K7 nr 01 - 1969 by NHH Alumni

nr. 1

Februar 1969 6. ﾃ･rgang

;

- ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

PROBLEM BANKEN ER ETABLERT OG BLIR POSITIVT MOTTATT EKSKLUSIVT INTERVJU MED PROFESSOR GERHARDSEN

SAKLIG BUD, GUTTER FRA STUDENTENES MØTESTED EIDENBOM GIR SPESIALSERVICE MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT!

Vi takker NHH-studentene for en hyggelig forbindelse i året som gikk, og ønsker velkommen til nye , hyggelige treff i vår forretning. Vi står godt rustet til vinter- og påskeseson gen med moderne og rimelige tilbud i hele skalaen av herreklær.

For nærmere opplysninger om spesialservic e'n konta kt redaksjonen , even tuelt styret i NHHS.

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL

EIDENBOM~ STRANDGATEN

Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

SMITTE

'I K 7 . NR . 1 FEBRUAR 1969 6. ARGANG

Utgi tt av Norges Handelshøyskoles Studentforening I redaksjonen : Hovedred . Arne Nore Hovednr.: Red . Lars V. Tve te Lasse Sætre Sverre Lied

Bulletin : Red . Tor Joh anse n Erik Dalen Paul Rabl Morten Abel Lasse Gjertsen Øystein Løvseth

Økonomi: Fr. Vogt Lorentzen Bjørg Petersen Utg iveren har intet redaksjonelt ansvar

PROBLEMBANKEN Vi har valgt å presentere Problembanken dette nummer. Den bør bli et nyttig middel kontakten mellom Bedrift og Student. Fra studentenes side er kontakten med næringslivet blitt styrket gjennom det arbeid EKKO-utvalget og studentgruppene (Skipsfart og transport, EDB , Reiseliv, Marketing , StudFinans) gjør. Men ønsket om å orientere seg i det næringsliv vi senere skal arbeide i, har også gitt seg utslag i en rekke A-seminarer som tar opp bedriftsaktuelle problemer. Gjennom Problembanken skal studentene på et tidlig tidspunkt kunne finne interessante oppgaver. Dersom disse oppgavers problemstilling og løsning taes opp til diskusjon i seminargruppene, burde det styrke seminarenes stilling i undervisningsopplegget og blant studentene. Kanskje ikke minst fordi dette vil bety en trening i å presentere og å løse prob lemer gjennom gruppearbeid . Et større engasjement fra studentene bør resultere i et bredere og bedre seminartilbud' fra Høyskolens side. Vi er klar over at Høyskolen er inne i en sterk ekspansjon og at kravene er mange. Men de impulser vårt nye redskap vil gi undervisningen må nyttig-gjøres.

•

- Vi var på vei til å bli et folk som delvis levde om natten , her på skolen . Til den årle morgen hørtes ved enkelte tilfelle de kåte hvin og den lystige klirring fra vår kulturhule «Klubben »s underverden . Dette vakte naturlig nok en viss reaksjon fra de indre og ytre autoriteter, våre tillitsmenn og de som vokter oss fra losjeplass i høyblokken . Og reaksjonen var berettiget. Men de utsagn denne reaksjon avstedkom , retter ikke de «bager for smed »? Vårt miljø er for aktivt. De enkelte utvalgsformenn ivrer i sitt engasjement etter å overgå sin forgjenger. Alle streber etter en plass på medstudenters lepper. Det mener enkelte. Og de mener det er galt. - Vi er blitt nærmere 800 studenter på vår høyskole . Hver og en bringer med seg fra sitt tidligere miljø sine karakteristika, hobbies, interesser, og bærer i sitt åndelige potensial nye ideer som frigjøres etter vekslende tilpasning og påtrykk, før eller senere. Er det ikke da også en forklaring at miljøet berikes i så stort tempo at studieopplegg og faglige aktiviteter gjennom sin vedtektsbundne administrasjon sakker bakut? Og at lag 'et bare øker ved foreldet informasjonsinnsamling som bygger på forgangne tiders lilleputt-tilværelse? Bageren , i dette tilfelle utvalgsformennene, som skulle kvistes, føler bare en kollektiv skyld for de udåder som måtte være begått. Det synes derfor noe kort sluttet at den generelle hevning i den opphissete stemning , som menes å eksistere her, skulle skrive seg fra gruppeaktiviteter. Vår mening er tvertimot den at mennesker som samler seg i en gruppe for å arbeide mot et felles mål ut fra felles interesser, kanaliserer sin energi på en positiv måte, til beste for de oppgaver de skal løse senere. En dempning av disse aktiviteter ville derfor, etter vår mening , ikke bare skape større uro, da en hel del tidl igere meget energ'iutøvende personer plutselig ville finne seg berøvet sitt nærende «kjøttbein », men også kunne skape meget store tilpasningsvansker for disse hyperaktive menneskene.

Bokhandelen f01' Handelshøyskolen

WINGE

STUDIA

REISEBUREAU '

Universitetsbokhandel

TARNPL. 5 • TELEFON 18 · 18 · 7

AVDELING N.R.R.

Telefon

*56 500

KJENTE PRODUKTER UNDER ETT MERKE •

Trepaneler

•

Bærum Werno veggen

•

Trelast

•

Tarkett Vinyl

•

Bærum dørene

•

Tarkett Lamell Parkett

•

Bærumtrappen

•

Tarkett vegg-vinyl

•

Hurum kraftpapir

1- - - - - - - - - - - - - -

" ~?~~~~~::~~~ Drammensveien 230, Oslo 2 - Tlf. 558990

En ide bLir reaLitet

Nå kan PROBLEMBANKEN skaffe problemer Flere studenter har skrevet sitt seminararbeid ved å analysere et bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk problem i praksis. Dette arbeidet har for de flestes vedkommende vært både inspirerende og lærerikt ved at man får forsøke å bruke sin teoretiske kunnskap. Noen seminarledere har gjennom sine kontakter i forskjellige bedrifter hjulpet studenter med interessante oppgaver fra det praktiske liv. Andre studenter har laget seminararbeid fra bedrifter de tidligere har vært ansatt i. Det økende studenttall har medført at det ikke foreligger. så mange praktiske seminaroppgaver som det er ønskelig. Studentene tok derfor opp tanken å samle inn relevante oppgaver til studenter som måtte ønske det. For å undersøke mulighetene for dette oppnevnte Styret i NHHS en komite den 29.1 .1968 med' følgende oppgave : 1. Kartlegge innstillingen i Høyblokken om en eventuell sentral ordning i Studentforeningens regi til innsamling av oppgaver fra næringslivet til bruk ved A-seminararbeid. 2, Formulere en slik ordning . Etter drøftelser ble det besluttet at man skulle sette i gang en prøveordning , der Høyblokken og NHHS i samarbeid skulle arbeide videre på grunnlag av et utkast som professor Leif Holbæk-Hansen hadde laget for " Problembanken ved Norges Handelshøyskole». Avdelingsstyret for etet økonomiske fag oppnevnte professor Svein Kile og høyskolelektor Rolf Johan Hage. Styret i NHHS oppnevnte stud. NHH Harry Konterud og stud . NHH Svein Aaser som representanter til interimsstyret i Problembanken. Undervisningskonsulent Odd Rogne skulle ha den daglige ledelse av Problembanken. Interimstyret trådde sammen høsten 1968 og bestemte seg til trinnvis å sette banken i drift. En "pilot study» basert på henvendelser til 100 bedrifter og kontorer spredt på : Oslo, Bergen , Sunnmøre-distriktskontorene til Statens Teknologiske Institutt og Arbeidsgi-

