K7 nr 05 - 1964

UKENS

M~~ ...

NHS -uken i Bergen ble arrangementsm essig en stor s .!;le ~ r det in gen tvil. Manne!'!

Il ~11l.I\e tråder i sin h ånd og som hele tiden trakk i d e rikti ge trå der p å d et riktige tidspunkt var som kj ent D. C. ( uttales di-si ) m ed tiln avnet D ag Christian Eriksen. R astløs t hvilend e p å sine la urbæ r avventer han første spørsm ål. D en ellers taletrengte D . C ., som i et helt å r ha r glødet for de nne saken, blir kledelig beskj eden nå r det dreie r seg om ha ns egen p erson .

- H va var bakgrunnen for a t du fikk hå nd om a rra ngementet av NHS-uken her hos oss - Svv m ann ble utta tt til Uken i Abo i fjor, hv~rav tre fri villig p å tok seg å a rrangere U ken hos oss. Styre t i NHHS ba om a t en av di sse skulle stå som ansvarli g, og d et ble a ltså m eg. Komiteen

æ:

NR . 5 - DES . 1964 - INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLE

Valgfag - hvorfor?

Av proL Ole M yrvoll.

L a meg først få benytte denne anledn in gen til å komplimentere studentene med det initia tiv som er tatt ved a t de har skapt et internt organ for Norges H a ndelsh øyskole. Alle vil sikkert forstå a t de tte m å være sæ rd eles verdifullt for stud en tene og for milj øet, men det bør også understrekes a t til taket ikke er mindre verdifullt sett fra læ rersta bens synspunkt. Vi få r p å d enne m å ten en sterkere følelse av det som «rører seg» blan t stud entene, og vi har få tt et forum der vi ka n komme i kon takt m ed alle studentene p å en ganske annen måte enn fra ka teteret. Personli g hå per jeg derfor a t d et nye organ vil bli et viktig bidrag til å hold e milj øe t «i forum », noe som nok kan bli h øyst p åkreve t p å bakgrun n av institusjonens eksplosive vekst i de siste p ar å rene. N avnevalge t «K 7» synes forøvrig å innehold e en programerklæ ring som bør garantere a t bladet vi l bli redi gert i en å nd som er i p a kt med våre beste tradisjoner!!

D en direkte fora nledning til d ette innlegget fra min hå nd er imidlertid studen t A. Fouglis betraktnin ger i nr. 4 omForts. si de 6

begynte sitt a rbeide allered e på bå tturen tilbake fra Finla nd. Vi la vå re hoder i bløt og korn frem til et program p å 120 poster . D et m å tte senere reduseres noe, d essverre.

- Stå r de enkelte Uke-komiteer fritt m ed hensyn til programopplegget For ts. side 20

K7

2

Hva

K7 NR. 5 -

NOV. 1964

I nternt organ for Norges Handelshøyskole.

Redaktører : Anders C. Fougli Øystein R . Kolby I redaksjonen: Rolleiv O. L ind Halvor F. Løken O le Kurt Ugland Redaksjonens adresse: Hellevn. 30, Bergen.

Utgitt av Norges Hande lshøyskoles Studentforening

~--------------~ D et ser ut til at en mentalitetsforandring er i ferd med å skje blant studentene h er ved NHH. Paradoksalt nok viser det seg nemlig at jo stør-re kullen e blir og jo flere det er å ta av, d esto vanskeligere er det å få noen til å påta seg de fo rskjellige verv i forening og utvalg.

Et lign en de eksempel har vi fra avisens eget område. Da redaksjonene for vårsemesteret og inn eværende semester skulle tas ut, var pågangen og interessen v ed begge anledninger stor, iallfall sto r nok til å fylle de plasser som anses som minimum for et organ av denne type . For neste semester derimot kom det inn innen fristen s 3 - tre søknader til de fem stillingene i redaksjonen. Er dette et tegn på at K7 ikke har en berettigelse? Vi tror ikke det, for det viser seg stadig at avisen leses og komment eres og etterlyses . D en dekker tydeligvis et beho v for kontakt innen skolen . Er det mangel på studenter med interesse og evner fOT d ette arbeidet? Vi tror ikke det heller. Kra vene er iallfall ikke så store . A visen er og bør være et amatørforetagende. I nteressen eT det viktigste, de tekniske og formell e kunnskapene kommer etterhvert. Er det da kanskje

,.o",,,,e,. høyblokken?

Forretningsøkonomisk institutt Forretningsøkonomisk I nstitutt er det e neste in stitutt ved hoyskole n som kan rose seg av å være eldre en n høyskolen selv. Allerede i 1932 ble, etter initiativ o g m e d økonomisk støtte av Foreningen for Norges Hande lshoys kole, «Kontoret for forretnin gsøkonomisk forsknin g i Ber gen » opprettet m ed daværen d e ingeniør E. W . Paulso n som led e r . I 1936 ble så d ette kontor omdannet ti l «Forretningsokonomisk I nstitutt ved N.H.H. » og form e lt tilkn ytte t Høyskole n.

Professor Pau lson var i ca. 20 år institutte ts bes tyre r, og frem de les er han som professor emeritus en sentral person i mi ljøet. Fra hans hå nd fore li gger en

mangel på initiativ som ligger bak? D et Cl" nettop p h va vi tror det er. Man gidder rett og slett ikke. «D et-kan -deandre-ta-seg-av-mentaliteten» er i ferd med å spre seg i forur oligende grad her ved skolen. Aktiviteten er tilsynelatende meget stor, d et skal innrømmes, men det ser dårlig ut for rekrutteringen.

NHH -stude nten e skal presumptivt v ære unge, aktive mennesker med initiativ og overskudd, folk som ikke er redde for å ta i et tak - gjøre litt mer enn det kre ves. M en dette eT visst bare teori.

D et ser ut som om stadig flere har nok m ed seg selv og overlater alt ekstra til d e få «andre». H vis denne tankegan g skal bli den rådende, går studentaktiviteten ved Norges Handelshø ys kole en dyster fremtid i møte. Vel, h va så, vil mange spørre, vi er jo her for å studere .

Det er riktig, men man bør kansk je tenke gjennom en gang til h vilken stilling en si viløkonom skal fylle i vårt samfunn, og spesielt h va næringslivet vil heve av oss. En siviløkonom bør være et menneske med ov erskudd, et menluske med initiativ . Og det er derm ed h va vi burd e v ære .

li7 rekke større institutta rbeid er, sæ rli g innenfor vareh a nd elen , regnska pslovgivnin g og skipsfartens økonomi . Arbeiden e innenfor skipsfa rtens økon omi h a r i særli g gra d vær t av ba nebrytende betydnin g. I en la ng rekke å r h a r professo r Pa ulson dess uten bygd opp et m ege t omfa ttende regnska psa rkiv ved instituttet og arbeidet med regnskapsana lyser h elt tilba ke til tid en før første V erd enskrI g.

I 1954/ 55 ove rtok professor Dag eoward a rbeid et som instituttbestyrer. Allerede tidli gere h add e h a n bl. a . stå tt for uta rbe id elsen av et stort a nlagt industrielt skj em a register ved instituttet, og i h ans bes tyrertid h a r institutte t publise rt a rbeid er inn enfor m a nufakturbra nsjen , bokh a ndelen, regnsk a psvesenet m . v. I d et siste å r ha r und ertegn ed e vært bestyrer, og i d en se neste tid h a r instituttprosj ektene bl. a. bestå tt av studier i kalkul asjonspraksi s samt arbeid er inn en bokh and elen og industri en.

Allerede p å et tid lig tidspunkt fikk instituttet en a nnen, vikti g funk sjon ved sid en av å gjennomføre egn e prosjekter. D et ble et kontaktse ntrum og stadi g mer et felles a rbeidsred ska p for bedrøftsøkonom en e ved høyskolen . Etterh vert ble Institutte t for a rbeidspsykologi og p erson a lforva ltnin g, M a rkedsokonomi sk Institutt m . v. skilt ut. Etter den nye lov for høyskolen ska l D epa rtem entet fastse tte h vilke ins ti tutter høyskolen skal h a; og før d ette er gjort, er det ikke muli g å si noe sikkert om instituttets funk sjoner i fremtiden. M en d et synes å være alminn eli g eni ghet om a t Forre tningsøkonomisk In stitutt, etter en navneforandrin g, bør være et felles a rbeidsred skap for d e fl este bedriftsøkon om er. D et ka n imidlertid bli ta le om samm enslutninger p å et h øyere plan .

