K7 nr 04 - 1964 by NHH Alumni

; dette nummer: Hva rommer Høyblokken? Byråkratisk Institutt

,s Han k. Kontakt mellom student og , institutt

I et glimt: Høyskolesekretær Larsen

_ .. '":' ,r

Spanjere sett med norske øyne Kantinedriften Hvorfor valgfag? NR . 4 - OKT. 1964 - INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLE

_-------------_...

NHH på hardangertokt m. m.

UKEN BEGYNNER T .IL UKEN Etter diverse «lett underholdning», sightseeing og informasjon søndag, skal «Norge i Norden»-uken offisielt åpnes mandag kl. 13,00. Som seg hør og bør blir det meget høytidelig med mange betydningsfulle personer. M en det er nok plass også fo r oss ubetydelige, så la oss fylle salen. Dermed slår vi an den rette tonen ; best mulig deltakelse på arrangementene og kontakt med de utenlandske represen tan ten e. Deltakerne har et hardt program foran seg, og det er sannsynlig at leseroen på Hatleberg ikke blir så god som ønskelig. «Sov i ro» og en overbærende innstilling anbefales. H vem som skal delta herfra på de lukkede arrangementer er nå avgjort, og disse må holde seg a jour med «hvor og når». Mange foredrag er «åpne». Alle disse gjelder interessante temaer, som tilsier stor oppslutning. D e fleste foredragene blir holdt i Auditorium A og plassen er også her begrenset. M an bør derfor være ute i god tid. Under en hver omstendighet må man ikke komme slengende på vanlig forelesningsmaner etter at foreleseren er begynt.

M andag ettermiddag snakker prof. Myrvoll om norsk økonomisk vekst i

nopge ; nopden

etterkrigstiden. D et er godt «bortkastet» lesetid å høre det foredraget. D eretter snakker dir. Walter Rostoft i Norges Industriforbund om norsk og nordisk industri. Han holdt også dette foredraget Forts. side 16

(

H"a ,.o",,,,e,. høyblokken?

NR. 4 - OKT. 1964 Internt organ for Norges Handelshøyskole.

BYRÅKRATISK INSTITUTT

Redaktører: Anders C. Fougli Øystein R. Kolby

Ingen av de forespurte institutter hadde tid eller anledning til å skrive en artikkel denne gang. Lesernes tålmodighet må derfor settes på prøve til neste nummer av « K7~.

I redaksjonen: Rolleiv O. Lind Halvor F. Løken Ole Kurt Ugland Redaksjonens adresse : Hellevn. 30, Bergen. Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening

~----------------~ D et er mulig at vi er litt for ømfintlige overfor rot, men det står ikke til å nekte at kafeteriaen ved Y2 3-tiden om ettermiddagen er et lite hyggelig oppholdssted. Og la det med en gang være sagt at betjeningen gjør så godt den kan . Det er vi, studentene, som skaper kafeteriaen om til noe i retning av et offentlig tømmested for avfall. Bordene flyter av etterladenskaper etter middagen, og under «galleriet~ står kopper og glass stablet opp i høyder som snart sjenerer for utsikten til vedkommende vis a vis. Det er avskyelig. D et samme fenomen gjør seg for øvrig gjeldende overalt h vor vi ferdes. I Klubben, biljard- og bordtennisrommet er det nærmest håpløst å holde rent - og områdene som bare har himmelen til tak, blir stadig gjødslet med flasker og annet rusk . De ansvarlige prøver etter beste evne å innøve hos oss en smule ordenssans, men vi har tydeligvis hittil vist oss å være uforbederlige. Men er vi det? Er vi så «grisete» og uten sans for estetikk at vi kan la det forbli «status quo » ? Det skal ikke mere til enn at h ver mann tar sin kopp og setter på plass. Dette synes kanskje for noen å være

en ubetydelig sak, men «trivsel på arbeidsplassen» er ikke et uttrykk av kun teoretisk interesse. Det er en liten del av det som indirekte skaper de store resultater.

Kontakt mellom student og institutt ??? Ved andre akademiske læresteder ser vi at studentene deltar aktivt i instituttenes daglige arbeid og forskningsprosjekter. Er dette tilfelle ved Norges Handelshøyskole? Vi må dessverre si nei. Bortsett fra orienteringen i «K7 » har NHH-studentene temmelig tåkete forestillinger om hva som foregår i Høyblokken. R ett skal være rett. Undertegnede kjenner til to eksempler fra den senere tid på at studentene har vært med i instituttarbeidet. Det ene var meget positivt, da studentene bl. a. ble sendt ut for undersøkelser i marken. Det andre var negativt, da studentene ble sendt hjem med en kodeinstruks og 50 skjema for koding og ikke fikk noen som helst orientering om undersøkelsens bakgrunn, opplegg og resultat. Det paradoksale er at i begge disse tilfelle kom initiativet fra studentene! Det er klart at meget kan gjøres for å rette opp dette forholdet. Studentene er interessert i å få delta i instituttenes arbeid som et verdifullt supplement til bøkenes teorier. Noe rutinearbeid vil vi

K7 selvsagt finne oss i, så lenge vi også får ta del i den øvrige del av prosjektet. Instituttene klager over lite arbeidskraft og at mange oppgaver står uløste på grunn av mangel på kapital. Ved å bruke studenter skulle en del av disse oppgaver kunne løses hurtigere og billigere, og kapasiteten ved instituttene skulle kunne utnyttes mer effektivt. La oss få et initiativ fra Høyblokken. Hvis dette er vanskelig, vil vi gjerne i disse spalter få vite hvorfor vi ikke kan brukes. Ole Chr. Gul/i.

