Velkommen til vårens utgave av Metaforum. En utgave som naturligviser preget avat det nærmer segnordiskkonferansei Bergen. Programmet er nesten klart, komiteen og styret er klar.Bergen venter påossogvårenordiskevenner.Vi håper å seflest muligavdereder!
I denne utgaven kan dere bli kjent med flere stemmer i fagfeltet.Vi er gladefor at mangehar lyst til åvisefremnoeavdet deholder påmedog åskrive om det deer opptatt av.Selv skriver jeg artikler skriver på samme tekst konstant Finpusser, endrer på ord og setninger. Får mail om aksept, men med beskjed om å endre og å legge til. Nå ser det lyst ut for to av tre artikler, menmyegjenstår Noenganger er det fint åvære stipendiat. Andre dager lurer jeg på om jeg var helt virkelighetsfjerndajegbestemtemegfor ågå inn i dette. Jeg er ingen «typisk» akademiker.. men nå begynner jeg å lure på om en «typisk» akademiker i hele tatt finnes. Det er mye jeg i grunnenlurer på Jeglurer påmer nåennfør jeg begynte som stipendiat. Nå lurer jeg på ting jeg ikke ante at det gikk an å lure på engang Verre skal det vel bli.Ikommunener det nokmyemine kollegaer lurer på også Hvor ble det av meg for eksempel?Hvorfor er jegopptatt avsåmyeannet enn jobben min?Hvorfor kan jegikkebareskrive hele doktorgraden på kontoret? Må jeg være så myepåskolenda?Osv,osv Jegsetterenormt pris pådet lille «ph.d-nettverket»jeg og tre damer til har etablert- vi følger hverandre og er aldri mer enn en telefon eller noen tastetrykk unna. Våre
treff er helt nødvendig«gull»i ennyhverdagsom jeg ikke helt klarer å venne meg til.. Vi trenger hverandre både når det er «lett» og når det er «trått». Verdien av å heie på hverandre er så ekstremt storidettenyelandskapet
Ivår lilleMetaforumredaksjonskjer det endringer. Svein Årdal, som har vært layout- og produksjonsansvarlig siden vi ble digitale, takker for seg Ennåvet vi ikkehvem som vil taover for han. Svein har vært helt uvurderlig å ha med i overgangen fra analog til digital og jeg har alltid vært trygg på at det tekniske har vært under kontroll Tusen takk for samarbeidet Svein!! Som redaksjonsmedlem har Jeanne Holm Henriksen kommet inn Obsevantelesere kjenner hennefra før da hun har vært en flittig bidragsyter til Metaforum Hun presenterer seg selv i denne utgaven. Jeg gleder meg til å ha henne med fremover
Godlesing!
ErnaHenrietteD.Tyskø (redaktør)
T
41683175
ernatysko@metaforumno Ørland
Jeanne Maria Holm Jensen (redaksjonsmedlem)
926 82 991
jeannesmail@hotmail com
Nærsnes
Arnstein Søvik (redaksjonsmedlem)
T
97090219
arnstein sov@hotmailcom
Volda
SveinÅrdal (layout &produksjonsansvarlig)
T
Artikler ogannonser sendestil: erna.tysko@metaforum.no
Formater
Annonser: pdf
T 72
98811444
sveinardal@metaforumno
Oslo
Artikler: .doc / .docx / .odt/ .rtf
Bilder/ logo: gif/ png/ jpg/ tif/ psd
Annonsepriser:
- 1/1side:5000,-
- 1/2side:2500,-
- 1/4side:1250,-
- 1/8side:675,-
Gratisannonseringomdetteinkludereravtale omrabatt forNFFTsmedlemmer
Kontakt:ernatysko@metaforumno
Hjemmeside:www.nfft.no
Deadlineinnhold: 14.05.2024
Nestenummerkommer: 2405 2024
Sari Lindeman (Leder>2024)
T 97528863
sarilindeman@nfftno
Bergen
Sigurd Riste Andersen (styremedlem>2024)
T 90082701
sigurdandersen@vidno
Oslo
BenteJohansen Rygh (varamedlem)
T 97589035
benryg@mecom
Drammen
John Vatne (varamedlem)
T
91717896
BenteBarstad (styremedlem>2024)
T 91849236
bentebarstad@modum-badno
Vikersund
Arnstein Søvik (styremedlem)
T 97090219
arnstein sov@hotmailcom
Volda
johnvatne@hotmailcom Sandefjord
Dagligleder,økonomi- & medlemsansvarlig
Ingrid Heggelund
T 90577001
Ingridkheggelund@outlookcom
Modum
www.nfft.no
Mirjam Østevold (styremedlem)
T 48215172
mirjamostevold@helse-bergenno
Bergen
Raym ond Madsen (varamedlem)
T 98015476
madray21@hotmailcom
Stavanger
Personlig: 850,-
Medlemskap inkluderer:
- FokuspåFamilien
- Rabatter påforeningensogandresine arrangementer
- Lesomflerefordeler HER
Bli medlem
Det er hektisk å være styreleder i år. Nordisk kongress i Bergen,som NFFTskal værevertskap for,begynner 27.?30. august 2024. Programmet begynner å ta form. Nesten alle plenumsforedragene og subplenumsforedragene er allerede publisert på nettsidene. Snart skal også programmet for workshopsogpresentasjoner publiseres.Det skal bli over 80 workshops,fraallenordiskeland.Det er veldigkjekt med en slik interesse for å presentere klinisk arbeid og forskning til
kollegenei Norden.Det sosialeprogrammet inneholder både festmiddag og båttur med musikk. Så programmet er spennendeogrikt,ognågjenstår det åhåpeat riktigmange norske, finske, danske, islandske og svenske kolleger finner veientil Bergen.EarlyBird-prisen er tilgjengeligtil ogmed15. mars. Rammene for konferansen er i hvert fall flotte. Konferansehotellet Radisson ligger på Bryggen sentralt i Bergen.
Vårens webinar-program er også klar NFFT inviterer til Webinar med Tonje Marie Moe Thompson mandag 180324 Tema for hennes foredrager «ålindresin smerteforan sin partner - En emosjonsfokusert tilnærming til å arbeide medindividuelleprosesser i parterapi».Vi i styret håper at mangeflerehar lyst ådelesitt arbeidog inspirere andre, og melder seg til å holde en webinar.Skulledu selv bli inspirert til åholdeen digital workshop, ta gjerne kontakt med NFFTs styre.Huskogsåat mangealleredeavholdteNFFT arrangementer, som webinarer samles til videobiblioteket, hvor de er tilgjengelig til medlemmerogsåietterkant
Midt i alt det faglige, forbereder styret samtidig ogsåsakspapirer til generalforsamlingen, som er det viktigste møte denne foreningen har Denne gangen skal generalforsamlingen organiseres digitalt, fordi vi ikke arrangerer årskonferanse detteåret pågrunn av den nordiskekongressen. Styret håper at mange medlemmer deltar, og er med å påvirke. For meg blir det siste generalforsamling som styreleder, og jeg er klar for å gi stafettpinnen videre til neste leder for NFFT
Detteer dafaktisk mitt sisteordfraleder.For fire år siden skrev jeg mitt første lederord. Den gangen skisserte jeg sammen med styret tre
viktige områder for styrearbeidet For det første var det viktigfor ossåstøtteogoppmuntrelokale aktiviteter ogsamlingspunkter Det tenker jeghar vært et viktig satsningsområde, og lokale aktiviteter organiseresnåfleresteder i Norge For det andre var det vesentlig for oss å påvirke og væreensynligaktør i samfunnet.Det er viktigfor NFFT å fremme det viktige arbeidet medlemmenegjør.Derfor har styret opprettet en egen arbeidsgruppe for sosiale medier, som skal gjøreenekstrainnsatsfor «åutbrekunnskapom og anerkjennelse av familieterapi og familieorientert tenkning». Der har vi fortsatt en jobbågjøre,menjeghåper at bådewebinarer og den økte aktiviteten påsosiale medier er en god start Det tredje viktige arbeidsområdet var å være en god tradisjonsbærer. Vi ønsket åivareta foreningens betydningsfulle tradisjoner, som for eksempel samarbeidet med nordiske og andre europeiske foreninger, utgivelse av Metaforum, støtte Fokus på Familien og organisere årskonferanse. Det har vært viktig for styret å sørge for at godt etablerte og betydningsfulle arbeidsmåter ivaretas, men vi har også ønsket nykommere som webinarer og prekonferanse med fokus på forskning velkommen. Så få framtiden vise om også de blir betydningsfulle tradisjoner.
En presentasjon kan forstås som en introduksjon av noe eller noen. Jeg skal forsøke å gi en presentasjon av meg som redaksjonsmedlem i Metaforum til leserne av medlemsbladet forNorskforeningifamilieterapi.
JeanneMariaHolm Jensen
Jeg velger å låne en ramme av Burnham (1993, 2012) for at andre kan forstå presentasjonen av megoghvordandettekanskapemeningfor min praksis.Imøtemedandrehenterjegfremtemaer fra Social GRRAAACCCEEESSS som vil skape størreeller mindrelikhet eller forskjeller mellom andreogmeg;noensynlige,andreusynlige,noen språksatte og noen ikke-språksatte I denne presentasjonen vil jeg språksette noen av disse
temaene som jeg tenker kan få betydning for andres møte med meg som redaksjonsmedlem Samtidig er jeg velvitende at andre temaer fortsatt vil forbli ikke-språksatt, og at jeg kunne ha valgt å trekke frem andre og gi dem andre betydningerenndebeskrivesavmegnå Jeg er kvinne, 40 år, hvit i huden, lyst og rødlig hår Jeg er gift med en norsk manne og har to piker i skolealder.Jeger vokst oppi enforstadtil København og bor nå på en liten plass langs Oslofjorden som heter Nærsnes Jeger dansk og har bodd i Norge i snart 20 år. Jeg prater dansk hjemme og norsk på jobb, og tilpasser utover dettespråket jegbruker til hvem jeger sammen med Jeg tok min utdanning i Norge ved universitetet i Oslo der jeg studerte spesialpedagogikk og har siden utdannet meg som spesialist i klinisk pedagogikk og familieterapeut vedRBUP
Dettetrorjegandrevilmerkenårjegfortsetter å være nysgjerrig på hva det vil si å være norsk og leve i Norge eller å ha flyttet fra ett sted til et annet. Jeg kan kanskje i noen situasjoner ha en snever forståelse av hva det vil si å være dansk, glemme å stille spørsmål om legning og andre måter å leve sammenennmor,farogbarn.
Jeg har siden videregående arbeidet med mennesker med et særlig fokus på barn og ungdommer. Erfaringer fra mine arbeidsforhold som har hatt størst betydning for meg var blant annet som miljøterapeut på en lukket
barnevernsinstitusjon med ungdommer plassert påtvang,der jegaldri før eller sidenhar følt meg like trygg på jobb Andre erfaringer er fra i pedagogisk-psykologisk tjenestene i indre Groruddalen i Oslo, der jegopplevde et kollegialt fellesskap som fortsatt utgjør et ideal for meg sammen med læringen av å jobbe med mange barn og familier med minoritetsspråklig bakgrunn. Andre igjen er fra barne- og ungdomspsykiatrien(BUP)sominvitertemegtil å bli endabedrekjent medhvordan avmakt kan ta form, virke ødeleggende og hviske ut håp og tro på endring. Samtidig tror jeg også på dobbelte beskrivelser,ogjegopplever at jegskaptemegen vei i endringsarbeidet innen barn og unges psykiske helse der muligheter og handlekraft ogsåhar sinplass.Jegjobber nåsomstudieleder og spesialrådgiver for familieterapifeltet ved Regionsenter for barnogungespsykiskehelseog barnevern(RBUPØst ogSør),hvorjegblant annet er med til å utdanne familieterapeuter som arbeider med barn og unge. Og så jobber jeg klinisk i FactUng i Drammen, fordi jeg ikke kommer til å bli ferdig med å lære av de barna, familieneogsystemenesomjegjobbermed
Dettetrorjegandrevilmerkenårjegønskerå hente fremandresbeskrivelseravhva de har blitt inspirert av, hva de har lært, hvor de befinnerseg i sinlæring og utvikling og hvor de ønsker å bevege seg. Jeg kan kanskje i noen situasjoner fremstå med for stor tro på andre.
Jeg er oppvokst i Danmark i en middelklassefamiliesammen medminlillesøster Jeghar vokst oppmedåarvemyeklærfraandre. Mine barn trenger ikke å arve klær, da vi har bedrerådenndet minfamiliehaddesombarnog likevel setter jeg stor pris på at de skal gjøre nettopp dette Jeg og min søster ble oppfordret oghjulpet til åtahøyereutdanningtil forskjell fra våre foreldre for eksempel ved at våre foreldre prioriterte åbetale for privatskole. Samtidig som verdier som å gjøre det godt akademisk, lå det også sterke verdier knyttet til ikke å se ned på andre,hjelpetil meddet somenhar mulighet for åhjelpemed,evnentil åtaimot hjelpogmedtro
påat det blir litt bedreomvi gjør det sammenog hyggeligi tillegg.«Ågjøregodt nok»har ikkehatt særlig god samklang med ikke å utvise «sjusk» som var motsetningen til å utvise flid, ta alle mulige hensyn og vise dette med sin innsats og utholdenhet.
Dettetrorjegandrevilmerkenårjegfortsetter å tropå atandreharenda merå gienndefår vist her og nå. Jeg tror på at alle har noe verdifulltå bidra med somkanvirke nyttig for andre, og jeg vil forsøke å finne formen på dette sammen med den eller de det handler om. Jeg kan kanskje i noen situasjoner fremstå littforivrigpåandresvegne.
Danskhetenminhar blitt forsterket avat jegikke har bodd i Danmark på mange år. Jeg har med meg en åpenhet, nysgjerrighet og avslappethet knyttet til for eksempel seksualitet, alkohol, spiritualitet og ulike måter åleve på Sarkasmen og ironien har jeg over tid forsøkt å dempe i norske kontekster, mens jeg samtidig setter stor prispågalgenhumor oglatter.Jeg er åpen for å tropåmyerart,samtidigopplever jegenstigende frykt når religion blir ortodoks, og der mister jeg minnysgjerrighet.
Dette trorjeg andre vilmerke tilnårjeg virker lettå pratemedomdemestutfordrendeeller rare temaene som finnes, og ser konflikter som muligheter for å utforske dette når noe blirforvanskeligå prateom. Jegkankanskje i noen situasjoner også tråkke noen over tærne i min åpenhet og forsøk på å virke morsom og vil til tider måtte be andre om unnskyld.
Konferansen var fulltegnet, baguetter bestilt, programmet variert og komiteen spent. Omtrent seksti ivrige deltakere banket på døren. Vel innenfor dørene ble deltakerne raskt grepet avgjensynsgledeogentusiasmeover åværei sågodt selskap.Dengodestemningenvartefralunsjtiletter årsmøte og middagen på kvelden. Også ferske studenter og andre «nykommere»såut tilåbliinkludert idegodesamtalene.Det eralltidekstrastasat nyefjeskommer!
