K7 nr 06 - 1966

-

ORGAN FOR NHH 5

Nr. 6

Oktober

AV INNHOLDET Formannens spalte Sett med andre øyne Hva høyblokken rommer Også ekskursjoner kan bli vellykkede Orientering om hyblene på Hatleberg-Hansbo Nytt om AI ESEC Direksjonsmusi kken Hi stori estud ente ne 0sterled

1966

Kreditkassens kontor under

BANKEN FOR FREMTIDEN ~

m KREDITKASSEN

~

Vi står godt rustet til å være akademikernes bank. Vi har bl. a. egen filial i Universitetssentret, Blindern, og lang erfaring med studievaluta.

For å tilgodese akademikerne har vi bl. a. etableringslån og studielån garantert ved forsikring uten andre bankmessige sikkerheter og kausjoner.

Kontakt derfor oss - en moderne storbank med 118 års ubrutte tradisjoner.

HOVEDKONTORET: STORTORVET 7, OSLO I.

K7

(

3

K7 3. årgang.

Nr. 6 - OKT. 1966 Organ for Norges HandelshØYskoles Studentforening RedaktØr Jarle Erik Sandvik ForretningsfØrer Jan Solberg I redaksjonen:

Lasse Thorkildsen Theis Pedersen Terje S. Johnsen

\

Redaksjonens adresse: Helleveien 30, Bergen U'tgitt av Norges HandelshØyskole Studentforening Utgiverne har in'tet redaksjonelt ansvar.

"-._ - - - - - -

SETT MED ANDRE ØYNE De fleste forelesere synes å ha en nokså bestemt oppfatning av hva en handelshøysk.olestudent er. Litt for bestemt kanskje. Vi skal ikke beskylde noen for ensidighet, men dette forelesernes imaginære bilde aven siviløkonom virker noe brutalt på oss.

Hvordan er så dette bildet?

Vi er brødstudenter, interesserer oss utelukkende for pensum og skal ha det gjennomgått flå konkret og konsist som mulig. Det skjer best i form av tørre tall, kalde fakta, enkle diagrammer, og skjematiske fremstillinger. Raasjonalisering .og effe'k tivitet står det på merkelappen. Hva er vurderinger og innskytelser mot kjennsgjerninger ?

Det ergrer oss når foreleseren utbryter,: Dette kan ikke interessere dere. Dere vil jo ha fakta. Dermed blir man igjen ledet fra impulsenes marker inn på den faktabetonte landev,ei. Et studium er ikke uteluk-

kende en tilegnelse av andres kunnskaper.

Så kommer vi til konsekvensene.

Siviløkonomen er blitt beskyldt f.or kun å se problemene og ikke menneskene bak dem. Hva er et menneskes funksjon ut .over det faktum at det mottar og adlyder ordrer?

I boken «Hva skjer i Nord Norge» (Pax Forlag) beskriver ottar Brox siviløkonomen som den personifiserte teknokrat. For en siviløkonom er samfunnet sammensatt av bransjer.

Bransjene består av bedrifter,. For å skape vekst må forholdene legges til rette for ekspans.jon i de enkelte bedrifter. Så ser man seg blind på midlene og mister de menneskelige mål a v syne. Det er snart eksamen.

FORMANNENS SPALTE Til ettertanke I skrivende øyeblikk har september gått over i historien, og formannen kan se tilbake på en måned som har vært preget av arbeidet med å få alle hjul i gang etter sommerens stillstand. Det inntrykk som sitter igjen, er at aktivitetsnivået er høyere enn noen gang før hva angår de som står i spissen for de mange aktivitetene ved skoI.en, men at det i alt for stor grad er de samme personene 's om går igjen.

Det har alltid vært hevdet at studentlivet er av vesentlig betydning når det gjelder å kvalifisere studentene til de oppgaver som venter dem 30m ferdige siviløkonomer. Derfor tror jeg det er grunn til å se med en viss bekymring på den passive holdning en ikke liten del av studentene har til alt som lukter av innsats og ansvar. Vi skal huske på at det som er bestemmende for hvorvidt en skal lykkes eller ikke her i livet, i mye større grad er avhengig av egenskaper enn kunnskaper. En siviløkonom

K7

4

kan nok få sin første jobb på grunnlag av sine eksamenspapirer, men fra da a v er det kun hans personlige egenskaper som hjelper ham. Nå vil jeg ikke med dette ha sagt at det er uten verdi å ha solide kunnskaper selvfølgelig er det ikke det - men jeg vil peke på at de krav som stilles til en siviløkonom har et langt videre spektrum enn eksamenspapirene kan gi uttrykk for. Dette spektrum tror jeg der er alle muligheter til å utfylLe ved å ta aktiv del i det studentliv NHHS står som en ramme for.

Jeg vil derfor, så sterkt jeg kan, anmode atle om å la seg engasjere, og få oppleve at studietiden virkelig blir noe å se tilbake på, noe å kunne bygge videre på.

Rolf Moe-Nilssen.

ANER - eoward betyr ikke det De tror.

Det betyr «kuvokter» og jeg har funnet frem til 35 forskjellige stavemåter av det. Der finnes en usympatisk og den har jeg. Opprinnelig het det «kuvard». Jeg har funnet ut at navnet stammer fra en gård i Lancashire som heter Reidarstveit, med gårder i nærheten som heter Finnstveit og Olavstveit (Atlisthweite).

(Rektor Dag eoward i intervju med Stltdvest) .

Fra popuken i Espelandshallen - Verre var det med en bussladning studenter fra en av byens høyere undervisningsanstalter som uanmeldt dekket opp langt etter at billettene var utsolgt, men som øyensynlig trodde de hadde krav -på å komme inn. De oppførte seg svært lite akedemisk og enkelte av dem truet med å jule opp vaktene. En skammekrok hadde vært rette plassen for, de karene.

(Morgenavisen ) .

Hva høyblokken rommer Det kom som julekvelden på en eldre frue i en av våre utkantsbygder, noe overraskende, men ikke desto mindre svært gledelig og meget velkomment. Norges Handelshøyskole har fra høstsemesteret 1966 et lektorat i ervervsetikk (det eneste i Norden) og i et pr.o fessorkontor i høy I:Ilokken finner vi tidligere rektor ved Bergen Yrkesskole for Handel nåværende høyskolelektor Johs. Lunde.

- Dette kom plutselig, lektor Lunde.

- Det burde det ikke gjøre. Jeg har siden 1958 orientert om ervervsetikk innen rammen av professor Hol

Studentene provianterer hos Lappen kolonial innehaver. PER L0VIK • Tlf. 98791

K 7

bæk-Hansens forelesninger i markedsøkonomi. De to siste årene har jeg vært forskningsstipendiat under Foreningen for Norges Handelshøyskole, og det siste ledd i kjeden er altså opprettelsen av et midlertidig lektorat. Høyskolens første professor i markedsøkonomi, Robert Kristensson, ofret de etiske aspekter av faget betydelig oppmersksomhet, så vi har tradisjoner å ivareta på det omr ådet. Begrepet ervervsetikk stammer for øvrig fra en dansk doktoravhandling fra 1940. Svenskenoe sier gjerne affarsmoral.

- Hva skal man så legge i beg repet oervervsetikk?

- Betydningen av god markedsføring er alminnelig anerkjent, men de etiske normer man har forsøkt å stille opp er sjelden rasjonelt begrunnet. Både i den markedsøkonomiske teori, og i praksis savnes ofte en klar formulering av markedsadferdens plass og betydning i markedsføring en.

- ~arkoedsadferd?

- ~ed «adferd» i markedsføringen mener man de holdninger og handlinger i bedriften som regulerer forholdet mellom selger og marked.

Det kan dreie seg om normer, regler, innstillinger, meninger og motiver.

Siden vi ser bort fra rettsreglene, sitter vi igjen med hva man til daglig kaller «god forretningsskikk» eller «handelsmoral».

- Hvordan bærer man seg ad for å fastlegge normene for god markedsadferd?

