K7 nr 06 - 1969 by NHH Alumni

nr.G desember

1969 6 . ﾃ･rgang

- ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

VI HAR ÅPNET BYENS NYESTE MODERNE HERREFORRETNING og ønsker våre venner på NHH velkommen. - Spesialservice mot fremvisning av studiekort -

TIL JUL!

ET FLOTT UTVALG I SMOKINGER, SMOKINGUTSTYR OG MODERNE SELSKAPSANTREKK!

Kom og se selv.!

EIDENBOM~ STRANDGATEN

Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

SAMARBEIDET SOM BLE VEKK

K-7 Nr. 6. DESEMBER 1969 6. ARGANG Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING HovedredaktØr:

Morten Abel

RedaktØr:

Steinar Bækken

Redaksjonssekretær:

Marit Kjeldner

Redaksjonsmedlemmer:

Lasse Gjertsen Lasse Sætre

ForretningsfØrer:

Claes V. Smith

Adr. : Helleveien 30, 5000 Bergen Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Av innholdet:

Side

Samarbeid NHH-U i B

Hv.a er kritisk samfunnsvitenskap?

Kyrne som ble til fem høns . . . . .. 10 Minikk ..................... . . . 13 Eksport av Know How . . ........ 15 Uka -

Ukæn ......... . .... . . .. 16

Bergen 900 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 20

Forsiden: Julestemning

Fotograf: Harald Aamodt

Som det vil gå frem aven artikkel et annet sted i dette nummer av K-7, er samarbeidet mellom Bergens to akademiske institusjoner, NHH og Universitet, meget dårlig utbygget, og den eksisterende samarbeidsavtale blir bare til en viss grad fulgt. Vi tror dette sviktende samarbeid for en stor del skyldes mangel på samarbeidsvilje fra begge parters side. Hvilken personlig kontakt på det faglige plan som foreligger, vet vi lite om, men det er først og fremst samarbeid institusjonene imellom vi her efterlyser. Ved samordning av både undervisning og forskning, burde knapt tilmålte bevilgninger bli utnyttet mer effektivt. Undervisnings-tilbudet burde også kunne bli mer omfattende og variert for begge institusjoner. Lenge har det vært snakk om å innføre sosiologi som valgfag på NHH, men manglende bevilgninger til nye stillinger har begrenset dette. Her burde et samarbeid med det godt utbygde Sosiologisk Institutt være en lØsning. Det kan trekkes frem flere eksempler på områder der samarbeid skulle være på sin plass. Sprogfagene peker seg naturlig ut, likeledes kunne seminartilbudet bedres. Universitetet burde kunne ha tilsvarende nytte av å trekke på lærerkrefter fra NHH. Det akademiske miljØ i Bergen og de samlede ressurser er ikke større enn at en effektivisering gjennom samarbeid skulle være av stor verdi. MA 3

SAMARBEID NHH - UiB - TEORI OG PRAKSIS I 1961 ble det inngått ell samarbeidsavtale mellom Universitetet i B ergen og NHH. Nå, åtte år efter undertegnelsen av avtalen, synes vi tiden er inn e for å trekke den frem i lyset igjen for å se i hvilken grad dens bestemmelser er gjen llomfØrt i praksis i denne tiden, og for å vurdere om avtalen i dag dekker det behov for samarbeid institusjonene imellom som har vært påpekt fra mange hold. Som man vil se, er en stor del av bestemmelsene gjennomfØrt formelt sett, men det reelle samarbeid har vi inntrykk av at det står dårligere til med. K-7 har stilt elldel spørsmål til rektorene for de to institusjoner for å få belyst dette spørsmålet.

Avtale meLLom Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole om feLLes institutter: Universitetet i Bergen og Norges HandelshØyskole har drØftet spørsmålet om samarbeid mellom de to institusjonene og er blitt enige om å arbeide videre med sa ken etter fØlgende retningslinjer for fagene (faggruppene) engelsk, fransk, geografi, historie og tysk. 1. Det skal bare være ett institutt i Bergen for hvert av de nevnte fag. 2. Universitetet og HandelshØyskolen bar bver sine hovedlærere som har ansvaret for undervisning og eksamen ved den institusjonen der de er ansatt. 3. Samtlige lærere og vitenskapelige tjenestemenn i et fag er knyttet til det felles institutt og skal ha arbeidsplass og arbeidshjelp der. 4. Av hensyn til undervisningen ved den institusjon der lærerne er ansatt, skal de også ha arbeidsplass ved denne. 5. De lærere som heretter tilsettes i de nevnte fag, får undervisningsplikt ved begge institusjoner. De som alt er tilsatt, kan velge om de vil la sin undervisningsplikt (men ikke timetallet) utvides til å gjelde også den annen institusjon.

Disse retningsl injer vil bl.a. innebære: A. At instituttene for språ kfagene og historie ligger ved Universitetet og at instituttet for geografi ligger ved HandelshØyskolen. B. At det av HandelshØyskolen i dens budsjettforslag for 1962 foreslåtte nye professorat i geografi overfØres til Universitetets budsjett. Den nye professor får ansvaret for geografiundervisning og eksamen for Universitetets studenter, men er knyttet til det felles geografiske institutt ved Handelshøyskolen. Han skal ha undervisningsplikt ved begge institusjoner. C. At professoratet i Økonomisk historie gjen · opprettes ved Handelshøyskolen. Professoren har ansvaret for undervisning og eksamen for HandelshØyskolens studenter, men er knyttet til det felles historiske institutt ved Universitetet. Han skal ha undervisningsplikt ved begge institusjoner. De to institusjonene er blitt enige om å nedsette et eget samarbeidsutvalg for å arbeide videre med sa ken etter de prinsipielle retningslinjer nevnt under punkt 1-5 og komme med forslag til gjennomfØring av samarbeidet. B ergen., 3. mai 1961.

Rektor Dag eoward,

NHH:

Rektor Håkon Mosby, UiB: - l 1961 ble det undertegnet en avtale mellom Ulliversitetet i Bergen og NHH om felles institutter. Hvilken praktisk betydning hat denne avtalen hatt for NHH, og for samarbeidet mellom de to institusjonene? - Et poeng i avtalen var at det i Bergen bare skulle være ett institutt i hvert fag, enten ved UiB eller ved NHH. Avtalen spesifiserer at det allerede eksisterende Geografisk Institutt ved NHH skal forbli ved NHH, mens instituttene i historie og språk skal ligge ved UiB. Slik har det da også artet seg. - I avtalen heter det at lærerne i de fag avtalen omfatter, skal ha undervisningsplikt ved begge institusjoner. I hvilken grad har dette vært gjellnomfØrt? - Bortsett . fra situasjonen i geografi, der avtalen har fungert, har NHH i samsvar med avtalen, så vidt jeg vet helt konsekvent, passet på at ledige stillinger i fag som har vært berØrt av avtalen, er blitt utlyst med undervisningsplikt ved begge institusjoner. Denne regel hal ikke vært fulgt ved UiB. Saken har imidlertid hatt liten praktisk betydning. Situasjonen har ellers vært at når det har vært behov for det, har folk fra begge institusjoner assistert som timelærere ved den annen institusjon, - dette har da vært ansett som ekstrainnsats utover undervisningsplikten ved den egne institusjon. - Mener De at det kan være av verdi for NHH å benytte forelesere fra UiB i større utstrekning enn hittil har vært tilfelle? Begge institusjoner bar stort sett tatt sikte på å være selvforsynende med lærere i de enkelte fag (noe som vel henger sammen med den sterke vekst i studenttallet det har vært begge steder), men det er klart at en viss gjensidig utveksling av spesialkompetanse innenfor de to miljØer burde kunne ha forutsetninger for

K-7 har også henvendt seg til rektor Håkon Mosby ved Universitetet i Bergen for å hØre hans syn på de samme spørsmål som rektor eoward her har svart på. Rektor Mosby har meddelt oss at han ikke Ønsker å svare på disse spørsmålene. Vi kan bare beklage at kun den ene part på denne måte kommer til orde. Kanskje kan vi ta rektor Mosbys negative holdning som et nytt tegn på den manglende samarbeidsvilje vi mener å ha registrert?

