K7 nr 02 - 1966 by NHH Alumni

El.)H YSKO

IBLIOT KET

ORGAN FOR NHH S Nr. 2

Mars

AV INNHOLDET

Tillitsverv

Finsk ved NHH

Internasjonal studentkonferanse i US,A

Petter Meyer

Alternativt studie路 opplegg

1966

Kreditkassens nye ho vedkontor under oppførelse .

BANKEN FOR FREMTIDEN

EN MODERNE STORBANK MED 118 ABS UBRUTTE TRADISJONER

HOVEDKO N TOR: STORTORVET 7, OSLO 1.

li 7

Nr. 1 -

K7 FEBRUAR 1966 3. årgang.

Organ for Norges H andelshØYskoles Studentforenin g Redaktør : Ch ristian W . T olfsby F orretningsfØrer : Odd Nicolaysen Redaksj onsm edlemm er: Jar le Er ik Sand vik Per Erik Winther Anne-L ise Lind heim Redaksj onen s adr esse: Helleveien 30, B ergen Utgitt av Nor ges H and elshØyskole Stu dentforening

TILLIDSVERV Slik opptagelseskravene ved NHH er idag, er det naturlig at studentene er aktive, utadvendte mennesker med am· biJjoner o~ innvatsvilje. D ette er noe som tydeligvis kreves aven siviløkonom. På NHH har man rik anledning til å utfolde seg utenom studiet. Jeg skulle tro det er et eller annet tillidsverv for hver lO. student. Man kan oppdage ten· denser til konsentrasjon. Tillidsvervene blir samlet på relativt få hender, det oppstår et ganske markant skille mellom aktive og passive studenter. De aktive ønsker å holde på sine verv, man vil gjerne tilhøre pampene og re· presentere andre studenter. Man føler at man betyr noe når man er med i stu· dentsammenheng. I tillegg kommer kan· skje gleden ved å løse praktiske oppga· ver ut over de rent faglige aktiviteter. M an kan selvsagt hevde at pampe· vesenet er uheldig. På den annen side .utgjør det en integrerende del av syste· met. D e som har sikret seg et «bein» bør imidlertid ikke ta seg selv for høy· tidelig.

Tillidsjobbene kre ver tid . Ofte må man yde en innsats som kan gå ut over studiene over en lengre periode. Selv· følgelig el' det opp til den enkelte om han ønsker tillidsverv, men rent sam· funnsn yttig må man se det skadelige i at studiene ofte blir tilsidesatt. Løsningen er kanskje å gi tillidsver· vene et visst faglig tilsnitt. J eg. har inn· trykk av at man i større grad kunne dra nytte av kunnskaper i organisasjon og personaladministrasjon. Det samme gjel. der også regnskapsopplegg og kontor· metoder (cfr. revisjonsrapporten for H / 6S) . Således ville man faktisk også regne med et visst faglig utbytte av tillidsver· vene; en verdifull praksis i tilleg{f! til den teoretiske virksomhet. D ette skulle gi grunnlag for å trekke inn folk som vanligvis ikke tar tillids· verv, utnytte en «begavelsesreserve» som er til stede. La oss derfor prø ve å spre tillidsver. vene. Muligens kunne det være en ide å forandre selve valgsystemet. Jeg kunne tenke meg at det ble anledning til å søke på hvert verv, og at den rette mann ble trukket vilkårlig blandt søkerne (i de tilfelle vervet ikke setter spesielle kra v til studenten) . På denne måten ville man svekke pampe velde og jeg er sikker på at tillids· mennene ikke ville bli av dårligere kva· litet.

FORMANNENS SPALTE Tankeløshet. Det er med beklagelse jeg ser meg nødsaget til å skrive noen ord om den uheldige men ta litet som ser ut til å herske blant endel av studentene her ved skolen. Som man sikkert vil ha oppdaget, har det vært behandlet en rekke disiplinær. saker i den senere tid (jeg tar også med høstsemesteret ) . D isse sakene er lite hyggelige for de studentene sakene an·

- - - - - - - - - -- - - - ---- - - - - - -- - - - - - - går, de er lite hyggelige for styret som tvinges til å reagere og også for alle andre ved skolen, som vel må få følel· sen av at det begynner å herske et dik· tatorisk forhold mellom styret og stu· dentene for øvrig. De sakene som har vært oppe, ser ikke ut til å ha vært resultatet av noen vond vilje hos de impliserte. Dette bur· de man kanskje prise seg lykkelig over, og si: «Da kan det jo ikke være så farlig». På den annen side kan man jo også si: «D a burde det være helt unød· vendig! » Det er dette at det h ele vel i grun· nen er så unødvendig, som gjør at jeg vil benytte min spalteplass i dette num· mer av K7 til å komme med en inn· trengende henstilling til alle skolens studenter: TENK! Det vil være langt hyggeligere for oss alle hvis vi nå kan få slutt på alle de klager vi har fått fra skolens administra· sjon, klager som stort sett må sies å skyldes ren og skjær tankeløshet. Jeg håper man ikke oppfatter dette som sur kritikk, men som en anmod· ning til alle om å vise ansvarsfølelse, for derigjennom å bidra til at vi skal få det gode miljøet ved NHH som svært mange savner i øyeblikket.

Dag Sanne.

Klipp ut!

