K7 Bulletin #12 2015

Tirsdag 3. november 2015 Årgang 51 Nr. 12 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Tett på: Viktor Buvarp Møt The Mountain of VK s. 47

Portrett: Thorstein Selvik Møt Bergens egen Varys s. 30-32

EKSAMENSKAOS PÅ NHH

• Leverer på brenne-CD-er • Manglende mønsterbesvarelser • Lav bemanning hindrer digitalisering s.4-5 Sport

Økonomi

Tips fra Lise

Agnar Sandmos julegave

s. 24

Intersection

s. 18-19

New technologies

s. 20-21

Moments

Magasin

Best of the semester

K7 Bulletin anmelder alt!

s. 26-27

s. 34-38

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 3. november

An­svar­lig re­dak­tør Emmad Thomas Zangani Ny­hets­re­dak­tør Øyvind Fredriksen Ma­ga­sin­re­dak­tør Haakon Resaland

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Sportsredaktør Oda Aspebakken Sværen

Jour­na­lis­ter Caroline Grundekjøn Hanna Haugen Strand Lise Gaupset Marie Blekastad Marine Broha Elizaveta Sokolova Edvin Ørbog Charlotte Schweiger Pernille T. Bruvik Björch Eskil Forshaug Anna Carlsen Emile Schjønsby-Nolet

Markus Gevelt Mar­keds­an­svar­lig Benjamin Aanes Øko­no­mi­an­svar­lig Haakon Møyner Lund Fo­to­re­dak­tør Maha Malik Liubov Nikitina ­

Art Director Natalia Drozdova Gra­fisk ut­for­ming Rakel Ladstein Harboe Dragana Kulovic Linus Larsson Liubov Nikitina Thibault van Oost Vivill R. Talsnes Maria Vatnøy Ingrid K. Mellingen Maha Malik

Stine W. Vintervoll Filipa Cordeiro Julija Firsova Marte Drager Astrid Nygaard Fredrik Olsen Henrik Eikefjord Ingvild Rooth Natalia Muscher

Forsidebilde Natalia Drozdova, Foto NHHS

Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder Tips: red@k7bulletin.no

Steinalderpraksis Hele ti år etter man ga opp brenne-CD-er til fordel for mp3 må man på Norges ledende skole for handel og kultur brenne excel-filer inn på CD-er for å ta eksamen. Disse CD-ene blir så sendt til England, hvor professoren bor. Dette er flaut.

Dette er dessverre ikke det eneste som er utdatert på eksamensfronten: et hav av papirer møter deg utenfor infosenteret og en rekke fakulteter. Disse papirene er en salig miks av diverse hjemmeeksamener og innleveringer. Besvarelsene inneholder fullt navn og studentnummer. Professorene leverer innleveringene tilbake på samme måte. Da har noen av dem også karakterantydning. Når vurderingen står med stor skrift på forsiden, kan hele kullet fort se at du ikke tilfredsstilte kursgodkjenningen. Enda verre er det at medstudenter problemfritt kan fjerne besvarelsen din fra boksen. Dette kan i verste fall føre til at en uskyldig student ikke får kursgodkjenning og følgelig ikke får gå opp til eksamen i faget. Da kan det normerte studieløpet også påvirkes.

Man trenger ikke gå langt for å finne studenter som har blitt et offer for NHHs utdaterte eksamensmetoder. I høst fikk flere studenter bekjed om at de hadde strøket på en innleveringsoppgave med karakter. Etter å ha forvekslet ECN401 med ECO401, ble besvarelsen levert i feil boks. Situasjonen løste seg til slutt, men det kostet både studenter og professorer unødvendig mye stress og tid. Dette ville aldri skjedd dersom besvarelsen leveres elektronisk.

Dette er en praksis som har vært til stede på Norges Handelshøyskole i mange år. På spørsmål om hvorvidt det er greit at besvarelser ligger så åpentlyst, svarer studiesjefen nonchalant at han er klar over problemet og at «vi har snakket om å rydde opp i det der». Det er skummelt at dette ikke blir tatt mer seriøst av administrasjonen. En skole som ønsker å være på nivå med de beste handelshøyskolene i Europa kan ikke sose rundt i datamaskinens steinalder.

K. Sy­vert­sen

Slapp av – bare stress litt mer Skolen ønsker å roe ned eksamensstresset. Ironisk nok gir de oss flere eksamener Det er ingen myk start på høyskoler og universiteter etter videregående. Oppsettet er annerledes med en større avstand mellom foreleser og student, og en helt annen måte å skrive eksamener og oppgaver på. Da er det flott å få vite som ung førstekullist at man får to ekstra tellende eksamener i fjeset.

Stress er et problem for de fleste i eksamensperioden, noe som videre kan lede til psykiske problemer. Studenter er en av samfunnsgruppene som er overrepresentert av mentalt lidende, noe skolens ledelse er klare over. Og de har i denne anledning laget forelesninger hvor studentene skal lære å mestre å slappe av. Det virker ikke som som skolen ser det faktum at de også gjør noe galt.

I en kamp om å få alt i pose og sekk, med normert studieløp, toppkarakterer, høyere skoleranking, og sunne, friske, aktive studenter, har ledelsen laget en plan som går ut på å sette den nye generasjon i overdrive: Flere prøver gir høyere oppmøte, coaching‐timer gir indre ro og nedgang i eksamenstress.

Møt opp på vår skole, så kan du jobbe hardere og slappe av mer. Man trenger ikke tenke for lenge for å se at noe skurrer med denne tankegangen.

Gi oss mer rom. Det er ikke alltid lurt å detaljstyre studentenes læringsmønster. Med en friere hverdag og mindre stress kan det hende man faktisk når skolens mål naturlig, og enda viktigere, faktisk lærer og utnytter kunnskapen som vi får i løpet av studiet istedenfor å bli gode på eksamener. At skolen prøver å skape et fundament for å takle en mer utfordrende hverdag bedre, er et godt tilbud, men det burde ikke komme på bekostning av et enda høyere press. Når studenter på generell basis har det bedre psykisk, kan man begynne å tenke på å forbedre resultater, før det burde førsteprioriteten være helse.

Håvar Dobson Fjelde

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Nyheter

3

Gi faen Kommentator: Embla Belsvik

Studietiden refereres ofte til som den beste tiden i livet. De eldre minner oss stadig vekk på at denne tiden må vi nyte - før alle forpliktelsene og alvoret begynner. Sannsynligvis vil en del av oss være enig, og om noen tiår vil vi selv være de som formidler studiehverdagens vakre idyll til unge, lovende studenter. Noen vil imidlertid ikke kjenne seg igjen i beskrivelsen som tegnes, og kanskje heller velge å holde tett om sine erfaringer fra en tøff studietid.

For selv om 80 prosent av alle som studerer trives, er det hele 20 prosent av studentene som oppgir i Studentenes Helseog Trivselsundersøkelse (SHoT) at de ikke trives i hverdagen.

Andelen som sliter psykisk blant studenter er mer enn dobbelt så høy som andelen som sliter psykisk i den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe. Det er en tankevekker og et faktum vi ikke

kan overse.

Det er flere grunner til at studenter ses på som en sårbar gruppe. Blant annet har de fleste studenter nettopp flyttet hjemmefra og opplever omgivelsene som mindre trygge. En annen faktor er at man som student har trange økonomiske kår. Det

enn pensum fra videregående skole. For mange blir det å oppleve den samme studiemestringen man hadde på VGS, en sjelden begivenhet. Særlig for jentene viser SHoT-undersøkelsen at en manglende mestringsfølelse fører til lavere selvtillit og større sannsynlighet

likevel at mange studenter er ensomme. Helseminister Bent Høie uttalte for en tid tilbake at ensomhet er like helseskadelig som å røyke. Sett i lys av de dystre advarslene på røykpakkene er dette noe vi må ta på alvor.

Alle som en har vi et ansvar for å sørge for at våre medstudenter

«For selv om 80 prosent av alle som studerer trives, er det hele 20 prosent av studentene som oppgir i Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) at de ikke trives i hverdagen.» er oppsiktsvekkende at man ved bruk av EUs definisjon kan plassere bortimot halvparten av landets studenter under fattigdomsgrensen. Det er ikke rart mange anser det som et stressmoment i hverdagen.

Pensum på høyere utdanning er også utvilsomt mer krevende

for psykiske plager. Kanskje må man i større grad kommunisere ut at det å ta høyere utdanning er vanskelig, og at det er det for alle. Det er greit å ikke være klassens beste- det at du studerer og tar en utdannelsen er bra nok i seg selv!

Den største utfordringen er

har noen å snakke med i hverdagen og for at ingen ufrivillig sitter alene hjemme hele uken.

Så hva gjør man når man så tydelig får dokumentert at situasjonen ikke er like idyllisk som vi liker å tenke oss? Etter ett år i Kjernestyret har jeg jobbet hardt for å prøve å ufarliggjøre psyki-

ske lidelser og følelsen av å ikke strekke til. Jeg håper alle forstår at det er helt vanlig å synes at livet er tøft til tider. Faktisk er det så vanlig at nesten hver eneste en av oss gjennom livet vil oppleve psykiske problemer eller depresjon i en eller annen form.

Min klare oppfordring er at flere må tørre å snakke om det som er utfordrende, slik at man på den måten kan få bukt med problemene. Fallhøyden oppleves som mye større for den enkelte dersom alle hele tiden skal forsøke å signalisere hvor perfekt man til enhver tid har det. Husk at livet ikke er perfekt, det er lov å gi litt faen.

Embla Belsvik

4

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Papirkrøll frustre På NHH leveres mange oppgaver fremdeles på papir. Gammeldags, utrygt for studentene og ressurskrevende, mener Martin Hoang Nguyen i Fagutvalget.

Oda Aspebakken Sværen os@k7bulletin.no − Da jeg begynte på NHH i 2011, fikk jeg litt sjokk over at man fortsatt leverte på papir, siden jeg var vant med å levere alt digitalt på videregående. Jeg syns det er frustrerende at det fortsatt gjøres i dag, sier Martin Hoang Nguyen, NHH-­ student og tidligere bacheloransvarlig i Fagutvalget.

Nguyen mener hele utdanningssektoren, inkludert NHH, ikke henger med i utviklingen, og er langt etter videregående skoler med tanke på å ta i bruk

pektet rundt innleveringer av kursgodkjenninger, og skjønner at dagens metoder kan bekymre studentene.

Utenfor infosenteret ligger det vurderte besvarelser med fullt navn og karakterantydning som alle kan se, er det greit? − Nei, absolutt ikke. Vi har snakket om å rydde opp i det der.

Nguyen peker på at det er flere sikkerhetselementer, og risikoen er langt større på papir enn digitalt.

« Vi i administrasjonen har felles interesse med studentene i å bli kvitt de store papirbunkene »

digitale hjelpemidler. I faget FIE437B må studentene brenne besvarelsen inn på en CD, som skal sendes i posten til sensor. − Da jeg hørte dette ble jeg oppgitt, jeg tenkte at noen må ta et tak og at noe må gjøres. Jeg håper det kommer på agendaen, og at NHH kan gjøre noe, mener Nguyen Skaper utrygghet I flere fag leveres og utleveres oppgaver i en pappkasse som står ubevoktet i gangen eller lignende. Det er dermed enkelt for andre å fjerne og skrive av andres oppgaver, samt se andres vurderinger. Studiesjef på NHH, Jorun Gunnerud, forstår at studenter kan være bekymret og at dagens praksis ikke alltid er hensiktsmessig. − Jeg skjønner godt at det blir stilt spørsmål ved sikkerhetsas-

− Papirinnleveringer skal ofte innom mange ledd, og det er en sannsynlighet for at noe kan gå galt, selv om NHH har rutiner for at det ikke skal skje. Eksempelvis kan oppgaver forsvinne eller studenter kan levere i feil kasse. Det skaper både frustrasjon for studenten og merarbeid for NHH. I tillegg sparer man tid og ressurser ved å levere digitalt.

Forelesers ansvar Gunnerud er enig at det er kjempeviktig at det ikke skjer feil, siden kursgodkjenninger er grunnlaget for å få ta eksamen. Studiesjefen forklarer at det likevel er fagmiljøet som tar hånd om kursgodskjenninger og bestemmer hvordan og når dette skal leveres. − Noen forelesere velger da å bruke bokser som står i gangen og lignende, dette rår vi ikke

Foto: Natalia Drozdova, Foto NHHS

over.

Nguyen mener flere forelesere ikke vet hvor gode mulighetene som ligger i It’s Learning er, og at noen kan kvie seg litt for å gjøre endringer. − Det kan hende de tenker: vi har gjort det på denne måten lenge og det har gått fint, hvorfor skal vi endre prosessene?

Its Learning bør brukes − Jeg syns NHH burde gå frem å si at alle kursgodkjenninger skal leveres på It’s Learning eller andre digitale plattformer, at pa-

«Jeg skjønner godt at det blir stilt spørsmål ved sikkerhetsaspektet rundt innleveringer av kursgodkjenninger» pirinnleveringer skal være unntaket. Det kunne vært et godt sted å starte, og det er frustrerende at det ikke gjøres, mener Nguyen.

Gunnerud mener også at det er den mest hensiktsmessige plattformen for levering av kursgodkjenninger, siden det da

ikke kreves anonymitet som ved eksamener. Hun forteller at de registrerer at forelesere i økende grad tar i bruk dette. Imidlertid har de foreløpig ikke stilt krav ovenfor forelesere om at I’ts Learning skal være standard, og papirinnlevering skal være unntaket.

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Nyheter

5

rerer studentene Ressursmangel sinker digital eksamena Innføringen av digital eksamen går tregt.

Administrasjonen mangler bemanning til å skalere opp prosjektet.

Oda Aspebakken Sværen os@k7bulletin.no Studiesjef Jorun Gunnerud forklarer at It’s Learning ikke er en egnet plattform for hjemme­ogskoleeksamen, siden studentene må sikres anonymitet og at det ikke skjer feil. − Derfor har vi pilotert et annet system i tre semester og foretatt investeringer for å øke antallet digitale eksamener.

Men det er det et møysommelig arbeid som må kvalitetssikres godt.

− Det er klart vi kan uttrykke det overfor fagmiljøet. It’s Learning kan absolutt anbefales.

Grunnen til at vi ikke har krevd det handler litt om respekt for at det er fagmiljøet som håndterer det, og at de velger det som er mest hensiktsmessig. Det kan tenkes at vi har vært for forsiktige, og at vi tydeligere kan si hva vi mener om det.

Unødvendig ressursbruk Nguyen mener innlevering av kursgodkjenninger og hjemmeeksamener fører til unød-

vendig bruk av ressurser, både i form av studieadministrative ressurser og papirressurser. − NHH har sagt at de ønsker å bli miljøfyrtårn, og da må man redusere papirforbruk. Da må det innføres tiltak, å printe ut hjemmeeksamener ensidig i tre utgaver er neppe en god måte å starte.

Han forteller at studentene ønsker flere vurderinger enn kun en avsluttende skoleeksamen, noe som krever mer bruk av ressurser fra studieadministrasjonen. For at dette skal

være bærekraftig kan man ikke fortsette å levere på papir. − Jeg ser bare positive sider ved digitalisering, det vil gjøre ting enklere både for studenter, forelesere, studentassistenter og administrasjonen. − Vi i administrasjonen har felles interesse med studentene i å bli kvitt de store papirbunkene, mener Gunnerud.

Ressursmangel Andreas Haugsbø, Bacheloransvarlig i Fagutvalget, sitter i utvalget som jobber med innføring av digitale eksamener på NHH og mener mangel på ressurser gjør at arbeidet går sakte. − Seksjonen for timeplanlegging og eksamen «holder litt igjen» på digital eksamen da det ikke er viet nok ressurser til å skalere opp prosjektet. Det vil derfor bare avholdes tre eksamener digitalt denne høsten.

Gunnerud forteller at de ønsker å skalere opp prosjektet, men at lav bemanning er en utfordring. − Med tanke på ressurser er lav bemanning ganske krevende.

Når vi skal ha en pilotering, som er veldig tidkrevende for at den skal være sikker, så krever det ressurser i tillegg til de som allerede drifter den store massen av eksamener.

Vil øke antallet Gunnerud forteller at digitalisering av eksamener er spennende og noe NHH gjerne vil skalere opp, og jobber med å få til. Skolen har blant annet investert i sikrere nett og strømtilførsel i både aulaen og Lehmkuhl-hallen for å kunne gjennomføre digitaleksamen i store fag. − NHH har en ambisjon om at mer skal leveres digitalt. Til våren kan vi tenke oss å få så mange som mulig av hjemmeeksamener inn i det nye systemet, men hvor mange skoleeksamener vi klarer er begrenset av bemanningen.

Haugsbø i Fagutvalget forklarer at digitalisering er noe de arbeider mye med. − Digitalisering og moderniseringer viktig for oss i Fagutvalget og vi jobber for å overbevise skolen om viktigheten av dette.

English summary: A lot of assigments to get course approval and home exams are still delivered on paper, instead of on It’s Learning or other digital platforms. Martin Hoang Nguyen in the Academic Commitee thinks this is old fashioned, unsafe for the students and a waste of resources. When assignments are delivered in a box, it is easy for other students to remove your copy. NHH recommends lecturers to use It’s Learning, and has projected to start with digital exams.

6

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Forlater Lego Tekst: Emmad Zangani red@k7bulletin.no Leder Magnus Wessmann Wirkola Forbedre rekrutteringsprosessen i NHHS Det første som møter førstekullsstudentene etter fadderuken er rekrutteringsuken. Leder for Kjernestyret, Magnus Wirkola, ønsket å forlenge denne til to uker, samt gjøre den mer oversiktlig for studentene.

- I år prøvde vi en ny ordning hvor vi delte standsaften inn i to.

Dette gjorde det mer oversiktlig og lettet på trykket. Vi fikk dessverre ikke økt varigheten til to uker ettersom dette ville medføre stort press på Profileringsutvalget, sier Wirkola. Økt fokus på alkoholfrie arrangementer - Vi har ikke fått økt antall alkohlfrie arrangementer, men vi har jobbet mye med å ferdigstille det alkoholfrie rommet. Vi har fått til en gunstig kostandsdeling med administrasjonen, og Kultur- og Klubbutvalget (KKU) har gått med på å drifte det, sier Wirkola.

Anskaffe en NHHS-bil - Jeg har kontaktet mange leverandører, og selv med en sponsoravtale ble det alt for dyrt.

Vi må registrere forsikringen slik at alle som går på skolen kan få bruke bilen, noe som fører til en veldig høy forsikringspremie.

I tillegg ønsket vi ikke å ta betalt for bilen, og da ble det ikke realistisk å kjøpe bilen, sier Wirkola. ØkonomiansvarligThomas Hagen Ferdigstille det digitale økonomisystemet - Bytting av regnskapsprogrammet er utsatt med ett år ettersom Visma ikke hadde ressurser nok til å hjelpe oss over på det nye systemet. Det nye systemet var heller ikke klart. Da jeg tiltro i januar fikk jeg beskjed om at vi kunne bytte over med en gang, men dette viste seg å ikke stemme, sier Thomas Hagen, avtroppende Økonomiansvarlig.

Bedre kunnskapsutveksling - Kunnskapsutveklsing i plenum viste seg å ikke være effektivt. Jeg har heller valgt å å bruke mye tid sammen med den nye økonomi-

Foto: Maha Malik, Foto NHHS. Fra venstre, første rad: Matteo Blomberg Ghini, Thomas Hagen, Marius Ebbesen, Svein Jørgen Sønning, Magnus Wessmann Wirkola.

Fra venstre, andre rad: Embla Belsvik, Eline Eliassen Aspeli, Kaja Karinsdatter Toset.

ansvarlige i BC ettersom han var den eneste på valg i år som har begynt å jobbe med det økonomiske for sitt prosjekt. Ellers har jeg jobbet veldig tett med UKEN ettersom de allerede har begynt

på alt av salg som ikke gjøres av KKU. Dette effektiviserer oppgjør og reduserer svinn. I tillegg har vi vært i kontakt med Visma og Danske Bank for å integrere MobilePay i KKU sitt kassasys-

Markedsansvarlig Svein Jørgen Sønning Informasjonsplattform for markedsarbeid - Sammen med it.gruppen ble det tidligere i høst opprettet

«Jeg er overbevist om at endringene vi har gjort med valgordningen har bedret grunnlaget for valgdeltagelse i tiden fremover.» å bruke det nye programmet, selv om det ikke er helt ferdigutviklet, sier Hagen.

Varelagersystem til KKU - Vi har innført bruk av izettle

tem. Dette vil effektivisere køene på fester betraktelig. Slik det ser ut nå vil vi muligens bytte kassasystem tidlig neste år. Planen er å leie dette fra Visma, sier Hagen.

en egen fane på nhhs.no for markedsarbeid i NHHS. Fanen med tilhørende informasjon er tiltenkt å være en plattform som kan komme aktuelle studenter til gode. Her vil du finne

en oversikt over alle samarbeidspartnere i NHHS, retningslinjer for markedsarbeid, eksempel på prospekt til en samarbeidsavtale, forslag til kontrakt med mer, sier Sønning.

Ny hovedsamarbeidspartner til NHHS - NHHS har fått en ny samarbeidspartner/hovedleverandør i Sumo. De bidrar økonomisk til velferden i studentforeningen, gir studentfordeler på deres respektive restauranter (+ Los Tacos) og stiller som hovedsamarbeidspartner til NHHS´ nyoppstartede Førstekullsmiddag. Målet var å lande en hovedsamarbeidspartner, men på

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Nyheter

7

byen En tydelig stemme i studentpolitikken - Et av de viktigste prinsippene jeg har hatt gjennom dette året er at vi skal være godt forberedt når vi representerer NHHS i studentpolitikken. Ved å være godt forberedt er sjansene for å få gjennomslag og for å bli hørt mye høyere.

