K7 nr 03 - 1969

Page 1

nr.3

Mal 1969

6. årgang

-

ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING -

SØKELYS pA: MEDINNFLYTELSE STUDIEOPPLEGG MILJØ BI-STUDIET EKVIVALENT TIL NHH?

SVÆVERUD SYNGER UT~


SAKLIG BUD, GUTTER FRA STUDENTENES MØTESTED EIDENBOM GIR SPESIALSERVICE MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT!

Go'biter for vår og sommer! Blazer ... . .......... . .........

kr. 199,-, 266,-, 275,-, 317,-

Tweed og lette sommerjakker i godt utvalg. . . . .... .......... .. kr. 216,-, 235,-, 287,-, 320,Benklær superterylene .. . .. . .... .. .............. . ... kr. 120,Benklær terylene/ ull

. . ......... . .... . .............. .

Terylenkapper - stort utvalg av vårens nye farger og fasonger . . ..

kr.

79, -

kr. 168,-, 211,-, 238,-, 258,-

For nærmere opplysninger om spesialservice 'n kontakt redaksjonen , eventuelt styret i NHHS.

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

2


K 7 NR.3 MAI 1969 6. ARGANG

Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening I redaksjonen: Hovedred. Arne Nore Bulletin: Hovednr.: Red. Lars V. Tvete Red. Tor Johansen Lasse Sætre Erik Dalen Sverre Lied Paul Rabl Morten Abel Lasse Gjertsen Øystein Løvseth Økonomi: Fr. Vogt Lorentzen Bjørg Petersen Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar

BI-en studentfabrikk? Sammen med Atle Sundelin og Jan 0hlckers er jeg nettopp kommet tilbake fra en usedvanlig hyggelig week-end på BI som Bedriftsøkonomisk Studentersamfunds gjester. I programmet inngikk en samtale med 81's stifter og daglige leder, direktør Finn 0ien. Denne samtalen så vi fram til med spesielt stor interesse - på ba:kgrunn av enkelte uttalelser 0ien i den senere tid er kommet med bl.a. i Bl's 25-års jubileumsskrift og i et intervju med sosialøkonomstudentenes tidssklfift «Observator». I jubileumsskriftet sier han f.eks. på side 5: «Linje Il ønsker vi, - så langt det er oss mulig, - å gjøre til et ekte studium, som fullt ut ekvi,v alerer 'e t ordinært, skandinavisk handelshØyskolestudium. Vi mener også at dette mål er nådd i og med utvidelsen til tre års studietid.» Det fremgikk av våre s'a mtaler med 0ien at BI ,t ok sikte på rent undervisningsmessig å komme opp på samme nivå som en handelshØyskole, og 'a t det var dette mål han mente BI hadde nådd. En slik oppfatning har neppe dekning i de faktiske forhold,

idet fagkretsen er forskjellig. I de skandinaviske handelshØyskolestudiene inngår nemlig atskillig mer samfunnsØkonomi enn ved BI. Men ser vi bort fra forskjellen i fagkrets, er jeg meget langt på vei villig til å gi direktør 0ien rett når det gjelder det undervisningsmessige. Forholdet ·e r imidlertid at et slikt snevert undervisningssynspunkt 'ikke er holdbart. DireMør 0ien har sett bort fra en meget vi'k bg faktor - forskningen. Dette mener 0ien at han kan gjøre, fordi den jevne student etter hans oppfatning ikke har noen kontakt med forskningsmiljØet. Jeg mener at 0ien på dette punkt gjør seg skyldi'g i en fundamental feilvurdering. Et forskningsmil jØ er preget aven sØkende og kritisk holdning, særlig verdifull i så måte er samfunnsfagene, hvor forskningsmiljØet gjerne vil bli preget av samfunnskritisk holdning. Denne innstilling overfØres til studentene, og som vi har sett i den senere tid har den på universitetene sk'a pt et miljØ for kraftig samfunnskritikk blant studentene. Jo mer man isolerer undervisning fra forskning og jo sterkere preg en utdannelsesinstitusjon får av studentfabrikk, desto dårligere grobunn vil en slik kritisk innstilling ha. Vi må nok innrØmme - meget motstrebende - at NHH i så måte ligger dårligere an 'enn universitetene, og dette er et forhold vi må ta kampen opp mot. BI er imidlertid uhyre ugunstig stillet, og institusjonens dårlige utgangspunkt forverres ytterligere ved den svake stilling samfunnsøkonomi inntar. Det er derfor helt naturlig - men ikke desto mindre meget beklagelig - at den kritikk som har vært reist mot NHH-studentene for å være ukritiske, glattsliI1Økne og velnilpassede, i atskillig større grad er gyldig for BI. Dette er et problem BI må .kpnsentrere sin oppmerksomhet om, og ette'r min mening vil det ikke kunne ,lØses fØr BI overtas av det offentlige, gjerne ved at det legges under Universit'etet. Torstein Dahle.

På side 30 er en orientering om Bl's studieopplegg og policy. Red.

3


Tradisjon og kvalitet

~sa PILSNER ØL

• AlS Hansa Brygger i - Bergen

4


OM SPRÅK OG VERBAL UTTRYKKSEVNE Hverdagsfilosofering fra fjerde etasje av Bjørn Egeland

Her om året var det en professor ved Universitetet i Oslo som ymtet frampå om at dagens studenter ikke hadde noen verbal uttrykksevne som var slik at den var noe å snakke om. Like fullt ble det prestert endel prat om den. Studentenes verbale uttrykksevne skulle ha vært bedre tid ligere - i professorens ungdom. Mange mennesker mobiliserte hva de måtte være begavet med av denne evnen , og bombarderte avisredaksjonene med jainnlegg og nei-innlegg og sannelig-om-jegvet- / det-er-ikke-så-Iett-å-si- / på-den-eneog-på-den-annen-side-innlegg. Ja, allting var så stort og vanskelig blitt. Vår verden var full av forandringer som fØrte ti l forvirring, og livet var slett ikke lett. Noen sa som sin mening at de syntes dagens ungdom var bedre enn sitt rykte, og at man burde møte den med forståelse heller enn med kritikk. Jeg fulgte ikke debatten med den grundighet som et vederheftigt referat forutsetter. Det var bare så måtelig givende, syntes jeg. N å r jeg likevel nevner den , er det fordi den tross alt dreide seg om et prob lem som interesserer meg. Dessuten dokumenterte den jo at en ganske utbredt interesse for problemet. Dette være sagt! Debatten gir meg en salig berettigelse til å ta opp problemet. Og en gyldig hjemmel bØr en hel st ha å ikle et Ønske om å utbre seg i spaltene. Ved hØyskolen mØter man ofte problemet i forbindelse med A-seminarene. Det hender at studentenes manuskripter er så uklare i uttrykksmåten at de mest av alt minner om

forknytte manifestasjoner av uforløst meddeleisestrang. Men i mange tilfelle kan studentene muntlig gjøre greitt rede for meningsinnholdet i de skriftlige umulighetene. Dette forholdet får meg til å fam le etter Illulige fork laringer. I kke vet jeg om vi nå tildags er verbalt sett mer hjelpelØse enn folk var før. Vår verbale uttrykksmåte har nok blitt mer standardisert av den sterke ensidigbeten i språklig påvirkning som moderne massemedia muliggjØr. Eller sagt på en annen måte: Mens uttrykksmåten tidligere var sterkt standardisert innen lokalsamfunnene, slik at landet som helhet frembØd et broket bilde av verba le uttrykksformer, får vi nå en landsomfattende standardisering. La oss kalle prosessen «Flukten fra dialektene». Denne prosessen gir oss flere fe lles uttrykksformer - en slags felles språklig plattform. Grusomt platt. Siden dette aspektet av problemet antakelig er temmelig velkjent, lar jeg det være. Jeg lufter istedet et par mer personljge refleksjoner. Det verbale språket er et av de mer dominerende midler i kommunikasjonen mennesker imellom . Og det er et muntlig fenomen. Dette tror jeg det er svært viktig å ha klart for seg. Skriftspråket er bare en ufullkommen representasjon for det verbale språket et symbolsystem som via det verbale språk tilnærmet kan formidle et meningsinnhold. Kjennskapet til dette symbolsystemet er et eksklusivt eie. Det er forbeholdt dem som ikke er analfabeter. Hvor5


vidt analfa betene i dag utgjør flertallet i verdens befolkning, tør jeg i farten ikke uttale meg om, men de har alltid gjort det tidligere. Skriftspråkets eksistensberettigelse er ideelt sett at det letter utstrekningen av verbal kommunikasjon i tid og rom. Ettersom oversetting fra skrift til språk og omvendt, er en ferdighet som har vært for beholdt få, har den gjerne tilbudt sine utøve re muligheten for en profesjon . At utøverne i tidligere tider var særdeles sjeldne, innebærer i og fo r seg ikke at de var for kn apphetsgoder å regne. Behovet fo r skriftlærd assistanse var jo heller ikke overvettes velutviklet. D en sterke sosiale (og Økonomiske) posisjonen som de skriftlærde opp gjennom historien har hatt, må snarere tilskrives deres strategiske stilling i tidens informasjonssystem. Man mener jo at maksimal sosial innf lytelse til kommer den som er pl asse rt der hvor systemets informasjonsstrømmer lØper sammen, og hvor videreforse ndelsen av informasjonene kan kontrolle res. De skriftlærdes innflytelse har tidvis vært så sterk at de har blitt bet raktet som mer guddommelige enn andre mennesker. Hvem vil vel ikke komme i en slik

stilling? Det har kan hende forekommet skriftlærde so m i si n vandring mellom menneskene ikke ved atferd elle r ytre attributter har ti lkjen negitt sin profesjon. Men om man skjuler sin status fo r menneskenes blikk, gir man også avkall på den direkte respekt og innflytelse som en i kraft av sin stilling tilkommer. De fleste har nok derfo r ikke lagt skjul på sin profesjon, men tvert om ved ulike åtgjerder å penbaret sin status for fo lket. De ha r ben yttet seg av statussymboler. Og her kommer vi til et sentralt punkt som jeg vil fre mheve. D e skriftlærde har som sosial gruppe alltid vært overpriviligert (jeg sier ikke at de alltid har utgjort den mest overpriviligerte gruppen), og deres fremste statussymbol har vært språket. De har i sitt muntlige språk tilstrebet en skri ftli g verbal uttryl{1«.sform . For å gjø re sratussymbolet mer skinnende, har de utvidet avstanden mellom muntlig og skriftlig uttrykksform. Etter h vert som kjennskapet til teknikken for oversetting fra språ k ti l skrift og omvendt har blitt mer utbred t, har den priviligerte gruppen sett sine i nteresser truet, og vernet om dem ved å forva nske den Forts. s. 22.

INDUSTRIKONSULENT A.S ble startet i 1945 Firmaets målsetting er å d rive teknisk, organisatorisk og økonomisk konsulentarbeid. Det beskjeftiger i dag ca. 140 erfarne konsulenter med høyere utdannelse og sol id praksis fra spesialfelter 'innen industri og næringsliv. IKO dekker bl.a. følgende fagområder :

•• •• ••

Industriprosjektering Transport og cargo· handling Moderne lager Produksjonsteknikk Verdianalyse Lønnssystemer

•• •• • •

Vedlikehold og rengJøring Kontorplanlegging Økonomi Databehandling Markedsføring og produktutvikling Person utvelgelse

IKO står til tjeneste med uforpl'iktende samtaler og gjerne et tilbud på de tjenester vi kan yte.

INDUSTRI KONSULENT A<o's Idungården Stavanger Tlf. 27993

6

Aslakveien 14 Oslo 7

c. Sundtsgt.

Tlf. 245690

Tlf. 16638

Bergen

37


Studentrepresentasjon:

HVOR STÅR VI I DAG? Arbeidet med å gjøre studentenes syn på aktuelle saker kjent overfor H Øyskolens lærere og ledelse har i vårsemesteret vært en av formannens ho vedoppga ver. Torstein Dahle gir her en orientering om vår formelle innflytelse i H Øyskolens organer.

I disse dager hvor debatten om studentrepresentasjon er i ferd med å bre seg, er det av stor betydning at man setter seg godt inn i hvilke organer som i dag formelt behandler sakene og hvordan saksbehandlingen skjer dem imellom. Den formelle oppbygningen vil i hovedtrekkene fremgår av figuren. Som man ser, står Kollegiet som HØyskolens øverste organ. Kollegiet består av rektor, prorektor, formennene i de to avdelingsstyrene (se nedenfor), en representant for de vitenskapelige tjenestemenn, og en representant for studentene. Studentenes representant er tradisjonelt formannen i NHHS. Der er visse innskrenkninger i stemmeretten til de vitenskapelige tjenestemenns representant og studentrepresentanten. Det gjelder ansettelsessaker og en del saker hvor det stort sett ville være lite naturlig at studentrepresentanten hadde stemmerett. HØyskolen er delt i to avdelinger, avdeling for Økonomiske fag (samfunnsØkonomi, bedriftsØkonomi, matematikk) og avdeling for allmenne fag (språk, rettslære, Øk. geografi og historie). Hver avdeling har sitt styre, som behandler saker som vedrØrer avdelingen, og som i saker av større betydning avgir innstil-

ling til Kollegiet. I avdelingsstyrene sitter alle professorer og dosenter i vedkommende avdeling, og dessuten er de vitenskapelige tjenestemenn representert med en for hver femte stilling. Studentene har en representant, nemlig form annen i Fagutvalget i avd. styret for økonomiske fag og viseformannen i Fagutv. i A vd.styret for allmenne fag. AUe representanter har stemmerett i alle saker. Lærerrådet står i en særstilling blant HØYskolens organer. Det kan nemlig ikke treffe noen beslutninger, men bare uttale seg om saker av prinsipiell og allmenn interesse. Det trer sammen relativt sjelden, ofte ikke mer enn en gang pr. semester. I Lærerrådet sitter alle fast ansatte fra professorer til vitenskapelige assistenter. Studentene har to representanter med fulle rettigheter. Tradisjonelt har studentene vært representert ved formannen i NHHS og formannen i F agutvalget. Ellers fremgår det av figuren at vi på HØyskolen har en rekke faste komiteer: 1. Eksamenskommisjonen - faglig organ vedrØrende eksamens- og sensurspørsmål. Naturlig nok ingen studentrepresentant.