Til

~lliliiice Strandgt. 9 Bergen

Jeg ønsker kombinert STUDENTFORSIKRING MOT BRANN -, INNBRUDSOG VANNLEDNINGSSKADE SAMT ERSTATNINGSANSVAR

For innbo løsøre opp til kr. 10,000 ;- er årspremien bctre kr. 18.-

NAVN: ADRESSE:

-------------

Vi tar vare på Deres verdier

Slottsgaten 3 - Telefon 30 620 - Bergen

KO NT AKT STIP EN DIA TO P P H OL D Fra før har det vært et meget godt samarbeide mellom handelshøyskolestu. dentene i Norden innenfor rammen av NHS. Tanken med kontaktstipendiat. ordningen er at denne skal skje på bi· la teral basis. Slik gikk det til at under· tegnede etter initiativ fra K - Y (Kaup. pakorkeakoulun Ylioppilaskunta) dro til Helsingfors for i 14 dager å leve mest mulig som en av landets egne stu· denter. Samtidig dro en tilsvarende kon· taktstipendiat fra Gøteborg til Svenska Handelshøgskolan også i Helsingfors. At man i løpet av 14 dager får tid ti l mer enn bare å bli kjent gj ennom fes tligheter, er ganske opplagt. K- Y hadde da også lagt opp et ganske om· fa ttende program, med forelesninger om dagen, div. studentarrangementer om kvelden samt et bedriftsbesøk og en sightseeing. De to å rsfestene som opp· holde t kuliminerte i , skal forbigås i still· het og jeg vil bare nevne at det var m e· get stille og tvers igjennom finske arran· gementer. Det man tilegner seg av faglige kunnska per over en så pass kort periode, blir nødvendigvis ikke meget. På den annen side fikk j eg e t godt innblikk i hvordan studiet var lagt opp der bor· te (av rent språ ktekniske grunner var

FINLAND

jeg nødt til å følge undervisningen ved SHS, slik at erfaringene hovedsaklig skriver seg derfra ) . Samtidig ble man meget godt kjent med studentene og studentlivet. Blant annet deltok jeg i en diskusjon om studieopplegget ved de ulike hoyskoler og dessuten i en debatt om studentdemokratiet. Under disse diskusjonene viste det seg meget verdifullt å få frem syns· punkter fra så mange ulike steder (K - Y, SHS, Gøteborg og Bergen ) . Jeg tror derfor det kunne ha mye for seg om man kom frem til en ordning der man på samme tid inviterte kon· taktstipendiater fra flere høyskoler. Samtidig når man først legger opp et program for et slikt · opphold vil det bare bli ubetydelig dyrere enten man har f. eks. 4 eller lkontaktstipendiat, og med den nåværende ordningen hol· der deltakerne selv kosten. Til slutt vil jeg uttrykke at opphol. det absolutt var verdt de 14 dagen e man ofret av sin studietid, og jeg håper ordningen ikke vi l dø ut, men tvert i mot bli utvidet til å omfatte de andre handelshøyskolene i Norden.

Gunnar Bolstad.

REISEBILLETTER Kjøper

hos REISEBUREAU ole Bullspl. 8 - Telefon 14025

.,. ~ . , CO:,

0- ,::' :

:':., '

SKA L -

SKAL I KK E

Den daglige dragkampen mellom Deres «bedre jeg», og skal vi si Deres «annet jeg », setter farge på tilværelsen. Oppgjøret disse to imellom er alltid like spennende, utfallet alltid like usikkert. Når Deres «annet jeg » lystig foreslår: I kveld går vi ut og morer oss! mens Deres «bedre jeg» griper godt fast i lommeboken og sier : De pengene sparer vi - da skal De gå ut og more Dem den kvelden. Men la det ikke bli en vane, la Deres «bedre jeg » også få en fair sjanse. Gå til banken og .o pprett en sparekonto. Det gir trygghet å ha en reserve i ryggen. Og' det oppsparte beløp vil utvilsomt også komme Deres «annet jeg » til gode.

BERGENS PRIVATBANK

F IN 5 KVE D

NHH.

Som nevnt på annet sted i dette nummer, tilbragte Gunnar Bolstad i februar 14 dager ved KY, den finske handelshøyskolen i Helsingfors_ Nå er en finsk kontaktstipendiat kommet på gjenvisitt, og frem til den 20 _ mars vil Heikki Si erla være å treffe p å Hatleberg A 323_ Vi fant ham under Sten Fr_ Lundbo's prangende bokhyller_ En typisk norsk stud ent, men likevel uten den bastante no rske selvfølelse_ Hvordan kan man ta seg 14 dags ferie midt i et semester? Hva søker man? Hvilke opplevelser er det som lokker? Heikkis motiver er utelukkende idealistiske: - Jeg er kommet hit først og fremst for å lære et annet system å kjenne_ Forskjellige handelshøyskoler vi l ha forskjellige undervisningsopplegg, og disse vil bid ra til å forme miljøet Hovedhensikten m ed mitt opphold er ikke det rent fagli ge utbytte, men å knytte kontakter, motta impulser og bringe ideer med hjetn_ Hva skiller HH fra de finske handelshøyskoler? - I Finland har vi 4 handelshøyskoler; KY og en svensksproglig i Helsingfors, og dessuten en finsk og en svensksproglig i Abo_ Ved KY har man forovrig to linjer_ En korrespondantlinj e hovedsakelig for kvinnelige studenter. Kurset varer i 3 år, og man legger vekt på sprog og opplæring i praktisk kontorarbeide_ I tillegg kommer så siviløkonoms tudiet, og her kan 50 % av søkerne regne med å bli tatt opp_ D et økonomiske studium føl ger i grove trekk de samme linjer som her_ Videre må hver student ta et obligatorisk sprogkurs som varer h ele studietiden ; (h-s. fra 6 - 7 sememstere. Vi ha r de samme valgfri e fag som dere, men blandt valgfagene ved KY teller også sosiologi og russisk. Minimum studietid for et valgfag er to semestere.

fl eikki S ierla.