verforeningen, skulle danne grunnlag for det videre arbeid . Den foretatte pilot-study viser at bedrifter og organisasjoner er positivt interessert i Problem banken . Vi er av den formening av institusjoneringen av Problembanken nå er kommet så langt at banken kan presenteres for offentligheten. Den orientering om Problembanken som gis i dette nummer av K-7 er et ledd i den interne informasjonsvirksomhet. Problembankens " marketing » internt på Høyskolen skulle ikke by på større problemer. Det er først og fremst PR-tiltakene utad som vil kreve en betydelig innsats i de nærmeste måneder. Flere media står til vår disposisjon : Presentasjon av Problembanken i aviser og fagtidsskrifter i form av artikler og intervjuer, trykking og utsendelse aven informativ folder med orientering om Problembanken, kontakt med næringsorganisasjoner og dekning i r,adio og TV. I tillegg til dette bør studentene direkte gjøre en betydelig PR-innsats ved å spre saklig informasjon om Problembanken i sin omgang med næringslivets folk. For at en skal kunne få en rask vekst av " innskuddene» i Problembanken må PR-virksomheten utad i derl'ne første tiden drives intensivt. Vi ønsker derfor å knytte til Problembanken en stab av iderike " konsulenter» som er interessert i å være med på PR-opplegget for Problembanken. Problembankens primære formål er ment å være et supplement til det bestående undervisningstilbud. Særlig innenfor seminarområdet bør Problembanken bety et adskillig bredere og nyansert tilbud i form av større tilgang på A-sem inaroppgaver. Hittil har hverken studentene eller seminarlederene hatt noe direkte utbytte av det arbeidet som er blitt gjort i interimstyret, men forhåpentligvis vil studentene allered'e i løpet av dette semesteret kunne søke etter A-seminaroppgaver en Problembank med rikelige innskudd.

Svein Aaser

Harry Konterud.

Søkelys på Problembanken

MED INTERIM-STYRET RUNDT BORDET Vil Problembanken ha noen virkninger på vårt studieopplegg? Vi arrangerte en liten " rundebordskonferanse » med interim-styret : høyskolelektor Hage, undervisningskonsulent Odd Rogne og studentene Harry Konterud og Svein Aaser. Professor Svein Kile var forhindret fra å komme. K7 -

Er Problembanken en ny tanke?

I relasjon til undervisningen og virksomheten her ved Høyskolen representerer Problembanken noe nytt. Men forskningsinstitusjonen SINTEF i Trondheim er noe av det samme . Den henvender seg til norsk bedriftsliv for å få utført oppdrag med kvalifisert hjelp - og får betaling for dette. Tanken om Problembanken kom vel fra studenthold på grunn av ønsket om en større kontakt med næringslivet. Dette vakte en viss reaksjon fra Høyskolehold som allerede hadde gode kontakter og som ikke ønsket å få disse ødelagt. Hage -

Bakgrunnen for Problembanken er bl.a. at vi nå er blitt så mange og ,at en større del av studentene kommer direkte fra gymnaset uten kjennskap til næringslivet. Disse vil savne en rasjonell måte å få kontakt på. Men praktiske seminaroppgaver har vi jo alltid hatt. Rogne -

Konte rud - En hovedgrunn er at tilbudet på relevante seminaroppgaver på A-nivå ikke er så stort som man kunne ønske.

Jeg tror at studentene er blitt mere praktisk orientert etter hvert. De vil gjerne ha noe større erfaring før de kommer ut i næringslivet. Derfor omfattes også Problembanken med stor interesse blant studentene.

Aaser -

Hage - Er det ikke heller slik at studentene er blitt mere teoretiske og derfor ønsker å orientere seg i det praktiske? K7 - Problembanken vil få konsekvenser for seminaropplegget. Vil vi få et større seminartilbud ?

Det er mange lærere som legger opp sitt seminararbeid slik at det faller helt i tråd med Problembankens ide. Men for de lærere som har ønsket en helt teoretisk gjennomgåelse av seminaret representerer ProblemHage -

banken noe nytt og noe annet. Men selvfølgelig vil det fremdeles være seminargrupper som vil holde seg på det teoretiske plan. Aase r - Problembanken skal hjelpe de som vil ha praktiske oppgaver til å få det slik at de ikke blir tvunget til å ta teoretiske. Men vi studentrepresentanter håper kanskje også å påvirke hele studiet i en litt mere praktisk retning .

Jeg tror at lærerne kan få en impuls utenfra gjennom Problembanken og på lengre sikt legge opp seminaret mot de innkomne oppgaver. Men den enkelte lærer "en akademisk frihetselsker» hverken bør eller kan tvinges til å ta spesielle oppgaver. Rogne -

Det kan tenkes at oppgavene vil spenne over et videre felt enn det vi hittil har dekket. Men selv om vi kan få inn interessante oppgaver, kreves det en lærer som føler seg kvalifisert til å lede seminaret. Forts. s. 8. Hage -

PROBLEMBANKEN blir positivt mottatt av bedriftene I første omgang har Problembanken sendt henvendelse til ca. 100 bedrifter, og hadde pr. 20. januar mottatt positivt svar fra 20 av dem . Tilsammen presenterte disse bedriftene 34 oppgaver for Problembanken , fordelt på følgende områder :

6 stk. EDB, organisasjon , markedsføring 4 stk : etter avtale, regnskap 2 stk : finansiering , personaladministrasjon , turistøkonomi 1 stk : eierintegrasjon , transportøkonomi På lesesal B i EKKO 's hylle er utsatt en kassett med kartotek over de oppgaver som er kommet inn . Vi har pr. telefon foretatt en liten spørrerunde blant kjente firmaer i Bergen som har besvart Problem bankens henvendelse, bl.a. for å få nærmere rede på bedriftenes innstilling til prosjektet.

