K7 nr 04 - 1967 by NHH Alumni

ORGAN FOR NHH 5 -

Nr. 4

1967

Nov.

AV INNHOLDET: NHH 's «glemte» funksjon <3 Jamstelling !

South of the Border

Quo vadis NHHS?

Hva er NHS?

Rapport fra NHS-veckan 19 Bridgeseminar

Problemspill ved KIW

Kandidatene i Studentersamfunnet

OSS NHH-STUDENTER IMELLOM! Skjerpning på bruket!

1_ _ _ _ _ __ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ •

Tilbud - Etterspørsel - Behovssatisfiering . Schneider peker i mikroøkonomisk teori på behovstilfredsstillelse og budsjett. Eidenbom har kombinert disse faktorer og derivert seg frem til et OPTIMUM. Eidenbom har dessuten king size erfaring i klesbransjen og disponerer eget skredderi for klær etter mål. Så han vet hva han snakker om . Stikk innom butikken til en prat og kombiner mikroøkonomisk teori med praksis, det vil lønne seg . Faktisk. Fordi bl. a. Eldenbom gir NHHstudentene spesialservice mot fremvisning av studiekort.

, - - - - - - - - - - En Go'bit - - - - - - - - - - ,

~:~Sn~E~li~t~~I/~;~;~e~~·~· ~;~~ Kr. 345.- 425.- 465.Benklær i Terylene i grå og brune farger ......

Kr. 79.-

VAR SPESIALITET : BENKLÆR i alle fasonger, mønstre og fa rger. VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG KLESHANDEL ELLER BARE STIKK INNOM TIL EN ORIENTERENDE TUR :

EIDENBOM~ S T RAN D G TEN ~

52 Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

K7 4. årgang

NR. 4 Organ

NOVEMBER 1967

for Norges Handelshøyskoles Studentforen ing Redaktør Dag R. Nielsen Forretningsfører Tor-Jan Voll Redaksjonsmedarbeidere: Jon Sveindal Terje Sund e-John sen Redaksjonens adresse: Helleve ien 30, Bergen

Utgitt

Norges Handelshøyskoles Studentforening Utgiverne har intet redaksjonelt ansvar.

Leder N.R.K. hadde på sensommeren et av sine «yrkesorienterings program » hvor studiet ved N.H.H. ble satt i søkelyset. Bortsett fra litt faglig orientering, samt en liten miljøbeskrivelse, var en del av programmet viet N.H.H. studentenes store pengeforbruk. Jeg vil ikke her ta opp spørsmålet om hvorvidt vårt forbruk er større enn andre studenters. Derimot kunne det være på sin plass å få diskutert hvordan studentmassen i sin helhet kan få redusert sine utgifter. Det burde i høy grad være aktuelt for de fleste , da vel bare minoriteten greier studiene uten lån eller annen form for støtte. Under et møte i Studentersam'(gnnet ble det på generelt grunnlag diskutert hvor lite Bergen gjør for studentene . Da de mer konkrete spørsmål ble diskutert, var visstnok den eneste klage at «det vises alt for dårlige fil-

mer ved Bergen Kinomatografer». Etter en så flatterende konklusjon kan man forstå at Bergen kommune ikke gjør noe særlig mer. Det er kjent at en del firma gir oss en form for spesialservice. Mot fremvisning av studiekort kan man få en beskjeden rabatt ved kjøp av varer eller tjenester. Ære være disse firma for slike tilbud . Er det allikevel noen grunn til å si takk og amen . Burde ikke slike tilbud være en spore til mer aktiv innsats fra oss selv. Det kunne jo tenkes at enkelte firma mot forespørsel, eller sogar et lite «press» ville være villige til å stille langt bedre betingelser enn dem vi har i dag . Med alle våre ellers så utmerkete utvalg , burde det etter min mening være plass for enda et. Et økonomiutvalg til fremme for «økning av studentkronens verdi ». D. N.

Allerede halvveis i semesteret, og dermed er snart også halvparten av den tid AIESEC-komiteen har til å finne norske praktikantbed rifter passert. Når dette K7 kommer ut, vil studentene hjemmehørende i Bergen ha fått anledning til å gå på visitter i bedrifter, og det er å håpe at denne aksjon vil ha gitt det forventede resultat. Det synes ganske klart at vi i år må finne fram til temmelig mange nye bedrifter, grunnet den merkbart stigende interesse for praktikant jobber blant

------ ----

studentene. AI ESEC-aftenen i klubben 2. oktober var således en stor suksess, med gode foredrag, som har gitt mange lyst på lignende opplevelser som dem man fikk skissert på dette møte . Frankrike og USA er de mest populære mål , og de 33 søknader fra Bergenshjemmehørende har følgende fordeling . Frankrike : 11 , USA: 9, Tyskland: 6, England : 4, Spania, Island , og Tsjekkoslovakia en hver. 1. november var fristen for foreløpig søknad. Alle studenter ved NHH har anledning til å søke, uansett kull eller valgfagkombinasjon, men 1. ku Ils språkstudenter blir prioritert foran de andre . Imidle rtid vil det være kjent at enhver som selv kan skaffe en norsk praktikantbedrift vil være sikret et opphold . I den forbindelse må det igjen understrekes at ingen må kontakte bedrifter på egen hånd uten først å ha snakket med AIESEC-komiteen her på skolen . Dette fordi vi har kontakt med de aller fleste større bedrifter i landet, og for all del vil unngå dobbeltkjøring. Nye prosjekter: TRADEWAY er et eksportselskap som i år tilbyr et begrenset antall praktikantstillinger på sine utenlandsstasjoner, foreløpig er

ANDRE

New York, Hong Kong , Tel Aviv og Persia aktuelle byer/ land . Vi har ennå svært få opplysninger om disse stillingene, Tradeway ville først høre om det var interesse for dem. Vi satt derfor opp et oppslag i kjelleren, og etter de mange henvendelser som har kommet angående disse jobbene, er det tydelig at det er stor interesse blant studentene. Jobbene vil neppe skille seg vesentlig fra vanlige praktikant jobber, men nærmere opplysninger vil bli gitt når man vet mer. Roterende praktikantprogram: Dette er et helt nytt prosjekt, som Vest-Tyskland, Sveits, Tsjekkoslovakia og Norge som de første land vil forsøke å gjennomføre. Meningen er at en student fra hvert land skal arbeide i de andre tre land, og i bedrifter innenfor samme bransje. Tidsrommet vil bli lengre enn for vanlige praktikant jobber, 3-4 måneder i hver bedrift, slik at det samlede program vil strekke seg over et år. Et slikt opplegg krever selvsagt mer både av bedrifter og praktikanter enn det vanlige praktikantopplegg, og foreløpig er det for tidlig å si når dette kan gjennomføres. Einar Bade.

herrefrisørsalong

Nyåpnet salong ønsker studentene 'J,"Clkommen ARTHUR GRIPNAR, HELLEVElEN 36 (ved siden av N.H.H.)

