K7 Bulletin nr 03 - 1997 by NHH Alumni

Snop fra MidtUKEfesten.

, Side 17 Kvarteret ønsker å omgjøre UKEN til et fellesprosjekt for studentene i Bergen. UKEsjef Kjetil Eilerisen mener en studentu.ke for alle Bergenstudentene vil medfø re store konsekvenser både for UKEN og NHHS.

- Miljøet ved skolen vil bli skadet, dessuten frykter vi en altfor kompleks organisasjon. Økonomisk sett kan det også få uante følger for · studentforeningen. UKEN som konsept vil bli utvannet, sier Eilertsen.

Side 3

Kåre & the Cavemen på HuIen ga haluba herfra til Harestua.

Side 21

Julie Brodtkorb og Ingrid Fjeldsenden snakker om det å være kvinne på NHH.

Side 12 og 13

Hiptoghalvfullt Hypnotiserende rytmer, svette 'kropper og . som fant veien ut av skapet hadde i alle fall NHHs skapravere i full frigjørelse. Noen stor plass å boltre seg på i Aulaen. Side 21 hippere enn andre for anledningen, men de ·

Tirsdag 4. mars

K7 Bulletin

- Kommentar -

kommentar

leder

I sin egen interesse

Frekt

forslaget til budsjett for 1998 går Høyskolen inn for økt satsing på informasjonsteknologi til bruk i forskning og undervisning. Blant annet ønsker man å ta i bruk IT «a ktivt i undervisningssituasjonen.» Man ønsker seg også mer tidsmessig PC og videoutstyr i flere auditorier, og utstyr til videokonferanser. Samtidig har man på en eller annen måte fått det for seg at studentenes ti Igang på datamaski ner er ti Ifredssti Ilende, og at det her i kke er behov for ytte ri igere i nvesteri nger.

e erfaringer som hittil er gjort med audiovisuelt utstyr ved Universitetet i Bergen viser at dette både har bl itt dyrere enn planlagt og mindre driftssikkert enn forventet. Denne type utstyr ble tatt i bruk i 1995 på Jussbygget. Flere forelesninger har blitt ødelagt på grunn av teknisk inkompetente forelesere. Andre ganger har rett og slett hele systemet brutt sammen, fordi forelesere har trykket på knapper de ikke burde ha trykket på.

et kan godt tenkes at denne type utstyr vil fungere bedre på NHH. Inntrykket av den tekniske kompetansen til faglig stab her på huset, er imidlertid høyst varierende, for å si det litt forsiktig. Mange får problemer når de skal betjene noe som er litt mer komplisert enn en overhead. Dessuten er det tvilsomt om det er det tekniske utstyret det står på når det gjelder kval iteten på forelesningene. Vi har en følelse av dette er avhengig av helt andre ting, og at dyrt utstyr heller blir et irritasjonsmoment enn et nyttig verktøy. --~F"'"r.emfor å satse på utstyr som antakelig bare

vil førelil en marginal forbedring av forelesningskvaliteten, foreslår vi at man utvider kapasiteten til PC-rom for studentene. Det er ganske frekt å påstå at IT-situasjonen for studentene er ti Ifredssti Ilende med dagens køer utenfor datarommene. Vi tror ikke at skolens ledelse har mange bak seg i den påstanden.

Like innlysende er det at de pene tallene skyldes tilknytningen til NHH og skolens studentforening. For utenforstående sponsorer og bidragsytere vil skillet mellom underutvalg og interessegrupper fortone seg som helt uvesentlig. Det er imidlertid ganske viktig for studentene og stud ntforeningen: Mens overskuddet i underutvalgene generer penger til NHHS, kan overskuddet i interessegruppene gisponeres etter eget forgodtbefinnende. Slik kan for

vis Kvarteret får gjennomslag for sine fusjonsplaner vil det medføre en enda større organisasjon. Da kommer automatisk spørsmålet om hva som som forsvarl ig, både økonomisk og praktisk. Et 100% studentdrevet prosjekt som allerede er Vestlandets nest største kulturarrangement bør tenke seg vel om før ekspansasjonsplaner kommer i fokus.

eksempel STG dra på tre ukers ferie til østen, med en egenandel som ikke engang dekker flybilletten. I prinsippet kan hvem som helst starte en privat virksomhet som interessegruppe, og gratis benytte seg av den goodwill som ligger i navnet «NHHS ». Det kan derfor være rimelig å kreve at interessegruppene skal betale for denn e goodwillen og for å benytte studentforeningens lokaler. Innvendingene mot slike forslag går gjerne ut på at engasjementet vil forsvinne med frynsegodene . Da skal man huske på to ting: østenturen til STG var reservert styret og noen få utvalgte, mens de som jobbet under konferansen så lite til pengene. For det andre finner man et like sterkt engasjement i Næringslivssymposiet, som både er mer prestisjefylt og mye større enn Skipsfartskonferansen . Det er derfor liten grunn til å tro at et større bidrag til NHHS fra de store (og rike) interessegruppene, vil føre til mindre engasjement. Og om så skjer, er ikke det så galt. Et engasjement som man må lete etter i sin egen lommebok, har vi råd til å miste. Bård Bjerkholt

tenkeboksen

UKA '98?

varteret vil tilbake tilordningen med felles studentuke for Bergenstudentene. Fellesprosjektet sprakk i 1972, og det tok åtte år før studenter ved NHH gjenopptok tradisjonen, denne gangen som et rent Handelshøyskolen-arrangement. U nder siste UKEN ble det da nystartede Kvarteret tatt med som samarbeidspartner. Nå har altså Kvarteret vokst såpass at de ønsker å flyte på det konseptet som har bl itt bygd opp i løpet av 17 år på NHH. Kvarteret ønsker en felles studenteruke a la UKA. i Trondheim, og et selvsagt resultat vil bli at tradisjonen med UKEN som NHHs produkt vilopphøre.

På siste Foreningsmøte før jul ble det foreslått endringer i sporisorinstruksen. Man bestemte seg imidlertid for å utsette eventuelle endringer til man hadde tenkt seg litt mer om. Og det bør man gjøre. Enkelte interessegrupper omsetter for tildels betydelige summer. Det gjelder først og fremst ØVL og Skipsfarts- og Transportgruppen (STG), som trekker innn flere hundretusener i sponsorinntekter hvert år. Skipsfartskonferansen har etterhvert opparbeidet seg en solid markedsverdi og kunne i fjor skilte med toppnavn innen politikk og shipping. Det er ingen tvil om at de gode resultatene skyldes dyktige og engasjerte studenter, som tjener penger på et godt forretningskonsept.

Hvor skal alle sauene? På noen felter har Gud vært harry, -eller kanskje bare veldig uaktsom. Da tenker jeg ikke på krig og fred og sult og religion og sånn, men på mer personlige og hverdagslige ting. Det er helt greit at det finnes mat som er sunnere enn annen mat, men det er passe tåpelig at det stort sett alltid er den gode maten som er usunn. Hadde Gud ønsket at vi skulle spise sunn mat, burde Han ha hatt såpass omløp at Han lagde den maten best. Det samme gjelder styrketrening. Det kan umulig ha vært hensikten å gjøre styrketrening så kjedelig om det ikke var fordi det var unyttig bruk av tid . Verre er det at man må strekke ut etterpå. Det er kjedelig det, og det burde være en simpel jobb for Han å

K7 Bulletin Ansvarlig redaktør: Christian B. Ramm Redaktører: Christine C. Akselsen Bård Bjerkholt

Morten Kompen Torkel Halmø Stein-Erik Myhre Espen Larsen Therese Rød

Redaksjonssekretær: Espen Larsen

Fotografer: Morten Solberg Bo W. Kielland

Journal ister: Ka ri Nestaas Ingvild Landmark

Freelance: Helge A Nordahl Henrik Stub Aune

lage oss «strekk-ut-frie» . En tredje ting er det å få sove natt til mandag. Det burde vært en privatsak om man vil sove til klokken 14 på søndag. En bør ikke bli straffet for det ved at man ikke får sove når man legger seg etter søndagsfilm en på TV 2. Det er irriterende å ikke få sove. Det er vrient å komme over helge-j etlag'en. Hvem var det som fant på å telle sauer? Det fungerer ikke for meg for jeg bli r så opptatt av hvor sauene skal etter at de har hoppet over gjerdet. Da er det enk lere for statistikkprofessor Lill estøl. . Han teller sauer med tilbakelegg ing. Da er det klart det kan være beroligende. Henrik Stub Aune

Helleveien 30 Interntelefon: 208 5035 Bergen Sandviken Fax: 55 9511 21 Telefon: 55 25 80 07 epost: stf bulle@debet.nhh.no Lars Thorstensen Kjell Inge Vatshaug Stian Eide Øko-ansvarlig: Liv Marit Lundby Sponsoransvarlig: Kjetil Istad Annonsepriser: Eksternt: 1/4 side kr. 1500 1/2 side kr. 2500 1/1 side kr. 4000

Internt: 1/4 side kr. 400 1/2 side kr. 600 1/1 side kr. 1000

Fotosats og trykk: Grafisk Forum A/S Media trykk A/S

Opplag: 2000 K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag.

Layout og design: Grafisk Senter NHHS Peter Gjefle Cato Gjørven Espen Larsen Helene Førde

Frist for innlevering av stoff er fredag kl. 18. Stoff leveres på diskett (Mae eller PC). K7 Bulletin støttes av Kulturstyret, Studenttinget i Bergen.

K7 Bulletin

Tirsdag 4. mars 3

- Nyheter-

UKEN utvannes:: Kvarteret ønsker at UKEN skal bli en felles studentuke for Bergenstudentene. UKEsjef Kjetil Eilertsen frykter at UKEN som konsept blir utvannet og at miljøet ved NHH vil bli skadelidende. Av CHRISTIAN

UKEsjef Kjetil Eilertsen ønsker ikke at UKEN skal bli et fellesprosjekt for Bergenstudenter. (Foto: Anders Holmlund)

5 l11illioner til IT NHH overlater til studentene å skaffe seg PC selv til studiebruk. Det fremgår av foreløpig budsjett for Av

1998.

B ÅRD BJERKHOLT

På forrige møte i Plan- og Budsjettutvalget var det enighet om at IT-situasjonen for studentene var tilfredsstillende. Det

betyr at når forslaget til budsjett for 1998 sendes tilbake til departementet, vil skolen ikke kreve mer penger til PCer for studenter. I budsjettforslaget som skal vedtas på neste kollegiemøte heter det at «Høyskolen satser på å tilby tilstrekkelig med PC-utstyr til å gjennomføre undervisning i PC-rom, men overlater til studentene selv å anskaffe det utstyr de vil måtte trenge i sin selvstudiesituasjon.» Samtidig vil skolen bruke 5 millioner til IT-investeringer.

B . R AMM

UKEstyret og Kvarteret er i dialog om et eventuelt samarbeid under UKEN '98, men i følge Eilertsen er partene langt fra enige. UKEstyret holder fast på at de også i fremtiden skal være UKENs høyeste organ.

Tilfredsstillende - Fra NHHS' synspunkt var samarbeidet under UKEN '96 tilfredsstillende . Samarbeidet med Kvarteret medførte en bedre UKE. NHH og Kvarteret utfylte hverandre, men UKEN bommet på koordineringen mellom de to organisasjonene samt organisasjonsstrukturen på Kvarteret. Dette skapte en del frustrasjon, sier Eilertsen. Konsekvenser for NHHS Studentforeningen har etterhvert blitt mer eller mindre .avhengig av inntekter fra UKEN, og en felles studentuke vil naturlig nok medføre at et eventuelt overskudd må deles mellom de respektive arrangører. Dette vil selvsagt medføre endringer for NHHS. - En felles studentuke vil medføre en kompleks organisasjon, og vi ser faren ved at det kan bli

merarbeid og rekrutteringsproblemer til vervene, påpeker Eilertsen. Brobygger?

