K7 nr 03 - 1968 by NHH Alumni

ORGAN FOR NHH 5 .j

AP RIL

y"kOle

1968

Biblio e et

.1 B

UNDERVISNINGSTILBUDET UNDER DEBATT

OSS NHH · STUDENTER IMELLOM!

EIDENBOM GIR NHH - STUDENTENE

SPESIALSERVICE

MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT! Kontakt styret i Studentforeningen om nærmere opplysninger.

• • • • •

Et moderne og rikt utvalg i ungdoms- og herreklær. Eget skredderi for klær etter mål - og retteservice. Rimelige priser! Over 65 års erfaring i herreklær. LA VAR FORRETNING BLI MØTESTEDET!

. - - - - - - - E n Go'bit for VÅREN----------; BLAZERE, blå, sorte, beige.. kr. 158,-, 284,-, 297,Moderne dobbel- og enkelknappete jakker i stort utvalg .

TERYLENE-BENKLÆR

........ . . kr.

79,-, 120,-

Et kjempeutvalg i farger og fasonger.

TERYLENE-KAPPER

............ kr. 167,-, 267,-

Vårens nye modeller.

VELKOMMEN TIL HYGGELIG HANDEL

EIDENBOM~ STRANDGATEN 52 Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

K7 5. årgang

NR. 3 -

APRIL 1968

Org an for Norges Handel shøyskoles Studentfo rening Redaktører: St ig Våland Dag Hallan Forretningsfører: Marit Orheim Redaksjonssekretær: Kari Gjesteby Redaksjonens adresse: Hell eveien 30 , Bergen Telefon 59130 Utgitt av Norges Handelshøyskol es Studentforening. Utgi verne har intet red aksjonelt ansvar.

Leder:

KONTAKT K-Ts månedsnummer er i inneværende semester ikke bare blitt distribuert til studenter og administrasjon ved NHH samt til handelshøyskoler innenfor NHS. I samarbeid med ANSA blir bladet nå også sendt til norske siviløkonomstudenter i Køln, Mannheim, Nurnberg , Saarbrucken, Wurzburg, Geneve, St. Gallen , Neuchatel , Wien , Lund, København , Arhus, Belfast, Birmingham , Edinburgh , Glasgow, Leeds, Manchester og Newcastle. Bakgrunnen for denne utvidelse av distribusjonen har sin opprinnelse i

K-Ts ukenummer, Bulletinen. Den har overtatt det stoffet som tidligere dannet ryggraden i K-7, nemlig utvalgsstoff, meldinger, småsladder og den trange horisonts debatt. Følgelig måtte månedsnummerets 24 sider fylles med stoff aven annen karakter. Det var her redaktørene så sin mulighet til å prøve å få K-7 over i et annet spor. Man satte seg det mål å la avisen bli et organ som kunne skape kontakt mellom NHH-studentene og de norske siviløkonomstudenter i utlandet. Og man ønsket å fylle avisen med reportasjestoff og artikler. Det siste har man fått til , men det første må sies å ha vært mislykket. Man har ikke klart å heve blikket over Ulriken . Noen reaksjon fra utenlandsstudentene har vi da naturligvis heller ikke fått. Til vår unnskyldning kan vi hevde at innarbeideisen av Bulletinen har vært såpass tidkrevende at redaksjonen ikke har hatt overSkudd til å legge det arbeid i månedsnummeret som man skulle ønske. Men vi har likevel ikke gitt opp håpet. Vi tror at det skal være mulig å komme frem til en form for K-7 som alle kan være tjent med, og som ikke bare projekterer vårt eget interne miljø. Det satses sterkt på samarbeid innenfor rammen av NHS. Men det kan neppe være tvil om at en bedre kontakt med handelshøyskolene utenfor Norden, og spesielt en bedre kontakt med norske siviløkonomstudenter i utlandet, kan være vel så nyttig og vel så fruktbart på lang sikt. Vi tror at K-7 kan være en begynnelse i riktig retning her. Men kontakt betyr ikke bare en enveiskommunikasjon fra NHH og ut. Uten impulser fra leserne kan ingen

Siviløkonom Jan Erik ,Erichsen:

Tilleggsutdannelse for utenlandsutdannede siviløkonomer? På samme måte som studenttallet ved Norges Handelshøyskole er sterkt stigende, søker et stadig større antall norske studenter til utlandet for å skaffe seg en høyere merkantil utdannelse. ANSA's studentstatistikk viser at i løpet av de siste 3 år er antallet merkantile studenter i utlandet steget fra vel 400 til over 600 studenter. Heldigvis har de forskjellige forhold i Norge frem til idag ligget til rette på en slik måte at de aller fleste av de utenlandsutdannede siviløkonomer har søkt arbeid i Norge etter avlagt eksamen. På samme måte som siviløkonomene fra Norges Handelshøyskole stiller seg spørsmålet om på hvilken måte man kan møte de strenge krav som stilles, ikke bare på rent teoretisk grunnlag, men også på andre områder, - be-

skjeftiger også de utenlandsutdannede siviløkonomer seg med lignende problemstillinger. Enkelte av de problemer de utenlandsutdannede siviløkonomer har å stri med ligger på et mer faglig plan. Etter en utdannelse i et land med til dels store forskjeller i den teori og praksis som gjøres gjeldende innen finansiering , lov-verk, det være seg på områder som skatterett, avtaler ved kjøp og salg etc., har man til sine tider behov for et supplement til sin utdannelse. I frykt for at dette supplement skal gis i form av et obligatorisk tilleggskurs, som uten tvil må oppfattes som en faglig underkjennelse av den utdannelse godkjente utenlandske universiteter og høyskoler gir norske studenter,

avis eksistere. Uten at redaksjonen vet hva som rører seg, kan den heller ikke skape noe. Derfor er vår målsetting avhengig aven kontakt med de av våre lesere vi ikke kan treffe til daglig i Kantinen . Den kan komme i form av artikler, leserbrev eller ren sjikane. Hovedsaken er at den kommer. Hovedsaken er at man kommer på talefot, og får et samarbeid igang.

K-l feirer med dette nummer sin 4 års fødselsdag. I fire år har avisen vært «Organ for Norges Handelshøyskoles Studentforening». Vårt ønske er at denne undertittel innen neste fødselsdag skal være «Organ for norske siviløkonomstudenter». Men det vil være betinget av at man får en reaksjon fra den halvpart av norske siviløkonomstudenter som befinner seg i utlandet.

har enkelte inntatt en noe ,reservert holdning til spørsmålet om tilleggsutdannelse. Blant annet som en følge av det stadig mer fremtredende behov for siviløkonomer med en så bred og velfundert utdannelse som mulig, bør man på en så fri måte som mulig ta opp til drøftelse opplegg og former for eventuell tilleggsutdannelse for siviløkonomer fra utlandet. En eventuell tilleggsutdannelse kan gis mange former. Tilleggsutdannelsen kan gis i form av spesielle kurs i studietiden eller etter avlagt eksamen , muntlige eller skriftlige. Det kan vel også stilles spørsmålet om hvirken instans som skal stå for opplegg og gjennomføring av tilleggsutdannelsen. En ting bør imidlertid være helt klart, nemlig at et eventuelt tilleggskurs må gjennomføres på en absolutt frivillig basis. Personlig har jeg en følelse av at

Norske Siviløkonomers Forening på ingen måte viser stor nok interesse når det gjelder å komme i kontakt med siviløkonomer utdannet i utlandet. Jeg skal imidlertid være forsiktig med å generalisere, men med bakgrunn i de erfaringer jeg personlig har høstet, spiller Norske Siviløkonomers Forening en altfor passiv rolle overfor utenlandsutdannede kandidater sammenlignet med andre akademiske yrkesorganisasjoner. Spørsmålet om en tilleggsutdannelse for utenlandsutdannede siviløkonomer burde etter min mening kunne gi Nors'ke Siviløkonomers Forening en meget god anledning til sammen med andre institusjoner og organisasjoner å komme i kontakt med nevnte kategori siviløkonomer. Generelt ville dette alene kunne være til stor fordel for siviløkonomstanden som helhet - spesielt for norske siviløkonomer fra utenlandske lære-steder.

ALLE HAR BEHOV FOR LIVSFORSIKRING o STUDENTER OGSA Vi tegner både individuelle og kollektive livs- og pensjonsforsikringer. Kontakt våre spesialister.

Norsk Kollektiv Pensjonskasset Murhjørnet -

Bergen -

Tlf. 30 340

Direktør for Norges HandeLshøyskoLes kursvirksomhet

Arne Fostvedt:

Om tilleggsutdannelse K-? har forelagt spørsmålet om tilleggsutdannelse for utenlandsutdannede siviløkonomer for direktør Arne Fostvedt, som sier : Jeg kan naturligvis ikke uttale meg på vegne av Siviløkonomforeningen , men jeg kjenner saken , og jeg tror interessen er til stede. Den har vært drøftet flere ganger, men den har vakt en viss motstand blant utenlandsstudentene. Av denne grunn er nok Siviløkonomforeningen litt tilbakeholden, man ønsker naturlig nok ikke å vekke strid. Selv er jeg positivt interessert i utenlandsstudentene. Man må innse at de på mange måter arbeider under vesentlig vanskeligere forhold enn hjemmestudentene, noe de kanskje særlig får følelse av når de kommer hjem igjen , og man bør arbeide for å skaffe bedre kontakt mellom dem og oss. Generelt kan man si at spørsmålet om etterutdannelse for såvel utenlandsstudenter som studenter utdannet ved NHH har vært for lite drøftet rent kon'kret. En diskusjon om dette bør absolutt komme i gang, og spørsmålet må gis høy prioritet. Man har hatt en del kurs og konferanser, men dette har vært lite systematisk og helt utilstrekkelig. En må mer bevisst dekke det behov for informasjon og opplæring som dukker opp etter hvert. Her gjelder det å skaffe et tilbud til siviløkonomene som