Klubben Bergen er en hyggelig by, men (sitat) «det er for mye klima her», og heller ikke i høst har regnværet sviktet oss. Heldigvis har vi Klubben hvor mesteparten av regnvannet holdes ute, (bare en liten lekkasje i taket i TVkroken) og våre klubblokaler har vært meget godt besøkt hittil i høst, men miljøet er fremdeles maskulint, og jeg vil igjen gjøre oppmerksom på at det ikke på noen måte er forbud mot å ta med kone/ forlovede/ venninne ned i Klubben, jeg hadde nær sagt : Tvertimot. Når det gjelder folk fra Høyblokken har jeg registrert at svært få kommer innom. Jeg har også lagt merke til at det lyser fra mange kontorer i Høyblokken utover kvelden , hvorfor ikke ta en liten tur innom i Klubben etter dagens strev, få en uformell prat, ta en «forfriskning », lese avisen , se TV eller ta en liten mattis. Dere er hjertelig velkommen . Når det gjelder barvakttjenesten går denne stort sett bra, selv om det her har vært noen små uoverensstemmelser Et godt råd : Les instruksen og følg den nøye. Vi har også hatt noen få tilfeller hvor barvakter ikke har møtt frem og dette er meget beklagelig . Til

de som måtte føle seg truffet! vær oppmerksom på at din skulking går utover dine studiekamerater. En henstilling til alle medstudenter: Ta ikke med «forfriskninger» ut av Klubben , slik at det vi «ikke har» også i fremtiden kan kjøpes i Klubben, og dessuten blir svinn av «emballasje» så stor at overskuddet i baren går faretruende ned . Våre biljardbord benyttes flittig og det er bare hyggelig. Men med bruk kommer også slitasjen . Klubb-utvalget er oppmerksom på den miserable forfatning bordene befinner seg i og en mann er i arbeid med å innhente anbud på reparasjon. Vi håper at det ikke vil koste altfor meget eller ta for lang tid. Med hensyn til intimaftene går disse nå mot de store høyder og forskjellige grupper konkurrerer intenst for å lage den beste «aften », og vinner bør kanskje utpekes i slutten av semestret. Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på en programforandring : Direksjonsmusikkens intimaften flyttes fra 19. november til 9. desember. Til alle sammen : Hjertelig velkommen i Klubben etter dagens innsats på lesesaler, i auditorier og i andre faglige aktiviteter! Hilsen Klubbformannen.

SAMMENS LUTTET MED

tlWLUSOG~~

NHH's "glemte" funksjon Etter to års studier ved Høyskolen må jeg kunne betraktes som en inngrodd stud . NHH, og skulle forutsettes å kjenne godt til forholdene her ved skolen. Den fremstilling som bringes burde derfor ha relevans i hvert fall for et mindretall (selv om dette mindretallet bare skulle bestå av meg selv) . Innlegget er ikke ment som et angrep mot et bestemt Institutt eller mot Høyskolens målsetting . Intensjonen er å vise til en side ved denne læreinstitusjon som jeg i løpet av min studietid ikke har erfart har vært direkte omtalt - selv om det ofte blir nevnt en passent. Dessuten fremsette et forslag som muligens vil kunne rette opp noe jeg selv ser som et voksende problem. Slik jeg personlig har oppfattet situasjonen , har Instituttet for Arbeidspsykologi og Personalforvaltning nå to hovedoppgaver : 1. Gi undervisning a) til studenter og evt. handels lærere b) til andre (eks. kursvirksomheten) 2. Drive forskning. Men i dagens situasjon og ut fra hva man kan forvente i fremtiden, blir dette arbeidsområdet for snevert. Det vil kreves noe mer. Ut fra egen erfaring tør jeg påstå at teorien man lærer i grunnkursene «organisasjonsteori " (B 10) og «arbeidspsykologi og personalforvaltning " (B 13) i liten grad anvendes ved administreringen av Handelshøyskolen . I både grunnkurs B 10 og B 13 har det vært snakket meget om trivsel på arbe idsplassen , motivasjon , selvrealisering og forholdet mellom ledere og

arbeidere . Det er mange fine ord på en gang , og de fleste er skjønt enige om nødvendigheten av at de er til stede. På meg virker det likevel som om vi slett ikke tenker på at dette gjelder oss også. Jeg vil gi et eksempel. Rent ubevisst begår både foreleser og studenter ofte en stor feil. Foreleseren henvender seg ikke til oss som studenter, men som fremtidige lærere, og vi godtar dette og føler oss stolte, samtidig som glansbildene dukker fram i vårt indre. Ofte når vi sitter og hører på en foreleser, inntar vi - selv om vi er aldri så meget studenter - helt ubevisst lederens stilling . Vi setter oss godt til rette i glansbildet og vurderer alt vi hører og ser ut fra lederens synspunkt. Fjerner vi oss ikke derved fra virkeligheten? Får ikke dette oss til å glemme at vi for tiden er «arbeiderne" i en organisasjon? Det var professor Kiles forelesning i sensitivitetstrening som fjernet det syvende sløret. Ordene . . . «det er det som skjer her og nå som interesserer" . . . , var det som skulle til for å løse opp den siste knuten . Vi er jo en organisasjon vi også, men når vil '<~ Iederne " og «arbeiderne " på Høyskolen bli seg dette fullt bevisst, og når vil vi innse at mange av de problemer vi støter på her er analoge med de av bedriftenes problemer som grunnkurs B 10 og B 13 påviser? Bør ikke instituttet for Arbeidspsykologi og Personalforvaltning gis anledning til å forsøke å rette på noen av de uheldige følger som en stadig

større studentmasse uten en tilsvarende økning av lærerstaben fører med seg? Ville det ikke være en fordel å få klarlagt hvilke psykologiske og organisasjonsmessige problemer som oppstår ved at stadig mer av undervisningen gis i forelesnings form til en stor- kompakt studentmasse, eller av at seminargruppene jevnt over stadig blir større? Jeg vil i denne forbindelse vise til Auditorium A. Dette «enorme» rom må være de fleste foreleseres store skrekk. Det besitter tydeligvis en eller annen snikende smitte som har som sympton en drepende virkning på engasjement blant studentene. En smitte som de færreste forelesere har en motgift for. A føye til en funksjon er det samme som å legge et større ansvar på Administrasjonen, allikevel mener jeg det vil bli nødvendig , om ikke med en gang , så i nær fremtid. Jeg er av den oppfatning at Instituttet for Arbeidspsykologi og Personalforvaltning bør få et ansvar også for at NHH som organisasjon hele tiden virker som den skal - ikke som nu bare for under-

visning og forskning . Administrasjonen og Instituttet bør efter min mening ta opp til overveielse å føye et nytt hovedpunkt til dets nuværende oppgaver: Pkt. 3. Sette Instituttets teoretiske viten ut i praksis ved å applisere relevante teorier på Høyskolens organisasjon. Samtidig som at mange av de nåværende problemer kunne løses, ville Instituttet kunne skaffe seg et stort erfaringsmateriale som ville komme både undervisning og forskning til gode. Jeg gjør som nevnt ikke krav på å ha kommet frem til en konsistent og endelig formulering, men en fordel ved et forslag er at man har noe konkret å diskutere ut fra. Jeg vet at man foretar en vurdering av kvantitet mot kvalitet, men hvor inngår det psykologiske og organisasjonsmessige aspekt i vurderingen? Eller formulert på en annen måte: Hvor blir det av det positive miljøet? Kanskje det viktigste ved en vordende siviløkonoms utvikling og utdannelse? Tore Holm.

