Metaforum - Mai 2024

Redaktørensrøst

Sommeren nærmer seg ? endelig! Tid for mere uteliv

og forhåpentligvis tid i sola med de som betyr mest.

Denne våren har for min del vært full av ny lærdom Jeg har lært mye om å skrive, om å endre på skrevet tekst, og om å prøve å tenke mer på engelsk Det siste har vært krevende nok i seg selv Jeg kan se enden av ph.d.-reisen langt i det fjerne neste år. Når noen spør må jeg nå svare at jeg forhåpentligvis er ferdig til å levere i slutten av neste sommer Da høres det så nærme ut, og det er også litt skremmende og rart. Så krysser jeg fingre for å levere i tide da og at avhandlingen «holder» Jeg er så takknemlig for all hjelp og heiarop jeg får- det betyr så mye! Dette har vært mer krevende enn jeg hadde sett for meg Det er «krevende» å gjøre noe «nytt»på et lite sted hvor ingen tidligere har gått opp en sti Jeg håper at jeg kan gjøre det lettere for de som kommer etter meg

Denne sommeren avsluttes med Nordisk konferanse i Bergen. Er du ennå ikke påmeldt, av ulike årsaker, så prøv en gang til Vi trenger å stå sammen og å lære av hverandre Håper å se deg der!

Vi har fått nye styremedlemmer som presenterer seg i denne utgaven, ivrige

medlemmer som vi gleder oss til å bli bedre kjent med Vi takker veldig av Sari som styreleder Hun er heldigvis med videre som varamedlem Vi takker også av Arnstein og

John ? det har vært så fint å være med dere

Lay-out ansvarlig for Metaforum fremover er Stian Tyskø

Til slutt; Sees i Bergen!

Erna Henriet t e

Metaforumredaksjonen

ErnaHenrietteD.Tyskø (redaktør)

T

41683175 ernatysko@metaforumno

Ørland

JeanneMariaHolm Jensen (redaksjonsmedlem)

92682991

Artikler ogannonser sendestil: erna.tysko@metaforum.no

Formater

Annonser: pdf

Artikler: .doc / .docx / .odt/ .rtf

Nærsnes

T 90918095 styskoe@gmailcom

jeannesmail@hotmailcom

T Stian Tyskø (Produksjon/Lay-out ansvarlig)

Ørland

Bilder/ logo: gif/ png/ jpg/ tif/ psd

Annonsepriser: - 1/1side:5000,- 1/2side:2500,- 1/4side:1250,- 1/8side:675,-

Gratisannonseringomdetteinkludereravtale omrabatt forNFFTsmedlemmer

Kontakt:ernatysko@metaforumno

Hjemmeside:www.nfft.no

Deadlineinnhold: 01.09.2024

Nestenummerkommer: 12 09 2024

Norskforeningforfamilieterapi

Mirjam Østervold (Leder) 48215172

mirjamostervold@helse-bergenno

Bergen

Sigurd Riste Andersen (styremedlem) T 90082701

sigurdandersen@vidno

Oslo

LindaHaraldsen (Styremedlem) T 94309569

lindaharaldsen79@gmailcom

Bergen

Bente Johansen Rygh (varamedlem) T 97589035

benryg@mecom

Drammen

Dagligleder,økonomi- & medlemsansvarlig

Ingrid Heggelund T 90577001

Ingridkheggelund@outlookcom

Modum

BenteBarstad (styremedlem) T 91849236

bentebarstad@modum-badno Vikersund

Raymond Madsen (styremedlem) 98015476

madray21@hotmailcom Stavanger

Sari Lindeman (Varamedlem) 97528863

sarilindeman@nfftno Bergen

Pål Tønjum Skagen (varamedlem) 92030655 paalskagen@yahoono Bergen

Medlemskap & priser

Personlig: 850,-

Medlemskap inkluderer: - FokuspåFamilien - Rabatter påforeningensogandresine arrangementer - Lesomflerefordeler HER

Bli medlem

Mirjam: Ny leder av NFFT

Jegelskeråboiet landsomharsåulikeårstider!Det vakreinaturensulikesesongerslutter ikkeåfacinere.Nå forsøkerjegånytedenvakreoghåpefullevårsolenogdet somvåknertillivute,førvistillegliroverinestesesong

ForNFFTervårenentidforvalg,ogistyret har det vært et lederskiftedennevåren.Det ermedstortakknemlighet vi takket avSariLindemansomlederimars!Medenstødig håndharSariledet arbeidet,oggjennomsinluneog inkluderendelederstilhar hundrevet foreningenvårtrygt fremover Bådeviogdeandrenordiskeforeningenehar gledet segoverSarisitt bidragtilarbeidet.Någårviinnien nysesongmedundertegnedevedroret,ogjeggårinni denneoppgavenmedstorydmykhet forarbeidet somer gjort avdyktigemenneskerførmeg.

NFFThariflereårarbeidet målrettet foråbidratilat kunnskapenomfamilieterapiogsystemiskkunnskap løftesivårt fagfelt.Gjennomfokuspåforskningsom gjøresivårt miljøogpååarbeideforenstandardisert sertifiseringforfamilieterapeuter,har styret forsøkt å arbeidesystematiskforat vårkunnskapskalblitydeligere. Jegtrorvierklareforåtaet videresteg,nemligåarbeide forpolitiskpåvirkningforåutbrekunnskapom,ogskape anerkjennelseforfamilieterapiogsystemiskpraksis Har dunoentankerellerinnspillomhvordanviburdearbeide meddette,såmådugjernedeledemmedossistyret.

Dennevårenharvært enintensvårforstyret iNFFT,med arbeidrettet mot nordiskkongressitilleggtildenvanlige driftenavforeningen.Jeggledermegveldigtildenne kongressen,ogersikkerpåat viharfått påplassbådeet fagligogsosialt programsomvilpasseforalle Jeggleder megtilalt,ogsåbåtturenmedlevendemusikk!

Påvegneavstyret viljegønskedegenfinsommer Jeg håperat viseespåkongresseniBergen!

MirjamØstevold

Påtroppende leder Mirjam og avtroppende leder Sari

Vi søker nytt medlem i redaksjonen

Har du lyst til åværemed pååsetteden systemiskedagsorden?

Liker du åskrive?

Er du genuint nysgjerrigoghar lyst til åbidra?

Erna Jeanne Deg? Stian

Min doktorgrad: Den sosialehelsen og hjelpebehov hosetterlatteved narkotikarelatertedødsfall

Av Øyvind Reehorst Kalsås

Hva kan tap av noen vi er glade i til brå og voldsom død gjøre med oss og vårt liv?

Hva når dødsfallet skjer på et tidspunkt i livet da de fleste fremdeles har en vid fremtidshorisont foran seg?

Når dødsfallet skjer som en følge av personens egne handlinger?

Hvis relasjonen har vært krevende og ambivalent i lang tid før dødsfallet skjer?

Hvis du i forkant selv har vært redd og følelsesmessig overveldet over lengre tid?

Når personen som døde har levd et liv hvor hen har blitt gitt en devaluerende merkelapp?En devaluerende merkelapp som har gjort at samtaler stopper opp og stilner?

Når spørsmål om skyld knyttet til hens liv og død ligger og murrer?

Hvordan finner du fastere grunn under føttene igjen?

Deflesteavderesomleser,ogjegsomskriver,haropplevdihvert fallnoeavdetteivåreliv.Deflesteavossvet at det gjørvondt,oginoentilfellergjørdet vondereoger vanskeligereåfinnefast grunnigjenennandreganger Tap avnæreandrekanfaktiskgjøresåvondt at det forkortervårt eget liv.Vivilderfor alltidtrengehjelpfraandrenår viskallevevidere,ogivissetilfellervilviogsåtrengehjelpfrafagfolk.

Noentyperdødsfalløker sannsynlighetenfor enkomplisert sorgprosessogalvorligepsykososialeproblemerfor demsomernær(Djelantiket al.,2020).Idet forskningsprosjektet sommindoktorgradvarendelav,Etterlatte vednarkotikarelatertedødsfall,varhensiktenåfinneut meravihvilkengradnarkotikarelatertedødsfaller blant slikedødsfall,oghvordannæreetterlatteerfarerlivenesine,sorgprosessen,samspillet medandre,ogbehovet for hjelpetterdødsfallet Narkotikarelatertedødsfallmedførerofteenkombinasjonavdeelementenesomervist tili innledningen.Fornoen,enkombinasjonavallefaktorene.Vedhjelpavblandet metode,fokusertemin doktorgradsavhandlingpåetterlattesbehovforhjelpsamt sentralesosialefaktorerisorgprosessen. Avhandlingenfokusertesærligpådet somhandlet omhjelpebehovfrafagfolkogdensosialehelsenetter dødsfallet Sosialefaktorer,somfor eksempelopplevdsosialstøtte,ersentralefor hvordansorgprosessenblir,og harinnvirkningpåhvorvidt sorgenblir komplisert oglivet fastlåst ilangtidetterdødsfallet (Kalsås&O'Connor, 2024).Motsatt,såharogsådesosialefaktorenemyeåsifor ommanfinnerfasteregrunnognymeningilivet etterhvert (Ninget al,2023) Iminavhandlingsamlet jegulikesosialeaspekterunderparaplybegrepet "sosial helse",somkandefineressomkvalitetenpåenssosialerelasjoner,opplevelsenavåtilhøreet fellesskap/gruppe, ogkapasitetentilådeltaisosialt liv.

Sorg?deulikefølelsesmessige,tankemessige,kroppsligeogsosialeresponseneetter et tap,er noeman både"eri"selv,ognoemangjørsammenmedandre.Tidligereforskningharvist at tapsomoppleves traumatiske?somgjerneinneholderflereelementeravdeinnledendeskissertefaktorer,kanskapevansker ifamiliesamhandlingenetter tapet,ogytterligerekompliseresorgprosessen(Lambert et al.,2021;Sajanet al., 2021 ) Samtidigsåkanogsåmennesker kommenærmerehverandreettertap,ogmankanblisterkere gjennomåkommeseggjennomvanskeligehendelser,perioderogfølelser sammen

Minavhandlingbygget pådatafraenspørreskjemaundersøkelsesomblebesvart av255etterlatte familiemedlemmerogpartnere/nærevenner,sammenmedindividuellesemistrukturerteintervjuermed14 etterlatteforeldresomblerekruttert fraspørreskjemaundersøkelsen.Desentralefunnenevarblant annet følgende:

Nesten60%avdeetterlatteoppgaåhastort behovfor hjelpfrafagfolkrett etter dødsfallet,og37%savnet hjelptilbarnifamilienihøygrad.74%oppgaat barnifamilienikkehaddemottatt hjelpfrafagfolk,ogav demsomoppgaat barnifamilienhaddefått hjelp,varmer ennentredjedelliteellerikketilfredsmedden hjelpen

Vidererapporterteutvalget dårligereskårpåvariabler somhandleromsosialhelse.Foreksempel rapporterte67%at dehaddetrukket segmerunnaandreetterdødsfallet,et antallsomvarbetydelighøyere enndet etterlattevedselvmord,ulykker ogkrybbedødrapporterteienundersøkelsefra2003(Dyregrovet al) Visammenlignet ogsåscorenepåopplevdsosialstøttemedforskningsomvargjort påandregrupperav etterlatte.Herfant viblant annet at familiemedlemmertildemsomdødeitsunamieni2004rapporterte betydeligbedregradavopplevdsosialstøtteetterdødsfallet,enndet deetterlattevednarkotikarelaterte dødsfallgjorde Tilsist varet viktigfunnat 46%rapporterteat andrehaddetrukket segmerunnademetter dødsfallet Detteer funnsomindikererat desosialevilkårenefor helingetterdødsfallet erutfordret for mangeetterlattevednarkotikarelatertedødsfall.

Denkvalitativedelenavavhandlingenundersøkteprosesser somkanværemedåforklaredekvantitative funnene.Konkret handlet dennedelenomhvordanforeldreopplevdesamspillet ifamilienetterdødsfallet, oghvordandefamilierelatertehjelpebehovenekunneforstås.Hovedfunnenevarat deflesteforeldrene opplevdeat kontaktenmedandrefamiliemedlemmervardet viktigstefor livet videreetter dødsfallet Samtidigopplevdenoenforeldreet betydelig,noengangeroverveldende,ansvarknyttet tilandre familiemedlemmerssituasjonogbehovetter dødsfallet,for eksempeloverforbarnavdenavdøde.Flere foreldreopplevdeogsåat samtalersomvarviktigeforfamilietilknytningenblehindret avulikeforhold,som frykt forsorgenogvanskeligefølelser Itilleggopplevdedeat andrefamiliemedlemmerkunneunngåtema knyttet tildødsfallet ogdenavdøde Iallhovedsakvardenprofesjonellehjelpensomdehaddemottatt individorientert,ogmanglet et helhetligfamilieperspektiv

Sistedelavdoktorgradsavhandlingenhaddefokuspåhvordanfunnenekunneforståsoghvilkeimplikasjoner somkantrekkesmedtankepåhjelp- ogstøttetiltaksomkanbedresituasjonentildeetterlatte

Idennedelentokjegutgangspunkt ikonseptet MedfølendeSamfunn("CompassionateCommunities"),som giret folkehelseperspektivpåomsorgvedlivetsslutt ogetterdødsfallet Dettekonseptet har somet grunnleggendeprinsippat det naturligestøttendenettverket rundt densørgendepersonenbørvære utgangspunktet forhjelpfraoffentligetjenester (Kellehear,2013).Filosofienforforholdet mellom helsetjenester,individet ognærmiljøet erat helsetjenesterbørværedeltakende,noevigjørsammenmed andreogikkebaremedandre(Kellehear,2005)

Innenfordetterammeverket passer entilnærmingsomer utledet frasystemiskeogfamilieterapeutiske prinsippergodt ÅpenDialogerensliktilnærmingsomertilpasset psykososialekrisesituasjoner (Onget al, 2019) Jegharargumentert for at psykososialekriseteam,somer denoffentligetjenestensomhovedsakelig eransvarligforoppfølgingenforetterlattevedbrå,plutseligedødsfallsomnarkotikarelaterte,kanlaseg inspirereavprinsipperogerfaringerfraÅpendialogsomenhelhetligfamilie- ognettverkssentrert tilnærming vedkriser Enfamilie- ognettverkssentrert modellfor oppfølgingavetterlattevednarkotikarelatertedødsfall, børfokuserepåånådeulikeetterlattesomerberørt ogkanværeibehovavhjelp,ogsøkeåmobilisereog frigjøredet støttendeoghelbredendepotensialet somfinnesieksisterendesosialenettverk.Det er akkurat det formålet somÅpenDialoghar.

Ensliktilnærmingvilikkeerstattedet behovet somendeletterlattevilhaforindividuellhjelpogoppfølging, menvilbidratilåstyrkedenviktigstedelenavstøttenvitrenger etteret traumatiskdødsfall?somerden støttenvikangiogfågjennomdenærerelasjonenevialleredeer endelav.

Treårsarbeiderover Deforeslåtteimplikasjoneneknyttet tilorganiseringenavhjelpetjenestersomer basert påfunnene,harbekreftet endelavdet jeghaddesett formegiutgangspunktet.Jegharblitt styrket itroenpå at dialogiskefamilie- ognettverkssentrertehjelpetilbudislikesituasjonererenhensiktsmessigrammeforde hjelpetilbudsomgis Menjegmenerat dennestyrkedetroenkommeravdeargumentenesomjegharutledet basert påforskningsfunnene,ogat jegikkeharsett megblindpåminegenforforståelse.Det kanduogså dømmeselv,hvisduvilleseavhandlingen.

Men,ogdet eret viktigmen?enslikfagligtilnærminger ikkeprøvdsystematiskut ikommune-Norge Det tenkerjegat det bør.Vitrenger enhjelpepraksissomkanintegrereprivateogoffentligeressurser itilpasset og helhetlighjelp,ogvitrengerderfor forsknings- ogutviklingsprosjekter ikommunenesompåenfaglig systematiskmåtedreierpraksishosdepsykososialekriseteamene?ogandrehjelperesomer involvert ved slikedødsfall- ienfamilie- ognettverksorientert retning Det eret viktigarbeidsomgjenstår,ogdet arbeidet viljeggjerneværemedpåvidere

Øyvind Reehorst Kalsås

Vil du lesemer?Her er artiklenefradoktorgraden:

Kalsås,Ø.R.,Titlestad,K.B.,Dyregrov,K.,&Fadnes,L.T.(2023).Needsforhelpandreceivedhelpforthosebereavedby adrug-relateddeath:across-sectionalstudy NordicStudiesonAlcoholandDrugs,40(5),463-481 https://doi.org/10.1177/14550725221125378

Kalsås,Ø.R.,Dyregrov,K.,Fadnes,L.T.,&Titlestad,K.B.(2022).Thesocialhealthdomainof peoplebereavedbya drug-relateddeathandassociationswithprofessionalhelp:Across-sectionalstudy DeathStudies,47(8),926-937 https://doi.org/10.1080/07481187.2022.2142329

Kalsås,ØR,Dyregrov,K,Fadnes,L T,Lindeman,S K,&Titlestad,K B (2023) DrugDeath-BereavedParents? PerspectivesonFamilyInteractionsandHelpNeeds:AQualitativeStudy ContemporaryFamilyTherapy https://doiorg/101007/s10591-023-09676-7

Referanser

Djelantik,A M J,Smid,GE,Mroz,A,Kleber,RJ,&Boelen,PA (2020) Theprevalenceof prolongedgrief disorderinbereavedindividualsfollowingunnaturallosses:Systematicreviewandmetaregressionanalysis Journalof AffectiveDisorders,265,146-156.https://doi.org/10.1016/j.jad.2020.01.034

Dyregrov,K.,Nordanger,D.,&Dyregrov,A.(2003).Predictorsof psychosocialdistressaftersuicide,SIDSand accidents DeathStudies,27(2),143-165 https://doiorg/101080/07481180302892

Kalsås,ØR,&O'Connor,M (2024) Riskfactorsforprolongedgrief disorderinpeoplebereavedby drug-relateddeaths.InM.S.Stroebe,K.Dyregrov,&K.B.Titlestad(Eds.),TheRoutledgeInternational Handbookof Drug-RelatedDeathBereavement.(pp.125-136).Routledge. https://doiorg/104324/9781032657455-13

Kellehear,A.(2005).Compassionatecities.Publichealthandend-of-life-care.Routledge.

Kellehear,A.(2013).Compassionatecommunities:end-of-lifecareaseveryone?sresponsibility.QJM:An InternationalJournalof Medicine,106(12),1071-1075 https://doiorg/101093/qjmed/hct200 Lambert,S.,O?Callaghan,D.,&Frost,N.(2021).?Specialdeath?:Livingwithbereavement bydrug-relateddeath inIreland.DeathStudies,46(10),2335-2345.https://doi.org/10.1080/07481187.2021.1939461

Ning,J,Tang,X,Shi,H,Yao,D,Zhao,Z,&Li,J (2023) Socialsupport andposttraumaticgrowth:A meta-analysis Journalof AffectiveDisorders,320,117-132 https://doiorg/101016/jjad202209114

Ong,B.,Barbara-May,R.,Brown,J.M.,Dawson,L.,Gray,C.,McCloughen,A.,Mikes-Liu,K.,Sidis,A.,Singh,R., Thorpe,CR,&Buus,N (2019) OpenDialogue:FrequentlyAskedQuestions AustralianandNewZealand Journalof FamilyTherapy,40(4),416-428 https://doiorg/101002/anzf1387

Sajan,M.,Kakar,K.,&Majid,U.(2021).SocialInteractionsWhileGrievingSuicideLoss:AQualitativeReviewof 58Studies.TheFamilyJournal,30(3),401-410.https://doi.org/10.1177/10664807211052492

webinar

NFFTwebinarharblitt et populært tilbudforvåre medlemmer.Dendigitaleplatformgirmulighet for mangerundt omilandet tilådeltaogfåfagliginspirasjon.

9- 11.MARS

Åpresenterefor kolleger er engodfagligmulighet til ådeledet dubrenner for Desomhører på får bådeinformasjon oginspirasjon.Det gisikkenoen økonomisk kompensasjon,men du får en unik mulighet til ånåut ogbli sett,hørt oglagt merketil.Det finnesmangeder utesom vil ha gledeavdet dueropptatt av!

Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvisentime,ogetterpåinviteresmedlemmenetil diskusjonogrefleksjon Dukanogsåvelge enannenformomduønskerdet.

Detteer det vi trenger åvitefor åvurdereditt forslag:

- Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarendeundertittel)

- Hvahandlerwebinaret om?:Sammendragpåmax150ord

- Hvemskalpresentere?:navn,tittel,arbeidsplassogkontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle Det trengs bare en kontaktperson.Minst en avdesom presenterer måværemedlem i NFFT.Leggved bilder avde somskalholdewebinaret

InformasjonensendestilMirjamØstevold:moestevold@gmail com Dukanogsågjernetakontakt med Mirjam omduønsker ådiskutereomdet dubrenner for oger opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

SYSTEMISK KAFÈ

Tror på nysgjerrighet og undrende uro

HORTEN

13.mars2024

HansChristian Michaelsen slår gjerneet slagfor nysgjerrigheten.

