NHH •Studenter i utlandet
OSS NHH · STUDENTER IMELLOM!
EIDENBOM GIR NHH - STUDENTENE
SPESIALSERVICE MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT! Kontakt styret i Studentforeningen om nærmere opplysninger.
• Et moderne og rikt utvalg i ungdoms- og herreklær. • Eget skredderi for klær etter mål - og retteservice. • Rimelige priser! • Over 65 års erfaring i herreklær. • LA VAR FORRETNING BLI MØTESTEDET! Vi ønsker vårens eksamenskandidater lykke til!
r - - - - - - - - - Vårens Go'bit - - - - - - - - , BLAZERE Kr. 159,.-, 228,-, 284,.-,305,enkel- og dobbelspendte, sort, marineblå, beige.
TERYLENE-BENKLÆR
Kr. 79,-, 89,-, 120,-
i slort uavalg . Grå, beige , brune , blå, sorte fargetoner.
KAKI-BENKLÆR
29,-,41 ,.-, 59, -
i moderne fasonger. Stort utvalg av farger og kvaliteter. SOMMER- OG FERIEPLAGG I STORT UTVALG! VELKOMMEN TIL HYGGELIG HANDEL
EIDENBOM~ STRANDGATEN 52 Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom
K7 5. årgang
NR. 4 -
JUNI 1968
Organ for Norges Handelshøyskoles Studentforening Redaktører: Stig Våland Dag Hallan Forretningsfører: Marit Orheim RedaksJon.sekretær: Kari Gjesteby RedaksJonens adresse: Helleveien 30, Bergen Telefon 59130 Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforen i ng. Utgiverne har intet redaksjonelt ansvar.
Leder:
Den dårlige samvittighet Et nytt semester er gått. Et nytt styre er blitt gammelt, og en gammel redaksjon trekker seg tilbake. Tiden er inne til å takke for seg, og takke sine medarbeidere. Det har vært et semester i forandringens tegn . Ny valgordning, nye problemer, nye komiteer og ny organisasjon av K-? Og forandringer skaper debatt. Her er det K-? har hatt en funksjon. Styret har døpt oss sin «Dårlige Samvittighet», og nærmest brukt det i pejorativ betydning. Mer enn en gang har styremedlemmer lest opprørsloven for redaksjonen, når vi ikke har delt styrets oppfatning i en sak.
Vi har oppfattet betegnelsen «Den dårlige samvittighet» som et kompliment. Vi har ingen tro på en avis som kun har det formål å gi uttrykk for styrets syn. Intet styre arbeider godt uten en opposisjon. Og i en forening som vår vil styret aldri være de eneste tenkende mennesker. I vårt miljø eksisterer det alltid en gruppe som interesserer seg for de problemer et styre har, og som har en berettiget mening om dem. Men det er sjelden et styre benytter seg av den idebank som her står til disposisjon. Dette gjør det lettere for K-? å være et debattforum, men det gjør det også tyngre for styret å arbeide. En sak har alltid to sider, og en enstemmig styrebeslutning er som regel verdig en ettertanke. Det er jo påfallende at det nå er over et år siden et styre fremla to innstillinger til avgjørelse i foreningen, en flertallsinnstilling og en mindretallsinnstilling. Men det vitner om hvor verdifull evnen til å akseptere en dissens i· et styre er, når man husker at det den gang var mindretallets innstilling som ble vedtatt i foreningen. Styret bør være glad for at opposisjonen finnes. Det kan nok føre til at man av og til må revidere sin oppfatning. Men det sikrer også at man er mer våken når man tar sin beslutning. Ingen er tjent med et styre som vet at uansett hva det gjør, vil ingen reagere. Og et styre uten kontakt med de det representerer, vil sitte vondt på sine taburetter. Man må bare forstå at kritikk og opposisjon ikke er ensbetydende med negativisme. Negativismen finner man ikke hos de som engasjerer seg i problemene, men hos de som stiller seg likegyldige.
3
Om formansspalter og representativet
Christina Hultgren er nyvalgt ordførande i Handelshøgskolans i Stockholm studentkår. I et år har hun sittet som redaktør
i
perlen
av
NHS-pressen,
"Minimax», og hun er viseformann i Stockholms
Studentpressførening.
denne artikkelen som hun offentliggjorde under formannens spalte, tar hun for seg forholdet mellom styret og foreningsavisen, og diskuterer til s1utt styrets kontaktvanskeligheter.
for Handels. Alternativt kunne ein ta bort formannsspalta eller la leiaren i
Om formannsspaltene
avisa gje uttrykk for foreininga sine offisielle synspunkt. Det er likevel store ulemper ved begge disse alternativa. Foreiningsaviser skal
Det er ikkje alle studentaviser som har ·ai eiga spalte der formannen i foreininga kan ta opp spørsmål i til-
so~
re,g el vere
Organ for ei fore ining . Dei blir styrte av
medlemmar og får økonomisk stønad
knytning til foreini,nga, studentverda el-
frå denne. Men avisene skal fungeru som litt av ei «tredje statsmakt» , dvs. at
ler andre interessante problem. Mange,
dei i tillegg til å in.formere og skape
t.eks. Teknis og Chalmers, har det, og
debatt også kritisk skal granske for-
kanskje er det denl beste løysinga også
eininga sine avgjerande og iverksetjan-
4
de organ. Såleis er det berre bra om
innan foreiniga. Kort sagt blir det ei
redaksjonen ikkje har dei same syns-
betre meiningsbryting enn ved dei an-
punkta som t.eks. styret eller forei-
dre alternativa.
ningsmøtet -
på den måten vil det bli
fleire nyanser i synet på ulike spørsmål. Somme stader, t.eks. på SUS, skriv foreiningsformannen
leia ren
i
Om representativitet
avisa.
Dette minskar fridomen åt avisa og er heilt meiningslaust. Avisa skal ha ei eiga linje, og må då ha ein stad der ho kan gje offisielt uttrykk for sine synspunkt. Dersom ho ikkje har eigen leiarplass, kan det føre til at avisa sine synspunkt berre kan uttrykkjast indirekte gjennom det vanlege artikkelmaterialet, noko som oftast er svært uheldig . Nøyaktig same «regjeningskontroll» oppstår dersom redaktøren har påbod om å gje uttrykk fO'r foreininga sine «offi-
Det ein nyvald formann elles er oppteken av, høyrer kanskje inn under kontaktvanskar. Eller rettare: ei frykt for framtidige «kontaktvanskar». Redaktørstillinga i Minimax innebar ein fantastisk stimulerende kontakt med studentane på Handels. At formannen har sitt kontor i første etasje og ikkje 'i foreiningslokala i kjellaren, tyder ikkje at han skal sit ja heilt einsam der oppe. Til sjuande og sist er styret eit service-
sielle synspunkt» i sin leiar, slik tiHeliet
organ for foreininga, og kontakten med
er t.eks. ved FFS i Gøteborg.
foreining·smedlemmane er ein naudsynt
Nokre aviser har ein «normalleiar»,
føresetnad for at styret skal kunne ta
dvs. ein leiar skriven av avisa sjølv,
seg av oppgåvene sine. Vi blir ganske
men ingen spesiell plass for dei «offi-
enkelt utruleg isolerte om ikkje akkurat
sielle» synspunkta åt foreininga. Dette
du let høyra frå deg av og til. Snakk
kan ha sine fordelar. Avisa får då stor
med oss når du synest at
fridom, særleg dersom redaktøren sam-
raturen er tåpeleg, at foreiningslokala
tidig er ansvarleg utgjevar. Den situa-
er sjuskete, at kaffien er kald , at prin-
sjonen! er sjølvskriven om aVisa ikkje
sippa for hybeltildeling er vilkårlege, at
skulle vere bunden til foreininga . Men
Handels burde sprengjast i lufta, etc.,
idag er det vel slik at det kan liggje ein
etc. Og har du dessutan framlegg om
pensumlitte~
praktisk informasjonsverdi i formanns-
korleis problema skal løysast, tek vi
spaita. Dessutan hjelper spalta til å
med opne armar imot dei også. Men
streke
framfor alt: snakk med oss! Gjer det!
