K7 Bulletin, nummer 6, 2010 by NHH Alumni

riN

ppe u r g e

ess

ter og in

tvalg u r e Und N 10 : E L K I Uavhengig studentavis ved norges handelshøyskole T ort U 010 2 p p S a :K ngsr i r FRA e u l : eva E N EM .2010 4 0 . tirsdag O: 27 4. mai 2010 T A D å r g a n g 4 7 , nr. 06

www.k7bulletin.no

side 10-11

Foto: Marie Skjelbred

Suksess for studentregatta

Illustrasjon: Stock.xchng

side 18

magasinet

Kombiner reise og jobb: Søk deg til utlandet side 6-7

i e re en ingen er in e m psum Evaluer p o å elte an . k å r e p n e p e er de at disse k r sikt ressegrup r a t d r n o e f e i opp inger, slik pport alg og int v a r n e e Denn underutv ull, m bakemeld f l e g e e man ueringstil e UKEN. øvrig . r søk r æ o v f l t i n a s S v a NHH , har en er gen k ne egne ev kant av ne d n i a r r e g i r i ulik gorisering summ arkivere s ment i fo p N p E o u e t i UK enne kate r Denn utvalg til å aringsdok e v l f r t invo aksjon. D r æ unde som et er v r r s IG ha id og inte ekt. g o bruke ge UU v samarbe helt korr i l l e j forsk graden a endigvis e d a D isere ikke nødv r o g e kat is, og n v s k ø uppe r g fors t i ppe, u ppe r u g r g k ; s e U i d s Tekn ackline, N t, Interes arbei – m a d s i av arbe beid – B ymposie g o rader g S r G L, og g aunderutvalg erin ninFlere V n Kjernestyret tilbakeholder viktig o v l Ø g o , v av in involverinteressegrupper , MFU Uken-kritikk er skuffet over d U a P r g v nhåndtering i t g– e l ring l Stor m grad a olverinKjernestyrets e u d B r u 7 n De begrunner beslutningen inv ring - K ediu d avmed glig v idlerti M a f g a e e r v n Eksperter mener åpenhet at rapporten må behandles ol forers enn skal im e vu nven ten g nesom i i r l a L l t personalsak. Planen var bedre lederstrategi som lueringe tsmessig sjolikefullt å e r f e o r r a P til alle NHHSsende ut rapporten ment Denne eva rangemen t dette er m o k lederene. frem n del innhold. , og de ar side 14-16 å s e t – e n komm r og disses og UU/IG enhenge . r a h Det emente KEN nne samm nlegging U g m arran ner mello sante i de ing og pla r o s relasj kke intere jennomfø åte i ene, dvs g m Gründerspalten: on relasj

Hemmeligholder Uken-rapport

Nadya Khamitskaya side 28-29

Trendspotting:

Et siste farvel

side 31

Foto: Eilert Frost

Ny studentorganisasjon: NHH stemmer fremdeles blått

e g i r v il ø t r e on j s a l e HS r H s 0 N ri N1 e E p K p v U ssegru a G e N er ti I r n o e R j t s s rela ermøt L U E l g o g in 0 1 A N V E UKE S og Led va t v a u g r n vK ri value unde tiert a

Foto: Hjermungen Lorvik Foto: Hanne Privat Nadya Khamistkaya

Foto: Håkon Frede Foss

meninger

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Økonomihjørnet www.k7bulletin.no

Har du hatt lyst til å lese om mer pensumrelevante temaer i Bulle? I denne spalten vil dagsaktuelle temaer innenfor

Tips: Red@k7bulletin.no

økonomi belyses av våre egne professorer.

Om å få fakta på bordet I etterkant av UKEN 2010 har det vært murring i Studentforeningen. Kjernestyret ønsket nok å vise handlekraft når de inviterte til en bred evalueringsprosess, og ønsket skriftlige tilbakemeldinger fra både underutvalg og interessegrupper. Men manglende offentliggjøring skaper qvaler for KS-lederen. Etter mye om og men og mange helomvendinger besluttet han å sende ut en sterkt revidert rapport. Den er på fire sider, inkludert KS-lederens egen redegjørelse. «Det har kommet en del bemerkninger på kommunikasjon mellom Ukestyret og underutvalgene/interessegruppene. Denne har til tider vært fraværende, ufullstendig, men også tidvis veldig god.» K7Bulletin stiller spørsmålstegn ved denne oppsummeringen. Når fragmenter løsrives fra helheten, slik Kjernestyret her har valgt å gjøre det, får evalueringen ingen verdi som læringsdokument, verken for studentforeningen eller det neste Uke-styret. I stedet for å ta kritikken på alvor og finne løsninger som gjør at problemene ikke gjentar seg, velger Studentforeningens ledelse å hemmeligholde informasjon i frykt for å tape ansikt. NHHS-pampen sier selv at årsaken til at rapporten unndras offentlighet, er at dokumentet inneholder sensitive personopplysninger. Forklaringen er i beste fall ullen. Det ble gitt anledning til sende inn en ny versjon før materiale ble tilgjengelig. Det må også være mulig å konkretisere kritikken i større grad enn det som har blitt gjort. Å være leder i Kjernestyret og i Uken er prestisjefulle verv. I tillegg er både Kjernestyret og Uke-styret demokratisk valgt av studentene. Når en tredjedel av studentmassen selv deltar i Uken-gjennomføringen, har de også krav på å få vite hva som kan gjøres bedre neste gang. Å tilbakeholde informasjon fordi en frykter kritikk, svekker tilliten til Studentforeningen og hindrer organisatorisk utvikling. I stedet for en konstruktiv debatt, er det nå ryktebørsen som vil råde. Marianne Bårdsgjerde er Ansvarlig redaktør i k7 bulletin

Askeskyen og luftfartens dilemma Vulkanutbruddet på Island har satt flybransjen i et dilemma: Avveiingen mellom sikkerhet versus lønnsomhet. Vu l k a n u t bru dde t h a r lammet luftfarten i Europa de siste ukene. I tillegg til å medføre store ulemper og mye uforutsigbarhet for reisende, har de medført store økonomiske tap for luftfarten, anslagsvis 500 millioner i SAS og 100 millioner i Norwegian. En krises karakteristika vil påvirke hvilke krav og forventninger ulike interessenter vil målbære, spesielt i forhold til hvor ansvaret for krisen skal plasseres. Gjennom innsikt i dette kan en si noe om hvem som vil bli rammet av kritikk, og som dermed er forventet å skulle håndtere krisen og stå til ansvar for dens konsekvenser. Vulkanutbruddet på Island er en såkalt «Act of God»- krise. Dette medfører at ingen institusjoner eller ledere direkte kan kritiseres eller stilles til ansvar når det gjelder krisens årsak. D e t t e i mo t s e t n i ng ti l kriser som er «Man Made». Her kan årsaken til krisen, og dermed ansvaret, henføres direkte til institusjoner eller personer fordi en eller form for

w w w. k 7b u lle t i n . n o Helleveien 30 5045 B e r ge n 55 95 92 08 red@k7bulletin.no Ans varlig redak tør Marianne B årdsg jerde Nyhet sredak tør Malene Fløys v ik B alto

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)

Ma ga sinredak tør Tonje T. L ane s skog foto@k7bulletin.no Fotoredak tør Emily G eale /Hanne Eline Fa gereng

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

organisatorisk eller ledelsesmessig svikt eller utilstrekkelighet om har forårsaket krisen. Et typisk eksempel på den type krise er situasjonen Toyota for tiden står oppe i, hvor ledelsen er gjenstand for sterk og vedvarende kritikk knyttet til kritiske mangler ved enkelte Toyota modeller. Ved slike kriser bidrar toppledere til å absorbere mye negativ energi ved å fremstå

D e t t e s t i l l e r f ly s e l sk apen e overfor et delikat d i lem ma: Den d ra mat i ske økonomiske situasjonen i en fra før svært skviset bransje

Gevinsten er å begrense de smertefulle og livstruende

som direkte ansvarlige for krisens årsak og konsekvenser. «Acts of God» skaper imidlertid et tomrom hvor frustrasjon, sinne og fortvilelse som oppstår som følge av krisens negative konsekvenser ikke direkte kan rettes noe sted. Krisen har ingen entydig eier. Fokus f lyttes derfor ofte fra krisens årsak og ansvar, til kritikkverdige forhold og ansvar når det gjelder beredskap og mangler ved håndtering av krisens konsekvenser. D e t t e h a r ko m m e t t i l uttrykk ved at f lyselskapene kritiserer nasjonale og internasjonale luftfartsmyndigheter for manglende kompetanse og beredskap for den typen situasjoner en nå står overfor, og for at de er alt for strenge i sin regulering av luftfarten. Luftfartsmyndighetene har på

Journalister Stine Grihamar Håkon Frede Fos s Esp en B ol ghaug Simen Slet sjø e Michael McKeow n Hege L ands v ik Trond Vads et Veibus t Sigurd Knaps tad Vaishali Kathuria Jakob Fugle s eth Hanne H. Lor v ik Fredrik Næ s s Nadina B ouhlou Maria He sla Steinum Ingeb org Chris tens en Marie Blys tad Houge Simon Kar fis Nil s en Grete Ref s ahl Mar te Storaker A sbjørn D y rne s Ræder Sindre D y rne s Ræder Guro Valland Ørjan D rønen Mads en Kris tiane Weis teen

sin side svart med å la flyselskapene, innefor gitt grenser, selv vurderer og håndtere den sikkerhetsmessige risikoen ved å bli eksponert for aske under flyvninger.

tapene. lønnsomhetsmessig, kan presse flyselskap til å gå på kompromiss med en ufravikelig sikkerhetsprioritering. Gevinsten er å begrense de smertefulle og livstruende tapene. Holdningen til risiko og sikkerhet representerer samtidig et svært sensitivt og verdifullt parameter når det gjelder både bransjens og enkeltselskaps omdømme. Det skal bli interessant å følge hvordan ulike f lyselskapene håndterer risiko forbundet med å gjennomføre askeeksponerte flyvninger, opp mot hensynet til å begrense økonomiske tap som følge av vulkanutbruddet. Og hvilke langsiktige konsekvenser dette medfører for deres omdømme når det gjelder håndtering av risiko og sikkerhet. Tore Hillestad er post doc på institutt for strategi og ledelse

Ådne Gabriel sen Marie Ameln Olav Slet tebø Hogne Ulla Sondre Ra sch Tor-Eivind Rug seth

Grafisk utforming Grethe Meising set Silje Holm Ka sper Fellkjær Anita Røt vold A sbjørn D y rne s Ræder Jos tein Hole

Intersec tion is@k7bulletin.no Va silis a Sayat skaya Amy Morris Sunbin Park Amanda Grochowich Seba s tián Rodríguez Pérez

Ar t Direc tor Mar tin Ut gård Is abella Lu Creative Direc tor

GRAFISK A sbjørn D y rne s Ræder

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

Annonser (Markedsansvarlig)

GRAFISK

Linn Halberg marked@k7bulletin.no

GRAFISK

Økonomians varlig

Tr ykk

Kenneth Midt gård oko@k7bulletin.no

Mediatr y kk

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak

meninger

K7 Bulletin - tirsdag 04.mai 2010

K7 Bulletin retter

På side 8 og 9 i K7Bulletin nr #05, 2010 fremgår det av artikkelen at NHH Aid får kritikk. Det er upresist. Det er Unicef som blir kritisert for å ha manglende eksterne evalueringskriterium. K7Bulletin beklager feilen.

Utvekslingens undre essay

Simen Sletsjøe

F or noe n få å r siden fantes en nokså stereotypisk NHH-student, la oss kalle ham Preben. Han likte å gå i blåskjorte, dress og idolet var Gordon Gekko. Etter noen semestre på NHH dro streitePreben på utveksling til New York. «Da han kom tilbake trodde jeg det var Halloween på forskudd; strentene nedover gangen kommer Preben med ører i ng og sk i n nbu k ser», forteller Norunn Økland ved Internasjonalt Kontor. Men det var Preben som hadde funnet seg selv. I løpet av semesteret i USA hadde det gått opp for han at det ikke er utseendet som forteller hva han kan: «kunnskapen sitter i hodet mitt, ikke i den blå skjorten!». Pr ebens m eta morfose er nok uvanlig, likevel illusterer fortellingen potensialet et utvekslingsopphold har. Et opphold ute er både som en oppdagelsesreise i din egen sjel og et intensivt selvhjelpkurs som faktisk virker. Du blir kastet ut i noe helt nytt, noe veldig ekte, du har ikke noe annet valg enn å stole på deg selv og dine egne evner. Det er litt skummelt, men du skal vite at alt ordner seg – dine evner strekker til, bare du tør ta

sjansen. Du finner et ålreit sted å bo og fagene blir godkjent. Selv de sosiale amøber får masse venner allerede den første kvelden. Siden alle andre er i samme situasjon er vi alle medskyldige i å være søkende.

Utveksling er viktig for individet, men det er også viktig for næringslivet og nasjonen. Nyutdannede norske siviløkonomer jobber ikke i utlandet; vi lider av en kroniske immobilitet som skader Norges konkurranseevne. I Bulle #8 2008 fortalte vi at kun én prosent av nyutdannete NHHere fikk sin første jobb i utlandet. Tilsvarende tall for Handelshögskolan i Stockholm var 32 prosent! «Skal norske virksomheter konkurrere med utenlandske, trenger de fagfolk med erfaring fra de største finansmarkedene», sa SNF-forsker og tidligere direktør i DnB Kapitalforvaltning Aksel Mjøs til Bulle den gang. Finansmaestro Thore Johnsen stemte i og hevdet at «NHHstudentene er ikke flinke nok til å systematisk skaffe seg relevant [internasjonal] erfaring». D e n n e s e lv s k a de n de h j e m m ek jæ r h et e n går også utover NHHs prestasjon på FTs businesskoleranking: Andelen studenter som jobber internasjonalt etter studiene er et avgjørende kriterie. Norges Høyeste er med sin 37. plass dårligst av de beste i Norden. Et studen tmiljø med internasjonal erfaring er et utadvent miljø av verdensborgere; slike som søker mot de kosmopolitiske erfaringer i sin senere karriere. At flere utveksles kan katalysere klatringen til

Flickr.com/snre

Å dra på utveksling er det lureste jeg har gjort. And it’s good for the economy, too.

