K7 Bulletin nr 03 - 1999 by NHH Alumni

f..

Debatt om NSU-medlemskap

Utveksling

På FM torsdag 25. februar skal studentene ved NHH avgjøre om de fortsatt ønsker å være tilsluttet Norsk Studentunion, NSU. Flere alternativer foreligger, blant annet at NHHS melder seg ut av NSU og istedet slutter seg til den nystartede studentorganisasjonen Studentene.

Mandag 1. mars er si~e frist for søknad om utveksling for høstsemesteret. Stud.NHH ~undt 70 ulike utvekslingssteder å velge mellom, og ny"elilbud av året er blant annet eksotiske Hong Kong og ~la Lumpur.

Side 4

Side 8

L.C;

UKEN i faresonen

Scenen i Aulaen er så dårlig brannsikret at UKEN 2000 i verste fall står i fare for å bli avlyst. Dersom man ikke raskt bevilger de minimum 1,5 millioner som er nødvendig til oppussing, vil det kanskje bli lenge ' til vi ser scener som disse ved NHH igjen. Side 2 (leder) og 3

k7 Bulletin

leder

kommentar

Passer menn til å være siviløkonomer?

Aulaen og

UKEN Oppussing av skolens aula har lenge vært en sak for skolens administrasjon, og det er ytterst gledelig å se at saken nå synes å komme på dagsorden. For det begynner å haste. Det er snart kun et år til UKEN 2000 går av stabelen, og selv om det i denne spalte slett ikke er meningen å svartmale situasjonen, synes det likevel på sin plass å nevne et par momenter som forhåpentligvis er kjente for de involverte personer. Et aktivt studentmiljøer noe enhver utdanningsinstitusjon har grunn til å være stolt av. Norges Handelshøyskole er absoluttvelsignet med et slikt miljø, med stort engasjement og et utall aktiviteter for student~ne å delta i, noe som merkes, ihvertfall forhåpentligvis, til daglig både av den jevne student og av skolens faglige ansatte og aqministrasjon . Utad vises dette gjennom aktiviteter som f. eks. Næringslivssymposiet og ikke minst UKEN. UKEN er studentenes utstillingsvindu mot verden, hvor det beste av vår kreativitet og skaperevne skal vises frem. Selvfølgelig er UKEN livsviktig for studentene ved skolen, både sosialt, kulturelt og økonomisk. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at UKEN også tjener en særdeles viktig funksjon for NHH som utdanningsinstitusjon, ved å være med på å danne utenforståendes bilde av NHH, noe som ikke minst er viktig for å trekke til seg de best egnede kandidater. Det er derfor K7 Bulletins mening at skolen burde samarbeide med og støtte opp om sitt studentmiljø, noe den i høy grad gjør, men akkurat i denne aktuelle sak, er det viktig at man oppnår snarlige resultater. Selvfølgelig er dette et vanskelig arbeid, ikke minst forå skaffe tilveie de nødvendige midler, et problem denne spalte dessverre ikke kan tilby noen løsning på. År 2000 er også Bergen bys kulturbyår, hvor de ulike studentmiljøer forhåpentligvis vil inneha en sentral posisjon. Det er denne spaltes mening at Norges Handelshøyskole ikke kan være seg bekjent av nettopp i dette året ikke å gi UKEN, vestlandets nest stør ste kulturarrangement, de best mulige vilkår for utfoldelse. Det er derfor med håp om at skolen vil være seg sitt kultu relle ansvar bevisst K7 Bulletin håper å kunne se en snarlig oppuss ing av skolens aula, for studentenes, skolens og Bergen bys beste.

Nyutdannede kvinnelige siviløkonomer tjener i gjennomsnitt 20 000 kroner mindre enn sine mannlige kullkamerater, viser den siste arbeidsmarkedsundersøkelsen gjort av NHH Jobbsenter. Langt mer urovekkende er det at lønnsgapet bl ir vesentlig større etter noen år i arbeidslivet. Årsakene til forskjellene er mange og komplekse, og problemet er altfor alvorlig til at det lar seg avfeie med at kvinner er trygghetssøkende og mindre ambisiøse enn menn, og at de derfor søker seg til stabile og underbetalte jobber i offentl ig sektor. Det er ikke taktisk lurt å være jente på NHH og stille spørsmål ved om menn passer ti I' å være sivi løkonomer. Så den tanken skal jeg la ligge. Overskriften er valgt som et motsvar til tittelen på foredraget Lucy Smith ble bedt om å holde på NHHs konferanse om I i kesti Il i ng i 1995: «Er forskerrollen en ideell yrkesrolle for kvi nner? ». En skole som har behov for å stille så fundamentale spørsmål om kvinners plass i staben, vil helt klart ha problemer med å trekke til seg intelligente kvjpner både til siv.øk-studiet og som vitenskapelig ansatte. I sitt innlegg på den samme konferansen pekte Victor Norman på det jeg mener er hovedårsaken ti I deri lave kvinneandelen på alle nivåer på NHH : Skolen har ikke en negativ holdning til likestilling, hevdet han, vi er bare likegyldige til problemet. I dag er kun 1,8 prosent av de tusen best betalte topplederne i Norge kvinner. Nesten to hundre (!) menn tjener mer enn Norges best betalte kvinne, Barbara Thoralfson i Midelfart & Co. I privat sektor er lønnsforskjellen mellom kjønnene stor. Mannl ige siviløkonomer tjener i gjennomsnitt 527 000 kron er, mens kvinnene tjener 390 000, altså hele 25 prosent mindre. Lønnsforskjellene skyldes altså ikke bare at kvinner i høyere grad enn menn jobber i det offentlige.

Hvis vi ønskerflere kvi nnelige næringslivstopper, har NHH en viktig rolle å spille. Det er derfor urovekkende at store deler av de ansatte i høyblokken så sent som i 1995 stilte seg likegyldi ge til kvinnepol itiske spørsmål. Heldigvis har mye endret seg siden den gang. Skolen har vedtatt en kort og visjonær Handlingsplan for likestilling, der det understrekes at begge kjønns virkelighet og perspektiver skal reflekteres i både undervisningen og studieforholdene generelt. I tillegg fortjener Kollegiet og Julie

Brodtkorb honnør for ·å ha startet Jentekampanjen i fjor vår for å rekruttere flere jenter til siv.øk-studiet, et tiltak som til en viss grad ble fulgt opp i år. Nyutdannede kvinnelige siviløkonomer får andre og dårligere betalte jobber enn mannlige sivi løkonomer. Årsakene til dette er mange og til en viss grad uklare. I et brev til Kollegiet ber Kjernestyret Pulsåren, studentrepresentantene i Kollegiet og leder i Fagutvalget om at skolen nedsetter en komite som skal se nærmere på hva . løn nsforskjellene kommer av, og hva som eventue lt kan gjøres fra skolens side for å redusere dem. Det er hevet over tvil at en slik komite vil kunne utrette mye. Å kartlegge årsakene til lønnsforskjellene er en forutsetning fo r å kunne foreslå endringer. Det er viktig at en sl ik komite trenger ordentl ig ned i problemområdet. Det er ikke godt nok å konkludere med at kvinner har lavere ambisjoner enn menn, eller at de ikke velger finans som fordypning i tredje avdeling. Kanskje finns det kjønnsdiskriminerende strukturer på høyskolen som er med på å undergrave kvinners ønske om å bl i forskere her? Kan en ansettelseskomite bestående av menn på 50+ vurdere en ung mann og en ung kvinne helt likt? Har det noe å si at man kan gå gjennom siv.øk-studiet uten cl se snurten .av en kvinnei ig rollemodell? Hvilke signaler sender skolen ut med en jente-nettside som formidler at økonomiske fag må ufarliggjøres for å passe for jenter? Og hvilke holdninger har dagens toppledere med seg fra årene på NHH ? Dette er spørsmål jeg mener en likestillingskomite bør se nærmere på. Slik kan vi få til en holdningsendri ng, og gradvis øke kvinneandelen. Først på siv.økstudiet, deretter i forskers!illinger på høyskolen og i toppsti Il i ngene i næri ngsl i vet. Forresten tror jeg at menn passer til å være siviløkonomer. Og jeg håper at skolens ansatte mener at kvinner passer vel så godt. De er jo ikke negative til li kesti llingsspørsmål , bare litt likegyldige ... Av Tina Stiegler Journalist i K7-Bull etin Opplysninger hentet fra Finansavisen 1 3.2.99 , BA 13 .2 og fra . konferanserapporten «Trenger NHH kvinner» 21.9 .95. Se ellers den nye arbeidsmarkeds undersøke lsen og NHH s Handlingsplan for likestilling.

Ansvarlig redaktør: Torgeir Sæveraas MagasinredaktØr: Ole Christian Vale Redaktør: Kjetil Alexander Torpp Art Director: Jørgen Kjøge Næss Redaksjonssekretær: Even Alexander Duren Journalister: Camilla Ryste 1 Tina Stiegler 1 Elin Bruntveit 1 Espen Zachariassen 1 Even Alexander Duren 1 Håkon Opslmd 1Steffen GausemelBacke 1Andreas H. Lien Fotografer: Lene Eltvik 1Christian Jensen Freelance : Jan Erlend Lilleås 1KnufSolberg) Benedfcte KJøde Layolll og design : Grafisk Senter: Anne Britt Rui 1Ingeborg T. Sætre Hansen 1Anders Nilsen 1Marianne Sørbye 1Monica Mjøs Værholm 1Steinar Gullchsen 1Renate Aspevik 1 Eline Hagland 1Jørgen Kjøge Næss. Øko-ansvarlig : Mads Høgholen Annonseansvarlig: Espen Fagereng Annonsepriser : 1/4 side kr.

25001 1/2 side kr. 35001

II I side kr. 6000 Opplag : 3500 Fotosats og trykk: BA-trykk als

K? Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er torsdag før utgivelse kl. 18. Stoff leveres på diskett IMac eller PC, RTF-fil). K7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler av Velferdstinget.

tirsdag 26. januar

nyheter

Usikkerhet rundt UKEN Grunnet graverende kvalitetsikring av aulaen og elendig brannsikring av revyscenen, kan UKEN 2000 i verste fall stå i fare for å bli avlyst. Kollegiet jobber med problemet, men det begynner å haste . med å finne .en løsning. AV EVEN ALEXANDER OUREN

-En eventuell brann som starter i området rundt scenen vil utvikle seg eksplosivt, og jeg ser ikke bort fra at hele aulaen vil kunne bli dekket av tykk røyk på under to minutter. Denne advarselen kommer fra brannmester i Sandviken, Bjørn Elde. Som hovedansvarlig for brannvernet på NHH vet han godt hva saken dreier seg om. -Hele langveggen inn mot kjøkkenet på venstre side mangler fullstendig brannrnotstand, og flammene vil derfor trenge veldig lett igjennom, sier Elde. Under UKEN-98 ble det gitt spesiell dispensasjon slik at revyen kunne gå som planlagt. Et ekstra bemanningsopplegg ble iverksatt for å øke sikkerheten. - Inntrykket mitt var at dette var et engangstilfelle, og at store utbedringer skulle settes iverk innen neste UKEN-arrangement, forklarer Bjørn Elde. - Slik tilstanden er i dag

tilfredstilles ikke kravene på noen som helst måte, og dette kommer vi til å ta konsekvensene av, avlutter brannmesteren.,

Galt å betale selv - Aulaen ser ikke bra ut. Noe må gjøres i god tid før UKEN avikles, og denne saken har derfor høy prioritet, sier kollegierepresentant Håvard Bungum. Kollegiet er orientert, og det bør være mulig for dem å bevilge penger til en foreløbig oppussing. Han understreker at studentrepresentantene ønsker at kollegiet legger press på administrasjonen for å få fortgang i prosessen. Det bør nevnes at usikkerheten knyttet til økonomiske midler er stor. Hovedproblemet ser imidlertid ut til å være valget mellom en kortsiktig løsning som inne. bærer en ombygging av scenen kontra en langsiktig plan om oppussing av hele aulaen. Skolen frykter at en midlertidig løsning med tanke på UKEN vil måtte rives og bygges om når hele Aulaen en gang skal totalrenove res . Dette vil i så fall føre til uønskede ekstrakostnader. -Restaurering av høyblokka står øverst på ønskelisten blant kollegierepresentantene, noe jeg forsåvidt har forståelse for, sier Bungum. På spørsmålet om studentforeningen selv bør stå for finansieringen av ny scene svarer Bungum kontant nei. -Dette er er et bygg som

BEKYMRET: UKEsjej Harald Holst Jansen og generalsekretær Monica Wold, har ikke fått noen avklaring med hensyn til scenen i Aulaen. (Foto: Lene Eltvik)

både studenter og staben har nytte av, det ville være fullstendig galt om studentene selv skulle bruke av sine knappe midler, avslutter han.

Kansellering uaktuelt - Det er uheldig om studentforeningen selv må bruke oppsparte midler for å rennovere scenen. Kostnadene vil tross alt beløpe seg til litt over 1,5 millioner når kostnadene til ekstra nødutgang regnes med. Vi må allikevel regne med utgifter på fasiliteter som angår studentene spesielIt, sier intemansvarlig i kjernestyret Erlend Prestgard. Han tror administrasjo-

nen ser verdien av et aktivt studiemiljø, blant annet med tanke på konkurransen om de nye studentene. - At UKEN kan bli avlyst ser jeg på som helt uaktuelt, avslutter Prestgard. Han tror det uansett vil dukke opp en akseptabel nødløsning, eksempelvis ekstra vakthold i brannvesenets regi. -Får vi ny scene er mye gjort, men studentforeningen må kanskje være forberedt på å stille opp med egne midler, sier UKEsjef Harald Holst Jansen. Uansett må utbedringene være ferdige til juletider. Da inntar aktørene podiet, presiserer UKEsjefen.

Byråkratisk prosess -Ingenting er bestemt, og jeg kan derfor ikke komme med opplysninger i saken, sier administrerende direktør Ragnar Fagereng. Han presiserer at saken skal opp på neste kollegiemøte i mars. -Det er veldig usikkert hvor lang tid dette kan ta med tanke på den byråkratiske prosessen saken må gjennomgå, legger Fagereng til. Tidligere erfaringer med tilsvarende byråkratiske prosesser tilsier at tiden begynner å løpe ut ....

Utbedring av Campus Har du lenge hatt et ønske om alternativ musikk eller mindre trengsel på homecoming? Dette kan bli et faktum dersom planene om en oppgradering av Campus blir realisert. Problemet er som vanlig hvor pengene skal taes fra AV EVEN ALEXANDER OUREN

DUGNADSÅND: Lars Lomelde ogJohan Stenersen vil utbedre Campus til et fullverdig alternativ til klubben. (Foto: Lene Eltvik)

- Campus er på mange måter like viktig som Aulaen. Lokalet har stor bruksnytte både for studenter og bedrifter. Særlig sistnevnte trenger et bedre tilholdssted for sine til-

stelninger, sier formannskapsrepresentant Johan Stenersen. Sammen med Lars Lomelde, formannsskapsrepresentant og tidligere KKU-Ieder, har han tatt initiativ til oppussing av det noe forfalne konsertlokalet. - Vi ønsker en gjennomgang mellom Sjekkbar og Campus. I tillegg vil vi utbedre standarden på selve lokalet. Dette innebærer ny bar, nytt musikkannlegg samt utbedrede sittemuligheter, sier Stenersen. -Ved å innstallere et musikkanlegg i Campus vil det være muligheter for et alternativt

musikktilbud, noe jeg tror mange vil sette pris på, presiserer Lomelde. Begge mener at studentforeningen antageligvis må stå for deler av finansieringen, men legger til at kostnadene kan holdes nede med aktivt dugnadsarbeid fra studentenes side. -Vi ser på dette som en investering som på sikt vil betale seg, blant annet gjennom økt kapasitet i underetasjen, sier Lomelde. Begge har et håp om at arbeidet kan fullføres i løpet av sommeren.

k7 Bulletin

nyheter

NHHS ut av NSU? Redusert innflytelse

NHHS skal på Foreningsmøte (FM) torsdag 25. februar ta stilling til NHHS' fremtidige medlemskap i Norsk Studentunion (NSU). - Vi må ikke ta en forhastet beslutning, derfor bør flest mulig møte på FM og si sin mening, sier leder i NHHS Ole-Petter Novsett.

