nr.S november
1969 6 . ﾃ･rgang
- ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -
EIDENBOM HAR ÅPNET NY FORRETNING! EIDENBOM GIR SPESIALSERVICE MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT!
Vi har kanskje fremstilt moderniseringen av våre lokaler i Strandgt. vel drastisk, men NYTT og ELEGANT er det blitt!
Topp moderne utvalg i HERREKLÆR i nyinnredede, moderne lokaler.
For nærmere opplysninger om spesialservice'n kontakt redaksjonen , eventuelt styret i NHHS.
Kom å se selv dere er hjertelig velkommen!
EIDENBOM~ STRANDGATEN
S2
Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom
KONFLIKT ELLER SAMARBEID?
K-7 Nr. 5 NOVEM BER 1969 6. ÅRGANG Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING HovedredaktØr:
Morten Abe l
RedaktØr:
Steinar Bækken
Redaksjonssekretær:
Marit Kjeldner
Redaksjonsmedlemmer:
Lasse Gjertsen Lasse Sætre
ForretningsfØrer :
Claes V. Smith
Adr. : Helleveien 30, 5000 Bergen Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.
Av innholdet:
Side
Medbestemmelse og velferd
4
Pensum og undervisningsvurdering
6
MINIKK
9
.... . .................
AIESEC -
To syn . . . . . . . . . . . . .. 10
Veggmaleriet i Sentralhallen .... 12 Matprat med Tvedt
..... . ...... 14
16 ................... . 19
Omdannelse og utdannelse NHS-uken
Forsiden :
Teater i klubben Fotograf:
Harald Aamodt
Vårt heldagsseminar om medbestemmelse for studentene og om studiepl anen er avviklet. Om arrangementet ble så vellykket som man hadde håpet, skal vi ikke ta opp her. Man hadde kanskje håpet på en større oppslutning fra studentenes side, og enkelte vil kanskje mene at diskusjonen burde ha munnet ut i noe mer konkret. Vi vil her bare trekke frem en ting vi synes var positiv, nemlig gruppediskusjonene. Her kom studenter og lærere sammen i små grupper, og man greide å skape en fruktbar dialog. Mange fant vel ut at skillel injene i oppfatninger ikke går mellom studenter og lærere, man finner de ulike sy n representert i begge grupper. Det har ofte vært sagt at det er et spesielt godt samarbeid mellom studenter og lærerkrefter på NHH, og at studentene har større innflytelse her enn tilfellet er de fleste andre steder, fordi man i høyblokken har hørt på og vært åpne for studentenes ideer og argumenter. Når samarbeidslinjen har brakt oss så langt, er det grunn til å tro det også vil være være veien å gå i fremtiden. En slik dialog mellom studenter og høyblokk som ble skapt på heldagsseminaret, vil kunne vise at det ikke er noen naturlov som sier at det nødvendigvis må eksistere motsetninger mellom disse gruppene. Dette forutsetter imidlertid at alle parter tar diskusjonene seriøst, og ikke forsøker å score billige poeng overfor forsøk til nytenkning, slik en yngre representant fra høyblokken gjorde. Det sies ofte, og kanskje med en viss rett, at mange st udenter ikke er .modne nok til å få avgjørende medinnflytelse, men det samme må vet også da kunne sies om enkelte i høyblokken. Man kan neppe slå seg til ro med forholdene slik de er i dag, men vi har på NHH muligheten til å skape et demokrati gjennom samarbeid, uten konflikter og kunstige motsetninger. Den muligheten bør vi benytte. MA
3
Thorvald Gran:
MEDBESTEMMELSE OG 'VELFERD For å få et innlegg utenfra i den pågående medbestemmelses-diskusjon på NHH, har K-7 henvendt seg til mag. art. Thorvald Gran. Thorvald Gran er stipendiat ved Sosiologisk Institutt ved Universitetet i Bergen. Han er medlem av et interimstyre som arbeider med velferdsspørsmål ved Universitetet i Tromsø. l denne artikkelen hevder han at man ikke kan skille mellom fag og velferd, de er to sider av samme sak, og at det nåværende skille mellom disse begreper har ført til et udemokratisk system .
Et sentralt problem i utdanningspolitikken i dag er demokratisering av læreinstitusjonene på alle nivåer. Årsaken er enkel nok. I dag er produksjonen av kunnskap meget stor, og nesten alt sammen er potensielt anvendbart. I denne situasjonen blir en rekke normative valg helt sentrale. F .eks. hvilke kunnskapstyper skal utvikles og hvordan skal kunnskapen anvendes? På Handelshøyskolen kunne man f.eks. spørre seg om hovedvekten i arbeidet bør legges 1) på forhold som fremmer bedriftens lønnsomhet på kort sikt (med gitte markedsog konkurranseforhold), eller 2) på arbeid bedriftene kunne gjøre for bedre å imøtekomme de sosio-økonomiske behov bestemte befolkningsgrupper har. Et valg her ville opplagt påvirke utdannings- og forskningspolitikken ved Handelshøyskolen. Poenget er at slike normative valg nå er sentrale ved de fleste læresteder. Valgene ligger mer eller mindre skjult i spørsmål om pensumlister, og læreransettelser og forskningsarbeid. Det er fordi slike va lg er viktige at demokratisering står sentralt. En reelt demokratisk metode er den beste vi hittil kjenner for å foreta valg mellom normative eller verdipregede alternativer. Kjernebegrepet i et demokratisk system er medbestemmelse. Det vil si rett og mulighet for alle medlemmer i en institusjon (eller et større samfunn) til å øve innflytelse på spørsmål som angår den enkelte. I Norge har velferdsbegrepet og kanskje særlig studentvel4
ferdsbegrepet hindret iverksettingen av demokrati ved universitetene og høyskolene. La oss se litt nærmere på denne påstand. Studentene har fått sterke velferdsorganisasjoner atskilt fra de faglige organene ved universitetene. Men derved har man løst demokrati-problemet for studentene ved å opprette organer utenfor maktstrukturen (den faglige struktur) ved universitetene. I disse organer (allmannamøtene og studenttingene) har lærere og andre ansatte ikke møtt som medlemmer og i de faglige organene (som selv innen lærermiljøet er udemokratiske) har studentene bare vunnet symbolsk innpass. Demokrati forutsetter en mann en stemme i enhetlige og åpne plenumsforsamlinger innenfor den enkelte institusjon og i samfunnet som helhet. I lys av et slikt kraver det organisatoriske skillet mellom fag og velferd i læreinstitusjonene i dag et udemokratisk ledd. Fag og velferd vil jeg videre hevde er bare to sider av samme sak. De angår begge livssituasjonen til dem som vil arbeide med utdannings- og kunnskapsspørsmål. Fag og velferd kan ikke fastlegges i hver sine beslutningssystemer. Utbygging av kantiner f.eks. som tradisjonelt defineres som velferd - har klare faglige konsekvenser idet de påvirker kommunikasjonsmønstrene i institusjonen. På samme måte har faginndeling, stillingsstruktur og undervisningsformer både faglige og velferdsmessige sider. Således blir det både ude-
mokratisk og urimelig ut fra læreinstitusjonenes egne målsettinger å splitte lærestedene i tilsynelatende motstridende grupper ved å operere med atskilte beslutningssystemer for hver av dem. Vi ser her at skillet fag/velferd kan ha den samme udemokratiske funksjon som skillet arbeid/fritid i samfunnslivet generelt. Ved å konsentrere arbeidernes interesser om fritiden, ved å møte· deres krav gjennom en forbedring av «fritidsforholdene» (høyere lønn, ferietid, folkepensjon etc.) tar man oppmerksomheten bort fra arbeids- og produksjonsforholdene. Der har arbeiderne ingen reell rett til medbestemmelse. Det å isolere studentene fra andre utdanningssøkende og for så vidt fra det omliggende samfunn, er også kritikkverdig - dersom man legger en politisk vurdering til grunn. Universitetene og høyskolene er i dag uhyre viktige redskaper i utbyggingen av det nasjonale og internasjonale samfunn. Det er bestemte sam(unnsskikt som leder denne utvikling, og barn fra disse skikt er sterkest representert på universitetene. At rekruttene til maktposisjonene er de som best blir tatt vare på, skulle ikke forbause noen. Men det er udemokratisk. Studentenes isolasjon tjener nokså ensidig makthaverne i de industrialiserte samfunn og skjerper de sosiale skillene. Dersom en kritisk holdning til samfunnet og til de enkelte yrkesrollene er en forutsetning for en bedre politisk/økonomisk utvikling enn den vi ser i dag, burde studentene i første omgang arbeide for likestilling mellom alle utdanningssøkende hva velferd og arbeidsmuligheter angår. En vei som kan følges nå er å opprette samarbeidsorganer på det lokale plan der representanter for alle videregående skoler møter og tar stilling til hovedlinjer i utdannings- og velferdsarbeidet ved lærestedene i byen eller bygda. Disse forsamlingene kunne arbeide politisk (problemene er politiske - ikke administrative), og de kunne ta stilling til om en regional forsamling for utdanning og velferd burde komme sammen i landsdelen. Det beste virkemiddel i sentraliseringens tjeneste er oppsplitting eller sektorinndeling av arbeidsoppgaver. Både innenfor de enkelte organisasjoner og i nasjonalsamfunnet er slik oppsplitting en forutsetning for rasjonell og effektiv ledelse fra sentrale topporganer. Dersom man tok folks samlede livssituasjon som utgangspunkt for politisk-økonomisk arbeid, ville de lokale befolkningsgrupper selv være de eneste som fullt ut kunne forstå hva som var rasjonell politikk. På samme måte i en