Vennskap: Du finner deg garantert en ny bestevenn eller tre på utveksling

det nivået Handelshøyskolen bør aspirere mot – å være en av Europas 15 beste businessskoler. å dr a e l l e r ik ke dra på utveksling er mer enn en funksjon av den enkeltes students motivasjon – at skolen skaper gode forutsetninger er like avgjørende. NHH har gjennom streng og arrogant tilnærming til faggodkjenninger ødelagt for mange utvekslingsopphold. Utveksling er så mye mer enn kun det faglige, derfor bør det være åpenbart med en mer pragmatisk og tolerant tilnærming til godkjennelsen av noen skarve fag. NHH bør legge til rette for at alle studenter ønsker å dra ut. Noen vil hevde at tvangsutveksling er løsningen, men

konseptet tvang har sjelden skapt en bedre fremtid. Den gode løsningen er heller intelligente incentiver og dulting i riktig retning. Innfør utveksling som en integrert del av bachelorgraden, men gjør det mulig å slippe å dra. Altså det motsatte av dagens struktur, hvor the default option er å ikke dra ut – men ved å trikse litt på fagplanen kan du slippe å bli. Ettersom mennesker har en tendens til å ikke avvike fra planlagte løp, kan det hende at flere drar ut fordi det er det vanlige å gjøre! Som sosialdemokratiets barn er vi nok litt bedøvet av tryggheten, vår eventyrlyst blir lett kvalt. Men verden er så mye mer enn Norge, det er så mye fantastisk som venter oss der ute. Verden er et under i seg

selv; og utveksling bringer oss ut i den. Har du vært på utveksling har du venner spredd over hele kloden - dine private reiseguider overalt - fra New York via Istanbul til Sydney. Gjennom erfaring får du en kulturell forståelse weekendturistene bare kan lese om. Du opplever det genuine og beste, det som gjemmes for turistene og forbeholdes de lokale, som Tokyos skjulte nattklubber eller søritaliensk patate, riso e cozze (jeg har prøvd begge og det er helt fantastisk). Gjennom å utforske og prøve oss frem kan vi oppdage det beste, ta det med hjem og gjøre det vårt. Det er slik vi vokser, og i prosessen skaper vi opplevelser. Det er det som gjør livet verdt å leve. Simen Sletsjøe er K7 Bulletins Romakorrespondent

Vil du ha kommentaren din på trykk i Bergens beste studentavis? Gjør studentskeptikerne til skamme: Skriv ned dine synspunkter og send dem til red@k7bulletin.no. Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord!

SKRIV SELV.

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Kritisk: Samfunnsdebattant Andreas Farberg reagerer på at BFU har lagt ved en meningsytring til spørreundersøkelsen.

– Dette er propaganda Leder i Bachelorfagutvalget (BFU) trykket sitt eget leserbrev ved siden av en spørreundersøkelse. Håkon Frede Foss (tekst og foto) hff@k7bulletin.no

– Neste gang BFU skal finne en rollemodell for demokrati, bør de ikke bruke Mugabe, tordner Andreas L. Farberg. Den tidligere Bulle-redaktøren er nå styrerepresentant i Studvest og Kulturstyret og er en ivrig debattant i studentmediene. I februar kritiserte han et forslag fra BFU om å innføre en utmerkelse til bachelorstudenter med toppkarakterer. BFU-leder Susanne Daae

svarte med et leserbrev der hun forsvarte prisen og lovet å kartlegge studentenes mening om saken gjennom en undersøkelse.

Må forkastes

Da BFU forrige uke gjennomførte undersøkelsen var Daaes leserbrev trykket på samme side som svaralternativene. – Det er bra at hun vil forhøre

deretter spør hva studentene synes. – Det blir som om man ved Stortingsvalg trykker stemmeseddelen bakpå en flyer fra Arbeiderpartiet.

- Usaklig kritikk

BFU-leder Susanne Daae er ikke enig i kritikken fra Farberg.

Undersøkelsen må forkastes uavhengig av resultatet Andreas L. Farberg

seg med studentene, men undersøkelsen må forkastes uavhengig av resultatet, sier Farberg. Han mener at Daae først legger meninger i hodet på folk og

Alle studenter hadde ikke fått med seg debatten om studentpris og det vedlagte leserbrevet var ment som en påminnelse, sier Daae.

– Vi prøvde å være så objektive som mulig. Hun synes Mugabe-sammenligningen er usaklig og står fast på at BFU ikke ønsket å påvirke svarene. Daae innrømmer derimot at enkelte setninger i teksten var uheldige, men fremholder at BFU vil bruke resultatene. – Jeg tror folk klarer å gjøre opp sin egen mening.

kan påvirkes

Prosjektleder for Norsk Kundebarometer, Pål Rasmus Silseth, påpeker at all informasjon som presenteres for de som skal ta undersøkelser, kan påvirke respondentene. –Hvis dette er en sak som studentene vet lite om, kan det være greit å gi opplysninger om prisen. Er det derimot snakk om sterke meninger, vil dette selv-

følgelig kunne være med på å påvirke svarene utvalget får. I så tilfelle vil ikke resultatene som fremkommer være korrekte, opplyser Silseth.

Ikke objektivt

Farberg trekker frem flere eksempler fra leserbrevet som han mener kan påvirke respondenten. Blant annet står det i brevet «Vi (BFU) mente dette var et godt forslag». Det står også i lesebrevet at «de akademisk beste fortjener anerkjennelse, og det er noe alle bør unne dem». –Dette er ikke objektiv informasjon, det er propaganda, mener Farberg. Resultatene fra undersøkelsen er klare 15. mai.

nyheter

Sulten?

K7 Bulletin - tirsdag 04.mai 2010

Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

First Securities AS søker Trainees & Summer Interns for 2011. Bedriftpresentasjon 14. september merk deg datoen! Søknadsfrist 20. september 2010.

For spørsmål, kontakt Einar Strømstad på telefon 23 23 80 00. Kortfattet søknad med CV og kopi av vitnemål tilbake t.o.m VGS sendes til; First Securities AS, Att; Janne Felumb, PB 1441 Vika, N-0115 OSLO eller jf@first.no. For detaljer se www.first.no

First Securities AS - Aker Brygge, Postboks 1441 - Vika N-0115 Oslo Tlf : (+47) 23 23 80 00

nyheter

Søk sommerjo K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Selv om det vil være mer lønnsomt å jobbe i Norge, kan utlandet være en gylden mulighet. Guro Valland

gv@k7bulletin.no

– Kombinasjonen jobb, interesse og ferie var det mest positive ved å ha en sommerjobb i utlandet, forteller psykologistudent Ruth Helene Eitrheim Garmann (23) til K7Bulletin.

Valgte hobby som jobb

Med utgangspunkt i en interesse for kiting, valgte Garmann under sommeren 2009 å jobbe som logistikkmedarbeider for kost og losji hos Lapoint kitecamp i Portugal. – Man får reist mye og sett nye plasser, samtidig som man får drive med noe man liker. Og så er det ikke minst en god måte å få nye venner og utvikle seg selv på, mener Garmann. – Det kommer nye folk hver uke. Jeg ble nok mer bevisst på det å være med på å skape god stemning, forteller hun til K7Bulletin.

EVENTYRLIG E MULIGHETER

Arbeidslivsenteret i NAV formidler jobbmuligheter i utlandet gjennom den europeiske jobbmulighetsportalen EURES og den nordiske arbeidsformidleren Nordjobb. EURES-rådgiver i Vest-Agder, Hallgeir Johansen, påpeker at det er mange muligheter for de som ønsker å få internasjonal arbeidserfaring. – Ved å registrere seg som arbeidssøker i NAV-systemet

JOBB OG FERIE: Ruth Helene Eitrheim Garmann tenkte utradisjonelt og la sommerjobben til en kitecamp i Esposende og Viana do Castelo i Por

linger der utenlandske arbeidsgivere er interessert i å ansette nordmenn, sier rådgiveren.

etter arbeidstakere som ikke er redde for risiko. Jobbopphold i utlandet viser også at de er giret på nye utfordringer og tør å

Man får reist mye og sett nye plasser, samtidig som man får drive med noe man liker. Ruth Helene Eitrheim Garmann

kan du legge inn flere europeiske land, opplyser Johansen. Han tror likevel at det mest effektive er å være aktiv selv, og orientere seg i forhold til stillingene som blir lyst ut. – Vi får inn et jevnt sig av stil-

GULL VERDT PÅ CVEN

– Mange arbeidsgivere setter stor pris på søkere med utenlandsk arbeidsbakgrunn, påpeker EURES-rådgiver i Nord-Trøndelag, Melanie Hill. Hun mener at bedrifter ser

kaste seg ut i nye ting. I tillegg er det gode muligheter for å tilegne seg språkkunnskaper. – Har man jobbet et par måneder i utlandet kan man ha opparbeidet seg en språklig kompetanse, enten det er

gjennom å være Barista i Italia eller som reiseguide i Spania, påpeker Hill.

KULTURSJOKK

Å jobbe under andre arbeidsvilkår kan også være tøft når man sammenligner det med det norske. Mange møter utfordringer som dårligere timelønn, lange dager og konfronteres med en annen kultur. – Gjennom sommerjobb i utlandet viser man at man klarer å jobbe under andre forutsetninger enn i Norge. Det setter arbeidsgiverene pris på, sier Hill.

Får ikke d Det er fremdeles håp for inntekt i sommerferien, selv om de beste jobbene er tatt.

Fortvil ikke, det er forsatt håp om sommerjobb ikke er i havn. –Det v i l bli let tere for studenter å ska f fe seg sommerjobb i år enn i fjor, sier

nyheter

obb i utlandet

Akivfoto: Foto NHHS

K7 Bulletin - tirsdag 4.mai 2010

Vanskeligere: Arbeidsmarkedet viser en svak negativ endring for NHH-utdannede.

Tøffere jobbmarked for NHH-utdannede

Foto: Privat / Linn Thomassen

Flere NHH studenter enn tidligere står uten arbeid etter endt utdanning.

rtugal.

drømmejobben seksjonssjef i NAV, Hans Kure.

finanskrisen.

FLERE LEDIGE JOBBer

KAN FÅ JOBBER PÅ GØLVET

Det ble i første kvartal av 2010 meldt 8700 sommerjobber til NAV, en økning på 6.6 prosent mot samme periode i fjor. Påsken er heller ikke inkludert i tallene, noe som gjør at oppgangen reelt sett er større i år. Dette er et positivt tegn for studenter som vil jobbe, selv om det er færre ledige stillinger enn i årene før

De posisjonene som gjør seg best som CV-juveler i forhold til studier og arbeidsliv, må man se langt etter. –Søknadsfristen hos de store bedriftene har gått ut. Nå finnes det f lest jobber innen helse, pleie og omsorg, reiseliv og transport, opplyser seksjonssjef Kure.

– Det er ingen tvil om at det er blitt et vanskeligere marked for nyutdannede siviløkonomer, sier seniorkonsulent Eivind Drange ved NHH. Finanskrisen må ta mye av skylden for nedgangen i antall ledige jobber. – Det vanlige i årene før finanskrisen var opp mot 15 søknader. I tøffere tider må man gjerne ut med 20-30 søknader før det gir utteling, kommenterer Drange.

FLERE ARBEIDSLEDIGE Arbeidsmarkedundersøkelsen

ved NHH for 2009 viser en betydlig nedgang, der kun 83 prosent oppgir at de er i relevant arbeid seks måneder etter fullført studie. I toppåret 2007 hadde nærmest 96 prosent av de nyutdannede siviløkonomene relevant arbeid etter fullført mastergrad. Sen iorkon su lent Dr a nge avdramatiserer situasjonen og påpeker at arbeidsmarkedet fortsatt er godt for NHHstudentene. – Det er et trygt valg å studere ved NHH. Er du en helt gjennomsnit t lig N HH-student, trenger du ikke bekymre deg for karrieren din.

PRIORITERER STUDIER I 2007 fikk 9 av 10 studenter fra NHH jobb før de var ferdige. Nå velger flere å fullføre masteren og å forfølge en akademisk

karriere. Hele 7.4 prosent av studentene i 2009, mot 1.7 prosent i 2008 fortsetter på videre studier. Det gjør at N HH let tere oppfyller målet for å få flere til å fortsette mot doktorgrad. – For oss er det bra at de fristende jobbene blir litt færre, påpeker Drange.

OFFENTLIG SEKTOR ØKER Det er spesielt finans- og bankbransjen som har kuttet ned på antallet nyutdannede de ansetter. Andelen som i fjor fikk jobb i finans- og bankbransjen er halvert i forhold til 2008. Andelen NHH-utdannede i offentlig sektor har også økt. -Årsaken ligger trolig i flere spennende jobber innen forvaltning og en rettet markedsføring mot NHH-studentene, tror Drange.

Nøkkeltall for NHH

Relevant arbeid

2009

2008

2007

2005

83,3 %

94,8 %

95,8 %

83,0 %

Ikke-relevant arbeid

5,2 %

1,7 %

6,5 %

Videre studier

7,4 %

1,7 %

2,5 %

6,6 %

Subjektiv opplevelse av arbeidsledighet

4,9 %

1,7 %

4,9 %

Objektiv opplevelse av arbeidsledighet

1,3 %

8,8

5,5

5,9

Søknader sendt før ansettelse i snitt Kilde: Arbeidsmarkedundersøkelsen ved NHH 2009

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Jenni Sjøtveit ble på den herrens dato, torsdag 28. April 2010, utnevnt til ridder av «De niidkiære Kremmere». Den ærefulle tittelen forbeholdes i følge loven for NHHS §4, «tidligere eller nåværende medlemmer av NHHS som har gjort seg særlig fortjent til utmerkelsen». Det var kombinasjonen av aktverdige posisjoner og et

Foto: Hanne eline fagereng

Kronet til ridder høystemt humør som gjorde at Sjøtveit ble kronet til ridder. Etter en høytidelig kroningsseremoni uttalte den bevegede optimumshumle sin begeistring for den Høyeste. – Jeg elsker NHHS over alt på jord. Tiden på NHH er den beste i hele mitt liv, uttalte Sjøtveit og mottok stående ovasjoner fra salen.

Ikke alene om å væ Flere studiesteder har egne bistandsprosjekter. Studentene stoler stort sett blindt på at u-hjelpen virker. Marianne Bårdsgjerde mb@k7bulletin.no

Hanne Eline Fagereng (foto) foto@k7bulletin.no

Jusstudentene, medisinstudentene og studentene ved NTNU driver alle humanitær bistand på prosjektbasis. – Min anbefaling er at studentene er kritiske når de bestemmer hvem de støtter, sier Runar Myrnes Balto, Leder i Studentenenes og Akademikerenes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Han tror det er mange av de små studentprosjektene som ikke har satt så strenge krav til evaluering, og manglende kontinuitet gjør at arbeidet ikke blir kvalitetssikret. Balto råder organisasjonene til å være tydelig på hvilke type problemer bistandspengene skal løse, og til å ha et kritisk forhold til egne prosjekter.

Støtte fra øverste hold

I forrige utgave av K7Bulletin fikk Unicef kritikk av fremstående bistandsforskere for å ikke benytte vitenskapelige evalueringsmetoder. Dette er miljø- og utviklingsminister Solheim uenig i. Han mener at valget av FN-organet Unicef er en god investering, og peker på at organisasjonen er en sentral bistandspartner for Norge. – Evalueringer som er gjort av Unicefs arbeid viser at pengene gir resultater på bakken. I Afrika sør for Sahara er eksempelvis antallet barn som skrives inn i skolen femdoblet siden nittitallet.

