Metaforum - Mai 2022 by NFFT Metaforum

NORSK FOREN IN G FOR FA M ILIETERA PI

Å RGA N G 3 9

M ai 2 0 2 2 ISSN 2 5 3 5 -7 4 6 8

INNHOLD

Leder

Årets familieterapeut 2021

Fra nevroenfold til nevromangfold

Refleksjoner etter Vettre 2022

Tilsvar til refleksjoner etter Vettre 2022

Webinar NFFT

Tacogrupper

Hvordan fungerer mekling for foreldre med flerkulturell bakgrunn?

Studentstemmen

Narrative dager i Bergen

Elins hjørne

Dikt

Reisebrev fra Verdenskonferanse i San Juan

Arkivet

Metaforum - Mai 2022

Redaktørens røst Deadline kommer på en måte like brått hver gang. Plutselig skal neste nummer utgis, og jeg må ta «maserunden» igjen. Den er jeg ikke spesielt glad i, men jeg vet den er nødvendig i en travel hverdag. Siden sist har jeg vært så heldig å ha vært på verdenskonferanse i San Juan. Litt av en opplevelse. Selv om konferansen var preget av post ? corona og få påmeldte var det likevel stor stas å få lov til å være tilstede. Nå nærmer deg seg nordisk konferanse i København (august) og europeisk i Ljubliana (september). Verden blir mer og mer «normal» og gir oss mulighet til å igjen møtes på tvers av landegrenser. Likefult har vi det «unormale» i at det fortsatt er krig i Europa. Må all vår kompetanse om viktigheten av relasjoner legge et solid grunnlag for å ta vare på de som søker ly hos oss.

vår langstrakte land. Kanskje har DU lyst til å skrive fra din arbeidsplass, eller kjenner du noen som vi absolutt burde ha snakket med? Tips oss gjerne. Med ønske om en god sommer fra Metaforumredaksjonen.

I dette nummeret håper vi å igjen vise litt av det systemiske mangfoldet som finnes i

Metaforum - Mai 2022

Er n a Hen r iet t e

Metaforumredaksjonen Er n a Hen r iet t e D. Tysk ø (redaktør)

Nytt materiale sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175

erna.tysko@metaforum.no

Formater:

Ørland

Siv Sæver aas

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

(redaksjonsmedlem)

951 85 350 siv.severaas@metaforum.no Bergen

Ar n st ein Søvik

Annonsepriser:

(redaksjonsmedlem)

970 90 219 arnstein_sov@hotmail.com Volda

Svein År dal (layout & produksjonsansvarlig)

1/1 side: 5000,1/2 side: 2500,1/4 side: 1250,1/8 side: 675,-

988 11 444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline neste nummer:

22.08.2022

Neste nummer kommer: 05.09.2022

Metaforum - Mai 2022

Norsk Forening for Familieterapi Sar i Lin dem an

Vibek e Lor en t zen

(Leder >2024)

(styremedlem >2023)

975 28 863 sari.lindeman@nfft.no

vibeke.lorentzen@nfft.no

Bergen

Horten

Sigu r d Rist e An der sen

Ben t e Bar st ad

(styremedlem >2024)

988 94 498

(styremedlem >2024)

900 82 701

918 49 236

sigurd.andersen@vid.no

bente.barstad@modum-bad.no

Oslo

Vikersund

Ar n e Olau ssen Nor m an n

Ar n st ein Søvik

(styreedlem >2023)

(varamedlem >2023)

454 87 117

970 90 219

arnehoennormann@hotmail.com

arnstein_sov@hotmail.com

Færder

Volda

M ir jam Øst evold

In gr id Heggelu n d

(varamedlem >2023)

482 15 172

Ingrid.k.heggelund@outlook.com

Bergen

Modum

Daglig leder, økonomi- og medlemsansvarlig

M edlem sk ap & pr iser Personlig:

Kr ist in S. Br eda T

905 77 001

mirjam.ostevold@helse-bergen.no

M edlem sk ap in k lu der er :

469 36 842 kristin.breda@nfft.no Halden

850,-

www.nfft.no

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

Bli medlem

Metaforum - Mai 2022

Feiringer på vei! Her kommer en hilsen fra styret som denne helgen i mai har vært samlet til arbeidshelg. Det er mye spennende på gang som forhåpentlig engasjerer våre medlemmer bredt. For det første arbeider styret med sertifiseringssaken, slik generalforsamlingen som ble avholdt i mars bestemte. Rammen for arbeidet er et nytt punkt til i formålsparagrafen i NFFT sine vedtekter, lydende «Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og familieterapi i overenstemmelse med EFTA Training standards». Dette er viktig, framtidsrettet arbeid.

Sar i Lin dem an Leder i NFFT

Det er også flere feiringer på vei! Året 2023 er 40 års jubileumsår for Norsk forening for familieterapi. Det er også 50 års jubileumsår for Fokus på Familien. Det er ikke en selvfølge at en fagfelt kan vise fram to så flotte jubilanter. NFFT er en levende og frisk førtiåring, som både er klar for fornyelser og som er stolt av sine røtter og tradisjoner. Fokus på Familien er et tidsskrift som står for høy kvalitet og faglig nivå. Det er akademisk anerkjent og samtidig et praksisnært tidsskrift, som gjør nordisk forskning tilgjengelig på nordiske språk. Det er virkelig en bragd. Det er lett å glemme hvor mye arbeid det er lagt i foreningen og i tidsskriftet alle disse årene, og som gjør at vi kan feire disse flotte jubilantene neste år. Takknemmelighet fra styret sendes til alle

Metaforum - Mai 2022

som har stått på og står på for disse to jubilantene. Styret har også startet arbeidet med den Nordiske kongressen som vi skal være vertskap for i august 2024. Vi har store sko å fylle, fordi siste gang Norge var vertskapet, var arrangementet svært vellykket med 1500 deltagere fra hele Norden. Men før det er vår tur, skal Danmark arrangere denne nordiske faglige møteplassen i august 2022. Det tolvte kongress har fått navnet Missions and visions og arrangeres i København.

Styret minner også om webinarene, og hvis du selv blir inspirert til å holde en webinar, ta gjerne kontakt med NFFTs styre. Neste webinar tar opp tråden fra årskonferansen, og med overskriften "Ikke-vitende posisjon: Hva med et bedre begrep?" er fagpersoner som Terje Tilden, Randi Bgge, Anne Hedvig Vedeler og Lennart Lorås klare med innlegg allerede torsdag 19.mai. Vi håper på livlig diskusjon etter innleggene.

Metaforum - Mai 2022

ÅRETSFAMILIET

VIGDISWIE

Under årskonferansen «Den søkende terapeut» arrangert av Norsk forening for familieterapi på Vettre i år, ble prisen «Årets familieterapeut» utdelt for første gang. Medlemmene i foreningen har selv kunnet nominert egne kandidater. Årets, og ikke minst historiens første vinner av denne prisen ble Vigdis Wie Torsteinsson.

Metaforum - Mai 2022

ETERAPEUT 2021

E TORSTEINSSON

Torsteinsson er spesialist i klinisk psykologi og filosof. Gjennom flere år har Torsteinsson bidratt til familieterapien, som redaktør, veileder og foreleser har hun nådd ut til mange fagpersoner i dette feltet. Hun har bidratt med både bøker og artikler om familieterapi, utviklingspsykologi og vitenskapsteori. Spesielt kjent er Vigdis for sitt arbeid med spiseforstyrrelser der hun har hatt en viktig stemme. Fra Norsk forening for familieterapi, styret og medlemmene våre, ønsker vi å gratulere Vigdis med denne prisen «Årets familieterapeut 2022» og takke deg for alt det viktige arbeidet du har bidratt med over tid. Vi i Metaforum-redaksjonen kan også meddele at Vigdis har takket ja til stille på et intervju med oss. Dette er noe vi ser veldig frem til. Så følg med videre i Metaforum!

Metaforum - Mai 2022

Fra nevroenfold t ? stikkord fra et uventet

Tek st : Anne Marie Fosse Teigen

Takk for muligheten for å skrive i Metaforum, med bakgrunn i en tekst jeg skrev for Psykologisk.no tidligere i vår. Tittelen der var Halvblinde samlivsråd ? og ei bøn om tilgiving, og teksten var skrevet til par som hadde fått det verre av å gå i terapi hos meg, spesielt forverring som skyldtes at jeg manglet kunnskap om nevroutviklingsforstyrrelser. Her og nå vil jeg fortsette på samme tema, men med større vekt på terapeutens opplevelse, på samspillet mellom personlige erfaringer og profesjonell praksis og på at det kanskje aldri er for sent å få en ny vår ? som fagperson eller i det hele tatt ...! 10

Metaforum - Mai 2022

t il nevrom ang fold møte m ed virkeligheten

En vei br olagt m ed f eilt olk n in ger Jeg kan begynne med å tilstå: De tjue første årene av min yrkeskarriere som psykolog og familieterapeut hadde jeg null kunnskap om nevroutviklingsforstyrrelser hos voksne. Ikke minst var jeg fullstendig uvitende om hvilke eksistensielle og relasjonelle utfordringer disse spesielle hjerneorganiseringene fører med seg. Jeg var tilnærmet nevroblind. I ettertid har jeg innsett at denne mangelen på kunnskap bidro til at jeg til tider drev unyttig og til og med skadelig terapi, særlig med par hvor noen hadde ADHD. Den største skaden kom som et resultat av at

mine standardmetoder og standardteorier bidro til å bekrefte og forsterke klientenes egne feiltolkninger av det som foregikk i og mellom dem. Jeg hadde ikke kunnskap til å hjelpe dem å identifisere, gjenkjenne, håndtere (og i beste fall innimellom finne kompenserende strategier for) de typiske symptomene som følger med nevroutviklingsforstyrrelsene. Disse parene fikk lite ut av våre felles bestrebelser i terapirommet, og mangelen på målbar framgang mellom timene fikk ingen god forklaring. Jeg prøvde samtidig, som best jeg kunne, å unngå at noen av klientene skulle miste ansikt. For eksempel

Metaforum - Mai 2022

kunne jeg introdusere avslutning med å si halvveis trøstende, halvveis konstaterende, at «tiden er kanskje ikke inne for å arbeide med disse tingene». Mellom linjene visst likevel alle at skylden lå hos den av klientene som ikke hadde «fulgt opp» arbeidet i timene. «Tiden var ikke inne» betydde egentlig at tiden ikke var inne fordi vedkommende klient var for lat og/eller likegyldig. M ellom psyk ot er api og m or alf ilosof i I disse sakene gled jeg i mitt stille sinn over fra å være nysgjerrig og medfølende terapeut til å bli desillusjonert og oppgitt amatør-moralfilosof. Der jeg i dag ville gjenkjent konkrete symptomer, så jeg den gang karakterbrister (som jeg dessverre ikke kjente til behandling for). Latskap faktisk en av dødssyndene, ifølge den katolske kirkens katekisme. Og for den som lurer på hva det betyr: En dødssynd krever full bevissthet og fullt overlegg. (...) Den innebærer også et samtykke som er tilstrekkelig villet til at det dreier seg om et personlig valg (sitat hentet fra Wikipedia, om de syv dødssynder). Så lenge jeg var nevroblind, så det ut som om mine klienter frivillig og overlagt valgte å avstå fra å ta et aktivt, modent og voksent ansvar for sine parforhold og familier. Det var heller ingen formildende omstendighet at enkelte gang på gang lovet bot og bedring, for deretter tilsynelatende å bryte løftene så snart anledningen bød seg. En kile av undring kunne likevel dukke opp hos meg innimellom: Hvordan er det mulig å ha så store problemer med å følge opp selv de enkleste avtaler?? Dessverre fulgte jeg ikke opp øyeblikkene med undring med å undersøke spørsmålet med faglige briller.

