K7 nr 01 - 1965

"C/ose race igje

NR. 1 - JAN . 1965 - INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLE

Nå håper vi på AUF! Det ser nu ut til at de studenter som ikke har skaffet seg ring på fingeren kan se fremtiden lysere imøte. Aktive Ungkarers Forening (AUF) er i emning ved høyskolen og vil forhåpentligvis få en slik utforming og tilslutning at den kan gi livet ny mening og berike studietiden.

Behovet er stort, ikke bare for en ungkarsklubb, men også for andre uformelle selsk apssammenslutninger. Vi nekter å tro at den nyetablerte Refuserede Formænds Forening kan avhjelpe denne mangel i særlig grad.

A UF vi l som navnet sier ta sikte på de spesielt aktive selskapsdeltagere, som selvfolgelig også besitter den nødvendige seriøse bakgrunn og har sans for akademisk moro. (Hva det nu kan være). år betegnelsen «ungkar» benyttes er det ikke fordi man har noget som helst imot det annet kjønn, men fordi man mener at den overhåndtagende skifting av sivi lstand blant studentene fortjener effektive mottiltak i likhet med inflasjonen. Dog forplikter ikke et medlemsskap til nogen som helst tilbakeholdenhet eller hatefull innstilling overfor det annet kjønn. Interesserte med ideer til statutter og øvrige opplegg henvender

Valget var spennende. Stakkars 3 stemmer skilte mellom Helge W. Nordvik og Olav Midttun og med 229 avgitte stemmer var det ikke meget.

Seierherren Helge W. Nordvik er det vel nokså overflødig å presentere, men hans valgløfter' er kanskje glemt.

«Kontakt» er nøkkelordet i Nordviks program. Kontakt mellom utv~lgene, med Norske Siviløkonomers Forenmg og med de andre Handelshøgskolene i Norden.

- Hva vil skje fremover spør vi den travle formannen.

- 13. 14. og 15. februar har Nordiske Handelshøyskolers Studentråd møte i København og der har jeg fått med spørsmålet om utvekslingsstipendier på sakslisten.

Finansieringen blir her problemet. Det er kun HH som har fonds som kan brukes her - men jeg regner med at dette problemet kan løses, sier ord vik.

- Vi vil også forsøke å få i stand en støtteordning for utvekslingsbesøk til de nordiske land. Ordningen med at representantene selv dekker alle utgifter er ikke tilfredsstillende.

- Mere interne saker?

- Vi vil nedsette et utvalg som skal drøfte NHHS's organisasjonsform og inForts. side 17 seg snarest til redaktørene slik at forslagene kan tas opp på kommende generalforsamling.

K7

2

K7 NR. 1 - JAN. 1965 (Nr. 6 - 2. årg.)

Internt organ for Norges Handelshøyskole Redaktører: Finn Thv. Utne Steinar Kringlebotten F'orretningsfører: Bjørn Egeland I redaksjonen: Knut Ek Rolleiv O. Lind Ha llvard Bakke Redaksjonens adresse: Helleveien 30, Bergen Utgitt av Norges Handelshøyskole Studen tforening J \-. _ __ _ __ _ J

Det som mangle,.!

Bergens studentermiljø har fått mange vondord fra forskjellige kanter. K ulturelt og akademisk nivå savnes og passive studenter får som regel skylden.

Vi tror imidlertid at det som sterkest kunne bidra til en rask bedring av det tilstrebede nivå er kontakt mellom studentene, under visningskreftene og eldre akademikere. Som en illustrasjon til at disse ikke er så enkle å «blande» inn kan ne vnes at Studentersamfunnet i Bergen en gang sendte ut anmodning til 300 eldre akademikere om å tegne seg som medlemmer av Samfunnet . Resultatet var at 3-tre av disse tegnet seg som medlemmer det var all respons man fikk. Tilsvarende innbydelser til møtene avstedkom samme enestående oppslutning.

Her på NHH er situasjonen efterhvert blitt en parallell til ovenstående. Arsaken er kanskje at studentermiljø er blitt et litt for omfattende begrep - akademisk miljø noe som er på vei til å forsvinne. Med akademisk miljø mener vi miljøet ved et akademisk lærested -

som HELHET - skapt av studenter og underv isningskrefter i fell ess kap.

Vel vil der eftersom studiet skrider frem oppstå god ko ntakt på det rent fagligeplan, men denne er ikke nok til å knytte så mange mennesker sammen.

D et som må til er at professorer, vit. ass. og de øvrige fra Høyblokken møter opp på for eks. Klubbmøt ene som gir en utmerket anledning til å etablere mere uformell kontakt med studentene.

Vi er sikre på at en slik oppslutning vil være av u vurderlig betydning for alle grupper ved skolen . Tilstede v ærelsen av forelesere på Klubbmøtene vil sikkert fo randre Klubbmøtene en del - skape bedre ramme om de gode foredragsholdeT/le og bedre debatter.

Vi kunne godt tatt som reprise et brev som tidligere har stått i K 7: D et begynte slik: Kjære professor! Hvorfor var du ikke på Klubbmøtet sist torsdag . .. ». Men vi vil sette dette i et annet og efter vår mening meget viktigere perspektiv . Vi tror ikke vi er for tidlig ute med å gjøre det. NHH er i dag stor, og greier man ikke å etablere noe <t. enhetlig» miljø herute n u regner v i m ed at to år og 100 studenter til, i k k e vil gjøre det noe lettere.

En dag får vi NHH der undervisningsstaben er gått over til å bli «læreren bak kat eteret», og til og med kon takten mellom kullene er blitt dårligere.

Vi ha r en god gammeldags sko l e.

Kan skje er dette å male «en viss mann » på veggen - vi har det jo godt herute i Breiviken . Men vi kan få det enda h y g g e l i g e r e, mere intimt mere akad emisk (?)

Ethvert prosjekt krever planlegning og arbeide så også et miljø. D et hadde v ært et godt felles mål for det nye år å skape et fint m i l j ø ved NHH .

Vi ønsker ikke å lage nye forpliktelser bare å starte frivillige handlinger.

Vi håper at vi ikke taler for dø ve ore r. fu .

K7

3

Dårlig mentalitet På Høyskolen synes d et på et områ de å være en tendens ti l små li g mentalite t.

Und ertegnede ha r fu lgt d ette fenomen på næ rt hold i lengre tid , og om d et ikke kommer særlig tyd eli g frem til dagli g, synes vå re valgmøter å bekrefte dette faktum desto sterkere.

M :,nge av d e som komm er til Høyskolen gå r vel med en eller ann en ge neral i maven: vi er i grunn en litt ambisiose a lle samme n . Ikke a lle har d e samme ev ner og muligheter til å gjøre seg gjeld end e på samtlige felter, og presumptivt intelligente mennesker skulle vel være d e før ste til å innrømm e dette. D esto m er bemerkelsesverdig og forstemm end e er da det faktum at fl ere av d e som i a lle fa ll har vært interesse rte og som gjennom ha ndling og utsagn ha r synes kompetente til tillitsverv i foreningen, ikke bare blir forbi gått ved valge t, m en også til da gli g i noen grad blir uglesett.

D ~ t finnes adski lli ge dykti ge studenter som sikkert vi l kunne gjøre en utmerket innsats i studentforeningen , men som sjeld en eller a ldri viser a ktivitet i forenin gsarbeidet, og man har knapt noe holdepunkt for å bedømme deres kvalifikasjoner. M en isted et for selv å stille til valg', og på den må te vise sin vilj e til å g,iøre en jobb, sitter enkelte av dem i bakgr unnen m ed en bestemt m å lsetting: «streberne ska l dukkes». I grunnen e r man jo da likevel streber, for i stede t

for å velge en stud ent som se lv har v ist sin e a mbi sjone r, ve lger man fortrinnsvis en mer beskj ed en person wm man selv assosie rer seg sterkere med .

Undertegnede kan ikke fri seg fra å tro at mange god e emner på d enn e må ten blir holdt borte fra studentforeningens arbeid . Likevel vil vi gjern e understreke a t enhver m å finn e seg i å tape et valg, men hvis ma n s:tter igjen med det bestemte inntrykk at den foran omtalte «dukk ementalitet» var avgjørende for utfa lle t, da er det på tid e å reagere og å ta kla rt avstand fra d enn e, noe som etter vår oppfatning er medlemm enes plikt.

Vi hå per at a lle positive og konstruktive stud enter i fremtid en vi l bidra til at mi lj øet blir hevet langt over d enne mindreverdige menta litet ...