Fra formannen Vi har nå tilbakelagt nesten Vs av høstsemesteret, og det er å håpe at 1. kulls studenter begynner å føle seg fortrolige både med studiet og miljøet ved NHH. For styret og utvalgene var det oppmuntrende å lese Sk's innlegg om sine førsteinntrykk i forrige nummer av «K1». Hans (eller hennes?) konklusjon om at de nye studentene liker seg på NHH er forh åpentligvis representativ. Studentforeningens aktivitetsområder er etterhånden blitt nokså mange, og det ville være både umulig og unødvendig å komme inn på alt her. Et par saker vil jeg imidlertid gjerne orientere litt om: Tidligere har «Foreningen for Norges H andelshøyskole» hvert år bevilget kr. 5 000 til en pro-rata-subsidiering av praktikantreisene. Etterhvert som studenttallet har øket, er det støttebeløp hver student har fått, blitt nokså minim alt, relativt sett. «Foreningen for» har derfor oppfordret Studentforeningens styre til å utarbeide forslag om en alternativ benyttelse av «5 ODD-bevilgningen». En komite nedsatt av styret har nå kommet med en innstilling som i korthet går ut på å ansette kontorhjelp for praktikantutvalget i vårmånedene. På den måten vil medlemmene av praktikantutvalget få bedre tid til å skjøtte

3 sine studier. AIESEC-arbeidet er jo etterhvert blitt svært omfattende, og dette gjelder spesielt i vårsemesteret. Hvis nyordningen blir godkjent av «Foreningen for», trår den ikke i kraft før 1965. For 1964 h ar styret søkt om kr. 5 000 til fordeling blant de praktikanter som har vært i utlandet i sommer. D et kan være et spørsmål om det ikke nå er på tide å rette en fornyet henvendelse til myndighetene om en reisesubsidiering som ville monne noe. Et fordelingsbeløp på f. eks. 15 000 kroner burde være rimelig, i og med at praktikantoppholdet for mange nesten blir å betrakte som en obligatorisk del av studiet. I den forbindelse kan man trekke fram at det nylig framlagte statsbudsjett synes å vise en øket forståelse for utdannelsessektoren. Hvis en slik søknad blir avslått, kan muligens et av de fonds som Kollegiet disponerer over, gi anledning til reisebidrag for praktikantene. Styret vil i hvert fall prøve alle muligheter. «Foreningen for» ønsker også en student-uttalelse vedrørende anvendelsen av et fond til drift av studenthjem i forbindelse med NHH. D ette fond, som i sin tid ble opprettet av Haakon J. Wallem, har hittil stått urørt, og har omsider fått en kapital p å ca. 600 000 kroner, med årlige inntekter på mellom 20 000 og 30 000 kroner. D en nedsatte komite og styret går her inn for en månedlig subsidiering på kr. 15 for de hybler som høyskolestudentene disponerer på Hatleberg. Ja, dette var blant de viktigste saker styret arbeider med for tiden. Ellers kommer jo alt av betydning opp på klubbmøtene og alle vedtak blir dessuten bekjentgjort gjennom styrereferatene. Til slutt en oppfordring til alle studentene ved NHH om å gjøre sitt beste for at den forestående 6. Nordiske Handelshøyskoleuken blir til gavn og glede både..for gjestene og oss selv.

Bjarne T. Neverdal .

Uten Inaf Of}

drikke ... Til aktiv innsats på lesesalen og i klubben trenges mat mye mat.

Jeg har alt du trenger på et sted.

Il A. Ølfarnes HATLEVElEN 1 Vegg i vegg med Hatleberg og vis a vis NHH

K7 I et glind

Høyskolesekretær Rolf Larsen Etter å ha blitt introdusert aven søt kontordame finner vi sekretær Larsen på hans kontor vegg i vegg med rektor i første etasje i høyblokken. Vi opplyser at vi representerer det innflydelsesrike organ K7 og spør om vi kan få et lite innblikk i hans arbeidsområde og oppgaver. Ifølge Lov om Norges Handelshøyskole er sekretærens oppgave å være den daglige leder av høyskolens administrasjon. Dette vil i praksis si å ta seg av all kontakt utad, så som korrespondanse m ed departementene o.l. En viktig del av sekretærens arbeide er også tilretteleggelsen av saker som senere skal behandles av høyskolens kollegium. Av slike saker kan vi nevne alle ansettelser bortsett fra professorat, utdeling av stipendier til studentene, budsjettforslag for driften av høyskolen, godkjennelse av forelesningsplanen o.l. Den enkelte student har ikke noe å

gjøre p å Larsens kontor. Gjennom våre tillitsmenn i studentforeningen og klubb tar han seg imidlertid av mer praktiske spørsmål som utleie av festsalen, dispensasjon fra lukningsvedtektene i klubben o.l. Vår vellykkede konsertaften for en tid siden skyldtes for en stor del velvillig medvirkning fra administrasjonens side. Av mer spesielle ting kan vi nevne at det er Larsen som godkjenner alle plakatoppslag utenom oppslagstavlen. Han er her meget streng og bare verker av høy kunstnerisk verdi kan gjøre seg noe håp om å havne andre steder enn i mørket i kjelleren. Høyskolesekretær L arsen håpet at det gode forhold mellom studenter og admi nistrasjon som hadde eksistert på Museplass også måtte fortsette her ute, selv om det økende studenttall gjør det vanskelig med personlig kontakt. I den forbindelse nevnte han at det i høyskolens 28 årige historie ikke hadde forekommet relegasjon av noen student; dette er imidlertid ikke så uvanlig ved våre andre akademiske læresteder. La oss håpe at dette også vil gjelde i fremtiden.

med en livsforsikring

NORSKE FORENEDE lIVSFORSIKRINGSAKTIESELSKAP BERGEN - OSLO - TRONDHEIM

*\Y

Spansk ntenta/itet i a,.beidog f,.itid

En nordmann som kommer til Spania, vil finne mangt og meget fullstendig forskjellig fra det han er vant til her hjemme. Landskap, trafikk, bygninger, mat, språk o. l. vil være helt fremmed for ham. Men det som likevel forbauset meg mest under mitt 3 måneders opphold der i sommer, var spanjerne selv. Deres tenkemåte, oppførsel, vaner; hele mentaliteten var totalt annerledes enn hos oss nordboere. Og jeg lærte også at en spanjer i arbeidstiden er noe helt annet enn en spanjer i fritiden. Spanjerne tar seg selv og sitt land meget alvorlig. Interessen er vendt innover, mot Spania selv, og ikke utover som hos oss. Vi snakker og leser vel så meget om forholdene ute i verden, som om Norge. For de fleste spanjere strekker ikke horisonten seg noe særlig utenlor landets grenser. Men det er nødvendig slik, for etter den ødeleggende borgerkrigen 1936-39, har de hatt nok å gjøre med å bygge opp sitt eget land, og da har man ikke tid til å tenke på andre også. Spanske aviser ofrer seg for innenriks nyheter, men de helt store utenrikspolitiske nyhetene finner man selvsagt en plass til. Bøker, særlig historiske, forherliger «La Patria», og man får inntrykk av at spanjernes heroisme og patriotisme har gjort utslaget i nær sagt alle kriger Spania har deltatt i. De gangene Spania har måttet bite i gresset, har vært som følge av intet mindre enn forræderi og landssvik, heter det. Diskuterer man derimot Spania med en spanjer, vil han rakke ned på sitt land og nedvurdere sitt folk, men nåde den som sier seg enig. Kritikk fra andre tåles ikke! Mentaliteten i forretningslivet vil jeg belyse med noen få eksempler:

1. Jeg bestilte min returbillett den 23. juni, på et stort reisebyrå i Madrid. Dagen før avreisen, 12. august, var den ennå ikke skaffet til veie. Først da jeg mønstret alle mine spanskkunnskaper og sa klart fra hva jeg mente om kontoret i sin alminnelighet og funksjonæren i særdeleshet, lyktes det meg å få min billett, som var betalt på forhånd . Liggeplass på toget fikk jeg derimot ikke. Jeg måtte forstå at det var for sent å komme og be om det dagen før avreisen, sa han! 2. En annen stud . NHH, Halvor Løken, hadde flybillett Barcelona- Amsterdam , kjøpt og betalt i Spania. Billett hadde også nærmere 200 andre studenter, viste det seg på flyplassen. Riktignok hadde flyet 90 plasser, men 110 sto igjen. Neste fly gikk en uke senere. Man kan ikke skuffe folk som skal ha billett, ved å si at flyet er fullt! 3. Som vanlig under utenlandsopphold, trengte vi mer penger, og via Madrids største bank, Banco Central, telexet jeg hjem etter 5 000 Ptas. Da svaret kom, manglet «checking number» på telexen. Følgen var at de nektet å utbetale pengene, før de hadde kontrolItelexet. Det hjalp ikke at jeg sa at det er oppringt bank som skal ha «checking number», i dette tilfellet den norske banken. Et smil og forsikring om at kontrolltelexen gikk på «interne kostnader», avvæpnet meg. Da jeg fire dager etterpå fikk mine penger, betalte jeg ganske riktig bare den første telexen. Men da jeg kom hjem, hadde Banco Central trukket min konto i den norske banken for utgifter til ytterligere 3 telexer! Stikk i strid med deres «lurementalitet» når det gjaldt forretninger, var deres oppførsel i fritiden. Når jeg var ute med mine spanske venner på barene om kveldene, var det umulig å få betale selv. D et var rene slåsskampen, og enhver forsøkte å få overtalt kelneren til å ta akkurat hans penger. Full middag med fire retter for åtte personer, etter små appetittvekkere på tre forskjellige barer, ble betalt aven mann, som så det som en personlig seier at han fikk

betale. Min gode venn Pepe ble snyt fornærmet og snakket ikke til meg på tre dager etter at jeg en kveld greidde å overtale kelneren til å ta mine penger, og ikke Pepe's. Og da vi var på nattklubb, hvor «proffene» blant hunkjønnet hadde sitt marked, ble jeg foreslått en liten «amor» med en av deres venninner, som de kunne anbefale på det beste. De skulle selvfølgelig betale gildet, jeg måtte endelig gjøre dem den ære ... Jeg beklaget meget, men min status som forlovet hindret meg i å motta tilbudet. D e ble høylig forbauset, det var vel ikke noe galt i det. Spanjernes gjestfrihet slo ut over alt. Da min forlovede, Halvor og jeg en helg kom til den lille landsbyen San Martin de Veldeiglesias, var alle gjestesenger opptatt. Men postmannen, som var kelner i helgene, tilbød oss å ligge hjemme hos ham. Han og hans kone kunne flytte ut av dobbeltsengen, så kunne min forlovede ligge der. Halvor og jeg kunne li gge på terrassen. Vi takket så meget, men syntes det var litt for mye å jage dem ut av sengen. Men vi fikk nattelosji likevel. I et gjestgiveri ble to gjester kommandert opp i samme seng, slik at det ble en ledig til min forlovede. Vi gutter tilbrakte en sportslig natt på gulvet. Jeg skulle like å se det sted i Norge hvor man hadde samme innstilling til å hjelpe utlendinger. Alt i alt må man si at spanjere i fritiden er gjestfrie og vennlige over alle grenser. I forretningslivet derimot, får man et mer blandet inntrykk. Selvfølgeli g har jeg for lite kjennskap til spansk forretningsliv til å kunne generalisere, men de tilfellene jeg har trukket frem , tror jeg er nokså typiske. I hvert fall stemmer de med andres inntrykk også. Men totalt sett må man si at Spania er et meget hyggelig land i hvert fall å feriere i. Og noe mer blir vel ikke aktuelt for de fleste.

Reidar Lien.

Kantined,.iften På møtet i Klubben den 24. september ga jeg en liten orientering om driften av Studentsamskipnadens kafeteria på Høyskolen. Da ikke alle var til stede på dette møtet, er jeg av «K7»s redaksjon blitt anmodet om å komme med en tilsvarende redegjørelse her i bladet: Kafeteriaen drives, i likhet med Samskipnadens øvrige forretningsmessige virksomheter, etter null-prinsippet, det vil si at man hverken skal tape på eller ha utbytte av driften. Siste år var dette ikke mulig å holde, og driften gikk da også med ca. kr. 20 000 i underskudd, for øvrig ganske mye mindre enn opprinnelig antatt. Gjennomsnittet lå første år på ca. 150 middagsserveringer, hittil i år har det ligget mellom 250 og 300. Hvorvidt dette er tilstrekkelig ti l å bringe balanse i driften med de priser man nå holder, får man rede på når regnskapstallene for de første ukene med normal drift foreligger. Foreløpig ser det ut til at det skal holde akkurat. Blir det overskudd, vil man, i overensstemmelse med driftsprinsippet, sette prisene ned, men dette kan selvfølgelig ikke gjøres før konkrete tall om inntekter og nødvendige utgifter foreligger. Noe nedbetaling av fjorårets underskudd blir det ikke tale om. På kr. 3 000 nær er dette dekket av overskuddet på kantinedriften i forbindelse med kongressene på Hatleberg og Høyskolen i sommer. Noe prinsippvedtak om anvendelsen av tilsvarende overskudd senere år, er imidlertid ikke taU. Prisene i kafeteriaen er siden vårsemesteret steget med ca. 50 øre pr. hovedrett. D ette skyldes at det i løpet av sommeren har skjedd en ganske kraftig økning i prisene på råvarer, og man har ikke ønsket foreløpig å endre kalkylegrunnlaget, ca. 70 % av råvareprisene til dekning av de forskjellige kostnader. Grunnen til at kalkylegrunnlaget er beholdt er, foruten den mangel på erfaring man foreløpig har, at det i løpet av høsten ventes en lønnsstigning, trolig ca.

