• MAI1966
Per M. Backe: Om siviløkonomen Matoppskrift: LAPSKAUS Lønninger i Sverige - ORGAN FOR NHHS -
/
smaker det med
~5apILSNER mb
det berømte øl
K"I
3
K7 Nr. 4 - MAI 1966 3. årgang.
\
Organ for Norges HandelshØYskoles Studentforening Ansvarlig redaktør: Christian W. Tolfsby Forretningsfører : Odd Nicolaysen Redaksjonsmedlemmer: Jarle Erik Sandvik Per Erik Winther Anne-Lise Lindheim Redaksj onens a dresse: Helleveien 30, Bergen U'tgitt av Norges HandelshØyskole Studentforening Utgiverne har in'tet redaksjonelt ansvar.
' - - - - - --
FORMANNENS SPALTE Under tittelen «En minnerik aften » forsøkte jeg å få inn en artikkel i for· rige nummer av K7. Jeg ville gjeme ha skrevet noen ord om festen som ble holdt for ca. 75 krigsinvalider i Klubben, fredag 25. mars 1966. Som for· mann i NHHS hadde jeg gleden av å være tilstede hele kvelden, og jeg kan forsikre leserne om at det ble en aften jeg sent skal glemme. Jeg lovet meg selv at jeg skulle forsøk e å bringe videre til mine medstudenter noe av den følelsen som skyllet opp i meg da jeg så disse menneskene, som tydelig ba r merke av å ha gjennomgått så uendelig meget, for en stund glemme sine han di cap og i stedet være fulle av gled e og takk· nemlighet over at det selv i dag finn es mennesker som vet å verdsette deres ofre i å rene 1940-45. D e var full e av takknem li gh et til oss! J eg fikk ikke a rtikkelen inn fordi den etter redaktørens mening var for alvor· lig - det kunne lett vi rke sentimenta lt. D ersom red aktøren satt igjen med d en følelsen etter å ha lest artikkelen, forstår jeg a t h an ikke ville ta artikkelen
wn. For er det noe disse menneskene ikke ønsker, så er det vel kanskje nettopp sentimentalitet. Imidlertid vil jeg gjem e ha sagt (og når jeg ikke fikk artikkelen inn, vil jeg benytte min fast e spalteplass til å si) at jeg skulle ønske flere av skolens studenter kunne hatt anle dning til å være til stede under ar· rangementet. Først den kveld en i sam· vær med disse m enneskene, forsto man nemlig fullt ut verdien av den innsats en av studentene ved skolen har gjort! Forøvrig vil jeg, siden dette er vå. rens siste nummer av K7, benytte an· ledningen til å takke administrasjonen, spesielt r ektor eoward, for godt samarbeid i semesteret. J eg ønsker mine medstudenter en god sommer, og jeg vil også få ønske styret og d e nyvalgte tillitsmenn dykke til» i sem esteret som kommer. D en nyvalgte formann en lovet på valgmøtet a t enda flere studenter vil bli aktivisert gjennom foreningens arbeid fra h østen av. La oss h åpe at han kan holde sitt løfte, og la oss alle gjøre hva vi kan for å trekke de nye studentene inn i miljøet så tidlig som mulig. V el møtt til høsten!
Dag Sanne.
Siviløkonomenes inntog næringslivet A u adm. direktør Per M. Backe. Siviløkonom ene er over oss. Har vi bruk for d ere i n æringslivet, spør dere. Svaet er ja. D ere er kommet for å bli. D ere hører a t m ange sier at dere ikke er særli g brukbare når dere få r den fø n te jobben efter h øyskolen. J eg tviler p å at det er st udie ts elLer studieplanens f::il. All ungdom er noe usikker - se lv om d ere tror noe annet selv og derfor lite brukbar . M en samtidig den m est brukbare arbeidskraft, fordi den som re· gel er lærevillig, energisk og har a r· beidskrefter.
K 7
4 Tiden stiller stad ig stigende krav bedriftslivet ti l : 1) ordning av «facts» 2) analyse av «facts» 3) og derpå følgende planlegging av fremtidige «facts'>. Den berømte, tidligere r egjeringsad. vokat Kristen Johanssen ga meg følgen. de råd som student. Bruk ikke for kort tid p å studiene. L ev livet samtidig. T a en brukba r eksamen. O g glem alt du har lært fortest mulig. Meningen med et slikt paradoks er selvfølgelig at det er det metodiske an· grep p å problemene man i virkeligheten lærer seg i studietiden. Og det er denne metodikk som siviløkonomene forutset·
tes å ha lært, vi i næringslivet vil kjø· p e. Vi grøsser ved tanken på å sk ulle bli belært om nye teorier og fremmed· ord i fore lesnin gss til. M en de hornene går de un ge siyjløk efter min erfarin g fort av seg. Ordning av facts , enten det gjøres ved bokføring eller stati stikk, er basert p å et godt blikk for klare definisjoner eller konturer og evnen ti l å gruppere dem efter hvor de hører hj emme for vårt sp e· sielle form ål. Und er analysen kommer medfødt og ti llært nysgj errighet til fu ll blomstrin g. D e evige hvorfor, hvorfra, hvorhen, hvornår o. s. v. vi l efterhvert i besva· reIsen gi mønstre og mod eller som ska·
6 « R ealskoleeksamen, artium, siviløkonomeksamen, - udmerk etl Jeg tror lære D em resten : støvtørking, frimerkeklistring og vindusvasking.
[
Ut
kan
K7
5
per den oversikt vi jakter så voldsomt på. O g så snart oversikten siger inn over oss, er vi klar til dysten med fremti· den. Budsjettering og langtidsplanleg. ging er en møysommelig sport som ikke gir resultater før efter adskillig praksis på det spesielle felt. Profetavdelinger av siviløkonomer kan villede den stive og rettfremme, men veilede den som med hurtig og åpent blikk for nye situasjo· ner og endrede forutsetninger straks legger om roret. J eg tror på Stanford Research I nstitute's L ong term revol· ving model, og bruker selv bibelens hel· lige syvårsperioder, f. eks. i D alen og i SAS. Og så kommer kontrollens og efterkal· kylens kranke eller gledelige strev, og dermed er vi tilbake til utgangspunktet - ordning av facts igjen. D ette er si· viløkonomens syklus. Enten han arbei·
der med økonomi og finanser og deres bokføring og statistikk, eller han havner i salg og markedsføring, eller i de or· gan isatoriske felter med rasjonalise· ring, lønnssystemer og personalforvalt. ning. D et er også næringslivets syklus. Der· for tror jeg vi passer godt sammen. R edaktøren har spurt om hvordan man ser på kandidater fra NHH sam· menlignet med dem som kommer fra St. Gallen og andre utenlandske læresteder. Hvis man ikke har helt spesielle hen· syn å ta til sprogkunnskaper i en jobb, tror jeg ikke man legger vekt på hvor en student har drukket sine øller. Man legger mest vekt på mannen. O g stort sett arbeides det i næringslivet efter det prinsipp at det er mannen som lager pengene, ikke pengene som lager man· nen. Good luck - og velkommen.
