K7 Bulletin nr 03 - 2011 by NHH Alumni

UAVHENGIG STUDENTAVIS VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

WWW.K7BULLETIN.NO

TIRSDAG 1. MARS 2011 Å R G A N G 4 8 , NR. 3

Tidligere NHH-ansatt

VAR PRIVATLÆRER FOR

Foto: Håkon Frede Foss

Studentforeningen i skjenketrøbbel

side 8 og 9

GADDAFIS SØNN

Foto: Helene Ringen

Kampen om NHHI er i gang

side 20 og 21

n På oppdrag fra Libyas ambassade forberedte NHH-økonom Tor Wergeland diktatorsønnen Hannibal Gaddafi til toppstilling i farens regime. n Les den utrolige historien!

Foto:Oda Myhrvold

Ville priser i SIB-kantinene

side 4 og 5

magasinet

side 6

Foto: M.elhaif

Bierstube - lettkledde menn i läderhosen. Se bildene!

side 37

Portrettet:

Heikki Holmås

side 30-33

Foto:Aditya Khotari

Foto:Ole Hermansen

MENINGER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Får du ikke nok av pensum? Vil du lese mer om økonomi? Økonomihjørnet er spalten hvor professorer og andre eksperter øser av sin kunnskap for å slukke din vitelyst.

Økonomihjørnet

W W W. K 7 B U L L E T I N . N O TIPS: RED@K7BULLETIN.NO TORBJØRN VIK

De aller fleste bør ha fått med seg opprøret i den arabiske delen av Afrika de siste ukene. Etter tiår med undertrykkelse har folket fått nok. Men en overgang fra diktatur til demokrati skjer sjelden over natten. I Egypt og Tunisia, der statsoverhodene allerede har gått av, virker det som om en positiv utvikling er på vei. I Libya er situasjonen en annen. Diktator Muammar al-Gaddafi, som har hatt makten siden 1969, har varslet at han vil kjempe med nebb og klør for å bli sittende. Dødstallet er allerede over tusen, og konflikten blir blodigere for hver dag som går. Libya har som Norge tjent store penger på oljefunn. Men her stopper også likheten. Oljeinntektene har gjort det mulig for myndighetene å smøre befolkningen. Dette, kombinert med hensynsløs brutalitet, har sørget for at kritiske røster i landet har vært nesten fraværende. Inntil nå. I denne utgaven av Bulle forteller vi historien til en mann som har opplevd diktaturet i Libya på nært hold. Tor Wergeland fikk i oppdrag å undervise Gaddafis yngste sønn, og ble innviet i en verden de færreste nordmenn kjenner til. Ting stod for fall også i hjemligere trakter. Flere underut valg i NHHS var klare til å slåss for å beholde sine tillitsvalgte etter et forslag om kutt. Men revolverne forble i hylstrene - forslaget ble trukket tilbake dagen før Foreningsmøtet. Årsaken til dette var rett og slett manglende forarbeid av den såkalte Tillitsgruppen. Istedet ble det lagt fram et prinsipp om at alle tillitsvalgte skulle være styremedlem i sin gruppe. Det ble akklamert uten særlig motstand. Selv Bachelorfagutvalget, det opprinnelige forslagets argeste kritiker, stemte for prinsippet. Dermed er man egentlig like langt. Den store kampen – den om hvilke stillinger som egentlig skal kuttes – er bare blitt utsatt. Ting tar som kjent tid i Studentforeningen.

Banker, subsidier og kunnskap For e n t i d si de n t r a f f jeg en av mine gode venner fra barneskolen. Han er en a lm innelig oppegående og kunnskapsrik fyr, en man trygt kan ringe til om man lurer på hvem som er syke i Premier League – eller i Hotel Cæsar. Som så ofte skjer ved sånne møter ble det snakk om jobb. Han lurte på hvordan det går i bankverdenen om dagen. - Jo takk, vi henger med så godt vi kan. – Ja, for dere har vel ikke brukt opp alle de trehundre milliardene dere fikk fra staten og skattebetalerne for et par år siden? Lett vantro undring (er det en spøk..?) gikk etter hvert over til refleksjon over hvilken kunnskap som egentlig finnes i samfunnet om vårt fag. Det er kanskje mer enn én grunn til at økonomi på engelsk er kjent som ”the dismal science”. Så kan man også gjøre seg noen tanker om norske journalister og deres formidlingsevne - tolk det konspiratorisk eller kynisk etter eget ståsted. Men hva skjedde egentlig under finanskrisen i Norge? Jeg skal ikke her prøve å belære noen om sosialøkonomiske s a m men henger, a l le i målgruppen vet at staten som den eneste har et spesielt privilegium – den kan lage nye penger. Disse kan brukes ti l å anset te f lere i staten (finanspolitikk) eller lånes ut (pengepolitikk, også kjent som ”kvantitative lettelser”

w w w. k 7b u lle t i n . n o Helleveien 30 5045 B e r ge n 55 95 92 08 t w i t t e r. c o m / k 7 b u l l e t i n red@k7bulletin.no Ans varlig redak tør Olav Slet teb ø

PFU er et klageorgan av Norsk Presseforbund. PFU er oppnevnt et klageorgan opp-

nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål Organet som og har medlemmer (trykt presse, radio, fjernsyn nettpublikasjoner)

fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 og 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no fra allmennheten,

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Ma ga sinredak tør Emil Bjørns tad Fotoredak tør Ole Hermans en foto@nhhs .no

o g ” l i k v i d it e t s t i l fø r s e l ” ). Under finanskrisen gjorde den norske regjeringen begge deler, men det er den siste som er interessant her. Som kjent står staten for mye av sparingen i Norge. Den ne spa ri ngen skjer ved at statens overskudd plasseres i utenlandske aksjer og obligasjoner. Norske banker og bedrifter forutsettes deretter å konkurrere om disse midlene i et internasjonalt marked, uten noen fordeler fremfor andre. Banker over hele verden låner deretter hele tiden av hverandre, med forskjellige løpetider, for å jevne ut sin egen likviditet og for å finansiere sine utlån. Da finanskrisen slo inn grep frykten oss alle. Bankene i Norge ble som ekorn om høsten - de løp rundt og samlet inn nøtter, som de så plasserte i Norges Bank. Ikke fordi de fryktet at de ikke ville få dem tilbake dersom de lånte dem ut til andre norske banker, men fordi de fr yktet at de kunne få bruk for dem selv - plutselig og uventet. Og penger i Norges Bank har den samme egenskapen som mye av bankenes egne innskudd; de kan hentes uten varsel. Når alle tenker slik, i alle markeder, i hele verden, samtidig - da stopper hele systemet opp. Bankene i Norge var og er like solide som før, men utjevning av lik viditeten ble umulig, pengene Norge har plassert ute ble der; ingen ville låne dem tilbake til norske banker eller virksomheter.

Journalister Simen Slet sjø e Håkon Frede Fos s Silje Sundfør Simon Kar fis Nil s en Jakob Fugl s eth Maria Slotne s Ingeb org Chris tens en Fredrik Næ s s Mie Dalen Hogne Ulla L ar s Thoma s Sønningdal Johan Fredrik Hillveg Jørgen Tangen Joachim B acha Met te B otnev ik B endik Støren Linn Halb erg Lot ta Paulien de Rijke Ingrid Hognaland Ellen B alke Hveem Stine Viddal Øi Mat tia s Røs tad Jørum Helene Walle Ky rre Kjellevold

I denne situasjonen var det den norske regjeringen innså at den måtte trå til og erstatte den manglende likviditeten i markedet. Man kunne ikke ta risikoen på at en norsk bank ikke kunne gjøre opp for seg på forfall, samtidig ville man ikke - helt korrekt - garantere for bankenes innlån. Så man kom opp med en ordning hvor bankene i Norge kunne stille sine beste og sikreste lån som pantesikkerhet for opplåning i Norges Bank, til en rente som har gitt staten god fortjeneste. Rammen for slike lån ble satt til 300 milliarder kroner. I dag har staten fått tilbakebetalt lånene, og statskassen kan glede seg over en god ekstrainntekt. Og regjeringen kan se seg rundt i verden og si til seg selv at her gjorde man det rette, helt uavhengig av oljemilliarder eller ideologi. Uten at det kostet norske skattebetalere en eneste krone. Så nei, bankene har ikke brukt opp alle milliardene.

TORBJØRN VIK ER ADMINISTRENDE DIREKTØR I SPAREBANK1 OSLO-AKERSHUS

Intersec tion Calum Ander son Adam Salomon is@k7bulletin.no Spor t s ans varlig Einar Blix Huseby spor t@k7bulletin.no Annonser (Markedsansvarlig) Joachim B acha marked@k7bulletin.no

Grafisk utforming André Buha gen Anja Øiseth Chris tian Tjør ve Siri Øs tli Terje Ø yslebø Tobia s Munter Ar t Direc tor Terje Ø yslebø Creative Direc tor

Økonomians varlig Ellen B alke Hveem oko@k7bulletin.no

Tobia s Munter GRAFISK

GRAFISK Tr ykk

GRAFISK

Mediatr y kk

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak

MENINGER

Fargelegging: Tobias Munter

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Tegning: Vegar Herman Tikne

E dokker fra skjenken sa du? NHH e længer nedi gata... Over streken

Et tredjerangs kjønn? I et stadig mer likestilt samfunn har et voksende problem blitt stilt i skyggen av kvinnekampen. Hva skjer med den ikke-akademiske mannen i dagens Norge? KOMMENTAR

Jakob R. A. Fuglseth

I n ne bl a nt a l l d e n v a nt e politiske retorikken på årets GEP-vå rkon fera nse f rem la professor Frank Aarebrot tanker om at vi i dag har tre-kjønnede kull. I dette la han at vi i tillegg til menn og k vinner får en ny samlegruppe som består av den delen av befolkningen som tar høyere utdanning. Og mens det går tålelig bra for de to sistnevnte gruppene, svikter samfunnet guttene - de som skulle vært arbeidere. Endring i sysselsettingen Om Aarebrots retorikk foren k ler s a m f u n n sbi lde t kraftig, har den en klar historisk validitet. Den teknologiske utviklingen kombinert med de fremvoksende økonomiene

i Asia har ført til store endringer den i vestlige verdens sysselsetting. Stadig færre av jobbene i Norge i dag er praktiske industrijobber, og landbruket er på et subsidiert minimum. Dette har tradisjonelt vært jobber med høy mannsandel. Disse jobbene var et naturlig mannlig yrkesvalg, og en vei å gå etter grunnskolen. Mens høyere utdanning da var unntaket, har det nå blitt regelen. Like fullt kan det være interessant å spørre seg om hva disse unge mennene hadde valgt om de ble stilt ovenfor utdanning som et reelt alternativ. Det akademiske samfunn I dag har akademia en sentral posisjon i norsk samfunnsliv, og utdanning utover videregående skole har gått fra å være et ønske til en rettighet. Noen vil kanskje si at det nesten begynner å l ig ne et k rav, og i k ke a l le passer inn i den nye hverdagen. Gut tene som t id l igere ble arbeidere og sjømenn er der for t s at t , s elv om jobb ene forsvinner. For disse er ikke høyere utdanning noe ønske, de har praktiske ferdigheter snarere enn akademiske, og ser liten mening i flere år på skolebenken enn nødvendig. Yrkesfagslinjene gir heldigvis fortsatt muligheter, det er ikke alt som kan outsources og flere

sektorer har stort behov for kvalifisert praktisk arbeidskraft. Og det er gullkantete jobber å få i oljeindustrien, men selv Nordsjøen har sin begrensning på sysselsettingsfronten. Faller utenfor Selv om det for tsat t er muligheter er likevel faktum at for mange lavt utdannede unge menn faller utenfor i Norge. De er overrepresentert på en rek ke l ite hyggel ige statistikker, fra narkotikabruk t i l k r i m i n a l it e t . D e t t e er særlig graverende med tanke på den gunstige økonomiske situasjonen vi har i Norge i dag. Mens verden vakler nyter vi lav arbeidsledighet, jevn vekst og de betydelige fordelene oljen gir. Ulempene med de gode tidene er at problemer i samfunnet blir midlertidig sensurert, og da er det mindre sjanse for at noen gjør noe med dem. Når landet i all hovedsak går bra er politikerne lite lydhøre, spesielt ovenfor grupper som har begrenset påvirkningskraft. Mens pensjonistene har sterke talsmenn og betydelig politisk tyngde, og lavtlønnede kvinner har årtier med kamp i ryggen, kommer lavt utdannede menn fort i bakleksa også her. Hva med jentene? Nå r m a n førs t d i sk uterer

problemene til lavt utdannede menn er det også naturlig og se på situasjonen til kvinner uten høyere utdanning. Har de lignende problemer? Ved nærmere fokus virker det ikke som det er tilfelle. Det er også problemstillinger tilknyttet denne gruppen, men de fremstår ikke som like dramatiske. I motsetning til for mennene har man et stort utvalg yrker i den voksende servicesektoren som tiltrekker seg k vinner uten høyere utdanning. Som professor Aarebrot satte det på spissen er det så mange slike jobber at vi må importere arbeidskraf t fra Sverige og andre land for å dekke behovet. Vel er det her i noen tilfeller snakk om jobber med lav status som norske ungdommer ikke ønsker å ta, men det er bare en del av bildet. Ubalansert skole I søk etter kilder til denne problematikken, og mulige grep man kan ta i fremtiden, kommer man ik ke utenom utda n n i ng s s y s temet . I k ke universiteter og høyskoler, men ungdomsskoler, barneskoler og barnehager. Det er her vi preges og legger mye av grunnlaget for senere utdanning og yrkesliv. Allerede tidlig i barneskolen kan man observere forskjeller som avgjør hvem som skal

lykkes. Og allerede her faller mange gutter utenfor. Den moderne norske skole ha r en klar kjønnsdreining, hvor feminine kvaliteter verdsettes. Fra starten av lykkes jentene bedre i de fleste fag, og får betalt for å være flittige og rolige, der hvor guttene er aktive og mer rastløse. Forskjellene forsterkes et tersom man beveger seg oppover i systemet, og gir seg utslag i at jenter har kommet i overtall på de fleste felter innen høyere utdanning. Da er det ikke lenger bare gutter uten potensielle akademiske evner eller interesser som blir lavt utdannede menn. Veien videre Problematikken med gutter og menn som faller utenfor vil sannsynligvis bare forsterke seg fremover. Sammen med utfordringen av en aldrende befolkning kan den vise seg å bli sentral i årene som kommer. Dette vil sette store krav til politikerne, for til sy vende og sist er det behov for klare politiske grep innen mange felt for å snu trenden. I mellomtiden får vi bare vente og håpe, vi har ikke råd som samfunn til å ha et tredjerangs kjønn. JA KO B R . A . F U G L SE T H ER KOMMENTATOR I K7 BULLETIN

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Forberedte Gaddafis sønn til led NHH-økonom Tor Wergeland fungerte som privatlærer for Libyas diktator Muammar al-Gaddafis sønn. Oppgaven var å forberede sønnen til å lede Libyas statlige rederi. Bendik Støren

bs@k7bulletin.no

Olav Slettebø red@k7bulletin.no

I tre år fungerte NHHs tidligere førsteamanuensis og shippingspesialist Tor Wergeland som privatlærer for Hannibal Gaddafi, Libya-diktator Muammar al-Gaddafis femte sønn. Wergeland, som gikk fra NHH til Handelshøyskolen i København (CBS) i 2001, ble satt til å starte opp en ny MBA i shipping og logistikk ved sin nye arbeidsplass. To å r senere får CBS og Wergeland en henvendelse fra Libyas ambassade i landet, som vil søke om plass til Muammar al-Gaddafis yngste sønn, Hannibal, på CBS-kurset. Hannibal var utpekt til å bli leder av Libyas statlige rederi, og skulle rustes ut til dette.

HUSLÆRER Hannibal startet på kurset i 2003, men ga opp etter bare to moduler, fordi han mente sin egen engelsk var for dårlig. Året etter får Wergeland igjen besøk fra den libyske ambassade, som ville spørre om han kunne tenke å være privatlærer for Hannibal. Hannibal skulle nå flytte til København for å forberede seg til oppstart på MBA-programmet ved CBS. Wergeland takket ja. – Dette ble starten på en

UNDERVISNING: Tor Wergeland (til høyre) var ansvarlig for shippingutdannelsen til Hannibal Gaddafi (midten). På veggen henger et bilde av Lib

anm.). Der bodde Hannibal med sin personlige assistent, husholderske, kokk og hær av sikkerhetsfolk, forteller Wergeland til K7Bulletin. Her gav han Gaddafi en bred innføring i elementær økonomisk-administrativ teori. – Jeg gikk gjennom grunnleg-

Det var en ganske surrealistisk periode i mitt liv

periode der jeg f lere dager i uken ble hentet av en ambassadebil i København, og kjørt ut til en stor villa i Gentofte (i utkanten av København, red

gende mikro- og makroteori, internasjonal økonomi, bokføring, samt strategi og organisasjonsteori, forteller han.

TRIPOLI

Høsten 2005 startet Hannibal Gaddafi igjen opp på MBAprogrammet på CBS, men flyttet samtidig tilbake til Tripoli i Libya. Han beholdt kontakten med Wergeland, og hver gang Gaddafi hadde problemer med studiene, ble Wergeland tilkalt. – Det ble en del turer til Tripoli i de to årene studiet pågikk. Det var mildt sagt en eksotisk, nesten surrealistisk undervisningsjobb. Det hele foregikk i en kjempevilla utenfor Tripoli sentrum, der det i hagen løp eksotiske dyr fritt rundt, blant annet antiloper og gaseller, forteller Wergeland. – Jeg fikk min egen bil med såklate protokollskilter, altså fra presidentens bilpark, med sjåfør som stort sett ignorerte trafikk-

regler og ofte kjørte bevisst mot rødt lys, mens politiet hilste respektfult. Undervisningen holdt frem til 2007, da Hannibal fikk sitt

– Etter dette har det ikke vært noen kontakt mellom meg Hannibal, avslutter Wergeland.

INGEN BETENKELIGHETER

Siden Wergeland frekventerte

Overalt var det en klar tendens til å unngå politiske temaer som hadde noe med Gaddafi og familien å gjøre

diplom i København. En delegasjon på ti-tolv personer kom fra Tripoli for å overvære diplomoverrekkelsen.

