K7 Bulletin nr 10 - 1995 by NHH Alumni

•

Torsdag .26. Oktober 1995

•

, I

. Etter et avbrutt stu'dium på NHH står han nå bak n,.orgeshistoriens dyreste økokrim-sak. "MØt Tomm Berntsen i BulIeportrett side 10-11 I

Samlingen var som alltid i Klubben, for anledningen gj ort om til jungel. Fadderbarna hadde gjort en god jobb med å dresse opp sine respektive faddere. Derfor fant vi pantere, tigre, apekatter og andre jungeldyr. Ikke uventet var stemningen relativt høy. Se tekst og bilder side 14-16

Anders Aunbu var konferansier ved promenadekonserten Dovregubbens Hall i Grieghallen side 17

NHH får mastergrad En norsk latiner er tildelt Foreleserprisen 1995. Les om spanskamanuensis Willy. Rasmussen på side 4

Fadderne måtte virkelig til pers på reversibelt. De (u)heldigste var kanskje «Nerdegruppen» som startet på en bro på Sotra tidlig om morgenen. Der ventet fadderbarna som krevde luftige svev...

Master of M,!nagement ikke BI godkjennelse for er den nye tittelen NHH sin mastertittel skal tilby. Samtidig får side 5

#C7B",'le~....

Torsdag 26. Oktober 1995

Hva er viktigst? I lys av de siste ukers hendelser er det grunn til å stille spørsmål ved enkelte av prioriteringene til administrasjonen og høyskoleledelsen. Vi finner gjentatte eksempler på at studenter nedprioriteres til fordel for administrasjonens eget velbefinnende. Oppussing av studentforeningens lokaler har vært en føljetong hele høst. Arbeidsforholdene i kontorlandskapet er under enhver kritikk, og ville blitt slaktet av et hvilket som helst arbeidstilsyn. Fra administrasjonen sin side hører vi imidlertid lite eller ingenting. Da nybygget skulle åpnes, var det kun et fåtall av studentene som hadde adgang til bygget. For "enkelhets" skyld ble disse stengt ute, mens de ansatte markerte at vi har fått et nytt bygg, kalt Servicebygget fordi det skal gi service, nettopp til studentene. Med skolens IT-reglement viser også IT-avdelingen at studenter ikke har særlig høy prioritet. Hensyn til brukernes personvern og datatilsynets anbefalinger veier lIlindre enn IT-avdelingens egen bekvemmelighet. Det er ingen grunn til at situasjonen skal være slik. NHH er simpelten for avhengig av studentene. Ingen vordende siviløkonomer - ingen handelshøyskole. Derfor er hensynet til studentene helt essensielt, selv om de ikke betaler gildet på samme måte som en herværende skole i Sandvika. Selvfølgelig er vi nødt til å ha administrasjon og sentrale fellesfunksjoner på bygget, og ikke minst har forskningen en sentral rolle, men vi trenger ikke en administrasjon som setter egeninteresser foran dem de er satt til å betjene. Administrasjonen må være til for studenter og forskere - ikke omvendt! Dersom ikke de enkelte "service" -avdelingene på skolen forstår dette av seg selv, må den sentrale ledelsen gripe inn. Studentforeningen kan påvirke, men ansvaret ligger på toppen, dvs. hos NHHs administrative ledelse.

Er vi virkelig så enige? En hvilken som helst organisasjon utvikler seg og tar avgjørelser etterhvert som tiden går. Dette gjelder også Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS). Denne tar sine viktigste avgjørelser på Foreningsmøtene (FM) som avholdes med jevne mellomrom. På disse møtene skal NHHS ved debatter og avstemminger avgjøre hvilken vei studentforeningen skal bevege seg. Saker en ønsker å ta opp, skal meldes til Foreningsmøtestyret (FMS) innen en tidsfrist slik at foreningens medlemmer kan finne ut hvilke preferanser de har i de aktuelle saker. Deretter er saksgang at styret lager en innstilling, hvor de også ofte begrunner sitt syn. Alt dette er vel og bra - til og med ryddig og oversiktelig. At alle saker blir presentert, også med styrets forslag til innstilling, i FMS sin avis "FM-blekka" gjør'"det hele enda mer brukervennlig for de som skal ta avgjørelsene. Her ligger også problemet. Hele beslutningsprosessen er blitt så formalisert og rutinepreget at den ikke lenger engasjerer. Foreningsmøtene er i de siste semesterene blitt så kjedelig både i form og innhold, at det nå er blitt en trussel for demokratiet i NHHS. "FM-blekka" skal gi den informasjon en trenger for at en skal kunne inneha et nyansert syn på de saker som skal opp på FM. Problemet med denne er at den kommer så sent at mange

ikke alltid får nok tid til å sette seg inn i de saker som skal opp. Konsekvensen av dette er at FM ofte vedtar ordrett de innstillinger som styret har gitt. . De gangene endringer forekommer er de kun av kosmetisk art. Motivasjonen til å forandre innstillingene kommer oftest som et resultat av at enkelte ønsker å praktisere sine retoriske ferdigheter, mer enn som resultat av egentlige meninger. Konsekvensen er at utfallet av FM styres av innfall. Signalet utad er at medlemmene i NHHS er svært enige i de fleste beslutninger som taes. Dette virker påfallende for en forening med så mange individer. Er dette et problem, kan dette problemet løses, og i tilfelle hvordan? Jeg tror mye av problemets kjerne ligger i at NHHS ikke evner å kommunisere hvilke muligheter FM har. Holder en dette sammen med for lite og for sen informasjon, blir bildet mer komplett. Hvordan skal vi greie å få reell debatt på FM, i Bulle og over kantinebordene igjen ? Skal vi love sirkus på Foreningsmøtenel. eller skal vi forsøke å fremsti lle dette som et forum der en kan og bør diskutere; og avgjøre hvor NHHS skal i tiden som kommer.

Jarle Veierød

I tenkeboksen

Hekking med barn og biler Da vi var barn, levde vi i en liten verden. Fantasien var stor og til våre påfunn trengte vi egne ord. Disse lærte vi ikke av mamma og pappa fordi de aldri fikk vite om det vi gjorde (Hvis ingen sladret). Da jeg senere fortalte mine venner fra min nå støn'e verden om den gang jeg hektet med kirkebussen (som kom med eldre til skolen for vi hadde laget jul for dem) , skjønte ikke de hva jeg mente. Det var bare jeg som hektet etter biler. Det betydde ikke at jeg var noe tøffere enn de andre, for det var bare det at de. andre "hektet" ikke. Einar fra ørsta "dinglet" etter biler, og Petter' pleide enten å "broje" eller "brojse" da han bodde i Trondheim, men så flyttet han

til Oslo og der var det mest populært å "klumpe" etter bilene når det var glatt på veien. I Bergen skal det i visse miljøer være mer populært å "sjanke", men det er vel heller sjeldent at det er skikkelig sjanke-føre her. Det samme sliter de vel med i Kristian sand, men der "bajjer" de. I Fredrikstad drev de tøffeste gutta med "Kængling" etter bilene, men også der er vel sesongen kort. På naboskolen min i Asker, Mellom-' Nes, "hekket" de kuule gutta etter bilene. Det ordet brukte vi også, men det betydde noe helt annet. Og det var ikke vi særlig interessert i som Il-åringer.

Henrik Stub Aune Helleveien 30 Intern: 208 5035 Bergen-Sandviken Fax: 55 95 11 21 Telefon: 5525 80 07 . e-mail: stCbulle@debet.nhh.no Ansvarlig redaktør: Helge A Nordahl

Redaktører: Tom E. Jen se n Ketil Jørgen sen

Thomas Fransvold Jon In gar Ol sen Jarl e Veierød

Joachim Wingerei

Redaksjonssekretær: Liv Raaum

Fotografer: Jan Sølve Borlaug Martin NagelI Bo Vivike

Journalister: Henrik Stub Aunc

Freelance: Lolte Knudsen

Christine Akselsen Bjarte Solheim Arne Magnu s Ri se Espen Larsen Morten Kompen Tor Arne Øvrebø Guro Stei ne Mariann e Hansen Øystein Sjølie Andreas Stokstad Per Chr. Wollebæk Moni ca Pisani Pamer

Jørgen Christiånsen

Asle Skredderbergcl

Oko: Ingvild Skares tad Opplag: 2000 An nonSe l) riser: Ek sterne: 1/4 side - kr. 1500,1/2 side - kr. 2500,III side - kr. 4000.-

Interne: 114 side - kr. 400.112 si de - kr. 600.III side - kr. 1000.-

Layout: Grafisk Sente r NHH S Jonn y Berg Mon ica Pi sani Pa mer In gve Vorrnestrand

Fotosats: Grafi sk Forum AlS Trykk:

Mediatrykk AlS .Bulle kommer ut an nen hver torsdag. Frist for innleverin g av stoff er mandage n før kl. 1700. Stoff leveres på diskett.

Torsdag 26. Oktober 1995

Nei til studenter Endel studenter hadde sett oppslagene fra Studentsamskipnaden om gratis dessert og mineralvann, etter den offisielle åpningen av nybygget tirsdag 17.oktober. Skuffelsen var derfor stor da det viste seg at en måtte kjøpe seg middag for å nyte godt av tilbudet. For mange ble det tungt å takle. Det var Høyskolen som spanderte dessert og mineralvann på studentene.

Til åpningen av det nye Servicebygget hadde høyskolen kalt inn en mengde prominente gjester. Mens de inviterte koste seg med røkelaks og ferske krabber, måtte studentene ut gjennom regnet for å komme inn til den nye lesesalen. Av Thomas Frantsvold - Dette er først og fremst et bygg for studentaktiviteter, sa Jan S. Levy, ekspedisjonssjef i Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet Likevel var det svært få studenter på åpningen. Det var Styret i studentforeningen, Hallingkast, som var representanter for studentene. Rektor Leif B. Methlie avspiste nærmest studentene med en bisetning i talen han holdt. Espen Kristiansen, som selv var tilstede som kollegierepresentant, var også opprørt. - Dette er typisk. Det kan til tider virke som studentene er et nødvendig onde for administrasjonen og Høyskolen. - Det er et bygg for studenter. Det burde vært flere studenter invitert. Selv enkelte av de ansatte reagerte på at det var så få studenter tilstede.

Gratis Studiesjef ved NHH, Kurt Petersen, tilbakeviser kritikken. - Man inviterte styret og alle studenter som har hatt noe med denne

Skål! De heldige utvalgte til åpningen av Servicebygget kunne kose seg med et glass vin FoTO: MAmNNtall saken å gjøre. Problemet er hvor går grensen, spØr Kurt Petersen. - Det er en avveining. Det er et bygg for Fine ord både studenter og ansatte. Høyskolen ga studentene gratis Det var mange fine ord under den drikke i den improviserte student- offisielle åpningen av servicebygkantinen i Aulaen . I tillegg fikk stu- get. dentene gratis dessert og mineral- - Takk for bygget, dette er en dag vi har ventet på lenge, sa Geir Kjell vann til middagen. - Det var for å vie studentene opp- Andersland, adm.dir. ved NHH. merksomhet i forbindelse med åp- Andersland var en av de få som virkelig vektla at dette er et bygg for ningen, sier Kurt Petersen. studenter og studentaktiviteter. Studiesjef Kurt Petersen var også Protokoll Enkelte mente det ville vært natur- svært godt fornøyd . lig med en offisiell markering også - Når man har holdt på med noe så lenge må man være fornøyd, sa Pefor studentene. - Det har ikke vært diskutert. Det tersen er en protokoll på dette, sier studie- Også direktør i studentsamskipnasjef Petersen. - Det er en måte å den, Egil Pedersen var svært forgjøre det på som er nedfelt i ruti- nøyd. Samskipnaden disponerer ner. Formelt er det Statsbygg som helt nye lokaler med et nytt, mooverleverer bygget til departemen- derne kjøkken. tet. Det er Statsbygg som står for - Dette er "Mercen" blant de 13 kantinene vi har, sa direktøren. arrangementet.

SPAREBANKEN RENTEFOND Sparing med

høy avkastning og god sikkerhet!

Rektorvalget klart:

CJ Suveren Torsdag 12/10: ble de,t valgt ny rektor og prorektor her ved skolen. Spenningen stod vel ikke akkurat i taket, i hvert fall ikke når det gjaldt rektorvalget. Spørsmålet man stilte seg var heller hvor mange stemmer Simonnæs kunne klare å ta fra Kinserdal i prorektorvalget. Av Henrik Stub Aune Hvis det var noen i HØysk~lhådet som ikke hadde bestemt seg før de

kom inn i salen, ble de uten tvil sikre i sin sak etter at Christen Christensen fra institutt for språk kom med sitt lille innlegg om hvem som studenter) tok en overlegen seier over de burde bli prorektor. Christensen sa blanke stemmene Vfld rektorvalget. rett ut at Simonnæs ikke hadde Faro:~~ noen kontaktflate hverken i næhan legge til at innen for høyskolen harhun ringslivet eller departementet, ei heller i stifte lsene AFF, SNF og . god kjennskap til hva som skjer, men det holder ikke at hun er god på mikroplanet. NHHK. Det hjalp derfor lite at Erik Lundberg fra Det var derfor med bekymring han administrasjonen talte varmt for den kandi- , så for seg en situasjon der rektor daten ban hadde vært med å innstille som en dag skulle få et lengre sykehusprorektorkandidat. Han vektla hvilken frisk opphold eller lignende som gjorde pust hun ville kunne gi NHH-miljøet i og at Simonnæs skulle fungere som med sin noe utradisjonelle bakgrunn for et rektor. I tillegg hadde Simonnæs inslikt verv. Det ville være sundt for miljøet å gen vesentlig erfaring med arbeifå noe "nytt" i ledelsen. det i for eksempel Kollegiet. Det ville være bekymringsfullt om hun Resultatet viste klart at det var et fåtall som da plutselig skulle være leder. Christensen hadde sagt til Ingrid . delte Lundbergs og Simonnæs syn. 'IGnserdal fikk 100 stemmer, Simonnæs 39 Simonnæs at han ville dele sine og det var 6 som stemte blankt. Norstrøm meninger med forsamlingen, og ble valgt til rlOktor med 136 stemmer for og han ga uttrykk for at det var "no . hard feelings" . Imidlertid kunne .'. 8 blanke. >. '••

Rentefondet ga forrige ukes periode tilsvarende 5% årlig effektiv avkastning etter fratrekk av årlig forvaltningshonorar. Renten i fondet vil kunne variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge bevegelsene i pengemarkedsrenten i Norge, og har vanligvis vært 1 - 3% over sammenlignbar ordinær innskuddsrente i bank. Minste innskudd kr 5.000,-. Frie uttak uten gebyr. Ingen bindingstid. Rentefondet plasseres i norske stats- og statsgaranterte obligasjoner og sertifikater, og verdipapirer utstett av fylker, kommuner, banker, kredittforetak eller industriselskaper. . Sparebanken Rentefond forv,altes av Sparebanken Fond AS, et datterselskap av Sparebanken Vest, tlf. 5521 7400.

Sparebanken Rentefond kan kjøpes i alle våre kontorer.

