K7 Bulletin nr 09 - 2002 by NHH Alumni

Det finnes mer ullne steder enn Merino Det kulnariske forfall i Norge har nådd dyrd

Side 18

Fotball og fantestreker

Bulletin Tøff vår NHHS sitt regnskap for v å r en ble ca 80 tusen kroner dårliger e enn budsjet tert. Dette kan vi r ke truende, da budsjettert resulat var 1)192.000 kroner. -Ingengrunntilbekymring, mener økonomiansvarlig I lUemestyret Ole Jørgen GrønengNllsen. Han mener avvikene er under kontroll, og at ekstFaordlnære tiltak Ikke er nødvendig.

En av Norges mest populære tegneserier proWseres på Os - visste du det?

Side 16 Tirsdag 01. Oktober 2002 - årgang 41- nr 09

red.bulle@nhhs.no

Jenter + økonomi = sant Jenteandelen ved Norges Handelshøyskole stiger nok en

prosentpoeng siden 1997.

gang. Arets førstekull klinker til med en jenteandel på -Vi er fornøyde med utviklingen, men ser Ikke noen grunn 42,5 prosent. Andelen for siviløkonomstudiets første- til at det Ikke skal bli Ilke store andeler gutter ogjenter, og andre avdeling er nå oppe I 41,1 prosent, en liten økning fra 2001. Jenteandelen har økt med over over ti

forteller studiesjef Jorun Gunnerud.

Side6og7

Foreløpig UKEN budsjett er klart:

foreløpig. Side 4

AnerlQent pris Kanskje Ikke like kjent som Nobels fred spris, men allikevel anerkjent. Arets Raftoprls går til Sidl Mohammed Daddach fra Vest-Sahara. Muligens Ikke så ~ent I Norge, eller ver den, m en han går under kallenavnet NordAfrikas Mandela, så det er en verdig vinner. Daddach ble annosert som vinner på pressekonferanse torsdag 26.september her I Bergen. Side 8

Vi takker brygge'ri Den bedriften I det bergenske næringsliv som flest studenter ved NHH kjenner er Hansa Borg Bryggerier på Kokstad, eller bare Hansa blant venner . Dette nummerets Business In Bergen presentasjon er av den kanslUe viktigste underliggende faktoren til det gode resultatet på Intemaften 2002. Side 14

UKEN02; ovasjoner, overskudd og Orvil

Kostnadsdisiplin, en godt besøkt revy, lønnsomme konserter og iherdig Innsats fra alle fUKENsjonærer har kastet av seg. UKE-styret 2002 kunne på sist FM levere et foreløpig gla'resultat

på 1,3 millioner; nesten 800 tusen mer enn budsjettert. Økonomiansvarlig under UKEN02, Asgeir Bakken, hadde bare å "beklage" de store awikene. Side4og5

Kommentar 2 I Nyheter 4 I Magasin 15 I Portrett 116 I Kultur 24

BULLET/

Sverre S. Stordal

Da det lille landet llløtte verden. Turen gikk så mot øst, over de syv hav og til et stort land. Der møtte de en mann som var så sint og arg. Heller ikke han kunne hjelpe de modige sjelene. Mannen skulle bekjempe de to store stygge trollen e i verden , de som h oldt t il i de høyeste fjell og i den endeløse ørken.

Alt er her så underlig Som før stekullist , r ett fra mors kj øttk a k er og tryggh eten av hj emmets fire lune vegger , synes jeg studenttilværelsen er underlig. Jeg føler meg litt som en råner på besøk i Volvo-fabrikken, jeg er tross alt fra 0 sdandets harryhovedstad Notodden, det er så utrolig mye spennende som skj er . Isteden for å gå meg vill i wunderbaumavdelingen , forsvinner jeg i mylderet av grupper, foreninger og idrettslag. Det er like lett for meg å velge mellom Næringslivsutvalget, Symposiet og Optimum, som det er for en råner å velge mellom " green apple" , "vaniIla pride" og "royal pine" . Det er ikke noe lett valg. Når jeg nå b eveger meg ut i denne underlige verden merker jeg de store forskjellene fra hje~ets trygghet. For det første er min koselige studenthybel mindre enn rommet mitt hjemme, noe som gjør at det ikke blir så lett å få plass til alt jeg har kjøpt på IKEA. En annen ny ting for meg er det å vaske klær, det var alltid så enkelt før. Jeg slengte alle skitne klær på gulvet på vaskerommet hjemme, og mamma vaska det. Det funker dårlig nå. Etter et par uker med en stadig større haug av klær på gulvet fant jeg ut at noe måtte gjøres , og det endte me d en svært liten ullgenser og diverse rosa sportssokker .

Det var en gang, ikke altfor lenge siden, i et lite land langt mot nord. Der satt rikets klokeste borgere samlet i Statsråd hos Kongen. Det lille landet hadde mange naturressurser, en åpen økonomi og et stort eksportoverskudd. Det var stor velstand i landet. Men Kongen hadde likevel et problem. Hans mest dyrebare skatt var den frodige og grønne naturen . "De handelsreisende plyndrer og graver og herj er i skogene våre," sa Kongen . "Jeg frister å utvise alle handelsm enn hvis de ikke tar h en syn til Kongen s skoger. " Han ba St atsrådet ordne opp i problemet . Den som kunne klare dette, skulle belønnes med prinsessen og halve kongeriket. Tre modige sjeler la i vei mot sør. Børge, Kjell Magne og Hilde møtte først den store Unionen. Unionen styrte alle områder rundt det lille landet, men her fikk de ikke hj elp . Unionen hadde vendt sitt blikk vestover, og hadde i tillegg hendene fulle med å trykke opp sedler og mynter som skulle fordeles blant innbyggerne.

Etter langt om lenge og lengre enn langt kom de til et stort møte i Landet sør for solen. Her ville Børge, Kjell Magne og Hilde forsøke å målbinde verdens handelsmenn. Den høyeste skulle inn og tale før st . "Kongen i vårt lille land erkjenner at handel er viktig, men befaler at handelsmennene lar de grønne markene være i fred ," sa Børge. De vise lo , og den høyeste kom rent andpust en ut. Til de andre sa han: "We may be on the track, but we are not on the same track ." Dagen etter skulle den mellomste prøve lykken. Kjell Magne trådte inn og sa: "Kongen i vårt lille land erkj enner at handel er viktig, men befaler at handelsmennene lar de grønne markene være i fred. " De vise lo enda høyere, og Kjell Magne tok til sprangs likeså fort. "I e statsminister, men den gj engen med otere eikkje så ivrige som me. I blir så deperimert. I må gå and write about this in my daybook. " Tredj e dagen ville Hilde i vei. "Ja, det var likt til det," sa de andre, "du som

ikke gjør annet enn å danse i skogen. " Hilde ga seg ikke for det, hun ba så lenge at hun fikk lov til sist. Den vakre huldra fra nord strøk inn for gamlekara . Halen hadde hun gjemt under skjørtet, og hun ga seg til å synge sin lokkesang. Litt om litt var alle verdens handelsmenn i den dyp este transe. "Den som sover nu , sover den eviges søvn. Den som tier samtykker ," sa Hilde. L ykk elig og fo r ven tningsfull b ega Hilde seg ut på den lange veien hjem. Vel framme på slottet var kongsdattera forsvunnet, det var sikkert nok . Hilde svor og svertet, men til ingen nytte. En storsjarmør fra Moss hadde allerede satt livet til, og en kan vel vite at prinsessa var målbundet av et slikt mruillseIllIle. Og halve kongeriket; det var jo investert i (olj e )fond . Slik gikk det til at det lille landet i nord fikk møte verden, og at markene forblir grønne. At Hilde forble singel kan en vel også forstå . Snipp , snapp, snute, så var eventyret ute.

Katrine Steen-Ottosen og Helen Angeli Skram, Global Economic Perspectives.

Ukens gullkorn

Mat er utrolig dyrt. Hj emme var det som regel bare å si at vi trenger gulost, og så kjøpte folka mine gulost. Nå er en gulost det samme som to pils, og da kommer vi til en interessekonflikt. Noe som bringer meg videre til nudler. Nudler er godt, billig, og du blir jævlig fort lei av det. De første ukene her kastet jeg i meg nudler til frokost og middag, nå blir jeg dårlig bare av å se på pakka. Mat er og blir alt for dyrt. En annen ting j eg er overrasket over er hvor fort pengene flyr. Etter å ha betalt husleie , skolebøker , innmeldingsavgifter i alle mulig slags foreninge r , busskort, treningskort, IKEA-møbler og et par pils for mye er det ikke så mye igjen av studielånet. Det blir ikke akkurat det "heimekunnskapslæreren" min ville kalt "eit godt og variert kosthald" . Burde nok heller satset på 240, mokasiner, trygd og kromfelger ja. Studentlivet er herlig dere.

Sverre S. Stordal er journalist i K7 Bulletin.

. Finanminister Per-Kristian Foss er en sleiping. Professor Øystein Thøgersen ben.vtter uakademiske termer i sin omtale av finansministeren under sin gjestetorelening i sam230, 26.september.

K7 Bulletin Grunnlagt i 1961

Ta ansvar Høsten er tid for valg. I Europa har svenskene og tyskerne gitt sosialdemokratene fornyet tillit. P å den hj emlige arena er det ikke noe nasjonalt valg før neste høst, da går kommunevalget av stabelen. Valgkåte studenter ved Norges handelshøyskole kan gå til urnene hver høst, og hver vår. Det synes vi i Bulle er bra, to valg i året gir flere muligheten til å slippe til i studentforeningen. Denne muligheten til å kunne påta seg verv er ganske unik, da engasjement og dugnadsånd er begreper som taper terreng i forhold til likegyldighet og navlebeskuelse. Bulle ønsker ikke å romantisere over tidligere tider i Norge, med Gerhardsen-ungdom og styremøter i bomberommet i borettslaget. Vi snakker om å orke å ofre litt tid på noe annet enn akkurat det som er mest behagelig, ofte sofaen. Å påta seg et verv i studentforeningen eller en ekstern organisasjon er hva vi tenker på. Møte andre mennesker, bli utfordret, høre nye synspunkter. Dette er viktig for alle typer mennesker, også vordende siviløkonomer(spesielt for dem er det sikkert noen som mener ... ). Studentforeningen er en meget dynamisk organisasjon med bredt aktivitetsspekter. Her skulle det være noe for enhver smak og enhver ambisjon. Er du amibisiøs har du muligheten til å bryne deg mer enn forelesninger og gruppearbeid her ved NHH. Er du ambisiøs, trenger du ikke være flau over det, du er ikke alene. Det er viktig å ha noe å strekke seg etter, men man må ikke overdrive, da får man vondt i ryggen. Olav Fj ell snakket om balanse mellom ulike områder for Statoil i sin Lehmkuhl-forelesning. Balanse er også viktig i studenthverdagen . Ikke alle har like stor kapasitet, ikke alle har de samme ambisjonene og målene, men ikke alle har giddet å kj enne etter heller. Arbeidet i NHHS kan av og til ta en del tid og være hektisk , men det er når det blåser på toppene du blir tørr bak ørene.

Problembasert læring Alle har en en mening om UKEN02. At det ble en økonomisk suksess er de fleste enige om. At visse ting kunne blitt gjort annerledes under selve arrangementet er nok også de fleste enige om, UKE-styret inkludert. Bulle håper vinneralternativet av høstens valg klarer å tjene like mye eller m er penger enn forrige styre, men samtidig bruke litt mer på fUKENsjonærene. Det avtroppende UKE-styre har helt sikkert mange gode tips om ting de i etterkant skulle ønske de gjorde annerledes.

Ja takk, begge deler Håkon Smith Andersen Foreningsmøtet sist torsdag skulle vise seg å bli riktig så hyggelig . Jeg tenker da ikke på spørrekonkurransen, men på det fantastiske UKEN-resultatet som kunne gi studentene følelsen av å være nyrike. Men det store overskuddet kan tolkes dit hen at UKEN har for stort fokus på økonomi, fremfor å prioritere fUKENsjonærenes velferd. Denne motsetningen er mer kompleks enn som så, og det er en del momenter en bør ta med i beregningen før en eventuelt begynner å kritisere. Beundringsverdig mange timers arbeid blir lagt ned i forkant av selve UKEN. Honnør til disse menneskene. Mange arbeider også bare under selve UKEN. Jeg har fått med meg at en del av de sistnevnte ikke var så fornøyde med bl.a. utdeling av matbonger, og gjorde dette til en relativt stor sak . Vi ser i ettertid at dette er noe som kunne vært gjort bedre, men like fullt er det noe dere sultende ikke må glemme. Det er folk som har lagt ned over ti ganger så mye arbeid som dere og som kanskje får enda mindre igjen. UKEN er helt frivillig , og er det virkelig så ille , er

det bare å ta m ed matpakke. Et annet eksempel er klaging på stive priser i fUKEN. Dette mener jeg blir feil. Det er ikke det som er avgjørende for om man har det gøy under UKEN. Det er uansett liten vits å klage når UKEN først er i gang. Har man eventuelle tilbakemeldinger får disse gjøres i ettertid, slik at neste gruppe kan forbedre dette. En kan da spørre seg om hva det er riktig at UKEN prioriterer? På den ene siden k an vi bruke store summer på velferd , og gi det m este tilbake til fUKENsjonærene. I ett helhetlig bilde tror jeg ikke dette vil være det beste. Som nevnt har man det gøy uansett. En annen ting som er viktig er å kunne gi et bredt tilbud også til ek sterne mennesker. UKEN er jo ikke bare et kulturarrangement for studentene, men også for resten av Bergens befolkning. Vi må jo lage et arrangement vi ønsker å vise frem og som vi er stolte av. Med all r espekt for Kenneth Sivertsen, er det jo både mer innbringende og gøy å kunne presentere f. ek s White Stripes enn nettopp Sivertsen selv. Og det er klart at slikt koster, og det er ikke noe mindre risikofylt, da billettsalget fort kan slå feil . Det samme gjelder med revyen. Vi er alle interessert i å ha en bra og populær revy . Slikt koster også, og er muligens det m est risikofylte hva økonomi

Ansvarlig redaktør: Lars Bakke-Olsen Magasinred aktør: Marita S. Mørk Redaktør: Bjørn Vegar Solheim Redaksjonssekretær : Anne-Signe Andreassen Journa lister: Håkon Smith Andersen, Maria Huse, Karoline Engjaberg, Carin Petterson, Sverre Stordal, Ole Husebø Schøyen, Randi Bj erkheim Foto: Kristian R. Andersen Webmaster : Trine Solheim Medlem/Freelance: Jan Yngve Jordet, Magnus F. Andersen (Foto) , Ole Martin Åsland, Mathias Berg, Trygve Sunde Kolderup, Torgeir Hoff, Per Arne Solend, Pete Mohn, Marita Sørum Økonomiansvarlig: Magnus "Naval Academy" Ankarstrand Markedsansvarlig: Christer Tønsager (for annonser 99 00 45 05 ) / e-post marked .bulle@nhhs.nhh.no)

angår. Jungeltelegrafen kan fungere dårlig, og b esøkstallene er veldig vanskelig å forutse . Heldigvis gikk det strålende denne gangen. Som vi ser er det fl er e usikkerhet sfaktor er som kan gjøre store utslag på det endelige resultatet . Av d en grunn kan vi ikke budsjettere med å gå i null. Er det plutselig noe som ikke går som planlagt kan da studentforeningen fort sitte med en gjeld på en halv million kroner, noe vi ikke kan risikere. Vi ser hvordan det gikk med UKEN2000, som hadde et negativt budsjettavvik på over 600 . 000 kroner. UKEN02 har lært av feil , og oppnådde som kj ent et godt resultat samtidig som det ble brukt store summer til velferd. Dette er en fin kombinasjon. Studentforeningen har nå fått et fint tilskudd i kassen , og alle studentene kan nå få glede av disse pengene. Jeg vil avslutte med å gratulere UKEN02 med godt gjennomført arbeid. Til neste UKEN er det bare å følge den gode trenden, og lære av det som kunne vært gjort bedre.

