Metaforum - Mars 2025

Reisebrev fraNordic

Redaktørensrøst

Våren er en tid for fornyelse Etter måneder med mørke og kulde, merker jeg hvordan lyset vender tilbake Dagene blir lengre, og naturen våkner til liv Jeg hører fuglene kvitre

Våren kan gi meg et nytt perspektiv på hvordan endring skjer ? noen ganger gradvis som smeltende snø eller som fargerike vårblomster som bryter gjennom jorda og strekker seg mot solen. Kanskje kan jeg bruke dette som en metafor for de endringsprosessene jeg ser i samspill med andre i mine systemer Små forskyvninger i samspillet kan skape større endringer over tid På samme måte som lyset gradvis endrer mine omgivelser, kan små justeringer i kommunikasjon og perspektiv påvirke de relasjonelle systemene. Som systemisk praktiker er jeg ikke bare observatør av endring, men en aktiv deltaker.

Akkurat nå skriver jeg kappe i mitt ph.d.-arbeid og venter spent på en avgjørelse om aksept for min tredje artikkel

Denne prosessen har lært meg mye om den akademiske verden ? og enda mer om hvor mye jeg fortsatt ikke har forstått. Jeg har også innsett behovet for bedre rutiner på enkelte områder.

I denne utgaven av Metaforum ser vi nærmere på hvordan systemisk teori kan anvendes i ulike kontekster Vårt fagfelt er i stadig utvikling, og vår jobb er ikke å finne de endelige svarene, men å holde samtalene levende

Jeg håper du finner inspirasjon i disse sidene og tar med deg vårens energi inn i både refleksjon og praksis. Nyt lyset, veksten og samspillet rundt deg ? god lesing, og en riktig god vår!

HilsenErnaHenriette

Metaforumredaksjonen

Reisebrev fraNordic

Family Therapy Congress

ErnaHenrietteD.Tyskø (redaktør)

T

41683175 ernatysko@metaforumno

Ørland

JeanneMariaHolm Jensen (redaksjonsmedlem)

92682991

Artikler ogannonser sendestil: erna.tysko@metaforum.no

Formater

Annonser: pdf

Artikler: .doc / .docx / .odt/ .rtf

Nærsnes

T 90918095 styskoe@gmailcom

jeannesmail@hotmailcom

T Stian Tyskø (Produksjon/Lay-out ansvarlig)

Ørland

Bilder/ logo: gif/ png/ jpg/ tif/ psd

Annonsepriser: - 1/1side:5000,- 1/2side:2500,- 1/4side:1250,- 1/8side:675,-

Gratisannonseringomdetteinkludereravtale omrabatt forNFFTsmedlemmer

Kontakt:ernatysko@metaforumno

Hjemmeside:www.nfft.no

Deadlineinnhold: 20.05.2025

Nestenummerkommer: 28 05 2025

Norskforeningforfamilieterapi

Mirjam Østervold (Leder) 48215172

mirjamostervold@helse-bergenno

Bergen

Sigurd Riste Andersen (Styremedlem) T 90082701

T T

sigurdandersen@vidno

Oslo

Bente Barstad (Styremedlem)

T 91849236

bentebarstad@modum-badno Vikersund

Raymond Madsen (Styremedlem) 98015476

madray21@hotmail.com

Stavanger

Dagligleder,økonomi- & medlemsansvarlig

Ingrid Heggelund T 90577001

Ingridkheggelund@outlookcom

Modum

BenteJohansen Rygh (Varamedlem) T 97589035

benryg@mecom

Drammen

Sari Lindeman (Varamedlem) 97528863

sarilindeman@nfftno

Bergen

Medlemskap & priser

Personlig:850,-

Medlemskap inkluderer: - FokuspåFamilien - Rabatter påforeningensogandresine arrangementer - Lesomflerefordeler HER

Bli medlem

Hva skal vi være oppt at t e av i NFFT?

Her om dagen leste jeg en interessant historie om et firma som holdt på å gå konkurs

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Lederstemmen

Lederen fortalte at styret var blitt så opptatte av ulike detaljer i driften at de mistet evnen til å tenke langsiktig Rapporter fra de andre lederne i Norden tyder dessverre på at familieterapien mister terreng mange steder. Flere av våre naboland opplever at familieterapiutdanningene legges ned, og at rekrutteringen til feltet dermed svekkes

Medlemstallene i mange av våre nordiske søsterforeninger går ned. Her hjemme har vi heldigvis ikke like store utfordringer, men dette viser at vi som forening må være proaktive for å synliggjøre våre medlemmers kompetanse og for å være en relevant og attraktiv representant for våre medlemmers faglige interesser Et viktig steg i dette arbeidet er sertifiseringen som er vedtatt, og retningslinjene som et eget arbeidsutvalg nå har jobbet frem Gjennom dette arbeidet har vi et middel som gi oss muligheter til å i dialog med myndighetene for å vise frem kompetansen som finnes blant våre medlemmer, og for å komme i en posisjon hvor vi kan invitere vår kompetanse inn i ulike relevante fora.

Styret har i år startet et arbeid hvor vi ser på hvilke områder vi vil prioritere å jobbe videre med for å bli mer synlig som interesseorganisasjon. Vi ser med bekymring på det økende individfokuset som preger psykisk helsearbeid, og vil jobbe for å være en stemme som taler mot dette. Vi vil også jobbe for at relasjonell helse i større grad anerkjennes, og at mobilisering av nettverket må sees på som et kompetanseområde Slik ønsker styret at NFFT skal være med å påvirke samfunnsdebatten og bidra til en samfunnsutvikling i tråd med foreningens formål om å utbre kunnskap om, og skape anerkjennelse for familieterapi og systemisk praksis Dersom vi klarer å bli mer synlig som forening, tror vi nemlig at vi kan bidra til å sette dagsordenen i saker som våre medlemmer er høykompetente innen I tillegg vil det kunne gi enda større interesse for medlemskap Jeg er stolt av fagmiljøet vi har i Norge På kommende årskonferanse er flere av våre foredragsholdere synlige bevis på at systemisk tenkning kan ha ledende stemmer i samfunnsdebatten Jeg er stolte av foreningen vår, og av engasjementet som finnes i våre rekker Vi i styret har tro på at den systemiske tankegangen igjen vil få en større rolle i alt arbeid med mennesker, og vi gleder oss til å jobbe videre for det

Hilsen Mirjam

Vi søker nytt medlem i redaksjonen

Har du lyst til åværemed pååsetteden systemiskedagsorden?

Liker du åskrive?

Er du genuint nysgjerrigoghar lyst til åbidra?

Erna Jeanne Deg? Stian

Hvordan passer

international Child Development Programmemed

famileterapi ogfamilieterapi med ICDP?

Av: Gerd Eli Haaland

Int ernat ional Child Developm ent Program og Fam iliet erapi

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Jeg ønsker å belyse et tema som opptar meg mye. Foruten at jeg jobber som lege i BUP, så er jeg engasjert i foreldreveiledningsprogrammet International Child Development Program (ICDP). Jeg er internasjonal ICDP-trener og har som en del av ansvaret å lære opp ICDP-veiledere og -trenere på nasjonalt nivå i Bangladesh Det var nok mitt engasjement i ICDP som gjorde at jeg valgte familieterapi som terapimetode, da jeg skulle velge terapiretning som del av spesialisering til å bli Barne- og Ungdomspsykiater Jeg har jobbet med å bygge opp ICDPi Bangladesh over flere år, og de kommende årene vil dette være mitt fulltidsengasjement

Gerd Eli og kvinnene fra senteret Basha som arbeidet der ICDP først startet.

Da vi startet utdanningen i familieterapi ble vi oppfordret til å ikke knytte det for mye til hva vi kjente fra før, og jeg har i løpet av utdanningen forsøkt å ikke sammenligne de forskjellige retningene mot ICDPfor mye, nettopp for å fristille meg noe fra tidligere tankemønstre og å være åpen for å se ting fra nye perspektiver. Samtidig har det vært uunngåelig å ikke skulle dra sammenligninger og ikke minst inspirasjon mellom ICDPog de forskjellige retningene innenfor familieterapi I løpet av familieterapiutdanningen har jeg blitt tryggere på at ICDP er et viktig instrument i arbeid blant familier som strever i Bangladesh. Jeg har forstått mer av hvor programmet kommer fra, og hvorfor det er bygd opp slik det er Ikke minst har jeg blitt inspirert til hvordan ICDP kan forbedres ved å ta i bruk ny og utvidet kunnskap fra flere familie- og systemteoretiske retninger Jeg ønsker å belyse hvordan ICDPpasser inn i den systemteoretiske forståelsen, og jeg ønsker å se på hvordan programmet i Bangladesh kan få ta del i den kunnskapen jeg har fått tilegnet meg gjennom disse to årene Jeg vil forklare litt om hva ICDPer, og jeg vil belyse arbeidskonteksten jeg jobber med i Bangladesh Jeg vil sammenligne ICDPog familieterapi, og jeg vil drøfte hvordan vi kan bruke de ulike familieterapeutiske retningene, holdningene og verktøyene inn i ICDP Jeg vil også reflektere rundt meg selv som terapeut og hvordan dette har påvirket meg som ICDP-veileder og -trener

Min Arbeidskont ekst i Bangladesh

Jeg har bodd og arbeidet 5 år i Bangladesh, hvor jeg arbeidet for en norsk misjonsorganisasjon. I en lengre periode var jeg lege for kvinner og barn som var overlevende etter menneskehandel Det var i denne perioden jeg begynte med ICDP De fleste kvinnene jeg møtte hadde vært i fangenskap i flere år. Det kunne være at de var innestengt i bordell, i tvunget gateprostitusjon eller de jobbet som slaver i utlandet Kvinnene var ikke bare traumatiserte fra dette fangenskapet og de seksuelle overgrepene som systematisk fant sted De kom ofte fra fattige familier, og flere hadde opplevd komplekse og multiple traumer fra de var små barn I Bangladesh er det fortsatt vanlig at foreldre betaler medgift for å gifte bort en jente. Det betyr at det er dyrere for en familie å få en jente enn en gutt. Dersom jenten giftes bort tidlig, kan det bli billigere Det er også billigere å gifte bort en jente som andre eller tredje kone, eller til en eldre mann. Dette resulterer dessverre i at fattige barn, som kommer fra allerede dysfunksjonelle familier, er i høyrisiko for å bli giftet bort som barn inn i ekteskap av større ubalanse med høyere risiko for vold og seksuelle overgrep

I Bangladesh er 38 millioner jenter tilsvarende 51 %av kvinner giftet bort før de er 18 år Av disse er 13 millioner giftet bort før de var 15 år gamle Bangladesh er på listen over topp 10 land i verden med høyest andel barnebruder (UNICEFBangladesh, 2020). Flere av kvinnene jeg jobbet med fortalte at de ble giftet bort som barn Dersom foreldrene ikke klarte å betale hele medgiften, eller jenten på andre måter ikke levde opp til mannens og svigerfamiliens forventinger, så ville ikke den nye familien beholde dem Flere av jentene var under 16 år, da de ble solgt inn til bordell eller tvunget til annen form for prostitusjon.

Bedriften jeg jobbet for hadde et rehabiliteringsprogram etter at jentene og kvinnene var reddet ut av menneskehandel. Kvinnene fikk ett til to år med livsmestringstrening og fikk opplæring i et yrke De fikk alle fast ansettelse og tilrettelagt arbeid Dette gjorde at mange av dem etter hvert kunne bygge opp ett nytt liv for seg og barna I den subkulturen i Bangladesh som disse kvinnene levde i, var det slik at mennene fortsatt eide dem.

Da kvinnene kom ut av fangenskap og startet å tjene penger, kom ofte mennene som hadde solgt dem tilbake. Mange kvinner opplevde ikke at de var hele mennesker uten tilhørighet til en mann. Mange gikk derfor tilbake til mannen, selv om han fortsatt kunne være voldelig. Flere av kvinnene hadde ett eller flere barn.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Som lege til disse kvinnene og barna opplevde jeg at kvinnene strevde i morsrollen Misbruk i form av fysisk misbruk, emosjonelt misbruk, neglekt og seksuelt misbruk var vanlig Som norsk lege, lært opp i et norsk velferdssystem, satt det som en refleks i meg å tenke at barn som blir misbrukt bør fjernes fra hjemmet Dette var ikke en mulighet i denne konteksten Jeg besøkte en del barnehjem, og det jeg så var nedslående Jeg følte meg ofte maktesløs i møtet med volden i disse familiene. Selv om mødrene elsket barna sine, så var volden så skadelig for barna, at jeg ikke kunne slå meg til ro med at det skulle fortsette slik. Flere mødre sa til meg at de følte seg dårlig etter å ha slått barna eller å ha sagt noe stygt til dem. ?Men jeg vet ikke hva ellers jeg skal gjøre for å få barna til å høre etter?, hørte jeg flere ganger. Det var ikke bare jeg som følte meg maktesløs Jeg begynte å forstå at mødrene kjente enda mer på det Det ble for meg en invitasjon til å se om vi kunne finne nye verktøy til mødrene som et alternativ til vold

ICDPer rullet ut i over 50 land I land som Columbia og Nepal fant jeg rapporter på at vold fra mor til barn gikk ned, og at ICDPførte til bedre samspill (Skar, 2017) (Save the Children, Nepal, 2018). Dette bidro til at jeg startet ICDPfor disse mødrene i Bangladesh. Kort fortalt ble ICDPgodt mottatt i denne konteksten, og foreldreveiledningsprogrammet spredte seg relativt raskt. Vi måtte ikke reklamere for ICDP. Andre foreldre, stab og naboer observerte endring hos de som hadde fått kurset og bidro til at etterspørselen ble stor De neste årene utvidet vi til å jobbe med til sammen 7 organisasjoner som alle jobbet inn mot menneskehandel eller svært utsatte familier I år har UNICEFog Bangladeshiske myndigheter bestemt at ICDPskal rulles ut nasjonalt De neste årene har jeg medansvar for å skalere dette opp. En av utfordringene jeg kjenner på blir å holde like god kvalitet, når vi skalerer opp, som det vi har klart i liten skala Utdanningen som familieterapeut har i tillegg inspirert meg til å forbedre dette foreldreveiledningsprogrammet

Present asjon av Foreldreveiledningsprogram m et ICDP

ICDPble startet av to professorer i psykologi; Karstein Hundeide og Henning Rye (Johnsen & Torsteinsson, 2020) Den humanistiske psykologien oppsto på 1960-tallet og var et motsvar til forskning som forsøkte å forklare menneskelig adferd med naturvitenskapelig orienterte metoder Den nye humanistiske psykologien vektla i stor grad at vi er meningssøkende vesener, og at vi må ta utgangspunkt i hvordan det enkelte individet fortolker situasjoner og relasjoner for å kunne forstå dets adferd og kommunikasjon. Både Hundeide og Rye var opptatt av barns utvikling og spesielt studier baserte på tilknytningsteorien av John Bowlby. Den nyere samspillsorienterte forståelsen av spedbarns utvikling av blant annet Colwyn Thevarthen og Daniel Stern, samt studiene gjort av Pnina Klein knyttet til Reuven Feruersteins teori om formidlet læring utgjorde store deler av grunnlaget for ICDP (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2016)

Disse nye forskningstradisjonene la grunnlaget for intervensjonsprogrammene Marte Meo og MISC(more intelligent and Sensitive Child) Disse to programmene ble i Norge presentert av Rye (Marte Meo) og Hundeide (MISC) Gjennom erfaring av utprøving av disse to programmene og kunnskap om ny utviklingsteori, laget Hundeide og Rye grunnlaget for det som i dag kalles ICDP Grunnleggerne var opptatt av å øke omsorgsgivers sensitivitet og empatiske evne, og deres vilje og evne til å sette dette ut i samspillet med barn ?Fokus blir å forstå barnet og dets intensjoner og justere seg til det?(Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2016) ICDPbygger på et kultur-psykologisk perspektiv på barns utvikling. Forskningen som ligger til grunn for programmet tar utgangspunkt i forståelsen av at barn blir født inn i en sosial verden som alt er formet av historiske og kulturelle prosesser (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2016). ICDPprogrammet ble prøvd ut i et slumområde i Addis Abeba, Etiopia, og gjennom et prosjekt på helsestasjoner i Bergen kommune Erfaringer fra både Norge og Etiopia førte frem til den første ICDPhåndboken som i hovedtrekk er det nåværende programmet som per i dag er rullet ut i over 50 land (Hundeide, 2001) I ICDPhar vi en grunnleggende holdning til at foreldrene har den kunnskapen som trengs ICDPbygger på et gammelt kinesisk ordtak: ?Start with what they know, build on what they have?(Tsu, 700 BC) Det er en grunnleggende holdning i ICDPom at foreldre vil det beste for sitt barn, og at de har de egenskapene som trengs. Det kan ha skjedd livshendelser som har gjort at den gode omsorgen har brutt sammen.