- Retningslinjene for god mark edsadferd søkes oftest stilt opp i form av etiske normer som bedrifts ledelsen tilrådes eller forpliktes til å følge. Normene søkes dels begrunnet ut fra religiøse, filosofiske ~ller tradisjonelle verdioppfatninger- dels i opportunistiske gjensidighetsbetraktninger og lønnsomhetssynspunkter. I p raksis vil de langt på vei kunne pår egne alminnelig tilslutning blant de

5

Johs. Lunde.

næringsdrivende - i alle fall på ~a­ piret.

- Poenget er altså å registrere endringer i «tradisjonelle» verdioppfatninger. og så finne ut hva disse eventuelt vil bety for markedsadferden?

- Ikke ubetinget. Vi søker de endelige adferdsnormeringer i forbrukermarkedet. Det kan vi gjøre ved å foreta to slags undersøkesler. Ved holdningsundersøkelser vil man kunne avdekke de forventninger og krav som er til stede hos forbrukerne før kjøp finner sted. Adferds- og reaksjonsundersøkelser vil være til stor hjelp før å kunne registrere hvordan kjøperne forholder seg til aktuelle eller gjennomførte markedsføringsadferder, reklame, salgsmetoder, kvalitets- og' prispolitikk og reklamasjonsbehandling.

- ~en dette er 'holdninger og reaksjoner i 'e n gitt situasjon?

- Riktig. Det er ikke tilstrekkelig bare å kjenne kjøperens holdninger. og reaksjoner når. han står overfor et

K7

6

kjøp eller har foretatt kjøpet. Man _ rakter, med appell til bedriftsledertrenger også innsikt i de forventninnes etiske ansvarsfølelse. De psykoger og krav til menneskelig adferd giske relasjoner mellom selger og i sin alminnelighet og til nærings likjøper vil selvsagt være av betydvets fremgangsmåter, i -særdeleshet. ning og den goodwill man greier å Her finner vi den «normhorisont som opparbeide seg vil spille en rolle for de spesielle holdnings- og reaksjonsens fortjeneste på lengre sikt. Ved data kan siktes inn mot. større enheter vil ervevs.etikk være - Det er ikke usannsynlig at vi en betydningsfull konkurransefaktor. står overfor en revisjon av kjøpsloI amerikansk næringsliv har man ven. Vi har dessuten markedsregulehatt noen tilfelle av hva vi ville kalle ringer, lov om utilbørlig konkurranse «mindre god forretningsskikk ». Men og en tigorøs prislov. Hvis man tennettopp der er interessen for «busiker seg at tendensen til detaljreguleness ethics» størst. De fleste av de ringer fortsetter, vil ikke da ervervs,mer enn 400 bøkene s.om er kommet etikken dø ut av seg selv? ut om emnet siden århundreskiftet er - Næringslivet vil alltid være av amerikanske. hengig av forbrukerens og samfunnet - Når skal vi så ha gleden av å se godkjenning av sin adferd -og som Dem i tingen? middel vil det alltid være behov for .- Jeg kommer bl. a. til å tilby adferdsanvisninger av normativ kaet seminar til våren.

VI CAR TIL BERGENS KREDITBANK AlS MED VARE INNSKUDD

TERMIN RENTE· BETINGELSER

2~4

37c 3~4 41 4~!

K7

7

Også ekskursjoner kan bli vellykkede I slutten av september besøkte 40 handelshøyskolestudenter BMV i Solheimsviken. Administrerende direktør Reidar Kaarbø hadde t a tt seg tid til å være t il stede ved den etterfølgende middag og redegjorde for de problemer norsk skipsbyggingsindustri står ovenfor i dag. Vi gjengir nedenfor noen utdrag a v direktør Kaa rbøs foredrag: - Verdensflå ten var i 1965 p å 147 mill. br.t. herav fragår den amerikanske beredsskapsflåten på 12 mill. br.t. slik at den seilende flåte blir p å 135 mill. br.t. Tilveksten var 12 mill. br.t. med fradrag for det som skulle erstatte a vgangen 3% mill. br.t. f å r man en netto tilvekst på 8% mill. br.t. (6,4 % ).

Norge bygget av dette 460000 br.t.

(4 % av tilveksten). Skipsbyggingsindustrien skaper 3,4 % av det norske bruttoprodukt og nå r det gjelder tonna sjeproduksjon pr. innbygger ligger vi på annenplass etter Sverige. Sverige 137 br.t. pr. innbygg,e r, Norge 103, Japan 40 og U .K. 17.

Dette viser at subsidier til skipsbyggingen vil belaste Norge relativt m er enn andre land. Vi er konkurransedyktige nå r det gjelder pris og leverjngstid, men har problemer når kjøperne ønsker 70-80 % kreditt over 7- 8 å r. Det er rimelig å vente a t norsk tonnasjeproduksjon vil øke til 530 000 br.t . over en 3-årsperiode.

Hvis dette byggevolumet skal finansieres med 70- 80 % kreditt over 8 å r vil man i 1970 ha et kapitalbehov på 3 milliarder kr,.

K assekredittbehovet stiger også.

Verkstedene bygger båtene med 20 % av kjøpesummen innbetalt og basert på det n å værende byggevolum skulle det tilsi e t kredittbehov p å 300 millI. kr. i byggeperioden.

I Norge, Sverige og Danmark m å man bygge uten subsideier, mens i

USA f å r rederne 55 % av byggesummen innbetalt som lån. Japan har offisielt heller, ingen subsidier, men OECD har beregnet disse til 10 %.

Frankrike og Italia har lovfestede subsidier, og i Vest Tyskland forhandler man om subsidier på 10 %. BMV bygget i fjor 12 % av den norske tilveksten ,i br.t. Vi har imidlertid spesialisert oss på passasjerskip og cargolinere av mer avansert art. En passasjerbå t på 8000 br.t. krever samme antall arbeidstimer som en bulk carrier på 40000 br.t.

Ved å gjøre dette kan vi dra nytte av vår «know how» og dessuten har vi et m eget godt utbygd underleverandørsystem. Bedriften har flere ben å stå på og virksomheten faller naturlig i tre deler. Vi har a) Skipsbygging b) Reparasjonsvirksomhet c) Maskinfabrikasjon.

Maskinverkstedet bygger dieselmotorer som hjelpemotorer til handelsflå ten og i 1958 tok vi opp produksjon av hydmuliske vinsjer. Jeg kan nevne at vi ikke greier å tilfredsstille etterspørselen. BMV tar selv 10 % av produksjonen, mens resten selges gjennom datterselskaper i a) Sverige, b) Peru, c) London. Når det gjelder dieselmotoror / hjelpemotorer, var vi 4. størst i verden i 1964 og har sjden den gang økt vår produksjon med 60 %. Totalomsetningen for alle deler av virksomheten er ca.

300 mill. kr.

BMV er medlem av Akersgruppen og denne gruppen kan inndeles i tre divisjoner: 1) Aker, Stord, Tangen og Nyland Verft.

2) Bergensdivisjonen.

3) 8 bedr,i fter som er bygd opp med henblikk på oljeboring i Nordsjøen. Samarbeidet bygger på fri-

K7

8

villig basis og gjelder a) Salg, b) Forskning og utvikling, c) Innkjøp og tekniske anlegg.

Så langt direktør Kaarbø. Vi vil for vår egen del få føye til at omvis.ningen i bedriften var godt organisert og ble godt gjennomført. Dessuten var det også som det ble uttrykt en matmessig god ekskursjon.

Statsbudsiettet Til Norges handelshøyskole er det foreslått en beviIgning på 6,5 miHioner kroner, mot 5,2 millioner på inneværende års budsjett. Elevtallet er i høst 650, og høsten 1967 regner man med å 'k omme opp i 700.

~

Det er foreslått opprettet et professorat i engelsk mot inndragning ,av det dosentur høyskolen har nå. I forbindelse med budsjettet for 1965 vedtok Stortinget at lederne av språkfagene ved hande'lshøyskolen burde være professorer. Innehaveren av dosenturet, dr. philos. Rolf Karlsen har vært bedømt av ,s akkyndige, som har funnet ham kompetent som professor. Det foreslås videre opprettet et nytt professorat i bedriftsøkonomi med særl'i g plikt til å forelese i organisasjon, og et professorat i bedriftsøkonomi (operasjonsana:lyse eller omkostnings- og inntektsanalyse). Det er videre oppført bevilgning til fir.e nye høyskolelektorater.