Håkon Smith Andersen,journalist i Bulle

Art Director: Christine Skodjereite Layout: Heidi I. Nes, Geir·Are Kårvik, Christine Skodjereite, Morta Heidi Hovland, Cecilie Namork, Andre Østby, Lene Morie Refvik, Dung Tron , Stine Lundanes og Einor Taklo

Interntelefon: 59861 9 rafisk@nhhs .no

41NYHETER

en Under høstens første Foreningsmøte (FM) ble det foreløpige resultatet til UKEN'02 fremlagt. Jubelen stod i taket og fjesene hos UKEtyret strålte da de kunne presentere tidenes største overskudd på nærmere 1,3 millioner kroner. Av &JØRN VEGAR SOLHEIM UKEN'2000 gikk med underskudd etter dårlig økonomisk styring og store internasjo~ale bandnavn. Dette var noe UKEsjef, Jørgen Festervoll, ikke ønsket skulle gjenta seg, og satte som visjon at UKEN'02 skulle tilføre NHHS klingende mynt i kassen . Ingen kan i dag bestride at det målet er oppfylt.

Rykteflom Det verserte mange rykter om resultatet før det ble presentert på FM. Det var sI).akk om alt fra 200.000 til over millionen i overskudd. Det har hele tiden vært store forventinger til resultatet grunnet de store ordene til Festervoll i forkant av arrangementet. Om disse forventingene ikke ble tiliredstilt ville UKE styret med Festervoll i spissen, lide et bittert nederlag.

God kostnadsstyring Det gode resultatet skyldes først og fremst god kostnadsstyring. Store kostnadsgrupper som reise og opphold, varekjøp , generelle driftskostnader og investeringer ble omtrent 500 .000 under budsj ett. Tilsammen hadde UKEN'02

et totalt positivt kostnadsavvik på 624.000 kroner, noe som økonomiansvarlig i UKEN' 02, Asgeir Bakken, på høflig måte beklaget under presentasjonen i Klubben. - Det er bare å beklage dette grusomme avviket, forklarte Bakken og dro frem et lite smil.

Egoland en kassasuksess På inntektssiden var det ikke så mange overraskelser. Revyen "Egoland" , som fikk jevnt over gode kritikker i pressen, gikk med et solid overskudd på 340.000 kroner . Dette var gode nyh eter fo r Festervoll, som sat set tungt p å år ets revy og måtte tåle k ritik k for nettopp dette i forkant av gjennomføringen. Dette fordi flere mente at det hove~sakelig er gode konserter som gir en god UKENfølelse. Arrangementsansvarlig Torgeir Drabløs på sin side la opp et ikke alt for risikabel konsertprogram bestående i hovedsak av kjente og ukjente norske artister. Resultatet av d et bl e et b eskj ed ent overskudd på 80.000 kron er . Hovedargumentet for denne prioriteringen var at det er vanskelig å tjene store penger på konserter.

Trampeklapp Etter at presentasjonen og resultatet var offentliggjort ble det UKENtilstander i Klubben. -Vi mener vi har laget den beste UKEN noen sinne, avslutten Festervoll til trampeklapp. Med de ordene satte han standarden og øker forventingene til det nye UKEstyret som går til valg i oktober.

UKEstyret 2002, kunne smile bredt etter et fantastisk resultat. Fra venstre Anne Mari Hoff, Jørgen Festervo Thorkildsen, Anne Line Grepne, Kristina Picard og Torgeir Drabløs. Liv Annike Kvernland var ikke tilstede

Blodrøde tall i NHHS vårens regnskap for Studenforeningen (NHHS) viser blodrøde tall. Likevel uroer ikke dette Kjernestyret nevneverdig. Av &JØRN VEGAR SOLHEIM F or en måned siden mottok underutvalgene i NHHS et brev fra Formannskapet. Her ble det påpekt at den økonomiske situasjonen for Studentforeningen var under oppsikt og det ble oppfordret til at det ble gjort mer for å

cm k

bedre kostnadsnivået. Årsaken var en sterk kostnadsvekst. Økonomiansvarlig i Kjernestyret, Ole Jørgen Nilsen, avviser at det her var snakk om en krisemaksimering. - Dette var en appell til de ulike underutvalgene om å titte litt nærmere i sine regnskap, forklarer Nilsen.

Ingen krise På årets første Foreningsmøte (FM) ble vårens resultater for NHHS presentert. Tallenes tale var klare . Det

ende lige regnskapet viser et underskudd på 271.000 kroner mot et budsjettert underskudd på 192.000 kroner. Den hovedsaklige grunnen til at resultatet ble dårligere enn forventet er det fallende annonse- og sponsormarkedet. Dette har spesielt K7 Bulletin og GEP merket i årets første semester. Sammen med høyere kostnader forårsaket av arrangementer i Kjernestyrets regi, ble dette påpekt som hovedgrunnen til budsjettavviket. Økonomiansvarlig

Nilsen forklarer også at regnskapsføringen til NHHS gjør resultatet verre enn det de egentlig er. - Et viktig moment er at investeringene våre blir kostnadsført direkte om de ligger under 500.000 kroner, og dette påvirker resultatet med negativt fortegn. Driften til NHHS i seg selv går i pluss, men solide investeringer den siste tiden gjør at resultatet trekkes ned. Siden mye blir utgiftsført direkte for å synliggjøre pengebruken, belastes resultatet mer enn i

vanlige regnsk aper, forklarer Nilsen.

NU redder NHHS igjen Nilsen har ros til de underutvalgene som tilfører NHHS god k apital, selv om det ikke for tiden er så mange. Han ønsk er spesielt å trekke frem at Næringslivsutvalget (NU) igjen gir bedre resultater enn budsjettert og dermed alene redder NHHS fra et enda større underskudd. - NHHS er avhengig av

NYHETER 15

K7 Bulletin tirsdag Ol oktober 2002

sess!

••o 150.000 i kassen •

•• • O

-Hvor mye kan vifåfordenne kjekke bergensgutten? Auksjonarius Pete Mohn prøver å selge BB-Remi til massene.

Foto: Fotogruppen

bred appell, publikum virket godt fornøyde. Stemningen var meget god.

102.300 på auksjonen. Det er 30.000 mer enn i fjor, og mer enn forventet, sier Rørvik . - Det som er litt dumt er at folk har kommet i ettertid og påstått at de ikke har lagt inn bud, og dermed nekter å betale, fortsetter hun. Ærlig talt, er du med på leken, reiser deg opp i salen og høster kredit, da får du vær så god å betale for deg. Hvis ikke er det bare å holde seg unna. Alle vet at dette er en "farlig" kveld.

NHH Aid fikk inn hele 150.000 kroner på Inter naften. Vi er veldig godt for nøyde, sier leder i NHH Aid, Mari Rørvik. Av HAKON SMITH ANDERSEN

sgeir Bakken, Theo bildet ble tatt

Foto: Bjørn Vegar Solheim

Den vedledige biten av årets internaften skulle vise seg å bli en riktig bra og innbringende kveld. Med underholdning , billig øl, fuktige vorspiel og feststemte mennesker var det duket for mye moro.

Gammel kjenning som auksjonarius Neste post på programmet var selve auksjonen, og det var tid for å finne frem lommeboken. Nå var det Pete Moen sin tur til å entre scenen, der han har vært mange ganger tidligere, men ikke som auksjonarius . Allikevel gjorde han en solid jobb. Pete styrte showet i vel to timer. Dette var virkelig god underholdning.

Gavmilde studenter at NU leverer varene i hvert semester, forteller Nilsen.

Uken

Dyktige konferansierer Showet ble styrt av Hans Jørgen Mørland og Morten "Musa " Fredriksen . D eres bokseshow-intro satte standarden for kvelden, som var hardtslående, ihvertfall for endel lommebøker.

= gulll

Det kommer ikke som noen overraskelse at Nilsen også er full av lovord om det resultatet som Uken' 02 har fått til. Kjernestyret er svært fornøyd med Uken ' 02 s bidrag. Vi beklager selvsagt budsjettsprekken deres, men er glade for at den var med positivt fortegn, gliser en tilfreds Nilsen og gir økonomiansvarlig Asgeir Bakken de beste anbefalinger.

-Mine damer og herrer; UKENres ultatet. UKEsjeJ, Jørgen Festervoll hadde et hyggelig budskap å formidle på FM 26. september.

Tradisjonen tro startet det med en god underholdningsdel, hvor publikum blant annet:fikk stifte bekjentskap med endel nye band fra kj elleren ved Norges høyeste. Mange varierte innslag,

Studentenes gavmildhet steg jevnt og trutt med promillen, og dagen derpå var nok for mange fylt med en solid porsjon angst. Hva i all verden var det jeg egentlig kjøpte, og for hvor mye? D et var bl.a. en gutt som endte opp m ed en date med en gutt. En annen gutt ble en stolt kjøper av fem damejakker. Av andre ting var det hotellopphold, middager, dildo-pakker, fotball drakter m.m. - Totalt fikk vi inn 150.000 kroner på hele kvelden , og

•• • O

Fotball og vafler Målet for hele Aid-aksjonen er i år 220.000 kroner. Når det en uke gjenstår det fremdeles 60 .000 kroner før målet er nådd. - I fjor fikk de inn 200.000 kroner, og vi skal bli bedre enn det. Den siste uken nå skal vi bl.a. fortsette å selge vafler på stand og arrangere Champions League-kveld er i klubben. Onsdag i n este uke er siste dag, og vi håper da å se mange i klubben, avslutter Rørvik.

•• • O

61 NYHETER

Den positive trenden som har preget de siste årene forsetter; jenteandel ved NHH øker i år også. Av LARS BAKKE-OLSEN -Vi venter med å gå ut med endelige tall til fristen for semesterregistrering har gått ut, svarer studiesjef ved NHH Jorun Gunnerud, på hvorfor det ikke har kommet noen tall før nå. -log med at mange gutter må utsette plassen sin på grunn av militæret, stiger alltid jenteandelen fra innrykk til eksamensoppmel ding , utdyper studieveileder Karin Brennholm. siviløkonomstudiets I første avdeling er jenteandelen . på 42,5 prosent, mens samlet for første- og andre avdeling er andelen 41,1 prosent. Tilsvarende var det samlet 40 ,8 prosent på første- og andre avcieling i 2001. -Vi kryper stadig oppover, i 1997 var andelen 31 prosent. Siden den gang har den steget samtlige år, unntatt i 2000, da opplevde vi en liten tilbakegang, forteller Gunnerud videre.

Økning på HAS Jenteandelen på høyere revisor stu diet(HRS ) har ligget mellom 30- og 40 prosent de siste årene, og ligger i år på 30 prosent. Andelen på høyere avdelingsstudiet(HAS) har økt. -På HAS opplevde vi et lite hopp , fra 27 prosent i fjor til 40 prosent i år, forteller Gunnerud.

Knuser BI Handelshøyskolen BI i Sandvika kan i år melde om en jenteandel på 32,2 prosent på sitt siviløkonomstudie melder studieadministrasjonen der. BI operer ikke med noen spesiell kampanje rettet mot jenterekruttering . -Vi har startet et mentorprogram rettet mot jentestudentene på tredje og fjerde året , forteller avdelingsleder ved karrieresenteret, Adreana Jansen. -Det er et prosjekt som forhåpentligvis vil få flere jenter til å søke høyere økonomisk utdanning hos oss , fortsetter hun. er et Programmet

42,5 prosent på årets førstekull. 41,1 prosent på første- og annen avdeling. Jenteandelen på siviløkonomstudiet har steget jevt og trutt i fem i samarbeid med næringslivet hvor jentestudenter får tilbud om ha en mentor på slutten av studiene sine. Dette for å få flere jenter i sentrale stillinger etter endtstudium.~entorordningen

starter på tredjeåret og varer til litt etter endt studium, kontakten mellom mentor og student etter dette er frivillig. -Vi har ca fifty-fifty med mannlige og kvinnlige mentorer, avslutter avdelingslederen.

Høye andeler i Nord og Sør HandelshøyskoleniBodø(HHB ) kan skilte med en jentesandel på 43 prosent. -Andelen jenter er beregnet

ut fra de som har takket ja til studieplass på 2. avdeling siviløkonom, skriver Anita Eide Furnes i en e-post. -Det er selvsagt ikke alle som dukker opp, men jeg mener tallet er riktig ut fra søkertall ene, skriver hun videre. Fra å ha ligget på under 40 prosent, har andelen kvinnelige søkere til 2 .avdeling siv.øk i Bodø vært over 40 prosent de siste tre årene. Er andelen under 40 prosent får jentene ett poeng ekstra. På e-post fra Høyskolen Agder(HiA) skriver Unni S. Holbrook at årets siviøkonomkull teller 148

studenter, av disse er 64 jenter, det gir en andel på ca 43 ,2 prosent.

Ny kampanje, men åpne for innspill Den første jentekampanjen fra NHH sin side rullet ut over det ganske land i 1998. -Poenget med den var at vi tok kontakt med jenter på h øysk olen her, som igjen reiste til sine hjemsteder og fortalte om NHH , forteller studiesjefen. Den gamle kampanjen er ferdig slik vi kjenner den, men NHH er ikke ferdig med jentekampanjer. -I år har vi hatt en ny

kampanje, hvor tre studenter, hvorav to jenter, har reist rundt på 300 skoler, hovedsakelig på Østlandet og opp litt nord for T rondheim , forklarer Gunnerud. Tiltross for mye innsats på Østlandet så er Hordaland og Rogaland de fylkene med flest førstekullister: -Hordaland har 52 jenter og 55 gutter på førstekull, så det er jo nærmest et mønsterfylke, skyter Karin Brennho4.n inn: Nå som NHH skal gå over til den nye gradsstrukturen vil konkurransen om studentene skjerpes, da nesten alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge vil tilby bachelorgraden.