Jeg antar at det er flere terapeuter enn meg som har tydd til moralfilosofi i tilsvarende situasjoner. Forestillingen (eller håpet) om den frie viljen ligger dypt i oss. Det faller lett å tolke gjentakende tilfeller av manglende (synlig) innsats som «frivillig og overlagt» og som uttrykk for en moralsk brist. Som terapeuter med behov for å ivareta vårt selvbilde som gode og ikke-dømmende, raffineres og redefineres ordene, og vårt profesjonelle selv konkluderer med at klienten manglet motivasjon. M it t per son lige par adok s Det ligger ellers en stor ironi i at nettopp jeg valgte moralske defekter som forklaringsmodell, når disse parene ikke fikk det bedre: Saken var jo at jeg selv, i mitt eget liv, ikke var det spor bedre enn de «late» og «likegyldige» klientene. Jeg

Metaforum - Mai 2022

modenhet hos et voksent menneske, kunne handle om noe annet enn manglende bearbeiding og/eller egeninnsats i selvutviklingsarbeidet. Blin d h øn e f aller i k or n bin gen Vendepunktet for meg begynte en augustdag i 2016, da jeg fikk en oppringning fra en psykolog som het Line Lotherington. Hun spurte om jeg ville holde samlivskurs sammen med henne, i regi av ADHD Norge. Jeg var ikke vond å be. Det å holde kurs for par preget av langvarige konflikter var min spesialekspertise, og selv om jeg ikke visste noe om ADHD hos voksne, kunne jeg ikke forestille meg at det skulle være vesentlig forskjellig fra å holde kurs for «vanlige» par. Temaet ville uansett være å lære å forholde seg til de varige forskjellene, tenkte jeg. Vi måtte vel bare ha litt oftere pauser på kursdagene, slik at partnerne med ADHD kunne få rast fra seg litt? hadde selv lassevis av smertefulle og skamfulle erfaringer med å svikte, med å starte friskt, men ikke klare å gjennomføre det jeg hadde begynt på, og med å være en uoppmerksom, egosentrisk og sær partner ? for ikke å snakke om det urealistiske i å oppnå varig effekt av psykoterapi, til tross for utallige forsøk. I tunge stunder hadde jeg fortalt mine terapeuter at jeg hadde en «råtten karakter». De hadde tålmodig prøvd å lære meg at jeg tvert imot var som alle andre, men at jeg var plaget av negative tanker og erfaringer, som jeg kunne bearbeide og lære å håndtere når de dukket opp. Det slo verken dem eller meg at min manglende evne til å lære av erfaring, bygge indre selvstruktur og oppnå det de fleste forventer av

Jeg vet Line prøvde å formidle litt seriøs ADHD-kunnskap i denne første telefonsamtalen, men jeg hørte i begrenset grad på hva hun sa. Jeg tolket beskrivelsene i lys av det jeg hadde erfaring med fra før, og jeg husker jeg skrev de fleste av utfordringene hun nevnte, på kontoen for uerfarne kursledere. ADHD for meg var på den tiden en samling rotete symptomer uten dybdepsykologisk betydning. Jeg hadde ikke engang tenkt tanken om at bak denne utskjelte og omdiskuterte diagnosen, med de latterliggjorte bokstavene, skulle det åpenbare seg en nevroorganisering som mest av alt berører de eksistensielle sidene ved det å være menneske. For ikke å snakke om de eksistensielle sidene ved å være partner til

Metaforum - Mai 2022

noen med ADHD ? særlig hvis man er partner til noen med udiagnostisert ADHD. Stikkord her er forvirring og ensomhet. Heldigvis - den blinde høna fant ikke bare korn, hun falt rett og slett ned i kornbingen! Bedre naturlige eksperimentoppsett enn samlivskurs tror jeg det er det vanskelig å få, hvis man ønsker innsikt i hva ADHD eller autisme handler om hos voksne, og hvilken effekt disse tilstandene har på nære relasjoner. Line og jeg lærte mye av parene vi holdt kurs for. Vi fortsatte å holde kurs de neste årene, i regi av ADHD Norge og noen av deres fylkesavdelinger. Vi utviklet til og med kursopplegget Du og jeg og ADHD, som ble presentert på verdenskongressen for ADHD i Lisboa i 2019. Der var det faktisk det eneste bidraget blant 220 postere og 45 foredrag, som handlet om parforhold og ADHD. Materialet er i dag oversatt til svensk, i regi av den svenske Socialstyrelsen .

Å k om m e h jem For meg personlig ble de første kursene en livsendrende opplevelse. Jeg oppdaget til min overraskelse at Du og jeg og ADHD-kursene hadde en annen kvalitet ved seg enn de kursene jeg tidligere hadde holdt. Jeg følte dessuten fra første stund en uventet sterk samhørighet med kursdeltakerne, noe som flere ganger fikk tårene til å trille ? både hos meg og dem. Jeg skjønte raskt at jeg var kommet hjem. Dette var mitt folk, de som var som meg. Da jeg i 2017, som 51-åring, selv fikk ADHD-diagnosen, kommenterte min mann ganske enkelt at nå begynner ting å falle på plass. Og da jeg fem år senere valgte å ta en autismeutredning, som resulterte i at jeg i tillegg fikk den diagnosen, falt de siste bitene på plass for min del også. Fr a br ist Iblant er Lykken (i begynte

Metaforum - Mai 2022

t il ver digh et ? og lit t lyk k e lykken bedre enn forstanden. betydningen hell, flaks) for meg med en telefonsamtale og

fortsatte med at virkeligheten stilte krystallklart opp og viste meg hva jeg og mine tidligere klienter hadde gått glipp av. Lykken som følelse er mer knyttet til takknemligheten for at jeg har fått mindre belastende og mer verdige betegnelser for karakterbristene og umodenheten min, som jeg nå vet jeg aldri blir helt kvitt. Jeg kan nå gå med løftet hode, for jeg har fått innsikt i og språk for hvor utrolig hardt jeg har jobbet for å kompensere for symptomene. Jeg er mot alle odds blitt helten i min egen livsfortelling, i stedet for skurken, som tidligere alltid var på rømmen, opptatt av å skjule sine «forbrytelser» for omverdenen. Det gir meg også lykkefølelse å tenke på at jeg nå har fått et bedre tilrettelagt liv, både

hjemme, sosialt og på jobb. Jeg opplever for første gang at det er et rimelig samsvar mellom det som kreves av meg, og det jeg kan stille opp med. Målet mitt med denne teksten er ikke nødvendigvis å gi ADHD og autisme et ansikt, men jeg har stort behov for å gi disse tilstandene en sjel. Klienter som lever med disse typene hjerneorganisering har et desperat behov for medmennesker og hjelpere som forstår hva det handler om. Partnerne deres har langvarig oppdemmede behov for å bli tatt på alvor med sin forvirring, slitenhet og ensomhet. De trenger deg som kan møte dem med et terapeutisk, og ikke moralfilosofisk, blikk.

Metaforum - Mai 2022

Refleksjoner etter Først av alt vil jeg gratulere styret i NFFT for et godt gjennomført arrangement og takke for at de tar jobben med å legge til rette for at vi kan møtes. Det var flott å kunne være sammen igjen om fag og ikke minst hyggelig å treffe hverandre fysisk etter 2 års ørkenvandring. Dere fortjente at det ble fulltegnet og for egen del kan jeg si at selv 20 minutters kø til lunsj var fint når man benytter anledningen til å snakke med noen man ikke har sett på lenge eller med noen man aldri har snakket med før. Kø av mennesker trenger å snakkes opp ? bilkø derimot trenger all negativ omtale det kan få.

Dette er ikke et forsøk på en anmeldelse av konferansen som helhet, men jeg ønsker å formidle at etter min mening var det et særdeles godt og variert program. Jeg har ikke vært med på Dialoggrupper tidligere og det var en positiv overraskelse. Jeg valgte en gruppe som hadde fokus på ledelse og organisasjon og synes det var meningsfullt å kunne snakke om ledelse i et systemisk perspektiv. «Smalt fagprat» er ikke dagligdags og her fikk vi en god mulighet til det. J

ytterpunkter kan føre til polarisering hvor man blir utfordret på å ta standpunkt for eller mot det ene eller det andre standpunktet. Tydeliggjøring av ståsteder og standpunkter mener jeg er et gode. Det gjør oss i stand til å gjøre oss opp egen mening om det vi hører. Polarisering derimot tenker jeg som oftest bidrar til å skjerpe motsetninger og skjule nyanser og sammenfallende synspunkter og perspektiver som vi kan lære av. Polarisering lærer vi som regel mindre av.

Jeg synes det var dristig og spennende gjort av styret å invitere to så ulike foredragsholdere som Anne Kyoung Sook Øfsti og Lennart Lorås. Foredragene viste at disse to representerer to ulike ståsteder i det familieterapeutiske og systemiske fagfeltet. Jeg skrev først «ytterpunkter,» men etter nærmere ettertanke synes jeg ikke det er et godt begrep. Grunnen til det er at jeg mener det å betegne og plassere noe som

Når dette er sagt ønsker jeg å komme med noen refleksjoner knyttet til Lennart Lorås sitt foredrag. Tittelen «Hvor er vi ? hvor skal vi» bar preg av at en slags vareopptelling eller statusbeskrivelse med en utfordring til feltet om hvor vi skal gå nå. Lennart tok oss med på en kort historisk vandring familieterapifeltet slik han ser den og en beskrivelse av status og hans tanker for fremtiden.

Metaforum - Mai 2022

Vettre 20 22

Tek st : Halvor de Flon, studieleder ved masterog videreutdanningen i familieterapi og systemisk praksis ved VID

Det jeg først og fremst ønsker å knytte noen refleksjoner til er hvordan Lorås beskrev familieterapifeltets nåværende situasjon. Slik jeg forstod Lorås står det ikke så bra til. Blant annet inngår familieterapi som tilbud ikke så ofte som det burde i hverken helsetjenesten for voksne eller for barn og unge. Årsaken til dette er, hvis jeg tolker Lorås rett, er for det første at feltet har utviklet seg i en retning teoretisk og metodisk hvor det har gjort seg selv irrerelevant. For det andre har begrepet «Ikke ? vitende posisjon» fått en for stor plass i familieterapifeltet og er nærmest synonymt med feltet i seg selv, igjen i følge min tolkning av Lorås. Til det første vil jeg gi Lorås delvis rett.