SPAREBANKEN~VEST

Torsda.g 26. 'Oktober 199~5

Arets Foreleserpris:

Latiner i hundre Spanskamanuensis Willy Rasmussen er tildelt Studentenes Foreleserpris. «En latinamerikane r i norsk kropp,» står det i begrunnelsen, der det ellers legges vekt på Rasmussens store engasjement. Av Helge A Nordahl

- En fin stimulans fra studentene, hevder foreleseren som bare har mottatt positive reaksjoner. - Vi er stolte av å ha en så god foreleser, sier Rune Ken neth Lædre, til~ litsvalgt for spanskklassen. - Willy er engasjert, arbeidssom og gir mye av seg selv.

Madrid by night Det er ingen overdrivelse å si at Willys engasjement utenfor klasserommet går langt utover det som er forventet. I begrunnelsen trekker FU frem at han organiserer spanskspråklige filmer og har stått i spissen for kulturtilstelninger om kve lden.

- Det er viktig å se faget i en kontekst, sier amanuensen som prØver å lære studentene noe annet enn gramatikk og historie. Ryktene går også om Willys engasjement på spanskekskursjoner, der ikke bare det faglige står i fokus. - Det er en opplevelse når Willy viser frem Madrid by night, forteller Rune Kenneth . Og da spanskstudentene arrangerte fest tidligere i høst, var Wi lly blant de siste som forlot El Clubbo, langt ute i de små timer.

Kubanske skolebarn En annen historie som går igjen om Willy er den kubanske festen han arrangerte for noen semestre siden . - Jeg hadde vært på Kuba, og fikk en forespørsel fra kulturkrefter på øya om å hjelpe en barneskole med materiell, fo rteller amanuensen. Resultatet ble kubansk aften på NHH, der alle inntektene. gikk til humanitær støtte. Arrangementet var en kjempesuksess, og kubanske skolebarn nøt godt av det. - Det var fantastisk å besøke skolen på Kuba etterpå og se hvor takknemlig barna var.

Stress Undervisningssituasjonen på NHH blir også kritisert av spa ns kforeleseren. - Vi har en intensiv situasjon med

En stolt Willy Rasmussen kan motta Foreleserprisen 1995 av FU-leder Dagfinn Halseth og styreleder Mona Oldeide

FOTo:J.>NSmiEB::A.Pu3 blokkundervisning her og der. Det blir ingen tid til å stoppe opp, og det er litt synd. Progresjonen på spansk valgfag stiller store krav til både lærere og studenter. - Det spesielle med spansken er at vi skal fra null til et høyt nivå på kort tid.

For lite tid Med så mye tid brukt på studentaktiviteter er det ikke rart at Willy Rasmussen synes han får for lite tid til forskningsdelen . - Forskningen står likevel høyest, slik det bør være. Men jeg liker å undervise, så det blir en vanskelig konflikt her.

- Administrasjon og organisering tar rett og slett for mye tid og skaper frustrasjoner. Forskningen kommer likevel til-å stå i fokus for Rasmussen det neste året. 1996 er sabbatsår med undervisningsfri for ham, slik at neste års eksamenskull ikke får nyte godt av årets foreleser.

Proteus.- uo vadis? Det er nå ett år siden Proteus AlS ble opprettet. I sitt første driftsår ser selskapet ut til å få et resultat rundt nullpunktet. Hvilke .erfaringer har så ledelsen hatt, og hvordan skal driften organiseres videre?

Proteus . Sist skulle vi undersøke prisene på lærebøker ved norske universiteter og høyskoler, som et ledd i en nordisk sammenligning. Vi gjennomførte en større undersøkelse her på skolen, der vi spurte etter studenters forhold til konsulentfirmaer. Det var et stort konsulentfirma som var ku nden . Lederen i Proteus, Thomas Bjørnstad, kan fortelle at oppdrage ne har forde lt seg forholdsvis jevnt utover året.

Datasalg til besvær

- Vi har også solgt datamaskiner for Øystein Sjølie Olivetti. Det begynte med at vi de'signet og solgte pakkeløsninger til På FM den ifjor høst bl e det vedtatt mindre bedrifter. Med i denne pakat NHHS skulle stifte et konsulent- ken var det også innkludert opplæbyrå, drevet av studenter. Ideen kom' ring av de ansatte. Problemet med fra BI, der studentforeningen ha r dette er at bedriftene forventer større drevet StudConsult i flere år. Proteus service enn vi har mu lighet for å yte. har i løpet av dette året utvidet drif- Vi vil de rfor begrense oss til ten; foruten konsulenttjenester sel- kampanjesalg mot studentene her ger de nå også PCer på vegne av ved skolen, sier Brynildsen . Olivetti . - Vi har bl.a. gjennomført et salg for førsteku llistene nå i høst. Det har Åtte oppdrag ikke vært helt problemfritt dette hel- Vi har til nå hatt åtte konsulent- ler; fordi vi har så lite kapital, må vi oppdrag. De t har dreid seg om ha fått inn pengene før vi kan bemarkedsu ndersøkelser av forskjellig sti ll e hos Olivetti . Når vi har gjort art, bLa. har vi en oppdragsgiver på det, kan Olivetti i Bergen bestille fra Island, som vi har jobbet for to gan- fabrikken. Tilsammen tar dette for ger, f orteller Anders lang tid, og noen av kundene måtte Brynilds e n, mark e d sa nsvarlig i vente i en måned på PCen sin, be-

klager han. Men dette vil bedre seg nå, skyter Bjørnstad inn, Olivetti har lovt oss at vi nå skal få lov til å levere tilbake usolgte PCer, slik at leveringstiden blir mye kortere.

Omorganisering - Vi har erfart mye i løpet av dette året, og mye av det vi startet med har vist seg å ikke holde mål. Medarbeiderne var bare med på ad hoc-basis, og fikk således lite erfaring, samt at vi ikke får dratt nytte av deres opplevelser ute i fe lten, for å bruke et slikt uttrykk. Vi vil nå prØve å knytte dem nærmere til oss, slik at de vil være en ressursgruppe vi kan trekke veksler på også utenom et bestemt oppdrag, sier lederen. Vi kommer også til å satse mer på å finne en egen nisje i markedsundersøkelsesmarkedet, der bruk av multimedia blir sentralt. Vi kan f.eks. lage presentasjonssider for bedrifter på Internett, såkal te " hjemmesider" .

høyere i begynnelsen, slår Brynildsen fast. - Man skulle kanskje tro at vi skulle ha likviditetsproblemer med en aksjekapital på 50 000 kr, men det går bra. De fleste kostnadene er direkte, så vi kan drøye lønnsutbetalingen til vi har fått honorar fra bedriftene . .

- Til neste år regner vi med å gå med overskudd, men NHHS kan ikke få utbetalt dette direkte. Vi er tilsluttet JADE, en internasjonal organisasjon for studentkonsulentfirmaer, og ingen av disse utbetaler utbytte, avslutter Bjørnstad.

God likviditet Årsresultatet for 1995 kommer til å bli rundt null. Dette er ledelsen forholdsvis fornøyd med. - Vi har hatt mange e ngang s kostnader i år, bl.a. programvare til datamaskiner og regi streri ng savgifter til Brønnøysund . Markedsføringskostnadene er også

Proteus sin virksomhet ernoemer enn å levere datamaskiner, forteller leder Thomas BjØrnstad. FarE Ca::u:T FJ:.:fæ3<K

Torsdag 26. Oktober 1995

BI ble funnet for lett:

Master NHH Nye mastergrader er tildelt NHH. Studiesjef Kurt Petersen er svært godt fornøyd med at høyskolen skal få enda flere titler. - Vi har jobbet aktivt for å få denne graden til NHH, sier han. BI, derimot, ble ikke vurdert tunge nok.

moduler vi skal tilby, sier Kurt Petersen.

Operatører Det er kompetansevirksomheten, NHHK, tilknyttet NHH-gruppen, som skal stå for selve undervisningen . Studiet inngår i etterutdanningen, og innebærer en studieavgift for studentene. - Det faglige ansvaret ligger på NHH. Men man bruker NHHK på den praktiske administrasjonen . De er bare operatører for oss, understreker studiesjef Kurt Petersen.

BI for lett

Av Helge A Nordahl og Thomas Frantsvold Norges Handelshøyskole er gitt eksamensrett for Master of Management-graden. Denne graden er generelI og kan tildeles etter eksamen i forskjeIIige fag. - Alle grader skal godkjennes av departementet. Master-programmet betyr at vi har fått en ny rett. - Dette gjelder undergrader til tittelen. Vi vil vurdere hvilke etterutdannings-

Det er kun Norges Tekniske HØYskole og Norges Handelshøyskole som har fått denne graden i Norge. - Bedriftsøkonomisk Institutt får ikke godkjent sin grad, programmet til BI bygger blant annet ikke på de forkunnskaper som ansees nødvendig, sier Jan S. Levy, ekspedisjonssjef i Kirke- Undervisnings- og Forskningsdepartementet. Kollegiet ved NHH går sterkt mot at BI skal få rett til denne graden. "Kollegiet slutter seg til, med enkelte justeringer, til det oppnevnte utvalgs faglige vurdering av Mas-

ter of Management studium ved BIstiftelsen. NHH vil råde departementet til at det omsøkte studietilbudet ikke gis eksamensrett med gradsbetegnelse Master of Management", er konklusjonen i en rapport fra Kollegiet ved NHH.

Elementært I rapporten fra Kollegiet heter det blant annet: "Studieblokkene går i liten grad utover sivilØkonomnivå. Litteraturen er dessuten i stor grad av elementær karakter og de emner som tas opp, dekkes mindre dyptgående enn i særområdene NHHs siviløkonomstudium." Og "( ... ) BI har hatt vanskeligheter med å skaffe kompetente forelesere." Kollegierapporten er også kritisk til selve strukturen i BI. "Det kan fort oppstå konflikt mellom hensynet til faglig kvalitet og ønsket om å selge mest mulig."

NHH vurderte BI Det var etter forespørsel fra Departementet at Universitetet i Trondheim og NHH vurderte BIs masterutdanning. De private skolene i

Avtroppende rektor Leif B. Methlie kan ønske et nytt studium velkommen til NHH Foro:B:NM<E

Norge vurderes i forhold til det statlige tilbudet. NTH og NHH representerer den offentlige kompetanse innenfor administrasjon- og ledelsesfag, og stod derfor for selve

evalueringen av BI. Rapporten fra NHH var svært kritisk. Informasjonsdirektør ved Bedriftsøkonomisk Institutt, Ame Bjerke, var ikke tilgjengelig for kommentar.

Bli siviløkonom!

AIESEC feiret

I en nylig offentliggjott rapport fra Stiftelsen for Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) her ved NHH, går det fram at avkastningen på all utdanning har falt dramatisk fra 1975 til 1991. Siviløkonomer er blant de få yrkesgruppene som har hatt positiv årlig reallønnsvekst fra 1985 til 1991.

Sist tirsdag var det FNdag igjen. I år fikk den større blest enn vanlig, da 50-års jubileet blir behørig markert i New York. AIESEC benyttet anledningen til å promotere seg selv.

Bulle at rapporten blant annet viser at unge mennesker i dag i en del tilfeller velger utdanning på tross av gjeldende økonomiske framtidsutsikter. Sandmo mener også at man må anta at utdanning i de fleste tilfeller reduserer sannsynligheten for arbeidsledighet, og at dette dermed er en moti verende faktor for å velge høyere utdanning.

Av Per Chr. Wollebæk Rapporten er skrevet av Petter Andreas Pedersen som spesialoppgave ved høyere avdelingseksilmen. Kort fortalt tar Pedersen utgangspunkt i offentlig ansatte funksjonærer med 3-årig videregående skole, og sammenlikner denne gruppens livslønn med andre yrkesgrupper med høyere utdanning. Beregninger er foretatt for årene 1975, 1980, 1985 og 1991 , og viser at det generelt er mye mindre lønnsomt å ta utdannelse i dag, enn det var for f.eks 15 år siden.

Siviløkonomer best ut Som et vedlegg til rapporten finnes det en rangering av utdanninlgsretningene etter nåverdi ved 0.25% årlig reaIIønnsvekst. Her viser det

seg at i 1991 topper privatansatte siviløkonomer rangeringen suverent foran privatansatte jurister. Disse to gruppene er, sammen med statsansatte sivi løkonomer, blant de få yrkesgruppene som har hatt positiv årlig reallønnsvekst fra 1985 til 1991. Kommuneansatte siviløkonomer har derimot en negativ reallønnsvekst'i samme periode. Dette gjelder også de aller fleste andre yrkesgruppene i rapporten, deriblant sivi lingeniører. Sykepleiere, derimot, kommer dårligst ut. Denne yrkesgruppen har faktisk en negativ avkastning på utdannelsen.

Andre preferanser? Agnar Sandmo, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, sier til

Av ~ystein

Professor Agnar Sandmo mener andre faktorer enn økonomi spiller inn ved valg av utdannelse.

FoJaf\l-tl

~jølie

AIESEC hadde to stands ved skolen , en i Vrimle og en utenfor Studia. Der serverte internasjonalistene kaker og twist, og fortalte villig vekk om FN og seg selv til alle som ville høre på. - Vi syntes at noen burde markere FN-dagen her på skolen også, sier Finn Erling Røgenæs. - Vi er jo en veldig internasjonal organisasjon, og dagen passet veldig bra. AlES EC arrangerer nemlig en såkalt FN-simulering under UKEN 96. Det er BIMUN, Bergen International Model United Nations, som er et eget underutvalg i AlES EC, som står for happeningen. Da skal halvannet hundre studen-

ter fra inn- og utland sette seg ned på Kvarteret for å leke FN-konferanse. Deltagerne skal der være representanter for hvert sitt land, og løse verdensproblemer i to dager. Slike arrangementer gjennomføres over hele verden, med totalt 60 000 deltagere. - Vi hadde ikke til hensikt å forandre verden idag, men vi er godt fornøyd med responsen. Særlig kaker og twist gikk godt unna, ler Røgenæs, leder i BIMUN, som også forteller om mange henvendelser fra folk som ville delta.

NHH vs. Posten Posten kritiserer nå NHH for å spare penger på å ikke bruke det norske Postverket. I følge Dagens Næringsliv utgjør besparelsen minst 100.000 i året. Post fra NHH til land utenfor Skandinavia sendes via Brussel. Dette mener posten er ulovlig, mens NHH naturlig nok mener man holder seg innenfor lovverket.

l.l

, ,

tJ)

eS U

zUJ

~:J

tJ)

Def)

ZG s :> :t

«O . , . -" (

.. , .

...

"'(,.'

·1

''''-4

.....• ....

. .

;

r ' ..." . I

••

l/)

=-Il. O

-D

. . ..', (

... _•. ~.

'l .

' ,/

'l'

. . ,_..

l /)

a..

. ..'

..•

• ,1.

" ~.

V':

." f.

~ .. : ) ~ __ .t....~

........

•

, • 'A ~.

.....

,r·. et

. ..

_'.

~ r .

. ' .,

(J ' .

'''. (. ' ... j'".' ~ '. '.:'. ~..."

~. i· .; "" .

-\t:.... .' '.

,":.:.0

" 4'.c::> , 'o ::r. '

,~ , '

. •,

,?!/: .," J:, ~ . ~" ~. .. ,,~.

\, J.

;.-. . . ~

• '.

-,..

~~/ '.,,, ~

... ..

'-~ t~" ~.,

\ , ( . _. '

....

f ,

'..

,~,

...-.,A.J..,.,......,..--.~T

o ."..... t~," . :,.;o .~: ' ,c:::;>,. ' J"

'.... ...