NYHETER 17

K7 Bulletin tirsdag Ol oktober 2002

e avtatt

•• • O

Studentene vil lære mer Trangere arbeidsmarked og stor læringsviUe gjør at flere og flere søker seg på videregående studier. Harald Lindstøl (25) , Olav Ballandin (27) og Birthe Kåfjord Lange (29) holder alle for øyeblikket på med høyere avdeling.

AvSVERRE S,STORDAL - For meg var det viktig å gå videre med studiet mitt og lære mer. Det er spennende og interessant og få mer innsikt i det du studerer, forteller Harald Lindstøl.

MBA-grad En "Master of Business and Administration" fra University og North Dakota var ikke nok, Lindstøl vil bygge videre på studiet hjemme i Norge. - D et blir viktigere og viktigere å få høyere utdanning, arbeidsmarkedet blir jo tøffere og tøffere. Siviløkonomer stiller nok uansett godt, men det er allikevel l ønnsomt å bygge videre på utdannelsen. NHH

er jo den beste skolen på dette området i Norge, og høyere avdeling studiet her virker spennende, forteller Lindstøl.

Mye igjen Olav Ballandin hadde tatt øk . ad. ved Høyskolen i Finninark før han begynte ved NHH. - Jeg begynte på høyere avdeling fordi arbeidsmarkedet var så trangt som det var når jeg begynte. Studiet er mye bedre enn det jeg hadde forutsett , og føler at jeg får mye mer igjen enn det jeg hadde trodd jeg skulle få. Du får en mye dypere forståelse for fagene . Det er også veldig bra at det er så mange forskjellige folk som tar studiet. Du har folk fra Kroatia, folk som kommer rett fra siv.øk-studiet, og folk som har jobbet i næringslivet i 20 år. Mye av studiet er seminarbase rt , og med så mange forskjellige personer blir det mange interessante diskusjoner og innspill, forteller Ballandin.

Økt søkertall

det siste året, og Ballandin tror økningen har mye med omleggingen av studiene å gjøre. - Det har alltid vært mange utenfra som går her, men i den økningen som har kommet det siste året er det svært mange som kommer fra siviløkonomsstudiet, forteller han.

Doktorgrad Birthe Kåfjord Lange (29) begynte på høyere avdeling for å kunne gå videre til doktorgradstudiet, og det kan virke som om mange av de som går på høyere avdeling vurderer dette. Både Lindstøl og Ballandin vurderer også å gå videre med studiene. - Jeg har en cand.mag. fra Høyskolen i Bergen, og tar høyere avdeling for å få godtatt hovedfaget mitt. For meg virker det å studere til doktorgrad faglig interes sant , m en jeg syns også det virker som et veldig fritt og fint liv. Jeg har to barn og da er det også viktig at det lett kan kombineres med familieliv, forteller hun.

• • O

Søkertallene på høyere avdeling studiet har nærmest eksplodert

- Vil ikke bli akterutseilt

•• • O

-Det blir en utfordring for oss, som vi jobber med å møte på best mulig måte, avslutter

studiesjef Gunnerud.

Akademikere er redde for å bli akterutseilt i forhold til den påtroppende mastergraden, og flere og flere søker seg til høyere avdeling og revisorstudiet ved NHH.

Av: SVERRE S, STORDAL Fra 66 søkende i fjor, har antall søkere i år økt til hele 128. "

Flest akademikere

-Jenteandel har stegetjevt og trutt siden 1997, opplyser studiesjef Jorun Gunnerud og studieveilleder Karin Brennholm.

Foto: Lars Bakke-Olsen

Pr ofessor og leder for Programutvalget for Videregående studier Tom Colbjørn sen kan peke på flere grunnet til de høye søkertallene. - Det er en tendens til at personer som ønsk er å posisjonere seg i forhold til den studieordningen. De er redd for å bli akterutseil i forhold til den

nye femårige masteren, forteller han.

Trangere .arbeidsmarked - Arbeidsmarkedet er ikke like bra som det var for et par år siden. Det er særlig akademikere som merker det slappe arbeidsmarkedet , og søker seg til videregående studier. Vi hadde noe av det samme på starten av 90-tallet, da var det også et trangere arbeidsmarked og søkertallene gikk opp, forteller Colbjørnsen videre.

negative. De aller fleste får jobb på områder som de kan tenke seg, selv om man ikke kan regne med jobb to år før man er ferdig med studiene. De tidene er over, avslutter han.

Positivt med siv. øk Det er ikke en overvekt av sivil økonomer som søker videregående studier, og Colbjørnsen tror ikke siviløkonomene går en dårlig fremtid i møte. - Det er ingen grunn for siviløkonomer å vær e

-Det er en tendens at personer ønskeråposisjonere seg iforhold til den studieordningen, men er Professor Tom Colbjørnsen

Foto: NHH

•• • O

81 NYHETER

Arets Raftopris:

Støtte i en vanskelig kalllp Raftostiftelsen deler i år ut den aner~ente prisen for sekstende gang. For første gang går den til en afrikaner. Av ANNE-SIGNEANDREASSEN -Han fremstår som en moderat stemme som bygger broer for fremtiden , sa styreleder i stiftelsen, Arne Lynngård da han torsdag 26.september kunngjorde prisvinnerens navn og styrets begrunnelse. Sidi Mohammed Daddach, definert som samvittighetsfange av Amnesty da han satt i fengsel, blir omtalt som Nord-Afrikas Mandela. Navnet er langt fra så kjent som sistnevntes, men et av formålene til Raftostiftelsen er n ettopp å bringe glemte konflikter frem i lyset.

denne prosessen. Grove brudd på menneskerettighetene, en aggressiv bosettingspolitikk og åpenlys diskriminering er blant overtrampene. -90% av Marokkos hær er stasjonert i Vest-Sahara . Mange saharawiere har forsvunnet sporløst gjennom årene, sannsynligvis arrestert eller deportert, forklarer Ronny Hansen , som er koordinator i Støttekomiteen for VestSahara. - Den siste tiden har imidlertid marokkanske myndigheter endret strategi. Folk blir nå isteden anklaget for helt vanlige forbrytelser , for så å bli nektet adgang til advokat og uten å få vite hva anklagen går ut på, fortsetter Hansen.

Mrikas siste koloni

Etterlyser klart norsk standpunkt

Da Spania, trakk seg ut av Vest-Sahara på midten av syttitallet, ble landet invadert av Marokko, som fortsatt har makten der. Dette til tross for at det internasjonale samfmm i alle år har nektet å anerkjenne denne politiske situasjonen. En r ekke initiativ har blitt tatt til å arrangere en folkeavstemning, slik at Vest -Saharas videre skjebne kan bli demokratisk avgjort. Til tross for sterkt engasjement fra FNs har Marokko gang på gang sabotert

Saharawiernes har rett og krav på selvstyre. Problemstillingen er p å agendaen til FNs dekoloniseringskomite. Den fastlåste situasjonen har fått Kon AIman og FNs utsending, James Baker, til å gå bort fra et ubetinget krav om at folket selv skal få velge styringsform. En løsning hvor Vest-Sahara tilbys autonomi innenfor Marokkos grenser blir nå vurdert istedet. FN peker på volden og det betydelige tap av menneskeliv som fulgte m ed

frigjøringskampen som ledet opp til folkeavstemningen p å 0st-Timor, men dette er ingen tilfredsstillende forklaring på at en fortsatt okkupasjon kan aksepteres, ettersom uavheng ighetsforkjemperne vurderer det endelige øst-timoresiske resultatet som en seier. -Norge har dessverre ikke tatt noe klart standpunkt, m en forsøker å mene minst mulig om saken inntil andre land, og da særlig andre medlemmer av Sikkerhetsrådet, har tatt stilling til mulige løsninger på konflikten. En slik holdning har en ganske stram lukt av struts, mener koordinator Hansen.

Verre etter 11 .september Verken m enneskerettighets forkjemp er e, som Daddach , eller den sahariwiske frigjøring sbevegelsen , Front Polisarios, har mye å stille opp med mot Marokkanske styresmakter. Raftostiftelsen er defor nøkterne i sitt håp om snarlig framgang i Daddachs kamp for rettferdighet. -Situasjonen for mennesk erettighetsarbeidere har blitt enda vanskeligere etter 11. september, m en er nestleder, Gunnar Sørbø. Grunnen til dette er at man forsøker å definere en verdenspolitisk akse, og Marokko har, med sin klart uttrykte støtte til USA,

FAKlAlRaftostiftelsen Opprettet i 1986 med det formål å arbeide for åndsfrihet, politisk frihet og næringsfrihet som fundamentale elementerimenneskets rettigheter.

Prismottaker, Daddach, fikk amnesti i fjor etter 24 år i marokkanske fengsler. Foto: Pressefoto etablert seg som en av " the good guys ", avslutter han.

Håp er på Norgesbesøk Daddach uttrykte stor glede da han ble m e ddelt at han var kåret til vinner av den ærestunge Raftoprisen. Men han er usikker på om han kan få pass slik at han kan reise for å være tilstede under selve prisutdelingen. Den vil nnne sted på Den Nationale Scene 3. november. Raftostyret håper at de også klarer å arrangere en gjenforening med Daddachs mor, som ikke har sett sin sønn siden hun ble nødt til å slå seg ned i en flyktningeleir i Algerie for 27 år siden.

Thorolf Raf to: professor i økonomisk historie ved NHH . Gjorde en utrettelig innsats for undertrykte og forfulgte mens han levde. Årets vinner: Sidi Mohammed Daddach. Forkjemper for menneskerettigheter og uavhengighet i Vest-Sahara. Har tilbragt mer enn halve livet i fangenskap. 45 år gammel. Tidligere prisvinnere: Inkluderer flere personer som senere har mottatt Nobels fredspris. For eksempel Aung San Suu Kyi og Jose Ramos Horta.

Forskning for hvem? Alle de 110 vitenSkapelig ansatte ved Norges Handelshøyskole er pliktige til å drive forskning. Hva betyr forskning for undervisingen ved høyskolen og for studentene? Av CARINPmERSSDN Forskningen preger undervisningen. Vi fletter inn egne resultater og egen forskning. Når man selv driver forskning har man lettere for å forstå hva andre har gjort, sier prorektor og professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Lars Mathiesen. Mathiesen hevder at har størst forskningen

innvirkning fra og med fjerde år og i masterstudiene

BI er enig Forskningskoordinator Tore Abrahamsen ved Handelshøyskolen BI i Sandvika sier seg enig i at forskning er en del av ryggsøylen på en undervisningsinstitusj on. - Vi tror det er viktig å drive forskning for å kunne gi en forskningsbasert undervisning. Vi kunne legge ned forskningen, men det ville være en svært kortvarig gevinst. Forskning er en investering som skoler med respekt for faglighet må ta på seg, mener Abrahamsen. Mathiesen og NHH legger ikke skjul på at forskning og undervising til tider er to vidt forskjellige ting fordi mottakerne er helt forskjellige,

og at man ikke nødvendigvis er en god pedagog selv om man er en dyktig forsker . NHH blir beskrevet som en institusjon der forskning står i fokus. Mathiesen henviser til at de vitenskapelig ansatte har akseptert en lavere lønn for å få muligheten til å forske .

Bidrag til verdenslitteraturen Kritikken av forskning generelt har vært at mye er meget spesialisert slik at bruksområdene og innvirkningen på samfunnet er svært liten. Mathiesen hevder at denne typen forskning bare er en liten del av totalen. Mathiesen gav utrykk for at det som ofte oppfattes som sært gjerne er doktoravhandlinger der oppgaven er å bevise

at man kjenner metodene og komme frem til nye resultater. Mathiesen beskriver doktoravhandlingen som et svennebrev. I følge Mathiesen har NHHs vitenskapelig ansatte over årene påtatt seg mange konsulentoppdrag fra private og statlige bedrifter, hvor Statoil og Telenor er to av de store oppdragsgiverne. Mathiesen hevder at slike oppdrag har bidratt direkte til samfunnsdebatten. - Vi har faktisk bidratt til verdenslitteraturen.

Bonus klart i Bergen For å øke bidragene til de ledende internasjonale tidskriftene vedtok kollegiet nylig å innføre et bonussystem ved høyskolen. Bonusen er opptil 80 000 kroner per

artikkel, og midlene skal tas fra egne og fondsmidler . - Publisering totalt sett er rimelig bra. Det som ikke er så bra er at det er så få som får publisert i de beste tidsskriftene. Vi vil inn i champions league. Det vil gi prestisje til skolen og dermed til denne utdannelsen, sier prorektoren. Ifølge Abrahamsen har BI også vurdert et slik bonussystem for å stimulere til mer innsats for å få artikler trykket i de ledende tidskriftene. - Et godt forskningsmiljø er attraktivt for potensielle kandidater som vil søke jobb på NHH og BI. Det er en viktig del for å trekke oppegående fo lk til akademia, avslutter forskningskoordinatoren.

NYHETER 19

K7 Bulletin tirsdag Ol oktober 2002

5på gangen

ProSafe til topps Prisen "Arets Økonomileder 2002" gikk til finansdirektør i ProSafe, Stig Christiansen. Av HAKON SMITH ANDERSEN

Det er Norske Siviløkonomers Forening (NSF) som årlig deler ut prisen til en økonomileder

som har vist evne til å skape verdier for sin bedrift gjennom lederskap , kreativitet , innovasjon og effektivitet. NSF ønsker videre å profilere økonomisjefen. Denne funksjonen har tradisjonelt vært litt i skyggen, men n å står økonomisjefen for nye utfordringer. Han skal bidra til verdiskapningen og være mer synlig.

y dmyk vinner

nsen i ProSafe er veldig glad for tildeling av prisen. Foto: Pressebilde

- Det er med stor ydmykhet jeg mottar denne prisen. Jeg synes det er veldig moro, og setter veldig stor pris på det. Det er også viktig å nevne at dette ikke bare er meg, men et selskap med mange dyktige personer, der mye spiller inn, sier Christiansen som også innrømmer at han ikke har gått på NHH. - Det er en god inspirasjon, men det stiller helt klart krav fremover. Jeg synes det er fint med foreninger som NSF, som gir deg noe å strekke seg etter,

også utenom bedriftens mål, fortsetter han.