Først ut var vår egen levende legende, Dr Sari Kaarina Lindeman, familieterapeut og fagprogramansvarlig ved Høgskulen på Vestlandet sin utdanning i familieterapi og relasjonelt arbeid. Saris presentasjon av sin doktorgradsavhandling av 2023omfamilier medrusmiddelutfordringer,gjorde sterkt inntrykk.«Jeggår rundt megselv,jeggår en tur med hunden Hvis jeg hadde hatt et sånt gulvteppe så hadde jeg sikkert hatt sånn Donald Duck-renner igulvteppet,for jeggår fremogtilbake ogrundt ogrundt.Såtenker jegat kanskjejegskal taen tur bort åbesøkemoren min,ogsåkjører jeg en tur bort.Etter en halvtimeogsåbegynner jegå kjennepåat her kanjegjoikkesitte Jegblir rastløs Så sender jeg en masse meldinger på alle kanaler. Kan du væresåsnill ågi megett livstegn,nåer jeg bekymret,jegvet at duikkevilat jegskalmase,men kan du ikke bare gi ett livstegn at ting er ok. Jeg skriver er det noedutrenger hjelptil.Skal jeghente degnoested.»
Saris narrative forskningsprosjekt fikk frem familiemedlemmers historier om kjærlighet, familiebånd, redsel, beredskap og beskyttelse Sari undret segover omvifagpersoner oftefokuserer på problemhistoriene fremfor kjærlighetshistoriene? Hunhørtehvordandiskursenomåsettegrenser for mennesker med rusmiddelutfordringer, gjorde at familiemedlemmer kunneskammesegover åvære bekymret for familiemedlemmet sitt.Diskursen om tøff kjærlighet kunne gjøre det ekstra vanskelig for demåsihvadegjordeeller gjøredet dekjenteat de ønsket å gjøre Dette førte til tøffe valg med langsiktige konsekvenser for familierelasjoner. Når du velger bort kontakt med barnet ditt eller forelderen din fordi du blir syk av å være så redd, uroligogbekymret er omkostningeneavdet valget ogsåstore.Desårehistorienevar smertefullebådeå fortelle og å høre. Sari møtte familiemedlemmer somaldrihaddefortalt sinhistoriefør.Kanskjevibør gi mer rom for å lytte til familiers historier, uten å
skulle mene noe, gi råd og tilby psykoedukasjon?
Sarivar opptatt avbetydningenavdetteogsåutover familier som lever med rusmiddelutfordringer Det er mye allmennmenneskelig kunnskap i dette om viktigheten av det enkelte menneske sin unike historie.
Komiteen hadde invitert Cecilie Erichsen Lærkerød og Maren Floen Aarhuus, fra Høgskulen på Vestlandet sitt aller første kull på Master i familieterapi og relasjonelt arbeid, til å presentere sinemasteroppgaverfra2023
Cecilie var først ut og fortalte om «den historiefortellende kropp» Cecilie, familieterapeut ved Bjørgvin familiekontor,harilangtidvært opptatt avnarrativterapi.Cecilieinnledet medsitt eget dikt:
Dukjennessåkjent ogtrygg
Minkropp,mitt eget bygg
Ut framinegenrefleksivitet Erdet myejegikkevet
Hvordanserdet utimineindreorganer
Det somrennergjennommineblodbaner
Detteerikkekjent formitt refleksivejeg
Samtidig,erdet det somholderlivimeg
Alt somjegerfarerliggerlagret iminkropp
Påvirkerhvajegseroghvajegplukkeropp
Minkropperogsåjeg, Myestørreennjegkantenkemeg
Alt dettesomermeg,mensomjegikkekangjengimedord Kroppenminsnakkermedenstemme10gangersåstor
Tørjegstolepåat minkroppviservei, Tillit tilat denpåallerbestemåteivaretarmeg
Ellerviljeglafornuftenbestemme
Overbevist omat jegkroppenskalglemme
Levdlivsitteriminkroppoggirmeginnsikt
Enuforklariligkraft jegalltidharlikt
Nårkroppentaroverstyring
Utenat jegvet grunnentilfyring Hvafortellerdet meg?
Levdlivermerennnoenklareråforestilleseg
Cecilie fortalte at hennes forskning er inspirert av Todd May sitt forslag om at Merleau-Ponty og kroppensfenomenologi kanvære«themissinglink» i narrativterapi.Gjennom en kollokvieledet avTodd May og Dispuk (Dansk Institut for Supervision, Personaleudvikling, Undervisning & Konsultation) gikk hun gjennom Maurice Merleau-Ponty sin bok og filosofi. Han trekker frem at kroppen er konstituerendei hvordanvi forholder osstil ossselv og verden. I forskningen undersøkte hun hvordan narrativeterapeuter forholder segtil det kroppsligei terapi Hun fant at de aller fleste av terapeutene hadde et bevisst forhold til kroppen som konstituerende for erfaring Fire av seksdeltakere i studien eksperimenterte aktivt med å knytte historier til kroppslige erfaringer Cecilie fant at terapeutene opplevde det som virkningsfullt å fokuseremer påhandlingslandskapet for åutforske det kroppslige der. Tradisjonelt sett har identitetslandskapet hatt større forrang i terapien i den språkorienterte praksisen vi har hatt på feltet siden 80- og 90-tallet «Vi er kropper, vi er ikke et jeg som forholder osstil kroppen vår,vi er kropper som forholder osstil ossselv som kropp» Historier må være forankret i det levde liv, slik at de kan knyttestilnoeerfaringsmessig.
Etter Cecilie overtok Maren Floren Aarhuus mikrofonen for å snakke om diskurser om fosterbarn.Marenfortalteframasterprosessensinat hunblesåopptatt avdiskurser at iallesamtaler hun deltok i eller overhørte, tenkte at «dette er diskurser!». Maren jobber selv i Askøy kommune med fosterhjem oghaddebehov for åvitemer om hvilkediskurserviharomfosterbarn.Hunforetoken kritisk diskursanalyse av «NOU 2018:18 ? trygge rammerforfosterhjem.»Hunopplevdedet vanskelig å være kritisk og finne diskursene, fordi det er jo hennes sannheter også og hennes daglige arbeid meddissefamiliene Duser ikkesågodt det somer selvsagt!
Maren fant myeskjult makt i NOUi form av måten fosterbarn og fosterhjem omtales på Barnet omtalesbådeeksplisitt ogimplisitt som sårbart.Det implisittedekker over problematiskeforholdsom at
det er vanskeligåfinneegnedefosterhjemogat det ofte er fosterhjemsomsorgen som gjør barnet sårbart DensterkestediskursenMarenfant handlet om barnet som familiemedlem Barnet skal bli en del avfamilienogsikresenposisjoni familien.Dette er tuftet påideen om at det er viktigogriktigfor et barn å vokse opp i en familie. Dette er hele fosterhjemsorgenbygget på Dennediskursener det vanskelig å sette spørsmålstegn ved. Men det innebærer også at barn må tåle å bo i fosterhjem Den mest skjulte diskursen Maren fant handlet om barnet som en arbeidsoppgave Det tegneset skille mellom foreldrerollen og fosterforeldrerollen. Fosterforeldre og fosterbarn lages det mål for Det kanføretil at mål ikkenås,oppgaver ikkeløses.Når det gjelder egne barn, «går vi bare hjem og gir omsorg»,somMarensadet.
StineWinciansen,er seniorrådgiver vedAvdelingfor kombinerte sansetap og ervervet døvblindhet ved Statped, som er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Hun er også masterstudent ved HVL, familieterapeut og vernepleier Stine veileder personer med ervervet døvblindhet ogderesnærpersoner.Stineer spesielt opptatt av personer med døvblindheit sine nærpersoner og nettverk og jobber for å utvikle faget, spre informasjon og opprette arenaer for å møtes Stine er eneste familieterapeut i avdelingen ogmåalenefinnemåter åarbeidesystemiskpåisin kontekst Det åhaenhelsesituasjonder bådesynog hørsel forverrer seg, noe som gjelder mange døvblinde, påvirker hele familien Stine viste ossen film fraen samtale med et par om hvordan de får hverdagentilåfungere,der deogsåhaddetolkmed Stinesatteordpåat det følessårbart åvisefilm fra eget arbeid,menresponsenfrapublikumtydet påat det varverdt det.
Mange mennesker med ervervet døvblindhet lever aktiveogrikeliv,menmangeer ogsåveldigisolerte ogensomme.Pådovblindhet.noligger intervjuer av mennesker med døvblindet Disse anbefales! Det å oppleve tap av syn og hørsel kan også være å
oppleve tap av funksjoner, av drømmer og av rolle
Det kanværeenlivssorg.Det kandet ogsåværefor personens nærpersoner Mange familiemedlemmer tar stort ansvar for personenmeddøvblindhet.Barn passer myepåforelderen,hjelper demogpasser på at de ikke skader seg. Dette trenger de hjelp fra hjelpeapparatet til Ogsåpartnere,foreldreogsøsken tilpersonermeddøvblindhet taroftestort ansvarfor personen, men kan trenge samtaler og veiledning for åfåideer til hvadeskal gjøre.PåStatpedhar de med Stine i spissen organisert samtalegrupper der det snakkesomdenenkelteserfaringer,historier og følelser knyttet tilrolleendringer,utfordringer ogtap. Det åsnakke om i en gruppe om hvordan det er å være dem, opplever de verdifullt og godt. Mange trefferellersikkeandreilignendelivssituasjoner Stineønsker åutviklebådesegselvsomfagpersoni dette feltet, men også å utvikle tjenestene Hun håper tilbudet om samtalegrupper for nærpersoner ogdensystemisketenkningenvilspres
Vår neste Phd-kandidat, Line Charlott Slettemyr, familieterapeut og seniorrådgiver ved Statens barnehus, Bergen, presenterte sin studie om barn som er utsatt for nettovergrep Som en forelder sa; «det var som om hele familien hoppet fra en høyblokk»
Lines interesse startet med det enorme antallet saker somOperasjonDarkRoomiBergen,avdekket. Nettovergrep er like skadelige som andre overgrep Dette skjer hjemme der vi tenker at det er trygt å være, der foreldrene tenker at de har kontroll Det skjer midt i familielivet,midt i middagen;«jegmågå nå,mammaroper at det er middag»Barnsbruk av digitale enheter begynner så tidlig. Foreldre skal passepåat det ikkeskjernoedumt ogdiskursenom åværeengodforelder sier at duskal snakkebarnet ditt om nettbruk ogregulere skjermtiden.Du er en god forelder om du er kjempestreng Men mange kjempestrengeforeldrehar barnsomhar blitt utsatt for nettovergrep Trygge barn utforsker, det er helt naturlig. Norske barn er sett i en verdenskontekst, veldig trygge, både hjemme og på nett Det kan kanskjeværeslik at norske barn dautforsker mer?
Risikoenerderheletiden,åværeengodforelderblir da kanskje heller å lære barn å håndtere denne risikoen?
Det finnes mye bevis i disse sakene. Det er svært vanskeligfor barn åviteat såmangefår sebildene Hvordan skal foreldrene mine da se på meg?Fordi barnikketør åfortelleforeldreneom dekjenner på at noe ubehagelig har skjedd, de kjenner jo foreldrenesregler for nettbruk,blir foreldreneendel av problemet Av 400 saker har ingen fornærmede meldt fra.De har såhøy grad av deltakelse, de har blitt lurt og de har ikke skjønt hvem som har gjort dette mot dem. De visste ikke at de var utsatt for nettovergrep før politiet oppdaget det Dette som ikke var et problem, blir plutselig et problem når politiet finner de Mangenettovergrep skjer ogsåav jevnaldrende, det er ikke bare de skumle «gamle» overgripernesomforeldreserforseg
Ådelebilder avsegselvnakener blitt vanligmellom kjærester. Du er kjip om du ikke gjør det, men det føles dumt om de deles De føler seg låst i en situasjonder det blir feil uansett hvadevelger.Barn kan ogsåpressestil åsende seksualiserte bilder av seg selv med trussel om at «vi vet hvor du bor og hvem foreldrene dine er» Dette øker selvmordsratenblant unge.Mangeavdissebarnaer sårbarei utgangspunktet Sårbarhet kan handleom at dehar det trøbletehjemmeeller fåvenner.Deer ekstra mye på nett når livet er vanskelig Da kan oppmerksomheten som gis over tid gi barnet en følelseavenekterelasjon:«Det er jodennejeghar». Det kantrumfebarnetsubehag
Foreldre skammer seg over at dette har skjedd. De føler seg som dårlige foreldre, de føler seg maktesløse, invadert og har dårlig samvittighet. De tror ogsådet kommer til åskjeigjen oger livredde for det.Påbarnehuset kansamtalenomskyldgjøre en forskjell Om du har delt et bilde av deg selv, er det ikke det som er galt.Det er den som deler det videresomgjørnoegalt
LineCharlott Slettemyr
Sistemann ut var Øyvind Reehorst Kalsås, familieterapeut,Phd-kandidat,Sarishøyre hånd,og nå konstituert fagseksjonsleder ved Høgskulen på Vestlandet. Øyvind har ikke disputert ennå, men
avhandlingen heter «Den sosiale helsen og hjelpebehov hos etterlatte ved narkotikarelatert død».Øyvindsstudieinngårsomendelavdenstørre studien som kalles END-prosjektet (etterlatte etter narkotikarelatert død). Øyvind leverte inn skisse til stipendiatet og tenkte at han skulle holde på med tinghankjentetilfrafør Menblenoehelt annet enn han haddetenkt.«Vi har myekvantitativt materiale her», underforstått at her trengs en kvantitativ studie. Øyvind som hadde karret seg til en firer i matte, måtte tenke på det Så han ringte til Sari: «jamen, det er veldig bra, vi trenger noen som har kompetansepådette»Salen respondertemedsmil og humring. Hørtes ut som Sari, det! Han klarte imidlertid også å få til en kvalitativ studie av materialet han fikk tilgang til, så også det behovet bledekket
Avhandlingenhandler omåmistenoenduvar gladi ogdet åskulletilpassesegogleveetter dettetapet Du er mer utsatt for sykdommer,risikoen er større for at dudør,at dufår psykiskevansker ogat dukan fåendiagnose.Sorgsnakkesofteomsomomdet er noeindividuelt Det er det joogså,men det er også relasjonet,åværei sorger ogsånoevi er i sammen med andre mennesker - hvordan du samhandler med andre mennesker når du er i sorg er av stor betydning Familierelasjoner og nære venner er særlig viktig i tiden etter et tap Samtidig kan det å miste noen, særlig på traumatiske måter, skape vanskelig dynamikk mellom familiemedlemmer, eller forsterkeen negativdynamikk som var der fra før
Hvagodhelseer,kanvifinnemangedefinisjonerpå. Sosial helse er imidlertid et mer ukjent begrep Øyvind delte denne definisjonen med oss; det er kvalitetenpåenssosialerelasjoner,opplevelsenavå tilhøreet fellesskapellerengruppeogkapasitetentil ådeltaisosialtliv.
