K7 nr 03 - 1967 by NHH Alumni

Norges Hand" shøysk la Biblioteket

1 O OKT. 1967 ORGAN FOR NHH S Nr. 3

1967

Okt.

AV INNHOLDET: Ikke bedriftsleder

Shippingseminaret

Høyskole-nytt

Ny verdensrtkord

Mao tar feil

Bokanmeldelse

Valgfagene i søkelyset 31

OSS NHH-STUDENTER IMELLOM! Skjerpning på bruket!

1_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ •

Tilbud - Etterspørsel - Behovssatisfiering. Schneider peker i mikroøkonomisk teori på behovstilfredsstillelse og budsjett. Eidenbom har kombinert disse faktorer og derivert seg frem til et OPTIMUM . Eidenbom har dessuten king size erfaring i klesbransjen og disponerer eget skredderi for klær etter mål. Så han vet hva han snakker om . Stikk innom butikken til en prat og kombiner mikroøkonomisk teori med praksis, det vil lønne seg. Faktisk. Fordi bl. a. Eidenbom gir NHHstudentene spesialservice mot fremvisning av studiekort.

, . - - - - - - - - - En Go'bit - - - -- - - - - ; SKJORTEGENSER i ull

Kr.35.Terylene i grå og brune farger .. . . Kr. 79.-

Den populære "Po loskjorte » i 5 pene farger . ... BENKLÆR -

VAR SPESIALITET: BENKLÆR i alle fasonger, mønstre og farger. VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG KLESHANDEL ELLER BARE STIKK INNOM TIL EN ORIENTERENDE TUR:

EIDENBOM~ 5 T RAN o GAT E N 52 Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

Leder Glem ikke «grammatikken»! Lar du din språkbruk avsløre deg? Blottstiller du dine manglende egenskaper til tilpasning ved manglende grammatiske kunnskaper? Husk at det er forskjell på jeg, han, vi, oss og de andre! Jeg studerer ved N.H.H. , og det er vi som har klubb med øl , TV, og supre damer. Det er vi som har verdensrekorden på sparkesykkel, Direksjonsmusikken og «Foreningen For». La oss heller ikke glemme at det er vi som får toppjobbene i næringslivet. Det burde vel ikke være nødvendig å nevne når du bør øke ditt ordforråd. Det er nemlig ikke meg det angår når noe er u-pop, kritiseres eller er lite vellykket. Det er ikke jeg som skal kritiseres for små-snobberi og arroganse. Du og jeg skal da heller ikke lastes for fyll på lørdagskvelden eller serie-forføring på hybelen . Dette gjelder nemlig de andre, det må da alle være enige i! Første-kullister : Velkommen til vårt samfunn! Red.

Formannens spalte Når dette leses, har det allerede vært holdt 2 foreningsmøter og 6 styremøter, forelesningene har foregått i 1 måned og de fleste er trolig kommet godt inn i studierytmen etter ferien. Alle studenter er forhåpentligvis tilbake fra sommerens praktikantopphold, og selv om det er sent, er det i alle fall på tide å ønske samtlige velkommen tilbake til et kort og godt semester. Semesterprogrammet måtte forandres etter den triste melding om Anker Nordtvedts død: på foreningsmøtet 12.10 vil dialogen foregå mellom Nils Wold , Samvirke og Theodor Hanisch , Falconbridge Nikkelverk. For øvrig ingen endringer.

Turistseminaret holdes etter planen lørdag 7.10 under ledelse av Stig Bjorstad og Knut Miiller. Programmet er sterkt med foredrag av kapasitetene Erling Storrusten, direktør i Landslaget for Reiseliv i Norge, Gunnar Bramnes, cand . oecon, Arvid Flagestad, siviløkonom. Dessuten rundebordskonferanse, gruppediskusjoner, og plenumsdiskusjon. Man bør ikke la denne glimrende anledning gå fra seg til å skaffe seg informasjon om eller utvide sitt kjennskap til vår turistnæring.

Klubbformannens spalte Semesteret er allerede en måned gammelt, men jeg vil likevel gjerne få ønske alle velkommen tilbake etter sommerferien, og 1. kull ønskes velkommen til miljøet her på NHH . Høstsemesteret er erfaringsmessig det semesteret hvor studentene viser størst aktivitet utover selve studiene og for å imøtekomme denne aktivitetstrangen stilles det med et tettpakket program hvor selv den mest aktive kan få utløp for dette overskudd av energi. Hver eneste helg t.o.m. 25. november vil det foregå noe på NHH: danseaftener, viseaftener, intimaftener og klubbaftener, og det skulle således være noe for enhver smak. Utenom alt dette har vi de vanlige hverdagskvelder hvor jeg håper at Klubben vil bli godt besøkt. Stikk innom Klubben til en liten prat og kosestund etter dagens studier, og du må gjerne ta med din dame. Valgløftene oppfylles litt etter litt, og av de mer store saker vil jeg henlede oppmerksomheten på det nye høyttaleranlegg . Vi har hatt spesialister her ute

både for akustikk og opplegg , så anlegget skulle nå virke tilfredsstillende. For å få det hele tipp topp, må det i neste omgang satses på større høyttalere, men økonomien tillater ikke mer i denne omgang. Vi må dessuten få skiftet ut en god del grammofonplater, noe vi håper å få realisert i løpet av høsten. Avisene er et stadig tilbakevendende problem . Vi har dessverre ennå ikke funnet noen universal-løsning , og må inntil videre henstille til medstudentene om å være barvaktene behjelpelig med rydding og orden i avishyllen . Det koster så lite for hver enkelt, men betyr mye for trivselen og hyggen for alle. Det neste punkt er kortstokkene. Disse har hatt en lei tendens til å

forsvinne sporløst, og det er ikke gjort noen store anstrengelser for å få tak i nye (Kan kjøpes i Studia) . Vi har imidlertid fått endel kortstokker i gave. Disse leveres ut av barvaktene mot kvittering og leveres tilbake før stengetid. Som siste punkt i denne omgang vil jeg nevne «fredagstrimmen .. . Jungeltelegrafen har ikke virket. Hver enkelt student må gjøre sitt for å gjøre denne saken kjent, og det vil ellers bli satt igang spesielle tiltak, så får tiden vise om dette slår an eller om det hele må legges på is. Både på den faglige og lødige front ønskes alle et godt høstsemester. Steinar Tofte.

Intervjuv med formannen Det er vanskelig å intervjue formenn i NHHS. Emil Bull danner ingen unntagelse. Fortiden er en bok han har lagt bort selv om kapitlene bærer titler som Oslo Katedralskole, Stud. fag. på OHG, Garden og Lloyds of London. Fremtiden finnes i den folder som dekker foreningens virksomhet dette semestret. Den hårde internasjonale konkurranse på formannsplanet synes heller ikke å bekymre ham. Han mener at formann MAO er en eksponent for formannsbegrepets renessanse. Emil Bull har aldri gjort rede for sitt forhold til kommunismen. Vi kan nevne at han i lengre tid har agitert for Bjørn Gullachsens forslag om en idrettshall i nordre bydel. Han skjenket dessuten en forhåndsstemme til kommunevalget. Nå er han altså formann. Den (eller hun) som ser formann Bull i øynene vil oppdage det store overblikket. Andre vil kalle det evnen til å få andre til å arbeide og selv høste æren . Vi starter

på toppen - vi starter med Studentersamfunnet. - Studentersamfunnet er et forum for alle studentene i Bergen , liksom Realistforeningen og NHHS er viet spesialinteresser. Det er ønskelig at flest mulig er medlemmer av Studentersamfunnet for å støtte opp om den virksomhet det driver. Studentersamfunnet har skaffet foredragsholdere og kunstnere vi ellers ikke hadde fått hit til Bergen. Men politiseringen av studentersamfunnet kan til sine tider synes noe overdreven. Møtene blir ofte dominert av noen få som synes å opptre for hverandre. Avvikende meninger blir møtt med latter og fyrop . Det er vel kanskje best for egen sjelefred . Benedetto Croce hevder at kunst er intuisjon , men det har slått meg at politiske overbevisninger til sine tider virker svært intuitive. Skyt først og tenk etterpå. Dog hvis man ønsker noe annerledes

