K7 Bulletin nr 08 - 2001

Faentoft Avis i særklasse Ingen ~enner Bergen som BA. Sier Bergensavisen selv. Bli med til en elsket og hatet avisredaksjon.

Bulletin

Fantoft er stedet Gud glemte. Eller stedet han prøver å glemme?

12

14

Mandag 10. september 2001 - argarig:.Sg~:nrro~y~

www.nhhs.nhh.no/bulle

Rektorvalget:

Kun utvalgte får stelllIlle Bare 50 av 3000 NHH-studenter får stemme ved rektorvalget på høyskolen. Studentene har blitt personlig utvalgt av lederen i studentforeningen, Maria

Edvardsen, og blir samtidig pålagt å avgi stemme.

Kollegiet har bestemt at studentene bare skal utgjøre 22 prosent av valgforsamlingen ved

Ny toner fra UKEN:

Ingen store

band UKEN neste år kan bli en lang nedtur på konsertfronten. UKE-sjef Jørgen Festervoll nekter å hente dyre band til Bergen. Den økonomiske smellen fra UKEN 2000 skal ikke gjentas.

valget. NHHs administrerende direktør Ragnar Fagereng synes skolen er så liten at man ikke trenger flere stemmegivere.

Side 7

Svindyrt på Studia Bokhandelen Studia kommer desidert dårligst ut i en prisundersøkelse som K7 Bulletin har gjort. To engelske internettforhandlere er i mange tilfeller flere hundre kroner billigere på pensumbøker.

Studia-sjef Tom Christensen innrømmer at engelske pensumbøker ofte er billigere på internett. Studia og Samskipnaden i Bergen har nå brukt millioner på egen i nternettsatsi ngo

Side 9 - Vi har ingen midler til å fly populære band over fra for eksempel England, opplyser han.

Side 8

r

Kontorer koster flesk

De nye kontorplanene til Kjernestyret lopper studentforeningen med omkring 1,3 millioner kroner. Sponsorer har allerede bidratt med 700 000 kroner til prosjektet. Det er opp til studentene på Foreningsmøtet senere i september å si eventuelt ja til planene.

Kontorene er ment å ligge mellom Aulaen og Servicebygget.

Side 6

Kommentar 2 I Nyheter 4 I Magasin 11 I "Profil 16 I Kultur 23

Med MTV

• l

o

20 ar

BULLET/Maria Rosenberg

Hjelp! Forandring... Å endre et kurs på NHH er ikke gjort i en håndvending. Honnør burde gis foreleserne i det tidligere faget Informasjonsbehandling for at de omorganiserte kurset sitt i løpet av noen korte august-uker.

De har forhåpentligvis reddet oss fra enda et år med svada og et fag våre studentrepresentanter lenge har klaget på. Nå har vi altså fått viljen vår: Nytt pensum og ny eksamensordning. Supert - eller hva?

Kursets første forelesning avslørte noen foruroligende holdninger hos oss Aud.Max-travere. Spørsmålene til den nye ordningen var mange og sk epsisen stor. Dette virket da særdeles dårlig planlagt.

Hva om man stryker på multippel choice, kan man da ta gruppeeksamen ?, hva om man vil 'konte' den gamle ordningen? , hvis man stryker på gruppe-eksamen , må man ta multippel choice'n igjen også?

Foreleserne kunne dessverre ikke svare, men forsikret en oppglødd og sjeldent ivrig studentmasse om at informasjonen skulle komme i god tid før eksamen, sannsynligvis allerede i neste uke. Næringslivets fremtidige ledere var imidlertid ikke særlig tilfredse med den u sikre situas jonen d e var blitt kast et ut i. Kanskj e vi faktisk måtte begynne å lære et fag uten mulighet for strategisk eksamenslesning. Uholdbart.

Det er med spesiell interesse jeg har notert m eg et av kursets fem hovedtema: Endringsledelse m ed IT. Som siviløkonomer skal vi arbeide i et næringsliv som står overfor ramm evilk år i sta dig forandring. Og da er det sannsynligvis større ting enn en skarve eksam en som står på spill. Evnen til å kunne leve med endringer og usikkerheten de fører med seg blir trolig avgjørende ... V år e febrile spørsmål i Aud .Max var ikk e særlig lovend e i så henseende.

Godt det ikke er ek samen ennå.

Nils Vermund Gjerstad Unnfanget av rock'n'roll. Avlet av kreative mennesker. Elektrisk og nyskapende . Men etter hvert blindet av den dyp grønne fargen på knitrende dollars.

Video killed the Radio Star av Buggies var det første glimt et av den ny e grensesprengende audiovisuelle virkeligheten verden fikk se. Midnatt 1. august 1981. Radiodagene var over.

Musikkvideoen hadde landet. Et lite skritt for teknologien og ett stort skritt for m enneskeheten. Turn on, zap in, drop dead .

MTV ble et slags motsatt soundtrack.

Form, bilde og farger til musikken. Nå skulle folk ikke bare få se artistene bak de sensuelle hviskene og høye primaIskrikene - men også få et innblikk i musikernes selvforherligende visjoner.

MTV - for dine øyne og ører og m ed lisens til å trylle.

Og artistene, de fikk sine fem minutter med berømmelse. Noen hver halvtime.

Videoer av Michael Jackson, Prince og Madonna gikk på heavy rotation.

Enten de sang om jomfruer i nød , dansende zornbier eller kyss , klapp og klem.

That's the way you do it. You play the guitar on the MTV. Money for nothing and chicks for free, Dire Straits uttrykte det på vegne av hele musikkbransjen.

MTV var nøkkelen til suksess og det krevde nesten ingenting. Bare utseende, moteriktige klær og en passelig dose synth-riff. MTV ble en større hit enn noen av sine heavy roations .

Et nytt språk var skapt. Ungdomskultur var ikke lenger yeah , yeah, yeah, tunge riff eller hey babe. Raske klipp , hoftevrikkinger og " dance into the fire" var det nye språket. Så fantastisk at det ga gjenlyd i resten av mediabransjen.

~ :TV var blitt så totalt intet-

sigende at man heller ville ruse seg på noe annet.

Hollywood ble også påvirket av jump cut , ultraspesielle vinkler og stop motion- teknikk . Miami Vice var et ektefødt barn av MTV . Crockett og Tubbs var så kule at de brukte neonfargede blazere i tj enesten og svingte seg på Floridas hotteste diskotek mellom mordoppklaringene.

Etter hvert var det p å tide å ekspandere. MTVEurope ble lansert. Utover nittitallet fantes det også en MTV Scandinavia med svenska flickor som prata "inglisj" .

Reklame ble det mer og mer av p å MTV. Trendy produkter lokket med

x antall millioner og fikk de største rockestjernene til å opptre uansett hvor m ye de hatet produktet. Sensur ble også ubredt. Madonnas Justify my Love var for sexy. Bzzzzt. Bort vekk med yppige positurer. Det samme skjedde med Cardigans-videoen My favourite game. Bzzzzt. Smack my bitch up av Prodigy ble grundig smekket. Bzzzzt hele veien. MTV var redd for å miste storannonsørene og ville gjeme være en snill kanal me~ bredest mulig appell.

MTV makes me wanna smoke crack, sang Beck i 1994. Videoene kom mer og mer i bakgrunnen. Reiseprogram med ungdom, game shows og tegnefilmer dukket opp mellom musikkinnsla gene.

20 år lysår fra nå i en galakse langt, langt borte fantes det en tid da MTV skapte stil i ste d enfor å følge den .

Tidligere kunne man oppdage musikk som slo gjennom måneder senere. Nå pumpes Britney Spears og Backstreet Boys ut på b este sendetid. Den nye og annerledes siden vises om natten.

Den opprinnelige ideen om å spille musikk som vanligvis ikke kommer på radio og tv, er like utvisket som Michael Jacksons negroide trekk. Kanskje trenger verden en kanal som kan gjøre opprør mot MTV. Noe som kan " ... kill the musictelevision" .

NilsVemund G jerstader freelance-journalist i K7 Bulletin

Ukens gullkorn

Maria Rosenberg er journalist i K7 Bulletin,

"2 er aldri mer enn 3"

"Det er noe som heter Grabeis lov"

Statsminister Jens Stoltenberg til

Statsministeren prater om lover ingen har hørt om

BI-studentene i Sandvika

KOMMENTAR & DEBATT 13

K7 Bulletin Grunnlagt i 1961

Tåpelig Se for deg en h elt vanlig nyhetsreportasje fra Angola, Ukraina eller Kongo. Det er såkalt presidentvalg og en mann stiller til valg. Han heies frem av sine undersåtter, samtidig som hans medsammensvorne griser ting til ved å gjøre valget minst mulig demokratisk ; noen få lojale personer velges ut og gis stemmerett. Disse personene blir i tillegg pålagt å stemme. Hvis de ikke møter opp, bryter de loven.

1. Bud Du skal ikke jukse !

Det morsomme er at akkurat det samme nå er i ferd med å skje i vår egen lille andedam på NHH. Kollegiet ved NHH synes nemlig det er nok at 50 av nærmere 3000 NHH-studenter får stemme ved l ektorvalget i lJutten av denne måneden. Man har kommet opp med en ide om at studentene bare skal utgjøre 22 prosent av valgforsamlingen. Lederen av Kjernestyret , Maria Edvardsen, har nå personlig valgt ut de 50, som hovedsakelig er ledere i studentforeningen. Studentene som får stemme, har attpåtil møteplikt, og forfall godkjennes bare av NHH-direktør Ragnar Fagereng.

Fagereng sier at NHH ikke trenger et større valgsystem fordi skolen er så liten. Slike uttalelser er en kommunistleder verdig. Det viser at man har skjønt fint lite av hva demokrati og valg går ut på. Vi har ikke mye forståelse for argumentene til Edvardsen i Kjernestyret heller. Hun sier at "det bare er en kandidat til valget. Om det hadde vært motkandidater ville det kanskj e blitt vurdert andre avstemningsmuligheter" .

Hvis det er noe som fortsatt heter prinsippsak, så må det være dette. Ved et rektorvalg bør alle studenter og ansatte få stemme, uansett hvor få kandidater som stiller eller hvor liten skolen er. Universitetene her tillands har skjønt det.

Der sliter man riktignok med å få studentene til å stemme.

Men det er ikke poenget i denne sammenhengen.

Rektorvalget ved NHH rnilmer mye om valg i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Slik som det er nå, kunne man like godt kuttet ut hele "valget" . Vi undrer hva som blir det neste. Daglige taler med formaninger fra Victor D. Norman? Eller hva m ed store bilder rundt om på skolen av lederen alle skal se opp til ?

NHH-ledelsen ser ikke at den dummer seg ut. Vi på vår side vet ikke om vi skal le eller gråte.

Dyre bøker Studentsamskipnaden i Bergen, som eier bokhandelen Studia, prioriterer merkelig. I stedet for å gi en del av overskuddet til Studia tilbake til studentene, har man bladd opp millioner til ny profil og en internettsatsing som ingen har bedt om og som ikke er konkurransedyktig.

I styret til Samskipnaden er studenten e i flertall. Men i denne saken har de ikke satt hensynet til studentene først. Studenter er først og fremst opptatt av lave priser, ikke fancy innpakning. Det bør Samskipnaden snart skj ømle.

Straff juksernel dumt. Man behøver ikke å være dum som sauen selv om man studerer på det tidligere spinneriet Merino.

