i Wien 27. november, trudde Saltvedt organisasjonen ville kutte i produksjonen for å presse oljeprisen opp.

Det skjedde ikkje. No ser det ut til at Opec vil la marknaden styre og oljeprisen falle, for å presse deler av oljeproduksjonen frå oljeskiferfelta i USA ut

OLJEPRIS; OLJEPRIS; OLJEPRIS: Nordea-analytikar Thina Saltvedt samla fulle hus då ho i slutten av november 2014 vitja Nordvestlandet for å snakke om oljeprisen. Utviklinga i oljeprisen vil ha mykje å seie for kva som skjer i næringslivet på Nordvestlandt det komande året.

«Det er stor uvisse i marknaden no»

av produksjon fordi produksjonen blir ulønsam når oljeprisen er låg. Oljeskiferproduksjonen er i ferd med å gjere USA sjølvforsynt med olje, og det har på få år endra maktbalansen i oljemarknaden.

No vil Opec-lande prøve å gjenerobre litt tapt terreng, men uansett blir det ikkje store kutt i USA over natta.

- Det vil ta litt tid før vi får oppbremsing i USA sin skiferproduksjon, seier Saltvedt.

THINA SALT VEDT

Mindre lønsemd Tal i prosent

J O H A N SVE R DR U P

År

Driftsinntekter

Driftsresultat

2009

8,2

12

2010

8,3

9,8

2011

8,4

8

2012

6,7

6,4

2013

7,4

6,1

Kjelde: Bisnode

I 2016 trur ho imidlertid oljeprisen har stige igjen. Då ventar ho ein gjennomsnittlleg oljepris på 86 dollar fatet.

Då kjen også effekten av den komande utbygginga av det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup vest for Stavanger til å slå inn, og gir drahjelp til bedriftene i den norske oljebransjen.

I 2015 ventar Saltvedt at investeringane på norsk sokkel vil falle med 15 prosent. I 2016 blir fallet på seks prosent. >>>> NETT NO

33

>>>> Saltvedt understrekar at spådommane om oljeprisutvikling og investeringsnivå skjer i ein periode med stor uvisse. Også aktørane, med oljeselskap i spissen, er blitt meir usikre på kva som er rett å gjere.

- Det er stor uvisse i marknaden no.

Det gjer at fleire prosjekt kan bli sett på vent, seier Saltvedt.

Men oljeprisfallet har også sine lyse sider.

Den ekstra lønsveksten som norske arbeidstakarar har fått samanlikna med utlandet sidan finanskrisa starta i 2007/2008, er borte vekk. Vi er attende på den skilnaden som var mellom norske og utanlandske løner for sju år sidan, takka vere at krona er blitt svakare. Dette gir ein stor auke i konkurranseevna, meiner sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

Svakare krone betyr ein vekslingskurs som gjer at eksportbedriftene får meir att for varene sine, utan at dei må sette opp prisen i utanlandsk valuta. Effekten slår også ut på heimebane. Importen blir dyrare, og gjer det lettare for norske bedrifter å konkurrere mot importerte varer.

- I løpet at eitt og eit halvt år har vi tatt bort sju års ekstra lønsvekst, seier Andreassen.

DRAMATISK: Ein oljepris på 75 dollar fatet vil vere eit sjokk for norsk økonomi sa sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 i fjor. No er vi der. Holvik vil fjerne rentefrådraget for å opne for nye rentekutt, som kan lette omstillinga i næringslivet.

R E D USERT LØNSSKILN A D

Mange av handelspartnarane, spesielt i Europa, vart hardt råka av finanskrisa.

Noreg kom seg kjapt gjennom krisa og gjekk rett inn i ein oljeboom som saug til seg både arbeidskraft og investeringar.

Resultatet blei mellom anna ein ekstra stor norsk lønsauke samanlikna med utlandet, og det er verknaden av denne ekstra lønsauken som no er viska vekk, takka vere at krona er blitt svakare. I dag utgjer skilnaden mellom det norske lønsnivået og lønsnivået hos utanlandske handelspartnarar rundt 45 prosent. På topp, før kronekursen byrja å falle var den over 60 prosent, anslår han.