Vil ikke en felles studentuke utgjøre en brobygger mellom Bergensstudentene? - Brobygger er et definisjonsspørsmål. Det finnes alternative former for samarbeid, en tanke er en felles studentfestival arrangert i odde år. Det er derimot et spørsmål om det er m.arkedespotensiale for et slikt arrangement, mener UKEsjefen. . Eilertsen mener videre man nærmer seg taket på hva som arrangementsmessig og utifra lokaler er gjennomførbart. - For UKEN '98 er kvalitet et veldig viktig ord. Vi vil heller fokusere på hva vi har fremfor å prioritere upsizing, avslutter Eilertsen.

ll1.en ingenting til studentene Ikke enig Kollegierepresentant .Julie Brodtkorb er ikke fornøyd med utvalgets prioriteringer. Hun mener at tilgangen på datamaskiner for studentene allerede er altfor dårlig. - Køene foran datarommene skulle være et godt nok bevis for at det er behov for flere studentmaskiner. Administrasjonen viser til en undersøkelse der over 80 prosent av de som begynner på skolen har Pc. Man tar det som en selvfølge at folk får med seg PC

hjemmefra. - Hvis nesten alle studentene har PC hjemme, er det merkelig at det er så stor pågang på skolens maskiner, sier Brodtkorb. Store forskjeller Som offentlig skole må NHH sikre studentene like muligheter for å studere, mener kollegierepresentanten. Hvis det skal være sånn at studentene må anskaffe PC selv, vil foreldrenes økonomi være avgjørende for studiekvaliteten. - For de som bare lever på stu-

dielån, kan det bli vanskelig å bruke tusenvis av kroner på datamaskin. Julie Brodtkorb presiserer at budsjettforslaget kun er utkast, og ikke endelig vedtatt. Kollegiet kan dessuten velge å gå utenfor rammen av budsjettet, eller omfordele de pengene manJår-fra staten. Alt håp er altså ikke ute for at studentene kan få flere datamaskiner. - Men jeg kan ikke si noe om hvordan det går før saken har vært oppe i Kollegiet, avslutter Julie Brodtkorb.

Problemfylt fritaksordning d' ForskjellIge menmger f 't k agens fl a sor nlng Einar Breivik ved institutt for . f or d istn'k s h øys k o leM ar k e dk sø onoml' mener d en. mot at to år ved en DH bør tilkandida ter ska per kun svare to år ved NHH, og ikke bare tre semestre som i dag. Det problemer f or oss se l v, ., . . eneste vi oppnår ved å gi fritak Sler EInar BreIVIk ved for bare tre semestre for DH-stul bl f Institutt for Markeds- d enter, er a age pro emer or oss selv. Da tenker jeg på alle fritakssøknadene som kommer økonomi. til 2. avdeling, sier Einar Breivik.

KJELL INGE VATSHAUG

Gunnar E. Christensen ved institutt for Informasjonsbehandling var med på å utforme dagens fritaksordning og er tilhenger av den. Ordningen er enkel og grei, sier Christensen.

NHH vil være unik Christensen sier at det er et problem at DH' er land og strand nærmest kopierer fagplanen til NHH. Dette fører til mange tvilstilfeller ved søknader om fritak. Det er ikke uvanlig at det blir gjort kosmetiske endringer ved et fag slik at faget derigjennom

blir skjermet for studenter som har tatt tilsvarende fag ved et DH, sier Christensen og trekker frem foretaksstrategi og etikk som eksempel. Etikkdelen av faDH' k t d t. ge er e mgen er som an tilby og er med på å skjerme faget, slik at DH studentene blir nødttil å ta faget, selv om de har tilsvarende fag fra sitt DH fra før av, sier Christensen. Andre løsninger finnes Ordningen kunne ha vært som i USA, der de sier OK, du får fritak, men får og beskjed om å fylle opp med noe annet, men slik er det nå en gang ikke ved NHH, sier Christensen. Breivik sier at en slik ordning ville være bedre en dagens ordning.

o '

Mal kontra mIddel Christensen mener at hvis du skal kunne kalle deg siv.øk. NHH, så må du ha gjort noe ved NHH, og da minimum 2. og 3. avdeling. Hva studenten faktisk kan er det viktigste, ikke hvor han har lært det, sier Breivik til det.

Einar Breivik ved Institutt for Markedsøkonomi mener dagens fritaksordning skaper problemer. (Foto: ARKIV)

Forskjellsbehandling Raymond Iversen kom fra NHHK i Oslo i 1995 og fikk fritak for sitt kurs i informasjonsbehandling derfra. Andre studenter fra tilsvarende studier annenstedsfra fikk det ikke. Året før fikk heller ikke studentene fra NHHK fritak for faget. Instituttet var ikke tilgjengelig for kommentar til dette.

Tirsdag 4. mars

K7 Bulletin

- Nyheter -

Internrenter og nåverdier - Det er deilig å ha mye penger mellom hendene. Revystjernen Tom Einar Jensen har nettopp flyttet til den andre siden av fjellet for å ta del i det ordentlige livet; næringslivet. Av

INGVILD LAN DMARK

- Det er mye nåverdi- og internrenteberegninger, fo rteller han om jobben sin. Hverdagen går med til å analysere lønnsomheten på mange av Sagas prosjekter i Nordsjøen . Båd e Troll og Oseberg, gass og borerigger passerer skrivebordet hans. I ettertid har han funnet u t at strategi og økonomisk styring var viktigere fag enn han trodde, m en han har hatt god bruk for det han har lært i finans- og samfunnskursene han hadde på 3. avdeling.

Tom Jensen var ferdig utdannet siviløkonom høsten 1996, og allerede før han dro fra Bergen hadde han skaffet seg jobb i Oslo. Han kan se tilbake på en m eget aktiv studenttilværelse i Bergen, m en nå trives han godt som økonomikonsulent i Saga Petroleum. - Man bør ha jevn t over bra karakterer for å komme på intervju, mener Tom som selv har godt over laud i snitt fra NHH. Karakterer er inngangsporten til å komme på intervju, men d et er ikke karakterene i seg selv som er viktig. Det vesentlige er å ha peiling på hva du driver med, og ikke bare huske vagt at du leste noe om et eller annet den gangen du «stuntet» en eksam en. Han tror kombinasjonen av god e karakterer og utenomfaglige aktiviteter er vesentlig d a det vitner om kapasitet til å gjøre mer enn å kun si tte på lesesa len~ - NHHS er en god mulighet til å bli kjent med m asse m ennesker, forteller Tom, som selv har ruk-

Tom J ensen syn es fire og et halvt år som student var nok. (Foto: Bo Wilhelm Kielland)

ket å etablere en stor omgangskrets i løpet av sin tid på NHH. Han har vært båd e gruppeleder i UKEN 94 og red aktør i Bulle, men de fleste vil nok huske ham fra revyen «Kamera Går» u nder UKEN 96. Selv skulle han ønske at han hadde vært med på enda flere aktiviteter.

Likevel tror han ikke de u tenomfaglige aktivitetene i seg selv har vært avgjørende d a han fikk jobben i Saga, m en at det har vært viktig for ham som person er han ikke i tvil om . - Man blir sikrere på seg selv, blir tolerant og vant til å omgås m ennesker. Det å trives m ed seg selv

og h a god t humør har hjulpet mye i jobbsammenhen g. - Jeg savner NHH og Bergen av og til, m å han innrømme, men man kan jo ikke være student i all evighet. Fire og et h alvt år som student får være n ok.

Oppløftende undersøkelse Arbeid sm a rk ed sund ersøkeIsen for 1996 viser oppløf. tende tall for nyutdannede siviløkonomer. Lav arbeidsle: dighet, økt gjennomsnittslønn og.sor fremgang innen revi. sjon er noen av resultatene som er basert på 157 studenter som ble uteksaminert ved NHH våren 1996. Av INGVILD

LANDMARK

Stadig flere siviløkonomer fra NHH får job b inn en revlsJon. Blan t de nyutklekkede siviløkonomene våren 1996 er det hele 34 prosent som er ansatt som revisorer, mot 24 prosent året før. Det synes m eget klart at revisjonsfirmaene kaprer flere siviløkonom er enn 'alle andre bransjer. Ellers er det mange som arbeider innen konsulentvirksomhet, bank / forsikring / finans, industri og media.

Lav arbeidsledighet Av de som deltok i undersøkelsen var det kun 5,1 prosent som regnet seg som arbeidsledige. Det er en stor nedgang fra i fjor, d a det tilsvarende tallet var 9,4 p rosent. BI hadde d erimot en økning i arbeidsledigheten blant sine nyutdannede fra 5,6 prosent i 1995 til 8,6 prosent i 1996. For liten praksis oppgis som hovedårsaken til at noen har problemer med å finne relevant arbeid . Gjennomsnittslønnen for nyu tdannet siv.øk. NHH ligger nå på 233 850 kroner.

Dette er en økning på 5,3 prosent. I tillegg har de ekstrainntekter på gjennomsnittlig 38 050 kroner, også høyere enn tidligere år. Det er folk med jobb i oljebransjen som kommer best ut lønnsm essig, m ed bank/forsikring/finans som en god nummer to. Undersøkelsen viser en økning i lønns-

Sti f tel sen

forskjellen mellom gutter og jenter. I 1995 var differansen 5 000, m ens den nå er på 6350 kroner. Denne forskjellen er imidlertid lav i forhold til tall fra BI. Her tjener jentene i snitt hele nitten tusen kroner mindre enn guttene. Un d ersøkelsen viser at majoriteten av de

nyutdannede får jobb i O slo eller Ø s tlandet forøvrig. 15 prosen t ender opp i Bergen, mens 5 prosent fikk jobb i utlandet. «Utlendingene» tjener i snitt mer enn de som får jobb i hjemlandet. H er hjem me er d et stadig flere som får jobb i d et private næ ringsliv. Kun 10 prosent fikk jobb i d et offentlige, mot 16 prosent i 1995.

for sam fu n n s- o g nær ing s I i v s for S k n ing

Foundation for Research in Economics and Business Administration Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) er en frittstående stiftelse opprettet i tilknytning til Norges Handelshøyskole og Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Stiftelsen har også inngått en samarbeidsavtale med Institutt for økonomi, Univ.ersitetet i Bergen. SNF skal medvirke til verdiskapning gjennom bedre beslutningsgrunnlag i næringsliv og forvaltning ved å utvikle og formidle forskningsbasert kunnskap, i samarbeid med basismiljøene og samarbeidende institusjoner. Virksomheten er organisert i forskningssentre, seks ved hovedkontoret i Bergen og ett ved avdelingen i Oslo. SNF har ca. 140 ansatte, og en budsjettert omsetning i 1997 på ca. 69 mill. kr.

Prosjektkoordinator -sivi løkonomVed SN F, Senter for strategi og ledelse (SOL) , vil det bli ledig stilling som prosjektkoordinator. Arbeidsoppgavene vil være mangeartede, og vil blant annet bestå i å koordinere de største prosjektene ved senteret, oppfølging og rapportering i forhold til våre oppdragsgivere, samt være ansvarlig for en del fellesaktiviteter på senteret (bl.a. økonomistyring) . Stillingen medfører også noe arbeid for SNF sentralt, bl.a. koordinering av Program for teleøkonomisk forskning. Til denne stillingen ønsker vi en utadvendt siviløkonom med initiativ og evne til å arbeide selvstendig. Kandidater som avslutter siviløkonomstudiet dette semesteret inviteres også til å søke. Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til prosjektkoordinator Lena Musum, tlf. 55 95 97 20 eller forskningssjef Rune Lines, tlf. 55 95 97 14. Stillingen lønnes etter SNFs Itr. 16 (kr. 229.520 brutto pr. år). Tiltredelse etter avtale. Søknad med attester og vitnemål sendes innen 10. mars 1997 til personalkonsulent Anne Guri B. Antvedt, SNF, Breiviken 2, 5035 Bergen-Sandviken.

