Høst ogoverganger- det er noebefriendeogdeiligmed det synesjeg.Alt får ennysjanseliksom.Enrestart.Det trenger i alle fall jeg innimellom. I denne utgaven av Metaforum kan du lese essay, du kan lese et historisk innblikk fraOttasitt familievernkontor ogdu kan glede degtilnordiskiaugust nesteår iBergen.Dahåper vialle vilkommeogtadelikonferansen.
Min phd- reise er inn i år to av fire Læringskurven har vært ufattelig bratt Så utrolig mye jeg ikke hadde forstått rekkeviddenav.Såmangesammenhenger jeg ikkeanteeksisterte.Hvor ufatteligmyearbeid som ligger bak en artikkel.Såmange«regler» som finnes i akademia Så vanskelig det er å forklarehvajegbruker såmye tid på,hvajeg strever medåforstå,oghvor dumjegkanføle meg. Det er bra at jeg ikke visste. At jeg ikke forsto omfanget av hvajeg hadde begitt meg
ut på Les gjerne essayet om min rolleforvirring Det er skrevet før datainnsamlingen startet, nå ser også det annerledes ut. Erfaringene vokser og endrer seg,istadigbevegelse- slikdet skalvære.
Godhøst fraossiMetaforum.
ErnaHenrietteD.Tyskø (redaktør)
41683175
ernatysko@metaforumno
Ørland
deg? (redaksjonsmedlem)
T
000 00 000
?@metaforum no ?
Arnstein Søvik (redaksjonsmedlem)
97090219
arnstein sov@hotmailcom
Volda
SveinÅrdal (layout &produksjonsansvarlig)
98811444
sveinardal@metaforumno
Oslo
Artikler ogannonser sendestil: erna.tysko@metaforum.no
Annonser: pdf
Artikler: .doc / .docx / .odt/ .rtf
Bilder/ logo: gif/ png/ jpg/ tif/ psd
Annonsepriser:
- 1/1side:5000,-
- 1/2side:2500,-
- 1/4side:1250,-
- 1/8side:675,-
Gratisannonseringomdetteinkludereravtale omrabatt forNFFTsmedlemmer
Kontakt:ernatysko@metaforumno
Hjemmeside:www.nfft.no
Deadlineinnhold: 20.11.2023
Nestenummerkommer: 0412 2023
Sari Lindeman (Leder>2024)
T 97528863
sari @nfftno
Bergen
Sigurd Riste Andersen (styremedlem>2024)
T 90082701
sigurdandersen@vidno
Oslo
BenteJohansen Rygh (varamedlem)
T 97589035
benryg@mecom
Drammen
John Vatne (varamedlem)
BenteBarstad (styremedlem>2024)
T 91849236
bentebarstad@modum-badno
Vikersund
Arnstein Søvik (styremedlem)
T 97090219
arnstein sov@hotmailcom
Volda
Mirjam Østevold (styremedlem)
T 48215172
mirjamostevold@helse-bergenno
Bergen
Raym ond Madsen (varamedlem)
91717896
T johnvatne@hotmailcom
Sandefjord
Dagligleder,økonomi- & medlemsansvarlig
Ingrid Heggelund
T 90577001
Ingridkheggelund@outlookcom
Modum
www.nfft.no
T 98015476
madray21@hotmailcom
Stavanger
Personlig: 850,-
Medlemskap inkluderer:
- FokuspåFamilien
- Rabatter påforeningensogandresine arrangementer
- Lesomflerefordeler HER
Bli medlem
år er det Nordiskkongress.NFFTskal værevertskap for familieterapeuter i Bergen 27. ? 30. august 2024. Det kjennesbådelengetil,samtidigsom det joer snart.Styret håper at allehar reservert dageneikalenderensin,ogogså invitert kolleger som kan være interesserte i familieterapeutisk arbeid med til kongressen. Norge og Bergenvarsist vertskapfordennekongresseni2008.
Det vardenførstefamilieterapikonferansenmin, ogjeghusker fortsatt stemningen ogmangeav de workshopene jeg deltok på. Mitt inntrykk er at flere norske familieterapeuter som var praktiserende den gangen med glede husker tilbake til denne konferansen Styret og den lokale arrangementskomite ønsker at vi også denne gangen skal klare å skape en kongress, somdeltakernekanminnesmangeåretterpå.
Sari Lindeman LederiNFFT
Første invitasjon til å holde foredrag eller workshoper alleredesendt tilmedlemmer både i Norge og i de nordiskesøsterforeningene. Det er muligåbidramedpresentasjoner i tråd med kongressens tema; mangfold, og velge et uttrykk som best passer for bidraget Det kan være presentasjoner fra praksis, forskningspresentasjoner, kunst- og kulturformidling,dialoger,postere,installasjoner eller verbalerefleksjoner Styret håper at mange blir fristet åsendebidraginnen15.oktober.
Høsten innebærer ogsåat deandreaktivitetene styret står for skal i gang Vi fortsetter arbeidet med å støtte lokale aktiviteter, og håper at systemiske kaféer og lokallagsaktiviteter organiserer dette mange steder i året som kommer JegvilminneomordningensomNFFT har skissert for organiseringavlokaleaktiviteter tilknyttet til foreningen Denneordningenblepå generalforsamlingen besluttet som en varig ordning,etter åhablitt prøvdut sompilot i flere år. Lokale aktiviteter kan organisere etter den tradisjonelle modellen som Lokallag Vestland har valgt Der skal det etableres et lokalt styre med en leder, en økonomiansvarlig og en kontaktperson inn mot det nasjonale styret i NFFT. Alternativ to er en hub-modell, hvor det
etableres en gruppe, som koordinerer samlingspunkter og lokale nettverk En slik hub kan bestå av minimum tre personer, og det krevesikkeformaliteter som årsberetninger eller regnskap. Systemiske kafeer organiseres ofte etter dennemodellen Den tredjemodellen er ad hoc-modell, hvor det etableres mer kortvarig gruppearbeidfor åfåtil et spesifikt arrangement, som for eksempel en lokal konferanse eller fagkveld
Jeg velger også gjenta appellen som jeg skrev allerede noen år tilbake. For at de lokale aktivitetene skal bli til, trengs det interesserte fagpersoner.Her kan styret ogsåværebidrasom støtte Kanskje kan vi hjelpe dere å finne hverandre?Såskulledu ønskeåbidratil åstarte lokale aktiviteter, arrangere en systemisk kafe ellerliknende,tagjernekontakt.
Depopulærewebinareneer snart i gangigjen,og vi i styret håper at mange har lyst å dele sitt arbeid og inspirere andre, og melder seg til å holde webinar Høstens program for webinarer blir annonsert etter hvert bådeiMetaforumogpå nettsidenevåre,påFacebookoginstagram Skulle duselvbliinspirert tilåholdeendigitalworkshop, tagjernekontakt med NFFTsstyre Husk ogsåat mange allerede avholdte NFFT arrangementer,
som webinarer samlesi videobiblioteket,hvor de er tilgjengeligtilmedlemmer ogsåietterkant
For kort tidsidenfikkstyret et trist budskapomat familieterapeut Håkon Hårtveit døde mandag morgen 14. august. Minneord fra Anne Øfsti, Jogeir Bergog Einar Egenæser publisert i dette nummeret avMetaforum.Mangehar sikkert også fått med seg Frode Kavli sine varme minneord, delt av Fokus på Familien. Håkon Hårtveit har inspirert,formet ogutfordret faget vårt.Jegselv har blitt innledet i familieterapi med hans forelesninger,oghan har i mangeår bidratt med stor innsats for familieterapiutdanningen på Vestlandet. Senest denne våren sensurerte han enstor bunkeaveksamensbesvarelserfoross
Selv tenker jegofte,når jeger i startfasen av en terapiprosess på Håkon sine ord: «ikke ta den stolen du blir tilbudt». Jeg grubler på hvilken «stol»deneller dejegmøter inviterer megtil åta, oghvavalget avakkurat den«stolen»villebetydd for samspillet vårt.SomFrodeKavli skrev,«det er mangeavossifamilieterapi-feltet somhar myeå takkeHåkonfor».
Jeger enavdem
RandiBagge
Vedrørendesertifiseringavfamilieterapeuter ogvedtaket somer gjort
NFFTer eninteresseorganisasjonfor familieterapi og familieterapeuter. Når en fagperson tar familieterapiutdanning beveger personen seg fra et fagområde over i et nytt og skaper seg en ny identitet som fagperson Dettenyefagområdeer systemisk praksis og systemisk familieterapi. Det er denne faggruppa NFFT skal tjene. NFFT skal ikke tjene den fagidentiteten som var knyttet til bachelorgraden, andre utdanningsprogram eller
intensjon
brevet
undergrupper med særskilte grunnutdanninger Ulike faggrupper har egne interesseorganisasjoner / fagforeninger som ivaretar deres interesser ift sertifisering og eventuell autorisasjon NFFT skal ivareta den tverrfaglige faggruppa som kaller seg familieterapeuter. Det er denne sammensatte gruppaNFFTskalbidratilåhevestatusenfor
hvasom er NFFTsintensjon,muligeproblemer knyttet til vedtaket ogkriterienesombørliggetilgrunnforsertifisering.
Hvaer NFFTslovtekst ogintensjon- §1Formål - pkt 4:
?Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og familieterapi i overensstemmelsemedEFTAtrainingstandards.?
Hvaer NFFTslovtekst ogintensjon- §2Medlemskap
?Individuelt medlemskap er åpent for praktiserende familieterapeuter og annet fagpersonell som arbeider med familier, underviserellerforskerinnenfeltet.?
NFFT er altså en interesseorganisasjon for praktiserende familieterapeuter og annet fagpersonell som arbeider med familier,
underviserellerforskerinnenfeltet.
Slik jeg forstår dette vil det blant annet være å løfteframdet essensielleogunikevedvårt fagfelt ogsomfaggruppe.
Hvagjør familieterapi til et fagsom skiller ossfra andre innen sosial og helsefagene? Hva gjør at fagfeltet hverken regnes som helsefag eller
sosialfag, men begge deler. Hva gjør at familievernet har enegenlovgivning? Hvagjør at vi måsevårt fagfelt i denneutvidedetradisjonen ogikkesometrenthelsefagellersosialfag?
Noenavvårekjennetegner grunnlagsforståelsen knyttet til paradigmeskiftet som inkluderer
systemiske og sosialkonstruksjonistiske perspektiver, mangfold, inkludering og tverrfaglighet.
NFFTs oppgave er å inkludere de som har familieterapiutdanning, familieterapi som fagfelt, departementetkanekskludere.
Muligkonsekvensavvedtaket somnåer gjort ift sertifisering
Minkommentar:
Minpåstand: VedgjennomføringavnåværendevedtakvilNFFTivaretaenkelteutvalgtegrupper.
- NFFT skal ikke jobbe for utvalgte undergrupper med spesifikke grunnutdanninger
- NFFTskaljobbeforallesinemedlemmer somlikestiltemedlemmer
- NFFT skal jobbe for å heve statusen til familieterapi som fagfelt og de fagpersonenesom er utdannet innenfor faget.
Hadde vi vært medlem av NFFT hvis vi var sykepleiere? sosionomer? psykologer? førskolelærere? barnevernspedagoger? osv Nei, vi er medlemmer av NFFT fordi det er en interesseorganisasjon for osssom har utdannet ossvidere og fått en ny faglig identitet ,et nytt fagfelt som heter systemisk praksis og familieterapi.
Det erståstedet
En interesseforening skal ivareta interessene til alle sine medlemmer, ikke særinteresser for utvalgtebachelorutdanninger
Kriterier sombør liggetilgrunnfor sertifisering
Spesialist i klinisk familieterapi: her ser jeg for meg en trappetrinns modell som kan se slik ut: Etterfullførtmaster(EFTAkrav):
xantalltimerkvalifisertpraksis
xantalltimerkvalifisertveiledning
xantalltimerpersonligogprofesjonellutvikling
x antall timer kvalifiserende godkjente kurs / undervisning
Ingenspesifikkekravtilbachelorutdanning.
Vi mågjøredet enkelt åforstå,samtidigsomdet må være tydelige og faglige krav som ligger til grunnforsertifisering.
Styret mottok 15/8 - 23 et åpent brev fra Randi Bagge vedrørende sertifiseringavfamilieterapeuter ogvedtaket somer gjort.Styret takker for innspillenesomkommerfremibrevet.
Slik styret leser dettebrevet,såomhandler noe avinnholdet styretsarbeid for medlemmeneog noe er synspunkter om sertifiseringsordningen.
Styrets arbeid med sertifiseringssaken er grundigbeskrevet iMetaforummai2023 Derfor svarer styret her i hovedsak på innspillene knyttet til arbeidet styret gjør for medlemmene og styrets vurdering av sertifiseringsordningens betydningformedlemmene
NFFT skal være og er en interesseorganisasjon både for praktiserende familieterapeuter og andre som arbeider med familiearbeid og systemisk praksis uavhengig av profesjon og yrkestilhørighet. Derfor er heller ikke sertifiseringsordningen knyttet til medlemskapet, men er et av de mange tilbudeneNFFThar for sinemedlemmer.
Styret fortsetter å arbeide i tråd med alle foreningensformålsparagrafer, som samlet skal ivareta interessene for foreningen medlemmer Formålsparagrafeneer:
- Å utbre kunnskap om, og skape anerkjennelse for familieterapi og systemiskpraksis.
- Åfremmesamarbeidogkontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er
engasjert i familieterapi, systemisk praksis, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk og systemiskarbeid
- Åstøtte forskning ogannen fagutvikling innenfamilieterapiogsystemiskpraksis.
- Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og f amilieterapi i overenstemmelse med EFTATrainingstandards
I tråd med formålsparagrafene har styret som mål å øke interessen og anerkjennelse for familieterapi og systemisk praksis. Noen av områdene vi har hatt fokus på i det siste; organisering av pre-konferanse med forskningsfokus, arbeid med videobibliotek og medlemsfordeler, satsning på lokale aktiviteter ogwebinarer,som ogsåtrekker til segeksterne deltakere er eksempler på noen av aktivitetene sombidrartildette
Bagge ønsker å åpne dialog om hva som er intensjonen og formålet til NFFT som interesseorganisasjon For åreviderestatutter og formålsparagrafer må dette løftes som sak til generalforsamlingen Styret forholder segtil det somflertallet avmedlemsmassenvår har valgt i
generalforsamling, og vurderer ikke at sertifiseringsordningen som skisssert ekskluderer eller arbeider spesifikt for enkelte yrkesgrupper
Som vi påpektei Metaforumsmai-nummer har styret i arbeidet med sertifiseringssaken vært opptatt av å jobbe frem et forslag som skulle hevestatusenforfamilieterapeuter iNorge,forå holdegruppen aktuelleogrelevantei et system som i stadig større grad er opptatt av kvalitetssikring av tjenester og tjenesteytere Samtidig hadde styret fokus på at dette skulle væreet inkluderendeforslag,eksempelvisvedå inkludere grunnutdanninger i to av de tre sertifiseringskategoriene.
Således inkluderes alle grunnutdanninger i sertifiseringsordningen. Som vi tidligere har påpekt, utlyses de fleste stillinger som familieterapeuter i Norge som kombinasjon mellom grunnutdanning og videreutdanning/ master. Kravet for grunnutdanning varierer, avhengigavarbeidskonteksten
I sertifiseringsordningen er det tatt hensyn til at forskjellige grunnutdanninger har ulikt innhold og fokus, og kombinert med spesialiseringen i familieterapi gir kompetanse for forskjellige yrkesområder Vår oppfatning, støttet av
generalforsamling, har vært å arbeide fram sertifiseringsordninger som kan få betydning i norsk arbeidsliv, for at yrkesutøvere som arbeider i forskjelligeformer avfamilieorientert, relasjonelt, systemisk eller terapeutisk arbeid kan vise til en anerkjent kompetanse som er tydeliggjort i kravenefor sertifiseringsordningen Det finnes også mange arbeidsfelt hvor videreutdanning i familieterapi og systemisk arbeid er en etterlengtet og verdsatt kompetanse Istillingsannonser visesdet oftetil relevant videreutdanning i omfang av 60 studiepoeng, og videreutdanning i familieterapi ogsystemisk arbeid,kombinert medforskjellige grunnutdanninger
Studiepoengene fra en familieterapeutisk eller systemisk videreutdanning gir en kompetanse for disse stillingene, også uten sertifisering Videreutdanninger er ikke inkludert i sertifiseringsordningen fordi generalforsamlingen har bestemt at ordninger skal værei trådmedEFTATrainingStandards EFTAs standarder forutsetter lengreutdanningogmer praksisenndette
Styret NFFT
Redaktør i Metaforum, Erna Tyskø,sendte meg en mail hvor hun spurte om jeg kunne tenke meg å skrive litt om drivkraften og kjærlighet jeg har til NFFT og hva som ligger bak de utallige timene jeg har brukt der over mange år, før jeg nå setter Ingrid Heggelund inn i min siste «post» for styret.