bedrift. Arbeids- og oppgavespesialiseringen er en forutsetning for effektiv ledelse og kontroll fra toppen. Fikk den enkelte arbeider mer generelle oppdrag og skulle bedriften mer direkte arbeide med de lokale behov og betingelser gjennom et aktivt samarbeid med lokalmiljøet, ville sentrale myndigheter måtte påta seg andre oppgaver (som service-organer overfor lokalsamfunnene). Ut fra samme tankegang vil jeg se på oppsplittingen av studentvelferdsbegrepet. Desto mer oppsplittet det blir, desto lettere blir en sentral kontroll og ledelse ut fra diffuse nasjonale målsettinger. Oppsplittingen motarbeides ved å se på velferd som den samlede virkning enkelttiltak har i bestemte sosiale miljøer de være seg innenfor eller utenfor lærestedene. Den motvirkes institusjonelt ved å demokratisere de enkelte lærestedene. Det vil si å la demokratiske plenumsforsamlinger reise og ta stilling til alle hovedspørsmål som berører institusjonens medlemmer. De samme forsamlinger må dessuten ha kontroll med enhver arbeidsspesialisering gjennom valg av styrer, råd og utredningsutvalg. I slike forsamlinger - hvor alle som er registrert ved institusjonen og som arbeider der hel dag, har en stemme uansett stilling - vil overbevisende argumenter og ikke formelle posisjoner være avgjørende i den enkelte sak. Så vidt jeg kan se er man først demokrat når man har tillit til og faktisk går inn for et slikt beslutningssystem i universitetene og i samfunnet generelt.
"/'m glad you young people have se en fit to protest nonviolently. It sholVs you're civi/ized. NolV get out."
5
Lars Mathiesen:
PENSUM OG UNDERVISNINGSVURDERING For kort tid tilbake ble det nedsatt en arb eidskomite i fa gutvalget for ri analysere beho vet f or en kontilluerlig undervisnings- og pensum vurdering. Vi har funn et det form ålstjenlig å presentere resultat ene av komit eens arbeid på åenn e m åten .
For å vurdere behovet for pensum- og undervisningsvurdering bør man ta utgangspunkt i dagens situasjon, analysere den, avdekke eventuelle mangler og svakheter og så vurdere hvilke mål ma n skal sette seg. I dag kan studentene ha sine meninger om pensum og undervisning, men hvordan samler man inn disse synspunkter? Blir de tatt vare på og vurdert, og er det noen sammenheng mellom disse og de som kommer foreleserne for øre? Synspunkter kan komme fram: gjennom direkte kontakt med foreleser. _. gjennom de valgte studentrepr('~en tanter. - eller ved inserater i intern presse. Mulighetene er altså tilstede, men de er beheftet med en rekke svakheter. Systemet oppfordrer ikke den enkelte student til å fremme sine synspunkter gjennom de nevnte kan a ler. Dessuten skilles det ikke nå mellom særinteresser hos et fåtall og den almene oppfatning, og ofte vil studenter som er engasjert, få sitt syn gjennom som om det var representativt for studentmassen. Dette behøver ikke være tilfelle. Bør man ikke komme fram til en ordning hvor flest mulig studenter stimuleres til å si sin mening, og hvor disse blir forelagt fagseksjonene? Det nåværende system krever tydeligvis for mye av den enkelte, idet han ikke er engasjert i særlig grad. (Kan det være at alt er såre vel her på NHH? Hele studieordningen ka n tyde på det. Man graver seg ned i det 6
enkelte grunnkurs, leser det oppsatte pensum, lærer seg noen teknikker og kan gi en relativ god eksamensbesvarelse, men hva kan man ut over dette, både faglig og ufaglig?) Et initiativ synes å kreve for mye, noen er kanskje redde for å ta kontakt med foreleser, kanskje skyr de den arbeidsinnsats som ligger bak et inserat i K-7. Meldinger til studentrepresentantene stopper ofte der - de blir vurdert og funnet for lette, eller de betraktes som særinteresser. (Men er det representantene som skal avgjøre dette?) Spørsmålet er da hvordan studentenes representanter skal kunne skaffe seg opplysning om de tanker som rører seg i studentmassen, og i enda høyere grad hvordan foreleserne skal kunne gjøre det. Foreleserne har i dag få muligheter til å skaffe seg feed-back. De kan vurdere de få studentsynspunkter som kommer fram, de kan (med større eller mindre tilfredstillelse) betra kte fremmøteprosenten ved forelesningene, og de kan kontakte studentene direkte. Her er det å bemerke at få forelesere tar kontakt med studentene, skjønt en slik kontakt kunne være det beste alternativ, når man bare er klar over at man kontakter enkeltpersoner. De andre ordningene synes å være dårlige og tildels helt uegnet. (Dårlig eller god fremmøteprosent trenger ikke si noe om forelesningens kvalitet, langt mindre om pensum.) Dette synes å påpeke at den nåværende ordning er noe tilfeldig. Man tar opp de alvorligste klager og negative reaksjoner til vurdering, men det er ikke noen fast, permanent vurde-
ring av både godt og ondt. Vi mener at det mangler noe i ordningen. Et spørsmål man bør stille seg, er om studentene er kompetente til å vurdere pensum og forelesninger, eller sagt slik: «Er studentene interessert i å vurdere disse ting?» Dersom de ikke er interessert, er de vel heller ikke kompetente, og den manglende interesse skulle eventuelt tilsi at vj ga oss med dette. Men vi mener at alle studenter er opptatt av disse problemer. Meningene kommer bare ikke fram under den nåværende ordning. Hovedoppgaven blir derfor å stimulere til en slik deltagelse fra flest mulig studenter. Vi vil derfor foreslå at man innfører en slags intervju-undersøkelse basert på ferdigtrykte skjema med spørsmål angående pensum, bøker, forelesere, forelesninger, relevans av pensum, grunnkursets plass i studiet osv. Undersøkelsen bør foretas to ganger i semesteret for hvert grunnkurs, første gang rundt midten av semesteret, andre gang like før eksamen. Man bør basere seg på utsendelse til et sample av studentene, første gang til de som etter normalplanen skulle følge kurset, andre gang på grunnlag av oppmelding til eksamen. Man kunne jo tenke seg mange andre typer undersøkelser, men et kraver vel at det er
så lettvint som mulig både for de som skal stå for innsamlingsarbeidet og for de som skal besvare spørsmålene, og dessuten at det kan gjennomføres anonymt. Vi mener at ved en slik undersøkelse vil man få fram et objektivt syn på de forskjellige grunnkurs, og dette tror vi vil ha stor verdi for de enkelte fagseksjoner og forelesere. Mange vil sikkert mene at dette ikke bærer i seg noe frem ad rettet, man får ingen nye ideer, idet slike vanskelig vil kunne behandles skjematisk. Skjemaet vil dessuten ikke bli distribuert til alle studenter, og mange gode meninger kan da gå tapt. En eventuell «elite» av interesserte og engasjerte studenter vil måtte gå andre veier. Det må de også i dag, men vi antar at disse er så engasjert at deres syn kommer fram uansett. Vi vet ikke hvordan studentene, langt mindre hvordan foreleserne vil stille seg til en slik undersøkelse, men det er klart at dens suksess avhenger av samarbeid fra begge parter, og er den ikke egnet til å frembringe dette, så faller den av seg selv. Vi mener at høyskolens admistrasjon her bør komme med et tilbud, og vi kan ikke se annet enn at man skal bli «better off».
BIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIB m ~ Beklager at vi ikke har !!! m
m m
m
æ
m
tenkt på dette før. . .
~ m ~ !!! Et studentabonnement på BEDRIFTSØKONOMISK INFORMASJON er nyttig !!! m lesning . Ved bestilling nå får De 13 nummer for kr. 25,-.
m
m ~
Vennligst benytt nedenstående kupong ved bestilling:
m
iD m
Klipp
_____________________________________________
Klipp
m
m m
m m m m m m m
m
m m m m m m m m m m m
iD m
m
m m
NAVN
m
m m
ADRESSE DATO H.... .. .
m
m m
m
BEDRIFTSØKONOMISK INFORMASJON, Boks 6, Korsvoll, Oslo 8
m
~ ~ m m BIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIBIB
7
UNG DRIKK For deg med personlig smak og krav til moteriktige kvalitetsklær UNGDOMMENS MOTESENTER STRANDGATEN 53 UNDERETASJEN
gjrmljOrnef
MEKKA \
MATSENTRENE Et ønskested i sentrum for den pris- og kvalitetsbevisste student. I sentrum ved Ønskebrønnen og i Natlandsveien 89.
8
EN NHHSTUDENT pA GLI Det har lenge vært stille om Kristian Syvertsen. Alle drar kjensel på navnet, og mange mener de skulle kjenne ham igjen, men han har vært litt vanskelig å plassere. Så, i siste minikk fikk man en riktig aha-opplevelse: «Jovisst, det var det vi trodde! Han var stud . NHH, ureflektert, veltilpasset og velkledd». K. Syvertsen ja, han skulle vi jo ha kjent igjen med det samme. Det som jeg har stusset litt på, er at gode gamle Kristian Syvertsen har blitt så forandret i det siste. Vel, forandret og forandret. Noen ganger er han den gode gamle, slik man gjerne liker å forestille seg den gutten. Vi finner ham i klubben iført slips og blazer, og han har en Hansa-pils i den ene hånden og en liten Bergenspike i den andre. Riktig en kjøregutt er han. Andre ganger er han ikke til å kjenne igjen. Nå i det siste har det vært riktig ille. Blazeren og slipset er tydeligvis på vask, og i stedet rusler han rundt i genser og fløyelsbukse. Håret begynner å bli påfallende langt, og skjegget lar han gro. Det ble litt bedre etter at han hadde vært hjemme en tur, men allikevel. Det er kommet noe nytt over ham. Det er vel ikke noe som er i veien? Et overkompensert kompleks, kanskje, eller dårlige venner? Det verste av alt er at man ikke vet hvor man har gamle Kristian lenger. De som kjente ham fra tidligere var aldri i tvil om hans faste tro på det frie næringsliv og kapitalismens fortreffelighet. De husker godt da han gikk med «I vote Barry» på jakkeslaget. I dag, derimot, setter han spørsmålstegn ved både det ene og det andre, og han er ikke engang sikker på om amerikanerne har noe å gjøre i Vietnam. Hvor skal det ende? Vel, Kristian er ikke revolusjonær, og det blir han nok aldri. Han sier stadig at det hjelper lite å bytte ut skadevirkningene aven -isme med feilene til en annen - eventuelt motsatt -isme. Vår samfunnsform er kanskje ikke den ideelle, men han føler seg ikke over-
bevist om at løsningen er å bytte -isme. Et system blir ikke bedre enn det menneskene gjør det til , sier Kristian, men han er heller ikke fremmed for tanken om at det er systemet som i stor grad skaper menneskene som virker i det. «Samfunnsstyrt privatdrift» har han lenge gått og pratet om, men hvordan? Kristi an vet ikke sikkert. Det han føler er at i dagens sam[unn har man en samfunnskontroll som ikke er styring, og en privatdrift som følgelig blir uten en klar samfunnsmessig målsetning. Synet på markedsmekanismene og den private eiendomsretten, innholdet av begreper som «økonomisk fremgang », «vekst», «modernisering» og «positiv samfunn utvikling» trenger en revisjon i dagens situasjon. Disse elementene med sitt tradisjonelle innhold var nyttige og nødvendige i samfunnsutviklingen under industrialiseringen, men har det post-industrielle samfunn behov for de samme begrepene med det samme innhold? Kristian tror det ikke. Alle disse tankene om nytt innhold i de termene vi bruker for å beskrive samfunnet og dets utvikling, gjorde at K. Syvertsen ble interessert i hva NHH kunne bety i denne sammenheng. Han fant at nettopp NHH burde og kunne være det sted hvor disse ideene ble modnet, begrepene definert og strukturen og behovene i dagens og morgendagens samfunn avdekket. Etter denne erkjennelsen begynte Kristian å snakke om medbestemmelsesrett. Han ville gjerne legge fram de tankene han hadde gjort seg, og han ville gjerne være med på å avgjøre disse ideenes skjebne. Han skal tross alt leve med resultatene av samfunnsutviklingen lenger enn de fleste andre ved Handelshøyskolen. K. Syvertsen er kommet på gli, og det skal bli spennende å se hva han kan finne på. Den gamle gode blir han nok aldri igjen, til ergrelse for dem som syntes de hadde da nnet seg et så godt bilde av hva han sto for.