DE ER ALLTID VELKOMMEN! Orden - oversikt med konto i banken Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disp 0-

Har De reiseplaner? For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser - alle billetter får De hos

STU DEN T E NE S R E IS E KONTOR Parkvei 1 som besørger reservering f or BÅ T -

BUSS -

TOG -

FLY -

H O TELLE R

i inn og utlan d. Telefon 33 190 -

33 191.

N B. Vi besørger også billettene brakt ut på Handelshøyskolen.

ALLE HAR BEHOV FOR LIVSFORSIKRING o STUDENTER OGSA Vi tegner både individuelle og kollektive livs- og pensjonsforsikringer. Kontakt vå re spesial ister.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhj ørnet -

Bergen -

Tlf. 30340

r Jamstelling !! Ad de enkelte deleksameners relative vekt. Som kjent er forholdet nå Valgfageksamen teller Grunnkurseksamen teller Muntlig hovedeksamen teller Skriftlig hovedeksamen teller SUM

at 35% 20% 10% 35"10 100%

Jeg vil foreslå at Valgfageksamen bør telle 30% Grunnkurseksamen bør telle 30"10 Muntlig hovedeksamen bør telle 10% Skriftlig hovedeksamen bør telle 30% SUM 100% Som den våkne leser øyeblikkelig ser, ligger det nye i at man tar 5% fra Valgfageksamen og 5% fra Skriftlig hovedeksamen , og legger disse 10 % til Grunnkurseksamen.

Begrunnelse av forslaget: Vi har 12 grunnkurs. Jeg vet ikke hvor mye de enkelte grunnkurs teller etter den nye eksamensordning . Hvis de teller likt, så blir det 20% delt på 12 = 1 213 % for hvert enkelt grunnkurs. Dette er for lite i forhold til den arbeidsinnsats som nedlegges i et grunnkurs, - spesielt sett i forhold til hvert enkelt valgfag (som teller

17 '12%). Et valgfag har på ingen måte ca. 11 - elleve - ganger større arbeidsbyrde enn et grunnkurs. Undertegnede mener prinsipielt at en Valgfageksamen

(som jo består av to støttefag) ved en handelshøyskole ikke skal telle så mye som 35% (dvs. over en tredjedel) derimot kan 30% synes rimelig . Man vet at ved hovedeksamen kan slumpen komme kraftig inn, - selvfølgelig avhengig av de oppgaver som blir gitt. Eksamensflaksen bør søkes minimalisert, - og jeg mener derfor at man beveger seg på den rette vei ved å ta 5% fra Skriftlig hovedeksamen og overføre dem til Grunnkurseksamen . Jeg er kjent med at det har vært på tale å oppheve hele karaktergivningen ved Grunnkurseksamen, slik at denne eksamen ikke kom til å telle i hovedkarakteren og at man for de enkelte grunnkurs bare fikk karakterene Bestått eller Ikke bestått. Dette mener jeg er å gå den gale veien. Tvertimot bør den relative vekt for Grunnkurseksamen utvides fra 20 til 30%. Jamstelling mellom Valgfageksamen, Grunnkurseksamen og Skriftlig hovedeksamen!!! Ved å øke den relative verdi for hvert enkelt grunnkurs vil man premiere den student (ikke undertegnede) som har arbeidet jevnt og samvittighetsfullt med hvert enkelt grunnkurs opp gjennom semestrene og det vil virke som et incitament for andre (nye) til å gakke hen og gjøre likedan . Dette vil føre til at arbeidsbyrden i studiet blir jevnere fordelt med hensyn på tiden og det vil igjen i siste instans

være til fordel for alle interesserte parter (nåværende studenter, administrasjon , lærerkrefter, potensielle søkere til NHH , «samfunnet» et cetera) . Ovennevnte forslag fremsettes under den uttrykkelige forutsetning at

det ikke gies tilbakevirkende kraft dersom det blir vedtatt. P.S. : En kopi av nevnte innlegg er overlevert Fagutvalget til uttalelse (og eventuelt opptak i Kollegiet) . Karl Breunig.

South of the Border De møtte meg på flyplassen med orkideer, fremstrakte hender og brede velkomstsmil. De sloss om å få bære min bagasje ut i det ventende dollarglis mens de i munnen på hverandre annonserte at de samme kveld hadde arrangert en velkomstfest til min ære og spurte om det var andre ting de kunne stå til tjeneste med for å gjøre min tilværelse lysere. Min umiddelbare assosiasjon var en scene fra en film jeg en gang har sett, hvor en av Victoriatidens imperiebyggere overtok en ny stilling på en av Rikets Utposter. Innfødte krigere dekket grunnen for hans fot med palmeblad mens befolkningen taktfast messet: «Han er kommet. Han er kommet - den store Banksjef i Bongchev» eller noe i den dur. Mottagelsesscenen jeg gjennomgikk er imidlertid i aller høyeste grad hentet fra virkelighetens verden. Det er den gjennomsnittsvelkomst som blir AIESEC-praktikanter til del i det magiske og romantiske land syd for Rio Grande - i Mexico . Den gir et behagelig første inntrykk av mexicanerne og deres gjestfrihet - et inntrykk som for mitt vedkommende i de tre månedene jeg opp10

holdt meg under Mexicos sol bare ble forsterket i positiv retning . Mexico er på mange måter motsetningenes og paradoksenes land . Det er landet hvor politikere preker den mest ytterliggående venstrepolitikk i Latin Amerika utenfor Cuba, samtidig som det private kapitalistiske næringsliv nep pe får sterkere støtte enn akkurat her. Det er et av de land som har størst behov for høyt utdannet arbeieskraft og som på samme tid legger nesten uoverstigelige hindringer i ve ie n for immigranter, blant annet av denne kategori. Hovedstaden ligger 2300 meter over havet, men ble erobret av spanjolene i et sjøslag. Katedralen i Mexico City, som er kristenhetens

største tempel i Latin-Amerika, er grunnlagt på ruinene av aztecernes gamle offerpyramide, hvor menneskelik i tusenvis har blitt kastet nedover sidene etter behørig å ha fått sitt hjerte skåret ut og ofret til solguden . Mexicanerne er verdens hyggeligste mennesker, men på tross av dette ble 35 drept og over 100 såret da kopraprisen ble gjenstand for en noe overopphetet d iskusjon mellom medlemmene av den lokale gartnerhall i Acapulco. Slik kan eksemplene regnes opp i det uendelige . Typisk for sammenblandingen og brytningen mellom gammel og ny kultur er at EDB-operatøren i det forsikringsselskap , hvor jeg gjennom AIESEC tjente mitt daglige brød , ba sin sjef om noen dagers permisjon for å kurere et mageonde. Grunnen til at det ville ta så lang tid var at han ønsket å reise hjem til indianerreservatet for å la seg behandle av stammens medisinmann . Hvordan er så den enkelte mexicaner? Det kommer an på hvem han er. På enkelte restauranter kan man glemme igjen nesten hva som helst og få det igjen morgenen etter aven bekymret administrasjon som i 24 timer har lurt på om den uheldige gjest husker hvor han har lagt igjen sine eiendeler. Forbløffet over betjeningens ærlighet kan man så gå på bussen og få lommeboken frastjålet av mindre hederlige medpassasjerer. Den kategori mennesker jeg hadde mest omgang med i hovedstaden , økonomistuderende ved universitetet på handelshøyskoler er en rase for seg . Det er de da også fullt klar over. En av dem beskrev seg og sine studiekamerater som en merkelig krysning mellom