Vi var fem representanter fra NHHS av totalt 300 deltagere på landsmøtet til NSO. Til tross for at vi utgjorde en liten andel var vi en svært synlig delegasjon. Vi fikk ros for å tørre å løfte debatter andre kvier seg på å ta, og vi får respekt for at vi står på vårt og kjemper til siste ende.

grunn av markedssituasjonen i år viste det seg å være vanskelig, sier Sønning.

Målrettet opplæring i markedsarbeid - Vi har innført markedsmøter med fokus på opplæring tidlig i semesteret, bedret den tilgjengelige informasjonen på nhhs.no om markedsarbeid og oppfordring og åpenhet for individuelle samarbeidsmøter internt. Videre har vi i samarbeid med Markedsgruppen arrangert et kombinert marked- og salgskurs, sier Sønning.

Eksternansvarlig Embla Belsvik Mer aktuelle debatter – ”Verden til NHH” - Vi startet NHHS Samfunn for å legge til rette for at grupper som driver med samfunnsrelaterte temaer kan samarbeide om å arrangere debatter, foredrag og lignende slik at arrangementene kan bli større, bedre og enklere å promotere.

Den helt klart største er ungdomspartilederdebatten som var i Aulaen 9. September. Ikke en gang VGTV klarte å samle alle ungdomspartilederne i landet til en felles debatt, men det klarte vi, sier Belsvik.

Prioritere bedre psykisk helse -Vi fikk i vår med oss hele velferdstinget i Bergen på å vedta at vi ville redusere ventetiden til maksimalt 2 uker. På høstens første møte i VT i september hadde SiB allerede tatt tak i saken og satt inn ekstra ressurser. Ventetiden er nå nede i 2 uker.

Neste uke reiser jeg på årets siste ledersamling i Norsk Studentorganisasjon. Der skal jeg jobbe for at høyere bevilgninger til studenters psykiske helse skal være blant NSOs budsjettprioriteringer opp mot regjeringen i neste budsjettperiode.

I tillegg har vi arrangert stressmestringskurs og eksamenskurs. Vi har delt ut flyers på alle lesesalsplassene for å informere om at det er helt normalt å synes at hverdagen er litt tøff i blant. Jeg har skrevet kronikker om temaet, og i det siste også kommentert på en del saker som omhandler psykisk helse, sier Belsvik.

Informasjonsansvarlig Marius Ebbesen Forslagsportal på NHHS.no Den er snart klar. it.gruppen har gjort en veldig god jobb med den, sier Ebbesen.

Lage NHHS-app - Appen har dessverre vist seg å ikke være gjennomførbar på nåværende tidspunkt. Det er fortsatt en viss usikkerhet rundt samarbeidsplattformen. Sharepoint, som skal bli tatt i bruk i studentforeningen. Det gjenstår å se hvilke funksjoner Sharepoint vil dekke, og hvilke funksjoner som da gjenstår og egner seg for en app, sier Ebbesen.

• Øke valgoppslutning - Jeg er overbevist om at endringene vi har gjort med valgordningen har bedret grunnlaget for valgdeltagelse i tiden fremover. Jeg stilte til valg på at jeg ønsket å øke oppmerksomheten og engasjementet rundt valget, og jeg tror vi er godt på vei.Valgene har dessverre lidd av mangel på konkurranse, men jeg håper virkelig den trenden snur og at vi får se de reelle effektene av endringene som er innført, sier Ebbesen.

Fagpolitisk ansvarlig Kaja Karinsdatter Toset Augusteksamen i 40-fagene

- Augusteksmen I 40-fagene blir gjennomført første gang august 2017.Fagutvalget har jobbet for augusteksamen siden 2012 og jeg er veldig glad for at vi endelig har fått gjennomslag. Jeg tror det er tilbud som mange studenter vil bruke. Studenter har nå muligheten til å konte 40-fagene og likevel starte på master til normert tid. Mange mener 6.

Semester er spesielt vanskelig, så jeg tror dette vil være positivt for veldig mange, sier Kaja Toset.

Startet et pedagogisk pilotprosjekt - Hovedformålet med å starte et pedagogisk pilotprosjekt var å starte en kulturendring på NHH der nye undervisningsmetoder ble testet og kunnskapen om disse delt. Jeg ønsket at blant annet flipped classroom skulle testes ut. Ragnhild Balsvik er den første som har testet flipped classroom, og tilbakemeldingene vi har fått er veldig gode. I løpet av året sett at det er mange kurs som prøver nye og gode metoder og særlig på bachelorkursene ser vi en positive endring, sier Toset. Økt åpenhet i kursevalueringen - Kursevalueringene er nylig endret slik at de fleste spørsmål ikke vurderer forelesers kvaliteter, men hvordan ulike elementer, som videoforelesninger eller pensum, øker ditt læringsutbytte. Kursevalueringene går I mindre grad inn på personsensitive elementer enn det gjorde tidligere. Derfor er det mindre problematisk at Fagutvalget får innsyn i dem. Innsyn i kursevalueringene er en stor fordel

for kullrepresentantene som har hovedkontakten med forelesere på sitt kull. Vi har diskutert økt åpenhet i kursevalueringene med dekanen og vil ta det opp på et av de resterende PBU-møtene, sier Toset.

Internansvarlig Matteo Blomberg Ghini Renovere Kjelleren Jeg har fått gjennom en investeringssøknad for å pusse opp fUKEN, malt veggene i sjekkbar og reparert veggene i campus. I tillegg har jeg slettet tilfluktsromstatus for Kjelleren.

Eiendomsavdelingen til NHH er villige til å betale for fjerningen av alle dørtersklene, noe som vil gjøre kjelleren til et mer handicapvennlig sted.

Forbedre infrastruktur Aulaen Vi har fått nye trapper som er mye mer stabile og trygge enn de forrige. Vi har også fått nye gardiner bakerst, som forbedrer muligheten for dag-show og øvinger på dagen. I tillegg har jeg laget en ny kabelløsning for å gjøre det mer oversiktlig og ryddig i Aulaen.

Internrutiner Jeg har fått laget en ny branninstruks, og oppdatert kapasitetstallene i kjelleren fra 841 til 1001. Jeg har også jobbet tett med KKU for å bedre utnyttelsen av Utkom.

Prosjektansvarlig Eline Eliassen Aspeli Mentorordningen og Førstekullsmiddagen - Jeg har innført både Mentorordningen og Førstekullsmiddagen. Dette er nyoppstartede prosjekter som jeg håper vil bidra til å bedre inkluderingen i NHHS i mange år fremover.

Potensialet er stort, og jeg håper fremtidige prosjektansvarlige i Kjernestyret viderefører disse.

God Støtte til storstyrene - Storstyrene består av ressurssterke mennesker som klarer seg godt på egenhånd, så jeg har prøvd å ha en støttende rolle for dem i Kjernestyret.

8

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Manglende mønsterbesvarelser Studentene ble lovet mønsterbesvarelser i alle bachelorfag, men fikk kun én. Fagutvalget raser.­ – Det er rett og slett ikke godt nok, sier Bacheloranvarlig.

Hanna Haugen Strand hhs@k7bulletin.no Før eksamensperioden i vår ble det vedtatt av Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU) at det skulle bli publisert mønsterbesvarelser i alle obligatoriske fag, samt noen valgfrie fag. Mønsterbesvarelsene skulle være eksempel på hvordan en bra eksamensbesvarelse burde være, og skulle gjøres tilgjengelig for alle studentene.

– Dette skulle skje forrige og kommende eksamensperiode for å dekke alle fag. Nå viser

eksamensbesvarelser fra eksamensperioden før sommeren, men dette ikke ble gjort, må vi nå vente et helt år før det kan gjøres på nytt.

Han forteller videre at tidligere dekan Kjetil Bjorvatn var med på vedtaket, og at e­posten om avgjørelsen ble sendt ut til alle instituttansvarlige.

– Det tyder på at feilen har skjedd på instituttnivå, for mailen har blitt sendt ut. Enten er det kommunikasjonssvikt mellom

«Mønsterbesvarelsene skulle være eksempel på hvordan en bra eksamensbesvarelse burde være, og skulle gjøres tilgjengelig for alle studentene.»

det seg at bare ett fag, SAM040, har publisert en mønsterbesvarelse, forteller Andreas Haugsbø Bachelouransvarlig for Fagutvalget.

Alt for dårlig Han sier det er for dårlig at det ikke ble gjort i eksamensperioden før sommeren.

– Det var etterspurt av studentene, og jeg vet at dette er noe som har vært ønsket lenge.

– Siden meningen var å bruke

instituttansvarlig og kursansvarlig. Eller så har kursansvarlig fått informasjon, og ikke implementert det. Uansett så er det ikke godt nok.

– Det er også utrolig at det ikke bare har skjedd i et kurs, men i nærmest samtlige.

Kommunikasjonssvikt Det er uklart hvor feilen ligger, og Per Manne forteller at vedtaket ble gjennomført, og at det ble sendt ut en bestilling til institut-

tene i mai i år.

– Instituttene ble i bestillingen som ble sendt, bedt om at kursansvarlig for obligatoriske og noen valgfrie bachelorkurs skulle sende inn kandidatnummer og kurskode til studieadministrasjonen, som ville følge opp slik at mønsterbesvarelsene ble publisert på itslearning neste gang kurset gikk. Dessverre skjedde dette bare for SAM040.

Haugsbø sier han synes det er for dårlig at vedtaket ikke ble gjennomført som det skulle. ­– Når noe blir vedtatt i PBU, så skal det implementeres. Det er slik det skal gjøres, og det har det da ikke blitt. Det er rett og slett ikke godt nok.

– Vi i Fagutvalget er utolmodige.

Haugsbø mener NHH vil være tjent med å ha mønsterbesvarelser tilgjengelig for studentene.

– Vedtaket er ikke bare for studentene sin skyld. NHH vil også være tjent med at vi som studenter presterer godt.

– Mønsterbesvarelser er et godt referansepunkt når man skal jobbe opp mot eksamen, og for å ha tilgang til et supplement som viser hva som kreves i kurset.

Haugbø mener også at det kan være en risiko med å ikke ha slike mønsterbesvarelser som er kvalitetssikret.

– Et annet moment med å ikke ha slike mønsterbesvarelser er, f.eks dokumenthandel.no, der studenter kan publisere for eksempel skolebesvarelser og

ngår at det samme skjer i denne eksamensperioden. Vi må få det implementert, og få ut besvarelsene til studentene.

Manne forteller at det ikke var lagt opp til at instituttene eller studieadministrasjonen skulle rapportere tilbake til PBU, og at feilen derfor ikke ble fanget opp

«For å få en bedre gjennomføring i høst, vil vi legge opp til en tettere dialog med instituttene i denne prosessen.» ta betalt for besvarelsene. De er ikke kvalitetssikret på samme måte som en tilsvarende ordning fra foreleserene.

– Med mønsterbesvarelser fra forelserene som saken dreier seg om, så vil man være sikre på at det faktisk er en god besvarelse, som er kvalitetsgodkjent av nettopp den forelseren.

Tiden løper ut Haugsbø forteller at det viktigste for de nå, er å få gjennomført vedtaket i den kommende eksamensperioden.

– Det som er viktig for oss å få ut beskjeden på nytt. Per Manne, bachelor-dekan, har sagt han skal hjelpe til med å finne ut hva som har gått galt, slik at vi un-

før etter sommeren.

– For å få en bedre gjennomføring i høst, vil vi legge opp til en tettere dialog med instituttene i denne prosessen.

English summary Prior to the 2015 spring term tests, NHH was supposed to give students optimal solution guides. This was never done, and Per Manne, the Dean for the Bachelor Programme, has promised to look into the communication issues.

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Foto: Maha Malik, Foto NHHS

Nyheter

9

10

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Harvard-stipend til NHH-studenter Harvard-utdanningen ga NHH-alumni Endre Røsjø en rakettstart i arbeidslivet. Nå vil han gi NHH-studenter den samme muligheten. Øyvind Fredriksen nyhet@k7bulletin.no

I forrige uke lanserte investor Endre Røsjø et eksklusivt stipend utelukkende for NHH-studenter, som gir uteksaminerte bachelorkandidater muligheten til å studere ved Harvard Business School, et av verdens ledende universiteter. Kravet er at studentene må ha kvalifisert seg til studieplass. Røsjø ønsker at finansieringen av skolegangen ikke skal sette en stopper for utdanningen, og viser til sin egen tid som student.

Pengene kan fort stoppe noen som er dyktige og motiverte fra å søke på en MBA ved Harvard.

Det virker litt skremmende om man snakker om 100 000 dollar over to år og ukjente utgifter til selve oppholdet. Dette vil jo komme på toppen av den studiegjelden en allerede har opparbeidet seg.

Røsjø gikk selv videre fra en bachelor ved NHH til Harvard, og ble uteksaminert fra eliteuniversitetet med en MBA med distinction i 1970.

Gir deg et visittkort Røsjøs karriere er lang og innholdsrik. Fra å starte opp radiostasjonen P4 og telesel-

skapet Tele2, til å arbeide som rådgiver for kurdiske selvstyremyndigheter i Irak, har han vært innom det meste. Røsjø mener en MBA fra Harvard gir muligheter man ellers ikke ville fått.

En MBA fra Harvard gir deg også et lite visittkort, som gjør at du kan kontakte nesten hvem som helst i verden. Spesielt tidligere Harvard-MBAs. Til tross for at de sitter helt på toppen i store selskaper og organisasjoner, så gir de deg fem minutter til å selge inn budskapet ditt.

Superinvestoren trekker

også frem de store lærekreftene ved Harvard. Samtidig løfter han også frem internasjonale studentmiljøet og den høye studiekvaliteten som essensielle forskjeller mellom en MBA fra Harvard og en tradisjonell siviliøkonom-grad.

- Det føles jo ganske bra å gå sammen med folk som er mye smartere og mer intelligente enn en selv. Og da tenker du jo ofte at «jeg får prøve å lære litt av disse her». Likevel påpeker han at det også kan finnes negative sider ved å gå ut med en MBA fra Harvard.

- Det er en del som blir kritisert for at de kommer ut som veldig overfladiske, har lite kontakt med omverdenen, og syns at de er forferdelig smarte.

Tøffe opptakskrav Rektor ved Norges Handelshøyskole, Frøystein Gjesdal, er svært fornøyd med Røsjøs stipendordning.

- Det er alltid hyggelig å motta generøse gaver som dette.

Dette tar vi som bevis på at de ser tilbake på studietiden her med glede, sier Gjesdal til Paraplyen, NHHs internavis. Han peker også på at en slik mulighet kan være med på å løfte frem NHH som institusjon.

Likevel understreker Gjesdal at stipendet kun vil hjelpe NHH-studenter som allerede har kommet inn på MBA-studiet ved Harvard. Her er opptakskravene tøffe.

- Av alle de fremragende søkerne er det bare 10 prosent som kommer inn. En tredjedel er internasjonale. Gjennomsnittlig G-MAT-score er 740. Mange NHH-studenter burde ha realistiske muligheter for å komme gjennom dette nåløyet, forteller Gjesdal.

Foto: Alicja Piotrowska, Foto NHHS

Må være offensiv Harvard Business School er beryktet for å være svært krevende for studentene. Dette understrekes også for Røsjø.

Caseinnleveringer hvor medstudentene gjerne bruker natten på å forberede seg, daglig karaktersetting i de ulike fagene av ulike

professorer og en unik konkurransekultur mellom studentene er ikke for hvem som helst.

- Det som sjokkerte meg mest da jeg kom til Harvard, var den første pakken med casemateriale. På campus satt det amerikanere oppe til tre på natten for å lese igjennom materialet.

Skolen gir deg bevisst for mye informasjon til casene, men samtidig ikke tilstrekkelig til å kunne svare på alle spørsmålene og de implisitte problemstillingene. Du må lære å fange opp det viktige og forme dine egne konklusjoner.

Videre forteller Røsjø at klassene er delt opp i rundt 100 studenter, og hver skoletime går over 80 minutter. Dette gir studentene kort tid til å vise seg frem. Røsjø mener dette er et utslagsgivende kriterium for hvorvidt NHH-studenter bør søke seg til stipendet hans eller ikke.

- 100 studenter med 80 minutter til å vise hvorfor de skal få god karakter impliserer at du har mindre enn ett minutt på å vise deg frem. Hvis du da ikke har evnen til å få frem din mening, så er kanskje ikke en MBA ved Harvard noe for deg.

Du må ha evnen og viljen til å vise seg og ta initiativ, men samtidig være generøs overfor andre studenters tanker.

Spent rektor Frøystein Gjesdal fremhever også de offensive kvalitetene som essensielle for å lykkes på Harvard.

Det er viktig å være oppmerksom på at casemetoden Harvard bruker i undervisningen, krever en utadvendt personlighet. En må ikke være redd for å debattere i store grupper.

- For de som kvalifiserer til en Harvard-MBA er mulighetene mange, forteller Gjesdal.

- Harvard er velkjent over hele verden. Det er mange dører som står åpne for en kandidat derfra. Det er alltid utfordrende å studere sammen med andre dyktige og ambisiøse studenter. De som har sosiale evner, vil også kunne skaffe seg verdifulle nettverk i løpet av studietiden.

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Nyheter

11

Omsetningsrekord for NHH-Symposiet På årets siste Foreningsmøte la NHH-Symposiet frem rekordresultat.

– Mange er uenige i hvorvidt et slikt overskudd er ideelt, sier leder.

Marie Blekastad mb@k7bulletin.no

Foto: Åse Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS

NHH-Symposiet 2015 leder Jørgen Færevaag forteller at han er svært fornøyd med resultatet.

Selv om han legger til at dersom de hadde visst det man vet i dag, kunne det blitt vurdert om man skulle brukt enda mer penger på selve konferansen.

– Om det er ideelt å gå i overskudd er et spørsmål hvor flere er uenige. Mange mener at NHHS trenger den tilføringen av penger som prosjektorganisasjonene står for, da det er disse som i all hovedsak genererer inntektene til NHHS. Dette er jeg positiv til, men størrelsen på vårt bidrag er selvfølgelig en diskusjonssak.

Mange små kostnadsbesparelser Resultatet endte til slutt opp med ca. 84 000 kroner mer enn budsjettert. Færevaag forteller at dette ikke skyldtes en stor kostnadsbesparelse, men heller mange små.

– I år hadde vi et mer rettferdig og transparent rabattsystem.

Dette førte til at vi solgte veldig

mange deltagerplasser til en vesentlig høyere gjennomsnittspris enn tidligere år. Samtidig var alle sympsjonærene svært flinke til å holde seg til budsjettet, eller litt under.

Det ideelle resultatet Ifølge instruksene skal NHH-Symposiet skal gå i pluss, så lenge det ikke går ut over konferansens produkt. Færevaag påpeker at det er vanskelig å vurdere hvor pengebruken går utover konferansen og hvor det ikke gjør det.

– En tallknuser ser kanskje ikke verdien av alt vi kjøper til tross for at vi mener det bidrar til en viktig del av kvalitetsstempelet som NHH-Symposiet har.

Vegard Bækkedal var leder for Representantskapet (RS) under NHH-Symposiet. Han forteller at det er vanskelig å komme med et eksakt tall på hva resultatet til NHH-Symposiet ideelt sett bør ligge på.

– I bestemmelsene for budsjett må man ta hensyn til den økonomiske situasjonen til NHHS.

Man har hatt som prinsipp at dersom resultatet ikke blir nådd, er man nødt til å enten øke inntektene eller kutte i kostnader. Så sant det ikke går utover velferden. Den har det vært vern om så lenge jeg har vært med.

Færevaag legger frem at det er viktig med en avveining mellom det å ha en langsiktig inntektskilde i NHH-Symposiet mot det å maksimere på kort sikt. Dette for å holde image og kvalitet ved like.

– Det beste ville vært om NHH-Symposiet hadde sin egen økonomi og kunne operere med å starte med fjorårets overskudd i startkapital, istedenfor å bruke av hele studentforeningens penger.

Forventninger til 2017 Både Færevaag og Bækkedal mener årets omsetningsrekord setter forventninger til resultatet for NHH-Symposiet 2017.

Bækkedal legger frem at den strategiske reorganiseringen med satsing på kvalitet fremfor kvantitet på de besøkende som

riktig.

– Slik jeg har forstått det ønsker den nye Symp-gjengen å fortsette med denne nye strategiske posisjoneringen og vi kan se for oss et tilsvarende eller høyere resultat enn i 2015.

Ulik resultatgrad Resultatgraden til NHH-Symposiet er på 17,5 prosent. Dette er langt over både Bergen Challenge (BC) og UKEN. Bækkedal forklarer at bak dette ligger det ulike vurderinger som at BC er svært nytt og at UKEN er et kulturarrangement for studentene.

– Det er viktig at NHHS ikke blir en gjøkunge som dytter BC ut av reiret før de har lært seg å fly. Ettersom prosjektet enda er i vekstfasen, og må få lov til å etablere seg skikkelig, har BC hittil blitt tillatt å ha et lavere resultat enn NHH-Symposiet.

– Vurderingen som har blitt lagt til grunne for at UKEN har en lavere resultatgrad i henhold til omsetning er at arrangementet er laget ikke bare av studentene, men også for studen-

tene. Tidligere har man ansett det slik at UKEN skaper velferd i form av arrangementene sine som studentene kan delta på.

Derimot er NHH-Symposiet en næringslivskonferanse som tidligere ikke har vært for studentene.

Bækkedal legger til at med opprettelsen av Studentsymposiet har man beveget seg et skritt i riktig retning for å integrere studentene med i arrangementet.

Dette vil også påvirke vurderingen av resultatet videre fremover.

Færevaag kan forstå argumentasjonen RS har kommet, med samtidig som han understreker at det ikke er uendelig betalingsvilje i næringslivet heller.

– Hvis NHH-Symposiet blir en melkeku for NHHS vil deltagerne forsvinne på en eller to ganger, sier Færevaag.

Det presiseres at nyhetsredaktør satt i styret i NHH-Symposiet 2015.

Dåsemikkel! Bælje! Snurrepiperi! Klyp!

Representantskapet ved NHH

I dette leserinnlegget vil Representantskapet legge frem sine tanker rundt det langsiktig engasjementet i forbindelse med FM4 og Strategisk Forum (SF), og til slutt har vi en liten respons til leserinnlegget «Representantskapet er dårlige tapere» som stod i forrige utgave av Bulle.