å virke berikende på begge miljØene. - I avtalen ble man også enig om opprettelsell av et samarbeidsutvalg som skulle arbeide videre med saken. Er et slikt utvalg i funksjoll , og hva har de evt. kommet frem til i løpet av disse årene? - Planen om et samarbeidsutvalg er, så vidt jeg vet, aldri satt i verk. Men det har vært samarbeidet om enkeltsaker - f.eks. var NHH representert i komiteen som utredet spørsmålet om utbygging av de samfunnsvitenskapelige fag i Bergen. I ansettelsessaker har representanter for institusjonene gjensidig deltatt i saksbehandlingen på fakultetsplanet (eller tilsvarende plan). - Meller De samarbeidet bør utvides til å gjelde flere jag? - I den nevnte plan for utbygging av de samfunnsvitenskapelige fag er det forutsatt at samarbeidet UiR/NHH skal utvides til også å omfatte fagene samfunns- og bedriftSØkonomi, der «undervisningen i de Økonomiske fag forutsettes å skje ved NHH». Dette betinger da at de respektive institutter skal være ved NHH, men det forutsettes at UiB blir representert med en ansvarlig hovedlærer i de nevnte fag. Forts. side 7

UNG DRIKK For deg med personlig smak og krav til moteriktige kvalitetsklær UNGDOMMENS MOTESENTER UNDERETASJEN

I den nye grillavdelingen på

Chianti Restaurant vil De finne variert utvalg av RIMELIGE OG GODE GRILLRETTER Forsøk husets vinkaraffel.

Samarbeid . .. Forts. fra s. 5

Når denne plan hittil ikke er satt i verk, skyldes det nok først og fremst at UiB ennå ikke har fått slike ansvarlige hovedlærere. Om planen vil bli satt i verk senere, får fremtiden vise. Spørsmålet om avtalen bØr utvides til å omfatte enda' flere fag, hvor NHH da skulle forutsettes å være den mottagende part, avhenger fØrst og fremst av hva som skal være målsettingen med studiet ved NHH. Hvis en mener at sivilØkonomstudiet bØr endre sin profil , kan et utvidet samarbeid med UiB om ytterligere fag nok komme på tale. Men avtalen forutsetter altså at også NHH da må ha en ansvarlig hovedlærer i vedkommende fag. - Vil et slikt utvidet samarbeid kunl1e utvide tilbudet av valgfag og seminarer? - Ja. Men jeg tror en bØr betenke seg to ganger på å gjøre altfor drastiske endringer i sivilØkonomstudiets profil. Det er sivilØkonomstudiets særlige styrke at det holdes sammen aven enkel instans hvis primære oppgave det er å tilrettelegge nettopp dette studiet. I Sverige f.eks. er jo situasjonen ved universitetene fra i hØst av at ekonomstudiet nå bare eksisterer i form aven fagsammensetning som studentene plukker ut fra et tilbud gitt av flere individuelle og uavhengige faglige institutter, som ikke !;lar annen felles koordinerende instans enn ' den som ligger i fakultetets eller fakultetenes ledelse av instituttene på linje med et antall andre institutter som ikke har noen relevans til ekonomstudiet. SivilØkonomstudiets interesser varetas derfor ikke lenger av noen spesifikk instans ved de svenske universiteter. Hva fØlgen av dette vil bli, får fremtiden vise. Den umiddelbare fØlge i hØst har vært at flere tusen studenter er begynt på ekonomstudiets fØrste trinn (mot tidligere noen hundre) . Om dette betegner en gunstig eller ugunstig utvikling, skal bli spennende å se. - Hva vil il1l1fØringen av et administrativt studium ved UiB bety for NHH? - Såvidt jeg har forst ått, tar det administrative studium ved UiB fØrst og fremst sikte på offentlig administrasjon. Bare ca. 7% av sivilØkonomene er havnet i offentlig administrasjon (der de forØvrig iflg. offisiell statistikk har hevdet seg meget sterkt). Et større tilbud av kvalifisert arbeidskraft vil da skape større konkurranse, men det er en situasjon som sivilØkonomene i fremtiden vil møte på nærsagt alle fronter (distriktshøyskoler, foretaksØkonomer, BI).

- Fil1l1es det 110en samordl1il1g av forsknil1gsprosjekter mellom de to institusjoner? - Det er ingen slik organisert samordning - men det er en sak som nok ofte kan etterlyses også innenfor den enkelte institusjon og innenfor det enkelte institutt. Man kommer jo her inn på prinsippet om «forskningens frihet ». Det er forØvrig ikke på forhånd gitt at en «samordning» under alle forhold er Ønskelig (jfr. «ensretting »). - Mener D e at det nåværel1de samarbeid er tilfredsstillende og at det gir el1 god utny ttelse av midler og lærerkrefter? - Det er sikkert store muligheter for ytterligere sa marbeid, men dette behØver ikke 1\ bety at det for Øyeblikket slØses med midler og lærerkrefter. - Har det sama rb eid som har vært dreve! hittil medfØrt noen ulemper D e vil peke på :' - Instit usjonene er meget vare for sin autonomi, og vi har jo hatt eksempler på at den ene institusjon skal ha seg frabedt at den andre reiser spørs mål som a nses å berøre den førstes autonomi . - På hvilke områder bør et evt. samarbeid konsentreres i fremtidel1? Formodentlig de samfunnsvitenskapelige fag.

Torsfein Dahle:

HVA ER KRITISK SAMFUNNSVITENSKAP? I vårt arbeid med bedriftsØkonomiske og samfunnsØkonomiske fag er det av stor betydning at vi prØver å forstå hva som egentlig beskrives i vårt pensum og hvilke forutsetninger og metoder som fremstillingen bygger på. I de senere år er det fremkommet en del meget interessante synspunkter på ulike vitenskaper og vitenskapelige metoder - synspunkter som man etter min mening må ta opp til alvorlig debatt. Desto mer skuffet er jeg over at jeg i mitt studium ikke er blitt konfrontert med disse vesentlige problemer, før jeg nå i hØst var så heldig å være med på et seminar i «Sosiologiske problemer og metoden>. Selv om jeg på denne korte tiden bare har kunnet få et overfladisk kjennskap til problematikken, vil jeg allerede nå prØve å formidle inntrykkene videre - i håp om å sette i gang en debatt om temaet. Samfunnet må i dag sies å bygge på det naturvitenskapelige vitenskapssyn. I naturvitenskapene betrakter vi naturen slik den er gitt omkring oss. Vi prØver å sette naturfenomener inn i en meningsfylt sammenheng ved hjelp av forklarende teorier. Skulle vi i våre observasjoner finne fenomener som teorien ikke kan forklare - at kartet ikke stemmer med terrenget, er det ikke naturen som er gal, men vår teori . Naturvitenskapenes metode er den hypotetisk-deduktive. Vi setter opp en hypotese, og ut fra den finner vi ut hvilke resultater vi under gitte omstendigheter kan vente oss. Så observerer vi virkeligheten omkring oss, og dersom observasjonene svarer til det vi ventet oss ut fra hypotesen, begynner vi å se på hypotesen som en teori. D e historisk tolkende vitenskaper synes å være aven annen karakter enn naturvitenskapene. Når vi studerer historien, tar vi med oss en forestillingsverden preget av vår egen samtid. Denne forestillingsverden er avgjØrende for hvordan vi forst år fortiden. På den annen side

