K7 Bulletin nr 01 - 2002 by NHH Alumni

Bulletin Endret studiefinansiering - Mer penger hvis du består eksamen. Det er me!dingen Lånekassen sender ut i disse dager. - De fleste studenter får det verre med den nye ordningen skriver K7 Bulletin på kom mentarplass Side 7 og kommentar si d ~ 3

Sjefen

Jan som gir f ...

Vår nye Kjernetsyreleder, Bernt fra Trondheim, hadde en rød sportsbil. Det har han ikke lenger.

Han er versting, og hater Carl LHagen, Nå er han også med i Apen Post. Møt Jan Simonsen,

Tirsdag 29. Januar 2002 - årgang 41- nr 01

:::::s

red.bulle@nhhs.no

Bedriftene tilbake Næringslivsutvalget har igjen stor pågang fra bedrifter som vil presentere seg for stud.NHH. og det er ikke konsulent og revisor-selskapene som banker hardest på døren. - De tradisjonelle selskapene er sterkt tilbake på banen, sier leder i Nærings-

livsutvalget Øyvind Bø. Samtidig frykter han at mange av bedriftene som kommer dette semesteret ikke vil ansette nyutdannede stud.NHH. - Jeg frykter at mange bare kommer for å vise seg frem, sier han. Side 4

Forsvarsdronningen

Vil være best Vi skal være best i Norge og ledende i Europa. Det er planene Rektor Per I. Gjærum og nyvalgt prorektor Lars Mathiesen har for NHH Side 7

Egoland UKErevyen'02 heter Egoland. Mange hundre ildsjeler jobber dag og natt for å ferdigstille både revyen og resten av UKEN. For nå nærmer den seg.

Når hun gikk på NHH var hun med i Kjernestyret, UKEstyret, Hytteutvalget og Fagutvalget. Nå er hun sjef for bomber, granater, tanks og masse Side 6 soldater

Vår kvinnelige Forsvarsminister Kristin Krohn Devold kommer til UKEN. - A være Forsvarsminister er både hektisk og morsomt, omtrent som å være med i UKEstyret, sier hun Side 8

Kommentar 3 I Nyheter 4 I Magasin 11 I Portrett 12 I Kultur 20

21 KOMMENTAR & DEBATT ----- -- - - - - - - -- - - -- ---------------------------------------------------- -- - - ------------------

De beste jordbærplukkerne RulletjKristian R.Andersen

Sjekkesirkus Det var denne gangen jeg ble forundret . Stor fest i Klubben . Jeg kom gansk e sent, fordi jeg hadde demontert sykkelen min , skrudd den sammen igjen, og så havnet foran en dokume;"tar om sjøelefanter. Plutselig var klokka langt over elleve. Lot være å skifte, selv om antrekket var litt styggere enn hverdags; sliten olabukse og skjorte i lys ull fikk gå. Gulvet var glatt, m en m ed seilersk o var det selvsagt bare å sette sjøbein, og gynge med i bølgene, som stadig økte i takt med herlige åttitallsrytmer. - Dette var gøy!, tenkte jeg, og fikk en rikelig skvett av halvliteren til sidemannen over skulderen . Det gjorde ingenting, siden klærne var som ... allerede nevnt. Men rundt meg kavet både gutter og j enter i fes tklær - riktig flotte var mange - ålet seg m ellom knust e plastglass og innsjøer av Hansa. I dette infernoet var de kledd lan gt lekre re enn vanlig . H vorfor? Kan skj e fo r å imponere noen ? Jo, selvsagt er det fint å skille mellom grå hverdager og sprakende festkvelder. Selvsagt. Men her, i Klubben, hvor alt svømmer ?Vil du m øte noen du ikke passerte i gangen tirsdag formiddag? Neppe . Vil du klare å imponere noen nå? Kanskj e, det er litt m ørkere, og Hansa kan ha gitt deg noen bonuspoeng. Og klærne din e er k anskj e litt mer oppsiktsvekkende? Men jeg, som så htt verre ut enn vanlig, hadde det kjempegøy - jeg også! Nå kunne jeg la være å tenke på hvor dan k lærne even t u elt fikk me dfa r t i Det Mørk e Dypet, Klubb en .

Fredrik Zachariassen Du skjønner hvem jeg sikter til? Har du selv tjent 150 kr på åk eren en sonunerdag mens de beste jordbærplukkerne klarte det dobbelte? Snart vil du kanskj e ikke se dem mer. International Business (lB) har denne måneden vært i Polen og undersøkt markedsmuligheter for norske bedrifter. Vi har fått innblikk i et stort land med enda større utfordringer. Polen sier de må inn i EU. Hvorfor? Rekordstort underskudd på betalingsbalansen , svikten de utenlandsinvesteringer, et uøkonomisk jordbruk, en eksportsvekkende Zloty, 18% arbeidsledighet som er stigende, lav vek st i BNP, et byråkrati som faktisk får det norske til å se ut som en mønsterbedrift. Derfor. Men det har ikke alltid vært slik, og det kommer helt sikkert til å endre seg. Polsk arbeidskraft blir stadig yngre, bedre og mer velutdannet. Landet har 20-30% flere studenter enn Storbritannia. Like billig er den riktignok ikke lenger, men allikevel såpass at ABB

sparer omtrent en tredj edel ved å bygge deler av Kvitebjørn-inst allasjonen for Statoil i Gdansk enn i Norge . Det finnes flere slike pro sj ekter. Hydro sitt hundremillionerstak til det nye aluminiumsverket på Sunndalsøra blir i disse dager sveiset i en by som ligger m ellom Warszawa og Hviterussland. Besparelsene er store. Men hva m ed risiko en ? Jo , d et er et p oeng . Derfor er det flere norsk e b edrift er som ikke h elt har skjønt hvordan enkelte prosjekter skal følges opp . Flere vi snakket med hadde ingen innvendinger på arbeideren på gulvet, eller jordbærplukkeren . Problemene konuner med dem som skal samle inn kurvene, styre dem. Prosjektlederne. De "eier " arbeiderne h evder enkelte . Disse må følges opp. Her henger fremdeles enk elte kommunistisk e tanker og fremgangsmåter igjen. Fysisk tilstedeværelese og god kommunikasjon er vehnente råd som vi har fått fra flere. Dansk "SND" har tatt konsekvensen av dette og krever styreverv i selskaper de støtter. Noe for norsk SND? Ola Nordmann bør legge sin naivitet og ukuelig positivsme i kontorpulten før han ettersigende beveger seg inn i det polske markedet. Det er blant de tøffeste i Europa. Årsaken er 39 millioner mennesker med økende kjøpekraft. I tillegg an ses ikke p olsk lovverk fo r å være av det lettest e å tolke. Spør Orkla Media som i disse dager har delte

meninger rundt et oppkjøp av en av de største polske avisene, Rzeczpospolita . Norge oppfattes nærmest som et eksotisk himmelrike for mange polakk er. Trygdeordninger, studiestøtte og arbeidsledighetstrygd som de kan og kommer til å drømme om lenge. Den polske regjeringens siste forslag om å redusere en allerede beskj eden st øtte til småb arnsforeldre setter det hele i perspektiv. Polakkene er for tiden mest opptatt av å komme seg inn i EU, og det er i denne forbindelse en ser de største endringene i polske bedrifter. Alt skal tilpasses unionens krav, og det fort. Om noen jordbær seson ger h ar mulignes Polakkene tilgang på langt b edre arb eidsmarkeder enn norsk e åkrer noen uker om sonuneren . F or hvem vil polakkene handle med og arb eide for i fremtiden? Det var nok ikke ut en gru nn at den norsk e ambassadøren i P olen nylig igangsatt en k ampan je for å informere polsk e b edrifter om EFTA og EØS avtalen, eller at generalsekretæren i Europabevegelsen iDagensNæringsliv 24. januar stilte spørsmål om E ØS-avtalen vil vare evig når EU vil telle 480 millioner mennesker, og EFTA 4,8?

Fredrik Zachariassen er medlem avInternational Business

Ukens gullkorn

Forslag: Vi begynner å pynte oss til forelesningene, og driver effektiv sjekking i pausene. Da blir det langt mindre sannsynlig at noen våkner opp med Katta i Sekken , fordi Hansa hardnakket sa vedkommende virket sjarmerende. Samtidig kan kveldene i Klubben bli enda m er utagerende, når antrekket degraderes. - Nå er det bare en time igjen . Jeg vet hun så på meg. Siste innspurt! , hørte jeg bak meg, nok en gang som vanlig, og jeg dro hjemover, og visste at vedkommende trolig ville ha mer sjanse på mandag enn nå ... og ville h elt sikkert våkne opp i morgen - alen e og tenke: Uff, nå må finstasen vaskes og strykes! Må være klar til fre dag! Og denne gangen er jeg helt sikker på at .. .Ikke sant?

Kristian R. Andersen er fotosjef i K7 bulletin

. Husk at dobbeltmoral ikke er dobbelt så bra som vanlig moral Knut J. Ims i Aud.Max

K7 Bulletin Grunnlagt i 1961

Bulles rolle Forrige sem est er var sem ester et da alle hatet Bulle. Det var i hvert fall inntrykket vi fikk etter diverse utbrudd på FM. Så ille var det at det ble innkalt til m øte i kantinen for å diskutere Bulles fremtid. Opp slag m ed invitasjon ble presen tert b å de p å de flotte plasmaskj ermen e og p å Orakel. K7 Bulletin gledet seg til endelig å se hvor dypt folkehatet satt. Møtet ble en slapp affære. Etter at overtramp p å baksiden , og artikler m ed feil vi aller ede hadde b eklaget , ble lagt til side st od m øt et igjen m ed fasitsvaret ; K7 Bulletins journalister og redaktører har all rett til å vær e kritisk e. Mot studenten e skal vi være kritiske med måte . Studenter er amatører. Studentforeningen, er mot hva mange som liker å gå m ed dress til daglig tror, en amatørorganisasjon. Norges H andelsh øyskole derimot, skal tåle kritikk . Studenten e b ør være glade for at n oen kritiserer institusjonen der de får sin utdannelse. At studentrepresentanten e i Kollegiet forrige sem ester irriterte seg over at vi brukte side 2 og 3 p å å fortelle hva vi m ente var galt p å NHH, viser at de satt litt for godt i Kollegiet.

En bedret studiefinansiering? sin p en gebruk, men disse er i mindretall. Å lage b egrensninger for alle blir dermed å " skj ære alle over en k am" .

D et er d erfor m ed gl ed e vi ser at Joar E. Kl ette , n y studentrep resentant i Kollegiet , h ar en m er offen siv tilnærmin g til vervet sitt. Han har sterke m eninger allerede i året s første Bulle. Noe som fonmdret oss, som til daglig leser aviser, var at det p å møtet i k antinen kom frem at studenter p å over 20 år ikke vet hva en avis-leder er. En leder, kj ære studenter, er det dere leser n å. Den skrives av ansvarlig redaktør og inneh older ingen annens m ening en avisen s. Frykten for at ek st erne sk a l tro hele studentmassen , eventuelt ledelsen i Studentforeningen, står bak det som står p å ledeplass tror vi er fullstendig ubegrunnet . Likevel k an vi si; K7 Bulletin er en uavh engig avis . Meninger på trykk reflekterer kun avisens/ k ommentator s mening, og på ingen m åte h ele studentmassen eller Studentfor eningen.