Jeg vet ikke om det er så interessant for Metaforums lesere,men jeggjør et liteforsøk.
Jeghusker ikkeførstegangjeghørteomNFFT, men det var nok mens jeg gikk på Sosialhøgskolen på det som den gang het Diakonhjemmets høgskole i Oslo, i perioden 1983 ? 1987 (ett års permisjon underveis fordi jegfikkminførstedatter)
I undervisningen hadde vi hatt om Jay Hayley og familieterapi, og jeg vet at jeg allerede da kjente at det stemmer at familie og de relasjoner vi har og ikke har betyr utrolig mye for våre liv Jeg var helt sikker på at jeg ville jobbemedfamilieterapietter hvert.
Egentlig har jeg i hele mitt yrkesliv arbeidet med familier ? på en eller annen måte ? på sosialkontor, med barn og familier som var flytninger og asylsøkere, i kommunalt barnevern, på somatisk sykehus, i rusbehandling, familievern, psykisk helsevern for barn og unge og nå med barne- og
ungdomshabilitering.
Familien ? samme hvordan den ser ut, hva vi tenker om familie og hvilke erfaringer vi har med familie ? er den helt sentrale funksjonen for opprettholdelse ogvidereføring av osssom menneskehet
Jegvar medlemiNFFTnoenår for lengesiden, før mailens og mobiletelefonens tid og fikk da årlig brev fra Pål Abrahamsen (nå æresmedlem) med faktura sammen med en hyggelighilsen Enperiodemeldtejegmegut ? fordi jeg tenkte at jeg hadde andre ting jeg måttebrukepengenepå Småbarnsfamilier må ofteprioriterehardt.....
Jegvar blitt spurt om åstille til valgtil styret i NFFTet par ganger,menhaddesvart at jegikke hadde kapasitet og at det ville bli for langt å reisetil styremøter fraHalden,der jegbor,ogtil
Så skjedde en forandring i livet som gjorde at jegnestegangvalgkomiteenringtekunnesvare ja til å stille til valg I 2013 flyttet jeg til Bærum/Oslo?ogukependlet til en spennende jobbsomlederforBærumBUPP
PågeneralforsamlingenpåVettrei februar 2014 ble jegvalgt som varamedlem til styret i NFFT
Valgte varamedlemmer møter også på styremøtene, og på første styremøte ble arbeidsoppgavenefordelt:Vi blespurt omnoen kunne være medansvarlig for redigering av nettsiden ? og jeg sa ja til det Jeg ble raskt hovedansvarligfordetteavforskjelligegrunner
Året etter ble jeg valgt styremedlem og i 2017 valgt som styreleder for NFFT og satt i den rollentil 2020 Dahaddejeggjort 6 årstjeneste i styret ? og det er makstiden man kan sitte i styret iNFFT Jeghaddetenkt ågimegda,men
Trulsogmeg
så viste det seg at daglig leder også sluttet og det var stor utskifting i styret. Så da tilbød jeg megåpåtamegdagligleder rollen?(somogså er frivillig arbeid med et lite honorar) ? slik at styret ikke skulle bli stående med veldig liten administrativstøtte
Høsten2022gajegbeskjedtil styret at jegkom til åavsluttemitt engasjement somdagligleder ved generalforsamlingen 2023. Hovedgrunnen er at jeg har en stoffskiftesykdom som tuller medmegmedjevneogujevnemellomrom,og jeg er anbefalt av legen å tilpasse aktivitet til kroppenskapasitet.
Jeg har jo hele tiden trivdes veldig godt med arbeidet for NFFTog for medlemmene Det er såmange dyktige mennesker som har et stort engasjement for faget ogforeningen
Min drivkraft kommer fra min oppvekst og bakgrunn
Jeger oppvokst pågårdmeddyr ?det betyr at du alltid har jobb å gjøre og lærer deg å leve godt med at jobb,familieliv,fritid ogaktiviteter går håndihåndgjennomdagene Ihvert fallhar jeg opplevd det slik. Ferie kunne være biltur i Norge kombinert med noen dager på Norges Bondelags årsmøte Sommer var stellet på gårdengjennomdagen-hverdagsomhelg?så enturtilbadestrandapåettermiddagogkveld.
Begge mine foreldre har vært «organisasjonsmennesker» hele livet ? de har påtatt segvervi styreogstell.Såjeghar frajeg varlitensett hvadet giroghvadet krever
I eget voksne liv har både mannen min og jeg også tatt ansvar på forskjellige måter i det frivillige?somtrenere,ledereogmedstyreverv iforskjelligelageogforeninger
Jegliker at vitar medansvar for hvordanvivilat vårelivskalvære- bådeprivat ogprofesjonelt.Å
tastyre- oglederansvar gir mulighet for makt ?
til å påvirke og utvikle, og til å løfte fram det som man ser som sentralt og viktig til fellesskapetsogindividenesbeste.Medmakten følger et stort ansvar Jeg har fått inn med morsmelken at jeg har ansvar for å bidra til fellesskapetsbestebådepåkort oglangsikt
Kjærligheten til NFFT henger sammen med drivkraften.Påmangemåter har styrearbeidet i NFFT beriket meg og livet mitt Jeg har fått treffe utrolig mange flotte og dyktige mennesker over hele landet, og jobbet i styret sammenmedveldigengasjerteogflinkefolk!
På mange måter føler jeg meg ydmyk og takknemligfor åfåværedelavenforeninghvor såmange er veldig mye flinkere enn meg selv faglig Det har vært interessant ogspennendeå følgeflereavderepåvei mot doktorgrad i vårt fagfelt På den måten bidrar dere aktivt til å utviklefaget ogprofesjonaliseredet ytterligere.
Det systemiske perspektivet klinger godt med min livsholdning. Makro og mikro henger sammen Du planter et tre nå slik at
etterkommernedinekan felledet om 80 år.Vi er relasjonelt ogfysisk avhengigeav hverandre fra vi er helt små; kjærlighet, omsorg, utviklingsstøtte, godt samspill, trygg ledelse og passe utfordring bidrar til utvikling, regulering og trygghet Det er i samspillet mellom hverandre vi skaper og vedlikeholder liv og vekst Det er også i det relasjonelle at friksjon, konflikt, usikkerhet, frykt og maktmisbruk kan gibekymringogstagnasjon
Det har vært viktigfor megat vi i NFFTklarer å skape et godt klima for at uenighet eller forskjellige syn kan komme fram og bidra til kontinuerligdrøfting,diskusjonogfagetsogvår egen utvikling Jeger glad for at vi i NFFTkan gjøredettepåenkonstruktivmåte.
Identidenjeghar vært aktivi styreogledelsei NFFTer det entingjegersærliggladfor
Det er at foreningen i myestørregrad har blitt en interesseforening for medlemmer i hele landet.
En måte å oppnå dette på har vært at vi oppfordret valgkomiteen til å rekruttere personer til styret fra hele landet. Det har generalforsamlingen sluttet seg til, med den følgeat styremøtenehar blitt gjennomført som en kombinasjon avdigitalemøter ognoen hele arbeidshelgeriåret.
Vi har også arrangert årskonferansen flere steder i landet - Trondheim 2018, Bergen 2019 og Kristiansand 2020 Jeg håper NFFT kan holde på dette og gjennom det skape større engasjement lokalt mangestederilandet
Vi har oppfordret til etablering av lokallag eller andreaktiviteter lokalt ?nåhar vi 3 lokallagpå gang ? Vestland og Rogaland er etablert, Innlandet nyiår?ogfleresteder arrangeresdet systemiske kafeer Nå er det Oslo som trenger noen engasjerte personer som kan dra i gang merforlokalsamfunnet der
Covidpandemiensomstartet imars2020 ?rett etter vår Årskonferanse i Kristiansand ? hjalp
osstilåbliendamerdigitale.
I 2021 og 2022 har styret arrangert mange webinarer som medlemmer kunnedeltapågratis ? andre til en liten sum Det å se og høre på hverandrepåendrøytimeswebinar medfagligog menneskeliginput ?uavhengigavhvor i landet vi bor ? har vært veldig inspirerende! Mange har meldt tilbake til oss at de setter veldig pris på å kunne delta uten at det koster så mye tid og penger. Vi kommer ganske nært hverandres perspektiver selv om den fysiske avstanden er stor pådennemåten.Dettehåper jegNFFTpåen eller annen måteklarer åvidereutvikleogtavare påogsåifremtiden.
Det var veldig flott å få delta på NFFTs årskonferanse nåi 2023 ? og ogsåvære med på
markeringen av at foreningen er blitt 40 år. Voksen,erfaren,ogfremoverlent!
Nåhjelper jeg til i baktroppen en stund til ? men vet at NFFT har veldig mange dyktige og engasjerte personer som kommer til å videreutvikleforeningenogsådeneste40årene.
Jeg ønsker og håper at NFFT kan klare å bli en enda tydeligere samfunnsstemme for verdien av relasjoner imenneskersliv?ogat visomsamfunn må ta vare på og utvikle de strukturer og ordninger som hjelper oss å støtte og forsterke kraften som ligger i hvert eneste menneske i relasjonmedet annet ?Ismått ogstort
Nesteår gleder viosstil åtaimot kollegaer,venner frahele
Nordenogogsåkollegaer fraEuropatilvår nordiske
konferansesomNFFThar ansvar for åarrangere.
Sett av datoen!
Detteblir enspennendeogmangfoldigkonferansebådefaglig ogkulturelt.Vårt felt spenner bredt fradet unikeindividuelle
tildet storeglobale.Konferansenvilgjenspeiledette.
Det er dettevistår isommennesker.Iosser verdener.
tirsdag17.oktober LITTERATURHUSET
HåkonHårtveit dødeiaugust.
Iåretsførstesystemiskekafè,ønskerviå hedreogminnes,forfatteren,terapeuten, veilederenogvårvenn.
AstriJohnsen,ToneGrøver,KimHaugan AndersenogEinar Egenæs.
Samtalenledesav AnneKyoungSookØfsti
Nærmereannonseringkommer pånnft.no,facebook&gnist.
Hilsenossiarrangementskomiteènfor SystemiskKafèOslo
Marit Halås,EllenKildeEvensen,PelleSlagsvold,BjørnHaraldBrekkeAnder, AlicjaOlkowska,JeanneMariaHolmJensen,MarianneBie
Kontaktpersonistyret:SigurdRisteAndersen
Metaforumvilgjernevisefremtemaer som studenteneer opptatt av.
Har DUlyst tilåskrivesammendragavdinmaster eller fordypningsoppgaveifamilieterapiogsystemiskpraksis?
Sendditt bidragtiloss!
Hvordan håndtereet lokalsamfunnskontekstuelle betingelser som forsker?
Volleyballaget leder 4-2.Mammaen som står påtribunen og jubler, er helt avhengig av helse- og omsorgstjenester til sin sønn Mats.I går satt hun ogjegnok en gangi sammemøte.
Hun var fortvilet og gråt da jeg ga beskjed om at hennes søknadomavlastningforMats,nokengangvaravslått.
Jeger treneren til Mats.Jeger ogsåden som ga mor avslag på de ønskede tjenestene Det overordnede ansvaret for at det ytes forsvarlige helse- ogomsorgstjenesterermitt
Jeger stipendiat meddrømomendoktorgrad.De neste tre årene skal jeg forske på brukere, pårørendeogtjenesteutøveresmedvirkningavde kommunale helse- og omsorgstjenestene i egen komune
Studien har som hovedmål å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan kommunen kan tilby fremtidige, bærekraftige og samskapte helse- og omsorgstjenester I et lite samfunn, må jeg forholde meg til de samme menneskene i ulike kontekster og i ulike roller Jeg må forholde meg til bestemmelser jeg kan være uenig i, samtidig som jeg må stå for og «forsvare»disseutad Iet litesamfunnvil jegogså på ulike måter ha en historikk med mange av innbyggerne
Dette vil følgelig påvirke hva de mener om meg,
hvajegmener omdemoghvilkefølelser vihar for hverandre Venner og bekjente, men også motstandere og mennesker jeg har krevende relasjoner til,vilværemottakereeller pårørendetil brukereavhelse- ogomsorgstjenester.
Noen av disse menneskene kan komme til å bli informanter i min studie Som om jegikkehadde mange nok roller fra før, slik som ektefelle, mamma, trener, nabo, venninne, kollega og enhetsleder, skal jeg nå også innta rollen som forsker
Mitt levde liv og historie i dette samfunnet vil kunnekomplisereogvanskeliggjøreminrollesom forsker ogdermedogsåstudien.Minkjennskaptil informantenevilimangetilfeller værebetydelig Men med kjennskap kommer en del muligheter, for eksempel når det gjelder å rekruttere mennesker jegtenker kanværegodeinformanter med relevante erfaringer. Noen vil kanskje si ja barefordidet er jegsomer forskeren Andreviljeg kanskje velge bort pågrunn av en for meg kjent
familiehistorikk som vanskeliggjør at jeg skal kunne møte dem nysgjerrig og «uvitende» Min kjennskaptil enkeltekanogsåledetil at jegtar for gitt «kunnskap»om dem som er unyansert eller ukorrekt,ogat jegderfor ikke blir nysgjerrignok. Kanskje vil jeg helst unngå informanter jeg ikke tror vil gi megdesvarenejegønsker,eller somjeg har en «vanskelig»historiemed Det kan væreen ekskjærestes familie, klasselæreren jeg var ufin mot eller klassekamerater jegaldri tok megtid til ålyttetil Selvom detteer tanker jegknapt tørr å tenke,såskal rolleneminenåfremi lyset.Rollene skal granskes og ryddes i «Forbudte» og ubehagelige tanker skal tenkes. Bare slik kan jeg gåvidereiminforskning,trorjeg
Med utgangspunkt i temaet rollesjonglering har jegvalgt følgendeproblemstillingfor essayet:
Hvordan håndtere et lokalsamfunns kontekstuellebetingelser somforsker?
Utenkontekst gir ordoghandlinger ingenmening (Bateson, 1988). Jeg vil derfor starte med å beskrive lokalsamfunnet der jeg bor Kommunen minhar 10 000 innbyggereogligger midt i Norge. Store deler av inntektene kommer fra hav, jordbruk og Forsvaret. Norges kampflybase ligger strategisk plassert ytterst i Trondheimsfjorden Representantene i kommunestyret er valgt av innbyggerne i en tvangssammenslått kommune. Det politiske styret i Ørland er delt inn i ulike komiteer,ogdenbyråkratiskestrukturenbestårav enheter, enhetsledere, avdelingsledere og tjenesteutøvere.
Kontekstuellebetingelser beskrivesi emneplanen for ph.d-emnet helse,funksjonogdeltagelse,som de politiske, juridiske, organisatoriske, kulturelle, materielle,økonomiskeogsosialesammenhenger somhelse,funksjonogdeltagelseinngår i(hvl.no). Det er medandreordkonteksten jeger en del av som legger betingelsene for det arbeidet jeg skal utføre I mitt tilfelle er konteksten at jeg er kommunallederognåogsåforsker.
Bateson (1972) beskriver kontekst mer utførlig som vår forståelsesramme eller personlige observasjonsramme Hva som fremstår som informasjon er dermed ulikt fraperson til person avhengigav dereskontekstforståelse.Det vil si at informasjon eller kommunikative uttrykk ikke gir meningutenat enogsåforstår relasjonenmellom dem som interagerer For eksempel ligger det implisitt en rekke regler og forventninger i det å væreen venn,eksempelvisat man stiller opp for hverandre når vanskeligheter oppstår. Påsamme tid kan de implisitte forventningene til meg som leder ognåsomforsker,siesåværemotsatte.Jeg forventes å være lederen som setter meg inn i saker og objektivt fatter beslutninger. Samtidig skaljegværeforskerensomsamler datamateriale, uavhengigavhvor nær relasjonjegkanhatil mine ansatte og/eller informanter. Å kombinere disse rollene kan derfor sies å være uprofesjonelt. Jeg vil imidlertid hevde at det i praksis er umulig å skilledisserollenesåtydeligsomenteoretisk sett
ville anse som hensiktsmessig For meg handler det derfor ikke om å være uprofesjonell når jeg blander rollene, men heller om en refleksiv holdning til hverdagens realiteter. Dette er en refleksivitet jegmåbenyttefor åvære bevisst på hvilke muligheter og begrensninger den reelle hverdagensrollesjongleringgir megsom leder og somstipendiat
Rolleavstand- en umulighet,et mål?