VALGFAG - HVORFOR? Mange kloke ord er blitt sagt og skrevet i debatten om vår tids krav til spesialisering. Så hvorfor ikke noen ord til tanker som har nær tilknytning til vårt studium. Utviklingen har gått svært fort etter den annen verdenskrig, og forandrin gene foregå r fremdeles med akselererende

10 % i likhet med de øvrige lønnsoppgjør i år. Studentsamskipnaden sparer bl. a. husleie og det meste av vanlige avskrivninger ved å få drive kafeteriaen i Høyskolens lokaler. På den annen side har man en del faste kostnader, så som lønn til bestyreren og noe av personalet, som må inndekkes i løpet av driftsperiodene, d. v. s. vel 9 av årets 12 måneder. D essuten er kapasiteten langt fra utnyttet, og porsjonene er jevnt over nokså store. Ulempen med de faste kostnadene har man for øvrig søkt redusert ved å ansette noe av personalet på time lønnsbasis. Til «subsidiering» av prisene brukes overskuddet av spesialarrangementer kantinen måtte ha om kveldene og i helgene. Bestyreren får 20 % av nettooverskuddet på disse, resten tilfaller Samskipnaden. Ved å benytte kantinen til slike arrangementer også utenfor skolen, kan vi altså selv bidra til å presse prisene ned. (Jeg kan for øvrig anbefale bestyrer Tvedts anretninger, både snittene og spesialrettene jeg har smakt, har vært av ypperste klasse.) Jeg håper dette skulle dekke hva man ønsket av informasjon om kafeteriadriften, men skulle noen ønske ytterligere opplysninger, eventuelt ha klager eller ønsker å frembringe , står Anders Hauge og undertegnede selvfølgelig til disposisjon. D et samme gjelder også Studentsamskipnadens øvrige virksomhet.

Tor H. Øi.

hurtighet. En tendens som her har in te resse er omformingen av mindre forretninger og bedrifter til sammenslutninger av større konserner, små lokale m arkeder til veldige internasjonale ha ndelsområder. Automasjonen og rasjonaliseringen krever store forhold , og det er inge n grunn til å tro at denne utviklingen vil stoppe m ed de t første. Men disse typiske trekk krever også noe annet ; spesialister, fagfolk som h ar et inngående kjennskap til arbeidet på et snevrere område. O g en slik spesialopplæring skal blant annet de norske universiteter og høyskoler gi. Arkitekter lærer da også å tegne hus, bygnin gsingeniøren lærer å bygge de samme hus, tannlegen lærer å holde folks tenner i brukbar stand, og på ÅS lærer de å d yrke og ta vare på jord og skog. M en hva med oss. Riktignok lærer vi å føre regnskap, selge varer, organisere og lede en bedrift og å forstå og vurdere økonomiske forhold . Men i tillegg til dette lærer noen engelsk, noen spansk, noen høyere matematikk og noen en slump rettslære. D et er etter min mening lite rasjon elt og høyst unødvendig. Ti l sammenligning kan det vises til en artikkel i «Aftenposten » for 1. oktober i å r. En representant for D en norske felleskomite, som a rbeider m ed reviderin g av studieordningene ved de akademiske læresteder i Norge, forteller at det om kort tid vil foreligge en innstilling om å gå over til en tofagsordning istedet for den nåværende ordning med tre fag for å oppnå filo logisk embetseksamen. R epresentanten uttaler videre: «Blant annet har det vært hevde t at ordningen vanskelig lar seg gjennomføre sett i relasjon til de mange små skoleenheter vi har i dag. Si tuasjonen blir derimot en annen med den niå rige enhetsskole og planene om de store samlegymnasier. Den nye ordningen vil gi studentene muli ghet til å fordype seg i stoffet. D essuten blir det enklere bare å holde to fag

K7 ajour enn tre, etter at studiet er avsluttet.» Dette gjaldt filologstudiet. Hva så med siviløkonomstudiet? I studierevisjonens hovedretningslinjer heter det bl. a. : «Studiet bør fortsatt beholde det karakteristiske «breddeaspekt» som særpreger siviløkonomstudiet». Men det står ikke noe om hvorfor. Hvorfor dette «breddeaspekt» ? Hvorfor skal vi lese så mange fag? Hvorfor har vi valgfagene? For å få det hele litt mere oversiktlig, skal jeg ta for meg de forskjellige valgfag i tur og orden. Økonomisk geografi og økonomisk historie skulle ikke være valgfag. Derimot skulle alle siviløkonomstudenter få en innføring i disse fagene i form av f. eks. et semesters forelesninger - og eksamen burde da få samme status som de nåværende grunnfagseksamener. De to fagene anser jeg som meget verdifulle og grunnleggende for forståelsen aven lang rekke økonomiske problemer, så dem må vi for all del ikke miste. Språkfagene - for tiden engelsk, tysk, fransk og spansk bør tas helt bort. Språk vil en forretningsmann alltid ha bruk for, og en siviløkonom vil ha det nødvendige grunnlag fra gymnasiet. Trenger han spesielle kunnskaper i et språk, må han kunne tilegne seg disse på eget initiativ. Det er et faktum at man så allikevel ikke lærer noe språk perfekt her på skolen. Om rettslære sier mange at man her ikke lærer mere jus enn at man i fremtiden vil forstå når man bør tilkalle en jurist. Vel, hva er så meningen med å bale med dette faget i hele fire semestre

- og dertil skal det, i likhet med de andre valgfagene, veie 20 % ved utregning av hovedkarakteren. Matematikk som valgfag er ukjent for lmdertegnede, så det er vel farlig å komme med noen bemerkninger om dette faget. Men siden man før ikke har hatt dette vagfaget, må vel det bety at matematikkurset i første semester er tilstrekkelig grunnlag for opplæringen i de økonomiske fag. Valgfagene opptar en vesentlig del av vår tid i ~ av vårt tre år lange studium. Etter mitt skjønn er dette helt meningsløst. Det er blitt sagt før at Handelshøyskolen ikke skal være noen påbygning av gymnasiet allmennutdannelsen. Men med det studieopplegg man har i dag er det jo nettopp det den er. Mye tid går med til å lese fag vi selvsagt har noe igjen for, men som vi slett ikke er kommet hit for å lese. Økonomi og bedriftsledelse er det sentrale ved vårt studium, og bør være det eneste. Valgfagene krever meget tid og meget arbeid som vi sårt kunne trenge til å sette oss bedre inn i de økonomiske fag. I våre dagers næringsliv trenges økonomer, jurister, realister, filologer og en mengde andre yrkesgrupper, men ikke i en og samme person. Tusenkunstneren tilhører en forlengst svunnen tidsalder. Ved det nåværende siviløkonomstudium lærer vi 'litt om en mengde forskjellige ting, mens målet vel skulle være å lære mest mulig innen et begrenset område. Ved personlig initiativ og aktivitet vil den enkelte sørge for at han ikke blir fagidiot.