Heikki forteller at studieforholdene ved KY av og til kan være noe vanskelige. Og for de NHH·studenter som tyligvis har henfalt til en kompromissløs absolutisme, kan denne lille sammenligning muligens ha verdi. NHH er en meget trivelig bygning, og den bryter ikke merkbart med terrenget den ligger i. Det viktigste er kanskje at den gir inntrykk av å være så rommelig_ God p lass på lesesalen og i kafeteriaen. Maten er bedre og billigere enn i Finnland. På KY har vi kun an· ledning til å røke i kantinen og der tilbringer studentene tiden mellom forelesningene. Røkteppet kan efterhvert bli temmelig tykt. Vi e r 4 ganger så mange studenter ved KY, og antall leseplasser er på langt nær tilstrekkelig. Heikki har ellers fattet sterk interesse for Universitetsbokhandelen. - Jeg synes det er en udmerket ordning at man på ett sted kan få kjøpt

K 7

8 alle pensumbøkene. I Helsingfors har vi pensumbøker som ikke er å få kjøpt, og som heller ikke kan oppdrives på annen måte. Det begynner faktisk å bli et pro· blem. - Er det andre problemer som er ak· tuelle for en finsk student anno 1966? - Boligproblemet. Det er stor mangel på studenthybler. Ved KY er det stu· dentkåren som står bak reisningen av hybelhus. De låner riktignok penger av staten, men står ellers helt fritt nå r det gjelder oppførelsen av nye hus. Mange· len på hybler er følbar, særlig blandt de 30 000 universitetsstudentene i Helsing. fors. Heikki har ikke dannet seg noen me· ning om det bergenske studenterliv. - Jeg har ikke kommet i kontakt med så mange. Det håper jeg å kunne rette på i kveld. Først Studentrevy og der· etter ... . . Det visste vi også.

Internasjonal Studentkonferanse i USA The Conference on the Atlantic Community ble avholdt i Washington DC før jul. Arrangementet var lagt til rette av studentene ved Georgetown University med støtte av det amen· kanske utenriksdepartement. Konferansen samlet 98 studentdelegater (hvorav 20 fra Europa ) til en ukes diskusjon om militære, økonomiske og politiske aspekter ved samarbeidet mellom Atlanterhavslandene. Stud. NHH Sten Fr. Lundbo deltok i egenskap av norsk studentrepresentant og det foreligger nå en oversikt utarbeidet av Lundbo over noen av de konklusjoner og resultater konferansen kom frem til. Selve konfera nsen var delt inn i tre avdelinger: J Foredrag og rundebordskonferanser 2 Gruppearbeid 3 Plenumsmøte

D et ble imidlertid lagt størst vekt p å gruppearbeidet, og hver studentdelegat var på bakgrunn av tidlige re studier og spesielle interesser på forhånd pålagt å utarbeide en 10- 20 siders seminaroppgave. Lundbo deltok i seminaret «Further Economic Growth Within the Atla ntic Community» og hadde utarbeidet en 18 siders studie over emnet «D eveloping integration of Trade Within the Atlantic Community». Oppgaven ble tatt ut som en av de 8 beste innleverte seminarstudier. Et kort resyme av dette gruppearbeidet viser at m ålsettingen på lang sikt må være å etablere et frihandelsområde mellom Atlanterhavslandene_ Gjennom avskaffelse av tollmurer og andre hindringer for fri handel mellom landene ville dette gi grunnlag for sterk økonomisk vekst i Atlanterhavssamfunnet, samtidig som det ved anvendelse av mestbegunstigelsesklausulen ikke ville hindre utviklingen av handelen med tredje land. Spesielt ville utviklingslandene finne et større og mer kjøpekraftig Atlanterhavsmarked. Samarbeidet med u-landene burde forøvrig innbefatte et hjelpeprogram svarende til l % av A-landenes brutto nasjonalprodukt. Denne hjelpen burde fortrinnsvis gies på bilateral basis gjennom Verdensbanken og FN. V ed en slik ordning er det viktig å ha utviklingen av u-landenes infrastruktur for øye. Spørsmålet om handelen med østEuropa ble også berørt på konferansen , og det kom frem at mulighetene for økt handel avhenger av langsiktige kreditter til Østblokklandene. En lang debatt om jordbruksproblemene gav klart uttrykk for de sosiale og militærpolitiske forhold som gjør en vi dere koordinering på dette felt vanskelig. Efter en grundig gjennomgåelse av de in ternasjonale betalingsproblemer fant man at Valutafondets nuværende politikk, samt swaps-avtalene og 10landsklubbens kredittilsagn på 6 milliarder dollar til fondet, ikke vil kunne

i K7

muliggjøre en tilfredsstillende finansie· rin g av den forventede vekst i den in· l(;rnasjonale hand el. Seminaret antydet en felles sentralbank med gradvis inter· nasjona liserin g av d e nasjonale gull. og valutareserve r og mente med dette å innføre en ny dynamikk i den interna· sjonale kredittgivning basert p å utlåns· reserver og lå nebehov. Rapporten gir ellers opplysninger av ymse slag og Sten Fr. Lundbo må kom· plimenteres for godt utført a rbeide.

Vi anbefaler STUDENTFORSIKRING

Lettvint, omfattende og rimelig løsning av alle «hybelister»s forsikringsbehov. BRAN N -, INNBRUDSOG VANNL EDNINGSSKADER SAMT RETTSLIG ANSVAR P Å EN POLISE. Innbo og løsøre, hvorsom helst i E uropa, opp til kr. 10.000, for kr. 18.i årlig premie.