For det første besørge r insti tuttet m askinskrivnin g m. v. og avh a ndlin ger skreve t av d e lærere o. a. som er kn yttet ti l fagseksjonen. Siste å r h a r m a n så ledes bl. a. skrevet for R otaprin t dr. oecon.

Odd L a ngholm s doktoravha nd li ng og Forts. side 11

3

Fra formannen F ørst en liten ori ente rin g om SAKEN: På d e to siste klubbm øtene fremkom d et ønsker om a t statuttene i H aa kon ]. W a llem s H a ndelshøyskolefond burde end res slik at fon de ts avkastnin g kan gå til a ndre form å l enn subsidi erin g av Hatleberg Studenthj em. Styret i NHHS h a r i d en a nled n in g skrevet et brev ti l fond sstyret m ed forslag til a lte rn a ti ve a nvend elsesmuli gh eter og m ed a nmodnin g om a t sa ken blir tatt opp. Sva r vil sannsynli gvis fore li gge i løpe t av desember.

Ettersom dette er høs tsem es terets siste n um mer av K 7, vil jeg benytte anlednin ge n til å ta kke a lle mine m ed arbeid ere i styret og utvalge ne for godt og hyggeli g samarbeid. J obben som form ann ha r væ rt m eget in te ressa nt og stimu lerend e, hvilket i h øy grad skyldes i.nn satsvilj en fr a min e m edstud enters sid e, og også den velvilj e skolens a dministrasjon ha r vist overfor studenta kti vite ten.

J eg h å per a t mine valgløfter i det vesentli ge er blitt innfridd. En a v postene p å mitt program , Europasemin a ret, ha dd e n æ re p å falt i fisk e tter a t fl ere av foredragsholdern e m eldte forfa ll. M en Styret bestemte a lli kevel å arra nge re se min aret, se lv om progra mmet m å tte kok es litt n ed , og jeg h å per og tror at semin ard eltage rn e ikke a ngrer p å a t d e ofret en week-end p å å di skutere Europata nken.

Et av mine m er le ttsindi ge valgløfter var u tta lelsen om a t stud en t Thor Gi æver skulle få en god stol å sitte i n å r h a n besøkte «Krambua ». T akket være en bevil gnin g ti l møblerin g av hytta , gikk imidlertid denne saken h.eldi gvis i ord en. J eg vil forsøke å få 111skripsjonen «VALGFLESK » p å den en e av stolene slik a t også fremtidi ge form annsk a ndidater kan benytte seg av d ette middel.

Til slutt vi l jeg p å vegne av h østsem est erets styre takke for oss, og ønske vårsem es terets tillitskvinn er og -menn lykke ti l !

Bjarne T. N everdal.

K7

4

Uten Inaf

og-

drikke ...

Til aktiv innsats pĂĽ lesesalen og i klubben trenges mat mye nut.

Jeg har alt du trenger pĂĽ et sted.

A.

Ă˜lfarnes

HAT L EVE l E N 1 Vegg i vegg med H atleberg og vis a vi s N HH

5

K7

Skriv selv-uke p å trappene M a nge mennesker ha r en frykt fo . det skrevne ord. Ikke så å forstå a t de er redd e for å lese d et som er skrevet ; nei, d e er redd e for å skrive selv, for å feste sin e ta nker til papiret. D et e, so m om de få r munnkurv p å når de tar pe nn en i sin hå nd. E gentlig er vel d ette en mer tradi sjonell enn akkura t reell fry kt. Generasjonen med en Ibsen og en Bjørnson i sin midte hadde ka nskj e et slags påskudd for sjelden å gi seg ikas t M en hvordan med penn og blekk. er det egentli g ida g ? Er d et mange som skrive r, f. eks. om tin g d e har lyst til å kritise re eller rose, eller om noe d e gjerne vil kommentere i d et hele ta tt, h vis de på noen m å te kan unn gå d et ?

T a nken om en intern a vi s for vå rt lille samfunn ved NHH ble godt mottatt på a lle hold , såvidt vi ha r fo rs tå tt.

M en så langt og ikke lengre gikk tiLslu tnin gen for de aller fl estes vedkommende, dessverre. Alt i alt er vi ca. 500 menn esker ved høyskolen. D et er forb a use nde a t de t er så få som la ter til å h a noe på hj ertet i K 7, end a d et stadi g viser seg a t det er behov for di skusjon og m enin gsutvekslin g her ved institusjonen. Man ge forsøker riktignok nå r det gis en anledning - muntli g. Enkelte er ove rbevisend e veltalende, andre ba re veltalende. M en a lle gir d e uttrykk for perso nli ge meninger og sta ndpunkter, enten det er på klubbm øter, i kafeteri aen ell er på H a tleberg. Hvorfor er de da så uvillige til å skrive om de samme tingene?

E r det fordi d e synes enhver retrett er avskå re t nå r d e først har utta lt seg sort på hvitt ? Det er i såfall en uholdbar unnskyldnin g. Alle har rett til å skifte mening, såvel skriftlig som muntli g, hvis de er blitt «omvend t» eller hvis d e føl er a t de h a r rodd seg for langt ut.

Eller er de kanskj e redde for «offentli ghe tens lys» ? - Til det er å si a t alle ha r anledning til å få trykket anonyme in nlegg; red aksjon en vil selvfølgelig hol-

de navn et tilbake p å oppfordring. D essuten finnes vel ingen annen «offentlighet» inn enfor di sse vegger enn vå re studi ekolleger, det være seg i h øyblokken eller i studentfløyen. H ar m an sine m enin ge rs mot p å klubbmøtene, kan m a n med like stor selvføl geli ghet h a d et i K 7. D et er n øyakti g de samme mennesker man henve nd er seg til, bare et større a ntalL O g her er vi ved sakens kj ern e. Vi 'e l nemli g så ubeskj edn e å tro a t høyskolens avi s leses av lan gt flere enn dem som va nli gvis går p å klubbmøtene. K 7 er såled es e t m eget større forum ; d et nå r fl ere og, tror vi, nå r d em b edre .

Tilslutt vil kanskj e man ge hevd e at de «ka n ikke skrive». M en det kreves in gen fullendt stil eller dikterisk form for å si sin me,ning i en avis. D et enkles te

M edstud enter, en minnetavle skal re pekteres !

lO

6 Valgfag -

hvorfor?

Forts. fra side 1 kring valgfagene. Jeg kan l grunnen godt forstå hans innstilling til dette spørsmålet ; - som studenter har vi vel alle besværet oss over å måtte studere en rekke emner som vi den gang mente var uten betydning. Ganske mange er f. eks. de besværinger jeg selv har mottatt fra studenter ved NHH over nødvendigheten av å studere teoretisk økonomikk her: «Det har vi da ingen bruk for når vi kommer ut i praksis».

Dette bringer oss ned til det som er kjernen ved et akademisk studium av den karakter som vi forsøker å drive ved NHH. Vi står nemlig her overfor den oppgave i løpet av 3-3 }1, år å legge forholdene til rette for studenten slik at han kan bli best mulig kvalifisert til å gå ut og skape seg en karriere innenfor et vidt spektrum av næringer og næringsorganisasjoner og innenfor ulike grener av den offentlige administrasjon.

En spesialist-utdannelse, dvs. en «tekniker-utdannelse » kan derfor umulig høer som regel det beste. Bare meningen er klar, spiller det liten rolle om vi ikke skriver til S i norsk stil. Det gis ingen karakterer, ikke engang honorarer. Til eksamen derimot blir det veiet og målt, alt vi skriver. Men da skriver alle med den største selvfølge, riktignok av nødvendighet, men fremdeles frivillig. Kanskje kunne det rett og slett være en fordel å ha kvesset sin penn gjennom innlegg i K7.

ø. K .

re hjemme i siviløkonom-utdannelsen.

Den må komme før eller etter det regulære studiet ved NHH. Det er på denne bakgrunnen en må se hovedretningslinjene for studierevisjonen : «Studiet bør fortsatt beholde den krakter av «breddeaspekt» som særpreger siviløkonomstudiet.» Når Høyskolen fra starten av og inntil idag har fulgt denne linjen, har den etter min mening vært i pakt med utviklingen i de bedre institusjoner i mange land.