En viktig del som skiller ICDPfra andre foreldreveiledningsprogram er at det ikke er instruktivt, men sensitiviserende I heftet ?The Essence of Human Care: The Implementation of ICDP, part II?beskriver Hundeide hvordan omsorg er kommunikasjon Omsorg blir beskrevet som en respons til barnets uttrykk, men denne responsens avhenger av hvordan omsorgsgiveren tolker barnets uttrykk (Hundeide K , 2010) I ICDPer derfor veilederens rolle ikke å instruere omsorgsgivere i hva de skal gjøre i forskjellige situasjoner, men heller å hjelpe omsorgsgiverne til å a ha tillit til seg selv og egen kapasitet og evne til å gi god omsorg. Et av hovedmålene er å sensitivisere foreldre slik at de utvikler en positiv, empatisk og engasjert holdning til barnet sitt. Når de kan se barnet med dens indre initiativer og tilstander, vil foreldre bedre være i stand til å respondere adekvat (Hundeide K , 2010)

For at en sensitivisering skal skje er veileders oppgave å veilede foreldre til å stole på sine egne ferdigheter basert på egne erfaringer En viktig del av sensitiviseringsprosessen handler om å peke ut de positive sidene som allerede er tilstede i foreldrenes sin samhandling med barnet, i motsetning til å fokusere på hva foreldrene ikke mestrer En slik tilnærming er med å øke opp selvfølelsen og bygge kompetansen hos foreldre. Selv om ICDPikke er definert som terapi, vil jeg påstå at det å være deltaker i en slik gruppe ofte er terapeutisk for både foreldre og barn.

Oppbygging av program m et

ICDPbestår av 5 kjernekomponenter: 1) Omsorgivers oppfatning av barnet, 2) Åtte temaer for godt samspill, 3) Sju prinsipper for sensitivisering, 4) Seks prinsipper for implementering og 5) Tilpasning til ulike målgrupper. Jeg vil her kort presentere kjernekomponent 1, 2 og 3.

ICDPleveres til foreldre i foreldregrupper bestående av foreldre eller andre omsorgsgivere som møtes jevnlig i seks, åtte eller tolv uker ca. to timer av gangen. Møtene blir ledet av to veiledere, og møtene har en ramme av bestemt struktur og innhold

Innholdet i møtene er strukturert rundt temaer rundt hvordan barn oppfattes av omsorgsgiveren og de åtte temaene for godt samspill.

Omsorgsgivers oppfatning av barnet: ICDPtar utgangspunkt i at omsorgivere må være bevisste på hvordan de oppfatter barnet sitt. Et godt samspill er avhengig av hvordan foreldre oppfatter barnet sitt, og hvilke syn de har på barn ut ifra kultur og religion Ser de utviklingsmuligheter eller begrensninger?Er de glade i barnet sitt?Kan foreldene se ting fra barnets perspektiv?Disse er viktige spørsmålsstillinger som jobbes med i de første timene. Programmet bruker et begrep som kalles empatisk identifikasjon. Dette handler om å få frem foreldrenes empati, det å kunne identifisere seg med barnet og ta barnets perspektiv

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

De 8 t em aene for godt sam spill er delt inn i t re dialoger

Den emosjonelle dialogen består av fire dialoger for godt emosjonelt samspill. Det er tenkt å understøtte den følelsesmessige relasjonen mellom foreldre og barn Temaene er 1) Vis positive følelser, vis at du er glad i barnet ditt. 2) Juster deg til barnet og følg dets initiativ 3) Snakk med barnet ditt om ting det er opptatt av og prøv å få i gang en følelsesmessig samtale 4) Gi ros for det barnet klarer å gjøre og vis anerkjennelse

Den meningsskapende og utvidende dialogen består at tre temaer som tenkes å være viktig for den kognitive utviklingen og for sosialisering av barnet Temaene er 5) Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere 6) Gi mening til det barnet opplever av omverdenen ved å beskrive det dere opplever sammen og ved å vise følelser og entusiasme. 7) Utdyp og gi forklaringer når du opplever noe sammen med barnet ditt

Den regulerende dialogen. 8a) er å planlegge steg for steg og gi gradert støtte. 8b) er sitasjonsregulering og positiv grensesetting

Sensit ivisering

Sju prinsipper for sensitivisering. Dette er metodikken veilederen bruker ved arbeid med omsorgsgiverne om og i ICDP-temaene Læringen skal skje gjennom aktiv deltakelse, egenaktivering og refleksjon Veilederen skal være en som fasiliterer gruppen og henter frem de gode løsningene hos foreldrene i stedet for å legge disse frem selv. De syv prinsippene er:

1. Etablere et nært og tillitsfullt forhold til omsorgsgiver

2 Fremme en positiv og utviklingsfremmende oppfatning av barnet

3. Påpeke og bekrefte det positive som omsorgsgiver allerede gjør

4 Sette ord på hva som er godt samspill

5 Aktivere omsorgsgiver i forhold til oppfatningen av barnet og 8 tema for godt samspill.

6 Dele erfaringer i gruppen

7. Bruke en personlig og innlevende formidlingsform.

For meg personlig ble ICDPen vekker i hvordan jeg forsto meg selv som lege og hjelper ICDP er spesielt kultursensitivt og opptatt av å ikke pådytte andre kulturer ens egne oppfatninger. Det har sitt utspring i et kulturpsykologisk perspektiv på barns utvikling. For å forstå et barns utvikling må jeg forstå det sosiokulturelle landskapet, nettopp dette barnet lever i (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2016). I en ikke publisert tekst fra 1995 av Henning Rye skriver han om dette: ?Håpet og ønsket om at flest mulig barn skal vokse opp i et miljø hvor omsorg og oppdragelse kan gi dem et godt liv i pakt med grunnleggende verdier i deres egen kultur, og derved forberede dem best mulig til å virkeliggjøre sine potensialer som unge og voksne, har stått sentralt i vårt arbeid med ICDP? Da jeg lærte om Social Graces (SG) gav dette gjenklang hos meg og hjalp meg i enda større grad å reflektere rundt forskjellene mellom meg selv og de foreldrene jeg jobbet blant

SG er et begrep utviklet av John Burnham og Alison Roper Hall (Burnham, 2010). Initialt kalt Burnham huskeregelen for DISGRRACCE, og den siterte artikkelen forklarer han prosessen fra å gå fra ?DISGRACEto SOCIAL GRACES?. Hver bokstav står for en sosial faktor jeg må ta i mente når jeg møter mennesker i terapirommet For meg har denne strofen fra Disgrace til Grace en dobbel betydning Kvinnene jeg jobbet blant ble oppfattet av andre og seg selv som på engelsk vil kalles disgraceful Historiene om livene deres var preget av skam og skyld Dersom jeg som lege og veileder ikke tar inn over meg disse faktorene kan jeg også tiltenke dem skam Jeg husker at jeg tidlig i mine møter med disse kvinnene kunne tenkte at de på et vis var skyldige. Jeg kunne tenke at deres skam var forståelig. Ettersom jeg har tatt inn over meg hvor utrolig forskjellige våre SG?er er, har jeg kommet frem til at jeg ikke ville handlet annerledes enn dem hvis jeg levde i deres kontekst. Jegbeundrer ofte dissekvinnene, som jeg før kunnebedømme. Å være oppmerksom på SG i møte med kvinnene har og er helt essensielt for å kunne jobbe med kvinner og barn i disse kontekstene Jeg vil redegjøre for de SG som er spesielt relevante for meg i arbeid med ICDP i Bangladesh og hvilke implikasjoner det får.

Gender - Kjønn

Som kvinne kunne jeg jobbe blant kvinner Dette er enda viktigere i Bangladesh enn i Norge, da mange av disse kvinnene ikke ville gått til en mannlig lege I tillegg hadde flere av kvinnene et syn på menn som overgripere. Jeg tenker at det at jeg var kvinne som dem var et godt utgangspunkt for å bygge tillit mellom oss Å være kvinne eller jente i Bangladesh gir helt andre forutsetninger enn i Norge. De kvinnene jeg jobber blant er blitt solgt og traumatisert nettopp fordi de var jenter

Geography - Geografi

Norge og Bangladesh ligger i to forskjellige verdensdeler, og det er vanskelig for meg å finne likheter Klima, natur, temperatur og folketall er svært forskjellige I Norge er det 15 mennesker per kvadratkilometer(kvkm). I Bangladesh er det 1000 per kvkm, men i de delene av Dhaka som vi befant oss var det 100 000 mennesker per kvkm Dette gjør at vi er aldri alene, og "personal space?finnes nærmest ikke.

Race - Rase

Jeg er en hvit kvinne, og de jeg jobbet blant var for det meste etniske bengalere Jeg

opplevde at de i stor grad var opptatt av hudfarge. Dersom et barn hadde mørkere hudfarge sa de det høyt Det var ikke uvanlig at de som var mørkere i huden ble snakket stygt til og sett på som mindreverdige. Barn som var mørkhudede kunne få mindre mat og omsorg Jeg er ikke vant til å snakke om hudfarge, mens disse kvinnene og barna påpekte det ofte. De kjente på huden og håret mitt, og flere lurte på om jeg hadde en hudsykdom siden jeg har fregner

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Flere sa at idealet er å være så lys som mulig, og jeg tror at påvirket hvordan de så på meg Jeg fikk ofte høre at jeg var veldig pen bare på bakgrunn av at jeg er hvit Som norsk er det uvanlig og ubehagelig å ha fokus på rase, mens i Bangladesh er dette vanlig Det var et så viktig tema at det hadde betydning for hvilken omsorg de gav til barna. Det ble derfor viktig for meg å snakke om med mødrene Vi kunne f eks rollespille hvordan det var å være et barn som var mørkere farget enn sine søsken eller klassekamerater.

Dersom jeg hadde beholdt min egen oppfatning om at rase ikke er viktig (for meg), så kunne jeg gått glipp av viktig informasjon som påvirker foreldrerollen og omsorg for barna

Religion

Bangladesh er 90 %muslimsk og 8 %hinduistisk. Under 1 %er kristne. Selv jobbet jeg for en kristen misjonsorganisasjon Jeg la ikke skjul på at jeg hadde en tro I Norge opplever jeg at det er ikke så vanlig å snakke om tro, mens det i et land hvor alle tror på en Gud opplever jeg at det er et tema som ofte kommer opp i samtaler med andre Kvinnene spurte ofte tidlig i relasjonen om jeg var muslim. Jeg opplevde at fordi vi alle hadde en tro, så var dette noe vi hadde til felles. Jeg opplevde at jeg ofte hadde mer til felles med disse kvinnene nettopp på grunn av tro, enn det jeg kan gjøre med etnisk norske som ikke har en tro.

Age - Alder

Det var ofte vanskelig å anslå alder på de kvinnene jeg jobbet blant. De kjente ikke sin egen alder, og vi prøvde noen ganger å regne oss frem til denne Flere av dem ble mødre da de var 14-15 år gamle og var bestemødre i 30- årene Flere hadde levd ganske harde liv ut fra min optikk, og jeg opplevde at de fremsto eldre enn biologisk alder. Det var derfor ikke slik at felles alder var viktig Jeg reflekterte en del over at jeg fikk ha et relativt langt liv uten barn, da jeg ikke fikk barn før jeg var 29. De lo ofte av det, hvis jeg fortalte det

Abilit y - Evner

Ettersom ICDPutviklet seg i Bangladesh erfarte jeg, at vi var nødt til å snakke om barn med funksjonsnedsettelser og barn som ser annerledes ut. Barn som var annerledes kunne bli oppfattet som å ha skyld i det selv eller være besatt av en ond ånd Dette kommer også inn under spiritualitet Barn med funksjonsnedsettelser er i høyere risiko av å oppleve vold Vi har jobbet mye med barn med diagnosene cerebral parese og autismespekterforstyrrelse

Da vi spurteforeldreneom hvordan dehåndterer vanskeligadferd, sa de, at deslo dem da de ikkevisstehva annet deskullegjøre. Foreldre kunne også bruke trusler om vold for å få barna til å spise. Det ble viktig for meg å problematisere synet på barn som er annerledes, da jeg ofte så at disse barna fikk dårligere omsorg enn andre barn.

Educat ion - Ut danning

Mange av kvinnene hadde ikke mer enn et par års skolegang og flere kunne ikke lese. Det ble viktig for meg, at forskjellene mellom oss innen lese- og skriveferdigheter ikke skulle virke stigmatiserende for dem I kursopplegget la vil til rette for at kvinnene ikke måtte kunne lese for å delta Vi brukte mye bilder, tegninger og rollespill

Sexualit y - Seksualit et

Siden majoriteten av de kvinnene jeg jobber blant har hatt svært negative erfaringer med sex, virker seksualitet som viktig å kunne tematisere i relasjonen vår Både islam og kristendommen har et konservativt syn på seksualitet hvor normen er, at seksualiteten skal leves ut innenfor faste rammer. Kvinnene jeg jobbet meg levde i et nokså dualistisk syn på dette. De kunne fastholde at sex kun skulle være med sin ektemann, samtidig som de hadde levd et liv, og mange fortsatte et liv, med flere seksualpartnere. Som lege hadde jeg en forutinntatt tanke om at kvinner som hadde opplevd multiple voldtekter over flere år kanskje ikke ville ønske å ha mange seksualpartnere Hos flere erfarte jeg at det motsatte som utspilte seg, og at noen av dem sa at de var blitt avhengige av sex og levde sin seksualitet ut med flere sexpartnere

En annen hypotese jeg fikk var at flere av dem opplevde kjærlighet begrenset til sex, og i mangel på annen kjærlighet fra andre mennesker søkte de og levde ut denne nærheten gjennom sin seksualitet I ICDPbeskrives et tema om hvordan behov for kjærlighet er det mest grunnleggende, og at ?Love-Hunger is Stronger Than Food-Hunger?basert på Harlows eksperiment (Harlow, 1958). Flere av kvinnene kjente seg igjen i dette Det kunne gi mening for dem i at de lengtet etter kjærlighet og derfor kunne gi seg hen til seksuelle forhold som samtidig også var skadelige for dem, siden behov for kjærlighet og anerkjennelse er så stort.

Spirit ualit y - Spirit ualit et

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Dette overlapper med religion Mine erfaringer fra Bangladesh er at det er svært viktig å få tak i spirituelle tanker hos omsorgspersonene, fordi dette påvirker foreldrerollen Blant kvinnene jeg jobbet blant, var det svært utbredt å ha en frykt for det ?onde øyet? Dette er en synkretistisk sammenblanding av gammel hinduistisk religion blandet i nyere islam

Det er om å gjøre ikke å tiltrekke oppmerksomhet til barnet, for da kan det onde øyet få øyet på barnet og skade det. Derfor skal man ikke si at et barn er pent, eller gi komplementer på utseende til en baby. Mødrene tror da at det onde øyet kan skade barnet og i verste fall ta livet av det.

Det er vanligå sminkespebarn styggemed markerteøyenbryn ogen størresvart flekki pannen. Det er også vanlig å henge på armbånd, magebånd og halsbånd for å beskytte barnet Dette er måter de viser at de er glade i barnet sitt og er gode mødre Dersom jeg som utlending ikke har forståelse for dette, risikerer jeg både å fornærme mødrene og å gjøre dem engstelige for at jeg setter barna deres i fare. Samtidig kan jeg få være med å utforske noen av disse kulturelle og spirituelle aspektene som jeg tenker kan være skadelige for barna og relasjonen mellom barn og omsorgsperson. Et eksempel på dette var at noen mødre som ikke hadde noe øyekontakt med babyene sine når de ammet dem. Dette var også på bakgrunn av en spirituell forståelse om at det kunne tiltrekke seg det onde øyet Jeg husker en gruppe hvor det var to mødre som delte dette synet og bevisst unngikk å ha øyekontakt med babyene sine Dette kom opp fordi det ble vist en film om ?The Stillface Experiment?(Edward Tronic, 1978)

ICDP-gruppene fungerer det slik, at når det kommer opp spørsmål i gruppen, gir veilederen spørsmålene tilbake til gruppen Er det noen andre som har erfaringer og innspill, og hvordan kan vi tenke om dette på bakgrunn av det vi har snakket om nå?I denne gruppen var det flere av de andre mødrene som sa at de hadde øyekontakt med sine babyer, og at det ikke hadde ført til at de ble syke. Tvert imot kunne de dele om gode erfaringer og deres forståelse av hvordan de trodde dette var bra for babyen. Når de nå fikk lære om forskning som viser at dette er med på bygge hjernen til babyen, var de tryggere på at det er bra å ha øyekontakt med babyen. Disse mødrene hadde forståelse for at andre syntes dette var skummelt, men klarte å trygge dem på at det var trygt Mødrene som var skeptiske kunne gå hjem og prøve det ut med støtte i gruppen Da de kom tilbake neste uke kunne de rapportere om at ammingen hadde gått mye lettere når de holdt blikkontakt og smilte til barnet Vi snakket om at det nå også var lettere for å holde barnet friskt, siden det fikk i seg nok mat Jeg la særlig merke til at mødrene opplevde støtte og mestring i gruppen.

