K7 Bulletin #3 2015

K7 Magasinet

Tirsdag 24. februar 2015 Årgang 51 Nr. 3 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

50 Shades of Studentbergen

Tett på: Michael Hansson

Lenge har vi trodd at Bergen kun fremstår i én grånyanse, nemlig regngrått. Men i kjølevannet av kinopremieren på 50 Shades of Grey har K7 Bulletin undersøkt bergensstudentenes sexvaner, og ikke minst hvilke fantasier som trigger studentunderlivet.

Michael Hansson er jobbsøker, svæverist, dirigør og sjarmør. Vet du ennå ikke hvem han er har du vært på for få aulashow, eller du henger for lite på facebook.

s. 32-35

s. 47

Nå er vi blitt streite Generasjon Alvor har gjort sitt inntog på NHH. I fjor vår fullførte 51 prosent av 2011-kullet bachelorgraden på normert tid.

Bilde fra nerdeaften i Klubben våren 1995 News

Economics

Career

Sports

K7 Magasinet

Slakter FM

The greek situation

Hvilken fisk er du?

Bulle løpespesial

Dama til...

Den blå stein

s. 6-7

s. 18

s. 20-21

s. 22-23

s. 40-42

2

NEWS

K7 Bulletin Tuesday February 24

An­svar­lig re­dak­tør Kristian Horn Hellenes Ny­hets­re­dak­tør Emmad Thomas Zangani Ma­ga­sin­re­dak­tør Andrea Sørum

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Sportsredaktør Lene Bonesmo Solberg

Jour­na­lis­ter Olav Slettebø Peder Engesæth Haakon Resaland Jon-Kristian Rydningen Oscar Hellenes Mathea Grønseth Hübert Silje Lambrecht Elizaveta Sokolova Sondre Økland Peter Aleksander M. Ravn Fabian Rocha Ines Maria Stögerer

Alexandra Kosinteva Michael Hansson

For­si­de­fo­to Arkivfoto

Mar­keds­an­svar­lig Jon-Kristian Rydningen

Art/Crea­tive Director Natalia Drozdova

Øko­no­mi­an­svar­lig Hening Lyng Skogly

Gra­fisk ut­for­ming Liudmila Knyazkina Sayuri Kose Dina Mikalsen Filipa Cordeiro Vilde Dyrnes Ulriksen Thao H. Vo

Fo­to­re­dak­tør Dominique Farag Maha Malik

Tor Erling Skinnarland Henrik Eikefjord Anna Alexi Ingvild Rooth Daniel Hundvin Kårbø Elisa Gualandi Luis Trillo Bartolomè Astrid Nygaard Marlene Solerød Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder Tips: red@k7bulletin.no

Ønskereprisen “De korteste ordene, ja og nei, krever også den største ettertanke” sa Pythagoras.

Studentforeningen har talt igjen. De svarte ja, som alltid. Det har de stort sett også gjort i nyere tid. I løpet av de siste ti årene kan man telle på én hånd hvor mange saker som har blitt møtt av foreningsmøtet med et nei. Jeg sier ikke at deltagerne ikke svarer riktig, men det må være lov å sette spørsmålstegn ved hvor mange som faktisk har tenkt over hva de stemmer over.

Et dykk i gamle møtereferater gir brått en følelse av «déjà vu».

For det er stort sett de samme aktørene som søker om midler, og stort sett de samme som tegner innlegg og stiller spørsmål.

Foreningsmøtene blir på den måten en lang rekke repriser av tidligere møter.

Det er heller ikke småtterier som blir vedtatt. Forrige uke ble det brukt omtrent én million kroner. Ser man på de to siste årene har utstyret til Aulaen isolert sett kostet foreningen nærmere halvannen millioner kroner. Det kan godt være verdt det når skolens storstue frekventeres av foredragsholdere, showartister og musikere til studentens store glede. Det kan også hende at det er riktig å bruke en halv million på nettsider til NU, slik man nå har vedtatt. Men det er all grunn til å se på dette med et kritisk blikk.

Vi må selvsagt ha tillit til at de som behandler sakene i forkant vet hva de gjør. Instillingene til Kjernestyret og Representantskapet er som oftest en indikator på sakens utfall. Likevel må det settes spørsmålstegn ved om de har rett hver eneste gang.

Kanskje kan det ha med forholdet til pengene å gjøre. Hadde det vært din egen lommebok det kom fra kan det hende utfallet ville blitt annerledes. Men det er jo faktisk det. Vår felles lommebok.

På tide At litt over halvparten av bachelorstudentene nå fullfører på normert tid er gledelig lesning. Næringslivet påpeker at de som ikke går på normert bør ha en god forklaring på hvorfor. Det spørs om korps, kanonball og korsang holder.

Når vindelbroen svikter Kommentar: Sondre Økland Etter terrorangrepene i Paris og København har Europa og den vestlige verden på nytt blitt tvunget til å tenke gjennom sine sikkerhetstiltak mot ekstremisme. Lørdagens ring rundt den jødiske synagogen i Oslo var et oppløftende tegn.

Men hvordan skal vi egentlig takle en situasjon med undertrykkelser og drap innad i et fremmed land, les Afghanistan og Irak. I dag er de fleste i Vesten enige om hva som burde gjøres, det trengs en militær intervensjon mot den Islamske Stat (IS).

En VG-poll teller over 80 prosent støtte til militær intervensjon i Irak mot IS. Denne løsningen er for øvrig ikke noen ny oppdagelse og arbeidet er allerede i gang. Obama inviterte verdens ledere på et møte i Det Hvite Hus nylig for å diskutere islamisme og holdt en lang tale om hvordan arbeidet må begynne i Vesten for å hindre radikalisering.

Statsministeren deltok også på et FN-toppmøte i september i fjor med samme overskrift. Det er heller ikke her stor uenighet rundt viktigheten av også denne løsningen, men det er nærliggende for oss i Norge å rette blikket mot oss selv og vår egen sikkerhet.

Det er ikke intensjonen min å gjenta alle virkemidler for forebygging, hindring av radikalisering, integrering eller andre moderate, dog viktige tiltak. Det er fint snakk og hyggelig av verdens ledere å møtes for å snakke om hvordan gjøre dette på en klok og fremtidsrettet måte. Primærrollen til staten er å sørge for sikkerheten til borgerne sine og da må det være mulig å få igjennom tiltak som stenger portene når borgerne er truet. Vesten blir beskyldt for å ikke være i stand til å handle og vise styrke fordi vi er bundet av demokratiet, noe vi avviser for oss selv fordi vi vet hvilke verdier vi tjen-

er. Samtidig som vi har hatt flere, sikkert hyggelige og konstruktive møter om hvordan forebygge radikalisering, vedtok Danmark allerede i september en lovendring som tar tydelige steg fremover for å forsvare sine egne: «Utover å forebygge at personer blir radikalisert, vil Regjeringen også sette hardt inn med klare konsekvenser for dem som er blitt så ekstremistiske at de drar ut i Verden for å medvirke i kamphandlinger. Regjeringen strammer derfor inn lovgivningen, så danske statsborgere, som planlegger å delta i en utenlandsk, væpnet konflikt får inndratt passet deres samt utreiseforbud.

En overtredelse av utreiseforbudet skal utløse en ubetinget fengselsstraff når de vender tilbake til Danmark. Utlendinger som oppholder seg i Danmark uten dansk statsborgerskap skal kunne miste deres oppholdstillatelse dersom de trosse advarsel fra myndighetene om å reise ut.»

Det er mer handling og vilje til å passe på sine egne i disse fire setningene, enn i fire måneder med toppmøter. Norge ser på lignende forslag og har gjort det siden september i fjor. Landet vårt er verdensmester i lede dialog, ta initiativ til fred og bygge broer, men vi må se når det er riktig å heve vindelbroen for å ta vare på våre egne.

Vi er og blir en del av den globaliserte verden og kan ikke stenge oss ute fra den. I den situasjonen vi nå har, med økt ekstremisme, og fremmedkrigere som kan komme tilbake å volde stor skade, må vi handle. Det er ingen menneskerett å få adgang til Norge. Vi må se til Danmark, vi må forstå at vi kan være et åpent samfunn med stor takhøyde og samtidig vokte grensene og stille krav.

K7 Bulletin Tuesday February 24

NEWS

3

Briefing Facts and figures Bad week Petter Northug

Sweden

With two out of three possible gold medals so far, it’s safe to say that our favourite Petter Northug finally is back!

With only tree medals so far, the FIS Nordic World Ski Championships in Falun, Sweden, hasn’t been as successful for the Swedes as they might have hoped for. Two silver and one bronze medal is the standing as of Monday the 23rd. Norway on the other hand, has 11 medals, 6 of them golden.

“We won the battle, but have not yet won the war. We have some major challenges before us” Alexis Tsipras, the Greek Prime Minister, in a television broadcasted speech the day after the Syriza governement agreed to extend the loan deal with the EU for four more months.

Good week

100 000 000 $ Season 3 of Netflix’s superhit, House of Cards, is coming out on the 27th of February. One season reportedly cost about 100 million USD to produce and takes about seven months to write. Netflix, YouTube and other streaming solutions are increasingly taking over for traditional TV, and as a consequence many companies are facing tough competition from Frank Underwood & co. Telenor owned Canal Digital has lost 20% of its parabol customers in the Nordics since 2006. However, the parabol customers are spending more money than ever before, nearly doubling the revenues generated from parabol from 2010 to 2014.

Oh Snap

Freemium craze

One of the hottest buzzwords you should keep in mind throughout 2015 is snap. While Snapchat is not exactly new to most Norwegians, many firms and brands are increasingly adopting it. Snapchat recently rolled out its Discovery feature, which gives users daily and original content from a variety of sources, for example CNN, Yahoo and National Geographic. Expect commercial use of the young social media platform to sky rocket. Speaking of young, currently around 57% of Snapchat’s userbase is under 25 years old.

Free-to-play games, which let you pay for optional in-game items using real life money, is becoming increasingly popular. Last year, players spent an whopping 865 000 000 euro (!) on in-app purchases in Candy Crush Saga alone! Now the big debate is about if those games focus to much on monetisation and not enough on fun and if this hurting the game industry or not.

Apple has recently begun to promote “pay once & play” games on the front page of its App Store, maybe to promote the many non-freemium games that aren’t selling as well.

172 000 000 000 € The value of the new loan given to Greece.

9 USD After years of criticism, Walmart is raising the minimum wage to 9 USD an hour by april, about 70 NOK.

1,5 million­

­ The amount of Danish households which the government provides wind driven electricity. As a side note, Copenhagen will soon be the first carbon-neutral capital city.

Happy birthday, YouTube In case anyone wondered, YouTube is still very much alive and the popular service just turned 10 years this month. Last year, the Google owned service made an estimated 1,13 billion USD in revenue from ads.

What’s even more impressing: this is just from the U.S alone! This has however not always been the case, YouTube long struggled to exploit its growing user base and wasn’t really profitable until around 2009.

From “Rick Rolling” to its important role in the Arabian Spring and the recent boom of viral videos, YouTube certainly have had an interesting decade. start Let’s take a quick look at some other impressive numbers:

2 251 724 608

Number of times the most popular video on YouTube, Gangnam Style by PSY, has been viewed.

1 650 000 000 USD

When Google bought YouTube for 1,65 billion USD in 2006, it became Google’s most expencive purchase to that date.

56%

YouTube’s total market share in September.

Facebook is however becoming an increasingly bigger competitor in the online video market and is expected to steal further market shares from YouTube in 2015.

1 000 000 000

Monthly visitors on YouTube.

4

NEWS

K7 Bulletin Tuesday February 24

På bedringens vei

Av bachelorkullet som begynte på NHH høsten 2011 gikk hele 51 prosent ut på normert tid, altså til sommeren 2014. Vi skal ikke lenger enn to år tilbake før tallet var helt nede på 38 prosent.

Kristian Horn Hellenes nyhet@k7bulletin.no Dekan for bachelorutdanningen, Kjetil Bjorvatn er fornøyd.

Utviklingen er gledelig, men vi har egentlig ingen god forklaring på den. Som du vil se fra tallene for gjennomstrømming, så er det en del variasjon fra kull til kull. Uansett: PBU har som mål at minst 60 prosent av kullet skal fullføre på normert tid, og vi jobber med planer for å hjelpe studentene raskere igjennom bachelorstudiet.

Kaja Toset, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, mener det er vanskelig å si noe om utviklingen bare basert på et par kull kull og presiserer at det at studentene bruker lenger tid på graden kan være uheldig.

- Det er helt greit å bruke lengre tid dersom man ønsker det. Det som er synd er at flere studenter må utsette masteren sin fordi de ikke har vurdering i de siste fagene på bachelor. Å måtte bruke lenger tid på graden sin uten at man faktisk ønsker det er noe vi bør unngå.

Samtidig ser man at gjennomstrømmingen på NHH er blant de beste i hele landet, noe som taler for at det kanskje ikke er et alvorlig problem, understreker hun. Ønsker augusteksamener Gjentak av eksamen i starten av semesteret har i mange år vært på agendaen i fagpolitikken, men høyskolen har sagt nei av blant annet ressurshensyn. Toset tror en god mellomløsning ville vært å tillate studentene å ta eksamen i sjettesemestersfagene SAM040, SOL040 og BED040 allerede i august i det påfølgende semesteret dersom de ikke har ståkarakter i disse fagene. Tanken er da at studenter som i utgangspunktet var normert frem til da, ikke skal ryke på et ekstra semester, og Toset før støtte av Bjorvatn som synes det er et in-

teressant forslag.

Vi ser at noen studenter bruker et ekstra semester på å ta kurs som de normalt skulle tatt i sitt sjette semester. Disse kan vi hjelpe raskere over på masterstudiet ved å arrangere augusteksamener.

Bjorvatn sier at arbeidet allerede er under utredning, og at hvis de kommer frem til at ideen er god nok vil dette kunne la seg gjøre allerede inneværende år. Han trekker også frem at programutvalgene også har diskutert om ikke de innførende fagene også skulle kunne eksamineres i august.

Vi ser fra Bachelorevaluering fra i fjor at en god del av de som blir forsinket, blir forsinket tidlig i studiet. Derfor ser vi også for oss at kurs som matematikk og mikroøkonomi vil kunne bli eksaminert etter sommeren.

Næringslivet er imponert Også rekrutteringsjefen i DNB, Glenn Menkin er imponert over tallene. Han gratulerer både 2011-kullet og NHH med resultatet.

Det er gledelig å se at antallet som fullfører innenfor normert tid på NHH har hatt en så sterk positiv vekst. Det betyr at NHH-kullet ligger over snittet for alle lignende bachelorutdanninger i Norge og de begynner å nærme seg snittet for ingeniørene som ligger på 54 prosent.

Menkin understreker at de som ikke fullfører løpet i tide burde kunne begrunne forsinkelsen.

– De bude ha en god forklaring på hvorfor de ikke har gjennomført utdanningen innenfor normert tid. Men dersom de har en god forklaring går det ikke

K7 Bulletin Tuesday February 24

NEWS

Revolusjonerer Karrieredagen Vest Emmad Zangani

Slutten på milelange standsrekker har kommet. Den 10. mars skal studentene til bedriftene.

Karrieredagen Vest er én av de tre karrieredagene som arrangeres på NHH. Målet med dagen er å vise studentene hva Vestlandet har å by på. Karrieredagen Vest har blitt arrangert akkurat som den større karrieredagen i oktober: med stands og bedriftspresentasjoner på NHH.

Foto: Maha Malik

utover attraktiviteten til søkeren, forteller han.

Skoleflink studentforeningspamp En av 2011-studentene som ble ferdig på normert tid var Arne Tjora. Tjora sier han ikke hadde ikke noen spesiell motivasjon for å fullføre normert, men var fornøyd nok med resultatene sine til ikke å bruke lenger tid på bachelor. Han tror det er forskjellige grunner til at andre studenter ikke blir normerte.

– For det første er det karakterpresset som er på skolen som gjør at man føler at man må ta opp igjen fag som man allerede har greie karakterer i. For det andre tror jeg at det handler om at man har det så gøy i studenttilværelsen at man ikke ser noe

problem med å være student litt lenger, sier Tjora.

Han rakk også innom blant annet et verv som økonomiansvarlig i Kjernestyret i løpet av bachelorgarden sin. Han mener ikke at er noe problem å være aktiv i studentforeningen og å fullføre normert.

– Det å være aktiv i student-

foreningen er ingen hindring for å være normert, men det er klart at når man bruker x antall timer i uken på studentforening så må man prioritere resten av tiden man har til rådighet mellom venner, kjæreste, skole, jobb osv.

Det er klart at man ikke har tid til å gjøre alt, sier han.

Andel studenter på bachelornivå om gjenonomførte på normert tid (%) 2011

43,9

2012

37,8

2013

43,5

2014

51,4

Slutt på stands Den nye karrieredagen skal sende studentene til bedriftene.

Her vil de få delta på omvisning, case competition og presentasjoner.

Bakgrunnen til forandringen er i følge leder for Karrieredagen Vest, Kay Denise Rosenstock, at den tradisjonelle karrieredagen ikke gir et godt nok bilde av bedriftene som finnes her på Vestlandet.

– Til tross for Karrieredagen Vest er det mange studenter fra NHH forlater Vestlandet etter endt studium. Vi håper at ved å la studentene selv få besøke bedriftene vil flere bli, sier Rosenstock.

Studentene vil få mulighet til å besøke bedriftene EY, PwC og Sparebanken Vest. Oppmeldingsfristen er 3. mars på NHHS. no.

5

Casino Royale Samtidig som studentene ved NHH leker James Bond på ball, viser National Security Agency og MI6 at de ikke leker butikk.

En ny lekkasje fra Snowden viser at amerikanerne og britene har hakket en stor SIM-kortprodusent, og at Telenor skal være blant de indirekte ofrene.

Late nordmenn Nordmenn er late, de er produktive, de tar for mye fri, de tar for lite fri. Nordmenns produktivitet har vært grundig diskutert i media etter at toppsjef i BDO, Trond-Morten Lindberg, kastet en brannfakkel der han gikk til angrep på arbeidstakere som tar hyttefri fra torsdag og skrur av mobilen når vi drar fra jobb.

Uttalelsen har imidlertid møtt sterk kritikk, spesielt for å skille dårlig mellom produksjon og produktivitet.

Ti konkurser på ni år Patrick Plavnik har siden 2006 gått gjennom intet mindre enn ti konkurser eller selskapsoppløsninger. 29-åringens siste satsing har vært innen nøtter og snacks med selskapet FMCG, og landet i fjor en stor avtale med leveranser til blant annet 7-Eleven og Narvesen. Nå er imidlertid også FMCG ute i konkursgjørma, og med hele 11 betalingsanmerkninger sålangt og en revisor har har forlatt skuta, ble avtalen med Reitan-selskapene oppsagt fra april 2015.

Lønnssprik på BI Tall fra BIs ferske arbeidsmarkedsundersøkelse viser at snittlønnen inkludert alle tillegg er hele 478.000 kroner for siviløkonomene, og bare 406.000 for de med kun bachelor. Begge deler er imidlertid bak sivilingeniørene, som i følge sin interesseorganisasjon Tekna har en snittlønn på en halv million i første jobb. Forspranget forsvinner likevel fort, og allerede etter tre år er siviløkonomene foran med 591.000 mot sivilingeniørenes 579.000, og denne trenden bare fortsetter videre i karrièren.

6

NEWS

K7 Bulletin Tuesday February 24

I strupen på FM

Stemmer gjennom alt. De siste fem årene har nesten alt som har kommet opp på FM blitt vedtatt. Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS

På årets første foreningsmøte fikk Næringslivsutvalget innvilget 410 664 kroner til ny nettside. Fjorårets K7-leder Arne Benjamin Stafsnes mener søknaden ligner svada, og at FM må bli mer kritisk til hva som stemmes gjennom.

Emmad Zangani nyhet@k7bulletin.no Fjerdekullist Arne Benjamin Stafsnes stilte uten hell benkeforslag om å utsette votering om investeringssøknaden til neste foreningsmøte (FM).

Det gjorde han fordi han mener søknaden har alvorlige mangler.

– Søknadsteksten isolert, uten vedlegg, blir litt svada. Uten vedleggene mangler sentral informasjon. Man står igjen med en søknad med mye synsing, og ingen konkrete løsninger for hvordan nettsiden blir. Det er derfor utrolig synd at disse vedleggene ikke ble offentliggjort sammen med søknaden, slik at FM visste hvordan løsningen faktisk er og hvordan den skal gjennomføres, sier Stafsnes.

Han understreker at han ikke er motstander av nye nettsider for NU, men mener stud.NHH må sette seg bedre inn i investeringssøknader, – Det er viktig at slike store søknader kommer ut 24 timer før FM, helst tidligere. Denne gangen var det ikke mange i salen som hadde fått mulighet til å sette seg inn i vedleggene på forhånd. Det er heller ikke første gang dette skjer. En presentasjon på fem-ti minutter er ikke nok for å få frem en 30-siders søknad, selv med spørsmål et-

terpå, sier Stafsnes.

Leder i Næringslivsutvalget, Bendik Sogn, er enig i at studentene trenger mer tid på å sette seg inn i saken.

– Jeg er enig i at dette burde ha blitt formidlet tidligere, da det er mye og omfattende informasjon å sette seg inn i . Dette er likevel ikke NUs ansvar i utgangspunktet, sier Sogn.

Stafnes legger til at flere må tørre å stille kritiske spørsmål under høringene.

– FM tar den tiden det tar og man skal kunne forvente å få svar på spørsmålene man stiller.

Det hjelper ikke at en eller to er kritiske. Det er synd at økonomistudenter bryr seg så lite.

Jeg oppfordrer alle i NHHS til å tørre å stille spørsmål som kan bli oppfattet som “dumme”, sier han.

Situasjonen i dag Dagens nettsider er ofte nede og har store problemer med å håndtere høy trafikk. Da i underkant av 100 bedrifter var logget på nettsiden under bookingåpningen i høst kollapset den, og det gjorde at bedrifter måtte ty til Google Forms for å registrere bedriftspresentasjoner.

NU har til og med fått beskjed

fra administrasjonen på NHH om at bedrifter har lagt ut jobbannonser rettet mot NHH-studenter på jobbsøkerportalen til NTNU. NU hevder også i søknaden at problemene med dagens nettsider er så store at et økende antall bedrifter dropper å ha bedriftspresentasjon på NHH. Nye nettsiden Arbeidet med de nye nettsidene starter i uke 10.

– Målsetningen er at nettsiden skal være klar til skolestart neste semester.

Jobbsøkerportalen vil få et kraftig løft, og bedpresbookingen blir mye mer profesjonell. Målet vårt er at nettsiden skal bli aktivt brukt i jobbsøkerprosessen, og at informasjon angående bedrifter og ledige stillinger skal være lett tilgjengelig, sier Sogn.

Vil straffe skulkerne NU har over lengre tid opplevd at flere melder seg på bedriftspresentasjoner, for så å ikke dra. Dette medfører at mengden mat bedrifter bestiller er altfor stort i forhold til hva oppmøte skulle tilsi. Et eksempel på dette er da BEKK hadde bedriftspresentasjon i høst;

da møtte kun 40 av 80 påmeldte. I tillegg til dette ønsker NU å senke terskelen for å melde seg på, men vil samtidig å innføre et sanksjonssystem for å hindre at man ikke møter opp når man er påmeldt.

