K7 Bulletin nr 03 - 1995

•

Torsdag 16. mars 1995

Årgang 31

•

Løss alg spris 5,-

• IN/I1iHIII øNwu

I»leu

LI

t

;'

Møt Olav Terje Bergo - en NHlI'er med mange tanker om ledelse Side 12-13

Internet Vi presenterer mulighetenes Side 14-15 Bo Kaspers ~ øen nye plagen fra øst: Kommer alt godt fra Sverige?

Side 18

Bulle en måned: Vi presenterer månedens navn

Streiken somhar truet med å velte Næringslivssymposiet får ingen konsekvenser. Programsjef Anders E. Nybø presenterer det beste Symposiet til nå.

Side 3 og 8

Nybygget snart klart Det lenge etterlengtede -Vi er i rute, sier studieSevicebygget er snart sjef Kurt Pettersen om innflytningsklart. 100 herligheten. millioner har det kostet.

Side 4 ........

VM

Torsdag 16. februar 1995

JltC7slllllet....

Perler 'for svin?

Regnestykker har alltid falt våre lesere i smak.

Her kommer et enkelt et: (2381 * 305) + ( 2232 ( 1994-tall)

* 305 ) = 1 406.965,-

Dette er den summen som studentene ved Norges Handelshøyskole årlig betaler i semesteravgift til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Pengene er ment å komme studentene ved NHH tilgode, men om dette er tilfellet stiller vi oss tvilende til. Det er etter vår mening nå på tide at noen stiller det ubehagelige spørsmålet om denne ordningen fungerer til stud.NHH's beste.

Noe klart og enkelt svar på dette spørsmålet finnes ikke. I tillegg er SiB-problematikken til en viss grad utenfor stud.NHH sin kontroll.

Vi avgjør ikke selv vår skjebne. Vi kontrollerer ikke våre egne midler. Faktum er i alle fall at de ellers så kostnadsbevisste studentene ved Norges fremste høyere økonomiske utdanningsinstitusjon kaster over 1.4 millioner kroner ut av vinduet - årlig. Vi mener ikke dermed at pengene nødvendigvis er helt bortkastede, de kommer nok noen til nytte, men der de ligger er de i for stor grad utenfor vår kontroll.

En studentsamskipnad skal være en tjener for studentene i deres hverdag som studenter. Slik er det ikke i dag. SiB er etter vår mening et byråkratisk velde, hvor byråkratiet i seg selv, og ikke studentene, er selve målet. Dette gjør vårt innledningsspørsmål mer enn relevant.

SiB har etter vår mening overlevd seg selv, og eksisterer i dag mer på tross av enn på grunn av sine handlinger.

Styret i NHHS og de ellers så regneføre student~ne ved NHH bør snarest sette seg ned å finne ut hva de egentlig får tilbake fra SiB. Hvilken konklusjon som trekkes av dette arbeidet skal på nåværende tidspunkt stå usagt, men at dagens ordning på flere områder er moden for revisjon skulle være hevet over enhver tvil.

Et ja til noe bedre Ved universiteter og hØyskoler i Norge finner vi nesten overalt et stort flertall av menn i høyere stillinger. Noen ser på dette som et av de mest alvorlige problemene i samfunnet i dag.

- Radikal kjønnskvotering, sier man og hevder å ha funnet det forjettede land.

La oss bare se på hva radikal kjønnskvotering er. Begrepet innebærer at kvinner, med en viss minstekompetanse, skal ha fortrinnsrett til en stilling, uansett hvor godt kvalifisert de mannlige søkerne måtte være. Mennene har ikke en sjanse, la jentene slippe frem.

- Kvotering er positiv særbehandling, fortelles det. Så fint, hva? Ingen kan vel si nei til noe som er så positivt? Dessverre er ikke virkeligheten helt sånn. Ikke for de bedre kvalifiserte søkerne som ikke får jobben. De vil nok heller snakke om negativ særbehandling, av andre enn de utvalgte med riktig kjønn.

Så snakker vi litt om hvor heldige alle menn er, med masse selvtillit og andre egenskaper som hjelper dem til å jukse seg foran bedre kvalifiserte kvinner. De stakkars høyskolene kan jo overhode ikke vite hvem som er best kvalifisert, slik som de lar seg manipulere av brautende menn i alle fasonger. Der-

Det kan synes merkelig for en utenforstående at presumptivt intelligente mennesker ikke evner å tenke helhet på vegne av NHH. At personlige preferanser får styre det valget som ettertiden vil omtale som det viktigste i NHH sin historie er betenkelig.

Vi mener at faglig stab ved denne korsvei må innse at verden utenfor har endret seg. NHH befinner seg i dag i en situasjon hvor behovet for fast ledelse eL stort. Det krever storhet å få dette til, men det skulle ikke være umulig. Litt klarsyn og en porsjon velvilje er alt som kreves.

Det skulle ikke være for mye å forvente at vi kunne få dette til her på NHH.

Sorry jenter, det stemmer ikke. Ansettelseskomiteer rundt omkring er stort sett ved full bevissthet og rimelig klar over hva de gjør. Det er ikke sånn at man uten videre lar seg narre av det første og beste mannfolk som kommer til intervju.

Ansettelser generelt, og på høyskoler spesielt, skjer stort sett på et rimelig objektivt grunnlag der verken menn eller kvinner kan manipulere prosessen som de vil.

Likestilling har blitt et honnørord i Norge. Og likestillingen som begrep er det ingen som angriper. Vi må bare ha klart for oss hva likestilling innebærer: Menn og kvinner skal behandles likt. Likt?? Når 50 % av befolkningen skal prioriteres foran de andre, kan vi ikke lenger snakke om likestilling, da er betegnelser som diskriminering og forskjellsbehandling mye nærmere.

Kvinnebevegelsen har fått rå grunnen i årevis. Nå er det på tide at andre egenskaper enn kjønn settes i fokus. Et nei til radikal kjønnskvotering er et ja til noe bedre; et ja til at kvalifikasjoner bestemmer.

Helge A Nordahl

På den annen side

le?

Rektorvalg til besvær Spillet omkring høstens rektorvalg er forlengst i gang, men offisielt skjer det lite. Aktørene snakker med hverandre, men helst om hverandre. Gammel rivalisering blir som ny, og mengden rykter som blir de man tror vil stille til valg til del er påfallende stor.

for trenger de hjelp til å finne ut hvem som egentlig er best.

Lesetanker?

A v Henrik Stub Aune Vi er allerede kommet langt ut i semesteret. Stud. NHH har taklet det på mange forskjellige måter alt ettersom hvilke forsetter man har satt seg, og ikke minst evnen til å oppfylle disse.

De studentene som er enklest å observere er de som har klart å slå rot på lesesalen. Det er de du går rundt og misunner, hele tiden med en streben etter å finne et svar på "hvorfor er ikke jeg en av dem?".

Det er lett å si at "jeg har begynt å trene så mye" eller" M.A.S .H går for tidlig og Seinfeld går for sent". Slike unnskyldninger klarer ikke å lure din egen samvittighet. Det må enten noen sterkere argumenter til, eller så må du plukke alt

1C7B",'le~l..

Ansvarlig redaktør: Ketil Jørgensen

Siren Solhaug J arIe Veierød

Redaktører: Tom E. Jensen Kjetil Bøhn

Fotografer: Jan Sølve Borlaug Cecilie T. Fjordbakk Espen Schulstock

Journalister: Edle Blomquist Thomas Fransvold ørjan Hauge Li v Raaum

Freelance: Henrik Stub Aune Jørgen Christiansen Harald Espedal

Jonas Gaudemak Martin NagelI Helge A. Nordahl Monica P. Pamer Asle Skredderberget Joachim Wingerei Øko: Ingvild Skare stad

fra hverandre og se enkelt og rasjonelt på det. Jeg har kommet frem til at det siste er det enkleste: Tenk deg tilbake til forrige semester. Du hadde kanskje valgfagseksamen rundt 20. november. Studiestart var l . september og de tre første ukene tok du en forlenget ferie så du startet ikke skikkelig før 20. september. Da hadde du to måneder til eksamen.

I dette semesteret har du første eksamen rundt l. juni. Da vil "studies tart" nettopp være rundt disse dager og du trenger ikke begynne lesingen før 1. april. Enkelt, ikke sanr Hvis du derimot ikke klarer å svelge mitt resonnement, har jeg en plan B: Innse at du ikke har lest noe, men trøst deg med at det er en fordel å være på etterskudd tidlig i semesteret for da har du så god tid til å ta det igjen .. ...

Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon: 5525 80 07 Annonsepriser: Eksterne: 1/4 side - kr. 1500.1/2 side - kr. 2500.111 side - kr. 4000.[nterne: 1/4 side - kr. 400.-

Layout: GrafISk SenIer NHHS Kristian Flaten Borger Magnussen Lei Pan Tore M. Johnsen Fotosats: Grafisk Forum AlS

1/2 side - kr. 600.-

111 side - kr. 1000.Opplag: 2000

Intern: 208 Fax: 55 95 11 21 e-mail: stCbulle@debet.nhh.no

Trykk: Mediatrykk NS

Bulle kommer ut annenhver torsdag.

Frist for innlevering av stoff er mandagen før kl. 1700.

StofTleveres på diskett.

To rsdag 16. februar 1995

3

EN VIKTIG AKTIVITET Næringslivssymposiet nærmer seg med stormskritt. Etter lange og harde forbredeiser står Symposiet nå klar til å ta i mot næringslivstopper fra hele verden. Bulle har loddet stemningen i og rundt Symposiet få dager før startskuddet smeller.

Av Tom Jensen - Næringslivssymposiet represe nterer et meget godt praktisk eksempel til teorien som læres ved skolen, sier Torger Reve, professor ved Institutt for organisasjonsfag og selv møteleder under årets Symposium. Reve, som selv har vært aktiv i studentforeninge n sent på 60'tallet, gir således sin fu lle og hele støtte til Symposiets seriøse karakter.

Intet alternativ Det fin nes pr. idag intet alternativt arrangement til Symposiet ved NHH. Tidligere arrangerte NHH den såkalte Høstkonferansen, men idag fremstår Nærings livssymposiet som den eneste konferansearrangør av kaliber.

- Symposiet har stor verdi for NHH generelt, og spesielt i forhold til Næringsliv og Samfunnsliv. Årets utgave inneholder videre en fin blanding av toppledere og akademikere , sier Reve. Symposiet har jobbet lenge med foredrags holderne, og i år ser spesielt paralellseminarene ut til å bli meget interessante. Navn som Åge Korsvold (UN I) og Chri stian H. Tommesen (IBM) er noen av de som har stimulert interessen for Symposiet i norsk næringsliv.

Mer profesjonell I et næringsliv hvor tid i større grad enn før betyr pe nger, har Næringslivssymposiet satset mer direkte mot markedet. Mens tidligere Symposier har vært mer opptatt av de store linjer, har årets utgave satset mer på mikronivået.

- Alternativkostnaden for aktører i Næringsli vet pr. dag li gger omtrent rundt 20 000 kroner, og Symposiet må således tilby noe av tilsvarende verdi, sier Knut I. Solnes , programassistent i Symposiet. - Internt i Symposiet har vi kalt dette for en såkalt substansgaranti . Det vil si for Tomra Sys tems er kanskje omstilling et mer interessant emne enn vridning av den økonomiske maktbalanse.

Bedriftenes strategiske arena settes således sterkere i fokus enn tidligere. Diderik Schnitler (tidl. K værner nå NHO) og John Kay (London Business School) bør i så måte gi bud om interessante refleksjoner.

Eksamensrelevant For studenter på Ill. kull bør årets Symposium absolutt være av interesse. Emnet "The Imperatives of Change" gir i seg selv uttrykk for innfallsvinkler av strategisk karakter.

Når man i tillegg vet at John Kay kommer (forfatter aven tredjedel av

Strategipensumet), bør den rent karaktermessige motivasjonen være tilstede. - Årets Symposium har mange interessante fagforelesninger. Jeg ser ikke bort i fra at mye av dette er eksamensrelevant, sier Torger Reve i en kommentar.

Økonomisk suksess Det reviderte budsjett Næringslivssymposiet la frem tidligere i vinter ga et oppj ustert resultat på 280 000 kro ner. Etter det Bulle erfarer tok dette tallet utgangspunkt i 100 betalende deltakere a 6200 kroner pr. hode. I skri vende stund er betalende deltakere kommet opp i 9, men tradisjonelt har det de siste dagene før start kommet mange påmeldinger.

Til tross for dette ser det likevel ut til at det vil bli enkelte studentplasser. Etter det Bulle erfarer er ca.

30 plasser lagt ut for salg i disse dager. - For å gjøre dette mest mulig rettferdig, vil disse plassene bli avgjort ved loddtreknin g, sier Caroline Heitmann mediaansvarlig i Symposiet. - Det er lag t ut søknadslapper i Vrimlehallen, og ved oversøkning blir loddtrekningen foretatt kl. 12 00. Prisen på di sse pl assene er meget studentvennlige, og er på 600 kroner.

Mye arbeid - mye moro Det å engasjere seg i studietiden er

- Velkommen, sier Caroline Heitmann

et emne som frek vent er oppe til debatt. For arrangørerene av Symposiet er innstillingen, ikke overraskende, entydig positiv. - Det å være med på å bygge opp en organisasjon og jobbe med mennesker er en utrolig utfordring. Jeg ville aldri vært foruten selv om det til tider er kjedelig å ta siste buss hjem , sier

FOTO: CECILIE

T.

FJOROBAKK

Caroline Heitmann . Også andre deler av høyskolemiljøet er positiv til slike arrangementer. - Jeg mener engasjement i studietiden generelt er verdifullt, og spesielt i litt mer seriøse ting som Næringslivssymposiet, sier Torger Reve.

Streik uten konsekvenser En tilsynelatende harmløs arbeidskonflikt på Winge Reisebyrå i Tromsø har i en periode truet Næringslivssymposiet.

En streik som var berammet til tidlig i mars, er nå av forskjellige grunner flyttet til 21. mars, kl. 06 00.

lengre tid med uttrekking av rettssaker p.g.a. juridiske spissfindighe. ter, treffer altså streiken Symposiet pådet verst tenkelige tidspunkt. Arbeidskonflikten så lenge ut til å ramme Fornebu med full tyngde.

Dette fordi hoveddelen av de berørte fago rganiserte medlemmene har sitt virke der. Den seneste utvikling i saken ser imidlertid relativt lys ut for Symposiet.

Braathen er redningen

Saken har nylig vært inne for Arbeidsretten, og her ligger redningen for Symposiet. Løsningen har sitt utgangspunkt i den samordning av tariffavtaler som ble gjort mellom Av Tom Jensen SAS , Braathen og Widerøe i 92/93.

I denne avtalen har Braathen en overgangsordning som gjelder frem På åpningsdagen for Symposiet har - til 1996. Det er dette punktet som Luftfartens Funksjonærforening bekommer Symposiet til unnsetning. sluttet å gå ut i sympatistreik med I dommen som forelå fra arbeidsdamene i Winge Reisebyrå. Etter retten onsdag 15. mars kl. 1800, går

NHO President måjly Braathen SAFE.

det klart frem at Braathen-klubben ikke kan ta sine medlemmer ut i streik på den angjeldende dagen .

Ko nflikten mellom arbeidsgiversiden og Luftfartens Funksjonærforening kan altså ikke omfatte Braathens avganger.

Lys i den mørke tunnelen - Vi mener selv vi har hatt situasjonen under kon troll, sier Anders E. NybØ, Programansvarlig i Symposiet.

- Det var dog en lettelse å se rapporten fra Arbeidsretten. Braathen har en avgang fra Oslo den 21 . mars hvor Symposiedeltakere kommer til å bli sterkt represe ntert , sier Programsjefen.

De verste hindringer ser derfor ut til å være ryddet av veien. Det kan imidlertid komme raske endringer i denne saken, men etter det Bulle erfarer har arrangementskomiteen kontroll på det meste.

VM

Torsdåg 16. feliruar 199'5

NHH vokser:

y ygget s at

y

•

rt

Skolens nye tilvekst, Servicebygget, står nå . klart til innredning.

Om to måneder, etter innflytting av inventar, står 7000 kvadratmeter klare.

- Vi er i rute, sier studiesjef Kurt Petersen A v Helge A Nordahl En utvidelse av NHH har vært påtenk t sid e n ti dli g på 7 0- ta llet.

Prosjekteringen av Servicebygget begynte i 1986, og etter sju års planlegging ble den førs te spaden satt i jorda for to år siden.

- Vi har lagt vekt på å ta med brukerne i planleggi ngen, sier Kurt Petersen. Det betyr at både studenter og ansatte har vært representert i hovedkomitee n.

Biblioteket fornøyd Vi er svært tilfreds med de nye lokalene, sier hovedbibliotekar Magnhil d Bøyum Aase. Biblioteket flytter ut av si n trange tilværelse tillyse, romelige lokaler over to etasjer i nybygget.

- Det vil bl i mye bedre mulighet til å bruke tjenestene på stedet, mener bibliotekaren som håper på fl ere hjelpemidler og lengre åpningstider når biblioteket åpner i juni .

Nesten klart: Studiesjef Kurt Pettersen må smØre seg med litt tålmodighet f Ør nybygget er helt f erdig

48 plasser for HAS og 90 plasser i bibli oteket, forteller studiesjefen . I tillegg ko mmer to datarom, et middels stort auditorium og kollokvierom. Og lesehestene kan nyte godt av fo rlenget åpningstid, via sideinngang og nøkkelkort.

Kantinepersonalet kan også glede seg til å forlate Aulaen. 320 studentplas ser står klare ti l høsten , og 100 000 000 kroner har nybygget kantinegjengerne kan glede seg over kostet. Selve bygget kommer på 83 fjordutsikt. mill. , i tillegg kommer 12 mill. i ut- Aulaen blir frigitt, så dere slipper . styr og 5 mill. fo r ankomst. å ha konserter i kantina, poengterer - Et nøkternt, men kvalitetsmessig studiesjefen. godt bygg, mener Petersen som likevel inn røm mer at vi snakker om Lesesaler og datarom store summer.