tilfredsstiller deres behov og ønsker om en spesialutdannelse. - Når det gjelder et kurs om spesifikt norske forhold, beregnet for utenlandsstudentene, hvordan kunne De tenke Dem dette gjennomført? - Vi har diskutert mulighetene for et sommerkurs ved NHH, men det eksisterer utvilsomt andre muligheter. - Har man drøftet hvorvidt det ville være mulig å dekke behovet i skriftlig form , som et brevkurs eller i form av et kompendium? - Det som kan dekkes skriftlig , må naturlig nok bli en del av kurset, men alt kan jo ikke dekkes i form av et kompendium . I tillegg til det Erichsen nevner i sin artikkel , kan jeg tenke meg at norsk næringspolitikk måtte kunne være en del av et slikt kurs. - Tror De det ville være mange som hadde interesse for et sommerkurs ved NHH? - Jeg vet ikke, sommerkurset har jo som kjent vært møtt med en viss skepsis. Det er mulig man kunne finne frem til bedre former, for eksempel med en kombinasjon aven egnet håndbok og weekend kurser. NHH hvis

Hva ville et slikt sommerkurs ved koste? Det er meget vanskelig å si , men en skal kjøre noenlunde intensivt,

må en nok regne med noe omkring kr. 1000 pr. deltaker. Dette er selvsagt altfor mye å betale for en student eller en fersk siviløkonom , så disse kostnadene måtte nødvendigvis subsidieres fra annet hold . Oppholdsutgiftene ville jo også komme i tillegg . I det hele tatt må man nå på forskjel-

lige hold gjøre noe bevisst for utenlandsstudentene. Det er ikke mulig for meg å svare eksakt på hva som kan gjøres, men man må ta saken opp til diskusjon og drøfte den igjennom med dem . Det essensielle er at man kommer frem med forslag som er gode. dh

Mottagelsen av nye studenter Hver høst kommer det nye studenter til NHH . Og hver høst blir de nye studentene konfrontert med de problemene som reiser seg ved overgangen fra skole til akademisk studium, og ved omplantingen til et nytt miljø. Utviklingen går i retning aven stadig yngre studentmasse. En stadig større del av de nye studentene kommer rett fra examen artium og har liten erfaring i å stå på egne ben. Dette skulle tilsi at overgangsvanskelighetene blir større for hvert kull , men heldigvis er det ikke slik. Det foregår nemlig også en utvikling i det mottagelsesprogram som hvert år legges opp for å gjøre de nye kjent med studium og studentmiljø. Et utkast til mottagelsesprogram er allerede utarbeidet av undervisningskonsulenten i samarbeid med undervisningskomiteen , og det er tydelig at programmet blir atskillig fyldigere enn det som ble de nåværende 3. og 4.kullister til del. Hovedpunktene er immatrikulering, valgfagsorientering , fadderordning , innføringskurs i bedriftsøkonomi og studieteknikkveiledning. Man går imidlertid noe grundigere til verks enn tidligere på enkelte områder.

Det som i første rekke søkes forandret , er at noen studenter faller utenfor det faglige og sosiale miljø allerede fra starten av. Et eksempel på dette er at studenter som ikke kommer inn i noen kollokviegruppe på grunn av manglende bekjentskaper, vil bli samlet for at nye grupper skal kunne dannes. Studieteknikkveiledningen vil også bli mer omfattende med innføring i rasjonell arbeidsmåte for hvert av høstens fag . Som i fjor starter TV-kurset i studiete'knikk i månedsskiftet september/ oktober, og det vil bli holdt gruppemøter etter hvert enkelt program under ledelse av eldre studenter i samarbeid med undervisningskonsulenten. Samtidig vil spesielle problemer ved NHH bli tatt opp. Dessuten vil tilleggslitteratur om studieteknikk og læring delvis bli delt ut, og delvis bli plasert i egen hylle på lesesalen. Det bør imidlertid presiseres at dette bare er et utkast til mottagelsesprogram . Undervisningskonsulenten er takknemlig for alle nye forslag som måtte komme frem. Han er å treffe hver dag på rom nr. 113.

