K7 Bulletin nr 06 - 2001

Page 1

INSTITUSJONSAVISEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

Tirsdag 1.mai 2001 - årgang 37 - nr. 06

• mm agasln

www.nhhs.nhh.no/bulle

Pengegalopp

Isteinvik drikker de Cafe Latte, I ammerfest selges Guccl briller g I Namsos spiser man sushl. å skal man være I takt med Iden, men aldri Innrømme at an prøver å være det. Det er ett å bli forvirret og lett å gå I elia. anskje blir noe klarere på side

•• Stafettkomiteen inngikk før årets stafett en avtale med sin hovedsponsor verdt over 100 000 kroner mer enn den gamle. Konsulent- og revisjonsselskapet har i mange år samarbeidet med UKEN, men den høye prisen kan gjøre et videre samarbeid usikkert. De mener studentforeningen på sikt kan være i ferd med å prise seg selv for høyt og spør om idealismen er forsvunnet til fordel for tanken om business og overskudd. Markedsansvarlig i UKEN 02, Liv Annike Kverneland, etterlyser nå mer helhetlig sponsorarbeid i studentforeningen.

... men ti I tross for bra jenteinnsats løp ikke NHH fort nok SideS

år nytter det Ikke å stå i baren ed en halvliter I hånden, I år er et designete vannflasker som kal signalisere at man er verdt prate med. I New York prøver oen nordmenn å selge trendy Ildevann til 10 $ flasken. undene heter Madonna og eorglo Armani. es historien om norsk kildeanns Inntreden I pOlO-kamper, asjonable motevisninger og kskluslve nattklubber •

ny.

- avslører: "Ny" forside var Ikke

e •• • · · ....

Etterlyser engasjement • • Mange studenter mener noe bør gjøres for å bedre engasjementet i studentforeningen etter vårvalget. Oppslutningen om valget var rekordlav og bare 268 stemmer ble registrert. Fremdeles står 19 stillinger ubesatt. Nå er en ressursgruppe satt ned for å se hva som kan gjøres for å bedre situasjonen og ny praksis kan bli gjeldene allerede ved høstvalget.

Tøm Tankene, onsdag 16.05 Billettsalg Fredag 11.05 KI.14.00 i Campus Pris: 50,Maks 3 billetter pr. person

www.nhhs.nhh.no/bulle

· . · · • • •• e


2

KOMMENTARER & DEBATT

.

Økonomikk er en god hjelper, men en farlig Herre

Knut Ims

24. april ble Senter for etikk og økonomi ved NHH etablert på en verdig måte. Jeg gleder meg stort over denne begivenheten. Dette er et åpenbart signal om at etikk er viktig for NHH og at Høyskolens ledelse ønsker å satse sterkere på etiske dimensjoner i undervisning og forskning ved Høyskolen.

På en slik bakgrunn er det på sin plass å minnes de som har gått foran og gjort denne begivenhet mulig. NHHs etikkhistorie er både lang, fargerik og ærerik. Den første lærer som gjerne nevnes i etikksammenheng er Johs Lunde. Han oppnådde stor anerkjennelse for sin innsats for ervervsetikken, og ble tildelt H. M. Kongens fortjenestemedalje i gull. I nordisk sammenheng ble Lunde regnet som en pioner med sitt empiriske arbeid Men Lunde ble først formelt knyttet til NHH vel 20 år etter NHHs opprettelse. Da Lunde gikk av i 1973 ble hans stilling utlyst på nytt, og i 1975 gikk Olav M. Benestad inn i en midlertidig stilling i foretaks - og forvaltningsetikk, men sluttet etter to år da stillingen ble inndratt. Selv om det ikke lenger var noen person i en stilling i etikk, skjedde det likevel mye positivt for etikken ved NHH på 1970-tallet. For det har alltid vært lærere ved NHH som i kraft av sin personlighet og sin undervisningspraksis har stimulert og appellert til at man skal ta etiske hensyn i bedriftsøkonomien. Lunde selv peker på docent Robert Kristensson i denne sammenheng. Kristensson var svensk og var blant skolens lærere da NHH ble åpnet i 1936. Han hevdet i sine forelesninger at verken det tekniske eller det økonomiske optimum var de ledende bedriftsmålsettinger. Sluttmålsettingen måtte være "å tjene menneskene" . Menneskeverd og fellesskap var de høyeste verdier, og bedriftsøkonomi kun et hjelpemiddel. Selvopplevde jeg både Leif Holbæk Hanssen og Thorolf Raftos levende og krevende engasjement som forelesere. Jeg husker en gang Thorolf kom til forelesningene i økonomisk historie i sin sedvanlige kortermede fargerike sommerskjorte og joggesko. Seminarrommet er fullt. Så vidt kommet gjennom døra, starter Thorolf typisk opp med en tirade av ord - en verbal mitraljøse, mens han oser av moralfølelse. Med høy røst resonnerer han omkring de siste tids begivenheter på det storpolitiske området. Auditoriet lever og ånder, bokstavelig talt. Det er en

....

Da jeg var liten var det ikke sjelden jeg pleide å være med bestemor for å handle nykvernet W kaffe i en kaffebutikk i byen. Butikken var .....J en koselig, liten butikk drevet av et eldre .....J ektepar bestemor alltid hilste blidt på. Det lille sjakkrutede gulvarealet gjorde at det alltid var fullt av mennesker der inne og en liten gullfarget bjelle ønsket gjerne nye besøkende velkommen. De fleste kundene stod ved disken og bestilte sin kaffe, mens andre myste på utstilte lyse og mørke sjokoladeplater, som et naturlig tilbehør til drikken de snart skulle anskaffe. Selv ble jeg alltid sittende ved et lite bord de hadde fått plass til langs veggen. Der satt jeg med øynene lukket for bare å kunne konsentrere meg om den spesielle lukten i butikken. Jeg lot den

Vl

:::::>

ca

mektig opplevelse å være tilstede. Midt i sin energiske forelesning avbryter han seg selv og direkte anmoder oss om å komme med motforestillinger. Og i harme utbryter han: "Hva er dere for studenter som ikke kommer med motforestillinger til professorene!" I sin barnlige iver legger Thorolf en krone på pulten, og lover at den første som fremsetter en motforestilling, får kronen. Aldri glemmer vi som var Thorolf Raftos studenter disse engasjerende øyeblikk hvor tidsbegrepet opphørte. Vi glemmer heller ikke hans utrettelige innsats for undertrykte grupper i øst Europa, eller alle skildringene fra hans mange reiser. Ingen som var tilstede på Raftos forelesninger glemmer at studentenes primære ansvar er å komme med motforestillinger til professorene og til å tenke selv og at vi som studenter har makt og ansvar til både å drive intern fagkritikk og engasjere oss i verden utenfor NHH. I denne sammenheng må NHH studentenes egen innsats også trekkes frem . Et tiltak som GEP (Global Economic Perspectives) illustrerer hva jeg mener.

"Næringslivsetikk er for spesielt til å interessere filosofer og for lite praktisk til å interessere økonomer" Den mest bemerkelsesverdige forskningsinnsatsen på områder som er relevant for etikk og økonomi startet på begynnelsen av 1970-tallet og er utført av professor Odd Langholm som gjennom hele sitt voksne liv har vært knyttet til NHH. Temaet til Langholm er økonomikkens idegrunnlag og her har han gjennom en nesten 30 års forskningsinnsats bl a skrevet fem monografier. Anmeldelsene av Langholms arbeider taler for seg selv. En lyder slik: " ... it is probably not an exaggeration to suggest that in the future, studies of the contribution of scholastics to economic thought will be dated before and after Langholm ." En av mange konklusjoner vi kan trekke ut fra Langholms minitiøse litteraturstudier er at økonomisk etikk i middelalderen bygger på rettferdighet - ikke veldedighet. Og ut fra tradisjon vet vi at justitia i de aller fleste sammenhenger er sterkere enn caritas. I vår sammenheng kan vi også merke oss at Langholm faktisk fikk tillatelse av rektor til å opprette et senter for Foretaksetikk på 1970 tallet.

i april 2001 en viktig formalisering av skolens etikkarbeid og er et skritt fremover. Antagelig har Norsk Hydro også spilt en katalysator rolle i den siste tids utvikling. NHH arrangerte i 1997 den såkalte Høstkonferansen i samarbeid med Norsk Hydro. Temaet var: "Etikk: Hvem tar ansvaret fremover?" Hydros generaldirektør Myklebust appellerte til NHH om at vi måtte påta oss ansvaret for å utdanne siviløkonomer med etisk kompetanse. Det store spørsmålet ble stilt slik: Hvordan kan man drive forretning i en verden med 100 forskjellige normer? I etterkant av høstkonferansen i 1997 har Carl Julius Norstrøm ledet arbeidsgruppen i etikk og har spilt en viktig rolle fram til åpningen av senteret. På 1990 tallet skjer det også en del etikkforskning og etikkundervisning på NHH. Andreas Falkenberg og Bertil Tungodden er viktige personer i denne sammenheng. Vi har også et obligatorisk kurs som heter Foretaksstrategi og -etikk i vårt siviløkonomstudium. Undertegnede fikk ansvaret for å utvikle etikkdelen i dette kurset i 1990. Formålet med etikkdelen er å stimulere til etisk refleksjon i strategitenkningen. De pedagogiske-ideer bak kurset er erfaringsbasert læring og kasuistikk. Hvordan kan etikkdelen i dette kurset gjøres praktisk nok til at den kan få ønsket virkning når studentene senere inntar sine posisjoner i nærings- og samfunnsliv, uten at undervisningen går på akkord med praktiskfilosofiske standarder? Hva er et godt nok grunnlag i denne sammenheng? Er det andre opplegg som kan virke mer fruktbare for studentene? Hva har studentene lært gjennom etikkundervisningen og etikkutredningene? Bør det komme nye obligatoriske etikkurs også tidligere i studiet? Hvilke balanse bør det i så fall være mellom ulike økonomiske fag, vitenskapshistorie og filosofihistorie? Slike spørsmål håper jeg kan diskuteres innen rammen for det nye senteret som nå er åpnet. Og det er en rekke andre spørsmål som gjelder samarbeid og nettverksbygging med kolleger fra andre Høyskoler og universitet som jeg håper senteret kan stimulere til. Her trengs innspill fra alle hold, ikke minst studentene.

Knut Ims er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse

Selv om etikk i undervisning og forskning ved NHH ikke er et nytt fenomen, markerer senteråpningen

Aroma

deilige odøren av kaffebønner sive inn gjennom nesen og fullstendig omsluke og hypnotisere luktesansen. Aromaen av kaffe fra de fjerneste himmelstrøk svevde sammen og la seg som et slør over butikken og fanget den lille, rastløse kroppen fullstendig. Fortsatt kan jeg si at ingenting slår lukten av de nykvernede kaffebønnene i den lille butikken. Grunnen til at jeg plutselig samler disse tankene og mimrer tilbake til besøkene i kaffebutikken er enkel. Når nå den berømte eksamensperioden skyller over oss med nervøsitet, stress og mye ulest pensum, er det likevel enkelte høydepunkter i hverdagen vi kan ta med oss. Eksamensperioden er også tiden for hyppige kaffepauser. De små

øyeblikkene hvor det passer bra å trekke seg tilbake fra lesesalsplassen, fra haugen av oppslåtte, skrikende bøker og over en god kopp kaffe utveksle frustrasjon og tanker med likesinnede. Tiden for å få det hele på avstand. Hva er vel da bedre enn å ta seg en kaffi. God kaffe sies jo å være drikken som stimulerer uten å beruse, dessuten kan den kvikke opp et slitent hode og varme en stresset sjel i en litt kjip hverdag. Så trekk deg tilbake, hold koppen opp til munnen, trekk inn den deilige aromaen og la innholdet berike din sjel. Men husk god kaffe, da ...