Av: Vibeke Lorentzen

Den erfarne nestoren i familieterapi,HansChristian Michaelsen,møtteAnneK.S.Øfsti til samtaler under aprilutgaven av Systemisk kafe i Horten Det ble et møteom entusiasmeogundring,ogikkeminst om nysgjerrighetensbetydning.

Anne: Vi har josnakket sammen før,ogjegskal nå prøveågjørenoejegvanligvisikkeer såveldiggod på. Det er sånn ikke- vite-posisjon. Men jeg prøver nå å ha både en ikke-vite-posisjon til deg og samtidighanoen av de samtalenevi har hatt,med meg Noe av det jeg ofte tenker, hvis jeg har hatt terapier eller samtaler medfolk,er at omdehar fått øyepånoesomdeikkevissteomsegselv,eller som deikkehar sagt høyt,såsynesjegofteat det er et godt tegn Så nå får vi se da, hvordan vi tar denne samtalen, når jeg nå skal prøve å være både ikke-vitende,ogveldigvitende.Jegvet joveldigmye om deg Ogjeghar gledet megveldigtil åhadenne samtalen sammen med alle de som har kommet For det jegtenker ogkjenner er noesomer fellesfor allei detterommet her,det er en eller annen form for entusiasme og uro, men ogsåveldig glede over systemisk familieterapi Jeg er nysgjerrig på de valgenedu har gjort,du er blitt en veldiganerkjent familieterapeut ogetter hvert eldre,kan man vel si. Det har noe med alder å gjøre også Jeg er nysgjerrig, når du tenker tilbake på familieterapi Blitt sånnellerfødt sånn?

HansChristian: Jeg?

Anne: Ja, det er deg vi skal snakke om nå. Mest. Interessen din, nysgjerrigheten din, de valgene du har gjort som gjør at du nåer ennestor i faget vårt Hva gjør at du tenker sånn, født sånn, blitt sånn, tilfeldig?

Hans Christian: Det er det som er litt fryktsomt,er det interessant for mangeat jegsnakker omhvavar det er jeg ble opptatt av, om jeg er blitt sånn eller født sånn,og hvahar inspirert megogsånn Det er jo veldig morsomt for meg å snakke om. Og spørsmålet er joda,vil jegoppdagenoenytt?Ogdet gjelder jo å snakke om det Jeg tror jo at for folk flest såhandler livet myeom flaksogtilfeldigheter Jeg har hatt mye flaks, og det har vært mange tilfeldigheter,mendet har klart ogsåvært noenvalg. Jeg vokste jo opp på mange forskjellige steder. De seks første årene av mitt liv som enebarn, i ulike land, og måtte lære nye språk hver gang, få nye kontakter hver gang. Jeg var ikke såmye sammen med barn da,for det var ikkesåmangebarn rundt omkring Det var mest voksne Jegfikklovtil åvære oppelenge,oghørepådevoksenessamtaler Det er noesomjeghusker jegalltidhar vært opptatt av.Og såvokste jeg opp i Arendal, da, på hotell. Og hotell har jodettemedfasade,noesom er utad,noesom alleser Oghotell har jodettemedfasade,noesom er utad, noe som alle ser. Og såer det noe som er innenfor,back stage,ogsom er et annet liv,desom jobberpådet hotellet,ogalledehistorienedehar

9- 11.MARS

Ogjegvarbeggesteder,oghørtepåmangeav dissefortellingene.Ogjeghørtejodafortellingen fratoversjonerogså,for jeghørtejominfamilie snakkeomdemennesker somdehaddesomsine ansatte,ogsåhørtejegdeansattesnakkeomseg ogsitt.Jegvarjoikkedet bevisst,menjegfikkda inniorganismenminet eller annet med fortellingenesmangfold Oglivenesmangfold,ogat jeghaddeblitt eksponert for mangekulturerog språkogsånt.Sånnat jegharfølt megiverdenda, påmangemåtersånn.Det her,det erenkildesom jegtrorliggerimegnårjegsnakkermedfolkog nårjegarbeider Dennysgjerrighetener det som harvokst frem

Anne: Samtidigsåharjojegenidédaomat det å værelydhør,det åværelitt sånnstemt,allerede sombarn,handlerogsåom,sånnsomjegtror,at det varnoeibarndommen,det varnoei oppveksten,det varendissonans,enuro,en bekymring,noesompåenmåteer enslags forskningpåhvordankanjegsombarnidette miljøet passepåellerfølgeoppeller følgemed,på devoksne.

HansChristian: Menerduenslagsansvar?

Anne:Jegharbareenidéomat for meg,ogdet kanværelitt annerledesfor deg,ogdet er det jeg lurerpå,forformeghardet vært sånnat det har vært mineforeldresstrev,bådeimplisitt og eksplisitt,ogdevoksnesstrevmedlivet,sompåen ellerannenmåte,trorjeg,har gjort at jegutviklet bådeentypenysgjerrighet,menogsåenformfor kompetanse Alleredesombarndrevet igangmed bådeåfølgemedpåkonflikter,ønskeådempe, ønskeåforsone,ønskeå..ja. Menkandukjenne igjennoeavdet?

HansChristian:Nårdusnakkersåkjenner jeg igjennoeavdet.Fordet varjomangekonflikter somblebeskrevet,ogjeghusker jonåat jegvar veldignysgjerrigpådet Det vardet jeglikteåhøre om,konfliktene Avenellerannengrunn Jegfølte megikketruet avdet.Jegvoksteikkeoppiden

typekonflikter.Men,altsåmotsetningeneda,forå brukeet annet ord Motsetningermellomfolk,og hvordandeviklet seginnidissemotsetningene, hvorjegkomienposisjontilåhøredeforskjellige versjonene.Det synsjegvarveldigmerkeligog interessant,det husker jeg

Anne:Varduensomdevoksnebetroddesegtil?

HansChristian:Ja!Ogsærlig,egentlig,desom arbeidet påhotellet.Jegvet ikkeomdet varfordi detenkteat det varenkanal,mendet gjordedeja.

Anne:Det er litt det jegmener med"født sånn", eller"blitt sånn" Forjeglurerpådet,hvaer det somgjørat enkeltemenneskerblir betrodde?

HansChristian: Jegtrordet harmedlyttingå gjøre.Dajegbleeldrefikkjegalltidhøre"Dueren godlytter,du.Dulyttersåmye,du".Såjegtrornok at hvismanstillersegilytterposisjonogmanspør ut,såfårmandentypetillit,kanvikalledet,eller at manblirsøkt dit hen Det somvarfrustrerende,vet du,nårjegvarivideregåendeskole,såkomdet ei jentebort tilmegogsa"Erduforelsket ihun Sylvia?""Nei,hvorforsierdudet?""Det trorhun,og hvisikkeduerdet,såmåduleggeomstilen.Da måduikkelatesom det""Menjegharikkelatt om det!""Ja,menduer josåinteressert!"Jegsynes det varmorsomt åsnakkemedhenne,jegvar interessert ogstillespørsmål.Mendet var,påden tidenihvert fall,ikkevanligfor gutteråvære interessert pådenmåten Det varenstrategi, forstodjegda.Mendet vardet joikkeframinside. Menjegtrorat åværeinteressert ienlytteposisjon ernoepågodt ogvondt,da

Anne:Ja,vikankommelitt tilbaketildet.Fordidet erinteressant detteat gjennomet ganskelangt yrkeslivsåhardulyttet ogvært interessert.Og spørsmålet er johvagjørat det fortsatt ervirksomt ideg?Fordet kanjoikkeværelønna,ikkesant?

HansChristian:Nei,det hardet aldrivært.

Anne:Noenmenneskersierat deblirsånnhøy,de fårenergiavgodesamtalermedklienter,med studenter,medfolkpåpubenfordensaksskyld,det erikkedet Mendet der,hvaerdet litt magiske,da, somgjørat duholder degfortsatt nysgjerrig?

HansChristian:Ja,altsåmagisker et veldigstort ord Jegopplevdedet samme,jegjobbet pået familievernkontorenperiode,ogdeflestesom jobbet dernærmet segpensjonsalder.Ogilunsjen snakket deikkesnikkogsnakk,desnakket levende ogentusiastiskomsakene Ogjegspurtehvordan kandereværesåinteressertefortsatt?Deremåjo hahørt det mangeganger.Nei,vilærerjohver dag, viblirinspirert hverdag,alt er nytt.Ogdet kjenner jegmegigjeni,altså Sånnat noensier,ogdetteer ikkeforåsinoebraommegakkurat,mennoensier at deblirsåslitenavåhørepåvondeogvanskelig historier.Jegmåsiat jegfølermegikkeslitenavå hørepåvondeogvanskelighistorier Jeggjørikke det,jeg Det erbarenoeiorganismenat jegblir inspirert,da.Det jegikkeblirinspirert aver selvfølgelighvisdet gårnedoverognedoverog nedover,hvisdet ikkeskjernoesomkanværeenny oppdagelse,ennybevegelse Somdusa,plutseliger det ensomsiernoe,eller hørernoesomer noenytt. Det erjofantastisk.

Anne:Såhvisvitardettemedblandingen, selvfølgeligavtilfeldigheter,mendettemeden oppvekst somdudahar opplevdformende.Ogden harvært formendepådenmåtenat dudaantagelig har,bevisst ellerubevisst ogsåsøkt degtil familieterapietterhvert Nåvarførstegangduhørte omsystemiskfamilieterapi?

HansChristian:Stoppenhalvder,fordijeghadde helt klart formegat jegskullealdriinnisosialhelsevirksomhet.Det interessertemegikke.Ogdet varjonoeniklassenminpågymnasiet somvar veldigopptatt avsosialeforholdogsånn,jegvarikke interessert idet Jeghaddevært et år utviklingsstudent iUSA,ogdet vari1969-70.Altså

Vietnamkrigen,Nixonvarpresident,det varlikeetter studentoppgjøriParisi68.MartinLuther King,Bob Kennedyvarskutt.Det varhippetid,ikkesant?Jeg reistedit iskjorteogslips,ogstriglet Komtilbakeet årettermedlangt hår ogskjegg Det varen revolusjon,ogjegbleopptatt avpeaceandloveand understanding.Ogat hvismenneskerkomsammen ogfikksnakkesammenogsyngesammenogdanse sammen,såvilledet blisunshine!Ogjegvillejobbei diplomatiet,ogjegvillejobbemedteater,jegville jobbemedkunst ogkultur.Det villejeg.Ogsåviljeg sidadettemed,erdet noentrådereller erdet ikke noentråder?Forminfarutviklet et alkoholproblem Ogdet gjordeveldigmyemedmeg.Det gjordemeg oversensitiv,nervøs,usikker,forbannet,sint, skyldbetynget,alt mulig Ogsåender jegoppmedå bruke22åravmitt livmedåjobbemedrusmisbruk Såvilnoenvilsijahajegskjønner johvorfordet Men det harjegaldrianerkjent.Ikkeidet heletatt.

Anne:Nei?Menhvatror duersammenhengen?

HansChristian:Ja,altså,lamegtaet liteforhold Altsåmitt forholdtilrus,rusbruk,rusmisbruk, behandling,det harsammenhengmeddisse opplevelsene.Jegharenforforståelseframine opplevelsermedminfar,menogsåmedat jegda endteoppmedåjobbemeddet,somgjørat min forforståelseersåstorat dener blitt enfordom antagelig.Men,det somjogjordeat jegkominnidet systemiske,det varjoat jegbegynteåstudere disse tingene.Idehistorie,litteraturvitenskap, teatervitenskapogsånt Såblejeg,aven studieveileder,geleidet inninoemermatnyttig Nemlignoenskolefag:psykologiogengelskog norsk,ogsåtokjegjobbsomlærer,fant ut at eleveneogjegvarpåtoforskjelligeplaneter,ogde haddemyeproblemerhjemme Halvpartenav eleveneskulleikkevært påskolen,skullehagjort noeannet.Jegtenkteat jegmåforståmerav ungdom JegtokjobbpåStatensSenterfor barndomspsykiatri,ogdavardet påenmåtegjort, denbevegelseninnmot psykologiogpsykiatri.Og

9- 11.MARS

Hans Christian og Anne

Godt oppmøte på systemisk kafe

derbledeninteressenvakt da Ogder bleogså interessenvakt for åarbeidemedrus,for det var myeungdommedrusproblemerder,og avhengighetsproblematikksomjegbleopptatt av. Ogsågikkjegpånoenseminareromfamilieterapi, blant annet varjegpåseminariet iKøbenhavn HubertoMaturana Forstodikkeett enesteord Det gikkmeghelt husforbi.Det vargøyåsehanda, fordiminkollegaSveinMorksaat haner engurui familieterapi,såhanmåduhørepå

Anne:Menhvorgammeler dunå,cirka?

HansChristian:Duvilhaentidslinje?

Anne:Jegmåhaentidslinjeløpende,fordidet står pådet skjemaet,liksom Intervjuskjemaet Jegmå halitt ordenpåutviklingendin

HansChristian:Ok,ja,ja Såbegyntejegpåmedisin, såjegstudertemedisinfra1980,det huskerjegda, til85.

Anne:Ogdaerducirkahvorgammelda?Jegsyns duhargått såmyepåskole,det erdet jegikke skjønner

HansChristian:Jegerenhalvstudert røverpleier

jegåsi Hvemer det somikkeerhalvstudert da?Er det noensomer helstudert,liksom?

Anne:Duforlaterpeaceandlove,ogdutokskjegg ogalledetingene,ogsåbegyntedupåBlindern Ikkesant?Ogjegbareprøver åfinneut den bevegelsen Fordabegynnerduåblimer,ikke striglet,mendet blir mindredansogmerstudier,da Kanvisidet sånn?

HansChristian:Ja,ja,ja.

Anne:Oghvaskjeddeidenbevegelsen?Hvorfor dabbet det av?Ellerbarevardet sånn,nåer jeg ferdigmedpeaceandlove?

HansChristian:Det varet ellerannet somtokfra megmotet der,påensånnkarriere Jegsøkte teaterskolen.

Anne: Ja,dugjordedet?

HansChristian:Ja,jegkomtilandreprøver.Det var ikkeverst det.Menjegkomikkevidereder,da.Jeg spiltejomyerevy,jegvarjoansatt i underholdningsavdelingeniNRKogalt det der og jegskrevogsånt.Menhvorforjegikkefortsattemed det?Jegtrordet varbra,jegtrorjegegner megbra tildet jeggjør

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Anne: Ja, absolutt! Men da er vi tilbake til hvordan havner vi i de sporene vi havner, da? Det er ikke noe lineært,det skjønnerjeg Mendet,påeneller annenmåte åværeopprørsk,eller i begeistringover de vindene,det er da. Den form for opprør mot det bestående, hvis du forstår. Nåbruker jeg store bokstaver. Ogsåkommer du inn i barne- og ungdomspsykiatrien, rus, familieterapi Virksomheter som til en viss grad korrigerer og normalisererlivet.Det erlitt forskjelligevalører,da.Jeger barenysgjerrigpåovergangen,hvaerdenovergangen?

Hans Christian:Nei,jeger ikkesikker påomdet er noen overgang. Fordi for meg er det alltid både og, og jeg er både opprør og en konservator, kan du si Fordi jeg kommer i opposisjon veldig fort, der hvor det er konformitet. Konform tankegang, eller enighet. Så jeg kommer veldigfort iopposisjon,til ogmedtil noejegselv mener Fordi jeg er opptatt av om andre mener det samme Men såer jeg ogsåsånn at jeg vil at en hel del ting skal bestå, ikke sant. At det skal være kontinuitet. Men jeg er i opposisjon til meg selv, og det kan gi seg sånneutslag.

Anne: Hvordangirdet segutslagipraksis?Bådeog.At du eriopposisjontildegselv,foreksempel,det lurerjegpå, hvordangirdet segutslag?

HansChristian:Ja,det erjoblant annet ambivalens, somførertilmanglendeevnetilåtreffebeslutninger Ikkesant,fordidet er bådeog Nårjegvilbådeog,såer det jovanskeligågåénvei.SomTomAndersensier,"Liv erenvei,ogsåkommerdutilet veiskille."Dukanikkegå beggeveier Dasierhanat dahar jegvalgt sånn,at jeghar valgt åsluttemednoe,oghellerslåinnpådenveiensom ikkejegvet hvorførerhen Jeghar nokikkevært såflink tilågåinnpåveienesomikkejegvet hvorførerhen.Der erdet konforme,da.

Anne: Hvorkommerdet tiluttrykt,det opposisjonelle?

pååsnakke.Altsåjegharet etiskimperativt tilmegselv, at dennesamtalenskalværeforskjelligfraalleandre samtaler. Ogat hvisnoeblir meravdet samme,hvis jegfårfølelsenavdet,såviljeggjørenoeannet.Blant annet,da Nestenforforandringensegenskyld

Anne:Førigamledagerkaltevifolk"borgerligbohem". Ogdet kankanskjepassepådegda Kjennerduigjeni det?

HansChristian:Ja,ogjegkjennerigjenat jegvarpå veldigmyeiopposisjonioppveksten Jegvillealltidnoe annet Jegvillealltidgåkleddannerledes Jegblejo mobbet veldigmye,pågrunnavat jegvokseoppismåby ogsånn.Jegblemobbet,jegbleforfulgt, jegble knivstukket,jegblesteinet,jegblemassesånneting Men jeghaddeenfamiliesomfikkdenideenimegat det var ikkejegsomvardum.Jegfikkmyekritikkformitt utseendeogmåtenjegkleddemegpåogsånt.Mendet erklart at jegerjoreddfor åikkeblilikt Såder kommer det konformt innda

Anne: Etterat dubegyntepåStatenssenterfor barneog ungdomspsykiatri,hvorlangtidtokdet dafør dustartet dinegenvirksomhet?

HansChristian:Det erveldet medbrudd Altsåat i samtaler,elleriterapiogsåvidere,såerjeguteetter å lageenforskjell.Ikkelageenforskjellihvordanviholder

HansChristian:Jegvarjomedpååstarte Tyrilikollektivet,fordet startet opppåStatenssenter for barnogungdomspsykiatri.Det startet oppder påden måtenat deførsteungdommenesomskulletasinn, måttehaenavrusningogenslagsinnkjøringsleir Ogda vardeder itreuker.Dettevarjoungdommensomhadde vært ibarnevernetssikt imange,mangeår.Ogsomikke dehaddegjort noefor.Ogsåderformåttedet en atombombetil,nårharkommet sålangt,sådebletatt medinnfragatenoginnder Ogjegvarmedpådet Og daholdt jegpåmedmedisin,slikat jegfulgtedet første kullet påTyrili,ogskrevomdet påmedisin Etterdet så blejegmedpååstarteet annet kollektivsomheter Fossumkollektivet.OgFossumkollektivet bledabedt av Sosialdepartementet ogOslokommuneOsloinstitusjon, mennoemellomfosterhjemoginstitusjon Liksomdet besteavtoverdener.Ogdabledenstiftelsenopprettet av

Anne: Somstårfor?

HansChristian:Lavest effektivt omsorgsnivå.For det vardet det var Ikkebrukemerkraft og ressurserogmidlerogtrykkenndet somvar nødvendig.Vivarprivilegert,pådenmåtenat vifikk utvikletiltakakkurat sånnsomviønsket,ogdrotil bådeSverigeogUSA Viblelært opptilet program hvorungdom,somellershaddevært basert på tvangpåinstitusjonen,fikkværeienmernormal tilværelse.

Anne: Ogdetteer enslagssånngullalder

HansChristian:Det vardet Det varogsåkalt pølsebodalderen,idenforstandenat det varlettere åstarteprivat barnetiltakennåstarteenpølsebod. Menvivarnokdeførstesomlagdedet private barnevern Menvivarbevisst påat viikkevillelage pølsebodiformavet aksjeselskap Vivarenstiftelse somskullebrukemidlenetilåutvikletiltak Jeghar barelyst siat et annet tiltaksomvivarmedålage varjofamilieterapiistoregrupper.

Anne:Ja,fordet erdet viskalinnpånå Fordet er et stort spørsmål,hvordanjobbemedrus,ungdom Detteersåkomplekst.Nårerdet familieterapi kommertildegsomet fagligperspektiv?Når bledu familieterapeut litt sånnpåordentlig?

