K7 Bulletin #11 2012

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

160 nye studieplasser - allerede sprengt kapasitet

BLIR SLAKTET

Foto: Olga Fedotova, BC Foto

side 6 - 7

Næringslivsutvalgene

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS

Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS

Tirsdag 23.oktober 2012 • Årgang 48 • nr. 11 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Gulldusj for NHHI side 20 - 21

savner reguleringer etter krisen

Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS

side 11

GrÜNDERE KVELES

• Studentene er egoistiske og inkompetente • Karrieredagen har blitt et sirkus • NHH-ledelsen er fraværende side 4 - 5 Foto: Ukjent

STUDENTMIDDAG PÅ 1-2-3

Foto: Eivind Gimse, Foto NHHS

Norges RIKESTE MANN

Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS

side 8 - 9

HEMMELIGE HERREKLUBBER

2

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

LEDER

Folkestyre i byråkratiets tid

Tips: red@k7bulletin.no

Studentpolitisk mas Mot slutten av oktober har trærne rukket å bli gule, været i Bergen har fått et midlertidig oppsving og statsbudsjettet er sluppet. Som vanlig er det temmelig fritt for overraskelser. Det var neppe noen som lot seg sjokkere over at Sigbjørn Johnsen, i all sin jovialitet, ikke hadde funnet plass til elleve måneders studiestøtte i år heller.

Om mulig enda mer forutsigbar var reaksjonen fra Bergens studentpolitikere.

Studenter har ikke vært fattigere på 37 år, sutres det fra Studentparlamentet på HiB. Den som tror på det, bør se seg rundt.

Et eksempel: For 37 år siden var stipendandelen av studielånet på 23 prosent. I dag er andelen 40 prosent. Riktignok er utleieprisene i de store byene langt høyere enn den gang, men fattig er det få norske studenter som er. At norske studenter må jobbe litt ved siden av studiene, tar neppe livet av dem. Sett i sammenheng med dagens europeiske arbeidsmarked, burde vi være sjeleglade for at deltidsarbeid er så enkelt å oppdrive.

Som Johnsen sa under sin visitt til Kvarteret i forrige uke - også i Norge må vi prioritere. Hovedårsaken til at studenter må klare seg med «bare» 37.000 i gave og 55.500 i rentefritt lån hvert år, er at det finnes langt mer fornuftige ting å bruke statsbudsjettet på enn å subsidiere flere fyllekuler og nye iPhoner.

Til slutt: Valgdeltakelsen til disse Studentparlamentene er et trist kapittel.

Sist var oppslutningen 16,6 prosent ved valg til Studentparlamentet på UiB. Kanskje det skyldes at den jevne sentrumsstudent er lei av å høre det samme maset år ut og år inn? Vår anbefaling er å legge fra seg utslitte fraser som «heltidsstudenten er død» og heller tenke nytt.

Jagland gjør det igjen EU får Nobels fredspris. Ja, Mitt Romney skal jo ikke få sin før neste år.

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 twitter.com/k7bulletin red@k7bulletin.no PFU er et klageorgan oppnevnt Presseforbund.

PFU av erNorsk et klageorgan opp-

A ns v a rl ig red a k t ø r

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Organet som har medlemmer nettpublikasjoner)

Nyhet sred a k t ø r

nevnt av Norsk Presseforbund. fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 0101 Oslo ogSentrum fra allmennheten, Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

T hea Sø r v ig Østbye Ti r i l Joh a nsen Gude vold Maga si nred a k t ø r S h re ya Nagot hu

Mange i dagens norske regjering er nok glade for at det ikke er valgår i 2012. Likevel blir det en kortvarig glede, for i skyggen av et Europa som så vidt henger sammen med hyssing og limbånd må de norske partiene starte oppkjøringen mot neste års stortingsvalg. Som på mange andre felt er Norge annerledeslandet, hvor velgermassen for lengst har sluttet å bry seg stort om den økonomiske situasjonen i landet. Gradsforskjeller av ”bra” fenger ikke, og den sittende regjering møtes av fenomenet med de stigende forventningers misnøye.

Dessverre for regjeringen har de langt flere problemer enn at befolkningen har blitt godt vant. Det blir stadig tydeligere at Norge har et ueffektivt og oppsvulmet byråkrati både nasjonalt og lokalt. Prosessen etter 22. juli har satt lys på at dette byråkratiet forsinker og forhindrer viktige tiltak i samfunnet.

Ansvarsfordelingen er usikker, og man mangler instanser som passer på at vedtak blir gjennomført. For befolkningen fremtrer paralleller mellom byråkratiet på nasjonalt nivå og det man møter i hverdagen, og det oppstår misnøye når utviklingen går i feil retning.

Uklar legitimitet

Det norske folkestyret er et representativt demokrati. Vi har en historie med at flertallsregjeringer er i mindretall, som følgelig gir en ”negativ parlamentarisme” hvor regjeringen verken behøver utgå fra et stortingsflertall eller bli innsatt av dette flertallet. Kombinert med utstrakt bruk av koalisjonsregjeringer gir dette opphav til en hverdag hvor politiske kompromisser blir sentrale. Et annet resultat er at en kan diskutere graden av legitimitet det enkelte regjeringsparti har for å gjennomføre sin politikk.

Det kan synes betimelig å vurdere på hvilket grunnlag man driver politikk som et nisjeparti i en regjering uten klart flertall. I Norge har vi to slike parti i regjering, som begge balanserer

Jou r n a l ister C h a rlot te A a r rest ad Em i l Bjø r nst ad Ja kob Fug leset h I ng r id Hog n a l a nd C i l i a I nd a h l M at h i a s Jue l l Joh n sen Er i k Nordbø Ol av S let tebø R a ke l St ra nd Od a A speba k ken Svaeren Jon a s Z ac k r i sson Tor p H å kon Bloc k Vag le A r i ld Våg nes S h ag h ayeg h You sef i

Intersec t ion L oren z o B onet t i Gera ld Dober n ig I r i n a I sa kova Ja n a i n a Fossi Sc ape l Ma x i m i l l i a n Sc h i ld heuer Lu ke W hy te Ø konom ired a k t ø r B end i k Nage l Støren Spor t sred a k t ø r Ø y v i nd Fred r i k sen Ma rked sa ns v a rl ig Eiv i nd Hopl a nd Gi m se m a rked@k7 bu l let i n.no

på sperregrensen ved de siste meningsmålingene.

Spørsmålet som melder seg blir om politikerne ikke trenger å forholde seg til befolkningen mellom valg. Allerede ved stortingsvalget i 2009 hadde SV og SP lav oppslutning, og utviklingen de siste årene tyder på en klar motstand i befolkningen mot politikken de fører. En slik motstand vil etter sigende gi utslag ved neste valg, men det føles ikke som et representativt folkestyre når de politiske partiene oppfører seg som om de har carte blanche mellom hver valgkamp.

Landet uten konsekvenser?

Ignorering av folkeopinionen er ikke en spesiell kvalitet ved nåværende regjeringsparti, det er en generell faktor hos alle stortingspartiene. Et eksempel er diskusjonen rundt EU. Høyre er ledende opposisjonsparti og for tiden partiet i Norge med størst oppslutning på meningsmålingene. De har som Arbeiderpartiet mange representanter som er tilhengere av EU, og man opplever med jevne mellomrom forsøk på å få i gang debatten om et norsk medlemskap. Problemet er at et slikt ønske verken speiles i befolkningen generelt eller hos Høyres egne velgere.

Konfrontert med statistikk på dette er holdningene likevel at man ”ikke forholder seg til meningsmålinger”.

I en situasjon hvor ledelsen av landet preges av byråkrati, og politikerne viser manglende interesse for folkeopinionen, kan det lett oppstå desillusjonerte velgere. Da er det kanskje like greit at de politiske partiene ikke får noe gratis fra en god økonomisk situasjon. I det siste årets politiske prosess har Norge blitt erklært ”landet uten konsekvenser”.

Det er opp til velgerne å motbevise dette neste høst.

Jakob Fugleseth er skribent i K7 Bulletin

Ø konom i a nsva rl ig A nd res Da h l oko@k7 bu l let i n.no Fotored a k tører K r i st i n a Hopl a nd foto @k7 bu l let i n.no

A r t / Creat ive D i rec tor M i k ke l von der Fe h r Myh re Graf isk ut for m i ng Da n Nau mov Jens A a s Olga R ad z e v ic h L i n n H a lberg Tr uc Ng uyen Da n ie l K å rbø A nja Ø i set h Grete He l le Si lje L a ng ø y Tr yk k Med i at r yk k

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

NYHETER

3

KOMMENTAR

Arne Birger Cappelen

Makt, kunnskap og «La Distinction» Studentforeningen lider av en sykdom.

Tidligere ledere klarer ikke ligge unna.

Som student ved Norges Handelshøyskole blir du fort en del av en dynamisk hverdag. Med alle interessegrupper og underutvalg som finnes, kan det bli mange lederposisjoner en kan inneha i løpet av tiden på NHH. Disse lederposisjonene er tidsbegrenset, og ideelt sett skal posisjonene bare innehas ett eller to semester. Etter dette er tiden som leder forbi. Den bør i alle fall være det.

Bourdieus inntog

Over nevnes momenter de aller fleste ser på som banaliteter. Likevel finnes det ulike måter å analysere dette på, og kanskje kan man vise at det finnes større problemer innad i de forskjellige interessegruppene og underutvalgene, også sett ifra et sosiologisk perspektiv. Et perspektiv som for øvrig glatt overses av vordende økonomer.

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu lanserte i sin tid det som anses å være hans hovedverk «La Distinction» - «Distinksjonen». Begreper som sosiale rom, sosiale felt, kapital og ikke minst habitus ble introdusert for

samfunnsvitenskapen i denne boken.

Alle disse begrepene kunne i sin helhet blitt brukt til å analysere NHH som en institusjon, og drøfte potensielle farer ved studentforeningens oppbygging.

Det ville medført et langt større prosjekt.

Konklusjonen ville trolig også vært nådeløs.

«Kapital er makt»

For en mindre analyse av lederposisjoner i NHHS vil begrepene doxa, heterodoxa og ortodoxa være helt sentrale.

Begrepene bør i utgangspunktet brukes i sammenheng med de fire viktigste, og tidligere nevnte, begrepene i «Distinksjonen», og især de tre første.

Likevel kan de i forenklet versjon også anvendes ved kortere tekster.

Enkelt sagt befinner stud.nhh seg innenfor et sosialt rom, som i vårt tilfelle vil være NHH. I sosiale rom finnes det sosiale felt; forskjellige segmenter av NHH. Vårt sosiale felt er NHHS. I de sosiale feltene finnes det ulike former for kapital, der kapital defineres som makt. Med stor kulturell kapital vil du ha tilsvarende stor makt innenfor det kulturelle felt. Med makt kommer lederposisjoner. Her kommer studentforeningen inn.

De eldste er eldst

I situasjoner der makt er sentralt vil maktstrukturer forekomme. NHHS er

intet unntak i så måte. Lederskikkelser som har skilt seg ut på en aktiv og positiv måte i studentforeningen vil med andre ord sitte på en enorm NHHS-kapital. Etter hvert som disse lederskikkelsene må abdisere fra sine verv i større organisasjoner, vil nye fjes komme til. Doxa defineres som noe man «tar for gitt», og vil i studentforeningen være lederstilen til avtroppende leder.

Ett eller to semesters praksis har blitt til den sedvanlige praksisen for andre medlemmer. Med et nytt styre, og en ny leder, vil forhåpentligvis en ny leder være progressiv og utvikle underutvalget eller interessegruppen ytterligere.

Disse nytenkerne får da betegnelsen heterodoxa, da de kanskje ønsker å gjøre noe annet enn forgjengeren.

Det er også her problemet oppstår.

Etter at heterodoxa har gjort sitt inntog, går tidligere ledere inn i posisjonen som ortodoxa. De vil forsvare sin tidligere lederstil, og også rette kritikk mot nåværende lederstil – basert på antakelsene om at doxa var det korrekte.

Dette er i seg selv ikke så vanskelig å forstå, da man gjerne føler en tilhørighet for en gruppe man har vært leder i. Det blir som et lite barn du har hatt ansvaret for i et halvt år. Det skal også sies at meninger må utveksles mellom en avtroppende og en påtroppende leder.

Sistnevnte trenger bare ikke ta det til seg. Her kan problemet potensielt sett

forverres.

Statisk studentforening

Dersom sittende leder vil kjøre sin egen stil, og ikke får muligheten til dette på grunn av påvirkning og kritikk fra tidligere ledere med større NHHSkapital, vil verken underutvalgene eller interessegruppene oppleve en dynamisk utvikling. Da blir man stående på stedet hvil. Dette vil igjen påvirke neste styre og leder, og den onde spiralen er et faktum.

Skulle man likevel ønske å gjøre endringer innenfor gruppen samtidig som man mottar (destruktiv) kritikk, vil dette over tid drepe enhver lyst til å bidra. Ditt lederverv er ditt lederverv. Ingen andres.

Ikke misforstå hensikten i dette. Kritikk og meninger må fremdeles komme frem i lyset, men dersom sittende leder ikke følger tankene man presenterer – la det være. Det er en grunn til at sittende leder er sittende leder, og at avtroppende leder ikke innehar denne posisjonen lenger.

Vervet ditt er nemlig over.

Øyvind Fredriksen er kommentator i K7 Bulletin

4

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

DNB-sjef krever full opp DNBs Glenn Menkin kjefter på NHH-ledelsen og slakter næringslivsutvalgene for egoisme og inkompetanse.

Håkon Block Vagle hv@k7bulletin.no

– Jeg møter dessverre studenter i næringslivsutvalgene som er mer opptatt av å representere sin egen person og ikke studentmassen som har valgt dem. De poserer på hjemmesidene i pene dresser, har titler som «president» og «head of marketing» - og bruker mye av overskuddet på en kjempefest for noen utvalgte etterpå, sa Glenn Menkin til Dagens Næringsliv under Karrieredagene i Bergen.

Slakter studentene

Menkin er rekrutteringssjef i DNB. Nå svinger han igjen pisken over sine nærmeste samarbeidspartnere, studentene i landets næringslivsutvalg.

– Når det gjelder fester, registrerer jeg at utvalget ved NHH sier noe annet, men jeg vil peke på praksisen hvor bedriftene blir bedt om å sponse festbilletter til studentene. Det synes jeg er problematisk, uttaler DNB-sjefen.

Menkin mener det har vokst frem en ukultur, og har mistet tiltroen til enkelte studentgrupper.

– Personlig betviler jeg motivasjonen til flere av dem som er med i næringslivsutvalg rundt om i landet. De er ofte ute etter å profilere seg selv og skaffe seg personlige fordeler, fremfor å representere studentene som har valgt dem, sier han.

Foto: Daniel Bernstein og Oda Myhrvold, Foto NHHS PYNTER SEG: NU-styret på NHH stiler i dress for å gi et profesjonelt inntrykk , opplyser medlemmer til K7 Bulletin.

forklarer Menkin.

Det synes jeg ikke er riktig.

Jevnt over er Menkin heller ikke fornøyd med kvaliteten på arrangementene utvalgene leverer. Deltagerprisen synes han ofte er for høy.

– NHH tar ikke ansvar

Menkin retter dessuten kritikk mot NHH-ledelsen, som han mener er for passive.

nok for å forberede studentene, og at dette har konsekvenser.

Han fastholder kritikken fra Dagens Næringsliv, men påstår at han aldri har kalt studentene for selvopptatte.

De er ofte ute etter å profilere seg selv og skaffe seg personlige fordeler.

Glenn Menkin, rekrutteringssjef i DNB

Snusk og udugelighet

Når K7 Bulletin ber Menkin vise til konkrete hendelser, hevder DNB-sjefen blant annet at prisen bedriftene må betale har økt mellom 20 og 30 prosent de siste årene, uten at utvalgene har gitt noen god begrunnelse for dette. Som rekrutteringssjef har han også gjort seg egne erfaringer, og er hele tiden i kontakt med studenter fra ulike næringslivsutvalg.

– Jeg stoler på det de sier,

– NHHS-arrangementet i år var i den gode enden.

Men jeg har deltatt på mange karrieredager på mange ulike skoler i Norge, og jeg har dessverre hatt mange dårlige opplevelser. Jeg blir ofte møtt med varierende kvalitet, manglende utstyr, og jeg opplever at underholdning ofte tar fokus bort fra det som er viktig. Jeg er helt prisgitt at studentene gjør en god jobb.

– På karrieredagen glimrer skolen med sitt fravær, og jeg synes skolen er for dårlig til å legge til rette for arrangementet.

Da vi skulle presentere vårt internship, fikk vi bare to minutter og en liten sal med plass til 50 personer. Hvorfor fikk vi ikke mer? spør Menkin.

Han mener skoleledelsen burde sørget for bedre lokaliteter.

Menkin mener NHH ikke gjør

– Uprofesjonelle derimot. Jeg står for det jeg har sagt, og jeg mener at kraftig kritikk er på sin plass. Det er konstruktivt ment.

Utviklingen av karrieredagene går feil vei, og vi får ikke de gode møtearenaene vi kunne hatt, sier han.

BI er bedre

Han fortviler over spørsmål fra NHH-studenter som lurer på hvilke valgfag de bør ta, noe Menkin ikke mener hører

hjemme på en karrieremesse.

– Det er for alvorlig til å avgjøre på noen minutters samtale. Her burde studentene heller fått snakke med en karriereveileder.

På dette punktet opplever jeg at BI er mye bedre enn NHH fra skolens side. Jeg vet ikke hvor mange studenter det er på NHH, men BI har 10 karriereveiledere på fulltid. BI tar større ansvar for studentene, NHH tar ikke dette på alvor, hevder han.

- Jeg har stor støtte

Menkin tror ikke han står alene med sin kritikk, og forteller at han har fått mange henvendelser fra kolleger etter DN-oppslaget.

– Jeg føler jeg har stor støtte for det jeg sier i denne saken.

Jeg har blitt kontaktet av mange andre i bransjen som takker for at noen endelig tør ta tyren ved hornene.

Ber DNB spille med åpne kort

Utvalgsleder Jan Lilleby kjenner

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

Nyheter

5

pvask Studentene: - Useriøs kritikk Studenter K7 Bulletin har snakket med reagerer på DNB-Menkins utspill i Dagens Næringsliv.

– Jeg oppfatter Næringslivsutvalget som en veldig veldrevet og proff organisasjon. Som ny student synes jeg de har gjennomført utrolig mye bra aktivitet. De har bedriftspresentasjoner nesten hver dag, og jeg synes det er imponerende at de klarer å lage en karrieredag på NHH som er like stor som karrieredagen til UiB. Dette kommer ikke av seg selv, sier førstekullist Anders Tveita.

Forventet bedre av DNB

– Jeg synes organiseringen av karrieredagen fungerte godt.

Hvis Menkin har innspill, burde han snakke med dem det gjelder, ikke skjære alle over en kam i Dagens Næringsliv.

Foto: Erik Stubsjøen, Foto NHHS REFSER: DNB-sjef Glenn Menkin mener skolene må overta ansvaret for landets karrieredager

seg ikke igjen i Menkins påstander.

– Tilbakemeldingene fra majoriteten av bedriftene som besøker NHH er at gjennomføringen av våre karrieredager og bedriftspresentasjoner er svært bra, sier Lilleby.

Lilleby understreker at han tar Menkins kritikk av lokalene på alvor, og regner med å kunne stille med et langt større auditorium på neste karrieredag.

Da vil nemlig nybygget stå klart.

NU-lederen forklarer at de setter stor pris på tilbakemeldingene de får, og inviterer Menkin til å snakke med utvalget direkte.

Alt går til felleskassen

Påstandene om egoisme treffer ikke NHH, mener Lilleby, og trekker frem at Næringslivsutvalget er en av de største bidragsyterne til studentforeningens felleskasse.

– Overskuddet vi har fra Karrieredagen går rett til

NHHS, der det blir brukt på studentvelferd og kommer alle til gode. De fleste som er med i Næringslivsutvalget blir med for å være en del av et supert miljø, lære mer om næringslivet og ikke minst få arbeidserfaring innenfor prosjektarbeid.

Han forteller at utvalget har grundige intervjurunder for å finne studenter med den rette motivasjonen.

Får støtte av rektor

– Våre studenter tar stort ansvar for fellesskapet, og jeg har et veldig klart inntrykk av at de som engasjerer seg i å arrangere for eksempel Karrieredagen, gjør det ut fra et genuint ønske om å skape en god møteplass for alle. Jeg opplever ikke at de gjør dette for sin egen del, sier rektor Jan I. Haaland.

Han understreker at høyskolen i største grad tar veiledning på alvor, og forteller at NHH har en egen studieveiledningstjeneste, i

tillegg til studentsamskipnadens karrieresenter. Dessuten er en ny, internasjonal karrieretjeneste under oppseiling, og NHH har nettopp opprettet en egen seksjon for næringslivskontakt.

Tveita synes DNB-sjefen opptrer useriøst.

– Pengene NU tjener går til NHHS, ikke til private fester, og kommer alle studentene til gode. At en sjef i DNB farer

med alvorlige beskyldninger uten å backe det opp med konkrete fakta, synes jeg rett og slett er for dumt. DNB har tradisjonelt vært et selskap med godt renommé, så denne typen hendelser synes jeg er trist.

- Karrieredagen var en suksess!

Tveita får støtte fra medstudent Christian Aubell.

– Det er første gang jeg er på karrieredagen, og jeg hadde en veldig god opplevelse. Jeg ble positivt overrasket over hvor stort arrangementet var. Jeg følte vi fikk god informasjon, særlig var det bra med kart over messeområdet. Mange planlegger dagen og hvem de vil besøke. Dette var oversiktlig og fungerte godt.

– Jeg var også på infomøtet om internship, og fikk en veldig god forståelse av hvordan bedrifter rekrutterer, sier Aubell.

- Vær konstruktiv, Menkin

Han kjenner seg ikke igjen i Menkins fremstilling.