Slapp eksamen Det er bra at mml tar tak i problemfag og gjør n oe med dem . Måten man tok tak i In formasjonsb eh andling, nå Forretn in gs utvikling m ed IT, er d erimot ikke så bra . F lervalgsek sam en en var latterlig. Å over sette sp ør sm ål man h ar fått av forlaget er ikke n oe som b ør forekomme p å NHH. Når spørsm ålen e i tillegg har ligget ute p å kursets hjemmeside h ele semester et bygger man opp om en pugg og t øm kulttIT som iImførin g av nye ek samensformer h ar til h ensyn å fjerne. Laudon & L audons "Managem ent Information System s" var en god b ok det . Synd bare at forelesningen e var basert på noe eldre materiale.

Bjørn Vegar Solheim Endelig. Nå kommer den etterlengtede endringen p å dagens studiefinansiering. Sp ør sm ålet er om denne løsningen er et st eg i p ositiv r et n ing for en bedret studietilværelse. Endringen e, som tr år i kraft til h øst en , b est år i hovedsak av t o store om veltninger. Det en e er at det n å blir m ån ed lige utbetalinger fra L ånekassen . Staten op pnår de r m ed to ting; det en e å k ontroller e p engebruken til oss studenter og det an dre at de sel v sitter igjen m e d r enteinntek t en e . Signalene som Staten h er gir k an ikke missforståes. Studenter eier ikke øk on omisk san s. Som sivilø kon om stud ent ser jeg p å dette som en misstillitserklæring. Selvsagt er det n oen som ikke k larer å plan legge

Dagens studenter er fremtidens strengt n ødvendige kvalifiserte arbeidskraft, og hovedtanken b ak d en nye or dningen er å motiver e oss stud enter til å komme rask er e ut i arbeidslivet . Koste hva det koste vil. H er k ommer den andre endringen inn; ulik stipendtildeling . Dette oppnås i korte trekk ved å gi oss en økonomisk påskjønnelse hvi s vi er p.l iktoppfyll ende studenter og straffe oss om vi tar det litt m er m ed r o. "P isk og gn irot " kaller politik erne det. Un ødven dig stressdannelse kaller jeg det . En god del studen ter velger å jobb e ve d siden av st u dien e for å få en den e til møtes. Med de nye reglen e k ml disse tj en e inntil 100.000 uten frykt for at Lån ek assen sk al oppdage deres tidligere sm åsvindel. Dette er et go dt og n ødven dig tiltak .

Samtidig får de fleste studen t er det verre som r esultat av at Staten nå skal styre h vor mye penger vi kan ha m ellom h endene . Som et resultat vil flere bekymre seg m er over den allerede anstren gt e studentøkononlien og dermed vurdere å ta seg jo bb v e d sid en av utdannelsen. P å denne m åten presser staten flere av oss ut i arbeidslivet , m en hovedtan k en var vel at vi skulle være fer digutdann et først ? De som ist e d en sat ser p å sk olen vil antagelig n edprioritere arbeid i studentforeninger og andre a ktivitet er. For NHH S k a n dette være katastrofalt. Hvem vil n å ta p å seg tunge verv n år de indirekte m å b etale for det i form av tapte stipend ? Jeg stiller spørsmål om statlig k on troll og sk oJestr ess gir en m er effe ktiv utd annelse. Svaren e vil vi få de neste år en e.

Bjørn Vegar Solheim er redaktør i K7 Bulletin

Les hva de mener: "Er fireårstudenten h øysk olens treller? " Side 27

Ansvar lig r ed ak tør: Mathias Berg Magasinredaktør: Marita Sofia Mørk Redaktør: Bjørn Vegar SolheiIn Red ak sjon ssekretær: Lars Bakke-Olsen Fotosjef: Kristian R.Andersen Journalister : Km"olin e Engjaberg / Trygve Sunde KoIderup / Andreas Thorsh eiIn / Lm"s Erik Hansen / Lars Bakke-Olsen / Nils Vermund Gjerstad / Per Arne Solen d / Ailin Førde Webmas ter: Trine Solh.eim Fr eelan ce: Ragnhild Ulvik/ Ida Aronsen / Maria Huse / Frmlk A.Coates / Berit Sund Økonomian svar lig: Magnu s K. Allkarstrand Marked san svarlig: Clrrister Tønsager (for annonser 92 60 09 91 / e-post: marked.bulle@nhhs.no)

Joar Klette

FOTO: Kristian R,Andersen

Øyvind Bø og Næringslivsutvalget ser at de tradisonelle bedriftene har kommet på banen

De tradisjonelle viser vei De tradisjonelle, verdiskapende bedriftene står i kø for å presentere seg for stud.NHH. Konsulentbransjen skyves vekk.

Av: MATHIAS BERG Høsten s mange avlysninger av bedriftspresentasj oner skapte hodebry for Næringslivsutvalget og stud.NHH. Nå ser man imidlertid lys i enden av tunelIen. - Det har vært overraskende stor pågang av bedrif-

ter som vil presentere seg på NHH, sier Øyvind Bø. leder i Næringslivsutvalget. - Det er de tradisjonelle, tunge industriselskapene som har vært mest aggressive i sin jakt etter ferske siviløkonomer, fortsetter han. - Statoil har for eksempel bedriftspresentasjon tidlig i semesteret. Samtidig kommer også HakonGruppen, Mills , Esso og Norske Shell til høyskolen for å ansette. Staten er også godt represen tert denne våren - For først gang på lenge

kommer Utenriksdepartemen tet. I tillegg kommer både Statkraft og Verdipapirsentralen på besøk.

Rekruttering Et skår i gleden er at mange av bedriftene ikke kommer for å ansette nyutdannede siviløkonomer. - Jeg frykter at mange først og fremst kommer for å vise seg frem, ikke for å rekkrutere, sier Bø. Særlig gjelder dette d en populære konsulentbransjen hvor mange selskaper har

måttet innføre annsettelsestopp og har sagt opp en rekke medarbeidere - Denne bransjen vil fortsatt ta det rolig. Vi opplever at bransjen skyves vekk og roer seg ned, sier han.

Oppgang Bjørn Sculstoch i konsulentselskapet Accenture bekrefter hva Bø antyder. Selskapet som holder til på Skøyen i Oslo har tidligere ansatt omtrent 10 avgangsstudenter hvert semester. Nå, som i høst vil tallet være betydelig lavere.

- Vi vil ikke ansette mange dette semesteret, Vi vil likevel holde bedriftpresentasjon på NHH. Dette handler både om profilering og ansettelser til høsten. For Sculstoch tror på en snarlig oppgang for bransjen. - Jeg har tro på at vi ansetter flere til høsten. Det er imidlertid viktig å huske på at bedriftene som bruker konsulenter må komme på fote før vi får en opptur, sier han.

Gigantoverskudd Den manglende oppslutningen om høstens bedriftpresantasjoner førte ikke til slunken pengekasse i Næringslivsutvalget.

Av: MATHIAS BERG

At mange bedrifter ikke kom til høyskolen i høst, satte ikke stopper for nok en overskuddsfest i Studentforeningens melkeku, Næringslivsutvalget. Nesten 1,2 millioner, nærmere bestemt 1.171.414 kroner kan nå settes inn på Studentforeningens konto . - Vi er veldig fornøyd med resultatet vårt for 2001 , sier

leder i NU, Øyvind Bø. - Resultatet er nesten 200.000 over budsjett. Samtidig slår vi 2000-resultatet med nesten 300.000 - Hva skyldes dette? - Selv om en del bedrifter avlyste i høst, må de betale avlysningsgebyr, så vi taper ikke på dette. Vi har også hatt store sponsorinntekter

og Karrieredagen gikk også meget bra.

NU-Newsletter Etter sitt beste år noensinne kommer Næringslivsutvalget nå med en nyvinning; NU Newsletter. - Studentene får gjennom nyhetsbrevet, som skal sendes via mail, oppdateringer om

søknadsfrister og jobbmuligheter, forteller Bø Bedrifter har ofte problemer med at studentene ikke kjenner til søknadsfristene og muligheter for jobb, både fast og sommerjobb. - Folk titter jo ikke på NU-tavla hver dag, smiler Bø

NYHETER 15

K7 Bulletin tirsdag 29. januar 2002

Krever for mye Trygve Hegnar er klar i sin tale: Vordende siviløkonomer må senke kravene til begynnerlønn. Ellers er fremtidsutsiktene gode.

AvKAROLINE ENGJABERG - Det blir ikke problematisk å få seg en jobb som nyutdanna siviløkonom, men dere må nok senke kravene til begynnerlønnen, sier Hegnar uten snev av tvil i stemmen. Han mener at arbeidsledigheten i Norge vil forbli relativt lav, rundt 4% , og at folk m ed høyere utdannelse ikke vil få problemer m ed å skaffe seg en jobb etter endt studietid.

Lykkeland Når det kommer til den norske økonomien er Hegnar ihuga optimist: -Alle tall indikerer at vi fremdeles er i oppgangstider: lønnsveksten er på 4-5 %, privat konsum har økt med 3%, vekst i BNP på ca 2% og prisstigningen er forventet å ligge på rundt 1,5 -2%. Vi har dessuten et oljefond som gjør offentlig sektor steinrik. Det er en grunn til at sentralbanksjefen valgte å holde renta oppe, økonomien går rett og slett for bra til at han turte å sette den

Hegnar mener stud. nhh krever for mye. Selv har han 672 mill i banken ... ned. Norge er et lykkeland.

Renta ned Men resten av verden er en helt annen historie skal vi tro på Hegnars ord: -Det er ingen tall fra USA

som indikerer at de er i nærheten av å gå lysere økonomiske tider i møte. Samtidig spår Hegnar at Gjerdrem ikke har noe valg når det samles til nye renternøter i februar.

FOTO: Kristian R. Andersen

- Gapet mellom den norske renta og renta til våre utenlandske handelspartnere har rett og slett blitt for stort. Da må renten ned, men bare med et kvart prosentpoeng. Det er mitt tips!

NHH satser på Venture Cup

- Ikke bare konsulenter Administrasjonen ved NHH ønsker ikke at skolen kun skal utdanne konsulenter. NHH har derfor i år blitt medarrangør av konkurransen Venture Cup.

Av: TRYGVE SUNDE KOLDERUP - Vi ønsker at NHH- studentene skal være spredt engasj~rt innenfor ulike aktiviteter og ikke nøvendigvis kun bli kon sulenter, sier administrerende direktør ved NHH, Ragnar Fagereng. - Svært mange av studentene lukter på konsulentbransjen, og det er overhode ikke noe negativt i det . Poenget er likevel at vi ønsker at

våre studenter også skal være innvolvert andre steder der det trengs økonomisk kunnskap , legger han til.

Nyskapnings konkurranse Venture Cup er en nasjonal konk u rranse som gir gratis fore lesninger og veiledning til personer med gode ideer. I fjor deltok nær 60 personer i konkurransen. Vinnerbidraget i årets konkurranse mottar 250.000 kroner til realisering av sin egen ide. Nå håper Fagereng at deltagelsen i Ven ture Cup skal bidra til å stimulere til nyskapning blant studentene på skolen. - Ofte kommer nye ideer fra mennesker med tek nisk bakgrunn. Likevel må det

jobbes med disse ideene i team, og det er der vi blant annet h åper våre studenter kan komme inn i bildet, sier han.