- Lokalt i Bergen er vi blitt svært bevisste på å skape kontakt med de lokale skolene, kommenterer leder i NSUBergen Stian Græsli. Vi har ønske om å sette mer fokus på profesjonsstudiene. Dessuten er arbeidsutvalget sterkt redusert ~tter siste landsting, og mye av fokuset er flyttet fra nasjonalt til lokallagene. Græsli mener at det idag ikke er noe reelt alternativ til NSU. - Studentene i Trondheim har for eksempel ingen representer i et nasjonalt forum som Universitetsrådet og har dermed sterkt redusert påvirkningskraft. Valget av nytt studentting ved NTNU viser også at det er en større støtte blant studentene der enn det tidligere har vært.

AV ESPEN ZACHARIASSEN

- Denne saken ble tatt opp på FM før jul, men representanten for den nye studentorganisasjon "Studentene" ble sittende fast på Gardermoen, slik det ble besluttet å vente med saken til neste FM, forklarer Novsett. Kjernestyret ser for seg flere alternativ. 1) NHHS melder seg ut NSUBergen. 2) NHHS melder seg ut av NSU-Bergen og gir sin støtte til Studentene. 3) NHHS melder seg ut av NSU-Bergen og melder seg som eget NSUlokallag. 4) -NHHS forblir medlem i NSU-Bergen.

Utmeldinger Alle studenter ved NHH er i dag kollektivt innmeldt i NSU, som er landets største studentorganisasjon med 85 000 medlemmer. Det betyr.at deler av semesteravgiften hvert år går med til å dekke medlemskontigenten i NSU. Organisasjonen er organisert

Interessant MØT OPP: Leder i kjernestyret, Ole-Petter Novsett, oppfordrer alle studenter til å møte på FM og si sin mening om NSU. (Foto: Christian jensen)

med en sentral administrasjon i Oslo og flere lokallag. NSU har fått mye kritikk fra flere hold det siste året, noe som blant annet har ført til at NTNU har meldt seg ut av organisasjonen.

Ny organisasjon Studentene er en ny organisasjon som ble dannet i Trondheim, for å skape et alternativ til NSU. Bakgrunnen for opprettelsen av Studentene, er at

Landstinget i NSU vedtok institusjonsmedlemskap i stedet for individuelt medlemskap. - NSU har utspilt sin rolle, uttalte leder i Studentene Endre Jo Reite til studentavisen Under Dusken. Tidligere leder Aslak Sira Myra uttalte også til samme avis at NSU er for byråkratisert, og at altfor mye penger går bort i arbeidsutvalg som gir lite vesentlig utbytte for studentene.

- Oppslutningen til politisk verver dessverre liten ved NHH, vi hadde blant annet ønske om å ha en r~presentant fra skolen i NSU, men vi mangler kandidater. Det betyr at det kan bli vanskelig å opprette egne lokallag ved skolen sier Novsett. Vi synes det høres interessant ut med en ny organisasjon som vi har anledning til å være med på å bygge opp, men vi mangler ennå mye informasjon. Derfor har vi invitert både representanter for NSU og Studentene til Foreningsmøtet, sier OlePetter Novsett, som håper å se flest mulig på FM.

Ny studentbussrute Velferdstinget vil i april starte sin egen bussrute for studenter mellom Fantoft, Universitetet og HandelshØyskolen. Billettprisen vil bli fem kroner.

Ikke tapsprosjekt

-Inntil en studentrabatt er inn. ført vil imidlertid Velferdstinget i Bergen drive en egen studentrute, sier Fjose. For oss I en pressemel- er faktisk ikke dette et tapsprosjekt, så vi kan holde på ding av 22. februar offentliglenge.

AV HÅKON OPSUND

BILLIG BUSS: Veiferdsstyrets leder Sveinung Fjose er stolt av å kunne presentere en ny studentbussrute. (Foto: Samvit.)

gjorde Velferdstinget at de vil starte en egen bussrute. - Vi ønsker med dette å vise at prisnivået på buss i Bergen er for høyt, noe som særlig rammer studentene, sier leder i Velferdsstyret Sveinung Fjose i pressemeldingen. Både Tromsø, Trondheim og til og med Arendal har studentrabatt på bussen. Nå synes vi det er på tide at Bergen følger etter.

Fem folk om essensielle spørsmål AV STEFFEN OG CHRISTIAN

-Hva er NSU og hva bedriver de tiden sin med?

Kjetil Myklebust, 1. Kull -Et gammelt tysk bilmerke. Og Norsk Studentunion. De driver med studentpolitikk, men inntrykket mitt er at de er et supperåd.

Tom Zachariassen, 1. Kull -Norsk Studentunion. De prøver å tale studentenes sak.

Katrine Bru, 3. Kull -Norges Studentunion. Jeg er ikke helt inne i det, men de tar vel opp studentenes saker.

Bussruten vil i første omgang være et tre ukers prøveprosjekt, men dersom politikere nå ikke begynner å ta studentene alvorlig, vil dette bli et permanent tilbud.

Godt for Bergen by - Ikke bare vil flere begynne å ta bussen, det vil også bli langt mer attraktivt å bo utenfor selve universitetsområdet, sier Fjose. Det tror jeg Bergen som by kan ha meget godt av. Dessuten mener Velferdstinget at busselskapene og fylket vil tjene på det ettersom langt flere vil ta bussen dersom studentmoderasjon innføres.

Renate Iren Bjerkeland, 3. Kull -Norsk Studentunion. De jobber for studentenes rettigheter.

Tone Stenstrøm, 3.kull - Norsk Studentunion. De jobber vel for studentenes rettigheter.

tirsd ag 26 . jan uar

n y het e r

Tverrfaglig samarbeid - Det er riktig at arbeidsbelastningen på de ulike fordypningsområdene på 3. avdeling er skjev. Instituttene burde samarbeide mer for å løse problemet, sier Erling Steigum, professor ved institutt for samfunnsøkonomi. AV ELIN BRUNTVEIT

- Institutt for samfunnsøkonomi er pr idag passelig stort i forhold til de arbeidsoppgavene vi har, sier Erling Steigum. Han synes det virker som o m institutt for samfunnsøkonomi blir fremstilt som et problem, og dette er han sterkt uenig i. Steigum sier seg derimot helt enig med Johnsen i at det er en skjev byrdefordeling mellom de ulike instituttene når det gjelder undervisning

og veiledning. De fleste studentene velger bedriftsøkonomisk analyse, og da blir det en overbelastning på veilederne innerlfor disse fagene.

Samarbeid instituttene

mellom

Erling Steigum er opptatt av at samtlige på høyskolen har en felles interesse av å oppnå en løsning på problemet. - Instituttene burde samarbeide mer enn de gjør i dag, og dette kan på kort sikt løse problemet med overbelastningen på finans, sier han. Mange ansatte ved institutt for samfunnsøkonomi har professorkompetanse innenfor bedriftsøkonomi. Et veldig populært kurs på finans er "Penger, kreditt og bankvesen". Dette kurset blir holdt av professor Jan Tore Klovland, som'r-er ansatt ved institutt for samfunnsøkonomi. Steigum påpeker at skillene mellom instituttene er mer basert på forskning.

Samfunnsøkonomi ikke problemet - Det var ikke min mening å vinkle dette som en kritikk mot et bestemt institutt, understreker Johnsen. Han poengterer at det lenge har eksistert et meget godt samarbeid mellom fina nsmiljøet og makroøkonomene ved NHH. - Vi håper at dette samarbeidet kan videreutvikles, og jeg synes at en fremtidig nærmere kobling mellom disse miljøene, både forsknings- og undervisningsmessig er en spennende tanke. De fremste handelshøyskolene både i USA og Europa har allerede slå tt sammen finans og makroøkonomi i et felles institutt.

- I denne forbindelse vil jeg også si at min noe sleivete bemerkning om forholdet mellom 3 ulandsøkonomer og manglende forskningsstillinger i corporate finance vel så mye var myntet på en ressursmessig skjevhet innenfor samfunnsøkonomi ved NHH som på en skjevhe t mellom dette fagområdet og bedriftsøkonomi. Thore Johnsen vil ENIGHET: Professorene Thore Johnsen og Erling Steigum er enige om at være forsiktig med å ressursfordelingen mellom instituttene er skjev. (Foto: Christian Jensen/Arkiv) uttale seg om hva andre institutter bør studenter per foreleser, mener gjøre, men han mener det er lifiserte lærere. - Det som tradisjonelt har Steigum. ønskelig at institutt for Thore Johnsen mener at en samfunn søkonomi utvikler vært avgjørende ved ansetteladgangsbegrensning vil fremområdet for makroøkonomi ser, er generell forskningstvinge en diskusjon om resmer enn hva som er gjort i kompetanse. Man burde heller lyse ut mer avgrensede surser, og avdekke hvilke d ag. stillinger hvor man søker etområder som har spesielt ter den spesialkompetansen store behov når det gjelder Undervisningsregnskap man har bruk for. Ikke bare undervisning. Rektor Victor D. Norman for- Det er samtidig et faktum teller at høyskolen er i gang forskningskompetanse, men også undervisningsat inntaksstopp i finans formed å utarbeide et matriserkompetanse. Man må se på er innført ved mange lengst egnskap hvor man skal se på fremstående handelshvor ressursene kommer fra hvilke områder som blir foreog hva de brukes på. Institut- trukket av studentene og al- høyskoler i Europa og USA, tene er tilbydere av *nester, lokere nok ressurser dit. Jeg er sier Johnsen. Rektor Victor Norman mehelt enig med Johnsen i at mens undervisning og forsdenne mekanismen er for ner at det er vanskelig å tenke kning er på etterspørselssvak i dag, presiserer seg inntaksstopp på et helt siden. Nå ønsker man å kartfordypningsområde. legge strømmen av ressurser Steigum. - Adgangsbegrensning til mellom disse. enkeltkurs er heller ikke øn- Det er ikke unaturlig at Ikke fritt valg? man har et stort miljø innen Men er det greit at 3.avde- skelig i utgangspunktet, sier Norman. Men det er klart at finans og regnskap på en han- lings-studenter ikke skal få det kan oppstå situasjoner velge fordypningsområde delshøyskole, mener N orhvor dette kan bli nødvendig fritt? man. for å sikre at studentene får - Jeg er for å sette en øvre grense for hvor mange stu- utbytte av undervisningen. Rekrutteringsproblem denter som skal få adgang til . Erling Steigum mener at proet kurs. Dette har med kvali- Vi gjør oppmerksom på leserblemet med overbelastning tetssikring av undervisningen innlegg fra Erling Steigum og på fmans p å lang sikt må løå gjøre. Det er vanskelig å Lars Sørgard på side 30. ses gjennom rekruttering. Bedriftsøkonomiske fag har hatt . opprettholde kvaliteten på kursene når det blir for mange problemer med å få tak i kva-

Undervisning kontra forskning mye dyrking av næringslivet - Det er totalt meningsløst AV ELIN BRUNTVEIT slik det er. å snakke om en motset. Norman mener at det i dag er - Her kommer forskningen ning mellom forskning og lite kritisk tenkning og for inn, sier han. Det er nettopp undervisning, sier rektor Victor D. Norman. Undervisningen ved NHH skal være forskningsbasert. Vi skal ikke utdanne bruksferdige kandidater til jobbene som eksisterer i dag. Siviløkonomer fra NHH skal kunne tilføre næringslivet nye metoder, kunnskaper og synspunkter. Derfor er forskning vel- FORSKNINGSBASERT UNDERVISNING: Det er i høyblokken, her representert ved rektor Victor D. Norman og prorektor Per Ivar dig viktig. Gjærum (t. v.), enighet om at forskning er nødvendigfor å sikre kvaliteten på undervisningen. (Foto: Ole Christian Vale)

det forskning handler om: Stille kritiske og vanskelige spørsmål, slik at man kommer fram til nye måter å stille spørsmål på.

Forskning nødvendig Professor Erling Steigum er enig med Norman i at det viktig med forskningsbasert undervisning. - Det er uaktuelt å ansette personer i vitenskapelige stillinger som ikke har vist at de er dyktige forskere og kan u tvikle faget, sier Steigum: Men forskerne må også være gode pedagoger. Problemet er bare at pedagogiske evner er vanskelig å dokumentere. I den sammenheng kan en

foreleserpris være en god indikator.

Johnsen enig Thore Johnsen sier seg helt enig i disse vurderingene, og presiserer at formulereringen i intervjuet i Bulle nr. 2, 1999 kun var et "spark" til studentene. Studentene. vektlegger undervisning ved utlysning av stillinger i bedriftsøkonomi, men synes å ønske tildeling av stillinger innen NHH helt uavhengig av undervisningsbehov. - Vi er en vitenskapelig institusjon - ikke en distriktshøyskole. Undervisning forutsetter forskning, men også vice versa, avslutter Johnsen.

k7 Bulletin

nyheter

Sen sensur I følge universitetsloven har studentene krav på å få sensuren innen 3 uker etter eksamen. Sensuren på vårens eksamener foreligger først 25. august. Mange studenter synes dette er et problem i forhold til planlegging av hvilke fag de skal lese det neste semesteret. AV ELIN BRU NTVEIT

Flere eksamener - Vi har mange flere eksamener pr student i forhold til universitetene, sier studiesjef Kurt Petersen. En NHH-student tar gjennomsnittlig 4,5 eksamener pr år, mens gjennomsnittet for universitetsstudentene ligger på 2 eksamener pr år. - Dessuten har stud.NHH en tendens til å ta eksamener om igjen for å få en bedre karakter, bemerker Petersen. Eksamenskontoret ved Norges Handelshøyskole håndterer cirka 14 000 besvarelser på årsbasis, og mye tid går med til å distribuere besvarelsene ut til eksterne sensorer i andre steder av landet. UHEllJIG: - Det er uheldig at NHH ikke klarer å følge regelverket, sier Ragnar Fagereng. (Foto: Arkiv)

Kvalitet .-Vi kjøper en tjeneste fra disse sensorene, understreker Petersen. Å rette bunkevis med eksamener er ikke en lystbetont, godt betalt jobb. Det er noe sensorene gjør av plikt, ikke av iver. Vi kan ikke skvise dem for mye. Da vil vi få en større gjennomstrømning av sensorer. Kvaliteten på sensuren vil gå ned, og det er ikke NHH-studentene tjent med.

Det vil koste - Jeg var ikke klar over at dette var noe

stort problem, sier Ragnar Fagereng, administrende direktør ved NHH. Selvfølgelig kan vi gjøre noe for å korte ned ventetiden, m en d e t h ar en kostnadsside også. Det vil nødvendigvis gå p å bekostning av noe annet, siden NHH har et begrenset budsjett.

Forandre regelverket Fagereng antyder at regelen om 3 ukers frist burde forandres. - Slik det er i dag, skapes det et inntrykk av at vi gir blaffen i regelverket,

og det er en uheldig situasjon, sier han. Høyskolen advarte mot å innføre denne regelen d a loven ble til, fordi man så at det ville bli et problem å overholde den. Dette har sammenheng med det store antallet eksamener vi har ved høyskolen. Loven er tilpasset universitetene, Norges Hand elshøyskol e er i en litt annen situasjon.

Nytt styre i SiB Torsdag 11. februar hadde det nye styret i SiB sitt første møte. Styret, som består av ti personer, har fått fem nye studentrepresentanter, samt Ragnar Fagereng som representant for NHH.

tror det er viktig at studentene fremstår som en samlet enhet utad, sier Eriksen. Men det er også greit at vi har to stemmeberettigede fra NHH i styret, ettersom saken om ny idretts

hall ved NHH sannsynligvis blir diskutert i år. - Mitt håp er at det vil bli fattet et positivt vedtak om idrettshallen i år, sier Fagereng.