SAMMENSLUTTET MED

,aLOLUS

.!:!&ljHJll-JSUtfUzd

Månedens navn: PETTER MEYER D et er m erkelig. Tin gene skj er. Man a ner ingen ting før det hele er avkla· ret . Man møter et fa it accompli ... Men likevel resultatet synes riktig, løs· ningen synes god. Kjeden har fått et nytt ledd. Vi skulle selvsagt ha føyd til noe om ubryteli g kontinuitet, men det passer liksom ikke på Petter M eyer, ny· valgt form a nn for Studenttin ge t og d er· med sjef for bergensst udentene. H a n er ingen tilbaketrukket led ertype, men tvert· om en eksponent for hva man kan kalle det ideelle studenterliv, en ukonvensjo· nell blanding av hverdag og fest. Dette har selvsagt også preget hans tid på NHH. Et konglomerat av tillits· verv fortller om ' en allsidig personlig. het. D et spenner fra sekretær i AlE· SEC 64/ 65 til viseformann i Midlerti· dige Ungkarers Samfunn, fra student· tingsrepresentant H / 65 til blestsjef for UKEN 66. Syntesen er altså formann for ST 1966. - Hva er dine egne kommentarer? - J eg ha r alltid hatt en levende in· teresse for studentarbeid, spesielt stu· dentenes stilling contra samfunnet. Som student ønsker jeg visse rettigheter, men er samtidig fullt klar over det an· svar og de forpEkteiser dette medfører. Nå r det gjelder d en noe uortodokse sammensetningen av tillitsverv, har jeg forsøkt å være med p å to plan, bå de i alvor og skjemt. Fordelen er at man ser studentlivet fra fl ere sider. Tingene får sine rette proporsjoner, og man blir ikke ensidig. M en det var formann en i ST vi skulle intervju, og vi ønsker selvsagt å høre mer om denne institusjonen. - Hvilke spørsmål er d et man be· h andler og kan de anbefalinger som ST legger frem noen gang nå så langt som t il å bli konkrete løsnin ger? - ST behandler alle studentpolitis· ke og velferdsmessige spørsmål av fei· les interesse for alle studentene i Ber·

10 gen. Tinget er dessuten Bergensstuden. ten es høyeste representative myndighet. Man legger ikke bare frem anbefalinger, men kan selvsagt også fatte bindende ved tak. Dessuten velger ST flertallet i Samski pnadens styre og kan derfor øve sterk innflytelse på dette. J eg vil forøvrig understreke at samarbeidet med Samskipnaden er meget god t_ - Hvilke problemkomplekser er så ST mest opptatt av for tiden? - ST arbeider nu med tomtefinansieringen for hybelhusene på Fantoft/ atland, hvor vi selvfølgelig er interessert i en hurtig og for studentene gunstig løsning. Ellers er det for tiden ingen «store saker» på tapetet. Vi beskjefti ger oss mer med problemer av praktisk natur. Jeg kan nevne at det nå skal nedsettes et ekspertutvalg som skal utrede sakskomplekset Helsefond for studentene. P å ST-møte 14. mars vil det forøvrig bli lagt frem en innstilling fra en komite som har arbeidet med et nytt uttakingsreglement for hybelhusene. Som formann i ST har du nær kontakt med alle studentgrupper. Går samarbeidet mellom NHH og Universitet alltid like greit? - Samarbeid et mellom de forskjelli ge grupperinger i ST er upåklagelig, og rent generelt vil jeg si at så lenge vi har oppgaver av felle s in teresse å arbeide for skulle det ikke være noen grunn til uoverensstemmelser. M en det er for liten kommunikasjon mellom studentene ved de to læresteder. Vi mangler et sam lende sentrum. Derfor ser jeg frem ti l realisasjonen av det planlagte Velferdsbygget. - Til slutt, har den nye formannen noen vanskeligheter med å få folk til å ta aktivt d el når noe skal utføres? - Problem et i dag er at studentene ofte har for dårlig tid til å ta aktivt del i studentarbeidet. Fag krever mer og mer, slik at de ikke-faglige aktiviteter hli r skjøvet ti l side. D erfor set-

P elt er Meye r.

ter jeg pris på folk som er villige til å gjøre en innsats, til å ta et tak selv om dette går utover studiene for en kortere periode. Uten studenter med en slik innstilling ville miljøet bli fattigere. Målet må være å få alle med. Gjennom brytninger og motsetninger når man ofte fruktbare resultater.

Slibrig Sosietetsnytt Siste nummer av K7 inneholdt sin vane tro societetsspalten eller sladrespalten. Spalten, som denne gang gikk over en hel side, var mer innholdsrik enn noen gang før, men dessverre aldri har denne spalten i K7 vært mer blottet for vidd og ånd. Enkelte av «bemerkningene» var av den grad usmakelig, barnslig, tåpelig, fjollet og uforskammet at en ikke skulle tro at studenter(? ) på et par og tyve å r kunne prestere et slikt bunnprodukt. Slikt barnslig tøys hører ikke noen steder hj emme. De som ikke skjønner hva jeg

K 7

mener vil jeg anbefale å ta frem siste K 7, slik at de selv kan se efter. Enten må societe tsspalten (sladrespalten ) være helt nøktern a la de kjente avertissemen ter i Aftenposten eller så få r den være preget av sansen for det humoristiske - men da med poeng i, eller en kombinasjon av begge deler. Muligens ville det aller beste være at «spalten» helt forsvant, slik a t alle ved

NHH kunne være garantert privatlivet i fred for tåpeligheter i K7_ Allerede nu ser jeg redaktøren i full sving med å finne på ett eller annet han kan henge meg ut med. H øyst sannsynlig er jeg ikke verd å henges ut, n ei, helt sikkert. Kort sagt: Societetsspalten i sin nuværende form er K. Syvertsen ikke verdig. Olav Gran-Olsson.