Mange trenger hjelp etter å ha mistet noen i narkotikarelatert død,men mange har ikke fått det eller var ikke fornøyde med den hjelpen de fikk Barn får oftest ikkehjelp,selv om statligeveiledere sier at hjelpetjenester skal ha et spesielt fokus på barns behov. Det er tydelig at hjelpetjenestene bør øke sin kompetanse på arbeid for å styrke den sosiale helsen I befolkningssammenheng kan vi
beregne at omtrent 60 prosent av etterlatte klarer seggreit etter åmiste en av sinenære,30 prosent strever mer og10 prosent har høyrisikofor åutvikle kompliserte sorgreaksjoner Funnene tyder på at etterlatteved narkotikarelatertedødsfall har høyere risiko for å få en vanskelig sorgprosess og utvikle kompliserte sorgreaksjoner enn etterlatte i den generelle befolkningen Det kan samtidig være uforløst potensiale for hjelp i de nære relasjonene. Dersomnoenholder tilbakefølelser etter et dødsfall i en familieviser det segat dagjør gjerneandredet samme. De kan ha en intensjon om å beskytte hverandre eller de kan være redde for vanskelige følelser som bitterhet og skyld.Dermed kan det bli vanskeligåværesammenisorgen,noedeuttrykker at deegentligtrenger.Øyvindhar myeerfaringmed «Åpen dialog» og nettverksmøter og har ofte hørt om gammel sorg som det i nettverksmøter blir åpnet opp for at kan snakkesom «Åpen dialog»er en av tilnærmingene som foreslås for å hjelpe familier medåsnakkeom det som har blitt tiet om og gjort det vondere og vanskeligere dem imellom. Det vilkunnehjelpepådensosialehelsen.
I etterkant avårskonferansen fikk komiteen mange gode tilbakemeldinger på arrangementet. Vi håper at det frister til deltakelse neste år, enten med ansiktet vendt mot presentatøreneller medansiktet vendt mot deltakerne Janteloven gjelder ikke lenger,såmelddeggjerneomduharnoeduvildele!
Onsdag13.mars2024 kl.18
Stallen Scene,Teatergata2
EnavfamilieterapiensstorebidragsytereiNorgeiover 30år Han harvært ansatt vedfamilieterapiutdanningenpåVID vitenskapeligehøgskole,vært lederavNorskForeningfor Familieterapi(NFFT),hanharvært redaktørforFokuspåFamilien ogerenmyebrukt foreleserogveileder nasjonalt og internasjonalt.IdagerhanogsånestlederiEuropeanFamily TherapyAssociation(EFTA).
AnneKyoungSookØfsti
Familieterapeut,forfatterog førsteamanuensispåVIDHunhar skrevet enrekkeessays, bokkapitlerogtoromaner
Medlemmer avNFFTogstudenter iFamilieterapiogsystemiskpraksis:kr.100,Huskmedlemsbeviseller studentbevis.
Øvrige:kr 150,-
Stallener enkoseligkafe,medallerettigheter,sentralt iHorten
Mitt arbeidsompedagogisk leder påsmåbarnsavdeling, med å ta imot de yngste barna i barnehagen, har gjennom årenes løp føltes både utfordrende og spennende på samme tid. I møte med ettåringene har jeg brukt mye tid på å reflektere over hva de yngste barnaegentligtrenger for at barnehagen skal oppleves som et godt og trygt sted åvære. Dette har ogsåvært
Tekst: ThereseMoran
temafor bådemøtevirksomhet ogfor refleksjoner ved min arbeidsplass. Summen av erfaringene fra arbeidskonteksten, ettåringenes inntog i barnehagen og at temaet belyses i samfunnet ? både gjennom kronikker, artikler og i debatter ? har bidratt til en nysgjerrighet og et ytterlig ønske hos meg om å fordypemegekstraidettetemaet.
9- 11.MARS
I mai 2023 ferdigstilte jeg masteroppgaven min i familieterapi ogrelasjonelt arbeidvedHøgskulen på Vestlandet. Hensikten med studien var å få mer kunnskap om hvordan barnehagelærere forstår ettåringens tilknyttingsbehov og hvordan barnehagelærere arbeider med åtilrettelegge for å fremme trygg tilknytting for de yngste barna som begynneribarnehagen
Problemstillingenefor studienvar:«Hvilkeerfaringer har barnehagelærere med å tilrettelegge for trygg tilknytting for ettåringene som begynner i barnehagen?» For å besvare problemstillingen intervjuet jeg fire barnehagelærere, ansatt på småbarnsavdeling i ulike barnehager Alle informantenehar jobbet påsmåbarnsavdelingi mer ennfemår
foreldrene,er enviktigforutsetningfor at ettåringen skal bli trygg i barnehagen Alle barnehagelærerne trekker framat det er foreldrenesomkjenner barna best,ogat systemenerundt barnet ?altsåhjem og barnehage ? må samarbeide godt. Hvorfor er det viktig med et godt foreldresamarbeid for at barnet skal bli trygt i barnehagen, og hvordan kan den systemiske tenkingen bidra til å styrke foreldresamarbeidet i tilvenningsperioden barnehagen? Det er dette jeg ønsker å reflektere nærmereomkringidenneteksten.
Betydningen avet kompetent personalesom evner åskapegoderelasjoner til ettåringene,peker seg?i funnene ? ut som en viktig forutsetning for å tilretteleggefor tryggtilknyttingfor deyngstebarna som begynner i barnehagen I tillegg til dette indikerer et av hovedfunnene, at et godt foreldresamarbeid og en tett og god relasjon til
Foreldresamarbeid oggoderelasjoner Barnehagelærerenetrekker fram at en forutsetning for barnas trygghet skapes gjennom å etablere en trygg og tillitsfull relasjon til foreldrene Dette underbyggesavDrugli et al.,(2020) når hun skriver at tryggeforeldreskaper tryggebarn Brandtzæget al., (2013) understreker at barnet merker slikt. Opplevelsenavtrygghet erifølgeAbrahamsen(2015) en forutsetning for barnsutvikling påalle områder. Slik jegser det er det derfor ekstraviktigåetablere en trygg relasjon med hjemmet fra et tidlig tidspunkt, for å bidra til å styrke barnets trivsel,
utvikling, lek og læring i barnehagehverdagen. I lov om barnehager (2005) og i rammeplan for barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2017) understrekes det at barnehagen skal arbeide utfra det grunnlaget familien har lagt, og at personalet i samarbeid ogforståelse med hjemmet,skal ivareta barnasbehovfor læringogutvikling.Barnehagener med detteutgangspunktet lovmessig forpliktet til å etablere et godt foreldresamarbeid. Foreldregruppen i barnehagen er mangfoldig og sammensatt, og som kompetente og profesjonelle yrkesutøvereer barnehagepersonalet forpliktet til å
foreldrenes stemme, og å skape en likeverdig relasjoniforeldresamarbeidet
Foreldresamarbeid oglikeverd Relasjonen mellom de ansatte i barnehagen og foreldrene er i utgangspunktet en komplementær relasjon?ogikkeensymmetriskrelasjon?det vil si at samspillet er preget av ulikhet og forskjellighet (Carson&Birkeland,2017;Ulleberg&Jensen,2017). Ikraft avkunnskapogfagligeautoritet vil deansatte ibarnehagenhaenformfor definisjonsmakt,ogdet kan derfor skje en ubevisst avstandtaking i relasjonen til foreldrene (Glaser, 2018, s. 52).
respektere forskjeller, og møte alle foreldre med sensitivitet,åpenhet,annerkjennelseogmedenikke dømmendeholdning(Glaser,2018,s14).Alleforeldre skal oppleve å føle seg sett, tatt hensyn til og inkludert ibarnehagensfellesskap(Glaser,2018).Det åfåøye påforeldrenesulike behov forutsetter, slik jegser det,at personalet evner åmentalisereogat de er oppmerksomme på foreldrenes ulike forutsetninger, ønsker og behov. Mentalisering handler ifølgeFonagyet al.,(2004) omvår evnetil å lese og forstå både seg selv og andre Etter min tolkning ligger det implisitt i funnene at barnehagelærerne er opptatt av å lytte til
Kvaliteten over relasjonen mellom personalet og foreldrenevilfåstorbetydningforhvordaninnholdet i kommunikasjonen oppfattes, og hvilken informasjon foreldrene faktisk får (Ulleberg & Jensen, 2017). Ifølge Carson og Birkeland (2017) og UllebergogJensen(2017)består allkommunikasjon avbådeet innholds- oget relasjonsaspekt.Dersom foreldrene har etablert en trygg relasjon til personalet i barnehagen vil de i mye større grad få fatt i innholdssiden av kommunikasjonen. Et eksempel pådettekanværeat personalet formidler til foreldreneat barnet roer segraskt nedetter at de har gått Er relasjonen tryggvil foreldrenehatillit til
det personalet sier Dersomrelasjonener utryggkan foreldrene tvile på om budskapet i dette faktisk stemmer For åsikreenkommunikasjonsomiminst muliggraderpreget avtolkningerogusikkerhet,bør målet i foreldresamarbeidet være å skape en relasjon til foreldrene som i størst mulig grad er likeverdigogtrygg Dersom det er etablert trygghet og tillit i relasjonen, er det nærliggende å tro, at partene tør å være ærlig og mer direkte i kommunikasjonsformen (Glaser, 2018, s. 77), og at de får fatt i innholdssiden i kommunikasjonen Noe som vil være fordelaktig for barnas trygghet, i forhold til hvordan personalet tilrettelegger for barnetshverdagibarnehageoppstarten
Foreldresamarbeid i et systemperspektiv
For å skape et godt samarbeid med foreldrene er min tolkning at barnehagelærerne var opptatt av å se hele familien, og ikke bare barnet som skal begynne i barnehagen En av informantene eksemplifisertedettemedåuttrykkeat barnaer en del av en familie, og systemene barnet er en deltaker i må fungere bra sammen og samarbeide godt En slik tilnærmingtil foreldresamarbeidet kan forståes i lys av systemteori, som bygger på en tankegang om at alt i tilværelsen står i en sammenheng og påvirker hverandre gjensidig (Askeland & Sataøen, 2017, s. 41). Det vil si at vi skaperforutsetningerforhverandresværemåtesom deltaker i det systemet vi befinner oss i (Carson & Birkeland, 2018, s 111 ) Som barnehageansatt blir manmedensirkulær tankegangopptatt avsinegen rolleinnisamarbeidet,oghvordanmanselvpåvirker og bidrar inn i samspillet med foreldrene. Eksempelviskanforeldreuttrykkeat detenkerat tre dagerstilvenninger nokfor segogsitt barn.Selvom personalet i utgangspunktet kan ha en annen oppfatning i forhold til dette, vil den sirkulære tenkingengjøredet vanskeligfor personalet åsinoe om årsaker eller hvem som har rett. Med en systemisk innfallsvinkel til foreldresamarbeidet vil personalet med stor sannsynlighet gå i dialog med foreldreneom for eksempel tilvenningsperioden,og hente frem ulike perspektiver gjennom å stille sirkulære spørsmål og tilrettelegge for en åpen kommunikasjon Dette står i motsetning til den
lineære forståelsen av sammenhenger mellom årsak-virkning, en tankegang der vi lett blir insisterende og som kan låse samspillet og hindre oss i å utvikle en meningsfull forståelse av foreldrene vi møter i barnehagen (Carson & Birkeland, 2017, s 56) Vi kan med en lineær forståelsetenkeat foreldreneikkehar kunnskapom tilvenning, at de er litt vanskelige og at barnet er grinete fordi foreldrene ikke investerer nok tid i relasjonen med barnet Personale med en lineær tankegang vil med stor sannsynlighet være mer normative og mer insisterende på at de vet hva barnet og foreldrene trenger, og hvilken vei tilvenningsperioden skal ta for de ulike familiene (Frøyland, 2017, s. 33). Dette kan skape en avstandtaking i relasjonen, og forsterke en allerede komplementær relasjon. Situasjonen er ofte mer kompleks enn beskrevet utfra en lineær årsakvirkningtenking Kanskjeføler foreldrenepresset fra en arbeidsgiver som står og venter på dem i den andre enden, kanskje har barnet allerede gått i barnehage og er vant med at foreldrene går og kommer tilbake igjen, eller kanskje foreldrene ikke har erfaring med barnehage og tror at det er slik tilvenningenskal være Når foreldreneogpersonalet i barnehagen har ulike syn på for eksempel foreldrenes deltakelse i tilvenningen omtaler
Bateson dette som ulike kart over terrenget kartet beskriver,altsåvårt bildeav virkeligheten (Frøyland, 2017, s 30) Det kan være nyttig for aktørene i systemet ? foreldrene og personalet ? å få tak i hverandres kart. Dette kan ifølge Frøyland (2017) skape innsikt i å se forskjeller og likheter mellom kartene, og å få en oversikt for hverandres tolkninger og forståelse av ulike hendelser og situasjoner(punktuering).
Ulikekart i personalgruppen Kartene kan også være innbyrdes motstridende i barnehagens personalgruppe. Barnehagelærerne framhevet at foreldrene som en hovedregel er ønsket velkommen som aktive deltakere i tilvenningsperiodenibarnehagen,ogat det har vært en stor holdningsendringi barnehagefeltet pådette område de siste årene Likevel utrykte noen av informantene at det fortsatt finnes personer i personalgruppen som lett blir irritert påforeldrene, og som ønsker å redusere foreldrenes tilstedeværelse og involvering i tilvenningsperioden. Slik jeg ser det kan dette indikere at noen ansatte arbeider under lineærepremisser,ogat forståelsen for barn og foreldrenes behov, samt egen påvirkningskraft inn i samspillet er noe begrenset.I sliketilfeller er det viktigåspørreframdenenkeltes kart og reflektere rundt denne personen i sin
kontekst ? altsåi det direkte møte med foreldrene (Frøyland, 2017). Når personen får øye på sitt eget kart, kan vi ifølge Frøyland (2017) jobbe med å forandre kart¸ og etter hvert vil kartene som personalet har konstruert over virkeligheten sannsynligvisendresavsegselv.Detteunderstreker, slik jegser det,at systemisk veiledningkan væreet viktig bidrag til kompetanseheving i personalgruppen, og føre til en mer nysgjerrig, utforskende og reflekterende praksis i møte med nyebarnogforeldreibarnehagen
Avsluttendeord
Funnene i masteroppgaven indikerer at barnets trygghet henger sammen med trygghet hos foreldrene Barnehagelærerne var opptatt av å se hele familien, og ikke bare barnet som begynner i barnehagen,ogdetrakkframat barnet er endel av en familie og at systemene rundt barnet må samarbeidegodt Jeghåperderforat minstudiekan løfte frem den systemiske tilnærmingen som et betydningsfullt bidrag, for å forstå hvordan samarbeidet mellom hjem og barnehage påvirker barnet itilvenningsperiodenibarnehagen
For min del har studiens funn ledet til en dypere forståelse for relasjonenes betydning mellom de ulikeaktørene,for barnstrygghet i oppstartsfasen i barnehagen. Jeg er i langt større grad opptatt av egenrolle,oghvordanjegselvbidrar innisamspillet med foreldrene,i tilvenningsperioden i barnehagen. Minøktekunnskapomat trygghet er avgjørendefor åfafatt i innholdssidenikommunikasjonen,har ført til at relasjonen mellom meg og foreldrene har fått nybetydning.