Det var svært gledelig at FM4 viste frem det engasjementet studentmassen innehar. Det var mange som deltok i debatten med fine innspill som belyste alle sider av saken. Det at folk kommer med innspill på FM gjør at det både blir mer interessant å være der, samt at sakene blir belyst skikkelig. Dette tror Representantskapet er et resultat av at folk leser saksdokumentene og har satt seg inn i den tilgjengelige informasjonen før FM. For at NHHS skal fortsette å spre glede og engasjement er det viktig at det er en viss kvalitet på diskusjonen, slik som på sist FM. Representantskapet skjønner at ikke alle saker er like interessante og at noen saker skaper mer engasjement enn andre, men vil oppfordre alle til å videreføre den gode tilnærmingen som de hadde sist. Grunnen til denne oppfordringen er fordi Representantskapet mener det ganger NHHS på lang sikt å ha gode diskusjoner på FM. En annen sak som ikke er positiv for NHHS på lang sikt er det lave oppmøte av stemmeberettigede på det ekstra ordinære SF 27. oktober. Det er ulike meninger i studentforening om hvordan Representantskapet skal opptre og ikke minst hvem som skal sitte der. Det sittende Representantskapet ser det derfor som leit at det kun var 10 av 30 stemmeberettigede som valgte å møte opp for å høre på kandidatene samt å avgi sin stemme.

Dette er tross alt en av underutvalgenes og prosjektorganisasjonenes måter å påvirke hvem som sitter i Representantskapet. Vi vil oppfordre alle stemmeberettigede til å benytte seg av stemmen sin slik at hele NHHS kan

være sikre på at Representantskapets representanter fremmer NHHS’ interesser på en best mulig måte.

I forrige Bulle var det et fint leserinnlegg som het «Representantskapet er dårlige tapere», og dette ønsker vi å komme med et par bemerkninger til. Den første bemerkningen er at hvis man leser hele innlegget til Representantskapet og ikke bare enkelte avsnitt ville man fått med seg at Representantskapet ikke er i mot demokratiet. Det Representantskapet derimot stiller spørsmål ved og er kritiske til er at 65 av 165 oppmøte gikk etter at lydbordsaken var over, og dermed ikke tar innover seg det helhetlige bildet på FM. Det er fint at folk uttrykker sine meninger og arresterer Representantskapet der man mener vi tar feil, men det må derimot i de tilfellene kunne forventes at man faktisk sjekker fakta og ikke bare utgir seg for å ha gjort det. Representantskapet innstilte ikke negativt til nytt lydbord. Det Representantskapet derimot var negative til var det ekstra lydbordet til Campus, hvilket vil si at Representantskapet var positive til den største posten ved investeringen, altså den delen som er nødvendig for å holde konserter, arrangere UKEN og alle aulashow som skaper glede for hele NHHS. Denne informasjonen hadde du fått med deg hvis du hadde lest innstillingen i FM-blekken, som ble trukket på grunn av en habilitetsvurdering internt i Representantskapet.

Helt til slutt ønsker vi i Representantskapet å takke for et flott semester med mange fine stunder, godt engasjement samt å ønske alle lykke til på eksamen. Vi ser frem til et nytt semester med mye spennende på programmet.

Leder for Representantskapet, Ingrid Semb Foto: Audun Roald Strøm Foto NHHS

Velkommen til Bergen Aida Matre Internasjonalt ansvarlig i Studentpolitisk Utvalg Stud.NHH er gjerne aktive i mange studentlag. Vi er med i Symposiet, Uken og alskens kjeller-, samfunnsog idrettsgrupper. Det er bra. Det beviser nok en gang at det finnes utallige engasjerte folk på denne skolen, som har mye god kompetanse og vilje. Allikevel savner jeg noe; engasjement for det som skjer utenfor skolens vegger og vår egen boble i Ytre Sandviken. I løpet av få år skal Norge ta i mot 8000 syriske flyktninger. Dette er bare en brøkdel av innvandringen vi kommer til å oppleve de neste årene. De aller fleste av menneskene som kommer har reist fra situasjoner som ingen av oss klarer å forestille oss. De har reist fra hjemlandet sitt, fordi de er overbevist om at Norge må være et bedre alternativ for seg og sine, slik som nordmenn reiste til Amerika for hundre år siden. Når vi de kommende årene tar i mot disse menneskene, håper jeg at Stud.NHH tar dem i mot med like mye engasjement og hjertevarme som vi viser studentforeningen vår. Kanskje noen kan melde seg som flyktningguide i Røde Kors. Andre kan jobbe frivillig som norsklærere. Vi kan ta et aktivt valg om å være hyggelige, varme og tålmodige med de som kanskje ikke har

samme bakgrunn som oss selv, men som vi er så heldige å dele land med. Å være med på å gi dem en god velkomst, burde vi alle klare, uavhengig av politisk ståsted.

Det minste vi kan gjøre er i alle fall å ta dem i mot på en måte vi selv hadde ønsket, dersom det var vi som måtte flykte fra krig, fattigdom eller undertrykkelse.

K7 Bulletin tirsdag 3. november

ECONOMICS

13

Russland, hvem er du?

Russland har siden 1600-tallet utviklet seg til et økende autokratisk land. Fra Ivan IV proklamerte seg Tsar (keiser) over alle russere til Nikolaj IIs død 15 mars 1917 var Russland under tsarstyret. Fra eneveldet til kommuniststat, til et republikansk enevelde igjen bærer staten fremdeles preg av tsartiden. Det hemmelige politiet, sensur, heltedyrkelse av ”nasjonens leder” og et ønske om en total kontroll over folkets tanker er alle levninger av systemet Ivan IV ”den grusomme” iverksatte. Dette påvirker særlig måten Russland etter 1990 har utviklet et kvasidemokrati. Særlig Putin er inkarnasjonen av verdiene som preger Russland. For er Russland virkelig et feilslått demokrati?

Tekst: Emile Schjønsby-Nolet For et par år siden gikk jeg i fjellet med en av mine beste venner.

Han er fra Ukraina og hadde flyttet til Norge et par år tidligere. Han hadde derimot ingen ukrainsk identitet. Så lenge jeg har kjent han har han stolt kalt seg russer. Inntil opprørene i de østlige delene av Russland brøyt ut i 2013, forstod jeg ikke hvor vanlig dette var. I samme stil fulgte han også godt med i russisk media. Under denne turen var han opprømt. Han var sikker på at Russland snart ville gå til krig (og han ville melde seg til tjeneste, noe han heldigvis harlagt fra seg). Jeg ble sjokkert, for jeg hadde inntil da ikke ansett Russland som annet en et historisk minne fra en tidligere mektig nasjon. Åtte måneder senere ble et fly skutt ned over Ukraina.

Det viste seg at bestevennen min hadde rett.

Mot øst ligger et stort og hemmelig land. Et land som har markert seg som et av de viktigste nasjonene i moderne historie. Gjennom de siste århundrene har landet vært et totalitært enevelde, en kommuniststat, et teknokrati og et nasjonalkonservativt kvasidemokrati. Dette er i det minste historien vi får høre fra vestlige medier. Mange har oppfattet Russland som et feilende demokrati. Men det er mulig vi må snu spørsmålet på hodet. Hvordan ble Russland et suksessfullt autokrati?

Tsarveldet Det Tsariske autokratiet går helt tilbake til Ivan IV Grozny. Grozny, som gjerne oversettes om ”den grusomme”, var i sin opprinnelse noe Ivan IV ble tildelt av hæren som en ærestittel for seieren ved slaget om byen Kazan. I tråd med seieren, samt det faktum at Ivan adopterte tittelen Tsar etter den romerske Cæsar, gjorde at Ivan IV var sikker på at seieren var et resultat av hans royale blodskontakt til Gud.

Dette var tidsriktig i de europeiske statene, men få tok det så langt som den Tsar-autokratiet.

Tsar-staten bygde rundt Tsaren selv. På mange måter var nok dette i sin opprinnelse et resultat av Ivan IV barndom. Hans far døde mens Ivan bare var et barn.

Hoff-adelen (Bojar) behandlet Ivan og hans bror dårlig i barndommen hvor de fungerte mest som gallionsfigurer for adelens søken etter makt. Det ble evident fra tidlig alder at adelen var en trussel mot Tsarens makt.

Ivan bygde derfor et statsapparat hvor den fulle kontrollen over staten sentrerte rundt Tsaren og minimerte makten til det øvrige aristokratiet. Tsarens utnevnte ministere som rapporterte direkte til han. Det eneste som i prinsippet kunne hindre tsarens fulle kontroll- var selve Russlands geografiske omfang.

Det tsariske autokrati utviklet seg utover 16-og 1700-tallet til å bli det vi gjerne assosierer systemet med i dag. Denne historietimen vil kanskje for enkelte lese virke noe unødvendig. Poenget er at de dannet grunnpilarene som festet seg i det russiske samfunnet i dag. Det Tsariske styret bygger på en rekke institusjoner.

Blant disse har man i første rekke.

Tsarrikets grunnpillarer Det Tsariske styret bygger på en rekke institusjoner. Blant disse har man i første rekke - Den Ortodokse Kirke. Russland har til all tid fungert som en sterkt religiøst nasjon. Ettersom Tsaren var kirkens overhode, fikk Tsaren enorm makt inn i den enkelte borges spirituelle liv. Kirkens offisielle doktrine var dessuten at Tsarens makt sprang direkte fra Gud, som fikk populærnavnet ”Den lille fader” og til en viss grad likestilte han med Jesu makt på jorden.

Deretter Offentlig administrasjon var også et hyppig brukt

maktapparat. Ettersom hele den offentlige administrasjonen fra ministernivå var utpekt av Tsaren, var statsapparatets lojalitet til monarken fullstendig.

Dessuten var hæren kanskje tsarens viktigste virkemiddel.

Så snart sivil ulydighet viste seg, hadde Tsaren en gigantisk hær til sin disposisjon. Om det oppstod konflikt, og det væpnede kavaleriet ”Kosakkene” viste seg, ville konflikten opphøre nesten umiddelbart.

Også loven var for Tsaren også et viktig virkemiddel. Tsarens rettssystem byde opp under autokratiet. Ytringsfrihet var uhørt, og bare å sette spørsmålstegn ved Tsarens maktutøvelse utløste straffesanksjoner som eksil til Sibir. Disse lovene ble ivaretatt av politiet. Dette var en vital maktutøver for å opprettholde Tsarens jerngrep over nasjonen. Den helt sentrale gruppen her var Okhrana. Det ”hemmelige politiet” som spionerte på innbyggerne, arresterte alle som utgjorde en trussel og infiltrerte ”mistenkelige grupper”. Institusjonen har røtter helt tilbake til 1564 ved Ivan den Grusommes Oprichnina. Dens moderne form etablerte seg på 1860-tallet og varte helt frem til nyere tid under en rekke navn, mest kjent er imidlertid dens periode under navnet KGB. Sentralt i opprettholdelsen av staten var også sentralgitt sensur. Alt av bøker og aviser ble utsatt for en streng sensur. Da man utover 1800-tallet omsider så de liberale og sosialistiske idéer nå Russland, ble dette slått hardt ned på. Tsaren satt lenge med makten til å bestemme hvem som skulle ha retten til utdanning, utover munker og de øvrige i geistligheten.

Stalinis transformasjon og staten på det moderne Russland At disse institusjonene var suk-

Ivan den Grusomme

Den ortodokse kirke i Russland

14

ECONOMICS

sessfulle var imidlertid et direkte resultat av Russlands demografi.

Det er tale om et gigantisk rike.

Mesteparten av borgerne var analfabete bønder. De bodde spredt, noe som i seg selv gjorde det vanskelig å forme en motstandsbevegelse. Det må poengteres at Det Russiske Imperiet ikke var den eneste staten som i løpet av 1600-tallet så slike strukturer reise seg. Samtlige av de europeiske endevendende var preget av en kultur for total kontroll over befolkningen.

Grunnen til at vi her har tatt for oss en så stor del av historiske faktum, er at mens resten av Europa etterhvert fjernet seg fra eneveldets strukturer er det mye som tyder på at man i Russland har beholdt de helt opp til i nyere tid. De økonomiske tilstandende som Tsarstyret medførte, samt jerngrepet på befolkningen utover 1890-tallet, var mye av bakgrunnen for februarrevolusjonen og den senere oktoberrevolusjonen. Under Lenins styre slo man riktig nok hardt ned på aktørene som markerte seg som klare ”motstandere av revolusjonen”. Men hadde likefullt en mer pragmatisk holdning til ideologiske spørsmål de første årene under kommunistisk styre.

Holdningen kunne diskuteres i det offentlige. Men så skjedde Stalin. Stalin tilbakeførte mange av grunnpilarene i Tsarstyret.

Sensur, hemmelig politi og kanskje mest sentralt- en heltedyrking av nasjonens leder.

Man kan hate Stalin for mye. Det er få som kan stille spørsmålstegn bak påstanden

Josef Stalin

K7 Bulletin tirsdag 3. november at de millionene av menneskene som døde forgjeves i Sovjet var et direkte resultat av Stalins styre. Rent logisk burde Stalin vært den mest hatede mannen i russisk historie. Det viste seg imidlertid at folk genuint sørget da han døde og at han fremdeles huskes som en stor mann i Russland. Stalins styre gjorde at Sovjet moderniserte seg over en ekstremt kort periode. I løpet av 30 år moderniserte Stalin Sovjet på en skala som hadde tatt Europa 150 år. Folket visste godt at Stalins politikk, på tross av dens grusomheter, var bakgrunnen for at de ble en stormakt som kunne konkurrere med USA. Stalin ble dermed ikke bare en nasjonalhelt, han ble nærmest å regne som en Gud. Det kanskje viktigste i Sovjetunionens samfunnssystem var at det sentraliserte den defacto ”overklassen”.

Der overklassen tidligere hadde vært rike godseiere og embedsmenn i tsarens indre sirkel, var den i Sovjet de øverste medlemmene av partiet situert i Kreml i Moskva og Leningrad (St.Petersburg). Partiet ble den dominerende faktor for de som inntok maktposisjoner. I praksis utviklet Russland seg fra å være et sosialistisk prosjekt til og i større grad bli et oligarkisk teknokrati.

Den oligarkiske tendensen i Sovjet forsvant ikke. Da Sovjet på 1990-tallet gikk under, satt plutselig en tidligere KGB-agent uten jobb. Hans navn var Vladimir Putin. Samtidig ble staten sentralt i økende grad ødelagt av en ineffektiv og alkoholisert statsleder visst navn var Jelsin.

Ettersom Sovjet falt, skøyt han fart i prosessen ved å selge ut statens eiendommer for en slikk og ingenting. Disse ble nesten uten unntak overført til den tidligere partieliten. Når Gorbatsjov (dobbeltsjekk staving) avskaffet Sovjet oppstod det et maktvakum. De nærmeste til å fylle dette maktvakumet er de tidligere partilederne.

Mens Jelstin praktisk talt rev alt russisk potensiale i filler, inntok Putin ekvaliventen til byrådskontorene i den første demokratiske valgte byrådet i St. Petersburg. Perioden var proppet med skandaler. Mange hevet at korrupsjonen fant sin vei i byrådsbygget. I tillegg mente man å kunne påvise at Putin allerede da hadde klare koblinger til mafiaen. Midt i skandalene støttet Putin borgermesteren, og fikk han ”reddet” ut av landet før skandalesakene tok knekken på han. Putins intense lojalitet ble raskt bemerket i Kreml. Det var for alle tydelig at Jelstin var et synkende skip. Den politiske eliten hadde derfor et sterkt behov for en lojal figur som støttet opp under styret. Og inn på scenen trer Putin. Samtidig var et opp i dage for de fleste at Jelstin neppe ville være akseptabel kandidat for neste presidentperiode. Putin var her toppkandidaten.

En rekke terrorangrep på Russiske mål medførte en invasjon i Tsjetsjenia. Putin ble her nasjonalhelten. Folkets hevner.

Resultatet var et brakvalg i år 2000. Putin ble president. Selv om krigen i Tsjetsjenia bare var en bidragsytende faktor i valget,

Vladimir Putin

er nettopp denne nasjonalismen sentral i Russland.

Putin inn i Kremls presidentkontorer I starten fremsto Putin som en moderne mann, tross de kraftig nasjonalistiske tendensene.

Dette viste seg imidlertid raskt å ikke være tilfelle. Selv om Jelstin ved starten av sin periode solgte ut store deler av landets verdier til de private, kan Putin på mange måter sies å ha vidre ført denne politikken. Men da til mange av sine nærmeste. Oligarkiet etablert under Sovjet, ble videreført inn i det nye Russland ved at Putins indre sirkel selv i dag siter på vesentlige summer.

Putin fremstod for vesten som en redningsmann som skulle føre Russland i en mer demokratisk retning. Man kan tross dette se tendenser til at Russland i dag beveger seg mot tilstander som mer enn noen sinne minner om situasjonen under Tsarveldet på sitt sterkeste på 1800-tallet.

Faktum i Russland i dag er at det er en ekstrem skjevfordeling i befolkningen. Den gjennomsnittlige russer tjener ifølge CBS dårligere enn den gjennomsnittlige Inder. En minimal gruppe på 110 mennesker eier totalt 35% av alle Russlands verdier.

Når man i vesten snakker om ”the 1%”, er det i Russland tale om 0.000077%. Dette på tross av Putins tidligere forsøk på å tilbakeføre mange av de store bedriftene til borgerne i sin første periode.

Russland har også ekstremt svake velferdstjenester. Dette sk-

jules imidlertid til en stor grad av mediene. Mediekontrollen fra tsardømmet er igjen høyaktuell i dag. Sentralt i medias fremstilling er den tidligere nevnte nasjonalistiske undertonen.

Russland var engang den dominerende spilleren i supermakten Sovjet. Dette er noe Russerne ikke har glemt.

Bakenforliggende for denne holdningen er Krim-konflikten, men også Georgiakrigen i 2008 og Tsjetsjenia på det sene 90-tallet. Vet at mediene fokuserer på det statlige oppdraget om å gjøre Russland ”mektig” igjen, forskyver man de faktisk økonomiske realitetene for statens borgere.

Drømmen om et demokratisk Russland. Putin som en moderne tsar?

Mange har allikevel hevdet at tross skjevfordelt økonomi, har man klart demokratiske rettigheter. Det er tilsynelatende frie valg, og mediene . Selv om vestlige medier liker å vise til det motsatte, er det klart at grunnstrukturen i staten er demokratisk. Ytringsfriheten er dessuten nedfelt i grunnloven, som gir den en faktisk rettskildemessig kraft. I teorien er det fritt frem å stemme eller ikke stemme på hvem man ønsker.

Problemet er at dette er langt fra hele bildet. I førsterekke må man se dette i lys av nasjonalhelt-statusen Putin innehar. Her kan man trekke linjer direkte til både Tsarveldet, men også Lenin og Stalin. Putin anses som en helt, men også som en direkte bærer av nasjonen. Det er

K7 Bulletin tirsdag 3. november

få statsledere som virkelig kan proklamere ” L’Etat, c’est moi”, Putin derimot kan sies å være en av de. Putin har benyttet seg kraftig av mediene for å drive en ”restaureringskampanje” for Russland. Forsøk på å plassere Russland som noe mer enn en regional stormakt er viktig for folket. Dette har vært bakenforliggende for anneksjonen av Krim. Dette har gjort han enormt populær. Heltedyrkingen som har pågått i uminnelige tider er ved Putin satt til høyder man ikke har sett maken til siden Stalin.

Populariteten forutsetter imidlertid at man ikke møter hard kritikk. Russiske medier er gjennomsensurert. Selv om de ikke når ”kinestiske tilstander”, kan ytringsfriheten neppe sies å praktiseres fritt i Russland. Flere journalister og politikere har følt på kroppen hva det vil si å kritisere det sittende styret. TV-kanal grunnleggeren Berezovsky var sterkt kritisk til Putin på staten av 2000-tallet.

Etter to snikmordforsøk, ble han til slutt i 2013 funnet død i leiligheten sin. Oljemagnat Mikhail Khodorkovsky anklaget Putins regime for korrupsjon på en direktesendt TV-sending i 2003. I 2005 ble han dømt til 10 år fengsel for økonomisk kriminalitet.

Et annet verdenskjent eksempel er ”Pussy Riot”-dommen. Journalisten Anna Politkovskaya og en rekke andre Putin-kritiske medieaktører har alle på mystisk vis blitt myrdet, uten at Russiske

myndigheter har gjennomført grundig etterforskning.

Enda mer tydelig var innskrenkingen av tanke- og ytringsfriheten da Alan Johnson i bloggen «World Affairs» kunne melde at Putin i September i år gikk langt i å gjenopprette det «hemmelige politiet». Man gikk inn for å gi tittelen ”Dzerzhinsky Avdelingen” til en underavdeling i Moskas politikorps.

Dzerzhinsky var grunnleggeren av Sovjets hemmelige politi. Ved at man igjen gjenoppliver denne

ECONOMICS

vært et hensyn som har trumfet alt annet. »det som er det beste for folket skal gjennomføres uavhengig pris». Opp igjennom har denne doktrinen revet med seg millioner av menneskeliv.

Særlig sentralt har denne doktrinen vært innad i KGB der den ble selve unnskyldningsgrunnlaget for de omlag 1 million menneskene som ble sendt til Gulag. I en analyse av Russland må man vektlegge at det er denne institusjonen Putin har sitt opphav i. Nasjonens beste vil

"Our mistake was not to humiliate Russia but to underrate Russia’s revanchist, revisionist, disruptive potential. If the only real Western achievement of the past quarter-century is now under threat, that’s because we have failed to ensure that NATO continues to do in Europe what it was always meant to do: deter” politiske institusjonen, lar man fanden gå løs på den russiske befolkningen. Denne nye utviklingen sees av mange som nok et tegn på den totale ”knusingen av rettstaten” i Russland.