K7 Bulletin

Tirsdag 4. mars

- Nyheter-

Misvisendeom symposiet Sy mpos ies tyret på NHH slår tilbake etter pås tand e r i D agens Næringsliv om økonomisk fiasko, deltaker svikt og kritikk fra BI Bergen der Næringslivs symposiet karakteriseres som et lite jordnært og matnyttig arrangement. Av S TEIN-ERIK

M YHRE

Styret i Næringslivsymposiet er skuffet over Dagens Næringsliv som i en artikkel lørdag 22. februar sammenlignet symposiet på N H H med Nærings li vsdagene på BI. Studentene ved Bl Bergen har plassert sine fagdager med debatter og foredrag samtidig med Symposiet på NHH og stjeler potensielle deltakere fra NHH-arrangementet. I følge Dagens Næringsliv er «Bl i ferd med å ta innersvingen på NHH-studentene, som bare har 80 påmeldinger til årets Næringslivssymposium, vel 14 dager før arrangementet starter.» BI-arrangementet koster beskjedne 300 kroner per dag, mens en deltaker på symposiet må betale 6900 kroner for to dager, pluss eventuell reise og opphold.

Feil vinkling - Vi er fremstilt på en uheldig og misvisende måte, sier mediaansvarlig Jan Erlend Lilleås. - Næringslivssymposiets og BI

Økonomiansvarlig Roar Hernes tilbakeviser påstander om økonomisk fiasko . Store sponsorinntekter og et deltakerantall på linje med 1995 vil gi et godt resultat for Næringslivssymposiet. (Foto: Torkel Halmø)

Bergens p rimærrnålgruppe er helt forskjellige. Mens Bl satser på det lokale næringsliv i Bergen, er vår målgruppe skandinaviske ledere fra mellomstore og store bedrifter. Symposiet vil sammen med Project Europe ha deltakere som representerer hele 23 forskjellige nasjoner. Derfor blir det veldig galt å påstå at Bl er i ferd med å ta innersvingen på NHH-studentene, sier Lilleås.

Konkurranse Leder for Næringslivsdagene ved Bergen BI, Dag Erik Slettebakken, sier at de ikke tenkte på Symposiet ved NHH i det hele tatt når de fastsatte datoen for sitt

«Å sammenligne foredragsholarrangement. De satte d enne datoen fordi det var mest prak- - d eren Paul D.skin ner (Sh elltisk på grunn av ferier og eksa- direktør, red.) med foredragsholmener. Slettebakken mener vi- deren Michael Tetzschner er som dere at deres arrangement er et å sammenligne finalen i fotballgodt alternativ til det bergenske VM med en fjerdedivisjonskamp næringsliv og selv om BI-arran- på Sotra. Michael Tetzschner er i ·gementet har en helt annen pro- vår deltakerrnålgruppe. Alle vi fil enn symposiet tror han at de har vært i kontakt med tidligere har gitt oss tilbakemelding på at har tatt flere potensielle deltakere fra Næringslivssymposiet programmet vårt er utrolig interpå NHH. ess ant. Da b lir ikke en BIMed lokale foredragsholdere og students mening noe vi bryr oss temaer som «Bergen - en noe med.» filialby» og «Reklame og marIkke økonomisk fiasko kedsføring i Bergen» vil BI-stuØkonomiansvarlig Roar Hernes dentenes arrangement skille seg helt klart fra Næringslivs- . vil også tilbakevise påstanden om at studentforeningen vil få symposiet på NHH. svi for en økonomiske fiasko i - Arrangementet er ingen komSymposiet. mersiell sak, men interessen er Vi har allerede nådd breakstor og vi regner med å få meleven, og overskuddet kan bli alt lom 70 og 80 betalende utenom fra 20 000 til ett par hundretusen. stud entene. For den bergenske bedriftsleder er det mer interes- Det virkelige resultatet vil en imidlertid ikke være klart før om sant å ha en lokal vinkling på sakene enn å høre hva Mercedes- noen måneder. Antall deltakere direktøren har å si, uttaler Slet- er ikke så fors kjellig fra tidligere år. I 1995 hadde en ca. 150 ektebakken. sterne deltakere inkludert sponsorer og presse. NæringslivsBrasil mot Sotra Til Dagens Næringsliv sier Slet- symposiet 97 vil komme minst tebakken: <<Vi hadde aldri trodd opp i det samme deltakerantalvi skulle bli bedre enn dem en let. vi har tatt mange deltakere fra dem . Det tror jeg er fordi de er Feil om ferieopphold d yre og at de har store vyer og I Dagens Næringslivs artikkel lite matnyttig. » står d et videre: «Med millionI en kommentar til d ette sier budsjett blir foredragsholdere symposiestyret følgende: blant a nn e t oppv ar te t med

p r iva tsjåfør er i BMWer og Rovere, og spesialop plegg med ferieopphold på Finse.» - Dette avsnittet er helt feil, og dette har også journalisten i ettertid beklaget, sier Roar Hernes. - Vi har fått lånt biler slik at vi kan hente og bringe våre foredragsholdere blant annet til og fra Flesland. De såkalte privatsjåførene er studenter som tar seg fri fra studiene to dager. Om ferieopphold på Finse sier Hernes at dette kun gjelder en person fra Tyskland som har fått hjelp med telefonnummer og brosjyrer.

Mercedes-sjef trakk seg Et av trekkplasterne, Mercedessjefen H elmut Werner, har to uker før arrangementet måttet melde avbud. Leder i Symposiet Knut Arne Alsaker er likevel sikker på at en skal få en god erstatter. - Werner ville imidlertid svært gjerne komme' på Symposiet, men på grunn av sin avgang i . konsernet ble det vanskelig. Selv om dette var et godt navn, har vi for tsa tt mange gode fo redragsholdere og vi er ved godt mot. Alt er under kontroll og det jobbes nå hardt blant de 227 sympsjonærene frem mot arrangementstart, sier Symposietled eren. Den 7. mars starter det hele med Project Europe og selve Sym posiet som er d en 11-12 mars.

« z

...• •.. ~

...c

..• .'" ~

•.. O

....

Når mennesker fra ulike-fagområder løser oppgaver sammen"

:' .'

,-'

- øker muligheten for 'nytenkning og sunn utvikling. I Phillips arbeider "' vi bevisst for å bryte fastgrodde ' arbeidsmønstre og å skape enda bedre 'resultater. Gjennom åpenhE.t og samarbeid 'bygger vi ' framtiden. _Sammen setter vi farge på tilværelsen. '

. '~,

-.'

;' (

8m ' ' ..... '. ' ..

PHIL~IPS PETROLEUM COMN~Y NORWAY

K7 Bulletin

'Tirsdag 4. mars 7

- Nyheter-

Er du umoralsk?

Er NHH-studenter mer moralske enn andre økonomistudenter? Mye kan tyde på det. Mens fire av ti gutter ved BI-stiftelsen Norges Markedshøyskole (NMH) vil benytte umoralske metoder for å oppnå egen suksess, sier bare en av ti NHHstudenter ja på samme spørsmål. '.

STEIN-ERIK MYHRE

Ville du være forberedt på å gjøre noe umoralsk hvis det var avgjørende for å oppnå suksess eller opprettholde suksess? Dette var

spørsmålet fagansvarlig i mange på NHH. Høyskolen har Dårlig Image foretaks etikk Knut J. Ims spurte vært en pioner på etikk i næ- Sivilølionomer som yrkesen gruppe tredjeavdelings- ringslivet. Helt siden 50-tallet gruppe har likevel de siste studenter ved NHH. Under ti har høyskolen hatt innslag av årene opparbeidet seg en prosent av disse svarte ja på etikk med etiske holdninger · dårlig image etter jappetiden . og flere skandaler i finans dette spørsmålet, mens 42 pro- innebygd i enkelte fag. Vi er den miljøet. Er økonomene blitt sent av de mannlige studentene eneste skolen i Norge som har oppfattet som umoralske ved NMH svarte ja på samme obligatorisk etikkundervisning. fordi de er utsatt for flere Dessuten må alle studenter le- fristelser enn andr,e? spørsmål. - Dette er et hypotetisk spørsmål vere inn en utredning med e~ke - Ja, økonomerstår overfor flere og jeg vil ikke spekulere i om problemstilinger. Hensikten moralske valg enn andre, fordi NHH-'studenten er mer moralsk med etikkundervisningen er å en ofte går in~ i ledE:rstillinger enn Bl-studenten. Det er også utvikle moralfølelsen til den en- ~mtidig som en er satt til å stelle usikkert om alle er ærlige-når de, . kelte og der tror jeg ikke NHH- meØ andres ~nger. N:år fristel- . svarer. NHH-utvalget er nok studenten har noe å skamme seg sen blir for stor, er det lettere å ikke er helt representativt i og . over. Det er den faglige ensidig- gjøre umoralske valg. Både de med dette er student~r som har heten som er farlig. Næringslivs- siste ukers hendelser i Storeetikk som støttekurs, innskyter etikken skal være innlemmet i brand og Vesta tyder på at det samfunnslivsetikken og derfor norske finansmiljøet ikke har. Ims. er det viktig å ha et lært så mye av hva en gjør i USA organisasjonsliv ved siden av og andre land. Det kan virke som Stud.NHH og arbeid. Derfor er de at en har fått boltre seg uten særskole - et godt menneske Etikk-amanuensisen tror faktisk utenomfaglige aktivitetene så lige rammer i finansmiljøet. I at NHH-studentene handler mer viktige og her har NHH-studen- disse sakene har media gjort en moralsk enn gjennomsnittet av ten svært gode tradisjoner og god jobb ved å presse selskapene muligheter til å utvikle seg som i å sette etiske valg på dagsorden. den norske samfunnsborger. - «Mennesket først, så økono- et helt menneske med gode mo- Mange av de holdningene som kam frem kan en ikke akseptere. men» har alltid vært viktig for ralske antenner.

Kyniske økonomer? Fjerdekullist Morten Thorgersen tror den generelle BI-student er mer tilbøyelig til å gjøre umoralske handlinger enn NHH-studenten. Av STEIN-ERIK

M YHRE

- Jeg tror der er flere kremmersjeler på BI enn NHa og at de trolig er villig til å gå lengre enn NHH-studenter som jeg tror er mer analytiske og langsiktige i , s~ike va.lg. Der er mye me~ ~go driv YBI-miljøet "saintidig 'Som det er mer konkurranseorientert enn her på ' NHH, sier Thorgersen.

Hensynsfulle jenter - Vi er ofte mer hensynsfulle enn . gutter, IDEm jeg har ikke det inntrykk at norske gutter er spesielt umoralske, synes tredjekullisten Kjersti Myre. Myre mener likevel at der er en mentalitetsforskjell mellom gutter og jenter. - Jenter tenker mer på følgene av det vi gjør enn gutter. Vi er kanskje litt mindre kyniske og egoistiske enn dem. Guttene har ofte så stor selvtillit at de de for enhver pris ikke vil miste ansikt. Dette resulterer ofte i at gutter gir inntrykk av at de kan mye mer enn hva de i realiteten kan. «Dette fikser jeg» og «dette går bra» er typiske utsagn for mange

(J:T(.Il.t: VI.I.\I<"

sier Morten Thorgersen. (Foto: Anders Holmlund)

gutter. Guttene liker ikke å gi inntrykk av at de ikke takler ting, uttaler Myre.