Egil Natvik Hoen Å planlegge og begå det perfekte bankran er en tanke som av og til streifer meg . Tanken er pirrende - muligens er det fordi jeg, Som mange andre, har en oppfatning av at tyver, skurker og svindlere er mindre intellektuelle enn andre m ennesker.

Det kan jo ikke være så vanskelig å gjøre et ran perfekt.

En britisk undersøk el se har imidlertid vist at tyver, skurker og svindlere i snitt er like intellektuelle som andre - og da har undersøkelsen selvsagt kun tatt for seg de forbryterne som faktisk ble tatt.

Slik synes det ikke å være på NHH. Jeg er redd MU-jukserne er med på å trekke ned snittet til norske juksere. Å rent kopiere hverandres oppgave er latterlig

Jeg har ikke problemer med å tilgi sauer for deres dunlliet. De er jo tross alt ålreite dyr. De som jukset på MU-eksamen er ikke ålreite. Karakterene settes i stor grad ut fra hvor god man er relativt til andre . Når noen jukser, betyr det i klartekst at de som ikke jukser straffes med dårligere karakterer enn hva de kunne oppnådd om ingen hadde jukset.

De som rammes av at noen jukser er altså de som ikke jukser.

Det er for lett å jukse på NHH i dag. Bulle kan i dag servere en rekke juksem etoder som er langt vanskeligere å oppdage enn eksemplene p å MU-eksamen. Forhåpentligvis er dette en vekker for skoleledelsen .

Det er nemlig ingen hemmeligh et at mange stud enter ved skolen irriterer seg kraftig over hvor enkelt det er å fuske på

Ansvarlig redaktør: Eirik Wæraas Magasinredaktør: Egil Natvik Hoen Redaktør: Mathias Berg Redaksjonssekretær: Bjørn Vegar Solheim Journalister: Lars Erik Hansen I Maria Rosenberg I Bj ørn Vegar Solheim I Berit Sund Fotograf: Kristian R. Andersen Tegner: Andreas E. Thorsheim Webmaster: Trine Solheim Freelance: Morten Alskog I Ida Aronsen!

Ailin M. Førdel Nil s Vermund Gjerstad I Maria Husel Magnus Middelthon I Lars-Kristian Trellevikl Iver Willeksen Økonomiansvarlig: Magnus Krog Ankarstrand Markedsansvarlig: Espen øyen (for armonser ring 99 00 45 05) le-post marked.bulle@nhhs .nhh.no)

eksamen.

Studentforeningen og tillitsvalgte i Kollegiet bør bruke denne anledningen til å ta klar avs tad fra juks, noe annet ville være oppsiktsvekkende.

MU-jukserne bør straffes. Gjør man det ikke, er jeg redd signaleffekten blir helt gal.

Hvis jeg en dag begår et bankran, er det go dt å vite at jeg nødvendigvis ikke er noe mindre intellektuell enn andre. Filmer og serier har lært m eg hvilke tabber jeg bør unngå. Jeg husker spesielt en film. Åtte banditter ranet den samme bank en på den samme måten som noen hadde gjort rett før dem. De ble selvfølgelig tatt. Og straffet.

Egil Natvik Hoen er redaktør i K7 Bulletin

41 NYHETER

Er det enkelt åjukse på NHH?

Eldar Steindal

Studiesjef uten løs Studieadministrasjonen vil ikke på banen etter jukseskandalen på eksamen i Markedsundersøkelser.

- Vi vil ikke si noe før saken har vært oppe i Kollegiet 13. september, sier studiesjef Jorunn Gunnerud.

Av MATHIAS BERG

- Ingen er tatt i juks ennå, derfor ønsker jeg ikke å uttale meg, sier Gunnerud.

En svært travel studiesjef ønsker ikke å snakke med K7 Bulletin om mulige tiltak mot juks etter MU-skandalen - Du kan ikke vinkle dette inn mot MU-saken. Ikke før 13.september.

Få tiltak Ifølge Gunnerud jobber studieadministrasjoenen kontinuer-

lig for å forhindre fusk.

- Har dere tenkt på nye tiltak etter det som skjedde på Markedsundersøkelser?

- Ser du hva du gjør nå? Du vinkler det inn på MU-saken igjen. Den vil jeg ikke kommentere.

- Men generelt, hva gjør dere for å hindre juks?

- Vi sjekker studentlegitimasjon, og det skal bli forbudt å gå ut av eksamenslokalet etter m an er registrert. Vi kan

også ha forskjellige ark på eksamenene så man ikke kan lure med seg egne notater.

Noen nye tiltak utover dette nekter Studiesjefen å avsløre.

Straffetiltak K7 Bulletin skrev i forrige nummer om mulig utvisning av jukserne. Gunnerud er enig i at utestengelse kan bli følgen av juks på eksamen.

- I universitetsloven står det at graverende juks straffes

- Et godt spørsmål ... Tror ikke det er lettere her enn andre steder.

Thomas Andersen - Jeg synes det virker ganske seriøst og strengt her.

Even Tukun - Definitivt! Ikke noe problem .. .

Studiesjef Jorunn Gunnerud vil ikke svare på hva NHH har tenkt åforeta segfor å forhindre mer juksing.

Heidi Karoline Siljan - Dersom du går inn for det er det ikke alt for vanskelig nei.

Marie Therese Myrum . - Det handler om personlig moral .. De som vil rar det til.

Så lett er det å Av EGIL NATVIK HOEN • Få en a nnen til å ta eksamen for deg Dette er lekende lett. Man må vise studen t k ortet når man ankommer ek samenslokalet, men når oppgaven leveres sjekkes det ikke . Slik jukses det: Man møter til eksamen i god tid, viser frem studentkortet og får kandidatnummeret tildelt.

Det er ikke forbudt å forlate eksamenslokalet i tidsrommet fram til eksamen begynner. Går man ut, kan man gi kandidatnummeret til en annen person

som tar eksamen for deg.

• Forelesningsark og notater under eksamen Ikke alltid, men stort sett mulig. Eksamensvaktene pleier nemlig å dele ut kladdeark og papiret man skal skrive eksamen på, i god tid før oppgavene blir utlevert. Det er ikke lov å ha sekk/veske ved siden av bordet man sitter ved, men eksamensvaktene begynner ikke å mase om dette før det er omtrent fem minutter til oppgavene deles ut. Ved de fleste eksamner får man

dermed kladdearkene utlevert mens man har forelesningsark og notater tilgjengelig. Det er ikke noe problem å legge egne notater under kladdearkene og dermed ha dem tilgjengelig under eksamen.

• Snakk i mobiltelefon Dette høres kanskje litt utrolig ut, men det er det slettes ikke noe problem. Går man på toalettet sier vaktene ingenting om man tar med seg jakken eller vesken. I jakken eller vesken er det god plass til en mobiltelefon . Eksamensvak-

NYHETER 15

K7 Bulletin mandag 10. sept. 2001

•

Inger Scheisse.·.. med ett års utvisning fra alle universiteter og h øyskoler i Norge. En mildere avstrafning kan være at eksamensresultatet oppheves.

Kursan svarlig i Markedsundersøkelser Magne Supphellen har fortalt at hele sider i ek samen sbesvar elser var identisk e.

- Ty der ikke dette på graverendejuks?

- Dette er ikke meg b ekj ent, avslutter Gunnerud.

Foto: KristianR.Andersen

tene blir a ldri m e d inn på toalettet, og p å blant annet Service-bygget er toalettene så store at ingen reagerer om du snakker i mobiltelefonen.

• Snakk med medstudenter Som "snakke i mobiltelefon" på toalettet. Avtal tidspunkt, snakk med hverandre.

• Les notater på toalettet Som "snakke i mobiltelefon" .

Ha notatene i vesken. Du kan lese dem uforstyrret på toalettet!

De som t ror det bare er å cruise gjennom det ettår ige språkstudiet Tysk for næringslivet, må tro om igjen.

Av IDA ARONSEN

På grammatikkeksam en til jul i fjor strøk hele 9 av 25 kandidater. Ingrid Simonnæs, førsteamanuensis ved Institutt for Språk, forklarer den skyhøye strykprosenten med at studentene har stadig dårligere grunnlag fra videregående skole og viser manglende innsats på NHH. Vanligvis ligger er ikke strykprosenten så høyt.

- Vi påpeker gang på gang nødvendighet en av hele tiden å følge m ed i undervisningen. Tysk er et helttids studilUn som gir 20 vekttall - her nytter bare ekte motivasjon og jevnt målrettet arbeid, sier hun.

De som stryker p å grammatikktesten frarådes å fortsette stu diet etter jul.

Simonnæs hevder at testen slett ikke er for vanskelig.

- Prøven er ment å være et filter . Uten grunnleggende kunnskaper i grammatikk og setning sbygging , har man svært få forutsetninger for å lykkes m ed de påfølgende ek sam enene til våren .

På de fire skriftlige avsluttende prøvene lå strykprosenten i fjor på 13 prosent, bortsett fra i forretningskommunikasjon der alle fikk bestått.

Siri Bakkevig, konsulent ved Institutt for Språk, mener at for mange ser på språkstudiene ved NHH som et "friår".

Målet til mange er å få fritak for valgfag på siviløkonomstudiet etterpå.

- Studentene har kun seg selv å takke.

Hvis du stryker, er du ikke interessert nok, mener hun.

To av årets tyskstudenter, Anniken H.

Foreleser i Tysk for næringslivet, Ingrid Simonnæs, er ikke overrasket over høy strykprosent.

Foto: Kristian R.Andersen Nordby og Silje Solend, mener at mye er opp til deg selv.

- Du m å selvfølgelig jobbe med studiet, men dersom du møter opp til timene

og leser normalt kan det ikke være så vanskelig å gjøre det bra, mener de .

GEP rundt hjørnet Studentene i Global Economic Perspectives (GEP) begynner å få ting på plass i forbindelse med konferansen som arrangeres 16. oktober. Temaet i år er "Globalisering - hvem tjener på det?".

Av IVER WILLIKSEN

Debatten omkring hvilke konsekven ser økonomisk globalisering vil få for mennesker og samfunn har satt mange sterke følelser i sving, sier Paul Whittaker , ansvarlig for programmet på konferansen.

- Ved å stille spørsmålet om hvem som tjener på globalis eringen , vil vi prøve

å forst å hvorfor denne debatten har engasjert så mange.

Konferan sens ryggrad vil best å av tre hovedseminar er. D e to før st e vil ta for seg internasjonale institusjoner og transnasjonale selskap ers rolle i den internasjonale økonomien. Det tredj e hovedseminaret vil t a opp spørsmålet om hvorvidt markedskreftene alene er i stand til å løse viktige globale spørsmål.

H er vil legemiddelindustrien, som ofte har fått et kritisk søkelys rettet mot seg, bli brukt som eksempel.

I tillegg til hovedseminarene vil konferansen bestå av hovedforedrag, parallellforedrag og workshops som til sammen vil dekke et stort spekter av globaliseringens mange ansikt.

GEP har lagt stor vekt på å skape en

balansert debatt, og har derfor invitert foredragsholdere m ed fo;:skjellig syn på globaliseringen. Blant forsvarerne finner vi Gilles Garcia fra Verdensbanken og Rolf Lunheim fra Norsk Hydro . Mary Maling fra Focus on the Global South i Bangkok og Atle Fretheim fra Leger uten Grenser vil være to av de kritiske røstene på konfer ansen. Attac er også invitert, men det er u sikkert om de vil komme .

- Vi håper at foredragene blir nyanserte, mens workshop ene vil åpne for følelsesladede debatter, avslutter Whittaker.