• har man full anledning til å gjøre sin innflytelse gjeldende ved valg av formann . Det er en sak som angår alle studentene i Bergen . HVA MED FORHOLDET TIL STUDENTENE pA UNIVERSITETET? Personlig har jeg fått mange venner ved universitetet gjennom idretten . Vår kontaktflate overfor studentene ved universitetet kan sies å være noe snever. Derfor bør man utnytte de mulighetene for samkvem som finnes. Man møtes i de forskjellige studentlagene, på idrettsbanen , annet hvert år er det UKE, og i Studentersamfunnet er det møte hver uke. Det man savner er et felles møtested - et eget hus. Skillet mellom universitet og høyskole er ikke evig og uforanderlig. Ifl. Ottosenkomiteens siste innstill ing er det naturlig med en desentralisering av studiet ved NHH - et 2 års økonomisk-administrativt studium med overgangsmuligheter til Høyskolens 2. avdelings studium . Komiteen sier intet om hva dette vil innebære for den del av høyskolens virksomhet som fortsatt vil foregå i Bergen . Jeg kan tenke meg at vi til slutt blir et fakultet ved universitetet. HVA BEDRIVER FORMANNEN NAR HAN IKKE STUDERER? Foreningen kan ikke ledes fra lesesalen . Som studentenes representant i kollegiet er jeg det naturlige bindeledd mellom studentene og administrasjonen . Fagutvalget ivaretar våre interesser overfor fagseksjonene . Ekkoutvalget har i stor grad avlastet formannen for informasjons- og kontaktvirksomheten utad. Internt består oppgaven i å få virksomheten t il å gli innenfor de fastlagte retningslinjer. VI SKAL IKKE SPØRRE OM DU HAR NOEN MANENDE ORD TIL DE NYE STUDENTER? Synd . Det har jeg faktisk. Vi har det godt rent materielt. Bedre enn de fleste norske studenter. Vi ved NHH har fått en enestående sjanse. Hvorfor ikke benytte seg av den . U-båter har vi nok av, det er ikke poenget. Det vesentlige er å disponere tiden , jeg vil kalle det en

balansert studietid . Vi er dessuten blitt mange etter hvert. Det kreves litt ekstra bøyelighet for at det hele skal gli foran posthyllen, i matkøen, i bokhandelen og i dusjrommet. Vi trenger forresten flere dusjer. NOEN ALMENMENNESKELIGE BETRAKTNINGER OPTIMISME. Det gjelder å være optimistisk, uten å virke sangvinsk. EN SISTE APPELL? Det gjelder klubbmøtene. Jeg mener som C. J. Hambro at enhver i rimelig utstrekning skal få gi uttrykk for den forvirring som råder i hans hjerne. Men møteplageri vil vi ikke tolerere. Jeg bare nevner det. MacBlrd.

Direksjonsmusikken VEL MØTT. Vi er allerede kommet nær en måned ut i det nye semester. De gamle studentene har gjenfunnet sine plasser, !loen på lesesalen og andre i kafeteriaen . De nye studentene ser også ut til etter hvert å tilpasse seg forholdene. En merker aktivitet på alle fronter, og det gjelder ikke minst i Direksjonsmusikken som lot sine monumentale toner lyde allerede på semestrets annen dag . Det vil her være på sin plass å benytte anledningen til å ønske alle de gamle musikantene hjertelig velkommen til ny dyst. Dette ønsket retter jeg også til de nye aspirantene som nå er tatt opp i orkesterets rekker. Det er å håpe at de fort finner seg til rette slik at de vil kunne bidra til å heve det kunstneriske nivå opp til enda større høyder.

Direksjonsmusikken har fått ny direksjon siden sist K-? kom ut, og medlemmene er allerede i fullt arbeid med de mange gjøremål som ledelsen av orkestret krever. Direksjonen består av følgende medlemmer: Einar M. Bull , administrerende direktør. Chr. Lepsøe, kunstnerisk direktør. Asbjørn Månum , direksjonssekretær. Jarle Hammer, økonomi direktør. Kjell Harstad , rekvisita d irektør. Jostein Refsnes, velferds direktør. Jeg kan bare uttrykke min store tilfredshet over å ha fått en så høyt kvalifisert, effektiv og dynamisk Direksjon . Tross den relativt korte tiden som er gått siden semestrets begynnelse har Direksjonsmusikken allerede flere musikalske ytelser å vise tilbake til. Kirke og undervisningsminister Kjell Bondevik hadde den ære å få lytte til våre utvalgte toner under sitt besøk ved NHH . Dette skjedde så tidlig i semesteret at bare en liten fraksjon av orkesterets 25-manns besetning deltok. Dette viser med all tydelighet Direksjonsmusikkens store fleks ibilitet. Da Tom Lehrer kom til byen ble han ønsket velkommen ute på Flesland flyplass av ingen ringere enn Direksjonsmusikken . Her ble den berømte sangeren utnevnt til æresmedlem av Direksjonsmusikken og ble tildelt vår medalje av laveste grad «Den Oppblåste Direktør». En stor del av æren for at oppholdet hans her i Bergen ble en

suksess kan derfor krediteres vår konto. Senere har vi holdt vår tradisjonelle åpningskonsert i NHHs aula som i begivenhetens anledning var tettpakket av studenter. Konserten ble en stor suksess selv om de monumentale klangeffektene ikke til enhver tid harmonerte fullstendig. Det var da heller ikke meningen . Susen i salen var iallfall upåklagelig , og de mange «da capo »ytringene tydet på at tonene våre var usedvanlig populære. Direksjonsmusikken spilte BSI-studentene til seier i deres viktige handballkamp i Landåshallen mot Oppsal. Vi sørget for å skaffe våre gutter den marginale pågangskraft som måtte til for å bringe seieren i havn. Delte var noen spredte glimt fra våre «hittidige» aktiviteter. Det er imidlertid mange i vente. Vi skal f.eks. ha et musikk-seminar på Krambua i nær framtid hvor den tradisjonelle musikalske mannjevning vil finne sted . Vi skal på turne til Trondheim i begynnel sen av november, og det vil naturlig nok bli semestrets høydepunkt. Mer om dette og andre begivenheter vil komme i senere nummer av K-? Jeg slutter av med ønske om et godt semester for Direksjonsmusikken . Må den fortsatt fylle sin viktige misjon på NHH . Med vennlig hilsen Einar M. Bull adm .dir.

REISEBILLETTER Kjøper

hos

~ 8

ole Bullspl. 8 - Telefon 14025

• Av P.R.-sjef Bjørn H. Steimler, Rieber & Søn A.s

Ikke bedriftsleder Direktør Bernhard Hellern i Industriforbundets Rasjonaliseringskontor ønsket i fjor å få et lite billede av hva en del gymnasiaster kunne tenke seg å bli dersom artiumskarakterene ble gode nok. Han innhentet svar fra 32 gymnasiaster. Det viste seg at 38% av de som ble spurt ville bli sivilingeniører elle r ingeniører. 28% medisinere , 9% arkitekter og 6% ambassadører. De resterende fordelte seg med en elev på hver av følgende yrker og fag: forretningsdrivende , siviløkonom , skipsreder, jurist, flyger og samfunnsvidenskap. Ingen av de spurte svarte at de ville bli bedriftsleder. Det kan ikke uten videre tolkes derhen at den blivende sivilingeniør ikke også kunne tenke seg å bekle en stilling som toppleder i industrien . Men de unge som så sterkt nærmet seg det tidspunkt da planene for de res livsstilling måtte fastlegges, ga heller ingen antydninger ved å føre opp bedriftsleder i parantes, mens derimot flere presiserte ingeniør-karrieren ved tilføyelser som f. eks. bygningsingeniør, sterkstrømsingeniør, e. I. Tanken på å arbeide seg frem til å bli bedriftsleder kan således neppe ha stått ste rk og lokkende for dem. Den lille elevflokkens svar bør derfor registreres med omtanke såvel blant våre politikere som i næringslivet og læreanstaltene . Så langt man kan bygge på nevnte undersøkelse, viser den enten at ungdommen ikke er nok tiltrukket av næringslivet til å ville satse

på å nå en ledende sti lling der, el ler at de unge ikke er tilstrekkelig oppmerksom på at man målbevisst kan og bør perfeksjonere seg - også teoretisk for å fylle de krav som i dag stilles til en bedriftsleder. I Norge er dette unge disipliner ved universiteter, høyskoler og andre læreanstalter. Di rektør Asbjørn Habberstad kom inn på temaet i en diskusjon i Polyteknisk forening den 30. januar i år. Han hevdet at USA ligger 100% foran Europa i produktivitet. Arsaken til dette er ikke bare det store interne marked , men også at de amerikanske ledere er bedre enn våre, fordi de er profesjonelle be-

Bedr.lederen sett fra samfunnets side.