HansChristian:Ja,det varjodaslikat vidrevLEON ogdrevdissestoregruppenesomvifikkstuderei USA Minkollegasomvarmedpådette,SveinMork, hangikkpådet somisintidhet Kirkens familieterapiutdanning,påsluttenav80-tallet.Ogi 1990blejodenutdanningennærmest overført til Diakonhjemmet SveinMorkgikkpådenne utdanningen Ogdadrypperdet jotinginn,somhan lærtesegomdet systemiskeperspektivet.Jegble merogmernysgjerrigpådet.Ogsåsøktejegda,og kominnpåkullto Ogdet jegopplevdedavarat jeg fikkengrammatikk Foreksempelidissestore

gruppene,hvorvikunnevære80-100personer,det varmødretilungdommene,det varfedrenetil ungdommene,det varmødreneidehjemmenede boddehos,det varfedreneidehjemmenedebodde hos,ogdet varungdommene Ogdet er somet stort, reflekterendeteam.Det ersomenstor,narrativ hedrendeseremoni.Det erhistoriefortellinger.Ogalt det andrepedagogiskevigjordefordisse ungdommene,foråkommeut avavhengigheten, denblepåenmåtebeskrevet gjennomdet systemiske.Jegfikkengrammatikk.Aha,nå skjønnerjeghvorforvigjør det vigjør.Det varen storopplevelse

Anne:Kanduhuskenoenspesielle foredragsholdere,ellerartikler ellernoensompåen måtehjalpdegtilåvirkeligintegreredet?Erdet noensomhar gjort noenspesielt inntrykkpådegda dubegyntepåkullto?

HansChristian:Ja,ogdet erjodet sombekymrer meg,at det somgjordeinntrykkpåmegat ikke studentenenåfortsatt skallesedet.Fordet som gjordeinntrykkpåmegfor eksempel,somvaren veldigkontrast tildet jegkomfra,det varjo"Laoss leggemakt ogkontrollbakoss"avLynnHoffman Det er enartikkelfra1987 Mendenvarjoet veldig bruddmeddet troddejegpå.Forvidrevjomed utstrakt gradavkontrollogstyring.Ogden artikkelensnuddjooppnedpåalt mulig Ogdet var enveldigvanskeligovergangfraåværeden endringsagententilåblidenlyttende,ogåskulle stolepåat løsningenliggerisystemet.Går det med ungdomsomharrusproblemer?Ogforeleseresom varder,somSisselReichelt,KirstiHaalandogTom Andersenikkeminst,komtilåbetyveldigmyefor meg.Pådet tidspunktet varfor eksempeldet narrativeikkenevnt.Det varnoenstudentersom varveldigavanserteoghaddelest påegenhånd, MichaelWhite,mendet varikkepåpensum.

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Anne:Dennarrativemetaforenovertokpåenmåte fradet systemiskemedHarleneAnderson,da begynteviåsemyemerpåfortellingerogspråket Mensførvardet systemene.Ogdet erganske interessant.Det erganskedramatiskirusarbeid, hvordet erveldigmyesnakkomtvang, nødvendighetenavstruktur,nødvendighetenav kontroll,helerusproblematikken.Hvordanbledu medinnidenbølgen?BådePerJensenogHåkon Hårtveit snakket omdissebølgenei familieterapifeltet,ognåbledumedinnienbølge

9- 11.MARS

HansChristian:Det somfascinertemeg,det var metaforersomspeilogmultiverserogflerstemthet Det fascinertemegveldig.Oghvorforfascinertedet meg?Jo,det varjoigjentrådentilbaketillitteratur ogtilkunst,vardet somantageligtentemin interesse Fordemangfoldigebeskrivelseneelsket jeg.Det fant jegveldigberikendeogsåvidt sant.

Anne:Sant?

HansChristian:Ja,sant.Det ersant at et menneskeerjoikkeet individ,mendet erjosom Tranströmerbeskriverdet,"Hvelv,bakomhvelv, bakomhvelv" Det erhistorierbakhistorier,bak historier,dettesammensatterikesomkomfremi det systemiske.Det vardet jegsynesvarfengslende oginteressant.Ogat det åforståungdommeneog deresavhengighet,ogsåpådenmåten,itilleggtil det at det erbiologiskemekanismersommanikke kansebort ifra.Mendereshistorier oghvordan dissemangfoldigehistorieneslikdeutspillet segide storegruppene,bidrotil,jajegvilsiannenordens endringaltså,aha-opplevelser,andrefortellinger somgiret helt nytt perspektivpåhvamanhartenkt omsegselvogomnoenandre.

Anne: Og nå skal ikke jeg være en sånn gledes dreper,mendet er josånnat selvdenmetodenmed alle disse menneskene og den dramaturgien, dette at ungdom får snakkeogbli sett ogsånn,altsåselv

det systemiske, narrative perspektivet, har jo ikke i seg selv vært vidunderkuren Fortsatt så sliter ungdom både med rus og psykisk uhelse Men det jeger opptatt av,er at den bleviktigfor degogdin utviklingsomterapeut.

Hans Christian: Absolutt, for du spurte jo hva det var somtentemeg,hvavar det somfikkvekket min interesse, det svarte jeg på. Men det der med at behandlingsmetodenikkehar hjulpet.Vel,denhar jo hjulpet veldigmangeavdeindividenedet dreier seg om,mendet dusnakker omnå,er politikk Det er jo politikk! Det er politikk og kultur og samfunnsutvikling som skaper at rusproblemer får lovåleve.

Anne:Ja,det er jegmedpå,men jegprøver bareå besinne meg på begeistringen når det gjelder samtalen, dialogen og så videre, når det er såpas sterke krefter som angst, psykisk uhelse, rus, avhengighet,barnevern,vold.Jegvar jo en av dem somvar mest forelsket pådentiden Det endret livet mitt, tenkningen min, min måte være på Og det opplever jeg også at du kanskje sier? Og det er jo fantastisk, men jeg vil bare si at det er så viktig å besinne seg, fordi det kan gjøre at vi fortsatt kan forskeogutforske.

Hans Christian:Ja,altsåbegeistringmåjoikkeføre til lukkethet, og at man liksom går den ene veien Men,besinnelse,hvisdet er det ordet du bruker på at man skal ha øre og øyne åpne for andre muligheter,andretanker,annen utforskning,såkan jeg være enig i det. Og noen ganger må man jo besinne seg, men jeg liker ordet begeistring bedre enn besinnelse, egentlig Men jeg mener man skal væreåpen

Anne: Ja, fordi jeg skal videre, nemlig Fordi jeg tenker sånn, ok, så kan vi besinne oss litt, fordi da skjer det at duslutter iLEONogbegynner påVID.Og hva har skjedd da, med deg?Hvorfor slutter du og begynner på VID?Fordi det har også vært en lang strekk

Hans Christian: PåVID?Ja, altsåjeg var ansatt på VID i 13 år, tror jeg Og du har vært der betydelig lengre

Anne: Absolutt Menjegblir nysgjerrigpådet Duhar stått der,det jegser for meg,dustår idenstiftelsen, begeistret. Er karismatisk, ser for meg. Fordi du oppleverat dugjør noemeningsfylt.

Hans Christian: Jeg kunne snakket hele kvelden om det, hvor flott det var å jobbe frem de tingene der Men altså,det var tofaktorer Det eneer at når du jobbet 22 år med noe, så er det behov for forandring.For meg.Ogdet andrefaktorenvar jodet at den slags type arbeid ble mer og mer og mer vanskelig på grunn av reformer i barnevernet og i fylkesbarnevernet og alt det der Sånn at private tiltak av den typen ble mindre og mindre brukt. Så det ble slitsomt av den grunn. Og det andre var at jegfikkjodatilbudet omåkommetilVID.Jeghadde noen år tenkt på, tenk hvis jeg kunne kombinere veiledning,denprivatepraksisenminsomjeghadde og undervisning som jeg elsker å formidle. Eller ja, elsker å formidle, er det det?Jeg elsker å bidra til opplevelsen,tror jeg Ogdet gjelder bådeterapeutisk ogpedagogisk,det liker jeg Sånnat jegfikket,etter min mening, gulltilbud. Ja, det var det rette tidspunktet.

Anne:Jegtenker litt sånn,denreisenpå13år,for nå er duca.72,nåer du ca.det,ogsåser vi tilbakenå, pådesisteårenehvor du har vært veldigaktiv Hva har vært den viktigste lærdommen for deg ved å væreansatt ogholdt påmedundervisning?Hvahar du lært av åundervisestudenter?Om degselv,om

familieterapi,omlivet?

Hans Christian:Jeghar fått bekreftet mye,menjeg har lært noenytt.Jeghar fått bekreftet at jegliker å semennesker i utvikling.Det elsker jeg.Jeghar fått bekreftet at det er fantastisk å jobbe i et kollegialt miljø,som er bådemedansattekolleger ogstudent kolleger,ogfagetsutviklingogdiskusjonersomfører tilstudietsutvikling.Mendet nye,det er forskning.Vi var involvert i forskning på LEON også, ved at vi engasjerte blant annet til Diakonhjemmets forskningsavdeling,somdet het dengangenda,til å gjøre en forskning av de metodene og det vi drev med Men på VID ble jeg jo mer engasjert og involvert i det, og eksponert for det I begynnelsen var det et noksåukjent landskap, men jeg ble mer ogmer begeistret for det,ogmer ogmer opptatt av nødvendigheten av det. Så det vil jeg nok si er det nye og betydningsfulle som jeg har vært med på Gjennom studentenes utforskning også i master løpenesine.

Anne:Nåbegynner jotidenårenneut

. Hans Christian:Gjør den?Si at vi har helekvelden!

Anne: Jeg vil innom to spørsmål. Det ene er på vegne av faget. Er det noen som bekymrer deg, uroerdeg?

HansChristian:Ja,jegerjourolig,somjegsa innledningsvis,ogharlett for åblibekymret for utviklingen Kulturener jodet medindividualisering, individfokuset Det gjelderjoikkebarepåVID,det gjelderogsåkulturen,det gjelder joheleverdenfor tiden.At fellesskapet er påenmåtepåretur,ogdet mellommenneskelige,isystemiskforstand.

Heleklodener iensystemiskkrise,kandusi Det bekymrermeg,det erjoet helt felt isegselv Men nårdet gjelderdet helt spesifikke,iminomgang medstudenterogutviklingender,såerdet det at jegkanværebekymret for hvordangårdet egentlig medåkunnearbeidemedmangeirommet,med

SYSTEMISK KAFÈHORTEN

flereirommet,ogpåsåkalt systemiskemåter,sånn somjegkjentedet dafrabegynnelsenav,hvordan mansermenneskerisinkontekst. Det er jodet viktigste,jegsynesjoat det begrepet,hvisvitenker pådet,utenkontekst harhandlinger ogspråkingen mening Det erensetningsomerutover min fatteevne,hvilkenbetydningdet egentlighar Sådet synesjegkanskjeikkeer såpresent somdet varfør, ipraksis.Det kanjegværelitt bekymret over.Men utenforskapoginnenforskap,synesjegogsåer bekymringsfullt Fordidet eret paradoks Vier myemerklaroverdet,ennvivar.Mendet varjoikke såbekymringsfullt da,vitenkteikkeat det varet problem Nåvet videt,ogvivet veldigmyeomdet, menlikevel

9- 11.MARS

håp Inni meklingsrommet,det kanjegikkesinoe om,menjeghar somoverskrift:«Det er håpløst,og vigirossikke».Håpogoptimismeertoforskjellige ting.Ogjeger håpefull,menjegerikkeoptimistisk.

Anne:Oghvagjør deghåpefull?

Anne:Det sistespørsmålet erjo,hvaerløfterikt? Hvagirhåp?Hvisdunåserpådet systemiske familieterapifeltet vårt idag.Duharenveldigfin utsiktspost.

HansChristian:Ja,hvagirhåpoghvaer løfterikt. Jegerblitt bedt omåsnakkeomhåpi meklingskonferansesnart Ogden meklingskonferansenhandleromdet versteavdet verste,nemligbarnsomblir utsatt forvoldogalt muligsånt.Ogsåskaljegsnakkeomhvasomgir

HansChristian:Jo,jegerhåpefull,knyttet rundt det somjegsynesskjerpåVID,medstudenterfra VID.Menjegsnakkermedfamilieterapeuter,jeg veilederjofamiliekontorerogsånn Det er joordet nysgjerrighet,at det holdesoppe At ikkemanlukker åpningstidenforåforstå,at manskjønner at det er noebakom.At manernysgjerrig.At manikkegir seg,at manforskerviderepådet manalleredevet, tilogmed Ogforskerogsåpådet tatt forgitte Sånneting Altsåjegoppleverat det er en nysgjerrighet ogenåpenhet påat livet erså uutgrunneligogmangfoldigat vihar aldrisvaret ferdig Det girmeghåpat skolenfortsatt stimulerer tildet Ogstimulerertiluro Denundrendeuro Ikke denplagsomme,ikkedenpasifiserendeuroenda

Utviklingav bærekraftigsaksbehandling ved tildelingskontor

Nina Solberg godt i gang med forskningsprosjektet Utvikling av bærekraftig saksbehandling ved tildelingskontor. Studien omhandler menneskemøter i offentlig forvaltning og er et samarbeidsprosjekt mellom Fredrikstad kommune, Norsk forskningsråd (NFR) og VID university som gradsgivende institusjon.

Kvalitativesemistrukturerteintervjuer foretatt avbrukereogansatteiFredrikstadkommune Deltakendeobservasjon erutført vedkartleggingsmøterogdet er nåtilsammenca.50intervju/observasjoner somer foretatt.. Forskningenernåinneienfasehvordet jobbesmedtranskripsjonoganalyse.Detteer et tidkrevendearbeidsom tilslutt skalmunneut itreartikler Et viktigmålvedforskningeneråfåfremkunnskapomhvasomforegår idet byråkratiskeromoghvordandet jobbesimøtermellomsaksbehandler ogbruker Studienhartredelstudier Enstudie medfokuspåbrukere,enmedfokuspåsaksbehandlerrollenogendelsomomhandlermøtet mellombruker og saksbehandlerikartleggingsfasennårdet ersøkt tjenesteretterHelseogomsorgstjenesteloven.

Kommunensforskninghar blitt lagt merketil Solberghardeltatt påensamlingmedandrekommunervedKSiOslo, hvorTildelingskontorvarfokus Videreharhundeltatt påulikekonferanserogijunihar Solbergfått plassmedsitt forskningsprosjekt påenstørreinternasjonalkonferanseiKøbenhavnsomomhandlerBakkebyråkratiet.Det åfålovtil ådeltapådennekonferansenvilværeenflott mulighet tilåpresenterestudiensforeløpigetrender,samt fåinnspillog nykunnskapomfagutviklinginnenarbeidiførstelinjetjenesten Fordesomønskerålesemeromkonferansenerdet vedlagt link:5thStreet-LevelBureaucracyConference- AalborgUniversitet (aaudk)Dennekonferansensamlernoen avdemest fremtredendeinternasjonaleforskerneinnenforskningpåBakkebyråkratiet ogsøkeråfremmeforskning pårollentilorganisasjonersombidrartiltjenesteutøvelseavvelferdsstatenspolitikk.

Ninafortellerat det åværestipendiat erenhelt egenformforlivsstil «Denstørsteforskjellenerat jegnåjobbermye merindividuelt ennhvajeghar gjort tidligere,sier Solberg».«Jeghar høygradavfrihet,menrepresenterersamtidig kommunenogmåværeistandtilåtavalgogavgjørelserpåstrakarm.Fremdrifteniarbeidet er avhengigavminegen innsatsogdet krevesat motivasjonenogdrivet holdesoppe Det ertrygt åviteat mantilhører kommunenogat det er et støtteapparat iryggen»

Temamenneskemøterioffentligforvaltningeret temasomSolbergnåerfarerat vekkernysgjerrighet påulikearena

PåHelsekonferanseniregiavKSden15.mars2024stodforskningogsamarbeidmedNorskForskningsrådhøyt i fokus Det varmedstolthet hunsatt isalenogrepresentereFredrikstadkommune Doktoravhandlingenskalvært klar idesember2026,såmyespennendefagarbeidgjenstår

NinaSolberg

Presentasjonavnytt styremedlemiNFFT

LindaHaraldsen

Dajegblespurt omjegkunnetenkemegåværestyremedlem i NFFTblejegførst gledeligoverrasket Såkom frykten. En oppvekst ei bygd på Hedmarken har gitt meg en god dose jordnærhet og ydmykhet, men også janteloven er med bagasjen,såtanken pååstikkehodet fram er skremmende. Men såhar ogsået halvt liv i Bergenvært medpååformemeg,sådet tokikkesålangtidfør jegtakket jatilvervet Når jegnåskalpresentere megforderemåjeginnrømmeat det erhedmarkingenimegsomdominerer Jeger44årogbosatt iBergenmedsamboeroghund. Jegjobbersomfamilieveileder ibarnevernet oger masterstudent ifamilieterapiogrelasjonelt arbeidvedHVL Itilleggharjegenlitenstillingsomfamilieterapeut i OrigoTerapi.Minutdanningsbakgrunnernokpreget avat jeger nysgjerrigogat jegharbrukt noenårpååfinne ut hvajegskulleblinårjegblestor,menjegharheletidenbeveget meginnenforfagretningersomer relasjonsorienterte

Minveiinnifamilieterapifeltet vargjennompsykiatrien.Jegharmangeårbakmegsommiljøterapeut ipsykisk helsevernforbarnogunge,hovedsakeligmedungdommellom12-18år Der blejegopptatt avhvordanvi snakket omogmedungdommeneompsykiskeutfordringer ogplager.Jegoppfattet språket som patologiserendeogbehandlingenindividorientert,noesomofteførtetilat ungdommene?blediagnosensin? . Somenpasient satilmeg?dereserbaresykdommen,ikkemennesket?Jegerfarteogsåofteat det varliterom ogmulighet forat depårørendebleendelavbehandlingen,ogat deblesatt påsidelinjenmensungdommenvar innlagt.Medet ønskeomåendredettesøktejegmegtilfamilieterapistudiet. Underveisiutdanningsforløpet tok jegmedmegdet jeglærteinnijobbensommiljøterapeut Vedåhaet systemiskblikk,hafokuspåressurserog unntakshistorieropplevdejegenendringimåtenjegsåutfordringenepåoghvordanjegmøtteungdommeneog familiene Detteharjegogsåtatt medmeginnijobbensomfamilieveilederibarnevernet Jegbrennerforat vi skaljobbepåtversav- ogsamarbeidemedsystemenesomfamilieneerendelav,istedet forat deblir kasteballermellominstansene.

.

Ifamilieterapifeltet føler jegat jeghar kommet hjemogendeligfunnet ut hvajegskal bli når jegblir stor.Jeger veldigtakknemligfor at jegsomstyremedlemkanfåværeenendastørredel avdette Somstyremedlemhåper jegat jegkanbidratil at familieterapienogdensystemisketekningenfår enstørreplassbådeipsykiskhelsevern ogdeandreinstanseneogarenaenebarnogungeerendelavidag

LindaHaraldsen

STUDENTSTEMMEN

Guri St røyer Anderesen i sam t ale m ed Jeanne Maria Holm Jensen

Guri reflekterer over sin utviklingsom familieterapeut på

slutten avandreåret på familieterapiutdanningen på RBUP

ogskriver blant annet i sin fordypningsoppgavefølgende:

«Iminkliniskearbeidshverdagoppleverjegdagligkravtil økt standardiseringavutredning,diagnostikkog behandling;«Hardufulgt manualen,har duryggenfri». Pluralismenisystemisktenkning,pekerpåat det er mangeløsningerpåett problemellersvar påett spørsmål,noesominnebærerat jegsomfamilieterapeut alltidvilståienopplevelseavusikkerhet;teorikanbare foreslåhandlingerogforståelse.Hvasomertilhjelp,må jegsomfamilieterapeut finneut sammenmedfamilien». Hvablirduopptatt avnårduhørerdineegneordblilest oppfordeg?

Jegkjennerpåhvorviktigdissetoårenepå familieterapiutdanningenpåRBUPhar vært formeg personlig,ogforhåpentligogsåforkollegaenemineog familienejegmøter Utdanningensomfamilieterapeut hargitt megtilgangtilenhelmassekunnskap Det har ogsåvært enbevisstgjøring,«endannelsesreise».Jeg oppleverselvjegharendret megimåtenjegmøteroger sammenmedandrepå,hvajegeråpenforåværeiog ogsåmåtenjegsnakkeromdettepå Hvatrordudet ersomfascinererdegidette?

Det ersåmyeivåresamtaler påjobbensomhandler om «ågjøreriktig»?Nåblir jegoftemer opptatt avspørsmål omhvasomogsåkunnehaskjeddistedet fordet som skjedde,hvaenogsåkunnehaspurt omidenne situasjonen,at det dakunneskjeddnoeannet.Isamtaler medfamilierelleret familiemedlemalene,blirjeg fasinert avkraftenidet sirkulæresomliggeriat feks morogdatterlytternår jegstillerspørsmåltilfarom datteren,moreneller relasjonene,samtidigsomfar lytter tilhvahanselvsvarer Dettegir endybdei kommunikasjonen.Datterenskjønnerkanskjefarensin litt bedreogblirkanskjelitt mindreirritert enntidligere, ogslikkanandresamspillsmønstreskapes Åværeidet familieterapeutiskeerikkelengrelike

Guri StrøyerAndersen

2.året påvidereutdanningi familieterapivedRBUP Barne- ogungdomspsykiaterog familieterapeut ArbeideriBUP

krevendeellerskummelt formeg,ogderved forhåpentligheller ikkefordejegmøter Det trefferfordi det ergjenkjennelig.Det handler omsmåogstore episoderilivet Vierjoikommunikasjonmedhverandre heletiden

Myeavdet jeghar lært omunderutdannelseni familieterapihervedRBUP,harpåenmåtevært «kjent» formegfratidligere.Jeghar bareikkevisst hvajeg skullekalledet.Hvordanjegbest skulleforståogbruke det Førnå Nåkanjeggjenkjennedet jeggjør,når jeg gjørsomjeggjør.Det girmegentrygghet påat det er nyttigogklokt,noenharerfart dettefør Det girmening forandreennmeg Det erikkebarenoejeg«finnerpå» Fagligkunnskapogidentitet girtyngdeifaglige drøftingermedkollegaer,ogforhåpentligimøtemed autoriteterogledelseisystemet jegerendelav.