- Vi er omlag halvvegs attende på det nivået vi var på i 2000, seier Andreassen.

Striden rundt statsbudsjettet, og formuesskatten spesielt, bleiknar litt når den blir samanlikna med effekten av endringane i kronekursen, meiner Andreassen.

- Dette må bety mykje meir for næringslivet på Nordvestlandet enn tiltak 34

NETT NO

HJELP: Fallet i oljeprisen har gjort norsk krone svakare. Det gir eksportbedriftene ein fordel meiner sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

politikarane kan kome opp med, seier han.

Det norske lønsnivået låg klart høgare enn hos konkurrentlanda allereie før oljen tok til å spele ei stor rolle i økonomien. Grunnen var at vi var (og er) meir produktive - altså får meir ut av kvar arbeidstime.

Andreassen seier det ikkje er realistisk eller naudsynt å kome ned på same nivå som handelspartnarane. Det kan hende at dagens nivå er godt nok til at bedriftene kan konkurrere mot utlandet, meiner han.

Eksportretta næringsliv får styrka si stilling på grunn av endringane i kronekursen, som blir svakare mellom anna

fordi fallande oljepris svekkjer tilliten til norsk økonomi.

Konkurransebetringa er ein fordel, men alt i alt er den fallande oljeprisen dårleg nytt. Oljesektoren er blitt så stor at det er fleire som får ein nedtur enn ein opptur når aktiviteten i bransjen blir mindre. Og det er ei dårleg trøyst at investeringane på norsk sokkel neste år kan bli like store som i 2011.

- Det hjelper lite at aktiviteten var like høg i 2011. Saka er at vi har tilpassa oss eit svært høgt aktivitetsnivå, seier Andreassen.

www.kleven.no

NY NISJE: Karl Inge Rekdal og Sykkylven Stål er inne i sin andre snuoperasjon på få år. Skal skaffe bedrifta eit tredje bein å stå på.

OMSTILLING

NY Av: Ogne Øyehaug

Få år etter at selskapet gjennomførte ei vellukka omstilling frå møbel til maritim industri, er det på an igjen for Karl Inge Rekdal og Sykkylven Stål.

I 2010 flagga storkunden Hjellegjerde ut produksjonen.

- Vi var nøydde til å omstille oss på grunn av den svikten som var i møbelmarknaden. Hadde vi ikkje gjort dei grepa vi har gjort, så hadde ikkje bedrifta vore her lenger, sa Rekdal då 2013-rekneskapen var klar.

Verksemda lukkast å skaffe seg eit nytt bein å stå på , etter at møbelbransjen svikta.

Som store deler av industrien, såg Sykkylven Stål mot oljebransjen og nytta gamal kunnskap mot nye marknader.

Maritim utstyrsindustri, mellom dei Rolls-Royce Marine, blei ein viktig kunde.

Resultatet var ei klar forbetring frå året før, overskotet før skatt blei 3,1 millionar kroner av driftsinntekter på 49 millionar i 2013.

Det såg bra ut, men Rekdal og kolle36

NETT NO

gaene var allereie ute etter eit tredje bein å stå på. Det er snakk om ei ny omstilling.

Det passar bra no når oljeprisen har falle.

N Y TT TER R E N G

Men det betyr også ei vandring inn i nytt terreng.

- Vi er veldig industrielle og sel det meste til industrielle partnarar, seier fabrikksjef Lars M. Skog.

No skal bedrifta ut og selje direkte til sluttbrukaren, og i tillegg gå frå å vere underleverandør til å vere hovudleverandør.

- Vi har som strategi å heve oss litt i verdikjeda, seier Skog.

Bedrifta satsar framleis på å vere i, og utvikle seg mot, møbel- og maritim bransje, men vil ha eit tredje bein å stå på i tillegg.