– Sanksjonssystemet er et system som kan identifisere de som er påmeldt til bedriftspresentasjoner som ikke møter opp.

Ved å melde seg på bedpres, og ikke møte opp, vil man få en anmerkning. Etter et visst antall annmerkninger vil man bli utestengt fra bedriftspresentasjoner i en liten periode. Dette skal øke antall studenter på presentasjonene, og er på den måten til gunst for stud.NHH, sier Sogn.

Skal driftes internt Den nye nettsiden til Næringslivsutvalget skal i motsetning til dagens nettside ikke være integrert i NHHS.no. Dette vil føre til økte driftskostnader, som totalt beregnes å bli på 4111 kroner i måneden. Dette vil også føre til at IT-gruppen får mindre å gjøre.

–De siste årene vi har hatt den nye nhhs.no-siden, har det skapt mye merarbeid for spesielt Webmaster i it.gruppen, samt andre med serverkunskaper. Den nye

løsningen vil frigjøre mye ressurser i it.gruppen og gjøre at vi kan rette tiden mot andre grupper som også trenger vår hjelp, sier leder for IT-gruppen, Linda Roald.

Videre forteller hun at hun er fornøyd med å bli inkudert i prosessen, og håper på et tett samarbeid videre i prosessen.

– NU har inkludert it.gruppen da de søkte om forprosjektet og når de hadde et ferdig forslag. Vi setter pris på at vi er inkludert i disse tilfellene og fått stor grad av dokumentasjon og løsningsbeskrivelser. Likevel kunne vi vært mer involvert underveis for å sikre at det blir gode løsninger til eksisterende systemer og god tilknytning til nhhs.no, sier Roald.

Roald mener også prisen på den nye nettsiden er fornuftig.

–Til tross for at prosjektet er relativt dyrt, er den tekniske løsningen god og ser ut til å være noe som vil fungere i lengre tid, sier hun.

K7 Bulletin Tuesday February 24

NEWS

7

Master fra A til F

Foto: google.com

Forvirret av de nye karakterkravene til masteroppgaven? Vi ba ekspertene oppklare.

Kenneth Fjell dekan for masterutdanning Per Manne leder for UHRs analysegruppe for karakterer NHH innfører nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver våren 2015. Masteroppgaven er en stor og viktig del av masterstudiet, så dette har selvsagt stor interesse for studentene. Hvorfor nye beskrivelser, og hva betyr det for deg som student?

Dagens karaktersystem med bokstavskala A–F ble innført i 2003. Det er et felles karaktersystem for hele universitets- og høyskolesektoren. Departementet har slått fast at karakteren C skal gis for en jevnt god besvarelse som er tilfredsstillende på de fleste områder, at den enkelte student skal vurderes opp mot hele skalaen, og at kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå.

Karaktersystemet er kriteriebasert, hvilket betyr at hvis kriteriene for en karakter er tilfredsstilt, så skal den karakteren gis uavhengig av hvordan andre studenter har prestert.

Det er dermed ingen forhåndsbestemt karakterfordeling som

er den riktige. Skjeve fordelinger er ikke feil i seg selv, men gir et signal om at det er behov for å vurdere om karakterskalaen blir brukt korrekt. Dette kan skje ved stikkprøver av eksamensbesvarelser for å se om uavhengige fagpersoner er enig i de karakterene som er gitt. Blant mulige tiltak er innføring av mer detaljerte karakterbeskrivelser som tydeliggjør hvordan de ulike karakterene skal forstås innenfor ulike fagområder.

Karakterundersøkelser gjennomført i regi av Universitets- og høgskolerådet (UHR) har pekt på at særlig juridiske og økonomisk-administrative utdanninger skiller seg ut med svært høye andeler av karakterene A og B på masteroppgaver, og Departementet har anbefalt å vurdere felles karakterbeskrivelser og retningslinjer for karaktersetting på masteroppgaver med sikte på å få til en god samordning.

Karakterfordelingen for NHH er enda litt skjevere enn for fag-

området økonomi og administrasjon. Gjennomsnittskarakteren på masteroppgaver ved NHH har variert mellom 4,3 og 4,4 i perioden 2006–2013 (A=5, F=0), hvilket er mer enn en halv karakter bedre enn for andre fagområder. A har vært vanligste karakter de fleste årene, og i overkant av 90 % av studentene har fått A eller B på masteroppgaven.

I sin karakterrapport for 2014 utarbeidet karakterpanelet til Nasjonalt råd for økonomi og administrasjon (NRØA) forslag til nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver. De nye beskrivelsene er delvis baserte på tilsvarende beskrivelser innført for området matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT), og de er vesentlig mer konkrete og detaljerte enn dem som gjaldt til og med 2014. 12 masteroppgaver innlevert 2013 ved forskjellige økonomisk-administrative institusjoner ble vurdert etter de nye beskriv-

elsene, og resultatet ble at 5 av dem fikk lavere karakter ved ny sensur, mens ingen fikk høyere karakter.

Det er altså grunn til å tro at en implementering av de nye karakterbeskrivelsene vil føre til at det blir vanskeligere å oppnå de høyeste karakterene. NHH har nær 5 % av samtlige masterstudenter i hele landet, uavhengig av fagområde. Så lenge mer enn 30 % får A vil NHH være ekstra påpasselig med å sikre seg at de gitte karakterene faktisk er i godt samsvar med karakterbeskrivelsene. Dette vil øke verdien av karakterene, også for studentene. En lavere andel A betyr at karakteren A vil være mer informativ og skille seg klarere ut enn tidligere. Likeledes vil de øvrige karakterene få «større verdi» enn tidligere. Så lenge dette blir klart oppfattet av brukerne – studenter, utenlandske utdanningsinstitusjoner og næringsliv – så har man oppnådd bedre informasjon.

Siden 2013 inneholder norske UH-karakterutskrifter for hvert emne karakterfordeling for emnet de siste fem årene. Ved innføring av de nye karakterbeskrivelsene nullstilles denne for masteroppgaver ved NHH, slik at karakterfordelingene vil ikke inneholde resultater fra studenter som er vurdert etter gamle karakterbeskrivelser. I tillegg vil NHH legge ved vitnemålet informasjon om hvilke kriterier studentene er vurdert ut fra og at disse ble endret for masteroppgaver våren 2015.

En implisitt fordel med de nye karakterbeskrivelsene er de økte detaljene i beskrivelsen av hva som skal kjennetegne kvalitet i masteroppgaver. På sikt tror vi det vil bidra til enda høyere kvalitet til gunst for både studenter, fagstab og næringsliv!

8

NEWS

K7 Bulletin Tuesday February 24

For deg som ikke var på FM Emmad Zangani Nyhet@k7bulletin.no Teknisk Gruppe Teknisk Gruppe (TG) fikk innvilget søknaden på 315 130 kroner for diverse utbedringer av Aulascenen. Dette innebærer nye sceneelementer, scenebein, risere, bakteppe og en bedre lagringsløsning.

I følge investeringssøknaden er ikke dagens scenebein til høy scene laget av aluminium og ikke godkjent av produsent.

I tillegg er scenebeinene er i forskjellige størrelser, og ett av de to bakteppene er ødelagt.

Det kommer også frem av søknaden at TG mener dagens scene ikke er trygg nok for bruk. TG understreker at reinvesteringene vil føre til en drastisk reduksjon av ulykkesrisikoen.

– Dagens scene er moden for utskiftning, og vi i Teknisk Gruppe er glade for at studentforeningen ser dette behovet.

Den nye scenen er en langsiktig invester-

ing, og den vil kunne dekke NHHS sitt behov i mange år fremover. I tillegg er den sikrere enn dagens løsning, og med et større bruksområde, noe som vil lette arbeidet for Teknisk Gruppe og for alle andre som bruker den, sier leder i Teknisk Gruppe, Henrik Eftedal.

NHH-Aid NHH-Aid fikk gjennom forslaget om å endre kravene på kronerulling, dog etter et benkeforslag. Benkeforslaget gikk ut på å For å øke forutsigbarheten rundt ordningen ble det søkt om at de nye kravene skal gjelde for de tre neste årene.

I følge søknaden mener NHH-Aid at de gamle prosentsatsene som utløste bonusen var alt for optimistiske, og kunne virke demotiverende på aksjonsuken.

– Det er veldig motiverende at søknaden om kronerulling for de neste tre årene ble innvilget. Dette gir en bedre forutsigbar-

het for NHH-Aid og Aksjonsuken, og vi tror dette kan bidra til at kronerullingens fulle potensiale blir realisert, sier leder i NHH-Aid, Øyvind Lofthus Bjørndal.

Næringslivsutvalget Næringslivsutvalget (NU) fikk innvilget søknaden om støtte for utvikling av nye nettsider. Støtten er på 410 664 kroner.

Den nye nettsiden skal i motsetning til den nåværende ikke være integrert i NHHS.no, da dette har skapt problemer for NU. – NU setter stor pris på at investeringssøknaden ble stemt gjennom på FM. Det har vært store problemer med dagens nettløsning, og vi er glad for å endelig kunne utvikle noe som vil fungere godt, sier leder av Næringslivsutvalget, Bendik Sogn.

NHHI Yoga NHHI Yoga er skolens nyeste idrettsgruppe. De er en gruppe bestående av tolv første- og andrekullister, med mål om å vokse til 25-30 medlemmer.

Gruppen har allerede hatt treninger siden i fjor høst, men ønsker å være en lavterskelgruppe der folk som ikke har trent yoga fast kan bli med.

–Vi er veldig fornøyd med å endelig være en del av NHHI og studentforeningen, og forventer mange gode treninger, sosiale sammenkomster og stort engasjement de kommende årene. Planleggingen er godt i gang, og vi gjør oss klare for å introdusere Yoga til studentene på NHH, sier Heidi Volden, leder av NHHI Yoga.

Aksjonsuken % av fjorårets eksternt innsamlede beløp

Uløst pengebonus

Gammel ordning 100 % 110 % 115 %

90 000 kr 15 000 kr 45 000 kr

Foto: Jonathan Holt Thornbjørnsen, Foto NHHS

NHH Aid

Ny ordning 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 105 % 110 %

15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 45 000

Gammel ordning 110 % 33 333 kr 120 % 33 333 kr 130 % 33 333 kr Ny ordning 105 % 110 % 115 %

20 000 kr 35 000 kr 45 000 kr

Ambisiøse studenter søkes til rekrutteringsarrangementer

The Boston Consulting Group (BCG) har store vekstambisjoner og søker etter ambisiøse og dyktige studenter. I den forbindelse inviterer vi studenter på 1. til 4. trinn til å søke på våre rekrutteringsarrangementer som vil gi dere en unik mulighet til å bli bedre kjent med konsulentyrket og BCG som arbeidsgiver.

M&A - Corporate Finance Workshop i Milano, 20. - 22. mars 2015 For studenter som våren 2015 går på 2. – 4. kull. Søknadsfrist: 27. februar BCG Consulting Boot Camp i Oslo, 22. - 26. juni 2015 For studenter som våren 2015 går på 1. kull. Søknadsfrist: 1. mars Studentseminar i Barcelona, 14. - 16. august 2015 For studenter som våren 2015 går på 2. eller 3. kull. Søknadsfrist: 1. mars Vi gleder oss til å høre fra deg!

Les mer og søk online på www.bcg.no/join_bcg Velkommen til bedriftspresentasjon på NHH 26. februar.

Ved spørsmål, vennligst ta kontakt med: Silje Torgnes på 958 96 807 eller torgnes.silje@bcg.com

Debate

Moses og K7 Bulletin

anno 2015 I kjølvatnet av terroråtaket i Paris skal ein vere forsiktig med å samanlikne avisfolk med profetar. Likevel er likskapstrekka mellom Moses og den nye redaktøren i Bulle mange.

Hogne Ulla, tidligere ansvarlig redaktør K7 Bulletin

Ja, ja, ja. Eg er fullt klar over at å lese lesarinnlegg frå gamle Bulle-redaktørar kan vere lite freistande. Litt som kantinematen på NHH. Tørt, keisamt og middels innbydande. Difor skal eg forsøke å halde meg på eit lettbeint, metaforisk nivå. La meg for ordens skuld først seie at eg tykkjer Bulle sine nye redaktørar har gjort ein flott jobb med sine to første utgåver. Avisa har gjennomgått betydelege opprustingar reint visuelt (her skal vel grafikarane ha sin del av æra), men først og fremst opplev eg at avisleiinga har gjort nødvendige prioriteringar innhaldsmesseg. Eg gler meg til fortsetjinga!

No over til fabelen om K7 Bulletin anno 2015 og profeten Moses (les: Kristian Horn Hellenes). Eg forventar at dei fleste som les dette kjenner til historia om Moses.

Mange av dokke var kanskje, som meg sjølv, avhengige av toppkarakter i religion for å kome inn på NHH. Moses blei som kjent funne i ei stråkurv drivande ned Nilen.

Her må ein mulegens legge godvilje til, men at det er fuktig i Kjelleren er det ingen tvil om! Moses vaks vidare opp ved faraoen sitt hoff. Enda meir godvilje må nok difor til for å samanlikne Svæveru’ med eit egyptisk hoff, men vi kan vel vere samde om at begge er både omdiskuterte og har sine særeigne maktstrukturar. Oppveksten til Moses var med på å prege han.

Moses var opprørsk av natur – han var særs lite nøgd med regimet rundt seg. Han bestemde seg etterkvart for å leie Israel-folket ut av fangenskap og tilbake til «det lovade landet». Men med omgrepet «det lovade landet» byrjar fabelen å bli noko utfordrande. Her er nemleg synet på Moses særs ulikt og betent frå religion til religion. Poenget er at også Horn Hellenes var omstridt.

Ikkje alle var samde i retninga han ønskte å gå med K7 Bulletin. Og på same måte som det framleis er gnissingar blant religiøse er det nok framleis NHH-studentar som ikkje er frelste rett enno. Det illustrerte debatten under valet i fjor der NHHS var bokstaveleg talt splitta i to. Å dele Raudehavet får ny betyding!

For det er vel og bra med eit friskare Bulle med nye idear og løysingar. Det essensielle er å oppretthalde ei studentavis som opptrer uavhengig og som tør å sparke både oppover i Høyblokken, og nedover i kjellarromma.

Eit og anna stikk i sida til nokon i Kontorlandskapet kan òg vere nødvendig frå tid til annan. Slik eg opplev dei to første utgåvene av K7 Bulletin anno 2015 verkar den nye redaktørleiinga å ha ein spiss blyant når det kjem til å utfordre NHH. Det er bra, for det gjer NHH betre. Det

« Poenget er at også Horn

Hellenes var omstridt. Ikkje alle var samde i retninga han ønskte å gå med K7 Bulletin.

« Det er veldig lett å stigma-

tisere og vere meir oppteken av korleis andre ser på oss.

krevjast likevel mykje større mot å utfordre dei rådand forholda i studentforeininga. Å leie ei studentavis er faktisk noko av det mest heilage som finst. Ein har ei fått gåve. Ei gåve som bør behandlast pertentlig. Moses sin heilbredande kobberslange høyrer nok meir heime i Sexspalten. Det er difor ikkje nødvendigvis den heilbredande gåva eg tenker på. Det er meir makta til å kunne sette spørsmålsteikn ved kva som er rett og gal åtferd. Dette kan bety, som det gjorde for Moses, at ein må ta vanskelege, upopulære val – val som vil få konsekvensar for dei rundt seg. Som kobberslangen kan også gåva om å vurdere kva som er rett og gale forandre ting til det betre.

Eg ønskjer difor å utfordre tanken om at artiklar i K7 Bulletin kan «skade omdømmet» til NHH eller NHHS. Her må vi tilbake til mulegheita til å sette dagsorden og skape debatt rundt kva som er «rett» og «gale». La oss ta utgangspunkt i situasjonar der ein student eller ein tilsett blir trakassert eller utsett for systemsvikt. I slike tilfelle burde vi, i mine auge, ikkje bekymre oss for eit negativ framsideoppslag i Dagens Næringsliv, og tenke at «Nei, no vil NHH få mykje negativ merksemd. Vi blir alle sett på som fulle fjols!» eller «Nei, no vil arbeidsgivar stryke meg frå søkarlista». Vi burde tenkje «Så bra! No fekk vi reist ein debatt der vi fekk påvist argument for og mot dei tilnærmingane vi har i dag. No har vi høve til å gjere ting på ein annleis, men betre måte.»

Resultatet av eit «negativt» oppslag kan for eksempel føre til eit nytt, og meir rettferdig, karaktersystem eller nye retningslinjer for NHHS-arrangement med tydelege avklaringar kva gjeld rusnivå og oppførsel. Eg må rett nok presisere at ein, som i ei kvar anna sak, må ta høgde for element som den belastninga ein person kan oppleve ved å bli omtala i K7 Bulletin. Difor finst det, tru det eller ei, etablerte regelverk ein kvar redaksjon må rette seg etter, anten det er i Hamar Arbeiderblad eller i K7 Bulletin.

Ei god øving både for Kristian «Moses» Horn Hellenes og alle vi andre på NHH kan vere eit eksempel frå fagområdet om kulturforskjellar. Det er veldig lett å stigmatisere og vere meir oppteken av korleis andre ser på oss.

Difor opplev dei aller fleste oppgåve b) som den lettaste.

Det bør vere eit paradoks for kvar og ein av oss. a. Beskriv kulturen din slik du ser den b. Beskriv kulturen din slik andre ser den

K7 Bulletin Tuesday February 24

CAREER

11

Hvem knuser hvem?

Sunniva Whittaker, prorektor NHH BI knuser NHH på internasjonalisering, skriver K7 Bulletin 27. januar. Saken gjelder rekruttering av internasjonale masterstudenter.

Høsten 2014 tok NHH opp 55 nye studenter, mens BI tok opp 100. Mens færre fikk plass på NHH enn året før, tok BI opp flere. Derfor blir NHH knust av BI, slår Bulle fast i overskriften.

Avisen har ikke tatt seg bryet med å sjekke hvor mange studieplasser BI har, antall søkere, eller hvilke opptakskrav de stiller. Likevel knuser BI NHH. Er det slik?

I årsrapporten for 2013 oppgir BI at de har ca. 19 600 studenter. 55 prosent av disse er fulltidsstudenter. NHH hadde ca. 3300. BI har altså mer enn tre ganger så mange studenter som NHH, men bare dobbelt så mange internasjonale masterstudenter.

Dette kan tyde på at andelen internasjonale masterstudenter er høyere på NHH enn BI. At NHH gjør det rimelig bra på internasjonalisering viser også disse faktaene: • NHH har den høyeste andelen utvekslingsstudenter i Norge. De utgjør 22,8 prosent av studentene. Landssnittet er 5,8 prosent (2013).

• NHH har den høyeste andelen engelskspråklige undervisningsemner i landet.

• 18 prosent av NHHs fast ansatte fagstab og 65

prosent av PhD-studentene er internasjonale (2014).

Det er riktig at NHH ikke nådde rekrutteringsmålene for internasjonale masterstudenter i 2014. Andelen kvalifiserte søkere gikk ned, derfor fikk færre studieplass. Vi er mer opptatt av å ha gode studenter, enn flest mulig studenter. Høstens studenter hadde et GMAT-snitt på over 650. Det sier litt om kvaliteten på studentene. Minimumskravet er 600.

For å nå målet om 100 internasjonale masterstudenter starter vi høsten 2015 opp tre nye engelspråklige masterprofiler i Economics, Finance og Strategic Management.

Dermed gir vi vi et bredere tilbud til de som vurderer å ta en grad ved NHH. Søkertallene for 2015 ser svært gode ut. Med over 3000 internasjonale søknader (1255 unike søkere), har vi et bra utgangspunkt for å ta opp flere i 2015. Om vi når målet om 100 er imidlertid avhengig av at tilstrekkelig mange oppfyller de strenge inntakskravene.

Tilbake til tittelen i Bulle-saken. Er det slik at internasjonalisering kan måles utfra denne ene indikatoren?

Vi har en betydelig bredere forståelse av begrepet. NHH har utarbeidet en handlingsplan for internasjonalisering med 28 ulike tiltak. De omfatter alt fra utveksling, integrering av internasjonale studenter og fagstab til ran-

geringer og akkrediteringer.

På svært mange punkter gjør NHH det svært bra. Vi er best i landet på utveksling. Vi er alene i Norge om å tilby CEMS-programmet Master in International Management, et program Som er blant de fem beste på FT-rangeringen.

På andre områder har vi mål om å bli enda bedre. NHH har vedtatt å gjøre det internasjonale karrieresenteret til et permanent tilbud. Med dette vil vi signalisere, i likhet med norsk næringsliv, at det er viktig at våre studenter tilegner seg internasjonal erfaring. Vi har fått på plass en studiestruktur på bachelornivå som er bedre tilrettelagt for utveksling, og vi vil arbeide for å bedre kurstilbudet til innkommende internasjonale studenter. Vi også har satt i gang et arbeid for å sikre en bedre integrering av våre internasjonale ansatte.

Vi trenger åpen om debatt NHHs resultater, om prioriteringer og valg som får konsekvenser for studentene.

K7 Bulletin er en viktig arena for dette. Hvem som knuser hvem er kanskje ikke det viktigste. Leserne fortjener et riktig bilde av situasjonen, langt mer faktabsert enn det som var tilfellet i Bulle-artikkelen.

50 Shades of NHH International Dominique Farag It feels weird to think that I’ve been living in Norway for more than half a year and that like all other full time international students at NHH and other Norwegian universities, Norway is slowly becoming some kind of home for me: I have my own little dorm room, my group of friends, my Norwegian identification number and bank account, my gym membership & my Statoil coffee cup.

What else do you need to develop a daily routine somewhere?

Most of the time it seems like me and the rest of my international classmates fit right in to NHH and Bergen; we all attend classes and participate in group work, we all try to be involved as much as possible in NHHS and extracurricular activities, and we’re all attempting to learn Norwegian. And most of the time that is the case, but once in a while something happens or someone asks a question, and we realize that some people do not really understwand us; they do not understand who we are or what we’re doing at NHH.

A full time international student is someone international who decided to pursue their Master’s degree at NHH and spend at least two years in Bergen.

A NHH full time international student is different from an exchange student. A full time international student is as the name implies; someone international who decided to pursue their Master’s degree at NHH and spend at least two years in Bergen. On the other hand, an exchange student could either be a Bachelor or a Master’s student who is in Bergen for a semester or a full year. That’s basically it! A lot of students understand that distinction and are immediately interested in knowing

more about you, your background and your reasons for coming to Bergen when you tell them that you’re a full time international student.

Unfortunately, a lot of others do not care; they assume that you’re only here for a short time and that you only care about having fun with the other international students at Hatleberg. This couldn’t be further from the truth though. I can guarantee you that 99% of the full time international students moved to Bergen hoping to learn the language, integrate with Norwegian students and feel like they belong here. It’s the reason why during the Fall Welcome Week you find the 50+ international students running around like crazy trying to join as many clubs as they can but sadly being rejected in a lot of them because they’re not fluent in Norwegian.