under
«motsetningsforholdet»
mellom avisa og dei andre instansene
(Minimax nr. 4, 1968)
5
Fra vår utsendte medarbeider i
Washington, D.C.: «Oh , it 'ill be like in ' em good old western movies. They 'ill pull '~ r gun, wi 'ill pull ours. I don't think it's gonna hurt you people much ... Slik forestilte han - jovial , middelaldrende, - seg øn eventuell tredje verdenskrig, etter et møte i lokalavdeling 7 av det republikanske parti i noe av det mest konservative av det konservative midtvesten .- Cincinnatti, Ohio. Han 3kjønte ikke hva vi europeere brydde oss med Viet Nam for, vi leste de gale avisene : og hørte på de gale politikerne. «We don 't like Johnson because he doesn 't win the war. We Americans like to win . Our footballteam lost most of their games last year, and we didn't like them ». Dog, han var ikke den eneste vi fjorten europeiske studenter - møtte på vår tre ukers tu r, betalt av State Department. Og først hadde vi deltatt i en fem dagers studentkonferanse ved Georgetown University, Washington, D.C. sammen med 45 andre studenter. Tredve av dem amerikanere, de resterende europeiske studenter ved amerikanske un iversiteter, som skulle diskutere «The Atlantic Community». Norges Handelshøyskole var det eneste lærested i Skandinavia som
6
hadde utsendte delegater, og ved siden av universitetet i Amsterdam var vi også de eneste med to representanter. Resultatet av diskusjonene kan komprimeres ned til en samstemmighet om at det atlantiske samfunn er en konstruksjon som er mindre og mindre reell i den verden vi lever i. En viss meningsforskjell var det mellom Europa og USA. Kanskje mest i synet på Sovjetun ionen, men svært få av de amerikanske studentene ville underskrive doktrinene om verdenskommunismens trusel mot freden . Opplegget var gruppeseminarer, med en del foredrag av prominente personer i plenum, blant dem professores Hans Morgenthau og Robert Triffin. Før den påfølgende «study tour» utesket man våre ønsker om hvilke spørsmål vi gjerne vil le få belyst, og hvilke mennesker vi ønsket å treffe, noe de to lederne fra det uavhengige «Government Affairs Institute» som sto for opplegget, klarte å ta hensyn til på en beundringsverd ig måte. Det ble derfor særlig raseproblemet vi la vekt på, ved siden av å bli kjent med amerikanernes politiske system , og å treffe amerikanere «on a see how Americans live at home basis».
Før kollega Dag Løvdal måtte stevne hjem til ventende eksamener rakk han å vente tre kvarter sammen med oss andre på gangen i den nye senatsbygningen før vi ble invitert inn til en halv times spørsmål og svar sesjon med Robert Kennedy. Om han skulle stille so m kandidat? Nei , det var helt utenkelig slik forholdene lå an. På bordet lå en halvlest pocketutgave av William Bartlett's «Irrational Man ». Viet Nam. Spørsmålet lå i luften overalt vi kom. En søken etter støtte, en forsvarsposisjon, eller, kanskje det mest vanlige: en beklagende skuldertreknin g. Hva vet vi? Hva kan vi gjøre? Det beste forsvar som ble levert for adm inistrasjonens politikk kom fra en
forøvrig liberal kongressmann fra staten Washington: U.SA.'s politikk kunne ha vært riktig eller gal , men en løsning måtte sees på bakgrunn av dehne politikk. En stormakt som U.SA hadde sin prestisje utad såvel som innad å ta vare på. Folk som Kennedy og Fulbright hadde med sin unyanserte kritikk gjort det umulig for Johnson å slå inn på en annen linje. Arrene etter sommerens raseopptøyer lå fremdeles åpne : i Cincinnatti , i Ch icago, i Boston . En moderat negerleder i Chicago så fremtiden dystert i møte: «I think it will get worse before it can become better». Overfor «Black Power •• -ideologien. hadde de negre vi kom i kontakt med
Capitol
7
lite tilovers, fordi det ikke har noe med black power å gjøre. En åpen krig vil negrene nødvendigvis måtte tape. Men at man likevel føler sympati var helt klart. En fremgangsrik negerstudent i Washington med alle muligheter for strålende karriere sa det slik: «For første gang følte jeg at min hudfarge var en positiv ting . Før hadde den alltid vært noe negativt eller høyden indifferent. Og selv om bare 10-15 % åpent vri uttale sin støtte med de mest aktivistiske gruppene, er det nok 90 % som rent følelsesmessig er positivt innstilt.,. Det synes som et uløselig problem i et samfunn som det amerikanske. Det gjøres en god del det monner lite. Kanskje grunnen er at de fleste hvite ikke forstår problemets kjerne. En leder for et hjelpeprogram i Chicago: .<lntegrasjonen vil komme først i sydstatene. Der bor de få rike negre som finnes. De har muligheter til å heve sin status opp på den hvite manns nivå. Det er vel og bra med hjelp, bedre boligforhold, arbeidsmuligheter, men det vi"! alltid virke som en håndsrekning fra den hvite herre. Og man kan aldri integrere en slave og hans herre». Det som slo meg, i kontrast til første gang jeg hadde kontakt med det amerikanske samfunn, var den åpenbare uro. Det virker som om flere og flere er i ferd med å bli klar over overflodssamfunnets svakheter. Man vet bare ikke hva man skal gjøre, hvor man skal begynne, hva som egentlig er galt. Mest markant er denne stemningen hos studentene. En student som for fire år siden var ivrig Goldwater, han sa at han nå ikke visste hva han ville gjøre dersom han ble innkalt til tjeneste i Viet Nam. Onde tunger ville ha det til
8
at studentenes engasjement skyldtes at de nå ikke lenger blir fritatt fra militærtjeneste ved å forsette sine studier. Men det gjelder ikke bare studentene. Oppriktig kom det fra en velstående, trofast republikansk velger Springfield, Illinois, som med typisk amerikansk gjestfrihet hadde invitert et par av oss til en overdådig .. Thanksgiving dinner,.: «I think it is about time we Americans begin to think what we really want to do with all our money» . De politiske venstrebevegelsene stiller seg kritisk til den amerikanske form for demokrati. Professor Noam Chomsky ved Massachusetts Institute of Technology, en av de mest intelligente representantene for venstrefløyen , svarte benektende da det ble spurt om de ikke ville støtte Kennedy eller McCarthy i valgkampen . .. Det spiller ingen rolle hvem de er. Enhver som skal nå frem må underordne seg systemet. Vi er for demokrati, men demokratiet må gis substans. Det har det ikke i dagens Amerika.,. Chomsky uttalte også : .. Vårt håp er Europa. Dere kan vise veg ved å distansere dere fra U.S.A.'s politikk og slå inn på en ny linje som vi etterhvert vil måtte følge». Når man etter ytterligere tre ukers avslappet ettertanke i det nordlige av staten New York sitter på et praktisk talt tomt fly til Oslo annen juledag er inntrykket at spLren til noe nytt ligger der, selv om det nok vil ta tid . Og man er takknemlig overfor de påpasselige medlemmer av vårsemesterets' styre, samt State Department og studentene ved universitetet i Georgetown, som gjorde at man fikk sjansen til å gjøre denne iakttakelsen. Hallvard Bakke. 'Vårsemesteret 1967.