T WE E DJA KK E R F RA

258.-

375.-

BLÅ BLA ZER

258 .-

375.-

F RA

OG SELVFØLGELIG BENKLÆR SOM MATCHER I FARGER, MED DE BESTE KVALITETER

TO RGALM E N NING

5 -

INNG.

WALC K ENDOR FFSGATEN

TA TOGETDET LØNNER SEG NSB Sparebillett selges i tiden 5/115/2, 515-15/6 og 5/9-15/12 og gir halv pris for tilbakereisen . Minst 100 km en veg. NSB Familierabatt gir stor rabatt når familiemedlemmer reiser sammen . Minste reisestrekning 400 km . Fellesreiser av grupper, foreninger m.v. innrømmes inntil 35% rabatt ved turi retur reiser i Norge. Billige Rund reiser i Norge og i Norden gir 20-25% moderasjon til de ordinære billettpriser med tog , båt og buss .

.-:NII 'JItIB~~~~~

DET GAR ALLTID ET TOG 8

Undervisningskomiteen Behovet for i høyere grad enn tidligere å få satt problemer ved undervisningsopplegget ved NHH under debatt, har gitt seg praktisk utslag i form av den nyoppnevnte undervisningskomite. Komiteen skal på relativt uformell basis diskutere pedagogiske spørsmål, og fungere som en kontinuerlig idebank i form av et rådgivende organ for undervisningskonsulenten. Komiteen har syv medlemmer, to fra den økonomiske avdeling, to fra den allmenne avdeling, to studentrepresentanter samt undervisningskonsulenten. Den står ansvarlig overfor Kollegiet, men kan fritt fremme saker og anbefalinger til såvel avdelingsstyrene som fagseksjonene. Komiteen fungerer også som rådgivende organ for disse. Mandatet er meget bredt og nevner de fleste områder hvor man kunne tenke seg å arbeide for en forbedring . Man skal stimulere og ta initiativ til regelmessig og bred debatt om undervisningsspørsmål, man skal holde seg løpende orientert om undervisningsmetoder og teknikker som brukes ved NHH. Komiteen skal videre fungere som et rådgivende organ for undervisningsmetodiske forandringer. Den skal også

selv kunne ta Intlatlv til slike forandringer, og gi råd om retningslinjer for undervisningsmetodik'k og undervisningshjelpemidler, og om utvikling og anskaffelse av disse. Sammen med undervisningskonsulenten skal komiteen være et hjelpeorgan for den enkelte lærer, om han måtte ønske å ta opp eller få belyst spørsmål som dreier seg om hans undervisning, metoder og hjelpemidler, og gi ham informasjon om nye metoder. Videre skal den arbeide med kriterier og metoder for evaluering av undervisning, og oppmuntre til regelmessig bruk av disse. Sist, men ikke minst, komiteen skal arbeide med utforming av kritierier for bedømmelse av pedagogisk kompetanse. Det sier seg selv at arbeidet i Undervisningskomiteen vil bli meget omfattende. Skal man 'klare å fylle det mandat som her er gitt, og få positive resultater ut av arbeidet, er det nødvendig at såvel studenter som lærerkrefter slutter helt og fullt opp om arbeidet i komiteen . Dette tiltaket er positivt og fremsynt, og det kan få stor betydning for utviklingen av undervisningssystemet ved NHH i en retning som alle kunne være bedre tjent med. dh

Guttorm Vennesland :

Hvorfor lærer ingen oss å snakke? Scenen er godt besatt av mennesker. En viss stillhet råder. Man lytter t il et medmenneske som rød i toppen gjør krampaktige forsøk på å uttrykke sin mening . Det lykkes ikke - etterpå mener han slett ikke det han i virkeligheten sa - man fniser, man ler, man toer si ne hender. (Vi skulle bare visst at vi Ikke ville ha gjort det noe bedre selv.) Dette bildet kunne vært hentet fra de fleste større forsam lin ge r av mennesker, hvor en eller flere benytter den muntlige fremstillingsform . Vi kan tenke på skoleklassene fra fo lkeskolen til og med gymnaset, og vi kan tenke på hele vårt høyere undervisningssystem. La oss videre minnes alle de foreninger vi gjennom årene har vært og fremde les er medlemmer i. Ja, vi kan til og med tenke på vårt Storting. Hva finner vi? Jo , blant annet en total mangel på muntlig fremst illingsevne. Vi kan simpelthen ikke uttrykke oss muntlig. Og årsaken til dette, er den at vi aldri har lært det. Har vi ikke ofte hørt uttrykk som , og har vi ikke ofte se lv tenkt : «Hvis jeg nå bare kunne få sagt hva jeg mener." «Nei , jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det. " Eller for å gå videre : «Hvis

rette måten , så ville de nok være enig e med meg ." Vi erkjenner altså at vi på dette området ofte ikke strekker til. Dessuten er det flaut å dumme seg ut på en talerstol. De fleste mennesker griper aldri ordet frivillig i en forsamjeg bare kunne få sagt det på den