God teambuilder NSF omtaler Christiansen som en teambuilder med god evne til å kommunisere. Han er involverende, og d e som rapporterer til han får muligheten til å utvikle seg både faglig og p ersonlig. - Jeg ønsker en flatest mulig or ganisasjon, der mitt team arbeider sammen med meg og ikke under meg. Mennesket er selskapets definitivt viktigste ressurs. Det er viktig å ikke holde ting for seg selv, men å involvere, motivere og utvikle medarbeiderne. På den måten blir de mer anvendbare og en mye større ressurs for bedriften, sier Christiansen. - Han er også en betrodd person i ledergruppen i ProSafe og har vært med på utviklingen av selskapet. Han er opptatt av den strategiske posisjoneringen av selskapet, og jobber også aktivt i toppledelsen og har stor innflytelse på selskapets

utvikling. P å tross av økonomilederens unge alder og korte l edel seserfaring , er han meget profesjonell, melder NSF i sin begrunnelse for utvelgelsen.

Faglig sterk Gjennom sin karriere har han hatt fagan svar for et bredt spekter av fagområder som i sum gir en betydelig spisskomp etan se innenfor økonomi og finans . Han er faglig sterk og kan på en meget god og pedagogisk måte fork lare finansielle og økonomiske disposisjoner.

- Nei. Aksel Bruvik, pensjonist

Økonomisk ansvar Han har i dag ansvar for alt innen økonomi og finans i hele ProSafe konsernet. Dette innebærer at han ivaretar investorrelations -funksjonen mot markedet , megler- og analytikerapparatet , samt investorer.

K7 -Minutter legende på Robinson Den tidligere NHHstudenten Halvard Gjerdebakken har byttet ut blåslqorte og lesesal med sarong og syd h avs liv.

Vet du hvem Halvard Gjerdebakken er?

- Ha'kke peiling

Sandra Hansen, lærer

- Går ut ifra at det er en minister.

Rolf Bjørge, taxisjåfør

førstetrekksfordelen . Da det ikke har gått mange rundene ennå, er det uvisst hvorvidt det er en Cournot- eller Bertrandlikevekt Gj erdebakken forsøker å oppnå.

Av: LARS BAKKE-OLSEN

Ellers D enne hø stens Robinsonekspedisjon har med en deltaker med bakgrunn fra NHH. Halvard Gjerdebakken forsvarer høyskolen s farger i det knallharde Robinsonmiljøet. Det er lite mat, mange anstrengelser og psykologi på høyt plan.

Spillteori

Halvard Gjerdebakken er tidligere NHH- student og nå Robinsondeltaker. Foto: Pressefoto

Spillteoriguru ved NHH, Lars Sørgard, har helt klart lært Gjerdebakken noen triks , da Gjerdebakken har vært flink til å posisjonere seg overfor de andre deltakerne så langt. Når det inngås allianser, så har har kommet med troverdige trusler og benyttet seg av

Ellers er Halvard enebarn , oppvokst den lille bygda Sokna i Buskerud. I oppveksten var Halvard mye i naturen, og han var aktivi speideren. Friluftsliv er det blitt mindre av etter at han flyttet til Bergen. Etter at han ble ferdig på NHH har Gjerdebakken jobbet som investeringsrådgiver i Bergen . Nå går mye av fritiden til trening med vekter og spinning. Gjerdebakken er opptatt av utseende og fremtoning, og han elsker å flørte og å gi komplimenter for at folk skal føle seg vel i hans nærvær. Bulle h ar foreløpig ikke klart å få en kommentar fra Robinsondeltakeren.

- Eh ... tipper han er direktør på Handelshøyskolen. Nei, det er han i sentralbanken, er det ikke?

Jon Rune Smørdal, spesialkonsulent

- Ja, han er finansrådgiver nede i by'n.

Tor Sakkes tad, boreleder i Nordsjøen I NHH-student

10 I NYHETER

Fremdeles forvirring om studiefinansiering Mange er fremdeles usikre på den nye studiefinansieringen. Bulle har snakket med lånekassen og prøvde å få noen oppklaringer.

Av: JAN YNGVEJORDET -Den nye studiefinansieringen skal først og frem st belønne de studentene som virkelig er studenter , sier Jacob Barhaug, saksbehandler i lånekassen . - Det skal ikke lenger gå an å m elde seg opp til eksamen og r eise til Bali, og samtidig få like mye studiestøtte som alle andre, fortsetter han.

Stipend tilpasset siv.0k-studiet? At stipendandelen øk er hvis

m an står på ek sam en , vet de fleste, m en hvordan tilpasses dette siv. øk-studiet, som er et 4-årig profesjonsstudiwn? - F or NHH - stud enter gjelder de samme r egler som for alle andre. For å få maksimal stipendandel må man lese tilsvarende 2 0 vekttall på ett år , forklarer Barhaug.

En oppklaring Man står ikke fritt til å gjøre h va m a n vil i studi etiden , bar e man er ferdig utdannet siviløkonom på 4 år. At NHH har sine særegne semestertimer i stedet for vekttall gjør ikke saken enklere. Bulle opp kl a r er : 30 semestertimer = 20 vekttall = 60 studiepoeng (nyordning) = normert arbeidsmengde på ett år. Du må lese 3 0 semestertimer

på ett år for å få fullt utbytte av studiefinansieringen. Hvordan disse semestertimene fordeles i løpet av året, spiller ingen rolle. Eksamensresultatene sendes til en regional eksamensdatabase hvert halvår. Her blir den konvertib le del en av l ånet regnet om til stip end etter h ver t som " kvoten " på 3 0 sem estertimer fylles opp. Den konvertible delen er p å t il sammen 9000 k roner på ett år, og for hver sem estertime man b est år , blir altså 3 00 kroner gjort om fra lån til stipend. Et r egneeksempel:

Du taper ikke på å være flittig De m ed ek strem arb eidslyst eller u tålmodigh et for å bli ferdig , d e som t ar fl er e en n 3 0 semestertimer p å ett år, får

selvfølgelig full uttelling for de overskytende sem est ertimer . St ud .NHH trenge r ikke bekymre seg for at valgfagene som går over halvamlet år vil føre til skjevheter . -Tar du fl ere enn 30 sem ester timer p å ett år , vil overskytende timer legges i en "sparebøsse", slik at man får penger for disse året etter, sier Barhaug. -Slik vil det jevne seg ut i løp et av studietiden , fortsetter saksbehandleren . H ar m an fritak for valgfag eller andre fag, forventes det at man tar andre fag i stedet. Fritak er ingen unnskyldning for ikke å fylle opp kvoten! Kontefag omgjør ikke lån til stipend. Det er kun eksamener man har strøket på eller ikke avlagt, som gjelder . Unntaket

er h østhalvåret 2002, hvor man også får uttelling for kontefag.

Tap av fleksibilitet? Man kan spørre seg om ikke denn e refo rmen fr atar stud ent en e en d el a v d en fleksibiliteten som de tidliger e hadde. P å den annen side er det jo mest kostnadseffektivt både for student og h øyskole at studen te n e press es til å gj ennomfør e studien e p å normert tid. -D en før ste tiden er en overgangsfase, og vi forventer at studentene og NHH tilpasser seg reformen , og ikke omvendt, er lånekassens kommentar til denne pr oblem stillingen .

STUDIEFINANSIERING/ Et regneeksempel Stein Sløv søker om fullt lån og stipend, men fullfører bare 20 semestertimer Utdanningslån Utdanningsstipend (utbetalingsdel) Konvertibel del omgjort til stipend: 300kr x 20 semestertimer SAMLET STØTTE:

53000 21000 6000

80000

Stine Skoleflink søker om fullt lån og stipend, og fullfører alle 30 semestertimene Utdanningslån Utdanningsstipend (utbetalingsdel ) Konvertibel del omgjort til stipend: 300kr x 30 semestertimer SAMLET STØTTE:

50000 21000 9000

80000

Vi ser at både Stein og Stine får like mye støtte, men hos Stine er stipendandelen høyere, og låneandelen lavere.

Helgen markeres ved NHH Paraplyen m elder at NHH fredag 4. oktober skal markere St. Hier onymus, over setternes sk ytshelgen. Vanligvis feires h an d en 30 septem ber. Marke r ingen p å NHH vil bestå av et faglig seminar om praktiske og teoretisk e aspekter ved fagoversettelser.

D ette v il fokusere på den fag li ge innsikten so m en ufravikelig forutsetning for å kun ne produsere en språklig adekvat gjengivelse på målspråket. Foredragsholdere er lektor Henrik Selsø Sør ensen fra Handelshøjskolen i København med "Nettet

Har du lyst til å jobbe med avis? Bulle t re n ger ny fotograf og webredaktør. Stillingen e er innholdsrike og du vil se ditt verk på trykk eller web annenhver uke. Webredaktør er et tillitsverv, fotograf gir m~dlemsstatus m ed mulig vervstatus etter JUl. T a kontakt på red .bulle@nhhs.no

Omstridt binding opphevet som korpus ved flersp roglig term- og vidensb earbejdning" og arkitekt Elin T h orsnes om emn et " I sol er ing av yttervegger" på bakgrunn av den tekniske teksten til årets translatøreksamen.

E n av d e m est omtalte ek samenene i våres har nå blitt endret. Kollegiet vedtok på sitt møte 26. september å oppheve bindingen mellom gruppe- og individuell eksamen i kurset MET210. Denne bindin gen ble gjenstan d for mass ive

tilbakemeldinger fra studentene etter avlagt eksam en . Kollegiet har tatt tilbak emel d ingen e til etterretning, og opphever bindin gen på per man ent basis.

NYHETER 111

K7 Bulletin tirsdag Ol oktober 2002

AttitalspenSUIll på EFO Fremtidens kommunikasjon med videreutvikling av kopimaskinen er blant temaene som drøftes i EFOs til dels svært foreldede pensum.

settes i verk på grunnlag deres initiativ. -Det er mulig at en gjennomgang av fagbøkene fra vår side kan føre til positive resultater , sier tillitsvalgt Sunniva Vik. DDet kan tenkes at engelskstudentene, som alle har bakgrunn fra høyere utdanning, kan ha fornuftige forslag til forbedringer. Dette kunne i det minste komme neste kull til gode, avslutter den tillitsvalgte.

annet fag vier mange sider til å forklare hvordan sjekker behandles i banksystemet, en problemstilling som ikke lenger er særlig aktuell, selv i Storbritannia. I tillegg settes sø kely s på postkontorets viktige rolle i forretningskom munikasjon.

AV: ANNE-SIGNE ANDREASSEN

Studenter ved d et ettårige spesialstu diet i engelsk fagspråk ved NHH reagerer på at b øker som ikke har blitt oppdatert på godt over ti år havner på pensumlista. Spesielt i D .W. Evans ' "People, Communication and Organisations" benyttes mange nevneverdige eksempler, som til tross for underholdningsverdien av fjonge 80-tallssveiser, gjør dagens lesere oppgitte. I andre utgave fra 1990 tar stoffet for seg datidens teknologiske nyvinninger som LAN (Local Area Networks) og W AN (Wide Area Networks). Internett blir naturligvis ikke nevnt med et ord. En sentral bok i et

Hårreisende -Det er hårreisende at så garmnelt lærestoff forekommer på pensum , mener EFOstudent, Randi Mongstad. DDet er rådyrt å betale 350 kroner for en lærebok som inneholder såpass mye irr elevant informa s jon, fortsetter hun.

Liten fagnisje Magnar Br ekk e, faglærer i forretningskommunikasj on og professor ved Institutt for Språk , medgir at deler av EFOs pensum er for garmnelt og at den overnevnte boka er "mindre enn halvgod". Han

Gammeldags terminologi og utstyr som hører hjemme på teknisk museum florerer i p ensumboken "People, Communication and Organisation" på EFO-studiet. understreker imidlertid at dette ikke kommer av latskap fra de ansattes side. -Engelsk fagspråk og oversettelse er en så spesialisert fagni sje , at markedet ikke makter å tilby oppdaterte kvalitetsbøker til en akseptabel

pris, er hans forklaring . Det hevdes at instituttet stadig er på utkikk etter mer passende lærebøker. Samtidig oppfordrer Brekke studentene til å si ifra hvis de har kommet over bedre alternativer , og han lover at forandringer kan

Utilstrekkelig bemanning Slik som Brekk e ser det, hadde det beste alternativet vært å legge ut pensumstoff, skreddersydd av lærerne selv, på internett slik at nødvendige oppdateringer kunne gjøres fortløpende. En slik løsning er dessverre urealistisk. -Med knappe ressurser og få ansatte lar dette seg dessverre ikke gjennomføre i praksis , avslutter professor Brekke.

Hvordan balansere en tre-dobbelt bunnlinje Konsernsjef i Statoil, Olav Fjell, fokuserte på viktigheten av å kunne oppnå flere mål samtidig under årets Lehmkuhlforelesning.

Av LARSBAKKE-OLSEN Forelesningens tema var "Bærekraftig olje- og gassutvikling Dselvmotsigelse eller realistisk ambisjon"? Allerede her prøvde Fjell å belyse at olj ebransjen ikke er en enkel å mahøvrere i. Han begynte med med å fokusere på Statoils visjoner om balanse mellom økonomi, samfunn og miljø. -Vi tror det er en forutsetning for aksept fra samfunnet og i jakten på arbeidskraft, at vi har en god balanse mellom disse variablene, var begrunnelsen hans for visjonen. Statoil har bestandig måttet forholde seg til strenge miljøkrav fra norske myndigheter. Disse strenge kravene har vært en viktig årsak til deres fremtredende posisjon på miljøvennlig drift og produksjon i petroleumsbransjen. På norsk sokkel har Statoil nådd maks produksjonsvolum, men de vil klare å holde dette nivået endel år før volumet synker. Videre vekst må skje i utlandet. Her er de representert i en rekke ulike prosjekter. -Den siste tiden har det vært en

-No rge er verdens strengeste miljøregime,fortalte Konsern Direktør i Statoil, Olav Fjell. (Foto: Per Arne Solend) del negative oppslag i m edia om noen av våre utenlandspros jek ter, innrømmet konserns jefen.Han refererte til oppslag om bl.a Nigeria, Angola og Aserbadsjan, land med store petroleumsforekomster, men også store innenlandske problemer. -Som se lskap må man vel ge en annen kommunikasjonsform i problemspørsmål enn det regjeringer og organisasjoner kan , var hans kommentar til disse oppslagene. Statoil støtter en rekke humanitære organisajoner, som opererer i prob lemområdene Statoil er representert. -De står fritt til å kritisere Statoil, ikke noe kjøp av positiv omtale mente Fjell avslutningsvis.

Kunnskapsbutlkkene .fil'lne r: du ,her: - NHH -H IS landåssvi ngen HIB nygårdsg ate n - V~kte rtorget - Årsta dveien

St udent s enteret~ D ra gefje llet

www~studia . no

121 NYHETER

NHH knuser BI

Foto: Fotogruppen

Karrieredagenstyret speider etter flere deltakere.

Karrieredagen ved NHH kan melde om god oppslutning fra bedrifter. BI i Sandvika sin NæringSlivsdag blir knust.