Et annet spørsmål er det imidlertid om det har lykkes Høyskolen å legge opp en studieplan som er «god » i den forstand at den gir studentene det grunnlag som det er meningen å gi dem. Om dette spørsmål håper jeg det alltid vil være uenighet og debatt, og at følgelig studieplanen vil være under kontinuerlig revisjon og - forhåpentligvis - forbedring.

Student Fougli sier i avslutningen : «Ved det nåværende siviløkonomstudiet lærer vi litt om en mengde forskjellige ting, mens målet vel skulle være å lære mest mulig innen et begrenset område».

Personlig mener jeg siviløkonom-studiet omfatter et «begrenset område», men jeg går da ut fra at student Fougli og jeg er uenige i den ønskelige «avgrensningen av området». Høyskolen har inntil nå valgt et område som er begrenset av de to økonomiske pliktfagene pluss to valgfag som kan velges blant 8 fag.

Etter det gjeldende reglement betyr dette at den enkelte student har 28 valgmuli gheter, hvorav 6 «to-språklige » 6 «ikke-språklige» og 16 «ett språk

ELEKTRO-GENERATOR AKSJESELSKAP

+

K7

7

ett ikke-språk». Vektfordelingen av kaHVORFOR '. , rakterene ved, eksamen .. som burQe VALGFAGgi en viss rett,<snor for ' studi!!ol1)fanget ~ er gitt ved 26/40 . (65 %), på plikta reply from hli'y~kolelektor fagene og 14/ 4Q (35 %) på de to valgfag til sammen, Planen for undervisWi·lliam T. McKinnon ningen, uttrykt i antalt semestertimer forddt på de . enkelte f;lggrupper, gir The con troversy abo ut specialisation omtrent det saJllme bilde, nemlig fra in higher education is ' not new. It ' has maksimum 32 % til minimum 28, ,3 % been raging for years in Europe and på valgfagene]). ., America, and most of the . arguments for and against are ' now fairly ' well Vi må følgelig kunne slå fast a t etter known. Moreover, so far as undergraduden nåværende studieplan er ca Yl av ate studies are concerned, opinion has studietiden planlagt brukt til fag som generally hardened, in Great Britain and foruten å ha en spesifikk egenverdi som America, at kast, against specialisation. verdifullt kunnskapsområde også har indirekte betydning. som supplement til pliktfagene. J eg tror det vil føre for langt derne' litteratur. Dette ' betyr at språkher og nå å gå nærmere inn på den rolle 'undervis'n ingen . blir lagt opp slik at den som økonomisk historie, økonomisk. geo,mest mulig s~al kunne integreres med grafi, rettslære og matematikk kan spille de økonomiske pliktfag 'o g med andre i denne forbindelse. D ette så meget mere valgfag som økonomisk geografi og økonomisk historie. som student Fougli selv legger så sterk vekt på geografi og historie at han Personlig ser jeg den integrasjonside ønsker å gjøre dem til pliktfag, om. enn som ligger til grunn for studieopplegget - såvidt jeg kan forstå - i sterkt redusåvel av pliktfagene som valgfagene som sert omfang. Mange er de studenter som meget verdifull nettopp ut fra de måltidligere har gitt uttrykk for at også settinger som ligger til grunn for siviløkonom-utdannelsen. I all fall i prinrettslære bør være et pliktfag. Personlig mener jeg at dette ville føre til at sippet utgjør de et hele, som jeg tror studentene kom til å lære «atskillig en skal være forsiktig med å plukke mindre om mere », og at det følgelig i stykker. Dessuten er valgspektret nå ikke bør være et aktuelt alternativ. gjort såvidt stort (som nevnt 28 valgLa oss imidlertid se nærmere på språkkombinasjoner, hvorav 6 er «ikke-språkfagene. For det første mener jeg' person" lige») at det sku lle være mulig for den li g at det er av stor betydning for en enke lte student å finne en kombinasjon siviløkonom å kunne beherske minst ett som passer hans personlighet. fremmed språk bedre enn det som eksaSom nevnt tidligere bør vi ikke slå men fra økonomisk gymnas, fra realoss til ro med at vår studieplan er perlinjen eller fra engelsklin jen tilsier. På fekt. Men personlig tror jeg likevel ikke bakgrunn av Norges næringsstruktur og spørsmålet om valgfagenes «være» eller utviklingen i de internasjonale forbin«ikke være» er det mest brennende prodeiser i etterkrigstiden, tror jeg -dett~ .. blem. Jeg tror det ligger et langt mere moment bør tillegges atskillig vekt.' For - a lvorlig problem i den utvikling som vi det annet bør det legges vekt "på at. har hatt i de senere årene såvel ved språkundervisningen ved NHH ikke alene NHH som ved universitetene, i retning er en innføring i moderne språkbruk, av mere skolepreget undervisning bort men også i vid ' utstrekning en innføring fra det akademiske studium. Men dette i vedkommende språklands økonomiske problemet kan vi kanskje komme tilbake og politiske institusjoner og dets motil ved en annen anledning.

K7

8 F ear of a divisio n of th e brightest a nd best into «th e two cultures», science a nd the hum ani ti es, is so very real that most institutes of high er learning m ake some provision for a brid ging of the gap at undergradu a te leve!. Th e article entitled Valgfag - h vorf or? in th e O ctober issue of K7 was, as I see it, merely eaxrn ining on e p a rtic ular aspect of the speciali sation problem , the one that conce rns the N.H.H. student in hi s co urse h ere. I should like to exam in e som e of the claims put forw ard in that a rticle, a nd a lso to try to se t th e particular N.H.H. issue in the wid er co n text of hi gh er edu cation. ( L et me say right away th at I full y sympathise with th e attitud e of the student who is exclusive ly devo ted to the special study of hi s choice, and resentful og a ny intrusion on hi s tim e a nd energy, but that I do not sh are tbis a ttitude ) .

We a re told th a t the N.H.H. student is here first and foremost and exclusively to study poEti cal economy a nd busin ess organisation, a nd that the tim e spen t on optional courses is not only disproportionate bu t a lso unn ecessary ; th at a d enti st learns only dental surgery, a nd a rchitec t only drawing a nd design ; an agricultura l stud ent only agri cultural science; while the .H.H. student must be jurist, mathematician, ling uist, business ad ministrator and eco nomist a ll in one ; th a t a d van ced knowled ge of a la nguage, or a ny other marginal ski Ils, m ay be acg ui red as n ecessary by personal initiative. I hope thi s is a fa ir summary of the main a rgument. It seem s to me, at a ny rate, to conta in seve rai fa llacies, on ly three of whi ch I shall single out.

Fi rs tly, the an alogy with other disi cipEnes is fa lse. In most a dvan ced studi es there is necessarily a division into th e

DE ER ALLTID VELKOMMEN! Orden - oversikt med koma i banken He?' kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De dispo nerer gå inn på sparekonto eller sjekk-konto.

Rådstuplass 3 - Bergen Telefon 19 680

9

K7 central study a nd rela ted studi es. Th e dental student must be acqu ainted with a dvanced tecniques in n euro-surgery .

The a rcitectura l studen t must rightly st udy aesthetics and hi story of a rt. Th e candida te for a m as ter m a riner's ce rtificate must study not only seamansh ip an d navigation , but a lso m a rine en gineerin g, elec tri city a nd ra dio, m ercan tile a nd inte rn a tional law.

Examples could obviously be multipli ed .

Secondly, the d ental st udent is not exp ected to be d en ti st an d ne uro-surgeon in on e, the a rchitect to be architect a nd a rt-histori an in on e, the m as ter m ariner to be ship's captain, etc. in one.

No more is the N .H.H . student, surely, a t the end of his course expected to be economi st, a dm inistra tor, jurist, m a them a ti cia n , ling uist a ll in one. H e is ri ghtly ep xected to be a thoroughly soun d economist and administra tor, with a knowledge of law a nd m a them a ti cs, a nd as sound a knowledge as possible of the la n guage, temperam ent, insti t utions, comm ercial practi ces of the p eople of on e importa nt country or group of tradin g n ations. Thirdly, it is very doubtful if real skill in a la nguage ( to say no thin g of the institutions , li fe and thought of a country) m ay be acquired by p ersonal initi a tive. Th is is surely a d elusion . a nd , for an yone holding a key position in his country's economy, especia lly in present d ay conditions, a most dan ge rous d elusion. If the student' s time is so precio us (and I full y agree i t is ) tha t seems all the more reason for giving him the benefit of skilled prefessiona l instruction in the ( if you like) m argina l aspects of his m a in study. This will save him a n enormous amount of la bour.