It’s also the reason why the same international students who have been rejected from some clubs join others and attempt to make friends with those Norwegians who are willing to lend a helping hand. It’s the reason why they end up showing up to some NHHS meetings and events to talk and mingle knowing full well that when it’s time for speeches, they will not understand most of what’s being said.

As one of those international students I know the pain we all feel at some point or another. NHH encourages more and more international students to apply for its Masters’ programs, which is great. The school is even working on adding more courses and profiles in English, but if most of the student body and clubs continue to fully function in Norwegian, I honestly do not know if it makes sense to keep encouraging more international students to apply.

The main reason for not speaking English in most of the NHHS meetings or events is that people say they are not comfortable speaking English (since it’s not their mother tongue). They call us “the English speakers”, which I personally think is pretty hilarious given that I

learned English as a second foreign language. If we do a quick survey among the rest of us “English speakers”, you will see that there is only a handful who are actually “English speakers” and that the rest just like you learned English later in life and just like you might not be as comfortable speaking it. We just do it because it’s the only way to integrate ourselves into NHH, NHHS, Bergen and Norway while we’re slowly attempting to learn Norwegian with its å, æ and ø.

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

Economics

Bruk hodet, vi har Tekst: Lene Bonesmo Solberg

Det er ikke bare NHHs rap-duo som er inne på noe viktig. Bærekraft er i vinden, og fristen for å nominere bærekraftige forretningsmodeller til Sustainia er like rundt hjørnet. Sustainia vil innenfor ti ulike kategorier identifisere de 100 beste av de nominerte, hvorav ti finalister står igjen med mulighet til å vinne Sustainia Award eller Sustainia Community Award.

Sustainia Award er en årlig internasjonal pris til en bedrift som viser fremragende og bærekraftige prestasjoner, kåret på bakgrunn av en komite. Sustainia Community Award blir tildelt forretningsideen som vinner flest hjerter.

Bærekraftige forretningsmodeller innebærer en forretningsmodell som integrerer sosial- og miljømessig måloppnåelse i sin kjernevirksomhet og strategi.

Disse kan være av to typer. For det første er det bedrifter som innoverer forretningsmodellen sin for å gjøre egen virksomhet mer bærekraftig. Bedriften tar altså ansvar for sin egen skyggeside. For det andre er det bedrifter som utformer en innovativ forretningsmodell som bidrar til å gjøre andre mer bærekraftige, og genererer dermed positive bivirkninger for samfunn og miljø.

Sustainia opererer med fem evalueringskriterier. For det første må ideen være en faktisk iverksatt ide. For det andre må ideen være skalerbar, hvilket innebærer at kandidatene kan ha bredere og mer varig innflytelse utover sitt nåværende sted og omstendigheter. For det tredje kreves det at kandidaten utgjør en positiv effekt på miljøet. For det fjerde må ideen være finansielt levedyktig. Det siste kriteriet innebærer at ideen må ha evne til å forbedre livskvalitet.

Wecyclers Forsøpling forårsaker store helseproblemer. På dette området rammes utviklingsland hardt, ettersom 30-60% av alt avfall i utviklingsland ikke blir sortert. Verdensbanken har estimert at kun 10% av Afrikas søppel sorteres.

Det resterende avfallet blir liggende å forurense samfunnet eller brent. Forretningsideen som stakk av med prisen Sustainia Award var derfor bedriften Wecyclers fra Nigeria. Ideen går ut å motivere lokalbefolkningen i samfunn med et lavt lavinntektsnivå til selv å ta del i resirkuleringen. Nigerias hovedstad, Lagos, er svært forsøplet. 65% av Lagos’ innbyggere tjener mindre enn $2 dollar per dag, likevel betaler 79% av husholdningene mer enn $2 i måned for avfallsbehandling. Wecycler har troen på at resirkulering kan redusere kostnadene knyttet til avfallshåndtering samt helseproblemene betydelig. Selskapet muliggjør dette gjennom å la innbyggerne få ta del i verdiskapningen som resirkulering gir.

Det blir brukt sykler med lasteplan, slik

at arbeidet blir mindre tungvint. Med et poengsystem for resirkuleringen, samler en opp poeng når man resirkulerer. Et slikt poengsystem danner grunnlaget for

annet barnearbeid, uholdbare arbeidsvilkår og urovekkende håndtering av ressurser i verdikjeder. ”The Etchival Smartphone” var derfor ideen som tok

65% av Lagos’ innbyggere tjener mindre enn $2 dollar per dag, likevel betaler 79% av husholdningene mer enn $2 i måned for avfallsbehandling. godtgjørelse, som er ulike varer og goder som den enkelte verdsetter og trenger. I tillegg til økt avfallshåndtering av søppelet og helsegevinster, resulterer det i flere arbeidsplasser. Wecyclers har allerede forbedret livsstandarden til husholdningene som lever i slummen i Lagos, ved å la innbyggerne få en del av de økonomiske, sosiale og helsemessige fordelene fra deres eget søppel.

Fairphone Det avdekkes stadig forhold som blant

alle hjerter med storm, og ble stemt frem som en vinner av Sustainia Community Award. Med den hensikt å skape en mer rettferdig økonomi, ønsket bedriften Fairphone å endre måten dagens mobiltelefoner lages på. Hensikten er å påvirke alle ledd i verdikjeden på en positiv måte, til forskjell fra dagens situasjoner. Med dette i tankene har den Nederlandske bedriften redesignet produksjonsprosessen bak smarttelefonen sin og åpnet opp verdikjeden. Det handler derfor ikke bare om produktet.

Det handler også om åpenhet i verdikjeden, som skal bidra til å kaste lys over problemet. Ved å etablere et marked for etiske produkter, ønsker de å motivere industrien de operer i til å handle på en mer etisk og bærekraftig måte. Fra ansvarlig gruvedrift, anstendige lønnsog arbeidsvilkår til gjenbruk og resirkulering, ønsker Fairphone å vise verden at det er mulig å produsere en mer etisk mobiltelefon og å bygge en økonomi basert på sosiale og miljømessige verdier.

Norske bidrag Blant de nominerte finner vi også norske bidrag, innenfor henholdsvis kategoriene bygningssektoren og mat. Hele 40% av verdens energiforbruk er knyttet til bygninger. I et samarbeid mellom blant annet Snøhetta, Skanska, ZERO og Hydro ble det utviklet en teknologi som har bidratt til at bygninger kan produsere mer energi enn de bruker. Bygningene er både energieffektive, samtidig som de produserer ren og fornybar energi som

K7 Bulletin Tuesday February 24

ECONOMICS

bare èn klode

13

Tøffe forhandlinger En Alabama indiansk stamme som driver kasinoer i Florida informerte forrige uke staten at hvis den ikke tillater dem å utvide sine kasinoer, vil de ikke ha noe annet valg enn å sette opp marihuanaplantasjer på de respektive eiendommene.

Sår tvil om jordens rotasjon Bandar Al-Khaybari, medlem av det saudi-arabiske islamdepartementet har i en rekke foredrag den siste tvilen tatt til orde for at jorden ikke likevel roterer rundt sin egen akse. Al-Khaybari begrunner dette med at dersom jorden var i rotasjon ville det ikke være mulig for et fly å forflytte seg med rotasjonens retning. I samme foredragsserie hevder han også at USA fabrikerte månelandingen i Hollywood.

kan bli brukt til andre formål. Andre positive virkninger av teknologien er bedret inneklima, samt lavere kostnader i fremtiden grunnet lavere energikostnader.

Miljøgevinstene ved redusert matavfall er mange, deriblant lavere utslipp av metan samt mindre press på områder brukt til matproduksjon. I følge UNEP (United Nations Environment Programme) er det i dag nok mat til å mette hele verdens befolkning, selv uten nye vitenskapelige gjennombrudd. Det er derfor helt kritisk at matavfall blir redusert til det minimale. Med buffet i kombinasjon med øyne som er mer sultne enn magen, har Geiranger Hotell smertelig fått erfare hvor mye mat som blir kastet, og hvor mye dette koster. De har dermed hatt et mål om å redusere matavfallet. Ideen er at mindre tallerkener og lavere glass ved buffeter skal bidra til reduksjonen. Hotellet har redusert størrelsen på tallerkener fra 28 til 23 centimeter i diameter, samt redusert høyden på glassene med en halv

centimeter. Dette har resultert i en enorm reduksjon av både mat og drikke avfall, og kostandene knyttet til mat er årlig redusert med $16,000. Innovasjonen har også bidratt med positive synergieffekter i form av flere besøkende på grunn av forbedret publisitet.

Motvind blir medvind Kanskje ser vi gründer Terje Lade blant de nominerte dette året, som har et sterkt ønske om å gjøre noe med miljøet på jorda. Han har nemlig lyktes med å snu motvind til medvind for skip. I løpet av fire år håper han å ha det første skipet på vannet, som vil bruke motvind som motorkraft. Han mener at hans design vil kunne få et 200 meter langt skip opp i 14 knops fart uten bruk av motor. I tillegg til høy hastighet er innovasjonen en gledelig nyhet for kloden vår. Skipene som bruker motvind vil redusere CO2- utslippene med 80%, Nox- utslippene med 90% og Sox utslippene med 100%. Skipet vil ha samme funksjon som en hybridbil; er det

ikke sterkt nok motvind tar skipet motor i bruk. Totalt forventes drivstoffbruken å reduseres med 60%.

Arbeidet til Sustainia er svært viktig og inspirerende. Det får frem alle de positive historiene, som kan bidra til en raskere utvikling av forretningsmodeller som både er ansvarlige og lønnsomme.

Til sommeren publiseres de 100 beste kandidatene, og vinneren kåres i oktober.

I mellomtiden må vi bruke hodet. Tenke lønnsomt og ansvarlig. Vi har bare en klode.

The secret of change is to focus all of your energy, not on fighting the old, but on building the new.

- Sokrates

Skitne oljepenger Klima- og miljøorganisasjoner i USA raser etter at det ble oppdaget at Harvard-professor Wei-Hock Soon, en av verdens fremste skeptikere til menneskeskapte klimaendringer, langt på vei er finansiert av olje- og gasselskaper. Dr. Soon skal ha mottatt mer enn 1,2 millioner dollar i løpet av det siste tiåret, uten å rapportere eller understreke finansieringen i publikasjonene sine. I epostkorrespondanse med noen av selskapene har han også omtalt disse publikasjonene som “deliverables” med penger som motytelse.

14

ECONOMICS

K7 Bulletin Tuesday February 24

Det sosiale fyrtårnet

Foto: Innovasjon Norge.

Kristian Horn Hellenes

Dagens unge er for flinke til å bare å svare ja og notere. Katinka Greve Leiner i Ferd Sosiale Entreprenører oppfordrer dagens unge til å se til sosial entreprenørskap og lære seg å tenke mer kritisk.

Det var Johan Andresen, eier og utvikler av Ferd som vel må kunne sies å ha importert ideen om sosial entreprenørskap til Norge. Direktør i Ferd Sosiale Entreprenører Katinka Greve Leiner opplever at det er mye snakk om den sosiale formen for entreprenørskap.

- Mange synes det er spennende, men relativt få bruker faktisk penger på det. Vi op-

styrket veksten. Vi må finne nye måter å gjøre ting på. Velferdstatene blir svakere og man må finne måter å kompenserer på.

De som driver med sosial entreprenørskap i Norge idag er heller drevet av lyst enn behov mener Greve Leiner. Dette er et området som virker innovativt og spennende for unge. Fremover kan det hende at sosial

- Vi er vant til at når det oppstår et sosialt problem så er det staten som tar seg av det. plever at veldig mange henvender seg til oss og har lyst til å jobbe på feltet uten at det er så mange å henvise til.

Greve Leiner mener det ikke er tvil om at interessen for dette feltet kommer til å øke i tiden som kommer. Den økonomiske nedgangen og økende alderen i Europa kan føre til en vekst i sosialt entreprenørskap.

- Vi ser i Europa at dette segmentet har økt kraftig de siste årene. Den europeiske krisen har

entreprenørskap blir en nødvendighet.

- Europa har gode velferdssamfunn. Men det er der velferdssamfunnet ikke utvikler seg fort nok i forhold til behovene at sosialt entreprenørskap kommer inn.

Hun forstår ikke hvorfor de er så få som satser på sosialt entreprenørksap.

- Tror mange tror at det krever mer enn det gjør. Vi i Ferd er opptatt av hvor lite som skal til.

Man må ikke ha alle kreftene og pengen til Ferd.

Det å både skape fremgang for samfunnet samtidig med å ha en sterk bunnlinjen er noe som ikke blir formidlet i sterk nok grad hevder Greve Leiner.

- Vi er vant til at når det oppstår et sosialt problem så er det staten som tar seg av det. Da kan vi selv se en annen vei og bare vente på at staten kommer inn og order opp for oss. Det er færre i Norge som tar tak i problemer og gjør det på egenhånd.

De unge leder ann Greve Leiner sier at sosial entreprenørskap drives av unge mennesker. Aller størst er etterpørselen blandt de under 30.

Hun tror flere studiesteder er i ferd med å ville satse mer på denne sektoren.

-Jeg har snakket med ledesen av flere store europeiske studiesteder som har opprettet tilbud til studie av sosial entreprenørskap, etter etterspørsel fra studentene.

Hun oppfordrer derfor norske studenter til selv å stå på for å få dette på studieplanen.

- Jeg vet at både NTNU, UiO og BI jobber for å få dette på timeplanen.

Greve Leiner sier at Ferd har også vært i kontakt med studieplasser, men at de ikke kommer til å ta noen aktiv rolle i utdanningen av sosiale entreprenører.

- For oss er det viktigere å bruke tid og penger på de sosiale problemene som oppstår og støtte oppunder de prosjektene vi har i proteføljen vår. Det er på en måte vår velferdsskole.

Det at utdannigs-Norge må bli bedre på å entreprenørskap er noe hun presiserer.

- Man har kommet langt de siste 10 årene, men alle elever og studenter må bli mye mer bevisste på muligheten til å drive med entreprenørskap.

Greve Leiner tror man må bli utfordret til å utforske mer i næringslive enn det som blir dekket i de forskjellige fagene.

- Man må ta tak i hvilke utfordringer som finnes i samfunnet innenfor hvert enkelt fagområdet. Enten det er teknologiske eller sosialt. Så må de unge tenke hvordan man kan løse disse

problemene.

Hun mener studentene i større grad må være bevisst på hva man måles på for å være en god student.

- Det [som studentene blir vurdert på] ligger ofte langt vekk fra entreprenørskap. Likevel må de bevare viljen til risiko, engasjere seg i utenomfagelige aktivteter og teste ut egne ideer.

Hun peker på hvor «flinke» dagens unge generasjon er.

- De er veldig flinke til å si ja og notere. De må også huske å alltid tenke kritisk og utfordre.

Avsluttningsvis oppfordrer hun også næringslivet til å henvende seg til de unge.

- Det er svært viktig å få næringslivet til i større grad å ansette studenter på et tidligere stadium.

Hun tror det har gått litt lang med at man nå må være ferdig utdannet før en møter arbeidslivet.

- Vi har en tendens til å tro at folk må utdannes før de er brukbare. Vi burde henvende oss til de unge mye tidligere.

K7 Bulletin Tuesday February 24

ECONOMICS

15

Gjestekommentar

Foto: Elena Tragudistis, Foto NHHS

Dårlig butikk og dårlig etikk Erik Skutle, Stortingsrepresentant og NHH-student i permisjon En gjestekommentar i Bulle gir mange muligheter, spesielt med tanke på den tiden vi er inne i nå. Både Scheel-utvalget, produktivitetskommisjonen, utenriksspørsmål, og mye annet kunne dannet et godt grunnlag for en lesverdig kommentar, men jeg har valgt å skrive om et mye softere tema, nemlig pelsdyroppdrett. Det er et tema som vekker min interesse ganske greit, siden jeg regner meg selv som finanspolitisk konservativ og sosialpolitisk svært liberal.

Temaet blir dagsaktuelt med jevne mellomrom, stort sett som følge av groteske avsløringer gjort av dyrevernere. Denne gangen er det aktuelt etter som Stortinget denne våren skal ta stilling

et absolutt minimum bør man fjerne subsidiene.

Jeg er prinsipielt imot subsidier generelt, i tillegg til tollsatser og andre handelshindringer. Jeg mener at land bør handle mest mulig fritt med hverandre, og la konsumentene få glede seg over billigere og bedre produkter som følge av at forskjellige land får nyttiggjort seg sine komparative fortrinn. Frihandel gir i tillegg til bedre og billigere produkter, også bedre produktivitet og økt velstand, selv om velstanden ikke alltid blir fordelt på en hensiktsmessig måte. Jeg har likevel respekt for at enkelte mener at man i noen tilfeller må subsidiere kritisk infrastruktur, kraftpriser, eller matproduksjon.

Ingen fryser eller sulter dersom pelsproduksjonen skulle forsvinne i Norge. til om pelsdyroppdrett i Norge bør avvikles, eller om man skal gå inn for en såkalt “bærekraftig utvikling”. Det er et begrep som for øvrig er fullstendig meningsløst i denne sammenhengen, ettersom “bærekraftig” betyr å høste ressurser på en måte som ikke ødelegger fremtidige generasjoners muligheter til å også høste av denne ressursen.

I mitt hode er det fint lite politikere kan gjøre for å gjøre denne næringen verken mer eller mindre “bærekraftig”, og uttrykket står igjen som en positivt ladet floskel uten reellt innhold. Pelsdyroppdrett i Norge bør aller helst forbys i sin helhet, og som

Subisidiering av pelsproduksjon er imidlertid ikke i samsvar med noen som helst kriterier for subsidiering. Vi trenger ikke pels.

Ingen fryser eller sulter dersom pelsproduksjonen skulle forsvinne i Norge.

Norske pelsdyrbønder mottar om lag 50 millioner kroner i subsidier hvert år. Noen hevder at det er et lite beløp, men alle med respekt for skattebetalernes penger såvel som prinsipiell tekning vil hevde det motsatte.

Så godt som all pelsen som produseres i Norge selges til utlandet, til ganske bra priser. Det er med andre ord ikke norske forbrukere som får glede av de la-

vere prisene, det er overklassen i Frankrike, Russland, og Kina.

Eksportsubsidier er det verste av det verste, det er som å gi penger til et annet land uten mål eller mening. Eksportsubsidiering fører til en undergraving av lokale markeder og produsenter, fører til at fordelene med frihandel reduseres betraktelig, og fører til land og produsenter ikke får utnyttet sine komparative fortrinn. Når vi i tillegg snakker om et udiskutabelt luksusprodukt blir det hele enda mer meningsløst. Vi kunne like gjerne subsidiert produksjon og eksport av Rolex-klokker, samfunnsnytten hadde vært den samme.

Omstilling smerter for en del av enkeltmenneskene som rammes, men for samfunnet som helhet er det positivt. Mine nostalgiske besteforeldre klager støtt og stadig over at all tekstilproduksjonen i Norge ble lagt ned og flyttet til lavkostland, og mente det var en slags sosialdemokratisk falitterklæring.

Alle som leser Bulle vet at man hele tiden må kjempe en knallhard kamp for å få mer verdier ut av hvert timeverk. Hvis ikke man klarer det, da svikter man i konkurransen, og man klarer ikke opprettholde velstanden.

Vi kunne helt sikkert fortsatt med sokkeproduksjon her til lands hvis det var det vi absolutt hadde hatt lyst til å gjøre, med den konsekvens at vi kunne solgt tonnevis av sokker billig til Kina, og kjøpt dyre jumbojeter tilbake.

Det blir ikke mange gassgriller, Teslaer, og langhelger på hytten

av slikt. Det skjønner alle. En velfungerende og sunn økonomi er i kontinuerlig omstilling, og de som i dag driver med pelsdyroppdrett kunne blitt et verdifullt bidrag i den forbindelse.

Det var de økonomiske argumentene, men de etiske er langt viktigere. For meg er det en selvfølgelighet at vi må bestemme oss for hvilke etiske og

denne omgang.

Det er hevet over enhver tvil at dyrene ikke får tilfredsstilt sine naturlige behov, og at de opplever frykt, smerte, og frustrasjon.

Veterinærforeningen har forlengst konkludert med at en avvikling av næringen er det eneste riktige, etisk og moralsk sett. Eksempelvis er minken et dyr som i naturen streifer

Både slavedrift og barnearbeid kunne sikkert gitt hyggelige tall i Excel-arket, men likevel driver vi ikke med slikt (UTKOM er et hederlig untak). moralske prinsipper vi skal legge til grunn, FØR vi begynner å regne på hva som lønner seg rent forretningsmessig. Både slavedrift og barnearbeid kunne sikkert gitt hyggelige tall i Excel-arket, men likevel driver vi ikke med slikt (UTKOM er et hederlig untak).

Jeg er langt fra noen militant dyreverner som mener at kjøttspising er drap, tvert imot er jeg en entusiastisk kjøtteter.

Jeg mener derimot at dyr har en egenverdi, og at vi ikke skal utsette dyr for unødig lidelse. Det er en vesentlig forskjell på å holde husdyr på en bondegård for å produsere mat, og på å holde rovdyr i små bur for å produsere en luksusartikkel med utmerkede substitutter tilgjengelig. Jeg mener kort fortalt at vi må bry oss om våre pelskledde venners ve og vel, og da tenker jeg ikke primært på Trude Drevland i

og jakter over store geografiske avstander. Hos oppdretteren er den henvist til et bur på 0,3 kubikkmeter.

Et annet aspekt er bransjens egen uvilje til å rette seg etter pålegg gitt av myndighetene over lang tid. Oppdretterne fikk for 10 år siden et ultimatum av myndighetene; avl frem individer som er bedre tilpasset et liv i bur, eller legg ned. Næringen på makronivå gå fullstendig blaffen i pålegget, og avlet i stedet frem individer med pels de kunne selge dyrere. Blåreven er et slikt eksempel, den er nå så stor at dens egne ankler brekker når den vokser.

Det er nok nå. Nok sløsing med skattebetalernes penger, og nok lidelse hos dyrene.

16

ECONOMICS

K7 Bulletin Tuesday February 24

Mindre skatt og mer penger til alle!

Erik Jarle Nordbø, Civita

107% skatt på personlig inntekt.

Det kan bli virkeligheten i 2060, dersom vi skal opprettholde dagens velferdsordninger med en moderat kvalitetsvekst i offentlige helse- og omsorgstjenester, viser tall fra SSB. Heldigvis finnes det andre løsninger på velferdsstatens utfordringer enn kun å heve skattenivået. Produktivitetsrapporten til Rattsø-utvalget og Perspektivmeldingen fra 2013 er blant de offentlige dokumentene som tar for seg disse, og både offentlig og privat sektor kan gjennomføre tiltak for å forberede Norge på fremtiden.

Ny pensjonsordning, for eksempel. I 2060 vil det kun være 2,5 nordmenn i arbeidsdyktig alder per pensjonist, mot dagens 4,5. Pensjonsreformen som ble innført i 2011, som gir incentiver til å stå i arbeid lenger, er et steg i riktig retning. Enn så lenge kommer imidlertid besparelsene hovedsakelig fra det private. Det er først hvis offentlig sektor blir pålagt samme krav som privat sektor, at pensjonsreformen oppnår full effekt.

En forbedret økonomistyring i det offentlige er et annet tiltak. Verken valg av prosjekter, planlegging eller gjennomføring holder mål slik det er i dag.