Tripoli har situasjonen i Libya forandret seg betraktelig. I rekken av demonstrasjoner og regimeprotester i Nord-Afrika i år, føyer Muammar Gaddafis

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

dende stilling

– Ingen rådgiver for Libya Hannibal Gaddafis privatlærer understreker at han ikke har spilt en politisk rolle i regimet. Bendik Støren

bs@k7bulletin.no

Olav Slettebø

red@k7bulletin.no

– Jeg har ikke på noe tidspunkt vært rådgiver i Libya, skriver Tor Wergeland på mail til K7Bulletin. – Men jeg møtte Hannibals eldste bror, Saif al-Gaddafi, ved en anledning. Da diskuterte vi skipsfartspolitikk, forteller han. – Jeg hadde også noen møter med ledelsen på det Maritime Akademi, hvor vi diskuterte undervisningopplegg. Det nærmeste Wergeland kom sønnenes far og Libyas diktator, Muammar al-Gaddafi, var på en middag i hans meget

UNDERHOLDT: Muammar al-Gaddafis yndlingsartist er Lionel Richie.

sterkt bevoktede hovedkvarter, men der al-Gaddafi selv ikke var til stede. – Middagen var for å markere 20-årsdagen for når amerikanerne sluttet å bombe Tripoli i 1986. Etter middagen var det så underholdning: Først en opptre-

den av Lionel Richie, deretter et helt symfoniorkester fra Wien med José Carreras som solist. Jo, det var en ganske surrealistisk periode i mitt liv.

En løs kanon

Foto:Privat

Hannibal Gaddafi er kanskje mest kjent for en rekke lovbrudd forskjellige steder i Europa, og for å feilaktig påberope seg diplomatisk immunitet.

byas diktator gjennom mer enn 40 år, Muammar al-Gaddafi. Bendik Støren

Libya seg inn i rekken med det voldeligste tilsvaret så langt. I helgen uttalte han at ”vi vil slå dem tilbake, vi vil dø her på Libyas jord”, har fulgt opp med å skyte med skarpt mot fredelige demonstranter. FN vedtok nylig sanksjoner mot landet, som svar på det de kaldte ”grove og systematiske brudd på menneskerettighetene”.

– Hadde du noen betenkeligheter med å undervise Hannibal Gaddafi? – Egentlig ikke. Jeg så det heller som en kjempeutfordring, den vanskeligste oppgave jeg har hatt som lærer. – Hva tenker du om situasjonen i Libya nå? – Jeg synes det er en utrolig tragisk utvikling og en helt utilgivelig måte å behandle et folk

på. Jeg fikk møte mange ’vanlige’ mennesker i Tripoli, og synes veldig godt om dem. Vennlige, interesserte og interessante, forteller Wergeland. – Men overalt var det en klar tendens til å unngå politiske temaer som hadde noe med Gaddafi og familien å gjøre. Det var folk åpenbart engstelig for. – Var du noen gang redd? – Nei, i grunnen ikke. Jeg ble behandlet som VIP i alle henseende og det var vakter rundt oss til enhver tid. Selv ikke da jeg oppdaget to pistoler i setelommene i bilen jeg satt på i. Jeg lot bare som ingen ting.

bs@k7bulletin.no

Olav Slettebø

red@k7bulletin.no

I Roma i 2001 angrep Hannibal tre politikvinner med en brannslukker. Han fikk dra uhindret videre som følge av sin angivelige diplomatiske immunitet.

I 2004, mens han gikk på CBS, ble Hannibal forfulgt og anholdt av politiet i Frankrike da han angivelig kjør te sin svar te Porsche i 140 km/t forbi rødt lys og på feil side av veien på Champs Elysées. En av hans seks livvakter, som straks ankom stedet, fikk en dom etter å ha bråkt med politiet. I 2008 startet faren Muammar en kampanje mot Sveits kalt ”Hannibal’s War”, for å hevne en arrestasjon av sønnen. Hannibal ble arrestert på et hotell i Sveits samme år, anklaget for å ha overfalt betjeningen. Anklagene ble droppet etter at de anklagendes advokater fikk et ukjent beløp i kompensasjon, og senere unnskyldte Sveits seg

ovenfor Libya. Tor Wergeland lærte diktatorsønnen å kjenne. – Hvordan var Hannibal som person? – Ganske sammensatt, vil jeg si. Overfor meg var han alltid ekstremt høf lig og vennlig. Han virket faktisk litt sjenert - noe som vel står i skrikende kontrast til de mange episoder han har vært innblandet i med vold og pistoler. Han virket også litt usikker og var bestemt ikke begeistret for kritikk - det var han åpenbart ikke vant til, så kritikk av faglig karakter måtte gjøres med stor omhu, sier Wergeland.

Dette er saken n Tor Wergeland, tidligere førsteamanuensis ved NHH, fungerte i en periode fra 2004 til 2007 som privatlærer for Hannibal Gaddafi. n Hannibal er Libya-diktator Muammar al-Gaddafis femte sønn, og er mest kjent for å skape kontro-

versielle overskrifter i Europa som følge av utagerende oppførsel.

n Wergeland underviste Hannibal i shippingrelatert økonomi, på oppdrag fra Libyas ambassade i

København, i sammenheng med et mastergradsstudie ved CBS.

n Hannibal arbeidet tidligere for Libyas General National Maritime Transport Company, som tar

hånd om landets oljeeksport. Det er usikkert hvilken rolle han har i dag.

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

RÅDYR ISKAFFE: I SiB-kantinene må du betale 32 kroner for en iskaffe. På Rema 1000 koster samme kaffen 15 kroner.

Prisbonanza i SiB-kantinene Etter jul har prisene i studentkantinen skutt i været. SiB skylder på store underskudd og manglende betalingsvilje blant studentene. Ellen Balke Hveem ebh@k7bulletin.no

Stine Viddal Øi

svø@k7bulletin.no

Oda Hanem Myhrvold (foto) foto@k7bulletin.no

– Det er ingen hemmelighet at kantinen på skolen ikke akkurat er ven n l ig mot st udenters lommebøker. Jeg har den siste tiden opplevd skremmende

høye priser på drikkevarer, for tel ler en oppskjør tet Christopher Ramsdal, masterstudent på NHH. Også a nd re N H H-st udenter ha r uttrykt misnøye med prisene i Studentkafeene.

PRISHOPP

Ørjan Vågstøl, direktør for St udent ka fe ene, fork l a rer prisene slik: – Våre produkter har hatt en marginal prisvekst. I 2010 var det et enormt etterslep, så vi måtte ta noen grep ved å sette prisene opp i januar. Vi har skjermet en del produkter fra prisøkingen, mens andre produkter har fått store hopp, sier han og legger til: – Vi må ha 40-50 prosent dekningsbidrag på våre produkter, noe som er utrolig mye i

3 på gangen

forhold til for eksempel Rema 1000, som bare trenger noen få prosent per produkt. Vi vil aldri kunne ha de samme prisene som Rema 1000. Studentkafeene har, ifølge Vågstøl, totalt sett levert et underskudd på rundt 500 000 kroner de siste årene. – Dette er fordi etterspørselen ikke henger sammen med det lave prisnivået vi setter, forklarer Vågstøl. Egil Pedersen, administrerende direktør i SiB, kan videre fortelle at underskuddet dekkes av SiB Catering, som vanligvis går med overskudd.

PRISSETTING

Pedersen mener at studentenes ønsker ikke alltid er realistiske. – Noen ganger ønsker studentene seg produkter de ikke egentlig vil betale for. Et eksempel er FairTrade-produkter,

1) Hva er ditt inntrykk av studentkafeene til SiB?

ADRIAN SØGNEN - 1. KULL

1) Litt dårlig. De påsmurte produktene er litt for dyre og det kunne vært større utvalg i pålegg. Ellers er det bra. 2) Jeg kjøper kaffe hver dag, mens jeg kjøper mat to til tre ganger i uka. 3) Om det var rimeligere og de hadde bedre utvalg.

hvor det viste seg at studentene til syvende og sist valgte det vanlige, billigere alternativet. I høst hadde studentkafeene en kampanje hvor Tine meieriprodukter ble solgt med 30 prosent rabatt. – Samlet hadde vi et større salgsvolum på meieriprodukter, men bunnlinja ble dårligere. Volumøkningen ble ikke stor nok, vi opplevde at kundene som allerede handler på kafeene kjøpte flere meieriprodukter, istedenfor andre ting, forteller Vågstøl. – Det var en test for å se om vi kunne øke kundeandelen betydelig med slike kutt, men det skjedde altså ikke. Det er likevel tilfeller der nedsatt pris får positive følger.

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB): n Nonprofit-organisasjon. n Styret består av 10 person e r hvo rav 5 s tu d e nte r. Studentene har flertallet gjennom lederens dobbeltstemme. n Tilbyr bolig, helsetjenester, barnehager og andre velferdstilbud for studenter. n Har 19 studentkafeer i Bergen, hvorav to på NHH.

– Etter at vi satte ned priser på frukt etter nyttår, har vi tredo-

2) Hvor ofte handler du der?

SOLFRID HOLM - 2. KULL

blet volumet på salg av frukt, forteller Vågstøl. – Lønner dette seg? – Det lønner seg i alle fall for studentenes helse, svarer han.

1) Jeg synes ikke så mye om utvalget. Det kunne gjerne vært litt sunnere mat, men den det er bra de har salatbar og varmmat. 2) Veldig sjeldent egentlig. Maks en gang i uka. 3) Større variasjon og sunnere mat.

3) Hva kunne få deg til å handle mer?

SVEIN OVE LANGELAND - 5. KULL

1) Det er greit nok, men det blir mange turer til Rema 1000. De har et kjedelig utvalg og det er ganske dyrt. 2) Handler tre til fire dager i uka. 3) Om de hadde bedre utvalg, bedre middager og kanskje bedre pris.

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Ernst & Young University [2] Hva?

Bransjens mest attraktive arbeidsgiver inviterer nysgjerrige studenter med til fjells for å prøve hverdagen vår i praksis!

Hvor?

Doktor Holms hotell på Geilo

Når?

11. - 13. april

Hvem? Hvordan?

3. - og 4. kullister Les mer, se film, og søk via www.ey.no/karriere innen 1. mars!

Deltakelse på EY University [2] er ikke betinget av deltakelse på EY University [1]. Vi gleder oss til å se deg til fjells!

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

NHHS i skjenketrøbb NHHS har på fire måneder fått flere merknader fra Skjenkekontrollen. Med dette tempoet kan Klubben miste skjenkebevillingen innen ett år. Mie Dalen

md@k7bulletin.no

Håkon Frede Foss (tekst, foto) hff@k7bulletin.no

– Selvfølgelig er jeg bekymret, det ville vært galt om jeg ikke var det, sier leder av Kjernestyret (KS), Cilia Holmes Indahl. – Vi må få bedre rutiner og gi klare beskjeder om gjeldende regler til de som arrangerer fester, sier hun. Kjernestyret h a r h at t møter me d både Skjenkekontrollen og NHHS Va k t ko r p s e t o m hvo r d a n skjenkerutinene kan forbedres.

PRIKKEDØDEN I CAMPUS Bakgrunnen for bekymringen, er f lere merk nader et ter skjenkekontroller den siste tiden. Det er ikke tillat å nyte medbrakt alkohol i et lokale med skjenkebevilling. Det var likevel praksis å arrangere private fester med medbrakt drikke i Campus. Dette medførte to prikker i oktober, og denne praksisen ble dermed avsluttet. KS vurderer å anke saken på grunn av formalitetsfeil fra skjenkekontrollen. – Vi ønsker å undersøke om prikkene kan annulleres, sier Indahl og viser til at kontrolløren ikke har fått underskrift på r app or t er i n g s sk jem ae t de bruker, noe som er påkrevd.

KARPE-PRIKK « S k j e n ke n » ko m o g s å p å visitt da Karpe Diem spilte i Au luen i fe br u a r. E t t er det K7 Bulletin kjenner til, fungerte ikke prisdisplayet på kassaapparatet den dagen, noe Skjenkekontrollen reagerte på. Da en av kontrollørene ba om å få kvittering for en brus, lot heller ikke dette seg gjøre. I tillegg manglet prisspesifikasjon for garderobe. Dette kan medføre nok en prikk, og NHHS blir da stående med tre prikker.

OPTIMISTISK: Leder for Kjernestyret, Cilia Holmes Indahl, tror ølet vil strømme gjennom disse tappekranene i lang tid framover, på tross av prik

SKJENKESJEFEN ADVARER Leder for Kontor for skjenkesaker i B e r g e n , G r o G a a r d e r, understreker viktigheten av å overholde alle gjeldende regler, ikke bare skjenkebestemmelser. Vi må ha en oversikt over hva kundene belastes med. Vi har

tradisjonelt hatt mye problemer med svart økonomi, så det er viktig å ha kontroll på dette. – Har man åt te eller f lere pr i k ker, m i ster ma n skjenkebevillingen, sier Gaarder og opplyser at prikkene blir stående i ett år.

– Hva er den største utfordringen for NHHS med tanke på å ikke miste skjenkebevillingen? – Det var et like intelligent spørsmål som hvordan man skal unngå å få fartsbot. Følg reglene! ler Gaarder.

INGEN PANIKK

I prinsippet kan Klubben stenges på dagen dersom det avdekkes overskjenking. På tross av mørke skyer på skjenkehorisonten, vil ikke KS-lederen erklære unntakstilstander.

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

bel. Igjen.

Fant 200.000 kroner

RYDDER OPP: Andreas Bjørlo i KKU har iverksatt tiltak for å unngå flere blemmer.

Den økonomiske situasjonen i KKU er ikke alltid så ryddig som en kunne ønske. Olav Slettebø

os@k7bulletin.no

Hilde Karine Sæberg (foto) foto@k7bulletin.no

– Det stemmer at man ved opptelling for et år siden fant 200.000 mer enn det man hadde registrert ved salg. Det sier A ndreas Bjørlo, nåværende økonomiansvarlig i KKU. – Pengene bare lå der i safen? Hvordan kunne det skje? – Man kan si at det har vært et system med noen mangler. Men dette er rettet opp i, og noe lignende vil ikke skje igjen. – Hvilke tiltak har dere satt

i gang? – Vi har innført u kent l i ge oppt el l i n ger av kontantbeholdningen. Dessuten tok jeg selv personlig oppgjøret i førstekullsuken, da det er mange ferske på jobb. Vi jobber også med å skrive ”læreboka” i Mandarin, det nye kassasystemet i Klubben. – På Foreningsmøtet ble det presentert et negativt svinn (dvs. mer penger enn det man sku lle hat t, red. anm.) for Klubb- og Kulturutvalget. Hva skyldes dette? – De 2 0 0. 0 0 0 s om i k ke v a r reg i st rer t , ble fordelt som negativ t sv inn utover semestrene. Det problematiske med negativt svinn er at det i praksis er momsunndragelse. Men dette ble tatt tak i, og det er nå avklart hvor pengene kom fra, bortsett fra 37.000 kroner. Økonomiansvarlig i

Kjernest yret, Olsen, mener saken ikke er så dramatisk som en kan få inntrykk av. – KKU visste hele tiden at pengene lå der. Det var ikke slik at noen plutselig fant en sekk full av tusenlapper. – Men er det forsvarlig å ha så mange penger i en safe? Hvor mye er safen forsikret for? – Den er forsikret for 150.000. Om det er forsvarlig eller ikke, blir umulig å gå inn på nå. Dette er lenge siden, og det kan foreligge flere formildende omstendigheter. – Hvordan er samarbeidet mellom deg selv og økonomiansvarlig i KKU? – Jeg holder ham ikke i hånda. Men vi arbeider tett sammen, og jeg holder meg løpende oppdatert på den økonomiske situasjonen i Klubben. – Kan dette skje igjen? – Nei.

Risikerer fengsel Grove brudd på alkoholloven har en strafferamme på to års fengsel. Leder for Kjernestyret står personlig ansvarlig.

kker fra skjenkekontrollen.

NHH-studenter kan derimot vente seg et noe strengere skjenkeregime på skolen.

– Ha r pr i k kene v i rket skjerpende? – Det har de på alle måter, men dette er ikke noe krisesituasjon. Det positive er at vi er flinke til

å unngå overskjenking. Her gjør Vaktkorpset en fenomenal jobb, sier Indahl. NHHS Vaktkorpset ville ikke uttale seg til K7 Bulletin om saken.

Dette kan fork lare hvorfor KS ofte sender ut direktiver i forkant av arrangementer og tidv is oppfat tes som strenge av underut va lgene og kjellergruppene. Tidligere KS-leder Gudbrand Johannes Qvale forteller at han møtte motstand fra deler av studentforeningen, som mente KS førte et rigid skjenkeregime. Jeg opplevde generelt en manglende forståelse for at KS -lederen st å r person l ig

a n s va rl ig for skjen k i ngen, både økonomisk og juridisk, sier Qvale. Graverende brudd på skjen kelovg iv n ingen kan få varige konsekvenser for KS-ledere, med bøter og fengsel inntil to år som verste konsekvens. – Folk bagatelliserte ansvaret og betydningen av å overholde regelverket, sier han. Han fremhever også at KS har arbeidsgiveransvar for Vaktkorpset. – Dersom KS legger opp til en ulovlig praksis, og noen av gjestene forulykker, kan også vaktene holdes ansvarlig, sier han.

UBEHAGELIG ANSVAR Hvilken instans som formelt bør

inneha skjenkebevillingen, er et tema som diskuteres hyppig i NHHS-korridorene. Det er Klubb og Kulturutvalget (KKU) og NHHS Vaktkorpset som håndhever Alkoholloven under NHHS-arrangementer. Likevel er det leder for Kjernestyret som innehar skjenkebevillingen. Sittende Kjernestyreleder Cilia Holmes Indahl har derimot i n gen pl a ner om å end re ansvarsfordelingen. – Det er ubehagelig å være ansvarlig under fester man ikke selv er på. Selvfølgelig er jeg bekymret, men etter å ha satt meg godt inn i lover og regler, og ved å ha et godt samarbeid med Vaktkorpset og KKU, har jeg en god følelse, sier Indahl.