AV HÅKON OPSUND

Ivar Strand, student ved Uni- . NYVALGT: NHHs nye versitetet i Bergen, ble valgt studentrepresentant i SiBsom leder. NHH har en kvo- styret, Ingunn Eriksen. (Foto: tert studentplass i SiB-styret, Arkiv) og denne inneh as nå av Insett har vært velferd innenfor gunn Eriksen . Foruten de fem SiB, bolig, barnehager og helstudentene består styret av 3 setjeneste. For eksempel ble ansatte i SiB, administrerende FeBer· tildelt en stor pengedirektør Kjell Bernstrøm ved sum. Universitetet og administrerende direktør Ragnar FagerIdrettshall eng ved NHH. Eriksen mener ikke hun er - Jeg er opptatt av å se på en valgt for å direkte repre'senutvidelse av velferdsbegrepet, tere NHH, men heller studensier Eriksen. Kanskje vi i tene som en helhet. større grad kan se på andre - Som studenter har vi ganting enn det som tradisjonelt ske like velferdsbehov, så jeg

Påvirk din fremtid. Legg din CV på www.jobline.no

tirsdag 26. januar

nyheter

Midtukefest ! 720 billetter for salg, og blant vil jobbe tett sammen med disse vil omkring 50 gå til styret i utformingen av arranspesiellt inviterte. gementet For de som vil ha med seg -Vi hadde mange kvalifimiddag og revy, forventes , serte søkere, og oppfordrer de annkomst i gallaanntrekk. som ikke fikk tilbud i denne I tillegg vil 250 nachspiel- omgang om å søke på nytt ved neste ansettelsesrunde, billetter bli lagt ut for salg for de som ikke har råd til ny som ~il bli 24. mars, sier UKEsjefen. smoking. Overraskelser.,..? Vi får se ...

Nyansettelser Forøvrig har UKEN 2000 ansatt 12 nye medarbeidere, hovedsakelig gruppeledere, som NYE FJES: UKEN 2000 vokser stadig, og har nå passert et tosifret antall medlemmer. (Foto: Lene Eltvik)

Lørdag 6. mars er det bare å finne fram finstasen for gamle fUKENsjonærer. Da er det nemlig MidtUKEfest! Tradisjonen tro vil minnene fra UKEN 98 på nytt bli levendegjort med revyen som det store trekkplasteret.

650 revybilletter - Utfordringen blir å samle alle skuespillerne på et brett slik at en person slipper alle rollene, sier den n ye UKEsjefen Harald Holst Jansen humoristisk. Erfaringsmessig er det ikke altfor vanskelig å få tidligere aktører til å stille opp på kort varsel. Det vil bli lagt ut omtrent

AV EVEN ALEXANDER aUREN

Forbrukersamvirket en av de største aktørene i norsk dagligvaremarked søker 4 traineer -Kj edeldialogmarkedsføring -Organisasjon -Butikkdrift

• LogistikklInnkjøp -Økonomisk analyse •Informasjonsteknologi

å" t. t:r810ee-program " V/) present'e rer v:r ' · e,

fr'edag 2.6. februa~r 1999;- kl •. 17.15 et" C', .','.Ud,lorlum A Bevertning Se også bedriftspresentasjon på: www.jobshop.no

NKL, HQvedkc)cntof" P.B.1113 Sentrum~ 0101 Oslo~, tlf,22899500

nyheter

k7 Bulletin

Nye utvekslingssteder Kuala LU:plpur, Filippinene og Hong Kong er noen av de . nye stedene som stud.NHH kan reise på utveksling til fra og med kommende høstsemester. AV JAN-ERLEND LILLEAs

alle verdensdeler, noe som gjør at denne målsettingen på sikt vil nåes.

Fornøyd - Vi er godt fornøyd med at antallet samarbeidspartnere øker, slik at studentene kan velge mellom et stadig større utvalg av høyskoler og universiteter over hele verden, sier Norunn Økland ved Internasjonalt Kontor. - Avtalene er bilaterale, det betyr at stud.NHH kun kan reise til en institusjon som sender en student til Bergen. Dette kan bety at enkelte institusjoner ikke tar imot studenter fra NHH, men vi opplever ikke dette som et problem av betydning.

HONG KONG: Et av de nye utvekslingsstedene stud.NHH kan velge er Hong Kong

InformasjonskveId Egne valg INFORMASJON: Norunn Økland ved Internasjonalt Kontor innbyr til informasjonsmøte i Kantinen onsdag 24. februar klokken 19. (Foto: Arkiv)

NHH har som målsetting at h alvparten av studentene skal tilbringe ett semester ved en utenlandsk læringsinstitusjon. Pr i dag har NHH over 70 samarbeidspartnere i

Normalt velger Internasjonalt Kontor ut hvilke studenter som får reise hvor, men slik er det ikke alle steder. - Universitet i Hong Kong velger selv ut hvem de vil ha på bakgrunn av de papirene vi oversender herfra NHH, men det bør ikke by på problemer. Universitetet i Cape Town har samme praksis, og vårt forhold der har fungert godt så langt.

- Internasjonalt Kontor får daglig mange henvendelser fra studenter som har lyst på en reise til utlandet, og vi inviterer derfor til informasjonskveld i Servicebyggets kantine, onsdag 24. februar klokken 1900. Her vil hjemkomne NHH-studenter fortelle om sine opphold, i tillegg vil utenlandske studenter fortelle om sine hjemsteder og opplevelser. Søknadsfristen inneværende semester er 1. mars, avslutter Økland.

Internasjonal Studentkonferanse I perioden 10.-11. mars går historiens andre International Week på NHH av stabelen. Mer enn ti land er representert, og både faglige og sosiale utflukter skal gjøre NHH bedre kjent ute i verden. AV JAN-ERLEND LILLEAs

- Formålet med International Week (IW) er for det første å integrere stud.NHH med studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner og for det andre å gjøre NHH kjent og . attraktivt som utvekslingssted, sier Leder for IW, Louise Norheim.

. Diversifisert program - Responsen vi har fått så langt tyder på at årets arrangement har falt i smak. Over seksti deltagere og foredrags-

holdere fra mer enn ti land viser dette, fortsetter N orheim. - I tillegg til vår egen konferanse, får deltagerne også anledning til å delta på Næringslivssymposiet. Den sosiale biten av arrangementet inneholder blant annet Kramboden-tur, Viking-fest 01$ mottagelse på Stupet, i tillegg innkvarteres de utenlandske studentene hos hver sin vert her i Bergen.

dragsholdere som Anne Kristin Sydnes (Statoil) og Hilde Vanvik (The Body Shop), samt Kari Værnes fra Verdikommisjonen, vil bidra til en spennende og nyansert konferanse, avslutter Norheim.

Etikk på kartet "Ethics in an open world" er tittelen på årets IW-konferanse. Her ønsker man å diskutere hvordan kulturelle forskjeller påvirker etiske standpunkter, samt hvilke etiske utfordringer organisasjoner møter, med bakgrunn i den økende globalisering. -Vi har fått positiv tilbakemelding på temaet, og fore-

DIVERSIFISERT: Louise Norheim, leder for årets International Week, byr på både faglige og sosiale aspekter ved årets arrangement. (Foto: Christian jensen)

Sympsjonærene ser lyset Verken bakrus ette r russekro eller foredrag i Aud. Max skremte deltakerne bort fra Internsymposiet. - Hensikten er å øke de interne kunnskapene blant sympsjonærene sJik at flere forstår innholdet i temaet "Kunnskap i en digital økonomi". Vi skal selvsagt også ha det sosialt og gøy, forklarer leder i Næringslivssymposiet Atle Nilsen. Det er nå sympsjonærene skjønner' hva Symposiet virkelig er! AV ESPEN ZACHARIASSEN

Internsymposiet er et internt sem inar for arrangørene av Næringslivs sy mposiet og

gjennomføres i år for femte gang. - Deltakerne får både et sosialt og faglig utbytte, sier Kjetil Heimark Pedersen, profilerings- og mediaassistent. Dagen inlliedes med fore d rag og w orkshops, på kvelden fortsetter man med bankett og.avslutter med fest i klubben.

Foredragsholdere næringslivet

Både ansatte og studenter ved Universitetet i Oslo stiller'seg positive til å ta i bruk bokstavkarakterer som erstatning eller supplement til dagens system. Dette vil blant annet gjøre det lettere å sammenligne prestasjoner på tvers av landegrenser. Det nevnes også som en fordel at forskjellige arbeidsgivere slipper å analysere forskjellige skalaer. Universitas, Oslo

3000 mistet studieplassen

fra

- Jeg opplever det å være invitert til Internsymposiet som en ypperlig anledning til å kommunisere våre ideer og tanker til potensielle ansatte eller kjøpere av våre produkter, sier en godt fornøyd adm. dir. i Oracle Norge, Ste in Surlien. Han åpnet Internsymposiet med å forklare hva digital økonomi innebar, tett fulgt av Knowledge-manageansvarlig m ent

Bokstavkarakterer

WORKSH OPER : Sympsjonærten e fikk prøvd seg på diverse workshoper under Internsymposiet. (Foto: Symposiet)

Ernst& Young, Kjetil Flådmark Larsen, som gavet bilde av hvordan en kunnskapsbasert bedrift opererer. Dessverre var det flere forfall, slik at programmet etter lunch ble noe amputert, men både Scana og Esso.stilte med representanter som gjennomførte Workshops.

Motivasjon viktig Onde tunger vil ha det til at banketten og festen er d en egentlige motivasjonen for å delta som arrangør i Symposiet. - Vi er svært opptatt av at folk skal trives, og av den grunn fokuserer vi nærmest på Symposiet som en stor familie. Interne arrangementer blir derfor viktige, forklarer Nilsen. Jeg tror det gjør at folk gjør en bedre jobb, og at Symposiet blir bedre . .

Stor deltagelse For de som ønsker å delta på Symposiet d en 16. og 17. mars, er mulighetene flere . I utgangspunktet er det kun sympsjonærene som får delta, men man kan verve en betalende deltaker og slippe inn gratis. - Vi vil d.e ssuten legge ut noen få studentbilletter, men man må huske på at dette er et arrangement som studentforeningen arrangerer for næringslivet. Av den grunn ønsker vi ikke en overvekt av studenter i forhold til d eltakere fra næringslivet. Arrangementet generer både penger til studentforeningen og mye positiv omtale av skolen som kommer alle studentene til gode, sier Atle Nilsen, som regner med ca 600 deltakere, hvorav omtrent halvparten er studenter.

BANKETT: Det utenomfaglige utbyttet var også meget rikt u n der In ternsymposiet.. (Foto: Symposiet)

Ved Universitetet i Oslo mistet over 3000 studenter studieretten i løpet av 1998. Reglene sier at dersom man ikke melder seg opp til en eksamen senest to semester etter at man er immatrikulert, mister man automatisk studieplassen. Mange av studentene stiller seg uforstående til dette regelverket, og mener informasjonen er altfor dårlig. Ved studieavdelirigen på Universitetet påpekes det at informasjonsrutinene er gode. Det nevnes i tillegg at studentene er for sløve når det gjelder å sette seg inn i den informasjonen de blir tilsendt. Universitas, Oslo

Kodekaos på registreringsdag

siste

Som vanlig var det kodekaos ved UiB på . siste registreringsdag, mandag 15. februar. Mange fikk ikke registrert seg i tide da de hadde glemt PIN-kodene sine, og måtte gå hjem med uforrettet sak. Gunn Eknes Thorsen ved studentkontoret opplyser at PIN- systemet er kommet for å bli. Hun mener studentene selv har ansvaret for å registrere seg i god tid før fristen utløper. Studvest, Bergen

Kun 20 prosent av utenlandsstudentene er menn

K7 Minutter tilbake

Augusteksamen

K7 Minutter har fått ny datamaskin, og vil være tilbake med sending allerede tirsdag 23. februar. Maskinen ble finansiert aven ekstraordinær bevilgning fra Formannskapet på 30000 kroner. - Vi er veldig stolte av den nye maskinen, sier Anders Svela i Ki, De siste to ukene har vi brukt på å lære oss den nye programvaren vi også fikk med, og nå er vi klare til sending. Etter at den gamle datamaskinen brøt sammen rett før jul ifjor, har K7 Minutter gått glipp av to sendinger. - Uten bevilgningen fra Formannskapet ville det vært slutten på K7 Minutter, sier en fornøyd Anders Svela.

Ordningen for augusteksamen er forandret. Tidligere måtte man ha tatt eksamen i et fag før for å få ta augusteksamen i det faget. Kriteriet for å få ta augusteksamen er nå at m an h ar bestått alle eksamener på 2. avdeling når augusteksam en inkluderes. Det vil si at augu steksamen kan være den første eksamen m an tar i vedkommende fag. Det holdes augusteksamen i de tre fagene Foretaksstrategi og -etikk, Økonomisystemer og styring og Makroøkonomi. Dette vil gjøre det lettere å gjennomføre stu; diet på fire år.

Kun 5 prosent av studentene ved Høyskolen i Bergen tilbringer et semester i praksis eller ved en u tenlandsk utdanningsinstitusjon. Dette er bare halvparten av målsettingen, som er at 10 prosent av studentene skal kunne dra nytte av dette tilbudet. Studentene må delvis ta noe av skylden selv da svært få synes å være interessert i det tilbudet som eksisterer. Mest overraskende av alt er det at kun 20 prosent av de som reiser utenlands er menn. HiBiscus, Bergen

Jeg h~r ve~den som arbeidsplass

-Shanghai

neste stopp!

"Mitt forhold til store dieselmotorer bringer meg rundt i verden" Yngvil Åsheim, Sen ioringeniør, 6 år i DNV, Siv.ing NTNU (Marint maski neri)

www.dnv.com

DNV trenger flere medarbeidere med passet løst i lomma Det sn akkes og skrives mye om internasjonalisering og globalisering

DNV er en uavhengig stiftelse som har som mål å sikre liv, verdier

i næringslivet. For oss i DNV har dette vært en realitet lenge. Vi har

og miljøet. Med dette som utgan gspunkt er vi en av verdens ledende

virksomh et, kunder og medarbeidere over hele verden. Hvis du er av .

leverandører av klassifikasjons-, sertifiserings- og

kon sulen t~ enester.

dem som vil krysse grenser både geografisk og faglig, har DNV mye å tilby. Det finnes ingen grenser for hvor langt du kan nå.

Vil du vite mer om DNV og hvilke ledige stillinger vi har for tiden? Ta en titt på våre hjemmesider www.dnv.com.

DET NORSKE VERITAS

FDRENINGSMBTE

R DA 25. FEBR AR KL.19.00 I KLUBBEN I

•

llEMADEL: FM-SJEKKEN •

·. .,.

...

Another Deloitte Consulting Difference

DELOITTE CONSULTING:

f rt

t r

Deloitte Consulting er et av verdens ledende konsulentselskaper, med over 14000 medarbeidere på verdensbasis. I Norden er vi representert i Oslo, Bergen, Stavanger, Stockholm, København og Helsinki. Med våre tjenester kan vi hjelpe til med å utvikle og endre strategier, prosesser, informasjonsteknologi og medarbeidere i din bedrift. Gjennom en fleksibel og samarbeidsorientert arbeidsstil sikrer vi overføring av kunnskap og ferdigheter. Vi er opptatt av å bidra til at våre kunder bygger robuste og tilpasningsdyktige organisasjoner som takler endring og uforutsigbarhet.

Deloitte Consulting har bedriftspresentasjon tirsdag 2. mars Påmelding til bedriftspresentasjonen kan gjøres på informasjonstavlen til Næringslivsutvalget. Vi ønsker deg velkommen til bedriftspresentasjon på SAS-hotellet på Bryggen klokken 1830. Etter presentasjonen vil det bli enkel bevertning, med mulighet for å prate med våre konsulenter. Iløpet av denne kvelden vil det være anledning til å melde seg på intervjurunden vi avholder onsdag.

