K7 nr 03 - 1966

DenofaLilleborg lager ikke tiare vaskepulver...

Denne storbedriften, - mest kjent for sine vaskemidler, griper sterkt inn i det daglige liv på mange andre områder.

På matvaresektoren produserer og/eller markedsfører bedriften kakemix, supper, knekkebrød, syltetøy/ marmelader og desserter.

Bedriften har egen malingfabrikk for produksjon av utendørsmaling. Den leverer også bunnstoffer, maling og belegg til norsk shipping over hele verden. Fra sine anlegg i Fredrikstad ekspor-

. terer den herdet marint spisefett til ca. 40 land, - ja den er faktisk en av verdens største produsenter av denne vare. Bedriften er hovedleverai dør av vegetabilske og marine fettråstoffer til de norske margarinfabrikker, og leverer også store kvanta råstoffer til plastog malingindustrien .

Denne omfattende ogva- 8~l:1O:~ rierte produksjon foregår ~ i moderne anlegg i Oslo, Fredrikstad, Stavanger, I Bergen og Trondheim.

En moderne -bedrift.

AlS DENOFA OG LILLEBORG FABRIKER stor

K7

3

K7 Nr. 3 - APRIL 1966 3. årgang.

Organ for Norges HandelshØYskoles Studentforening Ansvarlig redaktØr: Christian W. Tolfsby ForretningsfØrer : Odd Nicolaysen Redaksjonsmedlemmer: Jarle Erik Sandvik Per Erik Winther Anne-Lise Lindheim Redaksjonens adresse: Helleveien 30, Bergen Utgitt av Norges HandelshØyskole Studentforening

interesse for studentene ved skolen? For· eningens arbeid (hvor godt eller hvor dårlig det enn måtte være) vil nødvendig· vis i stor utstrekning berøre den en· kelte student, derfor synes jeg det er trist å se at studentene overhodet ingen mening har om foreningens virke, i alle fall ønsker de ikke å gi u ttrykk for denne.

D et er mulig at man ikke burde gjøre dette til noe problem . Kan hende er det helt naturlig at folk ikke har interesse for lovendringsforslag og for de debatter dette medfører (debatter som ofte blir lange og ikke så veldig interessante ) . Men noe større interesse enn det som har vært vist i vårsemesteret, skuI· le man vel kunne vente?

Dag Sanne.

Månedens mann:

5 TEN F R. L U N D B O Formannens spalte:

HVA ER GRUNNEN? Etter mange og lange debatter har man klart å komme fram til en ny or· gani sasjonsplan for NHHS. Om denne vil styrke foreningen eller ikke, kan in· gen i dag si med sikkerhet, men de fleste studentene mener vel at den vil det. (?)

Noen mener imidlertid at man nå har søkt en forandring for forandringens egen skyld, og at den nye organisasjonsplanen ikke vil føre m ed seg noen reell bedring, hverken av foreningens drift eller av miljøet ved skolen.

Jeg ønsker ikke å utdype dette pro· blem nærmere. Om det vil føre til en endring i positiv retning, kan man like· vel ikke vite før det nye Styret og det nye Klubbutvalg har få tt virke i noen tid.

D et er imidlertid et bestemt problem jeg kunne tenke meg å få belyst snarest, og det er følgende : Hvorfor har ikke be· handlingen aven innstilling som i me· get stor grad medfører endringer av «styre og stell» slik det er i dag, noen

Sten Fr. Lundbos bokhyller har vært omtalt i K7 tidligere, men hva med man· nen bak disse bøker ; studenten som har utført denne imponerende samlevirk. somhet. Vi kjenner ham som den energi· ske formann i AlESEC, som i høstsemesteret lovte alle søkere praktikant jobb, og som nu sitter med et overskudd på 4 jobber. Foruten å være alfa og omega i AlESEC, har Lundbo drevet og driver fremdeles utstrakt virksomhet på andre felter. For å nevne dette først: - Vestlandsmester i svømming (100 m . bryst) 1!l65.

- AFS-stipendiat 1958/ 1959.

Har representert den norske av· delin g av AFS på europeisk konferanse i Torino, Italia.

Arrangerte den første talekonkurranse for gymnasiaster i Norge.

- Har arbeidet i 11 måneder i Frank· rike for Utenriksdepartementet.

- Arrangerte i høstsemesteret et vel· lykket u-hjelpseminar.

- Var før jul norsk studentrepresentant til konferanse i USA. - Arbeider nå med å starte en lokal· avdeling av Europabevegelsen i Bergen.

K"I

4 - I mai m å ned, to måneder etter å ha komm et hj em fra Tel-Aviv-kongressen, drar Lundbo til England p å en konferanse om teknisk og økonomisk hj elp ti l u-landene.

For egen regning vi l vi føye til at Lundbo i høstsem esteret forbedret sin ka rakter i fransk fra 5 til 7. Vi forstå r umiddelbart a t det her foreligger en lan gtidsplan.

- H va er det som ligger bak, Lundbo?

J eg var tidlig klar over hva jeg vi lle arbeide for. V ed å undersøke h vi lke muli gheter som foreligger, har jeg kunnet forb edret mine kvalifikasjoner. D e fl este studen ter er blinde for alle chansene som byr seg. J eg mener å ha utnyttet dem.

H vordan realiserer man så sine fremtidsplaner ?

J eg har nevnt planleggingen. I tillegg kommer troen p å seg selv, troen på å nå de m ål man setter seg. M en det krever vi lj e og selvdisiplin. Planen m å følges, og festin g og sønd agsfri o.l. m å ofte utgå. V ed å gjennomføre hver etappe en plan, styrker man seg selv. Arbeidet, prøvelsen og utsiktene til å nå et mål inspirerer. Uten dette visner man sakte . Å n å et m ål gir en stor føl else, men om man hvi ler på laurbærene, kan m an lett miste initiativet.

Di ne egne ønskemål og m ålsetnin ger ?

Min utdannelse og an nen aktivitet pe-

Foto : T. S. J ord et.

Sten Fr. Lundbo er på ut enlandsreise ila av året. ker frem mot et bestemt virkeom råde.

J eg h åper å finne en plass i det m ellomfolkeli ge samarbeid e, spesielt har jeg

cl!eo avioen!

K7

5

fa tte t interesse [or forholdet m ellom Atlan terhavslan d og utviklin gsland.

M en selve studie t kan aldri bli m er en n en d el av forbered elsene til ens fre mtidi ge virke. D et er viktig a t m an skaffer seg kunnskaper på a ndre felter en n de rent studiem essige. En bredere bakgr unn gir et bedre grunnlag for å løse d e problem er man vil m øte. D et essensielle er å yte m es t muli g p å bakgrunn av evner og ressurser.

E r d et i d enn e henseend e noen fo rskj elL p å vanlig studentaktivitet og me r a lmen ak tivitet ?

Studen taktivitet u tgjør bare et eleme nt av d en «socia l activity» en student bør drive. M enn esker som er for ensidige i sitt valg av interessefelt, vil tid· lig stagnere .

