K7 nr 02 - 1965 by NHH Alumni

orges .\", Odegard-komiteens innstilling opp til behandling før påske

NR . 2 - FEB . 1965 - INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSH ØYSKOLE _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ 11

" Valgfag - hvordan" av Hans Grønnerød.

Interessen for studieplan og studieopplegg tyder på at meget kan forbedres på området. K7 er et utmerket forum for meningsutveksling, og vi studenter burde føle oss forpliktet til å foreslå de forbedringer vi mener det er behov for. I loven om NHH finnes i § l: «NHH har til formå l å drive akademisk undervisning og vitenskapelig forskning innenfor økonomi, administrasjon og tilhørende fagområder. » Dette gjelder all undervisning ved skolen, men i det fø lgende holder jeg meg til undervisningen for siviløkonomeksamen. Studieplanen opplyser at «kjernen i studiet må bli en tankens skolering med spesiell vekt på metodene for analyse av problemer innenfor den enkelte virksomhet, i forholdet mellom bedrifter, organisasjoner m. v., og oppøvelse av evnen til å vurdere og se sammenhengen mellom problemene». Dette er vel og bra, men foreløbig ligger tydeligvis vekten på «må bli» . Forts. side 17.

F or ca. tre uker siden satte styret ned en hurtigarbeidende komite som skulle se på foreningens organisasjonsform samt koordinere instruksene for utvalgene. Komiteen fikk som mandat: l) Vurdere foreningens nuværende organisasjonsform og aktiviteter og komme med fors lag til eventuelle forbedringer. 2) Gjeldende instrukser koordineres og revideres i den utstrekning det er nødvendig. - Blir det en hurtig-arbeidende komite, spør vi komitemedlem Stein Øvrebø i formannen Jan Tore Odegards fravær. - Vi planlegger å ha vår innstilling ferdig så tidlig at den kan bli behandlet på et foreningsmøte før påske. D ette er jo en meget viktig sak som krever en grundig behandling, og vi har forsøkt å samle så bredt erfaringsgrunnlag som mulig fra tidligere tillitsmenn, skolens myndigheter, de forskjellige utvalg osv. Det er nå satt opp en foreløbig organisasjonsplan, og vi skal i ukene fremover se på detaljene og grundig gjennomdebattere det vi er kommet frem til før vi legger frem vårt endelige fors lag. Dette forslag håper vi så vil skape interesse og diskusjon, slik at den endelige organisasjonsfofm som vedtas blir så hensiktsmessig som mulig. - Betyr dette at eventuelle endringer kan bli gjort gjeldende allerede fra neste semester av? - Dette hadde naturligvis vært det ideelle. Men etter at organisasjonsplanen er vedtatt må det skrives nye instrukser, nye lover, etc., og dette er et meget omfattende arbeide. - Hva var grunnen til at utvalget i det hele tatt ble satt ned? - Det har vært diskusjon om den organisasjonsform vi har nå er så god som den burde være. Blant annet har det vært pekt på at den er lite oversiktlig, noe som da særlig går ut over de nye studentene. D et er også dårlig kontakt mellom de forskjellige utvalgene. Forts. side 19.

K7 NR. 2 -- FEBR. 1965 (Nr. 7 -- 2. årg. Internt organ for Norges Handelshøyskole Redaktører: Finn Thv. Utne Steinar Kringlebotten Forretningsfører: Bjørn Egeland I redaksjonen: Finn E. Fosse. Rolleiv O. Lind Hallvard Bakke Redaksjonens adresse: Helleveien 30, Bergen Utgitt av Norges Handelshøyskole " -________S_t_u_d_e_n_tf_o_r_e_n _in_g________ ~

Hva med en komite? Norges Handelshøyskoles nybygg er pent og studentene ved NHH blir misunt fordi de har så gode studieforhold. Imidlertid hjelper det ikke at man har et flott og pent bygg når det innvendig nesten kun sees nakne vegger uten engang et forsøk på dekorasjon eller ut smykning. Kort sagt: Den kjente parolen om kunst i h verdagen er ukjent ved vår anstalt. D en smule kunst og kultur som vårt kulturutvalg enkelte ganger trekker inn under taket blir dess verre ikke sittende igjen uto ver arrangementskvelden . Bortsett fra at man utenfor skolens vegger har (hadde) bassengfigurene, er . der innenfor skolens vegger ikke gjort

andre synbare anstrengelser enn å henge opp to Bergenskart i korridoren i studentseksjonen. H vo rdan det står til oppo ver i H-blokken ve t vi ikke, men korte besøk har vist at skolen ser ikke mere menneskelig bebodd ut enn den antagelig gjorde ved innflytningen . Når vi sitter på skolens skrivemaskinstue og skriver dette, ser vi tre h vite nakne vegger rundt oss. D en eneste de korasjon er en liten plakat med «Røyking forbudt » klistret opp med limbånd. I offentlige byggekalkyler er det inkludert en viss del av byggesummen til kunstnerisk utsmykning. Vi antar at dette også er tilfelle ve d NHH. Videre vet vi at Bergen kommune har gitt en gave til samme formål. Vi vil her ved etterlyse forslag til anvendelse av disse midler -- og foreslår at man nedsetter en komite bestående av studenter og lærere som kunne foreslå an vendelse av de antagelig eksisterende midler. Der finnes blant både lærere og elever folk som har spesiell interesse av kunst. D erfor: La dem få sin sjanse -- og la oss alle få det litt koseligere rundt oss.

Konferanser takk! Tidligere var det vanlig at lærerne hadde avsatt faste tider h vo r studentene kunne oppsøke dem for å søke råd og veilednin g. Nu er studentenes muligh eter til å ta kontakt med lærerne nærmest overlatt til tilfeldighetene . Vi vil derfor be skolens ledelse overveie å gjeninnføre denne ordning!

VÆR MED I NHH-MESTERSKAPET pA SKI Søndag 7. mars på KRAMBUA

LANGRENN -

HOPP -

SLALAM

Vandrepokal til bestemann sammenlagt. Idrettsutvalget.

Usunn mentalitet I sis te nummer av K7 komm er et par velt jente tillitsmenn med en a lvorli g oppfordring til oss «menige» stud enter. Nå m å vi slutte å «dukke strebere» p å valgmø ter. D et er ikke riktig av oss å velge en av våre egne ti l et tillitsverv. Nei, jamen bør vi vise såpass forståe lse at vi slutter opp om de pampeemnene som byr seg fram . H vorfor er så enkelte så spesielt interesserte i å bli va lgt inn i et eller a nn et utvalg? Er d et for å kunn e gjøre en inn sats for stude ntforeningen ? Er det for å kunne skape et bedre stud entmiljø? Heldigvis har vi også p erson er som stiller ti l valg med en slik bakgrunn. Disse kan da også gjøre regning m ed å bli valgt. M er usak lige er vi ikke. D erimot reage rer vi nå r noen tydeli g tar si kte p å et «bein » bare for å h a noe å skilte m ed. D a la r vi vår mening om den slags få komme klart til uttrykk. L a gå med a t en d el stemmer således ble avgitt i hen hold til J an teloven «Du skal ikk e tro du er noe mer enn oss». Om så var, ville det være noe galt i det? Nei, jeg synes det er en helt naturli g reaksjon mot d em som p å død og liv a lltid ska l stikke seg fram p å andres bekostning. Faktum er a t de derved viser en umode nh et som etterlater tvil om d e er skikkede og verdige til tillitsverv. En tidli gere form ann i NHHS har sagt at en hver st uden t ved NHH er kvalifisert til å være formann i foreningen. Gjelder d ette for formannsvervet, skulle

det også gje lde andre tillitsverv. Om en ikke ti l stadigh et slår seg på si tt bryst og rope r ut om sine kvalifikasjoner, kan en likefullt bli en verdifu ll mann for sine medstudenter. «Tomm e tønner ram ler mest» heter de t, ikke uten en viss rett. Ambisjoner og tro p å seg selv er i og for seg utmerkede egenskaper. Like verd ifullt er d et dog å kjenn e sin ege n begrensn ing. En er kanskje ikke a lltid så uunn værli g som en selv tror. Andre kan gjøre jobben bedre. Inge n sku lle være tjent med a t vårt stud entmiljø skulle domin eres av et fåtall pamper. Når «gutta på toppen » mister kon takten med d en jevne student, er de t fare p å ferd e. D erfor tj ener d et foreningens m edlemmer ti l heder at d e, 3elv på valgmøter, reagerer for å få satt en stopper for' den slags uheldi ge tendenser i tide. T il slu tt noen ord til d em som m å tte føl e seg truffet. H ar du oppleve t at va lgmøtet ikke begeistret h ar gitt deg d et tillitsvotum du ve ntet? Prøve n liten ærli g selvransakelse. Var ditt motiv for å stille opp bare at d u ville gjøre noe for dine m edstudenter og foreningen? K anskje finn er du a t en viss strebermentalitet for din egen regn in g gjorde seg gjeld end e. L a oss få Ee a t den er blitt borte. Hvis du ikke len ger ønsker et verv for vervets skyld, vi l valgmø tet fo rstå det. I så fall vil du få m ange fl ere stemmer ved neste korsvei. D erfor, ve l møtt p å nytt valgmøte ! Pampemotstander.