cvs 9
FORMA NN I NASJONALKOMITEEN
Rune Lahn:
HVOR STÅR · AIESEC I DAG? AIESEC-Norge representeres overfor AIESEC Internatio nal av Nasjonalkomiteen. Dette organ utarbeider retningslinjene for arbeidet i Norge. Det er klart at vi som medlem av ATESEC International er bu ndet av de vedtak so m fattes på våre internasjo nale møter og kongresser. Dog er vi ingen «slave» av denne politikk, men prøver å tilpasse den de norske forhold . Skulle AIESEC Internatio nal gå inn for prosjekter som vi finner lite gagnlige, vil vi stille oss fritt til å ta egne avgjørelser, dog in nenfor de medlemsbetingelser vi er bundet av som påpekt ovenfor. Hva er så den sittende nasjonalkomites syn på AIESEC's funksjoner? AIESEC's avgjort viktigste oppgave er praktikantutvekslingen. Vi ser det so m vår hovedoppgave å kunne utveksle sa mtlige kvalifiserte norske økonomistudenter som ø nsker et praktikantopphold i utl andet. Det er viktig ikke bare å skaffe de norske studentene et opphold i utlandet, men også prøve å tilby dem interessante jobber som kan gi faglig utbytte og so m står i forho ld til deres kvalifikasjoner. Det er ovenfor nevnt ordet kvalifisert søkcr, hva menes med dette? Selv om AIESEC-Norge har som mål å se nde ut alle søke re - det være seg l , Il eller høyere kull ister for NHH's vedkommende - vil vi i tråd med kvalitetsforbedringene av praktikantstillingene også om nødvendig foreta en vurdering av de n enkelte søkers faglige kvalifikasjoner, herunder språkkunnskaper. Det bør imidlertid understrekes at studentene fra NHH har hittil vært velsett i alle land, og vi ha r hittil fått svært få - om noen klager fra andrc komiteer på studentenes kvalifikasjoner. En annen meget viktig del av AlESECNorges virksomhet er arrangering av sommerskoler, seminarer, studieturer etc. Vi har på 10
dette om rådet vært et av fo rega ngsla ndene innen AlESEC, og den si ttend e nasjonalkomite vi l fortsette denne linj e. Vi ser på disse prosjekter so m en like viktig oppgave som prakti kantutveksl ingen . Når det gjelder intern asjo na le prosjekter er AIESEC-Norge for tiden involvert i den verdenskonferansen som ska l holdes av AIESEC i Torino, Italia i slutten av novembe r i å r. Emnet er Internat ional Transfer of Management SkilIs (ITOMS). Denne konferansen sam ler professorer, forretningsfolk og studenter fra hele verd en. Hensikten med denne konferansen er å klargjøre hvilke kunnskaper, evner og holdning som er nødvendig for en dyktig leder og å studere hvordan man kan møte behovet for bedriftsledere i verden i dag ved gjensid ig overføring av akademisk arbeidsk raft landene imellom . Vi setter store forhåpninger ti l denne konferansen og vil i årene so m kommer være med å plan legge og realisere tilsvarende kon- . feranser dersom konferansen i Italia gir de ønskede resultater. Vi vil også prøve å foreta en «follow-up » på det nasjonale plan av de resu ltater so m fremkommer. P å «PM»-møtet i Bergen i dagene 20.-25. oktober ble det vedtatt å ta det første sk rittet for å opprette et internasjonalt referanseregister - REFERAL SYSTEM. D ette vil si at data om økonomistudenter og bedrifter i de enkelte medlemsland blir sam let og kartoteksført. (Kun de firmaer og studenter som sier seg villig, vil bli kartoteksført) . Hovedsentra len vil sa nnsy nligvis bli i Rotterd am . Prosjektet vil fungere som følger: Er f. eks. et amerika nsk foretak interessert i å a nsette eller komme i kontakt med norske sivil /sosialøkonomer kan det henvende seg til sentralen i Rotterd am for å få opplysninger om nordm enn som kan komme på tale. Det sa mme gjør seg gjeldende for studenter som ønsker å komme i kontakt med spesiel-
FORMANN IlOKAlKOMIT EEN
Ida HeLLiesen:
MITT SYN PÅ AIESEC I det følgende vil jeg legge fram noen av de refleksjoner jeg ha r gjort meg om AIESEC's a rbeidsoppgaver i dag etter å ha fungert so m formann for lokal-komiteen i Bergen noen måneder. Jeg ønsker imidlertid med en gang å fremheve at jeg ikke uttaler meg på AlESECNorges vegne, men dette vil kun være mitt perso nlige syn om på hvilke felt AIESEC i orge bør samle sine krefter. Al ESEC er en service-organisasjon for studenter drevet av studenter. Dens viktigste oppgaver vil være å skaffe flest og mest mulige interessante pra ktik antsti ll inger for norske studenter i ut landet, for utlendinger i Norge og å sikre at praktikantens opphold blir vellykket gjennom et skikkelig mottagel sesp rogram. Pil. utvekslingskongresse n vil man således hele tiden ha for øyet hvilke krav og ønske r de norske bedriftene og studentene bar satt fram og prøve å tilfredsstille disse. J det daglige arbeid ønsker man å få et godt sa marbeid med norsk næringsliv. AIESEC vil stadig måtte drive aktiv PR for å øke interessen og forståelsen for dens arbeid, og derved få knyttet nye bedrifter og organisasjoner til seg. Samtidig må man arbeide for å nå en høy gjentagelsesprose nt av praktikantbedrifter. Dette kan gjøres dels ved en stadig kontakt med bedriftene slik at ATESEC ka n hjelpe til hvis praktikantordningen viser seg ikke å være he lt tilfredsstillende, dels ved å lage utkast til bvordan en praktikantstill ing kan legges opp som AIESEC kan tilby bedrifter. Det snakkes i dag mye om at AIESEC er le firmaer i utlandet. For øyeblikket kan Norge ikke delta i dette prosjektet grunnet den norske lovGivnin g, men vi vil arbeide med sa ken for f\ fr. endret denne lovgivning. Dette var i store trekk den linje AlES ECNorge vil følge i tiden so m kommer.
blitt «en forvokst organisasjon på lerføtten>, og det sees med skepsis på det arbeid man føler blir gjort på det internsjonale plan. Internasjona le møter som PM og utvekslingskongressen er fullt ut nød vendige hvis AIESEC's arbeid skal fungere og forhåpent ligvis forbedres. Resultatene av det først nevnte møte vil senere bli lagt frem for studentene. Andre former for internasjonale kongresser, seminarer er også verdifulle for studentene og selve organisasjonen. Gjennom slike arrangementer blir AIESEC bedre kjent, man får drevet opp et smidig internasjona lt samarbeid , og ikke minst viktig, studentene kan ta del i meget interessa nte diskusjoner og foredrag hvor de kan høste mye lærdom , gode erfaringer og økt forståelse for og personlige kontakter med andre folkeferd. På den annen side har AIESEC's økte spennvidde også skapt visse problemer særlig av organisasjonsmessig og administrativ art. Disse vanskeligbeter gir seg i dag uts lag i lav effektivitet og ikke tilstrekkelig god kommunikasjo n på det nasjonale plan . En del av AIESEC's arbeid er rutiner av ett års varighet, som man vil kunne lette dels ved å gjennomføre en grundig forhåndsplanlegging og å ta i bruk moderne former for a rkivering, dels ved å sikre kontinuitet i ledelsen og fullstendig informasjon til de nye studentene so m overtar. For øvrig vil jeg i det store og hele slutte meg til det syn Rune Lahn har lagt frem ovenfor. Det eneste punkt hvor det i dag er en viss uenighet, er prioriteringen av større internasjonale semin a rer. Jeg mener at AIESEC n ~. i første omgang bør arbeide for at det daglige arbeid på det nasjonale plan glir lettere enn i dag , før AJESEC begynner å tenke på å innvikle seg i større internasjona le arrangementer som tross alt bare et mindre tall av st udentene vil ha direkte glede av.
11
Inger Sitter:
VEGGMALERIET I SENTRALHALLEN K-7 har henvendt seg til Inger Sitter og bedt henne gi en bakgrunn for arbeidet m ed veggmaleriet på NHH. L es artikkelen og se på maleriet en gang til, kanskje vil du oppdage ny e ting i det.