Særlig i spesialisthelsetjenesten har tilbudet de siste årene dreid mer og mer mot utredning til fordel for behandling. Denne utviklingen har vi sett i mange år og har vært godt hjulpet av innføringen av konseptet pakkeforløp hvor familieterapi ikke ser ut til å passe inn. Men det finnes nyanser. Familieterapi og familiebehandling er den foretrukne og anbefalte tiltaket når det gjelder spiseforstyrrelser hos barn og unge. Her har forskning vist at involvering av familien er viktig og at systemisk familieterapi er en god tilnærming. I tillegg vil jeg nevne familieavdelingen på Modum bad som er en del av psykisk helsevern til voksne og som gjennom mange tiår har gitt et omfattende familieterapeutisk tilbud basert på systemiske ideer. Dette tilbudet er anerkjent og etterspurt. Men til tross for disse eksemplene er det ikke urimelig å påstå at familieterapi som tiltak benyttes mindre innen spesialisttjenestene i dag enn

Metaforum - Mai 2022

tidligere. Det er imidlertid mitt inntrykk at fagfeltet har fått større plass i kommunal helse, omsorg - og sosialtjenester gjennom at det er startet opp mange familiebaserte tiltak hvor det jobber mange familieterapeuter. Jeg vil også nevne at det fra utdanningsinstitusjoner som HVL og VID uteksamineres rundt og raskt regnet 150 studenter på masterog videreutdanningsnivå. Jeg er ganske sikker på at disse er med på å prege og utvikle sine arbeidsplasser med systemiske ideer og arbeidsmåte.

Det er en utfordring til oss som er en del av det systemiske fagfeltet jobbe videre med å gjøre familieterapi og systemisk praksis relevant gjennom å vise fram god praksis, publisere fagartikler og øke forskningsinnsatsen. Det andre temaet jeg vil kommentere er hvordan Lorås presenterte dilemmaer knyttet til begrepet «ikke ? vitende posisjon.» Et begrep som har vært diskutert helt siden det sin tid ble lansert av Harlene Andersen og Harold Goolishian. Hva betyr «ikke ? vitende posisjon?» Sist ut i denne diskusjonen i norsk sammenheng er forsker ved Modum Bad Terje Tilden som har et godt poeng når han skriver i siste nummer av Fokus på Familien at begrepet er problematisk fordi det knytter seg så stor usikkerhet til innholdet i det. Slik jeg tolket Lorås var han i tillegg til å være enig med Tilden også opptatt av at begrepet at det systemiske fagfeltet i Norge har latt dette begrepet få for stor plass og at dette er med på å gi feltet et omdømme som går i retning av at familieterapeuter og systemiske praktikere ikke verdsetter og

benytter kunnskap frembrakt fra for eksempel forskning i møtet med brukere. Hvis dette er riktig, er det alvorlig. Jeg tror, og jeg understreker tror fordi dette har hverken Lorås, jeg eller andre forsket på, at bildet er mye mer nyansert. Jeg spør også hvor empiren bak Lorås sin påstand er. Hvor har han sin kunnskap om hva som er sentralt for familieterapeuter fra? Jeg forstår innholdet i begrepet «ikke ? vitende posisjon» i retning av at man som terapeut og hjelper aldri kan konkludere med at man fullt ut har forstått den andre, man kan heller aldri vite noe om den andre før den andre har fortalt oss om sine tanker, følelser og intensjoner. Begrepet beskriver først og fremst en holdning som minner oss om å være ydmyke når det gjelder egen kunnskap og ha respekt for den andres. Dette er en forståelse som gjerne kunne stått ved siden Søren Kirkegaards påminnelse om at «hjelpekunst først og sist handler om at man må starte med å prøve å forstå hva den andre forstår. Jeg tror det er få som vil være uenig i det. Lorås skal ha ros for å bringe dette spørsmålet opp ? det gir oss mulighet både til å utforske og utvikle. Mitt håp er at en eventuell videre samtale/debatt om dette blir akkurat det ? utforskning og utvikling -og ikke en polarisering av standpunktene for eller imot «ikke ? vitende posisjon.» Til slutt vil jeg gi arrangørene ros for å la hovedforedragene snakke for seg selv. Presentasjonene står for seg selv og de står godt. De representerer også i denne sammenheng to svært ulike måter å henvende seg til tilhørerne på. Det er vanskelig å sammenligne en roman med en lærebok i fysikk og det ville også vært urettferdig mot begge bøkene. Vi trenger imidlertid begge for å forstå mer og for å bli klokere.

Metaforum - Mai 2022

Tilsvar t il refleksjoner etter Vettre 20 22 Jeg vil starte med å takke Halvor DeFlon for at han deler sine refleksjoner etter konferansen for øvrig og etter mitt foredrag spesielt. Er det noe vi virkelig har manglet i vårt fagfelt de siste årene så er det debatt. Isteden synes jeg enighet og støtte har vært dominerende i vårt miljø på bekostning av konstruktiv uenighet og motstand.

Tek st : Lennart Lorås Professor ved masterutdanningen i familieterapi og relasjonelt arbeid ved Høgskulen på Vestlandet og professor II ved masterutdanningen i familieterapi og systemisk praksis ved VID Vitenskapelige Høgskole. DeFlon starter med å si at han er delvis enig med meg i at det ikke står så bra til med fagfeltet. Han nevner et viktig unntak hvor familieterapi/behandling i dag er den foretrukne og anbefalte behandlingen for spiseforstyrrelser hos barn og unge. Nærmere bestemt gjelder dette meg bekjent, Flerfamilieterapi og Familiefokusert behandling (FBT). Jeg er glad for at DeFlon trekker frem nettopp dette unntaket da det understreker mitt hovedpoeng i foredraget (direkte klippet og limt fra manus):

«Skal familieterapifeltet tilby kunnskapsbaserte tjenester i fremtiden må vi som fagfelt også utvikle de teoriene som ligger til grunn for vår praksis. Vi kan ikke lenger bare vise til de gamle systemteoriene, vi må legge til rette for å utvikle

dem videre for å utfordre dem empirisk, videreutvikle dem og tilpasse dem vårt fagfelt. Teoriene er ikke bedre enn den empirien som eventuelt støtter dem.» Flerfamilieterapi og FBT er den foretrukne behandlingen, nettopp fordi det har vist seg virksomt. Det som har vist seg virksomt er ikke «familieterapi in general», med noen mer eller mindre løse, eller manglende beskriver av de intervensjonenes som gis. Nei, det er tilnærminger som tilbyr planlagte, avgrensende intervensjoner som i forskning har vist seg virksomt. Igjen, som jeg også sa gjentatte ganger i min forelesning (direkte klippet og limt inn fra mitt manus):

Metaforum - Mai 2022

«Ifølge min gode venn, den svenske psykologen og familieterapeuten Johan Sundelin er det i praksis blitt slik at alt de i psykiatrien ikke klarer å definere beskrives som familieterapi. Og det er kanskje heller ikke så rart, all den tid de fleste bruker paraplybetegnelsen familieterapi når de skal beskrive hva de driver med. Dette, selv om familieterapifeltet er så stort at benevnelsen familieterapi egentlig ikke sier tilhøreren noe som helst. Da denne «paraplyen» også dekker retninger som på mange måter er motsetningsfulle til hverandre.» Hvilke begreper vi bruker for å benevne vårt fag er derfor ikke uvesentlig (i dag finnes det mer enn 250 ulike familieterapeutiske retninger). Det er derfor viktig å merke seg at det som har vist seg virksom for spiseforstyrrelser er ikke «familieterapi in general», det er spesifikke familieterapeutiske tilnærminger (Flerfamilieterapi og FBT) (meg bekjent). Ifht. familieterapiens uheldige utvikling kunne jeg også nevnt vårt naboland Sverige hvor familieterapi er i ferd med å forsvinne fra utdanningene da det pr. dags dato knapt utdannes såkalte «legitimerade psykoterapeuter» med familieterapiutdanning. Frykten for 20

familieterapiens fremtid er derfor ikke løse påstander, men en reell negativ utvikling som bør tas på alvor om vi som fagfelt også i fremtiden ønsker å være relevante. Punkt nr 2 som DeFlon kommenterer på er hvordan jeg presenterer dilemmaet/ene knyttet til begrepet «Ikke-vitende posisjon». I den anledning spør DeFlon hvor jeg har min empiri knyttet til dette i fra. Jeg vil besvare dette med å igjen klippe og lime fra mitt manus, denne gang fra ca. 1 minutt inn i min forelesning: «Det jeg vil snakke om i dag vil derfor være en kombinasjon av egne erfaringer og studenter og fagfeltets tydelige tilbakemeldinger ifht. familieterapirelaterte tema» Min opplevelse av hvordan den ikke-vitende posisjon blir forstått (og hva som er sentralt for familieterapeuter) var derfor ikke basert på forskning, men min erfaring som en mye brukt veileder av både studenter og organisasjoner, foreleser (både på familieterapistudier (inn og utland), psykologiutdanninger og for en rekke organisasjoner de siste 10 årene. I tillegg til Terje Tildens beskrivelser/opplevelser beskrevet i hans tilsvar til Holmberg og Sundets artikkel (2022). DeFlon bruker i fortsettelsen en del ord på å forklare hva den «ikke-vitende posisjon» egentlig er. At han velger å bruke plass på å forklare dette understreker mitt poeng nr 2 i foredraget: Begrepet i seg selv blir misforstått! Jeg sa aldri i foredraget at innholdet og intensjonen med den «ikke vitende posisjon» ikke er bra. Jeg sa derimot at begrepet «ikke-vite» blir misforstått og gir dårlige assosiasjoner til en lang rekke mennesker og premissleverandører for tjenester hvor vi i langt større grad burde vært representert. Det jeg faktisk sa i foredraget (klippet og limt fra manus) var:

Metaforum - Mai 2022

Jeg deler Terje Tildens bekymring for at ordlyden «ikke vitende» fører til assosiasjoner som får oss til å fremstå som motstandere av å arbeide kunnskapsbasert. Begrepet den «ikke vitende posisjon» var nyttig når det først ble introdusert, og bidro også til den store epistemologi debatten som førte til at faget beveget seg tildels fra krigsmetaforer som strategier og kontroll (...). Men, ordvalgene i begrepet: «den ikke vitende posisjon» gjør at det er blitt mye misforstått. På tross av de beste intensjoner har begrepet bidratt til å få faget til å fremstå som en motsetning til kunnskapsbasert arbeid. Jeg tror i den anledning at begrepet har vært direkte skadelig ifht. våre muligheter til å nå ut, utenfor vårt eget miljø. Når jeg fks. foreleser for psykologistudenter om familieterapi, så er de alle kjent med begrepet den ikke vitende posisjon, og har betydelige negative assosiasjoner knyttet til det. Kanskje bør et slikt begrep heller være positivt ladet for å anspore til ønskede holdninger og handlinger, og ikke til hva vi bør unngå. Det er også forskningsmessig støtte for at positivt formulerte målsettinger istedenfor negative gir større måloppnåelse i psykoterapi (Wollburg & Brauhaus, 2010).