fører vårt studium av fortiden til at vi ser vår egen tid i et annet lys. Vi forstår fortiden i lys av nåtiden, og nåtiden i lys av fortiden. I vårt utgangspunkt har vi en referanseramme eller en forståelseshorisont som også inneholder en slags uklar forestilling om vår fortid . Vi har et helhetsbilde som setter vår fortid i et forstående perspektiv. Vår forståelse av fortiden virker så tilbake på dette perspektiv, samtidig som vi ikke kunne ha forstått fortiden uten et slags helhetssyn å sette den inn i. Denne måte å se forståelse på, kalles hermeneutikk. Den vekselvirkning som er beskrevet kaller hermeneutikerne for den hermeneutiske sirkel. Vi ser nå forskjellen mellom naturvitenskapene og de historisk tolkende vitenskapene. Mens naturvitenskapsmannen står som iakttaker, er historikeren medspiller i historien. Så lenge vi ikke kan foregripe fremtiden fullt ut, kan vi ikke gi den endelige fremstilling av historien. Historikeren er en del av den totalsammenheng han studerer, og han er selv med på å forme den. Dersom de historisk tolkende vitenskaper betraktes på samme måte som naturvitenskapene, forandres historikerens rolle fra å være medspillerens til å være iakttakerens. Han vil være på jakt etter naturlover i historien; han vil stille seg passivt forklarende. Vårt samfunn vil derved fremtre som noe skjebnebestemt bestemt av naturlovene. Ut fra kunnskap om fortid og nåtid vil vi kunne forutsi fremtiden; vår egen medvirkning vil også kunne forutsies, og vi vil ikke kunne spille noen aktiv rolle i utformingen av fremtiden. Mennesket blir en gjenstand underordnet naturlovene - det blir tingliggjort. Det skaper ikke, men utøver en funksjon i en produksjonsprosess uten selv å ha oversikt over det. Samfunnet som egentlig er menneskeverk, fortoner seg som noe fremmed - natur som fØlger sine egne naturlover.

Det man håper å oppnå ved å anvende en hermeneutisk metode, er å frigjØre mennesket fra disse «naturlovene» og avslØre dem som «kvasi-natur». Et illustrerende eksempel er psykoanalysen som nettopp avslører en tilsynelatende naturtilstand som «kvasi-natur». Mennesket synes å befinne seg i en fastlåst situasjon, som . det imidlertid var mulig å frigjØre seg fra. Fordi den naturvitenskapelige, hypotetiskdeduktive metode vil forklare de faktiske forhold slik at de fremtrer som «natur», vil den heller ikke makte å trenge ut av denne «natur». Hva så med samfunnsvitenskapene? En hermeneutisk metode vil ikke kunne gripe virkeligheten omkring oss slik vi oppfatter den. Til det trenger vi den hypotetisk-deduktive metode. Men den hypotetisk-deduktive metode vil ikke kunne trenge ut av denne virkelighetsoppfatning og forklare hva som er «natur» og hva som er «kvasi-natuf» . LØsningen synes å måtte bli en kombinasjon av de to, noe vi kunne kalle kritisk samfunnsvitenskap. Vi kan ta sosiologi som et eksempel. Sosiologi som en kritisk samfunnsvitenskap vil SØke å finne lovmessige sammenhenger akkurat som naturvitenskapene. Forskjellen vil imidlertid være at disse lovene ikke vil bli oppfattet som evige på samme måte som en naturlov. En kritisk sosiologi vil sØke etter lovmessige sammenhenger samtidig som den prØver å oppheve deQl. Dette skal skje ved å påvise hva som er «kvasi-natur». Tanken er at den kritiske granskning skal vekke en refleksjon hos de mennesker granskningen gjelder, og derved virke opphevende og frigjØrende - på samme måte som psykoanalysen. Dersom det vi ser omkring oss fortoner seg som natur, kan vi ikke annet enn å godta det. Noe annet ville nemlig være «naturstridig». Men i det Øyeblikk det åpenbarer seg som «kvasi-natur», ser vi at de makter vi føler oss underlagt, ikke er evige og uforanderlige. Vi oppdager autoriteten i samfunnet. Denne autoriteten har tidligere fortonet seg som anonyme, naturnØdvendige samfunnskrefter. Når vi på denne måten oppdager at det i realiteten ikke dreier seg om naturnØdvendige sammenhenger, blir vi plutselig stilt i en valgsituasjon. Dersom det ikke dreier seg om en naturlov, kan det jo også finnes andre alternativer, og vi må ta stilling til hvilket vi vil velge. En slik stillingtagen vil måtte skje ut fra et filosofisk utgangspunkt. Det vitenskapssyn som er fremstilt foran, er det særlig den tyske filosof Jiirgen Habermas

som har utviklet. Habermas er professor i filosofi og sosiologi i Frankfurt am Main, og hans ideer har hatt en meget stor gjennomslagskraft i de senere år. Hans betydning er bemerkelsesverdig, tatt i betraktning at han bare er 40 år gammel. For tiden er det under utgivelse i Norge flere bØker og artikler av og om ham. Dette vil antageligvis gi hans tankllf enda større innflytelse her i landet i tiden som kommer. Går vi så tilbake til Norges HandelshØyskole og fagene her, tror jeg det er riktig å si at man i det alt vesentlige benytter seg av naturvitenskapelige synsmåter. Trass i at vi beskjeftiger oss med samfunnsvitenskaper som nettopp burde ha til formål å frigjøre menneskene, har vi i våre fag omtrent uten unntak gjennomfØrt synspunktet om mennesket som et objekt, som noe tingliggjort. Vi ser at i en lang rekke av våre fag betrakter vi menneskene bare som produksjonsfaktorer, på linje med råvarer og kapital. Selv i et fag som arbeidspsykologi ser vi i stor utstrekning på mennesket som et objekt som vi må tilpasse best mulig i produksjonsapparatet. I en rekke bedriftsØkonomiske disipliner nøyer vi oss med å ta opp isolerte delproblemer uten å se noen helhet. Vår faglige innsikt betraktes som et nyttig redskap vi senere kan bruke - som sådant objektivt og uten verdiladning. De verdimessige og ideologiske forutsetninger som ligger implisitt i den måten vi behandler våre fag på, diskuteres omtrent aldri. På denne bakgrunn er det enda med beklagelig at de synspunkter som Habermas tar opp, ikke gjøres til gjenstand for debatt her hos oss.

Forts. side 25

ttNow , there's '(oulJide agitation'!"

Forskning i høybLokken :

KYRNE SOM BLE TIL FEM HØNS Amanuensis Einar Hop e arbeider for tiden med et forskn ingsprosjekt om Økonomiske aspekter av den teknologiske utvikling. «Bergens Tidende» brakte for en tid siden en artikkel om en del av delte prosjektet, storfeundersøkelsen, en artikkel Hope ikke er udelt begeistret for. Han er nemlig ikke bare en samviltighetsfull fore leser, m en også en alvorlig arbeidende forske r som ikke liker at hans seriØse prosjekter blir til alminnelig folkeforlystelse . Vi vil her forsøke å relte opp inntry kket.