Sam m enligning av ICDP og fam iliet erapeut iske ret ninger og verkt øy

Jeg vil belyse de familieterapeutiske retningene, der jeg finner forbindelser til ICDP Jeg legger til grunn at leseren kjenner til de ulike retningene. Jeg vil legge størst vekt på strukturell tilnærming, da jeg opplever flest forbindelser med endringsteorier og handlinger hentet derfra

Sertifisering av ICDPveiledere for UNICEFi 2024

Strukturell terapi

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Da jeg begynte å lære om strukturell terapi, så jeg flere likheter til hvordan tankegangen om at familie virker styrende for hva som skjer og hvordan noe skjer i menneskers liv. Strukturell familieterapi er i stor grad fundert på arbeidet til Salvador Minuchin. Det er flere manualiserte eller semimanualiserte behandlingsmodeller som har klare trekk fra strukturell terapi (Næsje & Hammer, 2014, p 15) ICDPer ikke en behandling eller terapi, men det er et forebyggende tiltak rettet mot barn som lever i risikofamilier (Johnsen & Torsteinsson, 2020, p 252)

Carl Whitaker var en av inspirasjonskildene til Minuchin, og han la frem begrepet ?Familiens Dans?. Strukturelle terapeuter sa ?Don t listen, watch them dance?(Næsje & Hammer, 2014, p. 15). Dette er noe som gjøres mye i ICDP, men kanskje i en noe annen form enn i strukturell terapi. I strukturell terapi vil terapeuten iscenesette (enactment), som handler om å be familien om gjøre eller vise noe ?Show me?er et uttrykk hvor terapeutens endringsteori bygger på at det er mer nyttig at familien viser hvordan de f eks er uenige enn å snakker om det

I ICDPbrukes et lignende grep i form av rollespill Flere foreldre får i oppgave å sammen lage rollespill om forskjellige hverdagssituasjoner. Dette viser familiens ?dans?, og gruppen får frem flere og andre nyanser enn å sitte snakke om de samme temaer. Minuchin utgav i 1967 boken ?Families of The Slum?. Dette regnes av mange som starten på den systemiske familieterapien. Etter å selv ha jobbet mye med familier som lever i slumområder i Dhaka er det svært interessant for meg å kjenne meg igjen i Minuchin sine beskrivelser fra hans arbeid på 60-tallet Jeg har sett familier som lever helt oppløst, uten grenser, hvor barn ikke har noen rammer og må klare seg helt uten voksenstøtte For meg virker det i en slik kontekst forståelig at Minuchin grunnla en retning som var svært normativ

I likhet med strukturell familieterapi er ICDPnormativt Det er en klar tanke om hva som er best for et barn. Dette gjelder områder som familiestruktur, at barn trenger trygge rammer og f.eks. behov for kjærlighet og veiledning. Det fremstår for meg at den normative oppbyggingen av programmer som ICDPi stor grad har latt seg inspirere av strukturell familieterapi. På 70-tallet beskriver Minuchin (1974) sitt syn på familier og terapi slik:

?In essencethestructural apporach to familiesisbased on theconcept that a familyismore than theindividual biopsychodynamicsof itsmembers. Familymembersrelateaccordingto certain arrangements, which govern their transactions. These arrangements, though usuallynot explicitlystated or even recognized, form a whole- thestructure of the family. Therealityof structureisa different order from therealityof theindividual members?(s. 89).

Minuchin og Hayley tok konsekvensene av at de som hvite amerikanere av europeisk herkomst vanskelig kunne nå inn til de som søkte hjelp: ?african american or lationomany of them on welfare It was clear that we needed to recruit minority people as staff, and we searched the local community for people we could train as pareprofessionals, to become family therapist?(Minuchin et. Al , 2014) (Næsje & Hammer, 2014). Minuchin var altså opptatt av sine SG?er i møte med familier

I vårt arbeid med ICDPi Bangladesh rekrutterer vi lokale veiledere fra de områdene vi ønsker å nå ut til. Min erfaring er at etter at jeg kunne lære opp nasjonale lokale veiledere, ble ICDPkontekstualisert på en måte som bare de lokale kunne gjøre. ICDPvar ikkelenger noesom bleoverlevert fra en annen kultur til deres. Det bledereseget.

I strukturell familieterapi er terapeuten ekspert I ICDP vektlegger jeg at veilederen ikke skal fremstå som en ekspert, samtidig som det er en klar tanke om at veilederen skal klare å få frem hva barn trenger Veilederne er i så måte eksperter på hvordan en familie bør være organisert, og på hva et barn trenger på å utvikle seg normalt. Utfordringen ligger i hvordan en slik ekspert kan overlevere ekspertisen. Et viktig og kjent sitat av Minuchin er: ?The more a therapist takes over and demonstrates his competence, the more likely he is to make the parents feel incompentece by comparison?(Minuchin S. et Al, 1993). I ICDPbevisstgjøres dette gjennom sensitiviseringsprinsippene nevnt i avsnittet om ICDP Jeg forsøker å unngå å fremstå som ekspert og heller tilrettelegge for at andre foreldre kan komme med innspill, eller at mødrene kommer frem til egne refleksjoner gjennom gruppediskusjoner, rollespill og andre aktiviteter

I både ICDPog strukturell familieterapi oppnås endring i familiene gjennom aktivitet i timene. Endring skjer i rommet gjennom ?å gjøre?. Terapeuten/veilederen er aktiv, ekspert og endrer dysfunksjonelle strukturer og samspillsmønstre i familiesystemet. I strukturell familieterapi gjøres dette skreddersydd til hver familie etter det behov terapeuten ser. I ICDPgruppene er det mer generaliserte tiltak. Foreldre gis hjemmelekser f.eks. at de skal følge barnets initiativ og se hva som skjer når de leker de med barnet sitt, eller de skal ta seg tid til å ha felles fokus og utvide og forklare ting som barnet er opptatt av Disse forskjellene springer ut av at ICDPikke er tenkt som terapi, men som et generelt preventivt tiltak

Jeg synes det er en spennende tanke om jeg kunne være med på å utarbeide en spisset utgave av ICDPtil de familiene som trengte det Da kunne vi i større grad tatt i bruk hvordan Minuchin jobbet tilpasset de utfordringene terapeutene observerte i de enkelte familiene Jeg kommer tilbake til denne problemstillingen senere Andre fellesfaktorer mellom strukturell familieterapi og ICDPer joining, og at metodene er manualbaserte. Jeg går ikke nærmere inn på dette

Jeg ser at foreldreveiledningsprogrammet ICDPhar mange trekk fra den strukturelle familieterapien Jeg ser for meg at grunnleggerene av ICDPnok var inspirert av strømningene på 60-, 70- og 80-tallet som også var påvirket av Minuchin og Hayley Ser jeg enda lenger tilbake får jeg øye på at ICDPhar røtter tilbake fra kommunikasjonteorien og Bateson sin systemteori Både Hundeide og Rye var psykologer som ble påvirket av strømningene på 60- tallet da de ble utdannet. Når Hundeide beskriver at ?det er naturlig å se omsorg som kommunikasjon?(Hundeide K , 2010, p 1) kan vi tenke at han var påvirket av Watzlawik sin kommunikasjonsteori uten at jeg har funnet dette beskrevet så langt

Strategisk terapi og litt LØFT

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Jay Hayley samarbeidet med Minuchin, og det er flere likheter mellom strukturell og strategisk terapi Endringsteorien i den strategiske retningen sier at problemer er feilhåndterte vansker, og at familier kommer inn i låste samspillsmønstre i et forsøk på å løse et problem Dette er en svært gjenkjennelig forståelse i familiene jeg har jobbet med i Bangladesh Et eksempel jeg tenker på er en gutt som ikke gjorde leksene sine For å få ham til å sitte ned å gjøre lekser hadde moren en pinne som hun pleide å slå ham over hendene med, hvis han ikke gjorde skikkelig arbeid. Dette resulterte i at gutten ikke ville være hjemme, og han vandret rundt i slummen på egen hånd. Mor økte trusselnivået og begynte å bruke pinnen ikke bare i leksesituasjon, men hun kunne møte han med den, når han kom hjem som straff for at han hadde stukket av I løpet av tiden mor fikk gikk i ICDPgruppe, ble hun nysgjerrig på hvorfor han ikke ville gjøre leksene Jeg opplevde at hun tok på alvor hjemmeleksen om å finne ut hva gutten hennes var interessert i Uten at noen sa til henne at hun ikke måtte slå gutten sin, kvittet hun seg med pinnen på eget initiativ, da hun begynte å gjøre noe annet Etter å ha investert tid og interesse i gutten sin, forsto hun at gutten ikke ville gjøre lekser, fordi han var redd og fordi han synes det var for vanskelig. Mor satte hans adferd inn i en annen forståelsesramme. Det er dette som kalles reframing. Det førte til at det låste samspillsmønsteret ble endret og hun sluttet å gjøre mer av det samme som ikke virket Da jeg snakket med moren ca et halvt år etter programmet var ferdig sa hun til meg: ?Tusen takk for at jeg har fått gutten min tilbake Før havnet han alltid i trøbbel og stakk av hjemmefra Nå vil han heller være hjemme med meg, og han hører på meg, når jeg ber ham om å jobbe med skolen?

Et av målene som Brief Therapy Center hadde, var å utvide terapi fra å være en kunst, til å bli et håndverk som kan læres bort til andre. Selv om ICDPveiledere ikke er terapeuter, tenker jeg at de lærer et håndverk som i stor grad virker terapeutisk for familier. ICDPer opptatt av at det finnes effektive måter å løse vansker som familien kommer med I strategisk familieterapi er det familien som definerer hva som er problemet

I eksempelet over med gutten som ikke ville være hjemme og opplever vold hjemme, kan jeg som terapeut bli overveldet av alvoret og risikoen dette bringer for barnet Intervensjonen i ICDPom å vise interesse for barnet og prøve å se ting fra barnets initiativ kan for noen virke svært enkelt, samtidig som det erfaringsmessig virker svært effektivt Dette passer til strategisk tenkning. ?Målet er å endre dysfunksjonelle adferds- og kommunikasjonsmønstre rundt problemet, og bryte det som blir opplevd som problemsirkler. Målet med terapien er å redusere klientens plager: 1. ved at atferden forandres og 2 ved at klienten ikke lenger er plaget av denne atferden En slik modell krever ikke at hele familien deltar direkte?(Næsje & Hammer, 2014, p. 53). I ICDPhar vi ikke barna med i gruppene, men som jeg viste i eksempelet over er ikke det nødvendig for at barna kan få utbytte av det som skjer i gruppen Når det skjer en liten endring et sted i systemet, vil det kunne føre til store forandringer.

Andre likhetstrekk med strategisk terapi er at det er en tidsavgrenset terapi, og at mye av endringen skjer mellom timene. I ICDPfår foreldrene oppgaver de skal gjøre sammen med barnet mellom timene Disse oppgavene er gitt strategisk for å endre på dysfunksjonelle handlingsmønstre

Ulikheter mellom strategisk familieterapi og ICDPer at strategisk terapi er problemfokusert, mens ICDPfokuserer på det som er bra for å få mer av det På ett vis kan man si at jeg leter etter unntak fra de dysfunksjonelle samspills- og kommunikasjonsmønstrene Dette er også en likhet med løsningsfokusert terapi som kan sies å ha sine røtter i den strategiske tilnærmingen. ICDPveileder leter etter det som er bra i samspillet, og fremhever det slik at foreldre skal gjøre med av det. Endringsteorien bygger på ideene om å gjøre mindre av det som ikke virker og mer av det som virker I strategisk terapi og i ICDPgjøres handling nødvendig for å skape endring Når en foreldre får en erfaring med at noe virker f eks å la barnet være med å snakke om hvordan de skal ha det hjemme, kan det føre til at barnet er mer villig til å innrette seg etter reglene de har blitt enige om som får forelderen til støtte barnet

Sertifisering av 8 nye trenere i 2024

Milano systemisk

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Denne retningen har endret seg mye fra det opprinnelige, og kanskje ville det være riktigere å skrive post-Milano systemisk når jeg forsøker å finne forbindelser med ICDP. Hovedtema som er felles for Milano systemisk og ICDPer at dysfunksjonelle familier er fanget i destruktive spill, og problemene må forstås i den kontekst de oppstår i Terapeuten og veileder i ICDPforstås å ha en aktiv lyttende holdning og arbeider for ikke å bli fanget i elendighet Terapeuten har en nysgjerrighet overfor familiens system og handlinger, og utforsker og innfører dilemmaer som bringer ny informasjon til familien (Næsje & Hammer, 2014, pp 101-103) Likheten jeg synes trer klares frem for meg er bruken av nysgjerrighet, og tanken om at veilederen eller terapeuten ikke skal sitte med svaret. Noe av det som kjennetegner Milano systemisk terapi er de sirkulære spørsmålene Etter jeg lærte om Milano og den sirkulære tenkningen har jeg tenkt at dette er noe vi kan bruke mer innenfor ICDP En måte jeg bruker sirkulære spørsmål på er f eks etter et rollespill, der jeg kan spørre den som spilte barnet: ?Når du opplever dette slik, tror du at barnet ditt opplever det på samme måte??. Fra det originale foreldrehefte utarbeidet av (Hundeide & Armstrong, 1997) står det: «Hvis jeg var mitt barn, hvordan ville jeg følt meg i den situasjonen?»eller «Hvis jeg var i mitt barns situasjon hva ville jeg da ønsket meg». Dette gjøres for å bringe frem mentalisering og å hjelpe den voksne til å se ting fra barnets perspektiv. Det kan bringe inn ny informasjon i familiesystemet som kan føre til en forskjell som kan gjøre en forskjell for dem

Narrativ tilnærming

Hvordan et menneske opplever seg selv er tett knyttet opp til de historiene vi har om oss selv ICDPbygger på Stern og Bruner sine teorier om hvordan selvet skapes i samspill med andre, og hvordan det å lage historier er viktig for utvikling av identitet Grunnlaget for den meningsbærende dialogen i ICDPer bygget på Bruners teori om de to formene for meningsdannelse Den analytiske tilnærmingen og den narrative, hvor det brukes fortellinger for å skape mening (Bruner, 1986) ICDPhar derfor noen fellestrekk med narrativ tilnærming utformet i hovedsak av White og Epston

I ICDPjobber jeg med øvelser hvor jeg redefinerer negative definisjoner og nyfortolker historier for å skape et mer positivt syn på barnet Foreldre bes lete etter unntak, gode erfaringer og minner for å hente fram en alternativ positiv historie (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2016, p 30) I ICDPer jeg opptatt av å fortelle og å høre historier For meg som veileder og trener har det hatt en avgjørende betydning høre historiene til kvinnene jeg har fått jobbe med Med narrativ inspirasjon jobber vi med de historiene vi vet om og kan snakke om, og de vi vet om og ikke kan snakke om ? og slik beveger oss over i det språksystemiske.

Språksystemisk

Ved første øyekast får jeg ikke øye på klare likheter mellom språksystemisk terapi og ICDP. Det er nok lettere å finne ulikheter enn likheter. Likevel vil jeg trekke fram noen viktige verdier fra språksystemisk tradisjon som jeg ønsker skal gjennomsyre arbeidet som drives i ICDP En av grunnleggerne av det språksystemiske Harlene Anderson sier at det språksystemiske ikke er en teknikk eller metode, men ?a way of being? ?Det er et grunnsyn som formidler, at den andre er unik som menneske, ikke bare som deltager i en kategori eller gruppe, at den andre er anerkjent og verdsatt, at den andre har noe å si som er verdifullt å høre på?(Næsje & Hammer, 2014, pp 132-133) I ICDPer sensitiviseringsprinsipp nr. 1 og 6 at veilederen skal vise respekt ha en aktiv og empatisk lyttende holdning (Hundeide K., 2010, p. 4). Grunnsynet i det språksystemiske slik det er beskrevet her er det god plass til innenfor ICDP. Slik jeg ser det kan en slik holdning være et punkt som kan gis større betydning i ICDP, slik at det ikke forsvinner i et manualisert program

I de første gruppetimene av ICDPskapes et fokus på hvordan foreldre ser på barna sine og gruppen utforsker tanker rundt oppdragelse og foreldrerolle Samtalefokuset er valgt av veileder og passer slik dårlig med språksystemisk endringsteori Gjennom samtaler og diverse aktiviteter utforskes likevel oppfatninger samtidig som det samskapes ny mening for familien gjennom språk og begreper, som kan ligne mer Et eksempel er at vi spør hvordan det ideelle barnet og den ideelle forelderen er. Alle får komme med innspill og vi lager en ordliste som til slutt skal romme hvordan vi som gruppe tenker at det ideelle barnet ser ut. Da kommer det ofte ord som flink, lydig, viser respekt osv. Veileder vil da utforske disse ordene ved å spørre nærmere hva som menes med f eks flink og lydig Samtidig som foreldrene får reflekter og forklart seg, samskapes nye meninger i hvordan vi kan tenke om barn og oss som foreldre.