Hele programmet p å konferansen finner man på GEP sin hjemmeside, www.gep .no.

61 NYHETER

Store byggeplaner Fyrer for kråkene U niversitetet i Oslo bruker elleve millioner mer enn nødvendig på strøm dette året. -Strømbruken går indirekte ut over viktige satsningsområder som forskning og undervisning, sier teknisk direktør Tore Christoffersen.

Undersøkelser viser at Universitetet kan spare mi llioner av kroner hvert år på å innføre energisparende tiltak. - Siden vi ikke har penger til å innføre tiltak som vil lønne seg på sikt, ender vi opp med å fYre for kråkene, sier Christoffersen.

Universitas Risikabel nettsatsn ing Samskipnaden lanserer nå et nytt nettsted med en prislapp på 5,4 millioner kroner. Nettstedet student. no er et samarbeidsprosjekt mellom de 25 studentsamskipnadene i Norge og skal tilby studentene alle typer relevante tjenester. Netteksperter er skeptiske til satsningen. -Jeg håper ikke inntjeningsbehovet er veldig stort. Nettportaler og nettSteder sliter generelt med å tjene penger.

Selv om alle trodde på en vekst, er det nå et fall i annonse og sponsormarkedet, sier fagredaktør Christian Jahr i avisen ComputerWorld Norge.

Under Dusken Lovende k onsertprogram Smakebiter fra årets UKEprogram er klare. Mercury Rev, Håkan Hellstrøm og Xploding Plastix blir tre av de store trekkplastrene under årets festival.

Etter det Under Dusken erfarer er også Ash og Coldplay høyaktuelle. Norges største kulturfestival pågår fra 11 . oktober til3.november, og disse tre ukene skal fYlles med nesten 40 konserter av små og store band.

Under Dusken Bryter brannvernsregler OverfYlte forelesningssaler urgjør en trygghetsrisiko. I følge brannog områdeleder Gunnar Mikkelsen er det foreleseren sin plikt å sjå til at dette ikke skjer, likevel er det som kjenner reglene. Jeg var ikke klar over at jeg brøt brannforskriftene på forelesningen min i psykologi grunnfag 28.august. Ingen på fakultetet har gitt meg beskjed om dette, sier Åsa Hammer. Det store audi toriumet har 500 sitteplasser. Ved første forelesning møtte det opp mellom 800 og 900 personer.

ra

5tudvest Bussprisene til himmels Studentene må punge ut for at fYlkeskommunen i Sør-Trønderlag trenger penger. Nå må disse ut med 485 kroner for et månedskort. - Det er beklagelig at kollektivtrafikken er dyr, sier Torbjørn Finstad som sitter i Samferdselskomiteen i fYlket.

Tormod 0rstavik i Arbeidsgruppa for kollektivtrafikk mener det er Universitetet som blir den store vinneren om prisene senkes. Billigere buss betyr at Bere studenter møter til undervisning på usentrale lærersteder. - Da vil NTNU økt produksjon og tjene mer penger, sier 0rstavik.

ra

Under Dusken

De nye kontorplanene til Kjernestyret vil lette pengebingen til studentforeningen med 1,3 millioner kroner. Studentene skal si ja eller nei til planene 20. september.

Av MARIAHUSE Allerede til jul kan nye kontorer stå ferdig hvis Kjernestyret får det som det vil. I motsatt fallvvil lokalene fortsatt være i hendene på skolens administrasjon, og ikke bli brukt til noen form for studentaktivitet.

Rektor og administrasjon stiller seg svært positive til prosjektet, og har besluttet å bidra med en firedel av den totale byggekostnaden på 2,8 millioner kroner. I tillegg vil skolen ta seg av fremtidig vask og vedlikehold av lokalene.

Sponsoravtaler med næringslivet har allerede brakt inn 700 000 kroner, et b eløp som muligens kan øke ettersom en ny sponsor har meldt sin interesse. Det resterende beløpet på nærmere 1,3 millioner må studentforeningen forvente å dekke selv.

De nye kontorene til studentfOl'eningen er ment å ligge mellom Aulaen og Servicebygget.

- Bedre plass vil øke velferden til de tillitsvalgte og på sikt forhåpentligvis også øke hengefaktoren og aktiviteten på kontorene, m ener leder i Kjeruestyret, Maria Edvardsen. De siste årene har lokalene kun b litt brukt som band garderobe av Backline under diverse konserter, og som kostymelager under UKEN.

Økt velferd De ubrukte lokalene ved siden av Aulaen bygges om til åtte topp moderne kontor. Disse vil tildeles ulike underutvalg for å lette trykket på det trange og overfylte kontorlandskapet.

Må ha samtykke Kjernestyret har jobbet siden Jul med dette prosjektet, som det gamle styret påbegynte i fjor. Etter at Foreningsmøtet i vår støttet videre planlegging

av forslaget, kunne prosj ekteringen av fløyen b egynne for alvor. Dersom Kjernestyret nok en gang får studentenes samtykke, blir prosjektet sendt ut på anbudsberegning.

Ombyggingen kan ta til i slutten av oktober og være avsluttet etter en drøy måned.

Sponsorer innreder Sponsingen foregår ved at hver bedrift eller organisasjon får et kontor å profilere seg på.

Noen av sponsorene har også tilbudt å innrede kontoret.

De umøblerte kontorene vil få utdaterte stoler og bord fra

Aulaen. Etter ombyggingen vil også et møterom i den gamle fløyen innredes som et "deande sk " rom med pc-er , som alle underutvalgene kan bruke fritt.

- Prosjektet er gjennomførbart til minste detalj , sier Maria Edvardsen.

- Slik som situasjonen er nå er det ikke nok arb eidsstasjoner for de tillitsvalgte.

Dette vil bli et kjempeløft for studentforeningen , og komme alle underutvalgene til gode, mener hun.

NHH og Telenor - hånd i hånd Telenor sprøyter inn hele 27 millioner kroner i forskningsmidler til NHH. Rekordavtalen føyer seg inn i rekken av mange attraktive avtaler NHH allerede har med næringslivet.

AvMAGNUS A.

MIDDELTHON

I tillegg til NHH står også SNF og AFF på mottakersiden. Avtalen mellom de tre og Telenor har en horisont på fire år, hvor årlig bidrag fra Telenor vil være på 6 ,5 millioner kroner. Rektor ved NHH, Victor D. Norman, sier høyskolen nå har avtaler

med næringslivet som verdt omtrent 90 millioner kroner.

Statoil, svenske SE-banken, BKK og Sparebank 1 Vest er blant bedriftene som har lagt sin elsk på NHH .

Teleøkonomi Pengene fra Telenor går til realiseringen av et senter for tele- og nettverksøkonomi .

Det innebærer at det allerede eksisterende profess oratet innen dette området videre føres. Også videre forskning på fagområdet får penger og man håper å få skapt en ramme for større fremtidige prosjekter.

Dessuten vil NHH kunne utvikle sitt etter- og videreutdanningsprogram for høyere nivå.

Som fjerde punkt på listen

vil en del midler gå til AFFs lederutviklingsprogram.

- Bedre undervisning Norman legger vekt på at også fagene i 1. og 2. avdeling vil nyte godt av pengene.

- Som et resultat av at vi blir bedre på etter- og videreutdanning, vil skolen som helhet bli bedre på undervisning. Effekten er at NHH blir mer profesjonell som undervisningsinstitusjon, sier han.

- For 3. avdeling sin del vil det bli opprettet et nytt kurs og det vil også skape større mulighet for utredninger innen fagområdet. Vi ser for oss at en hovedvekt av studentene finner veien til denne og lignende bransj er , SIer

Norman. Han innrømmer gjerne at konsulentselskapene tar en vel stor andel av ferske siviløkonomer.

Trenger næringslivet Rektor Norman poengterer videre at denne avtalen ikke er en sponsoravtale, og at Telenor som initiativtager ikke forventer PR av noen form.

- Telenor er ute etter et høykompetent fagmiljø i Norge , således har de også samarbeid med andre institusjoner som NTNU. Som handelshøyskole er det NHHs plikt å ha et tett forhold til næringslivet, og vi er opptatt av videre utbygging av nettverk og samarbeid, avslutter han.

NYHETER 17

K7 Bulletin mandag 10, sept. 2001

Udelllokratisk rektorvalg Navn: Ottar;,Mæstad Stilling: FOT$ker ved SNF Alder: Utdanning: Jeg er siviløkonom fra NHH. Så tok jeg høyere avdeling m ed samfunnsøkonomi og fortsatte med doktorgrad på sammenhengen mellom internasjonal handel og miljø .

Jeg har også studert ett år på Harvard University.

Hva forsker du p å nå?

Jeg er nylig ferdig med et prosj ekt om hvilken betydning det vil ha for de minst utviklede landene (MUL) å få fri adgang til markedene i de store industrilandene.

Bakgrunnen for problemstillingen er at blant annet EU har tatt ini tia ti v til å gi de fattigste landene fri mark edsadgang. Utenriksdepartementet er oppdragsgiveren, og de kontaktet oss . Oppgaven var å finne ut hva det vil bety for de fattigste land ene at ( handelsbarrierene fj ernes.

Problem et kan brytes ned i to spørsmål: hvor store handelsbarrierer møter MULlandene i dag? Og gitt at disse blir fjernet; har landene da noe å eksportere? Hovedkonklusjonen vår er at å åpne markedene har liten effekt for MUL-Iandene. For det første har de hatt ganske fri adgang til noen m arkeder , særlig EU, lenge allerede. For det andre har de så lav produktivitet at de ikke klarer å komme seg inn på markedene, selv uten handelsbarrierer .

Hvordan kom du frem til denne konklusjonen?

33 åli:

alle handelsbarrierer er listet opp. Vi bruker dessuten en del data fra organisasjoner som har forsket på dette tidligere.

OECD , for eksempel.

I dette prosjektet har jeg også reist mye for å snakke med de som implementerer handelsreglene . Til sammen har tre forskere jobbet på prosjektet i 3-4 måneder.

Hvordan er arbeidsdagen din?

Jeg kommer på kontoret, leser mail, leter etter informasjon på nettet, skriver mail til perso ner som har forsket på dette tidligere. Jeg må fange opp det nyeste innen feltet og da er det også nødvendig å snakke med de som jobber direkte med det - folk i verdensbanken, for eksempel. Og så ... Nja, jeg sitter nå her ... Mæstad bryter ut i latter. Jeg snakker jo litt med de andre på gangen, diskuterer med de andre på prosjektet, ringer til folk. Så reiser jeg jo på konferanser og workshops og arbeider ofte med flere prosjekter parallelt.

Hva sk a l du gj ør e etter dette?

Vurdere betydningen av klimapolitikk for olje og gass virksomhet. Oppdragsgiverer Statoil.

Hva er drømmeprosjektet?

Jeg er happy, jeg, smiler han.

Hvis jeg skulle ønske meg noe mer måtte det være at det fantes flere penger til u-Iandsforskning.

Det finnes tykke b øker der

NHH er for liten til at valget kan være demokratisk. Det er budskapetfra administrerende illustrasjonsfoto direktør Ragnar Fagereng.

Bare 50 studenter er funnet verdige nok til å få avlegge stemme under rektorvalget på NHH.