NAV-skandalen er det seneste eksempelet i en lang rekke mislykkede offentlige satsninger,

og med dagens organisering av offentlige innkjøp, der ansvaret for finansiering og kostnader er nærmest fullstendig atskilt, er det vanskelig å se noen umiddelbare tegn til bedring. Det er lett å bruke penger når man ikke har ansvaret for å skaffe dem selv. Å skissere løsninger på problemene i offentlig sektor er im-

sinvesteringer. Den norske formuesskatten er innrettet slik at kun 25 øre av hver gjeldsfrie krone investert i bolig blir beskattet, mens for aksjeinvesteringer skattes hele kronen. Dette gjør at det ikke er spesielt attraktivt å investere i andres eller egen bedrift, og at det heller lønner seg å putte pengene sine i bolig.

Å sørge for at norsk næringsliv fortsetter å vokse er noe av det viktigste vi kan gjøre for å holde offentlig kostnadsutvikling i sjakk idlertid en oppgave som både av begrensnings- og besinnelseshensyn ikke kan gjøres i en enkelt kommentar. Det er både mer interessant og mer håndterlig å ta for seg mulighetene i privat sektor.

Næringslivet bidrar med både skatteinntekter og arbeidsplasser, og er følgelig en meget viktig faktor for vedlikeholdet av velferdsstaten. Å sørge for at norsk næringsliv fortsetter å vokse er noe av det viktigste vi kan gjøre for å holde offentlig kostnadsutvikling i sjakk, og det viktigste vi kan gjøre for å skape vekst i norsk næringsliv, er å investere i det.

Norge er nemlig nest dårligst blant OECDs 34 medlemsnasjoner når det kommer til finan-

Vel så viktig er det at pengene plasseres der de tjener samfunnet best. For hver krone investert i norsk industri i 2011, gikk 90 øre til oljeavhengige industrier.

Nesten to tredjedeler av Norges samlede eksport er knyttet til olje- og gassektoren. Det er vel og bra så lenge det går bra i sektoren, men som enhver økonomistudent vet, så fører lav diversifisering til høy risiko.

To separate rapporter, en fra Holden III-utvalget og en fra Norges Bank, har analysert effektene av et oljeprisfall som ligner mistenkelig på det vi har opplevd det siste halvåret. Resultatene er nedslående – med en stabilisering på 65 dollar fatet vil vi kunne oppleve et markant

økonomisk tilbakeslag, med arbeidsledighet på 6,5% i 2017 og 30% fall i boligprisene.

Det finnes mange gode alternativer til investeringer i olje og gass. For å spille videre på ZERO-leder Marius Holms gjestekommentar i årets første K7 Bulletin, kan grønn teknologi være en het kandidat. Ifølge OECD har Norge et betydelig fortrinn innen miljørelaterte teknologier, og trolig kan mye av kompetansen vi har fra oljesektoren, omstilles effektivt til grønn teknologi. Statoils offshore vindpark utenfor Karmøy er et godt eksempel.

Noe annet som fortjener større investeringer, er nyetableringer.

I perioden fra 2002 til 2007 gikk det tapt 181 000 arbeidsplasser i foretak som var mer enn fem år gamle, mens det til gjengjeld ble skapt 248 000 arbeidsplasser i foretak som var yngre enn fem år. Lav arbeidsledighet er viktig for velferden, og følgelig skulle man tro at myndighetene satte alle kluter til for å stimulere til nyskapning.

Per i dag ligger imidlertid Norge rundt OECD-gjennomsnittet på innovasjon, FoU og tilgang på risikokapital. Tall fra Norsk Venturekapitalforening viser at mindre enn 0,1 prosent av norske eierfonds investeringer i 2012 gikk til såkornsegmen-

tet, den tidligste fasen av selskapers liv, der kapital gjør mest nytte for seg.

Myndighetene kan og bør legge til rette for at mer kapital skal bli kanalisert inn i forskning, utvikling og innovasjon. Direkte virkemidler som Innovasjon Norge og Forskningsrådet er vel

K7 Bulletin Tuesday February 24

ECONOMICS

17

En dypere innføring i norsk innovasjon og risikokapital finnes i Civitas rapport ”Kompetent kapital – Innovasjon, eierskap og skatt”, som kan lastes ned i sin helhet på www.civita.no.

og bra, men trolig er det mest å hente ved å bedre rammebetingelsene for risikable investeringer.

I Sverige, som ligger i teten på innovasjonskåringene til EU og OECD, er det innført en skatteordning som gir investorer muligheten til å trekke fra en andel av investeringer i oppstartsbedrifter på skatten.

Formuesskatten, som vi deler med kun fire andre europeiske land, bør også forsvinne. Det gir dobbel gevinst – flere private midler blir tilgjengelige for investering, samtidig som in-

centivene til å investere i bolig fremfor andre aktiva forsvinner.

Et tredje forslag er å styrke satsningen på statlige såkorn- og venturefond betraktelig. Investorer på såkornnivå ser stort sett alltid etter noen de kan investere sammen med for å redusere egen risiko, og denne rollen kan statlige aktive eierfond fylle. Pengene kan for eksempel hentes fra delvis eller fullt nedsalg i forretningsorienterte statlige bedrifter.

Vi slipper nok unna å betale mer enn det vi tjener i skatt i 2060. Men hvor billig vi slipper

English Summary 107% tax on personal income.

This may become reality in 2060 if we continue today’s trend.

Furthermore, in 2060, only 2,5 Norwegian will be available to work. Today the number is 4.5.

The most important thing we can do to ensure that Norwegian industry keeps growing is to keep cost developement in check. In addition, the future of the Norwegian welfare state is dependent on brave actors who dare to start for themselves.

unna, avhenger av tiltak som blir gjort allerede i dag. Hvis myndighetene bestemmer seg for å legge til rette for investeringer i innovasjon, har vi gode forutsetninger for å bygge opp nye, ekspansive næringer, for eksempel innen grønn energi.

Likevel, verdens beste rammebetingelser betyr ingenting uten initiativ. Fremtiden til norsk næringsliv, og den norske velferdsstaten i sin helhet, avhenger helt og holdent av modige innovatører som tør å satse for seg selv.

18

ECONOMICS

K7 Bulletin Tuesday February 24

Photo: google.com

Economics vs politics: A tale about the Greek debt crisis Fabian Rocha Since the recent elections in Greece where Syriza party took majority, the risks of an eventual financial crisis not only in Greece, but spread through all of Europe have been increasing considerably. The main reason for this situation is the current position of the Greek government to renegotiate their bailout program with the EU. Syriza won the election with a program against fiscal austerity, the compromise to renegotiate the debt and to increase public spending on social programs.

The future of the European Monetary Union (EMU) is being compromised if an agreement in Brussels is not reached.

Current Situation After the 2008 economic crisis and the consequent measures of the EU to help Greece, the country had experienced huge cuts on public spending, high rates of unemployment and low government support to social programs, such as health and education. The country lived through a slow economic recovery pace, while this is the expected path of analysts and economists, Greek citizens are getting desperate as the slow recovery is affecting their welfare heavily.

According to the Eurostats database, the gross public debt of Greece is 175% (about €322 bn) of their current GDP. The Eurozone is the major lender to Greece with 60% of the total debt, followed by the IMF and the European Central Bank.

Based on the London Debt Conference of 1953, where European leaders agree to written off 50% of the German Debt, Greek leaders are searching for a similar arrangement arguing that they can reach higher economic growth under this new scenario. If that situation holds, Syrizas’ proposition is to link the payments of the debt to economic growth and not to government fiscal stability, allowing the country to repay and stabilize their financial situation in shorter time.

Greece also wants a monthly program of quantitative easing to enhance economic growth in the country and

as a response to the apparent liquidity trap present in the Eurozone.

The negotiations are not reaching a common ground as the EU and mainly Germany saw public debt and high government spending as the reason of the crisis while Syriza conceive fiscal austerity as the principal factor for low economic recovery.

Germany seems reluctant to change the conditions of the program and Greece is unwilling to accept again fiscal austerity measures. Without an agreement, the instability has caused massive withdrawals of capital from Greek banks, since December 2014, an accumulate withdrawal of €12 billion from Greek banks deposits have occurred says Moody’s.

The situation is getting worse as Germany had rejected the six months extension to the bailout program that ends on February 28th. As Germany and the EU don not want to change the conditions for a loan extension, in order to get funds Greeks will have to continue fiscal austerity and thus Syriza will betray their voters with a consequent political instability or, they will have to search alternative funding measures.

Considering that Syriza do not want to betray its voters and will remain in power, the options are reduced to the following: Exit the Euro or introducing capital controls.

What happens if…

On one hand, If Greece leaves the Euro, what has been called by the media as the Grexit, the country will suffer harsh economic conditions on the short time in a micro and a macro level.

In a macro level, the country will have to introduce their own currency, allowing Greek Central Bank to control completely their monetary policy and helping private banks by expansive monetary policy. The money mass needed to support the current level of debt and the social program that Syriza has to accomplish will end in high inflation and a devaluation of their currency.

In a micro level, business will have to lead with negotiations in Euros and in local currency. Assuming the devaluation of the currency, business will gain a compar-

ative advantage and some incentives to export while they will lose if they have loans and debts to repay in euros.

On the other hand, if Greece will introduce capital controls to maintain financial assets on their banks, the result will be a self-fulfilling prophecy of crisis. Individuals will try to withdraw all their reserves from banks before government “imposes” restrictions on withdrawing, this panic will oblige government to close banks and restrict all classes of withdrawals. The outcome will be a similar situation of what Argentina lived on 2001 under the “corralito”.

Consequences for the EU In a recent interview with BBC, Alan Greenspan (the former chairman of the Federal Reserve of the U.S) said that “Greece’s best course of action is to leave the Eurozone” and that current situation is the beginning of the end for the EMU. Greenspan believes that without a unified government body at the EU the euro will remain unstable. On his own words “Short of a political union, I find it very difficult to foresee the euro holding together in its current form” He continue arguing that the end of the euro will be the best outcome for everybody as the current system is putting strains on all its member, making stable economies pay the debt of the unstable ones and at the same time making the last ones unable to repay their own debt. It should be noted that Greenspan never like the idea of the EMU, opposing to this since the 90’s.

If the Grexit occurs, the EU can suffer for a recession as a consequence of a generalized panic between economic agents that expect a chain effect on other countries as Spain, Portugal and Italy. The EU have demonstrated on past crisis a good ability to manage and solve under innovative ways their challenges, the Greek debt situation is one of the greatest challenges ever faced by the EU and the solution of this situation will require less economic orthodoxy of Germany and the EU and less political orthodoxy of Syriza.

K7 Bulletin Tuesday February 24

ECONOMICS

Økonomiformidlingen:

Boliglån - forbered deg tidlig!

Hvordan kan du foreberede deg til å søke om boliglån? Det er mange faktorer som kan være avgjørende, og det er lurt å være tidlig ute med planleggingen.

Maria Kjersem, Torbjørn Schjøtt Lie og Anja Schøll

Det er kanskje en stund til du skal ta opp eget boliglån, men forberedelsene kan du begynne med allerede nå.

Som privatperson er boligkjøp kanskje den største investeringen du gjør, og det er derfor viktig at du begynner å planlegge i god tid. Hva er det som teller positivt eller negativt når du skal søke om boliglån?

Banken ser først og fremst på din betalingsevne og ­vilje. Har du tenkt over hva som går inn og ut av kontoen din, har du en konkret plan og spart opp penger over tid? Det er formålstjenlig å være bevisst på hvordan dine handlinger i dag vil kunne påvirke utfallet av en fremtidig søknad om boliglån.

Inntekten din, samt fremtidige lønnsutsikter, er avgjørende for lånebeløpet. Dersom du har gjeld, for eksempel høyt studielån, vil det redusere betalingsevnen

din og kunne ha negativ uttelling. Det samme gjelder høye utgifter, da spesielt om du har barn eller bil. En bil kan gi uventede utgifter ved for eksempel skade. Å unngå betalingsanmerkninger er også viktig; å ha slike anmerkninger kan hindre deg i å få innvilget søknaden.

Banken vil også forutsette at du har en viss egenkapital, i utgangspunktet minst 15%. Boligsparing for ungdom (BSU) er et alternativ hvor du kan spare opptil kr 200 000 med veldig gode betingelser. Ved dette beviser du også for banken at du er kapabel til å spare. Om du ikke oppfyller kravene banken stiller til deg som låntaker kan du om mulig få hjelp av foreldre. Foreldrene dine kan hjelpe deg på ulike måter; de kan ta pant i egen bolig som sikkerhet for deler av lånet ditt, ta opp lån sammen med deg og stå som medlåntaker og gi deg hjelp i form av for eksempel pengegaver.

Ditt kundeforhold til banken er en faktor som kan være med å påvirke om og hvor mye du eventuelt vil få i lån. Gode erfaringer banken har med deg vil ofte vekte positivt i en lånesøknad. Det kan derfor være en lurt å ha et godt forhold til mer enn én bank.

be

• • • • •

Tenk over inntekter vs. utgifter, både for i dag og i fremtiden Vær bevisst på betalingshistorikk Oppspart egenkapital er positivt Betjening av eksisterende gjeld Undersøk finansieringsmuligheter fra for eksempel foreldre

your degree

Summer internship i Accenture Management Consulting Er du masterstudent og ønsker verdifull erfaring til sommeren?

Accenture utvider årets internship og fortsetter jakten på flere talenter.

Accenture tilbyr utfordrende sommerjobber som gir deg en smakebit på hvordan det er å jobbe som konsulent i et globalt selskap. Fra slutten av juni og seks uker fremover kan du få mulighet til å delta i vårt sommerprogram, der du vil få jobbe på reelle prosjekter internt hos oss eller ute hos kunde. Du vil jobbe i team sammen med andre sommerstudenter, med støtte fra veiledere og prosjektleder fra Accenture.

Les mer på våre nettsider accenture.no/jobb.

Søknadsfrist 20.mars

Tips:

19

Career

Hvilken fisk er du?

Jon-Kristian Rydningen

Det er for store klyngedannelser, de tar ikke egne valg og har snevre visjoner. Talen er klar fra ĂŠn av flere grĂźndere som opplever at studentene flokker seg til finansjobbene i hovedstaden.

Foto: Yun Tang, Foto NHHS

K7 Bulletin Tuesday February 24

CAREER

21

« Hvorfor være liten

fisk i en stor dam, når du kan være stor fisk i en liten dam?!

CapMare AS ble stiftet i 2002 og har i dag to fast ansatte. En av dem er Even Søfteland, bergenser, som en gang hadde klare mål om å bli siviløkonom. Planen var å starte økonomistudiene utenfor Bergen for så å søke seg inn på NHH. Det begynte bra. Men en dag ringte han hjem til mor og sa at han ikke kom tilbake til Bergen med det første.

- ”Hvorfor være liten fisk i en stor dam, når du kan være stor fisk i en liten dam?!” Det var en stripe i Billy jeg leste i 1981, som jeg har levd etter siden. Å jobbe i og mot distriktet, som jeg selv valgte å gjøre, gir et stort nettverk fordi man jobber mye bredere. Denne bredden har jeg tatt med meg videre i livet.

Det to-manns styrte CapMare AS er først og fremst et rådgivningsselskap som arbeider opp mot fiskeoppdrett og fiskeri. Selskapet er også medeier i et selskap som driver landbasert oppdrett av kveite. Firmaets virksomhet omfatter i stor grad distrikts-Norge.

- Vi er meget dyktige på utviklingssiden og grådig flinke på prosjektsiden, og så eier vi et eiendomsselskap, men det gjør jo halve Norge. Der går vi heller inn veldig langsiktig, jobber rolig, og går sammen med eiere av eiendommer for å utvikle de. Vi tar på oss kostnadene ved denne utviklingen og så deler vi overskuddet. Der har vi funnet en grei modell som fungerer.

Feige Genier Elitestudenter blir ofte kritisert for å bruke sin kunnskap og intelligens til å begrense risiko. Selv sier Even Søfteland at høy utdannelse gir aversjon mot å gjøre noe på egenhånd.

- Jeg satt i konsernstyre i et firma i Nord-Norge som omsatte for nesten én milliard kroner og vi søkte etter en siviløkonom i ett år, men fikk ikke ett jævla varp. Du hadde da muligheten til å bo på et kjempested i NordNorge og ha enorme muligheter internt i selskapet, både nasjonalt og internasjonalt.

Norske næringslivsledere er stadig ute i media å kritiserer manglende gründerengasjement og -prioritering. Hypotesen går i at det ikke er politikere og statlige monopoler som utvikler og skaper arbeidsplasser; der i mot vokser økonomien når entreprenører engasjerer seg og skaper noe nytt.

- Det er omtrent ikke grundere i markedet. Jeg opplever utrolig lite konkurranse sånn sett. Og det er et problem. Det som irriterer er at det er alt for mange konsulenter som flyter på offentlige penger. De lever for sin egen del, og ikke for samfunnets. Forskjell på de som tar yrkesutdannelse og de som går på NHH er enorm,

for det er yrkessiden som hopper av og går på tryne og prøver igjen. De skulle hatt hjelp av dere NHH-studenter. Gründerhjelpen - hvor dere stiller opp å tar dere av regnskap og annet økonomisk styr. Koblingen mellom yrkessiden og NHH hadde vært muligheten til noe stort.

Potetkunnskapen Fasitsvaret på hvorfor dette var tilfellet er rungende klart - det er for trygt og godt i storbyen. Dette er ingen slående nyhet, men at det gjennomsnittlig antall sysselsatte i norske bedrifter per i dag er syv, vil antakelig overraske den gjennomsnittlige NHH’er som stort sett vil søker seg mot KPMG, PWC, EY eller tilsvarende store konsern.

Hvorfor er ikke den gjengse student mer interessert i å starte i noe mer personlig, som er mer “hands-on”?

- Vi har det for godt i dette landet til at det vil skje noen endringer i gründer-Norge. Nordmenn er for satt, og det er mye hyggeligere å si til naboen at du jobber i en skikkelig bedrift, hvor man blir for vant til å bare få lønningen inn på konto, og det gjør at man endrer svært lite på gründer-delen. For at det skal skje må svært mange miste jobben.

Søfteland fortsetter argumentet med å introdusere det passende uttrykket “potetkunnskap” i samtalen.

- Det å ha potetkunnskap betyr egentlig å ha breddekunnskap. Og skal du lede mennesker hvor du må både trekke frem strategier på forretningssiden i bedriften din og samtidig stå frem i media fordi noe har skjedd, så trenger ikke du være en spesialist. De leier du inn. Men du må kunne se ting i større perspektiv. Det er klart at i noen tilfeller får du ikke noe igjen for ’potetkunnskapen’, for på mange felt trengs det spesialister.

Men jeg tror vi bruker mye spesialistkompetanse i dag, på ting vi ikke burde ha brukt spesialistkompetanse. Vi sikrer oss. Og det koster mye penger, samtidig som det skapes nye felt hvor mange sier de er spesialister, men hvor det strengt tatt ikke trengs.

Tør å være frempå De relativt enkle kontorene på Bontelabo, med en oppgang sterkt preget av en eim av fiskeslo fra Lerøy’s mottak, gjør gründeropplevelsen total. Det gir rom for tenkning og Søfteland er i nærkontakt med bransjen. Han blir engasjert, mer frempå i sittestillingen og ser ut til å skape visjoner som han ønsker skal forplante seg videre.

- Ingeniørstudentene, slik jeg ser det, er mye mer frempå når det gjelder å skape ting. Og dette er kanskje naturlig fra deres ståsted. Men det er masse man kan skape innenfor salg/finans/strategi som kan hjelpe min-

dre bedrifter. I mange sammenhenger ser jeg at disse småselskapene trenger hjelp fra økonomisegmentet.

Tenk dere en ordning der studenter fra NHH gikk inn som trainee i styrer i mindre selskaper- de ville fått innsikt i den praktiske hverdagen samtidig som de kunne gitt gode innspill fra sitt fagområdet. Dette forestiller jeg meg kunne vært nyttig i flere av de bedriftstytene jeg har vært innom.

Det er ikke alltid lett å definere hvilke erfaringer man skal prioritere. På tross av et ønske om større engasjement blant NHH-studentene, ser han ikke på deres veivalg som feilslått, men heller at nye valg fører til nye muligheter.

- Å få en yrkesrelevant innsikt gjennom praksis i mindre selskap tror jeg hadde ført til at mange hadde tatt andre karrierevalg. I tillegg kunne det vært tilrettelagt for at studenter mellom bachelor og master bruker noe tid på arbeide opp mot et styre. De er naturligvis underlagt alle taushetsplikter, men en får være en del av møtene, arbeidet og muligheten til å gi tips. Uten å være masete og en pain-in-the-ass, men som satt og fikk et innblikk og kunnskap inn mot sin studieretning.

Gründeren er klar på at hans utbrytertaktikk gav unik erfaring og perspektiver over hva som skulle til for å lykkes.

- Vær litt mer frempå. Forsøk å par dere med helt annen kunnskap og helt andre mennesker, og ikke flokk dere i en retningen. Sett sammen team som gjør at dere kan tilby noe mer ut mot styrer eller små/mellomstore bedrifter. Ta med dere moroen fra idretten og studentsamfunnet inn i arbeidslivet. Å ta med seg noe kjekt inn i forretningsverden kan bli veldig god butikk. Tør å gjøre noe annet, for alle vi andre har godt på tryne og det er ikke noe behagelig, men det er en del av utdannelsen det og - å lære av sine feil.

« Å få en yrkesrelevant innsikt gjennom praksis i mindre selskap tror jeg hadde ført til at mange hadde tatt andre karrierevalg.

Sports

Studentlekene i Trondheim Studentlekene i Trondheim er over for denne gang. NHH var godt representert i bartebyen, både med lagsporter, squash og langrenn. Av pallplasseringer endte det med tre sølv og en bronse.

NHHI Håndball

NHHI Fotballrypene

Lene Bonesmo Solberg sport@k7bulletin.no

Amerikansk fotball

1.

2.

3.

Både herrelaget og damelaget representerte NHH i Trondheim. Herrene kom til finalen, men måtte se seg slått med et mål mot NTNUI Emneknagg (ja, det er det de heter). Damene røk ut i gruppespillet.

Etter iherdig innsats i gruppespillet spilte rypene kvartfinale mot erkefienden NTNU. Etter en spennende straffekonkurranse måtte de dessverre se seg slått. Bankett og tredjeplassen i bronsefinalen (samt en stjålet gullmedalje) ble et plaster på såret.

Guttene var ubeseiret frem til finalen. Finalen tapte de dessverre med 14 mann mot Nidaros Domers 20+. Til tross for tap i finalen er de meget fornøyde, tatt i betraktning at deres motstander er et førstedivisjonslag.

Futsaljenter

4.

Det ble 3-1 seier i de to første kampene og tap i den siste. Det holdt heldigvis til sluttspillet, men det ble dessverre et tap på 0-3 i kvartfinalen mot NTNUI.

NHHI Squash

NHHI Vixens

5.

Etter solid innsats kom laget seg til kvartfinalen, men røk dessverre ut etter en hard kamp mot NTNUI 1.

NHHI Lacrosse

NHHI Volleyball

6.

