RAFTOPRISEN
FINANSANALYTIKER PÅ GAMLE TOMTER
- Årets tildeling har som mål å sette søkelyset på den kontinuerlige undertrykkelav sigøynerne, sier Arntrørnme Svendsen, le.. Raftostiftelsen.
- På kinesisk finnes det ikke d eget tegn for problem. Istedet bruker de to tegn for å illustrere det. Et tegn som betyr fare og et som betyr mulighet, sier Idar Kreutzer, tidligere Stud. NHH og nå konserndirektør for økonomi og finans i Storebrand.
Side 6
. B·j bl] o te k e t
KRONIKK
En eventuell klimaavtale i Kyoto vil være den mest vidtrekkende internasjonale miljøavtale verden til nå har sett, skriver kronikkforfatter Geir Høibye, fagsjef i NHO.
Side 21
Røde tall i Klubben Klubb- og kulturutvalget våren 1997 fikk et negativt driftsresultat på nesten 135.000 kroner. - Det har vært slett økonomisk kontroll i KKU i denne perioden, sier Mariko Sørsdahl, leder i NHHS. Styret har vedtatt å utestenge økonomiansvarlig i KKU våren 1997 fra NHHS. Han vedgår mangelfull bilagsføring, men mener utestengelsen er unødvendig.
Side 3
HYGGELIG Å SE •••
sang glade kantate rnestere og sørget for god underholdning da Campus var åstedet for «Svæverist for en kveld».
Side 24
TIL ØYGARDEN
Lyngheier, fiskevær, Kystmuseum og frisk luft. Dette kån du oppleve på helgetur med ørra.
Side 25
Høy konsertaktivitet Det har vært gode muligheter for den musikkinteresserte student den siste tiden. Postgirobygget gjestet NHH i helgen, og publikum koret til kjente slagere. Debutantene i sentrum sang også med, og I Høyden 97 landet trygt etter en rekke vellykkede arrangementer på Hulen og Kvarteret.
Side 22 og 23
PB Tirsdag 21. oktober
K7 Bulletin
Ryktesmeder? S
o m fø lge av underskuddet i regnskapet for Klubb- og kul turutvalget forrige semester, har økono m iansvarl ig fo r våren 1 997 b litt utestengt fra studentforeningen for resten av studietiden.
I
fø lge leder i studentforeningen er det ikke mistanke om underslag. Hvis dette er styrets mening, må man kunne si at de kom med en I ite nyansert fremsti II i ng av saken på forrige FM. Av hensyn t il personvern ble det ikke gitt noen begrunnelse for utestengelsen. Er det å overlate folk til mistanke og spekulasjoner å ta hensyn til personvern? Med en slik fremstilling ber en om rykteflom. Hvis styret allerede da var av den oppfatning at det ikke dreier seg om underslag, burde dette vært understreket da de offentliggjorde utestengelsen.
T
allene som ble presentert for de fremmøtte på FM var langt fra pene, og det er ingen tvil om at den økonomiske kontrollen har vært slett og muligens ikke-eksisterende. Økonomiansvarlig har her ikke gjort jobben sin, men det er grunn til å tro at det er flere som kan beskyldes for det samme. For det første er det både leder og økonomia nsvarlig i et underutvalg som er ansvarl ig for dets økonom i. I ti Ilegg ti I den utestengte økonomiansvarlige finnes altså en leder som burde ha v ist et ansvar og hatt overblikk over økonomien. Vi har også en økonomiansvarlig for NHHS, som blant annet i følge loven for NHHS er ansvarlig for at regnskapsinstruksen overholdes. En kan spørre seg om styret i denne saken har gjort et krafttak for å fraskrive seg ansvar.
N
år en tar et verv i en så stor organisasjon som NHHS, må en innse at det medfører ansvar. Likevel sammenligner en ofte NHHS med en sandkasse, med rom for å utfolde seg, prøve og feile. I denne saken er det snakk om ansvarfraskriveise i flere 'ledd, og hvem som skal utestenges fra leken i sandkassen er styrets avgjørelse. Likevel burde styret tenkt fremover og begrunnet sitt vedtak for å unngå rykteflom.
B
En utfordring
ra arrangement - dårlig resultat. En slik oppsummering kan være passende for Nærings livssymposiet 1997. Selve gjennomføringen av arra ngementet gikk pri kkfritt, men en hadde ønsket seg langt bedre ta ll på bunnlinjen av regnskapet. Symposiestyret har gj ort en god jobb i sitt forsøk på å forkl are hvorfo r det økonomi ske utfall et ikke ble som håpet. De .i nnrømmer at markedsstrateg ien ikke var slik den burde være, og har også innsett at slik Symposiet gjennomføres nå, hørte bedre hjemme på 80-tall et. Det påtroppende styret i Nærin gs livssymposiet bør ta utford ri ngen og ha i minne at dagens programkonsept er modent for forandri nger.
·!'ff. !V~A (*~Æ:t\.%~ 'L MJMHklM!i& "JMiIlK
Har du yst, har du ov Studentforeningen ved NHH er spesiell på mange vis. Det er opplest og vedtatt at NHHS er en aktiv studentforening. Likevel er det sjeldent at det er et reellt valg på tillitsvervene. Hverken sittende Kjernestyre, UKEstyre eller Symposiestyre hadde motkandidater da de sti lte til valg. For Kjernestyrets del må vi faktisk helt tilbake til høsten 1991 for å finne kampvotering. De mest prestisjetunge vervene besettes i praksis via «har du lyst, har du lov »-prinsippet. Trenden går, sleivete sagt, mot at studentforeningens valg kan erstattes med påmeldingsIi ster. . Riktignok medfører tunge verv mye arbeid og ansvar, noe som får mange studenter til å revurdere sitt kandidatur. Det er trolig hovedforklaringen på at interessen om å inneha de viktigste tillitsvervene er såpass lav. Et moment som spiller inn er den blokkva lgordningen som i praksis har blitt etablert. Dette medfører ikke bare faren for at enkelte kandidater blir valgt inn som ni ssen på lasset, men viktigere er det at ord ningen faktisk hindrer personvalg. Potensie ll e kand idater, som ikke stabler et fullstendig alternativ på bena, kan unnlate å melde sitt kandidatur av nevnte gru nn. Sa nt/nok presiseres det på stemmeseddelen at NHHS' va lg er et personvalg, men etter min mening er dette en pro forma-setning. Eksem-
K7 Bulletin Ansva rl ig redaktør: Christine C. Akselsen Redaktører: Torkel S. Ha lmø Christi an B. Ramm Red aksjonssekretær: Morten Wickstrøm Journalis te r: Stej n-Erik Myhre Lin Kristin P. Røe
Morten Wickstrøm Id a Solheim Harald H . Jansen Jan-Erl end Lilleås Fotografer: Preben Aakermann ø rjan Kvelvane Freelan ce: Ste in Haben Kla us de Vibe Thomas Wrede-Holm
pelvis ble en kandidattil stillingen som økonomiansvarlig i U KEstyret for noen år siden valgt i nn som eneste representant fra sin blokk, men etter «kabinettspørsmål» fra den mestvinnende blokken trakk vedkommende seg fra stillingen. Hovedargumentet for blokkvalg er at folk som kjenner hverandre har bedre forutsetning for å samarbeide. Men det er ikke en abso lutt sannhet; ofte vil det kunne være et like godt utgangspunkt for teambygging at personene har blitt valgt individuelt. Dessuten kan vi vel ikke alltid avtale hvem vi skal jobbe med når vi engang kommer ut i næringslivet. .. Det bør ringe en klokke for studentforeningen når det er mulig, år etter år, å kunne bli valgt inn i de tyngste stillingene i den millionbedriften NHHS faktisk er, uten motkandidater. Noe bør gjøres for å få fl ere kandidater, men fasiten er neppe bare å revurdere blokk-tradisjonen . Kanskj e er dette en tradisjon Stud. NHH faktisk favner om. Men kandidatene bør vel bli valgt individuelt, og ikke som badevakter eller sykkelstyrer?
Christian B. Ramm
HeIJeveien 30 5035 BERGEN-SAN DVIKEN
Telefon: 55 95 92 08 O le Christi an Va le Kjeti l A. Torpp Kje til H. Pedersen Ragn ar Sandvik Kjartan A. Mikalsen Magnus Plyhn Øystein Børsum Stian Eide O laf G resvik Tina Stiegler Jon I. O lsen Tormod H øiby Pål Eikeseth
Vidar Kirkeby Audun Hoen Ø ko-ansvarlig: Liv Marit Lundby Anno nseansvarlig: Magne Uppman Annonsepriser: 1/4 si de kr. 1500 1/2 side kr. 2500 1/1 side kr. 4000
O pplag: 2500
Interntelefon: 208 Fax: 55 95 98 21 epost: stCbu lle@debet.nhh.no Layout og design: Grafisk Senter NHHS Lisbeth Eriksen og Geir Skår Mi ch ael Kunisch og Espen Larsen Fotosats og t~kk: BA-trykk afs K7 Bulletin ko mmer ut annenhver tirsdag. Frist for in nlevering av stoff er fredag før
utgivelse kl. 18. Stoff leveres på disket! (Mae eller PC, RTF-fil) . K7 BuIletin støttes av Kulturstyret, Studenttinget i Bergen.
I K7 Bulletin
- Nyheter-
KKU-underskudd på 135,000,-:
Tirsdag 21. oktober
3
/
Underskudd og utestengelse Forrige semesters KKU gikk med nesten 135.000 kroner i underskudd. Økonomiansvarlig våren 1997, Øystein Johanssen, har som følge av manglende kotroll blitt utestengt fra studentforeningen. - Hele saken er mer kompleks 'enn den ser ut til, uttaler Øystein Johanssen. Av
CHRISTIAN
B,
R AMM
Regnskapet til KKU våren 1997 viser blant annet at tallene i varekjøp- og varesalgposten ligger farlig nær hverandre . Når utgående varebeholdning er trukket fra har varesalget gitt en inntjening på 36,500 kroner. Dette tallet gir et budsjettavvik på hele 213.500 kroner.
dagsoppgjørene som mangler. øystein Johanssen aVviser også at varer har forsvunnet. - Men jeg tar kritikk for å h a fulgt opp for dårlig og skjøvet ting foran meg, sier den tidli-
gere økonomiansvarlige Klubb- og kulturutvalget.
reaksjon. Personlig tror jeg ikke på straff som virkemiddel, avslutter Johanssen .
- Unødvendig Styret NHHS kunngjorde på forrige foreningsmøte at Johanssen skal bli utestengt fra studentforeningen for resten av studietiden. Styrevedtaket har hjemmel i paragraf 3 i NHHS' lover, som omtaler" særlig I skjerpende omstendigheter,,/. - Føler du at utestengelsen er urettferdig? - Jeg vil ikke bruke ord t urettferdig, men derimot unøtlvendig. Jeg respekterer vedtaket, men mener det er en over-
I
Ikke selvkritikk Nicolai Malling, økonomiansvarlig i styret NHHS, mener tallene kom som en overÆaskelse. Han avviser derimot at han har fulgt opp KKU for dårlig. - Som økonomiansvarlig i Badevakten kan jeg ikke følge opp alle økonomiansvarlige i studentforeningen kontinuerlig, sier Malling. Han ønsker heller å fokusere på hvordan man kan unngå
Kompleks - Saken er mer kompleks enn den ser ut til. Det har vært mangl e nde kommunikasjon og oppfølging av rutiner, blant annet for fordeling av kostnader mellom KKU og underu tvalgen e og interessegruppene i studentforeningen. Midler som skulle blitt tilbakeført til KKU har ikke blitt det. Dessuten m angler det kreditnotaer, sier Johanssen. Han vedgår at bilagsføringen har vært mangelfull, men slår samtidig fast at det ikke er
MANGEL PÅ KONTROLL: Mariko Sørsdahl, leder i studentforeningen, slår fast al det har vært slett økonomisk kontroll i Klubben våren 1997. (Foto: Audun Hoen)
.Ingen tro på hall -Jeg har ingen tro på at NHH vil få bevilgninger til egen idrettshall, sier kollegierepresentant og professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Lars .Mathiesen. Han legger beslutningstreghet i staten til grunn for sine antakelser. Av IDA
S OLH EIM
- All byggevirksomhet i staten tar lang tid, sier Mathiesen. Se bare på hvor lang tid det tok oss ,å få b evilgninger til opprettelsen av Servicebygget. Han påpeker dessuten at vi er inne i en periode med høykonjunktur, og h an tviler derfor på
statens vilje til øke byggevirksomheten. - Presset i økonomien gjør at staten blir mer tilbakeholden med denne typen investeringer.
