K7 Bulletin #06 2012 ny utgave

K7 BULLETIN 2u

tg

av e

www.k7bulletin.no

BBl BI falt for tyngdekraften

• Kjernestyret frykter skjenkestopp i Førstekullsuken • Byrådsleder Mæland mener Kjelleren er en kulturbærer i Bergen

Foto: Valeria Shuvatova

side 20-21

NHHS MOT TOMME TANKER Leder, side 4-5

Foto: Kai Erspamer

Foto: KrisrinWard Heimdal

Tirsdag 17. april 2012 • Årgang 49 • nr. 06 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Felt i klagenemnda Endrer case-eksamen

Foto: Daniel Bernstein

side 7

K7 Bulletin beklager Side 3

BULLESAMTALEN Herre eller tjener for finansmarkedet?

Are Kalvø

NHHI Ekspedisjon

Grensemarsjen

Foto: Carl-Christian Mannerud

Portrettet

Foto: Kristin Ward Heimdal

side 10-14

2

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Nyheter

LEDER Tips: Red@k7bulletin.no

En lekegrind til besvær Studenter skal være på kant med samfunnsnormene. De skal utfordre det etablerte med idealisme og fremtidstro. Være saltet i verdensgrøten.På NHH er vi opptatt av dette, men like engasjert i å sprenge samfunnets promillegrenser. Det har ført oss på kollisjonskurs med Bergen Kommune.

Kontor for skjenkesaker har en misjon, og den er i tråd med det statlige regelverket for alkoholsalg.

De skal bekjempe alkoholkonsumets skadevirkning, og i så måte er vi skadedyr. Vi drikker mer enn vi bør til tider vi ikke skal. Hvorfor gidder vi egentlig det? Fordi det er en del av vår historie.

Studentenes historie. Vi drikker for mye enten vi er humanister, jurister eller økonomer.

hendelsesforløp. Hindre maktmisbruk ved å belyse maktens mørklagte korridorer.

NHHS er et studentdemokrati der din stemme som student ved NHH kan endre driften til Studentforeningen vi er så glad i. Men kan du gjøre det uten kunnskap om det som foregår på forværelset og på bakrommet?

Bulles jobb er gi deg informasjonen du trenger for å ta selvstendige valg, basert på dit personlige standpunkt, ikke de som sitter med maktas.

Vår geografiske plassering i utkanten av sentrum og vår sterke interne kultur, gjør Kjelleren til den perfekte lekegrind for å flytte egne fyllegrenser. Det er kun Bulle som sladrer til de utad. Holdninger er vanskelige å endre, men i dette tilfellet er vi nødt. Hvis ikke risikerer I tillegg har vi som vi tørrleggelse, og hva er da NHHS? enhver avis et ansvar for å følge debattene i vår samtid, og skape de vi kan. Med idealistisk iver tror vi at vi kan tilføre samfunnet Hvert semester er det en diskusjon om hva noe. Å mene noe annet er ihvertfall Bulle skal være, og det kan virke som stud. feilslått.

NHH trenger litt elementær samfunnslære.

Medienes oppgave er å være motvekten til maktens infomasjonsstrømmer. Gi den mest mulig objektive fortellingen av ethvert

Elementær samfunnslære

K7 BULLETIN w w w. k7 bu l le t i n . no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 t w it ter.com / k7 bu l let i n red@k7 bulletin.no

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

PFU er et klageorgan oppnevnt av fra Norsk Presseforbund. og fra almennheten, Organet som har medlemmer presseorganisasjonene

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, Organet som har medlemmer fjernsyn og nettpublikasjoner)

fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. Sentrum 0101 Oslo og46fra allmennheten, Telefon: 22 40 50 40behandler Fax: 22 40 klager 50 55 mot E-post: pfu@presse.no pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

A ns v a rl ig red a k t ø r Ky r re K je l le vold Nyhet sred a k t ø r Si lje Bra ndt z æg Su nd fø r Maga si nred a k t ø r St i ne V idd a l Ø i

Ø konom ired a k t ø r B end i k Nage l St ø ren

T hea Sø r v ig Østbye Ja kob Fug l set h

Popcor na nsva rl ig Da n ie l B er n stei n

Jou r n a l ister A nd rea s L . Fa rberg Si men S let sjøe Ø y v i nd Fred r i k sen Ja kob R . Fug l set h A r i ld Våg nes T hea Sø r v ig Østbye Hog ne U l l a E l len B a l ke Hveem A d r i a n Me k k i Freder i k Gjerde Em i l Bjø r nst ad A d r i a n Søg nen I ng r id Hog n a l a nd C i l i a Hol mes I nd a h l Ol av L erø y D re vd a l A r i l Våg nes Joh a n Fred r i k H i l lveg A id a Va rd a nya n

Intersec t ion Dor i s B a ier FFi n lo Moore B én ie Ig i ra nez a E l i n a K a i kova Da m l a K ayh a n

A ss. popcor n Si lje Bra ndt z æg Su nd før

A n nonser (Markedsansvarlig) Eiv i nd Hopl a nd Gi m se m a rked@k7 bu l let i n.no Ø konom i a nsva rl ig A nd res Da h l oko @k7 bu l let i n.no Fotored a k tør Da n ie l B er nstei n foto@k7 bu l let i n.no

D jevelens advok at St i ne V idd a l Ø i

Graf isk ut for m i ng Da n ie l Hu ndv i n M a r t i n a M . Siebenbr u n ner Dor i s B a ier A nd ré Bu h agen Nat a l i a D roz dova E len a Trag ud i st i s Em i l Bjør n st ad Fa r z ad V i r je

”Hyg ge”-a nsva rl ig M i k ke l von der Fe h r Myh re A r t /Creat ive D i rec tor M i k ke l von der Fe h r Myh re Martyr St. Ky r re K je l le vold Tr yk k ØMERKE ILJ T M Med i at r yk k Gl ad l a k s 24 9 1 Ma r t i n a M. ”god stem n i ng ” 59 F. Siebenbr u n ner Trykksak

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

NYHETER

3

Kommentar K7Bulletin beklager Kommentaren “Vårt mørke dyp”, som stod på trykk i K7 Bulletin 17. april har vekket sterke reaksjoner. Ønsket var å få i gang en diskusjon om det mørke i mennesket. Fremstillingen av mordere som monstere hjelper oss ikke med å forstå dem. Men virkemidlene i kommentaren var feil. Et slikt tema må behandles med den ytterste presisjon. Det har vi ikke klart. Rettssaken som nå preger nasjonen, skaper en belastning på de pårørende. Kommentaren kan være med på å forsterke sorgen hos allerede lidende mennesker, og det burde vi ha sett.

Kommentarens sammenligninger mellom studentene på NHH og Anders Behring Breivik var urett. Vi er en studentavis som ønsker å bidra positivt til samfunnsdebatten. Vi innser at i dette tilfelle har vi gjort det motsatte, og såret mange mennesker som det ikke var vår intensjon å såre. Vi har såret vår høyskole og mange av våre medstudenter. For dette vil vi beklage på det dypeste, til alle våre medstudenter og til hele NHH-miljøet.

Kyrre Kjellevold, Ansvarlig redaktør i K7 Bulletin Andreas L. Farberg, Kommentator i K7 Bulletin

Vårt mørke dyp Norges største terrorist er et enestående tilfelle, men han er ikke den eneste som kunne blitt sånn.

Andreas L. Farberg af@k7bulletin.no

Først vil jeg si at jeg ikke skriver med letthet om 22. juli. Anders Behring Breivik knuste vinduene hos mine tidligere arbeidskolleger, sprengte i filler kontoret til et nært familiemedlem, og drepte en bekjent. Jeg anser ABB som en samfunnsfiende, som aldri kan eller bør slippes fri.

Når det er sagt: Jeg tror det er flere enn jeg som kjente det gå kaldt nedover ryggraden da man fikk vite at Norges verste terrorist var en blond mann fra Oslo vest. Det er mange av oss, ved Norges Handelshøyskole.

Et mørkt skummelt, spørsmål skjuler seg i bakgrunnen: Hva skiller oss fra Terroristen? Kunne det vært oss?

ABB er åpenbart en sosiopat. Mannen mangler fullstendig empati, og dreper gladelig for sitt syke verdensbilde. Han mangler fullstendig respekt og forståelse for det pluralistiske samfunnet, som en er en bærebjelke for sivilisasjonen Norge. Slik er ikke stud.nhh. På Handelshøyskolen indoktrineres vi med en sterk tro på Systemet, med Finansdepartementet på topp. Vi er ikke Terroristen, og vi kommer ikke til å bli det.

Likevel har ABB personlighetstrekk som jeg kjenner igjen fra NHH. Narsisme. Arroganse. Maktbehov.

Manglende medfølelse. Et verdenssyn der samfunnet er delt i to; Jeg og Mine meningsfeller, og De Andre. Da de første bildene av ABB dukket opp, var det mange som lot seg skremme av de kalde, følelsesløse øynene hans. Slike øyne har jeg sett her på NHH. De mørke sidene ved Handelshøyskolen kommer sjelden frem, men de er der. Jeg

kjenner til dem. Mobbingen. Truslene.

Voldtektene. Bruk av sentralstimulerende medisiner i eksamensperioden og kjøp av oppgaver. De handlingene vi ikke vil anerkjenne finner sted på vår lille koselige skole, men som er der likevel.

Blant stud.nhh finnes det personer som mangler empati, men har lært seg samfunnets sosiale regler, og følger dem for å nå sine mål: Penger, status, makt.

Fra NHH kommer mange av de som tar de mest pengefokuserte finansjobbene.

Jeg snakker om menn som gjerne jobber 14 timer i døgnet, mottar millionbonuser før fylte tredve og bruker pengene og sin fritid på horer og kokain.

De er åpenbart ikke mange, en minoritet blant en minoritet, men de finnes. I løpet av mine snart fire år ved NHH har jeg snakket med gutter som har omtalt disse jobbene med beundring. Dette er de samme guttene som, i samtaler om samfunnsspørsmål og moral, viser en bemerkelsesverdig lav interesse.

Er forskjellen på disse guttene og ABB at stud.nhh er sosialt vellykket? Jeg har tenkt tanken. ABB var en taper

som følte seg sviktet av Samfunnet, og bestemte seg for å ta en grusom hevn.

NHH-guttene blir vinnere i selskaper som McKinsey, der de bruker sin higen etter makt og mangel på samvittighet til å klatre oppover og bli rikere og rikere.

Handelshøyskolens studenter står smilende på en gylden fjelltopp, med en lyseblå himmeltrapp over oss. Under oss, langt nede, er et dypt, sort hull, der grusomme skapninger skriker av hat. Å forstå at det er mennesker i det hullet, og vite hvorfor vi ikke er der, tror jeg er en viktig egenskap. Vi ligner Terroristen på utsiden; på innsiden vil vi alltid være forskjellige.

Ihvertfall håper jeg vi er det.

Andreas L. Farberg er kommentator i K7 Bulletin

4

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Nyheter

NHHS risikerer skj Kjernestyrelederen frykter at Studentforeningen mister skjenkebevillingen i en måned.

Andres Dahl oko@k7bulletin.no Kyrre Kjellevold red@k7bulletin.no Fredrik Gjerde fredriksgjerde@gmail.com

Overberusede mennesker, kaosstemning og lommelerker. Åtte prikker er status etter lovbrudd under Homecoming og Sveiseaften. På toppen kommer eventuelle reaksjoner fra D.D.E.-konserten under Uken.

– I verste fall kan vi miste skjenkebevillingen en hel måned, men vi håper at Skjenkekontoret har forståelse for at vi måtte prioritere gjestenes sikkerhet under situasjonen som oppstod under D.D.E.konserten, sier Kjernestyreleder Saliba Andreas Korkunc.

Frykter for Førstekullsuken

Gro Gaarder, leder ved Kontor for skjenkesaker, ønsker ikke å kommentere eventuelle konsekvenser etter D.D.E.arrangementet til K7 Bulletin, men etter det avisen kjenner til, risikerer NHHS enda fem til åtte prikker.

Saken avgjøres i slutten av måneden.

– Dersom vi mister skjenkebevillingen vil vi i samråd med skjenkekontoret velge ut hvilke dager en skal ta ut straffen. Det skal gjøre vondt, men det skal samtidig gjøres i samråd med utestedet, sier Korkunc.

Han forteller at skjenkestoppen i tilfelle vil skje innen 60 dager etter vedtaket er satt.

– Dersom vi mister skjenkebevillingen vil det muligens gå utover arrangementene Tøm tankene og pubquiz, og jeg håper vi får vernet Førstekullsuken.

– Det ville ha vært synd om førstekullistene og de nye

Dårlig utnyttelse: Internkontrollansvarlig i Ricks-gruppen, André Remme, mener problematikken under Ukens D.D.E.-konsert kunne vært løst med b

masterstudentene ikke fikk et tidlig møte med den flotte kjellerkulturen med en gang, fortsetter Korkunc.

Unngå lange køer

Internkontrollansvarlig i Ricksgruppen, André Remme, påpeker at vakthold og skjenking er svært krevende oppgaver.

– Å være vakt er ikke noe alle kan gjøre. Det krever erfaring og menneskelig kunnskap. Må du bruke makt har du tapt.

Han mener det er et forhold som alltid skaper problemer.

– Generelt er det én ting som skaper bråk, og det er å tvinge folk til å gjøre noe de ikke vil.

Når du kommer på byen og har vært på vorspiel, frister det ikke å stå i taxikø, kø til utestedet og kø til ølen. En lang kø som går sakte fører ofte til konflikter.

Så lenge en kø går fort og kontrollert, pleier det som regel ikke å bli noe bråk.

Remme mener det var nok vakter på jobb under D.D.E.konserten, men de løste ikke problemene som oppstod godt nok.

– Selv om D.D.E.-konserten var utsatt så burde man kjørt innslipp likevel for å slippe at folk stod i kø. Når det kommer til selve innslippet skal dette være kontrollert. Én styrer køen og slipper inn fem og fem. I tillegg kan man dele opp

køen slik at det bare er plass til to og to i bredden. Da skal det holde å ha to som sjekker legitimasjon og billett.

tror det er konfliktdempende at det er felles studenter og ikke eksterne, som ikke kjenner miljøet på samme måte.

Vi blir bedre og bedre

Han mener NHHS bare blir bedre og bedre på å håndtere skjenkeproblematikken.

Kjernestyrelederen mener forholdene i Kjelleren gjør at det er nødvendig med flere vakter enn normalt.

– Lokalene i kjelleren på NHH byr på utfordringer og vi trenger derfor flere vakter enn andre utesteder.

Korkunc skryter av Vaktkorpset som styrer vaktholdet i NHHS. – Vaktkorpset er utrolig dyktige! Vaktene er lønnet mens de er der, men det er likevel mye arbeid på frivillig basis. Jeg

– Vi arbeider kontinuerlig for å bli bedre, og har fått flere samband, nytt nøkkelknippe og safe. Dermed får vi en bedre arbeidsfordeling og flyt enn tidligere. Vi blir bare bedre og bedre.

Avviser høyt beruselsesnivå

Leder av Vaktkorpset, Egil André Fagerland, er enig i at ting går i riktig retning.

–

Vårt

fokus

er

hele

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Nyheter

5

jenkestopp Skråblikk på sjenking Det er naturlig at vi føler oss utpekt av kontor for skjenkesaker, og ønsker å gi den hyppige kontrollvirksomheten skylden fremfor vår egen drift.

Alt var jo som kjent bedre før, da vi hadde frihet under ansvar.

Da Bulle begynte å skrive om skjenkeproblematikken i NHHS, ble vi fratatt en del frihet, og det ble stilt spørsmålstegn ved vårt ansvar. Alt kommer for en dag heter det, og det stemmer også for skjenking i NHHS. Når man diskuterer skjenking er det viktig å ha i bakhodet at jobben til kontrollørene er å minimere skadevirkningen av alkohol i samfunnet. Spesielt utsatte steder er derfor de som henvender seg til et ungt publikum og bidrar til å skape alkoholvaner blant unge mennesker. Ikke overraskende utpeker vårt kjære utested «Kjelleren» seg som selvsagt skyteskive i denne kampen.

Foto: Valeria Shuvatova

Skjenkekontrollører kom på besøk fem av seks mulige dager under Førstekullsuken i 2011. Dette er det første møtet de nye studentene har med drikkekulturen på NHH, og et møte som bidrar til å danne holdningene deres til alkohol for studietiden og voksenlivet som følger. Problemet og løsningen ligger ikke i de små detaljene som vanndunker

på fest, nye tusjer til VK eller hvorvidt kjellerrommene skal inngå som skjenkeareal, men i holdningene til stud.NHH.

Høyere aksept for beruselse

Vi, i likhet med studentmiljøer rundt omkring i hele Norge, aksepterer et høyere beruselsesnivå enn det skjenkemyndigheter gjør. Vår holdning sier at med mindre det er klinkende klart at du ikke klarer å ta vare på deg selv, så er du ikke åpenbart beruset.

Skjenken og politiet er imidlertid ikke enige. De følger «Grader av alkoholpåvirkning» utformet av Helsedirektoratet. Denne kjennetegner en åpenbart beruset person ved at Stud. NHH den er høylytt, har snøvlete tale og ustø gange.

Personer som faller innunder slik oppførsel skal ikke motta skjenking og vises ut av lokalet. En måte å se det på er ved å forestille seg at det beruselsesnivået til festdeltakere i NHHS normaliseres rundt den graden av påvirkning myndighetene

ser at vi overholder. Dette byr på problemer ved at de som burde geleides ut ikke skiller seg merkbart ut fra mengden, og gjør det vanskeligere for vaktene å plukke ut de som burde kastes ut.

Tiltak som gjøres i NHHS for å senke beruselsesnivået og for å øke sikkerheten på bygget er viktige, men i all hovedsak fordi det bidrar til å senke beruselsesnivået og slik også holdningene til nye studenter.

Ved å endre holdningene vil vi bevise at vi fortjener det ansvaret som følger med en skjenkebevilling. Det handler

om å tilpasse seg lover og regler som pålegges av samfunnet, fremfor å forsøke å vri seg unna. Klarer vi å vise kontor for skjenkesaker at vi driver lovlig skjenking på en bærekraftig og ansvarlig måte, vil de kontrollere oss mindre og vi vil igjen få mer frihet under ansvar.

Cilia Holmes Indahl er kommentator i K7 Bulletin

I faresonen

Kastes ut av vaktkorpset

Åpenbart beruset

Grad av beruselse

bedre bruk av mannskapet. tiden på å bli bedre, og vi mener at vi har blitt flinkere på å luke ut de som er for berusede.

Vaktkorpslederen mener gjestene blir tatt godt vare på.

– Vi sjekker alle vesker og legitimasjon, og avviser åpenbart berusede personer.

Vi slipper aldri inn folk som er for fulle.

Fagerland understreker Vaktkorpset ikke stod vaktholdet under UKEN.

at for

– Det er viktig å vite at vaktholdet under UKEN var frivillige vakter fra UKENs vertskap, og ikke Vaktkorpset.

Flere fra Vaktkorpset var riktignok del av Vertskap.

Prikktildelingen: NHHS fikk to prikker under Sveiseaften 2011 og seks prikker for hendelsene under Homecoming i januar.

Totalt har NHHS åtte prikker. Det er fortsatt uvisst hvor mange man får for kaoset på D.D.E.- festen. Åtte prikker kan medføre inndragning av skjenkebevillingen i to uker.

• Andre gangs overtredelse: Én måned • Tredje gangs overtredelse: To måneder • Utover dette: Inndragning i resten av bevillingsperioden (opp til fire år) Skjenkekontoret bestemmer når bevillingen eventuelt inndras. Prikker utgår etter ett år fra utstedelse.

- En viktig kulturinstitusjon Byrådsleder Monica Mæland mener Klubben er en kulturbærer i Bergen.

– Jeg synes Klubben og andre studentsteder er flott.

Vi er en utdanningsby, og da er det viktig med tilbud rettet mot studenter og drevet av studenter.

Hun mener studentstedene har en sentral plass i bergenskulturen.

– Både Klubben og Kvarteret er viktige kulturinstitusjoner i vår by og et godt tilbud også til andre enn studenter, sier Mæland – Alkohol viktig for kultur Mæland ønsker å utvide skjenketiden for kultursteder i Bergen.

– Jeg oppfatter at vi skal ha en god og forutsigbar skjenkepolitikk for alle som driver skjenkesteder og jeg er ikke for særbehandling av enkelte grupper. Vi kommer imidlertid til å utvide skjenketiden for definerte kultursteder fordi dette er et viktig tilbud i kulturbyen Bergen.

Hun er klar på konsekvensene av skjenkekontrollens besøk i Kjelleren.

– For mange prikker medfører at skjenkebevilgningen kan bli inndratt for en periode og det bør man for all del unngå, sier Mæland.

6

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Nyheter

Foto: Daniel Bernstein Kunstnerisk: De siste ukene har det blitt lagt inn mye arbeid med maleriene i skjekkbar, nå er resultatet ferdig. Målet har vært å få frem mangfoldet i NHHS.

Kjelleren fylles med studentdekor Veg g m a le r i e n e på den nye Sjekkbar vekker oppsikt.

Adrian Mekki adrian.mekki@gmail.com Sjekkbar er det første rommet du kommer til når du går ned trappene mot Klubben.

Rommet har siden desember vært under renovering, og i disse dager legges siste hånd på det som har blitt en oppsiktsvekkende dekor.

En gruppe studenter med Isabella Lu i spissen har jobbet i flere uker med å dekke veggene med malerier

som representerer ulike deler av studentengasjementet på NHH.

– Vi ønsker å få frem mangfoldet i NHHS, sier Isabella Lu. – Det viktigste for meg er at alle kjellergruppene er representert, deretter har vi prøvd å få med så mange underutvalg som mulig, men det er ikke alle som er like lette å illustrere. Lu er kunstnerisk motor for maleriene og har tegnet alle motivene.

– Vi har projisert tegningene mine på veggen med en lyskanon og så har vi tegnet og malt dem på veggen i fellesskap, forteller Lu. Med seg på malerjobben har hun Knut Olav Reinskou, Tobias Munther, Charlotte Mauring, Lene Aronsveen og Kai

Erspamer.

– Noen enkeltpersoner kan gjenkjennes på maleriene, forteller Lu, men vi har også flere ganger opplevd at folk kjenner igjen personer på maleriet som vi ikke har ment skulle forestille noen bestemt.

Studentsjarm

– Alle som har arbeidet med å dekorere Sjekkbar har jobbet frivillig, forteller Tobias Munther. Han var den som først kom med ideen om å dekorere Sjekkbar med malerier av kjellergrupper og underutvalg.