– Jeg har helt motsatt inntrykk. Det virker som om han uttaler seg uten å vite hva han snakker om. NU virker som en engasjert gjeng. Menkin virker utakknemlig når han i DN rakker ned på alle som gjør en innsats.

Jeg vil utfordre ham på å være mer konstruktiv, avslutter Aubell.

Haaland ønsker i likhet med Lilleby å invitere DNB-sjefen til dialog.

– Skal vi gjøre en best mulig jobb på dette, trenger vi tilbakemeldingene fra næringslivet. I fremtiden håper jeg derfor at både Menkin og andre som har synspunkter på dette, tar direkte kontakt med oss, slik at vi i fellesskap kan finne gode løsninger.

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS UENIG: Førstekullist Christian Aubell er uenig i Menkins uttalelser

6

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

160 fleire masterstudenta Kunnskapsdepartementet har vedtatt at NHH skal ta inn fleire masterstudentar.

Dette er det ikkje kapasitet til, meiner Kjernestyret.

Ingrid Hognaland ih@k7bulletin.no

I åra framover kjem store ungdomskull til å gå ut av den vidaregåande skulen. Kunnskapsdepartementet (KD) har difor bestemt at fleire høgskular og universitet skal ta i mot fleire studentar.

For NHH sin del betyr dette ein auke på rundt 160 fleire masterstudentar over ein fire-års periode. I fjor og i år tok NHH inn 35 fleire masterstudentar, og til neste år og i 2014 skal det takast inn 45 fleire.

– KS og NHHS er i mot ein auke i studenttalet, seier fagpolitisk ansvarleg Caroline Faannessen Kleiven i Kjernestyret (KS).

KS meiner at NHH ikkje har kapasitet til auken. Dette semesteret har plassmangel ført til at nokre forelesingar har måtta flytta til andre auditorium.

– Me er blitt kontakta av ein del masterstudentar som har måtta sitta i trapper under forelesingar. Me har fått flytta dei kursa det gjeld, men me vil oppmoda studentane om å fortsetta med å gi beskjed når slikt skjer, seier Kleiven.

Nybygget ikkje tilpassa auke

På grunn av byggearbeidet har det ikkje vore mogleg å bruka Dag Coward auditorium i år. Når nybygget står klart vil kapasiteten auka noko, men ikkje nok ifølgje KS. – Når nybygget står klart får me ikkje fleire lesesalplassar enn det er i dag, og dekninga på kollokvierom vil bli omtrent som i dag. Dette kan dekka dagens studentmasse sitt behov, men viss opptaket aukar vil det ikkje dekka behovet i framtida, seier fagpolitisk ansvarleg i KS. – Nybygget skulle eigentleg ha vore større, men det blei for dyrt.

Det er synd at departementet ikkje tar omsyn til at me har kapasitetsproblem på NHH,

HODEBRY: Auken i studieplassar bekymrar fagpolitisk ansvarleg Caroline Faannessen Kleiven i KS. Ho meiner verken biblioteket eller lesesalane har plass til 160 fleire stud

meiner Kleiven.

NHH-rektor Jan I. Haaland er tydeleg på at auken i talet på masterstudentar ikkje kjem som følgje av eit ønske frå NHH. – Dette har ikkje NHH søkt om, det er ein del av ei nasjonal opptrapping som skjer som følgje av ungdomsbølgja, seier Jan I. Haaland.

På landsbasis skal det talet på studieplassar aukast med rundt 20.000. Dette skjer gjennom ei opptrapping som starta i 2006 og som går over fleire år.

– Departementet ønskjer at NHH tar sin del av opptrappinga, og sett i forhold til mange andre har NHH fått ein liten del, seier Haaland.

– Forventa at me stiller opp

NHH-rektoren vedgår at NHH

har kapasitetsutfordringar i år, men meiner dette vil ordna seg når nybygget er klart.

– Me skulle gjerne ha bygd nybygget større, men rammene for slike bygg har ikkje gjort det mogleg, og me må utnytta det me får best mogleg.

Det vil bli noko ekstra plass i nybygget, det vil blant anna bli arbeidsplassar i fellesrom, tilpassa nye samarbeidsformer og arbeidsvanar.

– Når me i tillegg legg til rette for betre utnytting av eksisterande bygg så skal me ha kapasitet nok til auken, legg Haaland til.

– Har NHH prøvd å stoppa auken i studieplassar?

– Departementet ønskjer at alle skal gjera litt ekstra og me har ikkje prøvd å seia nei. Det er

forventa at me skal stilla opp, og det er mange som er blitt tildelt meir enn oss. Departementet veit at me har avgrensa kapasitet, fortel NHH-rektoren.

I. Haaland.

Utfordring å auka fagstabben

– Det er stor rift om dei beste på visse fagområde, difor kan det ta lenger tid enn ønskeleg.

Dette er noko me jobbar godt med, me rekrutterer både nasjonalt og internasjonalt og me jobbar for å få fleire til å ta doktorgrad, seier Haaland.

Det er ikkje berre den «fysiske» kapasiteten som uroar KS, dei er også opptatt av kvaliteten på studiet.

– Det er viktig at me har nok kompetente professorar som kan rettleia studentane når dei skal skriva masteroppgåve. Til no har me ikkje fått klagar på masterrettleiing, men me er bekymra for at det kan bli eit problem i framtida, seier Caroline Faannessen Kleiven.

– Dei nye plassane er fullfinansierte, noko som betyr at me får midlar til å trappa opp fagstaben for å sikra kapasiteten, opplyser rektor Jan

Å få tak i nok fagpersonell har i midlartid vore ei utfordring for NHH dei siste åra.

– Kan det bli aktuelt for NHH å prøva å få fleire studentar til å skriva masteroppgåve saman?

– Ikkje som ein direkte konsekvens av auken i talet på studentar, men me ser kontinuerleg på korleis me kan få til effektiv og god rettleiing, seier Jan I. Haaland.

Påverka gjennom NSO

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

Nyheter

ar på fire år

7

KD tar omsyn Kunnskapsdepartementet meiner å ha tatt omsyn til kapasiteten ved NHH ved tildelinga av studieplassar.

Både i 2009 og 2011 tildelte Kunnskapsdepartementet (KD) fleire studieplassar over statsbudsjettet. Dette blei gjort som eit tiltak for å møta auken i ungdomskulla som kjem i åra framover.

KD opplyser at dei ved oppretting av nye studieplassar over statsbudsjettet blant anna ser på søkartal ved utdanningsinstitusjonane, for å sikra at plassane blir fylt opp av godt kvalifiserte studentar. Ein ser også på utdanningsinstitusjonane sine tilbakemeldingar om moglegheiter og eventuelle ønskjer for å auka kapasiteten.

NHH blei tildelt studieplassar over statsbudsjettet i 2011, og talet på plassar ved NHH blei auka i revidert nasjonalbudsjett i 2012.

Kommunikasjonsavdelinga i KD skriv i ein e-post til K7 Bulletin at viss ein såg isolert på søkartal og kvalitet ville NHH kunna fått midlar til endå fleire plassar i revidert nasjonalbudsjett, men at omsyn til kapasiteten tilsa ein noko meir forsiktig tilnærming.

Plassar kan bli flytta

Viss utdanningsinstitusjonar som blir tildelt studieplassar ikkje har kapasitet til å auke i tråd med tildelinga, vil departementet kunna flytta plassane til ein annan institusjon. Kunnskapsdepartementet opplyser at dei ikkje har fått tilbakemelding frå NHH om at dette er aktuelt. Ifølgje KD har NHH sjølv gitt tilbakemelding om at det auka opptaket som studieplassane frå statsbudsjettet 2011 inneberer, er ein del av høgskulen sin plan for opptak framover.

På spørsmål om kva som blir gjort for å sikra at auken i talet på studentar ikkje skal gå ut over kvaliteten i utdanninga svarer kommunikasjonsavdelinga i KD at ansvaret for kvaliteten i utdanninga ligg hos den enkelte institusjon. Stortinget og regjeringa legg rammene som institusjonane må utøva dette ansvaret innanfor, og studieplassatsinga i budsjetta inneberer fram mot 2017 ei styrka finansiering for utdanningssektoren på om lag 2,5 millionar kroner.

Foto: Elena Tragudistis, Foto NHHS

dentar.

Fagpolitisk ansvarleg i KS meiner dei som overtar stillinga hennar i åra framover må følgja med på opptakstala og kapasiteten ved NHH. – Viss me får ein situasjon der det ikkje er plass til fleire må NHHS og NHH-leiinga gi

beskjed til departementet om dette, seier Kleiven.

– Kva kan KS og NHHS gjera for å prøva å stoppa ytterlegare auke i talet på studieplassar?

– Gjennom Norsk Studentorganisasjon (NSO)

har me ei moglegheit til å prøva å påverka. Men NSO representerer studentar over heile Noreg, og kor stort fokus dette vil få der er avhengig av om andre studieplassar opplever liknande problem, seier Caroline Faannessen Kleiven.

2013 er det siste året for den vedtatte opptrappinga og departementet opplyser at det ikkje er foreslått midlar til auka opptak gjennom fleire nye studieplassar i statsbudsjettet for 2013. Men det blir understreka at utviklinga i behovet for auka studiekapasitet blir følgd nøye, og i framtidige budsjett kan KD komma tilbake med nye studieplassar. Viss det blir aktuelt vil institusjonane få komma med tilbakemelding om dei har moglegheit til å auka opptaket, og det vil bli med i fordelingsvurderinga.

Verken Kunnskapsminister Kristin Halvorsen eller statssekretær Ragnhild Setsaas var tilgjengeleg for kommentar før K7 Bulletin gjekk i trykken.

Fakta om auken i studieplassar • Over statsbudsjettet i 2009 og i 2011 blei høgskular og universitet tildelt fleire studieplassar.

• Tildelingane vil føra til at det blir oppretta 19.300 studieplassar i perioden 2006-2016.

• NHH var blant utdanningsinstitusjonane som blei tildelt studieplassar i 2011.

• NHH blei tildelt og fekk midlar til 140 plassar (35 i året over fire år).

• I reviderte statsbudsjett i 2012 blei tildelinga til NHH auka frå 35 til 45 i året.

• I NHH sin strategi for 2010-2013 er det vedtatt at masterprogrammet skal vera tilpassa eit opptak på 700 studentar.

• Dei siste åra har litt over 40 prosent av masterstudentane blitt tatt opp frå andre skular (eksternt).

• Når heile auken vedtatt over statsbudsjettet er i verksett vil årleg masteropptak på NHH vera rundt 860.

Kjelde: Kunnskapsdepartementet og NHH Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS

8

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

Gründere mangler kompeten Det investeres for lite i unoterte vekstbedrifter.

– Dette kveler gründerbransjen, mener Jon Fredrik Vassengen i investeringsselskapet Argentum.

Mathias Juell Johmsem mj@k7bulletin.no

– Dårlige tider og feige investorer som kun satser pengene sine på sikre kort, er blitt et problem for innovatører og gründere, forteller Jon Fredrik Vassengen i investeringsselskapet Argentum.

Han var til stede under Start NHHs gründerforum.

– Norge ligger på 14. plass i en global «Innovation Index» for 2012. Dette er dårligere enn både Sverige, Danmark og Finland, som er land vi liker å sammenligne oss med, fortsetter Vassengen.

Risikoinvesteringer Argentum ble etablert i 2001 av staten og Nærings- og Handelsdepartementet.

Formålet er å forvalte statens investeringer i aktive eierfond på forretningsmessige grunnlag.

– Vi vil styrke norsk konkurransekraft gjennom å bedre tilgangen på risikovennlig kapital for nyskapende og forskningsbasert næringsliv, forklarer Vassengen.

Siden oppstarten har Argentum vokst i størrelse, og de forvalter i dag rundt 14 milliarder kroner.

Dette er kapital som tilføres vekstbedrifter i alle faser, i alt fra oppstart og etableringsfase til større selskaper som ønsker å omstille seg for å tilpasse seg markedet. Vassengen understreker viktigheten av å gå mot strømmen og det å investere i lovende prosjekter.

– Gründere ser ofte det investorer ikke gjør, og har bedre kjennskap til markedene for sine produkter.

Norsk app-prisvinner På samme forum befinner André

KOMPETENT KAPITAL: – Vi tilfører risikovennlig kapital til vekstbedrifter i alle faser, sier Fredrik Vassengen fra investeringsselskapet Argentum.

Sandvik seg. Han er CEO i selskapet Soundrop. Selskapet lager «apps» til musikktjenesten Spotify.

de tre beste. Konkurransen om investorer knallhard.

Soundrop vant nylig prisen

blir spilt hos et knippe utvalgte samarbeidspartnere, deriblant Starbucks.

– Man kan på en måte bruke

Nordmenn er altfor redde for å gjøre feil.

André Sandvik, CEO i Soundrop Solskinnshistorier om millioninnbringende apper som «Wordfeud» og «Angry Birds», har fristet mange til å slenge seg på app-bølgen. Det kreves imidlertid mer enn en god idé for å lykkes, ifølge Sandvik.

– Det er som å gjennomføre en MBA, for så å avslutte blant

«Best start-up» under det nyoppstartede «Appster awards» i New York. Appen fungerer som en sosial musikktjeneste for Spotify og lar folk kommunisere med likesinnede, ved å dele musikk.

Den kan til og med være med å bestemme musikken som

mobilen som en fjernkontroll til en sosial jukebox, sier han.

Sandvik har lenge vært i utviklerbransjen, men er først og fremst økonom. Han er derfor veldig bevisst på å vurdere hva folk faktisk ønsker seg.

– Spotify dekket et behov,

men førte likevel til visse problemstillinger for brukerne.

Det blir litt som å bruke Google for første gang; hva skal man søke på? Soundrop hjelper deg med å finne ny musikk som passer deg, på en interaktiv og lettfattelig måte, forteller han.

Veien til suksess Ifølge Sandvik dreier suksess seg mye om å tørre å by på seg selv, og det å prøve og feile.

Han mener at det ikke bare er investorene som er årsaken til mangelen på innovasjon.

– Nordmenn er altfor redde for å gjøre feil. Lykkes man ikke første, andre eller tredje gang, betyr det overhodet ikke at du

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

nt kapital

Nyheter

9

NHH-app ble suksess Øl er dyrt i Norge, og dermed er det i manges interesse og finne ut hvor den er billigst.

Mathias Juell Johmsem mj@k7bulletin.no

– Det ironiske er at vi er avholds, men etter tre år på NHH skjønte vi hva som kom til å lønne seg, sier Alf Henning Drage fra duoen Codefish.

Drage hadde rett. En app som viste en oversikt over ølprisene i hele Norge slo fort an, og selskapet Codefish ble dannet.

Sommer, varmt vær og agurktid gjorde utsalg av ferdigskrevne artikler mulig til nesten alle landets aviser, og tittelen «Hvor får du den billigste ølen i Norge?» appellerte til massene.

Et øltørst sommer-Norge

Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS

ikke kan lykkes den fjerde.

Selv har han jobbet mye i USA, hvor han mener folk har mye mer respekt for gründervirksomhet.

– En innovatør er ikke en raring som ikke har fått seg jobb andre steder, men en oppfinnsom person med guts til å satse på sine egne idéer.

Men hvordan tjene penger på en gratis-app som Soundrop?

Dette er et spørsmål som får mange investorer til å vegre seg for å investere.

– De gamle verdisettingsprinsippene gjelder ikke i denne bransjen, og det er mye vanskeligere å sette prislapper

på selskap.

Sandvik mener det handler om å opparbeide seg en stor brukermasse, som så etter en stund vil være villig til å betale for at tjenesten skal opprettholdes.

Han trekker også frem reklame og åpen koding slik at andre aktører kan integrere programmene til sine tjenester som viktige faktorer.

Etter et par dager og massiv mediedekning var app-en deres på førsteplass i norsk appstore, og kjøpt av tusenvis. Hype til tross, det hele dabbet etter hvert av, og duoen i Codefish skjønte at de måtte ta nye grep.

Appen ble gratis og utvidet til å inkludere hele Skandinavia, og lansert med navnet «Ølpriser 2.0». Andre lansering gikk dog ikke like bra som første. Mindre mediedekning førte til færre nedlastninger, og brukermassen økte ikke. Gutta i Codefish har uansett ingen planer om å gi

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS Gründer-app: Duoen Codefish fra NHH står bak appen «ølpriser».

opp med det første.

- Vi har hele tiden ønsket at app-en skal være mer enn bare ølpriser. I den nyeste versjonen av app-en kan du se hvilken «rating» et utested har, du kan se hvilke utesteder vennene dine liker og du kan se bilder fra utestedet, sier Drage entusiastisk. Planene for videutvikling er med andre ord til stede. Og går det ikke veien, blir det ingen sure miner.

- Målet vårt med app-en har vært å se hva man kan gjøre med en idé, uten å ha peiling på programmering. De aller fleste har en app-idé, men de aller færreste vet at det er fullt mulig å gjennomføre ideen uten at det trenger å koste så mye. Hele

prosessen har vært lærerik og gøy!

Gründer og student Gründervirksomhet til tross, Drage er fortsatt student på NHH og begynner på master etter jul. Han har brukt et halvt år ekstra på bachelor, men har i tillegg til å drifte Codefish jobbet 40 prosent ved siden av studiene. Han mener også at det han har lært på NHH har vært nyttig for å kunne sette app-virksomheten til livs, og virksomheten kunne fint kombineres med skole.

- Jeg har lært mye av SOL-fagene med tanke på markedsføring og strategien for hvordan vi får nye brukere til app-en.

App-guide Hvordan lage en vellykket app?

• «Get out of the building» Din idé høres kanskje genial ut for deg, men er den gjengse mannen i gata enig?

• Lag en prototype Du trenger ikke å kunne skrive javascript for å utvikle en app. Selskaper som Keynotopia lar deg bruke ferdiglagde plattformer for alt av elektronikk, slik at du kan lage en presentasjon av det produktet du har lyst til å utvikle, og se om det fungerer i praksis og appellerer til investorer.

• Legg arbeid ut på anbud Selv om du selv ikke eier kompetanse innen app-utvikling, er det nok av andre som gjør det. På nettsteder som Elance.com, kan man legge jobben ut på anbud.

• Vær kritisk til samarbeidspartnere Gjør nøye research før du velger hvem du skal jobbe med. Anbudssidene inneholder ofte en «rating» på de forskjellige utviklerselskapene, gitt av kundene deres.

• Ikke gjør drittjobbene selv Ansett en virtuell sekretær! Nettsteder som Asksunday.com tilbyr billig arbeidskraft som kan utføre enkle og repetitive oppgaver for deg, så du kan bruke tiden din på viktigere ting.

10

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

Kritisk til euro-politikk

NHH-band til finale

NHH-professor i makroøkonomi retter sterk kritikk mot beslutningstakerne i flere kriserammede land. – Nødvendige økonomi- og finanspolitiske beslutninger blir vanskelige å ta fordi politikerne ikke ønsker å bli upopulære blant velgerne sine, sier Gernot Peter Doppelhofer. Han mener eurosamarbeidet har fjernet incentiver til å komme seg ut av krisa ved å bidra med økonomiske krisepakker. Videre foreslår han en felles bankunion for landene innenfor eurosonen, der man vil ha et felles organ for overvåkning av banksektoren, og en mulighet for å rekonstruere bankene.

Bandet MASH, bestående av åtte NHH-studenter, gikk videre til Bergens-finalen i Emergenza-festivalen. De vant med flest stemmer fra publikum i sin runde, på Garage den 18. oktober. Emergenza er en festival for «up and coming»-band, og holdes i flere byer rundt omkring i verden. Den regionale finalen avholdes på USF Verftet den 17. november, hvor en jury skal sende et band videre til Norgesfinalen.

– Vi er også NHH-studenter Jakob Stemmler håper han får beholde stemmeretten. 1. november kan det være slutt.

Arild Vågenes av@k7bulletin.no Håkon Block Vagle hv@k7bulletin.no

Etter stor debatt vedtok forrige Foreningsmøte (FM) at utvekslingsstudentene ikke skulle ha stemmerett i NHHS. Etter at nye opplysninger kom frem i saken, trakk Reformgruppen lovendringen.

På bakgrunn av dette får alle studenter stemme under høstvalget 25.-26. oktober. Det kan i så fall bli siste gang, frykter flere utvekslingsstudenter.

Mister en viktig stemme Jakob Stemmler fra Mannheim Universitet i Tyskland synes det er trist at noen vil ta fra ham stemmeretten.

Utvekslingsstudentene har mye å bidra med, mener han.

– Skal NHH utvikle seg videre på internasjonalt plan, tror jeg utvekslingsstudentenes stemme er gull verdt. Selv om vi som enkeltpersoner bare er her for ett semester, så vil det alltid være utvekslingsstudenter her. Derfor er det viktig at vi får lov til å være med i studentdemokratiet og bidra med vårt perspektiv, sier Stemmler.

1. november avgjør Ikke lenge etter at alle de nye styrene blir kåret under Valgshowet, står årets siste FM for tur. Her vil utvekslingsstudentenes stemmerett og manglende informasjonsflyt stå på programmet, får K7 Bulletin opplyst.

Foto: Arturo Goodwin, Foto NHHS Bekymret: Utvekslingsstudent Jakob Stemmler er bekymret for å miste stemmeretten.

Stemmler er kritisk til at forrige møte foregikk på norsk, uten at utvekslingsstudentene var blitt informert om saken i forkant.

kan diskutere hvordan vi skal inkludere utvekslingsstudentene, istedenfor å sette dem på gangen, sier Stemmler.

Best å være integrert

– Jeg synes hele prosessen bærer preg av å ha vært udemokratisk og lite rettferdig.

Det er skuffende at vi ikke i større grad har fått være med i prosessen og si vår mening. Det er mitt håp at vi i fremtiden heller

Han forteller at mange utvekslingsstudenter har vanskeligheter med å få med seg hva som skjer i NHHS, og får støtte fra medstudent Gregorio Bo.