Putin bak masken Men hvordan kan Putin rettferdiggjøre slike klare brudd på rettsikkerhetsstaten? Når man ser på Putin og det russiske folk, har det fra tsaren til Stalins tid

alltid veie tyngst. Russland ta tilbake sin plass på verdens strategiske sjakkbrett, og det vil gjøres uansett pris.

Helt sentralt er imidlertid Putins faktiske ideologi. Putin er ikke kommunist. Ei heller er han liberal eller neo-liberterianer. Det er for mange nærliggende å se til fascisme for å beskrive Putin. Men det blir ikke treffende på bakgrunn av den manglende korporatismen. Sentralt

i Putins kontroll over staten, er å tilbakeføre fokuset på konservative verdier. Kjernefamilien er i moderne russisk politikk en klar bærebjelke i samfunnet. De konservative holdningene har også forsterket den ortodokse kirke. Dette kan til en viss grad også sees som et Dette er også et underforliggende moment man bruker til å rettferdiggjøre de klare anti-LGTB lovgivninge og den sosialt aksepterte mishandlingen av homofile. Man kan i sammenheng med dette skimte en viss ideologisk føring for Putin. Nasjonalismen er sentral i ideologien, men den konservative kanske desto mer. Andrey Tolstoy og Edmund McCaffray har beskrevet ved Alexander Dugin denne ideologiske plattformen som nasjonalkonservativ.

Mange stemmer har imidlertid det siste året tatt til ordet for en mildere tone mot Russland.

En del har hevdet at Nato må ta en betydelig del av skylden for at Russland har utviklet seg til å bli så aggressivt. Andre har talt i mot dette standpunktet. Anne Applebaum, konen til den tidligere polske utenriksministeren er en av disse.

I Washington post tidligere år peker hun primært på at det er tvilsomt at «Vesten» gikk for tett på Russlands såkalte ”interesseområder”. NATO nektet å vedta Polens første medlemssøknad i 1992. Områdene er ikke benyttet til NATO-baser. Det var heller ikke før i 2013 at man begynte

15

å bruke disse områdene til treningsformål. Hun har tatt til ordet for at «Vesten»ikke gjorde et feilgrep ved å «ydmyke Russland».

Heller motsatt. Vi har undervurdert de. ”Our mistake was not to humiliate Russia but to underrate Russia’s revanchist, revisionist, disruptive potential. If the only real Western achievement of the past quarter-century is now under threat, that’s because we have failed to ensure that NATO continues to do in Europe what it was always meant to do: deter” Russlands autokrati har røttene tilbake mange århundrer.

Man kan på mange måter se Russland som verdens siste levning av eneveldet. En sterk konservativ og nasjonalistisk vind rir landet. Spørsmålet munner i bunn og grunn end til om vi som kan godta at enda et forsøk på å etablere et demokratisk system kveles bort av autokratenes 500 år gamle lenker. Om vi skal rope ut når en rettstat knuses av sensur og et hemmelig politi. Om en stats sult etter prestisje og territorier skal godtas. Eller om vi må tåle at dette er verdens gang.

Et bemerkelsesverdig faktum er dessuten at det kan virke som den jevne russer ikke nødvendigvis ønsker en demokratisk stat. Landet har kontinuerlig vært under en oligarks stødige hånd, noe som kan virke truende når man går over til skjøre folkestyret. Å tie, eller å flytte fjell.

16

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Forsikring: lett å nedprioritere, ytterst nødvendig Karen Hetland Nome og Martin Haugen Er du en av de studentene som nedprioriterer å tegne nødvendige forsikringer når du flytter hjemmefra? Tenker du, som mange andre, at ulykken aldri kommer til å ramme deg? Det er ikke ukjent at mange studenter ikke har gode nok forsikringer.

Per dags dato er det mange ulike forsikringstilbud man som student kan velge mellom, og det er lett å finne skreddersydde forsikringsordninger som dekker de forsikringstypene en selv måtte ønske. Slike forsikringspakker inkluderer gjerne de forsikringene som anses å være viktigst for en student, herunder blant annet innbo-, reise- og ulykkesforsikring.

Det har i løpet av de siste årene vært ulike oppslag i media om studenter uten innboforsikring, som har mistet alt de eide grunnet brann eller innbrudd.

Mange tenker at det ikke er

nødvendig å anskaffe forsikring, da man gjerne ikke er klar over hvor store verdier ens eiendeler faktisk har. Disse verdiene kommer gjerne ikke frem før man eventuelt må gjenskaffe de. Når man flytter hjemmefra bør man derfor tegne en innboforsikring,

er at en helårsreiseforsikring ikke nødvendigvis bare gjelder når man ferierer i utlandet. Også kortere reiser, som en handletur på butikken eller en busstur til skolen, er dekket av mange reiseforsikringer.

Ulykkesforsikring inngår i

«Det har i løpet av de siste årene vært ulike oppslag i media om studenter uten innboforsikring, som har mistet alt de eide grunnet brann eller innbrudd. » dersom man ikke er dekket under eventuelle familieforsikringer. Dette er for å sikre ens eiendeler mot uhell, som for eksempel vannskader, brann og innbrudd.

Reiseforsikring er også viktig.

Ved å tegne en reiseforsikring vil man være beskyttet mot store utgifter som kan forekomme i forbindelse med reise. Det mange studenter ikke er klar over

mange forsikringspakker, og det er en forsikring som gir økonomisk erstatning dersom du rammes av en ulykke som medfører større varige men. Slike ulykker kan få store økonomiske konsekvenser. En ulykkesforsikring vil derfor kunne utgjøre en stor forskjell for deg og dine nærmeste. Mange arbeidstakere har uføreforsikring gjen-

nom jobb. Studenter derimot er ikke forsikret på sitt studiested og heller ikke beskyttet av Arbeidsmiljøloven. Som student har man gjerne heller ikke hatt fulltidsjobb eller opparbeidet seg mye pensjonspoeng. Uførhet vil derfor gjerne ha ekstra store konsekvenser for unge, da de har hele arbeidslivet foran seg.

Det finnes mange gode forsikringsordninger for studenter og unge. Når du tegner forsikringen bør du derfor undersøke muligheten for studentrabatter.

Mange studenter er med i ulike interesseorganisasjoner som gjennom samarbeidspartnere tilbyr gunstige og rimeligere forsikringsordninger for sine medlemmer. Avhengig av slike forhold med mer, vil derfor prisnivået på de ulike forsikringspakkene variere. En forsikringspakke med innbo-, reise- og

ulykkesforsikring vil typisk variere i pris fra om lag hundre kroner i måneden og oppover. Det er ikke nødvendigvis den billigste forsikringen som passer dine behov best. Av den grunn er det derfor viktig at man som student får en oversikt hva de ulike forsikringene faktisk inkluderer og om de er godt tilpasset deg og din situasjon.

Assessing Hungary: Why is the Right-Wing Movement Emerging?

Orsolya Gratzl – GEP member, Hungarian exchange student The world press often mentions the questionable measures and movements from the Hungarian Government, which can threaten democratic principles.

Another highlighted and significant topic in Hungary’s political atmosphere is the emerging right-wing party in the country.

The party – called Jobbik – was established in 2003, their first successful appearance although was at the general election in 2010, where they reached 16.7% from the valid votes and 12.2% presence in the Hungarian Parliament. Before that, they couldn’t even reach the threshold. In the latest election in 2014, this presence seemed to be stagnated with 11.6%, but the popularity among citizens has grown, becoming one of the strongest fundamental parties in the EU.

pened in 2010 and the recent enough support and popularity.

We can explain this headway tendency shows that the current Three left-wing parties created with economical and social fac- prime minister has lost signifi- a Unity, to step against the centors, but also with the political cant support since then (but still tral-right but altogether they circumstances in the country. remained the most popular), so only have 25% support, which is The financial crisis in 2009 has other parties, including the fun- considered as a huge failure and its negative impacts on Hungary damental right-wing Jobbik will reflects that opposing politicians as well, the GDP fell by 6.6% and have the chance to gain more do not have enough power to convince the citizens. the unemOn the other hand, ployment “After the financial crisis in 2009, the the radical party has rate has GDP fell by 6.6% and the unemployment a clear message. Their increased by 4% in rate has increased by 4% in two years.” biggest support is from poorer regions two years. of the country. As an An ecoexample, they promn o m i c ise to develop the healthcare sysshock can encourage citizens place in the Parliament.

I believe it is a huge problem tem, education, unemployment, to turn away from the current government if it doesn’t offer that the election turnout has social services, rural economy, effective or tangible solutions been critically low, only 61% in however the concrete methods to their problems. The party, 2014. There are many people or economical background of which promises exact and short- who do not sympathize with any the reforms are not clarified. term benefits for the voters, are parties, therefore stay away from They focus on questions around of course more attractive, espe- the whole election, and let the ethnic minorities as well, which cially after the efforts of a disap- radical voters have more weight. is a serious issue in poorer areas.

Additionally, Jobbik changed pointing opposition. This hap- The opposition could not reach

its profile before the previous election, targeting a wider spectrum and modifying the general judgment. Maybe that is why people consider it less radical, and that is why the party has bigger and bigger support from the younger layer of voters too.

I suppose it would be definitely beneficial for Hungary if the spectrum of the political parties widened, and new, reliable politicians, new approaches and reforms could develop, so people could actually have a choice on the next election.

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Samfunn

17

Leonard Euler Bordet var fullt av tomme ølflasker. Musikkanlegget hadde gått i dvale, var det på tide gå hjem? Bjørn sonderte terrenget i leiligheten: det var kun ti-på-trejenter som gikk på finans igjen - det var på tide å kapitulere. Før Bjørn fikk stukket av ble han akkompagnert av Fru Finans, og praten ballet på seg. Tema for praten var fest som vanlig: Hvis du kunne festet med HVEM som helst i hele verden, Bjørn, hvem ville du invitert med deg på fest?

Vel, sier Bjørn, da vil jeg gjerne invitere fem venner av meg. Først vil jeg invitere null - 0 - den eneste additive identiteten i s om tilfredsstiller e + n = n = n + e. I tillegg vil jeg gjerne ha én - 1 - til stede: den multiplikative identiteten og selve ryggmargen i identitetsmatrisen I som alltid tilfredsstiller De to neste på gjestelisten er av irrasjonell karakter; gode gamle π og e. π er bærebjelken i trigonometri, og løsningen til matematikkens mest finurlige grenseverdi

Og enhver med sans for penger lar seg friste av kontinuerlig forrentning, Den siste som kommer seg gjennom nåløyet er i, bedre kjent ved hans/hennes pseudonym: i utgjør selve bindeleddet mellom det reelle og det imaginære tallsystemet - helt klart noe det er verdt å feste over. Og prikken over i-en er at alle gjestene er samlet i én og samme ligning (som for øvrig er kåret til verdens mest imponerende, både estetisk og innholdsmessig, ligning):

Undertegnedes avgang fra K7-bulleteNG skal som du nå skjønner selvfølgelig ikke gå upåaktet hen. Tradisjon tro skal vi inspirere deg til å ta et oppgjør med deg selv om din kunnskap om menneskehetens alfahanner. Ved denne anledningen har vi altså dratt frem en virkelig god 1707-årgang du garantert har fantasert om. Henger du fortsatt ikke med er det god grunn til fortvilelse, vi referer nemlig åpenbart til Leonhard Euler. Ved denne spesielle anledningen passer det bra å innlede hyllesten med noen ord fra den velkjente franske matematikeren Pierre-Simon Laplace: Lisez Euler, lisez Euler, c'est notre maître à tous. Bakgrunnen for utsagnet er lett forklarlig, da Euler har hatt omtrent like mange viktige matematiske bidrag som det har blitt frarøvet uskyld på Pynos.

Den mest kjente av de, Eulers konstant, ble du antakeligvis like godt kjent med som P-Mains stramme bak, og vi vil derfor rette søkelyset mot andre opphissende matematiske bidrag.

Det tas mange snarveier på finans, og det gjøres ofte simuleringer uten at man kjenner til utledningen, hverken bakenforliggende prosess eller hvorfor man kan gjøre den diskrete tilnærmingen til prosesseser som er modellert i kontinuerlig tid. Institutionum calculi integralis var starten på at du kunne spare deg for mye arbeid, Eulers tekstbok om integral kalkulus bestående av hele tre bind.

I dette verket utledet Euler en numerisk metode for å løse ordinære differensiallikninger, som i senere tid har gitt utspring til den velkjente tilnærmingen til en antatt utvikling for et finansielt derivat. Anta at derivatet er en aksje med underliggende stokastiske prosess som originalt beskrevet av Robert C. Merton (1973).

Vi kan dermed uttrykke verdien av derivatet på tidspunkt t + ∆t som:

Som hjemmelekse til neste gang kan studenter ved finans lære seg hva den underliggende Wiener-prosessen dWt er, og hvor den kommer fra.

Hva er bedre enn å avslutte der hvor det hele startet; Lagrange. Euler-Lagrange, ofte benyttet innen ikke-lineær mengdeteori og kontrollteori, hjelper oss å finne når I(φ) maksimeres, hvor

Løsningen er forholdsvis lett å finne ved å derivere slik at

som har en enkel eksplisitt løsning:

Så kan denne joint venture-løsningen av Euler og Lagrange brukes til noe nyttig? Selvsagt. Euler-Lagrange-ligningen kan vise at korteste avstand mellom to punkter er en rett linje, hvorfor Newtons andre lov faktisk stemmer (F = ma), partikkelbevegelser i kontinuerlig tid - listen er lang.

18

Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 3. november

Bullesamtalen

Agnar Sandmos Julegaver Anna Carlsen kfn@k7bulletin.no

Nordmenn handler gaver for flerfoldige milliarder hvert år. Agnar Sandmo ringer julen inn og forklarer de samfunnsøkonomiske aspektene ved fenomenet «gaver».

Foto: Max Ozerov, Foto NHHS

– I 1979 foretok du en analyse av det økonomiske tapet som julegaver skaper, med juletida rett rundt hjørnet kan vi alle ha nytte av å bli påminnet denne teorien. Argumentet var et forsøk på å trekke et stykke økonomisk teori litt ut i det absurde ved å påpeke at hvis man har valget mellom å gi noen, for eksempel et slips, som var et naturlig eksempel den gangen, til 300 kroner eller 300 kroner i kontanter, så vil det alltid være samfunnsøkonomisk rasjonelt å gi de 300 kronene i kontanter. Mottak-

eren kan da velge selv å kjøpe det slipset til 300 kroner, hvis det er det han ønsker seg, eller å kjøpe seg to bøker til 150 kroner stykket som han synes han ville hatt større glede av. Dersom en person sa at han ville være indifferent mellom dette slipset og 150 kroner i kontanter, når slipset altså kostet 300 kroner, så er differansen på 150 kroner et mål på effektivitetstap. Jeg lagde et forsiktig anslag på effektivitetstapet per gave og multipliserte det opp på et tall for hvor mange julegaver det blir gitt i Norge,

K7 Bulletin tirsdag 3. november

og fant enorme beløp. Andre har faktisk gjort litt mer seriøse forskninger si senere tid, som jeg har moret meg på å se at deres anslag ikke ligger så altfor langt unna på de anslagene jeg brukte 10 minutter på å regne ut i 1979.

Jula er for mange den viktigste tiden av løpet året, hvordan ble din økonomiske analyse om julegaver som velferdsdestruksjon mottatt?

– Artikkelen jeg skrev, og som senere er blitt trykket opp igjen og kommentert av diverse, er langt på vei blitt misforstått på fullstendig komiske måter. Mange leste dette og synes det var rystende. Jeg forstår ikke at man kunne tro at dette var så forferdelig alvorlig, selv synes jeg at den er nokså vittig. Det som var ment som en intern satire for økonomer er blitt oppfattet som ramsalt samfunnskritikk, noe den ikke egentlig var ment som. Jeg må likevel si at det finnes øyeblikk i julestria, særlig i de senere årene, hvor jeg begynner å lure på om ikke kanskje noen av forslagene i artikkelen hadde blitt tjent på å bli gjennomført.

Hva slags forslag presenterte du?

– Det var forslag for å sette teorien i relieff på en litt absurd måte. Det gikk ut på at man burde avvikle hele julegavesystemet, og i stedet ha et system med kontantoverføring. Mitt forslag var da å opprette en nasjonal rasjoneringssentral for julegaver, hvor man sendte inn lister over forskjellige personer som man ville gi gaver til med beløp. Man sendte listen inn, og så gikk det meldinger ut fra sentralen til alle som hadde fått gaver samtidig som du selv også fikk gaver. Over jul ville du motta en giro med pluss eller minus, avhengig av om du var nettomottaker eller nettogiver. Dette ville da gå opp i opp, og det ville ikke være noen kostnader for samfunnet, annet enn fordelingskostnader i clearingssystemet. En billig måte å handle julegaver på!

Du fant altså julegavehandelens Pareto-optimum.

– Det var det som var tankegangen. I artikkelen diskuterer jeg også om gevinsten ved julegaver burde beskattes, om man eventuelt skulle få skattefradrag ved underskudd, og hvordan det ville påvirke inntektsfordelingen. Det mest radikale forslaget var at inntektsfordelingen før skatt ville bli gjenopprettet via skattesystemet sånn at hele effekten av dette ville være null, bort sett fra at alle fikk en liste over hvem som gjerne ville gi deg julegaver, og så sendte du en liste over hvem du ville gi julegaver med en pris på hvor mye du ønsket å gi til den enkelte. Jeg fremhevet da at den veldige fordelen ved dette systemet er all tiden en sparer, i og med at du kun skal føre opp et beløp med desimalers nøyaktighet.

Høres ut som en svært stressfri form for julehandel.

– Ja, det gav ingen grunn til å stresse

lenger. Du slipper alle shoppingrundene; det eneste du trenger er et par minutter på PC ‘en for å fylle ut en slik liste. Svært tidsbesparende. Dette med tidsbruket

Samfunn

vei er det sånn at en del av hva som kjøpes inn til jul er ting som ville blitt kjøpt inn i alle fall, men noe av det blir forskjøvet fordi det egner seg til julepresang. Det

«Siden vi har dette store oljefondet, denne store pengebingen som backup, så tenker vi kanskje ikke over at vi er nødt til å ta the tough choices» rundt gaver er egentlig noe paradoksalt.

Du føler på en måte at vi bruker veldig mye tid på det, men den kunne kanskje blitt brukt på en annen måte. Ved å bruke mer tid på å tenke rundt hva mottaker ønsker seg og skrive en liste, i stedet for å vandre rundt i butikken for å se om du finner noe mottaker vil ønske seg.

er klart at konsumetterspørselen er en trekkraft for økonomien, selvfølgelig. Julen kan, sett fra overflaten, virke som en veldig boost. Statistikken viser at mange typer detaljforretninger har en enorm omsetning i desember. Hvis man nå prøvde å tenke kontrafaktisk, og tenker

at julen ikke var der - hva da? Da ville hele kjøpemønsteret sett annerledes ut og det er ikke godt å vite om det samlede etterspørselsmønsteret hadde vært det samme. Det forutsetter da at inntektene, på grunn av julen, er større; at julen virker som et incentiv for å yte en større innsats. Det kan jo tenkes.

Hva slags julegavetips kan studentene få fra deg?

– Opplevelesespresanger som kunne få studentene i større grad enn mange er til å bli oppmerksom på alle kulturtilbudene her i byen. For eksempel billetter til kunstutstillinger, kanskje til og med medlemskap. Det er jo gode og rimelige presanger med potensiale for å gi mottakeren mange fine opplevelser.

Et av hovedproblemet i tapet ligger nettopp i det at julegavene er for lite gjennomtenkt; folk flest gir gaver som mottaker ikke ønsker seg. Hvordan kan dette løses?

– Ønskelister er et eksempel som kan trekke i retning mot at effektivitetstapet reduseres. Det skal også nevnes at effektivitetstapet ved den enkelte presang varierer veldig. Folk som kjenner deg godt og bryr seg om deg, gir deg ikke en tilfeldig ting du ikke bryr deg om, og det at du får en gave du føler at det ligger omtanke og kjærlighet bak er noe som gleder deg ut over pengeverdien av gaven. Her kan du få en motsatt effekt av mitt resonnement om effektivitetstap; at du får en ekstra gevinst gjennom gavens baktanke.

Denne givergevinsten ville ha forsvunnet om vi alle skulle sende inn penger til clearingssystemet, en viktig tradisjon for menneskene.

– Hvis man skal være alvorlig igjen, så er dette temaet med at vi gir hverandre gaver en viktig del av vårt menneskelige samkvem. Det å gjøre narr av det på den måten som jeg gjorde den gangen må ikke tas bokstavelig, altså. Det var ment i første rekke ikke som en ironisering over gavesystemet i og for seg, men kanskje som en ironisering over økonomisk måte å tenke på, som i spesielle anvendelser kan lede til absurditeter.

Hva synes du burde ligge innpakket under ethvert juletre, og hva slags gaver gir du selv?

– Jeg synes alle mennesker her i landet burde ha en utgave av ”Snorres Kongesagaer”. Den typer gaver jeg alltid har kjøpt mest av er bøker. Jeg liker å gjette på hva folk liker å lese, og så tenker jeg av og til hva de burde lese. Gjennom boken jeg gir vil mottaker forstå at gaven har vært gjennomtenkt.

Detaljhandelen i landet har falt med 0.8 prosent, og gitt en negativ trend på årets BNP. Kan julegaveshoppingen være en oppdriver for den uventede sure stemningen?

– Nei, det tror jeg ikke. Veldig langt på

19

Foto: Anna Carlsen

Agnar Sandmo Professor i samfunnsøkonomi, NHH Spesialfelt: Offentlig økonomi, skatt og klimaøkonomi

New technologies, a way to socialize or desocialize people ?

Smartphones, computers, tablets… All these new technologies allow people to create new ways to communicate and socialize among themselves using internet, social networks, apps and much more. However, is this utopian dream a reality ?

Text: Marine Broha-Carrara Photo: Eric Pickersgill Toward a new social utopia?