Erfaringene mine fra å drive ICDPgrupper i Bangladesh var at det for flere foreldre var første gang de følte seg trygge på å snakke om egen oppvekst og å snakke sammen med andre likesinnede om vanskene med egne barn Gjennom samtaler i gruppen ble oppfatninger og forståelser av virkeligheten utfordret Gjennom samtaler og språk opplevde jeg at foreldre kunne samskape en ny oppfatning av dem selv som foreldre og av barna. Etter en slik samtale endret en far oppfatning av barnet sitt fra å tenke at gutten var kravstor og ulydig, til å tenke om gutten sin som kjærlig og utforskende. Problemet slik faren hadde sett det tidligere, ble løst opp gjennom dialog med veileder og andre foreldre. Dette tenker jeg er i den språksystemiske ånd. Den meningsbærende dialogen i ICDP handler om hvordan forelderen sammen med barnet samskaper mening til det barnet opplever, og hvordan ny mening kan bidra til endring mellom foreldre og barn

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Jeg vil tilstrebe at veiledere i ICDPskal klare å være i en ikke-vitende posisjon, selv om de kan være eksperter på barns utvikling i forhold de foreldrene de jobber blant Dette blir en blanding av to endringsteorier som kan gjøre dette arbeidet utfordrende for meg Jeg opplever en kulturell utfordring i Bangladesh, når foreldre forventer å få svar, når de kommer til en ekspert. Det er ikke vanlig i kulturen å stille spørsmål. Dersom du stiller spørsmål kan du bli forstått som å være frekk eller dum. Dette er viktig å ha med i betraktning for meg, og jeg må være oppmerksom på å bygge tillit og relasjon før jeg begynner å stille spørsmål

Jeg forstår ICDPsom kultursensitivt i den forstand at veilederen vet hva som barn trenger, mens foreldrene vet hvordan dette ser ut sammen med akkurat deres barn Kanskje dette kan være slik en samblanding av disse endringsteoriene kan se ut?

Hvordan kan ICDP forbedres ved bruk av flere fam iliet erapeut iske verkt øy?

ICDPer et standardisert manualbasert internasjonalt program, og det virker lite sannsynlig for meg å skulle forandre på grunnstrukturene i programmet Jeg vil vektlegge de endringene jeg som veileder og trener kan inkorporere innenfor den fleksible rammen som ICDPgir meg i disse rollene Jeg har nok allerede begynt å endre hvordan jeg snakker om ting og dermed indirekte har utdannelsen i familieterapi påvirket min rolle som ICDP-trener

I ren ICDPånd tenker jeg å fokusere på det som allerede er bra i ICDPog å fokusere på det for å få mer av det Dette gjelder de ting jeg vil liste opp her:

- Synet på foreldres kompetanse, og troen på at foreldre har det som skal til for å hjelpe barnet sitt I veileder opplæring vil jeg i større grad legge vekt på å undervise om fordelene ved en veileder som ikke fremstår som ekspert. Vi kan inkludere undervisning om nøytralitet, nysgjerrighet og den ikke-vitende posisjon Uten at vi endrer innholdet i programmet tror jeg et slikt økt fokus på veilederrollen vil endre dynamikken i gruppene til at foreldre i større grad styrkes og opplever mestring.

- Bruk av sirkulære spørsmål. Det brukes allerede sirkulære spørsmål til en viss grad. Å øke kompetanse hos trenere og veiledere om sirkularitet for å skape bevegelse fra lineær tankegang til sirkulær tankegang. Jeg tenker at det å gi veilederne et større repertoar av spørsmål, bidrar til å holde veilederne undrende og kan i større grad forhindre at en veileder tyr til å gi råd eller å bli instruktiv

- Inkluderer flere familiemedlemmer fra samme familie Dette kan vi gjøre ved å f eks invitere foreldrepar og besteforeldre I Bangladesh bor en kjernefamilie ofte sammen med storfamilien, så det er naturlig å tenke seg at det er flere voksne i en familie som sammen kan ha nytte av å være med i samme ICDPgruppe. Jeg kan også tenke meg en type flerfamiliegruppe hvor hele familier kommer, slik at barna blir med. Jeg ser for meg at opplegget må tilpasses noe for å passe for yngre barn.

- Fra familieterapien finner jeg inspirasjon til å i enda større grad snakke om hvordan vi kan samskape mening i det barnet opplever. Her er et punkt jeg tenker at ICDPi enda større grad kan ta inn over seg at meningen skapes i samspill med barnet, og at det ikke er den voksne som skal forklare barnet sin mening eller forståelse

- På lengre sikt hadde det vært spennende å utforske tanken på en spisset utgave av ICDPfor familier med ekstra utfordringer Noen eksempler hvor jeg har sett behov for økt innsats og behov for tilpasninger har vært når mor er alene om omsorgen og har liten støtte rundt seg med traumeerfaringer og utstøtelse fra sin familie. Disse foreldrene og familiene trenger mer enn det standardutgaven av ICDPer laget for. Det er begrensede muligheter å henvise til andre instanser og tilgang til psykologer eller familieterapeuter er nærmest ikke tilstede I land som Bangladesh opplever jeg at det er behov for en systemisk familieterapeutisk tilnærming Det ideelle ville kanskje være å ha mange familieterapeuter, men kanskje kan det være mulig å bygge på ideen til Minuchin og bruke lokale mennesker som kan bruke lære terapi som et håndverk. Vi har etter hvert lært opp mange ICDPveiledere som ikke er høyt utdannet og som har gode forutsetninger for å jobbe med familier

Jeg er svært takknemlig for utdanningen i familieterapi Jeg gleder meg til å ta i bruk disse familieterapi som en holdning og verktøy inn i det eksisterende arbeidet med ICDP.

Webinar

9- 11.MARS

NFFTwebinarharblitt et populært tilbudforvåre medlemmer.Dendigitaleplatformgirmulighet for mangerundt omilandet tilådeltaogfåfagliginspirasjon.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Åpresenterefor kolleger er engodfagligmulighet til ådeledet dubrenner for Desomhører på får bådeinformasjon oginspirasjon.Det gisikkenoen økonomisk kompensasjon,men du får en unik mulighet til ånåut ogbli sett,hørt oglagt merketil.Det finnesmangeder utesom vil ha gledeavdet duer opptatt av!

Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvisentime,ogetterpåinviteresmedlemmenetil diskusjonogrefleksjon Dukanogsåvelge enannenformomduønsker det.

Detteer det vi trenger åvitefor åvurdereditt forslag:

- Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarendeundertittel)

- Hvahandlerwebinaret om?:Sammendragpåmax150ord

- Hvemskalpresentere?:navn,tittel,arbeidsplassogkontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle Det trengs bare en kontaktperson.Minst en avdesom presenterer måværemedlem i NFFT.Leggved bilder avde somskalholdewebinaret

InformasjonensendestilMirjamØstevold:moestevold@gmail com Dukanogsågjernetakontakt med Mirjam omduønsker ådiskutereomdet dubrenner for oger opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

Familieterapiforeningenslokallagpå Vestlandet sin årskonferanse,24.01.25

Av: Hilde Wergeland

Den årlige konferansen til foreningen var lagt til en stormfull dag på Vestlandet 45 deltakere trosset vær og vind og ankom rom F223 på Høyskolen. Gode klemmer og gjensynsglede ga fort varme i kropp og sinn Nye ansikter ble fort inkludert i fellesskapet over en kopp kaffe og nysmurt bagett. Etter hvert ble alle klare for å lytte til inspirerende foredrag, mingle i pausene og utveksle erfaringer Tradisjonen tro ble det avholdt årsmøte etter konferansen med påfølgende middag, denne gangen på Kulturhuset Konferansier for dagen var multi-kunstner og humørspreder Solfrid Himle. Med sin uformelle stil ledet hun oss gjennom dagen Samtalen som gikk igjen blant deltakerne gjennom dagen var: ?Dette må vi gjøre oftere?.

Deltakere på konferansen

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

9- 11.MARS

Første foredragsholder var Hilde Wergeland, som til vanlig jobber i Ambulante tjenester i PBU. Tittel på foredraget var ?Søsken i fokus?som også er Hilde sin hjertesak. Hilde belyste den ofte glemte gruppen, søsken som pårørende, og delte av både egen erfaring og egen praksis. Tilhørerne fikk ta del i sterke historier, verdifulle perspektiv og konkrete verktøy for å kunne gi søsken den støtten de fortjener. Mange i salen lot seg inspirere til å huske på søsken som pårørende på sine respektive arbeidsplasser Hilde er opptatt av at vi som er voksne må snakke sant med barn og unge om døden, og har tro på at barn og unge på den måten lettere tørr å åpne seg Hilde avsluttet foredraget sitt med å trekke frem positive egenskaper barn som pårørende ofte utvikler, dersom de har fått den støtten og hjelpen de har trengt underveis

Etter litt mingling og påfyll i koppen, fikk vi lytte til familieterapeut Anna Herborg Sygnabere fra ALM terapeutene. Menns seksuelle helse fra vugge til andropause var tittelen på foredraget. Anna advarte tidlig om at hun måtte snakke fort for å rekke gjennom alt hun hadde på hjertet Med stort engasjement og smilet på lur, fikk vi høre om menns utvikling fra fosterstadiet til den mannlige overgangsalder Publikum som bestod av to menn og resten kvinner, lærte om den omdiskuterte mannlige overgangsalderen, også kalt Andropause Anna snakket om at vi alle fødes som seksuelle vesener og at hvor godt vi kjenner oss selv, lever ut våre lyster og er sexpositive, avhenger av psyken og forholdet til kroppen. Videre snakket Anna om «Det seksuelle selvbilde» og hvilke faktorer som spiller inn på den enkeltes tanker og følelser omkring egen seksualitet. Avslutningsvis delte Anna om hvordan synkende testosteronnivå hos menn kan få konsekvenser for livskvaliteten på flere områder I den sammenheng oppfordret hun menn til å bli flinkere til å snakke med fastlegen sin og til å ta i mot hjelp ved behov

Anna Herborg Sygnabere

Etter en ny pause stilte de kvinne-sterke fra Øygarden kommune for å presentere ?Landsbymodellen?. Med utgangspunkt i det afrikanske uttrykket: ?Its takes a village to raise a child?utviklet Anette Rakli Børsnes og Lita Havnevik Erstad modellen, etter det som begynte som noen tanker på en post-it lapp. Utviklingsarbeidet har skjedd i nært samarbeid med omsorgsteam i Barnevernstjenesten og landsbyveielederteamet i Familie og rettleiingssenteret i kommunen

Line Glenes, Liv Elin Ådnanes Vevle, Anita Barmen-Fløisand, Kjersti Irene Sekkingstad Soltvedt og Birgitte Kallestad viste stolt frem logoen til modellen Logoen viser at hovedmålet med modellen er å organisere fosterhjemsomsorgen slik at barnet tydeligere blir plassert i sentrum. Teamet fra Øygarden delte ulike eksempler på at de ønsker å forstå barnet mer helhetlig i relasjon til alle viktige personer i barnets liv. Som logoen viser, er de viktige personene for barnet illustrert med ulike hus. Hendene i logoen illustrerer at barnet skal bæres av landsbyen sin. Gjennom å involvere oss i flere viktige relasjoner rundt barnet, er det enklere å samle landsbyen rundt en felles forståelse og dra i samme retning, fortalte de. Temaet avsluttet med å dele et rørende sitat fra en liten gutt som har fått oppfølging med Landsbymodellen: ?Jegvet at du passer på meg, nå vet jegat jeghar mangesom passer på meg.?

Line Glenes, Liv Elin Ådnanes Vevle, Anita Barmen-Fløisand, Kjersti Irene Sekkingstad Soltvedt og Birgitte Kallestad

Reisebrev fraNordic

Family Therapy Congress

9- 11.MARS

Familieterapeut, Solfrid Himle, hadde tatt toget fra Voss for anledningen ?Vi må tåle at vi ikke tåler alt?innledet Solfrid, før hun la til at terapeuter ikke er supermennesker Solfrid kunne røpe at hun opplevde å få ulike reaksjoner fra omgivelsene på sitt tema på masteroppgaven sin, som omhandler hvordan terapeuter håndterer egne konflikter på arbeidsplassen. Nesten samtlige i salen svarte ja til at de jobber med konflikthåndtering i møte med klienter hver dag. Samtlige nikket anerkjennende til at det er mye lettere å håndtere konflikter i et terapirom enn blant egne kollegaer. Da Solfrid forsket på tema, gikk hun bredt ut og søkte data fra familievernkontor fra Trøndelag til Kristiansand Det fremkom mange eksempler på hva som fremmer og hemmer samarbeid på arbeidsplassene hun var i kontakt med Flere av de spurte delte at de har følt seg urettferdig behandlet, overkjørt av en kollega, vært uenig om fremdrift i en sak eller vært faglig uenig blant annet

Systemteroretiker Humberto Maturana har teori som underbygger forskningen Det er viktig å ha fokus på hva en selv trenger for å kjenne på psykologisk og faglig trygghet på arbeidsplassen avsluttet Solfrid og trakk frem viktigheten av leders ansvar.

Solfrid Himle

Siste foredragsholder for dagen var Torill Mjelde, som til vanlig jobber i Akutt familieteam i regi av barnevernstjenesten Hun har skrevet doktoravhandling med tema Fedres møte med barnevernstjenesten Mjelde innledet med å beskrive hvordan det har vært en endring i Norge de siste årene med rollefordeling mellom menn og kvinner Før var rollefordelingen mer tydelig, mens i dag er det er ideal at kvinner og menn skal være sidestilt i oppdragerrollen Kvinner har likevel fått et mer ansvar for det 3 skiftet og blir ofte beskrevet som limet i familien. Fedre har på sin side en aktiv rolle i fysisk lek, kreativitet og bidrar til å gjøre barn robuste. Mjelde er tydelig på at fedre er av stor betydning for barns utvikling både fysisk og psykisk. Mjelde trakk frem sitatet fra Goolishan ?Listen to what tyey really say!?og ønsker seg flere mannlige ansatte som kan bidra til å øke kunnskap og bevissthet rundt kjønnsperspektivet og endre diskurser Salen responderte med smil og humring når Torill satte et skråblikk på hvordan fedre kan føle seg ukomfortable, alene og ikke riktig forstått i møte med to kvinnelige barnevernsarbeidere Hun orienterte om at kvinneandelen hos ansatte i den kommunale barnevernstjenesten er 87% Mange års erfaring og stor faglig tyngde gjennomsyret Mjelde sitt foredrag

Komiteen takket for en innholdsrik og inspirerende årskonferanse Oppsummert var dagen fylt med engasjerende foredrag som gav inspirasjon, påfyll og nye perspektiv Komiteen gleder seg allerede til neste gang, og ønsker nye og gamle foredragsholdere velkommen til å dele av sin praksis og kompetanse.

Torill Mjelde

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Humor i den systemiskehverdagen

Av Jeanne Maria Holm Jensen

«Del den dårlige hum oren din m ed andre, så slipper du å bære den alene»

Jeg har erfart at jeg med min familieterapeutiske og systemiske forståelse noen ganger blir sittende og humre for meg selv over noe jeg opplever Det er ikke alltid at jeg har noen i nærheten å dele mine opplevelser med som setter like stor pris på den som jeg gjør.

«Å le med andre kan være dobbelt så morsomt»

18.mars2024 29.januar 2024

Dette er en invitasjon til å dele din humor med andre og ta del i min. Send inn et bilde, sitat, noe du har lest eller hørt som får deg til å trekke på det systemiske smilebåndet med en kort beskrivelse av konteksten og en kommentar fra deg. Noe av din humor kan deles med andre i neste utgave av Metaforum Send til jeannesmail@hotmail com

Kontekst: Jeg kommer hjem fra jobb og møter min datter som da er 12 år i entreen Hun sier: «Mor, du ligner en fotomodell» Jeg sier «Ha?»og ser meg selv i speilet Min datter ser litt til på meg og svarer: «Nei, ikke akkurat nå. Og ikke til vanlig heller? »

Kommentar: Når jeg tror på at språk skaper virkeligheter, så lever jeg bedre med det som forblir usagt noen ganger.