Sykkylven Stål har tidlegare produsert

butikkinnreiingar for andre, som har stått for sal og marknadsføring. No lanserer dei butikkinnreiingar i eigen regi.

Det betyr at Sykkylven Stål sjølv skal fronte, marknadsføre og selje produkta sine til sluttbrukarane og ikkje vere ein underleverandør som berre står for produksjonen.

- Då er det mange andre faktor som tel, seier Skog.

Skog seier Sykkylven Stål har fått leveransen til enkelte Bunnpris-butikkar etter at dei satsa på butikkinnreiingar på eiga hand. Vona er at når dei først er innanfor, så skal det balle på seg i ein marknad som treng stadig påfyll.

Butikkinnreiing er eit produkt som må tåle hard bruk. Sjølv ei innreiing i stål kan vere utslitt etter seks-sju år, i følgje Skog.

Kompetanseheving frå førre omstilling

gjer det lettare å omstille seg på nytt, meiner både Skog og Rekdal.

Overgangen til å bli ein stor leverandør til maritim utstyrsindustri kravde at Sykkylven Stål og dei 40 tilsette der måtte løfte seg, og utvide kompetansen. Det betydde også nye måtar å produsere på, og har også ført til større automatisering i produksjonen.

Omstillinga handlar mellom anna om å ikkje vere fastlåst i dei produkta og marknadane bedrifta allereie er inne i, men å nytte kunnskapen i bedrifta når sjansen byr seg.

- Når det dukkar opp eit behov i ein marknad, så gjeld det å skjøne det behovet, seier Skog.

«Vi har som strategi å heve oss litt i verdikjeda» L ARS M. SKO G

STØRRE KRAV: Gjennom å vinne innpass som underleverandør til maritim bransje, heva Sykkylven Stål kompetansen i produksjonen, noko heile bedrifta tener på når den er på veg inn i nye marknader.

IMPROVING LIFE AT SEA Ship technology that supports the building and operating of Havyard design™ worldwide

www.havyard.com

Havyard design™ - designed by shipbuilders for demanding shipowners NETT NO

37

HANDPLUKKAR FAGFOLK TIL KLEVEN MARITIME Av: Jann Flatval

Med 165 nye på lønningslista var det Kleven Maritime Contracting (KMC) som frå 2012 til 2013 hadde den største auken i talet på tilsette av bedriftene på Nordvestlandet.

- På det meste har vi vore oppe i 326. Men talet på tilsette svingar litt i takt med aktivteten hos oppdragsgivarane våre, og vil variere alt etter kva behov verfta til eikvar tid måtte ha for folk, seier dagleg leiar Magne Gurskevik i KMC (tabell s. 28).

På NETT NO sin statistikk over størst tilsetteauke, er det fire rekrutteringsselskap mellom dei åtte på topp. Her finn ein Volstad Crewing, Alterra Norway og Opus Team, men aller størst auke har KMC hatt.

KMC er eit heileigd selskap i Kleven-systemet som sidan etableringa i 2008 har spesialisert seg på å skaffe arbeidskraft til Kleven Verft i Ulsteinvik og Myklebust Verft i Sande.

38

NETT NO

Ved starten på 2013 var talet på tilsette i kontraktingselskapet nesten like høgt som Kleven hadde på si eiga lønningsliste.

- Etableringa av KMC var eit resultat av den store aktivitetsauken som kom på den tida, og som resulterte i at Kleven fekk problem med å hente det dei trengde av folk i den innanlandske arbeidsmarknaden, fortel Gurskevik.

R OMA N I A O G P O L E N

Folka sine har den tidlegare personalsjefen ved Kleven sjølv vore ute og handplukka.

Dei fleste er henta frå Romania, men på lønningslista til KMC finst det og ein god del polakkar. Dermed kan Gurskevik tilby

folk innafor dei fleste fagområda som det er behov for ved eit skipsverft, og opererer som ein underleverandør til dei to verfta i Kleven-konsernet.