Grunderkonkurranse på is Det er fø rste gang NHH innvolver seg i den tre år gamle konkurran sen. Mens flere andre studiesteder h ar vært med på de foregående konkurransene, har NHH kjørt sitt eget løp gjennom Grunderkonkurransen. Liten respons har imidlertid gjort framtiden for den uviss. - Nå ligger Grunderkonkurransen litt på is . Vi har vi satt ned et utvalg som ser på den, og vi føler at det derfor ikke er problematisk å være medarrangør i Venture Cup ,

Kjærkomment bidrag Statoil bidrar med 10 millioner til Høgskolen j Stavanger sm kamp fpr å hh I;Ill,i,versitet. Det var k onsernsjef, Olav Fjell, som lmder en g i estefQr'->"r"~ elesning22.januar, 9>;<<:;>,".ll1';'-

Ragnar Fagereng satser på Venture Cup

sier han. NHH vil gj ennom sin rolle som medarrangør enga sjere seg i konrkurransen ved å stille lokaler og ressurspersoner tilgjengelig.

&aven.c:J}et

61 NYHETER

5 på gaten

UKEN '02 nærmer seg:

Gleder du deg til UKEN02?

Sjukdolll i Egoland - Tror ikke jeg gleder meg. Hal' ikke vært på NHH i løpet av nune fu'e og et halvt år i byen ... Det har ikke passet seg sårm.

UKEN nærmar seg med stormskritt. Mange lurer på kva som står på programmet og kva som skjer i kulissane. Av: AILINM . FØRDE OG KAROLINE ENGJABERG

Kristin Jørstad

- Har ikke hørt om UKEN før! Men etter du forklarte meg hva det er, så høres det bra ut. Ja, da gleder jeg meg litt!

Irene Rettedal

Lange dagar og magesjuke Knapt ein månad igjen til UKEN. Dei involverte tropp ar opp på skuI en klokka 8 om morgonen for å førebu den store kulturfestivalen. - Iallefall nokre, kan UKEsjef Jørgen Festervoll stadfeste og han har ofte observert folk på kontoret ut i dei seine nattestimar. Det trengst likevel slike ildsjeler når omgongssjuka herjar leiren. - Ja, det har nok vore litt amputert i det siste, men stemninga er god og vi ligg ikkje på nokon måte bak skjema, forsikrar Festervoll oss om.

Egoland

- Det har jeg ikke tenkt på ennå ... Jeg skal selvsagt vurdere det når programmet slippes. Har vært på revyen før; den var morsom!

I Aulaen har NHH enno ikkje fått rydda vekk borda frå eksamensperioden før jul, men Revyinstruktør, Kristian Westgard, håpar på at det ordnar seg snart. Trass i desse borda og nokre sjuke skode spelar e, går bygginga

FAKTA: Før UKEN: - 8. februar: Programslepp og fest - 14. februar: UKEbussopning på Torgalmenningen. Billettsal startar. - 27. fe bru ar: Funksjonærpremiere på revyen - 28. februar: Offisiell opning av UKEN. Urpremiere på revyen m/heidersgjestar.

av kulissar og øvingene framover. - Det er kjekt å sjå at vi er på rett veg. D et vert ein moderne vri på revyen m ed mykje sang, dans og show. Vi er sikre på at publikum kjem til å gå frå Egoland med eit smil, seier han.

Mmm - vaflar Nede ved Sjekkbar luktar det godt. - Mange som jobbar i UKEN er på skulen til langt på kveld. Difor har vi open ein UKECafe fram mot festivalstart, seier Hilde Steinfeld frå bak disken på cafeen der dei har kaffi, kaker og middag. - Det er i hovudsak eit velferdstilbod for fUKENsjonærane som treng litt billeg mat etter at kantina

er stengt, men andre vert nok ikkje nekta å kj øpe m at om dei har lyst på.

Programmet - P rogrammet for UKEN er snart klart , men vert ikkj e lekka før programslepp 8.

februar, i følge Mediaansvarleg, Knut Lein. - Det einaste programmet som har vorte annonsert er Foreldrehelgen 15. -17 . mars med bl.a. Silje Nergaard. Desse billettane ligg allerede ute for sal.

Sunniva Archer ..

The times they are - Hehe! Jeg føler at jeg ikke hører til hovedmålgrupp en til UKEN. Skal jeg dra opp dit, så må det være for å se revyen.

Alf Ove Lindås

- UKEN i år? Javel. Nei, vi får se. Jeg skal ikke se revyen, er skuespiller selv, men en konsert kanskje?

Sigmund Sæverud

Fagutvalgets Kristin Findal roser foreleserne for fleksibilitet under oppussingen av siviløkonomstudiets andre avdeling.

har hatt et dårlig rykte blant studentene. Den store eksamen i Makroøkonomi og Velferd gikk for å være for tung og for omfattende. Dessuten etterlyste studentene mer dublering av kurs.

Av: LARS BAKKE-OLSEN

Fleksible forelesere

-Det vil alltid være noen som er misfornøyd, men vi fø ler høyskolen har tatt et stort skritt i riktig retning , sier Kristin Findal, en av FagUtvalgets representanter på tredje kull. Høsten 2001 bød på endel forandringer på andre avdeling. Kurs som tidligere har vært gjenstand for murring blant studentene, ble det tatt tak i. Særlig kursene Informasjonsbehandling (lB ) , Anvendt metode og Vareog tjenesteproduksjon(VTP)

- Den tidligere murringen stanset ikke helt opp, men har blitt mye lavere og mer sporadisk, forteller Findal. Forrige semester bød på en rekke nyvinninger. De som ikke hadde tatt gamle Makro og Velferdeksamen tidligere , måtte 'nå ta to separate eksamner. Matematikkdelen i gamle Anvendt metode ble forelest for siste gang. Nye VTP debuterte, og går nå begge semestre. lB endret pensum og skiftet navn til Forretningsutvikling med

a-changin~

IT(Inf200 ). Dessuten ble forelesninger i Finansiering og Finansregnskap tilbudt for første gang i et høstsemester. -Overgangen gikk ikke like knirkefritt i alle kurs , men takket være stor innsats og fleksibilitet fra foreleserene kom vi i mål , forklarer Findal. -Det var selvsagt noe klaging, men omkvedet var likevel at forandringene hadde vært til det bedre

Forandre for å forbedre -Nyordningene og foreleserne fortjener litt tid til å levere på, mener FU-representanten. -Meningen har vært å forandre for å forbedre. Gruppeeksamen i Inf200 og prosjektoppgave i nye Anvendt metode er begge eksempler på alternativer til tradisjonell

FOTO: Lars Bakke-Olsen FU- representant Kristin Findal ser med glede på forandringene på 2. avdeling

auditoriumsundervisning. Vi ønsker å skape større grad av kongruens mellom studiene og det virkelige liv, avslutter Findal.

NYHETER 17

K7 Bulletin tirsdag 29. januar 2002

Mer å rutte med Mange studenter går en lysere fremtid i møte. Stortinget har nå vedtatt en ny studiefinansiering som blant annet betyr mer penger og økt stipendandel. I alle fall hvis du står til eksamen ... Av RAGNHILD ULVIK

Fra og med høsten 2002 innføres nye regler for stu di efin an s i erin g en. Konverteringsordningen skal føre til at studentene får mer å rutte med, blant annet ved at stipendandelen økes fra 30 til 40 prosent. - Men 15 av d e 40 prosentene gjøres om til stipend først etter bestått eksamen, forteller Solbjørg Sørensen,

informasjonsrådgiver i Statens Lånekasse. Kostnadsnormen økes fra 6 950 til 8 000 krone r, og samlet utbetaling vil dermed bli på 80 000 kroner årlig. Den nye ordningen t illater også en inntekt på inntil 100 000 kroner uten at stipend eller lån reduseres. - Dersom en student tj ener mer enn dette, vil det overskytende beløpet bli trukket fra beløpet han får omgjort til stipend etter ek sam en, sier Søren sen. Det spiller ingen rolle om pengene er t jent i sommerferien eller i skoleåret.

NSU fornøyde Leder i Norsk Studentunion, Trond Larsen , sier at de i utgangspunktet mener man burde ha en fast stipendandel

p å 40 prosent . Men han er likevel fornøyd med den nye ordningen. Vi gikk mn for konverteringsordningen som et kompromiss. Til tross for at stipendandelen er knyttet til studieprogresjon vil den nye finansieringen være mer fordelaktig for studentene enn dagens 30 prosent-modell , hevder han.

Kutt Dette betyr imidlertid ikke at studenter bare kan vente seg fryd og gammen på økonomifronten i fremtiden. Maksimumsbeløpet for reisestipend kuttes fra 14 000 kroner til 7 000 kroner i året, og studenter over 25 år vil ikke motta r eisestipend i det h ele tatt. - Det er fortsatt punkter vi

mener burde vært annerledes i studiefinansieringen, og vi vil fortsatt jobbe med å forbedre disse, lover Larsen. Han kan også fortelle at pengene fra høsten av vil bli utbetalt hver måned, og ikke to ganger i året som nå. Første utbetaling blir på 16 000 kroner. Dermed skaffer staten seg øk onomisk e muskler til å øke stipendandelen ved at de mottar rentene i stedet for studentene. Tilskuddet til studenthybler på 26 millioner blir også fjernet. Endringene trer først i kraft 1 november. Dette betyr at utbetalingene i høstsemesteret blir litt lavere enn til våren.

Litt pisk, litt gulrot Både Sørensen og Larsen er enige om at det er de mest effektive studentene, som

fullfører studiene på normert tid, som kommer best ut. Stryker du til eksamen øker nemlig andelen lån med 12 000 kroner. - Selv om man er forsinket vil de fleste komme bedre ut av det under den nye ordningen, mener Larsen. Han frykter derfor ikke mer press og økte eksamensnerver for studentene fremover. - De fleste vil nok fortsatt velge studier ut fra interesser, og ikke vegre seg for å ta høyere utdanning, tror han. Et studielån som i utgangspunktet er på 75000 kroner, vil under konverteringsordningen øke til 100 000 kroner dersom du er to år forsinket. D ette betyr videre at beløpet du må betale tilbake til lånekassen vil øke fra 110 000 til 155 000 kroner.

Best i Norge, ledende i Europa - Vi skal være landets viktigste miijø for det økonomiskadministrative fagfelt et og en ledende handelshøyskole i Europa. Slik formulerer rektor Per Ivar Gjærum og nyvalgt prorektor Lars Mathiesen sine planer for NHH .. Av: PER ARNE SOLEND

Nå er det viktig å få på plass den interne ressursfordelingen slik at vi kan r ette blikket utad, sier rektor Gjærum. På fredagens kollegiemøte ble det satt ned et nytt strategiutvalg som skal se spesielt på dette. I tillegg kommer arbeidet til de ordinære programutvalgene. NHH er for tiden i ferd med å omstille seg for å møte ny lov om universiteter og høyskoler, noe som vil medføre at skolen blir atskillig mer fristilt . Skolen skal nå mark edsføres ovenfor studenter, bedrifter og organisasjoner, og det satses særlig på økt synlighet i hovedstaden. Ifølge Gjærum skal NHH være et prioritert og naturlig førstevalg for studenter, stab og bedrifter.

Foto: Kristian R. Andersen

Gjærum og Mathiesen vil være best

Interne utfordringer Men det er ikke bare fasaden NHH ønske å pusse på, også interne utfordringer venter. - Vi er ikke fornøyd med studiesituasj onen sier Mathiesen. Første- og andre avdelingsstudenter h ar flere ganger påpekt det også

prorektor sier : - Aud.max alen e er ikke godt nok , og det er vi klar over. Høyskolen ønsker også at de studentene som øns k er videre studier ut over siviløkonomtittelen skal ha et godt tilbud.

- Vi ønsker et så godt 5 . år at det inspirerer dem til å bli ved NHH , sier Mathiesen.