Stein Ø vrebø Anders D . H auge Tiltredes!

R ed .

Valgfag - hvorfor? av J ostein Aarrestad Så vidt eg kan sjå har dei føl gjande tre hovudarg um ent for språk vore framførd e : 1: Språ ka represe nterer det humanistiske innslaget i sivi løkonomstudi et, og er såleis ei ve rdfull motvekt mot den «kald e» okonomiske opplærin ga.

Forts. side 5 .

(N K p) Norsk Kollektiv' Pensjonskasse ~

K7

4

Uten mal

Til aktiv innsats på lesesalen og i klubben trenges mat mye mat.

Jeg har alt du trenger på et sted.

El A. Ølfarnes HATLEVElEN 1 Vegg i vegg med Hatleberg og vis a vis NHH

K7

5

2: Språ kfaga er valfri e, og einkvar ka n derm ed utela te språ k i fagkrin sen.

3: D et vanlege diffuse a rgumen tet: «Godt å kunne eit språk» , «få r bruk for eit språ k», «ma tnytti g» etc.

I tillegg kj em så a rgum entet om a t språ k og økonomiund ervisinga ka n kombinerast. M en p å eit høgskoleplan viser d et seg a t ein av delene blir dilletan tisk.

D ei a ndre a rg umenta held heller ikkj e. r. 1 fordi d et fin st meir effektive må tar å tilføre stud iet d en na udsynte «human tc uch». Vi kan nem ne nye valfag, som psykologi, sosiologi og id ehistori e førebueller den ordinæ re løysin ga and e prøver .

2. D ette a rgumentet er ikkj e a v prinsipi ell interesse for hovudsp ørsmå let: Språkfag eller ikkj e ved ein institusjon som skal drive und ervisnin g og granskin g inn a for fagområ d a økonomi og a dministrasjon . Argumentet ove rlet til stud enta ne å fastl egge fagkrin sen - ut frå ein slik argum entas jon kan ikkj e institusjone n fa tslegge sin eigen fagkrin s ut fr å ei m å lsettin g. Etter dette kunn e N HH ta til med undervisni ng i kva fag det så skulle ve re, ba re d ei var va lfrie stenografi , maskinskriving og tekni ske fag f. eks.

Til dette kj em a t argumentet i seg sjøl for ein stor del er ure tt, d a em fersk stud ent lite eller ingen ree ll valfridom ha r. H a ns motiv for å søke NHH er ofte uklare ; ha n ha r lite eller inkj e begrep om studiet, og d ei oppfa tnin ga ne ha n ha r er ofte misvisande : «H øgskole for hand el», etc. D erm ed fell ha n i sitt val av fag for tanka r av type 3.

R eint generelt er d et klart at det er ein fordel å kunne språ k. D et er d et også å kunne føre seg i selska pslivet, kunn e spele gitar, beherske judo eller bukta ling. M en d erfrå til å gå inn for språ k eller judo som lekk i ei h øgare utd annin g av økonomi sk a rt, er eit utillateleg la ngt spran g. Alle yrkesgrupper har i dag bruk for språk, og ka nskj e m est dei m ed høgare utd annin g. M en har noen tenkt på språ kund ervisin g ved NTH, for juristane eller sosia løkonoma ne.

N ei, d en siviløkonom som vil læ re seg ~prå k utover a rtium og studentfagskurs for gjere det på anna vis enn ved N HH - ved å reise til utla ndet, ved å ta eit grunnfag eller ved sjølstudium.

D enn e summariske gjennomgang av a rg umentene fot språ k i fagkrinsen ved NHH gir som konklusjon : Språkfaga bør bort .

Ellers vil eg få uttrykke gled e over at det så små tt ser ut ti l å bli fagleg di skusjon i K7 . H er er tvillaust mye upløyd ma rk . F agkom itee n burde ta eit initiativ t il ein verkeleg omfa ttande og prinsipiell d eba tt om studi et må lse ttin g og nåve ra ndre orga nisasjon.

Spørsmå let om språ kfaga er d et einaste som større ska deverkna d er kan diskuterast isolert, d a dei ikkj e utgjer ein integrert del av ei økonomisk - administr:lti vt studium.

Jostein Aarrestad .

V i hå per F agkomiteen seg utfordringen.

ELEKTRO-GENERATOR AKSJESELSKAP

h ar

merket R ed.

K7

6

Valgnatt (Utsnitt av K . Syversen d.y.'s nye roman).

Dirigenten slo klubben mot talerstolens treplanker og brølte ut: Jeg ber herved forsamlingen om å holde kjeft slik at det blir mulig å komme videre i valg av tillitsmenn. Min tidligere henstilling om ro 'og sømmelig opptreden gjelder også tellekorpset.

Rop fra salen: Jeg foreslå r at møtet avbrytes.

Andre tilhørere: Til dagsorden, til dagsorden .

Røst fra forsamlingen: Formannen greier ikke å holde orden på hvem som blir foreslå tt til kandidat.

Andre tilhørere: Vi vil utsette voteringen.

En mann prøver å ta ordet : H ei, hei, hei, jeg vil bare si ...

Latter, bråk, støy og taktfaste brøl fra salen knuser ta lerens pågangsmot.

Ny mann forsøker seg: Hoi, hoi , jeg har sikre beviser for at tellekomiteen har fusk et, og det ligger meg meget på hj ertet å få sagt at slikt ikke kan tillates under Ilo ~ n omstendighet.

Samlet piping fra salen. Mer solo, mer solo, vi vil ha mer solo - hei hopp.

D irigenten ber m edlemmene om å vise disiplin, men blir straks distrahert av et tellekorpsm ed lem som er i ferd med å velte en krittavie.

I forsamlingen prater alle om a lt ; særlig om når møtet skal slutte, og ingen

vet hvem som gjør hva. En tellekomitemann tar plass i døråpningen og vasker alle som går ut med en dryppende våt svamp. Til takk får han ukvemsord og snart finner han ut at d et er lettere å vaske sin egen smoking.

Ca. 30 ivrige studenter samler ~eg rundt ta lerstolen, og mjln er redd for at de vil tilrive seg makten ved kup.

Nytt forsla g om å avbryte møtet settes frem og får akklamasjon fra salen, men møteled elsen går ufortrødent videre mens omtrent 35 vandrende medlemmer nå befinner seg i nærheten av talerstolen. Ønske om ro i salen vekker latter.

Nytt forslag om forslaget om utsettelse av voteringen, men dirigenten hevder bestemt at intet forslag kan tas opp til votering mens valg foregår. Fullstendig virvar og kaos hersker reneste ragnarok.

Dør på A Forslaget om dør mellom tidsskriftssalen og lesesal A har tidligere vært luftet i K 7. På forespørsel opplyse r høyskolesekretær Larsen at saken også har vært oppe i det akademiske kollegium, men d et fant ingen tilslutning. Kollegiet regner med at det ville utvikle seg til rene «børsen» m . h. t. prating og at det derfor vi lle by på problemer å få dør og vegg lyd tette nok.

D et var det.

Studentene på A L REK kjøp er sin mat i

SÆTERSDALS KOLONIAL Haukelandsveien l

Telefon 97 043

A L REK' S nærm este nabo.

K7

Den filologiske faggruppe I 8. etasje i høyblokken holder Høyskolens lærere i engelsk, fransk, spansk og tysk til og finner plass nok, iallfall foreløpig, i denne etasje. De utgjør en filologisk faggruppe, men Q<\nner intet institutt, idet det er Univeditetet som har institutter for de forskjellige språkfag.

Det sier seg selv at undervisningen i språk ved en høyskole for økonomikk og administrasjon byr på paralleller med undervisningen ved et universitet; men det er først og fremst forskjellene som springer i øynene. For alle lærere som har sin utdannelse fra filologistudiet ved et universitet, byr oppgavene ved Høyskolen på en markert kontrast mellom undervisning og even tuell forskningsinnsats. I den praktiske språkundervisning er selvsagt målet her, som ved universitetene, å få studentene til å nå lengst mulig, innen den disponible tid, i å beherske et fremmed språk. Men innholdet - det man må snakke og skrive om for å nå dette mål - er (og må være) til dels sterkt spesielt og forskjellig ved Høyskolen. Hertil kommer at det er språkene i deres moderne form som står i sentrum for studiet.