Vårenj n'jhe!er ankomme!
!
DRESSER I K AMGAR N OG TER YL ENE Fra 500,00-600,00
Tweedjakker grå -
brun- blålig fra 211 ,00-37 5,00
T erylene benkl. lys-grå - beige fra 119,00-154,50
brun
Blå og sorte blazere Enkeltkn. og dobbelkn. - 4 og 6 kn. fra 265,00- 315,00
Torgalmenning 5 - inng. Walckendorffsgaten
SKAL -
SKAL IKKE
Den daglige dragkampen mellom Deres «bedre jeg», og skal vi si Deres «annet jeg», setter farge på tilværelsen. Oppgjøret disse to imellom er alltid like spennende, utfallet alltid like usikkert. Når Deres «annet jeg» lystig foreslår: I kveld går vi ut og morer oss! mens Deres «bedre jeg» griper godt fast i lommeboken og sier: De pengene sparer vi - da skal De gå ut og more Dem den kvelden. Men la det ikke bli en vane, la Deres «bedre jeg» også få en fair sjanse. Gå til banken og opprett en sparekonto. Det gir trygghet å ha en reserve i ryggen. Og det oppsparte beløp vil utvilsomt også komme Deres «annet jeg» til gode.
BERGENS PRIVATBANK
K 7
7
Apropos lapskaus . .. Etter å h a les t herrene Fosens, Viuls, Hartmarks og Fleslan ds fortemmende opplevelse under festlighetene den 23. mars arra nger t av V es ta·Hygea, kan jeg ikk e a nn et enn å tre frem som en av deres sympatisører, samt gi min fulle tilslutning til det prinsipielle syn deres lille epistel bærer frem m ellom linjene_ Men jeg kan ikke annet enn synes synd p å den stakkars mørke, brekende skikkelse som føl er en slik fru strasjon ved å se at noen nyter god mat som andre har på kostet. Kjære medstudenter, skal vi ikke vise en smule storsinnethet ? SkaL vi ikke forsøke å skrape sammen til en plasterlapp på såret? V ed å spise en munnfull middagsma t mindre pr. dag, og heller ofre den til dunken for matrester, vil vi alle vise den rette beskjedenhet som alminnelig folkeskikk krever, vi vil vise at vi har sett mat før, samt at vi etablerer oss på det minimum av dannelse en høyskolestudent bør ha. For ikke å snakke om at vi da utelukker oss selv som aspiranter til tittelen «glupsk gris». J eg ber alle tenke alvorlig over hvilken va riert og fyldig konsistens lapska usen vil kunne få hvis alle slutter opp om ti ltaket. Vi bør ikke regne med noen prisreduksjon, men vi er da
vel heller ikke utopister? J eg er overbevist om a t vår m ørke, brekende skikkelse (som jeg også vil holde a nonym grun net ha ns allerede noe svake stilling i det almene omdømme) ikke vil forsm å å ta imot fruktene aven slik storsinnet aksjon. Tatt i betraktning a t «glupske griser» er anvendt som be tegnelse på en gruppe HH studenter, (og det vil vel neppe falle vå r skikkelse særlig t ungt for brystet å utvide den til å omfatte flere ) skulle det jo foreligge en klar motivering for aksept. M an avslår da ikke en håndsrekning fra sine egne?
-rø_
MAT OG PRISER PÅ NHH «J a, nå er det typisk slutt på påskeferien », var kommentaren til en av studentene i det han tok fatt på første middag i kafeteriaen etter påske. Vel, in gen kan vel vente at kafeteriamat skal smake som «mors kjøttgryter», men jeg finn er denne kommentaren ganske slående for den misnøye som rå r blandt flertallet av studentene med hensyn til priser og mat i kafeteriaen. D et er først og fremst prisene de fleste finner er for høye. D ette spørsmålet har vært behandlet før - også i K 7, og det har blitt svart at etterhvert som
Vi tar vare på Deres verdier
Slottsgaten 3 - Telefon 30 620 - Bergen
8 kapasiteten blir fullt utnyttet vil prisene synke, men det synes som om det motsatte har vært tilfelle_ D et de fleste synes er rart er at de kan få til samme pris - samme slags mat (bedre) servert ved bordet (m/duk) på kafe inne i byen_ D et er da meget nærliggende å tro at prisene slik forholdene er i kafeteriaen skulle kunne ·være lavere - for: - der er selvbetjening - d er serveres kun to retter - antallet middager som lages er kjent - maten kan lages i store porsjoner (anta llet middager (ml Alrek) må vel være minst 400 ) lokalene er gratis - personalet lønnes kun i den «normale» arbeidstiden Studentene er stort sett nødt til å spise på skolen for å gjennomføre et rasjonelt dagsprogram, og det er mulig d et er dette faktum som en er så altfor godt klar over ved prisfastsettingen. I hvert fall synes meg en gjennomsnittspris for «spiselig» middag p å ca. kr. 4,50 å være for h øy Prisene på rundstykker har jeg ikke noe sammenligningsgrunnlag for, men ved en rask summasjon av ingrediensene må avansen være heller stor. H vorfor ikke innføre enhetspriser for kaffe, te og rundstykker slik som på UB og Parkvei l (samskipnaden) , d en li gger forøvrig d er på ca. kr. 0,44. D et van ligste ankepunktet med hensyn til middagen som mat, er at den er for lite variert. Er det forresten noen som tenker p å middagenes vitamininn_ hold , kolesterolinnhold, etc? For de fleste er jo d ette hovednæringen gjennom 3 år. Hva med småtingene som setter en liten spiss på måltidet og betyr så mye for mathumøret? T yttebærsyltetøy, agurker, rødbeter, tomater og litt friskt grønt - selvsagt ikke alt på en gang! Så var det bare en liten tin g til (middagskøen og brettene som a lltid mangler jeg skal hoppe over ): Hvorfor ikke sette kaffelte-koppene i samme hylle
K7 som glassene slik at kaoset i køen om formid aagen kunne unngåes? Mange vil vel «avspise~ disse synspunktene med å si at jeg er bortskjemt i matvegen ja, kanskje jeg er litt bortskjemt, men dette er ikke synspunkter som er spesielle for meg, de deles av de fleste studentene, og får jeg føye til jeg ha r vært i militæret og sett h va de får ut av d et knappe kostøret der. Per-Erik Winther.