Today, new technologies are putting us on a path where an improved society can change human relations. Normally, this should contribute to everyones happiness. In fact, new technologies allow people to create new ways of communicating between groups and individuals. The time and distance barriers have been broken. Simply using a phone, people have now the possibility to communicate with their family, friends or work colleagues in another country and at any time during the day or the night. A few decades ago this would not only seem difficult, but impossible. This has changed in a very short time.

Moreover, different social networks such as Facebook and Twitter are now present and accessible in most countries worldwide, modulating a new society without social castes and offering to their users the opportunity to be free and spontaneous on their social platforms.

Finally, information is delivered faster to everybody who haa access to thease technologies.

20

Magasin

Social link unreal ?

With new technologies, social links between people appear to be more confused. Are « friends » on social networks friends that you can rely on ? It appears to have more low social links and less strong social links from now on.

People want to be connected to everyone, all the time, everywhere. In fact, this type of virtual socialization can have negative aspects on the socialization in society even if people seem to have a sense of belonging to a group.

Groups, exclusion, solitude with these new technologies ?

Even if all these new technologies were created at the beginning with the goal to socialize people, they also can have their negative effects. Indeed, they can be the cause of a new way of desocialization with exclusion and solitude for some persons.

Not to have an account on some well-known social networks can contribute to the desocialization of a person who cannot be part of a certain group.

Not connected to the real life anymore?

People are not communicated directly anymore. They are keener of using new technologies to speak to each other, even if these persons are not far away. For example, parents texting their children for them to come to eat, or persons asking « Where are you ? » on the phone while the person they are waiting for is only at the end of the street.

People are not communicating directly to each other anymore; they are at the contrary all connected on their smartphones. In fact, it appears that they want to socialize using these new technologies.

The photographer Eric Pickersgill illustrated that taking photos of people using the smartphones in their life. He decided to take off these electronics’ stuff to show that people are not communicating and interacting even if they are in the same room. In fact, they are all concentrated on their smartphones.

New technologies allow socializing people even if they don’t create strength links between their users.

Thus, people don’t have to forget to see and enjoy the life without using these intermediaries.

K7 Magasin tirsdag 3. november

Australia’s Coal Addiction: Justification for poor policy?

The latest revelation by the public in a series of unfortunate events clouding Australia’s energy and environmental policy is the daunting realization that New Zealand is in fact a far greener country than it is.

Text: Leeor Groen

With New Zealand’s plans to phase out coal for domestic energy production by 2018 and its goal to have 90% of its electricity generation to come from renewable sources by 2025; questions are finally being raised in Australia.

It should come as no surprise to anyone, that the US is not the greenest country in the world. What is surprising however, is the agenda continuously being pushed on the Australian people. That is, that the US is somehow a ‘comparable’ country to Australia and should for some reason be seen as a legitimate benchmark. Only in Australian’s minds (and when it suits) is this a reality.

Instead of patting itself on the back and taking comfort in the governments post 2020 targets that are supposedly “fairly in the middle of comparable economies” let’s focus on unwinding the political spin that is being used to convince people the right steps are being taken.

Power production is one of the largest emitters of carbon in the world. It serves a strong reference point amongst developed nations beyond looking purely at arbitrary carbon emission targets which are continuously being manipulated to feed into political discourse. Put simply, a mediocre, middle of the pack target on an already bad level does not make something good. Feeling good about the emission reduction targets is the result of relentless lobbying efforts designed to cover up what they actually represent. Contrary to what is being suggested by the reduction targets, Australia is not even close to being as environmentally responsible as New Zealand despite comparable reduction targets set at 28% and 30% respectively.

A country that would not accept mediocracy in any other field has taken comfort in its goals and somehow justifying it on a skewed perception of what ‘comparable’ means. Australia which produces over 40% of electricity from coal (and over 70% from fossil fuels) is yet to even have consensus over whether renewable energies are worth the supposed eye sore (as they have repeatedly been described by prominent politicians) let alone accept that coal has harmful consequences and should be replaced where possible. This lack of accountability is in itself a concern, yet proves true in considering that Australia has the highest per capita carbon emissions in the world amongst developed nations. A gold medal, probably unknown to most of its population, the country will continue to wear and retain for years to come under current climate goals.

Evidence of failure Let us be completely clear about where Australia stands on the policy front. As one of the wealthiest counties in the world, it spent the past year quarrelling over its 2020 Renewable Energy Target (RET) program and subsequently revised its target 20% downwards to 33,000 GWh from 41,000 GWh. On the other hand, India, the third largest emitter of carbon and third largest consumer of coal was able to add 100% to its levy on the commodity in order to contribute to the nations National Clean Energy Fund. India’s tax on coal has in fact quadrupled over the last two years and as a result the country has been able to drastically increase its renewable energy targets.

While by no means a comparable country, the lesson to be learnt here is that even a country with one of the most challenging political landscapes (India after all being the world’s largest democracy) has been able to accept that coal is not the golden goose of power generation that should not be touched. Even a country with a legitimate use for coal and where the low cost commodity is used with the objective of supplying power to the 300 million people who currently do not have access to it can agree that this resource could potentially be used to help support sustainable long term solutions. A sure sign that things in Australia have been heading in the wrong direction for quite some time now and the country is only just beginning to realise how low it has stooped.

Germany as the world’s largest brown coal producer and with one of the largest coal reserves in the world is no stranger to the commodity. Public outcry against nuclear energy following the Fukushima Daiichi nuclear disaster in Japan pushed Germany to adopt its Energiewende (energy transition) reform. Progressing through one of the largest energy transition programs ever undertaken, Germany’s ambitious renewable energy target should be a sign that historically coal dependant nations can in fact

K7 Magasin tirsdag 3. november

change (and have an obligation to). Rather than looking at the countries 46% reduction target, which is still far better than Australia’s, Germany’s plans to produce 80% of electricity by renewable sources by 2050 should be considered. This ambitious target represents the actual progress being made by the country and is the real benchmark for meausring Australia’s failure.

Accepting the reality Comparing emission reduction targets in percentage terms is only relevant when coming from a comparable base. Australia’s long standing coal addiction means that it is not coming from a comparable base to many of the actually relevant countries that are being hidden from the sphere of public debate. The country should therefore stop pretending its emissions targets are representative of anything other than its unwillingness to part ways with the commodity it is so heavily dependent on.

Australia should also not be surprised when it turns up to the United Nations Climate Change Conference in Paris later this year only to find itself as an example of why other nations should not take this seriously. The country’s position today is a stark contrast to the one held at the 2009 Copenhagen climate summit where Australia was actively pushing other countries to follow what was then, but somehow no longer, considered to be the right thing to do.

This article was previously published on a NHH-blog, and later sent to K7 Bulletin by the author.

Magasin

21

Left b ­ ehind in C

Towards the end of “Jude the Obscure”, Thomas Hardy’s final novel, comes one of the most harrowing scenes in English literature. Jude, an itinerant labourer struggling to feed his family, returns home to find his oldest son has hanged himself and his younger siblings from the coat hook on the back of the door. A note says “Done because we are too many.”

Text: Elizaveta Sokolova In June this year China suffered a real-life variant of this terrible scene. In a rural part of Bijie township in Guizhou province, in south-west China, a brother and three sisters, the oldest 13, the youngest five, died by drinking pesticide. They had been living alone after their mother had disappeared and their father had migrated for work. The 13-year-old boy left a note saying, “It is time for me to go—death has been my dream for years.”

Three years before that, also in Bijie, five street children died of carbon-monoxide poisoning after they had clambered into a roadside dumpster and lit charcoal to keep themselves warm. Chinese social media drew parallels with the little match girl in Hans Christian Andersen’s story of that name: afraid to return home because she has not sold any matches, she freezes to death in the winter night, burning match after match because the light reminds her of her grandmother. It is a well-known tale in China because it is taught in primary schools as an example of the uncaring nature of early capitalism.

22

Magasin

Over the past generation, about 270m Chinese labourers have left their villages to look for work in cities. It is the biggest voluntary migration ever. Many of those workers have children; most do not take them along. The Chinese call these youngsters liushou ertong, or “left-behind children”. According to UNICEF, there were 61m children below the age of 17 left behind in rural areas in 2010. This is a blight on the formative years of tens of millions of people. Alongside the expulsion of millions of peasants from the land they have farmed, and the degradation of the country’s soil, water and air, this leaving behind is one of the three biggest costs of China’s unprecedented and transformative industrialisation.

Not all parents who up sticks to look for work leave their kids behind: in the 2010 figures 36m children had gone to live with their migrating families in cities. But this has its own problems; very few of these children can go to a state school or see a state doctor. Moreover, their hardworking parents often cannot look after the children. On top of that there were about 9m left behind in one city

when one or both parents had moved to another. Add it all up and, in 2010, 106m children’s lives were being profoundly disrupted by their parents’ restless search for jobs. For comparison, the total number of children in the United States is 73m.

The experience of those left with one parent while the other is away working is perhaps not so different from that of the children of single parents in the West. But a study by a NGO the Road to School Project, reckons that 10m left-behind children do not see their parents even once a year and 3m have not had a phone call for a year.

About a third of left-behind kids see their parents only once or twice a year, typically on Chinese New Year.

Social systems forces parents to leave their children Given the harm that being left behind does to children’s health, education and emotional development, it is not hard to imagine that the damage will be felt not just by the left-behind themselves but by society as a whole.

K7 Magasin tirsdag 3. november

China The phenomenon is sufficiently recent that there is little compelling evidence of increased criminality, anti-social behaviour and so on.

Leaving such broader consequences aside, the decision to leave behind a child is a hard one. Why do so many migrants make it? A survey by the Centre for Child Rights and Corporate Social Responsibility, a consulting firm, put the question to 1,500 workers in the Pearl River Delta in the south and Chongqing in the south-west.

Two-thirds said they would not have enough time to look after them while working in the city; half said it was too expensive to bring up children there.

The long established and valued role Chinese grandparents play in bringing up grandchildren doubtless makes the decision easier for many. And if grandparents are the solution, then leaving behind is a necessary corollary. In principle migrants might take along their grandparents rather than leaving behind their children. But the restrictions of the hukou system make that almost impossible. The hukou or householdregistration document is a bit like an internal passport, giving people access to various services. When registered in the country, grandparents get a lower pension than urban dwellers—and the money is not enough for them to live in the city.

The hukou system also exacerbates things by making it very hard for children registered in a rural area to get state schooling or health care in the city. Private schools that exploit the opportunity this presents are often crowded, substandard and constantly threatened with closure by city governments. On top of this vital schoolleaving exams have to be sat where a child is registered.

So even if children accompany their parents to the city, they are almost always sent back again at the age of 14 to prepare for the exam.

Millions of parents defy the hukou system; less than a third of those questioned in the Pearl River Delta survey cited it as an issue. The objective problems of city life are hard to ignore. Many migrant labourers work 12 or more hours a day on construction sites or in exportoriented manufacturing companies. They may commute for four hours more; they may live in dormitories with no provision for children, or where children are not allowed. Understandably, most fear that they will not have enough time to look after their kids.

Reform of the hukou system—already under way, in a piecemeal fashion—can address some of the problems of the left-behind and those who leave them. But given the underlying factors at work a full response will require China to build a child-welfare system almost from scratch.

China’s government long assumed that the family would look after children’s needs, so no child-welfare system was needed. As recently as 2006, there was no nationally recognised qualification for social workers.

To its credit, the government has started to make up for lost time. It has set up a pilot programme to train “child-welfare directors”, otherwise known as barefoot social workers, in five provinces. But this only scratches the surface. Even in its expanded form the programme will reach roughly 250,000 children, less than 0.5% of all rural left-behind children.

At its heart, the problem of the left-behind is one of misplaced hopes. Like so many parents, China’s migrants are deferring pleasure now (that of raising their children) for the hope of a better life later (to be bought with the money they earn). One result has been the stunning growth of cities and the income they generate. Another has been a vast disruption of families—and the children left behind are bearing the burden of loss.

K7 Magasin tirsdag 3. november

Magasin

23

Sport Lises treningsspalte:

Alle må trene før gaver kan åpnes Lise Gaupset lg@k7bulletin.no

Hvorfor trener ikke flere med familien på julaften?

I denne fjerde og siste treningsspalten dette semesteret, vil det være naturlig å avslutte med en kort selvhjelpsguide samt motivasjon til hvordan du kan holde på treningsrutinene når advents-og romjulstiden nærmer seg. De færreste ønsker seg jo

folk flest å trene i den ordinære hverdagen, fremfor i ferietider?»

Svaret er en kombinasjon av flere ting, men kutt i den daglige rutinen er nok den viktigste faktoren. Det er knyttet forventninger til at du skal bruke tiden på andre ting enn det dagligdagse, og treningen kan komme i glemmeboken. Jeg ønsker derimot å slå et slag for at trening i juleferien bør være en naturlig

«De færreste ønsker seg jo å starte neste halvår med en vom på størrelse med nissefars.» å starte neste halvår med en vom på størrelse med nissefars.

I denne sammenhengen er det naturlig å spørre seg, «Hva er det som gjør at det er lettere for

del av julehøytiden, som attpåtil kan tilføre din ferietid det lille ekstra.

Hvorfor ikke gjøre dagligdags rutine som trening om til en

hyggelig juletradisjon? Umulig, juletiden handler jo om samhold og hygge, tenker kanskje du. Vel, i min familie har vi en regel om at alle må trene sammen før pakkene kan åpnes på julaften. På samme måte som å gå i kirken er dette en fin måte å kombinere familiehygge og juletradisjon.

Tradisjonen fungerer svært bra i praksis og fører med seg flere fordeler. For det første blir trening, som man i utgangspunktet har ulikt forhold til, omgjort til en hyggelig aktivitet.

At man får økt endorfinnivå og setter desto større pris på den kommende julematen er andre gode grunner. Likevel, den viktigste årsaken til at joggesko bør snøres på er at hele familien får brukt tid sammen. Og er det ikke det julen handler om?

For at alle skal få en god op-

plevelse er det viktig å tilpasse treningsøkten på individnivå.

Hvis vi tar utgangspunkt i en rolig langtur, kan et tips være å dele inn i alders - og eventuelt formbaserte klasser, der man

mister opparbeidet form i ferietiden? Tanken er egentlig litt absurd. I ferien har man jo desto mer tid til trening! Hvor ofte hører du ikke folk som uttaler at de gjerne skulle trent, men

«Kroppen er ferskvare, og den slutter ikke å være det i ferien.» løper så mye som mulig sammen. I min familie hadde vi i fjor et spenn fra 8 til 15 km. Her ligger det motivasjon i å løpe like langt som familiemedlemmet som løper lengst, i form av at man får selskap hele veien. Vis altså ingen nåde til småsøsken.

Så, da har vi avkreftet at trening i seg selv ikke kan kombineres med julefenomenet. Hva er da poenget med at så mange

ikke finner tid i hverdagen. Er det disse menneskene du ser på treningssenteret lille julaften.

Nei, det er ikke det. Dette handler om prioritering, som så mye annet. Kroppen er ferskvare, og den slutter ikke å være det i ferien.

Merry fit-mas!

Lises treningsbakgrunn: • Tidligere langhekkeløper.

• Kurs i Crossfit Level 1 og Militær fysisk trening del 1 og del 2.

Foto: Lakshay Kochar, Foto NHHS

Expect a great return on investment.

We do.

Join Danske Graduate As part of the Danske Graduate programme, you become our most important investment. By building on the strengths that make you you, we will make both of us great. You apply for one of three tracks – Finance & Economics, Business Innovation or IT Engineering.

months we will help you grow and accelerate your career. You will gain an international network and experience through challenging and meaningful work. We share your ambition to succeed. Now and beyond your graduate programme.

The programme consists of three six-month rotations within your track – including one international rotation. Over 18 intensive

Explore our international graduate programme at danskebank.com/graduate

danskebank.com/graduate

Best of the semester

1

2

3

4

5

6

1. Rebekka Davidsen 2. Anh-Tuân Légaré 3. Jirka Malchárek

4. Natalia Drozdova 5. Maha Malik 6. Liubov Nikitina

7. Henrik Eikefjord 8. Vilde Nakkim 9. Max Ozerov

7

10. Nikita Dhawan 11. Åse Heidi Taule-Aasen 12. Jie Zhang

13. Divya Subramaniam

8

10

9

11

12

13

Er du vår nye

Management Trainee? Økonomi Trainee?

Vi er hele tiden på jakt etter de rette menneskene som kan være med å videreutvikle selskapet. Hos oss står karrieremulighetene i kø for deg som ønsker å utfordre deg selv.

Les mer om stillingene på: visma.no/karriere

2014_08_Bulle_260x380.indd 1

19.08.2014 13:47:20

K7 Magasin

Portrett: Thorstein Selvik Tett pü: Viktor Buvarp Anmelder: Teater, kino og bøker

Navn: Thorstein Leif Selvik Alder: 60 책r Fra: Bergen Jobber: Daglig leder Ace Capital DA Aktuelt med: Boken Ikke avbryt meg, er du snill

Festgeneralen Tekst: Caroline Grundekjøn cg@k7bulletin.no Foto: Chiara Volpicelli, Foto NHHS

Thorstein Selvik er mannen bak homecoming­konseptet på NHH, og han fikk i sin tid som student et diplomunderskrevet av rektor for alle vervene han hadde i NHHS. Han er aktuell med boken «Ikke avbryt meg, er du snill», og er en særdeles interessant og festlig herre.

Thorstein Selvik er en kjent Bergenfigur. Han er berømt for å være en ildsjel, festløve, konsul, finansmann og shippingmann. Selvik har egen business i Ace Capital, representerer blant annet Goldman Sachs og har diverse verv og oppgaver i mange sammenhenger innenfor samfunns­- og næringsliv. I studietiden ved NHH ble han premiert for sin nærmest uslåelige rekord i antall tillitsverv, nemlig 32! Han hadde 1000 baller i luften som stu-

«Selvik er Bergens ubestridte «festkonge».» dent, og har åpenbart ikke redusert aktivitetsnivået siden.

Selvik er Bergens ubestridte «festkonge».

Uten hans innsats ville Bergen trolig vært en langt mindre spennende by. Han står bak ballet Høststormen, hvor det hvert år stiller i overkant av 300 entusiastiske gjester. Han avholder også en årlig herremiddag hvor han inviterer rundt 200 menn. Middagen har vært mye omtalt og kritisert i pressen. For her har smokingkledde menn fra borgerskapet angivelig stukket hodene sammen og trukket i mange viktige tråder over sigarer og champagneglass. Etter mange skriverier om denne kvinne­ ekskluderende middagen, opprettet han like så greit en egen damemiddag hvor opptil 400 damer har kommet sammen for å hygge seg og legge lumske planer. I fjor kåret Bergens Tidene den mangfoldige Selvik til Bergens 9. mektigste mann, og omtalte ham som Bergens største edderkopp grunnet hans store nettverk.

Bulle møtte sitt intervjuobjekt under dramatiske omstendigheter utenfor Aulaen på NHH: Den mektige og energirike Edderkoppen fremstod som nærmest skrekkslagen. ­­– Vet dere hva som har skjedd?! Jeg har glemt igjen ryggsekken min med PC og viktige dokumenter i bokhandelen på Lagunen shoppingsenter et-

ter boksigneringen min. At det går an! Det er nesten slutten for meg om denne sekken ikke kommer til rette, sier en tydelig stresset Selvik, og legger til: – Jeg har hatt den sekken med meg i New York, London, Paris, Amsterdam, også klarer jeg å glemme den igjen på et kjøpesenter i Bergen, sukker han oppitt. Etter hvert får han telefonisk tak i rette vedkommende, som forteller at sekken «sikkert fortsatt er der.» Hva betyr det? undrer Selvik, og mumler at nordmenn ofte har et særdeles upresist språk.

Etter noen nervepirrende minutter, kommer beskjeden om at sekken er funnet. Selvik forandres fra en overstresset nervebunt til en rolig bergensk besteborger da han får meldingen om sekken, og at altså ikke alt er slutt, som han uttrykte det, likevel.

Tok med seg USA­-kulturen til NHH Det var ikke gitt at Selvik skulle begynne på NHH. Han var allerede som svært ung opptatt av sin rolle som verdensborger. Tankene om at kanskje et større land enn Norge burde få mer glede av hans unike talenter, var kanskje det som gjorde at han vurderte utenlandsstudier.

– Da jeg var ferdig på gymnaset, tjenestegjorde jeg som militærpoliti i Brussel under den amerikanske militærkommandoen. Så dro jeg videre til USA og begynte på college der, og planen var vel egentlig å fullføre utdannelsen min i Amerika. Grunnet en kjæreste flyttet jeg likevel tilbake til Norge og begynte utdannelsen ved NHH. Det er sant at damer står bak alt, altså, ler Selvik. Etterpå tok han videreutdanning i USA og Canada, og har også jobbet der i flere år.

USA­-oppholdet la basisen for unge Selviks interesse for relasjoner og arrangementer, som han i dag er så kjent for. Han forteller at amerikanere er spesielt flinke til å organisere festligheter og sammenkomster, noe han tok med seg som modell og inspirasjon tilbake til Norge og NHH. ­ – NHH hadde mye å by på hva gjaldt arrangementer da jeg begynte studiene der i 1978, men jeg tror jeg tilførte eventer som var mer inkluderende for alle grupper enn det tilbudet skolen hadde da jeg kom. Såkalte Rock ´n roll dinners var for ek-

K7 Magasin tirsdag 3. november

sempel noe jeg tok med meg fra USA. Det er et konsept som går ut på å ha musikk og underholdning under selve middagen, og ikke kun etter, som hadde vært normen frem til da.

Selvik er også mannen bak Homecoming­konseptet vi har på NHH i dag. Det er også noe som har sin opprinnelse i USA. Konseptet bygger på at man på alle colleges og universiteter i begynnelsen av hvert semester har en fest når studentene kommer tilbake til skolen.

Etter hvert begynte Thorstein og hans medarrangører å blande NHH­studenter med andre studenter ved festarrangementene, før de noen år senere flyttet festen til sentrum og inviterte ikke­studenter også. Festene ble mer og mer populære, og i 1986 arrangerte han det kjente ballet «Høststormen» for første gang. Høststormen har blitt arrangert hvert år siden, og i år er det ventet over 300 gjester.