Av Martin Landberg, journalist K7 Bulletin


3

KQMMENTARER & DEBATT

Løpe løpsk Marginene i Bergensbaneløpet er mindre enn man skulle tro når man hører at BI-studentene slo Handelshøyskolestudentene med over tyve minutter. Hvis to bergensbaneløpere skulle komme i fare for å skade hverandre, for eksempel hvis de Andreas E. spilte forball mot Torsheim hverandre, noe som ikke er helt utenkelig kunne skje, kunne det ført med seg en forverring av totaltiden på seks minutter: Man kunne tenke seg at hver av dem hadde en testløptid på femten minutter, en tid som er langt fra umulig å løpe inn til. Når man vet at de dårligste testløperne som får være med løper på over atten minutter, betyr et sammenstøt hvor to femtenminuttersmenn skader seg en forverring på totalt seks minutter. Et sammenstøt på en fotballbane mellom to gode løpere kunne derfor alene forklart en tredjedel av differansen mellom de to skolene. Og differeansen mellom de to skolene er fremkommet etter hundreogfireogtyve tapper og enda flere hundre kilometer med heseblesende pesing og SATSaktig britneyremixer: Med andre ord kan en slik differanse teoretisk utlignes med syv femtenminuttersløpere .Nå var det ikke noen toppløpere som har skadet hverandre på en fotballb ane i forkant av stafetten, langt mindre syv. Men eksempelet illustrerer likevel hvor ørsmå marginene kan være: Syv nye eliteløpere kunne snudd resultatet i Handelshøyskolens favør.

Det spørs om det finnes syv ekstra femtenminuttersmenn, eller timinuttersjenter, tilgjengelig på lesesalene. Men det er langt fra umulig at det finnes enogtyve løpere som kunne løpt ett minutt bedre enn de enogtyve dårligste testløptidene. Også disse hadde gjort nytten for å snu Handelshøyskolens løpelykke. Og de enogtyve kunne vært med. Mange av dem fant sin lesetid viktigere enn en etappe i løpet. Det er i og for seg forståelig, for en etappe varer lenger enn bare et kvarter, som selve løpingen varer. Det hører med skifting, dusjing og ikke minst fra- og til transport: Minst en halv dag i alt. Men likevel, en halv dag er ikke uoverkommelig. Det er ikke obligatorisk å løpe. Ingen skal tvinges til å ta en etappe. Man har ikke noen plikt til å representere Handelshøyskolen. Men det går an å gjøre grep som senker deltakelsesterskelen for de lesesalskjære. Det enkleste ville være å flytte stafetten. Ved å flytte stafetten vekk fra eksamensperioden, kan man lett få med seg mange av dem som denne gangen måtte lese til valgfagseksamen (kanskje også ha valgfagseksamen) . Et alternativ kunne være å flytte den tillike etter innrykksuken på BI i september. Det kunne blitt en bli-kjent-ekskursjon for nye studenter ved begge skoler. Ved å flytte stafetten ville man kunne fått tak i en del av femten-, seksten- og syttenminuttersmennene før lesingen helt løp løpsk med dem. Da ville fotballskader vært eneste trussel mot en etterlengtet Handelshøyskoletriumf. Andreas E. Torsheim er journalist i K7 Bulletin. Han løp testløpet pti 17.08. Pti sin 4,1 kilometer lange etappe tapte han 7 sekunder til BI. Foran neste tlrs stafett lover han ti trene enda mer.

IUbullefin ffi Politikk Cl W

Det diskuteres sjelden politikk blant studentene på NHH. ....J Derfor må det sees på som et kjærkommet bidrag når Birger Birgersen i interessegruppen Høyres Studenterforbund ønsker å åpne for politiske diskusjoner på Foreningsmøtet (FM). Det kunne ha vært en spennende diskusjon på forrige FM hvorvidt man skulle ønske den nye organisasjonen Attac velkommen til Norge eller ikke, slik Norsk Studentunion gjorde under sitt landsting nylig. Attac tar opp kontroversielle temaer som absolutt burde interessere fremtidige siviløkonomer med videre perspektiv enn finansbøker og matematiske formler. Politiske standpunkt er en mangelvare på skolen og kanskje er det på tide at vi burde gjøre noe med det. Vi trenger ikke gå i tog eller kaste bløtkake. Likevel bør det være rom på NHH for politiske debatter. Når Høyres Studenterforbund går ut å tydeliggjør sine argumenter bør det bli mer debatt. Mangfoldet av meninger som tross alt finnes på NHH bør syneliggjøres slik at myten om siviløkonomstudentene som trangsynte blåruss kan avkreftes. Et forum som Meningsfull Onsdag bør i så måte få større oppslutning blant studentene. Også på NHH kan det være interessant å diskutere noe annet enn penger. Det er et tydelig signal til NHHS når en mangeårige samarbeidspartnere mener business har tatt over for idealismen i studentforeningen. Studentene og skolen får også et tydelig signal når vi i kronikken til Knut Ims kan lese at avtroppende Hydro-sjef Egil Myklebust tidligere har appellert til NHH og bedt skolen utdanne studenter med etisk kompetanse. For noen ganger kan det være nødvendig å bry seg om andre ting enn lovteksten i FM-vedtekter, ølpriser i Klubben eller antall tillitsvalgte i NHHS. Da kan man kanskje begynne å bruke tid på å diskutere krig og fred og religion og sånt.

(Foto: Ingvild T. Fosse)

Ansvarlig redaktør: Trygve Sunde Kolderup Magasinredaktør: Eirik Wæraas Redaktør: Marte Ramuz Eriksen Joumalister: Mathias Berg / Martin Landberg / Marita S. Mørk / Andreas E. Torsheim / Berit Sund / Lars Erik Hansen / Maria Rosenberg Fotografer: Hege Hidle / Ingvill T. Fosse / Webmaster: Jørgen Kjøge Næss Freelance: Syn ne Espegren Økonomiansvarlig: Magnus Krog Ankarstrand Markedsansvarlig: Espen øyen (for annonser ring 99004505) / mai! marked.bulle@nhhs.nhh.no)

Bulleansvarlig: Sindre Wold Layout: Stei nor Gulichsen, Bjønnæs, Anders S. Nygå rd,

Partrett: Remi Krogstad Feature: Amra Koluder


4

IUbullelln

NYHETER

Vårvalg ble fiaskovalg

Elendig oppslutning Hele 19 stillinger er ubesatt etter vårvalget i Studentforeningen. Det lave engasjementet sendte også valg oppslutningen til bunns. Av MARITA SOFIA M øRK

Rekordmange stillinger i studentforeningen ble stående ledig etter vårvalget. De mange ledige stillingene må fylles gjennom suppleringer denne uken. Formannskapet skal nå revurdere valgordningen for å få flere til å engasjere seg. Nye regler innføres trolig allerede ved høstvalget. Samtidig opplever studentforeningen den dårligste valgoppslutningen siden 1996. Bare 268 stemmer ble registrert ved vårens valg.

Halve KKU mangler Frykten var til dels stor før valget for at få personer ville stille til

valg. Det viste seg å slå til. Bare 28 av de 47 tillitsvervene som var ledige, ble besatt. Verst stilt er KKU, Stafettkomiteen og Årboken. - Det er trist at ikke noen vil arbeide med Årboken. Hvis ikke det blir tilsatt nye, står naturligvis neste års utgivelse i fare, sier Lene Landøy i Årboken. Vanligvis så populære KKU mangler både vedlikeholdsansvarlig, PR-sjef, kultursjef og teknisk ansvarlig.

- Svært beklagelig Kjernesryret setter nå sin lit til at mange nok melder sin interesse for tillitsvervene i løpet av denne uka. - Det svært beklagelig at så mange stillinger fortsatt står ledig. Jeg antar at dette er et av de dårligste resultatene noensinne. Dette er ikke slik vi ønsker å ha det, konstaterer informasjonsansvarlig i Kjernesryret, Atle Hauge. Han synes ikke at valget ble for dårlig annonsert på forhånd. - Jeg tror vi er inne i en bølgedal. Generelt sliter frivillige

SER pA ARSAKENE: En ressursgruppe er satt ned fo r å gjennomgå reglement og utarbeide forslag til neste FM, sier informasjonsansvarlig i Kjernestyret Atle Hauge. (Foto: Hege Hidle)

organisasjoner med rekrutteringen, sier han.

Lav oppslutning De 268 stemmene som ble registrert ved vårens valg, innebærer den dårligste oppslutningen siden 1996. - Valgdeltakelsen var oppsiktsvekkende lav. Normalt pleier den å ligge mellom 400 og 600 stemmer. H østvalget har normalt større oppslutn ing, fo rteller H auge. H an varsler en revurderin g av hele valgordningen når en egen

Erlend Prestgard, 3. kull Jeg tror vi ser en trend. Arsaken til dårligere oppslutning er nok en konsekvens av mange ting. Det er folk med mindre livserfaring som begynner på NHH. Karaktersnittet har også økt. De som kommer hit har brukt mer tid på å lese. Folk har ikke .erfaring og tillit nok til at de tør å ta på seg tillitsverv. Hvis du ikke har begynt å engasjere deg når du har begynt på 2 kull, så begynner du aldri. Terskelen er den samme, men folk hopper ikke høyt nok lenger.

Tomas Tømmerås Larsen, 2. kull Det er bekymringsfullt at hele 19 stillinger er ubesatt etter valget . Dette må vi kunne se på som et tegn på at det skjer for mange store ting i studentforeningen. Tenker spesielt på GEP som har kommet inn som et tredje stort arrangement med et stort personellbehov, samtidig som UKEN og Symposiet krever stadig mer av sine medarbeidere. At UKEN hadde ansettelse av gruppeledere på samme tid var nok også uheldig i denne sammenhengen.

Hvorfor tror du det er blitt lavere oppslutning om valg i NHHS?

Margrete Hansen, 4. kull Jeg tror at hovedgrunnen er at det er drit kjedelig i Klubben . Da jeg begynte her var det så masse gøy som skjedde hele tiden. Det var et gode å være tillitsvalgt fordi man kom inn på mange kule arrangementer i klubben. Problemet er at det er for mange underurvalg og interessegrupper. Man kan ikke engasjere seg i alt. Ledere i Studentforeningen har vært for dårlig til å rekruttere til sine underurvalg. Noe har sviktet. Det er også blitt for høyt snitt for å komme inn på skolen. 1 kull i år er en gjeng med nerder.

ressursgruppe nå skal se nærmere på problemene. - Vi vil gjennomgå reglementet og utarbeide forslag til neste Foreningsmøte. Ny praksis kan bli gjeldende allerede ved høstvalget, sier han. Man skal blant annet se på valgpraksisen som blir brukt ved andre undervisningsinstitusjoner. - Et fo rslag kan være å utvide ordningen med internvalg og i større grad bare velge ledere for un derutvalgene, avslutter Atle Hauge.

Johan Stenersen, 6. kull Det var bedre oppslutning før ja. Det er vanskelig å si hvorfor, kanskje er studentene blitt for seriøse. Kombiav dårlig nasjonen markedsføring og at UKEN hadde gruppeopptak samtidig med valget er uheldig og ikke uvanlig. Mange hadde nok bestemt seg for å være gruppeledere. Omsetningen i Klubben har dessuten blitt dårligere, det taler for dårligere oppslutning om Studentforeningen generelt.


NYHETER

TIRSDAG 1.MAI 2001

5

Vant pengene Stafettkomiteen har inngått ny avtale med sin hovedsponsor som er over 100 000 kroner bedre enn den gamle. Samme sponsor har tidligere støttet UKEN med store beløp, og er nå usikker på om de vil spytte enda mer penger inn i studentforeningen. Av BJØRN V EGAR S OLHEIM

Den lukrative avtalen som er inngått med PricewaterhouseCoopers (PwC), innbringer 175 000 kroner til stafettkomiteene ved NHH og BI. Skolene deler potten likt. - Vi er kjempefornøyd med avtalen. Den er mye bedre enn det vi tidligere har hatt med selskapet, sier sponsoransvarlig Kristoffer Jacobsen i Stafettkomiteen ved NHH. Forut for den nye avtalen bød stafettkomiteen PwC og et annet konsulentselskap opp til kamp om å bli sponsor for stafetten. PwC trakk til slutt det lengste strået, men til en så høy pris at det kan bli aktuelt for selskapet å ofre

HELDIG: Stafettkomiteen og sponsoransvarlig Kristoffer Jakobsen fikk hovedsponsoren til å øke sin sponsorstøtte med over 100 000 kroner. (Foto: Ingvill T. Fosse) andre sponsorengasjementer på NHH. - På sikt kan studentforeningen være i ferd med å prise seg selv for høyt med denne prisgaloppen, sier forhandlingsansvarlig Kristina Amundsen i PwC til K7 Bulletin.