– Ideen var at når du som førstekullist kommer ned i Kjelleren for første gang møtes du av en blanding av studentsjarm og det profesjonelle, noe som er typisk

for NHHS, forteller Munther.

– På FM var det tydelig at folk ville ha noe mer enn bare hvite vegger med bilder på, og det er en tradisjon for å ha malerier på veggene nede i Kjelleren. Munther gikk med en skisse til fjorårets internansvarlig i Kjernestyret, Knut Olav Reinskou, som likte ideen, og Lu ble hentet inn for å jobbe med den faktiske utførelsen av tegningene.

Slo budsjettet

Initiativet til å pusse opp Sjekkbar ble tatt av det forrige Kjernestyret utpå høsten 2011.

– Sjekkbar hadde da ikke vært pusset opp på elleve år og vi fikk mange uformelle henvendelser på at det mildt sagt ikke så bra ut, forteller Reinskou. Han ble leder

for en prosjektgruppe som jobbet med Sjekkbar. Etter to foreningsmøter og en anbudsrunde ble oppussingsarbeidet satt i gang i desember, og bortsett fra maleriene var Sjekkbar klar til bruk under Uken. Reinskou forteller at han på forhånd ble advart mot å bli innblandet i oppussingsprosjekter ettersom de har en tendes til aldri å gå etter planen, men i etterkant har han grunn til å si seg fornøyd: – Det pleier å være mye uenighet på FM om hvordan pengene skal brukes, men vi har fått sinnsykt bra reaksjoner på prosjektet, og vi har holdt oss under budsjettet, forteller han.

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Nyheter

7

Foto: Valeria Shuvatova Endrer karakterpraksis: Dekan Lars Mathiesen for bachelorstudiet lover ingen karakterer på case-eksamen, og mener det er nødvendig med flere muntlige vurderinger.

Dropper case-karakterer Etter at NHH ble felt i klagnemda, slipper studentene på andre kull karakterer på case-eksamen.

Adrian Søgnen adrian.sognen@gmail.com

Høsten 2011 fikk studentene i fagene SOL010 og SAM020 en tverrfaglig case-eksamen med en skriftlig og en muntlig del. Først mente studieadministrasjonen at det ikke var mulig å klage på denne eksamensformen, men etter at NHH ble felt i klagenemnda velger de nå å la studentene få mulighet til å klage på karakteren.

– Det var en diskusjon om hva som skulle være mulig å klage på. I utgangspunktet kan ikke en muntlig eksamen klages på i etterkant, og studieadministrasjonen vurderte først hele case-eksamenen som en muntlig eksamen.

Det sier professor Lars Mathiesen, vikarierende dekan for bachelorutdanningen

ved NHH, og faglig ansvarlig sammen med professor Kjetil Bjorvatn for case-eksamenen.

Dropper karakterer

Studenter K7Bulletin har snakket med forteller om klager som ble avvist med den begrunnelse at dette var en muntlig eksamen. Etter det K7Bulletin erfarer sendte enkelte studenter klagen videre til klagenemnda, skolens instans for påklaging av vedtak.

Her ble NHH felt og nylig fikk alle studenter som tok caseeksamen i SOL010/SAM020 mulighet til å klage på den skriftlige delen.

– Studieadminstrasjonen har diskutert reglementet flere ganger og funnet ut at studentene hadde rett til å klage likevel. Dette må imidlertid studieadministrasjonen greie ut om, sier dekan Lars Mathiesen.

Han foreslår nå å droppe karaktergiviningen på denne eksamenen til høsten fordi tidsbruken til studentene går utover andre fag.

– Vi tror at studentene brukte for mye tid på denne oppgaven. Det at innsatsen ble honorert med karakter førte trolig til et race for å skåre

bedre enn de andre, hvilke kan sies å være et fangenes dilemma. Resultatet var ifølge kolleger i andre fag at studentene reduserte innsatsen i disse, og det er ikke optimalt.

Vil

ha

mer

muntlig

Mathiesen er likevel opptatt av at man skal ha en muntlig del og presiserer viktigheten av å trene studentene opp i muntlige presentasjoner. Allerede i første semester skal studentene nå få oppgaver med muntlig presentasjon i faget Innføring i Økonomisk og Administrativ analyse (IØA). Lars Mathiesen ønsker at studentene skal ha gjennomført flere muntlige presentasjoner i løpet av bachelorgraden.

– Mange er godt bevandret i å presentere et budskap for en forsamling, men ikke alle på skolen har den erfaringen.

I en profesjonsutdannelse som dette er det veldig viktig å kunne muntlig presentasjon, og målet er at studentene skal presentere muntlig i flere av de seks semestrene på bachelor-nivå.

Positiv til eksamensform

Peder Engesæth og Lise Haavi i Bachelorfagutvalget er positive til muntlige presentasjoner og

tverrfaglige case-eksamener, men ønsker ikke at det skal bidra til rot i etterkant.

– Denne tverrfaglige eksamensformen ble tatt opp av PBU (Programutvalget for Bachelorutdanningen red. anm.) i forkant av eksamen, og vi fikk inntrykk av at dette prosjektet var bra. De faglige ansvarlige brant virkelig for å få det gjennomført. I etterkant ser vi at man kunne vært tydeligere på hva som ble vurdert. Et skjema for vurdering under den muntlige eksamenen kunne hjulpet med å fatte en mer rettferdig karaktergivning, forteller Lise Haavi som er representant for andrekull.

Peder Engesæth sier han forstår viktigheten av muligheten til å klage på eksamen, men sier det er forståelig at det ikke

er fokus på det før en caseeksamen. Samtidig påpeker han at de faglig ansvarlige må gi studentene god oversikt over hva som kan etterprøves.

– Vi vet at skolen tar klagenemnda sine beslutninger alvorlig, da må neste års studenter få beskjed om klagemuligheter i forkant av eksamen hvis det var uklarheter om dette i år, sier Engesæth.

Hva skal studenter gjøre om de ønsker å klage på en avgjørelse?

– Dersom det faktisk er klagerett på en eksamensoppgave blir man hørt. Klagenemnda blir først aktuell hvis spørsmålet og klagerett kommer opp. Jeg tror ikke den samme situasjonen vil oppstå igjen til høsten, sier Haavi.

Klagenemnda: • Klagenemnda har som oppgave å behandle klager på de fleste vedtak på skolen.

• Består av en lagdommer, to professorer og to studentrepresentanter.

• I dag er dette: Lagdommer Margareth Christophersen (leder), Professor Ingrid Simonnæs, Professor Øystein Gjerde og to studentrepresentanter.

8

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Nyheter

DreamWorKS haldt ti For å pressa seg sjølv lanserte KS ein hundredagarsplan.

Alle måla i planen er no oppnådde, men KS vil ikkje tidsfesta nye mål.

Ingrid Hognaland ihognaland@gmail.com

Inspirert av Obama lanserte KS-leiar Saliba Korkunc ein plan med sju konkrete punkt KS skulle oppfylla i løpet av sine første hundre dagar.

– Me gjorde det for å setta press på oss sjølve. Slik at me hadde noko konkret å jobba etter og ikkje berre svevande mål, forklarer marknadsansvarleg Martin Roa Skramstad.

– Me har klart alt me lova, med eit lite ankepunkt, smiler leiar Saliba Korkunc.

– Berre ein av å kvalifisera seg baneløpet, men alle så godt me leiaren.

oss greidde til Bergensme prøvde kunne, seier

– Korleis har arbeidet med dei sju punkta gått?

– Me har greidd å jobba jamt over, og det har vore nødvendig for å nå ein del av måla.

Men det er klart at det blei litt arbeid i påska med å samla alt saman og å få lagt ut ting på nettsida, seier Korkunc.

Ikkje enkle mål

Blant måla i hundredagarsplanen er dagelege oppdateringar på sosiale medier og evaluering av podcast-prosjektet.

Men KS vil ikkje gå med på at dei valde å ta enkle mål med i hundredagarsplanen.

– Me har vald ting me kan gjera noko med på eiga hand og ikkje er avhengige av andre for å få til, forklarer internansvarleg Hans Olav Ingholm.

Eit mål har vore å få merka plakatar om NHHS-arrangement med norsk eller engelsk flagg. Klistermerka til plakatane var klare etter kort tid, men først etter påske blei merkinga innført.

Positive: Kjernestyret har nådd alle målene i hundredagersplanen og har derfor stor grunn til å være fornøyde, selv om bare en av syv kvalifiserte seg til BBL.

– Tidleg i semesteret er det ein plakatjungel på NHH. Perioden som kjem no er litt rolegare og fungerer difor betre som ein tilvenningsperiode før det blir stort trøkk igjen til hausten, seier informasjonsansvarleg Tobias Munter.

Satsar på podcast i nybygget Ei evaluering av podcas ting av forelesingar var allereie i gang då dagens KS tok over leiinga.

Fagpolitisk ansvarleg har deltatt i evalueringsarbeidet.

kva fag dette vil bli.

– Det blir satsa på podcast som eit supplement til vanleg undervising. Det skal installerast podcast-utstyr i nybygget, og skulen undersøker løysingar for å få podcast-utstyr på plass i servicebygget, slik at også masterfag kan bli podcasta, seier Kleiven.

– No som hundredagarsplanen er oppfylt, er det noko de kan lova å få gjort innan sommaren?

– Studentane er positive til podcast og dekanen for bachelorutdanninga planlegg vidareføring av podcasting til hausten, seier fagpolitisk ansvarleg Caroline Kleiven.

– Me er godt i gang eller til og med ferdig med fanesakene våre. Det er store saker som alle skal vera ferdige innan utgangen av året, seier Saliba Korkunc.

Frå skulen si side er det førebels ikkje klart kor mange fag som vil bli podcasta, eller

Ikkje nytt kontesystem

Blant fanesakene er Økonomiformidlinga etablert, KS sine

referat frå investeringssaker blir no offentleggjorte og KS er alltid tilgjengeleg gjennom ein 24-timars vakttelefon.

Ei fanesak det framleis blir jobba med er å få til eit betre system for konteeksamenar.

KS jobbar for å få NHH til å flytta konteeksamenar til starten på semestera. Dette har vore behandla i Programutvalet for Bachelorutdanninga (PBU) og er no på høyring hos institutta og studieadministrasjonen.

Saka kjem truleg opp igjen i PBU før sommaren.

– Viss det blir vedtatt at kontesystemet skal endrast trur eg ikkje det er realistisk at dette vil skje etter sommaren.

Det vil vera behov for ein omstillingsprosess og kan difor tidlegast starta våren 2013, seier Caroline Kleiven.

Det blir også arbeida med å innføra ei betre kapitalforvalting, ved å sjå på moglegheitene for å binda nokre av midlane til studentforeininga i lengre tid.

– Det første som må på plass er eit rammeverk. På neste FM skal forslag til nye instruksar for kapitalforvalting opp. Viss dette blir vedtatt skal eg utarbeida eit konkret forslag til investeringar som det blir opp til RS å vedta, forklarer økonomiansvarleg Micael Ueland.

– Per i dag har me ca. 3,5 millionar kroner som kan brukast til investering. Viss me skal investera noko av desse pengane blir det truleg i fond, eller me kan velja å låsa deler av pengane på ein konto i 12 månadar. Det vil vera viktig at investeringar me gjer har ein

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Nyheter

idsfristen sin

9

– Hundredagarsplan vil fungera dårlegare ved universitetet Studentpolitikar ved Universitetet har tru på ambisiøse mål, men trur det blir vanskeleg med ein hundredagarsplan.

Om kort tid skal studentane ved Universitetet i Bergen (UiB) velja kva studentar som skal sitta i Studentparlamentet, det øvste studentpolitiske organet ved UiB. – Me har ikkje vedtatt ein hundredagarsplan. Grunnen er delvis at mange av dei hundre første dagane etter valet er midt i sommarferien, og delvis fordi valordninga er slik at ein blir tvinga til meir kompromiss, seier førstekandidat Mathias BratzQueseth i Liberal liste.

Valet ved UiB blir gjennomført som listeval og det er fire lister som stiller til val. 19 studentar skal veljast og valresultatet avgjer kor mange kvar av listene får inn.

– Me har likevel eit ambisiøst program, seier Bratz-Queseth.

Sosialdemokratisk liste har uformelt diskutert å laga ein hundredagarsplan.

– Det er eit godt tiltak som styringsdokument som studentane kan forholda seg til. Me har derimot ikkje tatt endeleg stilling til dette, seier Knut Knapskog i Sosialdemokratisk liste.

Han meiner det er vanskeleg å seia kva som eventuelt vil inngå i ein hundredagarsplan frå Sosialdemokratisk liste.

– Me tvilar på at me vil få reint fleirtal, slik at ein må forhandla om kva saker som skal gjennomførast. Dette vil kvila på kven ein samarbeider med, og den innbyrdes styrken, seier Knapskog.

Dei fire listene som stiller til studentparlamentsvalet er Liberal liste, Sosialdemokratisk liste, Blå liste og Radikal liste.

Foto: Tom Hiis Bergh

låg risikoprofil, seier Ueland.

Skryt frå forgjengarar

Leiar for KS i 2011, Cilia Holmes Indahl, synest årets KS har gjort ein god jobb.

– Eg opplever hundredagarsplanen som ein morosam måte å setta fokus på kjernestyret sitt strategiarbeid, seier Holmes Indahl.

Leiaren for KS i 2010 synest KS har gjort ein god innsats.

– Dei har bemerka seg positivt. Dei har gjort mange bra, og ikkje minst handfaste ting. Me ser allereie resultat, og det til tross for at me berre er i april, og det i eit “UKEN-år”, seier Gudbrand Qvale.

– Kva synest du om punkta som var med i hundredagarsplanen?

– Det er ein god blanding, nokre punkt angår heile studentforeininga, nokre er rett og slett branding av KS, medan

nokre er reint arbeid. Den er i det heile tatt eit godt tverrsnitt av det eit år i kjernestyret byr på, seier Qvale.

KS sin hundredagersplan: • Å dagleg senda ut minst ein melding på sosiale medier.

• Laga ei lettfatteleg oversikt over NHHS som forklarer NHHS sin struktur på norsk og engelsk.

• Prøva å kvalifisere seg til BBL og bidra til at NHH vinn Bergensbaneløpet.

• Laga ei konkret liste over samarbeidsavtalar i NHHS, med forklarande bransjeinndeling.

• Språkmerking av plakatar for arrangement, for å visa kva språk arrangementet vil føregå på.

• Oversetting av lova for NHHS og viktige instruksar til engelsk.

• Å evaluera prøveprosjektet med forelesingar på podcast.

Foto: Wikipedia

10

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

økonomi

BULLESAMTALEN LIVE Et samarbeid mellom K7 Bulletin og Studentersamfunnet i Bergen

Er finansbransjen herr Fundamentale politiske endringer gjennomføres for å “berolige markedene”, og enorme summer settes av til samme formål. Den folkelige misnøyen mot finansmarkedet vokser, og gjentas i retorikken til blant annet Obama og franske Hollande. Men hvor mektig er egentlig finansmarkedene, og hva burde i så fall gjøres?

Bendik Støren bendik.stoeren@gmail.com

Aller først, Øystein Thøgersen, kan du forklare oss hva finansmarkedet er?

Thøgersen: En måte å se det på kan være at finansmarkedene er blodårene i det moderne samfunn.

Ikke bare for banker og meglerhus, men også blodårene for velstandssamfunnet. Du går til banken for å få lån hvis du skal bygge hus, til lånekassen når du

er student. Kanskje vil du spare litt til etter du er ferdig å jobbe også. Slik sett er markedene forutsetningen.

I tillegg er finansmarkedene betingelsen for at bedrifter skal kunne fungere, og på et makroøkonomisk nivå for at land skal kunne låne til og fra hverandre.

Finansmarkedene er i så måte betingelsen for de velferdslivene de aller fleste ønsker å leve, nok også for den gjengen som bor i telt i New York, hvis en går etter i sømmene.

Når finanskrisen kom i USA i 2008 var det en samfunnsmodell som møtte veggen. Og hvilke var det, jo, den mer ekstreme lassiez-faire, eller la det skuremodellen. Godt uttrykt av sentralbanksjef Greenspan, som sa at nå var finansmarkedet blitt så stort og velfungerende at man kunne fordele bort all risiko, selv sub-prime lån og liknende. Men det gikk jo ikke å trylle bort risikoen, bare å gjøre den usynlig, og gi den til Terra-kommuner og liknende.

Så da ble mer politikk løsningen i mange land, før for mye av dèt gikk over til å være problemet.

Den europeiske gjeldskrisen er jo en politisk krise, ikke en finanskrise. Da var det den europeiske underskuddsdrevne velferdsmodellen som møter veggen. At Hellas har problemer er ikke finansmarkedenes skyld, det forstår alle som har sett Luksusfellen. Så vi ser ytterpunktene svikte, og nå er vi kanskje inne i et mer edruelig fokus.

Walberg: Jeg tror alle er enige om at vi trenger velfungerende finansmarkeder. Problemet oppstår når alt skjærer seg og samfunnet tvinges til å ta regningen,

Foto: Daniel Bernstein Samtalen: Finans- og samfunnsøkonomiprofessor Øystein Thøgersen, LO-økonom Maria Walberg og Stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen møttes i personalkantinen på NHH. Møteledere var Bendik Støren og Halvor Ripegutu.

og kostnadene da fordeles ujevnt slik at de som har minst får kuttet mest i sine lønninger. Det gjør at denne diskusjonen blir viktig for hele samfunnet.

I 2009 nedsatte Regjeringen et finanskriseutvalg som skulle trekke lærdom fra krisen, og i sammenhengen at finansbransjen har fått for mye makt over demokratiet vil jeg trekke frem to ting derfra: Det første punktet er at finansbransjen rett og slett er blitt for stor, noe som skyldes at bransjen er underbeskattet. Man har problemer med å regne ut merverdien av finanstjenester, noe som fører til

Når finanskrisen kom var det en samfunnsmodell som møtte veggen Øystein Thøgersen, NHH-professor

et defakto momsfritak, og som betyr en indirekte subsidiering av finansnæringen fra de andre bransjene. Det betyr igjen at en uforholdsmessig stor del av ressursene flyttes til finansnæringen, og det får utslag i for eksempel mye større lønnsøkning der enn i andre bransjer. Finanskriseutvalget kom med forslag til skatter som blant annet skal rette opp dette.

Det andre er det at selve finansmarkedene og reguleringen av disse har blitt så komplisert at det er vanskelig å forstå. Både for kundenes del, men også for de som skal følge og regulere den. Det blir veldig teknisk, og svært lite tilgjengelig. Så det å ha bedre informasjon er et veldig viktig grep for å få en mer demokratisk kontroll med finansbransjen.

Røe Isaksen: Som statsviter er det interessant å bygge en slags maktanalyse her. Jeg vil i hvert fall peke på tre måter finansbransjen påvirker politikken.

Det første er at finansbransjen setter politiske premisser. Det ble nevnt under frokosten i sted at Angela Merkel har vært veldig opptatt av å berolige investorene. En annen som har vært dèt er den britiske finansministeren, som har vært helt manisk opptatt av å berolige, slik at markedene får tillit til Storbritania, og de igjen kan få gunstige lån. Dette er åpenbart en påvirkning.

Så kan man diskutere om det er politikken eller finansmarkedene som har skylden her. Det blir en høna og egget-diskusjon, for hvis man kunne brukt så mye penger man ville uten at det fikk en konsekvens for hvilken pris en fikk låne de til, så ville jo selvfølgelig alle lånt i vei. Her er jeg tilbøyelig til å si at virkeligheten også har konsekvenser for politikken. Långivere kan ikke blameres for å oppføre seg slik de skal. Jeg liker ikke ordet naturlov i samfunnsdebatten, men det er i hvert fall en tydelig sammenheng som politikere må forholde seg til.

Den andre tingen, er om finansbransjen har noen reell politisk innflytelse. Jeg har nesten aldri møtt en lobbyist fra finansbransjen i Norge, her tror jeg heller makten ligger hos LO og NHO, kanskje noe hos DNB, men ikke finansnæringen som sådan. I USA derimot er saken en annen.

Den tredje tingen, er finansbransjen som et politisk fiendebilde. Som en vår tids versjon av «robber barons», de fæle monopolistene som styrte USA og

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

økonomi

11

re eller tjener? som fikk skylden for mye av oppkjøringen til den store depresjonen. Jeg tror det at folk ikke helt forstår hva denne bransjen driver med, og oppfatter den som noen upersonlige krefter som nærmest spiller med folks liv, gjør den til et yndet fiendebilde.

Jeg kan være tilbøyelig til å gå med på at finansbransjen faktisk er underskattet.

Men siden jeg er sist har jeg et spørsmål til panelet.

Man sier at finansbransjen ikke har noe med gjeldskrisen å gjøre, at gjeldskrisen er rent politisk.

Men for eksempel den lånefinansierte byggeboomen vi har sett i Spania, den kom jo ikke fra ingen steder.

Hellas har et dysfunksjonelt samfunn på flere måter, og Spania til dels også, men her er det vel ikke bare en krise som staten og politikerne må ta ansvaret for.

Ligger det også et større ansvar hos finansbransjen?

Tøgersen: Når man ser på Europa så er det alltid landhistorier, og Hellas er kanskje den enkleste å angripe i den forstand at det politiske systemet er litt håpløst.

Røe Isaksen: Det var kontroversielt å kutte pensjonen til 5000 døde grekere. Det fikk de gjort etter store protester.

Tøgersen: Og de mangler en ordentlig skattebase. Men i andre land, kanskje i Spania også, så er dette i hjertet av årsaksforholdet: en boligkrise i utgangspunktet.

Og da er spørsmålet hva som genererer boligkriser.

Sloppy utlånsvirksomhet er utvilsomt en del av det.

Men hva skal disse landene leve av da? Før har sør-europeerne vært lavkostlandene, men etter at Kina kom på banen ble de utkonkurrert, og i enkelte land har byggebransjen blitt redningen.

Walberg: I forhold til byggeboomen og høye låneopptak i land som Spania, så mener jeg det må henge tettest sammen med renten, den var ikke tilpasset den økonomiske situasjonen. Det handler mye om at veldig ulike land er sammen i et felles økonomisk system som ikke passer for alle.

Thøgersen: Man kan si at det fagøkonomisk fornuftige Europaprosjektet ble løpt fra av det politiske Europaprosjektet. Landene er åpenbart ikke særlig like hverandre, slik teorien sier de burde være. Trichet i Den

Foto: Daniel Bernstein Beleilig: Finansbransjen fungerer ypperlig som en ansiktsløs finende, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Finansbransjen er rett og slett er blitt for stor, noe som skyldes at bransjen er underbeskattet Maria Walberg, økonom i LO

europeiske sentralbank viste meg en gang utsikten fra bankens hovedkontor i Frankfurt og sa at «sånn er det å drive pengepolitikk her», og pekte utover et tåkelagt landskap.