Ekspertene kritisk

Anne Welle-Strand er professor på BI, og har bade felterfaring og professorgrad på effekten av

utdanningsbistand. Hun mener Solheim sin forklaring er for overflatisk. Professoren peker på at innskrivningsrater i seg selv er et svakt mål som sier lite om læring og senere muligheter til jobb og utdanning. – Så godt som a l le ba rn va r innsk revet på skolen i Zimbabwe. Men kun 12 prosent av barna fikk eksamen etter obligatorisk skoelgang, sier Wel le-St r a nd. Hu n mener studentene som driver med utdanningsprosjekter må kunne evaluere egne prosjekter fra et faglig ståsted. – Det er vanskelig å finne dokumentasjon på at utdann i ngsbi st a nd skaper v a r ig økonomisk og sosial vekst. Miljø- og utviklingsminister Solheim slutter opp om kritikken, og fremhever at pengegaver kun er en liten bit av utviklingspolitikk. –Politikk og næringsliv er andre viktige faktorer, sier ministeren.

moralskt riktig

Moralfilosof Henrik Syse synes derimot det er positivt at studentene ønsker å gjøre noe godt for andre, selv om det samtidig er viktig å ha fokus på resultatene. – Å ha et ønske om å hjelpe si ne me d men ne sker v i s er dannelse og moralsk ryggrad, sier Syse. Han er ansatt som Seniorforsker ved det Institutt for fredsforskning i Oslo. Men den gode samvittigheten bør i følge moralfilosofen kombineres med en konstruktiv holdning til pengebruken, og en må identifisere de prosjektene som gir størst grad av selvhjelp.

Det er vanskelig å finne dokumentasjon på at utdanningsbistand skaper varig økonomisk og sosial vekst. Anne Welle-Strand, Professor på BI

Enige - og uenige: Leder av NHH-Aid Marie Skjelbred og leder av Kjernestyret Gudbrand Qvale er enig om at de

Kronene ruller videre e Det blir kronerulling for NHH Aid, men bistandsstudentene ønsker allerede omkamp.

I fjor som i år skapte NHH Aid debatt på Foreningsmøtet (FM). Hele tre ulike forslag lå på bordet da voteringene startet. Gudbrand Qvale og Dag Inge Tranum, leder for henholdsvis Kjernestyret og Representant-

skapet ønsket et trappetrinnssystem med ulike satser. I stedet for å gi krone-for-krone på alle midler, skulle Internaften være tatt ut av potten. Det skulle gi et ekstra dytt for både for innsamlings- og givergleden, og motivere til å nå maksimumsbeløpet på 150 000 kroner. Desverre lå det saksbehandlingsfeil til grunn for instillingen, og både KS og RS valgte å være avholdende. I år som i fjor var det derfor Andreas Aasheim som stjal

showet. Han forslo å videreføre ordningen fra 2009 med 150 000 i støtte fra NHHS. I år skulle Internaften unntas, og potten suppleres med et bonusbeløp på 20 000 hvis førstekullistene slår resultatet fra året før.

Vanskelige krav NHH Aid var ikke fornøyde med forslaget, og mente Studentforeningen satte vanskelig krav. – Hvorfor skal det være sånn at alt arbeidet med Internaften er mindre verdt enn Aksjonsu-

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 04.mai 2010

Vil ha prosentangivelser på eksamen – Det er viktig å bruke riktig tid på de ulike eksamensoppgavene, mener Susanne Daae, leder for Bachelorfagutvalget. Torsdag 29. april vedtok derfor adminstrasjonen, etter oppfordring fra BFU, at det skal bli

et formelt krav å oppgi prosentangivelser på de ulike eksamensoppgavene. Kjetil Bjorvatn, Dekan for Bachelorutdanning skal ta saken videre til instituttene, og den nye ordningen vil trolig være på plass allerede til sommeren.

ære blåøyd revisjon rådgivning sKATT og AvgiFT

et skal gis penger til bistand, men er uenige om hvilken modell som skal benyttes.

etter nytt vedtak ken, spurte Caroline Jenssen, tidligere ansvarlig for Internaften retorisk. Hun påpekte at det aldri var samlet inn så store summer på Aksjonsuken alene, og stilte seg tvilende til hvor effektiv den foreslåtte ordningen vil være. På tross av innvendingene ble Aasheims forslag vedtatt.

Redusert utbetaling

Leder i NHH Aid, Marie

Skjelbred, tror utbetalingene nå vil bli redusert for NHH Aid, men holder humøret oppe. – Dette må bare sees på som en utfordring, sier NHH Aid-lederen. Neste FM er etter aksjonsuken, og det er derfor lite NHH Aid kan gjøre med situasjonen. Men viser det seg at førstekullistene ikke samler inn nok penger, må en revurdere ordningen som

nå er vedtatt. – Selv om vi vedtaket i utga ngspu n k tet ska l gjøres gjeldene, kan vedtaket overstyres på neste FM, sier hun. Hun får støtte av Kjernestyreleder Gudbrand Qvale. – NHH Aid utfører en viktig oppgave for NHHS, og det er v i k t ig at v i studenter viser et humanitært engasjement, sier KS-lederen.

BDO tilbyr revisjon og rådgivning innenfor revisjonsnære og bedriftsøkonomiske tjenester. Vi har nærmere 600 ansatte og kontorer over hele landet. For mer informasjon: www.bdo.no

En kjempe e 10

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Sammenslåingen av norges to største studentorganisasjoner et faktum. På stiftelsesmøtet befestet NHH sin stilling som blåskjorter. Håkon Frede Foss (tekst og foto) hff@k7bulletin.no

– Tidvis har jeg fryktet fraksjoneringer mellom StL og NSU, men dette har ikke forekommet på møtet. Vi var nok mer like som organisasjoner enn vi først trodde, sier den nyvalgte, og første, lederen i Norsk Studentorga n isa sjon (NSO), A n ne Karine Nymoen. Hun skal lede

har tidigere markert seg som motstander, men nå er han forsiktig optimist. – Jeg tror studentene vil få bedre gjennomslag, men det er for tidlig å si noe sikkert.

Avvikerne

NHH har alltid markert seg som en blå skole i studentpolitikken, og forrige helgs historiske møte var ikke noe unntak. – Vi representerte en høyrevendt politikk på stiftelsesmøtet, og det er viktig å fremme slike forslag for å skape balanse. Politikken i prinsipprogrammet til NSO ble moderat, og det er vi fornøyde med, sier Tenfjord. NHH-delegatene fremmet forslag om at private aktører innenfor utdanning skal kunne ta ut utbytte fra driften. De kjempet også for heving av gren-

Jeg tror studentene vil få bedre gjennomslag Eirik Tenfjord, delegasjonsleder for NHH

gigantorganisasjonen som ble til forrige helg, da Norges to studentorganisasjoner slo seg sammen.

En lang vei

Sammenslåingen har vært en lang prosess. Allerede siden 2002 har krefter innad i de to studentorganisasjonene StL og NSU prøvd å få til en sammenslåing. Forkjemperne for fusjonen har ment at studentene hittil har talt med to tunger overfor politikere og forvaltning, og påpekt

sene for utbetaling av stipend fra Lånekassen, samt for en moderering av likestillingspolitikken til NSO. Forslagene ble ned stemt etter tur, men delegasjonsleder Tenfjord er ikke overrasket. – «Kapitalisme» og «privat» er for t sat t sk rem sel sord i studentpolitikken, konstaterer han.

Glad for fusjon

– Dette har vært hektiske og morsomme dager, og stiftelsesmøtet har gått over all forvent-

«Kapitalisme» og «privat» er fortsatt skremselsord i studentpolitikken Eirik Tenfjord, delegasjonsleder for NHH

at ressursene kunne blitt brukt mer effektivt. Motstanderne mot sammenslåing har derimot fryktet at særinteressene vil drukne dersom organisasjonen blir for stor. Delegasjonsleder for NHH, Eirik Tenfjord

ning! sier den nyvalgte NSOlederen Anne Karine Nymoen. Den erfarne studentpolitikeren (se faktaboks) stilte som eneste kandidat til ledervervet. Hun beskrives som diplomatisk og hardtarbeidende og har spilt en

Sammensmelting: Den nye lederen i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anne Karine Nymoen, tror studenten

sentral rolle i opprettelsen av den nye organisasjonen. Hun gir det grundige forarbeidet en stor del av æren for at stiftelsesmøtet forløp udramatisk, dog med visse unntak (se egen sak).

Dette er saken n Tidligere har studenter vært organisert gjennom to organisasjoner, Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund. n Forrige helg ble de to organis a sjonene slåt t sammen, og den nye o r g a n i s a s j o n e n h e te r Norsk Studentorganisasjon (NSO). n NSO representerer idag 200.000 studenter gjennom 38 medlemslag.

Anne Karine Nymoen n Nyvalgt leder i Norsk Studentorganisasjon. n 28 år, fra Rælingen n Utdannet litteraturviter fra NTNU. n Tidligere leder av Studenttinget ved NTNU n Ledet Norsk Studentunion fram til sammenslåingen forrige helg. n Stemmer Venstre, men er ikke medlem av partiet.

er født

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 4.mai 2010

Protest: Studentrepresentantene Åsne Høgetveit og Karl Hans Braut mener føringene var lagt før avstemming.

Mektig komité formet politikken Som et skår i idyllen brøt det ut et miniopprør under stiftelsesmøtet.

ne vil stille sterkere når de taler med én stemme.

NHH representert i NSO Kjernestyret gjorde helomvending og stilte til valg i den nye organisasjonen. 149 forskjellige verv skulle besettes i den nye organisasjonen. I forrige utgave skrev K7Bulletin at ingen NHH-

representanter ville stille til disse. Etter dette valgte Kjernestyrets Maren Altø Riis å stille til «Faglig komité for økonomisk og administrative utdanning». Hun ble valgt inn sammen med ringreven Glenn Michael Jonassen i NHHS, som fikk varaplass i komiteen. – Vi drar stor nytte av det nettverket vi knytter oss i

studentpolitikken, sier Riis. Komiteen skal blant annet gi tilråding i saker som omhandler økonomiutdanning. – Nå får NHH være med å påvirke NSO innenfor det feltet der vi er spesialister, sier Fagpolitisk i Kjernestyret, og erkjenner at det hadde vært flaut dersom NHH ikke var representert.

– Vi gikk på akkord med demok ratiske prinsipper, mener studentpolitiker fra HiB. – Mange delegater visste ikke hva de stemte over. Vi fikk altfor kort tid til å gjøre oss kjent med forslagene som kom inn, sier Karl Hans Braut, delegasjonsleder fra Studentparlamentet på HiB. Prinsipprogrammet definerer politikken og dermed hvilke meninger som fremmes til politikere og media på vegne av studentene. Da dokumentet skulle behandles, kom det inn 271 forslag. Alle innspill ble på forhånd behandlet av en redaksjonskomité som presenterte sin innstilling til hvert av forslagene overfor delegatene. Komiteens forslag ble vedtatt ved 268 av 271 forslag. Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Tromsø, Åsne Høgetveit, retter også hard kritikk mot prosessen.

– Med så lite tid til forberelelser fikk komiteen altfor stor innf lytelse på politikken til NSO, sier hun.

Stemte mot Da det endelige prinsippprogrammet skulle godkjennes, var det tre representanter som stemte imot. Disse kom fra NHH-delegasjonen. Slik stemmegivning ansees som en særdeles kraftig protest. Og dersom f lertallet hadde stemt med NHH, hadde den nye studentorganisasjonen stått uten politiske retningslinjer. – Det var ikke vårt mål at prinsipprogrammet ikke skulle vedtas, men vi ville sende et signal om at komiteen har diktert politikken til NSO og at dokumentet er delvis selvmotsigende, sier NHH-delegat Tenfjord. Nyvalgt leder i NSO, Anne Karine Nymoen, avviser kritikken og presiserer at delegatene selv vedtar tidsplanen. – De burde foreslått å åpne tidsplanen i steden for å rette kritikk i etterkant. Politikken som er vedtatt er godt forankret i studentmassen, og vi har gjort alt etter boka.

© 2010 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Lykke til på eksamen! KPMG er alltid interessert i å komme i kontakt med aktuelle kandidater. For mer informasjon og online søknadsskjema, besøk våre karrieresider: kpmg.no/karriere

nyheter

K7 Bulletin - tirsdag 4.mai 2010

Lena kjemper fortsatt

Nå går tidligere NHH-student Lena Kokab rettens vei for å få oppholdstillatelse i Norge. Guro Valland

NHHS slo i 2008 ring rundt den tidligere NHH-studenten Lena Kokab (23) da hun fikk nei til å bli i Norge. – Lena skal ikke føle seg alene, hun har fortsatt NHHS i ryggen, sier eksternansvarlig i Kjernestyret, Maren Solhjem til K7Bulletin. Til høsten går Lena Kokab til rettssak mot Utlendingsnemnda (UNE) for andre gang i sin kamp for oppholdstillatelse i Norge. Sammen med tidligere ansvarlig for Kjernestyret, Glenn Michael Jonassen, vurderer NHHS fortløpende tiltak som kan hjelpe Kokab i rettsprosessen.

STØTTER LENA NHHS har støttet saken siden starten i 2007, blant annet gjennom aksjoner , underskiftskampanjer og aktivt samarbeid med Lenas advokat. Også toppledelsen ved NHH engasjerte seg i Lena-saken. I et brev til Utlendingsnemnda i 2007 ble det bedt om at utvisningsvedtaket burde omgjøres, og at Lena skulle få bli i Norge. – Det er tøft både mentalt og

Arkivfoto: Audun Bakke Andersen

gv@k7bulletin.no

RUNDE TO: Med NHHS som støttespiller går Lena Kokab til nok en rettssak mot Utlendingsnemda.

økonomisk for Lena å være i en slik situasjon, i et ingenmansland. sier Jonassen. Han forteller at sakens natur og den urettferdige behandlingen av personene som er berørt, gjør at saken har engasjert ham både personlig og profesjonelt.

MANGLER papirer

Lenda Kokab har oppholdt seg i Norge siden hun kom hit sammen med mor og bror i 2002. Moren og broren er gitt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, mens Lena som er gift med en norsk stats-

borger, er formelt utvist. I 2009 fikk Lena sitt tredje avslag på oppholdstillatelse. Ut lend i ng snem nda (U N E) begrunnet avslagene med at Kokab ikke har bidratt til å bevise sin egen identitet. Kokab selv tør ikke å gå til iranske myndigheter av frykt for egen sikkerhet. Dermed er det duket for en ny runde i retten.