Forventer resultater All erede t il h østen v il man kunne se resultater av arbeidet med å forbedre siv.øk studiets før ste og andre avdeling, lover

rektoratet. - Vi kan ikke gjøre alt på en gang, men vi forventer at de ulike fagmilj øene tar tak i enk elte kurs og fø lger opp det arbeidet som allerede er gjort.

81 NYHETER

••o ••

Krohn Devold til

Sikre kilder i Forsvarsdepartementet bekrefter at forsvarsministeren er ventet til årets ukerevy. Vi skal ikke se bort fra at et par øvrige regjeringsmedlemmer også blir mobilisert. Av: PER ARNE SOLEND

••o •

- Er det hektisk å være forsvarsminister? Torsdag kveld i offisermessa ved Sjøkrigsskolen på Laksevåg lener Norges forsvarsminister seg nærmere for å overdøve musikken. - Det er både hektisk og gøy, omtrent som å være med i UKEstyret, sier Kristin Krohn Devold, og foregriper begivenhetenes gang. Av alle ting hun kunne ha nevnt, kommer altså studietiden allerede i første s«tning. La oss snu bunken og ta det i riktig kronologisk rekkefølge. Det siste først.

Javel fru Statsråd

••o •Il

••o • 11

Da Bondevik Il-regj eringe n kom til verden tok Devold kommandoen over forsvarsdepartementet. Og det mangler ikke på paralleller til studietiden på NHH, også til auditoriene, men kanskje vel så mye til arbeidet i studentforeningen. - Det er utrolig operativt, man cikal bygge opp en organisasjon og gjennomføre. Både i forsvaret og i studentforeningen er man avhengig av folk som yter av idealisme. Arbeidet i forsvarsdepartementet er mye prosjektbasert, det handler om å motivere og bygge stolthet. Og jammen er det ikke en smule stolthet å spore i blikket til offiserene på bordet bak oss, blandet med en smule ærefrykt. Visst er det mange striper og stjerner i rommet, men like under bildet av kongen og dronningen sitter den ubestridte sjefen. På forsvarets organisasj onskart ruver forsvarsdepartementet på toppen, og det ledes for tiden aven dame fra Ålesund.

Reell innflytelse Joda, Norges Handelshøyskole er ikke det eneste Kristin Krohn Devold har på eVen, også forsvarets høyskole har vært leverandør av intelektuell

A være forsvarsminister er omtrent som å være i UKEstyret synes Kristin Krohn Devold

ballast, som forsvarets sjefskurs og totalforsvarskolen. Likevel , sivile Devold har ikke den samme militære skoleringen som den øvrige forsvarsledelsen. - Drukner du ikke litt i generaler som tar over styringen? - Nei, forsvarsministerens innflytels e er 100 % reell. Dersom du vil bruke den. Men det er klart at jeg hører på råd fra de som er eksperter. - Hender det at ekspertene er arrogante ovenfor deg når du kommer og skal ta beslutninger?

- Nei, det har jeg aldri følt. Så dersom de mot formodning skulle være det, er de smarte nok til ikke å vise det, smiler Devold.

Tillitskvinne Så er da også beslutninger noe statsråden er vant å befatte seg med. Hyttestyret, Kjemestyret, Ukestyret og Fagutvalget skulle bli til sammen fire år, tettpakket med tillitsverv. Det har blitt sagt om Devold at det er tid og ikke engasjement som er den knappe faktoren. Og man plukker jo med seg litt i svingene av det man

opplever. D evold kaller det "praktiske aktiviteter". Og tolker vi henne riktig brenner det forsatt en liten flamme for studenttilværelsen Sandviken. For Kristin svarer ikke bare, hun spør også. - Er det slik nå også? vil hun vite, når hun har fortalt om hvordan det var i "gode gamle dager". Mimring kaller andre det, i forsvaret heter slikt etterretning. Det handler om å skaffe seg kunnskaper om områder man snart skal rykke inn på: Kristin Krohn Devold har allerede reservert plass til urperemiæren på

ukerevyen.

Kleskode På jakkeslaget skinner det en torn i øyet på marinen. En skinnende liten pin som ikke akkurat er med i samlingen til meningmann manifisterer seg i form av et skinnende lite jagerfly. Men det er ikke første gang fru Statsråd opptrer i et noget uregelmentært antrekk Forrige uke kunne vi skimte henne i Dagbladet i ført et antrekk som minnet mistenkelig om det amerikanske flagget . Hvorvidt dette skal leses som nok

---- ......

Bronse til Stelllsrudhagen Jan Ivar Stemsrudhagen ble i høst hedret av Fagutvalget med studentprisen "Bronsesvampen". Av ANDREAS E. THORSHEIM På tampen av fjoråret ble fø r steamanuensis Jan Ivar Stemsrudhagen , foreleser i Økonomisystemer og styring, hedret med studentprisen "Bronsevampen" . Prisen skal

deles ut av Fagutvalget hvert semester, og gis til en dyktig og engasjerende foreleser på en av siviløkonomstudiets to første avdelinger. Studentene sender inn forslag, men det er Fagutvalget som bestemmer hvem som skal få prisen. - Stemsrudhagen fikk hele semesteret meget gode tilbakemeldinger på fagpanelene, og han var den vi mottok flest studentforslag om: Det var lett å velge denne

gangen , forteller Ingrid S . Mjøen i Fagutvalget. I de innkomne forslagene ble han omtalt som "godt forberedt og dyktig til å holde oppe interessen " og "strukturert og morsom " . Hans initiativ til oppfølging av arbeidet med oppgaveløsning ble også trukket frem som et positivt aspekt ved hans forelesninger. For sin innsats mottok Stemsrudhagen en forbronset svamp, blomster og et diplom.

Apner 8. februar

Snart nye kontorer Det nye kontorlandskapet fullføres i disse dager. 8. februar klippes snoren. Av: LARS ERIK HANSEN Etter at det forrige kj ernestyret Oppstyret tok initiativ til nyb ygget, begynner man nå å se resultater av prosjektet. Kontorbygget til nærmere to millioner er nå i sluttfasen. Byggearbeidene har gått tilnærmet sm ertefritt, på tross av noe kluss i forbindelse med eksamensavviklingen i høstsemesteret.

et uttrykk på regjeringens utenrikspolitik skal andre få uttale seg om , men hva jagerflyet p å sjøkrigsskolen angår skal vi støtte oss til forsvarsministeren : - Nei, jeg har ikke fått noen kommentarer på det, sier hun og ler. - Men jeg lurte på om jeg burde ta den av m eg .

Tross alt Så kommer en uniform bort og avbryter, m en Kristin lover aCvi ikke har sett det siste til henne. Devold, Kristin Clemet og V~ctor Norman planlegger

...

NYHETER 19

K7 Bulletin tirsdag 29. januar 2002

UKEN

Uten navn Det foreløpig navneløse tilbygget har inngangsdør ved minibanken utenfor aulaen . Studentforeningen vil med d ette få omlag 200 nye kvadratmeter bestående av 7 kontorer og møterom. Om to uker blir det festivitas og åpning av kontorene - Åpningsseremonien er ikke helt snekret ennå. Vi har for tiden en navnekonkurranse som er utlyst på Orakel. Jeg kan love en spennende premie til den som stikker av med det beste navnet, sier Odd Magnus Barstad, Internansvarlig i

Kjernestyret.

Rom til flere Også nye interessegrupper ve d skolen får muligheten til å ha sitt eget kontor. Eksempelvis vil CEMS klubb Bergen trolig få kontor i det gamle kontorlandskapet - Vi lever fortsatt under mottoet " løsningsorientert implementering", og kontoret til CEMS-klubben ble mulig på grunn av frivillige bytter. Dette synliggjør at vi er godt i gang med dette arbeidet , smiler Barstad.

etter det sikre kilder i forsvaret skal ha det til turen til Bergen til urpremiæren på ukerevyen. Vi takker for oss og trer av i det forsvarsministeren avslører at det tross alt er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole hun er. - Er det slik at barna din e bare får tanks og fly nå som du er forsvarsminister? - Nei, sier tobarnsmoren. - Barna mine får det de etter spør.

Bare rør for Magnus Barstad, internansvarlig i Kjernesty ret

FOTO: Kristian R. Andersen

-,-

10 I NYHETER Ny Prorektor Professor Lar s Mathiesen (57 ) er valgt som setteprorektor for NHH kommende valgperiode. Mathiesen overtar etter Per Ivar Gjærum, som i fjor høst overtok r ektorstolen etter at Vi ctor Norman ble hentet inn som Arb eid s og administrasjonsminister. I forbindelse med stillingen som prorektor trer også Mathiesen inn som kollegier epresentant ved Høyskolen. Mathi esen er professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole . Hans spesialområder inkluderer Industriell konkurran seev ne , Næringsøkonomi og Energiøkonomi. Mathiesen er også knyttet til Stanford University.

Ombygging i kjellaren Big Business Band sitt gamle rom har blitt slege saman med styrkerommet, og kjernestyret håpar no ;t det "n ye" rommet også skal bli brukt etter ein fuktig fUken. - Vi vonar at rommet eterkvart vil bli pussa opp og brukt til ymse sosiale samankomstar, så som bed.press og julebord, seier Odd Magnus Barstad, Interansvarleg i kjernestyret. Studentforeningen har likevel ikkje heilt frie hender. Som ein del av avtalen mellom BBB og kjernestyr et har sistnemnde lova å ikkj e måle over BBB sin veggpryd, eit om lag 2 x 4m stort veggmåleri av storbandmusikantar ...

Dra til Finland

Gode karakterer er det viktigste kriteriet for å få utveksling. Hvis du ikke har det kan Finland være løsningen.

Av NILS VERMUNDGJERSTAD - Først og fremst karakterer, deretter språkkunnskaper og de ssuten erfaringer med utenlandsopphold er de viktigst e kriteriene for å få utvek sling i utlandet , sier Paul J. Manger, kontorsjef ved Internasjonalt kontor.

Sikkert i Finland USA, Australia og andre overs j øiske engel sk -ta lend e land er de mest populære valgene. - I høst sendte vi også vår før ste til Thailand og Singapore. Vi jobber også med å få til en ordning om utveksling i Japan , som et tilbud til d e som har valgt å fordype seg i japansk, sier han. Finland er landet å velge om man vil være sikk er på utenlandstur. - Hvis man absolutt ønsker å komme på utveksling anbefaler jeg å sette opp nordiske land på prioriteringslistene, forteller han. -H er har vi forholdsvis

- Finland, Finland, sier P aul J. Manger, kontorsjef ved Internasjonalt Kontor mange plasser å fylle. Finland, for eksempel, er det veldig få studenter som ønsker seg,

Vil ha flere NHH er for tiden ikke lik e populært å r eise til som det er å reise fra . 58 % av NHH- studentene reiste ut

forrige semster. Tilsvarende mange kommer ikke til Bergen - I fjor mottok vi 13 1 studenter fra utenlands k e handelshøys kol er. Må let er å ta like mange inn som vi sender ut, m en det er for tiden vanskelig, sier Manger.

FOTO: Nils Vermund Gjerstad

FAKTA: Infomøter

• 512 k1.12,15, Aud O: CEMS • 612 k112,15, Aud A: Utveksling

Programutva lget P å kollegiemøtet 24. januar ble det vedtatt omlegginger av programutvalgene. D e nåværende utvalgene er som følger. Programutvalget for grunnstudier (PGS) , Programutvalget for videregående studier (PVS) og Programutvalget for forskning og doktorgradsutdanning (PFD ) . I tillegg vil Internas j onalt utvalg fø lge opp NHHs internasjonale aktiviteter og samarb ei d . I alle utvalgene sitter min st en stu dentrepresentant som oppnevnes av Kjern estyret pluss 4-5 representanten e fra instituttene .