Kanskje kan denne masteroppgaven med informantenesstemmepåøret,bidratil åskapenye kart over terrenget hos barnehagepersonalet som tar imot deyngstebarnapåsmåbarnsavdeling Det er det ingen som vet. Håpet mitt er at personale i barnehagen kan vandre videre som kompetente yrkesutøvere med et åpent sinn, refleksjon og nysgjerrighet, i møte med barn og foreldre, med ønskeom åstøttebarnatil åhåndterelivet som vil møtedempågodt ogvondt
NFFTwebinarharblitt et populært tilbudforvåre medlemmer.Dendigitaleplatformgirmulighet for mangerundt omilandet tilådeltaogfåfagliginspirasjon.
Åpresenterefor kolleger er engodfagligmulighet til ådeledet dubrenner for Desomhører på får bådeinformasjon oginspirasjon.Det gisikkenoen økonomisk kompensasjon,men du får en unik mulighet til ånåut ogbli sett,hørt oglagt merketil.Det finnesmangeder utesom vil ha gledeavdet duer opptatt av!
Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvisentime,ogetterpåinviteresmedlemmenetil diskusjonogrefleksjon Dukanogsåvelge enannenformomduønsker det.
Detteer det vi trenger åvitefor åvurdereditt forslag:
- Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarendeundertittel)
- Hvahandlerwebinaret om?:Sammendragpåmax150ord
- Hvemskalpresentere?:navn,tittel,arbeidsplassogkontaktinformasjon.
Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle Det trengs bare en kontaktperson.Minst en avdesom presenterer måværemedlem i NFFT.Leggved bilder avde somskalholdewebinaret
InformasjonensendestilMirjamØstevold:moestevold@gmail com
Dukanogsågjernetakontakt med Mirjam omduønsker ådiskutereomdet dubrenner for oger opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.
Enemosjonsfokusertilnærmingtilåarbeidemedindividuelle prosesseriparterapi
Idettewebinaretvilvisenærmerepåhvordanvikanarbeidemed klientersmulighetertilåstyrkesinegenevnetillindringog emosjonsregulering,underrammeneavemosjonsfokusertparterapi (EFT-C).Vivilgjennomvideomaterialedemonstrereetindividuelt arbeid,og,medbakgrunni5-fasemodelleniEFT-C,gånærmereinni nåroghvordandetkanværenyttigåarbeidemedselvreguleringog selvomsorgienparterapi.
WEbinaretholdesavpsykologTonjeMoeThompson,somarbeider vedInstituttforpsykologiskrådgivning(IPR),ogerfaganvarligfor parutdanningenvedNorskInsitituttforEmosjonsfokusertterapi (NIEFT).
KL.19.00
HvakanAlbert
helse?
Enutforskninginspirertavfenomenologiogmikrososiologi Idettewebinaretviljegutforskehelse-begrepet,hvordanfølelsene skyldogskamkanværeforbundetmedhelse,oghvordan sosiale/relasjonelleprosesserkanværesentraleforhvilken innvirkningslikefølelserharpåhelsen.AlbertÅbergvilhjelpemegi denneutforskningen,gjennomhistorien"Albertogudyret".
Utforskningenergjortiforbindelsemedmindoktorgrad,somhandler omsituasjonentiletterlattevednarkotikarelatertedødsfall.Derforvil jegrelatereutforskningentilhvordandenkanhjelpeossåforståog forholdeosstilskyldogskamhosmenneskersomharopplevd traumatiskedødsfall,somnarkotikarelatertedødsfallofteer
Enlitendrøm,er det muligåfåtil.Åfåværemedåskapenoe, bidratil et nettverk.Kan«jeg»væremedpånoeslikt?Densom intet våger intet vinner, er et ordtak som passer fint i denne sammenheng. Vi, arbeidsgruppen, våger??Ei arbeidsgruppe sammensatt av tilfeldige familieterapeuter startet året 2024 med åpning av en systemisk kafe i Trondheim. Den første på mangeår.Et behov trer tydeligfrem,mange møter opp,med håp om å få være en del av et fellesskap, bli inspirert og få faglig påfyll, kanskje være den som inspirer andre eller bare væreogkjennepåatmosfæren.Det siesat det ikkefinnesen sannhet,men fleresannheter,for et spennendested åvære,i densystemiskeverden.Velkommeninn.
Tekst: BenteEilertsen
Det ser ut som at det blåser en varm familieterapeutisk vind over Norge Dettekommer blant annet til uttrykk ved at det i løpet av året 2023 har vært startet oppflerenyelokallagrundt omkring i landet vårt, jamfør tidligere utgaver av Metaforum Det har detteåret vært arrangert flere systemiskekafeer ennforgåendeår.Kanskjeer vii gangmedåvåkneskikkeligoppetter pandemien, eller såer det rett ogslett bareet økt ønskeblant systemiske par, familieterapeuter og praktikere, om åtreffelikesinnedesystemisk tenkende.Vi er mangefamilieterapeuter som jobber alenei privat praksis eller som eneste familieterapeut på den
enkelte arbeidsplass. Dette gir oss kanskje et behov for faglig påfyll i et miljø hvor vi sammen kanskapenoe,oghvorvikaninspirerehverandre. Dennevarmesystemisktenkendevindenhar også nåddTrondheim,ogtraff akkurat dajegvar ferdig medmin masteroppgavevåren2023.Jeghaddei avsluttende fase av min utdanning kjent på ei bekymring for fremtiden, dette fordi mine faste treffpunkt på VID Vitenskapelige høyskole skulle avrundes.Hvanåtenktejeg,oghvordan skullejeg klare å ivareta min systemiske tenkning i min arbeidshverdag?Jegkjentepået behovforåtreffe
BenteEilertsen
andre familieterapeuter i mitt nærområde, slik at jeg på et eller annet vis fritt kunne snakke et fagspråk som er kjent for flere,oguten at jegmå forklare utdypende hva jeg mener, eksempelvis i forhold til fagterminologien. I tillegg hadde jeg et ønske om åvære i et miljøhvor jeg kunne undre megogreflektereover aktuelletema,samt åbare «være til» Jeg var heldigvis ikke den eneste som kjente på denne følelsen, og akkurat da, tidlig på høsten i 2023, dukket det opp en gruppe på facebook som heter «Familieterapeuter og systemisk praktikere i Trondheim». Her var det to damer, Linda Vilje og Jorun Parelli Berg, som tok
NidarosPilegrimsgård 29.januar 2024
initiativ til å skape en systemisk bevegelse i området Deetterspurteandresystemisktenkende familieterapeuter som kunne tenke seg å være med i ei arbeidsgruppe i et forsøk på å starte et fagmiljøiTrøndelag.Dettekomsombestilt for min del, og sammen med en liten gruppe med flotte folk har vi nå startet en HUB, som vi håper kan være starten på noe som kan bli et trøndersk lokallag.
Allerede ved første møtepunkt i arbeidsgruppen ble det drøftet muligheten for å arrangere en systemisk kafe i Trondheim. Dette som et første
sjekkpunkt for å sondere om det fantes en interesseimarkedet for åskapeet systemiskmiljø i området,noevi viderejobbet målrettet mot.Dato blesatt til29 Januar2024,ogpilgrimskaféensom liggervakkert tilvedNidelvenblelokasjonenvifant passende for vår første systemisk kafe i Trondheim.
Arbeidsgruppen har et ønske om å skape en jordnær og god gruppe for et nettverk, hvor våre medlemmer skal våge seg frempå og føle seg trygge nok til å reflektere i plenum. Siden det finnes mange flotte og dyktige fagfolk i nærområdet valgte vi som en start å benytte oss nettoppavdennelokalekunnskapen.Valget falt på at LindaVilje,enavinitiativtakerne,somdenførste til åbli intervjuet påden systemiskekafeen.Linda Vilje bor i Trondheim og er barnevernspedagog, samt familieterapeut medmaster i systemisk parog familieterapi Linda skrev en autoetnografisk master om sin egen opplevelse av å utøve makt som profesjonsutøver i barnevernet, og om hvordanhennespersonligerfaringsombarnunder barnevernets omsorg har påvirket henne videre i livet. Hun har i denne prosessen vært opptatt av forholdet mellomdet privateogprofesjonelle,med spørsmål om hvor privat man har lov til å være i terapirommet og hvor går grense for profesjonalitet og når man ikke lenger er profesjonell.Detteer et temasom berører mange og sårbarheten Lindavistei sin masteravhandling antas å bekrefte at dette er et krevende og vanskeligtemaåbalansere Lindaer nåigangmed en doktorgrad ved Nord Universitet, hvor hun forsker på kunnskapsmakt i barnevernet I tillegg veileder og underviser Linda studenter på VID Vitenskapeligehøyskole
Den 29 Januar 2024 opprant med et nydelig vintervær,ogdet var en spent arbeidsgruppesom møttes på Pilgrimsgården Vi hadde en drøm om ca. 20 gjester,og gleden var stor danærmere 50 betalende gjester møtte opp Lokalet på Pilgrimsgården ligner en gammel stuemed tunge
mørkemøbler ogmedbokhyller fyllt avbøker En flott rammefor et akademisk ogterapeutisk miljø, hvor de fleste gjester regnes for å være glad i bøker Det ble noe trangt om plassen, men stemningen blant gjestene fremsto som lun og god,ogvifant fremgodestolertilallefremmøtte Jorun Parelli Berg, initiativtaker, åpnet kveldens kafe og ønsket gjestene velkommen Jorun innledet med å begrunne hvorfor hun har engasjert segi arbeidet medåskapeet systemisk miljøi Trøndelag.Jorun er opprinneligsosiologfra syttitalsgenerasjon ved UIO, som blant annet sto opp for kvinnefrigjøring og demokrati Dette engasjementet har hun tatt med seg inn i
familieterapien,og hun fortalte at hun ser mange likhetstrekk mellom familieterapi og sosiologi, blant annet ved måten begreper blir brukt og forstått på. Samt at både sosiologien og det systemiske er opptatt av relasjon og fellesskap med blikk på konteksten man befinner seg i Jorun har praktisert ved Byporten legesenter og bedriftshelsetjeneste,samt at hunover flereår har
drevet en privat terapeutisk praksis i Trondheim. Som sosiolog har hun arbeidet innen statlig tjenesterådgivning blant annet som leder og seniorrådgiver
Jorun oppfordret publikum til å bidra aktivt inn i debatten, ved å stille spørsmål og reflektere over ting som beveger den enkelte, samt å gi respons pådebatten underveis.Publikum fremsto som litt beskjeden i starten, men Jorun klarte på en fengende,litt pågåendeogmorsom måteåskape akkurat passe bevegelse, og etterhvert ble publikummedpådanseni rommet.Dettebidrotil at det ble delt flere fine refleksjoner om et svært viktigtema,hvorgår grensenforåværeprivat idet profesjonellerommet.Åpakkeut forståelsenaven
opplevelse, var en kommentar som kom fra en gjest. Med det forstås at vi som terapeuter ikke trenger åforståpåvegenavdenandre,menjobbe for ååpneopp for flereerfaringer.Detteutrykket passet fint med Jorun sin oppfordringtil samtlige gjester
Arul Canicious fikk oppdraget med å intervjue og lede samtalen sammen med Linda Arul er barnevernspedagog, familieterapeut, gruppeleder og veileder Han har mange års erfaring fra rusbehandling i spesialisthelsetjenesten og har nylig begynt i jobb som teamleder i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger På en nysgjerrig og reflekterende måte bidro Arul til mange fine bevegelser som en parallell prosess sammenmedLinda.
Linda delte både personlige og profesjonelle historier omsinreisesomsystemisk tenkende,fra åselvværebarnmedtiltakfrabarneverntjenesten Hun deltebådegode ogvanskelige dilemmasom hun har kjent på,ogdeerfaringer hun har fått på
veien Temasommakt,etiskogmoralskprinsipper var noen av temaene som kom opp i debatten. Hvor går egentlig grensen for å dele private erfaringer i terapirommet?Dettefremkommer det ikkeet enkelt svar på,men det blereflektert over viktigheten av å være bevisst resonans gjennom personlig og profesjonell erfaring, og hva det gjør
meddenenkelteterapeut Ådelenoeprivat kan væremedpååbidratil åskapeallianseogtillitt mellom terapeut og klient,og samtidig fremstå som reduserende på maktbalansen i terapirommet Å være selvreflekterende ved å jevnligevaluereossselvsomterapeuter fremsto i denne sammenheng som en måte å ivareta dettepå
Det ble som nevnt delt mange refleksjoner om den terapeutiske prosessen i løpet av kvelden, hvor et uttrykk som kom frem var at gjenkjennelsen kanståi veien for forståelsen Å vokte oss for å gå for fort frem, var en annen refleksjon og her ble det henvist til noe av det blant annet Tom Andersen var opptatt av Eksempelviskan det gjørevondt for terapeuten åseat enklient lider,ogdermedkanterapeuten ståi fare for ådrive for fort frem. Når klienten føler segforstått for raskt kandetteføretil at de føler seg oversett eller bagatellisert, og at de viktige, dypere følelsene til klienten ikke blir utforsket grundig nok. Her ble forståelse av ungdommens mange utfordringer vist til som enmåteåforstådettepå,hvor et perspektivvar at terapeutenkanskadeungdommensidentitet ved å tro at hen forstår klientens problematikk på en konkret måte Terapeuten kan slik stå i fare for å gå glipp av viktig informasjon og sammenhenger som kan være nøkkelen til å løse problemene klienten står ovenfor Derfor anses det som viktig at terapeuten evner å praktisere tålmodighet og aktiv lytting, utforske flere sannheter og skynde seg langsomt. På denne måten reduseres risikoen for at forforståelsen står i veien for alternative forståelseravproblemstillingen Det ble også reflektert rundt bruk av stammespråk som et alternativt begrep til fagterminologi,oghvordandettekanværemed på å bidra til ulike måter å kjenne på utenforskap Men akkurat denne kvelden fremstodet som at gjestenefikk en god følelse
avåbrukekjentefagbegrepsom er endel avden systemiskefamilieterapeutiskeverdenvivar endel av denne kvelden, nettopp fordi man fikk dele refleksjoneriet fellesskap
I arbeidsgruppen har det bådefør ogetter kafeen vært drøftet andre temaer som et lokallag kan arrangere,i tilleggtil systemisk kafe.Det har blant annet vært drøftet mulighet for å ha faste treffpunkt i måneden som et møtepunkt for familieterapeuter over en kaffe-kopp, eller veiledningsgruppe hvor familieterapeuter kan drøfte anonymt tema/utfordringer som den enkelte står i Dette antas å være et behov som mange kan kjenne på, men det har spesielt vært nevnt et slikt behov for terapeuter som jobber alene i en privat praksis. Avslutningsvis på denne kveldens systemisk kafe ble ideer til videre fremdrift forspurt publikum, men få forslag kom fremdennekvelden Viønsker åoppfordredesom har noen tanker om dettetil åmelde inn ideer til arbeidsgruppen, slik at vi kan nåut til flest mulig medinteressantetemaer og/eller aktiviteter.Send gjerneei meldingtil initiativtakereeller leggeigjen spørsmål på facebooksiden vår. Denne skal være åpen for de familieterapeuter som ønsker åvære delaktigiområdet
Det ble også ytret behov og ønske om flere personer inn i arbeidsgruppen Vi som pr i dager
aktive i arbeidsgruppen, er slik som folk flest opptatt medmangetingoghar en travel hverdag Enrefleksjonidennesammenhengener at joflere vi er i arbeidsgruppen, jo lettere vil arbeidsbelastningen være for å opprettholde og skapeet fremtidigbramiljøi Trøndelag Detteskal ikke være jobb, men gøy å delta på. La oss sammenbyggeet godt familieterapeutisknettverk i Trondheim og omegn. På vegne av arbeidsgruppen ønskes den enkelte varmt velkommen og på forhand takk for bidrag inn til gruppen
Somenavsluttendekommentargjenstårdet åsi: Intet menneskeermegfremmed-værmenneske.