Men selv om undervisningsarbeidet ved Høyskolen i overveiende grad er rettet mot språkene i deres nåtidsform, så har den forskningsinnsats som er gjort i årenes løp, også beskjeftiget seg med emner som er valgt fra tidligere perioder i de enkelte språks historie. D ette kan man få et begrep om ved å se på titlene til de språklige avhandlinger som foreligger trykt i Høyskolens skriftserie, selv om det som er utgitt der, bare utgjør en del av Den filologiske faggruppes samlede produksjon; ikke så lite er blitt trykt i fagtidsskrifter. Lignende arbeider - filologiske i egentlig forstand - vil sikkert også i fremtiden bli skapt på Høyskolen.

Sett ut fra de økonomiske vitenskaper

7 kan muligvis noen av de emnene som er tatt opp, fortone seg som noe fjerne.

Spør man så om de egentlig er det, må svaret bli både et ja og et nei. Språket er jo felles for oss alle, men alt etter det vi taler om, blir de underliggende realia forskjellige. Heri stikker å rsaken til at mange for eksempel tror at man gjør bruk av to forskjellige «språk» alt etter som man taler om økonomiske emner eller alminnelige emner. D erfor er det også at man ikke sjelden treffer på den mening at vi filologer her ute på Helleveien underviser i noe som de avfeier med den misvisende og underlige benevnelse «handelsspråk». På den annen side, nettopp på grunn av at en ~tor mengde av de realia som Høyskolens språkundervisning nødvendigvis må inneholde, er så spesielle, blir der for en filolog ved skolen et ganske skarpt skille mellom det hans universitetsutdannelse og studier har ledet opp til, og flere av de emner som han her må gi undervisning i. Handelslærerutdannelsen i språk derimot byr oss undervisningsoppgaver som innholdsmessig befinner seg på linj e med hva et filologisk studium gir.

D et som hittil er sagt, må ikke oppfattes dithen at det for Høyskolens filologer ikke skulle ligge sådanne oppgaver og vente som befinner seg innen det mer spesielie feltet av Høyskolens språkundervisning. Med rommeligere arbeidsforhold i fremtiden vil vel faggruppen for eksempel legge an på å skape sentralkartoteker for merkan til terminologi i de forskjellige fremmede språk. Dette er igjen forutsetningen for at der skal kunne lages gode leksikalske hjelpemidler, og det ikke bare innen et snevert felt.

Tenk på hvor fattige vi er på virkelig gode oppslagsverk! (D et sier seg selv at jeg nå først og fremst tenker på forholdene for de engelskstuderende, som jeg kjenner til; det kan være man anser seg bedre hjulpet i andre fag, (skjønt det er tvilsomt) . Enn videre trenges der lærebøker i merkantile institusjoner av en slik størrelse og kvalitet a t de kan

li 7

8

ho ld e mål som undervisningsgrunnlag.

Fremfor alt savner vi bøker som kan gi en systematisk innføring i term inologien.

Ska l d et bli muligheter for at slike oppgaver ska l kunn e tas opp og gjennomføres med hell, må d e tas h ån d om av fo lk med en bakgrunn som bare en forsknin gsi nnsa ts gir. M en disse må også få frihet ti l gjennom len gre tid å kunne ofre seg for oppgavene. Sist men ikke minst, de må ha regelmessig arbeidshj elp ; dette siste har i en årrekke vært e t stort savn, men er nå begyn t å bedre seg.

R olf Karlsen .

Vi vi l takke dr. Rolf Karlsen som til tross for hardt arbeidspress fikk ferdi g d enn e a rtikkel på meget kort tid.

R ed.

Kroa For man overhodet har påbegyn t diskusjonen om det ska l hete Kroa eller Kroen, ser det ut som om Studen terkroa på eptun ikke skal få et langt liv.

Oppslutnin ge n har fr,," Stud e nters~m­ funn ets og Krovertenes synspunkt vært meget god, men fra Neptuns ide har det ikke vært like profita belt. Omsetninge n har til tross for fu ll t hus nesten hver ga ng vært for liten slik at m a n har gått o\'er til en Krodag nemlig onsdag.

Tidli ge re var det bå d e torsdag og søndag. Orkesteret og opp legge t forøvri g blir d et samme. Så får vi hå pe at «d en margina le kon sumti lbøyelighet» en drer seg i positiv retning for K rostyre og stud entene - ellers forsvinn er Kroa og det vil vi jo ikke !

DE ER ALLTID VELKOMMEN !

Orden - oversikt med komo i banken H er kan studielån i Statens L ånekasse og andre midl er D e dispo nerer gå inn på sparekonto eller sjekk-konto.

R å dstu plass 3 - Bergen Telefon 19 680

K7

Fra formannen J eg vi l på denne måte ønske a lle medstudenter et godt nytt år og vel møtt til et anstrengende semes ter. Dette semesteret er jo først og fremst et eksamens5cmester, og vi l vel bli preget av det. D et er likevel mitt hå p a t studentene ved NHH vi l fortsettc med å vise det initia tiv og den ' tiltakslyst wm må til d ersom foren in gslivet her ved skolen obl fortse tte å ekspandere. J eg vi l også benytte an ledn in gen til å rette en takk til d 2t forri ge styre t for god t utført arbeid i de t begivenhetsrike semester vi har bak oss.

Som man vil ha se tt av referat fr a styremøtet 18. januar, er nå «Wallemsaken » definitivt avsluttet. D et viste seg å væ,'e umulig å få til noen forandring av st3.tuttene. Styret fant da enstemmig at det måtte væ re i foren in gens interesse å ta imot den å rli g tildeling på ca. kr. 26 000,- , som a ltså nå vil gå til subsidiering av hyblene på Hatleberg.

Utbeta lin ger for vårsemesteret vi l antage lig komme i april/mai. Brevet og redegjørelsen fra fonds styret er å finn e p3. styrets oppslagstavle.

Så vil jeg bare ønske at fl est mulig slutter opp om klubbmøtene og at vi få r et anstrengende og interessant semester sammen.

H elge W. Nordvik .

Vi finner ikke å kunne slutte oss til ønske t om et «anstrenge nd e» semester.

Red.

Kultursemesteret Forrige semesters kulturutva lg kunne registrere suksess med si tt arbe id e, både programmessig og økonomisk. Alle kulturinstitusjoner og -personli gheter som ble kontaktet, har vist eneståe nde velvilj e, og målet om å gå ut med regnskapsmessig ba lanse holdt også.

Samtidig med a t dette nummer går i trykken vil Kulturutvalge ts første kultu-

9 reile fremstøt» være gjort : Kunstaften.

D en 26. jan uar følger vi med Bergens Kunstforenin gs intendant Per R emfeldt omkring p å Braq ue-utstillingen. H ans sakkunnskap og muntre replikk skulle garantere a lle kunstinteresserte en givende kveld. En kortfilm om den store maleren blir vist, og vi samles til slutt på Paletten til diskusjon og spørsm å l over en kopp kaffe og/eller et glass øl m. m. m. Vi er mege t takknemlige for d en interesse og velv ilje som intendant Per R em feldt ha r vist for å få gjennomført d ette a rra ngementet.

Vi starter våre konserter under mottoet «D et va' en aftenstund e' gikk ... » d en 9. februa r kl. 20,00. Bergens Musikkonservatoriurns orkester med Gun nar Sævig som diri gen t kommer ut til oss med et meget morsomt og godt program: Mozarts symfoni nr. 40 i G moll, Beeth ovens klaverkonsert nr. 3 med A udun K ayser (nevø av Jan Henrik K ayser ) som klaversolist. Videre vil vi få høre en cello-solo av «jødenes Grieg», M ax Bruch, som ha r skrevet en rekke komposisjoner med hebraisk preg. Alfred Sunda l er solist på cello i Kol Nidrei av Max Bruch. Til slutt spiller orkesteret Slavisk M arsj av Tsj a ikovskij .

Bergens Musikkonservatoriums orkester er et meget god t orkester med omkrin g 50 medlemmer, unge musikkstuderende, noen spiller sogar i «Harmonien; » orkester. Orkesteret har tidligere løst flere krevende oppgaver, kanskje spesielt sammen med kor.

D en andre konserten er ikke klar ennå d essverre, men hvis a lt kla ffer, ha r vi noe å glede oss til . ..

D cn 30. mars får vi h øre noe helt utenom det vanlige. Sammen med Mu-; si kselskabet «H a rmonien » presenterer vi' det siste som rører seg i tiden . Komponisten Arne Nordheim, som er den største forkj em per for elektronisk musikk her i landet, vil forkl are og vise d enne mu·- fort s. side 11

K7

10

BILLIG OG GOD IvlAT

Laksev책g Indremisjons Cafe Kringsj책veien 28 - Telefon 60567

Vi leverer maskiner for fiskemelsindustri og annen kjemisk-teknisk industri og eksporterer v책re maskiner til ca. 40 land .