Du har dreve t a ktiv idrett. Har d enne fysiske utfoldelse h a tt noen innvirkning p å utforminge n av disse standp unk tene?

D et er kan skj e ikke comme il faut å betone konkurra nsemotivet i d agens ut· jevn ingssamfunn, m en akkura t kampen mann mot m ann betydde m ege t for m eg.

Styrke n og selvtilliten ved å føle a t man strakk til ; m ålbeviss theten og viljen som p rege t treningen. D ette har senere vært ti l u vurderli g nytte p å andre felter i live t. Al tså kort og god t - lykke og fremgang a vhenger i stor grad av en selv.

D et kreves a t man bidrar m ed noe utover å ska ffe seg d e r ent m a tnyttige kunn skaper.

Vi skjønn er at det er aspekter av siviløkonomistudi et som ikke berøres i pensumlittera turen. D et er likevel de m a tnyttige kunnskaper som blir bedømt ved d e enkelte eksamener . Konturene av en ny fagd eba tt forteller imidlertid om usikkerhet og flytende grenser også p å d et områ d e. Vi spør derfor Lundbo om d et er grunn til å se tte spørsm å lstegn ve d d et nuvæ rende studieopplegg : D et kan forbedres, men hvorfor ikke se tte spørsmå lstegn ved studentenes leseva ner. Studentene ved NHH har vidt forskj elli ge forkunn skaper, og alt skulle li gge ve l til rette for å satse sterkt faglig d et første å ret.

- D et beror kanskj e på den enkeltes modningsgrad?

J a, noen finn er seg selv med en gang og ka n arbeide jevnt fra første stund, mens a ndre trenger må ned er for å tilpasse seg studiet. Man skal ikke se bort fra a t alder og praksis spiller en viss rolle, skj ønt lengre fravær fra bøk ene også krever en viss omstilling. En bred studi eorienterin g i 1. semester ville muligens rette p å forho ld et.

- Ordninge n med grunnkursprøve r har ført ti l a t studen tene leser p å etterskudd. Hva mener du om d et ? H er stå r

REISEBILLETTER Kj øper

VI

hos REISEBUREAl.: Ole Bullspl. 8 - Telefon 14025

,

.u ~ . ~,)

,

.":,; :

ti

f)

"

"

":.:.

SKAL -

SKAL IKKE

Den daglige dragkampen mellom Deres «bedre jeg», og skal vi si Deres «annet jeg», setter farge på tilværelsen.

Oppgjøret disse to imellom er alltid like spennende, utfallet alltid like usikkert.

Når Deres «annet jeg» lystig foreslår: I kveld går vi ut og morer oss! mens Deres «bedre jeg» griper godt fast i lommeboken og sier: De pengene sparer vi - da skal De gå ut og more Dem den kvelden. Men la det ikke bli en vane, la Deres «bedre jeg» også få en fair sjanse.

Gå til banken og opprett en sparekonto. Det gir trygghet å ha en reserve i ryggen. Og det oppsparte beløp vil utvilsomt også komme Deres «annet jeg» til gode.

BERGENS PRIVATBANK -~f

~,~

~qJl855

7

li7 man etter min menin g overfor en utglid. ning. Forelesninger i økonOlIlisk teori hol· des i 1. og 2. semester, mens grunnkurs· prøven arrangeres i 3. semester. Det føre r til at mange studenter leser pensum og fordyper seg i stoffet først i 3. se· mester. Man kan da spørre om utbyttet av forelesningene, den givende kc>ntakten med foreleseren og de gjensidige me· ningsutvekslinger.

3. kullistene klager over mang· lende tid til å fordype seg på et enkelt fagområde?

Fordypningsseminarene er idag delvis et spesialstudium. Men siden både be· driftsøkonomi og samfunnsøkonomi er fag i ekspansjon, skulle det være rike muligheter for større spesialisering. Mitt forslag er: enten en utvidelse av det obli· gatoriske studium til 4 år hvor man in. kluderer et 1h års spesialstudium, eller adgang til 1h års studium i et enkelt fag etter at man har tatt avsluttende sivil· økonomeksamen. - Hvis man sikter mot en toppstilling, er spesialutdannelse nød· ve nclig. Siviløkonomer som sitter i an· svarsfulle stillinger, har gjeme videre· gående utdannelse på ett eller flere felt.

Har NHH de ressurser som skal til for å gjennomføre en slik ordning?

Jeg

tenker spesielt på undervisningskref. tene.

Vi har førsteklasses lærere innenfor de spesielle økonomiske fagområder. Ofte er de Norges eller Nordens enere på sitt felt. Dette gir siviløkonomstucliet fag. lig bredde. Studentene kan videre dra nytte av eksperter på tilgrensende fagom. råder, som fiskeri, geografi, sprog, etc.

Institueringen av et 1h års spesialstucli. um ville representere en større utnytt· else av de muligheter som foreligger.

- Noen spesielle synspunkter når det gjelder miljøet ved NHH? Det er klart at når studenttallet nær· mer seg 500 kan man ikke unngå grup. pedannelser, men den enkelte student vil alLtid finne en gruppe som passer.

- Redaktøren er sterkt opptatt av å demokratisere fordelingen av tillitsverv.

Står vi foran en ny pampedebatt?

Neppe. En annen sak er at den som ønsker tillitsverv bør ha en overbe· visning, en ide hun/ han ønsker å til· føre foreningen. Da blir resultatet ofte best.

Studentaktivitet må nemlig ikke være preget av rutine, men fylt av prosjekter som gir alle studenter inspirasjon.

Vi tar vare på Deres verdier

Slottsgaten 3 - Telefon 30 620 - Bergen

K 7

8

NHHS - Mesterskap på ski Vi bringer her et interview med Anne· Lise Lindheim, en av deltagerne ved NHHS·mesterskapet på ski. Vi ber h en· ne først fortelle li tt om forberedelsene: J eg dro opp sammen med Aase, intet var overlatt tilfeldighetene. Utstyr og proviant ble pakket inn dagen i forveien i dertil egnet emballasje: en hankløs bag, 3 nett og diverse p apirposer.

For sikkerhet skyld tok vi første buss opp.

Og h vordan var stemning,en på bussen?

H eller laber, dessverre. D en kj ente allsangerinnen fra R isør, T itti Omland , ble fort nedstemt. Konkurransemomen. tet var kommet inn, og man var redde for å ta seg ut.

D ere kom opp til hytta? ..

Vi var heldige. Gentlemannen Eivind Kock tok d en hankeløse bagen.

- og så?

Etter å ha checket opp foran speilet smurte vi oss litt matkos, fant en stol og tre ulltepper hver og satte oss i sol· veggen.

I mellomtiden la guttene løypa. Selv· sagt skulle vi hj elpe. Emil trodde vi ville være noe for lette, men da jeg datt og øde la sporet bad han oss om å hold e oss unna.

- Anne·Lise la beslag på annenpLass klasse for kvinner.

H vordan g,reide du det?

J eg tok meg helt ut, men kom like· vel frisk og opplagt i mål.