UKE VAR Gøy

Soclefets-nytl D et har væ rt svært liten aktivitet n å r det gjelder fora ndring av sivilstand , men p å inn trengende oppfordring har to 1. kullister, nemli g S elsaas og M ilde gått m ed p å å gifte seg. Efter en fukti g mottagelse av d ele· gatene til Uken, ble Direksjo nsmusik. ken inspirert til en kollektiv svømme· kn apprøve i Centra lbad et samme mor· gen. D et er ikke observert hvite salt· vannsflekker p å skalkene, noe som ty· der p å a t vå re brave musikere også den· ne gan gen holdt hodet over vannet. Idrettsutvalge ts formann rapporterer a t de fremmøtte inspektører ikke fant noen pike i dusjen fredag kveld. For ikke å skremme kvinnelige dusje re vil d et hereft er kun bli foreta tt stikkprø· ver. Laurits er alvorlig bekymre t over hva folk vil si nå r d e få r høre a t han skal tilbringe p åsken i avholdssakens høy· borg -- Sunnmørsalpene. D et er imi d· lerti d ikke avholdssaken som lokker.

T om A. S chanke ble se tt på en og kun e n forelesnin g i høstsemesteret på TV. Wesselst uen be r oss henstille til r et· te vedkommende å return ere løperen som forsvant p å fred agskveld en . - Duso r.

Studen ter U ken er n å forbi , og vi ka n igjen konse ntrere oss om mer intern e a ktiviteter . Såled es h ar vi snart på p rogrammet forsmaken p å påskeferien. D et er Playboy Evening som stå r p å tapetet, og fra arra n gementskomiteens side er opplegget h elt klart. Glem pensum sbøkene, ta på findressen og opplev en playboy kveld p å NHH. På Klubbfronten gjenstår det et Klubbmøte. Sam funnspolitikken h ar væ rt sterkt i skudd et d e siste møtene, men d enne gan gen beveger vi oss langt ut p å det abstrakte. Jon M edbøe innled er - til deba tt «Om Kun st og Ide». I løpet av vinteren h ar d et kommet m a nge klage r om oppvarmingen i Klubben. Klubbutvalget h ar vært i kontakt med vaktm esteren og vi få r h øre a t de t er tildels studen tenes egen feil. D et er for m ange som m ener seg sakkyndi g p å ra di a torområ de. M. a. o. IKKE RØR radi a torene, d e stå r p å ! D et siste nytt i Klubben er avi sh yllen. N å kan de lesein teresser te fo rhåp entli gvis le ttere finn e frem til d en lektyre de søker etter. M en, en skjerpet ord enssans hos oss a lle vil gjøre de t enn å bedre. Altså, husk å legg avisene tilbake i hyllen! Kortstokker er et tilbakevendende problem . Klubbutvalge t stormaksjon for å ska ffe kortstokker har vært en stor suksess. D et er lagt ut flere kortstokker, og Klubbutvalget h åper at d et dekker behovet. Samtidi g er det lagt ut etui til h ver kor tstokk, og vi ber kortspillerne bruke di sse slik a t vi unn går å miste kOl-t.

Mens vi først er inne p å avisfront en, ha r D onald Duck endelig få tt konkurranse i Klubben _ Daffy og Familien Flint har gjort sitt inntog, og således hal' den kresne leser m ye å velge imellom. Plateskiftere til almen bruk er innkjøpt, og Klubbutvalget takker d e som ha r satset noen lodder for en så god sak. Klubbutvalget vil ønske alle en riktig god påske og vel møtt til den siste innspurten.

IDRETTSUTVALGET Vintersesongen avsluttes helgen 26.27.3 _ med Klubbmesterskap fra Krambua_ Vi regner med kjempedeltagelse, og forbeholder oss retten til å begrense deltagerantallet. Vær derfor ute i god tid med p åm eldelse. Felles Holmenkollstafett-trening foregår fortrinnsvis tirsdag og torsdag, føl g med på oppslag. Et godt lag er a llerede oppsatt på papiret, så nå gjelder det bare a t folk trener og kommer seg i form i tide. D et blir deltagelse i løp og stafetter i Beregnsområ det samt «amerikanske uttagningen> i NHHI's regi for å «teste» og «kjøre » den siste m å ned en før d en store dagen 15.5.66. Trening for pikene er nå kommet igang. Hver onsdag fra 16.00 til 20.00 er «treningshall», ping-pong-rom og garderobe reservert for dem. Vekt er innkjøpt og plasert i garderoben innenfor dusjene. Folk bør kon· trollere sin vekt jevnlig. Idrettsutvalget står alltid til tjeneste med rå d og vink for konkurranse og trening.

(ff. ..