Nye r edaktører K7 Bulletin har fått to ny r edaktører. 2.kullist Marita Sofia Mørk fra Je ss h eim og 3.kulli st Bjørn Vegar Solheim fra Lier skal sitte i redaktørstolene dette og neste semester. Der sitter de sammen med Mathias Berg som er ferdig til våren. - Dette blir gøy, smiler Mørk - Enig, sier Solheim

Johhmangel Liten tro på Norman på NTNU Det er ikke bare på NHH konsulentspirer sliter med å få jobb. også ved Norges Tekniske og Naturvitenskaplige Universitet(NTNU) er konsulentselskapene lite ivrige etter å hyre økonomikyndige studenter.

Av MATHIAS BERG - Vi tok inn tre fra linjen Industriell Økonomi i fjor sommer, men nå ansetter vi ingen forteller Bjørn Sculstoch i Accenture till NTNU-avisen Under Dusken. Konsulentselskap ene har de siste årene ansatt 15-20 ind.øk-studenter hvert år, men nå er det altså slutt på moroa.

Ole Håkon Eek-Nielsen i Bindeleddet, NTNU's Næringslivsutvalg ber ind.øk studentene roe seg ned. Jeg vet ikke om jobb situas jonen for ind.øk egentlig er så dårlig. Studentene må bare senk e kravene til sin første jobb litt. Enig med Hegnar, altså.

Trygve Hegnar tror ikke Victor Norman får gjennomført de helt store snuoperasjoner i offent lig sektor, men venter likevel i spenning.

Av KAROLINE ENGJABERG Kapital-redaktør Trygve H egnar mener at en fireårs periode er for kort tid til at Norman kan få bevist om han er i stand til å sette teori ut i praksis . - I et departem ent som Arbeidsog administrasjonsdepartementet foregår planlegging over en lang tidshorisont. Jeg tror rett og slett at Norman har for

dårlig tid, sier Hegnar. -Hadde han fått stillingen som Næringsminister tror jeg at vi letter hadde sett fruktene av h ans arbeid. Je g venter likevel i spenning på hva han kan få til, avslutter Hegnar

PORTRETT

•

oras or as eI Regnestykker til å rynke på nesen av. Eksklusjoner og sexorgier. og nå: hard rockeband. Bulle har møtt Jan Simonsen.

TEKST: Per Arne Solend FOTO: Kristian R. Andersen

EN HØSTKVELD UTENfOR Rockefeller i Oslo i fjor. Mobben drar plutselig kjensel på Jan Simonsen . ·Men d et kastes ingen steiner, derimot ropes det. Gratis øl, gratis øl! Stortinget, 18. januar 2002. Vi rusler gjennom Stortingets korridorer. Jan Simonsen kan veien i blinde, og har flere ganger ledsaget de med mer på samvittigheten enn oss. - Det ble litt mye øl på Torstrupkjelleren i går, unnskylder Simonsen mens dørene glir opp og vi trer inn i: Stortingets røykesalong.

- Jeg vil nødig si hva jeg mener om det. - Ble du overrasket da du :fikk se programmet? - Ja, jeg ble sjokkert over programmet, at jeg skal ha deltatt i ville sexorgier, det var jo dette inntrykket som ble skapt. Dette blidet hvor jeg la en 100 lapp i strømpen til en drag-artist, ble vist som om dette var noe helt vanlig jeg pleide å gjøre . Jeg syne st det var jævla simpelt.

I DEN GRAD skjebnens ironi eksisterer, må Jan - Ja, dette har jeg lært meg utenat, for det er så jævli bra. Det er så typisk Carl, han kleis er på, må understreke så ingen skal misforså. Jan Simonsen hunn·er i stolen. Så tar han sats og gir oss en ønskereprise. Disse ordene fra Carl 1. Hagen kommer han neppe til å glemme med det første: "Simons en har misbrukt sin posisjon gjennom å hjelpe en dyp personlig venn ." - Hehe. Ikke bare en venn, men en dyp, personlig, venn. Dette er jo forøvrig fullstendig feil.

3.0KTOBER 2001. En velregisissert dokumentar med tittelen "Om Stortinget, makt, penger, sex og gode venner" ruller over TV2- skjerm en. Bildet som tegnes av Jan Simonsen er ikke videre fl atterende . Han settes i forbindelse med ville sexorgier og ulovlige nachspiel. Han b eskyldes for å ha misbrukt sin posisjon som stortingspolitiker for å trumfe gjennom en sjenkebevilgning mot løfte om gratis øl. Et par dager seinere er han ekskludert fra Fremskrittspartiet. Så blir pulten ryddet og kontoret hans flyttet så langt unna det er mulig å komme. Så kommer Simonsen hjem fra Israel. - Dette er jo ikke særlig demokratisk, og dette fra et parti som endatil har utarbeidet regler for god organisasjonskultm. -Hva synes du dette sier om Carl I Hagen?

Simonsen kunne sies å være et offer. Med den senere tids begivenheter lyst i bakhodet er det en historie verdt å høre hvordan Simonsen først kom inn i FrP. -Det et lettere å være opptatt av det som skjer i andre land, husker Simonsen. Og på den tiden han ble trukket inn i politikken var det mye som skjedde. - Jo , det var Vietnam-krigen, mordet på Robert Kennedy, Marin Luther King Jr. Det var en tmbulent tid i verdenspolitikken. Så jeg ble med i unge høYTe. Som alle andre. Vel, kanskje ikke helt som alle andre. Men m er om det senere. - Og så var det vel noen jenter som halte meg med. Den gangen eksisterte ikke det som senere skulle bli FrP. Da " Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep ", så dagens lys i 73 ble Simonsen en politisk trekkfugl. - Jeg stemte i hemmelighet på Anders Lange året før, sier han, men det endelige bruddet med Unge Høyre kom som en følge av, ja, neUopp, en eksklusjon. I 1975 ble Per Danielsen kastet ut fra Oslo Unge Høyre , med blant annet Per Kristian Foss som bøddel. Simonsen trakk seg i protest. - Han var en morsom type, sier Simonsen om Anders Lange. - Selv om dere på NHH nok ville rynket litt på nesen av regnestykkene hans. Hehe.

N år han skulle tale nektet han å starte før han hadde fått fem betalte abonnement på tidsskriftet sitt.

JAN SIMONSEN fOLDER HENDENE Han har nok sluttet å be om godt vær i FrPs stOI·tingsgruppe, der den allmektige Hagen regjerer. Men vanen henger kanskje igjen fra oppveksten på sørvestlandet . Rogalendingen Jan Simonsen kommer fra fylket hvor bedehusene står like tett som skandalene i FrP. Selv beskriver han seg som "ikke sterkt personlig kristen" Men tro det eller ei: -Jeg står sterkt i bedehusmiljøet. Jeg har vært invitert av nye karismatiske bevegelser i den senere tiden. Men det er klart, at jeg taper velgere på disse løynene om smågutter. Slike småkristelige miljøer får jo et hårreisende inntrykk av slike progrannner. Ungdommen derimot har tatt poenget, tror Simonsen. Han har aldri skrevet så mange autografer som nå. - Det er rart, tenåringsj entene vil ofte ha autografen på armen. Et skandaleprogram til nå, så får jeg kanskj e skrive på brystene. Jan Simonsen har sittet tolv år som stortingsrepresentant, og :fire år som vararepresentat for FrP på stortinget. Hans før ste innlegg fra det noen kaller landets viktigste talerstol var i 1981. - Jo, det husker jeg faktisk. Det var om en ordning om innvandrerboliger. Men det var ikke så veldig spesielt. Jeg vet det er mange representanter som synest det er forferdelig spesielt første gangen d e holder innlegg. Men jeg hadde manus og, nei, det var ingen spesiell anledning. Det er absolutt ikke landets viktigste talerstol. Dess uten er jo salen som regel tom. - Hvor er den viktigste talerstolen? - Si det ... i kjelleren på NHH kanskje? - Eller hos Helskog? - Ja, riktig, riktig. Ordets makt. Jo, såklart, mediene er mye mektigere enn det vi er.

PORTRETT

I SOSIALE SAMMENHENGER er Simonsen noe i retning aven kamelon. Han glir inn de fleste steder. - Når politikere går ut og tar en pils, er det gjerne med en kollega fra partiet. De holder seg med sine egne miljøer. Og dermed får de vite lite av hva som rører seg i samfunnet. De fleste er jo langt borte fra kona, og burde jo slå seg litt løs på byen. Vel, noen gjør jo det. Jeg har :,lett en del kollegaer på strippebaren nedi gaten her ved en 3 -4 anledninger. Simonsen er selv ikke den som går a v gaten for å møte nye mennesker, omgangskretsen hans nærmer seg midgarsormen i omfang. - Jo, jeg glir inn over det meste. Men jeg har litt problemer med direktørmiljøet. Det er litt stivt og formelt. Men det gjelder å late som man ikke kjeder seg. Komme med noen bemerkninger i ny og ne, og så merker man det jo med engang man får litt alkohol. Da blir tonen litt ledigere. Skulle det skjære seg, kan han kanskje få noen tips fra Bj ørn 0stbø, direktør i Vital. Han har tidligere innviet Simonsen i NHH-miljøet og ukerevyen. - Jeg har inntrykk av at NHH har et godt miljø, og det er viktig. Man studerer mer effekti vt om man er i godt humør. Trikset er å være sosial og ikke mure seg inne. At dere tar studiene alvorlig nok er det ingen tvil om, så det er ikke nødvendig å si.

SIMONSEN ER KJENT for sine forbindelser til Israel. Han -er utnevnt til æresborger av Jerusalem av Benjamin Netanyahu. Og Simonsen er ikke den som har gravd

seg ned i den ene sidens sk yttergraver. Da han var på konferanse' på King David hotellet gikk han rett fra klapp på skulderen fra den israelske finansministeren og ut på gaten for å prøve sko. Der kom han inn i en palistinsk butikk, og bestemte seg for å kjøpe et par. - Og så husket jeg ikke om jeg skulle dele med to eller gange med to. Butikkeieren ble så glad at han stengte hele butikken og inviterte Simonsen m ed hj em. Siden det har Simonsen holdt kontakten med sine palestinske venner. - Jeg var invitert i bryllup, og tenke at jeg skulle tilpasse meg litt. Så jeg i kledde meg en slik, hva heter det.) en slik pakistansk hvit drakt. For å ta hensyn til kulturen. Det eneste problemet var at de 300 andre gjestene gikk normalt kledd. - Vi holder kontakten fortsatt. Dersom jeg ikke har ringt på en uke, så ringer de for å h øre om jeg er i live. Jan Simonsen tenker et par sekunder før: - Men det er vel h eller jeg som burde bekymre meg for det.

JAN SIMONSEN har for tiden bokmanus til vurdering. - Men det er ikke for å være sur og grinete. Det er en bok med beskrivelser fra reiser og ulike milj øer, og om FrPs historie. Men det er ikke noe sutring. Vi trøster oss med bøker, Jagland og jeg, spøker han. Den tidligere journalisten er også i i gang med en roman av Anne Holt. - For å sette seg inn i hvordan man skriver kriminalromaner, sier Simonsen og retter på duken.

