K7 nr 04 - 1965 by NHH Alumni

28 OKT 1965 INTERNT ORGAN FOR

r. :. ~N ORG E S

HAN DELS HØYSKOLE BERGEN

NR. 4 - APRIL - MAI 1965

Bare 30 1. kullister inn på Hatleberg? D et er ennå et åpent spørsmål om hvor mange av 1. kulls studen ter som kan gjøre regning med å komme inn på Hatleberg i kommende semes ter. Ca. 20 ble jo kastet utetter jul. Slik si tuasjone n nå er, disponerer høyskolestuden tene etter foreløpige beregninger 159 hybelenheter på HatIeberg i vårsemesteret 1965. H eri er inkludert ca. 13 ekteparleili gheter. D ette vil si at det er noe over 130 enkelthybler på Hatleberg hvor der bor høyskolestudenter. D en innbyrd es ford elin g mellom kullene er slik a t III kull har ca. 47 hybler, Il kull har ca. 65, og resten disponeres av handelslærerstuderende og noen av I kullistene som var så heldi ge at de kunne bo på HatIeberg etter jul. D et in teressan te kan være å trekke frem hvor mange hybler som kan ventes å bli ledi ge etter dette semesteret. D e fem leili ghetene som I kull nå disponere, vil de vel fortsatt kunne få beholde i neste semester hvis ikke søkere med bedre ansienni tet fra d e a ndre kullene vil komm e til å skyve dem ut. M ed a lle mulige forb ehold for endringer i kalkylen an tar vi at ca. 30 mann av d et nåværende III kull går ut og a t 5- 6 hybler som d e handelslærerstud entene har, også blir ledi ge. (D ette vil bety at ca. 35 hybler eventuelt kan bli ledige for I kull fra høsten av). I midlertid kan vi også ven te at noen av nåværende Il kulls

Forts. side 6

Ny formann «H er må noe gjøres og jeg skal gjøre det», var Tom Sch ankes valgløfte, og med 120 mot 87 stemmer fikk han mandat til å sette fart i idretten her på hoyskolen . H ele fem punkter i Schankes program var viet idretten. H an skal ta opp gymnastikksal-prosjektet med Kirkeog und ervisnin gsdepartemen te t, innrede tilfluktsrom til treningssal, installere dusjer og få Stein Johnson eller H enrik Seyffart hit for å fortelle oss van lige pugghes ter hvordan vi ska l styrke korsryggen. D en nye form a nn er Buskerud gutt, tidli ge re lovende friidrettsmann og led er av

Forts. side 25

K7 NR . 4 - A PRIL-MAI 1965 (N r. 9 - 2. å rg.) Internt organ for Norges H andelshøyskole

R edaktø rer: Finn Thv. Utne Steinar Kringlebotten Forretningsfører : Bjørn Egeland I redaksjonen : Finn E. Fosse. Rolleiv O . Lind Hallvard Bakke Redaksjonens adresse: H elleveien 30, Bergen Utgitt av Norges H andelshøyskole Studentforening

'-........_

)

------_./

Fagutvalget Et a nnet sted i K 7 denne gan g finn es en liten redegjørelse for h vorledes fagutvalge t represen terer studentene i h øyskolens a dmi nistrasjon og vi hå per a t de siste uinformerte m ed dette skulle ha skaffet seg et noenlunde klart bilde av hva fagutvalget er og hva det gjør. I inneværende semester synes det som om fagutvalget for alvor ha r trå dt frem i ra mpelyse t, generelt ved d en større grad av informasjon studentene nå får om utvalge ts a rbeid, spesielt ved opplegge t av d eba tten om studiene og fagene. V ed den sterke utvidelse av a ktivitetene ved NHH i utvalgenes og foreningens r egi som ha r foregått i d et siste, er d et gledelig a t også fagutvalget h ar ful gt m ed . Vi kunn e imidlertid tenke oss en utvidelse av fagutva lgets virksomhet fordi fag fremdeles er og burde være d et primære ved studentenes virksomhet p å NHH. D et er bEtt klaget over mangel på faglig miljø ved NHH og selvom vi i forri ge nummer kunne lese om «NHH-

fin a ns», og i dette num mer om en nyopprettet EDB-gruppe, er det vel ikke ma nge som er ueni ge i a t mere kunne gjøres på den faglige front. V i tror fagutvalget her ha r en stor oppgave å fylle for eks. ved opprettelse aven eksekurssjonskomite, avholdelse av seminarer og gjesteforelesninger og til a nd re a ktiviteter med faglig tilsnitt. Når vi nevner di sse tre tin gene vil sikkert folk fra h øy· blokken st usse fordi d isse tingene griper in n i eller fa ller helt samm en med aktivite ter som hittil ha r på hvi lt h øyblokken . V i t ror a t hvis stud en tene kunne få innfl ytelse p å h vilke gjesteforelesere som skulle komm e til skolen kunne dette kan· skj e forandre bå de omfange t av og oppslutningen om di sse forelesnin gene. Nå r d et gjelder opplegg av semi na rer kunn e m a n for eks. sørge for en opphopning av gjesteforelesere innen et eller annet emne, slik at m an eksempelvis kunn e få diskusjon om spesielle emner over en weeken d eller hele/ha lve uked ager. Slike sem inarer behøvd e ikke «ta lesetid » fra studentene, men ville d erimot bety a t d e ble engasjert i fagen e på en ann en måte enn ved lesnin g og p å en må te som bå de ka n skape m ere interesse og bringe vel såmeget kunnskaper. V i håper ikke dette løse forslag vil bli ta tt opp som vi trår form eget i høyblokkens sirkler. Forutsetningen for en utvidelse av de a ktiviteter vi her h ar nevnt er selvfølgelig avhen gig av et intimt og positivt samarbeid m ed h øyblokken og skolens administrasjon. Vi håper heller ikke at d ette vil skap e noen kompetansestrid mellom d e forskj elli ge insta nser, m en a t vårt forsl ag blir ta tt opp til vurdering og drøftelse også av studentene selv, og at m an i fellesskap finn er frem til løsninger som best kan engasj ere og gi studentene noe. Så avventer vi reaksjon bå de fra studenter og h øyblokk.

Observatørstatus Forslaget om at K7 skal ha en observatør på styremøtene ble forkastet av Studentforeningens styre 22. april. I referat fra dette møtet finner man at den vesentlige grunn til styrets avvisende holdning er opplysninger av «konfidensiell natur» som nå og da blir lagt frem på styremøtene. Derfor «kan man ikke sanksjonere at ikke-styremedlemmer har p ermanent møterett i styret». Det kan være fristende å spørre om styret tror at skoleavisens representant ville kaste seg begjærlig over enhver sak som kunne betegnes som konfidensiell. Er det styrets oppfatning at avisfolk i sin alminnelighet er så uansvarlige at de m ed uhemmet glede misbruker informasjon av intim karakter? Er da ikke styret på det rene med at en ansvarlig avisrepresentant også har en viss følelse av hva som kan gå under betegnelsen konfidensielt? Det har blitt reist forslag om at avisen skal få anledning til å sende en ansvarlig representant til styremøtene som observatør. Styret tar opp en helt annen sak i sin avvisning av forslaget. Styret uttaler generelt at «ikke-styremedlemmer» ikke bør få permanent adgang til de aktuelle møter. Det er vel alle enige om, ellers ville styret bli omformet til en forsamling hvor den ene og den andre kunne delta i virksomheten etter forgodtbefinnende. Vi ville ha vært takknemlige om styret hadde behandlet realiteten i forslaget. Avisen er et informasjonsorgan som også skal egge til positiv debatt. K7 må være helt selvstendig i forhold til skolens andre organer, men det er vesentlig at redaktørene er godt orientert om det som foregår. Ellers vil det ikke være mulig for dem å sette i gang, eller holde på et visst nivå, en debatt som i sin tendens reiser kritikk mot studentforeningens tiltak. Vi kan heller ikke gi studentene den rette informasjon så lenge vi ikke vet hva som har aktuell verdi. Det vil sikkert bli sagt at styremed-

lemmene ikke kan uttale seg fritt dersom en avisrepresentant er observatør. I Studentrådet møter en mann fra Studvest. Det er kutyme at Studvest ikke refererer saker fra møtet uten å ha studentrådets tillatelse. Men observatøren kan ta opp enhver sak til prinsipiell diskusjon selv om han ikke har anledning til å gjengi enkelte uttalelser fra rådsmedlemmer. D ette betyr at Studvest kan bruke de opplysninger som fremkommer i løpet av et møte uten å innhente godkjennelse. Han nevner da ikke Studentrådet i forbindelse m ed den sak som tas opp i avisens spalter. Denne ordningen fungerer utmerket, og det er ganske sikkert at rådsmedlemmene sier nøyaktig hva de vil uten å nære noen som helst redsel for å bli sitert under en eller annen villedende overskrift i følgende nummer av Studvest. I studentrådet behandles også saker som er av konfidensiell natur. Det ville være rimelig å anta at styret i Studentforeningen ved Norges Handelshøyskole også skulle kunne godta en slik ordning. Samtidig ville det være på plass å spørre om ikke styret burde ha innkalt en mann fra K7 til å gjøre rede for vårt syn før forslaget om observatør ble forkastet. Samtidig bør det gjøres oppmerksom på at denne saken er tatt opp fordi vi mener at enhver student ved Høyskolen alltid bør være best mulig orientert om det som skjer. Kommunikasjonen tilfredsstilles ikke med oppslag av mer eller mindre rutinepregede referater fra styremøtene.