Sponsorkræsj PwC har tidligere sponset UKEN

med store beløp. Spørsmålet som nå blir stilt er om Stafettkomiteen har kommet UKEN i forkjøpet når det gjelder gullkantende sponsoravtaler. Kristina Amundsen sier hun håper og tror at de to arrangementene ikke vil ødelegge for hverandre. - Dette er to selvstendige sponsorobjekter og blir ikke stilt opp mot hverandre. Likevel har vi jo et totalbudsjett som vi må forholde oss til, forteller Amundsen. - Jeg vet at jeg har andre med meg når jeg stiller spørsmålet om ikke studentforeningen møter seg selv i døra med slik priskonkurranse. Vi er riktignok med på å bestemme markedsprisen når vi går med på en avtale, men vi har stilt oss spørsmålet om det er verdt det. Vi lurer litt på om det fortsatt er noe idealisme igjen i studentforeningen eller om alt bare er blitt business, sier hun.

Børs og katedral

jeg tror jeg har støtte fra både PwC og Kjernestyret når jeg sier at det kunne vært ført et mer helhetlig sponsorarbeid i studentforeningen, sier Kverneland.

Bedre for løperne Den økte støtten til stafettkomiteen har kommet årets deltakere til gode. Oppslutningen om BergeNSBaneløpet har vært dårlig og det har vært vanskelig å ra med nok frivillige løpere. Sponsorpengene har gjort at deltakerne slipper å betale løperavgift. Samtidig ble den store banketten etter løpet subsidiert.

HAPEFULL: Markedssjefi UKEN 02, Liv Annike Kverneland, håper at hun ikke har mistet en samarbeidspartner. (Foto: Hege Hidle)

... men tapte stafetten NHH tapte også i år stafetten over fjellet. BI vant med nesten 22 minutter. Av

EIRIK

W ÆRAAS

NHH-jentene slo til og vant flere etapper enn på lenge. Det hjalp likevel ikke i stafettbataljen. BI vant stafetten for tredje året på rad. Det begynte godt for NHHs stafettlag. Da stafetten nådde Norheimsund, ledet NHH med 12 minutter. Derfra snudde pende-

len, og BI kapret minutt for minutt. BI gjorde blant annet kort prosess på den lange sykkeletappen opp fra Kinsarvik. - Det skjedde en del uheldige omstendigheter. Hvis vi hadde klart å flyte på den gode bølgen fra Norheimsund, kunne det også blitt jevnere i mål, sier sponsoransvarlig, Kristoffer Jakobsen. - I alle fall var det ikke jentenes feil at vi tapte. NHH vant flere jenteetapper enn vi tidligere har gjort, sier Jakobsen.

Kollapset Underveis skjedde flere mindre uhell. Kristoffer Jakobsen kollapset

mot slutten av sin etappe. Han forteller hva som skjedde: - Jeg hadde ikke verdens beste oppladning, og det hadde blitt lite søvn i dagene før stafetten. Jeg løp i et tempo som jeg trodde skulle holde til mål, men i den siste bakken holdt ikke beina. Jeg kom meg imidlertid etter en stund, sier han.

Krasjet På vei til Voss klarte en av stafettbilene i viraken å kollidere med en annen bil. Også ved Hønefoss skjedde et uhell med en av bilene. Og på vei over Hardangervidda kjørte en av BI-bussene i en

Av MARTE RAMuz

ERIKSEN

Høyskolen har nå inngått en avtale med Statoil, der de økonomiske rammene ligger på seks millioner kroner. Sparebank 1 Vest trår til og hjelper NHH med å ra fart på kvinnerekrutteringen med 2,5 millioner kroner. Telenor gikk i fjor inn og sponset opprettelsen av et professorat i teleøkonomi. Også DnB er i ferd med å inngå en tung avtale med NHH-miljøet.

Ønsker

UKEN optimistisk Markedsansvarlig for UKEN 02, Liv Annike Kverneland, tror ikke at stafettkomiteens avtale med PWC vil gå utover UKEN økonomisk. - Vi vet at PwC er positive til UKEN og føler ikke at vi har ratt en dårligere forhandlingsposisjon etter det siste som har skjedd. Men

NHH inngår tunge og omfattende avtaler med næringslivet. Der stadige midler ikke strekker til, skal det private trå til.

Skolens nåværende avtaler med næringslivet skal avvikles til fordel for mer hensiktsmessige avtaler som omfatter hele NHH-miljøet, skriver NHH Silhuetten. Rektor Victor D. Norman stiller seg positiv til sponsing. - Vi ønsker oss samarbeid med næringslivet, men dette med klare forbehold, opplyser han til K7 Bulletin. Norman følger dermed innstillingen fra utvalget som Kollegiet satte ned 1999 for å vurdere spørsmålet om avtaler med næringslivet.

Stramme tøyler

snøfonn. - Vi hadde utrolig dårlig vær over vidda. Det var direkte snøstorm, og den ene BI-bussen fikk sleng i en sving og kjørte utfor veien. - Været forsinket stafetten, men vi tok oss inn igjen, sier Jakobsen Som vanlig var det ingen ting i veien med stemningen i NHHleiren, heller ikke i mål selv om tapet var durabelig. - Vi vant ikke stafetten i år heller, men vi var nok overlegne på banketten selv om BI var flere enn oss, forteller Jacobsen.

Innstillingen legger sterke begrensninger på bedrifters gjenytelser for sponsormidler, men man går heller ikke av veien for å gi avkall på noe handlefrihet for å kunne ta imot en gave. - Det vil aldri bli mulighet for bedrifter å kreve gjenytelser som å oppkalle auditorier og bygninger etter givere, sier Norman. - Gaver og sponsormidler skal heller ikke brukes til ordinær drift av høyskolen, og gaver skal kun brukes til tiltak som går utover rammene for statens ansvar. Det skal også stilles krav til blant annet ikke-eksklusivitet og etikk i forbindelse med ytelser det er aktuelt å motta.

Okzv Strøno, 4. kull

Einar Eide Fredriksen, 5. kull

Helene Sagstad, 4. kull

Tone Stenstrøm, 5. kull

Sammensetningen av studentene har skiftet. Kvoten av l .kullister har endret seg siden jeg begynte i 1997. Vi har et mylder av aktiviteter og det er vanskelig å velge hva man vil bli med på , og det ender kanskje med at man ikke blir med på noe. Skal studentforeningen være "en arena for sosialt samvær" (som det står i formålsparagrafen ) eller en profesjonell organisasjon som hele tiden skal overgå den forrige?

Man må tenke på hva det er som gjør det attraktivt å være med i studentforeningen. Jeg tror kanskje det er blitt for seriøst. Vi ser at aktiviteten i Klubben faller. Da er det ikke lenger moro å stille til KKU. I tillegg er antall interessegrupper økt, det går på bekostning av andre ettersom antallet som stiller til valg ikke øker i takt med dette.

Jeg tror noe av problemet er at flere og flere i dag kommer rett fra videregående. De har i seg at de skal tidlig opp på lesesalen for" å gjøre lekser" og de ser kanskje ikke viktigheten av å delta i studentforeningen. Ellers er kanskje studentforeningen blitt mer seriøs, slik at det ikke er så morsomt å være med lenger.

Inntrykket mitt er at l.kull er blitt mer seriøse og at deres engasjement generelt er blitt dårligere. Jeg var med i KKU i høst og merket at det var dårligere oppmøte. til klubbvakter. Dessuten har profileringen av valget blitt dårligere og denne gangen falt valget sammen med ansettelsesrunden til UKEN.


6

wbulletin

NYHETER

Tre års ferie Til høsten bytter Thomas Bratterud og Kjetil Jørandrud ut økonomiske lærebøker med sjøkart over fremmede farvann. I tre år skal de to NHH-studentene seile jorden rundt i en 36-fots seilbåt. AV TRYGVE SUN D E KOLDERUP

- Det er mye forberedelser som ligger bak. Vi har planlagt turen i tre år og nå når det nærmer seg avreise er det litt vanskelig å motivere seg til eksamenslesning, sier 3.kullist Thomas Bratterud. Turen går fra Norge i midten av august og etter å ha seilt nedover i Europa noen måneder setter de kursen mot Syd-Amerika, Kapp Horn og etter hvert Stillehavet og ' Australia. - Vi beregner å bruke om lag 60 000

EKSOTISK: Til steder som dette skal de to NHH-studentene som i august legger ut på en tre måneders langjordomseiling. (Foto: Privat) kroner hver i året. Det er ikke mer enn man hadde brukt et år hjemme som student. Ettersom vi ikke rar studielån har vi jobbet og spart mye penger for å ra mulighet til å dra på turen, sier han. - Du tror ikke det vil bli vanskelig å begyn ne på 3.avdeling etter tre års eventyr?

Delphi Fondsforvaltning AS har konsesjon til å drive forvaltning av verdipapirfond og forvalter ca. 1,3 mrd. kr. fordelt på fem fond. Fondene forvaltes med tanke på å gi høyest mulig avkastning og resultatene har historisk vært svært gode. Fondene rangeres høyt, bl.a. hos Morningstar hvor samtlige rangerte fond har fire eller fem stjerner av fem oppnåelige. Delphi Fondsforvaltning AS har syv ansatte og er gjennom Delphi Forvaltning AS et heleiet datterselskap av Finansbanken ASA som igjen er en del av Storebrand-konsernet..

Forvaltertrai nee

- Jeg følte det passet best å dra på tur nå. Etter at man har vært på tur så lenge blir man etter hvert klar for å komme hjem. Da tror jeg det skal gå greit å studere igjen. K7 Bulletin vil følge seilturen med regelmessige reisebrev i høstens nummer.

L i ..•' ." . PHI : . .. DE '

,

~

' '-

".

\

"

Delphi Fondsforvaltning AS søker en Forvaltertrainee. Som trainee får du opplæring i porteføljeforvaltning etter Delphis investeringskonsept og forvaltningsmetodikk. Du vil jobbe sammen med Delphis erfarne fondsforvaltere og etter noen år få ansvaret for å forvalte porteføljer selv. I opplæringen aven forvalter legger vi særlig vekt på: Selskaps- og bransjeanalyser Vedlikehold av databaser Verdivurdering av selskaper Porteføljesammensetning Vi leter etter en person som har gode karakterer i kvantitative fag, interesse for aksjemarkedet og finansielle sammenhenger, evne til å tenke langsiktig, er selvstendig og har utdannelse på siviløkonomnivå. Kvinner oppfordres til å søke. Delphi Fondsforvaltning tilbyr konkurransedyktige betingelser, gode utviklingsmuligheter og et godt sosialt miljø

Send søknad med CV og vedlegg innen 22.mai til: Delphi Fondsforvaltning AS, PB 267 Sentrum, 0103 Oslo, Mrk: Søknad.