Han poengterer at mange utvekslingsstudenter ønsker å engasjere seg og møte nye mennesker, og at NHHS kan være en fantastisk arena for dette.

Bo, som er CEMS-student fra Bocconi University, forteller også ivrig om problematikken.

Selv engasjerer Bo seg både i Profileringsutvalget og K7 Bulletin.

– Dette har vært både lærerikt og sosialt, og har gitt meg utrolig mye. Ved å være inkludert i NHHS, føler jeg meg som en ekte NHH-student, og ikke bare at jeg tar kurs på skolen og bor på Hatleberg, avslutter han.

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

økonomi

11

Savner gode reguleringer For lite er gjort siden finanskrisa slo til, hevder Bjørnar Moxnes. Vi har sett edruelige og bredt sett gode forandringer, mener Øystein Thøgersen.

Shaghayegh Yousefi sy@k7bulletin.no

– Det kom en stor krise og vi identifiserte at markedet ikke fungerte, det var for mye risiko vi ikke hadde kontroll på, forteller Øystein Thøgersen, professor ved Norges Handelshøyskole og tidligere hovedstyremedlem i Norges Bank. Ifølge ham har det ikke blitt ryddet opp ordentlig etter finanskrisa, noe som har gitt grobunn for eurokrisa. Offentlig pengebruk ble brukt til å rette opp i konjunkturene, også i land som ikke hadde sine offentlige finanser under kontroll før krisa oppstod.

– Det var en type «short run gains, long run pains», bare at long run var noen måneder senere i dette tilfelle. Vi så først at et mangelfullt regulert finansmarked feilet.

Da var mange som mente at mer politikk var løsningen.

Deretter observerte vi at det motsatte ytterpunktet i form av overambisiøs politikk og finstyring heller ikke fungerte, forklarer Thøgersen.

– Overraskende lite har blitt gjort i etterkant av krisen, svarer Bjørnar Moxnes, leder i Rødt. Han mener mer politisk styring, flere reguleringer, og bedre vilkår for landene som sliter, er viktige tiltak. Han peker på eksempler som Island som valgte å ikke tilbakebetale gjeld, for å få landet opp på beina igjen.

Også Rögnvaldur Hannesson, professor ved Norges Handelshøyskole, mener det har skjedd lite i etterkant av krisa. – I forhold til det man kunne forvente når man ser på størrelsen av krisa, er det skjedd svært lite, påpeker han.

Nye reguleringer tar form Ifølge Thøgersen er det å kunne føre en ekspansiv finanspolitikk et gode få land har. I etterkant av krisa har makrotilsyn blitt mer viktige, og det er et reelt ønske om å lage tiltak som er systemmotiverte i forhold til hele finansnæringen samlet. Et viktig eksempel på slike tiltak er høyere egenkapitalkrav for banker. Utenom slike makrotilsyn, har ideen om ytterligere direkte regulering av bankvesenet også dukket opp.

Andre mener det er blitt gjort for få tiltak i etterkant av krisa. Et krav har hovedsakelig vært et nytt skille mellom investerings- og forretningsbanker, såkalt casino og utility-virksomhet.

– De tiltak som faktisk har aktualisert seg har vært mindre og mer edruelig enn det som blir ropt på barrikadene av Hollande og andre overivrige regulerere, legger Thøgersen til.

– Reguleringene fra krisa på 30-tallet, det som het Glas-Steagall Act, var god. Der var poenget å hindre at private banker brukte innskudd fra kundene sine til spekulasjon. Derfor skulle man skille mellom forretningsog investeringsbanker. Dette forsvant på 90-tallet under

Foto: Kristin Reisegg , Foto NHHS POSITIV: Vi har sett edruelige og bredt sett gode forandringer, mener Øystein Thøgersen, prosessor ved Norges Handelshøyskole

Clinton, og er noe vi er for å gjeninnføre, forteller Bjørnar Moxnes.

– Overraskende lite har blitt gjort i etterkant av krisen.

Bjørnar Maxnes, leder i Rødt

Rögnvaldur Hannesson er derimot skeptisk til forsøkene som er gjort rundt en slik lovgivning.

– Lobbyister fra Wall Street i Washington har lyktes å komplisere ny lovgivning så mye at den er blitt nærmest fullstendig ubrukelig. Det var i hvert fall Neal Fergusons bedømming, og jeg har sett mange mene det samme som han. Det virker ikke som et slikt skille mellom investerings- og forretningsbanker kommer på plass, konstaterer han.

Moxnes er også ytterst skeptisk til hva politikerne har gjort i etterkant av krisa. Han mener offentlige skattepenger har blitt brukt til å gjøre opp for bankene,

og dermed har det vært en flytting av privat gjeld over til det offentlige. Gjentatte kutt, spesielt i offentlige goder som pensjon, og i arbeidsplasser, fortsetter å holde etterspørselen nede i de mest utsatte landene, som for eksempel Hellas og Spania.

Skatt på finanstransaksjoner I tiden etter krisa har det på ny oppstått diskusjoner rundt en skatt på finanstransaksjoner, en såkalt Tobin-skatt. Skatten er ment for å minke spekulasjon i finansmarkedet.

– En slik skatt vil føre til at det blir mindre spekulasjon i markedet, og skatten vil overføre verdier til fellesskapet, mener Moxnes.

– Slik det er nå tjener enkelte store summer på usunn spekulasjon.

En slik finanstransaksjonsskatt har vært diskutert siden 70-tallet, men er fortsatt kontroversiell.

– En slik avgift er ren symbolpolitikk, som i verste fall vil få negativ realøkonomisk virkning. Spekulasjonen vil da ta andre veier. Bevis på at en slik skatt virker har jeg enda til gode å se, sier Thøgersen.

12

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

Norges største vindmøllepark offisielt åpnet. I England!

Foto: Harald Pettersen, Statoil

27. september ble Norges største vindmøllepark åpnet i England. Sheringham Shoal åpnet utenfor kysten av Norfolk, England og skal bidra med en forventet produksjon på 1,1 TWh årlig noe som tilsvarer energibehovet til 220 000 britiske husstander.

Til sammen er det investert ca 10 mrd kroner i havvindparken, og den er forventet å gi en årlig inntekt på 1 mrd kroner. Dette er store investeringer, men så er jo også inntektene betydelige.

En enkel Gordon Growth verdsettelse av fremtidige inntekter gir en break-even kapitalkostnad på 10 %.

Dette er trolig et optimistisk syn ettersom det ikke er hensynstatt vedlikeholdskostnader og eventuelle reinvesteringer. Nå gjenstår det jo også å se hva faktiske inntekter blir, men det vil være naturlig å tro at det opereres med noe konservative estimater.

Vi kan også sammenligne tallene med Norges største vannkraftanlegg Ulla-Førre, som sto ferdig i 1988.

Samlede investeringskostnader var her 7,8 mrd kroner, en enkel KPI oppjustering til 2012 kroner gir et investeringsbeløp på 13,2 mrd. Gjennomsnittlig årlig produksjon har her vært på 4,45 TWh. Dvs over fire ganger så mye som forventet årlig produksjon fra Sheringham Shoal. Noen vil kanskje si at dette er å sammenligne epler og pærer. Da smaker i så fall eplene og pærene likt ettersom elektrisiteten ikke har kvalitetsfaktorer, og begge kildene er rene fornybare kilder.

Det kan kanskje være naturlig å stille spørsmålet om hvorfor det da bygges ut offshore vind i England når man får sa mye mer for pengene ved investeringer i vannkraft. Vel svaret her er opplagt at forutsetningene for å bygge ut vannkraft i Norge er helt andre enn i England.

Neste spørsmål man kan stille seg er så hvorfor skal

norske selskaper bygge offshore vind i England fremfor vannkraft i Norge? Det er opplagt flere svar på dette spørsmålet.

Ett av svarene er at subsidiene til offshore vind i England er mye høyere enn i Norge. Det er selvfølgelig en viktig faktor for å tiltrekke seg investeringer i sektoren.

Subsidiene til vindkraft i England kommer i form av ett Renewable Obligation Certificate (ROC) pr kWh. For Offshore vind får man to ROC-er pr kWh. Prisen på slike sertifikater ligger på ca 40 øre pr ROC. Dvs for hver kWh man produserer på Sheringham Shoal får man 80 øre i sertifikatinntekter. Til sammenligning ville man i Norge gjennom grønne sertifikater fått et sertifikat til en verdi av 16 øre pr kWh. Altså 1/5 av hva man får i England. Når man i tillegg ser på spotprisforskjellene, ligger dagens spotpris i Norge rett i underkant av 25 øre/ kWh. I England er det for tiden en spotpris på ca 40 øre pr kWh. Dvs at inntekter pr kWh er ca 120 øre i England mot 40 øre i Norge. Altså 3 ganger så høyt. Uten disse subsidiene ville inntektene vært 1/3, og break-even beregningen ovenfor ville gitt en kapitalkostnad på 3,3 %, noe som definitivt er lavt. Man er altså avhengig av at subsidiene opprettholdes for at investeringen skal være lønnsom.

I tillegg lider vi i Norge av en angst mot inngrep i naturen.

Denne angsten virker å ha utviklet seg fra NIMBY, ”not in my back yard” hvor man demonstrerer mot lokale inngrep, til BANANA ”build absolutely nothing, anywhere, near anyone”. Det er mulig det har blitt slik siden vi har så stor tilgang på ren energi, og ikke ser mulighetene ved å øke produksjon og eksport av elektrisitet.

Så er spørmålet, hvorfor skal norske selskaper bygge offshore vindparker, fremfor at et Engelsk selskap tok seg av dette. Her er svaret kompetanse. Statkraft

har god kompetanse i utbygging av fornybar energi i Norge, og Statoil er sterke på Offshore installasjoner.

Her har man samlet det beste av norsk energisektor og forhåpentligvis vil den samlede kompetansen være verdensledende.

Siden både Statkraft og Statoil ikke har vært med på utbygginger av vindkraft i denne skalaen før blir åpningen av det som er det tredje største vindkraftprosjektet offshore i Storbritannia sett på som et pionerprosjekt.

Kunnskap og erfaringer fra denne store vindparken vil være et viktig når investeringsbeslutningen i gigantprosjektet Doggerbank, som er 30 ganger større enn Sheringham Shoal, skal gjøres om 3-5 år.

Kjartan Skjæveland, NHHS Energi

Sheringham Shoal • Havvindparken Sheringham Shoal har en kapasitet på 317 MW, og ligger mellom 17 og 23 km utenfor kysten av North Norfolk, England.

• Vindparken består av 88 vindturbiner, hver med en kapasitet på 3,6 MW, samt to transformatorstasjoner på 900 tonn hver.

• Vindparken forventes å produsere 1,1 TWh, noe som gir nok kraft til å forsyne omkring 220.000 britiske husstander med ren energi.

• Vindparken dekker et område på omkring 35 km² • Turbinene er 80 meter høye og Turbinbladene er 52 meter lange • Vindparken eies med 50 prosent hver av Statoil og Statkraft gjennom JV-selskapet Scira Offshore Energy Limited.

Kilde: Statkraft.no

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

ØKONOMI

13

Tilbake til den privatøkonomiske virkeligheten Vi nærmer oss midten av oktober, og i likhet med bergensværet blir studenters økonomiske hverdag mer og mer grå utover høsten. De 18 500 man får fra Lånekassen i august er blåst vekk på fest, NU-turer til Amsterdam og signerte Barcelona-trøyer fra Internaften.

Etter å ha levd som en konge ved semesterstart må en nå tilbake til den økonomiske virkeligheten som hvert semester innhenter oss. Det er likevel ingen grunn til å fortvile! Økonomiformidlingen gir deg enkle tips til hvordan du kan få litt romsligere økonomi mot slutten av semesteret.

Et godt sted å begynne kan være å gå gjennom bankutskrifter en måned eller to tilbake for å se hva du bruker penger på. Del det opp i kategorier og sjekk hvor mye du bruker på fest, dagligvarer, kantine, etc. i måneden. Sett så opp budsjett for neste måned og prøv å spare inn litt der ser du bruker mye. Dette er en god måte å bevisstgjøre seg på hvor du bruker pengene dine.

Kantinemat (og drikke) er en stor, og til dels unødvendig utgiftspost for mange. Kjøper man en kaffe og litt mat i kantinen hver dag blir det raskt over tusenlappen i måneden. En utgiftspost du enkelt kan kutte ned på ved å smøre matpakke, og til lengre dager på skolen, lage dobbel porsjon med middag kvelden før.

Planlegg innkjøpene dine. Dersom det er plass i kjøleskap og frys kan det være en god idé å velge ut en dag der du gjør innkjøp for hele uken. På denne måten vil du ha alt du trenger til middag klart hver dag du kommer hjem, og du vil også spare deg for dyr impulshandel. Hvis du vet at skal ut på lørdag, ha pizzaen klar i frysen, så slipper du både stresset og ekstrautgiftene ved å gå på den søndagsåpne butikken.

Det kan også være lurt å skrive handleliste på forhånd, slik at du unngår å falle for fristelser i butikken.

Noe mange ikke tenker over, men hvor det faktisk kan

Foto: economichardship.org Sparetips: Det er mange enkle grep du kan gjøre for å spare penger.

være en hundrings eller to å spare i måneden er på mobilregningen. Selv om du allerede har abonnement hos en av de billigste aktørene i markedet kan du fortsatt oppnå en billigere avtale. Du kan ringe et konkurrerende selskap og få et tilbud fra dem, for så å ringe ditt eget

selskap og forhandle med tilbudet fra den andre.

Mobiloperatørene har gode marginer, så her kan en fort oppnå bedre betingelser, og dermed spare penger.

Tobias Martens, Økonomiformidlingen

QE3 og det magiske ordet «ubegrenset» 13. september annonserte Fed-sjef Ben Bernanke den tredje runden med kvantitative lettelser for den amerikanske økonomien, det som populært blir kalt QE3. Planen går ut på at den amerikanske sentralbanken vil kjøpe obligasjoner for 40 milliarder dollar i måneden frem til økonomien bedres.

Veksten i den amerikanske økonomien var i andre kvartal i år på 1,3 %, og arbeidsledigheten i september på hele 7,8 %. Dette er faktisk de laveste arbeidsledighetstallene siden president Barack Obama inntok det hvite hus, men det er lite trøst for millioner av amerikanere som går uten jobb. Tall Bloomberg har hentet inn viser dessuten at økonomer i snitt forventet en vekst på 1,7 %, altså godt over det faktiske resultatet på 1,3 %. Legger vi til at den amerikanske valgkampen pågår, er det lett å forstå at mange - og da spesielt demokratene - har ønsket seg tiltak som kan få fart på økonomien.

Verktøyet QE3 baserer seg på, det som på engelsk heter «Quantitative Easing», er relativt nytt for sentralbanker.

Det mest brukte virkemiddelet i pengepolitikken har vært styringsrenten, men i situasjoner hvor denne allerede er på lavest mulig nivå blir den ubrukelig. Uten styringsrenten som virkemiddel blir nettopp kvantitative

lettelser løsningen. Når Fed bruker milliarder av dollar på å kjøpe obligasjoner er håpet at det vil tilfører markedet likviditet og presse renten, spesielt på langsiktige lån, nedover.

Albert Einstein sa i sin tid at “The definition of insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results”. I november 2008 annonserte Fed oppkjøp for 600 milliarder dollar gjennom QE1, og i mars året etter startet QE2 som totalt innebar kjøp på 900 milliarder dollar. Det er ikke mye som skiller det nyeste tiltaket fra de tidligere tiltakene, men på to måter skiller QE3 seg ut: For det første har Fed i denne pakken gjort en viktig endring i målsetning. De gjør det klart at tiltaket kommer som en konsekvens av arbeidsledigheten. Inflasjonen må fortsatt holdes under kontroll, men som UIOprofessor Steinar Holden skriver «Fortsatt dårlige tider er en større fare enn inflasjon nå». Mye av fortjenesten for denne endringen av fokus kan trolig krediteres Columbiaprofessor Michael Woodford. I et «paper» Columbiaprofessoren la frem for «the Jackson Hole Economic Symposium» i slutten av august, argumenterer han for at sentralbanker må slutte å styre etter inflasjonsmål.

Sentralbanken bør i stede styre etter inflasjonsjustert vekst i brutto nasjonalprodukt, et synspunkt som har fått økende oppslutning fra blant andre økonomen Scott Sumner og en tidligere sjefsøkonom under president Obama.

I uttalelsen fra FOMC (Federal Open Market Committee) sa de også at: «If the outlook for the labor market does not improve substantially, the Committee will continue

its purchases of agency mortgage-backed securities...».

Tidsrammene for QE3 er altså ubegrenset, og tiltaket vil vare så lenge det er behov for det. Det følger med andre ord i fotsporene til Mario Draghi, leder av den europeiske sentralbanken, som uken før fikk tillatelse til ubegrensede kjøp av treårige statsobligasjoner fra kriserammede euroland. Det viktige her er den psykologiske effekten, og at forventningene om økonomisk oppgang øker.

Som tidsskriftet The Economist poengterer: «Do not underestimate the psychological impact on investors of [the word] “unlimited”».

Om den økonomiske situasjonen er nervepirrende, er den politiske trolig hakk i hel. For mens (de fleste) politikere og økonomer gjør sitt beste på begge sider av Atlanterhavet for å bedre økonomien, har noen sterkere incentiver enn andre. Republikanerne har blitt anklaget for å prioritere politisk spill fremfor økonomisk vekst i kongressen, og presidenten er trolig avhengig av bedring i økonomien for å bli gjenvalgt. Mitt Romney har samtidig varslet at han ikke vil gjenvelge sentralbanksjef Ben Bernanke etter 2014 om han skulle bli president. Dette gir Bernanke et farlig incentiv for kortsiktig økonomisk vekst, og gjør det usikkert om sentralbanken har uavhengighet i den grad man ønsker.

Feds kvantitaive lettelser har tidligere lykkes i å senke de langsiktige rentene, men feilet i å sikre langsiktig økonomisk vekst. Ben Bernanke er selv ekspert på den store depresjonen, og vet hva konsekvensene kan bli.

Viser QE3 seg å være uten effekt vil sentralbanken ha brukt opp det siste de har av krutt.

Eirik Berger, GEP

14

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

GJESTEBULLIST K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

Er demokrati en god styringsform?

Er demokrati en god styringsform? For noen er det å reise et slikt spørsmål som å banne i kirken. Men tilvante tanker kan være som inngrodd skitt, noe å kvitte seg med snarest.

Det er ikke vanskelig å finne svakheter ved demokratiet.

Churchill sa det slik: Det skal ikke mer til enn fem minutters passiar med en gjennomsnittlig velger for å miste troen på demokratiet. I våre dager har vi nettavisenes kommentarspalter. Men så føyde han til, det er bare det at alternativene har vist seg å være enda verre.

Demokratiet fungerer godt så lenge valget står mellom kompetente makteliter som respekterer hverandre og vekselvis har regjeringsmakten. Selv om en stor andel av velgerne, kanskje over halvparten, er enten uinformerte, uinteresserte eller direkte dumme, går det som regel bra så lenge maktelitene er kompetente. Så lenge alt går bra nyter de tiltro, og «velgernes dom» kan ikke føre altfor galt av sted. Problemene melder seg når tidene blir vanskelige og de etablerte makteliter mister tiltro, da kommer demagogene på banen og tilbyr lettvinte løsninger som appellerer til velgerne.

Noen ganger har det båret riktig galt av sted. Hitler kom til makten på parlamentarisk vis, og selv om han avskaffet demokratiet har få trukket i tvil at han hadde flertallet av tyskerne bak seg så lenge alt gikk bra.

På nært hold har vi kunnet observere den islandske revolusjon i kjølvannet av bankkollapsen. Den munnet heldigvis ut i parlamentariske former, det ble nyvalg, og venstreorienterte demagoger overtok regjeringsmakten.

De har faktisk klart å gjenreise den islandske økonomi bedre enn man kunne frykte. Det er ikke sikkert det går så bra hvis noe lignende skulle skje i andre kriserammede europeiske land.

Men det vi kaller demokrati handler om langt mer enn folkestyre i snever forstand. Demokratiet gir en viss garanti mot maktmisbruk og korrupsjon. De som skal ha sitt styringsmandat fra allmenheten kan ikke føre en politikk som går altfor meget på tvers av allmenne interesser, og de kan heller ikke gå for langt i å berike seg selv. Men for at disse sikkerhetsventilene skal fungere, trengs det mer enn at folk fra tid til annen skal ha anledning til å sette kryss på en stemmeseddel. Det trengs en fri presse som kan avdekke og spre kunnskap om korrupsjon og maktmisbruk, og det trengs et uavhengig rettsapparat som kan granske og dømme dem som mistenkes for noe slikt. I Russland kan man krysse av på stemmesedler, men journalistyrket er blant de farligste i landet, og dommerne er korrupte. Så går det som det går.

Det er trivielt sant at i et demokrati kan de styrende ikke føre en politikk som går på tvers av velgernes interesser.

Mer interessant er det hvordan velgerne oppfatter

sine interesser. Mancur Ohlson, et glitrende intellekt med røtter i Rogaland, påpekte i sin bok «The Logic of Collective Action» hvordan særinteresser kan triumfere over allmenne interesser. Særinteresser er konsentrert til noen få som dermed har mye å tape og er villig til å bevare sine fordeler gjennom bruk av sin stemmeseddel og ressurser for å vinne politikernes gunst.

produseres til en liten elite som bruker statsapparatet for å sikre sine interesser. Det hviler en romantisk tåke over hva disse forfatterne mener med inklusive institusjoner, men de er uansett av ganske ny dato; forfatterne fører disse institusjonenes stamtre tilbake til «The Glorious Revolution» i 1688 da kongen av England måtte dele makt med parlamentet. Det er fristende å identifisere dette med innføring av demokrati. Det er riktig et

Norsk jordbrukspolitikk er et prakteksempel på hvordan særinteresser triumferer over allmenne interesser.