Men boligboomen i Spania hadde også andre årsaker enn den lave renten. Typisk ble den også drevet frem av politiske systemer som ikke fungerte godt. Et eksempel er Marbella, der hele det lokale styret måtte gå av etter en korrupsjonsskandale, og området måtte legges under styring fra Madrid.

Men finansmarkedene burde kanskje plukket litt bedre opp disse strukturelle problemene i sør?

Tøgersen: Ja altså, vanligvis tenker vi jo at det er sunt at risiko prises. En ting er at det skal være ulik rente for ulike land fra sentralbankens side, men det skal også være et risikopåslag avhengig av hvor risikabelt ting er. Noe med europrosjektet gjorde at den vanlige risikoprisingen forsvant, slik at alt i euroområdet ble priset til den samme lave, kall det den tyske, renten.

Men så, bang, er vi nå tilbake igjen i et regime med risikoprising. Og kanskje i for stor grad. Så det vi ser nå, med renter til ulike formål og ulike land, er veldig forskjellig fra det vi har hatt i fem-seks år, men ganske likt det vi hadde før dèt igjen.

Røe Isaksen: Noe av problemet for EU har også vært

Bullesamtalen Live 12.04.2012 • Personalkantinen NHH • Innledere: Torbjørn Røe Isaksen, Stortingsrepresentant for Høyre, Maria Walberg, samfunnsøkonom og rådgiver i LO, Øystein Thøgersen , professor i samfunnsøkonomi og finans ved NHH • Ordstyrere: Halvor Ripegutu og Bendik Støren

12

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

økonomi

BULLESAMTALEN LIVE Et samarbeid mellom K7 Bulletin og Studentersamfunnet i Bergen

Foto: Daniel Bernstein Sober: I kjølvannet av krisene ser vi ytterpunkt-modellene svikte, og vi er kanskje inne i et mer edruelig fokus, sier NHHprofessor Øystein Thøgersen

Symbolsaker: Aktivistisk skattepolitikk mot enkeltnæringer er jeg gene internasjonale finanstransaksjoner er ikke noen spontan straffereaksjon

størrelsen på krakket. Man tenkte at Tyskland skulle klare å bære det hele, men så ikke hvor galt det kunne gå.

Når det gjelder underskatting og nasjonale

kritiske, men ikke avvisende. Nei, jeg har ikke gått inn i de enkeltforslagene, så jeg kan ikke si noe konkret om det.

Thøgersen: Man skal skille varsomt mellom de forslagene som har fornuftige helhetsvirkninger, og de som er politiske symbolsaker. Noen av de forslagene som kommer opp kan bære preg av at nå er det noen som skal tas. Vi vet ikke helt hvem, så vi tar alle, med en Tobin-skatt eller noe sånt. Og aktivistisk skattepolitikk mot enkeltnæringer er jeg generelt skeptisk til. Samtidig så ser jeg jo at det er en implisitt statsgaranti for bankene her, som burde adresseres.

Denne krise-syklusen har jo skjedd ganske mange ganger de siste 150 årene, og det er det samme som skjer hver gang. Det kommer alltid et tapt tiår i etterkant, og man lærer aldri, rett og slett fordi det er svært vanskelig å si om det er en boble i økonomien eller ikke. Men man forsøker jo å regulere banknæringen slik at den ikke skal være så med-syklisk. Slik at de ikke bare tjener penger i gode tider og strammer inn i dårlige, og sånn sett forsterker syklene. Det er ikke så lett å få det til, men det vil komme. Her er det et spill mellom banker og tilsynsmyndigheter, også i Norge i dag.

av norsk politikk å jobbe for det.

Men de skattene som er foreslått for Norge er skatter som alt finnes i andre land. Den ene er en stabilitetsavgift, som går ut på at man betaler en avgift

Det kommer alltid et tapt tiår i etterkant, og man lærer aldri, rett og slett fordi det er svært vanskelig å si om det er en boble i økonomien eller ikke. Øystein Thøgersen, NHH-professor

reguleringer, sa Inga Marte Thorkildsen i SV for en stund siden noe som slo an hos industrien: at vi ikke kan pålegge norsk industri særnorske avgifter, vi må se det i et internasjonalt perspektiv. Det hjelper jo ikke å legge ned en aluminiunsfabrikk i Norge om den popper opp igjen i Qatar. Og sånn er det med finansbransjen også. Så mitt spørsmål til Maria blir om dette er riktig tid for å innføre for eksempel moms på finanstjenester. Det andre er, hvilke konsekvenser vil det få om Norge gjør det ensidig?

Walberg: Transaksjonsskatten, også kalt Tobinskatten eller Robin Hood-skatt, er det enighet om at man må innføre samtidig i flere land, og det er en del

idet gjelden i et foretak overstiger egenkapitalen. Dette skal bidra til økt sikkerhet i bankene, og bidra til å kompensere for den implisitte statsgarantien bankene har hvis de går overende.

Den andre er en aktivitetsskatt, som blir kalt FAT i EU og er innført i andre land, som er en skatt på lønninger og overskudd i bransjen. Dette er altså et forsøk på å kompensere for momsfritaket, og ikke å innføre moms.

Røe Isaksen, hva synes du om disse forslagene da?

Røe Isaksen: Jeg har fått beskjed om at Høyre er

Hvis du skulle svart på Maria sine forslag til reguleringer, hvilke ville du innført selv?

Tøgersen: Jeg tror det viktigste er disse motsykliske tiltakene. Jeg tror det er mindre å vinne på særordninger på skattesiden hvis man skal avverge fremtidige kriser,

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

økonomi

Foto: Daniel Bernstein

erelt skeptisk til, sier professor Øystein Thøgersen. Skatt på n til finanskrisen, sier LO-økonom Maria Walberg.

fordi treffsikkerheten kan bli veldig lav og det kan bli symbolpolitikk.

Røe Isaksen: Slik som med Tobin-skatten, der er det to forskjellige argumentasjonsrekker; den ene at skatten skal bremse finansspekulasjoner og kapitalflyten. Den andre er at den ikke skal ha en effekt på kapitalflyten siden skatten vil være så liten, men da kun skaffe en masse penger til FN! Vi har flere skatter som bare er ment til å hente inn penger til statskassen, dokumentavgiften for eksempel, og det kan jo i og for seg være greit, men hvis man vil late som det har en stor praktisk betydning kan nok andre tiltak være bedre.

Foto: Daniel Bernstein Vingeklippet: Den europeiske sentralbanken kan ikke fortsette å kun styre etter et inflasjonsmål, sier LO-økonom Maria Walberg

Men om man skal bruke skatt eller restriksjoner; bransjen har jo blitt så innovativ og fornyer seg selv hele tiden, så det er vanskelig å henge med. Jeg tror det var tidligere sentralbanksjef i USA Paul Volcker som sa at den siste verdifulle nyskapningen fra finansbransjen var minibanken. Så for å ha et overordnet grep som justerer selve størrelsen på bransjen, er skatt et virkemiddel man bør vurdere.

Røe Isaksen: Jeg synes det er oppsiktsvekkende at Paul Volcker ikke har fått med seg nettbanken.

Men for å si noe om forholdet mellom politikk og økonomi: Fra et politisk ståsted kan man ha skatter eller avgifter som ikke skal være økonomisk

[Oppfatningen av rettferdighet] er et interessant møte hvor økonomiske «lover» møter de politiske rasjonaler.

Torbjørn Røe Isaksen, stortingspolitiker

Walberg: Jeg synes skatt på internasjonale transaksjoner hadde vært bra, og jeg vil ikke si at den diskusjonen som pågår nå om slike skatter, er noen spontandrevet straffereaksjon heller.

13

lure, men bare skal være rettferdige. Som den ene presidentkandidaten i Frankrike, en gammel trotskist, som vil beslaglegge all inntekt over en viss sum fordi han mener det er rettferdig. Det grenser jo til tyveri.

Men det er et interessant møte der de økonomiske «lover» møter de politiske rasjonaler.

Spørsmål fra salen:

Hvordan skal man i EU nå komme seg ut av krisen når man har fjernet muligheten ved å devaluere? Når hele samfunnet må ta kostnaden kan det fort skape sosiale forhold som kan utløse en politisk krise vi ikke liker tanken på?

Walberg: En ting man må rette på er det at man for eksempel har en helt vingeklippet sentralbank, som bare skal styre etter inflasjon, og kun tenker to prosent og ikke noe annet.

Thøgersen: Tja, hva sier historien? Det gjengse er at det varer i ti år, i gjennomsnitt. Det er ikke noen quick fix, har du levd og brukt over evne, så må det nedjusteres.

Tyskland har tatt tøffe reformer i arbeidsmarkedet, og ser gevinsten av det nå, med stabilt synkende ledighet over flere år.

STUDENTFORDELER

速

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Debatt

15

debatt

Bulle takker for den gode debatten dette semesteret, og håper på like stort studentengasjement til høsten.

Foto: Marte H. Stabbetorp

Medaljenes bakside Forsinket studieprogresjon som følge av høy deltagelse i studentforeningen kommer ikke av seg selv, men er noe som rammer flere og flere. Som alltid gjelder det å kunne se flere sider av en sak, også baksiden.

Medaljene skinner i lyset fra scenen.

På stolene i aulaen kommer de til sin rett. Symboler på innsats, tilhørighet og erfaringer - og ikke minst minner. En britisk statsmann sa en gang at et gram erfaring er mer verdt enn et tonn teori.

Det er derfor ikke rart at vektskålen for mange heller mot tunge verv fremfor et plettfritt karakterkort og studier fullført på normaltid. I Bulles fjerde utgave viser man til at kun to tredeler av studentene fullfører bachelorgraden innen tre år, og både Lars Mathisen og Rektor Jan I. Haaland uttrykker bekymring.

Hvorvidt en student kommer seg gjennom studiet innenfor den tiltenkte tiden kan skyldes så mangt, men jeg ønsker her å diskutere svekket studieprogresjon som følge av det sterke studentengasjementet ved NHH. Å engasjere seg tar som kjent tid. Hvorvidt den tiden er verdt hva man får igjen for den, er opp til hver enkelt å vurdere. Det jeg har lyst å fokusere på, er at en medalje eller to ikke trenger å bety et ekstra semester.

Med statistikk som viser at over 90 prosent av NHH-studenter går rett ut i jobb, finnes det liten grunn for å skulle bekymre seg for fremtiden. Vi er unge,

lovende og har mye igjen å oppleve.

Så hvorfor blir vi igjen et halvt år for å gjøre ting vi har gjort før - om igjen?

Svaret kan best beskrives som et klassisk dilemma mellom “present and future self”. Litt mer tid til fest og moro i dag, og litt mindre tid senere når du skal ta igjen fag. Nåtidsversjonen av deg selv vinner diskusjonen, ingen er tilstede og forsvarer de gode beslutningene som vil gagne deg i fremtiden og skyldes at mennesker har et distansert forhold til fremtidsversjonen av seg selv, og personen de ønsker å bli.

Vi befinner oss i en periode av livet hvor vi tar mange av de viktigste beslutningene for fremtiden vår, men uten helt å være klare over det. Jeg tror en økt bevissthet blant studentene på hva de ønsker å gjøre etter studiene, vil hjelpe på antall studiepoeng avlagt i semesteret. Jeg tror et bedre tilbud til karriereveiledning ved NHH vil være til stor nytte for mange og er noe som må forbedres. Vi har utrolig mange muligheter, men ikke et godt apparat til å hjelpe med å få fremtidsplanene ned på bakken.

De litt mer selvsagte tiltakene som vil sikre studieprogresjon hos studentene er konteeksamener i august som fagpolitisk i Kjernestyret, Caroline Kleiven jobber for. Da vil ikke gjentak av tidligere eksamener gå utover de andre fagene du er ment å følge det aktuelle semesteret. Økt bruk av podcasting vil også gjøre studiehverdagen mer fleksibel, og vil gi en mulighet for de som mister forelesninger å holde tritt.

Men å peke fingeren mot høyblokka blir for enkelt. Vi studenter må også ta i et tak. Et av arbeidsgivers argument for å ansette studenter som har engasjert seg ved siden av studiene er evnen til å sjonglere flere ting samtidig. Dette stemmer ikke overens med å forlenge studiene for å ta opp fag, med mindre du kan vise til at du har hatt en svært stor arbeidsbelastning.

Vi legger også et svært stort karakterpress på oss selv, som bare er en naturlig følge av at man samler så mange dyktige mennesker på ett sted, men dette presset er fortsatt noe vi må være bevisste på. Vi må bli tryggere på at det er mennesker bedriftene ansetter og ikke bokstavene de ble tilsendt i pdf-format. Det ville være tullete å si

at karakterer ikke er viktige, for det er de. Men de burde være suksesskriterier på veien, og ikke målet i seg selv. I tiden som kommer ville jeg lagt mindre karakterpress på meg selv, men tort å sette meg store mål i livet. Finn det som driver deg, og gjør at du klarer å holde fokuset gjennom en tøff eksamenstid.

Jeg sier ikke at du skal engasjere deg mindre, tvert imot. Engasjer deg så mye du orker, men ta studiene med i regnestykket.

Cilia Holmes Indahl er kommentator i K7 Bulletin.

16

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Debatt

Debatt

Bulle takker for den gode debatten dette semesteret, og håper på like stort studentengasjement til høsten.

Bilde: Daniel Rugaas/flickr.com

Heller Jensen enn Jens Frykten for å havne under sperregrensa kan fort bli en selvoppfyllende profeti for Venstre.

Partiets halvhjerta flørting med FRP fører dem på kollisjonskurs med egne velgere.

Venstre er valgets tredje vei, proklamerte Lars Sponheim i 2009. Ifølge Sponheim var Venstre et alternativ til de som ikke ville velge mellom Jens og Jensen, likevel tok han selv valget tidlig i valgkampen.

Den daværende partilederen hadde en klar strategi om å utelukke en hver støtte til FRP i regjering. Valgresultatet ble et knusende nederlag og Sponheim forlot rikspolitikken med et brak. Venstre tar nå et oppgjør med Sponheimdoktrinen.

Frykten for en reprise av 2009 er så stor at man åpner for en FRP-regjering, så lenge Venstre ikke sitter i den.

Feiltolket velgerne?

Trine Skei Grande uttalte nylig at det ikke er realistisk at Venstre og Fremskrittspartiet kan sitte i regjering sammen. Det hun ønsker seg er en konstellasjon bestående av Venstre, Høyre og KRF. Allikevel er ikke partiet avvisende til å støtte en regjering bestående av Høyre og FRP. Legger man dagens situasjon til grunn er det urealistisk å tenke seg en ny regjering bestående av Bondevik II-partiene.

Det parlamentariske grunnlaget vil ikke være tilstede, FRP vil aldri akseptere og nok en gang bli skjøvet ut i kulden.

Det er i en sånn situasjon det fremstår

veldig merkelig at Venstre vil støtte en regjering med FRP og Høyre, uten selv å ønske seg regjeringsdeltakelse. I frykt for Sponheim-doktrinen kan det virke som man gjør vondt verre, ved å velge en utydelig strategi som i verste fall kan skremme bort kjernevelgerne. Mange venstrevelgere er generelt skeptisk til Fremskrittspartiet, det blir ikke mer positive av tanken på en regjering bestående av bare FRP og Høyre.

Veien til sperregrensa

Der Lars Sponheim foretrakk Jens fremfor Jensen, sier Trine Skei Grande heller Jensen enn Jens. Dette er et tydelig skifte som gjenspeiler seg både i strategi og politikk. Etter stortingsvalget i 2009 har vi sett tydelige endringer i landets eldste parti. Anført av Unge Venstre har man fått en mer liberalistisk politikk som fører partiet nærmere FRP. Nye stemmer som Abid Raja har tatt til ordet for et samarbeid med samme parti og man er mer positive til skattelette. Trenden er at partiet beveger seg mer mot høyre, spørsmålet er om velgerne gjør det samme.

Det virker som om ledelsen i partiet fullstendig undervurderer skepsisen mot FRP hos egne velgere. Ser vi

nærmere på resultatet fra 2009, er det ikke gitt at Lars Sponheims bastante avvisning av FRP-samarbeid var årsaken til velgerflukten. I Statistisk sentralbyrås valgundersøkelse fra 2009 ser vi en klar tendens, nemlig at mange av de som stemte på Venstre under valget i 2005 gikk over til de rødgrønne eller lot være å stemme i 2009. Hele 17 % gikk til Arbeiderpartiet og totalt gikk 33 % til sofaen eller et av regjeringspartiene. For et parti med et så lite velgerpotensial som Venstre, er dette betydelige tall. Allikevel har partiledelsen dratt konklusjonen om at det var utelukkelsen av FRP-støtte som var problemet, resultatene viser helt klart at mange av velgerne ikke var enige i dette. For den betydelige andelen av Venstres velgergruppe som ikke ville se FRP i regjeringskontorene, kan det ha vært mange som stemte annerledes rett og slett fordi de ikke visste om Sponheim ville lukke døra for godt.

En gave til de rødgrønne Denne usikkerheten er nå brutt takket være partiets nye valgstrategi. I motsetning til tidligere er det nå klart at Venstre er åpen for å støtte en regjering der FRP er deltakende. I en tid der de rødgrønne sliter på meningsmålingene

har det i alle fall fått en gave fra Venstre.

For en av regjeringens mest virkningsfulle kort er at de er en garanti mot FRP. I 2009 klarte Arbeiderpartiet å så nok tvil om Venstres intensjoner til at partiet raste fra ti til to stortingsrepresentanter, havnet under sperregrensen og sikret nytt rødgrønt flertall. I 2013 trenger de ikke så tvil om saken, de trenger bare å konstatere at Venstre har tatt et valg. Et valg som fører dem på kollisjonskurs med mange av sine egne velgere og som fort kan føre partiet til et like dårlig resultat som sist.

Olav Lerøy Drevdal er politisk kommentator i K7Bulletin

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Debatt

17

debatt

Bulle takker for den gode debatten dette semesteret, og håper på like stort studentengasjement til høsten.

Fortsatt blå himmel over NHH? Til tross for stadige utfordringer setter fortsatt NHH og NHHS standarden i student-Bergen. I en virkelighet hvor følelser trumfer fornuft i norske ungdommers studievalg er det viktigere enn noensinne å gjøre NHH til et opplagt førstevalg. Å starte på NHH etter flere år ved et annet tradisjonsrikt studie i Bergen var som å komme til en annen verden.

Man møter en entusiasme som varer langt utover noen skarve fadderuker, og som preger alt som skjer ved skolen.

Samtidig anes en lang historie med undervisning og faglig tyngde. Dette veier opp for de overraskende traurige lokalene som selv med nybygget i tankene ikke står helt i stil med det imaget NHH har ellers.

Høna eller egget

Blir det et godt studentmiljø ved NHH siden det er en god skole som tar opp ressurssterke studenter, eller blir NHH en god skole siden det er et godt studentmiljø? Det vitale studentmiljøet ved Handelshøyskolen er med på å bygge under skolens image, og er en viktig faktor for mange når de velger å søke seg til Bergen og NHH. Også som studentby ligger Bergen i fare for å havne mellom to stoler sammenlignet med Oslos naturlige tiltrekningskraft som hovedstad og teknologibyen Trondheim med det gode studentmiljøet.

I en slik situasjon er det avgjørende at studentforeningen er med på å skille ut NHH som unik i Norge.

Fra skolens side stiller NHH med en dyktig og respektert fagstab som siden oppstarten har vært toneangivende i Norge. En utfordring for NHH er å tiltrekke seg og beholde de dyktigste hodene, med en noe usentral beliggenhet og begrensninger innen lønn. Skolen har fokus på forskning, og verdsetter nasjonale og internasjonale publikasjoner. Da er det samtidig viktig at man ikke mister fokus på studiekvaliteten. Ledelsen må klare å gi incentiver som oppmuntrer til god undervisningskvalitet, i tillegg til forskning.

Mesterlig master?

NHH legger ikke skjul på at master-tilbudet er skolens viktigste satsingsområde undervisningsmessig.

Det er her studentene får ”tyngden du trenger” som skolens rival liker å formulere det. En viktig faktor ved masterstudiet er den nærmest komplette valgfriheten man står ovenfor, men flertallet studenter velger like fullt trygt med profilene i finans og økonomisk styring. Obligatoriske kurs i finans blir slik fundamentet for mang en stud.nhh.

Med bakgrunn i dette er det beklagelig at studentene de siste høstsemestrene

har blitt møtt av forelesere som ikke tar hensyn til om undervisning og opplegg faktisk fungerer i disse kursene.

Et lærested som NHH kan ikke stå inne for at en foreleser i et stort obligatorisk kurs på masternivå ikke virker til å bry seg om det han driver med. Når den samme foreleseren avslutter det hele med å gi en eksamen som egner seg svært dårlig som en bred test av studentenes kunnskap blir det rett og slett for dumt. For å få bukt med slike problemer hjelper det ikke med en begrenset kursevaluering midt i semesteret, man må ha en fast sluttevaluering hvor studentene gir tilbakemelding på undervisningskvalitet, opplegg og eksamen. I konkurranse med stadig flere læresteder som tilbyr siviløkonomutdanning må NHH være ledende også på undervisning.

Studentforeningens dilemma

Etter 75 år med stor aktivitet og stadig vekst har NHHS de siste årene følt på klare utfordringer innen kapasitet og inkludering. Dette har blitt tatt opp i K7 Bulletin tidligere dette semesteret.

Studentforeningen har begrenset med lokaler, og situasjonen blir mer

utfordrende når man må forlate Merinobygget neste sommer. Når det er så populært å være med i foreningen er det også vanskelig å få med alle som ønsker å delta. Studentforeningen har slik et dilemma i forhold til veien man skal ta videre. Kan man fortsette å vokse?

Som medlem av Bulle føles det noen ganger som man ser NHHS litt fra siden. Dette har særlig vært tilfellet med ansvarlige redaktører de siste årene, som ikke har tatt eierskap i foreningen, men heller valgt å være hjemmevant utenfor. I utgangspunktet etterstreber man nøytral journalistikk, men avisen har for ofte overspilt vaktbikkje-rollen og undergravd seg selv med et tabloid og negativt fokus.

NHH, NHHS og K7 Bulletin har altså tilfelles at den hellige gral er å finne den riktige balansen. Det er heldigvis ingenting som tilsier at man ikke skal mestre utfordringene, og sette en unik standard også i årene som kommer. Da vil himmelen fortsatt være blå over NHH Jakob R. A. Fuglseth, 5. kull, kommentator i K7 Bulletin

Student på deltid Hvor mye har du studert i det siste?