Kontekst: Sett på nett av Louise Morfitt Hall (FB, History for the Witty 2.0)

Kommentar: Når vi tror at kommunikasjon er lineær og utelukkende består av avsender, budskap og mottaker

Humor i den systemiskehverdagen

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

18.mars2024

29.januar 2024

Kontekst: Sett på nett av Peter Buitenhuis (FB, History for the Witty 2.0)

Kommentar: «Du lovde, pappa»

Kontekst: Sett på nett av Deepak Suri (FB, History for the Witty 2.0)

Kommentar: Dobbelte betydninger og betydning av tid og kultur

Humor i den systemiskehverdagen

18.mars2024 29.januar 2024

Kontekst: Sett på nett av Bert Massey (FB, History for the Witty 2 0)

Kommentar: Acting out?

Kontekst: Sett på nett av Thomas Bjørvik Faye (FB, Hva Skjer i Slemmestad?)

Kommentar: Jeg er en del av lite og tett samfunn på Hurumhalvøya

Erfaringer fra fam iliet erapiut danningen

Av Shamsa Maqbul

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress STUDENTSTEMMEN

Spesialistutdanning ved RBUPer en 2 1/2 årig postmaster terapeututdanning for fagpersoner som arbeider i tjenester for barn og unges psykiske helse og barnevern. Utdanningen består av undervisning i profesjonsgruppe, tverrfaglighet og samhandling samt valgt behandlingsmetode samtidig med relevant klinisk praksis, profesjonsspesifikk veiledning og veiledning i valgt behandlingsmetode. Spesialistutdanningen er praksisnær og har som hensikt å bidra til utvikling av robuste klinikere i et komplekst fagfelt med spesialisering innen barne- og ungefeltet både i primær- og spesialisthelsetjenesten Utdanningen åpner for mulighet for påbygning i familieterapi tilsvarende 2. året på etterutdanning i familieterapi

Språk

I samtaler med familier er jeg opptatt av språket. Hvilke ord brukes?

Hvilke muligheter finnes for bevegelser og nyanser?Hvordan kan vi utforske ordenes betydning og finne ny mening til gammel forståelse?

For en stund siden hadde jeg en samtale med en familie der datteren sa: «Mamma tilhører en annen generasjon » Jeg ble nysgjerrig på hvordan dette virket inn på hennes virkelighet, og vi begynte å utforske begrepene tilhørighet og en annen generasjon sammen med hennes mor. Etter hvert ble det tydelig at hun både følte på en avstand og samtidig ønsket nærhet Denne utforskningen åpnet for en annen type samtale mellom dem, hvor jenta fikk mulighet til å sette ord på noe viktig for dem begge

Sm å endringer

I møte med systemisk tenkning har jeg begynt å se hvordan en liten endring kan endre hele systemet Jeg er opptatt av hvordan små endringer som i hvordan vi lytter, responderer eller formulerer oss kan skape en endring i relasjonene - forskjeller som igjen kan skape nye forskjeller

Sham sa Maqbul

Spesialistutdanning med familieterapi som behandlingsmetode ved

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP)

Familieveileder i Oslohjelpa

Bydel Grünerløkka, Oslo

Hvis jeg fortsetter med eksempelet fra samtalen: Etter hvert som vi pratet satte jenta ord på hva nærhet kunne bety for henne Sånn jeg forsto det hun sa og måten hun sa det på, avviste hun ikke moren da hun fortalte om dette. Underveis skjedde noe med moren. Hun viste et annet kroppsspråk enn tidligere i samtalen På hvilken måte påvirket det mor å høre datteren fortelle at hun ønsket nærhet fra henne og ikke bli avvist?Hvordan kan denne erfaringen bidra til endring i deres relasjon?

Sirkulære spørsm ål

Etter at jeg begynte å lære om sirkulære spørsmål er jeg opptatt av å stille spørsmål som kan engasjerer flere i rommet. Hvordan kan det å lytte til andres beskrivelse av en selv åpne opp for nye ideer og tanker?

I samtalen spurte jeg jenta: «Hva tror du mamma tenker når hun hører deg si: ?Mamma tilhører en annen generasjon??». Da vi utforsket dette sammen fikk samtalen en annen retning Jeg observerte hvordan moren lyttet på en mer nysgjerrig måte til sin datter Hvilke andre forståelser for hverandre åpnet dette for?Og hvilke muligheter kan vi skape sammen?

Vi i redaksjonen har ikke m ulighet t il å anm elde alle bøkene vi får t il gjennom syn. Den som ønsker å gjøre det vil få den t il odel og eie. Send m ail t il m et aforum @nfft .no så sender vi boka.

Et isk Ubehag

Av: Anette Bringedal Houge (red ) og

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Boknyheter

Anja Emilie Kruse (red.)

Å følge formelle forskningsetiske retningslinjer kan virke enkelt, men den praktiske forskningsetikken er vanskeligere. Som forsker må du kanskje inngå kompromisser som utfordrer din eller andres integritet. Men hvor går grensen for hva som er innafor - og kan du egentlig vite det før du har krysset den?

Etiske dilemmaer synliggjøres sjelden i forskningspublikasjoner Likevel kan de ha stor betydning både for forskningens innretning og utfall, og ikke minst for den enkelte forskeren, i form av stress og usikkerhet Med denne boka inviterer forfatterne til aktivt engasjement i forskerrollen, mellom prosedyreetikk, kompleks virkelighet, og sårbare mennesker Hva er forskeres etiske ansvar for historiene de samler inn, tolker og gjenforteller?

Etiskubehager en ærlig og utradisjonell lærebok i praktisk forskningsetikk Her deler både ferske og mer erfarne forskere dilemmaer de har stått i, og reflekterer åpent om problemene som forskningshverdagen iblant serverer Forfatterne kommer fra ulike disipliner innenfor samfunnsvitenskapene, humaniora, sosial- og helsefagene Boka er et særlig nyttig verktøy for deg som skal gjennomføre forskning på sensitive temaer

Bidragsyt ere: Vidar Enebakk, Anette Bringedal Houge, Anja Emilie Kruse, Thomas Ugelvik, Monika Grønli Rosten, Moa Nyamwathi Lønning, Margareta Aurén-Møkleby, Lisbeth Thoresen, Gunvor Aasbø, Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud, Reidar Schei Jessen, Maria Hansen, Halvard Leira, Benjamin de Carvalho, Lena Gross, May-Len Skilbrei og Kjersti Ericsson

Boknyheter

Barn m ed aut ism e

Et ablering av ferdighet er gjennom posit ivt sam spill

Av: Stig H. Nikolaisen (red.) og Caroline Elisabeth Tvenge (red.)

Boken henvender seg til foreldre, studenter og fagpersoner som arbeider med barn med autisme i barnehage og skole Her får du konkrete verktøy og strategier for å fremme læring, kommunikasjon og sosiale ferdigheter, alt forklart på en enkel og forståelig måte.

Med fokus på tilpasset opplæring og positiv forsterkning, vil denne boken gi deg kunnskapen du trenger for å møte barn med autisme der de er, og hjelpe dem med å nå sitt fulle potensial Enten du er på vei inn i yrkeslivet eller allerede jobber med barn med autisme, vil denne boken være et uunnværlig oppslagsverk og en veileder i hverdagen.

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Boknyheter

Brukerm edvirkning for personer i sårbare posisjoner

Av: Håvard Aaslund (red.) , Laila Luteberget (red.) , Sissel Seim (red.) og Tor Slettebø (red )

Det er godt dokumentert at mange brukere opplever problemer med å medvirke i kontakt med helse- og velferdstjenestene Brukernes problemer står i kontrast til mangeårig faglig, politisk og juridisk vektlegging av alle borgeres rett til innflytelse på eget liv, slik det er formulert i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter.

I prosjektet Challenges of participation (Chapar) har forskere, brukere og ansatte sammen utforsket rom for brukermedvirkning i helse- og velferdstjenester. Boken belyser muligheter og barrierer for medvirkning i tjenester for personer med funksjonsnedsettelse, personer med rusproblemer, bostedsløse, flyktninger og barn i lavinntektsfamilier. Med det brede empiriske tilfanget fra Chapar-prosjektet vil forfatterne bidra til inspirasjon, nytenking, kunnskap og endring.

Boken retter seg mot brukere og ansatte i sosial- og helsefeltet, og studenter og ansatte i sosial- og helsefagutdanninger på alle nivåer: bachelor, master, etter- og videreutdanninger og PhD.

Boknyheter

Innføring i akadem isk skriving

Om essay- og oppgaveskriving

Av: Tom Johnstad

En guide for bedre essay- og oppgaveskriving for både bachelorog masterstudenter

Å kunne skrive er en fundamental ferdighet for kommunikasjon mellom mennesker Den akademiske skrivemåten stiller egne krav til form og innhold du må mestre for å lykkes med studiene Enten du er bacheloreller masterstudent, innenfor økonomisk og administrative fag, samfunnsfag, humanistiske fag og samfunnsorientert helse- og designfag, vil denne boken hjelpe deg å mestre skriftlige øvelser og oppgaver du møter gjennom studiet

Innføringi akademiskskrivingbestår av 3 hoveddeler som vil være mer eller mindre relevante avhengig av hvor i studieløpet du befinner deg:

- Del I: Essayskriving

- Del II: Retorikk og argumentasjonslære

- Del III: Oppgaveskriving

Målret t et m iljøarbeid

En innføring

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Boknyheter

Av: Jørn Isaksen,Kjetil Viken

Målrettet miljøarbeid handler om å legge til rette for at personer med ulike hjelpebehov kan oppnå mestring, utvikling og deltakelse i hverdagen Denne måten å jobbe på kjennetegnes av at den er kunnskapsbasert, metodisk og verdibasert. Det er arbeid hvor den som mottar tjenester, står i sentrum, og hvor konkrete endringer og bygging av viktige ferdigheter er fokus for tjenestene

Formålet med boka er å gi leseren et solid utgangspunkt for å videreutvikle ferdigheter i å anvende teknikker og fremgangsmåter for å fremme viktig læring, utvikling og endring hos mennesker som trenger bistand i sin hverdag. Den er rettet mot vernepleiere, atferdsanalytikere og andre helse- og sosialfaglige profesjonsgrupper som hjelper mennesker med ulike bistandsbehov på deres hverdagsarenaer, og studenter som utdanner seg til denne typen arbeid.

Boka gir en innføring i grunnleggende prinsipper og tankegods bak målrettet miljøarbeid, men oppdaterer og utvider også forståelsen med nye elementer som har kommet til i fagfeltet

Det er smart å være medlem!

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være

medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøreNFFTsterkere,slik at vi kan kjempe for degsomterapeut.

Bli med ossi dag!

HerserduhvaNFFTgirsinemedlemmeridag:

Gnist

50%EasyPracticebooking- ogjournalsystem(årsavtale)

10- 30%Akademikabokhandelpånett ogbutikk

TilgangtilNFFTsvideobibliotekmedblant annet webinarer,opptakavsystemisk kafè,samtalermedfagfolk,opptakfrakonferanserogannet materiell

Fagtidsskriftet Fokuspåfamilienfireganger iåret

Rabatterpåårskonferansen,systemiskkafèogandrearrangementer

GratisdeltakelsepåfastewebinareriregiavNFFT

Informasjonomseminarer,kurs,videoeroglitteratur bådefraNorgeogutland

Muligheter forfagligepresentasjonerforkolleger,entenskriftligiMetaforum/ Fokus

PåFamilienellermuntligpådenvelkjenteårskonferansen Enviktigarenaforåknytte bådefaglig- ogsosialekontakter

Praktiskogøkonomiskstøttedersomduønskeråstarteopplokalaktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

I 2022 ga Elspeth McAdam, Peter Lang, Diana Henoa og NFFTs medlem Lennart Lorås ut boken: Releasing the tangled web of incest. The protective Interview» på Taos Worldshare forlag:

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress Releasingthetangele

https:/ / www.taosinstitute.net/ product/ the-protective-interview-releasing-the-tangled-web-of-inces Norsk forening for familieterapi har gitt økonomisk støtte for å få størstedelen av boken oversatt til norsk. Metaforum vil derfor i hvert nummer fremover dele et oversatt og noe bearbeidet kapittel. Vårt håp er at boken kan bidra til en verdig vei videre for den utsatte unge, dens familie og for de profesjonelle.

Kort om boken:

Boken er skrevet for fagfolk som arbeider med barn og ungdom som er blitt utsatt for ulike former for seksuelle overgrep Fagfolk opplever det ofte vanskelig å forstå de unges ofte skiftende symptomer som for eksempel usammenhengende beskrivelser og forklaringer, dissosiasjon med påfølgende bisarre presentasjoner (ofte sett på som hysteri eller psykose) og selvskading (ofte sett på som oppmerksomhetssøkende atferd). De unge blir ofte stemplet som personlighetsforstyrrede, uhelbredelige eller med behov for årelang terapi. Forfatterne anser dem imidlertid som mobile, foranderlige og med utallige ressurser og styrker som fagfolk bør bidra til å frigjøre

Denne boken er skrevet etter mange års praksis Boken tar deg med på noen av våre reiser med de unge, der vi har lyttet til deres egne stemmer og til stemmene til personer som er viktige for dem. Forfatternes erfaring er at når vi lytter til disse ungdommene, mister de ofte symptomene sine veldig raskt. Kanskje fordi de får et tettere forhold til den/de foreldrene som ikke misbruker dem, eller fordi de føler seg trygge, og at hemmeligheten deres har blitt løftet frem og snakket om, uten at de nødvendigvis har tatt initiativ til samtalen

ed web of incest del 4

Kapit t el 6. Å balansere de ulike int eressene.

I vårt arbeid med overgrepssituasjoner har vi sett hvor viktig det er å "balansere interessene" de mange involverte stemmene utgjør Ofte er det mange motstridende og sterke stemmer som tilbyr behandleren ulike veier å gå Til tider kan det derfor være vanskelig å gjøre gode profesjonelle valg. For eksempel, hvem sin stemme er det vi lytter vi til når vi tar våre valg?Hva er vårt profesjonelle oppdrag?Er vi der for å beskytte barnet eller for å straffeforfølge overgripere?Eller kanskje begge deler? Handler vi kanskje for å beskytte vår egen rygg?