En fullsatt systemisk kafe i Horten fikk rett før jul møte
Vedeler og hans tanker om et liv innenfor systemisk tenking. Vedeler er psykologspesialist ogregnessom en nestor innen familieterapi med faglige bidrag gjennom flere mannsaldre. På systemisk kafe delte han historier og betraktninger i samtale med Gudmund Fossli og Lars-EvenOlsensom beggeundervist ogveiledet mange studenter og arbeidsplasser, og sammen drev selskapet UnikUtvei.
Tekst: VibekeLorentzen
Gudmund: Jegtrorførstegangjegtraff degvarpå Nic Waal på undervisning Og jeg husker at du omtalte Cecchin og Boscolo. Og da tenkte jeg at yes,hander er verdt åhørepå.For Milano-gruppa var joogsåminførstekjærlighet ifeltet.Det kunne være veldig spennende å høre litt om din faglige reise Du bruker jo noen sånne sterke ord som blant annet «omvendelsen» din, og det er ikke hverdagskost Kunnedu startelitt med din faglige reiseogdet duharvært medpå?
Gerdt Henrik: Den første kontakten med Barnepsykiatrien,varmedNicWaal.Jegvissteikke om at det var noe som het Nic Waal institutt, for det var ikkeengangstiftet.Menjeghaddelyst til å gå i terapi hos Nic Waal Den gangen gikk vi jo til
terapi allepsykologistudenter.Hun haddeikke tid, forhunholdt påålageet institutt,sahun Menhun foreslo at jeg kanskje kunne sitte og være sånn telefonresepsjonist. Jeg tenkte at da kunne jeg være litt i nærheten av Nic, om ikke annet. Og så ble instituttet stiftet, i 1953. Og det var tre psykologer som ble det førstekullet påNic Waals institutt.Jegvar enavdetre.Ogdet betyddejoat jegvar veldignær lærerneder,først ogfremst Nic Waalsselv.Ogetter hvert avansertejegfraåvære telefonresepsjonist til å bli utdanningskandidat Jegvardertil1955,ogdavar det noenklokehoder som hadde funnet på at det skulle lages en barnepsykiatrisk poliklinikk i Tønsberg. Og da ble jeg spurt om å være psykologen der Det var tre stykker som bleansatt,ogen kontordame,sådet
27.november 2023
var fireavoss.Ognåer det vel 150,eller noesånt kanskje Sådet har utviklet segi Tønsberg Det ble litt for kort utdanningstid hos Nic Waal, fordi jeg ogsåskullebegynnei Tønsberg.Vi holdt påsom vi den ganggjordei barnepsykiatrien med at barnet eller ungdommen fikk en psykolog eller en barnepsykiater til å snakke med seg Var det et barn,såvardet lekisandkassen,ogdasåduåssen barnet foldet seg ut der Sosionomen hadde monopolpååsnakkemedforeldrene.Oghvisman gikk over grensen og begynte å tulle og snakke med foreldrene, eller sosionomen snakket med barnet, så var det fy Det var den gammeldagse barnepsykiatrien.
Jegbegynteigrunnåblilei.Det varhyggeligåsitte påsandkassen og se påbarnet leke og forsøke å forstå symbolverden og barnets indre verden gjennom hvordan det lekte. Men, jeg vet ikke, jeg synesdet etterhvertbleganskekjedelig.
Såjegvarmodenforågjørenoeannet,kanmansi. Ogdavar jegsåheldigåbli spurt av NilsChristie, som var professor og leder av noe som het Kriminologisk institutt påuniversitetet Han spurte omjegkunnetenkemegåfåenjobbder somble kalt amanuensis Jegvar somsagt litt lei avåsitte påsandkasse- kanten,såjegsajatildet.
Så jeg hadde lite med familie som sådan å gjøre
Jegnevner det somet poeng,for jeger veldigglad for at jeg har vært utenfor barnepsykiatrien, har sett den utenfra.Jeger veldigglad for at jegikke
har holdt påmeddet sammeheletiden,for dafår man se forskjellige ting, og forskjell blir en informasjon som gir et dybdesyn.Såjeg er veldig glad for at jeg kunne være ute av de kliniske barnepsykologiskerutineneendelår.
Men jegkom i allefall tilbakeigjen til klinikken,og da var jeg blitt interessert i familiearbeid Jeg hadde ikke noen utdanning i det,men hadde lest megtil det,noeogsåmangeandrehaddegjort Så vidrevogsmåeksperimenterte,ogsåfamilier,men uten egentlig åha noen metode Jeg tenkte ikke på meg selv som familieterapeut. Det var greit å snakke med noen familier uten at jeg hadde noe spesielt mål og mening med det egentlig. Og så skjeddeomvendelsen!
Astri Johnsen er en meget, meget viktig person i familieterapienshistorie.Hun oghennesvenninne og kompanjong, Solrun Tømmerås hadde hatt kontakt med noen, etter hvert, verdensberømte familieterapeuter i Milano: Luigi Boscolo og Gianfranco Cecchin. De ble invitert til å holde et stort foredrag,jeg tror det var påuniversitetet,og det var mange, mange til stede. Vi reiste fra Tønsberg,noenavoss,foråhørepådet foredraget. Jeghaddealdri hørt om dem før,men dajegfikk høre foredraget, var det som det gikk et slagslys oppfor meg Dafalt tingpåplass Ogjeghusker at jeg ble spesielt glad i de to gutta. De var to beskjednemenn,dekunneliksom vært ansatt på ligningskontoret i Drøbak, men de hadde veldig mange ideer De var likandes fordi de var så alminneligeogbeskjedne,ogjegtenkteat det var synd at deskullereisetilbaketil Milano,ogsåvar det ikkemer med dem.Det var det mangeandre somsyntesogså Sådet var engjengavoss,under inspirasjon av Astri og Solrun, som fant ut at vi skullelageen slagsoppfølger avdetteforedraget. Ogsåbledet en gruppesom møttesregelmessig og snakket familieterapi ogrollespilteog leste.Og såble Boscolo og Cecchin invitert opp til Oslo, en gangimånedenellernoesånt,ogvihaddeenflere årsformellutdanningiMilano-metoden Det bleen slagsfilial avinstituttet iMilano,i Oslo.Såvifikken
formell utdanning i Milano-metoden, og da begynte vi å tenke på oss selv som familieterapeuter
Lars Even:Kan du huske hva som gjorde mest inntrykkpådegpådet førstemøtet duhaddemed BoscoloogCecchin?
Gerdt Henrik: Ja, den gangen, jeg holdt på si heldigvisogdessverre,blejegveldigopptatt avat dettevar konkreteframgangsmåter somenkunne lære Det var ikkebaresånnat det er braåsnakke med familier,men det var måter åspørre på, det var måter å tenke på, det var framgangsmåter i selvemøtet medfamiliensomsitter ienringforan deg Det var i det hele tatt et opplegg som var konkret ogforståeligogtil ålære.Det var fordelen. Ulempen var at jeg begynte å lære det som en teknikk. Det var først etter lang tid jeg begynte å læredet somenholdning
I begynnelsen var vi veldig opptatt av hvordan familien fungerer? Hva er spillet mellom familiemedlemmene, det vi kaller
det gir en mening som vi er blitt enige om skal kalles vannglass på norsk. Sånn er det med alle andrerealiteterogså,tenkerjeg,ogdet erenveldig hjelp, for da tenker man at jeg konstruerer situasjonen sånn, mens de andre kan konstruere det påenannenmåte,sidendet ikkeer realiteter i ogfor seg Det er et filosofisk vanskeligspørsmål, men det er ord som man tillegger betydning. Og derfor kan andre tenkes tillegge, for eksempel mineord,en helt annenbetydningennjegtenker. Det er viktigåbli nysgjerrigpå,hvatenker de?For eksempel det jegsnakker om nå,den fortellingen som jeghar kommet mednå,denhavner dai alle dissehodenesomsitterher.Oghvasomskjermed den fortellingen inni hodene på dem, det kan jeg ikkevite Det er ikkeminfortelling,det er hvordan denhavner ihodenepåfolksomer interessant.Og skullejegvitedet,damåttejegsnakkemassemed dem.Jeganerikkehvadeegentligharhørt.
Lars Even: For du vet ikke hva slags vei den historientar,denhistorienduforteller.
familiedynamikk? Hva er det som har kjørt seg fast? Hvordan henger symptomet sammen med familiespillet? Vi tenkte på dem som noe interessant, der ute. Vi tenkte ikke så mye på hvordanopplever deåmøteoss Vivar påenmåte opptatt avfamiliensomenkirurgkanværeopptatt av en pasient som ligger på operasjonssalen Et interessant fenomenmankanmekkepå.
Lars Even: Det førstesomgjordeinntrykkpåmeg, var noen som sa at det er ingenting som er sant eller usant.Det er baremer eller mindrenyttig.Og densetningendensitterimeg
Gerdt Henrik: Og det henger sammen med holdning Det er en alminneligfilosofi om hvordan vi mennesker er.Jegsynesjeghar blitt hjulpet av den idé som kalles sosialkonstruksjonisme, som egentlig rett og slett er at vi skaffer mening i tilværelsen i vårt forhold til andre Du og jeg er enigeomat det kaller vi et vannglass.Oghvisvi er enigeom det,såkan vi begynneåsnakkeom det vannglasset Det erjoet ord,enlyd:vannglass Men
Gerdt Henrik: Nei, jeg vet ikke det. Det er i det hele tatt viktig å tenke at folk konstruerer sin virkelighet, som de kaller det, på hver sin måte. Men vi er såheldige at vi har et felles språk som gjør at vi kanlagerelasjoner ogsamhandle.Sådet er sosial konstruksjonisme Altså: vi konstruerer det sammen.
Gudmund: Hvisjegfår lovtilågåtilbakelitt tilden omvendelsen din,hvatenktedu var forskjellen på Milano-gruppasmåteåtenkepå,framfor datidens måteåtenkepå?
Gerdt Henrik: Tradisjonelt tenkte vi i barnepsykiatrienat foreldrenebestemmer barnets skjebne.Ogderfor kandet hellemot godeforeldre og dårlige foreldre Og påvirkningen gikk fra foreldrene til barnet, som formet barnet på ulike måter. Noen ganger på en måte som gjorde at barnet hadde problemer, og kunne kalles psykiatriskpasient.
Foreldrenehaddepåen måteen slags«årsak»,en slags«skyld».Vi sanaturligvisikketil foreldreneat
devar skyldige,viforsøktejoåfået godt forholdtil dem,men det låimplisitt at det kommer fradere, dette Ogdet er joen forferdeligmåteåtenkepå, synesjeg.Ogpådenmåtenhar vi utilsiktet sikkert gjort myegalt mot mangeforeldregjennomårene
Det låliksom i luften at deskullevært annerledes ogat deer skyldige Det mest groteskesomjegvar med på selv, var jo det at man tenkte at infantilautisme var kommet av «den kalde mor» Først og fremst er det usant, det kommer av en nevrologisktingsomikkehar noemedmor ågjøre i det heletatt Ogfor det andreer måtenåsnakke medet menneskepå?altså,omviikkesier det,så ligger det under Hunaner at jegsynesdet,ogdet versteerat hunkanskjebegynneråtrodet selv.
Man kan si at barnet skaper foreldrene, og foreldrene skaper barnet. Foreldrene skaper hverandre Ingenting går lineært, men årsak og virkninggår rundt hverandre,i sirkler.Vi kaller det sirkulære forklaringsmodeller. Og da får man en helt annen holdningtil folk At allegjør sågodt de kan.
Gudmund: Så dette var et brudd slik som Milano-gruppa tenkte og praktiserte da? Er det sånnåforstå?
Gerdt Henrik: Ja, vi innførte ideen om det sirkulære.Det erenøkologiskmåteåtenkepå,kan man si Eller systemisk,i mineøynebetyr det det samme.
Lars Even: Det har kommet opp en ny diskusjon om det ene begrepet til Milano-gruppen, nøytralitetsprinsippet Hva tenker du om nøytralitetsprinsippet?
Gerdt Henrik: Sitter man med en familie og snakker med dem, så er det jo viktig at man er nøytral i den betydningen at man ikke er påparti med noen mot noen andre, for da vil man jo nettoppgåinnidemønstrenesomalleredeer der og gjøre vondt verre Man må holde med ingen, eller alle. Det blir sagt: hva er nøytralitet?Jo, når familien går ut bør de kunne si «Han holdt ikke mednoen!»eller«Jo,hanharholdt medossalle!»
Det er nøytralitet Men det er jo et ord som har vært mye diskutert. For hvis man er litt vrien, så kanmantenkesegat nøytral er sånnsomSverige var under krigen,manholder segutenfor alle.Man holder seg vekk Og derfor har det i stedet blitt omtalt somnysgjerrighet.Ogmindatter,somsitter der i salen, hun har utbrodert det ordet nysgjerrighet til envennlignysgjerrighet.Ogdet er i grunnen det jeg har stoppet opp med Det er viktig å ha en slik holdning, en vennlig nysgjerrighet.Tilalle.
Gudmund: Vardet endelavomvendelsendin?