Positivt forslag - Selv synes jeg forslaget er positivt. Det er ikke tvil om at det er behov for en slik idrettshall, mener Mathiesen. Han forventer at forslaget vil bli tatt godt imot både p å høringsrunden og i Kollegiet. - Men dette er ikke nok. Selv om Kollegiet eventuellt setter en idrettshall øverst på prioriteringslisten er det staten som bevilger pengene, og dermed får det avgjørende ordet. Jeg tmr ikke NHH får penger til noe nybygg på minst ti år. Det ble i budsjettet for 1998 søkt om en støtte på 5 millioner kroner til idrettshall. I 98-budsjettet som nå er ferdigbehandlet ble søknaden avslått.
Kan søke på nytt Kollegiet avgjør om det skal søkes på nytt i budsjettforslaget for 1999 om ekstrabevilgning til hall. Kollegiet kan påvirke utfallet i det ferdigbehandlete budsjettet gjennom sin prioritering i bud sje ttforslage t. Mathiesen vil ikke si noe om hvilken prioritet Kollegiet vil gi til bygging av NHH-idrettshall. Det foreligger også et forslag om bygging aven ny seminarfløy til etter- og videreutdanning ved NHH. Det er lite sannsynlig at de vil bli bevilget p e nger til to nybygg. ,Mathiesen mener imidlertid at idrettshall er viktigere enn seminarfløy. Budsjettforslaget for 1999 skal leveres i februar 1998.
Kollegierepresentant og professor ved samfunnsøkonomisk institutt, Lars Mathiesen, tviler på at NHH får bevilget penger til idrettshall. (Foto: ørjan Kvelvane)
slike episoder i fremtiden. - Mener du at du har gjort jobben din som økonomiansvarlig i Badevakten? - Ja, uforbeholdent. Jeg tar ikke spesifikk selvkritikk, men samtidig er jeg klar over at dette ligger innenfor mitt ansvarsområde, sier Malling.
Ny gjennomgang Leder i styret NHHS, Mariko Sørsdahl, slår fast at det ikke er mistanke om underslag. I følge studentforeningslederen er årsaken til utestengelsen at Johanssen ikke har gjort det som har blitt krevet av håm. - Det hviler både plikter og ansvar på det å være tillitsvalgt i studentforeningen. Det kreves ikke aven økonomiansvarlig at vedkommende er en ekspert, men i dette tilfellet har det vært slett økonomisk kontroll, sier hun. Da Mariko Sørsdahl kunngjorde utestengelsen på forrige FM ble det ikke gitt noen bed e t skulle oppstå rykter, men anså tilfellet som en avveining mellom informasjonsplikt og personvern. - Vi skal gå grundig gjennom regnskapet på nytt, og notene skal gjennomgås på neste foreningsmøte, uttaler Sørsdahl.
4
"--
- Nyheter -
Tirsdag 21. oktober
K7 Bulletin
Ikke godt nok Resultatet fra årets Næringslivssymposium er klart. Overskuddet ble på 169.585 kroner og tilfaller automatisk studen tforen inge n. ss mange kroner i er økonomianig Roar Hernes sett ikke fornøyd\ med årets resultat. Av H ARALD
IKKE FORNØYD: Økonomiansvarlig i Næringslivssymposiet, Roar Hernes, p åpekte flere mulige årsaker til det forholdsvis svake resultatet. (Foto: Audun Hoen)
H OLST J ANSEN
Symposiet har tradisjonelt vært en av hovedinntektskildene til NHHS. En er derimot avhengig av å få solgt godt med plasser for at det skal bli kroner igjen på kistebunnen. Opp gjennom årene h ar arrangementet generert mange hundredetusener til studentforeningen. Når målsetningen var et resultat på rundt det dobbelte av hva som ble levert, er det mange som undrer på hva som gikk galt.
Feilslått strategi
markeds-
- Først vil jeg påpeke at det ikke var salgsseksjonens innsats som resulterte i det skuffende overskuddet. De gjorde en kjempefin innsats og sponsin gen gikk veldig bra. Det . som gir et godt overskudd er ofte d e siste fullt betalende plassene. Eksempelvis ville ti ekstra plasser gitt ca 60 000 mer i gevinst. Disse klarte vi dessverre ikke å få. Men det som var veldig positivt var at vi klarte å holde kostnadene ned e, poengterer Hernes. - Hvor ligger svaEne til et bedre resultat? - \f har hatt en grundig evaluering, og kjernen ligger nok i en kombinasjon av feilslått markedsstrategi og et programkonsept som er mod ent for forandringer. Arramgementsmessig har vi fått veldig mye skryt og er også selv godt fornøyd. - Markedsstrategien ble i altfor stor grad kopiert fra tidligere år og d et tar styret selvkritikk for. Prisen på 6900 kroner er nOK litt i stiveste laget. I tillegg havnet vi mellom skiVM og påske. Det vi oppdaget var at det segmentet vi henvendte oss til ofte la styremøter og lignende til denne perio-
den. De hadde rett og slett ikke tid til å avse to dager i Bergen.
Nytt programkonsept? - Hvilke tanker har dere om et nytt programkonsept? - Programkonseptet har vært uforandret siden 1983. Vi må nok ha et mer appellerende program for å kunne konkurrere om folks tid. Samtid ig er det viktig å beholde verdien av merkenavnet vårt, som begynner å bli godt innarbeidet. I d ag har vi et program som henvender seg til et bredt publikum, samt workshops der bedrifter blir presentert og det lages «caser» rundt disse. Dette har vi få tt v eldi g god e tilb akemeldinger på. Programmet bør m uligens være mer spesifikt, rettet mot en konkre t målgruppe og eventuelt bør en komprimere arran gementet ned til en dag. - Har Symposiet potensiale til igjen å bli en melkeku for NHHS? - Det tror jeg absolutt. Det er luftet mange god e ideer for h va som kan gjøres annerledes og styret har konkrete forslag. Mye avhenger av styret som skal ta over og deres kreativitet, avslutter H ernes.
Store forskjeller på fakultetene Ved vm er forskjellene store mellom de forskjellige studiene når det kommer til interne bevillinger. På NHH drives ikke denne praksisen. Av O LAF GR ESVIK
OG
STEIN E RIK M YHRE .
- På Jus-studiet er det få ansatte, undervisningen er nesten fraværende og det er lite gruppeundervisning. Fakultetets viktigste tilbud til studentene er eksamen. Dette sier Hege Lothe, leder i NSU Bergen. Ut fra en intern beregning fra 1996 fra UiB tydeliggjøres ' n e dprioriteringen av midler til Juss-studentene. Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet har tidligere fastsatt at en plass på Jus- og laveregrads studier skal koste kr 60 000 og at hovedfags-
og profesjonsstudier i medisin, odontologi og psykologi skal koste kr. 120000. Dette er tenkt som et gjennomsnitt, men det går klart fram av tallene at studenter på juss får lite penger. På NHH er det ikke foretatt noen slik beregning som på UiB, og økonomisjef Erik Lundberg uttaler at kostnadene i prinsippet kan fordeles likt på d e forskjellige studentgruppene ut fra driftsbudsjettet. Dette gir en fordeling til studentene som blir nær departem entets tall, d er b åde fors-
kning, undervisning og administrasjon er inkludert i belø
-
pet til hver enkelt student.
Spesifikt budsjett - Statsbudsjettet er for spesifikt og for lite fleksibelt, sier NSU-leder Hege Lothe, som nå vil lage en allianse mellom studentene og ansatte på Universitetet for å endre på dette. Universitetet i Bergen har et samlet budsjett på rundt 1,3 milliarder kroner. Dette kommer av at en får tildelt kr 60 000
for hver student på lavere avdeling (grunnfag - cand.mag) og kr 120 000 for hovedfagstudenter og oppover. I år har en fått ca. 30 millioner mindre fordi man antar at Universitet vil få ca. 500 færre søkere enn tidligere år. Lothe anser særlig situasjonen på Jus-fakultetet som elendig.
- De har for få ansatte i forhold til antall studenter, og und ervisning er nesten fravæ rende. Før 3. avdeling har man i realiteten bare et tilbud om eksamen, sier Lothe. - Problemet for Universitetet slik statsbudsjettet er lagt opp er konstante feilprioriteringer. At det på jussen
i Bergen er et stort marked for privat veiledning fordi tilbudet fra fakultetet er for lite, er et eksempel på dette, sier Lothe. På NHH karakteriseres budsjettet som «en pott» av administrerende direktør Geir Kjell Andersland. NHH blir årlig tildelt en sum som går til investeringer og drift, altså un-
dervisning og forskning. Neste år er denne summen i forslag til statsbudsjett på 150,9 millioner kroner, noe som Andersland karakteriserer som status quo i forhold til årets budsjett. I realiteten vil det hverken bli endringer i antall studenter eller antall stillinger neste år.
MENSWEk. R
CHEVIGNON
. rlcco uero MEN S \V E A
R
Calvin Klein
I
.. I
ÅPNINGSTIDER : MAN .-FRE . KL. 10.00 - 18.00 TORSDAG KL. 10 .00 - 20 .00 LØRDAG KL . 10.00 - 16 .00
/
J
6
- Nyheter
Tirsdag 2l. oktober
K7 Bulletin
/'
.
Raftoprisentil • sIgøynerne Onsdag 8. oktober ble det offentligjort hvem som skal motta årets Raftopris. Valget falt i år på sigøynerfolket, og Ian Hancock vil motta prisen p å deres vegne. Sigøynerne er en ikke-territoriell mi. . nontetsgruppe som l N orge teller c~ 150 personer. ')
A v H ARALD H OLST J ANSEN
Juryens begrunnelse var klar. - Årets tildeling har som formål å sette søkelyset på den kontinuerlige undertrykkelsen d ette folket har opplevet og fremdeles opplever i dag. Sigøynerne er et statsløst folk som ikke nyter d en beskyttelse . og d e rettigheter som de fleste . stater tilbyr sine borgere. I dag finnes det over 12 millioner si gøynere, primært i Europa og USA. Deres situasjon er til en s tor grad glemt i dagens Eu-
ropa. Mange av d em mangler utdannelse og blir diskriminert, både økonomisk og sosialt. Mange husker de hjerteskjærende bildene av gatebarna i Romania. Flertallet av disse var sigøynere, sa leder i Rafto s tiftels en, Arnljot Strømme Svendsen .
r
Sentral-Europa - Blir dagens sigøyner befolkning undertrykt h er i Norge? - Tildelingen har ikke blitt gjort med bakgrunn i sigøynernes situasjon i Norge i dag. Det er i Sentral-Europa de fleste bor og det er her d e har en vanskelig tilværelse. Politi og myndigheter unnlater å gripe inn overfor overgrep mot sigøynerne. De har ikke et tilfredsstillende rettsvern. Vi skal ikke lenger tilbake en t il 193 0-t alle t i Norge, da norske myndigheter hadde lovfestet at sigøynere og andre rallere skulle tvangssteriliseres.
Intensjonene bak Prisen bl e opprettet i takknemmelighet over professor Thorolf Raftos mangeårige innsats for undertrykte og forfulgte mennesker i Øst-Europa. Rafto var professor i øko-
UNDERTRYKKELSE: Årets tildeling har som formål å seUe søkelyset på den kontinuerlige undertrykkelsen av sigøynerfalket, sa leder i Raftostiftelsen, A rnljot Strømme Svendsen, på pressekonferansen på DNS. (Foto: Harald Holstjansen)
nomisk historie ved NHH og reiste p å utallige reiser, b åde med studenter og på egenhånd. Prisen har, i følge Raftostiftelsen, to formål. For det første skal den oppmuntre og belønne mennesker eller organisasjoner som har tent lys i en mørk verden. For det andre er det en protest mot noe som er urett. - Myndighetene har nå mulighet til å sette sigøynersp ørsmålet p å den europeiske
dagsorden, når Norge overtar formannsvervet i KSSE neste år, sa Strømme Svendsen. Arnulf Øverlands manende ord er også Raftostiftelsens devise: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! » Årets prisutdeling finner sted lørdag 1. november.