Aase Gudding:
Kontaktstipend i Åbo (HHÅA) 31-3 - 7-4-68
HHAA står for Handelshogskolan vid Abo Akademi, populært kalt Hanken. Som Helsingfors, har Abo to handelshøyskoler, denne finsk-svenske foruten en finsk. Ca. 300 finlandssvensker studerer ved Hanken, hvorav nesten halvparten er piker. Økonomilinjen har imidlertid samme relative antall kvinnelige studenter, som her, de fleste av pikene går på korrespondentlinjen, en treårig, nærmest overkvalifiserende sekretærutdannelse. Det som først og fremst skiller økonomistudiet ved HHAA ut fra vårt eget, er «epok-Iasningen» som de innførte ved en studiereform høsten 1966. Den går i korthet ut på at grunnkursene leses ett av gangen , i et visst antall uker, hvorpå man «tenter» dem. Dette byr på den fordel at man kan konsentrere seg om ett fag av gangen, og at man har større anledning til å følge opp forelesningene med lesning mens disse foregår. Lesningen blir også jevnt fordelt over semesteret, en slipper den halsbrekkende innspurt ved slutten av semesteret som jo karakteriserer studiet vårt. Dette ble da naturlig
nok også brukt som kritikk mot systemet - det ga dem aldri tid til en «uke med fest og hvil », de kunne stort sett ikke slappe noe særlig av med det stadige tentamenspresset hengende over seg. Dog var skalaen for det studentene leste like vid som her, og jeg ble mildest talt forbauset da en av guttene en dag satt i kantinen og bladde febrilsk i en for ham hittil ukjent Leif Johansen, som han skulle tente dagen etter. For øvrig ble studiet delt i tre hoveddeler: grunnstadiets (I-Il sem.), approbaturstadiet (III-V sem .) og det siste semesteret studier for eum laude i hovedemnet. Således er normal studietid tre år, men der var også i Abo visse tendenser til utvidet studietid, om enn ikke så uttalt som her. Studentforeningen, Merkantila Klubben, var aktiv, dog ikke på så mange felter som NHHS. Klubbutvalget var med, selve klubben var laget på studentdugnad, og imponerte som sådan. Baren hadde nærmest ubegrensede salgsrettigheter det må nevnes at barvaktjobben var typisk populær, og ble skjøttet aven 3.-kullJst. En jukebox
9
sørget for musikken (imperfektum er her berettiget, idet den sammen med annet inventar for øvrig ble ødelagt på en lukket 3.-kullsfest som uten overdrivelse er noe av det villeste jeg hittil har opplevet). Vår vert Kraxen blir alltid blank i øynene hver gang han beretter om dengang han var gjestedirigent for Direksjonsmusikken, jeg følte noe av det samme da jeg like ukonvensjonelt - fikk Mercurii Stompers' æresbevisning . De er suverene, spiller som guder. Der er tilogmed en ørliten sjanse for at de vil kunne beære oss med et besøk til høsten . Det er vanskelig å uttale seg om studentmiljøet etter bare å ha opplevet det en uke. Noe som slo meg var imidlertid at på tross av det lave studenttallet var der utpregede gruppedannelser, skillelinjer mellom kullene liksom mellom korrespondentene og økonomene. Således var rene pikebord , og f.eks. rene 3.-kullsbord i kantinen meget alminnelig å se Misforstå meg ikke dithen at det studentikose miljøet manglet, snarere tvert imot. Som ovenfor antydet opplevde jeg hos mine verter en festekapasitet av de sjeldne. Finnen er ingen vppfinnsomhet i retning av nye varianmygg m.h.t. ølkonsum, og viste en stor ter av dette. Som eksempel kan nevnes deres form for ølstafett, hvilken består i at ett lag (2 mann) fra hvert fakultet løper rundt på byens 11 «kroger» , en øl skal konsumeres hvert sted . Som befordringsmiddel kan brukes sporvogn , ellers gjelder det å løpe fortest. Så det gjelder altså å finne den mann som har kjempe-Iøpekondis og som samtidig kan det med å drikke øl. Som oss hadde de både en ny og moderne handelshøyskole og ditto stu-
fl O
denthjem. I Abo er det derimot langt vanskeligere å få hybel på studenthjemmet, og utvalgskriteriene er gode karakterer og studentsosiale aktiviteter, hvordan det nå må kunne forenes. Ellers bodde de fleste i egne leiligheter, etter mitt skjønn meget flotte sådanne, moderne utstyrt og elegant innredet i beste finsk stil. Leien var da også etter vår målestokk meget høy. Til slutt noen ord om selve oppholdet ved HHAA. Vi var dessverre bare tre kontaktstipendiater, foruten meg en fra Stockholm og en fra BI. Vår spesielle vert var Kraxen , som mange sikkert vil huske fra hans opphold her under vår kontaktstipendiatuke. Etter min mening hadde han absolutt skjønt vitsen med det hele, og sørget for en fin avveining mellom det fest- og faglige. Vi deltok således i forelesninger bl.a. over samfunnsplanlegging og marketing, dessuten i seminarer, et par numerisk simulering og ett om østEuropas kredittvesen, med mer eller mindre rikt utbytte. Av bedriftsbesøk var også det tradisjonelle bryggeribesøk med (Ølet heter Aura og eskport til Norge er under planlegging) . Klubbmøtene på Hanken kalles Sitz, og det vi overvar var arrangert med henblikk på neste NHS-veckas tema •• multinasjonale foretak». Foredragsholderen, en representant for Rank Xerox, udmerket seg ved å rive i to runder øl på forsamlingen - under foredraget. Skal jeg sette fingeren på noe rent arrangementsmessig, må det være at vi fikk et noe snevert inntrykk av studentmassen. Tatt i betraktning at Abo også har den finske handelshøyskolen , K. Y., skulle det vel ikke være umulig å samarbeide litt om kontakt-stipendiatarrangementer? I alle fall i den utstrek-
ning at en la inn en runde på den andre høyskolen , for å se denne og for å si hei til studentene der. Som det nu er, sitter vi igjen med det inntrykk at Finland er bef~lket av finlandssvensker, mens disse i virkeligheten bare utgjør en 7-8 pst. At oppholdet var meget verdifullt er likevel den overveiende konklusjon. En undres på hvorfor interessen på skolen for slike kontaktstipend er så liten 30m den er, de kan ikke nok anbefales. Det in nblikk de gir i forhold ved andre nordiske handelshøyskoler gir typisk et
perspektiv til vårt eget studium og studieforhold, hvilket noen og enhver kan ha godt av. Foruten at oppholdet i seg selv er en kjempeopplevelse, man er bare lei seg for å måtte reise når uken går mot slutten. Det er da man er blitt kjent med en del mennesker og sklidd inn i miljøet, og da er det paradoksalt nok slutt. For øvrig må nevnes at nordmenn og finlandssvensker finner kommer meget godt overens rent generelt, og jeg håper bare at båndene MK - NHHS rent spesielt vil bli styrket i tiden fremover.
11
liLLy DaLLand:
Kontaktstipendiat i Stockholm 19-4 - 1-5 - 68
Handelshogskolan i Stockholm HHS: Handels som den populært blir kalt, ligger nokså sentralt i Stockholm. Skolen er den eneste ikke statlig eide høyskole i Sverige, men staten dekker allikevel ca. 1/3 av det årlige budsjettet. Innenfor de gamle ærverdige om enn triste vegger studerer ca. 1800 studenter, tror jeg. Det kvinnelige innslag utgjør mellom 10 og 15 pct. mot våre 4 pct. Studier:
Ved Handelshogskolan kan man som hos oss ta ekonomeksamen og ekonomie licentiateksamen. Ved hver eksamen eller tentamen får man ikke karakterer som hos oss, man leser til et visst antall betygsenheter. For ekonomeksamen forlanges det at man har seks betygsenheter som kan 12
kombineres på forskjellige måter innen fagene nationalokonomi, foretagsokonomi, økonomisk geografi, rattsvetenskap, staUstik og spesialkurs i økonomi. Det høyeste betyg en kan få i et emne er tre. Hvert betyg motsvarer vanligvis et halvtårs studium. Normalstudietid for økonomieksamen med en minimumskombinasjon blir etter dette noe over tre år. Som hos oss ser man på Handels en tendens til å forlenge studietiden noe. Det er obligatorisk med eksamen i ett språk, og man kan velg.e mellom tysk, engelsk, fransk, spansk og russisk. All språkundervisning gjennomgås på ett år. Visse beg,rensningsregler har man også på Handels, og bl.a. skal man innen 1. november andre året ha avlagt
fem forskjellige tentamina. Undervisningen tredje året er hovudsaklig basert på spesialkurs i økonomi , hvor man skriver en uppsats. I Studentforen ingen fikk jeg en hjertelig velkomst, da spesielt på PU , rommet til program utskottet (klubbutvalget) . Etter hvert som jeg ble bedre kjent, oppdaget jeg også at dette var samlingsstedet på Handels. Miljøet og aktiviteten lider tydeligvis av at skolen er plassert midt i Stockholm og av at de fleste studenter bor hjemme. Et klart eksempel på dette er at styret som består av ni medlemmer, bare har et medlem som er fra Stockholm. Derimot har man en indre gruppe som på ingen måte står tilbake hva aktivitet og engagement angår. Heller ikke kan man klage på festkondisjonen. I Sverige ønsker man våren velkommen den 30. april og dette gjøres grundig. Det hele begynner med en «gurkfrokost" kl. 8 om morgonen . Det
er kanskje litt misvisende å kalle det en frokost for så veldig mye mat får man ikke spist. Etter knappe 10 minutter fløy alt som fantes av mat og drikke gjennom luften. Kanskje en ny måte å spise frokost på? Selve organisasjonen av Studentforeningen skiller seg lite fra vår egen . Høyeste besluttende instans er foreningsmøtet. Det løpende arbeid blir tatt hand om av styret som består av ni medlemmer og hvor alle velges for ett år. Dessuten fi nnes det en mengd utvalg og nemnder. Vårt besøk konsentrerte seg ikl(e bare om Handelshogskolan. Programmet omfatter studiebesøk bl.a. på Skandinaviska Banken og Ahlens (et nytt stort varehus) , teaterbesøk, Data 68 messen og ellers en god porsjon fester. Vi var bare fire kontaktstipendiater i Stockholm , foruten meg en fra Lund , en fra Abo og en fra Helsigfors. Opp-
Operabygningen
13
Det norske Handelssenteret i Stockholm
holdet må absolutt kunne karakteriseres som verdifullt. Man får et innblikk ; forholdene ved de andre nordiske handelshøyskolene , man får høre om de problemer man strider med andre steder. Det er imidlertid ikke til å komme forbi at det største utbytte aven slik kontaktstipendiatvecka har de enkelte stipend iaterne. Man lærer andre mennesker å kjenne og kommer i kontakt med andre miljø , og et slikt utbytte er
14
vanskelig å formidle videre til Studentforeningen direkte. Et slikt opphold er en opplevelse og absolutt å anbefale. Før vi forlot denne stan etter to solfylte uker tok vi al le forhåndsregler for at vi neste gang skulle 'l å den samme oppvartn ing og et like minnerikt opphold . Vi opprettet nemlig at kontaktstipend iatfond som oppbevares på en fet og koselig sparegris på Handels.