Av LARS BAKKE-OLSEN -Vi har 42 påmeldte b edrifter per i dag, men det flere på trappene, forteller profileringsansvarlig for Karrieredagen lO .oktob er, Lars Dyrlie. BI Sandvika sin Næringslivsdag ble avholdt 25. september og hadde 35 deltakende bedrifter. Allerede nå er det syv flere påmeldte her i Bergen, og muligens er det flere som kommer. I fjor var 44 bedrifter representert på stands i Aulaen og i gangen rundt omkring på Servicebygget. -Jeg håper og regner med at vi kommer opp i samme antallet som i fjor, 44, kanskje vi slår det også, fortsetter Dyrlie optimistisk.

Lære studentene å selge seg selv Arbeidet med årets Karrieredag

begynte mar s med møtevirksomhet og utsending av invitasjoner til bedrifter. -Det ble og er mye jobbing, sier profileringsansvarlig. Årets gruppe har jobbet på samme måte som tidligere grupper , og innholdet vil bli ganske likt som i fjor. Videreutvikling av Karrieredagen -brosjyren samt et mer studentvennlig populærforedrag er å r ets nyvinninger. -Vi har rettet populærfore drag et konkret mot studentene . Et karriereutviklingsfirma vil komme og holde et foredrag . Mest sannsynlig om å selge seg selv, forklarer Dyrlie. -Slik at man kan bli bedre på å selge seg selv og sin kompetanse. Det er lurt å få med seg mener vi, og de som ikke får det m ed seg vil kanskje stille litt svakere. Dette blir lærerikt for alle, forteller han på inn- og utpust!

NU sine bedriftspresentasjoner skal kunne gi mer fordypning hos de ulike selskapene. Den mer studentvennlige profilen kommer godt til syne med årets foredrag. Fj orårets foredragsholder, Finn Jebsen, ble av noen oppfattet som noe distansert fra studentene,

Studenter i fokus

Jobbing til siste slutt. Profileringsansvarlig Lars Dyrlie og Torunn Totland håper på enda et par bedrifter til karrieredagen.

Karrieredagen er for studentene. Den skal gi overblikk over bransjer og selskaper, mens

informerer:

årets karrieredagstyre ønsker en annen vri. -Det er mange store navn som komm er på skol en i løpet av et semeste r. Det viktigste for oss er å knytte temaet på foredraget med nettopp karriere, sier Dyrlie avslutningsvis.

NYHETER 113

K7 Bulletin tirsdag Ol oktober 2002

HĂ¸s NHHS EI Uncle Bernie ~ants

YOU!

14 INYHETER: BUSINESS IN BERGEN

Skummende glede på Kokstad Det bergenske næringsliv består av mange tradisjonsrike bedrifter. En av de mest tradisjonsrike er byens br yggeri, og er kanskje den som st ud.NHH har et nærmest forhold til. Hansa Bryggerier fikk sitt navn i 1891, og har siden den gang fusjonert med Borg Bryggerier i Sarpsborg og sammen med østfoldingene har de kjøpt CB i Kristiansand. Av LARS BAKKE-OLSEN FOTO LARS BAKKE-OLSEN OG HANSA BRYGGERIER -D et er klart ' det er artig å jobbe med et produkt som engasjerer såpass mye som øl gjør, forteller markedkonsulent Sverre Strømmen ved Hansa Bryggerier på Kokstad. Bergensere er et folk som ikke legger noe i mellom når de mener noe om en sak, og Strømmen kan melde om mange tilbakemeldinger på produktene opp gjennom årene. Mest positive, Hansa har en meget høy markedsandel i Bergen og Hordaland.

Gode relasjoner til NHH Som alle studenter ved Norges høyeste vet, så er det Hansa som er første-ølet ved skolen, slik har det ikke alltid vært. -Det var et lite mellomspill med Ringnes oppe på høyskolen, noe vi fant svært frustrerende. Hansa bør være i tankene både på NHH og på Kvarteret, mener Strømmen. I tillegg til å konsumere bryggeriets produkter, så er det flere med bakgrunn fra NHH som jobber der den dag i dag.

Arti kkelser ie om det bergenske næringsliv

Idag: Hansa Borg Bryggerier

For enhver t0rst -Vi ønsker å gi noe tilbake til Bergen-by, så vi sp onser en del idrettslag og kulturelle begivenh eter, forteller markedskonsulenten På grunn av norske alkoholpolitiske bestmmeiser må Hansa nå reklamere med hansa .no på drakter og liknende. -Politkerene gjør det ikke lett for brygg erinæringen ; høye avgifter og store marke dsføringsrestriksjoner gjør det vanskeligere å tjene penger og bygge merkenavn, forklarer Strømmen lett oppgitt. Hansa produserer kun for hj emmemarkedet. Tidligere års eksport til blant annet USA måtte de gi opp på grunn av svak inntjening.

Lagret lengst, verdt å vente på Hansa h ar i dag all sin bergensvirksomhet på industriområdet Kokstad, men var til ganske nylig også en del av bybildet med sine lokaler på Kalfaret. -Det ble for trangt og ineffektivt og dermed kostbart på Kalfaret, opplyser Strømmen. Dagens drift på Kokstad skjer i noen av Europas mest avanserte bryggelokaler. Den tidligere arbeidsintensive næringen blir stadig mer automatisert. -På grunn av bedre teknologi, trenger vi ikke lagre vårt øl like lenge som tidligere, men vi bruker fremdeles lengst tid i Norge, forteller Strømmen videre. Hansa lagrer ølet sitt i ca tredve dager, noe som henter ut enda mer smak og nyanser.

Rett på smak -Nei, du vet, det er nok en del østlendinger som synes Hansapilsen blir litt tøff. Og

Hansa bryggerier på Kokstad

sammenlikner du oss med for ek sempel amerikanske merker , så blir det jo to forskj ellige produkter , mener markedskonsulenten med tredve års fartstid i bryggeriet. Hansa har en meget sterk posisj on i Bergen og Hordaland samt nordover i Sogn og Fjordane og sørover i Rogaland. -Det i Oslo og områdene rudt der folk bor, og der er vi ikke tungt nok inne, innrømmer Strømmen.

Etter fusjonen m ed Borg i Sarpsborg er det enklere å organisere tyngre fremstøt på Østlandet. Bryggerinæringen er nå ilme i en situasjon hvor de små uavhengige sliter, mens Ringnes med Orkla i ryggen kaprer andeler i alle landsdeler. Hansa Borg er den nest største aktøren i Norge og har de nest største aktørene i Danmark og Sverige inne på eiersiden, så grep vil bli tatt i løpet av de nærmeste årene. -Ja, det blir spennede å se hvordan øl- Norge ser ut

BUSiNESS iN BERGEN Antall ansatte (2001) 781

Resultat før sk att (2001) . NOK 38,3mill

Omsetning (2001) NOK 1144 mill

Tor Andersen

Adm.dir

Børsverdi Hansa Borg Bryggerier er ikke notert på Oslo børs

-D et er viktig at Hansa i Bergen h ar et godt forhold, mener markedskonsulent Sve rre S trømmen

og studentene

••o •

••o • +

PORTRETT

: rALLe!

G« , WUo.t; t~r

, Jt,~AM l

",,/

' ~

~~.

". , ' ,

~ :'

'" i!

lAt~i); ~ U\G ~

'f'f',/'.

i" ~"'t;

Norsk skole mistet en lovende gymlærer da Frode Øverli oppdaget blyanten. Men veien frem til hjertebarnet Pondus var lang og begynte med en bitter ed under stjernene. f~f \lK~æ~{ U.i\G i førjulstiden satt andreklassingen

Frode og strevde over pulten. Stjernen som han skulle tegne ville ikke ned på papiret, og etter mange gråtkvalte forsøk fikk han hjelp aven barmhjertig lærer. Den kvelden bestemte lille Frode seg for at en dag skulle han også tegne en stjerne; som vm' bare hans! Tjue år senere ble Pondus født.

MEi)

~tGGPnyu Smil består av AC/DC lp-er, signerte Liverpool- skjorter, samt et veggur i fargene til sistnevnte fotballag, er det tydelig at vi har kommet frem til riktig sted. -Pondus ligner litt på meg i det at vi deler Liverpool- og AC/DC- interessen. Før så jeg alt av fotball. Var det for eksempel en kamp mellom Coventry og Sunderland så måtte jeg se den. Nå kan jeg drite i en sånn kamp, humrer Frode.

-Men Liverpool- kamper må jeg se. Da sitter jeg ofte på Fotball - puben, det er nesten som å være på tribunen.

SOM STHJ.tSlyAENnE SPISS på oldboys-laget venter Pondus i stadig spenning på telefonen fra Drillo, og korter ventetiden ved å lire' av seg irrasjonelle fakta om engelsk tredjedivisjon. -Noe av fotball-infoen er reell , som for eksempel at Liverpool slo Swansea 8-0 i '83, men at Joe Blowjob brakk benet under samleie med en prostituert fra Litauen i forrige uke er fri fantasi, sier Frode og humrer mens han strekker seg tilbake i stolen. -Jeg har et fotball-oppslagsverk, i motsetning til Arne Scheie, som er et oppslagsverk.

i 2001 stilte Arne Scheie opp til duell mot Pondus i julenummeret samme år. Sportskommentatoren stakk av med seieren etter hard kniving som endte i ekstraomganger og avgjørelse ved golden goal. Virkelighetens Pondus, Frode selv, spilte ut stripa med Arne Scheie under lanseringen, der redaktøren dukket opp som Jokke. -Arne Scheie er selve fotball- guruen, så det var ikke noe bittert tap. Vet du mer om fotball enn ham så har du egentlig et stort problem. l~YGDESttYtTERE.

SHGGE !Hmm:a.ER. fotballidioter og kvisete tenåringer; Frodes fantasi setter få grenser. Men er det litt sannhet imellom strekene? - Veldig mye av det er oppspinn, jeg har for eksempel ingen tyske dverger i min omgangskrets, sier Frode og ler. -Jokke , derimot , er et produkt av mine kompisers verste kvaliteter. Jeg får ofte høre av lesere at de har en venn som likner så utrolig på Jokke. Jeg tror det er litt av ham i oss alle.

•• • O

l'illlSOr,U1E

O/lME8t.~,Jf;nS!<AP~R

har gjort såpass inntrykk på publikum at under en boksignering på Samfundet i Trondheim ville studentene kun ha skisser av stygge kvinnfolk. -Alt annet er oppspinn, bortsett fra del Frode bryter ut i latter. -Nei da, disse damene er fantasi fostre som eksisterer til Jokkes ære. De dukker kun opp for å gi ham pryl for hans ufordragelighet.

,jO,,[{ES

(;!lM f.;' i ,In tvilsom gambler på kvinnefronten er ikke J okke redd for å ta sj anser i kjærlighetslivet ... eller bare for å få litt action under dynetrekket. Skolens eget sjekkeforum, OrakelDate, hadde nok gått rett hjem. -Han ville sikkert syntes det var helt konge l Han har blant annet vært på blinddate før, med ei jente med trebein som kunne danse hele natten. Heldigvis ble han reddet ved å kaste seg foran en buss.

fRODE BEGYNTE itlEO serier i trettenårs alderen,

'11''i/l · liJ! '1'lr""'T'IV· n;',lt{,":!"i:~ strIper, opp lagstali pa 80 .000

~')rr· , ;'!i1!;.A

etter å ha blitt inspirert av serier som Sprint, Viggo og Mad. Som femten-åring kom Frode på trykk for første gang, med en parodi på ånden som går i Fantomet. Derfra var det kort vei til humor bladet Pyton, hvor han skrev i en årrekke. -I Pyton var målgruppen 14-15 år gamle gutter med mye hormoner, egentlig et veldig sært publikum. En av grunnene til at jeg begynte med Pondus var at jeg var lei denne humoren. Pondus ble en form for terapi, forklarer tegneren.

i måneden og fast plass i tjue aviser, er det ikke kun Frode som er blitt glad i sportsidioten med kulemage. Men gleden kan gjerne gå litt over styr for enkelte, som da en godt voksen mann ramlet ned på knær med foldete hender foran Frode på Cubus. -Han spurte om det var jeg som tegn~t Pondus, og det var det jo ganske bra at det var. Ellers hadde det vært en skikkelig tabbe. Det viste seg at han bare ville ha en autograf, forteller Frode og ler.

GJf'nUHOHH ru, pmmjj~l var en ren fotballserie

~M,:.la

kalt A-laget, som inneholdt en tidlig versjon av Pondus og Jokke. Fotballfokuset gjorde konseptet noe snevert, og ble derfor utviklet videre til dagens stripe. -Jeg tenkte: Hva kan jeg her i livet? Hva liker jeg? Jeg liker fotball, jeg liker musikk, så det må i hvert fall handle om det. Da dukket Pondus og Jokke opp. Jeg tror de appellerer til en mye bredere flate enn Pyton.

S"HJmtFE er kanskje hans tre barn, selv om de enda er litt unge til å lese serien usensurert. - Jeg har vurdert å gjøre som Pondus og kjøpe fotball- sko i alle størrelser, men det får bli med tanken. Med to jenter og en gutt som alle spiller fotball frykter jeg ikke for noen ballettkarriere akkurat.

•• • O

Tekst: Maria Huse og Torgeir Hoff Foto: Magnus F. Andersen

-- REPORTASJE

Vi vet at geiten spiser alt. Sauens matvaner er derimot langt mer sofistikerte ...

Reportasje: Per Arne Solend Kristian R. Andersen

Sm€lrties: Den morsomme innpakningen er Permanent-Pers favoritt. Han kikker, bøyer seg nærmere, men gidder ikke slikke opp godteriet fra bakken. Her gjelder bare se, ikke røre! Imidlertid forsøker Merino-Marie å gnafse til seg Kongen av Danmark fra posen, men får ikke audiens. Sukkertøy og sau hører ikke sammen, ifølge EUs landbruksrådgivere.

DU UAR MOn DEM konsummonstrene, geitene. De sluker nyinnkjøpte sukkerspinn, vissen brennensle, løvetann og gamle matpakker. Da kan man spørre seg om, sauene, med sin hvite og ulne fremtoning - er dietten deres avvikende fra artsfetternes alteteri?

EKSPERIMENTER BØR FORETAS i naturlige omgivelser. Mellom Bergen og Voss vandrer brekende ulldotter i fleng i fjellsidene. Etter en rask tur innom den lokale dagligvaren, var testobjektene plukket ut - tema: Godteri.

Unge- Ulla og P ermanent P er finner hverandre over et romatisk stykke fyrstekake. Ikke nok med at kaka forsvinner på 18 sekunder; Permanent-Per begynner jaggu spise aluminiumsformen etterpå! Kanskje bare et sjekketriks overfor den velfriserte venninna?