Lena-saken n Tidligere NHH-student Lena Kokab kom til Norge som asylsøker fra Iran da hun var 15 år sammen med sin mor og bror. Ingen hadde identifikasjonspapirer.

ved asylsøknad. Søknaden om oppholdstillatelse har derfor blitt avslått tre ganger.

n Da a s y l s ø k nad en ble behandlet giftet Kokab seg med iranske Maziar Poursina som hadde norsk statsborgerskap. Lena måtte da endre søknaden til familiegjenforening med sin mann.

n Man kan også få oppholdstillatelse basert på «særlig tilknytning til Riket» eller «særlige menneskelige hensyn». Dette er skjønnsmessige vurderinger som Lenas advokat har argument for er oppfylte. UNE er derimot uenige i dette.

n Familieg jenforeningssøknader har større krav til identifikasjonspapirer enn

n NHHS har aktivt støttet den tidligere medstudenten siden sakens start.

Til tross for finanskrise og nedgang i søkertallene er NHH fortsatt populært.

mest søkte studium. 2062 søkere har NHH som førstevalg, mens totalt 4563 personer har NHH på søknaden. I 2009 var tallene henholdsvis 2156 og 4568, og tilsvarer en nedgang på 4,4 prosent.

NHH møter konkurranse. – Tidligere var det bare NHH, BI, Universitet i Agder og Bodø hvor man kunne få siviløkonomgraden. Nå er det ti utdanningsinstitusjoner som tilbyr denne, sier Drange.

Ingeborg Strand Christensen

Ingen mottiltak

Færre søker BI-bachelor

– NHH er godt fornøyd med søkertallene til bachelorstudiet, sier rektor ved NHH Jan I. Haaland. – I nedgangstider vet man at økonomistudier normalt får synkende oppslutning, derfor er det gledelig at vi tilnærmet opprettholder søkertallene. For fjerde år på rad er siviløkonomistudiet ved NHH landets

NHH har siden 2007 brukt over to millioner kroner årlig på rekrutteringstiltak. Til tross for finanskrisen har ikke høyskolen satt inn tiltak for å motvirke nedgangen i søkertallene som har falt siden 2008. – Bevilgningen til rekruttering har ikke økt, og vi bruker det vi har på en best mulig måte, sier seniorkonsulent ved NHH, Eivind Drange. En annen mulig årsak til fall i søkertallene er at

Konkurrenten BI går tilbake med ni prosent, og endte opp med kun 706 søkere i 2010. Rektor Tom Colbjørnsen tror det er færre studenter enn før som vil binde seg til et femårig løp. – Vi legger vekt på valgmuligheter, og mange av våre bachelorgrader k valifiserer også for siviløkonomstudier på masternivå, sier Colbjørnsen til Dagens Næringsliv.

ic@k7bulletin.no

Arkivfoto: Ole Hermansen

NHH: Landets mest søkte studium

Fornøyd: Til tross for nedgang i søkertallene er NHH landets mest søkte studium.

nyheter

Vil ikke ha offe UKEN - R A PPORTEN

Stine Grihamar

sgri@k7bulletin.no

Simon K. Nilsen

skn@k7Bulletin.no

– Vi tilbakeholder ikke kritisk informasjon, men vi velger å sortere hvilken informasjon media skal få. Han henviser til kritikken er tatt opp med de det gjelder og på ledermøte i NHHS. Slik forklarer Kjernestyreleder Gudbrand Johs. Qvale til K7Bulletin årsaken til at Ukenevalueringen ble amputert. Tre sider ble sendt ut, mens det egentlig var nær 20-sider dokument som skulle vært frigitt

Rensket for innhold Initiativet til rapporten ble fremmet på et av Studenforeningens konfidensielle ledermøter i mars. Under samlingen kom det frem flere kritikkverdige forhold om gjennomføringen av festivalen, og lederne fikk derfor et par uker på å levere hver sin skriftlige evaluering. Tanken var å kun skrive et oppsummeringsdokument, men siden spennet i tilbakemeldingen var stort, forkastet Qvale selv ideen. I stedet ble det gitt adgang til å revidere rapporten før den ble gjort offentlig. Men da K7 Bulletin etterspurte rapporten, snudde Kjernestyret (KS). En kortfattet oppsummering fra Qvale ble til slutt sendt ut på e-post.

– Vi vurderer tilbakemeldingene som en personalsak. NHHS er en liten organisasjon der alle kjenner alle. Rapporten inneholder sensitive opplysninger, og vi er derfor redd for at personer kan bli hengt ut, sier Qvale. – Hvordan kan du forsvare at evalueringsrapporten er en personalsak når Uke-styret er demokratisk valgt i Studentforeningen? – De er ikke er ansatt, men de gjør likevel en jobb, sier KS-lederen.

FRYKTER OFFENTLIGGJØRING Kjernestyret frykter at K7 Bulletin vil trykke ømfintlige opplysninger hvis innholdet gjøres offentlig kjent. Qvale tror det vil ramme åpenheten i neste omgang. – Om man leverer ut all informasjon til media tror jeg man ville fått mindre åpenehet ved andre evalueringer, sier han. –Folk ville miste tillit til at Kjernestyret håndterer personopplysninger på forsvarlig måte. Han legger at rapporten er laget for internt bruk, og ikke for å tilfredstille nyhetsbehovet til studentene.

ikke RELEVANT FOR ALLE Ukesjefen selv, Kristen Holt, synes det ikke hadde gjort noe for Ukens del om rapporten ble gjort allment tilgjengelig, men har forståelse for Kjernestyrets beslutning. – Her er det snakk om evaluering av Ukens relasjoner til de enkelte underutvalgene og interessegruppene, ikke en generell evaluering av Uken. Det er nok sikkert mange i studentforeningen som av nysgjerrighet har lyst til og lese den rapporten, men spørsmålet er om de har behov for det, sier Holt.

Ønsker åpenhet Flere av underutvalgslederne K7 Bulletin har tatt kontakt med, misliker Kjernestyrets beslutning om hemmeligholdelse. It-gruppens leder, Joar Hove, er en av dem. – Min forståelse var at den skulle offentliggjøres, og for at en slik rapport skal ha noen virkning mener jeg det er viktig at den kjent for alle, forteller han. NHH Aid-leder Marie Skjelbred er også kritisk. – Uken ba oss være ærlig, og når man først skal være det, synes jeg det er trist at Kjernestyret ender opp med et slikt dokument. Hun mener videre at f lere burde fått muligheten til å si sin meninig. – Der satt vi underutvalgslederne oppe i høyblokka og evaluerte Uken konfidensielt. Jeg savner en diskusjon i et mer allment forum, som for eksempel Strategisk Forum.

- Burde vært publisert Leder i NHHI, Håvard Lauvlien har forståelse for at enkelte punkter ikke egner seg på trykk, men mener at deler av rapporten burde vært mulig å publisere. – Evalueringen burde kommet hele studentmassen til gode. Mange på skolen har vært med i Uken, og da er det interessant for dem å vite om innholdet. Han er redd hemmeligholdelsen fører til mistanker. – Momentene som kom fram på ledermøtene burde ikke holdes skjult. Det blir bare mye snakk, og mistanke om at det er verre enn det egentlig er, sier underutvalgslederen.

Arkivfoto: Audun Bakke Andersen

Etter klagestorm i NHHS om Uken, tok Kjernestyret initativ til å lage en kritisk evalueringsrapport. Det endte med sensur.

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Vi vurderer tilbakemeldingene som en personalsak. Gudbrand Qvale, leder i Kjernestyret Forstår: Ukesjef Kristen Holt forstår Kjernestyret.

Frykter offentliggjøring: Kjernestyreleder Gudbrand Qvale velger å tilbak

Enig med Qvale Regnskapsgruppen og Næringslivsutvalget er de eneste underut va lgene K 7Bu l let i n f i k k kontakt med som mener Kjernestyretleder Gudbrand Qvale har tatt en riktig beslutning. – Jeg stiller meg bak KS sin beslutning. Hensikten er å informere om fremtidige styrer, og man vil bruke denne rapporten som en vitebok. Med hensyn på personvern samt at intensjonen med rapporten aldri var en offentliggjøring støtter jeg

beslutningen, forteller Jo Holmsen i Næringslivstutvalget. Kjernestyrelederen lover at både ros og kritikk har nådd dem de gjelder. – Vi er i prosessen med å legge planer for hvordan evalueringen og rapporten skal brukes i fremtiden, sier Qvale. –Vi vil eksempelvis sette oss ned med det nye Uke-styret og diskutere evalueringen slik at det blir noe de kan ta høyde for hele veien mot Uken.

UKEN - R A PPORTEN

nyheter

entlig oppvask

Pressefoto: Institutt for journalistikk

K7 Bulletin - tirsdag 4.mai 2010

Kristisk: En av norges fremste offentlighetseksperter, Gunnar Bodahl-Johansen, hevder at åpenhet er en bedre lederstrategi.

keholde rapporten fordi han frykter at sensitive opplysninger lekkes til pressen.

Dette er saken n Kjernestyret har i samarbeid med underutvalg og interessegrupper i NHHS gjennomført en evaluering av relasjonene mellom de enkelte undervalg og interessegrupper og Uken 10.

n Spesielt var underutvalgene og interessegruppene misfornøyde med kommunikasjonen og informasjonsflyten. I tillegg følte enkelte at de hadde blitt pålagt en vel tøff arbeidsbelastning.

n I forrige uke besluttet Qvale imidlertid å kun offentliggjøre oppsummeringen.

n Initativet ble fremmet etter klagestorm fra underutvalgene og interessegruppene.

n Hensikten med evalueringen er todelt. Den skal evaluere Uken 10 og fungere som en vitebok for Uken 12.

n Kjernestyreleder skriver i en orientering til rapporten at «Kjernestyret ønsker naturligvis åpenhet rundt kritikkverdige forhold i Studentforeningen. Imidlertid må vi også ivareta enkeltmennesker som gjennom sine verv nedlegger uttalige arbeidstimer for fellesskapet i NHHS».

n Vanligvis gjennomføres evalueringen av Uken internt. Dette er trolig første gang det har blitt tatt initiativ til granskning fra alle underutvalg og interessegrupper i tillegg til Ukens egen vitebok.

n Kjernestyrets tanke var å samle alle tilbakemeldingene i et dokument med en innledende oppsummering. Hele dokumentet skulle alle underutvalgs- og interessegruppeledere få.

n Begrunnelsen for hemmeligholdelsen er at tilbakemeldingene inneholdt personsensitive opplysninger.

Eksperter på offentlighetspraksis mener hemmeligholdelse er et tegn på svakt lederskap.

–Å skjerme seg fra kritik k fungerer ikke, og gjør at tilliten til systemet blir svekket, sier Gunnar Bodahl Johansen fra Institutt for journalistikk. Han er en av Norges fremste offentlighetseksperter, og mener beslutningen om å ikke legge frem rapporten er uklok. –Tillit opparbeides ikke i de lukkede rom, sier Bodahl-Johansen

Svakt lederskap NHH rekrutterer folk som i stor grad bemerker seg både i organisasjons- og næringslivet. Eksperten mener det er bekymringsfullt at Studentforeningen henger etter utviklingen i samfunnet ellers. –Som leder viser en styrke ved å utvise åpenhet, mener BodahlJohansen. –Det er når en får satt proble-

matiske forhold under debatt at verden går fremover.

Burde tatt signalene Sara Holthe Jaklin, juridisk rådgiver og ekspert på offentlighetsloven i Norsk Presseforbund, er enig med sin kollega. –Det er forunderlig at man har innhentet kommentarer fra underutvalg, men ikke vil gjøre resultatet tilgjengelig for alle de som faktisk har bidratt til rapporten, sier Jaklin. –Når medlemmene i foreningen taler for at man skal frigi rapporten burde man lytte til dem.

KORTSYNT Genera lsek retær i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy mener det er «usedvanlig kortsynt og korttenkt» å hemmeligholde en slik rapport, særlig når den i utgangspunktet skulle offentliggjøres. – Det øker bare spekulasjonene og mistenksomheten, og vil være en varig belastning på tiltroen til dem som fatter den slags beslutninger, sier Øy.

Arkivfoto: Hanne Eline Fagereng

Slaktes av eksperter

Saken fortsetter på neste side

nyheter

U K EN - RA P P ORTEN

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

– Vi ble nedbrutte under Uken

Arikvfofo: Ragnhild Stenvaagnes

Kristisk: Leder i Teknisk Gruppe Kristoffer Lunde ønsker at hele rapporten skal offentliggjøres. Han tror det vil føre til bedre kommunikasjon under Uken 12.

Stor arbeidsbelastning og lite sympati fra Uken under avviklingen førte til deprimerte teknikere. Stine Grihamar

sgri@k7bulletin.no

– Det er et reelt problem at vi ble nedbrutt, forteller leder i Teknisk Gruppe (TG), Kristoffer Lunde.

Bære eller briste

Teknisk Gruppe det eneste underutvalget som er instruksrettet til å jobbe under Uken, mot at de får tittelen funksjonærer. Arbeidsbelastningen er alltid stor for underutvalget i Uke-år, men Lunde mener at festivalstyret i år viste liten medfølelse. – Vi var forberedt på å jobbe sene kvelder, men når vi i tillegg møtte på store utfordringer som vi ikke fikk forståelse for, skapte det dårlig stemning innad i gruppen, sier han. – Det gjør at moralen blir lav og bagateller føles som alvorlige saker.

GRÅT ETTER KS-mØTE

Lunde forteller om et av møtene med Uke-styret under avviklingen av festivalen. Det endte med at representanten fra TG kom fullstendig fortvilet ut av møtet. Lunde fikk nok. – Jeg gikk rett til Kjernestyret og sa ifra at nå fikk det bære eller briste. Ting måtte tas tak i, i beste fall fullfører vi Uken uten

møtte dem med da Aulaen endelig var klar, var en diskusjon om de som hadde jobbet hele natten skulle få se 50 Cent- konserten eller ikke. Kristen Holt sier at det aldri var meningen å nekte TG å se konserten. Spørsmålet var om medlemmene i Bookinggruppen som hadde gått av vakt skulle få inngang til konserten.

Honnøren bør gå til de som gjorde mer enn forventet, og ikke bare de som sitter på toppen. Kristoffer Lunde, leder i Teknisk Gruppe

at teknikerne klipper båndene av seg, forteller Lunde.

Nattskift

TG-sjef Lunde trekker frem 50 Cent-konserten som eksempel på en arrogant behandling. Uke-gruppene innførte to døgnkontinuerlige skift for å få alt klart, i tillegg til omfattende forarbeid. Men det Uke-styret

Burde gjøres kjent

Disse hendelsene danner bakteppet for at Lunde er skuffet over resultatet av evaluerinsgrapporten som han kaller svak og overfladisk. – Denne blekka sier ingenting om hvilke utfordringer Teknisk Gruppe møtte på under Uken.