__.......--

...............- ' .... ...

-..., " " ""'"

'-

STORD BAR TZ INDUSTRI AS

K7

11

K U LTU R - forts. fra sid e 9. sikkform for oss. D et er første gang elektronisk musikk blir presentert i konse rtform i Bergen! M a nge trekker p å skuldrene og rister på hodet ba re de h ører ordet elektronisk musikk, uten å ha hørt hva d et er. For å kunn e ta et sta ndpunkt i saken må vi vite litt om d et, og nå ha r vi sja nsen!!! Arn e Nordheim er en fan tastisk fo rteller med stort vidd og mege n humor, og vi ha r tenkt å in vitere bye ns musi kk ritikere og d e hervæ rende tre kompon is ter H a rald Sæverud , Sverre J ordan og Sverre Bergh til en kort di skusjon om emn et etter konserten : «K an elektronisk musikk ka lles musikk, er d et musikk i d et hele ta tt ? Er den komm et for å bli? Eller er det noe tull, noe eksperim entelt som ikke er levedyktig?

Er det bare ra rt, eller har d en en dypere mening?

Arne Nordheim vil nok prøve å bevise d ens eksistensberetti gelse, og vi tror byens musikkpersonligheter vil ha ett og a nn et å si bå de for og imot - ka nskje mest imot ?

Ellers er det store m uli gheter for at

scenek unsten ska l bli representer t hos oss dette semester. Vi få r ka nskj e se k un stn erkaba reten «Sett på d amemusikken, det angår ikke oss». D et er en ka bare t som et team av norske skuespillere bl. a. Eilif Arm a nd , Per Gj essøe og M erete Skavland ha r a rbeidet m ed i over e tt år, og d en bygger p å a utentisk stoff fra mellom l. og 2. verd enskri g og viser oss hvo rd a n vi a lle var m er eller mindre ansvarli g for det som hendte. Formen kan minne om d en tyske litterære kabaret, d en er akti vt p ågående i tekster og opplegg, skuespillern e forsøker å formidle et stoff de mener er vikti g og a lvo rli g, og som a ngår oss a lle. Oslo-krit ikken ha r vært mege t god, ikke minst ha r kaba reten vakt de un ges interesse.

D eta lj ene med a rra ngementet er ikke kla re enn å, ~ heller ikke datoen.

Tilslu tt håper vi på stor tilslutnin g fr a N HH-stud en tene. D et er en foruts etnin g for å kunn e gjen nomføre slike arrangementer a t d et er folk i sa len. Prorrrammet skulle være variert og litt for a lle, og vi trenger avkoblin g fra bøkene og det m a terielle. .. Per O. Aukner.

olivetti

MRX MRNU5 BERGEN R·5

Ny professor

Soclelets-nytt For de som har ventet kan vi opplyse at T om Schanke's grove vitse r fra Juleblotet nu er stensilert opp og ferdi ge til utdelin g. D e ti første som henter i bokh an d elen vil få a utograf.

Svæve ru' balletten ska l ha honnør for rask og prikkfri avvikling av sitt gla nsnumm er på Juleblotet. I a llfa ll va r den rask.

I forbi ~ d else med en ny a nti -infla torisk in te ktspolitikk har professor Ragna r Frisch fremkommet med forslag om prosen tvis ford elin g av vår nasjona linn tekt.

D et ska l bli a rti g å få h øre vår promille.

D e gamle pamper er skuffet over a t så få pampe-emner h a r skilt seg ut p å de t nye kullet. Selv de bes te må jo engang gå fra borde.

Ellers er de t viss t ma nge som synes det er h yggeli gst m ed en stor grå m asse.

Nye hoder som stikker frem blir oftest kappet av. Sæ rlig på va lgmøter.

M ens sommeren 1964 falt p å en torsdag vil Berge nsvinteren finn e sted på en mandag.

Vi lurer dessuten på om d et er noen sammenheng mellom d en politiske ledelse i Studentersamfunnet og den øvri ge samfunnsledelse. Kontin genten i Samfunn et er foreslå tt hevet m ed 50 %.

I sta tsrå d 15 . janua r ble dr. philos.

Frøystein W ed ervang utn evnt til professor i praktisk samfunn søkonomikk ved Norges H andelshøyskole.

Professor W edervang er født i O slo i 191 8 og ble student i 1936. Fire år senere tok ha n handelshøyskoleeksamen, og i 1943 ble han ca nd. oecon. I 1958 forsvarte han ved Universitete t i O slo sin avhandlin g «The Blood Press ure in a Population» for d en filosofiske doktorgra d.

Siden 195 7 har h an vært dosent i bedriftsøkonomikk ved N orges H a ndelsh øyskole.

K-7 gratulerer og ønsker lykke til!

Julema t m å væ re god næring for d å r!ig sa mvitti ghet. L esesa lene er forba use nd e fulle om d agen .

Forøvrig er d et vår menin g a t, ( på tross av L å nekassen ) en eve ntuell Un gka rsklubb bør hete «payboy»-klubben.

K 7 har dessve rre må ttet gi opp å hold e følge med d et enorme anta ll forlove lser som ble inn gått i løpt t av juleferien. D et eneste vi ha r m erket oss, er a t vå re piker fremd eles synes å væ re i samm e stilling som før n yttår.

Dog ha r vi ikke kunnet unn gå å legge merke til a t : Joha n V esseler ha r giftet seg, Cornelius Schilbred ha r også giftet seg, Gj ermund Undseth ikke har gifte t seg a llikevel.

Videre har a ktive Ole Gulli lå tt en sønn, vi gra tulerer!

r Vi er inn e i et nytt semester, og tradisjonen tro synes ma n i de mørke ia nuarkvelder at alt som heter eksa~ e n er er beroli gend e la ngt fremm e i tiden.

Som føl ge av d ette ha r også besø ket i Klubben væ rt bra i d en siste tid en mf'n K lubbutvalget ser gjerne a t fl ere a~ d e~e tok seg en tur ned i Klubben etter endt arbeidsda g. D et er først og fremst der vi ha r sja nsen ti l å ska pe et særegent studentermiljø på NHH , et miljø som krever a t man kj enn er hverandre og a t n: a n omgås utenfor a kk ura t forelesningstIden .

Programm et for v.'l r: emes teret henger nå p å oppslagstavlen, og de fleste har vel a llered e ta tt seg en ti tt p å det. D et ha r ikke for andret seg stort fra d et foreløpi ge program som ble lagt frem av und ertegned e på valgmøtet i høst. D et eneste som folk har savnet er bekreftelsen på min e ha lv-løfter om at Wenche Myhre skulle komm e over fj ellet. D essverre fikk vi et brev fr a henn e like før jul, hvor hun opplyste a t hun hadd e få tt samlet inn mere penge r til sitt G azaprosjekt enn hun ha dde regnet med , og d erfor ikke va r intere, sert i a rran gementet på NHH. Til gjengjeld ha r und ertegned e væ rt i kontakt med H a nsa Brygge ri er, og det vi l i løpet av semesteret bli a rrangert ekskursjoner (anta geli gvis en for hvert kull ) dit ut, hvis interesse n er stor nok! ( Ha, ha. R ed. anm ) .

Kor>tokkma ngelen er foreløpi g avhj ulpet, i det vi har motta tt en p en gavepakke fra NAL. D et ble etter jul lagt ut ti nye kortstokker, nå med foreningens stempel p å hvert eneste kort.

D et er vå rt a bsolutte hå p a t disse vil bli Forts. s ide 15

Et raskt besøk som d et nye hyttestyret avla på Krambua lørdag 23. januar fortone t seg som en flott ouverture til vinterseson gen d er oppe. For de som fremd eles ha r til gode å besøke sted et. kan opplyses at omegnen byr på det beste turterreng - også nå r d et er kom met sne. Nu er ikke sne noge n holdbar ma teri e i Bergensdi striktet, slik a t un dertef\nede ka n ikke garantere at de fin e føreforhold ene som vi opplevd e, vil holde vinteren' gjennom .