Det heldige utgangspunkt for denne «dekorasjonen » er et tilfeldighetenes spilI : Fra min side en ensom lyst og trang til å utfolde meg i stort format - og det «tilfeldige » i å komme i nærheten av akkurat en slik mulighet, samt mennesker som hadde åpenhet og forståelse og ikke minst kombinasjonsevne. M .a.o. et grunnlag for arbeid som sjelden byr seg i vårt samfunn . Jeg understreker det ovenfor nevnte fordi nettopp utgangspunktet som oftest er avgjørende for resultatet, energien kan forbeholdes selve oppgaven og arbeidet med den, og ikke vannes eller tørres ut i en ufruktbar kamp for å gjøre intensjonene forstått på forskjellige pla n hos forskjellige mennesker. I dette spesielle ti lfellet oppfattet jeg det ensidig : Gjøre mine intensjoner forstått. I andre tilfelle vilIe det selvsagt være et spørsmål om dialog mellom arkitekt og kunstner. Her sto imidlertid bygget ferdig, veggen var pekt ut, og dermed oppfattet jeg meg som å stå fritt. Dog en relativ frihet, veggens plassering i rommet ei dette tilfelle en «hengende vegg»), omgivende farger, røde mursteinsvegger, grønne møbler, og sist - men ikke minst - et sterkt inntrykk av natur gjennom hele den lange glassveggen. Derfor var følgende to momenter klare fra første øyeblikk: Formelt måtte dekoren følge den «hengende vegg», den måtte være lettflytende - ikke på noe punkt stoppe opp. Ellers ville automatisk de som daglig sirkulerte under den, ha en ubevisst følel se av å få den i hodet. Fargene måtte følge en annen skala enn de som allerede var tilstede i rommet. Jeg gjentar: Mursteinsrødt, skifergrått, sterkt og overveldende inntrykk av natur skiftende fra grønt, blått og grått om sommeren over ti l 12
høstfarger og senere konsentrert om grått og hvitt og mellomnyanser. Derfor foretrakk jeg å bryte helt med denne skala av naturfarger og benytte såkalte kjemiske farger. Miljømessig oppfattet jeg dekoren som et tillegg, et nytt incitament til rommet som ikke - utenom de ovennevnte forbehold - behøvde å innordne eller underordne seg rommet. Da ville det etter min mening forfalle til ren og tom dekor, uten mulighet til å bibringe en annen dimensjon enn den som allerede forel å. Her vil jeg gjerne komme tilbake til det ovenfornevnte: Tilfeldighetenes spill som gjorde at nettopp den komite jeg hadde med å gjøre, samt rektor fra Høyskolen, viste stor forståelse for problematikken i oppgaven, og ikke minst oppfattet den på lik linje med undertegnede. Dessuten den ting at selve prosessen under utførelsen, ikke ble låst fast til å følge slavisk et «utkast». Dette er av aller største viktighet for lengst mulig å beholde nerven, spenningen under arbeidet, en situasjon som er nødvendig om resultatet skal ha en mulighet til å bli vellykket. En gasjem entet under hele arb eidsprosessen er en betingelse for et heldig utfall. Dette er egentlig en innlysende og banal kjensgjerning som gjelder alt arbeid. Så langt den pra ktiske realitet. Det jeg hittil har beskrevet er kun situasjonen på det ytre plan. Det representerer bare rammen omkring arbeidet, om man vil. Om dette skriveriet skal ha noen hensikt, bør jeg forsøke å beskrive noen av prosessene som foreg år mens jeg arbeider. Da dette konkrete tilfelle ikke kan løsrives fra det jeg tidligere har gjort, blir jeg nødt til å prøve å gå tilbake i tid for å se om jeg kan finne noen av utgangspunktene og de
assosiasjoner som bevisst eller ubevisst knytter seg til slike uttrykksformer som vi arbeider med. Flagg i vind, bølger, følelsen av stort rom, alt det motsatte av innestengthet. Jeg tenker på store, enorme flagg - 8 x 4 m, kanskje 10 x 5 m -- som henger på Place de la Concorde i Paris under statsbesøk. De duver, tungt og elegant på samme tid, bringer tankene hen på seil, røde seil 'på fiskebåter i Bretagne, assosiasjonen er ikke lang til bølger (min far var styrmann, og havet er et velkjent element for meg). Som barn sto jeg i timer ytterst på baugen i båten og bare stirret ned i bølgene som båten skar igjennom. Jeg ble aldri trett av å undres over dette merkelige, brutale møtet mellom et jernskrog som skar seg vei i det uendelige i denne materien som kalles vann. (Delfinene hoppet og lekte akkurat der.) Vel , vel, hva har dette med vår vegg her å gjøre, spør så dere som stadig konfronteres med «veggen». Ikke annet enn at bølgende linjer, med alt det innebærer for meg av poetiske assosiasjoner (ta linjene øverst på noen av de fjellene som omgir dere) går igjen i de
fleste av bildene mine fra de siste fire-fem år. Igjen betyr det, på igjen et annet, kanskje dypere plan: Bevegelse i meg selv, bevegelse mot noe. hva vet jeg? Med hensikt springer dekoren ut av den ene sideveggen, danser, flyter, beveger seg henover den midterste, og blir borte oppunder taket på den venstre veggen. Jeg vet ikke om jeg har greidd å bibringe rommet denne ekstra dimensjon som jeg nevnte, jeg vet ikke annet enn at jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det i den situasjon jeg da befant meg. Noe annet kunne jeg ikke, kan jeg ikke noen ga ng gjøre. Etterpå i ord å beskrive hva som har foregått forut og under selve arbeidsprosessen, er nesten umulig. Jeg må gjenta hva så mange har sagt før, i andre ord: Utgangspunktet for et forsøk på kontakt med et kunstverk er forståelsen av at det befinner seg på et annet plan enn det logisk fattbare.
Alle andre forklaringer er og forblir bortforklaringer.
13
MATPRAT MED TVEDT Det er de underligste emner som kan debatteres mens man sitter i kantinen og spiser sin middag. Og ikke så rent sjelden faller en bemerkning om maten man i øyeblikket holder på med. Disse bemerkninger er ofte svært følelsesbetonet og med liten tilknytning til de faktisk forhold , og K-7 har sett det som sin oppgave å høyne nivået på kantinemat-diskusjonene. Det naturlige utgangspunkt for å fremskaffe informasjoner om emnet, er å hen vende seg til øverste sjef for Studentsamskipnadens kantinevirksomhet, avdelingssjef Tvedt, sll. derfor gjorde vi det. - Avdelingssjef Tvedt, det hadde kanskje vært på sin plass med en liten utredning om kantinedriften? - Kantinedriften er en del av Samskipnadens forretningsmessige virksomheter og drives som sådan etter «balanseprinsippet». Jeg er øverste sjef for denne driften og har ansvaret for i alt 11 student- eller funksjonærkantiner. To av kantinene - på NHH og Alrek - serverer middager, mens de andre er såkalte kald-matkantiner. Sentral kjøkkenet er her på NHH, og her tilberedes alle kjøttrettene, mens fiskerettene alltid blir tilberedt på det sted de serveres. Vi tilbereder daglig ca. 800 middager, og av disse blir ca. 600 fortært her på NHH. Vi har boldt på med denne driften i J 3 semestre nå, og har jo opparbeidet en viss rutine etter hvert, slik at den daglige drift forsåvidt ikke byr på problemer. - Det skal innføres moms fra neste år, Tvedt. Vi er redd det vil by på problemer, iallfall for oss studenter. - Hvis De med problemer mener økte utgifter, så vil det nok det, dessverre. Momsen vil gi et vesentlig sterkere utslag i restaurantbransjen enn i f.eks. detaljhandel. Budsjettforslaget for 1970 er ferdig utarbeidet fra min side og opererer med en gjennomsnittlig prisstigning på 10% fra neste semester. Skulle vi ha inndekket hva momsen alene tilsier, måtte vi ha øket prisene med ca. 13010, og når vi da 14
av erfaring vet at det fra år til å r foreg år en generell prisstigning, kan nok de 10010 vise seg å bli for lite. Vi får sette vår lit til at omsetningen øker utover de budsjetterte 1,7 millioner og at ellers alle forhold utvikler seg Gunstig for oss. - Hva er Deres inntrykk av studentene ved NHH? Mottar De ofte klager på maten? spør vi og prøver samtidig å lage en morsomhet av ordet <<feedback» i denne forbindelse. Det mislykkes. - Jeg har absolutt intet å utsette på NHHstudentene. Hva klager angår, er de raskt ute hvis det er noe å utsette på et eller annet, men dette anser jeg for å være positivt. Når man tar i betraktning at vi serverer 600 middager
hver dag, kan man nødvendigvis ikke vente at a lle blir fornøyd. Jeg har i grunnen inntrykk av at studentene har en tendens til å sammenligne den maten vi serverer med den maten de blir servert hjemme. Det er et galt utgangs-· punkt. Sammenligningsgrunnlaget må være ·en kafeteria bedrift inne i byen, og den konfrontasjonen tror jeg vi kommer godt fra. Vi har forresten fått færre klager i år enn hva som har vært vanlig tidligere, hva nå dette enn skyldes. - Og ryddingen er fremdeles et problem? - Ryddingen har alltid vært et problem her ute, og jeg overveier stadig å ansette en ryddeinspektør. Et slikt tiltak vil dessverre straks gi seg utslag i økte priser, så jeg kvier meg selvsagt for det. Men studentene er ikke flinke nok på dette område. P å et slikt sted som studentkafeteriaen på Blindern er innstillingen til rydding en helt annen, og jeg skulle gjerne sett at den samme innstilling begynte å gjøre seg gjeldende her. Det koster jo den enkelte student så lite og gir så mye i form av økt trivsel både for kantinepersona le og studenter. - Det klages over for liten variasjo n i menyen. De enkelte retter viser seg litt for ofte, etter manges mening. - Vi opererer med en fire ukers meny. Langtidsplanlegging er nødvendig, især etter at vi i 1965 åpnet eget pølsemakeri. Vi kjøper nå helt slakt, og må for å få utnyttet hele dyret begrense oss i større grad når det gjelder menyvalget. Men denne investeringen førte til at middagspri sene gikk ned med 50 øre, så vi mener selv at dette er til studentenes beste. Nå må det selvfølgelig legges til at det i denne 4 ukers menyen kan oppstå endringer. Dette har særlig skjedd med fiskemiddagene i høst og skyldes det dårlige været på fa ngstfeltene. Men ellers synes jeg ikke man kan klage på ensidighet. Den sa mme metode brukes forøvrig også på Blindern, og hele dette spørsmålet må sees i sa mmenheng med prispolitikken. - Hvilken middagsrett er den mest populære? - I «Klubhen » for et par år siden debuterte Arne Storetvedt i en studentrevy med en harselas over «Tvedts kjøttkaken). Det er de samme kjøttkaker som er vår mest populære rett. Erfari ngen viser at samme hva den andre retten består av, så velger mellom 80 og 90010 av studentene kj ø ttkaker. D et fører til at vi må steke opp ca. 1500 kjøttkaker hver gang, og alle formes, stekes og snues med hånd . Vi uttrykker vår sympati med kokken og
har ham i tankene når vi spør Tvedt om det vil skje noen forandring i de nærmeste år. - Vi skal i nærmeste fremtid rykke inn i det nye studentsenteret på Nygå rdshøyden og ska l opprette hovedproduksjonskjøkken der. Virkw mheten her ute vil da vesentlig dreie seg om foredling av hel- eller halvfa brikata, men kjøkkenet vil ikke bli nedlagt på noen måte. For det nye kantinekjøkken budsjetterer vi med en till ag ning av 5-6.000 middager pr. dag i slutten av 70-årene, og det forutsetter jo en hø y grad av a utomasjo n, bl.a. med stekemaskiner som stanse r ut, snur, steker og tra nsporterer kjøttkaker i en operasjon. Vå r engstelse for kokken er dermed betraktelig dempet, og vi till ater oss til slutt å stille Tvedt et dypt personlig spørsmå l: - Er det noen muligheter for at vi kan få brun i stedet for hvit lapskaus? - Vår stekekapasitet her ute tillater dessverre ikke brunet lapskaus, men når vi kommer inn i det nye senteret på Nygårdsh øyden, sk ulle ikke det være noen umulighet. Dermed fikk vi som ikke har tenkt å gjøre oss ferdig med studiet på tre år nok en unnskyldning. Idet vi takker Tvedt for intervjuet og er på vei ut, husker vi på at vi hadde tenkt å spørre ha m om hvor han spiser middag. Det er kansk je like greit at vi lot det være .. . L. G.