Under tittelen «Kyr på H andelshØyskolen» brakte «Bergens Tidende» for noen lØrdager siden et intervju med amanuensis Einar Hope. Dette intervjuet vakte mildest talt en viss oppsikt blant NHH-studentene og avstedko m en del mer eller mindre vellykkede kommenta rer. K-7 så straks det muntrasjonsmessige i emnet og sendte sin minst alvorlige meda rbeider opp til Hope for å presse enda noen morsomme poeng ut a v stoffet. Men nei. Hope medgir at hvis ma n trekker dette med kyrne ut av si n rette sa mmenheng, så kan nok prosjektet virke litt malplassert. Han har imidlertid ingen planer om å omdanne NHH til en land handelshØyskole. - StorfeundersØkelsen må sees so m en konkret del av et forskningsprosjekt om Økonomiske aspekter av den teknologiske utvikling. Dette er et forholdsvis nytt forskningsområde innen Øko nomi en, og en kan vel ikke si at det har utkrystallisert seg som et fagområde ennå. Det er forØvrig et felt med ma nge tverrvitenskapelige aspekter der bl.a. Øko nom er, sosiologer og ingeniØrer med stor fordel kan samarbeide. Formålet med denne forskningen gå r primært ut på å gi en a nalyse av virkningen av den teknologiske utvikling på selve produksjons-result atet, kort sagt: ny teknologi som vekstfaktor. En rekke måleproblemer oppstår ved dette, og en kan også si at resultatene av empiriske undersØkelser reiser fortolkningsmes10

sige problemer m.h.t. teknologiens bidrag. ] denne forbindelse er ski llet mellom inkorporert og ikke-inkorporert teknologisk fremgang særlig interessa nt. Det fØrste begrepet omfatter det vi van lig mener med teknologisk fremgang, nemlig investering i nytt og bedre kapitalutsty r, mens det a ndre omfatter ting so m bedre organisasjon og Økt kunnskap. For å måle teknologisk fremgang har ma n hittil i sto r grad brukt aggregerte produktfunksjo ner. Det ha r da vært en tendens til at uforklarte produksjo nsØk ninger har blitt klassifisert

Einar Hope

som «teknologisk fremg a ng ». Dette er etter min mening lite tilfredsstillende, og i det hele tror jeg man må si at denne form for analyse ikke har bidradd særlig mye til å Øke vår forståelse for drivkreftene bak den Økonomiske vekstprosessen. Jeg vil nå forsØke å gå ned på mikroplanet og se hvordan den enkelte beslutning blir truffet, av hvem, under hvilke forutsetninger og med hvilke resultater, for dermed kanskje' å få bedre kjennskap til vekstprosessen. - Og her er det at bøndenes storfehold kommer inn? - Ja, det kan man si, men jeg vil få presisere at dette med storfe er noe som har utviklet seg mer eller mindre tilfeldig. Jeg var på jakt etter en klart definert innovasjon som var interessa nt i forhold til de problemstillinger som jeg ville analysere, og der en også med rimelig arbeidsinnsats kunne skaffe de nØdvendige datatilganger. Storfeholdet i jordbruket oppfylte disse betingelser, og derfor ble jeg stående ved det. Vi har sendt ut ca. 3.200 spØrreskjemaer til bØnder over hele landet, og har pr. i dag fått tilbake ca. 25 prosent. UnderSØkelsen blir foretatt i samarbeid med Avlslaget for Norsk RØdt Fe (NRF), og jeg har dessuten hatt et meget positivt samarbeid med LandbrukshØyskolen på ÅS. Vi skal også foreta en detaljundersØkelse av Voss og RadØY, begge disse steder har visse karakteristika når det gjelder storfehold. Til sistnevnte underSØkelse vil vi bruke studenter som intervjuere. - Er det ikke fare for at det er de mest fremskrittsvennlige blant bØndene som svarer på spØrreskjemaet og dermed skaper skjevheter i utvalget? - Det er det, og dette blir tatt hensyn til ved å intervjue ikke-svarere ved en senere anledning. Slike intervjuer vil vi også måtte benytte oss av hvis sva rprosenten skulle bli for liten. - Noe annet som kan være av interesse for oss studenter i denne forbindelse? - Samtidig som studentene kan benyttes til å foreta de forannevnte intervjuer, kan de kartlegge jordbruksØkonomiske og sosiale forhold, uformell kommunikasjon bonde og bonde imellom, hvordan teknologiske forbedringer sprer seg i et sosialt system og om det er mulig å peke ut teknologiske trend-settere blant bØndene, for å nevne noen emner. Her kommer altså sosio-Økonomiske teknikker til anvendelse, og jeg tror at slike underSØkelser vil kunne gi interessante resultater. - De er kjent som forfatter av jordbruksboken i næringsØkonomi. Har De noen spesiell

tilknytning til eller bakgrunn fra jordbruket? Det virker som om Hope har fått dette spørsmålet tidligere. Han bevarer imidlertid roen og forklarer tålmodig: - Riktignok er jeg fØdt og oppvokst i jordbruksmiljØ, men jeg vil igjen få presisere at dette med storfeundersØkelsen beror mer eller mindre på tilfeldigheter. Jeg har tidligere vært opptatt av prosjekter i forbindelse med industri og ba nkvirkso mhet, og jeg har ingen planer om å vie meg til jordbrllkssektoren i tiden fremover. Det jeg er interessert i er virkningen av teknologisk fremgang, ikke primært i jordbruk. Vi vil få anbefale Bergens Tidende å følge opp sin artikkel en gang ut på vårparten. Som overskrift denne gang vil vi foreslå: «HandelshØyskolestudenter drar til Voss for å hente impulser om storfehold». Forventningene er allerede hØyt oppskrudd, og det ville være synd om de ikke ble innfridd.

1I111 le rCJ l;l1 g. T gra n t )O ll - blll un less )'on ctm lltinh of so me comlll crcill l a/J/Jlicalio , , -"

EN KONTAKTSKAPENDE STORINDUSTRI MED RIKE TRADISJONER i ekspansjon med fremtidsperspektiver! Forskning, utvikling og formgiving i industri og handel gir dagens ungdom mange muligheter n책r de rykker ut i arbeidslivet. I en storbedrift som ES er de mest moderne hjelpemidler tatt i bruk, ogs책 i de merkantile avdelinger, for at arbeidet skal kunne drives rasjonelt. Store utvidelser og nyanlegg viser et fremtidsrettet firma.

~eLEKTRISK BURE~U MIDDELTHUNS GT. 17 - TELEFON : 461820 - OSLO 3

p책 sitt beste!

~~--------~~~--~

NYHETSFORMIDLING - OBJEKTIVITET ELLER PÅVIRKNING? Vi mottar daglig inntrykk gjennom presse, radio og fjernsyn om begivenheter som skjer både ute og hjemme. En våken student vil gjerne følge med i det meste, og han oppsøker våre nyhetsmedia for å gjøre dette. Han foretar en seleksjon av interessant og uinteressant, vesentlig og uvesentlig, alt etter den forhåndsinnstilling han har til de problemer og begi venheter som omtales. Jeg vil påstå at selv om en seleksjon foretas, vil han være utsatt for en påvirkning av sin holdning, gjennom f.eks . ensrettede politiske nyhetsmeldinger, eller ensidige skildringer av begivenheter, en påvirkning som over en lengre periode vil forandre den innstilling han har til saken. Hvis man er enig så langt, burde man også være enig i at våre nyhetsorganer (jeg tenker nå i første rekke på radio og fjernsyn , da disse gir seg ut for å være objektive i sin nyhetsformidling -) har en enorm makt i samfunnet. Det farligste ved denne makten, er at mennesker som ikke engasjerer seg i enkelte spørsmål eller hendelser, heller ikke søker etter mer informasjon. Derved godtar de nyhetsmeldingen for å være sann og objektiv, hvoretter en påvirkning av vedkommendes mening eller holdning har skjedd. De som engasjerer seg i saken, vil søke mer informasjon gjennom aviser, tidsskrifter etc., som gjerne vil være politisk farget. Dermed vil det i disse bli kommentert det som passer organets politiske, eller redaksjonelle, linje og meldingen behøver ikke lenger være objektiv eller fullstendig. De holdninger vi mennesker har til alt som skjer rundt oss, og til de politiske systemer som -

eksisterer i verden, behøver nødvendigvis ikke være dannet ut fra den faktiske situasjon. Det er en kjent sak at nyhetsstoff er godt stoff i våre kommunikasjonsmedia, og en nyhet slås større opp jo mer avvikende den er fra det normale. F .eks. under studenturolighetene i Tyskland fikk vi en voldsom påvirkning gjennom våre kommunikasjonsorganer om de uroligheter som skjedde. Dermed var det svært lett å generalisere, og således glemme å vurdere om dette skyldtes en liten gruppe studenter eller en majoritet. Når vi derfor hevder en bestemt mening i diskusjoner om andre land, deres problemer og politikk, skal vi ikke umiddelbart tro at denne er basert på nøytral informasjon. Vi bør hele tiden ha for øyet at en sak har minst to sider, og at vi ikke nødvendigvis behøver å kjenne den andre siden. Ved den enorme nyhetspåvirkning vi er utsatt for i dag, er det lett å innta en negativ holdning til mennesker eller samfunn ut fra de nyhetsmeldinger som kommer fra disse. Vi har lett for å glemme at det er ekstremistene som slås opp og som vi hører om, og at forholdene i det daglige kan være noe helt annet enn det nyhetene gir inntrykk av. Ut fra dette skal vi også være forsiktig med å fordømme eller kritisere hvis vi ikke har satt oss spesielt godt inn i en sak eller problemstilling. Det er ikke spesielt godt hvis man bare har lest om den i sin avis eller tidsskrift. Nyhetsformidlerne har en stor makt og et enormt ansvar. Er de seg sitt ansvar bevisst? _.- - -'. - SB

HIS/HERS SUPER SLIM Ungdommens nye skjortemote

Figurskåret super Slim skjorte, med høy buttondown snipp, fold i ryggen og stolpe i fronten. For unge menn og unge kvinner. HI$/HERS. Kløverkvalitet.