Når De har reiseplaner, ring eller kom innom

STUDENTENES REISEKONTOR Parkveien 1 For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser -

ALLE BILLETTER får De hos

STUDENTENES REISEKONTOR som besørger reservering for

BAT -

BUSS -

TOG -

FLY -

HOTELLER

i inn- og utland.

Telefon 33 190 -

33 191

NB. Vi besørger også billettene bragt ut på Handelshøyskolen

IK_'_ _ _

9

Orientering om hyblene på Hatleberg - Hansbo Søknadsfristen for hyblene på Hatlebecg og Hansbo for vårsemesteret 1966 er forandret til 15. oktober, hvilket vil si at den vel er ute når dette K7 leses. Jeg håper imidlertid at alle har vært klar over denne forandringen etter tydelige oppslag.

Hybeltildelingskomiteen, hvor undertegnede er NHH's representant, vil sette i gang med behandlingen av søknadene så snart som mulig etter sønadsfristens utløp og den endelige tildelingen vil ventelig foreligge i begynnelsen av november allerede, slik at det skulle være god tid for eventuelle anker, behandling og avgjørelser av slike før semesteret slutter.

Og de som i'kke kommer inn på Hatleberg skulle få god tid til å ordne seg annen hybel eventuelt leilighet før de reiser, hjem til jul.

Tildelingen vil bli foretatt etter in struks av 24/ 2-1966, hvilket i praksis betyr at bare studieansiennitet for studiet ved NHH skal legges til grunn for uttaking. Hvilket igjen betyr at når det gjelder enkelthybler skulle alle som er interessert fra 1964-

kullet komme inn på Hatleberg etter jul, pluss noen fra 1965-kullet, muligens ca. 20. Så det er bare å sette i gang med å regne sannsynligheter.

For 1966-kullet er det dessverre intet håp, hvis ikke spesielle grunner skulle foreligge. I den forbindels kan jeg sitere instruksens § 5, 3. ledd: «Når særlige grunner taler for det - eksempelvis dårlig fysisk eller psykisk helse - kan a nsiennitets- og botidsbestemmeisene fravikes. «Jeg kan legge til at det kreves særlig tungt veiende grunner.

Til orientering kan nevnes at Høyskolen har 125 enkelthybler til disposisjon på Hatleberg, 119 guttehybler og 6 pikehybler. Vi disponerer videre 13 ektepa rhybler og av disse vil antakelig 8 bli ledige til jul, hvilket antakelig ikke en gang vil -dekke 1964-kullets søknader etter slike. Så ingen verken fra 1965 eller 1966-kullet kan gjøre seg forhåpninger om le'iligheter på Hatleberg foreløpig, med mindre ektefellen også har studiet som hovedbeskjeftigelse. Så dyster er, dessverre situasjonen pr. i dag!

Eventuelle spørsmål kan rettes til Bjørn R. Berntsen, Hatleberg A405.

DE ER ALLTID VELKOMMEN! Orden - oversikt med konto i banken

.....

10

K 7

Nytt om AlESEC Det medfører ikke riktighet at AIESEC skal gå over til EDB, men praktikantutvalget har i alle fall greid å skaffe seg en fast sekretær i halvdagsjobb. Det er jo en begynnelse.

Grete Moen sitter hver dag på utvalgsrommet og maskinskriver de brev «sjefen» Stig Bjorstad finner det for godt å bry norske bedrifter med.

Sekretæren betror oss at det er ikke få. Dessuten huser NHH for tiden også pr,e sidenten i NC. Ingen av disse herrene er kjent for å kunne fatte seg i korthet. Noen sjanse til å bli gift med sjefene er det imidlertid ikke.

Grete er nemlig lykkelig gift med en fremadstrebende student på Il.kull.

For å sikr,e sekretæren arbeidsro har AIESEC delt utvalgsrommet mellom seg og de andre utvalgene. Vi visste alle at AIESEC vilJe bli det første studentutvalget med lønnet sekretær, men Lundbo & Co. fortjener selvsagt en gratulasjon likevel.

Mer AlESEC Aisec kjører for tiden sterkt opp i norsk presse og selvsagt er. det gjevt når man til en herværende middagsa vis kan fortelle at det i sommer bl.a. har vært norske økonomistudenter i Tyrkia, Tunis og Ghana.

Alaudin Jamal, Tanzania p. t. student of political economy at University College, London fristet i sommer tilværelsen som utenlandsk praktikant i Norge og her er hans erfaringer: People are friendly and obliging.

Even though many do not speak English they ha ve an inclination to under-s tand. It is thus very easy to make contact with people.

GTet e Mo en.

You get a fairly god insight in to the financial structure of an undertaking in two months. After my the 0retical studies I was keen on seeing what it is like in practice. Such a job is useful for a student of monetary economics. You get to see: - the intricacies of management problems.

- the difficulties of wage bargaining, - investments decisions - and the seIl side.

I am going back with a -genuine feeling of having been trained.

n: 7

11

"INTERNATIONAL STUDENT WEEK"

H elnct eT nummeT to fTa venstre.

«Heilo! My name is H elna . I'm supposed to take care of you during your stay he re !» sa hun, og smilte søtt.

Hun var blond, ca 172 cm høy og snakket på en måte som tydelig røpet at hun hadde kjennskap til finsk sisu.

Jeg ten'kte !i. mitt stille sinn at - jaha - og svarte: «Oh .. . I see! » (Hvorfo r har ingen lært meg hva man skal si i en slik situa sjon?)

Vel, jeg var i alle fall endelig kommet fram til Helsinki byen som skulle være samlingsstedet for den 5.

«Helsinki International Student Week». Og hvilken by! Innbyggerantallet er omtrent det som som for vår egen hovedstad, men du verden så mye større og finere Helsinki er

sammenlignet med Tigerstaden. Det virket 'Som om man bygget etter plan i Finland.

Første post p å det offisielle programmet var - jeg hadde nær sagt selvfølgelig sa una (badstu) bad.

(Til opplysning kan j eg fortelle at det Ikke stemmer at mannlige og kvinnelige personer vanligvis badstuer sammen i Finland.) Vi reiste til en idyllisk innsjø kalt SiikajUrvi, som ligger et stykke utenfor Helsinki. De aller fleste badstuene i Finland ligger ved et eller annet vann, slik at man har anledning til å avkjøle seg med jevne mellomrom! Vi (gjestene) fikk også anledning til å prøve hvorledes det var å avkjøle seg på denne

12

brå og brutale måten, skal sant sies, så var det ikke så ille. I badstuen ble det også ser.vert øl og pølser, noe deltagene selvsagt visste å sette pris på.

Etter å ha badstuet en kveld og en natt, bega vi oss via en kort pres·s ekonferanse avsted til Kunnalisopisto i Tuusula. Det er et «Commual Training Center», som i tre dager ble stilt til disposisjon for H1SW. Centeret er helt nytt, og det fikk oss straks til å forstå hvorfor finsk arkitektur er. verdensberømt. Her ble det så arrangert et seminar over følgende emner: «Student Tourism», «Student Clubs» og «How to study Abroad».

Etter undertegnedes mening kunne man med hell ha valgt mer interssante emner, og det viste seg også at seminarets diskusjoner ikke ble særlig verdifulle.

Imidlertid ble det i løpet av seminaret skapt god kontakt mellom de forskjellige representanter, slik at vi var en godt sammensveiset gruppe som etter tre dager busset nordover til Tampere (Tammersfors).

Forsvunnet var skillet mellom de studenter som kom fra de kommunistiske stater og de som kom fra VestEuropa, selv om kommunismen «være eller ikke være» selvfølgelig hele tiden var et av de mest diskuterte temaer under reisen. Vi var alle fremmede studenter som nå først og

K 7

fremst var interesserte i hvorledes oppholdet i Tampere ville bli.

Det vil føre for langt å berette i detalj hva vi opplevde i Tampere. La meg derfor bare kort nevne at vi var på sight-seeing i og utenfor Tampere (byen ligger idyllisk til mellom to sjøer), vi besøkte det nye universitetet, vi beså to av byens største fabrikker, og sist, men ikke minst; vi var på bryggeribesøk !