Avslutningsvis, jeg opplever at begrepet «den ikke vitende posisjon» var hensiktsmessig når det kom og la til rette for en større grad av demokratisering i terapirommet enn det som ofte var gjeldende tradisjon på den tiden. Men, den dikotomiske fortolkningen som begrepet bidrar til fremstår mer skadelig enn hensiktsmessig i dag. Verden er i rask endring og vilkårene for familieterapeuter har endret seg dramatisk. Den nye generasjon av familieterapeuter må forholde seg til helt andre utfordringer og spørsmål en tidligere, som for eksempel krav om å dokumentere at det vi tilbyr er hjelpsomt (Statens Helsetilsyn, 2002). Det er derfor på tide at også det språket vi bruker for å representere oss selv er bevegelig, heller en statisk og i endring. Avslutningsvis, debatt er forfriskende. Debatt er også nødvendig dersom vi skal fremstå som et dynamisk felt. Alltid i bevegelse, på vei mot å utvikle best mulige, empiri-informerte intervensjoner for de som trenger oss mest.

Metaforum - Mai 2022

Referanser

Hvordan går det hjemme? Fam ilieliv er ik ke allt id en kelt . Der f or h ar vi laget podk ast ! Sammen med eksperter fra familievernet, Pia Aursand, Jarle Svardal, og Jartrud Sofie Frafjord, snakker vi om viktige tema som krangling, sex og samlivsbrudd.

Pia Aursand

Jarle Svardal

Jartrud Sofie Frafjord

I første episode av "Hvordan går det hjemme?" er det duket for parterapi. Alle episodene er tilgjengelige, og man finner de der man vanligvis hører podkaster, blant annet på Spotify og Apple Podcasts. God lytting!

Metaforum - Mai 2022

Van dr in ger og veisk ille (Tom A)

JUNI 22

Bengt Karlsson

Rolf Sundet

Mia Rafstedt

Sari Lindeman

Søsk en ar beid - Søsk en , sor g og r u s

AUGUST 22

LINKER & DETALJER PUBLISERES PÅ n f f t .n o

Metaforum - Mai 2022

TACOGR Våren 2012 skrev jeg masteroppgave i familieterapi om barns oppvekst med psykisk syke foreldre. Høsten samme år startet jeg som familieterapeut ved Pedagogisk fagsenter og i skolehelsetjenesten i bydel Nordstrand i Oslo. Bydelen er en av 15 bydeler i Oslo. Den har 52400 innbyggere og 15 barne-og ungdomsskoler. Våren 2013 startet jeg og psykiatrisk sykepleier Gunhild Årskog Lauritzen opp samtalegrupper i bydel Nordstrand for barn og unge med foreldre eller søsken med psykiske vansker og/eller rusproblemer. Jeg jobber nå 100% i skolehelsetjenesten med samtalegruppene og oppfølging av deltakerne og deres familier. Tek st : Elisabeth Jølstad Hilde

Hva er Tacogr u pper ? Tacogrupper er samtalegrupper for barn og ungdom som har foreldre eller søsken med psykiske vansker og/eller rusproblemer. Lederne for gruppene har siden oppstart vært psykiatrisk sykepleier Gunhild Årskog Lauritzen og familieterapeut Elisabeth Jølstad Hilde. Siden oppstart i 2013 har vi gjennomført 28 grupper. Hver av gruppene har hatt 10 samlinger med rundt 6 barn i hver. Vi har dermed hatt jevnlige samtaler med 170 barn og unge. Dette er samtaler om tanker og følelser knyttet til oppvekst med psykiske vansker og rus i nære relasjoner. Vi har i

St yr er epr esen t an t er M ir jam og In gr id 24

tillegg kommet i posisjon til å bygge opp en god relasjon til barnas 170 familier. Tacogruppene går over 8 ukentlige ettermiddagssamlinger, samt 2 oppfølgingssamlinger med 4 ukers mellomrom. Barna og ungdommene i gruppene følges dermed gjennom et helt semester. På hver av samtalegruppene er det 4-7 barn og ungdom i alderen 6-16 år. De er fordelt slik at alderen på barna i hver gruppe er omtrent lik. Vi tilpasser dermed opplegg, fokus og språk til barnets aldersgruppe.

St yr eleder Sar i

Artikkelen tar for seg hvorfor vi kaller det Tacogrupper, hvorfor samtalegrupper er viktige, hvordan vi legger opp samtalene,

Metaforum - Mai 2022

RUPPER! ode udd på h n b li r sn le ju r å N

hva vi snakker om, hvordan vi rekrutterer, hvordan vi bygger tillit og til slutt hvordan vi følger opp barna og deres familier etter at gruppene er avsluttet. Hvor f or k aller vi det Tacogr u pper ? Vi har valgt et enkelt navn som for barna er mindre skummelt enn «samtalegrupper for barn som har foreldre med psykiske vansker og eller rusproblemer». De yngre barna blir hentet av oss på skolen om ettermiddagen og de eldre bryter opp med venner for å møte oss. Det er derfor viktig at navnet ikke er stigmatiserende, samt enkelt å forholde seg til for barn og unge.

Tek n isk an svar lig Ar n e

Samtidig betyr navnet noe spesielt, hvilket vi også formidler til både deltakerne og deres familier. TACO er valgt ut fra temaene Tanker-Ansvar-Chille-Omsorg. Vi snakker med barn og unge om deres tanker om tankesykdom, om at voksnes vansker ikke er barnas ansvar, om hvem og hva som kan hjelpe barna hvis foreldre strever. Videre chiller vi i gruppa. Det vil si å koble av med lek, moro, kos og det å senke skuldrende. Dette er viktig da barna og ungdommene må bli trygge på oss ledere og trygge på hverandre da det er vanskelige tema vi snakker om.

Metaforum - Mai 2022

St yr er epr esen t an t Ben t e 25

I tillegg starter vi alle samlingene med å spise tacomiddag sammen. Her snakker vi sammen om uken som har vært, om positive og negative hendelser.

For flere av de unge er dette ukens eneste middagsmåltid sammen med andre. Navnet Taco gir flere gode assosiasjoner og betydninger som det er mulig for barn og unge å forholde seg til uten å føle seg stigmatisert. Hvor f or er sam t alegr u pper vik t ig? Samtalegrupper gir oss anledning til å dele informasjon og kunnskap tilpasset barnas alderstrinn. Mange barn lurer på om de

kan bli smittet av tankesykdom. Deres erfaring er at sykdom, oppkast og hodelus smitter. Noen barn tror de er årsaken til at foreldrene strever. Andre barn tror de kan hjelpe foreldre å bli friske. Vi tydeliggjør for barna at de hverken kan bli smittet, har ansvar eller skyld for foreldrenes situasjon. Videre gir gruppene barna anledning til å dele erfaringer med andre i liknende situasjoner. De aller fleste barn er svært lojale. De vil ikke utlevere foreldrene og det er få fysiske steder å møte andre jevngamle for å snakke om problemer. Dette innebærer at mange ikke har snakket med andre om hvordan de har det hjemme. Og heller ikke hørt om andre som har det på liknende måte. Mange tror at ingen har det som dem. Jeg fanget opp en samtale mellom to

St or oppslu t n in g om år et s kon f er an se 7 gylde øyeblikk

Metaforum - Mai 2022

8-åringe: «faren min må levere rene tester hvis han skal møte meg, må faren din det også?». En ungdom som nylig startet fortalte

«jeg trodde jeg var den eneste ungdommen som hadde en mor som var innlagt» (psykiatrisk sykehus DPS)

I Tacogrupper kan det føles trygt å treffe andre i liknende situasjoner. Dette er for mange en trøst, de opplever at de ikke er den eneste som har foreldre som strever med psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Hvor dan legger vi opp sam t alen e? Vi henter barna på skolene med maxitaxi før hver samling. Det gjør det enklere for forelderen å la barnet delta. Vi starter med å spise taco sammen. Deretter har vi lek/ aktivitet, så har vi tema og så avslutter vi med lek/ aktivitet. Vi sitter ikke rundt et bord når vi har tema, og bruker lite oppgaver på ark, da mange

d ikt

barn opplever dette blir litt skole. Vi er opptatt av at alle lytter og deler på ulike måter. Noen vil sitte i armkroken hos lederne andre vil ligge under sofaen, uten blikk-kontakt.

Vi har hatt 28 Tacogrupper. Ingen av gruppene har vært like da barna og ungdommene er forskjellige. Det krever fleksibilitet av lederne. På noen gruppesamlinger kan vi lage metaforer med «livets elv». Vi deler ut blå stoffremse som symboliserer en elv og lager den til en tidslinje. Vi bruker steiner for vonde opplevelser fra de blir født til nå. Vi bruker redningsvest og samtaler om mennesker eller interesser som kan være deres «redningsvest». Det er viktig å ikke avlyse Tacosamlinger. Vi vet at mange av barna opplever uforutsigbarhet, samvær blir avlyst og krefter som ikke strekker til gjør at avtaler må endres eller avlyses. Vi gjør vårt ytterste til at Tacogrupper blir så forutsigbare som mulig og deltar ikke på kurs eller møter som kolliderer med tidspunktet for samlingene.

Metaforum - Mai 2022

Hva snakker vi om? Vi har utarbeidet et opplegg basert på tema og hjelpemidler fra ulike kilder. Vi har blant annet hentet noen av temaene fra SMIL-guiden; Styrket mestring i livet. Vi har brukt filmer fra NRK Super; Kort fortalt ? ulike følelser. Vi bruker Anne Kristine Bergems bok Pappa?n min er syk i tankene sine, Blå Kors?Sommerfugler i magen og rap/hiphoplåten til Ravi «Hæi». Temaene vi gjennomgår er like fra gruppe til gruppe, men tidsbruk på hvert tema og hvordan det legges frem er avhengig av barnas alder. Hvor f or er vi h er ? Vi starter opp samlingene med hvorfor vi er sammen, taushetsplikt og regler for samlingene. Mange barn vet ikke hva psykiske vansker er, eller barn som har foreldre med rusproblemer vet ikke hva rus er. En far fortalte at han pleide å si «Mora di?er sjuk, det er ikke noe mer å snakke om». Ved at barna får kunnskap kan de bruke mindre tid på å gruble, de kan bli mindre redde for å bli syke selv og de kan forstå at det ikke er deres skyld. Barna skal oppleve støtte ved at vi fokuserer på deres evner og ressurser.

Hva er f ølelser og h vor dan påvir k er f ølelsen e oss Hensikten er å lære om følelser og tanker. Mange har ikke snakket om følelser før. Vi ønsker å bevisstgjøre barnas egne følelser. Vi kan mime følelser og snakke om ulike følelser. Vi kan ha følelseskonkurranse med lag, hvem kan flest følelser. Kan noen fortelle om en gang de kjente en følelse vi har skrevet opp? Vi har ark med en menneskekropp og fargelegger hvordan følelsen kan sitte i kroppen.

Hvor dan k an bar n a m er k e at f or eldr en e st r ever ? I mange familier prøver den friske foreldrene å beskytte eller skåne barnet for adferden til den psykisk syke forelderen. Vi vet allikevel at mange barn oppfatter om foreldrene har gode eller vanskelige dager. Vi lager en tankesky hvor barna skriver inn hvordan de merker det. Barn skriver; sliten, irritert, sur, sinna, bekymret, lei seg, redd, hører ikke hva jeg sier, sover veldig mye, men sover lite om natten, drikker mye øl, snakker annerledes, snakker høyt med seg selv, lager dårlige pannekaker, holder ikke avtaler, ringer meg hele tiden, ringer nesten aldri, bryr seg ikke om noe jeg gjør, tar avstand fra familie og venner.