Samstemt om Formannskap Etter ett års arbeid kunne strategikomi teen endel!g se - sitt- forslag om et nyt.t høytstående organ i studentforeningen bli stemt gjennom på FM torsdag 9. oktober. Formannskapet er nå et faktum, og skal ha det overordnete ansvaret for strategiske beslutninger i NHHS. A v CHRISTINE C. A KSELSEN
Den store debatten uteble, og to nye representanter til Formann-
skapet skal velges allerede nå i høst. I tillegg blir tre av medlemmene i strategikomiteen sittende i d et nye beslutningsorganet, samt en ekstern representant og ny leder og økonomiansv arlig i Kjernestyret. Opprettelsen av Formannskape t medfører i fø l ge strategikomiteen at behove t for å avholde FM innskrenkes. I den nye loven for NHHS h eter det at «Foreningsmøte skal avholdes minst en gang i semestereb>. Formannskapet har også myndighet til å vurdere investeringsforslag som tidligere måtte vurderes på økonqmikomitemøtene: Disse møtene går i fremtiden ut, men Formannskapet skal innkalle lederne i alle underutvalgene til Strategisk Forum to ganger i semesteret. Strategisk Forum skal overta økonomikomite-
ENIGHET: Debatten uteble, og forslaget om å innføre Formannskapet vant frem. (Foto: Audun Hoen)
møtenes funksjon som møteplass for underutvalgene. Med innføringen av det nye
Formannskapet, skal ikke Kjernestyret i fremtiden stå for strategiske beslutninger
NHHS, men konsentrere seg om foreningens daglige drift.
K _-:-7_B_u_ll_e_ti_n_ _ _--:-_ _ _ _ _ _ _ _ _----,_ _ _ _ _ _ _ _~-"""'N.:!+y~h~e;..!:.te~r!...-:...__________________~Tirsdag 2]. ok tobe r 7
Burde ikke gått tregt
-
Ingen vet hvorfor pålogging til Windows NT tar så lang tid. I teorien skulle det gått på et blunk. Av ØYSTEI N
B ØRSUM
~ NT er umodent system. Det har rett og slett ikke vært lenge nok på markedet til at alle feil er avdekket og rettet opp, sier Nils Henrik Netteland, leder for høyskolens IT-avdeling. - V år server er mer enn kraftig nok. Påloggingen skulle vært gjort på et blunk. Faktum er at ingen vet hvor flaskehalsen ligger. IT-avdelingen h ar brukt konsulenter fra Telenor og Merkantil-Data, men ingen er i stand til å si hvorfor det tar så lang tid å få svar fra students erveren «Adam» . - Muligens er systemet rett og slett for stort. Adam må lete seg gje n nom omkring 4000 konti før den kan laste ned det den enkelte student skal ha. Man har liten erfaring med å drive,systemer med så mange brukere. Høyskolens ansatte er knyttet til en annen server med færre klienter, og de opplever overhodet ikke disse problemene. Det leder oss til å tro at det har å gjøre med brukerantallet, sier Netteland.
Likevel bedre - Omleggingen fra VAX til Windows NT er god politikk, fortsetter han. NT er et mye mer moderne system, som blant annet gir mulighet til å ha Word-dokumenter som vedlegg til e-post. Det gir også adskillig bedre fil- og lagringstjenester.
Netteland mener studentene vil være tjent med dette. - \I vurderer alltid nye systemer nøye før vi tar dem i bruk, men de problemene vi opplever nå visste vi ikke om på forhånd. Han medgir at NT er kjent for plutselige treghetsproblemer, men mener en må innse at Windows er blitt en standard en ikke kommer utenom. - Nesten all programvare er tilpasset Windows. '.
40 prosent stipend
VAX-maskinene forsvinner Netteland regner med å legge n ed VAX-maskinene i nærmeste fremtid . Han stiller seg uforstående til at d ette skal berøre studentene, og ser ikke at dette vil innskrenke studentenes mulighet til å lese e-post. - Vår erfaring er blant annet at Mac-maskinen e ikke blir brukt. Det var d erfor vi besluttet å flytte maskinene på <<Eig Mac» i 5.etasje på Merino. Jeg oppfatter det slik at studentene ønsker PC 'er der de kan lese post fra Netscape, slik at de kan bruke det sammen med andre programmer.
'.' [·post • Bmiwrkenti pA skohms A)le henvendelser (ot tes!!l bwk.crsroltekmllm(Jt ,salen lenger innov!}r i liim,rid",tciil i
IKKE NOK KAPASITET: IT-avdelingen er for tiden en tanke overarbeidet. (Foto: Preben Aakermann)
ger, men hver gang vi har foreslått å utlyse en stilling, har vi møtt motstand fra faglig stab. Man har ikke vært enig i viktigheten av IT, og følgelig har ikke avdelingen fått flere faste ansatte.
Bedring? - Høyskolens investeringsbudsjett for datautstyr burde også vært større, påpeker han. Netteland ønsker seg en dobling fra dagens 2,7 millioner til omlag 5 millioner. Om det blir virkelighet, avhenger både av bevilgningene fra departemen-
tet (KUF), og de interne priori- . teringene ved NHH. For første gang åpner budsjettet for at det kan tas fra posten for bygg og vedlikehold og gis til IT-investeringer. De to postene er nemlig slått sammen til en pottpå omlag 12,3 millioner kroner. Vi må få skiftet ut undervisningsmaskinene til studentene. Det kreves Pentium-maskiner for at undervisningen skal bli effektiv nok. Studentenes IT-tilbud er for dårlig, sier Netteland. - Det må vi jobbe for å få gjort noe med.
GFT videre Lørdag 18 . oktober gjennomførte Scandinavlan Business Tournament (SBT) internturneringen som avgjorde hvem som skal delta i N orgesmesterskapet til våren. Av
KJARTAN
A.
Ml KALSEN
Enkelte hevder at konkurransen har utspilt sin rolle. Leder i SBT, Bjørge Berg, kan ikke se hvorfor turneringen ikke skal
ha livets rett her på skolen. - På B( er for eksempel slike opplegg obligatorisk undervisning, sier Berg. SBT går i korte trekk ut på å kåre de b este lederne i Skandinavi a gjenno m bedriftssimulering, ved at deltagerne skal fatte strategiske beslutninger.
Høy aktivitet Denne gangen deltok seks lag som skulle kjempe om å gå videre til den store konkurransen. Deltakerne ble tildelt hvert sitt grupperom hvor de fikk gjøre stort sett som de selv ville. Alle hjelpemidler var tillatt, og de fleste gruppene hadde minst en datamaskin med seg.
UNIVERSITAS, Oslo
Fornøyd Reve
Juleønsker - Vi trenger mer ressurser for å forbedre tilbudet, mener Netteland. Slik det er idag, har vi for få folk. I sommer var det tilnærmet krise, fordi åtte personer sluttet samtidig. Til jul ønsker vi å få besatt to ledige stillinger. Vi synes vi har møtt liten forståelse for den mengde og den type kompetanse som kreves for å drive IT-tjenester. Men vi føler det er på bedringens vei. Mye av ansvaret hviler på Kollegiet, forklarer Netteland. - Det er Kollegiets ansvar å fordele ressurser til faste stillin-
Den nye sentrumsregjeringen til Kjell Magne Bondevik lover studentene en stipendandel på 40 prosent i løpet av neste stortingsperiode. Et slikt løft vil koste staten m er enn 1,3 milliarder kroner årlig. Leder av Norsk Studentunion (NSU), Anne Rygg, synes forslage t høres bra ut, men tviler på at sentrumsregjeringen klarer å overtale flertalle t p å Stortinget til å stemme for forslaget.
Rektor ve d BI-stiftelsen, Torger Reve, er positiv til regjeringsskiftet. Han tror på bedre tider for private høyskoler og universitet etter valget - Både når det gjelder spørsmålet om en fast grunnfinansiering og muligheten til å bygge opp et privat universitet er vi optimistiske, sier Reve. Han mener at den viktigste utfordringen for BI framover vil bli å bygge opp nye relasjoner til makthaverne i undervisningskomiteen og regjeringen. INSIDE, Sandv*a
Liberal holdning Bergensstudentene er blitt mer liberale i holdningen til narkotiske stoffer, mener Utekontakten. Nå vurderer de å gå ut med informasjon spesiel t rettet mot studenter. Beslagene, av ecstasy i Bergen har økt fra 131 tabletter i 1996 til 341 tabletter hittil i år. STUD VEST, Bergen
Norges første campus
FORNØYDE: Leder; Bjørge Berg, og teknisk leder, Tore Vamraak, er godt fornøyde med engasjementet blant årets .deltakere. (Foto: ørjan Kvelvane)
- Det var høy aktivitet og bra engasjement blant deltagerlagene, sier SBT-lederen. Åres vinnere er GFT, som går videre med et akkumulert
resultat på 117.214.000 ecu. Laget som tok andreplassen i internturneringen, LiFo, får også delta i Norgesmesterskapet.
Høgskolen i Agder har fått bevilget 750 millioner kroner fra Stortinget. For pengene pengene skal HiA bygge Norges første campus på Gimlemoen. Innen år 2001 skal alle avdelingene samles på den nedlagte militærleiren. Målet er å få flest mulig studenter til HiA for deretter å starte sørlandets første universitet. S0RVISA, Kristiansand
Global Sourcing
*SBC Warburg Dillon Read SBC Warburg Dillon Read was created in September 1997 when leading European Investment Bank SBC Warburg acquired Wall Street corporate finance specialist Dillon Read. For SBC Warburg itself, the powerful combination of the corporate finance and equity prowess of S.G. Warburg with the global capital markets and treasury strengths of Swiss Bank Corporation, the acquisition of Dillon Read will consolidate its position as a top tier global investment bank.
SBC Warburg Dillon ' Read is looking for exceptional, team player individuals who have the potential to make a major contribution within a dynamic world-wide organisation, as well as ambition, drive, unlimited intellectual curiosity and the ability to make smart decisions and communicate them effectively. A career at SBC Warburg Dillon Read is based on meritocracy: performance as a team player is as important as personal achievements.
In 1998 there will be around 150 vacancies at SBC Warburg Dillon Read in the London and European offices, in the following areas: Corporate ,
Finance, Credit Risk Management, Equities, Foreign _Exchar:-tge, Information, Technology, Interest Rates, Operations and Research.
If you are interested in a career in investment banking, and would like to findout more, please come to ourpresentation on:
Monday 3rd November at 7.15 pm in Auditorium C.
Bulle Kollegiet Fagutvalget K7-m inutter Hytteutvalget Idrettsutvalget Informasjonsutvalget Formannskapet
SBT NSU I AU
Styret NHHS Næringslivsutvalget Studentparlamentet Næringslivssymposiet Vedlikeholdskomiteen SiB
23 - 24 oktober 1997 Onsdag 22.oktober Torsdag 23.oktober
Siste frist for innmelding av kandidatur: Kl. 1500 Avstemming 0930 til 1030 Høyblokka 1100 til 1530 Vrimle Merino Valptspørrinl i Klabben kl. 1900 Avstemming 1000 til 1300 Vrimle Merino 1600 til 2000 Servicebygget Det blir servert gratis middag i Campus for alle studenter mellom kl. 1530 og 1630 ... En trenger jo ikke å dra hjem da! Valphow i aulaen kl. 1700, be there•••
Fredag 24.oktober
Flest kandidater
Flest stemmer
STEMI Fredag 24. oktober • Avstemming • Valgshow
Best valphow
NHH-studenter dytter ikke i seg hva som helst. Visste du at Peppels Pizza er eksklusiv leverandør av pizza til NHH? Rent bortsett fra at du har suveren tilgang pa landets beste amerikanske pizza - vet du hva det betyr i kroner og øre for deg som fattig student? Ta frem kalkulatoren og gå over avkastningen på følgende godbiter: -20 % rabatt på hjemkjørt pizza ved bestilling av minimum 2 store (ha cash klar og studentbeviset innen rekkevidde) - 20 % rabatt på Peppels Bergensrestauranter, mandag t.o.m. torsdag (cash og IlleglI her også)
Bedre deal på pizza skal .du vente lenge på, tror vi!