Nybygget mangler heller ikke ar- - Men alt har godt som planlagt, og beidsplasser for studentene. budjettene er holdt.

- 190 frie lesesalsplasser i tillegg til

Vår kvinne i DAK Cecilie Lindgren, 2.kullist, ble forrige uke valgt inn i styret i Det Akademiske K vaTter. Kvarteret tok kontakt med styret i NHHS for å høre om de visste om noen aktuelle kandidater fra NHH. Cecilie ble valgt foran fire interne søkere, delvis fordi Kvarterstyret ønsker å dra nytte av hennes erfaringer fra UKEN og NHHS . Som pub- og cafeansvarlig i DAK skulle Cecilies fortid i KKU Valhall komme godt med.

FOTO: ESPEN SCHULSTOCK

BÆRRE IÆKKERT Bulle har tittet på stuene og konkluderer: Dette blir bra! Bare dager før innvendig f erdigstillelse var det fortsatt hektisk aktivitet i nybygget da Bulle var på besøk. Men kontrastene til resten av skolen var likevel slående.

Lyst og fint var vårt førsteinntrykk. Glass har vært brukt systematisk og vindusflaten gir et åpent inntrykk, selv auditoriet har vinduer. Spesielt kantina har panoramautsikt, og da godtar vi at byggets beste rom går til personalkantina.

Men fortsatt gjenstår det åfylle opp rommene. I løpet av få måneder skal bygningsmaterialer fjernes og studentutstyr inn. Med en god plan her har Servicebygget alle muligheter til å bli en ny stolthet for NHH. Bulle mener at 100 millioner fortsatt er mye penger, men vi har også f ått et glimrende bygg og valuta for pengene.

Johnsen rir igjen Etter at NHH-milj øet fo rh oldt seg påfallende passive under EUkampen inntar våre faglige tungvektere nå igjen sine posisjoner.

Det er tydelig at fagstaben har benyttet det at fokuset i en periode har blitt rettet mot andre meget vel.

Den som så langt i år har publisert faglig tyngst stoff og med . dertil størst suksess er Tore Johnsen. Den. alltid snille og imøtekom mende professore n ka n i Dagens Næringsliv fortelle at

fredager er en fi n ting.

Dette har vi studenter sagt siden 'studier gikk fra å være et kall til å bli et lager for umoden ungdom .

Vi ønsker Johnsen velkommen et~er, og ber aller nådigst om sommerjobb på Institutt for fo retaksøkonomi . .

Torsdag 16. februar 1995

Rekordsøkning på utveksling ?

Alt tyder på at det går mot rekordsøking på de 150 utvekslingsplassene som er ledig for skoleåret 95/96. Interessen blant studentene er enorm og leder av internasjonalt kontor ved NHH, J ohn Andersen sier at man aldri har opplevd lignende pågang fra studentene. av Harald Espedal Søknadsfristen er for utveksling gikk ut i går. Selv om antall søknader ikke er talt opp, synes det klart at fjorårets søkertall på 130 studentene kommer til å bli passert med god margin . Hvi s alle de 150 studieplassene blir fordelt innebærer dette at nesten 40 prosent av tredjekullistene kommer til å tilbringe minst et semester av studietiden i utlandet. Denne utvekslingsandelen er eksepsjonelt høy i norsk universitets- og høyskolesektor.

Engasjement - Vi opplever et veldig engasjement for utveksling blant studentene, sier John Andersen. Dette merker vi både i antallet som oppsøker oss, og på hvor tidlig studentene kommer. Det er vanlig at tredjekuIlistene dukker opp tidlig på høsten for å sjekke ut tilbudet. Men i stadig større grad opplever vi også at første og andre kullister begynner å undersøke mulighetene, for å kunn e pla nl egge si tt utenla ndsopphold så tidlig som mulig.

John Andersen tror det er større krav om internasjonal erfaring i næringslivet ko mbinert med e n generell utadvent holdning blant studentene som er årsaken til at så mange ønsker å dra ut.

- Mitt inntrykk er at et utvekslingsopphold fa ller veldig naturlig for NHH-studenter som legger vekt på å få mest mulig ut av studi etiden både sosialt og faglig, sier han.

NHH i kremklubben Internasjonalt kontor som har ansvaret for blant annet studentutvekslingen på skolen, har jobbet for å øke det engelsk-språklige tilbudet. - Tradisjonelt har vi i engelsk-talende land hatt for lavt tilbud til å møte interessen blant studentene, mens vi gjerne har hatt mer enn nok plasser i Frankrike, Tyskland og Spania. I den senere tid har vi prioritert å komme med i internasjonale samarbeid. For noen år siden kom vi med i CEMS. I den nærmeste fremtid blir vi med i Program in International Management (PIM), sier Andersen .

PIM er et samarbeid mellom de såkalte kremskoiene primært i NordAmerika. Men nå søker man å ta opp skoler i fjernere strøk. Australia er allerede representert, mens skoler i Japan, Hong Kong, Singapore og Brazil er i søkelyset. Så her er det mye å glede seg til for NHHstudentene.

Hvilke nord-a merikanske tilbud kan komme som følge av PIM-medlemskapet ?

- Mcgill i Canada og UCLA og Duke i USA er allerede inkludert i tilbudet vårt som fø lge av PIM, sier Andersen, vi regner med å ta inn Uni versity of Michigan, New York Un iversi ty, University of Chicago og University of North Carolina, samt en skole til i Canada.

seg faglig i utlandet?

-Studentene her på skolen klarer seg utrolig bra karaktermessig når de kommer ut. Den nylig avholdte språktesten i CEMS -samarbeidet viste at NHH-studentene hadde de desidert beste språkkunnskapene.

Karakterene man drar hjem til Norge med er generelt sett eksepsjonelt høye. Som illustrasjon kan jeg nevne at karakterskalaen i Danmark ender med 13 . En karakter som man regnet det som nærmest umulig å oppnå - helt til en NHHstudent fikk full score for noen år siden, avslutter lederen for internasjonalt kontor.

Internasjonal sjef John Andersen er godt fornøyd med årets søkning.

•

l

erre

Studentene får topp score Hvordan klarer NHH- studentene

i ørene mens

Utveksling på videregående nivå ?

Internasjonalt kontor får stadig pågang fra tidligere studenter som trenger hjelp i den omfattende søknadsprosedyren til Master-program i utlandet. Leder for internasjonalt ko ntor, John Andersen forteller til Bulle at man nå har planer om å opprette et utvekslingsliknende tilbud for tidligere NHH-studenter til europeiske mas terprogrammer. Planene, som fortsatt er på te nkestadiet, tar utgangspunkt i at NHH o ppretter avtaler med britisJe læresteder som LSE, Bath, Manchester og Lancaster hvor skolen eventuelt får en kvote med studieplasser til fordeling blant våre uteksaminerte studenter. Internasjonalt

kontor er da tenkt å få ansvaret for utplukkingen av studenter.

Slik unngår man den kostbare og veldig tidkrevende søknadsprosessen so m nå er n ød ve n di g. Fi na n sie ri n gsmulighetene er gode gjennom offentlige program og det privatfinansierte tilrettelegginsprogrammet. Et engasjement fra NHH sin side kan også skape muligheter for tilgang på Erasmus-stipender. Tilbudet vil o mfatte masterprogram som inneholder et fordypnings- og spesialisering-sele ment i forho ld til siviløkonomutdannelsen. Hvis alt går bra kan dette tilbudet være operativt fra og med høsten 1996

loget dundrer avsted

Student-tilbud: Bergen-Oslo tur/retur

Kr 399.Tilbudet gjelder i ]>Ctioden m ~r~AI"'il-mai 1 99~ . Prisen Cf lrn)tlCi ti! gnmne a\'g~. Dctle er de fleste avgangene til ""'SR TIl:spresj;lng har ulike grønne !Ivganget ftIle c!€lger. p~ natt-tog ~t:lder billetten alle dager unntatt søMag. Ømker du soveplass (3-køys) er ilri~en !run kr 470.-trr.

Vær nppmerbo m på al det i høytider er besren ~i ngu, konfilrer 1%:8 .

Billetten må bertiUes US betales 6(lae~ 2 "ager før auoi~c. Kan ikle et1dres eI~er refunderes:

Bestill idag!

NSB Reisesenter Oslo, 'flf: 22171400

NSB Reise!lenter Bergen, Tlf: .55 96 69 00

eller køntakt ditt reisebyrå

MED NSB KAN DU REISE OFTERE

VM

Torsdag 16. februar 1995

o øser ver eos ro emer?

Ungdom med visjoner om fred, eller profittmaksimerende økonomer med behov for legitimitet og ren samvittighet? 70 studenter kræsjlandet i verdenspolitikken.

Av Helge A Nordahl og Thomas Frantsvold

,.

Mer penger til u-landene ble vedtatt med stort flertall.

Til glede for noen, fortvilelse for enkelte, og et lett skuldertrekk for resten. I og for seg ikke noen utrolig opplevelse, men denne gangen skjedde det ikke i New York, Kairo eller København, men i vår egen andedam. Bergen Rådhus var stedet, 70 studenter fra NHH og UiB møtte opp, med engasjement og entusiasme som oppveiet for det som måtte mangle av kunnskaper.

!

~

"

";t

~~

! 1

I

! 1:~

Nord og Sør Av fem resolusjoner kom den minst omstridte først. Et ønske om forsoning eller hadde arrangøren erfaring fra 8-forelesning i Aud. Max? I så fall må noen ha forregnet seg, temperaturen var på plass fra første øyeblikk.

Og skillelinjene var klare; nord mot sØr, i-land mot u-land, muslimer og Vatikanet mot vestens kultur.

Det var Bangladesh og Sudan i spissen for u-landene som tok de første "stikkene". Etter først å ha loset Sudans resolusjon igjennom , nærmest uten skrammer, klarte de å få satt Indias resolusjon om økonomisk støtte til u-land fremover på dagsorden.

- Det er en stadig kamp om dagsorden i FNs generalforsamling, sier Arne øye ved FN-sambandet i Norge.

- Slik skiller ikke dette seg fra det virkelige FN.

{:

"

Denne lykkelige kvinnen hadde trukket Algerie som sitt hjemland.

Prestisjetap Beslutningen om at Indias resolusjon ble flyttet frem på dagsorden kan sees på som et aldri så lite prestisjetap for USA. Det var nemlig USAs resolusjon som ble flyttet til den utsatte sisteplassen på dagsorden, og senere forble ubehandlet.

Det var ingen tvil om at USAs delegater hadde drevet intens lobbying i pausen etter den første resolusjonen. Etter pause stod de vestlige landene, anført av USA, adskillig tettere sammen enn før pausen .

Særlig Frankrike stod sammen med USA.

Abort og kondomer De store kontroversene oppstod med Nederlands resolusjon, som ga støtte til selvbestemt abort. Vatikanet og Irland, som hittil under kon-

feransen ikke hadde gitt en lyd fra seg, var nå blitt påfallende aktive.

Sammen med de muslimske landene kjempet de mot resolusjonen.

Omløpshastigheten på lapper rundt i forsamlingen ble høy, og lobbyistene på gangen måtte roes ned.

USA kjempet for resolusjonen i en slik utstrekning at konservative amerikanere må ha hoppet i taket.

Flere delegater mumlet om hestehandel.

Dødt løp Da det omsider kom til avstemning, viste det seg at salen var delt i to.

Tolv for og tolv mot. Ny avstemning ved slutten av konferansen ble resultatet. Imens ble det klart at Etiopias delegasjon, som var motstander av resolusjonen, hadde forlatt konferansen før avstemningene

tok til.

I den påfølgende pausen ble det stor lobbyaktivitet, samtidig som man fortvilet søkte etter Etiopias delegater. Mens fo rslagene om hestehandler svirret i luften kalte ordstyrer inn til siste runde.

Det viste seg etterhvert at Etiopias delegasjon ikke var kommet tilbake, og at ingen av de andre landene, til tross for sterk lobbying, hadde skiftet side. Det ble altså dødt løp i kampen om selvbestemt abort.

Med dette avsluttet ordstyrer med at resolusjonen vil bli tatt opp på neste konferanse.

Visjoner eller nonsens?

Hva får så en gjennomsnittlig NHH-student til å forlate gode, gamle, trygge Aud.Max. til fordel for Bergens gamle bystyresal og en

Steinar Lem vakte-oppsikt - Ingen bør tjene mer enn 300 000, sa Steinar Lem og holdt det mest oppsiktsvekkende foredraget ved AlESECs miniseminar med tema befolkningsvekst.

Av Helge A Nordahl Informasjonssjefen i "Fremtiden i V åre Hender" holdt det mest pessimistiske innlegget på seminaret 2. mars og karakteriserte befolkningseksplosjonen som alles problem.

Han advarte sterkt mot å undervurdere problemene og minnet om at jorden tross alt har begrensede ressurser.

Maks 300 000 Det var likevel Lems utsagn om

lønninger som fikk de vordende siviløkonomene til å hoppe i stolene.

U-hjelpsforkjemperen hoppet raskt over alle samfunnsøkonomiske resonnementer og fortalte hvordan Norge uten problemer kan bidra med en rask billion i året.

- Vi bare innstiller all økonomisk vekst, og setter maksmumslønnen til 300000.

Etter det glødende innlegget fra FiVH fikk vi en mer nøktern tone fra statssekretær Asbjørn Mathisen.

Som vikar for bistandsminister Kari Nordheim Larsen fortalte han om

FN-arbeid og Kairo-konferansen om befolkningsutviklingen.

- Norge fikk godt gjennomslag for sitt syn, og statsministeren nyter enorm respekt, fortalte han.

A vrundingen av miniseminaret var ved Marit Berggrav som er kontorsjef i NORAD. Hun tok seg etter eget utsagn av de praktiske sidene ved befolkningsvekst og var særlig opptatt av kvinners situasjon.

(FoTO: MARTIN NAGELL)

saksliste som ikke engang er pensum?

- Jeg tror de fleste var med for å få et inntrykk av hvordan FN fungerer. De fikk også verdifull innsikt om andre land, og hvorfor landene handler som de gjør, sier Finn-Erling Røgenæs, ordstyrer under FNkonferansen.

- Engasjementet var stort, og det var helt tydelig at studentene hadde satt seg inn i stoffet på forhånd.

Talerstol til besvær Likevel er det ingen tvil om at konferanseteknikk og taleferdighet var noe av det viktigste utbyttet for deltagerne. Den formelle situasjonen var fremmed for mange, men selvtilliten vokste etter hvert, og Bulle kunne registrere mange velformulerte innlegg.

Diplomatisk språkbruk benyttet deltakerne dog med vekslende hell.

Enkelte lyktes ikke særlig med dette . Særlig vil Bulles utsendte trekke frem Frankrikes delegasjon, som åpenbarte seg selv i rollen som verdensfrelser, personifisert i den nye tids Florenee Nightingale. Resultatet ble opptil flere reaksjoner (les: nedklubbing) fra ordstyrer, og allmenn munterhet i salen.

Og så var alle enige om at det hadde vært ef} fin dag, til tross for at man neppe vedtok noe særlig revolusjonerende eller banebrytende. Vår beundring går til sekretariatet som med utslitte såler tok seg fri etter budbringertilværelsen !

Torsdag 16. februar 1995

7

o

BEGYNN PA NHH! I en kommentar i siste nummer av studentavisen ved BI, "Inside" anbefaler avisens tidligere redaktør, Steinar Dyrnes, folk å vurdere å begynne på NHH fremfor BI. Av Ketil Jørgensen -Det finnes to hovedankepunkter mot det å studere på BI. Det ene, nemlig det at det er relativt dyrt å studere her borte er så sin sak. Det faktum at så få leverer diplomoppgaven sin i tide, eller ofte i det hele tatt, er derimot meget alarmerende, uttaler Dyrnes til K7 Bulletin.

Konkurranse Bare 35 prosent av det kullet som gikk ut i 1992 hadde levert oppgaven åtte måneder etter offi siell studieavslutning. Mer oppdaterte tall foreligger foreløpig ikke.

-Dette er et problem som det til nå ikke har virket som om ledelsen her ved skolen har skjønt rekkevidden av, sier Dyrnes videre.

-Skal en klare å realisere de høye målsetninger som BI har, så må en

snarest gripe fatt i dette problemet.

Vi er i en konkurransesituasjon med blant annet NHH. Vi konkurrerer om å trekke til oss de beste elevene, og de begynner nok der hvor sjansene til å bli ferdigutdannet er høyest.

Savner skille Direktør ved Handelshøyskolen BI, Olav Digernes ønsker ikke å feie de problemene Dyines påpeker under en stol. Han erkjenner at antallet leverte diplomoppgaver ikke er tilfredsstillende.

- Vi har en evalueringskomite i arbeid. De skal blant annet se på studentenes problemer med diplomoppgaven, sier Digernes.

Han sier videre at problemet er tosidig.

-For det første finnes det på BI ikke det samme klare skille mellom l. og 2.avdeling som eksisterer på NHH. Det at en slik sperre ikke fin-

nes er et problem for oss her på BI. Hadde den eksistert ville dette vært en kjempemekanisme når det gjelder regulering av studieprogresjonen.

Selvkritikk -Et annet problem er helt klart omfanget av oppgaven . Jeg har det bestemte inntrykk at en del studenter gjennom oppgaven ønsker å fortelle hele verden om sine k valifikasjoner. Slik er det ikke ment å være.

En del av kunsten ved oppgaveskriving på dette nivået er jo å kunne begrense seg.

-Nå skal det tillegges at vi i hØYskolens ledelse ikke kan fraskrive oss et visst ansvar også på dette området. Vi har kanskje ikke vært flinke nok til å fortelle studentene akkurat dette, avslutter Digernes.