7


2. Undervisningskomiteen - permanent organ for utredning og fremme av pedagogiske spørsmål. 7 medlemmer, derav 2 studentrepresentanter, for tiden Guttorm Vennesland og Harald Norvik. 3. Ekskursjonsutvalget - tilrettelegger studentenes ekskursjoner i inn- og utland. 3 medlemmer, vil sannsynligvis bli utvidet med en representant for EKKO-utvalget med det aller fØrste . 4. Bibliotekutvalg - avgjør faglige spørsmål vedrØrende biblioteket. 4 medlemmer, derav l studentrepresentant, for tiden Harald Norvik. 5. Vernepliktsutvalget - avgir uttalelser om utsettelse eller fritakelse for studenter som er innkalt til militærtjeneste. 4 medlemmer, derav 2 studenter, for tiden Svein Erik Tegner og Egil Farstadvoll. Endelig har vi en rekke såkalte ad hocutvalg, dvs. utvalg som blir nedsatt for å utrede spesielle problemer som dukker opp. Det er vanlig at studentene er representert i disse utvalg. Det viktigste av disse utvalgene er vel for tiden Studieplankomiteen, som består av 5 medlemmer, blant disse Stein Johannesen som representant for studentene. Til slutt må jeg nevne bedriftsØkonomisk og samfunnsøkonomisk fagseksjon. Disse utreder og legger frem for avdelingsstyret saker vedrØrende faggruppen. Det er ingen faste regler om antallet studentrepresentanter i disse organer. Forhåpentligvis har leseren nå fått en viss oversikt over den formelle oppbygning. Så kommer vi til det mer interessante spørsmål om reell innflytelse. Når man diskuterer dette tema, må man for det fØrste huske på en meget vesentlig faktor, nemlig den atmosfære av samarbeid som preger forholdet mellom lærere og studenter. Det kan hØres som en tom floskel , og aven del utenforstående oppfattes det også slik, men man skal ikke ha arbeidet lenge som studentrepresentant på HØyskolen før man oppdager at det i aller hØyeste grad er en realitet. Den viktigste årsak er antageligvis at HØyskolen er så liten at det er atskillig bedre muligheter for kontakt mellom lærere og studenter enn ved de fleste andre akademiske institusjoner. Man har en sterkere følelse av fellesskap, og de kraftige sammenstøt mellom interessegrupper som vi kan iaktta ved større universiteter, vil neppe finne sted på HØyskolen i overskuelig fremtid . Ikke desto mindre kan det være mange forhold som taler for en Øket studentrepresentasjon. Dette har da også kommet frem på flere måter i debatten i vår, bl.a. gjennom 8

artikler i K7 Bulletin. Slike Ønsker er blitt møtt med forståelse i HØyskolens organer. I første omgang er det større representasjon i avdelingsstyrene som er aktuelt, og det er all grunn til å tro at studentene i løpet av kort tid vil få minst tre representanter i hvert avdelingsstyre. For øvrig er det vanskelig for meg å uttale meg om disse spørsmål , fordi studentene nylig har nedsatt en komite til å utrede problemene omkring studentenes medbestemmelsesrett. Denne komite vil sannsynligvis avgi sin innstilling tidlig i hØst, og det er grunn til å vente en livlig debatt om saken når denne innstillingen foreligger. Et problem som kanskje ikke har vært nok fremme i debatten, er spørsmålet om hvordan man skal sikre seg at studentdemokratiet også virker nedover, dvs. at studentrepresentantene virkelig hevder studentenes synspunkter. Den eneste m åten man kan sikre seg dette på, er etter min mening at saken fØrst drØftes på grunnplanet, slik at representantene får rede på hva studentene virkelig mener. I nr. 12 av K7 Bulletin har Jan Erik Karlsen et temmelig skarpt - og hØyst berettiget angrep på de nåværende forhold. Han griper fatt i det sentrale problem når han sier: «Jeg mangler INFORMASJON om hva som egentlig gjøres på sentrale felter». Dette punkt har i dette semester vært studentrepresentantenes faso te hodepine. Den fØrste mur man støter mot, er bestemmelsene om at en del saker skal være gjenstand for konfidensiell saksbehandling. Dette forhold har vi flere ganger prØvd 1'1 unngå eller omgå, men det har lagt en så kraftig demper på muligheten til informasjon at en endring på dette punkt vil måtte presse seg frem i nær fremtid. Neste mur man støter mot, er problemet med de omfattende saksdokumentene. I enkelte saker, ofte de viktigste, er dokumentasjonen så omfattende at det er ugjØrlig å slå den opp noe sted. A lage et konsentrat er svært ofte uheldig, fordi viktige ny anser da kan forsvinne. En omfattende dokumentasjon skaper ikke bare vanskeligheter i informasjonsprosessen. Som oftest vil den også gjøre det umulig å komme frem til det man kan kalle «studentenes syn » i en sak, fordi bare en forsvinnende liten del av studentene gidder å sette seg inn i dokumentene selv om de har tilgang til dem. Hittil har det derfor oftest blitt slik at man har tatt et standpunkt som man føler er i overensstemmelse med studentenes interesser, og så har man prØvd å presentere saken på en Forts. s. 12


Steinar Bækken :

KAN FEED-BACKPROSESSEN FORBEDRES? I tilknytning til diskusjonen om stu dentdemokrati på orges Handelshøyskole, er det nærliggende å belyse de former for feed-baok vi har, det vi l si på hvilke måter studenter og lærere/ administrasjon kommuniserer med hverandre om fore lesningenes pedagogiske og innholdsmessige kvalitet. I sammenheng med dette er det naturlig å trekke inn hvor utbredt stud entdemokrati et på Handelshøyskolen er ved å betrakte de måter studentene er med på å bestemm e i spørsmå l av faglig art. I annen del av artikkelen vil jeg skiissere hvordan jeg selv kan tenke meg å løse de spørsmå l som reises, og lar det være utgangspunktet for debatt. DE Å VÆRENDE SITUASJO D e ø konomiske fag Det er naturlig å ta utgangspu nk,t i feed backprosessen og se på hvilke måter en fore leser får kjennskap til stud entenes syn på pensum og undervi sningsformen. En foreleser vil ti dag måle sin forelesnings kvalitet på tre forskjellige måter: l. Han vil se på antall studenter som er ti lstede. 2. Han vil ut fra eksamensbesva relsene få et inntrykk av hva studentene har til egnet seg av det som har vært forelest. 3. Kommunikasjon student - foreleser direkte, ved samtale under forelesningene. Jeg mener at denn e individu ell e feed-back må sty rkes, da de målemetoder vi har på fore lesningenes kvalitet er ut~lfred ss till e nde . Det ligger absolutt muligheter til fei lvurderinger ved å bruke oppslutrungen på fmelesningene so m kriterium. D et kan f.eks. være en uheldig timefordeling for mange studenter som resulterer i liten oppslutning. D e store studentkull ha·r skapt en kløft mellom

foreleser og student, som er å rsak til at kommunikasjonen her er vært liten og mangelfull. år det er liten kommunikasjon m ellom foreleser og stud ent, er det tvilso mt at de få studenter man kommer i kontakt med gir noe representativt syn. D et kan herske tvil om studentene på noen måte er kvalifiserte til å vurdere undervisningen . De kan ha forskjellige oppfatninger om hvilke undervi sningsformer som er de beste, og man kan ha et høyst fors kjelli g erfar.ingsgrunnlag i så måte. D et er hell er ingen som lærer på samme måte ell er like hurtig . Men det er uten videre klar.t at stud entene vil være de nærmeste til å se de feil som fore ligger, og deres syn på undervisningen vil kunne gi verdifu ll e impulser. D et jeg da mener vi bør gjøre, er å finne et system for feed-back hvor flest mulige studen.ters syn kommer til orde, på en· slik måte at a ll e får uttalt seg uh emmet. Når det gjelder studentenes kritikk av pensum , vil denne enten skje ved direkte kontakt mellom studenter og fore leser , ell er gjennom Høyskolens Fagutvalg. Som jeg har nevnt, er det mangelfull dialog mellom studenter og foreleser, og dermed også mellom studentene og den økonomiske seksjon som fast legger pensum og undervisnin g. Hvis en student fiinner noe å kriti sere eller fores lå, som han ikke v.il ta opp direkte med foreleseren, vil han som regel henvend e seg til Fagutvalget. Dette vurderer om saken skal bringes videre ti l den a ngjeld end e seksjon eller avdelingsstyret. Ved vurderingen vil Fagutvalget sti lle spØrsmålet om denne students syn er 'r epresentativt, og etter min mening vil en slik vurderi ng kunne være svært dårlig fundert. Det som åpenbart mangl er, er en måte å få alle studentene ti l å gi feed -back på en 9


uhemmet målte til de tidspunkter dette ville være ønskelig. Kunne vi få en slik ordning, er det ikke tvil om at den enkelt'e student dermed ville innta en noe mer ,Jc,ritisk holdning til det han lærer enn han har i dag. Dette v,il kunne være en vesentlig stimulans både for ham selv ved at han må klarlegge sin målsetting med studiet, og for de økconomiske seksjoner som da stadig viHe måtte tilpasse undervisningen både til studentenes og HØyskolens målsetting. Man ville få en sunnere holdning på begge sider som vil stimulere interessen for faget både hos studentene og på forskningssiden. Her mener jeg det eksisterer en svakhet, og jeg vil senere komme inn på hvordan dette forhold kan bedres. I tilknytning ti,l dette v,il jeg nevne at det er kun i større konkrete problemer som dukker opp at Studentforeningen rådspørres, slik at Fagutvalget derved tror at de får et representativt syn. Jeg stiller meg noe tvilende til en slik fremgangsmåte, da det bare 'e r et fåtall studenter som uttaler seg på foreningsmøter, og det behøver jkcke være et representativt utvalg til stede bestandig. Et system med spørreskjemaer, eventuelt i tilknytning til en debatt i studentforeningen vil derimot bli skissert senere i artikkelen som en mulig utvei. Valgfagene. l. Kontaktutvalgene Kontaktutvalgene i de almenne fag (valgfagene) ble opprettet i høst etter initiativ fra studentene med økonomisk geografi valgfag, der man følte et sterkt behov for et organ bestålende av studenter som kunne formidle en løpende kontakt mellom studentene 'og geografisek::sjonen i faglige spørsmål. Erfa.ringer jeg selv har fra a'r beidet i geografi-lmntaMutvalget, viser at organet i høyeste grad har sin berettigelse. Det har ikke vært en dag hvor man ikke er blitt oppsøkt av studenter eller lærere hvor spørsmål av faglig karakter er blitt reist, og utvalget har allerede hatt flere møter med seksjonsledelsen. For de andre fagenes vedkommende har kanskje ikke arbeidsmengden vært så stor, men de har utvilsomt vist sin berettigelse. Det jeg i denne forbindelse vil rette søkelyset mot, er den ~nstritusjonelle stilling konta!Qtutvalgene har, og om disse har evnen til å formidle et representativt syn nåT de kommuniserer med sine pa'r tnere. (Det siste vil bli behandlet i kapitlet om valgfagsdiskusjonene). For å kunne vurdere det første 10

spørsmålet, er det nødvendig å belyse den institusjonelle ramme vi har .i dag: På like linje med Avdelingss,t yret for de økonomiske fag har vi Avdelingssty'r et for de almenne fag. Disse har samme sammensetning. Forskjellen 'e r imidlertid at Almenn avdeling ikke er endelig· institusjonert, og den haT svært sjelden møter. De enkelte fagseksjoner er underlagt avdelingsstyrene. Hvor finner vi kontaktutvalgenes stilling i hierarkiet? I dagen", situasjon har den bare vært definert som et bindeledd studenter seksjoner. Jeg mener denne ramme er for snever, idet det har forekommet tJilfelle hvor kontaktutvalget er møtt med negativitet i seksjonen, og hvor det ikke har kunnet foreta seg noe mer med saken fordi det ikke har vært noen ski!Qkelig regel for hvordan en slik sak skal behandles. Dette vil kunne bedre seg når det nye reglementsutkast for avdelingsstyrene vedtas, men i alle fall har kontaktutvalgenes institusjonelle stilling vært for svakt definert. I det foreslåtte reglement vil studentene bli tildelt en representant i et arbeidsutvalg som vil bli nedsatt av Avdelingsstyret. Videre vil også studentene få representant i de enkeLte fagseksjoner. Dette vil ,innebære at studentene blir aktivt med i seksjonenes administrative arbeid, og jeg finner det naturlig M ,kcontaktutvalgene gis en fastere plass i organisasjonen ved at disses formenn trer inn her som studentrepresentant Da A vdelingsstyæt ,i dag fungerer som et «sandpåstrøingsorgan» for vedtak fattet i seksjonene, vil studentene i større grad kunne være med på beslutninger som fattes i disse, og i større grad engasjere seg til å innta en krit,isk holdning til faget. Så vil jeg antyde årsaken til at kontaktutvalget innen enkelte seksjoner blir møtt med en negativ holdning. Jeg tmr at tiHitsforholdet ikke er godt nok. Dette mener jeg vil kunne bedres ved at kcontaktutvalgene gis en fastere stilling i organisasjonen, for derved vil disse være bedre motiverte for et godt arbeid enn de er i dag. ElLers tror jeg at manglende tillit fra seksjoners side også kan bunne i en generell negat>iv innstiLLing til at studentene «legger seg opp i deres saker», en holdning som har utgangspunkt i et antJikv,e rt skolesystem. Jeg vil ikke her argument'ere for dette syn, men bare antyde at problemet vil kunne eksistere. 2. Valgfagsdiskusjonene. Disse ble opprettet for tre år siden, og holdes sent i hvert vårsemester. Fagutval-