Abstrakte g~tter Knut Ims forteller at etikkforskningen bekrefter at der er store kjønnsforskjeller ved moralske valg. -Kvinner definerer seg i sterkere grad ved tilhørighet og tilknytning til andre mennesker, mens

menn er mer autonome og har en mer uavhengig måte å være på. Menn er mer villig til å tenke abstrakt i hva de vil oppnå og hopper lettere over de praktiske detaljene. Dette fører til at muligheten for å gå over lik er større enn hos kvinner som er mer hensynsfulle til de nære ting i sine moralske valg, uttaler etikkamanuensisen.

Tirsdag 4. mars

K7 Bulletin

- Nyheter -

Hjelp til selvhjelp Pengene som er samlet inn til NHH Aid' 96, skal brukes i forbindelse med Strømmestiftelsens spare og kredittprogrammer. Gjennom mottoet "Hjelp til selvhjelp" bidrar disse programmene til at fattige mennesker får nok startkapital til å starte sm egen bedrift. Av T HERESE

Midlene fra NHH Aid '96 fin asierer spare- og kredittprosjekter jar kvinner i u-land. (ro ta: Strømmestiftelsen)

R ØD

- Ufattelig hvor langt man kommer med å låne et fattig stolt menneske 1 146 norske kroner. Ordene er hentet fra Karin Stray Helles rapport til Strømmestiftelsens magasin etter et besøk

i Tanzania . Hun besøkte der et kredittprogram som Strømmestiftelsen har gående. Programmene fungerer slik at man låner ut penger til små grupper. Medlemmene i de forskjellige gruppene, for det meste kvinner, får låne penger av gruppen for å foreta egne investeringer. Lånene blir betalt tilbake etterhvert som investeringene gir avkastning.

Vellykket Spare og kredittprogrammene har vist seg å fungere bra. Hele 97 prosent av lånene blir tilbakebetalt, en bragd med tanke på hvor fattige disse menneskene var i utgangspunktet. Denne type bistand er opptatt av hva mottakerne selv vil. Om de vil starte en salgsbod der de kan selge frukt og grønnsaker, eller et gatekjøkken, er fullstendig opp til dem. Det viktigste er at bedriften er lønnsom slik at lånet kan betales tilbake og utgjøre startkapital for en annen person.

.:e ...

Il: Il: lO

Norske Conoco AS tar i løpet av våren sikte på å ansette en nyutdannet siviløkonom i utviklingsstilling i økonomi· og finansavdeling.

UTVIKLINGSSTILLING ØKONOMISK ANALYSE

Stillingen: Den nyansatte vil inngå i en gruppe som hovedsaklig består av siviløkonomer som er ansvarlig for økonomisk og finansiell analyse i selskapet. Hovedoppgaven vil være innenfor investeringsanalyse og finans, men også noe skatt og regnskap. Stilllingen innebærer utstrakt jobbing i tverrfaglige team. Arbeidsspråket er engelsk. Kandidatene: Det legges vekt på kandidatenes kvalifikasjoner og interesse innenfor finansielle fagområder. I tillegg til sterke analytiske evner, kreves det gode samarbeidsevner, serviceinnstilling og vilje til å ta initiativ. God muntlig og skriftlig framstillingsevne forutsettes. Kjennskap til oljeindustrien er en fordel , men ingen nødvendighet. Vi tilbyr: For den riktige kandidaten tilbyr vi utfordrene arbeidsoppgaver innenfor et vidt spekter av økonomisk analyse. Stilingen gir gode faglige og personlige utviklingsmuligheter i et aktivt, tverrfaglig og internasjonalt miljø. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, med bl.a. gode bonus- og låneordninger, aksjesparing samt omfattende forsikringer. Vil du vite mer om Conoco, besøk vår hjemmeside på: http://www.conoco.com Vi mottar gjerne en kortfattet søknad med CV fra interesserte kandidater. Henvendelse forøvrig til personalavdelingen ved Tore Falck, tlf.: 51 41 6053 eller økonomiavdelingen ved Øyvind Gundersen tlf. : 51 41 6525

:z:

Bra resultat dårlig engasjement På tross av dårlig innsats blant 1. kullistene, klarte NHH Aid'96 å dra i land et resultat på 72 742 kroner. - Jeg er svært lite fornøyd med innsatsen fra 1. kullis tene. Det sier leder for NHH Aid ' 96, Christopher Rødsten. - Det var det vanskelig å få folk til å gå med bøsser, men de som stilte opp skal berømmes. Dersom det ikke melder seg noen frivillige, får man heller kutte ut hele aksjonen, sier Rødsten.

K7 Bulletin

Undervisning i sexologi Sexologi kan bli pensum på Universitetet hvis Psykologistudentenes interesseorganisasjon (PSlO) får det som den vil. - Dagens pensum omhandler bare seksuelle dysfunksjoner. For å kunne behandle mennesker med seksuelle problemer må vi vite hvordan det skal være, sier Line Tangen, kontaktperson for studentene. Professor Berthold Grunfeldt ved Seksjon for sosialmedisin hilser forslaget velkommen. UNIVERSITAS, Oslo

Liten vits å klage? Mer enn 400 hundre klagesaker har vært behandlet av Lånekasse n d e to siste årene . Ingen av klagerne har hittil fått medhold. - Klagenemnda er ingen reell klageinstans, sier Christine Nilsen, leder i Norsk Studentunion. Lånekassens folk mener å ha sitt på det tørre. UNIVERSITAS, Oslo

BI feilinformerer

BIs standspersonell ved utdanningsmessene forteller potensielle søkere at BI- kandidater får jobb i privat sektor og NHH kandidater havner i offentlig sektor.

Oppdragsforskning ved UiB Det koster å forske. Universitet i Bergen henter mer og mer midler fra eksterne kilder. - Det er ikke tale om tradisjonell oppdragsforskning, da UiB selv setter premissene for forskningen, sier direktør Arne S. Svindland ved Seksjon for Prosjektservice (SEP) ved UiB. Stine Akre, studentrepresentant i Det akademiske kollegium (DAK), er bekymret over utviklingen. STUDVEST, Bergen

høyskolene. Argumentene underbygges m~d statistikk og brukes under opplæringen av PRt~ amene. Problemet er at BI b.rukte arbeidsmarkedsundersøkelsen fra 1994, som viste at 27% av NHH kandidatene fikk jobb i offentlig sektor. Tilsvarende tall fra BI var 11,9%. BI bruker altså ikke undersøkelsene fra 1996, til tross for at disse har vært tilgjengelige. 1996-tal-

lene viser at andelen for NHHs del har falt dramatisk til 10%, mens BI lå på 6,3%.

BI beklager Grethe Haaland beklager at tallene ikke har blitt oppdatert, og innrømmer at 1996-statistikken ikke danner samme grunnlag for uttalelsene om forskjeller mellom NHH og BI. Haaland meddeler også at hun vil informere

BIs PR-team om saken, for å unngå at feilaktig opplysning blir gitt i fremtiden. Haaland benekter at tallene har blitt brukt som et salgsargument for BI, men sier at de kun blir brukt for å forklare forskjeller mellom skolene. - Vi vil gi objektiv informasjon, avslutter Haaland. ,

Av CHRISTI AN 8 . R AMM

Påstanden kommer fra BIs interne PR-opplæring, som bruker statistikk fra 1994 fremfor 1996. De nyeste tallene viser derimot at det bare er marginal forskjell mellom BI og NHH-kandidater p~ dette feltet. BI innrømmer feilen, og vil oppdatere opplæringen av PR-medarbeiderne. K7 Bulletin snakket med BIs PRteam på utdanningsmessen i Bergen.

Gamle tall Grethe Haaland ved BIs Karriere og rekrutteringsservice bekrefter at prosentvis fordeling for nyansatte i privat / offentlig sektor for BI kontra NHH brukes for å forklare forskjeller mellom de to

Svikt i opplæringen av BIs PR-team medførte f eilinformasj on på u tdanningsmessene. (Foto. Chrsitine C. Akselsen)

Pampevelde

BI-økonomer rett ut i arbeidslivet Ferske tall fra BIs Karriere og rekrutteringsservice viser at både siviløkonomer og revisorer udannet ved skolen går rett ut i jobb. Gode penger tjener de også. Siviløkonomene begynner i snitt på 236. 530, mens revisorene må nøye seg med 199.389. Advarende ord fra BIs informasjonsdirektør Arne Bjerke om å tenke på andre ting enn lønn, ser ut til å hjelpe. Kun 2,3 prosent av siviløkonomene så på lønn som viktigste kriterium ved valg av jobb. INSIDE, Sandvika

Tirsdag 4. mars 9

- Nyheter-

Et «pampestyre» bestående av gamle studentforeningstravere, er et av forslagene strategikomiteen kommer til å foreslå når de skal presentere resultatet av flere måneders grundig gjennomgang av NHHS. Av

rende underutvalg skal kuttes ut eller nye utvalg opprettes, og hvorvidt FM og valgordning bør forandres på. Komiteens målsetning er iallefall klar: De ønsker seg en enklere oppbygd organisasjon som er lett å sette seg inn i. Der skal det gis rom for nytenkning og det skal være en studentforening det er trivelig å jobbe i. Strategikomiteen, som ble nedsatt på Foreningsmøtet (FM) den

31. oktober 1996, fikk i oppdrag å se på den helhetlige driften av NHHS og å komme med forslag til hvilke økonomiske målsetninger Studentforeningen bør ha. De har kommet godt i gang med arbeidet, men mye av den konkrete utformingen gjenstår fortsatt.

Avsluttes til påske - Vi vil gjerne gjøre en grundig

og seriøs gjennomgang før vi presenterer resultatene våre, sier de utvalgte strategene. De vil nødig komme med noen forhastede og lite gjennomtenkte løsninger. De håper å kunne av- . slutte arbeidet før påskeferien, men de vil offentliggjøre deler av planene allerede på førstkommende FM den 6. mars slik at folk kan få et innblikk i hva de har jobbet med.

INGVI LD L ANDMARK

- Vi må unngå at nye tillitsvalgte skal måtte finne opp kruttet igjen og igjen, uttaler komiteen. Dette er en av grunnene til at strategikomiteen vil opprette et rådgivende organ som skal kunne avlaste styret og være en koordinator for personer med nye ideer. De skal også bygge opp et alumninettverk av studenter som h ar engasjert seg slik a t kommende tillitsvalgte kan henvende seg og få råd og svar. Spenningen knytter seg særlig til h v ilken s truktur d e m ener NHHS bør ha. Det er fortsa tt usikkerhet om hvorvidt eksiste-

Strategikomiteen legger frem planer på førstkommende FM. (Foto: Morten Solberg)

I ALLE BUTIKKENE Start mandag IO mars kl.08 00 Varer le s frem fra eget lager. Avslag fra Su - HU% PS. BBB Reoler + 20% HER FINNER DU . SS: HOVEDUTSALG; STUDENTSENTERET, PARKVEIEN l, TLF. 5554 5161, ØVRIGE UTSALG: NHH, ALREK, DRAGEFJELLET, HIB LANDAs OG HIB NYGARD

Finan sgu ruen s e r på k apita lismen so trussel mot det demokratiske samfunn. student Haak on A. So ser på noe av krit som har blitt rette Soros' argumenter.

Kollegierepresentant Julie Brodtkorb og p a rl ament s medlem og tidligere nestleder NSU- Bergen om kvinner og s å nt på SIDE 12 OG 13

Dårlig selvf Øl els e, stress, r y ggproblemer eller sØvnlØshet? Yoga k an v.ære det du trenger for å få en bedre hverSIDE 18 OG 19 . dag.