Tom A. Schanke : «Næringslivet trenger menn med sterk verbal evne!"

ling. Det gjør bare de som har litt trening i å snakke for seg , eller de som ikke bryr seg om at de blir ledd av. Men blir nå de av oss som alltid sitter på bakerste benk engang tvunget til å si noe, så entrer vi talerstolen med skjelven i kroppen og rødmen hurtig stigende fra tærne og opp til hårrøttene. Og så går vi om en stund ned igjen med følelsen av å ha dummet oss ut, et inntrykk som ytterligere forsterkes etter at vi med store øyne og åpne ører har lyttet til etterfølgende taler. Akk, ja. Prestisjetap . Nå mener ikke jeg at det ikke finnes mennesker som behersker den muntlige fremstillingsform . Det gjør det nemlig . Dersom vi gjennom vårt undervisningssystem ikke hadde fått noen opplæring i skriftlig fremstillingsform , ville vi allikevel ha mennesker som fullt ut behersket den . Poenget er dog at vi «vanlige» mennesker er noe nær hjelpeløse når vi skal si noe. Vi har aldri lært det! Vi lærer å skrive, men ikke å snakke. Hvorfor er det slik? Og hvem har ansvaret for at det er slik? Jeg mener ikke at vi vanlige dødelige skal bli noe i likhet med Cicero eller Churchill, skjønt ingenting ville vært bedre enn det. Men det er dog merkelig at den vitenskap og kunst som for lang , lang tid tilbake ble ansett for å være den viktigste undervisningsdisiplin , den inntar i dag tydeligvis bunntrinnet på rangstigen . Jeg kan tenke meg noen årsaker til dette. For det første , taleteknikk er rett og slett ikke noe å undervise i. Det er ikke noe fag! Det man lærer, lærer man av erfaring i livets skole. Et slikt syn er etter min vurdering fullstendig feil . (Det som man ikke vet noe om , vil man som bekjent ofte

forsøke å redusere til et minimum!) Det er som å hevde at undervisningen i f.eks. arbeidspsykologi og personalforvaltning bør nedlegges, fordi at det en fremtidig forretningsmann bør kunne på dette området, det lærer han i livets s'kole. Jeg tror vi må erkjenne at for taleteknikkens vedkommende hersker det også visse lover og regler som man må følge alt etter hvilken målsetting man har stilt opp. La oss få taleteknikk anerkjent som et eget fagområde . Man har gjort det i andre land , og det er på tide at vi følger med! En annen hovedgrunn t il at undervisning i taleteknikk ikke er kommet med i vårt utdannelsessystem , kan være at man Ikke anser faget for å være så veldig vi'ktig . Til det vil jeg si at vi taler mer enn vi skriver. Tenk på de viktige avgjørelser som blir fattet av ledere i konferanser. Det er der ikke i første rekke spørsmål om hvem som sitter inne med flest kunnskaper, men kun den mann vinner frem som foruten å være kunnskapsrik også muntlig kan bibringe andre sin viden og innsikt. Mon tro vi Ikke har noe å lære som kan bli av stor betydning for oss når vi skal ut i arbeidslivet! La oss også tenke på at vårt høyere undervisningssystem i vesentlig grad bygger på forelesningen som undervisningsform . Man forutsetter implisitt at foreleseren kan forelese . Til tross for at han faglig sett kan være en absolutt ener, så holder denne forutsetningen ikke alltid . Han faller ofte fullstendig igjennom . Ja, han har ofte ikke fått øynene - langt mindre interessen opp for betydningen av å beherske taleteknikken . 11

Nå er ikke jeg psykolog, men jeg tror ikke man behøver å være det for å fastslå at den som behersker taleteknikken i mange situasjoner vil ha mye større selvtillit enn en som ikke gjør det. Talekunsten er ikke bare en kommunikasjonsform . Det at man kan bibringe andre sine ideer og meninger vil utvilsomt også være et sikkert incitament til større fordypning i ulike spørsmål. Og det er ikke det minst viktige. La oss igjen gå over til å tenke litt mer på vårt eget studium og på jobben vi får etter endt utdannelse. På bakgrunn av det jeg tidligere har nevnt er det nærliggende å trekke den konklusjon at siviløkonomer kanhende i større grad enn andre yrkesgrupper har behov for en systematisk opplæring i taleteknikk. Allerede selve studiet

melder behovet seg med full kraft. La oss bare tenke på seminarene, som i vesentlig grad bygger på at seminardeltakerne muntlig skal innlede om de forskjellige emner. Deretter skal seminargruppen diskutere. Opplegget og tanken bak det hele er positiv. Men forutsetningen for det helt store utbytte er jo at vi som innledere og debattanter kan engasjere og uttrykke våre meninger på en klar og konsis måte. Behovet for opplæring på området er altså ikke bare tilstede, det er påkrevet! La oss derfor - gjerne som den første utdannelsesinstitusjon i landet få obligatoriske tale- og diskusjonskurs for samtlige studenter (gjerne en del lærere også) fra og med kommende høstsemester. Guttorm Vennesland