get tar initiativ til at hvert årskull innen hver fagseksjon sammenkalles til et plenumsmøte hvor man diskuterer pensum, lærernes fremstillingsform og forslag til endringer i dette. Det skal legges spesiell veM på oppfølgingen av tidligere fremsatte forslag. Etter møtet utarbeides et referat, som danner grunnlag for diskusjon mellom kontaktutvalgene og de enkelte seksjoner. Jeg vål ganske kort skissere de punkter som er å kritisere i forbindelse med valgfagdiskusjonene, og senere ](1omme tilbake til forslag til forandringer. I . Plenumsmøtene har gjennomgående li ten oppslutning blant studentene. Dette ka n skyldes: - de holdes like fØr eksamen, og for Il. ku lls vedkommende kan det være et spørsmål om tid . - manglende interesse for å delta i diskusjonen , da man selv mener at man ~kke har noe å kritisere, eller negativ holdning til å få noe forandret da det ikke kommer en selv til gode - begge deler resultat av en lite kritisk holdning og liten motivasjon for det man studerer. - manglende interesse for faget, som et resultat av den gjeldende studieordning. - at man anser de fleste saker å være avklaret gjennom kontaktutva lgets tidligere arbeid. 2. Resultatet av valgfagsdiskusjonene blir bare i liten utstrekning offentliggjort, og rekker således bare en del av studentene. Dette kyldes manglende kommunikasjonskanaler mellom utvalgene og studentene. 3. Tidspunktet diskusjonene holdes på er ugunstig, da det skjer etter at de enkelte seksjoner har utarbeidet høsten undervisningsopplegg. 4. Rammen· for valgfagsdiskusjonene er etter min mening noe snever. I dag legges det for stor vekt på detaljer i undervisningsopplegget, uten .at man i noen særlig grad trekker jnn må lsettingen med studiet og søker å plasere den undervisning som gis i en totalramme. Jeg tror det hersker en generell enighet om den kritikk jeg her har fremlagt. Grunnen ml at man ikke har gjort noe med det, er at kontaktutvalgene er temmelig nye her på høyskolen. Jeg mener lilt tidspunktet nå er kommet til å, få det hele i fastere former, og foreslår at høstens fagutva lg tar saken opp i full bredde. Forts. s. 12

F" rl" velsesrIngen kan være den tradisjonsrike glatte gullring, den raffinerte «alliansering» med diamanter eller den alltid like moderne enstens ring. Utvalget og den fagutdannede betjening finner De hos oss.

DAVID-ANDERSEN Carljohansgate 20, Oslo. 11


FORSLAG TIL FORBEDRINGER

3. Kontakten mellom kontaktutvalgene og studentene forbedres ved at utvalget gis De Økonomiske fag rapportplikt om de saker som behandles, For å r'e tte på det misforhold jeg mener ved at de f.eks. i høstsemesteret innkaller til e\<lsisterer ,i feed-backiprosessen ved mang- plenumsmøte, med 'e ller uten representanter lende kommunikasjon foreleser- student og for s'e ksjonene, hvor aktuelle ting som er ved at studentene ildæ stimuleres ril å hitigjort og planene for det videre arbeid fremsere sine fag, viii jeg slcissere et opplegg som legges. Det tildeles en tavle på et dertil eger besluttet innført ved Handelshøyskolen i net sted, hvor kontaktutvalgene kan sette Gøteborg: opp nødvendige besk-jeer. Dermed unngår Det går ut på at det for hvert fag deles vi det nåværende ,lite 'es,t eteiske lappesystem . ut et spørreskjema, hvor studentene ved å Kontaktutvalgene bør også nytte posten krysse av i rubrikker kan hl'kjennegi sitt syn «meldinger» på foreningsmøter. på pensum og forelesningsopplegg, og hvor For valgfagsdiskusjonene kan jeg tenke det også er talit med spørsmål om studenmeg følgende opplegg: tene finner dette svarende til hans målsetting 1. De flytlies ,t'idsmessig ca. en måned med studiet. Ved avvilænde 's yn kan dette tidligere i semesteret, bl.a. for at resultatene spesifiseres. Skjemaet er laget for EDB, og herfra kan danne et grunnlag for diskusjohar et standardisent ,opplegg for alle fag . nen om høstens underv~sningsopplegg , hvor Ved bruk av dette oppnås: det er ønskelig at kontaktutvalg'e ne deltar. 1. Effektiv individuell og institusjonell 2. Det innføres en ordning med spørrefeed-back. Spørreskjemaene er anonyme, skjemaer også! her, Leks . utarbeidet av konslik at alle kan uttale seg fritt, og resultatet taktutvalget, hvor endel av va,lgfagsdiskusjonenes tidligere oppgaver kan inngå. vil kunne holdes hemmelig for spørsmål som 3. Dermed v,il valgfagsdiskusjonene gjelder den enkelte .Jær,e r. Opplegget er økokunne få en bredere ,r amme, hvor målsetnomisk i drift, og krever lite arbeid. 2. En mer knitisk holdning hos s1udentene tingen med studiet er et sentralt spørsmål. Det bør på dette møte vær,e representanter som vil kunne øke interessen for faget. Det fra seksjonene til stede for å utrede om dannes også grunnlag for diskusjon studensaker hvor kontaktutvalgsmennene vil ha tene ,imellom. Noe tilsvarende er j dette semes,t er prøvet små forutsetninger for å uttale seg. De forslag til forbedr,i nger som her er 1 markedsøkonomi (grunnkurs), og det vil bli forsøM i andre grunnkurs se!1Jere. Det er nevnt, skisserer løsninger som jeg mener etter min mening viktig at vi får en slik vil være gunstige. Det er imidlertid klart at ordning fals t også på Høyskolen. Opplegget det kan tenkes andre former for løsninger kan kjøres på slutten av hvert grunnkurs som tar hensyn til faktorer som -ikke inngår li rammen til denne artikokden, eller som og ev'entuelt i seminarer. bygger på et helt annet opplegg. Men:ingen I tilknytning t,il dette kunne jeg også tenke er å: klargjøre de svakheter jeg selv har ermeg en diskusjon i en av ~o"elesningstimene fart eksisterer, og oppfordrer derfor til at om undervisnings formene og høre argumenter fra foreleseren på det syn man har . Fagutvalget tar saken opp til debatt. Jeg tror den vil kunne bli fruktbar! forfektet. Steinar Bækken

Valgfagene.

Innen de almenne fag har jeg ønsket en klarer'e organisatorisk ramme. J eg foreslår at: 1. Formannen i kontaktutvalget blir medlem i det l['espekiHve seksjonsutvalg. Derved gis' kontaktutvalget en fastere stilling i seksjonene, og studentene får anledning til å gi sitt syn til kjenne li saker angående undervisningsopplegget, f.e'ks ansettelsessaker. 2. Kontakten mellom Fagutvalget og kron,t a,M utvalgene styrkes ved at det med visse mellomrom innkalles til møter hvor alle ,r epresentanter deltar og saker av felles interesse fremlegges . 12

fra s. 8 meget summarisk - og nødvendigvis lite fyllestgjØrende måte. Reaksjonen uteblir oftest fullstendig, idet de færreste skjØnner hva det egentlig dreier seg om, og de som fØler at de har en viss anelse om hva saken går ut på, synes ofte at de ikke er så godt inne i sakem detaljer at de egentlig kan uttale seg. I tiden som kommer, vil det derfor bli en meget summarisk - og nødvendigvis lite fyldisse problemene, slik at vi virkelig kan si at det er studentenes synspunkter som hevdes i de organer hvor vi er representert. Studentrepresentasjon -

Torstein Dahle


Samarbeidet mellom ledelsen og studentene i St. Gallen Samarbeidsformer og medinnflytelse er stikkord for spørsmål som kominer opp til hØsten. Hvilken kontakt har studentene ved HandelshØyskolen i St. Gallen med HSGs ledelse. Terje W øhlner-Hanssen har studert to år ved HSG og påpeker at man Ønsker innflytelse i faste organer innen HØyskolen.

Studentene ved Hochschule St. Gallen (HSG) har for tiden ingen formell medbestemmels'esrett. I statuttene fra 1954 blir det bare fastslått at «die Studentenschaft hat das Recht, die studen~ischen Angelegenheiten selbst zu erledigen und in allen sie betreffenden Fragen Anregungen und Anfragen an das Rektorat zu richten». Høyskolens unge og progr-es ~i ve ledelse har imidlertid tolket denne bestemmelsen meget ekstensivt og ~ stor utstrekning tatt hensyn til studentenes forslag. HSGs ledelse I'egger vekt på god personlig k'ontak,t med studentenes tillitsmenn og ber om deres syn før det tas bindende beslutninger. Dette uformelle samarbeidet funksjonerte tilfredsstillende så lenge studentene hadde relativt få problemer, som de ønsket at tillitsmennene skulle ta opp med høyskolens ledelse. Men etter at vi fikk en ny studieordning omtr'e nt samtid~g med at det ble studentisk mote å forlange medbestemmelsesrett, er situasjonen blitt en annen. Den ytre innflytelsen har vekket studentenes problembev1ssthet. Etter fors lag fra høyskolens ledelse er det blitt opprettet et diskusjonsforum, som har 'klommet fram til løsninger som de fleste har godtatJt. En liten radikal gruppe som av prånsipielle grunner forlanger medbestemmelsesrett, sogar ved valg av rektor, er blitt tilbakevist av et stort fler· tall på de to siste allmannamøtene. Selv om vi i St. Gallen ikke ønsker en radikalisering av studerutermiljøet, er vi a llikevel nå interessert i å, finne frem til faste, institusjonaliserte former for sama'rbeidet med høy· skolens ledelse. Det er nedsatt en kommisjon som skal avklare mul,ighetene for et mer ak,tivt samarbeid, og vi regner med at kon\{lrete resultater vil foreligge i løpet av sommeren . Rektor Kneschaurek, som er meget ~erkt engasjert i den pågående diskusjon, fremla

sitt syn på en dosentkonferanse ~ midten av januar i år. Han vurder,te muligheten for medbestemmelse innenfor høyskolens åtte forskjellige funksjonsområder. Utdannelse Dette er et meget vådt område som omfa1ter bes'temmelser og tiltak ,i forbindelse med opptagelsesprøver , studjekonsepsjon, studieprogram, studierådgivning, eksamensregler, undervisning, vitenskapel!ig tilvekst og valg av lærerklrefter. Rektor er villig til å innrømme studentene medbestemmelsesrett på alle disse områder unntatt ved valg av lærerkreRer. Han begrunner denne innskrenkningen med at ~udentene mangler faglig kompetanse . Studentfor-erungens president mener imidlertid at studentene også vil kunne ber,ike slike diskusjoner med nye momenter. D e vil sikkert kunne vurdere de didakirtiske og pedagogiske egenskapene til en kandidat minst li\{le godt som professoren . Bresidenten ønsker videre at studentene blir innrømmet forslagsrett ved valg av nye profess'Orer. En dosent vil sikkert føle det som en ekstra stw ære hvis han av studentene blir foreslått til et professorat. Videreutdannelse av absolventer Erfar,ingene med de første vide reutdanneiseskursene har vist at det er riktigere å planlegge disse kursene 1 nært samarbeid med absolventene selv og ikke med studentene, som neppe har nok kjennskap til de praktiske problemene i næringslivet. Forskning Her må en først gjøre oppmel'ksom på at fors'knings,i nstituttene ved HSG ikke kan sammenlignes med universitetsinstitutter. HSG's institutter nyter en langt større grad av autonomi og er for det meste selvfinan13


INFORMASJONSSTROMMER OG SAMARBEIDSFORMER VED HSG I DAG

···

r--- --- ------

ADC (Allgemeiner DeligiertenConvent) Studen t enes parlament med repr. fra stud.foreningene (ANSA er repres entert) og semestrene.

ytre på virkning

,, , \

HSG'sLEDELSE

STYRET velge s av studentene på årlig generalforsamling

.. .. ~---------------------I

~-----------

------- info , forslag - - - akti v delta gelse

4

,, STUD-

-----~

,,

~

EN'J'ENF.

,, INFO-BULLETIN redigeres av styret

"

VSS (Verband schweizerischer Studenten)

sierende. - Av et utgiftsbudsjett på 3 mill. sfr. i 1968 ble bare 6,2% dekket av hØYskolen. Problemene ved diss'e består ,i å koordinere prosjektene nil de forskjellige institutten'e og ~il de enolrelte medarbeiderne. L1keledes må . man forsøke å koordinere forskningen på et nasjonalt og inrernasjonalt plan . - Rektor mener at de vitenskapelige assistentene ved ,instituttene selvsagt skal være med på å utforme de intern e forskningsprogrammene, men s derimot studentene mangler de nØdvendige faglige forutsetningene for å kunne yte et kons,t ruktivt bidrag. Ku/tur, sport, ve/ferd Innenfor disse områdene mener rektor at studentene så absolutt bør ha medbestemmelsesrett. Han, ser sogar gjerne at studentene har flertall i de bestemmende komiteer. Kort-, middel- og /angfristig plan/egning Her dreier det Iseg om utarbeidelsen a v de årlige budsjettene, fremleggelsen av disse overfor myndighetene og utviklingen av langfristige utbygningsplaner. Rektor ser ingen fordel i studentenes medarbeid på dette feltet, fordi de mangler: 1) lange og kontinuerlige politiske erfaringer, 2) saklig kompetanse og personlig kontakIt med de politiske instanser og 3) mulighet til å overta et ek,te ansvar for langsiktige beslutninger. 14

,,

Ledelse og administrasjon Rektor avviser all form for medbestemmelse i den daglige ledelsen av høyskolen. Klage- og disiplinærbehand/ing. Rektor er av den oppfatning at studentenes tillitsmenn bør ha adgang til å delta aktivt i disse saksbehandlingene. Han har ved flere anledninger fått inntrykk av at studentene frykter at deres eksamensklager og disiplinærsaker blir vilkårlig behandlet. En informasjonsr,e tt alene kan ikke sikre et tillitsfullt forhold mellom studentene og høy skolens ledelse på et område hvor den enkeltes interesser Hl de grader står på spill. De forslag som rektor Kneschaurek har fremsatt blir for tiden diskutert blant studentene. Det eneste ny,e som er institusjonalisert, er det felles diskusjonsforumet. Men det kan bare funksjonere ti,lfredsstillende, for alle parter, så lenge HSG's ledelse viser elastisitet og vilJe til reformer og de valgte tillitsmennene har et reelt flertall av studentene bak sine forslag. Høyskolens ledelse er ikke villig til å samarbeide med tillitsmenn som representerer en li~en, men aktiv minori.tet. For tiden ligger forholdene godt til rette for et fruktba'rt samarbeid, og i løpet av de kommende sommermåneder vil en forsøke å komme frem til fastere regler for studentenes rett til medbestemTerje W ø/ner-Hanssen melse.