D et nye styret vil bestrebe seg på å fortse tte i samme gode spor som vå re Forts. s id e 15

Idrettsutvalget Idr ettsutva lge t er nå vel inn e i vintersemestere t, og etter en la ng og mørk h øs t føles faktisk hungeren etter frisk luft og mosjo n. Sist lørdag hadde NHH I represe nta nter på Ulrikken som kunn e ra pportere silkeføre og strå lende wlskinn ». Ja noen bemerket endog at d e var blitt litt brun e (om kveld en ) .

På K vamskogen var forhold ene om mu lig enda bedre : 1,5- 2 m sne, eventyrføre, og 4 skitrekk i drift . T erreng for alle fra smidige tenåringer til stivbente oldinger. For de som har bil: T a med kj ettin ge r. D e andre : T a bussen kl. h alv ni fra busstasjonen. Ankomst ca. kl. 11.15.

D e som er skøyteinteresserte kan og glede seg. Vann ene rundt byen er frosForts. sid e 15

K 7

14

RESERVERT

Bokhandelen for Handelshøyskolen

UNIVERSITETSBOKHANDELEN AVDELING N.H.H. Telefon *56500

15

K7 For ts.fra side 13 værende på skolen, og vi vi l se meget alvorli g på nye tilfeller av høstsemesterets kortstokk-lån.

Når det gjelder problemet med stengning av Klubben, så skulle det nå være løst. Sten Fr. Lindbo er av styret tilsatt som offisiell lyseslukker, og det kan bare her sies at hans myndighet i så henseende er absolutt.

D et står da bare igjen å ønske a lle velkommen tilbake til Klubben, som sagt med det h åp at den vil bli ekstra flittig benyttet i dette vårsemesteret.

KLUBBEN

Knut Ek.

styret har merket seg er at kjøkkenet med fordel kan gjøres penere og hyggeligere. Vi må jo også tenke på de som skal stå med oppvasken.

D et er alltid tin g som må rettes på og som kan gjøres bedre på en slik hytte.

Hyttestyret er derfor mottagelig for alle forslag og råd som den enkelte måtte komme med.

Innti l videre vil vi fortsette med liste på oppslagstavlen i kjelleren slik at alle som planlegger hyttetur kan tegne seg der. Og a lle er velkomne uansett vær og føreforhold .

R. Ner vik.

Idrettsutvalget

Hytteutvc;lget

Forts. fra side 13

forgjengere. D e resterende møblene er nu kommet på plass i den IjJJe peisestuen, og den er blitt et bå de penere og mer behagelig sted å oppholde seg. D et er imidlertid grunn til å anta at denne stuen vil vise seg for liten når det er fullt belegg der oppe. Særlig nu når NM på skøyter er over og konkurransen med fjernsynet dermed er falt bort.

Beklageligvis er det en del vanskeligheter med å holde vanninn taket frostfritt, og det får være vår første oppgave å rette på det. I og med at det er lagt ned så meget arbeid og kapital på d ette felt , er det kjedelig at dette ikke virker tilfredsstjJJende. En annen ting det nye

Forts. fra side 13

set og stadian i full drift. Værvarslingen lover dessuten mer kulde.

Nok om sne og kulde, de som fremdeles li gger i innendørstrening kan mulig bli gledelig overrasket med en ny «pressbenk» mot slutten av semesteret. Hva treningsdraktene angår, somles det fra fabrikantens side.

NHHM på ski vil forsøksvis bli avviklet på Krambua, en gang før påske alternativt på Voss. Vi vi l likeledes forsoke å avvikle et skøytemesterskap hvis interessen er stor nok. Kravene for deltakelse i disse festligheter er vanligvis ganske strenge, så det er best å holde kondisjonen ved like. Vel møtt i løypa !

RØR OG SANITÆRARTIKKLER Salg en gros

BRØDRENE DAHL A.S Bergen -

Oslo - Hamar - Stavanger Kristiansand - H alden

Olaf Eie.

16

Utbygging av de samfunn viten skapelige fag i Be,.gen I forbindelse med uni versitetsutbyggingen har naturlig nok spørsmå let om de samfunn svitenskapeli ge fag gjort seg sterkt gjeldende de senere år. Utvikli ngen ute i Europa og i USA har vært ganske enorm på d ette felt etter kri gen, og nordiske lan d som Sve ri ge og Finland har ful gt godt med . I Norge har utviklingen dessverre (eller kanskj e man burde si: trad isjonelt ) gått noe langsommere , me n man bør kunne vente han dli ng også her hj emme på berge t nå.

D et vesentlige av utdannin gen i de nevnte fa g har som kjent i Norge til nå vært knyttet til Universitetet i Oslo.

H er gir man i dag, foruten støttefageksam en ti l magistergrad en i d e forskjelli ge fag, føl gende eksamener: Etnografi : grunnfagebamen.

Pedagogikk: grunn fageksamen, mellomfagse ksam en og cand. ped.-eksame n.

Geografi: grunnfageksamen , me llomfageksamen og hovedfagseksamen .

Psykologi: grunnfagseksamen og cand. psykol.-eksamen.

Sosiologi: grunnfageksamen.

Sta tsvitenska p : grunnfa gseksam en .

Sosialøkonomi: exam. oecon . og ca nd. oecon-eksamen.

Bergen ha r, når man ser bort fra siviløkonomiutdanningen ved NHH, at universitetet h er gir grunnfagseksa men i sosialantropologi og dessuten videre gåe nde undervisning i etnografi og psykologi, og at virksomheten ved Chr. Michelse ns Inst. de senere å r mer og mer ha r orientert seg i retn ing av de samfunnsvitenskape lige fa g, holdt seg beskjedent i bakgrunnen. D et be tyr imidlertid ikke a t d et ikke skjer ting her.

I 196 1 ble d et nedsa tt en komite, bestående av represe ntanter fra Universitetet, Høyskolen og C hr. Mi chelsens I nst., som sku lle utrede nettopp dette spørsmål.

K7 Komiteens instilling forelå a llerede høsten 1963, og selv om dens innhold ve l vil være kjent for en del av K 7's lesere, bør d et lik evel være av interesse å få referert de viktigs te synspunkter og forslag her.

I inn lednin gen gjennom går komiteen mer generelt det samfunnsmessige behov på fire fe lter ; inn en skole- og utdanningssektoren , innen massekommunikasjonssektoren , forvaltning og administrasjon og særlige samfunnsvitens ka pelige tj enester. Komitee n mener å kunne konstatere e t stigende behov fo r samfunnsvitenskape lig utd a nnet arbeidskraft, og a t de nåværende utd annin gsveier ikke er så fl eksible som samfunnets behov skulle tilsi. M an står således overfor både et kva ntita tivt og et kvalita tivt utdann in gskrav. M ed dette for øyet utformes så forslaget til utbygging omtrent slik : l. For jusens vedkommende tas si kte på å starte undervisningen i l . avdelings fag høsten 1967, og i 2. avdelings fag høsten 1970.

2. Fo~ de øvrige samfunnsvitenskapelige fag tas sikte på å kunne gi følgen d e eksamener : Gru1Infag: psykologi, sosio logi, sosia lantropologi, samfunn skunnskap, offentlig admi ni strasjon og organisasjonskunnskap, bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi , økonomisk geografi m / ku lturgeografi.

M ellomfag: sosialpsykologi, sosiologi, sammenli gnen de sosia lantropologi, politikk, offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap, økonomisk hi storie, økonomi og geogra fi.

H ovedfa g: sosialpsykologi, arbeidspsykologi , sos iologi, sosiala ntropologi, sammen li gnende politikk, offentlig adm inistrasjon og organisasjonskunnskap, økonomisk historie, økonomi og gevgra fi.

For juse ns vedkommende vi l d et måtte opprettes 6 professorater og 3 dosenturer. For de øvrige fag vi l man kunn e

forts. s. 18.

17

K7

Blomster og monopol S va r til Knut C hristense n .

I 3iste nummer av K7 rettet Knu t C hri3tensen kritikk mot a t kun en, av K. C. kalt B. J. (Blomsterj enten ) 3kulle d ele u t blomster ved alle a rran gementer. J eg synes d et er grunn ti l å sva re på d ette innlegge t, d a det er helt tydelig at de t er Kulturutva lge ts a rra ngementer d et siktes til. D enne B. J., (som det for øvri g ikke er så van skeli g å id entifisere), var medlem av Kulturutva lge t, og d et var ga nske naturli g a t hun ble bedt om å fo re ta blomsteroverrekkelsene.

D et er muli gens ikke alle som er kla r ove r d Ette.

En a nnen sak er a t d et selvfølge lig ikke er noe i veien for å ford ele d ette noe likeve l.

Per O. A ukn er.