EN UTMERKET IDI: Hos F. Beyer Papirfabrikk A l S fikk vi Odd Svi land i tale, hvis navn burde være velkjent her på høyskolen . -

Odd Svi land , hva synes De om tiltaket?

- Jeg kan med en gang si ,a t det er en utmerket ide. Et av dagens ankepunkter er jo at kontakten mellom næringslivet og læreanstaltene er så alt for overflatisk, så et nærmere samarbeid er absolutt på sin plass. Jeg vet at det på dette området har vært gjort en god del i andre land. - Hvem får mest nytte ,av Problembanken , bedriftene eller studentene? . Studentene får her en bakgrunn å vurdere den teoretiske kunnskapen på, så jeg mener at det blir mest nyttig for dem . Men bedriftene kan også være meget glad for tiltaket, det kan i alle tilfelle sette tankene i gang og føre til gode ideer. Hvordan er innstillingen til å slippe studenter inn i bedriften for å analysere oppgaver som dere ikke direkte er interessert i?

- Jo, det kan absolutt komme på tale. Vi må da naturligvis ta rent praktiske hensyn , for at det ikke skal gå med alt for meget av vår tid . - Til slutt et spørsmål på siden av temaet : Var skjemaet fra Problembanken riktig satt opp? - Så vidt jeg kunne se var det ingenting å utsette på det.

STADIG NYE OPPGAVER Rieber & Søn A l S er interessert i å få utredet oppgaver både innen EDB, organisasjon , regnskap og markedsføring . Regnskapssjef Finn Waage på tråden : - Jeg er litt forundret over at dette tiltaket ikke har kommet før nå. Vi har tatt kontakt med Høyskolen for flere år siden for å få i gang noe sånt, så det er faktisk vårt initiativ. Jeg har fått min utdannelse i København, og kan fortelle at man der har noe tilsvarende . - Rieber & Søn A l S har jo også før hatt studenter som har laget seminarer innen bedriften . Er De fornøyd' med arbeidene? Ja, studentenes oppgaver har vært av stor nytte for oss. Vi kunne også tenke oss å slippe studenter til med oppgaver som de selv kunne ha spesiell interesse for, men det ville kanskje bli vanskeligere å få folk her til å engasjere seg nok med dette. Vi kunne sannsynligvis ikke love den samme positive reaksjon i det tilfelle . Hos oss er det et bredt utvalg av oppgavemuligheter, men vi ønsker ikke å si at «her ligger et problem som vi gjerne vil ha løst», og så om 3-4 måneder er det slett ikke aktuelt lenger. Men der vil alltid være oppgaver som er aktuelle, som modnes etter hvert.

MULIGHET FOR KONTAKT MED STUDENTENE Hos Al S Bergens Mekaniske Verksteder snakker vi med G. Finseth. BMV har to oppgaver innen EDB og systemanalyse. -

Deres mening om dette oPiJlegget?

- Jeg synes det er godt. Det burde være mange oppgaver en NHH-student kunne utføre for oss, og dette gir oss mulighet for å komme i kontakt med interesserte studenter. - Hvilken annen mulighet har dere til å få løst de aktuelle oppgavene? - Den ene oppgaven , en analyse av muligheten for en remotecontrol-term inal for BMV-AKER-STORD, vil i samarbe id med Veritas bli utført hos oss i løpet av våren uansett. Her har vel NHH en viss erfaring ved sin tilknytning til universitetets anlegg . Den andre oppgaven , en simuleringsmodell for kort- og langtidsbudsjettering , har vi ikke kapasitet til å utføre i øyeblikket. Denne burde jo være midt i blinken i et siv. øk. studium . - Hva med andre oppgaver som er uinteressante for BMV, men som studentene kunne ønske å løse ved Deres bedrift? - I vår avdeling har vi så få folk at det dessverre ikke kan komme på tale nå. Dette ville tross alt kreve en del tid og oppmerksomhet fra vår side. POSITIVT INNSTILT TIL HONORAR B. Friele & Sønner A l S har interesse for å få utarbeidet opplegg av driftsregnskapet, og også markedsføring av et nytt produkt. Salgssjef er Kjell Tore Solberg , eksamen fra NHH 1963. - Problembanken er et godt tiltak for å bedre kontakten mellom student og bedrift. Til nå har man slett ikke utnyttet den kapasitet NHH har, og jeg tror at vår bedrift kan få nytte av Problembanken. Vanskeligheten er å kunne presentere klare problemstillinger for studentene. Markedsundersøkelser krever tid både til forberedelse og gjennomføring , og selv om vi har EDB-anlegg , så har vi ikke utbygget det slik at vi kan foreta oppgaver av den art. - Hvem ville ellers ha gjort arbeidet for Dem? - Det er mulig at vi hadde gått til et eller annet institutt og fått konsulenter på det, men det er et spørsmål om det ville ha blitt noe bedre enn dette opplegget tegner til å bli. - Vil en eventuell god· utredning bli belønnet? - Vi er positivt innstilt overfor spørsmålet om honorar, uten at jeg kan gi noe mer håndgripelig. Spørsmålet blir vel hvilken nytte vi kan gjøre oss av arbeidet.

Forts. fra s. 6. K 7 Vil det ikke være en fordel sem inarene skrives i løpet aven ferie?

Hage Vår seminarordning er basert på gruppe-arbeid og da må seminararbeidet til en viss grad gjøres i semesteret ellers kan ikke hele gruppen delta i arbeidet. Naturlig ville det være at man innhentet stoffet til Aseminararbeidet om f.eks. sommeren og fremla det for seminargruppen om høsten. Det er mange som må gjøre det dersom bedriften ligger inne i landet. Konterud - Med den seminarordning vi har dag blir ikke oppgaven lagt frem i seminargruppen til diskusjon . Jeg tror man bør ha tid til å fordøye seminarstoffet og gjennomgåelsen før seminaret skrives ferdig. Rogne - Det er viktig at de som skal skrive A-seminar kommer til gruppen med en viss disposisjon, et opplegg som kan kritiseres.