Etter tøffe kamper i både gruppespillet og kvartfinalen, ble det semifinaler for både NHHI Volleyball og NHHI Volleyballjenter. Her ble det imidlertid tap for begge lag, hvor herrene møtte TSI, mens jentene møtte NTNUI D1. Bronsefinalen ble for tøff, og begge lag måtte se seg slått. De endte dermed opp på 4. plass. Jentene spilte mot NTNUI 2 og herrene mot NTNUI Dragons.

Femmila

7.

8.

NHHI Squash stilte sterkt i Trondheim med seks spillere. I tillegg til et godt oppmøte, gjorde de det svært sterkt på banen. Oscar Wilhelm Erichsen sikret seg en sølvmedalje. Sondre Hals kom seg til kvartfinalen men måtte dessverre se seg slått. De resterende spillerne røk ut i gruppespillet.

Lacrosseguttene er fornøyde etter helgen i bartebyen. Til tross for en del skader og mange nye førtsekullister har det ikke stått på innsatsen. Etter tre seire mot henholdsvis Stavanger, NTNU 2 og Universitetet i Agder, og to tap mot BI-skolene røk guttene ut i kvartfinalen og endte på 6. plass.

Ikke nok med høy deltakelse innenfor lagsporterNHH stilte også selvsagt med langrennsløpere.

Både Tarjei Bakken og Simen Jevne Arnesen deltok på 10 km fristil, og kom på henholdsvis 11. og 18. plass. På sprinten deltok Tarjei Bakken og Petter Skjærvø, hvor Tarjei fikk den beste plasseringen på 14. plass. På lørdag var det duket for 5- mila, hvor Thomas Edvard Just, Kjell Einar Eriksten og Petter Skjærvø deltok. Den beste plasseringen blant nhh- deltakerne var en solid 34.plass til Petter Skjærvø.

Foto: 1. Dragana Kulovic, Foto NHHS 2. Foto NHHS 3. Vera Anisimova, Foto NHHS 4. Camilla Kåstad, Bergen Challenge 5. Ann Kathrin Balthazar, Foto NHHS 6. Foto NHHS 7. Vera Anisimova, Bergen Challenge 8. Foto NHHS

K7 Bulletin Tuesday February 24

SPORTS

23

Bulle løpespesial Det har gått fra å være et prestisjetungt yrke til å bli et viktig element i den moderne livsstil. Vårsemester betyr løpesemester på NHH. Lene Bonesmo Solberg sport@k7bulletin.no Løping… Folk sier at løping forlenger livet. Folk sier at den ekstra tiden en løper resulterer i flere år i gyngestolen med høreapparat, sviskegrøt og oldebarn.

For noen er denne sporten en givende og motiverende livsstil, mens for andre helt meningsløst og bortkastet tid. Noen løper jorda rundt, andre løper til bussen.

Noen løper for livet. Andre løper av ren glede, og noen løper for sprettrumpa.

Andre har det som yrke. Løping er i alle fall ikke noe nytt.

Yrkesløp I det gamle Hellas hadde man profesjonelle løpere som ble brukt som budbringere for både stater, byer og velstående private. En gammel myte skal ha det til at dagens maraton er et resultat av at Feidippides løp fra slagmarken ved Marathon til Aten i år 490 f.Kr., med budskapet om at athenerne hadde beseiret den persiske invasjonshæren, før han så falt død om på trappen foran byens rådhus. Det store og mektige Inkariket i Sør-Amerika hadde også profesjonelle løpere, ansatt av staten for å bringe nyheter til og fra Inkaen.

Hindret man en budbringer i å komme frem, ble man dømt til døden. Også de gamle kineserne og indianerstammer i Nord-Amerika brukte spesialtrente

løpere som budbringere.

Strukturelle omstillinger har imidlertid redusert etterspørselen etter profesjonelle budbringere. Til tross for dette har Norge helter innenfor feltet, og her kan særlig Grete Waitz og Vebjørn Rodal nevnes. Grete Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom alle tider, og har vunnet New York Maraton hele ni ganger. Rodal er en av Norges fremste friidrettsutøvere gjennom tidene. Han vant OL- gull på 800 meter i 1996, og står fortsatt oppført som 13. raskeste på 800 meter gjennom tidene.

Det er ikke sikkert vi lenger anser dem i som guddommelige slik de gjorde i oldtiden. Eller kanskje gjør vi det likevel, når vi innser at en må løpe 17,5 km i timen for å matche Waitz’ maraton- rekord, og ha en snitthastighet på over 28,08 km i timen får å slå Rodals rekord.

NHH i BergensBaneLøpet (BBL). Reistad sier at selv ikke han kan løpe så mye i minustid, og Hammer peker på at det skal mye til for å endre rekkefølgen på skolene med tanke på NHHs seiersmarginer.

BergensBaneLøpet BBL nærmer seg med stormskritt, og opptaksløpene er like rundt hjørnet. StafKom og ASAP er skråsikre på seier. Det blir fjortende år på rad.

Treningsstatistikken tilsier det samme, og treningsansvarlig Knut Olav Øygard kan gledelig melde om et høyt oppmøte

på treningene. Til tross for ekstremværet denne høsten, har det alltid stilt opp folk på trening. Det laveste oppmøte i løpet av høsten var på åtte personer, og det høyeste var 37. Disse tallene er imidlertid kun de som har skrevet seg på oppmøtelisten, slik at de reelle tallene antakelig er enda høyere. Treningsoppmøtestatistikken på vårsemesteret bærer også preg av oppkjøring til vårens villeste eventyr. Det laveste oppmøtet hittil i vår var på 17 personer, mens det høyeste var på imponerende 56 personer. Det blir dermed en tøff kamp om etappene.

Lokale helter På NHH er vi ikke dårligere – her florerer det av løpeglade sjeler. I den sammenheng er det verdt å trekke frem Jonas Hammer og Petter Reistad med sterke prestasjoner, henholdsvis fire ganger skolemesterskapsvinner på NHH, og NHHs raskeste opp Merinobakken. De er sikre i sin sak; selv om guttene hadde løpt for BI ville det vært umulig å slå

Det er ikke bare BBL det skal kriges om denne våren, det er også et maraton som står på spill. Her skal Bulle være med på å redde NHH sin ære, med et lag bestående av både redaksjonen så vel som journalister. Redaksjonens forhold til løping er følgende: Ansvarlig redaktør, Kristian Horn Hellenes Jeg er veldig glad i å løpe. Likevel er de svinedyre joggeskoene bare brukt én gang. I tankene, derimot, er de allerede løpt i stykker.

Løpekamerat på fire ben Savner du en løpekamerat på fire ben som du kan dele løpegleden med? Ikke nøl med å registrere deg på finnenhundepasser.no. Her finnes hunder for enhver smak, både for deg som søker turer med lange drag med blodsmak i munnen, en venn på viddeturen eller en myk venn til sofakosen etter tur.

Magasinredaktør Andrea Sørum For meg er løping en helt meningsløs aktivitet, med mindre det er for noe. Løpe for livet, for eksempel. Jeg liker bedre å gå turer i skogen og plukke ting.

Nyhetsredaktør, Emmand Zangani Jeg løper bare når jeg må rekke bussen.

#Need to know

Økonomiansvarlig, Henning Lyng Skogly Jeg trives godt med løping. Det er en viktig del av treningshverdagen min.

• •

Markedsansvarlig, Jon Kristian Rydningen Aah, naturen. Friheten. Dessverre tok alkoholen og pizzaen overhånd, og nå er veien tilbake meget lang. Men det er fint det, det har gitt meg perspektiver.

• • •

Den høyeste farten løpt av et menneske er 44,7 km/t.

Nær sagt alle toppløpere har en stegfrekvens på 185-200 skritt i minuttet under konkurranse.

I Norseman Extreme Marathon er den avsluttende løpedelen 42 km lang (maraton) og avsluttes på toppen av Gaustatoppen.

Fauja Singh fullførte et maraton i 2011, i en alder av 100 år. Det er aldri for sent å starte!

26 bein, 33 ledd, 112 leddbånd og et nettverk av nerver, sener og blodårer bare i bena må jobbe sammen når vi løper.

Moments Best of week 7 and 8

1

3

2

NHHS-ballet 1. Great atmosphere at the Casino Royale NHH Prom.

2. Performing the Adele titular theme from the James Bond movie ‘Skyfall’.

3. Easily nailing the dance moves.

4. Swinging to the jazzy tones from Big Business Band.

Photos by Elizaveta Sokolova & Liubov Nikitina, Foto NHHS

4

NHHS Energi arranged the Energy Day Dominique Farag, Foto NHHS

Grønn Aften: Svæveru’ in harmony, world premiere Dominique Farag, Foto NHHS

Grønn Aften: Dirty bus ladies Dominique Farag, Foto NHHS

Grønn Aften: Japanese crispbread challenge Dominique Farag, Foto NHHS

FOTOGRAFENES FAVORITTER

Yuting Zhang, Foto NHHS - Canon EOS 5D MrkIII, 105mm, f/4, 1/350s

K7 Magasin Bergen:

Fem nyanser av grått

Da rocken kom til NHH Tett på Michael Hansson Dama til...

«Den blå stein»

BARE MORO-

CHRISTIAN

K7-Magasinet Navn Christian Fredrik Mikkelsen Alder 26 책r Yrke Komiker

Han begynte som en klamydiainfisert Tore Strømøy. Nå er han på hils med Dan Børge Akerø.

Møt Christian Fredrik Mikkelsen, siste komet i det norske humoruniverset.

Tekst: Andrea Sørum Foto: privat

Han kan ikke helt huske når han forstod at det var humor han ville drive med, men ett minne står tilbake som et slags vendepunkt.

– På ungdomsskolen hadde vi et «jorda rundt»-prosjekt. Der valgte jeg å gå for en Tore Strømøy-parodi, og det ble på mange måter en helt annen forestilling enn det som egentlig var meningen. Tore Strømøy måtte flykte jorda rundt og Tore Strømøy fikk klamydia. Det der er ganske heftig shit på ungdomsskolen.

Christian merket at han fikk energi av å stå foran et publikum og av å få folk til å le. Derfor bar det videre til revyscenen på Oslo Handelsgymnasium.

– På «Handels» drev jeg med revy i tre år, og jeg koste meg skikkelig. Etter det gikk jeg et år på Ringerike folkehøyskole. Opplegget der var helt ok, men det beste var egentlig at man kunne gjøre akkurat hva man ville. Så da ble det et år med fjas.

Studier på siden På Universitetet i Bergen tok Christian bachelor i filmog TV-produksjon, uten egentlig de helt store drømmene om å bli regissør eller noe annet i den gata.

– Den store drømmen var hele tiden å drive med humor, men det høres så dumt ut: «Nei, jeg vil egentlig drive med fjas, jeg». Hvis jeg hadde hørt meg selv si det hadde jeg sikkert ledd jeg også.

Han var et halvt poeng unna å komme inn på NHH, men er glad for at han ikke gjorde nettopp det.

– Jeg trivdes veldig godt på Universitetet, med alle de tingene jeg kunne drive med ved siden av studiene. Impro, stand-up, studentradio og student-TV. Egentlig ble studiene noe jeg drev med ved siden av det jeg drev med ved siden av studiene, humrer han.

Sammen med sin daværende samboer, Olav Svarstad Haugland, drev han radioprogrammet «Vinterhagen».

– Vinterhagen var på mange måter et insentiv for å pushe hverandre til å være kreative og skape humor.

Dette var imidlertid ikke det eneste duoen holdt på med, for sammen med to andre startet de opp improvisasjonsgruppa «Bare Moro Impro» (BMI).

Fra Cosmo til Grieghallen – Vi var en gjeng som var veldig avstandsforelsket i

“

«Hei, gutta, skulle vi prøvd å fylle Grieghallen, eller?»

hverandres humor, og så funket det veldig fint. Vi startet på lille Cosmo, med 100 tilskuere, og merket at folk likte det de så.

En kveld kvartetten satt og drakk øl skulle løs fylleprat vise seg å utrette store ting.

– Vi satt på en bar og tok noen øl, også sier en av oss at «Vi skulle ikke bare fylt Ole Bull, da?». Da lo vi godt. Så drakk vi litt til, og så sa vi det igjen. Da lo vi enda mer,

men til slutt ble det bare til at vi tenkte «faen heller, vi prøver». Det var et hårete mål, men det funket.

Og den samme strategien skulle vise seg å fungere fint også ved neste steg.

– Det var vel cirka samme greia, vi satt og drakk, og så er det en som sier at «Hei, gutta, skulle vi prøvd å fylle Grieghallen, eller?»

Det samme gjentok seg, og resultat var en utsolgt improforestilling i Grieghallen.

Ekte shit Christian kan forsikre om at impro er impro.

– Det funker ikke å prøve å sette opp vitser i forkant.

Det er selvfølgelig fristende å tenke tanken dersom man har en veldig god vits på lager, men det blir… Nå høres jeg sikkert veldig Teaterhøyskolekunstner ut, men det blir veldig lite levende. Impro er faktisk ekte shit.

Navnet BMI er i følge Christian veldig beskrivende for

Vi er skamløst vitsete.

det BMI er.

–Man har sett improgrupper som for eksempel forsøker å utforske historiesjangeren, men i BMI er filosofien mer at vi alltid ville satt en vits foran en god improscene. Vi er skamløst vitsete.

På spørsmål om hva som er den dårligste vitsen han har gjort på en scene har han ikke noe svar.

– Jeg har levert så mange elendige vitser at det er et helt umulig spørsmål.

Lunjskake Etter endte studier i Bergen var det tid for å bevege seg tilbake til hovedstaden.

– Olav og jeg hadde drevet med Vinterhagen i ett år, og vi sendte inn en liten eske til Vilde Batzer i P3. Inni esken hadde vi lagt minnepenner, prydet med bilde av oss selv, med smakebiter fra showet.

Og etter en pilotkonkurranse hos P3 stod de to avtroppende bergensstudentene igjen som vinnere, hvilket betydde at de hadde fått seg radioprogram på riksdekkende radio.

Lunsjkake går på P3 hver lørdag, og med seg har gutta Line Elvsåshagen, kjent fra blant annet P3Morgen. Overgangen fra Studentsenteret til NRK var merkbar.

– Først og fremst ble jeg litt skuffet over at vi ikke fikk fortsette å kalle oss «Vinterhagen».

Navnet kommer fra leiligheten Christian og Olav bodde i under denne tiden, i det han kaller gettoen på Mannsverk. Der hadde de vinterhage.

– Det er noe veldig fint P2-aktig over det navnet.

Ellers var det nye rutiner og blanke ark for å integrere

K7 Magasin Tuesday February 24

Line i den klikken gutta hadde utviklet seg til å bli.

– Det ble jo et litt annet konsept, bare det å sette seg bak spakene på NRK-maskineriet. Kursing, lære seg arkivsystemer… Gå brannrunder og hele den pakka.

er liksom en storebror “ NRK som alltid passer litt på deg.

Løvenes konge Parallelt med dette ble gutta headhuntet til Julelatter, et årlig juleshow på Latter i Oslo, samtidig som Christian begynte i NRK-programmet Underholdningsavdelingen i september. Der er han fast inventar sammen med profiler som Robert Stoltenberg.

– Det har vært et hektisk år, men jeg stortrives. Man blir tatt veldig godt vare på her i NRK. NRK er liksom en storebror som alltid passer litt på deg.

Forskjellen fra å stå foran et studentpublikum i Bergen og hele Norge på NRK har også bydd på visse omstillinger.

– Jeg skal ikke lenger bare treffe den målgruppen som faktisk lenge var den samme som meg, men hele Norge.

Fra kidsa til besteforeldrene. Den største forskjellen er kanskje at man må være veldig tydelig i vitsene sine. De må serveres på sølvfat.

Christian vil ikke si noe konkret om hva som blir hans neste hårete mål.

– Nå er jeg egentlig bare veldig, veldig glad for at jeg har blitt ansatt i NRK. Målet mitt er å kunne drive med humor for resten av livet.

Han trekker på det, før han fortsetter: – Men, ok. Da jeg var liten hadde jeg alltid en drøm om å være med i «Den store klassefesten» med Dan Børge Akerø. Kanskje det får bli et mål, da?

Christian forteller at han ikke nødvendigvis har så lyst til å se klassen sin igjen, fordi han føler litt ærefrykt rundt det å møte Dan Børge i gangene. De er på hils, men det er han visst med alle.

– Dan Børge er NRKs Mofasa. Spankulerer rundt og holder orden i rekkene. Han går rundt og er sånn «Jasså, gutter, hva er det dere driver med? Dere jobber, ja. Det er bra, det». Så forsvinner han igjen, som en skygge.

“

– Dan Børge er NRKs Mofasa.

Spankulerer rundt og holder orden i rekkene.

MAGAZINE

29

Bipolar komiker Den nyervervede kjendisstatusen kommer ikke til å bli brukt på å sjekke damer, for Christian har hatt kjæreste i fem år. Han legger også til at majoriteten av fanskaren hans består av 12 år gamle jenter, og at kjæresten dermed er lite bekymret for utskeielser.

– Kjæresten min studerer i Tsjekkia nå, og det tror jeg er veldig bra. Hvis ikke hadde forholdet gått fullstendig i grus. Årsaken, sier han, er en bipolar komiker som aldri er hjemme, og når han først er det så tar han med seg arbeidet hjem.

– Akkurat nå er jeg litt som en sånn klisjédetektiv fra bøkene. Han som ikke får hvile før saken er løst. Så jeg tror nok ikke kjæresten min hadde holdt ut med meg.

Men selv om han tar med seg arbeidet hjem betyr ikke det at han er komiker 24 timer i døgnet.

– Nei, det hadde jeg ikke orket. Det verste jeg vet er når folk spør komikere om de kan fortelle en vits.

Han sier at han ikke kjenner noe press på å være morsom i for eksempel møte med nye mennesker, men at når han først føler for å være morsom handler det heller om en indre trang.

– Så finnes det jo alltid de komikerne som skal være morsomme hele tiden, da. Når man sitter backstage og alle hele tiden skal toppe hverandre. Bang, bang, bang.

Det blir påtatt, og jeg har kanskje himlet litt med øynene noen ganger.

Han avstår fra å nevne navn.

Christian Mikkelsen og humorkompanjong Olav Svarstad Haugland. Foto: privat.

Krigshelter eller vaktmester Målet til Christian er å leve som komiker for resten av livet. Likevel er han ikke ukjent for at bachelorgraden kanskje vil kunne komme til nytte, om enn litt senere.

– Jeg følte ikke jeg hadde nok pondus til å drive med regi da jeg gikk på universitetet. Jeg var ikke voksen nok, og det føler jeg vel egentlig fortsatt. Så når jeg er 50 kan det hende jeg kommer med et eller annet rart kunstprosjekt.

Hva dette rare kunstprosjektet skulle være er han ikke helt sikker på ennå.

– Det hadde selvfølgelig vært gøy å regissere en film.

Og i så fall kunne jeg tenkt meg noe i «Kampen om tungtvannet»-stilen. Funnet noen gamle nordnorske helter som fortjener oppreising for et eller annet.

Og i mellomtiden, dersom han ikke skulle vært komiker, er det i alle fall sikkert at han ikke skulle vært revisor.

– Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke hadde drevet med dette. Jeg måtte hvert fall hatt en jobb hvor jeg kunne kommet meg ut blant folk. Politiker er jeg for konfliktsky til, så jeg vet ikke… Vaktmester, kanskje? Ja, jeg kunne vært han joviale vaktmesteren som går rundt og forteller dårlige vitser.

Christian fullfører fem setninger

30

1 2

Dårlig humor er... ubehagelig.

3

Et tabu vi bør kvitte oss med er... stigma rundt mental helse.

4

Kvinnelige komikere har... ofte mer klær enn mannlige.

5

Norske studenter trenger... mer penger.

Jeg tror Erna Solberg ler av... Mr. Bean.

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday February 24

Input Vitenskapelig påfyll fra verden til Høyblokken Tekst: Peter Aleksander M. Ravn

Ernæring

Naturvitenskap

Medisin

Fishy

Verdens sterkeste

Genmodifiserte stikk

At fisk er sunt er noe vi har fått høre fra barnsben av, og når studenter selv får velge hvordan de vil ha fisken sin er det ofte i form av sushi. Dessverre er det mer enn bare smak som skiller sushien fra den overkokte torsken, nemlig mark. Rundmark kan føre til infeksjoner og allergiske reaksjoner, og forekommer hyppigst i Japan.

Ny forskning viser at selv med EUs regler om nedfrysing av fisken i minst et døgn for å ta livet av rundorm, kan parasitten fortsatt gjøre skade på mennesker. Ifølge forskningsprosjektet kan symptomene dersom uhellet er ute være elveblest og blæredannelse i huden. Heldigvis skal det visstnok kun gå utover overfølsomme personer, ifølge professor Christian Kapel, som også sier at sushi laget på norsk oppdrettslaks skal være helt trygg.

Forskere har i årevis forsøkt å gjenskape de sterke egenskapene til edderkoppsilke i fremstillingen av nye materialer. Dette er fordi edderkoppsilke tidligere har vært regnet som det sterkeste organiske materialet funnet i naturen. Et skjell som finnes overalt langs norskekysten og Vest-Europa har nå vist seg enda sterkere, og kan føre til enda sterkere materialer for ingeniører. Albuskjell klamrer seg fast til svaberg og stein, og bruker den lange tungen sin til å raske til seg mat. Denne tungen er dekket av tenner som er rundt hundre ganger tynnere enn et menneskehår, men tåler fem ganger så mye som edderkoppsilke, og er sterkere enn en skuddsikker vest.

Hvert år dør 25.000 mennesker av dengufeber, mens nærmere en halv million mennesker blir lagt inn på sykehus. I forsøk på å bekjempe sykdommen vurderer nå lokale myndigheter i Florida Keys, kjeden av øyer som strekker seg sørover fra sørspissen av Florida, å gå utradisjonelle veier. De ønsker nemlig å slippe ut en genmodifisert variant av den smittebærende myggen. Hannmyggen blir tilført DNA som gjør at den dør raskere.

Genet er dominant, slik at det vil overføres til avkommet når den genmodifiserte hannen parrer seg. Slik vil neste generasjon av arten dø før avkommet har blitt voksent.

Hvor fantastisk det enn høres ut skaper prosjektet reaksjoner, og nesten 150.000 mennesker har skrevet under på en kampanje mot myggslippet.

Asa H. Barber, Dun Lu, Nicola M. Pugno, Extreme strength observed in limpet teeth,Journal of the Royal Society Interface, februar 2015

Mehrdana F. mfl.: Occurrence of zoonotic nematodes Pseudoterranova decipiens, Contracaecum osculatum and Anisakis simplex in cod (Gadus morhua) from the Baltic Sea, doi: 10.1016/j.vetpar.2014.08.027, 15/10/14

Harris m. fl.: Successful suppression of a field mosquito population by sustained release of engineered male mosquitoes. Nature Biotechnology 2012, doi: 10.1038/nbt.2350

Hjernen

Evolusjon

Dyreliv

Tonedøv?