Ad Hsyskoleuken Trond Fose n ha r i K7 nr. 5 1964 et innlegg hvor han skriver bl. a nnet: «Imidlertid ble d a nseaft enen droppet og de forholdsvis dyre a ltern a tivene som gjenstod var H å konsha llen og Fløiem>.

D et er rikti g a t det på et tidli g stadium av forb ered elsene til Uka var planer om en d anseaften tirsdag 20. oktober . D enn e ble imidlertid sløyfet da programm et i Bergens Hand elsforenin g va rte til kl. 23,3 0. D et er ikke rikti g a t d anseaftenen var tenkt som et a lternativ til Fløien eller H å konshallen. D erimot ble de t a rrange rt nachspi el i Klubben om tirsd agen m / d a ns hvor d et va r full ad gang for NHH-stud entene i likhet med kvelden før. D et va r ikke «sentra lkomiteens» menin g å utelukke hve rken Fosen eller andre fra å komme i konta kt m ed NHS-delega tene, noe som fremgi kk av a t vi hele tiden søkte å gi fl est muli g ad gan g til fl est mulig a rra n-

gem enter. D et va r umulig a t alle kunne være med på a lt, men a lle hadde sja nse n til å søke om å få være med på d e forskj elli ge a rra ngementene på like fot.

D eltagern e ble ta tt ut av en trem a nnskomite oppnevnt av styret, og d et er mitt in ntrykk at a lle som virkeli g ønsket det fikk a nlednin g til å knytte konta kt med vå re nordiske gjester. D et gja ldt også på H å konsha llen og Fløien, som begge var m eget sterkt subsidiert for at NHH-studentene skulle ha a nledning til å d elta.

H elge W. N ordv ik a rrangementssjef 6. nordi ske handelshøyskoleuke.

nEffektiv studieplanløgging?n D en nye stud ieordningen gjør det mulig for ha nd elshøyskolestud en tene selv å bes temme i hvilken rekkefølge de ønsker å føl ge d e forsic jellige grunnkurs, va lgfag og semin a r. Et effektivt studi eopplegg forutsetter imidlertid a t en a llerede fr a semes terets begynnelse ve t hvilke fag en ønsker å følge forelesninger i og ta eksamen i. D et er derfor høyst beklage li g og uforståeli g a t det skal m er enn to av semesterets elleve forelesn ings-uker før eksamensres ulta tene fra grunnkursprøve Il og III foreli gge r .

D et tilsva rende forhold gjorde seg gjeld ende ved grunnkursprøve I, avholdt 2 7. ma i 1964 hvis resulta t ikke forelå før ultimo september. «l kke-stry ken> .

Fo rts. fra . ide 1 struk,ene for d e enkelte u tva lg. J eg regner med at det blir største a rbeid et dette sem::stcret. Ellers vil som love t muli ghetcne for idrettsutvalge t undersøkes.

For rommene i kj ell eren er d er imidlertid spesielle instrukser i d et d e jo er beregnet ti l tilfluktsrom , så d ette kan by på va nskeli gheter.

K 7 onsker forma nn en og styret lykke til!

He.OSe race igJen"

K7

18

opprettelse aven samarbeidskomite, eller en sammenslåing mellom de to institusjoner, slik at Hø yskolen foruten å ivareta siviløkonomi utdanningen, danner det økonomiske fakultet ved Universitetet. Rent organisasjonsmessig virker vel den siste løsnin g mest radikal, selv om innstillingen ikke sier noe konkret om hvordan en slik sammenslåing i praksis skal skje.

Komiteens forutsetning var at undervisningen i de fleste fag skulle komme i gang a llerede høsten 1965. D et er nå klart at så ikke kan skje. På henvendelse til rektor D ag Coward (Høyskolens representant i komiteen) får vi vite at det ennå ikke er vedtatt bevilgninger til noen av de stillinger utbyggingen vil kreve. Innstillingen er forlengst sendt departementet, som igjen har videresendt den til kompetente institusjoner for uttalelse. Iflg. rektor Coward er det grunn til å vente disse uttalelsene med det a ller første, slik at eventuelle vedtak kan bli gjort for kommende budsjettperiode. D et skulle vel ikke være grunn til å presisere hva det vil bety for Bergen som universitetsby, for studentmiljøet her, og ikke minst, for et lenge sulteforet fagområde , at denne innstillin g får en meget velvillig behandling i departementet og på tinget. D et er bare å håpe at det snart må gå fortgang i tingene.

Finn E. Fosse.

bygge på de ressurser som allerede finnes i Bergen, men en foreløpig utbygging på 5 professorater og l dosentur vil være nødvendig for en full utnyttelse av disse resurser.

Når det gjelder valg av studiegang og eksamensramme, foreslår komiteen at det juridiske stu9ium skal legges opp etter mønster fra Oslo Universitet. For de øvrige fag pekes på fordelen ved den historisk-filosofiske eksamensramme. som gir muligheter for kombinasjon av samfunnsvitenskapelige fag man savner med de nåværende eksamener, og som dessuten åpner mulighet for kombinasjon av samfunnsvi tenskapelige fag med mer tradisjonelle fag innen den histori sk-filosofiske fagkrets. Derfor foreslår komiteen at det i Bergen åpnes a d gang til å gi en ny embetseksamen, samfunnsvitenskapelig embetseksamen (Cand. polit.eksamen).

Spørsmå let om hvordan forskningen og undervisningen skal organiseres er selvfølgeli g av praktisk interesse, ikke minst for NHH. Det foreligger fra før en avta le mellom universitetet i Bergen og NHH om a t det i fellesfagene bare ska l være ett institutt for hvert fag, og komiteen foreslår en lignende ordning for de nye fag. Dette vil kreve et nært samarbeid mellom Uni versitetet og Høyskolen, og her pekes på to mulige løsninger :

D. JOHANNESSEN G. S. N.

J.

F.

] ernvarer - Verktøy - Byggningsbeslag Kjøkkenutstyr

Nedre Torvet 3

Telefon 10 532 - 14354

19

K7

Valgte tillitsmenn for studentforeningen i vårsemesteret 1965 Styret: Formann: Helge Wallum ordvik.

Formann i klubbutvalget: Knut Ek. Formann i fagutvalget: Reidar Lien.

Formann i praktikantutvalget: Roar Lode.

Sekretær: Else Margrethe yhuus.

Kasserer: Egil Moe-Helgesen.

Arkivar: Halvor Løken.

Styremedlem: Anders D . Hauge.

Klubbutvalget: Formann: Knut Ek. Viseformann: Kåre Holte.

Kasserer: Johan A. I Vestli.

Sekretær: Anne Sofie Omland.

Varamann: Gunnar Bolstad.

Idr ettsutvalget : Formann: Olaf Eie. Medl.: Harald Biong, Carl Graff-Wang, Bjørn Nielsen.

Hytte!ltvalget: Formann: Ragnar Nervik.

Medl.: Per Grøtter. Finn Erik Fosse.

Stipend- og låneut valget: Formann: Anders D . Hauge.

Medl.: Per Chr. Endsjø, Svein Jørgensen.

Revisjon: Ole Kurt Ugland.

Knut Martinsen Representanter til Studentsamskipnaden: Anders D . Hauge.

J an Erik Berg Varamann: Sten Lundbo Varamann: Steinar Skjæveland.

Fagutvalget: Formann: R eidar Li en.

R epr. for 1962-kullet: Svein Olav Bruskeland.

R epr. for 1963-kullet: Olav Midttun.

R epr. for 1964-kullet: Steinar Ottesen.

Kulturutvalget: Formann: Per Aukner.

Med1m: J an Tore Holvik, Bodil Johannesen, Eilif Johannessen, D ag Kri stian Ni sen, J an-Eirik Sorensen.

Vi tar vare på Deres verdier

Slottsgaten 3 - Telefon 30 620 - Bergen

20

K7

Fra "ærsmelding u nder

overskriften «om siste foren ingsmøte- og litt ti l» har tyde ligvis ACF oppbruk t sin tå lmodi ghet overfor noen av foren in gens tillitsmenn.

H a n skriver blant a nnet a t d et er tillitsmenn enes plikt å være tilstede på forenin gsrn øtene. J eg vil gjerne få underskrive på dette, og de t er mye som tyder på a t de nne plikt bør innskj erpes.

D et som im idl ertid fikk ACF til å skrive ovennevn te a rtikkel, er un ekteli g de t fa ktum at jeg tok meg d en frih et å forsvi nne midt und er et opplysningsmøte om Norsk Studentunio ns internasjon a le engasjement. H an mente sikkert a t undertegned e som en av H øyskolens to d elega ter ti! N SU's L andsting var pliktig til å være til sted e under debatten.