,''''''

...........

~ . '.

•

... .

flØ

.' -.I

...

't :. ~

,', '4

•

-.a

..'

....

- ,.

tJ o

J-

••

• .l

",'-:0- .' ". ;.;::::.:.. ~ ~'" - ' ~ . ~ ".~ <, o~ "1 .. .. ::;:' '-"'~. ~

......., \

,. r

...

. ~"

...

-. .... ...

< -.,.;. "-" . .) ....... ", ':.1. ~::.~..~ ' ~

', • • "

I~:"

" o

\ . .. /f.r '"· - ' ,

i ,. .

'). ,.,...... '1

•

...

~~n- ,.....~-

' .• "'-. «. - . " ~., ,..... 4...

.. -

•

;

) l .

J-

)

Torsdag 26. Oktober 1995

NHHI nede for telling Det suksessrike innebandylaget fra NHH måtte tåle et sjeldent nederlag sist lørdag. Erkefiendene fra BSI var langt mer effektive og vant den jevnspilte kampen så klart som 3-

I stedet va r det de grønnkledde fra Høyden som ved. en av sine få visitter lyktes å sette ballen bak Bent Oustad i NHHI-målet. Etter pasning fra Geir Aanen bak mål fikk Trygve Dahle det nød ve ndige rom ti l å score. - Vi ble litt utspilt akkurat i den situasjonen, innrømmet ørjan Pedersen. Etter BSI-målet ble det mye kjemping fra begge lag, men perioden endte uten flere store sjanser.

Høyt press

Av Helge A Nordahl - Hvis vi bare hadde hatt en liten dose flaks, vi også .... , kommenterte lagkaptein ørjan Pedersen etter kampen. - Vi har overtaket de to første periodene og skaper en del brukbare sjanser, men vi klarer ikke score på' tilbudene våre. Spillemessig lå nemlig NHHI ikke noe tilbake for universitetsstudentene, bare uttellingen ' manglet.

Kalddusj Etter noe nervøst spill depar første minuttene var det NHHI som tok over mer og mer i første periode. Arne Wangerud var farlig frempå flere ganger, men i det avgj ørende øyeblikk manglet det noe.

:Andre periode startet med hØyt press fra NHHI sin side. Selv med tapet lørdag er det ingen grunn for NHHI-Iaget til å fortvile. I sekslagsserien skal hvert lag møtes fire ganger, slik at det vil være gode muligheter til revansj på Høydenstudentene. Med bedre avslutninger og mindre uflaks er det fullt mulig å slå BSI-laget. studentene var tydelig sugne på å sette inn utligningsmålet. Dessverre klarte de ikke å forbedre uttellingen, og det ble med gode forsøk, denne gang var det Espen Wibe som hadde de feteste sjansene. Med NHHIs offensive spill fikk imidlertid også BSI mer rom , og etter seks minutter av perioden var de helt alene med Bent Oustad uten å score. - Jeg visste jeg måtte vente med å gå ned, sa NHHI-keeperen om den flotte redn ingen . Det største problemet til NHHl var

eliteserien Av Helge ~. Nordahl

De siste årene har NHHI vært totalt dominerende i innebandy i Bergen. Med førsteplasser i serien de tre s ist e semestrene o g seier i Bergensturneringen ti dligere i høst er laget fra Handelshøyskolen favoritter i det nys tartede seriespillet innenfor Norges Bandyforbund.

Stor bane - Det nye er at vi nå spiller på stor bane, med mer ro m å løpe i, sier ø lj an Pedersen. Serien spilles nå

likevel at de forts att ikke klarte å få uttelling. Selv da BSI fikk en spiller utvist ble det ikke de helt store sjansene. Faktisk var universitetsstudentene vel så farlige når de kunne komme på kontringer.

keeper, noe NHHI- spilleren var grovt uenig i. - Det må du spØrre dommeren om, var kommentaren da vi spurte om grunn til utvisningen .

Flere baklengs Dommeren ødela Som den forrige startet også tredje periode med kraftig NHH-press. De gul/svarte hadde sjanser ved b åde Morten Nilsen og Arne Wangerud, men heller ikke denne gang kom ballen over streken. Etter sin store mulighet var derimot Wangerud uheldig og pådro seg en tvilsom utvisning. På vei tilbake i forsvar kom han i veien for BSImå lvakten , og do mmere n tolket dette som ul ovl ig hindrin g av

Med en spiller mer på banen klarte BSI å legge på til 2-0 ved et langskudd, og oppgaven var med det blitt svært vanskelig for NHHI. Resten av kampen bølget spillet noe frem og tilbake. NHHI hadde ikke gitt opp, men klarte fortsatt ikke å få uttelling for sjansene. Det gjorde derimot BSI som kunne punktere kampen ved å øke til 3-0 bare fire minutter før slutt.

BSI 1 - NHHI 1 3-0 Studentsenteret ca 15 tilskuere l-O: 12 mih. Trygve Dahle 2-0: 46 min. Dag Raaum 3-0: 56 min. Trygve Dahle Utvisninger: BSI 3 x 2 min. , NHHI 3 x 2 min. NHH Is lag: Bent Oustad, Håkon Berg, Karl-Johan Haarberg, Arne Wangerud, Per Arne Nonås, Morten Nilsen, Anders Wilhelmsen , ørj an Pedersen, Espen Wibe, Lars Magne No nås

• •

Satser mot

NHHI har som ambisjon å kvalifisere seg for neste sesongs eliteserie i innebandy. - En svært ambisiøs målsetning, som innebærer at vi må vinne både serien i Bergen og en spesiell kvalifisering, forteller ørjan Pedersen.

Men mål ble det ikke denne gangen heller for Ame Wangerud (nr. 6) og NHHl.

med seks lag i I.di visjo n, og e lleve lag på liten bane i de n så ka lte rekrutteri ngsserien, der også NHHI 2 spiller. • Se lve spillet skill er seg på noen pu nkter fra de n erfari ngen de fleste har fra gy m-timer rund t om krin g. Det viktigs te er at man i seriesystelTIet spiller med keeper og ca 1,5 x I meters mål. I ti Ilegg er bane n stØlTe, og med halvmeterhøyt vant rundt. Spill bak mål er tillatt, som i ishockey.

1. divisjon innebandy NHHI - Fana IBK NHHI - Bergen IBK NHHI - Sjøkrigsskolen NHHI - BSI I NHH I - BSI 2

9-0 15-2 7-0 0-3 15-0

BSI l

5 5 O O 44-5 10

NHHII

54 01 46-5 8

Bergen IBK 5 2 l 2 22-305 520 316-204 Fana IBK Sjøkrigsskol 4 O l 3 8-29 l 4 O O 4 5-52 O BSl2

URZUM • Igjen Røde Khnær - Burzum 3-6; Det ble en spennende og til dels velspilt kamp da R øde Kh n ær og Burzum møttes til finalekamp i IU ' s interncup i fotball. Btirzum trakk til slutt det lengste strået, for femte gang på rad.

håndball. En original ide, som om ikke annet sørget for at antall personer til stede på kampen økte noen prosent.

Glade BurZUlnspillere bader i gresset på Stemmemyr~n .

FoTo:JANSæÆ:

Femte strake

Av Per Chr. Wollebæk Ingen tilskuere hadde funnet veien til Stemmemyren da undertegnede ankom et par minutter før kampstart. Det kom etterhvert en, men hun gikk igjen i andre omgang. Det var i det hele tatt en ganske grå og kjedelig ramme rundt denne finalekampen, men været (dvs regnet) får ta sin del av skylden for dette. Heldigvis så verken spillere eller dommere ut til å la dette gå utover innsats og seriøsitet. De hadde helt klart fortjent mer oppmerksomhet rundt denne "begivenheten" . IU stilte imidlertid mannsterke med hele to dommere, som så ut til å ha ansvaret for hver sin banehalvdel , omtrent

Mye bra spill Begge lag kom ubeseirede til finalen via innledende puljespill, kvartfinaler og semifinaler. Burzum kun med seks spillere ved kampstart, slik at Røde Khnær fikk fordelen av å spille med en mann 'i overtall i første omgang. Laget benyttet muligheten dette gav dem godt, og kunne etter en forholdsvis jevn førsteomgang gå til pause med ledelse 2-0. Burzum stilte imidlertid med fullt lag i andre omgang. Med syv mann på banen viste de hvilket lag som var det klart beste. Resultatet ble mye bra spill og hele seks mål bak Røde Khnærs keeper. Røde Khn ær skal imidlertid ha ros for at de aldri gav opp, og de fikk uttelling for dette i form av en fortjent slutt.

Glade Burzumspillere kunne delbart etter kampen motta bevis at de også denne gang forsvarte telen som NHH's beste med glans. En Burzumspiller etter kampen at det nå, etter strake cup-seire, kanskje var på å legge opp og satse mer på ene. Røde Khnær - Burzum 3-6 (2-0) Stemmernyren, Tilskuere: l Gult kort: Ingen Rødt kort: Været Målscorere: Røde Khnær: T.Stangeby (Il), H.Refvik (17,49). Burzum: "Snoopy" (31), T.Dybvik(36),O.A.Larsen (39,45,48), E.AbeIsen (46).

Torsdag 26. Oktober 1995

Netteland svarer:

Etter oppslaget i forrige nummer om NHHs reglement som ikke stemmer overens med det datatilsynet anbefaler, tok det ikke lang tid før vi mottok en mail fra IT-sjef Nils Netteland. av Jan Sølve Borlaug Vi har valgt å gjengi denne i sin fu Ile tekst her:

mellom dem og ett enkelt institutt ved Universitetet i Tromsø. Dette var lenge før UiT vedtok sitt reglement, som sist ble ajourført i februar 1995. I brevene står det bare at "Datatilsynet anbefaler" og hvis du sjekker IT-reglementet for Universitetet i Tromsø (som jeg håper du har gjort) så har de ikke endret på denne bestemmelsen i forhold til Jon Bings opprinnelige forslag. NHHs punkt 9.1 inngår ordrett i UiTs punkt 11.0, men UiT har brukt formuleringen:

"Jeg har lest K7 oppslaget om at "NHH bryter Datatilsynets retningslinjer".

"Hvis driftsansvarlige søker slik tilgang, skal brukeren varsles om dette på en hensiktsmessig måte. Som hovedregel skal slikt varsel gis skriftlig og på forhånd."

Det er en stor overdri vel se, og jeg . synes bestemt at dere gjir

der NHH i punkt 9.2 bruker formuleringen:

"en fjær til fem høns".

"Hvis de driftsansvarlige ved ITavdelingen søker slik tilgang, skal brukeren straks og uten opphold varsles om dette på en betryggende måte. "

Det er ikke Datatilsynet som bestemmer hva som skal stå i vårt reglement. Datatilsynet har sendt dere kopier aven gammel korrespondanse (fra høsten 1993)

og UiB i sitt punkt 9.2 bruker for-

muleringen: "H vis den driftsansvarlige søker slik tilgang, skal brukeren straks varsles om dette på en betryggende måte." Her er det ikke store forskjeller. Men vi skal overveie å ta inn et nytt punkt 9.3 som både UiB og UiT har nesten likelydende i sitt reglement: "Hvis bruken av arbeidsstasjon, terminal eller annet sluttbrukerutstyr på grunn av driftssikkerhet eller av andre hensyn overvåkes av driftspersonalet, skal dette opplyses med merke på enheten eller på en annen hensiktsmessig måte." Jeg tar for gitt at dere korrigerer egne feilaktig gitte opplysninger i neste K7. Nils Netteland IT-sjef"

IT-sjef Nils Netteland reagerte sterkt på vårt oppslag om IT-reglementet.

Bulle retter Redaksjonen kan ikke se at Netteland her har påvist noen feil i vår artikkel. Imidlertid har VI i ettertid oppdaget to feil: (I) Vi kom desverre i skade for

å skrive at ved eventuelle tvister skal den engelske versjonen av reglementet gjelde. Det skulle selvfølgelig stå at det er den norske versjonen som gjelder.

(2) Vi skrev at reglementet var ut-

arbeidet av Universitetsrådet. Det sk ulle være utarb ei det for Uni versitetsrådet. Vi beklager disse to feilene.

4. Du sa i intervjuet sist at dere

Avviser all kritikk På bakgrunn av ovenforqevnte mail, valgte vi å sende noen flere spørm~l til IT..;sjefen. Netteland avviser imidlertid åll kritikk,bl.a. av hensyn til den daglige driften av anlegget. (Svarene er noe forkortet). av Jan Sølve Borlaug . På slutten av UiTø sitt punkt 11.0 står de to ordene "på forhånd" . Anser du det for å være bagateller? V ær redelig nå og ikke driv ordkløving! Det står: "Som hovedregel skal slikt varsel gis skriftlig og på forhånd." . "På forhånd" betyr bare at varsel skal gis, ikke nødvendigvis at brukeren skal ha tid på seg til å forholde seg. til varselet, rydde opp eller fjerne spor der hvor dette kan være aktuelt. I enhver sammenheng hvor DiT finner det nødvendig kan de

fravike hovedregelen om å varsle på forhånd og sikre seg den tilgang som de vurderer som påkrevet. I mange tilfeller er ikke tidsfaktoren viktig og da vil de sikkert gi beskjed både på forhånd og i god tid . l NHHs punkt 9.2 står det: "Hvis driftsansvarlige ved IT -avdelingen søker slik tilgang, skal brukeren straks og uten opphold varsles om dette på en betryggende måte." Vi vurderer det som en minst like krevende regel. Vi har plikt til å varsle og gjør det på forhånd når tidsfaktoren ikke er viktig, men vi har heldigvi s ikke hatt mange saker av denne natur i det hele tatt.

2. Dette er altså kun anbefalinger fra datatilsynet. Føler du allikevel ikke at disse bør veie tungt ved en utarbeidelse av reglementet?

Reglementet er utarbeidet under hensyntagen til Datatilsynets regler, men det er ikke Datatilsynet som er ansvarlig for driften av dataanleggene på noen institusjon. Krav til stabil drift kan gjøre det umulig å etterkomme ønsker fra Datatilsynet, selv om ønskene sett fra en spesiell vinkel kan virke rimelige. 3. Ser du/dere ingen etiske betenkninger med å trenge dere inn på en annen persons område uten at vedkommende er til stede? Du bruker nå begreper som om det var snakk om ureglementert innbrudd eller ransaking uten godkjenn ing . Høyskolen har hatt EDB-ressurser til disposislon for 'tilsatte og studenter i 30 Ar. Ressursene er stilt til disposisjon av Høyskolen på visse

betingelser. Disse betingelsene har det etter hvert blitt nødvendig å nedfelle i et reglement. Hvis brukeren ikke kan akseptere regelementet kan han la være å bruke ressursene. IT -avdelingen er satt til å forvalte dataressursene og å se til at de brukes i overensstemmelse med reglementet. Vi (de driftsansvarlige) kan når det er påkrevet søke tilgang til alle dataområder vi har ansvar for. Vi tar f.eks. daglig sikkerhetskopi av data på anlegget. Det betyr at vi har tilgang til dataene . Dette betyr ikke at vi samtidig har noen rett til å lese dokumenter som ikke angår oss. IT -avdelingen har som nevnt levd med problemstillingen i 30 år og vet at det ligger sensitive opplysninger lagret om tilsatte, studenter, eksamensoppgaver m.m. og synes ikke dette er etisk vanskelig å forholde seg til.

ikke logger noen av operasjonen som brukerne foretar seg her på bruket. Allikevel vurderer dere å ta inn i punkt i reglementet om at arbeidsstasjoner skal merkes dersom de blir overvåket. Derfor spØr jeg: Hva slags overvåking av nettet foregår her på skolen? Vi foretar normal driftsovervåking av nettverket for.å se ~: at kommunikasjonen fungerer som den skal. Dessuten logger alle større datamskiner også hos oss de opplysninger som trengs for å lage bruksstatistikk som grunnlag for fakturering av tjenester. Men vi overvåker ikke normal bruk av datautstyret a la "telefonovervåking" . Dette er naturligvis teknisk mulig å gjøre og kan gjøres hvis vi gjør oppmerksom på at dette kan skje, jfr. skiltene med "Automatisk trafikkontroll". Da får man selv ta sjansen hvis man driver med virksomhet som "ikke har direkte tilknytning til faglig virksomhet, administrasjon, egen forskning eller studier", jfr. pkt 5.3 .