Deloitte Consulting avholder intervjuer onsdag 3. mars Intervjuene vil bli gjennomført på vårt kontor i Bergen. Vi ber om at du tar med CV og karakterutskrift til intervjuet. Gateadressen til kontoret er Agnes Mowinckels gt. 6 (inngang fra Lars Hilles gt. 26 v/Pastasentralen). Vårt medarbeiderfokus er basert på sunn individualisme, strukturert karriereutvikling og utstrakt samarbeid i et positivt og energisk miljø. Vi har internasjonale opplæringstilbud, prosjekter og utvekslingsordninger, og våre metoder og verktøy er rangert blant de beste i bransjen. Kontakt Bjarte Leivestad på 23 27 97 40 for ytterligere informasjon, eventuelt mail; bjarte.leivestad@deloitte.no

I A very different approach. For very different resul t s. 1

Deloitte Consulting www.dtcg.no www:dtcg.com

Magasin 15

leks og ide: Knut Solberg Foto: Christian Jensen

Første runde Spillereglene for porteføljene er enkle: Investeringene regnes fra børskurs når børsen stenger på torsdag før Bulles utgivelse. Det er tillatt å investe.r e i inntil 6 aksjer eller andre verdipapirer som selges over børs. Det er ikke tillatt å kjøpe eller selge i to ukers perioden mellom Bulleutgivelsene.

Kreditkassen har leverte gode resultater samtidig med en generell restrukturering i bransjen. Merkantildata har levert gode resultater nok en gang. Dessuten skal Merkantildata nå noteres på Stockholm-børsen. Tandbergdata har vist en solid resultatfremgang, noe som selvfølgelig er positivt for kursutviklingen. Det Søndenfjelske: har falt mye den siste tiden, men vil komme tilbake om oljeprisen stiger. Dessuten kan oppkjøp eller fusjon bli aktuelt.

PGS har blitt sterkt påvirket av de lave oljeprisene og fått mye juling på grunn av dette. Skulle oljeprisene gå opp vil dette bli et svært godt kjøp. Havila Supplie har som PGS blitt påvirket av oljeprisene og vil derfor reagere omtrent som nevnte aksje. Hydro lider også under oljefaktoren, men her spiller også et råttent metall- og kunstgjødselmarked sterkt inn. Velger å spekulere på at råvareprisen vil ta seg opp, da spesielt oljeprisen, og på å kjøpe aksjer til " dårlige priser" sett fra selgers side. Jeg vil understreke at vi satser så friskt, kun fordi vi spekulerer med andres penger. Råvaremarkedet kan nemlig være vanskelig å beregne.

Tranegruppen er, etter min oppfatning, feil prisetfordi gruppen har vridd seg fra opprinnelige områder over til IT der selskaper generelt prises høyere. Ask har vist gode resultater over lengre tid, jeg tror projektor-markedet har et vekstpotensiale. DNB: Har fått seg en smell, kanskje en overreaksjon fra markedet. Kreditkassen la nå fram bra tall og jeg tror det samme vil skje i DNB. En mulig rentenedsettelse vil dessuterrhjelpe banknæringen. Elkem: Mest for å diversifisere porteføljen, men også med håp om at metallmarkedet vil ta seg opp. Søndenfjelske har gått ned mer enn de fortjener. Går prisen på olje opp, skjer det samme med Søndenfjelske-aksjen. Context Vision:La fram dårlige tall, men jeg mener markedet har overreagert på disse tallene, dermed skulle det være muligheter for for*neste på et par ukers sikt.

PGS er et selskap jeg har jobbet mye med og analysert. Selskapet driver med seismiske undersøkelser, og jeg har stor tro på en lysning dersom oljeprisen tar seg opp. Tom Adolfsen og Merkantildata skuffer ikke, og har nok en gang vist et bra resultat, forventer fortsatt vekst her. Evercom er mitt hjertebarn innen it-bransjen. Forventer kraftig vekst i hjemmePC-markedet, nå som det innføres fradragsrett for hjemme-PC, det skjedde i Sverige og vil skje her. Med DNB forventer jeg en restrukturering, oppkjøp eller lignende. Dersom lånerentenivået går ned, vil dette styrke DNB aksjene. Med unntak av Evercom satser jeg på store solide norske selskaper. Jeg mener disse forsvarer dagens priser utfra dagens inntjening. Det er med andre ord ingen "børsbobler" , men en sikker portefølje jeg har valgt.

16 Magasin Portrett

Et kvarter med

Knut Frosta

Tekst: Camilla Ryste Foto: Hilde Steinfeld

Han har ledet 12 gutter rundt jorden i verdens tøffeste seilas. I 1994 vant han sølvmedalje i Whitbread. Han har vært med i OL to ganger, og er blant verdens beste brettseilere. Han er toppidrettsutøver, leder og en ettertraktet foredragsholder. Og han er kjekk. Jeg har aldri vært så nervøs for å snakke med en gutt i Klubben før.

Et kvarter har jeg få tt tildelt av Knut Frostads knappe tid, akkurat nok til en liten tur innom "institutt for utenomfaglige aktiviteter". Vi setter oss innerst i Friends-hjørnet for ikke å bli forstyrret. Den utkommanderte kommer løpende med to halvlitere. Jeg føler de mange og lange blikkene: Hva gjør hun sammen med han? Det er ikke tid til å forklare nysgjerrige medstudenter hvordan det henger sammen.

nøyd med seg selv, må man tørre å ta sjanser, ikke være så redd for å feile. Heldigvis har jeg kule foreldre som alltid har støttet meg, samme hva jeg har funnet på. Selv da jeg sluttet på videregående etter l.gym var det ingen store protester. Foreldre bør være like glade i barna samme hva de finner på. Hvis man får lov til å prøve og feile, vil man ta de rette beslutningene. Så man kan vel si at jeg er tilhenger av fri barneoppdragelse.

Ingen mønsterstudent - Dette stedet har jeg hørt mange historier fra, sier Knut Frostad og ler. To av b akkemannskapet i Innovation Kværner har gått på NHH. Det sies at

Ingen vestkantgutt

Apropos barneoppdragelse, blir det snart aktuelt for han å praktisere selv? Knut smiler lurt. Dette vil han tydeligvis ikke røpe for mye om. - Foreløpig er jeg ugift, så mye kan jeg si. Men jeg er fadder for en drøss med unger. Kan godt tenke meg barn selv en dag. Og hvordan må kvinnen som kan få deg til å falle til ro, være? Trenger du en som er samme type som deg selv? - Nei, det ville vært kjedelig. Jeg har jo allerede meg selv. Det er mye kulere m ed folk som er annerledes. Det er de det er morsomt å være sammen med. Det det ikke pleier å gå rolig for seg her. Selv fikk Knut er viktig å være åpen mot andre typer menneske:(. et idrettsstipend for å studere økonomi i Oslo, men Det lærer man veldig mye av. Selv setter jeg veldig i motsetning til hva mange kanskje ville tro, var han stor pris på å ha venner spredt over hele verden. Og venner i andre land har han hatt god anledning ingen mønsterstudent. - Målet var å få best mulig karakterer ved å gjøre ' til å få. Siden han var 16 år gammel har Knut Frostad vært mer i utlandet enn hjemme Norge. På minst mulig. Jeg ble faktisk aldri ferdig. Det var allspørsmål om hvor i Norge han er oppvokst, svarer tid så mange andre og mer morsomme ting å finne på. Vi får se om jeg kanskje en gang tar de siste han kort: Oslo! Men hvor i Oslo? eksarnnene. Hvis jeg vil, får jeg det til, sier han med - Jeg er fra Slemdal, men det er jeg egentlig ikke så et selvsikkert smil. Og selvsikkerhet er noe han er glad i å fortelle. Folk har så lett for å sette deg i bås opptatt av. etter hvilken side av byen du er fra. Jeg vil ikke bli - Det er viktig å tørre og være seg selv. Man må rea- stemplet som en vestkantgutt, for jeg føler meg ikke som en. Synes i det hele tatt at folk i Oslo er for opplisere sitt eget liv, og ikke distansere seg fra virkeligheten. For Knut er virkeligheten ikke slik den tatt av klasseskille, det er skikkelig teit. fremstilles i massemediene. - Om bord på Innovation Kværner slapp vi heldigvis å lese aviser, men jeg følte aldri at jeg dermed gikk glipp av noe verdifullt. Det skrives så mye dritt i avisene allikevel. Det er jo alltid bare dårlige nyheter. Mange mennesker lever i dag på en illusjon skapt av TV og aviser. Noe er veldig galt når Seinfelds og Cramers liv blir viktigere for deg enn ditt eget.

-:- Noe er veldig galt når Seinfelds og Cramers liv blir viktigere for deg enn ditt e et.

Droppet skolen Jeg ser på klokken og blir litt stressa. Tiden går altfor fort! Men Knut Frostad virker like rolig, selvom det jo er han som har et stramt program. Jeg er nødt til å spørre, hvor kommer arret på hans høyre øye fra? Knut smiler. - Det er en ganske lite spennende historie. Tryna på sykkel en gang vi lekte "førstemann fra Holmenkollen til Smestad". Det går ofte dårlig når man prøver å være stuntman. Det sies at man må være litt gal for å være kaptein på en Whitbread-båt. Selv kan ikke Knut svare på om han passer til denne beskrivelsen, men "A4", det er han ikke. - Jeg har alltid gjort det jeg har hatt lyst til og ikke brydd meg om hva alle andre sier. Skal man bli for-

- 'F olk sitter jo bare på r0l11pa, plutselig er de tredve og skjønner hvor lnye nlcr de kunne fått ut av ungdol'nmen hvis de ikke hadde vært så redd for å gjøre en feil.

Tøffere i andres øyne Hva blir det neste for en tøff kar som Knut? Hvor kan han finne nye utfordringer? - Det der med at jeg er så tøff er en litt gal fremstilling av meg. Jeg er nok tøffere i andres øyne enn det som er tilfellet. På reklamer og sånt er det jo ikke min historie jeg forteller. Det er noen smarte reklame-folk som finner ut hva som selger, og så må jeg si det.

Og nå skal Knut selv bli en av disse smarte reklamefolkene som bestemmer hva vi skal kjøpe. - Ja, det stemmer. Jeg skal begynne å jobbe med reklame. Det er noe jeg har hatt lyst til lenge. Det er en spennende bransje. Men jeg vil være kritisk til hvem jeg jobber med. Gidder ikke selge produkter jeg ikke synes er bra. Egentlig kan man selge hva som helst, produktet er helt likegyldig, det er bare imaget som betyr noe. Men hvordan kan en 31-åring som har vært på reisefot over halvparten av sitt liv, trives i en ni-til-fire jobb? - Det blir jo den store utfordringen. Man må skape sin egen hverdag som man kan trives i. Mange ganger har jeg blitt fortalt hvor heldig jeg er som får

Hvis n1an får lov til å prøve og feile, vil man ta de rette beslutningene. Så nlan kan vel si at jeg er tilhenger av fri ban1eoppdragelse. oppleve så mye spennende. Folk kommer til meg og klager over hvor kjedelig de har det. Hvis man synes at man har det kjedelig, må man jo gjøre noe med det! Folk sitter jo bare på rompa, plutselig er de tredve og skjønner hvor mye mer de kunne fått ut av fugdommen hvis de ikke hadde vært så redd for å gjøre en feil.

Fremdeles noe ugjort I 2001 er det klart for en ny Whitbread-seilas. Blir Knut Frostad igjen å treffe på startstreken? - Nei, foreløpig har jeg ingen planer om en ny Whitbread-runde. Skal jeg være med neste gang m å jeg snart starte planleggingen, og det har jeg ikke lyst til. Men jeg har enda til gode å vinne. Målet til InnovationKværnervar å bli blant de tre beste. Sånn sett var en fjerdeplass den verste plasseringen vi kunne få. Jeg føler at jeg har noe ugjort, så det er ikke umulig at jeg vil forsøke en gang til, sier han og ser litt drømmende ut. Jeg forstår at dette er en mann som ikke liker å gi seg før han har nådd målet. Jeg ser mot døren og oppdager til min store skuffelse at Knuts reisefølge kommer mot oss. " Knut, nå m å vi nesten komme oss videre". Ser på klokken, mitt kvarter var blitt til en halvtime. En halvtime som virket som fem minutter. Idet jeg takker Knut Frostad for samtalen før han løper av gårde til neste avtale, tenker jeg at dette var det jo ingen grunn til å være nervøs for. Jeg sitter igjen litt forfjamset. Tenker at han lett går inn på topp-ti listen over de mest sjarmerende guttene jeg hat pratet med i Klubben, og glemmer helt å betale for øl' en når jeg går.

Magasin 17 Portrett

18 Magasin

Bra RF-jubileum. Veldig bra! a:

Realistforeningen (RF) hadde samlet en svært spennende gruppe utøvere til sitt ukelange 40-års jubileum. Det var ikke de mest åpenbare navn, men en potpourri av det gode og obskure. Et navn som Chip Taylor varmer i hjerteroten til en gammel rockefantast. Mannen som skrev "Wild Thing" gikk faktisk rundt og håndhilste på.hele sitt publikum etter konserten på fredag. Mandag begynte jubileet med internfest på Kvarteret. Tirsdag var det RFdag med foredrag av blant annet

Tekst: Håkon Opsund Foto: Torgeir Sæveraas

0grim fra den gamle TV-serien "Fysikk på roterommet". På kvelden var det konsert med Motorpsykkel. Onsdag var det slippfest (or RFCD' en og RF-filmen på Hulen. - CD'en er veldig eksklusiv, sier president i RF Geir Magne Kvalsøren (bildet). Vi har fått med det beste av konserter gjennom 40 år. Ting som kanskje ikke er så kjent, men kvalitativt bra. Dessuten blir den bare utgitt i 400 eksemplarer. Chocolate Overdose spilte på torsdag, den første konserten etter at deres nye CD kom ut. Det bergenske jentebandet Ephemera var oppvarmere for et publikum på rundt 200 mennesker. Fredag spilte

Hedningarna og nevnte Chip "Wild Thing" Taylor. - Det var litt synd at ikke flere visste om Taylor, sier Kvalsøren. Men vi hadde 150 ekstatiske tilhengere som møtte opp, og det ble en veldig bra konsert. .

Tekst: Håkon Opsund Foto: Torgeir Sæveraas

Tungtfatvel med Seigmen Tre minutter, to fulle bergensere og ett godt band: det var alt som skulle til for å tekkes publikum under Seigmens konsert på Kvarteret lørdag 20. februar. Bandet åpnet med Hjernen er Alene, og publikum tok nesten fullstendig av fra første sekund. Allerede etter første sangen kom de to fulle bergenserne og klappet Bulles utsendte på ryggen med ordene "Dette er jævlig bra!" . Seigmen trakk fulle hus, og avsluttet RF-jubileet med et seierssmil. Dette er deres siste turne, ettersom bandet nå skal oppløses. Du som ikke fikk med deg denne konserten, gikk derfor glipp av siste sjanse til å se Seigmen her i Bergen. Til tross for en imponerende åpning, virket det som Seigmen manglet noe av gløden, og stemningen blant publikum var noe synkende mot slutten av kvelden. Like fullt var det en OK konsert, og en verdig avskjed for et av Norges største band de siste ti årene. Det var hardt å si a dieux.

Jo Strømgren viser aft ... Stykket "Maskuline Mysterier- 10 år etter" er oppfølger til suksessen ' 'Maskuline mysterier". Her viser Jo Strømgren alt han har både i talent og rent fysisk. Dette er den første forestillingen på Teatergarasjen etter oppussingen, og anlegget fremstår nå som nytt. Heldigvis er atmosfæren bevart. Det lukter nemlig fortsatt grov snus i salen, og publikum består av alle typer mennesker fra 15 tilSO år. Kleskoden er svart. Men absolutt ikke dress, hvis du skjønner hva jeg mener. "Maskuline mysterier -10 år etter" er den aller første produksjonen til det nystartede Jo Strømgren-kompani, hvor Strømgren selv står for både koreogratLog utøvelse. Strømgren er Norges kanskje mest populære koreograf for tiden, men her spiller han selv sammen med kameraten Bergmund Waal Skaslien, som for øvrig har laget komposisjonen. Strømgren er koreografen bak blant annet balletten "Bindingsverk", og inspirasjonen fra moderne ballett er helt ty-

delig gjennom hele forestillingen. Dessverre innehar ikke Skaslien Strømgrens rytme og ferdighet fra ballett; i perioder får en nærmest en følelse av at han er der mer som kamerat enn som kollega. I tillegg til Skaslien deltar en skjult aktør bak i kulissene. Hans oppgaver er mest som scenearbeider, men han kan sees røykende gjennom en slags "blåfilm" ved en anledning. Ivar Mykland, som den skjulte aktør egentlig heter, er så anonym at han stiller med finlandshette når utøverne tilslutt takker for seg.