- - - _ . _ - - - - -- -- - -- -- - - - -

Vi Igenner den ... selv om den produseres i et land langt herfra. Hovedråstoffet er nemlig fra oss - foredlet og herdet ved våre anlegg i Fredrikstad. Våre marine fettprodukter brukes i en lang rekke land - til margarin, bakervarer, supper og meget annet. Og ikke bare i utlandet - vi er jo fØrst og fremst

leverandØr av vegetabilske og marine fettråstoffer til våre hjemlige margarinfabrikker. Polyestere og alkyder hØrer også til vårt produksjonsområde. Disse råstoffer går til plastindustrien og malingfabrikker. Kraftfor omsetter vi gjennom Statens Kornforretning.

GODE RÅSTOFF ER TIL GODE PRODUKTER

NS DENOFA OG LILLEBORG FABRIKER p~nm~g~TeTt~;orbedrift

Høyere undervisningsstillinger? NHH's formålsparagraf lyder: «Norges handelshøgskole har til formål å drive akademisk undervisning og vitskapleg forsking innanfor økonomi , administrasjon og tilhøyrande fagområde . Høgskolen skal og arbeide for å gjere forskingsmetodane og forskingsresultata kjende for allmenta.» Dette vil si at NHH's oppgaver ligger på to hovedområder, nemlig forsking med tilhørende publisering av metoder og resultater, og undervisning . Slik det er i dag dekkes begge disse funksjonene av de samme menneskene. Arsakene til dette er at den eneste vei som fører videre fra en høyskolelektorstilling er forskerveien , og at dosenter og professorer vanligvis har undervisningsplikt. Dette er en ordning som kan synes riktig og naturlig ved første øyekast. Li kevel kan det settes et spørsmålstegn ved om det er den heldigst mulige. Det kan være at undervisningen til en viss grad blir forsømt. Det stilles forskjellige krav til en forsker og en pedagog . Noen har kvalifikasjoner for å hevde seg på begge områder, men de fleste vil vel ha mer eller mindre utpregede anlegg i den ene eller den andre retning . Ved rekrutteringen av lærekrefter til akademiske læresteder legges gjerne hovedvekten på «forskingsbetonte » kriterier, som f. eks . hvilke bøker og artikler søkerne har publisert. Dette gjelder også for undervisningsbetonte stillinger

som f.eks . høyskolelektorater. Mulighetene for å skape en akademisk karriere er også slik at det overskudd og den energi en lektor må ha tilbake etter utførelsen av sine rutinemessige oppgaver naturlig blir kanalisert inn i forsking og ikke i å forbedre studietilbudet. Ved utnevnelse av dosenter og professorer legges det ikke vekt på hvor dyktig en mann er til å forelese , eller hvorledes han har ledet de seminarer han har hatt ansvaret for. Heller ikke utarbeidelse av gode kompendier til undervisningsformål teller noe for opprykk i lønn og status. De eneste trinn på den sosiale rangstige en rendyrket pedagog kan forsere er avansementet fra midlertidig til fast høyskolelektor og opprykket fra lønnsklasse 21 til 23 pluss faste alderstillegg . De naturlige konsekvenser av dette systemet er etter mitt skjønn at vi får dosenter og professorer uten å ha den ringeste garanti for at de egner seg som forelesere og seminarledere. Samtidig vil folk som ofrer silt overskudd på forbedring av undervisningen for i størst mulig grad å bibringe studentene kunnskaper, ikke få noen belønning for dette i form av øket lønn og status. En ordning som ville kunne bedre stillingen for de som primært interesserer seg for undervisning , er opprettelsen av høyere undervisningsstillinger på dosent- eller professoratnivå, hvor hovedvekten legges på søkerens peda-