Telefonbesti li
55 20 00 44 THE ORIGINAL
Restauranter: Finnegaarden, Zachariasbryggen og Ole Bulls Plass.
får du mer ut av Statens Lånekassem Her er kanontilbudene fra Microsoft som gjør studiene noe lettere og lommeboka noe fyldigere. Tilbudene gjelder for aUe studenter med gyldig studiekort. Microsoft Office 97., Veil. Kr. 1199,Du kan velge rne!lom Office Professiona! for Windows eller Office Standard for Mac. Her har du alle de programmene du trenger. Pluss litt til. Microsoft Visua! Basic og Visua! C++. Veil. Kr. 1095,Komplett prograrnmerlngsverktøy for deg som har lyst til å gå noen skritt videre. Microsoft Windows 95 og/eller Windows NT Workstation. Veil. Kr. 599;(Prisene er inklusive mva.)
lehuset For mer informasjon om hvor du kan kjøpe studentpakken: Ring Microsoft Informasjonssenter, tlf: 22 02 25 80, eller besøk www.microsoft.no .
~ Telenor
Vi søker rådgivere og prosjektledere til elektronisk forretningsutvikling basert på nye medier. http://nhh.mediascience.no
Bed'r iftspresentasjon .i dag, tirsdag 21. oktober.
Aud C kl. 19.15
http://www.mediascience.no
LITT OPPGITT? Yasmin har åpnet filial på Strandkaien Tilbyr studentrabatt også her: Dame klipp Herre klipp
VI HAR DPPKvIKKfRf~ • CD • VIDEO • LASERDISC • Pcl CD-RoM SPILL • NINrENDO ·PLAYSrArION ·SPILL-MASKINER o
10Yco
... 06 5AKLARr
.
.
5TUDENTRABATT VED fREMVI5NING Av 5TUDENTBEVI5~ \
PLATON MUSII(I(
i
I 15
a ~
BERGEN SENTRUM • ASANE • SARTOR • VESTKANTEN • KNARVIK , BYSTASJONEN • ØYRANE TORG • STORD • STAVANGER • ASKØY
150,130,-
Strandkaien 16 5013 Bergen Telefon 55 32 00 64
!
Vitale Økonomiske inte resser står på spill i forhandlingene om en klimaavtale i Kyoto, Japan. Fagsjef Geir HØibye i NHO er vår kronikkforfatter.
Internetthandelen er i ferd • med a• ta av. Bulle h a r sett nærmere på hvilke tilbud som finnes, og hvilke muligheter som tilbys på SIDE
16
OG
91.'.~'
17
~LJltLJr Trangt om plassen, men Postgirobygget skapte kje mp estemning un der sin konsert i Aulaen fredag 17. oktober.
-
Suksess er f Ørst og fremst avhengig av hardt arbeid og evnen til å tilpasse seg nye muligheter og n y e utfo rdringer, sier tidligere Stud. NHH Idar Kreutzer , nå konserndirektØr for Økonomi/fina~s i Storebrand. S I DE
18
OG
9 1•••41
19
/
l
I)
14
~Qå;.S . d~q lS .• $kalvA • • wl.le,~.
at . •. ikkc4 skriften. aa/ilfioii R:ul1 til
Faksimile Slik utsp 60-årene,
NT".""," oppgaveløsningene (et-
.••••.••. efl e harværE preg~~ av
'ellige typer oppgaver, men al le Det kim dreie seg om å skaffe speeller lignend @! ~il skolen, synge, er, servere e1ljliselge mat... Det
15
P~ AKT IS K E
"PANEET
OPPL VSNING E~ :
CIRKUS"
TIL
FOLKET! GRATIS
SUPPE
SERVERES
OG
BRØO
CAMPUS
SPONS~AD
KL.
UTAV KL .
BEGVNNE~
17.00.
GÅ
IK KE GLIPP
ÅPNINGSHOWET SIDEN
SKAL være mulige å gje . ikke nervøs .hvis du sti ll er til alltid skaJfes. Vær heller ikke redd for å ut. Som~i~vnt s~1 valgshoVvet være un og publikum er alltid positive og lar
DE UTROLIGSTE TING
styret skull
I
DET
DET
BE~ØMTEII
AV
BESTE
16
el har. o t en åte re lin Yr. ss ·s o · er m a I o oa a se e em I lover e om agen, er y Ige vars er pa a mg er I er me a a av. o
~
•
Det er bare et spørsm.ål om. tid' før s a l g over Interne tt v il ta a v for fullt. S t erk e krefter er i virksomhet, og netthandelen vil få en eksplosjonsartet vekst s om. vi i dag ikke kj e nner om.fanget av, tror fø r s t e am.anuens is Gunnar Christensen ved Institutt for Infor m.as jons b e h a ndling (bilde t ).
gen. De burde se på m.ulighetene for et konsept der de selger pakker m.ed pensum.bøker for et sem.es t e r e ller e t valgfag fra sin egen -w-ebside. Det ville være både kostnadsbesparende og studentvennlig, sier NHH -foreleser e n .
mangedobling
Også banktjenester er en nettaktivitet m.ed slort potensiale. Over nettet vil m.an i frem.tiden kunne ordne alle økonom.iske transaksjoner. Når det blir dagligda gs m.ed nettbanke r vil bra nds bli m.ye m.indr e v e rdt, og kundene vil kunne vel ge banktjenester f ra h e l e verden u tfra hvilken bank som. h ar d e t
For bare t o å r s iden var Internett for de f å, og m.arkedsføring og kom.m.ersielt bruk a v nettet noe bare datanerder o g e n kelte IT-ekspe rter hadde t r o p å. I følge d e siste t a llene fra Norsk G allu p bruker 300.000 nordm.enn Int ernett daglig og 700.000 b ruk er nettet hv€r m.åned. Av disse 700.000 sier 60 prosent at de vil handle på nettet når det finnes !fluligheter for sikker betaling. ~ EU og USA konkurrerer om. å ligge lengst frem.m.e i bruk og utvikling av nye bruksom.råder for elektronisk dataoverføring, m.en også her i Norge har vi sett en del spenstige eksem.pler på Internett som. m.arkedsplass, sier Gunnar Christensen.
endre.holdninger Han tror videre at et av de største hindrene for at salg av varer og tjenester over Internett skal ta av, er a t folk rett og slett har for liten tid til å sette seg inn i hvordan Internett fungerer og hvilket m.angfol d av tilbud som. faktisk finnes der. ~ Å endre holdninger og praksis hos dem. m.ellom. 20 og 65 år blir b øygen f o r d en voksend e gruppen av internettkjøpm.enn, tror førsteam.an u ensisen.
studia. truet Bøker var blant det første m.an kunne kjøpe på nettet. Am.azon, en av de b este nettbokhandlerne, tilbyr et totalkonsept m.ed relativt kort leveringstid og vil snart passere en m.illion k u nder. ~ Hvis m.an b estille r fle r e skolebø k e r om. gangen er det h e lt klart peng er å s pare i forhold til Studias p r iser. S tudia b ø r f ø le s e g truet, m.e n de er trygge på s in m.onopolsituasjon, og kom.m.er nok ikke til å opprette sitt eget internettutsalg før studentene vender dem. ryg-
nettbanker
o.
beste tilbudet. Internettbanker er altså en klar fordel for forbrukerne . Utviklingen går sent blant annet fordi folk er engstelige for å oppgi personlige koder på nettet. Men m.ed krypteringer, dobbe lts ikr inger og passord er nettb a nk ene sikrere enn vanlige banker. Både Visa og Mastereard har arb eidet iherdig m.ed sikring av konfidensielle opplysninger.
fornoyde.nettselgere Hel e ne Christensen i Online Club (OLC ) er fornø yd m.e d r esponsen etter · to dager m.ed s t a nds p å N HH. ~ E t av våre hovedsegm.ent er er n e t t-
17
opp studenter over 18 år. De fleste av disse har Internett, de har penger og later i tillegg til å være m.er innovative og m.erkebevisste enn andre.
følsomme.menn OLC/s tre andre segm.enter er funksjonshem.m.ede, eldre på gam.le hjem. m.ed god tid og kvinner. - Over seksti prosent av våre kunder er kvinner. De er m.er vant til å bestille ting. Menn vil heller ta og føle på ting før de kjøper det, m.ener Helene Christensen.
lOO.prosent.sikkerhet.
kurser. - Vi har m.ange kunder i tyveårene som. har gått fra vanlige. m.eglerfirm.aer til oss. Vi satser på å ta over store deler av privatm.arkedet for m.egling, sier Chartyer til K7 Bulletin.
stadig.nye. tilbud Borger Magnussen i N evv Media Science sier det stadig vil kom.m.e flere tjenester" folk kan betale for og hente ned via nettet. - De største kinoene etablerer Film.vveb
I
~
OLC er valgt ut som. et av fem. foretak i et prøveprosjekt i sam.arDualit ~.~.~!.:p.:'!.~.: Brødrister iI990 ,beid m.ed den am.erikanske database• Nostalgisk brødrister for 2 (DIV. DEO f:' ell er 4 skiver DATA t ., giganten Oracle. I • Robust, tIdløst ELEKTRISKE 50-lalls-design i rustfritt flere år har skepsisen HUSlINTERIOR stål KLÆR t .. • Dualil brødris t ere har vært stor om.kring opparbe idet seg el meget KOSMETIKK "'>. god t rennome vedrørende SMYKKER øt. handel på Internett kva lit et , design og SPJLUlEK ER "" brukervennl ighet SPORT m.ye på grunn av usik• Den perfekte bryllup sg ave! URJOPTIKK (.", kerhetenrelatert til hacking og overføring av sensitiv inform.asjon. Ifølge Helene Christensen er dette nå løst via en skriftlig innm.elding av sensetiv inform.asjon sam.t bruk av m.edlem.snum.m.er og m.ed elektronisk billettbestilling. Tidlipinkode. gere Stud.NHH Morten Løhre selger for - Alle m.eldinger er kryptert, og selv eksem.pel eventyr (http: / / om. noen skulle få tak i ditt m.edlem.s- vvvvvv.eventyr.no) og snart vil du kunne num.m.er og pinkode og bestiller 50 kjøpe og laste ned m.usikk på dine egne Polo-skjorter, kom.m.er u,.ansett disse CD-plater. På sikt vil en også kunne skjortene direkte hjem. til deg. I såfall er hente ned og betale film.er over nettet det bare å returnere disse uten at kon- istedenfor for å gå i videobutikken, sier toen din blir belastet, sier hun. Magnussen ~."
~':"
~"
aksjer .på.nettet David Chartyer, leder for K-Nett Aksjehandel er også fornøyd m.ed netthandelen av aksjer, som. har gått over all forventning. K-Nett har siden starten fått 400 faste daglige brukere og over 1000 nettavtaler. K-Nett som. tjeneste har åpent 24 tim.er i døgnet og fungerer som. en vanlig m.egler, m.ed lav kurtasje sam.t hyppig oppdatering av porteføljer o g
Han tror også at utviklingen går i retning av at større aktører m.ed kjente m.erkenavn etablerer sine egne frittstående handlesteder på nettet, enten alene eller sam.m.en m.ed andre store aktører, i stedet for å betale for å legge seg inn under paraplyer som. for eksem.pel SOL, OLC eller Hjem.m.enett. T EKST: STEIN-ERIK MYHRE OG T INA S TI EGLER
19
- Jeg går ikke uten videre god for din analyse. Jeg oppfatter det slik at interessene til de nevnte grupperingene i flere saker ofte er sammenfallende, selv om det i enkeltsaker kan være motstridende interesser. Men noe av hemmeligheten ved å drive en virksomhet er å kunne avveie ulike interesser mot hverandre og finne løsninger som kan forenes. Kreutzer er vant til å takle problemer. Ifølge hans egen livsfilosofi finnes det faktisk ikke problemer, bare utfordringer. - På det kinesiske språket finnes det ikke et eget tegn for problem. I stedet bruker de to tegn for å illustrere det. Et tegn som betyr fare og et annet som betyr mulighet. Et problem er et signal om at noe ikke er som det skal, men det er også en gylden anledning til å forbedre løsninger og det stimulerer til innovasjon og nytenkning.
Nye problemer - nye løsninger The Marlboro Man - Dyktig, selvsikker og vellykket. Sikker på avtrekkeren i de fleste situasjoner. - Jeg tror ikke det finnes en spesiell hemmelighet for å lykkes. Suksess er først og fremst avhengig av hardt arbeid og evnen til å tilpasse seg nye muligheter og utfordringer. Det er viktig å etablere en bred plattform. Du blir veldig sårbar dersom du bygger hele livet opp rundt jobben. Kreutzer legger til at han ikke tror noe særlig på langtidsplanlegging. - På grunn av internasjonalisering og innføring av ny teknologi skjer det store endringer i samfunnet i løpet av kort tid. Det finnes ikke fasitsvar på de nye problemene og de nye utfordringene som bedriftene møter i 90-årene. Det som skiller vinnerne fra taperne i næringslivet er evnen til å tilpasse seg nye utfordringer og problemstillinger.