Kommunikasjonskluss

Smakløse pingviner

Det påstås at både Mozart og Beethoven hadde evnen til å kjenne igjen enkeltstående toner uten å sammenlikne dem med andre toner. Fenomenet det er snakk om kalles absolutt gehør, og er det motsatte av tonedøvhet. Hvorfor noen har absolutt gehør har lenge vært en gåte, men nå mener et forskningsteam fra Sveits å ha funnet svaret.

I en studie ble musikere instruert i å høre på og skrive ned enkelttoner, før hjerneaktiviteten til musikerne ble målt under avslapning. Resultatene viste at de med absolutt gehør har en uvanlig sammenkobling i hjernen, mellom den øvre frontallappen og områder som ligger på sidene i hjernen, ovenfor ørene. Frontallappen er knyttet til hukommelse, mens de andre er knyttet til umiddelbar kategorisering av lyder. Dette betyr at musikerne med absolutt gehør raskt klarer å både kategorisere lyd og knytte lyden til et minne.

En fersk rapport fra Psykologisk institutt ved NTNU bekrefter mistanken mange har hatt: kvinner og menn misforstår hverandre. Rapporten forteller at kvinner ofte opplever at menn mistolker deres vennlighet som seksuell interesse. Mennene opplever på sin side at kvinner mistolker deres seksuelle interesse som vennlighet. Årsaken, hevder forskere, kommer av evolusjonsprinsippet.

For kvinner innebærer seksuell tilnærmelse en risiko for svangerskap, og dermed også redusert mulighet for ny pardannelse. Dermed vil kvinner være mer forsiktige med hvem de prøver seg på. Menn derimot bærer ikke de samme risikoen. Ut ifra et evolusjonsperspektiv er derfor gevinsten stor og kostnaden liten, slik at menn i teorien vil ha sex med en kvinne så fort sjansen byr seg.

Pingviner sluker i seg enorme mengder fisk hver dag, og kan tilsynelatende aldri få nok av godbitene. Det kom derfor som litt av en overraskelse på et forskerhold fra University of Michigan i USA da de så at pingvinene manglet genene for å smake søtt, bittert og umami, og derfor kun må nøye seg med smakene surt og salt. Den nye forskningen tyder på at det kan være to årsaker til de manglende smakssansene: Proteinet Trpm5 som overfører de nevnte smakene er ifølge studiene ekstremt sensitive overfor kulde og har lav aktivitet i kalde temperaturer. I tillegg kan måten pingvinene sluker fisken på være en årsak – de har rett og slett ikke et behov for smakssanser. Men om smakssansen forsvant fordi de sluker fisken, eller om de begynte å sluke fisk fordi smakssansen forsvant, har forskerne ikke blitt enige om.

Stefan Elmer m.fl: Bridging the gap between perceptual and cognitive perspectives on absolute pitch. The Journal of Neuroscience 35(1), 7. januar 2015.

Mons Bendixen (2014) Evidence of Systematic Bias in Sexual Over- and Underperception of Naturally Occurring Events: A Direct Replication of Haselton (2003) in a More Gender-Equal Culture. Evolutionary Psychology, 12(5), 1004-1021.

K7 Magasin Tuesday February 24

Huabin Zhao mfl.: Molecular evidence for the loss of three basic tastes in penguins.Current Biology, vol 25, nr. 4, 16. februar 2015.

MAGAZINE

31

Fem nyanser av grått Lenge har vi trodd at Bergen kun fremstår i én grånyanse, nemlig regngrått. Men i kjølevannet av kinopremieren på 50 Shades of Grey har K7 Bulletin undersøkt bergensstudentenes sexvaner, og ikke minst hvilke fantasier som trigger studentunderlivet.

Tekst: Jon-Kristian Rydningen, Kristian Horn Hellenes, Peder Engesæth Bilde: Elizaveta Sokolova og Dominique Farag, Foto NHHS

For mange blir det en boble. Alle kjenner til triangelet Hatleberg – NHH – Rema 1000.

«Martin Ulltang» takker ikke nei nnår damene byr på dans. Heller ikke pisk.

Shade #1: Matnat Betongblokken på Høyden har alltid vært et forunderlig syn. Brutalisme og realfag – det hele er tørt og trist. For å få klarhet i om arkitekturen smitter over på studentenes sexliv oppsøker Bulle en fjerdekullist på det matematisk-naturvitenskaplige fakultet. «Martin Ulltang» kaller han seg for anledningen. Han møter opp med en tydelig eim av alkohol, og poengterer at han hadde sovet på bortebane. Dog er det sjeldent det er damene på matnat han sover hos.

– Det er mange jenter her, men siden vi er på samme sted og de fleste går mer eller mindre det samme studi32

MAGAZINE

um, blir det ikke det samme som å møte en jente fra jussen, psykologi eller samfunnsfag. De virker litt mer spennende. Og jeg tror jentene på matnat kjører samme taktikken.

Likevel hender det at de tar til takke med hverandre, og på skolefester hender det at de ikke orker å vente til de er hjemme.

– Dassen ved et rom hvor vi har undervisning blir det pult, men det er den eneste plassen jeg vet om som er godt brukt.

Temaet går raskt over til det dagsaktuelle temaet BDSM. Bulle er interessert i å se hva Ulltang mener er

innstilling blant bergensstudentene, og hvem som introduserer leken når man opererer som ungkar.

– Det er jentene som tar initiativ. Jeg gidder ikke ha med noen leker på byen. De siste to årene har det vært en trend at jentene har tatt i bruk ting, men det henger kanskje sammen med at jeg har kommet lenger ut på studiene og at jentene blir mer åpne. Tau har jeg vært borti, og bind foran øynene, klyper, og så har jeg blitt pisket av andre ting enn pisk.

Jøss, hvem er egentlig disse jentene? Pappas små piker?

– Det er nok de med mye seksuell erfaring, eller ster-

K7 Magasin Tuesday February 24

Medesinstudenten demonstrerer en av flere fantasier hun opplever går igjen blant studievenninnene. Her på toppen i sykesengen.

kere seksuelt ladning, som finner på sånne ting. Jeg har både vært den dominerende parten og blitt dominert, men for det meste har jeg erfart at jentene vil bli dominert. Bundet fast.

Herr Ulltang er selv klar over påvirkningen det økte fokuset på BDSM kan ha på sexlivet, men mener livet som singel gjør det vanskeligere enn for de med fast følge.

– Hvis man har vært i forhold lenge tror jeg 50 Shades of Grey kan ha en stor innvirkning. Det gir nok lavere terskel for å prøve nye ting. En kompis som har vært i forhold en stund driver med all slags ting, strap-ons, dildoer og ting i alle forskjellige retninger. Likevel tror jeg det kommer til å bli litt mindre tabu, så jeg føler ikke at jeg savner det, det får heller komme etter hvert. Jeg blir ikke så gira av det, det er heller litt det at det er min oppgave så da blir jeg med.

Shade #2: Medisin Videre drar vi til Haukeland for å få klarhet i fantasien om Mc Dreamy – den kjekke overlegen med stetoskop og frakk. Han som får enhver medisinstudine til å kaste skalpell og truser i håp om å bli undersøkt og tatt på sykesengen. Den blonde studinen Bulle møter ved hovedinngangen til Haukeland sykehus kan raskt bekrefte dagdrømmeri om forelesende leger.

– Man tenker jo selvfølgelig på det, og noen får utløp for sine fantasier. Jeg vet at en av legene har tatt med studenter på turer, uten helt å vite hva som skjer der.

Studinen vår virker ikke oppgitt over å aldri ha blitt invitert med på en av disse turene, men likevel parerer hun med at kjæresten har legelisens.

– Av og til spiller vi rollespill, ofte blir jeg pasienten, men vi varierer hvilken settinger vi spiller. Vi har jo også god tilgang på effekter vi kan bruke. For meg er det veldig naturlig at jenta er i en underkastet rolle.

Som medlem av Medisinernes Seksualopplysning (MSO), kan hun fortelle om et engasjert miljø som liker å utforske. Uten å ha lest 50 Shades of Grey, fordi den var for dårlig, ser hun en voksende interesse for BDSM blant sine venninner.

– Jeg syns det er en grei ting, og det er en stor del av veldig manges sexliv. Jeg syns det er rart at folk som er helt utenforstående skal kritisere temaet i bøkene. Det kan godt være at det er sjikanerende på et vis, men så tenner jo veldig mange jenter på det, og da tenker jeg at det er greit så lenge det er hennes valg. I MSO er folk veldig åpne og da får man et sunnere forhold til det, så jeg ser ikke at det er knyttet så mye tabu til det lengre.

Men det er nok vanskelig å ha et aktivt BDSM-sexliv om man ikke er i et forhold eller i et miljø. Jeg tror ikke det blir dratt frem så ofte på one-night stands.

Realfagstudenten «Martin Ulltang» satt med et inntrykk av at det var jentene som tente mest på tau, pisk og håndjern. MSO-piken gir et godt argument for hvordan denne oppfatningen har forplantet seg.

– Guttene er kanskje reddere for å ta initiativ, fordi det virker så brutalt og diskriminerende, og da er det lettere for jentene å ta det opp for da virker det ikke like brutalt. MSO har ofte undervisning hvor eksperter kommer å holder foredrag, hvor vi har blant annet har hatt BDSM-kvelder. Det ga meg et litt annet syn på det, fordi det ikke trenger å være så brutalt som det ofte fremstilles på film. Så opplysning rundt det tror jeg vil gjøre det mer attraktivt for begge parter.

Hva studentene gjør alene på soveværelset i de sene nattestimer har vi ikke helt kontroll på, men vår innside-

Dobørsten er en gjenganger. kontakt sier at det er mye rart som dukker opp i radiologi-timen.

– Det er masse bilder av folk som har stukket alt mulig rart opp i rumpa eller der framme eller hvor som helst. Dobørsten er en gjenganger. Den rareste historien var om en som kom inn og hadde hatt analsex så hardt at det hadde revnet fra rumpa til fitta, så det var helt åpent.

Det er nok det kleineste jeg har vært borti.

Vi forsøker å danne oss et bilde av situasjonen. Det angrer vi raskt på. Stotrende finner vi tilbake den lystige tonen.

– Jentene dåner jo sel når leger opp i 60-årene kommer inn i salene. Også er det mange andre kjekke, yngre selvfølgelig. Vi har ikke noe kallenavn på de egentlig, det går mest i etternavn, så det blir jo ikke så anonymt. Men det er en på akutten som blir kalt for Mc Dreamy.

Avslutningsvis gir medisinstudenten oss et mer nøyaktig bilde på hva som er typiske fantasier blant studentene.

– Mange liker legene ved akuttmottaket, så det er en typisk fantasi. Der går legen og studenten sammen på et rom, og da er man i en situasjon hvor det er bare dere to.

Og siden man da går for en lege, eller overlege, drømmer nok jentene om bli undertrykt. Ellers tror jeg en legeundersøkelse er en fantasi, for der må man kle av seg for å bli lyttet på, og så går det videre derfra.

K7 Magasin Tuesday February 24

Shade #3: BDSM-klubben Fra fantasi til virkelighet: Bulle søker litt rundt og får skremmende raskt kontakt med SM Bergen – BDSM- og Fetisjforening. Vår kontaktperson signerer med AdAstra.

– Vår forening teller i dag nesten 135 medlemmer, og øker raskt. Av disse er ca 2/3 single, og 1/3 par, jevnt fordelt mellom menn og kvinner.

Aldersgrensen i Sm Bergen er på 20 år, men AdAstra forteller at de har medlemmer helt opp til 70 år.

– Vi har også mange studenter som medlemmer, noe vi blant annet merker med flere innmeldinger ved semesteroppstart.

AdAstra kan fortelle om økt interesse etter 50 Shades of Grey.

– Generelt er det mange stereotype forestillinger rundt BDSM, og vi merker at debatter som i disse tider gir økt nysgjerrighet. Men slike bøker og filmer kan også ha sine utfordringer for oss ved at de representerer en fantasi, og som alle andre fiktive historier kan ta seg friheter som er spennende i en fantasiverden, men kan være langt mer utfordrende i den virkelige verden.

Likevel forteller det mystiske pseudonymet oss at interesse for BDSM sjeldent kommer over natten.

– Generelt er vår erfaring at de som søker til oss i hovedsak ikke gjør det av spontan nysgjerrighet trigget av slike bøker eller filmer, men som et resultat av en langvarig interesse og tiltrekning. Det som ofte til sist gjør at en person søker inn til vårt miljø er enten at personen finner ut at vi eksisterer, eller at personen finner nok indre mot til å søke inn til oss.

Samfunnet er i endring, men AdAstra mener at det fortsatt er tabuer knyttet til miljøet.

– Diskresjon er viktig for de fleste i foreningen, og vi anser dette som et uttrykk for at temaet fremdeles er tabubelagt. Vi ønsker å skape en økt forståelse for at utøvere av BDSM er normale mennesker, og at vi har et positivt miljø som ivaretar verdier som samtykke, omsorg, likeverd, og også humor.

Etter ytterligere undersøkelser viser det seg at SM Bergen ikke er en sexklubb, men en forening som arbeider for trygge rammer for sadomasokister og som jobber for å skape respekt for BDSM generelt. De har månedlige kafé- og aktivitetskvelder, så vel som fetisjtreff og snekkerbod.

MAGAZINE

33

Bundet til loven. «Peder Ås» sier at jusstudentene er mer dominante, sannsynligvis på grunn av et kravstort studium.

Shade #4: Jussen På Dragefjellet finner vi en staut kar med loven i sin arm, og han presenterte seg som «Peder Ås». Fra et NHH-perspektiv kan det virke som om studentene på Det juridiske fakultet er ganske like oss selv i sine preferanser. Men med en såpass klar overvekt av kvinnelige studenter er det klart at Bulle er interessert i om dette utgjør en forskjell. For å undersøke hva som trigger medstudentene kommer vi raskt inn på strafferett, og de potensielt tilknyttede fantasiene.

– Jeg leste en dom fra tingretten i Jæren om en mann som hadde tvunget kona si til å ligge med hunden over en treårsperiode. Et regelmessig fast forhold til bikkja.

Det var ikke noe særlig for henne stakkar.

Uten at dette var på linje med temaet overhodet, ser vi at intervjuet raskt tar form. For jusstudentene har unektelig et annet perspektiv på hva som er lov og ikke når det kommer til seksuelle preferanser. «Peder Ås» er klar i sin tale for hva studentene foretrekker.

– Jeg tror at jentene her på studiet har en tendens til å være dominerende. Her er det kvinnene som bestemmer. De tenker seg nok ikke om to ganger hvis du spør om de kan stikke en finger opp der sola aldri skinner, eller piske deg for den saks skyld. Og det tror jeg handler om at når du må være så strukturert, frempå og aggressiv i karrierevalget, så har de en trang til å lette på trykket.

Vi er tilbake til strafferetten.

– Det er nok en del som liker å bli straffet her, ja. Uten å kjenne de andre fakultetene så godt ville jeg tro at intensitetsnivået er et par hakk høyere på skalaen her. Det kan jeg si på bakgrunn av egne erfaringer og, ja, gossip.

Jeg vet om de jentene her som kan være helt gærne, men også de som bare legger seg under dynen, slår av lyset og venter på at det skal være over. Men de litt villere er nok mest representative.

Peder Ås går dypere inn på sitt fagfelt.

– Straffeloven bygger på en forutsetning om at all sex er forbudt, men at samtykke virker straffriende. En typisk sjekkereplikk på jussen er «skal vi begå objektivt brudd på strl. paragraf 192 kompensert for unnskyld34

MAGAZINE

ningsgrunn?».

Som vi var inne på da vi besøkte Det medisinske fakultet, er stereotypiske fantasier interessante å avduke.

I dette tilfellet er legefrakken og stetoskopet byttet ut med svarte kapper og hammer. Utvilsomt i retning av hva mange vil forbinde med det mer sadistisk dominerende aspektet av fantasiverdenen.

– Jeg har en venninne som har hatt en sexdrøm om John Christian Elden. Ikke den kjekkeste karen, men de profilerte juristene er typiske autoritetspersoner. Jeg tror jentene ønsker å underkaste seg sånne typer. Så selv om dommeren og den tiltalte ikke er en utbredt fetisj her, nyter advokatene som kommer hit på arbeidslivsdagen utvilsomt godt av sin posisjon. Og jeg tror jentene her blir veldig tiltrukket av intellekt.

På lik linje med NHH-erne har det vært tendenser til frustrasjon blant de kommende juristene etter at Feliz ble stengt. Mangelen på et naturlig møtepunkt gjør det vanskeligere å holde oversikten. Men på internfester er

Sex med forelesere, gruppeledere, mentorer og sånt er ikke uvanlig. det fortsatt liv og røre.

– Under Nordisk Uke var det for eksempel brukte kondomer på toalettet. Lesesalene blir også hyppig brukt. Spesielt av de som er arbeidsgruppeledere, som har nøkkelkort til kollokvierom og seminarrom. Der er det mange som har utnyttet sin stilling for å få litt privatliv. Og så har du ammerom som har vært aktivt brukt til diverse andre puppeaktiviteter. Sex med forelesere, gruppeledere, mentorer og sånt er ikke uvanlig.

Selv har ikke Ås noe inngående forhold til 50 Shades of Grey, annet enn det media prakker på av ufrivillig kunnskap om temaet.

– Jeg jobber litt på Kløverhuset, så jeg oppdaget jo at det var noe på ferde da det var kø for å komme inn på Kondomeriet. Det er populært med sexleketøy om dagen ja, særlig blant par. Men jeg syns at folk som går rett

til denne 50 Shades of Grey kolleksjonen har en veldig dårlig fantasi. Når du må kjøpe deg dildoen fra boken, liksom. Jenta i boken er beskrevet slik at alle jenter skal kunne kjenne seg igjen, og Mr. Grey er beskrevet på en så detaljert måte at det er klart boken er ment for kvinner. Men man merker at det er en bølge som raser over hele befolkningen.

Så sant, så sant. Bulle tar turen over til Peder Ås sin arbeidsplass, Kløverhuset, opp i fjerde etasje og inn på Kondomeriet.

Til tross for overvekt av knisende tenåringsjenter i kinosalen på 50 Shades of Grey, viste kundesegmentet i Kløverhusets sexsjappe seg å være bredere. Sjenerte jenter i puberteten og brautende sjøulker. Par, heterofile, homofile og dem i mellom – butikken er der for å tilfredsstille enhver smak. Men er det noe som er for drøyt for Kondomeriet?

– Det er ikke noen terskel for hva som er spesielt her, og vi får i grunn ikke noen sære etterspørsler. Det er de samme personen som går rundt i de andre butikkene på senteret. Det er normale ting som etterspørres, og det er det vi selger, sier Grete Helle. Hun er butikksjefen som har ansvar for at min nabos prostata blir stimulert, eller at damens vagina pumpes opp.

Det er merkverdig å prate med en som har så god oversikt over hva som beveger seg av lyster og lengsler byen rundt, men det er kanskje det som gjør at den tabubelagte soveromspraten går såpass lekent.

– For at det skal være så behagelig som mulig for kunden å komme inn her, er det utrolig viktig at vi klarer å justere oss etter de. Noen sliter med å bare gå inn døren, mens andre er veldig åpne. Er du flau sjøl, så blir det jo litt feil.

Helle fortsetter med å forklare at tabuene er merkbart mindre.

– Jeg syns det er bra at tabuene blir borte, og vi merker at folk er mer og mer åpne. Sånt som 50 Shades of Grey og andre bøker eller filmer hjelper jo veldig på.

Det er altså ingen tabuer – nesten i hvert fall. Men hva er det som selges, og tilsynelatende er helt normalt?

– Veldig mange lar seg inspirere av 50 Shades of Grey,

K7 Magasin Tuesday February 24

Bak lukkede dører. I Kjelleren på NHH faser dans og fest ut i lettkledd slabberas. Spørreundersøkelsen tyder på at den gjengse student liker det utenfor værelset.

og det ble lansert en egen kolleksjon sammen med boken for to år siden. Det er for eksempel vaginakuler for å trene skjedemuskulaturen, penisringer, kilefjærer og remmer til å binde fast. Jeg tror at oppmerksomheten boken har fått har åpnet opp for at flere lar seg inspirere.

Mange ser at det er greit å prøve seg frem med litt uskyldige ting.

Utvalget av vibratorer er overbærende, og det observeres at mye av det på veggen ikke er ment for den mannlige journalisten.

– Fleshlight er verdens mest solgte leketøy for menn, og vi har for eksempel denne. Den har vibrasjon og er støpt etter pornostjerner på utsiden.

Vi fikk kjenne på materialet til lykten, både innvendig og utvendig. Noe prøverom har de dessverre ikke. Helle fortsetter.

– Fleshlighten er ganske vanlig å bruke som en del av forspillet. Og som et parleketøy er også penisringer veldig populært. Analleketøy er noe vi selger mye av, og er til både kvinner og menn, hvor de for menn gjerne er vinklet for å stimulere prostata.

Hva som tilfredsstiller har man selv erfart at er individuelt. Om det er langt eller kort, vibrerer eller vakuumerer, så later leketøysbutikken til å kunne få deg til å komme nesten uansett preferanser.

– Tilbakemeldinger fra kundene legger mye av grunnlaget for hva vi kjøper inn og hva vi anbefaler i de ulike tilfellene. Vi har egne testpersoner, og kundenes vurderinger ligger ute på nettet, så man kan se hva som fungerer og ikke. Orgasmegaranti har vi fordi kundene har forskjellige behov, og det er ulikt hva som funker for den enkelte. Så om man kommer tilbake, tar vi leketøyet i retur, og så hjelper vi til med å finne noe som passer.

På tross av at de foregående intervjuene har gitt uttrykk for at jentene tok initiativet til bondage, ser ikke Kondomeriet noen forskjell på hvilket kjønn som etterspør mest av BDSM-effekter.

– Vi har jevnt av gutter og jenter, og det varierer en del i hvorfor de er her. Nå er det gjerne mange menn som kommer fordi de vet at kjæresten skal se filmen.

Grete Helle avslutter med et tips for nysgjerrige og gjerrige studenter.

– Kondomeriet gir 20 % rabatt i bytte mot småelek-

triske apparater. Godt for deg og godt for miljøet.

Shade #5: NHH Fatale forsøk på, og halvt komatøse gjennomføringer av, seksuell «tjenester» i Kjelleren, fjerning av flis i ræva etter gnikk og gnukk i badstuen på Kramboden, tilnærmet arrestasjon på UkeCruise etter utagerende maske- og taubruk. Ja, Bulle føler at de stiller med en representativ innsikt i hva som finnes av lyster og sextoleranse blant NHH-ere. Likevel får vi oss en åpenbaring når svarene fra spørreundersøkelsen med rett over to hundre respondenter fra NHH tikker inn.

Undersøkelsen har en jevn fordeling av menn og kvinner. Det første som utmerker seg i en ellers selvsikker studentgruppe er at bare i underkant av 40 prosent føler seg villere i sengen enn gjennomsnittet. Ikke fullt så overraskende er det at overvekten av de selvutnevnte «ville» er menn. Men hva er det da som skjuler seg (eller ikke) i nattbordsskuffen, og under lakenet, til de fremtidige næringslivstoppene?

For meg er det veldig naturlig at jenta er i en underkastet rolle.