Tidligere stud. NHH, Agnar Myk le, ble tiltalt f or brudd på pornografiparagrafen med boken Sangen om den rØde rubin i en av norgeshistoriens mest omtalte rettssaker. S IDE 1 4 ~ o G 1 ~

Ing r id: Faren ved å bli en karikatur er at man ikke blir tatt alvorlig. Jeg står for en mer solidarisk linje, men blir sett på som en kommunist her på skolen. Med et slikt stempel er det lett å ikke bli hørt. Det er også lettere å bli latterliggjort på NHH som jente. Jeg satt i Fagutvalget og ville arrangere en populærforelesning om marxistiske kriseteorie:: for å få litt bredere perspektiv på undervisningen. Da opplevde jeg å bli regelrett ledd ut av den mannlige kollegierepresentanten. Det var i mitt første år ved skolen. Jeg tror ikke det samme ville skjedd en gutt. J u I i e : Tror du virkelig ikke det?

Ing r id: En annen ting er at man blir usynliggjort som jente. Jeg har snakket med flere som har merket at de ikke blir hørt i samme grad som gutter. J u I i e : Jeg synes jeg har møtt et miljø på NHH som heller har «backet» meg opp til ta verv, til å stå frem og til å gjøre ting. Men jeg er jo vant til å være i guttemiljøer, som Unge Høyre.

Ing r id: Og Høyre er ikke akkurat kjent for å «backe» opp folk. J u I i e : Der er jeg ikke enig med deg. Det er nok heller et stempel som har blitt satt på Høyre av folk som ikke har opplevd organisasjonen innenfra.

Ing r id: Min organisasjonsbakgrunn er NSU, og der har vi en bevisst kultur på dette området. Det er ingen tilfeldighet at vi har hatt kvinnelige ledere sentralt i NSU de siste årene. Jeg husker første FM jeg var på. Det var valgutspørring, og i løpet av hele kvelden var det ingen jenter som sa noe. Jeg ble' helt frustrert. Til slutt måtte jeg reise meg og stille et spørsmål. Men det er mulig dette har endret seg de siste årene. J u I i e : Mitt inntrykk er at det er flere jenter enn gutter, spesielt på mitt kull, som har engasjert seg i Studentforeningen og tatt ordet, for eksempel i Aud. Max.

B li Il e: Er det et problem at det er så få kvinnelige forelesere på NHH, og hva bør man i så fall gjøre med det? J u I i e : Ja, det er et problem. Det er ikke nok kvinnelige forelesere. Det er for eksempel bare en jente på Høyere avdeling, regnskap. Det er klart at det er vanskelig å være eneste jente i et miljø med bare gutter. Bare tenk på julebordet. Det Ingrid og jeg er uenig om er bare hvilket nivå man skal gå inn på for å bedre kjønnsfordelingen. Som jente vil jeg inn i en vitenskapelig stilling fordi jeg vet jeg er best, ikke fordi jeg blir kvotert inn på en eller annen måte. Hvis man får jenter til å begynne på høyere avdeling, og deretter ta doktorgrad, vil man få jenter som er vel så kvalifiserte som gutter.

Ing r id: Kvinnemangelen er et problem ja. Jenter ønsker ikke å bli igjen på skolen. Det er som om noe sitter i veggeneher. Jeg mener at man kan forsvare radikal kjønnskvotering til vitenskapelige stillinger. Fra mitt arbeid i Fagutvalget har jeg sett flere eksempler på forskjellsbehandling. Jeg vet at det foregår. J ul i e : Et av problemene med lovregulering på dette området, er reglene om at det skal være en viss prosent jenter i alle råd og utvalg . Med så få jenter i utgangspunktet, er det de samme som må sitte i alle administrative utvalg. Resultatet blir at de får mye mindre tid til egen forskning. Barnehage- og permisjonsordninger er også noe som må forbedres.

.Man t ager en frafallen Unge Høyre-l eder, en sosial demokrat, en økonomisk høyskole og et knippe studentmedier. Et par intervjuer, noen leserinnlegg og en kommentar - og vips så har man en kvinnehater og en revolusjonær rødstrømpe. Men Julie Brodtkorb er ikke blå-blå, og Ingrid Fjeldsenden ingen mini-Lenin. De er enige om mange av målene,

• TEKST: BÅRD BJERKHOLT OG CHRISTINE C. AKSELSEN FOTO: CHRISTINE C. AKSELSEN

B u Il e: Den likestilling som tross alt har fu nnet sted de siste tiårene, oppfatter dere den som et resultat aven politisk kamp eller er det først og fremst et resultat aven naturlig utvikling? Ing r id: Vi er vel enig om at den kampen som skjedde i 70-åra, var veldig viktig. Ingen rettigheter kommer av seg selv, ta for eksempel borgerrettighetskampen i USA på 50-tallet. Men jeg tror ikke at vi har full likestilling i Norge i dag. Undersøkelser fra NTH-miljøet viser at kvinner med barn under seks år har betraktelig nedsatt forskeraktivitet. Menn derimot som har barn på samme alder har helt normal forskeraktivitet. Mye av årsaken ligger derfor i arbeidsdelingen i hjemmet. Men dette får være opp til familien, det er grenser for hvor mye staten skal gripe inn. J u I i e: Nå ble jeg lettet, Ingrid, når du sa det var opp til familien . Jeg er enig i at det er mye holdninger som henger igjen , og spesielt på NHH. Det er klart at kvinnekampen har vært nødvendig , og den har jeg aldri vært i mot. Men skal man gå tilbake til den ordningen hvor jenter kom inn på NHH på spesielt grunnlag? Jeg tror at om jenter kom inn med færre poeng enn gutter, ville det slå tilbake på dem selv.

B u Il e: Hva legger dere i begrepet kvinnekamp? Ing r id: Eh .. .Nå må jeg være forsiktig med hva jeg sier. I<vinnekamp er å jobbe for likeverd mellom kvinner og menn på alle plan, slik at kvinner og menn blir respektert for det de er. Her kommer også diskusjonen om mannsrollen inn; jeg tror at mannen opplever en større identitetskrise enn kvinnen. Dette er noe vi diskuterer mye i kvinnegruppen på universitetet. J u I i e : Kvinnekamp er å sørge for at jenter får de samme rettigheter som gutter, det synes jeg forøvrig vi har på de aller fleste områder. Men NHH- miljøet kan bære preg av at det er menn som sitter i alle stillinger.

B u Il e : Trenger NHH en kvinnegruppe? Ing r id : Ja, det tror jeg. J u I i e : Ikke en politisk rettet kvinnegruppe som skal drive kvinnekamp , men en jentegruppe. Jeg tror det er behov for et nettverk av jenter som støtter hverandre og backer hverandre opp.

B u Il e : Det er blitt sagt at forskningsparadigmet på Handelshøyskolen passer bedre for menn en for kvinner. Hva mener dere om det?

gjerne uenige om midlene. De definerer kvinnekamp forskjellig, mener begge man trenger en «kvinnegruppe» på NHH, men har forskjellig syn på hva denne bør drive med. Og de er ikke uvenner,

selv om det er aldri så ønskelig for å få en real debatt i media.

Ing r id: En undersøkelse av Joyce Falkenberg viser at kvinner mener det eksisterende paradigme innen forskning passer dårligere for dem enn for menn. Det går for det første på forskningsmetode. Nyere kvinneforskning har vist at menn og kvinner angriper problemstillinger forskjellig. Men det går også på innholdet i forskningen. Vi trenger kanskje et utvidet begrep på hva som kan forskes på.

J u I i e: Jeg tror ikke det er noe i selve økonomifagene som ikke passer for kvinner, altså at det skal finnes et «mannsparadigme» på NHH. Men når det er sagt, er det klart at det er store forskjeller i kjønnenes holdninger til de ulike fagene. Kvinner interesserer seg gjerne for de myke fagene som organisasjonsteori og markedsføring , mens guttene synes finans er mer spen ~ nende. Dette har sammenheng med holdningene el-~ lers i samfunnet, spesielt i skolen .

Handelsh «en an Det er nå 40 år siden «Sangen om den røde rubin» ble inndratt fra bokhandler og biblioteker over hele landet og tidligere stud. NHH Agnar Mykle stod tiltalt i Oslo byrett for å ha overtrådt pornografiparagrafen i straffeloven. Av

B ARD BJERKHOLT

Agnar Mykle har blitt omtalt som en av de betydeligste norske forfattere i etterkrigstiden. Foruten en plass i litteraturhistorien, har han også fått en plass i norsk rettshistorie, noe han satte atskillig mindre pris på. Utgivelsen av «Sangen om den røde rubin» i 1956, skulle bli

skolens Il

errl

opptakten til en av de mest omtalte rettssaker i Norge noensinne. Boken ble forbudt av Oslo byrett på grunn av de detaljerte sex-skildringene. Mykle selv og Harald Grieg i Gyldendal forlag ble riktignok frifunnet da byretten fant at de hadde vært i rettsvillfarelse. Det vil si at de ikke visste at det de gjorde - Mykle da han skrev boken, Grieg da han utga den - var straffbart. Boken ble imidlertid satt på indeks og det var det som var hovedsaken. Høyesterett kom senere til en annen konklusjon, og fant at boken ikke var i strid med Straffelovens utuktsbestemmelser. Men dommen ble avsagt under sterk tvil og dissens fra tre av de femten dommerne, og rokket ikke ved premissene i byrettsdommen. En usynlig grense hadde blitt trukket gjennom det litterære landskapet, og om Mykles bok ikke ble ram-

e»

met av lovforbudet, befant den seg farlig nær grensen for det tillatte.

Hvem var Agnar Mykle? Et spørsmål som er vanskelig å besvare, og som har blitt stilt i flere biografier om forfatteren. Agnar Mykle var den forfatter som våre foreldre leste med lommelykt under dynen. I forkant av, og under rettssaken, ble han omtalt som pornograf, bølle og forpester av ungdommens moral. Han var Dyret i Åpenbaringen som bedehusmiljøet i Norge alltid har vært på utkikk etter og som regel har fått øye på. Men det fantes også en annen Mykle. Den geniale forfatter, vidunderbarnet som hverken ble forstått av sine samtidige eller sine dommere. Den Mykle som intellektuelle roste opp i skyene, og plasserte blant de store forfattere, som i likhet med

Bildet er hentet fra «Agnar Mykle og Norge» av Anders Heger, Gyldendal Norsk Forlag, 1994.

Bildet er hentet fra «Agnar Mykle og Norge» av Anders Heger; Gyldendal Norsk Forlag, 1994.

Mykle ble fordømt, fordi de halte litt i grensene for det anstendige og nektet og stille seg i skammekroken etterpå. De biografiske fakta er umotvistet: Agnar Mykle er født og oppvokst i Trondheim, begynte på Handelshøyskolen i 1938, uteksaminert tre år senere, ett år etter normert tid, men med glimrende karakterer. Han søkte også på en stilling ved NHH like etter krigen. Den fikk han ikke, og som professor Rolf Jens Brunstad skriver i en artikkel i Silhuetten: «Det skal litteraturinteresserte nordmenn kanskje være glad for. »

for å komme til bunns i hva som var utuktig i lovens forstand. Det var ikke til å unngå at rettssaken fikk et komisk skjær. Boken man ville forby hadde allerede solgt i mange tusen eksemplarer, og den bebudede rettssaken la ikke akkurat en demper på salget. Jens Bjørneboe skrev senere at det hadde vært lettere å stoppe nordavinden, fordi den, i motsetning til bøker, ikke tiltar i styrke under forsøket.

I stedet jobbet Mykle et par år som konsulent ved Norsk Hotellfagskole før han dro til Paris for å studere dukketeater. Vel hjemme introduserer han moderne dukketeater i Norge sammen med sin kone Jane Mykle. Han debuterer som forfatter, og skriver noveller, teaterstykker og etterhvert også romaner. Han deltar aktivt i samfunnsdebatten med kommentarer og kronikker i riksavisene.