driftsledere på en ganske annen måte enn i Europa. I samme diskusjon ga innlederen adm . dirktør i Norske Shell E.G. Parke uttrykk for at man i USA har hatt en fordel som såvel England som Norge har manglet : der borte har ikke ordet «business» vært regnet som «a dirty word », men som et ærlig ord . Derfor har man også langt tidligere bygget ut forretningsutdannelsen på universitetsplanet, et område hvor vi i Europa kommer sent, men godt etter. Dette kunne kanskje lede til følgende konklusjon : I Norge er næringslivet og bedriftslederfunksjonen så nedvurdert i det alminnelige omdømme at intelligente og målbevisste unge mennesker -

med valgmuligheter - betakker seg . I USA derimot er ungdommen mere «realistisk» innstillet og en hver ung fremadstrebende mann ser seg selv - for sitt indre øye - som en kommende president i General Motors. Konklusjonen er kanskje nærliggende, men ikke desto mindre gal. Også i USA har nemlig studentene begynt å skaffe næringslivets rekrutteringsspesialister adskillig hodebry. Emnet er behandlet i en interessant artikkel av Robert M. Hutchins i IBM 's blad «Think» for sept./okt. 1966. Hans innlegg begynner slik : «Amerikas mest intelligente ungdom ønsker ikke en karriere i forretningslivet. Blant dem som fikk flest poeng

Bedriftslederen sett fra N.H.H. studentenes side.

> til National Merit Scholarship ved opptagelse på college i 1964, nevnte f.eks . bare 3% av mennene - og så godt som ingen kvinner - forretningslivet som sitt fremste valg for den videre karriere. Og i henhold til Louis Harris' undersøkelse for Newsweek i vår, ønsker 88% av avgangselevene ved college å holde seg borte fra business. Selv om det ikke er statistisk fundert, har rektorene ved mange college notert den samme tendens. Hva er hendt? Hvorfor bl ir en karriere i forretningslivet nå forkastet? Svaret er konkurransen ... Hutchins sikter her først og fremst til konkurransen fra forsknings- og undervisn ingssektoren om den velkvalifiserte arbeidskraft. Før siste verdenskrig ble den akademiske verden betraktet som en «himmel for udugelige, underbetalte og upåaktede... Dette sikkert feilaktige - bilde er forandret. De høye akademiske stillinger konkurrerer i dag både hva lønn , arbeidstid , prestisje og innflytelse angår med bedriftslederne. Dessuten har videnskapsmennenes mange triumfer gjort forskernes stillinger populære. Det faktum at bare få når resultater som stiller dem i rampelyset, spiller ingen rolle. Tidligere år spilte det heller ingen rolle for rekrutteringen til næringslivet at også mange mislyktes i business. Man kan selvsagt ikke legge for meget i svarene fra den beskjedne ungdomsflokk direktør Hellern fikk spurt i sin undersøkelse. Spesialister i statistikk og opinionsundersøkelse vil sikkert med god grunn kunne redusere utgangsverdien av dette materiale til et ufarlig lite minimum. Og når det gjelder USA: hvis intelligente unge amerikanere gjerne vil bli romforskere

Bedr.lederen sett fra de ansattes side. (eller atomforskere eller elektronforskere) så er jo igrunnen ikke det noen stor ulykke, i et hvert fall ikke for oss. Men , - det sitter allikevel tilbake et inntrykk av at noe er i ferd med å skje i USA, mens vi her hjemme kan konstatere at status quo stort sett er opprettholdt : får jeg poenger nok blir jeg lege, ingeniør eller arkitekt. (Tilsammen dekker disse kategoriene 75% av «ønskemålene» i direktør Hellerns rundspørring) . Hvis poengene ikke holder får jeg finne på noe annet som er mindre fristende , men oppnåelig . Dette er naturligvis en utfordring til de av studentene som - med sine gode poenger - har valgt bedriftslederfunksjonen som yrke og som vil kvalifisere seg gjennom studier ved NHH. Men det er ikke i mindre grad en utfordring til alle dem som mener at næringslivet har en viktig samfundsmessig funksjon å fylle , og som dessuten

mener at næringslivet kun kan løse sin oppgave hvis det får et ledersjikt med intelligens, fantasi og administrativ evne. Politikerne pleier, ved givne anledninger, for eksempel ved et årsskifte som vanligvis egner seg godt, å fortelle at landets velstand er avhengig av et sunt, godt ledet næringsliv. Og det kan man forstå at politikerne gjør når man tenker på hvor nødvendig det samme næringsliv er for at stat og kommune skal få dekket sine stadig stigende utgifter til forskjellige formål. Men det er vel neppe realistisk å regne med at politikerne i bred fylking vil stå opp å forklare de unge vel utrustede studenter at der - samfunnsmessig sett - ligger en stor oppgave og venter på dem som kommende ledere i bedriftslivet. Heller ikke skal man vente at ungdommens oppdragere : lærerne i folkeskole , ungdomsskole og gymnasium rent generelt sett skal ha slik forståelse for næringslive,t s samfunnsmessige funksjoner at de spesielt vil stimulere sine elever til

å kvalifisere seg som bedriftsledere. Den anseelse bedriftslederne har i det alminnelige omdømme grunner seg ikke bare på gasje, (med tilhørende skatteprogresjonsregler) og titler. Unge dyktige mennesker får i dag den samme levestandard - og like velklingende titler - utenfor næringslivet som innenfor. Dessuten slipper de den risiko som nå engang næringslivet fører med seg også i en gjennomregulert stat. Når da de store grupper av opinionsdannere : politikerne og lærerne gjennomgående stiller seg reservert til det som er bedriftsledernes funksjon i samfunnet, skal man ikke forbause seg over resultatene fra den lille Hellern 'ske gallup. Det er næringslivets egne folk som må søke å snu denne innstilling , det er utvilsomt en av de aller viktigste oppgaver for dagens sjikt av bedriftsledere. Og mindre viktig kommer den ikke til å bli for den neste generasjon av bedriftsledere, de som i dag ennå holder på med sin utdannelse.

DE ER ALLTID VELKOMMEN! Orden - oversikt med konto i banken Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disp0-

~~® hver lørdag

VÅKENT VELINFORMERT VELSKREVET Det aktuelle blad for ungdom som vil følge med i tiden Tegn STU DEN T - A BON NEM EN T Abonnementspris: Pr. år kr. 54.- (til studenter kr. 27.-) Pr. 1/2 år kr. 27.- (til studenter kr. 13.50) FARMAND - ROALD AMUNDSENSGATE 1 OSLO 1 - TlF.: 416920

TIL "FARMAND" Roald Amundsensgt. 1, Oslo 1. Jeg er student og tegner herved et årsabonnement til halv pris (kr. 27.- pr. år).

Navn : ................................ ......... .. ........ ..................... ...... ... .. .......... ..... . Adresse : ........................................................ ......... ...... ....................... .

Klaff for AIESEC med shippingseminaret Hektiske dager på skolen i august Mens de fleste av skolens studenter nød sin ferie i ro og mak, jobbet en 9-mannskomite under ledelse av Terje Johansen febrilsk for å gjøre alt klappet og klart til det store arrangement på slutten av sommeren . Og 21. august ble det første AIESEC-seminar som er arrangert i Norge, formelt åpnet på skolen . I de 5 dager arrangementet varte, fikk deltagerne et grundig innblikk i hva det vil si å drive «Shipping in a changing World », som var seminarets offisielle titel. 57 studenter hadde funnet veien til Bergen . De kom fra 4 forskjellige verdensdeler og 17 forskjellige nasjoner,

hvilket - for å si det med en smule understatement - må betegnes som en solid oppslutning. Selv fjerntliggende land som Chile og Indonesia var representert. Deltagerne ble innkvartert på Hatleberg og bespist på skolen , og alt de betalte for hele oppholdet inklusive samtlige måltider, var en avgift på U.S. Dollars 20,-. Så hadde da også arrangements-komiteen i over ett år arbeidet intenst for å finansiere totalbudsjettet på over 30.000 kr. Programannonser dekket en del, private firmaer og institusjoner med tilknytning til shipping betalte lunsjer og middager, og «Foreningen For» ga igjen sin støtte til et studentarrange-

ment. Skolen stilte dertil et auditorium gratis til disposisjon for seminaret.