Stein Johann esen :

ET GODTMEN ISOLERT MILJØ Det blir ojle sagt at NHH-studelltell og NHH-miljøet er seg selv 1I0k. Vi er lIavlebeskllere som ikke illteresserer oss for det som skjer utelljor NHH. Jeg tror deIlIl e krilikk fØrst og f remsI kommer fra studelller og alldre som ser på OSJ lItel/jra. D e ser vi har et aktivt intemt miljØ, so m stort sett er fO/'beholdt oss se lv. I Bergel/. er vi i dell h eldige situasjon al vi har våre egll e lokaler, m em fo rh o ldell e jar f. ek s. lIl1iversitetsstudelltelle ligger dårlig til reile.

Etter min oppfatnin g har denne kritikk vese ntlige sider, som burde anspore oss til å ta problemet opp til debatt. Imidlertid, jeg vil understreke at ett av kritikkens as pekter er helt uberettiget, nemlig fordi det implisi tt sies at vå rt milj Ø, p.g.a. den manglende kontakt med a ndre studenter, er då rli g. Jeg nekter å tro at det er sa nt. MiljØet på NHH er etter min oppfat ning meget godt, kanskje litt for godt. Jeg tenker da på henvendel er fra H Øyskolens administrasjo n om å prØve å dempe litt på aktiviteten. FØr jeg gå r videre vil jeg sti lle spø rsmålet, HVORFOR ER DET SA VERDIFULLT MED KONTAKT? 1) Kontakt er etter min mening verdifullt i seg selv. Det at menneskene kommunise rer med h ve randre skaper grunnlag for fo rståe lse, og un Ødvendi g splid og krangel avverges. Jeg ha r mange ga nger blitt sjokkert over hvor lite positivt m ange Bergensstudenter ser p å os og milj øet på NHH, og det m å etter min mening skyldes m angel på korrekt informasjon. 2) Gjennom kontakt blir man informert om hv a so m skjer og rØrer seg på de andre lærestedene. Ma n kan dermed få en rekke impulser av både faglig og ufaglig karakter. Som eksempler kan nevnes de respektive studenters forhold til sitt studium, pensum, lærere, lærebØker osv., eller det kan

være de rent st udentikose spørsmål. 3) oe av det aller viktigste er kanskje at m an får mye bedre kjennsk ap til andre fagomr åder, noe som kan bidra til å gjøre vårt eget studium mer verdifullt. Tverrfaglige studiegrupper blir i dag mer og mer aktuelle. For at en disku sjon om dette skal ha noen mening, m å m an begynne med å se på den kontakt so m i dag eksisterer mellom NHH og omverden. Kontakten er utvilsomt meget godt bygget ut i fo rh old til norsk næringsliv. Via utvalg som EKKO, AIESEC og de andre (Marketing, RLG , STG o v.) ha r vi opprettet et utmerket forhold til bedrifter, institusjoner o.l., som alle er potensielle arbeidsgivere. Denne kontakt er verdifull og bØr kunne bygges videre ut. NHHS deltar i HS-samarbeidet (Nordiske H andel shØys kolers Studentkårer). Dette sa marbeid er i og for seg godt. Det kan dog reises et spørsmålstegn ved den form det har i dag. Hele dette problemkompleks er imidlertid under utredning og vil senere bli forelagt foren ingen til en bred debatt. Samarbeidet mellom norske studenter på landsbasis er organisert gjennom NSU. Her m å vi kunne si at NHH er nokså utenfor. Dette er et område vi bØr vie mye større oppmerk omhet i tiden som kommer. Et slikt sa marbeid ka n være veldig nyttig, noe fØlgende ek empel illustrerer. I forbindelse med disku jonen nå i vå r om retningslinjene for besettelse av professorater 15


og dose nturer, telefonerte vår formann til NSU i Oslo og spurte om hvilket standpunkt man hadde tatt til dette spørsmål. Svaret var at saken ikke hadde vært gjenstand for særlig drØftelse i NSU, og det virket som om man ikke hadde tillagt den særlig oppmerksomhet. Etter at man var blitt informert om hvordan NHHS så på dette, tok NSU initiativet og informerte alle andre akademiske læresteder om våre synspunkter. Den store svikten finner man i forholdet til de Øvrige studentene i Bergen. Vi har få steder hvor studenter naturlig treffes, og Studentersamfunnet virker ikke som samlende midtpunkt. Samarbeidet på Studenttinget er heller ikke noe kontaktskapende element. Tilbake stå r da den uformelle kontakt som skapes via hybelhusene, stlldentkroa o.l. Men også her går utviklingen på ma nge måter i gal retning. Jeg vil f.eks. peke på en liten kuriositet, som dog er meget viktig. Etter hvert som studentta llet på NHH Øker, øker også vår relative andel av hyblene på Hatleberg. Det er ikke urealistisk å regne med at NHH en gang i fremtiden vil disponere hele H atleberg. Vi vil da være kommet så langt at vi stort sett kun omgås andre NHH-studenter, i det daglige virke på HØyskolen og i fritiden. Jeg vel al mange NHH-sludenler har knyl/el l·elll/skap med UniversilelsslUdenler via hybelen på Halleberg. Del burde derfor l'ærl Sll/denlsalT/skipnadens polilikk å legge sludenthjemmene så nærl som mulig del geografiske senlrum for alle Universilelsbygninger i Bergen. Ved /1ullbel·issl å plasere sIl/denIer fra forskjellige sludier salT/men , ville man ha oppnådd en konlakt som på lan g sikl kunne blill

veldig verdi/ull. H ybelhusene på Fan loft og Nalland er derfor elter min mening malplasert.

Og enda en ting angåe nde Fantoft. Det at hver enkelt student har sin egen hybel hvor alt er plasert innen 4 vegger er selvfØlgelig veldig praktisk og behagelig, men jeg tror likevel lØsningen på Hatleberg med flere om samme kjØkken er langt å foretrekke. P å Hatleberg vil de som Ønsker det kunne treffes iblant, mens det på Fantoft kan gå uker mellom hver gang man treffer vedkommende so m bor over gangen. Etter min menin g bØr vi være interessert i å legge grunnlaget for en bedre kom takt mellom NHH og Universitetet, og initiativet kan gjerne komme fra NHH. For så vidt har det skjedd en del , idet dette semesters styre inviterte de enkelte fakultetsforeningers formenn til en uformell sa mmenkomst på Museplass. Det hele var vellykket og bØr kunne fØlges opp. Det er selvfØlgelig vanskelig i en kort artikkel som dette å gå dypere inn på hvordan vi bør angripe dette problem. Etter min mening vil det beste være om foreningens styre drØfter saken gjennom, og det er meget viktig at dette skjer i samarbeid med HØyskolens administrasjon, slik at denne er fullt innforstått med de beslutninger man m åtte komme til. Saken bØr også tas opp til bred debatt i foreningen. Må let bØr etter min mening være at alle studenter i Bergen finner en felles plattform å arbeide ut fra , og at man på grunnlag av gjensidig forståelse og respekt kan utvikle samarbeid former til glede og nytte for alle. Slein Johann esen.

BEST I VEST 16


TRE SIVILØKONOMER IN SPE GIR SVAR Vi er inne i en debatt om vårt forhold til studiet, til samfunnet og vår innflytelse på HØyskolens organer. Derfor er det opprettet en studieplan-komite som i disse dager legger frem sin innstilling og en annen komite tar for eg studentdemokratiet. Mange Ønsker en større kontakt med andre studenter og med andre fag. Man sØker nye former for samarbeidsgru pper. En større plass i dagens situasjon har debatten om pensum og undervisningsformer. Det er antagelig lettere å diskutere antall sider i pensum og å kritisere forelesningsformen , enn å finne frem til en m ålsetting for studiet og de enkelte fag. Hvordan ser tredje-kull-listen som skal opp til bovedeksamen i disse dager, på studiet? Vi stilte noen spørsmål til Kjersti Larsen, Einar Bade og Jan Otto Jøranli. Deres svar er kanskje ikke de mest revolusjonerende men vi har mistanke om at de er representative. K 7: Hvilken motivasjon hadde dere for å begy nne på studiet? Larsen: Da jeg begynte var min hovedmotivasjon at jeg kunne komme inn i skolen etter forholdsvis kort studietid - bare 4 Y:z år, mens man m å regne 7-8 år på universitetet. Men etter hvert som jeg har satt meg inn i de Økonomiske fag, er studiet i seg selv blitt motiverende. De to fØrste årene er det veldig oppstykket, men kurset i hØyere samfunn gir ct helhetsbilde og gjør en oppmerksom på hvordan samfunnet virker. Bade: Da jeg begynte hadde jeg egentlig ingen bevisst motivasjon. Jeg tror det er mange som går elter eliminasjonsmetoden. Studietiden er kort og du har mange muligheter etterpå. Men det siste året har motivert meg for studiet. Jeg er ikke enig i den kritikken som rettes mot HØyskolen om at vi bare lukker oss inne i oss selv -jeg er tvertimot blitt mere bevisst det som foregår i samfunnet. JØranli: Dessuten er det en fordel med studiet at du få r en sikker Økonomisk stilling. Det er vel strukturert i samfunnet hva en sivilØkonoms plass er. Vi behØver ikke bevise vår eksistensberettigelse på samme måte som enkelte studenter fra de nye studiene på Universitetet - dette tror jeg forresten gjelder for a ndre hØyskoler i Norge også. Vi kan faktisk studere her helt fritt uten å tenke på om vi kan brukes - det vet vi jo fra fØr.

K7: M ener du at det er studiets målsetting at vi skal fy lle visse angitte stillinger i samfunn et? JØranli: Nei, det synes jeg ikke. Men det gir en sosial trygghet. Hovedsaken er at jeg studerer noe som er anvendelig - operativt - i samfunnet. K7: Det er allså en styrk e ved sludiet al det er så generelt at mali kan velge m ellom fl ere områder når mall komm er ll/? Bade: J a, absolutt. Og derfor må m ålsettingen med studiet være at man lærer seg å reflektere. Jeg ville like gjerne kalle HØyskolen en beslutningsskole. Vi kan svært få teknikker, men vi har den fordelen at vi raskt kan o rientere oss i et felt. Larsen: Må lsettingen er god nok , men spesielt i bedriftsØkonomien synes jeg det er for lite av det at man skal reflektere over problemene. Vi har for mekaniske regler å gå etter og kommer i for liten grad inn med egen vurderingsevne. Bade: Det er vel kanskje derfor vi har samfunnsØkonomi. Den er et mer filosofisk fag som har en rekke argumenter som bedriftsØkonomien ikke trekker inn. N år det gjelder hØyere kurs i bedriftsØkonomi var jeg imponert over den dobbelt-timen AFF hadde om avlæring. Det vil si at man lærer betingelser for at man ikke skal tro på det man har lært. Det skulle Haaland fått greie på da han var her. Jøranli: Men det er jo i fØrste rekke bedriftsøkonomi som er hovedfaget. Og her savner jeg de store linjer på slutten av studiet vi trenger en overbygning som kan samle det vi har lært i grunnkursene. Et problem i denne sammenheng er m atematikkens sØrgelige stilling. Man prØver å unngå faget istedet for å kjempe med problemene. I utlandet har man tatt opp kvantitative metoder i de fagområder som dekkes av våre grunnkurs, for eksempel både innen markedsØkonomien og psykologien. Jeg mener ikke med dette at vi skal ha et spesial-studium, men en realistisk holdning til et av de viktigste verktØyene som vi kommer til å arbeide med senere i livet. Man må kunne tenke litt modellmessig, stille opp et problem og gjennomanalysere det. Arbeidet med modeller klarer tanken . Studerer man bedriften utfra en system-modell, ser man lettere helheten i bedriften. Det komplekse samspill. 17


K 7: Kan ikke slike m odeller gi en fa lsk ikkerh etsfØlelse fo rdi den ikke trekker i/Ill en rekke ikke- kvantifiserbare verdier? Bade: D et er nettopp dette so m er det mest det at inte ressa nte i sa mfunn sØko nomien man trekker inn nyttefunksjo nen for å få med de immaterie lle ve rdi er. Men man m å bejeg tro r handl e nyttefunk sjo nen se ri Øst mange studenter ser på den som noe ubrukeli g: «En kan ikke gå rundt i en bedrift med en nyttefu nk sjo n. . Men det kan ikke væ re noe argument mo t sa mfunnsøko no mien på NHH. M an må innse at Økonomisk teo ri er en fe rsk vitenska p som kanskje snarere har kl art å peke på prob lemene enn å lØ e dem. Larsen: H ovedproble met er at vi ikke se r amm enhenge n mell o m m ate matikk en og Økonomi en. D en bØr bli en integrert del av studi et og vi m å bli bedre o ri ente rt o m hvorfor vi lærer mate matikk. Studiet skulle ikke bli mer teoretisk om vi innførte kvantitative metode r. Disse kan vi jo netto pp anvende i det pra kti ske li v i bedriften . K7 : Vi er ikk e sikker pli al alle savner matematikken i dell grad dere gjør. M en er det andre savn dere fØ ler etler tre års studielid? Bade: Jeg sy ns at ko ntakten med lærer og ledelse har forbe dret seg meget mens jeg ha r gått he r. Me n vi skulle h att et bi lledgalleri over lærerne. D en stø rste mange l ved studi et er at vi ikke få r freed-back fra lære ren på det vi har gjort. Jøranli: Jeg sy ns det er rart at vi ikke har innleve rin g av f.eks. skriftlige semesterarbe ider. Selv ikke etter å ha av lagt då rlige grunnkurseksa mener får vi noe ko rre kti v.