,",

RAPPORT FRA TEL AVIV Lundbo kom tilba ke fra AIESEC-congressen i T el Aviv, tirsdag 14/3, og han skaffet jobber til samtlige førstekullister . I Frankrike og Tyskland h ar han fl ere tiloversblevn e jobber. M ange fra nskmenn vil nemli g til Norge, og når d et gjeld er tyskerne, møter de en r ela tivt liten in teresse for sitt la nd. Skandin avien har tyd eligvis en stigende stjerne. D et viste seg m eget problematisk å ha le i la nd de nødvendi ge jobber i Spanien. M an måtte endog til med firk antutveksling. Alle førstekullister får likeve l reise, mens d e ann enk ullister som hadd e sakt, ikke kan komme avgårde. Pra ktika ntopphold et har u tvikle t seg til noe mer enn et sprogst ud ium. Flere NHH-ere vil i år besøke utviklingsland. Lundbo fikk bl.a. en jobb i Ghana hvor man ønsket en russisk- eller norskta lend e student (p. g.a. russiske eksperter og norske fi skere >. På skj emaet som Lundbo ha r fått utlevert, er imidlertid «russisk ,> overstrøket - efter revolusjon en. Norge var største skandinavis ke land og utvekslet 170 jobber (herav NHH 135 ). Vi ha dde d erimot en av de minste delegasjonene. Før om årene har Bergen fått ca . 20 jobber av sosialøkonomene i Oslo. I å r ga vi dem 10 stk. På congresse n ble det også besluttet å arrangere et internasjo nalt shippin gsemin a r i Norge somm eren 1966 eller 196 7. C. W. T.

KjØP OGSÅ EN

KLØVER "

DEN MEST ELEGANTE PO PLI N SKJ ORT E DE HAR SETT! OG TIL SPORT OG FRITID

DJØ)WÆlÆ

\faklAu(

_ _ _ _ _ _ _ _Kl

/{IØVER

~ 1lJ;Uan I~

MOTERIKTIGE KLØVERSKJORTER FÅR DE - NATURLIGVIS • I

KL.ØVER

en bedre skjorte

RUSET

K 7

ALTERNATIVT STUDIEOP PLEGG Forri ge vårsem ester pågi kk en nokså in tens fagdiskusjon ved N HH, men diskusjonen dreid e seg hovedsaklig om valgfagene og d eres plass h er ved hoyskolen_ Betyr d et at opplegge t for de okonomiske fag er såre tilfredsstillende? Som stud _ NHH i 6. semester kan jeg ikke gi et utbe tinget ja som svar. Foreleserne vi l jeg ikke gå nærmere inn på, idet en få r betrakte dem som «gitt uten fra». D erimot er d et andre ting j eg vi l peke på: kurs som savnes eller bør utvides, kurs som kan red useres eller omform es, samm ensetning av mer ensartede ku rs til felles grunnkursprøve, mer j evn arbeidsbyrd e i a lle semestere, annen norm alrekke av kurs og eksame ner, bedre samsvar mellom et fags

se mestert imer og dets vekt ved utregning av hovedkarakteren . Etter en del funderinger har jeg kommet fram til et opplegg, som jeg synes bedre tilfredssti ller de krav jeg har satt opp ovenfor. En vil merke seg at opplegget forutsetter en normal studietid på 3,5 år, noe jeg antar likevel snart vi l tvinge seg fram.

Matematikk forkurs Crunnkursprø v e .T, 2. semester: Organisasjon og systemanalyse Arbeidspsykologi og personalforvaltning

4 tLsem.

4 t

Mosjon og sport hører også studentlivet ti I BESØK SPESIALFORRETNINGEN FOR

SPORTSKLÆR

SPORTSUTSTYR

PLATOU ', SMÅS TRANDGA TE N 8 -

TlF. 19707

1;f.1:IOCIAUSSEN BERGEN

':"'~bCIAUSSEN

Als

OSLO

NORSKE OG UTENLANDSKE AGENTURER

K 7

Crunnkursprøve Il, 3. semester: R egnskap og bala nse læ re 4 t Finansiering 4 t Kostnadsregnskap 4 t

Cr unnkursprø ve III , 4. semester: Statistikk Operasjonsanalyse Markedsøkonomi Crunnkursprø ve IV, 3. semester : M akro I Mikro Mikro Il

4 t 4 t 4 t

l. sem . 2. » 3. »

2. 3. 4.

2. 3.

» » »

Crunnkursprøve V , 5. semester: Nærin gsøkonomi 4 t 4. sem. «Anvendt samfunnsøkonomi » 2 5. » Offentlig økonomi 2 5. » Høyere kurs i samfunn s2 t 6. sem 2 7. » økonomi Integrasjonskurs 7. » i bedriftsøk. 2 t 6. » 4 A-seminar 4 6. » B-seminar 4 t 5. » 4 6. » l. valgfa g 4 t 1.-4. sem., eksamen 4. sem. 2. valgfag 4 t, 2.-5. sem., eksamen 5. sem . Noen utfyllende kommentarer: Organisasjon og systemanalyse sva rer til n åværende kurs med samme betegnelse, bortsett fra at ADB-stoffet er skilt ut. Til gjengjeld omfatter kurset også det nåværend e kurs i organisasjonsteori, som vanli gvis først tas i 5. semester. Administra ti v databehandling blir stadig viktigere, og en siviløkonom bør ha bedre kj ennskap til ADB enn han hittil har få tt i systemanalysetimene. D essuten er d et et emne studentene er interessert i, jfr. søkningen ti l ADBsemin a rene. D erfor bør d et opphøyes til eget grunnkurs. D a det ta r en tid før de nye studentene lærer og venn er seg til den mate-