Individuelle og kollektive Livs- og pensjonsforsikringer

(N K p) Norsk Kollektiv'Pensjonskasse t

Norges Handelshøyskoles Kursvirksomhet Studentene ved Handelshøyskolen kommer lite i kontakt med Norges H andelshøyskoles Kursvirksomhet i studietiden. Noen har kanskje fått undervisning gjennom Kursvirksomheten før de begynner ved NHH. Når studentene er blitt siviløkonomer vil de i sin videre faglige utvikling imidlertid i større utstrekning kunne gjøre bruk av de tjenester Kursvirksomheten kan ute. Kursvirksomheten er på sin side også avhengig av oppslutningen hos siviløkonomer og av den bistand disse kan g i i form av råd og hjelp ved opplegg og gjennomføri ng av kursvirksomhet og etteru tdannelser for siviløkonomer og for a ndre som søker videre opplæring av dette slaget. Norges H and elshøyskoles Kursvirksom het ble opprettet i 1959, og gjennom d ette organet søker H øyskolen å løse noen av d e eks terne undervisningsoppgavene den har. Kursvirksomheten henvender seg stort se tt til alle i praktisk virksomhet p å det øko nomi sk/ administrative området, i ledende stillinger og som spesialister, til dem som har et godt utdannelsesgrunnlag og til dem som tenker å gå inn for en slik karriere uten å ha tilstrekkelig fagli ge kva lififik asjoner enn å. Vanligvis vil en ikke finne det naturlig å forut se tte et l av~ re nivå enn det eksamen fra Økonomisk Gymnasium gir. For Kursvirksomheten vil d et således være et stort antall interressante informasjons- og undervisni ngsoppgaver den kan ta fatt på. Oppgavene li gger innenfor et vidt felt , fra alminneli g opplysningsvirksomhet til fagund ervisning og spesialutdanning, og forskj elli ge form er for undervisning m å tas i bruk. D et blir arrangert konferanser og kortere kurs, en etablerer skoler med dagundervisnin g og dagstudi er, arrangerer wmmerseminarer og organiserer kveldsundervisning. D en del av Kursvi rksomheten som i dag har størst omfang, er kveldsundervisningen i bedriftsøkonomi og -admini-

strasjon. Disse kursene har til form å l å skape muligheter for opplæring for d em som er i praktisk virksomhet og som ønsker å bygge ut sine teoreti ske kunnskaper i bedriftsøkonomi. H ensikten er å gi en generell innførin g i det bedriftsøkonomisk fagområdet og å gi gru nnlag for en viss spesia lisering på enkelte områder, uten a t en derved tar si kte på å gi noen fullstendig bedriftsøkonomisk utdanning. Undervisningen startet våren 1963 med en rekke prøvekurs i Skien og Bergen, og på grunnlag av de erfarin ger en d a h østet er virksom heten i løpe t av 1964 utvid et til byene Fredrikstad, Stavanger, Trondheim og Alesund , og fra januar 1965 også Kristi a nsand. D et er meningen å sette i gang kurs i andre av landets byer i den utstrekning det måtte være in teresse for det. I alle byene, bortsett fra Bergen, er kursene lagt til handelsgymnasiene. Ihøstsemestet 1964 deltok ca. 500 elever i denne und ervisningen. En har funn et fram til en kursen het på 45 timer. Hvert kurs går van li gvis over ett semester med und ervisning 3 timer en kveld pr. uke, og avsluttes med eksamen. En slik kursenh et gi r mulighet for effektiv undervisning sam tidig som den gjør oppbyggingen av et fleksibelt kurssystem mulig. D ette systemet er bygd opp med 4 gr unnkurs og vid eregåend e spesialkurs. Hensikten med grunnkursene er å gi deltagere en innføring i og oversikt over bedriftsøkonomisk teori og m etode. D e videregåend e kurs vil gi en relativt grundig innføring i spesielle emner, og er samlet i 4 kursprogram: I Il III IV

Generei bedriftsøkonomi R egnskapsvesen M arkedsførin g Organisasjon og personalforvaltnin g

Kursprogramme ne bygger på grunn kursene og består av 12 kurs og ett seminar. Ett kursprogram vil norm alt

kunne gjennomføres over en fireårsperiode, men det er tatt hensyn til dem som anser sin utdanning avsluttet etter å ha gjennomført ett eller flere kurs, i det kursene er innbyrdes selvstendige og avsluttet. Til alle kurs blir det utarbeidet kursmateriale, og en er i stor utstrekning blitt nødt til å utarbeide egne kompendier. Høsten 1961 satte Kursvirksomheten i gang en ett-årig utdannelse i personalforvaltning. Bakgrunnen for dette tiltaket var det økte behov i næringslivet og i offentlig forvaltning for vel utdannede folk til personalforvaltningen både når det gjaldt spesialistene - personalfolkene - og enhver som har til oppgave å lede andre mennesker i arbeid. Utdannelsen tar sikte p å å gi studentene foruten grunnleggende kunnskaper om organisasjons- og mellommenn ekselige forhold, om personalforvaltning o. l., også opplæring og trening i sentrale arbeidsmetoder for en personalmann og en god forståelse av sammenhengen mellom personalfunksjonene og de andre funksjoner i bedriften. Etter en bred teoretisk innføring i høstsemesteret utfører studentene et praktisk anlagt seminararbeid og arbeider ca. 2 mndr. i en bedrift, med faglig støtte og tilsyn fra Instituttet for arbeidspsykologi og personalforvaltning ved NHH. R esten av undervisningen foregår p å Høyskolen og avsluttes med eksamen. Siden starten har det vært holdt 3 slike ett-årige kurs, og et nytt kurs vil bli satt i gang fra høsten 1965. Kursvirksomheten arbeider også med planer om tilsvarende undervisning på andre fagområder, og ett-årige dagkurs

i markedsføring vil muligens komme i gang allerede fra høsten 1965. Utviklingen innfor bedriftsøkonomikken går meget raskt, og det er en viktig oppgave å formidle ny viten og nye metoder til Høyskolens kandidater og andre i lignende stilling. Kursvirksomh eten holder hvert år en rekke kurs og konferanser for siviløkonomer, og av disse er antagelig den årlige Høstkonferansen mest kjent. Høstkonferansen arrangeres i samarbeid med Siviløkonomforeningen og iblant også med andre organisasjoner og institusjoner. Konferansene tar opp aktuelle emner til bred behandling og diskusjon. Foredrag og diskusjoner blir ofte samlet og utgitt i egne referatpublikasjoner. Et nytt tiltak er ett-årige kveldskurs for siviløkonomer. Høsten 1964 ble det i Oslo satt i gang et slikt kurs i bedriftsøkonomisk analyse. Kurset er beregnet på siviløkonomer som tok eksamen for ca. 20 år siden og som har ansvarlige stillinger innenfor økonomifunksjonen. Kurset gir en oversikt over utviklingen i moderne bedriftsøkonomisk teori. For uten disse større prosjektene arrangerer Kursvirksomheten ofte i samarbeid med andre institusjoner som Norsk Produktivitetsinstitutt o.l. hvert år en rekke mindre kurs og konferanser, seminarer, bedriftsøkonomiske uker o.l. Det omfanget Kursvirksomheten etter hvert har fått, synes å vise at det er stort behov for slike opplæringstilbud som Kursvirksomheten har gitt, og at Handelshøyskolen har en viktig oppgave når det gjelder å skape undervisningsmuligheter utenom siviløkonomstudiet. Dir. Arne Fostvedt.