D et gode resultate t skyldes naturlig· vis du sjtreningen om onsdagene. J eg tre· ner for å væ re sti li g og sporty, og så er det gøy.

Var du fornø ye t med arrange· mentet?

J a, det var bra. Ri ktignok hadde ut· valget glemt å kjøpe inn de nødvendige ingredienser ti l løperfesten, men Aase ordnet opp. Nu er det forresten på tid e at vi får en kvinn e i hytteutva lge t. J eg er selv meget interessert. Vi h ar jo tau· banen, så adkomsten er in tet problem. J eg vi l stille ti l valg på stearinlys og rosa kreppapir.

NHHS EKSPORTSEMINAR 19. og 20. februar 1966 Av I nge Frøystad.

I nge Frøystad begynte på høyskolen høsten 63 og vil ta eksamen våren 66 .

Han har spesielt interessert seg for de ut videde markedsforhold i Europa og tar sikte på en stilling innenfor salgl eksport.

Valgfag: Rettslære, fransk. (Skulle gjerne byttet rettslære med geografi).

Seminarar: In ternasjonal økonomi, markedsforskning, administrativ databe· behandling.

I K7 nr. 1, 1966 viser Finn Thv. Utne i en artikkel ti l et forslag fra tiden som redaktør av K 7: seminarer og kurs skuI· le flyttes fra valgpropagand aen ved for· mannsvalget til fagutvalget som i sam·

RØR OG SANITÆRARTIKLER Salg en gros

BRØDRENE DAHL A.S Bergen -

Oslo - Hamar - Stavanger Kristiansand - Halden

K 7

9

arbeid med høyblokkens folk sikkert kun. ne utføre et m er planmessig og jevnt ar· beid enn det som nå gjøres. NHHS se· minar våren 1966 var foran ledi get på denne « tradisjonelle » måte, men jeg tror likevel a t et sem inar som d ette ka n ha sin misjon i h vertfa ll som «for· søksvirksom het» - så ka n man h a noe å bygge p å nå r eller hvis der kommer mer langs iktig planleggi ng inn i bildet.

D a der neppe kommer en samlet rap. port om E·sem in aret, har jeg red aktør· ens tillatelse til å gjøre d enne arti kkelen mer fyldi g enn ellers vanlig i K7.

H vorfor så Eksportsemin a r ?

Interesse n for eksport er stor blant studentene, og marked sførin g i utla ndet av norske produkter beskjefti ger et bety· d elig a n tall siviløkonomer. En stor del av studiet ved NHH tar vel også sikte på å lette a rbeidet m ed eksport for en fremtidig siviløkonom: Språkvalgfagene geografi og grener av rettslæ ren for å nevne noen.

F ormålet med simin are t var fra først av ganske klart : Studentene skulle læ re m ere om ek· sport. Underveis kom et par del·må lset· tinger i tillegg.

Til gjennomføring av seminaret stod to opplegg som aktuelle: et m er tradi· sjonelt med l) foredrag, 2) gruppemø· ter og 3) plenumsdeba tt. (2) og (3) er

oftest satt inn for å bryte den monotoni som en foredragskj ed e lett skaper.

Altern ativ to var casediskusjon, men med innlagte foredrag for å belyse geo nerelle eller spesielle problemer i til· knytning til caset.

For å få en vurdering av mulighet· ene for å gjennomføre et E·seminar og om a ltern a tiv (2) i tilfelle var det rette, ble M a rkedsøkonomisk Insti tutt (Profes. sor L eif Holbæk·Hansen og lektorene Arne G a usel og Ansgar Pedersen) kon· taktet. Instituttet stilte seg meget velvil· li g og henviste til Norges Eksportskole (under Norges Eksportrå d ). Etter en konferanse med E·skolen 20. des. ble se· mina ret drøftet, og NHHS lovet over· sendt d et casemateriale ma n hadde.

På dette tidspunkt var også Thor· stein Øverland knytte t ti l arbeidet, og vi vurderte casematerialet med følgende visdomsord fra 9. etasje i friskt minne: «D er er ingen prinsi piell forskje ll på van· lig M a rkedsføring og Eksport. Eksport er M arked sførin g med enkelte spesielle hin. drin ger».

Casematerialet viste seg å være uegnet ti l vårt form å l : D et tok for seg problemer med helt «sp esielle hindringer». Et case som vi sti lte store forhåpninger til, viste seg å fordre en så høy grad av teknisk/ kj emisk innsikt at det ble forkastet av den grunn.

.

~ \.1

'<" \ "

F O RSIKRINGS ~ , ~~E SE L SK AP ET

VE i~ TA .S TIFT E T I

e.o

SAMMENSLUTTET MED

K7

10 Professor L. Holbæk·Hansen, som had· de lovet å lede casediskusjonen, lanserte da ideen om å spille syndikat. Deltakerne spiller de ansatte i foretaket og ut fra en gitt utgangssituasjon arbeider bedriften seg videre. Retningen og omfanget av arbeidet kan styres ved 1) å trekke opp en ramme eller retningslinjer, 2) en mer eller mindre detalj ert utgangsposisjon, 3) å kjøre inn bestemmelser og data utenfra under marsjen.

Casediskusjonen rommer ikke disse mulighetene for styring under marsjen: det måtte da være flertrinns-case hvor et trinn er avhengig av løsningen av de foregående.

Vi valgte da et regnskap for en bedrift i en bestemt næring, og tok de forutsetninger vi mente var nødvendige for å «styre» marsjen i ønsket retning. At en treforedlingsbedrift ble valgt var ingen tilfeldighet. Treforedlingsbedrifter i mellomklassen har store vansker i våre dager_ D e problemer som måtte løses ville da bli noenlund e de følgende: 1) Bedriftens finansielle forhold.

2) Valg av produkt.

3) Valg av marked_ Utgangssituasjonen ble gjort «umulig» for å t vinge bedriften til avvikling og ny produktutvikling. Produktutviklingen ble bevisst lagt inn_ Kunne en NHH student i et lyst øyeblikk finne et gangbart produkt? Slikt vet man aldri på forhånd, og dersom en mobiliserer en 70-80 unge mennesker i en «tenke-på-et-produkt» prosess, kunne kanskje noe skje.

En hadde ikke kjennskap til de gamle produkter og den gamle produksjonsprosessen, m ed de begrensninger for tanken som dette gir.

Bedriften skulle så selge og dokumentere sitt salg ved realistiske budsjetter.

Til hj elp i bedriftens arbeid ble foruten oppfinnsomhet og kunnskaper hos deltakerne selv, stilt til rådighet biblioteket, Geografisk Institutt og et konsulentbyrå. Konsulentbyrået hadde en rekre oppgaver.

~

____ _

--=c:===-~===

===~

1) Hovedoppgaven ble å løse spesielle problemer som bedriften selv ikke kun_ ne klare. M edlemmene dekket de forskjellige områder i økonomi , transport, teknikk, finansiering, juridiske spørsmål, og dets evne til å løse problemer lå meget høyt.