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Den siste fristat KOMMENTAR

Mattias Røstad Jørum

Rett før jul nådde finanskrisen våre medstudenter på de britiske øyer. Den britiske regjeringens nødvendige budsjettkutt gikk over hele linjen og utdanningssektoren ble intet unntak. Regjeringen besluttet å kutte 40 prosent av universitetsbudsjettene for å så sende regningen videre til studentene. Regningen ble skyhøy; studieavgiften ble tredoblet og de britiske studentene kan bli nødt til å punge ut opp til 85 000 kroner hvert år. Til sammenligning ligger snittprisen på en bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved BI på vel 65 000 kroner i året.

har du også høye ambisjoner? En god revisor er ikke nødvendigvis den som er flinkest til å regne eller som kan alle paragrafer på rams. Vi vurderer ikke kandidatene etter pressen i dressen eller fasongen på frisyren. Vi vil ha noe mer. Vi vektlegger selvfølgelig faglig kompetanse og interessen for revisjon, men er også opptatt av kandidatenes evne til å løfte blikket. Se bak tallene. Samtidig som de ikke overser kunden. Vi forventer at våre medarbeidere vil opp på verdenscupnivå, ettersom barneskirenn er noe vi inviterer til én gang i året. Alle stillinger utlyses på www.bdo.no, men vi tar gjerne imot åpne søknader også. Vi er alltid på utkikk etter gode kandidater! For mer informasjon, se: www.bdo.no/karriere

Revisjon - rådgivning - skatt og avgift - regnskap og lønn.

Den forhøyede studieavgiften vil øke det britiske klasseskillet ytterligere. Myndighetene prøver desperat å demme opp ved å opprette 100 000 nye læringsplasser som et alternativ til høyere utdanning. I motsetning til hva vi er vant med her i Norge, retter disse nyopprettede læringsplassene seg også mot de med realfagbakgrunn. Og bedriftene jubler. I følge en britisk undersøkelse er tilfredsheten med de nye læringene høy: Hele 52 prosent av bedriftene sier at læringene har større verdi for bedriften enn de ansatte med høyere utdanning. Flertallet av studentene rundt om i verden opplever det samme som britene. Heldigvis blir redningen for mange å få komme til Norge, som det siste landet i Europa som fortsatt tilbyr gratis utdanning til utenlandske statsborgere. Et attraktivt arbeidsmarked og tanken om eksotiske Norge frister nesten 6000 studenter til Norge hvert eneste år. Så hvorfor har ikke den norske stat forandret på dette når vi selv må betale skolepenger så snart vi setter våre føtter utenfor de norske landgrensene? I mine øyne skyldes en ting: markedsføring av Norge. Myndighetene har nok innsett at kulde i kombinasjon med en innesluttet befolkning ikke akkurat frister studenter hit. Fjell og fjorder, blonde kvinner og gratis skole derimot, det frister hver en bevisst student. Til og med en NHH-student.

ENGASJERT: Siri H. Høibo arbeidet frivillig med

Jubileum Siden 1986 har Raftostiftelsen vært en viktig stemme i kampen for menneskerettigheter. Helene Walle

hw@k7bulletin.no

Valeria Polyakova(Foto) foto@k7buelltin.no

– I år skal det markeres at det er 25 år siden Raftostiftelsen ble opprettet, forteller Ingrid B. Rosland, årets leder for den frivillige studentgruppen som jobber for Raftostiftelsen. – I år arrangerer vi ”Raftouken”. Her vil det bli holdt arrangementer som hedrer prisvinnerne og setter fokus på arbeidet som gjøres for menneskerettigheter og demokrati rundt om i verden, sier hun.

STORT ARRANGEMENT I tillegg til årets prisvinner vil alle tidligere prisvinnere bli invitert til Bergen. – I år blir det flere arrangementer og større oppmerksomhet rundt prisen enn noensinne. Som vanlig blir det holdt et symposium, og prisutdelingsseremonien blir avholdt 6.

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

3 på gangen:

1) Visste du at Raf toprisen feirer 25-årsjubileum i år? 2) Kunne du tenke deg å jobbe som frivillig med jubileet? Hvorfor/ hvorfor ikke?

HERMAN ELLEFSEN (1. KULL):

1) Nei, det visste jeg ikke. 2) Ja, det kunne vært gøy. Fordi det virker som noe meningsfylt å engasjere seg i.

ANDERS FROSTRUD (4. KULL):

1) Ja, det visste jeg faktisk! 2) Det har jeg ikke tenkt noe på.

d Raftoprisen i 2009 og 2010.

msår for Raftoprisen November 2011 på Den Nationale Scene.

LENER SEG IKKE TILBAKE

Rosland forteller at det ikke bare blir festtaler på jubileet. – Arbeid for menneskerettigheter i de neste 25 år er hovedtemaet. Fortsatt er det mange steder i verden der demokrati og menneskerettigheter er fraværende, og Raftostiftelsen ønsker å rette søkelyset på disse sakene ved å dele ut Raftoprisen. I fjor intervjuet K7Bulletin prisvinner Raul Vera, en meksikansk biskop. Han fikk prisen fordi han er en uredd talsmann for de svakeste partene i den pågående bandekrigen i Mexico. – Et viktig moment når prisen skal deles ut, er at saken er aktuell, ikke noe som er avsluttet for lenge siden. Poenget med prisen er jo å gi mindre kjente, men alvorlige saker mer oppmerksomhet, sier Rosland.

STORE NAVN

Hvem av de tidligere vinnerne som kommer til Bergen er ennå ikke bekreftet, men studerer man listen over tidligere vinnere er det mange store navn å se. Blant de tidligere vinnerne finner vi fire personer som etter å ha mottatt Raftoprisen senere

mottok Nobels Fredspris, deriblant den burmesiske opposisjonslederen Aung San Suu Kyi.

STUDENTENGASJEMENT Frivillig engasjement fra studenter er en viktig del av arbeidet før og under ”Raftouken”. Rosland oppfordrer NHH-studenter til å søke. – Studiet på NHH er veldig yrkesrettet, og engasjement utenom studiene er etterspurt i næringslivet. Gjennom Raftoprisen kan man få kontakter og mange lærerike erfaringer som er gode å ha med seg i arbeidslivet. En som har vært med som frivillig er Siri Høibo, fjerdekullist på NHH. Hun var med som frivillig i 2009 og arbeidet da med å arrangere selve prisseremonien. I 2010 var hun leder for studentgruppen og arbeidet med Raftosymposiet, et seminar med foredrag fra internasjonale toppnavn. – Det var svært givende. Vi som studenter fikk mye ansvar. Blant annet var det vår jobb å finne tema for symposiet. Vi var også med på å skaffe foredragsholdere. DØRÅPNER Har du tenkt å engasjere deg i år igjen? – Jeg skal på utveksling og har mye annet fore, så det spørs dessverre

om tiden strekker til. Hadde jeg hatt tid, hadde jeg definitivt vært med i år igjen. – Vil du oppfordre andre til å søke? – Så absolutt! Jeg har vært med de to siste årene, og alle jeg jobbet med sier de vil være med i år igjen. Det er utrolig lærerikt, og samtidig blir man kjent med mange kompetente og interessante mennesker. I tillegg knytter man bekjentskap med studenter også utenfor NHH.

Raftoprisen n Opprettet til minne etter Thorolf Rafto. Han var professor i økonomisk historie ved NHH, og var kjent for sitt arbeid for demokrati og respekt av menneskerettigheter. n Raftostiftelsen har eksistert siden 1986 og delt ut Raftoprisen til en kandidat som har utmerket seg for sitt arbeid for menneskerettigheter og demokrati. n I 2011 feirer Raftostiftelsen 25-årsjubileum, og inviterer i den forbindelse tidligere prisvinnere til markeringen her i Bergen.

BJARTE ESPELUND (5. KULL):

1) Ja. 2) Egentlig, men tiden strekker nok ikke til.

Har DU lyst til å være med på å bidra tilmarkeringen? Arbeidet med Raftoprisen skjer i forbindelse med Raftostiftelsen og diverse frivillige, blant annet Studentgruppen. Raftostiftelsen søker spesielt etter NHH-studenter med et stort samfunnsengasjement som kan være med å bidra i fobindelse med forarbeidet og under selve jubileet. For mer informasjon, gå inn på www.rafto.no.

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Serverte onani-brownies

Ran på Statoil

Tre elever ved en ungdomsskole i Grenland i Telemark serverte åtte av sine medelever brownies etter å selv ha onanert i kakedeigen. Guttene skal ha avslørt seg selv ved å skryte til sine medelever om hva de hadde gjort, og elevene som hadde spist av kaken meldte så i fra til ledelsen ved skolen. Rektor ved skolen bekrefter historien overfor Telemarksavisa, men avviser samtidig at det var noen av lærerne som fikk i seg den noe spesielle baksten.

Sent fredag kveld ble Statoil-stasjonen i Helleveien like ved NHH ranet. Politiet skal ha fått melding om hendelsen klokken 23.30 fredag kveld. Samtidig pågikk det maskeradefest ved skolen. Gjerningsmannen skal imidlertid ha vært iført hettegenser og solbriller, ikke maske, og truet de ansatte med kniv. Ettersom stasjonen nettopp hadde utført et vaktskifte var det svært lite penger i kassene, og ranerens utbytte skal ha vært minimalt. Det skal har vært to ansatte på jobb da ranet skjedde.

Full forvirring på FM Underutvalgene stod rustet til krig, men det opprinnelige forslaget ble trukket dagen før Foreningsmøtet. Silje Sundfør

ss@k7bulletin.no

Maria Slotnes

ms@k7bulletin.no

Ole Hermansen (foto) foto@k7bulletin.no

Bachelorfagut va lget (BFU) og andre berørte underutvalg hadde på forhånd gått hardt ut mot forslaget om å kutte antall tillitsvalgte i NHHS. – 46 prosent av de som jobber med fagpolitikk vil miste stillingene sine, lød kritikken fra BFU. Dermed lå det an til et organisatorisk bikkjeslagsmål på årets første Foreningsmøte (FM).

FORSLAGET SOM FORSVANT Ressursgruppen for tillitsvalgtordningen foreslo opprinnelig en rekke konkrete kutt i antall tillitsvalgte. Dagen før ble forslaget, til alles overraskelse, trukket. – Dette skyldes ny relevant informasjon om oppdateringer av instrukser, sier leder for Ressursgruppen for tillitsvalgtordningen, Saliba Korkunc.

INSTRUKSROT Da ressursgruppen utarbeidet forslaget, hadde de jobbet utifra styringsdokumenter som ikke var oppdaterte. Dermed kunne ikke det opprinnelige forslaget, ifølge Ressursgruppen, vedtas på FM. Istedenfor fremmet ressursgruppen et forslag om et prinsipp, der kun styremedlemmer i underutvalg skal få ha tillitslvagtstatus.

SNUOPERASJON FRA BFU På tross av stor uenighet, ble det oppdaterte forslaget vedtatt av FM. Selv om f lere representanter fra BFU hardnakket kritiserte forslaget under debatten, valgte de underlig nok å

støtte forslaget under votering. Christian Aanstad, leder BFU, begrunner fagutvalgets plutselige snuoperasjon med et ønske om en større endringsprosess i studentforeningen. – Vi ser gevinsten ved et langsiktig prinsipp å styre etter i NHHS, sier han. Aanstad påpeker likevel at BFU ikke ville stemt for det opprinnelige forslaget. – Vi er positive til prinsippet, men det må implementeres riktig.

HJEMMELEKSER FOR KS NHHS står dermed med et prinsipp om at kun styremedlemmer skal ha tillitsvalgtstatus. Samtidig har NHHS instrukser som gir tillitsvalgtstatus til en rekke andre medlemmer. Kjernestyret får dermed hjemmelekse til neste Foreningsmøte å finne ut hvem som bør miste tillitsvalgtstatusen sin.

Sagt på FM – Hvis dere vil drikke alkohol, får dere drikke den selv. Brannfakkel fra Saliba Korkunc. – Er det bare et sabla prinsipp vi skal stemme over? Stud.NHH – Hva er det egentlig dere driver med? Steffen Stensrud, one-man show. – Vi må beskjære hekken. Saliba liker en god metafor.

FORSLAGSKLUSS: BFU-leder Christian Aanstad (mørk ullgenser) endte opp med å stemme for forslaget. 4

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 15. FEBRUAR 2011

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 15. FEBRUAR 2011

Nytt forslag splitter NHHS

En komité nedsatt av Representantskapet foreslår å kutte 35 tillitsvalgte. Underutvalg frykter for fremtiden.

Maria Slotnes Silje Sundfør

ss@k7bulletin.no

I forslagets del 2 går komiteen inn for omdisponering av midler i NHHS. Saliba Korkunc understreker at målet ikke har vært å kutte i budsjettene. – Vi ønsker ikke nødvendigvis å kutte kostnader, men å bruke ressursene på en mer effektiv måte enn i dag, sier han. Komiteen foreslår å gå bort fra gratis billetter for tillitsvalgte og heller gi dem reservasjonsrett. Dette frigjør ca. 150 000 til lederutviklingshelg. - Slik blir det ikke subsidiering av oss pamper, fortsetter han.

Maria Slotnes Silje Sundfør

ss@k7bulletin-no

Joakim Bratlie (foto)

– Står det i loven at en regnskapsmedarbeider må komme gratis inn på fester? Joda. Saliba igjen. – Det finnes ingen smørbrødoppskrift for hvordan dette skal løses! Bastant fra BFU

foto@k7bulletin.no

– Hvordan skal instituttlederne se på meg som tillitsperson hvis ikke studentene gjør det? sier Erik Nordbø, kullrepresentant i Bachelorfagutvalget (BFU). Han er en av 35 som til våren står i fare for å miste sit t tillitsverv i studentforeningen. Ti l l itsva lg tstat us g is ti l studenter som gjør en viktig jobb i studentforeningen. Stillingene blir belønnet med diverse goder, blant annet gratisbilletter til interne fester. – Det er bra at det er tatt initiativ til ny ordning, men løsningen er altfor svart-hvit, sier Nordbø.

OPPRYDNING I NHHS

Våren 2010 opprettet Representantskapet (RS) Ressursgruppen for tillitsvalgtordning. Gruppen fikk som mandat å se på

SPLITTET KOMITÉ

Komitémedlem Håkon Frede Foss, som også er journalist i K7 Bulletin, er ikke enig i flertallets innstilling. Han mener tillitsvalgte setter stor pris på gratisbillettene. - Tillitsvalgte i NHHS gjør en formidabel innsats. De fire billettene er en moderat og rimelig påskjønnelse for det frivillige arbeidet, sier Foss. Ha n er også skept isk t i l formålet for innsparingen. Midler øremerket tillitsvalgte vil omdisponeres til et seminar forbeholdt lederne i NHHS. – Et halv-obligatorisk seminar for underut valgsledere er ikke udelt positivt. Mange lederverv i NHHS er allerede altfor tunge og krevende. Flere kurs og seminarer vil bidra til dette, sier Foss. - Vi trenger lykkeligere ledere med mer fritid, ikke ledere med flere kursbevis. Jeg håper Representantskapet tar med seg dette perspektivet i sin vurdering.

PÅ GANGEN

1) Hva synes du om at det skal kuttes i antall tillitsvalgte? 2) Synes du tillitsvalgte burde få gratisbilletter? Trine Sætre 4.kull 1) Det høres fornuftig ut! 2) Jeg synes det kan være en god måte, så lenge det er noen goder igjen som man får for å være tillitsvalgt.

MISTER STATUS

På Foreningsmøtet torsdag 17. februar vil Representantskapet legge frem et forslag om å endre tillitsvalgtordningen. Bachelorfagutvalget er et av underutvalgene som blir hardest rammet av den nye ordningen. Leder Christian Aanstad fortviler over at kullrepresentantene, som blir valgt av studentene og som skal ivareta studentenes interesser, ikke lenger får beholde sin status. – Det er svært dramatisk når kullets tillitsvalgte blir fjernet. Vi vil minne om at samtlige kullrepresentanter velges foran et fullsatt AudMax, sier han. BFU får støtte av andre underutvalg, blant annet Masterfagutvalget (MFU). – Vi føler at forslaget er altfor hardt. Det sender ut signaler om at kullrepresentantene ikke er viktige, sier leder av MFU, Siri Sørgard. Underutvalget står i fare for å miste 4 av sine 7 tillitsvalgte.

Ressursgruppen vil heller bruke 150.000 kroner på lederutvikling. ms@k7bulletin.no

ms@k7bulletin.no

Vil fjerne gratisbillettene

Torbjørn Krugstad 2.kull 1) Det kan føre til at noen stillinger blir mindre populære hvis tillitsvalgt statusen forsvinner. 2) De har fortsatt privilegier så da er det greit. VILL KUTTE: Leder Saliba Korkunc i Ressursgruppen for tillitsvalgordning ønsker å kutte 35 tillitsvalgtstillinger i NHHS. Underutvalg raser mot forslaget, mens Kjernestyret stiller seg positivt.

dagens tillitsvalgtsituasjon i NHHS og komme med forslag til forbedringer. Forslaget som

rettferdig. – Dagens situasjon er preget av tilfeldighet knyttet til hvem som har tillitsvalgtstatus

Det er svært dramatisk når kullets tillitsvalgte blir fjernet Christian Aanstad, leder BFU

foreligger består av to deler, hvor første del gjelder antall tillitsverv i NHHS. Andre del tar for seg omdisponering av midler i studentforeningen (se egen sak). Leder av utvalget Saliba Korkunc forsvarer forslaget, og mener at ordningen blir mer

i de forskjellige underutvalgene. Dette skaper mye rot og er lite konsekvent. Tillitsvalgtordningen har sklidd ut, sier han.

STØTTE FRA KJERNESTYRET

KS er positive til forslaget fra komiteen.

– Vi støtter forslaget og synes tanken bak er god, sier leder Cilia Holmes Indahl. Konsekvensene for de berørte underutvalgene tror hun vil balanseres over tid. KS-lederen påpeker også at forslaget åpner opp for mer omfattende endringer i studentforeningen. – Dette er starten på en større prosess for å rydde opp i NHHS, varsler hun.

SKJEV VELFERDSFORDELING BLANT UNDERUTVALGENE

Kritikken mot dagens tillitsvalgtordning er knyttet til antall stillinger. Totalt har NHHS rundt 200 tillitsvalgte. Ordningen har vært brukt til å jevne ut budsjettene: For hver tillitsvalgt

gis underutvalgene en viss sum. Grupper som tidligere ble tildelt lite velferd, ble kompensert med f lere tillitsverv. Dette gjaldt hovedsakelig Bachelorfagutvalget, Masterfagutvalget, Regnskapsgruppen og K7 Bulletin. Resultatet er at de aktuelle gruppene har tillitsvalgte uten styreplass. Tidligere redaktør i K7 Bulletin, Ingeborg Strand Christensen, er tydelig: – Forslaget vil føre til mindre velferdspenger for avisen.