Skrekkvisjon Handlingen i stykket er lagt til Polen der kameratene må stå til rette for en uløst mordgåte, flere år etter i tid. Stykket begynner med såkalte retrospektive filmklipp der de "mistenktes" liv antydes. Gjennom enkel monolog på engelsk får vi innblikk i hva som har skjedd: en voldtekt og et uløst mord. Skaslien og Strømgren slåss med sin egen samvittighet og mot hverandre gjennom hele stykket, og kraftige lyd- og lyseffekter får publikum i rett stem" ning. Skaslien spiller fioli n melankolsk, mens

Stømgren danser og angrer sin "ungdomssynd". Kameratene opererer gjennom mesteparten av forestillingen i bare trusa, og under det siste oppklarende retrospektive filmklipp viser Strømgren alt. Publikum fenges, de ler, og enkelte kommer med utbrudd. Allikevel mener jeg enkelte perioder kunne vært kuttet kraftig. Det for eksempel begrenset hvor lenge Strømgren er spennende liggende tett omslynget til Skaslien naken på gulvet. I slutten av stykket trilles to dukker i rullestol inn på scenen til en lyd som får brannalarmen på Merino til å virke som behagelig musikk. Disse dukkene skal representere en skrekkvisjon av de to på "lukket avdeling" en gang i fremtiden. Etter en uforståelig samtale mellom dukkene og en voggevise, sovner dukkene, og forstillingen er slutt. Jo Strømgren har vist oss hvor langt det kan gå ...

Tekst: Knut Solberg

Magasin 19

Rock 'n' .roll is dead? Kåre & the Cavemen, Motorpsycho, Locomotives, Bel Canto, Bob Hund og Nick Cave. Det er noen av godbitene i det som ser ut til å bli alle tiders konsertvår i Bergen. Det blir en hektisk vår for konsertgjen gerne i Bergen. Kulturbyen viser seg fra sin beste side og byr på både utenlandske ~ storheter og det beste av norske band.

Retrorock og radiovinnere To av Norges beste Kåre & the Cavemen rockeband har nettopp sluppet oppfølgerene til deres skamroste debutalbum, og spenningen har vært stor rundt hvorvidt de klarer å gjøre en god annenplate. De nostalgisk dyptdykkende gitarhelter Kåre & the Cavemen og kritikerfavorittene Locomotives har imidlertid nok en gang gjort sine saker svært bra og levert solide album. "Long Day' s Flight 'Till Tomorrow" og " Albert" har frembrakt superlativer og høye terningkast i en samlet musikkpresse. At begge bandene i tillegg går for å være heftige liveband, burde sørge for fulle hus når de kommer til Bergen i vår. Kåre & the Cavemen slo for to år siden igjennom med brask og bram med sin stilsikre 60- og 70-tallsbaserte instrumentalrock. Publikum ble først kjent med bandet gjennom Anne-Cath. Herlands TV-program "Direkte lykke", hvor gutta var husband. Plata "Jet Age" solgte meget bra, og m ed sin noe dekadente og overlegne holdning, fikk de raskt suksess og kultstatus. Bandet spilte på Roskildefestivalen 1997, og satser friskt også i utlandet, der under navnet Euroboys.

Bel Canto

De har for vane å glede sitt trofaste publikum med et nytt album hvert år, i tillegg til kjempebra konserter. 1999 er intet unntak, og plateslippet i april etterfølges av konsert på Hulen.

Storebror kommer Svenskene har de siste åra vist en utrolig evne til å få fram nye, bra band, og har på mange måter stilt oss nordmenn i skyggen. Et av Sveriges mest populære band for tiden, Bob Hund, tar i april turen over grensa for å underholde oss. For de som ikke vet det, er dette det beste som kan oppdrives av liveband i dag, med en energi og en sceneopptreden som må oppleves. Pensum. Petter er en svensk rapper som har ha tt stor suksess med sin hårdtslående rapp på morsmålet. Han tar med seg noen rup-hop DI' er og løfter taket på Kvarteret i slutten av mars.

Australsk godbit Den kanskje største attraksjonen har allikevel Ole Blues-festivalen fått tak i. 2. mai kommer selveste Nick Cave til Grieghallen, denne gangen uten The Motorpsycho Bad Seeds. Solokonserten er den eneste i Norge, og en av meget få opptredener Cave gjør i Europa i år. Alle med et lyst syn på livet inviteres til en hyggelig stund med piker, drap og sang. (Det er kommet Bulle for øret at konserten allerede er utsolgt, men at det vil bli satt opp en ekstrakonsert samme dag. Red.)

Tekst: Steffen Gausemel Baeke . Foto: Pressefoto

God fornøyelse!

Locomotives

Locomotives fikk sitt gjennombrudd med låta "Mind", som var en av de mest spilte låtene på norsk radio høsten 1996. Debutplata "Spin" kom ikke lenge etter, og oppnådde relativt gode salgstall. Kritikerne trykket umiddelbart bandet til sitt bryst, og de ble spåd d en stor framtid. Bandet har turnert hyppig, ikke b are i Norge. De har også spilt i Bosnia, både for internasjonale militære styrker og for bosniaserbere. Siden debuten har de gitt ut EP' en "G.R.I.L.L.".

Demonrock De hartslående trønderrockerne i Motorpsycho er blant de norske bandene som har fått solid fotfeste i utlandet. Den tunge musikken slår godt an også her hjemme, og de fikk Spellemannsprisen både i 1997 og 1998.

I7. oktober skjer . . . . . skaper og formi .â&#x20AC;˘. .

Magasin 21 Dine kullkamerater - slik du aldri har sett dem! Vi lar bilder bidra til å gjenskape stemningen fra to av vårens kulturelle høydepunkter i Klubben. Måtte slossing og annen vold være glemt, utkastelse fortrengt og gode tanker for fremtidens fyll uttenkt.

Av Hans-Wilhelm Steinfeld

I ~r,

Det pågår en kamp om folks fritid. Kampen foregår ikke minst i massemediene. .. Fjernsynsindustrien står foran et nytt, teknologisk kvantesprang. Digitaliseringen av TV-mediet blir mer grunnleggende enn innføringen av fargefjernsynet var. PCen kan langt på vei erstatte TV-apparatet. TV'n kan miste mye av sin effekt som fysisk samlingspunkt for sosialt samvær i familien på kveldstid. TV-kanalene endrer sin egenart qua «NRK» eller «TV2». Kringkastingselskapene fremstår mer som utgivere av TV-produkter slik forlagene idag fremstår med sine trykte bøker, tidsskrifter og det som verre er. Vi skal selvsagt være edruelige, stilt overfor krav om å se inn i «glasskulen» og beslektet «brave-new-world»-tenkning. I sin pure, politiske ungdom lurte en TV-journalist Kjell Magne Bondevik ut på en slik refleksjon. Bondevik trodde fremtidens valgkamp ville overflødiggjøre flyplasser - «a wet dream from Gardermoen» - og valgkampen kunne nærmest drives fra platformliknende, flygende objekter a la romskip! Slik røbet den unge Bondevik den gang et nært forhold til barndommens tegneserier, og han ler av det idag. Fremtidstenkning tynges ofte ned av slikt. Men noe ser vi. Stadig flere lever alene. Snart er Dagsrevyen lagt ut på Intern-' ett. For den ene-boende blir TV'en lett erstattet med pc'en. Mediekonvergens er stikkordet når TV-systemene legges om fra analoge til digitale systemer. Teknisk sett kan vi bare droppe presentasjon av Dagsrevyen ved hjelp av landskjente ansikter som programledere. Vi kan legge studio-innledningene ut på Internett og ett klikk etterpå har du selve TV-

reportasjen på pc' en din -gjerne i en helt annen, prioritert rekkefølge enn Dagsrevyens vaktsjefer idag gir deg det bearbeidete nyhetsproduktet. Dette er høyst realistisk. Den digitaliserte hverdagen på TVgir deg dramatisk økte valgmuligheter, slik du alt kjenner det fra Internett. Et p arabolopplegg som idag gir deg n* kanaler kan multipliseres med 10 ganger flere kanaler. Så sitter 'du der med 700 TV-kanaler på de merkverdigste språk, og da bør enhver Dagsrevyredaktør trå varsomt. I en slik TV-verden som jo er multimedia!, blir det en sentral utgiverstrategi å ha de beste nyhetsprogrammene, kulturtilbudet og sportssendingene. Med de nye, elektroniske program-guidene blir det inye lettere enn idag å komponere den TV-menyen du ønsker å henslepe frikvelden i selskap med. Med et . lite «click» setter du sammen fjernsynskvelden basert på utbudet over 700 TV-kanaler, og dermed tas dette opp av TV'en/PCn. Nå vokser det frem en generasjon som vender seg til å hente opp nyheter fra pc' er når det måtte passe, i klasserommet, på lesesalen eller på arbeidsplassen. Men det fins motvekt til bevaring av «det bestående», nemlig hva jeg vil kalle det rekreative elementet: behov for sosial samling og behovet for det bearbeidete nyhetsproduktet gir fortsatt TV-stuen, Pizza grandios a & «Lørdagsrevyen» mulighet til fortsatt liv & lykke. Men teknolgi-spranget kommer. Digitaliseringen er anslått å ville koste 1.9 mrd kr for NRK. Idag er det kuriøst, at en rekke stortingsrepresentanter under ordskiftet forut for innføring av fargefjernsyn først på 70-tallet mente, at et lite land som Norge kunne klare seg uten fargefjernsyn! Bjørn Tore Godal er humoristisk nok til selv å fleipe med at sto for et slikt syn som leder for AUF. Om skeptikerne til fargefjernsyn den gang sa en ung AP-politiker fra Høyanger: «Dei aksepterer den norske synda, men dei vil ikkje sjå ho i fargar!»

Mltgasln 23 KlI'Onikk

Kronikkforfatteren er nyhetsredaktør fjern synet i Norsk rikskringkasting (NRK).

En fjott er den, som ikke vedgår at vi skriver vår skrift i sand på TV. Paradokset er, at reklamefolkene likevel vet at mediet betyr stadig mer for dem. Folk husker likevel noe. Ifjor gjennomførte BBC en meget omfattende seerundersøkelse. Beskjeden tilbake fra britene var en sterk og entydig forventning om utdypings- & forklaringsjournalistikk i nyhets- & aktualitetsprogrammene på TV! For dem som har strevd med den verdimessige forankring for Dagsrevyproduktet de siste årene er dette interessant. Vi har nemlig prøvd å modernisere eller snarere vitalisere vår tenkni~g omkring de bærende prinsipper som skal ligge til grunn for almenkringkasting, anvendt på nyheter. Da har vi tydd til enkel og anvendt sosiologi. Vi har hatt en utdannelses-eksplosjon i hvert fall kvantitativt i Norge de siste femten år - les: distriktshøyskolene. Samtidig har vår økonomi sikret, at nordmenn reiser som aldri før. For 30 år siden m åtte en Jahn-Otto Johansen fortelle oss hvordan det så ut ved Bosporusstredet. Idag har gud & Hvermann ovale w eek-end'er i Istanbul, hvis de vil. Dette stiller krav til nyhetsformidlingen, også på TV. Med slik erkjennelse blir BBC-undersøkelsen litt mindre overraskende: Det hele går godt i hop med de bærende prinsipper som vi ofte nok synder mot, men som ligger til grunn for Dagsrevy-virksomheten: Kravene om at det vi sender ut skal være korrekt, vesentlig og etterrettelig. (Det skal kunne etterprøves) Vi hører jo selv også spørsmål a la «Hva" så med dagsrevyen som h ar begynt å kopiere TV2-Nyhetene på kriminalitet og ulykker?» For meg står det klart, at krim & ulykker hører med i det fullstendige nyhetsbildet. Eksilungareren Paul Lendvai med 20 år bak seg i «Financial Times» før han ble radiosjef for ORF i Wien skreven tankevekkende bok som heter «The Bureaucracy of Truth». Der slo han fast om den østeuropeiske nyhetsformidlingen, at jumbo-jet' en som landet på den røde plass ikke ville vært førsteside-oppslag i Pravda dagen derpå. Dette forble en sannhet selv etterat Matias Rust landet på den røde plass inntil glasnost løste opp tvangsnevrosen etter 1988 i Moskva. For under sovjetdiktaturet var nettopp ulykker og kriminalitet anatema i all nyhetsformidling, fortrengt, fortiet og forbudt. Nå vil nok norske skeptikere til den slags stoff helst tenke på doseringen. Men de som prinsippielt mener at nyhetsformidling ikke skal ta opp ulykker og kriminalitet deler artsfelleskap med det autoritære nyhetssyn. I en slik verden er det greit å feie samfunnets skavanker under teppet. På den andre siden kan alt drives ut i sin karikatur. Da blir den bulkede bilen på Sandvikstorvet viktigere enn revidert statsbudsjett og ranet på minibankautom aten går foran massakren i Racak. Også kriminalitetsjournalistikken m'å møte vesentlighetskriteriene. Når en litt «sleten» familiefar p å 30 år begår et litt vaklende p ostran p å Lønborg i Bergen for å skaffe mat til familien, og han sykler fra åstedet på en ikke altfor opp-pumpet damesykkel, så skal ikke Dagsrevyen dekke hendelsen. Men når advokat Dag Steinfeld får mannen frikjent ved å prosedere, at ranet var et rop om hjelp bør det kanskje dekkes? (Det første skjedde, det andre skjedde ikke av gode grunner) Naturligvis forestår nyhetsformildere også på TV et utvalg av hendelser fra virkeligheten som mange kan være uenig i. Vår veining av den ene eller andre begivenhet kan nok få selv garvede kynikere til å trekke på . smilebåndet, som da en programleder for et nyhetsprogram p å TV (ikke i NRK) presterte følgende på direkte' n under Prinsesse Dianas begravelse høsten 1997: «Ja Pål, dette er vel den største hendinga i britisk historie?!» Glemt var Magna Charta, Oliver Cromwell, slaget ved Trafalgar, Dronning Victoria & hennes Benjamin Disraeli, spinneriene i Leeds med den engelske, industrielle revolusjonen, Adam Smiths tanker, Verd un; Versailles og Dunkirk, Winston Churchill, Vera Lynn og hemles «White c1iffs of Dover» - alt sammen epokebærende hendelser for enhver brite. Ja, det tar b are 20 sekunder å drite seg uforglemmelig ut på TV! Skjønt, britene selv har jo sans for overdrivelsene. En fo tballmanager som BiJl Sh ankley ble jo viden kjent for dette: «De som tror at fotball er et spørsmål om liv eller død har ikke skjønt noen ting: Det er betydelig viktigere enn som så!» I Dagsrevyen vet vi at våre seere skjønner mye og vi tror vi skjønner seere. Vi er glade for den seeroppslutning v'å r nye «Søndagsrevyen» ble møtt med fra nyttår. Produkter som «Lørdagsrevyen» og <<søndagsrevyen» står seg faktisk meget godt mot topp-stoff av' typ en Alpin-VM i USA selv n år TV2 direktesender go' -bitene mot de nevnte programmene! Som industri eller bransje gjør antakelig TV-selskapene publikum en tjeneste når man ikke kjører n yheter mot nyheter - sp ortssendinger mot sp ortssendinger. Da m å m an leve med, at den ene (TV 2) h ar suksess den ene uken, mens kanske den andre (NRK) tar sitt monn igjen uken etter?