Lastly, I should like to se t th e nature of the N .H .H. student' s studies in the wider contetx of his own a nd his country's needs. It would be very wrong, I suggest, for a ny N .H.H. student ever to u nd erestimate the importan ce of the role he m ay well play in sh apin g h is co unForts. side 17

Et godt tiltak «Europasemina ret» som ble a rrange rt 7. og 8. novem ber ble, til tross for alle de uheldige omstendi gheter som a rra n gøren styret i NHHS ble utsatt for, en ubetin get suksess. H er ska l ikke gis et langt og utførlig refera t fra semina ret, m en noen betra ktninger omk rin g selve ta nken om slike tiltak er utvilsomt berettiget . Bja rne Neverda l, mann en bak d et h ele, har h er sa tt ut i livet en ide som forh åp entlig vil bli fulgt opp av senere form enn .

Politisk diskusjon om aktuelle emner h a r væ rt en man gelva re ved NHH. Så m ege t tør sies. Riktignok h a r d et væ rt spredte tilløp efter et foredrag p å Klubbmøte, m en d et blir ikke d et samme som å vie en eller ka nskje to h ele dage r til et og samme sentrale emne.

Neverda l sa · selv a t 90 d eltagere var et impon erend e t all, lørdag og det hele ta tt i betra ktning. M en det bestyrker ba re teorien om a t d en politiske interesse bla nt NHH-studenten e er betydelig. I vå re dager stå r økonomi ske og politiske spørsm å l n ærmest i kø for å bli diskutert. O g de blir det også p å h ybelen og i kafeteri aen, i små og i litt større grupper. M en et semin a r i likhet m ed det n ettopp avviklede «Europasemin ar » gir et la ngt rikere utbytte. M ed a ndre ord : id ee n er satt ut i live t, og vi el m a nge som venter p å et «follow up» a rbeide av n este styre.

A li

Til ettertanke «M a n gifter seg for a t undfly ensomh eden og så flygter man kun inn i tosomhed en ».

Piet H ein. ( R ed aksjonens ad varend e p ekefinge r før julens og nyttå rshelgens feiringer ).

li7

10

Til fest' eller

dagligbruk

KVALITETSKONFEKSJON .MED SllL Smoking m j'sjalkrave Kjole

............

kr. 555 ca. » 800 fra » 414

Dresser Frakker, terylene

» » 239

Frakker, ullvare ... .

»

» 300

Jakker, tweed . . .. . .

»

» 230

Benklær, terylene ..

»

» 129

Målkonfeksjon i toppklasse med høstens nye stoffer.

TORVALMENNINGE Inn g. W alckendorfsgt.

5

K7 Forretnlngs.konomlsk Institutt Forts. fra side 3 stipendiat John Skårs licentiatavhandling. Også på mange andre måter bistår instituttet de enkelte lærere og andre i deres vitenskapelige arbeid.

For det annet utarbeider instituttet undervisningsmaterialet for de enkelte lærere. Når studentene således får utdelt bilag til de bedriftsøkonomiske forelesningsserier, kan man gå ut fra a t dette er bekostet over instituttets budsjett, og instituttet skriver også kompendier o. l.

For det tredje står instituttet i størst muli g utstrekning til disposisjon for lærerne o. a. når det gjelder a lminnelig korrespondanse, regnearbeid, litteraturservice osv.

For det fjerde har instituttet påtatt seg a rrangementer av faglig karakter.

Således var Forretningsøkonomisk Institutt sekretariatet for den IV Nordiske Foretaksøkonomiske Studiekonferanse som ble avholdt for lærere i bedriftsøkonomi i Bergen i august i år.

Selve instituttpersonalet består for tiden av tre kontordamer, en sekretær og en amanuensis, og det er for tiden 18 personer, inkl. de to sistnevnte, som har instituttet som sitt arbeidsredskap. D ette tallet venets å stige til ca. 25 i løpet av et års tid. D et sier seg da selv at det meste av kapasiteten må gå med til å avvikle det løpende arbeid, og det blir mindre an ledning til å ta opp andre forskningsprosjekter enn de som er nær knyttet til en eller flere av de faglige ansatte. I en del tilfelle har man imidlertid engasjert utenforstående som, for instituttets regning og under dets ledelse, har foretatt utredningsarbeider.

Fra studenthold, bl. a. i forrige nr. av K7 , er det blitt reist en viss kritikk mot høyskolens institutter for at de ikke i tilstrekkelig grad har brukt studenter til utredningsarbeid eller på annen måte trukket studentene inn i instituttmiljøet.

Det kan sikkert gjøres mer i denne retning, og det er oppmuntrende å høre at stupentene synes interessert i å få yte

11

en innsats på denne måten. D et er imidlertid et par momenter som bør nevnes i denne forbindelse: Kontakten er for det fødte ikke så slett som enkelte vil ha det til. Således har ikke få studenter fått an ledning til å bruke instituttets regnskapsmateriale som grunnlag for seminararbeider, i nær tilknytning til pågående instituttarbeider. Flere studenter har siste år vært engasjert i instituttets bokhandlerundersøkelse. Man hadde likeledes et studentengasjement i forbindelse med studiekonferansen i august i år. Den nyopprettede investeringsklubb «N.H.H. Finans» har fast sekretærhjelp gjennom instituttet, og flere arbeidsgrupper innen klubben har regelmessig a rbeid smøter i instituttet, hvor de har anledning til å bruke regnskapsarkivet og får hjelp av instituttets personale.

For det annet bør man være klar over at få eller ingen institutter har tekniske muligheter for et masseinnrykk av nye studenter hvert år. Bare fag som er så «heldige» at de har meget få studenter, kan henlegge selve undervisningen til et institutt, og selv i slike tilfelle er det bare videregå ende studenter som har forutsetninger for en noe mer aktiv deltagelse i instituttarbeider.

På den annen side er instituttet i høy grad interessert i kontakt med a lle studenter som h ar interesse og anlegg for instituttmessig arbeid. I virkeligheten er en levende kontakt mellom studentene og de enkelte lærere i bedriftsøkonomi den beste måten å formidle et slikt samarbeid på, og her burde seminargruppene være et særlig egnet forum . Her kan studenter og lærere komme hverandre nærmere inn på livet, og det kan legges opp et studieprogram hvor instituttene trekkes inn i bildet. Og er først kontakten og in teressen til stede fra begge sider, kan veien gå videre til en stilling som vitenskapelig assistent etter avlagt siviløkonomeksamen!

Olav Harald Jensen.

e~~ ~- ~i

~~,.

1a!;!J~~ E ~~--'t.-~~ ~ L ørd ag 14. november 1964 er en m erked ag for vår a lles kj ære hytte p å Frotveit. D a r ant igjen va nn i springen på «Krambua » etter m ange å rs tørre tider . R ørleggerne skrev sine a utogra fer i hytteboken og takket for en hygge lig uke der oppe. Hytteutvalget h åper a t m a ng en NHH-student i fremtiden vil send e disse m enn varm e ta nker nå r han ta r en varm du sj etter sønd agsturen, eller han fyller ka ffekj elen med vann fra sprin gen i sted et for å løpe la nge veier i regnvær og tussmørke for å hente vann i bekken . L a oss også takke våre venner i «Foreningen For» som har p åta tt seg den ganske enestående, m en neppe så morsomme oppgave å ta imot rørleggerens regnin g.

L a oss nå behandle d ette a nlegge t etter rørleggerens forskrifter slik a t vi få r behold e dette aktivum i man ge år .

H ytteutvalget er nå i besittelse av en sjekk på kr. 5 000,- , til innkjøp av innbo på «Krambua». D ette ka n vi også ta kke «Foreninge n For» for. Vi har tenkt å bruke d et meste av d isse pengene umiddelbart etter eksamen d en Il. desember. H ytteutvalge t er ta kknemli g for gode id eer fra gamle hytte travere for å få en m est muli g rasjonell og smakfull innredning for di sse midler . H ytteutvalget v il avslutte semesteret med 2 d ager på hytten med innrednin g, rengjørin g samt konsumpsjon av eventuelt tiloversblevent øl. Eventuelle andre interesserte er velkommen til å ta et ta k den 11. d esember.