KLØVER

HUSET

PR-sjef Bjørn H. SteimLer:

EKSPORT AV KNOW HOW Patenter og spesialkunnskaper er salgbar vare. Firma som eksporterer slike «produkter» blir ofte spurt om det er riktig og lØnnsomt å selge sine know how. Til det kan man svare både ja og nei. Først og fremst er jo en bedrift interessert i å utnytte sitt eget produksjonsapparat. Man vil derfor helst eksportere varer fra egen fabrikk. Men varene kan være av slik beskaffenhet at transportøkonomiske eller transporttekniske hindringer melder seg. En farbar vei utover grensene er å starte egen fabrikk i utlandet. Spørsmålet om investerings- og driftskapital vil da melde seg i konkurranse med andre behov man måtte ha. Det kan gjelde store summer, for kravene er formidable når man må være forberedt på å møte konkurranse fra mektige, utenlandske konsern. En annen mulighet er å la andre firma i utlandet produsere på lisens. Vanlig vareeksport vil til mange land være vanskelig - til dels helt umulig - fordi landene på grunn av mangel på utenlandsk valuta innfører strenge importrestriksjoner eller høy toll. U-landene i Asia, Afrika og Sør-Amerika er eksempler på det. For en rekke varegrupper er regulær eksport til disse land ofte helt umulig, forhold som kan komme til å vare i mange år. Vi må forstå at disse land prioriterer sine sparsomme valutabeholdninger til import av maskiner og råvarer. Deres mål er å produsere best mulig selv, både for å redusere importen og for å skape nye arbeidsplasser. For U-landenes vekst og fremgang vil adgang til tekniske kunnskaper bety svært meget. Det er nettopp gjennom utveksling av know how at de rike land er blitt enda rikere og sterkere. Dersom de rike land gir U-landene adgang til sin industri know how, vil det kunne bety U-landshjelp av beste merke. Samtidig kan det være en forsvarlig forretning for den som selger sin know how. Hjelpen blir ikke dårligere av den grunn. Rieber & Søn Plastic-Industri A lS er et av de norske firma som eksporterer know how. Firmaet har en betydelig eksport av plast

gulvbelegg til land over hele verden. I 1968 leverte det imidlertid et komplett produksjonsanlegg for fremstilling av gulvfliser til et firma i Tyrkia, og et lignende anlegg er under montering i Thailand. I tillegg til maskineriet som ble produsert av et norsk maskinfirma på basis av plastfirmaets beskrivelser - omfattet leveransen også de tekniske kunnskaper firmaet sitter inne med i forbindelse med produksjon, drift og bruk av det ferdige produkt. Bakgrunnen for at firmaet sluttet disse kontraktene i stedet for også her å satse på eksport av egne produkter, er følgende: Tyrkia var et lukket marked for norske gulvbelegg, fordi landets valutainntekter i det vesentlige brukes til de mest nødvendige matvarer, råstoffer og maskiner. Rieber & Søn Plastic-Industri A lS kom i forbindelse med et tyrkisk firma som allerede arbeidet i plastsektoren, og som ønsket å produsere gulvfliser. Mange firma tilbød både maskiner og know how til tyrkerne. Riebers RIKETT-maskineri viste seg imidlertid å være så effektivt at firmaet sto sterkt nok til å vinne konkurransen med tyske og engelske konkurrenter. Det ga inntekter som ellers ville gått til andre, og lisens-salget er med og styrker firmaets generelle stilling. I Thailand var utgangspunktet et annet: Landet har god utenriks-økonomi, og Rieber & Søn Plastic-Industri A lS hadde et betydelig eksportsalg av sine RIKETT fliser. Men her hadde et firma bestemt seg for å starte en gulvbeleggfabrikk. Firmaet hadde regjeringens godkjennelse, og tilbud på maskineri strømmet inn både fra Japan, Tyskland og USA. Rieber & Søn Plastic-Industri AlS var naturlig nok betenkt på grunn av den betydelige eksport firmaet sto i fare for å miste. Det var klart at når denne nye lokale fabrikk kom i drift, måtte man regne med at tollen på gulvfliser ville bli vesentlig forhøyet. Importvarene ville således i det lange løp vanskelig kunne konkurrere med den nye innenlandske produksjon. Under disse forhold fant firmaet det riktig å satse på salg av sine tekniske kunnskaper og sitt produksjonsanlegg. Forts. side 25.

Slik var det i Trondheim:

UKA ER GOM!

UKA-69 er nettopp avsluttet i Trondheim, og til våren er det Bergensstudentenes tur til å arrangere UKE. Man kan stille spørsmålstegn ved om UKA i det hele tatt har noen berettigelse - la UKA-69 stå som et utgangspunkt Enhver UKE har sitt eget ukedyr. Denn() gangen hette han Marvin Gom, og han var til stede overalt hvor det skjedde noe i Trondheim under Studenteruken, som varte fra 26. oktober til 16. november. I tiden fØr dette, var byens beboere behØrlig blitt minnet om hva som skulle komme, gjennom en rekke blæst-arrangementer og plakater over hele byen. LØrdag den 26. gikk så startskuddet i kuling og sludd, med det tradisjonelle UKE-toget. Dette var også denne gangen inndelt etter de enkelte linjeforeningene på NTH, som lot sitt spesielle fagområde være rammmen om også samfunnssatiriske opptrinn. Kjemikerne var f.eks. i dette henseende eksperter i å lage luftforurensninger, og tåkela hele sentrum der toget gikk med rØyk og merkelige lukter. Deretter ble UKA-69 hØytidelig åpnet av UKE-sjefen, etter at han var blitt heist opp i det hØye tårnet som også tradisjonen tro var satt opp på Torvet, utfØrt i en spesiallaget konstruksjon etter Norsk Standard's mål. Men revyen er samlingspunket i en UKE. PRINKIPO var navnet, et navn som skriver seg fra en bortgjemt øy i Marmarahavet. Den spiltes i Studentersamfunnets Runde Hus, og mottok fortjent god kritikk fra pressen, og også god oppslutning fra publikum. Etter forestillingen sto hele Samfunnet til disposisjon for publikum, og dessuten ble det sluppet inn festehungrige studenter som gjen16

nom kjente eller ved fortjenestefull innsats hadde fått et såkalt «innslepp», eller billett om man vil. Og «Det Runde Hus» hadde mye å by på! Storsalen var ryddet til dans, og førsteklasses danseorkestre sørget for musikken. Og for dem som liker bedre å danse til et discoteque, var «Go Down» stedet, et intimt innredet kjellerlokale med blinkende lys i takt med musikken og et avansert musikkanlegg. I «Munken» var det en enorm stemning, med kagger og nonner og munker og Øl, og med allsang fra festglade mennesker både fra gulv, vegger og tak. Mat eller drikke kunne man få i restaurantene og barene som var plassert rundt i huset, og de spillegale - og dem var det nok av - fikk utlØsning for sitt behov i rulletten som var installert i «Baronassi». Utpå natten ble stemningen helt på topp, av naturlige grunner, og når 2000 festglade studenter og andre har stemningen på topp, kan man trygt si at der blir liv! Med UKA hØrer også UKE-senderen. Denne var virksom i 90 minutter etter riksprogrammets slutt, både på MellombØlgen og FM. At senderen ble en populær motvekt til monopolNRK, tyder de utallige telefonoppringninger man fikk fra publikum under sendingene på. Dessverre ga ikke NRK anledning til reklame denne gangen, hvilket medfØrte at kr. 25.000,i budsjetterte reklameinntekter gikk flØyten. Programmene som ble sendt i senderen, besto av studentikose innslag, musikk, intervjuer etc. etc. Til slutt vil vi nevne SMASH, (Societe Musiquale Academique de Schlaag et Haarne), som samlet studentorkestre fra hele landet.