Kompleksiteten i disse situasjonene gjør at vi må tenke nøye og forsiktig gjennom hva vi gjør. Hvordan gjør vi det best?Hvordan balanserer vi stemmene til alle som deltar? Når vi arbeider med slike situasjoner, må vi på grunn av kompleksiteten gi oss selv tid før vi handler Tid til å reflektere og stille oss selv, kolleger og overordnede en rekke spørsmål om vår kontrakt med samfunnet, med hverandre og med familien vi hjelper Vi må spørre oss om hvilke stemmer lytter vi til når vi handler, hvem sine stemmer havner skyggen, blir brakt til taushet eller ikke blir hørt?Hvordan balanserer vi disse interessene?Situasjoner der seksuelle overgrep mot barn har funnet sted eller er mistenkt, er ofte svært komplekse og alle involverte parter snakker med utgangspunkt i en rekke ulike ståsteder

Å bare lytte til barnets egen stemme er å isolere barnet Barnets stemme skapes i

samtaler og relasjoner med andre stemmer, som for eksempel familiens stemmer, skolens stemmer, jevnalderdringsgruppens stemmer. Å ta hensyn til disse stemmene sikrer barnets velferd Det er derfor viktig å ta hensyn til så mange stemmer som mulig Familiemedlemmene snakker imidlertid med utgangspunkt i sine egne perspektiver som for eksempel mødre, fedre, barn og familier, etniske gruppe, ens statsborgerskap osv

Behandleren bør i et slikt arbeide spørre seg selv: Hva sier hver enkelt stemme, og hvor tydelig hører jeg dem?Hvorfor er det noen stemmer jeg ikke hører eller lytter til?Hva er alle de ulike stemmene?Hvilken stemme er den mest høylytte?Hvilke blir brakt til taushet?Hvilke taler med stolthet, hvilke med forakt?Å være bevisst på mangfoldet av stemmer og avveiningen mellom dem vil hjelpe behandleren til å avgjøre fremtidige handlinger på en moralsk og etisk måte. Med utgangspunkt i et slikt perspektiv må fagpersonen forholde seg til de ulike grupperingenes stemmer, til sin egen erfaring og til faglige og samfunnsmessige holdninger om hva som er god praksis

Samfunnets stemmer, fra ulike kulturer og etnisiteter, fra politi, påtalemyndighet, rettsvesen, sosialtjeneste, faginstanser, kolleger og likemenn må også bli hørt Ved å gi alle disse stemmene plass og være bevisst på hvilke stemmer som vil være relevante i denne sammenhengen, blir fagpersonen sensitiv og oppmerksom på nyanser og uuttalte lojaliteter i det terapeutiske møtet

Gjennom bevissthet om disse sammenhengene og interessene utvikler den dyktige yrkesutøveren ferdigheter og evner til å sikre beskyttelse av hele familien og til å vise respekt for kompleksiteten og mangfoldet av sosiale systemer som familien lever i Hvis det for eksempel er lovpålagt å informere sosialtjenesten, og familien ikke er villig til det, må sosialtjenesten likevel informeres. Deretter bør det forhandles mellom familien og fagpersonene om hvorvidt arbeidet kan fortsette med hyppige tilbakemeldinger til sosialtjenesten Når man er bevisst på og transparent på mangfoldet av stemmer vil familien og det øvrige nettverket ofte samarbeide med deg for å beskytte barnet og skape trygge omgivelser

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

vært privat. De kan derfor føle at deres rett til konfidensialitet er blitt forrådt, med det resultat at vi mister muligheten for videre terapeutisk arbeid og etterlater dem i potensielt vedvarende krenkende situasjoner

I begynnelsen av dette arbeidet pleide vi å være stolte av å få frem avsløringer fra barn Vi rapporterte om hva vi hadde funnet ut til de respektive tjenestene, men når barna ble avhørt av sosialtjenesten eller politiet, sa de ingenting Spørsmålet om våre egne forpliktelser, rettigheter og plikter kan derfor være svært komplekst, ettersom vi også må ta hensyn til hva den unge mener er deres egne rettigheter og plikter, samt hva de føler at vi har forhandlet frem som våre rettigheter og plikter Det er derfor viktig å være bevisst at når et barn/ungdom velger å fortelle at hen har blitt utsatt for overgrep, handler hen ikke utelukkende som et individ, men ut fra et sett av interaksjoner og relasjoner, følelser og moral, meninger og handlinger, inkludert relasjonen de har bygget opp med behandleren. Som behandlere må vi derfor være klar over at vi er med på å skape tillitsfulle relasjoner, der folk forteller oss ting som de føler er private og dermed antar at vi ikke vil gå videre med Fra deres perspektiv kan vi misbruke relasjonen hvis vi offentliggjør det som har

Vi er i dag bevisste at vi gjennom vårt arbeid står i fare for å skape en falsk følelse av konfidensialitet mellom oss og de vi snakker med. Vi sørger derfor for at barnet er klar over konsekvensene av en avsløring, før de eventuell velger å gjøre det. På denne måten er vi tydelige på at vi ikke forfører den unge til å fortelle oss ting uten at de er kjent med de potensielle konsekvensene Vi mener i dag at alle avsløringer bør være informerte, slik at den unge føler seg støttet, lyttet til og bekreftet Dette gjør at arbeidet med familien, sosialtjenesten og politiet kan gjøres på en etisk og trygg måte.

Øvelse

Hvilke stemmer påvirker deg i din arbeidskontekst?Tenk på så mange stemmer som mulig, og skriv dem ned Les dem opp, og gi hver av dem et tall etter hvilken påvirkningskraft de har Bruk deretter et annet tall til å rangere dem i den rekkefølgen du ønsker at de skal informere deg. Gi høyest poengsum til dem som du ønsker å høre høyere og mer detaljert, og lavest til dem som du ønsker å dempe litt

Dat o: 06.02.25 Ingeborg Ørjasæt er

Tem a: Alene naken ? om seksuelt init iat iv og seksuell avvisning

Hilde Bjørg Ingebrigt sen (1948-2024)

Hilde vokste opp i Målselv som den mellomste av tre søstre Hun flyttet tidlig til Oslo, men vendte ofte tilbake til røttene og de vakre omgivelsene med havet og fjellene der nord

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress MINNEORD

Det er mye som kunne skrives om Hilde her Hun som selv skrev så mye - om så mange - i så mange år, fortjener oppmerksomhet, og det er den skrivende Hilde jeg først og fremst vil minnes og fremheve med disse ordene.

Hilde studerte til sosionom fra 1972 til 1975 ved NKNSsosialskole Hun bodde faktisk fast på Dyna fyr under deler av studietiden, sammen med sin daværende ektemann Børre og brukte båten deres inn til Bygdøy på morgningene ? der skolen lå den gangen

Etter utdanning ble hun tidlig opptatt av det familieterapeutiske feltet og ble etter hvert en sentral person i familievernet og i Norsk forening for familieterapi - NFFT. Hun var medlem av foreningen fra midten av 80-tallet og satt som styremedlem i flere omganger. Alltid blid og entusiastisk møtte hun gamle og nye medlemmer på våre årlige konferanser på Vettre i Asker og etter hvert på førjulsseminarene i Gamle Logen i Oslo. Hun skrev fra det meste hun var med på Ikke vanlige referater, men fyldige og personlige reportasjer med aktørene i fokus, ispedd egne kloke, relevante refleksjoner og assosiasjoner Mange har uttrykt at det å lese Hildes gjengivelser ga en følelse av å ha vært til stede der det skjedde Vel verd å lese igjen

Som en del av familievernet ved OFO (Offentlige familievernkontorers organisasjon) hadde hun sitt første redaksjonsoppdrag for bladet Kontekst, OFO sin publikasjon. Der var hun skrivende redaktør og hadde den faste spalten «Redaktørens vindu»fra siste halvdel av 90-tallet til begynnelsen 2000-tallet Senere, som del av metaforum-redaksjonen, sammen med Pål Abrahamsen og undertegnede, fortsatte hun å skrive fram til bladet ble digitalisert og kun tilgjengelig på web i 2019

Hennes siste faste arbeidsplass var ved Homansbyen familiekontor

Hilde var aktiv og sosial til det siste og glad i å reise, noe hun gjorde jevnlig i inn- og utland, tross perioder med sviktende helse. Hun sluttet aldri å skrive, noe hennes aktive hjemmeside på FB, som fremdeles er tilgjengelig, vitner om

Hun var en sentral, humørfylt, arbeidsom og lojal del av Metaforumredaksjonen Bladet ville vært fattigere uten hennes bidrag. Fattigere ble også vi som har mistet en god og kjær venn.

Hun fikk en hjerneblødning i august 2024 og så ut til å være i bedring, men fikk et nytt slag 15. november og døde dagen etter - 76 år gammel.

Hilde er dypt savnet og etterlater et stort tomt rom i tilværelsen for mange Ikke minst for familien, spesielt den kjære datteren Suzanne og svigersønnen Hansa - og barnebarna Hennie og Petter som elsket sin snille mormor

Så på vegne av flere; Takk for alle gode minner og hvil i fred kjære venn.

Kari YvonneKjølås

Hilde Bjørg Ingebrigt sen

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress SYSTEMISK KAFÈ

Av: Tina Makedonski

Undringer fra Syst em isk kafè

I dag skal Morten Hammer intervjue Jørn

Nielsen på Systemisk cafè i Fyrhuset på

Oslo Met «Du kan forelskedegi en hypotese, men blir du for glad i den kan du begynneå tro at den er sann. Derfor;vær villigtil å droppehypotesenedine»sa fra Morten

Hammer og minnet meg på at vi stadig er på vei mot forståelse og aldri helt forstått helheten.

OSLO

4.desem ber 2024

Min erfaring er at kartlegginger og sertifiseringer i ulike evidensbaserte metoder ofte ønskes velkomment, og oppleves som nyttige verktøy Noen ganger så nyttig at de blir som sannheter Det vi kartlegger og lærer forstås ikke lenger som hypoteser og hjelpsomme måter å tenke på, men blir fakta og virkeligheter Hvordan vi selv er en del av konteksten forblir mange ganger usnakket, glemt og oversett. Jeg ble opptatt av kontekst og hvordan vi er medskaperere i situasjoner. Vi kan ikke stille oss utenfor å observere noeeller noen. Det vi observerer blir påvirket av oss og motsatt, og vår bakgrunn påvirker hvordan vi tillegger situasjoner mening

For en stund tilbake reiste jeg for første gang til Marokko alene for å lære meg å surfe «Helt tydelig sen 40-års krise»har noen av mine nærmeste forstått det som, andre har tolket det inn i konteksten av å være «modig» Uansett; på stranden i Marokko kom det en mann med fargerike klær bort til meg, og fortalte at han var en artist fra Senegal. Han spurte om jeg vil høre noe av musikken han hadde laget, noe jeg velvillig sa ja til. Sjangeren var African beats, og musikken var ganske fengende. Min kontekst og forståelse av situasjonen var at han forsøkte å selge meg noe, men jeg forstod ikke helt hva. Videre spurte han om jeg hadde vært i Senegal, og viste entusiastisk frem bilder av nasjonalretten

Til nå hadde jeg opplevd samtalen både gøy og engasjerende. Men så skjer det brått et skifte Han inviterte meg hjem til seg selv der han skulle lage nasjonalretten fra Senegal til meg, og pekte opp mot landsbyen der leiligheten hans lå. Fra å oppleve situasjonen som underholdende synes jeg det ble mer brysomt Så til poenget; da det skjedde et skifte i meningfor meg gikk mannen fra å virke både blid og morsom ? til å bli flere centimeter høyere og ha et blikk som føltes mer intenst enn skinnende Det gjorte at jeg gikk fra å føle meg vel til utilpass, som medførte at jeg reagerte med unnvikende blikk og svar Da jeg flyttet meg i min indre verden så opplevde jeg noe ganske annet i den ytreverden, som sannsynligvis påvirket den andre. Det som skjer, det skjer mellom oss ? i relasjon, i samspill Så for å trekke linjer til hvordan dette ble en viktig påminner for meg så sa Morten Hammer det så fint; «For at noen skal være «umotiverte»må det stå en annen i andreenden å «trekke». Motivasjon finnes ikke inni oss som en egenskap, men oppstår i relasjon til noe eller noen. Etter å ha lyttet til dialogen på Systemisk cafè undret jeg meg om vi i det hele tatt kan skille vår indre verden fra den ytreverden. Noen ganger lurer jeg på om det var noe at det Gregory Bateson så genialt fikk til; å leve og forstå verden ut ifra at det er umulig å lage en klar inndeling mellom vår indre verden, og det som skjer i den ytre verden.

Som Jørn Nielsen påpekte har fagfelt de senere årene beveget seg mot en mer eksistensialistisk forståelse av mennesker og terapi, i kontrast til systemisk tenkning. Men som Jørn Nielsen sa; «Biologi inngår også i samspill ogrelasjoner» Forståelse av hjernens fungering og toleransevinduet har lenge vært benyttet innen psykisk helse feltet, og har de senere årene blitt omfavnet i barnevernsfeltet For noen år tilbake syntes jeg å merke en endring fra å bruke dette som metafor til det ble forstått og formidlet som sannheter Faren med det er at det da kan virke både definerende og mer reduserende i forhold til menneskelig følelser og atferd Som Morten Hammer poengterte: «Diagnoser er beskrivelser gjort ut ifra valgtekarakteristikker. Problemet blir når diagnoser blir forklarendefor atferd, ognår vi tror diagnoser sier noeom prognoser, i hvert fall mer enn kontekst ogdet levdeliv»

De siste årene er min opplevelse at deler av familieterapifeltet beveger seg mer mot et kunnskapsbasert og evidensbasert ståsted. Sist Systemisk cafè i Oslo var det dialog mellom Anne Hedvig Vedeler og Øyvind Iversen og de var inne på at kunnskap i seg selv ikke er problematisk. Det er når vi setter vår fagkunnskap over den andres kunnskap at det blir problemer For å illustrere brukte de metaforen kart om terapi Som fagpersoner er vi inne i den andres kart når vi er hjelpere, og derfor er det de som må peke ut hvor vi skal, målet

Vi som hjelpere kan forsøke å sette søkelys på veier den andre kanskje ikke har sett, eller se den fra en annen retning. Men vi har aldri tilgang til det fullstendige kartet. Kan for stort fokus og tro på evidensbasert kunnskap lede oss til å tro at vi sitter på et mer helhetlig, større, og kanskje til og med riktigere kart?En annen gjest påpekte hvordan Leo Ajkic i serien: «Leo og de farlige»klarer kunsten å ikke forstå for fort, men fortsetter å stille spørsmål Kanskje hadde det vært et spennende tankeeksperiment og byttet ut alle terapeuter med journalister, og byttet alle journalister med terapeuter?

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

«Alt hva du gjør ?gjør det elegant ogverdig»et vakkert sitat fra Jørn Nielsen Han minnet på at vi kan: «Utfordrei kjærlighetensnavn». Gjennom det kan vi gi skam plass på en verdig måte slik at de vi skal hjelpe får tilgang til viktige verdier og historier. For meg betyr det at det er viktig å være bevisst hvor jeg står i min indre verden når jeg skal utfordre eller dele av min kunnskap

Så helt til slutt en bitteliten historie om kontekst: Siden jeg skulle skrive litt om mine refleksjoner fra Systemisk cafè så tenkte jeg det ville være lurt å notere litt underveis Jeg ble derfor spurt om jeg var student, noe jeg svarte nei til. Den påfølgende kommentaren var videre: «Jeg synes det er modig av deg å notere og vise andre at du er så engasjert at du noterer». Da smilte jeg litt inni meg. Det var en spennende kontekstforståelse av den andre, og et eksempel på hvordan vi innimellom litt for raskt «forstår»situasjoner

Venter spent på neste Systemisk cafe

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Av: Vibeke Lorentzen

SYSTEMISK KAFÈ HORTEN

29.januar 2025

Jakt en på forskjellene

For meg har familieterapien alltid vært en tredje vei.

Den erfarne nestoren i familieterapi, Rolf Sundet møtte Bård Bertelsen til samtale under januarutgaven av Systemisk kafe i Horten. Det ble en samtale om å ta folk på alvor, ulike måter å tenkte om kunnskap på og tenking, som er et hardt arbeid Om forskjeller som styrken i familieterapifeltet Og om den tredje vei

Rolf: Jeg ble spurt om å være med her og så ble jeg spurt hvem jeg kunne tenkte meg å snakke med, og da sa jeg at jeg vil snakke med deg, Bård Du har klinisk bakgrunn, men for tida er du ansatt som førsteamanuensis ved universitetet i Agder. Og så har vi et felles prosjekt med et par andre, som vi har kalt "Return to reality".

Bård: Ja, og jeg ble veldig glad da du spurte meg om jeg kunne tenke meg dette Så tenkte jeg at jeg skulle åpne med og si noe om min historie med deg Du kom inn i mitt liv da jeg holdt på med hovedoppgave i psykologi på slutten av 90-tallet i Tromsø Det var midt i en sånn brytningstid i Tromsø En brytningstid mellom det sterke miljøet som hadde vært, rundt reflekterende prosesser med Tom Andersen, og det nye som kom med den evidensbaserte bølgen. I min studietid var det en veldig, veldig sterk spenning i Tromsø Såpass mye at jeg etterhvert tenkte at her går det ikke an å jobbe Så jeg flyttet derfra fordi jeg tenkte at jeg ikke hadde ryggrad til å bli i det.

jeg var midt oppe i dette evidensbaserte, og forsket på det i min oppgave. Og da kom hun som jeg skrev sammen med, Charlotte Reedtz, en dag med en artikkel som hun slang i bordet og sa jeg måtte lese Og det var en artikkel av deg Da vi satt der, i denne følelsen å ikke kunne puste, faglig, så kom det inn som en sånn, det var noe veldig friskt og annerledes på en måte Som både var veldig faglig tydelig, men samtidig nettopp ikke var i den ene eller andre leia. Det var noe veldig eget. Så, navnet Rolf Sundet, hadde med meg, og da jeg begynte å jobbe, det var en sånn «beacen of hope», eller noe sånt. Ja, det var noe sånt for meg. Og jeg flyttet til Arendal rett etter at jeg var ferdig å studere, og begynte å jobbe her Da begynte jeg å jobbe i en familieenhet På den tiden var det jevnlige møter med familieenhetene på Sørlandet i Skien og Tønsberg, Kristiansand, Drammen. Og da hørte deg. Du holdt ut på med ditt doktorgradsprosjekt, du snakket om feedback, som var veldig spennende å høre på Det var et helt annet perspektiv, nettopp det med å ta folk på alvor, på en annen måte enn vi hadde holdt på med tidligere Det var noe som var veldig inspirerende

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Rolf Sundet og Bård Bertelsen

HORTEN

Og så husker jeg også, som jeg har sagt til deg før også, at i det møte, så snakket du om at du hadde lyst til å lære deg kognitiv terapi Det synes jeg var så tøft sagt, i et sånt møte Og sånn ti år etterpå, så ble jeg enhetsleder på den familieenheten som jeg jobbet på Og da var det første jeg gjorde, det var å ringe til Drammen, og høre om jeg kunne komme og hospitere hos dere på ambulant familieseksjon Og jeg fikk lov å komme en dag Men da var ikke Rolf Sundet på jobb den dagen, for da hadde han begynt å jobbe halvt på høyskolen, så var du ikke der. Noen år etter det, fikk jeg et doktorandsstipend. Da spurte jeg om du ville være veileder min, og du sa ja til deg.