Sterkt faglig program. Selve seminararbeidet var lagt opp som en serie forelesninger over aktuelle emner innenfor skipsfart med anledning til spørsmål og diskusjoner efter hver forelesning. Blant emnene var f. eks. sjøtransportbehovet i verden , forskjellige spesialskip, havneutbygging , oljefart (med spesielt interessant bakgrunn i sommerens ekstraordinære marked) , skipsbygging og sikkerhet til sjøs. Utelukkende kjente topp-kapasiteter sto for foredragene , som hadde en uhyre stor faglig tyngde, og som forutsatte gode forkunnskaper om shipping hos deltagerne. Det ble da også stilt en rekke intrikate spørsmål til ekspertene, som skal roses for en aldri sviktende interesse for å gi fyllestgjørende svar. I denne forbindelse skal det understrekes at de alle opptrådte helt gratis og selv dekket sine reise- og oppholdsutgifter. Det store høydepunkt var utvilsomt torsdag 24. august. Norske Shell sto for den dagens opplegg , og som foredragsholder ankom direkte fra London administrerende direktør J. H. Kirby sjef for Shell International Marine, som er verdens største befraktningsgruppe og disponerer over 15 mill. tonn dødvekt. Han overrasket de fleste studenter med å erklære at det tankmarked som hersket før Suez-krisen , lå altfor lavt. Begrunnelsen var imidlertid at oljeselskapene trenger tonnasje fra de private rederiene for å kunne dekke hele sitt transportbehov, og da må de samme rederier ha en fortjenestemargin som setter dem i stand til å vedlike14

holde sin flåte . Det hadde de efter hans mening ikke hatt de siste 10 år. Han advarte derfor også mot overilet nykontrahering på grunnlag av dagens marked , slik at rederiene kunne unngå å komme i den samme situasjon som efter forrige Suez-krise, da tanktonnasjen i verden langt oversteg behovet. Mr. Kirby hevdet også at 200.000tonnerne representerte en økonomisk lønnsomhetsgrense for skips-størrelsen foreløpig . Disse er de største skip som kan ballaste gjennom Suez-kanalen, og skal man basere seg på ballastreiser rundt Kapp , må man opp i 7/ 800.000tonnere for at det skal bli noen vesentlig innsparing i frakten pr. tonn. På bakgrunn av havneforholdene, dokksettingsmulighetene og den enorme enhetsinvestering , anså han imidlertid en slik størrelse som urealistisk foreløpig. Et populært avbrekk i de daglige foredrag var ekskursjonen som ble arrangert med buss og ferje til Stord Verft, hvor seminardeltagerne fikk en meget elskverdig mottagelse av direktør Isaksen. Omvisningen på verftet var meget interessant, spesielt fordi 101 .000-tonneren «Ruth » da lå praktisk talt leveringsklar i dokken. I motsetning til tidligere - da nybygningene ble slept til Oslo for utrustning ved Aker - utfører nu Stord selv hele byg gearbeidet, slik at skipet leveres direkte fra verftet. Hyggelig er det å se at Stord med sine siste kontrakter har sikret seg ny beskjeftigelse i en nokså usikker t id for skipsbyggingsindustrien . Containerskipene igjen debattert. Spesialisering - et nøkkelbegrep i all moderne økonomisk virksomhet har også satt sitt preg på skipsfarten. Det gjelder tankskip og bulkcarriers, hydrofoil- og luftputebåter, og det gjel-

r der ikke minst containerskipene. Hva de kan komme til å bety var skipsreder Wilhelm Wilhelmsen inne på i sitt foredrag: 4 slike skip kan alene dekke hele dagens behov for linjefart på Nord-Atlanteren! Men - det forutsetter kolossale investeringer - ikke bare i spesialskipene, selv om de er dyre nok - men i langt høyere grad i strømlinjeformede havneanlegg , hvor bare noen få sentralhavner kan bli aktuelle , og i en hærskare av containere. Dessuten kreves et intimt internasjonalt samarbeid for å standardisere containere, gjøre dem anvendelige i alle berørte land (veibredden er f. eks. en flaskehals), og dertil må avskipere og mottagere gå sammen for å sikre full kapasitetsutnyttelse i containerne. Intet av dette er gjort i en håndvending, og i mellomtiden vokser flyenes Langt potensielle transportkapasitet. hurtigere transport, raskere frigjøring av kapitalen og muligheter for å nå innlandet uten omlasting er vesentlige plussfaktorer ved siden av at transportflyene blir stadig større. Det kan bli et kappløp med tiden for containerskipene, og selv om norske skipsfartsinteresser følger det som skjer med stor oppmerksomhet, er det ingen som hittil har villet satse på denne outrert spesialiserte transportform. Man foretrekker heller å rasjonalisere de nuværende laste- og losseoperasjoner ved økt bruk av forskjellige pallesystemer.

Ikke bare fagprat under seminaret. For at deltagerne ikke skulle ende som fullstendige fagidioter, hadde arrangements-komiteen også sørget for å legge «festlige » innslag inn i programmet. Efter tilbakekomsten fra Stord

var således byens unge damer invitert til middag på fenalår, øl og dram i «Klubben ». Den utmerkede linje-akevitten gjorde selv utlendingene til ivrige fans av norsk linjefart, og øl'et (som ble spandert av Hansa) , bidro heller ikke til å dempe feststemningen . Det ble på dansegulvet observert en rekke eksempler på praktisk internasjonal forståelse , og efter sigende vedvarte denne gode ånd utover natten , selv om offisielle detaljer fra Hatleberg ikke er tilgjengelige. «Klubben » var for øvrig et populært samlingssted for deltagerne hver kveld. Bergen by ble også behørig presentert ved en rask sightseeing, og efter seminaret deltok en del av studentene i en 2-dagers ekskursjon via Sogn til Oslo, hvor de bl. a. ble mottatt ombord på et av Wilhelmsens linjeskip. Publisitetsmessig fikk seminaret en bred dekning i både presse og kringkasting, og radiolytterne har flere ganger kunnet glede seg over saklige intervjuer med seminarlederen Terje Johansen . Norges Rederforbund spanderte avslutningsmiddagen , hvor en rekke fremtredende personer i shipping var til s1ede. Størst bifall høstet engelskmannen John Leslie Prescott, som talte på vegne av seminardeltagerne. Med sin sterke tilknytning til det britiske sjømannsforbund var han blitt meget imponert over den samarbeidsånd som han hadde funnet i norsk skipsfart, og som han sårt savnet i de britiske rederiers politikk. Fra seminardeltagerne overrakte han en gave, et bukkehornformet drikkebeger, som nå går inn som et av klenodiene ved skolen til minne om et vellykket arrangement. Frank BJune.

MELK - OST - SMØR fra

ALLE HAR BEHOV FOR LIVSFORSIKRING STUDENTER OGSÅ Vi tegner både individuelle og kollektive livs- og pensjonsforsikringer. Kontakt våre spesialister.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhj ørnet -

Bergen -

Tlf. 30 340

".I.I:.~.I:.(:. Så er det dessverre slutt med å grave groper i sanden på Rivieraen , man må atter tilpasse seg de sterkt alkoholfiendtlige norske priser, USA's materielle overflod må tilbakeføres til drømmens (marerittets) sfære, m.a.o. man er hjemme igjen , i Bergen, hvordan man enn måtte like det. Så får man heller, nedtrykt av Vestlandets ødslende skyer, drømme seg tilbake til sommerens opplevelser, da man som AIESEC-praktikant slukte i seg varige minner. Om det utbytte man har av et praktikantopphold , vil man ha blitt rikelig informert på AIESEC-aftenen i klubben 2. okt. , men generelt kan man fastslå at det oversteg forventningene når det gjaldt såvel på det sproglige, faglige som på det lødige plan . 127 NHH studenter hadde i år praktikantopphold, med følgende fordeling på land : Frankrike 39, USA 25, Tyskland 24, England 20, Span ia 10, Tyskland 2, Mexico 1, Island 1, Danmark 2, Finland 1, Sverige 1. La oss nu vende blikket fremover, og satse på at alle interesserte NHH-studenter også neste år skal få nyte godt av et AIESEC-opphold . Imidlertid er vi av forskjellige grunner i år et ikke lite antall flere studenter enn i fjor, hvilket vil kreve en skjerpet intensivitet når det gjelder fremskaffeise av norske praktikantstillinger fo r utenlandske studenter. Vi er således meget interessert i å utnytte alle forbindelser studentene måtte ha i bedrifter rundt omkring i

landet, og håper at alle som mener å kunne hjelpe på denne måte vil kontakte AlESEC. Men vær vennlig ikke å foreta sonderinger i terrenget før vi er informert, da man ellers lett kan foreta dobbeltkjøring. Prinsippet i AI ESEC er at enhver student som skaffer en jobb hjemme også skal være sikret et opphold ute. Forøvrig vil alle studenter som søker om praktikantopphold bli pålagt å besøke ca. 10 tildelte bedrifter i juleferien, bortsett fra Bergens-studentene, som vil gå på visitter allerede i tiden 25/10-5/11. Til å organisere og tildels utføre kontakten med de norske bedriftene, er, etter ytterst udemokratisk og derfor meget interessant valgprosess, en komite fra 1. kull blitt valgt. Denne har følgende sproglige og geografiske ansvarsområde, og er kontaktledd mellom studentene og AIESEC på sine respektive områder. Engelsk : Bernt Dahl-Jørgensen (Nordland , Troms, Finnmark) Harald Aamodt Olsen (Oslo) Fransk: Rune Lahn (Bergen) Arild Nielsen (Akershus) Buskerud, Oppland , Telemark) Kjell Vestberg (Østfold) Vebjørn Walderhaug (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) . Tysk: Svein Ingebretsen (Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder) Helge Lønn (Rogaland , Hordaland) Spansk : Ivar Herø (Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag) Dessuten Kåre Heim (kasserer) .