Torsdag 26. Oktober 1995

Han fremstår som personifiseringen av «eplekjekk». Han har rukket å bli 21.kullist, og ennå er han ikke ferdig med førsteavdeling. Han har stukket av når det har stormet som verst også tidligere, men denne gang er han tilstede når det skjer. Om kun kort tid faller dommen i den pågående VIPsaken, men nye problemer er i ferd med å tårne seg opp i det solfylte livet hans. 'Det er den nye studieplanen og den pågående utfasingen som representerer trusselen mot alt det vår mann møysommelig har bygget opp etter fallet i 1987. Er han vår tids Kåre Syversen? Vårt Bulle-portrett er

En sommertur Har du hørt om seilbåter? Har du hørt om noe som heter sommer? Det er visst- Det er sånne greier som blånok noe slikt med varme, blå ser rundt på havet uten å bruke motor. En slik båt himmel og sol. Sommer er skiller seg altså ganske krafaltså antonymet til Bergen. tig fra danskebåter og annet Bulle har latt seg lede inn i fristelse: Vi skriver om noe moderne tøys. Bulle tar deg med på tur med seilbåt til du kunne gjort om det var Shetland. sommer i dag.

#C7BÆllle~l"

Torsdag 26. Oktober 1995

Student i eksil

Jeg er lynende intelligent, og veldig kjekk og grei

et møte med Tomm Berntsen av Ketil Jørgensen, Monica P. Pamer og Jan Sølve Borlaug (foto)

Innerst på Ho lbe~gs tuen sitter han . Han ser litt sjaber ut der han sitter og drikker sin grønne Farri s. Han tørrhoster kontinuerlig, men Prince Lightene røykes likevel med en sli k inderlighet at en skulle tro at det var derfra han henter det livgivende oksygenet. Etter 8 år i det store spanske fengselet befinner han seg nå i Bergen - på det han selv kaller statsbesøk. Det er fredag formiddag, og han legger ikke skj ul på at han gleder seg til å få lov til å påkalle kelnere ns oppmerksomhet slik at skadene fra gårsdagen kan repareres. Tomm Berntsen er ingen slagen mann. Hverken gårsdagen eller VIP-saken har satt merkbare spor på manne n. I alle fall ikke ytre sett. Han er som alltid so lbrun. Sporty antrukket med gul Lacoste-genser og ditto gullkjeder. Imaget skal for enhver pris holdes ved like. Selv betegner han seg som en gråsprengt, middelaldrende mann, men om de femti er i ferd med å nærme seg så gir det lite utslag på de skalaer som måler elde. - Jeg er lynende intelligent, og veldig kjekk og grei! Han slår kjekt an tonen . Beskjedenhet er ingen dyd i denne mannens ve rden. Han vet hva han har gjort. Han vet hvor han har seg selv. Eller kanskje han bare ønsker å gi det inntrykket? "Eplekjekk" noterer sidemannen på blokken sin.

har på en måte et konkurransefortrinn når en som edru vakt skal kjempe med en haug med fulle medstudenter om kvinnenes gunst, sier Berntsen og flirer selvtilfreds. Han er gift med den samme kvinnen enda. Han beskriver et levende og meget aktivt studentmiljø, og lurer svært på om det fremdeles arrangeres svØmmekonkurranser i fontenen utenfor skolen hver lørdag. - Jeg har inntrykk av at miljøet på NHH er kjedeligere i dag enn på min tid. Det er færre profiler blant studentene nå. Vi hadde Kristin Clemet, Jon Morten Melhus, Christian Thommesen og meg selv, for å nevne noen. Slikt blir det liv av. Det var en gæern tid.

- Jeg kunne intet om film da vi begynte, og jeg kan heller ikke noe i dag, men vi hadde penger. Penger og en god forretningside. Vi så muligheten for å tjene penger når TVHan ble aldri ferdig på NHH, og i disse dager må han passe markedet ble ytterligere privatisert, og det har jo vist seg at seg for ikke å bli overkjørt av samfunnet nok en gang. dette har fungert som forretningside i andre land. Når du så Denne gang er det Kurt Pettersen og hans nye studieplan spØr hvorfor det ikke gikk for VIP så finnes det bare et som henger over Berntsen, men det spørs om vi får se ham svar: dårlig ledelse! som student ved NHH igjen. Sjansene for at han skal bli Man kan undres over Berntsens oppriktighet, men slik er invitert til å holde den årvisse Lehmkuhl-forelesningen er mannen. vel også små. - Det var ingen hemmeligeheter bak det vi holdt på med. Man kan sitte og se tilbake, Finger til 100 millioner Hvis jeg får en uke og så finne mer eller mindre vitenskapelig I tillegg til studiene hadde Berntsen som sagt nok å gjøre. Han dreven liten "sjappe", han var ekstra for injurier på forklaringer på hva vi gjorde. Sannheten derimot er en helt annen. Vi mente at vi økonomikonsulent (!!!!), han var pleier på det grunn av dette, så er hadde en god ide som vi kunne tjene som dag heter Sandviken Sykehus og han leflet det verdt det. penger på. Vi lukket øynene, og så hoppet litt med film- og video-bransjen. Alt dette lot vi i det. seg lett kombinere med studiene, men da han pusset opp sin kones frisørsalong skar det hele Mange vil nok hevde at Berntsen med fordel kunne ha seg. Han falt ned fra en gardintrapp og knuste en finger. åpnet øynene litt før våren 1987, men det kalles visst Dette resulterte i at han ikke fikk tatt eksamen i samfunnsetterpåklokskap. Det er ikke en vitenskaplig disiplin eks. VIP-sjefen har mye tilovers for.

- Nei, sannheten er at jeg er en enkel gutt fra landet. Han virker troverdig når han sier det og. Like troverdig som i den fon'ige karakteristikken han gav av seg selv. Hvem ville ikke kjøpt bruktbil av denne mannen ?

Jomfruelig

Slukte Thommasen hel

,.-

Tomm B. er en mann de fleste som følger mcdinorsk finansm iljø har en mening om. VIP-affæren ryst~t finansNorge, og ved siden aven annen NHHer, Jan Erik Landgangen, er Berntsen Norges kanskje mest omtalte finans doldis. - Pressen skal lage nyheter, det er det de lever av. Deres metode er å bygge en mann opp til noe han ikke er. Når folk er lei av dennes vellykkethet, trekkes proppen ut. Deres forhold til meg er så ledes et lærebokeksempel. I hvor stor grad vil du si at media påvirket VIP Scandinavias opp- og nedtur? - Jeg tro r at spesielt oppgangen var sterkt influert av den dekningen som ble oss til til del i den norske presse. Da vi startet opp var film- og TV-bransjen her i Norge som et jomfruelig stykke land. Antallet aktører innen denne bransjen kunne telles på en hånd. Når det da kommer noen oPl?komlinger, slike som oss, så er det klart at det blir interessant for mediene.

til spott og spe meget vel. Hans tidligere kollega, Randolf Lie har det verre. - Randolf har alltid brydd seg om hva folk synes, og det har gitt ham store nerveproblemer. Så lenge mine nærmeste det være seg fa milie eller venner fremdeles stoler på meg, og ønsker å tilbringe tid sammen med meg, kan jeg ikke klage.

Stilling: konsulent og tiltalt

økonomi, og Berntsen endte som en "university drop-out". I kjølvannet av dette ble VIP Scandinavia grunnlagt. At Berntsens ene finger således har kostet VIP sine aksjonærer flere hundre millioner er et til nå lite påaktet fenomen.

Det var fusjonep med Media Vision (MV) som ble begynnelsen til slutten for VIP. MV, som også var notert på "den Mikke Mus-børsen som vi har her i Norge", var et så delikat bytte at Berntsen bare måtte ha det. - Selskapet så jo riktig så sunt ut, og vår ide var å splitte det opp, for så selge det ut bit for bit. I tillegg var det jo artig endelig å ta rotta på Christian Thommesen (daværende adm. dir. i MV, red. amn.). Han har alltid vært så utrolig stor i kjeften. Det var ikke et eneste Foreningsmøte hvor han ikke plaget de tilstedeværende med sin mer eller mindre velfunderte tanker og spørsmål. Han formelig ba om det. Ikke for det. Christian er en flink fyr. Et arbeidsjern av de sjeldne, og ytterst rasjonell. Hvis han bare hadde hatt en touch av sosial intelligens så kunne han blitt en god leder. Sier han som i 8 år har sittet i Spania med hendene i fanget, mens Thommesen har blitt en av IBM sine toppsjefer i Europa. Han er ikke nådig i sine karakteristikker, og han vet det selv. - Hvis jeg får en uke ekstra for injurier på grunn av dette, så er det verdt det, sier Berntsen etter å ha omtalt mannen som overtok og ryddet opp i VIP, Olaf Chr. Olsen. Den omtalen bør ikke trykkes . Han er nesten like raus i sin omtale aven del andre som har krysset hans vei. Men nok om det.

- På mange mennesker virker jeg nok gæern, hvilket jeg Vaktkorpset gir sjekke-kompetanse også er. Hadde det ikke vært for den fingen , så hadde jeg Berntsen begynte på Norges Handelshøyskole i 1975 , men nok blitt ferdig på NHH. Et godt poeng det der, men du skal han var etter eget utsagn aldri noen flink student. "For vite at man kan gjøre gærne ting innen Norsk mange jern i ilden" som han forsiktig uttrykker det. Han er Pengekranen stenges Hydros rammer også. en uhelbredelig kremmer denne Tomm . Av den typen som At Schnitler er så Media Vi sion var i alle fall et råttent eple. Når leide, og ikke lånte bort lekene si ne da han var liten . Det en plutselig finner et par hundre millioner i Kunnskapsløs start tjukk i hue at sier seg selv at da er ikke lesesalen det mest blivende gjeld, samt et par selskaper som en ikke VIP ble grunnlagt i 1981, og bare 6 år senere falt stedet. . han aksepterer å ekstra visste at man eide, da snakker en virkelig dårlig det hele sam men. I dag vel 8 år senere sitter han - Jo, jeg lærte da litt mens jeg gikk på butikken. bli NHO-presiledelse. Berntsen er fu llt klar over det. og kompanjongen Randolf Lie tilbake som de Det er NHH han snakker om. store syndebukkene i det første store dent er uforstå- Jeg var aldri på forelesninger, men jeg fikk da At ikke alt var som det burde syntes etterhvert jappe-eventyret. Bitter er han likevel elig. likevel med meg noe, selv om enkelte nok vil Det er en klart for de fleste . Da NE VI som panthaver i et ikke. hevde det motsatte. ' fl t d t 200 millioners sertifikatIån bestemte seg for å - Jeg er en aktiv fyr som elsker Han var medlem av Vaktkorpset, og det var grunn l a e stenge kranen var det slutt. spenning. Hvis man er gæern nok til å satse slik ikke gikk for også hans eneste aktive befatning med - Det var ikke bare markedet som ble overrasket. Jeg kan som vi gjorde, så må en påregne at det blir hØY Studentforeningen. VIP. Dårlig love deg at det kom som en overraskelse på meg og. Da temperatur. Tåler man ikke det så har man satset - Det var så mye annet som jeg hadde å gjøre, NEVI hadde fått nok, og vi ikke hadde penger, var det jo feil. og i tillegg så giftet jeg meg relativt tidlig. Det ledelse! bare en mulig løsning. Vi var død på en dag. Berntsen bærer belastningen med å ha blitt stilt stemmer at det var slik jeg traff min kone. Man

VIP satt på en rekke filmrettigheter som for boet kunne la seg realisere, men markedet for film- og TV-rettigheter var der ennå ikke. - Dersom en sitter på Finmarksvidden og skal holde konkurssalg for iskrem, så er det begrenset hvor mye du klarer å bli kvitt. Det sniaker godt med den første, men det er begrenset hvor mye en gidder å putte i fryseren. Grensenytten blir liksom litt lav etterhvert, sier Berntsen og ser meget fornøyd ut med sin egen formulering.

Tjukk i hue Det er folk som hevder at Berntsen vet like meget om etikk som LO-medlemmer vet om opsjoner. Han har likefullt meninger om begge emnene. - Dommeren kalte meg en halvstudert rØver forleden. Jeg så at han ble flau, og etter en kortere diskusjon ble vi enige om "rØver" skul le strykes - på det nåværende tidspunkt Om jeg hadde gjort noe anderledes dersom vi hadde hatt et etikk-fag da jeg gikk på NHH er tvilsomt. "Hva er etisk? Kan det læres?" Selv datteren min vet at man ikke skal stjele. Ta Schnitlers opsjoner for eksempel. Skal man få folk til å ta slike jobber, så må de belønnes, og Schnitler har gjort en kjempejobb for Kværner. At han derimot er så

"tj ukk i hue" at han aksepterer å bli NHO-president er uforståelig. Han vet jo hva LO mener om denslags. Det blir ikke lett med moderasjonslinjer etter dette. Grensedragningen mellom det som er etisk riktig, og det som ikke er det, er vanskelig. Det som er verd å merke seg, er at det er i dette grenselandet de store pen. gene ligger.

dommen i den pågående VIP-saken ventet å foreligge, og Tomm er ydmyk nok til å innrømme at den uken blir en foreløpig milepæl i livet hans.

Om han gikk over noen grenser blir det opp til Bergen Byrett å svare på, men særlig med penger har han visstnok ikke igjen, mannen som er grunnen til Norges historiens dyreste økokrim sak.

Hva som deretter vil skje er uvisst. Han dri ver fremdeles med akkurat det samme som før VIP spilte fallitt - bare i mindre skala, og med mindre utbytte. Han er likevel ikke sikker på om Norge er det rette stedet å returnere til. - Norge er blitt en ett-parti stat med en enehersker til å styre, og i tillegg er alt blitt så trist her. Folk snakker om krakk og kriser som om de skulle være store overraskelser. Alt er syklisk, og det vet folk, man velger bare å se bort fra det. Det er på en måte betegnende fo r Norge anno 1995 at den tristeste mannen i gaten heter Glad.

Frifinnelse eller maksimalt en bot er det Berntsen regner med vil bli resultatet av maratonrettsaken som nå nærmer seg slutten.

Det er betegnede for Norge anno 1995 at den tristeste mannen i gata heter Glad.