Gerdt Henrik: Det er enstor del avomvendelsen. Og så er det en annen viktig bit, det systemiske Det at man ser et spørsmål, et problem, en hendelse i en ramme av en helhet. En helhetstenkingsom jegmåværeveldignysgjerrig på. Vennlig nysgjerrig på. Og ikke bore meg inn i sjelentil hansomblir kalt pasienten Menat det er et helt system,enhelhet somspiller sammen.Det er mye mer enn bare familieterapi Det er en tenking som egner seg påmange andre områder enn det vi tenker på som familieterapi For eksempel, systemisk tenking er en overordnet tenkingnår det gjelder undervisning Jeghar hatt veldig glede av å tenke systemisk når jeg har undervist,eller når jegtenker påorganisasjoner og politikk.TragedieniGazaer et godt eksempel påat partene tenker at den andre har skylda,og da er det envoldsompatologisomutvikler seg Mankan si at familier kan være nokså enkle i sin måte å utnevne en syndebukk, men i politikken er man fremdelessomsmåbarn.Det er enveldigumoden ogusystemiskmåteåtenkepå
Gudmund: Hvilke levekår har den type tenking i vårthjelpeapparat heriNorge?
Gerdt Henrik: Det er et veldig interessant tema Systemisk tenkings plass i det norske helsevesen har utviklet seg veldig, kan man si, i hvert fall sammenliknet med i andre land. Men jeg synes nok likevel at det mange steder fremdeles er en veldiglineær tenking,det er joveldigmenneskelig
å tenke at noe er grunn til noe annet En vei, liksom.Det er ikkesårart at systemisktenkinghar vanskeligheter for å slå gjennom i psykisk helsevern og i barnevern. Systemene vi jobber i: sykehusene, klinikkene, barnevernskontorene, familievernkontorene,deer ikkekonstruert særlig systemisk.
kritisert Nårmanholder påmedviktigeting,såmå man gjøre det ordentlig, men det ligger alltid en stor utrygghet der For eksempel i barnevernet, hvis de blir anklaget, så er det jo for at saksbehandlingen ikke har vært korrekt Og tidsfrister, altså sånt som man kan ta og føle på Men man går jo ikke inn og ser hvordan
Lars-EvenOlsen,Gerdt HenrikVedeler ogGudmundFossli
Lars Even: Du sa noe i sta om hvor systemisk tenkingkanpasse,oghvor det ikkepasser.Jegser jo det at danskenehar vært myeflinkereenn oss for eksempel til å komme inn med systemisk tenking i ledelse Det er vanskelig å være veldig systemisk, for det blir bare mer og mer du skal rapporteretilbake,duskal harapporter om ditt og datt,oghvisdet skjer noesåskal du haforklaring påhvorfordet skjer
Gerdt Henrik: Når noe går feil skal man finne ut hvemsomhar feilen.Skal manfinnedet ut såmå man hakontroll, for man må finne ut hvem som eventuelt kan gjøre feil. Når jeg tenker tilbake på mitt lange liv, så har jeg vært bekymret mange ganger for hvordan det går med pasienten, og noen ganger veldig redd for at det skal gå veldig galt.Men hvisjegskal væreærlig:jegvar endalitt redderefor hvakolleger ogledelsen skullesi Om meg.Manfølersegliksomkontrollert,ogpotensielt
barnevernsarbeideren og denne familien var sammen. Og gå inn i selve samhandlingen, det gjøresjolite.Menmanser påommanhar skrevet journalenriktig,er tidsfrister riktig,sånnetingman kan kontrollere, men selve samspillet mellom de som skal hjelpe og de som blir hjulpet, er det jo vanskeligåfåinnsyni
Gudmund: Jegvet dubruker et veldiginteressant uttrykk, du snakker om funksjonærer og kunstnere.Kandusilittmeromdet?
Gerdt Henrik: Terapeutrollener i grunnenbareet element avvitenskap,håndverkogkunst Ogvibør igrunnenkunnealledetre.Såhvisdubarekanen avdem,ellertoavdem,såblirdet ikkenoe Engod terapeut må vite om andres tanker og andres forskning,du representerer joet fag Ogsåmådu kunne selve håndverket, selve måten åspørre på og te deg på, konkret Men i og med at alle situasjonerogallemenneskererforskjellige,såmå
dutadet påsparket,påintuisjon Ogpådenmåten må du være kunstner. Så det er store krav til en såkalt godterapeut,ogdet er vel ingenavosssom nårhelt opp.
Gudmund: Det finnes gode og middels gode kunstnere?
Gerdt Henrik: Det er et viktig poeng. Det er ikke det at dumåværekjempegod,enRembrandt eller Picasso.En kunstner er en person som gir noeav seg selv, som kan male eller komponere,en som har fornemmelser,intuisjon.AnneHedvigsnakker ofteomdet når hunsnakker medfolk:famling Vi mennesker, vi prater jo ikke klart. Vi roter og
vedkommende synes at jeg er en tullebok Så hvordanmøtefolksomikkehar lyst til åfamle.Da måman:«Det var et godt spørsmål,jegskal tenke pådet», eller: «Jeg kunne tenke meg å gi et råd, men det er mange gode svar, såfør jeg sier mitt, hvasynesdu?»Ogsåkunnemanpåenmåtebåde gi dem svar,men samtidigikkegi dem det eneste svaret.
Lars Even: Er det her vi kommer inn påbegrepet resonans?
Gerdt Henrik: Ja.
Lars Even: Skal dufågodsamskaping,såskal det
famler. Det gjør kanskje jeg også nå. Men vi må famle oss til å finne en mening og utveksle meninger.Vimenneskerernoenrotebukker.Vimå bruketidforåutviklenoesomkanværenyttig.
Lars Even: Og jeg elsker det famlebegrepet Når jeg får foreldrene på kontoret som vil ha svar på hvorfor barnet sliter,ogjegikke har godesvar og begynner å famle, da går de kanskje ganske misfornøyd «Håpløs han sosionomen på sykehuset».Mennoenelsker åfamle,desitter der og finner fram til hverandre. Kanskje det er det kunstneriske,da,åfåfamlesammenmeddem?
Gerdt Henrik: Når du sier det så kom jeg til å tenkepåat når familienforlanger et svar såhar de i grunn krav på det. Kunden har alltid rett, på en måte Men hvordan kunne svare slik kunden ønsker og likevel ikke låse det?Hvis jeg sier: «Ja, det måvi hanoendager pååfinneut av»,daville
være en resonans. Vi må finne noe i hverandre somgjørdet interessant åværeher.
Gerdt Henrik: Manmåværepåbølgelengde,eren annenmetafor.Ogdet er ikkesålett,altså.Folk er jo forskjellige De krever hver sin bølgelengde Så derfor finnesdet ikkenoeoppskrift her.Ogdet er det som er det morsomme med systemisk tenking,synesjeg,det at det ikkeernoenoppskrift.
Lars Even: Kan jeg stille deg et spørsmål om veiledning?Selvsynsjegdet er enstor forskjell på åveiledegruppersomtarenutdanning,ogdesom er påenarbeidsplasshvor kanskjenoen,menikke alle, har videreutdanning. Hvilken erfaring har du medåveilededeforskjelligesystemene?
Gerdt Henrik: Det med veiledning er en veldig morsomvirksomhet somjeghar gjort ganskemye av etter at jeg var sluttet på klinikken Det er studentveiledning,det er veiledning av de som er
familieterapeuter, for eksempel på familievernkontorer, og så er det de som har en organisasjon eller et kontor hvor det er personal, ledelsesspørsmål og kollegiale spørsmål som de kanskjestrever med Forskjellenekan synesstore, men det er med veiledning som med terapi, det handler om nøytralitet og å være på samme bølgelengdeogom åsetteseginn i kulturen.Hva er stilen der?Hvaer det det går an åsnakke om der?Og hvaer det som det ikke går an åsnakke om?
Gudmund: Visynsjodensystemisketenkingengir mye. Men hva er det verste ved den systemiske
tenkingen?
Gerdt Henrik: Det verste? Det er et veldig fint spørsmål,ogdet er akkurat sånn vi skal gjøre Når noensiernoe,såmåvitenkehvadet motsattekan være,fordakanviklargjøre
Det verste er vel det som hendte med meg, og mange andre, det at vi tenker at den systemiske tenkingener enframgangsmåtesom alltidpasser Når man blir begeistret for en ting, så blir man gjerne fundamentalist De nyfrelste, enten det gjelder politikk eller religion, er nesten ikke tilsnakkendes Ogjeghar nok vært nyfrelst Ogda kan vi lett bli enøyde og mer opptatt av hva vi syneserviktig
Mensåvil jegsi:hvaer det finemeddet?Haddevi ikke hatt fundamentalistens og den nyfrelstes begeistring, såhadde vi ikke fått til noen ting Så,
gærent er det åværefundamentalist,oggærent er det ikkeåværefundamentalist.Alt har en solside, alt har enskyggeside Det er ensystemisk idé Det ene skaper det andre. Skyggen skaper lys, lys skaperskygge
Lars Even: Men det måvel være en omvendelse eller en frelse der for at vi skal tenne påen teori ellerenmåteåtenkepå?
Gerdt Henrik: Dette er en hemmelighet: Den familieavdelingensomvilagdei1983,denblelaget pågrunnlagavsvært litefagliginnsikt.Ogpåveldig lite erfaring. Men med stor begeistring. Og den begeistringen gjorde at vi kom i gang Så
begeistringenskal manikkekimseav,selvomden erveldigdumpåmangemåter.
LarsEven: Jegtrordet ernoeavdet somgjørat vi lærer.Når vi er begeistret,såblir vi nysgjerrige.Vi prøverjoålæremerogmer
Gudmund: Vildusiat duernyfrelst idag?
Gerdt Henrik: Nei,jegvet ikkedet.Nyfrelst ? Jo, jegblir litt frelst iblant! For en stund siden,såfikk jeg en presang, for øvrig av noen av mine kjære kolleger Jeg fikk en gebursdagspresang til min 96-årsdag.En bok som gjordeat jegplutseligble litt sånn begeistret igjen, eller jeg fikk en slags nyfrelst greie. Og den har jeg svevet høyt på i en del måneder nå Så man må jo få et litt sånn frelsespuff.
Boscolo og Cecchin har etterfølgere, og en av de fremste etterfølgerne heter Laura Fruggeri, som
har skrevet en bok som heter Psykoterapeutisk kompetanser. Kompetanser i flertall. Og den er veldig, veldig besnærende og lærerik, og jeg gjenkjente,gjenkjente,gjenkjente,oglærte en del nyepoeng,ogfikkbekreftet andregamle.Sådet er et eksempel på at man møter mennesker, man møter bøker, i min alder, jeg møter ikke så mye klienter lenger, men jeg møter mennesker og bøker ogkollegersomgjør at manholder segsånn passeilive,da
Gudmund: Mendu,førvirunderav,kandufortelle denhistorienfraNicWaaldaduskulleværevikar?
Gerdt Henrik: Åh,ja,jo,jegsajoistedat systemisk tenking, det er ikke bare om familieterapi, det er for eksempel om undervisning Og det har vært noe av det jeg synes har vært aller morsomst, systemisk tenkingi en undervisningssituasjon Det hendte seg slik, det var ikke den gangen jeg var kandidat på Nic Waals institutt, det var mange år etter, at jeg ble bedt om å undervise der i systemisk tenking sammen med en kollega, Liv Frøland Hun hadde jobbet i mange år med en veldig solid, flink mannlig psykolog. De to hadde kjørt undervisning gjennom mange år De hadde
nået kull,ogsåblehanveldigsykogmåtteslutte Dekontaktet megogspurteomjegkunnetreinn, somsånnto-lærer.Dehaddeto-lærer-systemder. Jegkom,ogder satt det daen del studenter som så litt molefonkne ut, Jeg trodde de var litt småfiendtlige, ?søren hvaer det for en fyr? , og jeg kjente det veldig ubehagelig og følte at det ikke svingte riktig mellom meg og studentene Liv og jeg gikk på kammerset, som vi ofte gjorde for å snakkeomtimen Ogsåfant vipådet at detteer jo rett og slett en familie, der faren har forlatt familien,ogdermorkommerogharfått takienny mann, og der sitter barnasom er lojale i sitt sinn mot farensom har forsvunnet,ogskeptisketil det nyemannenifamilien Ogsågikkvitilbakeigjenog saat jeghaddefølt det litt ubehagelig,ogsåhadde jeglurt påhvadet komav Ogsåkomvi til åtenke påat detteer jonestensom?Det bleveldiglatter, sånn som dere gjorde nå, og da svingte det Da haddevi et godt forhold.Vi brukteøyeblikket som en demonstrasjon på en veldig alminnelig mekanisme i mange familier. Det er et eksempel på at man kan ta i bruk her og nå-situasjon i en nesten hvilken som helst sammenheng og undervisningssituasjon
Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget?Åvære medlem gir mange fordeler, både økonomiskogikkeminst faglig!
Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempefordegsomterapeut.
Bli med ossi dag!
HerserduhvaNFFTgirsinemedlemmeridag:
Gnist
15%påalleprodukteriFikenregnskap
50%EasyPracticebooking- ogjournalsystem(årsavtale)
10- 30%Akademikabokhandelpånett ogbutikk
TilgangtilNFFTsvideobibliotekmedblant annet webinarer,opptakavsystemisk kafè,samtalermedfagfolk,opptakfrakonferanserogannet materiell
Fagtidsskriftet Fokuspåfamilienfireganger iåret
Rabatterpåårskonferansen,systemiskkafèogandrearrangementer
GratisdeltakelsepåfastewebinareriregiavNFFT
Informasjonomseminarer,kurs,videoeroglitteratur bådefraNorgeogutland
Muligheter forfagligepresentasjonerforkolleger,entenskriftligiMetaforum/ Fokus PåFamilienellermuntligpådenvelkjenteårskonferansen Enviktigarenaforåknytte bådefaglig- ogsosialekontakter
Praktiskogøkonomiskstøttedersomduønskeråstarteopplokalaktivitet eller lag
Når jegskullefinneut hvilkenvidereutdanningjegskullebegynnepå,så tenkte jeg at Familiepoliklinikken og familieterapi og systemisk praksis ville være hånd i hanske. Men jeg opplevde det langt ifra som hånd i hanske i starten, ettersom tilnærmingene i min jobb og flere tilnærminger i Familieterapifeltet var såulike.Men etter hvert begynte brikkeneåfallepåplass.Jegblemer nysgjerrigpåhvadettefagfeltet egentligbestårav.
For en reise dette egentlig har vært Det er lenge siden jeg har kjent på så mye motstand og ambivalenssomjeghar gjort desiste15årene Jeg har vært i opposisjonmot megselvogmitt valgav bruk av tid Hadde jeg egentlig rom for enda mer «må-ting»i livet?Tanker omkring hvem minevalg går ut over oghvemjegblir sompersonmedalltid litt for mange ting ågjøre har fulgt meg gjennom heledenneprosessen.Samtidighar jegogsåkjent på en undring og en form for bevegelse Undring over mitt valg av videreutdanning, undring over hvor detteleder Undringover hvem jeger i denne settingen. Undring over hvordan livet har blitt, hvordanlivet har vært oghvasom livet kommer til åbypåfremover.