BÆ.ÆÆÆÆÆÆÆ! BÆÆÆÆÆÆl Unge-Ulla somler ikke i~ikkersen når matsmaking i'

•• • O

Sørlands Chips

,r ~ ~. ~

Creme fraiclie: <mf"'

{'--"',;" .,' -~\ (" '11"-'. ~1"1t· ~nr· ,o',

Damenes favoritt. Kashmir-Kari og Unge-Ulla begynner å tygge på posen, og gir seg ikke før potetbitene knaser sprøtt. Breke-Bernt blir redd av den uvante konsistensen, og rangler av sted.

• •

•

HYPOTESE: Myke sauer er minst like glupske som hornete geiter.

TESTPANELET: Unge-Ulla (3) , Breke-Bernt(2) , P ermanent-Per (5) og Kashmir-Kari (3) , Merino-Marie (6). Enkelte andre blandet seg inn, m en synes ikke signifikant å ha endret resultatet.

U ON: Myke sauer er minst like nysgjerrige som hornete geiter, men adskillelig mer selektive. Bulles utsendte fikk føle skitten saueull på kroppen ...

.P'""""" ..~ .... ~"

_"'~- ~~..' ."", ':'

~r""" -'.~

Bamse Mums: ~fT. ~IT. ~. Kashmir-Kari gnager på plastikken, rister på kroppen så bjella rangler mer enn alarmklokka på Sandviken Brannstasjon. Kashmir-Kari spiser ikke, men klenger seg innpå hukseheinet til Bulles utsendte. Så snur hun seg og går.

Marshnlallows: s. Breke-Bernt, Kashmir-Kari, Permanent-Per og Merino-Marie er mer avventende.

Bææææææ. BÆÆÆÆÆÆ! Breke-Bernt snuser og snuser, og trekker etter seg en hel horde brødre, men munnene åpner seg ikke. Dette ligner nok for mye på ull, og man spiser da ikke sine egne klær!

• •

•

•• • O

FEATURE

••

•

erl a a a

Fire hundre jordløse menn, kvinner og barn marsjerer med taktfaste slagrop gjennom porten til Fazenda Isabel i det nord-østlige Brasil. Det er 6.april 2002, og bevæpnet med hakker og spader okkuperes en av regionens største gods. ø Gracia meu Deus, sier Maria da Silva og løfter sin foldede hender.- Takket være MST kan jeg snart dyrke min egen jord.

SENERE SITTER JEG på kafe sammen med en venninne bare noen kilometer unna. Vertinnen sirkler rundt oss, det er ikke hver dag gringos stikker innom den lille byen langt fra palmestrender og serverdigheter. "Hva gjør dere her", spør hun. Jeg forklarer at vi er på solidaritetsbrigade fra Norge som støtter de jordløse (MST) og ønsker å lære mer om bevegelsen. Kafevertinnen virket ikke særlig fornøyd med svaret. "De tar andres jord" sier hun. Nei, svarer jeg, D jorda tilhører de som dyrker den. Bevegelsen jeg ble en del av, kjemper for jordreform. Ikke urimelig i et land som Brasil: Under tre prosent av befolkningen eier to tredjedeler av den dyrkbare jorda, og av den ligger over førti prosent brakk. Samtidig finnes . nesten 5 millioner mennesker slik som Maria som ønsker å dyrke denne jorda. Ikke fordi de drømmer om det gode liv på landet, men fordi de er uten mat og arbeid. I Brasil er ledigheten

er rekordhøy og 32 millioner sulter. .

GJENNOM OKKUPASJON AV STORGODS legger bevegelsen press på myndighetene for at de skal få fart på en treg offentlig jordreformprosess. Og denne kampen gir resultater: Idag er MST den største og mest innflytelsesrike folkelige bevegelsen i Sør-Amerika, mer enn 300 000 familier har fått en jordlapp og et nytt liv i MST-bosetninger. MEN DmE GODE RESULTAm har ikke kommet uten kamp. Familiene som okkuperte Fazenda Isabel risikerte livet. Siden bevegelsen ble grunnlagt i 1984 har den møtt knallhard motstand i media , næringsliv og blant politikerene. Overfall på jordløse arbeidere av politi, private militsecog betalte' drapsmenn har kostet rundt tusen menneskeliv de siste ti årene. Men volden har ikke svekket MST

som bevegelse, heller styrket samholdet og kampmoralen. Som en leder formulerer det: " Blodet deres er i jorden vi dyrker. Vi vil aldri glemme dem og slik vil de styrke oss i vår kamp."

JEG BODDE HOS en familie i en bosetning med 36 familier. Dagen på landsbygda begynner med hanegal. Klokka fem om morgenen trasker de første avgårde til jordet med hakken over skuldren og kua på slep . Rundt brønnen som ligger nede i et dalsøkk et stykke fra bebyggelsen, er det snart trengsel. Plastdunker med tilsilmmen hundre liter vann fylles opp og lastes på esler. Vannhentig er kvinnenes oppgave. De samme kvinnene bærer noen timer senere store trau på hodet med klær og kopper som skal vaskes i elven. Ikke før mørket faller på er en lang arbeidsdag over. Livet er fortsatt en kamp for å få endene til å møtes etter at

•

)

•

familiene fikk bruksrett til jorda. Har du fått det bedre etter at du ble med i MST, spør jeg en av kvinnene. Praten går lett mens vi skrubber på hver vår bukse i det brune elvevannet" Ja:'., svarer Amina uten et øyeblikks betenkning. ' 'Før bodde vi et skur i utkanten av byen og viss~e aldri om vi måtte gå sultne til sengs. Nå har jeg hus og vi har alltid nok mat. "

"DE SOM ER EKSKLUDERTE, fra samfunnet, som ~les1J1enneskelig

søppel, skal ikke sendes ake til det samme samfunnet de ble utstøtt ;å'Illen~ utdannes for å komme tilbake og ranme samfunnet". Raminho, . ' , i delstatsleclelsen , forklarer hvorfor karp.1?e ~ ikke stopper medjordrefol1l:l,.<Utdannelse e r en forutsetning for reel endring: Ved siden av lese- og skriveundervisning på kveldstid organise:r-erMST seminarer og møter om blant an:ru~t økologisk jordbruk, helse og likestilling. '" :

,, 0

på sosialistiske verdier. lIdtt? slik vi kjenner den fra Sovjeti ; sosialisme som vokser frein grasrota. Samtidig velger den de løsningene som passer D noe som gir praktiske, effektive som henter mer fra kapitalismen enn 'V"J,ULJLOU,LvU. Denne fleksibiliteten beskrives

' ' ' ' ' ' ' '..LLH:F.UL

business. ,. How le' do you wanl lo be?

Gjenopprett dine data på rekordtid! System krasj. Operativsystemsvikl. Programvarefeil. Det er mange måter å miste data på, men bare en løsning for automatisk reservekopiering og gjenoppretting. Rapid Restore fra IBM! Denne nedlastbare programvaren beskytter deg mot tap av data og beskytter bedriften mot dyr nedetid. Den kan brukes på alle nåværende IBM NetVista- og ThinkPadmodeller, og kan gjenopprette mistet informasjon på så kort tid som 15 minutter. Hold dine data og din e-business i gang med Rapid Restore.

IBM ThinkPad R32 Mobile Inter Pentium"4 prosessor 1600 MHz -M 14,1 " TFT skjerm 1024x168 256 MB RAM 20 GB harddisk DVD-ROM, Ethemet 10/100 2,1 kg, Li-Ion batteri Microsoft" Windows" XP Pro. Partnr. TR2BANO

kr 13.99(},·* + mva.

IBM NetVista M Series Inter Pentium"4, 20 GHz Northwoodprosessor 256 MB RAM 40 GB (7200-ATA 100) harddisk 512 KB 2-L cache 48xCD-ROM, Ethemet 10/100 Microsoft" Windows" XP Pro. Partnr. PCJ2ENO

kr 196(},·* +mI/a.

Ekstrautstyr til din IBM ThinkPad ellel NetVista • 128 MB minnebrikke for ThinkPad, partnr.19K4652 kr. 460, -- + mva. • 256 MB minnebrikke for NetVista, partnr. 10K0059 kr. 900, --+ mva. • 17' sort skjerm, partnr. T326BEU, kr. 1.345, -- + mva. • 15' sort TFTskjerm, partnr. TI2BBEU, kr. 3.885,-- + mva.

Compulell.and® Oslo - Drammen Stavanger - Bergen - Trondheim

T lf. 980 3 1 000· www.computerland.no

IBM anbefaler Microsoft" Windows" XP Professional for næringslivet. ' IBMs veiledende utsalgspris. Forhandleme setter sine egne priser, derfor kan pris til forbruker variere. Tilbudene avhenger av tilgjengelighet Dette tilbudet utelukker andre salgs- eller spesialvilkår. IBM forbeholder seg retten til å endre eller trekke tilbake dette tilbudet uten varsel. Fotografier kan vise designmodeller. IBMs produktnavn er registrerte varemerker for International Business Corporation. Intel, Intellnside-Iogoen og Pentium er registrerte varemerker for Intel corporation eller deres datterselskaper i USA og andre land. Noen Microsoft " programvareprodukt(er) som er installert på denne maskinen, kan bruke tekniske funksjoner for kopibeskyttelse. I SLIKE TILFELLER VIL DU IKKE KUNNE BRUKE PRODUKTET HVIS DU IKKE FULLSTENDIG FØLGER PROSEDYRENE FOR PRODUKTAKTIVERING. Prosedyrer for produktaktivering og Microsofts retningslinjer for personvern blir gitt første gang produktet startes, eller ved visse reinstallasjoner av programvareprodukt(er) eller rekonfigurasjoner av maskinen, og kan bli fullført ved bruk av Intemett eller telefon (tellerskrittpris kan gjelde). Microsoft" og Windows" er registrerte varemerker for Microsoft" Corporation. © Copyright IBM 2002. Alle rettigheter forbeholdeE.

Ernst &Youngs stipend for dningsarbeid for sivil økonomer ved NHH Stipendet skal stimulere til utarbeidelse av gode skriftlige utredninger innen økonomiske og administrative fag. Villkår for stipend Det tildeles årlig inntil fem stipend akr. 10000. Det tildeles maksimalt ett stipend pr. utredning. I vurderingen legges det vekt på om utredningen har en klart definert og gjeme litt original problemstilling, søkerens evne til å disponere og strukturere utredningen, samt søkerens ambisjoner om å integrere og anvende relevant teori i utredningen og/eller utforske og teste nye hypoteser, og/eller analysere komplekse problemstillinger. .

Søknadsfrist Stipendet deles ut to ganger årlig: - For dem som søker veileder pr. 1. november, vil fristen for å søke være 1. mars det påfølgende år. - For dem som søker veileder pr. 15. mars, vil fristen for å søke være 15. oktober samme år.

Søknad Søknadsskjema fåes ved henvendelse til studentekspedisjonen ved NHH. Søknaden må inneholde: - En klart definert problemstilling - En mest mulig fullstendig disposisjon/innholdsfortegnelse - Teoretisk vinkling Søknadsskjema samt nødvendige vedlegg leveres hos studentekspedisjonen ved NHH innen overnevnte frister. Et eksemplar sendes også til Ernst & Young vlMarit Forsberg, P.b. 6834, St. Olavs plass, 0130 Oslo.

www.ey.no FROM THOVGHT TO FINISH.™

HVA SKJER ' ALlZZZM?

Hva skjer 'a lizzzm? Arrangements- og aktivitetskalender i perioden 01/10-14/10 Dato

Arrangement Show med Jon Hjørnevik Shipping ABC Ernst &Young jobbsøkerkurs Vinkurs Kurs i presentasjonsteknikk Oktoberdans. Apningsfest Poor Rich Ones Saisakveid Konsert: Jøkleba Interiørdager Annual Char~y Auetion Royal Rooster Studentkro Sangria internkonsert Satyricon Meningsfull onsdag: Brasil Skipsfartskonferansen Dans: Uten filter Karrieredagen Uncle's Inst~ution Bierstube Kønatt, ØVL Dominion Goth Club Morten Abel \ Sgt. Petter BigMus NHHS Høstvalg Kunst: "Laid Bare" Renset Antigone Et vintereventyr

Sted, arrangør

Bergen Kunsthall lille Scene,ONS Småscenen, DNS Store ~cene, DNS .

â&#x20AC;˘

arrlere Norges Ha ndelshĂ¸ys koles Stud e ntfore nin 9

Frode glemte å gå på bedriftspresentasjonen fra 8eloitte & TouchF,. Harrbor fort satt hje me hos r or.

Thomas satset alt på sitt nyetablerte web-selskap. Han var I en kort periode multimillionær på papiret.

Mats er nyutnevnt manager I Deloitte & Touche og på vel til utveksling i Australia.

Nina ønsket finans- ~ klienter. Det har hun fått IDelolne&Touche.

Cathrine begynte i et høyprofilert konsulentselskap. Nå er hun mest kjent for sine powerpoint-presentasjoner.

Iftr var ikke tilstede da bildet ble tatt. Allerede da programmerte han natt og dag.

Mlchøel har permisjon I DeUotte & Touche for.A ta en master. See you!

Irene har 100 kurstlmer

I DeIoitte & Touche

pr år, men synes sefv hun lærer mest av teamarbeidet

•o• • .

e t

, f .·······.l :

Spar penger

old nummeret!

Bytt til NHHS si NetCom abonnement Samme pris uansett når du ringer og hvem du ringer.

- Ingen bindingstid veØ kjøp av abonnement • Spør oss om tilbud på mobiltelefon

•o• •

De nye prisene tar utgangspunkt i.cn basispris" og blir rabattert etter det totale ringevoluluet til NHHS (se under for.priser med rabatt).

0 .90*

De SOln allerede har abonnement i NHHS sin a\>taJe med. NetCoJn" vil automatisk bli overført ti] nye priser.

•• • O

KtO.90

Kr 0,99

K1"0,90

Kr O,~~9

Kr O.so

Kr 0,99

Kt1 .80

Kr 4,99

Kr 0 ,36

Kr 0.45

Kr 0,45

Kr 0,93

Kr 0.90

, Kr 1,00

Kr 59,00

Kr 5'3,00

Kt20,oo

Kr 20,00

Kr 155,00

Kr 100,00

Kl 199,00

For bestilling tW 3bQJUlement~ og evt. tilbudikjøp nv mQbiltddon~ kouttlkt Rune 1h\:'(lal~ Ecom i llergen~ Telefon 930 90 305 rnaih f\me.tredal@e<:om ..no f.o" ytwl'ligere Sp(n'Sfll~U kontakt Kyrre Le.rvik~ telclon. 93245 932 mail kYm!Je:rvik@net:o)m~gsm,no it·

Prisen bas~ft på dagens 'Mlum gjeldet ikk.e. utland og spesialnumm~f.