Det må i alle fall ha vært et av rettshistoriens mer stemningsfylte øyeblikk da Mykle leste opp boken i sin helhet i Tinghuset. Som corpus delicti skulle boken legges frem for retten og Mykle insisterte på å lese den selv. Beretningen om den 23 år gamle Ask Burlefots viderverdigheter i en ikke navngitt by på Vestlandet, som student ved «den Økonomiske» ble dermed lest høyt under dommernes strenge blikk, med innlevelse og glød, av ham som hadde skrevet den.

Av politisk legning var Mykle sosialist og tilknyttet arbeiderbevegelsen. Men han var også riksmålsmann, og kjempet ved de konservatives side i språkstriden. Det er ikke lett å plassere Mykle: Konservativ og sosialist, skribent og siviløkonom, teatermann og forfatter. Men påtalemyndigheten greide - om ikke annet - å plassere ham på tiltalebenken.

Boken hadde på mange punkter likhetstrekk med Mykles eget liv, og mange var av den oppfatning at Mykle var en forfatter med dårlig fantasi, men som til gjengjeld hadde en desto bedre hukommelse. På en måte var det derfor sitt eget liv Mykle la frem i rettssalen, og rettssaken ble - som avisdebatten - like mye en vurdering av forfatterens personlige moral som noe annet.

Samleier i varierende stillinger

Tvilsom argumentasjon

Året er 1957. Det var, som alle år i verdenshistorien, et begivenhetsrikt år. Det var det året russerne skjøt opp verdens første satelitt, det var det året Kong Haakon døde, og man oppdaget rester av det radioaktive stoffet Strontium 90 i melken fra norske kyr som følge av russiske og amerikanske prøvesprengninger. I Oslo byrett skulle man i tre uker i overensstemmelse med tiltalen diskutere « ... samleier i varierende stillinger og situasjoner

Aktoratets argumentasjon gikk ut på å bevise at boken kunne være skadelig for den jevne leser, og da særlig for ungdommen. For å omgå den lovfestede rett til ytringsfrihet, var det ikke bokens innhold man ville til livs, men måten dette innholdet ble presentert på. Det skulle selvfølgelig ikke være forbudt å mene noe om kjærlighet i Norge i 1957, men man måtte begrense seg når det gjaldt formen. Dette var en høyst tvilsom argumentasjon i forhold til et skjønnlitterært verk, noe som ikke minst kom til uttrykk i avhørene av vitnene. Store navn i samtidens

med fremhevelse av detaljer og individuelle særegenheter ved de kvinnelige partneres kjønnsorganer og disses reaksjoner ... »

åndsliv hevdet med styrke at hensynet til sedeligheten måtte være underordnet det langt viktigere spørsmål om kunstens frihet: Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Francis Bull... Listen over dem som uttalte seg i Mykles favør var lang og imponerende. I tillegg var det bare de færreste av aktoratets vitner som mente å kunne si med sikkerhet at boken var «skadelig». De som gjorde det begikk den store bommerten å knytte skadevirkningen til bokens påståtte moral og ikke til samleiene. Dette punkterte aktoratets argumentasjon og satte fingeren på et ømt punkt: Vel var man ikke begeistret for sex-scenene, men det som virkelig var ubehagelig var tanken på at de foregikk utenfor ekteskapet. «Rubinen» ble oppfattet som et angrep på ekteskapet og kjernefamilien, en tolkning som boken ikke gir et særlig godt grunnlag for. Men Mykle ble misforstått. Som han hadde forutsett da han skrev de etterhvert så berømte innledningsordene: «Denne bok bør leses to ganger. Den har et budskap også. »

Mykle og Norge At Myklesaken ble en av de største mediehendelsene i femtiårene kan ha flere forklaringer, skriver Anders Heger i boken «Agnar Mykle og Norge. » En er diskusjonen om de levende modellene; at Mykle skulle ha utlevert uskyldige piker til leserne ved å skildre forhold han hadde hatt til høyst autentiske personer og bare gitt dem andre navn. Som en kommentator påpekte: Dette er helt vanlig for en forfatter, og helt uskyldig var jo pikene heller ikke. En annen forklaring er at rettssaken handlet om noe mer enn hvilken side en bok befant seg, når det gjaldt anstendighetens grenser. Anders Heger skriver i boken om rettsprosessen: «Landet Norge tok seg selv opp til vurdering. Det så ikke bra ut. Ikke da, og ikke når vi betrakter det på avstand.» Det kan man trygt si. Myklesaken har blitt stående som en skamplett på norsk rettsvesen, og et overgrep på ytringsfriheten.

GEORGE SOROS og den kapitalistiske trusselen I BEGYNNELSEN

AV JANUAR I ÅR PUBLISERTE MANGEMILLIARDÆREN OG FINANSMANNEN GEORGE

SOROS EN ARTIKKEL I "ATLANTIC MONTHLY." DENNE FIKK BETYDELIG OMTALE I INTERNASJONAL PRESSE. GEORGE SOROS, MANNEN SOM I

1992 NESTEN EGENHENDIG TVANG BRITENE TIL Å OPPGI

FASTKURSSYSTEMET, HADDE SKREVET ET INNLEGG OM KAPITALISMEN. DET VAR IKKE SÅ MERKELIG. DET UNDERLIGE VAR 'KONKLUSJONEN. GEORGE SOROS, AV DE FLESTE ANSETT SOM SELVE SUPERKAPITALISTEN, GIKK NEMLIG UT MED KRITIKK AV DET KAPITALISTISKE SYSTEM.

på likevektsbegrepet, troen på at privat initiativer det offentlige overlegent, samt bruken av penger som måleHaakon Solheim - HAS/Samfunnsøkonomi stokk for vellykkethet, i en form for pervertert sosialdarwinisme. . Det viste seg imidlertid, etter at den første stormen hadde Disse tre elementene er tett knyttet sammen. For det førlagt seg, at Soros artikkel nok baserte seg mer på navn · ste ~rgumenterer han for at vi i alt for stor grad bygger enn på innhold. Som flere koinmentatorer har påpekt, vår forståelse av verden på en forutsetning om likevekt. utmerker Soros seg hverken ved sin språklige beher- Dette skyldes, mener Soros, det økonomiske idealet om skelse eller ved sin argumentasjon. Flere av hans påstan- likevekt i et frimarked. Men dette idealet er en illusjon. der, blant annet om økonomisk teori, er rett og slett dI- Soros trekker frem sin egen erfaring fra kapitalrekte gale. Hans konklusjon, nemlig at en ftimarkedsc.. markedene for å vise at det å ta utgangspunkt i et kapitalisme uten noen form for offentlig inngripen er i likevektsbegrep, er en fundamentalt gal antagelse. ferd med å spre seg i de vestlige samfunn, er ~er enn tvilsom. Som det blant annet ble påpekt på lederplass i Problemet er at teorien lurer oss til å tro at en slik likeThe Economist; selv i det mest kapitalistiske av alle vest- vekt likevel finnes. Og ikke bare tror vi på likevekter, vi lige land, USA, kontrollerer staten mer enn 30 prosent faller også for den fristelse å tro at disse likevektene reav BNP. flekterer tilstander aven helt spesiell verdi. "Likevekt" blir et slags mantra. Når økonomien når frimarkedsUtgangspunktet for ~ros analyse er likevel hederlIg nok. likevekt er den ikke bare i ro, den har nådd den optiSoros er jøde, født i Ungarn. Han har derfor sterke følelmale tilstand. ser for den utviklingen som de senere år har funnet sted i Øst-Europa. Det skulle etterhvert være kjent at Soros Gitt denne forståelsen av likevekt forsøker vi så å tilhar selv drevet betydelig humanitært arbeid i denne passe virkeligheten, slik at den passer overens med modelen av verden. Hvert år har han fordelt millioner av dellene våre. Et grunnleggende kjennetegn ved en fridollar til veldedige formål. Nå reagerer han på den røver- markedslikevekt er blant annet at den bare har private kapitalismen som har spredt seg i deler av dette områ- aktører. Vi ønsker derfor å fjerne det offentlige. Dette det. Det er et paradoks at omtrent samtidig som Soros følger bare som en logisk konsekvens av teorien. I nespubliserte sin artikkel, gikk de nå notoriske investerings- ten alle likevektsmodeller vil man oppleve at offentlig fondene i Albania overende. Bedre enn noe illustrerer inngripen, det være seg i form av skatter, subsidier eller vel denne episoden hvor ille det har blitt i mange land i handelsbarrierer, gir store samfunnsmessige tap. I en friøst Europa. markedsmodell er det offentliges eneste bidrag å omfordele inntekt. Men siden frimarkedslikevekten er Problemet med artikkelen er at Soros ikke benytter an"optimal," er en slik omfordeling bare til skade. Det ofledningen til å rette en rettmessig kritikk mot systemet i fentlige har derfor ikke lenger noen vel:~i. mange østeuropeiske land. Isteden synes det som om han ønsker å kritisere Vesten for deres manglende evne Når en frimarkedslikevekt først er etablert, vil den dertil å gripe inn som en positiv faktor, for eksempel ved å for være et produkt aven slags overmenneskelig kraft, bidra med et større støtteprogram til Øst-Europa. Men eller usynlig hånd, som Adam Smith ville ha sagt. Men denne kritikken kommer indirekte. Vestens unnfallen- det må samtidig bety at de som lykkes i likevekt, må ha het blir for Soros et produkt av kroniske sykdomstegn i kvaliteter som hever dem over den jevne mann og det vestlige samfunn. kvinne. Dermed har vi kommet til Soros tredje punkt. Soros frykter nemlig at de kvalitetene som skal til for å Soros ønsker nemlig å fremme en fundamental kritikk lykkes i likevekt! gir grunnlag for en ny sosialav det kapitalistiske system. Han tar utgangspunkt i fidarwinisme. Troen på den guddommelige likevekt avlosofen Karl Poppers definisjon av et "åpent samfunn"; ler troen på overmennesket, siden vi nå kan identifisere et demokratisk samfunn hvor alle individer har de overmennesket som han eller hun som lykkes i likevekt. samme rettigheter og muligheter. Soros mener at kapitalismen nå truer dette samfunnet. Han sammenlikner ' Tilsvarende vil man påstå at de nasjoner som lykkes økosogar kapitalisme med de to andre store trusselene mot nomisk, har kvaliteter som rangerer dem foran andre nadet åpne samfunn i dette århundrede,.nemlig kommu- sjoner. Særegen kultur eller, usagt, overlegne gener, rannisme og fascisme. Riktignok, hevder han, kapitalismen gerer nasjonene på den økonomiske skala. Dette vil igjen gir ikke grunnlag for de samme grusomheter som disse reflekteres i utenrikspolitikken, som bare vil fremme to. Men hvis vi lar kapitalismen utvikle seg til religion, kapitalistiske interesser. Også videre, også videre. Troen vil effektene bli de samme. En slik religion vil kvele den på den kapitalistiske likevekten blir, i dette perspektidemokratiske samfunnsordning, og den vil bli en trus- vet, bare en ny tro på overmennesket. Dermed har den sel mot det frittstående individ. uskyldige kapitalismen med ett blitt en svært så skremSoros ser klare tegn på at en slik religion er i ferd med å mende ideologi. utvikle seg. Spesielt tre elementer trekker han frem: troen Det er denne ideologien Soros ønsker å ta et oppgjør med.