Takk og farvel Redaksjonen vil med dette semesterets siste nummer takke for seg og ønske høstens redaksjon (som dessverre ennå ikke er tilsatt) lykke til.

Formannens spalte Til a lle dem som venter på penger fra Wallemfondet for subsidiering av leien på Hatleberg, kan jeg opplyse a t p engene sannsynligvis vi l bli utbetalt ca. 20. mai. D e vil forh åpentligvis komme godt med nå på slutten av semestere t, selv om de ikke kommer før 17. mai. Apropos 17. mai hå per vi selvfølgelig a t flest mulig av foreningens medlemmer vi l være i Bergen den dagen og delta i vår tradisjonelle markering av dagen. 17. mai komiteen med Kurt «Aktiv» Ø stbye i spissen lover et sterkt program. D et foreligger nå konkrete planer for bygging av to dusjer i tilknytnin g ti l herretoalettet i første e tasje. T egni ngene og anbud ene er klare, og d ersom det lykkes å brin ge den fin ansielle siden av saken i orden vil dusjene stå kla r til høsten. Saken ha r ta tt såvidt lang tid fordi man har undersøkt fl ere a lternativ, bl. annet i kj elleren. Disse viste seg im idlertid å bli atskillig dyrere enn den nå foreliggende løsning, og vi har derfor konsen trert oss om dusj er i tilknytning til herretoalettet. Til slu tt vil jeg gjern e på denne måten få lov til å ta kke for meg som formann. D e t har vært og vil alltid være en utfordring og en inspirasjon å led e en så aktiv forenin g som NHHS, og jeg håpe r at studentene fortsatt vil bidra like interessert og engasjert ti l vårt studentmi ljø her på Handelshøyskolen. J eg vi l rette takken til den enkelte student, men spesielt vil jeg få takke styrets medlemmer, studenttillitsmenn og skolens myndi gheter med rektor Coward i spissen for godt samarbeid. Jeg vil også ønske d en nye formann Tom A. Schanke lykke ti l, og ønsker a lle en god sommer og vel møtt til høsten!

H elge W. Norduik.

Rettslæren ved NHH. I d en innled ende oversikt i planen for siviløkonom-studi et, heter d et a t kunnskaper i rettslære er av vesentlig betydnin g for en siviløkonoms praktiske virke. R ettslæren hører da også med til de fag som studentene ka n velge. Noen mangel på stud enter som har ønsket å ta rettslære som valgfag, har det ikke vært, selv om begrunnelsene for d ette valget sikkert kan ha vært sterk t skiftende. M en a t de fl es te sivil-økonomer før eller siden blir stillet overfor spesifikke rettslige problemer, er si kkert nok. I slike si tuasjoner burd e det selvsagt være en ford el d ersom man h ar gått opp til eksamen i rettslære. Undervisningen i rettslære er søkt lagt slik opp, a t man ved en p ersonlig juridisk vurderin g vil ha muligheter for å kunne takle de mer sentra le formuesrettslige problemer. M å lsettingen for rettslære-studi et er riktignok ikke å utd a nne jurister. D et sk ulle da også bare mangle, nå r man tenker på a lt d et øvrige stoff som en sivi løkonom-stud ent må tilegne seg, og på den re lativt korte tid som stå r ti l rådi ghet. Pensum og eksamensoppgaver gir stu den tene rik anledning ti l innlevelse i «den juridiske metode ». Foruten å skjerpe evnen til å foreta en selvstendi g vurdering av rettsli ge problemer, vil man også få et bedre grun nlag for å bedømme når man «trenge r kyndi g juridisk bistand», som det heter i studi eplan en. D en d el av den offentlige retten som er samlet i begrepet Prosessen, befatter vi oss nem lig svært lite med und er rettslære-studiet. D erimot h ører d enne disiplin til de vi ktigere d eler av fagjuristenes kunnskap som rå de. Kommer man derfor opp i en juridisk konflikt som ikke lar seg løse på annen m å te enn gjennom domstolenes medvirknin g, er siviløkonomene na turli g nok henvist ti l å søke prosessfu llmektiges bistand. I § 6 i lov om inkasso, a uksjons- og rettshj elpvirksomhet, heter det i annet ledd at: D en som har bevilling som statsautorisert revisor kan bistå m ed utferdigelse av selvangivelser, næ ringsopp-

K7 gaver, 1katteklager og andre henvendelser til 1kattemyndighetene. Og så heter det i neste ledd: D en som har eksamen fra Norges Handelshøyskole med rettslære som fag - , kan av Kongen på nærmere fastsatte vi lkår gis tillatelse til å drive virksomhet som nevn t i a nnet ledd. Her begunstiger således lovgivningen rettslærestudiet ved H øyskolen. Nærmere vi lk å r er fastsatt gjennom kgl. res. av 4. januar 1957. Så langt jeg kan bedømme det, har rettslæren som valgfag betrakte t fått en heller skånsom medfart under de angrep 30m «sinte unge menn » har rettet mot valgfagene og valgfagsordningen. Som und erviser i rettslære-disipliner, slipper man derfor å føle seg i forsvarsposisjon. Dette betyr imidlertid ikke at a lt må anses såre godt som det er. J eg forstår det slik at re ttslige problemer svært ofte er knyttet til H øyskolens hoved-disipliner: Samfunns- og Bedriftsøkonomien , markedsføringen herunder innbefatte t. D et kan da være aktuelt å gjennomdrofte om man ikke innenfor valgfaget R ettslære, i langt større utstrekning enn nå er tilfe lle, burde aksent uere undervisningen om juridiske temaer som ha r nærmest tilknytning til de nevnte disipliner. Eksempelvis: prislovgivning, selskapsre tt og konkurransere t t. På den annen side må de t jo innrømmes at det i seg selv er av verd i at studentene få r en inn føring i de større juridiske emneområder, og at de tilegner seg en systematisk oversikt.

Vi horer ellers så ofte at jussen er «tørr» , og d et kan nok i mange tilfelle sies å være riktig. Men lov og rettspraksis har i a ller høyeste grad med det pulserende liv å gjøre. D e former vår livsførsel gjen nom påbud og forbud. I denne sammenheng er d et nok av viktighet at de grunnleggend e avtalerettslige normer understrekes. D ette gjeld er både i og utenfor det vi gjerne kaller kjøpsretten. Avtaleloven torvfører avta lerettslige normer av grunn leggende verdi. D et er etter min mening av viktighet at disse normer blir understreket og frem hevet for mennesker som søker å skape seg en fre mtid næringslive t. Enkelte har sp urt om vårt pensum i R ettslære er vesen tli g mindre enn det som legges opp til Juridisk embetsek~ a men. Til dette må man selvfølgelig svare ja. M en sammenlignes emne valget ved første avdeling, så samsvarer dette stort sett med det som er rettslærepensum her ved NHH. D et er sen tra le deler av privatretten, avtalerett, obligasjonsrett, erstatningsre tt samt konkurs m. fl. Hva vi overhode ikke befatter oss med, er rettshistorien og sosialøkonomien. Når det gjeld er sosialøkonomien, må man imidlert id forutsette a t en hver siviløkonom-student gjennom sin eksamen, er kommet på et langt mer avansert plan, enn det som juristene noen gang vil legge opp ti l. Her er man form en tlig på forh ånd «overkvalifisert». Ellers vil jeg jo gjerne understreke, a t pensum ved juridikums Forts. n. side

RØR OG SANITÆRARTIKLER Salg en gros

BRØDRENE DAHL A.S Bergen -

Oslo - Hamar - Stavanger Kristiansand - Halden

første avdeling (selv om d et omfatter stort sett d e samme emnene som vi berører ) - naturlig nok er la ngt mer omfa ttende. M en jeg har p å den a nnen si de inntrykk av a t d er er en rekke studenter ved NHH som har lest langt m ere jus, enn det pensum stort se tt forutse tter. I visse tilfelle ha r m an grunn til å være imponert. V a lgfage t rettslæ re er ikke knyttet til noe «rettsvitenskapeli g institut». R ettslæren er for øvrig et fag innenfor D en allmenn e avdeling. Kontorene ligger i høyblokkens 2. etasje. Vinduene vender mot vest, og utsikten er såled es over Byfjord en . På en så strå lende d ag som den d isse linj ene skrives, fristes m a n til å si med dikteren: «H er er sommersol nok -». Dagfinn Breistein .

Bare 30 1. kullister inn på Hatleberg? Fo rts. fra side 1 studenter som bor privat, ønsker å komm e inn p å H atleberg. Da d et er vanskeli g å fastsette dette ta llet helt nøyakti g, kan vi anta at d et dreier seg også her om 5- 6 ma nn. I tillegg til d e studenter av Il kull som nå bor der. I høstsemesteret 1965 vil vi få en kvote på H a tleberg på 160 hybelenheter. Konklusjonen blir da de~for lite oppmuntrende for I kull ; bare ca. 30 m ann i tillegg til de d emene av I kull som allerede bor der, kan gjøre regning m ed å komme inn p å H a tleberg til høsten. D ette leder da tankene hen på d et irriterende faktum at personer som ha r fast lønnet stilling, skal kunne bo på et sted som bare skulle kunne benyttes av virkelig aktivt studerende m ed studie t som hovedbeskjefti gelse. H er bør det foretas en endring i d et nåværende reglement slik a t ikke personer i fast lønnet stilling skal kunne bo d er selv om de kan benytte et skalkeskjul som aktivt studerende.