Av BJØRN VEGAR SOLHEIM Valget på ny rektor blir ingen valgthriller. Den eneste kandidaten er sittende rektor Viktor D . Norman. Han har nærmest blitt bønnfalt til å stille kandidatur av de ansatte. Eneste usikkerhetsmoment er om Norman vil få det nødvendige flertallet av stemmer som kreves ved et valg. Men av skolens nærmere 2800 studenter er det bare et eksklusivt utvalg på 50 som får det ærefulle oppdrag å benytte seg av sin stemmerett.

An satte teller tyn gst Årsaken til at antallet er begrenset , skyldes at studentstemmene bare skal telle 22 prosent ved valget. Dette for at de ansatte sin e stemmer skal telle tyngst. Hvem som skal få ste=e av studentene, er det Kj ernestyret som har bestemt.

Leder Maria Edvardsen sier at utvelgelsen har vært vanske-

hg. Dette fordi det ikke er gitt spesielle retningslin jer og at t idsfr isten for utvelgelsen har vært k ort. Men Edvardsen håper at de har funnet en god løsning.

- Vi har valgt ut de studentene som er mest påvirket av politikken ved høgskolen og som har kjennskap til organisasjonen. Av den grunn vil alle ledere av underutvalgene i studentforeningen være blant de som får stemme ved valget, sier hilll.

- Beste løsning Det er altså de som sitter med led erverv som vil få stemmerett. Studentrepresentantene i Kollegiet, Høgskolerådet og Formannskapet er med.

San1illen med lederne i illlderutvalgene og hele Kjernestyret vil dette være de personene som skal representere studentene ved valget. Om dette er demokratisk og representativt kan være diskutabelt. Edvardsen er enig i at denne måten å gjøre det på kan virke urettferdig for de øvrige.

- Denne metoden m en er vi fungerer best fordi valget i år er spesielt; det er bare en

kandidat til valget. Om det hadde vært motkandidater ville det kanskj e blitt vurdert andre avstenmingsmuligheter, for eksempel at studentene selv valgte hvem som skulle få lov til å stemme for studentene, sier hun.

Sjelden praksis Ved andre høgskoler i Norge er det vanlig at alle studentene har full stemmerett gj ennom urnevalg ved slike utvelgelser. Administrerende direktør Ragnar Fagereng forklarer at NHH følger andre regler fordi skolen er liten San1illenlignet med andre skoleinstitusjoner. Skolen føler at det derfor ikke er nødvendig å ha et stort valgsystem i aksjon.

Han mener likevel at det ikke hadde vært noe problem å ha lagt om valgordningen.

- Om studentene hadde ko=et med et bedre forslag til organisering tidligere i prosessen , kunne dette blitt gjennomført . Jeg kan ikke se at vi ville lagt hindringer i veien for det, avslutter Fagereng og legger til at han synes utvelgelseskriteriene t il Kjernestyret virker naturlige.

Fiskerifordrag

Foto: Kristian R. Andersen

Norge er lederne i verden på oppdrett av laks og Bergen blir regnet som Norges fiskerihovedstad.

I den anledning vil det bli gitt gjesteforelesning om fiskeri og havbruksnæringen mandag 17. september i Aud .Max kl.1215 . Foredragsholder er Torben Foss fra PwC Consultings fiskerienhet i Norge. Han vil snakke om hvordan industrien ser ut i dag og hvordan den vil utvikle seg de neste årene. Foredraget er en del av kurset Foretaksstrategi og etikk, men er åpent for alle interesserte.

81 NYHETER

Nedprioriterer konserter UKEN 2002 risikerer å bli en NHH-versjon av Norsktoppen.

Av IVER WILLIKSEN - Vi har ingen midler til å fly

populære band over fra for eksempel England, opplyser UKEN-sjef Jørgen Festervoll.

Under UKEN 2000 spilte både Bloodhound Gang, Travis og Primal Screem på NHH. Festervoll. varsler imidlertid

en nedprioritering av store , populære band. Det skal satses på revy - en sikker, økonomisk Vlllner.

Skal tjene penger - UKEN 2000 gjorde mye

galt med budsjetteringene. Vi satser derfor på å gjøre det mye bedre økonomisk. UKEN skal ikke gå i null, slik som noen mener, sier Festervoll.

UKEN 2002 håper på å gjøre det vesentlig bedre økonomisk enn i 2000. UKEN 2000 var en musikalsk suksess og de mange kjente bandene satte virkelig UKEN på kartet.

Men populariteten hadde sin pris; et overskudd ca. 600 000 mindre enn budsjettert. Denne økonomiske bakrusen har fått årets UKE-ledelse til å tenke i andre baner. Ingen band er foreløpig klare og inntrykket er at revy har førsteprioritet.

- Foreløpig vet vi ingenting om hvilke band som kommer, sier UKEN-sjef Jørgen Festervoll.

Ikke i helgene Nytt er det trolig også at det ikke blir noen store konserter i helgene. Begrunnelsen er at revybillettene til fredag og lørdag vanligvis blir solgt god tid i forveien. UKEN-sjefen verger seg derfor mot å avlyse revyene i helgene hvis han ikke

Ukesjef Jørgen Festervold vil ikke love store band til Uken 2002.

får et stort navn på plakaten.

- Kommer Michael Jackson på en lørdag skal han selvsagt få opptre, sier Festervoll.

- For da kan vi jo ta 1500 kroner billetten.

Falmende stjerner F estervoll påpeker at UKEN i fjor var h eldige som fikk en band som senere har slått igj ennom.

- Under UKEN 2000 var Travis her, men de var jo upand- coming. Det har vært mer interessant med slike band enn falmende stjerner. Men vi avlyser ikke en lørdagsrevy for et halvkjent navn, understreker UKEN-sjefen.

Mens UKEN 2002 står i fare for å bli en stor nedtur konsertmessig, svirrer ryktene i Trondheim om at både Ash og Coldplay vil spille under høstens Uka-arrangement.

Håkan Hellstrøm er allerede klar. I det runde huset prioriterer de annerledes når det gjelder studentenes velferd.

Griindernes feltsoldater NHH Start så dagens lys for et halvt år siden. GrUnder-virksomhet og venture capital vil organisasjonen fremme. 200 medlemmer er med og lovordene er mange.

Onsdag i denne uken arrangerer de forelesning om temaet på skolen.

Av NILSVERMUND GJERSTAD - Det er en skam at Norges største handelshøyskole ikke gjør mer for å fremme innovasjon og nyskapning. Det mener leder for NHH Start, Hermund Haaland.

Han mener det er på sin plass at disse emnene blir tatt med i pensum og som kurs, slik tilfellet er på 3l1dre europeiske handelshøyskoler.

- Det burde i grunnen ikke et studentinitiativ til for å forandre på dette. Her har NHHs ledelse rett og slett ikke vært sitt ansvar bevisst, sier Haaland.

Trenger grundere Ideen om NHH Start ble unnfanget aven h åndfull 4.kullister i februar nettopp på grunn av m angleade grunderinteresse på NHH . 10 .000 kroner fikk organisasjonen i oppstartskapital. 200 medlemmer er blitt med så langt.

Ti er aktive, mens resten er passive og mottar nyhets skriv via e-post . Søster-org3llisasjoner finnes blant annet i Trondheim , Agder og Stockholm, hvor engasjementet er stort.

- Norge trenger grundere, sier nestleder Inge Hansen.

- Målet er å motivere studenter til å starte opp egne selskaper. Når oljefondet tar slutt om 20-30 år , er landet avhengig av alternativ industri og ek sportartikler.

Her kommer entreprenører og innovatører inn. Studenter trenger mer informasjon om dette.

Idealistisk I august tiltrådte et nytt styre i NHH Start, med fem nye medlemmer. Tre av styresmedlemmene er også grundere for egne bedrifter. I forrige uke ble 80 nye medlemmer rekruttert

Ole-Andre Skarbøvik, Inge Christian Hansen og Hermund Haaland i NHH Start.

Foto: Kristian R. Andersen til organisasjonen. et Venture Capital-firma, vil Start. Tverrfaglig samarbeid - Foretaket NHH Start er rent idealistisk, understreker Inge Hansen.

- F or å promotore griindervirksomhet informerer vi om temaet , arrangerer forelesninger med fagkyndige personer, senere også ekskursjoner.

På onsdag har vi hyret inn ek sterne forelesere. Folk fra bladet Grunder og Venturos ,

berette om hvordan det er å starte opp sin egen bedrift.

NHH Start er fornøyd med den store interessen studentene har vist organisasjonen. De positive tilbakemeldingene har vært mange.

- Foreløpig er bare sivøk.studenter med, men vi ønsker også studenter fra andre fag velkommen i NHH

kan skape en positiv synenergi - effekt, sier medlem Ole-Andre Skarbøvik.

NHH Start har egen hj emm eside (http://nhhs.nhh.no/ interesse/start/) , hvor det er rikholdig informasjon om både NHH Start, venture capitalog ABC for grundere.

NYHETER 19

K7 Bulletin mandag 10, sept. 2001

Studia flår studentene Studia-sjef Tom Christensen tar dyre bøker og påkostet internettsatsing i forsvar.

Han innrømmer at engelske bøker ofte er billigere hos konkurrenter på internett.

Av NILS VERMUNDGJERSTAD OG EIRIK WÆRAAS

- Hvordan er d et mulig at en gelske bøk er hos Studia er fl er e hundre kroner d yr ere enn h os en ge l sk e intern ettfor handlere, Christen sen ?

- Det er forsk jellige grunner.

Valutakursene har gj erne ikke gått i vår favør da bøken e ble kj øpt inn. Selv om vi har topp betingelser, har vi nok også litt andre kalkyler enn forhandlere p å internett.

- Hva mener du m ed det?

- St u dias styr e har funn et ut at vi ønsker å skap e oversk udd i stedet for å være en n ull profitt-virksomhet. Men vi skal forsåvidt være konkurransedyktig på pris også.

- For står d u lik evel a t m ange r eagerer p å de høye prisen e Stu dia h ar?

- Vi skrur ikke prisene i vær et for å skap e m est mulig overskudd, og vi m ener at vi ikke tar for mye. Men man m å jo innse at skal vi drive lønnsomt, så k a n vi ik k e nærme st gi vekk bøk er som enk elte av internettforhandlerne. Om de n å ikke gir vekk b øk er , så har de i alle fa ll h a tt store underskudd.

- Vil du da anbefale studenter å h a ndle billige bøker p å internett i stedet for hos Studia?

- I enkelte tilfeller vil b øk er være spesielt lavt priset hos enkelte internettforhandler e.

Jeg kan ikke si annet enn at hver enkelt m å finne ut hva m a n er b es t t j ent m e d - å få b øk er der og da som kan byttes , fremfor å h andle p å internett ...

- ... hvor prisen e er laver e.

- Som sagt må dette bli en

vurdering hver enkelt må gjøre. Jeg vil påpeke at bildet er mer nyansert enn at vi alltid er dyrest .

- Hvor stort ble over skuddet til Studia i fjor?

- I fjor ble det et beskj edent over skudd p å i overkant av 400 000 kroner. De siste årene h ar det imidlert id ligget p å mellom t o og tre millioner. Av dette h ar en million gått t il Sam skipnaden , m en s r esten har blitt tilført egenkapitalen .

- I Trondheim gir univer sitetsbokha ndler en Tapir en d e l a v sitt o ver skudd tilbak e til studenten e i form av r a batt p å utenla ndsk e bøker. H vorfor kan ikke Studia gjøre det samme?

- Vi har r egistrert at Trondheim har valgt å operer e med en slags rabatt til studenter. Vi har valgt å ha andre b estemmelser, får jeg vel si. H os oss får alle lik pris.