Rögnvaldur Hannesson, professor ved NHH

Allmenninteresser er fragmentert og av liten betydning for hvordan folk stemmer eller prøver å påvirke politikerne.

Norsk jordbrukspolitikk er et prakteksempel på hvordan særinteresser triumferer over allmenne interesser.

Den bærende tanke i boken «Why Nations Fail» av Acemoglu og Robinson er at hvis nasjoner skal lykkes, må deres økonomiske institusjoner være inklusive istedenfor ekstraktive. Ekstraktive økonomier er slike som kanaliserer en stor del av det overskudd som

stykke på vei, men bare et stykke på vei. De som var representert i det engelske parlament i slutten av 1600-årene var ikke folk flest, men jordeiere, kjøpmenn og industrialister. Men dette var en kritisk velgergruppe.

Industrialister og kjøpmenn brukte selvsagt parlamentet for å fremme sine interesser, og de lå i fremvekst av handel og industri. Slik ble grunnen lagt til den industrielle revolusjon og det brittiske imperium.

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

15

til å finansiere velferdsordningene. Tidligere generasjoner nordmenn efterlot seg infrastruktur som i henhold til deres evner var imponerende. Oljegenerasjonen tar sikte på å efterlate seg en armé av trygdede og pleietrengende som over tid vil spise opp Oljefondet.

til egen pensjon. Det ville ha flere gunstige pedagogiske virkninger; det ville synliggjøre hva disse tingene koster, private skoler kunne føre til bedre undervisning og at bygningene ikke lenger tillates å forfalle til rønner hvor ungene vegrer seg for å gå på toalettet.

Løsningen på dette problemet ligger neppe i å ta stemmeretten fra dem som får sin lønn fra det offentlige, men den kan ligge i privatisering, at en større del av de tjenester det offentlige nå tilbyr blir tilbudt av private, og at folk får ta større ansvar for eget vel og ve ved å betale en større andel av sin egen eller sine barns utdanning, en større andel av de helsetjenester de bruker og spare

Har våre moderne demokratier beveget seg til å bli utsugerstater hvor flertallet skattlegger den produktive sektor i økonomien til egen fordel, i kraft av sitt stemmeflertall? Hva vil det produktive mindretall gjøre?

Etablere seg i lavskatteland? Holde sine tjenester tilbake og slutte seg til flertallet? Da kan det efterhvert bli lite å dele på.

Rögnvaldur Hannesson • • • • •

Professor, fil.dr. ved Samfunnsøkonomisk institutt, NHH. Forsker på ressursøkonomi, fiskeriøkonomi og eiendomsrett.

Hannesson er en internasjonalt anerkjent forsker innenfor ressursøkonomi, i følge Wikipedia.

Opplyser til e24 å være avhengig av en skikkelig fjelltur i ny og ne, og videre at han «som Edith Piaff: «Je ne regrette rien»» Født på Island, men er norsk statsborger.

Foto: Pressefoto

Hvordan oppfatter så den moderne velger i verdens demokratier sine interesser? Efter annen verdenskrig har disse landene utviklet seg til det vi kaller velferdsstater, om enn i ulike former og ulike langt. De siste tiårene har disse velferdsordningene i økende grad vært finansiert med lånte penger. I noen land er dette en viktig og kanskje avgjørende faktor bak finanskrisen.

Det er mye som tyder på at velgerflertallet i angjeldende land ser en stadig vekst i velferdsordninger som sine viktigste interesser. I noen land, Norge blant annet, er antakelig et flertall av velgerne «lønnet» av staten i en eller annen form, noen som offentlige ansatte, andre som pensjonister og trygdete av ymse slag. Det er mye som tyder på at disse velgerne oppfatter staten som en kilde som aldri tørker ut; det er bare til å kreve nye velferdsordninger, og så kommer pengene av seg selv. Problemet er bare at til syvende og sist er det det markedsorienterte næringsliv som holder denne karusellen gående. Sant nok kan man alltid øke skattene for å få statsregnskapet til å gå opp, men det kan samtidig bli en effektiv bremsekloss for næringslivet.

Norge er i den misunnelige situasjon å kunne finansiere velferdsordninger med oljepenger og har da også gjort så til gagns. Det var både overraskende og desillusjonerende da Dagens Næringsliv (29. august) presenterte det nye oljefunnet i Nordsjøen som en kilde

ØKONOMI

16

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

Vin og verdensproblemer

Foto: Petter Mejlænder

Det enkle er ofte det beste Jorda er under sterkt press. Men det er ikke bare befolkningsvekst og ressursknapphet som utgjør en utfordring for oss i fremtiden. Det er også et ureflektert forhold til det gode liv og naturens egenverdi.

Arne Næss, norsk filosof og vitenskapsmann, er en av de fremste tenkerne Norge har hatt. Frem til sin død i 2009 viet han sitt liv til filosofi og vitenskap, og ble de senere år kjent for den filosofiske strømningen dypøkologi.

Dypøkologien tilfører et nytt syn på naturen og dens egenverdi, og ber oss leve våre liv i harmoni med dypt forankrede verdier.

I dagens vin og verdensproblemer tar vi et oppgjør med vestlige forbruksvaner og holdninger til naturen.

To ting er fundamentalt på avveie når det kommer til vårt forbruk. For det første tror vi det er vår uinnskrenkede rett å forsyne oss ubegrenset av hva vi måtte ha lyst på, og for det andre synes vår forståelse av det gode liv å være nært knyttet til materiell nytelse.

Det er et veletablert faktum at jorda ikke tåler et ubegrenset forbruk av naturressurser, men likevel evner vi ikke å handle forenelig med dette. Vi har ikke klart å respektere eller føle ansvar for å bevare naturen, men brukt den til et middel for å øke vår levestandard. Dette har pustet liv i miljøetikken og økt dens betydning de siste årene. Dypøkologi er en retning innen miljøetikken som tar opp

nettopp vår måte å se naturen på. Det utbredte synet er å betrakte naturen som noe av instrumentell verdi. Den har verdi fordi den gir oss noe, enten det er noe materielt eller en fjelltur, men ikke som noe verdifullt i seg selv. Dypøkologien bryter med dette synet og definerer naturen som noe med egenverdi eller iboende verdi, uavhengig av sin eventuelle nytteverdi for mennesker. Det har verdi i seg selv å

mot naturens mangfold. Vi bør dermed legge om vår politikk og livsform på en radikal måte der livskvalitet kommer i sentrum heller enn levestandard. Vi kan oppsummere dypøkologisk tankegang gjennom spørsmålet; «hva er det å være menneske og hvordan bør vi justere vår idé om ”det gode liv” til en planet i fare? » En fundamental kjepp i hjulet for det gode

Vi bør dermed legge om vår politikk og livsform på en radikal måte der livskvalitet kommer i sentrum heller enn levestandard. bevare og fremme rikheten og mangfoldet i alt liv, fordi alt henger sammen. En slik betraktning oppmuntrer ikke bare til et følelsesengasjement for vårt utvidede selv, men også en mer definert plikt til ikke å forstyrre dette mangfoldet med mindre det er for å tilfredsstille vitale behov.

Dypøkologien erkjenner at menneskelig kultur og forbruksmønster er, særlig i lys av befolkningsøkningen, en trussel

liv, i dypøkologisk forstand, er at dagens vesteuropeiske samfunnssystem funderes i forbruksevnen. Det er som konsument at vi definerer oss seg selv sosialt og skaper vår identitet, enten det er som hipster eller harry. I et samfunn der sosiale medier bidrar til å ytterligere øke vårt selvfokus, blir vi opphengte i ting som har lite med livskvalitet å gjøre. Vi blir opphengt i en overfladisk form for lykke, som er individualistisk, eller egoistisk om man

vil. Vi shopper klær fordi det er gøy, og vi cruiser rundt i dyre biler for å signalisere status. Mer og mer fjerner vi oss fra viktige dyder som måtehold, selvbeherskelse og visdom.

Arne Næss fant lykken i de enkleste ting.

Det må vi også bli flinkere til. Det gode liv, handler om det å finne mening å øke livskvaliteten, men leve et materielt enklere liv. Dette oppnår vi når vi fordyper oss kunstnerisk, intellektuelt og empatisk.

Dette kan være alt fra den gode følelsen av en lang fjelltur, eller gi en oppmerksomhet til noen du er glad i. En vakker konsert, eller meningsfulle samtaler med nære venner. Dette er verdifulle handlinger, som gir oss god samvittighet, og glede utover en tilfredshet i øyeblikket. Handlinger som er moralske og som vi har glede av å utføre, uten å forbruke. Få sier det bedre enn Arne Næss selv: «Livskvalitet, det går overhodet ikke på hva man har, men hva man føler man er og hvorledes det er. Hva er det som gleder oss? »

Charlotte Aarrestad, student i filosofi og idéhistorie Cilia Holmes Indahl, masterstudent i bærekraftig utvikling

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

Verden

17

Leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 1. november. Send til red@k7bulletin.no

Hvilken spagat?

I sin kommentar 09.10.12 retter Andres Dahl skarp kritikk mot NHHSymposiet. Han hevder programmet skapte reaksjoner blant stud.NHH, og anklager NHH-Symposiet for å spare penger fremfor å skaffe interessante foredragsholdere. La meg starte med å uttrykke min begeistring for at NHHSymposiet vekker så mye engasjement hos Dahl. At han fremmer urettmessige påstander og kritikk, er jeg derimot ikke like begeistret for.

La oss starte med kritikken av manglende kvinner på programmet. For selvsagt vil NHH-Symposiet ha kvinnelige bidragsytere. Ikke fordi de er kvinner, men fordi de er dyktige og kompetente. Årsaken til at det ikke var kvinner med i det første slippet var at vi ventet på bekreftelse om å kunne offentliggjøre dem. Om Dahl med vilje valgte å tro at det første slippet var et endelig program for konferansen, vites ikke.

Det blir ikke bedre av at redaksjonen i K7 Bulletin trykket Dahls kommentar i viten om at flere kvinnelige foredragsholdere var bekreftet. Avisen fikk muligheten til å være første medie til å offentliggjøre de kvinnelige foredragsholderne. At K7 Bulletin lar være å benytte seg av denne muligheten er selvsagt helt i orden, men at Dahl i sin kommentar velger å se bort i fra opplysninger avisen besitter, er spesielt. Noen burde hvisket Dahl i øret at «Dette stemmer ikke, Andres».

Dahl hevder at NHH-Symposiet sparer på pengene. Om Dahl har større innsikt i vår økonomi enn det jeg har, eller om han foregriper begivenhetens gang, får være opp til leserne å vurdere.

Jeg kan ikke forstå annet enn at han uttaler seg på et for tidlig tidspunkt og sviktende grunnlag når verken budsjettbehandlingene er avsluttet,

markedsarbeidet er fullført eller alle bidragsytere er på plass. Uansett er det åpenbart at Dahl ikke er inneforstått med gjeldende retningslinjer i NHHS og hva det innebærer for konferansen, noe man bør kunne forvente av en journalist som omtaler vår økonomiske situasjon.

Dahl har ett godt poeng i kommentaren. Han etterlyser foredragsholdere fra det nye konkurranselandskapet. Dette jobbes det selvsagt med, og i mars håper vi å ha representanter fra disse landene på scenen også.

For at NHH-Symposiet skal bli den perfekte møteplass, er det mange som legger ned en stor innsats.

Resultatene har vi allerede begynt å se. Med internasjonale storheter som Martin Wolf og Björn Stigson kommer vi virkelig til å sette NHH-Symposiet på kartet internasjonalt, som den aktuelle

og veldrevne konferansen den er.

Foredragsholdere blir lansert etter hvert som de blir bekreftet, så det er mye spennende å se frem til.

Hvis Dahl synes det er gøy å komme med uberettiget kritikk mot NHHSymposiet, skal han få lov til det. I mellomtiden er vi andre opptatt av å skape den fantastiske konferansen vi vet NHH-Symposiet blir. Med foredragsholdere som Jørgen Kildahl, Lin Lerpold, Christine Meisingset, Jonas Gahr Støre og Johan H. Andresen, samt god hjelp fra 300 engasjerte studenter, er vi klare for å skape tidenes konferanse.

Sigve Garsjø, Leder for NHH-Symposiet

PÅFYLL TIL HALV PRIS! HAR DU BARN SOM STUDERER, GI DEM NOE DE VIL HA NYTTE AV I NÆRINGSLIVET Dagens Næringsliv er relevant både i forhold til undervisningen og arbeidslivet som venter. DN fyller opp den mentale sparekontoen med aktuelt stoff om økonomi, næringsliv og samfunnsliv.

Studenter får halv pris: For 177,- * i måneden blir avisen levert på døren hele uken, inkludert DN fredag med D2 og DN lørdag med Magasinet. *Forutsetter 12 mnd. abonnement

Bestill abonnement på dn.no/studentrabatt eller ring 815 11 815.

18

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

Leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 1. november. Send til red@k7bulletin.no

Re: Best før: 2012 Trygve Lehne skrev 9.oktober innlegget “Best før: 2012”, hvor han uttaler at NHH har en stor utfordring foran seg om bachelorgraden skal hevde seg internasjonalt. Dette utsagnet kunne vi ikke vært mer enige i. Likevel er noen av problemstillingene Trygve presenter tatt litt for lett på. Når det er sagt, så kiler det litt nedentil når stud.NHH slår hånden i bordet og insjer til en god studiedebatt.

Fortsett sånn. Å få flere utenlandske forelesere til NHH vil skape et bedre internasjonalt miljø, både for studentene og de ansatte, men her står utfordringene i kø. For at internasjonalt anerkjente professorer skal anse Norge og Bergen som et reelt alternativ, må man kunne tilby a) en høy internasjonal ranking eller b) høy lønn - noe NHH i dag ikke kan. Om det er fornuftig å bruke oljepengene på professorlønninger, kan diskuteres, men debatten rundt lønnsnivået til norske

professorer bør definitivt tas. Hvis Norge skal lykkes som kunnskapsnasjon må man ta et helhetlig løft, her bør NHH stå på kravene.

Trygve trekker også frem bruk liten av engelsk i løpet av bachelorutdanningen ved NHH. Obligatoriske fag på engelsk, (så fremst det ikke er alle), vil ikke gå på akkord med Høyskolens oppgave med å opprettholde det norske økonomiske språket. Å gjøre obligatoriske fag på bachelor tilgjengelig for innvekslingsstudenter og internasjonale forelesere er et grep som kan øke NHHs aktualitet som en annerkjent høyskole, men det må da også ligge til grunn at internasjonale foreleserne som ansettes holder et høyt nivå. Særlig fagene med engelsk pensumlitteratur, som SOL040, ville fint kunne legges over til engelsk. De obligatoriske fagene ved NHH er per definisjon de fagene som skal danne grunnstrukturen for en

Kapitalfluktkonferansen 2012 – Skjulte pengestrømmer, skatteparadis og korrupsjon

Høgskolen i Oslo og Akershus, 15.-16. november Påmelding innen 1. november på www.taxjustice.no Dr. Prosper Ngowi (Tanzania), Sol Picciotto (England) Wanda M. Montero (Dominikanske republikk), Dr. Attiya Waris (Kenya) Martin Hearson (England), Roger Schjerva (Finansdepartementet) Arvinn Gadgil (Utenriksdepartementet), Hans Olav Syversen (KrF) Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network – Norge) Dr. Odd-Helge Fjeldstad (CMI), Ulf Stridbeck (UiO), Kristine Sævold (CMI) Inger A. E. Coll (Norsk Øko-Forum), Morten Torkildsen (BDO) Leif Drillestad (PwC), Fanny Voldnes (Fagforbundet) Ingrid Aas Borge (Changemaker), Michael Tetzschner (Høyre) Egne sesjoner på konferansen for master- og bachelorstudenter.

Studenter utenfor Oslo kan søke om reisestipend på 1.500,-.

Konferansen er gratis.

Arrangeres av

med støtte fra

bred økonomisk forståelse. Ved kun å tilby et knippe VOA-fag på engelsk, mislykkes NHH med å tiltrekke seg gode internasjonale studenter på bachelornivå. Mer bruk av engelsk vil ikke bare bedre engelskkunnskapene til NHHstudenter og gjøre de til bedre kandidater for arbeidslivet, men også styrke integreringen av internasjonale studenter i NHHS. Utvekslingstilbudet på bachelor er i dag begrenset til et semester og 55 læresteder. Tilbudet er bredt nok, men ikke godt nok. Det største problemet er å få studieplanen til å gå opp, da utvalget godkjente fag varierer stort.

Bacheloren ved NHH må først bygges opp - og være av høy faglig kvalitet.

NHH må derfor også ha en sikkerhet i at egne bachelorsstudenter får den fagporteføljen som er ønskelig for dette nivået. Organiseringen av utveksling slik den fungerer i dag må derfor forbedres før man kan vurdere å tilby et helt år i utlandet, slik som Trygve foreslår.

En annen problemstilling knyttet opp til dette punktet er tildelinger fra offentlige organ som kunnskapsdepartementet.

Høyskolen forventes å produsere studiepoeng for sine studenter, og får ikke uttelling for poeng studentene tilegner seg i utlandet. Dette er et incentiv som virker i motsatt retning av å gi norske studenter internasjonal erfaring, og bør endres. Dette er også en av årsakene til at det er vanskelig for NHH å godkjenne sommerskole i tillegg til utvekslingshalvår på bachelor fordi retningslinjene, slik de ser ut i dag, ikke tillater at en student tar mer enn 30 studiepoeng ved en annen institusjon enn NHH: NHH har forbedringspotensial, men de har også gjort mange riktige ting de siste årene. Obligatorisk kurs i pedagogikk for nyansatte innenfor forskning og undervisning, er et eksempel på at høyskolen prioriterer god formidling av pensum ut til studentene. Dette går også igjen i diskusjoner rundt Styrebordet.

Rundt dette bordet sitter også fire eksterne representanter fra norsk og internasjonalt næringsliv og akademia. De hjelper NHH med å ta overordnede gode beslutninger for å møte kravene som stilles av våre fremtidige arbeidsgivere og konkurrerende utdanningsinstitusjoner.

Man jobber også med å få på plass et advisory board som vil vurdere NHHs prestasjoner og gi anbefalinger i forhold til strategi.

Hva gjelder endringer som nå begynner å gi utslag på bakkenivå, ser man en økning i bruk av caseløsning i undervisning. Gruppearbeid og antall presentasjoner i løpet av bachelorgraden har også økt. Faget GEO013 - Global Transformation er et eksempel på et valgfag som tar opp internasjonale aktuelle temaer slik Trygve etterlyser.

Faget går på engelsk, består av en blanding av norske og internasjonale studenter, inneholder et obligatorisk case med presentasjon og fokus på utviklingen i ulike bransjer. Faget trekker også inn The Economist som pensum. Det populære VOA-faget “Leadership in practice” er et annet eksempel som også baserer seg på caseundervisning og en mix av nasjonaliteter blant studentene.

Slik info er viktig. Vi trenger å vite hvilke fag som oppleves som interessante og aktuelle og hvilke fag som benytter case og forskning i undervisning på en god måte. For å kunne lykkes internasjonalt vil vi være avhengig av gode evalueringer.

Et stort problem er at altfor få studenter gjennomfører kursevalueringer, og disse mister dermed sin legitimitet. Skal høyskolen ha noe å slå i bordet med må kursevalueringene gjøres obligatoriske, slik at resultatene kan brukes som beslutningsgrunnlag for å øke kvaliteten på bachelorgraden. Dette jobber vi mye med.

Trygve problematiserer opprettholdelsen av Høyskolens posisjon i norsk og internasjonal utdanningssektor og kritiserer manglende vilje til å fornye seg. Vi opplever i veldig stor grad at viljen er tilstede både blant ansatte og i Styrerommet, men at det er gjennomføringsevnen som kommer til kort. Vi oppfordrer stud.NHH og neste års Kjernestyre til å gi høyblokken et spark bak.

Ole Kristian Hermansen Cilia Holmes Indahl Studentrepresentanter i Styret ved NHH

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

Debatt

19

Kronikk

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 1. november. Send til red@k7bulletin.no

Foto: European Counsil

En verdig vinner Tildelingen av Nobels fredspris til Den Europeiske Union har sjelden vært mer fortjent. Men sjelden har en fredspris skapt større debatt eller vakt sterkere reaksjoner i Norge.

EU ble tildelt Nobels fredspris 2012 først og fremst fordi den siden 1945 har vært den viktigste faktoren for fred og demokratisikring i Europa.

Det faktum at Tyskland og Frankrike så betydningen av en felles kull- og stålunion, de viktigste innsatsfaktorene i krigsproduksjon, og at man var nødt til å ha et avhengighetsforhold til hverandre for å sikre fremtidig fred, er et av verdenshistoriens største vendepunkter. I århundrer hadde de to nasjonene kjempet om kontroll over det sentrale Europa. Men i dag, cirka 60 år etter, er forholdet et helt annet.

Tyskland hadde i tillegg dårlig erfaring med opprettelsen av et demokrati i mellomkrigstiden som til slutt endte i total katastrofe. Et tettere samarbeid over landegrensene var utvilsomt viktig, til at overgangen fra diktatur til demokrati ble en suksess.

Senere ble handelsbarrierer bygget ned og flere land kom til. Da diktaturene i Spania, Portugal og Hellas falt på 70- tallet, ble landene lovet medlemskap og økonomisk støtte, mot at landene lovet å innføre demokrati og rettssikkerhet. At dette skulle gå smertefritt var ingen selvfølge. I 1981 ble Spania utsatt for et kuppforsøk, og man kan ikke undervurdere påvirkningskraften fra et samlet VestEuropa. I 1989 falt Berlinmuren og en rekke stater i Øst-Europa var fri fra sovjetisk kontroll. Landene hadde

lidd under diktatur i et halvt århundre og for å sikre stabilitet tilbød EU den samme oppskriften den hadde hatt suksess med tidligere. Fokus på løsninger i fellesskap, økonomisk avhengighet og lavere handelsbarrierer i bytte mot demokratiske reformer.