Karl Marx og Jomfruen fra Guadeloupe , dvs. et produkt aven solid katolsk oppdragelse i familiens skjød på den ene siden og sterk venstresosialistisk påvirkning fra studentmiljøet på den andre. Det emnet som naturlig nok opptar våre studentkolleger i Mexico mest er landets økonomiske utvikling. Jernteppelandene unntatt, har Mexico etter krigen hatt en vekst i sitt nasjonalprodukt som bare står tilbake for Japan og Vest-Tyskland . Alle er enige om at landets grensefellesskap med USA har hatt stor betydning for økonomien. Uenigheten oppstår først når man begynner å diskutere hvorvidt vekst har funnet sted på grunn av eller på tross av dette. Stemningen blant studenter er overveiende anti-amerikansk. Men det er en «abstrakt" form for anti-amerikanisme som blir praktisert. Det er en god tone å fordømme amerikanerne i Vietnam , og deres intervensjoner i Latin-Amerika. Mexicanerne har flere ganger selv fått føle USA Marines på kroppen . Bortsett fra at man med lyst hår og blå øyne ligger tynt an i prutting på priser, og har en tendens til å bli ilagt en særskatt for utviklingsland når man betaler for varer og tjenester det ikke er fikserte priser på, blir aldri turister nordfra forulempet. I teorien er man motstander av dollarimperialisme. Men i praksis blir det sjelden lagt vanskeligheter i veien for et USA-foretak som ønsker å opprette filial i Mexico . Det mest betegnende, og også mest brukte, slagordet som er i bruk blant den mannlige del av befolkningen er " Yankee - go home! Gringas - come here! " (For den del av leserkretsen som ikke er så heldige å ha spansk som valgfag kan jeg opplyse at «Gringa .. er

den feminine formen av «Gringo».) Det er en meget forståelig innstilling . Selv om de mexicanske skjønnheter med sine store, brune øyne og sin kaffemed-fløte-fargede hud er usedvanlig tiltrekkende, stiller de med et avgjørende handicap overfor sine søstre nordfra. De er så godt som utilgjengelige. En av mine mexicanske venner forklarte det slik : " Som du vet er familiene i Mexico . meget barnerike. Dette fører til at en søt pike vanligvis har en rekke store, sterke brødre som nidkjært våker over hennes rykte. Hvis man så nærmer seg denne søsteren for meget uten formål : Ekteskap, har man en tendens til før eller senere å møte hennes brødre i en mørk bakgate. Dette har lagt en beklagel ig demper på det frie re samvær mellom kjønnene som man leser om i USA og Nord-Europa. Og når så jentene kommer i horder fra USA med stort sett den samme innstillingen skandina-

viske piker reiser med til Mallorca og Kanariøyene, så ... vel!» Mexico er da også et meget romant isk land . Et av de øyeblikk jeg husker best derfra er en kveldstund i Mazatlan på Stillehavskysten. Solen var i ferd med å gå ned. Vi befant oss i Mexicos berømte " blå time ». De lange hvite, stillehavsdønningene gikk langsomt over i kaskader av morild . En sakte solgangsbris hvisket gjennom palmebladene og ga en behagelig avkjøling for oss som satt og nøt vår Cuba Libre på terrassen . En gitar spilte opp i Cantina'en . Mørkhårede brunøyde messtiser og blonde gringas begynte å skotte forsiktig på hverandre. Og så var det natt i Mexico. Jeg anbefaler trygt alle med spansk valgfag neste sommer å sette kursen vest over havet til Mexicos solrike strender. Der er det godt å være! Stig Våland.

Quo vadis, NHHS? Studenttallet ved Norges Handelshøyskole vokser jevnt og sikkert, og om få år vil over tusen håpefulle være på vei mot den originale akademiske titel Dipl. NHH . Dette stiller store krav til dem som skal virke som studentenes tillitsmenn . Økende arbeidsmengde og økende ansvar vil stille større krav til effektivitet og kontinuitet i foreningsarbeidet. I dag velges de fleste av NHHS'

tillitsmenn, deriblant formann og viseformann , for ett semester. Det eksisterer ingen form for overgangsordning eller formelle kontakter mellom det gamle og det nye styre i begynnelsen av et nytt styres funksjonstid. Likevel går det sånn noenlunde, fordi det som regel foregår en utstrakt uformell kontaktvirksomhet. Dette vil imidlertid ha vanskeligere for å gli når studentmassen blir større.

En formann som sitter ett semester, vil som regel bruke ca. 1 måned på å bli «varm i tøyet .. , og kan så få utrettet noe positivt i 2-3 måneder før hans funksjonstid er utløpet. Særlig lite effektiv blir hans medvirkning i Høyskolens kollegium . NHHS' formann sitter ':ler med full stemmerett, men det sier seg selv at denne stemmerett i de fleste saker blir noe bortimot illusorisk. De øvrige medlemmer i Kollegiet velges for tre år av gangen, og «vår mann .. , som sitter 1/ 2 år, har liten eller ingen sjanse til å sette seg ordentlig inn i de viktige sakene som kommer opp. Særlig gjelder dette de undervisningspolitiske saker av mer langsiktig karakter. Studentrepresentanten utøver derfor stort sett bare en toveis kommunikasjonsfunksjon mellom kollegiet og studentene, og selv den kan han ikke utføre så effektivt som ønskelig med bare 'et halvt års funksjonstid . Også i NHS-samarbeidet er det et alvorlig handicap for NHHS at formannens funksjonstid kun er ett semester. Ved samtlige andre handelshøyskoler i Norden velges nemlig styrene for ett år av gangen . Når så formennene møtes til ordførande-møte to ganger i året, stiller «vår mann .. temmelig grønn hver gang , mens de andre tildels kjenner hverandre og sakene fra før. Etter min mening blir vi før eller senere nødt til å innføre følgende forandringer i vår organisasjon: 1. Styret og andre viktige tillitsverv velges for ett år. Man kan gjerne tenke seg å skifte ut halve styret hvert semester, slik at det blir kontinuitet i styrearbeidet. 2. For alle viktige tillitsverv bør det

etableres faste overgangsordninger når nye folk overtar. Kravene i studiet øker også. Den beklagelige følge er lett å merke : Det blir i stigende grad vanskelig å få studenter til å påta seg tidkrevende tillitsverv. Hvis de forandringer jeg har påpekt over blir gjennomført, vil det antakelig bli noe bortimot umulig . Det vil derfor etter all sannsynlighet bli nødvendig å innføre økonomisk kompensasjon for studenter som påtar seg viktige og arbeidskrevende tillitsverv. For å finansiere disse «tillitsmannsgasjene .. vil det muligens bli nødvendig å innføre en foreningskontingent, som vel i tilfelle måtte gjøres obligatorisk. Denne må selvsagt holdes på et så lavt nivå som mulig . Økonomisk kompensasjon for tillitsmenn innebærer det opplagte faremoment at tillitsmennene lett kan bli ansett som - og føle seg som - ansatte administratorer, og således miste kontakten med den alminnelige student og hans problemer. For å motvirke dette må man finne en rimelig fordeling av arbeidsbyrdene, slik at organisasjonsarbeidet ikke blir heldagsjobb for noen . En viss kontakt med de andre studentene og med studiene, som tross alt er hovedgrunnen til at vi er her, vil være nødvendig for en tillitsmann som ønsker å gjøre et godt arbeid i studentenes tjeneste . Den utvikling - man kan gjerne si i byråkratiserende retning - som jeg her har skissert, er slett ikke hyggelig å tenke på. Jeg er imidlertid overbevist om at vi må se den i øynene, diskutere den og forberede oss på den - jo før jo heller. Axel Helgeland.