Sammen med studentparlamentene ved Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB), Sparebanken Vest og Eiendomsmegler Vest har NHHS laget en spørreundersøkelse for å kartlegge Bergensstudentenes økonomi og deres boligsituasjon.

Resultatene snakker tydelig til oss. Det er ikke mulig for alle å være studenter på heltid.

I løpet av et studieår kommer det maksimalt inn 92 500 kroner fra Statens Lånekasse inn på kontoen din. Med en månedsleie på 4500 kroner blir årlige boutgifter 54 000 kroner. Du har da 38 500 kroner igjen å leve for. Er det mulig? Mulig er det nok, hvis man har helse til å leve på First Price-nudler og ikke trenger å gå til tannlegen, kan du klare deg. Det er allikevel slik at de fleste har en høyere levestandard og dermed ikke lever kun av lånte midler fra staten.

Resultatene fra undersøkelsen viser oss at seks av ti studenter arbeider minst én dag i uken. I en resolusjon uttaler Norsk

Studentorganisasjon (NSO) at begrepet heltidsstudent betyr at «Studenter skal ha mulighet til å studere på heltid, og både omfang og nivå på utdanningen og økonomiske rammevilkår skal legge opp til dette». Regjeringen signaliserte i en uttalelse i Studvest 16.11.11 at målet om heltidsstudenter allerede er oppnådd. NSO støtter ikke denne konklusjonen, og jeg stiller meg bak dem.

Nå skal jeg fortelle en liten historie.

Det var en gang en gutt som het Helge Heltid. Han var på universitetet klokken åtte og var der til seks på ettermiddagen. Deretter dro han hjem, spiste sunn mat, tok seg en treningsøkt og la seg klokken ti for å være klar for en ny, identisk, dag. Studenter som Helge Heltid er utrydningstruet. La meg fortelle deg om Dennis Deltid, barnebarnet til Helge Heltid. Han drar på jobb på sykehjemmet klokken syv og er der til tre. Kvart over fire drar han på forelesning, etter forelesningen er han på et møte i et utvalg han leder i studentforeningen, klokken åtte setter han seg på lesesalen - og sovner.

Dennis har ikke mulighet til å leve på de midlene han låner fra staten, han gjør som 60 prosent av studentene i Bergen; han jobber. Hadde Dennis fått økonomisk hjelp fra familien ville han kanskje kunne funnet tilbake til bestefarens heltidsfotspor. 50 % av respondentene i undersøkelsen svarte at de får hjelp hjemmefra. Man kan spørre seg selv om de som får hjelp har større mulighet for å være studenter på heltid. Jeg tror at denne hjelpen er redningen for mange, men muligheten til heltidsstudier skal ikke være avhengig av familiens økonomiske situasjon.

Fremtidens Norge trenger adskillig flere konsentrerte studenter, enn kun de som har familier som hjelper dem.

Statens lånekasse må bidra sterkere.

Spørreundersøkelsen ble avsluttet med følgende spørsmål: Av følgende tiltak – hva mener du staten i første rekke bør prioritere fremover? Studentene fikk velge ett av fem alternativer; Høyere stipendandel, større lånebeløp, flere studentboliger, bedre lånevilkår eller annet. 40 % av Bergensstudentene sett over ett ville ha en høyere stipendandel, men NHH-studentene skilte seg noe ut;

hos oss ville 40 % ha høyere lånebeløp.

Jeg skal ikke analysere hvorfor vi valgte noe annerledes enn andre. Felles for alle studentene var svaret allikevel tydelig: Det må skje noe med den statlige støtten vi får. I dag blir studiestøtten justert etter konsumprisindeksen, men prisnivået og boligprisene har hatt en kraftigere økning. Det betyr at studentene får dårligere råd for hvert år som går. En av NSO sine største saker er at studiestøtten må økes. I stedet for at støtten skal reguleres etter konsumprisindeksen mener NSO at den skal knyttes opp mot grunnstøtten i folketrygden (G). Utbetalingene må økes til 1,5 G. For deg vil det si en årlig støtte på oppunder 120 000.

Hvis målet er at vi skal være studenter på heltid, så har Norge fremdeles en vei å gå. Hvis det ikke skjer en forandring, vil studenter som Helge Heltid utryddes totalt.

Sunniva Adam, Eksternansvarlig i Kjernestyret

18

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Debatt

Debatt

Bulle takker for den gode debatten dette semesteret, og håper på like stort studentengasjement til høsten.

Foto: flickr.com

Bob Bob, NHH! Mens hele verden kaster seg inn i den nye tiden og på den lukerative kreativitetsbølgen, blir NHH stående igjen. Her sverges det heller til analoge løsninger, og man kaster ut sine beste kort i en tidsriktig undervisning, skriver Aksel Norman.

«The times, they are a-changin’!», synger Bob Dylan i sitt mest kjente refreng. Det er han ikke alene om å hevde. Richard Florida, en av verdens ledende eksperter innen økonomisk konkurransedyktighet, demografiske trender og innovasjon, spår faktisk at den endringen vårt samfunn nå står ovenfor er en enda mer fundamental endring enn det man opplevde under overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunnet. Det tjuende århundres beitemark har snart bare tuster igjen, og det er på tide å flytte seg videre. «Kreativitetssamfunnets» innbydende gressplener venter i horisonten, allikevel er det flere som nøler. Sauene mangler en gjeter. Og mens økonomene forrige gang lå helt fremst i flokken og kunne velge og vrake blant de grønneste flekkene, kan det nå virke som at konservatismen er i ferd med å spille dere et puss. The first one now will later be last.

Vi mennesker elsker status quo, og vår største frykt er det som truer den. De som har mest, er også mest bekymret.

I historiebøkene er det allikevel en klar overvekt av de som har utfordret, og på sikt overvunnet, de etablerte konvensjonene i sin tid. Og så står det gjerne i en parentes at de tok livet sitt,

til slutt. Vi går oss bom fast i ritualer, tunnelsyn og romantiske forestillinger om gamle idealer, slik for eksempel Hamsuns hyllest av Isak i Markens Grøde er et (godt!) eksempel på. Det er bare det at man fortsatt kommer lenger, med å være Aksel. Apple. Procter & Gamble. General Electric. Her har du selskaper som har skjønt det. Pionerer innen utvikling av kreativ og innovativ bedriftskultur. Selskaper som nylig kastet loss, seilte fra den trygge og solrike havn i Puerto Banus og satte kursen rett mot nordvestpassasjen i håp om å bli dratt videre av den ene bølgen de selv hadde sett seg ut som veien til det virkelige paradis. As the present now will later be past, the order is rapidly fadin’.

Tidene er virkelig i forandring.

Globaliseringen er et faktum, og vi har kun sett starten på den «outsourcingen» av mekanisk arbeid som vil prege dette århundret. Hvorfor skal noen betale deg en million kroner i året for å føre et regnskap eller fylle inn noen tvilsomme kalkyler, når M. Ohn-Ee i Kina gjør det både ti ganger bedre og til en tredjedel av prisen? Når en hel verden plutselig har fått tilgang til de samme markedene, blir også konkurransen tøffere. Og når «alt» i tillegg allerede er funnet opp, så

skjønner man bedre hvorfor selskaper med årlige milliardoverskudd allikevel velger å kvitte seg med det gamle, for å begynne igjen fra scratch. Dristig, ja. Lønnsomt? Se selv. Med dette ble fokuset i det fremskutte næringsliv flyttet fra kunnskap, til kreativitet. Alle kan lære seg å følge en formel, men langt i fra alle har det som skal til for å være innovative. Som gruppe er ingen lengre unna, enn nettopp dagens økonomer.

Hele verden følger etter, og kaster seg på den lukrative kreativitetsbølgen. Hele verden, utenom NHH. You better start swimmin’ or you’ll sink like a stone.

For, når innleveringene fortsatt skal leveres i en pappeske utenfor lærerværelset, slik man gjorde det i etterkrigstiden, så blir det liksom litt tomtklingende med «handlingsprogrammet NHH 2021».

I den virkelige verden så trenger ikke lenger M. Ohn-Ee å trappe opp på sjefens kontor for å overrekke et regnskap, fordi etter at World Wide Web gjorde sitt inntog for over 20 år siden har det bydd på en rekke muligheter.

HØRTE DU DET, NORMAN!? JA, DET ER SANT. AVISER OG LEKSIKON SOM OPPDATERER SEG FORTLØPENDE!

Ja, du skal høre mye.. En som definitivt var mer enn bare store ord, det var organisasjonspsykologen og Norges kanskje fremste ekspert på kreativitet, Geir Kaufmann, som arbeidet på NHH frem til 2007. Han så hvilke utfordringer morgendagens arbeidsliv ville bringe, og utarbeidet et master-program innen strategi og ledelse med økt andel av «myke fag», som psykologi og etikk/ moral. Kompani Haaland svarte med å skvise Kaufmann ut av høyskolen. I dag har man det tidsriktige valget mellom «strategisk analyse», og «ledelse og iverksetting». Don’t stand in the doorway, don’t block up the hall. For he that gets hurt, will be he who has stalled.

«- En bibelskole med talibanregime!», smalt det fra Kaufmann den gangen.

Og så lenge dere tillater at menn som nærmest var sentrale i opptakten til den industrielle revolusjon, får ta disse valgene for dere, ja, så er det lett å tenke at han jo hadde helt rett.

Aksel Norman er kommentator i K7 Bulletin.

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

Debatt

19

debatt

Bulle takker for den gode debatten dette semesteret, og håper på like stort studentengasjement til høsten.

Når ordene blir for store Da jeg begynte på NHH i høst, og leste Bulle for første gang, ble jeg litt satt ut.

Jeg synes det var merkelig at så mye kunne være galt i NHHS, når det var så mange flinke studenter på denne skolen. Etter hvert som jeg ble kjent med folk fant jeg derimot ut at Bulles bilde stemte dårlig med virkeligheten.

Det kan hende at skoleavisen har en helt annen virkelighetsoppfatning enn meg selv, men det virker litt rart at en studentforening kan ha gått gjennom så mange skandaler og nedturer i løpet av mine 8 måneder på skolen, og fortsatt stå like sterkt som regnet i Sandviken.

For de fleste virker det nemlig som om det går veldig bra.

Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å lage spennende avisoppslag når alt går helt fint, men det gir ingen rett til å blåse saker totalt ut av proporsjoner for å ha et sykt oppslag på første side.

Et eksempel er fra forrige skoleavis der forsiden kunne fortelle at UKEN var en fiasko. Bakerst i avisen var det derimot blitt plass til å gi både høye og gode terningkast likevel.

Den gravende journalistikken i skoleavisen synes å være gjengrodd av et ønske om at NHHS går under. Om at alle som har jobbet hardt for å få til noe skal rives ned, krølles sammen som en billig løpeseddel og tvinges til å legge seg flate og si unnskyld uten å ha gjort noe galt. Jeg forstår virkelig ikke hvordan noen skal tjene på det.

Det er ikke bare snakk om å lage katastrofer som ikke finnes for å ha en ”spennende” avis, men også om å kritisere så mange som mulig av de som leser avisen. Vi har en skoleavis som prøver å gå rundt gjennom å hate studentforeningen, samtidig som alle leserne er totalt forelska i den. Det hele minner litt om en fjortis som drikker brus på en tirsdag bare for å bevise til mamma og pappa hvor selvstendig han har blitt.

På skolens mediemarked er Bulle derimot ekstremt selvstendige. Den har enevelde på meninger, monopol på saker og et imperium av profilering.

Noen ganger skulle man kanskje ønske at avisen ikke besto av studenter

som visste hvordan man kan utnytte markedsmakt. Men det kan de. Det betyr tragisk nok at når Bulle tryller saker på størrelse med et støvkorn om til en hel fjellkjede så er det ingen som tørr å si i fra. Det betyr at alle med lederverv pent må legge seg flate og be om unnskyldning for noe de ikke har gjort til noen som ikke føler seg såret.

Og det betyr at uansett hvor mye rart som skrives, så kommer alle til å lese avisen.

samfunnet rundt oss. Da kunne vi fått en ekte debatt og bevist at studentene på NHH også er flinke til å reflektere over andre ting enn hvem som ble med hvem hjem fra klubben i går. Det er i hvert fall derfor jeg begynte på NHH. Serine Jonassen, 1. kull

Det er veldig trist for debatten om vårt eget studentsamfunn. Jeg innser også at det er nødvendig med en skoleavis som løfter de interne utfordringene.

Likevel må det være mulig å ta på seg noen nyanserte briller og å tenke på hvilke diskusjoner vi ønsker å ha. Hvis vi vil krangle om hva som egentlig skjedde da Næringslivsutvalget dro til New York kan det bare fortsette, men fra en førstekullists ståsted er det verken interessant eller et problem.

Jeg skulle ønske vi hadde en skoleavis som turte å løfte de store økonomisk, moralske og politiske utfordringene i

I en studenterUKEs tid UKEN 12 er over og hverdagen er tilbake på NHH. Aulaen er igjen i sin vante utforming, det er stille i fUKEN, og på Koengen står kun en tom parkeringsplass. Vestlandets største studentfestival var større enn noensinne, men det er minnene om fUKENsjonærengasjementet som sitter sterkest igjen.

Nærmere 25.000 besøkende er rekord for UKEN. fUKENsjonærene har heller aldri vært flere, og vi kan med trygghet si at de aldri har vært bedre. Takket være fUKENsjonærenes innsats ble UKEN 12 en suksess. Sørgelig nok finner vi få spor av dette i vår egen skoleavis.

Mange forbinder UKEN med konserter og UKErevyen. ”iWorld” var en suksess fra første dag, og anmeldelsene må man mange år tilbake for å finne maken til. Men det viktigste er tross alt hva publikum mener, og basert på besøkstall og den responsen man fikk underveis kan man konkludere med at de var fornøyde. Ikke siden 90-tallet har flere sett UKErevyen. Nærmere 10.000 lot seg begeistre av en gal Gabrielle,

en superjovial Øystein Sunde, og et drap på en skiskytterstjerne. Spank that ass!

Men som normalt har noen musikkritikere stilt seg skeptiske til UKEprogrammet, og sier programmet er for bredt. Med tanke på hvor mange ulike gjester UKEN har, vil det alltid være viktig for festivalen å ha et så bredt program som mulig. Årets UKEN hadde en blanding av up-andcoming og etablerte band. Samtlige artister under UKEN leverte gode liveopplevelser, og de gjorde det for enten fulle eller tilnærmet fulle lokaler.

Artistene selv var storfornøyde med konsertene, først og fremst på grunn av den unike stemningen som skapes av UKEpublikummet.

Hver eneste UKEN er gjenstand for forventninger om ”større og bedre”.

UKEN 12 hadde fra dag én et ønske om å være den første i UKENs historie til å ha et konserttelt, både for å kunne ha en stor, internasjonal headliner, og for å kunne ha en arena i sentrum av Bergen. UKA i Trondheim har lenge hatt telt, og UKA i Ås har også prøvd

seg. For UKEN i Bergen har det vært snakket om telt i over 10 år, og flere har forsøkt seg på dette tidligere uten å få det til. fUKENsjonærene kan være stolte over å ha satt opp et konserttelt av denne størrelsen for første gang i både UKENs og Bergens historie. Og selv om teltkonserten ikke var utsolgt har tilbakemeldingene fra gjestene vært veldig bra. Samtidig er det ingen sannhet i vår kjære skoleavis’ spådommer etter teltkonserten om at UKEN 12 går med millionunderskudd.

Man kan si mye om antall publikummere og andre nøkkeltall, men det viktigste med UKEN har alltid vært, og bør alltid være, gleden av å være fUKENsjonær eller gjest under UKEN. Det sosiale felleskapet man opplever som fUKENsjonær er noe de fleste aldri ville vært foruten. UKEN skaper bekjentskaper og vennskap på tvers av kjønn, alder og kull. UKEglede handler også om de små tingene som likevel oppleves som viktige. Det kan oppleves som like stort at en liten jente på Barnedagen forteller at det har vært den beste dagen i hennes liv (delt med sin egen bursdag), som å se et

konserttelt reise seg på Koengen.

Til høsten begynner veien mot UKEN 14. Det er ingen tvil om at UKEN fortsatt kan forbedre seg på flere områder, som for eksempel den viktige fasen hvor arrangementsgjennomføring, innslipp og kommunikasjon mellom de ulike gruppene skal planlegges. I tillegg har prosessen med å sette opp et telt for første gang lært oss enormt mye; kunnskap som kan komme senere UKENer til stor nytte. UKEN 14 kommer tradisjonen tro til å bli tidenes UKEN, men for oss som var med på årets festival vil det alltid være noe spesielt med UKEN 12.

UKEstyret 12

20

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

SPORTEN

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Foto: Kristin Ward Heimdal Vinnere: NHH slo BI for 11. gang med over 50 minutter under årets BBL . Her løper Stafkom leder Charlotte Arnestad i mål til jublene applaus.

Vekk meg når BI kommer Tyngden til BI ble tydelig da NHH vant B e rge n s b a n e lø p et , BBL, lørdag ettermiddag. Seiersrusen boblet over etter tre tøffe dager med løping fra Oslo til Bergen.

Arild Vågnes arild.vagnes@gmail.com

– KOM IGJEN NÅ! NHH ER IKKE NOEN QUITTERE! HENG PÅ HAN! Skriker peserne av full hals.

Svetten renner i pannen, melkesyren sprenger i lårene og blodsmaken fremkommer i kjeften. Det er da man går i kjelleren, den berømte kjelleren.

Peserbilen blåser ut syremusikk mens pesersyklisten ved siden av roper velvalgte ord til motivasjon. Du tenker, hvorfor er jeg med på dette? Et selvvalgt smertehelvete. Og du gir absolutt alt, for NHH-studenter hater å tape - i hvert fall mot BI. Rett bak følger supporter-og løpebusser gjennom hele løpet. NHHs egen heiagjeng ASAP, Alltid Seier Alltid Promille, skaper sammen med BIs UBB (Uimotstålige BI-Berter) og FFL (Full Før Lunsj) en magisk stemning rundt arrangementet. De synger hjemmesnekrede sanger, «battler» seg imellom og lager et folkeliv uten like på supporterstoppene. Ville kostymer, raske shades og en imponerende musikklyd fra et ikke-gratis-BI-anlegg gjør utgjør stafetten til å bli vårens sprøeste eventyr.

– BBL har utviklet seg til å bli en brobygger mellom skolene, forteller

FFL-leder Ole Steinsholt.

Selv om rivaliseringen mellom NHH og BI er hard viser deltakerne en enorm vilje til samarbeid. Det er ingen enkel oppgave å kontrollere at alt går for seg sikkert langs veiene. Lederne for stafettkomiteene, Charlotte Aarrestad og Aleksander Omre Fon, kan opplyse om at løpet gikk for seg på en velfungerende måte.

– Vi er svært fornøyde med årets gjennomførelse av BBL, hvor deltakerne viste ekstreme prestasjoner samtidig som vi fikk håndtert de utfordringene som oppstod underveis, sier begge to.

– Dette sinnsyke løpet er helt spesielt! forteller Agnes Bing.

NHH-løperen Agnes Bing har deltatt hvert år, både som løper og som ASAP. Bing anbefaler alle å bli med neste år.

Det er virkelig noe enhver bør oppleve – og hun innser, å konkurrere med BBL er knalltøft.

I år virket det som om BI satset hardere enn noen gang, og ville virkelig prøve å stoppe NHHs seiersrekke. Likvel ble NHH-løperne for harde når en la sammen totaltiden til å bli 54:09 min differanse mellom skolene.

Etter løpet var det duket for en verdig avslutning i Aulaen ved NHH. Kamskjell, kalv og sjokolademousse m/bringebær stod på menyen sammen med et profesjonelt sceneshow.

– Et herremåltid! Konkluderte NHHløperen Magnus Kvinge Tande.

Det ble innført en ny konkurranse for anledningen, hvor de to skolene knivet om å vinne selve banketten. Kan du gjette en gang hvem som vant igjen?

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

SPORTEN

21

Foto: Kristin Ward Heimdal Slitne: Jentene tok seg helt ut under BBL.

Foto: Kristin Ward Heimdal På tur: Under årets BBL var det en rekke sykkeletapper.

Foto: Kristin Ward Heimdal Veksling: Det manglet ikke på idrettsglede hos BI heller, men det holdt ikke helt til mål.

Foto: Kristin Ward Heimdal Gira: Løperne ble møtt av gira ASAPere som alle ville heie NHH frem til seier.

Foto: Kristin Ward Heimdal Spreke: NHH ofret alt under løpet og sparte ikke på noen krefter.

Foto: Kristin Ward Heimdal Homo vs BI: På broen i Ringerrike hadde supporterne møtt opp med plakater og bannere som tok imot løperne.

22

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

SPORTEN

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Enkel seier for NH Hatoppgjøret mellom NHH FK og Juridisk Football Club endte 3-0. Skolens førstelag viste at formen før vårsesongen er i anmarsj. Øyvind Fredriksen oy.h.fred@gmail.com

Onsdag 28. mars var det klart for den årlige kampen mellom fotballaget til det juridiske fakultetet i Bergen og Norges Handelshøyskoles førstelag. De to foregående oppgjørene hadde begge resultert i uavgjort, og begge lagene kjempet hardt for å stikke av med seieren i byderbyet på Stemmemyren idrettspark.

Jevnspilt førsteomgang

Kampen startet med en stor sjanse til Juridisk FC, som allerede etter ett minutt var farlig frempå da en fin stikkpasning på høyresiden mellom stopper og back nådde frem til en av JFCs angripere. Avslutningen var god, men en god NHH FK-keeper stopper skuddet. Ti minutter ut i førsteomgang får NHH FK skikkelig tak i kampen etter å ha bli presset bakover i begynnelsen, og får etablert pasningspillet langs bakken. 1-0 kommer etter 12 minutter, da keeper og midtstopper hos Juridisk FC misforstår hverandre, og stopperen sender ballen i eget mål. Etter dette var NHH FK langt mer på hugget, og Juridisk FC hadde store problemer da NHH FKs kantspillere satte opp farten.

Dette resulterte i en del farligheter som burde ha blitt utnyttet bedre.

Dominerte: NHH FK på en av mange farlige visitter i Juridisk FCs 16-meter.

kryss på pasning fra Kristian Moldvær.

Da fløyta gikk var det en fornøyd gjeng med fremtidige siviløkonomer som gikk av banen.

Førsteomgangen bar preg av god kjemping, og det var tydelig at denne kampen hadde stor betydning for begge lag. Prestasjonsmessig var det svært jevnt mellom lagene, men NHH FK gikk opp til 2-0 etter enda et selvmål for Juridisk FC, denne gangen på corner.