Om Demokratiske rettigheter ble trampet på ville det få konsekvenser for landets statsledere og dermed landets befolkning. I dag, 20 år etter, finnes det bare ett diktatur igjen.

Er det ikke på tide at tanken om sterk økonomisk avhengighet samt politisk integrering på et overnasjonalt plan, blir anerkjent som et effektivt virkemiddel for fred?

Den norske Nei til EU-siden var tidlig ute med å bruke ord som absurd og meningsløst da EU fikk prisen. De mente at EU bare er et udemokratisk monsterbyråkrati som overkjører nasjonalstatene. Men mange av dem støttet samtidig tildelingen av fredsprisen til FN, en organisasjon som ikke engang klarer å enes om å stoppe en diktator fra å slakte sitt eget folk i Syria.

Norge har alltid hatt et anstrengt forhold til EU. Men det er viktig å understreke at årets tildeling ikke har noe med norsk EU-medlemskap å gjøre. Det er en helt annen debatt. Det er en anerkjennelse av hvor viktig EU har vært for at Europa, som er verdens mest krigsherjede kontinent, ikke har hatt krig mellom medlemslandene siden 1945. Om man ikke klarer å være enig i det, blir det smålig og urimelig.

Et illustrerende eksempel er innlegget

«Europas fred fikk fredsprisen allerede i 1953» av lederen for Landbrukets Utredningskontor, Chr. Anton Smedshaug 12. oktober i Aftenpostens nettutgave. Smedshaug argumenter for at premissene for fred ble satt allerede i 1953, og at det senere EU hadde lite å si for den videre freden i Europa. Om en representant for norsk landbruk besitter kompetanse til å kommentere en pris for fred er heller tvilsomt. Når forfatteren heller ikke klarer å se noe positivt med en organisasjon som hele Europa er en del av, skinner det igjennom at han trolig har andre interesser å beskytte. Det er selvfølgelig mange faktorer som har bidratt til fred, men å konsekvent se bort fra EU sin betydning er ikke rasjonelt. Det er en type retorikk med nærmest religiøs overbevisning, der uansett hvor gode argumenter man kommer med, blir de tilbakevist. Debatten minner også om den man ser hos Tea-Party bevegelsen i USA. Tildelingen er blitt kritisert for at Thorbjørn Jagland spiller en dobbeltrolle når han samtidig er leder for Europarådet. Bare synd at dette ikke har noe som helst å gjøre med EU, overhodet. Dessuten var beslutningen enstemmig. Enkelte mener også at om Ågot Valle hadde vært i komiteen ville beslutningen blitt en annen. Det styrker ikke akkurat kritikerne når man fremhever at nobelkomiteens medlemmer skal kunne gå imot verdige vinnere fordi de har personlige interesser. Skulle det for eksempel ha vært greit om Gerhard Heiberg, som tidlig var ute å kritisere prisen til Liu Xiaobo, hadde sittet i komiteen og

stemt imot en slik pris, fordi han da ville satt sitt verv i IOC på spill?

EU skulle ha fått prisen for mange år siden, og det kunne kanskje ha vært andre år der det hadde vært mer treffende. Men med en organisasjon som har eksistert i 60 år er det vanskelig å finne det rette tidspunktet.

På den annen side er Kroatia det siste året blitt tatt opp som medlem. Serbia har fått beskjed om at de kommer til å bli tatt opp. To nasjoner som for bare 15 år siden slaktet hverandre ned. Årets pris handler kun om én ting, og det er om EU fortjener den eller ikke.

Om den hadde kommet i 1993 eller i år, spiller derfor ingen rolle.

Jeg er stolt over at Nobelkomiteen har gitt EU Nobels Fredspris for 2012. Det fremhever det beste ved det å være norsk. Når det stormer som verst i Europa, bestemmer lille Norge seg, et land som er oppfattet som selvopptatt og egoistisk, for å gi prisen til en organisasjon Norge selv har et meget anstrengt forhold til. Akkurat som da prisen ble gitt til de fengslede aktivistene Liu Xiaobo i 2010 og Carl von Ossietzky i 1936, så man bort fra hvilke konsekvenser dette kunne få politisk og økonomisk. Både Kina og daværende Nazi-Tyskland reagerte med skarpe sanksjoner. Men Nobelkomiteen gjorde hva de selv mente var rett.

EU er en verdig vinner av Nobels Fredspris 2012 og jeg er stolt over å være norsk og europeer!

Thor Morten Wangen

20

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

NHH feide de andre NHHI dominerte under Bergen Challenge da de sanket 21 medaljer, hvorav ni i gull. – Utrolig gøy, sier fornøyd leder.

Tiril Johansen Gudevold nyhet@k7.bulletin.no

Av alle skolene som deltok under årets Bergen Challenge (BC), var det NHH-studentene som stod igjen med flest medaljer.

Beste skole i landet I studentmesterskapene hanket NHHI inn seks gull- og like mange bronsemedaljer.

Sammen med både de kvinnelige og mannlige håndballspillerne sikret fekting NHHI tre gull i studentcup.

– Det er veldig moro å se at NHHI gjorde det så bra, og at NHH ble beste skole i landet.

Det sier litt om hva BC tilfører studentforeningen og NHHI, sier en svært fornøyd leder, Christian Magnus Knap.

Knap mener BC har vært en stor suksess og tror at også studentene var fornøyde med arrangementet.

– Studentene får veldig mye ut av dette arrangementet, i form av aktiviteter, idrettsglede og gode minner, sier han og smiler.

Imponert over innebandy I fjor var det Norges Idrettshøgskole som stakk av med flest medaljer. Knap hadde regnet med at NHHI skulle gjøre det bra, men er imponert over antall plasseringer på seierspallen.

– I lacrosse, futsal og squash hadde jeg regnet med seier, eller i hvert fall håpet på seier. Jeg er utrolig imponert over innebandy-gutta som

slo erkerivalen: Tribunene var fulle da lacrosse-gutta tok gullet fra BI. Et soleklart høydepunkt, ifølge BC-leder Christian Magnus Knap.

tok gull. For de møtte hard motstand, forteller han.

Herjet rundt Innebandy-gutta slo Tromsøstudentenes Idrettslag etter å ha dominert banespillet, og til tider herjet de med tromsøværingene. Likevel var det langt fra plankekjøring for NHHI-spillerne.

– Vi møtte verdig motstand.

De slo oss i gruppespillet, så vi måtte ta en diskusjon i pausen om hvordan vi skulle få det til, sier innebandyspiller Sindre Skjævesland til BCjournalistene.

- NHHI vant selvsagt over BI Høydepunktet for BC-lederen var likevel lacrossefinalen.

I den avgjørende kampen møtte NHHI erkerivalen BI Lions, som ifølge Knap var en av de mest spennende og prestisjefylte kampene.

– Det var en utrolig god stemning. Tribunene var helt fulle, og NHHI vant selvfølgelig, sier han med et lurt smil om munnen.

Få konkurrenter i badminton 32 studentidrettslag og 1 539 deltakere var påmeldt til årets studentidrettsfestival.

Til tross for en deltakerøkning fra fjorårets BC på over 40 prosent, stilte kun seks deltakere til turneringen i badminton.

– Det er selvfølgelig litt

kjedelig at det stilte færre deltakere i år mot fjorårets 20 deltakere, men finalen i år gikk over all forventning, sier funksjonær i badminton, Fredrik Strømberg til BCs egne journalister.

Blant de seks spillerne var NHH-student Jørgen Rosenlund den beste. Etter en kort kamp med raske ballvekslinger, var gullet hans.

Fersk på matta

NHH-studenter plukket også gullet i motbakkeløp. Den solfylte lørdagen under BC sprintet 27 deltakere opp til toppen av Ulrikens 600 høydemetere. I herreklassen var Knut Olav Øyjord kjappest med tiden 16:03.

I fekting sørget Thomas Ertzeid for at det ble en ny gullmedalje til NHH, da han vant den individuelle konkurransen. I begynnelsen av finalen ledet Ertzeid klart før Anders Jahr Svalheim fra Idrettsforeningen Blinderen Studenterhjem spiste opp

Ved siden av tradisjonelle ballspill som futsal og håndball, gjennomfører også BC idretter som fekting og sjakk.

Som eneste dame deltok Ellen Carlsen, søsteren til sjakkmester Magnus Carlsen, i sjakkturneringen. Hun spilte seg til en sjetteplass, mens sluttspillet ble avgjort av Oslostudenten Johannes Kvisla.

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

SPORTEN

21

e skolene av banen

Foto: Camilla Kåstad, BC-Foto GULL I FEKTING: Thomas Ertzeid slo oslofekter i finalen.

Foto: Luke Whyte, BC-Foto

forspranget. Det holdt likevel til seier, og kampen endte 15-13.

Mest overraskende var likevel NHH-studenten Morten Hermansen. Helt fersk med kården og debutant på matta, slo Hermansen en av bergensfekterne ut av konkurransen, og det til tross for at det egentlig ikke var fekting han ville delta i.

– Jeg skulle egentlig melde meg på fotball, men var litt sent ute. Siden jeg ville være med i BC, tenkte jeg, hvorfor ikke fekting? sier Hermansen til BC.

Foto: Aida Vardanyan, BC-Foto Seiersrus: NHHIs håndballjenter vant både gull og bronse.

NHHI under BC12

• 6 gull, 0 sølv og 6 bronse i studentmesterskapene.

• 3 gull, 3 sølv og 3 bronse i studentcup.

• Herre-gull: badminton, futsal, innebandy, lacrosse, motbakkeløp, squash, håndball og fekting.

• Herre-sølv: volleyball og bordtennis.

• Herre-bronse: basket, futsal, motbakkeløp, halvmaraton, squash og sjakk.

• Dame-gull: håndball.

• Dame-sølv: tennis.

• Dame-bronse: innebandy, håndball og tennis.

Foto: Johannes Solbraa Bay, BC-Foto Sportsglede: Innebandyjentene sikret NHHI en bronsemedalje.

Deltakerne deltok i

• Studentmesterskap og studentcup.

• Studentmesterskap er et norgesmesterskap for studentidrettslag tilknyttet Norges Studentidrettsforbund (NSI), der vinneren kan kvalifisere seg til Student-EM. • Studentcup er en idrettsturnering for studentidrettslag tilknyttet NSI. Foto: Audun Strøm, BC-Foto SOM FORVENTET: BC-lederen regnet med NHHI- gull i futsal.

22

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Storeslem på parketten Under finalesluttspillet i håndballturneringen, stilte to NHHI lag sterkt i både herre- og dame-finalene.

NHH-lagene dominerte, og viste til slutt hvem som er sjefen.

Rakel Haugen Strand rs@k7bulletin.no

Finalesluttspillet i Bergen Challenges håndballturnering gikk av stabelen lørdag den 12.oktober, og det var sterke NHHI-lag på både herre- og damesiden. Kampene ble svært spennende, men det var mennene som måtte kjempe hardest for å dra hjem seieren.

Kvinnene tar styringen Etter to dager med kvalifisering var det endelig klart for kvinnenes håndballfinale lørdag 13. oktober. Damelaget fra NHHI 3, ikledd gull, var for første gang med på turneringen, men det stoppet dem ikke fra å ta ledelsen mot Norges Idrettshøgskole (NIHI) fra start. Etter snaue ni minutter var stillingen 9–2, noe som kunne tyde på enveiskjøring.

– Vi forventet egentlig å komme til finalen, ettersom vi spiller sammen daglig, men vi var i best form i de første kampene. Det har blitt mye sosialt under turnering, og vi har mistet flere spillere underveis, sa kaptein Karoline Holm etter kampen.

JUBEL: Gleden var stor blant håndballjentene etter at finaleseieren var sikret.

klart for andre omgang. NIHI kom best ut med flere kjappe mål, og stillingen var 14–8 med bare fire minutter igjen.

Men hjemmelaget gir ikke NIHI noen mulighet til å ta innpå,

uten innbyttere.

– Det var kjempegøy å vinne uten særlig press, men vi var bare med for å ha det kjekt.

Det vi gleder oss mest til er

men det var litt kjedelig at så få folk kom for å se på kampene.

Vi hadde håpet at flere skulle komme for å støtte opp under laget, og følte tidvis at vi hadde publikum i mot oss, sa NHHIs

Vi forventet egentlig å komme til finalen.

oppgjør mellom rivalene NHH og BI. Denne kampen skulle vise seg å bli svært nervepirrende. Etter fire minutter ut i første omgang var stillingen 1–1, men BI fikk etter hvert overtaket. Til pause var stillingen 2–4, som vitnet om en svært målfattig start på kampen.

Karoline Holm, kaptein NHHI 3

Dominerte kampen Til pause var stillingen 11–4, og det var derfor ingen tvil om hvem som dominerte kampen i første omgang. Med god stemning i hallen og baluba i pausen var det etter hvert

og kampen ender 16–11 uten stor dramatikk. Resultatet kunne vært større, men NHHI og kapteinen Karoline er godt fornøyde ettersom de spilte

banketten.

kaptein etter kampen.

Det var derimot blandede følelser om oppmøtet i hallen.

– Finalen var kjempegøy,

Rivalisering i herrefinalen Lørdagens herrefinale i håndballturneringen ble et

– Vi håpte, og var egentlig ganske sikre på at vi skulle vinne etter semifinalen, men vi spilte en skikkelig dårlig kamp, sa NHHIs Oddmund Berg etter kampen, som også ble plukket ut til allstar-laget.

K7 Bulletin - Tirsdag 23. oktober 2012

SPORTEN

23

Foto: Daniel Bernstein, BC Foto

Foto: Daniel Bernstein, BC Foto

Dramatisk andreomgang Publikum i Lemkhulhallen ble etter hvert vitne til en svært dramatisk kamp. Da andre omgang startet var NHHI igjen ved friskt mot, og utlignet kjapt til 4–4. Etter noen minutter var de for første gang oppe i ledelsen, men BI lot ikke NHH lede lenge. Stillingen var 8–7 til handelshøyskolen sitt lag da det var tretti sekunder igjen av kampen. Etter et misslykket angrep fra BI, banker NHH inn vinnermålet, og kampen ender 9–7.

– I andre halvdel av kampen

var målet å få i gang bena, stenge bak og prestere i angrep. Vi viste vi kunne løpe dem i senk, og det var det som skjedde i andre omgang, smilte Oddmund Berg etter kampen. Høydepunktet til herrene under Bergen Challenge var å vinne, men også disse satset på at banketten skulle bli minst like bra.

Foto: Aida Vardanyan, BC Foto

24

news

K7 Bulletin - Tuesday 23. October 2012

intersection Mission Impossible!

One of the main goals of an international student coming to Norway is finding the dream job or internship.

But, the main question usually is how?

Irina Isakova ii@k7bulletin.no Janaina Fossi Scopel jfs@k7bulletin.no

Inside NHH A good advantage of being a NHH student is that there are many networking opportunities offered at the university.

Also, it is possible to get a good insight of what companies offer and what they seek in their applicants through various events. So, we have visited the “Career Day” as Intersection to see what kind of possibilities these companies have for international students.

Of course, there are different types of programs offered such as internships, trainees or simply full-time jobs.

Many trainee programs enable you to experience different sectors, and learn more about each department and position inside of a company so that you can make a well-informed decision for your career in the future. The duration of these programs vary from company to company; however, it is usually between one to two years, with a six-month rotation in each sector. L’Oreal, Statkraft and Statoil are examples of companies with such models.

Nevertheless, a good “tip” for all international students would be to keep a track of what kind of projects companies are working on at the moment, because this usually results in hiring nationalities that are related to the topics. For example, when researching South American markets, Statkraft hired a Brazilian student from NHH for their “Summer Project”.

Outside World Some may consider Bergen small, but it is still a very live business-city with numerous conferences and other career-related events. For instance, the “Offshore Technology Days” exhibition

DREAM JOB: There are many opportunities for international students as well.

took place very recently, and there were opportunities offered for international students as well. The event had an entire division dedicated to “Young Professionals”; and the stands signalled which areas had available positions (such as Economics and Project Management) that might interest an NHH student.

Go online and apply Here is a sentence you probably heard a lot during these events: “Please go to our website, and check for updates”.

Of course this is quite natural in our technology-oriented society, but it is still a

instance, extracurricular activities would definitely help you earn some extra points. No need to worry though; having the most active student union of Norway, NHH is definitely the right place for you to gain some non-academic experience as well.

Another note would be that although many people think speaking Norwegian is a MUST to work in Norway, this is not necessarily true. There are opportunities for English speakers as well, especially in the bigger companies.

Nevertheless, those Norwegian classes

Simply having a high GPA isn’t a key to get in.

Ffinlo Moore

pro and a con at the same time.

Being able to apply online is an advantage because it makes the process more accessible and simpler. However, the drawback is that the more open the application, the larger are the number of the candidates. So, make sure you design an attractive CV accompanied by an interesting letter of motivation. For

will definitely pay off, especially if you are considering staying in Norway for long: Speaking Norwegian is a requirement for many positions; and even if it is not, knowing the local language will help you communicate better with your colleagues, which would lead to a smoother adaptation to your working environment.

You can do it!

After talking to company representatives at the Career Day, going through speed interviews at the OTD exhibition and desperately browsing career-related forums, if you are still not convinced that you have good chances of getting a dream job in Norway as an international student, have a look at the following success stories that were shared by our fellow students at NHH.

GPA is not the key This summer Ffinlo Moore, a British student attending NHH, along with seven other students from Norwegian and Swedish universities, completed a summer project in Statkraft.

Even though the working language in the company is Norwegian, as Ffinlo points out, English is in common use (by international trainees, Statkraft employees working in offices abroad).

To get chosen among eight people for the project, one should be an exceptional human being, you might say. Ffinlo agrees that this position is very competitive, but assures that everyone has a chance: “The group had to have a balanced mix of different skills: both in terms of educational

K7 Bulletin - Tuesday 23. October 2012

News

25

Foto: Daniel Bernstein, Foto NHHS Upcoming: On November 3rd, NHH will host its third annual TEDx confrence.

Foto: Erik Stubsjøen, Foto NHHS

background, and personality traits. GPA is obviously important, but other aspects, like extracurricular activities and being positive and hard-working are also valued”.

The selection procedure is fairly short ―Having sent applications in February, the best 30 candidates were called for interview later in the semester. Interestingly, the largest reduction from the number of applicants was done based upon CV and letter of motivation, so do spend considerable amount of time on getting the application package ready!

Keep in mind that Statkraft also provides its interns with an opportunity to write their thesis in association with the company and keeps them informed about any new open positions for young professionals.

“Simply having a high GPA isn’t a key to get in – the interview also must make the company feel you “fit in”, Ffinlo Moore points out.

Personality matters Dilan Tetik, a Turkish 2012 NHH graduate, is now working full-time as a cost controller in a medium size Norwegian company in Bergen. It was not easy for her to find a job with the biggest obstacle being the

language. As Dilan observes: “There are not so many jobs out there which require just English and those that do, get lots of good applicants –Not only Norwegian and international students in Norway apply to those positions, but also students outside of the country who are looking for a wellpaid position apply.”

It is TEDx time Lorenzo Bonetti lb@k7bulletin.no

Dilan confirms that learning Norwegian might pay off really well: “The minute I changed my motivation letter from English to Norwegian, I started to receive calls by both international and Norwegian companies”.

TEDx conferences are independently organized events created in the spirit of TED’s mission: that of “ideas worth spreading” through a series of “talks”. Speakers at TED come from a variety of different worlds, ranging from academia to the arts, from the business world to politics, and so on.

Some of the most praised speakers at TED have included Bill Gates, Bill Clinton, and a variety of Nobel Prize winners.

Despite high competition for starting positions in many companies, once you get to the interview stage of the selection process, you are treated really well – people are mostly nice and keeping it short and straight. So, again, with a wealth of knowledge that you gain at NHH and invaluable international experience that you possess as a foreigner, you have good chances of finding your dream job here in Norway if you make sufficient effort!

“The most important personality traits are being good at team work, getting along with colleagues and, of course, being up for new challenges”, Dilan Tetik says.

NHH was actually the institution that introduced TEDx to Norway, back in 2010; since then, universities and other interest groups all over the country have organized similar events with the same goal of spreading ideas and stimulating creative thinking. Some of the speakers that have come to NHH for the last TEDxNHH events are Sebastian Lindström, co-founder of the HIV/AIDS-fighting NGO “Light for Children of Ghana”, and Fabio Cavalli, whose enterprises develop medicaments for rare diseases.

As in the past years, participants will get the chance to listen to inspiring, innovating, and sometimes curious talks on a variety of topics, given by speakers from a very diverse range of fields. The theme of this year’s conference is “New answers to old questions”, and the list of speakers will include, among others, Lasse Birk Olesen, founder of Bitcoin Nordic, and Nick Stanhope of the not-for-profit British behavior change company We Are What We Do. Even though the final prices are still not certain, students from NHH will be able to buy tickets at the school in the days leading up to the event .

For any more information and timely updates, you can visit the group’s Facebook page, TEDx NHH.

26

news

K7 Bulletin - Tuesday 23. October 2012

intersection How stuff works: The International Office We have interviewed one of the most familiar faces of NHH for any international student to get an insight about NHH’s international profile.

Gerald Dobernig gd@k7bulletin.no

Norunn Johanne Økland has been working at the International Relations Office since it was established in 1993.

The primary responsibilities of this office are the administration and daily running of the school’s institutional cooperation with partner universities worldwide. The Office helps approximately 350 incoming students and more than 420 outgoing students each year.

Norunn, however, is more than just a coordinator for almost all exchange students at NHH with her continuous smile and ever-welcoming attitude.

Therefore what she initially states during our interview does not come as a surprise: “It is really important for us to let students know that we are available and constantly trying to help them with their concerns, regardless of the fact that they are incoming or outgoing students, or even contacting us from abroad.”

What are the challenges for the International Relations Office today?

In order to comply with NHH’s goal of offering excellence in education, we are always working on finding new, suitable partner universities worldwide, as well as evaluating our current partnerships to further improve and develop those that exist.