Hva sier så relevant litteratur om det å inneha flere roller. Goffman (1997) skriver om begrepet rolleavstand Rolleavstand forklares som en separasjonmellomindividet ogrollenindividet tar påseg Hanbeskriver at bakgrunnenfor begrepet er en antagelse om at aktører vil være involvert i fleresystemer påsammetidogderfor måikleseg ulike roller (Goffman, 1997) Dette stemmer godt med min hverdag som leder og forsker. Jeg kan for eksempel oftekjennepåat min egen historie og de private relasjonene jeg har til innbyggerne, kan forstyrre mine profesjonelle roller Jeg har vært politiskengasjert ogmarkert.Jeghar frontet mine meninger fra mange hold Jeg har vært tydeligogkrass.Jegharvært medpååbestemme hvilke føringer helsetjenestene skal ha i kommunen. Selv om det er over 20 år siden jeg satt ikommunestyret,vet mangeilokalsamfunnet partitilhørigheten min og hva jeg var opptatt av politisk.Stadighører jegat jegblir tillagt politiske meninger jeg ikke har Jeg har fremdeles god oversikt over det politiske landskapet. Jeg vet også hvem som ikke ønsket at ungdommer eller kvinner sin stemme skulle lyttestil.I dager flere avdem blitt eldremennmedbehovfor helse- og omsorgstjenester.Endel avdemhar nåogsågjort egneerfaringer medåmottahelsetjenester,ogde fyller med det studiens inklusjonskriterier. Noen avdemvil mottaenforespørsel omdeltagelse,og det er sannsynligat endel avdemvil takkeja.Jeg kommer derfor til åmøte flere av dem i en rolle som avviker fraden demuligensforventer at jeg skal ha, basert på min historie. Vil de ønske å «ødelegge»for megpågrunn avsin erfaringmed
megfratidenvisatt sammenikommunestyret Vil dei det heletatt akseptereat jegsomkvinneskal være en av de mest sentrale aktørene i arbeidet medåvidereutviklehelse- ogomsorgstjenestenei kommunenderes?
Slik jeg ser det er ikke rolleavstand innenfor en profesjonell rollenødvendigvisavhengigavet ytre publikum, men heller min opplevelse av egen rolleutøvelse. Jeg opplever for eksempel stadig vekk å befinne meg i sammensmeltede roller og glidende overganger mellom det å være venn, kollega, leder og forsker For meg fremstår det vanskelig åse hvordan rolleavstand er noe annet enn en flott formulert filosofisk ide Er rolleavstand i det hele tatt mulig, og om det er mulig,børdet væreet mål?
Slikjegforstår det,tar ideenomat rolleavstander mulig, utgangspunkt i en ide om at det lar seg gjøre å «slå av og på» sine egne meninger Med utgangspunkt i en systemisk forståelse gir imidlertidikkeordeller handlinger meningom en ikke også forstår relasjonen mellom de som interagerer (Watzlawick et al,1967) Rolleavstand er med utgangspunkt i en slik forståelse ikke mulig. Rollene vi inntar vil alltid være påvirket av bådekontekst ogrelasjonene
Relasjonenmellominformanten(somogsåer min nabo) og meg som forsker,er i min profesjonelle kontekst basert på ulikhet, heller enn likhet og symmetri Symmetri er vanligvis ellers en betegnende beskrivelse av vårt naboforhold. En systemiskforståelseanser derfor mennesket som et resultat av at alle erfaringer vi har med oss, deriblant derollenevi er blitt gitt ogderollenevi har tatt (Lorås, 2016) I et hvert møte vil mennesker derfor alltid inneha et multivers av roller, uavhengig av betingelsen om nøytralitet som en forsker forventesåinnta.Som systemisk praktikersitterdetteiryggmargenmin
Sceneskifte
Goffman (1978) benytter metaforer fra teaterverden for å beskrive hvordan mennesker iscenesetter egneliv IfølgeGoffman(1978)spiller aktører i møte med andre, ulike roller hvor de presenterer seg selv så troverdig og fordelaktig sommulig.Tilknyttet denaktuellerollenligger det noen normer eller forventninger om atferd som påvirker hvilken strategi aktøren tar i bruk. Han beskriver begrepene«frontstage»og«backstage». Rollen min som enhetsleder er ut ifra en slik tenkning «frontstage». Her utfører jeg rollen slik denforventesavmegsomleder,kollega,forvalter avhelse- ogomsorgstjenesteneogsomforsker.
«Backstage» er der hvor jeg er meg selv, for eksempel hjemme, hvor jeg er kone, mor, søster, datter ogvenn.Jegforholder megikketil deulike rollenesåadskilt somGoffmanbeskriver.Jegtror heller ikkedet ipraksiser mulig.Inoensituasjoner føler jegat jeger «backstage»når det er forventet at jeger «frontstage»ogomvendt.Detteresulterer i at min faglige identitet er tilstedeværende både privat og profesjonelt. Mine faglige synspunkter kan i enkelte kontekster, basert på de betingelsene som foreligger i relasjonen, fremstå som smaleognormative I en profesjonell setting kan de samme uttrykkene fremstå profesjonelle ogkunnskapsbaserte Forskerrollener nyfor meg Jegvet ikkehelt hvordanjegskal forholdemegtil den Vil det være ganske likt det å være enhetsleder,bortsett franårjegiperioder holder på med datainnsamling? Jeg er usikker. Mine lederkollegaer forholder seg annerledes til megallerede.Depåpeker at jeger myeborte.Jeg føler jeg må forsvare meg Samtidig er jeg så tydelig overfor meg selv på at det er helt unødvendig Jegskal værebortefrakontoret fordi jeg skal lære meg å forske. Min opplevelse samsvarer med Lorås etal (2022) sin artikkel: Being a therapist, becoming a researcher. De beskriver i artikkelen hvordan det ågåfraåvære praktikertilåbliforskeroftekanføretilat kolleger gir negative tilbakemeldinger på hvordan du velger åbruke tiden,dadeikke nødvendigvisser
nytten av et prosjekt som ikke umiddelbart er hjelpsomt i deres travle hverdag Jeg skal jobbe 25% som enhetsleder. Resten av tiden er jeg stipendiat Dette er i tråd med føringene for en offentligph.d-ordning.Likevel forsvarer jegstadig mitt fravær overfor minekolleger Tidligerevar jeg den som var påkontoret til alle døgnetstider,og var den demåtteforsvare sitt fravær for.Rollene erendret.
Hva som fremstår som informasjon er ulikt fra person til person avhengig av deres kontekstforståelse (Bateson, 1972) Med utgangspunkt i en slik forståelse vil det mesteav vår kunnskapværesubjektiv,ogdenkontekstenvi er endel avsetter betingelser for hvavi kangjøre oghvavi ikkekan gjøre.Deflestevalgenejegtar både på jobb og på privat arena, er basert på en innlært forståelse om at jeg skal yte omsorg, ivareta og hjelpe mine medmennesker Det er direkte konsekvenser av sosialiseringsprosesser jeg er og har vært en del av, og det påvirker alle mineroller.Jegblir leiavdet også.Hvorfor måjeg bry meg om alt og alltid ha en mening?Hvorfor ender jegfor alltidoppsomklassekontakt?Det er helt klart en del av min habitusåværeengasjert Habitus betraktes som et produkt av sosialiseringen (Bourdieu, 2006) Mye av denne sosialiseringen skjer i oppveksten, primært innenfor familien. Barndomshjemmet mitt var fosterhjem og besøkshjem Mine foreldre stilte alltidoppfor demsomhaddebehovfor bistandav noeslag Åværefostermor i tilleggtil mamma,er ogsåroller jegselvhar tatt påmegi dag.Mønstre jegbleen del avi barndommen er blitt videreført og blitt en sentral del i mitt liv. Bourdieu (2006) refererer til habitus som en kroppstilstand, en kroppslig hukommelse som er helt essensielt for forståelsen av tanke- og handlingsmønstre Han beskriver viderebegrepet somet integrert system av varige og kroppsliggjorte disposisjoner som regulerer hvordan vi oppfatter, vurderer og handler i den fysiske og sosiale verden (Aakvaag,
2013). Habitus betegner også de valgene jeg tar, med utgangspunkt i min forforståelse av situasjonen jeg befinner meg i. Samtidig inkluderer habitus hvordan kulturen som er en internalisert del avmegoghjelper megtil åforstå mine egne handlinger (Wilken, 2008) Fraet slikt perspektivgir det meningfor megåforståhvorfor jeg handler som jeg gjør i de ulike rollene jeg befinner meg i. Det gir imidlertid liten plass til å forstå hvorfor jeg finner det så krevende. Nå når tankenebarefår fritt utløp,skrivesned ogsettes ordpå,innser jegat jeger redd.Jeger reddfor å mislykkes, og for ikke å mestre det å være stipendiat. Kan det virkelig la seg gjøre å kombinereforskerrollenmedalledeandrerollene jeghar?
Habitus,en kildetil refleksjon over egen rolle Somaktør i det sosialerommet har jegutviklet en spesiell disposisjon for å handle og tenke på bestemte måter (Bourdieu, 2006) De som vet hvem jeger,har som oftest noen erfaringer med hvordan jeg opptrer i lokalsamfunnet Mange kjenner meg i en eller flere av mine ulike roller. Det ligger forventninger til hvordanjegvilforholde megtil dem jegmøter i tråd med hvilkeroller de kjenner meg i fra På samme måte har jeg forventninger til hvordan jegvil bli møtt avandre. Jeg er nøye på å skille mellom jobbrollen og privatrollen til den jeg treffer. Det kan ikke falle meginn åopptrepåsammemåtesom om vi var på privat arena, når jeg møter vedkommende på jobb.Jegtror imidlertidat flereavdem jegmøter ikke tenker påsamme måte De «glemmer»eller er ikke bevisste at jeg i rollen som enhetsleder ikke kan fatte beslutninger alene Kanskje tror også noen at de kan få fordeler fordi de kjenner meg
Idagrepresenterer jegbyråkratiet påjobbogsom forsker. Det utfordrer også min habitus. Jeg tvinges inn en smal og lovregulert måte å tenke på.Lovenehjelpermegslikat jegikke
«forsvinner»i kompleksiteten,men representerer også en rigiditet som tar fra meg enkelte
muligheter tilåværemedmenneske,ogtilåbruke skjønn ved behov Byråkratiet som også kalles organisasjon,er bygd opp hierarkisk ogstyresfra toppen (Nylehn, 2011 ) Et organisasjonskart beskriver strukturen i byråkratiet. Her tydeliggjøreshierarkiskoppbygningoghvordande ulike enhetene er organisert i forhold til hverandre, hvordan makten er fordelt og hvor myemakt jeghar.Virksomheteneer regelstyrt og saker forsøkes løst ved å henvise til lovverk. Jeg vet jegkanhavanskeligfor ålamegstyre Likevel måjegikraft avminrollesomenhetsleder lameg overstyre Samtidigmåjegstyreandregjennomat jeghar personalansvar.Oftekan det virkesom at sparing og økonomiske mål fremstår som like viktige som mellommenneskelige hensyn. Det er min oppgave som enhetsleder å holde budsjettrammene. Kommunalsjefen får månedligerapporter omhvordanjegligger an.Det er en del av enhetslederjobben jeg misliker. Jeg måles i penger på et vis. Når jeg skal inn i forskerrollen passer det kanskje ikke kommunalsjefen om de tjenestene som ytes og som hen er øverste ansvarlig for kommer ut negativt i min forskning. Min rolle vil ha på den måten kunne ha direkte påvirkning for omdømmet kommunen får. Det hadde vært lettereåetterspørredatasom bareer positiveog som setter kommunen i godt lys. Vil jeg våge å skrivefrempotensielle«negative»funn?
Bakkebyråkrat
Lipsky (2010) bruker begrepet bakkebyråkrat. Bakkebyråkratenekjennetegnesavat deer tett på tjenstetilbudene til innbyggerne og at kontakten ofte er personlig De møter brukerne ansikt-til-ansikt.Lipsky(2010) synesåmeneat de som jobber innenfor blant annet kommunal forvaltning, slik som enheten jeg leder, fungerer som bakkebyråkratienes representanter, og at rollen setter dem i en presset situasjon. Det kjenner jegmegigjen i Jegvet at noen forventer at deresønsker lyttesmer til fordidekjenner meg fraden privatearenaen.Bakkebyråkratene (meg)
skal følge førende lovverk, men er samtidig forpliktet til å hjelpe Det betyr ikke at jeg kan gi noen goder fordi jeg kjenner dem eller at noen kjenner meg Hva jeg bestemmer spiller en stor rollei innbyggerenesliv.Etter åhatatt avgjørelser kanjegseneresammedagtreffeinnbyggerendet gjelder i en annen kontekst.Foucault (1978/2001 ) beskrev makt som tilstedeværende i alle sosiale forhold.Makten viste seg påmange ulike måter i ulikesituasjoner.I samhandlingmed innbyggerne vil det være kontekstavhengig om jeg har makt eller ikke. Påbanen kan jeg tenke at jegikke har makt Matssinmammakantenkehelt annerledes om det fordi hun møter megbådepåtreningogi møter, der hun må fortelle om familiens hjelpebehov, og nå kanskje som informant i min studie i tillegg Som bakkebyråkrat i et lite lokalsamfunnhar jegendel reell makt menjegvil ikke ha den makten med meg på den private arenaen. Jeg skjønner likevel at det er umulig å unngådet.Når de forbudte tankene får tre frem, så kommer frykten for at det på noen måte kan væreen sammenhengmellom tildelingav helseog omsorgstjenester og det å være en av mine bekjente.Vil det væreet godefor innbyggereneå takkejatilåværemininformant?
Disiplineringmed loven i hånd
En tidligere politisk «motstander» av meg søkte nylig om helsetjenester. I epikrisen var det lett å forståat hanhaddebehovfor bistand.Hanstivnet til når hansådet var meghanskullesnakkemed Kanskje rettet jeg meg ekstra opp i ryggen? Kanskjesmiltejegutenat det nådde øynene.Kanskjeavbrøt jeghanfor mye?Vi var en gang kolleger i et politisk utvalg der jeg en gang kritiserte hans uttrykte mistillit til kvinner. I ettertidhar jegtenkt myepåat hanburdehamøtt andre enn meg. Med utgangspunkt i vårt bekjentskap, er det sannsynlig at han ikke fikk sagt det som var viktig for han Kanskje var jeg fortsatt politiker.Kanskjevar jegfortsatt
«motstander» Møtet med han har jeg i ettertid
sett i sammenheng med mikroaggresjon. Mikroaggresjon kan ifølge Sue (2010) handle om ulike tegn og kommentarer som bidrar til diskriminering, utestenging og sosial ulikhet Mikroaggresjon kan værenegative,fiendtligeeller nedsettendetegn eller handlinger som retter seg mot et individ basert på tilhørighet til en sosialt nedvurdert og marginalisert gruppe, som for eksempel «bruker av helse- og omsorgstjenester». Slike tegn og handlinger kan skapeet skillemellom«oss»somtar beslutninger om tildelingavtjenester ogde«andre»,brukerne, eller informantene Sue(2010) skriver at demest ødeleggende formene for mikroaggresjon kommer frapersoner somoppfatter segselvsom tolerante og velmenende. Jeg ser på meg selv som tolerant og velmenende. De det gjelder er selv ikke klar over hvilke tegn de uttrykker, og hvilken effekt det kan hapådem de samhandler med Kan det gjelde meg? I politikken var vi kollegaer,i møtet var rollenehelt endret.Haddevi blitt fiender?Jeger opptatt avåunderstrekehvor viktig det er for meg å lytte til brukere og pårørende sitt behov Kan dette være et uttrykk for det Sue (2010) beskrev som manglende bevissthet omegnebidrag?
Kanskje er det heller mikrofornærmelser og mikrounderkjenninger jeg er best på (Sudman, 2015)?