ELEKTRO-GENERATOR AKSJESElSKAP

"Douce France" Fjorårets praktikantopphold i Marseille er selvsagt kommet meg litt på avstand nå, men jeg skal likevel forsøke å gi en fremstilling (etter anmodning fra red.) av dette og samtidig supplere med noen generelle bemerkninger om praktikantopphold i Frankrike for øvrig. Kanskje særlig for fransk hvor studentenes forkunnskaper som oftest ikke er så gode, vil et Frankrikeopphold i løpet av noen sommermåneder gi et betydelig språklig utbytte. Det var da også stor søknad om jobbene i fjor, men heldigvis fikk alle som søkte en jobb slik at vi var ca. 15 som dro nedover allerede i begynnelsen av juni. D et var ganske bra spredning på jobbene fra Lille i nord via Paris og ned til Middelhavskysten i syd. Mange ville gjerne jobbe i Paris for å bli kjent med denne herlige, men kostbare metropolen. Etter min mening er ikke sommeren den beste tiden i Paris bl. a. på grunn av altfor mange utenlandsturister. J eg var derfor meget fornøyd med å få tildelt en jobb i GrCdit L yonnais i Marseille med en gratijication på 500 francs i måneden. Apropos lønnen, så er 500F det vanlige for jobbene i Frankrike. D et var bare Elin, vår kjære condisciple, som fikk 800F av fyrst R ainier via R adio Monte-Carlo. Måtte en av åre ts 1. kullistinner få denne jobben til sommeren! Med en viss erfaring fra Paris var jeg

temmelig sikker på at 500F ville bli for lite selv i en forholdsvis rimeligere by som Marseille. Her ble jeg dog positivt overrasket. For 90F i måneden ble AIESEC-studentene innkvartert på Gite Universitaire. Selv om rommnene ikke var så luksuriøst utstyrt som på våre studenthj em, så hadde de i alle fall varm t og kaldt vann og de ble dessuten rengjort hver dag. Vi hadde også adgang til dusj, noe vi satte stor pris på i den sterke varmen. Studentrestauranten holdt åpen hele sommeren antageli g i første rekke for denter som ikke kunne reise hjem i feride mange afrikanske og asiatiske stuen. D ette betydde a t vi fikk spise to sterkt subsidierte måltider a 1,30F pr. stykk. D ermed kom de faste kostnader opp i l 70F pr. måned slik at vi hadde 330F igjen til adspredelser, og det er da betraktelig mer enn hva f. eks. L ånekassen regner med i lommepenger for studentene. Maten på studentrestaurantene er ikke akkurat det vi forbinder med la gastronomie francaise uten at jeg dermed vil si at den er dårlig. Tvert imot var vi som oftest vel tilfredse etter å ha spist vårt fire retters måltid. M en a t franskmennene kan lage mat og servere den på en meget innbydende måte, blir man fort overbevist om dersom man f. eks. får anledning til å spise i et fransk hjem. Selv var jeg så heldig å bli invitert til diner noen ganger. Ved en anledning ble jeg servert den berømte syd franske bouillabaisse en fiskerett som med en gang falt i min smak.

RØR OG SANITÆRARTIKKLER Salg en gros

BRØDRENE DAHL A.S Bergen -

Oslo - Hamar - Stavanger Kristiansand - Halden

K7 Apropos selve jobben min, så var jeg helt fornøyd med den. Arbeidstiden var egentlig fra 07.45-12.00 og fra 14.0018.30 med lørdagsfri. Heldigvis var de så liberale i banken at jeg kunne etterhvert komme og gå omtrent som jeg ville. De fleste andre AIESEC-studentene hadde også meget frie forhold i så måte. D en første måneden tilbragte jeg i portefeuilleavdelingen hvor jeg lærte alt om arbeidet med veksler i banken og jeg fikk også selv ta aktiv del i arbeidet i den utstrekning jeg ønsket. Resten av tiden jobbet jeg i fondsavdelin gen. D er ble jeg bl. a. satt godt inn i børsvirksomhet og fikk også betjene kunder som kom for å heve sine aksjeutbytter. Den største fordelen med jobben var at jeg fikk snakke en god del fransk, særlig i fondsavdelingen hvor der var overkapasitet på funk sjonærer i den forho ldsvis rolige ferietiden. I de større byene er der alltid en AIESEC-komite, og det var der også i Marseille. D essverre fungerte den ikke så godt som den burde, og det rikholdige programmet som var oppsatt, ble på langt nær oppfylt. Tant pist Vi hadde dog aldri noen fritidsproblemer. I den hete sommervarmen med temperaturer opp til 40 o på det aller varmeste var det alltid en nytelse å kunne dra ut til en av de mange badestrendene rundt byen. Utfluktsmuligheter manglet det ikke på, særlig da i retning av Rivieraen, og week-endene ble selvsagt tilbrakt ved sjøen. Vi fikk en gang fornøyelsen av å se Corneille's «Le Cid» fremført på et amfiteater, men ellers var det få kulturelle innslag. J eg fikk det inntrykk at marseillerne foretrakk kino og da særlig filmer med sitt eget bysbarn Fernandel. Ellers var det populært å promenere nedover hovedgaten, La Canebiere, som fører ned til lystbåthavnen, den kjente Vieux Port hvor man kunne slappe av over et glass R icard o.l. Jeg skal ikke gå noe nærmere i detalj om selve byen, men nøye meg med å karakterisere den som en havneby med

7 en blanding av gammelt og nytt ofte side om side. D en har et sterkt innslag av nordafrikanere. Særlig etter Algerikrisen ble det en veldig innstrømning avalgirere til byen, og dette har skapt en del problemer særlig i boligsektoren hvor prisene har steget betraktelig. Marseillerne selv er svært så h yggelige og alltid villige til å slå aven prat p å sin sjarmerende og velklingende dialekt. Et stadig tilbakevendende tema var om vi nordboere praktiserte l'amour libre. D e hadde ti! dels ganske overd revne for estillinger om vår livsførsel i så m åte, antakelig påvirket gjennom svenske filmer de hadde sett. Der nede var der en temmelig streng holdning n år det gjaldt pikenes bevegelsesfrihet. Studenthjemmene var enten for mannlige eller for kvinnelige, altså ingen mix a la Hatleberg. · Conciergen passet godt på at ingen damer slapp opp i blokken hvor vi bodde, hvilket selvsagt var et stort drawback. Vel, de tre sommermånedene med skinnende sol hver eneste dag gikk bare så altfor fort, og det var med et visst vemod jeg måtte forlate Marseille for å dra hj em for å ta fatt på et nytt studieår. Jeg må ærEg talt si jeg misunner dere som i år får anledning til å reise nedover til dette herlige landet, og jeg kan ikke tro annet enn at dere vil bli me get tilfredse med oppholdet. Svein Hetland.

Fra «The Economist», january 30th, 1965: «In an age when dictators and presidents have shaken the faith of parliamentary democracies in their capacity to decide and do what has to be done, he was proof himself of his own faith that, among al! men's imperfect political devices, the parliamentary way was the least imperfect. It has to be proved again by those who tread in his steps. I s parliamentary leadership possible only when amortal war and a churchill coincide ?»

• • • •

Studentene provianterer hos Lappen kolonial innehaver, PER LØVIK

tlf. 98791

Fra formannen Som forhåpentlig de fleste studentene vil kjenne til ble det i dagene 13.-15. februar arrangert formannsmøte i NHS, Nordiske Handelshøyskolers Studentråd i København. Fra NHHS deltok formannen i høstsemesteret 1964, Bjarne Neverdal samt undertegnede. NHS er en organisasjon som har til formål å fremme samarbeidet mellom de nordiske handelshøyskolers studentforeninger. Dette arbeidet har hittil først og fremst avspeilet seg ved at NHS tok initiativet til arrangeringen av NHSukene, som sist ble arrangert her i Bergen i høst. Imidlertid har det vært interesse f or å utvide kontakten utover NHS-uken og representasjon ved de enkelte skolers årsfester. På møtet i København ble det vedtatt at man ville forsøke å få i gang en utveksling av kontaktstipendiater mellom handelshøyskolene i Norden. Undertegnede fikk i oppdrag å lage et utkast tid en kontaktstipendieordning som skal sendes de ulike nordiske høyskoler til kommentarer. D essuten ble spørsmålet om praktikantutveksling innen Norden drøftet. Dersom det er interesse blant noen av skolens studenter for å ta seg jobb i et av de nordiske land til sommeren, kan de henvende seg til styret som så kan ta kontakt med studentforeningene i det land de ønsker å reise til. D et økonomiske fakultet ved Universitetet i Reykjavik, som nå har ca. 170 studenter ble opptatt som fullverdig medlem i NHS, og nå kan man med full rett si at alle siviløkonomstudenter i Norden er representert NHS.

Helge W. Nordvik.

Mer kultur Det va' en aftenstund e' gikk ... Semesterets åpningskonsert med Bergens Musikkonservatoriums orkester er brakt vel i havn. Vi som var til stede, kunne glede oss over orkesterets høye musikalske nivå, noe som ble sterkt tilkjennegitt av et begeistret publikum.