2) Konsulent-teame t skulle bedømme hvor «god t» (virkelighetsnært) bedriften begrunnet og vurderte sin drift : innvilgningen aven lånesøknad ville avhenge av hvor realistisk bedriften begrunnet sin fremtidige inntjeningsevne. Er de markedstall for E-markedet som inngår i kalkylen realistiske?

3) Konsulent-teamet skulle styre gangen i spillet.

En liten oppsummering fortell er oss da at syndikat spilles slig at deltakerne selv, etter at utgangsposisjonen er gitt, må gjøre alt_ Likevel vil de ha en rekke hjelpemidler som også finnes i praksis.

D en ytre ramme er gitt ved konsulen tbyrået (i egenskap av styreenhet) , utgangsposisjonen (i vårt tilfelle et regnskap inneholdende Balanse og TVK m ed utfyllende kommentarer) og tiden (ca.

10 - 11 timer).

Hvis man nå lar tanken slippe helhetsbilledet, ser man at innenfor bedriftsenheten vil man møte en rekke vansker. En rekke personers bestemmelser og vurderinger vil avhenge av andres bestemmelser og avgjørelser. Høyre og venstre hånd er avhengige av hverandre.

Et meget vesentlig moment er tacklingen av dette spørsmålet. Problemene ville reduseres vesentlig dersom man f.eks. bare valgte å spille med en markedsavdeling. D ette ville medføre en enda strammere ramme - idet en på forh å nd måtte gi og beregne alle de data (tall) som markedsføringsavdelingen m å tte trenge. En måtte da bestemme seg for f.eks. kr. 30 000, - til markedsundersøkelser i utlandet_ Det er meget nærliggende å måtte besvare følgende spørsmål med et j a: «Er det rimelig å vente a t studen tene ved slutten av sitt studium skal kunne makte

K7

11

å tackle integrerte problemer vedrørend e bedriftsfunksjonen ?»

D et positive svar er her selvfølgeli g - likeså det faktum a t en aldri kan foreta beslutnin ger p å ett områ d e uten samtidi g å vurdere virknin gen på andre områ der. D en trenin gen som syndikatet gir med hensyn til å m å tte vurd ere alle forhold innen bedriften nå r d en som i det· te tilfelle vil eksp andere på eksportmarked et, er a v stor verdi. M a n kan være enig m ed M arkedsøkonomi sk Insti t utt i a t syndika ter er et altern a tiv i integrasjonsundervisnin gen. D et å prøve syndika tet ble her en slags delmå lsetting.

C a 100 d elta kere ble ford elt i to bedrifter. 70 gav endelig tilsagn. 60 va r med lørd ag. 50 fu llførte søndag.

På forh å nd ble de t i hve r bedrift hå nd_ plukket 3 styremedlemmer, en direktør og 4 avdelingssj efer. Disse 8 va r da grunnstammen i bedriften. Kriterier for utvelgelsen var så subjektive som vel mulig, fe llesnevner var samarbeidsevne (og-

så subjektivt vurd ert ) og interesse for semi naret. Spillets res ulta t avhang i h øy grad av d isse 8. D e øvrige d eltakere ble fordelt ette r ønske i en av avdelin gene: M a rked sføring, økonomi, produksjon og Organisasjon/ Personalavd elin g.

Kullfordelin g : III ca. 50 %, Il ca.

30 % og I ca. 20 %.

D e «a nsatte» ledere fikk en d el infor· masjon på forh ånd , og d e begynte å «bygge opp» bedriften. Arbeidsdeling, ra pportsystem og beslutningssystem ble uta rbeid et. H vor vikti g er ikke kommunikasjonssysteme t? Til tross for forhå nd sa dva rsler og delta kern es «bes te vilje» var arbeidspresset for stort til a t a lle fikk de n ødvendige informasjoner under marsjen. En enkelt g ruppe rea gerte ved period evis å proklamere seg selv i «streik» og «samlet seg» -på et rom i fu llstendig isolasjon fra resten av bedriften? Er dette praksis? Forøvri g kunne m an sik_ kert dreve t en rekke «logiske» studier i Forts. sid e 14.

REISEN BEGYNNER HOS OSS Når De skal reise kort eller langt. i innland eller utland må planene legges i god tid_ Vårt personale og vår erfaring står til tjeneste for Dem og reisen vil bli ordnet på sikker måte_ Studentersamfunnets Sommerkurser 1966 foregår i Norge. Tyskland. Schweitz.

Italia og England_ Vi har programmene og legger opp reisen. Vi har ellers et utall av rimelige reisemåter å by på. Kontakt oss med reiseplanene og vi vil gjerne inngå spesielle bestillings- og henteordninger.

REISEBYRÅ BERGEN STASJON

TLF. 19640

Vi drister oss til å offentliggjøre forlovelsen mellom O la v Gran-Olsson og T oril S vaar .. .

Soclefets-nyit Direksjonsm usikkens turnegruppe ti l UGA, for an ledningen kalt Stavangerensemblet, blåste liv i Stava ngers befolkning og presse og vant en enorm popularitet. D et kan nevn es a t etter en konsert på J ernbanerestauranten, sloss tilhørerne om å få spandere øl p å d'herrer musikerne.

Nils ø ye og Tore H olm deltok p å trompet, R olf Rø nning og Bjørn Berntsen på baryton, I ngar H ynne p å stortromme og H arald D revland på bass ( beste bassen i Norges land ) samt Erik En ge bretsen på kam og Ulrik Scheen p å bekken.

Gj estediri genten Arvid Stra vinsky Pettersen fikk en fli s i venstre hå nds lillefin ger (?), m en bortse tt fra d ette lille uh el1 medførte ikke gjesteopptred enen noen episoder av disha rmonisk art.

Cafe & R esta urant «Chez Bård» gleder sitt faste clientel m ed den nye m atkontrollen: En ka tt prøvespiser a lle rettene. D ør d en, vil prisene selvsagt reduseres.

Bå rd vil ikke røbe hvor d et blir av d e døde kattene.

A sbjørn Tør vi h ar av en eller ann en grunn giftet seg p åskeaften.

D et aner oss at ]. S annesmoen vil få tilpasni ngsvanskeli gheter blandt mi sjonærene på Mad agaskar.

På oppfordring fra en herværende kvinnesaksforeni ng har Dusteforbundet opp ta tt et nytt verdig medlem.

Bridgeturnerin gen ble avsluttet med at vinnerne S kredderberget / Berg tømte spurtpremien og forsvant inn p å toilettet.

End eli g er det vår! D et varme draget i luften og d e lyse aftenkvelder griper forstyrrend e inn i d en hekti ske eksamensles inge n. Erfarin gsmessig er derfor Klubben mindre besøkt p å d enne å rstid .

M øtelysten er d a lende_ Vi søker heller ut . _. D e gjenstående programposter tar hensyn til disse vårtegn_ D en 16. april ønsker vi a lle velkommen tilbake fra påskeferien. Geografiseksjonen brin ger h ele verden til vår dør, og arrangerer en heidundrend e fes t. D et blir en forsmak på sommerens utenlands_ turer.