Larsen: E t sav n er feed-back fra studenter som har gått ut ga nske nyli g. Vi kunne kanskje trekke dem inn i se min are ne for å få bedre kje nnskap til hva vi bar bruk for nå r vi kommer ut. Det vil også kunne gi en tørre mo ti ve rin g for faget Økonomi. Vi m å jo he le tiden kunne still e spørsmå let om vi lærer det vi bØr lære ved H Øyskolen. K7: Sa vner dere sama rbeide m ed andre sludenIer fra andre fagområder? Bade: Jeg tro r ikke det e r noe fØ lt sav n, selv o m det ka nskje burde væ re det. D et er sik kert m ange fagom råder hvor vi kunne trekke inn and re studenter med godt resultat. Hvorfo r ikke få psy kologi studenter, sa m funnsvitere, arkitekter o.a. med på f.ek s. enke lte se min a rer. Jøranli: Jeg ville hell er Ønske at m an trakk inn bedriftsledere til se min a rene i større ut strek nin g, sli k at vi kunne få en o ri ente rin g om hva som er deres problemer i dag. K7: FØler dere dere kvalifise rl fo r li gå ut i ledende stillinger etler disse Ire årene? Bade: Man begy nne r jo ikke i e n ledende stillin g. Og det er vel egentli g in ge n som sy nes de kan noe. Studiet gir bare en grunnutda nnelse. Men jeg tror vi har læ rt å trekke mn releva nte argumenter for å kunne ta en beslutnin g. Jørallli: Når et terutd a nnel se n blir bedre utbygget kan vi ko mme igjen fo r å spesia lise re oss. N å m å vi komme hurti gst muli g ut og ta fatt på praktiske oppgave r. Larsen: Jeg tror ikke vi vi lle lære så m ye mer o m studiet ble forlenget m ed et å r. D et er best å få erfa rin g fra nærin gs li vet nå og hell er ta e n tilleggsutd a nnelse se nere.

J) Einar Bade: Vi m å kunne trekk e andre studenter inn i enk elte deler av studiet. 2) Kjersti Larsen: Vi reflekterer -i for liten grad over problemene. 3) Jan Otto JØranli: H ovedsaken er at jeg studerer noe som er anvendelig - operati vt - i samfunnet. 18


I

I Be/ore the invention of the pholletie alphabet, man lived in a world where all senses were balaneed and simultaneous. a c/osed world ol tri bal depth and resonanee, an oral eulture struetured by a dominant auditory sense of life.

Ungdomsrefsere i vårt land og utenfor syne å være enige om at store del er av tidens ungdom er umoden. Den bryter samfunnsnormene ureflektert, vraker idealer og håner autoritetene. Og dette kan de utføre noenlunde fritt. I en psykoinfisert dvaletil stand virker foreldre og myndigheter fra sine prinsipper. Maktesløse merker de at Iwmmunikasjonen mellom to generasjoner er brutt. De samler stumpene av Sline idealer, og skyter seg inn under et uangripelig toleranseslør, - og holder det gående. Denne del av ungdommen om det her snakkes om raser mot denne formen for toleranse, som gjør dem til en gruppe uten reell innflytelse på det samfunn de ønsker å revolusjonere. Utfallet kan i ekstreme tilfelle bli enten apati eller vold for dem. De unges opprør er det mest framtredende ,trekk ved seksti-årene. Ikke da til å forundres over at mange har påtatt seg oppgaven å forklare det som skjer, flere å råde bot på det og enkelte som Marcuse og Habermass har forsøkt å ta seg av begge deler. Men så lenge de har lagt et spesielt politisk syn til grunn for sin konsulentvirksom het, har de også blitt ledende tenkere innenfor skarpt avgrensede pol,itiske retninger. En so m har unnlatt å gi politiske resepter, ja, som han selv hevder, ikke engang tar sti lling til brytninger, men som anser seg for å inneha tilskuernes og reporternes rolle i sine utledninger om brytningene i vårt samfunn, er prot. Marshall McLuhan. Han er en av tidens fremste mediaforskere, men hans tinker strekker seg langt utenom dette

spesielle fagfeltet, selv om nok media står sentralt i alle hans publikasjoner. Hans teori er at det amfunn vi lever i i dag, determinert av den industrielle revolusjon, men først av alt av Guthenbergs oppfinnelse av den rasjonelle trykkekunst, er historisk utledet og predikerer i sin konklusjon det samfunn som skal komme. Ska'l en li det hele forstå McLuhan, er det avgjørende å være innforstått med hans definisjon av media: Alle media, fra det fone tiske alfabetet til computeren, er forlengelser av mennesket, og forårsaker dype og varige forandringer .j det og dets omgivelser. Således er alt utenom det nakne mennesket en eller annen form for media, som klær og sko. McLuhan gir selv en forklaring på hva han mener med denne forlengelsen, på sitt litt vidløftige, metaforfylte og litteraturstenkte språk. «En slik forlengelse er en intensivering av et organ, en sans eller en funksjon, og alltid når den flnner sted, synes sentralnervesystemet å undergå en lammelse av det område som er påvirket av forlengelsen, noe som skiller dette område fra den bevisste oppfattelse av hva som skjer med det. Litt klarere sier han det her: «Det er en prosess som kan sammenlignes med det som skjer under sjokktilstand, en tilstand der mennesket forblir like uvitende om de psykiske og sosiale effekter av sin nye teknologi som fisken om det vannet han svømmer i. Han postulerer altså her at når mennesket gjennom teknologi innfører et nytt media, for eksempel fjernsynet, finnes det ingen mulighet til å oppdage de psykiske og sosiale effekter av dette, da mennesket er 19


lamm et på de o mråder so m primært er engasjert i denne nye media form en, og således ka n in gen feed-back om mediaets res ultater skje til sentra l-nervesystemet. D erfor innføpte vi også TV - i blinde for de konsekvenser det hadde på mennesker og sam funn, og først nå er en begynt å a ne resu ltatene av dette nye massemedium . Men før v,i går nærmere inn på disse effektene, må en ha litt ba kgrunn for å for stå McLuhans postulater også på dette o mråde. Han tar sitt utga ngspunkt i sta mmesamfunn et og sier a t før oppfi nn elsen av det fo netiske a lfabetet levde mennesket i en ve rden der a lle sanser var balan serte og øyeblikkeli ge, en lukket verden av inn født dybde og resona ns, en o ral kultur struktu rert ved hørselen so m li vssa ns. Hver kultur ha r en egen sansefø lge, og i de innfødtes verden va r føl e, smaks, hørsels og luktesa nsen meget utvikl et, meget mer enn synssa nsen . Inn i denn e verden fa lt det fo netiske alfabe tet som en bombe, og inn sta ll erte synssansen p å toppen av hi erarki et. Leseferd igheten skjøt mann en ut av sta mmesamfunn et, ga han et øye for et Øre, og ersta ttet han s dypt integrerte stammeliv med fra gmentert bevi s~th et og lineært synlige verdier. Det hele menn esket bl e et fragmentert menneske, a lfabetet splittet det hele og resonansfy lte stammelivet, og ka s~et menn es ket inn i en sa mling av spes ialiserte og psykisk fo a rmede individualister, eller enheter, som funksjonerer i en verden a v linjær tid og E uc1idsk ro m. Likevel, på tross av leseferdigheven blant ma nge kulturer , eksisterte det nokså mange lommer av innfødt befolkning helt opp til det fremtend e århundre, innfødte som i liten eller ingen grad kunne gjøre seg bruk av skrivekunsten. Meget få plasser på jorden ha r disse eksistert opp til i dag . M en, sier McLuhan , trykkekunsten va r den siste ut-

videIse av fo neti sk leseferdigh et, som akselerer ved den vo ldso mt mye stø rre trykkeog utgiverkapasitet, og ved de mye lavere pri sene på bøkene. Slik la oppfinnelsen av tr ykkekun ste n grunn for a ll s'ooere teknologisk framga ng, da denn e vi ll e ha vært umulig uten det skrevne o rd produsert billi g og hurtig . En fikk den industri elle revolusjon so m lesset individ på 1ndivid til massive aglomerasjoner av "nasjonal og indu striell ma,k t. M en - so m McLuhan sier: «The Guthenberg Ga laxy is being eclipsed by th e constellation of Marconi ». Vi er på vei inn i den elektroniske tid a lder. Og som det fo net!iske a lfabet rev mennesket ut av en oml inn fø dt tilværelse, slik vi l elektronikken gjentinnsette me.qo esket i dette amfunn . Televisjonen er bliH tidens største massemedium , som trenger ilJln i a lle stuer og Øver innflyte lse på et flertall av de menn esker so m sterkest har vært påvi rket av den vestlige tekn ologiske kultur bygget på det fonetiske alfabet. E n grunnleggende fei,1 er å tro a t TV 'e r et visuelt medium . Ulikt et fotografli eller en film er televisjon primært en fo'rl engelse av berøringssansen , og det er den tacti le sans som krever det største samspill m ed andre sanser. TV er et m edium med lav inten itet, og hemmeligheten ved videobildet er aot det er en mosaikk av milli onvtis av små prikker. Av dem kan m ennes ket ba re oppfattet 50-60 som han så lage r bildet av. TV-bildet krever så ledes en konstant medvirkn,ing fra tittern es side, en konstant krerutiv dia log m ed skjermen. Slik gir en TV-skjerm et lavt definert bilde, «Cool» som han kaller det, mens radio gir et essens'ielt «hot» bilde so m er høyt defin ert og krever lite m edvirkning fra lyttern es side. D enn e intenst d ype medv,irkning som TV so m media kr,ever av tittteren , er det so m vil Forts. s. 28.

NÅR DET GJELDER KOPIERING 1'ing spesialisten i kopimaskiner:

MAGNE ORE -

BERGEN A-S

Strømgt. 29 - Telefon 13580

20


f

GJENSYN MED PRAHA Påsketrafikken i Praha går inn til byen. Reisegrupper i Illengder har invadert byen som allerede har hatt en invasjon for mye. Men på gaten merkes lite til at en er i okkupert land. Nasjonalmuseet med sin dominerende plass i bybildet ser riktignok ut som det har meslinger, utsleHene finnes overalt og skyldes russiske kuler. Enhver tsjekker vet at skadene belØper seg til «mye over 6 millioner tsjekkiske kroner». Så de kan ødelegge Aeroflots lokaler mange ganger før de er skuls , som en her uttrykker det. Når det er snakk om ødelagte bygninger ellers, var de ikke mange og det er lite å si om dem. - Bortsett fra en , den amerikanske ambassade. Da man fikk vite at rus serne kom, fikk en kalde føtter (det fantes visstnok papirer der som de ikke ønsket skulle falle i russernes hender!) Ovnene i ambassaden arbeidet hardt noen timer. Så hardt at både pipen og taket tok fyr. Også her fyller unge aktivister veggene med ulike slagord. For tiden er det 4- 3 og

2-0. I vinduene henger bilder av Dubcek og Svoboda. Smilende, sammen eller hver for seg. Men de er allerede blitt litt falmet av tidens tann. Få har vel noensinne maktet å beholde glansen når de styrer etter diktater utenfra. Fornyet offisiell støtte kan en først få på neste partikongress i august 1970. Innen den tid kan det være usikkert om de lenger er i stand til å be om støtte. På Vac\ave amesti står statuen av gamle Vaelav rett nedenfor nasjonalmuseet og stedet der Jan Palach døde. Statuen er befolk ningens frihetssymbol framfor noe. Sokkelen er nesten helt dekket med friske blomster. - Jeg kom forbi en dag det hadde vært noe trøbbel der. Politiet holdt vakt og nektet folk å legge blomster på sokkelen. Eldre fruer med en liten blomsterkvast falt sammen da de ikke fikk lagt fra seg sin hilsen . Snart organiserte man eg. De fleste holdt politifolkene fast, mens de lettbente løp og plaserte blomstene. Hurraropene gjallet i en stadig voksende folkemengde. Forsterknin -

21


ger fra politiet kom til , og alt var over. Så gikk man ned for å se på Aeroflots kontorer igjen. Der f.jnnes det ik!ke noe tilbalæ, knapt nok murpussen innvendig. Det se r ut som rene råbygget. - Og alle lover at flere al vo rl1ge demonst'ra sjoner snart vil følge . I de byer det skjer noe, opptrer folk på samme måte. All e applauderer aktivistene, og når politiet kommer, slår de en ring om disse, sHk at få av de ansvarlige blir tatt. (Politiet fo rsØker heller ikke så veldig hardt.) Ellers har jeg oppdaget en ny ting, man er egentlig aldri utsolgt på noe her nede. Etter å ha blitt fullstendig avvist gjelder det bare å for,t elle at «sl.jk ,t rodde jeg ik!ke dere behandl et nordm enn , jeg 'e r hverken tysker eller amerikaner, men norsk». Da lyser folk opp og utbryter «Norsko, Nemko». Man kjenn er både idrettsboikott, Frionor og Wirkola . Billetter skaffes til utsolgte fly og teatre på et blunk, man blir overøst med godord og alt ,e r fryd og gammen. Og den norske kron en står stad ig sterkere, svartebørsen er til sin e tider 10 ganger den off.isielle kursen. Flyturen Praha- Bratislava (omtr,ent som Oslo- Bergen) koster derved n . kr. 13, en flaske champagne på nattklubb n. kr. 6.50 - og tilsvarende billig er se rviceytelser av annet slag. T or Minikk -

forts. fra s. 6.