NRK og TV2 prøver å lage ulike nyhetsprogrammer, skjønt forskjellene kanskje er tydeligst for oss selv. Det er illusorisk å tro, at det ikke skjer en gjensidig påvirkning. Ved oppstart av kanalen sa mine venner og kolleger i TV2 - mine gamle skolekamerater fra Bergen, Dan Børge Akerø & Bjarne Berg - at «la oss satse der Dagsrevyen tradisjonelt ikke satser!» Så aksentuerte de sterkt krim & ulykker. Antakelig bidro de slik til å flytte grensene på feltet for bluferdighet i nyhetsjournalistikken, og derved i noen grad også blant folk. Når grensene flyttes i samfunnen er det strutsepolitikk hvis man ikke justerer seg etter dette. Men fortsatt skal Dagsrevyen frastå fra å være «markedsledende på sex & crime» Her i landet bor vi tross alt i Vardø, Gratangen, Hellesylt og på Lillestrøm - ikke i Manila, Calcutta, New York for ikke å snakke om Moskva, hva kriminalitet angår. I Dagsrevyen holder vi oss på avstand fra både New York og Moskva hva nyhetssynet angår. For vi prøver å holde oss til den-almenkringkaster-folden der BBC fortsatt er forbildet. TV2 har lagt seg på et noe amerikanisert nyhetskonsept. Der er personifiseringen, sensasjonspreferansen og glamour'en vektlagt noe mer, mens vi i NRK slår et slag for værmeldingens innhold ved fortsatt å satse på folk av typen Vidar Teisen & Co: Statsmeteorologene fra Meteorologisk Institutt! Hvorfor modelerer ikke vi i NRK TV2 sin åpenbart forskjellige stil på noe så sentralt som været her i landet? Vi lar oss etter 60 års drift lede av troen på at værmeldingens innhold er livsviktig for folk kysten rundt. Da tror vi at sånne cand.real' er med pekestokk mot Værkartet virker trygge og gjenkjennelige på det vel opplyste 'norske folk: Læreren med pekestokken mot tavlen er et pedagogisk signal som folk er fortrolige med og stoler på. Saelvsagt sender ikke TV2 ut mindre pålitelige værvarsel enn NRK sender ut. Men NRK sender antakelig ut et signal i vår håndtering av været og gjennom dem som sender varslene ut om at våre to nyhetsprodukter skal være ulike. Med et blikk inn i folkedypet tror jeg, at «vår værmelding» i NRK er rotfast i befolkningen, selv om statsmetereologene ikke er like anvendelig som knagger til reklametenkning. Slikt har noe med eksistensens formål å gjøre. TV2's eksistensberettigelse for eierne ligger i å tjene penger. Oppdraget Stortinget har gitt både NRK og TV2 er å opplyse. Hvordan de to bedriftene skillet: seg ad med oppgaven erfarer de fleste til daglig. Men TV2 må særlig definere aldersgruppene 15-35 år som målgruppe fordi den mobile kjøp ekraft ligger blant disse, sier kjøperne av reklametiden. Da fokuseres det gjerne på enslige, unge seere. Men ganske m ange 30-åringer stifter gjeld, får knær i buksene, kredittgrå ansikter på grunn av familie-etableringen. Fleipet sagt står da Libero-reklamen klar til å ledsage dem videre inn i livskvelden på TV2 mens de gradvis nedpIioriteres som seergrupper for kommersielt fjernsyn. Når disse menneskene endelig sitter litt nedseget i en sofa fra Ikea, har sett hverandre lenge nok i øynene og konstatert at ungeskrik på natten har gjort dem rødkantede nok, ja da står NRK klar med H ans-Christian Alsvik og tar dem med «Ut i n aturen», «Lørdagsrevyen» blir riktig mix med Pizza Grandiosa, og statsmetereologen vekker gjenkjennelsen hos henne med nødropet fra den myke sofa fra Ikea fordi h an er så lik den hun har sittende ved sin side - «ham hun deler gjelden sin med. » For etpar år siden dre~ mine radio-kolleger i NRK og sendte ut en reklamesnutt som lød omtrent slik; NRK har drevet kringkasting i 60 år: det er som oftest originalen som er best!» Noen kunne vel være fristet til å si «wishful thinking»? Faktum er at noe dramatisk skjedde i <<nyhetskrigen » da d e gamle, statlige kringkastingsmonopolene ble oppløst i Vest-Europ a på 80- & 90-tallet. Ganske raskt ble de nye, kommersielle kanalene større enn de gamle statskringkasterne, det gjaldt ofte også seeroppslutningen om de respektive nyhetssendingene på TV. I Norge har NRK så langt m aktet å beholde mye av sin posisjon fordi vi tok konkurransen på alvor, kanskje klarte vi også å legge av oss noe av den arrogante arv fra monopoltiden. Selvsagt skulle NRK miste markedsandeler, det var iboende i den selvfølgelige handling som oppløsning av kringakstingsmonopolet egentlig var. Men kanskje er det slik, at et trygt samfunn bør h olde seg med en offentlig eid kringkaster også fremover. Uten å ville presse resonnementet for langt, skal jeg prøve meg på en konklusjon: En offentlig eid kringkaster skal være samlende, sivilisasjons-integrerende og være en bærer av nasjonal egenart. Dette er honnørordene. Men ikke minst i den tidligere Sovjetunionen og idet tidligere Jugoslavia skal jeg hilse og si, at regimene fikk erfare det da kringkasterne sluttet å tro på det som hadde samlet de stedlige sivilisasjonene. - ikke minst politisk. I Norge skal noen tenke både på Kalfar-fiffen og dem ute i Tælavåg! Les bare det andre bindet av Gunnar Stålesens trilogi om 1900-tallet og forviss dere om forskjellen. Siden kjøpekraften symbolsk sagt er sterkere på Kalfaret enn i Tælavåg kan det nok være at NRK faktisk har anledning til å løse sitt oppdrag slik at interessene til de siste stettes bedre enn bare gjennom kommersiell kringkasting. NRK er likevel ingen kringkaster for utkantene, det viser vi daglig. Men NRK tenker sammenbinding da Nyhets & Distriksdivisjonen ble praksisk satt igang i 1998. 1/3 av hele NRK jobber med dette. Samtidig er det skjellig grunn til tvil om hvorvidt TV-lisensen har noe datostempel som varer lengre enn etpar-tre år inn i neste Årtusen. Med digitalisering av TV-mediet forstår dette seg selv. Innen den tid bør kanskje NRK's eiere h a digitalisert NRK (kostnad: 1.9 mrd kr). Sveriges Television (SVT) har sikret slik finansiering. Uteblir den i Norge, kan vi om noen år sette opp et skilt ved «Alf prøyssen»-plassen nedenfor Kringkastingshuset på Marienlyst med påskriften: «NRK - underavdeling av Norsk Folkemuseum på Bygdøy!» Og da er det bare å si «takk til dere ikveld i studio».

.'"

ØRGEN EEG BOSS H U' G

BOS S

CANALI ~"" Sll<1<t:

4,':>~,+

JU~~~ GANT

lf:1:D

U.S.A.

CaMnKlein _fl

'Iimhrimd ~. T HE BOOT

C OMPAN Y

j;1~~ 1 ~1r!~.w~ 1 oeogr.p

c:-

MlUJIllyONye FUNCTIONAL

DIESEL JEANS AND WORK W EAR

Man fredag10 Torsdag 10 lø r dag 10

'"z w Cl

'"w m

Magasin 25

Kvinne blant menn og milliarder Siv Jensen om ... ' Mannsbastion

... sjalusi: Kjæresten min er litt sjalu noen ganger, og da sier jeg til ham, ærlig talt, tror du jeg har meg med gutta finanskomiteen, eller?

···finanskomiteen: Det var ikke bare lett å komme inn dit som blondine på noen og tjue. Men det kom seg raskt.

...potensielle ektemenn:\ Stortinget er kjemisk renset for potensielle ektemenn. Så det er ikke derfor jeg er der.

... stortingsrepresentanter:

...makt:

.. .liberalisme:

Jeg er sikker på at jeg hadde gjort meg bra som diktator. Sånn skal det være, sånn vil jeg h a det. .. Og så blir det gjort, liksom.

Klart det finnes ulike retninger innenfor partiet. Man h adde jeg ikke vært enig i 80 prosent av det FrP står for, hadde jeg ikke vært med. Og i FrP er partipisken mindre i bruk enn i de fleste andre partier.

.. .kvinnepo litikk: Kvinnepolitiske spørsmål har tradisjonelt vært noe venstresiden har engasjert seg i. Høyresiden har ikke noe reelt alternativ på det området. Det er klart at kvinner som vil inn i næringslivet ikke er opptatt av sekstimers-dagen og kontantstøtte. Skal kvinneandelen i næringslivet opp, må man tilrettelegge for mer fleksibel arbeidstid, mulighet for hjemmearbeid og kontorer tilrettelagt for å kunne ta med seg spedbarn. Med flere kvinner i partiorganisasjonen ville det kanskje vært mer aktuelt å ta opp slike spørsmål.

Og det er stor forskjell på hvor mye folk jobber. Hvor mange stortingsrepresentanter kjenner du navnet . ...å gjøre ting i på? Noen tar støyten, og jobber døgnet rundt. Andre er på Stortinget i fire år uten at man vet at de er Man bør gifte seg før man skrider. Og alle tjener likt. Alle tjener likt! Da blir det ker altfor høyt om kvinn evanskelig å trekke til seg folk som sitter med godt . politiske sp ørsm ål. Det skremmer bort menn. betalte og interessante jobber i næringslivet.

".lønn og kompetanse: Stortinget er fullt av lærere og pensjonister. Stortinget må klare å trekke til seg yngre mennesker med høyere utdannelse. I Finanskomiteen har tre av tjue økonomisk utdannelse!

.. .lange netter med Kjell Magne: Ofte varer møtene langt utover natta. I høst traff jeg Kjell Magne i Stortingskantina etter et langt budsjettmøte kvelden før. Vi så temmelig slitne ut begge to. - Takk for i natt, Siv, sa han. Det var litt artig.

rekkefølge:

... å engasjere Sitg:

...makt og kjønn: Klart jeg skremmer mange menn.

... å stille krav: Kvinner tør ikke å kreve den tilretteleggingen som er nødvendig for å kunne kombinere en toppstilling med å h a små barn. Og næringslivet er ikke alltid interessert i å legge forholdene til rette.

Offentlig person Er man bare opptatt av kvinnespørsmål, blir man med rette oppfattet som sutrete. Jeg vil ikke oppnå noe fordi jeg er kvinne, men fordi jeg er flink nok.

Jeg kaller m eg for talsmann, og ikke talskvinne. Mest for å irritere fanatiske rødstrømper.

... d utnytte det beste fra begge verdener: Klart det er en fordel å være kvinne i politikken så lenge det er underskudd på oss. I tillegg til menns tradisjonelle makt- og overtalelses teknikker, kan vi bruke kvinnelist for å få gjennomslag for en sak. H v is m enn e r så dumme a t d e stirre r ne d i u tringningen min og glemmer å argumentere, så gjerne for meg! Jeg vant .. . Og kvinner er kjent for å være følelsesmennesker. Med en liten tåre i øyekroken får d u støtte og sympati fra alle kanter.

Vi ser en tendens til at unge mennesker engasjerer seg voldsomt i enkeltsaker, men at de ikke vil binde seg til et bestemt parti. Jeg har måttet gå noen runder med meg selv, jeg også. Det er fint å engasjere seg for miljøvern og studentpolitikk, men skal det være en helhet over det, må man ha en partiorganisasjon rundt seg.

...kvinnesak:

...rødstrømper: Maktposisjon

...å nedsette komiteer: Jeg skjønner at man kan bli frustrert og u tbrent etter noen år på Stortinget. Ting tar så enormt lang tid! Ofte går man rundt i gangene og snakker med folk fra de ulike partiene om en sak. Alle er enige i at "ja, dette var bra, her har vi noe," liksom. Allikevel er det umulig å få gjennomslag når saken skal opp i Stortinget. Ofte strekker man seg til å nedsette en komite som skal utrede saksområdet. Og da tar det minst to år før saken kommer opp igjen. Det er frustrerende.

Motivasjon

...å jobbe 1'4 Stortinget:

Stortmget er et fantastisk springbrett for videre karriere. Hvis man vil.

Tekst: lina Stiegler Foto: Lene Eltvik

...ti ovitrleve: For å overleve må jeg ha to personligh eter, jeg er en person hjemme og en annen på jobben. Jeg snakker nesten aldri om politikk med familien min.

... d være kvinnelig politiker:

De siste årene har jeg blitt meldt inn i over tjue pornoklubber i utlandet. Så jeg bruker en del tid på å melde meg ut. Denne typen trakkasering er det ikke mange mannlige politikere som opplever.

... d vætit en offentlig person: Jeg kan ikke lenger være drita p å byn og danse på bordene. Det er litt dumt.

26 Magasin

k7spoden Over fjellet etter gull Snødekte fortau og en farlig glatt Merinobakke til tross: forberedelsene til årets BergeNSBaneløp pågår for fullt. Skal man tro alle ryktene som svirrer rundt, setter BI i år alt inn på å gå av med seieren. De kan jo bare prøve. .

807-56,4 983·96.5 8$4t-7$1

- Jeg har stor tro på at vi vinner også i år, sier leder i StafKom, Line Fiskerstrand. I fjor ødela UKEN mye av forberedelsene våre. I år, derimot, stiller vi med et meget sterkt lag. Det har vært mye frem og tilbake med datoen for stafetten, som i år går fra Bergen til Oslo. Nå er den endelig fastsatt til 28.-30. april, noe som betyr at alle skal ha mulighet til å være med.

7~713

9(16..97$

793-876 "

89Q-m'"

82S.1t152

2.a~\1.ba&ketbal1' ktitl1let: " ~rattbdfu:len .....~. {65-'1.7)

Nyvinninger Stafetten er i år utvidet med en etappe. Det betyr at starten går her på Handelshøyskolen i stedet for i sentrum. - Vi satser på en storstilt åpning med innslag fra bl.a. DirMus, sier infoansvarlig Gry Skjellevik. I tillegg vil to kjendiser løpe O.etappe. Det skal også satses mer på den sosiale delen av løpet. - Vi trenger mange funksjonærer til å kjøre biler, lage mat, heie o.l. Disse trenger ikke å løpe, sier Skjellevik. I tillegg vil vi prøve å få med heiagjenger, som for en billig penge vil få være over fjellet.

Fortsatt kaldt vann StafKom har etter nyttår intensivert treningen, og har nå intervalltrening p å mandager. I tillegg er det styrketrening hver torsdag etter løping. Dette betyr dog ikke at treningene kun er for de råspreke. - Tvert imot. Vi legger fremdeles vekt på å få med oss så mange som mulig, både sprekinger og mosjonister. Vi har ulike nivåer slik at alle skal finne noe som passer. Antallet på treningene ligger rundt 30, og det er jo bra. For å få enda flere kan vi friste med at Line bader hvis det kommer over 50. Det bør skje snart, sier Skjellevik.

lBr~ttl't()Jmen BI-økonomspirene må i vannet etter tap i stafetten

2. 3 GknliC . " !li -4

SB$t'B Trangt nåløye? Årets 123løper~ skal som før plukkes ut gjennom et ubønnhørlig testløp. De som har tenkt å være med, bør snart tenke på å komme i form. - Vi starter med testløpene uka før påske. Etter påske vil vi gjennomføre et stort testløp i sammenheng med et skolemesterskap hvor vi både vil kåre rene vinnere og trekke ut flotte premier på startnummer, sier Skjellevik. Leder Line Fiskerstrand mener imidlertid at det ikke er spesielt vanskelig å komme med. - Enhver som trener litt regelmessig og har motivasjonen i orden kan fint klare kravene, så møt opp på trening og korn i form!

6Stodt "

391490 1l7~1

'JGames.

.t!~ii:!~E=~trne~ ,

K 'V UT

181710 18 15 l

18 13 O 18 IG O

18 9 1 415-416 4;10417

Os Tekst: Steffen &ausemel Baeke Foto: Christian Jensen

Måthopen

367-467

Løv-Ham

13 327420 17341-513

Voss

3.~ avd.Ø hln~bål1 henen K VU T 17 14 1 2

J2 131 3

Nye kort i anmarsj

Dykkeklubben mot nye høyder?

Svømme interessen ser ut til å ingen ende ta. De femti subsidierte klippekortene IU la u t for salg, b le utsolgt på en uke, og mange skuffede studenter måtte bittert innse at de var for sent ute. Nå h ar IV søkt Formannskapet om midler til 30 nye kort.

Dykkeklubben ved NHH har fått ny ledelse og satser n å på økt aktivitet. Medlemmer kan fristes av hyppige turer og gode utstyrsbetingelser.