NHH· Piken

SOS.nytt Sos. nytt ble i dette nr. dessverre i tynneste laget. Klimaet og en tiltagende eksamenspanikk har tydeligvis lagt en demper på' de sosiale aktiviteter. En del nyhetstelegrammer er dog innkommet. Jørgen Wærhaug har forlovet seg . Det samme har idrettgru ppas Helge Gørrissen . Og de har fått følge av Helge Hernes og Ulf Mack Growen . Men ikke av vår lyrikkdebutant, Bj ørn Egeland . Sistnevnte har imidlertid fått det ærefulle oppdrag å være forlover den 9. des. En igjen som deles 721 .

Etter masseoppfordring fra vår klubbkamerat drister vi oss til å bringe et bilde av vår kjære lekekamerat fra sommerens praktikantopphold .

redusert Dag Hallan er på ben a etter en hårdnakket influensa kostet ham 8 kilo. Slankevirus ut til trengende studiner på A

For å heve nivået i eventueltdebatten, har vårt styre lovet å starte et kurs i tale- og debatt-teknikk. Møteleder blir Emil Bull.

Jackie Nightingale er her iført sin siste hatt, et plagg vi satt slik pris på at hun øyeblikkelig ble akseptert i vår mest intime vennekrets.

Resultatene av Newton 's AlESECopphold begynner nå vise seg. Han mottar for tiden en faretruende mengde amerikapost.

At vår kjære venninne fortjener spalteplass skyldes ikke minst det inntrykk vi fikk under vår spesielle idretts- og korsryggtest. Hun holder - - - Mål.-

Vår redaktør har meddelt Sekretariatet at han reiser til Statene for å delta på et 14 dagers surf-ridingkurs. Jor. Sveindal og Terje Sunde-Johnsen har lovet å skjøtte han plikter hjemme.

Fan-mail kan leveres i redaksjonen .

Hybelmarkedet

Black Power

Vi gjengir uten kommentar et oppslag som har stått en tid nede på oppslagstavla.

Vi føler oss forpliktet til å referere et rykte som svirret i kafeteriaen her forleden .

Møblert leilighet tiIIeie for 2 år i Fyllingsdalen for enten 3 studenter eller studentektepar med/ uten barn.

Black Power-bevegelsen skal på neste møte i Studentersamfundet opptre under «Kunstnerisk ». De skal skyte to NHH-studenter, og skal som ekstranummer plaffe ned en høyskolelektor.

Leie kr. 700 pr. måned. Hele leien på forskudd!!

Gledelig! Det er gledelig at flere og flere steder tilknyttes fjernvalgsnettet. Det skulle vel da også antas at den evig diskuterte utgiftspost i NHHS og AlESEC: Telefonregninger, i svært høy grad kan reduseres . Vi jubler.

Beklagelig! Det viser seg dessverre at flere og flere blir frastjålet paraplyer, bøker o.l. En eller annen har til og med vært så frekk at han har stukket av med et pengeskrin i Bokhandelen! Pass på sakene dine!

Så vidt vi kjenner til , søker gruppen 8-10 frivillige til generalprøven førstkommende torsdag .

*~* Håndball Håndballguttas suksess fortsetter. Det ene laget €ltter det andre blir feid av banen . En foreløpig 4. plass på tabellen , med store muligheter for avansering , var mer enn noen kunne vente på forhånd. Jan Egil med lagkamerater har i løpet av de siste hjemmekampene skaffet seg fler og fler fans' , og nye strømmer til. Videre referat i neste numm er.

Hva er NHS?? - (Refleksjoner fra en lykkelig NHSdelegat). Svaret på dette spørsmålet er vel noe difust for de aller fleste NHH-studenter, så også for de fleste av NHHS's delegater til NHS-veckan i Helsingfors. Vet vi så mer, vi som var så heldige å oppleve det eventyr en NHS-vecka er?? Så avgjort ja. Nettopp derfor har jeg satt meg ned for å skrive noen ord om dette, for at alle skolens studenter skal få litt mer klarhet om hva begrepet egentlig innebærer, og hva det står for. Men å formidle alle impulser, følelser og inntrykk man sitter igjen med etter en slik «vecka» er - iallefall for meg uhyre vanskelig, så mine ærede lesere får unnskylde meg om dette blir et spredt, mislykket forsøk. NHS er et samarbeidsorgan for studentforeningene ved Nordens handelshøyskoler. Formålet er å fremme kontakt og ideutbytte mellom foreningene ved de forskjellige skoler. Hvordan skjer dette?? Foreløpig har det skjedd på To 2 konkrete fronter. 1. Den årlige NHSveckan, og 2. på formannsmøte mellom foreningenes formenn . Dette møte avholdes hvert semester. NHS er ingen sterkt sentral-ledet organisasjon med eget sekretariat o.l. Det bør den heller ikke være. Samarbeidet dreier seg helt og holdent om

kontakt- og ide-utbytte gjennom de to former jeg har nevnt ovenfor. Jeg mener dette er en politikk som bør fortsettes, da praksis viser at man ellers vil møte mange - både store og små byråkratiske vanskeligheter som hemmer det konkrete samarbeidet. Så over til mine erfaringer fra selve NHS-veckan , og hvilket resultat den HAR gitt, og hva den KAN gi. NHS-veckan hadde på sitt program en diskusjon av forskjellige emner av Studentforeningskarakter. Veldig sjelden kom man frem til noen konkrete resultat på det man diskuterte. Det var da i de aller fleste tilfelle heller ikke meningen. Hovedhensikten var at man skulle høre hva slags problemer andre foreninger hadde og hvordan de løste disse, slik at man kunne hjelpe eller bli hjulpet. Av aller største viktighet var likevel den personlige kontakt man helt uformelt knyttet med studentforeningsmedlemmer fra de forskjellige skoler, som var inne i de samme arbeidsoppgaver og problemstillinger som en selv. De erfaringer man her tok med seg var vel noe av det viktigste og mest positive med hele «veckan». Disse verdifulle kontaktene har sikkert blitt knyttet av våre delegater på tidligere NHS-veckor. Men har man fulgt dem opp når man har kommet hjem, slik at man har kunnet se tellende resultater av NHS-veckan???

..... Neppe. Her ligger den åpenbare svaIchet i arbeidet hos våre NHS-delegater. Det er veldig hyggelig å ha minnet om de kontakter man knyttet og de opplevelser man hadde for seg selv, men det hjelper foreningen svært lite . Og - minst like viktig - det hjelper heller ikke våre nordiske venne-foreninger. Det er nemlig slik at NHHS er den forening i Norden som på svært mange fronter innen foreningsliv og miljø er kommet lengst. Dette er likevel ingen grunn til at vi ikke skal overføre våre gode erfaringer til de andre foreninger.