"'


t t )

t

7

NYHETER

TIRSDAG 1.MAI 2001

Kritiserer NSU-NHHS På landstinget til Norsk Studentunion (NSU) støttet representantene fra NHH vedtaket om å ønske gruppen Attac velkommen til Norge. For dette høster de sterk kritikk fra lederen i Høyres Studenterforbund ved NHH. Han mener stemmegivningen under landstinget var usolidarisk. Av ANDREAS E. THORSHEIM

•• • )

En av sakene som ble diskutert på landstinget til NSU var hvor vidt man skulle ønske organisasjonen Attac velkommen til Norge. - En enstemmig redaksjonskomite gikk inn for resolusjonen. Jeg hadde trodd det skulle vært mer debatt om det, sier Karine Stephansen Uldal, internasjonalt ansvarlig i NSU på Handelshøyskolen. Redaksjonskomiteene behandler resolusjonsforslagene før de stemmes over av delegatene. Komiteens innstilling har ikke noe å si formelt, men gir et signal til landstingsdeltakerne. -I Attac-voteringen vant tilhengerne med omtrent førti mot tretti stemmer, forteller Tarjei Ytrehus Bjørkly, jusstudent ved UiB og landstingsdelegat.

- Over streken Birger Birgersen, leder i Høyres Studenforbund på NHH, er hard i sin kritikk av NSU-representantene fra NHH. - Hvis de tror det de har gjort er en solidarisk handling, går de på feil skole. De har gått over streken. Attac er først og fremst for proteksjonisme og beskyttelsen av innenlandske interesser. Det NSU har gjort ved å ønske dem velkommen til Norge er usolidarisk mot fa ttige land, mener han. Jan Egil Tretten, fagpolitisk ansvarlig i NSU-NHHS, var en av landstingsdelegatene som stemte for Attac-resolusjonen. -Da vi var på landstinget måtte vi stemme etter egen "feeling" og på eget initiativ. Jeg tror ikke jeg har stemt på tvers av oppfatningene på NHH, sier han.

Upolitisk Birgersen påpeker at NSU på NHH i

prinsippet er upolitisk, men at det langt fra er slik på andre universiteter og høyskoler. H an etterlyser mer politikk i NS U-NHHS og flere politiske debatter på Foreningsmøtet. St udentforingen ellers ønsker han å holde upolitisk. - NSU-medlemmene burde reist til landstinget som representanter for de oppfatninger som finnes på Handelshøyskolen, synes Birgersen. Foreningsmøtet, Studentforeningens øverste organ, stemmer i forkant av Landstinget over hvem det ønsker å sende. Slik skal studentenes meninger ivaretas gjennom valg. 1 dag er ikke representantene underlagt politiske retningslinjer; de har carte blanche fra Foreningsmøtet. - Vi kan ikke representere N H HS' generelle holdninger når vi ikke vet hva disse er. Vi har ingen stemmeforpliktelser, sier Else Hauge, leder i.NSU-NHHS.

Fakta om Attac Attac ønsker å bl i en bred bevegelse som samle r kritiske og konstruktive krefter i kampen for demokratisk styring over økonomien . Organisasjonen ønsker å stoppe internasjonal spekulasjon, skattlegge kapita linntekter, avskaffe skatteparadis, og vil arbeide for åpenhet omkring investeringene i land med svak økonomi. Attac støtter også kravet om allmen n sletting av den offentlige gj elden i land med svak økonomi. Attac ble dannet i Fra nkrike i jun i 1998, og har nå fått et norsk gren. Mer informasjon: www.attac.org

NHH på vippen NHHS sendte fire representanter til landstinget i Norsk Studentunion (NSU). Deres stemmegivning endte opp med å være utslagsgivende i et meget jevnt ledervalg. Av ANDREAS E. THORSHEIM

)

Til ledervervet i NSU stilte to kandidater. Den ene var oslostudenten Trond Yngve Larsen og den andre Arnt Ove Hovden fra Bergen. Det ble en meget jevn avstemning og resultatet ble tilslutt 34/29 i Larsens favør. Larsen sitter i Studentparlamentet i Oslo og representerer de radikale, mens Hovden er moderat representant i studentparlamentet i Bergen. Med fire stemmeberettigede kunne NSU-NHHS avgjort valget i bergensstudentens favør. 1 den i prinsippet hemmelige avstemningen stemte to av representantene fra NSU-NHHS for Larsen, mens en stemte for Hovden. Den siste representanten var ikke til stede under landstingets siste dag. Hadde hun vært

det, og sammen med de to andre stemt for bergenskandidaten, ville resultatet kunne blitt annerledes og en student fra Bergen kunne fortsatt innehatt ledervervet i Norges største studentorganisasjon. Den påtroppende NSU-lederen tror ikke det har så mye å si for studentene hvor i landet han kommer fra. - Jeg er her for å gjøre en jobb for hele landet, sier han til Studvest, studentavisen ved Universitetet i Bergen.

Partipisken Enkelte landstingsdeltakere har spekulert i om noen av delegatene fra NSU-NHHS svingte "partipisken" på sine gruppemedlemmer for å til en samlet stemmegivning i lederskapssaken. -Jeg hørt at vi er blitt beskyldt for å ha brukt partipisken. Men NHH-gjengen stemte forskjellig, så det er ikke riktig, sier Else Hauge som er leder i NSU-NHHS. Dette bekreftes også av likestillingsansvarlig Per Henrik Mohn. -Det er ikke korrekt at partipisken ble brukt. Vi stemte alle på den kandidaten vi syns var best, sier han.

ra

GIKK FOR LANGT: NSU-representantene fra NHH har gått over streken, mener Birger Birgersen i Høyres Studentersamfonn ved NHH

Annonse:

Interessert i Menneskerettigheter? Er du en engasjert student som ønsker å arbeide med konkrete menneskerettighetsprosjekter? I så fa ll, ta ko ntakt med Raftostiftelsens stuaentgruppe. Vi er på utkikk etter studenter som er interesse rt i menneskerettigheter og som kan tenke seg å arbeide med Raftoprisen. Raftostiftelsen ble opp rettet etter professor Thorolf Raftos død i 1986. Gjennom hele sitt liv var professor Rafto engasjert i arbeidet for å realisere menneskets grunnleggenae rettigheter. Hvert år deler Raftostiftelsen ut en menneskeretfighetspris i Thorolf Raftos minne. Gjennom Raftoprisen ønsker Raftostiftelsen å skape oppmerksomhet rundt, samt å gi anerkjennel se ti l menneskerettighetsforkjeml;?ere og deres sak. Leyla Zana (Kurdistan), Aung San Suu KYI (Burma), Jiri HaJek (Tsj~koslovakia), Gennadij Grusjevoi (Hviterussland) og Kim Dae-jl!ng (Sør-Korea) er noen av de som har mottat Raftopnsen. Raftostiftelsens studentgruppe har vært aktiv siden 1991. Arbeidet i studentgruppen byr på både praktiske og faglige utfordringer. Man møter krevende oppgaver i avviknngen av den årlige pristildelingen, med arrangement av seminar og forestilling på Den Nationale Scene. De faglige utfordnngene ligger i oppfølgingsarbeidet i forhola tn tidligere p'nsmottaJ<ere, samt i reseach-arbeid i forhold til nye priskandidater. Studentgruppen skal være en stimulerende møteplass for aktive studenter som tør å påta seg utfordrende arbeidsop'pgaver. Vi tilbyr et spennende miijø med et godt og breat Rontaktnett lil andre menneskerettighetsorganisasjoner. Hvis du vil vite mer om Raftostiftelsens studentgru8pe, ta kontakt med Kari Anita Srverud (tlf 90 51 22 5 og mail s991642@stud.nhh.no eller ta turen innom vårt kontor i Raftohuset ved Menneskerettighetenes plass (tlf 55 21 0950). .-

ItAFTOSTIFTELSEN


Vi er med på å gjøre de beste litt bedre.

www.scandinavian.net


.. . . . . . .

.........

. .. . . . ..... · · • • • • G

1

",

i)

·

O

( "

f

· · U·· ~

"

ø \ (J

\l

(

•.

I~

Sommerhjelp

t

Hvor mange oppfølgere e r def mulig å lage aven film før det blir alt for teit? Er virkelig Harald Zwart norsk fil " redn ingslJlann? Og gjør dagboken til Bridget Jon s seg like godt på film som på ok?

ilr

Fjorårets nedbørsrekorder ' a o en sommer ~ i helst vil gl·e m . For å stå beilre rustet mot "ø ke ' skyer og øsende regnvær har K7 , Bulletin tatt en titt på sommer , ns ", kinopremierer. Programmet er så f ullt av høyd epunkter at an nesten kan hape på noen da ger uten solskinn.

l

I

Med fjorårets sommer fris'kt i minne gir vi deg somme , .s klnotips. '

j


-t-

G • • • •.·........................·..............

••o •

er ren o ! saer e Nye moter ender som døgnfluer. Men først rekker vi å la oss sjarmere og kjøpe. K7 Bulletin dykket ned i trendsuppen med fare for å drukne i svulstigheter, klisjeer og halvsannheter.

••o •

trender å gjøre. - En del av det å kjenne seg moderne er å ta til seg alt som er nytt. I dag skifter vi ikke merker fordi vi er misfornøyd, men fordi vi hele tiden vil prøve noe nytt. Slik sett er vi som forbrukere blitt irrasjonelle og kan ikke forklares ved hjelp av tradisjonelle modeller, sier Fure. Så kom altså forklaringen . skapninger som ingen helt motenisser. E

på og snakker om trender. Markedsførere kan i dag kjøpe seg analyser og målinger og forskningsrapporter om trender. Vår nysgjerrighet brakte følgende spørsmål: Er moter noe som oppstår av seg selv, eller blir noe trendy fordi noen har snakket sammen? Førsteamanuensis Magne Supphellen ved Institutt fo " • Her' .

De neste spaltemetrene skulle handle om trender. Det edle motivet var å kle av trendsamfunnet. Men vi var i ferd med å gå i fella. Kardinalfeil koke sammen begrepene mote og - Trender er målbare end ri forbrukere. Moter er der' fort over. Å være tren Paal Fure i moteriktig, oppklarte n siden. Aller først Bengal Consulting. Mer dag. en mulig rapport fra

Tre

rtrendene pompøst, men Bengal le fall en spade for en sine seks "Supertrender". ikke revolusjonerende. isering og den multilusjon og den kritiske

n .. "'j1j~

isme og den oppkoblede Uskreven regel num V~~i:Etl'ldy, men *~~ innrøm for all del ikke prøVer-å være det. . 'ng og den spesialismed tiden. Men å Alle vil innerst inne være innrømme at man prøver å være trendy? ~P&e . 'ng og den urbaniserte Det blir for beklemmende. - ' 'W'''h Likevel er moter og tids store religion:, enten vi liker det eller ei. er noe som går m~n fort over, fortere enn før, vi. Skal du rekke å være trendy, bør du helst på gata før moten har satt seg . Mind you : å '~ trenden selv, blir du ganske riktig tre den urba\'iall verdens makter - jeg har blitt tidens ånd! Du og jeg løper naturligvis",en overhengende fare for å avslørt som bli trendnisser. Et ille og ekkelt skjellsord i våre dager. Balansegangen er Det allerede nevnte tyske trendbyrået går lenger syltynn. Makter du spillet, er alt greit. Kunsten Ny industri og lister opp konkret globale forbrukertrender er å slutte med et produkt eller et klesplagg i Det har altså vokst frem en global, eller i alle akkurat nå. Her er et lite kobbel: tide. Hvis ikke får andre den barnslige glede fall vestlig, industri som spår om fremtidens å drite deg ut. trender. Før ble det betraktet som kult å jobbe " . Supernaturalitet: "Dette er et hett tema, Paal Fure sier det slik: med markedsføring. Nå er det i skuddet å kunne også; for kunstere. Aktuelt eksempel: Kunsteren -Ingenting er så umoderne som det som nettopp titulere seg trendforsker. I Sverige har de samlet Eid.u~rdo Kac lot en genmodifisert liten kanin få har vært moderne. seg i Framtidsinstitutet, og i Tyskland råder pel,i n grønn-fluorisert." Trendburo. Amerikanerne slår til med Institute Bare flaut the Future. Siste skudd på sta ~; . >IO Valgfrihet: "Fleksibilitet er etterspurt. Mediene, det vil stort sett si VG, Dagbladet, er byrået Trendspotting plassert Aktuelt eksempel er Walk'n'skate med fritidsTV 2 og livsstilsbladene, synes det er trendy å Men den mest kjente norske av skoen Streetflyer. Rulleskøytene kan utløses etter skrive om trender og moter. Andre ! ynes det Fure og jobber i Bengal Consu behov." '\ er flaut. " , . - Vi er med på å komme - Det er helt klart utr~'. akk~ ol trender. tideer. Vi studerer trender '.,~ Mikr<>,\;Tlerker: "For hvert personlig behov Jeg blir fryktelig irritert hver g je~ kommer gode merkevareråd, tnrt.oU.., <i!;;blir det perfekte produktet fremstilt. Aktuelt over trendartikler. Jeg er vel I dj[ hele tatt lei - Men man må skille ' trendanalyse eksempel er Ladyphone fra Samsung som trendbegrepet, sier sjefredaktør Gaute Drevdal fremtidsforskning. Trendforskningen ser inneholder en kaloriteller pillealarm." i Natt&Dag, avisen folkemunne bl.ewkplt trendbibel en g il k~1l man ta, skål vi tro Drevdal. - Det er definitivt ikke trendy å lese'Natt&b~~ vis. ' r farge f ~,a,;!'wi!"~~>';:;:"'*~. "'rsf#M~ fra blå til rødt ettersom temperaturen stiger. l#· ~iQ;:Ile&VElk~r.,tllendene og prøver 6 1311 'kVitt "eser , ' M d

usikk r

i kaT~-

,

••o •

••o • +

I

overforenkla bildet i norsk media om at ting . . h N I eII er rn ,.'Sler~, an. u ve .