Innenlandsk reiseskildring R ed aksjonen har motta tt en omfa ttende ra pport fra Fiskesemina ret som ble avholdt p å H a llin gskarve t med følgende deltagere: Avanti - alias J an E . Viu!. Poppoto a lias Kri stoffer C. R øed. PKK a lias Per Vatn a Porter a lias Kj ell L a uritzen. R apporten er gjennom gått av H a ns. H . H alvorsen, som ifølge utsagn var n øytra l observatør, men d a ra pporten delvis var holdt i en svært lødi g og deta ljert form ha r red aksjonen ikke funn et det rimeli g å gjengi d en i sin helhet. Ifølge beskrivelsen var det båd e fj ell, sol, sn e og d årlig gli til stede og gruppen ha r med meget hell mini malisert det faglige utbyttet. Formkurvens bevegelser er særlig inngående skildret og Fiskesemin ar et ber oss i d en forbindelse ove rbringe takk og h ilsen til T øffe-Tom. P. S .. H vorfor avholdes et Fiskesemina r på H a llin gska rvet ? Red.

Gullkorn D et se r ikke ut w m om lærebokforfa tternes språ kbruk og p edagogiske evner ha r engasjert vå re lesere i sæ rli g grad siden siste nummer av K7 , så vi må igjen be om a t oppmerksomheten skjerpes. Som et eksempel på a t gullkorn fra forelese rne også godt kan innsendes til redaksjonen gir vi følgende sma kebiter fra amanuensis T erj e H ansens forelesninger i sta tistikk : « V i kan si det slik at alle som sitter her i salen er produkter ave n sannsynlighetsfordeling. » «Så målte vi lott en og d en militære og la dem sammen . . .» GOD JAKT!

INFLASJON OG MOTTIL TAK D et er a llerede p å d ette tid spunkt klart a t et av hovedpunk tene i å rets valgkamp blir priss ti gnin gsspørsm å let. D e bo rgerli ge p a rti er ha r i d en senere tid angrepet R egjerin gens prispolitikk, med særlig ankepunkt d et siste å rs prisstignin g p å ca. 7 %. D e tiltak som er blitt fremholdt som inflasjonsdempende har sæ rli g væ rt en me r a kti v bruk av penge- og kredittpoliti ske virkemidler. Bla nt økonomer er d et, og ha r d et lenge væ rt, svæ rt delte meninge r om effekti viteten av slike tiltak. D e fl este økonom er tenderer til å betra kte prissti gnin gsproblemet som komplementæ rt til sysselse ttin gsproblemet. D en ka nskj e kla reste fr emstilling av de nn e tenkemåten har bl. a. pro fe ssor S amuelson form ulert i tesen om «the menue of ch oice ». D et er heller ikke eni ghet om inflasjonens skad elige virknin ge r. D et synes å være generell enighet om a t en viss modera t «norm a l» prissti gnin g på fra 1,5 til 2,5 prosent ikke h a r synd erli ge skad eli ge effekter, men a t d et er større vekstra ter i prisnivåe t, og d a særli g hvis d e er uforutsette, som skaper vanskeli gheter. Likevel hersker det stort sett enighet om a t d ersom et stabilt prisnivå kunne opprettholdes uten a t d ette ville stride mot a ndre m ålsettinger, så er d e i og for seg gunsti g. Et moment som særli g trekkes frem er a t inflasjon ska per ura sjonell kalkulasjon, og derfor ka n virke demoraliserende på h ele produksjonslivet. U nd ertegned e vil gjerne henled e lesernes oppmerksomhet på en interessant fremstilling av problemstillin gene i mod erne inflasjonsdeba tt. D en amerika nske økonomen D on E . Sanders, som er knyttet til den · am erika nske skole av konservative økonom er, led et av Geo rge Stigler og M iltan Friedma n ved Chicago-universitetet, h a r i sin bok «A treatise on antiinflatio nary m easures» angrepet problem et ut fra til d els nye tankemå ter. Bo-

ken h a r vakt en viss oppmerksomhet, og ka n komm e til å bli se ntral også i norsk økonom isk deba tt. Sand ers tar sitt utgangspunkt i empiri sk materi a le som viser utviklingen av forskjelli ge prisind ekser i U SA i å rene ette r krigen . H a n p åviser den infl asjonsten d ens som har gjort seg gjeld ende, og skiller, p å sam me m å te som Bent H ansen, m ellom åpen, undertrykt, og rela tiv inflasjon. H a n påviser a t inflasjonen m å sies å ra mme visse grupper av folk et , mens a ndre grupper, debitorer særli g, har ha tt en viss ford el av prisstigningen. Videre trekker ha n frem d en vanlige pris-lønn s-sp ira l, som også i Amerika er et dominerende trekk i bildet. Riktignok har m an i U SA ikke de en hetlige oppgjør som vi h at" f. eks. i Norge, men Sa nders påviser h vorda n forh andlingssystemet tenderer mot oppjusterin g av priser og lønninger. Sanders hoved tese , J en såkalte credit compensation -satse n, er ganske ny innenfor økonomi sk teori, og er blitt betraktet som et positivt bidrag til d en økonom iske vi tenskap. I korthet er resonnementet som følger: En oppjustering av lønningene ved forh a ndlingsbordet vil virke infla torisk dersom d et ikke er såka lt realøkonomisk rom for lønnsforh øyelsen. D ersom d et viser seg under forha ndlingene a t d et ikke er til å unn gå a t slike kom pensasjoner m å gis, skal bedriftene søke å yte kompensasjon, m en d enne kompensasjon ska l bli igjen i bedriftene. D et betyr a ltså a t lønnstakerne, enten kollektivt eller individuelt, blir stående som kreditore r i bedrifte ne for den d el av lønnsforhøyelsen som fastsettes å være utenfor d en «realøkonomiske ramme». D enne «kredittinnsprøytingen » vil a ltså være noe eiendommelig, i og med at d en bestå r i a llerede eksisterende passiva, og fo rsåvidt ba re betyr en omplasse ring av kapital fra overskudd før ska tter til en sp esiell kreditor-konto. Disse kredittavtalene skal løpe over en viss tid , og kreditor, altså fagforeningene

the printers ••

F. Beyer Papirvarefabrikk A.5 l o din l e ppsgate

F. Beyer Bok- o g Papllh endel A .s

Strandgaten 4

Sen:rd 1502 0

eller individuelle lønnstakere, har re tt til å kreve inn fordrin ge ne etter visse regler, som for eksempel kan tre i kraft ved spesielle «rød e streker» i levekostn a dsind ekser. Fordelen ved system et, hevd er Sa nd ers er a t penger som ellers ville gå tt ut i økonomie n og d erved virket som et positivt p rispress, isted en blir igjen i bedriften og stimulerer produksjonen ved at bedriftenes arbeidskapita l ikke lid er ved kompensasjonsyti ngen. F or så vidt ka n m a n si at man ha r en slags «frivill ig tvangsspa rin g». Sanders m ener a t d enn e kreditten som bedriftene få r vil virke som en a utom atisk justerer av prisnivået. På d et tidspunkt som kredittkompensasjonen ytes, vil effekten være a t en prissti gnin gsprosess vil kunn e bremses, ved at man har en effektiv lønnsstopp. Bedriftene vil bli stimulert til å fortse tte som før med sin produksjon. Imidlertid vil ettersp ørselen bli mindre nå, fo rdi lønn stakerne har mindre likvid er til å kjøpe varer og tj enester for . D ette bevirker a t man få r et negativt prispre s, a ltså en d eflasjonstendens. N å r denn e tendensen få r arbeid et seg ut i m arked et, vil a rbeiderne kreve sin e lå n til bedriftene tilba ke, id e t m a n regner med a t d e hen ger litt etter, slik a t d eres realløn n er sunket. D enn e likviditetsove rførin gen fra bedriftene til lønn sta keren vil så igjen heve etterspør-. se len, mens bedriftene nå leverer færre varer p. g. a. tra ngere økonomi. D et vil føre til et positivt prispress, og d ermed er syklu en full stend ig. Sand ers m ener a t en samordne t og effektiv styring av d enne prosesse n vil føre til en oscillerin g ru ndt et stasjonærnivå for prisnivået, og han mener a t d et skulle væ re mulig å holde m aksima lamplityden svæ rt lav. Sanders hevd er også at bedriftene og lønnsta kern e ved d ette systemet sterkere vil prøve å koordinere sin e interesser. D en a rbeidskapita l som lønnstakern e yter vil jo være et posi tivt bidrag til bedriften, og a rbeidsplassene er avhengig av at bedriften går godt, slik a t tilbaketrekning av di sse kreditt-kompensa-

K7 sjonslå nene vil m å tte praktiseres m ed en viss varsomh et. Bedriftenes «leve rage», fo rhold et mellom gjeld og ege nkapital, vil også bli p åvirket av arbeidernes og bedriftenes lønnsforha ndlin ger. D ette mener Sa nders er gunstig fordi også store a ksjonærgrupper derved trekkes inn som interessenter i lønnsforha ndlingene. I det hele bygger Sanders p å en interessant m å te opp til et samfunn som er preget av den radikale John Galb raiths «theory of coutervailing powers ». Sa nders mener også a t m a n bør forsøke å lokalisere de grupper og individer som «tj ener» på inflasjonen, for dermed å trekke inn denne merfortj eneste ved selektive avgifter og ska tter. D ette er interessant, idet Sanders dermed viser en langt mer liberal innstilling til spørsmålet om samfunnsmessig kontroll og styring enn sine konservative kolleger. Dag Tr esselt .