Aaser - Jeg tror at studiepresset i seg selv - hvis man skal ta eksamen på tre år - er så stort at det er svært vanskelig å skrive seminaret i semesteret. K 7 - Bør studenten få lønn for sitt arbeid med en seminaroppgave for en bedrift? Hage - Vi skal ikke være noen arbeidsformidlings-sentral. Men om studenten får betaling for sitt arbeid er det greitt og vi vil ikke blande oss opp i det. Men det må ikke bli slik at studentene får en slags moralsk støtte fra lærerne for å få betaling . K 7 - Problembanken vil vel også kunne gi impulser til forskningen? Hage - Høyskolen har en meget god kontakt med næringslivet og vi har ikke følt noe behov for et sentralt organ . Men vi er bekymret for hva som ville skje dersom 800 mann kulle fyke rundt i norske bedrifter og spørre. K7 - Vi skulle tro at bedriftene vi'! ha nytte av det seminar som blir utabeidet på grunnlag av det oppgave. Vil vi ikke her komme i et konkurranseforhold til f.eks . konsulentfirmaer?

Hage - Høyskolen betrakter Problembanken først og fremst som et hjelpemiddel i undervisningen . Bedriften kan ikke kreve å få tilsendt det seminararbeidet som er utført. Jeg kan godt tenke meg den situasjon at jeg ville begrave et seminararbeid og aldri la det komme til bedriften . Vi vil stå fritt i hvordan vi vil anvende stoffet. Studentene skal skrive et seminar som tilfredsstiller oss fremfor bedriften .

Professor G. M. Gerhardsen er

TILBAKE

NHH

Professorens brunbarkede ansikt forteller tydelig om et annet, mer solfylt klima. Et bedre klima, eller et bedre liv forteller det lite om . Etter 20 måneder i frivillig utlendighet, som førsterådgiver for den indiske regjering under FAO og FN 's Utviklingsprogram , er professor G. M. Gerhardsen igjen tilbake ved NHH for å spre viden om norsk fiskeristruktur og organisasjon ut til selvgode studenter. En vel lite misunnelsesverdig oppgave for en som er vant til å nyte kosmopolittens antatte frihet og «granted » selvstendighet fra Verdensorganisasjonen .

1. Føler De Dem gjeninnsatt i «tvangstrøyen », eller er det en ønsket entre fra varmen? Nei , det er langt fra noen tvangstrøye. Min faste plass er ved N.H.H ., og jeg må si at jeg har gledet meg til å ta fatt med fiskeriseminaret. Bergens-klimaet har forøvrig aldri vært noe problem for meg. Denne gang var overgangen heller ikke så stor, for vinteren i New Delhi er forholdsvis rolig. 2. Hvordan arbeider en «Sen ior Fisheries Development Advisor» under FAO og spesielt, hvordan var Deres miljø og mandat? Min oppgave var å hjelpe den indiske regjering med alt som angikk fiskeriutviklingen i hele landet. Jeg hadde kontor i Landbruksdepartementets Fiskeriavdeling i New Delhi , og ble på den måten med i det store team av fiskerifolk som er knyttet til fiskeriadministrasjonen både i New Delhi og i de enkelte delstater. Det falt seg slik at man nå arbeidet med en ny femårsplan for fiskeriene i perioden 1969-74, og jeg ble med på dette. På reiser fikk jeg knyttet kontakt med fiskerinæringen over hele landet, og med sentralregjeringens forskjellige institutter. En del av jobben var det å holde kontakt med yngre fiskerikolleger fra FAO som arbeidet i India. Jeg var for så vidt «midt oppe i det», og miljøet var meget inspirerende. Samarbeidet med FAO's hovedkontor i Roma, som nå har en

stab av spesialister, satte jeg også stor pris på. 3. Var det noen spesielle vansker av etnisk eller kulturell / religiøs karakter? Nei , slike vansker har jeg aldri vært tynget av. Derimot er sproget et problem hvis man vil komme i direkte kontakt med fiskerne . Fiskeriadministrasjonens folk snakker alle engelsk, men i fiskerlandsbyene burde man kunne det lokale sprog , og dette er ikke så helt enkelt, for der er 14 forskjellige sprog som brukes i India. 4. I fjor høst kom det ut en halvlitterær bok skrevet aven fredskorpsdeltager i Uganda. Han påsto at der nede isolerer u-Iandsekspertene i felten seg i sine kulturelle grupper til en slik grad at de ikke kom befolkningen inn på livet, kom ikke til å kjenne de innfødtes problemer godt nok til å forstå og løse problemene fullt ut. Har dette noen referanse til de som arbeider i India? Jeg har dessverre ikke lest den boken, men konklusjonen passer ikke for de eksperter jeg har møtt i India. Norske fiskere , og fiskere som har arbeidet for FAO, har tvert imot fått en meget god kontakt med sine indiske

kolleger til tross for de problemer som sprogspørsmålet har skapt. 5. Det er jo fiskerispørsmål De har arbeidet med , hvor De begynte i Kerala i 1941 . Har man nå overvunnet de religiøse og klassemessige (sosiale) vansker man der ble møtt med? Kerala kom jeg til for første gang i 1956, men mitt første besøk i India var i 1951 , for FAO, ett år før det norske arbeidet ble tatt opp . En av de mange gledelige og positive opplevelser jeg hadde under mitt siste oppdrag i India, var gjensynet med det ind isknorske prosjektet som jeg fikk et nært samarbeid med . De religiøse og kastemessige problemer er godt beskrevet og analysert i Arne Martin Klausens doktoravhandling «Kerala Fishermen ». For øvrig må man være oppmerksom på at det norske hjelpearbeidet i India har fått en noe annen karakter : det er ikke lenger et utpreget landsby-prosjekt som det var i den første t iden. Problemer er der selvfølgelig , men ,a lt i alt kan jeg trygt si at prosjektet arbeider meget godt og nyter stor anseelse i India. 6. Er de mennesker som ansees som erfaringsrike og flinke her hjemme også like nyttige der borte, med andre ord, er våre erfaringer direkte appliserbare på Indias forhold? Det er ikke så meget som kan overføres direkte. Indias opplegg må «skreddersyes». Om den enkelte «ekspert» vil bli vellykket, avhenger meget av hans eller hennes tilpasningsevne i et fremmed og ukjent miljø og klima. I det oppdraget jeg hadde, var det også viktig å ha erfaring fra internasjonalt arbeid , så tidligere arbeid i India og i FAO kom godt til nytte. 7. De nevnte på et av seminarmøtene at en prøver å utvikle mer rasjonelle samarbeids og omsetningsorganer. Er dette mulig med Indias relativt svake stilling kommunikasjonsog markedsmessig sett? Kommunikasjonene er temmelig godt utbygget i India. Landet har verdens nest største jernbane-system, og vei-nettet er også meget omfattende. Problemene må sees i sammenheng med den raske vekst som man nå håper å få i fiskeriene og den moderniseringsprosess som pågår. 8. Både Myrdal og Borgstrøm karakteriserer vår hjelp til å overvinne matmangelen i u10