Svar til mat og priser på NHH. Jeg takker Per-Erik Winther for at Samskipnaden med en gan g får anledning til å svare på dette innlegget som trenger diverse kommen tarer og suppleringer. D et er Samskipnadens styre og administrasjon som er ansvarlig for opplegget i HH-kantin en, og det må d erfor være rikti g at jeg besvarer inn· legget. Winth er kritiserer prisene og nevner at di sse er behandlet før i «K 7» og at det er svart at prisene vi l gå ned etter· hvert. D ette er ikke riktig. I «K 7» nr. 3 for 1965 uttalte både avdelingssjef Tvedt og jeg oss meget forsiktig om dette og ville ikke forespeile noen nedsettelse. På grunn av rasjonalisering av driften og økende omsetning, ble det imirllertid mulig å redusere de fleste middagsretter med 50 øre fra 1. sep· tember 1965. D ette tilsvarer en ned· gan.!\, i prisen på ca. Il %. Samme r e· duksjon ble gjennomført for suppe og d essert. D ette til tross for økede kost· nader til råvarer og lønninger . I samme artikkel i «K7» ble d et re· ferert priser på 5 av byens vanligste spisesteder for studenter. Allerede den gang (mars 1965) lå NHH kantinen noe under de priser som kunne oppn ås på disse stedene, vel å merke med studentrabatt. Sene re har vi wm nevnt gått ned og de fleste andre opp. Våre priser tåler nå godt sammenligning med de øvrige studentkantiner i landet , til tross for at disse i regelen har bedre
K7 driftsgrunnlag i kraft aven lan gt større omsetning. Det er riktig at vi har mange driftsmessige ford eler i forhold til andre spisesteder i Bergen. Når man drar sam· menligninger med disse stedene, bør man huske på at flere av studentrestaurantene har en vesentlig del av sin omsetning til ordinære gjester som betaler høye priser_ De kan av den grunn gi rabatter til studentene og oppnår derved full utnyttelse av sin kapasitet og sitt personale_ Med jevn drift i NHH kantinen hele året rundt, ville prisene kunne settes ned_ Det er imidlertid stopp i julen, påsken og om sommeren, tilsammen ca. 3 måneder. Ved semesteravslutningen - særlig i mai/ juni - er omsetningen langt under lønnsomhetsgrensen. Størsteparten av personalet må imidlertid lønnes på årsbasis, ellers ville vi ikke få brukbare folk. Vi forsøker å beskjeftige personalet med private arrangementer, og kongresser i sommermånedene og tilfører derved kantinedriften betydelige inntek· ter til fordel for studentene. Det hele skal være en balansebedrift. Våre priser på rundstykker er omtrent det halve av hva man må betale a ndre steder. Smaken på maten kan selvfølgelig diskuteres, men det blir neppe noen fruktbar debatt, så forskjellig som vi nå en gang er på dette feltet. Næringsverdien er imidlertid fullt på høyden. Avdelingssjefen har hotellfagbrev og kjøkkensjefen og de 2 kokker har fulL fagutdanne lse. Alle har lang praksis i hotell og restaurantfaget og vet hvordan allsidig sammensatt kost skal være. Jeg er enig i at småtingene setter spiss på et måltid. Hvis studenttillitsmennene ønsker det, har Samskipnaden intet imot en forandring, men det koster penger og vil gi seg utslag i prisene. Middagskøene kan reduseres ved forandring av disken. Hvis kongressintektene i sommer gir tilfredsstillende re· sultat, kan dette forhåpentlig ordnes.
9 Nye bretter er bestilt. Kaffekoppene er plassert sammen med glassene etter forslag fra studentforeningene. Vi tar gj erne imot andre forslag til forbedring av forholdene og har intet imot kritikk - i «K7 » eller andre ste· der - , men hvorfor ikke komme først til oss, så vi ikke unødvendig legger be slag på altfor stor spalteplass? Vennlig hilsen Arne Heidal. Det er mye en kunne ha lyst til å kommentere i dir. HeIdals svar. Jeg sy· nes imidlertid ikke det er helt fair nå å gripe pennen igjen og skal nøye meg med å rette på en misforståelse. Kafeen jeg refererer til har ikke spesielle priser for studenter. Pew.
De første 10 måneder som siv.øk. A v Bjarne T. Neverdal. Bjarne T. Ne verdal tok siviløkonomi· eksamen våren 1965 efter tre års studium ver NHH. Han var formann i NHHS høstsemesteret 1964 og arran· gerte studentforeningens første week·end seminar «N ye markedsdannelser i Eu· ropa». Valgfag: økonomisk geografi og fransk. S eminaroppgave : «Industrien i Meløy, og dens virkninger på kommun· ens befolkningsutvikling». D et første en blir nødt til å innrøm· me etter å være kommet ut fra NHH og inn i en «ordinær» jobb, er at en altså allikevel ikke ble misjonær eller perlefisker eller oppdagelsesreisende, slik en bestemte seg for i sin grønn este ungdom. Isteden havnet en bak et vanlig eke. tres skrivebord av medium size, og i en stol som er temmelig nedslitt av ens forgjenger. Men stolen er heldigvis stillbar (med en knapp på det ene arm· lenet), slik at en kan lene seg velbeha·
K 7
10 gelig tilbake og tenke over problemene. Enkelte ganger kommer en uforvarende ti l å berøre denne knappen, og da faJ, ler rygglenet straks bakover og en selv m ed . J eg ka n forsikre om at denne ubeh agelige opplevelse er en nokså brutal p åkj ennin g for m agemusklene, men på den m å ten holdes i h vert fall fonnen vedlike. (D en er møysommelig opparbeidet ved gjentatte joggeturer i området rundt H a tIeberg) . Som noen av dere kanskj e husker, ble jeg tildelt et tyrkisk sta tstipend, så egentlig skulle jeg nå vært i I stanbul og beskuet moskeene der nede. I steden ha r jeg a nledning til å ta heisen opp i 14. etasje i H ydro-bygget p å SolE Plass, hvorfra jeg gjennom den sedvanlige O slo-tåken såvidt kan skimte Frogner Kirke i det fj erne, stolt kneisende over Bygdøy Alles m angehå nde kasteller fra jobbetida - og det er jo noe. Årsaken til a t jeg ikke benyttet det tyrki ske stipendiet var til dels mangel
på eventyrlys t over tilstrekkeli g lan g interesse hori son t (8 mndr.} , og ti l dels m a ngel p å likvider. 600 kron er m ån eden er jo ikke nok til å opprettholde den luksus-levesta nd ard som en venner seg til p å H a tIeberg. I betraktning av a t jeg er havn et i N orsk H ydro-Elektrisk K vælstofaktieselska b tror dere kanskj e a t jeg steller med kun st-møkk ti l daglig, m en der tar dere skammeli g feil. J eg er nemlig p å full fart inn i m etall-bransjen (håper jeg) . Saken er den a t fra sjøvannet n ede ved H erøya plukker vi årlig opp ove r 25 000 tonn m agnesium-metall i barreform (de mellomli gge nde prosesser skal vi ikke gå nærm ere inn p å her ) , og dette metallet bør altså helst eksporter es, for greier vi det, kan det gi god t og vel 100 mi ll. kroner i valutainntekter p r. år. En vesen tl ig del av dette kvantum bli r solgt ti l T yskla nd , og dere som har Volkswagen kjører faktisk rundt m ed 20 kg m agesium i mo torblokken. (Ba re ta