- Nå er det vel slik at Studia og Samskipnaden først og fremst arbeider i studentene s tj en es te. Samtidig er d et en kj ensgjerning a t pri s teller svært mye fo r studenter . Stå r ikke da h øye b okpriser i kontrast til grunntanken bak Samskipn a den?

- Nei, det vil jeg ikke si.

Det er mange andre elemen t er enn pris som t eller med her . Tilgj engelighet en er blant annet et viktig poeng. Men vi er ikke upåvirket av hvem som er kundem assen vår.

- Studia h ar n å startet egen intern e ttbokhan d el. H vor m ye h a r d enne satsingen egentlig kostet ?

- Det er Samskipnaden i Bergen sammen m ed de i Trondh eim og Oslo som har et ablert internettbokhandel.

Gnist som bokhandelen heter, baserer seg p å lagrene til blant annet Studia. Når det gj elder hva det dette har kostet , kan jeg si at samlet aksjekapital er på 10 millioner kroner.

- Hvorfor har man i det hele ta tt s ta rt e t interne ttbokh a nd el når d er e syn es a t den vanlige bokhandelen på

~rfatter~ittel

Stu~ia

amazon.co.uk 351 468 390 429 390

Douma: ~conomic ~~roac~es lagozzi: Marketin~ Management lau~on: Manijement Information

~oMl~n: Cost Accountin~ Pin~yc~ Microeconomics

uk.~ol.com 316 316 421 417 3

DoMl~usch: Macroeconomics

C~ase: OllØrations Manijement

293 269 269

Yecc~io: O~anization Be~aviour No~ouse: lea~ers~i~ læres ted en e har så mange fortrinn?

- D et vil a llt id være n oen studenter som vil h andle p å internett selv om denne utviklingen h ar gått treger e enn for ven tet . P oen get er at vi øn sk er å st enge andre inter nettbokhandlere ute. Eller for å si det sånn: Det er bedre at de som vil h andle b øk er p å internett, gjør det hos oss enn hos k onkurrentene.

FAKTA BOKPRIStR Studentenes egen bokhandel kommer dårligst ut i en prisundersøkelse K7 Bulletin har gjort på engelske pensumbøker hos Studia og internettbokhandlerne amazon,co,uk og uk,bol.com, Studia er dyrest unntatt i ett tiWelle, Dersom du bare kjøper nye bøker, kan du gjennomet helt studium spare tusenlapper ved åhandle påinternett.

Prisene er beregnet på grunnlag aven valutakurs på 13 kroner per britisk pund Tillegg for portotail Norge: Amazon: 38 kroner per ordre samt 13 kroner per bok Bol: 75 kroner per ordre Tips: I\jøp fiere bøker samtidig slik at portokostnadene for hver bok faller.

. ~..

•

, HirT;

Studia har dy rest p ensumbøker

Foto: Kristian R,Andersen

Høyre vant soleklart

Full sponsestopp fra Hydro

Organisasjonssekretæren flytter

Høyre fikk nesten halvparten av stemmene i skolevalget ved NHH. 3 27 studenter stemte, og av dem ga 49 ,9 prosent st emmen sin til Jan Petersen & co.

Arbeiderpartiet fikk 15,6 prosent, SV 10,4 prosent, KrF 9,8 prosent, m ens Venstre kapret 8 ,9 prosent av stemmen e. RV og FrP fikk henholdsvis 1,8 og 1,5 prosent. Og herrene Golden og Antonsen i Det politisk e parti fikk 1,2 prosent.

Norsk Hydro har sagt n ei til å være sponsor for både Uk en 200 2 , International Business (lB ) og studentk onfer ansen Global E conomic P erspectives (GEP ). Hydro har i flere år vært hovedstøttespiller for Uken og lB, men nå er det altså satt en stopper for p engeflyten til NHH. Det har ikke lykkes K7 Bulletin å få en kommentar fra Hydro om dette innebærer en ny politikk fra konsernet .

Idretts - og organisasjonssekretæren flytter over fra høgskoleblokka til den nye idrettshallen fra tirsdag 11 . september. Der vil hun bli å treffe i fra kl. 1 0-1 1, og i fra kl.1 2- 15 alle dager. Studenter vil fortsatt få legerefusjoner, kvittere ut nøkler og få ut nøkkel depositum. NHH effekter vil også vær e til salgs.

Fremdeles må spørsmål om lånesøknader og sem es teravgift rettes til Studentek spedisjonen .

ANDERSEN

Not just a last name . •

In

• Arthur Andersen start ed our company nearly ninety years ago. He helped it grow with the idea that it would allways act as one firm.

With one vision. And one voice.

Integrated.

Around the world. Across disciplines.

Consulting, Assurance, Tax, Corporate Finance.

One voice. One vision. And now, one name.

The name that reflects our heritage and points to the future.

We will be known as, simply Andersen The first name in professional services.

Vi holder bedriftspresentasjon fredag 14. september 2001.

www.andersen.no

magasinet

REPORTASJE

, Det er jo denne myten om BA da, sier Øyvind Løland i det vi tar farvel. - Men ta en kikk på forsidene våre den siste uken.

Bergensavisen er avisen folk elsker å hate.

SKAL VI SE, hva skal jeg søke på da?

Fingrene jakter over tastaturet.

- Her har vi det ja. Endelig finner han søkeordet som tar oss tilbake et år , til opprørte naboer og øl i postkasser. Fylleorgie.

- Det var han som skrev den artikkelen om høyskolen. Vaktsjef Øyvind Løland legger trykket på han, og nikker mot kveldsjournalisten. Foran oss flimrer morgendagens BA-framside, rundt oss sitter typografene som anretter hva journalistene har kokt i hop i løpet av dagen. I nedslagsfeltet for nikket sitter Ken Andre Ottesen og venter på at mobiltelefonen skal ringe. Det gjør den ikke, og vi hører heller ingen sirener det går an å løpe etter. Altså går det an for kveldsjournaliasten i BA å ta oss med p å en liten runde.

"NO GUTS, NO glor y " , henger det på en lapp over pulten som huser flere snusbokser enn en gjennom-

12

snittlig tobakkshandler har på bakrommet. Et brev fra et kjent advokatfirma krydrer veggen, og titter ned på et bilde av Eva Sannum og en rosa vannpistol.

Ottesen blar gjennom bunkene av aviser, men finner den ikke.

- Vi får ta en tur ut på arkivet.

VI BLE FAKTISK nominert til døds myggen for den saken, sier han, og vi aner et snev av stolthet i stemmen i det øynene speiler overskriften "Slik fester fremtidens ledere" .

- Men la meg bare få si at jeg har flere gode venner p å H andelshøyskolen. Se her, sier han og tar ned et bilde fra veggen. Han går der, og han har gått på NHH. Dødsmyggen er forresten, for de som ikke tilbringer sine dager i en avisredaksjon, en utmerkelse for god tabloidjournalistikk. Noe BA er gode på, skal vi tro dem selv. Mens vi vandrer gjennom

korridorene i avishuset dukker det stadig opp utmerkelser i glass og ramme. "Award of excellenee " og "Hederlig omtale" skinner mot oss fra avissidene de har klistret opp. På vei forbi arkivet snubler vi innom sportsredaksjonen, som har dobbelt så mange journalister på jobb som nyhetene.

- Han der er på tiltak, sier en av de som er opptatt med P C-en, og snakker om kollegaen.

- J o, og han er på H V PU, kommer det tørt fra den andre siden av skrivebordet.

DET ER KVELD , og folkene i BA redaksjonen skulle kanskje ønske de var et annet sted. På kongebryllup for eksempel. Aner vi en aldri så liten royalist i Ottesen når han forteller om dekningen av årets store begivenhet? Også når han blir bedt om å gi oss sin drømmeoverskrift beveger han seg i de konglige retninger. Men la oss nå ikke foregripe begivenhetenes gang.

- Hvor går grensen for privatlivet for dere?

- Vi ligger ikke i buskene og lurer med kamera, viss det er det

du m ener. Om det ikke er helt nødvendig da.

- Når er det?

- Hvis kronprinsen hadde bestemt seg for å skjule kjæresten sin helt frem til bryllup et, for eksempel. Vi betaler jo for hele kalaset, så da har vi et krav på å få vite hvem han vil gifte seg med.

DET FØLES PÅ en m erkelig måte b etryggend e å vite at dersom H aakon skulle prøvd seg på noe slikt, ville BA vært på pletten med litt god gammeldags undersøkende journalistikk. Alt som er av interesse for bergensere, er interessant for BA. - Vi tenker på oss selv som en "glokal-avis ", sier Ottesen. Vi skriver om det som er interessant for bergensere, enten det skjer i Bergen, i Norge eller hvor som helst ellers i verden .

Det ser ut som vi har snublet over nøkkelen til bergenserenes ubegrense de viten på uttallige områder.

- Men, for å svare litt seriøst da. Kveldsjournalisten kremter og fester blikket. Mobiltelefonen går

+

•• • O

På klagetoppen

hvileløst frem og tilbake mellom hendene.

- Det er jo av og til man får spørsmål , eller tenker, hvem hadde det vært betydningsfullt å få et intervju med. Kapteinen p å Sleipner foreksempel. Hva tenker han nå?

"Pass deg for denne mannen.

Svindler herjer fritt". Overskriften er fra et BA oppslag i 92. Avisen ble felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter å ha navngitt svindleren. I følge medieforsker Lars Arve Røssland er ikke eksempelet enestående.

•• • O

GJENNOM HELE 90-lALLEl har BA kommet

TEKST: Per Arne SolendFOTO: Morten Aiskog

JEG SETTER MER pr is på kritikk enn på ros, hevder Ottesen.

Og heldigvis hører det da også til sjeldenhetene at folk ringer for å skryte av noe. Det finnes dem som med syrlig tunge hevder at BA er like kritiske til sine kilder som geiter er til mat, og at for mye søppel og sensasjon vinner spaltemeter. 01iesen kj enner seg ikke igjen i slike beskrivelser. Han mener at BA er en grundig avis, som ikke trykker ting uten å ha dekning for dem.

- Vi sjekker kildene våre nøye.

Men såklart , vi har gjort feil.

Vi gjør feil , og vi kommer til å gjøre feil. Det er b are det at når vi gjør feil, så får det så store konsekvenser .

- Det som er interessant, er at de som kritiserer oss høyest, ofte er de som ikke leser oss i det hele tatt.

dårlig ut på den årlige statistikken over antall klager til og domfellelser i PFU, sier medieforsker Røssland ved Universitet i Bergen.

H an b lar i statistikken, og kommer med eksempler.

- I 99 hadde de tre klager. Det var et godt år for dem.

I 93 derimot, var tallet mye høyere. Da hadde de ti klager og fem domfellelser.

Slik forsetter det . Riktigno k skal det nevnes at BA enkelte år ser seg slått av VG/ Dagbladet på den noe tvilsomme listen, men i følge Røssland er Bergensa visen en gjenganger.

El OPPSLAG FRA '97 (som for ordens skyld ikke fikk noe etterspill) illustrer det • Røssland mener er en tendens ved BA. • "Her er byens aller verste", var tittelen.

Avisen presenterte på forsiden de 25 som O toppet politiets krimstatistikk, og et utvalg • av deres rulleblad.

- BA er opptatt av å være på lag med leseren. Leseren er ikke opptatt av kriminalstatistikk, men av konkrete farer, sier Røssland.