Stor - vil bli større - Mer enn hver femte nordmann er kunde i Storebrand. Dette gjør Storebrand til Norges største forsikringsselskap og en betydelig aktør i næringslivet. Hvorfor er det da så viktig å finne seg en alliansepartner? - Det er riktig at Storebrand har betydelige midler under forvaltning. Storebrand har 40 prosent av markedet innen forsikring. Det foregår imidlertid store endringer innenfor finansmarkedet, hvor blant annet etableringen av store institusjoner er et viktig element . .Stordriftsfordeler betyr mye innenfor for eksempel skadeforsikring, men det er viktig å ha en betydelig størrelse for å kunne utnytte disse størdriftsfordelene. Samtidig møter vi sterkere internasjonal konkurranse, noe som gjør det enda viktigere å redusere kostnadene.
Miljø eller profitt? - Med så store midler under forvaltning, føler du ikke at Storebrand har et betydelig an. svar i det norske samfunnet? - Det følger et betydelig samfunnsansvar med virksomheten som Storebrand driver. Det Storebrand gjør har betydning for mange i Norge. Vår viktigste oppgave er overfor våre kunder. Evnen til å lykkes er avhengig av i hvilken grad vi klarer å tilfredsstille våre kunders behov. Dette er behov som endres veldig raskt. I tillegg til dette har Storebrand også et stort ansvar i forhold tilvåre aksjonærer. De forventer at ledelsen sørger for strategisk posisjonering og en fornuftig avkastning av investert kapital. . - Kommer ikke hensynet til miljøet ofte i konflikt med kravet til profittmaksimering? - Et klart ensidig profittjag, og spesielt et kortsiktig profittjag, er neppe i sam "var med verken aksjonærenes eller kundenes interesser. I ledelsen må vi ha et langsiktig perspektiv på det vi gjør. Det er bare m ed dette utgangspunktet vi kan sikre at Storebrand fyller sin funksjon over tid. Når det gjelder detmotsetningsforholdet som du trekker opp, har jeg et eksempel på at det ikke er slik. Det er Storebrands «Scudder Environmental Fund». Dette er et miljøfond som investerer i bedrifter som er foregangsbedrifter i sin bransje. Det vi ser er at fondet har bedre aykastning enn referanseindeksene for tilsvarende fond uten en miljøprofil.
Fugl Føniks - For noen NHH-studenter er du blitt et av eksemplene på "the symbol of suce~s" . Hvordan ser du egentlig på det? - Uff da ... Kreutzer har tydeligvis vanskeligheter for å godta sammenligningen. Selv om han har gjort en karriere ikke alle vil kunne gjøre etter ham, tror han det er feil å trekke opp idealbilder på hvordan en skal utvikle seg. - Det er mye viktigere å fokusere på a et du har lyst til og interesse for. Dersom du gjør det brukbart så får du spennende muligheter. Det er viktig at en tenker etter selv og finner ut hva en har lyst til og fokuserer på det, i stedet for å følge andres løsninger. Ingen kopi blir, som kjent, bedre enn orginalen. - Men det med at jeg er et forbilde for folk, mente du det eller var det bare noe du sa .... ? Det bor tydeligvis en liten gutt inne i The Marlboro Man også. Og det var nå enda bra. - Har du noen råd som du vil gi dagens NHHstudenter? - Det måtte være å bruke mindre tid på lesesalen og mer tid til aktiviteter utenom det rent faglige. Nå må jeg samtidig få sjansen til å nyansere bildet. Det er en forutsetning at en får m ed seg det viktigste av det en skal. Det nytter ikke å seile gjennom. Skolen krever hardt arbeid, men det er også viktig å få med seg flere dimensjoner. Utenomfaglige aktiviteter er en god mulighet til å forberede seg til den virkelige verden og. utfordringene som møter en i næringslivet. Poenget mitt er at den personlige utviklingen som skjer gjennom studiet er vel så viktig som den teoretiske utdannelsen. Kreutzer venter litt før han fortsetter: - Jeg .tror det er feil å fokusere så sterkt på karriere. Det viktigste er å fokusere på å gjøre en god jobb der man er, når man er d er. Målet m å være å gjøre det best mulig i den enkelte stilling eller på det enkelte prosjekt en deltar i. Dersom du gjør ditt beste der og da, og gjør det konstant, da vil det gå deg godt og du vil leve lenge i landet.
Piker, vin og Svæveru' Idar Kreutzer hadde få klart definerte karrieremål da han gikk på NHH. Han konsentrerte seg stort sett om å gjøre det best mulig på de
fagene han holdt på med akkurat da. - Enkelte kilder mente du levde et hemmelig dobbeltliv på NHH, der du gjorde dine skandaler i det skjulte. Hadde du noen sære p åfunn eller vaner? Et lurt smil brer seg over leppene og det ligger i kortene at det er ikke alt fra studietiden på NHH som er skapt for å deles. Ingen av medstudentene K7 Bulletin har vært i kontakt med vil karakterisere Kreutz;er som "et typisk geni". Selv om han gikk ut med karakterer over gjennomsnittet, var det ikke på lesesalen han gjorde seg mest bemerket. - Jeg var med i Svæveru'. Det er forresten noe av det morson;tste jeg har vært med på .... Kreutzer gjorde også andre ting enn å synge sanger om pene damer. - Jeg satt i styret høsten 1984. Jeg var også med på å etablere Scandinavian Business Tournament, Studentradioen og engasjerte meg ganske mye i Småindustrigruppen. I tillegg jobbet jeg en del studentpolitisk. - Apropos politikk, mange av dine gamle studiekamerater sa at du prøvde å frelse verden på NHH gjennom høyrepolitikk. Var det egentlig nødvendig? - Om det var nødvendig ... ?, spør han med en lettere forvirret latter. - Det var vel egentlig en ganske konservativ studentmasse, den gangen også. Jeg tror heller det er riktigere å .si at den var politisk passiv. Jeg tror det er viktig å engasjere seg politisk. For min del har dette bidratt til å gi meg perspektiver, som jeg har dratt nytte av i andre sammenhenger, sier han i det vi kjører opp foran hovedinngangen til NHH. - Et siste spørsmål. Hva synes du egentlig om Kåre Syversen, puster jeg frem. - Går han her fremdeles? Vel, Kåre Syversen er helt klart en utmerket mann og en viktig inspirator, sier han, halvt undrende og halvt leende, mens han forsvinner inn gjennom glassdøren. Og det var vel også et svar på hva som skiller klinten fra hveten blant studentene. T EKST: K JETI L H EIMARK P EDERSEN F OTO: R AG NAR S ANDV IK
Anne Bergersen Leder
Karoline Hjertø Økonomiansvarlig
Sverre Orm Øverland Medlem
Mariko Sørsdahl Medlem
Karl Ludvig Mauland Medlem •
( Stem os~ inn som Hytteutvalget 1998!
Klimaavtale til besvær
21
Intense forhandlinger i den tidligere keiserhovedstaden Kyoto i Japan om bare to måneder, vil avklare om industrilandene kan bli enige om en avtale om å begrense utslipp av klimagasser frem mot år 2020. En slik avt~le vil i tilfelle være den mest vidtrekkende internasjonale miljøavtale verden til nå har sett. En lang rekke sentrale spørsmål er fortsatt uavklart foran forhandlingsrunden i oktober før landene på nytt møtes i Kyoto. Drakamp til siste slutt er sannsynlig. Kronikk Av fagsjef Geir Høibye, NHO
Vitale økonomiske og nasjonale interesser står på spill i disse forhandlingene; sammenligning er gjort til både nedrustingsspørsmål og til GATT /WTO-avtaler om internajonal handel. Det skyldes nær sammenheng mellom økonomisk utvikling og energibruk. Motoren i verdens økonomier drives idag så og si bare av fossile brensler. Det gir utslipp av klimagasser. Kull-, oljeog gasskraftproduksjon, transport på land, i lufta og til sjøs, dyrehold, ris dyrking, oppvarming, kjøling, matlaging og industriproduksjon kreves til en stadig økende verdensbefolkning på verdensbasis. Økonomiene i mange land går nå også på høygir. Klimaproblemer kan bare begrenses gjennom globale utslippsreduksjoner og forpliktende internajonale avtaler. Det har ingen betydning for klimaeffekten hvor i verden et utslipp skjer. Med en klimaavtale i Kyoto vil industrilandene føre an i en utvikling mot mindre utslipp.
,.
Hvor går USA? Drakampen er nå igang om ambisjonsnivå og fordeling av byrder med en slik avtale. Ikke minst i USA går debatten heftig om og i tilfelle hvor langt Clintonadminstrasjonen bør forplikte USA til å redusere ut, slipp. En ny klimaavtale kan ramme amerikansk industri og arbeidsplasser, ikke minst i kullindustrien. I USA venter Regjeringen utslippsøkning på mellom 25 og 30 prosent fra 1990 til 2010 om ikke nye tiltak settes inn. USAs utslipp av C02 var i 1990 nær 5,9 mrd. tonn. Selv om Clinton skulle inngå en avtale i Kyoto er det fortsatt usikkert om denne miljøavtalen vil bli ratifi.sert i Kongressen og dermed om USA vil gjennomføre tiltak. Det vil ikke være første gang. Ratifikasjon krever to-tredelers flertall i Kongressens overhus (Senatet). Resolusjoner i Senatet tyder på at det ikke vil bli lett. Det er bred enighet om at alle land må bidra til å redusere utslippene dersom målet i FN-konvensjonen skal kunne oppfylles: å staBilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som forhindrer en farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Det betyr at også land som India og Kina etterhvert må få forpliktelser som står i forhold til deres utslipp (fig). I USA har Senatet gått inn for at slike forpliktelser må klargjøres allerede nå. Slike krav kan imidlertid gjøre det nesten umulig å komme frem til enighet i Kyoto.
Mer gass, mindre kullbruk Mer effektiv energibruk og mindre bruk av energibærere med høye utslipp av C02 er viktige deler av en klimastrategi for de neste 10 til 20 år. Det betyr mer gassbruk og mindre bruk av kull og olje. Det er også nødvendig å utvikle energiformer basert på fornybare kilder som vann, vind, sol, tidvann, bioenergi og geotermisk energi. Slike kilder kan sjelden konkurrere med fossile brensler idag. Både tid og ressurser kreves til omlegging. Det tar erfaringsmessig'mange tiår å stille om økonomien fra en dominerende energibrer til en annen. Det vet vi av erfaring fra overgangen fra biobrensel til kull og fra kull til olje og gass som idag dominerer.
Få land har gjennomført klimatiltak Klimakonvensjonen ble undertegnet på Rio-konferansen om miljø og utvikling for 5 år siden av 155 land. Anbefalinger fra det internajonale forskermiljø organisert gjennom FNs klimapanel var den konkrete bak-
Kilde: DG XVII (Midas-model), Energy for Eu rope, USA
op Norge nasjonale'rapporter tilFCCC
grunnen. Rio-avtalen inneholdt imidlertid ikke spesifikke landforpliktelser til annet enn å rapportere utslipp av klimagasser og tiltak. Selv om de fleste OECDland satte seg nasjonale mål om å begrense, stabilisere eller å redusere utslipp, har et fåtall land hatt en gjennomarbeidet klimapolitikk med aktive virkemidler. Danmark, Sverige, Norge og Nederland er klare unntak fra denne .regelen. Klimagassutslipp er også redusert i land som Tyskland og Storbritannia, men av helt andre grunner: Økonomien i det tidligere Øst-Tyskland er fullstendig restrukturert både økonomisk og miljømessig. I Storbritannia ble kraftsektoren privatisert og liberalisert under Torypolitikeren Margaret Thatcher. Massiv overgang fra kull til gass er resultatet. Tyskland har dog inngått avtaler med industri, kraft- og gassforsyningen som etterhvert vil gi merkbare resultater. Fra et norsk ståsted er det interessant at minst en tredel av de tyske reduksjoner på 120 mill. tonn C02 innen 2005 skyldes overgang fra kull og olje til gass - norsk gass og litt vannkraftimport. Økte gassleveranser til Tyskland og andre EU-land bidrar vesentlig til at Norges klimagassutslipp forventes å øke nær 10 mill. tonn eller 20% fra 1990 til 2010. Aktivt FoU-arbeid settes nå inn for å begrense også disse utslipp mest mulig - Statoil ønsker å redusere utslipp pr. produsert enhet med 30 prosent på 10 år.