IKKE PROBLEM VED NHH Førstesekretær Lillan Staavi ved Studentekspedisjonen, NHH, sier at manglende innleveri ng av hovedoppgaven ikke er et problem for dem. -

selvsagt noen som henger etter, men det virker som om de fleste ønsker å få ta i bruk både tittelen og å vise frem papirene sine så snart som råd er, sier hun .

-De fleste leverer innen det jeg vil kalle rimelig tid, sier hun. Det er

-De fleste som blir hengende etter er personer som er på utveks-

ling eller har permi sjon. Det virker som om det er meget få som går u.t i arbeidslivet uten tanke på det at oppgaven må leveres før de i det hele tatt er siviløkonomer, avslutter Staavi.

Bi-student Steinar Dymes anbefaler folk å begynne på NHH

FOTO: FRA INSIDE

Politimester med pro Etter først å ha slått fast at det ikke var mer enn fem straffede personer i lokalet innledet Politimester Rolf B Wegner sitt foredrag for studentforeningens tillitsvalgte.

A v Thomas Frantsvold Temaet for foredraget var ledelse og teamarbeid. Wegner startet sitt foredrag med å klassifisere modeller, eller firkanter, streker og si rkl er, slik han uttrykte det, som tøv og kvasi vitenskap.

-Modellskaperne er forfattere som ikke klarer å uttrykke seg med ord, sa Wegner.

-Erfaring ved prøvi ng og feiling er det man lærer mest av. I alle fall har

jeg erfart dette.

En politimester som med andre ord står i sterk kontrast til mange av de foreleserne han møter til daglig.

Team og ledelse Teamledelse definerte Wegner som sjefens viktigste redskap i sin ledelse av organisasjonen. Det er de overordnedes ansvar å skape et team hvor medlemmene føler et solidarisk ansvar for de felles oppgaver en har. Sjefens oppgave i dette er å klargjøre og definere problemstillinger. Sjefen må altså ikke stille med en ferdig konklusjon når teamet skal starte arbeidet sitt.

- En sj ef påvirker avgjørelse mer enn han vet om. Han eller hun må være akti v på en passi v måte, sa Wegner. Det er meget viktig at deltakerne opplever at de kan påvirke premissene, og de beslutningene som blir fattet.

Gutteklubb

Vel så viktig er hvordan teamet oppleves innen resten av organisasjonen. Wegner understreket sterkt åpenhet. Dagsorden til teamets møter må være tilgjengelig for alle i organisasjonen på forhånd . De andre ansatte i organisasjonen må også ha mulighet til å ta opp saker til teamet.

-Hvis ikke kan "grasrota'" oppfatte teamet som - en gruppe herrer (ingen damer) som danner en sosial "klubb" hvor de hygger seg med akademiske diskusjoner om foreldede spørsmål, sa Wegner.

Politimesteren avsluttet med en historie om bergensjenta på 7 år som spurte moren om strilene kom til himmelen de også. Ja, men ikke så høyt som oss, svarte more n.

- Hvis dere spør meg hva den historien har med teamledelse å gjøre, så aner ikke jeg det heller, avsluttet Wegner.

En våken politimester. med p ropellen på rett plass

(FOTO:

ESPEN SCHULSTOCK)

VM

Torsdag 16. februar 1995

The Imperatives of Change o

Arets N æringslivssymposium har gått fra vyer og visjoner til substans. Den klare satsningen på mikronivå har gitt resultater.

Interessen fra næringsog samfunnsliv er meget høy, i tillegg er den interne interessen enorm.

tankegangen, er dette satt sammen med en analyse av den fremtidige konkurransearena. Makronivået er med andre ord ikke glemt, men satt i sammenheng med bedriftens hverdag. På denne delen av konferansen har Symposiet fått med noen virkelig tunge navn. I særdeleshet kan Prof. Dr. Norbert Walter nevnes. Han er til daglig sjefsøkonom i Deutsche Bank-gruppen. Om noen i Europa har kontroll på makrostørreIser som rente, valutakurser og inflasjon så kommer vel han høyt opp på listen.

For syvende gang arrangeres et næringslivssymposium ved Norges Handelshøyskole. Arrangementskomiteen med Adam S. Ikdal i spissen har i år satt i sammen et mer bedriftsrettet program enn tidligere.

Den tilspissede konkurransesituasjon for norske bedrifter tilsier at de glade "send-gutta-på-konferanse-med-tilhørende-herligheter" tidene er forbi. I dag må Symposiet fremstå som et arrangement som kan gi verdi for Næringslivet. I korte trekk: grensenytten må overstige grensekostnaden.

Fra makro til mikro

Bedrifter i endring

Av Tom Jensen

For å nå bedriftenes strategiske arena, må store ord oversettes til

Årets hovedtema er bedrifter i endring. For å fullføre produkt-

Kritiske faktorer

22. Mars

0900 Critical Factorsfor Corporate Change Raphael M. Che, President og CEO for Genstar Container Corporation Chris Byron, Personaldirektør British Airways plc.

INSEAD Yves L. Doz, Professor i internasjonal ledelse på

1230 Åpning Adam S. Ikdal, Leder Næringslivssymposiet Prof. Leif B. Methlie, Rektor NHH

THE FUTURE COMPETIVE ENVIRONMENT

1115 The Restructuring Experience Otto Søberg, President Kværner Warnow Werft GmbH Håkan Åstrøm, visepresident Pharmacia AB

13 00 Global Dynamics Peter Kassler, Shell Stephane Garelli, Professor på IMD og Universitetet i Lausanne

Workshops( 8 i tallet, se Næringslivssymposiets brosjyre for detaljer)

15 00 The European Arena Prof. Dr. Norbert Walter, Sjefsøkonom Deutsche Bank Paneldebatt Debattleder: Richard Lambert, ansvarlig redaktør i Financial Times

13 00 Lunsj

15 15 Parallell seminarer The Competetive Learning Organization Kate Owen, British Petroleum Company plc.

Yvez L. Doz

THE CORPORATE RESPONSE 1800 From Macro-economics to Business Opportunities Dr. H. Onno Ruding, visepresident i Citicorp/Citibank Diderik Schnitler, Leder NHO John Kay, Formann av London Economics Ltd. og professor på London Business School Paneldebatt Debattleder: Torger Reve, professor Norges Handelshøyskole

20 00 Bankett

Today's Financiallnstitutions in the Markets of Tomorrow Åge Korsvold, Konserndirektør UNI Storebrand AS IT as a Strategic Weapon - the Emerging Management Challenge N. Venkatraman, professor Boston University School of Management Christian H. Thommessen, adm. dir. IBM AlS Norge

1630 Putting Change to Work - the Executive's Challenge Dr. Bjorn Svedberg, President Skandinaviska Enskilda Banken Åge Korsvold, Konserndirektør UNI Storebrand AlS Paneldebatt Debattleder: Professor Peter Lorange, president IMD og Professor Torger Reve, NHH

1830 Avslutning

Ilter nabo - Vi som bor her må da kunne hevde å ha førsterett til å parkere her i området. Det er jo så og si umulig å få parkert når vi kommer hjem fra jobb, sier en sint nabo av høyskolen.

- Vi har tatt kontakt med administrasjonen på NHH tidli gere, men har ikke fått noe respons på problemet. At høyskolen ikke har nok plasser å tilby studentene sine, skal

denne siste delen; Putting Change to Work, har Symposiet fått tak i Dr. Bjørn Svedberg, President i Skandinaviska Enskilda Banken , samt Åge Korsvold, Konserndirektør UNI Storebrand AlS .

Denne dagen byr videre på 3 paralellseminarer, samt 8 forskjellige Workshops som tar opp relevante problemstillinger.

Mye av norsk næringsliv har funnet årets Symposium interessant og kostnadsberettiget. Det burde være åpenbart at dette også er av stor interesse for den jevne Bulleleser.

Dag 2 av Symposiet går enda mer detaljert til verks. Her skal bedriftsledere få praktiske eksempler, andres synspunkter, samt innspill fra anerkjente ledere i Næringslivet. Til

ARETSPROGRAM

21. Mars

Det er ikke bare høyskolens studen ter som har problemer med parkeringsplassene. Beboerne i området rundt høyskolen har begynt å se seg lei på at studentene okkuperer alle tilgjengelige parkeringsplasser i området. '

harde fakta. Til denne delen av Symposiet har arrangørerene fått tak i bl.a. Dr. H . Onno Ruding, viseformann i Citicorp/Citibank og Diderik Schnitler, som selv har ledet en bedrift i endring (Kværner).

Disse lederne bør begge ha innsikt og erfaringer som bedriftsledere og samfunnstopper kan dra nytte av. I tillegg bør dette være interessante foredrag for økonomi- og strategiinteresserte NHH-studenter.

ikke vi få lide for, legger hun oppgitt til.

- Dessuten trodde jeg studenter hadde knapt med penger.

Men bil har de visst alle sammen.

Damen føyer til at studentene har et dårlig rykte på seg i området rundt hØYskolen, og at hun selv har vudert å selge huset og flytte på grunn av alt det negative stud.NHH har ført med seg.

Skippere søkes til yacht i Bergen og omegn Det Gode Selskap AS skal eie og drive lystyachten "Ville Svane" for utleie i Bergen og områdene omkring fra april i år, med base i båtsenteret i Elsesro ved Gamle Bergen.

"Ville Svane" er en 36-fots Grand Banks Europa, sertifisert far 12 passasjerer med alt som kan tenkes av teknisk og sikkerhetsmessig utstyr ag en særdeles høy grad av komfort.

Båten vil leies ut til en rekke ulike formål, stort sett med skipper, ag vi søker derfor kontakt med studenter med bakgrunn fra Sjøforsvaret eller som på andre måter er kvalifisert for denne type jobb. Godt humør, språkkyndighet og fleksibilitet er viktige kriterier, i tillegg til at du må ha sertifikat for båt opp til 25 BRT. Vi tilbyr lønn etter innsats ag mange fine opplevelser i godt selskap.

Kontakt Tom på telefon 55326174 hele dagen - snarest!

• Det Gode Selskap AS, Bergen

e

Torsdag 16. februar 1995

FestspilldirektØr Lorentz Reitan Trofast mot festsp illene

Kiri Te Kanawa: Verdens beste sopran synger på Festspillene

Cullbergballetten: Sveriges fremste moderne ballettensemble kommer til

9

Marcel Marceau: Verdens beste mimekunstner snakker (I) på Festspillene

Kulturell utdanning UKE-følelsen er godt forankret i NHH-miljøet. I Bergen og for bergenserne flest er Festspill-følelsen et et lignende fenomen.

Festspillene er pent vær, glade buekorpsgutter, pyntete gamle damer, kongelig besøk og høytidlige taler. Festspillfølelsen får du bare hvis du møter opp. lere, regissører og produsenter har alle måttet kjempe en hard kamp for å lykkes med et så farefullt og for enkelte provoserende prosjekt, sier Reitan.

Det er klare paralleller mellom Shakespeares drama og dramaet som til tider utspant seg omkring icenesettingen. Palestinske skuespillere fra den okkuperte Vestbredden hadde vanskeligheter med å komme inn i Jerusalem og måtte av og til snike seg forbi militære grensevakter.

Attentater og påfølgende hevnaksjoner medførte flere stans i prøvene.

Håpet er naturligvis at en suksessfull oppsetning av "Romeo & Julie" skal legge grunnlaget til noe større.

A v Edle Blomquist Festspillene i Bergen - eller Bergen International Festival - er organisert som en stiftelse, og gikk første gang av stabelen i begynnelsen av 1950årene. Formålet er å organisere kunstneriske arrangementer på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå i et bestemt tidsrom hvelt år. Man har hovedsaklig konsentrert seg om musikk, men både ballett, teater, opera og folklore har fått sin rettmessige plass.

Headhuntet Lorentz Reitan er årets Festspilldirektør og dermed fungerende kunstneris k leder. Han ble - etter eget utsagn og med en smule stolthet i stemmen - headhuntet til den arbeidskrevende og ansvarfulle stillingen i 1989 fra Lærerhøyskolen. Der hadde han arb€idet ved musikkavdelingen som 1. amanuensis i 13 år. Under Festspillene 1994 fungerte han som Informasjonssjef, men da hans etterfølger i sjefstolen trakk seg etter bare et år ble Reitan igjen oppfordret til å ta over.

Stor spennvidde - Det har vært hevdet at Festspillenes kjennetegn har vært satsing på det trygge, det sikre, det som selger og at behovet for sponsorer har påvirket program valg - noe som igjen kan medføre lite nyskapende kunstnerisk virksomhet. Hva har du å si til dette?

- Vi fastlegger programmet og henvender oss deretter til sponsorene, eller disse tar kontakt med oss. Jeg synes Festspillene ligger meget godt an nårdet gjelder å presentere nye og nyskapende ting - det gjelder særlig i forhold til andre kulturinstitusjoner der hele 90% av finansieringen kommer fra det offentlige. Festspillene har en spennvidde jeg er stolt over, og det er klart vi også må ivareta hensynet til publikum.

- Hvorfor bør NHH - studentene ta seg en pause i eksamenslesningen og . grave dypt i lommeboken for å gå på Festspill?

- For det første har vi studentrabatt på flere arrangementer, så det trenger ikke bli så veldig dyrt. For det andre er det viktig at Handelshøyskolestudentene lærer å bli internasjonale og kan orientere seg i og snakke om internasjonal kultur.

Dette er noe som blir mer og mer viktig. Min erfaring er at europeiske næringslivsfolk er svært opptatt av kultur og har et hØyt kulturbehov.

Nordmenn har ikke de samme tradisjonene og kan dermed få problemer.

Dessuten, tilføyer herr Reitan, - Festspill er jo også fin rekreasjon i lesingen!

Kirkejubileum - De siste årene har det gått inflasjon i Festspill i Norge. På hvilken måte er Festspillene i Bergen unike?

De er Norges desidert største, og eneste nasjonale Festspill. Vi har de beste norske og utenlandske gjestespillene, og programmet er sammensatt og variert i motsetning til andre fC:(stivaler som presenterer,et

Perfekt Festspillby mer speialisert program.

- Hvelt Festspill er nytt og skiller seg ut fra de foregående. Årets program byr på flere teaterforestilinger enn tidligere, og utenlandsk teater har en mer fremtredende plass enn det pleier. Det er i år l 000 år siden kristendommens ankomst til Norge, og dette kirkejubileet gjenspeiles naturligvis i programlinjen. Blant annet er selveste åpningskonserten viet Olav Tryggvason. Mozarts Requiem vil bli fremført i ball ettversjon av Hamburgballetten, og i tillegg vil det være flere kirkekonserter og øvrige arrangementer som markerer jubileet.

Programmet innholder en hel rekke forskjellige ballettforestillinger av det mer moderne slaget, bl: a. av Nye

Carte Blanche og svenske Cullbergbalietten. Konserten med sopranen Kiri Te Kanawa er nok det arrangementet som vil bli først utsolgt. Hun betraktes som verdens fremste kvinnelige sopran og er berømt for sin legendariske konsertutstråling.

Shakesspeare i dag Et av de mest spennende og interessante arrangementene i år er utvilsomt "Romeo & Julie" av William Shakespeare. I motsetning til den tradisjonelle oppsetningen der handlingen går for seg i Verona i Italia, er Jerusalem og den dyptgående konflikten mellom jøder og palestinere utgangspunktet for denne forestillingen.

Julie snakker hebraisk og Romeo arabisk, og med ett er Shakespeares flere hundreår gamle stykke om kjærlighet og blodstrid dagsaktuelt - ikke minst i lys av Oslo-avtalen. To teatre fra hver sin del av Jerusalem medvirker i denne første palestinsk-israelske fellesproduksjonen. Forestillingen har vakt enorm internasjonal oppsikt, og besøket i Bergen er del aven større tumee som omfatter bl.a USA og Washington. Festival de Lille i Frankrike har bidratt både økonomisk og kunstnerisk til realiseringen av prosjektet. Stykket vil være tekstet både på norsk og engelsk.

- Dette er teater som illustrerer dagens politiske virkelighet. Skuespil-

Reitan mener Festspillene trekker til seg folk som er genuint opptatt av kunst og kultur, og festivaldagene på forsommeren representerer et kulturelt pusterom for mange. Festspillene drar med seg menge beslektete arrangementer som nattjazz, utstillingsvirksomhet osv. Han mener videre at Festspillene er den institusjonen som markedsfører Bergen sterkest, både nasjonalt og internasjonalt.

- Bergen er akkurat stor nok til å arrangere Festspill. Hele byen er med.

I en storby ville en festival som denne drukne!

For dem med litt fartstid i Bergen er det nok ikke noe problem å skrive under på at Bergen "syder" under Festspilldagene.

VM

Torsdag 16. februar 1995

-

o

ass

asø

SBT har blitt arrangert i en rekke år, lag fra BI og NTH har kommet til finalen, men aldri NHH. I år skjedde det endelig. Attpåtil kom laget på 2.plass og skal dermed til nordisk finale på Island. av Joachim Wingerei Laget som kom seg helt til finalen kalte seg bare Team Tom og besto av Simen Jakobsen , Frank Drange, Mikael Ness Nilsen, Einar Hersvik og Trond Julshamn.

Alle sammen er 2.kullister. De var med allerede i 1993, men da gikk det ikke spesielt bra. I år derimot slo de f.eks. laget fra institutt for foretaksøkonomi som inkluderer en rekke av foreleserne i bed.anal. og siudentlagene fra BI og NTH. - Det var sel vfølgelig enormt mor somt å s lå in s titutt f or foretaks økonomi , men det som var mors ommere var å se hvordan man kunne bruke det vi lærer til daglig i forelesningene i praksis, sier medlemmene av laget.