Formannens spalte Så har vi da hatt valg , formannsklubben er overrakt, og semesteret går raskt mot sin avslutning. Jeg skal ikke på det nåværende tidspunkt fremlegge noen oversikt over hva som er gjort og ikke gjort dette semester. Det ville være for tidlig . Regnskapets time kommer senere! Men jeg vil her og nå få benytte meg av den anledning K-7 byr meg til å takke for meg . Det å få være formann for NHHS er en personlig opplevelse jeg nødig ville vært foruten. Jeg fratrer om kort tid , en god del erfaringer rikere. Semesteret har vært en modningsprosess for meg .- jeg håper det har vært det samme for foreningen . Jeg vil gjerne få rette en spesiell takk til Høyskolens ledelse og ansatte for all mul ig velvilje og forståelse. Den samme takk til kantinepersonalet og rengjøringshjelpen. En personlig takk til mine medarbeidere i styret. Den iver og glød som styremedlemmene har utvist har skapt et hyggelig grunnlag for styrearbeidet. Hva vi har gjort, evt. ikke gjort, har vært et resultat av teamwork. Sist, men ikke minst .- en takk til dere alle sammen . Jeg håper dere ikke reiser på sommerferie med bare sønderrevne forventninger til den formann og det styre dere selv valgte høsten 1967. God sommer! Guttorm Vennesland.
P.S. Skal du til Sørlandet i sommer, og har litt tid tilovers, så stikk innom Lillesand .
D.S.
Klubbformannens spalte
Atle Sundelin 15
Generalsekretær
L
Norske Siviløkonomers forening:
Tilleggsutdannelse for utenlandsutdannede siviløkonomer Siviløkonom Jan Erik Erichsen har i siste nr. av K-7 et innlegg om dette spørsmål, hvori han blant annet bebreider Siviløkonomforeningen for ikke å vise stor nok interesse for utenlandsstudentene og kandidatene. Først bør det vel presiseres at Kandidatforeningen i hovedsak skal ta seg av de ferdige kandidaters interesser, og at studentorganisasjonene skal ivareta studentenes interesser. Kontakten til de sistnevnte bør være der, og bør være best mulig. Men dette arbeidet kan aldri bli noen hovedoppgave for kandidatforeningene. Det bør også være klart at foreningens hovedoppgave må være å utbre kjennskapet til , og øke etterspørselen etter, siviløkonomer generelt. At dette arbeidet har b~ret frukter - selv om. foreningen ikke kan tilta seg hele æren for dette forhold viser det lette marked de nyuteksaminerte siviløkonomer kan glede seg over p.t. Det er intet i veien for at hovedstyre og sekretariat kan legge større vekt på intern kontakt til det enkelte medlem. Men dette vil i så fall måtte gå ut over den utadvendte virksomhet. Her er det spørsmål om foreningspolitikk innenfor en viss økonomisk ramme. Og denne politikk bestemmes av foreningens valgte organer.
16
Siviløkonomforeningen har, dels gjennom tillitsmenn og generalsekretær, dels ved assistanse med foredragsholdere blant foreningens medlemmer, forsøkt å besøke de større utenlandskontingenter med jevne mellomrom. Det sier seg selv at det er en umulighet, blant annet av økonomiske grunner, å besøke de mange undervisningsanstalter hvor det ·;innes et beskjedent antall norske studenter. Den bredere kontakt man kan etablere på dette punkt ligger vesentlig i kontaktmøte og middag som ANSA 's kontaktseminarer deltar i hver høst. Dette møtet legger vi stor vekt på og setter stor pris på. Utenlandsstudentene kan også abonnere på BEDRIFTSØKONOMEN for en spesialpris, og i tillegg sendes det et gratis eksemplar til steder hvor det er minst 5 norske studenter. Vi forsøker også å sende vårt medlemsblad PASSIAR (gratis) til flest mulig av de studentadresser vi får oppgitt. Her har man imidlertid et problem med det stadige skifte av navn, som gjør at slike sendinger av og til kommer i retur. Når det gjelder kontakten til de ferdige kandidater forsøker vi hvert år å få navn og adresse på eksamenskandidatene ved de største steder gjennom våre kontaktmenn der. Derimot er det
atskillig vanskeligere å oppnå kontakt der hvor det er noen ganske få norske studenter (av og til ingen). Vi er meget . interessert i en bedring på dette punkt og VIii være takknemlig for et praktisk og fornuftig forslag. Spørsmålet om et tilleggskurs for utenlandskandidater ble tatt opp av Siviløkonomforeningen for flere år siden . Det m.øtte til å begynne med en absolutt kald skulder fra studentenes s ~de fordi man var engstelig for at et slikt kurs skulle bli obligatorisk. Senere
er innstillingen blitt noe mer positiv. Av lett forståelige grunner har vi bedt om et forslag til emneområder som utenlandskandidatene føler at de trenger en innføring i, uten at opplegget skal miste preget av frivillighet. Noe slikt forslag er ennå ikke kommet, men vil bli møtt med all mulig positiv samarbeidsvilje både fra Sivilølqonomforenin,gens side - og, vi tror, også fra Norges Handelshøyskoles kursvirksomhets side. N. Tanderø.
Pedagogikk og Undervisningstilbud I aprilnummeret av K.7 går de to redaktører inn for at man skal ta mer hensyn til pedagogiske evner ved besettelse av høyere lærerstillinger. Slike uttalelser finner man i studentpressen verden over. Det kan derfor være nyttig å minne om hvorfor vi , og de fleste andre land , har det system vi har. I det vanlige skolevesen fastsettes undervisningsplaner og lærebøker av en høyere myndighet. Lærerne skal hovedsakelig være pedagoger og undervise etter en plan som andre har lagt opp. For universiteter og høyskoler fi,nnes det ikke noen slik høyere myndighet. Lærerne der må være ansvarlig, ikke bare for hvordan det skal undervises, men også for hva som skal undervises. Det siste ansees som det viktigste. På høyeste plan i vårt skolevesen må en først og fremst legge vekt på at de kunnskaper studentene tilegner seg er riktige. Det er selvsagt ønskelig at selve tilegnelsen skal gjøres lett og morsom, men dette må tross
alt komme i annen rekke. Få lærere kan gjøre mer skade enn den fremragende pedagog som legger frem foreldete teorier og synsmåter. For å legge opp studieplaner og bestemme hva som skal undervises, må man fullt ut beherske sitt fag . At man virkelig gjør dette, dokumenterer man ved å legge frem forskningsresultater som bidrar til å utvikle faget. Derfor er man i alle land kommet til at ansvaret for den høyeste undervisning må ligge hos forskerne og ikke hos pedagogene. Så enkelt er det. Siden K.7 innbyr til debatt om undervisningsspørsmålet, kan det være på sin plass å minne om at pedagogisk kompetanse er et meget komplisert begrep på universitets- og høyskoleplan . En lærer som kan inspirere virkelig gode studenter, er sjelden flink til også å trekke med seg den halvdel av studentene som ligger under gjennomsnittet. Karl Borch. 17
SIVILIN SIVILØ -
.