It is very important to the staff in the International Relations Office to maintain flexibility in the way we run the exchange program. It’s a crucial part of our success to always look out for trends and try to predict how things will change within the next years.

At the moment, we are seeing a rising number of exchange students who can no longer afford to come to Norway due to the financial crisis in the Eurozone. In the future, it may be an option to look into solutions such as scholarships for

Foto: Arild Hartveit, Foto NHHS welcoming: The Internatonal Office is here to help international students.

students from certain countries in order to maintain the diversity in terms of culture at NHH, and keep the international quota.

How does the selection process work?

Applications are evaluated on the basis of students’ motivation, language qualifications, academic merits and extracurricular activities. We often see that students tend to apply for certain popular destinations like the US or Australia. By applying for spots at schools in places off the beaten track, students will probably increase their chances of being selected. Those less requested destinations may also offer the chance to experience cultures very different from their own, and the possibility to experience different ways of thinking.

Why would you advise students to spend a term abroad?

There are so many good reasons! First

of all, it is a great chance to learn how to independently organize their lives in a new environment. Though we try to offer the best possible help and guidance before students go abroad there are still things that have to be done by the students themselves.

The second important lesson to learn is to see the world from a different view.

Exchange students get in touch with different social systems and different ways of people interacting with each other. The students also see the benefits and problems other countries have and are shown how procedures are done elsewhere. This cultural experience is something that cannot be learned by remaining at home in Norway.

From my perspective one of the most important things I see when watching and guiding young students is how they

grow as human beings. They learn about themselves and are forced to critically think about topics they have never thought about before. Many of them are experiencing for the first time what life really is about. The students are also confronted with other peoples’ opinions about Norway and their expectations and stereotypes about Norwegian people.

Also, one very important reason to study abroad is that many companies are really focusing on international experiences.

Your job opportunities will very likely increase with the intercultural skills and international experience you obtain.

Is there anything else you would like to say to our readers?

Make the most of your time abroad both academically, socially and culturally. If you go abroad there are many important things to learn, and a good deal of them are not taught in auditoriums.

K7 Bulletin - Tuesday 23. October 2012

News

27

Nobel Peace Prize to the EU – an appropiate choice?

How the world and Norway are reacting to the decision?

Lorenzo Bonetti lb@k7bulletin.no

On October 12th, the Norwegian Nobel committee announced that the 2012 Nobel Peace Prize had been awarded to the European Union on the grounds that: “The Union and its forerunners have, for over six decades, contributed to the advancement of peace and reconciliation, democracy and human rights in Europe.”

Mixed reactions The choice has been praised virtually by all heads of state in Europe, as well as by most major press outlets, who agree on the instrumentality of the European Union and its predecessors in making Europe, once an ever-warring continent, one of the most peaceful places on earth. Antonio Villafranca, Professor of International Political Science at Bocconi University in Milan, concurs, describing the awarding of this prize not only as well-deserved, but also as timely, given the growing negative attitude towards the European Union that is resulting from the current debt crisis.

The decision, however, has also drawn its share of criticism. Most opponents highlight the current economic situation and resulting animosity between member countries as the number one reason why the prize is undeserved, riots in Madrid and Athens often being used as evidence for this case.

Some also point out that a governing body like the European Union, which often ignores popular referenda and imposes its will onto member countries in rather “forceful” ways, is not very fitting of a prize for the advancement of democracy. Furthermore, others maintain that it was NATO, not the European Union, that ensured peace in Europe until the end of the Cold War, and that NATO would therefore be more deserving of this prize.

Foto: vosizneais.com CONTROVERSIAL: The Norwegian Nobel Committee has recieved some criticism for awarding EU the 2012 Nobel Peace Price.

Is it just euroscepticism?

Jan Oskar Engene of the department of Comparative Politics at the University of Bergen, points out that much of the criticism tends to reflect an underlying euroscepticism. While this is partly applicable to the arguments just made, some criticism also comes from ardent supporters of European integration.

Some critics believe that less known and less controversial institutions could have been awarded the prize, which would have also raised awareness about their cause, as was the case with last year’s winners for instance. Others take issue with timing: For example, Vibeke Wøien Hansen from the University of Oslo, Institute for Political Studies, believes that the East-European enlargement of 2004 would have been a better time to award this prize.

This is not the first time that a Nobel

Peace Prize has sparked criticism: the choice of Barack Obama in 2009 for instance, was also criticized for its timing and for the presence of more suitable candidates.

Who decides, and what is at stake?

In accordance with Alfred Nobel’s will, the Norwegian Nobel Committee is an independent body composed by five members appointed by the Norwegian parliament.

The committee has been accused making too much of a “safe” choice, awarding the prize to a relatively non-controversial institution in order to avoid diplomatic ramifications. This criticism obviously refers back to the consequences of the 2010 Peace Prize being awarded to Chinese dissident Liu Xiaobo: diplomatic relations between China and Norway deteriorated, and many Norwegian

companies suddenly lost considerable amount of contracts with the country.

According to an Aftenposten poll, 27% of Norwegians agree with the prize, 37% oppose it, and the remaining 37% is indifferent when it comes to the choice about the European Union.

Losing significance?

Is the Nobel Peace Prize really losing its significance as many critics argue? Is the committee choosing candidates that do not anger anyone instead of choosing the ones that really made a difference?

Wøien Hansen believes that this is hardly the case: The partly controversial timing of the choice, she maintains, can be seen as a bold move in support of an institution that has undoubtedly helped foster peace through the establishment of a European identity.

28

news

K7 Bulletin - Tuesday 23. October 2012

intersection

Germany – More than just beer, saus Your ultimate guide to one of the most powerful countries of the EU. Maximilian Schildheuer ms@k7bulletin.no

Let me say right away that there is truth in all of the three mentioned in the title, and they are important for most of the Germans. However, there is also much more: This is not going to be an article about Bavaria, but about Germany as a whole.

No! Schnitzel is Austrian!

Germany’s culture does not consist of drinking and eating sausage only, although it is a non-negligible part of everyday life. In fact, the German culture cannot be described accurately by pointing out only Bavarian traditions, because almost every province has its own regional dish, most often a specific dialect and its own historical background.

However there are a few activities that every German loves: Around summertime, from north to south, Germans take out their grill, and enjoy a great barbecue. Family and friends are invited to share the meal, have a good time, and -if possible- watch football.

The best way to experience Germany and its culture though is to pay a visit yourself and talk to some Germans while you are drinking (few) beers together.

Why come and visit Germany?

Unlike what most people think, the Federal Republic of Germany (yes, that is its real name) has lots of tourist attractions to offer, and is ranked the 8th most visited country in the world with 28.4 million international tourists in 2011.

But what exactly attracts that many tourists to a country like Germany?

Obviously, Germany can’t offer any stunningly beautiful beaches with turquoise sea, but it does have other tourist attractions that make it worth visiting: There are many museums and exhibitions in almost every major

Foto: sxc.HU brandenburger tor: Berlin offers a unique atmosphere of diversity and alternative ways of life.

city where you can learn about Germany’s unfortunately rather dark, but nevertheless highly interesting history or its groundbreaking innovations like car, x-rays or printing. Most of these museums, however, deal with Germany’s historical development during the 20th century; since it has, without a doubt, shaped the country’s self understanding as well as its politics.

Fortunately though, museums are not the only tourist attraction in Germany: It offers a great variety of architectural landmarks ranging from the Brandenburg gate (Berlin) to the Cologne Cathedral (Cologne) and the Hofbräuhaus (Munich).

Besides, the German capital Berlin is something of its very own and offers a unique atmosphere of diversity and alternative ways of life that can turn your views on Germany upside down.

Germany’s economy in a nutshell As of today, Germany is the 4th biggest economy in the world, and has an unemployment rate of only 6.5% ―the 4th lowest within the European Union.

Due to the lack of natural resources, except for coal, Germany’s economic growth and success have always been dominated by its know how. Innovations and enormous R&D expenses in science and engineering during the past have created a roadmap filled with competitive advantages in the field of car manufacturing and production of heavy machinery.

Today, the car industry is still the biggest and most important with a proportion of 3% of GDP and an employment of 747,000 workers. Volkswagen, BMW and Daimler dominate the market, and expand rapidly into emerging markets all over the world. They invested billions

in new manufactories and marketing in the BRICS countries, and were therefore able to gain a great reputation before most of their competitors even started to establish themselves. However, the car industry is also a great example for Germany’s export dependence: Germany used to be “world champion for export” until 2008 when it got surpassed by China, but nevertheless exports add up to a total share of 50.1% of Germany’s GDP and are still rapidly growing.

In 2012 Germany is expected to achieve a trade surplus of 200-210 billion ―the highest trade surplus in the world. Many countries blame Germany for its export strength and its large trade surplus though, and see it as one of the main reasons of the current European debt crisis. Most of the Germans as well as Germany’s economy minister Philipp Rösler however commended the trade

K7 Bulletin - Tuesday 23. October 2012

News

29

sage and Oktoberfest

Foto: sxc.HU

the reichstag building: The political future of Germany is undecided.

surplus, and interpreted it as a sign of the countries competitiveness.

Germany was not always doing well though, let’s take a quick journey back to the early 2000s when the financial crisis was still far away: Germany was called the “sick man of Europe” ―The unemployment rate was at 12.1%, its GDP had only grown by an average of 1% for the last years, and the fiscal deficit was at almost 4% (violating Maastricht criteria). To tackle this problem, Germany implemented many economic reforms.

The cuts in its social security system were considered one of the largest since World War II, and several other reforms to improve labor market flexibility were put in place. Consumer taxes as well as the retirement age were raised, and real wages stagnated for more than a decade in order to regain competitiveness and enable Germany to achieve the current

status quo. However, some of the measures are still seen controversial from a social point of view.

Strong ties between close partners Norway and Germany has always cultivated their relationship; and since the Norwegian government implemented a second “Germany strategy” in 2007, trade as well as cultural exchanges has greatly increased.

Particularly in regard of energy questions, Norway and Germany are working closely together. Norway is Germany’s second most important partner in the energy field and supplies one third of Germany’s entire gas demand. Both countries also share the same visions on renewable energy and implemented many joint ventures such as the “North Sea offshore grid” in which both countries along with others try to create an integrated energy

grid based on offshore wind energy.

Furthermore, Norway has a significant importance beyond energy questions because both countries share similar views on international affairs and are strong allies within the NATO. Due to their strong military cooperation, Norway and Germany are therefore currently taking care of the northern part of Afghanistan together and run several joint operations under ISAF.

Merkel’s shaky future Germany’s economic future might look prosperous, however its future has not

been decided yet in terms of politics. The elections are less than a year away, and in the current polls Angela Merkel’s party only receives 38% of the votes with her current coalition partner unclear of even joining the parliament at all. However, the other political parties do not combine a governable majority either, since nobody wants to govern with the extreme left or the pirate party. If elections were next Sunday, this would leave Germany in a situation without a government. It is therefore going to be really interesting to see how things are going to develop until next September.

5 Fun Facts about Germany • Angela Merkel has an own Barbie made after her • “Donaudampfschifffahrtselektrizitätenhauptbetriebswerkbauunterbeamtengesellschaft” is the longest ever published word in the German language • Germany has the most soccer clubs in the world • The average German drinks 107 liters of beer a year • 60% of the German highways are without a speed limit

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

30

Foto: Kai Erspamer, BC Foto

magasinet - tirsdag 23. 2012

Pangstart på BC

Årets studentleker ble startet med et forrykende fyrverkerishow

Olav Thon

•

Bergen Challenge

•

CF

•

Studentmat

•

Quiz

•

Bullet

•

31 på Tett

magasinet - tirsdag 9. oktober 2012

Hvem: Olav Thon Alder: 89 år Jobb: Eier av Olav Thon-Gruppen Aktuell: Årets foredragsholder på Karrieredagen

32

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

To reveskinn for et kongerike Norges rikeste mann avslører hemmeligheten.

Tekst: Håkon Block Vagle | Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS

Olav Thon har vært på kontoret siden halv syv, gjennomført forhandlinger i Oslo Tinghus og fløyet til Bergen for å holde foredrag på NHH. Nå har han store planer for Lagunen og et nytt kjøpesenter i Åsane. Men først vil 89-åringen slå av en prat med studentene.

Du er en av Norges mest fremgangsrike forretningsmenn. Hva er hemmeligheten?

så jeg solgte skinn. Det var det flere andre i bygda som også gjorde, blant annet en som het Olav Tveite. Jeg la merke til at han ble rikere og rikere, mens jeg ikke ble det. Han hadde fått seg sykkel, jeg hadde ingen sykkel.

Jeg visste at han reiste til Oslo, så da tenkte jeg at jeg kunne gjøre det samme. Så da satte jeg meg på toget.

I 1940 ankommer Thon Oslo med to reveskinn. Det skulle bli startkapitalen for eventyret som fulgte.

Fra gjeter til milliardær

– I Oslo gikk jeg inn i en butikk, og der fant jeg ut at det ikke bare var etterspørsel etter mink og rev, men også etter kanin og annen pels. Det ble etter hvert flere turer til hovedstaden, og plutselig var jeg blitt en handelsreisende som kjøpte og solgte pels. Det gjorde at jeg kunne legge meg opp litt penger.

Som 17-åring kunne derfor Thon starte sin første butikk, Volvat Pels.

Han mener det er viktig å utfordre seg selv, og trekker frem sin egen erfaring som yngstegutt på gården i Hallingdal.

– På Majorstuen fant jeg et lite lokale, og derfra drev jeg virksomheten min, samtidig som jeg gikk på Trader

– Det er nesten vanskelig å forstå, men jeg er visst Norges rikeste mann. Jeg har ikke funnet opp en ny datamaskin eller en revolusjonerende medisin. Jeg har gjort ting vanlige folk kan gjøre, og så har jeg lagt sten på sten. Derfor tror jeg også at jeg kan bidra med noe som har overføringsverdi for alle, sier Thon.

– Som 8-åring og gjetergutt måtte jeg sørge for at kyrene kom trygt frem til sommerbeite på fjellet. Turen var fire mil lang, men det jeg husker jeg var mest spent på, var om bjellekua ville klare å finne veien. Jeg var alene, og hadde jo ikke gått veien før, forteller Thon.

– Slike opplevelser gir deg en helt spesiell selvtillit. Jeg lærte tidlig å bli selvstendig og finne løsninger, uten at det kom svar og direktiver ovenfra. Dette er lærdom jeg har hatt nytte av gjennom hele livet. Egentlig er ingenting umulig, bare man virkelig vil – og vil arbeide hardt.

Jeg har ikke funnet opp en ny datamaskin eller en revolusjonerende medisin. Jeg har gjort ting vanlige folk kan gjøre.

Handelsskole. Det var travelt og ofte hardt arbeid, men jeg koste meg og drev med noe jeg syntes var interessant.

grossist, så skulle det vise seg å bli et aldri så lite gjennombrudd for meg senere.

Thon forteller engasjert om hvordan han fikk et stort kartotek av den gamle butikkeieren, som siden skulle bli utgangspunktet for et internasjonalt nettverk.

Lærte engelsk på kino Da krigen var over, var Thon nemligv igjen rask på labben. Uten å kunne et eneste ord engelsk, dro han til Storbritannia for å lære seg språket og skaffe seg mer erfaring om pelshandel.

– Jeg kunne si «eggs and bacon» da, humrer Thon.

Språket lærte han seg ved å gå på kino.

– Etter en måned på bakerste benk på britisk kino, kunne jeg nok engelsk til å starte med eksport av pels til England.

Samtidig gikk Thon inn i eiendomsmarkedet i Oslo. Det skulle vise seg å være lurt.

– Leiemarkedet var strengt regulert. Leieprisene var frosset på nivået fra 1940, og eierne tapte penger.

På denne tiden var det derfor mange som ville selge leiegårdene sine i Oslo, men nesten ingen som ville kjøpe. Jeg tjente penger og fikk lånt en del penger, og så begynte jeg å kjøpe opp gårder. Og det var slik det virkelig begynte.

Norgesrekord i skattebetaling Men at veien fra gjeter til milliardær var opplagt, det vil Thon ikke si. Egentlig var det lege han skulle bli.

– Det var lenge målet, men så kom 1939 og krigen.

Familien min var redd for at jeg skulle bli sendt til utlandet, og derfor ble studieplanene lagt på is. Så ble jeg heller gående på gården.

Butikken gjorde at Thon fikk en fot innenfor næringslivet i hovedstaden, og dette åpnet muligheter for et aldri så lite kupp.

– Eieren av en eksportforretning syntes driften gikk dårlig – på grunn av krigen fikk han jo hverken solgt noe til London eller Leipzig eller andre steder. Jeg tenkte jo at krigen ikke kunne vare for evig, og fikk kjøpe butikken.

Der ble han til gjengjeld ikke lenge.

Reveskinn ble startkapital – Vi hadde alltid drevet med pelsdyroppdrett hos oss,

Idag eier Olav Thon-gruppen 60 kjøpesentre, 60 hoteller, 350 eiendommer og flere industriselskaper. Og Thon har hele tiden hånda på rattet.

– Jeg synes fortsatt det er gøy å jobbe mellom 40 og 50 timer i uken. I bedriftene mine har jeg aldri vært noen fjern styreformann – jeg har vært daglig leder og personlig involvert fra starten av.

– I forretningslivet har jeg aldri trodd på syvmilssteg, fantastiske avtaler og enorme avkastninger. Men da jeg fikk komme inn i eksportsegmentet og starte som

33

magasinet - tirsdag 9. oktober 2012

Når viktige avgjørelser skal tas, er det jeg som tar dem, også idag, sier Thon og forteller om en rekke prosjekter i Bergen på rams.

89-åringen har sannsynligvis også norgesrekord i å betale skatt. Det lever han godt med. Derimot er han bekymret for byråkratiet unge gründere møter idag.

– Siden 1996 har jeg betalt bortimot 3600 millioner kroner i skatt. Det er ikke til hinder for at man kan komme langt også her på berget. Men det er ikke skatteleggingen som skaper verdiene, det er det alle dem som står på og ønsker å skape noe som gjør. Som Churchill en gang sa: Å tro at en stat kan skatte seg til velstand, er som å tro man kan stå i en bøtte og løfte seg opp etter hanken.

Kreativitet, innovasjon, arbeidsglede og yrkesstolthet forsvinner, advarer Thon.

Han forteller selv om noen av de merkelige utfordringene han har møtt fra byråkratiet.

– For en tid tilbake fikk jeg ikke lov til å pusse opp en leiegård i Oslo fordi myndighetene påstod at det var en gammel utedo på tomten.

— Jeg kunne si «eggs and bacon» da.

ikke bryr seg om den ødelegger for gründere, eller gir studentene dårlige kår. Idag er det for eksempel stor mangel på studenthybler – det burde rett og slett ikke vært nødvendig. Dette er noe jeg håper ungdommen vil gjøre noe med.

Thon ser likevel lyst på fremtiden.

— Det er fortsatt muligheter for å lykkes hvis man synes det er moro og er villig til å arbeide. Ikke vær redde for å droppe en fest for et interessant arbeid. Som jeg pleier å si: Den som arbeider mest, er også den som holder seg best!

Thon smiler.

– Den som arbeider mest, holder seg best!

Thon håper flere ønsker å skape noe selv, fremfor å gå inn i etablerte bedrifter: – Men den største utfordringen dere vil møte da, det er å trykke dere frem i byråkratiet. Vi har fått en kultur hvor myndigheter, regelskrivere og byråkrater har mistro til alt og alle.

34

Så mens folk i Oslo står i kø for å finne seg boliger, måtte jeg bruke lang tid på å krangle med byråkratene. Når det attpåtil viste seg at det ikke var noen utedo, så var jo komedien komplett.

Selv mener han at oljerikdommen i Norge har blitt en hvilepute for myndighetene.

— Med så store inntekter er det ikke rart at staten

—Det er vel det beste rådet.

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

REISEBREV 50 shades of beer - et reisebrev fra Belgia Tekst og foto av Emil Bjørnstad «– Une bière, s’il vous plait!››, spør jeg den ikke fullt så søte servitrisen på en versjon av fransk bare en norsk svigermor kan like. Akk ja, hadde det bare vært så enkelt som hjemme i Norge, hvor du vennlig etterspør en øl, og noen minutter senere har en duggfrisk pilsner foran deg.

I Belgia er ikke øl bare en leskende og avkjølende drikk. Øl er kultur.

Priser man kan bli vant til

I Belgia finnes det nemlig over 800 ulike sorter øl, og skal vi tro det belgiske folk smaker det heller ikke så aller verst. Årlig konsumerer nemlig en gjennomsnittlig belgisk person over 80 liter øl. Et tall som kanskje ikke forskrekker den gjengse NHH-student, men som faktisk er omtrent 30 liter mer enn den gjennomsnittlige nordmann.

Som en vordende siviløkonom kan man jo undre om dette kun stammer fra prisforskjeller, eller om det finnes

mange, selv kun utrustet med Statens Lånekasses midler.

Europa for dine føtter

For som student i Belgia, så er det lett å trives. På universitetet her i Louvain-la-Neuve får man leid en 20 kvadratmeters studioleilighet til knappe 2500 kroner i måneden, og når matprisene ligger godt under norsk nivå er det enkelt å sette av noen ekstra kroner til reisebudsjettet. Bor man i Belgia, så bor man enkelt og greit midt i smørøyet.

En to timers togreise kan fra Brüssel ta deg til enten London, Amsterdam eller Paris. Og med Ryanairflyvninger til hele Europa fra en flyplass kun 40 minutter unna, så er det lett å finne unnskyldninger til å ikke bli på studenthybelen hver eneste helg. Er du heller ikke i mot noen timer på en litt klam og trang buss, så kommer du frem og tilbake fra Paris for under hundrelappen. Øl, øl og mer øl: Yrende folkeliv på ølfestival i Brüssel.