Rollesjongleringen forstyrrer hverdagen min Den gjør megusikker påhvemjeg«er»ognår deulike delene av meg kan tre frem De ulike delene er hver for segkomplekse,ogendamer komplekse sammen. Slik det kjennes nå så dras jeg inn i forskerrollen med et indre kaos. Ved å forske i egenkommunevil minekontekstuellebetingelser rundt forskerrollenhadirekteinnvirkningpåbåde min studie ogstudiensinformanter.Påvirkningen vil væreen helt annen enn om jeghadde forsket blant informanter som var ukjentefor meg.Dette essayet har tydeliggjort sjongleringen Det har vært nyttig for meg å få skriftliggjort tankene og
endelig kunne gi plass til å tenke dem helt ut. Rolleavstand er særdeles vanskelig. Slik jeg ser det,er det ikkeavstand mellom derollenejegtar og «meg» som selvstendig individ Jeg har en følelseavåbefinnemeg«frontstage»når jegskal kunnevære«backstage».Jegfinner knapt plasstil «backstage»noe sted Når jegselv er forvirret,så serjegformegat minefremtidige
informanterer minst likeforvirret Kandet væreat jeg overtenker for mye, og at det er forventningenemineom deresforvirringsom har smittet over på meg? Vil det være slik at informantene lurer på hvilken» hatt» jeg har på megnår detreffer meg?Jegsosialiseresinn i en forskerrollehvor all min historieer medmeg.Min historieogegneerfaringer kan jegikkeleggeifra meg. Mitt «jeg»er i stadig utvikling, men det har tidligereikkeinkludert min rollesom forsker Min habitus er fortsatt under utvikling. Det er nå jeg sosialiseresinni et forskningsmiljø Kanskjevil jeg etter hvert til og med trives så godt i den nye rollenat mitt «liv»sombakkebyråkrat tarslutt
Kampen er over.Laget vårt vant.Matsogmitt sitt lag
NFFTwebinarharblitt et populært tilbudforvåremedlemmer.Den digitaleplatformgirmulighet formangerundt omilandet tilådeltaog fåfagliginspirasjon.
Åpresenterefor kolleger er engodfagligmulighet til ådeledet dubrenner for Desomhører på får bådeinformasjon oginspirasjon.Det gisikkenoen økonomisk kompensasjon,men du får en unik mulighet til ånåut ogbli sett,hørt oglagt merketil.Det finnesmangeder utesom vil ha gledeavdet dueropptatt av!
Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvisentime,ogetterpåinviteresmedlemmenetil diskusjonogrefleksjon Dukanogsåvelge enannenformomduønsker det.
Detteer det vi trenger åvitefor åvurdereditt forslag:
- Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarendeundertittel)
- Hvahandlerwebinaret om?:Sammendragpåmax150ord
- Hvemskalpresentere?:navn,tittel,arbeidsplassogkontaktinformasjon.
Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle Det trengs bare en kontaktperson.Minst en av desom presenterer måværemedlem i NFFT.Leggved bilder av de somskalholdewebinaret
InformasjonensendestilMirjamØstevold:moestevold@gmail com
Dukanogsågjernetakontakt med Mirjam omduønsker ådiskutereomdet dubrenner for oger opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.
Spørsmålet ble stilt akkurat påden måten av den 22 år gammel kvinnen som kom inn på sexolog-kontoret mitt. Hun fortalte at hun våknet opp en morgen når hun var 16 år,uten følelsei bena sine.Hun var helt uten forvarsel blitt lam oghun blei hu oghast fraktet i ambulansetil sykehuset.Detteblestartenpåenuendelig rekke med undersøkelser som strakte seg over flere år. I denne perioden møtte hun mange representanter fra helsevesenet; fastlege, hjelpepleiere, sykepleiere, nevrologer, anestesileger, radiografer, ambulansearbeidere, fysioterapeuter og ergoterapeuter.
Jegkjenteat jegtrengtenoensekunder åsumme meg på. Jeg måtte fordøye det faktum at denne ungekvinneni stolenforanmeg,haddeopplevdat ingen i hennes lange utrednings- og behandlingsforløp hadde snakket med henne om sex. Hun var 22 år og visste ikke hvordan hun kunnehasex!! Det vil jegsom sykepleier,jordmor, sexolog, familieterapeut, lektor og MOR betegne somenmeget uheldigpraksis
Somsykepleier ogjordmor medvidereutdannelsei sexologi, føler jeg at jeg i aller høyeste grad kan defineressom en representant for helsevesenet. I sykepleierutdanningen min på begynnelsen av
1990-tallet,kanjeghuskeat det var stort fokuspå hele mennesket. Vi ble nærmest matet med begreper som fysisk, psykisk, sosialt og åndelig perspektiv.Seksualitet kan jegikkehuskehverken var et eget begrep eller en betegnelse under de nevnte perspektiver. Jeg fikk litt teori om prevensjon i bolken som omhandlet svangerskap ogfødsel.
I jordmorutdanningen noen år senere hadde jeg heller ingen forelesninger om seksualitet, men lærte mye anatomi og fysiologi om selve befruktningen og fosterutviklingen. Det er ikke uvanligat obligatoriskundervisningogpensumom
«Ingen,absolutt ingenhar snakket medmegomsex», fortaltehun.
seksualitet og seksuell helse i årevis har vært fraværende i profesjonsstudiene ved universiteter oghøyskoler(Aars,2021).
Såkan manundresegover hvordan det var mulig at så mange forskjellige representanter for helsevesenet,over såmangeår,unngikk åsnakke med denne unge kvinnen om hvordan hennes helsetilstandkunnepåvirkehennesseksualitet?De flesteungdommer på16 år er enten i startgropen, eller til og med godt i gang med å utforske både egensexogsexmedandre.
Seksualitet og seksuell helse er begreper som brukes litt om hverandre.
VerdensHelseorganisasjon(WHO)definererseksualitet slik:
Seksualitet er en sentral del av det å være menneske gjennom hele livet,og omfatter kjønn,kjønnsidentiteter og roller, seksuell orientering, erotikk, nytelse, intimitet og reproduksjon. Seksualitet oppleves og uttrykkes i tanker, fantasier, ønsker, oppfatninger, holdninger, verdier, atferd, praksis, roller og relasjoner. Selv om seksualitet kan inkludere alle disse dimensjonene, er det ikke alle som nødvendigvisoppleveseller utrykkes.Seksualitetenpåvirkes av et samspill av biologiske, psykologiske, sosiale, økonomiske, politiske, kulturelle, juridiske, historiske, religiøseogåndeligefaktorer(WHO,egenoversettelse).
Denne definisjonen av seksualitet viser at seksualitet påeneller annenmåteer enviktigdel av alle menneskers liv og at alle deler i livet vil kunnepåvirkemenneskersseksualitet.
Seksualitet er heller ikke det samme som sex, men sexkan væreen del avseksualiteten ogden seksuelle helsen Som sexolog møter jeg mange mennesker som synes at det å snakke om seksualitet erutfordrende
Hvisseksualitetenogseksuellhelsevirkeliger en såstor delavlivet,hvorfor er det dasåmange somopplever det vanskeligåsnakkeom?
For å bedre forstå mange av de utfordringene seksualitet kan representere for oss mennesker, kan det være en nyttig kaste et blikk på det historiske bakteppet. Bibelen blir ofte omtalt som den boken som har betydd mest for forvaltningen av menneskelig seksualitet. Kristendommen var opptatt av at mennesker skulle produsere barn, og det var strenge regler for hva som var lov og hva som ikke var lov. Barn skulle fødes inn i ekteskap og ekteskap skulle væremellom kvinneogmann. Nytelsen ved sex fikk litefokus.
Ved Gaustad Asyl på 1870-tallet, ble onani omtalt som den vanligste årsaken til sinnssykdom Homofili var ikke lov og frem til 1972var det kriminelt åhasexmedpersoner av sammekjønniNorge Homofilibleogsådefinert som en psykiatrisk lidelse i diagnosesystemet ICD Verdens Helseorganisasjon fjernet homofili- diagnosen i 1990 (Almås& Benestad, 2010 s 17-29) Transseksualitet,som innebærer inkongruens mellom kjønnet tildelt ved fødsel og opplevd kjønn, var definert som en psykisk lidelse i ICDog ble fjernet så sent som i 2019 (Storenorskeleksikon,2022)
Jeglurerpåhvorfor homofiliogtransseksualitet i sintidbleklassifisert under psykiatrisklidelsei diagnosesystemet Professor Tor-Johan Ekeland (2014) er en av flere som har kritisert det amerikanske diagnosesystemet, DSM, slik det fremstår i dag. Han stiller spørsmål om hvilkenkunnskapvi får fradiagnoser ogomdet er sammenheng mellom det diagnosene i diagnosesystemet gir segut for åvære og den funksjonendeharisamfunnet?
Han peker blant annet på at psykiatrien de senereårenehar vært veldigopptatt avåutvikle nye diagnostiske kategorier og dermed bidratt til å undergrave det faktum at spørsmål om
psykisk uhelse også må innbefatte det kulturelle, samfunnsmessige, juridiske og økonomiskeaspektet Hanretter ogsåsøkelyset mot spørsmålet om diagnosesystemet er med pååsykeliggjøredet normale,i det hansnakker om utfordringen med psykiatriens økende biologisering Han hevder at det ikke er vitenskapeligfremskritt eller mer kunnskapom psykisk sykdom som gir den økte forekomsten og utviklingen av psykiatriske diagnoser. Det kommer som et resultat av de samfunnsmessige- og ikke-medisinske påvirkningene diagnosesystemet har (Ekeland, 2014)
Det kristneidealet har oppgjennomårenevært heteroseksualitet (seksualitet mellom mann og kvinne) og fortsatt står heteronormen sterkt i mange religiøse miljøer, men også i deler av samfunnet ellers. Hvordan har det vært for de menneskene som ikke passet inn i heteronormen?Hvordan var det åikkefålovtil å elske den man ville? Hvordan var det å oppleve at det å elske et annet menneske av samme kjønn, ble sett på som kriminelt? Hvordan var det for de som måtte sone fengselsstraff fordi, de likevel valgte å elske et menneskeavsammekjønn?
Utover på1900-tallet ble det forsket en del på seksualitet I 1948 og i 1953 presenterte Alfred Kinseyresultatenefrastudieneavamerikanske kvinner ogmennsinseksualitet ogpå1960- og 70-tallet forsket Masters og Johnson på seksuelle dysfunksjoner og hvordan disse kunne behandles I Norge var det to foregangskvinner det er verdt ånevne i denne sammenheng;
Katti Anker Møller (1868-1945) og Kim Friele (1935- 2021 ) Katti Anker Møller jobbet helesitt voksne liv med seksualopplysning, prevensjonsrettigheter ogrettentil selvbestemt abort (Almås&Benestad,2010s.17-29).
Forfatteren og aktivisten Kim Friele jobbet i mange år for homofiles rettigheter og ble for dette viktige arbeidet slått til ridder av 1.klasse av St Olavs Orden i 2000 Hun levde selv i et homofilt ekteskap og i 2008 ble hun
æresmedlem i Arbeiderpartiet (Jessen,2023).I 1982 ble Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) stiftet. Sammen med navn som blant andre Thore Langfeldt og Haakon Aars, har ekteparet Esben Ester Pirelli Benestad og Elsa Almås vært viktige bidragsytere for seksualitet somfaggenerelt ogtransproblematikkspesielt
De har siden 2002 og frem til 2021undervist vedvidereutdanningenisexologiiGrimstad,ved det somidagheter Universitetet iAgder (Almås &Benestad,2010s 17-29)
Hvis vi ser på de historiske linjene som her er beskrevet, er det tydelig at seksualitet har vokst frem og etter hvert blitt anerkjent som en viktig del av menneskersliv. Jeg tror ikke
det haddesett slik ut hvisdet ikkehaddevært for bådedisse
personeneogandre,somhar ofret segogjobbet for seksuelle
rettigheter, seksuell kunnskapsformidling, forsket på seksualitet ogpåandremåter har satt fokuspåseksualitet og seksuellhelse.
Likevel er det nødvendigåsettesøkelyset påat fortsatt såmøter oftemennesker medseksuelle problemer fagfolk i helsevesenet, som ikke har kompetanse på seksualitet generelt eller å snakkeom seksualitet spesielt Dettekan det få store negative konsekvenser i form av energilekkasje og redusert livskvalitet for disse menneskene (Almås, 2015). De gangene personer får lidelser som direkte eller indirekte vil påvirke seksualliv og seksuell utfoldelse, vil sexologisk kunnskap og årvåkenhet hos personalet kunne være med på å redusere skadevirkningene (Almås & Benestad, 2010, s. 93).
For den unge kvinnen på mitt kontor, var det akkurat det som ikke skjedde: Hun møtte et helsevesensomikkehaddesexologiskkunnskap ellervar våknenokogsomikkepånoetidspunkt i løpet av de siste seks årene, tok ansvar for å snakke med henne om seksualitet og hvilken effekt hennes lammelser ville ha på den. Jeg
undres fortsatt på hvordan det kunne skje?Var det slik at behandlernehennesregnet medeller til ogmedhåpet at noenandreskullegjøredet? Eller kan det være at ingen av dem tenkte at seksualitet var et viktig nok tema for henne å tenkepåogfåsnakkeom?
Beggealternativgasammeresultat forhenne
Når mennesker opplever at seksuelle utfordringer ikkeblir forstått ogmøtt påenåpen og faglig kompetent måte vil det kunne få alvorligekonsekvenser for demdet gjelder.Det å løftedennetematikkenopppået politisknivå,vil føre til større grad av politisk bevissthet. Det er viktigoghelt nødvendigat sentralemyndigheter tar et større ansvar i forhold til hvordan seksualitet skal forvaltes, slik at både den teoretiske og den praktiske kompetansen økes forhelsepersonellsomjobbermedmennesker.
Mer kunnskapomseksualitet generelt,åsprepositiveholdninger til seksualitet ogøkt bevissthet i forhold til åivaretaseksuellerettigheter,vil sannsynligvisgi bådepersonligognasjonal gevinst.Det vil økefokuset påpositivseksuell atferd, man vil se færre negative konsekvenser av seksuell atferd og det vil gi hele befolkningenenbetydeligbedringiseksuell helse(Almås,2015).
Mange av de som jobber innen helsevesenet synes det er utfordrende å snakke om seksualitet ogseksuellhelse.
Det er også stor sannsynlighet for at hvis den
ansattei helsevesenet opplever det som flaut å snakke om seksualitet, vil det oppleves enda mer ubehagelig for pasienten å ta opp temaet (Engebretsen&Iversen,2021 )
I2016laregjeringenfremenstrategiplanfor seksuellhelsede kalte«Snakk om det!Strategi for seksuell helse(2017-2019)» (Helse- ogomsorgsdepartementet,2016).Utgangspunktet for denne planen var å lage en felles strategi som skulle favne både befolkningen, helsepersonell, mennesker i bruker- og interesseorganisasjoner og i politikk ogforvaltning.Målet var at seksualitet skal anseesåværeenhelsefremmenderessurs i allefaser avlivet ogat enhelhetliginnsatsskullestyrkeden seksuellehelsentilhelebefolkningen.
Strategiplanen er på 64 sider og tar for seg seksualitet relatert til for eksempel autonomi, kropp oggrenser,digital helseinformasjon,som ressurs gjennom hele livet, uønskede svangerskap og abort og seksuelt overførbare sykdommer. Den sier også noe om seksuell helse ved sykdom og funksjonshemming, etter overgrep og andre krenkelser og kunnskapsgrunnlag og helsedata om seksuell helse.Jegliker at planen ser påseksualitet i et såkalt livsløpsperspektiv, fra menneskets unnfangelse til død (Helse- og omsorgsdepartementet,2016).
Jeg ser helt klart at denne strategiplanen inneholder mange viktige element som kan være med på å gi positiv effekt på befolkningens seksuelle helse. Etter hvert kapittelbeskrivestiltak
Der brukesformuleringer som«Sikretilrettelagt informasjon om seksuell helse, herunder
prevensjon, hiv og andre seksuelle overførbare sykdommer til asylsøkere og nyankomne innvandrere (s 21), «Øke bevissthet rundt seksuell helse som ressurs gjennom hele livsløpet i alle nivåer av tjenestene (s 31 ) og «Sikreat relevant helsepersonell får tilstrekkelig kunnskap om seksuell helse via grunnutdanningen»(s.50).
Jeg skulle ønske at planen også hadde beskrevet tydelig hvordan og ikke minst hvem som skal sikre tilrettelagt informasjon og økt bevissthet rundt seksuell helse Rett og slett hvemsomhar ansvar for ågi helsepersonell får tilstrekkelig kunnskap Hvor og når skal de øve på å snakke om seksuelle utfordringer? Hvem legger til rettefor at helsepersonell får øve,slik at devilfåstørretrygghet ogfølelseavmestring knyttet til det åsnakkeom seksualitet?(Helseogomsorgsdepartementet,2016).
Et annet sentralt element vil være økonomi. Hvem skal bevilge penger slik at for helsepersonell skal fåtilegnesegkunnskapom og ikke minst øve pååsnakke om seksualitet? Det kanseut somomdet er opptil hver enkelt kommuneoghelseforetakåleggetil rettefor at de tiltakene som beskrives i strategiplanen settesi verk.Hvisdet er slik,hvordan blir viljen og evnen til gjennomføring av tiltakene?Hvem tar takidet?Vil regjeringenbevilgepenger eller skal hver kommune og hvert helseforetak selv
stå for utgiftene? Vil et allerede stramt kommunebudsjett prioritere penger til kompetanseheving knyttet til seksuell helse både for helsepersonell og for resten av befolkningen? Og hvis det finnes en mulighet for kommunene å ikke prioritere tiltakene i strategiplanen, kan man da risikere at hverken helsepersonell eller grupper av befolkningen ellers,får sårt tiltrengt kunnskapomogøvelsei å snakke om seksualitet og tilrettelegging knyttet tilseksuellhelse?