jeg er blitt ( 2 m eter ) . Bla bla. Jeg liker meg p å H andelshøyskolen . Joda, 2 er en god kara kter. T eppe. Nok en dag. Ikke regn. Flom. I bøtter. D espera t. Få r ikke puste. K a n ikke svømm e. Drukner. L engter til Bergen. R egner ikke der. I forhold. F ørste fl y? Fullt! Alle flyene. Tragedie. Neste dag også. Nattoget? Enda full ere. Gode råd dyre. Eksamen komm er. M å lese. Bør iallfall. D agtoge t ? Aldri mer. 10 timer. Intet valg. Snart nervevrak. D agtoget! Tiden går. Toget også. Gammel dame. Pratsom. Meget. V erdens største fam ilie. Kj enner den nå . Hull i hodet. O rker ikke m er. Sier det. Blikket kan drepe. Ingen tvil. Ankomst Bergen. Skrubbsulten. Overtrett. Utkjørt. - Er det ikke sna rt sommerferie ? <t Vannskrekk»

Påskestemning

l . «Prospective a new way to explore the future » sted : Antwerpen i tiden 31/8-6/ 9. avgift: 25 U.S. dollars. 2. «Effect of N a tional E conomics Planning in the East and West» sted: Castle of Mainau, Tyskland i tiden 18/ 6-25/ 6 pluss studiereise fra 25/ 6-27/ 6. avgift: 25 U.S.dollars. 3. The Stock Exchange: «Its organisation and its position within the money market». sted : Diisseldorf i tiden 23/ 7-31/7. avgift: 15 U .S. dollars. 4. The Amirecan Automobile Industry Seminar. sted: D etroit i tiden 26/ 8-29/ 8. avgift: 15 U.S. dollars. 5. «The Role of the International Executive ». sted: New York i tiden 12/ 8-14/ 8. avgift : ennå ikke fasts a tt. 6. Yugoslavian economy and the world intergration process. sted: Ljubljana, Jugoslavia i tiden 2517-5/8 . avgift: m ax. 30 U .S. dolla rs.

H er presenteres det vinnende bidrag i den utlyste konkurranse om «D en beste påskeskildring 1965 ». R edaksjonen fant a t dette bidraget kommer i en særstilling med sin konsentrerte form og almene aktualite t og den skyldige, Ø ystein Kolby, ønskes lykke til i sin fortsatte forfattervirksomhet m ed en kasse øl fra r edaksjonen . Morgenflyet. Opp kl. 5. T å ke, suppe. God begynnelse. R egn i Oslo. Plask. N ull pa raply. K a ttevå t. Polet. H el E a u de Vie. An gstfordriver. N y dag. M er regn . V a nn overalt. Skiføre borte. V enner borte. Kino, teater, resta urant stengt. Spasert ur. Bløt p å beina. Godt påskudd. Peisvarm e. Annen varme. Flytende den også. Smaker nydelig. Hj emmekveld. N y dag. N ytt regn . R egnet som falt i fjor. Alt sammen. Ingen spase rtur. Famili edrama. Sent til køys. Pisking mot ruten. Få r ikke sove. Enda en ny dag. Utrolig. Ga nske m ange av dem. R egnd agene. R esignert. Holder sengen. L eser. Anderberg. Hard kost. Nytt familiedrama. H erregud. Godd ag goddag. N ei så stor

AIESEe - seminarer sommeren 1965.

APROPOS VALGFAG: SOSIALØKONOMENES PROBLEMER M ens vi her ved skolen ha r hatt vå r fagdebatt gåen de, har mer offentlige organer beskjeftiget seg med våre kollege r i Oslo, sosialøkonomene. I den debatt som d er har funn et sted , gjaldt det imidlertid ikke så meget hvorvidt pensum tilfredsstiller eller ikke tilfredsstiller nærin gslive ts pra ktiske behov, men hvorvidt konta kten for øvrig mellom sosialøkonomistudentene og næringslive t er tilfred sstillende. D et som utløste debatten , var en a rtikkel på Aftenpostens Bank og Børss id e den 19. mars, av signaturen b. ch. Vedkommende hevder her at d et sosia løkonomiske institutt ikke bare man gler, men øyensynlig heller ikke i særlig grad ønsker den kontakt med næringslivet som bl. a. NTH og NHH ha r kla rt å etablere. Følgen er, etter signaturens mening, at sosialøkonomene komm er ut i arbeidslive t med rikeli ge kunnsk aper om makroøkonomi og modeller, men uten å vite meget om det aktuelle nærin gsliv de enten ska l inn i, eller som statsansatte trekke opp retnin gslinjer for. Undervisningsvesenet skal, ifølge b. ch. , tjene samfunnet, hvi s frem gang er avhengig av næringslivet. Derfor ska l undervisningsvesenet, i tillegg til å utdanne humanister på forskj elli ge trinn , også gi barn og un gdom en «almendannende yrkesutdann else», avpasset etter et moderne og fremtidsrettet samfunns- og næringslivets behov. D ette krever både at næ ringslivet konkretiserer sine behov, og at skolevesenet så vidt muli g søker å imøtekomme dem. H er har de t sosialøkonomiske institutt feilet.

Foreldet lit tera tur. Til d ette svarer b. ch. 23. mars ved å etterlyse re gelm essigh eten av de forelesnin ger professor Eina rsen viser til. Hverken i vår- eller h østsemestere t i fjor fant slike forelesnin ger sted . Dessuten hevd er signaturen a t pensumlistene for litteraturen i næringsøkonomi er foreldet ; bå de for 1. og 2. avdelings vedkommende skriver mestepa rten av litteraturen her seg til 40- og 50-å rene. Selv om studiepla nene sier a t kurset hovedsakelig må bygge på forelesnin ger, burd e d et være muli g å aktua lisere litteraturen noe, ved å søke bistand hos næringsorganisasjonene. Svikten i kontakten med næringslivet skyld es ikke studentene. En betydelig del av sosialøkonomene ta r sikte p å stillinger i næ rin gslivet ; ikke minst derfor er den kon takten som tross alt består i dag, presset igjennom.

B edriftsbesøk og forelesere h en tet fra næringslivet . I et svar til b. ch. den 22. mars, skriver professor Eina rsen ved den sosialøkonomiske seksjon bl. a. at d et i 1954

So sialøkonomisk institutt ikke direkte sammenlignbart med NTH og NHH. I en artikkel den 25. m ars henviser så professor Einarsen ti l det faktum at mens hovedfaget ved NHH er bedriftsøkonomi ,

ble oppnevnt en komite som skulle komme med forslag til en drin ger i studi eo rdnin gen for det sosialøkonomiske studium. D enne komite stilte opp som ett av ønskemålene en styrkelse av studentenes pra ktisk e innsikt og konkrete kunnskaper . For å imøtekomme dette ønske, er i d ag faget næringsøkonomi blitt sterkt utvidet, og er nå eksamensfag både ved førs te og annen avd elin gs e ksame n. - D e..t direk te konta ktproblemet søker m a n i stadig sterkere grad løst gjennom bedriftsbesøk innen- og utenlan ds, og gjennom forelesnin ge r av folk hen tet fra næringslive t og næringsorganisasjonene.

er det sosialøkonomisk teori som dominerer ved d et sosialøkonomi ske institutt. En sta tistikk for 1956 viser at 53 % av de sosia løkonomiske ka ndidatene den gan g søkte seg inn i Sta ten, mens de tilsva rende ta ll for ingeniører va r 20, og for siviløkonomer kun 11. Etter dette skulle d et være rimelig a t båd e NTH og NHH ta r mer direkte sikte på næri ngsli ve t i sin e studieopplegg enn det sosialøkonomi ske institutt. At konta kten også for sosia løkonomene m ed ford el kunne styrkes noe, benektes dog ikke. St udentene selv enige i kritikk en. Som et foreløpi g siste innlegg i d ebatten ha r Sosialøkonomisk Studentlag en a rtikkel i Aftenposten den 6. a pril. H er understrekes at det vikti gste i d et sosialøkonom iske studium er tilegnelse av «den sosia løkonomiske tenkemå te». Studiet tar i første rekke sikte på å gi studentene grundige kunnskaper i økonomisk teori . Anvendelsen av teorien skal skj e bl. a. gjennom det obligatoriske fag næ ringsøkonomi, og gjennom d e valgfri e fag, hvortil bedriftsøkonomi hører. Ellers si er studentutvalge t seg eni g med b. ch . i at kontakten med næ rin gslivet ikke er tilfredsstillende. D e sider av bedriften sosia løkonomene i første rekke er interessert i, er imidlertid ikke d en tekniske side av virksomheten, eller administrasjon en. Sosialøkonomene ønsker å få inntrykk av bedriften som økonomisk virksomhet, dens problemer m. h. t. driftskalkyler, investeringska lkyler, produksjonsplanlegging etc. D et er innenfor d ette felt konta kten m ed næ rin gslive t i første rekke ønskes knyttet. Artikkelen ka n ellers opplyse a t tendensen blant d e siste års uteksaminerte ka ndida ter går i retnin g ave n sterkere søkning til næ ringslivet. D ette har bl. a. ført til a t a ndelen av studenter med bedriftsøkonomi som valgfag har vært økende; denne vå r vil eksempelvis 60 % av kandid a tene ta eksamen i bedriftsøkonomi.