UENIGHET I NHHS

Ifølge komiteens nye forslag skal kun styremedlemmer tildeles tillitsvalgtstatus. Her er imidlertid BFU uenige. – Hos oss skiller vi ik ke

mellom en kullrepresentant og hva en formelt vil betegne som styret. Som leder anser jeg mitt underutvalg som et samlet styre, sier Christian Aanstad. – D a j e g t o k o ve r s om leder i BFU var jeg innstilt på å bruke alle ressursene på å fremme studentenes interesser i høyblokken, ikke på å kjempe mot mine egne i NHHS. Han er bekymret for studentutvalgenes fagpolitiske posisjon. Instituttleder Øystein Thøgersen, som har jevnlig kontakt med studentrepresentantene, tror derimot ikke at mangel på tillitsvalgtstatus vil påvirke BFU og MFU sin betydning. - Vi er ute etter å høre på representantene, uavhengig av

interne studentprosesser, sier han.

INGEN UNNTAK

– Vi forstår reaksjonene til BFU og andre underut valg. Det er aldri morsomt å miste stillinger, men det er samtidig viktig å se de store linjene. Vi kan ikke gjøre unntak blant underutvalgene, men må være prinsipielle, forklarer Saliba Korkunc. Det er nettopp dette Christian Aanstad reagerer på. - De har slavisk tatt utgangspunkt i instruksene, og kutter selvsagt stillinger der de tror at dette enklest kan gjøres, sier han.

Ressursgruppen for tillitsvalgtordning n Består av leder Saliba Andreas Korkunc, Eirik B. Tenfjord, Jenni Sjøtveit, Svein Rune Sørensen og Håkon Frede Foss. n Kommet frem til to forslag for å endre dagens tillitsvalgt ordning i NHHS.

Jostein Magerøy 5.kull 1) Bra, det er alt for mye fokus på stillinger uten nyttige oppgaver. 2) Rettferdig, men det er bra at man får noe for å sitte i stillingen. Kristoffer Sterri Karlsson 5.kull 1)Høres dumt ut. 2)Det er sikkert dumt.

n Del 1: Tillitsvalgte må ha styreplass i underutvalget. n Del 2: Omdisponering av midler knyttet til tillitsvalgtordningen. n Underutvalgene tildeles 375 kroner per tillitsvalgt. n Forslagene skal diskuteres på FM 17.februar.

Marius Berger 3.kull 1)Hvis systemet blir mer effektivt støtter jeg det. Det er ingen hensikt å ha stillinger uten en skikkelig posisjon. 2) I og med at de får reservert er det greit, prisene er ikke så gærne.

(Faksimile, K7 Bulletin # 2, 2011)

Tillitsvalgtsaken n Forsla g om å kutte i antall tillitsvalgte i NHHS n BFU, MFU, RG og Bulle s to d i fare for å mis te tilsammen 35 tillitsvalgte n Før FM ble forslaget trukket til fordel for et prinsipp. n Prinsippet baserer seg på at kun styremedlemmer skal være tillitsvalgte.

Årets studentprosjekt Studenter står bak noen av de mest spennende prosjektene i landet. Studenter er ikke bare selvopptatte lesehester eller festløver, derimot bruker de sin skaperkraft og sitt engasjement på gode ideer, spennende nyheter og samfunnsnyttige prosjekter. Årets Studentprosjekt er en nasjonal konkurranse hvor det beste prosjektet, som er startet og drevet som et initiativ fra studenter i løpet av skoleåret blir kåret. I tillegg til representanter fra Deloitte består juryen av: • Helen Bjørnøy, Generalsekretær i Plan Norge • Birger Nergaard, grunnlegger og partner i Verdane Capital • Mari Maurstad, skuespiller og grunnlegger av Zulufadder Prisen deles ut på Universum Awards 5.mai der vinnerprosjektet blir tildelt kr. 30.000. Høres dette interessant ut? Les mer om konkurransen og nominer prosjekter på karrieresidene våre, www.joindeloitte.no. For spørsmål, kontakt: msandstaa@deloitte.no Nominasjonsfrist: 23. mars

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Lys framtid for økonom Behovet for folk med økonomiutdanning vil auka. I 2030 kan det bli underskot på personar med utdanning frå økonomi og administrasjon. Ingrid Hognaland ih@k7bulletin.no

Audun Bakke Andersen (foto) foto@k7bulletin.no

– Det er bra at økonomar blir ettertrakta, synest 3. kullistane Eva Helen Jordal, Kristin Solbu og Maja Kirkevold. – Økonomi spelar ei viktig rolle når ting blir modernisert og effektivisert, og økonomar kan brukast i bransjar over heile verda. Så det er mange moglegheiter viss ein studerer økonomi, meiner Jordal. Ideas2ev idence har på opp d r ag f r å Un iversit et et i Bergen (UiB), gjennomført undersøkinga “Kompetanse 2020”. Den viser blant anna at behovet vil halda tritt med, og til dels overgå veksten i tilbodet av høgt utdanna arbeidskraft. Det vil bli forskjellar mellom ulike fagområde, og framtida ser spesielt lys ut for personar med utdanning innan økonomi og administrasjon (øk/adm). – Det har vore ei vriding av næringsstrukturen i retning av meir kunnskapsintensive næringar. Framover vil det bli mykje vekst i kunnskapsintensive næringar, og det er eit område folk med øk/adm-utdanning allereie er sterkt representert på, seier dagleg leiar Jostein Ryssevik i Ideas2evidence.

FÆRRE MED ØKONOMI FRÅ VGS

Rekna i antall sysselsette er det behovet for personar med utdanning innan økonomiskeog administrative fag som vil auka mest blant høgare utdanningar av lågare grad (sjå tal i faktaboks).

MANGE MOGLEGHEITER: F.v.: Maja Kirkevold og Kristin Solbu valde å studera ved NHH fordi siviløkonomar har moglegheit til å jobba innan mange ulike område. Dei synest det bra at det er gode framtidsutsikter for siviløkonomar.

– Tilbodet på personar med økonomiske utdanningar på vidaregåande skulenivå går ned, og kortare økonomiske utdanningar på høgskulenivå vil

gradvis erstatta denne gruppa, seier Jostein Ryssevik i Ideas2evidence. Når det gjeld etterspurnaden etter personar med utdanning av høgare grad, kjem økonomisk og administrativ utdanning på plass nummer to, etter realfag.

VIL BLI MANGEL

Undersøkinga viser at etterspurnadsveksten varierer mellom ulike utdanningsgrupper. Viss samansettinga av studiekapasiteten ikkje blir endra, vil det mot 2030 bli underskot på enkelte utdanningsgrupper. Det er særleg innan økonomiske og administrative fag det ser ut til at behovet vil bli større enn tilbodet. Dei tre 3. kullist-jentene har forslag til kva som kan gjerast for å sikra at mange nok vel å studera økonomi og administrasjon. – Ein må kanskje bruka meir ressursar på å rekruttera frå vidaregåande, og gjera elevar bevisste på kva yrker som treng folk. Det kan også vera ein ide å gi ekstrapoeng for å ta økonomifag på vidaregåande, slik det er for realfag i dag, seier Eva Helen Jordal og Maja Kirkevold.

TØFFARE KONKURRANSE

Abelia, NHO si landsforeining for kunnskap og teknologi, er usikker på om det vil oppstå underskot på øk/adm-personar. – Løysinga vil i såfall bli å utdanna fleire, eller å ta i bruk folk med alternative utdanningar. Dette er til ei viss grad marknadsstyrt, sjølv om det kan vera eit visst etterslep, seier sjefsanalytikar Rune Foshaug i Abelia. Viss f leire skal utdannast innan økonomi og administrasjon vil det oppstå utfordringar, både for NHH og potensielle søkarar. – Den største utfordringa er at me ikkje har kapasitet til å ta opp særleg fleire studentar enn det me allereie har i planane våre. Dermed blir det tøffare konkurranse om studieplassane på NHH, seier rektor Jan I. Haaland ved NHH.

200

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

NYHETER

mistudentar

ALLSIDIG UTDANNING: – Økonomi spelar ei viktig rolle når ting blir modernisert og effektivisert, og økonomar kan brukast i bransjar over heile verda, seier Eva Helen Jordal.

Do you want to learn more about the largest acquisition a Norwegian company has ever planned abroad?

Kompetanse 2020 n Analysefirmaet Ideas2evidence har på oppdrag frå UiB gjennomført undersøkinga “Kompetanse 2020: Universitetsutdanningens synlighet og relevans og samfunnets behov”. n Undersøkinga er i stor grad bygd på analysar og framskrivingar SSB og NIFU har gjennomført. n I undersøkinga skil dei mellom høgare utdanning av lågare og høgare grad. Høgare grad er utdanning som er fire år eller meir. n Undersøkinga viser at etterspurnaden etter arbeidskraft med høgare utdanning av lågare grad vil auka frå ca. 600.000 i 2008, til 778.000 i 2020, og 927.000 i 2030.

n Dette vil føra til at det blir etterspurt 07: BIGBANG

“tilbode” i 2020, og i 2030 vil etterspurnadsoverskotet vera på 138.000 personar. n Etterspurnaden etter arbeidskraft med høgare utdanning av høgare grad vil auka frå ca. 177.000 i 2008, til ca. 225.000 i 2020, og 266.000 i 2030. n Etterspurnaden etter personar med økonomisk- og administrativ utdanning av lågare grad vil auka med 47.000 personar frå 2008 til 2020, og med 87.000 personar i perioden 2008-2030. n Etterspurnaden etter personar med økonomisk- og administrativ utdanning av høgare grad vil auka med 8000 personar mellom 2008 og 2020, og med 15.000 i perioden 2008-2030.

Hydro’s Chief Financial Officer and former NHH student, Jørgen C. Arentz Rostrup will tell you: how Hydro manages to grow in difficult times why aluminium is part of the solution to some of the world’s biggest climate challenges. March 8, 2011, at 17:15 Auditoriet Agnar Sandmo Food and beverages will be served after the session DJ PistolPuma

81.000 fleire personar enn det blir

To get valuable experience and firsthand knowledge of what it’s like to work inside a large and dynamic company check out our Summer Internships at hydro.com/summerinternship

NEWS

K7 BULLETIN - TUESDAY 1. MARCH 2011

intersection

There a several things which are truly Norwegian; frozen pizzas, blonde girls and those fine red coloured North Face jackets. Indeed some people might say it is impossible to find something more Norwegian than all of those things put together, but here at K7 Bulletin we laugh in the face of adversaries and so I present to you the most Norwegian thing in the whole of Norway;

Skiing! Calum Anderson

ca@k7bulletin.no Audun Bakke Andersen (foto) foto@k7bulletin.no

Rumour has it that most Norwegians are born with skis on their feet. Following this amazing achievement, most of the young Norwegians then proceed to learn how to ski before

walking. But skiing isn’t something just to be enjoyed in Norway. Nowadays you can enjoy skiing in all sorts of places around the world. In Morocco, Lebanon and now even Mongolia. The most humble activity of skiing though, owes its origins to the most awesome place we know; Norway. Although

people from Finland, or even that place called Sweden, may tell you, “No, no. Skiing was invented and is from our country”. Just ignore them because everyone knows that Sweden and Finland are jealous of Norway and their skiing. Bet ween now and 50 0 0 years ago, skis and the activity

of skiing have been put to a range of uses in Norway. The ancient lands of what we now know as Norway were a very different place, and with the absence of some of the many forms of transport we now are comfortable with today, it was much harder to travel around. Unless you had a pair of skis of course.

Skiing also proved helpful for hunters and during military operations. Not the kind that involved pillaging England though. Nowadays we have different uses for skis, for e x a mple t he F I S Nord ic World Ski Championship, happening right now in Oslo.

NEWS

K7 BULLETIN - TUESDAY 1. MARCH 2011

Wire to Bergen

First match of the season

Seen any good concerts lately? Didn’t think so. There’s a remedy for that. Seminal UK act Wire brings its minimalist post-punk to Garage this March 5th. From the classic Pink Flag (22 songs clocking in at 36 minutes) to their current reincarnation post- Read & Burn, the band has managed to both spawn much of the current angular/dance guitar revival and remain stylistically ahead of their more youthful progeny. Extra hipster points for making snide Elastica remarks if they play Three Girl Rhumba.

In the spring a young man’s fancy lightly turns towards to thought of Tippeligaen. At least in Norway. While there is still fresh snow, that doesn’t mean it isn’t time for the local football premier division to begin the season. Hometown heroes Brann commence with a home match against league powerhouse, and reigning champions Rosenborg on March 20th. Two more home games will follow in the coming month, so check out Brann’s rosy red in the northern night before finals take your fancy away from football.

Holmenkollen, is really quite a mouthful, and is in fact the second Norwegian word I have used so far this week, the first being “ski”. So what actually is Holmenkollen? Well my friends, like most of life’s mysteries there is a simple explanation for this. If by chance you have found yourself in Oslo you might have noticed what can only be described as a massive ski jump in the city, a true monument for Norway’s love of the sport. This ski ramp is Holmenkollen and is the host of this years World Ski Championship. So the Nordic World Ski Championship, in Oslo. Well, if you are able to read Norwegian you have probably read all about this in the papers. If you can’t speak Norwegian, like me, you will have seen all about it in the pictures in the papers. Being a Nordic country, and well the best Nordic Country, Norway has a history of doing quite well at this. If you counted all the medals won since the events inception you would find that Norway is clearly out in front of runners up Finland a nd Sweden. In Oslo, a nd around the country now there is an expectation placed on the Norwegian athletes to once again jump and ski their way to victory. For those of us who aren’t professional skiers and national cha mpion s, t here i sn’t a n opportunit y to compete in international events, such as the ones hosted in Holmenkollen. On the positive side though, there are many places for us to go and ski in Norway. And where can you go skiing near Bergen?

VOSS Voss is one of the main centres of skiing in Norway, and with only a 100kilometers travel north, you can be there one weekend, and return safely back in Bergen by Monday. Of all the places I have been in Bergen over the few months I have lived here, I would have to say Voss is one of the most beautiful. Situated alongside a

lake, with your cabin sharing this view and of course the ski fields close at hand, what more could any adventure-seeking skier want? You can find the wide range of options in Voss, though there is some lack of options for experienced skiers. Unless you are willing to go cross country, that is. However, on skifields, you will find a suitable and wide range of opportunities for beginners and intermediate skiers, in both short and extremely long runs. If you want to go skiing now, or maybe in March, April or maybe even May you can find the opportunity to ski in Voss.

HEMSEDAL For those of you who like the real ski experience, Hemsedal is the place for you. During the day you can ski your heart out, with suitable runs available for everyone from the beginners, all the way to those experts skiers who dart through hidden valleys. Of course, after a hard day’s skiing everyone needs a nice cold beer as a reward, and for those of us with a true young spirit you will find that many beers are in order, and Hemsedal does facilitate for this. You will find everything you need for a good night of local partying. Among these requirements for a good party you will find lots of tourists, particularly lots of Germans. I would recommend travelling to Hemsedal in February, since this is the time of year that BI hosts an annual ski trip, and the perfect opportunity for any true NHH student to cause some chaos. Lastly of course, it is easily accessible by either train or bus from Bergen. When you are in any country, often the saying goes: - Do as the locals do. So when you are in Norway, you should do like the locals and ski. After all when you go home one would expect you to have experienced all of the local customs.

EXCHANGED PEDRO ERNESTO CAMAS ORNELAS: Msc in International Business Mexico City, Mexico When you were a kid, what was the first thing you learned about Norway? Vikings? The Olympics? Norwegian cod fish. It’s pretty popular in Mexico around Christmas time. I’ve never tried it. I heard is good though. Chipotle: yummy chain food or abomination? I would trade you a truck load of grandiosas for a Chipotle burrito any day of the week. Besides any family figure, did you have any heroes growing up you wanted to be like? Michael Dudikoff. I watched way too much television as a kid…. He’s probably a crack addict now. There’s been a lot recent success for Mexican films internationally. Any favorites? I like the work of Gonzalez Iñarritu a lot but I think my favorite director right now is Carlos Reygadas. He has three films Batalla en el Cielo, Stellet Licht and Japón. He recently did a short film for Revolución that is called Este es mi Reino that captures a bit of the Mexican syncretism. It’s in youtube you should check it out. What’s the best bar you’ve been to in Bergen? What’s the worst? It’s not the size of the dog in the fight, it’s the size of the fight in the dog. With that said Feliz doesn’t make me very felíz and I would say that Hulen has a lot of personality. Lille is a guilty pleasure. You’ve lived in both Mexico City and Los Angeles. How does the traffic compare? That’s like asking me to explain the difference between coke and pepsi. It’s almost the same thing. The only difference is that in Mexico City there is a subtle honking code that allows you to communicate your frustration and anger in a more intricate, vicious and violent way. It’s great. If there was one thing you could change at NHH, what would it be? Does the weather count because I sure could use a little more rain. I would actually like to have more choices at the cafeteria. As much as I enjoy bread it would be nice to switch up a bit. Pedro’s Message to Bulle Readers: Live passionately TEXT: Adam Salomon PHOTO: Stephan Duffner

SPORT

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Sportsansvarlig: Einar Blix Huseby Tips? sport@k7bulletin.no

Foto: Arkiv

Futsal mot Eliteserien

KLARE FOR NYE UTFORDRINGER: Futsalguttene spiller i mars kvalifisering til eliteserien, og i juli spiller de EM for studentlag i Finland.

Aldri før har NHH hatt et studentlag i den øverste divisjonen. Det byr på økonomiske komplikasjoner. Einar Blix Huseby ebh@k7bulletin.no

– Vi vil opp i Eliteserien, men på et par betingelser. Mer enn én helg med spill på Østlandet før jul blir uaktuelt, sier Harald Haltvik, leder av NHHI Futsal. Halt vik mener det å kombinere eliteseriespill og høyere studier kan bli vanskelig. – Vi er da tross alt heltidsstudenter. I tillegg må sponsorpenger og økonomi på plass før vi i det hele tatt kan vurdere et opprykk, forteller han.