Til slutt vil vi opplyse a t d et har væ rt 186 besøk på «Krambu a» hittil i

høst fordelt på Il helger. (R ørleggern e er d a ikke medregnet ) . Vi er godt fornøyd med dette ta ll og håper p å en fin skivinter slik a t d enne statistikk ka n bli slå tt sønder og sammen i vå rsem estret.

N . R . H.

I motse tning til byens a ndre storlag i fotb all, Brann , ha r NHH's fryktede skolelag i høstsesongen levert en solid innsats, og ha r fra Nyma rksbanen til Stemmemyren satt seg i respekt m ed sin m ålhun gri ge løperrekke og sitt kompa kte forsva r.

For å få en oversikt over disponibelt spillem a teri ell gikk kullkampene først.

Tra disjon en tro var å rets l. kull store favoritter, men den gang ei. 3. kull a nført av H a nsen og Solbrekken slo først 2. kull 1- 0, og i kampen m ot l. kull hvor gemyttene i 2. om ga ng kokte p å ren t sydla nsk m aner, ble det en ny ettm å lsseier, d enn e gang m ed 3- 2. O g d a l. kull til a lt overmå l også tapte mot 2. kull, havnet d e desidert på bunnen.

M a n får uttrykke håp om at d e ikke ha r like lite i hue' som i beina.

I fa kul tetsserien fikk skolelage t 7 a v 8 muli ge poeng og m ed en m å laver age p å 15- 7 topper vi kla rt foran vå rens kamp er. D et ene tapte poenge t skyldes a kklim a tiseringsvanskeli ghetene som meldte Forts. side 19

ø

Jul og hj em reise nærmer seg, og tiden er inne ti l en li ten nekrolog over Kl ubbens virksom het i høstsemesteret 1964.

Ti lsvarend e hj ertesukk efter forri ge semester begynte med «program og virkelighet - to forskje lli ge ting. år sykdom og reiser hold er tre av fem foredragsholdere borte osv. » J eg ka n i så må te bare slu tte meg til og trøste med a t kontinuitete n iallfa ll synes sikret. Nei - jeg hører a llerede rope t om rettferdi ghe t vi har ha tt gleden av å møte lutter veLvilj e hos alle de forespurte fore dragshold ere; det at andre og viktigere sysler kan velte oppriktige planer om å gjes te oss må vi bare finn e oss i.

Dobbelt hyggeli g er d et at Trygve Bull og Brikt J ensen kom!

På semesterets mange arran gemen ter ha r vi kunne t fryd e oss over stort fremmøte og aktiv innsats, hvilket gi r oss nok et bevis p å NHH-studentens jernhard kond isjon.

Av d e an non se rte hyggekvelder har bare en sett Klubbens tusmørke, d ette p. g. a. de mange andre komiteers og utvalgs arbe ide i tidtrøytesektoren, noe som har kreve t avs tåe lse av en d el sønda gskvelder.

Ende l åpenbare nyervervelser finn es i vårt lavloftede lokale - m åtte d e få et lan gt liv!

M er v il jeg ikke si - Klubbens virksom het er uende li g bå de i lengde og bred d e, hvert sem es ter betyr bare et infini tesim alt ti llegg i begge dimensjoner.

D en betyr tradisjoner å verne om og nyhetstørst å slukke, Klubben er for den enkelte og for oss a lle ( herunder også vå re venner og kolleger i H øyblokken!

( ?) . J eg ønsker d et på troppende klubbutvalg Lykke til i stafetten.

Kolleger i Klubbu tvalge t, skolens administrasjon, festkomi teer, foredragsho ldere, ordensmenn, Svæve ru' . " nei, ti l DEG : takk for hjelpen! uten d en vi lle de tte utvi lsom blitt en tri st nekrolog.

S tein Jensen .

Sot/etet.s-nytt Arild Sørense n vant et overlegent Ludomes terskap. H an var aldri truet, og i løpet av vel en ti me hadde ha n di stansert sine konkurren ter så overbevisend e a t ma n virkeli g ka n snakke om en «K ing of L udo».

Yatzy-fina len ble ha rd ere. Etter halvgått løp led et Terje M ykleb ust. M en intet var avgjort. En rekke a ndre prøvde seg, men fa lt fra . Asbjørn Sten berg, godt hjulpet av to managere med svamp og vannbøtte, forsøkte Per I var-tak tikken «to ind re og bort me' n », men sprakk totalt. P å oppløpssid en lå Odd Nordahl i typisk «godposs», men m an merket tretthetsteo-n. Et fatalt feilskj ær av Oddvar Nord avkla ret situasjonen . M yklebust knep gullet foran Nordah l. D et lyder forvirrende, m en med d en innvikled e poengberegnin gen kom man faktisk til a t M yklebust vant over Nordal, fordi Nord ikke maktet å følge opp m ed tre like seksere.

Fasi t : Triumf for noen, T okio for and re. Vi gra tulerer.

14

K 7

15

K '"

Høyt til Hest Vi 'har hus og posisjon ' og penger, mer enn h va vi tren ger, M en kommer noen og vil dele gled en, da er det slutt på husfreden; for vi vi'ikke ha noe alment tråkk vi er oss selv mye mer enn nok! my~

Vi vil slåss fo r vår rett til å væ re oss selv; vi vil sitte i « Klubben » kveld etter kveld.

Vi vil sitte bak vår kinesiske mur i vårt. dyrebare, dyre ungkarsbur.

Vi vil verge vårt land ; vi vil slåss for llår ære me d klo og med tann .

Det får så være en kalles for blære.

V i sier blasert : «Trø oss ikke fo r nære.»

Hø yt til hest t rives vi best, der har vi oversikt over h ver fest.

Mellom festene sånn på si i stille timer på lesesalen , har vi lært oss litt teori om modeller og optimalen.

Vi har lært at d et er viktig å skape goodwill og vise takt.

Dett e kan da' kke være foriktig i praksis bruker vi sunn forakt.

Vi holder til uti mammons rede; vår holdnin g utad er kjekk og ho ven, vi blir misunt - til vår store glede, de andre ser vi på litt fra oven .

TRØ IKKE I VARE SIRKLER! Optimus.

Blomster og monopol Til rette yedkommende : .

Vi har i høst hatt en rekke a rran gementer, der det bl. a. har falt i studentforenin gens lodd å overrekke- blomster til dertil fortjente personer. En ting som har slått meg i d en forbind else, er at alle blomsteroverrekkelsene er blitt foreta tt aven og samme person .

For å forenkle fremstillingen, skal jeg heretter kalle blomsteroverrekkersken for B. J. (som ja ka n stå for «blomsterjente» ) .

Spørsmålet blir da: Hvorfor skal alltid B. J. foreta disse overrekkelsene av blomster, og bare B. J . ? - Er ikke rette vedkommende klar over at- vi nå har få tt ganske mange kvinne lige ,studenter inn i vårt tidli gere mannssamfunn? . Jeg kan d erfor ikke se noen som helst grunn til at d en nåyærende monopqli~ering' skal fortsette. Etter min m enin g må det betraktes som litt aven tillitserklæring og æIe å få lov til å overrekke blomster på vegne av alle studen tene. Og det er ingen tvil om at hvem som helst av d e a ndre jen tene vi l kunne greie - den oppgaven like godt som B. J . har gjort det.

D erfor, få slutt p å denne monopoliseringen på blomsterområdet, det hele begynner nå etterhvert å virke gan ~ k e latterlig.

Knut Christensen.

Ad den 6. 1I0rdis ke Hande/s"..øysko/eilke . Ovennevnte arra1'\gement er for l engst brakt vel i havn, og mege'n ros har strømmet hen over de arrangerendes hoder ; en ros man i høy gr4d slutter< seg til. En smule kritikk har også oppstått,

K7

16 delvis urettferdi g og e tter min menin g un ødvendi g å diskutere.