J eg vi l d a gjern e få gjøre ACF oppmerksom p'å at også L andstingsdelegater ka n bli lei av å h øre samme ti ng for mange ga nge r. Så ledes skulle d et ve l være tilstrekkeli g å minne om a t NSU's internasjonale mand a t før er blitt deba ttert i fo ren in gen over hele 4 fire kveld er, og jeg hå per ind erli g a t ACF' s hukommelse kan hj elpe ham til å memorere d ebatten . Båd e an nen og tred jeku lIister sku lle så ledes være ve l informert.

Når det gjeld er de ca. ti førstekullistene som var til stede er det rimelig å an ta a~ herrene Øvrebø og Skjæveland , som på d et davæ rende tidspunkt begge var medlemm er av NSU's intern asjona le rå d , ga de tilstedevæ rende førstekulli ster t ilfredssti llen d e informasjon. U ndertegned e vi l videre påstå, a t h an har tilfred sstillende oversikt over den gjennomsnittli ge h øyskolestudents syn på d enn e sak, særlig d a ovennevnte forenin gsmøte syn tes å bli en tro kopi a v de foregående. J eg tror ikke jeg ta r mye feil nå r jeg sier at sa mtli ge synspunkter som kom frem var blitt hevde t a tsk illi ge ga nge r for.

Forøvri g reiser ACF i sitt innlegg et mege t relevant spørsm å l, når han spør om NH HS ikke selv velge r sine delegater !il NSU's L a ndstin g. Av H øyskolens

to representa nter er kun d en ene valgt direkte av N HHS . Som ACF ganske riktig bemerker er de t jeg som er valgt av Studentrå det, men av den grunn å sette spørsmålstegn ved m in interesse for a rbei d et, ka n m a n vel i sa nnhet ka lle «godd ag ma nn økseska ft » logik k.

At NHHS 2 medlemm er er kla r over d enn e dobbe ltfunksjon ka n sikkert ha en viss betydning for valg av H øyskolens Studen trå dsrepresen tan ter .

J eg hå per at jeg med dette har bidra tt til å belyse noen av d e sp ørsmå l som ACF stilte i sin a rtikkel.

A nders D. H uge.

Filmen herr H auge så d en kvelden ha dd e mege t bedre kva litet enn oven nevnte møte. Ikke min st va r d en underholdende. Vi foreslå r d erfor a t synderen benå des.

Red.

Sterke lommebøker Utstillingen av Penguin og Peli can pocke tbøker i Universitetsbokhandelen før .i ul ha r tyd eli g gjort sin virkning.

Sta dig kommer stud en ter ut av bokhandelen med «T erm of Tri al» eller «J ames Bond» under armen . D ess uten er utvalge t i bå de utenlandske og norske po cketbøker blitt betra kteli g bed re.

En av disse pocketbøker fortjener en spesiell omtale. Ikke fordi den har noen fagli g tilknytnin g, men fordi den har en så a lmen a ktua litet. George Orwell's « 1984» er jo a llerede en klassiker og ha ns «Th e a nima l farm » som her skal omtales beha ndler også diktaturet, på en fl engende og morsommere måte, m en like fullt er den grøssende realistisk.

R amm en for d en beste sa tiren er en bond egå rd hvor dyrene gjør opprør mot bonden und er led else av d e kloke gri sene. N u skal dyrene kaste av seg bondens å k og slippe hans utnyttelse - d e skal k un a rbeid e for sitt ege t beste i et U topia hvor a lle dyr er fri e.

R evo lusjonen lykkes og reglene for den nye tilværelse eta bleres. D yrene vi l kvitte seg med a lt som minner om menn esker, og in gen få r herefter lov til å gå

K7 oppreist, eller drikke brennevin. Når dyrene skal fortsette bondens arbeid, byr det på store vanskeligheter når hover og poter skal settes inn der hvor menneskehender tidligere ordnet opp. - Trening hjelper efterhvert på ubehjelpeligheten , men produksjonen - som nu er fastsatt i kvoter stiger ikke, og arbeidsdagen blir lengre og matrasjonene mindre.

Enkelte ganger begynner dyrene å tenke at de kanskje hadde det bedre da bonden var på gården - men når grisene på revolusjonsdagen forteller dem hvor godt de har det glemmes slike kjettenke tanker.

Utover i boken utvikler det seg mot fredelig sameksistens og varebytte med menneskene, og mere tragisk nøyaktighet kan vel ikke parallellen til enkelte staters politiske og økonomiske utvikling i dette århundre tegnes.

Boken er meget lettlest. George Orwell konsentrerer stoffet like godt som Aukrust, uten sammenligning forøvrig.

Fra bokfronten forøvrig kan nevnes at prisene på noen lærebøker har steget. Det er derfor fare for at James Bond kan erobre et marked også utenfor de engelske «valgfagistenes» rekker. Hans eventyr engasjerer kanskje sterkere selv på engelsk.

Tanker om valget D ette burde helst være et meget indignert innlegg, men da grunnen til min indignasjon har utspring i noe som skjedde allerede før jul, stiller jeg nå kanskje noe svakere. Allikevel vil jeg gjerne få komme med noen ord om valget på våre tillitsmenn for dette vårsemesteret.

D et hele begynte så fint hin berømmelige aften, vel var tellekorpset litt latterlige, men «litt moro » er da bare bra - tenkte jeg. D e første og viktigste valgene gikk forholdsvis smertefritt. D et var enkelte tendenser til utglidninger,

21 men ikke mer enn man kunne vente når det er valg i foreninger. Etter som kvelden gikk, ble utviklingen betenkelig. Jeg tror at nokså mange førstekullister , som ikke hadde opplevd et slikt sirkus før, blei nokså forskrekket. Vi var ikke særlig vant til studentliv fra før av, men slike forhold som vi opplevde den kvelden, må vel ligge langt vekk fra hva en m å vente av ' NHH-studenter.

Det er klart at det var et tydelig mindretall som ødela opplegget. Men det er ikke unnskyldning god nok. Når noen få møter opp øyensynlig bare for å ha de t morsomt og for å lage bråk, da får heller de elementene holde seg vekk hver gang det skal foregå noe vesentlig i Klubben.

En annen og bedre løsning er vel at det ;ittende styret ser litt nærmere på måten valgene arrangeres, det skulle ikke være så vanskelig å fjerne de «årsakene» som gjorde valget til et sirkus. Hvis det siste valget var lik de valgene som har vært før , tror jeg det er på høy tid å bryte tradisjonene for så å lage et bedre og mer effektivt system.

Bjørn Lindvig.

En plikt Vi takker for nedenstå ende klipp og minner de store masser om at det ikke er nødvendig å ta appellen om å skrive se lv altfor bokstavelig. «Hvis demokratiet overhodet betyr noe annet enn tekniske formaliteter, bør økonomien anse seg som like kvalifisert til å vurdere politikk som noen annen og ikke føle seg forpliktet til å bøye seg for de profesjonelle politikere. Fordi hans arbeide støter opp til politikken bør økonomien føle det som sin plikt å være spesielt vel-underrettet på det politiske område, og derfor ha bedre forutsetninger til å dømme riktig enn gjennemsnitts-velgeren» .

Sitat fra professor R . F. Harrod i «The Economic Journal» september 1963.

li 7

22

Dans og musikk Så kom da dette semesteret også vel i ga ng med «åpent hus»-fest 23. januar.

F esten så i begynnelsen ikke ut til å bli særli g livli g, men stort forh å ndssal g hos R eimers var bevis for at folk ville komme - omenn litt se nt. Tilslutt var 700 menn es ker inne og d en gamle susen begynte å ku nne gjenkj ennes. Et meget vi kti g trekk ved festen var at d e fremmøtte bergenserinn enes a ld er lå noge t lavere enn van li g. Såvidt våre amatørøyne. Kanskj e gå r d et mot «Alrek-tilstander» ?

Orkesteret var bra men vi va r ikke alene over å uttrykke vå r fo rbause lse over at 8 mann lagde så «lite» musikk som disse gjorde. Tre av de å tte kunne med økonomisk fordel væ rt sløyfet.