ELEKTRO-GENERATOR AKSJESELSKAP

A. Fougli.

oe sent er d et vel å ønske å rets nye studenter velkomm en ti l NHH og K lubben d et er da også forlengst blitt gjort fra a lle kanter. H va m an kanskj e i a ll beskjed enhet kunne tillate seg, er å ønske velkommen som fas te delta kere i Klubbens a rrangem enter . D et har gled et og gled er oss stort a t så m a nge av d e siste ankomne syn es å h a funn et sin plass i vårt li lle samfunn så raskt, a t oppmøtet av un g og gammel har væ rt så stort p å klubbm øtene, a t d a nseaftenene har synes å falle i smak og a t aktiviteten ellers er blitt m øtt m ed velvi lje på a lle hold . D et å prøve å ove rføre et mi ljø ti l nye lokaler er en tin g, enda vanskeligere er det å overføre d et til en gruppe så mye større enn den hvori mi ljøet ble ska pt og vokste frem . Litt h ar kanskj e gått tapt siden tid en p å Museplass, noe er blitt forand re t, m er vil d et bli - likevel tror jeg vi h ar få tt m ed noe vikti g, nemli g d en a tmosfæ re av samhold og sam arbeid som i håps og ønskes form ble fraktet m ed all mulig forsikti ghet fra byens sentrum til Breiviken . Om m a n tittet i lovene for vår stud en tforenin g, i reglem enter og a ndre opptegnelser, vil m an se a t d enne ånd ha r væ rt m eget sterk i forenin ge ns medlemm er gjennom tidene. H ele vå r aktivitet er bygget p å prinsippet om «hver m ann / kvinne sin jobb». N å r vi har et så r ikt milj ø her på NHH, så skyldes det ikke minst d enn e praksis, som ha r vært så rotfes tet a t m an ikke ha r funn et det nødvendi g å nedskrive d en eksplisitt - d en har ba re li gge t bak og fa rge t d e d etaljbestemmelser m an ha r sett seg n ødt til å gi lovs eller reglements form . å r vi n å

etterhve rt blir så m ange a t det ka n være vanskeli g å føle seg hjemm e overalt, at d et kan synes som et langsikti g prosjekt å bli kj ent med a lle, da er det kanskj e ekstra viktig a t vi tenker på d ette. Vi er alle interesserte i a t ti ng blir gjort, at a rrangem enter er vel forberedte, a t våre interesser blir ivareta tt la oss d a ba re hele tid en ha fo r øyet a t det er oss selv som m å gjøre d et hele. Praksisen m ed å «bli satt til» f. eks . ord ensm a nn stj eneste i K lubben kan ka nskje for enkelte synes uvant - ja, selv prege t av tvang og a u tori te t. L a oss d a ba re hu ske a t denne formulerin g ble inn arbeid et mens skolens tota lt stud enttall lå på omkring 150 og alle ha dd e næ r kontakt med a lle - innhold et er ganske enkelt en appell, ikke til plikt, m en til sama rbeid . Klubben er sted et v i ska l lage det hyggelig for våre kolleger, og d ermed ha det h yggelig selv. L a oss d erfor fo r tsette som vi er begynt m ed akti vt å ta del bå de som d eltakere og p å a rrangørsid en i K lubbens arrangementer, la oss hj elpe K lubben i a rbeid et m ed å være d et bindeledd som er nødvendig dersom vi skal kunne føle oss aldri så lite i «slek t» m ed h veran dre og derm ed beva re Klubbens og NHH's stud entlivs særpreg for fremtiden. S tein Jensen.

...

Soclefets-nylt Av revi sjonsrapporten fremgår d et a t H yttestyret få r sin e inntekter fra salg av tomflasker. 80 kroner ti lsva rer 266 fl asker, og vi har en mista nke cm a L d et

er styrets eget «medbrakt» som senere er realisert. Men i såfall må vel vinningen gå opp i spinningen, hvis da ikke fort.ienesten regnes i promille istedenfor prosent. Idrettsmerkeprøven er avholdt, og æresformann Tresselt meldes å ha kastet glans over arrangementet med sitt nærvær. Men hvorfor stilte han ikke i Stabburdressen, som han har reklamert så energisk for i et helt år? Selv bergensere ønsker nå Brann-spillerne dit pepper'n gror. Hans-Henrik Halvorsen agiterer derfor sterkt for å få overført de sistnevnte til L andslaget for reiselivet. Terje Myklebust tåler ikke bokselgere ved inngangen til kafeteriaen. Siden han ikke skulle kjøpe noe, syntes han i all fall han måtte hilse på dem hver gang han gikk forbi og pådro seg derved et alvorlig kink i nakken. I sannhet: høflighet er en dyd. men alt mec1 m:'..tc.

Idrettsutvalget Vi arbeider under vanskelige forhold, spesielt fordi Handelshøyskolen, så ny som den er, ikke har noe idrettsanlegg. Dessuten kan vel ikke mer enn en håndfull av studentene her sies å være aktive idrettsfolk, forteller den fE,rske formann i NHH's idrettsutvalg, Sjur L ars Hansen til «K7». - Bergensvær(;t er heller ikke det beste for utendørstrening. Likevel er fotball den grenen vi legger størst vekt på. Kull-kamper arrangeres og NHH stiller lag i fakultetsserien som går mellom lærerskolen i Bergen, de forskjellige fakulteter ved Universitetet og oss. To ganger i uken trener vi i byens tennishall og tirsdag, torsdag og fredag besøkes Sentralbadet. D et var meningen å få i stand en mosjonsgruppe ved Høyskolen om stemningen er sterk nok, men

hittil har vi ikke sporet særlig interesse. At l. kullistene ikke har sluttet opp om idrettstiltak foreløpig kan komme av mangel på husvarme og initiativ. Flere er vel også redde for å få mye å gjøre utenom studiearbeidet - i a lle fall er det svakt at ytterst få nykommere orker å ta idrett~smerket.