Vår egen Direksjonsmusikken, og Svæveruko'ret var også med, noe selvfØlgelig hele arrangementet bar preg av. Det kan bare tilfØyes at enkelte av musikerne hadde vanskelig for å lØsrive seg fra festlighetene, og måtte etter oppfordring gi ekstrakonserter, etter at SMASH offisielt var over. Dette var en uhyre kort karakteristikk av hva UKA-69. inneholdt. SelvfØlgelig var det mye mer, mer eller mindre offisielt. Vi spØr så Reklamesjefen i UKE-styret: Hva er formålet med UKA? - I fØrste omgang vil vi gi studentene anledning til avreagering fra studiene, i form av en tre ukers fest, som jo UKA er. Dernest håper vi på å få et Økonomisk overskudd, som vi denne gangen bruker til oppussing og vedlikehold av Studentersamfunnets lokaler og inventar. Forrige UKE ga et Økonomisk overskudd på kr. 360.000,-, og vi håper selvsagt at vi også denne gangen kommer vel så godt ut av det. - Hvor får dere inntektene fra? - Revyen er en viktig inntektskilde, og mye avhenger av om denne blir godt besØkt. Dernest får vi inntekter av restaurantene og barene i Samfunnet, som blir godt besØkt i denne tiden. Til slutt har vi diverse reklameinntekter, disse belØper seg i år til ca. kr. 130.000,-. - Samfunnet er fullstendig ominnredet til UKA, og etter vår mening svært vellykket gjort. Akter dere å beholde det slik også etterpå? - Nei, dessverre, det skulle vært Ønskelig, men så kom Branntilsynet og sa stopp. - Vi spØr Blæstsjefen om hvordan UKA-69 var organisert. - Ukesjefen ble valgt i november i fjor. Han plukket ut sitt Ukestyre, som ble konstituert i januar. Deretter ble ca. 20 Gjengsjefstillinger utlyst. En gjeng består aven gruppe studenter som har fått ett spesielt ansvarsområde, f.eks. salg eller regi. Gjengsjefene får en Soussjef under seg. I hØst ble så alle UKE-jobbene utlyst, og interesserte studenter kunne da skrive seg på den jobben de hadde lyst på. - Hvordan var etterspØrselen etter jobber? - Den var enorm! Vi fikk ca. 950 sØknader, og det var ingen vanskeligheter med å få besatt de 750 jobbene. Trekkplasteret for UKEjobber er naturligvis at man oppnår full ukestatus, som gir adgang til de fleste arrangementer. UKE-jobb er populært blant studentene!

- Hvordan er kontakten med LærerhØYskolen'! - Den kunne nok vært bedre. Det er ikke så mange med fra NLHS som vi kunne Ønske. Interessen synes ikke å være på langt nær så stor der som på NTH. - Hvordan er så kontakten mellom studentene på NTH? - Innen de enkelte linjer er det god kontakt, men vi begynner også å merke at HØYskolen vokser i studenttall. Derfor har UKA en misjon også her, ved å knytte kontakter mellom studenter på andre linjer. Til slutt vil vi sitere UKE-sjefen: «Det er over et halvt århundre siden Studenteruka i Trondheim oppsto. UKA har fulgt med i utviklingen og viser påny sin berettigelse. Studentersamfunnets pengebehov og studentene~ livsoverskudd er minst like stort i dag som det alltid har vært. 25-30% av Trondheims studenter ville være med på å lage årets uke. Dessverre kunne vi ikke engasjere alle, men de 750 UKE-funksjonærene vi har, ofrer all sin fritid og vel så det på å tilrettelegge et vellykket arrangement. - K7 bare spør: Er det verdt det?? SB

Marvin Gom 17

Slik blir det i Bergen.'

UKÆN ER KNAS! UKA er nettopp avviklet i Trondheim, og her i Bergen har styret for UKEN 70 (uttales visstnok «UKÆN») hatt konstituerende møte. Styret består av 3 studenter fra Universitetet og 3 fra NHH. UKEN 70 er foreløpig lagt til 20. februar - 4. mars, dvs. 13 dager, og her ;ølger en del uoffisielle tips om hva som skal foregå disse dagene.

UKE skal være gøy, og UKE bØr være student-PR. I Trondheim har studentene klart å lage en UKE som er begge deler i full skala. Jeg tror det er langt igjen fØr vi kan måle oss med UKA i Trondheim, og dette må vi ta hensyn til i vårt opplegg. Vi mangler vårt eget hus og miljØet som fØlger med, og vi har ikke den prestisje på byen som UKA har klart å opparbeide seg. Det er med andre ord ikke så morsomt i Bergen at studentene rØklegger sentrum som det er i Trondheim. Dette kan på den annen side være et mål å arbeide mot. Kjernen i enhver UKE bØr etter vår mening være revyen, og det tror vi den vil bli her i Bergen til våren. Vi regner med å spille revy i Ole Bull som man har gjort fØr oss, og vi vet at det blir en god revy! Det er Axel Helgeland og Arnt Ryvold som skriver den, og revysjef og instruktØr blir Kjell Haave. Presentasjon skulle være unØdvendig. Revyen er stort sett klar, og den skal nå modnes og finpusses i de månedene som er igjen, for å kunne pre~ enteres som en full moden topprevy på premieren. TilbehØret til revyen fØlger gode, gamle tradisjoner. UKE-ball etter den lukkede premieren, og nattklubbåpning etter bypremieren er sikre suksessarrangementer. Nattklubben blir denne gangen i HULEN, og muligheten for mange hygelige nattetimer i studentikost miljØ skulle være til stede. Nattklubben vil være det naturlige samlingssted for alle som er aktivt 18

med på UKEN, men både andre studenter og øvrig «sivilbefolkning» vil bli Ønsket velkommen som medlemmer. Musikken vil bli besørget aven liten, utsøkt og fleksibel gruppe musikere, og muligheten skal være åpen for såvel gjesteopptredener som allsang, alt etter stemning og Ønsker. UKEdiscotequet ved forrige UKE ble en veritabel suksess, og vi skal prØve å fØlge opp. Hvor og hvordan er fremdeles ikke helt avgjort, men at UKEdiscotequet også denne gangen blir en realitet, må vi kunne regne med. At vi her dekker et akutt behov blant unge mennesker i Bergen er hevet over tvil. N år det gjelder å gjøre byens befolkning oppmerksom på at det er studenter-UKE i byen, baserer vi oss ikke minst på tradisjonsrike media som UKEBOK og UKESENDER. Ukeboken vil fØlge kjente spor, forhåpentligvi~ med enkelte nye, friske innslag. Utstyrt med denne kjekke håndbok skulle man være sikret maksimalt utbytte av 13 hektiske dager. Ukesenderen vil under UKEN 70 dra nytte av erfaringer og avansert teknisk utstyr ervervet under forrige uke. Bergenspublikumet kan således se frem til store ting i eteren i slutten av februar. Vi har også denne gangen tenkt å trekke det faglige HØyskole- og UniversitetsmiljØ inn i UKEN. NHH-dagen vil antagelig bli arrangert under UKEN, og vi vil håpe at Universitetsstudentene kan få i stand noe lignende på de