Jeghar ogsåkjent påmotstand ogen følelseavå være i opposisjon mot deler av fagfeltet, eller kanskjemerhvordandeleravfagfeltet blefremstilt. Jeg kjente på en ambivalens vedrørende min opplevelse av at fagfeltet delte seg i to leire, hvor den ene leiren var opptatt av evidensbasert forskning og den andre var opptatt av dialogisk tilnærming og «ikke-vitende»posisjon Jeg jobber som sagt medkunnskapsbasert familiebehandling, hvor psykoedukasjon, manualer og problemløsningsmetode er den
behandlingsformen vi i vårt fagfelts forsking viser gir best resultater for en komplett behandling for psykosepasienter og deres familier Familiepoliklinikken gir kunnskapom sykdom for å kunneskapetrygghet ogmestringsfølelse,bådefor densomersykogforfamilien.
Så når jeg fikk høre om begrepet, «ikke-vitende posisjon» for første gang, så ble jeg litt i tvil om valget av dette studiet var noe for meg og min stilling på Familiepoliklinikken Jeg kjente også på store sprik blant familieterapeuters tilnærming til dette begrepet, og jeg kunne ikke helt skjønne hvordan retningeneinnen fagfeltet kunneværeså ulike
Men nå, når jeg har fått mer kjennskap til hva begrepet «ikke-vitende posisjon» er, så gir det så myemening Selvomjeghar fagligkunnskap,såer jegikkeekspert påandresliv.Dejegprater meder eksperter i egneliv,ogminoppgaveer ålyttetil og respekterehvadeønsker åfortelleoghvordan de forteller det Jeg kjenner også på at det er helt mulig å både gi kunnskap / psykoedukasjon om sykdom ogsymptomer,samtidigsom jeglytter og er enmedvandrer meden«ikke-vitendeholdning». Jeg kjenner også på at motpolene i familieterapifeltet ikkenødvendigvistrenger åvære
For en reisedetteegentlighar vært Det er lenge siden jeg har kjent på så mye motstand og ambivalens som jeg har gjort de siste 15 årene Jeg har vært i opposisjon mot meg selv og mitt valg av bruk av tid Hadde jeg egentlig rom for endamer «må-ting»ilivet?Tanker omkringhvem minevalggårut overoghvemjegblirsomperson medalltidlitt for mangetingågjørehar fulgt meg gjennom heledenneprosessen.Samtidighar jeg også kjent på en undring og en form for bevegelse. Undring over mitt valg av videreutdanning, undring over hvor dette leder Undring over hvem jeg er i denne settingen. Undringover hvordan livet har blitt,hvordan livet har vært og hva som livet kommer til å by på fremover
Jeghar ogsåkjent påmotstandogenfølelseavå være i opposisjon mot deler av fagfeltet, eller kanskje mer hvordan deler av fagfeltet ble fremstilt. Jeg kjente på en ambivalens vedrørende min opplevelse av at fagfeltet delte seg i to leire, hvor den ene leiren var opptatt av evidensbasert forskningogden andrevar opptatt av dialogisk tilnærming og «ikke-vitende» posisjon Jeg jobber som sagt med kunnskapsbasert familiebehandling, hvor
2.år videreutdanning familiterapi ogsystemisk praksis.
psykoedukasjon, manualer og problemløsningsmetode er den behandlingsformen vi i vårt fagfelts forsking viser gir best resultater for en komplett behandling for psykosepasienter og deres familier Familiepoliklinikken gir kunnskap om sykdom for å kunne skape trygghet og mestringsfølelse, både for den som er syk og for familien.
Så når jeg fikk høre om begrepet, «ikke-vitende posisjon»for førstegang,såblejeglitt itvil omvalget av dette studiet var noe for meg og min stilling på Familiepoliklinikken Jeg kjente også på store sprik blant familieterapeuters tilnærming til dette begrepet, og jeg kunne ikke helt skjønne hvordan retningeneinnenfagfeltet kunneværesåulike. Men nå, når jeg har fått mer kjennskap til hva begrepet «ikke-vitendeposisjon»er,sågir det såmye mening. Selv om jeg har faglig kunnskap, så er jeg ikke ekspert på andres liv De jeg prater med er eksperter i egne liv,ogmin oppgaveer ålyttetil og respektere hva de ønsker å fortelle og hvordan de forteller det.Jegkjenner ogsåpåat det er helt mulig åbådegikunnskap/ psykoedukasjonomsykdomog symptomer, samtidig som jeg lytter og er en medvandrer med en «ikke-vitende holdning» Jeg kjenner også på at motpolene i familieterapifeltet
ikke nødvendigvis trenger å være i en strid, men heller et slags felles ønske om en bevegelse og annerkjennelseavfaget.Det har gitt mersmak til å følgedebattenmedandrebrillerpå.
Jeg kjenner at jeg endelig har landapåat det har vært et riktig valg av studie og en riktig prioritet. Hvorfor kjenner jeg pådet nå?Jeg kjenner at har jeg fått lov til å være meg gjennom veiledning og refleksjon Jeghar fått lovtilåværeiopposisjon,og iundring,ogbeggeståsteder har blitt tatt imot med åpne armer Studiet har favnet mer enn bare grunnlagsteorien.Den har åpnet dører til noe mye mer spennende enn det.Jeg skjønner at man må kunne grunnlagsteoriene et fagfelt bygger på, og jegblir gladfor at deuliketilnærmingenei fagfeltet bidrar til mangfold.For heldigvissåhar jegnålært at man kan bruke litt av alt av det man synes er spennende og nyttig i relasjonsarbeid og i dialog med andre. Noe av det første som vekket min nysgjerrighet og som har vedvart gjennom hele studiet er ordene. Hvilke ord jeg bruker i samtaler med andre og hvilken betydning ordene har for meg,oghvilkenbetydningdeharfordeg.Hvilkeord vi bruker og hvor vi punktuerer i dialogen, kan få utslagfor hvadejegprater med egentligfikk sagt. Det er fort gjort åanta,gjenkjenneogtolke ord ut ifra egen kontekst, noe som kan være
utslagsgivendefordenhjelpenmangir.
Jeg har nok alltid vært nysgjerrig på både mikrosystemetsfungeringogfunksjon sett i lysav makrosystemets rammer, struktur og påvirkning. Jeg møter mange ulike familiekonstellasjoner De har sitt eget «språk»ogsineegneinterneregler.For at jegskalkunneseoglyttetilalle,spesielt densom helst ikke sier noen ting og ikke vil synes, har det blitt mer og mer viktig for meg å prøve å se helheten.
Jeg tenker også på hvilken makt jeg egentlig har. Det ligger mange føringer når en jobber på et sykehus, og jeg tenker at det er en absolutt nødvendighet å ha lover, rammer og retningslinjer som man må forholde seg til. Det kan både være livreddendeogdet kanværetrygt for bådeosssom jobber der, og for de som mottar hjelpen. Vi må bare være bevisst den makten vi har og hvordan denkanutøves.
Jeg kjenner meg takknemlig for valget jeg gjorde vedåtadennevidereutdanningeniFamilieterapiog systemisk praksis.Jegkjenner megrikerepåbåde relasjoner,refleksjonerogkunnskap
Menneskemøterhar et stort potensialisegselv Uansett hvilkenmetode,teknikkellertilnærmingvi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annenkontekst oghar dialoger.Vislippesinntilandresineverdener,vitilbyskanskjeinnsikt ideres vansker ogverdier ?drømmer oghvadefrykter Dersomikkedissesamtalene,dettesamværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det Stadig er vi søkende.Etternyeteorier,forståelser,perspektiverogmetoderihåpomåblibedreterapeuter.
Vi ønsker åfinnedet somkanpåvirkeeller utvikledenandre.Samtidig(sam)skaper dissemøtene en arena der vi selv kan bli påvirket Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene?vi har medossskyggenavdet levdeliv.Metaforumønsker åinviterelesernetil enny spalteomdissefenomenene?disseøyeblikkenesombetyr noemer.Øyeblikkenesomkanendre måtenviforstårnoeellernoenpå,ogkanskjelærerossnoenytt omossselvellerverden
Spaltenhar ikkesommål åfåfremdetyngsteteorieneeller nyestefagligemodellene- mensøker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler,sekvenser eller øyeblikk som har betyddnoei livenetil desom har søkt hjelphososs? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse
Kunstig intelligens (KI) er spesielt gode til å sammenstille og forstå mye tekst. Dermed er linken fra KI til kvalitativ forskning sterk, men den kan også brukes innen kvantitativ forskning. Spørsmålene er; Hva kan det brukes til, og hva bør man virkelig ikke bruke det til?Det vil være tema dissetodagene.
Vivil fåkorteforedragoginnspill frapersoner medhøykompetansepåbrukavKI.Dissevil vidrøfte sammen i fellesskapet. I tillegg vil det bli arrangert praktiske workshops hvor du vil få prøve ut å bruke KI baserte tjenester for ulike forskningsoppgaver. Det kan være for å få en kunnskapsoppdatering, et arbeid med en systematic review, å foreslå bedre formuleringer til din egentekst,ellerforslagtilnyeargumenteriinnledningen,ellerdrøftingskapitlet medmer
Pris: 200 kr for beggedageneinkl.lunsj.Middagen er planlagt på«hosMoi»,en flott restaurant på bryggekantenrett vedKildenkonserthus For et tilleggpå450kr per personfår duenflott to-retters menyhvor duselvkanvelgerett.Drikkeer ikkeinkludert iprisen.Middagmåbestillessamtidigmed påmelding
Medvennlighilsen
RuneZahl-Olsen,JanKristianStokkebekk,TinaFeyling,ErnaHenrietteDahlTyskø
Frist påmelding: mandag 25.mars
PÅMELDING
Nasjonalt nettverk for par- og familieterapiforskning
Nasjonalt nettverk for par- ogfamilieterapiforskning
SeniorforskervedFolkehelseinstituttet Hunharbakgrunnframedisinsk antropologioghelsesystemforskning.Hunharspesialisertsegpå systematiskeoversikteroverkvalitativestudierogbrukavmaskinlæringi systematiskeoversikter.HeathererogsåknyttettilCochranesingruppe foroppsummeringavkvalitativeogimplementeringsforskning
ForskervedFolkehelseinstituttetvedklyngeforvurderingavtiltak Hun hardoktorgrad(2021)ogbakgrunnfrasamfunnsernæringog ernæringsepidemiologi.Hunharfordypetsegibrukavmaskinlæringi kunnskapsoppsummeringersiden2021
Forskerpådigitaletikkogharblantannetværtmeditoutredningerfor Forsvarsdepartementetomfremtidigevåpensystemer.Tildagligerhun førsteamanuensisvedHøgskoleniØstfoldogUniversitetetiAgder,ogleder Norskrådfordigitaletikk(NORDE)
Medforfattertilfølgendebøker:
- Digitalsikkerhet
- Digitaletikk,bigdata,algoritmerogkunstigintelligens
- Digitaliseringoginternasjonalpolitikk
ForskervedNIFUmedbakgrunniteknologi- ogvitenskapsstudier.Han spesialiserersegpåkvantitativpublikasjonsanalysevedbrukavbibliometriog maskinelltekstanalyse.
12:00?13:00 Lunsj
13:00 Intro,presentasjon,planfordagene
14:00- 15:00 Innlegg1.HeatherMelanieRAmesogTirilCecilieBorge:KItilkunnskapsoppsummeringer.
15:00 JobbemedsøkvedhjelpavKIhverforossogdeleerfaringersammenetter45min
15:45 Deleerfaringermedjobbingen
16:15 Innlegg2 RuneZahl-OlsendelererfaringermedbrukavKIforåeffektiviserearbeidet medåutvelgerelevanteartiklertilenSystematicReview
16:30 TidfordeltakerneådeleegneerfaringervedbrukavKIforforskning
17:00 Sluttfordagensfagprogram
18:00 MiddagpårestauranthosMoipåbryggekanten.
09:00?10:00 Innlegg3.HenrikKarlstrøm:DilemmaervedbrukavKI
10:00?10:30 Pause
10:30?10:45 Innlegg4 RuneZahl-OlseninnlederomåskrivetekstmedhjelpavKI:Fåhjelptilåfinne kunnskapshull,fåhjelptildrøfting,kortened,utvide,finnesvakheteriegentekst Hensikteneratdusomdeltakeretterpåkantesteuttjenestenepådittfagområdei etterkant
10:45?11:30 ShutupandWrite VijobberhverforossmedbrukavKI
11:30?12:00 Lunsj
12:00- 12:45 Innlegg5.LeonoraOnarheimBergsjø:KItilforskningmedetiskrisikovurdering.Innlegg etterfulgtmeddiskusjon/samtaleiplenum
12:45- 13:00 Pause
13:00 ShutupandWrite VijobberhverforossmedbrukavKI
13:30 Drøftingiplenumutfraerfaringeneogdetjustharjobbetmedogdetviharsnakketom dissetodagene Nyeideer,oppdagelserogspørsmål Hvavildubrukevidere
14:00 Slutt?
Vi i redaksjonen har ikke mulighet til å anmelde alle bøkene vi får til gjennomsyn. Den som ønsker å gjøre det vil få den til odel og eie. Send mail til erna.tysko@metaforum.no så sender vi boka.
ps. Vi må ha din anmeldelse senest 10. mai 2024
Håndbok i relasjonelt arbeid
Forfatter: CamillaFikse,DinaHeimburg,Lone Hersted,Øyvind Kalsås,Lennart Lorås, Sari Lindeman, Ida Krag-Rønne Mannsåker, Sonja Mellingen, Angunn Mjøs, Ottar Ness, Alicja Olkowska, Cormac Russell, Line C Slettemyr, Ellen Syrstad,ArveThorshaug,MirjamØstevold,HildeAamodt ogTrondAarre.