- Respon sen fra studentene har vært enorm. Vi hadde ikke ventet en så stor pågang, og jeg skjønner godt at mange er skuffa over ikke å ha fått kort, sier leder i ru Dagfinn Nygaard. Vi satser derfor på at Formannskapet ser behovet for denne formen for studentvelferd. Hvis de ikke innvilger søknaden, vil saken bli avgjort på FM.

- Vi vil prøve å øke interessen for dykking og få flere med lemmer, sier Per Christian Schie, ny infoansvarlig i dykkeklubben. Sammen med leder Christian Kulberg skal han sørge for gode dykkemuligheter for studentene. Klubben disponerer tre fulle dykkersett, hvorav ett for jenter, og håper på å få til ukentlige turer. - Medlemmer vil få spesialpris på turer, utstyr og service hos Dive Shop i sentrum. Vi vil i tillegg holde kurs, også for nybegynnere, og oppfordrer alle som har interesse for dykking å bli med, sier Schie. Dykkeklubben har infomøte førstkommende torsdag.

IU har søkt om en ekstra støtte på 9000 kroner pr. år, som vil gi 30 ekstra kort i semesteret. Velferd er et terna som diskuteres mye i studentforeningen om dagen, blant annet på siste Strategisk Forum. - Mens mange utValg på sang- og musikklinjen kjemper om å få nye medlemmer, opplever vi å måtte avvise en hel del studenter. Det er selvfølgelig en lite heldig situasjon som vi nå håper å få gjort noe med, sier Nygaard.

* 7" 11 O ~ lZ9 2 6 168 O 8 ,452-420 8 ' 437-452, 16 6 2 g 375-<399 16 6 O 10 aS74,35 16 5 l 10'386--421 16 4 '1. 10 391-449 16 2 l 13 369-462

16 6 '1.

l.div. ittnehandyherrer '1..5" 13 1

Sola

1 3

117·35

Grannes

IS 11 l

Sunde BSI ,

15 102 3 9o-.SO 1355 3 65--54 14 5' 4 5 5~ 13 6 1 6 ~72 1Z 5 '1. 5 , 49->55 15 4 2 9 66-94

l<1epp Nomen

·N lffiI Randaberg

84-47

2'7

15 14 13 12", •.

Lura

14- 2 O 12 28--87

,; 10 4

Fana

14 O O 1434--93

Magasin 27

klsporten · POMP! .[uttales pamp] ...I

Yeeehaaaah! Gi meg ti til. Ned på tre. Ikkje gi då kkar! Eg vet då kkar kan k lare det! Svetten renner. Blikket er konsentrert. Ser seg i speilet. Biter tennene sammen. SMIlIlL! Ned og ro! Rumpen ut! Kom igjen, herlig! Instruktøren er skikkelig fornøyd med innsatsen. Han spør om ikke fotografen kan k om me hver gang, for folk jobber så bra i d ag. En ivrig instruktør står med ryggen til speilet foran en svett forsamling utstyrt med vektstenger. Noen løfter lite, andre løfter mer. Helt valgfritt, selvfølgelig. Instruktøren forteller ivrig at PUMP hjelper mot alt. Enten du skal løpe etter jenter eller geiter. Engasjementet og kreativiteten er det i hvert fall ikke noe å si på. Han er flink til å motivere. Og det er viktig. Trening skal være artig. Man skal glemme alt annet og bare leve i øyeblikket.

Hva er PUMP? Pump er styrketrening i aerobic-sal til fengend e musikk med velutdannede instruktører. Tradisjonelt forbinder man ofte styrketrening med overdimensjonerte menn med bulemuskler og spraglete bolebukser. PUMP har definitivt en bredere appell. Man trenger ikke være muskelbunt for å begynne med PUMP. Det er god styrketrening for hele kroppen. Man styrker de musklene man trenger i hverdagen. - Vi sitter fremoverbøyd som kontorrotter hele dagen, sier PUMP-instruktør Petter. Da synker brystm uskulaturen sammen og skuldrene faller fremover. For å rette holdningen opp igjen, er man avhengig av å ha en sterk muskulatur. PUMP-trening hjelper deg til å få bedre holdning.

Hvor kommer PUMP fra? PUMP kommer opprinnelig fra New Zealand. Treningssenteret Les Mills' World of Fitness startet med det for ca. åtte år siden. PUMP kom til Norge først i 1997. Siden den gang har interessen spredd seg som ild i tørt gress. PUMP-timer er nå smekkfulle, og det er mange ganger kamp om plassene.

Hvorfor er PUMP så populært?

Hvor tunge vekter?

PUMP er gruppe trening, og det er det som skiller det fra annen styrketrening. Bevegelsene er nøye koreografert etter musikken. Tempo og intensitet er viktige ingredienser. Musikken er fengende og stemningen høy. På en PUMP-time strekker man seg akkurat litt lengre.

Det letteste du kan arbeide med er selve vektstangen. Den veier 2 kilo. Så kan du sette på løse vekter fra 2 til 30 kilo. Det h øres kanskje ikke så mye ut, men etter en time blir musklene ganske skjelvne. Vi snakker om utholdende trening. Poenget er å ta mange repetisjoner med relativt lette vekter. Tempoet på bevegelsene varierer, slik at du får trent ulike deler av muskulaturen. Du kjenner det skjelver godt i lårene når instruktøren sier: Og så går vi saaakte ned! Men det er utrooolig deilig å gå i dusjen etterpå og kjenne at kroppen er blitt akkurat litt sterkere ....

Her kan du trene PUMP: Studio Adive (L1U<sevåg $an,dsli ogA.sane LeGym (Åsane) SATS (FIe~l<alle$d~t JI~ty;,ke"i ; · ~nftum, ~sane, NestQ1n) i Kronstad (Danmarksplass) i

ekst: Benedicte Kjøde og Elin Bruntveit Foto: Christian Jensen

informasjon: 1-

Dato

Begivenhet

Ansvarlig

Tirsdag 23/2 19.30: Ramsau Rundfunk 20.00: Hotel Cæsar 21.45: Ally McBeal 22.40: Friends Paneldebatt Onsdag 24/2 20.00: HotelCæsar 22.30: Åpen post Torsdag 2512 Foreningsmøte (FM) Fredag 26/2 19.30: Ramsau Rundfunk Lørdag 2712 Skifestival i Eikedalen Mandag 1/3 19.30: Hotel Cæsar

Klubben Klubben Klubben Klubben Strategigruppen Klubben Klubben Informasjonsutvalget Klubben Lurken (10 års jubileum) Klubben

Dato

Tirsdag 2/3

Onsdag 3/3 Lørdag 6/3 Mandag 8/3 Tirsdag 9/3

beider med

NHHS.

rf''''

Begivenhet

21.30: Mandagsklubben 22.40: Frasier 18.00: Kveldsmat 19.30:Hotel Cæsar 21.45: Ally McBeal 22.40: Friends 22.30: Åpen Post MidtUKEfest 19.30: Hotel Cæsar 21.30: Mandagsklubben Bulleutgivelse 19.30: Hotel Cæsar 21.45: Ally McBeal

Ansvarlig/Sted

Klubben Klubben Stafettkomiteen Klubben Klubben Klubben Klubben UKE-styret Klubben Klubben K7-Bulletin Klubben Klubben

I(KREDITKASSEN

USF: Orientalsk dans USF: Bel Canto Søndag 2B/2

Tirsdag 23/2

Den Stundesløse: Day Trippers Agora: Dj Geddi Bang Onsdag 24/2

Kvarteret: "Udødelige Kvinne" Den Stundesløse: Surle Andersel) & Band Agora: Derick Carte & Dj Bjørn Torske Miles Ahead: Global Beat Studentersamfunnet: Udødelige kvinner Torsdag 25/2

Kvarteret: Charter 77 Teatergarasjen: "Tre alene" Den Stundesløse: Rootsaften Kvarteret: Charta 77 (RF) Miles Ahead: Tricky Disco m/Dj Balthazar Maxime: Disco inferno m/Dj Pornostar Agora: Certificate 18 Night: Dj TeeBee & KLUTE Studentersamfunnet: Nato sin framtidige rolle Fredag 26/2 '

Kvarteret: Bellaprix Ricks: Funcaholics Garage: Ahowish Den Stundesløse: Fake It or Leave It Miles Ahead: Moog Mondo Maxime: Club M-Easy House club Cafe Opera: Dj Kai & Dj Balthazar Hulen: Locomotives

Den Stundeslø~e: " Åpen Scene" Garage: Jazz (disco) Agora: Albatross m IDj Rotekopf & Dj Bjørn Torske Miles Ahead: Bar Milez USF: Orientalsk dans Mandag 1/3

USF: Teaterøvelse Tirsdag 2/3

USF: Teaterøvelse Cinemateket: Bind meg, elsk meg! Onsdag 3/3

USF: Teaterøvelse Cinemateket: Bind meg , elsk meg! Studentersamfunnet: In a galaxy far,far away Torsdag 4/3

Teatergarasjen: "Fragile" Studentersarnfunnet: Makt og avmakt på Løvebakken Cinemateket: Filmskapere på veg Den Stundesløse: Blues & soulweekend Fredag 5/3

Teatergarasjen: "Fragile" Cinemateket: Hiroshima, min elskede Hulen: Kåre & the Cavemen Den Stundesløse: Blues & Soulweekend Lørdag 6/3

Teatergarasjen: "Fragile" Den Stundesløse: Blues & Soulweekend Søndag 7/3

Lørdag 27/2

Ricks: Funcaholics Garage: Madrugada Den Stundesløse: Fake It or Leave It Agora: Dj Bjørn Torske, Dj Erot Hulen: Studentkro

Teatergarasjen: "Fragile" Cinemateket: Hiroshima, min elskede Mandag 8/3

USF: Teaterøvelse

Nå får du studentpris på programvare fra Microsoft! Er du student ved et godkjent studiested? Eller er du elev ved en videregående skole? Da kan du få kjøpt Microsofts studentpakker til gunstig pris! Godt dataverktøy gjør studiene litt enklere.,Stikk innom nærmeste dataforhandler i dag, så får du vite mer om Microsofts studentlisensiering.

• Microsoft Windows 98 Upgrade

• Microsoft Windows NT Workstation 4.0

• Microsoft Office 97 Professional • Microsoft Visual Studio 6.0

• Microsoft Office 98 Standar_d for Macintosh

www.microsoft.no

Where do you want to go today?"

ltficrosO"lt®

leserinnlegg: UNDERVISNINGSTILBUDET I 3. AVDELING Thore Johnsen påpeker i siste nummer av K7 Bulletin at den store interessen for kursene i finans på 3. avdeling skaper et kvalitetsproblem som han tilskriver skjev tilstrømning av ressurser. Han hevder at til tross for at undervisningen i 3. avdelingskurs tilbudt av Institutt for samfunnsøkonomi "skjer i små grupper", får dette instituttet nye stillinger. Han legger til: "Eksempelvis har de tre personer som arbeider med ulands-problematikk, mens vi har ingen på corporate finance." Innlegget hans gir inntrykk av at Institutt for samfunnsøkonomi er en del av problemet. Det er vi sterkt uenige i. Det er riktigere å se dette instituttet som en del av løsningen. Institutt for samfunnsøkonomi kan bidra til økt kapasitet på de pressede fagområder i 3. avdeling. Men vi er enig med Johnsen i at den sterke tilstrømningen av studenter til de bedriftsøkonomiske fag i 3. avdeling fører til en skjev byrdefordeling mellom NHH-lærere når det gjelder undervisning og veiledning. Vi er helt enig i at det ikke kan fortsette, og vi vil nedenfor skissere noen mulige løsningsforslag.

stor grad til undervisning i mikro- og makroøkonomi i siviløkonomstudiets 1. 'og 2. avdeling. Faktisk fikk de topp eV<:lluering av studentene. Disse lærerne er dessuten aktive forskere som markerer NHH i meget anerkjente internasjonale fagtidsskrifter i økonomi. Det er ikke riktig at undervisningen i 3. 5) avdelingskurs som tilbys av Institutt for samfunnsøkonomi skjer i smågrupper. I 1998 var gjennomsnittlig antall kursdeltakelse i 3. avd. / MIB for vårt institutt 23 studenter (19 kurs i alt), mot 34 for hele 3.avd./MIB (86 kurs i alt). Kun to kurs i samfunnsøkonomi hadde under 10 deltakere, mot 6 kurs i denne kategori totalt. 6) Kvaliteten på siviløkonomstudiet henger også sammen med hvordan instituttene fordeler lærerinnsats mellom siviløkonomstudiet og andre programmer. Tilbudet av 3. avdelingskurs er derfor ikke bestemt entydig av stabens størrelse, men av instituttenes egen prioritering. Ofte vil de i vitenskapelig stab foretrekke å gi kurs på HAS og doktorgradsstudiet fremfor siviløkonomstudiet. I 1996 ble det for eksempel brukt 17 undervisningsårsverk i HAS. (Kilde: Budsjettrutineutvalget (1997». Skal kvaliteten på siviløkonomstudiet forbedres, må derfor NHHs ledelse og instituttene foreta en bevisst prioritering av siviløkonomstudiet. Denne prosessen er allerede i gang.

Til slutt en kommentar til spørsmålet om adgangsbegrensning til kurs (og evt. fordypningsområder). Ved de beste amerikanske universitetene er dette vanlig for å sikre høy kvalitet både i kurs på undergraduatenivå og masternivå. Det å innføre maksimalgrenser for antall deltakere på kurs i 3. avdeling virker derfor naturlig både på kort og lang sikt. Det øker undervisningskvaliteten og gjør det lettere å sette krav til studentene om kontinuerlig oppmøte og aktiv deltakelse.

Lars Sørg ard

Erling Steigum

Markedsføring i praksis? Rå min søken etter den ultimate åpningsreplikken har jeg snublet over den sannhet, at man kan dele sjekking inn i tre hovedkategorier; impulssjekking, vanesjekking og PPS (Pickup Problem Solving). Enkelte observasjoner i det virkelige liv fikk meg til å åpne øynene for en del av innholdet i "Marketing Management" av Bagozzi et.al.. Når jeg oppdaget at man kunne overføre inndelingen av kjøpssituasjoner til også å gjelde sjekking, forsto 'jeg endelig at all denne skolegangen ikke kunne være helt bortkastet allikevel. Når jeg nå kort vil forsøke å beskrive de tre grunntypene av sjekking, og kanskje komme med ett og annet tips inn i mellom, vil jeg ta utgangspunkt i en person av hannkjønn som skal prøve å sjekke opp en person av det annet kjønn. Her på NHH burde jeg kanskje ta utgangspunkt i en kvinne, siden de jo kun utgjør ca. en tredjedel, og dermed stort sett kan velge og vrake, men jeg føler at jeg besitter større kunnskaper om meIl.llenes jakt. Jeg vil nå lose oss og var sjekker" gjennom de tre gruppene.