Fjordturen som jeg tror m ange h ar sett frem til v il gå av stabelen den 14. mai. D en komm er noe kloss opp i 17. ma i, men d en markerer slutten p å skriftli g og muntlig eksamen i valgfagene.

Unn deg en kveld utenom det van li ge, bli med ti l Sa ndrin gham. Turen ti l Sa ndrin gha m fører oss gjennom praktfull vest-

la ndsidyll ti l d en koselige havnen d er Sa ndrin gham K a fe li gger. D et blir da ns og lett serverin g. Prisen vil li gge rundt kr. 15, - pro pers. V enter du besøk hj emmenifra d en 17. ma i, foregrip be· givenhetene og kombin er det med fjord . tur ti l Sa ndrin gham.

Semesterets siste fest blir den 17 . m a i. Komi teen har komm et godt i gang og d e love r en uforglemm eli g d ag. For· uten d en tradisjon elle 17. m a i frokost en og festen om kveld en, skal vi i å r delta i H ovedprosesjonen. Vi vil gjerne ta byen med storm og d erfor ettersøkes gode ideer til innslag. Togsjef er Odd L . J o. ha nsen, I , kull.

I klubben vil ma n m erk e at EI Frigida igjen er blant oss. H un er sprekere enn noensinne, og kommer til å gjøre sin røst gj eldende på va lgmøtet den 21. a pril.

T. NUDSEN.

124 h øyskolestudenter ha r få tt Al ESEC- jobb i utland et. D e ford eler seg som følge r: Frankrike 34, U .K. 23, V est-Tyskland 18, USA 13, Spania 13, I rla nd 5, I ta li a 4, D anmark 3, Finland 3, Ø sterrike l , Belgia l , C anada "l , Jugoslavia l , I srael l , Tyrkia l , Nigeria l , Ghana 1.

10 jobber er overført til lokalkom iteen i Oslo.

Sten Fr. L undbo .

IDRETTSUTVALGET D en offisielle skisesongen er nu avslut· tet, men fremdeles er føreforho ld ene gode i h øyden .

N år d et gjeld er vå rens idrettsarran· gementer, ber formann en stud entene følge med p å oppslagstavlen. Et tren ingsorienterin gsløp skal kj øres så snart «tilhøva » ti llater d et.

V å r d eltagelse i Holmenkollstafetten synes noe usikker, m en formann en er optimist inntil l. mai - da u tløper påme ldin gsfri sten.

NY FORSIDE L eserne vil legge merke ti l den nye forsi den . D en er laget av d esigner Per E llin g R einboth.

«SHIPPING WOR LD.«

IN

A

CH ANGI NG

På A l ESEC-kongressen i T el Aviv for noen uker siden ble A l ESEC-Norway nominert som arra ngørla nd for et intern asjona lt seminar sommeren 1967.

Semin a ret vi l bli arra nge rt her i Bergen i tidsrommet 2 1. til 25. a ugust under mottoet «Shipping in a cha nging world ».

Alle som er in teressert i å være med p å arran gementet bes kontak te undertegned e.

Oddmund Fjellheim_

K7

14 marken i løpet av de to d agene - hvorfor m å tte en sur kam erat kullkaste a nvendelsen av de 33 små triks i gruppeled else som en møysommeli g har læ rt seg?

D ette er viktige minusfaktorer i gjennomføreisen av et syndika tspill, m en i den grad d e gir praktisk erfa rin g er d e øyeblikkeli g plussfaktorer_ D e som a ltså selv ikke har utbytte av spillet, som opptrer p assivt og endog m otarbeider an d res aktivitet har sin bes temte og herved utta lte m isjon i spille t. D et a t de er helt na turlige i sin opptreden gjør a t hver og en få r stilt sin probleml øsende evne und er vanskeli ge forhold - p å en realistisk prøve_ R esulta tet av a rbei det skulle fremlegges i budsj etter_ Alle opplysningene og vurderingene som li gge r bak m å tte ofte gjøres samtidi g_ D et hendte at en u tredning a ) skulle utarbeides, mens de forutse tnin ger b ) d en skulle bygge p å også var und er utrednin g_ Til overm å l kunn e d e forutsetninger utrednin g b ) skulle

bygge p å være avhengig av resultate t av utredn ing a ) _ A t noen «gikk i spi n n» u nder marsjen var forståe lig - og ventet_ Selve fo rløpet av sem inaret ble stort sett som en hadde trodd_ Såve l konsulenter som a rrangementslede re var svært imponert over d et arbeidet som ble utført.

Gangen i sp illet var stort sett som følger : V urdering av drift.

V urderin g av fin anser, økonomi etc_ K an kreditt ska ffes?

H vi lket produkt?

N B For hvert prod _ alterna tiv_ P rod _ utstyr ?

F inanser?

Selge hvor?

Selge hvor meget H vor lan gsikti g investerin g?

Produkt er valgt på grunnlag av «overfl a disk a nalyse»_ Grundig an alyse av: Økonomi , Produksjon, Organisasjon og M arked_

BORREGAARD et storkonsern

nordisk målestokk

K7 Forventede markedstall gir master· budsjett og likviditetsbudsjett.

Dette skulle illustrere hovedgangen i beslutningsprosessene.

I seminaret var innlagt en paneldis· kusjon mellom tre aktive salgs/ eksport. ledere og et foredrag om Norges Eksport· råd. Plenumssamlinger og .drøftelser av spillet var også innlagt.

Svarte spillet til forventningene? Både ja og nei! Når nesten alt er tillatt, må man regne med at ikke alle forventnin· ger blir innfridd.

Det var likevel en rekke faktorer man hadde undervurdert, og som gjorde at spillet ikke rakk så vidt som en hadde gjort regning med. Av disse kan nevnes: Sanering av enkelte poster i regn· skapet tok lang tid.

Den opprinnelige prod. struktur hemmet «fritt» produktvalg.

De tekniske problemer (Hvilke rna· skiner produserer egentlig våre va· rer) ble ofte store.

Den interne bedriftskommunikasjon sviktet av og til.

En del av årsakene kunne skyldes opplegget. Problemene var nøye vurdert på forhånd og beslutningene hadde ka· rakter av «midt på treet». Noen kan nevnes: Når skulle man dele ut regnskaper?

En del av «sjefenes» «autoritet» baserte seg på større (tidligere) kunnskap.

Hvorledes innpasse bedriften i de rammene vi har til disposisjon?

Hyppigere plenumssamlinger?

Optimalt deltagerantall (Hvor man. ge forsvinner?)

Hvorledes sørge for en bedre fordel· ing av stillingene?

Problemene med opplegget var man· ge og varierte. Ytterligere manipulasjon kunne kanskje ført en nærmere det op· timale opplegg. Senere arrangementsled. ere kan kanskje trekke noen erfaringer av dette?

Beklageligvis kom spillet så kort i tid a t de virkelige eksportproblemer ikke kunne settes inn fra konsulentteamet i den utstrekning det var planlagt. Dette

15 gjaldt vekslende betingelser med hensyn til tolltariffer, importrestriksjoner, med· lemskap i EEC etc. Disse «acts of Hol· bæk·Hansen » kan komme ved neste kors. vei.