Glimrende supplement I følge gutta var konkurransen et glimrende supplement til undervisningen. Spesielt fikk man selvfølgelig bruk for bed.anal., men også metodekurset i data

ble flittig brukt.

- Ved oppbygning av modellene for beregning av resultat etc. i Excel fikk man bruk for metodekurset i data, mener "modellansvarlig" Einar Hersvik.

- På en måte fikk man integrert fagene, kommenterer en av de andre.

Tidsforbruk På spørsmål om hvorvidt deltagelse i SBT tar tid fra undervisningen er det litt dissens blant medlemmene, men de blir enig om at akkurat run d t ko mkurransedage ne blir de t brukt mye tid på å løse caset de får utdelt. Men de mener bestemt at tidsbruken er verdt det.

- Arrangementet var meget bra i år, og vi vil berømme SBT-komi teen for en glimrende gjennomføring. Alt fungerte perfekt under semifinalen og finalen.

Gutta anbefaler også arrangementet på det varmeste.

- I tillegg til bruk av fagene fikk vi også lært mye om teamarbeid, noe som vil være nyttig senere.

Vinnerlaget Team Tom; Trond, Einar, Mikael, Frank og Simen FOTO : ESPEN

Nordisk finale Nå skal Team Tom til Island å forsvare de norske farvene, hvordan ser de så på sjansene sine der?

- Vi vet virkelig ikke, men vi håper på det beste og satser selvfølgelig på å vinne, kommer det samstemmig fra gutta.

RES ULT ATLlSTE: ].

"Esso" 2.

"Team Tom" 3.

"Bl-KRAFT" 4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

"Tress" "Drift" "Mercurius" "HMV" "Indmat" "Statkids" "Herbies"

SCHULSTOCK

Esso Norge, Tønsberg Siviløkonomstudenter NHH Blandingslag fra BI med studenter og faglig stab Blandingslag fra SND, Hydro og Noratel Norsk Hydro, Bergen Siviløkonomstudenter ADH Hagesund Mekaniske Verksted Studenter NTH, industriell matematikk Statoil Norge, Oslo Fokus Bank, Trondheim

SBT ved et veiskille Scandinavian Business Tournament (SBT) har avsluttet årets norske mesterskap i bedriftsledelse og regnskapet viser et marginalt overskudd.

Nytt styre er i boks, men fremtiden er fremdeles usikker.

av Joachim Wingerei Det er ikke til å underslå at det siste året har vært et vanskelig år for SBT. De foregående årene har SBT vært en av foreningens store inntektssentra. Overskuddene har vært blant de største i foreningen, men i fjor ble de rammet av samme problem som store deler av resten av foreningen - rekrutteringssvikt. Et nytt styre ble såvidt samlet på vårparten 94 og dermed kom de svært sent igang.

- Det var en svært tøff periode.

Vi visste lite om hva vi skulle gjøre eller hvordan ting fungerte. I tillegg manglet vi opplæring, og vi måtte lære alt mens vi gikk, sier Stian Skrefsrud , avtroppende leder i SBT.

En optimistisk ørjan Stenberg

FOTO : JOACHIM W INGEREI

Det nye styret I år er derimot det nye styret allerede på plass og de har begynt sitt virke. ørjan Stenberg, påtroppende leder i SBT, er optimist foran det kommende året.

- Vi er kommet godt igang allerede, og har der en klar fordel i forhold til fjorårets styre.

for forbedring. For å få til dette vil vi prØve å effektivisere letingen etter sponsorer, sier ørjan.

Overskudd Et av de mest brennede spØrsmålene for NHHS er selvfølgelig om hvorvidt man i fremtiden kan forvente seg overskudd av gamle dimensjoner.

- Her og nå er det selvfølgelig vanskelig å tallfes te målet vårt, men hvis alt går som planlagt kan vi nok snakke overskudd i IOOOOO-kroners klassen.

ørjan har klare visjoner for hvordan han og resten av styret skal forbedre SBT. Blant annet er planen at salget av deltagerplasser skal starte på et tidligere tidspunkt dvs . i august for å få tak i flere deltagere. Et annet Langsiktig strategi incentiv som skal få flere deltaNoe som i følge ørjans mening gere er at selgere som kun jobhar vært et problem i tidligere ber under salgskampanjen skal SBT -styrer er mangelen på langfå en mer formalisert opplæring siktig tenking. Til tider har hele slik at utbyttet av å være selger organisasjonen båret litt preg av blir større. I dag gis det bare en å være opptatt av kortsiktig pengekompensasjon som har profittmaksimering. Dette er noe vist seg å ikke være spesielt stor ørjan håper å bøte på ved å i forhold til arbeidsmengden. legge opp til mer kontinuitet i - Et annet mål er å øke sponsorarbeidet bl.a. ved å profilere inntektene. I dag er dette bare en . SBT mer internt og dermed liten del av SBTstotale inntek- prØve å siIq-e etterfølgere på et ter så her er det definitivt rom ," tidligere tidspunkt. ' - -

-

'

,

11

Torsdag 16. februar 1995

Bulleportrett:

Møt siviløkonomen fra NHH som har gjennomført en større og mer vellykket snuoprasjon av et firma, enn de fleste av hans kolleger som er utdannet fra denne skolen. Olav Terje Bergo er redaktøren som har brukt slosshanskene for å redde en synkende skute. Han er en leder som ikke er redd for å bruke den makten en lederposisjon gir.

Olav Terje Bergo o

pa NHH

La bare RONDO, Newsweek, Dagbladet og TIME fortelle om the Information Superhighway. BulleMagasin gir deg intro til Internet, med en lokal synsvinkel. ,.

12

Torsdag 16. februar 1995

MANN FOR SIN HATT Han er rebellen og Nei-mannen, som 22 år senere anbefalte leserene å gå inn i EU. Bedriftslederen og redaktøren, som tok alt ansvaret bare for å delegere det bort igjen. Møt siviløkonomen som bærer de fleste hatter med en like stor selvfølge.

A v Kjetil Bøhn

elemente som jobber i mot organisasjonen.

En Neste uke arrangerers Symposiet med tittelen "Omstillinger i næringslivet". Der burde redaktøren og disponenten i Bergensavisen, Olav Terje Bergo, ha vært. Det er han ikke!

Riktignok fikk han en invitasjon til å være med, men kanskje skulle vi heller ha invitert han til å holde et av foredragene. For Olav Terje Bergo er siviløkonomen fra NHH, som har gjennomført en større og mer vellykket snuoperasjon av et firma, enn de fleste andre som er uteksaminert fra denne skolen.

En synkende skute Nå er han blitt "Den syvende far i huset" i Christian Michelsens gate, der Bergensavisen holder hus. I den daglige driften er han nesten blitt usynlig, men de som kjenner han vet at 48-åringen fremdeles Olav Terje Bergo Navn: holder et stramt tak i Alder: 48 tøylene.

Yrke: Disponent og Redaktør For 12 år siden var i Bergensavisen imidlertid situasjonen en Bosted: Bergen helt annen.

-I 1983 var Bergensavisen (den gangen Bergen Arbeiderblad) på vei utfor stupet. Driften gikk med store underskudd, og aksjonærene hadde allerede gitt opp å redde stumpene, forteller Olav Terje Bergo.

Som nyansatt redaktør fikk han den umulige oppgaven å redde ei skute som allerede var i ferd med å bukke under. Opplagstallene var lave, underskuddet stort og både organisasjonen og det tekniske utstyret trengte å oppjusteres. For å gi et bilde på hvordan situasjonen -Målet var å snu var, som underskudd til vordende siviløkonooverskudd og mer bør doble opplaget i forstå, lå løpet aven tiårspe- · alle kvitterinrio de. gene til regnskapet stuet sammen i plastikkposer.

s~rbar

prosess

Bergo legger imidlertid ikke skjul på at en snuoperasjon som blir igangsatt ved hjelp av synlig maktbruk, vil være meget sårbar i de første årene. I prinsippet -De første to og et har alle halvt årene var deler av organisasjovirkelige tøffe. nen nok makt til å legge ned bedriften, og mye vil derfor være avhengig av om lederen når frem med sine visjoner.

-Jeg var aldri i tvil om hva som var rett, men møtte mye motstand innad i organisasjonen. I en slik fase er det derfor viktig at lederen er villig til å gå inn i en dialog og kommunisere med de ansatte.

Det er ikke noe "hjemme hos intervju" jeg har fått med BA-redaktøren. Ett lite dø-punkt i en ellers travel arbeidsdag blir utnyttet maksimalt.

Likvel er er det store mengder informasjon som blir formidlet, i det samme kjappe tempoet som preger alt hva Olav Terje Bergo foretar seg.

Han gir et klart inntrykk av å ha situasjonen fullstendig under kontroll og mine microøkonomiske betrakntninger sett i et macroøkonomisk perspektiv basert på bedriftsøkonomiske pri nsipper, blir enten avfeid fullstendig eller justert.

Fikk resultatene Likevel krever det som regel mer enn en god porsjon pågangsmot og en klippefast tro på egne ideer, for å overleve en snuoperasjon som så totalt bryter med alt som er gjort tidligere.

Ansatte kan ikke sparkes uten at resten av organisasjonen ser synlige resultater av omleggingen.

-Målet var å snu underskudd til overskudd og doble opplaget i løpet aven tiårsperiode. Overskuddet brukte vi mange år på å få, men opplagsøkningen kom nesten umiddelbart, sier Olav Terje Bergo, som tror det var en av hovedårsakene til at BA i dag står frem som en mønsterbedrift i norsk avis-sammeheng.

En mønsternedrift som kan vise til en imponerende merittliste de seneste 12 årene. Opplaget har økt fra beskjedne 15000 i 1983 til hele 29 000 i 1994, og økonomien er også etterhvert blitt så god at avisen i 1993 så seg råd til å sette av 10 millioner i egenkapital til et nytt trykkeri.

Med stålhansker -Tilstanden var mildes talt kaotisk, og drastiske tiltak måtte iverksettes for å snu prosessen.

Alle de ansatte fikk oppsigelsesvarsel, lederene for de forskjellige avdelingene fikk sparken, og det tekniske utstyret ble skiftet ut, forteller BA-redaktøren, som tok i bruk stålhanskene fra første dag.

Og her ligger også essensen i Olav Terje Bergos lederfilosofj. Bruken av makt, når makt er nødvendig for å få til forandringer.

Og skulle noen være i tvil: Man får ikke mange nye kompiser aven slik fremferd.

-En bedrift i motgang sliter som regel med en dårlig bedriftskultur. Mye krefter blir brukt til anti-produktivt arbeid, og da er det etter min menig en bedriftsleders oppgave å fjerne de

Hemmeligheten Grunnlaget for BAs suksess de -Det er vanskelig siste 12 for en leder å holde årene kan den tilstrekkelige imidlertid avstanden til jobikke bare forklares ben. med en omfattende omstrukturering av driften. I motsetning til resten av Apressen valgte Olav Terje Bergo og BA å kjøre en offensiv linje på midten av 80-tallet. Store kostnadskutt i de deler av bedriften som ikke satt

nærmest produksjonsavdelingen gikk hånd i hånd med større overføringer til den oprative driften.

For første gang begynte BA å sende journalister til utlandet når store sports- eller nyhetssaker skulle dekkes.

-Vi kastet ut en del dårlig stoff og kuttet ned på sideantallet. samtidig ønsket vi å vise leserene at vi hadde ambisjoner. Det tror jeg ble meget positi vt mottatt.

Olav Terje Bergo forteller om en snuoprasjon som har gått helt etter læreboken . En lærebok BA-rad aktøren først rakk å lese da omstillingsprosessen var fullført. Likevel legger han ikke skjul på at gullmedaljen har en bakside. En omfattende omorganisering er uansett utfall en smertefull prosess. Kanskje er belastningen størst for han som sitter med ansvaret?

Tøffe år -De første to og et halvt årene var virkelige tøffe.

Det var mye skitkasting, som det var umulig å forsvare seg mot og i 1986 hadde jeg fått nok.

Min oppsigelse den sommeren var helt reell, forteller to-barns faren, som opprinnelig kommer fra Ål i Hallingdal.

Noen hadde imidlertid tatt poenget, og etter en omorganisering innad i klubbene ble Olav Terje Bergo overtalt til å -Når en bedrift fortsette.

Det er det begynner å gå bra nok ingen er det viktig at som angrer lederen er tilbakepå i dag, holden med selv om hovedpersobruk av makt. nen selv ser tilbake på den tiden med blandede følelser.

-Det er vanskelig for en leder å holde den tilstrekkelige avstanden til jobben. Blir man for involvert går det også utover det privatlivet man har ved siden av. For min del var det i perioder et sant helvete, sier han med et trykk på hvert ord som ikke levner tvil om sannhetsgehalten i utsagnet.

Etter Stormen Nå har imidlertid stormen stilnet i BA. Organisasjonen fungerer, om enn ikke helt knirkefritt, så ihvertfall mye bedre enn det som var tilfellet for ti år siden . Og det er ikke bare organisasjonen som har forandret seg. Også Olav Terje Bergo og hans lederstil har forandret seg i takt med svingningene i bedriften.

-Når en bedrift begynner å gå bra er det viktig at lederen er tilbakeholden med bruk av makt. Jeg har hele tiden vært bevisst på at jeg måtte forandre lederstil når tiden var moden for det, og begynte derfor på slutten av 80-tallet å delegere ansvar til de forskjellige avdelinger, forklarer Olav Terje Bergo.

Så langt alt vel. Likevel drister vi oss til å stille "the ultimate question": Kan virkelig en og samme leder både fungere som snuoperatør og viderefører av driften innenfor den samme bedriften?

- Jeg mener at det er fullt mulig. Så lenge man er bevisst på at lederstilen må forandre seg i takt med organisasjonsutviklingen, og man klarer å formidle det videre til de ansatte er det ingenting i veien for at den samme lederen som gjennomførte snuoperasjonen kan stå for den videre driften, sier BA-radaktøren, som selvsagt har en fortid i Norges beste studentavis: Bulle.

Torsdag 16. februar 1995

13

14

Torsdag 16. februar 1995

Media har i det senere gitt Internet mye oppmerksomhet. Mye er selvsagt journalistgenerert hype, men nettet gir brukeren unike muligheter. Dersom du går ut i fra at deler av ditt arbeid i fremtiden vil gå ut på å behandle informasjon, skulle det være et potensiale for gevinst .ved allerede nå å sette seg inn i kommunikasjon via internet.

Bulle presenterer internet sett fra NHH.

Dagens tilbud ved NHH Lynx er et linjebasert grensesnitt mot World Wide Web. Linjebasert betyr at du ikke får se bilder og at du ikke kan bruke mus. Dette er slitsomt for nye brukere, fordi en må lære seg hvilke tastetrykk som gjør hva. Fordelen med Lynx er at det belaster nettet mindre enn andre tilkoblingsmetoder, tekst tar nemlig mindre plass enn bilder. Lynx er tilgjengel ig for alle skolens studenter.

Å sende informasjon over internet kan sammenlignes med å sende postkort. Man må alltid ha i tankene at andre enn mottakeren kan lese informasjonen man sender. Kjøper du varer med kredittkort over nettet kan du fort ende opp med en stor regning, - og ingen varer. Middels dyktige "hackere" med tilgang til maskinene informasjonen passerer gjennom kan "sile" ut alle meldinger som inneholder kredittkortinformasjon. Det er derfor ikke anbefalt å sende kredittkortinformasjon eller din nyutkledde plan for å svindle Norges Bank uten å bruke kryptering. De nyeste WorldWideWeb programmene har dette innebygd.

Internet er et internasjonalt datanettverk som binder sammen bedrifter og offentlige institusjoner over hele verden. Nettet er basert på det amerikanske forsvarets "Arpanet", som ble konstruert på 60-tallet. I dag kan millioner av mennesker kommunisere med hverandre gjennom over 30 millioner datamaskiner knyttet til nettet. "

lliiiliiC "

~f

'

._

, _

: ' '''''>I

tm(MERKEltEl

Gopher Verktøy for å hente informasjon. Mens du iL YNX kan hoppe fra et dokument til et helt annet, følger du i Gopher grenene i treet, ved å velge deg utover i menyer inntil du har funnet dokumentet du er ute etter.

Sikkerhet

Christian Nybø og Borger Magnussen

World Wide Web WorldWideWeb er en ny måte å presentere informasjon på Internet. Metoden er basert på hypertekst-dokumenter.

Et hypertekst-dokument er linket til andre dokumenter eller lyd, film og bilder gjennom uthevede ord eller ikoner i teksten. Klikker du på disse ordene eller ikonene vil programmet automatisk hoppe til et sted der det finnes mer informasjon om emnet. Informasjonen du hopper til kan ligge på en datamaskin hvor som helst på Internet. Et

Commen:e.Ntt is. mn-prorn OOlUOItiwnol Ollama.Gms builr1q all open, lntlmtt-bued In!rUtruc1Ul'e tore~col'llllllalttlA olCoIlUDel'CllN.llsln1ll'bJt.

UsenetNEWS Tusenvis av forskjellige diskusjonsgrupper med forskjellige emner. De fleste universitetsfag-har sine egne diskusjonsgrupper, i tillegg til mer underholdningsmessige emner. Her følger folk fra hele verden med, stiller du et godt spørsmål kan du få svar fra eksperter.

FTP Med dette verktøyet kan du hente ned filer og programmer fra andre datamaskiner.

Telnet Med denne tjenesten kan du koble deg til andre maskiner, eller koble deg til NHH's debet fra en helt annen maskin.

Mail Send meldinger til andre studenter eller til folk i næringsli v og undervisning over hele verden. Om du ønsker det, kan du opprette grupper, slik at du kan sende til flere av gangen.

Talk "Telefonsamtale" der partene kan skrive i hvert sitt tekstvindu.

liME hI-.n1ll II ___

C"'~"'!ii"~_~c.--...

~_",,·""

__ _ . . t . ~

~_.-.