Hvordanserduforskjelligpå«evidensbasert»forskning ogterapisammenlignet medfør familieterapiutdanningen?

Mingrunnutdanningsomlegeogbarne- og ungdomspsykiaterkreverat jegskalværekritiskogstille spørsmåltilforskningoghvadenerbasert på Forskning innenfamilieterapislikjegserdet nå,handler omålære avnoeogbliinspirert.

Evidensbasert forskning har en risiko med sine «bretteogtellekanter»ogfokuspåstandardiseringavbehandling, fordidensomregel ekskluderer dejegopplever jeghar til oppgave å skulle hjelpe, de som ofte faller utenfor «inklusjonskriteriene»,hvisforskningener kvantitativ.Satt påspissen;en hofteligner påveldigmangeandrehofter Samtaler med andre mennesker handler både om familien og om den som familien samtaler med, hva vi evner åskapesammen Dettegir ogkrever myeav hver ogen,noeforskningenstrevermedåfangeopp Jegharet ansvarforåpassepåmegselvsomterapeut Det harsystemet jegerendelavogså,slikat forholdene liggerbest muligtilretteforat jegskalklareåværetil stedeidet somskjer sammenmedfamiliene «Standardisert behandling»ogmanualer kanmisforståes ogdervedmisbrukes.Jegmenerikkeevidensbasert forskningerfeil Vikanbareikkebegrenseoss,seoss blind,pådet somdet eneste«sanne».

Hvaliggerduibegrepet åværetilstedesammenmed familien?

Formeghandlerdet omåhatilstrekkeligoverskuddogro tilåklareoglyttebådemed«hjerneoghjerte».At jeg fysiskogmentalt klareråfornemmeulikenivåerav kommunikasjonimøtemeddejegsamtalermed.Jeger nokmerbevisst nåennfør,påbetydningenfamilien, tilhørighet iett miljø,enflokk,harforossallesammen Å væretilstedesammenbetyrat visetteragendaen sammen,at viikkekanlaossstyreavmanualer «Åvære tilstedesammenmedfamilien»handlerformegomåfå oppleveogfølepåatmosfærenbarnet lever i.Hvordan håndtererdennefamilienuenighet,glede,bekymringetc Hvaerderespremisserforet godt liv?Det skjernoe spesielt nårdu«inviteresinnet hjem».Jegoppleverat noeharforsvunnet fraBUPidenperiodenjeghar arbeidet der.Dajegstartet i2008opplevdejegfamilien ogkontekstenbarnet varendelavhaddemyestørre fokusogdervedressurser Vihar et levende familieterapeutiskfellesskappåjobbenminennsålenge. Andrearbeidermedåsnumåtenåarbeidepåogetablere familieterapeutisketeamigjen Jegerreddfamilieterapi somtilnærmingskal«pressesut»ogblinoeannet pga kampenomressurseriBUPIdennemåtenåarbeidepå kandet værebetydningsfullt åværeto,ognoenganger flere.Viersomindivideråpneforlitt forskjelligetingi rommet,ogvikanavklareoppgavermellomossogha ulikefokusisamtale,f.eks.brukereflekterendeteam.Her menerjegtverrfaglighet erenviktigstyrke Jegharsatt storprispåtverrfaglighetenikullet mitt påRBUP

Hvordanoppleverduat RBUPogdereigruppenhar brukt denneforskjellighetenogtverrfaglighetentilnoe betydningsfullt?

Jeghar jobbet iBUPi15år,førjegblebarne- og ungdomspsykiatervarjegfastlege,ogjegerenavde eldstepåkullet Jeghar sett «trender»kommeoggå Dettehar bidratt tilat jegkanstillespørsmålsom:Hva bringerdettesomernytt?Hvaertankenher?

Hvagårtapt vedåvelgenoenytt?Herhar jegfått sitte sammenmedandresomstillerandrespørsmålenn meg,fordideharenannenerfaringennjeg,somkan værenyttigformeg også

Det gir energiinnimøterderjegkanskjeharmistet noeavminnysgjerrighet medårene

Noeavdet jeghar lært mest av,itilleggtilteorieneog metodene,ertverrfagligheten.Jeghar fått lære familieterapisammenmedfolksomjobberi barnevern,skoleogskolehelsetjeneste, kommunehelsetjeneste,institusjon, habiliteringstjenesteogPPTViser familienepåulike måterogmøterdempåmangeviktigearenaer. UtdanningenvedRBUPhar samlet oss Denerfaringen viljeghamedmegtilbakeimøtemedinstansenejeg skalsamarbeidemed,derjegjobber.Samtidigopplever jegat det har vært viktigåbidramedkunnskapvihar pga.avsinprofesjon.Vihar gjort plasstilat alleharnoe viktigåbidramed,utenat det har blitt et profesjonshieraki Nåvet jegikkehvordandeandrehar opplevddette,sådetteersett ut framitt perspektiv. Formeghar det vært viktigåfåhanoenåreflektere sammenmedogutviklemegsammenmedutenet låst fokuspåprofesjon.Herhar det fått handlet omden duhar vært irommet medfamilienoghvaduogså kunnehagjort

Hvordanvildusiat arbeidet medtverrfaglighetenhar skapt endringerinnpåarbeidsplassenogdenjobben dugjørimøtemedfamiliene?

Jegoppleverat vipåarbeidsplassenminkanmangleet språkfordet somervanskelig,det somstårfast,det somikkefungerer Det ermangesomeropptatt av«å væreflinkeoggjøreriktig» Åværeueniginoeblir fort tatt personlig,noesomilitengradhjelperhverandretil åblibedreoglærenoeavdet viholderpåmed

Åerfarehjelpenognyttenavåsnakkesammenom hvemviblirsomterapeuterimøtermedfamiliene,hva somskjermedoss,hvavikunnetenkt oggjort isteden, tarjegdefinitivt medmeg Det klinikknærepå utdanningenvedRBUPbidrardefinitivt tilåstyrkedette fokuset.Allegruppelærerejobberiklinikkihverdagen, ogdet gjennomsyrertemaeneogsamtalene

Utdanningenhar klart åbalanserekrevendefaglig litteraturmedklinikk,derblandingenerbraoghar skapt ennysgjerrighet Det erdelingavegenpraksisog egneerfaringerpågodt ogvondt.Formeghar det ufarliggjort det ålytte,reflektere,undreogikkeskulle sittemedsvareneimøtemedfamilieneogmine kollegaer.

Utdanningenhar forandret språket mitt påulikenivåer, feks medkollegaerogiteam,medledelsenog familiene.Medkollegaerogiteamlytterjegpåen annenmåteogoppleverselvjegstillerandrespørsmål Tidligerestiltejegoverveiendespørsmålsomhadde relevansforåkunnestillediagnose Nåholder jeg bevisst takirelasjon,kontekst,sosialearenaerog eksistensielletemaer.Spørsmålenehjelperosstilå danneossett brederebilde,ikkebaredet denenkelte velgeråtamed,menogsådet deikkehar blitt spurt om.Ønsket erat det skalværemuligforossåsnakke ombarnet ogfamilienpåenslikmåte,at dekunneha sittet rundt bordet oglyttet tildet somblirsagt om dem,ogat desenerekanlesedet viskriveromdem. Jegharett bevisst ønskeomåbidratilåskape prosessersammenmedkollegaer,derflest mulig perspektiverkankommefram Det handleromåta «team-tiden»tilbakefraadministrativeoppgaver, sjekklisterogprosedyrefokus.At viikkeglirendamer overien«samlebånd»- funksjon

Medfamilienestillerjegspørsmålmedstørrebevissthet ennfør Jegreflektererogsåpåenannenmåteomdet jeggjør,ogvalgjegtar.PåBUPmøterjegbarnogunge somviseralvorligetilstander Jegkjennernokpået mindreansvarforå«fikse»ennfør BUPtarpåmange måterpulsenpåsamfunnet.Økningenihenvisninger medspørsmålomADHDetterpandemien,feks,viser helst et samfunnssymptom

Hverdagenvirkersomomdenformangeerfylt medså mye,at det ikkeertidtil«åpuste» Omvivil,harvi mulighet tilsammenmedfamilienågålitt ut avkaoset, slikat dekanfinnehverandreigjen Det hjelpermegnår jeghar trygghetenpåat familienerdenbestehjelperen, slikat jegtørråsnakkeomdet somskjersammenmed familien.

Etterutdannelsesforløpet vedRBUP,kanjegmedstørre trygghet henvisetilteorioglitteraturogandre fagfellesskaper Jegkjennermegtryggerepåat iall argumenteringomøkonomiihelsevesenet,er familieterapiensamfunnsøkonomiskgodinvestering,i stedet forat barnet blirsittendepåkontoret meden terapeut ogforeldrenepågangen Kanskjeviharbeveget ossforlangt vekkfranoe,når vihar hatt behovforå forenkle,kategorisere,at omnoelignerpåhverandresåvi vet hvaviskalgjøretilenhvertid?Hvisvifortsetterslik, særligmedåindividualiserebehandlingenenedover i alder,trorjegat vimister noeviktigpåveien

Jegblir bekymret forat vifratarforeldremulighet tilåtro påsegselvogmulighet foråværedeforeldrenede ønskeråværeoverforsinebarn,ogat vibidrartilå opprettholdeat «barnet»utpekessomproblemet.

Hvablirduselvmest opptatt avnårdusnakkerpådenne måten?

Jegblir plutseligbevisst påat jegetter familieterapiutdanningenpåRBUPerover,ikkelengere harenplasstilfagligpåfyllhver måned Det har vært en berikelseogvilbliett stort savn Det blir viktigåholde kontakt medandresomerengasjert ifamilieterapiforå fangeopptipsomfaget,diskutereoglæreavhverandre Jegskalhelt sikkert fortsetteåjobbefamilieterapeutiski minkliniskehverdag Det gir megsånnmeningoghåp,og det blir viktigformegåholdefast idet Det erjammen viktigat dentverrfagligeutdanningenifamilieterapipå RBUPfinnes!

SOM UTVIKLER OSS ØYEBLIKKENE

Menneskemøter har et stort potensial i seg selv Uansett hvilken metode, teknikkeller tilnærmingvinytter ossav- såskjer dissemøtenegjennomat vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger.Vislippesinntilandresineverdener,vitilbyskanskjeinnsikt ideres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter Dersom ikke disse samtalene,dettesamværet ogdet unikesamspillet,som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det Stadig er vi søkende.Etter nyeteorier,forståelser,perspektiver ogmetoder i håpom å blibedreterapeuter

Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter ogden andrehar med segnoei dissesamtalene?vi har med ossskyggen avdet levdeliv.Metaforum ønsker åinviterelesernetil en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkenesom kanendremåtenvi forstår noeeller noenpå,ogkanskje lærerossnoenytt omossselvellerverden.

Spaltenhar ikkesommål åfåfremdetyngsteteorieneeller nyestefaglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikksomharbetyddnoeilivenetildesomharsøkt hjelphososs?eller øyeblikksomhar fått betydningfor terapeuteni sinegenpraksis,i sitt eget livellervårforståelse.

"Hvordan går det hjemme" heter nå"Hjemmebane"

Vil du anmeldeen

Vi i redaksjonen har ikkemulighet til åanmeldeallebøkenevi får til gjennomsyn. Den som ønsker ågjøredet vil fåden til odel ogeie.Send mail til erna.tysko@metaforum.no såsender vi boka.

Narrativ metode

Av: RitaSørly

Menneskerskaperfortellinger,ogorganiserer fortellingenesinihenholdtilkulturelt tilgjengelige fortellinger.Overtidblirnarrativerakseptert eller avvist somevaluerendeversjoneravfortiden, nåtidenogfremtiden.Noenblirdominerende fortellinger,andreblirmotstandsfortellinger Fortellingerantarmoralskeperspektiver,ogforklarer ikkebarehvasomskjeddeoghvadet betyr,men ogsåhvasomburdehaskjeddellerhvahistoriene skullebetydd

BokaNarrativmetodeereninnføringsbokfor de somønskeråforskepåfortellinger.Ibokagår forfatterengjennomet utvalgavdemulighetersom finnesinarrativemetoder,ogsvarerpåspørsmål som:

Hvaersæregent medfortellinger?

Hvordan,ognår,benyttesfortellingerifagog forskning?

Hvordankanviarbeidemedfortellinger?

Hvordananalyserervinarrativer?Narrativmetodeer skrevet forstudenterogforskerei samfunnsvitenskapeligeoghelsevitenskapeligefag, samt pedagogikk Denvilogsåværenyttigforandre somjobbermedfortellingerogforskning..

n av dissebøkene?

Vold ogforeldreskap

Av: HenningMohaupt

Voldinærerelasjonerpåvirker foreldreskap,ogdermed barnsutvikling,negativt Bådeforeldresomutøvervoldi familien,ogforeldresomutsettesfor partnervold,pregesi sinrelasjontilsinebarn.

Idennebokenviserforfatterenhvordanforeldreskapogvold påvirkerhverandrepåulikenivåer.Handrøftervoldog foreldreskapsomrelatert tilhenholdsvisindividuellefaktorer sompsykiskhelse,relasjonellefaktorersomtilknytning,og samfunnsmessigefaktorersomlikestillingogkulturelleog historisketraumer.Viderebeskriveshvordanvoldog foreldreskapvevessammeniulikelivsfaserogiulikestadier avfamilielivet.Et særligsøkelyssettespåovergangentil foreldreskaphoskvinnerogmenn,bruddfasen,ogskilsmisse ikontekst avvold.Voldenspåvirkningforforeldreskapet hos mennsomutøvervoldogkvinnersomer blitt utsatt for vold, tematiseresinngående.Terapeutiskeintervensjonerog sikkerhetsarbeidrundt familierderdet ervoldinære relasjoner,blirogsåbeskrevet.

HenningMohaupt erpsykologspesialist vedAlternativtilVold. HanharenPhDfraUniversitetet iOslosomomhandler foreldrerollenhosmennsomgåriterapiettervoldmot partner.VedATVharhanover15årserfaringmedterapifor voksnesombrukervoldinærerelasjoner,ogvoksneogsmå barnsomutsettesfor slikvold.

Releasingthetan

I 2022 ga Elspeth McAdam, Peter Lang, Diana Henoa og NFFTs medlem Lennart Lorås ut boken: Releasing the tangled web of incest. The protective Interview» på Taos Worldshare forlag: https:/ / www.taosinstitute.net/ product/ the-protective-interview-releasing-the-tangled-web-of-incest Norsk forening for familieterapi har gitt økonomisk støtte for å få størstedelen av boken oversatt til norsk. Metaforum vil derfor i hvert nummer fremover dele et oversatt og noe bearbeidet kapittel. Vårt håp er at boken kan bidra til en verdig vei videre for den utsatte unge, dens familie og for de profesjonelle.

Kort om boken:

Bokenerskrevet forfagfolksomarbeidermedbarnogungdomsomer blitt utsatt for ulikeformerfor seksuelle overgrep.Fagfolkoppleverdet oftevanskeligåforstådeungesofteskiftendesymptomersomfor eksempel usammenhengendebeskrivelserogforklaringer,dissosiasjonmedpåfølgendebisarrepresentasjoner(oftesett på somhysteriellerpsykose)ogselvskading(oftesett påsomoppmerksomhetssøkendeatferd) Deungeblirofte stemplet sompersonlighetsforstyrrede,uhelbredeligeellermedbehovforårelangterapi Forfatterneanserdem imidlertidsommobile,foranderligeogmedutalligeressurser ogstyrkersomfagfolkbørbidratilåfrigjøre.

Dennebokenerskrevet etter mangeårspraksis Bokentardegmedpånoenavvårereisermeddeunge,dervihar lyttet tilderesegnestemmerogtilstemmenetilpersoner somer viktigefor dem Forfatterneserfaringer at nårvi lyttertildisseungdommene,misterdeoftesymptomenesineveldigraskt.Kanskjefordidefåret tettereforholdtil den/deforeldrenesomikkemisbruker dem,eller fordidefølersegtrygge,ogat hemmelighetenderesharblitt løftet fremogsnakket om,utenat denødvendigvishartatt initiativtilsamtalen.

ngeled web of incest

Teoretisk utgangspunkt for arbeidet

Dennebokentarhovedsakeligutgangspunkt ien sosialkontruksjonistiskforståelse(Gergen,2015),men ogsåelementerfrasystemiskfamilieterapi(Loråset al., 2017),narrativterapi(White&Epston,1990;Madigan, 2019)ogAppreciativeInquiry(Cooperrider &Whitney, 1999)erinkludert Sosialkonstruksjonismenharen refleksivtilnærmingsomlar ossundreossoverhvordan viskapervårsosialevirkelighet ogvårt språkgjennom interaksjonmedandreiulikekonteksterogulike relasjoner(Gergen,2015) Denneholdningeninviterer osstilåtaansvarforvårmåteåværeiverdenpåogvår deltakelseiprosessenmedåskapemeningsammen medandre(Burr,2015) Det betyrat viforstårvår verdensomikkeferdigformet,mensomaktivt samskapt medandre.Ensosialkonstruksjonistisk tilnærminganerkjennerat det erfleremulige virkeligheterogsannheter Manvilderformed utgangspunkt ienslikforståelse"inntaenkritisk holdningtilvåretatt-for-gittemåteråforståverdenpå" (Burr,1995,s.3).Hvabestårfor eksempelet godt familielivi,hvaerkjærlighet,hvakjennetegneren velfungerendefamilieosv Detteinvitererosssom behandleretilåværeåpnefor åtaimot ogomfavneet multiversavrealiteterogsynspunkter(Maturana,1986)

Et avdilemmaeneviofteer vitnetilnårviarbeidermed seksuelleovergrep,erat den"overlevende"noenganger haret annet perspektivogenannenfølelsesmessig dynamikkennovergriperen Laura,18årgammel, fortalteomseksuelleovergrepdahunvar7årgammel, begått avhennes14årgamlefetter.Isamtalenevåre fortaltehunommotstridendefølelser overforfetteren Påett planføltehunsegforelsket iham,og overgrepshistorienhenneskomførst fremdahundelte opplevelsenmedsinjevnaldrende,kvinnelige bestevenninne. Idennekontekstenhusket Lauraat hunikkeopplevdesegselvsomenmisbrukt jente,men somenseksuelllitenkvinne,medalledefølelseneog lengslenesomfølgermeddet åværeforelsket.