Et trist land Berntsen er uforbeholden i sin ros av Økokrim. - Ut fra de rammene som de jobber under så gjør de en god jobb. De er flinke, men meget dårlig forberedt, og slik må det bli når de har så mye å gjøre.Jeg kan likevel ikke klage på rettsaken. Jeg føler at jeg er blitt behandlet rettferdig. Aktor Høgtveit har fOlTesten bakgrunn fra Fremtiden I Våre Hender - det er slik Berntsen føler det nå. I uke 47 er

-Kelner!

(

Torsdag 26. Oktober 1995

•

1m Vi satte fartsrekord for turen da vi passerte 10 knop. Da ristet det virkelig i båten, og for min del trodde jeg at min siste time var kommet da jeg lå nede for å sove.

Svarte penger Tidlig om morgenen neste dag så vi i mene pA Gullfaks. C..p1Iad__,.,;_aliiid største, er en vanvittig koloss. Når-du først kommer ut oljefeltene ligger plattformene og oljefeltene tett i tett. Her pumper de opp vårt arvesølv for å finansiere velferdsstaten. Ved nærmere ettersyn på kartet ligger så og si alle skattene på vår side av den magiske uu',ULU,UJ<'. I Det virker ikke som om det er tilfeldig hvor det

Torsdag 26 . Oktober 1995

Kl:lPPelle lied /fe I71taNess fl .

Ilorer ti. U

er det ideelle vær for solslikking på dekk. Vi var nå allerede svært erfarne seilere og kunne diskutere om vi skulle stramme seilet, bruke spri bom, låre mesanen eller rulle inn fokken.

albastross ?

og hav. Det var nesten litt for jævlig å denne opplevelsen bare med mannfolk. gikk ned var det månen som lyste opp for Måneskinnsturer på Helleneset blir ikke

Solnedgang på havet I den gode vinden holdt vi jevn og høy fart. Det var helt fantastis k å sitte på dekk og følge sola på sin vei ned i havet. Lyset og selve solnedgangen er en opplevelse som hvertfall jeg aldri vil glemme. En ekstra stemningseffekt var det enorme havet. Hvor du enn så var der kun himmel

Nordsj øen Skyline På tilbakeveien fikk vi også oppleve ol" en annen måte. Fra avstand minnet de om og litt nærmere vakte de assosiasjoner til skyskrapere.

· og en fylt svinestek

Clicklimin Broch er et steinalderminne ved Lenvick.

Neste morgen ble vi underholdt aven flokk vågehval som moret seg med å svømme under båten vår. Noen hoppet til og med i den reneste flipper-stilen. Som de barske nordmenn vi er tenkte vi selvsagt med en gang på hvalbiff og Steinar Bastesen. Hele mannskapet la ut på denne seilasen uten seilererfaring i det hele tatt. Tilbake kom åtte nyfrelste seileentusiaster. Vi var alle enige om at seiling, det er tingen. De få gangene vi måtte bruke maskinen til framdrift var en pine. Stillheten og den rolige måten en seilbåt følger bølgene på er helt suveren. Det skjer ikke på en motorbåt at en havhest setter seg på lettbåten to meter bak din rygg for å gi deg selskap på nattevakt. Fulglene kretset rundt helt inntil båten, de virket ikke forstyrret av vår tilstdeværelse i det hele tatt. Midt ut på havet får man en følelse av å være så bitteliten, og det på en måte som bare naturens elementer kan få til.

Torsdag 26. Oktober 1995 r

Mitt oppi i huet er 'e . - .-ingenting b , are rundt a mkTing .

Jeg vet ikke om . jeg klarer denne'jeg, Bo

heim at ho mor o

Men na

tørj'eg ikke komme

Klar jor en skikkelig dose jungelrock

Alle er dumme når jeg er sur!

Kan ikke ha n sPØrre Om vi sk l o a ga snart? 'l for det er . . re hvajeg VI , J' Nå kan jeg gjø t det er meg ingen som ser a

Torsdag 26. Oktober 1995

·l deg eller meg? Skal vi dra hjem ti

Trenger NHH flerejenter? O det absOlutt . g tnå være meg?

Bæ, bæ, lille lam har d '

u noe øl?

Hvis jeg får i han en øl til så er jeg Homefree ...

Edel Sykepleie. Kramboden Høyere Skole f~ar til utrykning!

#C7B",'le~l..

Torsdag 26. Oktober 1995

Skuffende

Faddere i fritt fall

Aktivitet i Klubben har alltid vært en selvfølge ..De par siste semesterene har derimot vært skuffende. Er det på grunn av KKUs arrangementer, eller er interessen for klubbismen feid under teppet?

Er fadderne forberedt på alt i forkant av Reversibelt? De som ble dradd ut av dynene klokken åtte lørdag morgen trodde de var det, men da turen gikk til Sotra, og brohopping var første punkt på planen, var det en del bleke fj es og skjelvende lår å skue.

Av Jon l. Olsen Klubb og Kulturutvalget har jobbet hardt dette semesteret med å ha et rikt utvalg av an'angementer i skolens underetasje. Folk har derimot hatt en tendens til å utebli .....

Av Christine C. Akselsen Lørdag var det Reversi belt, og fa dderbarna skulle endelig få ta igjen. Etter masse planlegging og aktiv møtevirksomhet i kantinen hele uken, var I . kulli stene kl are for å gi sitt. Ideene var ma nge, men de n beste må sies å være fra «Nerdegruppe n» som tok fadderne med på brohopping.

Hva er galt? Skolens beliggenhet tils ier at studentene er tjent med å ha et lokale som Klubbe n. Kan det være at nye studenter ikke ser på dette stedet med de samme helfrelste øy ne som tidligere studenter? Det er fakti sk ikke mange semestrene siden klubben var smekkende full av overlykkelige stud .NHH selv på dager da ingen verdens ting stod på plakaten.

Rett vest Gutta måtte stille klokken ti lørdag morgen,- smånervøse og uten anelse om hva som skulle skje. De ble p lassert i biler, og skjønte om mulig enda mindre da turen bar vestover- ut i forb låste Øygarden. Det ble spekulert i det vide og det brede, og da broen åpenbarte seg og vi stoppet bilen, begynte fadde rne å skjø nne teg ningen. -Dere er galne hele gjengen, utbrøt Christoffer (2. kull).

Skal jeg hoppe? E n del av fadderne slet litt med avgjørelsen, men de fleste slengte seg utfor broen etterhvert. Ko mmentarene haglet, og PCer, ste reoanlegg og 'kvelde ns alko hol ble testamentert bort- dersom tauet ikke skulle holde .. . - Jeg kan ikke hoppe, det er jo brenne-

Febrilsk karakterjag Og i lunge/Klubben var alle de velkjente jungeldyrene på plass

maneter der nede, var 2.kullisten Auduns siste unnskyldning før han også gav seg hen til tyngdekraften.

Adrenalinkick Etter dette adrenalinkicket, var resten av kvelden reddet. Det gikk ikke lang tid før det tok av, da en slik opplevelse gjør at alkoholen eksploderer i kroppen. Kledd som pantere, i damelongs og svarte truser med hale, ble fadderne dradd innom fle re

steder. Panterbic (aerobic for pantere) og «rompelek» på Den Blå Stenen trakk mange tilskuere.

Ekte jungel I Klubben var det virkelig jungeltilstander da de ulike vorspi elene ble samlet utpå kvelden . Mange refererer til Reversibelt som den mest ekstreme festen dette semesteret, mens andre igjen må referere til «Den Store Glemmeboken» ....

Alle er vel mer enn opplyst over utdan nelsesituasjonen og hvor viktig det er å presse se" foran sin neste når det gjelder '" , poengs ummer. Man kan stille spørsmal ved om det å lære noe blir stilt i skyggen av maset om å oppnå høyest mulig tall på diplomet. Kan det være slik at det å nyte livet, dvs. bruke tid på andre ting enn pugging av lærebøker, kan kompensere for et par desimaler lavere gj .snittskarakter? Disse tankestreker er ikke ment ti I å pugges. De er ment stort sett til å s~tte seg , på og tenke minimalt gjennom . HVIS man sa oppdager at de har noe for seg, gratulerer, ellers kan man gå tilbake til bed.anal bøkene og pugge en tidligere 8'er besvarelse. Jeg avslutter med et glad-sitat fra Jens Bjørneboes bok «Jonas» :

orfatterslepp på,...-K_v_a_rt_er_e_t_ _ _ _ _----, -Forfattersleppet har vært en suksess, og vi har hatt fulle hus på nær sagt alle arrangementene. Leder i Norsk forfattersentrumvestlandsavdelingen, Frank Nes, er svært fornøyd etter avslutningen på forrige ukes litteraturmaraton på K varteret og Kulturhuset USF. Av Guro Steine Søndag 22. oktober gikk siste arrangement i Forfattersleppet av stabelen på Kvarteret. Lars Saabye Cristensen va r en av de so m var med på å gjøre slutten på de n seks dager lange litterære uken til en suksess.

Tre menn og musikken Et full satt Teg lverk fikk servert fl ere litterære perler den ne søndagskvelden. Tema fo r kvelden var «Tre menn og Musikken», og den fø rste bidragsy teren var Gunnar Roalkvam. Han leste dikt - eller

Nye Nærbilder T'irsdag 31. oktober klokken 21.00 arrangeres nok et Nærbi lde i Teglverket på , . .. Kvarteret. . penne "an "en kan man oppleve vinneren av Nordisk Rads LItteraturpns, EInar ~ar G;dm~ndsson , i samtale med Erling Gjelsvik. Norsk forfattersentrum lo~er intell igent underholdning i en fo lkelig og le.tt provo~ erende stil, med kunstnen ske stunts, teater og musikk. Samt anledOlng til a ta se", et par kalde halvlitere.

stubber som han selv kaller de - fra boken «På sykkel mot stjernene». Dette var små humo ristiske dikt om alt fra tannpasta og tråbi ler til fartsd umper og sykler. Neste forfatter var Dag Helleve som leste utdrag fra den siste boken sin ; «Svevet». Boken er en skildring om en gutts oppvekst, ski hopping, hans forhold til storebroren og til musikken. Etter dette var det duket for musikalske innslag ved Rune Walle & co, og det svi ngte bra av kvartettens roots/countrynumre.

Ny Saabye jubel? Si ste innslag var et nytt intervju i serien « N ærbi lder ~ i regi av Norsk forfa tter-

sentrum - vestlandsavdelingen og aktive studenters forening . Journalist Frode Bjerkestrand intervjuet Lars Saabye Christensen om den nye boken hans «Jubel» som kom ut denne uken. -Det er en roman skrevet for korps, kun ne forfatteren fortelle. Boken er om om Oslo" utten Jonatan Grep som rømmer til Nord'"Norge . . for å jobbe som hygge-plaOlst, og representerer en fornye lse av Saabye Christensens forfatte rskap. Blant annet er det fø rste ro man med handling fra NordNorge, og det er førs te gang hovedpersonen plasseres på bortebane. Allikevel er nok Jonatan Grep en slags enegget tremenning av Kim Karlsen fra «Beatles» , sier Saabye Christensen.

«Triumf, skadefryd, grådighet er midlene. Stilli ng og inntekter skal man leve for fra man ennu har mu nnen full av melketenner. Og heng i, for det haster! Ved hver eksamen skilles noen ut. I den høyere skole siles noen ut allerede det første halvåret. Glem di ne venner, men husk din eksamen, for den betyr still ing og inntekter! Dere slåss for livet, alle dere som sitter ved siden av hverandre på pultene, dere slåss for fremtidens stilli nger og inntekter. Dere er dødsfi ender. Sammen med din siste melketann skal du spytte ut din siste følelse for din siste venn i »~

Mer musikk Musikk er en viktig del av fortellingen, og vil avsløre forfatterens enorme respekt for denne kanskje ikke så ansette delen av musikk-verdenen. Den viser hovedpersonens oppgjør med sin mors drøm om at han skal bli stor og berømt konsrt-pianist. Som avslutning leste forfatteren sitt velkjente dikt «Hvor er det blitt av alle gutta?», akkom pagnert av Bjerkestrand som viste at han hadde et bra grep på gitaren De utdragene vi fikk høre forfatteren selv lese fra «Jubel» lover svært bra, og det virker som om det er en riktig fo rnøyelig bok. Et julegavetips?

#C7ØClllet.,.

Torsdag 26. Oktober 1995

«Lite», men stort I en årrekke har det vært arrangert Høstball ved NHH, men deltagelsen ved årets ball var skuffende dårlig. Bare 120 av de vanligvis så ettertraktende 150 billettene ble solgt. Betyr dette at tradisjonens dager er talte? Av Marianne Frønsdal Årets høstball gikk av stabelen 14.oktober i den gam le, men nyrestaurerte bankettsalen på Hotell Norge. Kvelde n begy nte med en høytidelig skå l ti l ære fo r HMK Harald , og med påfølgende introduksjon av kveldens toastmaster - Tom Jensen.

En nevneverdig middag Etter en rask presentasj on av kveldens begive nheter, viste servitørene ved Hotell Norge seg fra sin beste side. Skjønt det var ikke helt tilfellet for kokkene. Forretten og desserten falt i smak hos de aller fleste . Hovedretten derimot, som besto av fri tyrstekt svinekjøtt med tilbehør, var så seigt at selv ingen motorsag ville ha hjulpet. Til gj engjeld var det (til lettelse for noen av herrene rundt bordet (?)) inkludert vin til maten. Den falt utvi lsomt i smak, da stemningen rundt bordene steg i takt med hvert glass som ble fylt.

Talene for kvelden Jo Havardssønn Lunde sto for damenes tale. Han spant talen sin rundt spørsmålet: «Trenger NHH kvinner?» Herrenes tale hadde en arti g vri . De 5 KKU-søstrene holdt en tale der de tok for seg det minneverdige fra barnehagetil være lsen og helt opp til det å væ re student ved NHH. En imponerende tale !

Men ikke alle var forn øyd med borddamen. Jenter var spesiell mangelvare på høstballet.

BBB spilte opp BBB sto for underholdningen, og da sier det seg selv hvilken stemning det ble. Innen klokken nærmet seg nachspiel-tid, hadde alle prøvd dansefoten med varierende resultat, .og konsumert tilstrekkelig med dyre, men veldig gode drinker fra baren . Nachspiel ble arrangert av KKU - en god ide.

Dårlig oppslutning Selv etter lang tids planlegging og mye markedsføring rundt ballet, var oppslutningen temmelig dårlig. Høstballet er ment som et arrangement for hele NHH, samt de gjestene som styret i NHHS inviterer. Vanligvi s er det flest l.kulli ster som går på høstballet. I år ble det motsatt. Kun 15 l.kullister stilte. Ifølge KKU-Ieder

FoTO: ESPE N SCHULSTOCK

Karl-Ludvig Mauland tyder dette på at folk begynner å bli mettet på arrangementer. Eller, antyder han, at det var mange som syntes 375 kr. var for mye. Dersom utviklingen fortsetter slik, må vi vurdere om høstballet skal beholdes. KKU regner med å gå med ca. 20 000 kr. i underskudd etter årets høstball - bare mat og vin måtte KKU betale 380 kr. per person for.

Trolsk i Dovregubbens Hall Sist fredag var det nok en gang duket for promenadekonsert i Grieghallen. Studenter fra hele byen hadde kledd seg begeistret og var klare for å oppleve en ellevill aften.

Og så kom trollene frem og alle ble glade! FOTO LaDE KNUOSEN

and Glory» og «Ja vi elsker», sto virkelig stemningen i taket.