DEl SOM ER særegent for BA, mener Røss land, er at avisen innholdsmessig plasserer seg i klase med Dagbladet og VG, men samtidig kun har en brøkdel av opplaget .

Da blir det gjerne viktig å skrike litt høyere. Som kjent er det forsiden som skal selge avisene, ikke innholdet.

OG SÅ SENDER du det til den adressen, så jeg ikke får sparken, sier Ottesen og peker på mailadressen sin. Det er i grunn ikke så rart at han er bekynn-et for å bli feilsitert.

Han er jo tross alt jomnalist. Men vi skal ikke forlate myten BA helt ennå. Ikke før Ottesen har gitt oss svaret vi lovet dere.

- Min drømmesak ? Det måtte være: "Prinsesse Madeleine gravid i natt. BA har svært sikre kilder. "

MEDIEFORSKEREN ØNSKER Å understreke at

Ken Andre Ottesen viser stolt f rem en av sine store saker. øverst til venstre henge r bilder av forside r fra T h e S un, en vik tig inspirasjonskilde. Legg for øvrig også merke til alle snus boksene til høyre i bildet.

det å være sensasjonspreget ikke er det samme som å være uetisk. At klagetallet de senere årene har vært noe lavere, kan i følge Røssland tyde på en mer bevisst holdning i redaksjonen. Men at BA forsatt • satser på sensasjon og tabloid er det ingen • tvil om.

O - Vi må huske på hvor folk leser BA. De tar den gjerne med på bussen; og er ute • etter å bli raskt oppdatert. Og da mener jeg raskt, avslutter Røssland.

-H3

REPORTASJE KLOKKEN ER 1731 ,

det går mot kveld. Regnet plasker , biler suser forbi.

Enorme byggverk reiser seg opp fra asfalten.

Taust og gigantisk raver de over landskapet. Bygg med rette vinkler, i asbest og betong, omkranset av døde blomster, og gulnende gress. Som dinosaurer av stein skraper de mot den grå himmelen. De er grunnpilar er i et lite samfunn. H er er en ganske stor parkeringsplass. H er er butikk, og her er turnhall. Her er brusmaski ner og kondomdispensere . Mennesker sj okker forskremt mellom husene, med plastposer i hendene, på vei hjem. For det bor mennesker her.

SOM VERPEKASSER I et klekkeri ligger hyblene, stablet symetrisk i høyde og bredde.

HVER INNGANG HAR en bokstav , etasjer og dører har alle et nummer, et oversiktelig koordinatsystem. Gangene er lange og mørke, gulvene er slitte. Lysamaturer sitrer og gir ujevn belysning. Fra en heissjakt høres dyp rumling, som om var det en ventil fra selve helvete. Noen sleper seg opp en trapp , haltende og med subbende sko. Akustikken i bygget understreker det fuktige klimaet.

Lyden av vann, slynget mot glass , sten og sement, leder tankene hen mot de fuktige graver. Det samme gjør lukten. Lukten som klør litt i nesen.

Lukten av mat, klær, støv og sopp. Slik lukt som vokser med gamle hus, og som ingen parfyme kan duhne. Lukt som ikke er motbydelig, bare ubehagelig .

I TRAPPEOPPGANGEN HAR noen røkt tobakk, mye, og over lang tid. Asken har gufset fra kj elleren feid bort, men tjæretunge sneiper ligger igjen.

LENGST NEDE I gangen høres en telefon , den ringer lenge, den kimer som en flyalarm.

Ingen reagerer. Hva er denne skyggens lagune, et sted langt, langt i øst, bak murer, piggtråd, og et teppe av jern?

MEN DETTE ER ikke noen arbeidsleir i Sibir, fabrikk i Dresden, eller brakkeby på Svalbard.

DET SKYGGEFOLK SOM gjemmer seg bak disse murer, er ikke nitriste samlebåndssjeler, de er et lykkelig folkeferd, trass sine golde og kummerlige forhold.

Her bor de om ikke sentralt, så billig. På hver en lille celle i dette kubiske lille samfunn, finns en vannkoker og et smil. Her fra disse ensomme ulvegårder, går det charterbuss til IKEA, og rutebuss til sentrum. Dette er Fantoft Studentby. En by av asketer og akademikere.

TEKST: Lars-Kristian Dahl Trellevik 14

+

••o

•

•

rene

• • J

dEG SKAL IKKE si et ord om soldatlivet hvor man ble tvangsforet p å

natten før eksamen? Er det sånn det er?

mykporno i en køyeseng av stål. Det er for perverst. Sånt sømmer seg ikke i et studentmagasin. Dessuten finnes det nok av tvilsomme akademiske sovebuler som heller bør få noen spaltecentimeter.

UANSETT ER DET tydelig at en rekke studenter mener det er nydelig å ha

HVA ER DET som får folk, tilsynelatende oppegående unge m ennesker, til

UOPPREDDE SENGER ER tydeligvis sjarmerende. - Vil du bli med meg hj em

å tilbringe flere år av livet sitt i trange hybler? Man kunne begynt å jobbe, og fått en lekker leilighet. Men det er ikke særlig tiltrekkende, når studentlivet byr på en langt mer underholdende tilværelse.

og prøve ut det krøllete lakenet mitt? Sjekketrikset slår aldri feil.

Etter månedvis med sengestrekk i trampolineklassen, bikker det over for tidligere militære tjenestemenn. Herrenes første studentradikale utspill vender seg nettopp ofte i denne retningen. Det er helt vilt. Tenk om hele samfunnet skulle oppført seg sånn.

dEG HAR sm hybler så små at engelske "bedsit " er eneste dekkende ord.

Jeg har sett studenter steke middagen på rommet sitt. Jeg har sett folk dele toalett med tolv andre. Jeg har sett korridorer på Fantoft med blendingsgardiner og røde lyspærer. Jeg har sett individer kjøre i seg grandiosa hver dag i ukevis.

DETTE MINNER MEG om Monty Pytons ablegøyer over kameratene som kranglet om hvem som hadde det verst i oppveksten. Er det målet? Å etterp å kunne sitte i overbetalte jobber og fortelle kollegene om hvor lite man stekte grandiosaen for å spare strøm, før man la seg i den trekkfulle hageleiligheten like ved motorveien, og nileste aksjeloven

det, unnskyld vokabularet, jævlig rundt seg.

OM dENTENES PRIVATE husregler vet jeg lite, men det synes slik at disse er blitt truet av strykende mødre til å alltid ha tellekant på klærne i skapet. Der guttene opponerer mot stramme laken, plasserer jentene klærne sine overalt i hauger. Fleksibel garderobe, kan det kanskje kalles. Sjarmerende.

DU VET DET kanskje ikke, men etter å ha levd som beskrevet ovenfor i mer enn to år, har du rett til å kalle deg fakir. Spikermatte? Hmmmf!

Det er vel ingenting, vel!

t

t )

t'

t

t ) t

TEKST: Kristian R, Andersen 15

PROFIL

"Jeg har alt det en kvinne kan ønske seg.

Langt rødt hår, bleik og arbeidsledig."

Denne høsten vil vi nok en gang bli igent med personer vi ganske sikkert ikke hadde brydd oss så mye om hadde det ikke vært for at de er på TV. For et halvt år siden bodde Lars Joakim, akkurat som deg, sammen med noen kompiser på en hybel i Bergen. Han var uigent.for de fleste, men i løpet av 100 dager på fj ernsyn har ting forandret seg. Møt moroklumpen som i løpet av høsten flytter tilbake til huset på Fornebu.

- Å ha 100 dager av livet mitt på video tape er sterkt.

LARS JOAKIM HAR levd et tilbaketrukket liv etter at han i vår ble tidenes norske realityTV-kj endis. For aldri før har et lignende program hatt like stor suksess her til lands.

1 033 090 personer så finalen og på selveste nasjonaldagen ,17.mai, satt h ele 741 000 nordmenn klistret til skj ermen. Ikke i noe land har Big Brother blitt så populært som i Norge.

LARS JOAKIM SYNES fortsatt ikke at tilværelsen har normalisert seg.

- Da jeg var på ferie i Hellas nylig, ble jeg gjenkjent av grekere og østerrikere! De hadde sett meg på Big Brothers

internettsider. Da fikk jeg latterkramp e, forteller Lars Joakim til Verdens Gang. Nå håper han å gjøre suk sess p å r evyscenen.

Denne he1gen stod han på Scene West i Oslo sammen med revygruppen Lompelandslaget .

- Jeg har takket nei til veldig mye etter at jeg kom ut. Det er fort gjort å hoppe på feil ting.

Men denne gjengen virker veldig profesjonell, forteller han.

PÅ SCENEN VIL han garantert glede mange akkurat som han gjorde fremover da han var på TV. Hans stadige innfall og rare ideer gjorde han til TV - seernes favoritt. La oss ta et tilbakeblikk p å noen av festlighetene .

Dag 1, Lars Joakim møter på Fornebu med lange rastafletter og lue. Han forteller alle at han ikke kommer til å ta av seg lua si .

- Jeg skalla hodet i en skapdør og fikk et kjempestygt kutt sånn at jeg måtte klippe av meg tre dradlocks for at de skulle komme til for å sy. Dere må ikke regne med at jeg kommer til å ta av meg lua annet enn i dusjen, sier Lars Joakim.

Dag 3, Ved frokostbordet drar Lars Joakim plutselig av seg det han har på hodet. Han forteller at dreadsene faktisk er hans egne, men at han klippet de av etter seks måneder. - Jeg orket ikke å ha dreads lenger, det er litt uhygenisk og jeg klippet meg da det begynte å klø, forteller han.

Dag 6, - Hvis jeg var jente for en uke, begynner Lars Joakim, - så ville jeg hatt mensen på tirsdag og onsdag, fordi da er det Apen Post. Så ville jeg brukt litt tid til å bli kjent med kvinnekroppen, for da kunne jeg sluppet å prøve og feile så mye. Det blir jo litt som et miksebord, når du kan alle knappene er det mye lettere å lage fet lyd.

Så ville jeg gått på byen for å prøve hvordan det er å kunne drikke gratis en hel kveld ved å flørte med mannfolk som er dumme nok til å betale. Men da håper jeg jeg ikke treffer en som meg, for da hadde jeg jo ikke fått noe. Jeg er jo altfor smart til å gå på noe

16

sånt. Hvis jeg spanderer øl på en dame, vil jeg selvfølgelig gjerne ha henne med meg hjem, ellers kan jeg jo bare gi henne hundre kroner og si: kj øp deg en sixpack i morgen.

Dag 31, Lars Joakim og Anette inngår veddemål. I løpet av tre dager skal Lars Joakim gjøre alt han kan for å irritere Anette.

Hun har veddet på at han ikke kommer til å klare det . Noen av irritasjonstiltakene han gjorde var å helle salt i vannflaska hennes , lage ripelyder med gaffelen på tallerken en og putte ilderbæsj i underbuksa hennes (den ene hun hadde på seg, resten av undertøyet hadde han gjemt unna). Anette syntes ikke hun hadde vist at hun var blitt irritert foruten da Lars J oakim la henne ned bak sofaen der ilderen etterlater seg b æsj og sure sokker, og forsøkte å tegne henne i ansiktet med sprittusj .

Lars Joakim vant etter at 50 000 hadde avlagt sin stemme p å internett.

Dag 42, På en kj edelig fredagskveld hvor det regner, ikke blir fest, ikke finnes god mat, ikke godis og ikke musikk - da er det Lars Joakim får utløp for sine underfundige spørreleker.