NetCom froI\tlu~ ~. uletle$;

!l'He"l,!\,!l'1:!

•• • O

KULTUR

Preview/ Jon Hjørnevik

DEN VANSKELEGE ANOREBOKA

Etter å ha tatt hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB jobbet Jon Hjørnevik som revisor i Oslo kommune. Han skj ønte fort at det ikke var karrieren for ham, og sluttet når pengene rakk til en tur ut i verden. Ved hjemkomsten var den gryende forfatteren både arbeidsløs og pengelens. Dette førte til en dagjobb som julenisse på Kløverhus et , mens kveldene ble benyttet til kabaretforestillinger sammen med Odd-Erik Lothe. De to fremførte dikt fra Hjørneviks første bok på Den Stundesløse. Jon Hjørnevik gjestet UKEN02 med diktmateriale fra "I en sofa fra Korea" . En debutbok som divers e litteraturanmeldere tok relativt høytidelig. - Det var nok en del som gikk fem p å den gangen, men jeg tar det i grunnen som et kompliment når kritikerne påstår at det er en bok som er vanskelig å plassere i den norske lyrikkhøsten. Det er ikke det som er formålet med det jeg har skrevet, kommenterer han oppriktig. Kritikkene ble fOIt glemt da Vossingen la ut på turne med absurde dikt, levende fremføringer og en vaffelstekende bestemor på scenen. -Diktene mine er ment å være enkle og humoristiske. Det er helt greit at folk synes dette er morsomt.

Tekst: Marita Sørum

Film/ Enough

Tekst: Randi Bjerkreim

Film/ Små ulykker

Tekst: MaritaSørum

Med gjennomtenkte leseroppgaver som "stikk fingrane i næraste stikkontakt medan du les diktet", gir boken et mer helhetlig preg. D Andreboka er lagt opp litt som en lærebok. Jeg fikk faktisk ideen til leseroppgavene når et av diktene mine skulle komme med i en undervisningsbok i norsk. Oppgavene der var kanskje en tanke mer seriøse, men .. . Boken inneholder alt fra dikt som NM i blomsterdekor, KM i kos til Eg fann , eg fann, eg fann Bin Laden. Den er dessuten rikt illustrert med egne tegninger, bilder fra familiealbumet og diverse fotballkort. Bokskrivning er ikke alt Hjørnevik har beskj eftiget seg med den siste tiden. Han har også bidratt med tekstene til Aftenlandets nye plate "Min ville vind" . Her viser han en helt annen side av sitt forfattertalent. VGs anntelder karakteriserer tekstene som "sjeldent finstemt kj ærlighetspoesi " .

Oppfølgeren , som har fått navnet "Den vansk elige andreboka ", har fått god mottakelse både i media og blant publikum.

Morsomt blir det også når Jon Hjørnevik tar turen tilbake på NHH, tirsdag 01.oktober. Følgesvennen denn e gangen er musikeren Dagfinn Iversen, som tidligere har jobbet med kjentfolk som Arne Hj eltnes. Bestemødre er etterlatt hj emme, men konseptet er det samme som før. Delvis tonebelagte dikt fremført med stor innlevelse. Materialet er hovedsakelig nytt, men noen godbiter fra den første forestillingen har lurt seg med. -Dette passer perfekt for de nye studentene, men jeg blir selvsagt glad for å se noen gjengangere. Det blir en god time med musikalske, absurde og humoristiske dikt.

"Enough " handler om servltnsen " Slim " (Jennifer Lopez) som blir reddet fra et sleskt sjekketriks av Mr. Perfeet himself - Mitch, spilt av Billy Campbell. I neste øyeblikk er de gift og den følgende sekvensen gir inntrykket aven lykkelig problemfri kjernefamilie, men dette glansbildet knuses raskt D nesten litt for raskt. I løpet aven scene avsløres det at Mitch egentlig er en voldelig, utro og maktsyk psykopat. Resten av filmen spiller på Slims mislykkede forsøk på å skjule seg for ektemannen. Hun og deres fem år gamle datter (Tessa Allen) reiser her og der og overalt, men ressurssterke Mitch ser ut til å finne dem uansett hvor langt bort de rømmer og hvilke falske navn de benytter. "Enough" er på plakaten oppført som thriller. Dette er fullstendig latterlig, den mangler de fleste trekkene som kjennetegner en film i denne kategorien. Hvor er den intense, sitrende følelsen som alle thrillere skal ha? Ordet thrill betyr spenning, men alt "Enough" kan by på er Hollywood klisjeer av

klasse. Ektemannen som utvikler seg til en gal psykopat ( et karakterskifte som filmen aldri gav noen bakgrunn for D slik er det b ar e!). Den forsvarsløse kvinnen som k jemper for sitt barns tilværelse og ikke minst GIRLPOWERI Når alt annet svikter så tar jenta saken i egne hender og ordner opp. Selve poenget i filmen skulle jo være at Slim lærte seg kampsport for å kunne hamle opp med den mye sterkere Mitch. Disse scenene varer ikke lengre enn en dårlig låt fra soundtracket og hvis man har sett traileren og gleder seg til å se Lopez utøve både kung fu og judo, så bør man heller logge seg på Bergen Kino sine hj emmesider, trykke på repeatknappen og se "Enough" traileren om og om og om igjen. Det må nevnes at "Akutten" stjernen Noah Wyle gjør et forsøk på å få innpass i moviestar verdenen med en mindre rolle i filmen. Juliette Lewis gjør som vanlig en god rolle som Slims venninne, men det er allikevel ikke nok til å trekke filmen opp fra Hollywood gjørma.

Regissør Anette K.Olesens debuterer med en annerledes dansk film om familieforho ld. Skuespillerne ble kun gitt noen få faktaopplysninger om handling og personligheter. De ble til og med nektet å snakke med hverandre før innspilling , og den endelige fortellingen oppsto ved hjelp av improvisasjon.

storesøster føler både skyld og sjalusi. Seg i mellom klarer de å rote til det meste ettersom konfliktene kommer frem i lyset.

Filmen begynner med at moren i familien dør i en brutal ulykke. Den skildrer relasjonene mellom de etterlatte, og problemene hver enkelt står ovenfor. Vi har datteren som aldri vil forlate redet , den litt ensomme . ektemannen, en kunstnerisk eldstedatter og en arbeidsnarkoman sønn. Det oppstår et nært forhold mellom lillesøster og far , mens

Det er imponerende at man kan lage en film ved hjelp av improvisasjon, men jeg har en følelsen av å ha sett historien før. Persongalleriet blir nærmest klisjeaktig, da hvert enkelt personstrekk er sterkt overdrevet. Det virker rett og slett ikke troverdig. Jeg skal ikke påstå a,t filmen ikke hadde sine morsomme øyeblikk, med kjappe replikker og gode prestasjoner. Det ble bare så alt for lenge mellom hver gang.

KULTUR +

••

Festival/ BergenArt

\.~ .

•

titer tiv til I e MYE JlA BERGENART-festivalen er sært, men for kulturinteresserte studenter er det litt av hvert å se på. PÅ UN DMARK i en eim av gammel sigarrøyk og sølt whisky, forteller flertallige talsmenn et fåtall journalister hva konferansen har å tilby. Festivalen er egentlig et promoveringssamarbeid.

DET i. VÆRE ALTERNAtiV handler ikke bare om å høre på gladpønk mens du skater, eller står på snowboard i alt for vide bukser, i hvert fall ikke hvis du er kunstner. Grensene for hva som kan kalles kunst tøyes hele tiden. Det har kommet så langt at det er blitt et personlig definisjonsspørsmål. For noen må det være pent, for andre må det være tankevekkende, og atter andre må ha noe så absurd at ingen ville våge å si at de forstår det og såvidere og videre. Når det er sagt: BergArt vil neppe godta skatende gladpønk, snowboard og vide bukser som alternativ kunst. EKSEMPelVIS lAR VI Laid Bare, billedkunst med litt film, som begynte 24. september og er ferdig 27. oktober. Fem forskjellige kunstnere fra USAs vestkyst presenterer verk som, forenklet sagt, sjokkerer. Hensikten er å vise gale sider ved samfunnet og dets mennesker.

I CAMERON JAMlE!) film 'BB' er dette relativt

tydelig. Her ser man fattige ungdommer i et råttent nabolag, som simulerer fribryting. Kanskje ikke så skummelt, men Jamie mener at 'Normale ting er ofte de skumleste.' KANSKJE DET MEST fascinerende på utstillingen er Charlie Whites 'Understanding Joshua'. Ved første øyekast er det en uhyre grotesk billedserie. Den merkelige skapningen 'Joshua' deltar i forskjellige situasjoner, som i seg selv ikke er unormale: Når Joshua er tilstede blir det faktisk skummelt. Navnet på utstillingen forteller deg kanskje at du skal prøve å forstå hva han gjør der. Den ufyselige Joshua er en ettertraktet fyr. Bildene er til tider så rare at det faktisk blir komisk: J oshua er alltid omringet av utrolig falske mennesker, så på et vis er denne kunstige figuren det eneste ekte i hele utstillingen. PLATON SA FOR SNART 2500 år siden at det, etter litt utspørring, alltid kommer frem at kunstnere aldri forstår den dypere meningen bak sine egne verk. Derfor skal du aldri høre på en kunstner når han forteller deg hvordan verden burde være. Utforsk det selv og gjør opp dine egne tanker om det, først da kan du bestemme om det er kunst eller ikke.

preg av å være alternativ, et av innslagene som provoserer sterkest er Annie Sprinkles 'Her story of Porn', hvor man kan sitte og diskutere sex med pornoaktivist og feminist Annie Sprinkle; ikke noe du kunne tatt farmor med på akkurat. <:::>-fOR DE AV DERE som hadde den ' å vi er så urbane og kule' storbykanalen, Metropol, er muligens Michael Moore et kjent navn. Hans sarkastiske skråblikk på det amerikanske samfunnet er både tankevekkende og underholdene . I ' Bowling for Columbine' tar han opp våpenpolitikken i USA.

••

DOGTOWN AND l·BOYS forteller historien om

•

hvordan skateboardet gikk fra å være sossesport nummer 1 til å bli utrolig trendy og kult. Så denne alternative kunstfestivalen har faktisk noe for de som hører på gladpønk mens de gjør et håpløst forsøk på å skate på Bergens mange kampesteiner.

FESTIVALEN FINNER STED mellom 11. september og 17. november. Start datoen er forresten ikke tilfeldig. Et tema som gjengår i festivalen er amerikansk samfuJ?Il og kultur.

SÅ VARIERT sorll denne festivalen er, kan man ikke si at Laid Bare nødvendigvis er representativ for utstillingen. Den bærer sterkt

Tekst: Ole Husobø Schøyen

•• • O

•• O

•

Amf;!rikansk samfunn og kultUr er gjennomgangstema un:der BergenArtFesival. ,,~.

LESERBREV

Lehmkuhl-forelesningen - en konkurrent til BedPres? Jeg kommer akkurat fra årets Lehmkuhlforelesning som ble holdt av Statoil-sjef Olav Fjell over temaet "Bærekraftig Olje- og Gassutvikling D selvmotsigelse eller realistisk ambisjon?". Fjell serverte oss et innbydende, grønnvasket glansbilde av Statoil og bedriftens samfunns - og miljøansvar. Det var et solid foredrag fra en leder for et selskap som utvilsomt ikke er blant de verste synderne i klassen. Men det var fremdeles et glansbilde. Og formen på Lehmkuhl-forelesningen er slik at det ikke åpnes for spørsmål fra salen. Tenk det. Salen deltar kun gjennom sin (obligatoriske) applaus. Men altså D er det hensikten med Lehmkuhlforelesningen å skape nok en arena for Bedriftspresentasjoner? Der gjør jo Næringslivsutvalget i NHHS allerede en strålende jobb ... For dette hadde form som bedpres D i beste ukritiske, ærefryktige tradisjon. Olav Fjell sa det selv D en hovedmotivasjon for å jobbe med miljø- og samfunnsansvar og formidle dette utad er å fremme rekruttering av de beste folkene til Statoil. For de beste folkene , de som kan velge

og vrake, de vil gjerne ha både penger, prestisje og god samvittighet ut av sitt jobbvalg. Alt tyder som sagt på at Statoil er blant de bedre i klassen når det gjelder samfunnsansvar. Men likevel D der er ting som bør stilles spørsmålstegn ved. Olav Fjell nevnte et par slike ting, men da hovedsakelig relatert til saker som tilhørte fortiden , eller problemer som Statoil er i ferd med å løse. Andre, mer påtrengende spørsmål kunne kommet fra salen, og dette kunne blitt ordentlig interessant. Her er et lite eksempel: Snøhvit-utbyggingen: Statoil har lobbet myndighetene intenst for å få til endringer i rammevilkårene slik at dette i utgangspunktet ULØNNSOMME prosjektet kunne bli lønnsomt. Det handler om statlige investeringer i infrastruktur og mye annet. Snøhvit-prosjektet er også MILJØMESSIG RISIKABELT D mye mer enn prosjekter lenger sør. Hva er det for slags "triple bottom-line" , når to av tre bunnlinjer er røde?

Hadde Statoil lobbet frem lignende gunstige rammebetingelser til lignende kostnad for staten til fremme av fornybare energikilder, ville også disse blitt lønnsomme. Hvorfor er ikke Statoil interessert i det? Det er selvfølgelig fordi Statoil hovedsakelig er opptatt av å dyrke og beskytte eksisterende kjernevirksomhet knyttet til olje og gass. Deres (svært beskjedne) aktiviteter innenfor alternativ energi tjener hovedsakelig bare en interesse D grønnvasking av Statoil, og glansing av bildet som Statoil viser av seg selv til omverden. Slik at Statoil får statlige kontrakter rundt omkring i verden. Slik at Statoil får de beste folkene. Slik at Statoil får tilgang på investerings-kapital. Hadde vi fått en diskusjon om dette , kunne Lehmkuhl-foredraget blitt ordentlig interessant. Da kunne det blitt noe mer enn en Bed.Pres . med innlagt networking for de dress-kledde hovedgjestene på stupet etterpå.

Bjørn Brunstad, Oikos Bergen, Mi!jøgruppen på NHH

Eksamen NHH Hvis noen oppfattet studentenes Kollegierepresentant dithen at han ville forsval'e sin eksamen i VTP og stille mistillitsforslag til lederen i PGS med sitt forrige leserinnlegg kan jeg som student avkrefte dette.

Dette er starten på essensen i problemet. Fordi mange tok kontakt med kursansvarlige både i data valgfag, VTP, og MET 210. Og det Høyskolen kommuniserte ut i denne runden var i flere tilfeller under enhver kritikk.