Og så har vi, som du sa, fortsatt etterpå i et prosjekt som heter "Return to reality" Så jeg har liksom snakket med deg i over 25 år

Rolf: For meg har det vært noe med møte, de senere årene, med Kristiansandsmiljøet, som har hjelpa meg til å Familieterapifeltet har på en måte vært den tredje vei Du har hatt den psykodynamisk, og så har du hatt den adferdsorienterte, kognitive. Jeg har blitt mer og mer opptatt av nettopp det at familieterapifeltet er en tredje vei, og at familieterapifeltet, åpner opp for en annen måte å tenke om kunnskap på, enn den som nå dominerer.

For meg er den dominerende ideen om kunnskapssamfunnet i dag å gå ut og få vite noe om de mange, for hvis du vet noe om de mange, så vet du noe om den ene Så hvis du vet noe om alle som har depresjon, så trenger du egentlig ikke å finne ut så jævla mye når du møter en deprimert person, for da må du anta at det som gjelder for den personen er det som gjelder for alle andre.

Hele det moderne kunnskapsbegrepet er basert på å leite etter likheter, og så er det grunnleggende begrepet, som vi har snakket mye om, i familieterapi er ikke likhet Det er forskjeller Forskjeller som gjør en forskjell Det har fått meg til å tenke at det er det som er styrken til familieterapifeltet, at vi er det eneste metodiske området som har spesialisert seg på å jobbe med forskjeller Mens alle andre terapimetoder ser ut for meg til å være mer og mer basert på likhet og generalisering

Bård: Det er akkurat der det skillet med likhet og forskjell, det har vi har vært mye opptatt av og drøftet. Skal vi si noe mer om det?En forskjell som gjør en forskjell, det er måte å tenke på som er inspirert av Bateson. Noen ganger har jeg tenkt på det mest for som et munn-held, men man kan også tenke på det som et helt fundamentalt, helt annet utgangspunkt Nettopp at det er forskjellen som er utgangspunktet

Du er jo en av de som virkelig har gravd deg ned i dette, du og Knut Tore som sitter i salen. Dere studerer Deleuze og virkelig går inn i forskjellstenkningen Vil du si noe mer om det?

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Rolf: Knut Tore og jeg, vi har holdt på å lese først «Difference and Repetiton» og så driver vi nå med noe som heter «A Thousand Plateaus»

Bård: Dette er et bøker av den franske filosofen Deleuze Det er sånn som folk som deg leser og koser seg med

Rolf: Jeg har hatt en sånn interesse og hang for å lese ting jeg ikke skjønner. Jeg lurer på om det egentlig begynte da jeg var en sånn tolvåring som gikk på biblioteket i Åmodt, og jeg var litt förtjust i bibliotekaren Litt sånn prepuberale fantasier Jo vanskeligere titler på boka jeg lånte, jo bedre For jeg tenkte at da var hun veldig imponert over hva jeg lånte Så det begynte muligens der

Men min introduksjon til dette feltet, var fordi jeg skrev hovedoppgave om Maturana. Jeg pleier å si at hvis du skal lese Maturana, så er det greit å gjøre det med rødvin. For når det blir for ille, så kan du i hvert fall kose deg med at du begynner med en halvfull. Og Deleuze er noe av det samme. Knut Tore og jeg har vel holdt på nå i tre år, hver tredje uke Vi leser et kapittel, og vi begynner alltid med "Skjønner du noe av dette?" Det spennende med å lese sånt noe er at det blir noe nytt Jeg synes det å tenke er hardt arbeid Jeg trenger noe å spille ball med når jeg skal prøve å tenke

Og som terapeut har jeg har vært opptatt av de som faller utenfor. Jeg jobbet med psykose den gangen som legene sa at det ikke nytter å ha noe dialog med dem, for de er ødelagt i hjernen. Jeg jobbet med rusmisbrukere når en sa at «Arbeid macht frei». Det er liksom det eneste du kan gjøre med rusmisbrukere det er å sette dem i arbeid, og uten tilgang på rusmiddel. Så jobbet jeg med personer som hadde personlighetsforstyrrelse, og så etter hvert da med de familiene som faller utenfor Vi har vært opptatt av å leite etter forskjeller, unntak, og så hva slags forskjell gjør det Sirkulære spørsmål, adferdseffektspørsmål, narrative, karta til Michael White er noen av måtene å utforske forskjeller på

Deleuze sier at det er to måter å tenke om forskjeller på. Hvis du har et glass, og du har en klokke, det har identitet, eller navnet glass Vi kjenner det som glass, vi kjenner det som klokke. Så ser vi på det og sammenligner, og så ser vi at det er en veldig stor forskjell på klokker og glass Sånn at forskjell oppstår gjennom sammenligning, det er den klassiske måten å tenke forskjell på.

I «Difference and Repetiton»skriver Deleuze en annen måte tenke forskjell på, det er at forskjell i seg selv, det som kommer først er forskjell. Og så kommer identitet. Da går det an å lese Bateson på en sånn måte, for Bateson sa egentlig det at først så er det en forskjell, og det gjør en forskjell, altså at vi setter navnet på Og det åpner opp for en helt annen måte å tenke om verden på, og ontologi. Bateson så på epistemologi og ontologi som to ting som henger sammen Og det som Deleuze introduserer, er det han kaller en forskjells-ontologi.

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Og tenk dere, hva er det det betyr?Jo det betyr at den klassiske måten å tenke hvordan virkeligheten er på, er at den består av mer eller mindre ferdiggjorte identiteter. Og så utforsker vi dem og hva som kjennetegner dem. Men hele poenget med vitenskap er å utforske det som vi mener er der ute i virkeligheten. Sånn at ontologi handler om det som er. Mens i det øyeblikket du setter forskjell som utgangspunktet, og identitet, eller navnet, eller generalisering, eller hva fenomenet er, det følger av noe han kaller forskjell i seg selv - så betyr det at det viktige er ikke lenger hvordan verden er, men hva den kan bli Og det er det familieterapeuter alltid har jobbet med, altså hva kan vi få til sammen med familien som gjør at ting blir annerledes Og kanskje den som har utviklet av det sterkeste er Michael White, gjennom å være opptatt av unike resultater, nye historier, og så videre.

Men det det betyr, også kunnskapsmessig for meg, er jo at det du gjør med evidensbasert randomiserte studier, er at du etablerer en generalisering, men det er aldri svaret på hva du skal gjøre Du kan gå inn og møte en familie med generalisering Men hvis du tenker forskjell, så tenker jeg at jo, jeg kan godt gå inn med en generalisering Om jeg jobber med unger, og får høre om en gutt som har ADHD, så tenker jeg at jo, da møter jeg vel en gutt da som er veldig aktiv, som er litt mer impulsiv enn vanlig, som skifter oppmerksomhet. Men jeg må finne ut hvordan jeg skal forholde meg til den gutten Sånn at det forskjells-antologi peker på, er at vi alle er unike. Ikke at en er mer unik enn en annen, men at vi alle er unike. Og at det vi må gjøre i praksis er å anvende generalisert kunnskap, men ikke som svar på hva vi skal gjøre, men som forslag til hva vi skal gjøre

Bård: Og når du snakker nå så fikk jeg noen assosiasjoner Det ene jeg fikk en assosiasjon til, det er at jeg ofte syns har vært utfordrende med familieterapifeltet, eller den systemiske tanken Det er at jeg opplever at det ligger en motvilje mot individualisering, og tenke individ innenfor en familieterapeutisk ramme. Noen ganger snakker man om familien som en slags enhet, og det kan man jo også tenke på det som. Men det slo meg nå, når du snakket om dette med forskjells-ontologien, så betyr identitet, idem betyr «det samme som» Så egentlig ligger det også i språket Identitet kan man ikke ha før det finnes i hvert fall to. Det må være en forskjell, for at man skal kunne være det samme som. For eksempel at vi to er psykologer. Hvis det bare var jeg i verden som var psykolog, så er det ikke noe poeng å snakke om Men i det øyeblikket det at er flere, eller akkurat det å være en familie er jo også alltid å være mer enn en. Men forskjellen er alltid et utgangspunkt, at det er mer enn en Og at de ikke er nødvendigvis det samme.

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Rolf: Familieterapifeltet, i hvert fall i spesialisthelsetjenesten, har vært under angrep, tenker jeg Hvorfor det?Jo, fordi som familieterapeut, vil du alltid lure på hva som gjelder spesielt for denne familien, og i denne familien, hva ser det som spesielt gjelder for denne faren, denne moren og denne ungen?Og det betyr jo at vi vil aldri kunne gi endelige svar

Jacob Priest, er et sånn eksempel for meg på hvor gærent det kan gå, hvis jeg skal få lov til å være litt stygg. Han var på NFFT's 40-årsjubileum, og ble lansert som det nye forskningsbaserte svaret på familieterapi. Når jeg leser boka hans, så reduserer han egentlig systemisk familieterapi til å jobbe med tilknytning, affektregulering og en ny vri på Freud, nemlig at det ødipale drama som Freud gjorde til Indre Verden, har Jacob Priest flyttet ut Vi må se på samspillet mor, far, barn Mens livet er altså jævla mye mer enn affektregulering, tilknytning og det å holde på med mor og faren sin Det begynner egentlig veldig tidlig Det ser jeg som bestefar Du skal ikke være gammel før du blir opptatt av litt mer enn mor og faren din, selv om det er viktige. Det er noe av det som er spennende med å lese Deleuze, det er at du får også en ny mulighet til å utvide systembegrepet, mye mer enn den begrensning som jeg synes er i ferd med å skje nå. Det blir foreldreveiledning, for å være litt stygg, omkring samspillsproblemer knyttet til trygg eller utrygg tilknytning Og at vi må drive med litt affektregulering Og det handler på en måte om mor, far, barn og ferdig med det

Begrepet som kalles «assemblage», eller «arrangement» som det heter på fransk, og en oversettelse av det på norsk er "ordning" Altså at du må inkludere mye, mye mer Det jeg synes jeg har lært til å jobbe med ungdom, for eksempel, er at hvis du skal jobbe med ungdom, så nytter det ikke bare å snakke om mor og faren Du må snakke om skateboardet, du må snakke om skrekkfilmen, du må snakke om fotball, du må snakke om klesdrakta, du må forholde deg til det som er den faktiske verden. Vi trenger et utvidet systembegrep Men vi trenger også et begrep om enkeltpersoner

Bård: Kan du si noe om hvordan du har jobbet med dette, som psykolog Kanskje særlig mens du jobbet på familieseksjonen?

Rolf: Familieseksjonen var et artig sted Det ble startet i '94, eller ´ 97 eller, ja, der omkring. Og det ble startet fordi vi sendte unger til Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri De så kalt vanskelige sakene Også, litt stykke sagt, så var de der en måned Også kom de hjem, og så fikk vi en utredning fra psykiater, en utredning fra psykolog, en utredning fra sykepleier., miljøterapeut, sosionom, barnevernspedagog. Altså, en helvetes bunke med utredninger Også nederst så var konklusjon veldig ofte: «Det er viktig at barnet har et trygt, oversiktlig og strukturert hjemmemiljø og livsmiljø» Noe vi visste før vi sendte dem dit Sånn at, litt stygt sagt, der hvor jeg virkelig fikk allergi mot for mye utredning, var i møte med Statens senter. Så Ida Robstad sa: «Vi lager noe lokalt» Det ble fire og en halv stilling

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Det var muligens i ´ 97. Og så, når jeg begynte i 2001, så sa Egil og de andre til meg at det er viktig å følge familien Og så spurte jeg, men hvorfor gjør dere det?For fortsatt var jeg nok litt sånn dominert av ideen om at jeg burde vite hva jeg skulle gjøre Da fikk jeg høre at vi hadde fått leilighet, fire stillinger, og skulle ta over for Statens senter, som var det viktigste behandlingsstedet for barn og unge i Norge Og det skulle vi ta over Så vi var ganske engstelige Egil sa til meg: «Nei, vi var jo så redde, og vi visste ikke hva vi skulle gjøre. I vår fortvilelse så spurte vi familien om de hadde noen ideer». Og så oppdaget vi at de hadde ideer, og når vi begynte å utforske og følge de ideene, så kom vi mye lengre enn hvis vi prøvde oss med et eller annet av det vi hadde med oss av kunnskap på forhånd».

Bård: Og hvis det ikke gikk så bra, så kunne dere skylde på dem

Rolf: Det er alltid en mulighet. Men etter hvert så føltes nok det vanskeligere og vanskeligere. Og det igjen har jo vært noe i familieterapifeltet, med Tom Andersen, at det med brukermedvirkning var en slags "absent but implicit". Det var "implicit" i familieterapifeltet, mener jeg, fra ´ 85 med Reflekterende team.

I dag så vil jeg si at du kan skille med om to slags teorier Det ene er det du kan kalle en innholdsteori. Eksempelet på en innholdsteori er tilknytningsteori, hvor den har laget delingene mellom trygg og utrygg, og så har du engstelig utrygg og så har du ambivalent utrygg. Og så har du et sett av måter å forstå teoretisk på forhånd, og så går du inn og leter etter det du har teorier på Det er en innholdsteori Mens jeg tror at det vi utviklet i familieenheten var å klare oss uten innholdsteori. Men at vi hadde en praksisteori, hvordan snakker du med folk for å finne ut hva slags innhold skal du lage i den terapien du jobber med nå Og da ble det med forskjeller viktig Og når du begynte å spørre folk hva er viktig i deres liv, ja, så kom økonomi opp, så kom skole opp, så kom besteforeldre opp, så kom naboen opp som de kranglet med Og så plutselig så var systemet mye, mye større enn å sette seg ned og prøve å finne ut hvordan en skulle få foreldre å mentalisere, for eksempel

Bård: Det minner meg også om den familieenheten som jeg var med i å starte i Arendal Det vi aller mest jobbet etter det var jo en sånn modell fra England, fra et sted som heter Marble Family Service, som var en sånn flerfamilie modell Vi også hadde litt av det samme oppdraget, eller utgangspunktet, altså det å jobbe med familie eller barn som hadde et lengre forløp i BUP, og av ulike grunner på en måte ikke kom i mål, ikke fikk den hjelp man håpte de skulle ha. Så det var en slags sånn endestasjon eller oppsamlingsplass, tenkte vi ofte at det fungerte som egentlig. Der saker som hadde vært veldig lenge og som var veldig kompliserte til slutt ble henvist av en mangel på andre steder å sende dem. Dette var den første jobben jeg hadde, så jeg var jo ung og uerfaren

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

De andre som jobbet der hadde først og fremst jobbet på behandlingshjem. Så vi kunne egentlig ikke familieterapi i det hele tatt, vi bare fikk en slags familieoppdrag i fanget Vi hadde plass til syv familier, de kom to dager i uka, så jobbet vi hele dagen Vi tenkte at vi vet ikke helt hva vi skal gjøre, men hvis vi inviterer inn mange familier, så kan de jo også på en måte rådgi litt hverandre Det var mye vår erfaring, at det er en slags terapi som mye handler om å være sammen med utgangspunkt i at et eller annet er vanskelig, utgangspunktet om at alle har et ønske om at noe skal bli bedre. Mange barna som vi jobbet med hadde mye trøbbel i skolen, det var foreldre som ikke hadde vært på foreldremøte på kanskje fire år. Det var mye brutte kontakter og mange nedslåtte blikk. Sånn at det å være sammen og bare bli møtt på en annen måte, og ikke minst det å kunne bety noe for andre, eller det å være sammen med andre familier og se at andre strevde med det samme, hadde mye å si

Rolf: Praksisteori kunne jo være at du ikke har noe innhold, men samtidig så er det jo masse innhold. Det er helt klart at tilknytning er viktig, og effektregulering. Jeg har vært på Malboro, og jeg har alltid tenkt at Malboro-modellen har et visst kart, eller om ikke en manual, så en måte å følge.