Dog en tin g ønskes herved belyst: D et var såvid t man ha r brakt i erfarin g prosjektert et d a nsearrangement i kafeteriaen, å pent for a lle skolens elever . D ette arra ngement skulle i likh et med d e a nd re programposter stå i ukens tegn, og de utenlandske d elegater skulle se lvfølgeli g d elta. D ette forekom und ertegnede å væ re en båd e god og rikti g id e med det uomtvistelige form ål å bringe også res ten av skolens stud enter i næ rmere kontakt med vå re nordiske gjester.

Imidlertid ble d a nseaftenen droppet, og d e forholdsvis dyre a ltern a ti ve ne som gjensto var H å konsha llen eller Fløien (d er d et etter si gende var plass til fl ere ) om m a n ønsket å treffe de gjestende delegater und er m er se lska peli ge forhold. - D et ville derfor være av interesse å få opplyst hvilke tun gtveiend e grunnen d en flitti g arbeidend e Sentra l-

komite bygget sin avgjørelse p å; en avgjørelse som skapte et end a større sluk mellom de få heldi ge og d en store masse av studenter som i grunn en bare viss te at noe foregikk, m en som kanskj e i li ten utstrekning ha dd e anlednin g til å delta .

T ron d Fosen.

Ja~ hvorfor det?

J eg kom til å lese signa turen «Anon 's» betraktnin ger over språ ket i NHH's fagli ge publikas joner til studentbruk, og jeg m å tte stille m eg selv det sp ørsmå l som i overskriften antyd et. «Anon » hevder med den største selvfølgeli ghet, later d et til, a t språket i di sse publikasjoner pr. minstekrav må li gge inn enfor rammen av «offi siell n orsk rettskriving».

Betyr d et a t «Anon ) ivrer for at d et sta tli ge språ kdikta t i orsk Språknemnd s regi også skal p ådyttes en språ kli g uavForts. si de 23

Søker De adspredelse i sport fra daglige studier?

Vi har utstyr for en hver idrettsgren - for konkurranseog fritidsport B esøk byens spesialforretning i sentrum.

PLA'OU Småstrandgt. 8 - tlf. 19 707 -------_ . --------------------------------------------~

17

li7

En

nskitten~~

affære

Tross overskriften er det her berømme lsens ord som skal skrives.

Først litt om foranledningen. I generasjoner har Krambugjester i trengend e stunder fått utløsning for sin trang p å hyttas to rommelige do'e r. I en rustikk og heilnorsk atmosfære til dels preget av «forna dars» aroma har man kunn et gjøre sitt i trygg tillidsfu llhet.

I den senere tid ha r denne aroma imid lertid intensivert seg i styrke, uttrykk som «rive i nesa» har vært hørt fra forbipasserende, dessuten har man ved bruken av etablissementet mer eller mindre mot sin vi lj e vært nødt til å stifte direkte kontakt med sine forgj engere.

Med andre ord - saken var klar for tømming. D et er likevel ikke hvemsomhelst som frivillig gir seg i kast med to 100 liters «con tainere » breddfttlIe av naturgjødsel.

D a avslørte en mann med sterke karakteregenskaper og muligens noe nedsatt luktesans seg som situasjonens mester.

Utvalgsmed lem Rune Flesland hogg tak i d en ikke fullt så entusiastiske formann en årle søndagsmorgen kL. 08 .00 .

I løpe t av to timer var jobben gjort.

D eltagerne uttalte etterpå at det hele g ikk som i en rus. Gamle opiumsseanser bleknet ved sammenligning.

Operasjonen gikk likevel ikke uten komplikasjoner. D en nordre bøtte så i et ubevoktet øyeblikk sitt sn itt til å velte m ed det resu ltat at ~ utvalg en stund sto i til knes ( !) , - ved hjelp av iherdig drenering lykkedes det dem etterhvert å få si tuasjonen under kon troll.

D e t blåser nu en ny og friskere vind over vå r a lles Krambu. Klimaforbedringe n kan tilskrives en herostratisk innsats av to menn som vi herved gir vår mest uforbeholdne ros og anerkjennelse.

D et er tydelig at deres innsats hurtig ble kjent i distriktet, medpassasjerer på Bontvedtbussen ved hjemreisen holdt seg på respektfull avstand fra våre to helter, enkelte til og med med tå rer i øynene.

Hvorfor valgfag -

?

Forts. fra side 9 try's needs. It would be very wrong, I suggest, for any .H.H. student ever to underestimate the importance of the role he may well play in shaping his co untry's d estiny. No architect is merely designing houses. He is shaping (or should be ) a whole country's aestheti c awareness. The power of a leading industrialist in this respect is even greater.

If we do not realise thi s, we have not caught up with the en lightened thinking of the 19th Century. In En gland , John Ruskin spoke most eloquen tly of the responsibility of the leaders of industry for their country's spiritual wel-

Vi tar vare på Deres verdier

SLOTTSG ATEN 3 - TELEFON 30620 - BERGEN

18 fare. If they lack humanity. and imagination, warns Ruskin , thier country will be a - wilderness of material wealth and spiritual poverty - what Henry Miller, speaking in our day of his native_America, called, in his book of that title, an «air-conditioned nightmare».

Are ' you, . among the choicest spirits of' Norwegian student youth, who have chosen ' economics as your life's work, to be nurtured solely on a d'i et of economic science You are, admittedly, first and foremost learning to be poli tical eco nomi,sts and business administrators, leaders in commerce and industry. That is right and proper. Your country's future economic prosperity depends in great measure on the ski Ils you learn here in these ' vital scientific disciplin es. Your country also, I need not remind you, is held in the highest regard in the councils of .the world for its enlightened championship of human values. Norway needs realistic economists and efficien t administrators to en sure her material prosperity. She needs no less (perhaps even more) influential men of affairs, practical realists who are also men ' of liberal and enlightened vision.

The combination is rare, 'a:nd it seems that we in N.H.H. are in a unique positioh to cultivate it. · . What, you may say, i's all this airy idealism? Can enlightenment be «learned » ? Traditionally, enlightenment is the responsibili ty of the liberal arts faculty. This' faculty does not, in. name , exist in N.H.H. It does in fa'c t, , and in poten ti a l, exist in the language and history departments and let us not, please, restrict history to economic history: it is a humane study. If economics students in the" course of a'· German lesson hear a word or two on Goethe or Thomas Mann, or somet4ing of Garcia Lorca in a Spanish lesson, that is all to the good.!, I Can arts student at university has cIassess in economics or geography or psychology that is all to the good. (Most arts students at British

K7 .

NHH utvider

1 '-' .

Norges Handelshøyskoles Kursvirkso.rnhet arbeider praktisk tll-Jt over he l~ landet. I disse dager har den slått seg fram på «den bløde kyststribe ». Tilsvarende undervisning som for lengst er etablert i Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Alesund. og Trondhj em, er nå startet opp i Kristiansar'td . . ' Det er her tale om kveldskurs, forøvrig en liten del av Kursvirks9mhetens arbeid, som er fordelt på fire såkalte kursprogram ; generell bedriftsøkonomi, regnskapsvesen, organisasjon og personalforvaltning og markedsføring. Man regner med 4- 5 å r for å gjennomføre et kurs program, men elevene er jo folk som 'til daglig arbeider i det praktiske liv. I alt har disse kursene 400- 500 elever tilsammen. \l'i vil senere komme tilbake med en bredere oversikt over Kursvirksomheten s arbeid, men måtte bare nevne dette i forbinde lse med å pningen av den nye «NHH-filialen » i Kristiansand. or American institutes of higher learning are epexcted to take at least one course in a science discipline, broadly interpreted. ) Indeed , I should say that ideally the language department in N.H.H . should also be a liberal arts faculty, and that there should be a short liberal arts course, not subject to examination, perhaps cOl)ducte'd by a historian who interprets ·his discipline in th e widest and most liberal sense.

L et me make two apologies: for having, a complete newcorner, the presumption to write about N.H.H. at all; and for . writing in English. In extenuation , if I am a newcorner ' to N.H.H. , I am not entirely a newcorner to the specialisation debate. As for language, I anticipate a good twelve months of hard work and initiative before I can write Norwegian acc urately, let alone persuasively.

19

K7 '

En genistrek ' Vi gratulerer idrettsutvalget med plasseringen av postkassen! D et er simpel then genialt! -En ten man vil eller ei tvinges nemlig a lle som ønsker å stå i forbinde lse med utenverdenen pr. brev å tilbakelegge minst 66 y, meter (korteste rute) fri luftsvandring.