Menhunopplevdeogsådypnød,frykt ograserimot ham Hunbrukteensterkerestemmenårhunhusket

mareritt sombarn,medsvettehender,natteskrekkog sengevæting.Alt dettehaddesammenhengmedden dypefryktenfor at morenskulleoppdageovergrepene, ettersomhun,idereskonservative,katolske middelklassefamilie,troddeat Lauravarjomfru Begge beretningenevarsanne;ingenavdemvarfalske Wittgensteinstanker(1953)erderforsentraleiarbeidet medkompleksiteteniovergrep,derfortellingeneofte kommer ikonflikt medderesegne forpliktelserog forbud,følelserogkonsekvenser.Det somkanuttrykkes iénrelasjon,kanikkesiesellerfortellesienannen. Derforhøresovergrepshistorierofte usammenhengendeogforvirrendeut,menharfaktisk blitt levdsammenhengendeinnenforulikerelasjoner, slikLaurademonstrerteovenfor

Individerogsamfunner"resultateravkommunikative praksiser"(Cronen,1995,s.19).Disseideeneer avgjørendefor osssompraktikere,ettersomden fremheverdet relasjonelleansvaret videleriallevåre interaksjoner Begrensningeneivåreegnespråklige mønstre,måtenevi"fortsetter"påisamtalen,er medpå åskapegrenseneforterapeutiskesamtalerog mulighetenfor at klientensidentitet kommer tilsynepå ulikemåter Somterapeuterkanvihemmefremveksten avklientensidentitet gjennomdebegrensningenevåre språkligeevnersetter.Disserealitetenegjørat viivår praksiskanhandlerefleksivt,slikat viistørregradkan omfavnedenkomplekserelasjonelledansenogden samskapendehandlingen.Itillegggjørdet ossbedrei standtilåsekontekstenoghvaslagsrelasjonsamtalen foregårinnenfor Selvrefleksivitet (Gergenet al,2001 ) synliggjørdestemmenesompåvirkervårkontekstuelle responstilepisodenpådet aktuelletidspunktet. Relasjonellrefleksivitet er enprosessdermaneråpen ogfullstendigtilstedefor segselv,denandreogselve samtalen.Dettekanoppnåsvedåtasegtidtil å sanse, føle og eie sine egne responser i forholdtildenandresresponser.Selvrefleksivitet springer ut avennysgjerrighet:"Hvordandanservi sammen?"Det innebæreråværevitnetilogårvåken overforbevegelseneirelasjonen,overforsubtilitetene "somoppstår idengjensidigemedfølelsenog

sårbarhetensomfremkallesavhverandres tilstedeværelseogresponser".Det erenprosess somhandleromåværetilstedefor allesomer involvert idenrelasjonelledansen,bådehver for segogfordansensomhelhet

Språk som anerkjennelse

Enmannsombleadoptert sombarn,følteseg ensomogalenegjennomhelelivet.Somvoksen giftet hansegogfikktobarn,ogdenneperiodeni livet varhanslykkeligste,fordaføltehanat han hørtetil Menmistankeromat hanhaddemisbrukt et avbarnaførtetilskilsmisse,oghanfølteseg fremmedgjort avallerundt seg.Ingenvarsnille ellervennligeellerønsket åjobbemedham,fordi dehaddefått høreat hanhaddeoppført segdårlig mot ekskona Hansnakket negativt omhenne, sendtehenneforferdeligetekstmeldinger og e-poster,klippet iklærnehennesogvisteingen angerfordet hanhaddegjort Hanvarientilstand avraseri,oghanhaddebegrensedespråklige evner.Hantrengtebekreftelseogomsorgfør han kunnebegynneåforståsituasjonen.Dahanfølte segverdsatt oganerkjent iterapien,begyntehanå utvidesinespråkligeevnerogutviklenye,noesom førtetilat hanforstodfølelseneogrelasjonene sinepåenannenmåte.Hanhaddepositive intensjoneromåprøveåfåkontakt medfamilien sinogåfåsebarnasineientryggkontekst Den rødetrådenidettearbeidet er åinnehaen anerkjennendeholdning,det vilsitroenpåat menneskerermer åpnefor endring,dersomde følersegverdsatt,verdsatt ogverdig

Ivårsosialkonstruksjonistisketilnærmingharvi lengevært fascinert ogutfordret avspråkets skapendekraft ogmuligheter Viserpåspråket somnoesomikkebarebeskriver,mennoesom ogsåskaperoggjør.Meddetteutgangspunktet vil visiat språket vibruker,aktivt bidrartilåskape våreverdener.Språket harkraft tilåfåosstilåle, tilågråteogtilåfølemedandreideresliv Gjennomspråket lærerviossselvåkjenne gjennomdehistorieneandreharomoss(Pearce, 1989).Vieraltsåfascinert avspråketsskapende kraft,enkraft tilåskapevekst,tilåblomstre,tilå læreogtilåelske Vivelgeridenanledningå

forholdeosstilandreut fraenholdningomat ord, tanker,overbevisninger,fordommerosv.ikkeer nøytrale Deskaper realiteter,ogvitaransvar for denkonstantesamskapingenavvåreidentiteteri relasjoner Ricoeur(1985)hevdet at vikjenneross selvgjennomdehistorienesomandrefortellerom oss.Vimenerderforat viharet medansvarfor å samskapevåreegneoghverandresverdener Det kanværeverdeneravkompetanseogmuligheter ellerverdeneravbegrensninger.Derforvelgerviå inntaenanerkjennendeholdning.Viforankreren anerkjennendeholdningienholdningpreget av respekt,medfølelseoget positivt image,samt en oppmerksombrukavspråket (verbalt og ikke-verbalt)foråfinneut hvasomfungereri klientenslivogidenterapeutiskerelasjonen Nårvi foreksempelinnkallertilet førstemøtemed familien,inviterervi foreldrene/omsorgspersonenesomkjærlige voksnesomer bekymret forbarnet sitt Vibygger viderepådettebekreftendeperspektivet gjennom heletimen,ogidentifisererognavngirde ferdigheteneogevnenesomfolkalleredehar.Ofte erfolkikkeklaroversineevner,ogviforsøkerå synliggjøredemvedåsettenavnpådem,gjøre demtilgjengeligesomressurserogutviklenye moralskeordenerimåtenfamilienforholdersegtil hverandrepå Moralbetraktessomenrelasjonell aktivitet,enprosesssomer preget avverdier, overbevisninger,ønsker,intensjoner oghandlinger Moraler kildentilmenneskersenergioghandling. Mennesketshelbredendeogskapendepotensial kommertilsynegjennomdenenergiensom vekkesnårvikommer ikontakt medvåreverdier ogdrømmer,det vielskerogbryrossom,ogdet somgirossverdighet. Historienefrafamilierder det harforekommet overgrep,er oftedefensive, anklagende,statiskeogfylt avskamoglav selvfølelse Hvert familiemedlemharmistet verdighetenogforventersomregelåblibehandlet utenverdighet ietterkant.Vedhjelpaven anerkjennende flerhistorisktilnærmingharvisett menneskerfågjenopprettet sinselvfølelseog verdighet Dettegirossmulighetentilåbevegeoss fraenhistorieombegrensningerog vanskelighetertilhistorierommuligheterog

drømmer,samt nyanserinnenfordette kontinuumet.Derfor harvisomklinikereet moralskansvarfor åskapemenneskerpå anerkjennendeogvekstgivendemåter Vimener at Appreciativeinquiry(AI)(Cooperrider & Srivasta,1990)girosspraksisogmetoderfor å styrkemenneskersmuligheter,noesomgiret grunnlagformoralskogetiskpraksisi konsultasjon,ledelseogterapi(Lang&McAdam, 1995).Vivelgeråbrukespråket refleksivt ogtar osstidtilåsamskapehistorier omlivet,fulleav inspirasjon,muligheterogmuligheter Ivårpraksis sikrerAI-metodikkenenanerkjennende,generativ dialogisamspillet medmennesker.Den "innebærerkunstenogpraksisenmedåstille spørsmålsomstyrker et systemsevnetilåøkedet positivepotensialet"(Cooperrider&Srivasta, 1990).AIgjørdet ogsåmuligåfølgeenfantasifull ognyskapendevei,medutgangspunkt iat alle levendesystemerharrikeoginspirerende fortellingeromdet positivesomennåikkeer utnyttet

Arbeidet medulikefamiliermedulikesituasjoner, konteksterogbakgrunnerharlært ossat det å snakkebekreftendegjør at mulighetenekommer tilsyne Det blir mindrefornektelseogmer respektfulldialogmedhverandre Det eret ønske omåjobbesammenmedoss,ogsånårdet gjelder lovpålagteelementeriarbeidet.Den anerkjennendespråkbrukenblirenmåteå uttrykkerespekt ogsosialt ogmoralskansvarpå Å inntaenrespektfullposisjoninnebærer åomfavne kompleksiteteniklientenssituasjon,en kompleksitet somogsågirromfor nyekreasjoner ogoppdagelser.

Vivelgerågidendialogiskedansenenrytmeav bekreftelse,anerkjennelse,verdighet ogdrømmer Detteergenerativeuttrykkfor vårt kreative potensial,somtilførerenergi,vitalitet,entusiasme oglivskraft tildet terapeutiskemøtet og forvandlingsprosessen Nårviinntar enholdning dervibringerfremhistorier ommotstandskraft, begynnerviumiddelbart åsefamiliemedlemmer sommenneskersomkanvisualisereogskape muligheter,somtaransvarfor livenesine,snarere

ennsompassiveofresomsitter fast iforferdelige historier.Denneholdningenfremhevervår moralskerespekt ogtropåmennesketspotensial Dengiret vitalt,respektfullt ogåpent romfor kompleksitet ogpolariteter,håpogspørsmål Detteerensvært viktigognyttigholdningi arbeidet medovergrep,fordidenskaperromfor endringutenåfokuserekunpådenegative historiene.Det gir lysogenergitilmangehistorier, ogrespektenogverdighetenvokseritakt medat dissehistorienekommer frem.Mennesker ermer åpnefor refleksjonogfor åutviklenyemoralske ordenernår deikkeskammersegelleropplever forsvarogfornektelse.

Vårt viktigsteverktøyidenneprosessener kunstenåstillespørsmålfor åfåfremhvert familiemedlemsfortellinger,historier ogspråkspill, ogfor åsynliggjørederesmoralskeog meningsskapendeprosesser.Foråstillegode spørsmålmåviforståfamiliensspråkbruk,eller somWittgenstein(1953)beskrevdet,deres grammatiskeevner.Vispørossselv:"Hvordanvil familienforstådettespørsmålet?Hvordanvildette spørsmålet påvirkekulturenogkontekstender personenkommer fra?Hvilkenmeninggirdette spørsmålet fordenandre?Erspørsmålene respektfulle?Følerdesegkomfortable?" Vi respondererheletidenpåresponsenfraklientene våre;vårehandlingeravhengeravderes handlinger,somomvidanset dialogisk.Det talte ordogdenkroppsligeaktivitetendannerenenhet somikkekanskillesfrahverandre

Omeneroppmerksomvilenkunneseat enkelte ord"berørertalerenpåenslikmåteat lytterenkan seat hanellerhunblir beveget"(Andersen,1996,s 121).Iarbeidet medovergrepssituasjonermåvi «stilleossinnpå»dennekommunikasjonenogbli oppmerksommepåhvasomberører ossoghva somberørerdeandre Oftefortellerdetteossmye merennord.Lytteren(terapeuten)somfølgerden somsnakker(klienten),ogserhvordanordeneblir ytret,villeggemerketilat hvert orderendelav kroppensbevegelse"(Andersen,1996,s 121 ) Når enungdomsnakker tilossmedkroppensin gjennomsymptomer,ervisvært oppmerksomme påålyttetilsmertenognøyeobservere kroppsspråket,fordidet viserosshvavikanog ikkekansnakkeom Perspektivenesomåpnes gjennomenanerkjennendeholdning,utelukker ikkeproblemet.Snarereåpnerdenanerkjennende holdningenfor enintegreringavmotsetninger; hvorbådede«skyggefulle»oglysere»historiene inviterestilåkommefrem.Målet vårt er derforåfå fokuspåalt det somlåiskyggene,ogskaperom foret størrerepertoarogentransformasjonder nyesynligeskyggerblir endelavogskaper energi tilennysammenheng,nyehistorier ogenny virkelighet.Somvi diskuterer senere,ikapittel8 ombeskyttelse, kandenmuligeovergriperenbli enbeskytternår hanellerhunblirmøtt med respekt,moralogkjærlighet;denuvitendemoren kanblien"løvinne".Enløvinnesomgjøralt for å beskyttebarnet sitt Deungevokserforanøynene våreiløpet avøktenenårdeoppleverat foreldrenetaransvarfor åbeskyttedem

Fremtiden

Vedåfokuserepåfremtidenhelt frabegynnelsen avterapitimenehjelper vifamilienemedåendre fokuspåhvorfordekommer tilterapien,på følelsenesineogpåhvordandeforholder segtil hverandre Åintroduserefremtideni terapisammenhengersomågifamilieneet hvitt arkderdekantegneet nytt bildeavsegselv.En ungmannsatiloss:"Jegvarlammet ogkvalt av nåtiden Jeghaddesåmangeproblemerat jeg ikkekunnebevegemeg Åskapeenfremtidåpnet et romogmuligheterforåhandleannerledes."

MedPeggyPenns(1985,s.299)ord:

"Betraktningenavdissefremtidskarteneplasserer familienienmetaposisjoniforholdtilsitt eget dilemma,ogsystemet økersitt synpåsitt eget utviklingspotensial".

Åkunnedrømmeomogforestillesegfremtidener derforet verdifullt verktøyfor åskapeendring,i denforstandat det åreisetilfremtidenogtilbake tilnåtidengirmenneskerenfølelseavbevegelse ogendring Situasjonenkanikkelengerværeden samme,ogforandringenopplevessomenrealitet i seansen.Vimenerat verdienavådrømmeliggeri at det er forbundet medlivsenergi,med entusiasme,lekogmoro "Vioppleverat den drømmendesamtalenisegselvskaper forutsetningerfor at viblirdet vidrømmerom.Vi harblitt oppmerksommepåat spørsmålet om drømmerer idealiserte,ikkeerrelevant for utforskningen Drømmeutforskningenerenmåte åleveiforestillingsverdenenpå,slikat den gjennomsitt unikespråkskaper nye,muligeveier tilønskedeendringer(Lang&McAdam,1997,s 7)" Vibrukerdrømmer ellerforestillingsverdeneri vårt arbeidmedallefamiliemedlemmersammen oghverfor osspåuliketidspunkter nårfamilier sitterfast ivanskeligeoguhensiktsmessige relasjoner

Et eksempel

Jeg(Elspeth)blebedt omåkonsultereien vanskeligsituasjonmeden14årgammeljente somhaddegått iterapiiflereårfor åbearbeideen vanskeligogvoldeligbarndom.Jentahaddeblitt seksuelt misbrukt avsinfarogprostituert avsin morfor åfinansiereet narkotikamisbruk Dajeg møttedenneungedamenførstegang,fikkjegstor forståelseforhenneshistorie.Hunvarivrigetter å utdypehistoriensinoggimegfleredetaljer.Jeg nevnteimidlertidat jeghaddehørt myeav livshistorienhennesfraterapeutenhennes,ogat jeghaddestorærefrykt for historienhennes Hunvarifosterhjempådentiden,haddehyppig kontakt medmorenoggikkrelativt regelmessigpå skolen.Jeglurtepåhvordannoenkunneha overlevdsliksmerte,forvirring,utrygghet og mangelpåtrygghet?

Hvordanklartehunåoverleve?Et terapeutisk teambakenskjermhaddeblitt bedt omå fokuserepåstyrkene,evneneogressursene denneungepersonendemonstrertegjennomsin evnetilåoverleveogfungereilivet.Iomtrent 20 minutterstiltejegmangespørsmålomlivet hennes,omhungikkpåskole,hvahunlikte,og hvordanoghvorforhunhaddeopprettholdt et godt ogomsorgsfullt forholdtilmoren,som fortsatt varrusmisbrukeroguteavstandtilåta varepåsegselv(farenhaddedareist utenlands) Såkomteamet ut bakskjermenoggahenne bokstaveligtalt hundrevisavpost-it-lappermed deevnene,ferdigheteneogressursenedehadde observert hoshenne,skrevet pådem Hver terapeut nevnteenhistorieeller ensammenheng derdehaddelagt merketilat hunbrukte bestemteevner.Deretterbavihenneforestilleseg at hunvar35årgammel Hunsaat hunvilleboi LosAngelesienettromsleilighet,såhunvilleikke kunnefåbesøk,særligikkeavmoren.Hunville besøkemoreniEuropaenellertogangeriåret,og hunvilleskrivefilmmanusetter åhalest litteraturvitenskappåuniversitetet,noesom haddeutvidet henneslivsforståelseoggitt henne ytterligerelitteræreferdigheter.Hunvant priserfor sitt forfatterskappåuniversitetet Nå,etteråha fullført enfilmatiseringavHemingwaysDengamle mannenoghavet,enbokhunhaddelest som 13-14-åring,skrevhunet manusomsine barndomsopplevelser,hvordanhunhaddetaklet dem,oghvordanhunhaddeskapt enfremtidfor sinmoroget forholdtilsinfar Hunfortalteat hun haddetatt et kursimanusskrivingførhunbegynte påuniversitetet,ogat hunhaddemøtt mange menneskersomhaddeoppmuntret henneoggitt hennemangeideer Såreflektertehunplutseligog sa"Kanjegvære45åristedet for35?Jegfølerat jegtrengeråværelitt mer moden."Som45-åring, sahun,kunnehunvirkeligtenkesegåkunne skriveombarndommensinmedmerinnsikt På sluttenavsamtalenspurtehunomhunkunnefå noenpost-it-lappersomhunkunnedelemed morensin Hunvillesnakkemedhenneomhva morenvargodtilogskrivedet nedpålappene, fordihunselvføltesegsåmyebedreogfølteat

hunkunneoppfylledrømmenesine.Jentabaom åfåtamedsegmorentilenavtaleetter sommeren Jeggledet megveldigtilåse henne igjen,menfikksenereviteat hunhaddedet såbra at hunikketrengteenkonsultasjondermorenvar med Hunlever nået sunt livoggårregelmessigpå skolen Sosialarbeiderenhennes,somhadde observert samtalen,samlet innpengertilåsende jentapået kursimanusskrivingisommerferien. Jentafortaltemegat det varvanskelig,sidenhun vardenyngsteelevenmedflereår,menat det var tilstorhjelp.Hunhaddebegynt åskrivehistorien sinpådatamaskinen,ogmorenhaddebegynt åta ansvarfor sitt eget liv,blant annet vedåslutteå ruseseg DennehistoriendemonstrererPeggy Penns(1985)ideeromfremtidssnakk,der det å forestillesegenannenkontekst ennnåtidenåpner forenhelt annenmåteåforholdesegtiloghandle på.Ådrømmeogforestillesegfremtidener verdifulleverktøyfor åskapeendring.Det å forestillesegfremtidenogderetter pekepåveien dit franåtidengirfolkenfølelseavbevegelseog endring.Vioppleverat dendrømmendesamtaleni segselvskapermidlersomgjørat viblir det vi drømmerom SomLangogMcAdam(1997,s 7) skriver:"Viharblitt oppmerksommepåat spørsmålet omdrømmer eridealiserte,ikkeer relevant for utforskningen.Drømmeutforskningen erenmåteåleveiforestillingsverdenenpå,slikat dengjennomsitt eget ogunikespråkskaperveier tilrealisering" Vitror at drømmerforbinder livsenergimedentusiasme,lekogmoro.Vibruker derfordrømmereller imaginasjonivårt arbeid medallefamiliemedlemmersammenoghver for segtiluliketider,særligifamiliersomsitterfast i vanskeligeoguhensiktsmessigerelasjonsmønstre.

Foråoppsummere:Ut fraenanerkjennendemoralskholdninganerkjennervidet somalleredefungerergodt i ethvert system,setterprispådet ogundreross,medfascinasjonogrespekt,overhvasomdukkeroppsomdet neste. Jomermanundrersegogverdsetter,destomer åpnerkompleksitetenseg,oginviterertilvidereanerkjennende utforskning Dadukkerdet oppendafleremuligheter Invitasjonentilmoralkanbeskrivessomeninvitasjontil integreringavfortid,nåtidogfremtid,avavslutninger ogbegynnelser,tankerogfølelser,avdet somalleredefinnesog det someriferdmedåvoksefrem,ogavindividerogfellesskap.Detteer enintegreringavmotsetninger og kompleksitet iendansavestetikk,ansvarogsamkonstruksjoner,derhvert ordvalgerinnrammet avet moralsk ansvar.Meddisseforutsetningenemenerviat betydningenavenhver situasjonskapesgjennomspråkbrukenvår.

Øvelse

Tenkpåensituasjonsomutfordrer ditt moralskeståsted,ogsederetterhvilket språkdukanbrukefor ååpne muligheter.Leggmerketilhvordandufølerdeg,hvilkebilder somdukkeroppavdegselvogandre,hvilkenenergi somskapessammenmedtankenedine,oghvilket språkdubrukerfor åomtalesituasjonen Reflekterderetterover noenavspørsmålenenedenforfor åseogblimerbevisst påmønstresomkanåpnemuligheterogginyttige begrensningerisamtalenedine:

- Påhvilkemåterønskerduåforholdedegtilandreogtilverden,oghvemhar duopplevdåforholdedegtilpådenne måten?

- Hvaerdineviktigsteverdier ilivet?

Referanser

Andersen,T(1996) Reflectingteam:DialoguesandDialoguesAbout theDialogues BorgmannPublishingLtd Burr,V(1995) Anintroductiontosocialconstructionism Routledge https://doiorg/104324/9780203299968

Cooperrider,D.L.&Whitney,D.K.(1999).AppreciativeInquiry.Berrett Koeh-ler Communications.

Cooperrider,DL &Srivasta,S (1990) AppreciativeManagement Leadership:ThePowerof PositiveThought and ActioninOrganization WilliamCustomPublishing

Cronen,V.E.(1995).Practicaltheoryandthetasksaheadforsocialapproachestocommunication.InW.Leeds-Hurwitz (ed.),Socialapproachestocommunication(pp.217-242).GuildfordPress.

Gergen,KJ,McNamee,S&Barrett,FJ (2001 ) Towardstransformativedialogue InternationalJournalof Public Administration,24(7),679-707.https://doi.org/10.1081/PAD-100104770

Gergen,K.J.(2015).AnInvitationtoSocialConstructionism.SagePublicationInc. https://doiorg/104135/9781473921276

Lang,W.P.&McAdam,E.(1995).Stories,givingaccountsandsystemicdescriptions.HumanSystems,6(2),71?104. Lang,P.&McAdam,E.(1997).FutureDreamsinPresent Living.HumanSystems,8(1),312.

Lora?s,L,Bertrando,P&Ness,O(2017) Researchingsystemictherapyhistory:Isearchfor adefinition Journalof FamilyPsychotherapy,28(2),134-149 https://doiorg/101080/0897535320171285656

Madigan,S.(2019).NarrativeTherapy.AmericanPsychologicalAssociation.