,::~.,,,~,~!n og skjær bingo Du. All~Jrøste deg med at det ikke er

er:~~ ,",'~l ":t t $"', ' "'lt, f,_ l ?,' • ~rk .ftI$"i ~ fur~<er 'l'l<t:>q'ier ras

mangel på de som helt seriøst og alvorlig både forsker

h'ar ,JI'tt t: "d o lelegn I ti e - De fem siste årene ar d~t)~litt vanskeligere å se hvor vinden blåser i wlt3rukervanene, sier aring på hvorfor folk han, og gir også en kaster seg over stof J:}\'har med moter og

ror

,~.

::Supertrender er store ',.bev~gelser som påvi rker adferden vår som forbru~ere"

.r <:~~!~~~n: .' tive i ett produkt overfør og Audi har for eksemp joggesko i Audi TT-desig Tekxt: Erik Wæraas

r%blan@~)~jt i~novatil ett annet. Adidas amarbeidet om nye


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ., . ,..

;'\111

orleSrlJ.fl '

OSS til salgs ~

er: New York er det blitt så viktig å bli assosiert med den riktige vannflasken at noen faktisk er villige til å . betale 10$ f~f e ~pl!l ..• ~ ;. ke"r norsk kildevann ~ . " "" ...... Kildevannet heter VOSS og selges i eksklusivt designede glassflasker. Det skal visstnok være så rent at New York Health ).. r,,,r1~om,ont ikke trodde sine egne øyne da testet det. Men det er ikke bare renhet eksklusivt design som skal gjøre at Yorks pengesterke trettiåringer kildevann fra Kristiansand de er ute på byen. Nei, rI ..~,~"~~n om å assosieres .' kien~iser som gjør at ameri. velvillig skal bla opp

Det ble for ~yrt for oss og i ... " stedet skjønte vi at vi måtte satse på noe annet sier Marius Flygind, en av na'.me,VClIOP.T har betydning for de to andre VOSS-ansatte som " sE! hvoflf.dette stedet horder til i Oslo. . viktæ hyggelig . Og noe agnet ble omtrent så langt " lit tsp' odukter "~.om man kan komme fra Vestlands-fjorder • '#. .~ og midnattssol. VOSS ble sammen med ",. {ff Don Perignon. Mercedes og SminoH " samarbeidspa.rtner til polo-må tchene i Hamptons. Hamptons er stedet alle 'New Yorks rike og vellykkete oppholder seg i sommermånedene,. Det ertrdisse menneskene VOSS vil ha SO[l;l kunde~ Det er nemlig ikke så mange flere enn disse som har råd til å betate 90 kroner for en flaske kild~-,

o.e

~~.uit I,y ' ~ 11:n

j\

~"

5

:,...

..,,:

.:w

- De er mennesker" som ell villige til å betale 10 doll hvis det kan gjøre at de føle seg bedre. 'Folk er interesser i å bli lurt hvis de"klare~'· kommunisere no~ med det Kildevann blir som cham pagne og vin; jo dyrere if · bedre. .... Øystein Kjæreng er enru siastisk når han forteller. .,. markedsføringsstrate . til VOSS. - Den kunne vært tat rett ut av læreboka. Den enkel, men jeg kan si d en ting; den funker!

Egentlig var det aldri pla lagt at VOSS skulle sel,g es i ',.. ~~.{ge ~ Hadde det ikke vært . i)fgr (;Jt ,,~()kkeverdensmester Ter~~ Næss på Restaurant Oro i Osi gjentatte ganger maste, hadde def heller ikke skjedd. I alle fall iklke foreløpig . - Han ringte oss flere ganger, og , tilslutt ga vi etter. Det er en fordel ,,' overfor potensielle investorer at" vi .kan tydeliggjøre hvilket segment vi ønsker å legge oss i, forteller Kjæreng.

Det hcindler om connec;tions . -l:) rået vårfgjør at vi får innpass

de riktige stedene, sier Øystein , Han er en av tre ansatte på til VOSS. ~

....

Il!l it på , ~estlan Ftl il " å~ ~ ~tj~ ~ner O~t. kildevann og ~!)saJkor . egynl3@n8e nst ~mt:}f, var err' chrrstensen ~ lfilfeldighet. ~ Reklamebyrået Dinamo I Norge hadde utarbeidet en liste med navneforslag. De foreslo

Navnet, som har f5 tt en ordfører

som vet hva Norge å markedsføre oss nolromantisk. Vi bare på å få en Norge var for noe. ~,

- VOSS skal være et vann folk snakker om. Det er annerledes å stå i baren med en eksklusiv glassflaske fra 'VOSS enn en flaske gul Farris, sier han.

Tekst: Trygve Sunde Kolderup


-r-

æ• • • • . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

••o •

••o •

Han fikk ingen kick av å gå på NHH, og synes siviløkonomstudiet er direkte u sexy. Forelesninger anså han som bortkastet tid og bidro i stedet sterkt i Svæveru, UKE-revyen og skolens mest støyende rockeband. Jo Nesbø er " mannen som opplever at alt han tar i, blir til gull. Jo Nesbø, alias Kong Midas, er i ferd med å nå opp blant a-kjendisene i lille Norge. Forfatteren, låtskriveren, finansmannen og avisspaltisten opplever suksess med alt han foretar seg. Jeg møter Jo Nesbø i en gammel herregård på toppen av Lagåsen, ikke så langt fra Fornebu. Her skriver han fortellinger sammen med blant and re Claus Wiese i deres nylig oppstartede bedrift, Dinamo Story. Denne beskjeftigelsen er den siste på stammen for den tidligere Svæveristen og NHH-studenten. Multitalentet har også skrevet kriminalfortellingene om Hole. Den siste, Rødstrupe, mottok han . rprisen 2000 for. I tillegg står han ndeplagene "Jenter" og " 'feide landet som derre, hvor '

r meg haCJde det vært fire år i en åndelig ørken om jeg ikke hadde hatt de utenomfaglige aktivitetene mens jeg gikk'pa Handelshøyskolen,

mislikte dansenumrene fordi de ødela imaget hans. Når brødrene hans kom for å se på, gruet han seg så til å ha på seg kostyme og danse slik som Fred Astair med sjonglering på stoler foran dem, at han tok drastiske midler i bruk. - Jeg gikk til instruktøren og spurte om jeg kunne slippe akkurat det nummeret den kvelden de skulle komme, men det var selvfølgelig helt umulig. Så da må jeg innrømme at jeg faktisk simulerte en skade i foten samme kvelden, for å komme unna, men det endte med at jeg opptrådte til slutt likevel.

Streit forfatter Han er ikke noen typisk bohemforfatter som låser seg inne i en mørk kjeller i ukevis uten å se dagslys og skriver så blodet spruter for så å henge på kroen i et par måneder for å finne inspirasjonen igjen. Tvert imot er han en ganske streit og strukturert skribent som setter seg daglige mål om å skrive så og så mye hver dag, for så å faktisk holde disse målene. Det er ikke vanskelig å se at det er hans arbeidsvaner fra studietiden på NHH som henger igjen. - Jeg satte meg ned i begynnelsen av semesteret og bestemte meg for hva jeg skulle lese og hva jeg . ikke skulle lese. Ved å telle sider visste jeg akkurat , ~e jeg skulle lese hver dag. tdri på forelesninger, ettersom han tbrt sett var bortkastet tid. Den eneste en ære av å få besøk av Nesbø, var

••o • ''''''7·· , ,,.,.,"'

•o• • +

ha musikken som noe bak Di derre var at vi å gjøre. Det var en ,)"ItlIUUtl at det skulle bli så vi mer eller mindre nede. Det hadde blitt et

..,.,,.,. _~"


...·.··................................·· · · • • e

forferdelig patetisk band hvis det var den type band som skulle sette den musikalske dagsorden i Norge. - Jeg vet det høres rart ut for et band som har solgt så mye plater og holdt så mange konserter, men vi har aldri satset 100 %.

Etter å ha jobbet innenfor finans i ni år, befant han seg plutselig arbeidsledig, og uten ennå å ha få tt antatt noen manus. M en det varte ikke lenge. Etter tre uker ringte de fra forlaget og sa at de var interessert i å gi ut boken hans.

Privilegert situasjon

'Jetvar mange

Nesbø er svært fornøyd med jobben han har nå, og vet av erfaring at han er heldig som gleder seg til å gå på jobb hver dag.

intri ger og sjalusidrama ettersom alle UKEN-aktørene forelska seg i hverandre etter tu r 30-års krise For r undt fem år sid en fant han ut at han hadde lyst til å prioritere tiden si;' annerledes. - Det å jobbe i finans var den klart og best betalte jobben jeg har hatt, det er sagt, så jobbet jeg kun penger. Dersom noen hadde ~ c~L~'. ", "-, kunne slutte å jobbe, men fortsatt hadde jeg sluttet på timen . - Jeg var blitt 30 år og gammel nok til å se tilbake på det livet jeg hadde levd og ikke bare fremover og begynte å stille meg spørsmål som hvordan det var jeg egentlig brukte tiden min. Jeg hadde lagt opp nok penger til at jeg kunne klare meg uten å jobbe et par år. En dag jeg kom hjem fra turne og sku lle til å skru på dataen for å sjekke børsen som vanlig, fant jeg ut at jeg ikke orket mer, og sa opp jobben.

siviløkonomstudiet er sexy, da er du ute og kjører altså Selv har Jo Nesbø hatt økonomisk frihet til å kunne skrive uten å måtte tenke på at boken hans er nødt til å selge mye. Men mye har de solgt likevel, og han har i løpet av de siste årene blitt tildelt flere prestisjetunge priser. - Det å motta en pris er aldri noe mål i seg selv, men det er tull å si at det ikke betyr noe. Det er ~lrrAt1PI (,," på at noen synes at det du driver Det er fint, men det er heller ikke det. Han mottok Riverton-prisen og Glassnøkkelen for den første kriminalromanen om Harry Hole, Flaggermusmannen. For disse prisene besto juryen av svært få personer, derfor satte han ekstra stor pris på å få Bokhanglerprisen 2000 for den hittil siste . Rødstrupe. var veldig morsom å få ford i det , kvalifiserte lesere som var " ...........'n.... , nemlig alle de ansatte i Norge.

rn i ilden krimtriologien om antiHole og holder pusten i pfølgeren, risikerer en ettersom Nesbø ennå ikke bok nummer fire. Men til jern i ilden om dagen, at ~en er ferdig allerede blir også høyt prioritert skal han jobbe med et muligens er også en ny Di iløpet av 2001 . skal gjøre det, men det gjelder bare å få alle gutta og få skrevet noen låter. Sier Nesbø som etter all sannsynlighet går en ny suksess i møte.