. ~

Y ~,.

~~,. ~- - - -- 5

-~--1t-~~ u/~d

Den store interesse som allerede er lagt for dagen blant de nye studenter har gitt hytteutvalget en ekstra inspirasjon til å fremme nye saker for Krambuas vedkommende. Vi regner også med godt belegg utover høsten, ihvertfall når det ikke er fest på skolen. Det høres kanskje rart ut at man har vannproblemer her i Bergen, men det er faktisk den mest presserende sak på Krambua for tiden. I kjelleren på hytten finnes en a lle tiders finsk «sauna» med dusj og vasker i rommet ved siden av. Vann har imidlertid ikke sildret i rørene siden ca. frigjøringsdagene. Vi har søkt «Foreningen for » om økonomisk hjelp til å rette på saken, og første kull har a llerede stilt litt av sin arbeidskraft til disp. ved å grave ca. % av den nødvendige grøft. I helgen 4. oktober var så herrene Kroepelin, Hagelsteen og Meland med fruer på hytten og besiktiget våre prosjekter. D e viste stor forståelse og velvilje, så vi håper å kunne invitere på badstubad på Krambua a llerede i inneværende semester. For øvrig takker vi de tre førstekullister som ofret sin kaffe til fordel for våre gjester, og det bør også nevnes at både Neverdal og Løken nok en gang viste sin interesse for hytten ved å stå grytidlig opp søndag og stille Forts. side 15

K 7

DE ER ALLTID VELKOMMEN! Orden - oversikt med koma i banken Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler D e disponerer gå inn på sparekonto eller sjekk-konto.

Rådstuplass 3 - Bergen Telefon 19 680

GOD MUSIKK i hyggelige omgivelser.

STUDENTERKRO hvor torsdag og ønd ag

Stikk innom

t~PT~ KAFE

K 7

!&(])øAer Barry Goldwaters supporters er i full aktivitet på mange områder. På bokmarkedet har to forholdsvis ukjente republikanere vakt betydelig oppsikt med sine bøker. Den ene boken, «A Choice Not An E cho », er skrevet aven kvinne, Phyllis Schlafly. Boken er meget interessant lesning for så vidt den pretenderer å gi et riktig bilde av den politiske maktkamp som foregå r bak kulissene, og hun holder seg da stadig til det republikanske nominasjonsmøtet, skjønt den samme drakamp visstnok også skal finne sted i den demokratiske leir. Boken er temmelig tendensiøs på flere punkter, men ved kritisk gjennomlesning får man et levende inntrykk av pen gemaktens avgjørend e innflytelse i amerikansk politikk. De kapitler der forfatterinnen behandler The Bookmakers, eller pengemaktens bestrebelser for å sikre at USAs presidentkandidater er villige til å fort-

sette Roosevelts New D eal, er direkte fas cinerende lesning. Den andre boken, «Some Dare Call It Treason », er allerede utkomm et i millionopplag, og også av den grunn har den vakt en meget stor oppmerksomhet. Forfatteren, som tydeligvis tilhører den beste anti-kommunistiske klan , prøver å påvise hvordan radikal innflytelse i den amerikanske administrasjon, eller som han selv kaller det, «communist infiltration», har resultert i den frie verdens retrett overfor kommunisten e. Enn videre prøver forfatteren gjennom mengder av eksempler å mane folk til fornuft, for å motvirke den tendens som i dag gjør seg gjeldende henimot en radikalisering av amerikanske institusjoner. Alt i alt kan man si at boken gir uttrykk for et .syn på hvordan den amerikanske moralske opprustning skal fore gå. Forfatteren mener at man enten må bekjempe kommunismen eller selv gå til grunne. Fredelig sameksistens er utopisk! Dessverre er bøkene ennå ikke kommet ut p å det norske marked.

Anders D . Hauge .

kommer «slektsølvmønstrene» med i bildet sammen med lysestaker og bruks-sølv forøvrig fra

Hardangertokt Den nå årvisse ekskursjon for 1. kulls geografi-studenter til Sørfjorden i Hardanger ble gjennomført med 27 deltakere. Deltakerne hadde satt seg store forventninger til denne utflukten, og med professor Sømme som reiseleder var det ingen grunn til å tro at noen skulle bli skuffet. Også om det «næringsmessige» utbytte av turen hadde vi på forhånd gjort oss opp en mening, og det er ikke tvil om at turen i så måte bød på en kjærkommen avveksling fra hybelkosten samt kjøttkakene og fiskegratengen på NHH. Tidspunktet for avreisen var satt til 25. september kl. 19,00, og kun en var for sent ute og måtte se seg snytt for en flott tur. Turens 2 kvinnelige deltakere forsvant temmelig tidlig på kvelden med den begrunnelse at de så gjerne ville oppleve soloppgangen over Sørfjorden lørdag morgen. Den ble de imidlertid alene om. Til vår store forskrekkelse skinte solen grelt og ubarmhjertig ved ankomsten til Odda. En del følte nok savnet av solbriller, ikke en gang soltaket i bussen kunne bøte på det. Lektor Blanche Dahl tok imot p å kaien og ga oss under rundturen i distriktet en interessant og grei orientering om de geologiske forhold på stedet. Bedriftsbesøkene i Zinkkompani Hytteutvalget Forts. fra side 13

på hytten for å ta imot de celebre gjester sammen med undertegnede. To nye stoler er innkjøpt, og vi tror at flere skal komme. «Foreningen for» er nemlig positivt innstilt angående en liten fornyelse av inventaret, og vi håper å kunne bygge opp et nytt og verdig interiør. En del malerarbeid gjenstår, og resten av grøften må graves. La imidlertid ikke dette skremme deg fra å komme. Hytteutvalget står alltid til disposisjon med informasjoner av alle slag. Merk for øvrig at tegningsliste for hytten hver uke henger på tavlen nede. N. R. H.