"''' '

~~

___

,-.-w-_

CommerceNet - kjøp og salg over internet

Internet på NHH For å benytte deg av mulighetene på Internet fra NHH trenger du en konto på skolens stormaskin. Alle som er studenter ved NHH har automatisk dette. Deretter kan du sette deg ved en PC eller mac på skolen, eller ringe opp et av skolens modemer fra din egen PC, og du er ute på internet.

Fysisk er NHH koblet til nettet via en leid linje til Universitetet i Bergen, som igjen er koblet til Universitetet i Trondheim. Herfra går datastrømmen til Stockholm og videre ut i verden. Den akademiske delen av nettet i Norge blir administrert av organisasjonen Uninett, som sammen med de andre nordiske landene danner Nordunett.

CuSee-me Video-konferanse via Internet. Ved hjelp av et digitalt videokamera kan du opprette videokonferanser med en eller flere personer hvor som helst i verden. Bildet har lav oppløsning og lyden er ofte hakkete, men det er fullt mulig å føre en samtale med personer i New Zealand.

_ (Qltil~~. :!O~~1ll ~___ " .IIIiU~l9Y$; -C4I,.vlJiJØJf·,,~!/J1IIj,'f''''.4I:t.<IIiII.{H.J'Å1;

Stud;~t/oreningen er igang ';;d web-eksperimente~

~,' 'f.'

• '=~~~~:=~~'=

=--""--,

'

~.

Dagbladet legger deler av hverdagsutgavene sine på nettet

"

tit

eksempel er en Bulle-artikkel der universitetet i Trondheim er uthevet, dobbelklikker du på universitet i Tondheim vil du komme til UNITs webserver. Du kan da koble deg videre med Trondheim som utgangspunkt, eller hoppe tilbake til Bulle-artikkelen. -

Revolusjon World Wide Web er et dynamisk bibliotek; et bibliotek der du fra et sted i en bok kan hoppe direkte inn et annet sted i en annen bok, og derfra hoppe til en videofilm et annet sted. Mens en i 1984 fikk en revolusjon i forbindelse

Torsdag 16. februar 1995

15

NHH og redaktøransvar Dersom en avis trykker et leserbrev der det påstås at Rune Gerhardsen spiser barn, så er redaktøren strafferettslig ansvarlig for at dette har kommet på trykk. Trykkeriet derimot, kan ikke lastes for dette. Så langt er det ikke avklart i norsk lovgivning hvorvidt NHH er å betrakte som redaktør eller trykker av det som finnes på NHH's nettverk. Derfor bør vi som studenter ikke legge ut web-dokumenter som kan oppfattes som injurierende eller som bryter norsk lov, idet både vi selv og høyskolen kan bli stilt ansvarlig for innholdet.

Krav til brukerne Bruk av internet er sålangt gratis for studenter verden over. Forhåpentligvi vil det fortsette slik, men det er avhengig av at brukerne respekterer dette privilegiet, og husker at det er et begrenset fellesgode. Når du henter med et program eller en film fra Kanada, så belaster du nettet hele veien fra Norge til Kanada, og gjør at andre brukere merker at informasjonen går tregere. I fremtiden vil vi kanskje oppleve at det vil settes grenser for hvor mye informasjon hver student kan hente ned. Vær med å gjøre ditt for å unngå denne situasjonen. Skal du hente informasjon fra USA, gjør du helst dette på formiddagen, skal du hente i Europa, er det å foretrekke at du gjør dette etter vanlig arbeidstid.

1 [[8MI TO

II

lloJ _ _ _ _

-"'onw\J~

lfl~n

g;em1'~mt~

"...... "

..Jdl1~

~

TIlbake til

~..

'!81'riI!'U:htI~i:OlI

T!!r

",'f/:ff'ljIpd;fW1æ "~,.-~/JtIPJ.V94 - Gar/

.11"1

Studenter kan bruke WWW til å presentere seg selv

skrivebordsmaskinen din ha slike muligheter - spørsmålet er altså ikke om teknologien kommer fort nok, men snarere hvorvidt vi ønsker oss en hverdag der datamaskinene ikke bare danner, men er selve rammen rundt hverdagslivet. t

File

Edit

Ule w

~s~~'!ilffg;l[_~~.$,

Go Bookmarks Optlons Dlrec tory Help Ber en Kino - off l,len Web , de 'ff1f!$!fffJf/ffft,fI$$faf#';ø;.iIfi?!;.l;tr;

~ Æ ~~~~~~ ~ L~Hon j lhttp ://'Ww'W .bbb .flO/kino/1nde)(.html

~ .

BER G E N

World Wide Web i fremtiden

The Official Rolling Stones Web Site Checkthe TheRolJ..b'l&

~". YoumcallernumberOJ84684.

S~ne,montlUlICbeck1he

for)'DllIbvn !

THIS JUSTINI

Vi tror at handel over internet blir trygt innen noen få måneder, og deretter vanlig. Vi forventer at det innen et par år vil eksistere programmer som spiller av lydeffekter, som kan vise videoklipp som en integrert del av dokumentene og gi mulighet for tredimensjonal grafikk. Tredimensjonal grafikk går ut på at du for eksempel ser på en boligannonse.

Du er ikke interessert i hvordan bygget ser ut fra forsiden, så du stiller kameravinkelen slik at du får se bakgården

_________________ _ _ _ _ _ _1 .._... ~

Videoklipp fra Stones-konsert hentet fra bandets egen server

med innføringen av grafisk grensesnitt på personlige datamaskiner, revolusjonerte Mosaic- og Netscapeprogramvaren for World Wide Web hvordan brukere kunne forholde seg til internet-tjenester. Mens brukeren tidligere måtte kunne spesifikke kommandoer for hver enkelt tjeneste, vil World Wide Web inkorporere mail, news, ftp og gopher, alt innenfor det samme brukergrensesnittet. I tillegg innføres nye medier, som lyd, film og 3-d animasjoner. De nyeste versjonene av programmene har betalingsformidling, koding og autentisering-innebygget.

Du vil kunne betale for varer med kredittkort, uten frykt for at informasjonen skal bli misbrukt, du vil kunne sende mail til en annen, uten at andre kan lese det, og mottakeren vil kunne vite sikkert at det var du som sendte den. Enkelte servere tilbyr verdensomspennende søk på et eller flere stikkord. Foreløpig har stud.NHH bare tilgang til World Wibe Web gjennom programmet Lynx, som ikke støtter bilder og musbruk. Vi har grunn til å tro at studentene på NHH i den nærmeste framtid vil få tilgang til Netscape fra skolens pc-er. Dette programmet gir brukeren mulighet til å bruke mus, og til å se bilder og film .

~41 \

'.

._~.....

ei'

I

~"l I ~a.

••,.

Kurs i å lage Web-dokumenter I dag, 16. mars, arrangerer Grafisk Senter i samarbeid med Edb-ansvarlig kurs i web-publisering. Deltakerne vil lære å sette opp en såkalt homepage, som er et slags visittkort på internet der du presenterer deg selv. Etter dette kurset vil du ha tilstrekkelig kunnskap til å lage enkle dokumenter, og et startpunkt for å sette deg inn i mer avanserte funksjoner.

Videokonferanse mellom Grafisk Senter og folkfra seks forskjellige steder i USA. Lyden er av telefonkvalitet, mens bildene er ganske hakkete.

istedet. Slik teknologi vil etterhvert, dersom det er det folk vil ha, lede over i det som kalles Virtual Reality (vr). I dag trenger du en maskin på størrelse med et kjøleskap for å få brukbar kvalitet på en vr-opplevelse. Om noen år vil

NRK Ronda

-,...

!'ta _._. __ i .I ' 1 - a. ___

Bergen Kino eksperimenterer med billettbestilling via internet

-~--

-Y'

....... .;.....

~

.... ~

~-'

-

.

---........_juoas_liI_ •-"6&1 _ In, ,_

e . . .-...t - Il

. j ....

(l!l8 UWu8>"""

... f<tlk 5.

~jl!l

ElI _ _ In~.:._

lIIIIHll~

- ...._ :sa:tr... 1WS • Gp.-,,_Il _ _, , _

"""""~Mt ~~~

lll!llll' " ..IIUaJlld!""'tlIR _ _ _ 'D'!nm.II:

Onsdagens kursinfornwsjonfor General Motors

,- 4rr----.-R-

Rondo er Norgesførste TV-program som bruker WorldWideWeb

Kurset arrangeres kl. 17 på MacDriveIn og forventes å vare til 19. Kurset vil være todelt, med en demonstrasjon av muligheter på Internet først og en praktisk del etterpå.

16

#C7ølUllet.,.

Torsdag 16. februar 1995

l til deg" å tO torn ar 'on al Gate . .............s lnternasJ winner LS, . e hjørne, "And the d sportslig aS d. Cana.ersrLlS Ste· Tid: l seL

"Fl' Ytllg al/r. .

Sted' s; aCltoll b Ti . nzØreb elJveell td : Tidt; ltas lyse e.{;r seperate ~ tg på KIJek' POlleriIlo or/ds" uell osscelle

"Er matkunst også porten til hinnens hjerte"?

Sted: Internasjonal gate, 2.mars Tid : Any place, any time

"Småfestmus på BigMus" Sted: Fremdeles i Campus Tid : I faresonen

Den første platen de ga ut het The Rainmakers. Den andre het Tornado Det er kanskje ikke tilfeldig at de nå besøker Bergen for andre gang på et hal~t år?

F~rrige

gang The Rainmakers gjestet Bergen, spllte de for et fullsatt Maxime. Når de nå kommer hit ut til NHH for å "dra noen låter" bør folk kjenne sin besøkelsestid og fylle op; lokalet også her. Her kan det bli skikkelig liv!

She said you boys of song you're al the same chasing a dream a shoulder to cry a sofa to crash a meal and a mama with no strings attached Som de fleste andre band startet også Rainmakers i det små. De spilte på den lokale klubben i hjembyen i Missouri, og var i grunnen ganske fornøyd med det. Etterhvert skaffet de seg en liten tilhengerskare, og folk også utenfor byen begynte å legge merke til dem . Det ene fulgte på det andre, og i 1986 kom det første albumet. Det solgte bra i hjembyen, men det var først og fremst i Norge de virkelig slo an. Låter som "Let my people go-go" og "Big fat blonde" kan fremdeles høres på diskoteker og radioer her i landet.

Inspirert av suksessen gikk det kun ett år før neste plate var ute. Også denne solgte bra, men fikk ikke samme suksessen som den første .

Etter et par år kom nok en plate ut, og denne skapte et vendepunkt i bandets historie.

I he ard them two years on it was amazing what they' d learned twice as cool, twice as fast twice as.loud, twice as long the y were at least twice as good and about half as fun Platen het "The good news and the bad news" og det ble raskt klart hva de dårlige nyhetene var: Dette skulle være deres siste plate. De var

av Jan Sølve Borlaug etterhvert blitt mer voksne, og følte at det var på tide å ta seg mer av familien . Kanskje var suksessen blitt for stor, slik at noe av moroa ble borte.

Etter å ha besøkt Kalvøya-festivalen i 1989 gjenomførte de det som var ment å være de~ siste konserten. Den fant sted i Whichita ' Kansas i januar 1990. Men plateselskapet kunne jo ikke la en slik glimrende anledning til å tjene penger gå fra seg, og ga raskt ut en live-plate fra konsertene i Oslo og Whichita. Dette var sikker en susksess og Yngve Næss i Polygram Norge startet ' "prosjekt gjenforening". Underveis ga de "selvfølgelig" ut en "The best of' også.

y ou remind me of someone I don't know who maybe the ghost or things yet to come or the shining eyes og my daughter dear still waiting to be born or the loving gaze of Mother Earth still flirting with the universe Etter tre år lyktes han endelig. The Rainmakers samlet seg i kjelleren til gitarist Steve Phillips, og begynte igjen å leke seg med hverandres instrumenter. Etter 9 måneder kom det etterle~gtede "barnet". Det fikk navnet "Flirting wlth the universe" , men det navnet er en grov o;,erdrivelse. Platen er kun sluppet her i Norge, sa noen universell flørting har det blitt dårlig med.

Stilen er den samme som før, men tekstene er merkbart forandret. De tre første platene handler mest om hvordan det var å leve i byen de vokste opp i, mens den siste platen handler mer om kjærlighet og forhold mellom mennes-

k~r.

Kanskje ikke tilfeldig at de valgte en teddybJørn som illustrasjon på denne platen?

The Rainmakers flørt med platekjøperne ble en suksess - i Norge, og platen raste opp over listene, dog uten å nå den gjeve topp-plasseringen. Igjen øynet Polygram muligheten for inntekter, og ifjor høst var det klart for en liten Norges-turne. I løpet av 10 dager gjennomførte de 7 konserter, før de igjen dro tilbake til hjemlandet for å ta seg av familien . Etter et halvt års omsorgspermisjon er de altså klar for Bergen og NHH.

And Irealised it was a song that I knew I recognized the sound of me running from you Det har vært gjort mange forsøk på å gi musikkstilen deres et passende navn, men det ender som regel opp i en mellomting. Noen kaller det poppete rock, mens Natt og Dag forsøkte seg med "Vorspiel-musikk". Det alle enes om er at dette er musikk med driv. Full fart er det i alle fall!

Det er kanskje derfor de har fått ry på seg for å være atskillig bedre på konsert enn på plate. Det er først når de får l 000 syngende fans foran seg musikken virkelig kommer til sin rett.

One foot on the gas and the other in the grave in spite of everything it'spretty good to be alive Det er det det handler om.

18

#C7_u"e~'"

Torsdag 16. februar 1995

SnaUt, men inte dumt Svenskene har klart det igjen. Lisa Ekdal gikk rett hjem med sin melankolske visesang.

Bo Kaspers Orkester - sine jazzrytmer ser ut til å ha samme effekt på det norske publikum.

A v: Liv Raaum

Populærjazz er vel den beste betegnelsen på Bo Kaspers "På Hotell" . Det blir utrolig salgbart når sugende jazzrytmer forenes med lett gjenkjennelige melodilinjer og sjarmeren de tek ster. Det blir spesielt uten å bli for smalt, og det blir trendy uten å bli for kommersielt. Målgruppen blir så og si altomfattende.

"På hotell" er en bra sammenstilt plate med et høyt musikalsk nivå .

Tre låter skiller seg klart ut som CD' ens sterkeste. "Ingenting alis" har tempo, pulserende rytmer og en glimrende hverdagsfilosofisk tekst. "Hon er så sot" er en vakker og sår kjærlighetsballade. "S nall och dum" er kanskje den beste av dem alle. Teksten er genial og musikal sk sett blir man revet helt med. Synd at CD'en fader ut med "Vi tar inn på hotell", som like godt kunne ha vært "siste dans" fra dansebandet på Kiel-fergen.

Publikum fikk ta del i Bo Kaspers intense innlevelse på Hulen på Lørdag

FoTO:

FulIlt hus og stormende jubel da Bo Kaspers Orkester entret scenen på Hulen på lørdag.

Det svenske jazz-bandet i lettvektsklassen ble møtt av et takknemlig og syngende publikum. Bo Kasper og hans følgesvenner hadde en enkel jobb denne kvelden.

A v: Liv Raaum

Da bandet gikk på den lime hulescenen rundt klokken tolv, hadde mange beundrere allerede tilbakelagt en drøy time i en massiv klynge foran scenegulvet. Spisse albuer, lugging, dytting og andre triks ble tatt i bruk for å sikre seg en plass i solen.

Forventningene var skyhøye da Bo Kasper og resten a gjengen slentret opp på scenen.

Bossanova og vals Bo Kasper og hans orkester representerer ikke noen ny musikalsk uttrykksform. Enkelte overganger og musikalske temaer er velkjente i jazzens verden . Men "På hotell" er rendyrket i formen, glimrende utført og - ikke minst pas se nde til en hver anledning.

CD: På hotell , .'

Gruppe: Bo Kaspers Orkester Sjanger: Melodiøs jazz

Åpningsnummeret var "Ingenting alis", som forøvrig også er første spor på CD' en.

Stemningen var der fra første sekund. Vi sang ikke bare med på refrenget, men lirte

av oss det ene verset etter det andre også.

Og vokalist og musikere koste seg sammen med oss. Det gikk slag i slag med kjente og ukjente sanger. Vi ble overrasket med både bossanova, vals og andre godbiter fra tiden før "På hotell". Mange av de eldre og for undertegnede hittil ukjente låtene falt usedvalig godt i sma~. Dette var Bo Kasper i en litt mer rølpete versjon enn hva den siste CD'en byr på.

Lite improvisasjon Skuffende var det imidlertid at de kjente låtene var omtrent identiske med den innspilte utgaven . Jazz og improvisasjon er liksom to begreper som hører sammen. Bo Kaspers var tydeligvis ikke av samme oppfatning. En og annen stilig saksofon-

solo ble vi riktig nok bydd, og disse ble møtt med vill applaus fra publikum. Om det skyldtes saksofoni stens spilletekninske ferdigheter eller hans usedvanlig tiltrekkende utseende, skal være usagt.

God atmosfære Det kan sies mye negativt om Hulen som konsertlokale, men det er ikke fritt for at stedet har en spesiell og personlig atmosfære. Denne kvelden hadde man i tillegg innrettet seg etter konsertpublikumet når det gjaldt musikkvalg før og etter konserten. Hard core og grønsj fikk en pause, og vi ble istedet servert jazz-inspirert, litt mykere musikk. Da var Hulen et allright sted å være.

Bo Kaspers backstage Etter en lang diskusjon med en enorm "bodyguard" klarte vi endelig å snike oss inn i bandgarderoben.

rask prat med vokalist Bo Kasper (33) går dog i orden.

-Norge er mye bedre å oppti:e i enn Sverige, sier Bo Kasper.I Sverige kjenner publikum hele repertoaret, mens i Norge er det den siste plata folk kjenner. Dermed kan vi gi det norske publikummet noen a-ha opplevelser ved å spille "gamla låter".