– Vi har hatt en bra treningsperiode fra og med 10. januar med tre treninger i uka, og dette gjorde utslaget, påstår Peer Lea, hovedtrener for NHH FK. Dette ser trener for Juridisk FC, Kristoffer Falkeid, seg enig i. Til sammenligning trener Juridisk FC bare én gang i uka.

Kondisjonen avgjorde

Laginnsatsen var svært god under dagens kamp, men Lea vil likevel trekke frem Kristoffer Thuen som kampens spiller. Thuen spilte i dag på en uvant høyrebackplass, og løste sine defensive oppgaver meget godt mot en hurtig Juridisk FC-ving.

I andreomgangen mistet de fremtidige advokatene piffen og falt fullstendig sammen i både den defensive og den offensive organiseringen. Kreftene tok slutt, og det var kun viljen i tillegg til unøyaktigheter i avslutningsfasen fra NHH FK som sørget for at resultatet ikke ble styggere enn det ble. Kampens høydepunkt kom da Håkon Langdalen, tidligere Hønefoss-spiller, la på til 3-0 like før slutt med en følsom chip i venstre

Ambisjoner om topplassering

Vårsesongen for NHH FK starter 14. april med hjemmekamp mot Askøy,

som regnes som en av favorittene til førsteplassen i avdelingen og opprykk til 3. divisjon. Trener Lea tror kanskje enda et opprykk blir tøft, men har likevel store ambisjoner for våren og høsten.

– Målet er topp 6. Dette vil gi oss muligheter til å delta i neste års NM, noe som hadde vært utrolig bra for NHH FK og NHHI. Med 3-0 i bagasjen er NHH FK klare for årets vårsesong. De mangler fremdeles litt nøyaktighet foran målet, men om den gode trenden fra dette lokaloppgjøret fortsetter, har de fotballinteresserte ved NHH mye å se frem til.

Lagoppstilling: NHH FK ut i 4-3-3. På benken: Kristian Moldvær; Gjermund Lien; Bård Karlsaune; Øystein Dalby; Tore Lilletveit; Morten Gran Lundby

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

SPORTEN

K7 Bulletin presiserer

Serieåpning

I forrige utgave skrev K7 Bulletin at det ble satt ny skolerekord under årets testløp til BBL. Skolerekorden på 12:38 ble satt i fjor av Jonas Lurås Hammer.

Kampfakta: 3-3. Mål NHH: Jo Løchen (2) og Morten Hermansen.

23

NHH FK 2 spilte søndag 15. april 5.divisjonskamp mot Lyngbø 2.

Kommentar fra spillende trener, Arild Vågnes: – Svært irriterende å tape to poeng de siste fem minuttene, da vi slepper inn to mål rett før slutt. En må likevel ta med seg de positive tendensene i spillet, og se frem mot ny kamp til helgen.

HH FK

Sportskommentar NHH FK har ambisjoner om å ende blant de seks beste. K7 Bulletin mener det er for tidlig.

NHH FKs førstelag har ambisjoner om å bli topp seks i deres avdeling i 4. divisjon, og dermed ha muligheten til å spille kvalifisering til neste års NM. Det er store ambisjoner for et lag som består av studenter som i tillegg til et prestasjonspress på skolen også skal være aktive på andre arenaer. Likevel er ikke målet helt uoppnåelig. Det må bare enkelte justeringer til.

Undertegnede overvar NHH FKs kamp mot Juridisk FC, et hatoppgjør der de fremtidige siviløkonomene viste en langt bedre kondisjon og et større trøkk i spillet enn hva juristene kunne stille opp med. Selv om dette var en treningskamp (dog med en viss prestisje) og ikke nødvendigvis blir tatt like seriøst som det reelle ligaspillet, burde ikke et annet studentlag fra Bergen by med én trening per uke være noen målestokk for et lag som vil gå for en plassering på den øvre halvdelen av tabellen. For å kontrastere – Juridisk FC skal spille i 6. divisjon i årets sesong.

Førstelaget i fotball ved Norges Handelshøyskole er nyopprykket fra 5. divisjon, og vil definitivt møte lag av bedre kvalitet enn hva de møtte i fjorårets sesong. I 4. divisjon vil spillerne møte gamle ringrever der rutine og erfaring gjerne vipper kamper i deres favør. Derfor er det viktig for NHH FK å spille på deres styrker – det fysiske.

Tre treninger hver uke i løpet av vinteren bør gi resultater i form av fysisk form, og når gjennomsnittsalderen på NHH FK ligger på rundt 23, trolig den laveste i avdelingen, skal dette laget kunne nedkjempe motstand med mindre fysisk kapasitet. Det er i disse kampene NHH FK skal plukke med seg tre poeng.

Foto: Kristin Ward Heimdal

Lagoppstilling: Juridisk FC ut i 4-2-3-1.

På benken: Hans-Petter Benth; Magnus Svanberg; Glumur Høgnason

Under årets versjon av hatoppgjøret mellom juristene og økonomene viste keeper Ytreland at han har noe å fare med. I førsteomgangen var Juridisk FC farlig frempå ved en del anledninger, og på tross av en liten blunder, var sisteskansen solid. I andre omgang fikk keeperen så vidt berøre ballen. Om Ytreland møter konkurranse fra like gode keepere i NHH FKs førstelagsstall, vil det bli meget vanskelig å score mål på NHH FK i årets sesong.

NHH FK skal være et angripende og offensivt lag, noe tilskuerne fikk se i 3-0-seieren. Denne offensive tankegangen har likevel sine ulemper på det defensive planet. I fjorårets sesong var NHH FK vant med å styre kamper og hadde anledning til å kjøre på offensivt uten å nødvendigvis ofre så mye defensivt, da kvaliteten på motstanderne var så som så. I årets sesong vil dette være annerledes. Det vil kreve enda bedre defensiv samhandling for å både sikre en seier og eventuelt dra i land en uavgjort. Under kampen før påske ble førstelaget avslørt på avstander mellom de forskjellige posisjonene i forsvarsleddet, og også avstanden mellom forsvar og midtbane. Når ballen ble spilt opp i mellomrommet til møtende spiss hos Juridisk FC eller mellom stopper og back hos NHH FK, ble det med en gang farligheter. En ryddigere organisering og bedre dirigering vil gjøre underverker for NHH FK. I tillegg bør de jobbe ekstra med sideforskyvninger, noe som henger tett sammen

med avstanden mellom leddene.

På den sentrale midtbanen og på kantene ser NHH FK ut til å ha solide spillere. Det var her kampen foregikk i førsteomgangen, og det var her kampen virkelig ble avgjort. Løpsstyrke, gode basisferdigheter og overblikk hos både sentral midtbane og indreløpere er stikkord som vil prege NHH FKs sesong. Med gjennombruddshissige og hurtige kanter ligger alt til rette for at den typiske 9-eren skal kunne ende opp som årets toppscorer.

Men her er nemlig et annet ankepunkt for NHH FK. I kampen mot Juridisk FC manglet den typiske 9-eren, og hvem som skal score målene er for undertegnede uvisst.

For all del, Berthelsen var meget god i det oppbyggende spillet, og som en trequartista fungerer han utmerket.

Det mangler likevel litt nøyaktighet foran målet. Det var ikke mangel på sjanser under lokaloppgjøret, og 3-0 er et resultat som helt klart burde vært større i NHH FKs favør.

Skal NHH FK ha mulighet til en topp seks-plassering bør det ryddes litt opp i den defensive organiseringen.

En typisk 9-er er også et krav før sesongstarten.

Undertegnede tror NHH FK fremdeles er for umodne for en plassering på den øvre halvdelen, men intet ville gledet et fotballhjerte mer enn en kvalifiseringsrunde i NM der NHH FK er deltaker. Stafettpinnen er altså sendt videre; NHH FK – prove me wrong.

Øyvind Fredriksen er sportskommentator i K7 Bulletin

24

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

SPORTEN

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

- Alle kan bli store og sterke

Foto: Eivind Hopland Gimse Styrker NHHS: Vaktkorpset arrangerte for første gang VK Games før påske og det ble konkurrert i både styrke og fitness. Fra venstre: Hans-Christian Grung-Olsen, Stian Juel Bøe Sørensen og Kristian Peder Mørtvedt Andersen.

På kvelden kaster de deg ut i natten, om dagen pumper de jern.

Nå vil Vaktkorpsets jernmenn gjøre NHHS sterkere.

Kyrre Kjellevold red@k7bulletin.no

Andersen den soleklare vinneren. Han er også fornøyd med å ha klart 120 kilo i benk.

– Ja, det var en liten overraskelse.

Den kommer jeg til å leve lenge på, sier Mørtvedt Andersen med et glimt i øyet.

– Tren baseøvelser

Bak arrangement står strongmanentusiast og HR-ansvarlig i Vaktkorpset (VK) Hans-Christian Grung-Olsen. Han mener nøkkelen til styrke ligger i noen få øvelser.

kosthold, men gutta er samlet i at det er en enkel regel som bør styre ditt treningskosthold.

– Det er ikke noe hokus pokus. Sørg for å få i deg nok proteiner, og et smart triks er å ta med raske karbohydrater på trening. Helst i flytende form da de tas opp lettere, sier Bøe Sørensen.

Han får Andersen.

medhold

fra

Mørtvedt

– Selv har jeg sluttet med proteintilskudd fordi jeg får nok gjennom den vanlige kosten. Det er ikke nødvendig med slike tilskudd hvis du sørger for å spise rikelig med mat.

Før påske ble VK Games arrangert for første gang på Crossfit-senteret i Åsane.

Der ble det konkurrert i både styrke og fitness, og Stian Juel Bøe Sørensen kom sterkest ut av styrkelekene.

– Du trenger egentlig bare å trene benkpress, markløft og knebøy. That’s it. Kjører du disse øvelsene tungt og over lengre perioder, vil du se sterke resultater.

– Jeg har trent siden 16-årsalderen og kan vel sies å ha et konkurranseinnstinkt.

Jeg ønsker å bli best i det jeg driver med, sier Bøe Sørensen.

Han mener det er mye ymse teknikk ute og går på landets treningssentre, og påpeker at resultatene kommer når du fokuserer på øvelsen og ikke speilet.

Den kraftfulle karen med 175 kilo som pers i benken, mener alle kan bli langt sterkere enn det de tror.

– Du finner jo benkpressheltene på Lehmkuhl, som burde være bekymret for skulderskade. Albuene skal inn mot kroppen!

– Vi har tenkt tanken, men spørsmålet er hvordan vi skal gjennomføre det.

Muligens kan vi kjøre kvalifiseringer for å luke ut fiskebollene.

– Få i deg proteiner!

Noen egen styrkeløftsklubb blir det ikke med det første.

– Med solid kosthold, tung trening og masse hvile, er det potensial i enhver.

I fitness var Kristian Peder Mørtvedt

Det finnes mange fasiter på et sunt

Åpner for jyplinger

Selv om VK Games i år kun var for VKs medlemmer, avviser ikke Grung-Olsen at dette kan bli noe resten av NHHS også kan få delta på.

– Vi er jo alle tre snart ferdig på NHH, men vi håper NHHS vil bli sterkere, avslutter Grung-Olsen smilende.

Til motivasjon:

• “Pain is temporary, pride is forever” - NAVY SEAL • “As long as we can persevere and endure, we can get anything we want.”

- Mike Tyson • “I hated every minute of training, but I said – don’t quit.

Suffer now and live the rest of your life as a champion.”

- Muhammad Ali

Sterke løft:

• Knebøy: 450kg av Andrey Malanichev (Russland) • Benkpress: 324kg av Scott Mendelson (USA) • Markløft: 460kg av Benedikt Magnusson (Island)

Alle løft uten utstyr

K7 Bulletin - Tirsdag 17. april 2012

JKL søker flere talenter!

Vi har 25 års erfaring med å rekruttere og utvikle markedets skarpeste talenter innen kommunikasjon. Har du det som kreves? JKL søker deg som er engasjert, nysgjerrig og som har stor interesse for næringsliv og kommunikasjon og som vil utvikle seg i et spennende arbeidsmiljø. Høres dette fristende ut?

JKL har som målsetting å være en av konsulentbransjens mest attraktive arbeidsplasser med et utfordrende, profesjonelt og stimulerende miljø. Vi setter høye krav til våre ansatte og tilbyr gode utviklingsmuligheter. Akkurat som oss, skal du jobbe for å overgå kundenes forventninger, ligge et steg foran, vise mot, nysgjerrighet,analytisk styrke og kreativitet.

Vi søker etter deg som er genuint interessert i samfunnet rundt deg, og som har en god forståelse for drivkrefter innenfor politikk og næringsliv. I tillegg har du kjennskap til mulighetene god kommunikasjon kan gi for organisasjoners forutsetninger og handlingsfrihet. Du har solid allmennkunnskap, og uttrykker deg godt skriftlig og muntlig, både på norsk og engelsk. Vi ser for oss at du har maksimum et års arbeidserfaring etter avsluttet høyere utdanning på masternivå.

I JKL kommer du til å være delaktig i å gi strategisk rådgivning til noen av Nordens ledende selskaper og organisasjoner. Noen av oppgavene dine vil være researcharbeid, gjennomføre intervjuer, skrive og forberede rapporter og presentasjoner, delta i kundemøter og holde muntlige presentasjoner.

Vi kaller inn til intervjuer fortløpende, og håper å motta din søknad så snart som mulig, og senest 20. maj 2012.

For flere opplysninger rundt stillingen, ta kontakt med Pernilla Ivarsson, Pernilla Ivarsson, Rekrutteringsansvarlig/HR (+46 727 370202, pernilla.ivarsson@jklgroup.com) Søknad på vår hjemmeside; www.jklgroup.com/No/karriere

JKL Group er en av Nordens ledende rådgivere innen strategisk kommunikasjon. JKL har kontor i Stockholm, Oslo, København, Helsingfors, Göteborg og Brussel. I JKL Group inngår også den nordiske delen av MSL, som finnes i Stockholm, Oslo og København. JKL Group har ca 150 medarbeidere. JKL inngår i MSLGROUP og eies av den internasjonale kommunikasjonsgruppen Publicis Groupe. For mer informasjon se www.jklgroup.com

SPORTEN

25

26

news

K7 Bulletin - Tuesday 17. April 2012

intersection

NHHS leaders: The r Beiing a leader in NHHS comes with lot of benefits. But which challenges do the leaders face and what is going on behind the scene?

Elina Kaikova elina.kaikova@gmail.com

Seems there is an infinite number of leadership books giving advices on how to become a good leader.

However, does the theory work in practice?

– I consider leadership positions through NHHS as a better learning process then the textbooks you read, says Ole Christian Steinert, NHHI Tennis Captain.

The first and foremost aspect is that every task in NHHS is done on a voluntary basis. The common understanding of financial motivation does not apply here.

– People join groups not only because the membership gives them considerable benefits after graduation, but also because they see how much they can learn from being involved, continues Steinert.

In essence, the biggest payback they get in return from working for NHHS is all the social rewards. Actually, being a leader for your friends is different form leading a company. Therefore the leader should have a completely different role model, making the social aspect come to the first place.

Essence is crucial

Leadership in Norway in general is a bit different from what one can see in other countries.

– Leadership culture in Norway demands a person to communicate efficiently and be able to clearly explain the problems, tasks and solutions to the co-workers. Essence is crucial, says Cilia Holmes Indahl,Executive Board

Leaders: NHHS is a starting point for delveloping leadership skills, and students get experience that cannot be learned from books.

Leader 2011.

In Norway there is much less distance in the hierarchy, meaning that democracy is prevailing and the leadership in

Leader: wanted!

Spring elections are approaching, making the question of choosing the right person for the right position extremely important. The elections

the democratic elections in NHHS. As far as I see, they are thoroughly conducted and they are transparent, replies Steinert.

It is essential that leaders are led by other leaders, and the old “take care” of the new.

Alexander Madsen Sandvik, The Research Fellow general can be characterized as “less formal”.

Now comes the main challenge – how to find this kind of leaders?

in NHHS are well organized and the number of voters is increasing at a very fast pace.

– I have nothing negative to say about

Election problems

There are two major problems that occur during the elections. The first and foremost is that there is a lack of competition. A one candidate race for

K7 Bulletin - Tuesday 17. April 2012

News

27

Spring Elections at NHH - Take part as a candidate or a voter

Bergen Economics of Energy and Environment Research Confeence 2012

The Spring Elections at NHH are held from the 17th until the 19th of April. You can participate as a candidate or a voter, in any case you should not ignore this event.

If you want more information about the elections, check out the Election Magazine.

Here you can find information about election rules, what is forbidden and a detailed time-table of the elections. The English part can be found on pages 18 and 19.

BEEER 2012 has nothing do to with beer and everything with energy, environment and climate change. It is an event for scholars and researchers in Norway to present their research and exchange ideas from May 15th until May 16th at NHH. Three confirmed speakers will hold presentations about Cost effectiveness of renewable energy policies in the US, Prices vs Quantities with Multiple Pollutants and Climate Contracts. The conference is for free, although it is important to register before Friday, May 4th, via the e-mail adress beeer-conference@nhh.no.

rehearsal supporting cast instead of the potential candidate. Will we get the best person for the job?

– It is essential that leaders are led by other leaders, and the old “take care” of the new, says Alexander Madsen Sandvik, The Research Fellow at the Department of Strategy and Management, NHH.

5 leaders in NHHS Can you name a thing a leader shouldn’t do?

Erik Ingebretsen

Teknisk Gruppe Leader First and foremost, the leader shouldn’t take major decisions without asking other group members. He/she shouldn’t take advantage of power (and in NHHS mostly people don’t do that).

Finally, the leader should just be there. Whenever anybody needs him/her, he/she should be available.

There are quite a lot of examples when leadership has great positive influence on a person.

– This can help him or her to improve and “grow” as a person, continues Sandvik.

Foto: Marte H. Stabbetorp

Kai Erspamer MEBA Leader

Having been elected every semester, NHHS leaders simply don’t have time to change dramatically. The new leader “inherits” what was made by the former leader what creates the leadership continuity.

– The leaders are more vulnerable to change when they are in the leadership position for a long time, says Therese Kobbeltvedt, NHH associate professor of the strategy and management department.

The leader shouldn’t talk to K7Bulletin journalists (smiling). But speaking seriously, NHHS leader should never complain about the voluntary work and ignore other members’ efforts. He/she should help people feel rewarded by what they do. Moreover, it is crucial to respect other groups’ efforts.

Foto: Foto NHHS

Cilia Holmes Indahl

Executive Board Leader 2011 In NHHS Leaders should be careful not to put themselves above others. It is important that all members of your board feel that their opinion is important to you, and that their contribution is valued. Appreciating the work of others is a key to motivation in an organization like NHHS where everyone works as volunteers.

What doesn’t kill you makes you stronger

Foto: Erik S. Stubsjøen

.

a certain position isn’t something that benefits the elections.

– Any student at NHH can run for the election, even though he or she isn’t a part of the group they want to be elected. The elections are well organized, and if someone is not satisfied with the leader candidate, they can run for themselves, says NHHS leader Saliba Andreas Korkunc

The second problem: colorful posters, delicious smell of waffles and cookies is a must have during the elections.

But what does this tell us about the candidate? The eye-catching products may prove too be distracting, leading the voters to concentrate more on the

To make NHHS work like a clock, there is another crucial factor to consider – feedback. The leaders mostly get some during board meetings; only in a few groups the leaders get direct constructive criticism from the members. One of the leaders pointed out that he is willing to hear more opinions about his work from his colleagues.

– Giving feedback is usually hard for people, especially if it is critical, but one should make sure you create an environment where feedback is appreciated, says Steinert.

Foto: Foto NHHS

Ole Christian Steinert NHHI Tennis Captain

Act like something they’re not! They crash and burn not knowing what went wrong! You shouldn’t be the only decision-maker and neglect previous work done by other students. It is essential to make people understand their responsibilities, and make sure that their responsibilities are implemented and done properly.

Foto: Foto NHHS

Saliba Andreas Korkunc

Pointing out the importance of twoside communication, Saliba Andreas Korkunc adds:

Executive Board Leader 2012

A leader should not act like a dictator, and should listen to his/her board and advice from others. A leader should not keep information for him/herself, but be inclusive and honest. You have to be ready for a lot of responsibility without any pay. Inner motivation is essential.

– It is always important to take it up with the person in question, and hear his side of the story. It often helps when people who have a problem talk it out.

Foto: Daniel Bernstein

28

K7 Bulletin - Tuesday 17. April 2012

news

intersection

A Beginner’s Guide to Sc As another semester comes to an end, many of the international students are preparing to go back home for good. Here is a little guide to the Scandinavian cinema, to keep you company when memories alone are not enough.

Damla Kayhan kayhan@k7bulletin.no The rise of the Scandinavian cinema started at the beginning of the 20th century with the silent era. While actress Greta Garbo was conquering Hollywood, directors like Carl Theodor Dreyer and Victor Sjöström were laying the foundations of Scandinavian style back in Europe: A realistic approach with a questioning attitude that was always accompanied by the stunning Scandinavian nature...

Nevertheless, the modern Scandinavian cinema seems like it has a hankering for genre tradition which, according to the critics, is a result of acculturation.

While Tomas Alfredson has just rocked Hollywood with “Drive”, movies such as “Låt den rätte komma in (Let the Right One In)” and “Män som hatar kvinnor (The Girl with the Dragon Tattoo)” have already produced their remakes.

Now, there are many Scandinavians who have achieved international success over the years; some were big stars like Ingrid Bergman, some only appeal to a certain crowd such as Peter Stormare. Of course it is not possible to mention them all, but here are some of the names you might want to check out:

Sweden

Ingmar Bergman

A genius. Period. Ingmar Bergman is one of the names you are certain to see among the greatest directors of all times. According to the critics, his movies were the symbol of the transformation of Lutheran Sweden into one of the most liberated countries of the world. He is a constant source of

Something to enjoy: The Scandinavian movie scene offers many great actresses. actors and movies.

inspiration for great directors such as Woody Allen, Stanley Kubrick, Martin Scorsese, Steven Spielberg and many, many others...

Max von Sydow

A favourite collaborator of Bergman, Sydow is one of the few actors who were nominated for an Oscar with a performance in a foreign language. The 93-year-old actor has played in almost 150 movies so far, including classics such as “The Exorcist”.

Stellan & Alexander Skarsgård

If there is something called family-size

success, the Skarsgårds know it! Father Stellan has been in more than 100 movies so far, including blockbusters such as “Pirates of the Caribbean”, “Thor” and “the Girl with the Dragon Tattoo”. And even though his son Alexander is not a cinema star (yet), he is still one of the most famous Swedes around these days. Yes, we refer to the infamous white screen series “True Blood”.