Mellom KMC og verfta er det eit kontraktsforhold der det blir inngått faste kontraktar på nærare definerte jobbar og på oppdrag som skal utførast på prosjekt for prosjekt.

På denne måten har KMC skaffa verfta tilgang på stabil og kompetent arbeidskraft, og hjelpt dei med å halde oppe kvaliteten på arbeidsstokken over tid. Med dette rekrutteringsopplegget har Gurskevik berre positive erfaringar.

- Vi har skaffa verfta det dei treng av

NØKKELFOLK: Magne Gurskevik saman med to av nøkkelfolka sine i Kleven Maritime Contracting. Polske Agnnieszca på kontoret, og Bogdan Bindiu som er leiande formann med overoppsyn både på Kleven og Myklebust. Han er mellom dei etablerte og har kjøpt seg hus i Stokksund i Herøy.

lojal arbeidskraft. Det dreier seg om veldig seriøse folk som er ute etter å ha eit langvarig arbeidsforhold og har høg arbeidsmoral. Difor går det også så greitt på alle måtar, seier han.

P O PUL ÆR FRIORDN IN G

Flesteparten av dei tilsette i KMC er familiefolk, som set pris på den norske ordninga som gjer at dei kan reise heim kvar sjette veke og ha to veker fri ilag med familiane sine. Desse er innlosjerte i brakkeanlegga som er oppbygde på verftsområdet, eller i hus og leilegheiter som Kleven disponerer både i Hareid, Ulstein, Herøy og Sande.

- Men det er òg ein god del som har teke

med seg familiane sine, flytta hit og har etablert seg med eigne husvære i Ulstein eller i nabokommunane. Dei som har etablert seg i nærområdet jobbar normal arbeidsdag.

Elles går dei tilsette på vanleg norsk tariffavtale, men Gurskevik opplever at det er friordningane som blir sett på som den største fordelen med å jobbe i Norge samanlikna med andre land som også er ute etter arbeidskraft.

For KMC har det difor vore enkelt å få tak i kvalifiserte folk både i Romania og Polen, der Gurskevik har opparbeidd seg eit nett av kontaktar som hjelper han med å plukke ut dei rette folka frå den rumenske

og polske arbeidsmarknaden.

- Det er ikkje uvanleg at folk står klare og ventar på meg, sjølv når eg kjem uanmeld, fortel Gurskevik som ikkje har brukt mange kronene på annonsering etter folk.

KO ST N A DS E F F E KT I VT

I takt med auken i talet på tilsette kunne Kleven Maritime Contracting doble omsetninga på eitt år og passerte 100 millionar kroner i 2013. Med å støtte seg på Kleven sine funksjonar greier Gurskevik seg med ein stab på to medhjelparar i eigen administrasjon. >>>>

NETT NO

39

KORT ARBEIDSVEG: For å skaffe husrom t il dei mange kontraktsarbeidarane har Kleven bygd opp brakkebyar tet t innpå ver ftsområdet.

>>>>

40

- Ja, vi er eit kostnadseffektivt selskap, og på tenestene vi leverer skal vi greie å konkurrere med kven som helst, slår Gurskevik fast.

Kleven Maritime Contracting står i dag for om lag 300 av dei 770 som for tida er tilsette i dei ulike Kleven-selskapa. Aktiviteten i Kleven-konsernet har den seinare tida vore på eit historisk høgt nivå og fører til at det no er rundt 1900 tilsette på dei to verfta til saman.

NETT NO

800 tilsette på Myklebust heng saman med at verftet har tre nybygg i sving på same tid, og her vil behovet for tilsette minke etter kvart som båtane blir leverte. Ved Kleven er dei no over den høgaste og difor vil det etter kvart kome ei viss nedtrapping av arbeidsstokken også der.

- Vi for vår del er avhengige av å få nye kontraktar. Skjer ikkje det, må også vi skjere ned, seier Gurskevik.