I første omgang er vi allerede i gang med å forberede opplegget for gjesteprogrammet til vår årsfest. Dette bør bli så godt og gunstig som overhode mulig , slik at vi kan få flest mulig nordiske gjester til vår Arsfest. Dessuten vil vi prøve å utveksle en ide og nyhetsspalte med en del av de nordiske foreningers aviser. Jeg slutter med å si at de opplevelser NHS-veckan ga - både faglig, ufaglig , sosialt og medmenneskelig var så fantastiske at de ikke kan (og kanskje heller ikke bør) beskrives. Med hilsen Erik A. Engebretsen.

Arets NHS-delegater fra NHHS er klar over dette forholdet, og vil gjøre sitt yderste for å følge opp kontaktene. Vi håper å møte stor velvilje i vårt arbeide hos alle tillitsmenn i vår forening.

PS. Når det gjelder områder der NHHS har noe å lære av våre nordiske frender, kan jeg gjerne i neste nr. skrive en artikkel om : «K-? - sumpen i NHS-pressen» . ds

Bokhandelen for Handelshøyskolen

STUDIA Universitetsbokhandel AVDELING N.H.H. Telefon ':·56 500

....

Rapport fra NHS veckan i Helsingfors15 -21. 10. 1967 Vi ankom til Helsingfors om formiddagen søndag 15. oktober. Erik Gløersen opptrådte i hverdagsantrekk, mens resten av den norske delegasjonen stilte i mørk dress, bowler og Financial Times. Det gjorde inntrykk på vårt vertskap at nordmennene hadde greidd å standardisere bekledningen på et så høyt nivå. (Interesserte lesere skulle nå ha gjettet Gløersens hverdagsantrekk) . En del av de svenske delegatene kom visstnok med samme tog. Innkvarteringen var førsteklasses. Meriihotelli holdt mål i alle henseende , og her ble alle delegatene over 100 i tallet innkvartert. Bruken av imperfektum er bevisst. Kan man bo like bra neste gang man besøker Helsingfors har man gjort karriere i næringslivet. Søndag aften var det velkomstmiddag på Brøndbo Casino. Søndag natt var det nachspiel på Hanken (Svenska Handelshøgsko lan) . Det var Hanken og KY (Finska Handelshøgskolan) som stod for arrangementet av UKEN .

tror at studenterna bara dricker punch har feI. » Den samme Stig var en fortrinlig sanger og en god deltager på det seirende lag i ølstafetten. Emnet turismen i Norden fanget ikke den store interessen . Gruppediskusjonene ble meget livlige, men man hadde betydelige sprogvansker: islendinger, finner og tildels dansker hadde vanskelig for å følge med i diskusjonen mellom svensker og nordmenn . Et par av gode, plepl enumsforedragene var numsdebatten ble kanskje ikke det man hadde ventet seg og gruppearbeidene svarte jevnt over ikke til forventningene. Debatten om NHS som organisasjon ble adskillig bedre. NHHS viste seg på mange måter å ligge langt fremme når det gjelder studentaktiviteter. Vi har som eneste handelshøyskole i Norden

Introduksjonen av NHS-ukens fag lige innhold overlater vi til Hufvudstadsbladet for 17. oktober : «NHS-veckan har førberetts under etl och ett halvt år, omtalar dip l. ekon . Stig Granquist, viceordfiirande i SHS . Den omfattar fyra huvudgrupper: turismen i Norden , ekonomisk og kulturell informasjon om Finland, NHS som organisasjon samt olika føretag i Helsingfors. Grupparbete og seminarier upptar stor plats i programmet så den som

egen representant i kollegiet og dessuten egne representanter i avdeling sstyrene. Fra svensk hold reiste man spørsmålet om NHS-uken bør fortsette i sin nuværende form . Spørsmålet står foreløbig ubesvart. Den økonomiske og kulturelle informasjon om Finland var verd ifull. Devalueringen og den økonomiske utvikling i Finland etter krigen ble spesielt behandlet. Filmregissør Jørn Donner presenterte i et gnistrende foredrag Finlands kulturl iv på et fat. Et av hans poenger var å sprenge det finske nasjonalteater i luften når Finland om kort tid for første gang fylte femti år. Kort sagt han gikk inn for en ny giv i kulturpolitikken . Bedriftsbesøkene var vellykkede . Studentkåren ved KY er medeier i en av Finlands største tobakkfabrikker og eier dessuten en kårbygning i sentrum av Helsingfors. Vi besøkte tobakkfabrikken og dessuten var hver av delegatene innom to andre bedrifter. For vår egen del kan vi konstatere at banksjefen i Nordiska Føringsbanken hadde liten lyst til å snakke om devalueringen . Programmet var tettpakket fra morgen til morgen . Bergen gjorde sterk innsats på flere felter. I sangkonkurransen var vi kostymemessig klart de beste. Treningsoverdel , treningsunderdel og bowler. Alle finske studiner sender en takk ti l de som ikke hadde vasket treningstøyet sitt. Premien gikk imidlertid til det lag som sang høyest og her var Hanken suveren . Det kan ikke ha vært en finne som oppfant høyttaleren . I 01stafetten ydet Norge sterkere innsats og erobret en andreplass efter Hanken . Det norske laget skal debiteres for gode vekslinger. Det

var ikke tillatt å heie under 0lstafetten . Men etter henstilling fra den lokale kvinnelige befolkning ble Bergen og Hansa innvilget dispensasjon. Det ble under hele UKEN kjørt korte intense kampanjer for Hansaøl. Etter finalen gikk det norske laget på toalettet og kastet opp. UKENs lille sensasjon var stud . bedro øk. Finn G. Isdahl fra BI i Oslo . Det var svært overraskende å finne BI representert i Helsingfors, riktignok bare som observatør, men likevel. Det er godt gjort. Den samme Finn skapte røre blant «bergenserne» da man leste hans uttalelser til et finsk studentblad om at BI er en handelshøyskole som ikke blir anerkjent som en handelshøyskOle. Da sprakk det for vår formann . Etterpå dementerte Isdahl. UKENs beste påfunn var at man sendte hver delegat hjem til en finsk familie for en eftermiddag. Den kvelden var det «Mack the Knife » på Nya Lilla Teatern . Forestillingen var svært god . Fredag kveld ga Helsingfors byen avs kjedsbankett for delegatene. Fredag natt og lørdag morgen var det avskjedsfest på Hanken . Lørdag formid-

dag stilte hele Bergensdelegasjonen i smoking til sildefrokost. Det var gaveoverrekkelser og taler. Alle de kvinnelige sekretærene ble tilbudt et eksemplar av mimre mimre myrullmari mi hvis delegatene fra Bergen fikk en klem hver. Alle sekretærene aksepterte. Finnene må være kunstskjønnere av rang. Etter diverse snaps (Koskenkorva, kon-

sistens: 1 tømmerstokk til en drue) var NHS-veckan 1967 til ende. Arrangementet hadde vært i alle deler vellykket. Søndag formiddag tilbrakte man på NHHS i Stockholm hvor våre svenske venner viste rundt og sørget for bevertning . Jarle Erik Sandvik.