Maturana,H (1986) Thebiologicalfoundationsof self-consciousnessandthephysicaldomainof existence Unpublishedpaper.

Pearce,W.B.(1989).Communicationandthehumancondition.SouthernIllinoisUniversityPress.

Penn,P1985) Feed- Forward:FutureQuestions,FutureMaps FamilyProcess,24(3),299310 https://doiorg/101111/j1545-5300198500299x

Ricoeur,P.(1985).Timeandnarrative.TheUniversityof ChicagoPress.

White,M andEpston,D(1990)Narrativemeanstotherapeuticends WWNorton Wittgenstein,L (1953) PhilosophicalInvestigations.Wiley- Blackwell.

AdresseBergen

Av: Sari Lindem an

ForberedelsenetildennordiskekongresseniBergenernåifullgang,ogdet er et omfattende samarbeidsomliggerbak.Norskforeningfor familieterapiharjobbet tett sammenmeddeandre nordiskeforeningeneiSverige,Danmark,FinlandogIsland Sammenharforeningeneutviklet det akademiskeprogrammet for kongressen,der alledenordiskelandenebidrarmedforedragsholdere bådetilplenumsforedrageneogsub-plenariene.Temaet for konferansenermangfold,ogalle foredragenevilhaentilknytningtildettehovedtemaet.

Itillegghardet ogsåvært et givendesamarbeidmedlokalefagpersoneriBergen Deharkommet medideeroghjulpet tilmedorganiseringenavdet sosialeprogrammet ogmottakelsen Det er mottakelsensommarkerer startenpåkongressen,ogdet er spesielt hyggeligat mottakelsenblir organisert avBergenkommune.Formålet eråønskenordiskefamilieterapeuter velkommentilbyen.I tilleggtilmottakelsenvildet ogsåbliarrangert bådefestmiddagogfjordcruiseidet sosiale programmet,medlevendemusikksomunderholdning

Det ermedandreordmyesomskalforberedesogkoordineresfor åsikreenvellykket nordisk kongressiBergen.Det godesamarbeidet mellomdenordiskeforeningeneogdelokalefagpersonene eravgjørendeforåskapeenmeningsfulloginspirerendekonferanseopplevelsefor deltakerne. Samarbeidet medkongressbyrået oghotellet er ogsåviktigforåsikretilstrekkeligkapasitet bådefor overnattingogfor det varierteprogrammet somkongressenskalha RadissonHotelpåBryggener heldigvisistandtilåimøtekommebehovenefor alledespennendeworkshopenesomhar blitt meldt inn.Det ernærmere80forskjelligealternativer åvelgemellom,derfagpersonerpresenterer interessantetemaer innenkliniskarbeidogforskningpåfamilieterapi

Itillegghardet ogsåblitt meldt innkreativeogkulturellepresentasjoner,somfor eksempelLottaBeskows refleksjoneroverElsaBeskowsperspektivivårtid.AnetteHolmgrentilbyrtraumeorientert yogafordesom ønskeråværetidligoppebådetorsdagogfredag FokuspåFamilien- stabenorganisererogsåen skriveworkshop,ogdet vilværepresentasjoneravnyebøker Det erspesielt gledeligat programmet tilbyr bådekjentefagpersonersomharvært viktigebidragsyteretilfeltet ilangtid,samt mangenyestemmer. Såsamarbeidskaltilforforberedelsenetildenstorekongressen,menNFFTomvertskapharogsåmange oppgaver.Styreharopprettet flerekomiteerfor åorganiseredettearbeidet.Publiseringskomiteenhar jobbet hardt ogkreativt for ålagevideoerderforedragsholderegir smakebiteravhvasomventerpå kongressen Målet er at ingenskalgåglippavkongressenfordideikkehar hørt omden?ellersett det mangfoldigeprogrammet Arrangementskomiteentarsegavdet sosialeprogrammet ogsørgerfor at dageneflyterutenproblemer.Hovedkomiteen,beståendeavBenteBarstad,IngridHeggelund,KristinBreda, MarianneBieogSariLindeman,har ansvarfor denoverordnedeorganiseringenogtarbeslutninger.De prøverogsååsvarepåe-postermedspørsmålomstort ogsmått.

Det ernestenlitt for spennendeåorganisereensåstorkongress.Harviklart ålageet attraktivt program? Harfagpersonenemulighet tilåkommeogdelta?Harvihusket alt?Det er gledeligat mangealleredehar meldt segpå,ogbådeNFFTogallegodesamarbeidspartnerehåperat endaflerevilbestemmesegfor å deltailøpet avsommeren.Viarrangøreneserfremtilaugust ogøyeblikket davisammenmedderekan hørepååpningsforedraget tilforfatterogførsteamanuensisAnneØfsti.Daerdet endeligtidforden nordiskekongressen!

Bergen, 27-30. AUGUST 2024

Vigleder osstilåtaimot kollegaer,venner fraheleNorden ogogsåkollegaer fraEuropatilvår nordiskekonferanse somNFFThar ansvar for åarrangere.

Detteblir enspennendeogmangfoldigkonferansebåde fagligogkulturelt.Vårt felt spenner bredt fradet unike individuelletildet storeglobale.Konferansenvilgjenspeile dette.

Det er dettevistår isommennesker.Iosser verdener.

I osser verdener

«Intet er?litet?intet er stort ?Ioser verdener.

Det?smaa?deler sigidet store.

Det storeidet?smaa??en?bloddraape?enverden med?solcentrer?ogkloder.

Havet en?draape.En?liden?del avet legeme.»

Hvaer NFFT?

Norskforeningforfamilieterapiereninteresseforeningforfagfolksomjobberaktivt foråutbrekunnskapomoganerkjennelseforfamilieterapiogfamilieorientert tenkning Itilleggfremmervi samarbeidogkontakt mellomenkelt- personerog gruppersomerengasjert ifamilieterapi,undervisningogforskningrelatert til familieterapeutiskarbeid.Vistøtterogsåforskningogannenfagutviklinginnen familieterapi.

Hvorforbørduværemedlem?

SommedlemiNFFTfårdufagligoppdateringgjennomdet anerkjentetidsskriftet Fokuspåfamilien,somutgisavUniversitetsforlaget.Ikkeminst fårdu...

Informasjonomvidereutdanningifamilieterapiogsystemiskpraksisogom seminarer,kurs,videoeroglitteraturbådefraNorgeogutlandet.

Muligheterforåpresenteredegogselvgjennomfagartikler iMetaforum,ellerpå denvelkjenteårskonferansen.Derkanduogsåknyttekontaktermedfagpersoner ogfagmiljøoverhelelandet

Fortrinnsrett ograbatter vedulikearrangementerinnenditt fagfelt. Tekniskogøkonomiskstøttetilegneinitiativerinnenfagfeltet

Mulighet tilåholdeSystemiskKafèiditt nærområde.

BLI MEDLEMNÅ

Det er smart å være medlem!

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget?Åvære medlem gir mange fordeler, både økonomiskogikkeminst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempefordegsomterapeut.

Bli med ossi dag!

HerserduhvaNFFTgirsinemedlemmeridag:

Gnist

50%EasyPracticebooking- ogjournalsystem(årsavtale)

10- 30%Akademikabokhandelpånett ogbutikk

TilgangtilNFFTsvideobibliotekmedblant annet webinarer,opptakavsystemisk kafè,samtalermedfagfolk,opptakfrakonferanserogannet materiell

Fagtidsskriftet Fokuspåfamilienfireganger iåret

Rabatterpåårskonferansen,systemiskkafèogandrearrangementer

GratisdeltakelsepåfastewebinareriregiavNFFT

Informasjonomseminarer,kurs,videoeroglitteratur bådefraNorgeogutland

Muligheter forfagligepresentasjonerforkolleger,entenskriftligiMetaforum/ Fokus

PåFamilienellermuntligpådenvelkjenteårskonferansen Enviktigarenaforåknytte bådefaglig- ogsosialekontakter

Praktiskogøkonomiskstøttedersomduønskeråstarteopplokalaktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

"Ånavigerei kompleksitet".Hvorda famileterapeut i BUPsom hjelp til å

Tekst avbarne- ogungdomspsykiaterogfamilieterapeut iBUP,GuriStrøyerAndersen

?When we change, the world changes. The key to all change is in our inner transformation?(Daisaku Ikeda, Nichirenbuddhistisk filosof, pedagog, forfatter og anti-atomvåpenaktivist)

«Børnogungeerikkeproblemet,deviser problemet»(Nielsen,2023).Jegsitterpå desembersamlingpåRBUPiNydalenoghører Jørn Nielsen,kliniskpsykolog,Phd,foreleseom«Børnog ungesinvitasjoner»,ogdet gripermeg,det hansier

Det girenetterlengtet gjenklangimegtildet jeg forholdermegtilhver dagsombehandlervedBUP poliklinikk.Men,hvorforer det dasåvanskeligåfå systemenerundt barnaogfamilienetilåforstå hverandre?Forstårjegfamilien,barnet eller ungdommen,oghvaerdet jegharforstått?Hvaer det jegtrengeråforstå,oghvaerdet andreskal forstå?Oghvaer det medmegsomterapeut som bidrartilat vi,ogde,forstårhverandre,at noeskjer, ellerikkeskjer?Hvaer det jegikkeser,ikkeforstår?

Hvordankanjegblidyktigereiarbeidet mitt med barnogungdomogderesfamilier,ogsomterapeut, kollegaogveilederfor LIS(legerispesialisering)i dettekompleksefagfeltet?

Kasuistikkenitekstenbrukesetteravtalemed pasient ogforesatt Dener noerekonstruert og anonymisert mhpnavnogsentraleopplysninger

Sara var nesten 16 år, da hun blehenvist til BUPfor spiseforstyrrelse. Hun bodde sammen med mor ogstorebror. Lillesøster bodde hos far. Foreldrenehaddeskilt segda Sara gikkpå barneskolen ogfar haddeflyttet til annet fylke. Foreldrenessamlivhaddevært preget avstore konflikter. Storebror haddeblitt diagnostisert med psykoselidelse Han kunneopptre utagerendeverbalt ogfysiskmot Sara. Sara haddeflereganger vært vitne til at storebror skadet segselvogkroppen sin, ogat broren måtteinnleggesmed bistand fra

ambulansepersonell ogpoliti Lillesøster og Sara blebeskrevet å ha hatt et nært forhold. Etter lillesøster flyttet til far da Sara gikki 8.klasse, haddedette endret seg. Sara følte seg ikkevelkommen hosfar, ogfar viste under hele behandlingsforløpet liten grad avstøttetil å hjelpehenne. Familien haddelitenettverk. Den økonomiskesituasjonen blebeskrevet som vanskeligfor familien.

Ved oppstart i BUPvar Sara betydelig undervektigoghun fremsto for megsom preget avtristhet ogmed liten energi samt at spiseforstyrrelsen virket til å bestemmedet mestei livet hennes. Skolefraværet haddevært høyt heleungdomsskolen, ogdet blebeskrevet at dennevar en arena som Sara haddelite opplevelseavå mestre. Sara deltokikke i noen fritidsaktivitet, oghun haddefå venner. Sara beskrevat hun syntesstorebroren var det størsteproblemet, at tingvar okinntil mor tok ham hjem. Sara menteselvhun haddedet best med å fortsetteå spiselite. Familiebasert behandling(FBT) med tilpasninger bleforsøkt, ogble avteamet i BUPogfamilien vurdert ikke å væregjennomførbart sliksituasjonen fremsto nå.

Sara blei flereomganger så sykat hun måtte innleggespå tvangetter psykiskhelsevernlov. Ett par perioder var hun utskrevet på tvunget psykiskhelsevern uten døgnopphold (TUD). Behandlingssystemet bestod etter hvert av behandler ved BUPpoliklinikkogbehandlere og miljøpersonaleved BUPdøgnavdeling, sammen med omsorgssystemet som foruten mor ogfar

an øveselvrefleksivitet som ånavigerei kompleksitet

bestod avmiljøpersonaleved barnevernsinstitusjon (BVI) ogsaksbehandler ved kommunalt barnevern.

I en avsamtaleneinntreffer en episodeetter legeundersøkelsen hosmeg, der Sara, miljøterapeut (BVI) ogjegvar stede. Etter denne samtalen, avvisteSara megogdet jegforsøkte å kommemed en langperiodeuten at jeghelt forstod hvorfor. Når jegforsøkteå undersøke med hennehva som skjeddemellom oss, viste hun synligirritasjon ogsa til megat hun ville ikkesnakkeom det. Miljøterapeut oppga ikke å ha reagert på noesom blesagt eller gjort, jeg haddeikkesituasjonen på film ogfant ingen andremåter å nærmemegen forståelseavhva som haddeskjedd på dette tidspunktet Avvisningen fra Sara gjorde megforvirret og

usikker, men også trist. Noevar ikkesom før mellom ossda degikk. Med hjelp fra mor og etter hvert Sara har jegforsøkt å rekonstruere episoden ogreflektereover hva som skjedde, i håp om å lære noefra den.

Fordeflesteterapeutererdet lett åføleseg overveldet ogoppleveavmakt imøtemedalvorlige tilstanderogsituasjonerfeks medspiseforstyrrelse, særlignårdet er alvorligundervekt ogfarefor livog helse.Tilstandsbildenetilpasienteneer sammensatteogkomplekse,ogkangjøreat overveldelseogavmakt øker Jeghar somterapeut merket jegimøtemedslikesituasjonerlett kanfå behovfor åfinnetiltak,handle,taledelseog bestemmehvasomerbest?fordem.Det erogså lett åblisugdinnifortellingen,søkeetter sammenhengerogforklaringer,havneienlineær

forståelseav«årsak?virkning»ogdervedkunne risikereåplassereskyldpåenkelte familiemedlemmergjennomfordommerog antagelser,jegikkemerkeraktiveresellersomjeg ikkeerklaroverat jeghar medmeginnisamtalene.

Selvomjegetterhvert har mangeårserfaringsom behandleriBUP,kjenner jegfortsatt oftetvilomjeg hardenkunnskapenogdeferdighetenesom terapeut,sombarnet ogfamilientrenger.Det var detteusikre,tvilende,ønsket omåforståmerogen voksendefrustrasjonovermanualeniFamiliebasert behandlingforspiseforstyrrelse(Lock&LeGrange, 2015)ogat det ikkestillesnoenkravtilkompetanse innenfamilieterapifor åpraktiseremetoden (Helsedirektoratet,2017,2018),sominspirertemeg tilåsøkefamilieterapeututdanningenvedRBUP (Regionsenterfor barnogungespsykiskehelse helse,Øst ogSør).

Jegvilvisenoeavdet somharinspirert megiå utøveselvrefleksivitet oghvordanjeghar gjort dette somenvesentligferdighet innensystemiskpraksis ogfamilieterapi Jegvilpresentere terapeutposisjonerfraBarryMason,Social GGRRAAACCEEESSSogCoordinatedManagement of Meaning.Jegvelgeråtrekkefram problemstillingerogerfaringersomharvist seg nyttigeimitt forsøkpååblibedretilå«navigerei kompleksitet»(Nielsen,2023).Jegvelgeråbrukeen delengelskebegreperiteksten,rett ogslett fordide opplevessombedreogmerdekkende

Familieterapi i BUPpoliklinikk ?rammer for mitt arbeid som terapeut

Individualterapierogharvært denrådende behandlingsformeninnenbarne- og ungdomspsykiatri Forskninginnenbarne?og ungdomspsykiatriengirgodeargumenter forå fokuserepåfamilierelasjoner,likeveler ikke familieterapidenforetrukneterapeutiske tilnærmingen(JohnsenogWieTorsteinsson,2012, s.42).Fellesformangefamilierjegmøterer,at depå direktespørsmålgirtilbakemeldingomat deikke oppleverkontaktenmedBUPførertil«nokendring» av«problemet»,dvs deoppleverikkeåfåhjelpende

ønsker.Dettekanhengesammenmedat kompleksiteteniproblemenefamilieneopplever medfører,at BUPsinerammer ogføringer (Helsedirektoratet,2015),opplevessom begrensendefor terapeutene.BUPhar idagen innsatsstyrt finansieringsomett av styringssystemene Det betyrat deleravdriften finansieresav«inntjeningen»fagfolkoppnår gjennomsin«produksjon»;somvilsipasientbaserte konsultasjonerellertiltak.(GranliAamodt mfl.,2011). Takstenefor ulikeformertiltakogkonsultasjoner, medførerperidagat det lønner segbedreåtaimot nyepasienterogutføreutredning/tester,ennå deltaisamarbeidsmøterelleråhafamiliesamtaler. Det er ogsåmerlønnsomt for BUPat behandlerne arbeideralene,dadet medførerstørrekapasitet tilå «taunna»pasienter,totalt sett,isystemet.

Jegopplever at rammebetingelseneistorgrad medvirkertilåskapeutfordringer påmin arbeidsplassmhpåarbeidefamilieterapeutisk,både organisatorisk(tid,personale,lokale)ogmetodisk (holdninger,problemforståelseog handlingskompetanse)

Dajegstartet vedpoliklinikkenjegarbeidervedi 2008,vardet et aktivt Familieteambeståendeav femerfarnefamilieterapeutermedtidøremerket familieterapi Det varenetablert holdningåta stillingtilomfamilieterapikunneværetilnyttefor respektivfamilieveddrøftinger.Det vartorom tilrettelagt forfamiliesamtaler medmulighet for brukavreflekterendeteambakspeil(Andersen, 1987).Dajegkomtilbakesomspesialist ibarne- og ungdomspsykiatrii2015,haddedeflesteav familieterapeutenegått avmedpensjonogett av rommeneblesenerekontor Antallet henvisningertil poliklinikkenhar sidenøkt,utenat antallansattehar økt tilsvarende.Det er forventingfraledelseomat vi skalunngåfristbrudd.Medpandemiensom bakteppe,oppleverjegidagminekollegaerpreget avhøyarbeidsbelastningoverlangtid

Barne- ogungdomspsykiater Søren Hertz og psykolog, Ph.d. Jørn Nielsen hevder at det sees «en stigendediagnostiseringi det sosiale?og det psykologpsykiatriske felt»ogat «individuelle

utredninger, diagnoser, kompenserende foranstaltninger ogmedisinskbehandling», (Nielsen&Hertz,2014).«Virksomterapi»oppleves merogmerensbetydendemedat enhar teorispesifikkterapiformspesifisert ienmanual (Sundet &McLeod,2021),noesomsammenfaller medet tidstypiskogkulturelt fenomenmedøkt fokuspåindividet ogbrukavrandomiserte kontrolldesignsomendominerendetilnærmingtil kunnskapsdannelseinnenpsykoterapifeltet generelt Slikjegoppleverminkliniskehverdag,er det engodt begrunnet bekymringforat manualbasertebehandlingsmetoderrettet mot individet ellerengruppetaroverfor enpluralistisk orientering,påbekostningav«deuantemuligheter» (Hertz,2008).Jeger bekymret forat det individrettedeproblemfokuset ogsåskalblirådende iminegenkliniskepraksisogskalfortsetteå dominerepåminarbeidsplassuten«motstemmer» Jegtrorevnentilåkunnetaett blikkpåegen praksisiet metaperspektiveret viktigverktøyav mangegrunner

«Positionsof Safeuncertainty» og«Relational risk-taking»

BarryMasonskrevi1993artikkelen«Towards positionof safeuncertainty»(Mason,1993)hvorhan utforsket betydningenav«certainty»og «uncertainty»iterapeutiskpraksis.Masonbeskriveri artikkelen«et rammeverk»terapeuterkanbruke nårdemøterutfordringeriterapiiforhold posisjonen«certainty»og«uncertainty» Mason postulererat det liggeridenmenneskeligenatur å ønske«certainty»,ogat vitrengerenvissgradav «certainty»foråkunnehaenfrihet tilkreativitet Familieterapifeltet gjennomgikkpå80-tallet et skifte fra1.ordenstil2.ordenskybernetikk. Terapeutposisjonengikkfraåvære«vitende»og «utenforsystemet»,tilåvære«enaktivdelav systemet» Selv-refleksivitet ogterapeutensbrukav segselvblesentraleferdigheterisystemiskpraksis. (Johnsen&WieTorsteinsson,2012).Oppgaventil terapeutenbleåsammenmedfamilienutforskedet familienbraktemedsegtilsamtalen,istedenfor å fokuserepåegnehypoteserogå«finnefeilen».