PLAY-OFF I OSLO NHHIs futsalgutter har gjort det v irkelig skarpt i årets sesong. Innsatsen endte til slutt med første plass i 1.divisjon, og guttene vender nå nesen mot play-off til eliteserien i Oslo, helgen 25.-27. mars. Ender det i triumf der er veien mot eliteserien åpen. Situasjonen nå er at laget må ha NHHS sine egne sponsorer, men kan også kombinere dette

annet enn vanlig studentidrett på hverdagslig basis.

UNDERDOGS Ingen har foreløpig nev nt NHHs f utsa l lag som en utfordrer i Oslo, men Haltvik tar dette positivt. – Det blir tøft nok i play-off, men at ingen nevner oss tar jeg med knusende ro. Vi tar gjerne rollen som underdog og trives med det. Vi er best

Vi vil opp i Eliteserien, men på et par betingelser Harald Haltvik, Leder NHHI Futsal

med private sponsorbeløp på opp til 10.000 kroner. Høyere sponsing enn dette må først klareres med Kjernestyret. Det må uansett en kronerulling til for å konkurrere på høyeste nivå, det er tross alt noe helt

når vi ikke styrer kampen selv. Selv mener jeg at laget vårt er blant favorittene i Oslo. Haltvik tror også NHHI Futsal vil ha en sjanse i Eliteserien også. – Jeg kjenner flere som spiller

der fra før og nivået er absolutt innen rekkevidde for oss. Vi skal ha en god mulighet til å klare å holde plassen hvis vi unngår problemer som skader og for mye utskiftninger i troppen.

EM I FINLAND På grunn av Bergen Challenge blir det i år ikke arrangert student-NM. Vinneren fra fjorårets NM i Trondheim, våre egne futsalgutter, blir derfor i år også sendt til EM for studentlag. Denne gangen i Finland. Ifjor var laget i Kroatia og kjempet mot resten av Europas futsal-elite. Den gang endte det med straffetap mot England i kampen om åttendeplassen. For å delta i EM kreves det dog også endel penger. – Det må nok finansieres stort sett av egen lomme. Vi får 2000 kroner per hode av NSI (Norges StudentIdrett red.anm.), men turen i seg selv

kommer vel på minst 8-9000 kroner. Det vil uansett være en fin mulighet til å skaffe s p on s or p en ger, fork l a rer Haltvik. Han innrømmer at Europamesterskapet blir tøft. – Enkelte av landene trener enormt mye og henter inn eksterne støt teapparat. K r o at i a h e nt e t i f j o r i n n eks-landslagstrenere og trente opp mot 2 ganger daglig. Det skal litt til å konkurrere mot det når vi selv har kun to treninger i uken, innrømmer Haltvik.

HØYT NIVÅ NHHI Futsal hadde opptak i høst, og kan melde om meget høyt nivå blant skolens elever. – Vi tok opp fire spillere, men vi kunne lett tatt opp mange flere uten å ha senket kvaliteten på laget. NHH har generelt et veldig høyt nivå på studentidretten, avslutter Haltvik.

SPORT

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

NYE IDRETTSLAG TATT OPP VED FM

NHH-STUDENT TAKKET NEI TIL BRANN

Det nyoppstartede amerikanske fotball-laget på skolen ble omsider et ekte NHHIlag under årets første FM. Det har vært enormt stor interesse for laget som såvidt har startet med treninger, men allerede har hatt mange titalls NHH-studenter på trening. Det var derfor ingen overraskelse da laget ble stemt inn med samlet enighet. Også et nytt fotballag ble tatt opp under FM, NHHI FC. Laget, som startet med treninger i høst, består av femten førstekullister, og kan allerede skilte med resultater. Laget har vunnet sine 4 første treningskamper, dog mot variert motstand.

Siste års masterstudent ved NHH, Erlend Storesund ble i februar tilbudt en ettårskontrakt av Brann. Storesund, midtbanespiller og kaptein for Løv-Ham, takket imidlertid nei på grunn av varigheten på kontrakten. Storesund har tidligere spilt for Brann før han ble fristilt av klubben i 2007. I 2010 fikk Storesund et innhopp for Brann i en treningskamp mot Leeds. Han signerte dog en ny kontrakt med Løv-Ham i slutten av 2010 etter først ha avslått tilbud fra blant annet Bryne og Sandnes Ulf.

I SPAGATEN: Jørgen Aune Tr e n e r f o r N H H I FK-1 og medlem av vaktkorpset, Jørgen Aune, gjør et forsøk I Spagaten. Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

Valeria Polyakova (Foto) foto@k7bulletin.no

Fjerdekullisten fra Skogn i NordTrøndelag er spillende trener for skolens beste fotballag, dreven i kombinert, og har storspilt mot de tidligere Brann-profilene Robbie Winters og Bengt Sæternes.

HVA ER DITT BESTE IDRETTSMINNE?

– Det må være Champions League finalen i 1999, da United slo Bayern Munchen etter to mål på overtid. Er fan av Manchester United, så det var virkelig stort. Dersom jeg må plukke ut et minne, blir det den kampen.

som sistemann sa speakeren: -Nå venter vi bare på at sistemann, Jørgen Aune, skal i gang. Ikke moro.

HVOR VAR DU DA NORGE SLO BRASIL?

– Da var jeg på den loka le fotballbanen i boligfeltet. Mener å huske at det var St. Hans-aften, og kampen ble vist på storskjerm. Det var et stort øyeblikk.

HVORDAN SER DITT DRØMMELAG UT?

– Hmm, skal vi se. Det blir et lag i 3-5-2 formasjon, preget av United. Schmeichel Roberto Carlos - meg selv - Erik Hoftun C. Ronaldo - Xavi - Roy Keane Zidane - Giggs Cantona - Messi

HVILKEN IDRETTSPERSONLIGHET ER DU? DÅRLIG TAPER, ELLER TAP OG VINN MED SAMME SINN?

– Ikke tap og vinn med samme sinn i hvert fall, det er bare tull. Er

Speakeren sa: Nå venter vi bare på sistemann, Jørgen Aune

HVA ER DIN STERKESTE PERSONLIGE PRESTASJON?

– Tja, jeg ble topp 5 i Hovedlandsrennet i kombinert da jeg var 14 år. Hovedlandsrennet er på en måte uoffisielt NM for de yngre enn junioralder. Ellers var det stort da vi spilte mot Brann, i Bergen, i NM i 2006, da for Levanger. Jeg spilte midtstopper mot Robbie Winters og Bengt Sæternes, og ble belønnet med en åtter på børsen. Vi tapte likevel knepent.

FLAUESTE IDRETTSMINNE?

– Dette er vel både det verste og det f laueste minnet jeg har. Hovedlandsrennet når jeg var 15. Mislykket totalt i hoppdelen, og ble sist. Da jeg skulle starte langrennet

Jørgen Aune, Leder FK-1

ikke noe kompis med motspillere under kampen, er som Pet ter Northug i kampens hete. Surmuler ikke så veldig mye etter kampen dersom vi taper, men kan ha stort temperement på banen.

HVEM VAR FORBILDET DITT SOM BARN?

– D e t f ø r s t e j e g hu s ke r f r a vinteridrett er Espen Bredesen i Lillehammer-OL, da var han favoritten. Ellers har jeg alltid likt Roar Strand, for både prestasjonene hans og personligheten. Han er fortsatt et forbilde.

HVORDAN GJØR NORGE DET I SKI-VM?

– Etter sprinten tipper jeg fire gull til Bjørgen, og ser for meg to gull til

STIVE FOTBALLBEIN: FK-1 trener, Jørgen Aune er ikke i nærheten av å gå i spagaten.

Northug. Mulig Kokslien tar gull i kombinert. Håper på syv gull!

HVORDAN BLIR ÅRET FOR NHHI FK-1?

– Vi skal rykke opp igjen. Vi gjorde en grei sesong i fjor og havnet midt på tabellen. Men grunnet omleggingen i seriestrukturen rykket vi ned. Ellers skjer det mye sosialt dette semesteret. Har hatt den vanlige PKs(tidligere trener, jour. anm)

spritfest, som var moro som vanlig. Vi skal også ha teambuilding med laget på Vannkanten senere. Så er det sesongstart i tidlig april.

HELT TIL SLUTT, KAN DU GÅ I SPAGATEN?

– Nei, absolutt ikke. Fotballspillere har aldri vært kjent for uttøyning, og jeg er heller ikke spesielt begavet med bevegelighet.

SPORT

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Kampen om NHHI:

Frisbee tar ledelsen.

KLAR, FERDIG, GÅ: I den første delen av konkurransen måtte deltakerne gjennom den tradisjonsrike øvelsen trillebår.

Det var duket for en tøff batalje da Bulle sparket igang første episode av sin versjon av Mesternes Mester. Einar Blix Huseby ebh@k7bulletin.no

Jørgen Tangen

to lag med lik kjønnsfordeling i oppvarmingsøvelsen. Reglene var enkle – det laget som gjorde det best av tre runder skaffet seg tre poeng til hvert lag-medlem.

skalle kåres. Lagene ble splittet, og alle var igjen mot alle. Øvelsen: Armer strakt ut, med en full halvliterf laske i hver hånd. Barneskolen ble raskt til ungdomsskolen når konkur-

Så skal gutten kjøre jenta tilbake igjen? Regelmisforståelser under trillebårøvelsen.

jt@k7bulletin.no

Helene Ringen (foto) foto@k7bulletin.no

Kanonball som første øvelse minnet ærlig talt om et tilbakeblikk til gymtimene på barneskolen. Fra startskuddet gikk kjempet alle om hver eneste ball, kastet seg unna som om det sto om livet, og var engasjerte som bare barn kan. Det var dog ikke bare gøy og moro. Viktige poeng stod på spill, og første steg på veien mot tronen av NHHI skulle tas. Våre utvalgte ble delt inn i

Tre runder ble derimot ikke nødvendig da lag 1, anført av en skuddlystig håndballdame, gjorde kort prosess og vant de to første rundene. Første blod var spilt, og konkurranseinstinktet i hallen var ihvertfall tent, da ett ord ljomet gjennom hallen og oppsummerte tapet. ‹‹Faen!››

ET REALT SLIT Neste øvelse på programmet var av den verkende sorten - nå skulle virkelig årets vinner-

ranseinstinkt og vinnervilje tok over for styrken i armene. Her skulle ingen gi seg før det virkelig sa stopp, og nå var det ikke kjærlig konkurrering lenger. Det var krig. En etter en falt til slutt av da klokken så smått nærmet seg ti minutter. Igjen sto fire kamphaner av den mannlige typen og kjempet mot klokken, og seg selv. Tiden viste 11.50 minutter da Lacrosse til slutt ga seg og Vegard Wergeland Hansen,

step-in for Hein i Ultimate Frisbee, tok hjem seieren og 6 poeng.

SEKKELØP OG TRILLEBÅR De to siste øvelsene i første runde var de velkjente 17. mailekene sekkeløp og «trillebår». Gamle kunster var ikke glemt, og deltagerne viste sider som vanligvis ikke hører hjemme bla nt fotba l l, hå ndba l l og lacrosse-atleter. I trillebår-øvelsen ble utøverne delt inn i 4 lag og målet var å «trillebåre» til veggen på andre siden, få to baller opp i en bøtte, for så å komme seg tilbake igjen. Først tilbake fra trillebårløypa var team Lacrosse&Oktagon og innkasserte 6 poeng hver. I sekkeløpet halte Ultimate igjen inn seieren. Like bak hoppet ei innebandyjente og ei fotballrype inn til 2 og 3 plass.

NOEN MÅ VÆRE DE FØRSTE Til tross for god innsats måtte til slutt noen bite i det sure eplet

og takke for seg. I første runde av Bulles NHHI-mesterskap var det håndballjenta Benedicte Hjertnes og fotballrypa Monica Hopshaug som trakk det korteste strået. Vi tok den tunge telefonen litt senere på dagen.

Kampen om NHHI: n I regi av K7 Bulletin samles åt te le d e r e f r a s ko le n s idrettslag.

n De skal konkurrere i 12 ulike øvelser, fordelt på 4 ulike utgaver.

n Basert på poengene de har sanket, ryker to deltagere ut i hver utgave.

n De to som har samlet flest poeng gjennom alle øvelsene vil møtes i en egen finale i april.

SPORT

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Eliminert:

Foto: Helene Ringen

BENEDICTE HJERTNES, HÅNDBALLDAMER

MONICA HOPSHAUG, FOTBALLRYPENE

Jeg satt egentlig å ventet på telefonen. Jeg merket i løpet av konkurransene at jeg muligens kom til å ryke.

Sånn som det gikk tenkte jeg at jeg lå i faresonen. Ventet litt på telefonen... Men det var helt greit, for det har vært kjempegøy å delta.

HVA FØLER DU NÅ?

ER DET NOE DU KUNNE GJORT ANNERLEDES?

Nei, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Når man blir kastet rett ut i det på den måten gjør man sitt beste.

Tatt en cider mindre på NHHI Kick-off.

HVORDAN SYNTES DU DET VAR? Veldig kjekt, veldig bra opplegg!

Det har vært en morsom konkurranse med flere ulike øvelser. En god kombinasjon av tilfeldige og ikke-tilfeldige øvelser.

ER DET NOE DU SAVNET?

HVORDAN SYNTES DU DET VAR?

Presisjonsøvelser! Jeg trodde det skulle være mer av det, og mindre av styrke og utholdenhet.

Noen fotballrelaterte øvelser! Fikk ikke brukt de beste ferdighetene mine.

HVA VAR DET BESTE MED KONKURRANSEN?

Det beste med konkurransen for min del var å se at man ikke er så langt bak på flere øvelser til tross for at idrettene er ulike. Det verste var løpingen til slutt og det å tape i potetløp og trillebår.

Få muligheten til å møte de andre i konkurranse-sammenheng. Lagene er så atskilt på NHHI så det er gøy å møte de i en annen setting.

HVA VAR DET BESTE MED KONKURRANSEN?

HVEM BLIR TOPP 2?

Frisbee, og hvis det blir jente i finalen: Oktagon. Ellers så har jeg troen på Lacrosse eller Amerikansk Fotball.

Holder en knapp på Frisbee og muligens Lacrosse. Håper på ei jente, det hadde vært artig.

ØVELSER/ LAG

AMERIKANSK LACROSSE FOTBALL

MOTBAKKE ULTIMATE FRISBEE

HÅNDBALL DAMER

INNEBANDY DAMER

OKTAGON

FOTBALL RYPENE

STATISK STYRKE:

4 POENG

5 POENG

3 POENG

6 POENG

0 POENG

1 POENG

2 POENG

TRILLEBÅR:

4 POENG

6 POENG

3 POENG

5 POENG

4 POENG

5 POENG

6 POENG

3 POENG

SEKKELØP:

1 POENG

0 POENG

3 POENG

6 POENG

0 POENG

5 POENG

2 POENG

4 POENG

KANONBALL:

3 POENG

0 POENG

3 POENG

0 POENG

3 POENG

0 POENG

3 POENG

0 POENG

SUM:

12 POENG

11 POENG

12 POENG

17 POENG

7 POENG

10 POENG

12 POENG

9 POENG

LESERBREV

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

LESERBREV Leserinnlegg 200-300 ord, kronikk 600 ord. Sendes til red@k7bulletin.no

SiB må ta oppvasken «Du skal ha det go dt som student i Bergen» skriver Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) på sine nettsider. Hvor godt har vi det egentlig? En tur på en av SiBs kafeer kan fort snu opp ned på en students sinnstilstand og ikke minst matlyst. Jeg synes det er synd og unødvendig at en bedrift med prisvinnende kokker ikke presterer bedre på kjøkkenet.

FOTO: ODA MYHRVOLD

SiB-kafeenes kundeundersøkelser er et skritt i riktig retning. Likevel har jeg ikke sett de store forbedringene etter disse. Jeg etterlyser ikke en helt ny profil, men jeg håper at kvaliteten på maten, og da særlig varmmaten, kan bedres. I 2009 skrev SiB at «kundetilfredsheten har sunket primært på grunn av pris». Priser står selvsagt også sentralt ved våre middagsvalg, men personlig er jeg villig til å legge en ekstra tier på bordet dersom min matopplevelse blir bedre. Er maten god betaler jeg for den, og kommer også kanskje tilbake.

• Lytte til studentene • Friske opp i menyen Mange av råvarene som brukes i dagens mat er dessverre ikke norske. Mye blir fraktet rundt halve kloden før det detter ned på fatet vårt. For SiB er nok mange kroner spart her, men det er vel lite tvil om at fersk fisk fra Fisketorget eller elva Tana smaker bedre enn frossen frityrfisk fra Kina? Tilslutt en liten bønn: Lytt til studentene og de ansatte. La kokkene og oss studenter få spille en større rolle i utvikling av menyen. Vi er til slutt de som møter maten hver dag – enten om vi spiser den eller ikke. Man trenger ikke engasjere Jamie Oliver for å lage sunn og god studentmat. HOGNE ULLA, 2. KULL

En mulig sjekkliste for SiB kan være denne: • Sterkere fokus på norske råvarer ØNSKER ENDRING: Innsenderen oppfordrer Studentsamskipsnaden i Bergen til å friske • Mer spillerom til kokkene opp utvalget på menyene, og vil ha en større bruk av norske råvarer.