Studieveildning

Idretsutvalget

Høyskolen har i høst ansatt undervisningskonsulent, som bl.a. skal fungere som studieveileder for studentene. Han holder til på rom 11 q i høyblokken og har kontortid fra kl. 8.30 til kl. 15.45. De som måtte ha problemer i forbindelse med studiene eller trenger råd, er velkommen innom . Undervisningskonsulenten.

Skolemesterskapet i o-løp går i år fra Mjølfjell. Første post er «telegrafhytta» Nærmere orientering følger.

Mot de store høyder I en til dels morsom fotballkamp på Stemme myren den 1. sept. nedkjempet høyblokklaget (H .F.F.) et lag fra Norsk Kollektiv Pensjonskasse med 2-1 . Vi gratulerer hjerteligst.

Eksport - seminar Dag Hallan har gjennom fagutvalget fremmet forslag til Avdelingsstyret for de økonomiske fag om eksport-seminar på A og B-nivå. Formålet med seminaret bør i henhold til forslaget, være å trekke de relevante problemstillinger ut ifra den generelle gjennomgåelsen man har hatt i grunnkurs, valgfag som historie og seminarer, og utdype disse med henblikk på eksportarbeid . Forslaget vil sannsynligvis bli behandlet i avdelingsstyret 6. oktober.

Svæveru: Svæveru tar foreløpig ikke opp flere show-stjerner. Vær oppmerksom på mulig oppslag om opptagelsesprøve november. Dirigenten og andre.

Har du aldri sunget før? Da er det sannelig på tide. OKTETTEN kan bruke en god middels god stemme i alle sjikt. Vær med der det skjer noe! Kontakt Jan Gunnar Schumann personlig eller legge lapp i posthylla. Foto ~nødvendig . Full diskresjon. Eventuell praksis ingen hindring .

Nytt klubbrom Denne saken ble svært forsinket i vårsemesteret, noe som de fleste eldre studentene vil kjenne til. Grunnen til dette var at høyskolens arkitekter protesterte mot at vi hadde søkt bistand hos en studentvennlig arkitekt som klubbutvalget i vårsemesteret hadde en viss kontakt med .

Vi skal ikke gå i detalj i disse svært uheldige forsinkelsesaffærene, men bare konstatere at denne striden er løst. Hvis de formelle sider nå går i orden - noe vi tror og håper på - skulle arbeidet kunne komme igang ute i oktober. Vi har i dette semesteret gjentatte ganger merket hvor uheldig det er med TV. plasert i klubben - både for T.V.-seerne og for andre. Av denne grunn regner byggekomiteen (Axel Helgeland, Erik Engebretsen og Petter Brænde) med full oppslutning om de mange dugnader som vil bli satt igang i forbindelse med byggearbeidet. Erik Engebretsen.

Jeg - en statussøker ? Betegnelsen Stud. NHH forekommer meg noe malplasert. - Ettersom en slik betegnelse jo burde indikere hvilket fag man studerer og ikke ved hvilken institusjon man befinner seg . Slik som det er nå, tyder uttrykket Stud. NHH på at student X har tenkt å studere selve bygningen her ute i tre samfulle år - og en slik arkitektonosk interesse har vel de færreste her på «bruget» . Dessuten synes jeg å erindre at man ved NLH nå anvender betegnelsen Stud . Agric., og ved NTH: Stud. Techn.

Så hvorfor ikke f.eks. STUD. MERC. her? Karl Breunig (lil)

Spørsmål til redaksjonen Jeg har med meget interesse merket meg det nye innlegg i vår kultur-debatt - mimRe - mimRe - myrullmari - mi. Jeg må få lov å takke gruppe 96 for denne vrimmel av åndsstrømmer, men jeg må dessverre innrømme at jeg på et punkt ikke fikk den fulle forståelse. I diktet VORSPIEL sier dikteren: «Finn fram frimerkene» Hva slags frimerker, herr redaktør. Brukte, ubrukte, 60-øres, 90-øres, norske eller utenlandske? Kan noen hjelpe meg? Ung filatelist. Red . har forelagt spørsmålet til debutantene, som tilbakeviser spørsmålet på grunn av dets utilstrekkelighet og mangel på kunstnerisk fantasi. Det henvises for øvrig til Bergen Filatelistklubb. Jeg er tørrlagt. Hvor er det bli" av regnet? «støvbærer» Red . har forelagt spørsmålet for rette vedkommende som sier at regnet ikke er mer. Iallefall ikke noe å snakke om . Dessuten kan nytt friskt øl kjøpes klubben hver dag fra kl. 19.00.

...

SOS. nytt

Familien forøvrig:

Folkets krav om informasjon har seiret - sos. nytt er atter på plass, og på vegne av Hedda Hooper og oss selv vil vi ønske dere velkommen til et nytt skandaløst semester.

Steimler er blitt pappa. Tore Holst har fått en sønn . Ulrik og Nina har giftet seg i Spania. Petter Synnestvedt har vært i Frankrike og hentet sin Nicole. Giftet seg har også Oddbjørn Skredderberget Olav Vik Solheim Reidar Andersen Dag Løvdal Arne Øverby Gunnar Sveen Tore Larsen Knut Eldal Stein Sørensen og Tore Hoven De forlovedes rekker er enorm . Vi har forel øpig klart å registrere Jarl Whist (<< skjerpning på bruket») Svein Røynesdal , Bjørn Thorbjørnsen , Tor Schumann-Olsen (sukk!) Jon Melhus, Knut Rosenlund , Njål Vigesdal , Jan Otto Jøranli , Karl Breunig . «Denne gangen gjelder det,» sa Per Anton , og forlovet seg igjen. Forøvrig noteres at også anti-ringbevegelsen har vunnet sine tilhengere i løpet av sommeren . Vår diskresjon forbyr oss å nevne navn , men tendensen spores selv i de høyeste sirkler innen vårt studenthierarki. Og til slutt noterer vi at siv.øk. Tom A. Schanche er blitt pensum i rektors forelesn inger!

Familien Vi bringer sommerens bombe med en gang:

Denne pene brudgom er ikke det eneste MUS-medlem som har «falt fra ». Også Jan-Erik Haugen , Bjørn Fjæstad , Steinar Martinsen og Petter Meyer har trådt inn i den hellige ektestand . Per Terje, rådskorsanger og «Hero of Telemark» har forlovet seg. Da til og med sittende formann , Don Carlos gikk hen og forlovet seg ante vi Samfunnets sammenbrudd . Vi gratulerer!