'l1et å jobbe i finans var den klart letteste og best betalte jobben jeg har hatt, men når det er sagt, så jobbet jeg kun for å tjene penger

'~vis du synes

bruke tiden - Jeg er min kun på ting jeg virkelig har lyst til å gjøre, og får betalt for å gjøre ting andre hadde gjort gratis. Det å skrive og det å drive med musikk er en luksus, det er noe man vanligvis gjør på fritiden . For de fleste er det sl ik at man har en jobb for å få råd til å drive med hobbyen.

Tekst og foto: Synne Espegren


~

ANDERSEN

Skaff deg et

internasjona Andersen is agloba! leader in professlonal services. It provides integratoo solutions that draw on diverse and deep competencies in consulting, assuranee, tax, corporate finance, and In some countries, lega! services. Andersen employs 85,000 people in 84 countries. Andersen is frequently rated among the best plaees to work by Ieading publications around the world. It is also consistently ranked first in cl!ent satisfaetion in independent surveys. Andersen has enjoyed uninterrupted growth sinee its founding in 1913.lts 2000 revenues fotaled US$8.4 billion. leam more at www.andersen.com.

tver · !

Vår virksomhet kjennetegnes blant annet ved at den er integrert på tvers av landegrensene gjennom en felles global strategi. Vi ønsker som en del av denne strategien å gi studenter ved utvalgte læresteder verden over en unik sjanse til å skaffe seg et internasjonalt nettverk. I tillegg får studenter som kan tenke seg en karriere i vår bransje mulighet t il å lære oss litt bedre å kjenne. For siviløkonomstudenter ved Norges Handelshøyskole er det mulighet til å søke på to ulike konferanser.

Budapest Andersen ønsker å invitere 3-5 andrekullister på siviløkonomstudiet til å delta på årets "International Student Leadership Conference" i Budapest, 23.- 26. august 2001. Konferansen samler studenter fra hele Europa til en opplevelsesrik samling med fokus på fag, kultur og nettverksbygging. De faglige aktivitetene vil blant annet fokusere på personlig utvikling , arbeid i team og rollen som leder.

Søknads kriterier

I God innsikt i fagområdene strategi, finans og økonomi I Kunnskapstørst og full av arbeidslyst og initiativ I Gode karakterer I Chicago Andersen ønsker å invitere 15-20 tredjekullister på siviløkonomstudiet til å delta på årets "Andersen Graduate Conference" i Chicago, 19. - 22. september 2001. Vi ønsker å komme i kontakt med personer som kan tenke seg en karriere innen revisjon og rådgivning. Konferansen i Chicago vil samle deltakere fra hele Skandinavia. Konferansen vil fokusere på teambuilding, fag og personlig utvikling.

"Praha-konferansen var en perfekt helg. Profesjonelt lagt opp, med en fin blanding av faglig påfyll, kjennskap til Andersen , sightseeing i Praha samt muligheten til å ha det gøy med spennende mennesker." Hilsen fra Tirill K. Sund 3. kull, Siviløkonomstudiet ved NHH Deltager pfi. "International Student Leadership Conference" i 2000.

Søknadskriterier Spesialisering innenfor fagområdene finans, økonomi og skatt Kunnskapstørst og full av arbeidslyst og initiativ Gode karakterer Felles for konferansene Andersen dekker alle kostnader i forbindelse med reise og opphold vedrørende konferansene. Interesserte må sende oss en kortfattet søknad med presentasjon av seg selv og en kort redegjørelse for hvorfor du ønsker å delta på en av konferansene. Vi ber deg også legge ved en kort CV og siste karakterutskrift. Søknad må være sendt oss innen 8. mai 2001 . Har du spørsmål vedrørende konferansene, kontakt Ingvild Blom, telefon 22 92 80 00, e-mail ingvild.blom@no.andersen.com

www.andersen.com

Søknaden sendes til: Andersen, Postboks 228 Skøyen, 0213 Oslo, Att: Marit Forsberg. (Merk konvolutten med hvilken konferanse du søker.)


·...........................·..........·· •• • • æ


The Boston Consulting Group inviterer 2. kullister til å søke vårt Geiloseminar 21.-23. September The Boston Consulting Group er et internasjonalt konsulentfirma med spesiell vekt på strategi. Vi åpnet vårt Oslo-kontor i 1996, og samarbeider med noen av Norges største bedrifter. Denne helgen reiser omkring 20 studenter fra NHH, NTNU og BI til Dr. Holms hotell på Geilo sammen med representanter fra BCG Oslo. Formålet med seminaret er å gi dere en mulighet til å bli bedre kjent med selskapet BCG; hvem er vi, hva gjør vi, og menneskene som arbeider der. Tradisjonen tro vil det sosiale aspektet bli fremtredende med mexicansk aften, fjellørretmiddag, rafting og besøk i Recepten. Deltakere vil bli valgt på grunnlag av innsendt søknad, CV og karakterer. Det vil ikke bliavholdt intenju, og kreativitet i, og kvalitet på søknad vil derfor bli vektlagt.

Søknadsfrist er 16. mai Sendt søknad, CV og karakterutskrift (NHH og videregående skole) til: Annette Borgen The Boston Consulting Group Karl Johans gate 45 0162 OSLO

Har du noen spørsmål, vennligst ta kontakt med Atle Nilsen eller Annette Borgen på telefon 23 10 20 00, eller noen av fjorårets deltakere: Truls K. Engene (s97ll42), Thomas Harreschou (s989744), Dag Hellerud (s989280), Ove Lande Oandegutt@hotmail.com), Lene Landøy (s986003), Andreas Mørk (andreas.moerk@hotmail.com), Erlend Prestgård (s989243), Evy-Linn SolheiIn (s989561 ), Hans Kristian Thorud (s989729), Leiv Stian Toftdahl (s989259) og Erik Tønne (s97l223)

THE BOSTON CONSULTING GROUP www.bcg.com


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . · · . · · · · · · • •• e

Den profesjonelle lekeplassen Kjernestyret Drivkraften forlot NHHS med noen velvalgte ord i siste nummer av Bulle før jul, Rami Khoury spiller videre på denne debatten i sitt innlegg i tredje utgave av avisen i år. Det hevdes at vi av verden omkring oss oppfattes som en profesjonell organisasjon. Jeg undrer meg da over hva som legges i begrepet profesjonell, og hvem vi sammenligner oss med. Vi er studenter og dermed tilnærmet utilgjengelige hele sommeren, julen og i eksamensperioder. Men selvfølgelig som studentforening er vi svært oppegående, og driver våre arrangementer med et høyt faglig- og arrangementsteknisk nivå. Så høyt at vi faktisk får lov til å leke med de store gutta. Men er det ikke det vi må innse at vi faktisk gjør? Leker. Studentforeningen er en sandkasse hvor vi forbereder oss på det virkelige liv. Det oppfattes kanskje ikke slik for oss som er midt oppe i dette, og det er det også essensielt at det ikke gjør. Vi må føle at det vi gjør er viktig, og at vårt bidrag er betydelig for at vi skal ønske å legge ned utallige timer på slitte kontorstoler. Men det er viktig å ha perspektivene i behold. Rami Khoury fremlegger to alternativer. Enten må vi innse at vi tross alt er studenter, eller så må vi tørre å endre på de eksisterende rammebetingelsene rundt våre mest eksternrettede underutvalg. Jeg tror ikke at dette er et reelt valg. Vi er, og vil alltid være, studentdrevet. Lønn eller ikke, kompensasjon for verv eller ikke. Vi lever som studenter, og Studentforeningen vil aldri kunne sammenligne seg med en profesjonelt drevet bedrift. Slik jeg ser det er heller ikke det meningen. Studentforeningen skal være et forum som gir grobunn for læring og det må være lov å trå feil. Rami Khoury er også inne på at rekruttering til NHHS kan svikte. Han trekker frem at man jobber mye uten økonomisk kompensasjon. Når det gjelder det frivillige arbeidet som legges ned er det slik Studentforeningen skal være! Vi er en ideell organisasjon, og bør fortsette å være det. Motivasjonen hos styrer, assistenter, gruppeledere og andre må være personlig utvikling, og det å være en del av et dynamisk og utviklende miljø. Dersom dette ikke er nok er det trist. I så fall må vi se på andre måter å organisere oss på. I Studentforeningen som et hele, og i de enkelte underutvalg. Studentforeningen har bestått siden 1936, og klart seg uten annen kompensasjon hele denne tiden . Hva er det som skjer med oss når vi ikke lenger er villige til det? Er dette noe vi bør gi etter for, eller er det noe vi bør kjempe mot? Når det kommer til kravene som stilles til eksempelvis UKEN og Symposiet fra eksterne aktører, og at disse i neste omgang stilles til andre grupper innenfor NHHS som leverer interne tjenester, er nøkkelordet kommunikasjon . Detville være en ubetinget fordel om UKEN og Symposiet tok underutvalgene med på råd før de satt i gang prosesser som involverte dem, i større grad enn nå. For UKEN og Symposiet er naturligvis deres prosjekt det viktigste, slik vil det alltid være. Men for underutvalgene som skal levere tjenestene er det ikke nødvendigvis slik, og jeg tror heller ikke man kan forvente at det skal bli det. Med andre ord vil serviceunderutvalgene ofte prioritere egne prosjekter foran det UKEN eller Symposiet ønsker at skal gjennomføres. Et godt eksempel er K7 minutter. De har hittil hatt en arbeidsstasjon, og tro meg, det har vært en flaskehals av dimensjoner. Det viktigste for dem vil da naturligvis være å få ferdig sin egen sending, før de i det hele tatt

begynner på en video til Sangrias jubileum, til jentekampanjen eller til Symposiet. Dette er lett å forstå for dem som har innsikt i K7 minutter, men ikke så lett å forstå for de som ikke vet hvor mye K7 minutter jobber eller hvilke grenser teknologien faktisk setter. Og dette er bare ett eksempel. Altså ville det være en fordel om de som forventer mye av et underutvalg videreformidler det til dem, og at de kommuniserer tilbake hva det faktisk er realistisk at de klarer å møte. Så ja, vi er på mange måter ved et veiskille. Jeg vil si at vi står overfor en beslutning om hvorvidt vi ønsker at Studentforeningen skal få lov til å utvikle seg fritt. Om vi nå skal ruste opp for å møte kravene som stilles - innenfra og utenfra. For gjør vi det er ikke det en engangsinvestering. For hver nye investering vi gjør skjemmer vi oss selv litt mer bort, og det er vanskelig å fjerne dette igjen. Med andre ord forplikter vi oss på sett og vis til å investere igjen om ikke så altfor mange år. Det andre alternativet vi har er å la situasjonen være som den er, og ikke ta et løft for å få alt opp på et tilnærmet optimalt nivå. I så tilfelle vil vi begrense våre egne muligheter betraktelig, og dermed også snevre inn det videre potensialet. Mange mener også at mangfoldet i NHHS er i ferd med å bli for stort. De mener at det er for lett å komme inn som nystartet gruppe, og at det er for lett å bli underutvalg. Jeg spør meg da; hvem tror vi at vi er? Hva er galt med at de som mener de har noe å tilføre Studentforeningen får muligheten til det? Hvem sier at det er dagens grupper foreningen er mest tjent med? Vi må tåle at verden er i utvikling, også vår egen lille verden styres til en viss grad av tilbud og etterspørsel. Studentforeningen er dynamisk. Helt siden starten i 1936 har det kommet grupper til som siden har forsvunnet igjen, og jeg synes vi må tørre å la denne prosessen gå sin gang. Vi som Studentforening står altså overfor minst ett veiskille. Men det vil vi alltid gjøre. Noen ganger vil vi være på en topp, andre ganger på en bunn . Når det gjelder profesjonaliteten er det klart at eksternt rettede arrangementer som UKEN, Symposiet, GEP og SFK må være konkurransedyktige. Disse må henge med i utviklingen, og ligge på et høyt profesjonelt nivå. Et langt steg i riktig retning er som nevnt først og fremst å bli flinkere til å snakke med hverandre, og ta opp konkrete problemstillinger og forventninger med det underutvalget de gjelder. Videre må vi ikke ta oss selv altfor høytidelig. Det er lov å bomme og å tråkke feil. Men det er også lov å innrømme at man har gjort nettopp det, og ta selvkritikk eller endatil be om unnskyldning. Tilsist er jeg opptatt av at vi ikke må tro at vi er de første som møter disse utfordringene. I 65 år har tidligere studenter balet med de samme problemene. Vi skal selvfølgelig være kritiske og tenke våre egne tanker, men vi kan også lære litt av de som har vært gjennom dette før oss. Grupper har kommet og gått før, og grupper vil komme og gå igjen. Vi må la NHHS få lov til å gå videre, og vi må ikke holde for hardt i tøylene! Maria Edvardsen Leder i Kjernestyret