Hva k an h jelpe bar n a n år f or eldr e st r ever ? Barna kan gi hverandre tips eller innspill på hva som kan hjelpe. I en ungdomsgruppe fortale flere av ungdommene at påsken hadde vært ganske kjedelig. Sola skinte ute, men de hadde sittet inne på rommet de fleste av dagene. Vi lager en annen tankesky, ungdommene kan skrive på hva de synes hjelper; danse, være hos venner, spille fotball, snakke med noen voksne, se på serier, tegne.

Plen u m f or eleser Len n ar t 28

Kvelden s t oast m ast er e

Metaforum - Mai 2022

d ikt

Hvor dan er det å vær e deg, n år en f or eldr e er syk ? Mange barn er mer opptatt av foreldrenes følelser enn sine egne. Vi snakker om barnas følelser, deres hverdag, hva kan hjelpe slik at vanskelige dager kan bli litt bedre. Vi knytter spørsmålet opp mot tankeskyene. Fam ilie, ven n er og n et t ver k Hensikten er at barna blir bevisste på hvem de har rundt seg. Hvem stoler de på? Hvem kan støtte de? Tema om nettverk handler om betydningen av sosial støtte og at de ikke sitter med vonde følelser og tanker alene. Vi lager tankesky med barnet i midten og hvem de har god kontakt med og stoler på. Mange av barna blir overrasket når de ser at de har flere viktige mennesker de stoler på og som er i heiagjengen deres. Håp, m en in g og sam m en h en g Minne barna på at de ikke er kopier av foreldrene. Ingen er like, de er unike. Når barna øver på å snakke om vanskelige hendelser kan de bli mer robuste som voksne. De kan ta egne valg og det kan gi håp for fremtiden. Spør om h va du vil På en av samlingene skal de skrive anonyme spørsmål til behandler for psykisk syke eller rusmisbrukere. Hensikten er at vi kan få informasjon om hva de unge tenker på. Flere unge synes det kan være enklere å skrive enn å spørre muntlig i gruppe. Spørsmålene samles inn på den ene samlingen og leses opp på neste. Spørsmål vi har fått er; Kan vi bli gode foreldre når vi ikke har hatt det selv? Har jeg en større sjanse for å bli psykisk syk når jeg har en foreldre som har det? Hvordan behandle mentalt syke personer som nekter for at de er syke? Hva kan man gjøre som barn for å hjelpe en psykisk syk foreldre? Hvis vi ikke kan svare kontakter vi spesialisthelsetjenesten. Derfor går vi ikke igjennom spørsmålene før neste samling.

Sigu r d & Ar n e

Plen u m f or eleser An n e

Metaforum - Mai 2022

Hvor dan r ek r u t t er er vi? Rekruttering av deltakere til samtalegrupper er krevende. Vi har lagt ned mye jobb i å bli et synlig lavterskeltilbud og naturlig del av skolehelsetjenestens tiltak. Vi har et nært samarbeid med helsesykepleierne. De får ofte tidlig informasjon om barnet og familiesituasjonen. Vi har også et nært samarbeid med barnevernstjenesten, NAV, Utekontakten, Oslohjelpen i bydel Nordstrand, Bup og DPS.

hilser på oss, får informasjon og kan spørre om gruppetilbudet. Vi ønsker at samtykkesamtalene skal skape tillit til oss ledere, samtidig som de gir oss viktig informasjon om hva slags språk familien har om psykiske vansker og rus. Jeg spør alltid barnet om de vet hvorfor de har kommet til meg. Av og til svarer de nei og da spør jeg forelderen om den vil fortelle litt. Andre barn kan komme til møtet og spørre om det er her vi skal snakke om at moren min er spenna gæær?n?

Vi har erfart at vi også rekrutterer barna via relasjoner til lærere og sosiallærere. Vi brukte mye tid de første 4-5 år på foredrag på personalmøter på de 15 barne-og ungdomsskolene. Både for å bevisstgjøre dem barna som pårørende og for å vise oss frem som et tilbud i bydelen.

Mange barn synes det er skummelt å starte i Tacogruppe. Vi søker å skape tillit ved å ha en lekende tilnærming. Vi lager hinderløyper i gangene på helsestasjonen, vi spiller rumpefotball og har Nonstop-lek. Ved lek opplever barna at vi har det gøy sammen. Vi skaper et fellesskap som gjør at de blir trygge på oss.

Det er rørende når barn rekrutterer seg selv til grupper. En liten jente sto i døren på skolen da jeg skulle i et møte og spurte: Er du sånn tacodame? Joda, det stemmer, det, sa jeg. Kan jeg også få lov til å bli med i Tacogruppe, spurte hun. Jeg fortalte at det er en grunn for at barn kan gå i Tacogruppe og sa hun kunne snakke med sosiallærer eller helsesykepleier. Jeg, ha?kke kontakt med faren min, jeg har ikke sett han siden jeg var 4 år, kan jeg begynne da, svarte jenta. Og etter en prat med helsesykepleier og mor var jenta med. Hvor dan bygger vi t illit ? Det er viktig at vi kan skape et tillitsforhold mellom oss og familiene. Et tillitsforhold som vi er avhengig av for å få gruppene til fungere optimalt uten fravær av enkeltmedlemmer. Og samtidig et tillitsforhold som brukt riktig gir oss en god inngang for å hjelpe familiene.

Plen u m f or eleser Før oppstart av nye Tacogrupper blir hvert Lenenkelt n arbarn t med sine foresatte innkalt til

en samtykkesamtale. Barna og de voksne

Samtidig opplever vi at mange av barna synes det er vanskelig å slutte i gruppe. De spør om de kan få gå i neste gruppe også. Vi spør alltid før de slutter om det er noe vi kan forandre på som vil gjøre Tacogruppene bedre. Svarene er ofte at de ønsker å starte før på samlingene og slutte senere, de ønsker også flere samlinger. Vi tar det som et positivt signal om at tilliten er etablert og at de ønsker en form for kontakt videre. Hvor dan f ølger f am ilien e?

opp

bar n a

I hver Tacogruppe erfarer vi at flere av barna og pårørende ber om individuelle samtaler. Mange av barna lever hele barndommen med utfordringer i skolehverdagen og med foreldre som strever. Mange har lite og uforutsigbart samvær med den syke forelderen. Og de er skuffet og sinte på foreldrene, samtidig som de savner forelderen sin som de er glad i.

Kvelden s t oast m ast er e

Metaforum - Mai 2022

Vi inviterer tidligere Tacobarn til fritidsaktiviteter i ferier. De siste årene har vi brukt første og siste uke i skoleferien til dagscamper i skogen med bål, kano og bading. Vi har med barna til Trampolinepark og tilsvarende tilbud. I en lengre periode har vi hatt et samarbeid med frivillige voksne som arrangerer sporadiske aktivitetslørdager i Bækkelagshallen. På den måten holder vi kontakten med mange av barna. Disse samlingene skal være gylne øyeblikk, noe som de kan fortelle om på skolen og blant venner. Samtidig opplever vi at barna kan fortelle oss hendelser som gjør at vi kan følge de opp videre. For å finansiere oppfølgingsaktivitetene har vi fått midler fra Rbup, Statsforvalteren, PIO-senteret og Sparebankstiftelsen. Flere foreldre ønsker støtte når de skal snakke med barna om tankesykdom og rusproblemer. Den friske forelderen blir

d ikt

en slags balansekunster (begrepet er lånt fra Trude Aamotsmo). De skal oppdra barn alene, følge opp skolegang, fritidsaktiviteter, egen jobb, ha ansvar for hjemmet og betale regninger. Flere skal også forholde seg til en forelder som ikke fungerer. Det kan i perioder være svært krevende. De friske foreldrene kan også streve med å ta vare på seg selv, det er krevende å være en balansekunstner. Mange bruker begrepet sårbare barn og familier. Jeg opplever at mange barn og voksne er ressurssterke og gjør alt de kan for sin lille familie. De ønsker at dagene skal være håndterbare, men de kan leve i sårbare situasjoner. De ønsker en samtalepartner, en medvandrer i et krevende familieliv. Det er der jeg ønsker å være. Det er meningsfylt og mange ganger vanskelig. Men det er varme og rause mennesker, små og store som ønsker og gjør så godt de kan! De setter spor og beriker livene våre.

Sigu r d & Ar n e

Plen u m f or eleser An n e Metaforum - Mai 2022

Vil du pr esen t er e din f or sk in g på NFFTs n et t side? NFFT ønsker å tilby en plattform hvor medlemmer kan dele sin forskning. Dersom du eller andre har skrevet en doktorgradsavhandling eller en masteravhandling som du vil dele med andre medlemmer.

Ta kontakt med Mirjam Østervold

Mirjam Østevold er NFFT sin forskningskontakt og kan også kontaktes dersom noen trenger hjelp til å settes i kontakt med ulike forskningsmiljø eller ved spørsmål om forskning/forskningsprosjekter generelt.

Plen u m f or eleser Len n ar t 32

Metaforum - Mai 2022

NFFT digit alt

d ikt

inviterer deg til å holde webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av! Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det. Det t e er det vi t r en ger å vit e f or å vu r der e dit t f or slag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord. Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret. Informasjonen sendes til Mirjam Østevold ? m oest evold@gm ail.com Du kan også gjerne ta kontakt med Bente om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner. Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere! Hilsen St yr et i NFFT

Plen u m f or eleser An n e

Metaforum - Mai 2022

Hvordan fungerer mekling for fore Spørsmålet om hvordan foreldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk opplever meklingsordningen har lenge opptatt familieterapeut Mwamini Ali-Sivertsen og psykologspesialist Åshild B. Fuglestad ved Bjørgvin familiekontor. Deres nysgjerrighet resulterte i prosjektet «Flerkulturell mekling», der de undersøkte foreldres, mekleres og tolkers opplevelse i meklingsrommet.

Tek st : Siv Sæveraas Hva gik k pr osjek t et u t på? Formålet med prosjektet var å undersøke hvordan foreldre som har en annen etnisk bakgrunn opplever og forstår meklingsordningen. Vi ønsket også å få vite noe om hvordan meklere møter disse foreldrene og hvilke utfordringer som kan være i flerkulturell mekling. I tillegg ønsket vi informasjon fra tolkene om deres kunnskaper om meklingsordningen og erfaring med å tolke i mekling. Vi hadde også en tanke om at mekling kan være en inngangsport til andre tjenester ved familievernet, som parterapi og familieterapi.

Hvor dan f ik k der e ideen t il pr osjek t et ? Ideen kom etter mekleropplæring i Oslo, hvor det kom fram at det var lite forskning på flerkulturell mekling og det ble signalisert at det var behov for dette i familievernet. Samtidig at kollegaer etterspurte mer kunnskap om denne type mekling. Vi opplevde også at flere av

Plen u m f or eleser Len n ar t 34

foreldrene ikke hadde forståelse for formålet med mekling og at de dermed kun benyttet seg av den obligatoriske timen, ofte uten å komme fram til en skriftlig avtale.