ASBJØRN HABBERSTAD AlS er et uavhengig , allsi di konsulentfirma som i første rekke bistår klienter Norge, Sverige, Danmark og Finland. Virksomheten spenner over et vidt område som omfa ter administrasjon, organisasjon, økonomi, produksjo og distribusjon. På felter som EDB, operasjonsanal ys~ industriprosjektering og markedsføring har vi stor' konsulentgrupper som hver for seg representere r ~ interessant fagmiljø.
Våre medarbeidere har rikelig adgang til , i samarb eid med erfarne oppdragsledere, å prøve sine evner p krevende oppgaver. Arbeidet gir derfor gode m ul i~ heter for enhver som ved egen innsats - og vår støtt - vil bygge opp sin faglige posisjon .
AS8JDRN HAB8ERSTAD
~
Konsulenter i teknisk og merkantil rasjonaliserin,
ERICH MOGENSØNS VEI 38 · LINDERUD · OSLO 5 · TLF. 15 019(
EN IØR
ONOM Vi søker en SIVILINGENiØR med teknisk-økonomisk bakgrunn , eller en SIVILØKONOM med industrierfaring . Passende alder 30-35 år. Erfaring bør omfatte : _
Undersøkelser av tekniske og økonomiske forutsetninger for bedre rentabilitet
-
Vurdering av forutsetninger for samarbeidsavtaler og fusjoner.
-
Utvikling og tilpasning av styringssystemer i industri og handel.
Konsulentarbeidet krever bl. a. fortrolighet med alminnelige teknikker for kartlegging og måling av arbeid og organ isatoriske forhold . Det kreves erfaring i systematisering av registrerte data , samt i å avgi såvel muntlige som skriftlige rapporter. Vennligst send skriftlig søknad.
19
Fra Østfronten:
RIFT I JERNTEPPET? Mitt første inntrykk av Øst-Europa var ikke godt. To korresponderende tog som i praksis viste seg slett ikke å korrespondere dømte meg til et ufrivillig opphold i Øst-Berlin på 8 timer. Det var det i og for seg ikke noe galt i. Virkelig ille ble det først da jeg oppdaget at jeg de facto var henvist til å tilbringe venteti'den i en kombinert venterom- jernbanlElkafe- restauramvarmestue- oppbevaringshall hvor den føde som den østtyske stat drister seg til å ta penger for er en forbrytelse mot alle spisende mennesker. Jeg steg derfor ikke av toget i Prag neste morgen med noen konservativ innstilling til øst-vest-problematikken . Den var reaksjonær. Det var derfor med tilfredshet jeg noterte at studentene ved Prague School og Economics var mer skamløse enn Madison Avenue når det kom til PR . Miss Economia-konkurransen ble systematisk hausset opp. Den Internasjonale Studentukes ansikt utad virket
20
til de grader å være bygget på vakre kvinneben at vi mannlige delegater til å begynne med følte oss helt overflødige. Følelsen fortok seg imidlertid raskt. Etter en smule trad isjonelt og studentikost kaos ble vi innkvartert og tatt meget godt hånd om. De eneste to uhe dige var australieren Bill og min jugoslaviske venn Victor, som i tre døgn levet i usikkerhet om hvilken seng de skulle tilbringe sin neste natt i. Victor betrodde m~g i den anledning at han ble meget imponert over angelsakserne da de tredje kveld sammen med arrangørene lå i forhandlinger med et absolutt førsteklasses turisthotell om et dobbeltværelse. Mens han ~elv var på grensen til å sprenge en mental sikring og sprute ut i en rekke uoverveide «Hva faen , Hvorfor satan, og Hva i helvete .. , gjespet Bill sørgmodig og uttalte med verdighet: «Jeg er meget trett. Kan vi sove her i natt? » Det var alt som skulle til. Under resten av oppholdet bodde de som grever.
Det faglige og kulturelle utbyttet av Studentuken var meget stort. Egentlig skulle vi drøftet mulighetene for å utvide det internasjonale studentsamarbeidet, men dette emnet ble forlatt til fordel for et seminar om den siste økonomiske og politiske utvikling i Tsjekkoslovakia, og de problemer landet står overfor i fremtiden . Seminaret vekslet mellom forelesninger av økonomer, industrifolk og politikere, og diskusjon mellom de ca. 50 delegatene fra en rekke land i og utenfor Europa.
Det inntrykket man sitter igjen med er at regimet Novotny i første rekke ble felt på en elendig økonomisk administrasjon og en altfor rigid undertrykkelse av kritikk. De problemer tsjekkerne i dag står overfor er store . Landet søker å komme frem til en uavhengig stilling i Europa på linje med Jugoslavia til tross for at Tsjekkoslovakias industri er av transformerende art, og at både de viktigste råvarekilder og markeder ligger i Øst-Europa, og da særlig i Sovjet. Produksjonsapparatet er
Hradchin med St. Veits-domen.
21
på ingen måte konkurransedyktig etter vesteuropeiske normer, og det vil ta tid før det kan bl i det. De virkemidler som skal brukes til å få en stagnert økonomi i gang igjen er først og fremst desentralisering av planlegging og administrasjon, oppmyking av prisfastsettelsessystemet, nye incentiver for bedriftsledersj iktet og konkurranse mellom bedriftene om råvarer, kreditt og arbeidskraft. Privat ga flere studenter uttrykk for at dette programmet etter deres mening står og faller med i hvilken grad liberaliseringen trenger ned i provinsadministrasjonen og ledelsen av mindre bedrifter. En annen sak er om Sovjet-Russland vil gå til økonomiske sanksjoner overfor Tsjekkoslovakia. Til dette kan man innvende at landet i så tilfelle kan gå over til å handle med vestueuropeiske land . En slik løsning vil imidlertid kreve en lang omstillingsperiode, og tsjekkerne må ha noe å leve av i mellomtiden. Militært vil landet fortsatt bli stående i Warschava-pakten . En av foreleserne uttrykte det slik: «Tsjekkoslovakias utenrikspolitikk er et komplekst problem - og det er Tyskland som er det største komplekset. » Studentukens program var godt og tett. Vi sto opp ved midnatt kl. 0800, spiste frokost, og deltok deretter i seminarer fremover til lunsj. Om ettermiddagen var det sight-seeing , bedriftsbesøk eller diskusjon, før vi om kvelden gikk på cocktail-party, halvoffisiell middag eller i Prags eksperimentteater, «Laterna Magica». Det offisielle program var slutt en gang mellom tolv og to, hvoretter de mange private programmer begynte. Og som det ofte blir i studentkretser var det om kvelden og i de tidlige
22
nattetimer den virkelig fruktbare debatt fant sted , og de virkelig gode personlige kontakter ble knyttet. A høre en australier og en pakistaner ryke opp i heftig diskusjon om rasediskriminerende innvandringslovgivning er noe helt annet enn å høre en debatt over samme enmne i Studentersamfunnet. Det var også interessant å høre en angoler og en syrer utveksle meninger om jordreformer - eller å snakke om kommunisme versus kapitalisme med folk som har fått en marxistisk utdannelse. Og dette er bare noen få eksempler. Det viste seg igjen at det er så mye lettere å forstå hverandre når man i fred og ro snakker om tingene. Typisk for stemningen var den replikken som falt like etter at Danmarks representant var kåret som Miss Economia, og Miss Ungarn viste motvilje mot å danse kinn mot kinn med Said , den pakistanske delegaten . «Kjære deg», sa han, «Jeg er klar over at vi egentlig ikke passer sammen, ettersom jeg tilhører den kapitalistiske verden og du den kommunistiske. Men hvorfor skal vi la våre forskjellige ideologier adskille oss fysisk?» Felles for de fleste tjsekkiske studenter jeg traff var ønsket om å lære de vesteuropeiske land å kjenne. Det største problemet de har i så måte er å skaffe seg valuta. Dette er grunnlaget for den blomstrende svartebørs som florerer for utenlandsk mynt, og som gjør Tsjekkoslovakia enda mer attraktivt for tilreisende som turister og AIESEC-praktikanter. Men de får tak i valuta. Og kommer de til Norge, så la oss ta godt imot dem , for få ting er hyggeligere enn å være kapitalistisk delegat til et kommunistisk land. sv
Adm. dir. Ove CoLLett jr.:
Oppgaver for bedriftsledelse Spredte betraktninger i forbindelse med virksomheten hos COLLET
Als, Asker.