Denmark Lars von Trier

One of the most controversial directors

to emerge from Scandinavia; Trier is a true “auteur” who also writes his own scripts. He is the founder of the “Dogme 95” movement which aims to cut down on the film-making process. One of the most popular names of Cannes Festival, Trier’s movies hold three Palme d’Ors and more than ten nominations.

Viggo Mortensen

An actor who manages to look good even when he seems like he hasn’t showered in weeks! We all know Mortensen as “Aragorn” from the most famous trilogy of our times: “The Lord of the Rings”. Ok, he is only half Danish...

K7 Bulletin - Tuesday 17. April 2012

News

29

Coming up - Bergen Student Skating Spring 2012

17th of May - A date to remember

Organised by Study Bergen, the Bergen Student Skating will take place on April the 23rd at the Iskanten ice-rink. For a 100 NOK fare, students get access to the ice-rink, skate-rental and a pizza buffet at Peppes pizza. To sign up, go to the Study Bergen website and click on the appropriate link. Payment will be accepted at the Student Centre. To get to Iskanten, take bus 5 until Loddefjord terminal, the ice-rink is about 30 metres from the bus terminal.

The 17th of May is the national day of Norway and the Norwegians know how to celebrate it in an appropriate way. NHH will host a breakfast on the same day, including drinks, foods and speeches. Later on during the day, a parade in the city will take place. Norwegian will get out a lot of Norwegian flags and traditional costumes for the occasion. After that, there is usually one thing people do: Have fun with their friends and family and party hard.

candinavian Cinema Norwegian Movies Max Manus One of the most popular examples of contemporary Norwegian cinema, this is a World War II drama based on a true story. Max Manus tells the story of a group of young saboteurs whose aim is to regain the independence of their beloved country from Germany.

The movie does a very good job at bringing up some of the issues which are usually overlooked in similar works, however for some reason it chooses not to ponder on them.

Nevertheless, the acting is exceptionally good, and the lead Aksel Hennie reaches the peak of his performance at the scene where Manus has a nervous breakdown after realizing all of his friends are gone, and he has no one to celebrate the victory with. Just heartbreaking.

Foto: imdb.com

Få meg på, for faen (Turn Me On, Dammit!)

Why would you watch yet another movie about horny teenagers? Because, probably for the first time in the history of cinema, it is a girl who does not know what to do with her out-of-control hormones! Alma is a naïve and slightly quirky girl who lives in an isolated little place called Skoddeheimen. Now, Alma hates Skoddeheimen so much; she and her closest friend Sara have the habit of “showing the finger” every time they pass the town sign.

When Alma’s crush Arthur, let’s say “exposes his private parts to her” at a party, she assumes he finally returns her feelings. However, when “the incident” goes public Arthur accuses Alma for being delusional, causing her to become a social outcast. Unfortunately for Alma, her life goes further down after her mother finds out she phones the sex hotline regularly…

Foto: imdb.com

Trolljegeren (Troll Hunter)

Foto: http://www.htbackdrops.com

and he was born in the U.S. ... but, it still counts!

Nikolaj Coster-Waldau

Another TV star from Scandinavia, you might remember Waldau as Jamie Lannister from the popular (and brilliant, if I may add) HBO series “Game of Thrones”. His breakthrough came with “Nattevagten” (Nightwatch) in early 90s, and he has been making his way to Hollywood ever since with little roles in movies such as “Black Hawk Down” and “Kingdom of Heaven”.

Trolljegeren is a movie from the tradition of found footage. However, we suggest you to not to expect another “Blair Witch Project” or “Paranormal Activity”, since this one certainly does not take itself so seriously!

Norwegian Movies

While it seems like our host country has been rather silent compared to its Danish and Swedish counterparts at the first glance, the recent history of Norwegian cinema is filled with movies acquired international acclaim. To the right are some of the examples from various genres.

Foto: imdb.com

Three highly enthusiastic students from University of Volda set out to make a documentary about illegal bear hunting in Norway. After a short investigation, they find the trail of a grumpy man called Hans who is suspected of being a poacher. Even though Hans refuses to give an interview, our group decides to follow him secretly, hoping to catch him red-handed. However, Hans turns out to be a secret government agent who works for the Troll Security Service! The pay is really not that good, and most of the time you are covered with troll bogies and shit; but, someone has to do it, right?

30

K7 Bulletin - Tuesday 17. April 2012

news

intersection NHHS: A guide for internationals

Illustration: The Executive Board, NHHS Organizational Chart: The NHHS is a multi-level hierarchy with the Foreningsmøte (the General Assembly) on top.

The NHHS has become more open towards international students. To actively participate in it, it is necessary to better understand it first.

Doris Baier baier@k7bulletin.no Last week, an English guide was published about NHHS, calling itself a Roadmap to Norway’s most active student association. It is a great help in getting to know what kind of groups exist at NHH and also which use English and are therefore easier for international students to access.

But how does an organisation with about 1100 active members, 28 subcommittees and more than 60 interest groups run so smoothly?

Underutvalg and Interessegrupper

First off it has to be explained that all NHHS groups are divided into two main groups according to their activities or functions: Underutvalg (subcommittees) and Interessegrupper (interest groups).

To be categorized as a subcommittee, the group has to fulfill a function necessary for the maintenance of the whole NHHS. These groups are directly connected to NHHS and Kjernestyret Executive Board) judicially (the and financially. Some well-known subcommittees and their functions are the following: • K7 Bulletin – The independent student newspaper.

• UKEN – Large cultural festival organized by NHH students every second year.

• Profileringsutvalget (Promotion Committee) – Its main task is to promote student democracy at NHH. Interest groups are of no crucial function to NHHS, running their economic matters on their own and solely focusing on one activity. Sports groups fall under this category, as well as these groups: • Big Business Band – NHHS own big band with a professional instructor.

• Bergen Challenge – A student sports event organized by NHH students every year.

• Finansgruppen – Wants to give students the opportunity to gain insight into finance, investment and exchange via lectures and field trips.

Kjernestyret

All subcommittees are connected to Kjernestyret, the Executive Board of NHHS. The responsibility of the Executive Board is to coordinate and manage various initiatives of the student union. Eight members are elected every autumn for one year, and have different responsibilities.

The Eksternansvarlig (external manager) for example is responsible for subcommittees like AISEC, the International Committee, NSO-NHHS and the MEBA Council. Another position is the Informasjonsansvarlig (information manager), who is responsible for groups like K7 Bulletin, the Promotion Committee and many others.

Together, the Executive Board makes sure NHHS runs smoothly and also represents the students of NHH when it comes to school matters. If you have questions regarding NHHS, feel free to go to the Executive Board any time.

Representantskapet and Foreningsmøte

In the hierarchy of NHHS, another group is on top of the Executive Board. This group is called Representantskapet (the Supervisory Board) and is in charge of the long-term economic development of NHHS. They also control the Executive Board and the rest of NHHS. They treat investment proposals between

20 000 and 100 000 Norwegian kroners while investment proposals over 100 000 kroners are processed in associate meetings. In addition, the Supervisory Board is responsible for the final budgetary procedure and budget approval, as well as being the body the Executive Board can appeal to in disciplinary and financial matters.

Students may start to wonder where in this hierarchy students have any say, and this can be answered by an event called Foreningsmøte (the General Assembly). It takes place every semester at least once and during the assembly various matters are discussed. The topics range from internal financial statements, results of UKEN, financial modifications, investment applications to applications to start up new interest groups. Currently still held completely in Norwegian, the General Assembly is nonetheless open to all students and gives them the possibility to vote about matters concerning NHHS. The next General Assembly is held Thursday April the 19th, at 5.15 p.m. in the cantina of the Service building. For more information about this, contact the Executive Board at NHHS. Feel free to join and give your vote.

K7 Bulletin - Tuesday 17. April 2012

News

31

Velkommen til ny Studentblogg!

Thursday, Aoril the 19th, at 5.15 p.m. the next General Assembly will be held in the kantina at NHH. All students are welcome and get the chance to vote about imprtant matters concerning the student union at NHH. The meeting will be held in Norwegian, but international students are still welcome to join and vote.

Some of you may have seen this link on NHH’s homepage, and it’s worth checking out. It gives future students a chance to read four international students perspective on what it is like to study at NHH. This blog is a collection of photos, ideas and tales of life from our time here in Bergen, created to inspire and attract new students.

It covers integration, Bergen social life, student societies, and of course what to expect from life here.

Foto: http://digitaljournal.com

Meeting of the General Assembly

Fit and fun: the Queen of Pop never seems to age.

MDNA – The Queen is back Fitter and fiercer than ever, Madonna (53) is back on the music scene, ready to show the world what success is about. Even with only 2 singles released, her new album MDNA is already a pop music blast.

Bénie Igiraneza igiraneza@k7bulletin.no Some already buried her, claiming that Lady Gaga was on her way to replace her – even worse: outperform her. Little did they know that she was simply planning how to give them a lesson on how to be and stay a pop legend.

Perfect timing

Is it really necessary to remind you of Madonna’s incredible career? Like

A Virgin, Like A Prayer, Die Another Day, Music, Vogue, Hung Up… We all know at least one of her songs. In her early years she was only seen as a provocative rebel until she proved everyone what a show woman she is, switching styles every album flawlessly to finally become a pop icon.

Between 2009 and 2011, the star is almost invisible, just seen in the media for the launching of her brands Material Girl and Hard Candy. She is also very busy with the preparation of her second movie as a director. But there was not a single word about music, until some rumors about an upcoming album were spread by the gossip queen Paris Hilton. Finally, the release of the music video of her first single Give Me All Your Luvin breaks the silence, but her fans are waiting for more; a live performance of the Queen of Pop. To create the buzz, Madonna chose the event of the year that mobilizes all America: The Superbowl. And not simply through advertising during the breaks, no. The Queen decided to unleash the beast at the mid-game break.

She literally set the stage on fire, mixing the old with the new, switching outfits within seconds. She appeared younger than she ever did, her perfect body moving to the rhythm of the music and following a beat up choreography, all of this on heels please. One minute she is singing Like A Prayer a capella the next she is shuffling next to LMFAO. The performance attained its climax with Give Me All Your Luvin, escorted by M.I.A. and Nicki Minaj, Madonna made clear that the Queen is back, and back for more.

L-U-V Madonna?

While some saw Madonna’s choice to work with new artists like Timbaland, Justin Timberlake or the French DJ Martin Solveig as cool and refreshing, others put in question her collaboration with M.I.A. and Nicki Minaj.

Is she using them to give more power to her return, or does she need them to stay relevant? As time went by, Madonna obviously realized that she needed to match the younger generation in order not to be remembered as a late 90’s icon. Still, the Queen usually flies solo, and until then she seemed to work it out.

Her will to add a modern taste to her work technically can be comprehensible and strategically logical but in Give Me All Your Luvin Minaj and M.I.A. are dressed as cheerleaders and are simple features submitted to Madonna. While playing the doll doesn’t bother Minaj who considers herself honored, M.I.A. played her a little trick by gratifying the crowd with a finger during the Superbowl performance that was viewed by 11 million Americans.

The Succession

Thanks to her personality, hard work and audacity Madonna has opened the door to many artists as Kylie Minogue, Britney Spears and Lady Gaga but none of them seem to really match her flavor. More than a singer Madonna is an actress, singer, director, writer, producer, and dancer, in one word she is one tough act to follow.

Rumors spread about a possible music future for her daughter Lourdes, who is already working with her mother on the Material Girl project. Until then, long live the Queen.

magasinet - tirsdag 7. september 2012

Lykke til på eksamen! Å jobbe i KPMG, enten som revisor, rådgiver eller advokat, innebærer å bli utfordret. Har du mot, kommer vi til å gi deg arbeidsoppgaver og utfordringer som du vil vokse i takt med. Vi trenger både fagspesialister, generalister og ledere de kommende årene og har mange spennende muligheter for deg. Vi ser fram til å møte deg når vi besøker din skole til høsten. Følg med på våre karrieresider for oppdatert aktivitetskalender og søknadsfrister.

KPMG ønsker deg lykke til med eksamenstiden.

32

kpmg.no/karriere

Foto: Ellen Balke Hveem

magasinet - tirsdag 7. februar 2012

Sprudlende vår

Det er ikke champagne alt som bobler. Bulle har testet musserende viner, for fine stunder de kommende månedene.

Are Kalvø

•

Grensemarsjen

•

Dykk i arkivet •

Reisebrev

•

Korrektur

•

Quiz

•

33

Bullet

magasinet - tirsdag 17. april 2012 Hvem: Are Kalvø Hva: Radiovert, forfatter, skribent, oversetter, redaktør, skuespiller m.m.

Født: 31. desember 1969 Fra: Stranda på Sundmøre, men har bodd i Oslo siden 1990.

Aktuell: Fotballoperaen ‹‹NorgeBrasil››

34

magasinet - tirsdag 17. april 2012

Skribent med mer Are Kalvø er halve Norges nynorskalibi, men er likevel ikke så opptatt av nynorsk.

Derimot er han veldig opptatt av Melodi Grand Prix og fotball, og tar seg sjelden fri.

Tekst: Ellen Balke Hveem | Foto: Kristin Ward Heimdal Jeg møter Are Kalvø i Pilestredet, og forstår med en gang at dette kommer til å bli en hyggelig ettermiddag. Vi finner en passelig café, og han bestiller sort kaffe og setter seg ned med et stort smil i velkjent stil.

Fotballopera

Du har nettopp laget noe så rart som en fotballopera om kampen mellom Norge og Brasil i 1998 og som spilles på Det Norske Teater i disse dager. Det er jo en litt sprø idé, hvor tar du det fra?

– Jeg hadde aldri tenkt på å skrive opera i det hele tatt, det var det komponisten til musikken, Helge Førde

Livet var sånn det egentlig burde være hele tiden etter den kampen som gjorde, men jeg har ei liste over ting jeg har lyst til å skrive om. På den lista har det lenge stått “Store anledninger / Norge-Brasil”.

– Jeg hadde lyst til å skrive om store anledninger fordi jeg synes de gjør ting med folk. De oppfører seg på måter de ellers ikke ville oppført seg, og den kampen er en veldig stor anledning, en sånn hvor alle i Norge var opptatt av det samme i to og en halv time. Det skjer faktisk veldig sjelden. Folk oppførte seg veldig, veldig annerledes etter den kampen. De danset i gatene og badet i fontenene og fremmede klemte hverandre. Livet var sånn det egentlig burde være hele tiden etter den kampen. Det har jeg hatt lyst til å skrive om lenge, så da jeg fikk spørsmål om å skrive opera, kikket jeg gjennom lista mi og tenkte at ‹‹Ja, selvfølgelig er det opera som skal skrives om den fotballkampen.›› Jeg har lett etter en måte å gjøre det på som har plass til alle de alt for store følelsene, hvor alt er overdrevent stort og for digert.

Livsfarlig bedriftsfotball

Fotball er tydeligvis et yndet tema for Are Kalvø, og han spiller for tiden sporadisk på et kompislag – Jeg prøvde bedriftsfotball i en periode, men det er jo livsfarlig, så det sluttet jeg med.

Livsfarlig?

– Ja, jeg spilte med forlaget som gir ut de fleste bøkene mine, Samlaget. De hadde selvsagt et bedriftslag som heter SamKam, der var jeg med i en sesong. Kombinasjonen middelaldrende menn som er litt dårlig trent og litt overtent er livsfarlig. De går inn i alle taklinger med litt for stor innsats, og dessverre litt for sent og med litt feil plassering. Nei, jeg turte ikke lenger. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å brekke et eller annet som jeg har bruk for, så da sluttet jeg med det.

Det hørtes i grunn ganske fornuftig ut...

– Ja, kompisfotball med noen følsomme kunstnertyper inne i en gymsal, det går litt greiere.

Nynorskmyten

Jeg har inntrykk av at du er ganske opptatt av nynorsk?

– Jeg er egentlig ikke så spesielt opptatt av nynorsk.

Så du går ikke og tenker på nynorsken til daglig?

– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er nok egentlig sannsynligvis omtrent like opptatt av nynorsk som de fleste som skriver bokmål er av det, vil jeg tro.

Så det er ikke slik at hvis du leser en artikkel på nynorsk i Aftenposten, så blir du litt glad?

– Nei. Ikke spesielt. Jeg blir ofte glad når jeg ser at folk skriver ting, men det er ofte mer fordi det er spennende eller interessant eller morsomt.

Skuffelsen nærmest senker seg over lokalet. Her sitter alle norsklæreres nynorskmessias og forteller at han ikke er spesielt opptatt av nynorsk. Dette må det graves mer i.

– Det har jo noe med at hvis man er i mindretall på en eller annen måte, så vil jo folk legge merke til det.

Som når man skriver på nynorsk. Derfor får jeg mange

Kombinasjonen middelaldrende menn som er litt dårlig trent og litt overtent er livsfarlig flere spørsmål om nynorsk enn det bokmålsbrukere får om bokmål, derfor fremstår det nok som om jeg er veldig opptatt av det.

Likevel ser Kalvø verdien av at han selv skriver nynorsk.

– Jeg tror det er mye lettere å være original på nynorsk, rett og slett fordi vi er i mindretall. Alle de språklige klisjeene i norsk er i jo bokmålsklisjeer. Så det er mye lettere å unngå dem om man skriver på det språket som de færreste skriver på.

Tror du at du har hatt suksess fordi du skriver på nynorsk?

– Jeg tror absolutt det har hjulpet, ja. Jeg blir jo helt klart lagt merke til på en annen måte enn jeg ville blitt ellers. Etter hvert har jeg nok brukt nynorsken mer aktivt fordi det er en måte å få oppmerksomhet på, en måte å stikke seg ut i mengden.

‹‹Skribent med utvidet fullmakt››

Kalvø har en imponerende liste med tekster på CVen, som strekker seg over et mangfold av bøker, kåserier, skuespill og diverse annet. Jeg lurer på hva han egentlig vil si er yrkestittelen sin.

– Det lurer jeg også på. Det som er fint med å gjøre så mye, er at jeg kan variere tittel ettersom hva jeg tror vil imponere mest i akkurat den sammenhengen.

Men det som er felles for nesten alt jeg gjør, er at jeg skriver i tillegg til noe annet. Jeg tror kanskje jeg ville kalt meg ‹‹skribent, med mer››, eller ‹‹skribent med utvidet fullmakt til å gjøre andre ting››.

Går du aldri tom for energi? Går du aldri i dvalemodus?

– Nei, altså, jeg driver aldri med bare en ting av gangen. Mens jeg skrev opera, skrev jeg også noen andre ting i tillegg. Så da jeg var ferdig med operaen, var jeg midt i det andre arbeidet. Jeg går litt for sjelden i dvale, egentlig. Det er et problem, jeg burde gå oftere i dvale.

Blir du fort rastløs da, kanskje?

– Nei, jeg trodde selv at jeg ble det. Det fikk jeg avkreftet for noen år siden da jeg tok fire måneder helt fri, ikke for å reise vekk eller noe sånt, jeg bare var hjemme og gjorde ingenting. Jeg hadde bestemt meg for at det kanskje var greit å gjøre det istedenfor å jobbe hele tiden. Jeg fant ut at jeg var veldig god til å gjøre ingenting, og at jeg egentlig likte det veldig godt, så det kommer jeg til å gjøre mer. Men så ringer det plutselig noen og spør om jeg har lyst til å skrive opera, og da må jeg jo det. Det er det som er problemet.

Skrivesperre

Hvordan får du egentlig inspirasjon til å prestere så godt på alle disse områdene?

– Det å få ideer til ting jeg har lyst til å skrive om er aldri problemet, det finnes gode ideer over alt hele tiden, tror jeg. Det som tar meg tid, er å finne den rette måten å skrive på. Ideene kommer fra å snakke med folk og å leve et normalt liv egentlig. Hvis man har en evne og ikke minst en vilje til å prøve å se det på en annen måte, så kommer det massevis av ideer helt av seg selv. Det som er vanskelig handler vel mest om å ha tiden til å sette seg ned og bruke innfallene til noe mer, og det tar mye tid. Men om man har tid og lyst til å ha masse å skrive om, så tror jeg de fleste finner det i løpet av ei normal uke i livet sitt.

Kalvø virker som han har kontroll på sitt fagområde, men med den store mengden stoff han produserer, kan man jo lure på om det ikke er mulig å få skrivesperre.

Jeg går litt for sjelden i dvale, egentlig. Det er et problem, jeg burde gå oftere i dvale

– Altså, skrivesperre høres så mystisk ut, det høres ut som en diagnose. Jeg vet ikke helt om jeg tror på det. Jeg blir lei av og til, men det er vel vanlig uansett hva man driver med, så da er det ikke verre enn å legge det til side og tenke på noe annet i noen dager.

Du skriver jo om alt mulig rart, føler du at du kan noe om alt, eller er det mer en måte å se på ting på?

– Jeg prøver å skrive om ganske mange ting, men jeg er jo også interessert i mye forskjellig. Jeg synes det er morsomt å observere og prøve å forstå ting, og når jeg prøver å forstå ting, ser jeg som regel noe morsomt i livet.

35

magasinet - tirsdag 17. april 2012

Lystig fyr: Are Kalvø blir lett fascinert av ting og finner interesse innenfor mange uike områder, deriblant Melodi Grand Prix.

Jeg kan nok ikke så mye om de forskjellige tingene, men jeg blir veldig lett fascinert av ting. Også er jeg nok egentlig interessert i, eller har stor glede av ting som er veldig overraskende i forhold til det jeg pleier å skrive om, men som jeg og kan hente frem av og til.

MGP-koden

Are Kalvø snakker lavere på privaten enn man skulle trodd, med rolige gestikuleringer så det hele virker ganske flytende. I tillegg er han en ganske lystig type, latteren er sjeldent langt unna. Samtalen om hva Kalvø interesserer seg for glir på naturlig vis over i hans noe

Ideene kommer fra å snakke med folk og å leve et normalt liv, egentlig

ukjente interesse for Melodi Grand Prix. Med dette øker også stemmevolumet.

– Jeg er svært opptatt av Melodi Grand Prix, og det er noe som jeg bruker i tekstene av og til, men som alltid overrasker folk. Unntatt de som kjenner meg godt, for de vet at det er det jeg egentlig synes er morsomt.

Er du sånn som kan alle vinnerene og låtene tilbake til 1980?

– Ikke totalt, nei, men jeg kan mye mer enn gjennomsnittet, og har store fester på den

36

internasjonale finalen hvert år. Det er seriøst med kåringer og hvor vi gjetter på hvem som kommer til å vinne og sånn. Jeg var inne i en tung perioden da begynnelsen Øst-Europa begynte å dominere, men nå har jeg kommet inn i det igjen, og begynt å forstå det.

Hva er koden?