Etter to dager gikk imJidlertid turen tilbake til Helsinki. Nå ble vi ·s plittet opp i tre grupper. Universitetsstudentene ble innlosjert i et av studenthjemmene i sentrum, teknologene flyttet ut til Otaniemi, en studentby som er bygget i tilknytning til den tekniske høyskolen ca. 1 mil uten for Helsinki, og handelshøyskolestudentene fikk seg tildelt rom i et hotell like ved KY's hus. (,S tudentforeningen (KY) ved den fisnke handelShøyskolen har sitt eget moderne bygg, som rommer restaurant, kontorer, hybler, danselokaler m.m. Det var ingen tvil om at man drev mye større der borte enn vi gjør i Bergen, men at dette skapte noe særlig bedre miljø eller studieforhold, ble jeg ikke over.bevist om.)

Også oppholdet i Helsinkli ble en stor opplevelse. Det måtte det bli når ( Fort8 . 8 . 20 ).

-

SJUDIfSfRVICf Som kontokunde i Bergens Privatbank får De del i vår studieservice som byr på en rekke fordeler:

•

Muligheter til STUDIELAN - TILLEGGSLAN - FORSKUDDSLANETABLERINGSLAN

•

Oversiktlig økonomi med renter av innestående.

•

De kan dra fordeler av bankens omfattende serviceprogram.

For nærmere opplysninger ta turen innom banken, eller be om å få tilsendt brosjyren «Studieservice».

BERGENS PRIVATBANK Kirkecjt. 23 - StortingSCJt. 22 - Karl Johansgt. 33 - Bogstadvn. 13 - Pilestredet 33 Bygdø Alle 21 - Ekebergvn. 228 B - Rødbergvn. 18 - HoHsvn. 92 - Holmenvn. 1.

Societets-nytt Etter at Bjørn Torgrimsen kj øpte 4 instrumenter p å Direks j ons-musikk ens høstauk's jon skulle det vel være muligheter for a t h a n ,s lutter å spille kort.

Det m a ngler kortstokker i klubben.

Fra frustrerte kortspillere h ar vi f ått utallig e anmodninger om å r ette et per·s onlig angrep p å reg isjef en i klubbvalge t. Det er h ermed gjort.

Hvis noen ska l h a t ak i vaktmester Liland så 'Sitter han for tiden ikke fast i heisen.

En av v å re venninner h a r gr eid å forsere «Blodtrappen» i mørket. Det var da ikke meningen.

Bjørn og P er T erj e h a r n å avslut t et «nachspielet» etter «Nordlandsfesten». Tomflasker, f ås kjøpt.

BKSF ha r begynt å samle under skrifter. Hva blir det n este?

Erik Akre har forlovet seg. N emlig.

K7 har motta t t a k e-over bid -fra Lord Thompson of Fleet. Forhandlingene vil finne sted p å W essels tuen.

Hytteutvalgets fo rmann er n å vendt tilba ke fra krabbeseminaret p å Krambua. Det foreligger ingen opplysninger om krabbene.

Hvis det er noen som kan h el e t eksten til «Yellow Submarine» b es de henvende seg hvorsomhelst.

Tom Schanke er i utmerket PRform for tiden. Han lå 20 m foran da

BT t ok bilde av hovedfeltet p å 5000 m i sk olemester sk ap et .

Ryktene f orteller a t As bjørn Stenberg h a r begynt å lese til g runnkurseksamen i Statistikk.

For ordens skyld g jør vi oppmerksom på a t også P. A. E vensen har g iftet seg.

Klub bfoTma nnens spalte.

L a meg f ørst få t a kke spanskg rupp en for en h elhjertet innsats under forber edelsene til og avviklingen a v Spa nsk Aften. Sjelden h a r vel så få s tilt så mange som har, jobbet så mye f or a t en 'i ntima ften skulle bli en suksess, hva den da også ble. Jeg vil i denne forbin delse også f å t a kke r esta uratør Tvedt og k jøkkenpersona let f or den sa m a rbeidsvilje vi m øtte og for a ll den hjelp og g ode r åd og vink vi fikk i forbin delse m ed a rra ngementet.

Spa nskg ruppen utf or dr er for øvrig tyskgrupp en til å lage en T ysk Aften i innevæ rende s emest er. Klubbmann en synes dette er en m eget god ide og k an stille lørdagen den 12. n ovem ber til disposisjon, 'idet vi h åp er at de tyskstuderende er i st a nd til å f ølge opp utfordringen og viser seg fullt p å h øyde m ed sp ansk g ruppen n år det g jelder å or ganiser e en hyggelig kveld.

De fl este h ar vel a ller ede m erk et at det h a r. blitt en del omkalfa tringer a v datoene i p rogrammet n å r det gjelder intim aftener. Kabaretgruppens kveld går a v st a belen den 29.

-oktober - i stedet for den 15., og dessuten er Direksjonsmusikkens Punche aften flyttet til søndag den 4. desember.

Ellers har det forhåpentligvis ikke gått foreninges medlemmer forbi at klubbutvalget har lagt ut en del kortstokker for å avhjelpe den prekære bridge- og mattisnød som måtte forefinnes blant studentene. Vi presiserer imidlertid at dette er en prøve.

Det fant i begynnelsen av semesteret sted et beklagelig og merkbart svinn av kortstokkene i klubben. Hvis dette fortsetter kommer. vi rkke til å legge ut en eneste stokk for ettertiden. Foreløpig er vi ikke interessert i å få vite hvor de forsvunne kortstokker har tatt veien, men desto mer interessert i at de kommer tilbake på plass 'igjen. Det skulle da oppriktig talt ikke være noen som helst grunn til å stikke stokkene vekk i skapet når man er ferdig med den. La den bli liggende i klubben, og gi andre mennesker også en sjanse, så viser det seg nok at kortstokkene dekker detspillebehov som til enhver tid måtte forefinnes.

Dessuten synes vi fremdeles at klientellet i klulJben har et altfor maskulint preg, og kunne godt tenke oss å gjøre en av ukens syv dager til en slags «Damenes dag» da man tar med seg et av sine pTkebekjentskaper og kanskje en grammofonplate eller to og improviserer dans i klubben. Hvis det er interesse for dette, hvorfor ikke gi klubbformannen et tips om det?

Han er å treffe på skolen nesten hver eneste dag.

Stig Villand.

~..!

--fI''''';.-'t.-~~ ~

«Høstens rensligste» - og «høstens gastronomiske eventyr» er nå vel overstått, tomme ajaxflasker og krabbeskall er sammen med diverse andre etterlatenskaper gravet ned bak hytta, og Krambua står atter klar for nye storinnrykk.

Hytteutvalget tar foreløpig sikte på to små sammenkomster til i høstsemesteret, mens det på de øvrige lørdager neppe vil bli arrangert noe «Eventyr» i vår regi. De som ønsker å betrakte hytten som et rekreasjonssted for svake ner.ver anbefales å henlegge sine utflukter til disse lørdagene.

Krambua er beriket med et nytt aktivum - et utendørs svømmebaseng. Per Bjørn Solvang og Tore Holm har gjort nederste del av slalåmbakken til sitt private utgravningsfeIt, og etter at vanngrøften var ferdig, ·s å de seg om etter nye oppgaver. Resultatet ble El Frigida nr. 2 - navnet kommer av badevannets temperatur. Bassenget skal innvies av de to herrer så snart det er. dypt nok til at man kan stupe opp i det.

Praktiske opplysninger: De som har tenkt seg oppover i helgene, bes skrive seg på overnattingslisten på tavlen i kjelleren. Et medlem av hytteutvalget vil da alltid være til stede. Ønsker man å r.e ise opp midt i uken, kan man ved henvendelse til hytteutva'lget få vite hvor nøkkelen oppbevares.

Mat, sovepose eventuelt lakenpose

K 7

16 medtas. Ulltepper, øl og ved finnes på stedet. Hytta ligger like ved bilvei, men man bør likevel trekke i støvler, da stien opp er ganske myrlendt.

Anne Lise Lindheim.

Valget av de nye medlemmene -i Praktikantutvalget AIESEC foregikk mandag 19. september, og kontaktmenn for de respektive språkgruppene ble : Engelsk gr. A) Håkon Andersen. » B) Knut Lund. » C) Knut Lie. » D ) Ulvin Soltun.