«Møtet mellom mennesker som ikke vanligvis ville møtt hverandre, er noe som interesserer meg».

Oppskriften på et vellykket selskap Hvordan skaper du vellykkede selskaper og arrangementer?

– Det som er veldig viktig, er at den mest perifere personen som kjenner færrest mennesker i selskapet skal sitte igjen med en god opplevelse og være fornøyd med kvelden. Dersom vedkommende er det, har du hatt et vellykket selskap. Når jeg arrangerer selskaper, er jeg opptatt av at alle skal føle seg vel. Jeg ønsker ikke et selskap som kun består av en klikk med mennesker som kjenner hverandre godt. Møtet mellom mennesker som ikke vanligvis ville møtt hverandre, er noe som interesserer meg, sier Selvik og utdyper: ­­– Ektepar med en borgerlig livsstil i Norge har som regel syv vennepar, viser undersøkelser. Disse syv venneparene er sammen i påsken, i sommerferien, juleferien, høstferien og så videre.

Magasin

31

Nordmenn generelt er av en eller annen grunn veldig redde for å møte nye mennesker. Jeg har skrevet om dette i den nye boken min, og jeg viser der til et eksempel om et hyggelig ektepar fra England som kom til Norge for å bo her i to år. David og Sophie, som de heter- De kom til Bergen for å jobbe med shipping. Etter å ha bodd her i tre måneder inviterte de mange mennesker hjem til seg på et typisk engelsk party. Da de hadde bodd her i to år ønsket de å arrangere et farewell­party, og inviterte på nytt den samme gjengen hjem til seg. Mellom disse to festene, mottok de ingen invitasjoner med ett unntak.

Det var kun jeg som inviterte dem hjem på middag.

Dèt fordi nordmenn trives best med gamle venner, og er livredde for nye mennesker. Dette er selvsagt satt på spissen, men det viser en tendens.

Det er tydelig at Thorsten Selvik ikke er typisk norsk hva gjelder kontaktnett. Han er en svært utadvendtherre, som gir inntrykk av at han kan snakke med hvem som helst uten problem. Vi spør ham så om han er enig i karakteristikken av seg selv som «Bergens største edder-

32

Magasin

kopp. » ­Nei, det tror jeg ikke at jeg er. Det er umulig å bevise en slik påstand vitenskapelig, så det blir jo kunsynsing fra journalistens side. Når jeg har mulighet til å gå på kryss og tvers av ulike miljøer, som jeg har, blir man kjent med flere enn de som kun holder seg til sin «gruppe.» Dersom man er pro­aktiv og interessert i mennesker er det ikke vanskelig å få innpass hos andre «grupper.» Det er faktisk lettere enn man tror, men de fleste gidder ikke å prøve, sukker Selvik.

Ville gi Svæveru´musikkundervisning Thorstein Selvik er også flink til å ivareta kontakter og venner. Med seg til intervjuet har han invitasjonen til Svæverus 65 års jubileum, og forteller oss at han svært gjerne skulle ha kommet. Dessverre skal han til New York fredag 30. oktober, og går dermed glipp av showet.

Han deltok imidlertid på 60 årsjubileet i 2010, og har fått med seg de fleste jubileer før det også. ­Min bror Espen er kanskje den beste dirigenten

Svæveru ́ noen sinne har hatt, og han var ogsåav det beste Svæveru ́­koret noen sinne. Dette var 1985­koret med flinke musikere, som Jo Nesbø, Sigurd Eltvik, Morten Gjelten og mange flere. De var utrolig gode til å synge. Etter det forrige jubileet i 2010, spurte Espen og jeg koret om vi skulle gi dem litt musikkundervisning, fordi de sang jo så rart. De sang rett og slett som kråker – det var mer skriking enn synging! Koret takket imidlertid nei til tilbudet, og ble vel i grunn ganske fornærmet.

De kom til og med med en tåpelig forklaring om at det var meningen at de skulle være litt sånn skrikete.

Selvik understreker at han er glad i Svæveru’­koret og synes at fenomenet er veldig viktig, men leggermed glimt i øyet til at de kunne tatt litt sangundervisning av og til.

Thorstein Selvik ser litt utålmodig på mobilen sin, og K7 Bulletin skjønner at det er på tide å runde av intervjuet. Selvik takker for seg før han løper av sted – sannsynligvis for å hente sekken sin.

K7 Magasin tirsdag 3. november

Science, BITCH! 21

83

Vitenskapelig påfyll fra verden til Høyblokken Tekst: Emmad Zangani, Haakon Resaland og Olve Wold

Nyttig forskning

Mindre nyttig forskning

Helse

Små baller på Brøleraper

Cocktail in Space

Feit av antibotika

Angående kampen om de kvinnelige brøleapene har en ny rapport nylig slått fast at brølaper med mindre testikler roper høyest. For å relatere situasjonen til den menneskelige verden har de mannlige apene i mangel på dyre biler blitt nødt til å kompensere med høy røst.

Det er nå enda mer attraktivt å reise ut til verdensrommet. Kometen Lovejoy gir fra seg en alkoholmengde tilsvarende 500 flasker vin hvert sekund. Det er den faktiske setningen fra hovedforfatteren av rapporten. Så klart er han fransk. Det er vanskelig å forstille seg en mer fransk måte å beskrive et vitenskapelig funn enn å måle alkoholmengden i vinflasker. Dessverre fortsatte han ikke med å fortelle kometens lengde i baguetter.

Hyppig bruk av antibiotika blant unger fører til høyere BMI i lengden. Ifølge en ny studie fra Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health. Resultatene ble publisert i The International Journal of Obesity. Forskerne analyserte data fra litt over 163 000 barn mellom tre og 18 år. Barn som hadde inntatt antibiotika syv eller flere ganger i løpet av barndommen veide tre pund mer enn de som aldri hadde gått på antibiotika. 21 prosent av ungene hadde motatt syv eller flere resepter for antibiotika.

Helse

Biologi

Biologi

BACON GIR DEG KREFT

Hjernen glemmer for å spare energi

Hippocampus

Den store snakkisen i det siste har vært at Verdens helseorganisasjon (WHO) har plassert rødt og prosessert kjøtt i klassen over de mest kreftfremkallende stoffene, sammen med blant annet sigaretter, asbest og plutonium. Vent, plutonium? Hva? Det viser seg at WHO bare klassifiserer stoffer etter hvor godt dokumentert det er at de fører til kreft, ikke etter hvor kreftfremkallende de er. Å spise bacon fører til at risikoen for tarmkreft øker med 18 prosent, som betyr at den totale risikoen øker fra ca. 5 til 6 prosent. Ikke fullt så dramatisk, altså.

Det har lenge vært enighet om at hjernen har mekanismer for å huske nye ting. Det har nå nylig blitt oppdaget at hjernen også har mekanismer for å glemme ting den anser som uviktig. Når du sitter på BED-eksamen uten å huske forskjellen på ROI og ROE, er det fordi hjernen din ikke mener det er viktig nok.

Forskning ved Rosalind Franklin Universitet har nylig vist at delen av hjernen ved navn hippocampus ikke er betydelig større hos kvinner enn hos menn likevel.

Denne delen av hjernen skaper nye minner og hjelper med å knytte følelser til sansene, noe som menn er kjent for å være mindre gode på. Derfor kan ikke lenger forskjell på hippocampus brukes til å forklare hvorfor menn ikke greier å se på Dirty Little Secret og The Notebook for tiende gang.

K7 Magasin tirsdag 3. november

Magasin

33

Anmeldelse

Bokanbefalinger Tekst: Anna Dulsrud Mageli, illustrasjon: Vilde Dyrnes Eriksen

Hva skal jeg lese? Og hvorfor?

For de fleste av oss er det mindre enn syv uker igjen til juleferie. Får du litt panikk med tanke på alt som skal gjøres før den tid? Kjenner jeg den gjennomsnittlige NHH-studenten rett, vil det nå være snakk om syv uker med lesing. Mye lesing. Og når julen endelig kommer vil de fleste av oss glemme alt om bøker, kapitler og sidetall.

Så på det tidspunktet der roen har senket seg, skuldrene ikke lenger er stive og alle bekymringer for lengst har forsvunnet, hva passer vel ikke bedre enn å… lese litt i ferien også?

En hverdag full av tall Personlig tror jeg verdien av det å lese skjønnlitterære

34

Magasin

bøker til tider kan være større enn hva vi økonomistudenter tror. Vår hverdag er preget av tall og teorier om hvordan bedrifter og samfunn er bygget opp og fungerer. Noen ganger kan det kanskje være greit å få et lite innskudd av historier og skjebner fra den skjønnlitterære verdenen, som jo ofte baserer seg på den virkelige. ”Kan man ikke se filmer eller serier”, tenker du kanskje da.

Men da sier jeg at det kanskje kunne være greit å ha noen litt interessante titler på lager når DN ringer og vil ha deg i spalten ”På nattbordet”. Så slipper du å svare Harry Potter eller Frans starter på skolen. Dette er med andre ord en liten oppfordring til deg som ikke husker hvilken bok du leste sist. (Nei, førstekullister, Superfreakonom-

ics, Why Nation Fails, Climate Casino og Freakonomics telles ikke som skjønnlitteratur!).

Hvor skal jeg starte?

Det kan være vanskelig å finne en bok man liker. Enda vanskeligere kan det være å finne en bok som er god nok til at man ikke starter å gjøre alle mulige andre ting.

Verden er full av krimserier, romaner, grøssere og diktsamlinger, og bare det å velge ut en bok kan være vanskelig. Selv belager jeg meg ofte på anbefalinger og anmeldelser skrevet av andre, og er jeg heldig så finner jeg én som virkelig treffer.

K7 Bulletin har derfor plukket ut fire bøker som kan falle i smak hos den jevne student:

K7 Magasin tirsdag 3. november

Min Kamp 1 – Karl Ove Knausgård Denne boken er nærmest et ”must” dersom du skulle ønske å lese deg litt opp på norsk samtidslitteratur. Knausgård har skrevet seks mursteiner om sitt eget liv og virke der han analyserer både sin egen og andres væremåte. Dette er den første av dem. (Alle snakker og skriver om Knausgård, så med dette kortet i ermet har du en gyllen sjanse til å kaste deg inn i en litterær debatt!)

Bøkene har blitt oversatt til en rekke språk, og Min Kamp-serien har både blitt rost og kritisert i media. Dette er spesielt på bakgrunn av at forfatteren utleverer både nære og fjerne bekjentskaper i bøkene sine ettersom han bruker navn og sitater hentet fra sitt virkelige liv.

Jeg vil ikke påstå at Knausgårds skjebne i seg selv er så fantastisk spennende, men det er hans evne til å analysere situasjoner, ansiktsuttrykk og kroppsspråk som er fascinerende. Måten han selv legger ut om sine egne svakheter og problemer er i tillegg svært beundringsverdig, og ikke minst viktig. Han representerer den litt usikre, skjøre mannen som trenger alkohol for å snakke og som blir så flau at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Hadde du turt å skrive åpent om en så lite attraktiv side av deg selv?

I frykt for å fremstille denne boken som en eneste stor analytisk smørje, må det understrekes at den også bærer fram komiske fyllehistorier fra Knausgårds ungdomstid, dramatiske situasjoner i hjemmet og mye annet.

Americanah - Chimamanda Ngozi Adichie I denne romanen møter vi de to unge studentene Ifemulu og Obinze. De vokser begge opp i et kaotisk Nigeria der dårlige arbeidsforhold og lite statlig støtte gjør at professorer over hele landet stadig går ut i streik. Det er med andre ord ikke lett å være student med høye ambisjoner. Dette fører til at Ifemelu flytter til USA i håp om å skaffe seg en bedre utdannelse, og reiser fra både familie, venner og kjæresten, Obinze. Obinze får på sin side problemer med oppholdstillatelsen i USA, og blir værende igjen i Nigeria før han flytter til England.

Hvor ender de opp til slutt? Hvor lykkelige blir de? Hvem får det best? Og hvordan er det å komme som innvandrer til USA? Er det å være afroamerikaner det samme som å være afrikaner? Americanah er en skjønnlitterær bok som, ved siden av å være en page-turner, har en sterk politisk stemme. Adichie beskriver nemlig det amerikanske folket og vektlegger hvordan fordommer, rasisme og upassende replikker fortsatt er et stort problem i mange miljøer. Hovedkarakteren Ifemelu begynner etterhvert å skrive en blogg om sine opplevelser av USA, både som “afrikaner” og som “kvinne”. Et typisk innlegg kan f.eks. handle om hvordan mange ønsker å understreke sitt ”naturlige” forhold til den afroamerikanske befolkningen.

I boken veksler forfatteren mellom disse blogginnleggene, tilbakeblikk fra ungdomstiden i Nigeria, det nye livet i USA, og Obinzes historie. Dette gjør boken allsidig og spennende. Til tross for at dette kan virke som en typisk “Jentebok” (grunnet mye snakk om hår og utseende), kan den falle i smak hos det annet kjønn også!

Halvbroren - Lars Saabye Christensen Vår alles kjære Lars Saabye Christensen kom i 2001 ut med oppvekstromanen, Halvbroren, et familiedrama fra Oslo by. Den fikk strålende kritikker i likhet med hans noe mer kjente bok, Beatles.

I boken følger vi tre generasjoner kvinner. Danske Ellen Jebsen (”den gamle”), hennes barn, Boletta, og Ellens barnebarn, Vera, bor alle sammen i en leilighet på Fagerborg.. På frigjøringsdagen 8. mai 1945 skjer det noe dramatisk. Vera blir voldtatt på tørkeloftet og det eneste som blir funnet av spor er en gullknapp. Hun prøver i lang tid å holde graviditeten skjult, men etter ni måneder føder hun sin første sønn Fred. Fred skal vise seg å bli en taus, og mystisk karakter.

Til tross for at vi blir godt kjent med både Ellen, Boletta, Vera og Fred er hovedpersonen i denne romanen Barnum. Barnum er Veras andre sønn, og er en kortvokst liten gutt som iherdig prøver å vinne storebrorens oppmerksomhet. Han prøver samtidig å leve opp til forventninger fra moren og resten av familien. Historien i boken er lang og relativt innviklet, men kan oppsummeres som rik og spennende.

Sofi Oksanen – Utrenskning Denne boken vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2010. Med boken Utrenskning har den finske forfatteren Sofi Oksanen har skrevet en spennende krim-lignende historie, med en viktig historisk stemme. Handlingen er lagt til den sovjetiske okkupasjonen i Estland på 1940-tallet, og hopper også frem i tid, til 1990-tallet der Sovjetunionen er oppløst.

I boken møter vi to kvinner, av to generasjoner med to ulike skjebner. Men det skal etterhvert vise seg at de også har noe til felles, et spesielt bånd som ble brutt under okkupasjonen. Historien bak dette nøstes opp igjennom boken, og starter i det den unge jenta blir funnet ute av fatning i hagen til den eldre.

Boken inneholder beskrivelser av groteske handlinger knyttet til menneskesmugling og overgrep, og Oksanen sparer ikke på detaljene. Krig, okkupasjon, familieoppløsning og mennesker som utnytter andre er også problemer den dag i dag, og denne boken skildrer kun én av mange triste skjebner knyttet til slike forferdeligheter. Det er med andre ord en bok som får deg til å tenke “jeg er glad jeg bor i Norge.”

Boken setter tankene i spinn, men det levende språket og den spennende historien gjør den til en “page-turner”.

K7 Magasin tirsdag 3. november

Magasin

35

Anmeldelse

Så hatten passer Tekst: Anna Mageli Dulsrud and Marie Blekastad

Fredag 30. oktober var det jubelshow i Aulaen. Korgruppen Svæveru’ fylte 65 år og dette ble selvfølgelig feiret med en heidundranes revy full av energi.

Foto: Vilde Nakkim, Foto NHHS

Kaldt ute, varmt inne.

Gamle og unge strømmet inn på Handelshøyskolen den forblåste og regnfulle fredagskvelden. Stemningen i salen var god allerede før forestillingen startet, og åpningsscenen med Jubilø(R) sittende på en hest endret ikke akkurat saken.

Forestillingen vekslet mellom korsang, videosnutter og klassiske revysketsjer om alt fra Svæveru’s historie til Admiral P. Nivået var jevnt over godt og det var ingenting å si på skuespillerenes iver. Det er ingen tvil om at det var sangnumrene der guttene opptrådde i Svæveru’s drakter som slo best an, og flere av salens publikummere stemte i.

Mye moro Har du noen gang lurt på hvor mye de nye svæveristene må pugge og øve? «Svæ011» ga publikum et kjapt, humoristisk og informativt lynkurs om antrekk, kantater, historie og viktige personer. Guttene viste imponerende skuespillpresentasjoner med godt memorerte dialoger i svært høyt tempo. «Mist aldri sløyfe, …!»

Svæveru-guttene er kanskje ikke kjent for å ha de mest

Foto: Vilde Nakkim, Foto NHHS

36

Magasin

klokkeklare stemmer, men i denne revyen fikk de bevist at de kan mer enn å feste. I nummeret «Buekorps» gjorde guttene narr av Bergens store stolthet. Sannheten om buekorpsguttenes harde skjebner ble presentert på storskjerm med en god vokal. Ikke bare var dette en underholdende film, men den var også godt produsert.

I nummeret «Misforståtte menn» stod Lommemannen og Rune Øygard på scenen i duett. Det er ingen tvil om at dette var en publikumsfavoritt. Publikum så dog ikke ut til å bry seg om at Øygards dialekt var inkonsekvent og at den i alle fall ikke hadde sin opprinnelse i Gudbrandsdalen.

Revyen viste stor variasjon og mye kreativitet. Her må blant annet sketsjen om de siamesiske tvillingene med ulike interesser trekkes frem, og ikke minst monologvekslingen mellom Aune Sand og Donald Trump.

Her har de latt kreativiteten blomstre. Med det sagt, må det nevnes at «Nanobryggeriet» virket tydelig inspirert av Underholdningsavdelingens «Mikrobryggeri».

God hjelp Guttene viste at de tar seg selv lite høytidelig på scenen,

har god sans for humor, og ikke minst mye selvtillit. Men Revyen fikk god hjelp av et fantastisk sceneband. Big Business Band viste nok en gang at de har full kontroll over instrumentene sine. Det samme viste Svæveru’s egen pianist.

Lyssettingen var det heller ikke noe å si på, og i «Aune Trump» var det tydelig at lysteknikerne og skuespillerne hadde et godt samspill. Lyden var i første akt til tider litt dårlig, spesielt i «Hansareklame», men dette preget ikke forestillingen noe videre.

Samarbeid på høyt nivå Guttene startet skriveprossessen i våres, og jobbet med revyen gjennom sommeren. At atten gutter, som i tillegg hevder å være fulltidsstudenter, har satt opp en så stor forestilling er imponerende.

- Ikke en eneste av guttene har gjort mindre enn de andre, fortalte den fornøyde svæveristen Aksel Mjøen etter forestillingen.

Foto: Vilde Nakkim, Foto NHHS

K7 Magasin tirsdag 3. november

Ikke akkurat noe humbug!

Tekst: Lise Gaupset: lg@k7bulletin.no

Ebenezer Scrooge er en gretten, grisk og gammel mann. En julaften blir han oppsøkt av tre ånder som forandrer hans forhold til penger og omverdenen for alltid.

Profittmaksimering og alternativkostnad Scrooge er en beinhard forretningsmann. Han lar profittmaksimering og alternativkostnad erstatte venner og familie, også i juletiden. Scrooge er kanskje uvitende om det, men hans forakt for samfunnet for øvrig og hans følelsesløse mentalitet påvirker de få han omgir seg med.

Alt forandrer seg da han oppsøkes av ånder på julaften, Fortidens, Nåtidens og Fremtidens jul. De tar ham med på tre ulike reiser som får stor betydning for livet hans.

Kreativt Allerede i første scene, på Scrooges arbeidsværelse, blir vi introdusert til stykkets kreative bruk av scenografi.

«En Julefortelling» benytter nemlig i stor grad mennesker til, eller som en del av, kulissene. Som vist er selv arbeidspulten og døren til Scooge av eller med statister.

Dette har flere positive ringvirkninger. Stykket fremstår selvsagt mer levende, og ens oppmerksomhet blir dratt inn i handlingen, i tillegg til at det blir mindre opphold i fortellingen. For å ta et eksempel, en statist som for sekunder siden var en del av et bord kan straks ta del i et danseinnslag i neste scene. Dette skaper gode overganger og fin bevegelse i stykket. Scenografen har løst det hele på en fiffig måte. Oppsetningen virker alt annet enn rotete, men har et behagelig driv som er til stede under hele oppsetningen.

Humoristisk og rørende Julen er for mange en tid til ettertanke, og stykket har slik sett mer enn nok rørende elementer ved seg. Skuespillet rommer mye refleksjon over medmenneskelighet og materialisme, men klarer på finurlig vis å kombinere dette med en solid dose humor. Den upolerte versjonen av Scrooge, som vi møter i begynnelsen av stykket, er særlig underholdende. Først får man vondt av Scrooge og hans mentalitet. Den gretne gnieren har ingenting å tape, tror

« (...)Til helvete med gledelig jul! Hva er julen? Du blir ett år eldre og bruker en hel formue til ingen nytte. (...) » han, verken familie eller venner. Når hans nevø ønsker han gledelig jul, svarer han «Til helvete med gledelig jul!

Hva er julen? Du blir ett år eldre og bruker en hel formue til ingen nytte.» Penger er det eneste av verdi i hans liv, alt annet er «humbug». Scrooge minner ikke overraskende om sin navntaker, Onkel Skrue.

På tross av at det stikker det litt i blant, er det likevel vanskelig å ikke le høyt av Scrooges sarkastiske bemerkninger og spisse kommentarer. Han sier det som faller seg inn helt uten filter, og kanskje har du tenkt noe av det han sier i et lite stolt øyeblikk? «En Julefortelling» treffer deg rett i hjertet og spiller på hele følelsesregisteret.