MEN LA OSS stoppe opp og spole tilbake lirt. - Jeg ble med i Unge Høyre, som de fleste andre. Dette stemmer ikke helt. Da Jan Simonsen studerte var det ville tilstander i studentmassene. - Det var vel to stykker som ikke var medlem i AKP, forteller Simonsen. Han studerte samfunnsfag og sosialøkonomi, og husker allmøter for å stemme om man burde ha mindre matematikk. - Har dere tredjegradsligninger? De ble for kompliserte for studentene, og man vedtok at man ville ha dem bort. En annen gang ble det holdt avstemning om man skulle ha karakterer eller ikke. Det ble vedtatt at studentene kun skulle få bestått eller ikke bestått. Mot to stemmer. - Jo , det var jeg og en til , innrømmer Simonsen. - Det er jo helt dustete at man ikke skal ha karakterer. Studiene beskriver Simonsen som "litt tøvete" , men han tror likevel han har fått mye ut av studietiden, for det var jo noen studentfester med stearinlys og visesang. Simonsen har forøvrig en tvllingbror som er professor, og SV-medlem. - Jeg tror tiden i det miljøet lærte meg noe viktig: respekt

DET ER STILLE i Stortinget. De fleste har tatt dokumentmapp ene og fløyet. Innimellom daler det en og annen stortingbetj ent innom for å ta noen nikotintrekk. En av dem skuler i vår retning i det han er på vei ut og kaster en opplysende og korrigerende kommentar:

•• • O

- Jeg var invitert i bryllup, og tenke at jeg skulle tilpasse meg litt. Så jeg i kledde meg en slik, hva heter det, en slik pakistansk hvit drakt. For å ta hensyn til kulturen. Det eneste problemet var at de 300 andre gjestene gikk normalt kledd.

- Det er rart, tenåringsjentene vil ofte ha autografen på armen. Et skandaleprogram til nå, så får jeg kanskje skrive på brystene.

•• • O

- Du vet det ikke er lov å bli fotografert her Simonsen? - Jo, jo.

JAN SIMONSEN TENNER en ny røyk og smiJer. Man skal være innehaver aven solid porsj on selvironi for å delta som seg sel v i Åpen post i de samm enhenger Simonsen har vist seg. - Jeg har fått mange gode reaksjoner på opptredenen min i Åpen post. - Fra folk her på huset? - Ja, faktisk. Jeg er overrasket over hvor mange representanter på 50 år og oppover som ser på det programmet, sier Simonsen som er glad h an ikke er medlem av FrP. Da hadde han nok fått kritikk for å være moralsk forkastelig. - Men det var gøy å være med, og innslagene var også til m in fordel. Det avvepner kritikken. - Den parodien på Rik ets Tilstand var forresten meget bra.

PÅ BO-TALLET var videobransjen et uregulert marked i Norge. Dermed var det også noe for den liberale Simonsen. Han var redaktør for 'et bransjetidsskrift for videobransjen, som . han sier " da video var hot". - Det var jo ikke måte på, forteller Simonsen, hvem som importerte videoer. Utekstede såklart, og solgte dem videre. - Vi hadde en del steder som "Sola video og tepperens". - Hehe , det markedet var helt Texas i starten, men så ble det til gjengjeld overregulert. Men slik er det jo. Viser man noe på

video er det ufyselig, men med en gang det går på NRK er det kultur. I dag sitter han i styret for Oslo Kinematografer, og har heller ikke forlatt videobransjen helt. Han er engasjert som skuespiller for en reklamevideo for videofolk i forbindelse med en konferanse i Stavanger.

OM IKKE VIDEOMARKEDET var regulert i gamle dager, så var til gjengjeld kringkastingsmonopolet fremdeles sterkt da Simonsen startet sin karriære. Nærradio var forbudt , men det stanset ikke FrP-politikeren fra å la seg invervju på illegale piratradioer. Alle stasjonshaiene var såklart medlemmer i FrP. - Vi var jo de eneste som ønsket å oppheve kringskastingsmonopolet. - Nå skal ikke jeg morali sere, for sikrer Simonsen, men dette med realitytv skjønner jeg ikke. At folk vil se på. Men, for all del, jeg har ikke noe i mot at de sender det, jeg forstår det bare ikke. Men det er markedet som styrer, og det er jo bra. - Du kunne ikke tenkt deg å delta? - Nei. Eller, nå har jeg nesten vært med da. Gruppemøtene til FrP er jo blitt lit1: som reality-tv. En skal ut.

I FØLGE HAN SELV har Jan Simonsen sittet flere timer på fly enn i stortingssalen. Hvorvidt han ønsker gjenvalg er usikkert, men skulle han prøve vil det ikke bli lett. Snart må han bestemme seg, for som han sier tar det tid å bygge opp et aparat. Da er alternativet kanskje bedre. - Eller så kommer j eg til å ha det gøy

resten av perioden. Jeg kan også tenke meg å reise etterpå. Jeg var i Praha i romjulen. Der koster halvliteren 2,50. Hvorfor skal vi bo i Norge? Men jeg har jo litt igjen til jeg får full stortingspensjon da ...

VI PRØVER ÅLOKKE ~t av Jan Simonsen hva den beste frynsegoden p å Stortinget. Han vet ikke om han tør å si det. - Nei, da kommer nok Carl og sier at jeg misbruker stillingen min, humrer han . Men han nevner et par som står på listen. - Vi har jo mulighet til å bli igjen på reiser litt lenger enn resten av delegasjonen, uten at det koster noe ekstra. Og så har vi jo fri telefon. Det er jo praktisk, man slipper å legge på før man har sagt hallo. Det er greit, spesielt når man ringer til utlandet.

•• • O

SIMONSEN ER IKKE den som er redd for å starte nye prosjekter før de eksisterende er avslut1:et. - Jo, jeg jobber med et plateprosjekt. Det er et heavryrockband, kan han asvløre. Prosjektet er ennå i startgropa, men det er ikke umulig at vi i fremtiden får se Jan Simonsen på et platecover. - Kan du synge da? Nei, men jeg kan nynne, og stå i bakgrunnen og snakke. - Hva skal tekstene handle om? -. Det vil jeg ikke si, men jeg kan si så mye som at Carl I Hagen ville kalt dem "moralsk forkastelige"

•• • O

FEATURE

Tekst: Maria Huse & Ida Aronsen Foto: Ida Aronsen

EE DÅKKER SdÆRESTENE til nokken av spillarane, eller?" spør en liten jente på ni og et halvt år. Vi er i Landåshallen på tTening med illriken Eagles , som ingen av oss visste eksisterte for noen dager siden. Vi begynner å ane at det ligger litt mer i guttenes popularitet idet vi kommer inn og ser dem omringet aven flokk hysteriske småunger. Snart er alt vi har av skriveutstyr på omløp i lokalet, og autografer skrives flittig på armer og bein. Kjendisstatusen til kjempene smitter litt over på oss også, som snart med glede gir bort autografene våre til ivrige (og uvitende ) fans. Vi hadde forhåpninger om å se spillerne ta push-ups og sit-ups på rad og rekke foran oss , men den delen av treningen var visst til vår store skuffelse unnagjort klokken fem i morges. D en hittil kjekkeste observerte spilleren kommer bort til oss for å skifte sko, og en påtrengende lukt av tåfis slår mot oss. Men vi puster tappert m ed munnen og rømmer til andre siden av hallen. Petter Sivertsen sier ikke akkurat nei takk til å vise sine triks til fotografen , som prøver iherdig å begripe forskj ellen mellom diverse amerikanske basketuttTykk. Vi springer rundt og forstyrrer de ulike spillerne, før mørke blikk fra tTener David Swan får oss til å flykte inn i en krok. Til vår store skrekk følger han etter oss, heldigvis ikke for å kaste oss ut, men for å fortelle litt om laget. Han er kanskj e den rette å spørre, siden han jobber

med basketball 11 5 timer i uken. Vi har tydeligvis gått glipp aven hel del ved alltid å bla rett forbi sportsdelen og gå rett til tegneseriene. Bare i fjor ble det skrevet 430 artikler om laget og 24 millioner så dem på tv.

"WE WIN 90% OF OUR GAMES. Winning sure beats every other possible alternative", sier coach Dave. Under hans ledelse har Ulriken vunnet serien fem ganger de siste seks årene, og i tillegg tatt tre NYl-gull, to sølv, og en bronse. I år 2000 gikk laget ubeseiret til topps . Og seierene kommer ikke ufortj ent. Guttene trener basketball minst 25 timer i uken, i tillegg til x antall timer i treningsstudio. Likevel er ikke ball det eneste som står i hodet på dem. Spillerne bruker 175 timer i uken på sosiale prosjekter, blant annet er de daglig å finne på 16 skoler i Bergens- området, der de hjelper barn med adferdsvansker med alt fra skolearbeid til råd i kjærlighetslivet. Skoler som har problemer med rasisme og narkotika kan også få besøk av illriken. Etter å ha pratet sammen i over en halvtime unnskylder David seg. H an må ut på banen igjen for å plage spillerne sine litt. No pain, no game! Så satt vi der og prøvde å late som om vi hadde stor interesse av å se skudd etter skudd etter skudd fra 10 meteren. Det var nok ikke ballen vi såg m est på, men mer typen m uskler i arbeid. Vi kunne dessverre

bare ane snertne rumper under gedigne teltshorts. Den fremtidige suksessen til firmaet TIGHTSHORTS er h erved sikret. Ved hjelp av ett par blunk med øyet og et yndig smil er vi igjen b ack in business på banen. Med fotoapparat og notatblokk svinser vi rundt kjekkasene, som ikke akkurat er sjenerte. De trikser og mikser nesten som i NIKE reklamen, m en bare nesten. LaVall Jordan viser stolt frem sine nye fancy basketsko, "Samme type som Michael Jordan har! ". Vi lurer på om han har barbert leggene, kanskje vi har en skapbruker av LadyShaver foran oss??

STJERNEN PÅ LAGET erAmerikanske LaVall, og er den syvende beste toppscoreren i serien. I følge gjesteboken på internettsiden til Ulriken Eagles er han nok også en ekte kvinnebedårer: "We think you are bootylicious .... . Big kisses from 2 cute babes from Oslo " . Frank skal visstnok ikke være så verst han h eller: " Han er jo bare DRIIIIITDEILIG! Inni h******! Visste ikke at det fantes så sexy gutter i Bergen ... *grrrrrrr* .... .. " . H eldigvis er det noen som hjelper guttene å holde beina på jorden: "Stig Roar - du bare MÅ vaske sokkene dine! !" Vi kunne ikke vært mer enige ... Vi får noen gratisbilletter til neste kamp i h å nden før vi går, og vi lover på tro og ære (med lygekors bak ryggen) å stille i fullt ch eerleader utstyr. På veien ut døra hører vi svenske Denis Omic utbryte til sine lagkamerater: "Fikk ni inte telefånnummeret til fliekorna ?? Jævla amatørar! "

Manpower inviterer deg til

kon I<u rranse: "Skriv essay om framtidens arbeidsliv" - Hva tenker du om deg selv og framtidens arbeidsliv? - Vil hele verden bli din arbeidsplass? - Er faglige utfordringer og lĂŚring viktigere enn penger? - Vil du starte egen bedrift eller jobbe i team og prosjekter? - Prioriterer du frihet eller trygghet?