Neste «aftenstund e' gikk ... » blir tirsdag 2. mars hvor vi har vært så heldige å få ut til NHH de kjente kunstnerne skuespilleren J ens Bolling og pianisten Jan Henrik Kayser. Programmet for kvelden er litt utenom det vanlige: «Peer Gynt i eventyr, dikt og toner» har vi kalt det. Jens Bolling er jo kjent som en av våre aller beste eventyrfortellere og var det store trekkplaster ved Riksteatrets oppsetning av Peer Gynt for noen tid siden. Dette skulle borge for ypperste kvalitet når Bolling den 2. mars vil fortelle de eventyrene som inspirerte Ibsen til å skrive sitt berømte skuespill. I tilknytning til eventyrene fremfører han noen scener fra «Peer Gynt». Jan Henrik Kayser knytter det hele sammen med klaverstykker av Edvard Grieg og Harald Sæverud. Jan Henrik Kayser skulle det være unødvendig å presentere nærmere, men vi nevner bare hans success som solist i Brahms-konserten med Harmoniens orkester for knapt 2 uker siden. Det ser nå ut til at vi får besøk av en tysk student-teatergruppe, Kieler Studentbiihne, som bl. a. har en pantomime på programmet. Lørdag 6. eller søndag 7. mars er avsatt til gjestespillet. Vi vil i tilknytning lage «Bierstube»-stemning i Klubben og hele arrangementet blir derfor internt. Den annonserte kunstnerkabareten fra Oslo blir av forskjellige grunner dessverre ikke noe av. Så minner vi om at 30. mars blir elektronisk musikk presentert for første gang i Bergen i konsertform, og det er komponisten Arne Nordheim som foretar «presentasjonen». For første gang har NHH-studentene og Høyblokkens personale fått anledning til å forhåndbestille billetter til enkelte forestillinger under Festspillene til våren. Interessen for åpningskonserten og for Porgy and Bess var så stor at minimumsgrensen langt ble overskredet, og det er jo gledelig. Forts. side 19.

Hva er "Foreningen for"? Foreningen for Norges Handelshøyskole i Bergen » heter foreningen som har bidratt så meget til vårt materielle velvære på NHH. Foreningen ble startet av statsråd Christoffer Lehmkuhl i 1916 og den fyller således 50 å r i 1966 og det vil da gi en bedre anledning til å komme tilbake til Foreningens historie. H er skal vi bare se p å dens virksomhet slik som vi studen ter kan se resultatene av den i dag. Foreningens formålsp aragraf lyder: Foreningen har til form ål å arbeide for videre fremme av Norges Handelshøyskole i Bergen og hva dermed står i forbindelse.» Vi spør den nuværende formann i Foreningen Konsul T. Kroepelien: - Er ikke dette en nokså vidtfavnende fullmakt? - D et kan nok virke slik, men reelt er vår handlefrihet n år det gjelder forvaltningen av fonds og lega ter nokså begrense t. De fl este av de fond som foreningen forvalter er gitt til bestemte form ål, men jeg tror nok a t de fl este formål skulle være tilgodesett. - Hvor meget er det Foreningen disponerer i fonds og legater? - Vi h a r ca. 40 fonds til en samlet verd i av 17 millioner kroner. En del av disse er stilt til disposisjon for H andelshøyskolens ledelse og en del disponeres av forenin gen. D e fleste av disse legatene er jo svært gamle slik de h ar vokset en del. Imidlertid var det tidligere ikke særli g gode m uligheter til å få anbragt pengene på særli g god måte. - Er det ikke lite fordelaktig a t kapitalen p å disse fonds er bunde t når pengeverdien synker? - D et er klart at utdelingene ikke strekker så la ngt som de opprinnelig var tenkt å gjøre, men p å den annen side er det jo rimelig a t de stifterne av legatene ikke har villet at kapitalen skal konsumeres med en gang. D isse fond ene ble gitt for å være til hj elp og anvendelse i fremtiden.

K7 - H va med a nvend elsesområdet for legatene? - Vi ser det i dag som vår oppgave å støtte opp om studentene og høyskolens krav der h vor man ikke ka n vente at staten kan eller vil gjøre noe. Noen fond s finansierer turer til utlandet for studen ter og lærere i fellesskap, og andre studiestipendier for lærerne. Praktikantu tvekslin gen støtter vi også opp om. NHS-uken ga vi bidrag til og høstkonferansen ble også muliggjort ved fonds som Foreningen disponerte. - Hva med «Klubben» og «Krambua» ? - Vi er klar over a t studentene skal se utover den ramme de lever under i studietiden. Spesielt de som senere skal begynne i næringslivet trenger et miljø som er oppbyggende for almendannelsen. Med Klubben ville vi gi studentene et sted å omgåt andre m ennesker i et kultivert miljø. D ette synes vi i Forenin gen er viktig. I denne forbindelse vil jeg si a t Foreningen setter stor pris på den måte mid lene ble utnyttet p å. Særlig når det gjelder Klubben synes vi studen tene var flink e både til å gjøre eget arbeid og til å forhandle m ed entreprenøre r. Krambua eies av Forenin gen og er kun stilt til studentenes disposisjon. - Andre spesielle ting? - «Stupet» er jo r eist med støtte fra oss og p å Krambua h ar vi nettopp sørget for en god badstu. - Hvem er med i Foreningens styr e? - Banksjef M eland, Dir. Framholt, dir. E~pelid , D ir. Aars Nicolaisen, konsul Midd elthon, Stavanger og disp. Erbo, Trondheim. Selv er jeg form ann og O.r. sakfører Per Hagelsteen er Foreningens sekretær. - H vo rledes er prosedyren når noen ønsker støtte og ber Foreningen behandle spørsmål ? - Slike henvendelser vil helst komme fra styret i NHHS og de går da først ti l o.r.sa kf. Per Hagelsteen som foreningens sekretær og blir dereft er forelagt styret. Forts. side 17.

Det faglige miljø I den senere tid har utvilsomt den organiserte studentvirksomh et ved NHH øket. I tilknytning til Studentforeningen er det oppstått en rekke utvalg som tar seg av våre kulturelle og underholdningsmessige behov. D enne utvikling er i og for seg gunstig. I tillegg til denne offisielle aktivitet, er mere uformelle grupper oppstå tt (jfr. Kraftbyrået, MUS etc.) . D ette er likeledes utmerket. D et som imidlertid slår en, er at d en faglige delen av studi et (e t studium er selvsagt m er enn fag) synes å ha liten pl ass. F ag er noe man skal stelle med på lesesalen, p å forelesninger, eller til nød i kollokvier. F ag er ikke så meget et noe som interesserer, som d et er pensum, eller sn arere «h ull» i pensum. M an kan si hva m a n vi l om Fredriks gate (og d et vil man ), m en d e ha r et fagli g miljø. Hver gang indeksen går opp har m an intense diskusjoner om hvorfor, og d ebatten går livlig om økonomisk-politi ske virkemidler. En av årsakene er kanskj e a t studiet er m er konsentrert og derved synes studentene a t de har få tt større kompetanse. Vi på vår side skal spre oss over ca. 20 fagområd er, hvor vi n a turli g nok ba re kan skrape i overflaten.

Til trøst tror jeg likevel vi kan r egne med at d e fl es te sosialøkonomene ikke fullt behersker statistikken og matematikken som brukes i mer avanserte d ynamiske modeller. D erfor vil også de ha denne følelse av utilstrekkeli ghet som er studentens forn emste kj ennetegn. Vi burd e ikke la oss skremme av denne und erlegenhetsfølelsen overfor e t fag. I stedenfor burd e vi prøve å komme den til livs ved systematisk samtale og diskusjon utenfor klasserom og lesesal. M ange steder i utlandet vi l en høyskole som vår ha egne klubber m ed et fagområde som ramme. Man ka n ha marketing-klubber, fin a nsierin gs-klubber og transport-klubber, for å nevne noen. Slike klubber har møter en gang i blant, med foredragshold ere og diskusjon. Videre kan klubbene abonnere på tidsskrifter som dekker deres fagområd e. Medlemmer kan bli utpekt til å følge m ed i offentlig debatt p å et spesielt område, for senere å gi kolleger konsentrerte fremstillin ger av hva som rører seg på et bestem t felt. D et skulle være gode muligheter for å starte noe likn ende ved vår egen institusjon, uten a t d et skulle bety noen svekkelse av leseinnsats. Dag Tr esselt.

REISEBILLETTER Kjøper

hos

Ole Bullspl. 8 - Telefon 14025

Fra Arbeidernes Pressekontor har vi få tt m elding om a t Hans R aastad p åbegynte sine studier ved NHH den 15. ds.

NHH's deltagere i VM p å skøyter i Oslo oppnådde også bra resulta ter. Stemmen var redusert til e t minimum.

Fra hin aften på Hansa meldes det også at K å re Holte og J a n Viul utviste sjelden vitalitet. Både hellingen og bæringen gikk godt unna. Først gikk de fra bord til bord og derefter p å Hjørnet, i godt selskap med flere Bureaumedlemmer. De gikk visst ikke like godt hj emover.