Han ligger på senga og stiller fish or faet spørsmål til Anette som sitter ved siden av.

Anette ler godt av enkelte spørsmål som han presterer å stille. Svarer hun riktig lager han fanfare -lyder, og feil svar gir dyp bass. - Heter gjær på engelsk "greteh", spør Lars Joakim.

Fish eller faet? Anette svarer faet, men får feil -lyd . Utspørreren forteller at han lurte broren sin på ferie i England en gang. - Vi skulle lage pizza eller noe lignende og var i en butikk for å kjøpe gjær. Jeg fikk broren min til å spørre etter greteh, smiler han.

Dag 70, Rodney har forlatt huset. Lars Joakim har bestemt seg for å trøste Anette ved å kle seg ut som Rodney. Etter flere forsøk får han endelig til sveisen. Han legger seg til en lett lutende gange og nynner en countrysang. Så går han ut til Per Morten i hagen der han "lover 100 prosent å drekke til han stuper" .

De andre har stor moro av at han sitter og nirøyker i sofaen mens han kaller Anette for "jenta mi" og forteller Grenlandshistorier.

Dag 79, Gj engen snakker om film og hvem de syns er kj ekke og hvem de synes har sexy rump e . Lars Joakim synes det er rart at

t t

)

t

mennesker er så opptatt aven kroppsdel som det kommer dritt ut av. Men han er sånn selv også for Jennifer Lopez er et godt eksempel, m ener han.

Dag 82~ Lars Joakim underholder Ramsy og Anne Mona på soverommet. Han forteller om en "våt" drøm han har hatt om Anne Mona, og Ramsy virker skeptisk.

I drømmen er Anne Mona såpass glad i å mikke vann at hun tømmer bassenget i en eneste stor slurk. Ramsy puster ut, men får med ett en utform'ing: Ville han svømt i bæsj hvis han hadde hatt neseklype og spesialbriller ?

Dag 86~ Lars Joakim spør de anm'e om hvor mange is de tror han kan spise på en dag. Anita får blod på tann og forslår en konkurranse om hvem som kan spise flest is i løpet av ti timer. Anita kaster inn håndkle det med 28 is. Lars Joakim fortærer 30 .

Dag 96~ Anette har lenge undret seg over at Lars Joakim alltid vinner når han spiller kort. På direkte spørsmål kan ikke Lars Joakim annet enn å tilstå at han har merket kortene. De er merket på en slik måte at bare Lars Joakim ved hva alle kortene er.

mER HUNDRE DAGER kunne Lars Joakim forlate huset på Fornebu en million kroner rikere. Og er du ennå ikke lei trynet hans, får du sjansen til å se han igjen på TV om ikke så altfor lenge. I løpet av høsten flytter han nemlig tilbake til Big Brotherhuset på Fornebu. I programmet "Big Brother 1 00 dager etter" får du også et gjensyn med de anm'e deltakerne.

Kilde: bigbrother.no

Virkelighets-TJI ihøst: TVNorge: 71grader Nord: 12 deltagere skal kjempe mot hverandre og elementene om å komme til Nordkapp - 71 grader nord Premiere: Torsdag 6. september 2001 kl.

20 .3 0 Villa Medusa: Åtte deltagere reiser til en liten primitiv øy i Karibia uten penger i fem uker. Der skal de overleve ved å skaffe seg jobber i lokalsamfunnet slik at de får penger til mat og husleie Premier e: Mandag 17. september 2001 kl. 20.30 Far Out: To par reiser rundt i Europa og løser oppgaver de får utdelt. Det er måten de løser oppgavene på som avgjør om de får fortsette sin reise nok en uke.

Programledere: Rodney og Anette fra vårens BigBrother Premiere: Mandag 17. september 200 1 kl. 21.30 Big Brother 100 dager etter: Det blir ikke nytt Big Brother før til våren, men i høst starter programmet "Big Brother 1 00 dager etter". Her får vi se hva som har skjedd med deltakerne etter BB. Deltakerne skal dessuten flytte inn igjen i huset på Fornebu og bo der en uke.

Premiere: Søndag 23 .september kl. 21.30 Temptation Island: Ikke bestemt når det skal sendes. Uansett ikke i høst.

TV3: Baren: Det vil ikke bli noen ny runde med Baren høsten 2001. Det er ikke tatt noen beslutninger lenger frem i tid vedrørende eventuell ny runde Baren.

Harem: Fire single og humørfylte kvinner, på søken etter "den rette". Kanskje finnes han blant de 18 utvalgte single kurtisørene, som i romantiske omgivelser skal varte opp og sjarmere. Faller han i smak får han bli, ellers sendes han hjem.

Premiere: Første uke i oktober.

Robinson 2001: I Robinsonekspedisjonen deles deltagerne i to lag , som kun har kontakt når de møtes i konkurranser.

Lagene må selv bygge bosted, leve a v det de sanker og fanger på øya og i vannet.

De må fordele arbeidsoppgaver og kjempe mot varme, sult, krypdyr, tropiske stormer , og hj emlengsel.

Premiere: Søndag 9 .september kl.20.0S

TV2:

• •)

Farmen: Deltakerne bor på en bondegård og har verken strøm eller innlagt vann.

Mose blir brukt som dopapir og utedoen stinker. I forhold til andre realityprogrammer blir ikke deltakerne stemt ut av seere eller hveranm·e. Alle kjemper en individuell kamp. Hver uke må to personer konkurrere mot hverandre og taperen forlater gården.

Premiere: Mandag 17.september kl.20.00

• 17

·•• ·:•

1/2 pris.

Alle studenter får Dagens Næringsliv til Blir du abonnent nå, får du også fri tilgang til vårt klipparkiv ul år 200 1.

Best ill abonnement pA www.dn.nolstudent eller ring 800 41 055.

ofte her

gjør det bra på eksamen likevel RI KTIG VERKTØY

"I• FM

i Campus 20 September ~ 19.00

LESERBREV +, Jaktsesong med bismak Jaktsesongen har begynt for Eirik Wæraas, men treffer de skuddene han fyrer av i siste utgave av K7 Bulletin?

Næringslivsutvalgets arbeid er rettet mot å skaffe studentene ved NHH jobb. Vi skal være bindeleddet mellom studietilværelsen og arbeidslivet. Vi har derfor hele tiden to gruppers interesser å ta hensyn til; studentene på ene siden og bedriftene på den andre, der målet er å skape to vinnere.

Vi streber etter å tilby studentene ved NHH et bredt sp ekter av bedrifter. Dette er ikke alltid like lett, da vi hele tiden har et skiftende marked å forholde oss til. I tillegg til å opparbeide et solid merkenavn for Næringslivsutvalget og stud.nhh, har vi gjort oss til, slik W æraas så delikat utrykker det, "studentforeningens

melkeku nr.l " . Dette innebærer at vårt ansvar er blitt utvidet med et mål om å generere store overskudd slik at resten av studentforeningen kan opprettholde aktiviteten på dagens nivå. Vi kan ikke se at det er konflikt mellom dette målet og vårt primære mål om å skaffe jobb til studentene.

Det er riktig som Wæraas nevner, vi tar 10000 kroner for presentasjoner tidlig i semesteret, og litt minch·e i sent i semesteret.

For denne summen får bedriften stand, bruk av valgfritt auditorium, bruke Campus, samt å ha intervju i tiden etter. Dersom alt dette skulle ha blitt gjort eksternt ville prisen blitt en helt annen.

Vi har hele tiden en dialog om pris innad i Næringslivsutvalget. Vi testet betydningen av pris da vi arrangerte Bergensdagene. Inngangsprisen var da kun symbolsk, men likevel slet vi med å få lokale bedrifter til å komme til skolen. Dette og tilbakemelding

vi har fått fra bedrifter, tilsier at pris på bed.pres. ikke er det viktigste elementet som holder bedrifter vekke fra skolen.

Erfaringer fra arrangementet Karrieredagen trekker og i denne retning. Prisen vi opererer med her er ikke mye lavere enn den vi opererer med for en bed.pres .

Det var allikevel 18 ulike bransjer representert med stand p å skolen i fjor høst. Dette var bedrifter som f. eks Loreal, Møllergruppen , Procter&Gamble, Statoil, Cambridge T echnology Partners , Jotun, Riksrevisj onen m.m. Tenker vi oss om, er det vel ikke pengemangel som gjør at ikke Fiskerinæringen er her på skolen for å presentere seg.

Vi må være klar over at det er bedrifter som er mer opptatt av å rekruttere stud.nhh enn andre.

En såkalt liten bedrift ansetter kanskj e en hvert tredj e år. PwC vil i løpet av året ansette 60 siv.øk'er.

Mange av disse vil være fra NHH.

Er dette negativt? Utestengelse enten vår eller høst, slik W æraas nevner, er vel og en løsning som ikke gavner noen. PwC har stor turn-over, og trenger nyansatte.

Dersom de ikke får komme hit, drar de til Handelshøyskolen BI og NTNU. Ved siste undersøkelse blant ferdigutdannede stud.nhh, kunne 80% røpe at de hadde fått jobb gjennom Næringslivsutvalget.

Dette er jo tall som indikerer at studentene ved NHH er rimelig fornøyd med det tilbudet vi gir.

Da vi i tillegg generer overskudd som absolutt er til å leve med, burde jo "alle " være fornøyd?

Allikevel blir vi utsatt for kritikk.

Ofte er dette et resultat av uvitenhet , men likevel bør vi i Næringslivsutvalget være åpen for tilbakemelding og forandringer.

Dersom det skal legges opp til en debatt rundt Næringslivsutvalget er det viktig for debattantene å se på hva vi faktisk har gjort, hva vi gjør, og hva vi planlegger å gjøre.

V år database består i dag av over 450 bedrifter. Vi har hele tiden en dialog med alle bedriftene i vårt register, og både store og små får samme oppfølging. Dette for å tilstrebe lojalitet. Så hva gjør vi konkret for å utvikle nettverket vårt av bedrifter og dermed øke bredden av bransjer representert på skolen?

1. Vi har opprettet en CV -database, Imagine, som har som målsetting å gjøre det enklere for små og mellomstore bech·ifter å komme i kontakt med stud.nhh.

Denne tjenesten er gratis .

2. På våre hjemmesider er det i disse dager blitt gjort mulig å legge ut ledige stillinger ved noen enkle tastetrykk. Dette krever kun at bedriften registrerer seg slik at den får tilsendt et passord.

Denne tjenesten er gratis.

3. Internasjonal Gruppe som jobber for bredde internasjonalt gjennom å videreføre det arbeidet som ble lagt ned under Prosjekt London.

4. Sommerjobbgruppen, et meget spennende prosjekt som absolutt burde ha muligheten til å tiltrekke seg nye muligheter for stud.nhh.

At W æraas ønsker å skape debatt er det ikke tvil om. Vi i Næingslivsutvalget er åpne for tilbakemelding og ser absolutt utviklingsmuligheter for bedriftspresentasjonene. For å gå på jakt må man ha et jaktkort som bevis på at man både vet hva man skal skyte og hvordan man skal skyte.

Poenget er blant annet å unngå at jegerne skal skyte seg selv i foten. Skaff deg jaktkort W æraas; i Næringsutvalget er vi hele tiden åpne for tilbakemeldinger som kan føre arbeidet oppover og fremover.