Fransk » A ) Einar Bade, arkiva~.

» A) Bjørn Njøten. » B ) Petter Synnestvedt. » B) Jon Redtrøen, -kasserer.

TySk » A) Christine Nordgreen. » B) Mette Karin Johnsen.

Ole Huuse (franSk) blir kontaktmann for de studenter som ·'ikke har språk-valgfag og for de eldre studentene.

Foreløpig søknad om praktikantopphold sommeren 1967 er nå distribuert til alle 1. kulls studenter med språk-valgfag. For de andre studentene som ønsker praktTkantopphold til sommeren er søknaden utlagt i Bokhandelen. På søknaden bes alle studenter som har spesielle kontakter i bedrifter på sitt hjemsted å påføre disse. Søknaden må være innlevert til Praktikantuvalget !innen 1. november.

Medlemmene av Praktikantutva1get vil deretter leg.g e opp programmet for en landsomfattende besøksSpansk

kampanje i løpet av juleferien, og vi håper at det gode resultatet av denne vil gi ·a lle ~nteresserte studenter anledning til å få reise ut til sommeren.

Vi forutsetter derfor at alle som viI på pra:kt'ikantopphold er villig til å delta i disse bedtiftsbesøkene. De som skaffer praktikantstillinger vil dessuten bli prioritert ved tildelingen av jobber.

Dersom det dessuten er noen som skal hjem før juleferien, og som kan foreta bedriftsbesøk på sitt hjemsted i 'løpet av den tiden, ber jeg dem kontakte formannen snarest.

Stig Bjorstad.

IDRETTSUTVALGET Ja, - så er vårt «super-arrangement», o-løpet, vel overstått (nærmere et annet sted i Ibladet). Jeg vil få taJ{ke alle -funksjonærene for flott innsats. fremheves bør løps'lederne Atle Sundelin og Jan 0lchers. Direksjonsmusikken skal og ha ros det var pop med litt liv i den naturlige pausen før premieutdelingen.

Kartet, NHID's o-kart n~. 2, bestod også sin prøve (det visste vi på forhånd). Det er vel få som vet hvilket arbeid som ligger bak. Ca. 150 timer har medgått til synfaring ' i våres. Med på dette var Per-Arne Johansen, Per-Erik Winther, Rolf Edvardsen, Stein Holmstøen, Emil Bun, Jar.le Erik Sandvik og Jan Solberg.

ResUltatet måtte rentegnes over på gjennomsiktig plastikkpapir, et for hver nødvendig farge (3), før det kunne sendes til trykkeriet (offset).

Rentegningen har Per-Arne Johansen klart på en nydelig måte - kartet kunne i'kke blitt så pent ved maskintegning. Per-Arne er således ansvarlig for. hver strek på kartet, og dette holdt ham vekke fra lesesalen i drøye 50 timer. - Også reklamen bakpå da Hansa og Berstad trådte støttende til.

17

K7

Når dette leses skulle Emi'! være klar over at han Ikke har vunnet «Ulriken Over» (men det var nære på - red. anm.) - de fleste skulle være kvitt stølheten etter den «største» 5 000 i skolens historie og kurv / basket-gutta skulle ha s.tartet raseringen i «aulaen» -på Hellen skole.

Torsdagene gå r dette for seg, mens mandager forbeholdt mosjonistene.

Fotballaget ble dessverre slått ut av «l' universitas bergensis» (4-2, 1-2). Vi var vitne til den sis.te matchen om rette n til videre deltagelse i SM - det var tvil om det beste 'l aget overlevde, men for å sitere vår back, Arne «Essen und Schlafen»: «Vi liker oss best på gress.» - så da så.

Vi får håpe på seier i kullturneringen.

Vår venn K. Syversen som nå har startet sine studier ved NHH ble dessverre «uteglemt» under trekningen for bordtennisturneringen vi beklager.

Pew.

HANDBALL Bergens~studentenes lag ligger nå (pr. 7/ 10) på annenplass med samme poengsum som lederlaget i Bergens 1. divisjon. Sett med våre øyne er det et hakk for lavt, og det er å håpe at fjorårets NHH-guder med Raaschou i spissen snart finner formen.

Ellers har BSI nå fått NHH'erne Andreas Dalstø og Petter Drefvelin som verdifulle tilvekster. Sistnevnte har virkelig vist at han også kan spille p å andre strenger.

Ellers kan tilføyes at gutta nå satser alt på å rykke opp i hovedserien, og det øves et sterkt press på landslagskjempen Utllberg for å få ham over. til Studentene.

Men hvor er fans'en? 'Som det nå er spiller laget alltid på «bortebane» og savner derfor et velvillig stemt publikum. Altså: Still i Landåshalllen hver søndag og hei oss opp i hovedserien.

DIREKSJONSMUSIKKEN En ny suksess - Direksjonsmusikkens opptreden under Oslo UKA 66.

Vi åpnet høstsemesteret meget sterkt med en 3 dagers treningsleir på Leirsund (den som ikke vet hvor det er kan få spesialundervisning i geografi av undertegnede), før vi den 1. september kl. 7.45 innledet vår andre Oslo-turne av året med å ta imot gjestene til UKA på østbanestasjonen. Mange «fans » fikk vi også blant de som kom med togene. den morgenen.

Siden gikk det slag i slag natt og dag. Gledelig var det at så mange møtte opp og var med under UKA (hele 14 mann + Eline). Takk for innsatsen og en spesiell takk til Turneens administrerende administrator Erik A. Engebretsen. Spesielt hyggeHg var det at så mange av de «gamle» gutta» (her en takk til Emk Andresen, Eirik Edvardsen, Kåre Holte, Helge W. Nordvik og Tore Omholt) kunne delta i denne typisk idrettslige utøvelsen av kultivert hornmusikk.

Tilsammen hadde vi ca. 20 opptredener disse 4 dagene; gjennomsnittlig ca. 6 timers blåsing pr. dag. Bl. -. spilte vi på Lilleborg fabrikker, åpnet polonaisen på åpningsballet og på Kroa, tok imot H.M. Kong Olav da han kom til revypr.e mieren, holdt vellykkede konserter på Universitetsplassen og i Musikkpavillionen og el-

18

K 7

lers rundt omkring i byen. Utflukten til Frognerbadet måtte dessverre avlyses p.g.a. fuktige tilstander (det regnet! ). Ellers vakte vår ferd på den gule stripa nedover K a rl Johan og våre hyppige ølkonserter på Nille stor begeistring - også blant andre.

I løpet av UKA gjennomførte Direksjonsmustkken sin første utenlandsturn e utenfor Norge, nemlig et crusie til «Alaska». Polisen i Strømstad var ikke helt med, men da han så og hørt at det var Direksjonsmusikken (kjent fra Nordvisjonen) ble det konsert på torget. Direksjonsmusikkens andre trikketurne ble avviklet under full musikk på bakerste platform oå Uketrikken «Skøyer'n» fra Majorstua til Grensen: Etterpå ble det for første gang danset J enka i Grensen.

Takket være treningsleiren var vi også musikalsk sett fullt representa-

tive under UKA og høstet stor applaus og popularitet. Det var kort sagt en vellykket turne.

Av ordenspromosjoner under UKA kan nevnes at Ukesjefen ble dekorert med Direksjonsmusikkens orden under festmiddagen og sorenskriver Apenes, H.M. Grisens personlige representant, bte kreert til visedirektør under et ekstraordinært Direksjonsmøte i U 11 natt til 2. september kl. 02.35, en utmerkelse han satte stor pris på. Deretter ble ordensdirektør Tore Omholt innvilget permisjon i nåde for å foreta en P.R.-turne «over there » og Rolf Rønning ble utnevnt til ny ordensdirektør.

Plassen titlater ikke noen utførlig reportasje av aN vår virksomhet, kun det viktigste kan kort nevnes. Til den kategori hører utvilsomt Direksjonsmusi'kkens nye arrangement

Mosjon og sport hører også studentlivet til BESØK SPESIALFORRETN I NGEN FOR

SPORTSKLÆR

OG SPORTSUTSTYR

,

PLATOU

SMÅSTRANDGATEN 8 -

Tlf. 19707

.

