for trygghet og bevissthet på nett

Tekst: Nina Hvidsten, ROS

Har du noen gang googlet et spill eller en app? Kanskje vurdert om barnet skal få spillet «alle andre har», eller lurt på hva som egentlig er greia med Zoomerang? Da er sannsynligheten stor for at en anmeldelse fra Barnevakten dukker opp.

Barnevakten er en stiftelse som formidler fakta og råd om barn, unge og medier. De jobber blant annet med foredrag, anmeldelser og artikler. Et av deres hovedmål er å øke voksnes kunnskaper og stimulere til engasjement for å skape gode rammer for barn og unges mediebruk. Samtidig ønsker de å engasjere barn og unge til egen refleksjon med digital dømmekraft som mål.

Vi har tatt en prat med faglig leder i Barnevakten, Kjellaug Tonheim Tønnesen. Tønnesen er klar på at det å vokse opp i en digital hverdag byr på en verden av muligheter, men også en verden av ulemper.

– Den digitale hverdagen gir mange muligheter for informasjon, læring, kommunikasjon og underholdning. I tillegg skaper den muligheter for medvirkning og det å være med å påvirke i samfunnet vårt. Samtidig kan disse fordelene i motsatt pol bli til ulemper. Det å ha «hele verden» i lommen er ikke bare enkelt å forholde seg til for barn som kanskje akkurat har lært seg å skrive og lese. Mange foreldre opplever sosialt press og forventning til å koble barna på, for man ønsker ikke at de skal «falle utenfor» sosialt eller «komme bakpå» med teknologien.

– Samtidig vet vi at barn er mer sårbare og lettere kan bli lurt av mennesker med dårlige hensikter, både hva gjelder penger og hacking, men også grooming og nettovergrep. Sterke inntrykk som ikke passer for barn er også bare et tastetrykk unna, og kan være med å komplisere barns utvikling. Det er også utfordrende å klare å manøvrere seg frem til det som er sant og ekte og utøve kritisk medieforståelse og kildekritikk. Dessuten er barn og unges personvern viktig å ta på alvor. Flommen av algoritmestyrt innhold, inkludert reklame, er med på «å fange» barnas interesse og tid. Det kan være bra dersom man ledes til godt innhold, men en stor utfordring dersom man havner i «båser» som er negative eller destruktive. Det at innholdet er persontilpasset og algoritmestyrt gjør også at det er vanskelig for foreldre å følge opp og vite hva barna og ungdommene får i sine sosiale medier, forteller Tønnesen.

Det at innholdet er persontilpasset og algoritmestyrt gjør at det er vanskelig for foreldre å følge opp og vite hva barna og ungdommene får i sine sosiale medier.

Barnevakten møter ofte foreldre som er bekymret for barns skjermtid og spilletid. Mange er også bekymret for nettovergrep og nettmobbing.

– Vi møter en del foreldre som er uberettiget bekymret for barnas skjermtid. De trenger gjerne en prat for å skjønne at dette går helt fint, og vi gir dem noen tips om rammer og innstillinger. De sammenligner gjerne sin egen barndom med barnets oppvekst, og har for eksempel selv ingen forhold til gaming. Andre ganger er det virkelig krise med drop-out fra skole, at barnet har snudd døgnet og så videre. Da viser vi dem selvfølgelig videre til de som kan hjelpe, sier Tønnesen.

– Når det gjelder nettovergrep, så snakker vi om det på temakveldene våre. Det viktigste rådet er å snakke med barna om nettvenner og spillvenner, og å aldri opprette direkte chattekontakt for eksempel på Snapchat med folk man kun kjenner fra spill og sosiale medier. Vi snakker også mye om forebygging og håndtering av nettmobbing, utenforskap og hatprat og oppfordrer foreldre til å engasjere seg i barn og unges oppvekstmiljø.

Barnevakten møter også barn og unge som selv er bekymret for egen skjermbruk. Noen sier de ønsker at mobilutviklingen stoppet før smarttelefonen.

– Jeg har møtt flere unge som har slettet TikTok i perioder eller for godt, eller som en jente sa: «Jeg sletter den i ukedagene og laster den ned igjen i helgene», forteller Tønnesen.

– Vi snakker også med unge om at ting man kanskje strever med lett blir overfokusert i feeden, nettopp fordi algoritmene fanger opp hvordan man har det. Strever man med søvn eller slanking for eksempel, så hjelper det dårlig at man i sosiale medier blir minnet på dette hele dagen, selv om det gjerne er mange gode og velmenende råd også som dukker opp. Det er nesten umulig å ikke overtenke og ende opp med angst for angsten, eller for eksempel en frykt for ikke å få sove der man gruer seg hele dagen til natten kommer.

For personer som ønsker at det digitale skal ta mindre plass i hverdagen, anbefaler Tønnesen at man tar en fot i bakken, tenker gjennom hvordan man lever og hva man ønsker å gjøre noe med, og så ta ett skritt om gangen.

– Mye av innholdet vi forholder oss til digitalt, som sosiale medier og spill, er laget for å holde oss der lengst mulig. Se på døgnets 24 timer og pass på at de grunnleggende tingene i livet, som søvn, tid til forpliktelser som skole/jobb/husarbeid, fysisk aktivitet og fysisk sosial omgang med mennesker, blir ivaretatt. Så må vi heller ikke se smått på skjermfrie hverdagsøyeblikk. Spesielt barn trenger tid til å leke, å kjede seg, å glede seg, å grue seg, å kose med katten og å bearbeide inntrykk og følelser de får gjennom dagen.

– Skjermenhetene og mange apper kan hjelpe oss gjennom tilgang til gode innstillinger hvor man kan redusere maset og styre tiden. Man kan skru av pushvarsler, sette mobilen i svart-hvitt, bruke nettleser i stedet for å laste ned apper for alt mulig og så videre, anbefaler Tønnesen.