Bordet i garderoben er overfylt med potet chips og annet snacks, men ingen orker å forsyne seg. Bassisten Michael Malmgren (33) og trommis Fredrik Dahl (27) har allerede tatt kvelden og reist til hotellet.

Gitarist Lasse Halapi (28) og Keyboardist Mads Asplen (30) sitter godt tilbakelent i sofaen og prater med noen "brudar."

Bandet er imidlertid lei av å turnere. De siste dagene har de vært igjennom et uhyre' stramt program og er nå ganske slitne, noe Bo gir klart uttrykk for. Sammensunket i et hjørne i en sofa med et størt håndkle tullet rundt hodet ser han ikke særlig tøff ut.

-Hulen var et kuult sted å spille, avslutter Bo Kasper før damene stjeler hele hans oppmerksomhet.

Av: Espen Schulstock

Nasjonalitet: Svensk

ESPEN SCHULSTOCK

"Inga bilder, var så snall. Dom ar trøtta!"

En muskel-løs Bullefotograf innser at en konfrontasjon med denne mannen lett kan få et ugunstig utfall. Kameraet får hvile. En

Torsdag 16. februar·1995

19

YEBLIKKETS OPPLEVELSER Finnes det virkelig lett tilgjengelige opplevelser, utenom det vanlige? Opplevelser som kan skille en hverdag fra en annen? Opplevelser som ikke krever noe av deltakeren enn et åpent sinn og evnen til å søke i seg selv etter unike opplevelser?

Av Jørgen Christiansen

Veiviser: Dimitri Kitajenko - døråpner til din egen sjel

dette er vås, er mer enn rettferdiggjøring av egne meninger.

Først og fremst kommer opplevelsen, stemningen og inntry kkene. En amatør stiller utvilsomt først i køen når opplevelsene deles ut. Fri for fordommer eller behov fo r å dissekere kunststykket gjenstår ku n opplevelsen og stemningsbildene.

Friheten Den oppleves kun der og da - i fortid en forventning - i ettertid et minne - i øyeblikket en unik personlig opplevelse. En konsert er øyeblikkets kunststykke. Harmonien i Bergen stiller sine kunstnere til din disposisjon hver torsdag i Grieghallen. For skarve 65 kroner kan sjelen balsameres.

Har du et ikke-forhold til klassisk musikk, stiller du muligens med større fortrinn enn du selv vil tro.

For amatørene "Vår tids perfeksjonisme av digital lyd og vår obsession med at alle notene skal være på plass, og at det er første bud - så kommer musiseringen - det er fei l rekkefølge." uttalte pianisten Leif Ove Andsnes til Morgenbladet. Den jevne student vil kanskje tro at klassisk musikk handler om å kjenne igjen instrumenter, finne betydningen av musikken, forstå de politiske undertonene eller vite når fiolinisten på tredje rad bommer på en tone. Å hevde at

Godt over 90 musikere i en konsertsal som er en gave til lydQPplevelsene. Du si tter der alene sammen med 1500 andre, i alt fra dress til haremsbukser. Stillheten senker seg. Pulsen faller under 80 for første gang siden før frokost. Sakte men sikkert blir du oppmerksom på deg selv - så kommer dirigenten, applausen og forventningen .

Hva kommer jeg til å høre, vil jeg like det, vil jeg føle noe? Har komponisten ment noe med verket, vil musikerne klare og gjenskape det, vil jeg forstå det, har det noe å si?

Så dukker friheten opp, du finner ut at ingen ser på deg, ingen vurderer om du fors tår hva som skjer, ingen vet hva som er riktig eller gal opplevelse - og du merker det på dem. Der sitter Professor Sandmo, William T. MeKinnon, Rolf B. Wegner - de har sikkert et helt hav av liknende opplevelser som burde gjøre dem til eksperter i forho ld til dotten på rad 35 . Likevel er du fri for sammenlikning- fri til å oppleve og nyte.

Egen virkelighet Hva er det så som skaper den unike opplevelsen. Hvorfor bruke 65 kroner på en tørr konsert i stedet for å gå på kino. Jeg tror det ligger i virkelighets vurderingen.

Kun et fåtall filmskapere (kryslovski, Besson ?) makter å skape fil mer som ikke tar virkeligheten fra tilskuerene. Den jevne amerikanske film - og i større grad tvprogram - plasserer tilskueren i andre menneskers virkelighet. '

Som om ikke ens egen virkelighet skulle være mer enn nok. En klassisk konsert som også andre konserter - er en opplevelse i egen virkelighet. Musikken spiller på mine strenger og opplevelsen blir da unik.

Den blir min opplevelse, min lykke eller sorg og mitt mi nne.

Kanskje tar jeg fei l i min vurdering. Denne lille skriftbiten kan sende latterbølgene rullende gjennom kulturredaksjonen i BT. Hva så - det endrer ikke opplevelsen.

JURIDISK BONDEKULTUR Det nye Jussbygget på Dragefjellet står nå ferdig.

Med det nye bygget fulgte også et nytt lokale for Club Jur - juriststudentenes svar på "Klubben".

av Henrik Stub Aune og Jan Sølve Borlaug (Foto) Det gamle lokalet ble revet i fo rbindelse med ombyggingen for over to år siden.

Club Jur's leder, Stian Andersen, sier at det derfor er et etterlengtet tilbud som åpner førstkommende lørdag.

Fjøs

-Vi vil være et godt alternativ - også for NHH'ere, sier leder Stian Andersen.

Klubben heter "Fjøset", men det lukter ikke vondt (i alle fall ikke enda). Du sitter i båser som er møblert med sveitsiske fjøsmøbler. De er faktisk kjøpt inn fra Sveits og er betalt av universitetet, men Andersen bemerker at de var så dyre som det kan høres ut.

Bulles utsendte påpekte at de var gode å sitte i, men såpass trange at det kan være et problem for de bredeste leserompene. At de også var skikkelig "crom-Iakkert" gj ør dem

desto bedre egnet for et eventuelt raveparty.

Lokalet har en behagelig mørk rød farge med enkelte ubehandlede plankebord som kontrast. Pent.

-Diskobula skal også være bondepreget, sier Club Jur lederen, som lover at det ikke skal renne melk fra kranene.

NHH'ere hjertelig velkommen!

Stedet som i første omgang vil holde fest hver tredje fredag, vil være åpent for alle studenter. Club Jur er ordnet som en privat klubb. Derfor krever de at alle besøkende tegner medlemskap som vil koste 40 kroner semesteret. De er da heller ikke underlagt vanlig stengereglement med de fo rdeler det kan føre med seg.

Stian Andersen påpeker at de virkel ig ønsker at det skal komme andre gjester enn "de på huset".

Høyere aktivitet Dessverre ble byggingen endel forsinket og

dermed også Club Jur. De vil derfor ikke komme i gang med et mer helhetlig kulturtilbud før til høsten. Styret ser da for seg noe lignende Klubben med temakvelder, fil mkvelder og små trubaduropptredener.

-Daglige åpningstider vil det ikke bli. Til det ligger vi alt for nærme bykjernen, bemerker Stian.

Selve åpningen på lørdag skal markeres skikkelig og med stil. Det vil nok bli veldig trangt mener lederen, men de skal i alle fall ikke gjøre samme tabben som under prøveåpningen.

Da kom det 600 studenter og de gikk tom for øl klokken ett.

Kjønnsfordelingen på jussen er et godt argument for NHH'ere som vil finne et alternati vt utested.

-Hos oss er det nærmere 60% jenter, avslutter en spent Stian Andersen .

'.<

20

#C7øu"e-t....

Torsdag 16. februar 1995

Snart kan skolens mørkemenn (og kvinner) trene i dagslys. Med lys, varme og våren like rundt hjørnet lir det mot den årlige kappestriden med BI. Stafetten, den 23 i rekken, nærmer seg for fullt.

Av ørjan Nilsen Bulle har tatt en prat med staffkom om forventningspresset, treningene, testløpene, kondi s, økonomi og anna løye.

Hva blir gjort for å slå BI ned i støvlene?

Ketil Rødberg og Bård Wæhle tar imot på IU-kontoret. Klokken er halv åtte (treningstid) noe som ikke ser ut til å skremme de to opp av stolen.

Bra oppmøte og dårlig vær - Oppmøtet på treningene har vært bedre i år enn i fjor, men Bergensværet gjør nok at mange velger andre treningsformer i vinterhalvåret, sier Ketil Rødberg i Stafkom.

- UKEN 94 må nok ta en del av skylden for fjoråre ts tap, sier han videre, men da Bulle's utsendte påpeker at vi vant med over 25 min utter i 1992 blir Ketil svar skyldig.

Stafettkomiteen (Staf.kom) har som vanlig kjørt treningsøkter siden ifjor høst.

To treninger i uka har blitt supplert med en intervalltrening ukentlig etter nyttår.

Idrettslinja på BI Fra BI-hold tas konkurransen meget seriøst. BI fikk sin første seier på 7 år ifjor og gjør alt for å følge opp med seier denne gangen også. De påstår at 7 magre nå skal etterfølges av 7 fete. Likevel er ikke selvtilliten bedre enn at BI hentet inn Geir Moen til å holde motivasjonskurs for deres håpefulle (se faksimile) .

Uansett kappestrid og bestetider er det rammen rundt arrangementet som lokker folk til stafetten. Forbrødring med "fienden" kan disse dagene skje åpenlyst uten fare for skam og fornedrelse.

- Likevel må ikke det sosiale ta overhånd.

NHH skal være på hugget overfor BI også når det gjelder stafetten, presiserer

En konsentrert løpsgjeng, somjorhåpentligvis vil bringe NHH mye heder og ære denne våren.

Bård Wæhle.

Ikke alkohol

Lager rammen For å gå seirende ut av duellen er en veldig avhengig av at folk stiller opp. Det å være med å gjøre en innsats for skolen og seg selv er noe alle kan være bekjent av .

- Vi lager rammen rundt, sier Ketil- God oppslutning og ståpå-humør fikser resten.

Det skulle ikke mangle på motivasjon hos skolens studenter mener de to staffkomm'erne når vi spØr hvorfor vordende samfunnstopper skal slite seg over fjellet.

Stafetten er en tradisjon som det er viktig å føre videre og ingen kan la sjansen gå fra seg til å vise BI ryggen.

Truls Nygård Eilif Gjesdal Bjørn Steinar Ykland Trond Brevik Jørn Ingvaldsen Didrik Thrane Nielsen Bård Lyngnes Runar M. Pedersen Jan Harald Bakkejord Leif Petter Nergård

Siste 10 år

År 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994

Startskuddet for årets -::tafett er satt til den 26. april, og målpassering vil forhåpentligvis bli ca. to dager senere. Showet starter i Bergen, deretter bærer det over fjellet langs den vanlige løypetraseen, for til slutt å ende opp ved BI-Sandvika.

Uttaket gjøres gjennom testløp som starter 23 mars. Disse skal være ferdig avviklet innen påske.

Vinner BI BI NHH NHH NHH NHH NHH NHH NHH BI

Foran lag nr 2 2,20 min 2,36 min 24,09 min 17,16 min 11,57 min 4,28 min 3,10 min 25,95 min 51,07 min 15,09 min

Adelskalender NlDI Jenter 2,5 km

Adelskalender NlDI Gutter 4,2 km 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Stafetten er et nesten alkoholfritt arrangement som skiller den fra det meste annet her på skolen. "Nesten" er selvfølgelig myntet på banketten hvor man drikker for å ta igjen det tapte konsum.

Arrangementet krever også en del økonomiske ressurser. Sponsorer lokkes inn i programbladet for å gi noen kroner i kassen.

12,19 min 12,50 min 12,58 min 13,01 min 13,03 min 13,08 min 13,19 min 13,29 min 13,36 min 13,37 min

1.

2.

3.

4.

5.

5.

7.

7.

9.

10

Tone B. Mohagen Ann Viljugren Hege Gulli Beth Nicolaysen Anne Nafstad Lyftingsmo Mette Lunde Hovde Sissel Modin Tove Sildnes Sølvi Bjørnslett Unni Persson i

9,28 min 9,40 min 9,46 min 9,49 min 9,51 min 9,51 min 9,55 min 9,55 min 10,00 min 10,01 min

Torsdag 16. februar 1995

JltC7S1lI118-tln

UKEsjef Odd Eilert Mjellem har tatt over mikrofonen og takker aktørene for innsatsen.

21

FOTO: JAN SØLVE BORLAUG

midtUKEfest:

U

styret besto første test

Forrige helg fant årets festbegivenhet sted på NHH. Vel 1000 studenter hadde funnet veien til skolen for å mimre over revyen "Liv Levende" og ruKEns fester. Gleden over å være halveis til en ny UKE var stor.

A v Siren Solhaug og Jonas Gaudernack -MidtUKEfest - på en lørdag!?? Dette var en noe forvirret førstekullists spontanreaksjon da billettene ble lagt ut for salg.

Etter en time var 650 revybilletter revet bort av tidligere fUKENsjonærer som ville gjenskape den lykksalige UKEfølelsen - og av førstekullister som ville oppleve den for første gang. Ut fra antall blanke øyne og champagnefargede blikk lørdag kveld vil vi tro at de lyktes i akkurat det.

UKEvin Under mottagelsen kom endelig overskuddslageret med UKEvin til nytte.

Det kunne synes som om lagringstiden hadde gjort den godt, for vinen smakte faktisk bedre enn vi husket den. Nå skal det tillegges at vi er særdeles positi vt innstilt på en slik kveld . Vi syntes til og med at Optimum sang vakkert og at menneskene rundt oss var vakre - om de var kledd i ballkjoler eller t-skjorte. Det var tydelig at det fremdeles hersket utstrakt forvirring angående antrekket. Folk fra kormilj øet var stort sett de eneste som var kledd i sorte dressjakker prydet med buttons. Nå vet vi det til neste gang - vi bommet på antrekket vi også.

UKEfølelsen Det var et forventningsfullt, men takknemlig publikum aktørene sto overfor denne siste gangen. Publikum sto for en del av underholdningen på egenhånd, og de kan ikke sies å være kravstore. Første brakapplaus kom i det UKEsjef Odd Eilert klarte å få lyd ut av mikrofonen. Han ble imidlertid avbrutt av to tilreisende UKEstyreveteraner som allerede på dette

tidspunktet hadde langt utviklet UKEfølelse og ville dele den med oss.

Revyen En gledelig overraskelse var at revyen' ble satt opp i sin helhet. Det er første gang noensinne på en MidtUKEfest! Rent arrangementsmessig var den tilnærmet identisk med fjorårets revy: skuespillere, musikere og scenearbeidere hadde stilt opp.

Kulisser og kostymer var også på plass. Vi kunne konstatere at Bryggenkulissen var hentet ned fra femte etasje i B-blokken på Hatleberg. De eneste som uteble var et par lyd mygger - noe vi med skam å melde til tider kunne merke på lyden. Men det kan vi lett tilgi.

Helter Ikke overraskende var det spesielt våre helter Trailer-Ronnie, Virus, Carl Gustavsen og Titten Tei som fikk publikum til å lette fra gulvet, bokstavelig talt, og opp på stolene. Noen av de laveste av oss benyttet også anledQingen til å komme enda høyere opp: Men med stiletthæler er det ikke så heldig å stille seg på armlenet... fUKEN Etter revyen bar det ned i Campus - for anledningen fUKEN - hvor en del av oss ble ofre for den gledelige misforståelsen at vi måtte kjøpe fire og fire gullmynter om gangen for veksling i baren.

Det irsk-inspirerte bandet Has anybody seen Hank, med røtter på Lærerhøyskolen i Bergen, bød såvisst ikke på noen nedtur. De bød faktisk på flere ekstranum re etter en to timers konsert, og ville tilsynelatende aldri gi seg.

Kanskjefinner de Hank på Kvarteret neste helg?

FOTO : J AN SØLVE BORLAUG

22

Torsdag 16. feb ruar 1995

zzzzz...

Vårens andre FM hadde saker som kunne ha gjort kvelden til en interessant opplevelse. Diskusjoner rundt uvesentligheter gjorde FM til en langdryg, vond affære.

strategier for foreningen, og veien videre, men ble ødelagt av at K7 Minutter ønsket privat avkastning på et rentefritt lån fra NHHS, bruk av NHHS utstyr i gratis lånte NHHS lokaler.

Det ble også diskutert hvorvidt alle skulle kunne disponere utsyret K7 Minutter etterhvert vil råde over. Resulatet ble at mennesker med tilstrekkelige kvalifikasjoner kunne bruke utstyret - hvis det var ledig

kapasitet.

K7 Minutter ble underutvalg med 6 tillitsvalgte. Gratulerer og lykke til.

Ny instruks UKEN hadde lagt frem forslag om endel instruksendringer. Resultatet ble at Grafisk Senter skal stille med minst 5 personer til "Grafisk gruppe" under UKEN. TG skal stille gruppeledere til "Lyd- og lysgruppen". Det viktigste var dog at "Klubben-gruppen" skal drive KKU hele UKEsemesteret. Dette løser kanskje den ad hoc organiseringen KKU har hatt etter tidligere UKEslutter er over. Flertallet ville derimot ikke gi KKU partoutkort i semesteret etter de har innehatt verv.

Regnskap Regnskapet kunne vist et milliardunderskudd, og likevel blitt godkjent. De 33 menneskene som satt igjen ved 22.15 tiden var da så apatiske at de ville klappet igjennom alt de ble forelagt. Dette er synd, da folk ikke skjønner alt arbeidet som ligger bak disse tallrekkene. Regnskapsgruppen fikk ros, men hvem fikk egentlig med seg det?

Det Akademiske Kvarter A vtalen mellom Backline/NHHS og Det Akademiske Kvarter var ikke ferdig til foreningsrnøtet, så vi klappet for en intensjonsavtale.