Jegspurtedenungekvinnenpå22år omhvahunhaddehatt om seksualitet på skolen. Hun svarte: «Jeg husker ikke så mye av det, men jeg husker at jeg tenkte at dette er veldig flaut for læreren. Han satte på en film og gikk ut». Som utdannet lektor er jegogsåopptatt avhvasomskjer i forhold tilseksualitet iklasserommet.
Strategiplanen sier noe om seksualitetsundervisningen i ungdomsskolen:
«For at seksualitetsundervisningen skal ha helsefremmendeogforebyggendeeffekt,er det avgjørende at barn og unge får nødvendig kunnskap før de havner i situasjoner der kunnskapen skal tas i bruk» (Helse- og omsorgsdepartementet,2016).Det er ikkemulig åværeuenigi et slikt utsagt,det kantil ogmed væreet ganskefornuftigognødvendigtiltak De unge må få denne kunnskapen før de kan ta gode valg Kommer kunnskapen for sent, er risikoenstorforat detar dårligevalg.
Hvordan løser man en slik problemstilling?
Utdanningsdirektoratet valgte gjennom kompetanseløftet i 2020,åleggeseksualitet og kjønn inn under det nye tverrfaglige temaet
«Folkehelse og livsmestring» i læreplanen, overordnet del.Målet var ågi elevenekunnskap somvar medpååfremmegodfysiskogpsykisk helse og samtidig gi dem nok kompetanse til nettoppåtagodevalg Iet samfunnsperspektiv vil det at deungeer i standtil åtagodevalg,ha stor betydning for folkehelsen. Livsmestring handler om at elevene skal å få mulighet til både å forstå og å være med på å påvirke de faktorene som vil kunne ha betydning for å mestre livet sitt (Utdanningsdirektoratet, 2020, s 1,13)
I praksis vil dette bety at seksualitet skal implementeresi allefagpåungdomsskolen Nå er det ikke lenger bare naturfaglærerne som skal ta seg av seksualitetsundervisningen, nå skal læreren i kroppsøving,norsk,samfunnsfag,
KRLE, mat og helse og matte også snakke om seksualitet.Det at lærernehar kompetanseom seksualitet og øvelse i åsnakke om temaet, er en forutsetning for å kunne formidle god kunnskaptil elevenepåentryggmåte(Vildalen, 2014, s. 221). Det at lærerne har høy kompetanse, er selvsagt viktig i alle fag, men kanskjeekstraviktignår det gjelder seksualitet. Jeg tror veldig mange elever opp gjennom tidene har blitt pinlig berørt over en ukomfortabel lærers tapre forsøk på å træ et kondom påen banan Jeghusker i alle fall det som en usedvanlig rødmende opplevelse både forlærerogmeg
Hvem skal så sørge for at lærerne på ungdomsskolen får økt kompetanse om seksualitet og blir trygge nok til å snakke med
elevene om det? Skal det være opp til hver enkelt skole? Hva med tid og penger til kompetansehevingforlærerne?
Såkan man lure påom man ser konturene av samme type problemstilling som hos helsepersonell, der man kan risikere at det blir veldig tilfeldig hvem som får denne kompetansen og hvem som ikke får den? Til syvende og sist er det alltid pasientene og elevene som enten får nyte godt av kompetanseheving eller får lide under mangel pådenne
PLISSIT-modellen ble utviklet av den amerikanske psykologenJack Annoni 1976.Modellenblevidereutviklet en del år senere, slik at den ble seende ut som en pyramide i stedet for som en trakt (Almås & Benestad, 2010, s.68).
PLISSIT-modellenkanbrukesforåforholdesegtilseksualitet, snakkeomseksualitet ogibehandlingavseksuelleproblemer iterapi(Annon,1976).Modellenkanværeet nyttigverktøyfor åforbedrepraksisknyttet til det ååpneopp for ogåsnakke omseksualitet medmennesker bådeiskolesammenhengogi helsevesenet.
Det nederste trinnet i modellen er Permission (P) eller tillatelse. Tillatelse handler om pasientenslov til både åvære seksuell, til åha spørsmålomseksualitet ogtilåtaoppseksuelle problemer Det at for eksempel helsepersonell spør en pasient om seksuell helse,vil gi denne pasienten tillatelse til å snakke om sin seksualitet og de utfordringene som eventuelt er aktuelle. Tillatelse er et tydelig signal til pasienten om at i dette rommet er det lov å snakke om seksualitet når pasienten føler seg klarfordet
Minerfaringer at noenpasienter vil benytteseg avmuligheten,mensandrevil måttebrukemer tidpååblitryggnoktil åsnakkeomseksualitet. Det viktigsteerat allepasienterharmuligheten.
Modellenkanogsåbrukesinni skoleverket Det at lærere gir elevene tillatelse til å snakke om seksualitet i klasserommet, vil kunne gi dem mulighet til å få kunnskap om seksualitet og stillespørsmål pådet delurer på Devil ogsåha bedre mulighet til å ta gode valg i forhold til egenseksuell helse,som jegmener vil væreen fordelbådepåpersonligogpånasjonalt plan. Nestetrinnet i modellen er LimitedInformation (LI) eller det vi kankallebegrenset informasjon
I helsevesenet kan det gå ut på å gi klienten opplysninger om vanlige eller uvanlige forhold knyttet til et godt eller et utfordrendeseksualliv. Begrenset informasjon vil omhandleseksualitet generelt, men kan i noen tilfeller også være spisset innmot for eksempel bådeforekomsten av sexologiske utfordringer knyttet til ulike
diagnoser og aktuelle seksualtekniske hjelpemidler. Begrenset informasjon kan det også være når helsepersonell gir generell informasjon om hvordan en diagnose og/eller medikamenter vil kunnepåvirkeseksuell helse Innenpedagogikken,vil seksualundervisningi 9. klasse kunne kvalifisere under dette trinnet i PLISSIT-modellen.
SpecificSuggestions(SS)eller spesifikkeforslag kommer på neste trinnet i modellen Her kan helsepersonell gi pasienten konkrete forslag somkanhjelpemot denseksuelleutfordringen Eksempler kan være når jordmor eller helsesykepleier skriver ut prevensjon til pasienter eller elever,åanbefalepasienter åta kontakt med fastlege eller gynekolog for å få sjekke anatomiske forhold eller ta
hormonprøver og forslag til pasienter om samleiestillinger som gir minst mulig grad av smerte
Øverste trinnet i modellen er Intensiv Therapy (IT)eller intensivterapi.Her krevesmer intensiv behandlingavdet seksuelleproblemet Det kan for eksempel være seksualterapi, familieterapi og/eller parterapeutiske intervensjoner, familierådgivning, psykoterapi eller utredninger for pasienter som ønsker kjønnsbekreftende behandling. Fagpersonene som har ansvar for intensiv terapi, har spesialkunnskap og mye erfaring med kompliserte seksuelle problemstillinger
PLISSIT-modellen blealtsålansert for 47år siden.Det var 17
år før det amerikanske hip hop- bandet Salt-N-Pepa ga ut låten «Let`s talk about sex» som en kommentar til Aids-epidemiens budskap om sikker sex. Det var også 19 år før jegvar midtveisi sykepleierutdanningen min og22år før
jegvar ferdigutdannet jordmor.Jeghørtedessverrealdri om PLISSIT-modellen, før jeg i 2015 startet på
sexologutdannelsen.
Jeg lurer på hvordan jeg som sykepleier, og senere jordmor, hadde forholdt meg til pasientenes seksuelle helse hvis jeg den gang haddelært omdennemodellen Haddejegvåget åstillespørsmål om seksualitet?Haddejegvært likeopptatt avdet seksuelleperspektivet da,som jeg var av det fysiske, psykiske, sosiale og åndeligeperspektivet?
En tankesom stadigdukker opp ogplager meg, er hvor mye informasjon om pasienten jeg og minehelsevesen-kollegaer i alledisseårenehar gått glipp av, fordi jeg og vi aldri snakket om seksualitet, stilte spørsmål om den seksuelle helsen eller hadde det i fokus. Det å utøve god sykepleier for hele pasienten skulle, sett i retrospektiv, også innbefattet det seksuelle perspektivet Hvis dette hadde vært tilfelle, kan man bare spekulere på om jeg da mange år senere ville fått besøk påkontoret av den unge kvinnen på 22 år. Som ikke visste hvordan hun kunnehasex.
Jeg skulle virkelig ønske at jeg som nyutdannet sykepleier haddemøtt hennedahun var innlagt pånevrologisk avdeling.Jegkunnespurt henne under morgenstellet på enerommet hun lå på, om noen hadde snakket med henne om seksualitet Hun hadde kanskje svart «ja» fordi det var minst ubehagelig, men det hadde også vært enmulighet for at hunhaddevåget åsvare «nei,det er det ingen som har snakket om».Jeg villesatt megnedpåen stol ogspurt henneom hunhaddetidoglyst til åsnakkeomseksualitet. Hunvilleforhåpentligvissvart:
«Ja, veldig gjerne» Så ville jeg spurt henne om hunhaddelyst åstillespørsmåleller omhunville at jegskullefortellelitt omseksualitet ogforklare hvordan seksualiteten kunne bli påvirket av helsetilstandenhennes Jegvilletatt meggodtid og svart så godt jeg kunne på de spørsmålene hunhadde.Jegvissteat jegvar påførstetrinnet i PLISSIT-modellen og det føltes trygt for meg å fortsette.
Mensjegsnakket omseksualitet meddenunge jenten på 16 år som brått var blitt lam i beina sine,villejegi mitt stillesinn sendt en stor takk til foreleserne på sykepleierutdanningen De hadde hatt seksualitet som fag i fokus og gitt megogminemedstudenter grundiginnføringi hvordan PLISSIT-modellen kunne være et redskap vi som sykepleiere kunne bruke når vi skulle snakke om seksualitet med pasientene våre.Iutdanningenhaddevi ogsåhatt mulighet til åfåkunnskapom seksualitet,løsecasemed seksuelle problemstillinger og øvd pååsnakke med pasienter om seksualitet De hadde vært med på å styrke alle sidene i det Skau (2002) kaller kompetansetrekanten
Kompetansetrekanten illustrerer samlet profesjonell kompetanse, der hver side i trekanten inneholder henholdsvis teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse (Skau, 2002, s. 65). Jeg hadde fått hevet min kompetanse knyttet til kunnskap om seksualitet, kompetanse i å
snakkeomseksualitet ogønskeomogtrygghet til å snakke om seksualitet i møte med pasienten.
Dettevar drømmescenarioet
Hvis det hadde vært realiteten den gangen for så mange år siden, hadde jeg med stor sannsynlighet aldri fått møtedennekvinnen på 22år somsatt påsexolog-kontoret mitt nå.Hun som var fortvilet over alle ubesvarte spørsmål omegenseksualitet ogsomgamegtillatelseog ønsket at jegskullefortelledennehistorien,slik at andrepasienter skullefåslippeåopplevedet samme som henne i møte med det norske helsevesenet
For da hadde hun visst hvordan hun kunne ha sex
The quote from Edvard Munch'spoem Nothing is Small, Nothing Is Big - in us are worlds, reflects how we constantly move between ourselvesandoursurroundings.
At theNordicCongressin Family Therapy 2024, we invite you to experience keynotes and
Wewant the13thNordicCongresstobeaforum where everyone interested in family therapy, systemic practice and relational work can exchange ideas, thoughts, theories and experiences Thehopeof our Congressistohelp ensurethat wecontinuetoincompassandfoster diversityandcomplexity inourfield
Theoral paper presentationmaybeauthoredby an individual or a group. The oral presentations will begroupedinparallel sessionsbasedonthe sub-themes. The abstract submitted should be 250 words or less More information about the abstract isprovidedbelow.
contributions that draws from Munch's quote and explores how the larger philosophical and multiverse perspectives can travel with us in meetingboththeconcreteandthesmall details of ourworkandeverydaylife
We invite you to contribute with presentations inspired bythethemeof thecongress; diversity, and we encourage you to find expressions that best suit your contribution. It is up to you what format these can be: from clinical practice, research presentations,dissemination of art and culture,dialogues,posters,installationsor verbal reflections. The length of the presentations (except posters)is45minutes
The poster presentation may be created by an individual or agroup and will be displayed on a portable wall At times, the author(s) of the poster will accompany it to answer questions that people have To apply for a poster presentation, the author(s) must submit an abstract of a maximum of 250 words More informationabout theabstract isprovidedbelow.
"Nothingissmall,nothingisbig- Inusareworlds.Thesmall divides intothebig.Thebiginthesmall?adropof blood,aworldwithsolar centresandglobes.Hadadrop.Asmallpart of abody.?
A self-organized seminar of one or more presentations relevant to family therapy practice or research. Workshopsand dialogues are intended to be thoroughly interactive, with considerable participation and discussion from those attending Workshops may have an
explicit agenda of training participants on a given topicor generatingan interest group or a network for futurecollaboration.If applyingfor a workshop, please submit an abstract of 250 words or less, including a description of the content and how it will be delivered (pedagogicalmethods,etc.).
The presentation has a free and creative form. To apply for a presentation, the author(s) must submit anabstract of 250wordsdescribingthepresentation
The following guidelines for all kinds of presentations are advisory. If there are good reasons to amendthem,pleasefeelfreetodoso Presentersmust attendthecongress
If your abstract is for a presentation based on one or more empirical research projects, it could includethefollowing:
- Background and purpose: description of the problem, study objectives, research question(s)and/orhypotheses;
- Methods: study design, including a description of participants and selection strategies, data collection procedures, measures,andapproachestoanalysis;
- Findings: specific results in summary form;
- Conclusions and implications: description of the study?s main outcome(s) and
impact on practice, policy or further research.
- If yourabstract isfor apresentationbased onpractice,it couldincludethefollowing:
- Background and purpose of the presentation;
- A summary of the main points of the presentation;
- Implications of your presentation for practice
Eneller annengangi fjor var jegpåOttafor å opprettholde en viss troverdighet i rollen som sønn ogonkel,ogdessuten gjøremeg fortjent tittelen doktorgradsstudent. Jeg satt på ei hytte i Rondane og skrev på doktorgraden min, og ett eller annet sted i kapittelet mitt om «Ethical Witnessing»fant jegut at jegmåtteringeavtroppendeleder av familievernkontoret på Otta. Sammen med Stig Winsnes, som var leder for familievernkontoret i Trondheim, har Geir Vikvært enavdevirkeligtydeligelederneavfamilievernkontoriNorgeopp igjennomtiden.Geir var medfraoppstartenavkontoret i 1987,tror jegdet måtte være, og han har vært i en slags symbiotisk relasjon med familievernkontoret i alle årene frem til pensjonering i fjor sommer. Symbiotiskrelasjon,tenker du?Ja,prøvåtenkepåhvaThonHotelshadde vært utenOlavThon.Der ser du,det går ikke.Det gikkikkemangedagene fra jeg ringte til Geir før jeg dro ned til familievernkontoret og intervjuet han, midt oppi et utall pappesker, breddfulle med familievernkontorminner.
Mitt første minne om familievernkontoret var da jeggikkpåOttabarneskule Jegvar sørpeforelska i Mari, dattera til Per som bidrar til artikkelen, og fulgte henne slukøret til farens kontor noen steinkast bortenfor skolen da skoleklokka ringte ut. Den gangen visste jeg ikke hva et familievernkontor var, og heller ikke hva en familieterapeut verken var eller jobbet med. Det jeg derimot helt tydelig husker, var det runde vinduet iytterdørahvorMarigikkinn.