TG hadde håpet at evalueringsrapporten skulle synliggjøre og rettferdiggjøre alt arbeidet funksjonærene hadde bidratt med under festivalen. Men da «høydepunktene i sammendraget» ble gått igjennom på en TG-samling, stod skuffelsen skrevet i ansiktet på mange. – Honnøren bør gå til de som gjorde mer enn forventet, og ikke bare de som sitter på toppen, forteller han. – Og da mener jeg ikke bare til medlemmer av TG, men til alle som arbeidet mer enn sitt mandat tilsier. Det hadde ikke vært feil å sende ut honnør i alle retninger, understreker han.

blitt kommunisert nok frem hvor stor pris vi setter på dem.

Fint initativ

Lunde understreker imidlertid at selv om den oppsummerende evaluerinsgrapporten er svak, er han glad for initativet. – Vi skal uansett ta de viktigste sakene direkte med Ukestyre Han påpeker at TG som alltid har stått samlet, står om ikke enda sterkere etter denne Uken. – A r b e i d e t k r e ve r he l e Teknisk Gruppe, og det binder oss sammen. TG er fornøyd med å være instruksrettet til å jobbe under Uken.

Mange å strekke over

Kristen Holt mener det høres ut som at Uke-styret ikke har gitt skryt til de mange frivillige. Dette tilbakeviser han. – At vi ikke har gått rundt og støttet fukensjonærene er ikke sant. Det gjorde jeg så ofte og mye jeg hadde tid til, men det var mange å strekke over, sier Kristen Holt. Han synes det er trist at Lunde har oppfattet situasjonen annerledes. – Det ser ut at det ikke har

Teknisk Gruppe: n Under Uken er alle i TG funksjonærer under Arrangement-teknisk. n Uke-gruppene Revy lys og Revy Lyd krever spesialkompetanse og f ylles derfor også opp av svært mange TG-medlemmer.

K7 Bulletin - tirsdag 4.mai 2010

nyheter

MASTER ER EN NØKKEL TIL KARRIERE I IBM Ingrid Sanne Sjef for IBMs nordiske traineeprogram

Vår erfaring med masterstudentene fra BI er at de er selvstendige, og at de er godt trenet til å tilegne seg kunnskap på en effektiv måte. De er drillet til å tenke kreativt og de jobber godt i team, sier Ingrid Sanne, sjef for IBMs nordiske traineeprogram. Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

SPORT

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

sport

Fotballrypene kickstartet sesongen Mandag 19.04. spilte NHHI FotballRypene sin første kamp i 2010-sesongen, mot Juristforeningens damelag. Stillingen endte med 6-1 i Fotballrypenes favør.

Må lscorerne va r H i lde Orre, Sara Skilhagen Thormodsen og Siri Merete Bue. Bue scoret forøvrig fire av seks målene. – Sesongen har fått en kick-

start og vi håper at det bare vil bli flere mål og at vi vinner sesongen i år, uttaler en av Fotballrypene, Bettina Therese Rognås Ellefsen.

Regatta i særklasse

Det sosiale var vel så viktig som det sportslige på studentregatta forrige helg. Malene F. Balto

mfb@k7bulletin.no

Marie Skjelbred (foto) foto@k7bulletin.no

Tolv rolag hadde kommet for å være med på den årlige studentregattaen i Bergen. Det er femte året at det arrangeres i Bergen, og lagene var representert ved NTNU, medisin og juss i Bergen, Sjøkrigsskolen, NHH - i tillegg deltok til og med et norsk medisinlag fra Krakow. – Interessen for roing har helt klart økt siden vi begynte, og i år har vi fire flere lag enn i fjor, forklarer leder i regattastyret og NHH-roer, Marie Mostad.

Det sosiale viktigst Mostad startet selv med idretten for ett år siden, og sier at motivasjonen var det hyggelige miljøet. – For Oktagon (rolaget for jenter på NHH, journ.anm) er motivasjonen helt klart det sosiale. En bra plassering ville selvfølgelig være hyggelig, men vi holder hovedsaklig på med

forkant av mesterskapet. Så fort det begynner å gå utover andre aktiviteter, som eksempelvis lesing, så blir det for seriøst. Vi gjør dette kun fordi det er gøy.

vi har hatt klar himmel i dag. I tillegg tror jeg mange ser på arrangementet som en forsmak til våren, der de får grille og kose seg.

En forsmak på våren I tillegg til lagene som hadde stilt opp, var det mange tilskuere som hadde funnet veien til Fana Roklubb, hvor mester-

Kvalifiserte seg Til tross for at Oktagon-jentene har denne innstillingen og er det yngste laget som er med i studentregattaen, klarte de å kvalifisere seg til finalen uten å måtte delta på et oppsamlingsheat. – Vi drømmer om sølv, men det er veldig mange bra lag med i år, sa Mostad i forkant av finalen. I finalen deltok tre av fem jentelag og Oktagon endte opp med å kuppe nettopp sølvet. Vinnerne ble NTNU, og på tredjeplass kom laget fra jussen i Bergen.

er kanskje best på « NTNU vannet, men vi satser på å bli best på byen. Thomas Hansen, medlem i NHH Crew

dette fordi det er gøy. Dette er kapteinen for rolaget, Hanne M. Bertelsen, enig i. – Det sosiale er helt klart i høysetet for vår del, og vi føler at vi har trent så godt vi kan i

skapet fant sted. At været er en viktig faktor for oppmøtet, legger ikke Mostad skjul på. – Det virker som om det er flere tilskuere her enn i fjor, og det tror jeg nok skyldes at

Vinnere på byen For NHH Crew, som er herrelaget på NHH, endte mesterskapet med en fjerdeplass. Til

sammen deltok sju herrelag, og førsteplassen ble kapret av favorittene fra NTNU. – NTNU er kanskje best på vannet, men vi satser på å bli best på byen, kom det kvikt fra Crew-medlem Tomas Hansen. Arrangementet ble avsluttet med en bankett og feiring på Metro.

ARRANGEMENT I VEKST: Lederen for regattastyret, Marie Mostad, har merket at roing blir mer og mer populært.

STUDENTMESTERE viste de andre ryggen: Storfavorittene fra NTNU (avbildet) vant herrefinalen under helgens studentregatta. NHHs lag kom på fjerdeplass.

intersection

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

intersection

International employee: Han Wu found his Chinese skills were in high demand at the Fishmarket.

Tough competition for summer jobs With Bergen providing attractive employment and higher than average EU wages, its proving tough for exchange students to get a day job. Amy Morris

ready to be rejected and lucky, st ates Lit hua n ia n st udent Kęstutis Vaškevičius − It’s tough out there, especially if you want to get an office job. But if you’re prepared to do the «dirty» jobs, they are available. The MacDonalds in town is still hiring for part-time positions. Other possibilities are IKEA, resturants, tourist companies and the fish market.

Vasalisa Sayapina (photo)

Language skills important

Some international students worry about getting a summer job. The competition is magnif ied by the fact that many students abroad in fact move to Norway just to work for the summer − You have to be proactive,

The experience of students has differed vastly when it comes to the ease of getting a summer job in Bergen. For Han Wu from China the process was straightforward and positive. − I went in the middle of May to the Fishmarket at Bryggen, handed one of the stall owners my CV and soon I was working

am@k7bulletin.no foto@k7bulletin.no

regular day shifts selling fish to tourists, he says. − I think it was largely the fact that I speak Chinese that got me the job. They like people who can communicate effectively with the clientele. The job itself is not technical – you just need to be able to sell! But for Egle Blozyte, four languages was not enough to get employed. − I had two interviews with a souvenir shop in town. It looked promising, but when I mentioned that I would not be able to work till September, they were no longer interested. The situation for many is challenging because they cannot commit to the entire summer period.

Tourist match One of the popular industries for international students to

work in is tourism, especially at the tourist information and at the various museums in town. −We employ many students to assist tourists with information, bookings and money exchange at the Tourist Info Centre, says Berith Johnsen of the Bergen Tourist Board.

She stresses that they are strict on the language requirements: students have to be able to speak at least four languages including Norwegian. And it´s a requriement to plan in advance, since the training starts in August.

Tips for the summer job search n Keep an eye out for job advertisements when you’re walking around town. n Don’t be put off by adverti s e m e nt s w h i ch ar e i n Norwegian-many jobs will still allow you to apply. n Be persistent: often the process will involve back and for th interactions between you and the potential employer for a few weeks. n Use every avenue available to you to get in contact

with employers: websites (s u ch a s w w w.f in n . n o), employment agencies (such as ADECCO), friends who may know of openings at their workplace, noticeboards and even approaching businesses directly to talk to them about possible openings. n Start the search early, and be prepared to take a job that runs all the way till the end of summer.

leserbrev

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Leserbrev

Vil du ha kommentaren din på trykk i Bergens beste studentavis? Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord. Send dem til red@k7bulletin.no.

NHHS

FOTO: FLICKR.COM/TIDYMIND

To studenters testamente

Profesjonalisert: Jens Frølich Holte og Carl Jørgen Basberg Johannesen stiller spørsmålstegn om profesjonalisering er veien å gå for NHHS.

Ta frem tåteflasken og smak på ordet « lekegrind ». Assosiasjonene er gode. Myke tepper, mange leker og fritt spill innenfor grindens fire rammer. Slik var også NHHS en gang. Imidlertid har studentforeningen blitt mer profesjonell og strømlinjeformet i løpet av de siste fem årene. Dersom vi ikke blir oppmerksomme på denne homogeniseringen, risikerer vi å drepe den kreativiteten og skaperlysten som har gjort NHHS til Norges mest aktive og attråverdige studentforening. Isomorfisme er et begrep fra sosiologiens verden. Å bringe dette på banen i en kommentar i økonompamfletten K7Bulletin, er kanskje som å banne i kirken. Helvete heller, sier vi. Begrepet er nemlig så forbasket treffende for utviklingen vi ser i vår ærverdige og altomfattende studentforening. Mannen bak uttrykket er professor Paul DiMaggio ved Princeton University, som tidlig på 1990-tallet forsket på institusjonell teori. Mange steder i samfunnet vårt ser vi tegn til isomorfisme. Det er ikke lenger politisk korrekt å mene at barn ikke bør sendes i barnehage. Alle større selskaper kappes om å lansere nye CSR-strategier. Matbutikkene våre blir likere og likere. Og NHHS ligner mer og mer på en profesjonell bedrift.

D et f i n n e s m a ng e ulike typer isomorfisme, men i vårt tilfelle er det tvangspreget og etterlignende isomorfisme som blir mest relevant å diskutere. Den tvangspregede isomorfi er et resultat av press utenfra. Våre interessenter setter stadig nye krav til organisasjonen, og ved å innfri disse kravene endrer vi organisasjonen vår. Skjenkereglene er et glimrende eksempel på dette. De siste tiårene er skjenkekontrollen blitt stadig strengere. Skjenkekontrollører, og politikerne som vedtar skjenkereglene, ser ikke lenger gjennom fingrene på harmløse studentaktiviteter og fører en konform og kjedelig skjenkelinje. At Klubben i løpet av fem år har forvandlet seg fra en studentklubb til en profesjonelt drevet nattklubb kan delvis forklares ved press fra interessenter. KKU’ene Club Fyre, Mojo, Gudbaren, Sykt Smooth og Sigma Delta Phi var alle preget av dugnadsånd og begrensede ressurser, og var selvsagt ikke like f lotte som dagens Klubben. De hadde likevel identitet og oste av skaperglede. Da Campus ble pusset opp i 2000, ble det gjort på dugnad under mottoet: ”Aldri før har så få, gjort så mye.”. I dag burde kanskje mottoet ha vært: ”Aldri før har så mange, gjort så lite, for så mye penger.”. Etterlignende isomorfi er en form for organisasjonsi-

mitering. For å håndtere usikkerhet, etteraper man omgivelsene. Denne banale, dog naturlige, overlevelsesstrategien fører igjen til at organisasjonene blir mer homogene. Når NHHS hermer etter hva vellykkede bedrifter i ”den virkelige verden” foretar seg, er det altså en reaksjon på usikkerhet som kalles etterlignende isomorfi. A k k u r at s om konse r ns j e f e r , blir v i stolte av å presentere et overskudd på FM. Vi ” brander” underutvalget vårt, og anvender villig vekk et stammespråk der uttrykk som ”dynamisk” og ”fremtidsrettet” strippes for all mening og brukes som spaltefyll. Et annet eksempel etterlignende isomorfi er NHHS’ pengebinge. Med godt over ti millioner kroner på konto, er vi godt bemidlet. Selvsagt er det viktig med likvide midler i bakhånd. Men for et foretak som ikke eksisterer for å maksimere eiernes økonomiske verdier er det egentlig relativt irrelevant å diskutere resultatet på bunnlinjen. Å bruke studentforeningens penger på dagens studenter er intet dumt prinsipp. Resultatoppnåelse i NHHS måles ikke med antall millioner på bok. NHHS er på god vei til å forlate ”lekegrindmodellen” til fordel for et uttrykksløst styreromsvelde. Dette er den triste konsekvensen av isomorfisme. Alt blir

ikke nødvendigvis bedre ved hjelp av ståbord, AV-systemer, strategidokumenter, glanset papir og portaler med velutviklet brukergrensesnitt. Vi mener det er flere eksempler på at organisasjonsbyråkratiet er i ferd med å spise opp NHHS innenfra. At Svæveru’ og andre kjellergrupper er nødt til å få seg eget organisasjonsnummer i Foretaksregisteret for å få utbetalt honoraret sitt for opptreden på Karrieredagen grenser til det vannvittige. Kjellergruppene har klart seg fint uten Brønnøysundregisteret, og vi tror også Brønnøysund klarer seg fint uten oss. Et annet eksempel finner vi i fjellene ved Bontveit. Kramboden er stedet der tiden har stått stille siden 1936. Kreativitet og skapervilje preger fortsatt miljøet rundt hytten til tross for de brutale begrensingene naturen setter. Der er den håndsnekrede plattingen verdt like mye som Klubben og Campus til sammen. Det finnes ingen ”vitebøker”, og kunnskap overleveres helst muntlig slik at hvert hytteutvalg må tråkke sine egne stier. Kramboden representerer etter vårt syn en ånd som er i ferd med å fordufte i NHHS. At NHHS er blitt mer profesjonelt har definitivt sine fordeler, men homogeniseringen fører ikke nødvendigvis til en

organisasjon er bedre egnet til å gi NHH-studentene den velferd, den glede og den passende mengde galskap som er nødvendig for å gjøre fem år på NHH til en sammenhengende gledestilstand. Til sy v ende og sist er alt nytt NHHS har skapt de siste syttifem årene et resultat av en kreativ uforutsigbarhet og g r ü ndera k t ig skaperg lede. Organisasjonshierarki og byråkratisering kan drepe initiativ raskere enn Roundup dreper ugress. Det som fører til effektiv måloppnåelse i en bedrift, fører ikke nødvendigvis til det samme i en studentforening. Våre fem år i studentforeningen ville vi aldri ha vært foruten. Alt man lærer av å jobbe på lag med andre ivrige studenter, forent i en hungrig higen etter å overgå tidligere studenter kan ikke undervurderes. Utallige timer har gått med, utallige øl har blitt drukket på veien og utallige bånd har blitt knyttet. Vi håper å møte de fleste igjen over en iskald Hansa på NHH Club. Takk for oss. Carl Jørgen Basberg Johannesen, 5. Kull Jens Frølich Holte, 5. Kull

leserbrev

K7 Bulletin - tirsdag 4.mai 2010

REKRUTTERING

Fakta og fiksjon om jentesatsing ved NHH

St y r et best em m er ti l enhver tid hva NHHs målsetninger skal være, så også at høyskolen skal ha minimum 40 prosent representasjon på studiene av hvert kjønn. Situasjonen i 2006 var at NHH hadde en jenteandel blant dem som begynte på bachelorstudiet på 36,5 prosent. På studiet totalt sett var jenteandelen ca. 35 prosent. Målsetninger etableres fordi man ønsker å oppnå noe man mener er viktig. Måloppnåelse kommer sjelden av seg selv, men krever innsats. Da må man selvsagt bruke ressurser på dette. Hvis ressursene brukes effektivt og målene nås, men man likevel mener at ressursbruken ikke kan forsvares, er det målsetningene man bør stille spørsmål ved. Det har ingen hensikt å ha målsetninger man ikke prøver å nå. Så hvorfor har NHH valgt en slik målsetning? For det første har NHH et samfunnsansvar å ivareta. Det er vår plikt å bidra til at utdanningssøkende får et godt beslutningsgrunnlag for sine valg. Som landets viktigste lederutdanning - og med nasjonale målsetninger om å øke andel kvinner i ledende posisjoner - må NHH ta sin del av ansvaret. Det er viktig for NHHs legitimitet og anseelse, som den sentrale nasjonale institusjonen for økonomiutdanning, at vi rekrutterer bredt hva angår kjønn, geografisk tilhørighet og etnisk bakgrunn. NHH skal forsyne hele landet med godt kvalifiserte økonomer og fremtidige ledere. Videre er det slik at både NHH og samfunnet går glipp av verdi-