Tilnærmet 45 prosent av respondentene eier et sexleketøy. Kvinnene ser et større utbytte i en slik investering, da de utgjør ⅔ av denne gruppen. Det betyr altså at resten er menn, og favorittlekene ser i følge undersøkelsen ut til å være dildoer og buttplugs. «Prostataen skal stimuleres»utbryter jeg. «Hør!» klinger det like ved.

Også håndjern viser seg å være et velbrukt redskap, mens pisk, kostymer og fleshlight er noe mindre vanlig.

Blant jentene er det dildoer/vibratorer som er vinneren, mens analt stimuli ser ut å bli foretrukket av bare hver femte pike. I alle fall med hjelpemiddel. De «hardere» hjelpemidlene viser seg å være mindre vanlige, men bli ikke overrasket om studentassistenten din er klar til å lenke deg fast iført et kostyme tilpasset fantasien.

Kåte er vi, verken med eller uten hjelpemidler. At den knusktørre siviløkonomen sitter gjemt bak driftsregnskap, verdsettelser og bilag 24 timer i døgnet, ser

K7 Magasin Tuesday February 24

ut til å være en stereotypi kun beskrivende for et fåtall.

Over 50 prosent sier at de har sex minst én gang i uken, og over 70 prosent avslører at de har samleie flere ganger månedlig. Men mest fascinerende er det kanskje å se på hvor de responderende finansakrobatene har valgt å utføre selve akten. Omtrent 30 prosent røper at de har hatt sex på skolens område. Uten å kunne si det for sikkert vil vi tro at Campusscenen og Steinlageret er typiske steder å ta med kikkerten dersom du er av den «voyeuristiske» typen.

Foruten kvikkisen Grandiosa, ser det ut til at kjøkkenbenken blir brukt til flere tidseffektive formål. 60 prosent har måttet kastet hjulvispen for å tilfredsstille den trengende andrepart – alt for at kvinnen skal holde seg på kjøkkenet. Det viser seg imidlertid at studentene foretrekker å holde det naturlig. Over 70 prosent har krysset av for «sex ute i naturen», men det er ikke kjent om dette er i NHHI-sammenheng eller om det er på et mer privat initiativ.

Bøker, filmer og rykter. BDSM kan se ut til å være en oppadstigende trend. Men på tross av å være en i vinden blant mediene ser det ikke ut til å ha den store påvirkningen på studentene. Det er faktisk langt i fra flertallet som har erfaring med bondage, underkastelse, sadisme eller dominans. Ikke mer enn nesten 15 prosent sier at de har hatt en opplevelse med BDSM, og dette er likt fordelt blant menn og kvinner. Over 60 prosent påstår at BDSM ikke er av interesse, mens det er rundt om 25 prosent som skulle ønske at det var mer BDSM i deres sexliv.

Hovedvekten av disse var selvfølgelig menn.

Fem nyanser av grått På grunn av laber respons fra de andre fakultetene i sentrum er det umulig å si noe generaliserende. Men UiB, med jussen og matnat i spissen, hadde over 40 deltakere, så for nysgjerrighetens skyld kan vi opplyse om at dere er omtrent like kåte, ville og utforskende som studentene i kapitalismens høyborg. Dildoer, analkuler, sex på komfyren og håpet om mere lær, er definitivt til stede. Så for alle lesere, om dere søker en mer vilter erotisk seanse er du ikke alene. Fra Dragefjellet til Helleneset – stive kuker og dryppende fitter vil ha det hardt, med en kule i analen, og lukten av granbar ute i det fri.

MAGAZINE

35

Da rocken kom til NHH 30-års jubilanten Backline har booket Jokke, The White Stripes og (nesten) Nirvana. De har mye av æren for at NHH ble en av Bergens mest spennende konsertscener.

Tekst: Kristian Horn Hellenes

Det var Klubb- og kulturutvalget «Ti for Ømhet» som i sin tid tok initiativ til å starte det vi idag kjenner som Backline. De nyvalgte KKU’erne hadde blitt anbefalt å fortsette med «Danseaften» på lørdager, der danseband var underholdningen, i tillegg til en og annen visekveld med Jan Eggum. Men det nyvalgte klubbutvalget hadde andre planer.

– Vi mente at Aulaen, Campus og Klubben var egnet for større satsinger, og startet allerede våren 1984 å snakke om mulighetene for å få internasjonale band til NHH. Det sier Jan Petter Berntsen, som sammen med Audun Hasti og Atle Askeland nå skulle se utover landegrensene for å finne underholdning til Aulascenen.

Første artist ut var The Bluebells. Et skotsk band med et nylig utgitt kritikerrost album og 3 låter på UK Top 20.

– Vi markedsførte bandet ved å spille albumet deres fra en kassettspiller i kantinen hver dag uken før konserten.

Det visste seg å virke. Alle billettene ble utsolgt på forhånd, noe som aldri hadde skjedd på NHH før.

– Overskuddet var rekordstort og konserten kanonbra. Bulles anmeldelse hadde overskriften «Da rocken kom til NHH» og vi var høyt, høyt oppe, sier Berntsen.

De kommende årene ble NHH en av de naturlige scenene for kulturlivet i Bergen.

– Når internasjonale artister kom til Norge og skulle opptre i Oslo, Bergen og Trondheim, var NHH ofte spillestedet i Bergen, sier Anders Tveita, leder i dagens Backline.

Nittitallet Etterhvert som andre aktører i Bergen også kom på banen ble konkurransen større om de store artistene.

Uttover nittitallet ble det arrangert konserter med Raga Rockers, Dum Dum Boys og Seigmen.

– Dum Dum boys fikk en kasse pils i betaling den gangen, sier Tveita.

Hallgeir Kvadsheim satt i Backline 90-93.

– Jeg husker kanskje best den legendariske Jok-

36

MAGAZINE

ke-konserten vi arrangerte i 92. Den ble vel legendarisk av feil grunner: Det var ikke den geniale låtsmeden og musikeren som stod der oppe på scenen, men en drita Jokke. Ikke klarte han spille, knapt nok synge og etter noen få sanger gikk resten av bandet forbanna av scenen og overlot ham til seg selv. Han merket knapt nok at han var aleine, fortsatte å spille, i en periode uten gitarforsterken plugget i. Og det ble nesten bare verre da han oppdaget det, for da prøvde han å koble ledningen til gitaren, sier Kvadsheim, og fortsetter: – Sekundene gikk. Og minuttene. Mens han prøvde å treffe hullet på gitaren som om han stod i det ytterste mørktet. Og det gjorde han vel på sett og vis. Etter mye om og men fikk man lokket bandet tilbake og fikk en slags slutt på konserten. Jeg tror til og med at brannalarmen gikk og alle måtte ut, noe som muligens hjalp Jokke littegrann. Vi var jo redde for at folk måtte få pengene tilbake. Men det absurde var jo at publikum var så fantastisk fornøyde. For det var jo slik en ordentlig Jokke-konsert skulle være, tenkte de. Rølp, øl og en full Jokke som snublet i teksten.

Kvadsheim kommer heller ikke unna uten å gjøre rede for Det store antiklimakset i Backline på den tida.

– Dum Dum Boys fikk en kasse pils i betaling den gangen.

Anders Tveita, leder i dagens Backline – Ja, for vi booket altså Nirvana!! Eller, rettere sagt var det vel Garage som gjorde det. Men vi samarbeidet med dem, i den forstand at vi kjørte ”deres” artister i Aulaen hvis de ble for store. Og man kan trygt si at Nirvana ble for store for Garage ja, Og, dessverre, også for Aulaen, Bergen og Norge. For Nirvana hadde booket en klubbturné i Europa før de tok av i USA. Å, som vi gledet oss!

Men så ble bandet (og grungen) bare større og større

og samtidig fikk Kurt Cobain beskjed av legen sin om at han burde kansellere hele Europa….

– Sterke, medisinske grunner var vel den eneste måten de kunne komme seg ut av kontraktene sine på, hvis man ser bort fra vulkanutbrudd og jordskjelv. Merkelig nok var han imidlertid i stand til å dra på en signeringsferd i USA med den nye CDen.. Surt, men vi tenkte nok etter hvert at det å få Nirvana til Aulaen var for godt til å være sant. Og det ble det jo, sier Kvadsheim.

UKEN Likevel er det først når Backline starter å samarbeide med Uken at musikkentusiastene virkelig kan skru opp volumet. Tveita utdyper: – Uken har vært særdeles viktig for Backline. Da Uken begynte å hanke inn store headlinernavn på 90-tallet ga det NHH som konsertarrangør et stort løft. Backline har siden det jobbet tett med Uken og sammen er vi to bærebjelker for konsertavvikling på NHH. Tidlig på 2000-tallet gjestet The White Stripes Aulaen. Noe kanskje ikke så mange vet er at året etter var «Jackass-stjernen» Steve-O der. Også da var det Backline som hadde jobbet i kulissene.

Siden den gang har mange norske og internasjonale artister underholdt på NHH i regi av Backline. DumDum-boys, Kaizers Orchestra og Karpe Diem.

Det var blitt skrevet mye musikkhistorie bak her, sier Tveita.

– Så har det vel også foregått mye annet rart bak scenen?

– Jeg har hvertfall hørt at Rune Rudberg koste seg den gangen han var her. Men det var vel kanskje ingen overaskelse, sier Tveita.

50 Cent Mange vil mene at den største begivenheten i Backlines tretti års lange historie var da de fikk 50 Cent til NHH. Han kom også tre dager for tidlig.

– Hele skolen måtte endre virksomhet. Med seg hadde

K7 Magasin Tuesday February 24

CENT, MEN GODT: Til Uken 10 klarte noen iherdige sjeler å booke 50 Cent til Aulascenen. Han hadde med seg et stort crew, som fikk sansen for NHH-damene.

han også G-Unit med Tony Yayo og Lloyd Banks. De skjønte vel egentlig aldri at de var på en skole, og holdt for det meste til i Campus. Yayo var mest opptatt av om det var noen damer på bygget. Under et av kveldsarrangementene ble han tipset om å ta en tur ned i Klubben.

Da han kom opp igjen var han så fornøyd med kvelden at han ga bort joggeskoene sine til vedkommende som hadde tipset han. Disse skoene ble senere loddet ut in-

– Ikke klarte han å spille, knapt nok synge og etter noen få sanger gikk resten av bandet forbanna av scenen.

Hallgeir Kvadsheim om Jokke

ALT KAN REPARERES: Jokke ble en gjenganger på NHH til tross for (på grunn av?) fuktige opptredener. Her fra Campus i 1988.

ternt.

Det forteller daværende leder i Backline, Mathilde Smestad.

– Jeg husker vi ble blåst over ende av rideren hans. Det skulle være metalldetektor på bygget og politieskorte. Vi unskyldte oss med «local adaption.»

Høydepunktet kom da den amerikanske rapperen var avbildet i rikspressen dagen etter, smilende i sofaen foran Backline-logoen.

Jubileum Men nå skal altså 30 år med konsertavvikling markeres, og hva er vel mer naturlig enn å arrangere en konsert?

Tveita og Co mener de har satt sammen en komplett konsertopplevelse.

– Vi tar det beste som er lokalt med Kakkmaddafakka i spissen. En av Norges kanskje største eksportvarer om dagen. Videre vil «up and comming» Hubbabubbaklubb og skolens egne LeP underholde i Klubben.

Det er duket for musikkentusiastenes store kveld.

Bulle gratulerer.

IKKE KØDD MED JAKKA MI: Nesbø-brødrene og resten av DiDerre var faste gjester tidlig på 90-tallet.

K7 Magasin Tuesday February 24

MAGAZINE

37

Ajour What’s happened since last time Energy Day

Børge Brende

February 11th

February 10th

In its yearly-held conference, NHH Energi group invited all students to an afternoon filled with inspiring speeches under the topic “Sustainable Trends in Business”. Speakers included representatives from companies such as Statkraft, Storebrand and DNV GL. Attendees also got the chance to mingle with the speakers and enjoy some delishious sushi after the conference.

Norway’s Foreign Minister, Børge Brende, visited NHH on the 10th of February to give an open lecture about “Geopolitical upheaval- the way forward”. The lecture was set in the Aula and touched upon critical subjects such as the situation in the Ukraine and Syria. After the presentation students could ask questions, of which he gave detailed answers to.

NHHS-ballet

Stipendtorsdag

Grønn aften

February 12th

February 19th

February 20th

Following the theme “Casino Royale”, around 200 NHH students dressed up and gathered at Hotel Norge for a night filled with dancing, good food and games. The program also involved various speeches, shows and dance performances. No big scandals this time, unfortunately.

Stipendtorsdag is finally back after its Christmas break with a new show for students, by students. This time the show took place at Hotell Norge. After its big success in the fall semester, the show’s kick-off managed to attract an even bigger audience. The show wasn’t perfect, but had some great numbers, such as the literary analysis of 50 Shades of Grey.

Grønn aften (“green afternoon”) went down at the NHH basement last Friday night. It was a tremendous success, and Campus was so packed that VK had to tell people to wait outside. The girls and boys of UKEkoret Optimum sang some golden oldies and some new instant hits. Both musically and humorwise the choir was in the best shape we’ve seen in years.

38

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday February 24

Up ’n coming At NHH and elsewhere MidtUKENFest

Blood donation at NHH

Uken (The Week) is one of the largest cultural festivals on the west coast of Norway, which is organised solely by volunteer students. The audience has a chance to see all kinds of shows from seminars to cabaret. The latter is probably the most popular and awarded event in Uken. It takes its roots in the 1940s and has been a start-off for many now famous comedian performers.

We have an incredible chance to enjoy Uken starting 6th of March until 23rd of March. Luckily for us most of the Uken events are held at NHH. Do not forget to get your tickets at uken.no and remember that you have to be over 18 for all of the events except the Cabaret.

This weekend starts with Quantum in Klubben on Friday evening and the concert of Erik and Kriss on Saturday night, where we are promised pyrotechnics and confetti.

For more information you can visit uken.no and MidtUkenfesten 2015 facebook page.

Bergen Bloodbank is coming to NHH this Friday, 27th of February, with a special medical bus, where you can become a blood donor. This event is part of the new donors recruiting campaign. The representative of the Bloodbank will be at the stand inside NHH with more information at your disposal.

This is your chance to save somebody’s life with just a 15-minute act, but it is important to mention that blood giving has its medical limits for which please visit the giblod. no or consult a professional.

BergensBaneløpet try-outs Bergen Road Running group, which is a part of NHHS is starting its qualifications races this week for the upcoming competition against BI in April. You have probably seen those enthusiastic people running in a tight formation under any weather conditions up and down the hills near NHH and not only there.

If you are in love with running, you will have a chance to participate in the qualification runs since next week, which will be held on the 24th and 26th of February, 3rd, 5th and 10th of March. Something around 100 fastest runners from qualifications will participate in the April competition. Just go there, have fun and express your passion for running! More information on BergensBanelopet NHHS facebook page.

Revisors Håndbok 2015 (36. utgave) er ajourført pr. årsskiftet 2014/2015.

Den norske Revisorforening

Tove Gunn Moen og Ingjerd Moen

Revisors Håndbok

BOKFØRINGSLOVEN

2015

Revisors Håndbok 2015

www.fagbokforlaget.no

Den norske Revisorforening

Nye utgaver i salg nå!

I Revisors Håndbok samles det viktigste av lover, forskrifter, regler m.m. som vi av erfaring vet at de som arbeider innen revisjon og regnskap, har bruk for i sitt arbeid.

ISBN 978-82-450-1770-0

,!7II2E5-abhhaa!

Revisors Håndbok 2015 facebook.com/fagbokforlaget e-post: ordre@fagbokforlaget.no telefon: 55 38 88 00 fagbokforlaget.no

IFRS på norsk

En samling av lover, forskrifter, regler mm. som er viktig i regnskap og revisjon. Ajour per årsskiftet 2014/2015.

K7 Magasin Tuesday February 24

kr 1099,-

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) på norsk i konsolidert form.

6. utgave oppdatert per 14. november 2014.

kr 859,-

Egenkapitaltransaksjoner

Bokføringsloven

En oversikt over transaksjoner mellom et foretak og dets eiere, vurdert regnskapsmessig, skatte- og selskapsrettslig. Revisors erklæringer er omtalt. 6. utgave januar 2015.

En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. 9. utgave kommer mars 2015.

kr 499,-

kr 395,-

MAGAZINE

39

Dama til...

Den blå stein

Kanskje tenker du det er rart, og hvis du kjenner meg lurer du kanskje litt på hvordan dette skal funke. Men slapp av, jeg har ikke blitt lesbisk. «Den blå stein» er faktisk hankjønn.

Tekst: Andrea Sørum Foto: Max Ozerov, Foto NHHS

40

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday February 24

Parafili: Noen slikker øyeepler, mens andre kysser steiner.

I disse eksperimentell-seksuelle tider ville det vært stigmatiserende å kun skrive om mellommenneskelige forhold. Det finnes faktisk en hel drøss med andre kjærlighets- og elskovspreferanser.

Jeg husker at jeg en gang så en dokumentar om en dame som giftet seg med Berlinmuren. Om dette går inn under kategorien «tvangsekteskap» vet jeg ikke, men interessant er det i alle fall. Derfor tenkte jeg det var en god ide å sjekke ut hvordan et slikt forhold faktisk fungerer i praksis. Typen min ble et av Bergens mest kjente landemerker, «Den blå stein».

«…mennesker som opplever emosjonelle, romantiske og/eller seksuelle forhold til objekter» Parafili eller bare god kjemi?

I søken på hva dette fenomenet, denne fetisjen, denne preferansen, heter, måtte jeg ty til wikipedia. Avvikende seksuelle preferanser kalles parafilier, og listen over disse er lang. Uten å fremstå som dømmende må jeg innrømme at seksuell opphisselse over å slikke noens øyeeple for meg fremstår som noe forstyrrende, og det samme gjelder seksuell opphisselse av tog. Selv om metaforen er tydelig nok ved sistnevnte.

Til slutt finner jeg ut at dagens tilstand kalles objektseksualitet, og det viser seg at dette ikke nødvendigvis faller inn under kategorien parafilier. Det handler nemlig ikke alltid om seksualitet. Objektseksuelle mennesker kan nemlig også føle emosjonell tilknytning, og sexologen Amy Marsh definerer objektseksualitet som «…mennesker som opplever emosjonelle, romantiske og/eller seksuelle forhold til objekter». Hvilken av disse

jeg skal regne med å føle i møte med typen min er jeg usikker på. Kanskje alle, kanskje ingen. Kanskje sistnevnte.

Etter mørkets frembrudd Dagen med typen min starter med at jeg ikke tør å være dama hans. Av en eller annen grunn finner jeg det enklere å inngå dette forholdet etter mørkets frembrudd, med mindre eksponering og fullere folk. For selvfølgelig er det visse komplikasjoner knyttet til det å være i et forhold med et objekt. Enda flere komplikasjoner blir det når objektet er offentlig. Det er ikke uvanlig at objektseksuelle får disse følelsene for offentlige objekter, og måten de løser dette på er ofte ved å ha en modell av objektet hjemme. Da mitt forhold til «Den Blå Stein» er relativt nytt, og antskelig blir kort, finner jeg det som en unødvendig investering. Kanskje på sikt, jeg vet jo ikke hvor dette forholdet vil føre i fremtiden.

Ved seks-tiden manner jeg meg opp for å møte typen, og jeldent har jeg vært så nervøs før en date. Jeg tar den vanlige praten.

– Ja, Stein, hvordan endte du opp her egentlig?

Da det i praksis kun finnes én rasjonell løsning på belastende situasjoner begynner jeg å drikke.

Jeg liker jo best min egen stemme, så det passer meg ypperlig med en stum kjæreste. Jeg drar derfor opp telefonen og leser litt om hvordan det hele startet.

– Jasså, jeg ser at du ble skjenket Bergen Kommune i 1993, av Kavlifondet.

Sånn, det var det.

K7 Magasin Tuesday February 24

Tabu Det hevdes at seksuelle tabuer ofte har rot i evolusjonsteorien. Normen og samfunnet hevder det er galt å fokusere sine romantiske- eller seksuelle følelser mot forhold som ikke kan føre til reproduksjon. For å si det sånn: Jeg veit om en del forhold, eller former for sådanne, som på ingen som helst måte har reproduksjon som hensikt. Heller en evig kamp for det motsatte.

Det er vel egentlig den mest normale formen for forhold jeg vet om. Så dersom det er det er produksjon av unger som skal avgjøre hvorvidt et forhold er sunt eller ikke, så tenker jeg at vi skal ta en revurdering på hele opplegget.

Jeg stryker typen min over kinnet (tror jeg – det er vanskelig å si), og hvisker til ham at jeg virkelig skal gi dette forholdet en sjanse.

Romantikk i regnet Jeg begynner å gjøre i stand til en romantisk middag, og mens jeg dekker bordet (som for anledningen er… ja, kjæresten min) merker jeg rare blikk. Folk peker og humrer, og jeg føler meg, mørket til tross, svært eksponert her jeg sitter. Det føles unektelig belastende å være objektseksuell.

Da det i praksis kun finnes én rasjonell løsning på belastende situasjoner begynner jeg å drikke.

Vinflasker blir åpnet og lys blir tent. Det vil si, lys skulle blitt tent. Det blåser og regner, og jeg bruker opp en hel lighter på å prøve å sette den rette stemningen. Jeg gir opp stearinlysprosjektet. Et hett tips fra en som nå anser seg selv som relativt erfaren i objektforhold er å forelske seg i et objekt som ligger et annet sted i verden. Et sted som ikke hadde 228 regndager i 2013. Men hei. Kjærligheten lar seg ikke bestemme på den måten.

MAGAZINE

41

Våt, men ikke tent: Ingen umiddelbar tenning under romantisk middag med/på «Den blå stein»

Hverdagsproblematikken Mens jeg sitter ved vår romantiske middag merker jeg de utfordringene som kommer ved å være sammen med et objekt. Et eksempel er sjalusien. For det er antakelig vanskelig å kreve monogami av et offentlig objekt, og det er mye som er krevende å tolke. De kinesiske turistene tar og føler på typen min. Liker han det? Blir han tent?

Faen. Så kommer det kids. Liker han de yngre? Er han egentlig pedofil, eller er han bare en jovial onkel?

Det er helt umulig å si, for typen min er fullstendig stum. Hele tiden.

Jeg lurer også på hvordan de dagligdagse prob-

De kinesiske turistene tar og føler på typen min. Liker han det? Blir han tent? lemene som finnes i menneskeseksuelle forhold fungerer for de objektseksuelle. For eksempel er det å møte på en bitter eks, eller en du har hatt et one night stand (som forble one night av en grunn) med noe av det verste som finnes. Så dersom det ender bittert mellom meg og Stein, skal det da bli kleint for meg å gå forbi ham hver gang jeg er på Torgalmenningen? Fordelen er selvfølgelig at man slipper den tunge praten. Et annet potensielt verdensproblem er foreldre. Når du nettopp har fått deg kjæreste kommer alltid den tiden da de skal møte familien. Hvordan føles det da når typen din har hatt rumpa til mora di oppå seg? Jeg tenker at det er mange ting som gjør det å være objektseksuell mildt sagt utfordrende.

Født sånn eller blitt sånn?