~~®[f~ITilITil~®~~

NH'Hs ansikt utad vårt felles ansvar NHH er nå inne i en dynamisk tid. Mjøsutvalgets innstilling og den tilhørende stortingsmelding har satt høyere utdanning på dagsorden. Resultatet av denne politiske prosessen vil ha stor betydning for skolen vår. Samtidig pågår det en diskusjon rundt siviløkonomstudiet. Disse forholdene, i kombinasjon med interne endringer, vil gi NHH store utfordringer i tiden som kommer. For å møte disse, har skolen iverksatt flere tiltak for å bevisstgjøre seg sin nåværende situasjon. Et av disse tiltakene er selvevalueringsrapporten ifm.EQUIS-akkrediteringen, som de fleste andre CEMS-institusjoner har vært gjennom. Et annet tiltak utarbeidelsen aven markeds- og konkurrentanalyse. Disse dokumentene vil gi NHH interessante input til strategi-prosessen som pågår. Denne prosessen vil involvere alle deler av NHH-miljøet og resultere i en strategi med klare retningslinjer for NHHs fremtidige utvikling. I en slik prosess er det viktig alle ved NHH er involvert. Spesielt viktig er det at studentene sier sine meninger, og at disse blir formidlet til de rette instanser. Kritiske vurderinger av eksisterende forhold er ofte studenters fortrinn. Men en evt. kritikk må være konstruktiv. I tillegg må den selvfølgelig være berettiget. De deler av studentforeningen som har bred ekstern kontaktflate, som Kjernestyret, UKEN, symposiet, GEP, NSU, NU, Jentekampanjen og studentavisen BULLE osv., må være seg dette ansvaret bevisst. I mange sammenhenger representerer vi som studenter/studentforening NHH indirekte, men samtidig knyttes de holdninger vi reflekterer direkte til NHH av utenforstående. Et godt eksempel på dette er avisartikler i BULLE. Det er viktig å være klar over at man fra utsiden ofte ser på BULLE som representativt talerør for studentene ved NHH som helhet. Det er det viktig at avisen er klar over og tar til etterretning. Det er viktig for alle studentgrupper å være kritiske til det etablerte. Men ofte kan saker som synes konfliktfylte løses gjennom en dialog. Vi formidler alle et bilde utad, det være seg av studentforeningen, miljøet blant studentene, høyskolen eller forholdet studentene har til skolen. Da er det viktig at vi tenker nøye igjennom hvilke konsekvenser kritikk av høyskolen, studentforeningen eller enkeltpersoner kan få når en roper høyt om dette i det offentlige rom. Ofte gir slik kritikk et uriktig bilde av virkeligheten her på NHH. Vi håper derfor at alle studenter ved høyskolen, og alle deler av studentforeningen er seg sitt ansvar bevisst, og bruker den makten de har på en konstruktiv og riktig måte. Lykke til med eksamen alle sammen!!

Karoline B, Hjertø Studentrepresentant Kollegiet

Sondre Gravir Studentrepresentant Kollegiet


~

e • • • · · ·...............................·...···. Kjære medstudenter! Når jeg nå forlater Bergen og NHH etter 5 års studier føler jeg i min generøsitet for å øse utover litt av den visdommen jeg sitter inne med. I år ser def ut til at NHHS sliter mer enn på lenge å fylle de tillitsverv vi har. Her er noen grunner.

Det må være gøy å engasjere seg! Den siste tiden har det vært veldig kritisk fokus fra bl.a. Bulle på alt som skjer i studentforeningen. Dette bidrar til å gjøre det mer skummelt å tørre og påta seg et verv, fordi men ikke har lyst til bli satt i gapestokken av Bulle hvis man har gjort noe mindre gjennomtenkt. Det er greit at Bulle er litt vaktbikkje, men det er en del som tror at de når de har fått journaliststatus i Bulle, så er det Brennpunkt og Pullitzer-pris neste. Her er en nyhet til dere. Det er det ikke. Enkelte av disse journalistene har hevet seg selv opp til de store selvrettferdige høydene hvor alt skal kritiseres. Det er ikke noe gøy å stå på for andre, og så oppleve at man bare får dritt tilbake. For meg har Bulle i perioder fremstått som prinsipielt kritisk til absolutt alt i studentforeningen. Det blir for dumt. Og Bulle bidrar til å grave sin egen grav. I samme gate blir problemet med at alt skal være ekstremt profesjonelt, og tjene masse penger til studentforeningen. Kravene om lønnsomhet og fokuseringen på det bidrar til at det er færre som ønsker å ta ansvar. På forrige FM var det fremmet en sak om fraværsregler for tillitsverv. Jeg var en av dem som gjorde narr av dette forslaget fordi jeg synes det høres fjollete ut, i tillegg til det var dårlig og lite gjennomtenkt formulert. Jeg tror ikke at forslaget ville hatt veldig stor praktisk betydning, men hele timingen blir så håpløs all den tid NHHS sliter med rekrutteringen. Hva slags signal er det formannskapet ønsker å sende til studentmassen med et slikt forslag? Du er student har din frihet, endelig. Hva skjer? NHHS tar over, nei jasså, hvor var du hen forrige uke? Jeg har notert fravær på deg. En gang til så blir du kastet rett ut!

man kontakt med andre ikke-aktive studenter gjennom den aktiviteten man bedriver. Da må man markedsføre vervet sitt! I tillegg burde kjernestyret/for~annskapet ta initiativ til et møte i god tid før valget hvor man alle de tillitsvalgte diskut':lrer hva man kan gjøre for å øke engasjementet. A nå ut til ferske studenter med informasjon gjennom personlig kontakt reduserer terskelen for å bli med . Dette har vært gjort med hell før. Det har vært fremmet forslag om avlønning og/eller at det skal gis vekttall for å ta tillitsverv. Det blir helt feil. Det ska l ikke være en jobb å være med i studentforeningen . Overfor vaktkorpset har jeg en litt annen holdning, men det er fordi jeg har prøvd å finne noe som er gøy med å passe på fulle folk, og det fant jeg ikke. MEN! Det er kjipt at det koster deg noe økonomisk å ha et verv. Derfor kunne man kanskje vær litt mer spandabel med de sosialekostnadene. Det er ikke gøy å få store utgifter fordi man må kjøpe ferdigmat å jobbe sent for å få ting ferdig . Slikt merkes på en allerede skral studentøkonomi. Jeg er av de som mener GEP aldri burde vært gitt tillitsvalgt status. Nye verv bør kun opprettes når noe har vist seg levedyktig . Dessuten må det være et minstekrav at det styret som søker om tillitsvalgt status faktisk har ordnet så det stiller noen til vervet! Noe annet gjør denne statusen til en vits.

Jada .. .... Det hørtes det veeeeeidig fristende å være med på.

Karakterkravene for å komme inn her, tar jo helt av. Ikke det at det ikke var på godt nerde-nivå da jeg kom inn, bare så det er sagt, men nå ler man jo (nesten) av de evneveike tufsene som tar medisin . Kulturen blant størstedelen av de som kommer inn nå er kanskje mer målrettet og strebete enn tidligere, og den består kanskje i større grad av folk som vil ha noe konkret tilbake umiddelbart for å gjøre noe for andre. Jeg vet ikke. Men det er fremdeles håp. Førstiss, les videre, her er nemlig mine ego-grunner for at du skal påta deg et verv ...

Alle som er tillitsvalgte burde føle en forpliktelse til å få folk til å stille i vervet efter seg. I de fleste verv har

Hvorfor skal du, din nerdete førstiss, engasjere deg i noe, og drikke deg full på førstekullsseminar?

Bulle og Årboken

K7 Bulletin svarer

I siste nummer hadde Bulle en artikkel om de vilkår kollegiet satte for tildeling av støtte til Årboken. Artikkelen var formet som et personangrep på prorektor, og den var etter min mening så usaklig både i innhold og foim at jeg ba om et møte med Bulles redaktør. I møtet gav jeg uttrykk for at redaktøren burde komme med en unnskyldning overfor prorektor. Redaktøren har pr. e-post meddelt meg at han ikke finner grunn til å komme med noen unnskyldning. Jeg synes dette er svært beklagelig. Det er fint at Bulle setter et kritisk søkelys på det som skjer ved NHH, og jeg har stor respekt for mye av det journalistiske arbeidet som gjøres. Jeg mener også at Bulle-redaksjonen bør ha full redaksjonell frihet - og fullt redaksjonelt ansvar. Jeg bøyer meg derfor selvfølgelig for den vurdering redaktøren har foretatt. Samtidig vil jeg imidlertid be Bulles redaksjon om å plassere ansvar der det hører hjemme. I den konkrete saken var det et enstemmelig kollegium som satte vilkår for støtte til Årboken . At forslaget ble fremmet av prorektor, i egenskap av leder i det utvalget som forbereder fondssaker for kollegiet, betyr hverken at prorektor hadde noe særansvar for vedtaket eller at han følte sterkere for saken enn andre medlemmer av kollegiet. Skulle noen enkeltperson kritiseres, måtte det eventuelt være lederen av kollegiet altså undertegnede.