Vel blåst, bol de idrettsmenn Det er vel ingen grunn til å legge skjul på at sommeren bragte skolen en verdensrekord og en P.R. som vil gå inn i historien som en av de virkelig store idrettsbegivenheter. Tiljublet av et hav av mennesker, under politieskorte, og i pøsende regnvær startet våre gutter fra Stavanger den 8. juni kl. 12.00. Turen startet med slike kraftfraspark at det spørsmålet

som var mest aktuelt blant sportsjournalister var : Hvor lenge holder det? Men det holdt. Våre gutter ikke bare holdt tempoet, de bare økte og økte. Da en trailer ble forbisparket på Jæren , holdt det hele på å utvikle seg til et veritabelt kappløp. Tidsskjemaet var hardt, men da turen nærmet seg Oslo, var det klart for enhver at ruteopplegget måtte forand-

res, og en ekstra sløyfe ble tillagt for at Hovedstaden ikke skulle bli tillagt et besøk i utide. Da guttene suste inn på Ullevål, i pausen i landskampen mellom Norge og Portugal, var reaksjonen spontan. Tap eller ikke tap, her var vi iferd med å få en ny verdensrekord. 30 tusen tilskuere ble øyeblikkelig ville i blikket, og den gode gamle Ullevål-susen holdt seg like til gutta passerte Hamar. Flere «omveier» var nødvendige for å holde tidsskjemaet, og det ble klart at V. rekorden ville bli lengre enn planpagt. Gjennom Sverige hadde «sota bror» forlengst resignert, og viste strålende sportsånd med å tiljuble gutta. Det bar igjen mot Oslo, mot en udisku-

tabel seier for våre gutter, og med verdensrekorden på sparkesykkel atter på norske hender. Vi kan bare tilslutte oss fan-clubben, og gratulere våre 13 nye verdensmestre. Petter Brænde Petter Drefvlin Erik Engebretsen Andreas Dalstø Eivind Koch Jan Tore Holvik Knut Nes Arne Storetvedt Atle Sundelin Ola Walstad Per-Erik Winther Jan Øhlckers og Asbjørn Flatås

Har De reiseplaner? For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser - alle billetter får De hos

STUDENTENES REISEKONTOR Parkvei 1 som besørger reservering for BÅ T -

BUSS -

TOG -

FLY -

HOTELLER

i inn og utland. Telefon 33 190 -

33 191.

NB. V i besørger også billettene brakt ut på Handelshøyskolen.

"Mao tar feil" K7's eksklusive og åpenhjertig intervju med GRUPP E 96 Fru Inger Sitter brakte kulturdebatten til NHH . Gruppe 96 vil 'sørge for at debatten holder seg levende. Med diktsyklusen «mimRe mimRe myrullmari mi », som nylig er kommet på Kvamshaug Release Agency, har gruppen tilført bokmarkedet et variert og rikt tilbud som har krav på den største oppmerksomhet fra privatpersoner og pressgrupper. Diktsyklusen blir av sakkyndige betegnet som det mest interessante bidrag til norsk litteratur i manns minne.

Trass i gruppe 96 's notoriske motvilje mot alt som smaker av publisitet, ble K-7 innvilget et intervju , idet gruppen presiserte at dens motvilje mot publisitet ikke er absolutt - den omfatter bl.a . ikke meddele lser av saklig informativ karakter. K-7 er dessuten å henregne til gruppens kjæreste lesning - særlig når den bringer stoff i tilknytning til gruppe 96. På en kunstnerhybel her i byen kunne således følgende samta le utspinne seg over en kopp te:

Gruppe 96 i en kontemplativ fase .

Hva er gruppe 96? - Gruppe 96 er et kreativt forum for multikunst. I dette forumet avdekker vi verdier ved hjelp av litterære uttrykksmidler, musikk, plastikk og te. Og Kvamshaug Release Agency? - KRA er en ideell foren ing som tar sikte på å gjøre studentenes kunstneriske frembringeiser tilgjengelige for et bredere publikum. Det dreier seg her selvfølgelig om en non-profit organization. Når og hvordan oppstod ideen til diktsyklusen? - Det er en lang og banebrytende beretning som omfatter pinefulle faser i gruppens kunstneriske utvikling . Beretningen vil således først foreligge når det hele er kommet mer på avstand og alle sår er leget. Alt vi kan si på det nåværende tidspukt er at verket er et resultat aven dualistisk spontan isme som konvergerte i et punkt som initierte den dynamiske prosess som verket vokste fram av. Intensjonene med diktsyklusen? - Diktsyklusen er fra vår side ment som et ferment i studentmiljøet. Det vil bidra til å modne studentenes åndelige habitus og åpenbarer for studentene verdier som før var skjult for dem, og som de ikke kunne finne fram til uten vår hjelp. Hvilke verdier? - De verdiene som verket åpenbarer. Verket taler for seg selv. Vi har sagt vårt i og med verket. Nå er det selvsagt ikke gitt noen av våre lesere å absorbere alt som verket rommer. De forskjellige mennesker vil finne fram til ulike verdier. De som mangler sansen for verdier, vil selvfølgelig ikke

finne noen . Vi går ut fra at våre lesere vil forsøke å berike hverandres opplevelse ved å gjøre verket til gjenstand for debatt i studiesirkler og diskusjonsklubber. Verket vil antakelig og så i stor utstrekning bli brukt i pedagogisk øyemed , idet det er ypperlig egnet som verdiorientering for den oppvoksende slekt. Er noen av diktene skrevet under påvirkning av LSD? - Nei , vi nyter aldri Iysergsyre-dietylam id. Navnet byr oss imot. Mange av våre dikt er imidlertid skrevet under påvirkning av te. Te har betydd og betyr uendelig meget for oss. Store studentskarer har forgjeves forsøkt å sikre seg et eksemplar av diktsyklusen. Hvordan kan man komme i besittelse av et eksemplar? - Diktsyklusen kom ut i bare 100 eksemplarer, og disse ble revet bort i løpet av et par timer. Biblioteket på høyskolen og UB har imidlertid sikret seg et par eksemplarer hver. Nytt opplag? - På vegne av vårt store potensielle publikum håper vi å kunne utgi et nytt opplag . Vi er fullt klar over de forpliktelser kunstnere i et demokratisk samfunn har overfor sine samtidige. Visse problemer av profan natur melder seg imidlertid i forbindelse med et eventuelt annet opplag . Som kunstnere flest lever vi på sultegrensen, og kan ikke derfor uten videre finansiere et nytt opptrykk. Vi kunne selvfølgelig kreve en pris som ville gi full dekning for utgiftene, men vår sosiale samvittighet forbyr oss å forsterke prispresset og dermed vanskeliggjøre situasjonen for vår regjering . Vi vil imidlertid ikke vike tilbake for noe offer for å oppfylle våre forpliktelser overfor

Gruppe 96 memorerer mens fans'en faller i avmakt ved gruppens føtter. vårt potensielle publikum . Også det forhold at studentene trenger rimelige og høyverdige julegaver til slekt og venner i bygd og by, gjør sitt til å fram tvinge et nytt opplag . I denne forbindelse er det viktig at studentene innser sin rolle som kulturformidlere, og at de er seg sitt ansvar bevisst, slik at de viser seg som verdige ivaretakere av denne meningsfylte misjonen . Hva mener gruppen om åndslivet på NHH? - De siste dagers hendelser har gjort det betraktelig rikere. Hva er det som opptar gruppen etterat diktsyklusen er utkommet? - Diktsyklusen representerer det verbale aspekt av vår kunst. Vi beveger oss som sagt også på andre fel ter, så som musikk, dramatikk, plastikk og ke-

ramikk. Vi har bl.a. funnet fram til en ny dramatisk form som vi har gitt betegnelsen mosaikk, og vi har for kort tid siden fullført et nytt verk, et musikalsk epos for klaver, blokkfløyte og ultralyd . Dette verket bærer tittelen «Frihetens Tilblivelse», og skulle egentlig vært urframført på høstens første klubbmøte. Dessverre måtte det utgå av programmet, da et av gruppens medlemmer meldte forfall på grunn av svekket fysisk tilstand . «Frihetens Tilblivelse» er et multi-kunstverk med musikken som dominerende element. Verket er svært iørefallende, og vi håper å kunne la foreningens medlemmer få del i det ved en senere anledning . For tiden arbeider vi med en skulptureli framstilling av begrepet Kvamshaug - som en hyllest til et fenomen

..... som gjentatte ganger har tilskyndet oss til dåd , og således har inntatt en sentral stilling i vår inspirasjonssfære. Har skapelsesprosessen noengang blitt tilskyndet av profittmotiver? - Aldri. Vårt økonomiske aspirasjonsnivå er særdeles lavt, og hever seg ikke over dekningen av kreasjonsu ~ giftene . Mao har sagt : «I verden i dag tilhører all kultur, all litteratur og kunst bestemte klasser, og er knyttet til bestemte politiske retningslinjer. Kun st for kunstens skyld , kunst som står over klassene , kunst som er atskilt fra eller uavhengig av politikk, eksisterer i virkeligheten ikke».

ofed

- Gruppe 96 er uenig med Mao i hans kunstsyn . Vi behøver ikke gå lenger enn til vår diktsyklus for å finne et talende bevis for at han tar feil. Om Mao ikke snart tar seg sammen og anlegger et mer nyansert syn på kunsten behøver han ikke gjøre seg noen forhåpninger om å bli betenkt med et par velvalgte ord i noen av våre framtidige dikt. Teen har tatt ende, og gruppen blir fylt aven dynamisk uro . Vi håper at gruppen i sin fortsatte søken etter det fullkomne vil finne fram til den opphøyete erkjennelse som den lovende debuten bærer bud om .