Garderobe-rot

Av Guro Steine

Etterarrangementet på Kvarteret må sies å være det beste etterarrangementet i Dovregubbens tre-årige historie. Både BBB og Savoy Stompers sørget for bra dansemusikk, og det var mange som fikk svingt seg. Skulle vi sette fingeren på noe her må det være det merkelige fenomenet som en stakkars NHH-student opplevde:. Han hadde både kleshenger, jakke og garderobe-l app men fikk allikevel ikke plass i garderoben ...

Grieghallen var så godt som fullsatt, tro ll ene var på plass og konfransier Anders Aunbu gjorde som vanlig en bra jobb.

Hornmusikk Mange ønsket seg noe mer allsang, og spesielt savnet nok bergenserne teksten til «Bergensiana» i programmet. Noen syns vel også at det kun ne vært litt mer fart over numrene, og alle er kanskje ikke like begeistret for horn-musikk som det Direksjonsmusikken er.. .

En annen ting er studentenes oppførsel under konserten, men det blir nok aldri vært lett å kontrollere 1400 mer eller mindre

fulle studenter? Dette ble imidlertid bedre i an nen akt, og da tilskuerne endelig fikk utfolde seg i de to siste num rene; «Hope

Alt i alt syns nå vi det var et vellykket arrangement - man får det jo ikke morore enn man gjør de t til selv!

To rsdag 26. Oktober 1995

Familiedrama med tra ·ske overtoner... Bobby Fischcr bor i Pasadena Av Lars Noren Den Nationale Scene Premiere 13.oktober.

Richard Gere spiller i denne filmen Lancelot, som blir ridder av Camelot Kong Arthurs hoff. Lancelot er en destruktiv sverdsvinger som redder kong Arthurs tilkommende kone ved flere anledninger. Dette fører til at disse etterh vert får et forho ld til hverandre; noe som er vanskelig siden dama skal bli dron ning. En grei historie med mye bra filming. Data er heftig benyttet, spesielt ti l å lage byen Camelot. Gere spiller som va nlig godt, uten helt å nå de Oscarianske høyder. Lancelot føyer seg pent inn blant dette årets mange sverdsvingende helter.

Det er alltid mye enklere å være samtidsdramatiker i ettertid. Vi er jo alle glade i stykkene til Ibsen og Tsjekov, me n det vil være en overdrivelse å si at mestrene var like popul ære i sin samtid. Sven Noren har forsøkt seg på dette. Med samtidsdramaet «Bobby Fischer bor i Pasadena» tar han for seg en svensk fa milie på slutten av jappetiden. Sty kket begynner tilforlatelig nok . Et velstående hjem i Stockholm, mot slutten av SO-årene. Carl , den stille og rolige familiefaren, og den pratsomme moren Gunnel har invitert sine 30-årige barn Tomas og Ellen i teateret. Teaterstykket de har sett avler et virkelig familiedrama som fortsetter langt utover kvelden. SØnnen Tomas har hatt psykiske problemer i lengre tid, og bor nå sa mmen med foreldre ne etter å ha vært en periode på asyl. Datteren har i flere år hatt alkoholproblemer, og har vært i en konstant alkoholrus siden hennes fø rste og eneste barn Jenn y døde fire år tidligere. Alkoholen er siden blitt hennes «Gud». Teateret fødte en skikkelig fa milieoppvask, hvor de alle fire, etter tur, får sine pass påskrevet. Stykket spør retter det individuelle ansvar - vårt ansvar som privatpersoner, og vårt ansvar som samfunnsborgere.

I .

Den setter fokus på omsorgssvikten og konflikten mellom foreldre og barn, som et resultat av vår tids nye familiemønster, der barn blir mer og mer forsømt. Det handler om fo reldre som ikke tar ansvar for sine barn. Du blir ikke særlig mye klokere på den eksentriske sj akkspilleren Bobby Fischer,

Et mesterlig portrett Niels Chr. .G~elmuyd en «Grepet i ord» Aschehoug 320 sider - Egentlig er det ganske eiendommelig at jeg skulle bli portrettintervjuer, jeg som aldri har kunnet snakke med mennesker, og enda mindre mestret kunsten å bli tilsnakket. De fleste vil være uenige med Niels Chr. Geelmuyden i denne uttalelsen. Er det noe som preger hans portretter er det nettopp hans sublime formuleringer, - Bør det ikke presise beskrivelopplyses på ser og infame Kapitals forside at morsomheter. At publikasjonen han selv hevder at egentlig er en han ikke mestrer tegningsinnbydelse denne kunsten får for Vard? (spørsmål stå fo r hans egen til ukeblads redaktør regning som et tildekket forsøk på og Geelmuydens selvjusti s eller arbeidsgiver: <<norsk» be ~ kjeden Trygve Hegnar.) het. «Grepet i ord» er en samling portretter av døde og levende kjendiser og doldiser. Ja, Geelmuyden serverer faktisk intervj uer med Henrik Ibsen og Edvard Munc h. Det oppsiktsvekkende er ikke at han gjør dette, men at det er så vanskelig å skille mellom de fiktive og de ekte intervj uene. Noe som bare bekrefter Geel muydens ry som forfatter, og ikke bare journalist og portrettør. Det er virkelig morsomt å lese Geelmuydens portretter. Portretter hvor spørsmålene som stilles er viktigere (og vittigere) enn svarene som gis . For han mestrer vi rkeli g denne vanskelige kunsten: å stille de rette spørsmålene.

Komæns ridder

Amerfkansk drama, 15 år

- En fryd å bivåne siste generasjon Hylland Eriksen idet han iverksetter hele sitt internminne. Operativsystemet er en kreolisert hybridform av Mac the life, også kalt Rett i DOS. Prosessoren kjennetegnes ved at den gjør nøyaktig som den selv viI.(... ) Blant ulempene må nevnes at han avgir endel røk når prosessoren er i f unksjon. Dessuten leveres han uten hjelpeknapper og joystick. Matet med det rette lydkort er han likevel et av de gunstigste tilbud innen kunstig intelligens og mekanisert ordbruk pa dagens marked. (Om Thomas Jlylland Eriksen.)

Ni måneder Amerikansk komedie, U år

Dette er filmen med kanskje verdens største pr-jippo. Hovedpersonen Hugh Grant ble samtidig med lanseri ngen i USA arrestert pga. intimt samvær med en prostituert i bilen sin. Fi lmen handler om Hugh som spiller en barnepsykolog som blir noe overrumplet da samboeren forteller at hun er gravid. Den førs te timen vil han ikke ha dette barnet for noen pris, og samboeren fly tter ut. Den neste timen jobber han som en helt for å få henne tilbake. En søt film som passer godt på en søndag. Du får samtidig se et par hysterisk morsomme episoder som løfter fi lmen.

men kanskje Non!ns drama føder et drama i deg, slik stykket den svenske familien hadde sett avlet deres drama. «Bobby Fischer bor i Pasadena» er hvertfall et «måste» for de som er interessert i samtidsdramatikk.

Thomas Frantsvold

Forskjell på folk Jean-Jacques Rousseau «Om ulikheten mellom menneskene dens opprinnelse og grunnlag» Aschehoug 155 sider Rousseau står førs t og fremst for jakten på viten om det å være menneske. Han hevdet det eksisterer to former for ulikheter: naturlige og moralske/politiske. De naturlige ulikhetene eksisterer som følge av forskjeller i alder, kropps styrke og sjelelige egenskaper. - Hvis han hadde hatt en slynge, ville han da ha kunnet kastet stein med så stor styrke og kraft. Hvis han hadde hatt en hest, ville han da ha vært rask til bens? spurte Rousseau. Han hevdet altså at årsaken til de «naturlige» forskjellene ligger i vaner og trening. Den andre formen for ulikheter er - For når en de moralske og politiske forskjellene som følger av privilegier som kjempe og en enkelte nyter godt av på andres dverg går på den bekostni ng. Han te nkte blant an net samme vei, vil på embetsveldet og slavemakten hvert skritt som de som former for moralske/politiske begge tar, øke forskjeller. kjempen~ for- . For å finne frem til ulikhetene sprang. (Filosoblant menneskene tok han ikke bare for seg datidens mennesker, f en Jean-Jacques men forsøkte å gå tilbake til Rousseau) menneskehetens begynnelse og første utvikli ng. - Hvis vi fø lger ulikhetens utvikling gjennom de - Hva tror du det kan komme av fors kjellige utviklinger, fi nner vi at opprettel sen av at dine medelever banket deg opp loven og av eiendomsretten markerte den fø rste etappe. i skoleport(fp hver dag? (... ) Og Innførelsen av embetsveldet den neste. Mens tredje og siden er qet gått j evnt nedover siste periode var kje nnetegnet av overgangene fra med din popularitet? (To spØrslovformelig myndighet til vi lkårlig makt. (Herre-slave. mål til Johan Galtung. ) red.anm) Menneskesyn er et intelligent menneskes (mennesker er per definisjon intell igent) absolutte grunnlag. Av dette grunnlag springer såvel den politiske som de n sosiale - Om dine foreldre var uenige • samvi ttighet. Spørsmålet om det eksisterer ulikheter med hensyn til Gud og skapelmennesker imellom, eller på folkem unne: «forskjell på sen, så varde skjønt enige om å folk» , har i århundrer vært avgj ørende for liberalismen , sende degtilen avsides kannikonservati smen og sist: sosialismen. Et menneske kan bal-ø på andre siden av j orden ? etter denne anmelderens mening ikke uten videre løpe (spørsmål til Thor Heyerdahl.) fra et slikt spørsmål.

Begge bøkene anmeldt av Thomas Frantsvold

#C7øal"et....

En søplete dag med •

menIng Ofte kan søndager fortone seg som en uhildet konfrontasjon mellom røde blodlegemer og manglende oksydanter i hjernen. Tiltakslysten er ofte negativt korrelert med aktiviteten de foregående dager. Bulle bringer her oppskriften på den geniale tømmermannsmedisinen.

Av l arhead og Slipsknute

Det aller første på dagsordenen, er en stor milk-shake på Mc-Donalds. Dennes konsistens og freoniserte karbohydrater har en beroligende samt lindrende virkning på ens lett opprørte mave og tungt pulserende hode. En er nå klar for søndagens litterære innhold. Video l en stadig mer multimedisk verden, er

det av imperativ betydning å holde seg

Time Cop Her møter vi igjen den belgisk-engelsk talende karatemester. Filmen vil neppe gå ned i historien som det absolutte gjennombrudd for det rubbiserte ansiktet til Jim Carrey. Han er faktisk ikke med i denne filmen heller. Det er derimot vår nyresparkende helt van Datnme. Det er en stund siden Universal Soldier, teknologien har gjort ekstreme fremskritt, men det har ikke engelsken til vår scrotumcuppercut-slående helt. Savnet av Dolphie er ikke-signifikant, men denne refleksjonen er vel neppe en Pulitzer-pris vinnende observasjon. I denne filmen er det mye omtalte tidsreiseparadokset tema. Filmen føyer seg inn i rekken av svart-reIte-i·kamte-vinær-av-VM-glal-v~

filmer, som gir en nøytral men distinkt introduksjon til TV2s Stekte grønne tomater på Whistle Stop Cafe. Hvis det mot formodning ikke skulle være denne filmen på TV2s plakat denne søndagen, er dette ingen hindring. Time Cop er til overmål så ekstremt dårlig at selv ditt nå lett syre-dampende kranium vil ta til takke med et surrealistisk ungarsk samtidsdrama.

Ace Ventura - Pet Detective Denne filmen vil av mange huskes som det absolutte gjennombrudd for det rubbiserte ansiktet til Jim Carrey. Han spiller i denne filmen Ace Ventura som oppsporer og leverer tilbake forvunnede kjæledyr - som tidligere nevnt, ikke spesielt komplisert plott. Carrey leverer et vell av humoristiske og nert med hans fabelaktige evne til å underbygge disse med en enestående mimikk. Plottet i filmen er som tittelen sier, oppsporing av Miami Dolphins bortberøvede kjæledegge - en delfin. Carrey roter seg opp i et uendelig antall situasjoner, som gjør at du allerede har brutt igjennom det første laget med tåkeleggende toksiner.

oppdatert på den audio-visuelle front. I klartekst betyr dette; video, .ideo og atter video. Dersom man har inntatt milk-shake, kan en nå ta beslutninger om hvilke filmer en skal tilbringe søndagen sammen med. Vi vil ta oss den frihet og komme med en meny, som har den tilsiktede og konstruktivt oppbyggende effekt. Av signifikant betydning er det at filmenes plott og dypere budskap er ikke-eksisterende. Hvis dette ikke er tilfellet, kan en lettere toksikert hjernemasse lett få enkelte intravenale kortslutninger. Vår meny består i enkelhet av fire film er. Disse kommer garantert ikke til å huskes for sin dypsindighet eller tvetydige budskap. Filmene er: Ace Ventura - Pet Detective The Mask Universal Soldier Time Cop

Innbrudd i klubben Tirsdag ettermiddag ble rundt 50 kartonger røyk stjålet fra El Clubbos lager. Vitner har fortalt at 3-5 mistenkelige personer har sneket seg rundt utenfor inngangsdøren. Det er visst ingen tvil om at disse er de skyldige, da de er blitt observert i å gå inn i Klubben iført et brannslukningsapparat. Det er derfor gode personbeskriveiser av disse kjeltringene, slik at onkel konstabel kan fakke fehuene hvis de har tid å avse. Det mest oppsiktvekkende ved innbruddet er at de ikke tok noe Lucky Strike! !

Samlet spilletid for disse filmene er slik at du akkurat kan frakoble din videospiller når rulleteksten på Time-Cop ruller over skjermen samtidig som introen på TV2s søndagsfilm projiseres i de tusen hjem. .

The Mask Denne filmen vil av mange huskes som oppfølgeren til det absolutte gjennombrudd for det rubbiserte ansiktet til Jim Carrey. Ikke så mye i plott men i alt annet. Han spiller en forsoffen seksuelt undertrykt bankfunksjonær, som ved en incurie oppdager en maske som ved bruk gjør ham til en fluoriserende sjarmør. Filmen utviser en eksepsjonell bruk av dataanimisjon, og kromografien er strålende. Filmens absolutte høydepunkt er dog introduksjonen av den lett regnvåte Cameron Diaz. Diaz som innehar alle kvaliteter en kvinne skal ha, gir filmen et lett subtilt og sensuelt preg, som ditt lett feberhete kognisjonsapparat vet å verdsette.

Universal Soldier Denne filmen vil av mange slett ikke assosierers med det absolutte gjennombrudd for det rubbiserte ansiktet til Jim Carrey. Filmens hovedrolleinnehavere er nemlig de høyt anerkjente, karateutøvende, voldsfilmsinnpillende, dårlig-replikk-produserende og alt-etende Jean-Claude van Damme og vår svenske helt Dolph Lundgren.(Hvem faen heter egentlig Dolph?) Vel, en ting kan vi si dere: Filmen har absolutt ingen pretensjoner, og gir et neoklassisk inntrykk som lett lar seg visualisere en søndag ettermiddag. I forhold til de to foregående anekdoter, er denne filmen helt uten plott. Høydepunktet er dog uomtvistelig van Dammes sterkt belgisk-intonerte utsagn: What accent... ? Det vi her ønsker å formidle er at filmens severdighet er basert på hovedrolleinnehavernes slepne omgang med det engelske språk.