Ikke så Fairtrade likevel? Fa i r t r a d e N H H S , s t a r t e t av førstekullist Martine Solberg, er nå en del av studentorganisasjonen. Resultatet er at vi nå kommer til å subsidiere en ren propagandagruppe for en sviktende organisasjon. Faktum er at Fairtrade er en fiasko. En fiasko som du og jeg nå kommer til å føle konsekvensene av. D e t s om m å understrekes er at Fairtrade er et neokolonistisk kartell som dytter opp priser mens de hjelper et svært lite utvalg. Fairtrade oppfører seg som om de har alle svarene, en utrolig overlegen stilling, og bestemmer selv hvordan du skal drive butikk. Er du en bonde i et utviklingsland og velger bort såkalte ”co-op” gårder (som

Fairtrade favoriserer) så har du ingen sjanse for å bli sertifisert som Fairtrade. Samtidig får store selskaper Fairtradesertifisering uten store problemer – kun én prosent av Nestlé sin kakaoproduksjon er Fairtrade, men likevel får de bruke stemplet på mange produkter. I tillegg til dette gjør Fairtrade, ironisk nok, folk fat tigere. Ved å forvrenge den ekte prisen på varer blir prissignalet dempet, noe som leder til overproduksjon, som i sin tur presser prisene bøndene får. Samtidig har ikke Fairtrade vist at de kan gjøre bøndene sine rikere. I 20 06 fant Financial Times ut at Fairtrade-arbeidere i Peru tjente 10 soles per dag (cirka 20 norske

kroner), i motsetning til 8 soles på vanlige gårder. Det er verdt å nevne at minimumlønnsnivået var på 11 soles. Det kan føles bra å kjøpe en kopp Fairtrade-kaffe, men hvor mye av det går til de som trenger det mest? Kun fem prosent av salgsinntektene på Fairtrade produkter går til bøndene - så mye for ”Fair”. Så dette er det vi nå sitter igjen me d me d . En orga n i s a sjon s om Martine Solberg innrømmet ik ke har nok midler til å starte sin egen universitetsorganisasjon i Norge uten hjelp. En NHHS-gruppe som kommer til å fokusere på å sette et sløsende, ugjennomsiktig selskap i et godt lys. Et

spørsmål er hva gruppen kommer til å gjøre, bortsett fra å dele ut flyers og prøve å tvinge oss til å kjøpe Fairtradeprodukter? Hvis de ønsker å gjøre veldedighetsarbeid, vil de konkurrere direkte med NHH Aid, en allerede etablert og suksessrik aktør som jobber med UNICEF, en legitim organisasjon. Så jeg ber dere overse Fairtrade NHHS, og heller gå ut og hjelpe andre som har en reell innvirkning - det er den eneste rettferdige tingen å gjøre. TORBJØRN MICHAELSEN, 3. KULL

LESERBREV

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

LESERBREV Leserinnlegg 200-300 ord, kronikk 600 ord.

One Board to rule them all JA , D U leste riktig! Da jeg i forrige uke logget inn på facebook, dukket det opp et bilde av vårens Representantskap, der hvert enkelt medlem var forkledd som ulike Ringenes Herreskikkelser. Det hele var anført av tittelen Representantskapet, NHHS øverste valgte organ , med undertittelen One board to rule them all. Det var sikkert humoristisk ment, men jeg synes det vitnet mer om manglende forståelse for hvordan man parodierer, og kanskje viktigere; det etterlater spørsmål om hvorvidt Representanskapet har forståelse for sin egen rolle. L A M E G FOR K L A R E ; jeg beg ynner med det uviktige og ba na le; den ma ng lende forståelsen for parodi. Når man skal parodiere, både seg selv og andre, må man treffe. Det vil si, man må spille på de rette strengene, forsterke de rette elementene. ”To rule them all” oversettes best til det norske ”å styre alle” eller ”å ha bestemelsesrett over alle”. Hvis Representantskapet hadde hatt en rolle som et utøvende organ, der de skulle styre, kunne det ha vært morsomt å parodiere dette. Men når Representantskapets oppgaver er noen helt andre og de samtidig vitser med at de skal styre over alle, da kan en begynne å lure på om de har forstått sitt sin rolle og sitt formål. DET BRINGER MEG OV E R på det mer sentrale poenget i innlegget; nemlig – Representantskapets plass i Norges Handelshøyskoles S t u d e nt fo r e n i n g . Representantskapet har en utfordrende oppgave, de

har et overordnet ansvar for økonom ien og er sa mt id ig e t ko nt r o l l o r g a n o v e n fo r Kjernestyret og resten av NHHS. Hva betyr det? FOR Å BEGYNNE MED DET S I S T E ; Representantskapet skal kontrollere at Kjernestyret, som gjennom sin instruks har ett enestående sterkt mandat, ik ke misbruker sin stilling økonomisk eller på noen annen måte, verken på bekostning av underutvalg eller NHHS generelt. Representantskapet skal også passe på at underutvalg følger sin instruks, og eventuelt være et an keorgan for Kjernestyrets saksbehandling og disiplinærsaker. N Å R D E T G J E L D E R det økonomiske, er dette enklere og mer konkret. La meg illustrere det hele med et eksempel. Nå r Representa ntskapet mottar en søknad, det være seg investeringsforlag eller instruksendringer, er dette allerede solid behandlet. Den er først skrevet av et underutvalg med fokus på saksområdet, deretter behandlet av Kjernest yret, kanskje sendt tilbake til underutvalget for utbedringer, før ny behandling av Kjernestyret. Så kommer saken til Representantskapet. De skal da drøfte saken, forstå sammen hegner og v urdere alternativer med ett formål for øyet; de skal etterse at NHHS sin økonomi og levedyktighet i k ke er skadel idende av investeringen eller endringene. D e r s o m N H H S i k ke m e d sannsynlighet er skadelidende, ska l Representa nt skapet god kjen ne end ri ngen el ler innvilge investeringen.

ILLUSTRASJON: AUDUN BAKKE ANDERSEN

FEIL FUNKSJON: Innsenderen mener at illustrasjonen av vårens medlemmer i Representantskapet er misvisende.

MEN HVA OM REPRESENTANTSKAPET har en god ide? Hva om de synes strategien bør være annerledes? Vel, dersom saken ikke direkte, og la meg understreke; direkte, setter økonomien i fare, så må Representantskapet godta at de i k ke er et utø vende organ, men et kontrollorgan. Så lenge økonomien er sikret, så lenge Loven for NHHS og instruksene er fulgt – så har Representantskapet oppfylt sin lille, men sågar betydningsfulle rolle. D E T E R T R E O RG A N E R i NHHS som har strategiske og samtidig utøvende roller; Kjernestyret og prosjektstyrene UKEstyret og SympStyret. For å si det med en banal analogi; disse

er både daglig ledelse og styret, samtidig. UKEstyret for UKEN, SympStyret for Symposiet, og Kjernestyret for NHHS som hel het . De er a l le d i rek te valgt av studentforeningens medlemmer, og bruker nesten all sin tid og sitt fokus nettopp på vervet. Når de utarbeider forslag som til slutt fremmes for Representantskapet, er de vel gjennomtenkte og begrunnede, og ikke minst helhetlige. En må da forstå helheten for å forstå enkeltlinjer. Selvfølgelig ka n det foreligge fei l el ler mangler – og i slike tilfeller kan Representantskapet påpeke dette. Men med mindre de helhetlige vurderingene er gjort på en måte som kan svekke økonomien, må de godkjennes. Representantskapet må gjerne

fortsette trenden med å animere gruppebildene sine. Skal de vitse og parodiere, forventer jeg at de er morsomme og at de treffer. Flere skivebommer som den lignende overskriften v i l ba re bid ra ti l å svek ke Representantskapets integritet når de en sjelden gang, og helt legitimt, skal sette foten ned for NHHS. GUDBRAND QVALE, TIDLIGERE LEDER I KJERNESTYRET

VIL DU HA KOMMENTAREN DIN PÅ TRYKK I BERGENS BESTE STUDENTAVIS? Gjør studentskeptikerne til skamme: Skriv ned dine synspunkter og send dem til red@k7bulletin.no. Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord!

SKRIV SELV.

www.pwc.no/karriere

PwC Experience Revisor for en dag Bli kjent med revisjon. Bli kjent med PwC.

Hvordan er det egentlig å jobbe med revisjon? PwC Experience bytter ut teori med praksis. Ved et av våre kontoret blir deltakerne loset gjennom et heldagscase som tar utgangspunkt i et virkelig oppdrag. Dette gir en realistisk opplevelse av en revisors hverdag. Søknadsfrist: 6. mars

Neste PwC Experience avholdelser: 22. mars: Stavanger 23. mars: Oslo 24. mars: Trondheim Møt oss også på stand 2. mars på NHH.

For mer informasjon www.pwc.no/karriere og Facebook-siden PwC Norge Student

© 2011 PwC. “PwC” er benevnelsen for de uavhengige medlemsfirmaene i PricewaterhouseCoopers International Limited. PwCs virksomhet i Norge ligger i selskapene PricewaterhouseCoopers AS og Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS.

TĂ¸ff professor-duell i Ludo side 26-27

Nr.3 TIRSDAG 1. MARS 2011

>> Foto: Marie Skjelbred

SPILLTEORI: Taktikk, matematikk og statistikk stod i høysetet da K7 Bulletin inviterte til Ludo-duell mellom professorene Ubøe, Manne og Tungodden.

Terningen er kastet TEKST: KYRRE KJELLEVOLD

Det dreide seg om alt annet enn flaks da K7 Bulletin inviterte høyblokkens skarpeste hoder til Ludo-duell. VELKOMSTSEREMONIEN De tre duellantene er alle velkjente for en NHHstudent, uavhengig av årskull. Jan Ubøe entret brettet først, berømt for sine statistikkforelesninger og sin spenstige ordbruk. Han valgte den treffende fargen grønn, og gjennom spillets gang skulle han også vise seg å være den mest jordnære av oss. Ikke lenge etter gjorde Per Manne sin entré, og tok sete ved et bord som i ettertiden fortjener skueplass på Teknisk Museum. Ytterst sjelden kommer han for sent til forelesning, og har i en årrekke hindret studenter å gå seg bort på matematikkens abstrakte stier. Rød ble hans farge, kanskje et symbol på hans brennende kjærlighet til matematikk? Til slutt snubler Bertil Tungodden inn døren, som i tillegg til å ha et flott kontor, også er en av de mest kreative forskerne i høyblokken med et skråblikk på det meste av menneskets aktiviteter. Det ble de gule knottene han skulle briljere med, men ikke fordi han ligner på Gullars. Da var jeg selv pent nødt til å velge blå, noe

[m] 26

FOTO: ERIK STUBSJØEN OG MARIE SKJELBRED

som jeg håper ikke vil påvirke mine kommentarer fra begivenhetene.

Ludo er et undervurdert spill og hører til i samme spill klasse som Backgammon Per Manne, mattehelt og sjakkgeni ved NHH

ET UNDERVURDERT SPILL Ansiktsuttrykkene viser at ingen tar lett på utfordringene som venter. – Ludo er et undervurdert spill og hører til i samme spill klasse som Backgammon. Noe enklere, men flaks spiller ikke like stor rolle som folk tror, utbryter Per Manne. Mer forskning etterlyses altså. Som kjent er det kun en sekser som får en ut av buret, og Bertil unnslipper raskest mens vi andre i en forgjeves transe kaster terning etter terning. To gule er langt ute på brettet i det jeg får min første blå kriger ut på bret-

tet. Kort tid etter er også Per i gang. Jan må derimot sone lenge før han får en sjanse til å komme ut. – Det er som jeg sier, man kan fint kaste ti slag uten å få sekser, utbryter Ubøe mens han frustrert følger motspillernes trekk. Kanskje er det høyere makter som spiller inn? Han er utvilsomt vår sterkeste konkurrent, eller deres, for jeg må jo etterstrebe nøytralitet under spillets gang. Etter ti frustrerte kast slipper Ubøe endelig ut, og setter øyeblikkelig preg på brettet. Alvoret senker seg nå, alle er inneforstått med konkurransen som venter. Likevel sitter smilene løst, og Per morer seg tydelig. Han gir både Bertil og meg gode sannsynlighetsbetraktninger underveis og har stålkontroll på forflytningene på brettene. – Der skulle du ha flyttet den andre brikken, sier Per med et smil. Det blir tydelig at undertegnede har noen sub-optimale trekk.

ERFARING, TEKNIKK ELLER INTELLIGENS? I forkant var jeg lettere nervøs for motstanden som jeg ville møte, og den intellektuelle kraften som befinner seg i disse tre. Det ville være dumskap å ikke gå til Ludoslaget med en ydmyk holdning. – Per er mye flinkere enn meg, sier en åpenhjertig Ubøe. Det var tydelig at vi alle delte disse holdningene. Jan var den mest erfarne Ludospillerne av oss, mens Per er en kløpper i sjakk. Jeg følte meg nok derfor mest

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1.. MARS 2011

lik Bertil, selv om dette skulle forsvinne når idrettsmentaliteten hans nå satte seg inn. – Jeg har nok et sterkt konkurranseinstinkt, innrømmer Tungodden. Dette vokste sterkt i takt med fremgangen han hadde på brettet, for plutselig hadde han to inne i sikker sone. Ubøe sørget likevel raskt for balanse ved å legge to smarte blokkeringer, og stoppet dermed effektivt Bertils progresjon i spillet. Ti kast senere så det ut som vi alle hadde en sjanse til å dra hjem seieren. En teknikkdiskusjon spredde seg nå blant oss. Både Jan, Per og jeg hadde lagt merke til Bertils eminente teknikk. Det var rent usannsynlig, alle sekserne han etter hvert greide å oppdrive. – Jeg spiller kun brettspill med min kone, og hun vinner hver gang, sier Bertil for å motbevise at han er veltrent i gamet. Her nikker Manne samtykkende. – Det er slik en gentleman skal være. Kun tape for sin kone, sier han.

HAREN OG SKILPADDEN Underveis i spillet forsøkte jeg aktivt å dra spillernes oppmerksomhet bort fra brettet og over på de større spørsmål. Matematikk som vitenskap blir raskt stadfestet som den reneste av dem alle. Alkoholens positive virkning på studieforløpet var det imidlertid uenighet om. – Jeg vil nødig virke moraliserende, men det gikk vel litt langt i fadderuken. Kanskje har studentmiljøet litt å lære av Harvard Business School, sier Bertil. Jan innrømmet at han hadde vært en mønsterstudent, men tok igjen da han senere ble sertifisert aerobic-instruktør. – Jeg var en veldig strikt student, og studiene var tok min fulle konsentrasjon, men jeg har løsnet opp etter hvert og gjort mye moro, sier Jan mens han fokuserer på Pers trekk. Spillet var nå inne i en intens drakamp, og Bertil hadde nok med å konsentrere seg om slagplanen. Per gjorde nok sitt for å gjøre ham usikker på valgene, med sine klarsynte kommentarer om mulighetene som åpenbarte seg på brettet. Det var likevel tydelig at matematikerne storkoste seg, og gledet seg over muligheten til å møte sine kollegaer så uformelt. Riktignok var det ikke så mye de kunne

Jeg spiller kun brettspill med min kone og hun vinner hver gang

Bertil Tungodden, rettferdighetsforkjemper og insentivtrollmann

gjøre med utfallet av terningkastene, og dette gikk særdeles ut over Per som under hele spillets gang var plaget av voldsomt mange enere. – Jeg føler meg som skilpadden mens Bertil er haren, sier Manne smått frustrert, men med tydelig visshet om hvordan fabelen ender.

OG SEIEREN GÅR TIL… Mye tydet på at ting gikk i Bertils retning, og Jan måtte konstatere at sannsynligheten for at Tungodden nå skulle dra inn seieren var ganske stor. Selv var jeg fintet ut og sperret inne i buret, og følte meg mest som tiggerne på Festplassen, bare at det var seksere og ikke fulle tenåringer som ville bli min redning. Forgjeves jaktet de andre på Bertil, men til ingen nytte. Det ble en overveldende seiersparade på vei inn til sikkerhet med den siste brikken. – Det kjennes fantastisk. Jeg gleder meg til å fortelle

TAP OG VINN MED SAMME SINN: Bertl Tungodden fikk kjenne Ludoens opp- og nedturer på kroppen.

min kone om dette, utbryter Bertil i seiersrus. Matematikerne var slått, attpåtil av en som ikke sverger til den ensomme majestet blant de høyere sannheter. Det eneste som kunne gledet Bertil mer enn dette var et nytt seriegull til Brann, og vi vet jo at han derfor må leve lenge på denne seieren. Spørsmålet var nå hvordan restene skulle fordeles, og det ble jevnt. Undertegnede måtte ta affære for at ikke Per skulle få en like overlegen andreplass, men på tross av at enerne hans var like tette som en sandstorm i Sahara, greide han likevel å sikre seg et rimelig sluttresultat. Manne var nøktern i vurderingen av egen innsats, og ga seg selv ikke rom til å klage på spillets gang, han hadde tross alt optimalisert enerkastene sine. – Jeg følte at på tross av terningkastene, så avsluttet jeg sterkt. Et par feilvurderinger underveis, men helt OK, sier han uten sorg.

SANN STORHET Det stod altså mellom Jan og meg når de siste terningkastene gjenstod. Jeg hadde en stor klump i magen, for underveis hadde Jan gitt meg god hjelp i vurderingen av mine ulike valgmuligheter. Den minst konkurranseinnstilte av oss, var nødig den jeg ville slå, men denne bekymringen viste seg å være fåfengt. Da ett kast skilte oss viste han stor mental styrke og tok en siste sluttspurt. Jeg følte meg som Teichmann, slått på målstreken etter fem beinharde

mil på ski. Ubøe viste storhet da han tok meg i hånden etter at jeg fullførte to terningkast senere. – Jeg er selvsagt skuffet over resultatet siden jeg hadde mest erfaring, sier Ubøe, men smilet er ikke langt unna.

Jeg er selvsagt skuffet over resultatet siden jeg hadde mest erfaring Jan Ubøe statistikkguru og aerobicinstruktør

Seieren til Bertil ble av det udiskutable slaget, og det var vel både rett og rimelig at en førstekullist som er mer intuitiv enn metodisk, skulle ta jumboplassen. I forkant hadde jeg følt redsel for hvilke konflikter jeg nå kunne skape i høyblokken, og hvis ikke Bertil hadde vunnet, så er det ikke godt å si hva som hadde skjedd. Seansen endte heldigvis i munterhet, og det var tydelig at generalene var klare for nye slag. De vil likevel måtte foregå på forskningsarenaen og i forelesningsalen, der disse klarer seg ganske godt. Uten flaks.