AlS og kraftverket i Tyssedal ble avviklet etter programmet og var naturligvis kilde til mange mer eller mindre relevante spørsmål fra studentenes side. Størst forbauselse vakte tydeligvis det lille antall arbeidere som var å se under omvisningen i Zinkkompaniet. Bedriften beskjeftiger 630 personer. Men ledelsen delte øyensynlig ikke studentenes bekymring på dette punkt. I det praktfulle høstværet var bussturen opp til Ringedalsv~tnet en opplevelse av de sjeldne. Vi fikk se fjellnaturen i all sin fargeprakt , men vi fikk også se hvorledes kraftutbyggingen medvirker til naturens ødeleggelse. Det ene fjellvann og fossefall etter det andre omdannes til størrelser målt i m 3 og kW. Den etterfølgende omvisning i Ullensvang Forsøksgård i L ofthus, vil nok medføre at deltakerne heretter blir mer kvalitetsbevisste når det gjelder innkjøp av frukt. La det være sagt med en gang: Pærene i Lofthus var en skuffelse. Om det humøret som vertinnen på Lofthus UH møtte oss med har noen som helst forbindelse med den dårlige frukthøsten der inne i år, skal være usagt. En del av skylden må vi nok tilskrive de tidligere besøk av NHH-studenter. Det var tydelig at hun hadde nok av dårlige erfaringer, og hun ga oss ikke en gang en eneste sjanse til å rette på det skjeve inntrykk hun har av studenter. K velden ble tilbrakt i mer eller mindre rolige omgivelser. Valget var ikke vanskelig ; det var tivoli i bedehuset, jukebox i kafeen og kortstokk på ungdomsherberget. D en lenge fryktede fotturen søndag gjennom skredene ved Aga viste seg å bli meget interessant og stilte ikke så altfor store krav utover «hybelformen ». Suppemiddagen i Lagmannstova på Agatunet smakte utmerket etter denne turen; studentene la da heller ikke skjul på det. Pr. buss ble vi så fraktet tilbake til Bergen og lesesalene. D et var 2 hyggelige og lærerike dager i Hardanger vi nå hadde lagt bak oss, og professor Sømme skal ha sin fortjente ros for en vellykket tur. dy.

Slik var atmosfæren under NffS-uken i Abo. Kommer det til å gå like hett for seg hos oss?

UKEN BEGYNNER TIL UKEN Forts. fra side l

under siviløkonomkongressen Oslo i sommer. Onsdag, «Skipsfartens dag», hold er presidenten l Norges Rederforbund, skipsreder M. Lundegaard, foredrag om aktuelle skipsfartsproblemer, hvor han kommer til å ta opp vanskeligheter for norsk skipsfart, såvel som internasjonale problemer innen shipping; i høyeste grad levende næringsøkonomi. Deretter får vi også et meget interessant foredrag om moderne svensk skipsbyggin g, holdt av en representant for Gataverken i Gateborg.

Grytidlig torsdag morgen kl. 09,00, skal professor Olav Harald J ensen fortelle om siviløkonomstudiet i Norden og ta opp en del spørsmål i den forbindelse. Uke-deltakerne skal senere diskutere dette i grupper. Alle disse foredragene skal holdes i Aud. A. Siviløkonom Roald P. Aukner, som skal snakke om markedsføring i Norden , skal derimot holde sitt foredrag i Ole Bull kinoen . D ette fordi det skal vises et program av premierte reklamefilmer etter foredraget. Dir. Aukner er leder for et av de største konsulentbyråer på området, og er kjent for å være en meget god foredragsholder. Vi anbefaler alle som kan å benytte an ledningen. .

Kulturutvalget La oss like godt først som sist slå fast at det yngste av våre mange utvalg gjorde en strålende debut. Tirsdag 22. september ble en av de virkelig store dager - Harmonien med solister frydet seg, publikum frydet seg og arrangørene frydet seg. Kort sagt: smekkfullt hus og stormende jubel. Hyggelig var det også at den økonomiske side av saken fikk et heldig utfall. Kulturutvalgets arrangementer skal visserligen ikke være noen overskuddsforetakender, men det er jo alltid godt å ha li tt å falle tilbake på om man senere skulle komme opp i et økonomisk dilemma. Nå har utvalget litt tryggere grunn under føttene. Søndagen etter konserten var det jazzaften i Klubben, og om det ikke var samme «valfart» til den som til det første arrangement ble det avgjort en suksess som egner seg for gjentakelse. Og gjentatt vil det bli. Søndag 1. november tar man igjen sikte på en aften med jam-session og «små-dans» i Klubben. Ellers er utvalget i full gang med planene for neste konsert, som går av stabelen tirsdag 10. november. Det er riktignok et stykke fremover i tiden, men mye skal gjøres. Med helhjertet oppslutning fra studentene skulle imidlertid det hele gå strykende. Nå er vi jo «stinne av erfaringer», så arrangementet skulle ikke by på særlige problemer. Man håper bare at ikke NHS-uken tar «peppen» ut av folk, for «kulturen skal frem! » Ali.

INNLEVERINGSFRIST for stoff til neste nr. er MANDAG 16. NOVEMBER

«Fattigdom skaber kluder, kluder skaber papir, papir skaber penger, penger skaber banker, banker skaber gjeld, gjeld skaber fattigdom, fattigdom skaber ... » Den økonomiske sirkulasjon, fritt etter Storm P.

YATZY-skanda/e Under 1. runde av årets Yatzy-turnering ble undertegnede plassert ved et bord midt i salen sammen med en annenkullist og tre førstekullister - i parentes bemerket bare utmerkede personer med det formål å bevise de førstnevntes rett til å avansere mot finalen. Men hva skjer? Jo, to førstekullister utpekes til å gå videre til neste runde. Uhørt! Skandale! Hva kan så grunnen være? En av de teoriene som man festet seg ved under den etterfølgende diskusjon, er at der må ha vært fiksede terninger (biased dice) i virksomhet ved bord X. Undertegnede har i sin grunntrening og finpussing før dysten lagt opp en helt spesiell ryste- og kasteteknikk (backhand, venstre forehand screw, etc.) hvor hårfin beregning skulle gjøre utslaget. Denne teknikken er, som en selvfølgelig lett kan forstå, meget ømfindtlig overfor uregelmessigheter når det gjelder terningenes homogenitet. På den annen side må en forutsette at de fire deltakerne fra 2. og 1. kull hittil ikke har hatt tid og anledning til å utvikle en tilsvarende teknikk. Teorien konkluderer dermed med at uregelmessighetene vedrørende terningene har slått sterkt ut

Til fest eller

dagligbruk

KVALITETSKONFEKSJON MED STIL Smoking ml sjalkrave Kjole

.... ...... . .

kr. 555 ca. » 800 fra » 414

Dresser

Frakker, terylene

» 239

Frakker, ullvare . .. .