Kronikk

Men man er ikke alene hvis man synes Soros argumentasjon virker noe enkel, og dessuten sterkt overdrevet. Hans analyse av det økonomiske likevektsbegrepet, som på ingen måte er en idealtilstand, men et markedsklareringspunkt, grenser mot det naive. Frykten for at det private skal fremstå som så overlegent offentlig virksomhet at denne fullstendig forsvinner, virker vel noe pessimistisk. I hvert fall sett fra Norge, hvor man i 1997 opplever at de to "liberalistene" Torbjørn Jagland og Anne Enger Lahnstein kjemper om regjeringsmakten. Og rikdom som målestokk for evolusjonær styrke stod vel sterkere rundt århundreskiftet enn det gjør i dag. Det er derfor lett å avvise Soros argumentasjon. Nesten altfor enkelt, hvilket også den påfølgende pressedebatten har vist. The Economist avfeier innlegget med at Soros bør holde seg til det han kan, nemlig å tjene penger. Spanske El Pa is lot riktignok den peruvianske forfatteren Mario Vargas Llosa ta til motmæle, i et innlegg hvor han påviser hvordan Sør-Amerika nettopp har blitt ødelagt av at det offentlige har undertrykket privat initiativ. Men denne artikkelen, og tilsvarende artikler av tyske økonomer i Die Zeit, viser at det er få som tar Soros argumenter alvorlig. Snarere benytter de anledningen til på ny å få gitt utløp for hva de selv måtte se som økonomiens fundamentale problem akkurat nå. Noe annet hadde selvfølgelig ikke vært å forvente. Soros artikkel vil neppe bli stående for ettertiden. Men noe skal han i det minste ha. Soros har rett når han hevder at det faktisk finnes mennesker som tenker i de baner vi tidli-' gere har skissert. Og selv om de færreste vil si seg enig med denne argumentasjonsrekken som helhet, bruker vi ofte rester av den i vår daglige omgang med begreper. TIlpasning i et "fritt" marked blir ofte sett på som et ideal. Offentlig inngripen blir ofte vurdert som en uheldig forstyrrelse. "Det frie marked" blir satt opp som en målestokk for nye demokratier i Øst-Europa og Afrika. At kapitalisme i land uten et skikkelig rettsvesen og offentlig styring ofte utarter i korrupsjon, svindel og anarki, velger man å overse. Isteden snakker vi om kulturelle verdier som bakgrunn for vår egen økonomiske suksess fremfor andres, da ofte underforstått at vi har kvaliteter som disse, "de andre," ikke besitter. Hvorvidt dette forklarer hvorfor Vest-Europa og USA ikke har klart å samle seg bak en omfattende plan for gjenoppbyggingen av Øst-Europa, er vel derimot mer tvilsomt. At det er "sykdomstegn" i de kapitalistiske samfunn hersker det liten tvil om (hvorvidt denne sykdommen skyldes for mye eller for lite offentlig virksomhet er noe mer usikkert). Men om disse er så alvorlige som Soros synes å hevde, kan diskuteres. Vi trenger en debatt om hvordan kapitalismen er i ferd med å utvikle seg. Men en slik debatt må skje på saklig grunnlag, og med bakgrunn i problemstillinger hvor folk kan kjenne seg igjen.

sti er isin? Tekst: Kari Nestaas og Christine C. Akselsen Foto: Christine C. Akselsen

Gi' deg selv lov til å føle ~·eg· selv, bli kjent nied deg selv og trygg på deg selv. For å klare dette må du ha god kontakt med kroppen din, kunne konfrontere fysiske og psykiske problemer. Yoga kan være det praktiske redskapet du mangler. - Yoga er l10e du gjør, ikke noe du tenker eller leser deg fram til, sier vår yogalærer.

Det til og med lukter avslappende. Deilig, svakt av mild røkelse. Stemmen hans er mild også - rund, god og d ansk. Han sitter i lotusstilling, snakker sikkert og rolig. Bjarke vet hva han snakker om. Han har drevet med yoga i over 20 år, og har gjennomgått en 12 år lang utdannelse innen yoga og meditasjon. - Åtti prosent av yogalærerutdanningen er praktisk arbeid, som skogsarbeid og gårdsbruk. Man skal utdanne hele mennesker, sånn kan det minne litt om Steinerpedagogikk. Jeg bodde mange år i ASHRAM (yogakollektiv) der folk som jobber intensivt med yoga bor sammen og ved hjelp av streng disiplin klarer man å holde motivasjonen oppe. Han smiler. Ikke har han langt hår eller langt skjegg heller. Og så jobber han på freelancebasis som datakonsulent for en rekke bedrifter i Bergen.Tenke seg til, også en yogalærer da! - Det er viktig å ha god kontakt med kroppen, forklarer følelsesarenaen utvidet i den andre. Gjennom yoga~ Yoga er hovedstammen i et tre med mange forgreinin- Bjarke. Første dagen på kurs er alle veldig opptatt avøvelsertefår e~ ogsåtrening~ ,å ~onfrontt;re det som er , ,,' ger. Meditasjon er €n av dem, tarmskyllingog' n~se- hva de andre rundt. gjør. Mange har for eksempel pro- ubehag~lig. Dette smitter over på andre'deler i livet, Man , skylling andre. Yoga er igjen et utspring fra Tautra, som . blemer med å lukke øynene før de vet at alle rundt dem kan på denne måten kurere både klaustrofobi og samlivblant annet understreker likestilling mellom kvinner og har gjort det samme. Etter hver blir man tryggere og tør sproblemer. menn. Gudinnen, om symbol på den kvinnelige energi, å konsentrere seg fullt om det en holder på med. - Det er viktig å kunne gå inn i konflikter, eventuelt kaste står sentralt i yo'ga. Kvinnen er inngangen til alle myste- Fremdeles rolig, avslappet og balansert. Dette må da dri,t.t, ler Bjarke. ' rier, sies det i et kildeskrift. På Verftet er det,også dette , væte' et utrolig harmonisk menneske? . " ; . , , , , . ,,'. , ," ., kjønnet som dominerer, ' - Det er langtfra et ideal å være superharmonisk. Et «le- Veggene er blå, madrassene og Bjarkes klær er brun- ,MeI1:n er me~t opptatt.av å gjøre noe.~ed h9d€t. Kvin- , vende» menneske er på høyde med situasjonen Pg tør.å ; , p~<\nge. Blåfargen byd~r til ~onsentrasjorog fordyp~lse, , ner vil gjerne 'myke opp, menn vil bygge opp slik at de si i fra. En som tør å bruke hele spekteret av følelser. og gerofarger har lange tradisjoner innen yoga. Dette er ' får noe å vise fram, sier ~jarke og -poengterer, at dette ~'.. bryn,,; og rødnyanser sorp. symbolise~r aktivitet, ild ~g , har med kulturbakgrunn å gjøre. " , Det kan være et problem for oss å konfrontere det som . energi. Ild gjør at ting forsvinner. Ved bruk av yoga kan - Alle mulige mennesker driver med yoga her hos oss. er ubehagelig. Klarer man, for eksempel gjennom av- det ,bli lettere å gi slipp på tilstander,.gi slipp på fortiden , Omkring halvparten er studenter, de resterende er en spenning, å føle alle deler av kroppen og gå i dybden i ~og'framtiden. Orangefargenblir dermed en'påmin'nelse ' veldig variert gruppe mennesker. Vi ser faktisk en over- kroppen, kan man bli kvitt anspenthet. Problemet er ikke om å leve i nået. Konsentrasjonen blir et middel til å nå ': vekt av folk med lang utdanning. " " at man er overspent, men at spenningene ,er feiUordelt. . _ fram fil·seg 'selv.: ",' ,- " . , ,'.' De fleste av oss har spenninge i nakke og skuldrer, men Mange mennesker har en' undring i seg, andre et behov kunne for eksempel trengt sterkere spenninger i mage- Bjarke lever i nået. Han har alltid hatt undringen, og lysfor å gjøre noe kun for sin egen del. Noen kan ha små regionen. Fysiske yogaøvelser kan hjelpe dette. Flere av ten til å gå inn i livets mysterier. Og det gjør han, og får plager som stress, ryggproblemer og søvnløshet, andre øvelsen handler om å gå inn i smerten, føle på den. Smer- andre med seg på sin vei. Hans nærvær føles beroligende. igjen mer skjulte plager som dårlig selvtillit og selvfø- , ,t en er der, tro oss for vi har prøvet, godt instruert av vår Sikkert. Vi er allerede fasinert, blir mer be,:isst vår €gen lelse. Alle har forskjellige grunner til å begynne med yoga , yogalærer. Og smerten plir faktisk svakere jo mer en fø--; ~n4ring. Det er godt å snakke med en som ,har ,funnet je~ p~ den. ' '. ' ' ,.", . og meditasjon. svar. ; ~. iClarer en å åpne opp for angst og ubehag, kan dette - Nei, svarene har jeg nok ikke, men er komm~t ~tstYkke Både de praktiske og psykiske øvelsene lærer en å bli også åpne opp for glede og lykke også. De fleste vil ikke på vei. Vi er uendelige i muligheter og dimensjoner, avbedre kjent med seg selv. Mange av oss mangler den oppleve ubehag, og unngår derfor å jobbe med spenning- slutter vår yogalærer. Fremdeles like avslappet og mild. tryggheten som gjør det mulig å være seg selv i alle sam- ene de har i kroppen. Man snevrer seg inn på et lite Og ved hjelp av yoga holder han undringen ved like. menhenger. Gjennom yoga lærer man teknikker for å spektar og det som gleder uteblir også, forteller Bjarke. kunne vende tilbake til tryggheten. Det er som en pendel, utvider man i den ene enden blir "l

'r"

Big time

PARTY Does "Mr. Vain" mean anything to you? If you were at the party in the Aula last Saturday, it should. The exchange students threw a great party for their men tors, and those who weren't there really missed something. The bad weather didn' t stop the organizers of the party to have outdoor garnes, and it didn't seem to bother the participants either. Throwing and eating eggs can actually be fun, just ask the men tors. Taking off your clothes in order to make the longest line definetely makes a great time as well, especially jf you're on the winning team.

Food and mu sic Those who had expected pizza, were up fo r asurprise. The exchange students served home-made pastasalad and bread, and it tasted delicious. No wonder many of the exchange students are complaining about the food in Norway! During the meal, everybody got a note that to Id them to stand up, with their pants down, and dance when they heard "Mr. Vain". And people danced! Everybody was standing on their chairs, trying to do their best. It sure was a funny sight. All of the exchange students seem to have a great time

Both the exchange stu dents and the men tors had fun at the party last Saturday (Photo: Internasjonal Komite)

in Norway, and the International Commitee is doing a splendid job. This semester there are about 50 exchange students at NHH, and all of them have their own mentors. As a matter of fact, this semester so many people wanted to be a mentor, that the International Commitee had to let some of the applicants down. But next semester, more students are coming to Bergen.

Kor e alle helt ar hen? -nattcup i fotball

Some of them want to learn Norwegian, others just want to have fun. After this party, there is no doubt that both men tors and exchange students can have a good time. T EKST: T HERESE R ØD

llc@i@ '~ @[xrfEn IMI

Savnet av gamle fotballslitere var merkbart i årets nattcup l fotball. De seks lagene som tross alt stilte klarte likevel å by på tidvis bra spill og god stemning. Etter nærmere 5 timer med kamper var det the Crosby Show som til slutt kunne sette tennene i det gjeveste metallet. Etter en jevn og spennende finale ble Tunnelkameratene henvist til andreplassen. 2-1 ble til slutt resultatet etter en voldsom offensiv fra Tunnelkameratene de siste minuttene.

Klagen Det var en bitter gjeng tunnelkamerater som etter finalen forfattet klagebrev til arrangørene. Ikke nok med at stolpene var firkantede, laget var også blitt tvangsforet med vafler før finalekampen. At det skulle ha forekommet fremmed arbeidskraft på noen av de andre lagene falt heller ikke i god jord. Men etter noen pils i dusjen etter kampen tror IU-arrangørene de har klart å forhandle bort protesten.