Hvor f or eller h vor dan h avn et det t e pr osjek t et h os n et t opp der e t o? Begge har mange års erfaring med flerkulturell arbeid. Vi har også jobbet sammen tidligere ved Introduksjonssenteret for flyktninger i Bergen kommune, Åshild som psykolog og Mwamini som integreringskonsulent. Å arbeide med mennesker med en annen kulturell bakgrunn enten som nyankommen flyktning eller med lang botid i Norge er noe som vi brenner for. Av erfaring vet vi at vi har mye å lære av hverandre og vi ønsker at familievernet skal være en likeverdig tjeneste. Vi er også opptatt av at familievernet skal være en tjeneste til alle deler av befolkningen. Da vi

Metaforum - Mai 2022

d ikt

eldre med flerkulturell bakgrunn?

Åshild Berle Fuglestad og Mwamili Ali-Sivertsen har presentert sine funn på flere kanter av landet

jobbet ved Introduksjonssenteret startet vi et samarbeid med familievernet om et forebyggende tilbud til familiegjenforente flyktninger, nettopp for å fange opp de familiene som strevde etter adskillelse. Vi så også på dette som en inngangsport for flyktninger til å komme i kontakt med familievernet og våre tjenester. Hvordan har det vært å jobbe med dette? Det har vært en omfattende og krevende prosess, men veldig lærerik og spennende. Prosjektet har vi gjort innimellom annet klinisk arbeid. Vi har hatt gruppeintervju med meklere på kontoret, vi har hatt gruppeintervju med tolker fra Tolketjenesten i Bergen kommune og vi har hatt individuelle samtaler med foreldre. Både intervju og samtalene ble

tatt opp, og siden transkribert for analyse. Vi satt igjen med store mengder data, som har vært utfordrende og en stor jobb og analysere.

Hva ble h ovedf u n n en e? Etter en systematisk tekstkondensering kom vi fram til 5 tema: Hva kjennetegner og definerer flerkulturell mekling, meklerrollen, tolkerollen, følelser i flerkulturell mekling og råd fra tolker og foreldre. Meklingsrammen er basert på vestlige verdier. For at meklingen skal være nyttig for foreldrene, er det noen ganger nødvendig å gå utenfor rammen, som for eksempel bruke tid til å bli kjent med foreldrene og deres bakgrunn og

Metaforum - Mai 2022

Plen u m f or eleser An n e

forventninger knyttet til samlivsbrudd. Foreldrenes kultur og botid i Norge har betydning for om meklingen blir vellykket. Felles for foreldrene som ble intervjuet er at de har hatt lite kunnskap på forhånd om hva mekling innebærer. Mange foreldre strever med å finne informasjon om meklingsordning på et språk de forstår, i forkant av mekling. De er derfor ofte uforberedt, og avhengig av andre for informasjon. Meklerne er opptatt av å ivareta begge foreldre, og er spesielt oppmerksomme på asymmetriske foreldrepar. De kan føle at de blir den svakeste partens talsmann, men det kommer også fram fra foreldre at det er viktig at far ikke føler at du er hans fiende for at de skal komme fram til en reell avtale. Foreldrene ønsker at barna skal inviteres inn til barnesamtale og noen ganger kan det gjøre en forskjell for avtalen som skal inngås. Tolkene var opptatt av at familiekontoret på en god måte klarer å styre samtalene i mekling. De oppgav også at det er krevende å tolke i mekling, både fordi det er krevende når foreldre har ulike meninger og de må representere begge disse., men også fordi det er krevende å tolke når det er mange følelser i rommet. De uttrykker at det er viktig med tolk, selv når en av foreldrene snakker norsk.

Hva er det m est ver dif u lle der e vil f or m idle t il an dr e m ek ler e? Den første meklingstimen er viktig for å bygge allianse, vær nysgjerrig og gjerne del litt av deg selv. Bruk god tid til å forklare foreldrene hva familievernet er og hva mekling innebærer, slik at de har mulighet til å nyttiggjøre seg tilbudet. Ikke være redd

Plen u m f or eleser Len n ar t 36

for å gå utenfor rammen. De fleste liker å fortelle om egen kulturelle bakgrunn, hvis de skjønner hvorfor. Foreldre som forstår at vi ønsker å hjelpe dem kommer ofte tilbake. -

Mange kan ha med seg grunnleggende mistillit til det offentlige som er basert på tidligere erfaringer. Det betyr at vi bør være særlig oppmerksomme på at det kan være følelsesmessig krevende for foreldre å komme til oss. Kontrollspørsmål har gått igjen som et tips for å sjekke om foreldrene har forstått informasjon og hva mekling handler om. Tolken er en viktig del av samspillet i rommet. Det er en god investering å tilrettelegge for at tolken har gode arbeidsbetingelser. Hvis samarbeidet med tolken flyter lett, så virker det positivt på samspillet med foreldrene.

Hva ble der e m est over r ask et over ? At tolkene var så positive og hadde så mange gode refleksjoner rundt arbeidet vi gjør, og egen og vår rolle. Vi fikk bekreftet at foreldrene hadde nytte av familiekontorene, når de skjønte hva de kunne få fra oss. At foreldrene er positive til flere meklingstimer og at de i tillegg er positive til barnesamtalen. Hvordan påvirker erfaringene prosjektet dere selv som meklere?

fra

a) i møte med klienter fra andre kulturer, b) i møte med tolker og c) i møte med co-terapeuter? Prosjektet har gitt oss tilbakemeldinger som gjør at vi blir tryggere som meklere. Vi

Metaforum - Mai 2022

har fått satt ord på mange dilemma meklere står i, og kan ta tak i de på en annen måte. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra tolkene som vi kan ta hensyn til, for å sikre best mulig samarbeid med tolkene og best mulig mekling for foreldrene.

d ikt

Hva blir n est e st eg i pr osjek t et ?

Neste steg blir å oppsummere det vi har notert ned av råd og tips fra meklere, foreldre og tolker og gi det tilbake til meklerne og tolkene. Vi er også opptatt av å få formidle våre erfaringer fra prosjektet til familievernet flere steder enn egen region, og planlegger å skrive en artikkel.

Plen u m f or eleser An n e Metaforum - Mai 2022

Vårens vakreste eventyr Når dikteren skrev om vårens vakreste eventyr, var det nok ikke en masteroppgave han holdt på med. Men her jeg sitter ved min pult og legger siste hånd på mitt «masterverk», kan det føles nesten sånn. Men også et litt smertefullt eventyr, for noe fint er i ferd med å avsluttes.

Jeg var ferdig familieterapeut for noen år siden, og startet på master i familieterapi høsten -20. Det har vært to givende år, men nå er det snart slutt (sukk). I to år har jeg holdt på, lært om fenomenologi og hermeneutikk, metode og analyse. I to år har jeg fått lov til å fordype meg i litteratur, tenkt og fundert på faget familieterapi, og igjen erfart hvor viktig jeg synes det er. Og jeg har fått fantastisk nyttig veiledning. Noen ganger har jeg vært stressa, noen ganger lei, men mest har det vært interessant og lærerikt. Og gøy. Og motiverende. Men kanskje viktigst, jeg har fått en større faglig kompetanse, som jeg synes har gitt meg et løft som terapeut. Det som virkelig har vært overraskende, er at det også er gøy å skrive selve masteroppgaven. Det har vært to snodige studieår. Det er lett å tenke «nå skal jeg studere, det blir gøy». Og 38

det var følelsen jeg hadde med meg ut fra startblokkene etter første samlingen på VID. Men livet går ikke alltid på skinner, heller ikke når man er student. For eksempel ble verden rammet av en pandemi. Da fikk studentlivet en ny og annerledes dimensjon, i hvert fall for meg. Og en stund så det ut som den ene uka på VID var det jeg skulle få. Det var en nedtur. Og ikke er det bedre enn at av alle ufattelige gale og umoralske ting ble det krig i Europa. Da må jeg innrømme jeg slet jeg med konsentrasjonen, og det var en periode oppmerksomheten ble trukket mer mot nyhetene enn analyse og transkribert tekst. Jeg har mange ganger under pandemien tenkt på hvor heldig jeg er. Jeg har kunnet gå på jobb, bor med min kjæreste gjennom 30 år i et stort hus, og får lov til å studere noe jeg synes er interessant og givende. Så får jeg

Metaforum - Mai 2022

Joh n Vat n e M ast er st u die VID Oslo

heller leve med at noen ganger har det vært rart med PPU på zoom, og kanskje ikke alle forelesninger var like egnet for nettbasert undervisning. Dette i kontrast til alle de ungdommene som endelig skulle ut i verden og studere, få nye venner og komme i gang med voksenlivet. For mange av dem ble dette en krevende periode. Pandemien rammet ulikt, og den rammet noen hardt. Men all ære til ansatte på VID; jeg har fått et fullverdig og godt studium, til tross for omstendighetene som ingen rådde over. Det har også gitt nye erfaringer i bruk av nett som har vært nyttige. For eksempel har veiledning på nett fungert overraskende bra. Jeg har gått mye på skole. Men masterstudie på VID må jeg med hånden på hjertet si er det som har gitt meg størst faglig og personlig vekst. Sånn sett kan jeg tenke jeg

burde ha gjort dette for lenge siden, jeg runder tross alt 60 i år, men det har vært andre ting som var viktigere. Isteden får jeg glede meg over det gamle munnhellet «man blir aldri for gammel til å lære». Kanskje jeg også kan være til inspirasjon for andre «gamlisser» som vurderer å studere mer? Tilbake til «vårens vakreste eventyr». Jeg kan vel ikke påstå at når jeg nå melder meg inn i samfunnet igjen, vil pynte like mye opp som grønne blader og blåveis. Men jeg dukker allikevel frem med glød i blikket og en stolt reisning i kroppen, jeg har tross alt passert en milepæl i livet. Det å kunne si «Jeg har en master i familieterapi» gir meg en stolt følelse av å ha fått til noe jeg opplever er viktig. Det viktige har blitt manifestert i oppgaven. Møysommelig satt sammen av omtrentlig 25000 ord. Antall tastetrykk og rettinger, eller

Metaforum - Mai 2022

for den saks skyld timer, kan jeg jo bare undre meg over. Men jeg vet i hvert fall en ting, uten en dyktig veileder som motiverer og påpeker, hadde det vært håpløst. På våren når andre er opptatt av hagen eller båtpussen, har jeg klart å se det vakre i en masteroppgave. Med forside, innholdsfortegnelse, sammendrag og kapitler. Og ikke å forglemme, litteraturlista. Noen ganger kan jeg få følelsen av at alt står og faller på den. Nå er den der, masteroppgaven, straks klar for innlevering, med litteraturliste og alt. Da gjenstår bare en siste og tilsynelatende enkel,

men for meg plundrete øvelse, nemlig å trykke på «send» knappen. Den knappen har jeg aldri likt. Jeg synes det står «ingen vei tilbake» der. Da blir jeg alltid urolig, og lurer på om jeg har husket ditt eller glemte datt. Men når den er sendt, skal jeg stå der, med løftet hodet, og tenke; jeg har gjort det, jeg lærte mye, jeg hadde det fint. Og blir karakteren en vond nedtur skal jeg prøve å overbevise meg selv om at karakterer bare er prestisje (særlig), og at det er prosessen som gjelder. God sommer.