gogiske evner. Hovedproblemet her vil være å finne frem til relevante kriterier for hva som er god undervisning . Skal man se på resultater i form av karakterer? Bør man måle hvor effektiv innprentingen av rutiner og teknikker er? Er utarbeidelsen av gode s\udiehjelpemidler viktig? Eller peker en god pedagog først og fremst på problemstillinger og søker å få studentene til å ta standpunkt til disse på grunnlag av selvstendig tenking? Trolig er det viktigst å lære studentene opp i å tenke selv. Det man tilegner seg av spesifikt faglige kunnskaper ved NHH blir likevel ofte foreldet få år etter avlagt eksamen . Men å vurdere ulike søkere objektivt på et slikt grunnlag kan være vanskelig . En mulig løsning 'kan imidlertid være å gi en uhildet kommisjon anledning til å overvære undervisningen i en lengre

periode, og på denne måten veie kandidatene mot hverandre. Utarbeidelse av gode kompendier og andre undervisningshjelpemidler kan også tas i betraktning. I prinsippet er kriteriefastsette Isen et praktisk problem hvis løsning skulle ligge innenfor mulighetens grenser. Opprettelse av høyere undervisningsstillinger burde bidra til stadig å øke studietilbudets kvalitet ved NHH . En annen fordel ordningen kan medføre , er at dosenter og professorer som hverken har stor lyst eller naturlige forutsetninger for å forelese, kanskje kunne fritas fra denne plikten og heller ofre en større del av sin tid på vitenskapelig arbeid. En slik utvikling burde være til fordel for alle parter, i'kke minst fo r studentene.

Ønsker studentene velkommen. Fagmessig pent arbeid. Spesialrabatt for studenter.

A. Gripnar, H elleveien 36 ved siden av NHH. (v/B.P. stasjonen) T lf. 58761 for timebestilling Ny fri sør fra 2. januar 1968.

Våre reiseskildringer:

Inntrykk fra en AIESEC·kongress i Istanbul Folk bærer i Istanbul. Svære senger kommer spaserende nedover gaten løftet av noen travle små ben . Enorme kasser som hjemme vanligvis blir fraktet av fire mann med bære-haker, plasseres likeledes oppå en rygg belagt med en bærepute og følger i sengens kjølvann. Det er flyt over trafikken i Istanbul. Unger, kjerringer, katter, senger og kasser kastes til siden når en sidegate får besøk aven av byens utallige store amerikanere fra 50-årene. Hornet spiller flerstemt. Det kan synes som et spill på liv og død å krysse en gate i Istanbul. Det finnes ikke trafikklys. Det er neml ig flyt over trafikken i Istanbul. Det er for det meste tyrkere i Istanbul. Bebartede, undersetsige menn som selger, alt mulig, på engelsk, tysk eller fransk . De andre er skopussere. På en AIESEC-kongress i Istanbul opplever man kontraster. Etter to dager som turist løftes man ut av det daglige liv, og over i luksustilværelsen . Tyrkias stat og næringsliv danner det økonomiske grunnlaget for denne gigantkongress, med 230 delegater fra over 30 16

land . Man blir innkvartert på et luksus badehotell en halv times busstur utenfor byen , og det er bare å beklage at temperaturen ikke ligger langt over en vanlig norsk marstemperatur. I 10 dager foregår enhver transport med politieskorte utstyrt med blinkende lys og høyttaler, i de samme 10 dager gis enhver lunsj og middag av forskjellige selskaper på Istanbuls beste hoteller og restauranter. Egne sigarettpakker som heter «The 20th AIESEC International congress» er laget, og på byens største plass henger en svær transparent med en likelydende tekst. Et slikt opplegg kan bare finne sted i et fattig land. Dette var rammen . Men hva så med innholdet? Selve utvekslingen foregikk i et stort rom hvor hvert land fikk tildelt et bord , og ·kl. 09.00 på kongressens annen dag ~Ie utvekslingen tillatt startet. Så var det opp til hvert enkelt land å gjøre så godt det kunne. Med 185 praktikantstillinger, derav 169 ikke-skandinaviske, hadde AlESECNorge flere jobber enn noen annen nordisk nasjonalkomite, og var blant de

få land som kunne tilby flere stillinger enn ved kongressen 1967, selv om økningen var liten. De fleste store land hadde redusert sitt antall tildels betydelig, og totalt sett ble det utvekslet færre jobber enn ved Quebec-kongressen. Det kan her nevnes at USA hadde en reduksjon på 150 jobber og tilbød således bare 410 praktikantstillinger. Det uventet lave antall USA-stillinger satte sitt preg på utvekslingen , og brakte USA i fullstendig monopol-stilling . Norge fikk her 22 stillinger, med løfte om ytterligere 5 gjennom postcongressutveksling . Dette var kun ca. 50 % av hva man hadde håpet på, og har medført at AIESEC-Norge har måttet avlyse den planlagte charterflight til New York. Den politiske situasjon USA nå befinner seg i er nok en vesentlig årsak til det lave antall USA-stillinger. For amerikanske studenter er det dyrt og vanskelig å reise ut av landet, noe som