enkelte fakulteter. Vi tror også det vil være av interesse om man under UKEN kunne arrangere populærforelesninger, med større vekt på det aktuelle enn det egentlig populære. Aktuelle samfunnsproblemer finner man i dag innenfor de fleste fagfelter, og vi mener at både Universitetet og HØyskolen har folk som kan fortelle bergenserne om disse tingene uten å bruke altfor mange vanskelige ord og uttrykk. Men som j ~g nevnte innledningvis: UKE SKAL VÆRE Gøy. Og selvom gøy ikke er noe som kan arrangeres, men må skapes av den enkelte som vil være med på moroa, skal det bli liv i Bergen under UKEN, om ikke annet. Livbåtkapproing på Lille Lungegårdsvann og grillsalg på Torgalmenningen er kjente UKE-innslag. Dessuten vil ikke «blæsten» bli glemt. Mottoet for denne aktiviteten vil bli: «Studentene kommentert i «BT» hver dag så lenge UKEN 70 varer. Politianmeldelser skal unngås.» Bergenserne skal merke at de lever i en aktiv studentby, enten de vil eller ikke .. . J eg håper de vil! Salgssjefen .

Fra Uken-66

HVORFOR

UKE? Jeg vil stille noen spørsmålstegn ved et par negative sider man kan finne ved en studenteruke. Hvem er egentlig en UKE for? Er den bare for et antall utvalgte studenter som har oppnådd UKE-status, eller er den for den jevne student? I Trondheim var revyen lukket på de beste dagene. Hadde man ikke «Innslepp», måtte man ordne seg med kamerater som hadde det for i det hele tatt å komme inn. Forestillingene var reservert både det ene og andre. UKA kan lett være en Pampe-uke. Men er det verdt alle pengene? UKA i Trondheim hadde opptil 3 mill. kr. i totalbudsjett. Er det bare et fåtall som jobber seg i hjel og anvender verdifull studietid og studiekapasitet for det samme fåtall? Kan det tenkes at en Studenteruke kan ha en annen form , som også kan trekke inn andre studentgrupper enn de festehungrige? Jeg har inntrykk av at UKA-69 var mye tradisjon . Kan man finne på noe nytt? Jeg synes det må være en oppgave for det kommende UKE-styre fl prØve å trekke inn også andre studentgrupper - ved å variere og utvide tilbudet noe. Sist hadde man endel trØbbel med Økonomien, delvis på grunn av dyre revylokaler. Vil man fortsatt spille på denne linjen? Kan man i det hele tatt arrangere UKE i Bergen uten noe felles samlingspunkt? Vi har jo ikke engang et velferdsbygg eller Samfunnslokaler - og de lar visst også vente på seg. Utspillet er opp til vårens UKE-styre. Vil vi påny få en Pampe-uke, eller vil det bli en virkelig Studenteruke, med stor S? SB 19

GeneraLsekretæren for ByjubiLeet Carl O. Gram GjesdaL redegjør for pLanene:

Den rammeplan som Bergen bystyre vedtok i november i fjor og som i vår ble underbygget med en bevilgning på 1.5 millioner kommunale kroner, slår fast at jubileet skal markeres gjennom hele året 1970. Det blir det mest omfattende byjubileum som noensinne er feiret her til lands. Trass i at Bergen ikke er landets eldste by - både TØnsberg, Trondheim, Sarpsborg og Oslo er eldre - er byen kanskje den fØrste som grunnlegges for å fylle en helt spesiell funksjon i samfunnet, nemlig for å være en terminal i det handelssystem som begynte å fungere med vikingetidens slutt. Og en slik terminal, et knutepunkt i det større kommunikasjonsnett, fortsatte byen med å være gjennom det meste av sin historie, og den er det i vesentlig grad den dag i dag. Selv om våre landverts kommunikasjoner ennå bare er i begynnelsen av sin utbygning. Det er en komite på fjorten medlemmer - de syv folkevalgte som er identisk med byens finansutvalg og de syv som er oppnevnt av Formannskapet etter forslag fra nærings- og kulturinstitusjonene - som har påtatt seg oppgaven med å utarbeide et program for jubileumsåret. Dette programmet åpner mulighet for hver eneste venn av byen til å bidra i jubileumsmarkeringen. For det er ikke meningen at byen i jubileumsåret skal forvandles til å være en annen by. Den skal være seg selv, den skal minnes sin fortid, den skal sette opp status over sin nåtid og den skal så langt som mulig kunne orientere seg i sin fremtid.

En samtidsbevisst jubileumsfeiring er det rammeplanen indikerer, en rammeplan hvor alle institusjoner og organisasjoner kan finne sin plass og være med på å gjøre 1970 til et minneverdig år. Det har vært en glede for oss som i det daglige steller med jubileumsplanene å registrere den spontane oppslutning fra alle kanter og å notere det initiativ som er vist fra så mange hold - både her hjemme og ute i verden. Hvert eneste bergensk år rommer en uendelig lang liste over store og små begivenheter. Begivenhetslisten for 1970 blir nok lenger enn vanlig, og den inneholder også noen hØydepunkter som vil skape folkefest i byen på en måte som gir alle mulighet for å si: Jeg var med. Det vil føre for langt her å gå igjennom hele rammeplanens innhold, som vei også er kjent for de fleste. Men la meg nevne noen av hØydepunktene under jubileumsfeiringen, slik den nå fortoner seg på komiteens mØtebord . Nyttårsaften 1969/70 tennes jubileumsilden som skal brenne i Bergen i 365 dager. Og det skal naturligvis skje under store festligheter. Aret går inn med en aktivitetskampanje hvor alle skal få være med, og hvor det også vil bli satt opp betydelige premier som skal utdeles ved årets slutt. Mars måned vil bli fylt av begivenheter. Det forberedes en stor kommunal konferanse med deltakere fra Ryfylke til SunnmØre,

og sentralt i bildet står festdager under mottoet «By og land møtes », bygget opp omkring Vestlandske Bondestemna, som det året legges opp i den helt store stil med utstillinger og opptog. Ingen vet når på året Olav Kyrre ga Bergen kjØpstadsrettigheter, men en slik akt kan godt ha funnet sted om våren, og derfor er da også de historiske festdager henlagt til mai måned. 10., 11. og 12. mai vil stå i festens tegn, og den 13. åpner Festspillene som naturligvis også vil bli farget av festårets innhold. En stor utsmyk ningsplan for byen er under forberedelse, og vi må tenke oss at den alltid så vårvakre Bergen i disse maidagene vil fortone seg enda vakrere. De historiske festdagenes innhold vil blant annet spille hen på det store kontaktområdet Bergen har hatt gjennom de ni hundre år, ved sin handel og skipsfart, og i de senere decennier ved sin industri og sin sentrale stilling som undervisnings- og forskningssentrum_ At det kommer mange gjester til byen i lØpet av sommeren, vet vi allerede, og det tegner til å bli rift om de 4000 hotellsengene som er til disposisjon . Vi kan si at inngangsportalen til turistenes by markeres St. Hansaften, da vi håper å kunne mønstre et par tusen småbåter

på Byfjorden omkring et flytende St. Hans-bål i pakt med en gammel bergensk tradisjon. Og dagene fØr midtsommerfesten skal stå i ungdommens tegn! Ut på ettersommeren planlegges et nord fartsstevne som tar sikte på å samle deltakere fra de landsdeler i nord som gjennom århund rer ga grunnlaget for aktiviteten på Bergens havn gjennom sine fiskerier. Blant hØstens sentrale begivenheter er en stor internasjonalt opplagt utstilling og konferanse i Bergenshallen med havnen som hoved tema, og i oktober måned tas det sikte på å skape fest omkring nordiske dager med innrykk fra våre naboland, kanskje ikke minst fra våre vennskapsbyer. Mot slutten av året ventes Olav Kyrre-monumentet, minnesmerket Bergen Junior Chamber vil formidle som gave fra byens borgere til byen, å stå ferdig til avdukning på behØrig måte. Og kunne vi så gå ut av året 1970 med en fest i og omkring en bygning som hØrer fremtiden til, Grieghallen, ville alt være som det skulle. Forts. side 23