Og om man blir for full, er kutymen her til lands å bare gå ut på nærmeste gatehjørne å stikke en finger i halsen. Så er det bare å gå inn å drikke mer.

noen bakenforliggende årsaker. Om man tilbake i hjemlandet nærmest avgiftsbelegger ‹‹det brune gullet›› med glede, kan ikke det samme sies om Belgia. For skarve fem euro, eller omkring 40 norske kroner, får man en hel kasse øl (24x25cl) på butikken, eller et par halvlitere på byen. Med et slikt prisnivå blir fristelsene

Belgia kan by på det meste, så man trenger ikke nødvendigvis å forlate landet. I hovedstaden Brüssel kan man få storbyfølelsen, med gode shoppingmuligheter og uteliv, men om man heller er mer reiselysten, kan man ta tog til fantastiske byer som Antwerpen og Brugge. Her kan man leie seg en sykkel for en rimelig penge, og ta seg en tur ut til lange, kritthvite strender.

Yrende studentliv

Å gå på et universitet med godt over 20.000 studenter er en litt annen hverdag enn den man er vant med blant et par tusen i Ytre Sandviken. Studentlivet kan dog minne mye om hva man finner i NHHS, men i stedet for å få tildelt rom i én enkelt kjeller er ”underutvalgene og interessegruppene” her spredt rundt hele byen. Omtrent hver ukedag er det en eller annen gruppe som holder fest, kalt ”cercles”, og studentene stiller velvillig opp hver eneste ukedag. Og ja, søndag er intet unntak. Å holde hviledagen hellig er et fenomen som belgiske studenter ikke forener seg med. For her skal det heller drikkes. Og det mye. Dersom man blir for full, er kutymen her til lands å stikke fingeren i halsen på nærmeste gatehjørne. Så er det bare å gå inn å drikke mer. Sjarmerende.

Tintin, BMI og sjokolade

Brostein og kanaler: Brugge viser seg frem i finværet.

Så hva er egentlig Belgia? Jo, kort oppsummert er Belgia et land som innehar verdensrekorden for antall dager uten noen offisiell regjering, nemlig nærmere et helt år. Belgia er landet som gav deg

Tintin. Landet som gav deg en av de mest fryktede tre bokstavsforkortelsene vi har. Nemlig BMI. Men det er kanskje ikke så rart at det var nettopp i Belgia man laget et system på om man var overvektig eller ikke.

Her spiser de nemlig pommes frites til alt, og gjerne med masse majones. Og så er det belgiske vafler med sjokolade og krem, og den verdenskjente belgiske sjokoladen.

Så om billig øl, sjokolade og belgiske vafler var nok til å overbevise deg til å ta deg en tur, så er du hjertelig velkommen. Bon voyage!

PS! Vinmonopolet selger flere Belgiske ølsorter. Prøv Duvel, Pauwel Kwak eller Chimay om du får muligheten.

Om de er verdt 50 kroner flaska? Tjaaa.

Belgia: • • • • • •

10,5 millioner innbyggere 30 528 km2 Styreform: Konstitusjonelt monarki Språk: Fransk, Nederlandsk og Tysk Valuta: EURO Nasjonaldag: 21.juli

Université de catholique de Louvain: • • • • •

Hvor: Louvain-la-Neuve, Belgia Region: Vallonsk brabant Etablert: 1425 Antall studenter: 27 261 Motto: Sedes Sapientiae (Sete/Trone av visdom)

35

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

36

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

NHHs egen frimurerlosje Et allbilde på avveie har tvunget den myteomspunne organisasjonen i knestående. Men hvem skjuler seg egentlig bak sladden i de årlige julekortene fra Capitalistisk Folkeparti?

Tekst: Erik Nordbø Snart ett år har gått siden sist noen hørte fra Capitalistisk Folkeparti, den mytiske sammensetningen av selverklærte elitestudenter ved Norges aller høyeste Handelshøyskole. Den siste offentlige gesten CF gjorde, med unntak av det obligatoriske julekortet og den sporadiske klistringen av plakater (vel, A4-ark) på utilgjengelige steder, var å forfatte et leserbrev til K7 Bulletin. Der foreslo de at CF naturligvis burde forvalte studentforeningens kapitalbeholdning. Argumentet deres bunnet ut i teorien om komparative fortrinn, og ble snertent oppsummert på følgende arkaiske vis - «Der du ere best, der bør du giøre mest".

Ett år etter er det opplest og vedtatt at Skagen-fondene skal forvalte NHHS' pengebinge, mens Kjernestyret og Representantskapet avgjør når penger skal inn eller ut.

Leserbrevene har forsvunnet, A4-arkene blir sjeldnere og sjeldnere og førstekull har ikke den minste anelse om hvem de lyssky herrene er. Er Capitalistisk Folkeparti i ferd med å bli like avleggs som skriftspråket de fører?

– Det startet med at et brev ble sendt til hjemadressen min, med en påskrevet beskjed om at det skulle overleveres meg på julaften, sier studenten som ikke ønsker å oppgi navnet sitt.

– Det stod at jeg skulle hente et brev i resepsjonen på SAS-hotellet ved Bryggen, som var adressert til Agnar Sandmo. I det brevet fikk jeg i oppgave å dra på Garage, der jeg skulle prøve å få kjøpt en av Spellemann-prisene de har der. I tillegg måtte jeg skrive en avhandling om NHHs historie.

Jeg husker at det var Espen Lind, for jeg liker ham som artist, og jeg reagerte på at han ble brukt som torturmetode.

Vitne til opptaksprosessen

Yngstemann i klassen

For de uinnvidde, med andre ord de fleste, følger her en kort innføring. CF ble grunnlagt i 1963, etter modell av amerikanske "secret societies". Et eksempel som ofte trekkes frem er Skull & Bones Society, der blant andre George Bush junior og senior var medlemmer.

Siden oppstarten har partiet sørget for en jevn rekruttering av mannlige NHH-studenter, fortrinnsvis personer de ser for seg vil gjøre det stort i fremtiden.

Om denne taktikken har fungert eller ikke er uvisst, men kommunikasjonskongen Hans Geelmuyden bekreftet sitt medlemskap i et intervju med Bergensavisen i 2009.

Med kun 49 år på baken er Capitalistisk Folkeparti en ungfole, sett i forhold til de hemmelige samfunn både de selv og vi andre sammenligner dem med. Frimurerne, slik vi kjenner dem i dag, startet sitt virke i 1634, Skull & Bones i 1832. Drammen Videregående Skoles to etterhvert svært omtalte samfunn, herreforeningen Fraternitas og søsteren Gevjon, ble stiftet i henholdsvis 1850 og 1911.

Også her i Bergen har vi en "hemmelig" klubb, bestående av 400-og-noen mannlige bergensere.

"Selskabet Den Gode Hensigt" ble stiftet i 1798, og har siden da vært en tumleplass for bergensherrer med usedvanlig store og svært riktige nettverk. I dag er blant annet eks-NHHSer Thorstein Selvik og forhenværende borgermester Herman Friele medlemmer, og som resten av medlemsmassen i foreningen innfinner de seg regelmessig i klubbhuset de fikk oppført i 1883.

Klubbhuset er for øvrig Gamle Logen, perlen ved Ole Bulls Plass, dit NHH-studentene strømmer for å nyte Cava på nasjonaldagen.

Den Gode Hensigt holder medlemsantallet sitt nokså stabilt på rundt 450, og nye medlemmer blir tatt opp på regelmessig basis. Eller som forretningsføreren deres selv uttalte til avisen Dag og Tid noen år tilbake: – Vi har omtrent 450 medlemer, men kvar veke døyr nokre frå.

Espen Lind som torturmetode

Hos Capitalistisk Folkeparti er opptaksrammen noe mindre morbid, skal man tro en student som valgte å avslå tilbudet fra CF.

Da han ikke gjennomførte noen av tingene han ble bedt om, tok CF igjen kontakt.

– Ja, da ringte de meg gjennom en slags stemmeforvrenger. De spurte om hvorfor jeg ikke hadde gjennomført det de ba meg om, og gav meg nye instrukser. Så avsluttet de med at dersom jeg ikke fulgte de nye instruksene, da var jeg ute for godt.

En annen beskrivelse av opptaksprosessen stammer fra en tidligere servitør på Grand Hotel Terminus, som uttalte følgende til BA: – Han måtte sitte i trappen der vi gikk til og fra kjøkkenet med en papirpose på hodet og høre på Espen Lind på fullt volum. Jeg husker at det var Espen Lind for jeg liker ham som artist, og jeg reagerte på at han ble brukt som torturmetode.

Hemmelighetskremmeri

Hva som skjer når man først er tatt opp, vet kun de innvidde. Myten vil ha det til at de møtes regelmessig til flotte middager, der høytsvevende tema diskuteres og nettverk bygges, noe som kan minne om en gjengs styremiddag i studentforeningen. En ting som uansett er sikkert, er at de setter svært liten pris på å få medlemsmassen offentliggjort.

kortfattet mail har han følgende å si om saken: – Hei! Det stemmer at jeg navnga noen av de som var med. Men jeg var aldri med selv. Herregud, det ryktet vil jeg ikke ha på meg!

Maskerte menn i forelesning

Uansett hvem som er med og hva de driver med, har de imidlertid gjort lite ut av seg i det siste. Om det er latskap eller bevisst er vanskelig å si. – [CF] var også svært flinke til å gi myten næring når det passet dem, sa Hans Geelmuyden til BA, før han avslørte sitt medlemskap.

Påstanden stemmer godt. Litt eldre studenter på NHH kan erindre å ha opplevd representanter fra partiet storme igjennom forelesninger med et stort CF-flagg.

Et par telefoner til et utvalg av årets førstekullister tilsier at et tilsvarende stunt ikke har funnet sted i år. Tidligere var Bulles sider tilegnet leserinnlegg regelmessig gjestet av “Den usynlige Haand paa Vegne af Præcidenten”.

Selvopptatte, men sjarmerende skriblerier om partiets overlegenhet. Dette har ikke skjedd siden oktober i fjor.

Populariteten til Dan Brown og hans bøker antyder at folk flest har en stor fascinasjon for myter og mysterier.

Og selv om Capitalistisk Folkeparti nok ikke ønsker at folk flest skal prege deres eksklusive medlemsliste, hadde det vært synd for NHHS om partiet skulle dø ut, et lite år før deres 50-årsjubileum.

Men hvem vet, kanskje partiet bare er nede og henter fart. Kanskje får vi se veggene tapetsert av gratulerende A4, eller kanskje til og med A3-ark etter høstvalget.

Kanskje blir forelesere avbrutt av maskerte menn med et blått og gyllent flagg også i år, og kanskje får Præcidenten tak i nytt blekk til fjærpennen sin, slik at Bulles debattsider igjen kan preges av noe annet enn kommentarer til halvtørre NHHS-forhold.

Det hadde nok ikke vært så dumt – mange har nemlig hørt historien om førstekullisten som takket nei til CF fordi han ikke klarte skille partiet fra alle de andre forkortelsene i studentforeningen.

Det sies nemlig at medlemmer i mannskoret Svæveru’ er ekskludert på livstid fra den eksklusive foreningen. Årsaken er visstnok at et kormedlem, som også var med i CF, fikk nok av hemmelighetskremmeriet i partiet. Under et svært så offentlig NHHSarrangement tok han derfor ordet, og fulgte opp med å peke ut samtlige av sine partifeller.

Ifølge myten var Svæveristen selv medlem i CF da episoden skjedde, men K7 Bulletin har vært i kontakt med gjerningsmannen, og i en

37

Student på magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

kjøkkenet

God mat kan være såre enkelt. Det kan være overraskende rimelig i forhold til hvor godt det er. Og det trenger ikke ta mer enn ti minutter å lage en liten hverdagsfest på tallerkenen.

38

Tekst: Jonas Zackrisson Torp Foto: Eivind Gimse, Foto NHHS

Oppskrifter

Ingredienser

Her får dere seks supre basisoppskrifter til ulike bruksområder. Jeg gir dere et forslag på hvordan dere kan bruke dette i flere anledninger, og forslag på en rett per basisoppskrift. Alle porsjonene ligger på rundt 10-20 kr per porsjon, og tar med litt øving ikke mer enn 10-20 minutter å lage.

Forutsetningene er lagt til rette for at alle skal ha mulighet til å gjennomføre!

Det finnes ingredienser som du burde ha i skafferiet til en hver tid, såkalte basisingredienser. Så lenge du har disse i hus, så kan du forvandle den kjedelige kjøttdeigen eller de tørre kyllingfiletene til noe helt spesielt.

Min personlige liste er hakket kvassere enn dette, men nedenfor er en guide til en god start. Det virker kanskje litt drastisk (og ikke minst kostbart) å hamstre inn alt dette, men jeg lover deg, dette er produkter som varer lenge og som kommer til å være øye åpnere for ditt syn på kulinarisk studenthybelkosthold!

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

Tomatsaus

Kan brukes til det aller meste: pizzasaus, pasta bolognese, ostesmørbrød, hvit fisk i form, osv. Jeg lager nesten alltid 3-4 ganger mer enn jeg trenger, hiver i fryseren og har herlig tomatsaus klar etter et par minutter i mikroen.

Soya-fløtesaus

Mest sannsynlig den enkleste sausen du kan lære deg, og veldig allsidig. Utrolig god med kylling, men passer i alle retter med ris eller pasta.

Laksefilet i soya-fløtesaus med ris:

Sur-søt paprika

Er du lei av tradisjonelt tilbehør som ris, pasta eller potet? Eller kanskje du er overdimensjonert opptatt av lavkarbo, eller rett og slett vil ha litt forandring i middagstilbehøret! Denne tilbehørsretten er herlig frisk og velsmakende, og passer til det meste av kjøttretter.

Kyllingkjøttboller i tomatsaus: 2 Løk 3 fedd hvitløk litt olivenolje tørket oregano 2 chili 2 bokser hakkede tomater (se etter merket MUTTI på Rema, latterlig gode tomater) Rødvinseddik 1 pk kyllingkjøttdeig Salt/pepper Pasta Tomatsaus: 1) Finhakk 2 fedd hvitløk og 1 løk, fres på medium varme med tørket oregano i olivenolje i ca 15 min. Ha også i en hel chili som du har stukket et hull i så den ikke eksploderer.

2) Hell over hakkede tomater på boks, la det koke 5 min til, smak til med bittelitt rødvinseddik, salt og pepper.

Soyasaus Fløte Sitron Salt/pepper Laksefilet (fire-pack fra fryser er rimelig, hvis ikke finnes det billig fersk laks på Rema) Ris (kok etter anvisning) Saus: 1) Kok opp fløten, tilsett soyasaus og pepper. La småkoke til den blir så tykk du vil ha den.

2) Rett før servering, smak til med litt sitronsaft.

Laks: 1) Stek i godt smør på medium sterk varme i en panne. 2-3 min på hver side (spørs på tykkelsen).

2) Hell over sausen, og småkok til laksen er ferdig. Gjerne litt rosa i midten.

Kjøttboller: 1) Ha kyllingkjøttdeig i en bolle, og bland godt sammen med 1 finhakket løk, 1 fedd hvitløk, 1 finhakket chili, salt og pepper.

2) Form til små kjøttboller ved hjelp av en skje og kaldt vann.

3) Stek i godt smør et par min på hver side (avhenger av størrelsen) og ha dem i tomatsausen.

Svinekoteletter med sur-søt paprika: Godt smør 1 rød løk 2 røde paprika 2 gule paprika 2 ss sukker 3 ss rødvinseddik 2 ss olivenolje Svinekoteletter Paprika: 1) Hakk paprika og løk i strimler.

Stek i en stor spiseskje smør på høy varme.

2) Ha i salt, pepper og sukker og stek over høy varme under omrøring i ca 5 min.

3) Tilsett rødvinseddik, la dette redusere (koke inn) i 1-2 min.

4) Tilslutt har du over olivenoljen, venter enda 2-3 min og serverer.

Koteletter: 1) Resultatet blir mye bedre hvis kjøttet er romtemperert ved tilberedning.

2) Varm godt smør i en stekepanne, gni salt og pepper inn i kotelettene.

3) Lag snitt med en skarp kniv i fettet inn til kjøttet på koteletten. Dette gjøres for hindre at koteletten krymper og ikke får en jevn stekeflate.

4) Stek på ene siden til det pipler kjøttsaft opp (2-3 min), og det samme på andre siden.

5) La kjøttet hvile ca. 4 min og server.

Server med nykokt pasta og litt revet parmesan.

Krydder:

Oljer/smakstilsetninger:

Hermetikk:

Grønnsaker:

Havsalt Pepperkvern Tørkede urter: Timian Oregano Timian Laurbærblad Andre urter liker jeg best friske, de brukes ikke altfor ofte Cayennepepper Spisskummen - must i hjemmelaget tacokrydder Paprikapulver

Rapsolje - steking Ekstra Virgin olivenolje - alt annet Soyasaus Rødvinseddik - setter ofte prikken over i-en i dressingen Fiskesaus (Min absolutte favoritt!) - finnes på innvandrerbutikker. Frembringer den 5. smaksløk, Umami, som også gjør at de andre smakene kommer mye bedre frem Dijon sennep Sambal Olek - chili paste Sweet chili Worchestershire Tabasco Ketsjup - det er lov, så lenge det er Heinz

Ikke storforbruker av hermetikk, men fire ting finnes alltid i skapet.

Hakkede tomater - sammen med ulike kombinasjoner av krydder gjør alt kjedelig mye bedre!

Tomatpure Tunfisk i olje Fiskeboller

Ha gjerne mer frukt og grønt hvis ønskelig, men dette burde være på plass.

Løk Hvitløk Gulrot Potet Andre rotgrønnsaker Tomater

39

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Sopp og squashmiks

Når jeg fant ut hvilken herlig kombinasjon dette var ble det ikke laget annet hjemme på flere uker. Dette kan også erstatte tradisjonelt tilbehør, eller brukes som en egen rett på en skive ristet brød med smør. Mitt absolutte favorittbruk av denne retten er i en taco-variant.

Sopp og squash taco, strimlet svinekjøtt og hjemmelaget tacokrydder: 1 løk 2 fedd hvitløk 250 gram sopp (first price champingnon er et bra alternativ, portobello/shitake er definitivt best) 250 gram squash 400 strimlet svinekjøtt (det kan også brukes kyllingfilet eller strimlet biff, alt etter eget ønske) Spisskummen Cayennepepper Paprikapulver Salt/pepper Oregano Tacolefser/skjell Eventuelt grønnsaker, jeg bruker gjerne hakket tomat og grønn salat

Potetmos

Hvis du tar deg bryet med å lage denne, kommer du aldri til å kjøpe en Toro-variant igjen!

Honningkarameliserte nøtter:

Jeg tenkte jeg måtte avslutte med noe søtt. Hvis du har nøtter i skapet, kan dette lages på null komma niks og enten brukes som tilbehør, eller spises som snacks.

Pølser med potetmos Honningkarameliserte nøtter med vaniljeis Poteter Nok smør Salt og pepper Melk (helst h-melk, aller helst fløte) Kjøttpølser Potetmos: 1) Skrell poteter og del i to.

2) Kok i saltet vann, til de er gjennomkokte, og gjerne litt til.

3) Hell av vannet, og bruk enten en stapper eller en visp til å røre inn smøret.

4) Spe nå med melk/fløte, til du får den tykkelsen du vil ha.

Jeg liker min stappe litt ekstra tykk.

5) Småkok i et par minutter.

Pølser: 1) Kutt i to, stek på medium varme.

Server pølser og potetmos, med det tilbehøret du vil ha.

Ikke ofte jeg bruker ketsjup, men her er det herlig godt med Heinz ketsjup!

Hasselnøtter Paranøtter Flytende honning Sukker Vaniljeis Nøtter: 1) Grovhakk nøtter. (Ha i en frysepose og slå løs med en kjevle!)

2) Ha i en stor og varm stekepanne, ha over en god del honning, samt sukker.

3) Rør kontinuerlig rundt over medium varme, til honningen og sukkeret har smeltet. Pass på så det ikke brenner seg.

4) Avkjøl spredt ut på et bakepapir. (Kan oppbevares over lang tid i en lufttett boks, så når du først lager dette, kan du godt lage en god porsjon).

Server med vaniljeis

Sopp og squashmiks: 1) Finhakk hvitløk og løk, stek på medium varme i 5 min.

2) Grovhakk sopp og squash, og ha i løkblandingen og stek videre 10 min på medium varme.

3) Smak til med salt, pepper og fiskesaus hvis du har.

Svinekjøtt med tacokrydder: 1) Bland spisskummin, paprikapulver, cayennepepper, salt, pepper og oregano med strimlet svinekjøtt.

2) Stek på høy varme til ferdig, tilsett gjerne litt vann mot slutten av steketiden.

Sett sammen herlige taco med hakket tomat, blandet salat, squash og soppmiks samt svinekjøtt.

Tørrvarer:

Kjøtt og fisk:

I kjøleskapet:

Frys:

Ris - igjen, First Price sin 5kg’s pose er superbra!

Pasta Honning Mel Sukker Diverse nøtter Rosiner Buljong/fond Vin ;)

Har nesten alltid dette i kjøleskapet eller på frys, enkle billige middager som er kjekt å ha i reserve.

Bacon Kjøttpølser Strimlet svinekjøtt Kyllingfilet - frossen pose fra First Price er overraskende ålreit Koteletter Kjøttdeig - kylling eller storfe Laksefilet Filet av hvit fisk - torsk, sei eller hyse

Melk Godt smør - plantemargarin er ikke godt smør Egg Fløte Rømme Mayo

Erter Brekk/bondebønner Brokkoli Iskrem Frosne bær - alltid redningen hvis du har glemt dessert, rører du det ut i sukker og melk smaker det kjempegodt

40

magasinet - tirsdag 28. august 2012

Rafto Conference 2012 – Human Rights Threatened by Climate Change November 3rd Participation by registration only, see rafto.no for more information Free entrance

Student Politisk Forum: Skyr kvinner konkurranse?