Bridgeseminar ved NHH Det Akademiske Selskab til Fræmme af Bridgens og Pjolterens Glæder har nok en gang gjort en innsats på bridgefronten. Det var det samme «selskab » som i vår tok initiativet til opprettelsen aven akademisk bridgeklubb i Bergen , samt arrangementet av studentmesterskapet i Bridge. Tidligere har «seIskabet» også arrangert eliteturnering så vel som NHH-mesterskap i bridge. Denne gang var det bridgeseminar som sto på programmet, og oppslutningen viste seg å være enorm . Det er en stor glede å kunne konstatere at det ved NHH ikke bare går en gjeng fagidioter, men at det også finnes studenter med sunne sjeler og som innser at bridge hører med til sjefsutdannelsen i dag . I et av hovedpunktene i «selskabets» konstitusjon heter det jo at de akademiske studier ved NHH ikke på noen måte må gå ut over medlemmenes hovedbeskjeftigelse : Spill av bridge. Lørdag 14. oktober var det sammen kalt til forberedende møte for nybegynnere. 16 stk. møtte, og ble orientert om poengberegninger, og spillets gang av Roar Sletner, mens Tore Berg og Kåre Wang tok for seg grand åpninger

henholdsvis fargeåpninger. Seminardeltakerne viste hele tiden en upåklagelig interesse, og kom hele tiden med saklige spørsmål. Det ble mye nytt for en som var helt grønn fra før, og etter hvert hopet det seg opp en veldig datamengde i form av notater. Lørdag 21. okt. fant så selve seminaret sted, og denne gang var ca. 30 deltakere samlet i auditorium 13. Finn Melsom , «selskabets» nåværende president ønsket velkommen , og kom med noen generelle bemerkninger om bridge. Efter et resyme fra det forberedende møte ved Sletner, ble så deltakerne inndelt i grupper a 5-6 stk., og overlatt til bridgelærerne Melsom, Berg , Sletner, Skredderberget og Wang , som tok hver sin gruppe med seg til et kollokvierom. Kun 3 av deltakerne var interessert i Vienna, og resten ble da opplært i Goren (Culbertsen). Efter en to-timers gjennomgåelse av systemet, fikk deltakerne anledning til å forsøke seg med meldinger, og gruppelederne kunne rapportere om kun saklige meldingsforløp, under denne første praktiske øvelsen . I aud . 13 tok så Kåre Wang for seg motspill/utspill . P.g.a. fremskreden tid måtte Bergs utredning 21

...... om spilleføringen utsettes til neste dag . (Hvis ikke dette var blitt gjort ville man nemlig ikke rukket vorspielet til kveldens idrettsøvelse). Til tross for en saklig fest på lørdag , hvor de fleste holdt det gående til de tdlig e morgentimer, viste seminardeltakerne typisk god bridgeånd ved å stille i kjempeform og klar til ny dyst tidlig søndag formiddag - kl. 12 i klubben . Efter Bergs innlegg om spilleføringen fikk så deltakerne anledning til å sette teori ut i praksis, og under rettledning av «selskabets" medlemmer gikk man så over til spill av bridge. Man kunne observere freske meldingsforløp kombinert med godt spill, og det var morsomt å se hvor mye deltakerne hadde fått ut av seminaret.. Det står så bare igjen å håpe på at deltakerne holder interessen ved like,

og at man i løpet av kort tid får se en rekke nye par i vår akademiske bridgeklubb her i Bergen.

D.A.S.T.F.A.B.O.P.G. Redaksjonen vil gratulere «Det Akademiske Selskab til Fræmme af Bridgens og Pjolterens Glæder .. med det vellykkede seminar, og ønsker «seIskabet .. lykke til videre med sin åndskjerpende og samfunnsnyttige funksjon . Som et resultat av den økede interesse for bridge ved NHH, har redaksjonen alliert seg med bridgeeksperten kiw, som i dette nummer presenterer sitt første bridgeproblem laget spesielt for K7. Løsninger leveres redaksjonen innen 15. nov. Første uttrukne riktige løsning på problemet blir belønnet med en premie på kr. 17.

Problemspill ved KIW • <> + • <> •

N E 9 3 Q E 763 E 5 3 043

•

65 2 Q Kn 9 8 764 K 9 8 6

K O Kn 10 8 4 Q 10 8 4

oY- Kn 7 2

7 Q K O 5 2 K O Kn 10 2 E 10 5 S

Etter at Syd hadde åpnet 1 ruter og Vest meldt innpå med 3 spar, havnet

cleå 22

Syd i den optimistiske kontrakten 7 hjerter. Utspill hjerter 4.

aViåen!

Kandidatene i Studentersamfunnet LEIF LEA NERGAARD Første gang K7 virkelig la merke til Leif Lea Nergaard var sent en kveld efter intimaften i Studentersamfunnet. Det hadde vært styrenachspiel hvor KTs representant hadde klart å snike seg med . Stemningen hadde vært høy under nachspielet, og i det man skal gå, velger to mann å benytte hendene i stedet for føttene . De skal gå om kapp til utgangsdøren . Se ierherren viste seg å være Nergaard , som satt i styret det semesteret. K7 tenkte straks : Dette må kunne bli en ypperlig formann i Samfunnet, han har evnen til å foreta de mange akrobatiske krumspring det viser seg nødvendig for en formann å utføre. Så ville skjebnen det altså slik at han er formannskandidat for vårsemesteret 1968.

- Hvorfor stiller du egentlig Nergaard? Han gjør en grimase som om han vil si at dette var nå ikke særlig originalt spurt : hvilket han naturligvis har rett i. Så svarer han : Det var mange som kom og spurte om jeg kunne tenke meg jobben . Jeg svarte naturligvis nei , det var ikke i mine tanker å påta meg noe slikt. Litt falsk beskjedenhet bør man utvise . Etterhvert som flere spurte, og jeg tenkte mere over det, kom jeg til at det kunne være riktig å si ja. Jeg er interessert i samfunnsproblemer, og studentersamfunnet er det eneste fellesforum for studentene hvor man kan ta opp samfunnsproblemer i sin fulle bredde. Mener man at man selv står for noe i samfunnsdebatten , føler man seg forpliktet til et aktivt engasjement, man vil søke å få debattert problemstillinger man mener er sentrale, og dessuten vil man gjøre sin innsats for at

...... denne verdifulle debatten kan pågå. Nergaard har nå blitt så bergensk veltalende at intervjueren mener det kan være på sin plass med et intrikat spørsmål.

samfunn . Hvert enkelt menneske er med synlige og usynlige tråder knyttet til andre mennesker, til tradisjoner og institusjoner. Det hele er sammenvevet til en samfunnsorganisme . Det er en

- Hva står du for selv i samfunnsdebatten .

organisme som ikke kan stykkes opp i enkelte deler, da mister den sitt liv, og har ikke lenger noe med virkeligheten å gjøre. Dette syn har som konsekvens at jeg ikke er noen svoren ti lhenger av individets totalt frie utfoldelsesmuligheter. Man må efterstrebe en harmon isk balansegang mellom individets rettighete r og dets plikter overfor kollektivet.