ARKIVFOTO: NHH

I K 7Bulletin 2 0.april presenteres en kritisk artikkel til NHHs satsing på å rekruttere jenter til siviløkonomstudiet. Undertegnede vil gjerne presisere at han ønsker velkommen en diskusjon om NHHs studentrekruttering. Det er flere spennende tema studentavisen kan velge å ta opp i den sammenhengen, for eksempel en diskusjon om NHHs målsetninger eller om det spiller noen rolle hva NHHs jenteandel er - eller kanskje en dristig sak om å satse på elite versus å satse bredt. Det var derfor litt skuffende at K7Bulletin velger å lage en sak hvor poenget synes å være bruk av beskjedne 300.000 kroner. Skuffende er det også at avisen ikke forholder seg til fakta på en ryddig måte.

Forsvant og returnerte: Forfatteren skriver at når rekrutteringstiltakene mot kvinner forsvant tidlig på 2000-tallet, så falt kvinneandelen av søknadstallene. Derfor er jentetiltakene tilbake.

fulle talenter ved en lav jenteandel. Det er også i NHHs egeninteresse å øke jenteandelen. Flere jenter betyr flere søkere - som leder til høyere inntaksgrenser - som gir høyere kvalitet på studentmassen. Er det da slik at NHH benytter uforholdsmessig store ressurser på rekruttering generelt eller rekruttering av jenter spesielt? En sammenligning med andre institusjoner vil vise at NHH bruker svært få ressurser på rekruttering. Et forsiktig anslag tilsier at våre fremste konkurrenter benytter 15-20 ganger så mye som NHH i rene kroner. Målt i ressursbruk pr. student benytter de samme institusjonene 3 – 4 ganger så mye som NHH. Jentedagen utgjør 17 prosent av det samlede rekrutteringsbudsjettet. 300.000 kroner kan for øvrig alternativt benyttes til for eksempel tre stykk ½ sides annonser i Aftenposten eller tre til fire dager med TV-annonsering. Så til noen av påstandene i artikkelen: «...det er få av de inviterte jentene som får studieplass.» 33 prosent av jentene som har deltatt på jentedag i 2007-2009 har begynt på NHH. Blant dem som ønsket det, men som etter

loddtrekning ikke fikk delta på jentedag er det 13 prosent som har begynt på NHH. «Det gir en snittpris per NHHkvinne på snaue 12.000 kroner.» Det er nok slik at Jentedagen har virkning ut over de jentene som deltar på arrangementet, gjennom at NHH får positiv medieomtale og at arrangementet genererer positiv vareprat. Vi vet at deltakerne snakker med sine venner om opplevelsen på NHH og vi vet at venner har betydelig innflytelse på utdanningsvalg. Det første året med Jentedag fikk vi gode oppslag i både NRKs og TV2s hovednyhetssending. Den som vil kan jo regne på verdien av det. I årene etter er det flere lokalaviser som har skrevet om arrangementet og flere fagtidsskrift har diskutert betydningen av slike virkemidler. Regnestykket er følgelig litt mer komplisert enn hva økonomistudentenes avis fremstiller det som. « . . g o d e k a ra k t e r e r i n g e n nødvendighet for å delta på jentedagen.» Alle som deltar vil, i det minste ved å samle tilleggspoeng i ett til to år være i posisjon til å komme inn på NHH. Halvparten av NHHs studenter kommer inn på studiet med tilleggspoeng. Er det K7Bul-

letins påstand at disse ikke har gode karakterer fra videregående skole? For øvrig kommer halvparten av deltakerne fra jentedagen som søker NHH direkte inn på høyskolen, og ved det skyver de søkere med lavere poengsum ut av listen. Professor Ingeborg A strid K leppe siteres på: «Det er ikke lengre et problem å få jenter til å søke seg til økonomistudiet». Hva er grunnlaget for denne påstanden? Hvis professoren vet noe vi ikke vet, håper vi hun deler denne innsikten med oss som arbeider med denne problemstillingen daglig. At NHH når 43 prosent jenteandel skyldes at vi satser spesielt på dette segmentet. NHH hadde også en jentesatsing ved årtusenskiftet som ga gode resultater. I det man sluttet med tiltakene falt jenteandelen umiddelbart tilbake til gamle dybder. Alle analyser av de tiltak NHH gjennomfører indikerer at jentene må «vinnes» år for år. Sammenligner vi de siste tre årene før jentesatsingen med de første tre årene med jentesatsing, viser den sammenligningen at vi har økt antall kvinnelige søkere til NHH med 50 prosent. I samme periode har antall mannlige søkere økt med ni prosent.

Det påstås også at BI har en jenteandel på 46 prosent. Dette gjelder alle BIs studier. På sitt siviløkonomstudium har BI en jenteandel på 36 prosent - det samme som NHH hadde før vi satset på jentene. S om j e g på pek t e innledningsvis ønsker jeg en debatt om vår rekrutteringsvirksomhet velkommen. Jeg nevnte innledningsvis noen spennende diskusjoner K7Bulletin kan reise. Det hadde vært interessant om avisen tok opp spørsmål som dreide seg mer om strategi og politikk. NHHs konkurransesituasjon er i endring - Handelshøyskolen i Trondheim vil trolig snart etableres - BI arbeider for tilnærmet full stipenddekning av studieavgiften UiS satser store ressurser for å øke kvaliteten på den faglige staben. Det er allerede etablert en statlig årlig 20 millioners satsing på rekruttering til realfagstudier. Hvordan skal NHH møte endringer i konkurransesituasjonen? I denne sammenhengen blir bruken av 300.000 en ganske triviell diskusjon. Eivind Drange Seniorkonsulent NHH

leserbrev

K7 Bulletin - tirsdag 4. mai 2010

Capitalistisk Folkeparti

Kjære, ærede; besnærende Capitalistisk Folkeparti Jeg vil på vegne av UKEstyret få takke for det hyggelige brevet vi fikk av dere etter UKEslutt. At dere skulle ha det i dere å dele ut slike lovord var en uventet og svært gledelig overraskelse. Siden det for dere har vist seg vanskelig å oppdrive næringsadresse eller annen form for kontaktinformasjon, velger jeg å overbringe UKEstyrets takkebrev i K7 Bulletin. Det er kanskje noe upersonlig, vitter-

lig mer så enn det flotte brevet med vokssegl vi mottok; det beklager jeg. «Det er ingen Tvil, UKEN 10 vil vor Eftertiden huskes som et Eventement uten sidestykke i Studentervorenelsens annaler». Det håper selvsagt jeg også, men her må jeg nesten arrestere dere. UKEN 12 kommer helt sikkert nok engang til å bli tidenes UKEN, selv om det bare kan

være èn UKEN 10. D e r e fortset t e r m e d å lovprise revyen vår, «Amatør!», så til de grader at jeg til tider føler meg ubekvem. Jeg siterer: «Som et lite Parti, vor nogen et ubetydelig Parti, ved Norriges Aller Høieste Skole vor Handel et Economie, vorplicktes Capitalistisk Folkeparti til at ytre at i løpet av de fem siste Decennier ved NHH haver C$F til gode at

opleve en Revyopsetning der haver hatt saa ærefryktig Effect paa Skolens et Studentervorenelsens renomè». Til dette vil jeg si takk. Det finnes ikke større glede for en UKEsjef enn at arbeidet han, og mange med han, har lagt ned erkjennes. Det er bare synd at den Stemmen som er C$F ikke ytres i åpne fora. Mange er de som venter på deres uttalelser

for veiledning, dere som mer enn noen andre i Studentforeningen vet hvordan ting har vært, er og burde være. At dere vil holde deres kollektive allviten skjult for omverden er en synd mot all kunnskap, for ti mennesker som taler lager mer lyd en titusen som tyster. Kristen Holt er Uke-sjef i Uken10

NHH AID

Nitidig oppfølging av prosjektene og resultater er en selvfølge K7 Bulletin setter i utgave 5 fokus på hvordan UNICEF evaluerer de bistandsprosjektene NHH Aid støtter i Malawi. UNICEF synes det er bra at K7 Bulletin tar opp problemstillingen med evaluering av bistand, men her er det gjort en svært uheldig sammenblanding av evaluering og resultatoppfølging som gir leseren et feilaktig inntrykk. Journalisten har ikke forstått at det er forskjell på prosjektoppfølging og evaluering.

ter, er å få flere barn på skolen og skape et mer barnevennlig læringsmiljø gjennom å bygge bedre skoler, utdanne lærere, sørge for lærebøker og møbler. For hvert eneste prosjekt følger UNICEF opp hva som har blitt gjort, hvor mye penger som har blitt brukt, og det lages hvert år en detaljert rapport hvor disse tingene fremgår. Hensikten er å følge opp at pengene som har blitt gitt, har blitt brukt i henhold til planen og at prosjektene har den effekten vi ønsker.

Oppfølging av prosjekter er viktige og vesentlige. Alle UNICEFs prosjekter blir nøye fulgt opp. Formålet med utdanningsprogrammet «Schools for Africa», som NHH Aid støt-

NHH Aid har bidratt til at 400.000 barn i Malawi har fått en bedre skolehverdag. De har siden 2007 vært en av bidragsyterne til at det har blitt bygget 69 skoler, utdannet 6000 lærere

og kjøpt pulter og stoler til 457 skoler slik at 400.000 barn i Malawi har fått en mulighet til å gå på en bedre skole. Det er dette vi mener når vi sier at vi ser at det nytter! Dette er konkrete og målbare resultater. Evaluering er kjernen i god og langsiktig bistand Evaluering er imidlertid noe annet i vår terminologi. Da stilles mer grunnleggende og omfattende spørsmål: Blir de riktige tingene gjort? Blir de gjort bra? Er det bedre måter å gjøre ting på? Man belyser altså rasjonale for hvorfor man har et program (det vil si summen av alle prosjekter), hvor effektivt det er og om det kan gjøres på en annen måte for å optima-

lisere resultater i forhold til innsats. Dette er omfattende og krevende evalueringer som foretas av eksterne og uavhengige forskere/konsulenter på oppdrag fra UNICEF. U N IC EF gjen nomfører jevnlig slike evalueringer av våre programmer. Men det sier seg selv at det er lite hensiktsmessig, ja nærmest meningsløst om hver enkelt givers prosjekt skal underlegges denne form for evaluering. Det må gjøres for den totale innsatsen UNICEF har innen utdanningssektoren i et land.

heter og lokale organisasjoner, noe som også er helt feilaktig. Myndighetene er i alle de landene vi opererer i, vår viktigste partner. Vi jobber også tett sammen med lokale myndigheter, organisasjoner og ikke minst foreldre og barn slik at prosjektene blir mest mulig hensiktsmessige. Samarbeid med viktige lokale partnere er kanskje det som er UNICEFs aller største fortrinn. Vi gjør langt fra alt selv, men sammen med partnere får vi viktige ting til å skje for barn. Kjersti Fløgstad er Generalsekretær i UNICEF Norge

A rtik k elen et t er l at er et inntrykk av at UNICEF ikke jobber sammen med myndig-

KURSEVALUERING

Vårtegn Et t er de n l e ngst e og hviteste vinteren på lenge har endelig knoppene beg ynt å sprette på trærne, og pausene fra lesesalen trukket ut i solveggen. Ikke minst er det tid for et av de sikreste tegn på at våren er på vei, nemlig kursevalueringer. M a n k a n spørr e seg hva det skyldes, at ikke mer enn 30 prosent av NHHs studenter benytter seg av tilbakemel-

dingsordningen. Er det mangel på tid, latskap, eller rett og slett vanskelig å finne rettferdighet i at det kurset man selv opplevde som problematisk skal utvikles til det bedre? Høy bl ok k e n fors va r er responsen med at det per i dag danner et godt nok grunnlag for analyse. For oss studenter handler det ikke om statistisk validitet, men om gjennom-

slagskraf t. Grunnlaget for forhandlinger for å få bedre innsikt i evalueringsresultatene, bedres betraktelig dersom studentene anerkjenner den viktige rollen evalueringene spiller. For vi har makt til å påvirke vår egen studiekvalitet. Det kan synes som om vi st udent represent a nter ha r forsømt vår oppgave i forhold til å opplyse om hvilken rolle

studentenes tilbakemeldinger spiller. For jeg tror ikke at noen av de overnevnte forhold er av betydning dersom studentene hadde visst at kursevalueringene brukes aktivt til å evaluere kurs, endre kursopplegget, og bytte ut forelesere. Gjennom kursevalueringene bidrar vi som studenter til å skape et bedre studium for oss selv, og de som kommer etter oss.