God publikumskjemi Stykket er altså å se på Den Nationale Scene (DNS) i Bergen. For deg som har teaterturen til gode, så ligger bygget i gangavstand fra Olav Kyrres gate. Stykket spilles

Foto: Odd Mehus, Den Nationale Scene

på DNS´ Den Store Scene. Ikke la deg lure av navnet.

Scenen er ikke veldig stor hvis du er vant til å se kino i Oslo. Den fremstår relativt intim selv fra balkongen.

Dette benytter hovedpersonen, spilt av Eirik del Barco Soleglad, seg av på en helt egen måte. Da Scrooge endelig blitt soleglad i en av de avsluttende scenene, våkner særlig de minste publikummerne i salen til liv. Soleglad spiller på salens respons på en naturlig måte, og får på dette vis med seg alle aldersklasser. Det er avgjørende med tanke på at det bokstavelig talt er en julefortelling som skal være for hele familien.

Variert Når det er sagt er DNS´ «En Julefortelling» et betydelig verk av et teaterstykke, men ikke «til å være for alle aldersklasser». Det er imponerende hvordan stykket vel så godt, om ikke mer, frir til de over åtte år. I en time og femti minutter sitter du som klistret, uansett alder.

Den blir ikke mindre oppslukende om du har kjennskap til den kjente julehistorien fra før. «En Julefortelling» er opprinnelig en kortroman, «A Christmas Carol», skrevet av Charles Dickens i 1843.

Noe av grunnen til at stykket er så oppslukende, selv om du kanskje har sett den på TV hver jul, kan være oppsetningens varierte karakter. Skuespillet benytter blant annet dukketeater og skyggespill. Dette kommer særlig til sin rett i historiens tilbakeblikk på vår reise med Fortidens Jul. Her benyttes også et annet virkemiddel, Scrooge tvinges nemlig til å fly sammen med ånden.

Flymanøveren passer fint inn ved å bokstavelig talt løfte stemningen i den ellers triste fortellingen om Scrooges fortid.

Sprekk eksamensboblen!

Det er tydelig at vi har med en begavet Dickenstolker å gjøre. Regissør Tim Carroll har med sitt apparat laget et imponerende stykke teaterkunst. Den er alt en juleoppsetning skal være, både rørende, koselig og mor-

K7 Magasin tirsdag 3. november

som. Budskapet til «En Julefortelling» en like aktuell i dag som på 1800-tallet da den ble skrevet. Selv om du som fremtidig økonom neppe biter på, prøver den å formidle at vi skal velge kjærligheten foran penger, eller ende opp like gretne, griske og gamle som Scrooge. Ifølge fortellingen er det beroligende nok aldri for sent å endre kurs.

Nå som eksamenstiden nærmer seg har du kanskje tunnelsyn allerede. Forhåpentligvis luller du deg ikke i søvn som Scrooge med å gjenta «Penger, penger, penger» som et slags mantra. Hvis det siste er tilfelle bør du i alle fall ta deg en tur på teateret, sprekke eksamensboblen og få et annerledes perspektiv. Utsett eksamenslesingen!

Som Albert Einstein en gang sa, «Fantasi er vel så viktig som kunnskaper.»

Julegavetips Scrooge spør tidlig i stykket om hvorfor han skal gidde å bruke penger på andres glede. Vel, så fremt du vil spandere både kvalitetstid og penger, er dette en alle tiders julegave til foreldrene dine. Dette også fra et økonomisk perspektiv. Bergen er nemlig kjent for gode priser på teater, og studierabatten vil sørge for at din egen billett ikke koster deg mer enn 190 kroner. Scrooge ville kanskje ikke riste så mye på hodet likevel. Gjør både foreldre og Scrooge til lags. Se DNS fenomenale, sjarmerende og morsomme Dickenstolkning til jul, et solid stykke du ikke vil gå glipp av!

«En Julefortelling» Av: Charles Dickens Dramatisering: Ivar Tindberg Regissør: Tim Carroll Scenograf og kostymedesigner: Christine Lohre Med: Eirik del Barco Soleglad, Kristoffer Sagmo Aalberg m. fl.

Siste forestilling: 30.desember.

Magasin

37

Anmeldelse

Spectakulært Tekst: Markus Gevalt (K7 minutter)

Spectre fortsetter der Skyfall slapp og går dermed inn i rekken som en av de beste Bond-filmene på en god stund.

De fire ordene «The dead are alive» starter den 24.

Bond-filmen i rekken, ordene er et eneste stort frampek på hva man har i vente. I løpet av filmens 148 minutter blir vi ikke bare tatt med på heseblesende action-sekvenser, men også et dypdykk i 007s fortid.

For filmen inneholder utallige referanser til flere av de gamle Bond-filmene, det gis flere vink til figurer, situasjoner og steder. Det blir blant annet gjensyn med slåsskamp på tog, biljakt med en spesialutstyrt Aston Martin og som alltid den velkjente «shaken, not stirred»-replikken. Man blir også servert ekstravagante lokasjoner og umulige sceneskift, med andre ord standard James Bond-stil.

Dagsaktuell historie Regissør Sam Mendes og manusforfatterne Robert Wade, John Logan og Neil Purvis har skrevet en fengende og actionfylt Bond-film og Spectre er ikke kun en eneste lang hyllest til James Bonds lange historie, den har også en dagsaktuell historie.

Det er store omveltninger innad i britisk sikkerhetstjeneste. MI5 og MI6 skal slås sammen til en digital overvåkingsplattform, CMS, som er slående lik den statlige overvåkningen som foregår i George Orwells

38

Magasin

1984. Samtidig som dette har James Bond blitt sendt på et personlig oppdrag av et spøkelse fra fortiden. Dette oppdraget fører ham til historiens eldste Bond-kapring Lucia spilt av Monica Bellucci (51), hvor 007 nøstet opp i trådene, noe som gir ham ferten av den verdensomspennende terrororganisasjonen Spectre og deres plan for verdensherredømme.

mens antagonist, en kald og kompromissløs karakter helt uten skrupler. Introduksjonen av karakteren er til å få frysninger av, en scene med åpenbare referanser til Gudfaren.

Vi blir også vitne til en av de mest fryktinngytende torturscenene i agent 007s historie, der Waltz virkelig får vist frem sitt repertoar som skuespiller.

En mer sammensatt Bond Helt siden de siste scenene i Casino Royale har Daniel Craigs inkarnasjon av James Bond vært en følelsesløs og arrogant jævel, men i Spectre får han igjen ordentlig kontakt med sine emosjonelle sider. Katalysatoren for forandringen er dr. Madeleine Swann spilt av Léa Seydoux, en smart og handlekraftig Bond-pike. Et friskt pust til de normalt så tafatte Bond-pikene i Daniel Craigs æra som agent 007. Forandringen får Bond til å revurdere sitt liv som hemmelig agent, men gir også karakteren et mer tredimensjonalt uttrykk.

I tillegg møter vi igjen Ralph Finnes som en nevenyttig M, Ben Whishaw som en snarrådig Q og nykommeren Andrew Scott, kjent fra blant annet Sherlock, som C den selvgode forkjemper og leder for CMS. Christoph Waltz gjør en fabelaktig karakter som fil-

Vakker estetikk Filmen er slående vakker noe man kan takke den meget begavede filmfotografen Hoyte van Hoytema for. I motsetning til Skyfall som ble filmet med digitale kameraer er Spectre filmet på det analoge 35mm formatet. Dette formatet gir meget pene kontraster til filmens fargepalett, som fokuserer på det nydelig spillet mellom brunt og kremfarget. Det er også tydelig å se at det er lagt ned mye arbeid i dynamikken mellom lys og skygge noe som gir filmen en herlig estetikk.

Alt i alt er Spectre en meget god Bond-film som hverken vil skuffe vanlige kinogjengere eller den hardbarkede Bond-fanskare. Bond-franchisen er så definitivt i live.

K7 Magasin tirsdag 3. november

Hva skjedde, ‘ a?

Anmeldelse: Ohio

Tillitsvalgtseminar 26 oktober Alle tillitsvalgte i studentforeningen ble invitert middag og caseoppgaver. Senere på kvelden bar festen videre til Brukbar hvor det var 2-for-1 på pils. Ingen ting er som fylla med din fremtidige sjef.

KPMG case competition 28 oktober Mennesker smartere enn meg knuste tall og analyserte analyser for å imponere KPMG. Etter konkurransen bar det rett tilbake til salen for samtlige deltakere.

Svæverujublieum 30 oktober til 1 november.

Endelig litt skikkelig musikk! Og ikke de elektroniske skranglelydene man hører nå til dags. Ohio inviterte til ettårsfest på Logen og lykkes med å fylle det ærverdige lokalet med deilige, fyldige toner i en fusjon av messing, tangenter og trommer.

Med et bredt musikalsk spekter inspirert av både salsa, hiphop, gospel, jazz og beat boksing, kan Ohio få både gammel og ung til å vrikke på dansefoten. Gitt at man er åpen for annet enn Beiber‐pop.

Gutta i Ohio bringer en lett, frisk bris til Bergens musikklandskap gjennom musikalsk kvalitet og kunnskapsbredde.

Med seg på laget hadde de selveste Stian Blipp, til intent ringere enn en beat boksing battle. For hva er vel bedre enn Blipp kombinert med en Norgestmester i tuba? Hip‐hop bonanzaen fortsatte i kjent Ohiostil feat. Babak Ziai. Gjennom hele konserten viste Ohio allsidighet og smidighet på scenen, krydret med litt hoftevrikking og konfetti. Vi kan bekrefte at publikum digget det!

Menn med tamburin er forøvrig ikke å kimse av.

Dragana & Drager

Svæveru’ ble 65 år i år. Grattis.

Hva skjer ‘ a lizzm?

02.11

03.11 Spectre med Econa og Danske Bank

04.11

05.11

06.11

In flames

Sondre Justad

Di derre

USF Verftet

Kvarteret

Logen Teater

07.11 Kakkmaddafakka USF Verftet

08.11 Aurora Ole Bull Scene

Bergensbølgen

Se den nye Bondfilmen for 70 kroner

Ole Bull Scene

En midtsommernattsdrøm Grieghallen

Den Store Kinodagen Halv pris på alle filmer

09.11

10.11

11.11

Silje Nergaard

Aurora

Lille Ole Bull

Ole Bull Scene

12.11 Todd Terje & The Olsens USF Verftet

13.11

14.11

Bergen Næringsråds årskonferanse

Intimkonsert med Justin Bieber

Globale trender som utfordrer næringslivet

Aula, NHH

15.11

09.00 - 15.30, Grieghallen Team Me Garage

K7 Magasin tirsdag 3. november

Magasin

39

FLASHBACK NHH har en lang og spennende historie. K7 Bulletin har dokumentert deler av den.

Vi har tatt et dykk arkivet og funnet de beste artiklene fra 1985.

40

Magasin

K7 Magasin tirsdag 3. november

Gamle og nye KS-leder utfordres til quiz!

Charlotte Schwaiger

I Wanna Go Home For Christmas Magnus Wirkola Leder KS 2015 3000 grader Celsius tipper jeg!

Jordan, Japan ehh… har lyst å si Jemen.

Vegard Bækkedal Leder KS 2016

Versus

NEI

Hva er temperaturen i jordens indre kjerne?

Slingringsmonn på 500 grader.

NEI

1000 grader Celsius.

Kan du nevne noen land i TJA verden som starter på J? 1 poeng per land.

TJA

Jordan, blant annet og… Jeg tror ikke jeg kommer på flere jeg.

Jeg sier 10 km.

NEI

Er Norge ca. 10 km, 6 km eller 2 km bredt på sitt smaleste?

JA

6 km.

Det må være 26. september 2011.

JA

Hvilket år døde Amy Winehouse? (bonuspoeng for riktig dato)

NEI

Døde ikke hun i 2008 eller noe sånt ´a?

Jeg aner ikke, eneste jeg kunne tenke meg som kan NEI gjøre det er han barne-tv typen, Jonna noe.

Hvem var programledere i NRK-programmet tweet4tweet? (1 poeng per rikitg navn)

80 km i timen.

Med mindre de har forvillet seg ned til Sydpolen nei.

NEI

JA

Hvor mange kilometer i timen kan en antilope oppnå når den løper?

Spiser isbjørner pingvinegg til vanlig?

K12345 Quiz­mas­ter: Anna Mageli Dulsurd Foto: Anh-Tuân Légaré, Miguel Osterroht, Foto NHHS

K7 Magasin tirsdag 3. november

67

JA

Det er hun derre… Jenny Skavland! Hasse Hope, og en blond kar som ingen husker navnet på.

NEI

Kanskje 50 km i timen?

JA

Er det mulig? Nei, det tror jeg ikke.

K1234 567

1. 5 000°C, 2. Jamaica, Japan, Jordan, Jemen. 3. 6 km. 4. 23. juli 2011 5. Jenny Skavlan, Hasse Hope og Øyvind Vogt 6. 100 km 7. Nei, isbjørner lever på Nordpolen og pingviner på Sydpolen (hehe).

November har meldt sin ankomst, og det er sånn smått sosialt akseptabelt å begynne å snakke om jula. Tørke støv av julelista på Spotify, knaske pepperkaker, se en Disney-klassiker og pønske ut en ønskeliste – en smal sak for fattige studenter.

En hører stadig vekk at jula er til for barna. At det er en tid hvor de voksne skal skape fantastiske juleminner for de minste. Men, nå som vi sakte men sikkert beveger oss faretruende langt unna barndommen, skjer det jeg aldri hadde trodd skulle hende: jeg gleder meg bare enda mer til jul! Aldri før har jeg lengtet mer etter denne herlige høytiden. Ikke engang da jeg var ti og frivillig marsjerte i seng etter Jul i Blåfjell, i håp om at julaften skulle melde sin ankomst enda raskere. Heller ikke da jeg sto på tær og systematisk klemte meg gjennom pakkene på hylla i boden.

Om jeg sier ordet «desember», hvilke assosiasjoner får du da? Det store flertall ville nok trukket frem julaften, julegaver, julenissen og adventstid. Og julemat! Vi må for all del ikke glemme alle de herlige delikatessene som pryder matbordet og godteriskåla. Det er ikke uten grunn at den gjennomsnittlige student legger på seg drøye 3 kilo under denne storslåtte høytiden.

Nå som jeg selv er blitt student er det helt andre ting jeg forbinder med årets siste måned. Desember er doble arbeidsdager, hvor en skal ploge seg gjennom hundretalls pensumsider. Desember er å leve på et konstant søvnunder- og kaffeoverskudd. Jula innfiltrerer dessverre bare våre liv rundt månedslutt. Før den tid skal man gjennom et aldri så lite helvete, som på godt norsk kalles eksamenstida.

Bergen by verter i dag om lag 35 000 studenter.

Det store flertallet av disse er tilflyttere, som på et punkt har pakket snippesken og vinket sin kjære hjemplass adjø. Selv om vi alle har forelsker oss i vakre Bjørgvin, har de fleste av oss et sted som ligger hjertet vårt nærmest. Vår egen lille perle, som vi drømmer tilbake til når regnet slår imot bussruta. Da er det kanskje ikke så rart at en gleder seg mer enn noen gang til jula. Til å sette seg på bussen, toget, ferga, flyet eller hvilket som helst fremkomstmiddel med retning hjem. Til å være ferdig med gud vet hvor vanskelige emner, i alle fall for dette året.

Det er en ordentlig klisjé, men det er en klisjé for en grunn. God jul, alle sammen.

Magasin

41

Lapdance i Red Light Jeg og tre kompiser dro til Amsterdam for å oppleve Sensation White sommeren 2011. Vi kom frem dagen før, og var innstilt på en rolig kveld på byen for å spare på kreftene. Vi var alle skrubbsultne og trengte å få i oss en god burger. Utålmodige som vi er, tar vi det første og beste stedet i sentrum av byen. Her fant vi fort ut at kjøkkenet var stengt, klokken var tross alt mye. Vi trengte uansett å slukke tørsten, så vi kjørte rett på med en halvliter.

Etter et par øl trasker vi videre for å finne et åpent kjøkken. Vi kom ikke langt før vi skjønte at vi sto midt i Red Light District. Sulten ble fort undertrykt, for nå skulle vi på sex-teater på Casa Rosso. Som eneste jenta i gjengen var jeg klar for litt action. Live sex på scenen akkompagnert med endeløse mengder Vodka Redbull var en uslåelig kombinasjon. Før vi visste ordet av det, hadde vi sett showet to ganger, og jeg hadde endelig fått meg litt mat i form av en banan som jeg spiste ut av underlivet til den ene stripperen i 40-årene. Kvelden var i gang.

Alkoholen hadde nå for alvor slått inn, og det neste jeg husker er at vi beveger oss i et ekstremt trangt smug med prostituerte på alle kanter. I enden av smuget finner vi en godt gjemt strippeklubb. Innenfor møter vi en vegg av mennesker. Klokken var passert tolv på en fredags kveld i Red Light, så stemningen var intens. Som eneste jenta på stedet som ikke var ikledd strippetanga og korsett, fikk jeg banet meg hele veien frem til barstolene med tre glade gutter bak meg. Sultne som vi var, måtte vi få i oss et par drinker ekstra. Det er nå det blir alvor.

En etter en får gutta lapdance og fråtser i silikon og rumper. En hyggelig herremann ved min side insisterte på at nå var det min tur.

Han vinker ivrig etter en halvnaken dame i bare trusa. Før jeg vet ordet av det sitter hun foran meg med beina rundt meg. Hun tar lekent tak i nærmeste drink og heller den sakte ned over de struttende silikonpuppene sine. Jeg rekker ikke reagere før hun tar tak i hodet mitt og trykker meg godt inn i kløfta. Jeg ble med på leken, og slikket drinken fra nippelen hennes. Smaken av drink og parfyme husker jeg fortsatt. Det utviklet seg raskt til heftig klining – Fyllastyle. Plutselig reiser hun seg og drar meg opp på baren. Coyote Ugly var det første jeg tenkte, og var klar for litt cowboydans. Neida, her skal det klines mer, girl on girl. Det tok ikke mange sekundene før hele lokalet ga oss full oppmerksomhet.

Stripperen var tydeligvis klar for å lage show. Uten å blunke dro hun av meg toppen, og med min forsvunnede dømmekraft lå også bh’en min på bardisken. I et lite øyeblikk sto jeg der med et lite glis og holdt meg foran puppene. «Samma faen, nå kjører vi!» tenkte jeg, og viste hele baren hva jeg hadde å by på. Nå begynte folk å juble. Etter litt klinings og tafsing med stripperen, la hun meg ned på baren. Hun tok av meg skoene, tok tak i buksekanten min og rev av meg alt.

Jeg ligger der kliss naken. Alkoholen og adrenalinet pumper voldsomt gjennom meg, og jeg er klar for å kline litt mer. Hun stryker kroppen sin mot meg før hun snur seg og setter seg over ansiktet mitt.

Den lille tangaen skjulte knapt noe. Jeg tar tak i trusa, drar den til siden og begynner å slikke. Herregud. Jeg slikker henne. Så tar hun tak i meg, snur meg rundt i doggy og spanker meg hardt på rumpa. Jeg enser ikke mine tre kompiser som har fullstendig latterkrampe bare en halvmeter unna meg. Ting skjer fort, og plutselig kommer en dame stormende fra bakrommet med gigantiske frontlykter og river ned stripperen. Reality-check. Der sitter jeg naken på baren full og god mens gutta prøver å gi meg klærne mine. Hele baren brøler og jubler, de har visst fått med seg alt. Jeg var for full til å få på meg klærne, og etter et par mislykkede forsøk ble jeg sendt på bakrommet der jeg fikk skiftet med de andre stripperne. De stirret på meg og hviske «Are you Okey?!» De skjønte ikke at jeg hadde det så jævlig bra. Dette var tross alt min første smak av Amsterdam. Vi fikk en tur vi aldri glemmer.

42

Magasin

Ed vin – Spell no kridens a I mitt virke som vinkelner er en stor del av jobben å finne riktig drikke til en gjest.

Hvis vi ser bort fra vin og mat i kombinasjon, så vil det si et glass eller en flaske vin basert på gjestens preferanser. For å greie dette, må man være ydmyk og ha en analytisk evne som får selv * Securities til å fråde.

Spagetti!

«Gi meg no rød Italiensk, det liker jeg.» En klassiker som får innvollene til å vri seg på enhver vinkelner. For det første er utsagnet feil, i det at jeg lett greier å finne en rødvin fra Italia du ikke liker. Og fordi du tror Italiensk vin er en homogen masse, slik som stud.NHH. Landet med 3000 druer (mange av dem varianter av sangiovese), over 70 DOCG og over 300 DOC viner burde åpne for større variasjon enn poloskjorter og holzweiler-skjerf.

Er du en av de nevnt over, så er jeg ganske sikker på at du ikke liker «fjøs og kumøkk dyppet i neglelakkfjerner» luktende spontanfermenterte hippieviner fra f.eks. Sicilia. Teknisk sett har jeg gitt deg det du ba om, så jeg har mitt på det rene.

Men vi lever i et samfunn hvor gjesten alltid har rett (selv om det stemmer ekstremt sjelden). Derfor får du en intetsigende rødvin som kan gå som en blend av de tre mest kjente områdene Piemonte, Toscana og Valpolicella. Hvor siste kanskje faller mest i smak hos den jevne nordmann (se tidligere spalter om en guide til dette området fordekt som karrierestige).

Froskelår På den andre siden har du de som er veldig klare på hva de liker, men som man fort skjønner ikke er helt der enda. «Hva slags vin vil dere ha?» får svar: «Chablis er godt, men liker ikke den der chardonnaydruen.» Her er det bare å skru på tålmodigheten med en gang, for dette kan ta tid.