landene som mindre enn en dråpe i havet, mens andre som hevder å ha satt seg inn i matvaresituasjonen snakker varmt om hybrid mais og «revolusjonerende » rissorter, anlegger synspunktet «hjelp til selvhjelp » og ser mye mer optimistisk på situasjonen enn de to nevnte. Hva er Deres erfaringer for tilstrekkeligheten av den direkte og indirekte hjelp som ydes? Myrdal og Borgstrøm vil sikkert være enige med meg når jeg sier det slik at hjelpen hittil har vært overmåte nyttig , men er for lite omfattende. Jordbruksproblemene er det jo vanske lig for meg å komme inn på, men det er klart at bedre såkorn , bedre husdyr, bruk av kunstgjødsel og bedre vanntilførsler har hatt så stor betydning at det nesten er riktig å snakke om en «revolusjon ». I alle fall er det nå klart at det nytter å gjøre noe. På fiskerienes område kan nevnes, som et eksempel , bruken av hormonsprøyter for å fremskyde og kontoIlere gytingen av ferskvannsfisk . Med dette er inderne kommet langt. Hjelp til selvhjelp? Ja, selvsagt. All utviklingshjelp er hjelp Ul selvhjelp. Og med den kjerne av gode folk man allerede har, har India spesielle forutsetninger for å dra nytte av hjelpen . 9. De forlot Norge for snart to år siden . Er det det samme Fiskeri-Norge De vender tilbake til? Det er åpenbart meget som har forandret seg i fiskeriene her hjemme, men jeg har ennå ikke hatt t id til å sette meg inn i alt dette . 10. Hvordan er planene for fra mtida, bli r det fiskeri-seminar i neste semester og de deretter følgende , eller er FAO ute med armen? Det er neppe behov for et fiskeriseminar hvert semester, så jeg har antydet at jeg i høstsemesteret i år gjerne vil holde et generelt seminar om utviklingslandenes økonomiske og sosiale problemer, og så komme tilbake til fiskeriene i vårsemesteret 1970, og da kanskje særlig med sikte på de spesielle regionalproblemer som Nord-Norge står overfor. Mitt forhold til FAO er gammel rustfri kjærlighet, men om det igjen blir bruk for en innsats, og hvor, det får tiden vise. Så lenge man har helse til det, får man forsøke å gj øre sin innsats der det til enhver tid er mest bruk for den .

J -etgodC Lae m책&id 11

Med Europa-bevegelsen ttl Bonn og Brussel Oppslagstavler bør studeres nøye, og de som ofrer litt tid på den litteratur som der måtte finnes, vil ofte ikke angre på det. Det gjør nok heller ikke de som en dag i midten av oktober oppdaget en lapp som annonserte at det var mulig å bli med på en ukes studietur til Bonn og Brussel for en billig penge. Tidsrommet for denne turen var riktignok midt i eksamenssesongen, men enkelte fant det altså mer verdifullt å melde seg på denne turen enn å stryke til de eksamener . som måtte gå av stabelen i dette tidsrom , mens andre ble fascinert av den mulighet for resultat som besto i å la eksamensstoffet modne en uke i det store utland, for så kaldt og rolig å skjære gjennom alle problemene ved eksamensbordet umiddelbart etterpå. Som arrangør for studieturen sto Europabevegelsen i Norge, hvor forholdsvis nybakt siviløkonom Einar Marensius Bull er generalsekretær. Europabevegelsen søker å formidle forståelse for ønskeligheten og nødvendigheten av europeisk samling. Den tar ikke stilling til hvilke veier man skal gå mot en slik samling, bortsett fra at den må skje på demokratisk grunnlag . Som ledd i sitt arbeid regelmessig arrangerer Europabevegelsen studie- og informasjonsturer. Gruppen som deltok på turen til Bonn og Brussel 23.-30. november besto av representanter fra departementer, journalister, representanter fra næringslivet, samt studenter fra det juridiske fakultet, fra BI og altså fra NHH . Tilsammen ca. 50 deltakere . Etter å ha blitt avkrevd en meget moderat turpris (blant annet som følge av velvillig støtte fra Høyskolen) , var det med store forventninger ca. 10 mer eller mindre smokingkledte ex-årsfestdeltakere invaderte fly til Oslo tidlig en søndag morgen, og sammen med resten av gruppen kom til Bonn samme ettermiddag. Reiseleder Bull markerte sin organisatoriske styrke ved å la neste formiddag være fri slik at alle kunne møte opplagt til samtaler med funksjonærer fra det tyske utenriksdepartement. Her var det anledning til å stille nær sagt alle slags spørsmål , og med den akutte valutakrise som da eksisterte, var

det nok av felter som man ønsket belyst, og som stort sett ble tilfredsstillende besvart. Det samme kan sies om neste dags rundebordskonferanser med Bundestag-medlemmer fra de forskjellige partier, hvor man også kom inn på tyske innenrikspolitiske spørsmål. Tirsdag ettermiddag ble brukt til forflytting fra Bonn til Brussel, og der tilbrakte vi mesteparten av dagene i EEC-kommisjonens kjempebygg , hvor det ble holdt foredrag om aktuelle problemer vedrørende europeisk integrasjon, EECs felles utenrikspolitikk, etableringsrett i EEC, den felles sosialpolitikk, kartell- og monopolpolitikken, samt om Euratom og de teknologiske perspektiver. Det dominerende inntrykk man satt igjen med etter disse foredrag var at motsetningene mellom de forskjellige partnere, da spesielt Frankrikes holdning , i vesentlig grad bremset fremgangen i samarbeidet, og når det gjaldt spørsmålet om andre lands medlemsskap, at man savnet klare uttalelser om hva de andre land ønsket å få ut av samarbeidet og på hvilke premisser de ville gå inn i det. En dag ble tilbrakt i NATOs hovedkvarter, og en ettermiddag ble det gitt en orientering fra ambassadør Halvorsen i Brussel. Foredragene i NATO og av ambassadøren var begge sterkt preget av hendelsene vedrørende den sovjetiske invasjon i Tsjekkoslovakia og den internasjonale situasjon som er oppstått etter denne. For besøkene både i Bonn og Brussel må man si at man fikk saklig informasjon om interessante emner, og med' aktiv deltakelse fra gruppens side. Således er det grunn til å si seg meget tilfreds med det faglige utbytte av turen . Innkvarteringen kunne variere noe for de forskjellige deltakere, men stort sett var den meget bra . Man venner seg jo også til støy fra storbyens gater, og vi sa oss etter hvert villige til å forlate hypotesen om at ekspressen til P·aris gikk mellom annen og tredje etasje på hotellet i Brussel. Men slike turer har en tendens til også å ha sine ufaglige sider, og i så måte var ikke turen til Bonn og Brussel noen unntakelse. Forts. s. 14.