Denneendringenimåteåforholdesegtil terapeutposisjon,menteMasonkrever at terapeuten tåleråværeien«positionof uncertainty»(Mason, 1993,2005).Masontrekkerparallellertil Språksystemiskterapi,ombetydningenavåvære «enrespektfulllyttersomikkeforstårforfort» (Anderson&Goolishian,1988).Isystemisktenkning settesproblemeroghendelserinnien sammenhengogisirkularitet medterapeutenogså Det medførerat det alltidvilfinnesfleremulige forståelser;«Thereisalwaysanotherway»(Bateson, muntligsitert P.Næsje)

Det åforståfor fort,«Prematurecertainty»,ogdet å værefor sikker,«Safecertainty»,argumenterer Masonforvilfåterapientil«åstivne»;mulighetene tilnyeforståelserognyerelasjonelleerfaringervil reduseres,ønsket endringvildervedvanskeligere kunneskje Masonargumentererfor,at samtidig somterapeutenmåakseptereåværeiposisjonav envissusikkerhet,måterapeuterogsåtaansvarfor kunnskapenogerfaringenevihar(«ekspertisen»). Ellersvilposisjonenbli«unsafe» Utrygghet skaper litegodevilkårfor nysgjerrighet ogkreativitet,og utrygghetenhosterapeutenvil«smitte»restenav systemet ogsystemet vilpåvirketerapeuten Mason kallerposisjonen«Authoritativedoubt»;åværeien posisjonder manevneråreflektereover«jegforstår jegikkevet alt»(Mason,1993,2019).Dersom terapeuten,evneråhadenne«både-og»posisjonen, vilpasientenogsåletterekunneinntaposisjonenav «Authoritativedoubt»,ogdervedogsåposisjonen; «Safeuncertainty».Masonargumentererat det å væreidenneposisjonen,ikkeer enteknikk,men«a stateof being»(Mason,1993) Vedat vived systemisktenkninganserossselvsomendelavet gjensidigpåvirkendesystem,vil«astateof being» heletidenværeiendring.

«Relasjonellrisk-taking»erett annet begrepMason introduserer(Mason,2005,2019) Mason argumentererfor betydningenhanopplever det har åhjelpepasientenogfamilienetilåutforske vanskeligetema;«det tidligereusagte»,ettersom det åintroduseredenne«forskjellen»,vilkunne bidratilat pasientenogfamilieneoppnår

følelsesmessigetryggererelasjoner Dettekreverat terapeutenvågerogsååstillespørsmålsomkan setterelasjonenpåprøve;«totaketheriskof stating aposition»(Mason,2005,s.162).Det er viktigat den forskjellensomintroduseresikkeer«for forskjellig» (Frøyland,2020,Bateson,s 56) Masonhenviser til Cecchinogbegrepet «uærbødignysgjerrighet» (Cecchin,1987,Mason,2019).Jegforstårrelasjonell risktakingsomevnentilåvågeåstillepasse uærbødigespørsmålogsamtidigværepasse uærbødigiforholdtilegenkunnskapogpraksis

Dettekreverett bevisst forholdtilegenposisjonog hvamanselvbringerinnisamtalenogenaksept av at viikkekanforståogvitealt,at det tilenhvertider noesomerusynligogikkekjent for oss Jegforstår dettesomMasonsinposisjonav«Safeuncertainty». Iperiodenjeghar hatt kontakt medSara,hennes familieogbehandlings- ogomsorgssystemet rundt henne,innserjegåhabeveget meginnomalle posisjonerbeskrevet avMason.Masonhevderat terapeuteri«Unsafeuncertainty»,erfor overveldet tilåhakontakt medegenkunnskap,ogderforikke

klareråskapeendring Visøkerfort følelseav sikkerhet iegenforståelse,kanskjeihåpomåfinne følelsesmessigtrygghet.Det førerlett tilett 1.ordens perspektiv,medfokuspåsystemet utenfra;«jeg kjennerikkeproblemet,mengjørdu/vidette,så følerjegmegok» Jegsøkteargumenteri prosedyrer,manualerog«self-evident dominant beliefs»(Frugerri,2022),foråkjennemegsikkerved opplevelseavat «jeggjør noesomer riktigågjøre». Farenvardaat jeghavnet iposisjonen«Unsafe certainty»eller«SafeCertainty» Idisseposisjonene haddejegmindretilgangtilminnysgjerrighet,og størretrangtilåoverbeviseSara,ogandre,ommin forståelse Overtalelseeller overbevisningkanvære noeavdet jegforsøkteågjøreisamtalenmedSara, ogsombidrotilat hunhverkenfølteseghørt eller forstått avmegidennesituasjonen. Imitt arbeid medSaramistet jegiflererunder fokuspå sirkulærehypoteser(Selviniet.al1980.Frøyland, 2020)ogklartesvært dårligåfinnenyttige sirkulærespørsmål(Tomm,2013)

MålforfaseneiFBT-manualenbleistedet styrende sammenmedfokuspådiagnoseogsomatiske parametersamt konsekvens- og forsvarlighetstenkningiforholdtilparagraferi Psykiskhelsevernlov(Phvl) Jeginvitertetilat det dominerendefokusisamtalenhandlet omtiltakfor vektoppgang,ogminterapeutrollegledovertilå være«ekspert»,«eksaminator»og«politi»,ogved dettemistet jegmitt eget bidraginnisystemet av synet Kontekstenjegvarmedtilåskapeopplevde jegforsterket følelseavskamhosSaraog omsorgspersonene,ogdervedsvekkelseavtroenpå egneferdighetertilåpåvirkesituasjonentilnoe bedre Jegvilhevdedetteerenstorrisikohos FBT-behandleresomhar liteneller ingen kompetanseinnensystemiskforståelseogtenkning.

Hvakunnehjulpet megoveriposisjon«Safe uncertainty»,posisjonenMasonargumentererfor harstørst potensialeforendring?Fordet førsteville det åhamulighet forveiledningogkunnesepå dennesituasjonensammenmednoenandrevært nyttigformeg.Aleneerdet lett åbliværendeisine «blindspots»og«self-evident dominant beliefs». Refleksjonoverhvilket forholdjeghar tilusikkerhet, varnyttig;hvorukomfortabelgjør det meg? Hvorfor?Idenneimøtemeddennefamilienpåen skalafra0-10,hvorfor?Hardet alltidvært sånn? Hvordanforståsdenneendringellerikke-endringav dette?Hvordanpåvirkerdet arbeidet mitt?Ville andresomkjennermegværeenig?Drøftingmed veiledningsgruppevedRBUPogkollegaeriBUP hjalpmegåvågeogsetteordpåusikkerhet i samtalermedSaraoghennesomsorgspersonerog stillesirkulærespørsmålomden Særligved spørsmålomforskjellerogunntak,opplevdejegat noeendret segmellomossogimegselv.Det sammegjaldt når jegklarteåflyttefokusfrakropp ogmat tilbaketilfølelser,erfaringerogfamilieskript gjennomgenogrammedSaraogmor (Alsing,2005. Asenet.al,2004).Det føltesogsåengasjerendenår jegforsøkeåsetteordpådet somskjeddeder ogda, mellomoss,irommet Sarablemerdelaktigi samtale,morogSarahenvendtesegmertil

hverandreenntilmeg.Jegføltemegtryggerepå noesomdetrengteat jegvartryggnokpå.Det ble letterefor megogkanskjeogsåfordemåakseptere usikkerheten,at alt ikkekanforståes,at det ikke finnesbareenløsning,at jegikke«eieransvaret for løsningen»;opplevelseav«safe-uncertainty»og «authoritativedoubt»?

Jegtrordet haddehjulpet megomjeghaddebrukt posisjonenetilMasonimøtemedsystemenerundt Saraogså,vedåtadeopptilåpenrefleksjonimøter. Masonsinbekymringfor «ekspert posisjonen»(Safe certainty),er at denlåseransvaret forendringhos behandler(e),noesomhindrerfamilieniåfinnesine egneløsninger.Særligopplevdejegat meningerom familienhospersonalevedavdelingen,barnevern ogskole,påvirket hvorjegbeveget meg,ogforofte virket begrensendepåminegenkreativitet og nysgjerrighet imøtemedfamilien.Åvære oppmerksomt tilstedefor åkunneforholdemeg frieretilegenindredialog,hvilketanker ogfølelser somoppstod,villekanskjekunnehjulpet megtilå endreretningtidligere.Formegkrever oppmerksom tilstedeværelsetidtilforberedelseogrefleksjon,et mentalt overskudd,ogat jegikke«løper»mellom pasientavtalene

«Det er ikkemotstandommanikkeblir dyttet»(M Hammer,muntligmeddelelse).Idetteliggerrådet omåtilbyminetankervedåspørreomdejeg snakkermedvilhøre,ogsamtidigrådet omå «varsle»at det kanskjekommernoesomoppleves vanskelig.MedSaraerfartejegåfeileiforsøkpå «relasjonellrisk-taking».Slikjegreflektereromhva somskjeddemellomossilysavteorienetilMason tenker jegnå,at jegikkeforberedtehennepåat jeg villetaoppnoehunkunneoppfattesomvanskelig «Forskjellen»,somvarett forsøkpååintrodusereen mersammensatt forståelseavopprettholdende faktorer,var«forforskjellig»iforholdtilhennes daværendeforståelseog/elleriforholdtildet hun var klartilåmenenoeomogsomkomframegi dennesituasjonen Dennerefleksjonentrorjegvil bæremedsegat jegiframtidenvilværemyemer oppmerksompååtilbyminetankerogventepået ja,førjegintroduserer demforandre

MålforfaseneiFBT-manualenbleistedet styrende sammenmedfokuspådiagnoseogsomatiske parametersamt konsekvens- og forsvarlighetstenkningiforholdtilparagrafer i Psykiskhelsevernlov(Phvl) Jeginvitertetilat det dominerendefokusisamtalenhandlet omtiltakfor vektoppgang,ogminterapeutrollegledovertilå være«ekspert»,«eksaminator»og«politi»,ogved dettemistet jegmitt eget bidraginnisystemet av synet.Kontekstenjegvarmedtilåskapeopplevde jegforsterket følelseavskamhosSaraog omsorgspersonene,ogdervedsvekkelseavtroenpå egneferdighetertilåpåvirkesituasjonentilnoe bedre Jegvilhevdedetteerenstorrisikohos FBT-behandleresomharliteneller ingen kompetanseinnensystemiskforståelseogtenkning.

Hvakunnehjulpet megoveriposisjon«Safe uncertainty»,posisjonenMasonargumentererfor harstørst potensialeforendring?Fordet førsteville det åhamulighet forveiledningogkunnesepå dennesituasjonensammenmednoenandrevært nyttigformeg.Aleneerdet lett åbliværendeisine «blindspots»og«self-evident dominant beliefs». Refleksjonoverhvilket forholdjeghartilusikkerhet, varnyttig;hvorukomfortabelgjør det meg? Hvorfor?Idenneimøtemeddennefamilienpåen skalafra0-10,hvorfor?Hardet alltidvært sånn? Hvordanforståsdenneendringeller ikke-endringav dette?Hvordanpåvirkerdet arbeidet mitt?Ville andresomkjennermegværeenig?Drøftingmed veiledningsgruppevedRBUPogkollegaeriBUP hjalpmegåvågeogsetteordpåusikkerhet i samtalermedSaraoghennesomsorgspersonerog stillesirkulærespørsmålomden.Særligved spørsmålomforskjellerogunntak,opplevdejegat noeendret segmellomossogimegselv Det sammegjaldt nårjegklarteåflyttefokusfrakropp ogmat tilbaketilfølelser,erfaringerogfamilieskript gjennomgenogrammedSaraogmor (Alsing,2005. Asenet.al,2004).Det føltesogsåengasjerendenår jegforsøkeåsetteordpådet somskjeddeder ogda, mellomoss,irommet.Sarablemerdelaktigi samtale,morogSarahenvendtesegmertil hverandreenntilmeg.Jegføltemegtryggerepå noesomdetrengteat jegvartryggnokpå Det ble

lettereformegogkanskjeogsåfor demåakseptere usikkerheten,at alt ikkekanforståes,at det ikke finnesbareenløsning,at jegikke«eieransvaret for løsningen»;opplevelseav«safe-uncertainty»og «authoritativedoubt»?

Jegtror det haddehjulpet megomjeghaddebrukt posisjonenetilMasonimøtemedsystemenerundt Saraogså,vedåtadeopptilåpenrefleksjonimøter. Masonsinbekymringfor «ekspert posisjonen»(Safe certainty),er at denlåseransvaret for endringhos behandler(e),noesomhindrerfamilieniåfinnesine egneløsninger.Særligopplevdejegat meningerom familienhospersonalevedavdelingen,barnevern ogskole,påvirket hvorjegbeveget meg,ogforofte virket begrensendepåminegenkreativitet og nysgjerrighet imøtemedfamilien Åvære oppmerksomt tilstedefor åkunneforholdemeg frieretilegenindredialog,hvilketankerogfølelser somoppstod,villekanskjekunnehjulpet megtilå endreretningtidligere Formegkrever oppmerksom tilstedeværelsetidtilforberedelseogrefleksjon,et mentalt overskudd,ogat jegikke«løper»mellom pasientavtalene.

«Det er ikkemotstandommanikkeblir dyttet»(M. Hammer,muntligmeddelelse) Idetteliggerrådet omåtilbyminetankervedåspørreomdejeg snakkermedvilhøre,ogsamtidigrådet omå «varsle»at det kanskjekommernoesomoppleves vanskelig MedSaraerfartejegåfeileiforsøkpå «relasjonellrisk-taking» Slikjegreflektereromhva somskjeddemellomossilysavteorienetilMason tenkerjegnå,at jegikkeforberedtehennepåat jeg villetaoppnoehunkunneoppfattesomvanskelig «Forskjellen»,somvarett forsøkpååintrodusereen mersammensatt forståelseavopprettholdende faktorer,var«for forskjellig»iforholdtilhennes daværendeforståelseog/eller iforholdtildet hun var klartilåmenenoeomogsomkomframegi dennesituasjonen Dennerefleksjonentror jegvil bæremedsegat jegiframtidenvilværemyemer oppmerksompååtilbyminetankerogventepået ja,førjegintrodusererdemfor andre.

«Coordinated management of meaning» (CMM)

CMMerenkommunikasjonsteorisombleutviklet av Barnett PearceogVernonCronenpå1970-tallet

Sidendengang,harCMMutviklet segtilåblien praktiskanvendeligteorimedmodellerogverktøy tilåanalysereogforstådet somskjernårvi kommuniserermedhverandre(Pearce2004, Jensen&Penman,2018) Fokuset iCMMerrettet mot det somskjeriselvekommunikasjonenmellom menneskerogmønstrenesomdannes,ogikkehva somblirresultatet.PearceogCronenhevdet kommunikasjoneret fundamentalt ogprimært behovilivenevåre,«vierfødt irelasjon»og«blirtil ossselvimøtemedandregjennom kommunikasjon»,dvs.kommunikasjoner relasjonell Sommenneskeervialltidi kommunikasjonogvårforståelseavverdenskapes gjennomkommunikasjon(Jensen&Penman,2018, s.2).

CMMerensosialkonstruksjonistiskteori;gjennomå kommuniseremedandre,skaper ogutvikler hver og enavossaktivt våre«sosialeverdener»(«social worlds»);vennskap,forhold,kulturelleverdier,vår egenselv-oppfattelseetc (Pearce,2007 Jensen& Penman,2018) Somterapeuterer viendelav systemet imøtemedfamilien,ogviharmedoss vårt eget innidettemøtet.Alleerfarersinsannhet ogallesoppfatningavsannhet kaneksistere sammendadet ifølgesosialkonstruksjonistisk perspektiv,ikkeeren«riktig»eller«feil»oppfatning avdet somskjer;pluralistisksannheter(Pearceog Vernon,2018).Historienevåreoghvordanvi oppfatterandreshistorier byggerpåhvemvi«er», hvorvi«kommerfra»dvshvilkeerfaringerog premisserviharmedossinnisituasjonen.Ut ifra det vioppfattersom«vårsannhet»dannervialle, ifølgeCMM,«stories»; omossselv,andre,relasjoner, kulturer,samfunnetc Alledissehistorieneviskaper, eksistererikkeuavhengigavhverandre,dedanner vårsosialevirkelighet ogskaperenstørrehistorie omlivet vårt Samtidigerdet ikkeallehistoriersom akseptereslikegodt avsamfunnet (kontekst),det avhengeravhvilket samfunnogkultur vilever i. Dettepåvirkerhvilkehistorier somopplevestillat og hvilkesomfølgeligblir fortalt,hørt eller avvist

(«StoriesLived,StoriesTold»,1.mars,2022,02:23). Historienevifortelleromossselv,erfølgeligikkede sammesomdevilever Deviforteller,ervårt forsøk pååskapesammenhengogmeningavvirkeligheten rundt ossogvårrolleiden,mensdevilever,skjeri øyeblikket,iinteraksjonmedandrerundt oss (PearceogVernon,2018) Omviikkeer ossdette bevisst,hørervi«baredet vivilhøre»,ogoverserat det erhistorier somikkefortelles,entenfordiviikke kjennertildemellerfordideholdestilbake.Likefullt påvirkerdesom«usagte»og«udelte» Vedåvære oppmerksompådetteogsøkeåsehistorienevi fortelleromossselvoppmot historienevilever,kan viøveossopptilåoppdagevåre«blindspots».

CMMhevderdet erhvordanviengasjererossi kommunikasjonsprosessensomskapernyerfaring ogforståelse,mensomogsåkanmedvirkeat vi setterossfast iuønskederepeterendemønstre («unwantedrepetetivepatterns»;URP) Nårslike mønstreforekommerikommunikasjon,vilvitypisk oppleveossmisforstått ogklandredenellerde andrefordette MedkunnskapomCMM,vedå akseptereviikkevet alt,vedrefleksjonog nysgjerrighet menerPearceogVernon,at vivil kunnesemønsteret idenaktuelle kommunikasjonen,gjenkjennekrysningspunkt (der interaksjonentarennyretning)ogdervedkunneta nyevalgsombryterslikeuønskedemønstre Det andreuttrykkertiloss,girossenfølelseavåmåtte responderepåenvissmåte.Noengangerveden opplevelseavsterkmoralskforpliktelsetilå responderepåenbestemt måte,«Logicforce» Ved åværeoppmerksompådette,harvimakt tilåta andrevalgnårvigjenkjennerdennetrangen,noe somvilkunneendremønsteret someriferdmedå utviklesegikommunikasjonentilikkeåbliURP

IfølgeCMMharviallesammenet moralskansvari vårkommunikasjonmedandre.Oppmerksom tilstedeværelseognysgjerrighet påhvordanjegselv, menogsåhvordandenandrekanskjekanha oppfattet det somskjedde,vilkunnehjelpeosstilå haenstørreoppmerkomhet omhvaviønskerå skapesammenoghvorfor,slikat vitarandrevalg mhp hvavisier,hvordanoghvorfor(«Implicative force»).CMMerkjent for flereteknikker til

brukvedrefleksjonogisamtale,sombl.a. «LUUUTT»,«Daisy»,«Serpentin»og«Hierarkiet» (Pearce2004,Pearce&Vernon2006) Pearcegiross noengodespørsmåltilhjelp; «Hvilkemønstre er det vi lager når vi samhandler på denne måten?», «Liker vi dette mønstret som vi lager sammen?», «Dersom ikke, hvordan kan vi lage bedremønstresammen?»(Pearce, 2007).

Jegharforsøkt årekonstruereogreflektereover hvordet gikkgalt mellomSaraogmegisamtalen medutgangspunkt ihennestilbakemelding,og hvilkenannenveiviogsåkunnehagått Min punktueringerat det startermedat jeghar en uttalelseSaraoppleversom«merstrengennvanlig» frameg.Det fårSaratilåreageremedågåiforsvar mot det jegsierogmåtenjegsierdet på.Hunhar vokst oppiet hjempreget avkritikkoglitestøtte Hennesreaksjonfårmegtilåreageremedåblienda tydeligere;«strengere»isamtalenmedhenneog omsorgspersoner.Kontekstenvarsomatisk oppfølgingpga.undervekt.Hennesvekt haddegått ytterligerened,oghelsemessigvurdertejegat dette varsvært negativt for hennessituasjon

Stemmingenvarspent irommet;vivarfleresom varbekymret for reinnleggelseavhenne Jeg problematisertenoesomjegoppfattet som avvisningavstøtteimåltideroppmot behovfor reinnleggelse.Saraoppfattermegnåsom«sint på henne» Det jegsier skjeripåhøravmiljøterapeut BVI Svaret Saragirmeg,girhunkanskjefor å fortellemegnoenårhunsier:«jegkanlikegodt flyttetilpappa».