Jeg skal være forsiktig med vurder· ingen av deltagernes utbytte av semina· ret. En ganske tilfeldig rundspørring vi· ser at reaksjonen hos de menige deltag· erne var dels positiv.

Lederne, særlig de i toppskiktet, hadde derimot et uventet høyt utbytte av semi· naret. Jeg tror også å kunne fastslå at utbyttet hos de øvrige deltagerne i svært høy grad henger sammen med deres per· sonlige engasjement og initiativ.

Problemet med vekslende utbytte kan tenkes løst på flere måter: a) Samtlige deltakere spiller så mange spill at alle får prøve seg. Dette har den ulempen at de mindre erfarne (l. kul· listene), vil domineres av sine «overord· nede» (2. og 3. kullistene) p.g.a. disses mere omfattende kunnskaper. b) Spillerne deles etter kull i en 1. kulls bedrift, en 2. kullsbedrift etc. Spil. lerne skifter som nevnt overfor. c) Spillet spilles med deltakerne ran· gert som under eksportseminaret. Spillet spilles f.eks. en gang hvert semester, men slik at 1. kullistene bekler de «mindre» interessante jobbene, og på den måten erhverver seg rett til å få seg tildelt sta· dig bedre «embeder» etter som de ryk· ker opp til 2., 3. og 4. kull..

Alternativ c. har mange fordeler. Blant annet vil det fordre en langsiktig plan. legging. Det vil sveise studentene mer sammen, og spillerne vil erhverve ny og bedre erfaring etterhvert som de rykker opp.

Det må understrekes at en del av led· erne i den grad fikk benyttet en rekke av sine erhvervede kunnskaper, at syn· dicatspiIJet nøye bør overveies for bruk senere.

Et annet moment er også viktig. Det at en gradvis rykker opp i stillinger kan bryte noe med den mer vanlige problem. stilling hvor en hele tiden ser proble· mene fra ledernes synspunkt. Er der ikke

K7

16 en li ten skj evhet her i vår undervisning?

Bør ma n ikke også lære å bli lede t?

Ringen skulle nå være sluttet. En mer lan gsi ktig pla nlegging n å r d et gjelder seminarene er av stor betydning. Syn di· katspillet er et meget brukbart a lte rn a· tiv for visse form er for semi narer og som integrasjonsundervis nin gsform (?) .

I nge Frø ystad.

Hår i suppen?

En mørk skikkelse kom glidende bort til e t av d e fes td ekked e bordene under V esta·Hygea's arrangement på Høysko· len onsdag d en 23 . mars.

D e fl este av d eltagerne ved d et ut· valgte bord viet ikke denne nyankomne noen større interesse. D e hadd e sin opp· merksomhet konsentrert om de d eili ge matfatene V esta hadde p å kostet oss.

M en h vor lenge var Adam i paradis?

Brå tt ble den fes tstemte forsamling revet ut av det gode humør. En ubeskrive· li g røst breket utover d e spise nde «Eier D ere ikke folkeskikk. H ar D ere a ldri sett m at før? - D ere la nger jo i d ere som glupske griser - et visst minimum av d an nelse bør ma n kunn e forl a nge av høyskolestud enter.»

D en ne salve slo ned som en bombe, og ingen av dens like i Vi et-Nam kunn e ha forå rsaket større ove rraskelse.

In gen av festd eltagerne visste riktig h vilken ve i de skulle se. Hva i allverden var d et nå man hadde gjort galt. Uhyg. gespredere n forsvan t imid lertid uten å ha gjort nærmere rede for sin ed er og galde. D en trykkede stemn ing ble næ rmest amper etter h vert som si nn ene kom i kok. D et er sanneli g ikke lite en h øyskoles tud en t skal få av vanskeli ge opp· gave r.

D en hyggeli ge serveringsd ame var imid lertid behj elpeli g med fasiten.

«Ved dette bord ble d et servert fire fat i motsetning til bare tre ved d e a ndre bordene.

Vantro og m å pende - kunn e slikt virkeli g gå an . En skremmende tanke smøg seg snart inn p å oss. Kunn e denne gle. desdreperen være økonom isk interessert i a t det ble spist minst mulig. Ideen kunne m a n bare slå fra seg - her var det V esta.Hygea som innbød til middag og a ngjeldende perso n som und ertegnede helst vi l hold e a nonym for ikke å gjøre hans sti ll ing enda svakere kunne umuli g tjene noe ekstra p å om ti eller tyve stykker kjøtt ble ti lovers? !!

Neste d ag ble d et serve rt lapskaus.

T rond Fosen Jan E. Viul T rond H artmark Rune Flesland

DE ER ALLTID VELKOMMEN! Orden - oversikt med konto i banken Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De dispo-

K 7

17

RIEBER &. SØN RI EBER & S0N PLASTI C·INDU· STRI A.S er i dag Norges og kanskje Skandinavias ledende produsent av p last gulvbelegg. D e.s uten har finnaet en ikke ubetydeli g produksjon av andre p last bygningsmaterialer som f.eks . PVC avlops. og trykkrør, samt overlyskupler og pla ter i glassfiberarmert polyester.

Firmaet begynte sin produksjon av plast gulvbelegg allerede i 195 2/ 1953.

Både produksjonsmaskineriet og resepten ti l RIKETT gu lvfliser var et res ul tat av firmaets eget utviklingsarbeid. Plast g ulv· fli se r befant seg dengang faktisk på in· trodu ksjonsstadiet på verdensmarkedet som i nærmere 100 år har vært do· minert av li no leum. I de etterfølgende 14 år har plast gulvbelegg i sin a lmin·

nelighet hatt en eksplosiv utvikling. Li· noleums dominerende stilling ble brutt, og statistikken viser en stadig fremgang for p last g ulvbelegg av forskjellige typer, det være seg i fl iser eller baner. Lino· leum mistet skanse e tter skanse over hele verden , selv om det selvfølgelig fort· satt er en betydelig konkurrent.

Fra starten av var d et kun gulvfliser som ble kalt RIK ETT, men senere er navnet også blitt benyttet som samle· navn for alle gulvbeleggsprod ukter og a ndre bygnin gsprod ukter av plast som firmaet fremsti ller. Ved å bruke Ri· KETT som samlenavn, har firmaet opp· nå dd d en ford el a t ved å registrere ett navn i de forskj ellige navn, har d et fak· tisk en beskyttelse for a ll e sine produk. ter, og det spares betydeli ge summer.

En bedrift som ekspanderer og

\Yl~[L[K\@II~~ lY~ [L

her har vi UKE hele året ...