Spredte betraktninger i forbindelse med virksomheten hos COLLETT Al S, Asker. Firmaet har hatt en interessant utvikling helt fra starten i 1933. Når man i dag ser tilbake, vil man finne at trangen og evnen til forskning og teknisk utviklingsarbeide har vært tilstede hele tiden, og å fremelske og bevare et miljø for denslags virksomhet har vært forreste rekke av de oppgaver bedriftsledelsn har villet vie størst oppmerksomhet. En kraftig inspirasjon til dåd på dette felt har utvilsomt vært at det allerede fra 1934 av lyktes firmaet å selge prosess-teknisk know-how på lisens til firmaer i mange land. Dernest var det inspirerende for medarbeiderne i firmaet at deres forsknings- og utviklingsarbeide bragte dem i kontakt med verdenskjente vitenskapsmenn, og at deres arbeide fikk oppmerksomhet og betydning også utenfor landets grenser. For å illustrere hvordan oppgavene for bedriftsledelsn kan være mangeartede, og hvordan oppgavene ~kifter karakter efterhvert, skal jeg forholdsvis kortfattet og noe springende trekke frem noen av de hovedoppgaver som bedriftsledelsen i Collett AlS har stått overfor siden 1954. Jeg ber leseren
hele tiden huske på at oppgavenes betydning for firmaet er sett med bedriftsledelsens egne øyne. Hvordan de er løst og sogar deres innbyrdes rangordning hersker det selvsagt også andre meninger om hos andre ansatte innen firmaet. Det vil alltid være tilfelle i mer eller mindre grad. Sannsynligvis i mindre grad i de tilfelle hvor den interne informasjon har vært god.
1954 - 58. Administrasjons'ormen. I tiden 1954 til 1956 skjedde det et generasjonsskifte i firmaets ledelse. Da dette fant sted, var firmaet kommet til et punkt hvor det var behov for å finne et noe annet administrasjonsmønster. Beslutninger kunne ikke lenger vente på å skulle taes kun helt på toppen i firmaet, dertil var beslutningenes antall blit for stort, og firmaets øverste sjef måtte nødvendigvis være på reise i utlandet en stor del av året, blant annet i forbindelse med et datterforetagende i USA. Vi dannet derfor en gruppe på toppen av firmaet som vi kalte administrasjonskomiteen. Den le· ver den dag i dag, og består nu av adm. dir., tekn. dir., soussjef (penger, tall, intern organisasjon) og salgsdirektør. Da den ble dannet besto den av
23
ovennevnte minus salgsdirektør, og i tillegg kom undertegnedes far, som hadde grunnlagt firmaet sammen med sin bror, og var firmaets adm . dir. inntil 1956. Hensikten med denne A-komite var å sørge for kontinuitet i «beslutningsprosessen " i firmaet. Overfor de ansatte i firmaet ble det fastslått at det eller de til enhver tid tilstedeværende medlemmer av A-komiteen ville enkeltvis kunne ta alle avgjørelser nødvendige for firmaets drift. Denne ordning skapte et slags internt «styre» i firmaet, og har utvilsomt vært en av de vesentligste årsaker til den gode utvikling firmaet har hatt. Underbruk i USA.
I 1940 ble etablert en fabrikk i USA i den ene hensikt å sikre 'i irmaets amerikanske lisenstager forsyninger av vitamin A-konsentrat i den krisesituasjon
som oppsto i og med utbruddet av den annen verdenskrig . Denne fabrikk vokste under krigen til å bli den nest største produsent av vitamin A-konsentrat i USA. I begynnelsen av 1950-årene ble denne virksomhet efterhvert ulønnsom , p.g.a. konkurranse fra produsenter av syn tet i s k fremstillede konsentrater. Fabrikken var i mellomtiden fusjonert med et annet foretagende , og der oppsto gradvis uenighet om retningslinjene for firmaets virksomhet. Her i Oslo ble det efterhvert klart for oss at vår virksomhet i USA tok så meget av vår tid og tanker, at vi ble hemmet i vår egen utvikling . Det ble derfor en hovedoppgave for bedriftsledelsen å bli kvitt denne byrde. Det lykkedes efter lange forhandlinger å fri oss fra de forpliktelser vi i sin tid hadde påtatt oss i forbindelse med firmaet i USA. Vi skar bort en ting av verdi , men vi gjorde det fordi vi mente
MELK - OST - SMØR fra
24
at det var andre grener av vår virksomhet som hadde mere potential i seg, hvis vi bare kunne få kapasitet til å vie dem mere oppmerksomhet. Effekten av denne amputasjon var nesten umiddelbart positivt merkbar både i vårt firmamiljø og i våre regnskapstall.
Manglende salgsapparat. Vårt firmas virksomhet i midten av 50-årene dreiet seg om : 1) Salg av produksjonsmetoder på lisens til farmasøytiske firmaer i utlandet. 2) Utvikling av disse produksjonsmetoder. 3) Produksjon av vitamin A- og O-konsentrater fra marine leveroljer. 4) Salg av disse konsentrater til farmasøytiske firmaer i utlandet, og til den norske margarin-industri. 5) Produksjon av vitaminpreparater for det norske marked . 6) Konsulenter for bygging og drift av anlegg ombord i hvalkokerier for fremstilling av kjøttekstrakt fra hvalkjøtt. Vår organisasjon omfattet således ikke et salgsapparat for forbrukerprodukter. Vi dominerte allikevel det norske marked for vitaminpreparater, og disse ble solgt gjennom en generalagent. I midten av 50-årene var det et annet «herværende firma" som begynte å insteressere seg for vitaminpreparater. De gikk i gang med moderne markedsføringsmetoder og godt salgsapparat, og det varte ikke så svært lang tid før vi ble · akterutseilt på markedet for vitamintabletter. Vårt salg av tabletter minsket ikke, men vår markedsandel gikk sørgelig tilbake. Vår konkurrent klarte å ekspandere markedet ganske enormt, og tok hele
ekspansjonene med sitt produkt. Vi hadde brukt våre evner godt på den tekniske side, den industriel'le salgsside og på virksomhet i utlandet, men på vårt hjemmemarked for vitaminpreparater hadde vi forsømt å gardere oss. Når man har sesongpregede produkter på forbrukersiden, og disse faller innen samme sesong, er det ingen lett sak å stable på bena et markedsføringsapparat på kort tid . Men denne oppgave måtte bedriftsledelsen løse hurtigst mul ig for ikke å bli helt slått ut av markedet. Det ble løst i 1958 ved at vi dannet et salgsfi rma, C & F, i samarbeide med vår generalagent. Vår generalagent var enerepresentant for en del utenlandske firmaer med produkter som hjalp oss til å «fylle ut" hele året, og dermed få grunnlaget til å bygge opp et effektivt salgs- og distribusjonsapparat på dagligvaresektoren.
Hvordan legging.
vokse?!Policy
making!Plan-
Planlegging vet vi alle er en av bedriftsledelsens hovedoppgaver, og helt nødvendig for enhver virskomhet. Men det er jo så vanskelig . Og vi synes det er svært vanskelig å definere de langsiktige mål, og å binde oss til en utvikling . Og enda vanskeligere var det for ti år siden . Jeg har dog funnet en" trøst i nøden , og tillater meg å referere følgende som er tatt ut av et lengre interview med IBM-sjefen, Thomas J. Watson Jr., i et nylig nummer av det amerikanske tidsskrift «Forbes" : «How important is planning at IBM? Watson: Very important, but not as a formal function. We said to ourselves that we didn't have much planning, and we finally put a guy in charge of
25
planning. It was a comfort to have him there, but he was hard to understand . So he decided we didn't care, and left. Since then, we 've had no organized plann ing , but we believe in planning . We do it in our conversations with the line executi~es, and we· measure what we do against our planning ... Jeg tillater meg å tro at vi i vårt firma gjør noe lignende når det gjelder planlegging. (Forøvrig uten ethvert forsøk på sammenligning mellom Collett Al S og IBM!) Som en begynnende planlegging i store trekk satte vi opp at vi kunne vokse på følgende måter : 1) Utvikle produkter selv. 2) Kjøpe know-how fra andre. 3) Kjøpe andre firmaer, resp. fusjonere med. 4) Skaffe representasjoner i tillegg til dem vi hadde i og med vårt nye salgsfirma. Punkt 2) eliminerte vi fordi vi selv var et know-how-selgende firma, med egne utviklingsfolk hvis aktivitet ville hemmes hvis vi i visse produktsektorer bandt oss til andres know-how. Punkt 4) ble etterhvert eliminert ford i våre eksisterende representasjoner ble så interessante at vi ikke ville forstyrre disse gode forhold ved å spre oss for meget, og derved gjøre oss uinteressante. Punkt 1) satset vi på efterhvert for fullt , og punkt 3) var vi positivt innstillet til.