Dettebleformegsymbolet påfamilievernkontoret på Otta, og jeg er sikker på at mange spente og nervøse personer husker det samme vinduet fra dadestodpåtrappaoglurtepåhvasomkomtil å skjedennestetimen.Ogselvomsamtalenekunne være både vonde og vanskelige, så tror jeg det samme vinduet sett frainnsiden kan minne dem om en varme og omsorg fra de ansatte. På kontoret der jobbet både Geir, Per, Kari og Mette Påbygdakjenner deflestedefleste,ogsåjeg.Geir
var faren til Gøril,som gikk i klassami i 9 år,Per var faren til Mari, som gikk i klassa mi i 12 år og han var kollegaen min da jeg jobbet på DPSpå Ottaog Kari var speiderleder for både Mari, Gøril ogmeg Slikjegkjenner Geir,Per ogKari,såer jeg overbevist omat det var myelatter,glede,varme, entusiasmeogengasjement påkontoret
Lydopptaket med Geir ble liggende, og jo lenger det gikk fra jeg intervjuet han, desto dårligere samvittighet fikk jeg. Da den dårlige samvittigheten ble til slutt større enn evnen til prokrastinering, tok jeg kontakt med Gøril, datteren til Geir og min tidligere medelev, for å
høre om hun kunne tenke seg å snakke med brødrenesineogskriveomfarensin.Litt sånn«5 pågata-aktig» Jeg tenkte egentlig at det kunne være en artig overraskelse for Geir, da han omsider skulle få lese artikkelen, at noen personer kunneskriveomhansomenavslutning på intervjuet Da jeg fikk e-posten fra Gøril og brødrene, skjønte jeg at prokrastineringen hadde forsøkt åfortellemegat Geirskullespilleset puss Slik jegkjenner Geir,har hanalltidvært opphavet til kreativeideer oggjernehatt enmeningeller to omgjennomføringavideene.Hanhar derfor hele tiden trodd at intervjuet av han skulle skrives i artikkelform.Sorry,Geir.Herblirdubevitnet:
Geir Vik?vårentusiastiskeoghjertevarme leiar av familievernkontoret på Otta, var tilsett i KirkensFamilieverni35år.Geir var med allereie frå oppstarten av familievernkontoret, og har dermed følgt utviklingai samfunnet i lang tid. Ein meir dedikert og engasjert person i familievernet skal ein leite lenge for å finne. Med stort hjerte for lokalmiljøet kontoret er ein del av,har han voreviktig for at familievernet har klart å nå ut til mange.
Familielivet har endraseg,ogdet er lettareno å kommeidialogmedsindigegudbrandsdøler enn det var dåGeir startaopp Skal einklareåhalde den faglege kvaliteten i hevd og utvikle den i samsvar medbehovatil par ogfamiliar slikat dei får dei bestetilgjengelegetenestene,krevdet at
einer nysgjerrigogønskjer åutviklesegsjølvog deitilsette.Geirharheiletidaarbeiddforåutvikle metodar ogkurssom når fram til klientane Geir har alltid vore ein pådrivar for at familievernet skal verenettopp det: ein kunnskapsrik pådrivar forkvalitet ifamilievernet tildet besteforfolk
Da KF Otta startet opp på våren 1987 var familiekontor en temmelig ukjent plante i Gudbrandsdalen. Verken Geir eller jeg hadde arbeidet med familieterapi tidligere såvi måttefinneut avdettesammen.Ved oppstarten hadde vi også ansatt en lege (Mette) i halv stilling og kontorfullmektig
Kari. De hadde heller ikke jobbet på familiekontorfør.
Deførstemånedenereistevimyerundt idistriktet for åfortelleomossselv,kontoret ogdetilbudene vikunnegi Vitraff mangeinteresserteogvelvillige mennesker på foreldremøter, bondekvinnelaget, folkehelselaget og grupper av politikere og administrasjon.Menselvomviblegodt mottatt på mangemøter,fikkvi enfølelseavat devi egentlig gjerne ville nå, de som ville ha størst nytte av tilbudet vårt,dekom ikkepåmøter ogsamlinger «Så hvor er de hen, da?» spurte vi oss selv på morgenmøter etterpå «De sitter nok hjemme og ser video» «Men damåjo mi lage ein videofilm!» sier Geir «såkan folk sitteheimeogsepåkvami kanbrukasttil»
Påmangeandrekontor haddedettebareblitt en artig tanke, en morsom replikk Men med Geirs entusiasmeogutholdenhet ogikkeminst evnetil åengasjereandre,blei detteet prosjekt som ikke bare havnet i skrivebordsskuffen, men materialisertesegmedoriginalt manuskript,lokale skuespillereogvideofirmaogstor lanseringnår alt var blitt ferdig. Ikke bare greide han å overbevise styret til å gi de nødvendige bevilgninger og motivere sine medarbeidere, (inkludert meg selv) til å være med å dra lasset, han greide også å fullføreprosjektet med ålagevideofilm ogfaktisk ogsåtjenepenger(tilkontoret)påsalget
Geir har helt sideoppstartenhatt storeambisjoner på kontorets vegne Han hadde stadig ideer om
hvordanvi kunneøkekompetansenogbli bedre I den sammenhengen er det illustrerende at han trakk inn eksterne fagfolk I flere år hadde vi et forskningspreget samarbeid med Wencke Seltzer og hennes tidligere mann, kulturantropolog Mike Seltzer. Dette resulterte i flere artikler i internasjonale tidsskrifter og presentasjoner på familieterapikongresser fleresteder i Europa.Hele teamet deltok i skriving av artikler og presentasjoner og det er min klare opplevelse at dette også virket positivt og motiverende for kontoretsøvrigearbeide
Geir var ogsåenkrumtappi utviklingenavet eget datasystem for statistikk og rapportering for familiekontoret. Det blei innledningsvis utformet for å dekke våre egne behov, men kunne etter hvert ogsåtilbystilandrekontor.
Eksempler på innovasjoner som Geir har dratt i gang og vært med på å fullføre er mange, men avslutningsvis vil jeg peke på et langvarig engasjement for å få mere plass til barnas stemme,særlignår det gjelder meklingogkonflikt mellom de voksne i en familie Her var igjen kontoret på Otta svært tidlig ute, både med å utvikle metodikk, verktøy og å argumentere for viktigheten av å sette dette tema høyere opp på dagsorden,bådepådet enkeltekontor,menogsåi samfunnet somhelhet.
MettejobbetsammenmedGeirfrafebruar1987til1994.Geirvarsjef ved kontoret,oghunhuskerhansomveldigentusiastisk.Mettevarlegeogjobbeti en50%stilling.
Geir gikk skikkeligall-in oghan engasjerte segnoevoldsomt.Det er tydeligat Geir,på trossavengasjementet sitt,ikkehar brent seg ut. Mette har tenkt mange ganger at det er et under at Geir ikke har brent seg ut,ogdet står det stor respekt av.Hvahar Geir gjort som har gjort at han ikke har brent segut,undrerMettesegover.Oghan har kjørt løpet helt ut, omtrent til han ble båret ut. Dette kjennetegner Geir i et nøtteskall. Hans sin rolle blant de fire ansattevar åhatusenideer heletiden.Ogdet haddeikkegått årealiserealle sammen, så det ble Mette sin rolle og finne ut hvilke ideer som kunne gjennomføres.Per sinrollevar åsørgefor at allehaddedet bra.Det gikk en kule varmt iblant. Geir var entusiast og det å redde folks samliv var hans mandat. De andre var kanskje mer faglig nøytrale, og tenkte at de kunne væreet stedforådrøftetingitryggeomgivelser.
Geir var alltidveldigmorsom Det var myegøyog latter på kontoret. Det kunne være krevende saker,ikkebarepar,menogsåhelegenerasjoner i familier. Det å komme til lunsjen var som å komme ned til «base camp» etter å ha klatret opp påen krevende topp.«Vi tok nok godt vare påhverandre,vil jeg si,»forteller Mette Geir har alltid engasjert seg i fagutvikling, kursing, påfyll, reiser og kongresser For Geir var kontoret nærmest et kall, og dette var virkelig det han brant for Geir var dessuten alltid i godt humør I voldsomt godt humør.Mettesier at huntror hun
aldrihar sett hansur ?selvomdekunnekrangle enheldel.
Som Per har fortalt lenger opp, skulle det lages video,ogdennehet noemed «Ved treavdem». Den den lokale revyhelten Røisheimgamla, ved Ola Hage, deltok som skuespiller. Det ble regissert tresketsjer medamatørskuespillere,og sketsjene tok for seg typiske problemer man kunne komme til familievernkontoret med Terapeutene skulle spille seg selv, og var litt motstridende til akkurat denne ideen, men Geir
klarte å overtale dem Mette husker at da hun skullespillesegselv,varhunferdigklokkatreom natta Den ene sketsjen omhandlet generasjonskonflikter på gård, og familievernkontoret ble invitert til bondekvinnelag og andre organisasjoner for å snakke om dette. Dette var svært vellykket, og
kontoret utvidet området og kontaktnettet sitt Videoeneblesolgt pålokaleutsalgssteder.Mette husker dessuten at kontoret på en familievernkongress i Oslo, lanserte videoen på enstand,ogdet bleservert flatbrødmedrømme tilforåsikrelokalforankring.
Tanker om pappaoghansjobb som leder av familierådgivningskontoret
Vi barna har vel et inntrykk av pappa som en som har vært over gjennomsnittet engasjert av jobben sin. Det hersker ingen tvil om han har hatt en jobb som han virkelig brenner for. Åse noen være så interessert i andremennesker,ogdedikert oglidenskapeligopptatt av åhjelpeandreer inspirerendeogsetter tinglitt iperspektiv.Bådedet at mannoenganger bør vendenesalitt utover ogforståat hvordanmanmøter andremennesker har en betydningogpåvirkningpåandreenn en selv,ogogsåi troen påat når man er i livetsutfordringer såfinnesdet faktisk mennesker der utesom vil det endet beste,ogat hjelpfinnes.
Vi har mangeganger undrespåhvordan et slikt brennende engasjement i jobben opprettholdes overtid.Ogetterat vireflektertelitt rundt det har vi kommet frem til myeav det skyldesKFOttas stil med stadig utvikling at både metode, fagkunnskap, kompetanse og tenkning Vi har forstått det slikat deikkehar slått segtil romed de ansattes kompetanse og stagnert i troen på sine etablerte problemløsingsverktøy, men har jobbet kontinuerlig for å utvikle dem gjennom faglig påfyll, ulike forskningsprosjekter og kursvirksomhet der ansatte har inkorporert tilbakemeldinger og behov fra samfunnet Kontoret har aktivt tatt ansvar for å påvirke politikeretil satsningpåfamilievernet ogtil faglig utvikling. De har også fått gjennomslag for satsingsprosjekt opp mot barnesamtaler og forebyggendearbeidilokalmiljøet.
Vivilgåsålangt åhevdeat KFOttafremstår som
en lærende organisasjon ? Et kontor med progresjon Personalet får stadig mere kompetanse,flereverktøyi skuffa,ogkanbruke terapeutisk takt til å vurdere ulike mennesker behovfortilnærmingtilutfordringenederes.
For meg (Gøril) i jobben som pedagogisk leder i en barnehagehar jegfått myegoderåd oghatt mange fagsamtaler med min far i henhold relasjonskompetanseogdet åsnakkemed barn ogfamilier somer konflikt,skilsmisseeller andre kriser
Vi er også imponert over hvordan kontoret har blitt et lavterskel-tilbud som har sklidd inn i miljøet iGudbrandsdalen Fraåværenoehelt nytt innenhjelpetilbudet er det blitt et akseptert sted å søke hjelp Tror både kontorets renommé på folkemunne,alleprosjekter ogkursdehar drevet med i arbeidet med å forebygge problemer, og
bruk avmediatil åsettesøkelyspåfamilien har bidratt til ennormaliseringiåerkjennebehovfor
og å søke støtte til familiære utfordringer og problemeriGudbrandsdalen.
KaribeskriverKFOttagjennomdeførste25år,ogtekstenbaserersegpånoe sombleskrevetfornoenårtilbake:
Han er en velmenende mann med stort initiativ for saker og ideer. Han setter inn uanederessurser om det er noehan tror på. Men han kan dermed kreve mye av sine medarbeidere. Hans ambisjoner var for kontoret ?at det skullebli såbrasom overhodet mulig. Han er en snill mann som kunne vise utrolig omsorg for klientene. Han fikk også etablert badmintonmiljø på Otta - hvor klubben
"Pillarguri" dro inn mange store seire. For dette fikk han et år kommunens kulturpris.
I sosiale samlinger påkontoret var det ingen som kunne le som Geir ? da kunne han virkelig sette stemning. Han var også den siste som forlot dansegulvet.
Nord-Gudbrandsdal Prostiråd begynte allerede i 1981 å arbeide med planer om et familierådgivningskontor iNord-Gudbrandsdalen, også den etablerte helse og sosialtjenesten i Nord-Gudbrandsdalen haddelengesett behovet for dette. Det ble etablert et interimsstyre som fikkoppdragåarbeidefor opprettelseavKirkens
Familierådgivningskontor på Otta Dette styret hadde sitt første møte i 1982. Interimstyret bestod avlegeHansSkuterud,Vinstra,cand jur
Ranghild Torjuul, Vinstra, sosialsjef Aage Bertntzen, Vinstra, diakon Bjørn Vilberg, Dovre, sosionomTorbjørnAndersen,Gjøvikogprost Kjell Berg, Otta, som ble avløst høsten 1985 av, prost
TrygveMagelssen,Otta
Interimstyret fikkgjort avtalermedOpplandfylke ogdesjukommuneneiNord-Gudbrandsdaleni Prostirådet, Sel, Vågå, Nord-Fron, Lesja, Lom, Skjåk, og Dovre, samt med staten som bidragsgivere Fylket bidro med 12,5% - de 7 kommunenemedtil sammen12,5%fordelt etter folketallet ogstatenstøttet med75% Tjenesten var ikke lovhjemlet. Lov om familievern fikk vi først i 1997 Det ble da bestemt at administrasjonen familievernkontorene ble lagt under Fylkeskommunene som fikk ansvar for tjenesten. Kommunene skulle heller ikke bidra
direkte med økonomisk støtte KF Otta skrev driftsavale med Oppland Fylke i okt 1997. Vi hadde et nært og godt samarbeid med fylket frem til 2003.DabestemteStortinget at Statens barne- ogfamilievernskulleovertaforvaltningen avhele
familievernet. De kirkelige familievernkontorene skulle få tilskudd og reguleringer gjennom en driftsavtale. Vi har herigjennom blitt pålagt en god del mer statlig byråkrati som tar tid og reduserertidentilterapiarbeide.
10 september 1986 ble det holdt representantskapsmøte hvor kontorets statutter ble vedtatt og styret for kontoret ble valgt. Det første styret bestod av formann Jarle Fossehagen, kasserer Aage Bertntzen, sekretær TrygveMagelssen,medlemSolveigFjøsneSaltvik, Lom,ogmedlem Åsmund Einbu,Lesja.Kontoret
fikknavnet KirkensFamilierådgivning,Ottaogdet fikk lokaler i Olav Bismos gate 10, som var en leilighet somblegjort omtilkontor Her måtteen bygge om med bredere dører og rullestolrampe ogenveisvindumellomterapirommene Kontoret ble bemannet med 4 ansatte. Geir Vik som var sosionom og kom fra diakonjobb i Harstad ble ansatt som daglig leder. Per Midtstigen, var allerede etablert i Sel Kommune Han ble kontoretspsykolog MetteBrekkefraVinstravar legei en femtedelsstillingogKari Aniksdal Lien fraOttablesekretæriførsterekkeihalvstilling
Alle ble ansatt fra 1 . februar 1987 og de første arbeidsdagene gikk med til å delta med klargjøringavlokalene?som åkjøpemøbler og gardiner mm Mensnekkerenhaddeikkefått de nyedørenesomhanvar lovet ogdet drøyde.Folk begynteåringefor åbestilletimeogGeir var så ivrigetter åfåbegynneåterapere Såfor ikkeat folkskullesittefor åpendør såtilbødjegstuami
på Dahle (redanm: et boligfelt på Otta) Så der begynte vi da med de første klientene i vinkelsofaen min Per satt i gyngestolen og var reflekterende team. Og gjesteværelset ble brukt da de skulle trekke seg tilbake for å diskutere oppgaver klientene skulle utføre til neste gang.