skri ftlige verbale uttrykksform. Disse anlØpne skriftformene har de så latt virke tilbake på språket si tt. De skriftlærde har altså pervertert sitt forhold til språket for å verne om si ne sosiale privilegier, og dette har hatt skjebnesvangre fØlger for utviklingen av språket og vår verbale uttrykksevne. Den utviklingen jeg har skissert, har bragt oss i en situasjon hvor de sikreste symbol på en 'sosialt overpriviligert status (dvs. retten til visse privilegier) er en muntlig verbal uttrykksform som er mest mulig tilnærmet sk riftspråkets verbale surrogat. Man har latt språket fungere som sosialt statussymbol. Dette har skjedd på bekostning av språkets funksjon som verbalt kommunikasjonsmiddel. Et typisk eksempel på dette har vi i vårt eget bokmål. Dette språket har vel egentlig sine røtter i embetsmannsmiljØet i det eldre Kristiania. Man sØkte å distansere seg fra den simple almuen ved å demonstrere sin tilhØrighet til «de dannede klasser ». Dette gjorde man blant annet ved å forSØke å uttale ordene slik de sto 22

skrevet i bØkene, og ved å uttrykke seg i boklige vendinger. Bokmålet er som en fØlge av dette sterkt preget av fordums skriftspråk, som i si n tid var et temmelig tvilsomt sammensurium av dansk-tyske kanseil ismer. Også dagens talemål, særlig det gangbare oslomålet , er således av uartig opprinnelse. Hvordan skal vi så i vårt perverterte forhold til språket kunne oppnå en fortrolighet med verbale uttrykksformer som kommunikasjonsmiddel? Det fortvi lte er at jo mer prestisje vi legger i selve formidlingen ave n mening, jo mer maktpåliggende blir det å demonstrere vår beherskelse av skriftspråkets finesser. Og sk rifts pråkets finesser er gjerne oppstyltede strukturer som har utviklet seg herlig frigjort fra enhver kommunikativ intensjon som måtte ha virket inn ved strukturenes unnfangelse. I seminararbeider og andre mer pretensiØse skrifter kan denne onde si rkelgangen lØpe ut i de mest håplØse urimeligheter. ] H Øyblok'ken som andre steder har mange tatt det de mener er konsekvensen av våre verbale vanskeligheter. Her skjer derfor den skriftlige kommunikasjonen for det meste i ikke-verbale uttrykksformer. Dermed vil jeg selvfØlgelig ikke ha sagt at hensi ktsmessigheten av ikke-verbale uttrykksformer er bestemt av vår verbale relative utilstrekkelighet alene. Men selv om ikke-verbale uttrykksformer finnes, og i mange forbindelser er å foretrekke, vil vi neppe i overskuelig fremtid klare å frigjØre oss fra verbale uttrykksformer i direkte og indirekte kommunikasjon. Jeg tror derfor at vi i all vår verbale ferd bØr legge vekt på muntlige formuleringer - og det bØr vi gjøre i bevisstheten om at også våre muntlige uHrykksformer er påvirket av skriftspråkets spØkelse'f. En slik innstilling til språket vil antakelig hjelpe oss til å mestre det, men den krever en levende lydhØrhet overfor ens egne og andres muntlige meritter. Et annet fenomen som forkrØpler vår verbale uttrykksevne, er bruken av forskjellige fagtermer i dagligtalen . Den paradoksale språklige utarmingen av slike berikelser, vil jeg ta fo r meg i en senere artikkel - om jeg får oppfordring, lyst og anledning. Om jeg nå i'kke gir meg i denne omgangen , er jeg redd mange helt mister motet, og slutter å skrive - ja, kanskje noen vil slutte å lese, med. Denne artikkelen, altså.


VI PROSJEKTERER OG FABRIKERER KV ALITETS MATE R lELL FO R

KRAFTANLEGG INDUSTRI SKIP VÅRE TEKNISKE AVDELINGER PROSJEKTERER OG LEVERER : Høyspenningsapparater opp til 300000 Volt • Elektrode dampkjeler målere • Tavler av enhver art • Platekapslede fordelingsan legg .

Subtraksjons -

VÅRE FABRIKKER I OSLO OG BERGEN PRODUSERER : Krafts tasjoner • Transformatorstasjoner • I nstallasjoner for industri og boliger . Motoranlegg for industrien • Bane - og trafikksignal -anlegg . Innendørs og utendørs be lysnings anlegg • Flyplassbelysning- og signalanlegg • Likeretteran legg • Driftskontrollanlegg og anlegg for automasjon . Fasekompensering • Sterkstrøman legg for skip . Elektromagnetiske vib ratorer . Bremseløftere og an dre elektriske hjelpemidler for industrien Apparater for indukt iv oppvarming og industriovner . • Elektrodekjeler og damptur biner •

EGA hovedkontor, hovedlager og fabrikk . Hialmar Brantings vei 6, Haslelund . Prosjektert administrasjonsbygg inntegnet 'il venstre .

ELEKTRO.GENERATOR AKSJESELSKAP OSLO -

BERG EN -

TRO N DH EIM -

STAVA N G ER

23


ENTEN: søndagsmiddag på GRAND

ELLER: Mann tar skjeen i egen hånd Uvidenhet og vra ngforestillinger stopper . ma nge menn på matveien. K vi nner koketterer med muskulær hjelpeløshet - menn med hj elpeløs het ved komfyren. D et siste er fo r mange en stadfestet selvfølgeligh et av verste kj ønnsdiskf.imin erende art. D essuten er det tøv! Verdens beste kokkJer er - og ha r vært - m e n n! Vidtberømte - og nå tradisjonell e retter - er oppståJtt av rene tilfeldigheter. Mann + Tilfeldi ghet lcan bli Maximal R ett

N ødve /1dige personlige egenska per: Oppriktig kjærlighet til s ro a k Fantas i Sans for begrensningens kunst - og det uventede Mot - Frihet for frykt

GRAND-BIFFEN er «tn» også på vei «in » salater seafood snaddergryter

MATMONSER

24

Et visst opplegg: F.eks. hybel, kokeplate, noe eggende sult. Tygg litt på dette.

pisende

+

Jet -alderen og den kulørte presse har revet ned mat- barriere r, kl oden over. Skylapp er er fjernet, og vi er blitt klar over vå re kulinari ke fortrin n og mangl er. Vi har en nasjonal tendens til å vi ll e myrde all smak i fortreffelige råprodukter. Vært språk taler også i denn·e retning. Vi ha r nemlig to ord for å koke og steke mens det på fransk er en lang, lang rekke varsomme, produktkjærlige ord for di sse to nya nserte prosesser. Dette kan vrere en psyko logisk fo rtøy nin g i, fra tipp-tipp old emors t il mors, forklæbånd: D e fineste smaker skal kokes/ stekes til de er svake reminicenser av det de en gang var. [ hine, hård e stabburstider gjorde man best li å koke mistenkelig, ga mle råvarer grundig. I dag er det utilgivelig å koJ<;e saft, kratt og smæk ut aven råva re i timesvis i litervis - med va nn! Men det gjøres. Derefter slåes vann et i vaskJen. Ofte er det rike re på smak ,e nn det som deri bl e kokt. Jamnfør «Den k.,okte potet». (Vri vil gjerne komme


tilbake til andre potet-behandlinger men nevner foreløpig: I kaldt vann, trekkes saften ut av den . Slipp den f.eks. i litt kokende vann tilsatt hel pepper, dill weed, et lite laurbærblad , løksalt, samt en oljeslant. Eller: I pannen kan litt vann, litt olje, en rå potet skjæres i biter rett i pannen, krydres.) Så enkelt er ett av matlagingens hovedprinsipp: . D et gjelder å lukke råvarens porer hurbigst mulig. (Slik bevares smak, saft og farve inn i råvaren). Porene lukkes hurtigst ved raskt å bli utsatt for sterk varme (grill , rykvarm panne, kokende væske.) OBS: minst mulig væske. Om å steke. Det sies at stekekunsten er medfødt, som musikalsk gehør. Den er faktisk et gehør i seg selv. Ingen kan angi ~tekeregler som med hell kan følges fra punkt til prikke. Vår kjøkikensjef som fortjener den velbrukte betegnelse Den fødte R6tisseur (se Enten.) sier at når han har tyve lammesadler i ovnen, blir alltid noen tidligere ferdig enn andre selvom størrelsen er den samme. D et er som et trådløst budskap fra sadel til sjef: Jeg er klar, slipp meg ut! Visse prinsipper bør følges: Lukke porer ved hurtig varme (olje bbr varmere enn smør). Krydre i siste Eten før panneslipp (krydder trekker aft utav kjøttet) . Stek et kjøttstykke ferdig på en side før det snus.

H vor lenge steker vi? Her napper det i manges fo rklæ-bånd. Vemmes man av ,e n saftig, rød biff? Det er ingen fornuftig grunn til å være redd for at kjøttet skal steke for lite. Men smaksmessig bør man være livredd forat det skal steke for lenge! Mange frykter imaginære, skumle kjøtt-parasitter og går iherdig inn for å myrde disse. Faktum er at alt kjøtt fra slakter er nøye kontrollert. Dog skal man utvise en viss forsikt:ighet akkurat når det gjelder svin , hvilket man kan forstå ved iakttagelse av dette gryntende, rosahårete vesen som li mange land betraktes som giftig mat. Lammekoteletter og lammestek smaker iallfall best nå r det er svak rosa inni - men her må vi nok gjennom en tilvenningstid for folket som helhet. I Sverige kan man få elg-chateaubriand, rød inni , og det smaker fortreffelig . Stek deg frem slik du liker kjøttet best. Lytt bil noe i deg selv og vær for all del ikke redd. Det verste som kan skje er at det smaker som en skosåle, og det er allikevel ikke livsfarlig. Imorgen er det atter en dag. Og hvorfor ikke planlegge jest på kammerset? Med tanke på en ensEg kokeplate, manglende oppvaskkummer foreslås en teflon gryteretJt. (Egentlig skulle gryten være sort, av jern og tung som en favn ved). En kokks suksess avhenger av hans forhold til leverandøren. Bli godvenner med markedsfør dine matønsker. slakteren Men la hverken kolonial- 'eller grønnsakhandleren få deg til å lage salt eller brun lapskaus når du selv føler trang til en spennende gryterett. Det blir endel å skjære opp, endel vil også kunne klippes rett ti gryten (det lønner seg å ,i nvestere i en god sa](ls). OBS: man må skjære ;klippe med fornuft, nemlig med tankre på et ingrediens-naboskap i gryten. Hvis noe plumpes oppi som store klumper, båter, skiver o.l. vil disse dominere smaksmess'ig istedenfor pikant å flattere sin ingrediensnabo. Har man derimot innkjøpt en leklker kjøttsort, bør denne nettopp fremkomme i større stykker enn det øvrige. V~tsen ved en gryte er at man skal ta det man har for hånden , hvilket kanskje ikke er stort annet enn viskelær-støv på en studenthybel. Muligens forefinnes noe død kapital i form av tørt brød , og dette kan med hell kuttes opp i gryteretten, men i bittesmå terninger. Forts. s. 26.

25


Begynn m ed : R ykva rm gryte med rykva rm vegeta bi lsk olje (Man spør seg selv: wha t next? hva trenger lang/ kort s t e k e~ id ) . 2 mjddels løk (raspet ell er skåret i små te rninger surrer i vei og de eventuell e brødbiter lår fø lge) . Ca. 100 gr. bacon (klippes i små strimler beri ) ca. 1/ 2 kg cha mpi gno ns (halveres O. 1 middels stor boks hermetiske tom ater slippes i % boks pimientos likeså melk ell er va nn bils'e ttes etter skj ønn, likeledes evt. hØnsebu ljong/ kjØttekstrakt. Smak så og krydre med f.e ks. salt, pepper (o rega no, pa prika.) Ca. 600 gr. kar bonade-deig slåes pa nn eka kefIa t med ny-vas kede hender (hend ene er et glimrende kj økTkenredska p). Kr ydre fla ten efter gehø r og tri ll små boller mell o m hånd fla tene. Disse slippes i gryten . E n bunt sta ngsell eri kli ppe i. Kj øttboll ene og sta ngsell erien bo bler med etpar min UJtter (forutsMt at kj øttboll ene er laget a v førsteklasses ren o kseka rbo nade uten fe ttklumper). Gryten er ferdig til ca. 6 pe rs. - F ra nsk loff, rødvin , lys på bord et.

En ann en variant (t il 4 pers):.

Ca. I00 gr. bacon k1ippes i litt r ykvarm olje, Ca. % cha mpignon i skiver surrer med. 3 sto re sylteagurk skjæres i strimler og ha I stor pakke d ypfrosne reke r has i l liten boks to ma tsaft sto rt glass madeira 11:3 kremf lØte. T ilsma kes m ed krydder: a lt, pepper, en ørliten a nelse ros malfin , curry (så lite at det ikke smaker a kkura t den sma ken) r ikelig m ed e n grønn sort k rydd er, f.eks. dill , green onion, ha kket persille. M ålet bør være: Aldri en og sa mme gryterett. D en bør inspireres av øyebli \<1ket. Kunsten er å bruke hva man har for hånd en (ell er det so m ka n skaffes raskt og grei t), sa mt a ldri , a ldri være fedd fo r å prøve noe nytt. Husk ba re alltid å prøve med bittelite gra nn - før dosen økes, enten det nå gjelder krydder, ma tsherry, gjøksyre ell er ha vka tt. I NNI -CAR/NE

SlUD\iSi\\1\&i Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK 26


~oooooooooo oo o oooooooooooooo ~

~

~

r..