WHY DO THEY LAUGH?

www.osberget.no

You’re right, it’s because they love working for REM.

REM Offshore ASA - Box 143 - 6099 Fosnavåg - Norway - Phone: +47 700 81 160 - Fax: +47 700 81 165

Heading for the future

GUNVOR OG TORE ULSTEIN:

KAN VERE EIN SUNN N E D TUR Av: Kjetil Haanes

Dei likar det ikkje, men trur likevel at oljenedturen kan vere sunt for Norge.

- Det er ikkje slik at prosjekta forsvinn sjølv om dei vert utsette. Det er heller ikkje slik at vedlikehaldsbehovet på riggane forsvinn, sjølv om ein utset dette nokre år.

Dette seier viseadministrerande direktør Tore Ulstein i Ulstein Group.

Ulstein er også NHO-president og er uroleg for konsekvensane for det store oljeprisfallet.

M Å KUTTE KOST NAD ER

Ulstein seier at ein gjerne skulle ha unngått dagens kraftige prisfall og tilhøyrande stopp i prosjekt og investeringar, men han ser ikkje berre negative sider.

- Av og til kan alle ha godt av å verte påmint om at høg oljepris ikkje er evigvarande.

Han håpar også at nedgangen vil auke fokuset på kostnadsnivået.

- Det er ein tendens til at kostnadsnivået går opp når oljeprisen går opp. No må vi sjå om vi klarer å tilpasse kostnadsnivået til ein lavare oljepris. På sikt 42

NETT NO

vil det vere sunt for Norge som framtidig industrinasjon.

U S U N N KO ST N A DS AU KE

Han synst det er påfallande å sjå at Statoil i dag slit med å tene pengar på prosjekt med ein oljepris på rundt 60–70 dollar fatet, medan ein for få år tilbake tente pengar når oljeprisen var halvparten så høg.

- Sjølv om ein del prosjekt er meir krevjande å bygge ut og drive, er det ingen tvil at kostnadene samstundes har skote i veret på ein måte som ikkje er sunt over tid.

U TV IDA R DE S I G N AVDE L I N G A

Søster Gunvor Ulstein er samd. Ulstein Group investerer no i eit nytt bygg for å utvide kapasiteten ved designavdelinga.

Ho seier at det kanskje kan opplevest litt underleg at Ulstein vel å utvide slik situasjonen er i dag, med lav oljepris og ei rekkje aktørar som utset kontrakter.

- Men vi har eit generasjonsperspektiv over det vi driv med. Vi ser mange år

framover, og eg er sikker på at vi får ein ny opptur om ikkje så lang tid.

- Enkelte meiner at til djupare nedturen vert, til brattare vert oppturen. Vi får sjå, men vi er uansett optimistiske for framtida.

I N N PÅ R E T T KU R S

Gunvor Ulstein deler Tore sine tankar om behovet for å kutte kostnader.

- Vi er i dag for dyre på mange område.

Kostnadsnivået er for høgt. Derfor bør vi no bruke dette fallet i oljeprisen til å styre oss inn på rett kurs igjen.

- Faktisk kan det vise seg at denne nedturen var noko Norge trengde, seier ho.

NETT NO

43

SAMLAR KRILL + FISK + OFFSHORE Av: Kjetil Haanes

Han starta med fiske, gjekk over til offshore, og er no klar for å hente nye verdiar opp frå havet.

M AT: Olympic-direktør Stig Remøy meiner at havet kan løyse verda sitt matbehov, og at den marine næringa kan lære av den maritime.

- Offshorenæringa har lært mykje av fiskerinæringa. No tek vi nye steg innan utvikling av dei marine ressursane. Her har vi mykje å lære av offshorenæringa.

Det seier Olympic-direktør Stig Remøy.

På Mjølstadnedet i Herøy har han planane klare for å byggje forskingssenter, krillfabrikk og nytt hovedkontor med plass til 150 i administrasjonen.