År skon f er an sen 2023 NFFTs Årskonferanse 2023 er under planlegging. Tema for konferansen er «Kar t og t er r en g - syst em isk ar beid i u t vik lin g». Sett av t or sdag 9. t il lør dag 11.m ar s 2023 allerede nå. Torsdagen blir det pre-konferanse med fokus på systemisk forskning. Selve Årskonferansen blir f r edag 10. og lør dag 11. m ar s. Generalforsamling gjennomføres fredag ettermiddag. NFFT har 40 års jubileum i 2023 og dette vil markeres under konferansen. Konferansen holdes i Oslo-området. Nærmere informasjon kommer ? følg med på www.nfft.no og på sosiale medier.

Metaforum - Mai 2022

HVA E R D U O PPT A T T A V?

M et af or u m vil gjer n e vise f r em t em aer som st u den t en e er oppt at t av. Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis? Send ditt bidrag til oss!

Metaforum - Mai 2022

SOM UTVI KLER OSS Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene, dette samværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende. Etter nye teorier, forståelser, perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter. Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden. Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse. Vi håper du vil dele dine historier med oss.

Sen d din h ist or ie t il: er n a.t ysk o@m et af or u m .n o 42

Metaforum - Mai 2022

Narrative dager i Bergen Første uken i mai arrangerte Narrativ Praksis Bergen og Vancouver School for Narrative Therapy Den tredje Nordiske Narrative Konferanse i Bergen. Arrangementet gikk av stabelen på Litteraturhuset i byen mellom de syv fjell i tre hele dager til ende. Tek st : Siv Sæveraas Mer enn et dusin foredragsholdere fra ulike deler av verden delte sine erfaringer med rundt 200 konferansedeltakere fra inn- og utland i tre fullpakkede saler. Deltakerne fikk med seg alt fra praksisnære erfaringer til filosofiske betraktninger innenfor narrativ teori og praksis. Etter applausen i salene og påfølgende summing i gangene å dømme, var arrangementet en ubetinget suksess. Opprinnelig skulle konferansen gått av stabelen for to år siden, men den er blitt utsatt flere ganger på grunn av Covid 19-pandemien. Konferansen tjuvstartet med Systemisk Kafé på Cafe Opera tirsdag 3. mai, der familieterapeut Gunnar Martinsen intervjuet David «Rock» Nylund. Nylund fortalte blant annet om sin praksis i Sacramento, California, som er basert på Queer teori og narrativ terapi. Han holdt også flere innlegg på den narrative konferansen, der han utfordret rådende diskurser om kjønn og kjønnsidentitet. Stephen Madigan, som leder Vancouver School for Narrative Therapy i Canada, var en av konferansens mest sentrale, både som arrangør og foredragsholder. Blant annet

introduserte han narrativ teori og terapi for hele første årskull studenter ved familieterapiutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet, som deltok på konferansen som en del av sin studieuke. Blant trekkplastrene var filosofen Todd May fra California, som snakket om selvbedrag. Han vekket også begeistring med sine betraktninger om filosofen Gilles Deleuze, sammen med Rolf Sundet. Meksikanske Rosa Arteaga delte sine erfaringer fra mer enn tjue års terapierfaring med kvinner som utsettes for familiær vold. Hun beveger seg utover tradisjonelle traumeorienterte forståelsesmodeller, og gir blant annet kroppen en sentral plass i traumeterapi. En av workshopene holdt hun sammen med familieterapeut Cecilie Erichsen Lærkerød ved Bjøgvin Familiekontor, som også vektlegger kroppens betydning i terapi. Lærkerød viste også eksempler fra sitt narrative arbeid med barn, sammen med amerikaneren David Marsten. Han er forfatter av boken «Narrative Therapy in Wonderland»

Metaforum - Mai 2022

Narrativ Praksis Bergen kunne omsider ta imot 200 konferansedeltakere fra hele verden. Fra venstre Cecilie Erichsen Lærkerød, Siv Sæveraas, Cecilie Kristiansen, Mwamini Ali-Sivertsen og Gunnar Martinsen. Samtlige arbeider på Bjørgvin Familiekontor.

Mwamini Ali-Sivertsen (venstre) og Cecilie Kristiansen holdt to workshops om å stille gode, narrative spørsmål.

Cecilie Erichsen Lærkerød viste eksempler fra sitt fantasifulle arbeid med barn. Metaforum - Mai 2022

Begge snakket om hvordan de bruker fantasiens verden når de jobber med barn, med utgangspunkt i Marsten sitt «Wonderfullness-intervju», som er beskrevet i boken. Deltakerne ble rørt til tårer da danske

Helene Grau redegjorde for sitt arbeid med foreldre som har mistet et barn. Hennes terapeutiske prosess problematiserer hvordan samfunnet opplever og håndterer tap, død, og sorg, og rår grunnen for et fortsatt forhold mellom de gjenlevende og det døde barnet.

Todd May (venstre) og Rolf Sundet foreleste om filosofen Gilles Deleuze.

Danske Helene Grau rørte lytterdne til tårer da hun snakket om sitt terapeutiske arbeid med foreldre som har mistet et barn.

Metaforum - Mai 2022

Fra Danmark kom også psykiater Nina Tejs Jørring, som viste eksempler på narrativ brevskriving fra sin nye bok «Narrative Psychiatry and Family Collaboration», som hun har skrevet sammen med June Alexander og David Epston.

I tillegg til de nevnte, sto en hel del andre bidragsytere på foredragslisten: Gunnar Martinsen, Erling Fidjestøl, Ottar Ness, Dina von Heimburg, Mwamini Ali-Sivertsen, Cecilie Kristiansen, Elin Bjøru, Stein-Roger Brønseth og Siv Sæveraas.

Meksikanske Rosa Arteaga delte sin terapeutiske erfaringer med kvinner som utsettes for familiær vold.

Etter tre fullpakkede, narrative dager kunne arrangører og foredragsholdere takke for seg. Fra venstre Siv Sæveraas, Mwamili Ali-Sivertsen, Cecilie Kristiansen, Gunnar Martinsen, Cecilie Erichsen Lærkerød, Nina Tejs Jørring, David Marsten, Helena Grau, Todd May, Stephen Madigan, David Rock Nylund, Rolf Sundet, Elin Bjøru og Robin Evan Willis.

Metaforum - Mai 2022

Hun satt i salaten. Hun rettet seg opp i sin indre høyde mens hun pløyde gjennom annonsene. «Pent brukt terapeut, billig og villig. Klar for å ta imot nye lidelser, avmakt og avlat». ? Det hadde gjort seg det! Hun måtte humre for seg selv der hun satt i sin omfangsrike poncho. Den nådde like til bakken. Som hun. Like helt der ned. Hun kjente seg vred. Hvor ble det av sted? Drømmen om jobben som skulle åpenbares som slottet for prinsen på let etter prinsessens gunst. Det var da ikke dette hun hadde sett for seg den dagen hun stablet seg selv på bena og gikk ut for å plukke kunnskapens stener. Alle disse skatter skulle ikke bli til latter, men være der for de som livet ikke fatter. De favner om skatter som gir latter. Hun kunne trengt det selv akkurat nå! Kostelige råd. Ingen sa henne at det skulle bli slik. At livet skulle snubles og grubles. Som en tyggegummi boble hvor du kjenner eimen av Hubba Bubba og søtlig fasade, mens virkeligheten er klebende ubehag og det hele strekkes, og strekkes inntil det sprekkes. Nei, hun skulle jo være som den som alltid visste bedre. Den som vandret avsted og eide grunnen, en aldri stum en! En som makelig var i møte med fare og styrtregn. Som ikke la seg ned og ble vred når verden gikk i mot. Hun strittet i mot med hver fot. Dette ble da bare knot! Fatt mot, fatt mot sa hun til sin omfangsrike tro - bygde bro med sin indre uro. Igjen gikk blikket mot annonsene der i avisen. Hun speilet seg mot ordene. Lot avisen stå i skvisen mellom æren og sfæren av hæren av tanker som vanket. Avdanket.

Metaforum - Mai 2022

hjør ne Gr igor yan

Hub b a Bub b a Terapeuten Hubba Bubba terapeuten. Det var jo hvem hun hadde vært. Aldri helt tilstede. Strevende med å være ulike steder uten å vekke vrede. En fot her en annen der. Forskrevd. Var det der hun igjen var på vei? Eller har hun gått lei og ser en annen vei. En vei forbi støvet fra sist, bare et vennlig nikk idet hun passerer på vei mot noe nytt som aldri trenger å ta slutt. Noe nytt som ikke ender opp som uendelig trist, og hun tenker at hun skulle jo ha visst! Hun kjenner ponchoen omfavner henne der hun sitter. Slik som hennes mor ville ha gjort det. Omsluttet hele den hun er, selv om hun er svær. Bare vært så nær. Strøket henne varmt over pannen og sagt at dette min lille venn, er ikke et farvel til livet. Derimot kan det være en ny dans hun er givet. En hvor hun selv leder an. En der rytmene er som laget for henne. Der hun kan være i harmoni med egen symfoni. Sukket som kommer er dypt. Det vekkes en harme i henne. Mot alt som skal gjøres og høres. Mot alt som skal væres og æres. Nei, nå er det sannelig nok. Hun har fått nok. Hun er flott, og reiser seg opp i all sin prakt og viser verden sin makt. Hun trenger da ingen for å gi fra sin bringe. Fra hjertet renner godhet nok til mang en sluknet kropp. Bring henne gjerne en mopp, hun vil bare komme seg opp. Hun går med faste skritt og runder hjørnet som sist. Nå med nye tanker som ikke vanker, men sanker. Sanker håp om eget åk, om dagene som byr på sjanser som helt aldri stanser. Kjenner varmen fra livene levd før. Varmen fra de som viste at livet trenger litt niste som varmer når det lir mot det siste. Hun er glad at hun nå vet. Hun trenger ikke lenger å riste støv av forstummet håp. Hun kan bare finne roen. Hun er alt for noen, og for seg selv er hun åpen for gråten og klar i låten. Hun har løst gåten. Ro. Ro er svaret. Stillheten og snillheten. Med stødige steg går hun sin vei.

Metaforum - Mai 2022

Det er nå åpnet for påmelding og EFTA legger opp til mulighet for sterk rabatt ved tidlig påmelding og ved gruppepåmelding for medlemmer i en av de europeiske familiterapiorganisasjonene. Som medlem i NFFT er du et slikt medlem. Dersom du har lyst og anledning til å delta på konferansen kan styret i NFFT bidra til å samle påmeldinger fra flere slik at vi kan utgjøre en stor gruppe fra Norge, og den enkelte kan få god rabatt på deltakeravgiften. Send mail til k r ist in br eda@m e.com innen 5.ju n i hvis du er interessert.

Mer info

Metaforum - Mai 2022

an bef aler

Metaforum - Mai 2022

Elin Gr ig or yan Sk adesk u t t i f r em t ids sk r u d

Aldri har hun vært så sliten den lille pike, så sliten at hun må vike Vike for knær og tær ? alt blitt til besvær Kroppen bæres nå uten de unge knopper, mer som full av lopper

En kropp med spillopper, endeløse ganger som fanger Legen drar på ordene, ser henne fra ned og opp, opp og ned Njaa, hva skal vi si da? Du er jo ung og ikke så tung

Du kan vri av livet noen dråper ? de finnes jo selv for tåper Men klart vi håper at den finnes den dråpen som tar gråten Dog i barnesinn er jo alt et svinn? Bare vent og se hva om skjer, du kan jo be!