BRIDGE

Svar på bridgeproblemene 1) Du hadde • Ko 10 2 Q E 5 4

lu ~

~ ~

NT direkte som skal bety 4-3-3-3 med 4 kort i kløver. H ånden er med sine 17 honnØrpoeng litt for sterk til denne melding. Med 14- 15 poeng ville 3 NT vært ideelt. 2) Oppgaven så slik ut: • Da 5 4 Q Kn 7 2

forrige K7.

O· Ko 6 3 .y. E Ko 7 2 og spørsmålet var hva du burde melde som svar på makkers 1 Kl. (I Vienna er svaret konvensjonelt 1 NT.) IfØlge Culbertsons system er det ikke noe «riktig » svar på denne oppgaven. 3 kløver er krav til utgang, men sier lite om den type hånd du har, og fØrer bare til at det blir mindre rom for å uveksle opplysninger. Med en hånd som denne er man interessert i å hØre mest muli g om hvordan åpningshånden ser ut. Det gjør man best ved den billigste meldingen som er krav for en runde: Altså 1 ruter. Melder makker nå f.eks. 1 spar, fortsettes med 2 hjerter, fremdeles krav (reverse på svarhånden) og man får ytterligere opplysninger om makkers hånd . Det eneste alternativet til 1 ruter er 3

0 4

L3

.y. E 10 9 8 5 2 Q • Da ]099 5

N

O E Ko Da 6 3 .y. Ko Da 6

V

5 !ZJ

Syd spiller 6 spar og Vest spiller ut ruter Ess. Hva skal han fortsette med? Da spillet forekom spilte Vest klØver Konge. Det var ikke bra, for de to andre hender så slik ut:

• 2 Q 10 8 6 4

0 98752

.y. Kn 7 4 • E Ko Kn 8 7 6 3 Q E Ko 3 O Kn 10

.y. 3

Forts. neste side.

Lyst på ny bil

De også? ? •

Det er mulig med

KREDITKASSENS

SPARELAN 27


Syd stakk med klØver Ess, og stjal en kløver. Deretter spilte han spar Ess og spar til Damen og stjal en kløver til. KlØveren var dermed gods pilt, og med innkomst i trumf fikk spilleren kastet sin taper i hjerter. Vest skal fortsette med ruter Ko (Da) i 2. stikk og korte blindemann i trumf. Da fø rer ikke ovennevnte spilleplan fram, og syd må tape et hjerterstikk = 1 bet. Jos ve. Menneske - forts. fra s. 20. føre mennes]Qet ut av den hnter ære kultu=. hvor mennesket som spesialister ha'r utvikl,..t seg unaturlig og ofte med store identitet··kriser som følge. Og her er det McLuha " kommer inn med sine tanker om ungdon mens opprør. Han sier at en vanskelig ka I forlange av TV-ungen, som helt fra han var liten er blitt utsatt for krig, raseopptøyer, seksuell revolusjon og rasediskr iminering, har noen framtid i våre «litterære» skoler. Som en venn av McLuhan sier: «My children had lived severai Iifeni mes compared to their grand parents when they began grade one». Den. !!id er forbi da kunnskap begynte og sluttet i ·en bok , studenter n dag forlanger innsikt og innlevelse 'i de problemer de behandler. MuJti-universiltetene som en ser rundt i verden .j dag, upersonlige og nedbry,t ende for individet, må bli erstattet med autonome colleges der en kan hengi seg NI en fordypning i materien . Dette må bli gjort omgående, fordi' få vok'sne forstår ungdommen,s avstandtagen ~ra den fngmenterte spesialist-pregede verden, og dens fossile undervisningsves'en, som baTe er oppret't et for å il1Jlpasse studentene som klassifiserte klaffer i et byråkratisk samfunn. For disse er

den !tre tusen år gamle litterære og visuelle kultur frastøtende, og f.eiringen av litterære verdier i hjem og skole intensli verer følelsen av avsky . D erfor finner en hippier utenfor vårt tilvante samfunnsmønster i dag . De lever .j et vakum mellom to store kulturer, den v,i forlot for nre !tusen år siden , og den vi sverger til 'i dag . H er prøver de å få øye på seg selv og skaper en livsførsel som er knyttet til deres nye verdier, etter å ha fo rnektet den fragmenterte kultur de forlot og den s kon sumverdner. Dessverre er det umulig annet enn å forsøke å introduser'e Marshall McLuhan li en så kort artikkel, hans It anker er knyttet til nesten ethvert tenkelig aspekt ved samfunnet. For dem som måltt-e ønske å sette seg nærmere inn i denne omstridte, idoliserte og fome ktede person, kan henvis-es NI hans bøker. «Guthenberg Ga laxy» og «Understandig Media», og for en kortere innføring, men dog liu fyldigere enn denne, t il et intervju i mars-nummeret i «Playboy» 1969 . Skal en gi noen karakteristika av det framtidige samfunn , s.Jik McLuhan mener det nat urlig vi l framtre, måtte det være en verden styrt av computere og av kybernetikk i det daglige. Menn esktet ville ha som oppgave å utforske hva samfunnet t renger for å eks-is,t'ere, trekke opp retningsLinjene for forholdene mellom mennesker og å løse tvister mellom grupper av mennesker. Videre mener han a t de store stater snart er en saga blott, de vil bli oppsplittet i små homogene etniske, religiøse eller språklige grupper. Byrå]Qrati og nasjonalisme e r begreper som snart vil bli uten dekning ,i det praktiske politiske liv . Arne Nore.

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen . Den klassiske utformingen av zodiaken i NKP's merke. Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under. Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten. Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 30340. 28


Stud. NHH Jan Thompson:

TANKER OMKRING MEDINNFLYTELSE Ja/l Thompson som er studenllingsrepresentant for NHHS og forman/l i AU, mener at vi må finne fram til nye kontaktform er vis-a-vis læreT/ ledelse. H er skisserer han en prØveordning med plenumsmøter som er satl i gang vea Nordisk Institutt på Blindern .

Det viktigste aspekJt ved det VIi betegner som demokratisering a v universiteter og høyskoler, er den enkeltes rett til medbestemmelse over de forskjellige sider ved sin egen situasjon innenfor universitetssamfunnet. For studenter impliserer dette reut til medinnflytelse i alle avgjøælser som angår pensum , eksamen og underv1snings- og studieopplegg, herunder også budsjett og ansettelsessaker. Ved NHH har studentene hittil valgt å kanalisere denne medinn flytelse hovedsakebg gjennom valgte tillitsmenn i Høyskolens organer. Ordningen ha'r stort sett fungert tilfredsstillende, og vil bli ytterligere forbedret ved at studentenes representasjon i nær fremtid utvides . Dens stø'rste svakhet ligger i utilstrekkelig kontakt mellom den men,ige student og lærerbesluttende organ, samt i dår(jg feed-back for læreren . Et slikt indirekte system for medinnflytelse stiller meget store Iocav Vil tiHitsmennenes evne og vilje ,til å skape god toveis kommunikasjon , så ,store krav at en kan si rut systemet lider av et innebygd kommunåkasjonsproblem . I den utstrekning det er mulig, bør man derfor søke å eliminere den sva kheten som ligger i det u s~ kre tillitsmannsleddet ved å opprette organer der den enkelte student direkte kan ha innflytelse på undervisningsformer, pensum osv. Slike organer vil selvsagt ikke komme til å erstatte den nåværende representtasjonsordnjng, men vil kunne utgjøre et verdifullt supplement til denne.

Det kan ,tenkes mange mulige utforminger av et sbkt organ. Jeg vil her begrense meg til å skissere den løsning man har valgt som en prøveordning ved Nordisk Institutt på Blindern. Her arrangeres en gang i semesteret et såkaLt pLenumsmøte bestående av seksjonens lærere/ professorer og studenter for å diskuteæ og fastlegge pen sum, underv,isningsopplegg, eksamen m,m. Vedtak fra dette plenumsmøtet overs'endes instituttrådet, hvor i parentes bemerket studentene er represent'e rt med hele sitt fagutvalg, Jnstituttrådet kan, med 2/3 flertall , forkaste plenumsmøtets vedtak. Fastholder plenumsmø, ~et sitt vedtak, kan instituttrådet med 2/3 flertall forkaste vedtaket med endelig virkning . Her har man altså tilsynelatende tilfredsstilt både studentenes krav om direkte medbestemmelse og lærernes krav om si](lr,ing mot vilkårlige avgjørelser. Ordningen forutsetter selvsagt at studentene er seg sitt ansvar bevisst og s'e tter seg skikkel'ig inn i de saker som skal behandles. På den annen side krever den at lærere og professorer er villige til å tre ned fra sin elfenbenstårn og argumentere skikkelig for sine standpunkter i faglige spørsmål. I plenumsmøtet blir all annen autoritet enn den som springer ut fra fagliig kompetanse uten betydning. Det gode argument blir utslagsgivende ,i beslutningsprosessen . Forts. s. 31 . 29


Et reeLt aLternativ?

BI

studieopplegg og policy Bedriftsøkonomisk Institult har opprettet et tre-årig heldagsstudium og arbeider for at dette skal kunne ekvivalere et vanlig Handelshøyskole-studium. Del vesentligste forskjell er at samfunnsØkonomien har liten eller ingen plass ved BI. Likevel søker BI-studenter et nærmere samarbeid med f.eks. AlESEC. Fra Bb Informasjonssekretær har vi mottatt følgende orientering.

BedriftSØkonomisk Institutt har i år vært i virksomhet i 26 år, idet stiftelsesdagen var L juni 1943. En privat skole er ualminnelig i Norge, og når det gjelder «postgymnasial. undervisning på nivå og innen fagområder hvor man ellers bare er vant til universiteter og hØYskolers «tilbud., er det mange som ser på privat skolevirksomhet som en «inntrengen», ja sogar som noe i retning aven frekk krenkelse av «akademisk område • . Heldigvis er det ikke alle som har dette syn. Langt det store flertall av «næringslivets menn' synes å ha akseptert Bl som ikke bare et nyttig, men faktisk også et uunnværlig supplement til det offentlige skolesystem. Dels har det jo vært et faktum at det innenfor den bedriftSØkonomiske fagkrets efter krigen har eksistert et stadig stigende behov for spesialutdannelse som ingen offentlig skole har tatt seg av, - og dels har Norges Handelshøyskole hatt så begrenset kapasitet at en betydelig del av de artianere som ville studere handelsfag på et avansert nivå hadde måttet gå til utenlandske handelshØyskoler hvis ikke Bl's tilbud hadde eksistert. (At heller ikke BI kan gi plass til samtlige kvalifiserte sØkere, kan vi bare beklage.). En, ting er imidlertid å konstatere et undervisningsbehov. En helt annen ting er det å se noe selvfølgelig, - eller endog Ønskelig, - i det å supplere offentlig studietilbud med et tilsvarende privat på mer varig basis. Ikke reltere enn vi kan forstå, skulle det private næringsliv se sin fordel nettopp i et privat alternativ til den statsdominerte undervisning. Ikke fordi den private nØdvendigvis er bedre, men fordi den representerer et Ønskelig alternativ som kanskje smidigere kan tilpasse seg næringslivets praktiske behov, - og som også kan ta mer direkte farve av næringslivets

30

tenkemåte og innstilling enn den akademiske tradisjon tillater. BI's STUDIEPROGRAM Linje Il 3-årig heldagsstudium for studenter. Studiet fØrer til Diplomeksamen. Forkurs for studenter som vil kvalifisere seg for opptak på den 3-årige linje. Kurset er lagt opp som l-årig aftenstudium for å muliggjØre at deltagerne samtidig kan skaffe seg den nØdvendige kontorpraksis. Linje I 2-årig aftenstudium for funksjonærer. Studiet fØrer til bedriftSØkonomisk eksamen. Linje IS 2-årig studium for funksjonærer, basert på intensiv undervisning i to sommerseksjoner å 3 uker, hver med påfØlgende selvstudium i to semestre. Studiet fØrer til bedriftsØkonomisk eksamen. Lmje Il A l-årig tilleggsstudium for kandidater med bedriftSØkonomisk eksamen som Ønsker å utvide sitt studium med sikte på bedriftsøkonomisk kandidateksamen. Spesialkurs som representerer 4-måneders og 1årige kurs i enkeltfag med sikte på spesialisering innen enkelte fagområder.