Jegvar påkjøkkenet ogkoktekaffeogserverte biteti.Det varteheldigvisikkesåveldiglengefor jeg fikk et forklarelsesproblem i forhold til naboene som ikke skjønte denne voldsomme gjennomgangstrafikkenhosmeg
Det første året reiste vi omring i de 7 norddalskommunene for vise oss frem. Vi inviterte til møte med helse-, sosial- og trygdekontor ogpolitiet for åinformereom våre tjenester Vi inviterte skoleklasser til å dekorere kontorene våre. Vi hadde også omtale i menighetsblad,lokalavisogradio?vimerket nok en viss skepsis blant dølene, men det kom klientersmått omsennogi1987behandlet vi100 saker.Styret gjordeet vedtak som saat vi skulle bruke minimum 10 % av arbeidstiden til forebyggende arbeid og vi ville så gjerne forebyggefor det synesåværeviktig.Vi inviterte ossselvtildeltakelsepåforeldremøter iskolerog barnehager ogmed selvskrevnerollespill ogPer hadde med fløytene eller trekkspillet så vi ble godt mottatt. Vi hadde også et samlivsverksted over4kvelderpåOtta
Alt dette var vel og bra, men vi kjente på at de menneskenesom riktigtrengteossfikk vi ikkei tale, de kom aldri på våre møter så da fikk vi prøve å nå dem på en annen måte Geir fikk ideen og med styrets velsignelse vi satte i gang med ålageen videoproduksjon som skulleleies ut påvideosjapper som den gang fantesoveralt oghvor folk leidevideofilmer over ennatt for en billig penge Han engasjerte Dramaturg Harald Schøientil åskrivemanusetter våreanvisninger og bearbeidelser og så rullet det på seg med filmteam, skuespillerstab, rekvisitter ? javi leide en bondegård i Lom i flere dager for filming av generasjonsproblemer. Vi var selv faglige konsulenter og la inne en masse symbolikk, (Filmteamet måttefint ventefleretimer for åfå filme at en stemorsblomst rettet seg opp igjen etter åhablitt tråkket brutalt ned bla) Filmen fikk tittelen «Norske samliv-ved tre av dem»og behandlet treforskjelligeproblemstillinger:
1.Generasjonsproblemerpågard
2. Umulig sønn og hans adferds betydening for foreldrenesekteskap
3. Seksualitet, forskjell på mannlig og kvinnelig seksualitet
Skuespillerne var amatører og gjorde en flott jobb og vi hadde det også veldig morsomt innimellom strevet Som trekkplaster hadde vi engasjert Røysheimsgamla som gjennomgangsfigur og sannsigerske Vi brukte hele1989ogpremierenvar 1.desember.Det gikk bra, filmen ble etterspurt og en rekke videoforhandlerekjøptedentil utleie.Ja- såbra bledet at etter entidbledet besluttet at viskulle markedsføre den for flere andre grupper som skole- helsepersonell og andre organisasjoner Da måtte vi lage studieopplegg for å skape diskusjonogettertanke.I1990 gikkviigangmed arbeidet ? tre forskjellige opplæringshefter ble forfattet og produsert og markedsføringen startet Vi hadde stand på nordisk familieterapikongress og arrangerte pressekonferansepåtoppenavhotell Plazaogvi hadde introduksjonsmøte på kantina i HedOpp-slakteriene på Rudshøgda for tillitsvalgte innen landbruksnæringa. Vi solgte til helsepersonell, og skoler også til bondeorganisasjonene.Her bledensåetterspurt at vi måtte lage en egen versjon som bare omhandlet generasjonsproblemer ? det var et tema som ikke før var berørt. Filmen ble også tekstet til svensk og solgt over grensen. Totalt solgteden i bortimot 400 eksemplar,det bleen suksess,mendet blenok en goddel mer arbeid meddetteennviiutgangspunktet haddetenkt.
I 1992 deltok terapeutene på en Europeisk familieterapikonferanseiSorrentohvor degjorde bekjentskap med John F Haynes som var en kjent mekler fra Canada. Han har utarbeidet en rekke opplæringsvideoer om meklingssituasjoner. Disse filmene fikk (Geir) kontoret lisensiert for salgi Scandinaviaoggikk i gang med oversettelse og teksting, samt utarbeidelse av lærer- og studentopplæring. Dissevideoeneblesolgt innen fagfeltet til andre
familievernkontor ogenrekkefylkesmenn.Totalt oversatte og tekstet vi 14 videoer Noe av studiemateriellet blesågar oversatt til svensk.Vi fikk også lisens på et opplegg med film og lærebok om skolemekling fra Danmark. Disse videoene var det etterspørsel etter langt utpå 2000-tallet.Kontoret fikkdatamaskinogprinteri 1990 og allerede i 1993 fikk vi nettverk med en maskin på hvert kontor. Dette utløste et behov for enprogramvarefor journalføringogstatistikk Geir fikk engasjert Kjell Dahl som programutvikler for dette og gjennom et tett samarbeid gjennom sene kvelder ble KDSTAT innført somkontoretsdagbokogjournalprogram ? programmet var tilpasset oss på alle måter medmuligheter for egenstatistikkanalyseogdet ble etter hvert å bra at vi delte det med flere kontor ogtil slutt var vi ti familievernkontor som brukte dette og KF Otta hadde support og oppgraderingsansvar. Vi hadde opplæringskurs og dataseminarer med middag på Fossheim i Lom ogkulturelleinnleggavossselv.Men dette ble det satt en stopper for da Staten tok over som samarbeidspartner og bestemte at alle kontor skulle ha samme journalprogram og at vår KDSTATikkenåddeopp,selv om den skåret høyest påbrukerundersøkelser såi2004bleden avviklet medstorsorgogsavn
I 1996 fikk vi engasjert Wenche Seltzer som veileder,noesomførtetil1årsengasjement ihalv stilling som terapeut. Under hennes ledelse startet vi opp et kvalitativt forskningsprosjekt som fikk navnet ?Psykiske forstyrrelser i rurale familier i endring? . Mike Seltzer deltok også i dette prosjektet som antropologisk konsulent. Dette arbeidet omfattet samtlige terapeuter ved kontoret og har tilført dem en uvurderlig kunnskap om familieproblemers sammenheng medulikekulturstrømninger Vi såat tradisjonell bygdekultur stadig ble utfordret av urbane og internasjonale levemåter og tankesett og dette utspilte seg også mellom partnere og generasjoner, Prosjektet ble presentert på Verdenskongressi familieterapi i Oslo i 2000 og
for elever vedhøyerefamilieterapiutdanningved Diakonhjemmet i Oslo En artikkel fraprosjektet ble trykket i ?Family Process? . Selv om Wenche Seltzersengasjement gikkut i1997fortsattehun som forskningsveileder for kontoret og i 2002 startet teamet et nytt prosjekt ?Barnetsstemme nårdevoksneerikonflikt?.Vivillenåistørregrad trekkebarnadirekteinn i samtalenepåkontoret og til dette utviklet en del metoder og arbeidsredskaper Vi innførte interne forskningsdager hvor alleansattevedKFOttavar inkludert. Mike og Wencke Seltzer var med og gav verdifulle faglige bidrag. Prosjektet ble presentert påen workshop ved den 7. Nordiske familieterapikongresseniReykjavik I2003fikkvi økonomiske midler fra Barne-og familiedepartementet til gjennomføring av prosjektet.Prosjektet ble avsluttet i 2007ved at artikkelen ?Oss står att som i eit anna land?ble publisert i tidsskriftet ?Fokus på familien? . Prosjektarbeidet har bidratt til at barn i mye større grad blir invitert til å deltai samtaler ved KFOttabådefor åbedrebarnssituasjonogsom premissleverandøreriterapimedvoksne.
KF Otta har tatt i bruk en rekke verktøy og metoder i arbeidet med åsnakke med barn Så som Livets elv hvor en bruker tau og symboler for åkartleggebarnetshistorie,teiping,Kvebærs dukker, handdukker og også et datasystem kalt ?In my shoes?som kontoret har fått enerett på undervisning og salg i Norge . Dette ble presentert for staben på KF Otta på familieterapikonferanse på Island og de dro til Liverpool påkursi 2008 for åbli kvalifisert til å brukedetteogforhandleom enerett for salgog opplæringi Norge.Detteprosjektet har bidratt til kursvirksomhet over helelandet Det har vist seg åværeet ypperligverktøytil åfåkontakt ogånå inn til barn og deres problemer Barnevern, PP-tjeneste familieterapeuter og lignende gir godetilbakemeldinger
Alle terapeuter ved KF Otta har gjennomført videreutdanningifamilieterapiogdagliglederhar også tatt høyere videreutdanning. Kontoret har
slikskaffet segenvektigkompetanseinnenfaget og i år 2000 satte vi i gang en ny opplæringsvirksomhet som ble kalt ?Systemisk forståelseogbehandling?som var en innføringi familieterapiens behandlingsmåter og metoder. Dette ble tilbudt til helse- og sosialarbeidere og lærere og andre som arbeider med mennesker. Detteblearrangert i samarbeidmedHøyskoleni Lillehammer som hadde eksamensansvar. Studiet var over ett år og gav 30 studiepoeng Lærerkreftene var ansatte og tidligere ansatte ved kontoret. Og psykiater Pål Abrahamsen var sensor ogvår høyebeskytter for ?TheUniversity of Otta? som han sa. Dette ble et populært studiumsomblegjennomført sistegangi2009
Allevåreprosjekt ogkursblebehørigfeiret med avslutningsfest medtalerogfestmåltid?Detteer et avkontoretsverdier ?åfeirevåresmåogogså store seiere Og vi har mange minner - fest i ÅrestuapåJørundgardogfløytespill imåneskinn ved stavkirken i Lom etter middagpåFossheim, Peisestua på Rondvassbu med utsikt mot Rondetoppene, Havsutsikten på terassen til WencheSeltzer Ogsåstyret som bestandigville oss vel og lot oss få studieturer på familieterapikongresser i Reykjavik, Sorrento, Berlin og alt dette gav oss samhold og mot og energi til å strekke oss høyere og lenger for kontoret. Kontoret har også vært veiledere for andre grupper menneskebehandlere som psykiatriske sykepleiere, PP-tjenesten, asylmottak og flyktningkonsulenter, rusmiddelkonsulenter, fosterforeldre, retreatsenter og diakoner. Vi har også ledet sorggrupper, samlivskurs, og grupper for konfirmantforeldre.
Gjennomårenesiden1987harvivokst ogutviklet oss,noenhar sluttet ogandrehar kommet til og dehar blitt nyemedlemmer avKF-familien,som nå er blitt ganske stor med en del utflytta medlemmer som Geir Vik har holdt stand som leder hele tiden og Kari Aniksdal har også vært sekretær siden 1987. Psykologer har vært Per Midtstigen, Mette Skovgård, Ann Kuylenstierna,
Morten Halberg, Tom Blåhed og nåDag Gården. Leger har vært Mette Brekke og Nils Homb
Terapeuter har vært Margit Biørn, Wencke Seltzer, Aagot Stigen Sørhagen, Turid Heier og Helen Jensen. Og de som har vasket og ryddet etter oss er Anne Solveig Kleivsletten, og Marit Hjørnevik. I tillegg har vi hatt en rekke vikarer, praktikanter og korttidsengasjerte medhjelpere
Pål Abrahamsen har vært vår psykiatriske konsulent ogMarit Eggenvår juridiskekonsulent ialleår?dissetoharfått mangenødtelefonerfra oss- enormtløsningsfokusertehjelpere.
JarleFossehagen var vår førstestyreleder ogen enormstøttegjennomdeførste7årene.Hanvar nærmest somen far for osssom kominnom og tok en kaffekopp for å høre hvordan det gikk. Han hadde som tidligere ordfører og fylkespolitiker kjennskap til hvilkeveier ogdører vi burdebrukefor åvinnefrem Deførste10 åra var vi joutenfor loven.Vi lærtemyeavhanogvi forstodat enpolitiker var godåhamedifamilien
? såetter han fikk vi ? Margit Grimstad Lien fra Skjåk som ogsåhaddevært ordfører.Hun styrte oss i to år og ble avløst av Jarmund Øyen, tidligere ordfører frafraLom. Han var en stødig leder fra 1996 til 2000 og da kom Kari Hølmo Holensomhar ledet ossmyndigogklokt fremtil
I1998blekontorenefor småsådamåtteviflytte fraleiligheteniOlavBismosgate10 til Storgata21 ? til DNB sine lokaler som stod tomme etter at banken hadde flyttet inn i nytt kjøpesenter. Vi prøvde å gjøre det om fra børs til katedral og smått om senn fikk vi rette atmosfære inn i lokalene.Det var litt rart deførstehalveår åikke hakaminoghage,mendet varbedreplasstiloss og vi fikk møterom, noe som var en ren luksus for oss Vi føler osshjemmeher,bådei Storgt 21 ogiregionenogmiljøet ogvihar godt samarbeid medetater oginstitusjoner Familievernet har fått sin plass i Nord-Gudbrandsdalen og folk finner fremtiloss
Vedet tilbakeblikk etter 25år kanen seat noen avoppgavenevihar gått igangmedogideenetil Geir kanskjehar vært i størstelaget for oss,men vi har vokst med oppgavene. Og innsatsen har vært stor ?kanskjelitt i overkant innimellom,og det mestehar vi utrolignokdratt iland.I2011ble alle Kirkelige kontor slått sammen til en stor stiftelsemed hovedkontor i Oslo.KFOttahar på denmåtengått over i historienogoppstått påny som Stiftelsen Kirkens Familieverns avd. 18 på Otta
IntervjuetavAndreasBreden:
Geir har en langt over gjennomsnittet entusiasme i forhold til det han engasjerersegi.Haneraldrilunkentildet hanengasjerersegi.Alltidallin,og har nokenforståelsefor at sliker det for alleandreogså.Haner raskt oppei høyt turtall. Jeg brukte litt tid på å skjønne hvor fort det kunne gå oppe i hodet hans,ogdersom jegpåen eller annen måteskullefåsagt ifraom at det gikk fort i svingene,såmåttejegværekjapt uteogværeveldigtydeligi måtenjegsaifrapå.Et tjaeller et nja,var alltidet ja,for Geir.Jegmåttevære litt surere eller strengere enn det jeg egentlig ville være. Han er nesten grenseløsiforholdtilhvamantenkerermulig.
Hvishantenker det er mulig,såer det mulig Det skal mye til før han tenker at det motsatte er bevist Det er klart at med den entusiasmen og evnen til åståpåogmed det pågangsmotet,så har det hatt en stor betydning for mye av det som kontoret vårt har drevet med. Vi har fått mulighet til å drive med veldig mye forskjellig Myeavdet har vært veldigengasjerende,ogdet har vært veldigspennendeogartigåværemed på. Samtidig er det noe som har blitt slitsomt, fordi en selv ikke hadde samme entusiasmen eller var helt enig i at det var det vi skulle drive med.Samtidigvar Geir leder,ogdet var aldri tvil omnårhanharbestemt segfornoe Hanharnok ogsåkjent pådetteselv,tror jeg,når hanikkehar fått medsegfolk helt påprosjektene I det store og hele har vi drevet med mye artig. Absolutt. Geir ogjeghar hatt mangediskusjoner,ogvi har vært uenigemedhverandremer ennengang,og jeg tror han har opplevd meg som brysom til tider, men vi har snakket om dette flere ganger og vi er enige om at vi har tålt det fordi vi har vært oger veldig glade i hverandre. Når man er såpassoutspoken,såmåmantåleåfåtilbake Vi harjobbet sammeni22år.
Myeavarbeidsmiljøet vedkontoret kommer nok fra hvordan kontoret kom i stand på. Det var nærmest en slags dugnad om å bære fram et fellesbarn.Dennemåtenhar noklagt grunnlaget for en slags dugnadsånd Geir har ikke vært autoritær i måten å være leder på. Han har gitt tydeligbeskjednårhanharbestemt seg,mendet har alltidvært romfor ådiskusjonoginnspill.Det harvært enveldig«kontoret eret fellesprosjekt»
Allesom har jobbet lengehar hatt et eierforhold oget genuint ønske om at kontoret skulle gjøre en god jobb og være til nytte for folket i Gudbrandsdalen, og i det ligger det å holde seg fagligoppdatert ogkunnskapsrike Folk som har kommet til etter hvert har blitt en del av denne kulturen,siden det har sittet i veggeneher Vi er et lite kontor, og dekker det vi skal drive med. Samtidig har det kommet mange føringer fra øverstehold påhvaman skal drivemed ogikke drivemed,ogmed fireterapeuter avhenger det at alle drar lasset og jobber sammen. En felles forståelse for å brette opp armene og gjøre det sammen har vært nødvendig. I dette har Geir absolutt vært en drivkraft, og dette er aldeles i hansånd.Hanhar aldri vært ensomhar stoppet noen som har hatt ønske om å utdanne seg videre i en eller annen retning Så lenge det
kunnetjenekontoret,såvar det støtteåfå.Jeg ønsket å utdanne meg til EMDR-terapeut før vi ble et kontor under stiftelsen. Dette var litt nytt på den tiden, litt kontroversielt, men Geir ga støtte og gikk til styret for å få økonomiske midler Han har helt klart vært en viktigdrivkraft for at kontoret skulle gjøre seg dyktige og kompetente Dette har vært en klar del av
kulturen.Vihar klart åskaperompåkontoret for at det kunne være ulikheter Det har vært absolutt overvektig positivt åha Geir som leder, samtidig som det har vært noe som har vært utfordrendemedhøyt turtall ogengasjement.Vi har alltidklart åordneoppi det,ogdet har alltid vært et godt arbeidsmiljø og jeg har alltid vært tryggpåkollegaenemine
Som et slagspostludium synesjegdet er naturligågjøresegen refleksjon rundt arbeidsgledeogkompetanseutviklingfragrasrota.Det somslomegda jeg snakket med samtlige av personene i denne artikkelen er latteren og gleden i stemmen til dem jeg snakket med. Det virker som om familievernkontoret påOttahar vært et gledenssted åjobbe.Detteskyldes utvilsomt de personene som jobbet der, men jeg lurer også på om kreativiteten, fagutviklingen og friheten til å tenke nytt har spilt en ganske stor rolle.Det åoppleveat manfår enide,får støttepåat ideener godogså jobber sammen med andre for å gjennomføre den er med på å skape og opprettholde engasjement.At fag utviklesfrapraksisgjør som regel at det blir relevant for demsompraksisenretter segmot ?individer,par ogfamilier i møte med familievernkontoret. I dag styres fagutviklingen i hovedsak gjennom spisskompetansemiljøenes arbeid. Jeg spurte Geir om hva han mener om direktoratets tenkning omkring fagutvikling. Du kan selv få spekulereihvahansvarte.