BORREGAARD et storkonsern
nordisk målestokk
li 7
li
ut motoren og vei den i hånden, så skal dere kjenne hvor lett den er ! Mg har egenvekt 1,7). For å komme med enda litt tekstreklame kan jeg fortelle at Hydro har verdens nest største Mg-fabrikk. Den største eies av d et amerikanske DOWkonsernet og ligger i Texas. I d en ne oligopolist-si tuasjonen ( ?? ) er det altså min oppgave - qua Mgdivisjonens økonom på salgssiden å bidra med noenlunde fornufti ge forslag til pris- og salgspolitikk, samt å avgi tilbud. Dette arbeid impliserer også endel markedsanalyse, og i den anledning har jeg meldt meg inn i en studiegruppe i Markedsforskning som drives i regi av Siviløkonomforeningen. O slo-avd elingen driver fl ere slike studiegrupper - innen ulike fagområder - og noen er fa ktisk aktive. For å komme tilbake til a rbeidet, synes jeg det blir bruk for en større d el av det fagspekteret vi hadde p å NHH enn jeg egentlig hadde ventet. Erich Schneider står i bokhylla, og den er god å ha, for det er rent sjokkerende å oppdage hvor godt disse ingeniørene er inne i d en økonomiske tankegangen. Uten tvil har de lest sin Olav Harald J ensen og Holbæk Hansen på senga,
for det nytter lite å imponere med begreper som d ekningsbidrag pr. flaskeh a lsenhet, parametre (av enkelte kalt valgvariable !) , rammebetingelser etc. (Hvorfor kan ikke NHH's lærebokforfattere gjøre sine publikasjoner vanskeligere tilgjengelig for ikke-siviløkonomer?) Når en a rbeid er i et miljø med så stor overvekt av teknisk skolerte funksjonærer som i Hydro, er det selvsagt en fare for å utvikle seg ti l en slags kvasi-tekniker og glemme sin faglige forankring i utdannelsen fra NHH, men her er lunsj-pausene til god hj elp. Da samler Husets 10- 15 siviløkonomer seg rundt et bord og da hender d et a t det blir litt fagprat, selv om en forsøker å unn gå det. D et kan fakti sk være ganske hyggelig og interessant ute i d et store, stygge næringslivet, og jeg har intet annet råd å gi enn d et tra disjonelle : Gå inn for studi et ved NHH, for det er det besynderligste en kan få bruk for! P.S. Hvorfor pokker har R edaksjonen vansiret K 7's forside. Anders Fouglis forside var da god nok. Er det d en omseggripende nivellering av kunstlivet som her gjør seg gjeldende? BTN
CivilekonomeTS m edianloner i olika branscher eft er examensår (enskild tjiinst) Bank EX.år
·d
.... 0
-1939 1940-44 1945-50 1951-55 1956-60 1961- 65
, ·d
~.>:
'tl ",, ~
~<11
31 13 19 29 52 46
Forsakring
, .d ·d .... 0 'tl ",,
Industri
~~:8
~<11
~~:8
5600 7833 6600 5250 3750 750
19 8 12 II II 8
5 jl2 5833 4749 4389 2865 3034
Industria, april 1966)
.d
~ .... 0
$:;.>:
~.>: ~<11
,
.d
'tl "" ~
~~:8
Varuhandel
.d
.... 0
~.>: ~<11
ll4 6250 58 70 5700 33 176 5665 63 207 5100 69 315 4000 130 264 2725 98
,
·d
Revision
·d
'tl ",, ~ .... 0
, .d
~~:8
~.>: ~<11
'tl ""~
6458 5760 6050 5250 4400 2925
25 19 23 39 45 82
Konsult
bvriga
, · d ·d ....· d 0 'tl ",, ~ .... 0 c.>:
~~:8 ~<11
~~:8
7000 6500 5000 4500 3750 2550
6 5 19 23 34 67
6000 8050 5700 5109 4100 3000
~.>: ~<11
I
·d
'tl ",, ~
~~:8
44 4733 20 5000 34 5416 49 5000 67. . 4165, 80 2 800
Socletets-nyit Hvi s noen har trodd at Tore Ho lst giftet seg før p åske, så er det riktig. K . Syversen ha r m a teri alisert seg og søker om opptagelse ved HH. Hvem kan hjelpe ham og h ans svigermor med hybel? N å r den n y viin blomstrer, gjærer det i den gamle. Kjell Wilsberg har forlovet seg, og Carsten Byhring har gi ftet seg. D et har unngått vår oppmerksomhet at T erje Stubberud er blitt far. Vi vil i denne forbind else peke p å det prinsipielt betenkelige i at utenforstående griper inn i befolkn ingska ppløpet mellom Trondheim og Bergen. Vi gled er oss over at vår forretningsføre r overtar formann sstill ingen i BSSF. T idligere ungkar R oar B. Slett en forlovet seg i påsken. D r. phil. D agfinn Breistein har allerede innlede t PR-kam panj en for sine fore lesninger i høstsemeteret.
M ed den a llered e annonserte fjordtur og med d e store festligheter den 17. mai, sier vi i Klubbutvalget takk for
oss. I d enne forbind else er det på sin plass at jeg ser tilbake på semesterets begivenh eter og står til rette for brutte valgløfter. D et er delte m eninger om hvor langt et valgprogram forp likter. D et skal tje. ne som en pekepinn p å d en aktivitet som kandida ten søker å tilrettelegge. M en, skal res ulta tet bli det ønsked e, avhenger d ette av forhold som kan di· daten ikke er herre over. Et av disse er det «uunn gåelig frafall av foredragsholdere. At praksis n å for frem leggelsen av foredragsholdere søker å tilgodese d ette sørgeli ge faktum, er et skritt i riktig retning. M er in formasjon om hver kandidats reservekort vil gi Foreningen bedre an lednin g til å gjøre seg opp en mening om det kommende program. På mitt program falt , av mere eller mindre plausible grunner, tre foredrags holdere bort, og jeg er den førs te til å bekl age dette_ H va intimaftenene angår, har d et også her skj edd en rekke endringer. D et skyldes dels Foreni ngens trange økon omi og dels den store studentaktivitet på andre fronter (Studentuken, Samfunnet osv ). Et vellykket arran gement betinger en god oppslutning, såvel kvinneli g som mann lig. Klubbutvalge t har derfor søkt å arran gere slike aftener på d en forutsetning om at kvelden blir vellykket. Klubben er ti l for å fy lle d et behov studentene har for avkopling, underholdning og selskapelig samvær_ Et valgprogram kan legge opp rammen for denne aktiviteten, men oppslu tning om de enkelte poster er alfa og omega for d ets suksess. R es ulta tet av d enne vurderin g få r den enkelte selv ta standpunkt til. Til høsten få r v i et Klubbutvalg hvis arbeidsområ de er innskrenket. J eg tror det te vi l bidra til at Klubbens pri-
mæroppgaver blir bedre ivaretatt. J eg ønsker Stig V åland & Co. lykke til med høstprogrammet. Til slutt sier vi «tvi, tvi~ til alle som har eksamener igj en, og samtidig ønsker vi alle studen ter og lærere en riktig god sommer. Trygve Knudsen.