Kanskje er den eneste, og mest hensiktsmessige løsningen å følge i andre utdanningsinstitusjoners fotspor, og gjøre dem obligatoriske. Enn så lenge, benytt deg av den viktigste og mest direkte formen for tilbakemeldinger vi studenter har. Maren Altø Riis er Fagpolitisk ansvarlig Kjernestyret

Utveksler erfaringer Nr. 6

Fristen for å søke utveksling nærmer seg. Men hvordan har det gått med våre egne utvekslingsstudenter?

Tirsdag 4. mai 2010

Tekst: Marie ameln

Foto: hanne hjelmungen lorvik

GRAndis: Cameron Wickham har lært å sette pris på ekte norsk mat.

NHH har nå 113 utvekslingsstudenter. Hvorfor valgte de Norge, og hva har de lært av oppholdet? – Hvordan går det? Spør franske Geraldine Monnier på norsk. Hun er en av fire utvekslingsstudenter Bulle har snakket med om tiden i Norge. Samtlige har tatt norsktimer mens de har vært her, og Monnier har blitt særlig flink. Men har de lært mer om Norge enn språket? Vi har testet utvekslingsstudentenes kunnskaper.

Brunostsmaking er første post. – Ånei, ikke den! utbryter Monnier mens hun skjærer en grimase og legger ut om hvor mye hun savner fransk mat og fransk «fromage». –Hva er det? spør Mark Calvo Soler fra Spania. Her er det ingen nåde, alle må smake. –Jeg synes det smaker godt, sier Maurits Klapwijk fra Nederland. –Særlig med syltetøy til.

«norsk» : Maurits Klapswijk har til og med begynt å snuse. – Men jenter får holde seg unna, sier han.

Klapwijk. Alle fire er fornøyde med oppholdet i Norge, men har selv tatt ansvar for å engasjere seg.

Det er neppe tilfeldig, da Klapwijk har lang fartstid i Norge sammenlignet med de andre.

norske sanger. Hvis de vet hvem eller hvilken det er, skal de vifte med flaggene sine.

–Jeg hadde faktisk en norsk kjæreste fra Stavanger, så med andre ord har jeg vært ganske mye i Norge før jeg kom til NHH. Jeg likte landet så

– Aksel Lund Svindal! skriker Wickham ut da vi viser frem et bilde av Morten Harket. – Han må i hvert fall være en atlet,

Jeg vil vel ikke kalle det en stor ferie, men det er mer festing enn skole til tider. Maurits Klapwijk, utvekslingsstudent

sier han etter vi har sagt at det ikke stemte.

godt at jeg ønsket å komme tilbake, forteller Klapwijk som er i full gang med mastergraden. Kanadiske Cameron Wickham har også vært i Norge tidligere, og landet ga mersmak. – Jeg liker å stå alpint, så jeg har besøkt fjellene i Norge før.

Under neste post av «norskeksamen» blir de utstyrt med hvert sitt norske flagg. Vi viser dem bilder av kjente norske personer og spiller

fått med seg. Tausere er de når vi spiller Lene Marlin. Nasjonalsangen derimot, den kan de. Den har de lært i norsktimen og gleder seg til å synge den på 17. mai.

– Skandinavia har alltid fascinert meg, forteller Monnier. – Egentlig ville jeg til Finland, men universitetet jeg går på hadde bare utveksling med Norge, så da ble det slik. Det har overgått forventingene mine, sier Monnier, som har vært her siden august. Soler, som til vanlig studerer i Barcelona, valgte Norge fremfor Romania og Polen. – Og så fikk jeg høre at det var bedre i Bergen enn i Oslo.

Vi viser frem et bilde av Mette-Marit. – Mette-Marit! sier Monnier. –Kronprinsessen, sier Klapwijk. – Er det ikke hun som er med i en pornofilm?

– Hvordan er skolen i forhold til det dere er vant til?

– Oooooptimist, jeg vet jeg blir glaaaad til sist! synger Klapwijk før vi har rukket å spille Jan Teigens slager i mer enn 3.5 sekunder. Vi kan slå fast at noe norsk kultur har de i hvert fall

– Veldig, veldig annerledes! utbryter Monnier. – På universitetet jeg går på i Frankrike er de fleste forelesningene obligatoriske, og man kan ikke velge

Foto: flickr.com/Ingolf Zeiner Petersen

Foto: flickr.com/Ernst Vikne

[m] 24

panelet: Geraldine Monnier, Cameron Wickham, Mark Calvo Soler og Maurits

K7 Bulletin - tirsdag 4. Mai 2010

brunost: Det var blandede reaksjoner på den norske stoltheten.

fag selv. Det er bra å ha litt fritid ved siden av skolen også. I Frankrike er det veldig strengt, forteller Monnier, og legger til at hun synes lærerne her er veldig flinke. Klapwijk nikker enig. – Jeg vil vel ikke kalle det en stor ferie, men det er mer festing enn skole til tider, sier han.

Alle i vårt lille internasjonale panel er storfornøyde med oppholdet i Norge og føler at de er blitt godt integrerte. De synes likevel det er viktig å understreke at ingenting kommer gratis. Som utvekslingsstudent må en selv ta initiativ til å bli kjent med norske studenter. – Mange utvekslingsstudenter gjør ingen innsats for å bli kjent med nordmenn, og det kan de skylde seg selv for, sier Klapwijk. Men han legger til at de norske kunne vært flinkere til å ta kontakt. – Vi er ikke så verst, ler han.

internasjonalt kontor er til stor hjelp for de mange

rema 1000: – Når vi bor på Hatleberg blir det mye handling på den lokale Rema-butikken.

utvekslingsstudentene ved skolen. I følge Norunn Økland ved kontoret er de aller fleste utvekslingsstudentene ved NHH fornøyde. – De vil ikke reise hjem, forteller hun. Videre forteller hun at studentene som selv har vært på utveksling er mer interesserte i å bli kjent med utvekslingsstudentene ved NHH. Wickham synes han er blitt tatt godt imot i Norge. – Det er lett å kommunisere siden alle snakker engelsk, og så tror jeg de norske synes det er gøy å snakke med meg for å forbedre engelsken sin, sier kanadieren.

– Jeg er overrasket over hvor mye festing det er her. Det er utrolig morsomt med kjelleren under skolen med alle rommene, fortsetter Wickham. – Jeg trodde egentlig ikke dere studerte noen ting, men nå har jeg skjønt at i ukene før eksamen er det lesesalen fra morgen til kveld. Soler nikker enig. – På mandager lukter det alltid øl på

hele skolen, ler han. – Vi kunne nok ikke hatt utested under skolen i Barcelona. Da ville jo ingen kommet på forelesning!

– Enig, sier Klapwijk. – I Nederland er det bare de som bor i Amsterdam som bryr seg om hvordan de kler seg, påpeker han.

Det begynner å nærme seg slutten av vår lille seanse, og vi stiller panelet et siste spørsmål.

Soler er overrasket over hvordan jentene danser her. – De kan danse veldig tett med en gutt selv om det ikke er noe mer. Sånn er det ikke i Spania.

– Hva har overrasket dere mest med Norge? – Alle kler seg veldig «fancy», svarer Monnier. – I Canada trenger man ikke pynte seg når man skal ut på byen en gang.

[m]

Det blir trist å dra fra Norge selv om de savner visse ting , som tapas, billig og god vin, amerikansk frokost og Heineken.

utveksling til nhh

n Utveksling til NHH blir mer populært for hvert år som går. n Skoleåret 09/10 var det 259 utvekslingsstudenter ved skolen på bachelornivå. n Dette semesteret kommer studentene fra hele 25 land. n Flest kommer fra Tyskland, Italia, Frankrike og Spania. n International Comittee oppfordrer deg til å søke som internasjonal fadder til høsten.

Foto: flickr.com/tmorkemo

Foto: flickr.com/Michael-Gwyther Jones

[m]

t e l l u B Fredrik Næss

Stein på kjærlighet Kjærlighet er en nydelig ting. Dette er nok den mest metroseksuelle setningen jeg har skrevet på lenge, og skal holde meg til det. For det er sant, sett vekk fra klokken-04:00natt-til-søndag-kjærligheten, den har en litt mer «brutal» virkelighet. Likevel, for at kjærligheten skal blomstre og livet skal være godt å leve må visse samstemninger fungere, og her har det vært fryktelig mye fokus på kvinnen. Dette er for så vidt sant, til tider kan det sikkert føle som om du leser en 500 siders instruksjonsbok på gammelgresk skrevet på papyrus. På en annen side blir mannen ofte beskrevet som en svært enkel sjel med smal begeistring for multi-tasking. Dette er for så vidt også sant. Det jeg syntes det ofte blir lagt lite vekt på, er om kvinnen klarer å forstå seg på mannen. Dette handler tross alt om samhandling, å droppe tversoverpasningene og ikke minst ake i samme bob. Jeg drister meg til et eksempel: Handletur. Jeg er ikke helt stødig på universitetslitteratur, men det overrasker meg om en samlivspsykolog ikke har skrevet om naturens gang på et handlesenter. For uansett hvor forfengelige noen menn er, så kan det ikke måle seg med kvinnenes ønske om å «kikke» i butikker. Som sagt, mannen er enkel, men han kan også være vanskelig å ha med å gjøre. Husk at når du og din eventuelt framtidige kjære gifter dere og skal ut på handletur, så er det ikke sitt eget kredittkort hun ønsker å bruke, men ditt. Dette gjelder utelukkende også om hun tjener to eller tre ganger så mye som deg. Så hvorfor ikke spille på lag med mannen, for å få best utbytte. Vi har få preferanser, og mat er definitivt en av dem. Nevner vi underveis at vi er sultne, så anbefaler jeg å høre etter. Dette går nemlig på konsumentenes nyttemaksimering, og vi er sulten der og da. For familiefred, for at handleturen varer en time lengre, for at kjærlighetslivet forblir en dans på roser: lytt. Og hva skjer med at det er så få benker i butikker med et kvinnelig ansikt? Tenk dere en framtid der butikkene ikke har hvite stressende vegger, musikken ikke er så kronisk vedvarende, sofaer er plassert midt i butikken og en kaffemaskin er plassert i nærheten for kundens ve og vel. Det er ikke så mye å be om. Vi er tross alt bare menn.

Ting damer burde holde kjeft om Tekst: Sindre Dyrnes Ræder & Asbjørn Dyrnes Ræder

Brødrene Ræder anser seg selv som noen over gjennomsnittet åpne og fordomsfrie unge menn. Det er imidlertid ikke alt man trenger å dele med det andre kjønn. Ta notater, jenter. Vær så snill da. «Kjære, er du ferdig på badet snart? Jeg må bæsje, så sinnsykt!». Hvis ikke en slik frastøtende ytring sender illevarslende vibrasjoner nedover en manns rygg, vil vi påstå at det er noe galt med vedkommendes verdensanskuelse. I en manns verdensbilde eksisterer nemlig ikke slike aktiviteter. Kall det gjerne trangsynthet, men det er en ubestridt sannhet. En jente som bæsjer er ikke spesielt sexy. Kanskje dere ikke alle vet det, og i så tilfelle er det på tide å bringe det på det rene. Dere kvinner utgjør for oss menn selve definisjonen av perfeksjon, det pure og uskyldsrene. Den dag det Uskyldsrene begynner å drite, slår imidlertid brødrene Ræders verden sprekker. De kløktigste hodene har kanskje skjønt det nå. Denne spalten handler ikke utelukkende om jenter som driter. Den handler også om alt det andre som har best av å befinne seg i skyggen av det som blir sagt høyt. De aller fleste jenter har for eksempel enten smertelig fått erfare, eller på egenhånd skjønt at de ikke burde bli for detaljert i sin omtale av den stadig tilbakevendende tante Rød. Bind, tamponger og andre syklusdetaljer kan dere fint holde for dere selv. Hva angår brødrene Ræder finnes nemlig ingen slik styggedom, og enhver referanse til denne ubudne gjesten burde kveles i stillhet. Et annet utbredt problem er jenters misoppfatning av fenomenet mannlig selvtilfredsstillelse. Når din utkårede trosser den Hellige Bok og melker øglen til tvilsomme

[m] 26

filmer med jamrende 18-åringer, er det ikke nødvendigvis din utilstrekkelighet som har drevet ham til dette. Kvinnen gjør uansett best i å holde seg for god til å klage på aktiviteten. Noen av årsakene til tiltrekning mellom to mennesker er mystikk og lykkelig uvitenhet. Hvorfor blir vi forelsket? Jo, fordi vi ikke enda kjenner vårt sidestykkes innerste og potensielt jævligste hemmeligheter. For vi har dem alle. Ting som, hvis brakt på bane på første date, hadde ødelagt enhver tiltrekning. Enkelte ting er det rett og slett bedre å holde kjeft om, til tross for at et forhold i utgangspunktet bygger på åpenhet.

Med dette takker Ræder&Ræder for seg, vår rolle som urmannens talerør er herved over. Vi håper spalten har falt i smak, og hvis ikke driter vi egentlig i det.

K7 Bulletin - tirsdag 4. Mai 2010

QUIZMASTER: HOGNE ULLA I slutten av mai samles Europas nasjoner i Norge og på Fornebu til Eurovision Song Contest (ESC). På såkalte Grand Prix kommer glam, glitter, dans og musikk til å stå i fokus. Vi lar våre venner fra Direksjonsmusikken og UKEkoret Optimum prøve seg i semesterets siste Bullequiz.

Kræsjkurs Etter en opplysende nachspieldiskusjon oppdaget jeg at jenter generelt sett mener gutter er dårlige i sengen, mens jenter er fødte sexgudinner. Hvis du er av den oppfattelsen, så har jeg følgende nyhet til deg: De fleste av dere har et helt middels ferdighetsnivå, og hadde ikke lidd skade av et lite kræsjkurs før sommeren setter inn. La oss ta det mest elementære først: Det har blitt populært å fortelle hvor moderne dere er og hvor keen dere er på tilfeldig sex. Det er greit. Det som ikke er greit er å begynne å sippe når dere oppdager at det er nettopp det dere er. En one night stand, altså.

VIBEKE RASMUSSEN

ADM. DIR FOR DIREKSJONSMUSIKKEN

TJA

Skal vi se.. Tenker intuitivt 70! Nei, vent litt.. (Regner febrilsk på et ark). 43!!

1 2 3 4 5 6 7

Hvor mange deltakerland har årets arrangement?

Leder for ukekoret optimum

Åh.. Herreguuu.d. Ehm.. (Rabler på ark). Jeg sier 37!

Hmm.. Det har jeg ikke peiling på! Vet ikke.

Norge arrangerte finalen sist i 1996. Hvem var programledere den gangen?

Tipper Mona Grudt. Tror hu´ var ganske populær påd en tida. Og Fridthjof Willborn? Joda, Grudt og Willborn!

Ti! Det kan jeg faktisk.

Hvor mange sisteplasser har Norge?

Ehm, jeg er jo ikke noen ekspert. Syv? Ja, det blir syv.