I<roner i premier! For mer informasjon: www.rnanpo~er.no

Manpowergruppen:

Bankpower ITElan~ Resource

Tl-lE F' POvVERGROUP

FramnĂŚs Installasjon AS

~~~

Techpower

Tekst og Foto: Andreas E. Thorsheim Tradisjonen tr'o presenterer K7 BuUetin den ferske kjernestyrelederen i første nummer etter jul.

Bernt J. Berg Nielsen er vår nye kjernestyreleder, han tar over etter Maria Edvardsen. Med gUmt i øyet går han på som leder for teamet, Propenen. Kl Bulletin møter Bernt til en koselig prat om han selv, Studentforeningen og Utt armet.

Bernt J. Berg Nielsen er vestlandstrønder. Han ble født i Bergen i 1979, men flyttet til Trondheim da han kom i skolealder. I begynnelsen var det utfordrende å komme til Midt-Norges hovedstad som skarrende bergenser, men han holdt stand og holdt på dialekten. Hjertet banket fortsatt uhemmet for Norges beste fotballag, Brann. I hvert fall for en stund. - Jeg heiet på Brann til et godt stykke inn i skoleårene, men så bikket jeg over til Rosenborg . Jeg vet ikke om det var bra eller dårlig av meg, sier en undrende Bernt.

Engasjement I Trondheim bodde han helt til han begynte på verdens beste utdannelse i Bergen, kun avbrutt av ett år i USA på videregående. Etter at han kom til Bergen for å studere har han engasjert seg kraftig i Studentforeningen. Han var med i Dagens Bedrift under UKEN 2000, var vert under Symposiet og prosjektsjef i Næringslivsutvalget i hele 2000. Fra tid til annen blir det også tid til å vise muskler som ro gutt i NHH Crew. I høst fikk han Foreningsmøtets velsignelse

til å innta toppjobben i Studentforeningen, og i begynnelsen av januar flyttet han inn i kjernestyrelokalene sammen med sitt Propellenteam. Nå er de høyt og lavt i Studentforeningen, tydelig ivrige etter å komme igang. - Vi har tenkt å gjøre vårt aller beste. Jeg tror det er et godt utgangspunkt for å "make a difference" . Vi har som ambisjon å få gleden tilbake til Studentforeningen, og vil vise at det er gøy og engasjerende å være med. Det er rom for alle, enten man ønsker å gj øre en større eller en mindre innsats, uttrykker Bernt engasjert.

Drifting Kjernestyrets daglige arbeid er ikke alltid like synlig for den gemene student. Bernt forteller her hvordan en helt vanlig dag kan arte seg for styremedlemmene. - Morgenen pleier å gå med til å svare på e-post. Det kommer mange henvendelser fra administrasj onen, studenter, fore lesere og media hver dag. - Resten a v dagen går det i mye møtevirksomhet. Vi skal blant annet arrangere tillitsmanns seminar og gjenforhandle hovedsamarbeidsavtalen. I tillegg er det en

del arbeid med Nybygget. Nå i begynnelsen av semesteret har vi i tillegg hatt lunsjmøter med ledelsen i alle de forskjellige underutvalgene, forteller Propellederen.

Uten bil, like blid Da Bernt begynte som Propelleder hadde han en kjæreste som het Cathrine og en bil som het Mazda. Nå står han igjen med kjæresten Cathrine. Bilen ble stjålet da han var på kino forrige tirsdag. (F orrige onsdag fikk en småtjuv i Hviterussland seg en pent brukt Mazda for en billig penge, og Bernt begynte å bruke Cathrines bil. ) Bernt har altså tiltrådt sjefstillingen. Han leder Propellen i spissen for Studentforeningen og skal holde stand gjennom ett helt år. Det blir et begivenhetsrikt år, skal vi tro ham: - Norge tar ni gull i OL, Brasil vinner VM i fotball, USA tar Bin Laden og følger opp med Saddam Hussein etterpå, Stoltberg går seirende ut av lederstriden i Ap, regjeringen holder, revyen får terningkast seks og jeg regner med å bli bedt i det kongelige bryllupet, spår Bernt. Tvi tvi.

+ _...-..,

••o •

••o •I

••o •• ~

Teater/ Festen Av Thomas Vinterberg/Mogens Rukov/Bo Hr Hansen Med bl.a. Bjørn Sothberg og Gard Skagestad Med lav stemme og blikket godt plantet i bakken innrømmer jeg motvillig: Ja , jeg tilhører dem som enda ikke har sett den kritikerroste danske dogmefilmen Festen. For å kompensere litt må jeg legge til at selvfølgelig har jeg hørt mye om dens groteske og uortodokse måte å skildre familielivet på og at jeg har planer om å se den en gang- vet bare ikke helt når. Så da va,r det flaks for meg at Den Nationale Scene hadde bestemt seg for å sette opp teaterutgaven av denne filmen på sitt repertoar

••o • Il

+20

denne våren. Da fikk jeg nemlig en ekstra dytt i rumpa slik at jeg endelig fikk oppleve Vinterbergs tryllekunster. Ja, for selv om det er forskjell mellom film og teater, har det blitt meg fortalt at dette stykket er så godt som identisk med filmutgaven. Dette er altså historien om familien Klingenfeldt-Hansen. Familiens overhode, og far til fire , Helge, fyller 60 år. Hele stykket foregår denne dagen da feiringen finner sted, på den store festen. Vanligvis er en dag av ett sånt kaliber en gledens dag. Og dette får man også inntrykk av i begynnelsen av stykket, men snart skjønner vi at uante hendelser ligger under overflaten og murrer. Stikkord her er blant annet seksuelle overgrep, selvmord og

KULTUR

Musikk/ Alltid like hyggelig Svæverister generelt er en driftig mennesketype. Guttene som utgjorde stammen i perioden 1965-69, faller helt klart inn under denne kategorien.

HEFTIG OG BERUSET I

Over 3 0 år etter storhetstiden i Breiviken, holder koret fortsatt koken. Under kreativ og energisk ledelse av dirigør Erik Aimar Engebretsen, har koret nå utgitt en cd fra en konsert på Smuget i Oslo høsten 2001. Konserten stod ikke tilbake for noe av det Svæveru' står og alltid har stått for; avsynging av kantater, lett underholdende prat mellom nummerene og klirring med brune Hansaer, selvfølgelig. Den sparkes i gang med Oppsang, selvfølgelig, og avsluttes med Nedsang , selvfølgelig. Inne imellom der finner vi gamle schlagere som Kantate til pilsnerølet og Hybelvertinnekantaten, samt en del egenprodu sert materiale. Selvironien lyser igjennom, noe Senil Sammensate er et eksempel på.

voksen ungdom omtaler seg som Erik and the Pacemakers og Bahamas and the Papas , kan det ikke bli noe annet enn glede og komikk i buksen!

Svæveru ' anno 1965 -69 har valgt å eldes med stil og glimt i øyet. Når en gjeng

Tekst: Lars Bakke-Olsen

Svæve ru , koret 1965-69

Bøker/ Sære Søstre

psykiske lidelser. Det hele topper seg når den eldste sønnen, Kristian (spilles av Gard Skagestad) , reiser seg for å holde tale for sin far. Når jeg tidligere omtalte Vinterberg som en tryllekunstner, er ordvalget bevisst. For dette stykket er en magisk sjonglering med publikums følelser, der det springer fra latter til fortvilelse til sinne til opprørskhet til håp. Jeg vil si som bestemor i Tine-reklamen: Må se det, bare m å se det!

Tekst: Karoline Engjaberg

Hekser, spøkelser og MacBeth-referanser. Det er hva Terry Pratchett kan tilby i sin sjette bok. Og blandingen er like frisk og uforutsigbar som et boblende heksebrygg ...

MacBeth og Tornerose er etter hvert ganske åpenbare og ikke minst fornøyelige.

I Pratch etts fantasir ike Skiveverdenen er verden flat. Den er også rund og pizzaformet og holdes på ryggen av fem elefanter. Disse igjen står på skallet av den gigantiske skilpadden A'Tuin som kravler ustanselig gjennom universet. På denne pannekakeflate verdenen skjer det meste. Både kjemper, trollmenn, Døden og andre overnaturlige vesen vandrer bl ant fo lk og fe. På Skiverdenen er det overnaturlig hverdagslig og det uventede forventet.

"Sære Søstre " er gnis trende i språk, så vel som i handling og karakterer. Sjelden møter man så originalt og glitrende metaforer som det Pratchett serverer. Hør bare på dette! "Lyn dolket i jorden på forskjellige steder på samme tid, lik en udugelig leiemorder" eller "Bestemor V ærvoks var den høyest an sette av lederne som de ikke hadde ". I en genre hvor det er altfor mye klisjeer og selvhøytidelighet er Pratchett et friskt pust. Selv om han "stjeler" fra de beste, klarer han å få blandingen til å bli noe helt nytt og unikt. Innen parodi og postmodernisme er Pratchett rene trollmannen og ville nok hatt egen skole i faget om han hadde vært bosatt på sin egen Skiveverden. "Sære Søstre" anbefales både for de som liker "fantasy" og de som ikke er kjent med genren. Et glimrende avbrekk fra mikro-makro, Keynes og aksjelovgivning.

" Sære Søstre " er sjette bok i serien fra Skiverdenen. Vi introduseres for de tre heksene Bestemor Værvoks, Dadda Ogg og Margotte Hvitløk. De to første er gamle og vise, mens Margotte er noe så sjelden som en ung og velmenende heks. En konge dør og de sære søstrene blander seg inn i hvem som skal herske kongeriket Lancre. Alle ingrediensene som seg hør og bør i en slik fortelling er inkludert. Konger med pukkelrygg, mislykkede narrer, umulige fore lskelser og uk jente arvinger dukker opp når de minst ventes . Parallellene eller rettere sagt parodien på Sh akespeares

Tekst: Nils Vermund Gjerstad

Konsert/.Bo Kaspers Orkester Svenske, Bo Kaspers Orkester, er i disse dager ute på turne i forbindelse med utgivelsen av deres seneste album. Søndag 10. februar entrer orkesteret scenen i Grieghallen. Albumet, Kaos, har i tråd med tidligere utgivelser blitt godt mottatt av kritikerne. Kjennetegnet av lett jazztrukne toner, byr Bo Kasper og vennene i orkesteret, på en dose behagelig

kva l itetsmusikk. Musikken er og b lir en ' real landeplage med sine fengende tekster. Billetter er fortsatt å oppdrive.

Tekst: Marita Softa Mørk

First Securiti es er et av Norges ledende meglerhus, med en sterk posisjon i det norske verdipapirhandelmarkedet. Selskapet har et av bransjens best rangerte analyseteam, en sterk distri busjonskapasi tet og et sammensveiset team av medarbeidere som har oppnådd gode resultater gj ennom fl ere år. Selskapet er i sterk vekst, har god lønnsomhet og har p.t. 109 ansatte. First Securities er engasjert innen aksjenanalyse og megli ng, obligasjonsmegling, corporate finance og akti v forvaltning. Siden oppstart av selskapet l . juni 1999 har selskapet tatt stadig større andel av 2. håndsmarkedet for aksjehandel på Oslo Børs, og i november 2001 var First oppe i en markedsandel på hele 10,3 %.

CFIRST securities ASA First Securities ansetter trainees og summer interns Gode muligheter for nyutdannede og studenter som går på nest siste året Er du: Flink i rr angt og interessert i en jobb sorr er krevende, givende og svært lærerik? Interessert i sarr funnet, politikk, dynarr ikk, økonorr i og frerr tiden ?

• •