Så hvordan ender egentlig mennesker opp med en slik

42

MAGAZINE

seksuell preferanse? Forskerne er uenige, og vi er tilbake til det evig aktuelle spørsmålet «født sånn eller blitt sånn?». Det finnes de som hevder at OS er en mekanisme kroppen utløser ved mangelfull omsorg i oppveksten. At barn som blir behandlet som objekter er mer tilbøyelige til å bli objekt-seksuelle etter puberteten, og at dette skjer i et forsøk på å formilde og romantisere måten de selv har blitt behandlet på.

På den andre siden har man de som mener at det rett og slett er andre koplinger i hjernen som skaper denne seksuelle preferansen. Synestesi er en arvelig tilstand som fører til at stimulering av én sans automatisk gir stimulering av en annen. For eksempel at man smaker farger eller lukter lyder. Jeg tar en slurk av vinen. Den smaker rødt.

Spørsmål om kjemi Vel, vel. Det går litt trått. Jeg skubber unna unger og kinesiske turister, og spiller litt på telefonen. Det hevdes at kommunikasjon er nøkkelen til alle forhold, og jeg må si at jeg ikke helt forstår hvordan en skal løse det i praksis når din bedre halvdel er en stein. Jeg søker Google etter tips, og det viser seg at objektseksuelle faktisk hevder å kommunisere med objektene de er i forhold med. I så fall har Stein og jeg kort og godt ikke særlig god kjemi. Han er pen å se på og i grunn ganske behagelig å ta på, men det slutter egentlig der. Jeg kjeder meg litt, og spør om det er greit at jeg går og tar meg en øl på Metro. Den som tier samtykker.

På Metro er det morsommere, og som vanlig blir én øl til mange. Fristelsene er selvfølgelig overalt, men jeg driver ikke med utroskap. Det slår meg også at ettergivelse for fristelsene etter all sannsynlighet ville ført til den samme følelsen som jeg for øyeblikket har for typen min: pen å se på og behagelig å ta på, men så slutter det der.

Min klippe Jeg henter jakken min, går ut, og roper over til typen at jeg bare skal en tur på McDonalds. McDonalds er som vanlig et helvete. En drita engelskmann søler colaen sin

Jeg kjeder meg litt, og spør om jeg kan få ta meg en øl på Metro. Den som tier samtykker. over meg, og en guttegjeng lurer på hvor mye jeg skal ha for å bli med dem hjem.

Med svekket tillit til menneskeheten tusler jeg ut igjen. Jeg skuler mot typen min. Tenker at jeg har hatt det verre halv fire en natt til fredag; denne tiden som ofte handler om forvirring over kjærester eller handlinger kamuflert som forsøk på å bli det. Typen min bader Torgalmenningens neonlys. Stor, stolt og mektig. Han har vært der siden treognitti, og han vil i alle fall forbli her så lenge jeg bor i Bergen.

Du kan si hva du vil om objektseksualitet, men en ting er sikkert. Det er i alle fall stabilt.

K7 Magasin Tuesday February 24

Lurer du på hvorfor quizmaster har spurt leder Stafkom. og leder ASAP om sexspørsmål?

Vel, det gjør vi også.

Versus

Marius Strand (ASAP)

Fire ganger så lenge.

NEI

Jeg vil jo si kanskje 50 000.

NEI

Ehh.. skal vi se…. Kilocalorier.. NEI antar at man brenner rundt 150

Det er IKEA.

JA

Åpenbart litt lavere enn gutter.

Tar utgangspunkt i seksuell lavalder.. antar 16,5.

JA

Tror de er 10-15 cm?

Uten søvn..? Finnes jo mange gale folk da! Vi sier 93.

K 1 2.5 3

4567

Sverre (Stafkom)

Den kvinnelige orgasmen varer i snitt hvor mange ganger lengre enn menns?

Hvor mange amerikanere skader seg selv årlig under forsøk på bisarre sexposisjoner?

NEI

Fire ganger så lenge.

NEI

Rolig anslag... 3 000.

Sex kan virke som en TJA treningsøkt - hvor mange kalorier forbrennes i løpet av 30 min.?

1 av 10 europeiske barn unnfanges i hvilke sengemerke?

JA

Skal vi si 180.

IKEA.

Hva er gjennomsnittlig debutalder for norske jenter?

NEI

TJA

Hva er gjennomsnittlig lengde på klitoris?

NEI

Ohhh.. Her skal man trå forsiktig! 4 cm?

NEI

Hva er verdensrekorden i antall samleier på 24 timer?

NEI

Jeg vil tippe 60.

Tipper 16,0.

K 1.5 2 3 4 5

67

Quiz­mas­ter: Henning Skogly.

K7 Magasin Tuesday February 24

1. 6 ganger så lenge 2. 11 000 3. 200 4. IKEA 5. 16.7 år. 6. 10.16 centimeter.

7. 919 samleier.

Tenk på sist du så en skikkelig god film.

Da filmen var ferdig tørket du kanskje tårene, smilte tilfreds og brukte noen timer på å fordøye den fantastiske opplevelsen. Deretter ringte du venner for å anbefale eller bare diskutere de ulike faktorene som gjorde filmen så god.

Vel... Slik er det ikke med porno.

Når en «god» pornofilm er ferdig reagerer man helst med å smelle igjen laptoppen og stille seg spørsmålet: «hva faen er galt med meg?».

For de som skulle være i tvil er ikke pornofilmen en langfilm med handling, ei heller er den ferdig når rulleteksten viser seg på skjermen. Filmen er et youtube-liknende klipp som er ferdig… ja, når du er ferdig. Årsaken til den plutselige forakten er todelt; tabu og signalstoffer. Mens tabu på sin side forklarer hvorfor pornobransjen tilbyr et bredt og sjukt spekter av filmer, forklarer signalstoffene hvorfor våre pornografiske preferanser kan variere fra det ene øyeblikket til det neste.

Vi mennesker har en iboende tendens til å tiltrekkes av det vi opplever som forbudt. Fenomenet tituleres i pornobransjen som et tabu. Hva som oppleves som forbudt er imidlertid individuelt. På femtitallet var det for eksempel svært liten toleranse for nakenhet, og herrebladet Playboy møtte stor motstand. Unggutter opplevde derfor bilder av jenter i bikini som tabu, og forsidejentene i Playboy slet aldri med å tenne dem. Etter hvert som den seksuelle frigjøringen ble mer utbredt stiger også terskelen for hva som er tabu, og med det også terskelen for hva som tenner. I dag er toleransen for porno så stor at tradisjonell heteroseksuell sex med to deltakere ikke nødvendigvis er rampete nok for enkelte. Andre har på sin side ikke sett så mye på porno og jubler mer enn nok av en kvinne med spredte ben. Vi har altså ulike preferanser og tilbøyeligheter, avhengig av hvor mye og hva slags porno vi har sett på tidligere. Et stadig sjukere og mer diversifisert pornografisk tilbud kan imidlertid tyde på at den generelle tabuterskelen stadig stiger i samfunnet.

Men hvorfor tenner vi i det ene øyeblikket av sjukere filmer, og skammer oss i det neste?

Svaret er signalstoffer. Under en orgasme frigjør kroppen stoffer som dopamin og noradrenalin, som blant annet påvirker stemnings- og lystfølelse. Sex-appetitten reduseres derfor betraktelig etter en orgasme. Dette kan sammenlignes med en handletur på tom mage. Dersom man er sulten virker alt i butikken forlokkende og selv en tørr brødskalk med kaviar kan virke fristende. Dersom du går tilbake i butikken på full mage dagen etterpå vil du derimot ha liten forståelse for alt som fristet dagen før.

Vi tenner altså i det ene øyeblikket på stadig sykere pornofilmer på grunn av høyere tabuterskel og en generell økt seksuell toleranse. I det neste øyeblikket sørger imidlertid signalstoffene for at lystfølelsen reduseres og vi skammer oss for det vi har sittet å sett på. Av dette kan man ta følgende lærdom: Kvinner, ikke bli skuffet når mannen legger seg for å sove etter sex. Lystfølelsen reduseres med frigitte signalstoffer, men det tar ikke lang tid før du er spennende igjen. Menn, vær bevisste hva dere ser av porno. Det som tenner i dag blir fort kjedelig i morgen, og det som tenner i overimorgen er for sjukt i dag. Slik beveger man seg i en spiral med stadig høyere terskel for hva som tenner, hvilket kan bli utfordrende både for deg og din fremtidige sexpartner.

MAGAZINE

43

med Oscar Hellenes og Jørgen Færevaag

Ukens app

Ukens happening

Jamie’s Recipes Denne appen gir deg ti gratis oppskrifter, en rekke gratis filmer samt tips & triks hver måned. Appen er så innbydende at tennene løper i vann så fort du åpner den.

Jamie Oliver er i denne appen spesielt flink på asiatiske grønnsaksbaserte retter, som passer helt perfekt nå som våren nærmer seg. Ta med deg telefonen til Global Foods ved bystasjonen og du er på en kulinarisk reise i dagesvis for noen få hundrelapper.

Bondens marked 28. Februar To ganger i måneden er det Bondens marked på Fisketorget. Her finner du lokale småskala- og håndverksprodukter solgt av bonden selv. Blant bøndene er det også nederlendere som har flyttet til en dyp fjord for å drive gård - prøv for eksempel blåmuggost fra Flåmsdalen. Er du keen på en gratis SMS før hvert marked? Send «bm3 start» til 2401.

Kjøkkensjefens studentrett Colonialen Litteraturhuset er to fluer i én smekk: en koselig café hvor du kan sitte og lese, spise scones og se på de som går forbi. På den andre siden av det store, åpne, kjøkkenet og vinkjelleren som deler lokalet i to, er det et brasserie som åpner kl. 16.00. Her får du husmannskost og brasserimat uten jåleri, til en god pris.

Kjøkkensjef Pablo Zotelo fra Argentina har forberedt for stud.nhh noe av det billigste man kan få tak i; svinekoteletter. Med noen enkle grep har han tryllet kotelettene om til en fest for ganen. Etter å ha jobbet med kokker fra mange land, har han vært borti mange måter å behandle kjøtt på. Å gi det en lett spekeprosess gir masse smak, og gjør kjøttet mørere og fastere. Pablo sier at det viktigste er å drysse kotelettene godt med salt og brunt sukker på begge sider minst åtte timer før du skal steke dem. Legg dem i en brødpose e.l. i kjøleskapet etterpå. Du kan gjøre dette enten før du legger deg, eller mens du venter på at kaffen skal bli klar til frokosten. Det går rasende fort og du får masse igjen for det når kotelettene stekes!

Godt på lesesalen Ukens inspirasjon Det må være sunt, enkelt og billig, og det må for all del ikke bråke.

Det vanskeligste med å lage mat er å finne ut hva man skal lage.

Smoothie Superdigg, sunt og veldig billig! Variasjonene er uendelige, her må du bare prøve deg frem. Et godt utgangspunkt er 1 del frosne bær, 1 del banan, 1 del juice og 1 del yoghurt naturell (tilbud på Rema denne uken). Skal du ha den som frokost eller mellommåltid kan det være digg å bruke müsli/havregryn også, for at det skal være mer mettende. Du kan bruke praktisk talt alt av frukt og grønnsaker. Hva med fersk ingefær? Smoothien holder seg fint i kjøleskapet i tre dager, så lag gjerne fler porsjoner om gangen. En termokopp holder den kald litt utover dagen.

Munchies - Fuck that´s delicious Det ekstremt joviale nettstedet skriver om alt som kan «munches». Her finner du ujålete retter presentert av, og til tider litt for, upretensiøse matentusiaster. Med kategoriene Watch, Eat, Drink, Think og Make finner du inspirasjon uansett hvordan du liker den. De er spesielt flinke på rett og slett «munche»-mat, så nå vet du hva du bør gjøre neste søndag.

Munchies.vice.com

Google.com

Google.com

44

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday February 24

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

Sennepsglaserte svinekoteletter med syrlig grønnkålsalat • • • • • Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

4 tjukke og solide svinekoteletter/nakkekoteletter Drysses med salt og brunt sukker >8t før middag 6 sjalottløk, i tynne ringer 1 ss sennepsfrø 400 g grønnkål, vasket og kuttet i biter 1 stor ss honning, olivenolje og grov dijonsennep

Kok opp 1 dl vann i en liten gryte, med 1 ss sukker, 0.5 dl hvitvinseddik og 1 ts salt til alt er oppløst. Ha i sjalottløkringer og sennepsfrø, og sett til side.

Stek svinekotelettene på høy varme i solsikkeolje, til du får fin brunfarge, ca. 2 min på hver side. Ha i en god klatt smør, senk varmen og la dette bruse over kotelettene. Kvern over svart pepper. Ha en stor spiseskje med honning, én med grov dijonsennep og én med vann i pannen. La kotelettene surre litt i denne sausen, til den har satt seg til en fin sirup. Løft ut kotelettene og legg dem på en tallerken. Ha grønnkålen i pannen og øk varmen. Stek i ca. ett minutt, så den ikke er rå, men fremdeles har litt «tygg» i seg. Sil av laken fra sjalottløken, og ha løken og sennepsfrøene i pannen. Bland godt og anrett sammen med kotelettene. Pass på at du får med all den deilige juicen i pannen. Hvis du vil ha noe mer mat til, er potetmos, ris, polenta og risotto gode tips. Prøv deg frem med forskjellige tilbehør, og evt. flere og andre typer grønnsaker.

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

K7 Magasin Tuesday February 24

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

MAGAZINE

45

En guide til fiskemarkedet i Bergen Christoffer Haatuft, Kjøkkenkjef på Lysverket Bilder: Google.com Bergen har mye bra fisk, og man bør etterstrebe å kjøpe lokal og villfanget fisk. Gå etter de rimelige og undervurderte artene. Husk at dyrt ikke betyr at det er bra, sier Christopher Haatuft fra Lysverket. Han anbefaler “de normale” artene som lyr, sei, lysing, hyse og torsk. Disse er billige, og fantastisk gode.

Husk å si hva du vil ha og hva du skal gjøre med fisken, da hjelper fiskehandleren deg med å finne noe som passer for ditt måltid. Hos Fjellskål Fisketorget får du enestående service og hjelp. Skal du koke fisken kan du bruke halestykker – de får du gjerne litt rimeligere.

De fineste delene, ryggstykkene, er best egnet til steking.

Stamkunder som stiller spørsmål og er nysgjerrige får god service og det lønner seg å være interessert, da ønsker fiskehandleren å tilby deg det beste de har.

Blåskjell er et supertips, det er billig og knallgodt. Hvis du serverer med byggryn og stekt blomkål, holder det med en hekto eller to med skjell pr. person. Da koster det nesten ingenting.

Sei er en sikker vinner hos Lysverket og brukes mye på menyen. Den er rimelig å kjøpe og blir fantastisk god om du steker den i pannen. Først på høy varme med nøytral olje, deretter på medium varme i godt med smør som bruser rundt fisken, sammen med hvitløk og timian.

Vi håper du tar turen innom fiskedisken og unner deg selv delikatesser fra havet neste gang du skal prøve deg frem på kjøkkenet!

46

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday February 24

Michael Hansson

av Andrea Sørum

Foto: Morten Falch Sortland, UKEN Foto

Vet du ennå ikke hvem han er har du vært på for få aulashow, eller du henger for lite på facebook. Michael Hansson er jobbsøker, svæverist, dirigør og sjarmør.

For et par uker siden lagde du en film der du promoterer deg selv som jobbsøkende geni, som fikk flere tusen klikk på facebook. Hva var egentlig bakgrunnen for filmen?

– Bakgrunnen var at vi… Altså… Egentlig er det at jeg mistet en pin til koruniformen min. Det kan kanskje virke ubetydelig, men det er det altså ikke for folk som liker å oppholde seg i bomberom med stråhatt og sløyfe (svæverister, red. anm.). Så når man gjør noe dumt (dette var altså dumt, red.anm.) får man forskjellige utfordringer. Min utfordring var å promotere meg selv på best mulig måte. Akkurat det er det litt humor i, for det er jo det jeg driver med hver dag, men dette skulle altså på facebook.

Og denne selvrunken valgte du altså å rette mot arbeidslivet?

– Ja. Vi gutta i koret syns at hele denne jobbsøkerprosessen er veldig standardisert og lite kreativ, så jeg hadde lyst til å ta et lite oppgjør med nettopp det.

Ryktet sier at denne filmen din måtte ha et visst antall likes for å bli «godkjent»?

– Ja, som jeg selv skrev i filmens kommentarfelt, så ringte Handelsbanken og sa at jeg måtte nå minimum 200 likes og 20 kommentarer for å få tilbud om jobb.

Var det ikke Verdensbanken du egentlig skrev i kommentarfeltet?

– Åja, det var det jeg skrev, ja.

Hvordan har reaksjonene på filmen vært?

– Tja. Jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger, men jeg ser jo at det først og fremst er fra mennesker som ikke er så enormt jantelovsforkjempende. Det krever jo litt å skrive en dritt-tilbakemelding i et kommentarfelt, så jeg regner med at det holdes mer i korridorene.

Men fra nære venner har jeg ved et par tilfeller blitt spurt «Skulle ikke den filmen være sjarmerende?» Da svarer jeg jo at, jo, det er den vel? Så blir de stille.

Har det blitt noen jobbtilbud?

– Jeg har faktisk fått henvendelser fra folk i næringslivet som syns at filmen er jævlig kul, men når jeg forsiktig prøver å ymte frem at jeg faktisk har søkt hos dem, da blir det stille. Så foreløpig er jeg uten sommerjobb.

Så hva slags sommerjobb kommer du til å ha hvis det ikke blir noe stålkeegt intern?

– Da blir det fort leder for ungdomsleir på Hudøy igjen. Jeg har god erfaring med å spille gitar for jenter på 13 år. Nei da, det var en spøk, ikke skriv det a.

Jo, da. For Michael, er det ikke sånn at du er veldig glad i damer?

– Det eneste som er dummere enn å svare ja på det spørsmålet er å svare nei.

Men du sa tidligere at det å promotere deg selv er noe du driver med hver dag. Jeg har hørt om en episode hvor imaget ditt har stått på spill?

- Ja, jeg legger veldig fort merke til situasjoner hvor man avslører at man har dummet seg ut. Og overvurderer kanskje dette litt dersom det gjelder meg selv. I min bok er hvertfall ingenting mer avslørende enn å regelrett snu 180 grader på åpen gate. Dette skulle komme til uttrykk en dag jeg spankulerte langs Torgallmenningen med forholdsvis nye Ray Ban-solbriller på hodet og følte meg ganske bra. Plutselig hører jeg at noe går i bakken,

K7 Magasin Tuesday February 24

og regnet med at det er snusboksen. Litt surt, men jeg går like galant og målrettet videre... Dette kostet meg dyrt, snusboksen viste seg selvfølgelig å ligge like trofast i lommen min, og det var altså brillene.

Dette er en historie jeg er veldig glad for at du deler, men det var faktisk ikke den jeg hadde hørt om. Dette var noe med en buss?

– Å, bussepisoden. Nei, jeg sitter altså på bussen og slapper av, før jeg oppdager at vi er på mitt stopp. Og fordi jeg vet hvor avslørende og dumt det ser ut når man bykser hoiende opp og løper mot utgangen valgte jeg heller å bli sittende. Til neste stopp. For så å gå tilbake.

Men såpass mener jeg man må ofre for imaget.

CV i NHHS: Svæveru’ Ukeevent Uken 12 Arrangement NHH Aid Gjestekomité Uken 14

Fem kjappe: 1. Drømmeinternship? Google 2. Johaug eller Bjørgen? Johaug selvfølgelig!

3. Mental alder? Noen ganger ung, andre ganger eldre. Snitter på 22.

4. Estimert iq? 115-120 5. Blondiner eller brunetter? Hva? Må jeg velge?

MAGAZINE

47

NHH slår ring rundt HF

Tirsdag 24. februar 2015 Nummer: Halvveis – HURRA! Løssalg: Negativt Antall lesere: Kristin Spitznogle

DYRISK

EI HAND Å HOLDE I: – Det var kaldt ute, men skjerfet og hjertevarmen gjorde opp for det, sier NHH-professor Per Magne om helgens Nav-markering.

sexy Det er jeg som er Redaktørrr

sexy Eller er jeg en kattepus?

1200 studenter ved Norges Handelshøyskole dannet denne helgen en ring rundt Bergens største Nav-kontor for å vise solidaritet med HF-studentene.

Sammen holdt de hender og dannet en vakker, symbolsk ring rundt det yndede HF-huset.

– Dette er en historisk dag, sier Wilhelmina Waldemarsen, som studerer kjønn og kaviar ved Humanistisk fakultet. Hun setter stor pris på støtten fra de vordende siviløkonomene.

Mindre jobbing, mer jazztobakk Under arrangementet ble det lest høyt fra arbeidsledighetsstatistikken til Statistisk sentralbyrå og sunget sanger som «Mo’ Money, Mo’ Problems» og «Work-

Nøkkeltall

sexy Nei da, jeg er en stork!

Nyheter:Slapp av, vi leter Annonser: 1/3+1/4+1 Under dynen: Pisk Har noen noengang lest dette?

Etterbørs: Kjeft fra grafisk

Norge Langrenn FM Synagoge Emmad

ing 9 to 5».

– Vi står sammen med våre åndsfrender fra HF-fakultetet. Det går an å leve et helt fint liv uten jobb, det er det viktig å huske på, sier Konstantin Gregorius Winche-Lanche, som går tredje kull på NHH.

uken markerte seg med harde utspill mot late norske arbeidstakere.

– Men skal det værra, så skal det faen meg værra, sier han. – HF-studentene har skjønt det. Fri hele året er bedre enn å ta fri fredag for å dra på hytta. Fullt og helt, ikke stykkevis og delt.

Viktig for mangfoldet Bildene av de solidariske NHH-studentene spredte seg raskt på nettet og gikk sin kanossagang på sosiale medier. Også rektoratet hyller den spontane aksjonen.

– En mangfoldig markedsøkonomi er helt avhengig av målrettede HF-navere. Uten dem vil etterspørselen etter vannpipetobakk, mikropopcorn og rullings gå på en alvorlig smell. Det er ikke et samfunn jeg ønsker meg. Så denne demonstrasjonen fyller meg med håp, skriver rektor Frøystein Gjespdal i en pressemelding.

Ikke helmax Max Hvermansen, som etter å ha mistet sin lærerstilling i Oslo plutselig har fått jobb som amanuensis på SOL-fakultetet, er mer kritisk til arrangementet.

– Vi mener det er pussig at ingen peker på elefanten i rommet. Nemlig at muslimer og HF-studenter tror de eier detta landet. Det er ekstremt problematisk, det kommer man ikke utenom. Vi finner det derfor helt naturlig å arrangere en motdemonstrasjon. For alle interesserte vil det bli arrangert reinlender rundt Den blå stein, tirsdag fra klokken 14 til 18.

Vel møtt.

Hylles av direktør Til stede var også BDO-direktør TrondMorten Liseberg, som tidligere denne

Bulle

Karlseng

NHHS

Grey

Grafisk NHHS

+ sex

– intimgrenser

– 410 664,-

+ 50 shades

– Server

+ gull – seere – ryggrad + ring – briller (han ser ingenting)

Redaktør Erna Per Sandberg Bulle Per

– bart + skøytestil – friend request – dadadadaaa + Magne

Ny

tt f ors Nå øk: o g Kor s ekt å: url est