matiske uttrykksform en som preger økonom ien, er d et en ford el at d e fagen e som inngår i grunnkursprøve I hoved saklig bygge r p å verbale framstillinger. V ed grunnkursprøve Il samles «regnska psfagene » i videre forstand. I alle disse fagene kan det gis regneoppgaver. Kostna dsregn in gen kan utvides til å omfatte investe rin gsp roblemer, som før siste r evisjon. Til grunnkursprøve III h ar jeg foreslå tt inn ført operasjonsanalyse som ege t fag. L agermodellproblemer h ører naturlig hjemme h er, videre f. eks. a llokerin gsproblemer og kø teori_ V ed at kurset gis samtidig med kostnadsregnskap, kan en oppnå en viss dobbeltbehandling av problemer, f. eks. ved lønnsomhetsberegnin ger . N å r m arkedsøkonomien kommer sammen med statisti kk og operasjonsanalyse, skyldes d et at fagene ha r tilknytning til hverandre, f. eks. via markedsforsknin g. Boka «Markedsføring» er angiveli g tilpasset en overføring til presentasjon i form av matematiske mode ller, f. eks. for diskusjon av optimaliseringsmuligheter, a ltså et typisk operasjonsana lytisk problem. «T enkemodeller i m a rked søkonomien» er vid ere sterkt analytisk preget. Grunnkursprøve IV omfatter økonomisk teori. M akro I og mikro svarer til nåværende kurs, mens makro Il inneholder en del teoretisk stoff fra d et n åværnd e høyere kurs i samfunnsøkonomi. J eg tenker på stoff som behandles i Schneider bind 3 (ev t. bortsett fra p enge og kredittlæren ) og in ternasjonal økonom i. Grunnkursprøve V omfa tter mer praktisk betont samfunnsøkonomi, nemlig næringsøkonomi (som nå ), offe ntli g økonomikk og h va en i mangel av bedre uttrykk kan ka lle «Anvendt samfunnsøkonomi ». H er ka.n f. eks. Sta tisti sk Sentralbyrås «Norges økon om i etter kri gen» komm e inn . Timetallet i det h øyere kurs i samf unn vil nominelt bli redusert, ved at så pa.ss m eget av d et n åværende stoffet

K 7

Studentene provianterer hos Lappen kolonial ;nnehaver, PER L0VIK • Tlf. 98791

Knickers, ren ull gabardin, blå og sort

fra 133,00

Stretch strekkbuk e, ungd.str. blå og sort. "

117,00

48- 54, blå. . . . . . . . . . . . . «

165,00

-«-

Anorakker, blå og sort. . . . . . . . . . . . . . . . ..

86,50

Boblejakker, siste modeller, blå og sort . ...

180,00

Toppkvaliteter fra

Torgalmenning 5 - lIlng. Walckendorffsgaten

skilles ut som grunnkursemner. Forut· satt at en arbeider best under litt press, vil dette føre til at stoffet studeres grundigere, og en får gjort unna mer på et tidligere tidspunkt. Nå kommer det som et sjokk når en oppdager hvor mye samfunnsøkonomi som må leses i 6. semester. For å jevne ut arbeidsbyrden, bygger opplegget på at det ene valgfaget tas i løpet av de 4 første semestrene, mens det andre først på begynnes i 2. semester og avsluttes i 5. Derved kommer en skikkelig i gang med de økonomiske fag allerede i første semester. Ved at annet valgfag først starter i 2. semester, vil trolig tallet på studenter som skifter valgfag kunne reduseres. Har man seminar i et eksamenssemes· ter, gå r tidsmangel og leseprsss i første rekke ut over de eksamensfrie semina· rene etter erfaringer som hitti l er gjort. En mulighet er selvfølgelig å innføre

eksamener for seminardeltakerne også, men eksamener er det vel nok av p å forh ånd. En a nnen løsning blir d a å konsentrere seminarene i et eksamens· fritt semester, nemlig det 6 . Da vil en sam tidig kunne legge tilstrekkelig ar· beid i A·seminaroppgaven. Om nødvendig få r en heller ta et B·seminar i 5 . se· mester, men et ter d en utvidelsen av grunnkursundervisningen jeg har fore· slått synes jeg lA og lB kunne være tilstrekelig. I 7. semester forutsettes at en del av t imene brukes til oppsummering og oppgavegjennomgåelse, samtidig som en søker å trekke de store linjer innen så vel bedriftsøkonomi som samfunnsøko· nomi. Følgende tabell viser semestertimer og eksamener i de forskjellige semestere ( tall i parentes angir nåværend e 7. se· mesters opplegg ) :

SKRIV STUDIETIDENS HISTORIE - -

MED EN KODAK Vi har KODAKS fra kr. 37)som tar både sort-hvitt) farvebilder og farvelysbilder. Eget serviceverksted. Laboratorier for sort-hvitt og farvefilm.