Vi håp er styret i NHHS sette grensen ved reisebidrag for de utsendte representanter til nordiske festligheter.

Midlertidige Ungkarers Samfund sa tte pen i rekord i Klubben forl eden aften. Det nøya ktige resulta t fås bekreftet hos Klubbkasserer V es tli.

Soclefets-nyit

N å r det gjelder hum a ni stiske innslag i studiene vil vi foreslå a t 8.15 forelesningen sløyfes. D et skyldes ikke fremskreden alder at tittelen på vårt organ denne gang er holdt i en mere gråli g tone. D et er for tiden flere gode grunner til å gå p å lesesalen. Spesielt p å geografisk institutt. Prisen for de beste innlegg i deba tten p å siste Klubbmøte går til Joha n V es tli. En ulempe ved å være m ed i redaksjonen er a t de t ikke er noe spenn ende eller morsomt å lese det ferdige produkt nå r det endelig kommer ut. Trøsten er vel at vi ikke er alene om å synes det. --~,

Eddieklubben har tydelig gjort inntrykk. T elegrammet fra den store m ann lød «Je suis profondement touche», virker som en direkte spore til økt a ktivitet. M en n år kinodirektøren ikke vil sette opp flere så . ..

Høstsemesterets tillitsmenn observeres stadig på lesesalen . MUS har få tt fl ere forespørsler om assosiert medlemskap . H va nu det enn kan bety. Til vordende festkomiteer vil vi si a t m an helst skal avholde seg fra å tra nsportere festdeltagere. I alle fall bør det væ re kla rt a t t raller er beregnet på t ransport av kasser o. l. Stadig fl ere asfaltbobler observeres p å p arkeringsplassen. Utbedringsarbeid bør se ttes i gang snarest. D et viser seg a t Bjørn Bakken h ar reist til Bergen for å forlove seg med en pike fra J evnaker. N å r det gj elder Stein J ensens forlovelse ha r vi ikke få tt bekreftet h vorvid t ha n akter å fortse tte i importbransjen. Det meldes at det fine været ha r få tt det til å løsne for fl ere. Nu er det mindre enn tre måneder igjen til 17. mai. Vi vil be folk som føler seg inspirert om å putte sine «sosnyttinspirasjoner » i den redaksjonelle kasse. Som dere ser er det ønskeli g m ed hj elp og impulser!

Vi er nå ferdige med semesterets første to fester, og Klubbutva lget har fått føle på kroppen de problemer disse arrangementene medfører. D et er etterhvert blitt klart at det vanskeligs te li gger i å begrense de mannlige festdeltagerne til å være NHH-studenter, og en innstramning på dette området er nå tvingende nødvendig. Prosedyren h eretter blir som følger: NHH-studenter vil i dagene før en fest kunne få kjøpe et begrenset antall «gjestebilletter». Disse vil kun være til salgs på forhånd, ikke i døren om kvelden. På selve festen slippes bare NHH'ere og folk med gjestebilletter inn. (Piker vil som før ha full adgang til å kjøpe billetter ved inngangen.) J eg vil på det mest inntrengende be om at man merker seg h va som her er sagt om gjestebilletter, slik at vi slipper ubehageligheter ved inngangen på den neste festen . For så å gå over til noe litt hyggeligere, så ser det ut til at kaffeserveringen i Kiubben om ettermiddagen er kommet for å bli. Salget viser en stadig stigning, og det er hyggelig å se at Klubben på denne måten blir mer og mer benyttet. Serveringen er basert på selvbetj ening, også når det gjelder betalin gen. Klubbutvalget regner med at mankoer ikke vil forekomme. D erfor, hvorfor ikke en kopp ka ffe og et wienerbrød i hyggelige omgivelser om ettermiddagen? D et er servert . .. Knut Ek.

Aiesec Praktikantutvalget har nu på det nærmeste avsluttet første delen av sitt arbeid. D et har i a lt meldt seg 87 søkere ti l et praktikantopphold i utlandet, 37 til England, 2 1 til Frankrike, 19 til Tyskland, 8 ti l Spania og 2 til USA. Av disse har 20 skaffet seg jobb selv, dvs. førsteprioritet ved fordelingen. Fra NHH er det i a lt blitt ordnet med ca. 45 jobber, fra ·Sosialøkonomisk Institutt i Oslo vil det sannsynligvis bli overført ca. 15. Praktikantutvalget disponerer således over ca. 60 jobber i Norge. AIESEC-kongressen arrangeres i Helsinki primo mars, og her vil da våre jobber bli byttet mot andre lands. R esultatene fra denne kongressen skulle foreligge medio mars, og fordelingen vil bli foretatt umiddelbart. Enhver kan således allerede nu regne ut sine sjanser, og innrette seg efter d ette.

Nytt "Bureau" Er brystkassen sunket ned, vokser «bilringene», eller er bicepsen ikke d et minste Sunda-preget og «brø'et» (latisimus) nesten ikke syn lig? Da er tiden inne til å gjøre noe. Slutt opp om «Kraft-Bureauet»s onsdagsgruppe ! D et er fremdeles noen plasser ledig. D e som var til stede på forrige klubbmøte vil være vel kjent med «Kraft-Bureauet» og dets form å l, men av h ensyn til de uvitende skal jeg kort få opplyse at «Kraft-Bureauet » - Tøffe Toms Top T en er en gruppe unge, kjekke g utter som har sett faren

DEN NYE SNIPPEMOTEN

K7 ved det stadig økende fysiske forfall, og som har gått hardt inn for å motarbeide denne utvikling og skaffe næringslivet menn (ja kvinner også) med sterk korsrygg. For her er vi inne på noe meget vesentlig. Korsryggen er nemlig krumtappen på mennesket, som igjen er næringslivets krumtapp. D ermed skulle det være inn lysende at næringslivets fremtid står og faller med korsryggens styrke. D et er merkelig at man ikke har innsett dette tidligere ved NHH, for hva hjelper det vel om bilen er moderne utstyrt hvis motoren svikter. Nå kommer altså Bureauet inn i bildet. M an kan sammenli gne oss med en gjeng mekanikere h vis oppgave det er å holde motoren i trim. Vi trimmer to ganger i uken, mandag og fredag, med løping og vekttrening. På grun n av mangel på plass og utstyr kan vi dessverre ikke utvide medlemstallet foreløbig, men det er anledning for interesserte til å være med onsdag i «rekru t-

teringspuljen», eller som D .C. så treffende uttrykte det, «Morgendagens Menn». Bureauets medlemmer står når som helst til tjeneste med råd og vink angående trening og besvarer gjerne spørsmål av anatomisk art. Særlig vil jeg h er anbefale 1. konsulent K jell L auritsen som si tter inne med kolossale kunnskaper og muskelgruppenes y te- og tåleevne. Spesielt buk-muskulaturen, og da i første rekke den indre li kvide lagerkapasitet. M ed «Stål»-hilsen

Tom A. Sch anke Man ager.

Sannheten ble født før den moderne statistikk. Professor Stigler. Presiden t i «Am erican Economic Association.»

EN TUR FØRST og helst en etter

På " sporten hos Berstad " finnes det store utvalget sports- og idrettsutstyr og de gode rådgi vere . SOMMER

VINTER.

gå

til

VAR

HØST

BERSTAD I STRANDGATEN

smaker del med el glass

· · · .,·.· .~~ • • •II .

. ..

"Valg'ag - hvordan" Forts. fra side L

U nder omtale av valgfagene finn es: «Disse fag vil ikke bare gi kunnskaper av vesen tli g prakti sk betydning for ka ndid a tene, m en er betydningsfull e innslag i studie t gjennom den innsikt i og forståelse de gir for humanistiske, rettslige, historiske og geografiske synspunkter og m etoder. » H er er det tale om kunnskaper av vesentli g pra ktisk betydnin g og innsikt i h um ani stiske synspunkter og m etoder. V ed andre akademiske læreanstalter finn es forberedend e prøver, og som navnet sier tar de sikte p å å forberede studen tene til det etterfølgende fagstudium. En ordning m ed forberedende prøver ved N HH tror jeg vil by p å m ange ford eler. D en nødvendige innsikt i humanistisk e synspunkter og m etoder blir sikret. Studentene blir kj ent m ed akademisk studiem å te, kommer inn i miljøet, og får e t bedre grunnlag for v urdering av hvilke fagområder de vi l gå inn for. U nd ervisnin g i f. eks. logikk vil også gi et verdifullt grunnlag for de etterfølgend e m etod estudi er og «oppøvelse av evnen til å v urdere og se samm enh enge n m ellom problemene». D et ka n sikkert stilles visse minimumskrav til prakti ske kunnskaper, og und ervisningen på område t bør bli obligatorisk. D ette kan f. eks. gjelde visse deler av r ettslæren. Undervisning i andre «praktiske kunn skaper» kan gis av de resp ektive institutter ved universitetet enten det n å gjelder m a tem atikk, sosiologi eller hebraisk. § 3 1 i loven gir Kollegiet ad gang til å «godkjenne prøver

og kurs ved norske og utenl andske universiteter og andre institusjoner som jevngode med kurs og prøver ved NHH». Forslag: U nd ervisningen i valgfag gis ved universitetet, og flere fag bør tas m ed i kretsen a v valgfag. Norges H and elshøyskole vil da stå igjen som et økonomisk fakultet, og skolens lærerk refter kan konsen trere seg fullt og h elt om å «d rive akademisk und ervisnin g og vitenskap elig forskning inn enfor økonomi, admini str asjon og tilhørende fagområder». Foranståen de er me nt som forslag til å fremme en vid ere diskusjon om «valgfag hvordan ?» og hva «tilhørende fagom råder» er. Hans Grønnerød.