– For det første, er det mange koder. Men man må prøve forstå kombinasjonen av hva slags land som er med, og hvilke land som stemmer på sine naboer. Det handler om politikk og geografi og historie i tillegg til at det handler om musikk, også må man finne noe som er litt nytt i grand prix-sammenheng, men ikke så nytt at det er helt ute. Og ikke nødvendigvis nytt i popmusikk heller, det må bare ikke være gjort i grand prix før. I tillegg må det være gjort totalt, da blir det ofte veldig bra og mange poeng. Når for eksempel Finland for første gang i grand prix-historien stiller med et maskert tøysetungrockband, så vinner de med til da tidenes største poengsum. Men til nå tidenes nest største poengsum, for hvem har fått flest poeng av alle vinnere gjennom tidene?

Rybak?

– Ja, nettopp! Han var jo perfekt. Det var folkemusikk, det var en litt irriterende catchy popsang og en litt irriterende, men sjarmerende ung mann, som både er Øst-Europeer og Vest-Europeer. Altså, det kunne ikke gå galt!

Kunsthistorie på ferie

Du har jo også vært student, og har en veldig rar fagkombinasjon fra studietida..?

– Jo, takk skal du ha Du

har

tatt

både

kunsthistorie,

sosiologi

og

statsvitenskap, har du fått bruk for alle tre?

– Jeg har ikke fått bruk for alle tre samtidig.

Statsvitenskap og sosiologi har jeg absolutt hatt bruk for, kunsthistorie har jeg vel kanskje ikke hatt bruk for i så stor grad. Det har hendt at jeg har kunnet slenge

Skrivesperre høres så mystisk ut, det høres ut som en diagnose

fra meg et eller annet om et maleri på en ferie. Som regel sier jeg feil ting, men folk regner med at jeg kan det fordi at jeg har tatt kunsthistorie. Sosiologi og statsvitenskap, derimot, er i aller høyeste grad relevant for nesten alt jeg driver med nå. For å oppsummere de to fagene i ei setning, handler statsvitenskap om hvordan politikken fungerer, skulle ha fungert, burde ha fungert eller ikke fungerer. Sosiologi handler, i veldig kort versjon, om hvordan folk oppfører seg mot hverandre i forskjellige situasjoner hvor folk er nødt til å finne ut at det med hverandre, det er også noe jeg skriver om absolutt hele tiden.

– Jeg tok nok ikke fagene seriøst nok til å bruke dem til å bli ordentlig akademiker, jeg ser det komiske i å overanalysere hvorfor folk snakker som de gjør til hverandre ved kjøkkenbodet ved frokosten. Det beste jeg fikk med meg av disse fagene bruker jeg likevel hele tiden, også har jeg lagt til en del vitser. Også bruker jeg kunsthistorie på ferie. Så egentlig er det en perfekt kombinasjon, når jeg tenker meg om.

magasinet - tirsdag 17. april 2012 Trenger du noen å snakke med i forbin delse med rettssaken etter 22. juli?

Studentenes psykiske helsevern og Studentrådgivningen tilbyr hjelp til alle so m er berørte.

STID

EKSAMEN

, deg Bulle Legg f ra boka! og åpne

Informasjon om tim

ebestilling finnes på

nhhs.no

GEP arrangerer frokostmøte me d Erik Solheim fre dag 27.april

Vår valg 17-19. april.

Husk å gi din stem me!

s det r rangere . april a 8 1 g a Onsd du Her kan på NH H. g a d r te mas like m de u asjon o m r fo in få o len. e på sk ram men g ro p r te mas

april 9 1 7 1 g Vår val

Den tradisjonsrike 17. maifrokos ten ar rangeres i aulaen klokka 08.00.

Bli me d å gå i prosesjon gjenno m Bergens gater samm en me d resten av NH H.

17. mai er vi så glad i

Hipp, hipp, hurra!

r unde nge y s n? u erge B Vi l d i ne pille ti l fes ts eres t i v n i n på Det re de t p p oro tørk ni. ama 1. ju n e Log

Foreningsm

øtet 2 torsdag 19 . april k lokken 1 7:15.

37

magasinet - tirsdag 17. april 2012

magasinet - tirsdag 17. april 2012

Ny grense nådd Under strengt oppsyn av norske og russiske soldater gjennomførte fire medlemmer av NHHS Ekspedisjon den klassiske grensemarsjen.

Tekst: Johan Fredrik Hillveg | Foto: Carl-Christian Mannerud

– Det er en helt annen atmosfære enn å gå på vidda.

Man føler at man er under konstant overvåkning, forteller Philip Toney.

Toney var reiseleder under NHHSE sin aller første vintertokt langs den norsk-russiske grensen. Til forskjell fra øvrige ekspedisjoner, gav 230 soldater på hver side av grensen og seks norske grensestasjoner turen et sterkt militært preg. For Magnus Tjøstheim var det å forholde seg til Russland det mest spesielle.

– Vi møtte daglig på bevæpnede soldater, og de sa alle: «Ikke kryss den russiske grensen». Det var faktisk så strengt at vi ble oppfordret til å tisse mot vest, humrer Tjøstheim.

– Enkelte spiste nesten 1000 kalorier i timen, men det var vel heller unntaket, ler Toney.

Snøscooter og beltevogn

For soldater i Garnisonen i Sør-Varanger inngår bevoktning av den norsk-russiske grensen som en vanlig del av hverdagen. Å se sivile langs strekningen er derimot langt mer sjelden. I vinter har det kun vært to grupper som har gått turen.

Det var så strengt at vi ble oppfordret til å tisse mot vest.

Magnus Tjøstheim

Turbofart

Grensemarsjen er en strekning på 196 kilometer, og strekker seg fra Treriksrøysen i sør til Grense Jakobselv i nord. Med et naturlig skille langs Pasvikelva og Grense Jakobselv, som utgjør omtrent halvparten av distansen, var det relativt lett å orientere seg for de fire NHH-studentene.

– Vi fulgte grensen slavisk og slukte kilometer på isen. Langs Pasvikelva tror jeg vi gjorde over 40 km på en dag, forteller Toney.

Nettopp den tykke isen gjør Grensemarsjen spesielt populær fra februar og ut mars-måned. Gode vindkast i ryggen førte guttene med pulk og fjellski frem i rekordfart de første dagene.

– På ett tidspunkt tok vi frem teltet i et forsøk på å bruke det som vindseil. Det så nok mest klønete ut, humrer Tjøstheim.

Lange dager

Ekspedisjonsgruppen satte av i alt åtte dager på turen.

Med mellom 30 og 45 kg i pulken og ski på beina skulle det bli en prøvelse å bevege seg gjennom skogspartier og kupert terreng, etter å ha nærmest flydd bortover Pasvikelva.

– Vi stod opp i sekstiden og slo leir igjen rundt seks på kvelden hver dag. Det ble mye vandring, og vi var alle ganske kjørt på kveldene, forteller Tjøstheim.

For guttene fra NHH var derfor inntaket av mat, drikke og snop tidvis stort.

– Man er nødt til å kontakte Forsvaret for å gjennomføre en slik tur. Det er ikke mulig å komme seg verken til Treriksgrensen eller Barentshavet uten deres hjelp, og heller ikke lov å bevege seg så nærme Russland, sier Toney.

Mangelen på offentlige transportmuligheter gjorde Forsvarets snøscootere og beltevogner svært kjærkomne i overføringen til og fra Kirkenes Lufthavn.

– Det er egentlig utrolig hvor hjelpsomme de har vært. De tilrettela all logistikk for oss og spesielt befalene var veldig gjestfrie underveis, roser Toney.

– Det var vel egentlig litt spennende for dem også, sier Tjøstheim.

Selv om aktiviteten på norsk side er høy, er det nemlig lite å se på russisk side.

– Det nærmeste var vel en russisk gruve, men de hadde nok ganske god kontroll på oss likevel, forteller Toney.

Istappene i nord

15 blå på det minste og nordlys om kveldene gjorde vandringen likevel til en ren fornøyelse for NHHstudentene. Etter åtte lange dager kulminerte det hele i et forfriskende bad i Barentshavet.

– Grensejegerne ved Grense Jakobselv bader visst her hver lørdag, og vi kunne jo ikke være noe dårligere,

sier Tjøstheim.

Det som startet som en bråkjekk kommentar, ble til slutt et siste hinder for de fire turkameratene.

– Normalt er det en lettelse å komme i mål etter en sånn tur, men stemning før den dukkerten var bare trykket, minnes Tjøstheim.

Snø, vann, vind og is i perfekt harmoni ble til slutt overvunnet av høylytte mannebrøl. En rask spurt ut i vannet, litt kaotisk svømming og en om mulig enda raskere spurt tilbake igjen ble stående igjen som en svært oppkvikkende avslutning på reisen.

– Det var kaldt. Veldig kaldt, sier Tjøstheim.

Logistisk felle

For de som kunne tenke seg å ta turen på egenhånd, er det riktignok mye man skal være obs på før man bestiller flybilletter. Det mest kritiske er å opprette kontakt med Forsvaret.

– Det er en logistisk felle der oppe. Å komme i kontakt med besøksoffiseren og få avklart alt er ikke uten videre enkelt. Man må være tidlig ute, og vise at man er dedikert så man ikke kaster bort tiden deres, forteller Toney.

Toney er selv turguide for friluftslivsoperatøren Fjellorama på Finnmarksvidda, og er derfor vant til å ferdes ute i nord. Følelsen av å bli overvåket fra begge sider av grensen var derimot nytt også for ham.

– Det er en veldig definert tur med klare start og sluttpunkt, men det kan være greit å ha litt erfaring fra andre vinterturer før man legger i vei, sier Toney.

– Bare sørg for å holde bena godt plantet på norsk side!

Grensemarsjen

• 196 kilometer langs den norsk-russiske grensen.

• Starter på Treriksgrensen mellom Norge, Finland og Russland.

• Avsluttes ved Barentshavet i nord.

• Militært bevoktet område.

• Grensekrenkelse kan gi bøter på opptil 15 000 kr.

Ut på tur, aldri sur: De fire guttene fra NHH som fullførte den 196 kilometer lange grensemarsjen fikk et minne for livet med spektakulære naturopplevelser.

39

magasinet - tirsdag 17. april 2012

Korrektur Rosebud

Hvordan sjarmere en kvinne?

Fascinerende. Rare. Uforståelige. Humørsyke.

De fleste kvinner er noe for seg selv, vanskelige å forstå seg på og vanskelige å lese. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle kvinner. Det finnes også noen enkle og ukompliserte kvinner, som vi eksempelvis kan se i et mindre kjent tv-program kalt «Paradise Hotel». Frykt ikke, min kjære herremann, som en komplisert og fascinerende kvinne vil jeg gjerne dele med deg hvordan du kan gjøre oss helt mo i knærne. Mange menn tenker nå; «åh, dette er min sjanse til å få meg napp!». Veldig korrekt, Herr Gentleman, under finner du et par enkle steg du kan følge for å sjarmere en kvinne eller fem. Kanskje du til og med må lage frokost til en av dem.

• Vær en gentleman, gamle klisjeer fungerer fortsatt. Gi henne jakken hvis hun fryser og åpne gjerne dører for henne. Du bør behandle henne med respekt og være høflig til alle tider.

• IKKE bruk noen av de følgende sjekketriksene, eller noen som kan minne om dem i det hele tatt: «Du ser så sliten ut, skal jeg holde puppene dine?»

«Hvis du hadde vært en McDonald’s-burger, hadde jeg kalt deg McDeilig.»

«You must be a parking ticket because you have FINE written all over you.»

«Skal du være med hjem og trylle?? Først puler vi, så forsvinner du!»

• Hold øyekontakt med din utvalgte og smil. Ikke vær creepy, litt tenner er greit. Hvis du begynner å se ut som Jack Nicholson som Joker så har du gått for langt.

• Vær interessert i det hun sier. Hvis du ikke er det, prøv å finne noen som faktisk interesserer deg. Tenk deg at du må holde ut med dette kvinnfolket en hel kveld før hun kanskje blir med deg hjem – orker du å høre om ulike neglelakktyper eller hennes bestevenninnes problemer en hel kveld?

• Lær deg å lage en god omelett, kanskje du må imponere henne på morgenen etter.

• Vær deg selv! Kvinner synes det er mer sexy enn du tror. Vær stolt over den du er og vær selvsikker.

Samtidig: ikke skryt for mye av deg selv, du vil ikke fremstå som «obnoxious», det er veeeeeeeldig fort gjort.

• Ha glidemiddel og papir klart på nattbordet. Bare Louis Pauchon som du sånn i tilfelle du ikke er likeFoto: sjarmerende trodde du var.

Da gjenstår det kun å si vær så god, og nyt oss for alt det vi er verdt!

Aida Vardanyan

40

Korrektur skriver om lengsel.

Korrektur nærmer seg fem år. Det er lenge for en språkspalte skrevet av de samme to distingverte herrene, i nummer etter nummer av Handelshøyskolens studentavis. Det er lenge for en hvilken som helst spalte, i en hvilken som helst avis. Den ene halvparten av Korrektur er ute av NHH; den andre vandrer i gangene fortsatt, enn så lenge. Mange av dem som troppet opp på Handelshøyskolen høsten 2007 er nå på vei ut.

Man ønsker dem lykke til videre.

mye mer enn det. Følelsen av nostalgi er en glede Foto: over hendelser i fortiden, som gjørAida ossVerdanyan bedrøvet fordi de hører til en annen tid, et annet sted; en fantastisk tapt verden vi har kjent, som vi aldri får se igjen. Et sterkt anfall av nostalgi kan i verste fall kaste oss inn i en tilstand av melankoli; en dyp form for klinisk depresjon, som er knyttet til en permanent tilstand av meningsløshet og tungsinn.

Foto: Stål Ulvin Garberg

Heldigvis har hjernen en løsning for dette også; Når man ser tilbake på sitt eget liv, husker man håp og drømmer om fremtiden holder oss i gang, best de gode minnene. Det gjør det enklere sørger for at vi fortsetter å lete etter livslykken, å leve med segKorrektur selv, og ser gir behovet motivasjon å gå selv om vi knapt tro at vi kan finne igjen noe At folk ikke kan kan kunsten å uttale for åtil komme fremover. Ofte begynner vi på noe som i datiden som var like bra som det vi har tapt. For å unngå ord korrekt, er ikke av det sjeldne. med en fonetisk korrigering til stud. virket trivielt, men som viser seg å bli definerende sinnsykdom, tyr vi til galskap.

Tenåringsjenter i Oslo har funnet ut at NHH generelt men dessverre også for det mennesket vi er flere år senere, på godt det er like greit å være pragmatiske til våre egne kolleger i Bulle.

I mer og vondt. Da uttrykket ble oppfunnet av den som sist, har derfor visketnår ut man formelle sammenhenger heter vår sveitiske medisinstudenten Jean-Jacques Både først drømmer og og minner blir bedre forskjellen mellomdem kjedeslik ogman skjede. som kjent Bulletin.

Harder i 1678,kjære ble budstikke ordet nostalgi bruktK7som er i stand til å uttrykke føler dem. oppfordrer sine lesere til å fortsette å en medisinsk Av diagnose, spesielt for er soldater, Det synes vi er meget skjedelig. en eller annen grunn det ikke Korrektur om«den smerten sykt menneske det utvikleNoen sitt språk, og skrive.

Et dette lite dikt vil kanskje synes at er du skrev likeetvelkjent hvordanføler manfordi uttaler hjem helt somtiltenåring kan vise seg å ikke er i hjemlandet sitt eller frykter å fåog på bussen en bagatell, et romantisk bulletin.

De fleste gåraldri rettmer på sak se det igjen.» Sjelden har en lege (eller sveitser) være noe av det fineste du har femti år senere, tilbud gitt til ei søt jente ender leser det rett frem – bulletin. Det funnet opp et så godt ord. når du nesten er oppslukt av voksen kynisme. opp med en kjøretur hjem og en korrekte er derimot bulleteng. Bulletin En dagbok er en gullskatt som blir mer og mer ensom natt.årPetter har er et låneord fra fransk, og på norsk verdifull for hvert som Schjerven går. lyst til å innføre bokstaven Kjell ( skal det i følge Norsk Språkråd skrives Nostalgi er sammensatt av ordene nostos ), og vi sier oss enige i det forslaget. uttales, nemlig bulleteng. («hjemkomst») som og det algos («smerte, lengsel»).

Oversatt til triviell norsknår kandet man si atsom nostalgi Den fattigste mann han somerhar Hvis norsk skaleroverleve, detalt, påmen intet Derimot brukes egennavn som er eget.

Skriv selv.

Til deg selv. er «sykelig hjemlengsel», men ordet rommer så tide at noen lager litt liv og røre i står man fritt, og er man en avis med

lange tradisjoner kan man utmerket godt kalle seg K7 Bulletin. Så lenge det kun er skriftlig, vel og merke.

Kunnskapsdepartementet. All makt til logopedene!

Av AndreAs L. FArberg og simen A. seLmer sLetsjøe

Av Andreas L. Farberg og Simen A. Selmer Sletsjøe

magasinet - tirsdag 17. april 2012

Helter duger ikke uten mat og drikke, heller ikke på lesesalen. I tida framover er det kanskje litt mindre vekt på drikke. Det kan derfor være greit å vite hvem som kan mest innen områder løst knyttet til matvarebransjen.

Quizmaster: Stine Viddal Øi Foto: Nina Sund

Thea Sørvig Østbye

PÅSKE OG PASJON Så var påsken over. Og påskens budskap pakket ned blant gule lys og påskeservietter. I år som i fjor har høytiden vært preget av en enkel liturgi – Kvikk lunsj og blå Swix. Poirot og marsipan har gjort sitt.

Hønene har verpet i dobbel hastighet og gitt 2000 tonn egg til en eggespisende befolkning. Luthers lille katekisme har igjen minnet oss om hva som egentlig skjedde skjærtorsdag og langfredag.

SVEIN ARE FURE

(...) Burde vite det, men kommer ikke på det.

NEI JA

JA NEI JA

43,50.

Tor lundekvam

Vs.

Ansatt, REMA 1000

Hvem er landbruks- og matminister?

Hva koster en Grandiosa på SPAR?

Daglig leder, SPAR

NEI JA

NEI JA

Det vet jeg ikke, men det burde jeg ha visst.

29,90.

Hva koster en Grandiosa på 39,90.

NEI JA

REMA1000?

NEI JA

“... men om litt er kaffen klar.”

NEI JA

Fullfør setningen «Livet er ikke det verste man har...»

NEI JA

NEI JA

Hvilken matbutikk har hatt Jan Thomas i en av sine reklamefilmer?

NEI JA

Prix, med den om kjøp en vare og få en ekstr. Smil-kampanjen. Husker det nå, når han har lansert en ny singel.

Jeg hater det programmet, så vet ikke hva han heter. Han med sånn tvilsom bart.

Tande P.

Hva heter komikeren fra Torsdag kveld fra Nydalen JA som tidligere var fast innslag TJA i ICA-reklamene?

JA NEI

K 1 2 3 4 1/2 5 6 7

Hvilken NRK-personlighet startet fastfood-kjeden Jafs?

JA NEI

NEI JA

39,90.

Er det en kjent setning? “... men det beste”.

Hvem var det? Må ha vært RIMI. Det er ren tipping.

Men påskens budskap handler ikke bare om å gjenskape barndommens solfylte minner om skare og appelsin i hytteveggen. Blant 5500 likesinnede gjenskapes Jesu lidelse gjennom søvnmangel og bakteriefylte tastaturer. Disiplenes føtter blir vasket på nerdesvømming og oppstandelse fra de døde skjer i eget tempo. En påske i 80 x 60 centimeters format med strømuttak. Kall det et moderne alter.

Enda godt påskeegg stod på pakkelisten til The Gathering i Vikingskipet i år igjen.

For andre finner påskejakten sted i Strømstad.

Nordmenn markerer Jesu siste måltid med folkevandring over grensen. Alt for å sikre påskelammet. Utvekslingsstudentene har på den andre siden lært at alle ord kan kombineres med ordet påske, og leter etter påskesnø i Bergen.

Selv anser jeg kryssord og klister som det uslåelige påskekonseptet. Der jeg ferierte ble jeg møtt av en statue med inskripsjonen Tid til å leve. Et mer treffende slagord skal du lete lenge etter. I en bygd der årets høydepunkt er påskeskirennet i hyttegrenda har man i alle fall tid til å leve. De kaller det livskvalitet – jeg kaller det livskvantitet. Så det holder.

Ikke rart påskeuken kalles den stille uke.

Oppbrudd i påskefreden kan likevel forekomme ved tap i Yatzi og klister på skihanskene. Enhver kan møte veggen i Viggo Valles påskelabyrint. Vi kommer heller ikke utenom diskusjoner om hvor tidlig påsken falt i år. Eller hvor tidlig butikkene stenger onsdag i påskeuken. Det er vel det nærmeste en kommer anstrengelser i den stille uke. Enkelte vil likevel minnes en påske i hardt vær – de laktoseintolerante som nektes påskekrim på soyamelken.

Nei, det vet jeg ikke.

Har ikke peiling.

K1 234567

1) Lars Peder Brekk. 2) 39,90. 3) 39,90. 4) «..og om litt er kaffen klar». 5) Prix. 6)Odd Magnus Williamson. 7)Tande P (Alf Tande-Pedersen).

41

magasinet - tirsdag 17. april 2012

Noen dødelige krøller Del to.

Skrevet av: Kyrre Kjellevold De er ti meter unna styredøren når de hører glass knuses. Kåre styrter fremover på rent instinkt.

Døren slås opp, og synet som møter ham får han til å gispe etter luft. Han ser konturen igjen, og de umiskjennelige krøllene. Olsen står rødmusset bøyd over Saliba, med rektor Haaland og Ola Grytten som skrekkslagne vitner.

Ave Maria tenker Kåre når han ser Grytten. Et storslått bibelsalg i barndommen vil ikke kjøpe han ut av denne situasjonen her. Et par fadervår fra den kanten kan likevel ikke skade, selv om Vår Herre ikke har svart på hans bønner om boligkrakk og fast spalteplass i Morgenbladet. Den kulturelle elite var jo altfor langt unna den religiøse her i landet.

Tankene går likevel raskt til den spesielle situasjonen som utspiller seg foran øynene til Kåre. Olsen ligger over Saliba på styrebordet, med en knust ølflaske i hånden. Kjernestyrets leder er kritthvit, og Olsen er rasende.

– Hvordan kunne du Saliba? Her har jeg nedlagt fire år av mitt liv, og du har fortsatt ikke gitt meg hederen jeg fortjener. Investeringssøknaden om skulpturpark foran NHH fikk aldri en rettferdig behandling.

42

Skulpturpark tenker Kåre. Her på NHH har vi jo nok av nakne kvinner til å plassere dem i front også.