STEDET FOR FOTO- OG KINOSERVICE Torva1m. 12

Bergen

LEI F HØEGH

CO. A.S

Skipsrederi - Oslo

A. Ølfarnes =Iatleveien 1 - Telefon 58 345 - 59 269 - 57 468 VEGG I VEGG MED HATLEBER G og vis ti vis N HH

ALT I MAT -

ØL O G MINERALVAN

K 7

Semestertimer Grunnkurseksamen Valgfageksamen A·seminar B·seminar Hovedeksamen

21 L sem. 24( 17)

2. sem. 24( 16 ) l

3. sem. 20(20 ) 2

Som en vil se, er antall semestertimer høyest 1. og 2. semester, med nænnest skolemessig undervisning. Seinere redu· seres stadig timetallet til fordel for selv· studium og repetisjon. Sammen m ed den anførte fordeling av eksamener og seminarer skulle d ette tilsi en noenlun· de jevn arbeidsbyrde hvert semester. D e 114 semesterimen e (mot 106 etter gjeldende ordning) forde ler seg med 32 timer ( = 28 %) valgfag, 32 timer (= 28 %) samfunnsøkonomi og S2 ti mer (= 44 %) bedriftsøkonomi. J eg har da delt matematikkens timer likt på de økonomiske fag, og tilregnet bedriftsøkonomi 8 semestertimer og samfunnsøkonomi 4 semestertimer i valgområdeseminarene. Etter min mening bør fagen es vekt ved utregningen av hovedkarakteren stå i bedre samsvar med fordelingen av semestertimer. D ette kan oppnås ved å gå over til følgende vekttall, idet tallene i parentes gjelder nåværende ordning: Grunnkurseksamener .... 30 (2 0,0 ) Valgfageksamener ...... 30 (3S,0 ) Hovedeksamen samfunns. økonomi .. . ......... 10 ( 17 ,S ) Hoved eksamen bedriftsøkonomi _ . . . . . . . . . . . . . . 20 ( 17 ,S ) «Muntlig eksamen ...... 10 ( 10,0 ) Ved å spalte opp grunnkurseksamene og muntlig eksamen finn er en følgende vekttall i alt for fagene: Valgfag .............. 30 (3S,0 ) Samfunnsøkonomi . ... .. 27 (2 6,S) Bedriftsøkonomi .... . ... 43 (38,S) Denne nye ford elingen svarer ganske godt ti l den ønskede ford eling i samsvar med semestertimer. D en vesentlige forskjellen i forho ld til gjeldende ordning er at valgfagenes vekt er redusert til fordel for bedriftsøkonomi.

4. sem. 16 (20 )

S. sem . 12 ( 13 ) l

6. sem . 12 ( 12 )

7. sem. 6 ( 8)

3 Plass, tid og ønskelig eksamenslesnin g forhindrer meg fra å utdype nærmere d et opplegget jeg har foreslå tt i denn e artikkelen. D et er imidlertid mitt håp at andre studenter vil gi sitt syn til kjenne, slik at h øyskolens adminis· trasjon skal ha et godt grunnlag å bygge på neste gang det skulle bli aktuelt å revidere studieopplegget.

Ad "Integrasionskurs På vegne av et stort a nta ll IlL-kullister vil jeg få rette en dypfølt takk til rette vedkommende for dagens gjesteforelesning ved høgskolelektor I var Frihagen fra NTH. Sjeld en har vel en gjesteforeleser (eller noen av våre egne lærerkrefter ) p å en så sublim måte forstått å integrere elementene fra grunnkursene i bedriftsøkonomi_ M ed utgangspunkt i «I'accelera tion d ' histoire» førte et stringent logisk resonnement oss naturlig frem til problemene med valg av produksjonsprosess ved stålfremstilling (jfr. Bessemer, Thomas, L.- D . og Kaldo ). Etter a t foreleseren så i annen time stilte opp en enkelt mod ell - den ble tilført diverse raffinement etter hvert for propell-fremdrift av fly og konkurranseforhold et mellom jet- og propelldrift, gikk det for alvor opp for oss hvi lket uhyre komplekst, m en samtidig interessant problemom rå de teknisk-økomisk optimalisering stiller oss overfor. Vi gratulerer!

O vid

li7

Studerer De på hva vi steller med? Det kan vi forstå, for virksomheten er ganske omfattende :

RIEBER & SØN A lS, BERGEN Bygningsartikkel-forretning en gros. Landbruksavdeling (kunstgjødsel, Drott kraftfor, såvarer). TORa Næringsmiddelindustri RIEBER & SØN PLASTIC-INDUSTRI A lS, BERGEN RIKETT gulvbelegg, plastrør og produkter av glassfiberarmert polyester. KULKOMP AGNlET AF 1871, BERGEN Sand og ferdigbetong, Leca blokk'er og elementer.

A lS NORSK LECA, OSLO Leca isolasjonsmateriale og byggeblokker, AKUNIT takplater, GIPSONYL veggpaneler. RIEBER & SØN A lS, TRONDHEIM Betongvarer, Leca blokker og elementer, treullsement isolasjonsplater. Konsernet ble grunnlagt i 1839, det har i dag 960 ansatte i Norge og ved sine tre datterselskaper utlandet. Årsomsetningen er 150 millioner kroner .

•

RIEBER &< SØN

K 7

" Brev fra leserne" Adresse i vårsemesl eret / 966

D e av oss som h adde gjemt å føre adressen for inneværende semester p å listen i Sekretariatet, fikk følgende «vennli ge» henstilling om å gjøre dette: «Ved fris tens utløp den 15. februar viser de t seg at D e ikke har ført D eres adresse i inneværende semester på listen i Sekretaria tet. D et vises til § 18 i L ov om Norges Handelsh øyskole d er d et he· ter «Ve·d immatrikuleringen skal stu· denten. lov,e å rette seg etter de regler som gjelder for den som studerer ved Høyskolen. » D e må derfor innen torsdag den 24. februar kl. 14,00 føre adressen p å listen i Sekretari atet.» Høyskolesekretær Larsen har un-

der krevet og undervisnings- og eksamensinspekto r Gabrielle W elle-Strand har parafert. D et er inn lysende al del ikke er med ond hensikt, og at det er ren forglemme lse som er gru nn til al vi ikke skrev på adressen innen 15_ februar. J eg er overbevist om at en venn lig på minnelse ville h a gjort samme nytten_ I stedet får vi dette skrivet, som er holdt i en knapp, lite venn lig, nærm est departemental tone_ Det er nesten som vi merker ultimatumet, og vi aner en fortse ttelse av siste se tnin g: « __ _ ellers m å D e slutte som student ved Høyskolen»_ Ærlig talt_ D et skulle være unødvendig med d en tonen overfor stud entene fra a dministrasjonens si de_

. VI CAR TIL BlRClNS KRlDITBANK AlS MlD VARE INNSKUDD

TERMIN

RENTE BETINGELSER

2~1 313~1

41 4~1

K':

smaker det med et glass