- Krillsatsinga til Olympic er det største innovasjonsprosjektet i norsk fiskerinæring på fleire tiår, seier Remøy.

P LA NL EGG FOR STOR V EK ST

Olympic har i dag 23 offshorefartøy (inklu44

NETT NO

dert to nybygg) og tre fiskefartøy. Offshoreselskapet har hatt ein kraftig vekst siste åra og omsette i 2013 for 1,2 milliardar kroner. Heile gruppa nådde ei omsetning på nesten to milliardar kroner.

Totalt har Olympic-konsernet nærare 1000 tilsette på land og sjø.

Men Stig Remøy vil ikkje stoppe her.

Han planlegg for vidare stor vekst, men mest innanfor havromet.

- Verda treng mat, og havet har den maten verda treng. I dag er berre to prosent av det vi et henta frå havet. Her er det truleg meir matressursar enn på landjorda, slik at mulegheitene er enorme.

STO R KR I L L S AT S I N G

Sjølv er Olympic heilt i front på satsing på krill frå Sørishavet, etter at Remøy i 2011 slo Aker Biomarine og Kjell Inge Røkke i kampen om ein verdfull krillkonsesjon.

- Vi har nok satsa 700-800 millionar kroner hittil på krillsatsinga. Det har vore ein lang veg å gå, og det har i mange høve vist seg å ta to år frå krillen vert fanga til vi får betalt for sluttproduktet.

- Men no tener vi pengar, seier Remøy.

S KA L F O R SY N E E U R O PA

Remøy vil ikkje gå for mykje i detalj om planane rundt krillsatsinga, men

HAVR O M E T: Olympic samlar alle sine aktivitetar på Mjølstadneset i Herøy. Slik foreslår arkitekt Lund Hansem at basebygget skal sjå ut frå utsida. Skisse: Lund Hansem.

KR ILL: Olympic-direktør Stig Remøy meiner at denne vesle karen kan vere med på å løyse verda sitt behov for protein.

Foto: Olympic.

opplyser at fabrikken i Herøy skal blant anna forsyne den europeiske marknaden med krillolje, krilltablettar og krillkapslar – alt helse- og kosttilskotsprodukt for menneske.

- Vi skal utnytte alt av krillen til menneskeføde. Intensjonen er at ikkje noko skal kome vekk. Vi er etter vårt syn allereie verdsleiande på dette området.

US A -SAT SING

Den amerikanske marknaden skal dekkjast av Rimfrost USA, eit delt selskap mellom Olympic Seafood og amerikanske Avoca, der Rimfrost sel krillprodukt til produ-

sentar av kosttilskot.

I tillegg har Olympic produksjon på New Zealand som dekkjer den asiatiske marknaden.

PLA N LEGG N Y KR I L L B ÅT

I dag er det Olympic-selskapet Emerald Fisheries sin krilltrålar «Juvel» som står for fisket av krill i Sørishavet.

- Etter kvart kjem vi til å ha to fartøy i sving, seier Remøy, og opnar dermed for eit nybygg som truleg vil koste 700-800 millionar kroner.

«Verda treng mat, og havet har den maten verda treng» STIG REMØY

>>>> NETT NO

45

BAS E: Slik ser Oslo-arkitekt Lund Hansem for seg at Olympic sin nye fiskeri- og offshorebase på Mjølstadneset i Herøy skal sjå ut. Basebygget skal romme 150 administrativt tilsette i Olympic-konsernet. Skisse: Lund Hansem.

>>>>

STA RTA R I 2 0 1 5

Krillen vert oppmalt til mjøl om bord i «Juvel» og frakta med andre skip til produksjonsanlegga på land.

- Vi har tru på denne satsinga, men vi må utvikle oss vidare, og også sjå på korleis vi betre skal utnytte andre marine artar enn krill. Derfor skal vi også byggje opp ei større forskings- og utviklingsavdeling.