Etter å ha testet to-tre viner som passer gitt beskrivelse, ender man på en chardonnaybasert vin som ikke er fra Chablis (Humoren her ligger i at chardonnay brukes i viner fra Chablis). Her er trikset å ikke nevne druen før etter de har smakt, for å ikke prime dem altfor mye. Gjesten har plukket opp noen ord og uttrykk, men har ikke videre satt seg inn i hva de betyr. Noe som er helt ok. Jeg setter meg ikke nevneverdig inn i fastlegen min sitt yrke, fordi jeg stoler på at hen fikser det utslettet mitt. Problemet er at smak er noe personlig, noe som gjør likningen litt mer avansert (Nei, jeg sier ikke at jobben min kan sammenlignes med en leges, selv utslettet som regel har en tekstbok-kur).

Dissonans Du skal ikke trenge en grad innenfor vin for å få lov til å nyte et glass, på samme måte som at du skal slippe en master i kunst-og-hipster for å gå på museum. Men selv om landets vinkelnere har blitt veldig gode til å tolke til tider intetsigende ønsker, så er det greit å ha evnen til å kommunisere sine preferanser. Legg derfor merke til navnet, druen eller bare ta et bilde av den neste vinen du liker. Bildet kan du så legge inn i apper som vivino for å finne ut mer om den, eller vise den til vinkelneren neste gang du skal ha et glass ute. De fleste med den gyldne drueklasen på brystet vil med glede finne noe passende til deg.

Så får jeg håpe at det ikke er en stor test av sexleketøy ved siden av spalten denne gangen med tittelen «Smaken er som baken, delt i to med en *****».

K7 Magasin tirsdag 3. november

De demokratiske kandidatene Haakon Resaland magasin@k7bulletin.no

Hillary Clinton er den klare favoritten til demokratens nominasjon, men Bernie Sanders nylige vekst i meningsmålingene har gjort at det er verdt en side i K7 Bulletin

Det er vanskeligere å skape oppmerksomhet rundt det demokratiske nominasjonsvalget. Ikke bare har republikanerne Donald Trump til å skape overskrifter, de har også en hårreisende anti-vitenskapsplatform som får rasjonelle mennesker i det 21. århundre til å gremmes. En annen grunn til at demokratene får mindre oppmerksomhet er Hillary Clintons klare favortittstempel. Til tross for at Bernie Sanders´ populæritet har vokst sterkt siden han erklærte seg som kandidat, har Hillary enn så lenge aldri vært i faresonen for å miste sin lederposisjon i meningsmålinger. Til tross for dette skal vi denne utgaven dedikere spalten til de glemte, de ukjente, rebellen og Hillary Clinton, altså kandidatene i det demokratiske nominasjonsvalget.

Begge kandidatene hadde på sitt høyeste opp mot to prosents oppslutning.

Lincoln Chafee valgte en utradisjonell måte i sitt forsøk på å vinne stemmer. I sin erklæringstale la han mye vekt på at USA burde innføre det metriske systemet. Det kan ha vært et feilgrep å ha centimeter som kjernesak i denne valgkampen.

Jim Webb sitt problem var derimot ikke det han sa. Problemet var at ingen brydde seg. Der hvor Trump og Carson i det republikanske partiet får både støtte og motstand ved å si de utroligste ting, valgte Webb en annen taktikk. Målet var å vinne velget helt uten å bli lagt merke til. Det har ikke helt fungert etter planen, men han har lovet at dette ikke er slutten på hans politiske karriere. Han har fortsatt utallige år med å bli oversett foran seg.

De glemte De glemte er de som hadde så lav oppslutning at de i senere tid har trukket seg.

Jim Webb, tidligere guvernør i delstaten Virginia, og tidligere Rhode Island-guvernør, Lincoln Chafee. Dessverre for begge var eneste gangen de fikk omtale i amerikanske medier dagen de trakk seg.

Den ukjente Martin O’Malley er fortsatt med i nominasjonsvalget. Han hadde en oppslutning på 0,8 prosent i den siste meningsmålingen. Fortsatt langt bak Biden, som har sagt han ikke planlegger å stille, og Jim Webb, som har trukket seg. Det sier noe om stå-på-viljen til O´Malley, og kanskje

K7 Magasin tirsdag 3. november

litt om om vrangforestillingene hans.

Rebellen Bernie Sanders er en sosialist, agnostiker og en fare for det amerikanske samfunnet. Det stilles spørsmål om denne sosialisten kommer til å ødelegge USA og gjøre det til et dystopisk samfunn som ligner på Skandinavia. Krav om minstelønn på 15 dollar og påstander om at svarte har en verdi har gjort han sterkt upopulær på høyresiden. Det at Bernie er senator fra Vermont kan hjelpe han tidlig i nominasjonsprosessen. Nabostaten til Vermont er New Hampshire, en av de tidligste nominasjonsvalgene med stor innflytelse på velgerne. Hvis Sanders greier å prestere sterkt i Iowa og vinne i New Hampshire, er det muligheter for en stor overraskelse i nominasjonsvalget.

Hillary Hillary Clinton trenger knapt å bli introdusert. Hun har vært på den globale scenen nå i snart et kvart århundre.

Monica Lewinsky sin tidligere elskers kone leder sterkt i meningsmålene til tross for at hun fremstår litt lite men-

neskelig. Hun har slitt med å appellere til vanlige «tax-payers», men det at hun nyter at Trump ødelegger det republikanske partiet fra innsiden har hun til felles med de fleste. Hillary har støtten til det meste som finnes av etablerte demokrat-støttespillere. Det at Joe Biden bestemte seg for å ikke stille til valg, har gjort det desto mer sannsynlig at hun vil vinne nominasjonen. Kanskje bare ved å påstå noe absurd og Trump-aktig som at meksikanere er voldtektsmenn og narkotikasmuglere.

Et spennende valg?

Siden Hillary Clinton sa opp sin jobb som utenriksminister har hun vært storfavoritt til å vinne det demokratiske nominasjonsvalget. Før valgkampen startet var det mange som forventet en klar seier for Clinton og Bush i sine respektive nominasjonsvalg. Etter tre svært svake debatter er det nå vanskelig å se at dette blir resultatet. Bernie Sanders sin sterke vekst de siste månedene gjør at den tidligere så sikre nominasjonen er under trussel. Det skal mye til for at Hillary taper nominasjonen, men alt kan skje.

Magasin

43

Utgavens råvare: Gresskar Tekst/Foto: Pernille Therese Bruvik Björck

Salat med gresskar, feta og spinat

1 Til to personer

Middagsbyggen og gresskaret gjør denne retten til en fullverdig middag, men det er selvfølgelig mulig å tilsette for eksempel kylling, hvis man ønsker det.

Ingredienser: Salat: 200 g gresskar Olivenolje Salt og pepper 2 store never spinat 100 g feta 1 dl middagsbygg Dressing: 1 ss olivenolje 1 ss honning 1 ss sitron Fremgangsmåte: 1. Sett ovnen på 220 grader.

2. Kutt gresskar i terninger. Vend terningene i olivenolje, salt og pepper før du baker dem i ovnen i ca.

20 minutter til de er lett crispy utenpå.

3. Kok opp vann til middagsbyggen. Ha i litt salt og kok byggen etter anvisning på pakken.

4. Lag dressingen ved å blande alle ingrediensene.

Smak til. Den er best når smaken balanserer mellom søt og syrlig.

5. Bland spinat og middagsbygg i en bolle og hell over dressingen. Smuldre over feta og gresskar.

44

Magasin

Gresskar- og gulrotsuppe

2 Til to personer

En suppe varmer godt i høstmørket. For å gjøre denne suppen helt fløyelsmyk kan du tilsette noen spiseskjeer crème fraîche eller rømme når suppen er ferdig blendet. Ønsker du noe å toppe suppen med, er hjemmelagde krutonger et godt alternativ.

Ingredienser: Smør og olivenolje til steking 200 g gresskar 1 stor gulrot ½ potet 1 liten løk 2 fedd hvitløk 1 ts spisskummen 1 ts gurkemeie (kan sløyfes) 1 terning grønnsaksbuljong Fremgangsmåte: 1. Finhakk løk og hvitløk og la det surre på middels varme i noen minutter til løken blir myk. Tilsett spisskummen og gurkemeie.

2. Hakk gresskar, gulrot og potet i ca. like store terninger og la dem surre med løk og hvitløk i ca. 15 minutter.

3. Ha oppi noen desiliter grønnsakskraft, til det akkurat dekker grønnsakene. La suppen koke opp. Sjekk at poteter og gresskar er møre, hvis ikke lar du suppen koke i noen minutter til.

4. Ta suppen av varmen og blend med en stavmikser til suppen får en helt jevn konsistens.

5. Servér med hjemmelagde krutonger eller annet godt brød.

K7 Magasin tirsdag 3. november

Kveldene har blitt mørkere, og eksamensperioden kommer snikende. I denne utgaven ønsker vi å sette fokus på hyggelig kveldskos man kan og bør unne seg i denne hektiske perioden. Hva med å nyte boller og kakao foran peisen etter en lang dag med lesing, selv om du ikke har peis?

Bolleoppskrift Denne bollesnurroppskriften er en sikker favoritt på kalde kvelder, og snurrene kan selvsagt også tas med på salen. Oppskriften er hentet fra Trines matblogg.

Du trenger: • 950-1000 g hvetemel • 5 dl melk • 25 g gjær • 125 g sukker

• • • •

½ ts salt 1 egg 150 g smør 1 egg til pensling

Bland alle ingrediensene i en bakebolle, med unntak av smøret. Bruk gjerne kjøkkenmaskin med eltekrok og elt den i 10 min. Del smøret i små terninger og elt dette inn.

Hev deigen til den dobler seg i størrelse på et lunt sted. Dette tar 45-60 min. Rull ut/ tvinn bollene. Her kan du gjerne bruke smør, kanel og sukker hvis du ønsker å lage skillingsboller.

Etterhev bollene i 30-45 min. Pensle bollene med egg. Stek dem på 225 grader i 12 min.

Den ultimate kakao Dette er den ultimate oppskriften på en egen 1-2-3-kakaomix.

Det du trenger til kakaomixen, er: • 200 g kald mørk sjokolade • 100 g kakaopulver • 100 g melis

• 50 g maisenna • En klype salt • Food processor med knivblad

Slik gjør du: Hakk opp den mørke sjokoladen i grove biter og ha de i food processoren. Kjør det sammen til det blir pulver. Tilsett resten av ingrediensene og kjør kjapt sammen til alt er godt blandet. For hver kopp kakao du ønsker, trenger du 2 ss kakaomix og ca. 2,5 dl melk, avhengig av hvor sterk kakao du ønsker. Visp sammen på middels varme i ca. 5 minutter mens det småkoker.

Tips: Dersom du får kakaomixpulver til overs, kan du lagre det på boks slik at du kan bruke det igjen senere.

Peis på TV Med dagens teknologi er det faktisk mulig å slappe av foran peisen uten å egentlig ha en peis. Frueklubben presenterer en lur løsning! Det eneste du trenger er en TV, en YouTube-film av en tent peis (stol på oss, det finnes det mange av!), samt eventuelt en overføringskabel eller annet for å kunne spille av filmen på TV-en. Så skru opp lyden, nyt lyden av knitrende peis, og slapp av! Tips: Hvis du tenner levende lys og senker annen belysning, blir det ekstra koselig.

K7 Magasin tirsdag 3. november

Magasin

45

Max Ozerov, Foto NHHS Constructed in 1890s the “Gum� became a symbol of shopping in the soviet times. It was one of the few places to find deficit local and foreign goods - from local suits and perfume to Christian Dior and Beatles recordings. Nowadays, filled with expensive boutiques and fancy brands, the store has become a live image of the new Russia - showing off, yet dramatically unequal.

Viktor Buvarp Tekst: Eskil Forshaug Foto: Julija Firsova Foto NHHS

Han har en sjarmerende trønderdialekt, en svært respektabel ølrekord og mange gode opplevelser i østblokkland. Bulle har snakket med leder av Vaktkorpset, Viktor Buvarp.

Man hører mye om matvanene dine. Hva er greia?

Ja, det vart jo stort sejtt grilljing ajnnakvar dag da.

Store mengder med ælgkjøtt. No fer tia e det stort sett to store måltider kvar dag og myj kjøtt.

Er elgen selvskutt?

Ja. Æ hi itj skøtte mejr ennj to. Æ hi egentlig itj jakta i mejr ennj to år sånn ordentleg. Hi dreve med littj sånn helgejakt tidliger. De par siste åran hi æ itj hatt tia.

Enn ølintaket da? Æ hi logge stabbilt på topp 3 på krysselesta i VK hejlt sidan æ vart med, så det e høgt nok kannj en sei. Æ trur e hi rekkord personlig på 139 på en eller to måneder. Øl og elgkjøtt e en fin kombinasjon av protein og karbohydrata.

Dette tror jeg mange lurer på. Hva er egentlig rekordene dine på treningssenteret, hvor mye løfter du egentlig? Æ løft itj så fryktelig my altså. Æ hi et saftig mål om å vijnne neste VK-games. Målet e å bli sterk til da. Æ hi løfta sekkert godt over 200 i mark hvertfall, men ellers e målet berre å jobbe frem mot påsk. Det er greijt å ha no å tren mot.

Du har jo vært på en del østblokk-turer med VK. Hva var den kuleste opplevelsen?

Det e vanskelig å plukk ut. Kanskje der æ fekk Kastor-kallenavnet fra. Det e det som slår mæ først. Vi va en god gjeng som hi tatt over heile ett-etasjen på en uteplass og utga oss fer å vørra et ubåtmannskap på et norsk fartøy utti fjorden utenfor Gdansk. Og all i hop hadde sine rolla på båten, en var kaptein, en kokk og sjøl va æ torpedolajddar. Så spander vi drejkke på heile gjengen og satt der og skrøyt og løyg og god stemning.

Så for vi bort på et diskotek itj så langt unna med resten av VK-gjengen. I 3-4 tida på mårran såg æ igjen ho ene kjerringa æ hadde skrøna med tidligere om ubåthistoria. Så vart det dajnsing og god gang. Ho vart jo en liten blondine som vi fant ut det var en god ide å løfte litt på.

Hu var jo myj lettere enn æ hadde trudd og ho fløy himmelhøyt. Tok ho i mot med skulderen og da vart det en del av den eldre gjengen som bare sto å måpt. Hannj ene sku si «Viktor kasta ho», men det vart til «Kastor vaska» og etter det da vart æ kalt fer Kastor.

Hvordan var Ukraina?

Jo, det vart jo borgarkrig da. God stemning det! Hotellet vårt låg vel ca. 800 meter unna de demonstrasjonsplassan. Så vi hørte jo smella og sånt på kveldstid og måttj egentlig prøv å holde oss unna. Vi skjønte jo itj ukrainsk og dæm skjønte itj engelsk, og det vart en oppheta diskusjon mellom en av gutta og en væpna ukrainer. Men dæm fant no felles ved å spandere sigg på hverandre, så vart dæm toan plutselig best buds.

På dagtid gjekk vi innom barrikadan å kika og det gjekk jo folk med ongan der så det vart ganske trygt.

Enkelte gata opp mot Dynamo stadion og regjerings-

byggan vart utrygt, men ellers var det stort sett grettj i byen. Vi bestilt jo turen akkurat før det hele brøt ut, og det var jo itj snakk om å trekkj sæ!

Og hva skjedde egentlig i det smuget i Vilnius?

Hahaha, det får nok fortsette å væra en myte. Det resten av gjengen fikk sjå var nok en konteiner og nån jente, men æ skal itj si mer om ka som hadd foregått.

Hvordan var det å opptre som boybandartist på 5.-kullsshow?

Det va vel nå ta det sykaste kickene æ hi opplevd. Æ va heilt skjølven av adrenalinkick når æ kom ned fra scenen første gongen. Det vart jo så myj støy fra publikum at vi sleit med å høre mussiken. Det vart heilt vilt.

Han ene på gruppa driver med fallskjermhopping og han sa at han fekk større kick av å stå der enn å faktisk hoppe i fallskjerm. Det va rått.

Og hva skjedde egentlig med taket på Tidi?

Hahaha, nei det var jo opp på loftet der. Vi var en god gjeng som va ut i sommar. Det vart litt klamt og varmt der, så æ måtte ordn litt ekstra lufting og slo hullj i taket.

Man ser vel enda sparklemerket fortsatt. Det va egentlig bare et kakk, men det va jo berre ei tynn, tynn plat, så det blei sånn.

K7 Magasin tirsdag 3. november

Man hører jo veldig mange rykter om høvleriet. Hva er det egentlig?

Hahahaha æ vet itj om æ skal ta det her. Øhh.. det e vel oppi skogen, driver med litt sånn trevirke. Fresing av skilt osv.

Fem kjappe: Alder: 25 IQ: Tjaa, si det. Kom gjennom opptaksprøvan til pilot så det er greit nok.

Hvem er du i GOT? Han på introfilmen.

Mental alder: Alt mellom 15 og 75.

Plan B: NHH. Plan A er Kickboksing og standup i USA.

CV i NHHS: • • • • • • •

Amerikansk fotball vår 12 - vår 15 Kampsport vår 15VK høst 12Utstyrsansvarlig VK høst 13-vår 14 Daglig Leder vår 15(NHHS Whisky Gents vår 14-) Materialforvalter Teknisk Gruppe

Magasin

47

Spooky NAAHH

Tirsdag 3. november 2015 Nummer: 100 % Løssalg: Alt for penger Antall lesere: Alle i eksamensperioden

HALLOWEEN

– Jeg er rektor. LOL

Sugde sprit fra pung og slikket krem!

How to not get laid.

Etterbørs: Sex på settehelg Nå går vi i underskudd

Nyheter: Ingen flyktninger Annonser: Endelig to siderUnder dynen: Øyekatarr

Meth, not even once

I’ll suck your...

Nøkkeltall

Norges Aller Aller Høyeste Høyskole hadde sin årlige Halloweenfest, for å feire en helligdag oppfunnet av markedsførere i USA. Kapitalismens helligdag ble feiret med at Societæten og lederne ved NAAHH troppet opp i Aud 23, ettersom Aulaen var okkupert av kåte gnomer.

De oppmøtte var alle utkledd som sin største frykt.

Blant de oppmøtte var O’S-Tore Jonsen, som møtte opp som et medlem av proletariatet. Med skitne overalls, palestinaskjerf og et demonstasjonsskilt med påtrykket «Død over C$F», gjenspeilet Jonsen en blodekte marxsist. Olah Gretten hadde også valgt et samfunnskritisk antrekk. Med «Artenes Opprinelse» under armene og sin mannlige oppblåsbare sexdukke ved sin side hadde Gretten valgt en subtil og skarp kritikk av dagens sekulære samfunn. Den tidligere professoren i BED011 var utkledd som en oppmøtt student. Rektor Gøystein var utkledd som Viktor Nordmann, med «nederlag» skrevet tvers over hans nakne bryst.

Festen var jævlig kjedelig, egentlig, helt til noen sugde sprit fra pung og slikket krem, mens andre ropte «VELKOMMEN TIL NAAHHS» med store bokstaver!

Også Sociæteten i NAAHHS dukket opp på festen. Leder i Kjernestyret hadde tatt med seg en skygge som hoppet når han beveget seg i et dadaistisk

kostyme. Den symbolske skyggen skulle representere den ekstremt oppbrukte vitsen «å hoppe etter Wirkola». Tidligere Morgendagens Næringsliv-redaktør Bloch Vable var ikledd en variasjon av dette semesterets utgaver av MN med et navneskilt hvor det sto JOURNALISTISK KONKURS med ekstra store bokstaver. Han hang med det nyoppstartede studentmagasinet TØY, som selvfølgelig var utkledd som valgresultatet fra studentforeningens høstvalg 2014. Helt bakerst i et lite hjørne finner man det mindre kreative studentmagasinet som ikke klarer å finne på et mer kreativt navn enn Dustvest. De gikk utkledd som interessante journalister med spennende saker.

Peder Pengesæth har også tatt flyet hjem for denne viktige festen. Som tidligere KS-medlem og permanent årets beste student har Pengesæth kledd seg ut som det mest forferdelige han kunne tenke seg: å ikke være Peder Pengesæth.

NHH-orkesteret Ereksjonsmusikken spilte sure toner utkledd som dyktige musikere med nulltoleranse for alkohol.

Lacrosselaget isolerte seg selv i hagen utkledd som intelligente mennesker; de frykter ingenting mer enn intelligente mennesker. Solariumsbrente TG var ikledd kilt og store røde sløyfer, mens de sang og ropte ord som hør og bull.

De møtte opp for å dele ut søknader om investering i nytt utstyr. RS møtte også

opp, men ingen visste hvem de var. PU var utkledd som jurister, altså mennesker som har forståelse for loven. (Fordi PU ikke kan noe om loven #LOLREKT).

Sent på kvelden ble NU observert gråtende i Fløyen etter at all maten fra festen allerede hadde blitt konsumert. Navigørene, som mange trodde hadde dratt fra denne gudsforlatte skolen gjenoppsto på denne festen. De greide å gjøre seg svært upopulære ved å gjøre vin om til vann. Dette irriterte tidligere MN-redaktør Olaf Slettebuch, utkledd som en tom ølboks.

Uken er selvfølgelig tilstede, utkledd som kulturelitens svar på Fjerna Måneberg, Tullef Nube.

MN-redaksjonen møtte opp som ikledd sin verste frykt: seriøs journalistikk, sitatsjekk og selvironi. Deres eneste mål var å sniklytte til andres samtaler for så å løpe tilbake til MS for å skrive ondsinnede historier. Optimatum møtte ikke opp, ettersom ingen ser verdien av å ha de der.

Svæveru´ Studvest fUken Endre Røsjø Grafisk

Fredrik Bacon FIE437 Statoil Emoji

Snapchat MS Natalia Settehelg Playboy

+ surt + Debatt + oppussing - 1 million + skills

- hus og bil + kreft + CD - sur kaffe + enhjørning

+ magi + Julebrusfest + siste helg som AD – Viljar + Haakon R

MS

Rosenborg

Bieber

NHH

fUKEN

Ordspill

UKEN

RompeResa

+ siste utgave

+ seriegull

– Vann

- eksamenstid

+ investering

– Wirkola

+ Sinne

– nytt kallenavn