Maksimer nytte - Snurr film!

1C7B",'le~l...

Torsdag 26. Oktober 1995

Modige menn og prorektorvalg Det har vært stunder i min tid på NHH, Norges desidert høyeste lærested for økonomi og annen livsvisdom, hvor jeg har vært virkelig stolt. Stolt over å tilhøre en institusjon med så lange tradisjoner og med så mange klartenkende personer. I høst har det vært flere slike stunder med stolthetsfølelse. Sist gang det skjedde var under forrige høyskoleråds møte. Da gikk det virkelig opp fo r meg hvor mange modige menn det sitter rundt på instituttene, menn som tør ta beslutninger, som tør skjære gjennom, som tør ta upopulære avgjørelser for skolens beste. Kort sagt menn som vet best. Chri sten Christensen er en slik mann. Det skull e velges prorektor, det var to kandidater. En mann og en kvinne. Arne Kinserdal og Ingrid Simonnæs. En favoritt og en outsider. To gode kandidater, men kun en kunne velges. Det var da Christen viste ansvar og entret talerstolen . Fra første stund hadde han forsamlingen i sin hule hånd. Noen personer har denne egenskapen. De sitter der på øverste hylle ; J.E Kennedy, Martin Luther King Jr. , og Christen Christensen fra institutt for språk. Ikke bare har de et budskap, de vet også hvordan de skal fremføre dette budskapet. Og vår mann tok tak i problemstillingen på riktig måte. Han kjente begge godt. Hadde jobbet tett med Kinserdal, intimt med Simonnæs (platonisk sådan. Ikke bare er han en dyktig taler, han er litt aven skøyer også). Men han måtte velge en av dem, og det ble Kinserdal. For kunne vi virkelig virkelig være sikre på at Simonnæs hadde tenkt godt

nok gjennom hva det vil si å være prorektor for vår høye institusjon? Det kan jo komme tider hvor prorektor må gå inn i rollen som rektor, og vi er vel alle enige i at vår lille kvinne er for liten til å fylle en slik rolle. Ja, som diplomaten Christensen påpekte, det var hun nok enig i selv også (på dette tidspunktet skulle jeg personlig ønske at Simonnæs satt innenfor rekkevidde av vår modige mann, slik at han kunne strekke ut en hånd og klappe henne på hodet). Men hvorfor stoppe der, Christen? Som midlertidig rektor måtte hun også ved enkelte anledni nger ha båret det staselige, men akk så tunge rektorkj ede, og det er vel tvilsomt om hennes svake kvinneskuldre kunne takle den oppgaven. Og hva med all møtevirksomheten? Kan vi være sikre på at Ingrid Simonnæs hadde tenkt gjennom det faktum at flere møter vil gå utover familie og venner? Christen sitt svar på dette, og også mitt, blir nok et klart «nei». Og derfor var det så viktig at vi foretok den vurderingen for henne. Hun måtte rett og slett beskyttes mot seg selv.

Professor Arne Kinserdal ble prorektor. Hvem passer på ham?

Etter talen følte jeg at Christensen ikke fikk den applausen han fortjente. Kanskje var det fordi ikke alle fikk med den kompliserte logikken. I hvert fall var det bare resten av NHWs modige menn som applauderte, i tillegg til de som gjerne vil tilhøre denne gruppen, men som ikke når opp.

Christen Christensen, institutt for språk ved Norges Handelshøyskole, talte i høyskolerådet. Det må rett og slett stilles spørsmål om han er forberedt på hva som kan bli følgende av hans innholdsrike og logi ske taler. Etterspørselen etter hans visdom og vurderingsevne vil eksplodere, og i begeistringens rus vil han kunne seile opp som rektorkandidat ved neste valg.

Men til tross for den formidable suksessen kan nok dette dessverre ha vært siste gang

Og vi er vel alle enige, Christensen inkludert, i at det, selv for ham, vil være en for

FOTO: BULLE-ARKI V

tung bør å bære på hans skjøre skuldre. Sannsynligheten for at Christensen ikke har vurdert disse momentene er stor. Kan derfor konklusjonen bli at han , for sitt eget beste, bør fratas taleretten på neste møte? Etter en nøye vurdering blir mitt svar på dette spørsmålet «ja». Denne oppofrende kjempen må vernes, vi er nødt til å beskytte han mot seg selv. Slik Ingrid Simonnæs ble beskyttet mot seg selv.

Asle Skredderberget

#C7B",'le~l"

Torsdag 26. Oktober 1995

BI-Dagene:

Økonomi

Bulles pressekorps var på plass, og BI -studentene siklet etter å få vise oss at de kunne rive seg løs fra org.og markedsføringspensum for å lage studenteruke. Vi stod med øynene vidåpne og Ørene på stilk for å suge inn inntrykk fra deres UKENalternativ.

Av Henrik Stub Aune

Det hele fikk dessverre en uheldig start. Padlernesterskapet «Professor Loranges Hemmelighet», som har pleid å være den største idrettskonkurransen mellom studentlag fra hele landet, hadde kun seks lag påmeldt i akti v klasse og enda færre i showklassen. Derfo r var «kvalifiseringsløpet» på fredage n helt meningsløst for alle kom videre til lørdagens finale. Takket være show med bomber og granater fra Sjøkrigsskolen (og en egen froskemann som kunne plukke opp eiendeler fra motstanderenes båter som de hadde «skutt i senk») og en «nerde-båt» fra Trondheim Økonomiske Høyskole ble det likevel god stemning på lørdag. I alle fall på elven, for publikum var det lite av. NHH stilte også båt. Den kom på siste plass. Fredag kveld var det 70-tallsparty. Vi NHH'ere er jo etterhvert blitt vant til å kle oss etter decenniene, og det er allti d en slager. Kveldens opplegg var meget vellykket selv om Kjellær' n, Bl' s Klubben, manglet stemningsskapende 70-talls-plysj på veggen.

Avfall eller Bifall? Revyscenen i et av skolens auditorier var kledd med kuli sser av resirkuleringscontainere, søppelsekker og remaposer. Det var derfor lett å se hva som sku lle være den

Siste etappe for NHH's båt: Klare f or å sikre sisteplassen!

Engasjementet røde tråden, noe vi forøvrig kunne ane allerede av revynavnet «Avfall eller BIfall». Vi var derfor spente på om det var en søppelrevy de ville servere oss. Våre venner i Sandvika hadde lagt seg på en mer uformell linje enn det NHH's revytradisjon tilsier. Den bar klart preg av å vende seg mot et mer ungdommelig publikum, i motsetning til vår one-size-fitsall-revy. Spesielt stykket med alternativ melodi Grand Prix for innvandrere viste revyens krasshet. Vinnermelodien hadde tittelen «tamil etter tamil». Det forteller vel en god del, men Bulles utsendte fant det i alle fall morsomt. En vits som «har du hørt om han som var så stygg at han ikke betalte skatt fordi ingen ville ligne han» gir også en god beskrivelse av revyens vinkling. Det var mye sang i sketsjene, spesielt bra var parodien ·av Gitarkammeratene med fabelaktig gode stemmeimitasjoner. Selv om de kunne sortert bort noe søppel , var det alt i alt en morsom og god revy.

Dra til U

•

Av Henrik Stub Aune

For alle NHH-studenter som ikke føler at lesepresset er for stort, kan vi anbefale å ta en tur til UKA i Trondheim. Selv om ikke programmet er det beste vi har sett, vet vi at de alltid kan love en helt spesiell opplevelse i "Det Runde Huset" -Samfundet. For konsertinteresserte er det Seigmen, Radi onettes, Weld, Bel Canto og Sypress

FoTO: BJARTE SOLHEIM

Lederen av BI-dagene, Richard Bjørkmann, fre mhevet spesielt det økonomiske aspektet da vi ba han redgjøre for ideologien bak prosjektet. De hadde budsjettert med et overskudd på rundt 180.000kr, noe han mente så ut som skulle gå da vi intervjuet han denne siste dag av studenteruken. De hadde tre hovedsponsorer som alle var inne med IS0.000kr (bl.a. Huyndai og Kreditkassen). I tillegg hadde de Radio Oslofjord i eget studio på BI under BI-dagene med kontinuelig reklame og reportasj er om arrangementene. For dette skulle Radio Oslofjord ha 2S0.000kr, men også de hadde hovedsponsorstatus slik at det kostet BIdagene kun 100.000kr. Billettsalget gikk litt tregt i starten , noe som førte til to revyerkvelder med labert oppmøte. Dette kom seg imidlertid utover uken, pg dekningen på de siste forestillingene lå på gjevnt 70-80%. Når det gjelder konsertene ble i hvert fall Di derre utsolgt i en fei, mens prommonadekonserten den første fredagen var en stor fiasko med kun ca. 80 betalende. Derimot var øl-festivalen i Hamangfjellet en kjempesuksess med nesten 1200 besøkende.

Hill som er trekkplastrene. Revyen er også en stor opplevelse. Det er ingen annen

Superjam På lørdagskvelden var det en konsert de hadde kalt «Jam Session». 14-16 norske musikere, deriblant Frode Alnæs og Marius MUller, improviserte og <<jammet» i timesvis. Selv om folk gikk litt fra og til, var det hele tiden golt stemning foran scenen. Å ha konserter midt i den litt spesielle glassgaten som preger BIbygningen har sine fordeler og ulemper. At den er såpass smal at det fort blir fullt foran scenen var absolutt en fordel ved maratonkonserter som denne. Om det var like fordelaktig på den utsolgte Di derre konserten helgen før vites ikke. Jam Session var en bra musikalsk innføring, men var kanskje litt for «for spesielt interesserte». Dessuten hadde den etter Bulles mening hvert fall en stor mangel: Når Marius MUller står på scenen er det nærmest et krav at han spiller «For jeg er den du veit, sier aldri nei ... » Det gjorde han ikke.

studentrevy som er så kj ent og populær som UKA 's. At de aldri har hatt mindre belegg på forestillinge ne enn 93%, understreker dens sikre posisjon i Trondheims kul turliv. Revyen i år bærer også preg av å være usedvanlig proff til amatørrevy å være. Det tekniske er også beundringsverdi g. Revyen, med si n samfunnskritiske vi nkling, har bare to problemer: Den er forferdelig dyr (300kr for de dyreste bi lettene) og nesten ikke morsom . Derfor er det bra at det finnes mye annet gøy å gjøre på huset. Det er ikke det at programet ell ers er så fantastisk, men de har et hu s fra før førs te verdenskrig som skaper en helt unik stemning. Huset, som vist nok skal ha 42 forskjellige plan , består av et 20-tall s hybler (a la RUM og Mausoleet) til de forskj ellige gruppene som jobber på huset. Det å gå fra bar til bar i disse hyblene frem til klokken ni neste morgen, kan vi bare misunne dem . Eller vi kan gjøre som Bulle og hundrevis av andre NHHstudenter; dra dit for å oppleve det selv.

Bak BI-dagene står 200 studenter med medarbeiderstatus som har jobbet med utformingen i kortere eller lengre tid. I tillegg har 200 funksjonærer vært med å hjelpe til under den ti dager lange studenteruken. Likevel kan man spore at det store engasjementet - eller UKEfølelsen, mangler blant BI-studentene. BIdagene-lederen, Richard Bjørkmann tar kritikk for det og begrun~r det særlig med at de har vært for dårlige med den interne markedsføringen. En annen grunn til dette problemet har vært at det er to og ett halvt år siden forrige BI-dagene. Det betyr at det bare er dagens fjerdeårsstudenter som har opplevd studenteruke før. Bulles reportasjeteam sitter igjen med en følelse av at dette var et arrangement med karakter mellom ok og bra, altså ingen fulltreffer, men absolutt en verdig studenteruke.

FOTO: FOTOGJENGEN , SAMFUND ET

#C7BUlle~i...

Torsdag 26. Oktober 1995

7Leserbrev Vend ryggen til! Fri dtjof Frank Gundersen har fremprovosert sterke reaksjoner pga sin kontakt med Den Norske Forening. Stud.NHH har gjennom foreningsmøte uttrykt sin misnøye med Gundersen, og derpå invitert han til Klubben slik at han kunne redegjøre for sitt syn på innvandrere. Mitt inntrykk er at det eksisterer en moralsk forvirring blant Stud.NHH. Skal man ta avstand fra Fridtjof Frank Gundersen eller ikke, evt. hvorfor og hvordan ? Hva er rett og hva er galt? Jeg skal her prØve å besvare disse spørsmålene, og begrunne hvorfor Norges Handelshøyskole vil se seg tjent med at Gundersen avslutter sitt engasjement her.

strerte vår holdning på den måten, andre møtte opp og vendte ham ryggen, noe som er en sterk form for sosial sanksjon. Sett at en perso n blant de fremmøtte ikke viser noen vilje til å ta avstand fra de rasistiske budskapene som forkynnes, men tvert imot nikker anerkjennende til det som blir sagt. Etter seansen takker vedkommende ja til en forespørsel om å holde et EU-innlegg neste gang rasistene samles på et medlemsmøte. Hvordan ville du ha reagert på denne situasjonen? Ville du ha oppfattet vedkommende som moralsk oppegående? Vi kan med en gang konstatere at det her ikke er et spørsmål om ytringsfrihet. Myrdal fikk anledning til å si det han ville, ja det var t.o.m politiets oppgave å sørge for at han fikk gjort dette, men det var ikke Myrdal sin ytringsfrihet folk demonstrerte mot, men mot budskapet.

Det eksisterer en rekke regler som vi mennesker må følge for at vi sammen skal fu ngere i et samfu nn. Noen av disse reglene er nedfelt i lover og er således ganske greie Den Norske Forening oppfattes som en å fo rholde seg til. Bry ter jeg en lov kan jeg regne med å bli rettsforfulgt og å bli idømt \ rasistisk organisasjon. Derfor velger vi å ta avstand fra den. Det er vårt moralske en straff som står i forhold til lovbruddet. ansvar. Hva gjør så Fridtjof Frank GunderJeg bryter en lov og kan betegnes som en «kriminell forbryter». Men skal et samfunn sen? Viser han sosialt ansvar? Han kunne valgt å takke nei til forespørselen han fikk funger~ er det ikke til strekkelig å følge et fra Den Norske Forening, eller han kunne sett med formelle lover, vi er i tillegg nødt takket ja og benyttet anledningen ti l å vise til å opprette konvensjonelle sosiale regler i sin forakt for rasisme. Gjorde han dette? form av normer. Di sse normene vil gjenVed å unnlate å ta sosialt ansvar er Fritdtjof speile et felles verdigrunnlag, og bli en Frank Gundersen med på å legitimere en rettesnor for hva so m er all men akseptabel organi sasjon som vi andre tar avstand fra. atferd. En som bryter disse reglene kan Han opptrer dermed som en sosial forbryter også karakteriseres som en forbryter, om og avslører dermed personlige verdier som ikke kriminell, så en sosial forbryter. Her er Norges Handelshøyskole ikke bør bli ikke hverken bøter eller fengsel en reell identifisert med. straffemetode, men «straff» utøves i form av sosiale sanksjoner. Ved å ytre sin Det er altså ikke et spørsmål om politiske misnøye eller ta sosial avstand fra forbrytestandpunkt eller ytringsfrihet, men om vilje ren hindrer man at de negative holdningene til å vise sosialt ansvar. Stud.NHH har nå får anledning til å spre seg og undergrave kommet i en interessant moralsk situasjon. de verdier som vårt samfunn er bygget på, Vi er i samme situasjon som det Fridtjof og som er nødvendig for en god sameksisFrank Gundersen var i da han fikk forespørtens for menneskene i dette samfunnet. selen fra Den Norske Forening. Skal vi Derfor kan det ses på som vår plikt til å også oppføre oss som moralske misfostre, reagere mot sosiale forbrytere, vårt moraleller skal vi gjøre Gundersens ord om at vi ske ansvar. er en «moraliserende forsamling» til skamme, og heller vise at studentene er en Hvordan reagerer vi så på rasisme? Det er moralsk forsamling? Nå er det vi som står ikke straffbart å være rasistisk, men ~å t~rget . O~ vi ikke øns~er å, s~u. ryggen allikevel tar de fleste av oss avstand fra nI pa forelesmgene hans, sa ma VI Ihvertfall rasistiske holdninger. Arne Myrdal er en ikke være til stede der. Hvis ikke, er vel mann de fleste føler bryter våre sosiale også vi villige til å møte opp i klubben og normer. Hvordan reagerte vi da han sto på redegjøre for vårt syn på rasis me? torget og spredte sine rasistiske holdninger? Ragnar Berg Noen av oss møtte ikke opp og demon-

Bidrag leveres Bulles posthylle,på diskett (mac eller pc-format) eller via e-mail: stf_bulle. Kortere tekster kan leveres på papir.