Forts. fra side 10. - T a r Foreningen noe initiativ n år det gjelder utdeling av penger ? - Foreningen leter ikke efter ting som vi kan være med p å å støtte, m en vi er selvfølgelig lydh øre over fo rslag. - T ilslu tt ? - «FoTeningen fOT» hadd e ikke kunne t yde noget overhodet dersom det ikke hadde vær t for de bidragsydere som h ar betenkt H a ndelshøyskolen. D essverre er det ikke muli g å trekke frem allesammen, m en vi bør huske dem. «Foreningen for » er jo bare det utførend e organ, men vi er alle stor takk skyldig sta tsråd C hristoffer L ehmkuhl og h øyesterettsadv. Johan H age1steen, som stiftet «Foreningen for».

Foreningen " or-

Bjarne M. Danielsen AUT O RISERT AN N O N S EE K SPE DI SJON GOD K JENT KONS UL E NT AV N . S . R. F . TLF . 3

3 5 8

5 T RAN D GT .

I 9 7

Da AUF ble til MUS Onsdag 10. februar 1965 kommer til å bli stående som en av de store i studentaktivitetens historie ved NHH. Klokken 21,15 i Klubben ble de godt over 30 ringløse fremmøtte enige om en formålsparagraf for Mid lertidige Ungkarers Samfund. M en hverken navnet eller kompromisset ble berget i land u ten efter hard kamp. Formålsparagrafen ble kj empet igjennom efter lang debatt som avsløret svært divergerende oppfa tninger av kvinnen - men Tore Omholt - (som holdt innlednin gsforedrage t ) fremkom med et forsl ag som vant almen tilslutning. Andre fremtredende un gkarer som bivånet møtet var D . C. Eriksen og Anders Hau ge som gjorde dypt inntrykk med sine saklige innlegg bygget på erfa ringer fra Bergens sosiale liv. Etterat disse hadde få tt deba tten igang m a nglet der ikke p å inspirasjon fra de øvrige tilstedeværende. Nu begynte arbeidsprogrammet for en virkelig slagkraftig organisasjon å tre frem i grove konturer. Problemene viste seg å være m ange og vanskelige og man satte derfor ned 8 komiteer som skal utrede aspektene ved de fremkomn e forslagene. Allsidi gh eten i Sarnfundets virksomhet illustreres godt av navnene p å de nedsa tte komiteer: desisjonsutvalg, ordenskollegiurn, littera turutvalg, finan sutvalg, kulturutvalg, rådgivningsutvalg, tevlingskomite og en hovedkomite som skal koordinere de innkomne forslag og gjøre utkast til en parlamentarisk styreform. Formålet m ed Samfundet er å gi medlemm ene - alle rin gløse mannlige studenter ved NHH adgang til aktiviteter og selskapelig samvær i inspirerende miljø med elevert nivå. Som navnet røper a nser ikke medlemmene seg for sterkt knyttet ti l sin ungkarssta tus - m en m an regner m ed at Samfundets tilstedeværelse skulle sikre flere en lykkelig studietid uten ring på fingeren. For å avhjelpe presset på et spesielt punkt foreslo Omholt opprettelsen av et eget kontor for formidling av søndagsmidda-

ger. D e fleste sluttet seg til det og spørsmålet blir utredet i forbind else med en r ådgivningssentral og statistisk sentralkontor. Formålet er imidlertid i første rekke selskapelige aktiviteter : og som D. C . Eriksen sa det til slutt - hovedsaken er a t vi alle kan føle oss lykkeligere i tiden fremover. Nu stå r vi ikke lenger alene, m en vi kan finn e fell esskap og trøst i en organisasjon.

" Andreinntrykk" K7 inneholder endel sure epistler. D et er ikke rart fordi det kun er sure m ennesker som skriver hva de mener - det er delvis derfor det synes som vi lever i en vond verden. Vi vi l derfor bringe en liten epistel som gir inntrykk av førstekullistenes «andreinntrykk» av NHH og Bergen efter at de ha r ti lbrakt et semester i det merkelige strøket der nedbørskurvene svikter normalfordelin gsprinsippet og hvor studen tene hver dag kan finne ledige plassser på lesesalene. Og h endelsene ha r vært mange. V i h ar svettet oss igjennom m a tematikkpens um og takket være Ole M artinussens meget gode undervisning kunn e vi oppvise den laveste strykprosent som har vært. Vi har få tt bekreftet vårt kapitalistiske utspring under et kj emp emessig Juleblot som langt overgikk lapskausen i gym .salen i gymnastiden. Vi er blitt fortrolige med stormer som strør trær i vår skolevei, matprisene i kafeteriaen, at styrene i studentersamfunnet må være «rødfarvet», og at L ånekassens barmhjertighet ofte leder tankene inn på forbudstiden. Vi er blitt «innvi et» i systemanalysens mysterier, innført i bedriftsøkonomiske problemstillinger og blitt forklart hvorfor investering er lik sparing. Efter jul ha r vi falt m ere til ro. D et er m ere å gjøre - m en de fleste h ar funnet ut h vordan m an skal få arbeidet unna. Vi er blitt skikkeli g husvarme på tross av regnværet. O g vi liker oss bedre og bedre.

Fagutvalget Det er n~ gått en tid siden semesteret startet, og Jeg synes at vi i Fagutvalget er kommet godt igang med arbeidet. Det har ikke manglet på henvendelser fra studentene, så vi har hatt fullt opp å gjøre hele tiden. Jeg håper de fleste sakene er blitt løst til alles tilfredshet, og at studentene er noe bedre orientert om hva vi driver med enn de øyensynlig var i fjor. Ved siden av referat på klubbmøtene, har vi også på oppfordring slått referatet opp på tavlen, slik at man kan studere det i ro og mak. En av de tingene som vi har arbeidet mest for er å få istand et diskusjonsmøte om studieplanen og eksamensordningen. Det har jo vært en del stridigheter om bl. a. utformingen av grunnkurspFøvene, og daglig diskuteres valgfagenes plass i studieopplegget, samt seminarenes betydning, da særlig de skriftlige. På et diskusjonsmøte vil man kunne legge frem sitt syn på problemene, få dem tatt opp til debatt, og muligens få en viss avklaring om «hvorfor og hvordan». Hovedhensikten med et slikt møte er å få gitt impulser til dem som steller med studieplanen, eksamensordningen, o. 1., og helst å komme frem til konkrete forslag som kan oversendes avdelingsstyrene og kollegiet til bearbeiding. D e som har tenkt å heve sin røst på møtet bør derfor forme sitt innlegg slik at det kan føre til et konkret forslag. Diskuterer man for og imot uten å ha et spesielt siktepunkt, er jeg redd for at utbyttet av møtet ikke blir som det kunne blitt. Vi sikter altså på stringente, positive forslag til endringer og forbedringer, og håper derfor at debattantene går inn for dette. Rundt bordet vil vi sannsynligvis få følgende: Professor Holbæk-Hanssen, som representant for utvalget som har undersøkelse av grunnkursprøvene som spesialfelt, professor J ensen som representant for studieplanutvalg~t, høyskolelektor Hagen som representant for filologene, vit.ass. Aarrestad som mellom-

mann mellom studenter og høyblokk, og stud. N.H.H. Grønnerød, Il. kull, som studentenes representant. I salen håper vi å ha: Så mange fra Høyblokken som mulig, både fra administrasjonen og lærerpersonalet, og en hel del NHH-studenter med den rette mnstillingen samt gode forslag. Møtet vil sannsynligvis bli holdt tirsdag 9. mars kl. 19,00 i auditorium Maksimum. Det henger liste på oppslagstavlen, og vi ber om at flest mulig av dem som har tenkt å komme tegner seg på listen, slik at vi kan få en liten oversikt over interessen. Reidar Lien, formann i Fagutvalget.