Idrettsutvalget Ved en kjedelig feiL falt omtalen av håndbalLguttenes innsats i NM for stu· denter, Landåshallen 26. mars 1966, ut av forrige K7. At de tok gullmedalje efter å ha slått ut OU & NLHI i de innledende runder og BU i finalen , er vel i dag kjent. Vi kan bare beklage at vi er så sent ute med vå r skriftlige gratulasjon til: T Hassel, C . Graff·Wang, J. E. Uthberg, H . Raaschou, D . Sanne, P. Sko u, K . Sevaldsen og K . N es. H å ndballaget vant også åpningscu. pen. I en lynturnerin g i fotball mellom fakultetene ved BU, L ære. & Sjøkrigs· skolen samt NHHI, vant sistnevnte. F ølgende spillere deltok: T . H assel, C. Tolfsby, J. Lilletvedt, O. Jacobsen, O. Clausen, G. Bergendahl , A. Johnsen, K. Milde, G. Sveen, A. Øverby, T. Holst, K. Martinsen, ø. Eriksen. Orienteringsløperne har foreløbig vært travelt opptatt med karttegning til NHHI's nasjonale løp til høsten. H. Holand greide imidlertjd en fin 3. plass i Vikings åpningsløp, klasse M3. Terrengløpere & friidrettsfolk har svi ktet efter påske. Konkurranselysten forsvant trolig med eksamenslesningen. Bare få gutter har deltatt. Tradisjonen tro stilte vi i Ask·stafet· ten 1. mai , med to r eservespekkede lag. Nydelig vær og fin e løpsforhold innvir· ket sterkt på lagenes innsats, imidlertid
greide vi aldri å kjempe i teten i B· klassen. Henviser forøvrig til K7's ut· sendtes rapport. Badmintonturneringen, som ble vun· net av Knut Muller, er behandlet annet sted i bladet. Selvsagt ønsker vi alle våre medlem· mer en god sommer, men husk å holde treningen ved Eke. 1. september begyn· ner vi for fullt.
~
\ti
AIESEC·NOR WA y har i sommer mottagelsesarbeide i følgende byer (an. tall studenter p å hvert sted angitt i parentes ): O slo (56 ) ) , Bergen (28), Aalesund ( 11 ) , Trondheim ( 12) og Tromsø (12). I Bergen vil mottagelsesarbeidet bli ivaretatt av stud. NHH Rolf Karlsen. Utenlandske studenter viL forøvrig komme til følgende byer: Sarpsborg, Fredrikstad , H ald en, Drammen, Tøns· berg, Holmestrand, Skien, Porsgrunn, Sandefjord, Kragerø, Kongsberg, H a. mar, Raufoss, Rjukan, Arendal, Farsund, Kristiansand S., Bryne, Sandnes, Sta· vanger, Haugesund, Odda, Kristiansund N., Molde, Mosjøen, Sandnessjøen, Bo· dø, Narvik, Svolvær, Stokmarknes, Ham· merfest og Honningsvåg. AIESEC· NOR WAY er interessert i å komme i kontakt med høyskolestudenter som i sommer måtte være i ovennevnte byer. Studentene kan kontakte Stig Bjorstad, Kjell Bugge eller Rolf Karlsen. Sten Fr. Lundbo.
K 7
14
Ny formann i NHHS På valgkomiteens innstilling var Rolf Moe·Nilssen bare satt opp som visefor· mann. M en allikevel ; efter vårens be· givenhetsrike valgmøte blir R olf å fin· ne som Foreningens formann til neste semester. H vordan har dette seg, Rolf? D a jeg først ble spurt av valgkomi· teen , mente jeg tiden var for knapp til å lave et godt program. Jeg var dog ikke imot å stille som viseformann. Imidlertid oppfordret mange venner meg til å omgjøre min beslutning. - H va gjør at en mann blir bedt om å ta seg et slikt tillidsverv ? - J eg tror valgkomiteen helt og hol. dent bygger på skj ønn. De bruker nok ingen spesielle kriterier, men innbiller seg ganske en kelt at deres kandidat vil være i stand til å trekke i tråder, inspi· sere og holde oversikt. - H vo rdan likte du for samlingens opptreden valgnatten? - Til min skuffelse var det få som ble provosert ti l å uttale seg. Nesten alle talerne var «a nsatt» av kandidatene og hadde således bes temt seg for sin kan· dida t før valgmøtet begynte. - H va med forsamlingens kompe· tanse? - Valgene tid lig på kvelden gir ut· trykk for Foreninge ns mening, men se n·
ere valg preges til tider av tilfeldige meningsbølger. - H va ser du som din viktigste opp· gave i komm ende semester? A forbedre miljøet. D et er bl. a. lagt opp til e t par diskusjonsaftener i Klubben. L edere for møtene er allerede ut· pekt. I.·kullistene vil spesielt trekkes inn i diskusjonene ved at de blir tildelt oppgaver. D e gam le traverne kommer med likevel. Forøvrig må miljøet skapes i Klubben. D et skulle være mulig å få ca. 50 mann i Klubben hver kveld, og Klubbformann en vil gjøre sitt ti l at dette vil lykkes.
