Ny og bedre?

Hvert år ser vi på det nye året med håp. Håp er godt å kjenne på, og det gir både energi og motivasjon. Rundt oss florerer det med inntrykk, innspill og meninger på hva vi skal bruke denne energien og motivasjonen på. «Jeg har et helt år, så noe bør jeg jo klare!» Dette kan på den ene siden gi nye hverdagsvaner som er positive for en, men på den andre siden føre til en følelse av mislykkethet dersom en ikke klarer det. Det er lett å gå i fellen å tenke at et helt år er lenge nok til å gjøre store endringer i livet, kanskje uten å ta høyde for at hverdagen fortsetter slik den alltid har gjort. Så skal en bare la være å endre seg?

Nyttårsforsetter, salgstriks og trender på sosiale medier er bare noe av det som kommer på nyåret. Butikker og tjenester benytter seg av endringsfokuset for å tjene penger. Hos bokhandlerne finner vi nyutgivelser og tilbudsbøker rundt dietter, fysisk aktivitet og mental trening. Treningssentre har medlemskapstilbud eller vennekampanjer. Aviser og magasiner byr på oppskrifter, rådgiving, eller intervju med personer «som har klart det». Det ligger en slags forventning om at en bør forbedre noe ved seg selv.

På sosiale medier finnes det utallige trender på forbedringer, og nye skapes hele tiden. En av disse er «that girl», som handler om å lage seg strenge retningslinjer rundt både trening, hudpleie, matvaner og meditasjon. I VG beskriver Oda Marie Skancke det som «et supermenneske som får til alt i livet». Trender som dette fremstiller det som at dersom en klarer å følge regimet, så får en automatisk mer selvtillit og vil like sin egen kropp. Trendene tar ikke høyde for at vi mennesker er bygget forskjellig og trives med forskjellige livsstiler. Likevel, som Skancke skriver: «når du bruker mye tid på dette innholdet hver dag, setter du deg i en sårbar posisjon for å bli påvirket».

Å jobbe med selvmedfølelsen og selvaksepten kan noen ganger være en stor nok utfordring i seg selv, og kanskje det første steget som må til før en skal gjøre noe annet.

Endringsfokuset i samfunnet kan skape et press på at en bør «forbedre seg» mentalt eller fysisk. Få gjort mer eller få gjort mindre. Øk effektiviteten eller finn roen. Det å stå imot slikt press er vanskelig, kanskje fordi presset kan komme innenfra også. «Hvorfor skal jeg ikke ville forbedre meg?» Vi mennesker er selvbevisste, og vi kjenner nok alle til både gode og litt mindre gode sider ved oss selv. Så om en leter litt inni seg, er det alltid noe en kan forbedre. Dette kan utvikle seg til å bli selvdestruktivt. Å jage etter noe å forbedre ved seg selv hele tiden, kan gjøre at en også løper lengre og lengre vekk fra selvaksepten og selvmedfølelsen.

Så hva skjer om en ikke har lyst til å endre seg? Det å bare være seg selv, hele året. «Ta meg som jeg er!» For å akseptere seg selv, må en også akseptere at en vil oppleve motstand. Å akseptere at en går imot strømmen, fordi en vet hva som er best for seg. «Hvorfor blir du ikke med? Det er jo bra for deg!» På den måten er det ganske vanskelig å være seg selv, akkurat som en er.

Det er altså mange sider ved endring, i tillegg til at endring kan være så mangt. Om det er noe en har lyst til å endre, er det viktig å huske på at en endring ikke trenger å være så radikal. Små endringer kan bety like mye i det lange løp. Kanskje på den måten kan en samtidig fortsette å være seg selv?

Det viktigste er å være bevisst på at dersom en vil gjøre en endring, bør en sørge for at det skal skje i sitt eget tempo og være fylt med omsorg til seg selv underveis. Det blir viktig å passe på at fallhøyden ikke er så stor, slik at dersom man ikke vil gjøre endringen likevel, så er man like glad i seg selv og tar læring fra erfaringen. Å jobbe med selvmedfølelsen og selvaksepten kan noen ganger være en stor nok utfordring i seg selv, og kanskje det første steget som må til før en skal gjøre noe annet.