15
OM DANNELSE OG UTDANNELSE Intervju med direktør Abeleng, Wesselstuen Vi befinner oss i Wesselstuens indre karnapper, nærmere bestemt på Abelengs kontor. Overfor oss sitter han, jovial, smilende, konverserende, riktig det vi forestiller oss som prototypen på en restaurantvert. Praten er allerede kommet godt på gli om helt andre ting enn vi egentlig var kommet for å snakke om. Det blir ikke lett å lage et provoserende intervju med denne mannen, tenker vi, eneste sjanse er å åpne hardt. - Er De en studentfiende, herr Abeleng? - Nei, så avgjort ikke. De refererer Dem nå sikkert til et kjedelig intermesso for et års tid siden, da jeg følte meg nødsaget til å si fra til NHH-studentene at de måtte være snille gutter. Jeg er ikke engang NHH-studentfiende, og det er ingen som beklager det som hendte mer enn meg. Det gamle ordtaket om at den som elsker sin sønn, tukter ham, synes jeg passer godt i denne sammenheng. En meget stor del av våre gjester har alltid vært studenter og akademikere. Det ser ut til at atmosfæren
på Wessel virker tiltrekkende på dem, og at de finner seg til rette her. - I Deres yrke kommer De jo meget i kontakt med mennesker, og De har sikkert gjort Dem D eres refleksjoner om mangt og mye. Er der noen sammenheng mellom dannelse 0[1 L1fdannelse?
- Der er avgjort en sammenheng mellom utdannelse og omgangsformer, hvis man tillater seg å generalisere sterkt. Det er dermed ikke sagt at dette slår ut til utdannelsens fordel, i alle fall ikke alltid. leg har et inntrykk av at studenter av og til nar en sterkere tilbøyelighet til å opptre arrogant enn hva er tilfelle med andre. Jeg vil dog med en gang få presisere at dette ikke er noe som gjelder generelt, og det hører heldigvis til unntakene. To eller tre studenter sammen er oftest svært så beskjedne og høflige, men blir det større grupper som samles, kan løssluppenheten noen ganger bli vel stor.
t
If
I
.,
16
.
t
\
I \
I
I
I
- Vær nå ærlig, herr Abeleng, inntar NHHstudentene noen særstilling i denne sammenheng? - Nei, det gjør de ikke. Studenter er studenter enten de studerer filologi, medisin eller økonomi. NHH-studentene har aUtid i stor grad søkt til Wessel, og ofte har vi hatt organiserte besøk av f.eks. Svæveru' og Direksjonsmusikken. Personlig ser jeg på slike besøk som morsomme og hyggelige innslag, men det har hendt at gleden og livslysten har gitt seg slike uttrykk at enkelte av de andre gjestene har følt seg ille berørt. Bergenspublikumet er nå engang besteborgerlig og konservativt, og for meg som restauratør er det et evig dilemma å velge når jeg bør gripe inn og når ikke. Der er ingen roser uten torner, og det koster å være populær. - Mener De at publikum i Bergen har vanskeligere for å godta studentenes ablegøyer og livsutfoldelse enn hva er tilfelle i Oslo og Trondheim? - Ja, jeg mener det. Bergen er som nevnt kjent for å være konservativ, og bergenspublikumet har ennå ikke rukket å bli hverken marine-minded eller student-minded. «Dette med studenter» er ennå «relativt nytt» her, og studentene nyter ikke den samme posisjon her i byen som f.eks. i Trondheim, der hele befolkningen ser fram til «UKA» og den morskap den fører med seg. Nå har jeg i den senere tid merket at forholdene her i Bergen på dette området er i ferd med å forandre seg, og at småbymentaliteten er i ferd med å vike grunnen. Dette hilser jeg med glede, det
medfører bl.a. at min balansegang overfor gjestene blir lettere. Noen konfliktsituasjon eksisterer dog ikke, og noe stort problem er det ikke snakk om. Det er bare et spørsmål om å jenke seg litt etter hverandre, og det gjør vi da gjerne, ikke sant? - Representerer studentene en kjøpekraftig kundegruppe? - Det avhenger av hva man ser det i relasjon til. Sammenligner vi med studentenes kår for noen årtier tilbake, er de meget kjøpekraftige nå, men sammenlignet med andre ungdommer på samme alderstrinn kan jeg ikke se noen forskjell, men det diskuteres jo hvorvidt dette er riktig eller ikke. Stort sett kjøper studentene øl, men øl blir jo ikke så helt billig det heller, især hvis det nytes i store kvanta - Nå kan det jo ligge en viss reklameeffekt i et slikt intervju, De er ikke redd for at Wessel nå skal bli nedrent av NHH-studenter? - Nei, bevare meg vel .... , dere er velkommen når som helst, her er det åpne dører så lenge her er plass, vi forlanger bare litt stil. - Apropos, dette med slipstvang, er ikke det noe foreldet? - Det finnes ingen regler uten unntak, og dette med slipstvang er nærmest en sikkerhetsventil vi har for å ha anledning til å avvise kunder som vi ikke synes er skikkelig antrukket. Slipset i seg selv er ingen absolutt tvang, hvis bare antrekket ellers er uklanderlig. Vi forlanger ikke at folk skal bære slips til f.eks. jakke og høyhalset genser. L.S.