Traineeship in merr y old England Som overskriften indikerer, bygger mine erfaringer p å et praktikantopphold i England, nærmere bestemt i London. D et følgende vil derfor vesentlig gjelde praktikanter som skal til England, men også praktikanter som skal ti l andre land. D et er mege t viktig for en student som dra r over Nordsjøen på pra k· tikantopphold å vite a t United King. dom består av minst 4 forskj ellige land eller nasjoner. Kall ikke en skotte, en valiser eller en nord·irer for engelsk·
Studentene provianterer hos Lappen kolonial ;nn e ha ve , . PER l0VIK • Tlf. 98791
li 7 mann , d a vil du fort være klassifisert som «bloody foreigner». Som AlESEC·praktikant har du et «moralsk krav» p å en noe annen status i bedriften enn en vanJjg sommervikar. Først og fremst har du «krav» på en viss training, og videre på å få delta i AlESEC-a rrangementer som finn er sted i d en vanlige arbeidstid. Som regel tror jeg du kan regne m ed å møte stor velvilje på begge disse områder. Skulle det motsatte være tilfelle, så vær ikke så beskj ed en at du ikk e prøver å få rettet på d et. I store bedrifter kan dette ofte komme av at inform asjonen mellom p ersonalavdelingen og den avdeling du arbeider i er mangelfull , d erfor bør du forvisse deg om at din «manager» kjenner dine «qua lifications» og «terms of employment». J eg vil anbefal e d eg å være med p å så mye som muli g av d et d en lokale AIESEC-komite h ar på programmet. Selv om de fleste bedriftsbesøk nok vil bli en skuffelse, (du kan ikke regne med den samme kvalitet over d isse som i d e skandinaviske land ; som regeL få r AlESEC-praktikanter som kommer på besøk samme beha ndling som et husmorlag eller en realskole klasse ), så vil nok samværet med praktikanter fra a ndre land være utbytterikt. Vær oppmerksom på at haiking er lettere i En glan d enn vel i noe annet europeisk land. J eg vil anbefa le deg å avsette minst en uke av di tt opphold til å reise rundt i landet, enten du velger å h aike eller reise på a nnen m åte. Til slutt en del rå d og opplysninger: 1. AIESEC h ar plikt til å møte d eg. Skulle de ikke gjøre det, så prøv å få kontakt med AIESEC snarest m uli g. 2. Vær oppmerksom på a t engelske tollere er ganske strenge, og at d et du bringer med d eg til tollskranken utover den tilla tte halve pluss 200 sigaretter snart kan vise seg å bli temmeJj g dyre varer. 3. D et å bli kjent med engelske me nn (O g kvinner ) er som regel en gan -
15ske annerLedes tidkrevende og vanskelig prosedyre enn å bli kjent med nordmenn. M en vær tå lmodig og «sterk i troen » og du kan vinn e venner for livet! 4. Du er ikke pliktig til å betale hverken skatt eller trygd epremie utover 9 d pr uke i «industrial insurance». Hvis du blir trukket i lønnen for mer enn dette , så klag og henvis til AlESEC_ 5_ En glend ere går vanligvis mørk dress på kontoret. Selv om du som student og «temporary» i bedriften neppe vil få noen form for påpakning om du tropper opp i blazer eller li gnende, så kan jo prakti-kantoppholdet være en utmerket an-o ledning til å få den litt slitte m ørke u tslitt. 6. D en engelske skjørtemote er sabla flott! Be careful ! Til slutt vil jeg forsikre d eg om at din engelsk sikkert vil vise seg å være bedre enn du selv p å forhånd h adde trodd . Så, «have a ni ce time, and please give Andy Cap my kind est regards». o. F.
La oss få mer studiedebatt ! Det var meget in teressant å lese sign aturen -ar-n's artikkel om alternativt studieopplegg i mars-nummeret, og jeg vil gi min full e tilslutn ing til d e tanker han fremkaster. Som stud. NHH i 4. semester har jeg en voksend e mistanke om a t a lle gode forsetter til tross, befinn er d et nye studi eopplegget seg i et vakum, og det er mitt lønnlige h åp at et aktivt studentengasjement kan gi verdifull e impulser ti l a t st ud iet blir bragt inn i positive baner. Jeg synes at a rtikkelen i forri ge nummer er et utmerket generelt utgangspunkt for en videre d ebatt, og jeg ha r i grunnen lite å føye til av generelle betraktninger_ J eg føler meg derimot kallet til å ta opp et spesielt område som etter min oppfatning er u tilla teli g m eget forsømt
16 her ved skolen. Utviklingen av den øko· nomiske teorien markerer tydelig nød· vendigheten av å anvende matematikk som analytisk hjelpemiddel. J eg tror og· så at bruken av matematiske metoder i stadig stigende grad kommer til å prege den videre utvikling på området. D et faktum at matematikk nu er innført som valgfag skulle tyde p å at skolens ledelse innser nødvendigheten av å drive mate. matisk skolering. Men dette undervis· ningstilbudet, som kva lita tivt vel er noe av det beste skolen kan gi, er bare for· beholdt de som velger fage t. D e øvrige studenter er fortsatt nødt til å avfinne seg med det forberedende matematikk· kurset. Selv om undervisningen også her er kvalitativt meget god, vil ethvert ten· kende m enneske ved skolen være klar over at fundam en tet blir for svakt sett i relasjon til hva som kreves for å gi seg i kast med den del av teorien som virkelig fordrer utstrakt bruk av mate· matiske betra ktningsm åter. Blant annet er det uforståelig for meg at noen i det hele tatt kan finn e på å motsette seg at integralregningen blir in nført som en del av det forberedende pensum. D et sjokkerende og forstemmen de faktum at et forslag om å inkludere integralregnin. gen i det obligatoriske matematikkpen. sum ble nedstemt i D et Ærede Kol· legium, får meg til å lure på hvilke di· mensjoner det bakstreberske element har
K7 fått lov til å anta. J eg vet det ikke sik· kert, men jeg kan vanskelig tenke meg at et slikt syn er representativt for de som har ansvaret for de økonomiske fag. D et ville i så fall være tragisk. Jeg har derimot d'herrer filologer sterkt mistenkt for å stå som eksponenter for et slikt standpunkt. Det er fordi det etter min oppfatning ligger i sakens natur at disse inntar en negativ holdning over· for et fag som matematikk. Men noen bør allikevel forsøke å få dem, og even· tuelle andre motstandere av det frem· skritt en utvidet matematikkundervis· ning representerer, til å akseptere at man ikke kan omgås visse økonomiske disipli. ner med vakre ord og vurderinger alene. M an må ha et langt mer håndfast verk· tøy for å kunne ta ekle flere vesent· lige problemer. J eg venter ikke at forstå· elsens lys for dette faktum skal demre i vedkommende kretser, men vi bør prøve å skape en opinion slik a t standpunk. ter av denne meget uheldige karakter blir drevet på defensiven. NHH·studiets primære mål må etter min oppfatning være å gi studentene et akseptabelt grunnlag i økonomisk te· ori og dens anvendelser, og dermed fremelske evnen til selvstendig økonomisk tenkning. Hvordan man kan unngå en utstrakt bruk av matematikk for å nå dette mål, kan jeg ikke forstå. NHH er i den meget h eldige stilling å
K7 ha Høyskolelektor Martinussen til å fore· stå matematikkundervisningen. Når man ser den glimrende måten han har bygd opp valgfagstudiet på, må det være opp· lagt for alle og enhver at skolen ikke har råd til ikke å benytte seg av de fag. lige og pedagogiske kvalifikasjoner han stiller til disposisjon. Siden jeg anser matematikk og økonqmisk teori som uløselig sammenknyttede disipliner, mener jeg at desto bedre matematisk bakgrunn studentene kan få, desto lettere kan de gjøre seg fortrolig med den del av teo· rien som krever videregående matema· tiske betraktningsmåter. Det er ikke tvil om at matematikken generelt kultiverer evnen til åreson· nere i klare og veldefinerte baner, hvil· ket så avgjort kommer den økonomiske tankegang til gode. Jeg ville derfor anse det som meget ønskelig å utvide matematikk valgfag slik at det kan studeres på to nivåer, Matematikk I og Matematikk Il. D et første kan være betegnelsen på studiet av idag, men det andre går videre, og om· fatter arbeidsmengden til to valgfag. NHH har mannen som kan gjøre et slikt opplegg til en suksess, det er bare å la ha m slippe til. For meg, og sikkert flere andre m ed, ville det faglige studentliv ved NHH fortone seg langt lysere hvis vi kunne få et slikt studietilbud. Man ville til og med kanskje føle at man var beskjeftiget med et akademisk studium. Jeg kan ikke med god samvittighet henge den merkelappen på NHH·studium og betegnelsen Norges Høyere Handels. skole er kanskje ikke helt relevant. Jeg tror kort sagt at vi NHH·studenter repre· senterer den akademiske underklasse, og denne artikkel er å oppfatte som et slag i vår klassekamp for akademisk likestil. ling. En studietid på minimum 3 lh år, og helst en normal tid på 4 år bør selv· sagt legges til grunn for morgendagens akademiske siviløkonomstudium. D ette impliserer at mulighetene for fordypning bør gis i langt større grad enn hva vi har idag.