Stig Remøy opplyser at første spadestikket vert tatt i løpet av 2015, og deretter vil utbygginga skje etappevis. Han strekar under at god infrakstruktur er viktig for kor stor satsinga vert.

- Olympic kjem til å vekse mykje framover, men kor mykje vi kjem til å satse lokalt er avhengig av god infrastruktur og god flyt, ikkje minst for å få tak i dei rette tilsette.

AVA N SERTE

JA K TA R B E ST E H OVU DA

OF F SHOREOPERAS JON A R

Han seier at Eiksundsambandet har vore avgjerande for å knyte Ørsta/Volda tettare til Herøy, men han ønskjer også betre samband mot Ulstein og ei raskast muleg utbygging av Hafast mellom Hareid og Sula.

- Dette har vi tru på og dette skal vi gjennomføre. Den viktigaste suksessfaktoren framover er tilgang på flinke folk.

- Målet vårt er at det skal vere så attraktivt å jobbe for Olympic at vi klarer å trekkje til oss dei beste folka. Det er på denne måten vi utviklar oss.

Ved basen på Mjølstadneset er det også planlagt ei større djupvasskai på det rundt 30 mål store området som selskapet disponerer.

For i tillegg til levering av krill og andre marine produkt, ser Remøy for seg at senteret også skal vere med på å bidra til vekst og handtering innanfor meir avanserte offshoreoperasjonar.

- Det er offshoremarknaden som er hovudaktiviteten i dag og det er planlagd for vidare stor vekst innan dette segmentet.

46

NETT NO

«Den viktigaste suksessfaktoren framover er tilgang på flinke folk» STIG REMØY

K A M P A N J E W W W

O R H Y B M S I U F S

M A E H Y A O K T O O

M C I A R C M A V I S

U E @ G Å V E S I K O

N R R L O L R T K R S

I E A G R N W A L I I

K D C P A D A N I S A

A E E R C E P J N E L

S S R I E L P E G S E

FINN FREM EN PENN

Engasjert byrå søker engasjert kunde

I .

X R R E I D E M

O G N O M D Ø M M E A

N N O R Å D G I V E ®

DET STORE SKIFTET Av: Ogne Øyehaug

Den verkeleg store omstillinga i næringslivet på Nordvestlandet starta for over 150 år sidan, og er merkbar den dag i dag.

Alt på 1500- og 1600-talet hadde nederlandske fiskarar i havgåande farty funne fisk på dei store bankane ute i havet.

Kunnskapen om at der var fisk å finne var utvilsomt til stades, men fiskarane på Nordvestlandet heldt seg til gamlemåten og drista seg sjeldan langt frå kysten, fortel historikar Eldar Høidal, som nettopp har gitt ut «Gull av gråstein», historia om utviklinga av næringslivet på Sunnmøre.

ÅTTRINGAR

Truskapen til tradisjonen hadde dels med at fiskarane fekk nok fisk nær land, dels med at dei som dreiv fiske var fiskarbønder, og berre fiska i sesongane.

48

NETT NO

- Dei hadde åttringane som skulle dekke det nære kystfisket, og som dei drista seg ut på det opne havet med når det var lagleg vêr, seier Høidal.

Dels hadde det kystnære fisket samanheng med mangel på kapital. Havgåande båtar kosta for mykje til at fiskarbøndene kunne finansiere dei.

SV EN S KA N E KO M

Omslaget kom frå 1860-talet og utover.

Svenske fiskarar, med store treskuter, tok til å fiske på bankane vest i havet.

I staden for å reise attende til den svenske vestkysten med fangsten, leverte dei fisken i Ålesund for bearbeiding og

vidare sal.

No var situasjonen ein heilt annan enn på 1500- og 1600-talet. I Ålesund hadde handelstanden bygd seg opp, mellom anna på tørrfisk- og klippfiskeksport, og sat på kapital.

S PA N I A O G P O RT U G A L

Ute i verda såg etterspørselen etter klippfisk ut til å vere umetteleg, og ny og opnare politikk frå Spania og Portugal hadde sørga for at norske reiarlag kunne sende fisken dit på eigen kjøl.