[m]

t e l l u B ELLEN BALKE HVEEM

Under your Umbrella I tilfelle du lurer på hva jeg bruker studielånet mitt på, og hvorfor jeg som regel er blakk, skal du få vite det. Jeg har mistet 15 paraplyer på et halvår, og det er et mildt anslag. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er litt over gjennomsnittlig flink til å legge igjen tingene mine diverse steder, men jeg har aldri før hatt så store vansker med å finne igjen tingene mine etter at jeg begynte å legge igjen paraplyer i Bergen. Jeg har kommet på to mulige teorier for paraplyforsvinningsnumrene: I Bergen er paraplyer et kollektivt gode, på samme måte som hva T-banen er i Oslo (Jeg ville helst ikke bruke bussen i Bergen som eksempel her, da den knapt nok kan omtales som noe gode). Din paraply er min paraply, og hvis du mister en paraply går den inn i den kollektive paraply-skattepotten. Du er dermed berettiget til å grabbe til deg den første og beste paraplyen du finner forlatt uten tilsyn. Det å kjøpe ny paraply kan på mange måter betraktes som å kjøpe månedskort, og du får rett på paraply ihvertfall de neste 4 ukene, det er heller ingen krav om at paraplyen du finner på noen måte må ligne på paraplyen du mistet. Sånn har iallefall jeg tolket det. Den eneste andre mulige teorien jeg kan komme på, er at Bergens paraplyer rett og slett lever sitt eget liv. De vandrer hvileløst fra eier til eier, og slår seg sjeldent ned på ett sted mer enn ei uke av gangen. Det er noe med lufta i Bergen, som gir dem sin egen vilje. Og hvis du tviholder for hardt på paraplyen din, avgår de med vrengedøden. Så hvis du mister en paraply - I guess it’s your time. Det er paraplyen som forlater deg, og ikke motsatt. Jeg har innsett at denne teorien kanskje kan virke litt luftig alle andre steder enn på alternativmessen på Lillestrøm, så jeg har gått litt bort fra den. Har du betalt paraplyskatten din i det siste? Det er viktig at alle bidrar til fellesskapet, så det alltid er nok paraplyer i sirkulasjon. Velferden må sikres også for fremtiden, og jeg er nesten tom for paraplyer... igjen! Men her om dagen fant jeg igjen en av paraplyene jeg mistet i Audmax for kjempelenge siden. Nå lå den i Dag Coward. Det fikk meg til å tenke med lengsel, og muligens litt bitterhet, på min flotte, lille, blå paraply med hvite prikker og hvitt håndtak som jeg mistet rett etter jul. Så har du sett den, ta kontakt! Jeg vil gjerne adoptere den tilbake. Hvis den vil ha meg.

Ventet som forventet De distingverte herrer tar en titt på krystallkulen. Av og til i Korrekturs virke dukker det opp forespørsler om å forklare nyanser i det norske språk. Et slikt ønske har blitt mottatt fra en kvinnelig leser, som vil ha en avklaring rundt fremadskuende uttrykk. Innen finansjournalistikken brukes det mye tid på å finne ut hva børsens spåmenn, også kjent som analytikere, mener vil skje fremover. Spesielt er deres anslag for diverse selskapers inntekter, kostnader og resultater av stor interesse. I omtalelsen av disse estimatene brukes ofte verbene å vente og å forvente, og det er er her den ulærde journalist ofte begår bommerter.

Å vente noe betyr at man går ut ifra, belager seg på, gjør regning med, at dette noe kommer til å inntre. Som i: «Korrektur venter at Bulle blir utgitt den kommende uken.»

Å forvente noe kan forklares med de samme synonymene, men det er en viktig forskjell. Ved bruk av ordet forvente bør det alltid foreligge tro på at et utfall som er positivt, slik som i: «Korrektur forventer bedre oppvarting neste gang

man blir invitert som æresgjest til MS-fest.» Dermed blir det pinlig hvis finansjournalisten skriver «forventer dårlige tall», fordi det da fremstår som analytikeren har et personlig ønske om at det skal gå dårlig for det omtalte selskap. For å være på den sikre siden kan man alltid bruke «venter», fordi dette er et nøytralt ladet uttrykk.

FJERN FORHOLDISMEN #2 Da det ser ut til at nordmenn er svært tungnemme, gjentar Korrektur oppfordringen om å skrinlegge uttrykket «i forhold til» fullstendig, og heller bruke «sammenlignet med». Et virkelig stygt tilfelle av forholdisme dukket opp i Aftenposten her forleden, da ekskonen til Einar Gelius, Olga Tvedt, ble spurt om hun ville søke til stillingen som prest i Vålerenga kirke. «Jeg er prest og står godt på egne ben. Einar Gelius og jeg har vært gift og er foreldre sammen. Det betyr ingenting i forhold til den ledige stillingen.» Korrektur er usikker på om det er Aftenpostens journalist som er udugelig eller om det er Tvedt som er uforskammet, men påpeker at dette kunne blitt skrevet på en mye enklere måte.

AV ANDREAS L. FARBERG OG SIMEN A. SELMER SLETSJØE

[m] 28

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

QUIZMASTER: Mette Cecilie Botnevik

FOTO: Erik Hapnes

NHHS Fairtrade er et av de nyeste tilskuddene til Studentforeningen. Vi utfordret dem til duell mot veletablerte NHH Aid. Men hvem av dem vet egentlig mest om bistand og rettferdig handel?

Gå for effektiv styring Økonomisk teori har som kjent som hovedmål å fordele begrensede ressurser på best mulig vis. Hos det antatt sterke kjønn, er jo tid absolutt en knapp ressurs da herrenes klimaks sjelden kommer for sent. Derfor kan det være lurt å analysere tidsbruken og aktiviteten under dynen for å maksimere profitten for kvelden, og det bør selvsagt ikke være din egen nytelse som er produktet.

LENA RYDE NORD LEDER NHH AID

Firkant .

VS.

1 2 3 4 5 6 7

ANNA MARTINE SOLBERG

Hva er det nye symbolet til Røde Kors?

LEDER NHHS FAIRTRADE

Jeg vet ikke.

Det vet jeg egentlig… Flyktninghjelpen, og 100 millioner.

8-9 millioner, men korttidshukommelsen svikter på hvem den gikk til...

Hvor mye samlet fjorårets TV-aksjon inn og hvem gikk den til?

Kan det være Diplom-Is?

Hvilket ismerke er Fairtrade-merket?

Jeg satser på 1983.

Når var Live Aid-konserten som ble holdt i England og Philadelphia?

Er det 2008, kanskje?

Der må jeg si pass.

Hvem er Max Havelaar?

Grunnleggeren av Fairtrade, vil jeg tro.

Norge er den største bidragsyteren til bistand etter andel av BNI. Hvor stor er den?

Det vet jeg. Det er The Body Shop!

Uttrykket ”trade, not aid” ble også brukt av en kjent butikkjede, hvilken?

1) Den røde krystallen (et kvadrat vendt 45 grader) 2) Flyktninghjelpen, > 204 millioner 3) Ben & Jerry’s 4) 1985 5) Person fra boken Max Havelaar eller Det Nederlandske Handelsselskaps kaffeauksjoner 6) 1 % (0,94 % Norad 2005) 7) The Body Shon

K1234567

TJA

Det er Ben & Jerry’s.

Det er vanskelig å kalkulere seg frem til den riktige tiden i hver avdeling, eller posisjon om du vil. Hvordan skal man vite at klimaks er nådd? Man må ha en formening om dette for å kunne arbeide seg frem til en riktig problemformulering. Sigrid-Lise Nonås har kanskje tips å komme med her, men dessverre var hun ikke tilgjengelig for kommentar. Uansett viser forskning at kvinner flest er gode skuespillerinner, så skal programmet nedenfor fungere må ærlighet loves. Inntil videre så kan vi slå fast at for herrenes part så bør kvinnenes klimaks føles som en isbre som kalver. Her er jeg rent empirisk, og holder meg til det som kan kvantifiseres. Dette blir siste betingelse i formuleringen. Den nest siste blir at mannens utløsning ikke skjer under maksimeringen, siden den alltid er å regne med så må den komme etter at optimal ressursbruk er oppnådd. Betingelsene over dette må nødvendigvis bli basert på realistisk innsikt i egne begrensninger. Ikke alle jenter er myke som ballerinaer, og ikke alle gutter greier å beholde kontrollen når de har styringen. Derfor må tillatte avdelinger, eller posisjoner, kanskje være nivåbaserte. Man kan jo tross alt håpe på, med rot i teorien, at etter litt innkjøring så bør kostnadene i hver posisjon bli proporsjonal med innsatsen. Ingen vits å ta risikoen for overtid (for kvinnenes del) eller arbeidsskader. Et rent kostnadsoverslag over standard avdelingsbruk var dessverre ikke å oppdrive, men mye tyder på at kvinnen er den beste avdelingsleder. Teorien gir oss gode løsninger når undersøkelser allerede er gjort, derfor bør tidsbruk og kvaliteten på sluttresultatet nøye analyseres. Som regel bør den som har forbedringspotensial ikke stå for den kvalitative vurderingen. Husk hva vitenskapsfilosofi forteller oss, teorier må kunne bevises feil. Hvis man konkluderer med at suksess skyldes en selv, og negativt resultat skyldes at partneren har en dårlig dag, blir fremgang vanskelig. Med effektiv styring kan du skape en bedrift folk vil snakke om. Kanskje er det mange som vil banke på din dør etter hvert.

Tja... 5 %.

Det burde jeg egentlig vite, men jeg vet ikke..

K 1 1/2 2 3 4 5 6 7

KYRRE KJELLEVOLD ER JOURNALIST I K7 BULLETIN

[m]

HEIKKI HOLMÅS n Født: 28.juni 1972 n Fra: Bergen n Sivilstatus: Kjæreste n Yrke: Politiker i SV n Aktuell: Leder i Oslo SV

PORTRETTET: HEIKKI HOLMÅS

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

KOMMUNALISTEN Han er folkevalgt politiker på Stortinget og leder i Oslo SV. Han har jobbet som både bartender og søppeltømmer. Men aller helst skulle Heikki Holmås vært atomfysiker. TEKST: EMIL BJØRNSTAD

– Dere må jo ta bilde av kommunekartet mitt, utbryter Heikki. Heikki henter opp en korktavle med et norgeskart over alle kommunene i landet. 430 i tallet. Etter å ha blitt leder for Kommunalkomiteen på Stortinget har han startet et prosjekt. Han skal innom alle kommunene i landet. Heikki er lidenskapelig opptatt av kommuner, og sosialist på sin hals. Rett og slett en kommunalist. På kartet har han merket av hvilke steder han har vært på besøk med blå tegnestifter. De røde indikerer de kommunene han bare har kjørt igjennom, mens de hvite tegnestiftene viser oss hvor han ikke har vært, enda. Det er ikke mange hvite tegnestifter på kartet.

Jeg vurderte egentlig også å gå på opptak til Svæveru’. Men da valget stod mellom å sitte i badstue med et blandet kor eller et rent guttekor, da var valget veldig enkelt. – Jeg har noen igjen da, sier Heikki mens han beveger fingrene over noen hvite tegnestifter i Hedmark og Nordland. – Også her da. Fingrene har stoppet ved kysten på Sunnmøre. – Her tenker jeg å ta et lite raid snart, humrer han. På kartet har han også festet pins fra mange av kommunene. På toppen av skapene langs veggen på kontoret står det flagg og kopper med kommunesymboler på. – Dette er et kult prosjekt. Man blir jævlig god på fergetider. Og på norsk geografi. Og jeg blir like godt tatt vare på over alt. Fra FRP-ordføreren på Austevoll til SV-ordføreren i Vinje. Heikki smiler. Men han er verken fra Austevoll eller Vinje. Heikki Holmås er bergenser. Men på fødselsattesten står det ikke Bergen, for Heikki er født på Voss. Han bodde der kun sitt første leveår. Men det var i Bergen familien hørte hjemme. Både hans mor og far kommer fra vestlandsbyen. – Jeg har trådd mine barnesko rett ute ved handelshøyskolen. Eller Hanneren som vi kalte det. For Heikki var elev ved både Hellen barneskole og Lønborg ungdomsskole, og han har bodd i Åsane og Sandviken. – Bergen er fin. En virkelig bra by å vokse opp i, sier Heikki engasjert. – Jeg er jo bygutt, så jeg kan ikke se for meg et annet sted å bo enn i en by. Så når Heikki ble gammel nok til å flytte for seg

FOTO: OLE HERMANSEN

selv, var det til Bergen sentrum. Men det var politikken som til slutt dro ham til Oslo. Han er klar i sin tale om hvor han føler seg hjemme. – Jeg føler meg hjemme i både Bergen og Oslo. Når jeg drar fra Bergen, sier jeg at jeg skal hjem til Oslo, og når jeg drar fra Oslo skal jeg hjem til Bergen. To hjem, enkelt og greit. Og Heikki har alltid hatt det slik, med to hjem. Da han var seks år gammel bestemte hans foreldre seg for å ta ut separasjon. Når han ser tilbake på det var det nok en riktig avgjørelse. I år har foreldrene nemlig vært gift i 30 år med hver sin nye ektefelle. Så det betydde at Heikki måtte vokse opp i to forskjellige hjem. Ett hos mor og ett hos far. Men i begge hjem stod sosialismen høyt. – Min mor var veldig opptatt av likestilling og kvinnebevegelser, mens min far i sin tid jobbet i AKP (Arbeidernes Kommunistiske Parti, nå Rødt, red.anm). Det var egentlig litt tilfeldig at jeg begynte med politikken, men jeg vokste da opp i et radikalt hjem.

Heikki banker lett i bordet med siden av håndflaten for å understreke poengene sine. – Men samtidig er det å argumentere for noe man ikke personlig er enig i noe av det vanskeligste man gjør som politiker. Men det er ”the price you have to pay”, sier Holmås. Men som liten skulle ikke Heikki bli politiker. Ei heller student på NHH. – Da jeg var liten skulle jeg bli atomfysiker, for jeg synes alltid at matte var grådig gøy, sier han ivrig før han fortsetter. – Men da jeg var leder for SU, skjønte jeg at jeg stod svakest da det kom til debatt rundt økonomi, og forståelsen av hvordan økonomien fungerte. Du kan ikke være sosialist uten å forstå hvordan økonomien fungerer. Det er så mye makt knyttet opp mot pengene, man må liksom ”follow the money”, hvis du skjønner, forteller Heikki og gestikulerer iherdig med armene. Dermed måtte han lære seg økonomi. Og hvilket

Som han delte med sine fem søsken. Alle yngre. Heikki er nemlig eldstemann. Men selv med fem søsken, føler ikke Heikki at det var noen kamp om plassen. – Det ble litt krangling og lugging. Men luggingen har vi sluttet med nå, bedyrer han. – Men skulle man komme til orde, særlig i min fars familie, måtte man prate høyt. Heikki ler. – En bærende verdi hjemme var rettferdighet og ideen om å dele likt. Jeg er blitt oppdratt på venstresiden, og har alltid vært sosialist, så jeg ble tidlig oppdratt til å ta de svakestes parti. Da Heikki senere ble politisk aktiv var SV derfor et helt naturlig valg. I 1992 ble Heikki leder i Sosialistisk Ungdom og medlem i Sosialistisk Venstreparti, samtidig. Derfra gikk det bare én vei. Han var hovedtillitsvalgt i Tillitsmannsordningen i Forsvaret i to år, før han i 1995 ble han valgt inn som bystyremedlem i Bergen. Han ble igjen leder i Sosialistisk Ungdom, men denne gang for Hordaland, og senere på landsbasis. I 2001 ble han valgt inn som folkevalgt på Stortinget for SV. – Det er et enormt privilegium å være tillitsvalgt på Stortinget, sier han. Men Heikki føler imidlertid ikke at politikken og SVs

BI var for meg aldri et alternativ.

ideologier hemmer hans personlige meninger. – Nei, hemmer er et feil ord. Det er nå bare en del av demokratiet, det å være med på ting jeg ikke alltid er helt enig i. Men selv om man kanskje ikke er helt enig med partiets strandpunkt i enkeltsaker, må man se på de store linjene. Man må være enig i hvilken retning man vil bevege seg i.

Du kan ikke være sosialist uten å forstå hvordan økonomien fungerer. sted var vel bedre enn NHH? – BI var for meg aldri noe alternativ. Dermed ble han NHH-student. I det samme området han hadde trivdes så godt i som barn. Og han trivdes også godt som økonomistudent. – Det var et supert sted å ta utdanning, med en sterk kultur i studentforeningen. Og det var en kultur jeg gjerne ville være en del av. Derfor ble jeg med i Ukekoret Optimum. – Jeg vurderte egentlig også å gå på opptak til Svæveru’. Men da valget stod mellom å sitte i badstue med et blandet kor eller et rent guttekor, da var valget veldig enkelt. Men selv om han trivdes godt på skolen, var det ikke alltid professorene og Heikki var like enige. Han husker godt den gangen hvor han etter å ha stilt et spørsmål i forelesning, fikk følgende svar fra foreleseren: – Har ikke dere sosialister et eget sted å diskutere? Da skjønte jeg at vi var i mindretall på skolen. I følge ham selv var Heikki en helt grei student. I alle fall det første året. – Førsteåret på NHH var veldig gøy og spennende. Da jobbet jeg bra. Men da jeg høsten 2000 fikk muligheten til å komme meg på Stortinget var jeg aldri i tvil om hva jeg ville, og det var klart det gikk utover skolearbeidet. Fokuset skiftet bort fra studiene. Det kan jeg ikke stikke under en stol.

[m]

PORTRETTET: HEIKKI HOLMÅS

KOMMUNEPROSJEKT: Heikki har som mål å besøke alle de 430 kommunene i Norge. Det er ikke mange han mangler.