1958 - 62 Innarbeide salgsfirmaet. Salgsfirmaet var dannet på basis av en 5 års forsøksavtale. Det ble bedriftsledelsens oppgave å skape en basis for et permanent arrangement.
26
Det viktigste var å skape et tillitsforhold mellom de to parter, hvorav den ene part var en tidl igere rent personlig drevet agenturvirksomhet og den andre part er ingen iørbetonet firmaorgan isasjon . Det ble en lærerik tid, spekket med sterk ekspansjon i salget og tilpasningsvanskeligheter på begge sider, inntil vi efter ca. 2 år kom gjennom og fant hverandre, og gjorde salgsfirmaet til et permanent aksjeselskap eiet i sin helhet av Collett. Tilpasn ingsvanskelighetene lå ikke bare innen samarbeidsforholdet i salgsfirmaet, Collett & Fernand AlS. De lå også i det at man ved dannelsen av salgsfirmaet podet en ny slags gren av en fremmed tresort på den opprinnelige Collett-stammen . Man introduserte et rent kommersielt klima i et temmelig rent teknisk miljø, og dette skapte motforestillinger hos mange Collettansatte. Det ble absolutt en oppgave for bedriftsledelsen å informere godt i denne situasjon. Med mer erfaring kunne vi ha gjort en bedre jobb av dette. At disse tilpasn ingsvanskeligheter forekom i en for firmaet fin ekspansjonsperiode gjorde nok sitt t il at det gikk såpass glatt som det gjorde. Marked tapt søk.
F & U -
Fusjonsfor-
Siden lenge før den nye bedriftsledelse tok over, var man klar over at en av firmaets hovedpilarer, vitaminkonsentratene, ville måtte bli danket ut av de nye syntetiske konsentrater. En stor del av den norske margarinindustri var våre kunder inn·enlands. Vi ble stadig presset nedover i pris, og vi nådde efterhvert ned til lønnsomhetsgrensen , og ga opp. Dette faktum og det at vi
DE ER ALLTID VELKOMMEN! Orden - oversikt med konto i banken' Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn på sparekonto eller sjekk-konto.
nu måtte se til å benytte oss av at vi hadde et nytt redskap på hjemmemarkedet i form av vårt salgsapparat, Collett & Fernand AlS , gjorde at vi så det som en oppgave å intensivere vår forskning og produktutvikling også i retning av dagligvaresektoren. Det gjaldt for oss å skaffe oss flere ben å stå på. Forskning og utviklingsarbeide er langsiktige arbeidssektorer, og man kan ikke vente at det spruter ut nye ting med en gang . For ytterligere å øke vårt antall grunnpilarer søkte vi også efter firmaer man kunne kjøpe eller slå seg sammen med . Tidlig i vår søken tittet vi på firmaer som gikk dårlig , og derfor kunne kjøpes bil'lig . Vi kom snart til den konklusjon at det eneste som vil lønne seg å kjøpe er gode firmaer. Til slutt fant vi frem til et firma vi kunne tenke oss å
fusjonere med. Det gikk bra økonomisk, eieren var teknisk utviklingsorientert, firmaet var i en bransje hvor vi hadde en del teknisk know-how som ville supplere det annet firmas tekniske og kjem iske now-how og tilslutt hadde , det andre firma en kommersiell/- faglig know-how som vi trengte. Endelig var det et faktum at eieren også gjerne ville forhandle om en fusjon . Til tross for at alt lå så vel t il rette , ble det ingen fusjon av det. Og grunnene hertil var ikke å finne i manglende forhandlingsevne , men i interne familieanliggender i det andre firma, som ble avgjørende i negativ retning . Som erstatning for det mislykte fusjonsforsøk, dannet vi en .egen avdeling innen vårt firma i den bransje vi hadde peilet oss inn på, og dette har vist seg å være vellykket.
27
1962 til nu. I perioden 1962 til 1965 klarte vi å omsetning med 7 millioner kroner. Det så jo "fint ut, men av denne økn ing var bare 1 million ren COllett-økning , mens de 6 millioner var øket omsetning av forhandlingsvarer. Dette var en tendens vi hadde under oppsikt. Vi hadde ikke lyst til å utvikle oss til et rent handelsfirma. Dette var også en «svøpe» til å anspore oss til et «kappløp» med våre prinsipaler, som er store amerikanske firmaer som f.eks. Colgate-Palmolive (som også omfatter Ajax-produktene) . I perioden 192 til 1965 klarte vi å holde tritt med våre prinsipaler, idet vår produktutvikling i mel-Iomtiden hadde frembragt en linje med spebarnmat. I denne periode øket vår omsetning med 16 millioner, hvorav 8.5 var ren Collett-økning .
Hovedoppgaver for bedriftsledelsen i denne tid har vært mange. Uten å rangordne' dem, kan nevnes :
1) Skaffe fysiske muligheter for ekspansjon av bedriften, tomt, anlegg. 2) Finansiere den fysiske ekspansjon og en ekspanderende forretning. 3) Vedlikeholde og videreutvikle forsknings- og utviklingsmiljøet (både teknisk og markedsmessig) . 4) Bygge ut salgs- og distribusjonsapparatet. 5) Bygge videre ut vår lisensieringsvirksomhet. Når det gjelder punktene 4) og 5) gjaldt det policy-beslutninger som skulle tas og siden følges . Punkt 3) dreier seg om å lete med lys og Iykte etter den riktige sort folk. Dernest gjelder det å kunne ha oppga-
ALLE HAR BEHOV FOR LIVSFORSIKRING STUDENTER OGSÅ Vi tegner både individuelle og kollektive livs- og pensjonsforsikringer. Kontakt våre spesialister.
Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet -
28
Bergen -
Tlf. 30340
•
ver og «vyer» som interesserer gode folk, samt et økonomisk og administrativt opplegg som er positivt i en jobbsøkendes øyne. Derefter skal man beholde de gode folk man får ansatt, ved å «vise veien» , dvs. kunne konkretisere sine mål i en eller annen ·I orm for planlegging. I en bedrift som vår, med såpass mangeartete virksomheter innen huset, og rettet i såpass mange retninger, og hvor forskings- og utviklingsavdelingen er sentral i organisasjonen , har det vist seg , og det er det fremdeles, vanskelig å konkretisere sine «vyer» i en langtidsplan . Til dette kan føyes at firmaet i de seneste ti måneder i all hemmelighet har forhandlet med et annet firma om å kjøpe dette. Disse forhandlinger er nå tilendebrakt med positivt resultat, og man venter kun på at myndighetene skal bifalle forholdet. Dette tilskudd mere rettet produktutviklingspolicy. Punkt 1) ble løst i perioden fra 1962 og til nu. Pr. november 1967 flyttet vi fra vår tidligere bedrift til den nuværende i Asker, 25 km. vest for Oslo. For en bedrift av vår størrelse, 250 ansatte, var det en stor belastning på det administrative apparat å bygge en helt ny bedrift, som i gulvflate er dobbelt så stor 30m den tidligere og i volum tre ganger så stor. Bedrifter som Hydro, Borregaard el. lign. har egne avdelinger som tar seg av fysiske ekspansjonsoppgaver. Hos oss hvilte denne oppgave på bedriftsledelsen som en ekstra oppgave i tillegg til den normale drift av firmaets forskjellige avdelinger. Vi får vel aldri riktig rede på hva denne ekstrabelastning har gått utover. Men noe må vel ha lidt i denne tid. Punkt 2 løstes i en tid med stadig
strammere kredittmarked, men i tide før selve byggearbeidene skulle ta til i slutten av 1965. Vi hadde ikke så store vanskel igheter som vi hadde trodd med å skaffe oss de langsiktige lån på ca. 9 millioner kroner som vi trengte for å kunne betale ca. 20 millioner for tomt og bygg. At det gikk så bra beror sikkert på at vår finans ieringsplan var meget velfundert, og at vi alle år har holdt vår bank underrettet som våre regnskapsmessige resultater, våre flerårige likviditetsprognoser og våre kapitalbehovsanalyser. Enda noe spredte betraktninger. Vårt firma er midt i en meget interessant periode i sin utvikling . Legg merke til at EEC/ EFTA og andre markedsforhold ikke er nevnt med et ord i denne springende beretning. Disse betraktninger berøres heller ikke i noen særl ig grad direkte innen bedriftsledelsen . Men de er underliggende all ikevel. Vi ser oss i fremtiden i konkurranse med de store internasjonale firmaer og vi skjelver og bever av og til ved tanken. Men vi skal overleve. Ikke nødvend igvis ved å forsøke å bli så veld ig store , men ved å forsøke å innrette vår utvikling i retning av utnyttelse av vår know-how på spesialitetsfeit. I en t id som denne trenger vi , som alle andre firmaer, å trekke frem alt det talent som finnes på forskjel'lige hold innen firmaet, og gjerne utenfor firmaet. Dette vil sannsynl igvis kreve at vi forsøker nye former for oppgavesøken og oppgaveløsning , hvilket i første omgang vel betyr at den øverste bedriftsledelse selv «gransker sine nyrer og hjerter». 29
PR på NHH Torsdag , 25. april, hadde vi beøsk av en glimrende foredragsholder (Schanke om PR) . Og som de fleste glimrende foredragsholdere er han en opptatt mann. Mine kilder er kanskje litt usikre, men de kunne fortelle at Schanke forlot møtet fordi foreningen brukte ca. 2 timer på en intern debatt før en eventuell PR-debatt kunne begynne. I tillegg til dette måtte foredragsholderen vente før foredraget, også p.g .a. en intern debatt som etter min mening kunne vært adskillig kortere. Av foredraget fikk vi meget nøye presisert av foredragsholderen at PR ikke bare var en utadvendt aktivitet, men også en innadvendt aktivitet. NHHS har vel stort sett en god PR gjennom Direksjonsmusikken og andre , og ifølge regnskapene synes PR å være god overfor diverse bevilgende organ. Men hvordan er PR overfor foredragsholdere? Det skulle i grunnen vært interessant med en liten undersøkelse om dette. Personlig kjenner jeg bare noen få som har vært her, og ved at de talte på vegne av noen flere , blir mitt utvalg bestående av i hvert fall flere personer, selv om utvalget kanskje ikke kan sies å være representativt. 30
Mitt lille utvalg hevder sterkt at PR overfor foredragsholderne er meget dårlig . Og ankepunktene er: 1. De må vente ·;or lenge etter den tid de er invitert til for foredraget. 2. Ventetiden til debatten er også for lang p.g.a. uinteressante interne debatter. Følgene av dette kan føre til at foreningen i fremtiden kan få vanskeligheter med å få de ·f oredragsholdere de vil. Eller det kan også føre til at foredragsholderne ikke sier seg villige til å svare på spørsmål eller delta i en eventuell debatt p.g.a. ventetiden . En annen sak er at mange heller ønsker å benytte tiden til noe annet enn å delta i en studentdebatt. Som eksempler på hva som allerede har skjed kan nevnes at en foredragsholder har gått (Schanke) , og en av foredragsholderne i mitt lille utvalg sendte i irritasjon en regning på kr. 200.- for sine utgifter. Altså koster dårlig PR også penger. Konklusjonen er altså at NHHS må begynne å drive PR overfor ;oredragsholdere. Det skulle i første omgang være meget enkelt: overhold avtalte tider og trett ikke gjester med interndebatter. Knut Eldal.
Valgkommentar:
31
Leserne skriver til K·7 Russiskkurset Kan nu se tilbake på et vellykket introduksjonssemester på NHH. Torsdag 16. mai ble det holdt avslutningsfest i Klubben , hvor 19 av vårsemesterets 43 ku rsdeltakere fikk tildelt attest for godt fremmøte av høyskolesekretær Larsen . I alt ble det gitt 13 dobbeltforelesninger dette semesteret. Både den interesse som kursdeltakerne hele tiden har vist og det fagl ige nivå som kurset nådde ved slutten av semesteret, er langt mer enn forventet dengang kurset ble påtenkt. Det er tydelig at mange høyskolestudenter har et berettiget ønske om å lære seg russisk i løpet av sin studietid , og mon ikke dette fag,et er kommet for å bli her ved Høyskolen. Det vi l de kommende semestrene vise. Om interessen og den samme faglige progresjon holder seg nærmeste 3-4 semestrene, bør det utvilsomt overveies å få russisk inn som valgfag ved NHH . Foreløpig kan den nuværende undervisningsform og organisasjon godt beholdes for å gi et solid og bredt erfaringsmateriale. I begynnelsen av høstsemesteret blir
32
det satt i gang både nytt begynnerkurs og videregående kurs for de som fulgte undervisningen i vår. Dessuten vil det bli satset mer på social activities i høstsemesteret med bl.a. russisk intimaften i oktober. Jeg vil takke Høyskolens ledelse, særlig høyskolesekretæren og undervi,sningsinspektøren , for godt samarbeide og ønske så mange som mulig av gamle og nye kursdeltakere velkommen til høstens kurs. Arilld H. Nilsen.
Fra utLandet: Herr redaktør, Jeg takker for K7 - april 1968. På grunn av eksamen for tiden, har jeg ikke tid t il å kommentere, men sender i stedet Strathclyde's avis Telegraph , som utkommer annen hver uke tilbake som takk. Håper å få senere utgaver av K7. Glasgow, 9. mai 1968.
Kristian R. Fuglesang.
Kjære Høyblokk! av OLav Gran-OLsson Skal professoren og lektoren bli vesener studentene bare ser og hører på kateteret? Det økende studenttall tyder på at kontakten mellom studentene og lærerne bl ir stad ig mindre og i verste tilfelle blir kontakten redusert til et tall på hullkortet. Sjansene for at de sosiale grupperinger, studenter og lærere bl ir mer og mer fremmede for hverandre, er dessverre til stede. Tiden vil vise om Franz Kafka skal få rett på enda et punkt. Men la oss komme Kafka i forkjøpet! På Høyskolen fins der to kantiner, en for studentene og en for lærerne. Følgelig fins der to muligheter, enten
oppsøker studentene lærernes kantine i 9. etasje, eller så får lærerne komme ned i student kantinen . Hvis studentene gjester lærernes kantine vil den raskt bli spreng,t , slik at der kun f innes en løsnling'. Lærerne må oppsøke studentenes kantine, hvor der alltid er plass nok! Der ryktes i høyblokken at Høyskolen mangler kontorlokaler, og oppløses den unødvendige kantinen i 9. etasje bl k mange m2 ledige. Kjære Høyblokk kom ned! ! I hvert fall vil det lønne seg å komme ned før Rudi Dutscke kommer og henter lærerne ned med makt!
Til studentene på N.H.H. V i kan tIlby et Stort utvalg i :
K OLONIAL - M ELK - BR ØD - KJØTT DELIKATESSER - FR UKT - TOBAKK, Sjokolade - Øl og Mineralvann etc. Kiosken er åp en til kl. 24. 00
Sparebankens hus, Ø yjordveien - Telefon 59080 Vis a vis N H H
Selvbetjening - Varer sendes
33
Dette er vårsemesterets siste månedsnummer. Det har vært et hyggelig semester, men tenk nå er det snart over. Vi takker våre lesere for ros og ris, råd og dåd, ovasjoner og sjikane, kritikk og oppmuntring som er blitt" redaksjonen til del, og håper at neste semesters redaksjon får et like hyggelig semester med K-7 som vi har hatt.
34
35
p,~le~qe
;:Jn$k . o
o
Humøret på topp i arbeid, lek og sport. Feiende frisk ungdom setter pris på perlende frisk CITRONBRUS fra HANSA
TØRSTEDRIKK
I
SÆRKLASSE
J . W. EIDE A ,S BERGE N