17 Jeg er overbevist om at en utvidet rna· tematikkundervisning er den eneste riktige vei å gå dersom man virkelig vil styrke de økonomiske fagene. Ja, jeg fristes over evne til å gå så lan gt som til å foreslå at vi ofrer et valgfag p å fordypningens alter. Men jeg synes al· lerede jeg hører et filologisk ramaskrik mot en fryktet svekkelse av språkfage. nes stilling. J eg tror nok at en slik frykt vil være ugrunnet, for det er ingen grunn til å anta at færre studenter enn tid· ligere ønsker å studere språk. Allikevel vet jeg ikke om jeg våger å opprett· holde forslaget, av redsel for å påkalle en virkelig hellig vrede over mitt arme hode. Til slutt vi l jeg si at jeg rent gener· elt tror det er behov for nok en porsjon nytenkning når det gjelder siviløkonomstudiet. Blant annet er jeg av den opp· fatning at en del yngre talenter i Høy· blokken i større grad bør trekkes inn og gis anledning til å prege studie-opp. legget. J eg vil si at de unge kreftene ved skolen har vist meget lovende ten· denser, og dersom skolens avsvarlige øns· ker et kvalitetsprege t studium, bør de la dette unge blod få lov til å pulsere fritt. D et tror jeg vil være av vesentlig betyd. ning både for institusjonen NHH og for studentene. REP.
Ingen forelesninger snart Kunne Du tenke D eg å gå på en høy. skole hvor det ble gitt få eller ingen forelesninger? I henhold til en bestem. meise fra D epartemente t har alle pro. fessorer, lektorer o.l. forelesningsplikt. De akademiske lærekrefter er nødt til å forelese enten de vil eller ikke. J eg har snakket med mange akademiske lære. krefter opp gjennom årene, og de fleste synes det er en vederkvegelse å holde forelesninger for uinspirerte studenter. De vil heller vie seg til rent videnskapelig arbeide. D ermed er det ikke sagt at det skulle være forbudt for en professor eller
Kl
18 lektor å hold e forelesninger , enhver lærer vet med seg selv om han er i sta nd til å bibringe st ud en te ne læ rdom, eller ikke_ D ette e r ikke et spørsmå l som kan avgjøres av K7 eller D agbla det på led erplass. D ette er et sp ørsmål som vedrører den nikkedukke tilvæ relse norske un i· versi teter og høyskoler ha r i da g, a lt for mange vesen tli ge sp ørsmål blir avgjorl av d epa rtemen tet. Om tre nt slik uttalte d en nyutnevnte professo r ved NTH Tore Olsen seg i Studentersamfunn et i Bergen , da h an holdt foredrag om d et bevisstløse uni versitet. For å ta noe kon. kret : H øyskolelektor J oha nnes Sannes. moen ha r i vå rsemesteret holdt foreles· ninger i fin ansierin g som studen tene har væ rt m ege t god t forn øyd m ed. Ved disse forelesninger har Sa nnesmoen brukt manuskript som ha r væ rt så godt a t alle
ha ns tilhørere ha r spurt seg: Hvorfor komm er ikke hans forelesninger som kom· pendium, nå r han likevel ha r manu· skriptet kla rt ? D a hadde stud entene lest Sannesmoens kompendium og Sa nnesmoen kunn e i sted et ha gått rundt i kollokvier og disk utert spørsmå l vedrørende oppgave r o.l. Er et slikt foretak umulig p .g.a. Kongeli ge resolusjoner og skriv fra Bondeviks departement? I sitt foredrag spurte professor Olsen om d et var ri meli g at kun videnskapelige kriterier ble va lgt som grunnlag til å bed ømme bese ttelsen av professora ter ? J a, jeg sp ør også. M ed fremtid en bør det bli to slags professorer, en «videnska peli g forskende professor», og en «pedago. gisk undervise nde professor» i form av en «undervisningsekspert».
L a//en.
Vi leverer maskiner for fiskemelsindustri og annen kjemiskteknisk industri og eksporterer våre m askiner til ca. 40 land.
* Stord Bartz Industri a·s
K 7
19
HOLSTS SANGGRUPPE Skolens korvirksomhet ha r fått et nytt verdifullt tilskudd. Sanggruppen «Oktetten» har konstituert seg med Tore Holst som leder. Gruppen har al· lerede gjort seg ford elaktig bemerket ved opptredener i klubben, i Studenter· samfunn et og p å Boles Night C lub. M ed lemmene har gjennom formåls· paragrafen forpliktet seg til utelukken· de å synge negro spirituals, folkeviser o. l. For nærværende har man , bare
M.U.S. D en størrelse som skolen og studentforeni ngen etterhvert har fått, har til en viss grad svekket den personlige kontakt mellom studentene, og den intimitet som preget miljøet på Museplass har derm ed gått tapt_ D e store studentkullene har også ført til a t en forhold svis mindre del av studentene kommer a ktivt med i foreningsarbeidet. D ess uten vil det alltid eksistere en del særinteresser, som en samlende forening ikke kan tilgodese_ Dette er noen av grunnene til at det fra tid til annen dukker opp spesielle
mann li ge medlemmer, og man opptrer prinsipielt uten a kkompagnement. Besetningen er 2 første og 2 annen bass, 2 baryton, og 2 tenorer. Arbeidsmarkedet er imid lertid stramt, og det har ikke lykkes å engasjere mer enn en tenor. H er skulle d et således være karrieremuligheter for en fremadstrebende sa nger. D e syv h åndplukkede medlemmen e er for tiden: Hallan, H addal, Stabæk, Schumann, Hov, R amberg og Holst. Som man ser ingen bergensere. Bravo. grupper og særforeninger i dagens høyskolemiljø. D e kan være av faglig eller hobbymessig art eller beskjeftige seg med uforpliktende fritidsrnorro, som f. eks. M.U.S. gjør. M an kan mene om Midlertidige Ungkarers Samfund hva man vi l, men den store tilslutning som Samfundet fikk i starten, viste i hvert fall at behovet var til stede. H vor er det så blitt av dette æn·erdige samfund ? D et har avgått ved en stille død vil kanskj e enkelte hevde. M en dette er så langt fra tilfelle. D en M .U.S. «debatt» som fant sted i høstsemesteret, har derimot ført til en fornyelse av Samfundet. De nye retnings-
K7
20 linj er for Samfundets drift ble trukket opp p å generalforsamlin gen i Klubben i ja nuar samtidi g som lover og opptaksreglemen t ble revidert_ D enn e omlegningen av virksomheten har blant annet ført til at m estep arten av aktiviteten har foregått utenfor skolen, og de fleste av våre tilstelninger ha r vært holdt i Bergen H ån dverk og Industriforenings selskapslokaler_ Av de enkelte arrangementene kan vi nevne en stilig Herre og Ungkarsmiddag som gikk av stabelen i B.H.LF_ tidlig i semesteret og et mindre arrangement i forbind else med Studentuken . Like før Påske fikk vi i stand en Spille og Danseaften i B.H_LF. og vi stod også som medarrangør av Playboy Evening. D essuten har vårt eminente R ådskor
ha tt fl ere vellykkede opptredener , bl. a. på Boles N ight Club og i Studentenes Ukesender. Eksamenslesninge n begrenser naturlig nok a ktiviteten i res ten av semesteret, og det som gjenstå r er nå ba re et li te arrangement 17 . mai og generalforsamlin g 20. mai med derpå følgend e festli g samvær, hvor vi har lagt opp et lødi g og variert program. Samfundets D ecitionsutvalg meddeler også at man ved denne an ledning vi l overveie å ta opp noen få nye medlemmer. Som man vi l se tar vi sikte på å skape et hyggelig og festlig miljø innenfor en stilig ramme, og interesserte ungkarer kan henvende seg til Dagfinn Sæther eller Thore J ordet på 1965 kullet.