NHH-studenten og san1lunnet Angrepene på rasen «stud'. NHH » har ikke vært få i løpet av · høstsemesteret. Karakteristikker som «navlebeskuere», «NHH kandidater umodne som kart» , «nyutdannede siviløkonomer en fare for samfunnet, fordi de går ut og styrker et samfunnsystem som de aldri har tatt opp til vurdering » er endel av de salver som er blitt avfyrt. Selv har en muligens vanskelig for å oppdage tilløp til debatt om samfunnsmessige problemer her på NHH , og likevel finner relativt få av Handelshøyskolens studenter veien til Studentersamfunnets møter. Alle disse angrep og forhold kan få noen hver til å begynne å reflektere. Hvorfor er ikke folk som studerer et samfunnsvitenskapelig fag som økonomi mer opptatt av dagens og fremtidens samfunn? Det kan i første omgang være interessant å foreta en sammenligning med universitetsstudentene. Er disse mer samfunnsbevisste? Nå kommer det naturligvis an på hvilken gruppe studenter en sammenligner med . Studentene ved de samfunnsvitenskapelige institutter ved Universitetet i Oslo er uendelig meget mer politisk engasjert enn vi er, men hvis man foretar en sammenligning mellom universitetsstudentene i Bergen under ett og NHHstudentene, kan det vel bli en mer tvilsom sak. En kjensgjerning er det i hvert fall at NHH-studentene med et godt, men ikke på noen måte urimelig stort fremmøte, ville kunne være en dominerende faktor ved Studentersamfunnet i Bergen , og dette vidner ikke akkurat om noe enormt engasjement fra de 4000 universitetsstudentenes side. Sannsynligvis er det en atskillig større fare for vårt samfunn at lærerstudenter, filologer og realister som skal undervise i den norske skole, ikke i større grad er opptatt av det som foregår i vårt samfunn, menneskets forhold til medmennesket og til samfunnet. Og nettopp i vårt skolesystem som svært ofte honorerer den kritikkløse oppsuging av kunnskaper og på mange måter virker direkte pasifiserende på eleven , finner vi vel mye av årsaken til vår egen holdning eller mangel på sådan i samfunnsspørsmål.

I erkjennelse av disse forhold må følgende spørsmål være av vesentlig betydning for et hvert universitet og enhver høyskole som skal drive akademisk undervisning : «Hvordan kan universitet og høyskoler best utvikle studentene til selvstendige, modne og reflekterende mennesker? » Universitetene har et redskap: Forberedende prøver i filosofi eller examen philosophicum . Men de store strykprosentene og de mange dårlige karakterer vidner nok ikke bare om manglende modenhet og intellektuelle evner hos studentene, men også om liten interesse for denne del av studiet, kanskje fordi en må gå løs på et stort pensum som en rett og slett kan ha vanskelig for å komme i gjennom . I alle fall kan man vel slå fast at for mange studenter fyller ikke forberedende prøve i filosofi den hensikt den er tiltenkt. Det torde være temmelig opplagt at en nybakt student ikke fundamentalt forandrer sin holdning til og behandling av stoffet fordi han er blitt student. Sannsynligvis vil en annen og sterkere motivering til en viss grad forandre hans atferd , men samtidig kan uvante undervisningsmetoder, som forelesningsformen, den store stoffmengden og vanskeli gere resonnementer svekke hans kritiske refleksjon fordi han har nok med å forstå stoffet og komme i gjennom pensum. Hvis ikke disse tendenser blir motvirket, kan studiet b~i redusert til et skolepreget pensummas. Denne evne til kritisk gjennomgåelse og gjennomtenkning av faglige og andre problemer, tror jeg i høy grad kunne styrkes ved at studenten fikk en innføring i akademisk tenkning og metode, altså ved undervisning i filosofi og logikk. En veiledning og et studium i disse disipliner og i psykologi , som kunne knyttes sammen med et evt. psykologi valgfag , vil gi oss kjennskap til hvilke problemer som filosofene tar opp (jeg kunne tenke meg fortrinnsvis i vår egen tid) og hvordan de angriper disse problemer; vi vil kunne få en økt innsikt i den menneskelige tankeverden og økte kunnskaper om mennesket i seg selv. Jeg tror det er meget vanskelig å lese filosofi og psykologi, og virkelig arbeide med

problemene, uten at dette ville gi seg utslag i vår egen holdning og tanker. Sannsynligvis ville et slikt studium virke til å svekke den tendens vi har til på et ofte irrasjonelt og følelsesmessig grunnlag å ta standpunkt til problemer, og deretter bruke vår intell igens til å underbygge vår oppfatning . Som ryggrad i et slikt filosofistudium kunne jeg tenke meg en bok som «Filosofi i vår tid » av professor Knut Erik Tranøy og universitetslektor Jon Hellesnes. Den gir en oversikt over hovedretningene i moderne filosofi og drøfter en del emner og kontroversielle spørsmål innenfor og mellom de forskjellige retningene. En slik kort fremstilling (boken er på ca. 160 sider) ville måtte utvides og utdypes gjennom forelesninger og litteraturhenvisninger, men det kunne etter min mening bli et interessant lite stutium, hvor en kunne kon sentrere seg om de forskjellige problemstillingene og fordype seg i de emner en fant interessante uten å tenke på at en hadde et svært pensum en måtte igjennom . Et slikt filosofistudium kombinert med univervisning i logikk og psykologi ville lett kunne innpasses i studieplanen for 1. semester ved at et av grunnkursene ble flyttet. Dette ville naturligvis redusere mulighetene til å ta siviløkonomstudiet på 3 år, men en forlengelse vil vel etter alt å dømme likevel komme, i alle fall bli aktuell for stadig flere studenter. Dessuten er vel i grunnen ikke en forlengelse av det onde, ettersom studiet er kort, vel det korteste akademiske studiet i landet, og begynnerstudentens alder er stadig synkende. Alt i alt mener jeg det er mye å vinne ved en slik utvidelse, det vil i alle fall kunne gi den enkelte student en sjanse til økt refleksjon , en inspirasjon til å vu rdere vårt samfunnssystem i relasjon til andre, og t il å ·analysere menneskets situasjon i dagens samTom Knoff funn.