EDB - gruppe Som en d el vil ha se tt, ha r d er væ rt oppslag med sikte på å samle interesserte i d atabeha ndlin g. R ed aktøren ha r bedt m eg gi en ori entering. D er eksisterte fra før en mindre gruppe som a rbeider med d a tabeha ndlin g. D e ha r god hj elp aven student med erfa rin ger fr a EDB - vel kjent fo r førstekullister som en utmerket «gjesteforeleser » fra i h øst. D a denn e gruppen ikke ønsket ytterli gere utvidelse, lodd et jeg stemnin gen for å opprette en ny, og hele 17 va r interessert. D et viste seg a t ingen hadde spesielle kunnskaper om d a ta beha ndlin g. Vi m å d erfor hoved sakeli g basere opplegget på hj elp utenfra. Vi ta r først for oss hullkortmaskiner og rutin er som kj øres på konve nsjon elle hullkorta nlegg. D ette blir en gjenoppfrisknin g av hva vi lærte i h øst gjennom forelesnin ger og ekskursjoner. En stud ent ha r her gitt oss u tmerket hj elp. Som overgang til EDB ha r vi få tt en MTMspesia list og en systemkonsulent fra en maskinlevera ndør til å ta for seg operasj onsana lyse og systemopplegg generelt. E tter d et går vi løs på selve EDB. To stud enter vil være behjelpeli g med å gi et innblikk i programmering. Vi håper p å støtte fra m askinleve randører nå r det gjeld er beskrivelse av de enkelte m askiner. Skolens lærere er kon ta ktet, og vi håper på støtte m ed rå d om opplegget, egnet littera turu tvalg og eve ntuelt a nnet ma teri a le som f. eks. oppgave r i sysemopplegg og programmering. J eg vil gjerne nytte anledningen til å komm entere enkelte bemerknin ger som ha r væ rt sagt. J eg har hørt innvendt a t en slik gruppe må ta for m ye tid. En m å jo regne litt tid til lesin g av bøker og tidsskrifter. I tillegg kommer så de pa r tim ene vi møtes hver/ a nnenhver uke D et bør en under studietiden kunn e spandere på et emne en er spesielt interessert i .En større a ktivitet i slike mindre grupper innen forskj ellige faglige områd er ka n væ re et middel til å motvirke

tend ensen som mange beklager, nemlig at en skumm er over for m ye uten å stoppe opp ved de sp esielle ting som en skulle ønske å få n ærmere kj ennskap til. D et er innvendt a t en h ar valgområdesemin a rene. J eg synes d et blir i en a nnen (kanskj e mer form ell ) form . Ved uformelle grupper ka n en ta for seg områder som ikke blir tilbudt, eller en kan bruke gr upper til å få større kunnskap p å områ der en ønsker i tillegg til områdene en har valgt som seminar. Riktignok tilbys EDB som seminar, og d et er d erfor hevd et at å starte en slik gruppe nå, ba re er bortkastet tid. Til d et kan sies a t vi vel neppe når så langt som seminaret går En d el i gruppen er antagelig fornøyd med det; d e har oppnådd å få et begrep om hva EDB er. Andre, som kanskj e vet d e skal gå den ve ien, ta r EDB-seminare t. M ed gruppevirksomheten bak seg vil d e ha bedre grunnlag å starte seminaret p å, og d e vi l kunn e nå lenger enn om d e ikke hadde forkunn skaper. I et studium som har faste skolepregede kurs i et større a ntall emn er som ikke a lle er like interessert i, vil frivilli ge grupper gi plass for den interesseutfoldeIse som er nødvendig for at en skal trives med et studium. J eg mener gruppevirksomheten har sin berettigelse, og oppfordrer andre m ed spesiell inter-

esse for et emne til å ta initiativet til å samle en gruppe. T orgeir Skretting.

Fagutvalget i Høyblokken D a det er en kelte som øye nsyn lig ikke er klar over hvorledes fagutvalge t ved NHHS er representert i H øyskolens a dministrasjon, kan det opplyses fø lgende: Formannen i Fagutvalget sitter i avdelingsstyret for økonomiske fag h vor d et er 17 and re representanter for den sam funnsøkonomi ske og bedriftsøkonomiske seksjon . T redjeku lls representant (nes tform ann i fagutvalget) si tter i Avdelingsstyre t for a lmene fag hvor d er er 7 representanter for valgfagene. D es uten er forman nen samm en med formannen i NHHS stud entenes represen tant i lærerrådet h vor a lle som er ansatt i h øyblokken med grad av vit.ass. eller h øyere er m ed. Fagu tvalget.

Påske pro blem H ørt på tog til Bergen 2. p åskedag mellom Gei lo og Ustaoset: «Unnskyld, er dette tog til O slo? » «Nei. » «F aen .»

Vi tar vare på Deres verdier Slottsgaten 3 - T elefon 30 620 - Bergen

Godt supplement til "Schneider" Når man pløyer igjennom den obligatoriske Schn eider «Pricing and equilibri um » støter man hele tiden p å referanser og sitater fra tidligere og nå levende økonomer og d eres teser og teorier. D e fleste av di sse økonomene og d eres tilknytning til d e forskjelli ge hovedstrøminger i økonomien er derimot mindre kj ent for oss vanlige uten historie som valgfag. Obli gatorisk for en økonomistudent er jo et lite kj ennskap til M a rx's merverditeori, Smith's liberalistiske tanker om arbeidsdelingen, Malth us' befolkningsteori og Ricardos jernhard e lønnslov. Selvom disse økonomer er mest populære å trekke frem for å belyse eldre økonomiske teorier og sosia økonomiens begynnelse er d e vel i dag uten nevneverdig interesse og innflytelse på dagens sosialøkonomiske vitenskap. D e menn som kommer imellom og som i løp et av d e siste 100 å r har bidra tt til at økonomikk har utviklet seg til å bli en vitenskap er nettopp de som Schneid er refererer til, for det m este er det folk som har innført m atematikk og statistikk som hjelpem idler - d isse to hjelpemidlene som i dag settes i høysetet i d en økonomiske vitenska p. Wi cksell, V eblen, Frisch , Fisher, Moore, Marsha ll, Cournot, Pigou, Walras og Pareto er noen få av d e navn som går igjen i refera nsene uten a t vi fester oss noe særlig ved dem som økonom er. For d em som er villige til å ofre et par timers lesni ng for å få en næ rmere oversikt over disse økonomene og d eres tilknytning til tid og bestemte ideer er et kompendium av K å re Amundsen «T eo retisk økonomisk histori e» å anbefa le. I de tte kompendiet på 90 sider finner en foruten deta lj erte vita for d e forskjellige økonomer og en kortfa ttet og lettfa ttet oversikt over utviklingen innen d en teore tiske økonomi for de siste to

hundre år og enda lenger tilbake. H ele utviklin gen av d en økonomiske tenkning opp til d ens status som vitenskap blir gjennomgått og økonomenes idemessige tilknytnin g er også grei t skissert opp. Fra klassikerne, etterklassikerne, utopiste ne, sosialistene til dagens <<nyorienterte» borgerlige og «nyorienterte» sosialistiske økonomer skisseres utviklin gen slik at nå r en er ferdig m ed lesingen har en ihvertfa ll hatt d et utbyttet a t en m ed Cournots point ikke bare forbind er en kurve. For en første-kullist uten særlig bakgrunn forekomm er det imid lertid et pa r fremmedord som en vanlig ordbok ikke ga noen forklarin g på. Kanskj e noen bedre orienterte fra H øyblokken kunn e opplyse om d et finn es et oppslagsverk eller noen som helst oversikt over fremmedord m ed økonomisk tilknytning?

Eksempel til etterfølgelse! Professor Sømme på Geografisk Institutt har opplyst at man kort etter muntli g prøve innbyr d en geografistudent som ha r beste skriftlige kara kter til et møte. Studenten har anledning til å ta med seg to medstudenter. Sammen m ed sine lærere diskuterer de da und ervisningsopplegget slik disse studentene ha r opp levd det d e siste to å rene. En av stud entene skriver et refera t av møtet. Professor Sømme opplyser a t m ange små forbedrin ger i opplegget av undervisningen har vært resultate t av slike møter. Vi oppfordrer de andre insti tuttene og avdelingene ti l å fø lge eksemplet fra Geografisk I nstitutt. Fagut valget .

o g så var det førstekullisten som h envendte seg til doktor Langholm med en forstu ve t ankel.

Vi leser av styrereferat fra h østens styre a t vi kan stryke punkt 9 p å formannens program. I d en forbindel se lurer vi på h vilket nummer Hartmarks seminar hadde på d et nevnte program?

Societets-nylt Arne Sivertsen kom sn akket og van t i Studentersamfunn et i Bergen. Vi gra tulerer. Mi stenkelig er det at eksempla ret av T om A. Schankes valgprogram som redaksjonen h engte opp p å veggen er forsunnet. Vi ha r oppdaget a t T or Ri chard T eien har forlovet seg. J an Baklund ha r nedkomm et med en stor g utt. Trusl Holted a hl ha r ikke forlovet seg ENDA!!! H eller ikke Anton. M US-medlemmene i redaksjonen beklage r sterkt Rolleiv Linds forlovelse.

Vi gratulerer! Knut Christensen (3 . kull ) ha r gått ti l innkjøp av Schneider. T itti er kommet til kap. 16 i Hyrenius. Hun har imidlertid ikke lest d et som er foran eller d et bak. Øivind Nitter falt fra un gka rsstand en i løpet av p åsken. R oma, 22. NTB - R euter : På van ligvis velinformert hold i R oma opplyses d et at Roger H arboe ikke ble forelsket i p åskeferien . D et heter også a t d et sannsynli gvis ikke skyldes at ha n hadde for meget å gjøre som h yttevakt på en stud en thytte på K vamskogen, i nærheten av Bergen.