Lik prosent eller differensierte forpliktelser Klimakonvensjonen legger vekt på landenes ulike utgangspunkt når det gjelder energiforsyning, industristruktur og økonomiske ressurser og at forpliktelsene derfor bør differensieres i forhold til landenes ulike utgangspunkt. Danmark kan f.eks. redusere sine utslipp kraftig ved å bruke gass i sin kraftproduksjon etterhvert som kullkraftverkenes levetid utløper. Norge har nesten 100 prosent vannkraft. Vårt økte for- . bruk må dekkes enten med import av kull- og kjenekraft fra kontinentet eller ved å utnytte egne gassressurser i kraftproduksjon. Det siste vil belaste vårt klimaregnskap. USA har utslipp pr. innbygger på det
dobbelte av Norges nivå, men motsetter seg graderte forpliktelser av frykt for å måtte redusere utslipp mer enn andre land. EU har variert forpliktelsene betydelig internt (fra +40 til- 25 prosent for henholdsvis Portugal og Tyskland fra 1990 til 2010). EU vil at alle andre land skal redusere med -15 prosent. Japan har foreslått en svak differensiering mellom O og -5 prosent. USA har ikke tonet flagg når det gjelder ambisjonsnivå i en ny avtale. Pressen forventer stabilisering som forslag, men med mål i 2015 eller 2020 og krav om tidsplan for deltagelse fra u-land. Vi får se.
Tiltak på tvers av land Norge har i de internasjonale klimaforhandlingene understreket betydningen aven globalt forankret klimapolitikk, og har slik sett spilt en viktig rolle. Tidlig understreket Norge betydningen av å redusere utslipp på tvers av ulike klimagasser (noen av gassene har meget kraftig effekt på global oppvarming), på tvers av land (siden alle utslipp gir samme klimaeffekt uavhengig av hvor de skjer) og at opptak av klimagasser i skog bør medtas i avtalen. Klimaavtalen vil trolig godta at land godskrives utslippsreduksjoner gjennomført i samarbeid. Det betyr at Norge og andre land kan få redusere utslipp av klimagasser f.eks. i Øst-Europa og oppnå kreditt for det.Vertslandet vil på sin side få fordel av reduserte utslipp av bl.a. sur nedbør (S02) som gir store helse og miljø-problemer lokalt, uten mulighet til å kunne reduseres idag. Slike tiltak kalles felles gjennomføring og var opprinnelig et norsk forslag (inspirert fra NHO). Det har nå bred tilslutning både fra EU, USA og Japan. USA har også gått inn for handel med utslippsrettigheter for å redusere utslipp i USA og i andre land. C02-reduksjon som internajonal handelsvare vil sikre at midlene kan brukes der de gir størst miljønytte. Slike tiltak gjør at landene kan påta seg større forpliktelser på veien mot en global klimaavtale. Det er et eksempel på at økonomisk tenkning og miljøpolitikk kan gi nye rammer for internasjonale miljøavtaler og for det internajonale samarbeidet som vil følge aven avtale i Kyoto.
22
Høytsvevende ferskinger I Høyden ble avsluttet søndag 19. oktober og dermed var den første festivalen fra studentene ved Det Akademiske Kvarter og Hulen over for d enne gang. Med et bra program som både inneholdt konser. ter, debatter og teater, har I H øyd en fått den starten som m ange hadde h åpet p å. Blant godsakene var blant annet Are Kalvø, Seigmen, Motorpsycho og Frode Alnæs med UiBs Storband. Bak festivalen står Realistforeningen i Bergen, Aktive Studenters Forening, Studentersamfunn e t og Hulen. Disse fire organisasjonene har sørget for å mobilisere rundt 500 mennesker for å holde hjulene i gang. I Høyden '97 ble til ved et samarbeid mellom organisasjonene, men i fremtiden vil hele festivalen bli samlet under en stiftelse og drevet med eget styre og egen organisasjon.
I Høyden har blitt stablet raskt på beina, og enkelte oppfatter det som om festivalen ble et nødvendig onde for Kvarteret etter at samarbeidet med UKEN gikk i vasken. Det m ange ikke er' klart over, er intensjonsavtalen mellom Kvarteret og UKEN. Enkelt sagt skal UKEN og I H øyden supplere hverandres arrangementer, og Kvarteret ser ikke på UKEN som en konkurrent, men el) samarbeidspartner. Noen i Bergen har hevdet at markedsføringen av festi valen har vært alt for dårlig. Men I Høyden-styret mener at plakater og aktiv markedsføring, som for
Seige menn Nesten 500 forventningsfulle hadde funnet veien til Hulen torsdag 16. oktober for å få med seg konsert med Seigmen. De fremmøtte begynte å bli noe utålmodige da klokken ble over halv ett før Tønsberg-bandet gikk på scenen. Bandmedlemmene var på konsert med <<Sophie» i Teglverket på Det Akademiske Kvarter, og kom derfor sent. Seigt i starten altså, men stemningen steg betraktlig da de begynte å spille. Vi fikk h øre en fin bla~ding av nytt og gammelt lå tma teriale, og derfor også en blanding av norske og engelske tekster. H øydepunktet ble nådd da publikum sang med på det andre ekstranummeret, «Hjernen er alene». Gamle minner og god stem ning. Litt senere oppsummerte vokalist Alex Møklebust kvelden: - Vi har hatt d et jævlig gøy i dag! T EKST: K JETIL A LEXANDER T ORPP F OTO : VI DAR K IRKEBY
.
eksempel bruk av stands, har ført til nok oppmerksomhet rundt arrangmentene. Selve PR-budsjettet ligger p å godt og vel 100.000 kroner og den totale omsetningen under festivalen vil passere 1,5 millioner kroner. I Høyden h ar fått en verdig start. Vi gleder oss allerede til våren 1999. Da er det i gang igjen, men først kommer UKEN. T EKST: S TEI N H ABEN
23
Fjern Fluke Fluke er eit av banda som har gjort seg mest gjeldande innan techno det siste året. Fluke har av mange vorte kalla den neste store tingen, i kjølvatnet til artistar som Underworld, The Prodigy og Chemical Brothers. Den nye skiva Risotto har fått blanda mottaking i norsk presse, men det var ikkje først og fremst musikken som trakk ned heilskapen denne dagen. På ein slik konsert lever band og publikum i ein symbiose der begge partar er avhengige av kvarandre. Sjølv om lyden på første låt var dårleg med udefinert vokal og plagsam feedback, var det eit langt større prob lem at publikum var fullstendig apatiske. Musikarane på scena fekk aldri den responsen frå publikum som dei treng for å lyfta seg over det middelmåtige. Og når vokalist John Fugler i tillegg verka å gå p å halv maskin frå byrjinga av vart,konserten ei temmeleg fjern oppleving. Dette gjorde at eg midtvegs i konserten flytta meg fram til scena. Her var sveitten i lufta meir merkbar og d et var tendensar til uhemma dansing. Men kva hjelper det at ~ue eldsjeler dansar framme ved scena når to hundre andre knapt lear på hovudet i takt med musikken? Ein merka fort at noko ikkje stemte på scena. Fugler verka å gå lei og etter ein time p å scena forsvann bandet. Dei kom inn att og gjorde eitt nummer. Sjølv om publikum prøvde å la seg riva med på siste nummeret, tok det aldri skikkeleg av i Teglverket. Det var synd, for Fluke har absolutt potensiale i seg til å levera forrykande konsertar. Men dette viser kva som skjer på ein dag der det er litt glissent blant publiku m og bandet ikkje har dagen.
•
T EKST OG ILLUSTRASJON : STIAN EIDE
Kjempestemning - Stemningen var helt utrolig. Postgirobygget var tydelig fornøyd med kvelden da de slappet av i Klubben etter konserten. - Det er alltid spennende å opptre på et nytt sted, men mottakelsen her overgikk det meste! Det var tydelig at folk hadde store forh åpninger til det populære bandet. Konserten med Postgirobygget var utsolgt flere dager i forveien, men flere hundre møtte likevel op p med ønske om en restplass. De fleste uten billett vendte skuffet hjem, mens de aller ivrigste ble stående ute i regnet med håp om en svartebørshandel . Etter et par låter fra det nye albu met, Essensuell, spilte bandet sin første hit "Sløv uten dop » og dermed var publikum i ekstase. Trengselen foran scenen kunne ta pusten fra de fleste, og mange måtte hjelpes over barrikadene. Bandet fremførte alle sine mest kjente sanger. og til slutt satte en rolig versjon av <<Bohemen leve» et verdig punktum for kvelden. T EKST: KJETI L A LEXANDER T ORPP F OTO: P ÅL E IKESETH
24
DET VA ®
EN KVELD UTEN OVE ®®ASKELSE® DA ET NOE AMPUTE ® T SVÆVE®U' -KO® INNTOK
SCENEN I CAMPUS. MEN GAMLE KLASSIKE®E, MOTESHOW OG ®IMELIG FLUDIUM GAV TlLHØ®E®NE EN FIN KVELD.
ALLTID LIKE HYGGELIG MED La oss slå det fast en gang for alle: Svæveru' -koret oppkalt etter den kjente bergenskomponisten Edvard Grieg - behersker kantatekunsten fremfor noen på NHH. Vi tror heller ikke vi tar munnen full når vi hevder at de også er blant de fremste i det ganske land. Dog kunne man ønske mer enn tostemte sanger en. kelte ganger, men korets samfunnssatiriske tekster og medlemmenes store innlevelse frembringer en underholdningsverdi man ikke finner mange steder.
Høy stemning
-
L'>
Som vanlig var stemningen omvendt proporsjonal med takhøyden; og den ble heller ikke redusert av den symbolske B-vitaminprisen på ti kroner. Lokalet var fylt til randen før lesesalen stengte. Det er etterhvert blitt tradisjon at arrangementet holdes i Campus, men det er et problem å få med seg folk da lyden ikke når hele publikum. TG kan imidlertid ikke klandres, de gjorde som vanlig en kjempeinnsats. - Gutta var i kjempeform, og det meget takknemlige publikummet gjorde kvelden til en dans på roser, sa Dirigør Karl Ludvig Mauland. ~ Allerede fra de klassiske åpningsnumrene «Hybelvertinnekantaten» og «Historiale Eksplanjate» skjønte vi hvor det bar. Da Arne Hjalmars spilte opp til «Fem gule enker» og gav publikum drømmer om ferietur til Lanzarote, tok det helt av.
Selvtillit satt i system Enkelte tilhørere bemerket at «Svæveristene i hvertfall ikke mangler selvgodheb>. Dette kom til uttrykk
under moteshowet, der enkelte kormedlemmer brukte bordene som catwalk, og blant annet viste høstens kvinnernoter. Som vanlig ble kvelden avsluttet med «Kantate til Pilsnerølet», hvor alle med en Svæverist i magen fikk
innta scenen. Festen fortsatte på Mausoleet tillesesalen åpnet, noe som er «alltid like hyggelig». T EKST: J AN ERLEND L ILLEAs OG M AGNUS PLYHN
•
Med refraktor på Lørdag 11. oktober donerte sitt ettermæle til reversibel fadderaften. Etter ukelang planlegging og kreative forberedelser kunne nyfikne førstekullister presentere resultatet. Og det resulterte i så mangt... - Folk var fullere enn jeg hadde forestilt meg i mine villeste drømmer, bedyrer Kristin på første kull. Selv om vaktene nektet et anselig antall feststemte adgang til Klubben, florerte det av fludium og forvorpenhet. Og det er kanskje ikke så rart når man ser på hvordan fadderordningen har utviklet seg, og hvilken rolle den spiller for d~gens førstekullister.