O rkeste ret er jo et ga mm elt klagepunkt ved skolens fester og komm er vel også til å bli det. M en vi tror at føl ge nde forsl ag skulle kunn e vinne tilslutnin g i d e forskj ellige leire: Studentene kan d eles inn i to deler: d e som synes d a ns skal være sjansen til å «trå kke» rundt m ed en pike, og d e som synes dan s ska l være livsutfold else med «gymnasti ske» utfold eiser. Første gruppe krever rolig, pen musikk og ha r for eløpig ikk e lidd noen mangel på det . D en a ndre

gruppen krever litt mere takt og rytm e og har hittil vært sulteforet p å d ette.

D et på li gge r Klubbutva lget og dets underarran gører å ti lfredssti lle behovene ved skolen i størst mulig grad . En stakkars danse kveld med «fresk » musikk pr. semes ter burde bli sed vane - eller h va?

NHH-studentene ~/åner' lite - men streker i bibliotekets bøker V ed enkelte biblioteker er an tall bøker , om stj eles fra lesesalene hvert år blitt et a lvorli g problem. D ette forekommer praktisk ta lt ikke hos oss, svarer sjefsbibl ioteka r Anna D ahl på vårt spørsm å l.

- Rikti gn ok hender det at bøker «lånes» fr a lesesalene av og ti l, m en d e kommer så og si a lltid til rette igjen.

D et er imidlertid noen som streker under og skriver i bibliotekets bøker, og d et se tter vi liten pris på, sier frø ken D a hl, [Om forøvri g har bare lovord o:n 1HH studentene.

H va ville rea ksjonen bli d ersom noen ble kn epet i å beholde en «lå nt» bok ?

- J eg tror vi vi lle bli forbause t. Stud entene er d a voksne menn esker.

D en l. se ptemb er begynn er: Ett-årig form.- og aftenkurse r.

Halv-å rig form .- og ettermiddagskurser. Spesialkurser.

D en 7. januar begynner: Halvå rige form .- og ettermiddagskurser. Spesialkurser.

-

Husrom ska ffes til utenbys elever - Plan send es.

72 skoleå r

Tel efo n 19166 -

11 392 I nnme ld elser mottas.

23

K7

Niere EDB ved IIHH R ektor Dag eowa rd opplyser til K 7 a t EDB vil få større plass på høyskole ns undervisnin gsplan. Vi ha r nyli g a nsatt lektor Arholt, som ska l ha elektro:1!sk d a ta behandlin g som sitt spesi elle a rbei d sfelt.

- H vord a n vil und ervisnin gen bli lagt c. pp ?

- Lektor Arholt vil delta i undervisnin gen i kurse t i systema na lyse for 1. kulls studenter. V idere vil EDB bli gitt som valgområd e for 2. eller 3. kulls studenter . Et dikt semina r sta rtes det opp med allered e i inneværende semester, og 9 av 2. kulls studenter ha r . meld,t seg. På lengre sikt pl a nleg~e ~ VI ogsa und ervisning i EDB utover siviløkonomstudi et. D ette vil muli gens gå inn som en d el av Hand e l sh øy~ kol e n s kursvirksomhet.

- Vil studentene få noen pra ktisk opplæ rin g i hr uken av EDB maskiner?

- Ja, vi ska l installere pun che m a~kl­ ner for stud entene der d e ka n pun che mn en kle oppgaver, som så vil bli sendt til un iversitete ts d a ta behandlingsmaskin for vid ere bearbeidelse.

På neste å rs budsjett har vi ført opp en så ka lt satelittmaskin som gjør at vi få r ad gang til en stor clektr?nisk da tabeha ndlin gsmaskin . D et har Vist seg mest rasjone lt med noen få store maskiner som ha r enorm kapasitet, og som ka n nytti ggjøres av andre gjennom disse satelittmaskin ene. Blant a nn et har hand elsh øyskolen i G øteborg sammen med Norsk H ydro slik forbind else med R egnese ntra len.

Den enes brødde manges død D en 9. des. 1964 ble en mørk d ag for over 120 studenter. D et var eksam en i sys tema na lyse, regnska p og ba la nse sam t kostna d sregnska p for 2. kulls stud enter, og l Y2 å rs lesing skulle testes. Idet oppgavene er d elt ut ser ma n 120 forvirrede a nsikter. Oppgavene få r

studentene til å undre seg over hva fage t system a na lyse egentli g er.

Studentene prøver å form e svar i d enne «morsom me» gjettekonkurranse n. D et blir rotet og grave t i hj ernemassen som hold er på å koke over av sinn e og skuffelse. M an minnes felttoge t som fant sted i h øs tsemesteret 1963. N u kom op pgjøret i form av d enne forvirrende eksamenw ppgave. N u skulle det en delig vi ses hva systcma na lyse var og det som ikke kun ne vi ses svar t på hvi tt på tavlen skulle komm e kla rt frem .

D et var tekni ske ord og uttrykk som bare d e færreste kunne tenke seg til.

En bla nd ing av ma tema ti ske ta llsystemer -og uttrykk fra det rent tekniske siden av EDB-m askiner som lå helt på siden av d et ma n forbind er med generell systema na lyse og konto ro rga~is asjon.

D et n yttet ikke med fullt hus I de to a ndre fagene, for d enn e ga ~ g var d et systema na lysen som va r avgjørende og her ble in gen kj ære mor.

29 stud en ter strøk, 90 fikk sine karakterer ød elagt på grunn av sys te man ~­ lysen . Skolens led else finn er øyensynli g in gen gr unn til å ta opp a t 25 % stryker!

D e t er også en a lvorli g feil a t studentene først d a de kom ut fra eksamenssa len fikk vite a t d e m å tte stå i hvert av d~ tre fage ne for å bes tå prøven .

En tin g er sikkert. D et nye karaktersystemet ha r spilt fallitt. Strykene i nasjona løkonomifage t har bevist dette.

2 . kullist .

Andakter på IIHH! I høst ble det av noen studenter ta tt initiat ivet til ukentli ge and akter. Som a lle sikkert vet, ha r det a ldri vært noen egC:1 kri steli g organi sasjon her ve d skolen, og det er d a heller ikke he? sikten å starte en slik . Studen tene I Bergen stå r jo samm en i Bergen kri steli ge stud entlag. D et som va r drivkra ften bak d ette tilta ket, va r i første rekke de t behov som d e kristne studentene følte etter en konta kt med hve randre.

K7

24 AndJ.ktene har nå vært i gang en tid , og det er tanken å fortsette med dem også i vårsemesteret. Andaktene holdes hver fredag kl. 14,30 i auditorium 01.

Møtene varer ca. Y2 time, og en av studentene holder en kort andakt på 5-10 minutter,. Det vil bli trykt opp en del sanger slik at det blir sunget en del på hvert møte. Senere vil det muligens bli lagt opp til samt~ler om forskjellige emner. Andaktene er selvfølgelig åpne for alle, og interesserte medstudenter ønskes med dette hjertelig velkommen!

Nils Arnt Lines.

"K,.edit

kassa~~

Efter forslag fra den forrige redaksjon er det nu oppsatt en kasse i kjelleren hvor eventuelle engasjerte lesere kan legge sine innlegg. Kassen er «pyntet» utenpå, men er ikke satt opp kun som pyntegjenstand.

D en er godkjent av postverket til

utendørs bruk, har god plass inni og var det første produktet hvis pris steg med 55 pst. i 1965. Vi regner med at plaseringen ved Klubbens utgang skulle være en garanti for at de virke lig klare og store tanker kommer til uttrykk.

Værsågod - bruk den!

Myansettelse,. i Høyblokken: Vit. ass. Com. M. Schilbred, bedr. øk. Vit. ass. Tore Omholt, bedr. øk.

Lektor Gunnar Fløysand, samfunnsøk Dosent Sten Thore, samfunnsøk. Vit. ass. J ostein Aarrestad, samfunnsøk. Amanuensis Arild Holt-Jensen, geografi . Lektor Jens Christian Hansen, geografi. Lektor Gunnar Arholt EDB. Lektor Sten Storelv, fransk. Lektor Hans Evjen, spamk.

Johannes Sannesmoen og Arne Gausel har fått fast ansettelse som lektorer.

Siren 0stevold er ansatt som skolens kasserer.

Når De har reiseplaner, ring eller kom innom

STUDENTENES REISEKONTOR Parkveien 1 For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereIser -

ALLE BILLETTER får De hos

STUDENTENES REISEKONTOR som besørger reservering for

BAT -

BUSS -

TOG -

FLY -

HOTELLER

i inn- og utland.

Telefon 33 190 NB

33 191

Vi besørger også billettene bragt ut på Handelshøyskolen.