Bjørn Bakken ha r giftet seg.

Faste konferansetider fra høsten av Spørsmå let om faste konfera nsetider for lærerne ble ta tt opp i et tid li gere nummer av K 7. Vi få r opplyst a t und ervisningsinspektøren a rbeider med d ette og at lærerne vi l få « treffetid » for studen ter i neste semester.

Intensivering av utvekslingen for sommeren 1966 I løpet av de første dager i juni reiser 60 høyskolestudenter på praktikantopphold i utlandet for en ti l tre m åneder. D essverre er d et 27 av åre ts førstekulIi ster som ikke får an ledning til å reise ut. Til høsten tas det opp 170 nye stud en ter. Erfaringsmessig vil 60 % av disse studenter søke om å d elta i pra ktikantutvekslingen. Behovet for intensiverin g av AlESECarbeidet og d enned u tvidelse av praktikan tu tveksli ngen er derfor m ege t stort. J eg vil d erfor be høyskolestud enter som i sommer skal være i Norge om å ta p ersonlig konta kt med bedrifter på hj emstedet, for å und ersøke muli gheten for deltagelse i AIESEC's internasjon a le praktika ntutveksling. Studenter som på den ne måte vil bidra til a t flere h øyskolestuden ter ka n få a nlednin g til å reise ut, bes kontakte undertegned e. St en Fr. Lundbo.

ben, valgte m a n fyrstikker å spille om . H vad spillets teknik k angå r, vil jeg få henvise til Andersen, m ann en med fl aks i kj æ rli ghet og spill. H a ns spill var preget aven blend end e foreta ksomhet, noe som ikke hele tid en ble satt tilbørli g pris på av hans medspillere, og ha ns fyrstikkh a ug vokste sig stor og tykk . . . Andre a ktu ell e ting ble også berørt refera tet : D ette var mø tets «Vorspi ei» . ... « . . . efter foredraget ga (Treid er ) end el oplysninger m . h . t. klubben, og henstilte til studen tene a t d e lot opslag på tavlen stå i fred. D et hadd e hendt a t opslagene var blitt fj ern e av perso ner som in gen forutsetnin g h add e for å være rette vedkomm end e.»

I hine h ård e dage . . . Spillelidenskapen synes i den senere tid å ha gjort sitt inntog p å H øyskolen, og for a tter å vise a t historien gjen tar seg brin ge r vi referat fra mø tet 8. ma rs 193 9 : «Spillelidenskapen vinn er stadi g flere tilh en gere og gir si g stadig fl ere utslag blandt vå re stud erende. «Bridge, synes å følge kurven for den av tagend e interesse. «J olly» spilles ikke len ger med den samme in tensitet og blodfullhet som før, mens d erimot det gam le gode produkti ve tidsfordri v «Sja kk» ha r h øikonjunktur i Klubben fo r øieblikket. I paren tes må her bemerkes a t d et spill som en stund fremover vil komme til å beskj eftige størsted elen av oss, synes å være d et orske Pengelotte ri. V å re klassiske spillere her (jeg nevner ikke navn ) vil nok vite å hold e in te ressen vedlike. Imidlertid bra kte H olst med si g på siste møte en li te n ra r din gs som ba r det klirrende navn «J acob». O gså ved hj elp av d enne lille messin gsnurrebas kunn e de r spilles god og d yr hasard, men sid en pengespill er forbudt i klub-

«Spørsmålet om beh andlin gen av d et nye lov utkastet for Studentforenin gen blev så ta tt op. M en efter henstillin g fr a flere hold blev d et ved tatt å utsette beha ndlin gen på grunn av d et då rli ge fremm øte.» A gnar M y klebust .

Kunsten kommer til NHH! Kun stamierne Få borg og Mosebekk i O slo ha r nå ferdi g et lerret som skal d ekke felte t over hoved trappen, opplyser h øyskolesekretæ r L a rse n til K 7. - Hvor stort beløp disponeres til kun stneri sk utsmyknin g ? - Opprinneli g var det budsjettert kr. 150000. D et er muli g a t dette vil bli noe red use rt, og det meste av beløpet vil nok gå med til det a rbeid et som er innkjøpt. Pro fesso rat D et er lyst ledi g et professo rat i samfunn søkonomi ved N HH. Søkn adsfrist er l . ma i 1965.

K'7

smaker del lTIed el glass

11'

li7

H ytteutvalget Når vi nå i deilig bergensk vårvær ser tilbake p å mange hyggeli ge hyttebe: søk i semes teret som sna rt er slutt, ma fas iten bli at dette semesteret ikke har vært så vers t likevel. å kan jo langt fra a lle tenke tilbake på lørdagskvelder på K rambua. Enkelte fordi d e ikke har vært der, og and re av d en e~ kl e grunn a t sinn et var bedøvet. M en disse husker unn kanskje bedre sønd ag morgen skyld - formidd ag. D et føres ingen statisti kk over ~eleg: ge t på Krambua. D en bes te pe.kepmn I så må te gi r hytteboken. Erfa nngen er imidlertid a t besøkene varierer svært meget fra weekend til weekend. Rik tig skralt ha r d et vært i de sis te to måneder ; det har vel vært om trent en hå ndfull mennesker der oppe. M en m an skal k a~ skj e ikke agitere for sterkt. D et er JO d essto hygge li ge re for d e få som velge r K rambua fremfor Hj ørnet eller Klubben. En av å rets ka ndida ter har meddelt meg at h ytteformannens viktigste oppgave er å begrense besø k~t . •M a,! ka n imidlertid lykkes for godt I sa mate. En rask oppsummering viser a t vinteren i Bergen og omegn var fin, og d et har vært m a nge vellykede ski turer m ed Krambua som utgangspunkt. T errenge t der er så bra a t i d en nærmeste omegn

finn es ikke noe bedre a ltern a ti v. Skimesterskapet, som ble holdt d e: opp e, ble som kj ent en vellykket begivenhet: D essve rre har ikke a rrangementet pa grunn av spa lteplassen få tt d en om talen d et fortj ente. M ed vå ren og varmen er også vannet kommet tilba ke, slik at eventuelle hyttebesøkend e skal slippe å bæ re va nn . D et a t badstu og dusj er inn takte indikerer at d et er opp legg til weekendbesøk av d e helt store. In teresse rte kan forøvri g konferere med utvalgsmedlemmene F inn Erik Fosse og Per Grøtter om eventuelle opplegg. På und ertegnede har våren her i Bergen gjort inntrykk. (Jeg ~e nke r . da. på naturen ). Så er det hele sa vlseh g mnrettet a t man ved å reise opp til Bontveit kan få det hele d a ca po. D et er virkelig idyllisk d er oppe nå. J eg vi l si til å rets nye stud enter som m å tte lese de tte. H vis d ere skulle komme opp ti l Krambua i høst, så bli ikke sk uffet hvis væ ret er d å rli g og legger en demper på d et hele. K om igjen til vinteren og våren. D et er da man kan oppleve d e fin e øyeb likk d~r oppe. M e~ for tsatt er a lle velkomne dit opp, spesIelt de av d ere som enn å har det første besøk til gode. M ed d ette vi l u tvalge t i vårsemestere t takke for seg. R agnar N ervik.

REISEBILLETTER Kj øpe r

hos REISEBUREAU ole Bullspl. 8 - Telefon 14025

Uten mal

Til aktiv innsats på lesesalen og i klubben trenges mat mye mat.

Jeg har alt du trenger på et sted.

Il A. Ølfarnes HATLEVElEN 1 Vegg i vegg med Hadeberg og vis a vis NHH

Our men in Copenhague Fra Køb enhavn kommer melding om at man har sikret seg 2 eksemplarer av en ny type menneskeaper. På vitenskapelig hold blir det opplyst at typen har meget til felles med Neandertalerne hvis særlige kjennetegn var forholdsvis «liten høyde med gro ve ekstremiteter, litt krumme lårben og lut ende stilling av hodet med en kraftig nakke». (Asc hehougs konversasjonsleksikon.) Tester har imidlertid vist at den nye typen står litt over Neandertalerne intelligensmessig sett.

Garderobeskapene Like før vårsemestere t i fjor var slutt ble d et av sekretaria tet slått opp en beskjed om a t a lle skapene m å tte lømmes og etterla tes ulås, fordi de skulle vaskes i løpet av ferien. D ette var en lite smidi g ordning. Vi studenter har n emlig bruk for disse skapene i sommerferien. D e a ller fl este er nødt til å flytte ut

Bildet er tatt av K7's fotograf like ett er at de 2 ble innbragt til Z oo og tyder på at der er visse omstillingspro blemer. Bl. a. ytret de to ønske om å få spille «Matt is», men det fante s dess verre ingen kortstokk i Z oo. ( I parentes bemerket viser bildet nuværende fo rmann i NHHS H elge W. Nordvik (til høyre) og tidligere formann Bjarne T. Ne verdal unde r sitt opphold ved en nordisk kongress i Københa vn.)

sin e eiendeler fra hybelen, og f. eks. bøker og andre verdigjenstander er det en stor ford el å kunne oppbevare i garderobeskapene. J eg vil d erfor be høyskolens administrasjon om denne gang å sørge for a t ren gjørin gen blir fore ta tt i en nærmere bestem t periode før semesterets slutt, hvi s de tte på noen måte er muli g. Øystein Kolb y.