Den lille pike setter seg ned. Puster ut og ligner brått en stut Mon tro om hun vil ut og stange dem alle ned for alt hva hun led De sleske advokater, de nedrige leger, nav ansattes latter De som ansvar ei vil ha eller ta, som små piker vil gjemme bort

Lar dem ligge der i sin lort inntil de går bort Dårlig gjort - det går fort

Det er «viet» som bærer den lille pike og hennes like bort Fellesskapet, oss alle. Sammen Jammen, sier du! Er vanskelig å svelge denne Jammen, sier jeg.

Metaforum - Mai 2022

ddikt ikt Bærer da ikke hun sannelig prisen for oss alle Tar stikkene for deg, like som for meg Betaler for alt som bærer galt av sted, i denne verden så vred Skal vi nå ta noe av prisen, og løfte henne gjennom isen

Sammen for et Amen ut av skammen

Lille pike må du aldri tvile Tvile på hvilen som er der også for deg Til den blir du aldri sen Der har også du din del, din sjel er ren, ulastelig og pen

Hvil nå lille pike, etter alt du har gjort for dårenes blikk Etter all vill kritikk og usynlige stikk Hvil nå i ditt nikk til verdens siste replikk Hun var da bare en narkoman ? hadde ikke et verdig liv

På gjensyn til de få som forsto Til en mor, en far En gråtende søster, en lengtende bror En barndomsvenn som kjente deg fra før verden vrengte deg

Nå er du fri min venn, der borte i evighetens spenn Der er verden ikke lenger en uvenn Bare et vagt minne om uvær Nå er du fri min venn

Vinger av sølv, hjerte av gull ? det er ikke tull Vi er ferdig, du er verdig

Metaforum - Mai 2022

København 16 - 19. august XII Nor dic Fam ily Th er apy Con gr ess Danish Society for Systemic and Narrative Practices, STOK, inviterer alle våre nordiske kolleger og venner til å bli med oss i København. Vi inviterer deg til å fokusere på og snakke om oppdragene og visjonene til arbeidet vårt og dele eksempler på hvordan utfordringene og kompleksiteten i familier så vel som i verden i 2022 påvirker praksisen din. Vi har alle mange suksesser å dele, i tillegg til samtaler om oppfinnelser for å lykkes, både som borger og familiemedlem, så vel som profesjonell, i denne multikomplekse verdenen av migrasjon, fattigdom, stigmatisering og maktesløshet. Hvordan håndterer vi disse situasjonene på en hjelpsom måte, og hvordan er vi en relevant partner i dialogen om kreativitet? Hvordan håndterer vi de nye sosiale konstellasjonene av integrering, og unngår å skape nye problemer? Siden januar 2020 har Covid-19 gitt nye utfordringer å takle. Barn så vel som voksne og familier, og samfunnet inkludert fagfolk, må finne ny praksis som svar på pandemien. Hvordan kan vi være bedre forberedt på kommende kriser? Som familieterapiarbeidere har vi en spesiell mulighet til å være en del av fremtiden. I de nordiske landene har vi et fundament av demokratiske rettigheter og institusjoner som garanterer et «godt» liv. La oss snakke om hvordan dette kan fortsette, gjennom og av, samarbeidet med utøvere fra våre land, og la oss inspirere hverandre, for det er sikkert mange erfaringer og historier som kan støtte arbeidet vårt. Vi inviterer deg til å delta i Missions and Visions for Family Therapy!

LES MER

Metaforum - Mai 2022

Et k u r s f or f agper son er som ar beider m ed t en år in ger og der es f am ilier

SERTIFISERINGSKURS

Hold m eg, slipp m eg® Et forebyggende kurs for familier med barn i løsrivningsfasen Kurset bygger på «Hold Meg» konseptet til Sue Johnson. Oversatt, utprøvd og tilpasset norske forhold

Oslo, 5 - 6. sept em ber 2022 ledes av

Ch r ist oph er Kn ill cand.paed.spec, sertifisert EFT terapeut og supervisor. cand psychol. KONTAKT

INFORMASJON - PRISER - PÅMELDING «Hold meg slipp meg, på norsk»

...din annonse her? Det er gratis å annonsere i Metaforum om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer! Sende oss tekst og kanskje et bilde, så skal vi lage en fin annonse.

Metaforum - Mai 2022

Reisebrev fra Verdensk Den internasjonale familieterapiforeningens verdenskonferanse 2022. Tenk å være så heldig å få muligheten til å dra. Jeg tror det først var på flyet på vei dit at jeg først på ordentlig forsto at det var en realitet. At det gikk an å reise slik igjen. To år med pandemi og meget begrensede muligheter for lange reiser har nok langt en demper på min evne til å glede meg på samme måte som før. Det kunne jo hende at noe kom i veien igjen.

Tek st : Erna Henriette Tyskø Selv om konferansen nok bar noe preg av nevnte pandemi så var den også en god markering på at vi nå er ordentlig på vei mot å kan møtes slik igjen. 300 terapeuter fra 40 land understreket dette. Programmet for dagene var delt opp i en hel mengde workshops tre dager til ende. Med mange workshops som foregikk samtidig så var det nesten vanskelig å velge. Samtidig ble det tydelig hva som ble valgt og hva som ble valgt bort. Hadde presentørene 20 deltagere tilstede så var det i denne målestokken mange. Sånn sett så er det rart å tenke tilbake på at det var en verdenskonferanse. Samtidig så var det sånn det måtte bli ? denne gangen. Likevel så er engasjementet, iveren og lidenskapen for fagfeltet noe av det

jeg la spesielt merke til. Om det så var på stotrende fransk- engelsk eller spansk, så kom det tydelig frem. Plenary speaker på konferansens andre dag ( og eneste plenary- speaker) var Ruben Parra-Cadona. Han har Phd i familieterapi fra Texas Tech University og er førsteamanuensis ved Steve Hicks School of Social Work (SHSSW) ved University of Texas i Austin. Hans primære forskningsfokus er kulturelle tilpasninger av forebyggende foreldreintervensjoner for innvandrersamfunn med lav inntekt. Han leder for tiden forebyggingstiltak for foreldre i Chile og fortalte om sine erfaringer fra dette.

Metaforum - Mai 2022

Klikk for et lite innblikk

konferansei San Juan Puerto Ricoco

Ruben Parra-Cardona

Sari Lindeman og Lennart Lorås

Mingling var det også god mulighet til selv om det ikke var felles festmiddag for deltagerne. God tid ved lunch ga muligheter for mye bekjentskaper og å ta opp igjen kontakten med bekjente. Sheraton hotel var vertskap for konferansen og med beliggenhet helt ved sjøen ga det en nydelig innramming. Det var kort vei til å se gamlebyen og kort vei til å nyte sangria og lokale matspesialiteter. Neste år arrangeres verdenskonferansen i Malaga. Da satser vi på en vidåpen verden igjen og at enda flere av oss sees der.

Metaforum - Mai 2022

Vil du anmelde denne boka? Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka. ps. Vi må ha din anmel del se senest 15. august 2022

Lær ebok i bar n e- og u n gdom spsyk iat r i 6. u t gave For f at t er : Berit Grøholt, Bernhard Weidle ,Ida Garløv og Ruth-Kari Ramleth (Tidligere utgaver hadde tittelenLærebok i barnepsykiatri, og

denne revisjonen har den samme oppbyggingen.) For lag: Universitetsforlaget I første del gir forfatterne en oversikt over fagets teoretiske grunnlag før de i del 2 med utgangspunkt i en beskrivelse av de kliniske tilstandene gjennomgår forekomst, årsaksforhold, klinisk bilde med forløp, diagnostisering og behandling for hver enkelt tilstand. I denne utgaven beskrives det reviderte diagnosesystemet ICD-11. I del 3 gjennomgår forfatterne allmenne risikofaktorer og spesielle sårbare grupper, mens de i del 4 presenterer generelle prinsipper for utredning og behandling og beskriver oppbyggingen av tjenestetilbudet i Norge. Oppbygningen av boken er styrt av to hensyn. Det første er å gi leseren en helhetlig innføring i barne- og ungdomspsykiatri. Det andre er ønsket om at boken skal tjene som et oppslagsverk. Forfatterne henvender seg først og fremst til studenter i grunn- og videreutdanninger innenfor helsefag, pedagogikk, sosialfagene, medisin og psykologi.

Metaforum - Mai 2022

ÅRETS FAMILIETERAPEUT 2022 Årets familieterapeut er en annerkjennelse til en person eller gruppe som utmerker seg, bidrar til utvikling, har hatt stor betydning, eller gir kraft til fortsatt utvikling av fagfeltet familieterapi og systemisk praksis i Norge. Prisen bør ikke anses som en konkurranse, men som en mulighet for å løfte fram arbeid og initiativer som anses viktige for fagfeltets utvikling.

Prisen kan gis til arbeidsmiljøer, grupper, kollegieskap, erfarne eller yngre engasjerte fagpersoner som har sin praksis i Norge. De som nomineres til prisen kan både være medlemmer av NFFT eller fagpersoner som ikke er medlemmer. Prisen kan eksempelvis gis for kliniske arbeid, et prosjekt, en evaluering, forskning, arbeid innen utdanning, sterke samfunnsstemmer, en interessant bok eller tekst - kort sagt alt som har betydning for og tilknytning til familieterapi og systemisk praksis. Prisen deles ut årlig på NFFTs Generalforsamling. Prisen består av et bilde, diplom og blomster, tillegg til presentasjon i Metaforum og NFFTs nettside. Hvem k an n om in er e? Alle medlemmer i NFFT kan nominere. Styret i NFFT utnevner en landsdekkende komitè, som årlig velger hvem av de nominerte som gis prisen. Frist for å sende inn kandidater er 15. oktober hvert år. Komitèen ledes av redaktøren i Metaforum. Komiteen sender sin beslutning og begrunnelse til redaktøren i Metaforum innen 15. januar hvert år. Når du n om in er er : - En godt bearbeidet nominasjon gir komite et bedre grunnlag når vinneren skal kåres. Når du sender inn en nominasjon ber vi deg/dere om å: - Beskrive hvem, hvilke eller hva du nominerer - Hvorfor du nominerer den/de/dem. - Skriv gjerne eksempler på arbeid gjort av vedkommende, hvilken sammenheng arbeidet er gjort i. - På hvilken måte har den/de/dette bidratt i samsvar med kriteriene ovenfor? - Nominasjonen må være mottatt av komitéen sen est 15.ok t ober .

Send din nominasjon til: erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - Mai 2022

a r F " " t e v i k r a

0 1 / 20

Metaforum - Mai 2022

Det var alt for denne g ang ! Neste ut g ave kom m er...

5. sep tem b er 20 22

Metafor um red aksjonen ønsker alle en fin som m er. Metafor um

NFFT

METAFORUM DIGITAL Ikke m ed lem?

KLIKK HER

Metaforum - Mai 2022