æl\Yl

li7

18

Studentene provianterer hos Lappen kolonial innehaver, PER l0VIK - Tlf. 98791

DRESSER I KAMGARN OG TERYLENE Fra 500,00-600,00

Tweedjakker gr책 -

brun- bl책lig fra 211,00-375,00

Terylene benkL lys-gr책 - beige fra 119,00- 154,50

brun

Bl책 og sorte blazere Enkeltkn. og dobbelkn. - 4 og 6 kn. fra 265,00-315,00

Torgalmenning 5 - inng. Walckendorffsgaten

K7 det må en idag for å holde seg slagkraftig - vil før eller senere finne ut at det lokale eller nasjonale marked er for li te. O gså når d et gja ldt RIKETT gu lvfli ser, fant led elsen tidli g ut at med et produkt som lå i så sterk internasjona l konkurranse, måtte en gå ut over landets grenser h vis en skulle kunne produsere i økonomiske enh eter og bli konkurransedyktig. Eksporten ble faktisk erkjent som en nødvendighet, og utviklingen h ar vis t at uten eksport vi lle en hurtig vært utkonkurrert av de store utenlandske bedriftene. Allerede for ca.

10 år siden begynte de første undersøkelser av eksportmuli ghetene. Til å begyn ne med , ville en fastslå om en h adde et produkt med livets rett.

På den tid foregikk det store gjenoppbygningsarbeider etter krigen, først og fremst i T yskland , men også i Holland og Belgia, og d et var på disse markeder en tok de første skri tt. D et lyktes å få kontakt med en del firmaer som drev med gulvlegging i stor stil, og en fikk disse til å prøve kva liteten. Samti_ dig foretok en prøver ved n øytrale laboratorier i utlandet. Både den teoretiske og praktiske prøve viste a t produktet var konkurransedyktig. Nå gja ldt det å lære eksportens spilleregler eksportsalgets fin esser.

Frem til 1960 var Tyskla nd hovedmarkedet, og en opparbeidet her et ikke ubetydelig salg. M ed de store muligheter en så i Tyskland og fordi en ikke fant et passende importørfirm a som effektivt kunne bearbeide et så stort marked, ble det startet et datterselskap i Hamburg i slutten av 1959. FELLESMARKEDET var den gang en nå bare i sin vord en, og firmaet så frem til en lang og stabil utvikling på det tyske marked .

Foruten T yskland var England et av

D enne artikkel er skrevet av eksportsjef Arne G. Ogden i Rieber & Søn Plasticindustri A l S og er resultatet av den avtale N.H.H.S. gjorde med firma et tidligere i år.

19

VIa Krambua I1In i Ekteskapet. de land som hadde de største potensielle muEgheter dengang med stort byggeprogram. Til tross for mange forsøk , lyk tes det ikke å finne et passende firm a som kunn e ta seg av markedsbearbeidin gen. I begynnelsen av 1960 ble d et d erfor også startet et salgskon tor i London . Firmaet var så å si helt ukjent med det engelske g ulvbeleggsmarked, som fak_ tisk var fullstendig dominert av linoleum. D et tok tid å få bygget opp en salgsorganisasjon og et salgsnett i En gland, men dette ga d en fordel at hele salgsopplegget kunne planlegges mer i detalj.

Når en bedrift for første gang kaster seg ut p å eksportmarkedet, er det om å gjøre «å svømme for enhver pris». En ta r d e ordrer en overhodet kan få tak i uten å skjele til noen salgspolitikk. år det begynner å gli, bør en bli mer selektiv. D a m å en planlegge for fremtiden og få en salgspolitikk som kan gi grobunn for en sunn utvikling. D et solide

K7

20 grunnlag som ble lagt i England, har ha tt stor betydning for d en videre ut· vikling p å dette m a rked.

Fra begynn elsen av 1960 fikk firm aet også sin egen eksportavdeling, som etter hvert har få tt ganske betydeli ge dimen· sjoner. En begyn te da en planmessig bearbeiding av d e øvri ge europeiske land.

N ytti ge kon takter ble knyttet nær sagt over hele Europa_ I løpet av perioden 1961 / 63 fikk en sta di g større bredde over sa lge t, og til tross for a t varesp ekteret til nå kun omfa tte t fliser, hadde en likevel oppnådd å få regelmessig eksport til over 25 la nd.

I 1963 kom firm ae t med sitt nye VINYL TEPPE, et banebelegg på filtund erlag som næ rmest om gående ga millionsalg, også p å ekspor t. D ette var en type som ha r ha tt en ri vende utviklin g over hele Europa i de siste 5 å r. D et hadd e stor betydning for sa lge t av dette produktet a t d et allerede va r etablert et godt utbygd salgsnett.

I 1961/ 196 2 begyn te en d essuten å selge på de oversjøiske m arked er. Selv om d et tok tid å få hull på byllen, h a r firm ae t i dag et betydelig salg også uten_ for Europa. D et har god e kontakter i flere afrik a nske og asia ti ske lan d , sam t i Australi a. M er eller mindre regelmessig se lges det i d ag g ulvbelegg til over 40 lan d. O versjøisk a rbeider en enten gjennom agenter eller eneimportører.

Valget av den riktige forbind else er uhyre vikti g, og en bør h elst ha perso nli g kj ennska p til m arkedene og firmaene før d e blir a nsatt. Å finn e de riktige representantene er derfor et omfa ttende a rbeid. U ten d e rette kontakter vil en en ten ikke få noe salg av betydn ing, eller d et vil ikke bli lønnsom t salg.

Selv om eksport er populært, er d et lønnsom eksport en m å ta sikte p å.

F ELLESMARKEDET og EFTA ha r få tt en sta dig større innvirkning p å vårt forretningsliv og dets beslutningsmøn_ ster . Firmaets ledelse så tidlig a t EFTA

WESTFAL-LARSEN & CO. A.S

K7 kunne gi enorme muligheter og FELLES· MARKEDET alvorlige va nskeligheter.

Begge a ntagelser ha r omtrent slå tt til.

EFT A·medlem skapet har gitt nye mu· li gheter i England, og Danma rk og Sver· ige ble nærmest å betrakte som hjemme· m arked, også fordi de ligger så nær.

EFT A·medlemskapet va r en spore til at firmae t i begynnelsen av 1963 åpnet fili· al i K øbenhavn og ifjor også i Sverige.

Ved londonkontoret er det i d ag 5 aktive selgere og totalt 10 ansatte. I D a nmark er det 3 selgere, samt kontorpersonale.

Sveri gekontoret er under oppbygging.

E ngland er det største eksportmarke. det for gulvfliser, det viktigste etter Nor· ge o D anmark er det største eksportmar. kedet når det gjelder RIKETTjVINYL. TEPPE, sannsynli gvis det mest solgte p å det da nske m a rked.

EFTA·sam arbeid et h ar gitt store mu· ligheter , til tross for den engelske imo portavgiften som var et alvorlig tilbake· slag for samarbeidet. Ba re for RIEBERs gulvprodukter ble det ifjor betalt nær· m ere 1/ 4 million kroner i ekstraordinær im portavgift. D et er ingen muligh eter for å velte disse utgiftene over på kjøp· erne. D et ka n ikke legges skjul p å at en er skuffet over de brudd England har foreta tt på EFT A·avtalen. D ette gjelder også den spesielle form for eksportrabatt som ble innført. H åpet var jo at det m ed tiden ville komme til en forståelse mellom EFTA og FELLESMARKEDET. Innen EFTA er jo n å den ordinære toll nær sagt forsvunnet. D en siste lille rest forsvinner neste å r.