-'
Det er en kostelig affære å arrangere Fadderaften og ditto Reversibelt. På grunn av et noe sviktende engasjement blant eldrekullistene ble enkelte faddere i år nødt til å betale mat og drikke både for seg selv og to fadderbarn. Det i sin tur skulle tilsi lavere kostnader for fadderbarnas reversible vorspiel. Men etter det Bulle erfarer ligger gjennomsnittskostnaden per person for forrige helgs ablegøyer på rundt 500 kroner. Med andre ord legger fadderne listen prismessig høyt. De gir samtidig enkelte negative signaler om hva man forventer av førstekullistene, og påvirker dermed deres veivalg under planlegging av Reversibelt. Det burde ikke forundre noen at ønsket om hevn sto i fokus for mange førstekullister, og at veien til den lå i alkoholserveringen. Med tanke på at kvantitet og kva-
litet på drikkevarene jevnt over var omvendt proporsjonale, blir det mer forståelig at deltakerånden heller ikke på Reversibelt inspirerte tiloverstadige gledesutbrudd. Enkelte opplevde at fadderne nedprioriterte og uteble fra Reversibelt. Man bør likevel vær~ konsekvent; har man vært med på, eller arrangert Fadderaften, bør man følge opp på Reversibelt. - Til slutt måtte vi bare kutte tvert, det hele minte veldig om 2. juledag på samfunnshuset hjemme i Troms, fremholder Kristin, som var konferansier for et fellesarrangement i Klubben. Sammen med to andre førstekullister tok hun oppfordringen fra KKU om å forberede et innslag og dekorere lokalitetene for kvelden. Det hun refererer til er karaokeshowet hvor man forsøkte å skape sang-glad stemning i hawaiiske omgivelser. Det rapporteres om en stemning så antiorganisatorisk at Kristin ble fratatt både mikrofonen og motet. Scenen ble inntatt av selvhevdende og mentalt lite tilstedeværende deltakere, og tanken om en konkurranse mellom de drøyt 20 gruppene falt i fisk. Men ideen var god kunne alle medgi, det ble bare litt for mye støy og alkohoL Hva er så reaksjonene fra publikum? Liv Tone var denne gang med på å arrangere, og er selv storfornøyd. Hennes ~uppe fadret NHH-semesterresor, og de kledde seg ut som cheerleaders og coach' er. Det
ble.baseball på REMA, sang på Den Blå Steinen og hamburgere og øl og mye moro. Men på spørsmål om karaokeshowet blir hun mutt. Det var sikkert fint, sier hun, 'og avslører med et smil at Reversibelt tok helt av. Optimum kledde seg og sine ut som babyer på det orale s't adium i den seksuelle utvikling, beskrevet i psykoanalysen hos Freud. Knut i NU ble lurt med på skigang på Stemmernyren og andre fysiske aktiviteter. Han bifaller fadderbarnas innsats, selv drosje til Klubben var påtenkt i deres heseblesende plan. . NHH har e~ stolt faddertradisjon å videreføre. Det skal vi ikke stikke under en stol. Vi mener like fullt man må ta et oppgjør med gjennomføringen av ordningen. Det virker som eneste insentiv til å stille opp som fadder for mange er to nye påskudd til å drikke seg full. En rekke av årets nyankomne kan fortelle om liten eller ingen kontakt mellom fadder og fadderbarn utenom de to nevnte arrangementer. Riktignok føler langt fra alle et behov for en kontaktperson på et høyere kull, men det er fint hvis førstekullisten kan få tilbudet, og så ta denne avgjørelsen selv. Det er vel her man må sette inn støtet, slik at ordningen fungerer også mellom de to festene. For uansett hva man måtte mene om Fadderaften og Reversibelt; festmentaliteten p å NHH er neppe reversibel. T EKST: OLE C HRISTIAN VALE OG J AN -ERLEND L ILLEAs
Til Øygarden med Ørra!
25
Hva: * Kjent for sin natur, fiskevær og sin historiske fortid. * Kystmuseet gir en fin innføring i området og kystkulturen.
Hvor: * Øygarden er et sted nord for Bergen med 500 øyer (derav navnet).
Turen: * Buss til Hellesøy (dette er det nordligste veifaste punkt i Øygarden), hopp av bussen her og nyt den barske utsikten (hav, bølger.. .. og en kafe). * Ta bussen tilbake og hopp av på Ovågen, hvor Kystmuseet ligger. * Etter museumsbesøket kan du dra hjem med et maritimt sinn.
Buss: * Du får sett m est med bil, men bussene går fra perrong 9 og 10 på Bystasjonen (3 ganger på søndager), merket med "Øygarden / Sotra". * Bussbilletten koster 65,- en vei (bil anbefales!).
Tid:
Pris:
en del av opplevelsen, da du får sett veldig mye fra veien ). Beregn ca. 1,5 time p å Kystmuseet, totalt ca. 4 - 5 timer.
* Kystmuseet koster 40 kroner for voksne (ingen studentrabatt).
* Bussen bruker ca. 1 time en vei (selve bussturen er
miljøet over en lang tidsepoke). * Museet gir deg en fin innføring i fiskerbondens liv og virke (vet du forresten hva en «likkiste» for fisk ble brukt til?). * I tilknytning til museet ligger et restaurert naustmiljø som det er verdt å ta en titt p å.
Fakta:
Åpningstid: - -".--,...-
Museet har apent søndager kl. 12-18, i perioden l.sept. til 31.okt., ellers etter avtale (Tlf: 56387832).
Mat: * Både på endes toppet (Hellesøy) og på Kystmuseet er det kafe, men ta gjerne med matpakke og saft og nyt den i et maritimt historisk miljø.
* Øygardens høyeste punkt ligger p å 73 m. o. h. * Her ligger Nord-Europas største gassterminal. * 10000 år gamle boplasser er funnet i dette området. * I fiskersamfunnet Herdlevær samlet Håkon Håkonsson i året 1263 en flåte på 18 - 20 000 m ann (sikkert for å forsvare landet). * Området er kjent for sin fantastiske natur (lyngheier). * Kystmuseet er et øko-museum (forteller mye om
God tur: * Finn frem islender-genseren og opplev dette området med nydelige fiskevær og en barsk, karrig, men også lunefull natur. Området taler sitt eget språk.
T EKST OG FOTO : Ø RJAN K VELVANE
Ingen erstatning for alkohol - En som tilbringer all sin tid foran PC en klarer ikke å oppleve vin! Man trenger nemlig evnen til å kunne assosiere. Frisk tone og friske viner på høstens vinkurs. 30 vinglass holdes på skakke mot stearinlysene. Vinen begynner å svirre rundt i glassene og med nesene over herligheten kommer vinkjenneraspirantene med begeistrede utbrudd. De tar glasset til munnen og følger på med slurping og gurgling. Men ingen spytter ut: Vi er på vinkurs på NHH.
Pål Holst var også i høst ansvarlig for kurset som ble holdt i regi av Norske Siviløkonomers Forening. - Det er ingen erstatning for alkohol i vin. Jeg drikker heller brus enn alkoholfri ~in. Hvis du tror at det \ er alkoholen som gir deg hodepine, er dette ofte feil. De enorme mengdene sprøytemidler kan like gjerne være årsaken. Vi får vite hvordan sprøytemidler, gjødsling, filtrering og gjæring på stålfat bidrar til en uniformering. Smaken blir den samme. - Heldigvis ser vi en overgang fra tradisjonell drift
med sprøyting og kunstgjødsling til organisk drift. For vinbonden betyr dette sterkere planter og for konsumenten bedre og sunnere vin. Dessuten får en et langt større mangfold av smaker. Men omleggingen tar tid og er kostbar, så vi ser få viner på markedet til under 90 kroner flasken med denne opprinnelsen. Utviklingen går likevel i riktig retning. - På Vinmonopolet har de jevnt over dårlige kunnskaper om vin. Vinen de anbefaler er ofte vin de har overskuddslagre av. Innkjøpsprisen er for de billigste vinene 3 kroner, resten er avgifter. Når en kjøper vin bør en derfor ha i bakhodet at ved å betale litt mer får en langt mer vin for pengene. Avgiften er kun avhengig av alkoholinnholdet. - Med tanke på at vin skal lagres mørkt, kjølig og fuktig er ikke løsningen m ed å plassere vinen i kjøkkenskapet eller over komfyren, slik mange kjøkkenløsninger legger opp til, særlig god. Ei heller å putte flaskene i lagringsrom på utsiden av peisen. - Enhver vin som blir lagret mer enn et par uker på Tax-free blir ødelagt. Når dette faktisk er tilfelle, er det ikke videre lurt å benytte seg av disse tilbudene. Med tanke på våre matvaner fikk vi opplyst at en italiensk vin a la MASI kunne passe til pizza Grandiosa. Vel bekomme! Vi gleder oss til oppfølgingskurset til våren. T EKST: K JETI L A LEXANDER T ORPP F OTO: KJARTAN
A.
Ml KALSEN
"
26
1"~
Relevant Arbeidserfaring! NHHS søker regnskapsmedarbeidere til regnskapsavdelingen. Regnskapsavdelingen er ansvarlig for kontinuerlig bokføring for 15 av studentforeningens underutvalg. Vi søker nå etter 2 nye medarbeidere, og stillingene medfører mulighet til senere å bli leder for regnskapsgruppen. Begge vil få status som tillitsvalgte.
Det er selvsagt iRgen hindring om du har litt erfaring, men . det viktigste er at du er til å stole på og har lyst til å bli med. Nødvendig opplæring vil bli gitt. Søknadsskjemaer fåes på styre- og regnskapskontoret. Søknadsfrist:Tirsdag 28. oktober Spørsmål kan rettes til Nicolai i styret eller: Roar/Kristine i regnskapsgruppen.
De økonomiske Vinterleker '98 ' Det er nå ikke så forferdelig lenge til kø-natten for alle skiglade barn som vil til Ål i februar. Her har vi 120 billetter som fordeles jevnt på jenter og gutter - og det blir sannsynligvis rift om billettene som hvert år tidligere. Hvordan kan du skaffe deg billetter før kø-natten den 30. oktober? a) Du kan selvfølgelig være med på kønatten den 30. oktober... b) eller DU KAN SKAFFE EGEN SPONSOR l!!! (før 30. okt. ) Ta kontakt med oss på ØVL-kontoret i kontortiden 10.00 - 12.00 hver dag, eller send mail tilThomas på siv_96I 068.
Torsdag 23. oktober: kL0900 -I 030 Høyblokka/Servicebygget kLI 100 -1530 Vrimle på Merino Fredag 24. oktober: kLIOOO -1300 Vrimle på Merino kLI 600 - 2000 Servicebygget
21.10
Film kveld: Star Wars 1-3 Internasjonal Kafe i Aulaen.
KKU: AlESEC:
Torsdag kveld er det valgutspø rri ng i Klubben. Fredag mellom kl. 1530 og 1630 serveres det gratis middag for alle studenter i Campus. Kl. 1700 starter årets valgshow. Bruk stemmeretten din!
Immaturus:
Valgutspørring i Klubben Velvet Belly Zoom '97 F~EDAG
.r
Badevakten: Kvarteret: Immaturus:
123.10
K7 Bulletin
TOFlSDAG ØVL:
Kvarteret:
26.10
Katt på hett blikktak
Immaturus:
MANDAG Immaturus:
27.10 LØ~DAG
Hulen: KKU:
Immaturus:
28.10
Filmkveld i Klubben
ONSDAG
31.10
Kvarteret: deLilios Kulturhuset USF: Savoy Hulen: Studentradiofestival
Katt på hett blikktak
TI~SDAG
30.10
Kø-natt i Klubben Krøyt F~EDAG
24. 10
Valg NHHS. Valgshow i Aulaen Iver Kleive Kompani Katt på hett blikktak
Onsdag 22.10 klokken 20 .00 vil Brideshead gå av stabelen. Åstedet er Langegaarden på Fjøsanger, og dit kan du komme via buss 60 fra Bystasionen. Antrekk: Smoking/mørk dress. Kontaktpersoner: Stein Christian Mohus og Bjørnar Mykkeltvedt. Vel møtt på onsdag!
25. 10
Multicup Studentkro Katt på hett blikktak
IU: Hulen: Immaturus:
Katt på hett blikktak
TO~SDAG
Badevakten: Kvarteret: Hulen:
22.10
Capitalistisk Folkeparti - C$F
Hilsen Badevakten og valgstyret.
SØNDAG ONSDAG
AIESEC & Internasjonal Komite
Brideshead
LØ~DAG TI~SDAG
Arrangementet vil begynne klokka 18.00 iAulaen på NHH. Utvekslingsstudentane vil her stille opp med sin heimelaga mat. Det blir då anledning til å få smake på mange ulike rettar, og få ei avveksling frå kantina sit tilbod.Yi vil ha ein 10-12 ulike nasjonar, og dermed eit rikt matutvaLTa med deg 30,- kroner og få ein god middag!!