Serpentinmodellenoppleverjegsomnyttigved selvrefleksjonetterensamtale,menogsåsomhjelp til«metaperspektiv»isamtalen Modellenvirker baklengsfradet viskaperogserpåprosessen mellompersoneneiinteraksjon;«Hvordanhavnet vi her»?«Hvilkemønstrebrakteosshit?» Eskalering skjeromviikketenker kritiskpåhvordanviselv responderer,hvorforandreresponderer somdegjør pådet vigjør,ogat vialltidkanresponderepåen annenmåteenndet viumiddelbart følertrangtil.Vi

vet ikkehvordandenandrepersonenforstårdet vi harsagt,før vihørerresponsenfradenellerdevi harsamhandlet med Vikanvedtonefall,ordvalgog kroppsspråk,leggeretning(Practicalforce)i hvordanviønskerat andreskalforståogrespondere pådet visier.Detteerenmakt det er viktigformeg åværeoppmerksompåat jeghar,særligsom autoritetsperson Bakenhver talehandling,liggeren metaforiskDaisy;jegvarikkeoppmerksompåhvor myejegfaktiskbruktemaktenikommunikasjonen medSarafør jegreflekterteovermintalehandling knyttet tilat hunsahunvilleflyttetilfar(isentrum). Jeghar kommet tilat bakenforliggendefaktorer (kronbladene)sompåvirket megtilenposisjonder jegrespondertesomjeggjorde,varsterkepremisser frafagfelt «spiseforstyrrelser»og«somatikk»,BUP poliklinikk/Døgn,erfaringerfratidligerepasienter, ogogsåscript fraegenoppvekst;«voksnevet best, det skalrespekteres».Jegoppdaget at minrespons varrettet velsåmyetilpersonalet somfulgtehenne ogmegselv,somtilhenne Erfaringer fraalle tidligeresamtalermedSara,gjordeat jegoppfattet relasjonenvårsomsterk,mendet betyrikkeat den erjevnbyrdig.Itillegghaddejeget særligansvar fordijegvisteSarahaddespist liteovertid.Sult svekkerkognisjonogeksekutiveferdigheterhosden somikkespiserogbekymringer økerhosderundt

Krysningspunktet slikjegserdet skjedde,daSara uttaltehunkunneflyttetilfar.Det braktesamtalen vårienannenretning,Dersomjegheristedenfor, haddespurteinntilhennesintensjoner,tanker, følelserogforestillinger bak«åflyttetilfar»,kunne samtalenhagått enannenretning Jegkunneha spurt omhvahuntenktefarvillesvart påenslik uttalelse,hvamor villesvart,hvaspiseforstyrrelsen villesvart?Hvemvilleønsket det mest ogminst og hvorfor?Samtalenkunneistedenhabrakt henneog hennesomsorgspersonernyinformasjonom hennesmeningerogfølelser sliksituasjonensåut pådettetidspunktet.Istedenkomviinnien ukoordinert meningsdannelse

HervarHierarkimodellentilnytte;hvorfortenktejeg at det jeggjordevardennødvendigeresponsen?Da jeghørteSarasidet hunsatilmeg,hvatenktejegat hunønsket meddet?Hierarkimodellenhjelpermeg åforståhvordanjegorganiserertankenemine;åse megselvikontekst avytring,episode,relasjon, følelser,livsskript,familieverdier,samfunn,Social Gracesetc Hvilkegirjegoppmerksomhet ogderved merverdiennandre?Vieksistererimultiple, kobledekonteksteridet sammeøyeblikkoghar makt tilåvelgehvilkenvivilgibetydning Meningene vidannerossmellomuttalelsene/talehandlingene, kandannesiflereforståelsesrammer.Det kan hjelpemegåreagerepåenannenmåte,ogslik skapenoeannet ognoebedre;«åværeenperson jegønskeråvære» Jeggabetydningtilhistorier om farogminegenforetruknehistorie,til samfunnsnormerogsystemet jegarbeider i. Istedenforågiverditilsituasjonenogrelasjonen mellomSaraogfar

Symptomerellerproblemereksisterer alltidi relasjontilnoeellernoen CMMkanhjelpeosså plassereosspådenmest utviklingsfremmende måteniforholdtildeutfordringer vimøter(Nielsen, 2023) Mistrivselutviklerseggjennomerfaringerogi kontekst avdefortellingersomharblitt gitt betydningogoppmerksomhet,«Deforetrukne historier»(Nielsen,2023,s.174,White,207).Barnog ungdommergjøralltidsågodt dekanut ifrade forutsetningerdehar,ut fraslikdeforstårsegselv ogerfaringenedehargjort seg.HertzogNielsen oppfordrerossderfor tilå «sebørn ogungesom spejlbilleder af desammenhænge delever i» og dervedhenvisningtilBUPsomenmulighet tilå hjelpe«deavgjørenderelasjonenei barnetslivå få øjepå temaer det skal tagesbedrevare på» (NielsenogHertz,2014) Sarasitt savnetter enfar somhunkunneopplevevillehenne,varet teamjeg kunnehatatt bedrevarepåsammenmedhenne.

Social GGRRAAACCEEESSS: ?visible?invisible and voiced ?unvoiced?

Betydningenavåhakompetanseomogvære sensitivtilsosialeforskjeller,harenriktradisjon innensystemisk- ognarrativpraksis(Burnham, 2012) SocialGGRRRAAA-CCEEESSS(herforkortet SG)erett akronym,utarbeidet avAlisonRoper-Hall ogJohnBurnhampå1990-tallet,medønskeomå beskriveviktigeaspektervedsosialt skapte forskjellermellommennesker,forskjellersomgir menneskerulikegraderavinkludering,privilegierog makt.Akronymet vartenkt somenhuskeregelog stårfor;gender, geography, race, religion, age, ability, appearance, class, culture, ethnicity, education, employment, sexuality, sexual orientation, and spirituality (Burnham,2012, s.141).Hver avdisseaspektenemenerBurnhamkan betraktessomåværeendelav,oget bidragtil, konstruksjonavsosialevirkeligheter,somigjen bidrartilåformevåridentitet ogposisjoneringiulike sosialekontekster.Hvilkesosialeaspekter som opplevesviktigefoross,vilvarieremedhvilken kontekst vieri,feks hvilkenlivsfaseeller livshendelsesomskjer,iprivatlivellerjobbetc De ulikeaspektenevilgjensidigkunnepåvirke hverandre,noesomigjenpåvirker hvavi gjenkjennerogikke Alt dettefårbetydningfor hvilkespørsmålvistillerogikkestiller «Social»blelagt tilfor åunderstrekedensosiale konstruksjonenavdisseforskjelligeaspekteneav erfaring.Burnhambrukerogsåbegrepet «Personal» foråpekepådepersonligeerfaringenesomoppstår nårsosialekonteksterkonstrueres.SGer ikkeen teoretiskposisjon.Burnhamomtalerdet som«et praktiskverktøy»for åpåvirketerapeutiskpraksispå ulikenivåer,ogslikfremmeinkluderingoghjelpe terapeutertilåbevegesegut avsinegen komfortsone.(Burnham,2012,s.156).Enmåteå ytterligereøveevnentilåoppfatteforskjellene mellomsosialeulikheter,eråutforskedemiet kontinuumav«visible?invisible»and«voiced? unvoiced».

Burnhampåpekerat enbevisst reflekterende tilnærmingermeget viktig,dadet å«benevnedet ubenevnt»ellerå«bringedet usynligeinni samtalen»kanbådebidratilåpenhet somkanbli terapeutisk Derforeroppmerksomhet om betydningenavetiskerefleksjonersærligviktighos megsomterapeut imøtemedandre.

Gitt dette,råderBurnhamat vieroppmerksomme påogtenkerigjennom,hvordanSGpåvirker vår forståelseavogtilnærmingentilbarnogderes familier.Det erulikemåteråbrukeSGpåiklinikk; f.eks.forsegselv,iengruppeeller iveiledning,med ellerutenreflekterendeteam(Totsuka,2014) Man kanrangerealleaspektenepåenlinjeeller plukke enogen,ogreflektereoveregneerfaringerknyttet tildetteaspektet ogbetydningendet kanhafor hypotesermanlagerogspørsmålmanstiller Idette erdet viktigårettefokuspåhvilkeaspekter som ikkefangeroppmerksomheten,ogreflektereover hvorfordetteskjeroghvilkenbetydningdettekan haimøtemedandre;hvilkespørsmålerdet jegikke stilleroghvorforikke?Oftest falleraspektersom ikkefangeroppmerksomheteninnunder«liteeller ingenerfaringmedaspektet»eller «vanskelige erfaringer»(Totsuka,2014)

«Wedon? t seethingsastheyare, we seethem as weare?. Sitatet eroftetilkjent forfatterAnaisNin. Jegkomoversitatet dajeglesteomSG,ogsynes det erhjelpsomt åhuskepå Jegvilhelst tenkepå megselvsomenok,godterapeut.At jeger oppmerksomt lyttende,passeuærbødignysgjerrig, omtenksom,reflekterendeogkunnskapsrik,at jeg imellomstillergodespørsmålsomgirnoetildejeg snakkermed.Det er derforikkebaregodt åøve selvrefleksivitet,nårerfaringeravdet motsatte dukkeropp Sitatet treffermegmhpsituasjonenjeg opplevdemedSara,derjegstrevdemedåfåtil endringsarbeidsomskapteendringsammenmed hennelengeetterpå.Jegundreriettertidpåomjeg reflekterteisituasjonenidet heletatt Hva rettferdiggjordefor megat jegvurdertedet jegsa somnødvendig?Handlet jegut frainternaliserte

samspillmønstrejegharmedmeg?Harlignende skjeddfør,ogmedandre?«Jegkan bareoppdage verden fra min egen posisjon. Dersom jeg glemmer dette, glemmer jegogså å være nysgjerrigogoppmerksom på hva dettehjelper megå seogikke se»(Context, Helps, s.1). Jeg haddehelt klart tapt nysgjerrighetenisamtalenmed Sarapådettetidspunktet,slikjegserdet nå

EnøvelseipraktiskbrukavSG(Risdon,2020)har vært nyttigformegidenneprosessen Det er en øvelsejegharhatt såpassmyenytteav,at jegserfor megat skalgjøredensammenmedandresomjeg veilederfeks LIS:jegharalleaspektenevedSGpå lapperograngererdemetterspørsmål;innen hvilkenavdisseområdeneer jegprivilegert?Blant deover/underrepresenterte,hvilkeermest/minst viktigformeg,personlig/faglig?Hvordanpåvirker hveravdissemegpersonlig/profesjonelt?Hvorfor ernoenmindreforetrukneennandre?Hvilke spørsmålkunnejegstilt omdisse?

ImøtemedSaraoghennesfamilieviljeg,uansett hvordanjegoppførermeg,væreiensosialt konstruert maktposisjonut ifraikkebare behandlerposisjonen,menogsådet samfunnslaget jegrepresenterermhpøkonomi,bolig,utdanningog hudfarge Jeglikeråtenkeommegselvat jeger ydmykimitt møtemedandre,at jegikkeselv vektleggerat jegerprivilegert.VedbrukavSGtil refleksjonrundt deulikeområdeneogakseneav «Voiced- Unvoiced»- «Visible-Invisible»(Burnham, 2012,s157)for denkonkreteepisodenmedSara,ble maktaspektet mer tydeligfor megogjegfikkideer omat det varvanskeligerefor megåtaoppenkelte temamedSaraogforeldrene,menogsåandre involverte,ennjegvarklarover,nettoppfordijeghar privilegierdeikkehartilgangtil Samtidigkandisse temaeneogsåpåvirkederesmulighet foråtaopp tingmedmeg.

Idenaktuellesituasjonenoppleverjegat jegmistet minnysgjerrighet for Saraoghvasomvarhennes opplevelseavåværealvorligoglangvarigsyk,det å ikkefåværepåskolen,ikkekunnebohjemmehos

morsomhunønsket At hunpresentertedet å flyttetilfarsomenløsning,provosertemeg.Jeg likteikkefarenformåtenjegopplevedeat han behandlet Sarapå,noejegtildaikkevar oppmerksompåogforståhvormyedet påvirket megisamhandlingmedfamilien.Jeghaddeogså mistet nysgjerrighetenfor far.Iettertidharjegblitt kjent medat Sarahaddemeningeromhvordanhun opplevdefarenforholdt segtilsykdommenogtil henne.Hunhaddebegynt ååpnesegomhvordan dennerelasjonenpåvirket henne.Det usynlige haddebegynt åblisynligfor henne,det usagtevar begynt åblimuligåsetteordpå Idenneaktuelle konteksten,varminkommentaromfarsoppførsel mot Sara,somsvarpåhennes«løsningsforslag»,lite støttendeellerinnsiktsskapende,mendømmende ogskamtriggende Jegtenker at det ikkevarriktig kontekst fordettetema,iallefallikkeutenett bedre forarbeide.Jeg«lyttet ikkegodt nok»tilandre muligebudskapeller annenmeningidet Saraytret Jegtenkeriettertidjegikkeevnet åhaen tilstrekkeligoppmerksomreflekterendetilnærmingi

densituasjonen,slikBurnhampåpekerer sentralt, forå«benevnedet ubenevnte»ellerå«bringedet usynligeinnisamtalen».Dermedbledet istedenen måteåværesammenpåsomikkeblehjelpsomfor henne Jeghaddeandreveierjegogsåkunneha gått f.eks.åstillesirkulærespørsmål.Denneveien fikkjegikkeøyepåidennesituasjonen.Enannen nyttigerfaringjeghaddeidennesituasjonenknyttet tilSG,varat det oppstodmeningerommor som omsorgspersonblant behandlere,fordihunikke komsåoftepåbesøksomDøgnavdelingenmente «engodmor burde» Minerfaringtilsierat slike meningerofteførertilsplittingennnysgjerrighet MedlaminertelappermedSGpåbordet,bledet legitimt påenfrigjørendemåteåsnakkeogstille spørsmåltilmoromhuntenktenoenavområdenei SGhaddebetydningforsituasjonenog behandlingenavdatteren.Økonomivistesegåha storpraktiskbetydningfor hvoroftemorkunne kjøretilavdelingenpgadrivstoff ogbompenger.Mor haddeandreforventingertilhjelpeapparatet mhp

økonomiennmeg,basert påsinetidligere erfaringer Jegtenkerat jegikkehaddesnakket på engodnokmåtemedmor omdettetidligere Det bleogsåtydeligat hjelpebehovet tilstorebrorvar størreenntidligerekjent foross.Morstodaleneiå forsøkeåfådettepåplass Morhaddeingentidtilå henteseginn,ogbeskrevsegselvsomsvært sliten Morserfaringgjennomlivet var«ikkeforvent støtte ellerhjelp».At disseopplysningenefikkkommefra morselv,ogikkemeg,trorjeghaddestorbetydning forat det idet heletatt kunnesnakkesommed familien.

IstartentenktejegomSGsomnoesomvarrelevant for megå viteom dem, at spørsmålenejegstilte skulleinformerermegomderessynpådeulike områdeneforåhjelpemegtilåhjelpedemåse hvordandettepåvirket dem Meddenneinngangen harjegerfart,at det er lett for megåglemmeat det jegoppfattersombetydningsfullt,ogsomderved styrerspørsmålenejegstiller,kommer framegog dervedmitt ståsted Jegharderforblitt gladiåha lappenetilgjengeligpåbordet ienesketilbrukmed ungdommenogfamiliene,derdefårvelgelappog fortelledereshistorieutfradet perspektivet Da kommerdet gjernespørsmålfraallerundt bordet somminneromikke-vitendeposisjonogsom skapernoeannet ennbeskrivelseravfolk.

JegtrorkunnskapomSGharhjulpet megtiløkt oppmerksomhet ogrefleksivitet knyttet tilsosiale likheterog-forskjellerimøtemedandre BrukavSG oppleverjegbevegerikkebaremeg,menogså familiemedlemmene,ogkollegaene,fraposisjonen «sikkerhet tilnysgjerrighet»(Burnham,2012) Å gjennomselvrefleksjonplukkefrahverandrede foretruknehistorienejegfortellerommegselvsom barne- ogungdomspsykiater,lege,morosv.,tilmeg selvogandre,har gjort megoppmerksompånoeav det somvirker«usynlig»og«usagt»imitt livnårjeg møterandre.Når tabuerblir brutt erdet lettereå oppdageoghåndtereegnefordommer.Forhåpentlig kanensliktrusselogsåbidratilbevegelseut av

egenkomfortsoneoginnidet usikre.Hvilke aspekteravSGsomfårbetydningogikke,endrer segmedkontekst oghvorjegselverilivet mitt De fårogsåulikbetydningformegogandreutfrahvem jegtreffer.Foråoppdagedet usynligeogusagte, ikkegjentamegselv,utvidespørsmåleneog historiene,trorjegat jegpersonligvillehabest utbyttedersomjegfikkmedmegengruppe kollegaer,ogvigjentokøvelsenjevnligsomet kontinuerligutviklingsarbeid

Avsluttenderefleksjoner

Minopplevelseer at selvrefleksivitet harhatt svært litefokusiløpet avminutdanningogkliniskepraksis tidligere Det harvært myefokuspååunngåågjøre «feil»,ogderved«ålæreavfeilsomergjort i behandlingsøyemed»medenlineær forståelsesramme;«..jeg/ han/ hun/ hen/ vi/ de gjorde?ogdet medførte » Densystemiskeog familieterapeutiskeholdningenogtenkningenmed sirkulærforståelseomat jegsombehandler eren delavsystemet,oppleverjegførst har fått fokus etterjegstartet påfamilieterapiutdanningenved RBUPi2022 Det harvært entankevekkende oppdagelse,fordijegmenerdet burdevært en naturligdelavmingrunnutdanningsomlegefra start Åværelegeer et omsorgsyrkesominnebærer åværeisærligerelasjoner tilandremenneskermye avtiden Ofteersituasjonenukjent,skremmendeog vanskeligfor denogdedet gjelder.Det hardet også oftevært for meg.Medkunnskapomsystemisk tenkningogselvrefleksivitet tidligere,trorjegat jeg kunnetatt bedrevarepåpasienter,pårørende, kollegaerogmegselv.

Enfagligrelasjoner ikkesymmetrisk,selvomdet er samarbeidsrelasjon;«vierikkelike,menlikeverdige» (Frøyland,2020,s.85).Fagligkompetanseutgjøren ikke-ubetydeligmakt.Selvomjegforsøkeråvære oppmerksompåhvordanjegposisjonerer og formulerermeg,hvilkeprivilegierjegharogat det er myejeg«ikkeser»,viljeggjørefeilogtråkkeved sidenav,ogdet jegsiervilalltidkunneblifeiltolket ogforstått påenannenmåtenennslikjegmente det

EtterjeglærteomposisjonenetilBarryMason,har jeghatt figuren,«Safe?Unsafe,Visible?Invisible»i hodet ogunderveisisamtaler forsøkt åkjenneetter hvorjegtrorjeger,hvorjeger iferdmedåbevege meg.Vieraldriienposisjonheletiden,menhvilke posisjonersomdominerer,harbetydningfor megog hvajeggjør.Jegopplever at bådeCMMogSGer nyttigesammenmedMasonsineteorierom posisjoner Jegoppleverdekankombineres,at de utfyllerhverandreogat deinviterertilrefleksjon, ogsåsammenmedandre.Aleneogsammenkan brukavdissehjelpemegåhuskedet etiskeansvaret jegharsomfamilieterapeut oglege,slikat jegoftere klareråinntaenmetaposisjonogoppdage uønskedemønstresomutvikler segi kommunikasjonenogposisjoneringsomikkegagner familiene

Iminkliniskearbeidshverdagoppleverjegdaglig kravtiløkt standardiseringavutredning,diagnostikk ogbehandling;«Hardufulgt manualen,har du

ryggenfri».Pluralismenisystemisktenkning,peker påat det ermangeløsninger påett problemeller svarpåett spørsmål,noesominnebærer at jegsom familieterapeut alltidvilståienopplevelseav usikkerhet;teorikanbareforeslåhandlingerog forståelse.Hvasomertilhjelp,måjegsom familieterapeut finneut sammenmedfamilien

Humor i den systemiskehverdagen

Av Jeanne Maria Holm Jensen

«Deldendårligehumorendinmedandre,såduslipperåbærepådenalene»

Jegharerfart at jegmedminfamilieterapeutiskeogsystemiskeforståelsenoengangerblir sittendeoghumre formegselvovernoejegopplever Det erikkealltidjegharnoeninærhetenådeledenneopplevelsenmed Andregangerstreverdesomerinærhetenmedåsehvorforjegkansynesat dettevirkermorsomt for meg. Detteereninvitasjontilåskapeet romfor ådelenoeavhumoreninnenfeltet medandresomkanskjeogså synesat dettekanværemorsomt.Sendet bilde,et sitat,entittelenellernoeannet somfårdegtilåtrekkepå smilebåndet tilMetaforumredaksjonen(jeannesmail@hotmailcom)medenkort tekst omkontekstenogen kommentar.

Kontekst:VeggpåGrønlandiOslo

Kommentar:Jegkanundrermegover dobbelthetenogmåtenvikommuniserer på nårviharbehovforåhengeoppenplakat hvordet stårat det ikkeer lovåhengeopp plakater.

Kontekst:Sitat

Kommentar:Jegkankjenneigjenmåtenåintensiverenoei håpet omat detteskalføretilat jeggjørnoeannet Det har ikkevirket endafor meg

Kontekst:FeilmeldingikliniskdatasystemiBarne- og ungdomspsykiatrien

Kommentar:Enfamilieterapeutsmareritt påjobb,når handlingsmuligheteneinnsnevrestilåmåtte«godta»ikke lengreåværeendelavfelleskontekst.

Kontekst:Spørreskjemaomhelsefraoffentligetat (FHI)

Kommentar:Noengangerskaperspråkvirkelighetersomkanværeganskefortellende ogførende

Met aforum vil gjerne vise frem t em aer som st udent ene er oppt at t av.

Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis?

Send ditt bidrag til oss!

12 .september 2024

Metaforumredaksjonen ønsker alleen god sommer.