» 300

Jakker, tweed .... . .

» 230

Benklær, terylene . .

» 129

Målkonfeksjon i toppklasse med høstens nye stoffer.

T O RVALMEN

GEN

In ng. W alckendorfsgt.

i disfavør av undertegnede, mens det for de andre ikke har betydd noe vesentlig for resultatet. For å få klargjort dette oppfordrer vi derfor herved turneringsledelsen til å foreta et statistisk forsvarlig antall kast med samtlige terninger for på den måten om mulig å bekrefte vår teori. I den anledning viste veteran Heggen m. fl. (under diskusjonen) til forsøk med terningkast (uregelmessige terninger) foretatt av høyskolelektor Ansgar Pedersen for en tid siden. Sekundært kunne vi tenke oss at denne spilleomgangen betraktes som vanlig walk-over for vårt vedkommende slik at vi - som all sannsynlighet tilsa på forhånd kan gå videre i neste runde. Jacob N. Alvheim Kjell Berg Ill. Kull

Sp,.åket I kOlJlpend/ene og notatene Minstekravet til språkbruken i disse må være at den ligger innenfor rammen av offisiell rettskriving. Generelt later språkføringen i meget av det som blir skrevet ved Høyskolen til å være usikker. Kanskje en språklig konsulent på deltid ville kunne bøte på dette? Anon.

--_................................_...................., Dette har vi ventet på så lenge

Det er ikke tvil om at vi lenge har savnet et sted her i byen hvor vi studenter kunne samles i mer uformelle omgivelser. I Oslo har studentene hatt «Kroa», men Bergen har ikke hatt noe lignende. Desto mer hyggelig er det nå at man endelig har tatt initiativet til og gjennomført planene om å få istand en kro her. Vi var der den første kvelden og ble ikke skuffet. Det så ut til at alle likte

musikken, for i sannhet var Carmen fra Haugesund et positivt bekjentskap som vi på det sterkeste anbefaler alle å komme i kontakt med. I hvert fall kunne man danse og kose seg til musikk som ikke så det som sin oppgave å holde en lengst mulig fra dansepartneren med twist og rock. Tom Schanke var den fødte vert, og klarte å få stemningen raskt opp. Schanke uttaler til «K 7» at formålet med Kroa er å skape et sted hvor studentene kan møtes og kanskje føre med seg noe av den stemningen som eksisterer i de respektive klubbene. Og mulighetene skulle ligge godt til rette. Man kommer fort inn i det typiske kromiljøet med allsang og rundskål, slik at man frivillig eller ufrivillig kommer i toppform etter en kort tid. Det blir også forskjellige former. for underholdning. H er skal lokale krefter delta, for eksempel folk fra revyen. Det blir også fra tid til annen profesjonelle gjesteopptredener, hvis budsjettet tåler det. Høyskolens studenter er spesielt velkommen, men husk å være tidlig ute. Det er ikke plass til flere enn ca. 200, hvis man skal ha det noenlunde romslig.

Pampøføst For en forening som NHHs hvor styret utskiftes hvert semester, er det viktig at spesielle forholdsregler tas for å sikre kontinuiteten. Derfor blir det ved begynnelsen av hvert semester arrangert et kontaktmøte mellom det avgående og det tiltredende styre. I høst ble dette møte holdt i Kafeteriaen i Høybyggets 9. etasje med nesten fulltallig fremmøte fra begge styrer. Tidligere arkivar Trond Hartmark kom dog noe sent, men da det ble opplyst at forsinkelsen skyldtes at han var i ferd med å løpe 5 000 m til idrettsmerket, ble han straks gjenstand for alles beundring. Etterat de formelle drøftelser var avsluttet (noe som i parentes bemerket ble overstått på utrolig kort tid og skulle

20 vitne om bemerkelsesverdig arbeidseffektivitet hos begge styrer), gikk man til det festlig dekkede bord. Her oppsto det en noe kinkig situasjon som imidlertid ble taklet på en elegant måte. D e to formenn stridedes om retten til å kalle seg vert; et problem som ble løst ved at Stein Øvrebø ønsket velkommen, og deretter ga ordet til Bjarne Neverdal som opplyste at han senere på aftenen ville takke for maten, men siden han hadde forberedt velkomsttale, holdt han like god t den også. D a taffelet var blitt hevet, spredde en litt panikkartet stemning seg blant selskapet. Etter manges mening hadde innkjøpssjefen i for høy grad latt seg lede av forsikrighetsprinsippet i sine vurderinger over styremedlemmers konsum av nødvendighetsgoder. Panikken viste seg imidlertid å være fullstendig uberettiget, ikke minst fordi enkelte av mystiske grunner fant å ville trekke seg tilbake før de øvrige. Således ble det mer på dem som trengte det mest, og slik bør det jo alltid være. Såvidt referenten kunne bedømme, foregikk retretten til Hatleberg i rolige og verdige formel'. Ramalie.

Evig eies kun det tapte Gleden var stor dengang i vårsemesteret da det endelig ble mulig å bruke skrivemaskinene på studen tenes skrive-

maskinrom, etter at de aller fleste maskiner hadde vært uten mulighet for strømtilkopling i over et halvt år. Men den gleden skulle altså ikke vare lenge. - En rask opptelling ga følgende begredelige resultat: Av de 18 elektriske maskiner som opprinnelig sto til disposisjon mangler nå 10 stykker. Bare Allah vet hvor de har tatt veien. Vi kan dessverre ikke utlove finnerlønn, men den eller de som pågriper en eller helst flere av de tapte maskiner kan heIt sikkert regne med å få sitt navn i avisen (K7).

Til tross for en antatt stor interesse for bridge blant NHH-studenter, tilsier mengden av innkomne løsninger på oppgavene i «K1» at dette ikke fenger hos massen. Riktignok kan vi notere en økning i løsninger på hele 100 % (m. a. o. denne gang 2 stk.), men dette gir likevel ikke redaksjonen andre muligheter enn å overveie å benytte plassen til annet stoff. Vi beklager det meget overfor dem som måtte føle seg snytt. For øvrig kan vi gratulere vinneren av siste oppgaveløsning, R eidar Lien. (Man måtte ty til loddtrekning, da begge forslag så svært riktige ut.) Plastkortstokk er overlevert og deretter behørig takket for.

Vi far vare på Deres verdier

SLOTTSGATEN 3 - TELEFON 30620 - BERGEN REKLAMETRYKK A . S .. BERGEN