•• • O

•• • O

•• • O

•• • O

Øyvind Bø Leder i NU

+

MESTERQIUZ

I

e nis ru eVS. "Mesterquiz" er K7 Bulletins nye trykte gameshow, arvtager etter "Professorquiz". Som i "Professorquiz" begynner vi med fire kvartfinaler og åtte deltakere; alle møter hverandre en gang, og vinneren går videre. I professorutgaven fra i fjor var det skolens vitenskapelig ansatte som brynte seg på hverandre, mens denne gangen lar vi ledere

i Studentforeningen møtes til intellektuell dyst.

I forrige utgave gikk Kjernestyret seirende ut mot Staf.kom. Denne gangen møtes leder i TG, Erik Andresen og leder for KKU, Petter Østbø. Om drikkekulturen i TG har gått utover de små grå får vi her et svar på.

TEKST: Bjørn Vegar Solheim FOTO: Kristian R, Andersen

VS. SPØRSUlL:

ERIK ANDRESEN - Det er Arkansas. (1) - Kanskje Willhelm et eller annet? Et erkeengelsk navn iallfall. Husker ikke! (O) - Alain Prost med 51 seire. (1) - Salt Lake i Utah. (1)

1. I hvilken stat var William J. Clinton senator før han ble president? (Arkansas)

-

Hmm ..Maryland? (O)

2. Hvem skrev "Jungelboken"? (Rudyard Kipling, 1894)

-

Mowgli. (O)

3. Hvem hadde inntil M. Schumacher tok den, rekorden i antall vunne Forme! 1 løp? (Alain Prost)

-

Prost. (1)

4. Hv'"or skal neste OL arrangeres? (Salt Lake City, USA)

Salt Lake City. Vet egentlig ikke.

- Like gammel som kronprinsen tror jeg. Er hun ikke 27? Sier 1973 pga mangel på bech'e viten. (1)

5. I hvilket år ble Mette-Marit født?

(1973)

Slenger inn tips på 1973. (1)

Noen skolesammenheng? Bergen Internasjonal Folkeforening satser jeg på. (0 ,5)

6. Hva står bokstavene BIFF for? (Bergen Internasjonale Filmfestival)

- 250.000 satser jeg på. Eller kanskje 300.000 .. ja,sier 300.000 . (O)

7. Hvor mange bor det i Bergen kommune? ( 230.948 innbyggere)

254.000 (1)

8. Fra hvilken klubb kom Jostein Flo da Strømsgodset IF kjøpte han? (Sheffield United)

Sogndal kanskje. Ikke min sterke side. (O)

- Enten Sheffield Wednesday eller United. Satser på Wednesday; fotball er ikke min sterke side! (0,5)

-

Aner ikke. (O)

- Mener å huske at det var Pablo Honey i 1992. Kan ikke komme på at de kom ut med noe før det. (1)

9. Hva het debutalbumet til det verdenskjente britiske rockebandet Radiohead?

(Pablo Honey)

-

Radio City. Hvem er det som hører på rock? (O)

- Ehhh .."Det vakreste som fins"? Noe i nærheten iallfall. (O)

10 .Hva heter den nye filmen som Herborg Kråkevik er med i? ( "Det største i verden" )

-

Ingen anelse. (O)

- Pinlig at jeg ikke husket Kipling .

Uflaks med Flo også. Men ellers bra.

+ Hvordan syns dere det gikk?

-

Tatt i betrakning at dette er spørsmål jeg ikke har peiling på synes jeg det gikk glimrende.

Erik Andresenvinnel' 6-4,

22

(1)

og""

videre til neste runde. Neste nummer: NU vs,. n~

KULTUR

Nytt, ungt og tilgjengelig Ny teatersjef, nye skuespillere, nye oppsetninger og nyoppussede lokaler. Det ser ut til å bli en spennende teaterhøst på Den Nationale Scene.

Morten Borger sen er teaterhusets nye sjef, hentet fra Teater Ibsen i Skien. Han har startet sitt arbeid ved å ansette ikke mindre enn 13 unge talenter.

- Utgangspunktet var at vi måtte ha flere skuespillere. Tidligere var vår yngste skuespiller 35 år, så det var nødvendig å senke alderen, forteller Borgersen.

- Den nye sammensetningen av ensemblet gjør at repertoaret kan drei es i en annen retning. Forhåpentligvis skaper det en større grad av gjenkjennelse hos det unge publikum, fortsetter han glødende.

Nye uttrykk H østprogrammet fra DNS b yr på gaml e klassikere som 'En folkefiende' av Ibsen og komedier som har gått sin seiersgang over hele Europa før de endelig har kommet til Bergen.

Men det er også gitt rom til eksperimentet.

Novellen 'Forvandlingen' av Franz Kafka, historien om gutten som våkner opp en morgen og er blitt et innsekt, settes opp på Småscenen. Regien er ved den verdensberømte koreografen Jo Strømgren, som gjør sin debut som teaterregissør med dette stykket.

- Småscenen er et stort, sort rom som kan endre seg fra produksjon til produksjon. Det innbyr til tettere kontakt mellom scene og sal. Derfor bruker vi rommet til forestillinger der vi kan eksperimentere og lete etter nye uttrykk, forklarer Borgersen.

introduseres også et klubbkonsept som heter 'Backstage' .

- Da åpner vi Vestibylen og området for an Småscenen. Noen av våre nye, unge skuespillere har ansvaret for å lage et program for kvelden. Det kan være underholdning, performance, en diskjockey, et band, og det vil være bar med servering, forteller Borgersen . ivrig.

- Hensikten er å skape et annet type samlingspunkt innen vårt teaterhus, et m øtested en sen lørdagskveld.

Mer enn plysj og Ibsen Hvorfor er det så viktig at nettopp de unge oppdager teaterets gleder?

- De unge representerer et stort segment av vårt publikum som er borte fra teateret en lang stund. De kommer tilbake som 40 -åringer, m en det er viktig ikke å miste dem i mellomtiden, sier Borgersen.

- Jeg synes også det er viktig for de unge selv.

Teateret er et levende møte, og det er noe helt spesielt n år det funker. I et samfunn som er så rastløst, urolig og fragmentarisk og så preget av skj erm er og bildeflommer som vårt, tror jeg teateret kan være med på å nullstille oss litt. Borgersen utdyper villig: - Jeg er her, jeg er konsentrert, slipper ned skuldrene, puster med magen, tar ikke opp mobilen og sjekker om noen har ringt meg eller om jeg har gått glipp av noe. I teateret er man der det skjer og tar det innover seg.

Og etterpå kan man dele opplevelsen med gode venner. Borgersen smiler fornøyd . Jo, det høres unektelig bra ut .

- Jeg vil vise at teater er mer enn plysj og Ibsen, avslutter han.

Klubbkonsept For å gi teateret ett nytt ansikt og for å skape et mindre skille mellom scene og sal,

TEKST: Maria Rosenberg

Premiere for torsdagsvorspiel i Klubben

Bodil S. Martinsen og A nniken Esbensen nyter billigere øl enn vanlig.

23

+

••c • Baksiden

SÅM M-JA:

Heller Johan enn An! avsLører!

Dronning Sånn-JA har fått sansen for tidliger e NHH-student J ohan Jr. Steinriksen. Til Gårsdagen s Næringsliv avslører hun at den høyt profilerte siviløk onomen ligger godt an i k ampen om Nor ges prinsesse, Martha ';flott i ridebukse" Louise.

- Han har så kul bil. Men jeg anbefalte han å sote ruten e. Da blir bilen mye t øffere, sier dronningen i en kommentar.

Ved hj elp av spionasje og lan ge Ør er har GN få tt tak i p rogrammet til UKEN2002 før n oen andre. Det er liten tvil om at neste års program er sterkt p r eget av styr ets n ye policy. Åpning 7.mars Ole Ivar s spiller til fest. Gar antert høy par tyfak tor!

8.m ars Kvinnedagen : mar keres med countryslagere fr a H ege Turøy 9. mars Helgeprogram : REVY hele d øgnet !

IO.mars Helgeprogram: REVY hele døgnet ! ll.mar s Helgeprogram: REVY hele døgnet!

12.mars Olav Stedje synger gamle sanger om igjen 13.mars Rune Larsen drar i gang allsang i Campus 14.mar s UKE st yr et sp anderer D.D.E konsert av egen lomme IS. mars Helgeprogram: REVY hele døgnet!

16.mars Helgeprogram: REVY hele døgnet!

17 .mars Helgeprogram: REVY hele døgnet!

18.mars Norsktoppen : vi h ør er på mer god norsk musikk 19. m ars H ellhillis kommer og sk aper ekte b ygdestemning 20.m ars J en teaften : H aldor Lægreid synger GP slagere 21. mars Sponsordag: Kjedelige foredrag i Aulaen hele dagen 22.mars Helgeprogram : REVY hele døgnet!

23.mars H elgeprogram : REVY hele døgnet !

Avslutning 24.mars Åsleik E ngmark kommer med sitt spontane enmannsshow og skaper fren etisk e latterbr øl som under UKEN2000

www.gdn.1.IO

F aksimile: Se og H ør

•• • O

Festet i hele nat Siviløkonomen og politikeren Terj e Sørpefullnes var i går strålende fornøyd selv om FrP fikk under 16 prosent av stemmene . - Artig , jeg liker alt under 16, sier troIhnannen fra Oz. I hele natt festet h an på ungdomshuset i bygden.

Heldiggriser Valg ved NHH er ikke som andre valg. Her er et utvalg av h eldige som sk al stemme ved høsten s r ektorvalg: Maria Edvardsen (leder), P er E dvar dsen (far ), Mar it Edvardsen (mor), Ole Edvardsen (bror), Berit Edvardsen (søster ), OddleifEdvardsen (onkel) , Geir Edvardsen (onkel), Silje Edvardsen (tante), P etter Edvardsen (svoger), Nils Edvardsen (b estefar), Kristine Edvardsen (b estemor), Tor unn Edvardsen (tvillingsøst er ), Hilde Edvardsen (ukj ent).

VærmeLding Det er vent et regn d e n este 3 m ånedene. Spesielt i områdene rundt NHH. Dette melder Siri Kvalmvik i StivKuling.

••o

•

- Vi gleder oss til å bruke st emmerett.en. Hvem var d et som stiller til valg sa du? , uttaler en litt u sikker Nils Edvardsen.

Ukens sitat:

NØKKELTALLENE BI ( MULTIPLE CHOICE) NHH ANTALL STUDENTSTEMMER BED.PRESSER MED GOD MAT ANTALL DUMME JUKSERE BRA UKA·KONSERTER STRYKPROSENT I TYSK HAT MOT MmE·MARIT JENTEANDEL \KULL OPPMØTE lAUD. MAX

4,8 6,3 50 20 30 5 80,0 O 37,9

387

· 1,2 +0,3 · 2750 ·2 +8 +2 + 70,1 · 83 + 5,0 +387

UKEN·FEBER EKSAMENSANGST PÅ l.KULL KNALL UKEN·KONSERTER FESTBILDER I BULLE LANDSLAGSPOENG STUD.NHHPÅIKEA HOMOGUTTER PÅ \KULL BULLEPOPULÆRlTET FORVIRRA SENSORER KLINING I KLUBBEN

32 45,5 ·10 7 723 60 85 6 30

+ 25 +45,5 · 20 ·4 +3 + 488 + 50 ·21 +1 + 30

- Yl HAR STORT sm YÆRT DET BESTE LAGET I YM-K\lLlFISERINGEN. NORGES LANDSLAGSTRENER, NILS JOHAN SEMB (VG, 6.SEPTEMBER).

NY REKORD I ÅSE BAK RESULTATENE??

•• • O

+