K7 Bulletin viser til rektor Victor D. Normans innlegg "Bulle og Årboken". Norman omtaler en e-post skrevet av forrige utgaves ansvarlige redaktør. Innholdet i denne er giengiH nedenfor:

Victor D. Norman rektor

Jeg har vurdert anklagen om injurierende påstander nøye, og har innhentet råd fra personer som har mer oversikt over det juridiske enn det jeg har. Jeg har kommet til at det ikke er grunn for K7 Bulletin til å beklage vår omtale av prorektor Per Ivar Gjærum. Det begrunnes med følgende: Stridens kjerne er setningen "Per Ivar Gjærum ba om gjenytelser for å godta pengestøtte til Årboken" (førstesiden). Vi er av den klare oppfatning at dette ene og alene forteller sannheten. Vi fikk bekreftet fra Gjærum selv at det var han selv som tok initiativ til å be om noe tilbake under behandlingen av Årbokens søknad. ~jærum var i utgangspunktet negativ til å gi Arboken mer økonomisk støtte, me var villig til å innvilge søknaden hvis Årboken kunne yte noe tilbake i form av eksemplarer av boken. Resten av de tilstedeværende på møtet sluttet seg til ønsket fra Gjærum. Men det var altså Gjærum som var initiativtaker. Setningen er ikke fremsatt i en såkalt utilbørlig sammenheng . Jeg kan se at den i seg selv kan lede en til å tro at det bare er Gjærum som får gjenytelser. Men den påfølgende setningen ("Gjærum ville ha gratis årbøker til hele KolIegieL") gjør at det ikke er grunn til

Er det virkelig noen (bortsett fra navigatørene) som tror at venner du har fått i kollokvier eller spilt sjakk med blir like nære som de du har vært full og naken i badstuen på Kramboden sammen med? Nei, selvfølgelig ikke. I førstnevnte situasjoner har man sosial omgang på linje med den man har med folk på jobben, mens i de sistnevnte er det en omgangsform som man har med sine venner. I NHHS får du sjansen til å gjøre masse som du kanskje aldri får sjansen til igjen : Skrive i avis, lage TV, synge, spille, stå på en scene o.s.v. Husk, sjansen er ekstremt stor for at du blir revisor eller konsulent og jobber så '!lye at du ikke har så mye fritid til annerledes aktiviteter. A utvikle flere av dine tale~ter og evner er en plikt du har overfor deg selv. A lese fag og sitte foran en PC( ikke et vondt ord om grafisk) kommer du til å gjøre resten av livet! Dessuten vil du i forskjellige situasjoner jobbe tett, og kanskje lede noen av dine medstudenter, da lærer du masse om deg selv og andre. At siviløkonomer trenger å tilegne seg sosialeevner ser vi nesten daglig imedia (Dette er ikke ment som noe sosialist-oppgulp om lederlønninger), så grip sjansen . Det kan virke som om en del ikke har lært seg denne gleden. Har du ikke følt det, så burde du prøve. Og samtidig, når du tar del i noe i studentforeningen som du setter pris på fordi det er gøy eller nyttig, så si det. Din positive tilbakemelding kan være en sterk motivator, og det koster deg jo ingenting! Til slutt så vil jeg takke for mine fine år her, alle de, positive, hyggelige, engasjerte studentene med stå på vilje som har gjort dette til en så bra tid. Jeg har lært en del faglig, men jeg har lært og utviklet meg pga alt det jeg har fått gjøre ved siden av studiene! For å sitere Ketil Moslet: "Ungdommen er en kjemperessurs! " Takk skal dere ha, vi sees i næringslivet! (Også på siv.øk. helgen UKEN 02! Såklart!) Christopher Rødsten, 5.kull

misforståelser. Jeg gjentar mitt argument om at pressen må ha anledning til å omtale enkeltpersoners handlinger selv om resten av et kollegium skulle slutte seg til det den aktuelle personen har ment eller gjort. Det må også gjelde personer som besitter tillitsverv. K7 Bulletin kom imidlertid i skade for å skrive at det var Høyskolefondet som bevilget Årboken økonomisk støtte. Vi presiserer at det er Kollegiet ved NHH som bestemmer hva penger fra Høyskolefondet skal bevilges til. Søknader om støtte fra Høyskolefondet behandles på et forberedende møte, og det lages deretter en innstilling til Kollegiet, som har det siste ordet. Videre medfører det ikke riktighet at Kollegiet ikke diskuterte støtten til Årboken og anmodningen om få årbøker. Studentrepresentantene påpeker at saken faktisk ble nevnt. K7 Bulletin beklager at vi har misforstått dette. Eirik Wæraas Redaktør i K7 Bulletin


. . . . . · · · . · . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . · • • • • • 4t .

o

Apent sinn? I forrige nummer av K7 Bulletin kommenteres Strategisk . Forum svært kritisk av journalist Andreas E. Thorsheim, for å ha diskutert mulig kompensasjon for engasjement i NHHS. Undertegnede registrer med undring hvordan den aktuelle journalist greier å fylle en hel side med stoff om SF - uten å ha vært tilstede. Men det er vel det man kaller kritisk (kreativ) journalistikk i K7 Bulletin. En rask titt på agendaen, eller deltagelse under debatten ville nemlig avslørt at dette ikke var hovedtemaet for SF, selv om et kortfattet SF-referat kan gi et annet inntrykk. Derimot ble det som ledd i en større diskusjon om UKEN og Symposiet. skulle fortsette å ha som målsetning å generere overskudd til NHHS, luftet en rekke argument både for og imot evt. kompensasjon. I lys av kraftig vekst i NHHS og en trygg finansiell stilling de siste årene, har vi sett en utvikling der ikke bare måten man arbeider på er blitt endret - men også kravene og arbeidsmengden til de som engasjerer seg. Noen eksempler: Symposiets budsjett har siden 1997 økt med en 1 mill. kroner. Kjernestyret forvalter større ressurser, i tillegg til ansvaret for mange flere underutvalg. Økt aktivitet har flerdoblet antall oppdrag for grupper som IT-gruppen&co. Grunnet denne utviklingen er det for oss som lever i fremtiden, og ikke i fortiden som enkelte andre, faktisk nødvendig å diskutere mulige tiltak som kan bedre tilstanden for de som ofrer mye av sin tid til å gjøre NHHS til den gode studentforeni ngen den er, og ikke minst for de som skal overta. Det siste er særlig verdt å merke seg på bakgrunn av de siste semestervalgene. At K7 Bulletin og Thorsheim ikke kan se denne utviklingen, er ikke bare leit, men direkte skuffende. At et evt. vektallsfritak" .. .fratar studentforeningsarbeidet mye av dets arbeidsmarkedsmessige verdi ... " er rent oppsinn som på ingen måte kan begrunnes. Tvert i mot vil eksempelvis fritak for et valgfag gi formell anerkjennelse for noe man alltid har hevdet i NHHS at vårt arbeid har faglig og praktisk relevans. Det er komplett likegyldig for arbeidsgiver om man har fått vekttall for sin innsats, eller ikke - det er verdien av engasjementet som teller. Andre har kommet mye lenger enn oss i tankegangen run dt dette. På NTNU får man f.eks. godkjent sitt engasjement i International Business (lB) som et eget fag. Teammedlemmene i ISe-Symposiet i St.Gallen(Sveits) får godkjent et halvt år med obligatorisk praksis . Ved HiB får studentpolitikere og kormedlemmer (!) vekttall . Når det gjelder hvem som skal få semestertimer er jeg enig i at dette kan være en utfordrende prosess, men med flere eksempler på at andre studentforeninger i både inn -og utland har fått det til ser jeg ingen grunn til at vi ikke skulle få det til om vi skulle ønske en slik løsning. Første skritt: erkjenne at vi alle har et engasjement, at vi alle gir viktige bidrag, og at det følgelig ikke er der forskjellen ligger. Derimot ligger det i ansvar, og arbeidsmengde. Man trenger ikke være siviløkonom Thorsheim, for å forstå at det er en reell forskjell mellom det å sitte i UKE-styret å ha ansvar for millionomsetning og nærmere 700 fUKENs jonærer, og det å produsere innhold for K7 Bulletin annenhver uke - selv om begge stillinger er viktige for NHHS. Avslutningsvis vil undertegnede understreke at det ennå ikke ligger noen formelle forslag på bordet vedrørende fritak, og at svaret på dette spørsmålet henger sammen med en mye større problemstilling nemlig profesjonal itetsnivået i NHHS. Undertegnede ønsker videre å påpeke at man står overfor en rekke fremtidige utfordringer i Studentforeningen. For å møte disse trenger vi kreative forslag til løsninger og nyskapende tenkning, noe SF og andre fora kan bidra med. Det vi derimot definitivt ikke trenger er tunnelsyn og evige status quo forkjempere! Rami Khoury Leder, Næringslivssymposiet 2001

Nattjazzen - pur glede St. Germain, Bugge Wesseltoft, Morten Abel, Bertine Zetlitz. Dette er bare noen av mange, mange gode grunner til å ta seg en fri fra eksamenslesing i juni. Nattjazzen er elleve dagers ellevill eksamensfest. Festspillene er Bergens høykulturelle alibi og byens store stolthet. Grieghallen ruver i landskapet som ellers preges av pene og absolutt kulturelle bergensere i overgangsalder i slutten av mai. For mange kan bergenspatriotismen og de selvtilfredse smilene på bergensernes ansikter bli for mye å svelge. Godt for oss at Nattjazzen arrangeres samtidig . Bergen har lenge hatt et aktivt jazzmiljø, med Kulturhuset USF som den naturlige base. Det er også i dette området Nattjazz arrangeres. Eliten innen det øvre sjiktet av norsk musikkmiljøet kommer og kaster stjernelys over Bergen. Anja Garbarek - snart like kjent som sin far. Hennes nye plate Smiling and Waving ble godt mottatt og motebladene kastet seg over henne under lanseringen. I gruppen for hypereksponerte norske artister befinner også Bertine Zetlitz seg. Hun spiller på et enormt musikalsk repertoar og kommer sikkert til å presentere store deler av platen Beauty is a Blessing fra 2000 - en plate som vokser seg stadig større jo mer man lytter til den. Bugge Wesseltoft er en av Norges fremste musikere for tiden. På årets ByLARM i Tromsø ble han utropt en av de mest betydningsfulle norske musikerne. Hans repertoar spenner over så vidt som techno, ambient samtidsmusikk, funk,

minimalisme, samplingteknikk og orientalske toner. Ikke mindre imponerende er det at han har jobbet sammen med store norske navn som Sidsel Endresen og Jan Garbarek. En annen stor mann, om enn i en annen verden, er Morten Abel. Kanksje tar han en reprise på sin legendariske turne vår/sommer 2000, der han gav landet sex, drugs og rock'n'roll i en herlig, herlig miks. Opplevelsen blir nok ikke mindre når den tidligere frontfiguren i September When spiller opp på USF med ikke mindre enn tolv blåsere. Full messing blir det også når Brazz Brothers entrer scenen fredag 25. mai. De fleste kjenner nok Brazz Brothers best fra den liksommorsomme julekalenderen Julefergå i 1995. Sjømennene som snakket liksom-spans k på havets bunn gikk ikke like rett som Travelling Strawberries tulle-engelsk fra året før, men musikken er det god grunn til å feste seg ved. Arets beste eksamensfeiring blir utvilsomt når St. Germain kommer på besøk 28. mai. Den franske gruppen er en del aven overveldende fransk bølge som har tatt housemusikken fra Chicago og gjort den til sin. ''The French Touch" skal de visst være en del av, og det er jo en hedersbetegnelse, når Air, Daft Punk og Dim itri from Paris henger med på lasset. Konserten med St. Germain er obligatorisk og det er ingen grunn til å tro at billettene blir liggende lenge før det er tomt. Beady Bell, som skal bli Norges nye syngedame karakteriseres som en herlig og kanksje litt tvilsom miks mellom Bjork og Sade. Jonas Fjeld tar med seg jeg-har-røk!-for-mye-stemmen sin og synger om triste ting. Arets nattjazz er en herlig, herlig miks, og vel verdt en konteeksamen ekstra .

>


+

•• • C

"Ny" forside var ikke ny:

.

Studvest avslørt

.;;.-.

LIKE A VISER : Tilfeldighet? - Neppe, sier Roger Tupolev Jeltsin,jorhenværende redaktør

venstreorienterte KGB-

Den russiske avisen Studvesj- han stjal hele layouten fra mac'en vår fra noen bygårder etter at vi ble kasta ut av nia beskylder UiB-avisen Stud- 1986, sier Tupolev Jeltsin. ' . Nygårdshøyden, sier redaktør i Studvest, vest for frekt tyveri. Studvests •• ~ Han luktet vondt, og ~adde en svart Erik Fjodorov Martiniuznijsk. ••

t-skjorte som det stod KvartE:,!ret på, fortel-

• •

•• - Også lagde fotografen vår, med

redakt~r avkrefter ImIdlertId ler han til det russiske teh~gra!llbyrået støtte av Velferdstinget, noen lystegningar. dette nar GN konfronterer han Lokmotiv Moskow. Lystegningar er fotografiar ingen forstår med beskyldningene. Studvest bedyrer imidlertid,sin l}-skyld. floko av og som vi pleier å plassere på •• - Det er riktig at vi vad Moskva, -men forsiden vår om vi ikkje har noko anna å •• - En skjeggete sosiologistudent fra bare for å finne, nyhende.Viharhørt at skrive om, avslutter redaktøren. Bergen var på besøk hos oss for noen uker det er vanskelig for ungdom å finne bolig siden. Han skulle bare låne toalettet, men der, så vi lu1t~ .. p* .,om vi kunne okkupere

•• • C

-t


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.