Det digitale samtalerommet

Tekst: Marte Vigeland, ROS

Da landet stengte ned i mars 2020, måtte helsefrivilligheten mobilisere i rekordfart for å kunne være til stede for dem som trengte oss, der de var. Tre år og en pandemi senere har ROS etablert et eget senter som tilbyr digital rådgivning, kurs og selvhjelpsgrupper til mennesker over hele landet. Vi har tatt en prat med tre av rådgiverne som jobber her; Tonja, Ada og Ania.

– Digital rådgiving gir oss muligheten til å hjelpe langt flere, ikke minst de som av ulike grunner ikke kan møte opp fysisk, forteller Tonja. Enten av geografiske grunner, eller fordi terskelen til det føles for høy. I slike tilfeller kan lett tilgjengelige, digitale tilbud være det som gjør at de de faktisk tør å oppsøke hjelp.

Med flere måter å tilby rådgivning på, både i form av chat, videosamtaler og telefon, har ROS tilbud som kan passe den enkeltes behov.

– Det er svært varierende hvem som benytter seg av de ulike tilbudene våre, sier Tonja. – Vi møter ulike mennesker med ulike problemstillinger på alle plattformer. Både selv berørte, pårørende, og fagpersoner. Felles er at de har behov for støtte, råd eller veiledning i den situasjonen de står i.

Rådgiverne mener det er viktig å formidle at alle våre rådgivningstjenester er åpne og tilgjengelige for alle som ønsker det, uavhengig av alder og problemstilling. Likevel ser de noen likhetstrekk blant dem som tar kontakt på de ulike plattformene.

– For dem som ønsker å være anonyme er chatten et fint tilbud, og vi ser at mange unge foretrekker å ta kontakt her, sier Tonja.

– Chatten er åpen både på dag- og kveldstid, og en trenger ikke å avtale tid først. Det tror jeg gjør at det er lettere å «hoppe i det» når man kjenner at man trenger å snakke med noen, forteller Ada.

– Mange som har et anstrengt forhold til mat føler at de belaster systemet og de nærmeste, særlig hvis de har vært syke lenge. Når en ikke klarer å be om hjelp fra de rundt seg, kan det være lettere å gjøre det via chat, mener Ania.

Mange som tar kontakt på chat trenger bare et sted å lufte tankene sine. For noen er dette det første stedet de tør å åpne seg om det som er vanskelig. Det er mange som uttrykker at de ikke helt vet hva de skal si, eller om de er kommet på riktig plass. Mange trenger hjelp til å sette ord på hvordan de egentlig har det. Det er et viktig første steg for videre prosess.

For andre kan det være lettere å prate enn å skrive. Da kan rådgivningstelefonen være et godt alternativ.

– Det å få bruke stemmen til å sette ord på det som er vanskelig, og få respons av en rolig og bekreftende stemme tilbake, tror jeg kan ha både en beroligende og trøstende effekt, sier Ada.

Digitale, individuelle rådgivningssamtaler foregår som videosamtaler på Teams. Samtalene varer i 45 min, og en kan få snakke med samme rådgiver hver 14. dag. Det er ingen begrensning for hvor mange samtaler en kan få, så lenge en opplever at det gir en noe.

– De digitale samtalerommene kan være et sted hvor mange opplever at det er trygt å sette ord på noe de kanskje har holdt tett til brystet veldig lenge. Jeg tror det oppleves som godt å bli møtt med forståelse, et varmt blikk og noen som ønsker å lytte, forteller Ada.

– Innholdet i samtalene er litt avhengig av hva den som tar kontakt ønsker og har behov for, fortsetter Tonja. I første samtale bruker vi mest tid på å bli kjent med hverandre, og gjør brukeren kjent med tilbudet vårt. Det kan være viktig for at det skal føles litt tryggere å dele det som er vanskelig. Det er ingen fast mal på innholdet i samtalene, men ofte kan det være fokus på å bli kjent med vanskelige tanker, følelser og mønstre knyttet til mat, kropp og vekt, å gi kunnskap om problematikken, og ikke minst å forsøke å bli kjent med hva den enkelte selv trenger i den situasjonen de er.

Digital rådgiving gir oss muligheten til å hjelpe langt flere, ikke minst de som av ulike grunner ikke kan møte opp fysisk.

At de fleste av rådgivere som jobber i ROS også selv har erfaring med spiseforstyrrelser, tror rådgiverne kan gi håp til mange.

– Jeg tror det kan føles verdifullt å snakke med noen som selv har stått i, og kommet gjennom, noe lignende som en selv står i. Og så håper jeg vi klarer å legge til rette for nysgjerrighet og selvmedfølelse, som to viktige elementer i samtalerommet, forklarer Ada.

Alt i alt synes rådgiverne det fungerer veldig bra å ha digitale samtaler, men den nye teknologiske hverdagen kan også føre med seg noen utfordringer.

– Som rådgiver synes jeg det kan være lettere å skape en trygg atmosfære når man sitter i samme rom, sier Ada. Jeg tror det er godt for oss mennesker å møtes fysisk når så mye i livene våre skjer på en skjerm. Skjermen kan ofte gjøre at man mister noen små, verdifulle nyanser, for eksempel i kroppsspråket. Å møtes digitalt gjør at vi som rådgivere må være mer bevisste på hvordan vi kan være til stede gjennom skjermen, og skape trygghet for den vi møter der. Det er for eksempel viktig å skru av alt som kan forstyrre av digitale pop ups, og være fokusert på det som skjer i møtet med den enkelte.

– Jeg tenker at det kan være litt utfordrende å markere grenser i det digitale samtalerommet, da disse er veldig flytende, sier Ania. I det fysiske samtalerommet har vi mer kontroll over omgivelsene. Ved digitale samtaler sitter kanskje den vi snakker med i et rom som også er tilgjengelig for andre. Da finnes det alltid en risiko for at noen andre plutselig kommer inn, eller at noen kan overhøre samtalen.

– Det er også noe symbolsk i det å sitte sammen i et fysisk samtalerom, fortsetter hun. Alt vi snakker om forblir liksom i det rommet, og vi kan forlate det og lukke døren bak oss når vi er ferdig. Det markerer et slags skille. Jeg tror det kan være utfordrende for noen å avslutte en samtale som har handlet om noe vanskelig, for å så være alene hjemme etterpå.

På spørsmål om hva som er mest givende i rollen som rådgiver, er ikke jentene i tvil.

– Å få gjøre en forskjell for noen, og å gi dem håp. Det er godt å se at de som tar kontakt kjenner på en lettelse når de har åpnet seg, som om noe tungt ble løftet av skuldrene deres. Når de forstår at de ikke trenger å bære på dette alene, sier Ania.

– Å så er det givende å få lov å gi noen tid og rom til å snakke om det som er vanskelig. Og å se at skammen får slippe opp litt, fortsetter Ada.

– Det er også veldig rørende å se all den jobben de vi snakker med selv gjør for å få det bedre. Å se hvor langt de kommer i å endre mønstre som har vært veldig begrensende for dem. Det er en fin reise å få følge.

DIGITALE RÅDGIVNINGSTILBUD i ROS

• Chat

• Telefon

• Digitale, individuelle samtaler

• Digital veiledning knyttet til selvhjelpsprogrammet Få bukt med overspising

• Digitale pårørendegrupper

• Digitale kursrekker i Mindful Eating og

Mindful Self-Compassion

• Spørsmål & svar-tjeneste

Les mer på nettros.no