FM var endelig over, og da var det ingen som savnet temadelen.

Av Jarle Veierød

Semesterets andre Foreningsmøte startet pent, og vi klappet oss raskt nedover sakslisten. Det første replikkordskiftet kom i sak 13/95 instruksendring SBT. Det nye SBT-styret ville blant annet øke provisjonen for solgte lag fra 500,- til 800,-. Avtroppende SBT-leder Stian Skrefsrud foreslo å øke denne til 1000,Det klappet vi for.

K7 100 minutter Suppleringsvalgene gikk greit, og kveldens presumptivt interessante debatt kunne starte. Skulle K7 Minutter bli underutvalg i NHHS og ~ tilfelle på hvilke betingelser?

Debatten kunne spunnet rundt NHHS,

Temakveld en saga blott?

Siste FM ble avholdt uten temakveld. Dette var kanskje like greit. De 33 menneskene som satt igjen i klubben da FM var over virket ikke særlig mottakelig for flere meninger eller diskusjoner.

Det er synd hvis temakveldene forsvinner. Likevel virker det fornuftig at de flyttes fra FM torsdagene. Det kan bli lenge å holde seg konsentrert etter et 2-3 timers FM. Hvis disse legges til andre dager, kan det bli virkelig i nteressante meningsutvekslinger i klubben. Det er flere spørsmål og områder som er interessante for NHHS å ta opp til diskusjon, f.eks. forholdet til SiB som skal taes opp i disse dager. Det er synd hvis slike saker ikke får den oppmerksomhet de fortjener p.g.a. at folk er sliten og lei etter lange foreningsmøter.

, •

099fJd

,

?i<1 eJt7?<& -.. .,.,----~~

K7 Min. uenig Leder i foreningens yngste underutvalg er ikke enig i K7 Bulletins fremstilling av FM. Dette gjelder spesielt det overskuddet som K7 Min nå ikke har full råderett over.

-Overskuddet burde vært betraktet som risikolønn til oss. At vi i tillegg ikke har hatt dugnader eller forbrødring taler og til vår fordel, avslutter en indignert Stangeland.

Engeæn

At-t: 2100 - OS(j().

. '.> ALDERSGRENSE:

• ';!: .

.

~

20 AR~~'

" . ' '-~:~:,~~:.::.~">::(": ',~::~"., .

-'-'

.

.

H

"

•

#C7øullet,n

Torsdag 16. februar 1995

23

Viirfor då, Hvorfor i all verden sette av en ettermiddag til å gå og se Bergen Familieteaters oppsetning av Ronja Røverdatter? Etter å ha sett stykket, kan vi gi deg mange gode grunner til å gjøre nettopp det!

Av: Siren Solhaug og Liv Raaum

Er du lei av at teater alltid må være en intellektuell utfordring som får deg til å tenke tunge, triste på-tryne-tanker? Herved har du sjansen til å gå på et teaterstykke der du kan lene deg tilbake og bare la deg underholde.

Kjent og kjært Etter å ha lest boken, sett filmen på kino og deretter på TV, behøvde vi ikke å frykte de altfor store overraskelsene. Ikke var vi så redde for villvettene og grådvergene lenger,

heller. Huldretussene med sine "Vanor då, då" eller rettere sagt "Korfor det, då", var imidlertid minst like søte som i filmen.

Skalleper var like frekk, gammel og skallet som vi husket ham.

Kjente skuespillere Ronja Røverdatter er Bergen Fantilieteaters første oppsetning, og det er ikke noen hvemsomhelst av skuespillere som er med på debuten . Som Mattis finner vi Helge Jordal, og Lovis spilles av Karoline Krtiger. Mattis ble en litt mer komisk figur enn i filmen - han var den som fikk oss til å le oftest. Lille, vevre Karoline Krtiger i rollen sofn Lovis gjorde Ronjas mor til en annen enn den robuste, ferme kvinnen vi kjente fra før, uten at det nødvendigvis var noe negativt.

Ikke fullsatt Hvis du mot all formodning ikke skulle la deg underholde tilstrekkelig av scenespillet, bidrar dine medpublikummere til at det er umulig å kjede seg. En gjeng med småjenter med pappkroner og ballonger som heiet høylytt på Mattis under den store duellen mot Borka, vekket både latter og

Sang, dans og musikk blant rØverne i Mattisborgen.

nostalgiske minner. Da Ronja hadde gitt oss sitt avsluttende vårskrik, klappet vi ekstra hardt og lenge i hendene. Delvis fordi vi hadde kost oss skikkelig under forestillingen, delvis fordi den lille salen var langt fra fullsatt.

Ronja Røverdatter spilles på Verftet hver dag ut denne måneden.

Tung tids tale Det er vel få som går for å se en bak-scenen filmatisering av Paris's mote sirkus for å analysere dødelighet og selvidentitet. Men Robert Altman er genial nok til å kombinere et spektakulært show, orginal humor og postmoØernistisk samfunnskritikk i en og samme film. av Monica P. Pamer

Stjernegalleri: Robert Altman har nok en gang forsynt seg på stjernehimmelens øverste hylle

'~Den nakne sannhet" er nok en kreativ og dristig film fra Altman, mannen bak den glimrende "Shortcuts". I "Den nakne sannhet" har Altman også satt sammen en rekke varierte shortcuts innenfor et totalt farse konsept. Vi trekkes inn en verden som vi identifiserer med skjønnhet, rikdom og glamour, anorexi og homodesignere. Det hele starter med at en av motedirektørene får tilsendt et usmakelig slips fra Moskva, for deretter å dø på mystisk vis av et skinkesmørbrød.

Dette skjer akkurat idet den store Pret-aporter kolleksjonen skal vises, Paris 's mest hektiske og kaotiske uke. Alt som kan krypoe og gå av celebriteter kommer til Paris for å bli sett, og de fleste som tar del i dette absurde motesirkuset kan tilsynelatende ha et motiv for drapet. Og dette er utgangspuktet for at Altman lar filmen rulle i en over to timer lang komplett ironisering over den uverdige glansbildeverden. Her får vi sex og grådighet i alle forgreininger.

FOTO: CECILIE

T. FJORDBAKK

Stykke: Ronja Røverdatter Teater: Bergen Familieteater Forfatter: Astrid Lindgren Regi og scenografi: Marius Larsen og Arvid Nilsson

Det er et ambisiøst konsept Altman gir seg ut på. Du blir gjerne beveget av de sterke virkemidlene i filmens klimaks. For her er Altman ypperlig. Han gjør et interessant forsøk på å illustrere avstanden mellom åndelige og tilgjorte motiver i bransjen.

Men deretter tar han et digert mageplask ut i en tung symbolisme for å avslutte sitt argument. Her tråkker han virkelig i den dritten som han bokstavelig talt har prøvd å · symbolisere gjennom filmen: en samling av nakne babyer leker ved siden av et begravelses følge. Jeg antar at det er Altmans intensjon å markere sin disrespekt overfor motebransjen med dennne avslutningen .

"Den nakne sannhet" er en kritisk farse framfor en delikat en. Altman er blitt kåret til en av USA's beste filmskapere, og dette har kanskje preget ham og latt ham utvikle en påfallende underlig sans for humor. Det er ihvertfall i et bisarr formspråk han her velger for å gi ironiske spark til både forbrukersamfunnet og mediaverdenen.

Men han gjør det storartet. Han gjør også et glimrende forsøk på å illustrere hvordan Paris 's motedynastier i mangel på ekte monarker eller Kennedyer utgjør et motstykke til Charles, Di og Jacqueline Kennedy .

Filmanmeldelse: Tittel: Den nakne sannhet (Pret-a-porter) Kategori: Komedie Spilletid: 2 t. 10 min Regi: Robert Altman

24

Torsdag '16. februar' 1995

7Leserbrev Ode til K7 Bulletin våren 1995 En nyutdannet siv.øk. fra Handelshøyskolen med konsulentkroppen presset ned i kontorstolen Smugkikket på vårens Bulle mens han egentlig skulle økt bedriftens verdiskapning i vintersolen Hans hyllest går til Bulle som har vist hvordan man skulle sette sammen ord og bilder fra åpenbart sikre kilder.

Hans dom er: dere har stukket av med gullet!

Bent H. Gjendem Siv.øk. H94 UKEsjef94

UKEsjel Bent Gjendem tar av hatten og buksen for K7 Bulletin

KOMMENTARER TIL NYE BULLE Semesterets første Bulle var et etterlengtet bidrag i en students triste lesesalstilværelse. Skoleavisens rolle for stud.NHH's identifisering med skolen og studentmiljøet er av stor betydning. Godt er det derfor å se resultatet av journalistene og fotografenes grundige arbeid.

Bildebruken er god og står i god sammenheng med tekstene, men fotografene burde vel også kunne navngis spesielt?

Hvorvidt "Bulletorget" har hentet sitt navn fra en større Bergensavis, er meg uvisst. Men vårt Bulletorg kunne kanskje, i likhet med BT's, blitt en markedsplass for oss studenter? Hva med muligheten for leserne til å sette inn hybelannonser (et glimrende-tilbud for alle nye førstekullister), annonser for salg og kjøp av bøker etc? Dette kan, slik jeg ser det, styrke Bulles rolle som viktig formidler av ting som opptar stud.NHH. Spesielt kan dette være medpå å dempe oppslag av plakater og annonser ellers på skolen og være en viktig

Studenterliv Det er stort sett hyggelig å lese nytt fra NHH og ikke minst NHHS. Et nybygg som nærmer seg ferdigstillelse, og Victor Norman og Ole Berrefjord som igjen har funnet sine plasser i Høyblokken.

Næringslivssymposiet som har presentert et imponerende sterkt program, og Jobbsenteret som endelig ser ut til å ha tatt de første vaklende skritt 2 år etter den spede begynnelsen.

Likefullt må jeg innrømme at det var Tor Kildals artikkel "Er fulle lesesaler positivt"?(trykket i Silhuetten, red anm.) som engasjerte meg mest. Ikke fordi det Kildal tar opp er nytt, men akkurat fordi det er en problemstilling som Norges Handelshøyskoles Studentforening ser ut til å måtte leve med.

Som studenter på det første kullet som begynte etter krakket i oktober 1987, fikk vi ved enhver anledning høre hvor mye bedre festene hadde vært før. Vi fikk også høre hvor lite aktive vi var, og at vi brukte for mye tid på lesesalen. Som på kull både før og etter oss hadde nemlig majoriteten kommet til NHH for å studere seg kloke(re). Også for å nå dette er det mange veier som fører til målet, og den veien som innebærer aktiv deltagelse i NHHS virker kanskje litt mer kronglete ved første øyekast. Kanskje fordi Studentforeningen virker så profesjonell at mange tror de ikke har noe å bidra med? Kanskje fordi noen av de mest engasjerte bruker vesentlig lenger tid på å bli Siviløkonom? Eller kanskje fordi man tror at karakterene blir dårligere hvis man engasjerer seg i studentforeningsarbeidet?

Man kan stille mange spørsmål til hvorfor færre enn ønskelig deltar aktivt i Nordens mest aktive studentforening. Hva angår de tre antydningene som jeg har kommet med ovenfor, så tror jeg at alle har et snev av sannhet i seg. Ingen av dem er imidlertid gode nok grunner til at noen burde velge å holde seg utenfor.

Bidragiieveres Bulles posth;lle, på diskett (mac eller pc-format) eller via e-mail: stf_bulle.

Kortere tekster kan leveres på papir.

Det første punktet først: selv i en profesjonell forening som NHHS kan alle bidra med noe, og da mener jeg alle. Vil man ikke bli økonomiansvarlig i Styret så kan man kanskje heller bli revisor for Styret?

Ikke bruker man nødvendigvis lenger tid på å bli siviløkonom heller. Histoien er full av eksempler på både det ene og det andre. Til dags dato tror jeg heller ikke at skolens ledelse eller fagstab, har advart mot å engasjere seg i Studentforeningen - det tror jeg nok at de hadde gjort hvis det var en klar sammenheng mellom deltagelse i studentaktiviteter og antall år som student.

Da må vel karakterene bli dårligere da? Feil igjen!

Vel det hendte nok at vi forklarte dårlige karakterer med UKEjobbing eller Foreningsmøter, eller at vi måtte ta eksamener på nytt fordi den første tilfeldigvis kolliderte med valgkampen i NHHS. Men naktiv deltagelse i NHHS kan i like stor grad medvirke til gode karakterer. Dette ved at studentforeningsarbeid lærer en å angripe komplekse problemstillinger, lærer en å argumentere, og ikke minst gir en mulighet til å treffe andre studenter som kanskje kan utfylle ens svake sider.

medlem i Fagutvalget og det andre semeste ret sitter i KKU, mens de samtidig synger i Sangria eller spiller i Dirmus, arrangerer ekskursjoner på engelsk valgfag og er med på treningene til Staf. Kom. Drømmen for ethvert Studentforeningsstyre er derfor å ha en stor kjernegruppe, der man alltid kan finne en redaktør til Bulle eller noen semestre faktisk et helt KKU. Det er imidlertid en utopi at alle verv skal kunne rekrutteres fra denne kjernegruppen, og det er slett ikke ønskelig heller. I denne søte førvalgstid vil jeg derfor oppfordre dere som fortsatt leser Bulle, men ikke har tenkt å engasjere dere i Studentforeningen, til å skaffe dere et komparativt fortrinn gjennom NHHS. Vi som har gjort det tidligere angrer ikke!!

Ståle I. Gjerset Leder NHHS 1991

Hvorfor sliter så NHHS med rekrutteringen når det finnes så mange grunner for å . engasjere i foreningsarbeidet?

Den underliggende årsaken finner vi kanskje i frykt for dårlige karakterer, og de problemer dette måtte føre til på jobbmarkedet. Er du en av de som har droppet NHHS på grunn av dette? Kjenner du flere som har gjort det samme? I fall svaret ditt er "ja" på begge disse spørsmålene, anbefaler jeg deg å lese faglitteraturen om komparative fortrinn - jeg antar det fortsatt handler om en liten åpen økonomi. Arbeid i Studentforeningen kan gi deg komparative fortrinn på noen områder som fagli tteraturen ikke kan gi deg. Tross alt er pensum likt for alle, mens du er alene om å lære av de oppgavene du påtar deg for NHHS. Studentforeningens problem har alltid vært at den hyperaktive kjernegruppen har vært for liten. Denne gruppen som det ene året er

problemløser i så måte.

Mange vil nok også savne Bulles sladrespalte på sistesiden. Har fjerningen skjedd på bekostning av redaksjonens ønske om å legge listen på et saklig og formelt nivå? Er ikke en blanding av saklighet og usaklighet nettopp en skoleavis særegenhet og styrke? Ufr. Studvests begrensede mulighet i så henseende.)

Det er tegn på at Bulle ønsker en utvidet kontakt med andre studentmiljøer utenfor NHH. I den forbindelse er det prisverdig at Det Akademiske Kvarter fokuseres på, samt at arrangementer utenfor skolen fortsatt kommenteres.

Positivt er det også at en Høyden-students tanker får slippe til.

Dette er viktige ledd i den integreringsprosess som av all grunn bør utvikles mellom stud.NHH og andre studenter i Bergen.

Første utgave av Bulle var naturlig nok fyldig og forseggjort. Hvilket aktivitetsnivå det omorganiserte Bulle vil holde utover våren, blir det derfor spennende å følge med i.

Eli Aspelund, 2. kull

Dette brevet har ved en feil ikke kommet redaksjonen i hende før til dette nummeret. Vi beklager på det sterkeste, og lover bot og bedring. Red.

,

Her skulle det stått et leserinnlegg, men vedkommende hadde ikke mot til å informere redaksjonen om hvem han/hun er.

Har du en mening? Kom med den.

Red.

#C7.u" ••,n

Torsdag 16. februar 1995

25

-Så skjedde det at min eneste relasjon til en mann gikk til helvete. Han var gift, vi hadde sett hverandre i fire-fem måneder, en gang i uka, og jeg ble gravid.

A v Monica Pisani Pamer En kvinne fanget i tilværelsens desperasjon er utgangspunkt for Vigdis Hjorth' s nyeste roman . Elementene i romanen er at de to mennene i kvinnens liv (hennes elsker og hennes psykoanalytiker) avverget nervrotisk krise, samt et teaterkurs på Røros.

Lett alkoholisert Vi møter en kvinne som beskriver seg selv som "er, sviktet kvinne, arbeidsløs, barnsløs, lett alkoholisert 37-årig skuespillerinne."

Inntil nylig var det to menn i hennes liv. En gift elsker, som brutalt avviste henne da hun fortalte ham at hun skulle ha hans barn.

Den andre er psykoanalytikeren hennes.

Men han har dratt på ferie når hun oppsøker ham for å få trøst for sin innbilte graviditet.

Hun er henvist til forlatthet og ensomhet.

Situasjonen innbyr henne til å stivne i en sl~gs håpløs eksil , forvist av sitt eget rrusmot. Men fortvilelsen fører henne ikke til lammelse og passivitet. Hun melder seg på teaterkurs "fra tekst til teater" på Røros.

På Røros Og det er her i Røros's øde og landlige omgivelser at handlingen utspiller seg. ?r~~akursets deltakere er en samling lI1dlVlder med hØyst ulik bakgrunn. Vi finner blant annet en 17 -årig eks-narkoman, en doktorgradsstudent fra Bergen, en forhenværende misjonærfrue, en bondekone fra Trøndelag, en ung rockepoet med kjærlighetssorg og teatelinstruktøren Gøran som er på flukt fra sin kone.

Her er det duket for dramatiske konfrontasjoner. Men de latente konfliktene oopinlige situasjonene som "jeg" perso"nen stadig vekk tror er i anmarsj, blir aldri manifisert. Disse konfliktene eksisterer kun i hennes angst for pinlige opplevelser. Og akkurat dette er betegnende for henne.