Forlang I"Lom·

fra~' 21

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke. Det betyr ikke at vi er astrologer som her inn i fremtiden og som spør etler hvilket stjernebilde De er født under. Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten . Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 11 020

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i StatelIs Lånekasse og andre midler De disponerer gå iml i sparekonto elle," sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

BEST I VEST 22

Forts. fra s. 21 En rekke sentrale institusjoner feirer selv jubileer i jubileumsåret, og de er alle innstilt på å tilfØre jubileet verdier av allmenn interesse. Det gjelder Bergens KjØpm annsforening, Vestlandske Husflidlag, Bergens Handelsforening, Bergens Haandværks- og Industriforening, og flere andre hvis planer ennå ikke . er røpet. En rekke publikasjoner er under forberedelse, blant dem Boken om Bergen som professor Sverre Steen har skrevet. Postverket arbeider med utgivelse av frimerker, minnemedaljer vil bli preget, Den Nationale Scene vil spille jubileumsrevy, en dramatikerkonkurranse vil bli utlyst, musikkverker vil komme til uroppfØrelse i «Harmonien», store kunstutstillinger vil bli vist, konkurranser av forskjellig art vil bli avviklet, og barna vil like visst som de eldre tå sine spesielle dager hvor nettopp deres problemer vil bli vist oppmerksomhet. Og selvsagt skal skolene være med.

1 sp.!1

BERGEN IVEKST OG HELG De er alltid velkommen til Bergen. I 1970 er forholdene lagt til rette - nettopp for Dem - også utenom den store turistsesongen . Det er da De møter bergenseren hjemme og får et innblikk i hans daglige liv - til helg og yrke. De skal - om De vil - få glØtte inn i bergenske hjem, titte bak kulissene på bergenske arbeidsplasser, besØke barnehager, skoler, tekniske undervisnings- og forskningsinstitusjoner, universitet og handelshøyskole. De skal bli ledet gjennom det livlige shopping-miljØet og streife fra det moderne city's åpne boulevarder, langs havnen i byens hjerte, direkte inn i historiens Bergen. Der skal De lese sagaen om en by som en åpen bok.

GILDB kjøttvarer

smalær alltid godt! Produseres og leveres av

SLAKTERIETS

NAVN

(Fra brosjyren «Bergen 900 år»)

TA HELLER TOGET NSB SparebIllett selges for reiser I periodene

5.1-15.2, 5.5-15.6 og 5.9--15.12 og gir halv

pris for tilbakereisen. Minste reisestrekn ing er 100 km regnet en veg. NSB Familierabatt gir stor moderasjon når familiemedlemmer reiser sammen. Minste reisestrekning er 400 km. Fellesreiser av grupper eller foreninger innrømmes inntil 35"10 moderasjon ved tur/retur reiser. Reiseleder fritt på visse vilkår. Billige rundreiser i Norge og Norden gir 2025"10 moderasjon til de ordinære billettpriser med tog, båt og buss. Snakk med reisebyråene eller jernbanestasJonene før De legger i veg på reise.

DET GAR ALLTID ET TOG

STEREOANLEGG-

Tandberg Huldra 9

SE OGSÅ VÅRT PLATEUTVALG I UNDERETASJEN

IIERt;ENI~AND~" 'Jj H~ØRNET

VED TINGHUSET

Know-how . .. Forts. fra s. 15 Både i Tyrkia og i Thailand er montasje og igangkjøring foretatt av Riebers egne folk. Kjøperne overtar firmaets prosess-kunnskaper, resepter o.l., for dette betales en fast sum samt en årlig avgift i henhold til den omsetning maskin-kjøperne får. Et slikt mask in- og lisenssalg gir Norge en betydelig valutainntekt. Lise nssalget utfyller den ordinære eksport og gir firmaet mest mulig igjen for den know how det møyso mmelig har tilegnet seg etter at den første RIKETT PVC gulvflis ble produsert fabrikken i Hilleren ved Bergen i 1952.

Kristisk . . . Fort s. fra s. 9 La meg til slutt som et apropos sitere en artikkel av professor Sverre Lysgaard om objektivitet i forskningen : «Det er vel slutt på den tiden da man mente at vitenskapen kunne være «objektiv» i den forstand at den var uten verdiforutsetninger. Objektivitet kan ikke oppfattes rett og slett SO I11 uttrykk for forskernes pliktoppfyllenhet og hederlighet når det gjelder å samle inn observasjonsmateriale og ikke stikke observasjoner under stolen under tolkningen av dette m aterialet. Den fØrste forutsetning for objektivitet er at forskeren er klar over at ethvert forskningsprosjekt har sine verdipremisser. - Va lget av problemstilling henger sammen med forskernes verdioppfat ninger - de begrepene han bruker er ladet med verdiforestillinger de kriterier han nytter for vurdering av de fenomenene han observerer er i seg selv verdistandpunkter. - Objektivitet vil snarere si at han gjør verdipremissene eksplisitte enn at ha n holder dem borte. Objektivitet vil også si at han vurderer de observerte prosesser i forhold til en rekke kriterier og ikke begrenser denn e «funksjonsanalysen» til de ganske spesielle m ålsetningene han selv eller eve ntuell e opp · dragsgivere står for.» Dette er innledningen til en artikkel so m professor Lysgaard hadde i BedriftsØkonomen i februar 1958, og jeg tror det kan være verd å minne om den i dag. D et sy nes som det er et godt stykke igjen fØr vi venner oss til å sette et stort spørsmålstegn ved objektiviteten i det vi holder på med .

Jeg studerer

MATLYST

S199\\S\\\1\&\ Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK

Rasjonalisering Vårt arbeidsfelt er i stadig vekst, og vi vil gjerne få kontakt med akademikere med kvalifikasjoner og interesse for konsulent yrke. A være rådgivere for andre er både krevende og ansvarsfullt. Til gjengjeld gir yrket gode økonomiske kår og rik personlig utvikling . Etter opplæring i vår arbeidsteknikk blir konsulentene tildelt arbeidsoppgaver under ledelse av våre oppdragsledere. Gjennom praktisk arbeid og studier utvikles konsulentene til rådgivere for våre klienter. Interesserte bes ta kontakt med oss nå eller senere for nærmere opplysninger om vårt firma og konsulent yrket.

HARTMARK

CO - I RAS

RADGIVERE I ORGANISASJON OG BEDRIFTSLEDELSE CHR. KROHGS GT. 32

OSLO 1

SENTRALBORD 33 01 90

En fremtid innen en av Norges viktigste næringsgrener?

Vurder det med et stipend! For meget dyktige studenter som ønsker å skrive seminaroppgaver om emner innen skogbruk og skogindustri kan SSFF (Skogbrukets og Skogindustrienes Forskningsforening) gi stipendier på opp til kr. 2.000-3.000. Plan for arbeidet og tidligere resultater vedlegges søknaden .

Gjennom SSFF står også mulighetene åpne for siviløkonomer som vil videreutdanne og spesialisere seg innen norsk skogbruk og treforedlingsindustri. SSFF har støtte fra alle de viktigste bransjeorganisasjoner, og med sin stab på ca. 140 ansatte er foreningens viktigste oppgave å organisere, koordinere og finansiere forskning innen skogbruk og skogindustri.

SKOGBRUKETS OG SKOGINDUSTRIEN ES FORSKNINGSFORENING FORSKNINGSVN. 3 (POSTBOKS 250) VINDEREN/ OSLO 3 TELEFON 608080

Tradisjon og kvalitet

~sa PILSNER ØL

• AlS Hansa Bryggeri - Bergen

J . W. ElDES B OKTRYKKERI A . S -

BERGEN