Fravenstre:Per Midtstigen,MetteBrekkeogGeir Vik
Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget?Åvære medlem gir mange fordeler, både økonomiskogikkeminst faglig!
Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempefordegsomterapeut.
Bli med ossi dag!
HerserduhvaNFFTgirsinemedlemmer idag:
15%påalleprodukteriFikenregnskap
50%EasyPracticebooking- ogjournalsystem(årsavtale)
10- 30%Akademikabokhandelpånett ogbutikk
TilgangtilNFFTsvideobibliotekmedblant annet webinarer,opptakavsystemisk kafè,samtalermedfagfolk,opptakfrakonferanserogannet materiell
Fagtidsskriftet Fokuspåfamilienfiregangeriåret
Rabatterpåårskonferansen,systemiskkafèogandrearrangementer
GratisdeltakelsepåfastewebinareriregiavNFFT
Informasjonomseminarer,kurs,videoeroglitteraturbådefraNorgeogutland
Muligheterforfagligepresentasjonerforkolleger,entenskriftligiMetaforum/ Fokus
PåFamilieneller muntligpådenvelkjenteårskonferansen Enviktigarenaforåknytte bådefaglig- ogsosialekontakter
Praktiskogøkonomiskstøttedersomduønskeråstarteopplokalaktivitet eller lag
VELKOMMEN TIL OSS
Menneskemøter haret stort potensialisegselv Uansett hvilkenmetode,teknikkellertilnærmingvi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annenkontekst oghar dialoger.Vislippesinntilandresineverdener,vitilbyskanskjeinnsikt ideres vansker ogverdier ?drømmer oghvadefrykter Dersomikkedissesamtalene,dettesamværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det Stadig er vi søkende.Etternyeteorier,forståelser,perspektiverogmetoderihåpomåblibedreterapeuter.
Vi ønsker åfinnedet somkanpåvirkeeller utvikledenandre.Samtidig(sam)skaper dissemøtene en arena der vi selv kan bli påvirket Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene?vi har medossskyggenavdet levdeliv.Metaforumønsker åinviterelesernetil enny spalteomdissefenomenene?disseøyeblikkenesombetyr noemer.Øyeblikkenesomkanendre måtenviforstårnoeellernoenpå,ogkanskjelærerossnoenytt omossselvellerverden
Spaltenhar ikkesommål åfåfremdetyngsteteorieneeller nyestefagligemodellene- mensøker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler,sekvenser eller øyeblikk som har betyddnoei livenetil desom har søkt hjelphososs? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse
23-24. januar 2024, i Oslo
Kurset bygger på «Hold Meg» konsept et t il Sue Johnson
Oversatt, grundig utprøvd og tilpasset norske forhold
Cand paed spec
Klinisk pedagog, Sertifisert EFTveileder, par og familieterapeut Autorisert Integrative psykoterapeut (NFIT/EAIT)
Kursavgift 4000,- NFFT medlemmer -25% på kursavgift
St ed: Kurbadets kurssenter, Akersgt 74, Oslo
Dag 1, 10.00-17.00
Dag 2, 09.00-16.00
Kursavgift gir nødvendig grunnlag for å kunne lede Hold meg, slipp meg kurs I tillegg får deltakere tilbud om en gratis on-line oppfølging for hvert miljø der det kan være aktuelt å bruke Hold meg, slipp meg
Kursmateriell koster Kr 1250,- og inkluderer kursveileder, arbeidshefte, usb minnepinne med PowerPoint seriene, videomaterialet og alt nødvendig tilleggsmateriell til kurs-gjennomføring Det kan bestilles/kjøpes separat eller i forbindelse med kursstart
Maks deltakerantall 20 stk
«Hold meg slipp meg»Chris Knill: 907 52 475
European Family Therapy Association (EFTA) er en stor organisasjon. Medlemmene teller nesten 1000 individuelle familieterapeuter, 130 undervisnings- institusjoner og 29 nasjonale familieterapiforeninger. Totalt representerer EFTA 30 land i Europa. Formålet med EFTA er øke kontakt, inspirasjon og utveksling mellom familie- og psykoterapeuter og systemisk praktikere i Europa, og med kontakter i resten av verden, så vel som mellom undervisningssteder og nasjonale foreninger som organiserer familieterapeuter og systemisk praktikere i sine hjemland.
Tekst: Sigurd RisteAndersen
EFTAbestår av3underkamre
EFTA-CIM (Chamber for Individual Members),
EFTA-TIC (Training Institutes Chamber) og EFTANFTO (National Family Therapy Organisations)
NFFTer medlem av NFTOsammen med 28 andre nasjonaleforeningeriEuropa
VID Vitenskapelig Høgskole er medlem av EFTA-TIC, som det eneste medlemmet i Norge foreløpig.Mankanværemedlemavett,toeller alle trekamrenesamtidigommanoppfyllerkriteriene
Hvert av de 3 kamrene har 7 ordinære styremedlemmer, slik at hele EFTA-styret (EFTA General Board) teller 21styremedlemmer Det sier seg selv at møtene oppleves som et mangfoldig multikulturelt fenomen, både i form, innhold og struktur.
Valg på styremedlemmer holdes hvert 3 år i forbindelse med EFTAs Europeiske Kongress som holdes hvert 3. år. Hvert kammer har sin Chair person,ViceChair,sekretær ogkasserer President og visepresident for hele EFTA velges blant styremedlemmenefradetrekammer
Litt historikk: EFTA har sine røtter fra 1975 da en liten gruppe idealistiske psykiatere og psykologer i
Europa inspirerte hverandre til å ville forandre de sosiale strukturene knyttet til psykoterapi. ?Anti-psykiatrien? , en demokratisk psykiatri uten det tradisjonelle psykiatriske sykehuset, oppstod med pionerer hovedsakelig fra England, Italia og noen mellom-europeiske land med R.D. Laing, David Cooper, Franco Basagliaog Michel Foucault i spissen Noen fradenne gruppen, bla Luigi Onnis, ItaliaogMonyElkaïm,Belgia,startet i1981?Network of Family Therapists? i forbindelse med en konferanse i Roma. Hensikten var å skape et nettverk for terapeuter som hadde utviklet et systemisk perspektiv, og i 1990 ble EFTA etablert som en offisiell organisasjon Den bestod av individuellemedlemmer,menhar sidenutviklet seg og blitt utvidet til å inkludere undervisningssteder ognasjonaleforeninger.Denneutvidelsenskjeddei Budapest i2001
EFTAvar medpååetablere«European Association of Psychotherapy»(EAP),er fortsatt medlemogde to samarbeider blant om å få anerkjennelse for psykoterapi som en godkjent yrkesprofesjon i Europa, og særlig familieterapi Tidligere presidenter i EFTA, Mony Elkaïm og Rodolfo de Bernart,harogsåvært presidenteriEAP
EFTA skal i alle deler være et korrektiv til marginalisering,et opprør mot sosial urettferdighet, en inspirasjon til å få ny kunnskap, ny erfaring og utvidet perspektiv på vår egen praksis. EFTA er talerør for det systemiske perspektivet, for praksisbasert forskning og for stadig å høyne
UtdragfraEFTAsstatutter §3Formål:
innsikt,forståelseogkvalitet iterapeutiskpraksis EFTA-NFTO, der NFFT er medlem, arbeider hovedsakelig med fagutvikling, kontaktskaping, utveksling av synspunkter på praksis, etikk og forskningogpåutfordringer somfamilieterapifeltet møteriderespektiveland
Theassociationisstrictlynon-profit making;it hasthefollowingaims:
1 To link and co-ordinate European national associations, institutes and individuals in the field of familytherapyandsystemicpractice.
2. To promote the highest level of competence and quality in practice, research, supervision and teachinginfamilytherapyandalliedfields
3. TofacilitateEuropeanco-operationandtheexchangeof ideasandexperienceamongassociations, institutions and individuals concerning medical, legal, social, psychological, gender, cultural, economic,spiritual and other aspectsof human experiencesin relation tosystemicthinkingand practice.
4. Tospreadinformationabout familytherapyandthesystemicapproachesthroughout Europetoi ndividuals,institutionsandorganisationsconcernedwith thehealth anddevelopment of families andhumansystems.
5 Topromoteresearch,conferences,publications,audio-visual toolsandother scientificmaterial in thisfieldthroughmeetingsandallotherappropriatecommunicationalmethods.
6. Toenhancethetrainingof systemicprofessionalsand family therapistsat regional,national and European levels by organising and facilitating exchanges between individuals, and professional centres.
7. To create links with other organisations having common or compatible aims in and outside of Europe
Theactivitiesfor achievingtheaimsof theassociationare:
- Regularinternationalmeetings
- Conferencesandseminars
- Internationalcongresses
- Theannualpublicationof amembershiplist
- Thespreadingof informationbyallappropriatemeans
- Professional exchanges between family therapy centres and therapists in training and trainers fromdifferent europeancountries
- Theestablishment of appropriatedifferent committees(suchasethics,trainingcriteria)
- Andallsuchotheractivitiesaswilladvancetheaimsof theassociation
praksis både innen faget og foreningsvirksomheten.
klart
På oppfordring fra sekretæren i NFTO i forkant av møtet,meldtestyret i NFFTinnnoeneksemplerpå saker som opptar styret og medlemmene om dagen. Sakene vi valgte å sende inn var: 1) arbeidet med sertifiseringssaken, 2) posisjonen systemisk praksis og systemisk familieterapi har i helsevesenet i Norge og 3) arbeidet med nordisk kongressiBergen2024
Det første punktet på møtet var en orientering av Umberta Telfener, president i EFTA, om EFTA sin rolleog posisjon.Hunønskervideredialog omhva EFTA skal være for sine medlemmer og hvilken betydning organisasjonen skal ha for fremtiden. Telfener vil lede arbeidet med ulike fokusgrupper og innhenting av informasjon fra i ulike medlemmeriulikeland foråkartleggebehov
Andre sak dreide seg om systemisk veiledning i ulike land og hvordan man forstår begrepet, dets innhold og hvordandet praktiseres.LucieHornova leder en arbeidsgruppe tilknyttet temaet og beskrev et ønske om mer samarbeid på tvers av land knyttet til systemisk veiledning Et forslag fra arbeidsgruppen er at det etableres en sommerskole for systemisk veiledning hvor ulike medlemmer fraulike land har mulighet for åmelde seg på og bidra med innspill til å utvikle dette feltet. Møtedeltakerne var positive til forslaget og arbeidsgruppen arbeider videre med å utvikle denneskolen
Tredje sak på møtet handlet om EFTA training standards Valerie O´Brien leder en arbeidsgruppe om temaet og startet med å redegjøreforbreddenavpraksisiulikeland.
Eksempelvis er lovverk, praksis, utdanningsløp, helsesystem, beskyttede titler og annet svært forskjellig forfamilieterapi fraland til land, noesom
gjør arbeidet med et felles krav til praktikere komplekst På møtet ble deltakerne delt inn i grupper basert på lovgivning i ulike land slik at viderediskusjon kunneskjei smågrupper,deretter iplenum.
Det ble ikke konkludert med om det er behov for endringer av EFTA training standards, men det ble drøftet om det eksempelvis er mest hensiktsmessig å beholde ordningen slik den er i dag, eller øke kravene slik at disse blir like EAP. Valerie O´Brien leder dette arbeidet videre sammenmed denaktuellearbeidsgruppen.
Norskforeningforfamilieterapiereninteresseforeningforfagfolksomjobberaktivt foråutbrekunnskapomoganerkjennelseforfamilieterapiogfamilieorientert tenkning.Itilleggfremmervi samarbeidogkontakt mellomenkelt- personerog gruppersomerengasjert ifamilieterapi,undervisningogforskningrelatert til familieterapeutiskarbeid.Vistøtterogsåforskningogannenfagutviklinginnen familieterapi.
SommedlemiNFFTfårdufagligoppdateringgjennomdet anerkjentetidsskriftet Fokuspåfamilien,somutgisavUniversitetsforlaget.Ikkeminst fårdu...
Informasjonomvidereutdanningifamilieterapiogsystemiskpraksisogom seminarer,kurs,videoeroglitteratur bådefraNorgeogutlandet.
Muligheterforåpresenteredegogselvgjennomfagartikler iMetaforum,ellerpå denvelkjenteårskonferansen.Derkanduogsåknyttekontaktermedfagpersoner ogfagmiljøover helelandet
Fortrinnsrett ograbattervedulikearrangementer innenditt fagfelt.
Tekniskogøkonomiskstøttetilegneinitiativerinnenfagfeltet
gult bladpåvått vindu alleredeiaugust
kanskjeet uhell
HåkonHårtveit påFacebook,3 August
?Medlittflaks,kanskjekaffeiseptemberengang!!Klem.?
Detteer den sistemeldingen fraHåkon til meg, Anne Øfsti, sendt 3. August. Jeg smilte litt og tenkte at det var typisk Håkon, den lune, lakoniske forsiktige optimismen. For det er Håkon som har lært meg at hva som helst er mulig,medlitt flaks.Ognåskulledet visesegat alt kan kollapse med uflaks Håkon døde 14
august, og samtalen mellom oss, siden jeg var hans student for over tretti år siden har stilnet. En gang sajeg at du er Mesteren Han likte det ikke,synesat det var noejåleri,menhanhumret også Håkonhar fraførstemøte,inspirert megtil å tenke og tro at terapi først og fremst er et håndverk, at det er kunst, inspirasjon,
improvisasjon og taus kunnskap, og at det samtidig er og må være politisk, en opprørsk holdning til systemer, organisasjoner og maktutøvelse i form av ekspertspråk som kamuflerer makt Anne,noenganger er dusåteit, kunne Håkon si, og han hadde rett. De gangene jeg under hans veiledning prøvde meg på snarveier, på idyllisering og på å løse konfliktene med billige triks. Vi må alliere oss med smerten, setteossnært klienten at vi kjenner angstvetten, husker jeg han sa. For jeg tror at en av hans viktigstelivsanskuelsevar åståmedindividet mot samfunnet. Det er ikke du som er syk, det er systemet, som lar enkeltindividet stå alene i presset av et kaldt og prestasjonsjaget samfunn. Ognår jegskriver dette,såkjenner jegbådesorg ogskyld,for jegvet at Håkon selvblemisforstått, kampene hans var ofte ensomme. Og nå, hvem skal være den stemmen som driver oss videre, som jakter makttilsløring og luftige kunnskapsslott?
Brått bleidet gråhøst
Skyenegråterregnogvatn
Roper påenvarmtrøst
(Einar Egenæs,14august,2023)
Den 4 August skrev Håkon på Facebook en innledning til noen tanker om hjelpekunst: ?Jeg har alltidforsøkt åskrivekort,først avmakelighet, sidenmer avinteressefor det korteuttrykket.Min helt i såmåteovergåsav få Hemingway lurer en hel roman inn i følgende to setninger: Han gikk ned til elven Den var der?Håkon fortalte at han vokste opp nærmest i elva han hadde som forsidebildet på Facebook. ?Elva med det store hjertet?- heter eiavHemingwaysinenoveller der Nick Adams går av toget i ødemarka og legg sivilisasjonenogeibrent jordbakseg Hanslår leir ved elva,tenner opp bål,minnesen kamerat han savner og gjør små ting som gjør livet meiningsfullt og til å glede seg over - som å se ørreten vake, åpne hermetikkboksen, ordne teltunderlaget ogslåinnspiker til åhengetingpå. Den14.august gikkHåkonover brua.Viskal tenne leirbål,vi skal kvistestier,vi skal gåover bruer og minnes Håkon. Vi skal lese om igjen tekstene hans,vi skal skrive nyetekster i hanssjanger Og der ved elvebredden skal vi sammen sørgefor at hans arvesølv blir godt forvaltet: Den unike følsomhetenogdet skjerpendekritiskeblikket. Håkon,visavner
Har dulyst tilåværemedpååsetteden systemiskedagsorden?
Liker duåskrive?
Er dugenuint nyskjerrigoghar lyst tilå bidra?
Sendnoenordomdegselvidag!
erna.tysko@metaforum.no
4.desember 2023