Johnsens innlegg kan imidlertid gi inntrykk av at det nærmest eksisterer et nullsumspill mellom fagområdene finans (og generelt bedriftsøkonomisk analyse) på den ene siden og samfunnsøkonomi på den andre. Det er imidlertid rekrutteringsproblemene som har vært flaskehalsen i sentrale bedriftsøkonomiske fag, ikke konkurransen om stillingshjemler. Vi vil hevde at det er et betydelig potensiale ' Hva kan gjøres? for et nærmere samarbeid mellom bedriftsøkonomi Vi er enige med Johnsen i at vi må få et system som og samfunnsøkonomi både i undervisning og forsbelønner innsats innenfor de pressede fagområdene kning, og at et slikt samarbeid kan bidra til å av- og so~ legger press på den vitenskapelige stab til å hjelpe dagens problemer på 3. avdeling. Vi vil gjeme komme med tilbud innenfor disse. Her kan et befå presisere følgende: dre undervisningsregnskap bli et viktig redskap. Det burde være mulig å få til et bedre samarbeid mel1) Finans-gruppen på NHH er blant de aller lom instituttene slik at for eksempel MlSatte på Insterkeste fagmiljøene i Norden. Fra 1980-årene til i stitutt for samfunnsøkonomi bidro mer til underdag har det funnet sted en betydelig (og gledelig) visning og veiledning i bedriftsøkonomi i 3. avdevekst i antall fast ansatte i finans på NHH. Kan ling. Faktisk er det allerede vedtatt at kurstilbudet mangelen på lærere i corporate finance ha noe med .fra Institutt for samfunnsøkonomi på 3. avdeling Impulssjekking instituttets rekrutteringspolitikk å gjøre? skal dreies mer i retning av bedriftsøkonomiske pro- Impulssjekking forekommer som oftest når sjekkeren utsettes for et sterkt ytre stimuli og objektet blemstillinger. 2) Fagene finans og samfunnsøkonomi har mye , (dama, rypa, beiben etc.) er lett tilgjengelig. Et ektil felles og er ofte å finne på de samme institutter i Når det gjelder nyansettelser, mener vi at dagens sempel som kan belyse denne litt uklare formuleandre land. Også mellom økonomisk styring og system bør revurderes slik Johnsen antyder. Underringen, og muligens skaffe meg en del uvenner, følsamfunnsøkonomi er det nære faglige bånd og over- visning av høy kvalitet må være forskningsbasert, ger her. Vår sjekker er på fest og hører blondinens lapp i kompetanse. For eksempel har Institutt for "Jeg er full!", eller alternativt brunettparringsrop, men det må også stilles krav til pedagogiske ferdigsamfunnsøkonomi flere i sin stab med professor- heter og undervisningserfaring. Det bør i større grad ens, :'Blondinene har dratt!". Dette må betraktes som kompetanse i bedriftsøkonomi. Vårt institutt gir flere utlyses stillinger med mer avgrenset fagområde, slik et meget sterkt stimuli, da det og indikeret" at godet kurs i fordypningsområder i bedriftsøkonomi på 3. at behovet for undervisningskapasitet tilgodeses på er lett tilgjengelig og klart til å sjekkes opp. avdeling. Her på NHH foregår det derfor allerede en bedre måte enn i dag, og slik at det ikke oppstår et samarbeid mellom de to instituttene både om forshuller i NHHs fagkompetanse som i sin tur går ut Vanesjekking kning og undervisning, men dette potensialet kan over undervisningstilbudet. I USA er det for eksem- Vanesjekking er en annen utbredt form for sjekking. etter vår mening utnyttes bedre. pel vanlig at institutter kompletterer sin kompetanse Inn i denne kategorien hører alle Dexterne som holved å ansette nye på områder der de iutgangspunk- der til på Garage. Forløpet her avhenger gjerne en NHH har lange tradisjoner for å ha et sterkt tet står svakt. De ser altså mye på fagspesialitet i god del av tidligere erfaringer, men ofte foregår det 3) fagmiljø i samfunnsøkonomi. Gjennom de siste 20 tillegg til generell forskningskompetanse. Det fører som i dette eksempelet. Vår sjekker oppdager at han år med stillingsvekst har likevel instituttets andel til at de kan tilby god og allsidig undervisning. mangler ei dame. Han drar på et utested eller en av de faste stillingene ved NHH avtatt. Instituttet fest der han vet det er damer. Gjennom enkle ja / nei fikk en tidsbegrenset kvote på 21 faste stillinger i Det ovennevnte problemet forsterkes av at NHH spørsmål leter han seg fram til en passende dame samfunnsøkonomi i 1997 (+ 4 stillinger i Økonomisk ansetter svært mange med forskerutdannelse fra som han forsøker å sjekke opp. Slike spørsmål eller historie som ei' et av de mest populære valgfagene). NHH. Det ble ikke gjort i NHHs glanstid, da rela- vurderinger kan være; "Er det blondiner her?", hvis Instituttet får derfor ikke nye stillinger til fortrengtivt flere av de nyansatte (slik som Thore Johnsen) ja, "Er noen av dem fulle?", eller hvis nei, "Er det sel for bedriftsøkonomiske fag. Over lengre tid har hadde doktorgrad fra de fremste amerikanske uni- noen brunetter her?" : Vår sjekker leter seg frem til imidlertid flere bedriftsøkonomiske fag hatt versiteter. Vi risikerer samtidig at det etterhvert skjer ei berte som kan være klar til å sjekkes opp, og klemrekrutteringsproblemer som har begrenset veksten, en opphopning av ansatte med nesten lik spesial- mer til med en tøff åpningsreplikk, "Hvordan vil ikke minst i regnskap og økonomisk styring. På vik- kompetanse ' som ikke samsvarer med du ha eggene dine til frokost i morgen? Hardkokte, tige felter av bedriftsøkonomi har flaskehalsen vært undervisningsbehovene. En slik tendens kan utvi- bløtkokt, befruktede eller stekt?". Kanskje er han mangel på kvalifiserte lærere og forskere i bedriftsø- kle seg samtidig med at viktige fagområder blir ved- . heldig? Hvis ikke begynner han bare på igjen, og konomi, ikke mangel på stillingshjemler. varende svekket uten at de har krefter til å utdanne fortsetter slik til han lykkes. tilstrekkelig med nye rekrutter. NHH kan ikke NHH har drevet forskning og undervisning 4) unngå å ansette egne doktorander, men det kan PPS (Pickup Problem Solving) i ulandsproblemer helt siden 1960-årene. For noen utvilsomt gjøres mer for å lokke stipendiater til å Denne sjekkemetoden brukes vanligvis av sjekkere år tilbake ble NHH tildelt en ekstra (øremerket) stil- velge utenlandske doktorgradsprogrammer, samt som har gått gjennom de to foregående metodene, ling i ulandsøkonomi på grunn av denne kompeda det ofte regnes som en slags progresjon fra rekruttere aktivt utenfor NHH. tansen. De som forsker på dette fagfeltet brukes i impulssjekking via vanesjekking til PPS. Her fore-

:Ieserinnlegg tar vår sjekker en langt større mengde vurderinger før han sirkler inn byttet. Dette skyldes gjerne at han er på jakt etter noen å tilbringe resten av livet med, eller at situasjonen krever at han må skaffe seg en representabel dame. Dette medfører en langt større risiko enn det en one-night stand, som ofte forekommer i de to første kategoriene, og da er det en selvfølge at man er mer nøye og forsiktig før man går til verks. Progresjon fra Impulssjekking til PPS. En populær måte å knyte sammen disse tre kategoriene av sjekking er kallt progresjonsmodellen. Som nybakt sjekker mangler man innlærte kriterier som benyttes i vanesjekking og man er vanligvis ikke i stand til å vurdere alle fordeler og ulemper som ved PPS, man er kanskje ikke så veldig interessert å finne seg en enkelt person å holde fast ved. Derfor starter det gjerne med impulssjekking, og etter hvert blir man mer erfaren og bruker lærte kriterier til å plukke opp damer, vanesjekking, og etter hvert som man vil slå seg til ro, finner man den endelige dama etter nøye veiing av fordeler og ulemper. Men man må heller ikke glemme eventuelle sidesprang, som som oftest hører inn under de to første kategoriene, og jakten på kone nummer to gjennom PPS etter at sidesprangene ble avslørt. Aner vi her en cykel som kan bli gjentatt gang på gang? Et par sjekketips (riktig nok uten garanti) Fortell henne hvor fin hun er på håret uansett hvor ille det ser ut. Forsøk å oppnå øyekontakt før du gjør ditt trekk. Vær oppmerksom på kroppsspråket hennes. Dersom hun viser fingeren og du er selvsikker og skikkelig optimist kan d u ta det som en utfordring. Sats på humor. Gi henne mange komplimenter (spesielt for håret.) Ikke innled en samtale med å klage eller syte. Ha selvtillit, men ikke henfall til å dyrke deg selv, med mindre du er meg da. Ikke fremstå som desperat etter ***, få henne til å føle seg trygg. Usikre damer føler seg ikke sexy, og da er de ikke i rett stemning. Vær en god lytter. Og sist men ikke minst, ros hennes hår enda mer.

ass e

I n t • @)

199 9

ding fra "stvdentmassen" før du i Kollegiet fatter viktige beslutninger for stud; NHHs [; framtid? . Du skriver selv at du ønsker tilbakemelding fra oss, men som en oppegåenc;le leder vet du godt at de få som henvender seg direkte til deg vil utgjøre et ikke representativt utvalg av studentmassen. Sannsynligvis E: vil utvalget i stor grad bestå av Dedikert til Therese dine nærmeste venner og stuP denter med særinteresser. DerErik Johann Kvalsund. Tar gjerne imo t tilbakemeldinger på med blir din "forinening" om hva flertallet mener kanskje helt GammeLErik@Hotmail.com feil. Ellers hadde det vært fint om du og andre tillitsvalgte ble flinkere til å vise ansikt og hva dere selv står for overfor oss andre. Vage formuleringer og generelle målApent brev til Håvard Bungum fra en søvnig student setninger bidrar uansett ikke til Jeg leser kronikken om år 2000-problemene for , å vekke sovende studenter, men det er vel kanskje nformasjon eller leserinnlegg leveres på PC elstudentdemokratiet og blir glad jeg har en tillitsvalgt også meningen? ler Mac-diskett innen fredag kl. 1800. Anonyme som er så opptatt av mine (og andres) synspunkter innlegg godtas dersom redaksjonen gjøres kjent Vennlig hilsen Knut Solberg som deg, Håvard Bungum. med avsenderens identitet. I din kronikk i forrige nummer av Bulle kommer du inn på svært sentrale forhold rundt studentdemokratiet. Du skiver om studentdemokratiets kanskje største Bekymringen over noe sløve førstekullister er ikke et problem: kommunikasjon mellom tillitsvalgte og oss nylig oppstått problem. I Bulle 30. august 1990 gutta (og jentene) på lesesalen. Videre skriver du at dette har et stort forbedringspotensiale, noe jeg er kunne vi lese følgende: helt enig med deg i. Kronikken din kommer likevel "F ør Bulle gikk i trykken har vi merket oss at årets 1. inn på så lite håndfast, at jeg spør meg hvordan det kull er det slappeste på mange år. Ikke bare var Klubben er mulig å skrive om kommunikasjon uten å kommunisere noe. Jeg ser her bort fra oppfordringen om tom kl. 02.00 på Klubbdåpen, i tillegg har man for første å følge med i Bulle, siden jeg skriver her regelmesgang i historien ikke fått fulltegnet Hansa-ekskursjonen! sig. Bare 37 - syvogtredve - 1.kullister meldte seg på. Svake Etter å ha lest konikken din ønsker jeg å få vite hva greier mener Bulle. Skjerp dere, folkens!" du selv har tenkt å gjøre for å bedre din og andre tillitsvalgtes kontakt med oss menige studenter. Hvilke kanaler benytter du deg av for tilbakemel-

4:"-

K N

A L L

INNSIDEN Jungelordet i Dagens Næringsliv (merk Dagens) har K7 Bulletin i sitt kildearkiv, og dette tar vi herved konsekvensen av ved for en gangs skyld å være først ute med nettopp Jungelordet. Vi setter Kåres troverdighet inn på at en av følgende lo uttalelser fra Siv Jensen slår til:

Av GEff< FRAGEU

dumme at de stirrer ned i utringningen min og glemmer å argumentere, så gjerne for meg! Jeg vant... .

ALF ØYSTEiN STOTVIG (!oto)

Fut' ~Y"N:.d~' n..-}~n~ IN:!. bn'-~ ~t {~r ~,:i.t~'~~!:->r'Hl-aH· pL<iiijpt n~, hr6,mud~f;..-'~~{' dkr ff,j-'"nK f.(j bn~!ti"I,...l~fkl.::;~: i ;t~'n ,>;.;\nl~~H'

1) - Kjæresten min er litt sjalu noen ganger, og da sier jeg til ham, ærlig::- _ talt, tror dujeg har meg med gutta i Finanskomiteen, eller?

2) - Hvis menn er så

('!:)

NHH (VG) 3O-åringert som skal ha forberedt å sette hele høyblokken i brann, tappet vann i sitt eget badekar for angivelig selv å kunne slippe unna flammene.. . gJI~ i-~,{M~.j~>'f' h,-;Yj~ b~0};k{'u

1]1"('1. {.~ );Ha.H,~!:- tar", d(,t .h~)<hg· vt~ ml..~ f~,:!nmJ~~. '~;( = ' Slf;':"H). 5-IlJ!111 (oil«r ;'I~ m~~.'n ;1.'-' (lE: ~"'k~ titf.~'H·:-H'> .'1'" hf-:';lrm~t~t· Un~.:.:.~;.l'j.utZ rY .H ppldnrt..: tk'! \:'~t~· t ~.~ ~' U\g:H:: u l!pf'ngf'lllr [M ~ 'pohtfk~i frlm~'t'

ti! il ):.,():I"rl-

t)h'nh'n' th ' l U,,

Helte bensin

lfo!{~l.' V;l'i~'Ud hdu,:;n·."I:T1.l1gJ:'H nal rH.. q.·?Jl tri n pT'1~ htr:.f" 1>(~nS1H

• • Heldigvis gikk det bra denne gangen også, uttaler nabo Kurt Siljan. Etter det Gårsdagens Næringsliv kjenner til, er det bare en person i Høyblokken som har badekar på kontoret sitt. Det skal derfor ha vært en enkel oppgave for politiet å avsløre den forstyrrede stipendiaten.

HnH':.u .... e::-.(;,nN \i'~H' j !llH ~)t""

r-~"'1i!O:kap j"Hl"O ray~,;y kb!n~ ~* ~k~h~m~~ut.~t~d· ~ u}h<lk ..:.~B!,~nnlt~K ;~\' !:<;=~l»:~l\)} ~.~iXt~

•• Hadde målet til psykopaten vært å sette fyr på Aulaen, hadde han ikke trengt bensin, sier brannmester ·ved Sandvika brannstasjon, Jørn Fjelde. •• Ingen fra administrasjonen ønsker

~~~~~----------------------------------------------------------------~--------------------------

Øker Inest

ETTER BØRS Seksuell forsiktignet er ikke bare et spørsmål som angår menn. Kvinnene må også aktivt bidra i kampen mot herpes, clamydia og gonore. - Noe må gjøres! Etter et noe uheldig tilfelle av ubeskyttet sex på dametoalettet under BigMus, er det på høy tid med kondomautomat på såvel dame- som herretoalettet, uttaler en opphisset Tine Stiganes og Rama Bergseng i Foren~ ingen for Seksuell Avholdenhet.

•• - Jeg synes det var helt riktig å øke opplagstallene etter jul, sier en triumferende redaktør i K7 Bulletin, Kjetil Villmark Torpp. Suksessen skyldes nok en kombinasjon. ' -. . - Øker, sier du, sier redaktør Kåre Valebrokk i Dagens Næringsliv. Det har jeg også prøvd, men ... •• - Jeg har også følelser, sier redaktør John Michelet i Klassekampen. Måtte du komme med dette nå? •• - Og de som ikke engang betaler porto, utbryter Dugleik Havefun .i Posten .

Nøkkeltallene

.n_ _....._._..:_. . _....._.....____....•.---__.

Il......:................"...

ooo ..............

--_

...............--

_.~

IIA.••.___....._...__ ._....

....._... _.

......

ArIIaII NSU .... _ - - .

1IIIIIiIIIIIIiI1..,....._

•• Statistikken til Sarkastisk Sentralbyrå (TKF) er ikke til å misforstå; norske aviser går så det wiener. Og helt i teten ligger K7 Bulletin med en opplagsøkning på hele 40 prosent på et par uker.

...........7 .......... .................1_-

'.llIn'.I............._.

lIIIfIrjfIIIIIa 11IMIIata.__ _ 'IIIdHIrI11IIuhIIea....,. ____ , 24 Artikl,nll IP IVL._.__.. _. _ l'

uaa 7.1513

un. 3.11 • 181 13.14' Ull

l. t

l •

s........... 1i'1"."_•. _

+1 +1 +1 ·10

AlIIIIt ....... årivafiIII.... ....... 1AIdaa._............ ..... 1..... 1.1........ _._. ..... I . . .l..__ .. ~

_~_

......... k...__.. _ ...

Hørt på informasjonsavdelingen :

Du er dårlig 'p å kommunikasjon!»

71.35, 873.1 I_ _

FIIIIIå ...fI. . . . . .__ - tUl

1° ...... 1.... _ viIIIIniIJ

«Jeg er god på kommunikasjon .