Hennes angst for at ting skal mislykkes, for at hun ikke skal takle situasjonen, samtidig som hun er full av bekymringer for at de andre deltakerene ikke skal makte teaterkursets oppgaver.

Eksistensialismen Hjorths roman kan tolkes som en eksistensroman. Det er en roman om hvordan m.ennesket er mer enn det oppfatter seg selv som. Eksistensialismen gjendriver hvordan menne~~et er det som det selv gjør seg til, og at vllJen er bestemmende for hvordan vi

eksisterer. "Jeg" personen tar opp i seg eksistensialismens subjektivisme (individets valg av seg selv), og dramakurset blir en "transcendens" opplevelse for kvinnen.

Samspillet med de andre kursdeltakerne virker som en katalysator for hennes ' egenerskjennelse. Men boka kan også sees som en kritikk til samfunnet som gjennom ukeblad, TV, film og tabloidpresse, stiller krav til kvinnen. Her er parforhold og den harmoniske kjernefamilie gjennomgangsmelodien.

Hjort prØver å framstille fellesskapets virkninger på enkeltindividet, og muligheten til å delta i fellesskap framfor tosomheten, som er samfunnets etablerte sannhet.

"Jeg" personens erfaringer har også med frigjørelse fra mannen å gjøre. Vi møter i begynnelsen en kvinne som definerer seg i forhold til mannen, men som etter hvert blir brakt ut av tvangsforestillingen om at hun skal være bundet til menn .

Flytende grenser At det hele utspiller seg på et dramakurs gjør at forfattere n har muligheten til å ' iscenesette kursets små skuespill inn i virkeligheten. Spill og virkelighet får en flytende grense, både for deltaker og leser.

Vigdis Hjorths nyeste roman har dybde, men er til tross for sine filosofiske emner ingen alvorlig og trykkende roman.

Tvertimot er den lett og hu moristisk, skrevet med Hjorths naive og komiske særegenhet.

Hva har så tittelen "Død Sheriff' med bokas innhold å gjøre? Bokas tittel utkommer fra en bok en av kursdeltakerne finner i et antikvariat, "The Dead Sheriff'. Og fra denne boka finner man følgende sitat: "Når sheriffen er død, er det fritt fram i byen, og da er det lovløsheten som herjer".

Dette står som et apropos til hovedpersonens forøk på å bevege seg utover egne og andres oppsatte grenser.

Kanskje flere sheriffer skulle ha vært skutt?

Tittel: Død Sheriff

Vigdis Hjort er aktuell med sin 11. bok: Død Sheriff.

Tidligere utgitt

Forfatter: Vigdis Hjorth Forlag: Cappelen

Pelle Ragnar i den gule gården, 1983 Jørgen + Anne er sant, 1984 Råtne Rikard, 1985 Gjennom skogen, 1986 På hjørnet om kvelden, 1987

Drama med Hilde, 1987 f' Med hånden på hjertet, 1~ ..

Tungekysset og Drømme~ " 90 Et dikt til mormor, 1990 ; , Fransk åpning, 1992 ' t ~) .

26

JltC7B",'le~i"

Torsdag 16. februar 1995

Informasjon Bulle Fremdeles er det mange som ikke har forstått at avisen koster penger.

Kr. 5,- er summen - og det har du råd ti!!!!!!

Leserbrev er meget savnet. Har det gått av moten å mene noe, eller er studentene rett og slett for dumme?

Bidrag mottas med takk, men husk å meddele oss hvem som er avsender. Vi må vite dette for å kunne trykke ditt bidrag!!

Dikt er vi også glade i !

Næringslivssymposiet Under Næringslivssymposiet, tirsdag 21. og onsdag 22. mars vil det tidvis bli høy aktivitet i området rundt Aulaen og i Vrimlehallen. For å legge forholdene best mulig til rette for deltagerne våre oppfordres herved studentene til å bruke heisen bak kantinen istenfor å bruke heisen som er nærmest inngangen på Merino ( Letg.)

De som bruker bil oppfordres i tillegg til å la denne stå disse dagene. Dette fordi trafikken på Høyskoleornrådet vil bli omdirigert.

På forhånd takk for forståelsen.

UKEN Vi minner om idegenereringsseminaret om UKEN, torsdag 16.Mars kl . 1900.

Dette blir i KLUBBEN Programmet blir: l . Konseptet UKEN 2. FUKENsjonærvelferd 3. Det akademiske kvarter 4. De 4 hovedmålene Alle interesserte er hjertelig velkomne (til en hyggelig prat).

Handelsgruppen Vi arrangerer bedriftsbesøk til DNB torsdag 30.Mars, og til Bergen Kino torsdag 6. April.

Nærmere informasjon via posthyllen og oppslag i Vrimlehallen.

Grafisk Senter Orienteringsmøte/kurs om World Wide Web Møtet er åpent for alle Møt opp på MacDrive-in, torsdag 16. Mars kl. 17-19 Medlemsmøte i kantina fradag kl.

16: 15

Idrettsutvalget Vi arrangerer et intensivt nybegynnerkurs i Swing Lær å danse Swing på 5 timer med instruktør fra Rock'n Rolf Swingskole.

Kurset skal holdes i CAMPUS: onsdag 29/3 kl. 1930-2200, og fredag 31/3 kl. 1930-2200 Pris 100,-kr.

Påmeldingsfrist fredag 24/3. Se lister ved IU-tavlene.

Timeplan Aerobic Mandag 1800 - 1900, HE 1 KjetillStudioBasic Onsdag 1800 - 1900, HEl ,5 KjetillStudioBasic Torsdag 1930 - 2030, FATB RunelStudioBasic Interncupen Fotball Starter torsdag 23/3. Påmeldingsfrist 1713 via IU's posthylle Som vanlig: ll-mannslag og full bane , Cupen vil sannsynligvis pågå til etter Påske (alt etter antall påmeldte lag) IU minner om Volleyball for herrer fredager k1.13-14 i Stemmemyrshallen. Alle er velkomne!

Multicup Lørdag 25. Mars kl. 9-15 i Studentsenteret Volleyball (6 spillere), Basket (5 spillere), Innebandy (5 spillere).

Startavgift: 80,- kroner pr. lag Påmelding i IU's posthylle innen torsdag 23/3 .

Vi oppfordrer jenter til å stille, gjerne mixed lag!

Styret NHHS Valg NHHS torsdag 6. April Følgende tillitsverv skal besettes: KKU - Klubb og kulturutvalget NU - Næringslivsutvalget IK - Internasjonal komite Staf.kom.- Stafettkomiteen Vedlikeholdskomiteen FM-styret K7-Minutter Fagutvalget

Det Akademiske kvarter 18. Mars Cabaret: Tom Waits på norsk: "Pianoet er dritings".

Debatt: Liberalisering av qasj 25. Mars Konserter: Has anybody_seen Hank?

Subtitles (nytt spennede bergens band) Lex vocalis (jusstudentenes kor) Debatt: Om kjærlighet

Nærings livs utvalget Følgende bedriftspresentasjoner vil bli arrangert i NUs regi:

Staf.kom.

Testløp BergeNSBaneløpet 1995

Uke 12 20.03 Forsvarets forskningsinstitutt 23.03 DNB Finans Uke 13 27.03 Mitchell Madison Group 29.03 AT Kearney 30.03 Proeter & Gamble Uke 14 04.04 Handelsbanken NU oppfordrer alle til å melde seg på i tide, så jobben vår blir lettere.

Glem heller ikke å gi oss beskjed om dere ønsker bevertning etter presentasjonen eller ikke.

Bed.pres l

Torsdag 23/3 kl. 19.30.

Fredag 24/3 kl. 14.00.

Mandag 27/3 kl. 19.30.

Onsdag 29/3 k1.14.00. og 19.30.

Torsdag 30/3 kl. 14.00. og 19.30.

Fredag 31/3 kl. 14.00. og 17.00.

Lørdag 1/4 kl. 14.00.

Mandag 3/4 kl. 14.00.

PÅMELDING VED AULA 30 MINUTTER FØR START!!!!!

NB!!! INGEN TESTLØP ETTER PÅSKE. LØPERKVELDEN BLIR 4.

APRIL.

Universitetets symfoniorkester Holder konsert i Grand Selskapslokaler søndag 19. Mars k1.19 30. Billettpris 70,- kr.

Studieadministrasjonen Skal du begynne i annen avdeling (gammel ordning) høsten 1995?

Program for særornrådeforum våren 1995 29. til 31. mars

TID TEMA Onsdag 9.15 Generell informasjon ved studieveiledere 10.15 Samfunnsøkonomi 11.15 Organisasjon PAUSE pga forelesning for 6. sem. studentene 14.15 Strategisk analyse

M33

Tor sdag 11.15 12.15 13.15

Aud 24 AudB AudB

Informasjonssystemer Finansiering og finansiell økonomi Regnskap

Fredag 9.15 Internasjonalisering og int. økonomi 10.15 Utviklingslandenes økonomi 11.15 Markedsøkonomi PAUSE pga forelesning for 6. sem. studentene 14.15 Økonomisk styring

AUD Aud B M33 M33

Aud C AudC AudC Aud Max

Opptaksseksjonen 1995 4-6 stillinger som saksbehandlere i Opptaksseksjonen 1995 Studenter søkes til arbeid i forbindelse med opptak av nye studenter til alle studier ved Høyskolen. Arbeidet består bl.a. av søkmidsbehandling, poengberegning og informasjon til søkere. Saksbehandlere i opptaksseksjonen vil arbeide i nært samarbeid med de ansatte i studieadministrasjonen.

Arbeidet må kunne påbegynnes i mediol slutten av mai, og vil for noen av saksbehandlerne vare til semesterstart i slutten av august. Det vil bli lagt opp til skiftarbeid i deler av perioden (dag-og ettermiddagskift).

Kort søknad og CV leveres studieadministrasjonen med opplysninger om: • aktuell atrbeidsperiode • relevant praksis • oversikt over utdanning • edb - kunnskaper • andre relevante opplysninger Aktuelle søkere vil bli innkalt til et kort intervju før ansettelse finner sted Søknadsfrist: onsdag 22. mars 1995

Torsdag 16. februar 1995

Bern Andre Urke Osnes Mandag 6. Mars fekk vi den triste meldinga om at vår kjære ven og studiekamerat Bern Andre Osnes ikkje -lenger er blant oss.

Han var heime i helga for å feire sin 23.års dag. Søndag, kvelden før han skulle reise attende, skjedde det tragiske. Han ville ta seg en liten biltur, siden sjansen ikkje byr seg så ofte i Bergen.

Bern Andre var født og oppvokst i Ulsteinvik. I heile sin oppvest var han ein aktiv fotballspelar i idrettslaget Hødd. Han stortrivdes der med sitt store talent, og fotballen betydde mykje for han. Der fekk han spre, og oppleve, mykje glede.

Etter vidaregåande skule fekk studiane fyrsteprioritet. Han gjek då to år på Høgskulen i Molde, før han byrja på NHH. For oss som kjende han heimanfrå, var det spesielt kjekt at han valgte å fortsette her.

BERN ANDRE URKE OSNES

*t 4.6. mars 1972 mars 1995

Bern Andre var for oss ein god kamerat med godt humør. Han var lett å omgås med og hadde alltid et smil på lur. Bern Andre var alltid positiv, og var med når noko skjedde. Han var veldig lett å samarbeide med, og trang ein hjelp til noko, var han den fyrste til å sti lle opp.

Det er berre så uvirkelig, meiningslaust og urettferdig at ein person med så mange positive tankar, og så mange mål i livet skal ende opp på startstreken. Ein person som har komt like langt som oss. Men vi fortse tteer å studere... Vi får fortsette å leve for våre mål og visjonar, vi får fortsette å være saman med vener og familie.

Det er berre så tomt å gå på skulen og vite

27

at han ikkje lenger er blant oss . .

Det kunne like godt ha vere han som sat inne i kantina - han du møter i gangen eller i Merinotrappa . Eller det kunne vore ein av oss som måtte stoppe før vi visste ordet av det. Det er tungt å ha mista ein så god ven.

Dessverre vart vårt venskap så altfor kort.

Men minnene om deg Bern Andre vil vi alltid ta med oss.

Takk for alt, Bern Andre Studiekamerater heimanfrå

Til minne om Bern Andre Urke .Osnes Natt til 6. Mars mistet vi en god studiekamerat. Bern Andre var hjemme i Ulsteinvik for å feire sin 23 årsdag da han omkom i en tragisk trafikkulykke.

Han hadde de samme fremtidsutsikter og muligheter som oss andre og målbevisst som han var, kuttet han ut en lovende fotballkarriere til fordel for utdanningen.

Dessverre ble vårt vennskap så altfor kort, og vi ble nok en gang minnet om hvor brått og uventet skjebnen kan ramme.

Vi kommer for alltid til å husk Bern Andre som den lett omgjengelige og positive gutten han var, og lyser med dette fred over hans minne.

En siste hilsen fra Studiekamerater, NHH.

28

#C7BUlle~l"

Torsdag 16. februar 1995

Drikkepress?!?

Hvormyetardui ~?

Gif. .. i dette her, jeg kaster deg ut. kommer dette i Bulle eller?

Thomas Granhaug vaktsjef

1500 kg, men det er flere jenter på aerobicen.

Vi har sett ting som kan tyde på at noen av oss lider under tyngende drikkepress.

Eksempelvis kan vi nevne at vi observerte en sliten medstudent gå rundt og drikke vann fra Hansaflasken sin lørdag kveld. Vi vet det koster penger og hjerneceller å vedlikeholde imagen, men vi tar avstand fra denne typen juks.

Andre føler ikke presset like tyngende, og har installert tappekran i sin egen stue.

Forklaringen skal visstnok være at avstanden til Klubben var for stor.

Viril optimist (eller: Åpent sjalusiutbrudd fra forsmådd Bullist) Studentavisen for også deg, STUDVEST, har fått seg type. At en avis har følelsesliver i seg selv oppsiktsvekkende, men i dette tilfellet impliserer forholdet også andre. Gjennom etableringen av et "Fast følge" prØver en tapper ung journalist å skape et avhengighetsforhold mellom STUDVEST's mange lesere og sjefsbassbaderen fremfor noen(se bilde). Det faktum at den unge lerkefuglen er veltrent frir oss ikke helt fra den tanken at her gaper selv han over litt vel mye. ·Greit

Ingenting, fordi jeg drikker for mye øl.

120 kg,fordi det kler meg å være i så godform.

Brede Chri sten sen 2. kull

Fan club Vi er spente på om TrailerRonnie - med lE - kommer til å fortsette sin fan club etter den vellykkede revyoppsetningen under Midtukefesten. Vi vet nemlig at under UKEN hang det et fanbrev, fra en imponert autografjeger, på sminkespeilet hans. Vår smigrede aktør gikk visstnok til umåtelige anstrengelser for å fi nne ut mer om sin beundrer. Det viste seg å være en stram kar i uniform TrailerRonnie hadde sjarmert.

Sterkt beveget sendte Jon papirlappen som var lagt ved brevet tilbake, i signert form.

(For å finne ut om denne uhyrlige historien virkelig var sann, sendte vi

Jonas Karlsen 2. kull

Hans Eri k Holm en 2. ku ll

nok at han blir tilfredsstilt, men burde han ikke tenke litt mer på partneren( e) sinee) også? Han blir jo utkjørt lenge før han får gjort unna en brøkdel av det han plikter etter lov om partnerskap! Nå må han kjenne sin begrensning!

Momogami er heller ikke så verst! !

B----

Klipp og hørt

Det finnes i tankene gutter!

I følge Dagbladets fakta om kvinners drømmer, har 90% av kvinnene mellom pubertetsalder og seksti år sexfantasier jevnlig. Det er likevel mest utbredt blant kvinner med høyskole- og universitetsutdanning ...

-Fordi da kan de bruke Oakley 'ene sine innendørs.

Forvirring?

Sagt av kvinnelig student på datarom M24: -Hææ, Pentium? Er ikke det et pornoblad?

Uvitenheten lenge leve!

Europamester og kvinnebedårer Geir Moen uttaler til Asker og Bærums budstikke at BI kommer til å vinne årets Bergensbaneløp med en halv time. Uttalelsen kommer etter at Herr Moen har blitt kurtisert av et par av de mindre søte BI-bærtene. Hva han ville sagt etter å ha truffet Lise Bakken & Co. er derimot usikkert.

Om briller Vet dere hvorfor de h~ glassgate på BI Sandvika?

Hørt i Aud.Max -Jeg er en spennende samtalepartner for jeg kan de utroligste ting.

Høyskolebibliotekar Sissel Hafstad

Jon et beundrerbrev, selvfølgelig under dekknavnet Kåre Syvertsen. Vi gikk imidlertid enda lengre og ba om et signert bilde. Det fikk vi! (se under!».

Hvor er det blitt av alle gutta?

En tilreisende festdeltager hadde fått vite av sin vert at frokost på Hotel Norge var en fast tradisjon etter MidtUKEfesten .

Vedkommende ruslet derfor inn til byen i syvtiden søndag morgen på jakt etter videre fest. Skuffelsen var imidlertid stor da det viste seg at de eneste andre i frokostsalen var 8 pensjonister på tur.

Frittalende Fagutvalg Det har kommet oss for øret at Fagutvalget blir stadig mer frittalende . Under evalueringen i data gikk det så langt at studentenes representant utbrøt: "Kan 'ke du stikke ut 'a, Falch!", etter at en kvinnelig medstudent hadde klaget på plenumsforelesningene. Vi er glad vi kan ha en så åpen dialog med våre forelesere.

, Til alle i høyblokken "Arbeide for å leve. Ikkje leve for å arbeide!"

Johannes Nymark l.amanuensis, NHH Til Knut Ims: "Det går en hårfin grense mellom etikk og seigpining."

Nils-Fredrik Nielsen

IMåndedens navn: MARS I