19

K 7

som forhåpentligvis vil bli en tradisjon - MuSikkseminaret på Krambua. Vårt første så danne ble avholdt helgen 1.- 2. oktober og ble meget velykket til tross for at Krambua står fremdeles hvilket bare beviser dens kvalitet. Også musikalsk sett ble den et utbytterikt seminar, og avs.lutning en var typisk idrettslig idet vi spilte ved et orienteringsløp som NHHI arrangerte. Klipp fra Morgenavisen: «... et noe uvanlig, men uhyre populært innslag av Direksjonsmusikken . .. » Ellers har vi spilt i Konsertpaleet i et Skarsteinprogram som gi'k k ut over riksnettet, og i det programmet ble Dgså kunstnerisk direktør, intervjuet. Fin publicity. Platesalget går utmerket, break even er nå dd og de som ikke har sikret seg en plate bør gjøre det snarest. Platen har fått god og stor omtale i landets a viser og i NRK, den Siste programposten den 'ble spilt i var Trafikk og musikk.

Til slutt skal jeg bare minne om at Direjsonsmusikken fylier. 3 år 28/ 10 1966 og vil markere dette med vår første jubileumsfeiring. Det blir avholdt jubileumskonsert og «Gamle» medlemmer vil få ,i nnbydelse til jubileumsm'iddag.

Jubi:leumshilsen For Direksjonsmusikken Bjørn R. Berntsen.

Adm. dir.

SHIPPINGGRUPPEN NHH kan nå mønstre tre Faggrupper som behandler hhv. EDB, Shipping og Reiseliv. Nedenfor redegjør formannen i Shippinggruppen Tord Askvig for denne gruppens virksomhet. ved «Shippingtranspor,t gruppen NHH tar først og fremst sikte på å samle et «begrenset» antall medlemmer med felles interesse for emnet shipping og transport til uformelle

møter med foredrag, ekskursjoner m.v. Det har vært styrets mening at gruppen skulle forene det nyttige med det behagelige. Det vil si at gruppen har to hovedformål: - en faglig gruppe med et visst nivå - «en klubbvirksomhet».

På det faglige plan tar man sikte på å skaffe gode foredragsholdere til å foredra over en vid skala fra merkantilt til teknisk preget stoff innen shipping og transport. P.å det «klubbmessige» plan tar man sikte på å svei se gruppen sammen.

Gruppens virksomhet hiitil har vært preget av høy .k valitet hva foredrag og møtevirksomhet angår. Vit. ass. Dag Tresselt startet opp med foredrag om shipping i Vest Afrika.

Ved samme anledning tilbød han å stille seg som «los for gruppen i vanskelige farvann » (høyblokken).

Det har dessuten vært foredrag om Det Norske Vertitas og vi har hatt representanter fra Transportøkonomisk Institutt på besøk for å holde foredrag om «Transportproblemer på Vestlandet».

I høst har gruppen arrangert en ekskursjon til BMV. Gruppens langsiktige og primære målsetting er å kunne tilby sine medlemmer et interessant og variert program innen emneområdene shipping og transport. Styret vil tilstrebe å komme i kontakt med toppfolk innen disse emner som kan holde profesjonelle og givende foredrag.

Medlemstallet i gruppen vil bli søkt begrenset av praktiske hensyn. (i øyeblikket ca. 50) . Ved hvert semesters begynnelse vil det bli hengt opp tegningslister 'i «kjelleren». Hvis interessen skulle vise 's eg å være svært stor vil vi ta under overveielse å øke medlemstallet. Foreløpig kan vi bare anbefale at du skr.i ver deg på listen i januar. Vel møtt.

Tord Askvig.

K 7

20 INTERNATIONAL STUDENT WEEK, forls. fra s. 12.

KY var vår vert. Programmet -var meget godt og variert, men dess.verre begynte man nå å merke mangelen på søvn, og jeg tror nok at man av den grunn ikke hadde fullt så stort utbytte av de siste dagene som man ville hatt, dersom man hadde rasjonert litt bedre med kreftene. Men når representanter fra de kapitalistiske og de kommunistiske systemer har anledning til å sitte sammen på et hotellrom og diskutere «The Red Revolubion» mens de nyter avgiftsfri whisky, hvem er det da som tenker på å sove?

Kanskje virle man unngått å sovne i op eraen, kansje ville man sluppet de store mørke ringene under øynene, der som man hadde gått til sengs når det offisielle programmet var slutt om kvelden, men in gen av oss hadde råd til å sove. Vi håpet at vi skulle greie å komme oss på bena neste morgen selv om det gjerne ble grålyst før vi krøp til køys. Og på et eller annet vis greide vi da også vanligvis å komme oss opp.

Og Helna, hvor ble hun av? Fait hun fort ut av bildet? Nei, Helna var med, men som hun selv sa: «I have been a terrible hostess, I have be en drinking beer all the time! » Dag Sanne.

ORIENTERING Som idrettsutvalget stolt forkynner. i s,i n egen spalte, greide man å bringe NHHI's o-løp vel i havn. Kritikken i de lokale -aviser var overstrømmende. K7 vil gjerne bringe til lesernes kunnskap noe av det som avisene ikke skrev om.

Vi vet ikke om det skyldes arrangementskomiteens politiske innstilling, men faktum var at man kun hadde kjøpt inn rødt krepp-papir.

Dette viste seg å være uheldig da veien til oppsamlingsplass og til start plutselig delte seg.

Sekretariatet hadde henlagt sin virksomhet til Nordøyan endelte skole. Når noe er endeit, betyr det at det ikke er delt. Enkelte frekke deltakere forsøkte å skifte innendørs, men ble kastet ut på en noe uakademisk måte med beskjed om at sekretariatet måtte ha arbeidsro.

Starten skal ha foregått i ordnede former., men ved sortering av startkortene viste det seg at man hadde sendt ut et ikke ubetydelig antall deltakere på numrene 103, 150 og 151.

Så fordrev man tiden med å smake på deltakernes fruktsuppe.

Deltakerne innfa nt s.eg sånn noenlunde til avtalt tid og trass i enkelte graverende regnefeil forløp det hele uten protester. Gutta i Ml lot imid-

VELKOMMEN!

BANKEN PA BRYGGEN Vi hjelp er me d alle bankforret nin ge r.

K7

21

HISTORIESTUDENTENE I ØSTERLED Det tales ennå om de forelesninger høyskolelektor Thorolf Raf to holdt om COMECON og 0st-Europa i høstsemestret 1965. Det var den gang man møttes i a uditorium 23 hver lørdag formiddag se'lv om man hadde en valgfagskomibansjon som lå utenfor den økonomiske histories rekker. Det var de timene da tilstøtende auditorier ble ribbet for alt løst møblement (man vflle helst sitte .. . ) Det var da studentene tok med seg venner og slektninger på foreIsninger .. , Selvsagt måtte forelesningsrekken få en fortsettelse. Ikke minst takket være studentene Hilmersen og Egeland vil tanker og idestoff fra Raftos forelesninger munne ut i en utenlandsekskursjon. Det foreligger a llerede detaljerte planer, .og etter opplegget finner ekskursjonen sted i tiden 10.-29. mars 1967. Turen går til D.D.R./ 0st-Tyskland, Sør-Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn. Nå står det bare på finansieringen, men også denne synes å være brakt i. orden med bidrag fra Norges Handelshøylertid vente på seg og -i løpslede1sen kunne man spore en viss nervøsitet.

Gjensidige 'b eskyldninger om gal oppsetting av postene haglet gjennom rommet. Almen lettelse da første mann i Ml innfant seg og ikke satte kurs direkte for sekretal'iatet.

Det gjorde imidlertid en annen av løperne som blødde fra et kutt i leggen. Et medlem av løpsledeisen var opptatt med å dele opp den kringlen sekretariatet hadde bevilget seg selv og likte selvsagt ikke å bli forstyrret. «Skjøneru' ikke at det skal blø ut og gris ikke til i den vasken der».

Deretter ble inntrengeren på en ublid måte vist døren. Man ble enige om at o-løperne på Vestlandet burde lære seg til å opptre som mannfolk. Så gikk man .over til kringlen.

skole og innsats fra studentene.

Mannen bak det hele er imidlertidRafo selv, og naturligvis var han villig til å fortelle K7 om ekskursjonen.