Bård: Det vi plukket opp derfra kan man kalle en slags virkelighetsorientering Vi endret oss nok etter hvert, men det terapeutiske handlet nok først og fremst bare om å påpeke og være sammen med barn og foreldre og si "Nå ser jeg at du prøver et eller annet, og det ser ikke ut til å fungere." "Er det sånn du også oppfatter det?Hva har du tenkt å gjøre med det?"

Rolf: Når dere hadde fler-familier jobbet dere også med at foreldre nesten veiledet hverandre?

Bård: Ja Og vi hadde jo åpen gruppe, der familier kom og gikk Sånn at det alltid var noen som hadde vært der lenge, og noen som hadde vært der kort Folk som hadde vært i gruppa lenge tok hånd om de som var nye, og folk som hadde kommet langt i sin prosess med å finne ut av de strevde med, kunne gi råd til noen som var nye. Mye mer sånn at de delte kunnskap, tenkte jeg det på en måte

Rolf: Det er folk her i salen fra Tønsberg, og der jobbes det fortsatt med fler-familier, med spiseforstyrrelser. Så det lever.

Det har gått nesten 25 år nesten siden jeg startet i familieenheten. Siden det evidensbaserte showet startet, så er det jo 30 år Og særlig vår yrkesgruppe, er jo radikalt endret Noen ganger tenker jeg at jeg er ikke psykolog, sammenlignet med de som er utdannet i dag Men, og det er litt stygt sagt, de minner meg mer og mer om de gamle psykiaterne vi hadde på Lier

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

For meg er det spesielle, som jeg har sagt, med familieterapifeltet, at vi jobber med utgangspunkt i det forskjellige Og det betyr at du beveger deg inn i kompleksitet Fordi det vil alltid være et unntak, det vil alltid være andre steder som du må se

Jeg pleier jo å si at når jeg flyttet fra Åmot, så tenkte jeg at "nei, her har det vært sånn siden vikingtida". Men når jeg ser tilbake nå på de årene, de enorme forandringene, som det norske samfunnet og for så vidt verden har gjennomgått, så syns jeg man ser endringstakten, at det går fortere og fortere og fortere. Og det betyr at det genereres mer og mer forskjellighet, og at familieterapeuter, mener jeg, har en måte å stå i det, uten at de nødvendig blir så jævla stresset av det Om mor mener en ting, far mener en annen ting, barna mener en tredje ting, henviser mener en fjerde ting, så tenker vi at ja, men det er en del av mangfoldet som vi må prøve å forholde oss til

Bård: Og det tror jeg er akkurat noe av det familieterapien og familieterapeuter har. Det å møte mennesker i en eller annen form for klinisk sammenheng, så er det ikke først og fremst hvem er det dette ligner på, altså hvilken diagnose eller hvem er det dette ligner på, eller hvilke andre saker, hvilken metode er det jeg skal bruke. Men, nettopp det å tenke, å forvente forskjell, som er noe helt annet, som er en helt annen inngang, og som nettopp gjør at man kanskje er rustet til å gå kompleksitet i møte uten frykt

Rolf: Det som skjedde med familieteamet i Drammen, var at vi ble slått sammen med et PMTO-team Lars Lund og jeg var kjappe i kjeften, om de her unge PMTO-terapeuterne, som jobbet evidensbasert, og var manualisert, og så fikk vi så øra hang, for vi var noen arrogante gamle karer Vi enige om å begynne å jobbe sammen Såpass skjønt til Lars og jeg at vi kan ikke holde på sånn, så vi må begynne å jobbe Og det jeg lærte av det er, for det første, at det er utrolig hvor fleksibelt du kan bruke en manual og at manualene er pedagogiske Jeg trente med Michael White i Narrativ praksis, som jo er den mest manualiserte terapiformen i familieterapien. Det var som å pugge salmevers

Og det er en av de ting jeg synes jeg lærte av, eller som har hjulpet meg til å tenke omkring feltet, er som Deleuze og Guattari sier at det er to deler av vitenskapen, det de kaller "loyal science", eller altså "major science" Det er den klassiske, identitetsbaserte, som samler kunnskaper om grupper, og så videre Og så har de den andre siden, som de kaller "nomadic", eller altså "nomadisk", eller "minor science", som er å hele tiden være opptatt av det enkeltstående tilfellet, være opptatt av den konkrete sammenhengen. Hvor du hele tiden skyr unna generaliseringer, og utforsker det enkeltstående Og når du leser det, så kunne jeg som familieterapeut, lese det på en sånn måte at jeg tenker, ja, det der er "loyal science", altså endelig er det noen som har skjønt at det er bare dritt, og så er det det viktige, er det nomadiske

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Reisebrev fraNordic

Family Therapy Congress

Men de slutter alle kapitlene med å si, men man må huske på en ting, at hvis dere gjør det der om tilt enten eller, så er helvete løs Det er ikke et enten eller, det er en sammenblanding Men det som ofte er problemet, har vært at en av delene blir dominante Og det er det som jeg mener er problemet, fortsatt i dag, er at det du kan kalle "loyal science", blir på en måte sett på som den eneste formen for kunnskap Og det tenker jeg at vi som familieterapeuter kan motstå Det som er evidensbasert med en evidensbasert metode, er at noen ikke får hjelp. Og det store spørsmålet er, hva skal du gjøre for å hjelpe dem?Jeg tenker jeg at familieterapeuter er gått rusta til å nærme seg unntak. Faren med det som du kan kalle "loyal science", og det er noe jeg har skrivet om sist tida, er at hvis du leter etter likheter og unntaket forstyrrer, hva er det det betyr i praksis?Jo, det betyr at du selekterer folk ut Så jeg har vært opptatt av OCD-behandlinga i Bergen, for eksempel, hvor de skal ha villige klienter Jeg har holdt på med dette i over 50 år, jeg har enda ikke møtt en pasient som ikke er villig, men jeg har møtt mange som ikke får det til, det de gjerne vil Jeg har vært opptatt av DBT, som sier at det må være sterkere motivasjon Jeg har ikke møtt en umotivert pasient enda Det jeg har møtt er veldig mange som er motiverte for noe annet enn meg Og det siste er at jeg har vært kritisk til Modum Bad. Som jo er et fantastisk, flott forsknings - og behandlingsmiljø, men jeg møter en person som jeg spør hvordan var det å være på Modum, og så sier den personen at det var som å være med i et reality-show Fordi der har de laget to ukers prøveperiode, Personen sa at «hver dag jeg la meg, så tenkte jeg at jeg blir slått ut i morgen?» Og hvis du ikke klarer å formidle veldig godt til folk hvorfor de ikke får behandling, så er det på meg på grenser til at de bør la sånne steder få lov til å eksistere

Og det er faren, tenker jeg, med at når noe blir dominant over noe annet, så vil du begynne å ekskludere Mens faren for oss familieterapeuter, i hvert fall sånne som meg, er at jeg prøvde meg på å ekskludere PMTO, og måtte bite i det sure, og si at de var flinke de som jobbet med PMTO Det morsomme var at alle endte opp til å bli familieterapeuter.

Bård: Jeg kommer til å tenke på en ting. Vi har begge to en musikkinteresse og spiller instrumenter Og fra jazzmusikken, der er det sitat som tilskrives Charlie Parker, tror jeg, som snakker om at for å bli flink så må du øve, øve, øve. Men når du går på scenen så må du "forget about all that and just play" Men du må begge deler Du kan ikke bare gå on stage og "play" hele tiden

Rolf: Det er artig, for det tok meg lang tid å skjønne det enkelte poenget, men jeg har spilt gitar siden jeg var 12 Fem grep Aldri blitt gitarist Jeg har skjønt at for å bli god til å spille et instrument, da må du øve systematisk. Det har jeg aldri gjort. Jeg har aldri øvd Men det jeg har gjort i alle år er å leike med gitaren Og det gjør jeg enda Men jeg må på en måte bite i det sure eplet og tenke at jeg blir aldri gitarist slik som du er bassist

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Fordi jeg bare leiker med den, men den leiken er betydningsfull for meg i mitt liv Men det er en sorg også over at jeg ikke skjønte at jeg burde jo ha øvd systematisk og lært meg ting. Og det tror jeg er noe av styrken til såkalt evidensbaserte metoder. Du blir satt helt systematisk inn i øving, og det kommer også i tilknytning til feedback, det her med deliberate practice.

Bård: Men også sånn som du var inne på, med narrativpraksis Evidensbasert handler mer om i hvilken grad man stiller seg til disposisjon for et bestemt kunnskapsregime

Rolf: Jeg glemmer ikke da jeg kom til Australia, og så skal vi øve på eksternaliserte samtaler. Og så skal jeg intervjue en annen person, og så får jeg beskjed om at du må lese et spørsmål, og så får du et svar Og da bare leser vi neste spørsmål, så får du et svar Og jeg leser, og så får jeg et svar, og så begynner jeg å tenke, jeg får jo lyst til å svare på svaret Og så begynner jeg med det, og da blir jeg stoppet og sier, "Nei, nei, nei, det er ikke det du skal gjøre her, det er helt greit, Rolf, i andre sammenhenger, men les neste spørsmål " Så går det gjennom, og jeg synes det var en ulidelighet å gjøre det Og så sier den jeg intervjuet «det var en flott samtale, Rolf. Jeg lærte veldig mye av det her», mens jeg tenkte "helvete, hva er det jeg holder på med?" Da begynte jeg å skjønne at det er et eller annet med systematikk, øving og så videre.

Bård: Første gang jeg var med på det, det var det jeg som ble intervjuet Og jeg husker også den følelsen, det er helt sånn, bare å bli spurt i disse høytleste spørsmålene, var en helt sånn jeg fikk helt sånn høydesyke Det var en sånn merkelig opplevelse, liksom bare "wow, hvordan kom vi dit?" Startet med en eller annen triviell hendelse, vi skulle bare finne et eller annet sånn ubetydelig å øve på, og plutselig så var det liksom i livet og... ja.

46:06

Rolf: Narrativ praksis har vært et eksempel for meg å virkelig møte noe som er fremmed «På hvilken måte rekrutterer problemet deg, til å støtte seg», jeg tenkte hva faen er det for noe?Men etter hvert, i hvert fall når jeg tenker familieenheten, så ble det å jobbe på en sånn eksternaliserende måte, en del av hele måten å være på

Bård: Jeg har alltid tenkt på det som at Michael White var en teoretisk sjørøver, på en måte. En sosialarbeider som leste filosofi. Og uærbødig stjal, og brukte det til sine egne formål Når han brukte Foucault, hevdet han aldri at Foucault ville gått god for det, eller at andre ville tenkt sånn, men «sånn forstår jeg det, og sånn bruker jeg det» og han var veldig systematisk Og sånn har jeg også tenkt om deg, du er jo også en sånn uærbødig og sulten leser

Rolf: Ja, pluss at jeg pleier noen ganger å søke trøst i klassebakgrunnen Altså det å ha arbeiderklassebakgrunnen.

KAFÈHORTEN SYSTEMISK

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

At jeg vokste opp med sånne historier, med faren min som anleggsarbeider som kom hjem og fortalte at "Ja, nå kom ingeniøren og sa hvordan vi egentlig skulle gjøre det" Og så tenkte vi "Ja, han får bare holde på og se hvordan det går", og så går det til helvete selvfølgelig Fordi praksis og teori er to forskjellige ting Men det tok meg mange år å skjønne det er en ting er å ha en ambisjon om å skjønne det en forfatter, en filosof for eksempel, som det Deleuze Det krever at du også gjør deg kjent med filosofihistorie, og da har du ikke noe på psykologi å gjøre, da må du begynne på filosofi for å bli fagfilosof, tenker jeg. Men uansett hva slags yrkesbakgrunn du har, så må det være lov til å lese ting, og "hva kan dette hjelpe meg til, hva kan det få meg til å tenke?" Hele poenget med å prøve å skjønne det er for å se "hva kan det bringe meg hen når det gjelder å tenke?"

Om jeg har skjønt Deleuze eller ikke, det er på en måte et uinteressant prosjekt

Det siste begrep som vi har vært opptatt av, og det er etikk Etikken kommer først Hadde det vært noe å si noe om det på slutten?

Bård: Det kan vi snakke om. Det er noe som kanskje særlig Tore Dag Bøe er den som har vært opptatt av og brakt inn i gjengen vår, gjennom hans lesning av Levinas.

Rolf: Det er nå et par år siden, men Bengt (Karlsson) og Magnus (Hald) og jeg, vi redigerte en bok av Tom, og nå leser jeg igjen om den, for nå blir den oversatt til engelsk, så jeg måtte lese den igjen på engelsk Og da ser jeg at Tom Andersen også var veldig tidlig ute med å si at etikken kommer først Og ikke etikk som en sånn serie av prinsipper du skal følge, men det å gjøre ting på en måte sammen med de du er sammen med, som gjør at det blir bra for folk. Hvordan kan jeg gjøre det?

Bård: Ja, og det har jeg tenkt på, vi har vært opptatt av dette med virkeligheten Og det tenker jeg på med etikk at etikk handler jo mye om å skjønne at dette skjer Når vi møter folk, så er vi faktisk her, denne samtalen finner sted, disse folkene har et liv hvor de har det på en bestemt måte, og det dette handler om først og fremst er at det må bli ok Det må bli ok å være her Mer enn at det er noe bestemt annet enn det jeg skal gjøre, og at det alltid er et utgangspunkt

Rolf: Det er noe med at det å skjønne en annen person på form, er på mange måter en voldshandling

Bård: Ja

Rolf: Jeg husker en gang på studiet, på fest, og jeg var en av de som hadde fått en øl for mye. Sånn at jeg begynte å vise frem noen sider av meg selv som jeg kanskje.... Og så var det en eller annen som kommenterer med psykoanalytisk blikk, og veit noe om meg som jeg ikke veit selv?Jeg husker det var en sånn lammende opplevelse. Det er en sånn innebygd uetisk greie i psykologstanden, at vi har lagt på oss at vi skal skjønne folk bedre enn folk skjønner seg selv. Jeg tror ikke det er så jævla viktig å skjønne folk, jeg. Jeg tror det er viktig å oppføre seg.

Hvaer NFFT?

Norskforeningforfamilieterapiereninteresseforeningforfagfolksomjobberaktivt foråutbrekunnskapomoganerkjennelseforfamilieterapiogfamilieorientert tenkning Itilleggfremmervi samarbeidogkontakt mellomenkelt- personerog gruppersomerengasjert ifamilieterapi,undervisningogforskningrelatert til familieterapeutiskarbeid.Vistøtterogsåforskningogannenfagutviklinginnen familieterapi.

Hvorforbørduværemedlem?

SommedlemiNFFTfårdufagligoppdateringgjennomdet anerkjentetidsskriftet Fokuspåfamilien,somutgisavUniversitetsforlaget.Ikkeminst fårdu...

Informasjonomvidereutdanningifamilieterapiogsystemiskpraksisogom seminarer,kurs,videoeroglitteratur bådefraNorgeogutlandet.

Muligheterforåpresenteredegogselvgjennomfagartikler iMetaforum,ellerpå denvelkjenteårskonferansen.Derkanduogsåknyttekontakter medfagpersoner ogfagmiljøoverhelelandet

Fortrinnsrett ograbattervedulikearrangementerinnenditt fagfelt. Tekniskogøkonomiskstøttetilegneinitiativerinnenfagfeltet

Mulighet tilåholdeSystemiskKafèiditt nærområde.

BLI MEDLEMNÅ

Reisebrev fraNordic Family Therapy Congress

Met aforum vil gjerne vise frem t em aer som st udent ene er oppt at t av.

Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis?

Send ditt bidrag til oss!

SOM UTVIKLER OSS ØYEBLIKKENE

Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikkeller tilnærmingvinytter ossav- såskjer dissemøtenegjennomat vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger.Vislippesinntilandresineverdener,vitilbyskanskjeinnsikt ideres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter Dersom ikke disse samtalene,dettesamværet ogdet unikesamspillet,som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende Etter nyeteorier,forståelser,perspektiver ogmetoder i håpom å blibedreterapeuter

Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter ogden andrehar med segnoei dissesamtalene?vi har med ossskyggen avdet levdeliv.Metaforum ønsker åinviterelesernetil en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer Øyeblikkenesom kanendremåtenvi forstår noeeller noenpå,ogkanskje lærerossnoenytt omossselvellerverden.

Spaltenhar ikkesommål åfåfremdetyngsteteorieneeller nyestefaglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikksomharbetyddnoeilivenetildesomharsøkt hjelphososs?eller øyeblikksomhar fått betydningfor terapeuteni sinegenpraksis,i sitt eget livellervårforståelse