Korr og hør orr vårt traineeprograrr ! Vi skal ansette flere nyutdannede. First søker også etter surr rr er interns . Korr og hør vårt rr arkedssyn! Hva bør du kjøpe, hva bør du selge?

Kom og hør mer den 7. februar 20021 Vi presenterer vårt selskap, trainee- og surr rr er intern-prograrr rr et, sarr t vårt rr arkedssyn . Vi ønsker alle velkorr rr en til presentasjonen, rr en sa: rlig studenter sorr går på siste og nest siste året. Kontakt oss gjerne før presentasjonen orr du har spørsrr ål. Vi tar allerede nå irr ot jobbsøknader. Interesserte kan sende kortfattet søknad , rr ed CV og karakterutskrifter innen 17. februar til:

CFIRST securities ASA Att: Einar Strørr stad Postboks 1441 - Vika 0115 Oslo

What's missing here is you ....

Summer Opportunities at Deutsche Bank On first impressio ns, you'd assu m e t hat Deutsche Ba nk is simp ly on e of the world 's premier investment banks . And you 'd be right . However, there 's much more to our business than that, as you'II discover when you come to our Summe r presentation .

Come along to our presentation on January 31st and you 'II fi nd out why Deutsche Bank is the perfect place to do your summe r in ternship . It is a unique chance to meet our people and ask them about everyth ing from tra ining and development to the exciting opportun ities available within our impressive global organ isation . We look forward t o m eeting y ou on :

Thursday 3Z January at 5.30pm Auditorium A,NHH

To register for this event please sign up on the NU's board.

We will be holding an interview day in the Nordic Region on 11th February 2 002. If you would like to be considered for this early interview opportunity , please submit your online appl ication via www.db.com/ careers as soon as possible.

For more information about our programmes, please visit our web site .

New perspect!ves Illiltldlr"lg to

re~ult!1i .· ·

Deutsche Bank

I/I

r er du ett år fra nå?

•

Velkommen til bedriftspresentasjon 6. februar Vi står på stand på NHH den 6/2-2002 hvor vi tar imot søknader med CV og karakterutskrift og svarer på eventuelle spørsmål. Du kan også sende din søknad til: kate.forsberg.hansen@ey.no. Bedriftspresentasjonen holdes i Aud A kl. 1815 samme kveld. Det vil bli enkel servering i kantinen etter presentasjonen. Vel Møtt!

Vi satser på kontinuerlig opplæring og utvikling av våre medarbeidere, og gir deg muligheten til nye og spennende utfordinger.

www.ey.no ASSURANCE & ADV tSORY • CORPORATE .FINANCE • TAX • lAW

. •

ERNST & l'OUNG FROM THOVCHT TO FINISH. w,

e-pass for studenter og ungdom. Flyreiser for deg som ikke er Hrik" enn책. braathens.no

BRAATHENS .

•• •

=:)

• • J

•• •Il )

Bulle skal kåre:

iquiz

.NHHs smarteste menneske!

Etter høstenes suksess Mesterquiz, der underutvalgenes ledere ble testet og funnet både lette og tunge er det klart for vårens store begivenhet, Geniquiz! K7 Bulletin tar på seg den oppgaven karaktersystemet ikke klarer, og kårer NHHs smarteste menneske! Utfordringene blir både spennende og engasjerende! Meld på din smarteste venn! Send e-post til red,bulle@nhhs,nhh,no innen 5.februar Alle med tilknytning til NHH-mi~øet kan delta! Både professorer, studenter, vaskedamer og kantinemenn!

Lyst til å se en løsningsorientert åpning av den nye k ntorft en til H Offisiell åpning og offen~liggjøring av navn fredag 8. februar kl. 13.00 Kaker, sprudlevann og annet moro frem til kl.15 Bli med og lek!

Deloitte &Touche

CAP GEMINI ERNST & YOUNG

MANPOVVER

LESERBREV

Er fireårs-studentene Høyskolens treller? Vordende siviløkonomer utgjør store deler av inntektssiden til Norges Handelshøyskole. I kraft av seg selv skaffer også Stud.NHH. mye av den allmenne publisiteten skolen er beryktet for. På samme tid er det ingen det brukes mindre penger på enn fireårsstudenten. Siv.Øk. studenten er nesten gratis. Kan det være riktig?

HVA ER SIVILØKONOM STUDENTEN FOR NHH? For NHH er siviløkonomstudentene i stor grad ansiktet utad. Under UKEN jobber rundt 800 m ennesker gratis , for å yte noe positivt. Symposiet skaper blest rundt skolen på sin måte, og gjøglerne i underetasjen gir sitt bidrag. Uansett hva BA måtte finne på å skrive, har vi mye positivt å gi; til oss selv, NHH, bergensområdet og endatil Norge. Svæveru' synger for prinsessen på hennes 30- årsdag, Direksjonsmusikken underholder Bergen på 17. Mai. Symposiet går live på TV2's nettsider, og har innslag i nærmere all norsk presse. Svenske siv.øk'er på utveksling i Singapore, måpte da de så sin egen Carl Bildt gå på talerstolen, - på NHH. I mangel av et eget markedsføringsorgan ved skolen, selger studentene sitt studie gjennom alt de gjør. NHH kan tro hva de vil om rekrutteringskampanjer, men til noen har fortalt 'm eg noe klokt, mener jeg at høyt opptakssnitt og arrangement som UKEN trekker langt flere dyktige studenter til Høyskolen enn hva selv 100 jentekampanjer i Bærumstraktene kan klare. Det er kreativiteten, innsatsen og viljen som er sjelen vår. Vi vil, og vi får det til. På samme tid som vi er skolens markedsapparat , står vi for store deler av inntektssiden til NHH. Bevilgningene fra departementet gis etter en tredeling hvor vekttalls-produksjon er en markant faktor. Og skal vi snakke om volum , så er det fireårsstudenten som står for volumet. Og får Høyskolen det som den vil, skal volumet

endatil økes med 50 studenter per kull. Det gir store inntekter, sies det ...

HVA ER NHH FOR SIVILØKONOMSTUDENTEN? Det er viktig å presisere at NHH er mye bra for oss. Men ingen har blitt verdensmester etter å ha vært såre fornøyd med seg selv for lenge. Derfor, etter å ha skissert meget forenklet at NHH ikke hadde vært stort uten sine siviløkonomstudenter, vil jeg antyde hva NHH bruker på oss. Siden inntekten er vekttallsbasert, kan vi gjerne beregne utgiften på tilsvarende måte . P å første og andre avdeling koster

'avdelinger og institutter. Men Høyskolens viktigste gruppe , Siv. øk. studenten, venter på det som er igjen til dem. Min hypotese er at få av studentene ved NHH har tenkt at diskusjonen i det hele foregår. Dette viser seg også i det Alumni-arbeidet som er gjort ved NHH de siste årene. Høyskolen har ved flere anledninger bestemt seg for at vi må ha en alumniorganisasjon, senest uttalt i forrige utgave av NHHs eksternblad Silhuetten. Penger har blitt lovt, men foreløpig er det gode og tomme ord. Her er det også, nok en gang, studentene ved NHH som har fått til det som er gjort, gjennom sitt NHHomecoming. Høyskolen har sagt "Vi vil," men foreløpig får Høyskolen svært lite til. Går det p å evnen? Eller er det som jeg tror, prioriteringen det skorter på? Uansett årsak, Siv. Øk. studentene taper i tautrekkingen, fordi vi knapt er med og drar.

BØR DU ENGASJERE DEG?

hvert vekttall produsert 169 kroner. Til sammenligning bruker NHH 1119 kroner for hvert vekttall produsert på tysk og fransk for næringslivet. En faktor som stordriftsfordeler gjør forskjellen så stor som den er. Likevel stiller jeg meg spørrende. Er fordelingen riktig?

VIL SIVILØKONOMSTUDIET BLI BEDRE AV SEG SELV? Kvinnefrigjøringen hadde aldri kommet så langt som den tross alt har, uten kvinnene selv. Grunnen er kort at de som har makten vokter den, til tross for aldri så stor generøsitet. I NHH's budsjettprosesser i dag kjempes det for hver krone mellom Høyskolens forskjellige

Onde tunger vil ha det til at hele Norges overskudd produseres på Vestlandet. Her finnes olje, fisk , vannkraft, fjorder og isbreer. Vestlandet selger Norge, og tjener inn pengene vi lever av. På østlandet administreres store deler bort, eller bevilges til landbruket på flatbygden. Er det også slik ved NHH? Er det slik at Siv.Øk . studenten selger skolen, og på samme tid mottar minimale bevilgninger? Og at penger administreres bort, eller tilskrives andre studier ved NHH for å at skolen skal kunne leve etter Senterpartiets selvbergings prinsipp? Er det på tide at flere studenter enn to, tre CV-ryttere som meg selv tar skjeen i egen hånd og skaffer mat til eget hode? Eller er dagens situasjon slik den bør være? Det spør jeg meg. Siviløkonomstudent, 3. Kull, Joar E.M. Klette

ens Sjargong: Løsningsorientert implementering, jeg sier ikke mer, sier Propellfly Nielsen.

Alternativt: Jeg liker organisk teater, eller organisches Theater som det heter på originalspråket, betror revysjef Anne Line Grepavott til GN.

Læregutt -Humor og kos på kjernefamilien.no

Rumpeballer -Vet du hvordan du kjenner igjen en Bærumsgutt i dusjen? -Se etter ArmaniJ eansavtrykk på venstre rumpeballe! Haha! Likte du denne vitsen? sjekk www.kjernefamilien.no. for mer moro. '~'..

.Outsourcing

- Knis, knis! - Er det sånn en arbeider ser ut? - Jeg lærer noe nytt hver dag som internansvarlig, jeg, fniser gla'gutten.

Nødrim

, -Maarud, så må'ru -skjønte du den?

I sitt arbeid med å optimalisere studentforeningens oppgaver, har kjernestyret, Flyver'n, valgt å be underutvalget Navigatørene om å arrangere neste førstekullsuke. -jeg har langt viktigere oppgaver å gjøre enn å slukke branner i kjølvannet aven utagerende drikkeuke, sier en tydelig travel info ansvarlig Anders Maarud. www.gdn.no

7 0835256027649838642

Nyheter 4 Annonser 32 Børs og marked 27 EtterBørs 44

- ...-:~~ -- .-'?".e:

GN konstaterer at UKENrevyen 2002 frir til publikum etter ideer og bidrag. Eksterne bidrag til revyen har alltid kommet inn, men i år virker revyseksjonen litt desperate. Medlem i idegruppen, Fy Søren Libert Flausen, er observert skrikende etter studenter i gangene på høyskolen. Vitner GN har vært i kontakt med forteller om rop å la ''Vi trenger det du har. Vi trenger litt, vi trenger det du kan gi". GN velger å ikke trekke noen konklusjoner av disse utsagnene, men konstaterer at de har blitt ropt ut aven sentral skikkelse i revygruppen en drøy måned før revy premieren 28.februar.

NØKKELTALLENE

~ :-"'~~""'~~~ ~J::-

Skriv revy-nummer -Bli fUKENsjo nær!

- ':"kJY, c! lHJnlmer

tit

ri.....

\' f n !

~ ()ill m lm!l1"ye.t hI1r nh.·l i det! terdlgc reyyen tilr dLi fUKtXsJotJrersttHlJ3!

Børs side 32-43

UKEfølelse

Brakker ved NHH

Kaniner i aulaen

Syke aktører

·1

Glede og komikk

stigende

Gla'priser i UKEcafe n

+ 10

Magaschau på NHH

200

stigende

Karaktersnitt i Anvendt

5.74

stigende

Tut og kjør på AI

240

+239

Promping på lesesal

· 11

Nye Svæveru 'cder

Kjernestyrer

Morsomme nøkkeltall

synkende ...

•• •

314 431 143