Åhh! Jeg stemmer for Aylar. Eller.. Jo, Aylar!

Hvem av Aylar Lie og Rune Rudberg har deltatt i den norske finalen?

Det må være Sverige eller Danmark. Jeg satser på Sverige.

Hvilket land har gjennom tidene gitt flest stemmer til Norge?

Jeg kan jo ingen tyske ord! Herregud. Nei, jeg er ganske så blank.

Fullfør tittelen: Ein bisschen ... ?

Det må jo være han kommentatoren! Men jeg vet ikke hva han heter..

Hvilken norsk GP-figur har uttalt: Ikke plag oss mer, Carola ?

K 1 23 4 5 6 7

1) 39 2) Morten Harket og Ingvild Bryn 3) 10 4) Rune Rudberg (1989) 5) Sverige (90) 6) Frieden 7) Tidligere NRK-kommentator Jostein Pedersen

TJA

VS.

Ragnhild kulseth valstad

TJA

Aylar Lie! Vent, jeg blander kanskje med Lene Alexandra (Øien). Nei, jeg kjører på med Aylar Lie.

Sett at steg én lyktes, kvelden er i ferd med å bevege seg fra stuen til soverommet. Du tenker at nå er det stemning for litt skitten prat. Ikke gjør det. Dere klarer det ikke, og det blir bare pinlig. For oss er det ikke annet enn enda et hinder på siste etappe inn mot soverommet. Mitt råd: Mindre prating og mere tafsing. Ting er i gang og knappene sitter løst. Du har fått en storsjarmør på kroken som klarer å navigere seg erfarent rundt en kvinne. Så kommer det fatale øyeblikket. Den såkalte håndjobben. Hvorfor jenter ikke er bedre evolusjonært tilpasset til denne oppgaven synes jeg er fascinerende. Men det virker som om mange av dere henter inspirasjon fra håndbrekket, som jo har visse likheter hva gjelder fasong. Mitt råd: Å riste en ketchupflaske er en bedre sammenligning, vel å merke om du ikke er en av dem som slår på toppen av flasken. Øyeblikket alle ser frem til, blåsejobben. Mens majoriteten av dere aldri helt evner å ta til dere at tenner ikke er bra eller at å suge ikke faktisk innebærer vakuum, så finnes det enkelte heltinner som redder inn laget. Mitt råd er: Anta at du er dårlig og be om tips, for det er stor sannsynlighet for at du trenger det. Dette er din kveld, du kom i mål. Herifra er det vi som styrer showet. Enten vi er Rasche eller fulle så vet vi hva vi gjør. God sommer!

Åh, det må være Sverige.

På tysk?? Du kan ikke spørre meg om tysk da! Sier pass her.

Hva har vi å velge mellom her da?? Det er jo Jostein! Jeg tar han på fornavn jeg skjønner du.

K 1 2 1/2 3 4 5 6 7

Sondre rasch er journalist i k7 bulletin

[m]

DESIGNDRØMM

ips gründer ips Gründerttips n Man må tørre å satse n Lær deg hva det vil si å være gründer n Det er viktig å være forberedt på mye arbeid, man jobber jo gjerne 24 timer i døgnet. Hvis ikke kan veien til suksess bli veldig lang

Foto: Pål Bergstad (privat)

n Vær tålmodig, det tar lang tid å etablere seg

eide catwalken: Debut-kolleksjonen fra Venti Uno høstet lovord under Olso Fashion Week.

NHH-student Nadya Khamitskaya har flere jern i ilden. Dansekarriere, økonomistudier og sist, men ikke minst, en fersk motebedrift å holde styr på. – Motebransjen er som enhver annen business. Det handler om å drive en lønnsom bedrift, forteller designeren bak merket «Venti Uno» om hvorfor hun valgte å studere økonomi. Allerede som 13-åring var hun en dreven danser som sydde sine egne kostymer. På videregående valgte hun designlinjen, og som 20-åring jobbet hun på bestilling fra et atelier på Grünerløkka.

[m] 28

Næringsliv skulle lage en artikkel om motebransjen og hvordan overleve innen faget som ble så hardt rammet av finanskrisen, ble økonomisk bakgrunn trukket frem som et sjakktrekk. Khamitskaya ble avisens eksempel på nykommere med flere styrker enn en kreativ hjerne. – Jeg har lært veldig mye ved NHH som jeg har fått bruk for i bedriften. Jeg har fortsatt ikke tatt

Khamitskaya. Hun tok sjangsen og angrer ikke. – Det er veldig gøy å se noe en selv har bygget opp ta form. Men det er mye jobb å være gründer. Hun mener ti prosent av jobben er det prosjektet man opprinnelig startet med, mens resten er økonomi, logistikk og administrasjon.

Det er veldig gøy å se noe en selv har bygget opp ta form.

– Jeg jobbet med relativt annerkjente og etablerte designere på den tiden, og de rådet meg til ikke å begynne på ESMOD eller Kunst og håndverk på høyskolen. Ikke fordi disse ikke er fantastiske, men hvis jeg skulle klare å leve av mote, trengte jeg å lære meg økonomi.

alle eksamenene jeg skal, for det ble for hektisk. Men jeg skal ta dem en gang i fremtiden, lover Khamitskaya. – NHH forsvinner ikke med det første, men denne muligheten måtte jeg gripe da jeg fikk den.

At hun valgte å studere økonomi hjalp ikke bare på da hun skulle starte designfirma tidligere i år, men førte også til gratis markedsføring. Da Dagens

Khamitskaya ble gjennom dansing kjent med investor Svein Johnsen, som tidligere har jobbet med Idar Vollvik, og han hadde troen på

Nadya Khamitskaya, klesgründer Tross kort fartstid med eget merke, har motebransjen allerede fått øynene opp for Khamitskaya. Hun forteller at nettverk er nøkkelen til suksess som gründer. – Jeg blir kjent med mennesker overalt, sier hun, og viser til et bredt men tilfeldig spekter av bekjentskaper fra Brann, NHH og gründermiljøer. Å utvide nettverket var en god plan. Ryktene om

K7 Bulletin - tirsdag 4. Mai 2010

MEN BLE VIRKELIGHET [m] Venti uno n Klesmerke designet av Nadya Khamitskaya n Betyr 21 på italiensk n Debuterte under Oslo Fashion

Week i februar 2010 n Glamorøse kjoler n Pris: Mellom 2500 og 5000 kroner

Foto: Pål Bergstad (privat)

n Venti Uno vil i Bergen selges hos Scabal og Brudehuset. Klærne kan også kjøpes på www.ventiuno.no

nhh-student: Designer Nadya Khamitskaya

Khamitskaya har også ett år bak seg som proffdanser og to sesonger av «Skal vi Danse», Siden innspillingen var slutt, har det gått slag i slag for gründeren. I november sikret hun en avtale om produksjonsdetaljer i Kina, i januar ble selskapet Venti Uno formelt etablert og i februar i år ble 21 modeller iført Khamitskayas design sendt nedover catwalken under Oslo Fashion Week. 21 kjoler, alle med en godt bevart hemmelighet: en body sydd fast til resten av kjolen. – Idéen fikk jeg fra Hanne Krogh og Siri Kalvig under «Skal vi Danse»-innspillingen. De var så overrasket over hvor lekre, men samtidig behagelige dansekjolene var. Alle kjolene er sydd med en body så man slipper flauser og undertøy som sklir, forteller Khamitskaya. – At man tilbyr noe nytt er lurt for å få oppmerksomhet. Dessuten kommer pressen løpende når modellene ikke har på seg undertøy. Bodyen former kvinnekroppen og gjør at kjolene

sitter som støpt selv med åpen rygg eller dyp utringning. Man slipper undertøysstropper som helst ikke burde syns, forklarer Khamitskaya. Bodyen er usynlig, men kjolene er ikke. Inspirert av Chanel ønsker gründeren å skape tidløse, klassiske og elegante plagg. – Jeg ønsker å skape plagg som kan brukes år etter år uten at man går lei av dem.   Navnet Venti Uno, som betyr tjueen, er ikke valgt tilfeldig. Det er lykketallet til Khamitskaya, og kolleksjonene hennes spinner ut fra tallets betydning: perfection through excellence. Mens forrige kolleksjon hadde blackjack som tema, vil augustkolleksjonen handle om sjel. – Forskere har kommet frem til at menneskets sjel veier 21 gram. Det passer så flott! Da blir det mer sommer- og vårklær enn dem som ble vist i februar. Lysere stoffer, lettere kjoler. Og noen jakker, røper Khamitskaya. Og om man tror på skjebnen, kan det virke som om alt peker mot 21 for Khamitskaya. – Legger man sammen alle tallene i telefonnummeret mitt blir det faktisk 21. Men det oppdaget jeg nettopp.

Tekst: Marie Blystad Houge

Foto: Pål Bergstad (privat)

de elegante, men komfortable kjolene blir spredt fra munn til munn. Therese Johaug fikk mye oppmerksomhet da hun strålte i en rød kjole på OL-galla. På Gullruten lørdag 8. mai stiller hele seks prisutdelere i hennes design.

[m]

g limt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

thomas borgen ha FOTO NHHS

Ready to sail: En forlatt robåt som ligger øde i Rondane nasjonalpark.

[m] 30

K7 Bulletin - tirsdag 4. MAI 2010

vaishali Lara Kathuria

Trendspotting

Time to get emotional It was originally supposed to be an article about the look of NHH students when they start working. You know, the political correct suit with a cashmere cardigan and those ugly ugly silk scarves (if they’re not Hermés, and you are not Anna Wintour, drop it!). But, I guess you know this. And you don’t care. It’s not about fashion, it’s about fitting in, in your

Public affection. Sunshine burning your back while you are sitting and enjoying an ice cream outside the school. The sound of drums on Sunday morning. When the tan is coming along, and the hottest guy in school just became so much hotter. The long hours in the study halls that makes any dry joke so much funnier. That it’s still light when you eventually come out. Beer consumed outside.

And then, there is fashion. When there is not a look that is «too cute»

Foto: Eilert Frost

I think I have used this last semester trying to come up with the best ending of this column.

There is not a look that is «too cute» or an outfit that is «too pink».

work environment. So you are, with great doubt, forgiven. My work here is done. So, my last article is a little bit of everything, but a lot about spring.

My love for spring is based on what the idea of renaissance symbolizes. The time when everything starts over. Dry concrete. Young skaters in the streets whistling at you. People smiling more.

or an outfit that is «too pink». When heels can be worn without the worry that you will trip and fall on ice right outside the club, not to mention that you can wear them during daytime without defending it. When the best outfit contains a dress, some flats and the coolest shades, preferably Ray ban aviators. That you can show legs and a lot of nude skin. Guys in white tees and cool jeans, topped with some ill shoes. Thin jackets from Carhartt.

That spring is about light colors and floaty fabrics. That summer is coming, and way too expensive bikinis can soon be worn.

It’s good that the sun is shining and the birds are singing when my mind is puzzled. To meet a milestone in life is pretty disturbing. All the questions about who you are, and what you want to do in life. Where do I go from here? Hopefully, this column will live on in Vogue, or Elle.

I can settle for Elle. And if it doesn’t, that’s fine too. Because there will always be another spring, and there is a lot of springs to come. And the best thing about spring? Knowing that life is ahead, and not behind. These are the days.

Lese mer?

thasource.blogspot.com

[m]

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

TIL TOPPS Tirsdag 4. mai 2010 Nr. 101 Årg. 5000 Løssalg: Nei 3,14 lesere på salen

– We’re going to Ibiza!

Fire festløver MN var på Motbakke-jubileet og spurte: – Hva er planen for kvelden?

– Jeg skal bare tømme denne kanna med rødsprit, så skal jeg gå hjem!

GlaDE DAGER: Det er lett å bli stormannsgal på Ibiza. Men Stormann har som vi ser beina trygt plantet på bakken,

– I vil bare ha tilbake trusa mi, i.

Ikke alle bruker mai måned på lesing. Victor Stormann prioriterer fest og morro. Den profilerte professoren Victor Stormann har ikke vært å se i Handelshøyskolens langstrakte ganger den siste uken. Ingen visste hvor han befant seg. Til slutt gikk det så langt at rektor Johnny Haaland henvendte seg til Morgendagens Næringsliv for å få hjelp til å spore opp professoren. Og det kom vel knapt som noen overraskelse at evigunge Stormann hadde tatt en tidlig sommerferie på den hippe partyøya Ibiza.

– Vi skulle egentlig sjekke opp noen av Pikegymmerne, men så fant vi plutselig bare tonen med hverandre, liksom.

7 0835256027649838642

Nyheter N/A Annonser 11 Under nattbordet 9-01 EtterBørs 2

GUTTA PÅ TUR Kun iført Speedo og med en paraplydrink i hånden, er det en professor i sitt rette element vi møter en deilig dag i mai. Med på Ibiza-turen er også mangeårig kompis av Stormann, Herman Smiele. Han sipper på en GT i solsteiken og utbasunerer: – Nå slipper jeg å bruke selvbruning!

DAMETEKKE Det lystige laget har heller ingen vansker med å sjarmere de kvinnelige turistene. Vi kommer i prat med en venninnegjeng som ikke legger skjul på sin begeistring for Stormann: - Kvinner vil ha menn som kan spille piano og diskutere finanskrisens effekt på

NØKKELTALLENE

jordbærselgere i Risør til langt på natt, sier den barmfagre 29-åringen Kari Katur, og får samtykkende nikk av de andre jentene. Stormann selv er som vanlig kledelig beskjeden. – Hva kan jeg si? Jeg har alltid vært svak for det svake kjønn – og vice versa.

ASKEFEST Foruten solbading og limbodansing, står også hardt arbeid på programmet. Stormann forteller ivrig om sin lobbyvirksomhet for å få ordnet en utvekslingsavtale mellom NHH og det prestisjefylte University of Ibizness. - Hvis alt går som det skal, er dette i boks til neste semester,

gliser han.

Bassengmorro Vår audiens hos de verdensvante herrene nærmer seg slutten, og MNs utsendte spør om ikke Stormann er redd for at vulkantåke skal hindre ham i å komme hjem før eksamensperioden setter inn for fullt: – Askefast? Nei da. Askefest! hyler han, og stuper ut i bassenget.

Børsen opp 21 %

NHH-Aid + 100 blåmerker

NHH Crew + Tighte drakter

Bulle + 3 nye redaktører

Bachelorsøkere + 4653

Regatta + 20 juss-tapere

NHHI Frisbee - 1 truse

Skribenter - 100 ideer BBN + 1 tight blåserrekke KKU-styret - Partyfaktor Prinsessebryllup - Anna Anka MS sommerfest + en full redaktør

Madeleine Gråsonen Russetid Motbakke NHHI Frisbee

+ endelig singel! + Avtale + Bråk + 1 år - 1 truse

8 13 69

Et underutvalg av NHHS