- Min kollege Fritz Hodne .og jeg anser det for viktig at den enkelte historiestudent også skal få anledning til å komme i direkte kontakt med det historiske landskap. Som historiker.e følger vi menneskets spor på jorden gjennom tidene og prøver å forklare hvorfor tingene skjedde der og nettopp da. Vi er på jakt etter noe vi med et fint uttrykk kan kalle de kompliserende bakgrunnsfaktorer.

Men da må vi som geografene også studere naturmiljøet, hva dette innebærer av muligheter og begrensning, ved siden av vår tradisjonelle konsentrasjon om det spesifikt hist.oriske kildemateriale. Jeg har således funnet det fruktbar sammen med historiestuderende å farte .om i visse trakter på Vestlandet. I selve naturmiljøet forsøker jeg så å gi bakgrunnen for en bestemt økonomisk og sosial utvikUng. Hvordan virket impulser utenfra inn nettopp her?

Og til forskjellige tider? Personlig har jeg gleden av å representere vår egen landsdel .og de hist.oriske problemer som springer ut av vårt inter.e ssante miljø. På tilsvarende m å te angriper jeg, n å r forh.oldene tillater det, problemer av internasjonalt omfang. Ekskursjoner blir et bærende ledd i undervisningen. I 1962 undersøkte vi bl.a. BENELUX-Fellesmarked-spørsmålet ved å ta turen til Nederland og Brussel. Den gangen var vi sammen med studenter i økonomisk geografi. Nå er vi blitt så mange at bare et utvalg av historiestudentene kan følge med på toktet i øst er led. Vi vender nå søkelyset mot fire sentrale historiske emner: Storgodsdannelsen i Mellom- og 0stEuropa, den tidligere statlig dirigerte

K7

22 industriutvikling, framveksten av tungindustrien og markedsorienteringen i nyer,e tid. Slike omfattende temaer kan og bør studeres hver for seg, men man finner også sammenhenger og verdifulle tilknytningspunkter.

Kjenner De foIk som spesielt utforsker disse spørsmålene?

- ' Ja visst, og jeg ser det som en stor f ordel at vi skal møte flere professorer som står midt opp i dette forskningsområdet. Våre studenter vil bli brakt inn i spennende historiske debatter. F or å antyde turens første emnefelt: H va var drivfjæren bak s t or godsdannelsen i «det typiske feudalområdeb>? Var det kapitalmangel, forsvarshensyn, bondeufrihet eller driftstek niske behov for å h a større områder å drive jordbruk p å? Eller var det en blanding av slike f orhold? Hvorfor - for å peke på det neste problemfelt -

2 elegante

virket Schlesien som en magnet på en rekke europeiske fyrster utover i 1700- årene? I dette området ble ofte de stående hær er grunnlaget for grensedannelser, mer enn geografien var det. De store j ordh errer hadde verken kapital til det eller var interesserte i å utnytte naturressursene. Etter erobringen av Schlesien gjorde til g jengjeld Fredrik Il av Preussen meget for å utvikle en industri der. T il våren skal vi st a nse opp i Preslauj Wroclaw og e llers i Schlesien for å undersøke eksempler p å «byråkratisk industri »; men vi tar i forlengelse av denne utviklingstråden på den for oss senere storindustri basert på kull og jern.

Videre g å r ferden til Polens kulturelle hovedstad Krak6w, som også er et gammelt handelsknutepunkt, og vi skal ,s e på t ungindustrisentret Nowa Huta like utenfor Krak6w.

Underveis blir det bl. a. stopp ved

KODAK presisjonskameraer

som gjør det lett å fotografere med sort-hvitt eller farve til en - for studenter - overkommelig pris.

RETINETTE I A kr. 216.Beredskapsveske « 50,Lyssterkt objektiv F: 2.8 og alle tekn iske finesser.

RETINETTE I B kr. 378 ,Beredskapsveske « 50,Samme modell med innbygget lysmåler.

FOTOSERVICE Torva1m. 12

Bergen

K7

Sadowa (KoniggriHz) i Nord-Bohmen, der den moderne industristaten Preussen i 1866 slo agrarstaten Østerrike - en parallell til at Nordstatene slo Sørstatene under Borgerkrigen i USA. Det var en avgjørende begivenhet 1 Europas historje. Jeg fristes til å kaUe Sadowa 1800-årenes Stalingrad, og man har en verdiladet tankeforbindelse fra de si-s te årtier. Ekskursjonens deltakere kommer også til å besøke strøk der engang tyrkerne hadde sine mektige fangarmer. ute. Det gjelder bl. 'a. deler av det skogkledte gamle stammeområdet Slovakia med hovedstaden Bratislave, i lange tider også Ungarns hovedstad. Vi gir oss ikke før vi har i sikte en annen by ved Donau som etter 1848 ble det offiner: Engang hadde romerske soldater leir ved elvebredden, og i senere århundrer satte tyske kolonister sitt varige merke på stedet. Her holdt tyriske erobrere til og etterlog seg bl. a. sin egenartede arkitektur. Her. hevdet gjennom generasjoner jødene seg i sine fredelige yrker, foruten at rumenere og russere i vårt århundre har satt sitt stempel på en krigsherjet by. Men først og fremst er det ungarernes egen vakre og rikt utstyre metropol. Av ting på vårt program kan nevnes visitt hos en av COMECON's kommisjoner som har sitt sete i Budapest. Dessuten skal vi møte universitetslærere og studenter som har sine spesialiteter å by på.

Spennende vil det bli på nært hold å iaktta de nasjonale eiendommeligheter og forskjeller langs ruten og dermed også splittelsen i den tidligere mer rådende monolittiske kommunisme. I hele det området vi reiser igjennom har man for øvrig overgangsproblemene fra en stalinistisk økonomi bygd på kvantitet til en mer moderne økonomi basert på kvalitet. Studentene vil ha utbytte av å oppleve - tror jeg - tendensen mot en alminnelig liberalisering.

23 A v. egen erfaring vet jeg hvor fascinerende det er å møte miljø og men- . nesker i denne kant av Europa. Vi overveldes ikke nettopp av gode informasjoner derfra, til tross for den betydning det har å kjenne motsetninger og utvikling innen regionen.

Jeg for min del legger, stor vekt på å få orientering om vår historiske og øvrige sammenheng med en del av det europeiske kontinent som i øyeblikket ligger innenfor «Østblokken» et følelsesladet og meningsforvirrende begrep. Både som historiker og samtidsstuderende føler jeg det maktpåliggende at vi her ved Høyskolen arheider på et lite dyrket, men uhyre interessant og viktig forskningsfelt.

Hva med oppslutningen til ekskursjonen?

Antall deltakere er satt til 30, men påmeldingslistenble allerede første dag sterkt overtegnet av de prioriterte 2. kullister.

REISELIVSGRUPPEN Studentakl!iviteten på NHH har fått et nytt tilskudd. Som navnet sier vil den nye Reiselivsgruppen berøre et felt som hittil har vært lite påaktet her på høyskolen. Til tross for den rolle reiselivsnæringen spiller i landets økonomi (med over 600 mill. kr. i valutainntekter ~ 1965) finnes det i dag ingen høyere utdannelse på dette felt i Norge. Til sammenligning kan nevnes at man på Handelshøyskolen i 1S t. Gallen i Sveits kan velge turisme 's om eget spesialfag.

På Reiselivsgruppens møter vil man spørsmål, som foredragsholdere tar man sikte på å få fagfolk som kjenner problemene på pulsen», forteller gruppens leder og inil!iativtaker, Knut Mimer. Av de spørsmål gruppen i første omg-a ng vil behandle kan en nevne: Lederutdanningen i reiselivsnæringen, Turistplanlegging, Reiseli-

MED ANSIKTET VENDT MOT HAVET

Vi er leverandører av maskiner til teknisk/ kjemisk industri i ca.