LIBERTAS Også studenter kan støtte Libertas ved medlemskap. Arlig kontingent kr. 25,00. Henvendelse

LIBERTAS Incognitogaten 18 - Oslo 2

Forts. fra s. 12. Ved siden av de utmerkete måltider som ble oss til del , kunne man regist r,ere diverse besøk på mer eller mindre nattlige etablissementer. Således kom flere av gruppens deltakere raskt i kontakt med den lokale befolkning , og man kunne nevne slående eksempler på den diskusjon som kom i stand. Jeg skal imidlertid ikke berøre den erfaring som et av Frogner-duoens medlemmer gjorde da han søkte å etablere sympati hos hva han trodde var et medlem av den kvinnelige del av befolkningen . Alt i alt kan vi altså si at det var meget å lære på vår reise til Bonn og Brussel , og det er all grunn til å fortsette med å studere oppslagstavlen , for om mul ig å kunne delta på liknende arrangementer. EINAR BADE

~tortbrilnb FOR

SIKKERHETS

SKYLl)

Av personalsjef Harald L. Mikkelsen

Hvordan man søker på en jobb Kunsten å forme en søknad på rette måten er slett ikke så enkel. Hvordan skal vi begynne, hva skal vi ta med , hvordan skal vi avslutte? Nei - det er sannelig ikke så greit. Det er jo ikke alle som «har vore frampå litt før» som en kvinnelig søker skrev i sin søknad for en tid siden . For alle som ikke har den samme erfaring som denne damen , har vi f unnet det nødvendig å lage et lynkurs i den edle kunst å skrive en søknad . Og ut fra prinsippet om at livet er den beste læremester, vil vi i våre sitater holde oss strengt til brev og søknader som vi har mottatt gjennom noen år. Vi tar fatt på overskriften . Hvordan i all verden skal nå den se ut? Kan vi skrive «Kjære N. N. fabrikker» eller skal vi se virkelig stort på tingene og skrive «Kjære kamerater»? Vel , dette er jo en smaksak og vi overlater til leserne å velge selv. Noen bruker det slik som nevnt, men derfor er det ikke gitt at alle søknader bør begynne på den måten . Vi har gode eksempler på at det hoppes bukk over alt som heter innledninger og overskrifter, som i dette eksemplet: «Underskrivne søker på plassen i fabrikken eg kann godt ta plassen vis dere vil at eg kann faa noget å gjøre kann eg godt ta ein av plassene». Ingen tvil tilstede her. Søkeren har på noen linjer greidd å understreke at han tar en av plassene. Og slikt er verdifullt å få rede på. Men - litt flere opplysninger skulle vi gjerne hatt. I så måte synes vi dette brevet er bedre : «Eg heiter Therese og er 14 112 år. Eg fyller ikkje 15 år før i juni. Men eg har veldig lyst til å begynne der». Ser man det, der fikk vi jo alderen i tillegg til lysten på en jobb. Vi er hittil enige om at en overskrift kan sløyfes, men en innledning bør vi ta med . Denne kan skrives på mange måter og vi skal her bare gi et par gode ekesmpler: «Underteinene søker her ved om plass .. ." eller som i dette brevet, hvor søkeren bruker en helt annen formulering : «Da jeg ser Deres aventestamang - - - »

Her må vi si noen ord om bruken av fremmedord. Ta dem med bruk vanlig uttale eller dialekt hvis man er usikker på skrivemåten - men ta dem med. Det gjør seg alltid godt. Vedrørende selve innholdet av søknaden, mener vi at man må gi endel opplysninger om seg selv - gjerne litt mere enn hva som kan leses ut aven attest. Og pass på å putte inn endel spørsmål her og der slik at også De som søker kan få rede på ting De har behov for å vite. Vi skal her gi en rekke eksempler på det å gi opplysninger og selv å stille spørsmål: «Hvis ikke alderen spiller noen rolle, er jeg 60 år, men frisk og sterk, arbeidsvillig , nevenyttig og meget pliktoppfyllende samt inteligent». 15

Særl ig dette med Intelligensen synes vi det var riktig å ta med . Av erfaring vet vi at den ofte kan være vanskel ig å oppdage for andre. Tiltross for at denne søkeren hadde fått med en masse, lurte vi fælt på hvor gammmel hun hadde vært hvis alderen spilte en rolle? Et annet eksempel : «- - - vil jeg be om en del opplysninger. Hva består arbeidet i? Hvor mye kan jeg regne med i betal ing? Sosiale vilk år? Skulle disse opplysninger være tilfredsstillende, er jeg for så vidt klar t il å ta arbeide ved Deres fabrikk omgående, om fabrikken kan stille re isepenger til disposisjon ». Det er mulig at dette var i meste laget, for vi stilte ikke reisepenge r til disposisjon såvidt det erindres. I neste eksempel spørres det om en konkret sak : «Må man sel hald seg med sengklær eller

er det fabrikken som skaffer det vist jeg blir ansatt ved fabrikken kan de da oppgi om mand må ha sengklær med eller ikke?! » Som vi har sett et eksempe l på lenger fremme, bør en ikke sette sitt lys under en skjeppe. Har en tro på seg selv, så la det komme frem : «Det er vel vanskelig for meg og søk min praksis har vert jord skog steinarbeid menn hvorfor skui ikke jeg klar og bli lert til og bl i arbeider ved N. N. fabrikker». Høflighet og ærlighet er dyder som enhver arbeidsg iver setter pris på. Vi tar med et par eksempler på hvordan slike ting kan flettes inn på en fin måte : «- - - og eg er 31 år og eg kan komme så snart som mulig hvist der er ett håp for meg og for ett plass så sier eg mange takk for innbydelsen - - - » «Min datter er 15 år, stor og kraftig. Hun ser mye eldre ut enn hun er, men en må jo være ærlig ».