Som kartet antyder er det imidlertid atskillige variasjonsmuligheter, alt avhengig av den enkelte utøvers kondisjon og de rådende klimatiske. forhold.

I kke bekreftede meldinger går ut på at Svein Jørgensen og Dag Solhjell alltid tar tre runder i rundkjøringen i raskt tempo før brevet _umerkelig, ved en fiffig backhand, smyges i kassen uten at farten settes ned.

Nye sprint-stjerner - avsløres imidlertid stadig, - særlig under gunstige , værforhold som skybrudd og tett snødrev.

På vegne av flere ,ti llater. vi oss likevel å rette en henstilling til den som er ansvarlig for opplegget om å gi lyd fra seg, slik at vi får vite om det eventuelt er andre hensyn som har veid tyngre da man bestemte seg for- hvor postkassen skulle stå.

- hl Fotball

Forts. fra side 10

seg ved at Nymarksbanen ligger betydelig lavere enn Stemmernyren. D essuten må man merke seg at ingen trøndere var med på laget, noe som svekket slagkraften betraktelig. Heia R osenborg! .

I kvalifiseringskampen mot Universitetet gikk det ikke så bra, og selv den vanlige partiske dommeren, for lett baU, mo tvind i begge omganger og bortebane (Møhlenpris) kan vel ikke bortforklare

med en I i V s'f or sik ri n9

NORSKE FORENEDE LlVSFORSIKRINGSAKTIESELSKAP BERGEN - OSLO - TRONDHEIM

20 Forts. fra side l - Forsåvidt, men det er a llerede utviklet et tradisjonelt mønster, som også vi fulgte. J eg tenker da på foredrag, bedriftsbesøk o. I. Når det gjelder den selskapelige siden, står man selvfølgeEg helt fritt. Frokost-twisten i Sentralbadet representerer her noe nytt, tror jeg.

- Mener du, nå da du kan være litt efterpåklok, at programmet var kvantitativt for ambisiøst?

- L a meg med en gang si at d et er ikke noe som er så lett å arrangere som pauser. Vi satse t imidlertid på et fyldig program. Hos over 100 deltagere er det naturlig a t interessene er forskjellige , og vi forsøkte derfor å få med noe for enhver smak. Så fikk den enkelte sjalte ut det som var av mindre interesse. Vi hadde ikke forutsatt at alle sku lle være med på alt.

- Det ble klaget over sprogvanskeEgheter. Er dette blitt et problem?

- J a, det ser slik ut. Finnene har

Ukens mann

et 4-0 tap. M en NHH var slett ikke så underlegne, og etter spill og innsats skulle Universitetets seier vært på maksimum to må l. H er må særlig· Clausen, 1. kull, berømmes for god fighterånd.

Bergens Privatbank hadde tydeEg a lvorlige hensikter i den avsluttende pokalkampen, d er de stilte med flere Årstad-spillere, samt fra Varegg og Hardy.

Og skolelaget kan være vel tilfreds med 2- 2 etter ekstraomganger. Skjæveland var på plass igjen som centerhalf, og forsvarssamarbeidet gikk utmerket på tross av a lle partigrenser.

Alt i alt, stor kampaktivitet på fotballfronten , selv om treningsiveren nok kunne ha vært noe større, med 3 tren in gsdager i uken , og Stemmernyren så nærskolen.

K7 store problemer ; det samme gjelder islendingene, men de er foreløbig ikke med lemmer av N HS. M an har lenge vært inne på tanken om å holde foredragene på engelsk, men hvor bEr det da av det nordiske fellesskapet? PersonEg synes jeg det vi lle være en falitterk læring.

- Ble kontakten mellom de forskjellige nasjoner så god som du kunne ha ønsket ut fra NHS-ukens forutsetninger?

- Såvidt jeg kunne se, var d et en upå klagelig forbrødring over landegrensene. M en naturligvis var det også nasjonale «klikkdannelser» , som vel vanskeli g kan unngås. D et er efter min mening opp til den enkelte h vilket utbytte han få r aven slik uke. M an må sette igang og snakke med folk på eget initiativ, ikke vente på å bli tilsnakket. D en en kelte får igjen akkurat så mye som han selv gir. I det hele tatt synes jeg spørsmålet om aktivisering av de enkelte deltagere er mege t viktig. D et er ønskelig, men vanskelig å arrangere diskusjoner i forbindelse med bedriftsbesøk, så vi innførte iår gruppediskusjoner på høyskolen , slik a t a lle som ønsket d et fikk komme tilorde. D enne posten ble meget godt mottatt og bør vel gå inn som en fast del av progra mmet fremtiden.

- Vi som ikke deltok i Uken har en mistanke om at interessen først og fremst konsentrerer seg om forhandlingene på de t selskapeli ge plan. Stemmer dette?

- J eg kan nevne et eksempel, som igrunnen taler for seg selv. Onsdag var det en stor og kondisjonskrevende fest på restaurant «Fløien». D en varte til ut

-21

K 7 i d e små timer. Torsdag morgen kl. 0.900 stilte bort imot 80 av vel 100 deltagere til foredraget av professor J ensen om siviløkonomstudiet i Norden.

- D et ha r vært hevd et at NHS-uken kommer til å få mer og mer ka rakteren av et «pampemøte». Hvordan ser du på en slik p åsta nd ?

- J eg tror d en er riktig, hvis ikke den form som Uken nå ha r blir foran dret. Studentta llet ved d e forskj elli ge læ resteder øker stadi g, mens deltagelsen i NHS-uken er sterkt begrenset. Vi er idag ca. 7 000 i Norden som har samme studium, så behovet for kontakt er stort, og større vil d et bli. J eg kunn e tenke meg, som et alternativ til den a rrangem entsform vi har idag, å d ele Uken opp i weekend-møter med et tilsvarende eller gjern e større a nta ll de ltagere hver gang. M ed e t slikt m øte f. eks. en gang i semes tere t, skulle det være mulig for langt fl ere studenter å få diskutere saker av felles interesse enn tilfellet er idag.

-

Hvord an gikk det med økonomien?

- Vi hadd e et budsjett på ca. 60 000 kron er, så vi slo kanskj e stort p å det.

M en nå r vi var så heldi ge å få anlednin g til å disponere di sse midlene, mente vi d et var riktig å by vå re gjester det aller beste vi kunne makte. D et er p å d et rene a t det blir et overskudd , som i sin helhet ska l gå inn i e t H øyskole ukefond , til glede fo r a rrangørene av neste Uke i Bergen, dvs. om 9- 10 år. I ti llegg til disse pengene håper v i styret i NHHS vil bidra m ed inntektene aven fest pr. semester i å rene fremover.

- H a r du noe spesielt på hj ertet ti lslutt ?

- J a, sid en J:>are jeg er trukket frem her i K 7 vil jeg presisere a t Uken ikke va r noe «one-ma n show». D e t god e resultat skyldtes et mege t effektivt og hyggeli g samarbeid e mellom alle i komiteen . D et personli ge initia tiv som stadi g ble vist av de enkelte, gjorde at det hele gikk så å si knirkefritt. Alle fortj ener takk for en fin innsats. Tilslutt vil jeg også, på vegne av Uke-komiteen, få lov ti l å takke skolens myndigheter

REISEBILLETTER Kj øper

VI

hos

Ole Bullspl. 8 - Telefon 14 025

22

K 7

Politikk?

«Diskussionen om studentpoli tiken politiseringen och framtvin ?andet av gruppmotsattningar mom dl\::erse st~ ­ d entkårer har d e senaste a ren vant livli g. På så vis ha r den <;van li ga» P?li~ tiken bland studenterna nago t kommIt I skymundan. D et ar dock från d e politiska studentforbund en, som en mera generell och intressant deba tt a n d en som «studentkårspolitikerna» åstadkommer ema nerar . I å ratal ha r forenin gar som' Verdandi Heimdal och Clarte givit skal for att e~ student ska bilda sig en politisk uppfattning o c ~ ~an s~ e ave n ge upphov till och underh all.,t st,m~ l e r~~d e meningsutbyten. D et fmn s a ~skllh !?a offentligt uttryck for den, m en Jag v,.11 har begransa mig till att antyda va:for en student på en handelshogsko.la .m.te bor vara politiskt okunni g och !,kgiitIg. D e fiesta p å H a nd els komm ~ r mom en inte allt for avlagsen framtId att bekla da ganska hoga poster inom foretag och forvaltnin g. Vi har sett hur d en ekonomiska politikens inflyta nde p å den samhallsekonomiska utvecklingen successivt ok a t och hur den enskilda foretagarens handlingssfa r beskurits. Foretagt;n påve rka r genom sin a inve~ teri.n g~.r, sm produktionsinriktnin g ~ch sma mkop nationens sysselsattn in g, mkomst och konjunkturer, forh ålla~d e n vi.~ka statsm~k ­ tern a - med all ratt - a r mycket mtresserad e av att kontrollera. Intresseorganisationerna har vaxt i styrka och

med rektor Coward i spissen for e t fabelaktig godt sama rbeid e.