Mona om FM: Etter å ha lest artikkelen om Foreningsmøtet 5. oktober i Bulle nr. 9 satt jeg igjen med en dårlig følelse i magen . De to journalistene referer sakene som sto på dagsorden under overskriften: FM - NOK ET RUTINEL0P. Dersom dette er den jevne students oppfatning av Foreningsrnøtene i NHHS føler jeg at de til en viss grad har mistet sin funksjon. Sakene som tas opp på møtene meldes til Foreningsmøtestyret av medlemmer i NHHS . Det er her studentene ved NHH har mulighet til å ta opp saker de synes er viktige, og som medstudenter må være med på å ta stilling til. Stort sett er det bare Styret NHHS som melder saker inn til FM. De sakene vi tar opp er da aven slik karakter at vi ikke har myndighet til selv å ta avgjørelser på vegne av studentmassen. Eksempler på typiske saker kan være endring av instrukser og godkjenning av regnskapet til NHHS . I andre tilfeller velger vi å bruke Foreningsmøtet som informasjonsorgan. Tidligere i år har info. saker vært avtalen med Det Akademiske Kvarter og konferansen «Trenger NHH kvinner». Det er fritt frem for studentene å melde sine saker til FM dersom noen føler for det. Noe som provoserte meg ved artikkelen var billedteksten til temadelen: NOK EN LITE ENGASJERENDE TEMADEL. Christine Akselsen og Joachim Wingerei var tydeligvis i det positive og engasjerte hjørnet denne kvelden. Jeg synes det er merkelig at valg av nytt rektorat ved høyskolen ikke skal engasjerere studentene. For at Studentforeningen skal kunne drive på videre med det aktivitetsnivået vi har idag er vi avhengige av å ha et godt samarbeid med høyskolens ledelse. Kommende rektor Carl Julius Norstrøm har også selv uttrykt at det er svært viktig for ham å vite at han kan ha et godt forhold til studentene for at han skal kunne fungere i stillingen som rektor. Temadelen på forrige FM med valgutspørring av kandidatene var dermed en gylden mulighet for oss som studenter å formidle til det kommende rektoratet hva vi forventer og krever av dem. Jeg stiller meg uforstående til at dette skal være lite engasjerende, og lurer samtidig på hva de to skribentene forventer av temadelene på FM. Brød og sirkus til folket...

Er NHHS kun en pengebinge til begjær? Det var med forundring jeg leste forrige Bulles lederartikkel vedrørende enkelte personers sutring over studentforeningens økonomiske situasjon. Personlig oppfatter jeg det ikke som sutring dersom man er bekymret når studentforeningen går med flere hundre tusen i underskudd slik som i 1994. Da er det etter min mening større grunn til å stille spørsmålstegn ved dem som mener slike tendenser er akseptable. Videre påpekes det i artikkelen at studentforeningen har en eiendelsbalanse på vel 3,5 millioner, og at vi burde benytte oss av disse midlene. Det er faktisk akkurat det vi gjør. Dersom' enkelte går rundt og er bekymret for at NHHS er en sprekkeferdig pengebinge, kan jeg bare berolige med at så ikke er tilfelle. Vi har et sperret sikkerhetsfond på i overkant av 220.000 som skal kunne stilles som sikkerhet dersom dette skulle være påkrevet. Resten av midleue er i all hovedsak bundet opp i investeringer, samt likvider som er nødvendig for foreningens drift og prosjektgjennomføring - Både Uken, Symposiet og SBT har behov for penger frem til selve gjennomføringen av arrangementene. For at det skal være mulig å opprettholde det eksisterende aktivitetsnivået i NHHS har vi dermed ikke råd til å la foreninge n gå med gjentatte underskudd. Det hevdes videre at kreativitet og nyskapning ikke er hverdagskost i studentforeningen, og at man i større grad må våge å stille spørsmålstegn ved de eksisterende aktivitetene. Disse synspunktene får stå for forfatterens egen regning. Dersom det oc slik at man er uenig i måten studentforeningen drives på, er det litt for enkelt å begrunne dette med økonomiske betraktninger som ikke stemmer med virkeligheten.

Trond A. Stamnes Økonomiansvarlig i Styret NHHS

Mona Oldeide, Leder NHHS

7 Informasjon Idrettsutvalget * Intersport Multicup arrangeres lørdag 28. oktober. * Turnering i tre forskjellige idretter (fotball, basket og innebandy) * Tid & Sted: kl 9.00 - 15 .00, Studentsenteret * Påmeldingsfrist: Fredag kl 14.00. Legg lapp med navn på lag og kontaktperson m/ tiLnr. i IV-hylla. * Startavgift: kr 70 pr lag * Hvert lag kan bestå av 4-7 spillere. Det skal bare være fire spillere på banen i kampene.

, STG STG(sterke, tøffe gutter, og mange damer) vil arrangere bedriftsbesøk til STAR-SHIPPING 30. oktober. Oppmøte kl. 1530 v/hovedinngangen til høyblokken eller kl. 1550 utenfor lokalene til STAR-SHIPPING.

Lurken Alpeturen nærmer seg så sjekk posthyllene for informasjon. Vi har nå kun 2 plasser ledig, dvs. alle på kølista har foreløpig kommet med. Er du fremdeles interessert så henger kølista på lesesalen i 5. etg. Merino.

Raftostiftelsen

ØVL

\'1

Årets raftoprisutdeling: Den Nationale Scene - Storscenen 4.november 1995 kl. 2000 Årets raftoforelesning: Aud.max 3.november 1995 kl. 1215-1415 «Konfliktene i Kaukasus - et resultat av etnisk mangfold eller russisk maktpolitikk?» Debatt med Marit Christensen, NRK Alf Grannes, prof. UiB Geir Flikke, NUPI Klas-Gøran Karlsson, Univ. i Lund

Når høststormene herjer som verst og eksamensnervene begynner å melde seg er det på tide å løfte blikket og se fremover; nærmere bestemt til februar 1996! Da går nemlig de 13. økonomiske vinterleker av stabelen! Det legges bare ut 60 gutte- og 60 jentebilletter på hver skole, NHH og BI Sandvika, så her blir det kamp om billettene! Billettsalget finner sted 1. november i . Klubben, for nærmere informasjon ang. køsystemet, se oppslag. Så kjære nye og gamle 0VL'-ere; fatt mot og møt opp!

Torsdag 26. Oktober 1995

Møte mellom to S m/halstørkle Mårn dø Står til? Formen er bra?

Bulles kulturguide 26. okt.- 4. nov. Tors. 26. Torsdagskonsert med Harmonien (Grieghallen) Weld (Teglverket, Kvarteret) Vibe/Techno (Garage) Seigmen, release-party (Hulen )

Fre.27. Svæveru ' jubileum (NHH) Betty Carter (flazz-minijestival, Bergen lazz,forum) Werk (Teglverket, Kvarteret) Seigmen, ekstra-konsert (Hulen) Grant Hart ex.Hilsker Dil (Garage) "Konservative bevegelsers historie"(BKSF, Kvarteret)

Lør.28. Multicup (IU, Studentsenteret) Ray Anderson (flazz-minijestival) Gartnerlosjen (Teglverket, Kvarteret) "En bankboks til begjær" (Storelosjen, Kvarteret)

Søn. 29. Gudstjeneste klokka elleve Mike Stern Band (flazz-minijestival)

Man. 30. Kanskje en turpå kino ?

Tirs. 31.

Siste nattåpne dag - flere band (Garage)

The Rite of Strings (flazz-minijestival, Grieghallen) "Kvinner og islam" ( Kvinnegruppen i NSU, Kvarteret)

Ons.1. Billettsalg ØVL Rock Cinema: Romper Stomper & Man Bites Dog (Hulen)

Tors. 2. Torsdagskonsert med Harmonien (Grieghallen ) FM (NHH) Grooveyard (Garage)

Fre.3. En uke til Tunis for 1595,- ? (Express Reiser) Raftoforelesning Sway (Teglverket, Kvarteret) Trbnegr (Garage) Run Dog Run (Hulen)

Lør.4. Utdeling av Raftoprisen (Den Nationale Scene) Den Fule (Bergen lazz,forum) Radiofantomene (Teglverket, Kvarteret) Else Michelet (Storelosjon, Kvarteret) Alone Together (Stjernesalen, Kvarteret) Toy WearheriChickendales (Garage) Zombie Porkchop (Hulen) l '

Torsdag 26. Oktober 1995

Studentsitatet «Synergi .... , har det noe med energi å

jgiøre?» -blond l.kulls babl:

Det Aller Siste DAS Lesesalem, ny religiøs gruppe ved NHH Nå i oppkjøringsfasen til eksamen, er det med umåtelig stor velvilje at vi tar imot det nyeste skuddet på interessegruppe-kvisten. Lesesalem har foreløpig ytterst få medlemmer, men det håpes og bønnes om at fler vil slutte seg til etterhvert, sier grUnder Kjellbjørg Inkarnasjonskleiv. Hvilke aktiviteter skal Lesesalem drive med? Hovedsaklig vil vi oppholde oss iSetg. på Merino hvor vi samles rundt ettpar pulter og visker salmer inn i Ørene på hverandre. På den måten får vi raskt et nært og intenst forhold. Møtene avsluttes med en frisk kopp te sammen med kantinedamene etter at kantina er stengt.

Offisielle mennesker åpnet servicebygget Det nye bygget vi alle er blitt så glad i ble formelt åpnet her om dagen. Tilstede var mange viktige personer, deriblant sj~fen for Sentralbadet. Noen guttefanter fra vaktkorpset var leid inn til å ....ja, holde vakt. De skulle se til at uoffisielle studenter holdt seg langt borte fra bygningen. Seansen varte ikke så veldig lenge, for hva er det egentlig å si om bygget, an net enn at sjefs ingeniører

Leserbrev Flipper'n trenger mer omsorg!

og arkitekter har gjort sitt ytterste for at vegger og 'gulv skal være lette å holde rene. Studenter kunne deretter fortsette sin ydmyke gange over nyslipte fliser.

Krever billig drikke evt. fri flyt fUKENsjonærenes Fellesorganisasjon (fF) er allerede fremmb i rampelyset med krav og krasse tankevekkere. Det meldes at deres første arbeidsområde vil være å sikre sine nyorganiserte medlemmer den billigste brune fludium overhodet mulig. Etterhvert vil fF intensivere barrikadekampen med sikring av størrelsen på fUKEN- lokalene samt mattilbudet. De mener ellers at åpningstiden til kl 0600 er for tidlig på morgenen, og de baransatte i fUKEN må kunne drikke seg pølsefulle under arbeidstiden.

Spørsmål til besvær Jeg gledet meg over alle hauger at det var mennesker der ute som lurte på forskjellige uoppklarte spørsmål i forrige nummer. I årevis har jeg grublet etter svar på følgende: - hvor brei er egentlig veien i vellinga? - er «boksing» engelsk og betyr sangbok - hvor langt løper en rente? Svar sendes red. med henvisning til ' bill.mrk. «Iurompeisen»

Problemer ved takparkeringen Etter at administrasjonen tildelte de nye parkeringsplassene på taket til et av de nyere bygningstilskuddene på NHH, har man opplevd opptil fl ere praktiske problemer. Det viktigste er oppkjøringen som er alt fOf smal. Min Gelenderwagen har iallfall problemer med å komme opp på taket. Så er det den umulige oppgaven med å få lirket inn bilen på en ledig plass.

Nå er jeg pissssst! De delTe fol ka som driver den bula nerri' kjeller'n må skjerpe seg. Vi er en bøling med mennesker som ikke kan tolerere at våre kjære lekekamerater ikke blir tatt bedre vare på. Ikke bare er det opptil flere dager (og timer) tjl små Jeg er helt for at skolens adm. utvider betydelige fe il blir tatt hånd om, det er også parkeringsmulighetene for studenter og for lang tid mellom utskiftning. Hvilken lærere, men denne gangen har de vel ikke pris setter dere egentlig på Klubbens største helt tenkt gjennom hvordan dette skal overskuddskiIde? Ta dere iakt!! Vi krever ordnes i praktiken. Jeg foreslår at de i det derfor at: --l!linste bygger på en etasje til. - dere har døgnkontakt med reparatører, Deres feitfu lly, - og at det alltid er det beste av flippere som får æren av å oppta plass ved flipperTryne Tillegg standen. Hvis ikke det blir en snarlig bedring på dette området (og dette er selvsagt en trussel) vil vi ikke nøle med å oppsøke deres flipperansvarlig, som vi krasst og brutalt vil munnhugge huden av! Med de beste hil sener fra

en rasende kar i høyblokka!

Red. måtte se dette med egne øyne, og foreviget det ti/leserens fornøyelse.

tema: Att Katyr Man skal lete lenge etter en mote som har overlevd flere tiår uten å ha mistet interesse blant moteskaperne. Den som best har klart dette er den eksemplariske brusmoten. Mange har prøvd å bekjempe denne utfordrende mote, som hyppig blir anvendt på diverse rekecocktail-parties. Bildet er hentet fra den største catwalken i Bodø (Nordens Paris). Til venstre ser vi den store klassikeren Rød Aluminium som står i sterk kontrast til modellens muskuløse anatomi. Til høyre ser vi nykommeren i hard plast, også omtalt som grønn under kort. Denne har lenger holdbarhet, hvor skrukorken er kjekk å ha i strid. Begge plagg vaskes dog ikke med vaskepulver, men med bruspulver.

Udødelig klesplagg fra moteplaneten

Kurt & Ragnis Tankevekkere Å løpe ned til Klubben når man er sopass lubb~n kan være greit hvis man ikke er teit etter å ha spist en hel geit

Jeg våknet opp t følte meg langt fra topp hadde fått noe i min kropp som fikk alt til å si stopp så sovnet jeg ..... Arne var kledd i et laken han kjøpte det for å dekke baken han farget det blått for det likte han godt Mandag er ikke gøy da,må jeg vaske tøy helgen gikk i glemmeboken jeg klarte ikke å holde koken