Året etter, i 2001, ble Heikki valgt inn som stortingsrepresentant for Oslo. Han prøvde å ta noen fag etter han ble folkevalgt, men han fullførte aldri utdanningen ved NHH. – Fokuset skiftet helt over på det politiske, så jeg ble aldri ferdig på NHH. Og i ettertid har Trygve Hegnar kommentert nettopp det i sine kommentarer i DN, ler Holmås. – Særlig da jeg satt i Finanskomiteen skrev han ofte: “Her er Holmås ute på tur, jeg håper inderlig at han fullfører siviløkonomiutdanningen ved NHH for å kunne argumentere bedre.“

Det er ingenting som er så livsfarlig som bedriftsfotball

Holmås tar det hele med et smil. Men han skulle gjerne gjort seg ferdig med siviløkonomgraden. Etter at han flyttet til Oslo begynte Heikki imidlertid å studere på BI. En master i energy management. Det banker på døren og inn kommer Heikkis rådgiver med post. På telefonen tikker meldingene inn med jevne mellomrom. Heikki unnskylder seg for å svare. Når man er stortingspolitiker må man alltid være tilgjengelig. Han taster raskt på telefonen. Kontoret til Heikki Holmås vender ut mot Karl Johan. Ute laver snøen ned. Noen hundre

[m] 32

meter bortenfor gjøres de siste forberedelser til åpningsseremonien til ski-VM. Heikki legger fra seg telefonen. – Hvor var vi igjen?, spør han. Vi geleider ham inn på riktig spor. Vi snakket om BI. – Ja, det var et tungt valg å gå til BI, innrømmer han. Men ei heller her fullførte Heikki. Politikken tok for mye tid. Men interessen for kraft og miljø ble ikke mindre av den grunn. I voksen alder har Heikki blitt veldig opptatt av miljøspørsmålet. Når vi spør han om hvor han står om fem, eller ti år, så vet han ikke. Men en ting er han sikker på: – Jeg vet i alle fall at jeg kommer til å jobbe for rettferdig fordeling eller rundt miljøspørsmålet. På en eller annen måte. – Jeg har veldig lyst til å jobbe for en stor bedrift som er gode på miljøhensyn og samfunnsansvar. Gjerne et kraftselskap. Men en ordentlig bedrift. En bedrift som verdsetter lojalitet. Det vet jeg. Men Heikki vet mer. Han vet blant annet hvilke ingredienser man trenger for å blande drinken Havana Kick. Rom og ingefærøl med lime. Da Heikki ble valgt inn på Stortinget tok han seg nemlig også deltidsjobb som bartender. – Det har alltid vært en drøm å jobbe som bartender, forklarer han. Og det var et godt miljø å være i ved siden av det politiske miljøet på Stortinget. Som om ikke bartender var nok, har han også vært

sommervikar som søppeltømmer. – Det var grådig gøy. Det var en god og praktisk erfaring. Og det ga gode penger, forteller Heikki. Heikki er en allsidig mann, og jeg klarer ikke helt å gi slipp på tanken på dobbeltrollen som bartender og stortingspolitiker.

Det er et enormt privilegium å være tillitsvalgt på Stortinget – Men hvordan kunne en jobb som bartender og stortingsrepresentant kombineres? – Nei, det er helt umulig. Men jeg jobbet som bartender kun en kveld annenhver uke, så det var ikke så mye jobb. Jeg skal ikke skryte på meg to jobber, det skal jeg ikke. Han nærmest unnskylder seg. – Men når man jobbet fra 21 torsdag kveld til kl fem på fredag morgen, var jeg ikke alltid like fresh da jeg møtte opp på Stortinget noen timer etterpå. Men Heikki er stort sett fresh. Og kanskje litt for fresh enkelte ganger. Etter å ha blitt valgt inn på Stortinget ble han kritisert for å være litt for ledig i klesveien. Dongeribukser og hettegenser fulgte ikke kleskodeksen på Stortinget. Men Heikki sier det ikke var bevisst til å begynne med.

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1.. MARS 2011

JUBELEN STÅR I TAKET: Så glad blir en stortingspolitiker når favorittlaget hans vinner seriegull i Tippeligaen.

– Jeg hadde faktisk ikke dress. Og så var jeg valgt inn som ungdomspolitiker, og da følte jeg at jeg måtte gå kledd litt ungdommelig. Men Kristin Halvorsen ga oss klar beskjed. Du må bli husket for det du sier, ikke sånn du ser ut, sa hun til oss. Heikki husker godt hva Halvorsen sa den gangen. – Men man kan si at det ble bevisst. Så jeg valgte å tøye grensen så langt det lot seg gjøre, så jeg gikk i hvit dress frem til valget i 2005 i de debattene jeg deltok i. Men det fikk jeg påpakning på av en medpolitiker som trodde at jeg, med hvit dress og det han kalte konebankerbart, skulle opp og debattere med et innlegg i pornodebatten. Pornodebatt ble det ei. Men da han i 2005 fremførte sin egenkomponerte rap på talerstolen var det mange som løftet på øyenbrynene. Heikki hadde skrevet en rap på fire vers med refreng, som en protest mot dårlig kommuneøkonomi under Bondeviks regjering. Mange husker ham nok også fra 2007, da han på ny talte på Stortinget, denne gangen iført en Branndrakt. For Heikki er også ”diehard” Brann-supporter, som han selv kaller det. Derfor ikledde han seg den røde hjemmedrakten da han skulle på talerstolen etter at gullet hadde kommet hjem til Bergen. – Hehe, ja. Etter gullet i 2007 ble jeg bare så glad. Så jeg hadde lovet en journalist fra Aftenposten at hvis Brann vant serien, da skulle jeg ha på meg Brann-drakten på Stortinget.

– Men hvordan går det med Brann i år? – Vi vinner jo gullet selvfølgelig, repliserer han raskt. Optimismen er beundringsverdig. Heikki strekker hendene i været og nærmest jubler da vi snakker om Brann. I skapet ligger Brann-skjerfet. Han er en ekte supporter. Men ikke bare ser han på fotball, han spiller også selv. I den lille gymsalen på Stortinget møtes politikerne til three-a-side. Og da går det ofte tøft for seg.

Jeg tror jeg er den eneste laiveren på Stortinget

– Hallgeir Langeland (Rogaland SV, red.anm) ble taklet i veggen for noen år tilbake. Så da var det bare å hente medic-skrinet og sy på stedet. Det er ingenting som er så livsfarlig som bedriftsfotball, konstaterer han.

interaksjon samtidig. Et vakkert spill, sier Heikki og avslører at han elsker brettspill uten terning. – Også er jeg Europamester i lag i Diplomacy. Og så var jeg vel Norgesmester i min tid også. Han bare nevner det sånn i forbifarten. Som en hvilken som helst funfact. – Og så spiller jeg rollespill. Både live ute i skogen med kostymer og våpen, og som bord-spill. Jeg tror jeg er den eneste ”laiveren” på Stortinget. Men det er en stund siden nå. Jeg spiller mest Dungeons & Dragons, som er et bord-rollespill. Der gjelder det å rette opp i verdens urettferdighet. I en fantasiverden. Fantasiverden eller ei. Det er også det Holmås prøver å gjøre i den virkelige verden. Som politiker. Selv om han ikke vil innrømme det selv. Men som han sa i talerstol-rapen i 2005: ”(Jeg er) Heikki fra Sosialistisk Venstreparti Jeg vil forandre verden - skape ting i folks regi.”

Men det er ikke bare fotball han spiller. Heikki er også en ivrig brettspiller. Og da er det ikke Ludo det går i. – Favorittspillet er Diplomacy. Et fantastisk spill. Som for øvrig både John F. Kennedy og Richard Nixon også spilte mye. Det er på en måte sjakk og

[m]

Gratulerer, NHH! Vinnerne av BEKKs «Oppdraget 2011» Vi ønsker vinnerlaget og alle andre dyktige studenter velkommen som søkere til fremtidige jobber hos oss. www.sparebank1.no/trainee

Bank. Jobb. Og deg. 34

[m]

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1.. MARS 2011

OPPSLAGSTAVLA NRK søker skarpe hoder I et nytt programkonsept skal NRK kåre Norges beste quizlag, og søker etter et lag fra NHH. Har du kunnskapene som kreves? Send mail til ekstern@nhhs.no og meld på ditt lag. Kvalifiseringen foregår i Aulaen onsdag 9.mars. Mer informasjon finnes på nettsidene nrk. no/underholdning. Foto:Arkiv

Big Business

Night

ness NHH, Big Busi Storbandet på Show” i ’s r til ”That 75 Band, invitere rammet og pr På 4.mars. Aulaen fredag nser og Beat konkurra står Beat for avadance. men med eXtr Aulashow sam lse med de t er i forbin Arrangemente . jubileum NHHS’ 75-års mars kl 20.00 4. ag Tid: Fred NHH Sted: Aulaen, CC 100,-

Våryr?

? ra i buksa ribler ekst den Hunting k t e d u d Kjenner g Krambo anmarsj o å ”Våryr” p Våren er i viterer til in . 11 rs 0 a 2 m e . g Lod . til 12 n fredag 11 e d o b m ra K t er llseminare l førsteku ti g in tn e r! I mots årgange nt for alle dette åpe

Hørt på NHH: "Ikke dra så hardt i den, den kan ødelegges." Bekymret førstekullist ”Åh, det er toern. Den er best.” Gladgutt om hvilken Star Wars film som er best

”Hørt om dvergen som ikke kom inn på teaterhøgskolen? Karakterene hans var for lave.” Bulles egen stand-up komiker

”Det kommer alltid litt.” Kvinnelig NHH-student fremmer mistillitsforslag mot det å hoppe av i svingen

Fåfeggntilg1,t8 milliarder kroner.

Et anle are visjoner. Oslo VM har kl ner. som trikkeskin Skispor rette . er nn vi vinner, og Og Norge de . um ik bl pu n med Tusen, på tuse . um ik un et Marit Bjørgen, kongen. ss står norske la rp ue sk til På på n je ig skuerne I byen står til perrongen. . og appelsiner Norske flagg griner. er en deltak og På pallen står ensom kråke. I lufta flyr ei llen er r noe, for i Ko Men ingen se det tåke. DaBoda

[m]

Svæveru’-koret har omsider ankommet Skottland, stedet for whiskey og glede! Den tradisjonsrike turnéen gjennomføres annethvert år.

Svæveru’ på tur Foto: Krønikø®

[m] 36

Hver Skottlandsturné tar Koret turen innom Campbeltown, og besøker verdens eldste whiskey- destilleri, Springbank. Her har Koret sin egen 700-liters tønne med single-malt.

Her er Koret foran slottet sitt i Edinburgh. Hansapilsen er selvfølgelig med! Rett etter at bildet er tatt, strømmer turister til for å la seg forevige med de flotte klovneguttene.

Altfor tidlig er Skottlandsturnéen over, men reiselysten er fortsatt stor. Noen av guttene blir en smule forbauset da turnéen fortsetter til Østersjøens Venezia: Gdansk!

Korets yngste ser sitt snitt i å meske seg i Skottlands flotte natur, og hva passer bedre enn et slag rugby mot Pensjonistene som er med på turnéen?

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

Bierstube

Eins, zwei, drei - Wir Saufen!

Frekk 75-årsgest fra de yppige Direktrisene.

Hallo. Ich bin Hans. Und ich bin Stephan. Prost!

Ach, nein. Mein Lederhosen ist ganz schmal.

4 5

Det blir nok av skåling når Direksjonsmusikken, med sin velklingende tubarekke, svinger seg. En redaktør har mange fjes. Dette er visst ett av dem.

Foto: Vasilisa Sayapina, Aditya Kothari

[m]

g limt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

MORTEN FALCH SORTLAND FOTO NHHS

I saw an owl up in a tree, I looked at him, he looked at me; I couldnâ&#x20AC;&#x2122;t tell you of his size, For all I saw were one of his eyes; As soon as I could, I made a dash But first; a picture, without the flash! - Freely after Edna Hamilton

[m] 38

på

Tett Steffen Stensrud Nestleder BFU

Steffen Stensrud er utagerende kristen, Hatlebergfantast og en gryende kult-figur. Men hvem er denne gåten egentlig? Stemmer det at han har en forkjærlighet for gifte kvinner? Man undres.

Hvilket kull går du egentlig på? – Alle, jeg kjører en fri rolle faglig sett. Håper på å bli ferdig med bachelor til jul, om ikke BFUvervet tar knekken på meg. Apropos BFU, du var i dytten på forrige FM. Hvilke stillinger ville du kuttet tillitsvalgtstatusen til? – RS. Men fra spøk til alvor, jeg likte dårlig at dagsordenen ble endret fra det vi hadde forberedt oss på. Dette preget diskusjonen, jeg beklager dog ovenfor de som følte jeg opptrådte respektløst.

K7 BULLETIN - TIRSDAG 1. MARS 2011

har et godt øye til NHHs egen Inger Stensaker, det er tvilsomt om han hadde sagt nei om anledningen bød seg, red.anm.) Sånn bortsett fra å være gifteklar, hvordan vil du beskrive drømmedamen? – Først av alt er det kanskje på sin plass å takke Bulle for en helsides kontaktannonse. Hun er god og snill, dvs kristen. Også pen, det er alltid viktig. Det er litt uvant å formulere slike kriterier selv, da jeg var liten prøvde min mor å gifte meg bort til nabopiken. Men så er jo arrangerte ekteskap ganske vanlig i deler av Oslo. Du selv da, hva har du å tilby? Hva vil du si er din beste egenskap? – Ydmykhet er min beste

Jesus døde også for stud.NHH

Hvordan er det å være menneskefisker i et hav av sekularisme? – Jeg håper Gud kan bruke meg til å nå mennesker her Jesus døde også for stud.nhh. Trives godt og etter 3-4 år på Blindern er alt en opptur i så måte, der var det lite å hente. Bare sosialisme, lilla skjerf og elendighet. Til sammenligning blir NHH som en forsmak på himmelriket. Utypisk nok i NHH-sammenheng er du fra feil side av Oslo? – Hadde i grunn håpet å holde det skjult, jeg snakker jo Riksmål. Jeg synes i grunn det er litt pussig at voksne folk snakker dialekt. Nå som katten er ute av sekken må jeg kanskje legge om stilen. Jeg vurderer å foreslå en ny interessegruppe på neste FM – NHHS Gangster. Jeg skal selge det inn med kurs i knivstikking. Det har kommet oss for øre at du bare vil ligge med en dame om hun er gift, er du indifferent til hvem hun er gift med? – Hehe, må visst presisere at jeg må være gift med henne selv. (Vi bør kanskje ta dette med en klype salt. Steffen

egenskap. Bare tuller, det er selvfølgelig utseendet. Det er få ting som er like arrogant som falsk ydmykhet. Kan du avslutningsvis lage en limerick om deg selv? – Dere vil ha en limerick om meg huff den var i grunn lei, Det ville vært smart, å hatt et slikt klart; neimen se der ordnet det seg Tekst: Jakob Fuglseth Foto: Tomas Mucha

Fem kjappe: Estimert IQ: – Svært høy, opplever dette som et stort ansvar Mental alder: – 13 når jeg er på sjekkern, toogsytti ellers Aktivitetsnivå i NHHS beskrevet som et dyr: – En svane; monogam og vakker Hatsang på vors: – Alle Vålerengas supportersanger Plan B: – BI

MODIG MANN: Steffen Stensrud sjekket en gang opp en dame ved å gå ned på kne på lesesalen i Merino.

[m]

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Dit høna sparker! Tirsdag 1. mars 2011 Alle gode ting er tre. Årg. 75 Løssalg: 4 hårtuster og en trell 2 lesere: Du och jag, Alfred.

Smått fra ukene som har gått:

“Tror du vi får MUF-billett?” “Jammen ikke sikker gitt, lurer på om vi er for sent ute, burde kanskje kommet i går?”

REALITYBOOM PÅ NHH

Morgendagens Næringsliv kan avsløre at flere fremtredende personer ved NHH er påmeldt årets realityserier.

- Ja, jeg kan bekrefte at jeg har blitt valgt ut som deltaker i årets nye sesong av Paradise Hotel, sier en overentusiastisk Steffen Kleinsrud, nestleder i BFU. Kleinsrud er klar over hvilke muligheter dyre b are minu t ter p å TV-skjermen kan gi ham. - Dette kan bli mitt store gjennombrudd. Og det er ikke til å legge skjul på at jeg har utseendet med meg inn i konkurransen, for å si det sånn, sier han og tit ter nedover kroppen sin, innsmurt i Spenol for anledningen. - Jeg er sikker på at jeg kan få tilgivelse for dette i himmelen. Du vet, det er lettere å be Jesus om tilgivelse enn tillatelse, humrer han.

Taletid på FM. Saliba - Ingen over, ingen ved siden.

Quiz Travhest eller pornostjerne? Sergeant Rammer BJ Diggler Black Beauty Javier Tail Corporal Hump Cara Dangler

mulig, men det strides de lærde om, realisere min drøm om å ta ansvar for egen vinning, ved å se, og bli sett, og gjøre og høre og snakke om ting, som jeg, og andre, og ikke minst seerne synes er interessant, og opplysende, og viktig, og riktignok konkluderende samt underholdende, så klart, sier Lang, og legger til: – Helhetlig, altså. Lang prøver å overbevise TV2-ledelsen om at de skal gjennomføre en votering om å votere gyldigheten til hans votering om å kunne votere. - Ganske genialt, hva?,

NØKKELTALLENE

Svar sendes til NHHS Horse & Whores på mail: quiz@horseandwhores.com

7 0835256027649838642

LANG STORBONDE Det er ikke bare Kleinsrud som får sine 15 minutes of fame dette året. Også svada-ansvarlig på Foreningsmø tene ved skolen, Martinius Lang, skal på skjermen. Han dukker opp i Farmen. - Altså, jeg skal, om det er

KUGALSKAP: Ryktene om Martinius Langs endeløse tørrsnakk sprer panikk på Farmen, noe som hjerteskjærende illustreres i kuas hjelpesløse øyne.

Nyheter N/A Annonser 69 Under nattbordet xxxxx EtterBørs 4

- Æ elska intriga, og i Big Brother-huset skal ingen få slæpp unna, fniser Skeivbred til MN. ØKT BEREDSKAP? Adm. Dir. ved NHH, Dole Hope, fryder seg over den økte realitydeltakelsen blant skolens elever. - Det er viktig å ligge foran i skoen når det gjelder p rofil ering av sko len, forteller en entusiastisk

Børsen opp 6,9%

KKU + 3 prikker

Hannibal + 1 lektor

Phillip Boit + 1 skihelt

Libya - 1 diktator?

MUF - 1 billettkø

Øystein Pettersen + 1 NRK-jobb

FM Martin S. Telemark Statoil MS

avslutter Lang kort. Big Brother er straks i gang med innspillingen av årets sesong. Der møter vi, Marie Skeivbred, tidligere leder i NHH Aids.

+ Full forvirring + 1 sperm-quiz + cum i kaka + 1 ran - 1 hyttetur

Ski-VM KKU Amerikansk fotball Ashley Cole Pål Gordon Nielsen

+ tåke + mye schpenn + solkort + 1 vådeskudd - talent på tv

12 4 9

Hope. Han frykter ikke at mange sexskandaler skal ødelegge imaget til skolen nevneverdig. -Martinius Lang vil sannsynligvis prate hull i hodet på alle som vil h a s ex m e d h a m, o g Kleinsrud? Han sparer seg til ekteskapet, sier Hope og rister uforståelig på hodet. -Det som imidlertid bekymrer meg er at den utilslørte bistandsbondepiken Skeivbred skal delta på Big Brother. Vi i høyblokken vurderer å øke beredskapen til rødt nivå i påvente av hennes eskapader, avslutter Hope.