LINJE Il Den side av Instituttets virksomhet som har interesse her, er fØrst og fremst det 3-årige studium som fØrer frem til diplomeksamen. Denne linje Ønsker vi, - så langt det er oss mulig, - å gjøre til et ekte studium, som fullt ut ekvivalerer et ordinært, skandinavisk handelshØyskolestudium. Vi mener også at dette mål er nådd i og med utvidelsen til tre års studietid. (Det bemerkes i denne forbindelse at praktisk talt alle som blir opptatt på denne linje har mer enn artium, - nemlig også enten l-årig forkurs ved BI eller Stud. fagkurs,


svensk ingeniørutdannelse, utenlandsopphold, befalskole, etc., - og minst ett års praksis. Det ville derfor være riktigere å snakke om fire års studietid). Linje Il har i dag ca. 600 studenter, og man venter at dette tall vil stige til 750 innen utgangen av 1969. Studiene ved BedriftsØkonomisk Institutt er stort sett lagt an som vanlige universitets- og høyskolestudier. Det holdes regulære forelesninger, seminarer og praktiske øvelser, - og studentene tilbringer adskillig tid på lesesaler. Skulle man nevne noe som særkjenner det bedriftsØkonomiske studium, så måtte det være at fagkretsen tar spesielt sikte på det praktiske næringslivs behov Dette bevirker at det oppgavestoff og de «cases» som legges til grunn for diskusjoner får en viss praktisk karakter, som også ofte gjør det mulig å hente problemene direkte fr a dagens bedriftsliv. Dertil kommer at det kreves av studentene i alle hovedfag, at de skal gjennomføre en «årsoppgave », hvilket krever lØsningen av et konsulentoppdrag av relativt omfattende karakter, hentet fra virkeligheten. Særlig i studiets siste år legges det vekt på <tt studentene på egen hånd, gjerne i grupper, må bearbeide problemer fra bedriftenes forskjellige funksjoner på en slik måte at de både må ta sin teori og den praktiske virkelighet med i bildet. Studiet avsluttes med innleveringen av en Diplomoppgave. POLICY OG PLANER . Det kan, med en viss grad av generalisering, sies at hØyere handelsutdannelse enten legger hovedvekten på «kvantitative metoder. eller på «human relations • . De kvantitative metoder innebærer at matematikkens tankegang og formelle apparat får en bred plass, og at slike fag som Statistikk, Desisjonsteori, Operasjonsanalyse, EDB-anvendelse o.lign., får vesentlig betydning. Human relations-retningen tenderer mot å plasere mennesket i sentrum, med den fØlge at fag som individual- og gruppepsykologi, sosiologi, o.lign. krever hovedoppmerksomheten. BI må sies å være en eksponent for den første retningen, ~ uten at vi derfor mener at den' andre retning ikke kunne ha vært like berettiget. Men dels har de matematisk inspirerte metoder og system formuleringer vært våre hovedlæreres interesseområde i alle år, - og dels mener vi at de kvantitative metoder ikke lenger kan unnværes i bedriftslivet. Siden det vel må sies å være lettere å lære praktisk psykologi enn teoretisk matematikk efter at skolegangen er avsluttet, har vi funnet det

maktpåliggende å inkludere mest mulig av det matematisk pregede stoff innenfor pensum. Men det forhindrer jo ikke at også personalpsykologi er med i fagkretsen som obligatorisk fag. Det kan trygt sies at enda er de kvantitative metoder bare i liten utstrekning tatt i bruk her i landet - i praksis. Det kan derfor synes inkonsekvent når vi på den ene siden hevder å «tilpasse oss» næringslivets aktuelle behov, og på den andre siden legger vekt på teori som enda ikke har omfattende praktisk anvendelse. Vår «tro » er imidlertid at næringslivets menn trenger impulser fra undervisningsinstitusjoner i like hØY grad som disse trenger impulser og utfordring fra næringslivet.

Tanker -

forts. fra s. 29.

De erfaringer som foreligger med ordningener gode. Studentene har vist seg meget engasjerte og den dir·ekte dialog mellom student og lærer har hatt klare fordeler: misforståelser har raskt kunnet oppklares, argumentasjonen for nye forslag har, idet den har kommet direk;te fira forslagsstilleren, vært fyldigere og bedre. Dette, samt det forhold at lærere og professorer som har vært med å fatte en beslutning i plenumsmøtet i praksis ikke har vtillet gå imot denne i instituttrådet, har ryddet av veien en rekke hindringer for ønskede reformer. Jeg vil ikke her ta opp noen bred analyse av hvordan et sliM organ kunne tenkes innpasset på NHH. Dette er en naturlig oppgave for den komite som nylig er nedsatt for å vurdere studentenes medinnflytelse ved NHH. Jeg vil nøye meg med å komme med et par små betraktninger. En plenumsmøteordning synes best egnet innenfor relativt små, faglig s'e tt homogene enheter. Den skulle derfor kunne passe godt innenfor valgfagene, hvor de eksisterende valgfagsdiskusjoner kunne inngå som forberedelser fra studentenes side til selve plenumsmøtet. Ordningen burde også kunne gjøres gjeldende for de økonomiske fag, i første omgang for grunnkursene. Men jeg tror det er viktig å understreke at skal en s~ik ordning vekke det nødvendige engasjement hos studentene til å kunne fungere tilf,redsstillende, må plenumsmøtet ikke bare har rådgivende funksjon, men· .tillegges avgjørelsesmyndighet. Skjer dette, vil man her kunne få et verdifullt supplement til de eksisterende samarbeidsorganer ved Høyskolen. Jan Thompson 31


Studiekonsulent ved BI cand. bed. Øk. Einar Corneliussen,

LITT OM BI

gir i denne artikkel noen refleksjoner over BI-studentens organisasjon.

l disse studentopprØrstider er det interessant å konstatere rene idylltilstander ved Bedrifts«gjøkungen. blant økonomisk Institutt hØyere merkantile læresteder i Norden. Merkverdig? Både ja og nei. Ser vi på studentmaterialet er det ikke overraskende å finne en overveldende liberalkonservativ tyngde. Tesen om «revolusjonens uavvendelighet. har på ingen m åte funnet fotfeste i Maridalen. Evolusjon - ikke revolusjon - er siktemålet både for den enkelte student og for styret i det stedlige studentersamfund (BS). Overraskende er det imidlertid å se at svært få av studentene i noen særlig utstrekning engasjerer seg i spørsmål som angår ham direkte - i relasjon til hans egen studiesituasjon. I den siste tiden er det i grunnen bare en sak som har maktet å vekke enkelte av de slumrende til dåd (d.e.: gi uttrykk for synspunkter) - nemlig spørsmålet om BI-studentenes fremtidige organisasjonsmessige forhold til studentfellesskapet (først og fremst knyttet til lærestedet, dernest til andre studentorganisasjoner). Det første spørsmålet - stikkord: automatisk eller frivillig medlemskap - har hittil vært diskutert tilsynelatende uten at debattantene egentlig har tatt noen stilling til: Medlemskap i hva? Slik forholdene er i dag, har studentene ved Bl ingen samskipnadstilslutning i praksis har man sin egen «samskipnad » ved at BS ivaretar praktisk talt alle studentfaglige, forretningsmessige (drift av bokhandel etc) og studentsosiale spørsmål. Om vi ser på studentenes forhold til sitt lærested, er det grunn til å bemerke at BedriftSØkonomisk Institutt inntil 25-å rs jubileet i fjor var et privat lærested eiet og drevet av direktør Finn Øien. J juni 1968 ble så eiendoms- og styringsretten overfØrt til stiftelsen BI. Enda har studentene liten formell (men dog adskillig reel) innflytelse på utd anningspolitikken . Et sentralt spørsmål som studentenes represe nt asjon i stiftelsens styre og andre organer burde jo være av sentral betydning -

32

både for Bl og for studentene - men har enda ikke gitt konkrete, varige ordninger. l disse dage r foreligger imidlertid innstilling fra en Orgallisasjollskomite, etablert for et knapt å r siden, som i videste forstand drøfter bl.a. de spørsmålene som er nevnt foran, og so m innbyr til sakling sti1lingtagen til fremtidig organisasjonsform og medlemskapsordning. Et almannamøte og dernest generalforsamling i mai vil formodentlig fØre til en avklaring. For øvrig er store prosjekter både tilbakelagt og forestående. Etter at Instituttets lokaler ble flyttet til Frysjaveien i Maridalen var det naturlig å flytte BS' lokaler etter at Den gamle, «tradisjonsrike » KJELLÆR'N ved Vinderen ble defimtlvt avsk revet og byggearbeider for J 50-200.000 kroner i kjelleren til undervisningsbygget i Maridalen påbegynt. 120 m ' Klubblokaler (bar) sto ferdig i august/september siste år, og i februar i år ble så kantine/ mØtelok ale på J 60 m 2 innviet. I tiIJegg til dette disponerer BS ca. 30 m 2 kontor/ lagerlokale og ca. 75 m 2 som i neste byggetrinn (ferdig i august) skal innredes til nytt bokhaIldelutsalg og -lager. Som om ikke dette skulle være nok til å bevilge seg et pusterom, er en Hybelhuskomite i gang med forberedelser til reising av et hybelbygg - stØrrelsesorden 150-200 hybelenheter, byggesum ca. 5 millioner kroner. Ikke ove rraskende at tomtespørsmålet er sentralt, men ganske betegnende er det at komiteen selv regner dette å være det eneste problem. Dersom tomtesaken kan løses innen rimelig tid er hybelhuset beregnet å stå ferdig senest 1972/73 .

Vi takker STG for bidrag. Artiklene overlates til neste redaksjon da vi dessverre ikke har mer plass igjen denne gang.

Red.


Als CHRISTIANIA

GLASMAGASIN mer enn

"glassbutikk" A l S Christiania Glasmagasin er i dag et industri- og handelsselskap som omfatter følgende bedrifter:

Glasmagasinet på Stortorvet i Oslo - det egentlige Christiania Glasmagasin. Fra å være lager og utsalg for norsk glassindustri i siste halvdel av 1700 årene, er Glasmagasinet i dag vokset til et omfattende varehus med 22 spesialavdelinger, og store moderniseringer pågår i disse dager. Hadeland Glassverk, grunnlagt i 1762, har i mange år vært det største småglassverk i Norden. Produksjonen omfatter et bredt utvalg av blåst og presset glass og krystall, glass for de mange hjem og for storhusholdninger, kunstglass og belysningsglass. Høvik Verk ble startet i 1856 som glassverk. I dag er glassproduksjonen

Als

opphørt, og produksjonen omfatter nå lamper og armaturer foruten at en betydelig avdeling leverer lagerog arkivreoler og seksjonsvegger til industri- og handelsbedrifter.

A I S Drammens Glassverk. I 1893 overførte Christiania Glasmagasin produksjonen av vindusglass fra Hurdal til Drammens Glassverk. Dette verket er i dag den eneste produsent i Norge av vindusglass. A l S Drammens Glassverk dekker nå 21:3 av det norske marked for vanlig vindusglass og 1;3 av markedet for isolerglass. Fra 1966 er Drammens Glassverk eget aksjeselskap med A l S Christiania Glasmagasin som hovedaksjonær, 30% av aksjene eies av det franske selskap Compagnie de Saint Goban.

CHRISTIANIA GLASMAGASIN 33


BOSS-

KASSA

Det ser ut til at den verste stormen om K-7 hovednummers eksistens har lagt seg for en tid. Dette har gjort at vi har fått mer ro på oss til å utvikle våre latente anlegg li J<,reativ retning i mye større grad enn før. Redaksjonens medlemmer formelig strutter av ideer, og de villeste forslag er fremkommet på våre ellers så saklige redaksjonsmøter. I en sen nattetrime avfødtes så ideen om BOSSKASSA. At vi nettopp valgte dette navnet, kommer av den enkle grunn at vi vil komme dem i forkjøpet som vi l hevde at det som skrives her er bare boss. Humoren ·i K-7 hovednummer har en tid ført en karrig tilværelse, da den i de siste utgaver er blitt gitt en så underfundig form at bare de færreste har oppdaget den . å har så endelig den revolusjonære fløy i redaksjonen fått presset ligjennom BOSSKASSA. Til glede for oss selv, og forhåpentlig for noen av leserne, presenterer vi altså vår nye usaklige spalte, den revolusjonære reinkarnasjon av VIDDET. ~

DEMENTI Vi har mange utmerkede hobbygrupper her på bruket, og en av disse er R eiselivsgruppen. I den senere tid har det versert et rykte om at den skal omdøpes til Reisningsgruppen . V~ vi l herved på det sterkeste avsanne dette. Ryktet har nok sitt utspring i en ortografisk misforståelse og det bbr fra sentralt hold presisert at det under gruppens mange reiser i det siste ·ikke har forekommet noen form for gruppereisning. ~

Vårt kvinnelige redaksjonsbud nr. 38-22 - 36 introduserte forrige fredagskveld i «Klubben» en ny form for trim. F'e nomenet savner ennå et navn, men det er en slags limbo med vekter. På pressekonferansen 34

etterpå uttalte hun at ideen ikke var helt ny, og at en lignende metode lenge har vært praktisert av kvinnelige kulestøtere i Russland. D e uheldige virkninger man har kunnet spore der borte, mener hun å ha eliminert i sin variant. Resultatet syn'es bare på de J1iktige stedene, hevder hun , noe det siste bildet, som ble tatt like etter, skull e vitne om.

Under:

Etter:


D et er kommet oss fm øret at badesesongen for NHH-studenter forl engst er åpnet. Denn e rituelle handl,ing skjedde visstnok på Island like før påske. I denne forbindelse ser vi oss i stand til å presentere vå'rens badenymfe . akne damer har til nå vært bannlyst i vårt ærverdige organ, såvel som på reda)Qsjonsmøtene. M en revolusjonen må gå si n gang . Hvor ska l dette ende????

HØSTE ER RØD Sosialistene gikk til valg i Studentersamfunnet på ovenståend e slagord. Som gode revolusjonære vil vi heLt og hold ent slutte oss til denne formulering . Som kjent har det sin rent biologislre forklar,ing, og har sa mmenheng med at klorofyll et de grønne fargestoffer - om høsten trekker seg tilba k'e fra plantenes ynlige deler, slik at de røde og gul e fa rger blir mer fremtredende. ~

YTT F RA LA DBRUKET. Landbrukets prissentral melder at tilgangen på verpehØns nå er 4% hØyere enn på sa mme tid i fjor. E n gledelig utvikling - vi vil ba re nevne det - . ~

Så va r det dagens lill e påminnelse:

~

Så var det NHH-studenten som under siste kTarneval satt i en krok j «Klubben» og for-ta lt'e seg selv vitser. UtgydeIsene hadd e kun rjnge virkning blant den a ndektige til hører - han hadde hør.t dem alle før .

(En lengre artikkel om påskefeiringen på Sunnmøre har vi måttet kutte ut av etiske grunn er. D et får da være grenser!). ANNONSER! - AVERTER! - HUSK SMA PIKENE!

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN H er kan sllidielån i Statens Lånekasse og andre midler D e dispoIlerer gå iml j sparekOIl to eller sjekk-konlO.

VESTLANDSBANKEN

35


nye motedetaljer:

markerte stikniooer og ledigere snitt

540:

Imotefargen «Strato-blått», ny, klar nyanse for vår og sommer. Jakken er stadig lang , noe svinget, men linjen er blitt ledigere. Viktig motedetalj i vår - markerte stikninger langs slag og kanter. I lett ull/ dacron kr. 540,-.

J.

w.

ElDES BOKTRYKKERI A.S


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.