31. Oktober, 14.15 i Terje Hansen Innlederne er Julie Brodtkorb, Elin Ørjasæter, Bjørnar Moxnes og Alexander Cappelen

Høstvalget 2012 NH HS høstvalg 2012

Onsdag 24. oktobe r kl. 20:00 er fristen for å me lde sitt kand idatur.

30. oktober arrangerer NHHS Energi

konferansen «Where does the wind take us?»

Torsdag 25.oktob

Møt opp i Finn Kydland kl. 15, an get

er 17:15 Valgutspør ring i Stu dentkantinen.

Lørdag 27. oktobe r Valgshow der vin nerne av høstvalget 2012 bl ir annons

ert.

Øyvind Fredriksen

blown away.

nssykdom?

Har du en kjøn rangerer me24. oktober ar ualopplysning disinernes seks på Studentklamyd iadagen g gratis melsenteret. Test de og 16.00 lo m kl. 10.00

41

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

1

2

3

Bergen Challenge 2012 1.

2.

3.

Akrobatikk på åpningsshow. Foto: Daniel Bernstein, BC Foto Disse guttene gjorde seg bemerket på BC 2012. Foto: Camilla Kåstad. BC Foto Innebandy-turnering på høyt nivå. Foto: Yevgeniy Volodin, BC Foto

4. Glitter og glam på BC-bankett i Grieghallen. Foto: Kai Erspamer, BC Foto 5. Fekt-fekt-fekt. Foto: Johannes Solbraa Bay

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

6

9

6.

7.

8.

4

7

5

8

I dyp konsentrasjon på tenniscourten! Foto: Audun Strøm, BC Foto Lacrosse-guttene viser at de duger på banen. Foto: Luke Whyte, BC Foto – Ops, glemte å ta på meg trusa... Foto: Luke Whyte, BC Foto

9. Mer innebandy, også på høyt nivå. Foto: Kai Erspamer, BC Foto 10. Hode, skulder, kne og tå, kne og tå. Foto: Kristina Hopland, BC Foto

10

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

Have fun, be safe -Aldri er vi så ubeskyttet overfor lidelsen som når vi elsker, sa Freud. Det er vel og bra, men det er ikke alt som er like lidenskapelig og sensuelt der man ligger i senga og skal inn i den hellige akten med kjæresten eller kveldens heldige utvalgte. Å finne ut hva en elsker begjærer kan bli som å lete etter nåla i høystakken, og det er ikke godt å vite hvilke fetisjer man kan komme til å oppdage på ferden. Det er likevel noen tips som med fordel kan følges, men en liten advarsel: vi gir ikke orgasme-garanti (det er opp til deg).

Først og fremst er det greit for begge parter å være presentable. Dårlig ånde, usjarmerende hårvekst (både for gutta og jentene) og nedprioritert kroppshygiene er en turn-off. Det er likevel ikke slik at man skal måtte unnskylde seg for å ha for stor rumpe, stygg hårfrisyre eller for liten penis.

Sannsynligvis tenker ikke den andre på dette og hvis den gjør det bør man kanskje vurdere om dette er et eventyr man burde begi seg ut på.

For dere gutta – dere har hørt dette før, men jeg sier det igjen: jenter liker en sakte build-up. Ikke gå rett på etter et par minutter med sensuell kyssing, du kan risikere å gjøre henne irritert i stedet for kåt. Pass også på å ikke gå for hardt utover henne, da hennes hellige område er svært sensitivt. Dette gjelder også jentene, ikke dra i penisen som om det skulle vært ugras som skal røskes ut med røttene. Og når det kommer til kyssing - det er noe som heter et dårlig kyss. Bare fordi du har sett på film at helten hiver seg over jomfruen i nød og spiser opp hele ansiktet hennes, og hun tilsynelatende nyter dette, er ikke det nødvendigvis tilfellet. Ikke stikk tungen langt inn i munnen og vri den rundt som en firfisle.

Den perfekte gjest

Sex er til for å utforskes, og film og porno gir et bilde på svært «lidenskapelige» seksuelle akter. Men husk på at ikke alt funker like bra i virkeligheten, og ikke forvent at den andre er med på noe sånt i det hele tatt. Det er likevel lov å piffe opp hverdagen med små eksperimenter innenfor begges grenser, det kan hende du blir overrasket over hvor langt det er mulig å tøye disse grensene…

Julebordsesongen er like rundt hjørnet, hvilket betyr middagsselskaper og sosialt samvær i settinger du kanskje ikke er vant til fra før av.

Hvert år er det det samme; hva skal jeg ha på meg? Hvordan holder man vinglasset?

Hummerbestikk?

Han har virkelig hatt en innvirkning på meg, er jeg på vei til å bli han? Vær aldri mer enn førti minutter for sen, i hvert fall ikke tidlig, ikke «vorse» før et selskap, slik at gjestene skal ha en likeartet formkurve. Hjelp, virkelig? Meg som han?

Til jentene, det er lov å ta initiativ. Det er ingen skam å være kåt. Og si også fra om hva som funker og spesielt, ikke funker (det gjelder gutta også). Ikke forvent at noen kan lese tanker. Hvis du ligger der og stønner i vei, er det ikke godt å vite om det er av nytelse eller fordi du har det vondt.

Heldigvis har jeg en venn, eller... En bekjent.

Den typen som tar med seg sin egen mat og vin i selskaper fordi han aldri er fornøyd. Han som sukker høylytt idet noen legger albuene på bordet eller holder rundt selve vinglasset og ikke i stetten.

Gjesten må ikke spise alt, aldri under noen omstendighet skriv sms-er synlig for andre og ha telefonen på lydløs. Heller ikke klin ved middagsbordet - det er ikke appetittlig for noen.

Hold deg unna visse konversasjonstemaer, blant annet sykdommer, magebesvær, dietter, slanking, politikk og religion. Og maks én vits per person.

Og sist, men ikke minst: have fun, be safe (du vil ikke legger planer 9 måneder fram i tid).

Afrodite

44

Vi er venner i julebordsesongen. Skjulte sms-er og desperate telefonsamtaler på toalettet går igjen. Det er mulig det er jeg som er paranoid, og som ikke takler å gjøre feil? Tre timer senere danser sjefen på bordet, og sekretæren er under bordet med han fra regnskap. Men, i disse tre særs kritiske timene, da må jeg kunne te meg!

Og nå vet jeg at dersom det er flere sett med bestikk, da begynner man ytterst og jobber seg innover. Jeg har alltid med noe til vertskapet, i det minste en blomsterkvast, og jeg drikker med måte (de første 3 timene).

Ikke bli usmakelig full (verten har lov å bli fullest av alle) og ikke bli til du må jages ut og husk for guds skyld å takke for deg i etterkant. Ikke, ikke, ikke.

Nå er det gått tre timer, skål!

Lord Drinkalot

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

I disse valgtider med NHHS-valget, det kommende rektorvalget og ikke minst valget i USA, tester Bulle leder i Kjernestyret og rektor sine kunnskaper om nettopp valg.

Quizmaster: Oda A. Sværen

Foto: Arturo Goodwin og Tom Bergh, Foto NHHS

Tekst: Øyvind Fredriksen

Etter den søte kløe...

jan i. haaland rektor ved NHH

Dette burde jeg visst… for ca.

100 år siden, altså ca. 1912.

Dette blir bare tipping, 5.

Hm, hva slags store spørsmål var oppe da? Nei altså, jeg vet ikke.

Ryan og Biden.

AP, Høyre og FrP først. Så er Venstre på bunn. De i mellom er det ikke så stor forskjell på.

Jeg sier AP, Høyre, FrP, SV, KrF, Sp og Venstre.

Folketinget.

Det ble vel nettopp Anniken Huitfeldt, som representerer Ap.

saliba a. korkunc leder i kjernstyret

Vs.

TJA

NEI

Når fikk kvinner stemmerett i Norge?

Hvor mange folkeavstemninger har det vært i Norge?

JA

NEI

Det var i 19…13, eller 21.

1913!

To om EU, en om union og en om monarki, jeg svarer fire.

NEI

Hva handlet folkeavstemningene i 1919 og 1926 om?

NEI

Rektor vet jo det her... Jeg gjetter arbeiderenes rettigheter.

JA

Hva heter visepresidentkandidatene til Mitt Romney og Barack Obama?

JA

Paul Ryan og Joe Biden.

NEI

Ranger de syv partiene på stortinget fra størst til minst, målt i antall mandater.

NEI

AP, Høyre, FrP. Så kommer SV, KrF, Sp og Venstre

JA

Hva heter det lovgivende maktorganet (tilsvarende stortinget) i Danmark?

JA

JA

K 1 2 3½ 4 5 6 7

Hvem er Arbeidsminister i Norge i dag, og hvilket parti representerer han/hun?

JA

Det heter folketinget.

Hm, det var Hanne Bjurstrøm, nå er det vel Anniken Huitfeldt, fra AP.

K 1 2 3 45 6 7

Forrige gang jeg skrev denne spalten, ønsket jeg hver og en hjertelig velkommen til NHH - gammel som ny. På tross av et enormt hysteri rundt eksamen i «økonomisk og administrativ analyse» (som for utenforstående er av typen bestått/ikke bestått og praktisk talt umulig å stryke på), har dere rukket å bli husvarme.

Undertegnede møter ikke lenger på spørsmål av typen «hvor bor Dag Coward» og «hvor mye trenger jeg å kunne i matematikk for å stå». Svaret på førstnevnte har dere funnet ut. Svaret på sistnevnte blir gitt i løpet av de to neste månedene.

Ja, folkens, tiden er inne. Det er nå kunnskapene deres endelig skal kvantifiseres på et høyere nivå. Den gode videregåendekarakteren du fikk fordi du komplimenterte mattelærerens skinnbukser teller niks og nada nå.

Sensor retter deg på bakgrunn av det du kan. Ikke på hvor flink du er til å legge igjen epler ved kateteret.

Med kunnskap kommer makt. Denne makten antar jeg at du som elev ved Norges Handelshøyskole ønsker å inneha. Kunnskap er derimot ikke gratis. Å bli god i noe krever øving, uansett om du er et supertalent innenfor partiellderivasjon eller har en fetisj for innviklede databasenettverk. Det er dette man har lesesaler for. Og på lesesalene, min venn, der tror jeg NHH er i Norgestoppen for skippertaksaktivitet.

Stemningen på lesesalene i november og desember er helt unik. Der man ideelt sett skulle kjent en duft av pepperkaker, gløgg og røkelse for å stimulere julegleden (jeg så forresten noen kjøpe julebrus og jordbær på samme tid her om dagen – sprøtt), kjenner man nå lukten av blyantskrell, tåfis og gamle mandariner. I tillegg er lesesalene musestille (selv om det ALLTID er en eller annen student som er forkjøla og snufser), og det å ta mobilen inne på lesesalen er som å banne i kirka.

Eventuelt å gå på Vålerenga-kamp i Lyn-drakt. Et annet moment som absolutt må nevnes er hvor tom lesesalen blir idet Merino-kokken disker opp retter til halv pris gjennom eksamensperioden. Dette er blant annet med på å skape eksamensstemningen jeg tror er unik for skolen i Helleveien 30.

Etter en periode med intensiv lesing kommer endelig (og dessverre for noen) dagen da du skal testes på hva du har lært deg i løpet av dette halvåret. I et trangt rom med elendig ventilasjon, eller i Lehmkuhl-hallen med endeløse rekker og rader, er du stuet sammen med andre studenter du kun har high-fivet i Klubben eller blitt litt kjent med i fadderuka. Du ser usikkert rundt deg, og lurer på hva i helvete du har rota deg borti. Så blir oppgavene utdelt. Sidemannen skriver så blekket spruter. Andre spør om flere ark etter bare én time.

Du, derimot, sitter der som et stort spørsmålstegn da ordene «initier variabler» dukker opp. Da vet du at dagene du brukte på å spille fire-på-rad burde blitt brukt til helt andre ting.

Jeg ønsker alle sammen lykke til i eksamensperioden, og spesielt dere førstekullister. Dere går inn i en periode dere kanskje ikke har opplevd før. Dersom du ikke nå vet hva CAPM er, hvordan du bruker Black-Scholes’ prisingsformel eller vet hvordan du leser Solowmodellen – da har du et jævlig stort problem. Tvi tvi.

Svar: 1: 1913 2: Seks 3: For/mot brennevinsforbudet 4: Paul Ryan og Joe Biden 5: AP, Frp, Høyre, SV, Sp, KrF, Venstre 6: Folketinget 7: Anniken Huitfeldt, AP

45

magasinet - tirsdag 28. august 2012

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

46 Erik Hapnes - Yosemite National Park - Nikon D300 - ISO 200 - Nikon 17.0-55.0 mm f/2.8 @17mm - f/8 1/500

magasinet - tirsdag 23. oktober 2012

FLYFILLE: Moldenseren Jan Tallaksen von Hanekamhaug har vært overalt i NHHS.

Etter mye om og men og frem og tilbake har Bulle endelig fått tak i Jan Tallaksen Hanekamhaug.

En av hovedpersonene bak NHHI-Ultimate, som til våren feirer femårsjubileum, og en kjent skikkelse i NHHS. Hvordan står det til med frisbeegutten?

Tekst: Mathias Juell Johansen Foto: Dragana Kulovic, Foto NHHS Du og dine medsammensvorne er kjent som pionerene som startet opp skolens frisbeelag. Hvordan kom dere opp med denne nyskapende idéen?

Eh, vi var fire stykk som hadde lyst til å starte noe eget. En av oss sa at han hadde spilt litt frisbee i gymmen, og syntes det var ganske kult. Vi satte oss et mål om å bli blant eliten i Norge. I dag er vi blant de fem beste lagene.

Hvor mange lag er det?

8-isj. Men vi har høylytt proklamert at vi skal slå BI hvis de starter lag. Det har de imidlertid ikke gjort. Pingler.

Følte dere at dere dekket et behov blant studentene når dere startet Ultimatelaget?

Ja, absolutt. Mange ville ha litt alternative

sporter, og i etterkant har vi jo sett at dette har blitt mer og mer utbredt. Bare se på Crockett-laget liksom, de er mye mer alternative enn oss.

Du har vært overalt i studentforeningen, er du en flyfille på privaten også?

Tja. Jeg er singel og liker livet, og går på når muligheten oppstår, som alle andre menn.

Med andre ord, jeg er ikke en flyfille, men en som kanskje ønsker å være det.

Hvallyder på soverommet?

Ja. Det hadde seg sånn at jeg hadde med meg en dame hjem en kveld, også viste hun seg å være ganske så høylytt. Kompisen min kom hjem og hørte lydene, og trodde det foregikk dyremishandling, muligens av en hval.

Hvor mange tatoveringer har du egentlig?

Bare to. Den ene er en sol som det står «pora vida» på, et costa ricansk uttrykk jeg fikk da jeg var på utveksling i Costa Rica på videregående. Den andre er en tiger med teksten «veni vidi vici», som ble tatt da jeg var på utveksling i New Zealand som profesjonell strikkhopper. Det betyr «Jeg kom jeg så jeg vant» og det var det Julius Cæsar som sa. Jeg og han er ganske like.

Cæsar var en kriger, har du kriget og slåss noe i det siste?

Ja! Var på guttetur i London i februar da en

kompis kom i «beef» med to engelske karer. Han fikk seg en springskalle så da hoppet jeg frem og slo ned han ene. Så ble jeg slått til med flaske i bakhodet og havna på sykehus. Så dobbelt i en uke. Med andre ord; jeg hverken kom, så spesielt godt eller vant.

Dro du mange damer som aktør for UKEN 2010?

Svaret på det må bli den klassiske: mindre enn jeg hadde håpet på.

Drikker du mye whisky i ukedagene?

Ryktet sier vel at det går en flaske i løpet av ukedagene, men sannheten er vel egentlig at jeg tar meg et par «koseglass».

Sist, men ikke minst; hva syntes du egentlig om Molde by?

Fint sted å vokse opp, men for min aldersgruppe er det ikke så veldig bra der.

Men vi har Norges beste fotballag så det veier jo opp. Ole Gunnar Solskjær!

Jan Tallaksen Hanekamhaug Frisbee-pionèr

CV i NHHS

Startet NHH Ultimate med tre andre høsten 2008 Pers.sos. NHH-Symposiet 2009 PU siden oppstart Skuespiller i UKErevyen 2010 KKU siden 2011 Deltatt i ASAP to ganger NHH-Symposiet 2011 Uken 2012 RS (det glemte jeg nesten og det er jo skammelig)

Fem kjappe Estimert IQ:

– Sikkert lavere enn jeg tror den er.

Beskriv deg selv som et dyr:

– Jeg sier tiger jeg, bare for moro skyld.

Beste NHH-fest:

– Grande Finale 2010. Full utblåsning med revyseksjonen. Jeg var så glad!

Plan B:

– Komme inn på Teaterhøgskolen og bli skuespiller. Morsomt å ha det som plan B, for ingen kommer inn der.

Mental alder:

– 12 ca.

47

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

velferd Makttirsdag Nr. Neste Årg. Siste Løssalg: Én stemme Antall lesere: Du och jag, Menkin!

UiB vant kalkunpris Konkurransen er hard i toppen, sier en stolt UiB-rektor Sigmund Huglaug. Fredag ble UiB kåret til Norges mest ukjente universitet.

– Kaste ball, kaste ball! sier rektoren og bokser med armene, for å vise at han er kreativ, coachet og kampklar. Han gleder seg over at UiB endelig slår NHH på en rangering.

BC-kos 2012

Dunker hodene sammen

Dette er ikke noen enkel konkurranse, skal vi tro rektoren, som opplever Sametinget og Fiskeridirektoratet som ekstremt harde utfordrere. Han har imidlertid planen klar for hvordan han skal innta seiersplassen.

Kjøra på!

Foto: Luke Whyte, BC Foto #Udemokratisk

EtterBørs: 42

- Det er bare Victor Norman som forteller så morsomme vits, bedyrer direktøren.

Kåringer på NHH I forbindelse med det amerikanske valget har alle NHH-studentene lagt hodene i bløt og i fredsprisens tradisjon klekket ut nye måter å hylle sine forbilder på – Vi skal kåre årets mest vulgære budsjettsmell, samt årets største avhengighet av midler utenbysfra, sier en engasjert Sicilia Rockefeller.

Videre skal det kåres årets partysvenske, årets rektor med dårligst engelskuttale, årets mest irriterende person på forelesning, årets nu-kjør-vi-svenske, årets overprisede gjennomsnittelige

Savnede journalister funnet klesstil herunder årets seglerjakke, årets acneskjerf, årets hunterstøvler, samt årets jegkommerrettfrajakt-me negentligharjegværtpåcocktailpartymeneegentligkommerjegbarefraRemajakke.

– Årets løseste biekostyme, årets minste kilt, årets optimalt klamme sangnummer, årets it-hekker, årets kuleste miljøaktivist, årets kjedeligste Big Business Band-artist, årets kleineste Bulle-problemløser, årets jeg skulleønskejeghaddemenjegharingenfremti diDnB-utvalg og årets Toga-performance er bare blant noen av kåringene.

– Dette er noe vi gleder oss stort til. For pokker, dette er jo en vin-vin-situasjon for verdensproblemene!

NØKKELTALLENE

Det blir for dumt

NHHS + kåring

BC + golden shower

Navarsete + 1 Valla-unnskyldning

Farmen - Kvinnerettigheter

Aula - innsyn

Felix Baumgartner - 39 km

Etter forrige nummers sensasjonsavsløring vedrørende Alluminatis eksistens og virke i NHHS, ble tre journalister meldt savnet. Etter ytterligere gravende journalistikk og observasjoner rundt Rema- og ICAposene, har MDN klart å spore opp de savnede journalistene.

Tilstanden må kunne sies å være ustabil. Vedvarende mumling om «exi bildi semper phi, tre troll i en eske» skal ifølge psykologene avta med tiden.

Det er fremdeles knyttet usikkerhet til hvor den savnede fotografen befinner seg. Ryktene i maktens korridorer skal ha det til at KF kan være nøkkelen til forsvinningen. MDN oppdaterer på saken i neste nummer, denne gangen med det opprinnelige teamet.

HUSK Å STEMME!*

d i n

Nyheter: Utvalgte Annonser: Plakat Under dyna: Hunk

- Det er bare å innse at UiB kommer til å slå oss i all overskuelig fremtid her, sier NHH-direktør Ole von Hopp.

at høyskolen ikke en gang kom med i den prestisjetunge rangeringen. Fra høyblokken runger imidlertid en umiskjennelig lyd av latter.

Det er en ydmyk NHH-ledelse som møter Morgendagens Næringslibs utsendte etter

– Vi skal også kåre årets mannlige og kvinnelige stimuluspakke, om du skjønner, blinker hun på herlig nordnorsk.

Og Gud sa; den lukten vil rekene aldri bli kvitt.

NHH gratulerer

Obama EU Settehelg Redaktør Walking Dead

+ opptur + fredspris - ansvarlig +21 år +3. sesong

UKErevy

Dekkkongen Linnie Meister Rio Ferdinand SV

+3 NM-priser - 47 millioner + girlpower - t-skjorte - EØS

S t e m m e n

Foto: Luke Whyte, BC Foto

En tverrfaglig gruppe fra Institutt for latinamerikansk kunst, ikke-

sammenlignende politikk og Harry Potterstudier er allerede i full sving, forklarer Huglaug.

t e l l e r

With licence to drill.

– Vi ser positivt på alt! Universitetets strategi er å fokusere innsatsen på de områdene hvor vi er sterke. Med MMIs undersøkelse over Norges 20 minst kjente offentlige etater, tror jeg faktisk vi har funnet vår nisje, sier en engasjert UiB-rektor.

i k k e

Foto: Luke Whyte, BC Foto

Huglaug innrømmer at det ikke akkurat har vært noe prisdryss over Ugleberget de senere årene, men tror at lykken er i ferd med å snu.

Høstvalget 25. - 26. oktober. *med mindre du er utlending da, for da får du ikke stemme.

*