BEGYNN REISEN HOS OSS Trygg reise er halve ferien. Planlegg derfor Deres feriereise i god tid på forhånd. Før De legger i veg bør De undersøke litt om de mange rimelige reisemåter vi kan tilby kanskje har vi en billig rundreise som passer nettopp i Deres reiserute. Om reisen skal foregå med tog. fly. båt eller buss - la oss ta hånd om best illingene og billettene det koster ikke mer for Dem.

REISEBYRÅ Bergen stasjon

I VÅR ER LETTE KLÆR RETTE KLÆR Blazere i lyse og mørke nyanser kr. 233,00 kr. 316,50 Terylene benklær. . . . . . . . . . .. » 110,00 « 152,50

Torva1m. 5 - Inng. Walkendoffgt.

V ALG I MUS Variert program for høstsemesteret

Valgmøtet i MUS den 4. mai ble i hvert fall ikke mindre begivenhetsrike enn d em som tidli gere h ar vært avholdt i Klubben i HHS's regi. O g d ersom dette første valgmøtet skal være tra disjonsdannende, kan Sam fund ets medlemmer imøtese de komm en d e semestre med store forv entninger. M øtet var fas tsatt til kl. 2 1,00, men det tok nogen tid før H a ns R aastad kunne frem legge sin god t forberedte og rørend e tale p å vegne av valgnemnd a. Et infam t spørsmål fra forsamlingen brakte nemlig på d et rene at Styrelsen h adde unnlatt (glemt) å oppnevne tellekorps ! D ette m å tte rettes på, og etter

ca. 2 timers inens d ebatt (som i de vesentlige dreid e seg om hvorvidt korpset skulle ha gra tis øl eller ei, kunn e valge t av form an n finn e sted. V a lgnemndas forslag va r Terje Joh a nsen. Som motkandid a t ble d et fra forsamlin gen foreslå tt Per Støkken, men da forsl agsstilleren had de hørt valgnemn das overbevise nde introduksjon av sin mann, trakk han forslage t sitt tilbake, og foreslo istedet Støkken eksklud ert av Samfund et( !) . Etter to avstem ninger ( tellekorpset klarte ikke å avgjøre hvorvidt applausen tilsvarte 50 % oppslutning første gang), var det derfor konstatert at den nye form annen het T. J ohansen. Av hans rikholdige program for d et kommende sem ester nevn er vi bl. a. informativt møte med d e nye stud enter, fjordtur, dans i fes tsalen og Klu~be n , MUS-mesterskap

ELEKTROTAUER

HEISER

KRANER

MOTORER

SVERRE MUNCK A KSJE.SELSK AP . BERGEN MUNCK INTERNAT ION AL Als

D et store øyeblikk: D en fratreden de formann i Midlertidige Ungkarers Samfund, Finn Th v. Utne overrekker formannsklubben til Terje Johansen (til høyre) under sterk hyllest fra forsamlingen .

på Krambua, og til sist, rosinen i pølsen, tur til Trondheim under Studenteruken d er. R esten av valget gikk programmessig, når man ser bort fra at tellekorpset etter hvert ble mer og mer interessert i falskebunnen , og mindre og mindre i stand ti l å telle. Med dette skal imidI ~ rtid ikke være p åstått at valget ikke ble korrekt gjennomfø rt. Til slutt ska l nevnes a t møtet ble å pnet med semestermelding fra det avgående styre, og med premieutdeling fra MUS-m esterskapet som ble avvi kle t under vanske li ge omstendigheter på Krambua i vinter. Av den imponerende emesterme idin g fremgi kk a t Sam fund et i sin

forste virkeperiode bl. a. har avvik let to danseaftenener, en spilleaften, underholdning p å diverse arrangementer, etc. Premiert fra MUS-m es terskapet ble MoeN i Issen ( 1. pl. i presisjonsskyting mot h elfi gur) og Fjellheim ( l. pl. i hurti gdrikkin g, hele pils ). D en gode ramme om arrangementet sørget R ådskoret for, som uroppførte en del nye gode viser.

Fra v åre lærebøker 1. Funnet i geografiforelesning i a tlas over D anmark. L a ndsby ved navn K.syv.

K'7

Apropos valgfag I tilknytning til debatten om valgfagene kan d et være interessant å se hvorledes studentene selv reagerer på fagene. Dette illustreres godt ved en oversikt over skiftning av valgfag blant førstekullistene: Den ene tendensen er en markant overflytning fra språkfag til ikke-språkfag. Av 12 førstekullister skiftet hele 6 fra språkfag til ikke-språkfag, mens kun en skiftet fra ett språk til et annet. D en andre tendensen var at de 5 som skiftet fra språkfag til ikke-språkfag gikk over til økonomisk hi storie. Disse skiftningene kan jo ha mange individuelle og personlige motiver og begrunnelser, men når tendensen er så overveldende generelle tillater vi o~ s å tippe: - språkfagene krever forholdsvis meget arbeide, - foreleserne i økonomisk historie er gode.

"General Information" Vet du at det fins en brosjyre som på engelsk gir opplysninger om NHH? Antagelig ikke. D erfor har vi funnet det nødvendig å gjøre deg oppmerksom på a t en slik eksisterer og å ganske kort fortelle hva den inneholder. «General I nformation » som er brosjyrens navn, gir på 16 sider en kort men god oversikt over høyskolens målsetning, administrasjon, lærer- og forskerkrefter , sam t skolens institutter og bibliotek. D essuten blir det gjort rede for opptaksvilkår, studieordning (den nye) og eksamener og eksamensordning. En del andre opplysninger om skolens og stud entenes virksomhet blir også gitt. Brosjyren foretar ingen sammenligning mellom NHH og tilsvarende h øyskoler eller universiteter i utlandet. Det er ikke a lltid lett å gi en kort og grei oversikt over hva vår høyskole og utdannelse står for, og i slike tilfeller vi l denne brosjyren kunne komme deg til hjelp. Eksempler på anvendelse er ved

søknad om arbeid, stipend eller opptagelse ved universitet eller høyskole i utla:1det. De studenter som mener å ha bruk for «General Information» kan mot en beskjed en betaling få den ved å henvende seg på Sekretariatet. Opplaget er for øyeblikket dessverre begrenset. Fagut valget.

STYGG SAK! Onsdag 5/ 5 vi l bli stående som en mørk og dyster fl ekk på NHH-studentenes renomme. Vårt ølstafett-lag i Kromesterskap et ble utklasset a llerede i innledende heat riktignok mot de uhyre sterke realistene, men dog. Allerede ved kveldens begynnelse var d et klart at det ' måtte ende med katastrofe. L aget som var tatt ut var tilfeldig sammensatt og forberedelsene hadde i høy grad vært mangelfulle. Rikti gnok arrangerte Klubbutva lget en uttagning før Kromesterskapet, men propagandaen var ikke god nok og oppslutningen tilfeldig. Riktignok kan studentene selv lastes for dette, men det tyder likevel på lite initia tiv fra Klubbutvalget at d e førs t arrangerer uttagningen midt oppe i eksamenstiden. D et som trenges nu er innsats og målbevisst trening - da kan man sikre seg bredde i denne ed le aktivitet og man slipper å være avhengig av tilfeldigheter. D et er vår ære og vår makt det gjeld er. Vi har meget å forsvare!

Fotball! Før vi får tildelt faste treningst ider på Stemmemyren, vil fotballtrening foregå der hver tirsdag og fredag kl. 13,00-15,00. De som ikke bor på Hatleberg vil sikkert få anledning til å dusje d er hos en av sine kamerater. I drettsutv.

K",

Organisasionsformen drøftes til høsten Som kjent ble drøftelsen av organisasjonskomiteens innstilling utsatt på siste ordinære foreningsmøte før påske. - Hva blir innstillingens videre skjebne? spør vi komiteens formann J an Tore Odegard. - Komiteinnstillingen vi l nå neppe bli behandlet som sådan. I stede t har komiteen fått i oppdrag å gjøre utkast til de lovendringer innstillingen forutsetter, og så vil foreningens medlemmer kunne ta stilling til disse direkte. - D et kan vel ikke skje før til høsten? - Nei, det vil kreves et omfattende arbeide fra komiteens side. Vi må også sørge for a t de nye studentene blir orientert om forslagene før de behandles. Vi vil forsøke å la forslagene gå parallelt med innstilEngen, og det kan muligens også komme på tale å behandle dem etappevis. - Problemet er, sier foreningsformann Helge Nordvik, at i loven for Norges Handelshoyskole kreves det at studentene har et studentutvalg. Det var forutsetningen at det skulle være klart før sommerferien. Organisasjonskomiteens forslag tok sikte på å tilfredsstille kravet om studen tutva lg. D et er nedsatt en reglementskornite ved skolen, og den regnet ikke med at styret i foreningen kunne fungere som et slikt utvalg. D et forslag organisasjonskomiteen kom frem til var utarbeidet i samråd med reglementskomiteen, og under hånden hadde vi også forhørt oss i departementet der man trodde det vi lle bli godkjent. - Hva skjer nå? - Jeg har fått fullmakt av rektor Coward til å ta kontakt med d ep artemen tet for å forsøke å komme frem til en løsning. Vi vi l forhøre oss om styret vi l kunne fungere som studentuvalg. Går ikke det blir vi nødt til å ta opp behandlingen av studentutvalget allerede i vårsemesteret, dersom ikke departementet lar oss vente til h østen.