WESTFAL-LARSEN
&
CO. A.S
21
K 7
Fra ve1lstre mot høyre: Forme1l1le1le A, B og C.
VALGMØTET Det har vært valgmøte. Forestillingen ble ikke udelt vellykket. Såvidt vi skjønner forsøker man ved å avvikle val· gene på denne måten å bevare en tra· disjon fra det intime miljøet på Muse· plass. Spørsmålet er om denne tradi· sjonen overhodet lar seg bevare: a) Fordi studenttallet har økt kraftig b) fordi valgene efter den nye organi. sasjonsplanen blir temmelig omfattende. Det er grunn til å se nærmere på om man ikke ville være tjent med et annet opplegg av valgmøtene. Vi vil foreslå at man flytter alle valg eller valg av styret opp i aulaen. Når det gjelder valgmøtet 21. april 1966 vil vi sterkt beklage at: - Tom A. Sch anke ser ut til å ha glemt at han noen gang har vært formann i NHHS. - åpenbart berusede personer fikk a dgang til talerstolen, Dog, helsort var det ikke. Sjur Galtung skal ha honnør fordi han forsøkte å redde møtet. Tellekorpset fikk vist
FOTO: T. S. JORDET
at det var i besittelse av originalitet. Formann A, B og C greide også å holde på stylen til siste stund. Det kan man ikke si om alle de tilstedeværende medlemmer.
Verdig 1. mai feiring i idrettsutvalgets regi Da Holmenkollstafetten i år kollider· te med geografistudentenes Sverigeeks· kursjon, besluttet direktøren i det stedlige idrettsutvalg at man på annen måte skulle søke utløp for den oppsamlede agresjon. Ved loddtrekning fant direktøren saklig grunnlag for å stille to lag i ASK-stafetten. Direktøren i det stedlige idrettsut_ valg har skrevet en bok om turen (Pax forlag) og med velvillig tillatelse bringer vi her de absolutte og relative høydepunkter. «Vi ble mottatt med velvilje av den lokale befolkning. Etappefordelingen fulgte prinsipper som med hell er prak. tisert av det norske arbeiderparti, hver mann sin etappe. Lagene ble omhygge·
22
li 7
.
...
~~~l ~~~l.
A ....
'.
..
tflkk-bare bra- . Vi tar
~. \SI.", . 00
Martens tran
K7
23
lig fotografert før start. D ette uteluk· kende av sikkerhetsmessige hensyn idet det var innlagt flere terrengetapper. Starten foregikk i ordnede former og det oppstod a ldri panikk blant våre lø· pere . " Våre lag kom i mål før beste lag i juniorklassen. Ved en enkel høytidelighet efter lø· pene erobret våre lag de beste plassene på bussen til Kleppestø. Slik kan det gjøres. H. H. Raaschou brukte kr. 1,50 til transport; etter anerkj ente takster beløp turen seg til kr. 6,00. Alle del· takern e kom under dette beløp. Vi gratulerer! R esultatene er oppslått i Ask sam· funnshus , Ask og fåes ikke utlevert ved henvendelse til direktøren i det stedlige idrettsutvalg.
BA DMINTON Fredag 22. a pril ble det avholdt sko· lemesterskap i badminton. Om Knut Muller hadde dette arran geme nt for å sikre seg et skolemesterskap, skal være usagt. Det kan imidlertid sies at det ble en usedvanli g vellykket tilstelning. God sportsånd ble vist av såvel tapere som seierherrer. D et deltok ca. 12 mann, og de fles te pådro seg muskelsmerter og fikk vann· blemm er under føttene. Finalen gikk mellom Muller og Flor· vaag. Muller, som vant, og Florvaag holdt her en oppvisning av høy klasse. Ellers la man merke til at Johan Horn efterhvert ble meget god. H an er san nsynli gvis et av landets største ball. ta lenter. Pede r Evjen , som hadde håpet på en hederlig plassering, ble utslått aven ukjent spiller i første runde.
Internasjonale AIESEe Seminaf sommefen 1966 løpet av sommeren a rrangeres d et i alt 6 internasjonale AIESEC Seminar. Studenter som er interesserte i å d elta i et eller fl ere seminar bes konta kte AIESEC snarest. 1) 18. - 25. juni: «Growth - A Pro· blem for the D eveloped and Under· developed Countries». Man cheste r, Engla nd. 2 ) 1. 12. juli : «Trad e with Eastern European Countries» , Wi esbaden, Tyskland. 3) 4. - 8. juli : Konferanse: «Education for Internatio'n al Business », L a u· sanne, Sveits. 4 ) 18. 25. juli : «Opera tional R ese. arch », Bad Goseberg, Tyskla nd. 5 ) 2. 6. august: Studietur: «In ter· relations of Government a nd Busi· ness», Washington D. C., U.S.A. 6 ) 17. - 20. a ugust: «Effects of Inter· national Trade on the Paci fi c North· west», Seattle, U.S .A.
Ad. Hår i suppen Vi beklager uforbeholdent at vi i vårt innlegg i K7 nr. 3 antyder at den per· son vi sikter til kunne ha økonomisk vinning i forbind else med nevnte ar· rangemen t. D enne a ntydning viser seg å være uten eth vert g runnlag.
Trond Fosen Jan Erik Viul
Rune Flesland Trond Ha rtmark
DEN BLA SKJORTEMOTEN
tijØVER
1lJUan
en bedre skjorte