har redusert antall Norge-søl<ere. Dessuten har AIESEC-USA i år gått inn for å kutte ut alle rutine-stillinger, og dette medførte igjen at vi hadde vanskelig for å få våre studenter akseptert, samtidig som USA krevde å få våre beste jobber i bytte. Man må regne med at dette kvalitetsaspekt som USA er den sterkeste eksponent for, stadig vil gjøre seg mer gjeldende innen AlESEC. Dette syn blir støttet av de fleste land , og vil antagelig føre til at det de neste år stadig blir utvekslet færre jobber. Man vil gjøre AIESEC til en viktig del av den faglige utdannelse. Andre land har vanskelig for å akseptere at AIESEC skal være en finansieringsmulighet for å lære språk og oppleve artige ting i fremmede lan d, dette må i tilfelle komme som biprodukter til den faglige målsetting. I fjor kunne Norge sende ut over 40 praktikanter til USA, ved at man over-

Mosjon og sport hører også studentlivet til BESØK SPESI ALFORRETNINGEN FOR SPORTSKLÆR OG SPORTSUTSTYR

PLA'OU SMÅSTRANDGATEN 8 -

TLF. 19707

tok noe av søkeroverskuddet fra USA til Sverige og Danmark. Det er nemlig et beklagelig faktum at disse land er mer populære enn Norge . Men i og med at selv ikke svenskene og danskene fikk oppfylt sine ønsker, falt dette overskudd i år helt bort. Man må innrømme at AIESEC-Norge sterkt overdrev mulighetene for å få en jobb i USA, men det bør her tilføyes at vi et par dager før kongressen fikk et brev fra AIESEC-USA, som fortalte at vi kunne regne med 45 praktikantstillinger. Dette ble gjentagne ganger påpekt overfor amerikanerne, men dessverre uten resultat. Også utvekslingen med Canada og Mexico gikk dårligere enn planlagt. Med andre land fikk man stort sett oppfylt studentenes ønsker, og Norge fikk utvekslet alle sine praktikantstillinger. Totalt ble det brakt hjem ca. 200 ikke-utvekslede praktikantstillinger fra

kongressen , til tross for et overskudd på 200 søkere i forhold til tilbudte jobber. Således fikk ca. 400 søkere ikke praktikantstillinger. Tallet på 200 ikke-utvekslede praktikantjobber gjenspeiler den skjeve tilbuds- og etterspørselsstruktur mellom de forskjellige AIESEC-Iand , med et sterkt press fra Europa mot Amerika. Innen Europa er det et tilsvarende press fra syd mot nord , og totalt er det et større etterspørselspress mot Norge enn vårt tilbud kan imøtekomme. På kongressens siste dag var det valg på ny leder for det internasjonale AI ESEC-sekretariat i Geneve. AI ESECNorges formann , Øyvind Sørbrøden fra sosialøkonomisk institutt ble valgt, og han tiltrer i Geneve 1. august. Det første år fungerer han som nestkommanderende, og rykker så automatisk opp som generalsekretær for ett år fra 1. august 1969. Einar Bade

MELK - OST - SMØR fra

UANSETT HVOR DE STUDERER, KAN DE NA OSS - OG VI DEM. HVOR DE ENN HØRER HJEMME I NORGE KAN BERGENS PRIVATBANK VÆRE DERES BANKFORBINDELSE. BERGENS PRIVATBANKS STUDIESERVICE OMFATTER BL.A.:

Forskuddslån inntil kr. 2000,-.

* Tilleggslån.

Til dekning av kortsiktige behov inntil kr. 1000,-. Til dekning av langsiktig behov inntil kr. 6000,- over 3 år fra og med annet studieår. Studielån. Inntil kr. 5000,- pr. år i maksimum 5 år fra og med annet studieår. Etableringslån. Råd og veiledning i økonomiske spørsmål. Stående oppdrag fra konto. Oversiktlig regnskapsunderlag gjennom kontoutskriftene. BE OM VAR STUDIEBROSJYRE SOM GIR UTFØRLIGE OPPLYSNINGER

* *

BERGENS PRIVATBANK

Bergen, Oslo, Haugesund, Fredrikstad , Trondheim, Svolvær, Harstad, Sandnes, Asker, Bjørkelangen, Eidsvoll , Høvik, Kleppe, Laksevåg, Lillestrøm, Nesttun, Odda, Sandvika, Skånevik, Sørumsand , Akrehamn, Algård, Andalsnes, Arnes.

Humøret på topp i arbeid, lek og sport. Feiende frisk ungdom setter pris på perlende frisk CITRON BRUS fra HANSA

sa ·

...

CITRON

TØRSTEDRIKK

w . E;IOE; A .S

SÆRKLASSE

BE;RGE;N