Valgte tillitsmenn for studentforeningen i Høstsemesteret 1965. Styret: Tom A . Schanke. Formann: Formann i klubbutvalget: Erik Akre. Formann i fagR eidar Lien. utvalget: Formann i praktikantutvalget : Sten Fr. Lundbo. Bodil Johannesen. Sekretær: D ag Sanne. Kasserer: Hans Halvorsen. Arkivar: Anders Fongli . Styremedlem : Klubbutvalget : Formann: Viseformann: Sekretær: Kasserer: Varamann: Id rettsutvalget : Formann: Christopher R øed. Medl.: Knut Martinsen. Eivind Koch. Kjell Lauritsen.

Erik Akre. Sjur L ars Hansen. Anne S. Omland. R oar Huseby. Knut Hedberg.

Stipend- og låneut valget: Formann: Anders Fougli . Medl.: Ragnar Nervik. Hallvard Bakke. Revisjon: Egil Moe-Helgesen. Arne Thingstad.

Fagutvalget : Formann: Repr. for 1963Repr. for 1964R epr. for 1965kullet: Representanter til Studentsamskipnaden : Anders Fougli. J an-Erik Berg. Varamenn: Hallvard Bakke. Steinar Skjæveland. Hytteutvalget: Formann: Medl.:

R eidar Lien. Christian Selmer. Sverre Mauritzen. Steinar Ottesen.

Kulturut valget: Formann: Dag Nissen. Medl.: Olav Midttun. Eline Wesmann. Sverre Jervell. Bjørn Berntsen . Jan Levin. Axel Helgeland. Bjørn Lindvik.

Trøst Branislav Nusic i sm selvbiografi: «Men allikevel ønsker jeg her å uttrykke min dypeste anerkjendelse for matematikken som vitenskap. Den har gitt våre unge litteratur meget verdifullt talent, og den har gitt vår unge teaterkunst uendelig megen storhet, som denne kunstart også i dag kan være stolt av. Hvis der ikke hadde vært noe som het matematikk, ville disse utmerkede mennesker - våre dagers diktere og skuespillere - ha fortsatt sin skolegang og ville kanskje ha blitt store og aktede embetsmenn. »

Idrettsutvalget Vårslappheten følger med det fine væ ret og derfor lite nytt fra idrettsfronten . Noen Holmenkollstafett ble det ikke, orienteringen har såvidt trådt i virksomhet, mens håndballtreningen med Carl Graff Wang i spissen går bra. Derimot synes det som om det kan skje litt av hvert på golffronten. Peter L'orange har allerede blitt medlem av Bergen Golfklubb og det synes som om

flere er interessert i å la seg innvie i golfens mysterier. Ta en tur ut til banen ved Ervik (første gang gjerne sammen med en som kan spillet). Golfklubben stiller seg meget positiv overfor NHH-studentene og bak kulissene arbeides det for å skaffe køller til rimelig utleie for nye interesserte golfOlaf Eie. spillere.

Ny formann Forts. fra side l «kraft-bureauet», en liten eksklusiv treningsgruppe som fra høsten av skal virke som konsulenter og treningsledere for oss andre. Med to år i Amerika og showtalent er han den selvskrevne vert på Studenterkroa. Showmannen Schancke har ikke tenkt å legge opp, og vi vil få en uvanlig formann sier han selv. Av andre poster på Schanckes program kan vi nevne at han vil få opprettet fast kontakttid for lærerne, arrangere kurs i taleteknikk, opprette kabaretgruppe, oppnevne studentrepresentant til SAIH. Dessuten vil det weekend-seminaret om utviklingshjelpen som motkandidaten Trond Hartmark hadde på sitt

Individuelle og kollektive Livs,- og pensjonsforsikringer

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ~ Murhiørnet, Bergen

26 program bli arrangert istedet for et om norsk utenrikspolitikk. - Hvilke valgløfter blir vanskeligst å holde? - Alle valgløfter vil bli holdt. Når det gjelder TV-dokumentarfilmen om NHH kan jeg selvfølgelig ikk e garantere at den kan bli ferdig allerede til høsten , men vi vil arbeide for at prosjektet kommer i gang. om jeg nevnte på valgmøtet har jeg bare hatt kontakt med Sjur L indebrække om det påtenkte nebattmøtet etter stortingsvalget, slik at jeg ennå ikke kan si hvilke representanter som kommer fra de enkelte partiene. - Hva med programmet for de nye studentene? - Som vanlig vi l det bli holdt et kort orienteringsmøte med servering i klubben a llerede immatrikuleringsdagen . Etter noen dager vil vi gi den generelle orienteringen om valgfagene, og endelig om en ukes tid vi l det bli sightseeing i byen og et hyggemøte i klubben der de nye studentene får møte Svæverudkoret, Direksjonsmusikken og Kraftbureauet. Ellers tar jeg sikte på å utvikle et nært og godt samarbeid med høyblokken og studentene. D en påtenkte årsfesten der vi vil innby representanter fra de andre handelshøyskolene i norden skulle også styrke kontakten utad.

Den kulturelle spalte Vi vil i dag ta opp det brennende problem som oppnorskingen av våre kjære klassikere representerer. Vi har Welhaven, han skrev jo pære-dansk. Her ligger et voldsomt arbeid foran den som vi l børste støvet av våre kulturskatter. D erfor vil vi i dag heller begynne med Wergeland. Han hadde den rette innstillingen, - selv om han skrevet dårlig norsk. Se på hans dikt «Til min Gyldenlakk». Vi tar inn «for oss» en del av diktet: Før du din glans har tapt da er jeg det hvorav allting er skapt før du har mistet din krones guld da er jeg muld. D ette er jo både tungt og uforståelig. Ingen skal skinne sterkere enn andre i Norge i dag, - og gull i den norske krone? Sludder! Nei la oss få en feiende frisk, heilnorsk og saftig versjon: Før glansen din er skrapt a' da er jeg det alt er skapt a' før du har fått din siste trøkk da er jeg møkk! Er.Ak.

Ikke det samme problemet på NHH. I Gaudeamus (organ for Stockholm's Studentkå r ) av 15. april 1965 finner vi overskriften følgende inserat und er «Varning for lapplisor». Lapplisorna er ( til de uinnviddes orientering ) noe tilsvarende politimester Gjerd es utdelere av postanvisninger i Oslo: «Stockholms Studentkår ør en intresseorganisation. Studenternas ekonomi er av stort intresse. Ett flertall studenter har efter många hårda raknedvningar och inskra nkningar på anna funnit sig ha råd med en billig bil. Detta har resulterat i att dessa har skaffat sig detta otyg till fortskaffningsmedel. har sina pass a gå Av intresse ar också att studenterna får mat. Ett bra satt att få detta ar at ata på kårens restaurang. Men då skar det sig. For de av Gatukontoret avlonade, flittiga, nitiska och, naturligtvis, icke speciellt studentfavoriserande, LAPPLISOR NA griper in. De har sina pass att gå. De kan inte se mellan fingrarna med felparkerade fordon bara for att de ags av studenter. For att hålla boterna for bilstudenter finns en enkel och billig losning. Sa tt upp en ringklocka i stora matsalen och en i klubbvåningen. Knappen till ringledningen placeras innanfor stora porten. Nar så lapplisor ar inom synhåll på Holla ndergatan ar det varje students plikt att låta larmet gå. Ett annat satt vore att lamna bilama hemma. Men det ar genast svårare! Torbjørn Berglund»

Komiteen som døde I forrige semester ble det nedsatt en nokså uformell og midlertidig komite som skulle ordne med ekskursjoner til bedrifter i Bergensdistriktet. Som alle andre studentkomiteer ved NHH gjorde den efter vårt skjønn et meget godt arbeide. D et var ingen uenighet om behovet

for en slik komite og for vår de l ventet vi spent på hvor langt denne virksomheten ville komme til å utvikle seg og i hvilken grad den ville bli integrert i og samkjørt med undervisn ingen. Med voksende forbauselse ser vi imidlertid i dette semester at komiteen er like død og taus som en statlig komite som skal granske de norske fisk erier. Nå r forbauselsen er blitt avløst av nysgjerrighet undersøker vi hva denne snarlige død skyldes. Det viser seg da at det underhå nden fra Foreningens ansvarlige er gitt beskjed om at komiteen like gjerne kunne ta seg en ferie dette semester til den hadde fått formell status i NHHS's organisasjonform dvs. efterat Odegardkomiteens innstilling var vedtatt. Ifølge våre kilder vil nu komiteen bli bedt om å gjenoppta sitt arbeide, meri d et avsvekker ikke vårt inntrykk av byråkratitendenser.

Melodi Grand Prix på NHH D a vi efter moden overveielse besluttet å utlyse en Melodi Grand Prix konkurranse her på skolen, var det vårt håp å heve d et kulturelle nivå. D et kom inn ett forslag. J uryen fant derfor at førsteprisen helt naturlig gikk til dette forslag, da det i sin avanserte iderikdom bærer løfter om muligheter for stor utvikling på dette felt. Går det rundt er det karusell karusell, karusell det sier Arne og Kjell. Skal vi ha det gøy i kveld reise med en karusell men med Arne eller Kjell. Kanskje med begge to på en karusell nei, jeg velger Kjell. Mistanke om plagiat sendes feilmeldingen eller Frelsesarmeen direkte. Sv æ verudkoret er avsendt til Napoli.

DEN NYE

SNIPPEMOTEN