Odegard - komiteen Forts. fra side 1.

Vår første oppgave var således å granske om det er grunnlag for en forandring, noe vi altså har funnet ut a t det er, og deretter komme med forslag til forbedring. - Blir forslaget gjennomgripende? - Noen radikal forandring foreslår vi ikke, men vi har til en viss grad brutt med den nåværende praksis. - Kan du røpe noe om hva forandringene går ut på? - J eg vil helst ikke røpe noe som helst før utvalget kan legge frem sin endelige innstilling med begrunnelse. J eg tror innstillingen bør sees på i helhet og at vi da kan få den beste diskusjon om forslaget.

Forts. fra side 9. Til slutt vi l vi opplyse om at Kulturutvalget vil få sin egen «ramme» på oppslagstavlen nede i gangen hvor «kulturelle» opplysninger og kunngjøringer vil bli slått opp slik at de skal være lett synlige. Per O. Aukner.

Mer kultur

Public Relations Public R elations har som de fleste nye ting og begr eper i næringslivet hatt sin sterkeste fremvekst i USA. H er i Norge er utviklingen begynt å komme Større bedrifter som i særlig grad er ivareta denne funksjon for næringslivet. - særlig i forbind else med konsulen tvirksomhet p å det administrative plan er der oppstå tt firm aer som også skal avhengige av reklame og goodwill som kan skap es for deres virksomhet ha r opprettet egne PR-kontorer da delvis som en del av den samlede Sales Promotion og reklamevirksomh et. Likevel er PR et fagområde som befinn er seg p å spebarnstadiet her i landet, selv om man dog er begynt å komme bort fra den oppfatning at å drive PR er ensbetydende m ed forbindelser. For å gi en forståelse av hva PR er og kan være skrev Nils Apeland i 1960 en bok som er kalt «Public R elations i USA». Han gir i denne bok først en generell oversikt over hva PR er og står for og derefter gir ha n eksempler fra den praktiske utforming PR h ar fått i amerikansk n ærin gsliv. Han angir i innledningen tre betydninger av PR: 1. PR brukes som uttrykk for den lederfunksjon som går ut på å skape goodwill - vinne anerkjennelse og støtte - for et foretagend et eller en institusjon. D er kan ikke skapes goodwill uten at der oppnås støtte hos grupper som synes de motarbeides. 2. D erfor er PR også arbeidet m ed å sørge for a t foretagendets eller institusjon ens interesser knyttes sammen med publikums. 3. PR er dessuten betegnelsen p å yrket public realtions og de folk som er beskjeftiget der. D en tradisjonelle ligning for oppnådd salg er: Salget = Produktene D istribusjon Avertering. D en vekst public relations har ha tt grunner seg i at i denne ligning er

kommet følgende tillegg : S = P A D I. I står for «image» - altså utenverd enens (kundenes) bilde og inntrykk av bedriften. H vorledes dette bilde da nnes blir klarlagt gjennom «motivation reserarch». M en vi kan ikke h er gi noe r esyme av hele boken. D et ville være en forn ærmelse av det utmerkete arbeid som Egger ba k denne fremstillin gen. Forfatteren cand. oecon Nils Apela nd ha r vært leder for Aftenposten, «Ba nk og Børs-side» og dessuten arbeidet i Eksportrådet. Boken er lage t etter grundi ge studier i USA og selv om den kan leses med stort utbytte av alle uvitende vil den for oss høyskolestud enter være en lettlest bok som hører med i pensum. O g det er jo ikke allti d a t de bøkene er lettleste.

Fra våre lære bøker. heter en spalte som redaksjonen har unnfanget ideen til. I midlertid har vi ikke denne gang funn et spesielt morsomme formul erin ger i kompendier eller bøker og vi ber derfor leserne om å skjerpe sin oppmerksomhet overfor lærebokforfa tternes utfoldeiser.

Vellykket krysning? ...... i England begynte så en bonde å krysse sine kyr med sitt ege t avkom i flere generasjoner. Sømme i forelesn. om jordbruk.

Til Ettertanke «It is always wise to look ahead, but difficult to look farther th an you can see.» Winston S. Churchill.

Stillhet Begrep om stillhet på lesesalen synes å være helt fremm ed for forbausend e mange studenter. Er det helt umuli g å la væ re og subbe føttene ned til en pl ass h vor ma n så skrap er frem stolen? Er det helt umuli g for dem som ennu trener til m arsj-merket å forsøke i det minste å unngå å pla nte hørba rt jernbeslå tte hæler i gulve t ? Slik forhold ene nu er minner de dumpe drønn næ rmest om flodhester m ed plattfot. Gra diøs ungdom savnes. Er d et helt umulig å unn gå den uro som d e løpende horder bringer m ed seg inn på lesesalen m ellom hve r forelesningstime? Er det helt umulig å gå gjennom svingd ørene p å en sivilisert m å te. Enkelte ha r tydeligvis en forkj ærlighet for å rase inn på lesesalen på en må te som ville ha få tt d e kj æ re saloon-dører i d et gamle V esten til å blekne. Effekten uteblir da h eller ikke idet et sart drønn fra en svingdør, som ikke finn er sitt «naturli ge leie», m a rkerer kremen av norsk akad emisk ungdoms inn tred en på lesesa len. I d en senere tid har slurpingen fra eple-gurglend e person er også blandet seg inn i det symfoniske cressendo. L a oss forsøke å stable på bena litt a lminnelig folkeskikk og respekt for still«Irritert ». he ten.

Servering under eksamen Kj æ re medstuden t, forsøk å forestille deg a t du er i gang med en av d e skriftli ge hovedeksamenene. Du ha r kanskje brukt litt lang tid på disposisjonen og er redd for å komme i tidsnød. Du prøver følgelig å konsentrere deg så godt som overhod et muli g. M ed ett høres en kErrin g utenfor d øren til den lesesalen du sitter i. Inn løper travle d amer med skå ler, kopper

21 og asjetter. D et går en mumling gj ennom eksamensloka let: «T e og rundstykker! » D et hj elper svært lite om du prøver å ignorere klirringen og stå ket. Du blir nemlig spurt om du skal h a servering. Du må gjøre d et beste ut av situasjonen. Konsentrasjonen er likevel brutt. D ermed ta r du også en m a tbit, selv om Im ens tidspunktet slett ikke passer. blir ma t og drikke bå ret rundt til dem som ha r bestilt det. Spisin gen og d ermed klirrin gen, skra pingen og a nn en aktivitet avtar etterh vert. Du greier igjen å samle d eg om oppgaven. Imidlertid, når konsentrasjonen a tter er på topp, komm er d am ene og begynner å rydde bort d e samme skå lene, koppene og asjettene. På et «rullende bord » kj øres så serviset vekk under akkompågnement av et mildt sag t merkba rt bråk. J eg håper, kj æ re medstudent , du er enig m ed meg i at d enn e form en for serverin g under en eksamen m å det bli slu tt p å. D et er en levning fra den gamle skolen på Museplass, som ikke er tilpasse t forho ldene her i Breiviken. Eksamensrommene er her ave n helt ann en størrelse; det er m a nge flere eksaminand er- og d e akustiske forhold ene, f. eks. på lesesalene, er betraktelig «bedre». Ergo : Kan d et ikke finn es utve ier til å redusere støyen og serveringstiden, bør hele serveringen stoppes. Bjørn R . H ansen, l 96 2-kullet. PS. D ette er ikke ment som noen kritikk av serverin gsd am ene. D e gjør sin jobb så stille og hurti g som d et vel er mulig.

Feminint innslag på NHH D et er med beklagelse a t en på h øyskolen ha r observert fl ere av de kvinneli ge siviløkonomi- og universi tetsstudenter iført slacks. Selv om d et her dreier seg om siste mote av vedkommend e klesplagg, er d et å hå pe a t d e kvinn eli ge studen ter i fremtiden vil bidra til a t vi på NHH få r et feminint innsla g også klesveien. H e-m ail.