Denne saken handler selvsagt om noe langt mer komplekst og omfangsrikt enn en liten eksamen på 2. Avdeling. Det handler om å leve, og vi vil leve blant Europas beste Handelshøyskoler. Da må NHH også kommunisere at de er det.

Så kan Høyskolen si at dette er måten klager må behandles på ut ifra et effektivitetshensyn. Skal alt gjennom utvalg og flere instanser kommer Høyskolen aldri i mål. Men de som kjenner klagebehandlingen på NHH vet at den ikke er kjent for effektivitet. Her viser jeg igjen til MET 4011421 saken fra forrige semester som statuerer et glimrende eksempel. På samme tid lever ikke minst studentene under problemet rundt denne "effektiviteten. " Klagebehandlingen på NHH hopper ikke bare bukk over et par rettssikkerhetsmessige hensyn. Den mangler i flere anledninger realitet. Lang klagebehandlingstid og byrden (Tid og ikke minst pes) som ligger klageren til del, gjør at ny eksamen er langt mer nærliggende enn å klage. Som student mangler jeg altså rettssikkerhet, effektivitet, og til en viss grad realitet.

Studenten Joar har snakket med mange studenter i det siste. T emaet er eksamen. Felles for alle jeg har snakket med er mangel på tillit til en r ettferdig realitetsbehandling av klager, og dårlig samsvar mellom pensum og eksamen. . Det første punktet er komplekst å forklare. Det er en del hensyn og prinsipper Høyskolen skal leve etter. Det kanskje aller viktigste er rettssikkerhetshensynet. Men det som skjedde i første runde av klagebehandlingen etter denne vårens eksamener var at kursansvarlig selv deltok i utformingen av klagesvaret. Det er ikke særlig vanskelig å klargjøre at habilitetskravet her ikke lever i beste velgående. På samme tid mener jeg at faglig stab og administrasjonen her burde leve under en meget streng veiledningsplikt, fordi avstanden mellom student og ansatt i mange tilfeller er stor hva gjelder kunnskap om regler og kutymer. Har du som student ringt kursansvarlig og han svarer at du ikke har noen grunn i verden til å klage, da står studenten i mange tilfeller på bar bakke.

Jeg mener klagebehandlingen bør foretas av et uavhengig utvalg som står over de ansvarlige for de enkelte kurs. Dette utvalget bør være sterkt representert av studenter, også fordi faglig stab etter å ha jobbet sammen i årevis, kjenner hverandre bedre enn representanter for kommunene rundt om i bygdenorge. Helst skulle et slikt organ bestått av flere eksterne, men dette er neppe realistisk. I samme åndedrag vil jeg også hevde at et slikt organ med fordel kunne kommunisert bedre med studentene. Etter det jeg kjenner til ville ikke PGS informere gjennom Bulle av fare for å bli

urettvist behandlet og feilsitert . Er dette NHH sin mediepolitikk generelt har vi kanskje en jobb å gjøre der også. Nå reddet som kjent Ylva Sjøberg og Maria Rosenberg den historien, men de forsvinner. Nå vil kanskje Høyskolen hevde at de skrevet åpent brev til Bulle på et par tre A-4 sider som forklarte problemet, noe som i grunnen bare understreker mitt poeng. Til Gjerdes utspill er det ikke mangt å si. Han stiller seg uforstående til Kollegiemedlemmets utspill, og det er ikke rart all den tid han ikke har forstått dybden i problemet. At han ble trekt frem forstod jeg som at hans behandlingsmåte var et forbilledlig eksempel på hvordan ting ikke skal gjøres, verken mer eller mindre. Jamfør en interndebatt jeg hadde med Kollegierepresentanten handlet det om å få frem et poeng, ikke stille mistillitsforslag. Slik jeg ser det hjelper det like fullt ikke at eksempelet kommer fra lederen av det nærmest eneste reelle klageorganet studentene på grunnivå har. At svaret på leserinnlegg ble undertegnet med faglærer i VTP markerer bare et annet viktig poeng, arroganse. Så lenge denne debatten er intern er rollediskusj onen også tilnærmet meningsløs . Jeg vet at Gjerde er både faglærer og leder i PGS , og Gjerde vet at jeg er student og kollegierepresentant. Men på grunn av de siste måneders diskusjon velger jeg å ta på meg studentlua. Like fullt blir jeg sittende i Kollegiet helt til studentene forteller meg at jeg er på kollisjonskurs med dem i denne saken.

Student, Joar E.M. Klette

Engasjert, overrasket, takknemlig eller bare litt forbannet? -del dine tanker med omverdenen; skrivet leserinnlegg i Bulle! Redaksjonen forebeholder seg retten til å korte ned leserbrev.

LESERBREV

VTP - Nok engang VTP eksamen og undervisning er nok en gang under kritikk. I hovedsak går kritikken denne gang ut på at pensumlitteratUI' og forelest stoff, ikke gav grunnlag til å løse en av oppgavene på eksamen. I siste nr. av Bulle var Øystein Gjerde ute med vaskevannsfatet. Så langt går jo alt etter programmet.

forelesning et foredrag over et vitenskapelig ellllle. Det må derfor skilles mellom å nevne ting i undervisningen og det å forelese om et ellllle. I så henseende kan det sies at Gjerde har nevnt deler ~%f av st offet i undervisningen. -t~I Dersom stoffet var 'Il.;"

I innlegget til Gjerde kan det spores en viss kritikk mot Joar Klette, fordi han kun har påklaget eksamen i BEA220. Her viser jo egentlig Gjerde en imponerende tillit til Klette. Ikke bare forventer han at Klette skal ha full oversikt over pensum i fag han skal ta eksamen i (BEA220) , m en det forventes også at Klette skal ha oversikt over andre fag , som ikke er obligatorisk for hans vedkommende. Da blir det jo et paradoks når det reises kritikk mot eksamen/undervisning i VTP. Tilliten til Klette er da redusert til null. Gjerde hevder at eksamen var tilpasset begge kursene BEA220 og BEA230. Nå er det en ting han suverent ser bort ifra, og det er spesialbetegnelsen av parti-for-parti metoden i oppgav e 2. I oppgaveteksten benytte s benevnelsen L4L, som sannsynligvis er tilpasset BEA230. Dette begrepet finnes ikke i boken til Grønland og Jornsten. I undervisningen i BEA220 ble det benyttet benevnelsen MRP . Er dette et problem? Jeg oppfattet L4L, som en versjon av partifor-parti metoden, på sammen måte som man har ren og tilpasset EOQ. Jeg brukte faktisk en del tid på å prøve å finne relevant teori om L4L-metoden. Av mangel på sådant, gamblet jeg piL å bruke en antatt relevant teori for å løse oppgaven. Dette ble mye bortkastet tid i en hektisk eksamenssituasjon, og har selvsagt negativ effekt på besvarelsen. Fra FOR har jeg fått opplyst at oppgave 3 ble gitt fordi kvalitetsstyring var en del av pensum. Altså har man ikke kvalitetssikret oppgaven i forhold til pensumslitteratm og forelesninger. Jeg hadde laget et stikkordregister til forelesningene, og hadde derfor ingen problemer med å finne fTem til notatene fr a Gjerdes " eluin ente " for elesninger. D et var da j er n tepp e t virkelig begynte å gå sann~eten n ed . Notatene fra tavleundervisningen til Gjerde var definitivt ikke et eget hj elpemiddel under eksamen.

-t;,~tter min o~~fatning viser Gje rae en litt lettferaig omgang med

så viktig, burde man Opplegget k an se u t til å ha først og fremst sørge visse paralleller til slik de drev for å ha tilfredsstillende det på juridisk pensumslitteratur fakultet ve d DiE for noen år siden. I en eksamen på 3.avd. (30 vekttall) var man kritisk avhengig av å ha lest en artikkel for 10 - 20 sider. Faglærer h evdet selvfølgelig at dette var pensum, så dette måtte studentene kunne. Problemet blir da at man bare får testet om studentene har helt spesielle kunnskaper D og ikke det generelle kunnskapsnivået. Slik blir det også i VTP, der studentene er kritisk avhengig av å være tilstede i en bestemt undervisningstime (evt. bare de få sekundene det tar å si at dette stoffet er viktig til eksamen) , for å kunne besvare en av oppgavene på eksamen. Det blir dermed en test på om man fikk med seg det som ble sagt i denne korte perio den - og det er vel ikke det som er hensikten med eksamen. Dersom stoffet var så viktig, burde man først og fremst sørge for å ha tilfredsstillende pensumslitteratur. Nå var det ikke bare studentene som tok BEA220 eksamenen, som hadde problemer

med oppgave 3 . Oppgaven var og så " problematisk " for de som tok BEA230 eksamenen. Det presiseres at selve beregningene ikke var vanskelige, men det var problematisk å finne relevant pensumstoff for å kunne løse oppgavene. Det burde være et tankekors for FOR, at studentene generelt sett har problemer med å løse relativt greie oppgaver. Nå oppfattes som regel eksamen som en test at studentenes kunnskaper. P å den annen side er dette også en evaluering av både faglærere og pensum. Jeg har fått opplyst at gjennomsnittskarakteren på oppgave 3, var 2. Så her har du resultatet av undervisningen din Gjerde, så vidt b estått . Sikkert ikke noe å ha med på Cv-en, men vi får håpe at administrasjonen på skolen noterer dette til høstens lokale lønnsforhandlinger. Det som er litt oppsiktsvekkende, er at Gjerde innrømmer å ha skrevet avslaget på klagen. Har FOR noensinne hørt om noe som heter habilitetvmdering ? Anser Gjerde seg som habil til å b eh andle en klage som vedrører hans undervisningsopplegg og eksamensoppgaver som han har hatt m er eller mindre ansvar for? Intet under at resultatet blir negativt for studentene. Når dette er skrevet, vil jeg også si at jeg ikke har noen forhåpninger om at FOR tar noe av kritikken til etterretning. Etter det vanlige programmet , kommer det vel en ny runde med vaskevann.

ArneHjertholm

!~l

\\ .'

'.\\\

... .

Etter min oppfatning viser Gj erde en litt lettferdig omgang m ed sannheten , når han hevder at han har brukt to timer på å forelese om elllllet - og at stoffet er dekket i oppgitt faglitteratur. Nå dreide ikke oppgaven seg om kvalitetsstyring generelt, men helt spesielt om statistisk prosesskontroll. Dette ellllle er ikke dekket i den norske læreboken, og ut ifra Inine notater anslår jeg at det kun ble brukt 10 - 15 Inin på dette stoffet i undervisningen. Å kalle dette en forelesning over elllllet er vel Inildt sagt en overdrivelse. Pr. definisjon er en

Nestsiste nyH:

Siste nytt:

BCG kunne denne uken avsløre at firmaets begynnerlønn er på 500.000 kroner og at den etter et år vil stige til 1 million. Det eneste kriteriet er at du overlever det første året.

GN kan i dag bekrefte at samarbeidet mellom Playmo og Barbie under UKEN 02 er avsluttet. Prøveprosjektet endte uten synlig resultat.

NHHS Etter den siste tid ens eldreopprør, har krav fra de eldre nådd NHH. Senior-NH HS er resulatet av 5.- 12. kullisters forarge Ise over å bli overkjørt av yngre kullister. - Vi ønsker å sette søkelyset på at ga mle har krav på respekt, f,orteller en av initiativtakerene, Lars Navlelomengde. - Vår kampsak er mer re~pekt fra de yn gre studentene. Hvor har det blitt av hilsekultu ren, fortviler en hode ristende Navlelomengde. Han håper også at førstekullistene VI'ker Ira de gode plass ene i kantinen og slipper eldre kullister frem i ølkøen i Kl ubben. - Dette synes jeg vi fortjener. Vi er d en vellagrede vinen, avslutter Navlelomengde.

Have som efun Fagstaben ved NHH har kuppet selveste Nils Tveit som populærøko nomisk foreleser om lage rstyring iVfP. -Viktig å gi studentene en pragmatisk tilnæ rming til lagerstyring, sier foreleser Gøystein Gjerde oppstemt. Nils Tveit har som kjent kommet fre m til revolusjoneren de løsninger på lage rstyring, kjent under fane n; Save yourself some m oney, and do it yourself. -Jeg skal gi studentane ein skikkelig suprise, er Tveits egen kommentar til gjesteforelesningen. www.gdn.n G Nyheter 4 Annonser 32

7 0835256027649838642

Børs marke 27 EtterBørs 44

Lady Marmelade I motsetning til Norges Bank, har ikke NHHS noe inflasjonsrnål å styre etter. -Jo flere underutvalg, jo bedre, forteller en ekstatisk Martina Mostie, leder av nyoppstartetede NHHGrandPrix. -Stillingen som ekstern ansvarlig i kjernestyret kommer i andre rekke for meg nå altså. Dette er jo bare såååå mye mer morsomt, avslutter hun, før hun løper inn i aulaen med hoppetaumikrofonen sin.

-ein bisschen Friede og SamiÆdnan er mine GrandPrixfavoritter, betror Mostie GN.

Billy, don't loose my numberl I en pressemelding sendt til diverse aviser og

medieinstitusjoner i Bergensområdet, informerer NHH -Gay om sin oppstart som underutvalg i NHHS. Bergens Tidende var raskt ute med å skrive om det nye underutvalget. GN har et handicap ved at vi kommer ut så sjelden, derfor trykkes dette først nåe -no offence!). Vedlagt med pressemeldingen fulgte dette bildet, muligens et illustrasjonsfoto. Men GN ønsker å støtte nye underutvalg og ser ingen problemer å gi den nye gjengen litt ekstra omtale i oppstartsfasen.

NØKKELTALLENE

Børs side 32-43

Høstdepresjo~ Tett nese

. , +452 ,

. +800'

V""a""ffe""-!l1",,uk>.;.twpå;uN-,!H..!,LH-,------"+"",58",9u 3,,,,6=94 H,--,-,ø""s"-,tv""aI9""r.1-"ykt ",,e,-,-r_---"S'-'-v-'-'-ir'-"reC'n"-"de -!, S ""'ø;:.::teoO.-'R ""e:c.: m.:= a-= -d.= am .:.:.:e:.:..r----'+--'.1_------.C1 F--"å"" ril=kå"'-. I ,--"iB=u=lIe'-----_--'-+=65"-,!1------"C 83=6 F,--'u""lIe"--'f"""ør""st""is""'se"'-r_ _--"<-' 39"--------=2 F,--'.M :.:...pr::la:::;;9<.::.er:.::e_ _ _--=-5_------.:0

1236 '.

UKENresultat ,6

+89

463

Eksamensnerver

jæla' bra , . +544

~epphøyt UKENstyre Robinson 'ere fra NHH Mislykkede OrakelDates Skeive underutvalg Skinnfetisj i Propellen Joviale rektorer

1 +1 +1 +42 62 Stigende +1 3 Stab i l

1369 " 113 112 110 y

-NHH-Gay, take it away baby...