EFTAs andel av firmaets eksport steg fra 33 % i 1961 til 64 % ifjor. FELLESMARKEDET derimot tok 60 % i 1961 og kun 18 % ifjor. D ette er tall som taler sitt tydelige språk. Før FELLESMAR· KEDET trådte i kraft, betalte firmaet 14 % toll i Tyskland, i dag over 20 %_ I de siste par år gikk salgsprisene p å gulvbelegg n ed i den sterke konkurransen, og alle utgifter ved salgskontoret i H amburg økte_ Salget i Tyskland ga derfor ikke tilstrekkelig margin for å holde eget salgskontor_ Hamburgkontoret ble

21 derfor ifjor foreløpi g lagt pa I S til det eventuelt kommer til en forst åelse mellom FELLESMARKEDET og EFTA. Like· vel ha r det rent kvantumsmessig lykkes å holde storparten av det tyske salget m ed kun en fas t selge r i T ysklan d. D enne d irekte bearbeidin gen bedret økonomien i salget til T yskland betraktelig.

Imi dlertid er en nå volummessig nær· mest låst inn til en igjen kan drive ekspansivt .

H øytolla ndene Frankrike og Italia reduser te si n toll da den ytre felles to ll· sats for gulvbelegg var lavere enn de tid ligere nasjonale sa tser. D ette ga ihvert· fall foreløpig visse muligheter i Fra nk. rike og Italia.

D en norske eksportsta ti stikk sier rik· tignok a t Norges eksport til FELLES· MARKEDET ikke . er gått ned. T vert imot, det har vært en mindre økning.

M en det som ikke sies i statistikken og som ka nskj e ikke kan understrekes sterkt nok i dagens bilde - er a t for· tj enstma rginen for denne eksport er blitt betydeli g mindre, og m indre enn det generelt sett vil være forsvarlig å selge til.

Selv om eksport rent definisjon smes· sig kun er salg over grensene, er det likevel visse punkt som skiller eksport og innenla ndssalg. Hjemmemarkedet er som regel større enn hvert enkelt eksport· ma rked. N å r en skal bearbeide over 40 land, kreves det at de salgshjelpemidler en bruker brukes intensivt og a t de kostnadsmessig li gger innen en rimelig gren_ se. Selv p å de største markeder vil en ikke kunne ofre det samme som p å in· nenlandsm arkedet. M ens firmaet i Norge er en av de ledende annonsører, er dette en form for påvirkning en kun i mindre grad kan koste p å seg i utlandet - bortsett fra en del annonsering i fagblad. Innsatsen konsentrerer seg om godt salgsverktøy: Prøver, brosjyrer og demonstrasjonsmateriale_ Gulvbelegg sel· ges ikke direkte som en m erkevare. D et har sitt eget salgsmønster med en intens bea rbeiding av arkitekter og byggherrer, m en selvsagt også gulvbeleggforretninger_ D et viktigste er da at kvaliteten p å

K7

22 salgsm a teriellet og dyktigheten hos selge rne rager over gjennomsnittet _ A skrive en a rtikkel om eksport, kan ikke gjøres uten å komme inn p å noen av eksportsalge ts fin esser_ D et er eksportavdelingens oppgave stadig å samle up to date opplysninger om både aktuelle og potensieLle m arkeder_ En bør være så godt orientert om politiske, økonomiske og handelsmissi ge forhold som mulig i n ær sagt alle la nd som kan komme p å tale. Alle som overhodet kommer bort i eksportarbeid, er kla r over den pinli ge nøyaktighet som kreves både nå r det gjelder varen es tillaging, emballering, salgs- og ekspedisjon sarbeid_ «NORGES UTENRIKSHANDEL» behandlet nettopp disse problem redaksjonelt i det nummer som kom ut 1. mars. Ikke bare varene, men også brev og dokumenter er firm aets a nsikt utad, som bedriftens effektivitet blir bedømt etter. Selv den minste feil - som ved innenlandssalg er av liten eller ingen be tydning, kan på fj erne

ma rkeder koste store summer, eller det kan koste firmaet en kunde.

Personlig kontakt er også et m eget viktig punkt, som en ikke ka n understreke sterkt nok. Besøk av kundene i utlandet og gjenbesøk av de viktigste utenla ndske kunder bør inngå som et fast ledd i eksporta rbeidet. For å bygge opp et betydeli g ekspor tsalg, er det ikke nok ba re å ha et konkurransedyktig og godt produkt. En m å spille m ed alle de brikker som et ekspor tsalg kan og bør bestå av. H vert ma rked krever sitt spesielle a ngrep.

RIEBERs eksport innen gulvbeleggsektoren er tidoblet i løpet av de siste seks å rene. D ette er ikke noe mål i seg selv - heller ikke antall m a rkeder. D et som er viktig, er a t en hele tiden beholder sin r ela tive konkurra nseevne og aller helst styrker den. I dagens bilde betyr dette en kon tinuerlig ekspansjon, ikke bare av de produkter en fremstiller i dag - m en de kvaliteter og de ty-

Til studentene på N.H.H. Vi kan tilby et stort utvalg i: KOLONIAL - MELK - BRØD - KJØTT DELIKATESSER

FRUKT

TOBAKK,

Sjokolade - Øl og Mineralvann etc.

dagligvarer Sparebankens hus, 0yjordveien - Telefon 59 080 S elvbetjening -

Varer sendes

K 7

23

per marked et kreve r i morge n. Firmaet ha r h att en sterk ekspansjon i d e 15 å r det ha r produsert sine mod erne byg· ningsartikler. D et er en se lvfølge at led.

elsen også sitter med viktige planer fo r den videre utviklin g som skal sikre fir· maets stilling både på hj emmemarkedet og på eksportmarkedet.

Når De har reiseplaner, rmg eller kom innom

STUDENTENES REISEKONTOR Parkveien 1 For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser -

ALLE BILLETTER får De hos

STUDENTENES REISEKONTOR som besørger reservering for

BÅT -

BUSS -

TOG -

FLY -

HOTELLER

i inn- og utland.

Telefon 33 190 -

33 191

NB. Vi besørger også billettene bragt 11,t på Handelshøyskolen

(Afu QUALltAArOUJhout

ELEKTROTALJER ET RESULTAT AV MODERNE FORSKNING OG INGENiØRARBEID 400 typer. Kapasitet opp til 30 tonn Standard og spesialkraner: MUNCKLOADERS I NDUSTRI KRANER HEISER OG MOTORER

SVERRE MUNCK AKSJESELSKAP BERGEN Tlf . : 98030

.

Telegr.: "Vin cam "

.

TEl ex 2 24 7

FABRIKKER I BELGIA - BRASIL - CANADA - ENGLAND - NORGE

REKLAMETRYKK A.S - B ERGEN