Den populære restaurant
Ste~et
me" atmosfære
17
~t'IIIIPS prOJectlon c.r. tubes Phil ips dlrect vIsIon picture tubes Phihps ci rcophone loudspeaker Phihps fm -ste reo-mul1iplex generator Phihps x -raV tables Phihps show-wlndow lamps Phihps portable radiOS wlth compact casse1te recorder Philips broadcast studio eqUlpment Philips Ihree -hght lamps Philips 12-lnch records Philips glass Philips IIxed capacll ors Ph ilipS Colorenta lamps Philips cordless shavers PhilipS camera tubes Philips sound columns for Indoor and outdoor use Phihps modular pulse generator Philips Ph.llnea lamps Philips Instrument cathodefay tubes Pnillps dllver umts Philips vanable feslstofS Phihps lampholders Philips radar cathode-ray tubes Ph ilips re -entrant horns Phihps tranSistor analyser Phihps celllng suspended columns Philips nlght lamp (Incandescen l ) Philips eold -cathode tubes Philips headphones Philips phase-Iocked synchronous amphfler Philips terminals Philips tomographs PhilipS nlgh t lamp (glow) Phil ips plug ' ln lamps Ph,hps am lable radiOS Philips broadcasl aer,al systems Phihps 23" vhf table tv set and consoles for rim a (525 hnes) system Phihps connecl lng cIIps Philips blmelal Phll,ps fem tes for radiO. audiO and teievISIon Phihps end Iess loop cassel1es lor tape recorders Philips gOnlometers Philips OSCIlloflux 2000 Philips toys Ph,lIps computers Philips office equlpment Philips electroniC desk calcula l ors Phihps fuse · holders Philips 1'·' multi standard portable tv set for cGlr and
Philips short-wave transmitters for International broadcasting Philips 33 rpm records Philips paper Philips re.nforced constructlon lamps Philips PhiIlshave 3 de luxe Phihps cathode·ray tubes Philips low-voltage lam ps Philips moulded lag sl flps Philips teievIsIon plclure tubes for colour and monochrome Phihps co ne loudspeakers Phihps dayhght-blue lamps Phihps momtor tubes Philips matchlng transformers Phihps oven lamps Philips flYlng-spot scanners Philips loudspeaker cabin" PhiliPS standard Signal
Philips oHice intercom· municalion systems Philips rainbow genera tor Phlltps Image IntenSlflers Philips telephone lamps Phihps newsreel lamps Philips vhf and uhf teievIsIon transmt11ers Phihps ep records Phihps mlne rs' lamps Ph lho!\ np.:l ,hn ...... ~ •• _-"
Philips lalg e tnyratrons Philips PhilInea lamps Philips watersavIng thermostats Philips langu age laboratorv equlpment Philips boat lamps Philips ignltrons Phili ps teachlng machines Ph,llps current-Indlca tor lamps Philips hnear measUflng system Philips snor-numerieal -onttol for machlne tools ' IllPS allcrc:ft lamps ·os au tomatlc denstty ' I systems lamps for medlcal "tereo radios 'el combInIng
~~~~~:t~~tl 'lnsect '
':Idence
Phihps eelamlC • Phihps x-ray ' Philips po" compac-' Phil lf' hlr ·
Ph ilips piezomagnetic ceramlCs Philips prod ucts of thermosettlng and thermo plastlc ma terials Philips quartz Il heat tamps for Industflal purposes Philips curling set Philips blmetal relay Philips quartz Il lamps for cOPYlng pUlposes Philips relay tubes Philips 35/ 70-mm projectors Phll,ps automauc cl anhers Philips quartz heaters for comfort neatIng Philips neutron generator tubes Philips monochrome and colour large -screen teievIsIon projectors Philips magnetlc flIters Phihps fm lu ners Phihps electrocardlographs Philips neon glow lamps Philips ali -tranSIStor hl · f, stereo ampllflers PhIlips translstoflsed and channellsed hf recelve r systems Philips fJuorescent lamps Phlltps plastics Philips halllfimmer Philips Tl I rellector fluorescent tamps ·... II,ps beam deflectlon tubes ·llpS transmltllng pentodes ' e In radiO sondes sound · fllm exclter. .,ma and mlcropro -
'ps
, Philips for bl r mot. Phil, para ~
Phlllp$ Philips Philips I · Philips tead photocondu Philips slmul ta Interpretlng syste
S:~~~~!!1~~~;;~~!I!!~~~~~;~;:'~~!!!!!!!~~~~~I!I'=!I!IlIJ!!!~" Phlll~ ·" ;.~~'~IPS ae~~'-s ~~~Y"=
Phihps wedge -base I
Philips dc powlU ~~:::~! ~nhd~t~tl~Ueb~r~nsmlsslon
Philips electron mlCl oscopes PhIlips 19" mulllstandard dual purpose portable tv set for cctr and 625/ 819 lines belglum/ fran ce system Phil ips m(lulds
stereo radiograms" Phihps diSC sealtflodes Philips pre -amphf,ers and monltOflng equlpmenl Philips line a lamps Philips exhaust tubes Phil ips cOllapsable hoodha: rdryers Phihps prOjectlon lamps (vert lcal) PhilipS measunng dlodes Philips 111m stripS
systems Phlltps sub·mlntature tamps Philips transmilting tubes Philips sound and hght prOlects Philips ac vo1tage sIablItzers Philips mOlor dnve modules Philips mOlorcar lamps Phihps rectlfylng tubes for Ir ansmilting purposes Phihps lunctlon al musIc
i ~æUI~~or IncaSn~es~ent
- Philips pres
Philips all · band amphfters fOl indiVidual antennes (45 · 900 mc/s) Philips proportlonal counter tubes Philips complete ou till of al/ports wlth teleeom-·· munlca tlon and data systems Philips graded glass - seals Phihps deepfreezefs Phihps eontrol panels
Philips uhf tuners Philips hand halfdryer Philips tamps lor general photographlc and clne hghtlng Philips surge arrestors Philips electrometer tubes Philips measUllng Instruments Philips professional l6 -mm prOteClors
g~g~m'b ' .1 riiiEl:icf~e rii9~~iitte.fs;;t'ieh østel~~!~o~~lbS muC~
Philips n tl s Ph ilips large -seleen ca rd loscope PhilIps 23·· mul i istandard table tv set and consoles for CC II and 625 / 819 lines belglum/ trance system PhilipS tlansmlltlng. recelving and moduia ilon equlpment for conveylng data on telegraph C"CUltS PhiliPS audlo · plugs Philips ampltfler aecessorles Philips bowl reflector lamps fOl spotlight Illtlngs Philips heallng·ald tubes Phili ps rackbuIlding eQUlpment Phihps mu!tl · purpose pholographlc eQulp ment Philips lustre and candle lamps Philips x- rav generalOl S Phl!tps am / fm portable radiOS Ph ilt ps k-Iamps Philips connecttng blocks Phlltps large Ihyratrons
18
and dlscharge lamps Phihps rechargeable Phlhshave shavers Philips voltage relerence tubes Phihps festlve IlIumlna tlon lamps Philips loudhallers Phihps stepping motors Phihps programme selectors Philips reflectlonscope Phihps Complatux lamps Philips vottage stablllzers Philips con ll ol panel! Philips sound delay eqUlpment Philips Compl aluxflood color tamps Phlltps decade counter/ selectlon tube! Phihps wtreless ri paging systems Phlltps Iranscelvers Philips Attralux lamps Philips character Indlcattng tubes Philips ptezomagnetlc
I
~!~s Pln~
pro/ector lamps Philips frequency mlxers Phihps clne - and 70 mm fluorographlc cameras Philips miffor condense r lamps Philips ali- tranSistor. banery · operated portable radiograms Philips leievISIon studiO eqUlpment Phihps lamps fOl narrowgauge ftlm and home c tnema apparatus Philips tubing and rod from vartous types of glass and l or speClal purposes Philips thyratro ns Philips functlonal music reproducers PhIlips tram lamps Ph ilips small thyra trons Ph ilips dlcl allon machtnes Phihps tape recorders Philips tamps for opllcal sIgnaling Philips audiO control desks
gaS"ChrO~OgraPhS
Phihps and accessorles Phihps electronlC proxlmi ty detectors Phihps stand for ventfl culography and cerebral anglography Philips central aefla! systems Philips natlon -wlde telecommunlcatlon networks Philips glass · to -me tal seals Phihps apron floodhghts
~lhPS
thermocou ples PhiliPS 35-mm prOjectors Philips d"ect display countel S Philips arc tamps and rectlflers Philips au tomatic programme selec tol s Philips Tl c lamps Philips semi · automatic c02 welders Phihps pa tienl monttorlng
11°111 R'S hl
p O nt t r s 'o to easull e p t Philips reflector Il heat tamps for r6aflng o f antmal! Philips all· tranSistor hl · fi Sle reo tuner ampllflers Philips hf transmitters for all modes of tra nsmission. Inc!udlng ssb. dsb. Isb and fsk Ph ilips relleclor ir he al lamps for mdustflal purposes Philips proJectton c.r. tubes
I fm car radiOS lp and T l s tamps Ilt o beaeons Phi Il ml -manufactured technlcal plod ucts Philips Tl x tamps Philips zener dlodes Philips lenses Philips complete sound systems Phi lips shmline lamps Philips reetlfler dlodes Philips gold bonded diodes Philips audiO tape recorders for studIO use
NHS-UKE FOR SISTE GANG? Det har vært sagt at årets NHS-uke var den siste etter det nåværende opplegg. A rrangemelltet er blitt for stort og dyrt, mener mange. Her er en liten oversikt over det som skjedde i Århus.