Men det går opp for han når Olsen fortsetter.

fortjente det ikke! Uten å arbeide, var han skolens konge, mens alle vi andre ble fattige knekter uten lønn fra noen.

– En skulpturpark av utvalgte pamper ville jo for all ettertid stått som heder for vårt blodslit for skikk og ingenting. De fleste av oss vil jo ikke få større æresbemerkelse enn en nekrolog i DN når vi en gang kaster inn håndkleet.

– Nå skal jeg drepe Saliba for at han vil stjele showet en siste gang. Når jeg ikke har blitt husket for det gode jeg har gjort, vil jeg ihvertfall bli husket for det onde!

Kåre er rådvill, hva skal han gjøre?

– En slik kapitalinvestering vil ikke oppfylle våre nye avkastningskrav. Det burde du vite, mumler Saliba.

Kåre skjønner tegningen. Olsen kunne jo blitt så mye mer, men ble fanget i studieprogresjonshelvetet etter første NHHS-verv. Etter det hadde han ikke noe å tape, for uten å få et godkjent vitnemål ville det ikke eksistere et liv etter døden, eller bedre kjent som årene etter at studiestøtten opphører. En slik mann er livsfarlig. Kåre må få et svar.

– Hvorfor drepte du Norman, Olsen?

– Den mannen tårnet over skolen og sugde til seg all oppmerksomhet, både fra studinene på første rad og fra de landsdekkende mediene. Han

Ingenting. Dette er ikke hans problem, og han har dessuten feber. Skriket om oppmerksomhet hadde han selv følt på, men tiden for palestinaskjerf var over. Nå fikk han dessuten lyst til å oppdatere seg på utviklingen der nede. Saken var løst, resten er påtalemyndighetens jobb. Enda et skrik fra en glemt mann.

Boblende gleder

magasinet - tirsdag 17. april 2012

Om våren er det stadig mer prekært å finne riktige drikker til avkjøling og fest. K7 Bulletins vinpanel anbefaler fem dertil egnede musserende viner.

Tekst: Eivind Gimse og Andres Dahl

Raventos Gran Reserva de la Finca 2007 «Den Sofistikerte» Distrikt: Spania, Cava Druer: Xarel-lo, Parellada, Macabeo, Chardonnay, Pinot Noir Pris: 219,90,En frisk og fyldig Cava fra den katalanske solkyst. Vinen kommer med en frisk lukt av sitrus, og virker mer sprudlende enn de andre vinene i testen. Kraftig og kompleks smak, som bør nytes i sakte tempo. Leder fantasien mot diplomatmottakelser og andre formelle anledninger.

K1234567

TESTVINNER Caves Hautes Côtes Crémant de Bourgogne Brut, 2007 «Den Friske» Distrikt: Frankrike, Burgund Druer: Pinot Noir og Chardonnay Pris: 149,90,Man må ikke nødvendigvis kjøpe en flaske champagne for å få en champagne-opplevelse.

Crémant har en frisk, fruktig og mild smak, som egner seg godt både med sjømat og som aperitiff. Nydelig lukt av eple og sitrusfrukt, så vel som elegant design på flasken. En vin som passer for de fleste selskaper, og de fleste lommebøker.

K1234567 Alma 4 «Den Tørre» Distrikt: Argentina Druer: Chardonnay, Pinot Noir Pris: 149,En meget bitter argentiner. Alma 4 er en avansert vin med en lukt av eple og sitrus.

Smaken er preget av kjeks og mineraler, og det bemerkes at den absorberer fuktighet svært effektivt. En vin for viderekommende brukere, men anbefales også til stud.nhh. med aspirasjoner mot revisorbransjen.

K1234567

Fresita «Den Søte» Distrikt: Chile Druer: Savignon Blanc, Chardonnay, Moscatel Pris: 99,90,Fra foten av Andesfjellene kommer en relativt ny musserende vin, med tilsatte jordbær – såpass tilsatt, at det fremdeles er jordbærgrums å finne i bunnen av flasken. Jordbær og sprudlevin er en klassisk kombinasjon, som også fungerer godt her. Vinen er søt og daiquiri-aktig, uten å bli kvalmende. Den kraftige jordbærsmaken gjør at vinen egner seg dårlig med mat, men smaker godt alene.

Hvis du setter pris på jordbær, vin i solsteiken eller «Sex- og singelliv», vil du antakeligvis ha glede av Fresita.

Sileni Cellar Selection Sparkling Sauvignon Blanc «Den Enkle» Distrikt: New Zealand, Hawke’s Bay Druer: Sauvignon Blanc Pris: 129,90,Kanskje testens mildeste og mest lettdrikkelige vin. Frisk lukt av eple og sitrus. Smaken står i stil med lukten, og kan beskrives som å få en frisk pålandsbris gjennom eplehagen. Det er også et svakt hint av mineral. En alminnelig vin for alminnelige mennesker. Det bemerkes også at flasken har en spennende og blekksprutaktig kork.

K1234567

K1234567

43

magasinet - tirsdag 17. april 2012

letter from canada Following in Joe’s footsteps Written by Lotta P. de Rijke | Photos by Ivey MSc & CEMS «London, eh»? The cab driver turned around to look at me, sitting in the backseat with a big Samsung suitcase and shiny red eyes, revealing a lack of sleep.

«So you’re here to go clubbing, eh?» On the response that I had come to study, he replied: «Ah, so you’re an Ivey student! Those Ivey profs will teach you A LOT a-boot business in a very short period of time.»

He nodded. «Yes, so I guess you won’t be going clubbing after all, eh»! Stopping in front of my new home that cold January evening, the driver gave me an affirmative nod. «The clubs are right over there».

I followed the movement of his arm, finally pointing towards Richmond Street. «Just in case you’ll get tired of all those cases and research articles, eh»! With a quick wink he disappeared, leaving me in front of Varsity Commons Housing, where my new roommates awaited me in tiny party dresses, ready to, as I guess I should have expected: «go clubbin’»!

PLAYBOY SCHOOL

Even though I have spotted double-decker buses and a river known as «the Thames», I should emphasize that I am not on exchange in London, England.

Instead, I currently find myself in London, Canada.

Ontario, to be more precise. Nicknamed «Forest City» due to its more than 200 parks, home of hockey club the London Knights and birthplace of Ryan Gosling, London is a town that its resident students are proud of.

What is more, the University of Western Ontario, which Ivey is part of, was in 2011 crowned the fourth best party school in North America by Playboy magazine.

Although this is not something the university flaunts in its brochures, my fellow Canadian classmates certainly do not want to hide this honor. Partying is such an

evitable part of Western University that even professors have shown us their dance moves and drinking skills.

But my biggest shock, with seasons tempered to a point by the surrounding Great Lakes, is that some of the London girls seem to worship the clothing style of fellow citizen Pamela Anderson. Moreover, many prefer leaving their coats at home. I have been told that London only experiences two seasons: «Winter» and «Construction». When standing in one of the 50 meter long queues on Richmond a couple of weeks ago, my Belgian friend approached a girl with «Have you seen your legs? I think you forgot to put pants on today». Meanwhile I crossed my fingers and hoped for Construction to begin.

STUDY AWAY

With six articles and two case studies to read for the first class, I soon realized that Ivey lessons and NHH lessons are non-comparable. One of our course instructions informed that «detailed note taking during class can be distracting for others and counterproductive to your own learning». Moreover, we were directed to fixed seats, handed name-boards and graded by professors and fellow-students for class contribution. Putting away my notebook and school exam worries, I quickly preferred these classes. Only on rare occasions, when class discussions ended with sayings like «the company should just do what is best», I reminisced about Victor Norman’s voice.

A-BOOT CANADA

The most important lessons were however learned during our first meeting at Ivey, also referred to as «the warning lecture»: Canadians love talking about

Canadian beer: Beer is the most popular alcoholic beverage in Canada, and the Canadian Beer industry plays an important role in Canadian identity.

FINALISING THE EXCHANGE

With 42 case studies and 53 bottles of Grey Goose Vodka behind us, the class was yesterday ready to celebrate graduation. On my way, I greeted a neighbor in the hallway, and was informed about the weather that her boyfriend’s parents experienced two weeks ago. My affirmative «Yeah, I heard that a-boot Tronno», was cut short by the elevator door that opened.

Partying is such an evitable part of Western University that even professors have shown us their dance moves and drinking skills

Niagara Falls: Niagara Falls forms the international border between the Canadian province of Ontario and the U.S. state of New York, located only a two and a half hours drive from London.

the weather and it is said that they apologize to the burglar for locking the door. We were introduced to a character representing Canadian beer and his famous «My name is Joe and I am Canadian»! Canadians use the word «eh» to ascertain, show interest and agreement, but also as a substitute for «what», my first cab driver mastering all of this. The proper way to pronounce Toronto is «tronno». Also, when a Canadian says «kerfuffle», it means that something is going wrong and when they say «a-boot», they actually mean «about». The latter verifying South Park’s imitation of Canadians: «This is not a-boot diplomacy!

This is a-boot dignity»!

Consequently, I stepped aside to make room for my neighbor to enter, but she shook her head: «No, I’m going up»! Apologizing for offering her the elevator, I pressed the button for the ground floor and headed towards Richmond Street. Having left my coat at home, so I would not have to pay cover, I experienced it to be too cold to stand in the queue outside. Finally, I had no other option than to pay the fee they charged to skip the queue. Mumbling the usual «kerfuffle», I greeted one of my professors while entering the club.

«So, where’re you going back to»?, he requested.

«Norway»! I stopped. «Yes… I am a Norwegian».

magasinet - tirsdag 17. april 2012

Dykk i arkivet

- et historisk tilbakeblikk i K7 Bulletins arkiver

BULLETIN Torsdag 6. mars 1986 • Årgang 13 • nr. 07 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Kvinnedagen ble ikke glemt i 1986. Da serverte Bulle-studinene tre ungkarer om kjønnsroller, sex og karriere.

Som brorparten av guttene i årets Profileringsutvalget (PU) kom også avisen tidlig – to dager før kvinnedagen 8. mars. På forsiden kunne man skimte et bilde av en jovial kar, og 26 år etter kan kanskje mysteriet om den bortadopterte tvillingen til VG-netts Julebruskongen være løst. Vi lar leserne ta avgjørelsen ved å sammenligne sistnevnte og Bulles-intervjuobjekt under.

Men første person ut av førstekullisten Ole Gustav Stenhagen. Kvinnene får det de ber om, en gladgutt som «spør høflig om det er lov å røyke», før han fortsetter: «Barn er fantastisk voksne mennesker. Tror jeg godt kunne tenke meg å være hjemme selv».

Treffer jeg en jente som heller vil ha sportsbil og sydentur fire ganger i året, er det helt greit Førstekullist om kvinner og barn En lovende start. Dette er gutten som kan svare for seg, tenker nok de fleste, men det skal ikke mer enn en halv sigarett og et spørsmål senere før han kommer med følgende innrømmelse: «Barn er ålreite, men det vil ikke si at jeg nødvendigvis vil bli far til en masse barn.

Treffer jeg en jente som heller vil ha sportsbil og sydentur fire ganger i året, er det helt greit».

Han burde nok ha stoppet der, men sper på med en aldri så liten brannfakkel tilslutt: «Jeg har vanskelig for å se motivasjonen for å få barn».

Intervjuobjekt nummer to er forsidepiken Dag Olav. Han velger å svare slik på temaet kjønnsroller: Tvilling 1: Forsidepiken Dag Olav kan gjerne oppdra et barn, forutsatt at det tar rundt et år.

Tvilling 2: K7 Bulletin kan avsløre at VGs Julebruskonge har gener tilknyttet Norges høyeste.

«Jentene har blitt mer feminine å se til, for eksempel i klesveien, men de er allikevel hardere inni seg enn før.

Det merker en hvis en pirker litt i skallet».

På spørsmål om karriere og familie har Dag Olav følgende tanker:

Avisens utsendte skyter inn at det ofte er snakk om litt lengre enn ett år, kanskje 5 eller sågar 10. Da får Jan Olavs pipe en annen lyd.

«Ja, det hadde jeg ikke vært villig til».

Jentene er hardere inni seg enn før. Det merker en hvis en pirker litt i skallet Ærlig student om kjønnsroller

Bulles siste ess i ermet (eller «offer» som man skrev i saken) er Preben Svendsen. Han innleder med at han ikke har noe hast med giftemål, og kommer med forklaringen.

«Jeg ser ikke på meg selv som voksen nok til å stifte familie. Før pleide jeg alltid å si at jeg ikke vill gifte meg før jeg var 50 år. Dette har jeg imidlertid revurdert noe».

På spørsmål om likestilling kommer studenten med følgende utsagn: «Synes det er rart med tilleggspoeng eller spesielle stipender på yrkesskoler, på de linjene på som er mannsdominert.

Hvorfor skal det på død og liv være likt antall gutter og jenter?»

På spørsmål om det ikke er naturlig at jenter også kan komme seg inn i de mer lukrative, Glad i kvinner: Ungkaren er positiv til kvinner, men er tydelig på m a n n s d o m i n e r t e at de må ha en viss fysisk og psykisk styrke. yrkene, kontrer Svendsen med en påstand som nok ville fått feministen Virginia Woolf til å rulle

Jeg ser ikke på meg selv som voksen nok til å stifte familie Ungkar Preben Svendsen både tre og fire steinkast ut av graven.

«Joda, det er positivt med flere kvinner. Men man kan ikke ta lettere på en jobb fordi man er kvinne. En viss fysisk og psykisk styre må man ha».

Vi får satse på at noe har skjedd i kvinnenes kamp siden 86. Dog trenger vi kvinnene for å holde nasjonens flatbrødrasjoner ved like. Smak, elsk og sett pris på kvinnene – også i eksamensperioden!

«Barn trenger noe mer enn en barnehagetante.

Jeg kunne vært villig til å ta et år fri, tror jeg, hvis det ble full klaff med ei jente og vi skulle ha barn».

Arkivert og skrevet av Hogne Ulla 45

magasinet - tirsdag 17. april 2012

glimt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

Daniel bernstein

FOTO NHHS

“Laws: We know what they are, and what they are worth! They are spider webs for the rich and mighty, steel chains for the poor and weak, fishing nets in the hands of the government.”

Pierre-Joseph Proudhon, fransk politiker og journalist

46

magasinet - tirsdag 17. april 2012

Mye på gang: Kai er en travel mann, men hvorvidt det faktisk finnes fire av han vites ikke på gjeldende tidspunkt.

En tid tilbake rotet en jovial amerikaner seg til Bergen og Handelshøyskolen.

Siden har han vært jevnlig inventar på NHHSarrangementer og foto-oppdrag, utstyrt med godt humør, kamera og Kvikk Lunsj.

Tekst: Jakob R. A. Fuglseth Foto: Daniel Bernstein Er det noen grupper på skolen du ikke har tatt bilde av enda?

Er litt usikker, det må i hvert fall være CF. Det har nettopp vært påske, som nordmenn forbinder med ski, appelsin og Kvikk Lunsj. Hva er forholdet ditt til denne sjokoladen?

Jeg er veldig glad i Kvikk Lunsj (på dette tidspunktet drar Kai frem en Kvikk Lunsj fra lommen for å understreke poenget).

Som et godt MS-medlem har du tilbragt mye tid på skolen, hva er rekorden?

Rundt 30 timer tror jeg (Da kommer en Kvikk Lunsj eller to godt med, journ. anm.).

Når undertegnede først har hengt seg opp i den velkjente tursjokoladen: hva ville du valgt av et årsforbruk av Kvikk Lunsj eller en gjesterolle i South Park?

Ville nok valgt South Park for å udødeliggjøre meg selv i Colorado.

Ryktene skal ha det til at du er interessert i våpen, er du en god & guns amerikaner?

Jeg vil ikke kalle meg selv en våpenentusiast. En gang kjøpte jeg en hagle for å sjekke hvor lang tid det tok - det viste seg å ta latterlige 5 minutt.

Med en verden å velge i, hva gjorde at du endte opp i lille Norge?

Jeg vokste opp i Colorado med mange fjell, og ønsket en plass med fjell.

Colorado ligger derimot ikke nær havet, mens Bergen har både sjø og fjell og er slik sett en strålende kombinasjon.

Og det er naturligvis utrolig fine jenter her. ”Im here to take your jobs and steal your women”.

Apropos norske jenter, får du tid til noen romanser i en ellers travel hverdag med foto, MEBA, skole og DGV? I manage to squeeze some in here and there. (Vi valgte her å la svaret stå på orginalspråket, idet forsøk på oversettelse ble en tanke tvilsomme, journ. anm.)

Du gjorde det noe originale valget å søke på CEMS med norsk som andrespråk, som jo er smigrende for

på

Tett

oss nordmenn.

Hvordan går det med norskopplæringen?

Det er nokså krevende, to kjønn er vanskelig nok, hva skal man med et tredje? At det er to forskjellige skriftspråk, hvor ingen egentlig bruker noen av dem kompliserer også ting.

Hva med dialekter, noen favoritter?

Jeg prøver meg på bergensk, uten helt å lykkes. Vil bruke den dialekten som er minst slitsom for de norske vennene mine.

Her er det altså på sin plass å advare unge Erspamer mot å lære seg bergensk…

Er high school som Hich School Musical, Glee eller noen av de andre seriene vi får fra USA? NHH-kulturen er nok langt mer lik high school enn Aspen High School hvor jeg gikk.

Et foto-dilemma til slutt: Aldri bruke blits igjen eller aldri ha sex igjen?

Den er vanskelig. Tror jeg må velge å ikke bruke blits igjen. En blits tar 1/250 dels sekund, mens sex forhåpentligvis varer lenger.

Kai Erspamer

Leader of MEBA Council

CV Kai

Leader of MEBA Council Utstyrsansvarlig Foto NHHS Ideologisekretær DGV Foto BC11 Foto Uken12 Ankeorganet for disiplinærsaker

Fem kjappe:

Estimert IQ: Sannsynligvis lavere enn

jeg tror Beskriv deg selv som et dyr: En

majestetisk ørn Plan B: Ville blitt en cowboyastronaut,

eller en løvetemmer Norsk favorittord: Selvfølgelig Beste norske sang: Jenter av Di Derre

47

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Nordnorsk* *herfra må det leses med nordnorsk stemme.

Det var da så inni svarte!

Nr. Som Æ bry mæ! Årg. …?

Løssalg: 99490664 Antall lesere: Ka du tru?

Bæsjet på BBL*

Foto: Kristin Ward Heimdal

Tre på gata

Foto: Kristin Ward Heimdal

Det gjør vondt! Fordi jeg har løpt!

EEEEEEEEH!

Foto: Kristin Ward Heimdal

God stemning, gutta! Detta var gøy.

Mmm.. Sukkerspinn.

Ledig annonseplass.

Nyheter Fleir Annonser …

Under dyna: Ka du tru?

EtterBørs +42

Foto: Kristin Ward Heimdal Dramatikk: Det som bare skulle være en vennskapelig løpetur over fjellet, resulterte i sjokktilstander for deltagerne på BBL, da en mystisk ruke dukket opp på bussen.

Hvem har bæsja?

Løperne på årets BBL fikk seg en overraskelse da to pappagutter fra BI plutselig misforstod og trodde bussen var et toalett.

– Og jeg som trodde det var en sjokolade, forteller en sjokkert ASSUP-jente.

Nærmere undersøkelser foretatt av Morgendagens Næringsliv(MN) viser at BI igjen har driti seg ut, men denne gangen med vilje.

– Vi er nå så dritt lei av at NHH hele tiden vinner, så i år bestemte vi oss for å stoppe de, forteller en ukjent kommunikasjonsrådgiver for FML. – Dette er noe vi har planlagt

i lang tid, helt siden sist vi vant løpet, forteller han videre. På spørsmål om når dette var begynner han konsentrert å telle på fingrene, men tallet var nok litt for stort for en stakkars BIgutt.

Å finne de riktige utøverne til oppgaven har imidlertid vært en lang, og problematisk prosess.

– Vi har hatt en omfattende søkerrunde med meget høye opptakskrav. Det var ekstremt oversøking på disse stillingene, og mange gode kandidater ble presset ut. BI har nemlig nok av eksperter på området. Dette er noe de virkelig kan.

De stolte utøverne venter nå en hederlig velkomst når de kommer tilbake til Nydalen.

– Jeg føler meg to kilo lettere og gleder meg til å komme hjem igjen til hyllesten jeg fortjener.

Driter egentlig i hvem som vant løpet lizm, forteller den stolte

NØKKELTALLENE Mette Marit + 40 frisørtimer

Fotostudio + 237 maskerte

BI - 30 nederlag

Bulle - 22 flasker

Vikinghallen - x antall nerder

+ 1 muffins + 600 barn + 3 ender - 384 fanger + 100 år

Barillo BI BBL torsdag BBL fredag BBL lørdag

+13.00-23.00 + 2 Paradise-deltagere + 7:50 favør NHH + 24:09 favør NHH + 52:?? favør NHH

– Ikke nok med at vi aldri har vunnet Paradise Hotel, de er jo tydeligvis mer innovative enn oss også, sier en tydelig skuffet ASSUP-leder Haavar Lavoilien.

– Jævlig drit at vi ikke kom på dette først. Og det er ikke vår feil at tv3 ikke godtar noen av søknadene våre til Paradise.

Det er tydeligvis ikke nok å bare være naken.

Kjernestyret har som vanlig også noe å melde og presser seg frem til MN. – Dette er bare første skudd i noe som kommer til å bli en varm krig mot BI, konstaterer leder Salibaba.

– Vi har heldigvis et underutvalg på vår side som har god erfaring på dette området.

Næringsutvalget hadde for et par år siden en lignende hendelse som involverte et toalett og et produkt av lignende substans.

Dette er en krig vi ikke kommer til å tape.

Sommeren er her…

Minus noen desimaler

NHH + 30 seiere

Paradise Doktor NHH Pakistansk fengsel Titanic

utøveren Chrisdoffer.

Under spørsmål om hvordan “gutta krutt”, har kommet i toppform fortelles det om lange treningsøkter og spesielle dietter.

– Da jeg fikk oppgaven ble jeg med en gang sendt på en tre uker lang treningsleir i Trøkstad.

Det var tungt og slitsomt, men helt klart verdt det. Jeg er veldig stolt over at det kom noe ut av det harde arbeidet.

Jentene i BBU hadde ikke helt fått med seg hva som utspilte seg på bussen.

– Hæ, var det det det var?!

Utbryter Maren, en ukjent BBUblondine.

– Jeg skjønte liksom ingenting jeg, når det pizzabrettet ble sendt rundt. Uansett er både jeg og guttene 120 prosent oss selv hele tiden, og vi står for det vi gjør, også når vi sitter.

Reaksjonene til ASSUP lar ikke vente på seg:

l VeL V

Lykke til med eksamen! *Faktabasert