Leif Lea Nergaard

Konservatismen, kommer det raskt, men han føyer så til : Dette trenger en presisering . Det er mange former for konservatisme. Og det er mange som ikke er helt klar over hva konservatism e er. Grunn leggende for en hver form for konservatisme er menneskesynet. Jeg mener at mennesket av natur har muligheten til både det onde og det gode. Det må da være en oppgave å legge forholdene til rette slik at de gode muligheter kan utfolde seg , mens man søker å demme opp for de onde . Dette må man ha i minne når man utformer løsninger på praktiske problemer. Dessuten er mennesket et sosialt vesen , det kan ikke tenkes isolert fra et

Dette menneskesyn og samfunnssyn danner grunnlaget for en konservativ politikk. Det er noe man må ta hensyn til når man utformer løsninger på praktiske problemer. Det er klart at ut fra dette kan det bli meningsforskjeller mellom konservative, konservatismen inneholder ikke ferdige oppskrifter på hvordan de enkelte problemer som dukker opp skal løses. Dette forklarer at de konservative utad ofte er mindre konforme enn representanter for andre politiske retninger. Efter denne lange utredningen om kon servat isme, gjetter K7 at Nergaard må ha fått en grundig politisk skolering og spør : - Har du deltatt i politisk arbeid tidligere? - Jeg har vært formann i Bergen og Hordaland Unge Høyre og sittet i Unge Høyres landstyre. Dessuten reorganiserte jeg Unge Høyre i Kirkenes, mens jeg avtjente verneplikten der. K7 er glad for at Nergaard har hj ulpet til med å demme opp for kommunismen i nord , og spør videre : - Hva mener du om de radikales innsats i Studentersamfunnet?

.... - Jeg aksepterer naturligvis at folk har andre meninger enn meg. Han slår ut med armen og smiler. - Deres kritikk er skarp og til sine tider god , men jeg synes de ofte har lite å st ille opp som løsning på problemene, uten det å lage revolusjon . Det er ikke nok å si at man i en håndvending skal lage et sosialistisk samfunn , man må også fortelle hva et sosialistisk samfunn er, hvordan det skal organiseres , og hvordan man skal nå dit. Revolusjonen bare ødelegger det gamle samfunn, det gjenstår å bygge et nytt. Det er også en annen ting jeg gjerne vil kritisere dem for. De viser dessverre ofte en manglene forståelse for at andre problemer enn deres egne kan være verd oppmerksomhet. Deres stadige latter og forstyrring i Studentersamfunnet av innlegg de ikke er enige i, er en uting . Det har hittil bydd på enkelte problemer å få Nergaard til å fatte seg i korthet så K7 bestemmer seg å spørre om programmet. - Det blir naturligvis godt, noe mer kan jeg ikke fortelle foreløpig . KTs taktikk lyktes. Det var dagens korteste svar, så oppmuntret spør vi videre: - Følger programmet noen retningslinjer? - Det skal ikke være et program bare for de konservative, men for alle som går i Studentersamfunnet. Videre er det ikke bare politiske problemstillinger som skal tas op, det finnes problemer innen andre områder som også er interessante. K7 er ikke så glad i å snakke med bergensere for lenge av gangen, så til tross for at vi har blitt servert kaker

og kaffe, samt noe å drikke finner vi det behagelig å runde av intervjuet på dette tidspunkt. Men til slutt vil vi gjerne få nevne noe som KTs spionasjeavdeling har funnet ut. Nergaard har vært medlem aven sportsfiskerklubb, og motstanderne bør derfor være klar over at han kan klare å fiske flere stemmer enn de hadde regnet med. Dessuten har han hatt skyting som hobby. Han skulle derfor være godt rustet til å møte en eventuell truse I fra Black Power. Vi skal av hensyn til stemmene fra avholdsfolk unnlate å nevne at han innehar dobbelt kromesterskap på NHH 's lag i ølstafett. Dessuten har han to sommeropphold i Francos Spania. Det skal derfor ikke sees helt bort fra at han kan ha fascistiske tendenser. Men allikevel: Lykke til Nergaard. Marius

EGIL NYSÆTER Sent fredag kveld treffer vi Nysæter i Samfunnet, ivrig lyttende til debatten. Vi stiller ham noen lynraske spørsmål og resultatet blir som følger : Egil Nysæter. Stud .philol. f. 1941. kasserer stud .samf. høsten-67. Sitter i Studentinget, Bergen og er sentralstyremedlem NSU . Styret vil bestå hovedsakelig av medlemmer av sos.stud , men også enkelte uavhengige. - Vil programmet bli like skjevt som vanlig for sos.stud? - Efter min mening er de konservative programmene like skjeve, siden de ikke tar opp de problemstillingene jeg mener er sentrale. - Er du revolusjonær? Nysæter ler.

Det er ikke aktuelt med revolusjon i Norge i dag . Kommer ikke på tale å skyte Lindebrekke, f.eks. Utgangspunktet for en hver politiske handling , må være den konkrete situasjon man står i. K7 fikk inntrykk av at Nysæter ikke var rabiat. Det finnes muligheter for at han vinner (kanskje de største?)

THOR WERNER TOGSTAD Like før K7 skal gå i trykken blir det offentliggjort at Studentvenstrelaget skal stille Stud . NHH Thor Werner Togstad som formannskandidat i samfu nnet. Tiden tillot dessverre ikke at vi fikk laget et skikkelig intervju med ham , men vi klarer å fiske ham opp til en rask liten samtale på hylla. - Har du noen politisk bakgrunn? - Jeg har deltatt i et arbeidsutvalg som startet Nes Unge Venstre, Romerike, og var nestformann i samme forening 65/ 66. - Skal du stille med et rent venstrestyre?

- Styret skal sammensettes hovedsakelig med venstrefolk, men det vil også bli trukket inn personer som ikke har noen spesiell partipolitisk tilknytning? - Hvordan legger du opp programarbeidet? - Jeg søker å få inn sosiologiske og psykologiske problemsti llinger ved siden av de rent politiske. På den måten håper vi å trekke folk med i samfunnet selv om de ikke er spesielt politisk interesserte. Venstre er et radikalt, ikkesosialistisk alternativ. Vi vil prøve å skape en mere nyansert debatt i Studentersamfunnet. - Hvordan skal dere klare det? - Gjennom vårt program , og ved å aktivisere Studentvenstrelagets medlemmer og sympatisører. Togstad ser optimistisk ut. Kanskje klarer han å jekke ut de andre kandidatene . Tiden vil vise. Mari us

Mosjon og sport hører også studentlivet til BESØK SPESIALFORRETNINGEN FOR SPORTSKLÆR OG SPORTSUTSTYR

PLATOU SMÅSTRANDGATEN 8 -

TLF. 19707

STUDIESERVICE I løpet av studietiden er det ikke lite lesestoff en student skal igjennom. Derfor er det viktig at innsats og energi konsentreres om selve studiet - og at ikke tanken på økonomien skal gjøre studiet enda mer anstrengende. En konto i Bergens Privatbank vil hjelpe Dem til en mer oversiktlig økonomi samtidig som den gir nøkkelen til bankens utstrakte spesialservice for studenter. Muligheter til Studielån - Tilleggslån - Forskuddslån Etableringslån. Oversiktlig økonomi med renter av innestående. Utenlandsstudentene kan få ordnet med regelmessig overføring av oppholdsutgifter, semesteravgifter o.l. De kan nyte godt av bankens omfattende serviceprogram. MULTI-KONTO - enklere å spare - enklere å låne etter 1 år kan De låne like meget som De har spart etter 1!h år kan De låne 1!h gang det De har spart etter 2 år kan De låne dobbelt så meget som De har spart. Be om brosjyre.

* * * * *

Velkommen i

BERGENS PRIVATBANK 27

PILSNER

det berømte øl