La meg like godt si det med en gang: NHSkomiteen hadde gjort en ypperlig jobb. Organisasjonsmessig var alt vel gjennomtenkt og intet klikket. For å ta det faglige først: Sjelden har jeg vært på så interessante forelesninger, de syntes vel forberedt og ypperlig fremlagt. Sprogproblemer syntes ikke å eksistere for nordmennene. Finnene var derimot ille ute, dansk skjønner de ikke noe av. Undertegnede delte rom med en finsk pike og fikk rikelig anledning å friske opp engelskkunnskapene. Utrolig nok var det meget høy fremmøteprosent til forelesningene fra de norske delegatenes side. Vi fikk også stifte bekjentskap med «virksomhedsspild ». De færreste hadde vært borte i dette før, men det fristet absolutt til gjentagelse. Enkeltes disposisjoner var mer eller mindre ville, og flere foretak gikk konkurs eller ble besluttet nedlagt. At en gruppe kalte sitt foretak «KAOS » er ganske dekkende. Og så over til de mer utenomfaglige aktiviteter. Apningsfesten var gedigen, og Bergensdelegasjonen høstet langvarig bifall ved presentasjonen. Vår lille «Mini hå-hå» vakte stor begeistring og bidro til å utbre norsk sangkul tur. Når vi først er inne på sang, må det ikke glemmes at vi vant sangkonkurransen på tross av at dommeren ikke likte hornmusikk. Ølstafetten, som ble avholdt i et bryggeri, ble også overlegent vunnet av Bergen.
Summa sumarum: NHS-ugen 1969 har vært en dundrende suksess, full av artige episoder som best lar seg gjenfortelle over en kopp kaffe i kantinen. Enkelte hadde meget bra (andre bra) utbytte av forelesninger, bedriftsbesøk og diskusjoner. Bergen fulgte opp tradisjonene fra tidligere år og hevdet seg sterkt både på faglige og mindre faglige områder. Neste års kjendiser har en kjempeoppgave foran seg hvis de skal holde vårt rykte i hevd. Marit Kjeldne,..
Bergensdelegasjonen hevdet seg godt, ikke minst sportslig. 19
ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen . Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke. Det betyr ikke at vi er astrologer som her inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under. Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring . For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten . Og trygghet er det beste.
Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 11 020
Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss. Apn din «studiekonto » i nærmeste bank:
SPA.REBANKEN Filial 0yjordsveien -
vis å vis NHH
BEST I VEST 20
HVA ANDRE HANDELSHØYSKOLE. ORGANER SKRIVER: Om N HS-uken:
Om studentdemokrati:
Det ser desværre ud til, at NHS-ugen i Arhus sikkert vil blive et af de sidste arrangementer af denne art. Dette skyldes især de kolossale summer, der er nødvendige for at kunne afholde et sådant arrangement.
Skal der være en mening med opnåelse af medbestemmelse, må alle forstå, at et studium ikke kun er læsning af så og så mange hundrede sider og overværeise af så og så mange forelæsninger eller undervisningstimer. Det er også konstant at danne sig en mening om det, man er udsat for. Ikke blot en mening om lærebøgernes indhold, om forelæserens udtalelser, men også om relevansen af det stof, man søger at lære ier, om undervisningsformen, om den totale undervisningsproces og det totale undervisningsmilieu. I skal danne ier en mening, og I skal komme frem med denne mening. stud mere, nr. 1, 1969.
stud mere, organ for De Studerendes Råd ved Halldelshø;skolen i København, nr. 1, 1969
Om samfunnsøkonomibedriftsøkonomi : Nationalekonomin ska helt konkurrera ut fOretagsekonomin på Handels. Det finns ingen andledning att begåvade personer ska Hisa mer an 2 betyg i FE. Det dar får dom iu lara sig resten av livet ute på fOretagen. Det ar nu som studenterna har sin sista chans att inhamta kunskaper i nationalekonomi. Det galler att ta till vara tiden och inte slosa bort den på fOretagsekonomi! Assar Lindbeek i minimax, organ for Handelshogskolans i Stockholm Studentkår, nr. 8, 1969.
•
Demokratiseringsbølgen har således båret frugt, men det er ligesom studenterlederne er gået for hurtigt til værks hen over hovederne på de studerende. Man har i sin iver for blot at få medbestemmelsen nedfældet på papiret ganske glemt de studerende, thi hvis en demokratisering skal være virkelig, må de studerende reelt føle, at de har medbestemmelse for dermed reelt at fornemme et ansvar og vise interesse for; hvad der foregår omkring den nye Commerciel, nr. 1, 1969. struktur.
BERGEN TRYGDEKASSE Medlemmer av Studentersamskipnaden i Bergen kan registreres i Bergen Trygdekasse. Studentersamskipnaden og Bergen Trygdekasse har truffet avtale om forenklet oppgjør av mellomlegg til legene.
21
SLIK LAGER MAN EN FEST FOR FIRE STUDENTER:
HarDe reiseplaner?
Man tager 2 bokser Stabburets Hakkebøff kr. 15,80 1 pakke Ming ris . . . . . . . . . . .. » 2,50 4 langpils .... . . .. ... . .. .... » 11 ,00
For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser - alle billetter får De hos
Tilsammen
kr. 29,30
Pr. person ca. .............. »
7,33
Hakkebøff'en varmes som den er. Risen kokes ved siden av. Og alt fåes hos
KOLSTAD'S dagligvarer i Sparebankbygget
STUDENTENES REISEBYRA _ . Christiesgate 20 som besørger reservering for BAT - BUSS - TOG - FLY - HOTELLER i inn- og utland . Telefon 33190 - 33191 NB. Vi besørger også billettene brakt ut til Handelshøyskolen.
-ognårdet så dekkes
til fest, kommer «slektsølvmønstrene» med i bildet sammen med lysestaker og bruks-sølv for øvrig fra
22
•
Elingaard er en gammel herregård i Onsøy i Østfold som Libertas overtok i 1947 og hvor organisasjonen nå driver en omfattende kurs- og konferan sevirksomh et om næringspol itiske spørsmål.
ELINGAARD - SEMINAR Det blir seminar for handelshøyskolestudenter på Elingaard i år også - i dagene 15.-18. desember. Innbydelse med program vil bli sendt Studentforeningen i løpet av oktober. Programmet kommer i år i stor utstrekning til å bli viet de problemer som spørsmålet om innføring av nordisk tollunion har reist. Vi vil gi et nyansert bilde av industriens og handelsstandens syn på disse spørsmål. Andre poster på programmet vil være «Skattereformens betydning for norsk næringsliv » og «Bankenes rolle i ressursallokeringen og strukturrasjonaliseringen innenfor norsk industri ». Vi håper at seminaret skal bli like utbytterikt og hyggelig som det tidligere har vært. Hjertelig velkommen!
KURSVIRKSOMHETEN ELINGAARD /SKJOLDNES
Legg merke til rammen om denne annonsen , og konsernmerket på toppen. Vi bruker utstyret som en fast vignett for våre personal-annonser. Mulighetene for personlig initiativ og utvikling er gode hos oss , fordi vi har mange avdelinger og datterselskaper både innen- og utenlands, og fordi vi har gleden av å ta del i en rik utvikling. Konsernets vekst skyldes bl.a. at arbeidet i eksportsektoren blir stadig mer omfattende. Behovet for velutdannete medarbeidere som kan sprog , og som er fortrolig med forholdene i andre land , er derfor stigende. Når De neste gang ser en annonse med dette utstyr og et tilbud De mener kan passe for Dem , vil vi gjerne motta Deres henvendelse.
1l1E'BE'Jl & SØK Bergen
J . W . ElDES BOKTRYKKERI A . S -
BERGEN