Den enes brød - de manges død Under ove nn evnte headin g fant jeg i forri ge nummer et innlegg som er et av de mes t usakli ge jeg ha r sett på lenge og som jeg d erfor ikke ka n la gå upåta lt he n. D et gja ldt et a ngrep på oppgavestillern e i system ana lyse. D et ble bl. a. snakke t om 120 forvirrede og sinte studenter ved eksamensbordet og om d e 90 ikke-strykere som fikk sin karakter ødelagt p. g. a. systema na lysen. D ette ka n mildes t ta lt ka rakteriseres som sterke overdri velser. M a n bør ikke bli bitter og inn es lu tte t fordi om m a n stryker i et fag som ma n ha r ta tt a ltfor le tt og hvor man håpet a t pra ksis fra yrkeslivet ville føre en lykkeli g i havn. J eg er temm eli g sikker på a t feilen her li gger på vå r egen sid e. D et ka n jo også ti llegges a t forelesnin gsserien i system a na lyse komm er a llered e i første semester hvor d e fl este av studen tene bruker mer av sin tid til «hopp og hei» enn til systema tisk lesning. Min bitre m edstud ent glemmer i farten å nevne a t den protestli ste n i a nlednin g oppgavene i systeman a ly e som ha n forsøkte å sa ml e und erskrifter p å like etter eksamen ikke på la ngt nær fikk d en tilslutning ha n ha dd e ve nte t. J eg kan væ re eni g i a t skolen led else

burde ha gitt en bedre orienterin g m ed hensyn til eksamensordningen, oppgavegivnin gen og bedømm elsen av oppgave ne. D erimot er jeg ikke eni g i a t det nye kara ktersystem et ha r spilt fa litt. Strykene i nasjona løkonom i beviser vel sto rt sett ikke a n ne t enn en ma nglend e matem atisk evne til å løse et problem på. Til slutt ha r jeg et sp ørsmå l som jeg gjern e ville ha en næ rme re red egjørelse om fra skolens led else : h vilke kriterier ligge r d er til grunn for a t de som få r 1 ved en grunnkursprøve, kan få gå opp igjen etter e t halvt å r, mens d e som få r O, m å vente et helt å r ? J eg tror neppe sva ret er at den førstn ev nte ka tegori er så m ye bedre skikket til d ette enn d en sistnevn te, i så fa ll vil jeg betvil e det sterkt. En O i gr.k.prøve IV ti l vå ren vil a utom a tisk medføre en forlengelse av studi etiden med et ha lvt å r, mens en O i prøve V neste h øs t vil medføre en studi etid på min . 4 å r etter d en nåvære nd e ordnin g. Slike forl en gelse r av studi etiden koster ganske mye for d en enkelte studen t. D a vår ordnin g er en prøveordnin g, m å d et vel kunne gå a n å mod ifisere litt p å kravene her. D er hersker i a lle fa ll et sterkt øn ke fra studentenes side om dette. «EI! som st røk m ed. »

ELEKTROTALJER HEISER KRANER MOTORER

SV ERRE M UN CK A KSJE. S E LSK A P. BE R G EN M U N CK INTERNATI O NA L Als

Fastere pedagogisk ramme om handelslærerstudiet - men neppe virkninger for de kull som går ved Høyskolen idag Hvis man følger litt med i aktiviteten på «den indre front» her ved Høyskolen, vil man oppdage at våre undervisningsog eksamensopplegg gjennomgår en kontinuerlig gransknings- og revisjonsprosess. Et av de feltene som er aktuelle for forandringer i dag, er handelslærerstudiet. I 1963 ble det nedsatt et utva lg som sku lle ha til oppgave å trekke opp nye retningslinjer for dette studiet. Et av utvalgets medlemmer er vår rektor, professor D ag eoward, som K7 har fått en samtale med. Vi spør først etter bakgrunen for det nevnte utvalg. - Handelslærerstudiet som tar sikte på å utdanne lærere til økonomiske gymnas har inntil nu mer eller mindre vært et biprodukt av tre andre virksomheter. Undervisningen har dels foregått her ved Høyskolen, dels ved Universitetets pedagogiske seminar, og dels gjennom praktisk lærervirksomhet ved Handelsgymnasiet, uten a t det har vært noen egen tlig koordinerende instans som h ar det øverste ansvaret for denne utdannelsen. Noen fast ramme om studiet har det vært vanskelig å legge, bl. a. som følge av at tallet på studenter i mange år lå svært lavt, - fra O til 2- 3. I dag er vi riktignok oppe i et studenttall på 6-7, men behovet for lærere til økonomisk gymnas er stort, og vi regner med at det vil stige ytterligere de nærmeste årene. Et av utvalgets fremste oppgaver er derfor å finne frem til en fastere studieform som kan friste fl ere til å søke denne utdannelse, selv om vi nu må vente at en viss økning vil følge automatisk p.g.a. at studenttallet ved Høyskolen som helhet har gått så sterkt opp. - Hvor langt har så utvalget kommet i sitt arbeid? - Det foreligger en foreløpig melding fra utvalget, men siden denne kun må betraktes som et arbeidsgrunn lag, eg-

ner den seg ikke for offentliggjørelse. J eg kan bare antyde hvilken veg utviklin gen kan tenkes å gå. D et er fremmet et selvstendig forslag om eget professorat i bedriftspedagogikk ved Høyskolen. Tanken er da å legge handelslærerutdannelsen inn under denne lærerstol. På det vis håper man å få fjernet en viktig del av de pedagogiske svakheter jeg nevnte innledningsvis. Man har også diskutert å få utvidet studiet fra to til tre semestre, hvorav det ene må vies pedagogikken, de to andre det faglige. Siden en med NHH's handelslærereksamen oppnår lektorkompetanse, må jo noe av det viktigste være å sørge for at det faglige grunnlaget er· i orden. Her har vi hatt en god kontroll gjennom de hovedoppgaver studentene skriver, og det vil nok også i fremtiden bli nødvendig å legge stor vekt på denne hovedoppgaven. Fremtidige forandringer må på denne måten vente å berøre både den pedagogiske og den faglige ramme for studiet. Kan D e si noe om de større trekkene på en noe lengre sikt? Vi skal her være klar over at Universitetet i Bergen planlegger en samfunnsvitenskapelig eksamen, som ved siden av å skaffe krefter til internasjonale organisasjoner, publisistvirksomhet og forskning vil få som et vesentlig siktepunkt å utdanne lærere i samfunnsvitenskapelige fag. D enne utdannelse vil for økonomisk geografi og de rene økonomiske fags vedkommende antageligvis bli lagt til Høyskolen, og en må derfor finne fram til en form for koordinering av denne utdannelse med handelslærerutdannelsen. - Når kan den endelige innstilling fra utvalget ventes? - En innstilling vil komme, men noe tidspunkt kan jeg ikke gi. J eg kan her nevne at forslaget om det nye professorat i bedriftspedagogikk ble fremmet allerede i fjor, uten å komme på budsjettet

.. K7

for den perioden. Forslaget er satt fram k007 på nytt i år, men hva som vil skje med det i denne periode er d et umulig å • forutsi. Så noen utsikt til at vi som går her som studenter i dag skal få glede av endringene er det altså ikke? - D et er kanskje tvilsomt, slutter rektor Coward.

Coldfinger mot agent k 007 Personene: En professor (Prof) Agent (K. Syversen d. y.) (k007) Pr of

k007, De lyver.

k007

Nei, jeg gjør ei

Prof

Så bann på det er sant

k007

D et er sant h vert eneste ord

Prof

Og De skjems ei for Deres prof? Først så renner De avsted midt i travle høstsemestret for å drikke øl på «Hjørn et» , kommer hjem med dårlig ånde, uten slips og uten mynt; . å tilslutt med åpne øyne søker De å få meg billt inn de verste løgnhistorier* nå, - h vor traff De så den piken

D et smalt jenta stupte boms i bakken men i samme stund det smalt holdt jeg henne fast omkring skulle nettopp hånden legge - Hu i, da skrek hun vilt den styggen slo meg med et akter kast ut av ne ven øl og pipe, klemte meg om lenden fast derpå satte hun på sprang bent oppover lesesalen!

Prof

k007

H ar du sett den lesesalen noen gang? den er mer enn halve milen lang dog bare sjelden er der folk å se. D er drog vi nå bent over alle bordene aldrig . red jeg slik en hoppe! M en brått vi var v ed store trappen og med ett - - uti luften med oss begge.

Prof

Nei, du store akademiske verden

k007

Først vi kløvde lag av tåker så vi kløvde lag av måker*** som i trappen vikende fløy til alle kanter skrikende. Og så - - gull fra oven sten fra bunnen tørnedes i samme stunden - - ! Ja så lå vi der og ka vet som det gjerne går til slutt.

k007

Bak i lesesalene** i en hylle godt forstukken trodde ingen kunne se seg.

Prof

Ja, rikt ig ja.

Prof

og piken?

k007

H vasse vinden bar i fra thi alt for mange var der inne Gjemt ved døren inn jeg glyttet så av ene benet tærne derpå varsomt mellom stolene fram på buken jeg meg flyttet. Aldrig så du så gild ei jente gyllen helt fra topp til tå!

k007

hun ligger der vel ennå, kan du finne henne så velbekomme!

Prof

* ** ***

Panbooks 340- 351 Ei ofseleg diger stove der em fer sova i fred og ro. 5 stud. geog. ErAk