Vi vet at Styret har bevilge t en fes t fo r Uke-komiteens medlemm er, som takk for en god innsa ts. D en har de ærlig fortj ent, D ag C hri stian Eriksen ikke min st.

ø.

K.

omfå ng samt inte minst i politiskt inflytand e. D en miljo i vilken foretaget verka r a r a lltså i så hog gra d påverka d av politiska forh ålla nd en, va~.~ ~rin ga r och stravanden, a tt det a r omoJ hgt a tt helt bortse frå n dessa. En for etagare som d eklarera r, att politikern as bete nd e och onskemål ar a lltfor trå ki ga a tt befatta sIg med a r lik a oklok som den, vi lken forkla rar att konkurrenternas upptra dand e och planer sakna r a llt intresse. R ed an nu bor vi a lltså bekan ta oss med d e fakta och varderin gar som besta mm er politikern as ha nd land e.

D et finns de som a nse r att m ånga politiska frågor ar så svå ra och of ta av d en tekni ska a rt att besvaret att penetrera d em ar a lltfor overvaldi gand e. En sådan ursa kt kan man acceptera frå n många men kn appast frå n en intellektueIlt vaken och d essutom ekonomiskt skola d person. Allt ~l e r av de politis.ka sporsmålen a r na mhgen av e ko~o.m,sk natur europafrågan, skattepohtlken, jordbrukspolitiken, lokaliserin~spo litiken , bostadspolitiken etc. J ag kan mte t ~ ?k a meg många sta llen i vårt la nd s.om ..ba tre a n en ha nd elshogskola lam pa r sIg for d ebatt i ekonomiskt-politiska frågor . Inte minst ga ll er d etta darfor a tt just ha r bor intresset finn as a tt forstå varfor personer med lik artade kunska per och intellektu ella forutsatnin ga r ka n ha diametralt motsatta uppfattningar i en politi~k fråga. D en som med en ~ve rl agse n mm forkl a ra r : «J ag a r ba ra mtresse rad av fakta» har ba ra gått ha lva vaken. M a n måste ' for a tt kunna begripa vå rt samhalles funktionssa tt aven kunna forstå och uppma rksamma sam ha llsm.edlemmernas varderinga r och forhoppmn gar .»

O venstående er på oppfordring sit ert fra «E no k & Eunucka», utgitt ?v S tuden tkåren vid Hand elshøgskolan l St oc kh olm. Redaksjonen finner d et så aktuelt og av almen interesse at man har tatt det inn ua v kortet, slik det stod som leder i foran nevnte organ.

R ed .

K 7 23 ---------- . . _----------------------------------------------------

Om siste foreningsmøte - og litt til D ette møte -- som ble holdt utelukkende for å diskutere og vedta et par esentsielle saker, var stort sett dødfødt.

Aven eller annen grunn . O g selvsagt kan man diskutere hvorvidt det er klokt av styret og legge et slikt møte ti l dette tidspunkt.

Hva man derimot ikke kan diskutere ,

Brev fra leserne

Forts. fra side 16

hengig institusjon som vel NHH må sies å være?

J eg vil la dette munne ut i spørsmålet om ikke «den a kadem iske frih et» også bør omfatte frihet ti l å benytte det språk som fall er mest naturlig for den enkelte?

J eg tror nemlig ikke a t de språkli ge snurrepiperier som i dag påhenges merkelappen «offisiell norsk rettskrivning» ville represe ntere noen positiv standardøkning i omtalte publikasjoner.

J eg kan til dels være enig i a t man støter på usikker språ kbruk her og d er, men er det noe å fortvi le over? Vi studerer tross a lt ikke norsk ved denne skolen, og h vis «Anon» h ar vanskeligheter med å lese kompendiene kunne han jo selv oppsøke en språklig konsulen t i stedet for at NHH skulle belastes med slike utgifter. Eller kanskj e «Anon » er redd for mindre heldig språklig påvirkning? I så fall er det full an lednin g til å lese mye a nnen språklig velformet litteratur som motvekt. Vi har fo rfattere nok å velge mellom, og det vi l kanskje også lykkes «Anon » å finn e en 'om mer eller mindre benytter seg av «offisiell norsk rettskrivning».

Ta nia.

er tillitsmenn enes plikter. O g en av de mest selvfølgelige plikter er at de møter frem til forening$møtene. Spesielt når man vet d et vi l bli vanskelig å få samlet tilstrekkeli g mange til å bli vedtaksdyktige.

På det ekstraordinære møte var fire av styrets å tte med lemmer ti l stede. M edlemmene av styret er våre øverste tillitsmenn, og man må kunne forlan ge a t de viser så stor interesse for foreningen at de kommer til møtene. Hvis de ikke har tid til å ofre så mye for forenin gen, bør de heller ikke stille seg til valg.

En annen merkverdig ting var at en av våre to d elegerte til NSU's landsting, for hvem en av diskusjonene p å aftenens møte skulle være en pekepinn om stemnin gen i NHHS, tillot seg å forsvinne midt under diskusjonen. D et ka n man kalle å gløde for en sak. Rikti g nok kom det kanskj e ikke så meget ut av disku sjonen, men d et var en god d el interesserte medlemmer ti lbake da vedkomm ende gikk. Alvorli g taLt ; slik t går ikke a n.

Forøvrig ka n man kanskje ' fors tå vå r delegate. H an var, så vidt man forstod , oppnevnt av Studentrådet eller Samskipnaden -- kanskj e mot sin vi lj e? M en da er d et svært nærli ggend e å stille følgen de spørsmål : Ve lger ikke NHHS selv sin e delegater ti l NSU 's landsting?

J eg h åp er en eller annen kompetent person kan gi et fyldestgjørende svar på d ette vesentlige spørsmål : ACF.

K 7

24

K 7 har med d ette nummer kommet ut fem gan ger. D en er, efter hva vi h a r erfa rt, blitt mottatt m ed tilfredshet av d e fleste. D en d ekker et behov, og h a r derm ed utvilsomt sin berettigelse. D et er bare form en d en ska l h a som kan vekke diskusjon . D en avgående redaksjon har staket ut en vei d et b lir opp til de «nye menn» om de vil forts ette d er vi slapp, eller prøve noe annet. I forvissning om a t sakene er i de beste h ender, overlater vi p ennen ti l d en nye red aksjon, og ønsker den ne, med redaktørene Steinar Krin glebotten og Finn Thv. Utne i spissen , lykke til. red.

Hvem er d ette l . K. Syversen d . y. x . H arald Grønningen 2. Kurt Ø stby Ekstraspørsm å l : Hvorfor ser l , x, 2 slik ut ?

Premi e: l stk. krabbeaften.

Løsnin gen tilstiles ø. Gjetanger (amatørfoto graf ) .

J ULENØTT NR. 2.

V å r for anledningen utsendte m eda rbeid er til und ersøkelsen av kvinneli ge HS-delegaters arbeidseffektivitet, presenterte følge nde regning: En p ennesplitt ...... ... .. . kr. 0,03 Presang til frk . R a utavaara .. » 14,30 Trodd e det var stoff .... . . » 14,30 D et var det ikke . .. ... .. .. » 7,50 En elters ................ » 1,22 kr. 37,35 K a n man fo rl ange ytterligere sp esifikasjon, eller må regningen god tas som tilstrekkelig bilag?

Nyvalgte og tidli gere revisorer eller disses familie kan ikke del ta.

Biznissen og vi andre vi l med dette få ønske a lle K 7's lesere en rikti g god jul, - og velkommen ti lbake i 1965.

Løsninger sendes direkte til Aukrust.

Vinneren vil bli ti lsnakket.