Kun fotball Noen publikumspremie ble ikke delt ut i årets utgave av nattcupen. Flagg, lagsanger og go-girls glimret med sitt fravær. - Litt skuffende, sier lUs arrangementsansvarlig Eivind Sjåstad om årets deltagelse. Blant spillerne var viljen til tider større enn evnen, og prestasjonsnivået varierte. Sjåstad er likevel godt fornøyd med å ha kommet trygt gjennom arrangementet. T EKST: M ORTEN K OMPEN

DALE OF NORWAY® THE NAME THAT JllADE NORWEGIAN SWEATERS WORLD FAMOUS

Gjør som Det Norske Skilandslaget: Velg VM-genseren Trondheim 1997 du også! Andreas Hellstrøm fra Tunnelkameratene mente seieren glapp fordi de ble tvangsforet med vafler (Foto: Morten Solberg).

HULEMENNPl HULEN

Det var kjærlighet i mørket foran scenen da Kåre & The Cavemen tok oss med inn i jetalderen. Kjærlighet til Norges beste b and, og kjærlighet til landets vakreste publikum. Det er skikkelig vrient for en musikknovise å karakterisere Kåre & The Cavemen. Dagspressen har forsøkt, med snåle sammenligninger med the Shadows og Beach Boys. Det blir helt feil, for selv om bandet har sine røtter i noen tiår tilbake, så er året 1997 og Kåre & The Cavemen er her og nå med håp for fremtiden.

Fueking great å være tilbake Lørdag var de tilbake i gitarist Knut Schreiners fødeby. Sist de var her, i oktober, kostet billetten 50 kroner. Nå er markedsverdien nesten doblet. Husbandet fra NRK2s vellykkete satsing "Direkte Lykke" slapp sitt første long-

Knut Schreiner, frontjigur i Kåre & The Cavemen, i fri utfoldelse i Hulens intime konsertlokale

play album i forrige uke, og den ivrigste fansen hadde tydeligvis rukket et par gjennomhøringer. Bandet lovet oss tidenes konsertopplevelse, og bortsett fra litt grums i lyden, var det en konsert som sa haluba herfra til Harestua.

Love is the password Allerede ved andre låt, "Mr. Wild Guitar", var crowdsuferne i sving. Stemningen ble noe dempet av ivrige Hulenvakter, men Kåre & The Cavemen trengte aldri slite for å få folk til å rykke i rockefoten. Så bordet vi alle The Safari train, og beskuet i felleskap underskjønne steder som Siamese Island, Tacoma, Monterey, Hong Kong og San Fransico, vel anført av "Inspector '71". Det ble kropp & svette foran scenen, det ble øresus og

helted yrkelse. Men først og fremst ble det kjærlighet og tro på en bedre fremtid . Cover av "Hey Jude" som ekstranummer, og så var det slutt.

Braksuksess Albumet '~Jet Age" består nesten uten unntak av sensasjonelt bra instrumentallåter, og på Hulen ble vi servert Kåre & The Cavemen's Greatest Hits, en god time med perfekt musikk for keene ører..Kritikkene har vært altoverstrømmende, og jeg kan ikke annet enn å slutte meg til den. Fredag 7. mars spiller de på Rockefeller i Oslo. På tide å besøke mor og far snart? T EKST: E SPEN LARSEN FOTO: STIAN EIDE

D'yNp,MIKK, R'yTMER OG SVETTEPERLER Vinduene dirrer, gulvet rister og taket holder på å lette. Rytmer fra engelske DJs fyller rommet. Røde lysstråler treffer deg tidvis i øynene. Men stort sett er du overlatt til deg selv, og kroppen din som ikke klarer å slutte og bevege seg.

Klubbkonsept Fredag 21. februar var det rave i aulaen på NHH. Engelske Chandrika og Jay Chappell var leid inn for anledningen. De sp~ller under klubbkonseptet til Londonbaserte «Journeys by OJ» som er verdens ledende OJmix CD-serie for house. «Journeys by 0J» har turnert Europa, og denne gangen var det Norge og Bergen som ble besøkt.

Miksing Damen Chadrika startet showet. I begynnelsen preget eksterne gjester dansegulvet. Med sine kamuflasjebukser, Buffalosko og sterkt fargede topper var de enkle å få øye på i en noe glissen aula. En stund så det ut til at OJen måtte spille for nesten tomt gulv, men det kom seg etterh vert. Flere og flere ble grep et av Chandrikas feilfrie miksing og våget seg ut på gulvet. Mange sveJteperler senere tok Jay Chappell over. Da hadde stemningen kommet seg. Rytmene gikk inn fra

denne mannen også selv om Chandrika var han overlegen i miksingen. '

Frigjøring - Kult å være på rave i Bergen. I Oslo har det blitt for kommerst, forteller Trude og Morten. De gått på rave i Oslo i flere år, og synes dop og klesfiksering har fått for mye fokus der.

- Rave skal være frigjøring, og det ser det ut til at dere har fått til her selv om folk er litt for fulle, avslutter Trude før hun igjen blir tatt av rytmene og forsvinner ut på gulvet. TEKST: K ARI NESTAAS FOTO:

Bo WILHELM

KIELLAND

BIGMUS!

LURkc..- TcLc".ARksLAG

Fredag 14. mars er det igjen duket for BIGMUS - vårens kanskje største, og definitivt våteste begivenhet. Dette er et samarbeid mellom BBB og Dirmus hvor billettprisen på kr 60,- inkluderer et forrykende bluesshow med BBB (ca kl 22.00) og en eeBierstube)) med Dirmus du sent vil glemme (ca kl 23.30). Billetter selges i Vrimlehallen og Servicebygget v/Studia mellom kl 11.00 og 14.00 på følgende dager: Fredag 7/3, mandag 10/3, torsdag 13/3 og fredag 14/3. Det blir også solgt billetter i døra fredag 14/3. Dørene åpnes kl 20.00. Forfriskninger fås som vanlig til meget hyggelige priser.

lørdag 15. mars arrangerer lurken Telemarkslag sin årlige festival i Eikedalen. Vi reiser med buss om morgenen og tilbringer hele dagen i skianlegget. Der vil vi ha telemarksrenn, aking, hoppkonkurranser osv. Vi kommer til å spise middag og ha en Skikkelig after-ski som vi runder av ca. klokken 01.00. Prisen er 250 kroner for buss, heiskort og middag. Påmeldingsliste henger på lurken-tavlen i 5. etg. på lesesalen i Merinobygget. Bindende påmelding, begrenset antall plasser (ca. 60).

Tl~SDAG

Mandag er det intervalltrening klokken 18.00, og som vanlig løpetrening tirsdag og torsdag klokken 19.30.

K7 BULLc,.l..Alle underutvalg og interessegrupper kan levere stoff av alm enn interesse til Infosiden. Deadline er fredag før utgivelsesdato (14/3). Manus leveres på Mac eller PC-disk (RTF-fil) i Bullehyllen.

fVJANDAG .~

ONSDAG

77.

DeSpeRA40s

Blueskveld TII=ISLJA3

04 . 03:

FI=IELJA3

.::3:

DespeRA40S

DeSpeRA40s

Filmkveld 19.00: Ace Ventura 21 .00: Nattevakten

Bandkveld - din store sjanse til å prøve deg foran publikum?

S"fu4e ..."feRSA~fu ...... e"f

BeRGe...

U-pop: Krisepsykologi - et luksusproblem?

Sweetback's Badass Song (M. Van Peebles, USA 1971)

ONSLJAG

0:3.03:

S"fU4e"'"feRSA~fU ...... e"f

Debatt - seksuell gjenopprettelse

FlL~kLUBB

MANLJA3

10.03:

14.03

BIGMUS

Kv AR"feRe"f

HULe'"

Ivar Eidem (Stjernesalen) og Pretencious nonsensedebattlek

Mogwai (UK)

BeRGe...

Kultur: Antituristen har også bagasje

Irma Vep (Oliver Assayas, Frankrike 1996)

FlL~kLUBBe'"

TII=IS:JA3

Ti kniver i hjertet (Marius Holst, Norge 1994)

::16.::13:

DeSpeRA40s

11.03:

SYMPOSIET

FM S"fU4e"'"feRSA~fu"''''e"f

ONSLJAG

Globaliseringens effekt på fordelingspolitikk

DeSpeRA40s

12.03:

Klubben stengt

Temaparty 70-talls-flower-pornopower-party Konsert med HOT PANTS Studenter fra jussen, sykepleierhøyskolen etc. er invitert.

DeSpeRA40s

S"fU4e"'"feRSA ~fu ...... e"f

TOI=ISLJA3

F1L~kLuBB

FI=IELJA3

DespeRA40S

Vekkerklokken skriker, regnet pisker og alt er i grunnen som det pleier. Brødet er like tørt, melkepappen like tom og kaffen like god . Til og med bussen er ved sitt gamle. Nøyaktig 6 minutter for sent kommer den duvende bortover Bryggen, fin og gul og overfylt. I det den glir sakte inntil fortauet og diskret skvetter regnpytt-vann på beina dine, tar det deg nøyaktig ett sekund å fatte at det ikke er bare du som har stått opp til åtte-forelesningen. Sant og si er det kjedelig mange som har kommet seg opp i tide, og geipen din holder på å henge igjen i busstrinnet i det du presser deg inn. Uttrykket "som sild i tønne" strekker ikke til i en slik situasjon, men der og da orker du ikke befenge deg med hva som hadde vært beskrivende nok. Du er mer opptatt av å holde deg fast så ikke naboen skal finne deg altfor påtrengende. I motsetning til hva mange sikkert ville tro, blir en slik busstur ofte glemt. Ingen har tross alt lyst å løpe rundt på skolen en hel dag og være sur på en gul buss! Det er først neste regneværsdag (les: dagen etter) når du atter står m ed en våt ransel trykt opp i trynet det demrer for

INSIDE: s~jeler' 'B~ Sandvika-studentenes avis, INSIDE, brakte

deg. Dette har du opplevd før! Dette er intet særtilfelle! Som alle andre på bussen går du rett i fella og innbiller deg at i morgen den dag skal sykkelen til pers. Dette fåfengte håpet klamrer du deg til som det skulle vært et

Jentemangel Det var kamp om pikene i Klubben også for 25 år siden. I K7 Bulletin datert 3/21972 gir Klubbutvalget streng beskjed:

rykende ferskt studielån, og det må en ny morgen til for å bringe deg tilbake i realitetenes verden. Ingen orker å sykle i Bergen når det regner. Ikke i min verden i hvert fall... Therese Rød

«Vi gjør oppmerksom på at kun jenter over 19 år samt gutter med gyldig studiekort fra NHH har adgang.»

åretsÆørste nummer enside.mect dene.v ar aV profesjonell karakter, r profesjon~ll.4rt~kelen viste < segd.

være . or .

avskrift fra'i~!v'~~:ilf'JHH ChristianVeru;erø p:lagasind~i1)e Penger>,. Resultatet Ne at INSIDE

måtte punge ut.llled.lS.QQO i erstatning. 1 m

den.rides again!

\)eider med

NHHS. t7"_~'11

Il KREDITKASSEN Distriktsbank Hordaland

Profesjonelt sorgarbeid

Akvariet i Bergen har mistet en diger torsk, og de ansatte sørger. Baksideredaksjonen føler den har bygget opp en viss spesialkompetanse innenfor dette komplekse feltet av mennesker og fiskers følelsesliv. så til alle dere ansatte ved Akvariet, hvis dere har lyst på noen tips så ta kontakt. Vi er her for dere.

Mistenkelig praksis

Er det noen grunn til at kanarifugler brukes så hyppig som "stråmenn" ved aksjeemisjoner? Er de bedre kvalifisert enn andre dyr, som hund og katt? Baksideredaksjonen favoritthund , Monty, har sett seg lei på denne praksisen. - Jeg logrer med halen for Åge Korsvold anyday. Voff, voff. I1vem gjør vel ikke det?

Bulle ignorerer: Pengene fra Hansa som skulle gått til oppussing er ikke tapt. De er derimot reallokert til å pusse opp denne artige karens ungkarsrede i Nye Sandviksvei. - Nå blir det liv i leier'n, gliser den heldige.