a vid en

Bokanmeldelse Gruppe 96 : mimre mimre myrullmari mi Kvamshaug Relegse Agency, Bergen 1967. Litteratur- og kunstkritikeren blir ofte oppfattet av kunstneren som en gretten og tyrannisk pedagog som roser eller fordømmer etter eget forgodtbefinnende og slik gavner eller skader et kunstverk ved en vilkårlig bestemmelse av dets skjebne. Kunstnerens forhold til kritikken kan på disse premissene bli underdanig og ydmykt, mens han i hjertet avskyr den . Hvis han ikke oppnår hva han ønsker eller hans stolthet forbyr ham å underkaste seg kritikken , gjør han opprør mot den og erklærer den for unyttig. Kritikeren kan opptre som autoritet og dommer - skille pent fra stygt i den kunsten som alt er skapt, godkjenne det ekte og forkaste det uekte. Andre kritikere vil se sin rolle som fortolkerens og kommentatorens. Man skaffer opplysn inger om tidspunktet da kunstverket ble til og tingene det fremstiller - kort sagt man forsøker å klarlegge verkets faktiske og åndelige forutsetninger. Deretter overlater man valplassen til kunstverket selv så det kan virke spontant på den jevne mann. Det utgangspunkt som i denne sammenheng synes mest fruktbart er nummer to . Den foreliggende diktsamling er ujevn . Diktene er av varierende kvalitet. Det later til at gruppe 96 har debutert for

tidlig . Deres kunstneriske modningsprosess har ennå ikke nådd noe fremskredet stadium . Men man skal ikke legge for strenge mål til grunn gruppe 96 er konkurransedyktig på dagens marked . Når kunstneren skaper er han sin egen dommer som ser alt, mer enn de andre . Selve skapelsesprosessen er en utvelgelse. Kunstneren når frem til uttrykksrenhet ved å eliminere en del av de inntrykk som presser på. Det er her denne diktsamlingen halter. Kunstneren har flere steder falt for trangen til å gjøre det lettvint, han har hatt hastverk og han har skjelt til publikum . I denne diktsamlingen er det sjelden at kunstneren virkelig er kunstner, men ofte er han et spontant menneske. Lengsel og naturherligheter preges av dette. I en annen gruppe kommer disse fire : REFLEKSJONER BAK SOLBRILLER KONSESJON TIL KONVENSJONENE ELEGIE EGALITARIl LEGENDE Felles for dem er at de er sproglig elegante, stilen er lett ironiserende. Man møter det uventede, men heller ikke mer. Etter diverse gjennomlesninger fester man seg ved to dikt som etter min mening er de klart beste i samlingen : TESELSKAP PA STRANDEN o, silde sand o, blanke bølge o, dumpe dønning

o, plumpe prakt tilværelsen er som en tesil hvor jeg som bunnfall tappes for min kraft av Inntrykkene som strømmer gjennom meg PIZZICATO Under min vandring I det uendelige mørke, ble jeg blendet av et lite lys Jeg konsulterte mitt kart over det store Intet, og fant at jeg hadde glemt å slukke stearinlyset på mitt nattbord. Hva gjør disse diktene gode? Det er vanskelig å konkretisere, men det har lykkes kunstneren å skape et bilde eller et syn - den universelle kunstneriske aktivitet er utkrystallisert in-

dividuelt av kunstneren i gjengivelsen aven enkelt sinnstilstand. Så kunne man ha føyet til noe om innbillingskraft, fantasi , fremstilling og forestilling, men da ville muligens denne anmeldelsen fått karakter aven humanitær hjelpeaksjon . Konklusjoner? Et imponerende verk når man tar kunstnerens miljø og arbeidsforhold i betraktning. Til slutt en anmodning til Kvamshaug Release Agency om et nytt opplag. Har man først gitt ut en diktsamling må man ikke trykke den i et så lite opplag at de uinnvidde ikke får anledning til å kjøpe den. Mens vi venter, står det altså to eksemplarer på biblioteket. Jarle Erik Sandvik.

Konkret - absurdistisk pop med innbyrdes yrkesrettledning Det skjer større og større ting i NHHs kulturliv. I delte tilfelle er det en gruppe studenter, gruppe 96, som presenterer det verbale aspekt av sin kunst. Tydelig inspirert av vår halls friske fargeprakt vil de la lettvint meningsløshet fritt forkynnes for folket. Men så viser det seg at det skal megen kunst til for å få det eksakte økonometrisk pregede sinn til å forlate logikkens verden og gi seg farger eller ordfølelser i vold. Gjennom hele boken gjøres det fortvilte forsøk på å finne frem til den rette konkret-absurdistiske halvpop stil. Det oppnåes bare en konkret absurdistisk hel-pop-virkning (men det er ikke likt). Forfatterne anbefales derfor å arbeide med forstands-reduk-

sjon og absurditetsdetektor ennå noen år. Til og med nasjonalromantikk kan spores allerede i tittelen. «Mimre mimre, myrullmari mi. Ordet «mimre» henspeiler selvfølgelig på eventyret om den syvende far i huset. Gjentakelsen bare forsterker inntrykket. Men «myrullmari mi.. er fullstendig romantikk og faller derfor helt utenfor dagens kunst. Det er jo til og med et vakkert og forståelig ord klart avledet av diktet «Maren i Myra». Men slike passasjer som i diktet «Lengsel », «den bestøvede blomst jamrer over sin tapte renhet» er ren dekadanse. Dagens blomster «uler», «brøler», «freser» - men de «jamrer» seg ikke.

pø

Da er dette dikts avslutning mer i tidens ånd: «kn itre, kvitre, kvistlakkknark. Forfatteren har tydelig følt kvistIakkens virkninger, først knitre, så knark. I mange av diktene finner man sjelelig bunnfall som bare kan komme fra økonomisk skolering . Dette bunnfall er godt. F.eks. i diktet «Refleksjoner bak solbriller» - heter det «sol - hvor er dine kulørte kraftperler? Sol - hva ble din markedsandel?» Diktet «Løpende erstatninger» pretenderer ved en rekke voksende kronesummer fra kr. 36.700.00 til «68.900.00, krig og inflasjon » å være et protestdikt - men må

konkret tas som uttrykk for fremtidige lønnskrav, f.eks . årsgasje for de første 6 år etter eksamen. Undertegnedes følelser som anmelder kan best illustreres ved gruppe 96s dikt «Legende», gjengitt in extenso. Fortell en historie, bestefar nei, neivel. Derfor må gruppe 96 hilses velkommen blant våre mest fremragende unge. Måtte NHH vite å ta vare på disse talenter og gi også dem plass til å boltre seg på. S. M. Kile

WINGE

, REISEBUREAU rARNPL. 5 - TELEFON 18.18 . 7

AND RE

herrefrisørsalong

Nyåpnet salong ønsklW studentene 'J;,dkommen ARTHUR GRIPNAR, HELLEVEIEN 36 (ved siden av N.H.H.)

Ojako er studentenes butikk VELKOMMEN VI HAR ALT DU TRENGER PÅ ETT STED

KOLONIAL - KJØTT MELK - BRØD Mandag, onsdag og fredag . Vi bringer hvis De ringe r

tlf. 59269 - 58985 - 57468 VELKOMMEN TIL

HELLEVEIEN 1 TELEFON 58 485

Til studentene på N.H.H. Vi kan ti lby et StOrt utva lg i :

K OLONIAL - MELK - BR ØD - KJØTT DELIKATESSER - FR UKT - TOBAKK, Sjokolade - Øl 'Og Minera!"ann etc.