SariK.LindemanogLennart Lorås (Redaktører)
Forlag: Fagbokforlaget
Vi formesav vårerelasjoner ogomgivelsenevi lever i Når vi opplever utfordringer i livenevåre,utgjør relasjoner denkontekstenvi kanfåhjelpogutvikleossinnenfor.Samtidiger vårerelasjoner sårbare,og ofteerdet herutfordringeneoppstår
Det er dermed åpenbart at profesjonellehjelpere bør hagode ferdigheter i det vi kan kallerelasjonelt arbeid. Relasjonelt arbeid handler om å legge til rette for gode samtaleprosesser. Grunnleggende for hjelpsomme samtaler er gode relasjoner mellom den profesjonelle og de som deltar En god relasjon som sikres og opprettholdes ved at den profesjonelle strukturerer samtalen slik at alle deltagere gis nødvendigplasstilbådeåuttrykkesegoglytte
I denne boken vil du få tilgang til det forskningsbaserte grunnlaget for relasjonelt arbeid. I tillegg presenteres ulike verktøy og praksisnære beskrivelser av relasjonelt arbeid på ulike arenaer, for eksempel innenfor psykisk helsevern, rustjenesten og barnevernet, i barnehage og skole, og i organisasjoner, kommunal sektor og lokalsamfunnsutvikling Boken gir også en grundig innføring i ivaretagelseavdenprofesjonelleoghvordanværeengodkollega
Bokenbestår av17kapitler fordelt på2deler.Del1gir enbredintroduksjontiltemaet oggjør redefor hva relasjonelt arbeider,presentererulikerelasjonelleverktøyoggir forslagtilhvordandenprofesjonellekan motvirkeoghåndtereutbrenthet.Del 2presenterer relasjonelt arbeidtilpasset enrekkeulikekontekster, somfor eksempelrelasjonelt arbeidibarnevernet,iskolen,iorganisasjoner,vedhøykonflikt ogmyemer Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanningogprofesjonelt arbeid
Etterlatteved unaturligdød ?et særligfokuspånarkotikarelatert død
Forfatter: KariDyregrovogMonikaA Reime(Redaktører)
Forlag: Fagbokforlaget
Det viktigste arbeidsredskapet for helse- og sosialarbeidere er kommunikasjon
Denne bokens hovedmål er å formidle praksisnær og forskningsbasert kunnskap om etterlatte ved brå, uventet, ofte tidlig og stigmatisert død (unaturligdød) - med et spesielt blikk pånarkotikarelatert død.Boken vil gi kunnskapogrådtil desomer i posisjontil ågi hjelpogstøtte,entenmaner ansatt i hjelpeapparatet eller er studenter, frivillige hjelpere eller sosiale støttenettverk Boken kan også være nyttig for etterlatte Kunnskapen har basis i END-prosjektet (Etterlattevednarkotikarelatert død) ogi tidligereforskningom etterlatteoghjelpetiltak vedunaturlig død
Boken består av seksten kapitler, og er inndelt i to hoveddeler der den første delen har søkelys på sorgreaksjoner og mestring, mens den andre delen omhandler hjelp og støtte. Forfatterne er alle END-forskere, som har bakgrunn som sosiologer, sosionomer, vernepleiere, sykepleier, psykolog og statsvitere. Kari Dyregrov og Monika A. Reime, som har sine doktorgrader på unaturlige dødsfall og tjenesteforskning,erskrivenderedaktører
Kari Dyregrov er professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), med utdanning som fysioterapeut og sosiolog (dr.philos.). Hun har over 30 års erfaring som forsker på temaene sorg og kriser, hjelpeapparat samt likeperson-og sosial nettverksstøtte, og ledet END-prosjektet fra 2017 til 2021.Hunerutnevnt tilRidderav1.klasseavDenKongeligeNorskeSt.OlavsOrdenforsitt arbeid. Monika Alvestad Reime er sosionom med statsvitenskapelig doktorgrad Hun arbeider som førsteamanuensisvedHVL,ogforskerpåtjenestertilungemedrusmiddelutfordringerogetterlatteved unaturligedødsfall HunerforskeriEND-prosjektet
Forfatter: ØivindBratberg
Forlag: CappelenDamm
Samfunnsforskning retter seg ofte mot å granske årsakssammenhenger, men sjelden i den rene, skarpe og ofte kvantitativt inspirerte formen som begrepet forbindesmed Spranget mellom liv og lære blir særlig tydelig for studenter som benytter kvalitative data og en fortolkende innfallsvinkel. Kausale argumenter holdes frem som ideal, men kriteriene for å granske årsakssammenhenger står dårligistil medhvakvalitativeanalyser setter seg fore
Årsaksforklaringer i kvalitativ analyse etablerer et begrepssett og retningslinjer for kvalitativ analyse medfortolkendeforklaringsomsiktemål.Bokentar for segtreforskningsstrategier tilpasset kvalitative data:
- prosessporing
- kongruensanalyse
- komparativanalyse
Deretterfølgeregnekapitlerrettet mot årsaksforklaringmedhenholdsvistekstanalyseog forskningsintervjuersommetode
Dumålevemedat forklaringenblirsammensattogkompleks,forsosialefenomenerlarsegikkeuten videreskubbeinniboksermedklarerammeromkring.Menskalduvågeåvite,måduforsøkeå forklare?ierkjennelseavdet komplekse,menmedviljetilåbrøytevei
Myndiggjort ogsårbar
Forfatter: SteinAmundsen
Forlag: CappelenDammAkademisk
Empowerment iarbeidmedmenneskertarforsegtemasom:
- mennesket sommyndiggjort ogsårbart
- myndiggjøringsmodellen?fagliggrunnlag
- myndiggjøringsmodellensfirefaktorer
- mennesketsselvilysavmyndiggjøringsmodellen
- anerkjennelse?enforutsetningformyndiggjøring
- åværetilhjelpiegenogandresmyndiggjøringogutvikling
Boka har en solid faglig- og forskningsmessig forankring og henvender seg særlig til studenter og lærereinnenulikehelse- ogsosialfagligeogpedagogiskestudieretninger Medsinpraktisketilnærming er den også egnet for alle som arbeider med mennesker og som ønsker å bidratil andres og egen myndiggjøring,helseoglivskvalitet.
Godefagfolk vokser
Forfatter: GretaMarieSkau
Forlag: CappelenDammAkademisk
Gode fagfolk vokser handler om personlig kompetanse i arbeid med mennesker.Hvaer egentligpersonligkompetanse,hvilkenplasshar deni vår samledeprofesjonalitet,oghvordanutviklerviden?
Idennesjetteutgavenavdenpopulærelæreboka,er tekstengjennomgående faglig oppdatert og språklig bearbeidet for økt aktualitet og forbedret lesbarhet Boka har den samme hovedstrukturen som før, men en del nye avsnitt og underkapitler er lagt til. Boka har fått en sterkere betoning av (yrkes)etiskeaspekter
Gode fagfolk vokser er skrevet for studenter som i framtiden skal jobbe i samspill med andre mennesker, hvor den personlige kompetansen må være en del av profesjonaliteten deres Boka er særlig relevant for studenter i helse- og sosialfaglige utdanninger, lærer- og barnehagelærerutdanningene, politiutdanningen og videre- og etterutdanninger tilknyttet disse profesjonene.
Viktigetemaeribokaer:
- utviklingenavdet personligesomennødvendigdelavvårtidskompetansebygging
- møtet medandresomyrkesutøvelse
- kommunikasjonogkonflikthåndtering
- profesjonsutdanningenesrolle
- oppmerksomt nærvær(mindfulness)ogpersonligkompetanse
Gode fagfolk vokser ikke på trær, men de vokser som personer, og de gjør det gjennom hele sitt yrkesaktiveliv
Kurslederkurs for fagpersoner
22. - 23. APRIL 2024, i Oslo
Kurset bygger på «Hold Meg» konsept et t il Sue Johnson
Oversatt, grundig utprøvd og tilpasset norske forhold
Kursleder Chris Knill
Cand paed spec
Klinisk pedagog, Sertifisert EFT veileder, par og familieterapeut Autorisert Integrative psykoterapeut (NFIT/EAIT)
Kursavgift 4000,- NFFT medlemmer -25% på kursavgiften
St ed: Kurbadets kurssenter, Akersgt 74, Oslo
Dag 1, 10.00-17.00 Dag 2, 09.30-16.30
Kursavgift gir nødvendig grunnlag for å kunne lede Hold meg, slipp meg kurs I tillegg får deltakere tilbud om en gratis on-line oppfølging for hvert miljø der det kan være aktuelt å bruke Hold meg, slipp meg
Kursmateriell koster Kr 1400,- og inkluderer kursveileder, arbeidshefte, usb minnepinne med PowerPoint seriene, videomaterialet og alt nødvendig tilleggsmateriell til kurs-gjennomføring Det kan bestilles/kjøpes separat eller i forbindelse med kursstart
Maks deltakerantall 16 stk
Nesteår gleder viosstilåtaimot kollegaer,venner frahele Nordenogogsåkollegaer fraEuropatilvår nordiske konferansesomNFFThar ansvar for åarrangere.
Detteblir enspennendeogmangfoldigkonferansebåde fagligogkulturelt.Vårt felt spenner bredt fradet unike individuelletildet storeglobale.Konferansenvilgjenspeile dette.
Det er dettevistår isommennesker.Iosser verdener.
«Intet er?litet?intet er stort ?Ioser verdener. Det?smaa?deler sigidet store.
Det storeidet?smaa??en?bloddraape?enverden med?solcentrer?ogkloder.
Havet en?draape.En?liden?delavet legeme.»
PÅMELDING
Met aforum vil gjerne vise frem t em aer som st udent ene er oppt at t av.
Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis?
Send ditt bidrag til oss!
Vigdisdødefraoss20.desember2023.Hunvillefylt 71år4.januar,somvar datoenforhennesbisettelse.
Vigdisharetterlatt segmangespor,ogpådenmåtenleverhunfremdelesvidere hososs.Spor somvenn,kollega,terapeut,underviser,veilederogforfatter.
Som person rommet Vigdis mange motsetninger. Den første motsetningen vi vil trekke fram er: Autonomi og tilhørighet. Vigdis var «katten som gikksineegneveier».Helen var denførstesomsatte dettekallenavnet påhennepådentiden hunjobbet påRegionsenter for Barn ogUngesPsykiskehelse( RBUP) Vigdislot segikkestyre,var egenrådig,hadde en uavhengighet vi andre kunne misunne henne Men som også, må det legges til, kunne irritere, skapenoenproblemerbådeforledelseogkollegaer
Heldigvis hadde Vigdis også behov for tilhørighet. Vigdisvar ikkealltiddensomtokinitiativtilkontakt ? kanskjeskyldesdettenoeavhennessjenanse,ogat hun var for travel med sin sterke faglige ansvarsfølelse og engasjement Men et initiativ ble alltid tatt varmt imot. Behovet for tilhørighet ble særlig synlig da hun ble syk Da ble ethvert besøk, hver telefon ønsket velkomment med takknemlighet. Vigdis var glad i dyr og hadde både katt og hund noe som kanskje gjenspeiler både hennesuavhengighet ogønskeomnærhet
Den neste motsetningen vi vil peke på er: Beskjedenhet ogkompetanse.
Vigdis var beskjeden. Hun likte ikke for mye oppmerksomhet på egen person Samtidig var det ingen tvil om at hun var sin egen kompetanse, sine egnekunnskaper bevisst.Hunvar Orakelet fraDelphi, hun hadde alltid et svar der vi andre kom til kort Og det var ikke et svar som lukket, det var mer en kommentar,enrefleksjonsomsattei gangnyetanker hos oss tilhørere Hun var en som tenkte utenfor boksen
Generøsiteten og kritikk er det neste motsetningsparet somkjennetegnet Vigdis
Vigdis var generøs med å gi andre anerkjennelse og bekreftelse. Dette gjaldt kollegaer, hun likte godt å fremheve andres bidrag Men det var spesielt også i forhold til pasienter og deres familier Der var relasjonen preget av respekt oganerkjennelse,vi kan vel siat henneshumanistiskeverdigrunnlagkomklart til utrykk i hennes terapeutiske arbeid Om hennes generøsitet ogsågjaldt henneselvkanvikanskjesette et spørsmålstegnved
Vigdis hadde også en kritisk side Hun kunne være nådeløs i sin omtale av kollegaer som hun ikke syns holdt samme faglige og etiske standard som henne selv
Angst ogredsel vsmot.
DetteerogsåenmotsetningsomVigdisrommet
Det komkanskjetydeligst til utrykki hennesangst for åfly,menogsåpåandreområder
Vi tenker for eksempel at den sjenansen som preget Vigdis i de første årene vi kjente henne fra Nic Waal Institutt (NWI) var et utrykk for enangst,somkanskje kunnekalles sosialangst
Beggedisseutrykkenefor angst overvant hun Vigdis
hadde et mot, en ureddhet i møte med vanskelige utfordringer, enten det var flyreiser, stå fram i store forsamlinger, i forhold til de aller alvorligste tilfellene av spiseforstyrrelser eller gi seg i kast med de store filosofiskespørsmålene
Fagligbidrag
Vigdis faglige bidrag vil bli husket, lest, diskutert og ogsågiinspirasjontilnyetekster
Vigdis forlot oss så altfor tidlig På tross av alt hun hadderukket ågjøre,alt hunhaddebidratt medfaglig av undervisning, veiledning, forfatter av artikler og bøker,føltehunat hunhaddemer hunønsket åbidra med. Hun vil bli husket for sitt engasjement med spiseforstyrrelseogfamilieterapi,påNWI,RBUP,RASP, Institutt for familieterapi, familieavdeling på BUPA Tønsberg, for sine mange veiledningsoppdrag, senest på familieavdelingen på Modum Bad der de hadde startet åarbeidemedungdom medspiseforstyrrelser ogderesfamilier.Hunvilblihusket frasinutholdenhet som redaksjonsmedlem og så redaktør i Fokus på familien, av både oss norske medarbeidere og ikke minst også av de svenske og danske kollegaene. Det siste hun rakk var kapitlet om manualisert terapi og utfordringene det medførte, i boka New Horizen in Systemic Practice with Adults, en tekst hun skrev sammenmedGinaHægland
Vi som savner henne,vår kjærekollegaogvenn,vi er også takknemlige for de spor hun har etterlatt seg, alle samtalene og dialogene som vil fortsette inne i oss, alle tekstene hun har skrevet alene og helst sammenmednoenavossandre.
Hun vil fortsette å leve videre i alle minnene og historiene om henne som vi vil dele med hverandre ogsåitidensomkommer.
Norskforeningforfamilieterapiereninteresseforeningforfagfolksomjobberaktivt foråutbrekunnskapomoganerkjennelseforfamilieterapiogfamilieorientert tenkning.Itilleggfremmervi samarbeidogkontakt mellomenkelt- personerog gruppersomerengasjert ifamilieterapi,undervisningogforskningrelatert til familieterapeutiskarbeid.Vistøtterogsåforskningogannenfagutviklinginnen familieterapi.
SommedlemiNFFTfårdufagligoppdateringgjennomdet anerkjentetidsskriftet Fokuspåfamilien,somutgisavUniversitetsforlaget.Ikkeminst fårdu...
Informasjonomvidereutdanningifamilieterapiogsystemiskpraksisogom seminarer,kurs,videoeroglitteraturbådefraNorgeogutlandet.
Muligheterforåpresenteredegogselvgjennomfagartikler iMetaforum,ellerpå denvelkjenteårskonferansen.Derkanduogsåknyttekontaktermedfagpersoner ogfagmiljøoverhelelandet
Fortrinnsrett ograbattervedulikearrangementerinnenditt fagfelt. Tekniskogøkonomiskstøttetilegneinitiativerinnenfagfeltet
Mulighet tilåholdeSystemiskKafèiditt nærområde.
Vitarogsåmeddennefra kongresseni2008foråminnes fredsforsker Johan Galtung somdøde17.februar iår. Hanvarverdensførsteprofessor i freds- ogkonfliktforskningved Universitetet iOslofra1969.