Då ålesundarane såg kva svenskane fekk til, gjekk det ikkje lang tid før dei første bankskøytene med ålesundsk eigarskap var

TORSKEFISKE: Fisking frå ein «svenskerull», ein lettbåt til bankskøytene. Foto: Margrethe Svendsen/Aalesunds Museums billedsamling.

bygde og i drift.

Verft i Ålesund bygde dei første bankskøytene i 1860-åra.

S LU TT FOR FISKARB ON D EN

Ved å dra til havs for å fiske fekk eksportørane tilgang til meir fisk og mykje jamnare tilgang til råstoffet.

Det var og starten på slutten for den tradisjonelle fiskarbonden.

- Du fekk ei profesjonalisering av fisket.

Fiskarane blei heilårsfiskarar, seier Høidal. >>>> HISTORIKAR: Eldar Høidal har skrive «Gull av gråstein», historia om utviklinga av næringslivet på Sunnmøre.

NETT NO

49

LIAAEN: Bygging av bankskøyta Trio (t.v.) ved Liaaen Verft i Ålesund 1891. Skøyta fekk dampmotor i 1898. Foto: A.M. Liaaens arkiv.

>>>>

Brotet med fiskarbonden var avgjerande for utviklinga på Nordvestlandet. I løpet av 40 år var mykje av grunnlaget for det som er næringslivet på Nordvestlandet lagt.

Omveltinga la grunnlaget for havfiskeflåten.

STA RTA I Å L E S U N D

Behovet for nye og større fiskebåtar la grunnlaget for verftsindustrien, motorprodusentar og andre utstyrsleverandørar.

Storparten av dagens offshorereiarlag spring ut av fiskebåtreiarlag.

50

NETT NO

Det spesielle på Nordvestlandet er at både havfiskemiljøet og skipsbygging spreidde seg ut frå Ålesund og ut i heile regionen.

Høidal meiner det har nær samanheng med at Nordvestlandet var eit lite klassedelt samfunn, med rom og aksept for at mange kunne sette sine idear ut i livet.

- Det er ein del av kulturen som lever på Nordvestlandet. Den dag i dag, meiner han.

foto: Geir Mogen

REVISJON SKATT & AVGIFT RÅDGIVNING FORETAKSSERVICE

BDO ET BEVISST VALG Vi er utfordreren i vår bransje. Vår strategi med lokal forankring og partnernærhet til kundene har bidratt sterkt til vår suksess. I dag er vi 1 200 ansatte, fordelt på 67 kontor over hele landet, og vi vokser stadig.

Nære og gode kunderelasjoner gjør det mulig å være fleksible, løsningsorienterte og reaksjonsdyktige i samarbeidet med kundene.

For mer informasjon om BDO, kontakt en av våre partnere: Ulsteinvik Tlf.: 70 01 81 81 ulsteinvik@bdo.no

Brattvåg Tlf.: 70 20 95 90 brattvag@bdo.no

– Thor Martin Eidem – Eldar Zahl – Einar Giljarhus Løkken

– Erik Langlo-Johansen – Audun Halsen

www.bdo.no

Ålesund Tlf.: 70 17 88 80 alesund@bdo.no

BLIR VENTETIDEN FOR LANG?

MAGASINET KOMMER KUN UT NOEN FÅ GANGER I ÅRET, MEN PÅ NETT.NO FÅR DU FULL OVERSIKT OVER DET REGIONALE NÆRINGSLIVET - UANSETT HVOR DU ER I VERDEN. OPPRETT DITT ABONNEMENT I DAG - FÅ FØRSTE MÅNED FOR 1KR TRENGER DU FLERE ABONNEMENTER TIL DIN BEDRIFT? KONTAKT OSS I DAG, VI HAR GODE RABATTER TIL BEDRIFTER SOM TRENGER FLERE OPPDATERTE ANSATTE.