J'~laJ~ dagligvarer Sparebankens hus, Øyjordveien - Telefon 59080 Vis a vis NHH

Sel"betjming - Varer sendes

jiiiP

Valgfagene i søkelyset Ved slutten av vårsemesteret ble det på initiativ fra Fagutvalget holdt et kontaktmøte mellom de 'enkelte valgfagseksjoner og representanter for studen tene. Formålet med møtet var å få fram forslag til forbedringer av valgfaget. Fra alle seksjoner møtte vi en positiv holdning til et slikt møte. På en rekke punkter kom en fram til enighet om forandringer. For at dette tiltak skal bli vellykket, er det meget viktig at Fagutvalget følger nøye med som disse forslag virkelig blir gjennomført og hvordan reaksjonen blant studentene er. Det er meningen at Fagutvalget vil forsøke å holde et slikt kontaktmøte hvert år. Følgende er et kort resume av hva som kom fram på møtene : Engelsk: Studentene fant den nuværende geoEngland lite til grafiboken om fredsstillende . Seksjonen ville ta dette opp med professor Sømme for å finne en bedre bok. Videre forelå det planer om å erstatte «Commenwealth ., i en viss utstrekning med en innføring i nord-amerikanske forhold. Professor Karlsen sa seg enig i at den boken som nå benyttes til innføring i engelske institusjoner (Packman) er for detaljert. Han er imidlertid på utkik etter en ny lærebok. Ønsket om semesterprøve ble ikke imøtegått, da dette ville kreve for mye arbeid for seksjonen . Av studentene ble det pekt på at ka-

rakte rene i engelsk som regel ligger under de andre sprogfagenes karakterer. Professor Karlsen mente dette var naturlig da det engelske sprogs egenart og stoffet om engelske institusjoner krevde meget av studentene. Tysk: Studentene hadde en rekke forslag til endringer av faget. Seksjonen stilte seg meget positiv. Fonetikkundervisningen i den nuværende form synes å ha meget liten verdi. Lektor Fjelland arbeider med å legge om kurset til fordel for setningsintonasjonen , og lyd læren vil etter hvert bli begrenset til et «nødvendig minimum ». Det var sterk misnøye med den finske læreboken i handelskorrespondanse. Imidlertid er seksjonen av den mening at det for tiden ikke finnes noen bedre bok til dette formål. Lærerne stilte seg positive til forslaget om utarbeidelse av gloselister. Kurset i handelskorrespondanse vil for øvrig antagelig bli skåret ned til maksimalt to semestrer i nærmeste framtid. Litteraturgjennomgåelsen var studentene godt fornøyd med . Kurset i aksjonsart mente de hadde liten verdi. Kurset vil sannsynligvis intensiveres til to ukentlige timer i noen uker. Alle ved seksjonen var av den mening at kurset var nødvendig. Nye bøker i Deutschkunde skal innføres dette semester. Det ble fra studentenes side ytret ønske om å få

en bedre kontakt med Goethe Instituttet - evt. å få flere gjesteforelesere derfra. Spansk

Studentene ville ha en bedre balanse i undervisningen om Spania og LatinAmerika. Seksjonen hevdet at en slik undervisning nødvendigvis måtte bli meget overfladisk p.g.a. tidsfaktoren. Imidlertid var det kanskje mulig å ta for seg et enkelt land i Latin-Amerika. Arbeidsmengden i spansk føles vesentlig hardere enn for de fleste andre valgfag . Spanskavdelingen mener imidlertid at de ikke kan stille mindre krav til studentene. På den bakgrunn reiste studentene tanken om å gi dem muligheter for å ta bare ett valgfag . Ved dette kunne en få muligheter til å komme enda lengre i valgfaget. Mulighetene for fristiler ble tatt opp. Ved fristiler kunne en få praktisere spansken i sammenhengende tekster med det ordforråd en hadde. Det ble pekt på at en krevde eksakte kunnskaper til eksamen slik at det var bedre å gi stiler innen pensumet i historie og geografi f.eks . I. kull ville gjerne ha anledning til å levere inn oversettelsesoppgaver. Dette kunne vanskelig la seg gjøre da rettingen av oppgavene fra 2. kull tok meget lang tid. Flere tidsskrifter på lesesalen ble etterlyst. Fransk:

forbindelse med den nye studieplanen hadde professor Sletsjø kommet med en rekke forandringer. Forslagene ble nøye diskutert, og studentene syntes å være meget fornøyd med de endringer som var foretatt. Man vil oppfordre studentene til å

danne samtalegrupper under ledelse av en 2., eventuelt 3. kullist så tidlig som mulig i studiet, helst i 1. semester. Dette i første omgang som en prøveordning. Det var fremmet ønske om en nærmere presisering av de franske regioners særtrekk i geografigjennomgåelsene. Dette vil ikke bli mulig p.g.a. tidsnød , men studentene anbefales å repetere siste gjennomgåtte kapitel før man går videre. Da geografiboken er inndelt i regioner, vil man på denne måten få noe av den påståtte manglende oversikt. Det er fortsatt anledning for 1. kulIistene å gå på 2. kulls forelesninger. Dette vil kunne være ideelt for studenter med gode forkunnskaper i fransk. Matematikk:

Studentene er stort sett fornøyd med undervisningen . Det ble imidlertid uttrykt ønsket om å få «konkretisert» det teoretiske stoffet ved hjelp av flere eksempler. Dette ble imøtekommet av seksjonen . En kom dog fram til at dette ikke nødvendigvis betyr eksempler av økonomisk karakter. Ved utvidelse av studiet fra 2 til 3 semester vil man få bedre tid til dette. Interessen for EDB er meget stor på skolen. Seksjonen bør arbeide for at det blir gitt anledning til å ta et kurs programmering. Økonomisk historie

Under diskusjonen ble det uttrykt stor tilfredshet med det faglige opplegget og det gode forhold som eksisterer mellom faglærere og studenter. Studentene ønsket en innføring i den økonomiske tenknings historie. Lærerne bifalt dette ønsket meget sterkt.

Studentene ville få en del av forelesningene mer orientert mot samtidshistorie. Seksjonen pekte på at dette var noe i strid med selve formålet for undervisningen . Vår «samtid» ble belyst gjennom forelesninger i samfunnsøkonomi. En vil imidlertid heretter belyse problemene i mellomkrigstiden sterkere. Særoppgavene i økonomisk historie ble diskutert. Faglærerne har inntrykk av at studentene setter pris på ordningen og mener at ordningen bør fortsette . Seksjonen ble bedt om å slå opp emnene for ukens forelesninger på tavlen i korridoren. Dette til orientering også for de som ikke tar historie, men som vil følge enkelte forelesningsserier. Rettslære: En rekke punkter som ble framlagt som f.eks. mindre arbeidsgrupper, bedre muligheter for oppgavegjennomgåelse osv. ble imøtekommet av seksjonen . Imidlertid ble det sterkt fremhevet at seksjonen for tiden var underbemannet. En kunne ikke gjøre så meget på dette felt før de ledige stillingene var besatt. Tanken om et seminar i skatterett og selskapsrett ble reist. Seksjonen var meget positivt innstilt til forslaget. Det

ble av studentene spurt om ikke sjørett hadde en litt for dominerende plass. En var enig i at en del kapitler skulle utgå og at det muligens ville bli innskrenket litt på antall forelesningstimer til fordel for f.eks . forsikringsrett. Med hensyn til frivillige semesterprøver stilte seksjonen seg noe avvisende. De lovet imidlertid å overveie saken . Økonomisk geografI. Studentene var stort sett meget godt fornøyd med undervisningen . En del av bøkene ble kritisert. Seksjonen imøtegikk kritikken , men det var vanskelig å finne noen bedre bøker som passet. 1. ku Il ønsket å ku n ne ta Sverige som industriland. Dette var imidlertid ikke mulig. Av verdensdeler kunne en bare gi undervisning i Asia. På grunn av den dårlige deltagelse ved den siste ekskursjonen kom spørsmålet om å gjøre den obligatorisk opp på møtet. En var imidlertid enig i at den måtte være frivillig . En måtte i stedet gjøre det helt klart for studentene at en betraktet ekskursjonen som en integrert del av hele studiet. Seksjonen pekte på betydningen av å få en bedre kontakt mellom kullene. For Fagutvalget Kjell Ramberg

Velkommen! BANKEN PÅ BRYGGEN Vi hjelper med alle bankforretninger

"CLAN-M IXTU RE" - en opplevelse for piperøkeren Allerede når De åpner den særpregede, skotskrutete pakningen , kjenner De den deilige aromaen . Og når De får fyr på pipen , danner de 18 utsøkte tobakker et festfyrverkeri av smaksopplevelse . De får en kj ølig , behagelig røyk som virkelig «metter». Har De ikke lyst å forsøke? Kom innom dag og få en pakke med hjem . PRØV «GLAN » neste gang - den hollandske pipetobakken i den skotskrutete plastpakken .

~-'[\"S"i1f.1bP TORvALM . 4. TLF.

12 915

Norges største pipe- og sigarutvalg 34

K7 4. årgang

NR. 3 - OKTOBER 1967 Organ for Norges Handelshøyskoles Studentforen ing Redaktør Dag R. Nielsen Forretningsfører Tor-Jan Voll RedaksJonsmedarbeider: Jon Sveindal RedaksJonens adresse: Helleveien 30, Bergen av

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Utgiverne har i ntet redaksjonelt ansvar.

PILSNER

det berømte øl