40 land på

5 kontinenter

Stord Bartz Industri u·s BERGEN

25

K7

vet i global målestokk, Flytrafikken som reiselivs-Iokaliseringsfaktor, Norsk reiselivsnærjngs lønnsomhet, Reiselivet mellom de nordiske land m.v. «Vi har foreløpig bare møtt interesse og velvilje på våre henvende'lser, og blir rea'k sjonen like positiv i fortsettelsen ser det lovende ut. Gledelig er også studentenes oppslutning om tiltaket», fortsetter Muller, som ikke legger skjul på at han har planer. om økt aktivitet når gruppen er vel innarbeidet. K7 ønsker lykke til.

Fadderordningen - være eller ikke være?

Fadderbegrepet er nytt på NHH. Men tanken er ikke ny, verken her eller på andre høyskoler og universiteter. En tidligere formannskandidat hadde den på sitt program - men tapte. Rolf Moe-Nilssen hadde den på sitt program - og vant. K-Y, handelshøyskolen i Helsingfors, har hatt en liknende ordning en tid, og der fungerer den visstnok bra. Likeledes har juristene i Os'1o fOI\SØkt seg, men de måtte 1egge den på mange måter gode ide på hyllen, da forholdene etter hvert ble for store og uoversikt lige.

I en samtale K7 hadde med MoeNilssen, fortalte han at tiltaket var ment som et forsøk på å s'k ape kontakt mellom første- og tredje kull, samtidig som førstekullistene skulle få en anledning til raskere å gli inn i miljø og studieliv. Han skyndte seg også å legge til at ordningen foreløpig befant seg på eksperimentstadiet, og at det kanskje var noe tidlig å uttale seg om hvorvidt den bar frukter eller ikke. Moe-Nilssen unnlot imidlertid ikke å nevne at han selv var noe skuffet over studentenes manglende evne til å oppnå den første kontakt.

Det er vel heller ikke tvil om at det samme inntrykk sitter igjen hos de fleste av oss. Fadderordningen var noe av det første årets ferske studenter ble orientert om på immatrikuleringsdagen, og det var da skjønn enighet om at tiltaket var meget positivt og viHe være til stor hjelp.

Tiden gikk, imidlertid, og man fikk etter hvert det inntrykk at ordningen var, mislykket. De kontakter som ble knyttet, foregikk som regel på tvers av fadderordningen; det var gjerne hjemsted og tidligere bekjentskap som var det avgjørende for hvem man søkte kontakt med. Ordning.e n ble så satt opp på dagsorden på et foreningsmøte, men p.g.a. tidnød fikk man dessverre ikke tatt saken opp.

Noen dager senere foretok K7 en liten meningsmåling blant tilfeldig valgte første- og tredjekullister. Resultatet var interessant nok. Svarene på de spørsmål som ble stilt, var stort sett like for Ib egge kull. Man var enige på to meget viktige punkter: 1. Fadderordningen som ide betraktet er utmerket, og har mange positive sider.

2. Den har i 's itt første semester ikke funger.t ti1fredsstillende.

På spørsmål om man overhodet hadde hatt kontakt med sin fadder/ sitt barn, svarte 2 - to av 20 førstekullister «ja», mens 2 av 10 tredjekullist'e r svarte bekreftende.

Selv om utvalget er lite, bør man herav kunne slutte at kun en liten del av studentene har hatt kontakt via ordningen. Dog kan vi vel alle være enige om at tanken har mye for seg, selv om den for. en de'! førstekullisters vedkommende er overflødig.

De spørsmål som reiser seg er selvfølgelig: Hva er det som har sviktet?

Og hvordan bør ordningen legges opp for at utbyttet skal bli størst mulig?

Det første spørsmål skulle være greitt nok å besvare. Det er, en ting som først og fremst har manglet, og

26 det er det lille ekstra, det såkalte «spark bak». Styret har med andre ord oversett at mennesker betraktet som en masse alltid er en usannsynlig treg materie å arbeid med, og at man i denne bearbeidelsen faktisk må regne «massen» for dum og uten initiativ. Det er sterkt sagt, kanskje, men il{ke desto mindre sant, uansett hvor intelligente og initiativrike de enkelte individer i «massen» måtte være. Av den grunn burde NHHS enten ha satt opp konkrete regler for hvordan kontakten skulle foregå, og drevet aktiv PR for disse, eller også selv ar,r angert et introduksjonsmøte for faddere og barn, en ting som Moe-Nilssen selv antydet, men dessverre i egenskap av etter far, og ikke føre var.

Hvordan bør så det hele legges opp rent konkret? For det første synes det klart at man i større grad må forsøke å ta hensyn til de forskjellige fadders og barns forutsetninger for å kunne oppnå en kontakt som ikke bare begrenser seg til rent fagl'ige spørsmål, men gjerne også. kan ha muligheter til å utvilde seg til noe mer. Som det nå er, foregår fordelingen av barn på de respektive faddere helt skjematisk og tilfeldig. Mer hensiktsmessige måter å gjøre dette på kunne være å ta i betraktning vesentlige momenter som hjemsted, tidligere bekjentskap, personlige ønsker og muligens også den valgfagskombinasjon den nye student antyder i sine tiltredelsespapirer. Det er kanskje ikke mulig å ta hensyn til alle disse utvilsomt relevante forhold, og det er ingen tvi'l om at det, selv om man f. eks. !begrenser seg til å benytte hjemsted og eventuelle personlige ønsker som kriterier for fordelingen, rent praktisk vil kreve atskillig mer arbeid enn den skjematiske

K7

oppsetting som 'ble foretatt i år. Dog synes det å være enighet om at ideen har mye positivt og verdifullt ved seg, og da får man også ofre noen ar.beidstimer for å legge det hele til rette p å best mulig måte.

Også selve introduksjonen mellom barn og faddere bør vies større oppmerksomhet. Med de erfaringer man har gjort år, synes det klart at NHHS bør, tre mer aktivt ,i nn i denne delen av ordningen. En brukbar 1øsning kan her være at man gjentar til det kjedsommelige både skriftlig og muntlig fra hvilket hold kontakten skal tas. (Personlig vil jeg foreslå at tredjekullistene er de aktive i førsteomgang, da deres barn gjerne i den første tiden er preget av usikkerhet o.l.) Enda mer hensiktsmessig ville det kanskje være rett og slett å arrangere et introduksjonsmøte (eventuelt fordelt på to kvelder) ,i Klubben, hvor fadderne og deres «håpefulle » kunne bli presentert for hverandre og komme over Ib egynnervanskelighetene.

Rent bortsett fra disse to punkter som absolutt bør rettes på i 1967, vil det utvilsomt i en del år være behov for en utstrakt PR-virksomhet for fadderordningen, både overfor førsteog tredjekullistene, sørlig fordi man for, hvert år får bare nye fjes å arbeide med på begge trinn.

La oss til slutt håpe at fadderordningen vil bli forbedret og forsterket i årene fremov'e r, og at enhver kommende formannskandidat ser det som s'in simple plikt .at den fungerer som den skal. Det ville også. være merkelig om NHH, med sitt velkjente, positive miljø skutle ha nevneverdige problemer, med å etablere en slik miljøbevarende og bedrende ordning. lt.

~~lID hver lørdag

VÅKENT VELINFORMERT VELSKREVET Det aktuelle blad f or ung d o m som vil følge med i tiden.

Tegn STUDENT-ABONNEMENT Abonnementspris: Pr. år kr. 48,- (til studenter kr. 24,-) Pr. 1/2 år kr, 24,- (til studenter kr. 12,-) P'ARMAND - ROALD AMUNDSENSGATE 1 OSLO 1 - TLF.: 4169 20

-:---------------------------- ----------------------------------------------- --._--- ---."------------------------------------_.

TIL « FARMAND » Roald Amundsensgt. I , Oslo I.

Jeg er student og tegner herved et årsabonn e ment til hal v pris (kr. 24,- pr. år).

Navn: ....... ..... ......... ....... ..... ..... ......... .......... ... .... ........................... .

Adress e: ..... ...... ... ..................................................... ......... .. .. .... ... .

.............................. ............................... ..... ..................................... ____ 0_0 ___ - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

- - __ . _ 0 ________________________________________ ___ _

______ ___________ .... _

.... .

I;

O~FJ:IAUS SE N BERGEN

,

.I;O:(IAUSSEN Als OSLO -;-:":----.. - ~- . - -=-- -

Norske og utenlandske agenturer

REKLAMETRYKK A.S - Utgiverpoststed: Bergen