Fra ØVL-komiteen '98
Valg i NHHS Siste frist for innmelding av kandidatur er onsdag 22. oktober kLI 500. Du kan stemme på dine favoritter:
Internasjonal Kafe AIESEC saman med Internasjonal Komite arrangerer Internasjonal Kafe tirsdag 21. oktober.
29. 10
Katt på hett blikktak
01 . 11
Hu rricane # I
27
Sport er godt?
Studerende siviløkonOlller I sitt innlegg «Eventyr i tidsmaskin» presenterer Helge A. Nordahl noe statistikk i et forsøk på å kritisere min kommentar "Bombes tilbake til 1950:'. Hadde denne statistikken vært relevant ville den selvfølgelig hatt litt ekstra slagkraft. I min kommentar skrev jeg at studenter som ikke mottar økonomisk støtte fra andre enn Lånekassen i de fleste tilfeller må skaffe til veie penger på andre måter, dvs. ved å ta seg en jobb. Med stor sannsynlighet går dette på bekostning .av studiene. Dagens noe svake studiefinansiering, og i hvert fall en eventuell innskrenkning i mulighetene til å få finansieringshjelp, reduserer derfor mulighetene til å gjøre det godt i utdannelsen for de med svakest . økonomi. Jeg mener at innsats og evner må være avgjørende. Nordahl skriver i sitt innlegg at mitt resonnem ent er plausibelt helt til vi kommer til det faktum at: "Studenter er ikke fattige!", slik han formulerer det. "Ikke det?", tenker jeg og leser videre: "Livsinntekten for de fleste studentliE"uppe J: li gger langt -.høyer e enn uutdannede ... siviløkonomer ligger helt
I siste utgave av K7 Bulletin tar avisen på lederplass til orde for at Norges Handelshøyskole (eller i praksis NHHS og NHHI) skal få en egen idrettshall. I tillegg fremkommer det at studentene selv skal betale en million kroner til et slikt anlegg.
på toppen av den samme statistikken." Men kjære Nordahl: Studentene blir jo ikke siviløkonomer, historikere eller samfunnsvitere før de er FERDIGE med å studere! Men da er de jo ikke studenter lenger! Og for å presisere mitt poeng: Mulighetene for den enkelte student til å gjøre det bra på Universitetet må ikke begrenses av for lite penger i hånden i studietiden. Riktignok er det vel ikke på NHH at dette problemet er størst, men jeg vil ikke være med på Thomas Frantsvolds og Helge Nordahls ønsker om at man skal "Få etter behov og yte etter evne" i form av henholdsvis lavere støtfe til siv. øk-studentene og inntektsavhengig tilbakebetaling. Lavere støtte til siv.øk-studentene er urettferdig for de som ønsker å gå inn i utradisjonelle og lavt betalte yrker etter endt studium. Inntektsavhengig tilbakebetaling vil bare være enda et middel til å jevne ut inntektsforskjellene. Argumentene for inntektsutjevning overlater jeg til andre å formulere.
Selv tilhører jeg en relativt sjelden minoritet, i fellesskap med hasjhulken Ingvar Ambjørnsen. Vi er simpelthen uinteresserte i sport. Jeg har tidligere harselert over hvor tåpelig og idiotisk forslaget om idrettshall på Norges Handelshøyskole er, og jeg vil ikke gjenta · det her. Det er imidlertid en prinsipiell side ved det siste forslaget som fortjenermotbør. Forslaget går ut på at semesteravgiften skal økes med 50 kroner over en fireårsperiode for å finansiere idrettshallen. Dette begrunnes ved at 81 prosent av et utvalg svarer at de er positive til å betale dette over semesteravgiften. Hva slags tøys er dette? Det kan ikke være slik at flertallets syn alltid skal være riktig? Enkeltmennesker har ukrenkelige individuelle rettigheter. I tillegg kan det umulig være slik at et tilfeldig utvalg av ukjent størrelse skal kunne binde studentene. Som utgangspunkt godtar jeg altså ikke begrunnelsen og heller ikke forslaget om studentfinansiering. Finnes det så andre grunner til at studentene skal finansiere dette selv?
Kjetil Alexander Torpp (Kjetil Alexander Torpp er freelancejournalist i Kl Bulletin . Red.)
Det synes rimelig at studentene skal kunne belastes for kostnadene til idrettsanlegget dersom de direkte eller indirekte nyter godt av det. Det vil enten si at de selv bruker anlegget, slik 69 prosent av de spurte antyder at de vil gjøre, eller at anlegget i seg selv gir Norges Hande.lshøyskole, studentmiljøet eller Bergen en merverdi som studentene nyter godt av. Åpenbart er det rimelig at de studentene som benytter seg av anlegget skal belastes for det. Det er imidlertid ingen vesentlige «eksterne» positive virkninger for de studentene som ikke bruker anlegget direkte. Det finnes allerede i dag et levende idrettsmiljø. Det finnes treningsmuligheter, og det finnes eksamenssaler og konsertarenaer. Effekten av å få et nytt og muligens et kvalitativt bedre anlegg på NHH vil således være marginal. Den indirekte nytten av anlegget synes å være så liten at det vil være u ansvarlig, for ikke å si uanstendig å la de studentene som ikke benytter anlegget betale for det.
N ationen og Dagbladet. NRK h ar h eller ikke ligget på latsiden - både Bergen Lokal og 9-timen har kastet seg over vedkommende. Terje With Andersen h ar i sannhe t skapt furore med sitt NLF - Norsk Ludoforbund som ble stiftet sist lørdag her på skolen.
En annen mulighet er å si at de som har best evne til å betale skal gjøre det. De som mener at studenter er en svak gruppe vil naturligvis hevde at studenter derfor ikke bør betale. Vi som mener studenter ikke er en svak gruppe generelt, vil hevde at studenter bør belastes for anlegget. Men da er det mest naturlig at dette gjøres over skatteseddelen, ettersom studenter ikke er den eneste ressurssterke gruppe i det norske samfunnet. Det finnes dessuten en tredje muligh e t for å begrunne studentfinansieringen av idreStsanlegget. Den inneholder credoet «minste motstands vei». Det er den jeg frykter har vært benyttet her. Under premisset om at studentene skal betale noe av regningen, ønsker de som er interessert i prosjektet å dele regningen på flest mulig, slik at motstanden mot prosjektet skal bli minst mulig. I tillegg gis det da inntrykk av at dette er et prosjekt støttet av studentene. Eller som det heter i K7 Bulletins redaksjonelle deknin g av saken: «Mariko Sørsdahl mener det er viktig at studentene viser vilje til å være med på en slik delfinansiering. Det understreker ønsket om en egen idrettshall.» Det' er uansvarlig å bruke studentmassen i taktisk øyemed. Det er uakseptabelt å kreve at de studentene som ikke nyter godt av anlegget, og som ikke vil bruke det, skal betale for det. Jeg foreslår derfor at regningen sendes de som står nærmest, og som nyter godt av godene, nemlig de som vil bruke dette idrettsanlegget. For eksempel kan medlemskapskontingenten for de som ønsker å benytte anlegget økes, eller en kan holde en høyere treningsavgift (pr. besøk) og ta høyere betaling for konserter. Dersom prisen for dette blir urimelig høy, så er kanskje ikke dette prosjektet så lønnsomt som K7 Bulletin gir inntrykk av på lederplass. Da får en ta konsekvensen av det. Prøv gjerne å få til en gunstig tilbakebetalingsordning med NHH slik at brukernes tilbakebetaling kan gå over en lengre tidsperiode enn fire år, men la studentene som ikke vil benytte anlegget slippe å betale regningen for de som vil. I det minste så lenge begrunnelsen er så d årlig.
Thomas Frantsvold
beider med
#'''-(
~
Kl Bulletin, 3. november 1972 ~
Il KREDIT.CASSEN Distriktsbank Hordaland
it;;..
Farvel. .. Vår alles kjære Kent Werdenskjent, eller bare Kent for de fleste, er nå borte. Etter noen uheldige overgrep i privatlivet vil han nok ikke spre sitt glade budskap mer. Aldri mer. Solsiden er i sorg.
Alvorlige konsekvenser for NHH
Kent, etter noen mindre heldige overgrep. r
ringen av et kombinert e- og bondestyre i Norge få store virkninger for dagen ved NHH. Ennå ke detaljene i den nye ringens planer for høyn klare, men Solsiden ått tilgang til dokumenm viser at noen og enbør ha grunn til å grue '
Vår grnnderekspert, Baltazar Thube, fikk sitt definitive internasjonale gjennombrudd med denne smørevennlige kaviaren. ,
/--_ ..
--- ~:--_._._.--_.~._--_.-
GJESTELIMERICKET Denne ukens gjestelimerick kom, mer fra den tradisjonsrike og konservative Vinklubben Quantum. De he,. ver sitt glass med følgende ord: Quantums disipler satt i Klubben .og drakk rød Mens noen satt på salen til øya begynteå blø ;,"< Gu tta ble fulle , Sj~kk~ seg ei tulle Desom leste lukket boken, og la ~?7~n.edfod dø .
~F~)~ ·&y~;Sk.~1 n1an si til slikt? For å.,
begynne med d et åpenbare: Det er "kanskje en stavelse for mye i noen av : linjene. Vi mistenker Quantum for å ,{ha inntatt noen røde dråper i forkant ~avutarbeidelsen av dette lyriske ver~, ket. Sl~kttar vi naturligvis avstand fra ~hE'r i Solsideredaksjonen. Alle vet jo : at fyll og limerick ikke hører sammen . .Det har Quantum tatt til etterretning, og sender derfor limerickpinnen tilbake til seg selv for å rette opp inntrykket.
GRUNDERGUIDEN For å .lege sårene ettter tapet av Kent Werdenskjent, trår vi til med denne nye spalten. Under kyndig veiledeIse av vår grunderekspert (se bildet) vil vi her ta opp ny og interessante forretningsideer. Solsiden falt denne gangen for forslaget om en landsdekkende smågodtsjappe under navnet: SNOP Doggy Dog. Noen bedre?
*!J2n ubetinget suksess
1*'$
i~å
vel kunne si at den åpne dagen i IQptorlandskapet neppe ble den suk~s,sen styret hadde forespeilet seg. Selv t~e Twist' en ble spist opp. Her var det §HU o ga d e mu l'Igh eter til a o fO ggsa a me d seg li .fi.I.;·'.I,eb.rødet, noe. vi vet går raskt u:ma ~§- slike anledrunger. Det var altsa en ~fJden sjanse for de som tok turen (kan ~ie~ på to hender) til å få se? en solid liS) og en skvet~ kaffe. SolSIden foreslir «Åpen dag I Kontorlandskap et» H;'U,st en gang i uken . .1.-." %:-x<.~~
HERLIG FREKKE ORDSPILL En elsker er feil mann på rett plass. Han stoppet alltid før leken ble god.
underholdning fra landsbygda, og trekker frem Hellbillies, Sputnik, Gluntan og New Jordal Swingers som eksempler på fremtidens konserter i Aulaen. La oss heller ikke glemme Trond Granlund. Hun mener videre det er ingen grunn til å spille bråkete EUmusikk når det finnes så mange ressurspersaner her i
1."1
landet.
g fremst blir det Klubben som får de nye tidene på kroppen. Nanok blir det gjort et kraftig innskjenketidene, og det hviskes i orene om åpningstider fra 17.00 O, med en mulig ekstra halvtime ne. Det vil også bli totalforbud kalt kroppsnær dansing, da dette mmer for mange både usømme_ilumoralsk. For å sitere et medlem nye regjeringen: <<Vi vil få en slutt stående samleiene på offentlige
Morgenandakten blir et fast innslag på skolen fra og med nyttår. Pliktig oppmøte klokken 08.00 i Aulaen kan nok virke hardt. Men ifølge kilder i regjeringskretser vil dette medføre en ny giv for skolens elever. Disse vet naturligvis ikke sitt eget beste.
blir også gjenstand for forandringer. Den nye kulturden folkekjære EU-dronningen Anne Enger Lalmstein, lover mer
Den herligfrekke Solsiden gratulerer troika 'n Lars, Kjell regjeringen med et Magne og Anne E. fengende fremtidsskal føre Norge til program for NHH. nye høyder. Her gjelder det å hive seg over bøkene og (Anne E. nederst) . bli ferdig fort som L.