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN H er kan studielån j Statens Lånekasse og andre m id ler D e d isponerer gå hm i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

Vi var inne på bruken av fremmedord . La oss samtid ig nevne dette med litt fremmedartete firmanavn som det kan bli nødvendig å skrive. Også her mener vi at det er riktig å bruke vanlig uttaleform , hvis man ikke er sikker på skrivemåten . Vi tror at et personalkontor setter pris på en liten «nøtt» iblant. Vi sk,al her referere et slikt tilfelle : «- - - jeg har lyst at taa lov og begynne der hos dere, jeg er 35 år, jeg har vert på fabrikken før alltsaa unitetsserdin - - - » Dette var en nøtt - vi skal medgi det. Stor var imidlertid vårr glede da vi omsider fant ut at vedkommende mente United Sardine Factories. I det hele tatt, litt nøtter og gåter er på sin plass i en søknad , men vi må advare - driv det ikke for langt. Og for all del - gi ikke personalsjefen sjokk, slik som i dette eksemplet : «Jeg søker Deres plass som er ledig Som avslutning på en søknad , før den undertegnes, ser vi av vår bunke at det kan benyttes en rekke forskjellige ord. Vi skal gi en del eksempler på slike ord som har vært benyttet, men vi kan vanskelig peke på ett eller flere som de eneste riktige. Leserne får selv velge hva De vil bruke : «Vendlig Hilsen Erbødig Ærbød Ærbøgigst - 0rbødigst - Vørsamt» Til slutt vil vi nevne at det går godt an å søke to-tre stykker sammen. Det er rasjonelt og en sparer porto. Som i nedenstående eksempel mener vi det er rikt ig å ta med litt opplysninger om alle som søknaden omfatter, og så velger en som undertegner på alles vegne : «- - - Hvi er 3 stk. Har ikke vært på Fabrik før. Den ene er 31 år-20-17 år. Visst Dere er intresert så hører hvi straks fra Dere. N.N.» Erbødigst fra oss alle tre.

Jeg studerer

MATLYST

Vi avslutter hermed dette lilile kurset, idet vi håper å ha pekt på hvordan en søknad kan settes opp, samt et og annet som med fordel kan tas med . Får De ikke stillingen neste gang De søker, mener vi bestemt at det ikke da kan skyldes søknaden . (Fra «Norges Industri ») Redaksjonen har ikke mottatt flere Innlegg og kan derfor også bringe kun ferskl sloff nesle nummer. Red.

Kulturutvalgets kulturelle programmering viser fire fulle hus c.

I Kulturutvalgets program for våren har vi forsøkt å legge opp til et variert program , hvor de fleste burde kunne finne noe av interesse. Første programpost den 28. januar, som vel allerede har gått av stabelen når denne oversikt foreligger, har vi kalt «Norsk Aften ». Med Sigbjørn Bernhoft Osa og Alf Cranner vil vi forsøke å kaste lys over norsk musikk fra to sider. Osa er jo en virtuos på sitt instrument, Hardingfela, og vi synes å ha merket en stigende interesse for dette noe egenartede nasjonal instrumentet vårt i den senere tid . Vi håper i alle fall å kunne notere noen flere entusiaster etter konserten . Alf Cranner er blant de fleste kjent som mannen som har gjenvakt interessen for norsk visekunst. Han har greidd å hevde seg godt i den sterke konkurransen fra amerikanske og svenske visesangere, og hans varme røst burde være godt kjent, både fra radio og TV. Den 11 . mars er det igjen tid for Harmoniens årlige NHH-besøk. Med suksessen fra forrige gang i friskt minne, da Harmonien svingte med «Kontrapunkt i Grukkedalen » så det riktig søkk i salen , gleder vi oss til å få dem igjen. Og for å sette en ekstra spiss på det hele, venter vi å få Rudolf Schwarz som

Vreeswijk kommer 9. mai.

gjestedirigent. Konserten vil også denne gang bli arrangert som ønskekonsert, så man får bare legge hjernen i bløt, og finne frem sine favoritter. Da vi hadde University of Illinois Jazz Band her, syntes jazzinteressen i Bergen å ha tatt et stort oppsving . Vi vil gjerne få følge opp, og den 22. april venter vi å få Jan Garbarek med kvartett på besøk. Vi kjenner jo Jans eminente saxofonspill , og han vil bli akkompagnert av Terje Rypdal gitar, John Christensen trommer og en ennå ikke bestemt bassist. Disse gutta skulle representere toppen innen norsk jazz i dag , og de har en allsid ig bakgrunn . Terje Rypdal har f.eks. tidligere spilt i den avanserte jazz / pop-gruppen «The Dreams ». Vi håper herved å kunne befeste vår stilling som jazzarrangør. Som siste post på programmet har vi «gamle» Cornelius Vreeswijk. Han kommer den 9. mai for å synge noen av sine berømte viser. Arrangementet er, som den kalenderkyndige leser vil ha oppdaget, på en fredag , og følgelig i samarbeide med Klubbutvalget. Alt skulle derfor ligge til rette for en god fortsettelse med «Cornelius »-aften » nede Klubben . Vi tillater oss å tippe fullt hus. Kjell Hagan

_ .. --

~=~------... 111'- ~_.. -~-,;~~~ --

innredninger lor - kjøkken - butikk - konto·r (seksjonsve·g ge·r) -lager/arkiv -Iabo·r atoriurn ..

....

..r~-..-...

___

....

~------~-------~~ ~_ ~----

NORDIA A.S, L0RENFARET 1, OSLO 5, TLF. 224050

Avdelingskontorer : Bergen: C. Sundtsgt. 37, tlf. 17157 og 19837 Trondheim, Bodø, Ålesund, Stavanger, Kristiansand S, Tønsberg

:Il

.... ":Il -<

(J)

Fremgang og vekst

Konsernove rsikt : Engineering Division : Konstruktører og leverandører av elektriske smelteovner. Forskning : Utvikling av nye metoder og systemer for elektrisk smelteteknikk. Alu minium: Produksjon i samarbeide med Alcoa. Kapasitet: 90.000 tonn i Mosjøen . Nytt

aluminiumverk under planlegging på Lista. Ferrolegeringer: Produksjon av ferrosilisium, ferromangan , silicomangan og andre ferrolegeringer. Kapasitet: 180.000 årstonn . Kraftproduksjon : Siso Kraftverk : 620 mill. kWh . pr. år. '---.../

(~0

I full produksjon fra 1970. Grubevirksomhet : To gruber med årlig produksjon på 250.000 tonn svovelkis, 5.000 tonn kobber og 2.500 tonn sinkkonsentrat.

Ønsker De ytterl igere opplysninger sender vi Dem gjerne våre kataloger og brosjyrer.

er 50 "10. Arskapasitet: 30.000 tonn steinull og 40.000 m 3 Isopor.

Elektrokemisk AfS

Elkemhuset - Oslo 3 Tlf. 466870

Elektrodemasse : Arlig produksjon på 50.000 tonn Søderberg elektrodemasse. Isolasj onsprodukter : Elkem-Rockwool Elektrokemisk's andel

Elektrokemisk er i dag et av Norges største og mest ekspansive industrikonsern. Akkumulerte investeringer de siste 10 år er nådd opp i 565 mill. kr. - hvorav 458 mill. kr. er finansiert av konsernets overskudd og gjenno m utvidelser av aksjekapitalen . 88 % av produksjonen blir eksportert. Antall ansatte i konsernet er 3.300 personer, herav er 260 sivilingeniører og ingeniører.